You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
siste nytt | bØnneuKelesning | barnas side | tors tanKer | diKt<br />
adventnytt<br />
nyhets– og informasjonsblad for syvendedags adventistsamfunnet i norge<br />
nr. <strong>10</strong> | <strong>2008</strong><br />
Bønneukelesning <strong>2008</strong>:<br />
Tegn til håp<br />
også i dette nummer: «et misjonsperspeKtiv» | «menighetsseminar» | «friKanalen»
edaKsjonelt | gunnar jørgensen<br />
«Kristus er kilden til<br />
enhver god tilskyn<br />
delse. ingen annen<br />
kan pode inn i våre<br />
hjerter fiendskap mot<br />
synden.» (egW)<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
sentimental fortvilelse<br />
og guds gave<br />
En fortelling jeg leste for mange år siden handlet om datteren<br />
til en storbonde som var forelsket i en flott gutt på nabogården.<br />
Men faren ville hun skulle gifte seg med en som<br />
passet bedre til hennes stand, og slik ble det. Men ved en<br />
anledning kysset nabogutten henne, og i sin fortvilelse over<br />
ikke å kunne få henne bet han henne i leppen. Dette såret<br />
grodde aldri, jenta holdt det ved like som et minne om tapt<br />
kjærlighet.<br />
Hvorfor synes så mange at dette er<br />
vakkert, at et menneske holder<br />
fast ved det som aldri ble virkelighet,<br />
med sentimental, nesten svermerisk,<br />
intensitet? Hvor mange har illusjoner<br />
og drømmer som tilslører deres virkelighetsoppfatning?<br />
misforstått freud<br />
Psykologen Freud hadde stor innflytelse<br />
på fagmiljøet i Norge i det forrige århundre.<br />
Han hevdet at frustrasjoner kan føre<br />
til mentale problemer, men de færreste<br />
har fått med seg at det bare var meningsløse<br />
eller traumatiske frustrasjoner som<br />
førte til nevroser. Freuds løsning var å<br />
få fortrengte tanker opp i bevisstheten<br />
igjen som dermed ville miste sin negative<br />
kraft. Men psykoanalysen har ikke<br />
svart til forventingene, det må noe mer<br />
til for hjelpe folk til sjelelig sunnhet.<br />
Det virker som mange har fått den<br />
forståelsen at enhver frustrasjon eller<br />
fortvilelse er av det onde, og dersom<br />
dette gjennomsyrer pedagogikken, vil<br />
det sannsynligvis føre til at den oppvoksende<br />
generasjon får for lite å bryne seg<br />
på fordi de blir overbeskyttet og dermed<br />
ikke vokser slik de burde. Det virker også<br />
som om psykoanalysen har inspirert<br />
folk til en overdreven åpenhet omkring<br />
sine innerste tanker og følelser slik at<br />
vår kultur er blitt vulgær. Noen tror nok<br />
fortsatt at det har en rensende effekt å<br />
oppleve det onde og vulgære på film, TV<br />
eller i blader og bøker, at det har en katarsiseffekt.<br />
Det tror ikke jeg. Det virker<br />
heller som om folk i vår tid «biter seg i<br />
leppen» fordi en sentimental opplevelse<br />
av sin egen menigsløse fortvilelse oppleves<br />
bedre enn å ta ansvar for sitt eget<br />
liv og finne en løsning hos sin Skaper.<br />
guds gave<br />
Gud er baktalt på frekkest mulig måte<br />
her på jorden, og dessverre står tradisjonell<br />
religion for mye av den baktalelsen.<br />
Folk blir ledet til å tjene en Gud som<br />
virker sur og gretten, og som prøver å<br />
finne feil hos oss. Slik er ikke Bibelens<br />
Gud, han er alltid ivrig etter å gi oss fred,<br />
glede og lykke. Det betyr ikke at vårt liv<br />
blir uten vanskeligheter eller fortvilelse,<br />
men det betyr at vi takler alt dette på en<br />
annen måte. Å tjene Gud gir en overordnet<br />
mening med og i livet, og vanskeligheter<br />
kan Gud gjøre til et vekstmoment<br />
i vårt kristenliv. Paulus var «overbevist<br />
om at den nåværende tids lidelser ikke<br />
er for noe å regne mot den herlighet som<br />
skal åpenbares på oss» (Rom 8,18).<br />
Gud er større enn Big Bang og er den<br />
eneste som kan gjøre oss levende, vi<br />
som var døde ved våre overtredelser og<br />
synder (Ef 2,1). Det er bare ved Kristus vi<br />
kan omvende oss og føle avsky for synd,<br />
vi har ikke denne kraften i oss selv. Ved<br />
bruk av vår vilje må vi ta avstand fra den<br />
type fortvilelse som bare holder oss fast<br />
i vår ulykkelige tilstand, vår vilje må vende<br />
oss til vår Frelser som er kraftkilden<br />
for vårt nye liv i Gud. Vi må lære å ta imot<br />
Guds gave.<br />
«Kristus er kilden til enhver god tilskyndelse.<br />
Ingen annen kan pode inn i<br />
våre hjerter fiendskap mot synden. Ethvert<br />
ønske om å være sanne og rene,<br />
enhver overbevisning om hvor syndige<br />
vi er, er et bevis på at hans Ånd virker i<br />
våre hjerter…<br />
Det er sant at mennesker til tider<br />
skammer seg over sine onde veier og at<br />
de bryter med noen av sine dårlige vaner<br />
før de har bevisstheten om at de blir<br />
dratt til Kristus. Men når de blir drevet av<br />
et alvorlig ønske om å gjøre det som er<br />
rett, og de prøver å forbedre seg, så er<br />
det alltid Kristi kraft som drar dem.» (Ellen<br />
G. White, Veien til Kristus, kap. 3.)<br />
«For at et menneske skal kunne forvandles<br />
fra synd til hellighet, må det<br />
være en kraft som virker i dets indre, ett<br />
nytt liv fra Gud. Denne kraft er Kristus.<br />
Hans nåde alene kan vekke de livløse<br />
evner i sjelen og dra dem til Gud og hellighet.»<br />
(Ellen G. White, Veien til Kristus,<br />
kap. 2.)
abonnement/ordreKontor<br />
Vik Senter, Postboks <strong>10</strong>3, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
redaKtØr<br />
Gunnar Jørgensen<br />
E-post: post@adventnytt.no<br />
Faste medarbeidere<br />
Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff,<br />
David Havstein, Tor Tjeransen<br />
adventistsamfunnets organisasjoner:<br />
den norsKe union<br />
Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />
E-post: post.dnu@adventist.no<br />
Internett: www.adventist.no<br />
www.adventistinfo.no<br />
www.sammenomlivet.no<br />
Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Bankgironr.: 3000.30.33<strong>10</strong>0<br />
Leder: Tor Tjeransen<br />
E-post: tor.tjeransen@adventist.no<br />
Sekretær: Finn F. Eckhoff<br />
E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no<br />
Økonomisjef: Terje Dahl<br />
E-post: terje.dahl@adventist.no<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />
Vik Senter, Postboks <strong>10</strong>3, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51<br />
E-post: salg@norskbokforlag.no<br />
nordnorsK distriKt<br />
Bunnjord<br />
9300 Finnsnes<br />
Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94<br />
E-post: post.nnd@adventist.no<br />
Leder: Willy Hugstmyr<br />
vestnorsK distriKt<br />
Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />
Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />
E-post: post.vnd@adventist.no<br />
Leder: Øyvind Gjengstø<br />
ØstnorsK distriKt<br />
John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />
Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />
E-post: post.ond@adventist.no<br />
Leder: David Havstein<br />
norsK helse– og avholdsforbund<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />
E-post: post@norskavholdsforbund.no<br />
adra norge<br />
Pb. 124, 3529 Røyse<br />
Bankgironr.: 3000.30.3<strong>10</strong>35<br />
Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71<br />
E-post: post@adranorge.no<br />
norsK bibelinstitutt<br />
Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />
Bankgironr.: 3000.30.22222<br />
Rektor: Roger Robertsen<br />
E-post: post@norskbibelinstitutt.no<br />
Kurbadet<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14<br />
E-post: post@kurbadet.oslo.no<br />
norsK boKforlag<br />
Postboks <strong>10</strong>3, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />
Bangironr.: 3000.30.32600<br />
E-post: post@norskbokforlag.no<br />
sKogli helse– og rehabiliteringssenter<br />
2614 Lillehammer<br />
Resepsjon: 61 24 91 00<br />
Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />
E-post: skogli@skogli.no<br />
mosserØdhjemmet<br />
Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />
Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />
tyrifjord videregående sKole<br />
3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />
E-post: post@tyrifjord.vgs.no<br />
sdaarbeidernes pensjonistforening<br />
Leder: Rolf H. Kvinge<br />
Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047<br />
E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no<br />
ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles<br />
på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />
Pris kr 225,00 pr. år.<br />
Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.<br />
Bankkonto: 3000.30.32600<br />
stoff til bladet må være innlevert senest<br />
den . i hver foregående måned.<br />
Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk<br />
Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark<br />
Forsidefoto: Redaksjonen<br />
aKtivitetsKalender<br />
3. – 5. oktober Studentkonferanse, DNU-SABU, Oslo<br />
<strong>10</strong>. – 12. oktober SDA Kvinneforum, DNU, Hornsjø høyfjellshotell<br />
17. – 19. oktober Smågruppesamling, DNU, Tønsberg<br />
17. – 19. oktober Skandinavisk U-treff, SDA, DK<br />
november 007<br />
21. september – 5. oktober RELAY - evangelismetrening for ungdom, TED-SABU, Ekebyholm<br />
24. – 26. oktober SDA Kvinneforum, Sørlandet, DNU, Hald v/ Mandal<br />
1. – 8. november<br />
2. november<br />
2. november<br />
21. - 23. november<br />
22. – 23. november<br />
23. november<br />
23. november<br />
30. november<br />
30. november<br />
4. oktober<br />
4. oktober<br />
11. oktober<br />
18. oktober<br />
1. – 8. november<br />
8. november<br />
16. – 22. november<br />
22. november<br />
18. oktober<br />
ADVENT NYTT<br />
20. november<br />
BØNNEUKEOFFER<br />
22. november<br />
HELSE- OG AVHOLDSARBEID<br />
Bønneuke, SDA i menighetene<br />
Øvelse <strong>Advent</strong>sangerne, Rosendal Skole<br />
Konsert <strong>Advent</strong>sangerne, Strømsø kirke, Drammen<br />
KID-inspirasjonshelg, DNU-SABU, Lillehammer<br />
Distriktsstyremøte NND, Tromsø<br />
Øvelse <strong>Advent</strong>sangerne, Skien <strong>Advent</strong>kirke<br />
Konsert <strong>Advent</strong>sangerne, Skien fengsel & Skien kirke<br />
Distriktsstyremøte, VND, Bergen<br />
Distriktsstyremøte, ØND, Ulsrud, Oslo<br />
menighetsKalender<br />
Brevskolens dag<br />
Offer: Norsk Bibelinstitutt<br />
Profetiens Ånds dag<br />
Offer: <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />
Bønn og felleskapsuke<br />
Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon<br />
Helse- og avholdsuke<br />
Offer: Helse- og avholdsarbeid<br />
hvordan bruKes KolleKten?<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten<br />
krav om abonnements-avgift. Utgiftene til et årsabonnement<br />
beløper seg til ca. 260,- kroner, og kollekten dekker<br />
en del av dette.<br />
Gavene benyttes til «Global misjon»-prosjekter for å bringe<br />
evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte<br />
«forsakelsesofferet», og i tidligere tider gav mange adventister<br />
opp til en ukeslønn til dette formålet.<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet har lenge vært en viktig aktør på helsefronten,<br />
og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90%<br />
av gavene går til arbeidet i Norge og <strong>10</strong>% til Divisjonen/Generalkonferensen.<br />
hvordan bruKes tienden?<br />
Det er klare retningslinjer for hvordan tienden skal brukes. Formålet med tienden er å støtte<br />
det evangeliske arbeidet, og tienden brukes bl.a. til:<br />
• Ansattes lønn og utgifter<br />
• Unionens administrasjon<br />
• Evangelismeprosjekter<br />
• Litteratur<br />
• Avdelingsarbeid<br />
• Bevilgninger til bl.a. skoler og TV-evangelisme<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
leserbrev / siste nytt<br />
en taKK og en bØnn...<br />
Kjære søster, bror, venn, kollega, nabo og andre medmennesker!<br />
Etter mange og lange måneder med sykdom og nerveproblemer,<br />
skulle jeg ønske at det lot seg gjøre å sende en<br />
personlig takk til alle dem som en eller flere ganger har<br />
husket meg og min familie i sine bønner siden februar i<br />
fjor. Da dette av åpenbare grunner er umulig å gjennomføre,<br />
håper jeg i det minste å få gitt uttrykk for min takknemlighet<br />
via denne lille notisen. Å vite at man er omgitt<br />
av et landsomfattende – ja, til og med verdensomfattende<br />
– nettverk trossøsken som er villige til å bruke av sin tid<br />
og krefter for å lette byrder, trøste og oppmuntre når man<br />
er i nød, er en rikdom så stor at kanskje de færreste av oss<br />
forstår verdien av den før behovet banker på vår egen dør.<br />
Jeg kan selvfølgelig ikke være sikker, men håper at jeg<br />
snakker for mange syke, nedtrykte, utbrente, sorgtunge<br />
og fortvilte medsøsken når jeg formidler denne takken.<br />
Personlig opplever jeg at Jesu løfte om at når vi ber så skal<br />
vi få, har gått i oppfyllelse gjennom den ekstra omsorg menigheten<br />
har vist meg og mine i den tunge tiden som ligger<br />
bak. Derfor, atter en gang takk for søskenkjærlighetens<br />
nærvær, medfølelse og støtte på en vandring som ennå<br />
ikke har nådd målstreken.<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
I samme åndedrag vil jeg også takke dem som har<br />
«stukket innom» via bloggen min (dagbok på internett)<br />
disse månedene. Selv om jeg ikke vet hvem de er, har<br />
disse «gjestene» betydd svært mye for meg, samtidig som<br />
de også i ekstra tunge stunder har vært en kilde til skyld-<br />
og skamfølelse og tårer. Jeg ber derfor alle blogglesere<br />
som måtte ha opplevd mine tanker og refleksjoner sårende<br />
eller provoserende – enten på sine egne, min families eller<br />
andres vegne – om tilgivelse. Det har aldri vært i min tanke<br />
å kritisere, henge ut eller blottstille andre enn meg selv i<br />
det jeg har skrevet, og i fall noen skulle være i tvil om det,<br />
har mitt forhold til mine aller nærmeste alltid vært – og er<br />
det fremdeles – preget av latter, ømhet, varme og kjærlighet.<br />
Om noen skulle sitte igjen med et annet inntrykk,<br />
håper jeg de kan unnskylde og/eller bortforklare min<br />
grense- og kanskje også hensynsløse åpenhet med sterk<br />
medisinering, psykisk ustabilitet og en patologisk lengsel<br />
etter å forstå meg selv, min «skjebne» og Guds plan med<br />
og for livet mitt.<br />
Med ydmyket og takknemlig hilsen.<br />
menighetslederseminar<br />
i sKåneviK<br />
gunnar jørgensen<br />
Vestnorsk distrikt arrangerte et<br />
menighetslederseminar i Skåvik<br />
den siste helgen i august. Med<br />
tilreisende foredragsholdere var det<br />
ca. 50 deltakere. Tema var bønn på<br />
rettelse<br />
Artikkelen på side 14 i ANs<br />
septembernummer om ungdomsprosjektet<br />
i Molde var skrevet<br />
av Karoline Myklebust. Artikkelen<br />
på side 16 var skrevet av Ove<br />
Berntsen. Vi beklager feilen.<br />
Red.<br />
fredag kveld og sabbaten der Odd<br />
Henrik Olsen holdt tre tankevekkende<br />
møter om emnet og Odd Henrik Oslen<br />
og Terje Bjerka et seminar hver om<br />
bønn.<br />
Bjørn Kendel<br />
Søndag formiddag ble det<br />
holdt flere seminarer myntet på<br />
menighetenes forstandere, sekretærer,<br />
kasserer og andre.
hjemmefront og utefront:<br />
– et misjonsperspeKtiv<br />
atle aluwini<br />
Sabbaten 2. august var det fellesmøter<br />
i Sandefjord <strong>Advent</strong>kirke for<br />
menighetene i Vestfold og Telemark,<br />
samt for alle misjonsinteresserte. Over<br />
200 mennesker var samlet og fikk lære<br />
mer om misjonsutfordringene i vår tid.<br />
Bak arrangementet stod MISJON <strong>10</strong>/40,<br />
en organisasjon av lekfolk med base<br />
i Sandefjord, som brenner for misjon.<br />
Organisasjonen ble formelt godkjent av<br />
styrene i Den norske union og distriktene<br />
i september i fjor, og har til nå<br />
fått inn nærmere kr 160.000 til 5 ulike<br />
misjonsprosjekt i Sudan. Det er Middle<br />
East Union (MEU) som står bak prosjektene,<br />
og leder i MEU, Kjell Aune, gleder<br />
seg over støtten fra Norge. Han uttaler:<br />
«Å knytte sammen hjemmefeltet og<br />
utefeltet er helt nødvendig og vi er både<br />
rørt og takknemlig for det engasjementet<br />
som ligger bak MISJON <strong>10</strong>/40».<br />
I sin tale på Gudstjenesten tok pastor<br />
Kjell Aune utgangspunkt i spørsmålet<br />
om alle religioner fører fram til Gud,<br />
slik mange mener i dag. Bibelen gir ikke<br />
rom for tvil. Det finnes bare en vei til<br />
Gud, og den går gjennom Jesus Kristus.<br />
Derfor er misjon ikke avleggs, men like<br />
nødvendig i dag som på apostlenes tid.<br />
Det ble tatt opp en kollekt til MEU og det<br />
kom inn over kr 16.000.<br />
Etter Gudstjenesten ble alle invitert<br />
opp på Mokollen skole, dere Kristin Cederstrøm<br />
og Åge Gundersen med gode<br />
toppteKst<br />
siste nytt<br />
hjelpere hadde stelt i stand bespisning<br />
for over 200 gjester.<br />
Etter middagen var det klart for et<br />
nytt møte. Marianne og Kjell Aune fortalte<br />
om arbeidet i Midt Østen. MEU har<br />
ansvar for 14 land, men fokus ble lagt<br />
på arbeidet i Sudan og Saudi Arabia.<br />
MEU trenger økonomisk hjelp fra verdenskirken<br />
for å nå ut med evangeliet<br />
i sitt område. I MEU er det i dag over<br />
16.000 SDA medlemmer, hvorav 15.000<br />
bor i Sudan. De stilte opp i tradisjonelle<br />
drakter fra Midt Østen og viste flotte<br />
bilder som illustrerte kontrastene i<br />
dette store misjonsfeltet.<br />
fram mot jul vil misjon <strong>10</strong>/ 0 har<br />
gudstjenesten på følgende steder:<br />
4. oktober Arendal<br />
11. oktober Jessheim<br />
18. oktober Oslo, Betel<br />
25. oktober Ålesund<br />
1. november Sarpsborg<br />
8. november Moss<br />
15 november Gjøvik, Elverum, Hamar<br />
22. november Trondheim<br />
13. desember Kongsberg<br />
Se www.adventistmission for mer<br />
informasjon.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
siste nytt<br />
dobbel sommerdåp i<br />
austagder<br />
Per de lange. Foto: torbjørn Fors og ne He MiaH.<br />
De tre som ble døpt i Rorevannet ved Grimstad, Evelina, Amanda og Karina.<br />
Årets sommer i Aust-Agder har<br />
vært god – ikke minst fordi vi har<br />
fått oppleve to dåpsgudstjenester.<br />
Den første fant sted den 21. juni<br />
ved Rorevannet utenfor Grimstad, på<br />
Frikirkens vakre leirsted, Neset. Tre<br />
unge jenter fra Arendal speidertropp,<br />
Evelina Erica Fors, Amanda Josephine<br />
Fors og Karina Holanger, valgte å<br />
følge Mesterens eksempel og bli døpt.<br />
Hele menigheten, foruten venner og<br />
kjente, tok del - noen med vakre musikkinnslag<br />
og blomstergaver til dåps-<br />
Say Wah som ble døpt i havet ved Risør.<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
kandidatene. Om enn sommertemperaturene<br />
i vann og luft ikke helt hadde<br />
slått gjennom, ble dagen en festdag<br />
med god mat og annet fellesskap.<br />
Fire uker senere, fredag kveld<br />
18. Juli, var dåpsstedet den vakre<br />
Randvikstrand i Risør. Selv en frisk<br />
kuling fra sørøst, stoppet ikke den<br />
unge dåpskandidaten Say Wah Shee<br />
fra å følge Mesteren og bli døpt – i det<br />
samme saltvannet som også vasker<br />
hennes hjemlands kyster. Say Wah<br />
tilhører den livskraftige burmesiske<br />
menighetsgruppen i Risør, nå med<br />
over 20 medlemmer, barn og sympatisører.<br />
Dåpshøytidligheten var<br />
innledningen på en høytidssabbat<br />
med nattverd for burmeserne i Risør,<br />
Tvedestrand og Valle kommuner<br />
under ledelse av besøkende forkynner<br />
Law Gler Awong, forstander i<br />
Harstad menighet. I mange år, mens<br />
de fleste av våre nye burmesiske<br />
medlemmer bodde i flyktningleir i<br />
grenseområdet mot Thailand, var han<br />
både skoleleder og pastor for dem.<br />
Vi er takknemlige til Gud for<br />
sommerens menighetsvekst.<br />
dåp i<br />
bergen<br />
werner olsen<br />
Den 08. august var det dåp i Bergen.<br />
Lillian Jakobsen ga sitt vitnesbyrd<br />
til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.<br />
Det var Lillians fødselsdag. For et og<br />
halvt år siden ringte Lillian til nærradioen<br />
i Bergen, Kanal 7, for å finne ut av<br />
hvordan en burde holde sabbaten. Etter<br />
dette ble det mange besøk i kirken<br />
og vi fikk en medarbeider i kanal 7.
friKanalen<br />
siste nytt<br />
Frikanalen er en TV-kanal for frivillige organisasjoner i Norge på det digitale bakkenettet<br />
som blir motorveien for TV i Norge i årene som kommer. <strong>Advent</strong>istsamfunnet er med.<br />
Yngvar Børresen (t.h) i samtale med Finn H. Andreassen.<br />
Offisiell oppstart av Frikanalen blir<br />
ikke før ved nyttårstider, men det<br />
blir prøvesendinger utover høsten, og<br />
man regner med at tilbudet blir ganske<br />
fyldig etter hvert som de ulike medlemmene<br />
kommer i gang med programproduksjon.<br />
Det var Stortinget som ønsket at det<br />
skulle opprettes en TV-kanal der frivillige<br />
organisasjoner kunne slippe til med<br />
sine programmer, og 14. juni 2007 ble<br />
Frikanalen stiftet med tilbud fra RiksTV<br />
om gratis sendetid fram til 2011. Det<br />
blir også gitt støtte til driften fra det of-<br />
fentlige, ellers må alt dekkes med kontingent<br />
fra medlemsorganisasjonene.<br />
TV-kjendisen Finn H. Andreassen ble<br />
ansatt som daglig leder, og det har sikret<br />
god styring på utviklingen av denne<br />
nye TV-kanalen.<br />
Frikanalen skal sende på samme kanal<br />
som lokal-TV fra kl. 12.00 til 17.30<br />
hver dag. Etter det sender lokal-TV. Fra<br />
2011 er det meningen at Frikanalen skal<br />
ha egen TV-kanal på det digitale bakkenettet<br />
24/7.<br />
adventistene på frikanalen<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet fant tidlig ut at det<br />
ville være interessant å få sende sine<br />
TV-programmer på det digitale bakkenettet<br />
og meldte seg inn i Frikanalen.<br />
- Dette er et spennende prosjekt for<br />
oss, sier Yngvar Børresen som har vært<br />
spydspissen i oppstarten av <strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />
TV-produksjon. – Her kan<br />
vi nå folk med vårt budskap gjennom en<br />
kanal som vil nå svært mange TV-seere i<br />
Norge. Vi er med på dette fra starten av,<br />
og så får vi lære mer om hva Frikanalen<br />
blir til etter hvert som kanalen kommer<br />
i gang for fullt.<br />
Lær mer om Frikanalen her:<br />
www.frikanalen.no<br />
nytt fra lifestyle tv<br />
august holdt Dan Millares en inspi-<br />
I rasjonshelg i Nord-Sverige, der han<br />
traff fire pinsevenner som hadde startet<br />
en lokal studiegruppe for å studere<br />
adventbudskapet. Alle ser på LifeStyleTV<br />
og er svært glade for det direkte<br />
budskapet i programmene. Be for dem<br />
og de mange som ser på LifeStyleTV!<br />
Syv nye mediemisjonærer har nylig<br />
sluttet seg til LifeStyleTV-familien<br />
utenfor Malmö, og med deres kreativitet<br />
planlegger vi mange nye produksjoner<br />
i løpet av året. Om du vil lese<br />
flere oppmuntrende vitnesbyrd om<br />
hvordan Gud arbeider gjennom LifeStyleTV,<br />
så besøk www.gideons300.se.<br />
Der finner du våre nyhetsbrev og du<br />
kan til og med registrere deg for å få<br />
det sendt direkte til din egen e-post.<br />
Takk for deres bønner og økonomiske<br />
støtte i arbeidet for å nå Skandinavia<br />
for Kristus via TV!<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 7
siste nytt<br />
På Filippinene fant vi vårt ferieparadis<br />
som vi trygt kan anbefale. Vi<br />
hadde fine soldager og fikk se ulike<br />
steder før vi kom til flotte Bantayan<br />
to dager før tyfonen kom. Vi lurte jo<br />
på å ta fergen fra Manilla til Bantayan,<br />
men da måtte vi ventet 4 døgn i<br />
Manilla før den gikk, så vi tok fly for å<br />
spare tid. Det var den fergen vi skulle<br />
tatt som gikk ned i tyfonen.<br />
Ungdommene hadde sett fram til<br />
Bantayan Island siden de fikk høre<br />
om turen julaften. Reisen var julegave<br />
det året, og de sparte selv lommepenger<br />
til ferien. Etter syv flotte<br />
dager i et nytt land og godt etablert<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
i to strandhus på øya Bantayan,<br />
startet det å blåse opp. Vi hadde<br />
lest at dette området stort sett fikk<br />
halen på tropiske tyfoner og var ikke<br />
et utsatt område. Klokken 20.00 på<br />
kvelden spurte vi filippinere om det<br />
kanskje kom en tyfon, men de svarte<br />
beroligende at det ikke var varslet<br />
noen tyfon. Klokken 22.00 blåste det<br />
så ille at vi voksne ikke turde å åpne<br />
ytterdøren for å gå til våre 3 ungdommer<br />
i strandhuset ved siden av.<br />
Det regnet vannrett inn i huset<br />
gjennom sjalusivinduer og dørsprekker.<br />
Vi så fra vårt hus at ungdommenes<br />
tak fikk hull og hørte at vårt<br />
eget tak hadde løse plater. Vi hadde<br />
ikke kontakt med ungdommen den<br />
natten (7 timer). Mobilnettet var nede.<br />
synspunKt<br />
tyfon i ferieparadiset<br />
En norsk familie på fem<br />
satte kursen for Filippinene<br />
12. juni for to måneders<br />
ferie. Målet var å bli kjent<br />
med filippinsk liv og treffe<br />
slekt til sin fosterdatter på<br />
18 år. Lite ante de hva de<br />
hadde i vente.<br />
tove Marie diMMock<br />
<strong>Advent</strong>ister driver resorten Budyong i Santa Fe (under). Her<br />
kan en ha bibelstudie daglig med eierene. Turistene har<br />
enda ikke funnet øya Bantayan og disse strendene, så her<br />
kan en fortsatt bo billig og finne ro uten båtsport og støy.<br />
Vannet slo opp over muren til høyre i bildet og tyve meter inn til våre husvegger.<br />
Disse bambushusene hadde sjøen halvveis opp veggene.<br />
Overalt vi kjørte på øya etter<br />
tyfonen, var det kort avstand mellom<br />
ødelagte hønsefarmer og hus. Vi<br />
måtte dukke for ledninger som hang<br />
lavt over veien. Mennesker fjernet<br />
trær over veier og hus, eller de samlet<br />
eiendeler som var blåst langt av<br />
gårde. Byfester ble avlyst og skoler<br />
tok fri. Det tok tid før alle veier ble<br />
ryddet og strømledninger fikk nye<br />
stolper. De jobbet manuelt og gravde<br />
for hånd. Øyas tre byer fikk strøm<br />
etter en uke, mens de mange landsbyene<br />
og strekningene mellom disse,<br />
måtte vente noen uker før strømmen<br />
var tilbake. Over alt stinket det av<br />
råtten fisk og kjøtt. Filippinere sa<br />
dette var den verste tyfonen i dette<br />
området på flere generasjoner.<br />
Nøden er stor i Filippinene og adventistene<br />
på øya Bantayan har bedt<br />
oss fortelle til adventister i Norge<br />
om deres vanskelige forhold. Det<br />
gledelige er at stadig nye mennesker<br />
blir lagt til menighetene. I 1990 var<br />
det 4 adventister i byen Santa Fe. I<br />
dag har menigheten 300 medlemmer.
solboden<br />
Det har vært utstilling på Håberget<br />
i fjorten dager. Samtidig har jeg<br />
hatt en liten bod der alle pengene gikk<br />
til ADRA. Den kalte jeg Solboden. Der<br />
solgte jeg vafler, forskjellig drikke og<br />
små perlinger som hadde forskjellige<br />
mønstre og farger, som jeg hadde limt<br />
fast på en sikkerhetsnål slik at man<br />
kan feste den på genseren. Nesten som<br />
en pin. Så solgte jeg smykker og kort<br />
som jeg og venninnen min hadde laget.<br />
Og noen andre kort som en som heter<br />
Marit, som er søsteren til mannen til<br />
tanten min, hadde laget. Det var veldig<br />
selvfØlgeligheter<br />
Finn F. eckHoFF<br />
Det er utrolig hvor lett det er å ta<br />
saker og ting som en selvfølge.<br />
Maten på bordet. Kjøpesenteret med<br />
velfylte hyller. Venner og kjente. Ektefelle.<br />
Listen kan gjøres lang. Denne<br />
gangen tenker jeg spesielt på bladet<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> som du leser i akkurat<br />
nå. Jeg vet at det er mange som setter<br />
pris på <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>. Antakeligvis så<br />
er det mange som ergrer seg over<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong> også, eller i et hvert fall<br />
noe av det som står der. Men allikevel<br />
så mener de fleste av oss adventister<br />
at vi trenger <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>. Nå får du<br />
anledningen til å vise at du synes vi<br />
trenger dette bladet. 18. oktober er<br />
datoen for det årlige offeret til <strong>Advent</strong><br />
gøy å ha denne boden. Jeg fikk inn <strong>10</strong><br />
317 kr. Det var mange som var gavmilde<br />
og la litt ekstra på bøssa. Jeg syntes<br />
det er fint å kunne hjelpe andre. Selv<br />
om det kanskje er slitsomt innimellom,<br />
så føler man seg fornøyd etterpå. Jeg<br />
oppfordrer også andre barn til å lage<br />
en liten bod der man selger forskjellige<br />
ting og gir pengene til ADRA. Jeg håper<br />
de fattige som ADRA sender pengene<br />
til, får nytte av dem.<br />
<strong>Nytt</strong>. Det koster ca kr 350 per abonnement<br />
å produsere bladet. Vi må<br />
nok forvente at noen av mottakerne<br />
ikke nødvendigvis er i en situasjon<br />
hvor de kan eller ønsker å være med<br />
å dele på disse utgiftene. Så vi må<br />
nok innse at det er færre personer<br />
som må sørge for at bladet kommer<br />
ut. Den 18. oktober får du anledningen<br />
til å gi ditt offer til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />
Passer det bedre kan du sende ditt<br />
bidrag til konto 3000.30.33<strong>10</strong>0 og<br />
merke gaven din med <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>.<br />
Dette er en gave/et offer for dem som<br />
vil at <strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge<br />
skal gå videre i en tid med mange<br />
utfordringer!<br />
siste nytt<br />
Vennlig hilsen<br />
Solvår Schjøll Hansen.11 år.<br />
PS. Vil gjerne dele mottoet mitt med<br />
andre barn i verden. Det har jeg lest i en<br />
liten bok som heter «Ha en god dag».<br />
Det er sånn: Den som takker Gud for alt,<br />
får ikke tid til å klage.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
Nyheter fra Norsk Bokforlag<br />
toppteKst<br />
Varenr. 3374<br />
ISBN 978-82-7007-330-6<br />
Kr 238<br />
Innbundet<br />
<strong>10</strong> | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
Ta sjansen<br />
– Hvorfor ta sjanser? spør noen. - Hvorfor ikke ta sjanser? spør Dr. Carson.<br />
Folk som blir kirurger, er gjerne risikovillige. Man åpner ikke folks hoder<br />
hvis man ikke er villig til å ta noen sjanser. Dr. Carson påstår at vi kan få<br />
et rikere liv ved å ta noen sjanser. Den som ikke vil teste sine grenser, som<br />
nødig vil ta skrittet utenfor sin trivselssone, vil alltid komme til å leve et<br />
begrenset liv. De viktigste fremskrittene innen vitenskap, historie, teknikk<br />
og kunst skyldtes at noen våget å gripe sjansen.<br />
I denne boken forteller Dr. Carson om noen av de sjansene han har tatt<br />
– og noen som han lever med hver dag – ikke bare som nevrokirurg, men<br />
som mann, ektefelle, far og sønn. Carson forteller også hvilken metode<br />
han bruker for å velge ut de sjansene det er verd å ta. Tar vi ikke sjansene,<br />
søker vi å unngå alt det usikre og ukjente, mister vi også mulighetene til<br />
de store opplevelsene, til å leve livet fullt ut.<br />
Gjennom hele boken er Dr. Carson tydelig på sitt kristne ståsted.<br />
Gudstro og bønn er vesentlige elementer i dagliglivet. Troen og<br />
Guds hjelp var livreddende i kampen mot hans eget temperament i<br />
ungdomstiden. Som voksen foredragsholder tok også Dr. Carson sjansen<br />
på å formidle sin tro på skapelse fremfor evolusjon for femten tusen<br />
naturfaglærere. Det ble en overveldende respons med stående applaus.<br />
Også den sjansen var det verdt å ta.<br />
Verdens rikeste huleboer<br />
Doug Batchelor var født inn i en rik familie. Han hadde alt som kunne kjøpes for<br />
penger – alt unntatt lykke. Uten tro på noe eller noen, bestemte han seg for å få så<br />
mye moro og spenning ut av livet som mulig. Mens han strevde med å finne seg selv,<br />
slo han seg ned i ei hule i fjellene i California. Der fant han en gammel nedstøvet<br />
Bibel. Det forandret alt. Hva som senere skjedde, kan bare beskrives som et mirakel.<br />
En spennende fortelling om hvordan Guds ord kan forandre et liv.<br />
Varenr. 3372<br />
ISBN 978-82-7007-323-8<br />
Kr 168<br />
Hver dag med Bibelen<br />
Hver dag med Bibelen forteller hele den bibelske historien fordelt på 365 kapitler – et<br />
kapittel for hver dag i året. Bibelhistorien er fortalt kronologisk, slik at de ulike tekstene<br />
er satt inn i en sammenhengende fortelling.<br />
Hver dag med Bibelen er skrevet i et enkelt og forståelig språk. Med hvert kapittel<br />
følger det også et bibelvers fra en vanlig bibeloversettelse. Bak i boka er det et lite<br />
bibelleksikon som beskriver menneskenes hverdag på Bibelens tid.<br />
Varenr. 3373<br />
ISBN 978-82-7007-320-7<br />
Kr 249<br />
Nyhet<br />
Nyhet<br />
Nyhet<br />
Ordretelefon: 32 16 15 60 fax: 32 16 15 51 e-post: salg@norskbokforlag.no www.norskbokforlag.no
Tegn til håp<br />
Bønneukelesning <strong>2008</strong><br />
Alle bilder som er brukt i bønneukelesningen<br />
er kreditert Getty Images.
1 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
I N N L E D N I N G<br />
Tegn til håp<br />
En hilsen fra generalkonferensens<br />
formann.<br />
Kjære trossøsken<br />
Bønneukelesningene for <strong>2008</strong> dreier seg om tegn. Tegnene<br />
er viktige, for Jesus pekte dem ut for oss og fylte dem med<br />
mening. Han visste at de kristnes løp kunne bli langt og<br />
noen ganger besværlig for hans tjenere. Han brukte noen<br />
av fenomenene i naturen, i det sosiale og politiske liv, menneskets<br />
åndelige situasjon og stadier i sin plan for menneskeheten<br />
som milepæler som skulle minne oss om hans snare<br />
gjenkomst. I studiet av tegnene skal vi avdekke tegnenes<br />
formål og betydning, og farene både ved å gjøre dem til sentrum<br />
for vårt håp og ved å ikke bry oss om dem. Vi vil oppmuntre<br />
deg til et våkent og balansert syn på dagsaktuelle<br />
begivenheter i lys av Bibelens profetier.<br />
Tegn om økt vold kan forstyrre vår indre fred, men drøftelsen<br />
av dem er ment å skulle gi oss større tillit til Guds<br />
nåde og nærvær hos oss midt i volden og frykten. Tegn som<br />
dreier seg om moralsk forfall og de mektiges utnyttelse av<br />
de fattige, bør motivere oss til å holde oss selv rene og tale<br />
deres sak som lider. Så har man tegn om spiritismens farer<br />
med dens mangehånde uttrykksformer. Mer enn noe annet<br />
utgjør spiritismen en forvrengning av den bibelske fornyelse<br />
av dem som har satt sin lit til Jesus og veiledes av Ånden.<br />
Men menigheten møter også farer fra den kristne verden<br />
i form av falske lærere og falske profeter. Tegnene gjør oss<br />
oppmerksomme på disse farene.<br />
Det helt sentrale er at tegnene er tegn på Jesu gjenkomst.<br />
Det er det som bør oppta oss – Jesu komme i herlighet og<br />
ære! Denne begivenheten og tegnene selv kan ikke ses<br />
atskilt fra de kristnes ansvar for å forkynne evangeliet for<br />
hele verden. For oss er det dette globaliseringen går ut på.<br />
Behovet er globalt, budskapet er globalt, og Jesu gjenkomst<br />
er også globalt. La Den hellige ånd tale til deg mens du leser<br />
disse budskapene og vær innstilt på å fornye ditt håp.<br />
Jan Paulsen er leder for Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets verdensomspennende<br />
arbeid.<br />
Din i det kristne håp, Jan Paulsen
<strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
og tidens<br />
tegn<br />
Hvorfor tegnene<br />
er så viktige i<br />
menighetens liv<br />
f ø r s t E s a b b a t<br />
Av Jan Paulsen<br />
Vår menighet ble til på grunn av en mektig forkynnelse av<br />
Jesu snare gjenkomst. Den lille gruppen troende var helt<br />
sikre på at Jesu annet komme sto for døren. Denne overbevisningen<br />
var bygd på oppfyllelsen av bibelske profetier<br />
og på de tegnene som skulle gå forut denne begivenheten.<br />
Profetiene i Daniel og Åpenbaringen, foruten Matteus 24, inntok en særlig<br />
plass i pionerenes oppmerksomhet mens de søkte større forståelse. Sammen<br />
med dem er også vi fast overbevist om at «de tegnene i tiden som raskt går i<br />
oppfyllelse viser at Kristi komme er nær forestående. Vi lever i en alvorlig og<br />
betydningsfull tid» (Ellen G. White, Lift Him Up, side 356).<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 1
Endetidsfolket er et tegn<br />
Bibelen gir oss en rekke tegn som varsler Jesu annet<br />
komme. Jeg vil ta opp betydningen av disse tegnene.<br />
Men først vil jeg ta opp et tegn vi ikke snakker så mye<br />
om. Det er et tegn som peker på at Guds plan for sitt folk<br />
oppfylles i historien. Guds endetidsfolk er et slikt tegn.<br />
Det er for det første et tegn fordi det dukket opp i historien<br />
på den tiden Skriften viser til. Bibelens profetier<br />
skildret Guds fienders angrep på Kristus (Åp 12,4. 5) og<br />
forutså det stadige angrepet på selve menigheten (Åp<br />
12,13-16). Tidlig i sin historie møtte menigheten motstand<br />
fra ulike hold. Det sosiale, religiøse og juridiske<br />
presset menigheten ble utsatt for under vanskelige og<br />
ikke så vanskelige tider førte til enkelte uheldige nederlag<br />
for Bibelens sannhet (f.eks. Dan 7,25; 8,11.12; 2 Tess<br />
2,3.4). Men Gud forlot aldri sin menighet. Han sendte<br />
stadig ut sitt kall om reformasjon. Profetien pekte på at<br />
en endetidsrest av menigheten skulle fremstå mot slutten<br />
av den kosmiske konflikten. Dette skjedde presis som<br />
forutsagt (Åp 12,17). Oppfyllelsen av denne profetien<br />
viser at Guds plan utviklet seg slik han hadde uttenkt<br />
det. Levningens eksistens viser ikke at Gud har mistet<br />
interessen for resten av den kristne verden. Tvert imot,<br />
levningens eksistens viser at Gud ikke har forkastet den<br />
kristne verden, men at han er på jakt etter måter å bruke<br />
dem til sin ære, hvis de vil. Levningen i den siste tid er<br />
et håpets tegn for kristenheten og for den ikke-kristne<br />
verden.<br />
For det andre er levningen et tegn fordi den kan utpekes.<br />
Hvis et tegn skal være til noen nytte og oppfylle<br />
sitt formål, må det være synlig (f.eks. sult, jordskjelv,<br />
krig). Levningens spesielle særpreg peker den ut som et<br />
sted der Gud utfører et spesielt verk som skal komme<br />
resten av hans folk i hele verden til gode. De holder<br />
Guds bud og har Jesu vitnesbyrd (Åp 12,17), Jesu tro og<br />
de helliges tålmodighet (Åp 14,12). De kan ikke gjemme<br />
seg, og de kan heller ikke overses. De er lette å få øye<br />
på, og som slike er de et levende tegn på Guds verk i<br />
verden.<br />
For det tredje er levningen i endetiden et tegn fordi<br />
den peker forbi seg selv og til en større virkelighet. I<br />
og med oppfyllelsen av sin misjon, peker den mot fullførelsen<br />
av Kristi frelsesverk ved hans gjenkomst. Levningen<br />
har sin eksistensberettigelse, den har et spesielt<br />
oppdrag i verden (Åp 14,6-12). Derfor er den et tegn som<br />
er til stede og tilgjengelig over hele verden. På et vis gjør<br />
dens globale nærvær det lettere for den å oppfylle sin<br />
oppgave som tegn. Idet vi nærmer oss Jesu annet komme<br />
er det om å gjøre at verden vet om det og at folk fra alle<br />
land og folkeslag forstår betydningen av det og forbereder<br />
seg på det. Levningen i endetiden er et tegn på Guds<br />
kjærlighet og tjeneste overfor andre gjennom dem.<br />
1 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
f ø r s t E s a b b a t<br />
Tegnenes betydning<br />
De mange tegnene på Jesu annet komme har vært og er<br />
fortsatt viktige i menighetens liv. Jeg oppmuntrer i alle<br />
fall menighetsmedlemmene til fortsatt å følge med i det<br />
som skjer rundt oss og å se hvordan Guds nærvær gjennom<br />
begivenhetene minner oss om vårt salige håp. Tegnene<br />
er fortsatt relevante for oss, og det på flere måter.<br />
For det første sikrer de at vi har blikket festet på håpet.<br />
De håp vi har, kan dø. De kan bli irrelevante og miste<br />
sin betydning. I Ordspråkene leser vi: «Langvarig venting<br />
gjør vondt i hjertet» (Ordsp. 13,12). Jesus ville ikke at vi<br />
skulle glemme hans løfte til oss, det håpet han innprentet<br />
i vårt sinn. Tegnene skal ikke bare holde håpet levende,<br />
de skal også minne oss om at hans løfte står fast, at han<br />
ikke har glemt oss. Tegnene skulle vise seg gjennom den<br />
historiske tidsperioden mellom hans himmelfart og hans<br />
gjenkomst (Matt 24,6-14). Av og til ble ett av dem oppfylt,<br />
og da ble de troende minnet om det løftet de hadde<br />
mottatt av sin korsfestede og oppstandne Herre: «Jeg<br />
kommer igjen», og dette bidro til å holde håpet levende<br />
hos dem. Herren visste hvor viktig håpet ville være for<br />
hans tjenere i en verden som synd, lidelse og død har satt<br />
sitt preg på. Han knyttet tegnene til løftet om sitt komme<br />
for at håpet skulle overleve.<br />
For det andre sørger tegnene for at man i de troendes<br />
samfunn tar vare på dette som er så viktig: en<br />
forventningsfull innstilling. Tegnene minner oss om at<br />
Herren kan komme før vi regner med det, til og med i vår<br />
levetid. Enhver generasjon kan bli den siste. Derfor lever<br />
vi i forventning. Vårt liv preges av overbevisningen om<br />
at han står for døren. Jesus sa dette om fikentreet: «Lær<br />
en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og<br />
skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også<br />
dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for<br />
døren» (Matt 24,33). Et liv i forventning er et liv som har<br />
blikket vendt mot fremtiden. Det er et liv uten frykt, for<br />
det venter seg bare det som godt er, nemlig oppfyllelsen<br />
av kristenhåpet.<br />
For det tredje bør tegnene oppmuntre oss til å fullføre<br />
oppdraget. De blir en aktiv kraft i vår tjeneste for den<br />
Herren vi venter på. Vi forteller andre om vårt håp fordi<br />
vi tror det er relevant for folk i det 21. århundre. Vi peker<br />
på Kristus som selve opphavet til håpet, men samtidig<br />
peker vi på tegnene på hans komme for å oppmuntre andre<br />
til å håpe. Kanskje kan dette forklare at det er noe<br />
flytende ved tegnene. De kan ikke brukes til å fastsette<br />
det nøyaktige øyeblikket da Jesus kommer tilbake. Det<br />
var heller ikke det som var meningen med dem. De har<br />
sin spesielle funksjon i forbindelse med menighetens oppdrag.<br />
Gjennom hele den kristne menighets historie var<br />
de der og løp parallelt med oppfyllelsen av menighetens<br />
oppdrag mellom oppstandelsen og Jesu annet komme. Je-
sus beskrev den nære forbindelsen mellom de to: «Hvem<br />
er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over<br />
de andre tjenerne for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig<br />
er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når<br />
han kommer tilbake!» (vers 24,46). En rett forståelse av<br />
tegnene vil bidra til å holde menighetens blikk festet på<br />
dens oppdrag. Det er dette det å være rede til Jesu komme<br />
innebærer for de troende. De troende er rede når Herren<br />
kommer, hvis Herren finner dem i ferd med å utføre den<br />
oppgaven han hadde satt dem til (verse 46).<br />
En advarsel<br />
Vår interesse for tegnene på Jesu annet komme må være<br />
en sunn interesse ut fra klare bibelske opplysninger. Vår<br />
granskning av Bibelens profetier må gjøre oss sterkere i<br />
håpet og mer forpliktet til Herren, som døde for oss. Hvis<br />
det fører til frykt, usikkerhet og fordom mot andre, leser<br />
vi ikke tegnene på Jesu komme riktig. Når vi gransker<br />
Guds plan for hans folk ved slutten av den kosmiske striden,<br />
bør vi bli bedre kristne. Vi må være forsiktige så vi<br />
ikke fortaper oss i spekulasjoner om det vi ikke vet noe<br />
om. Det er sunt og godt å innse at vi ikke kjenner alle<br />
detaljene i det som skal skje når vi nærmer oss avslutningen.<br />
Ellers blir vi fristet til å se tegn i samtidens sosiale og<br />
religiøse begivenheter som ikke er der. Dette skaper en<br />
opphisset stemning som er til skade for et virkelig likevektig<br />
kristenliv. Vi må tale med overbevisning om det som<br />
kommer klart til uttrykk i Skriften og avstå fra å utbre<br />
våre egne spekulasjoner som om de var åpenbaringer fra<br />
Gud. Merkelige tolkninger av Skriften kan lett bringe<br />
vårt store håp i miskreditt, så det blir latterliggjort. La<br />
oss verne om håpet og hindre at det blir utsatt for slik<br />
skade, være tro mot det vi virkelig vet, forkynne det som<br />
menighet og motstå trangen til å spekulere omkring det<br />
vi ikke vet.<br />
Det finnes også en annen fare – at vi ikke bryr oss om<br />
tegnene og betrakter dem som irrelevante. En slik holdning<br />
avslører at man er blitt desillusjonert med hensyn<br />
til kristenhåpet. Det er et av de første tegnene på at håpet<br />
i en troendes hjerte holder på å dø. Snart dør forventningen,<br />
og interessen for menighetens oppdrag dør<br />
også. Det å se bort fra tegnene på Jesu snare gjenkomst,<br />
er en stor tragedie både for menigheten som helhet og for<br />
den enkelte troende. Uten håpet ville ikke menigheten<br />
være den menigheten som gjennom tegnene stadig blir<br />
minnet om at dens håp snart skal bli virkelighet. «Jeg<br />
ber medlemmene av våre menigheter på det innstendigste<br />
om ikke å se bort fra oppfyllelsen av tidens tegn, som<br />
så tydelig viser at avslutningen nærmer seg» (Ellen G.<br />
White, Pacific Union Recorder, 1. des. 1904).<br />
Vi må gjøre alt vi kan for å unngå denne faren. Det<br />
kan være like farlig å være for opptatt av tegnene som<br />
f ø r s t E s a b b a t<br />
å ikke bry seg om dem. Den beste måten å unngå disse<br />
farene på er kanskje å la Skriften fortelle oss om det håpet<br />
Gud har overlatt sitt endetidsfolk og la det forme vårt liv<br />
i kjærlighet og tjeneste for andre. Så la oss være forsiktige<br />
mens vi venter på Herrens komme. Tegnene viser at han<br />
står for døren.<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Lesningen nevner to ting man bør unngå i forbindelse<br />
med tegnene. Hva er det, og hvilket av dem er den<br />
største faren i ditt liv?<br />
2. Hva tror du er det viktigste tegnet?<br />
Jan Paulsen er leder for Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets verdensomspennende<br />
arbeid.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 1
Av Jon Paulien<br />
1 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
s ø N D a G<br />
Når tegnene blir gamle<br />
Å leve i forventningen om Jesu annet komme<br />
Den 16. november 1966 spådde forskerne<br />
et enormt meteorittregn. Carlos og jeg<br />
gikk på ungdomsskolen og håpte å få se<br />
en reprise på det store meteorittregnet<br />
fra 1833, som hadde fått så mange til å se<br />
fram til at Jesus skulle komme om ganske kort tid.<br />
Men den kvelden var det overskyet. Det var ingenting<br />
å se, ikke så mye som en stjerne, langt mindre noen meteoritt.<br />
Vi lånte mine foreldres bil og kjørte omkring på<br />
småveiene i New Jersey på utkikk etter steder der det var<br />
åpninger i skydekket, men til ingen nytte. Meteorittregnet<br />
i 1966 kan ha vært like stort som det i 1833, men det<br />
var bare synlig fra fly og på noen få steder i veststatene<br />
i USA. Begge meteorittregnene skyldtes rester av kometen<br />
Temple-Tuttle, som gjennomfører en runde rundt<br />
solen hvert 33. år. Hver november foregår det en økning<br />
i antallet meteoritter, og de ser ut som de kommer fra<br />
stjernebildet Løven.<br />
Carlos og jeg forsøkte å gjenskape noe av adventpionerenes<br />
ånd. Det store jordskjelvet i Lisboa i 1755, den<br />
mørke dagen i 1780 og det enorme meteorittregnet i 1833<br />
lot alt sammen til å bekrefte Skriftens ord i Åpenbaringen<br />
6,12.13: «Og jeg så Lammet bryte det sjette seglet. Da<br />
kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt,<br />
fullmånen ble som blod, og stjernene på himmelen<br />
falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et<br />
fikentre i storm» (Åp 6,12.13).<br />
Meteorregnet i 1833 fikk våre forgjengere til å opp-<br />
søke sine bibler på jakt etter en bedre forståelse av Jesu<br />
annet komme. Det virket som om tegnene bekreftet at<br />
Jesus ville vende tilbake i deres levetid. Men hele det 19.<br />
århundre gikk, og tegnene begynte å bli gamle. I 1966 var<br />
disse tegnene virkelig gamle. Hva gjør man når tegnene<br />
blir gamle?<br />
Tidens tegn<br />
En ting vi kan gjøre er å minne oss om at «tegnene» på<br />
himmelen og på jorden alltid har vært med oss. Når vi<br />
ser nøye på Det nye testamente, oppdager vi at mange av<br />
de verdensbegivenhetene som kristne oppfatter som tegn<br />
på endens tid i stedet er tegn i tiden. De viser oss at Jesus<br />
kjente hele tidsalderens innerste vesen på forhånd. Han<br />
vil ikke ta feil når det gjelder den begivenheten som setter<br />
et punktum for den.<br />
Da disiplene spurte Jesus (Matt 24,3) om tegnet på<br />
hans komme og tidens ende, svarte han: «Dere skal høre<br />
om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere<br />
ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er<br />
ikke enden kommet» (vers 6). Krig og rykter om krig er<br />
ikke et tegn på enden, de er en del av livet før enden.<br />
Jesus sa videre: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot<br />
rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange<br />
steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene»<br />
(vers 7.8). For Jesus er ikke krig, hungersnød og jordskjelv<br />
tegn på enden – de er tegn på begynnelsen! Disiplene ba<br />
om et tegn på enden, og Jesus ga dem tidens tegn. Hos
Lukas føyer Jesus også til ordene «det skal skje forferdelige<br />
ting og vise seg store tegn fra himmelen» (Luk 21,11) etter<br />
disse tidens tegn (jf. vers 9). Disse tegnene ble ikke gitt<br />
for å fremme spekulasjoner om tidspunktet for endetiden.<br />
I stedet minner de oss om alltid å være våkne for at enden<br />
kan komme (Matt 24,42).<br />
Hvis krig, jordskjelv og hungersnød er tegn på hele<br />
tidsalderen, bør det ikke overraske oss at det mange kaller<br />
«tegn på endetiden» var noe folk opplevde allerede i<br />
det første århundre. Palestina i år 31 var preget av fred,<br />
men det var «krig og rykter om krig» på hele 60-tallet.<br />
Det var hungersnød (Apg 11,28), jordskjelv (Laodikea<br />
i år 60, Pompeii i 63, Jerusalem i 64 og Roma i 68), og<br />
tegn på himmelen (se Alfa og Omega, bind 7, side 20 (GC:<br />
29). Paulus kunne til og med påstå at evangeliet hadde<br />
nådd ut til hele verden i hans levetid (Kol 1,23; Rom 1,8;<br />
16,26). Da er det ikke merkelig at apostlene trodde at de<br />
levde i de siste dager (Apg 2,14-21; Hebr 1,2; 1 Pet 1,20;<br />
1 Joh 2,18).<br />
Ifølge Bibelen bør vi derfor ikke la oss overraske over at<br />
tegnene er blitt gamle. De ble ikke gitt for å tilfredsstille<br />
vår nysgjerrighet om endetiden, men for å stimulere til<br />
bibelstudium og trofasthet. Det begivenhetene i 1755-1833<br />
gjorde, var å vekke adventpionerene til en erkjennelse av<br />
at vi var på vei inn i en stor og avsluttende periode av<br />
jordens historie. Syvendedags adventister som studerte<br />
Daniel og Åpenbaringen oppdaget at mens «de siste dager»<br />
begynte på Det nye testamentes tid, er «endetiden»<br />
et fenomen av vesentlig nyere dato. Etter utløpet av de<br />
store tidsprofetiene i Daniel og Åpenbaringen lever vi nå<br />
i endetiden. Vi kan ikke være sikre på at dette er det siste<br />
slektsleddet, men vi vet at det veldig snart kan være slutt.<br />
Og det bør samle vår oppmerksomhet om dette ene som<br />
er av aller størst betydning.<br />
Å holde troen i live<br />
Det ene som betyr noe er at vi er forberedt på å møte Jesus<br />
når han kommer. Det er dette som holder liv i troen når<br />
tegnene blir gamle. Denne teksten er betegnende: «Se,<br />
jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og<br />
åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg<br />
med ham og han med meg» (Åp 3,20).<br />
De fortaptes tragedie når tiden er ute er ikke dårlig teologi<br />
eller mangel på gode gjerninger. Nei, Jesus beklager<br />
seg over at «Jeg har aldri kjent dere» (se Matt 7,21-23;<br />
25,12). Endetidens klimaks blir ikke slaget ved Harmageddon,<br />
men «at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal<br />
komme i herlighet» (Tit 2,13). Avslutningen dreier seg<br />
mer om Jesus enn om begivenheter eller tanker.<br />
Ellen White er helt enig i at det å kjenne Jesus er<br />
nøkkelen til et sunt syn på endetiden:<br />
«Det at tiden er kort blir fremhevet som en grunn til at<br />
s ø N D a G<br />
vi skal søke rettferdighet og bli Jesu venner. Dette er ikke<br />
den store drivkraften. Det lukter av egoisme. Må redslene<br />
på Guds dag fremheves for oss for å skremme oss til å gjøre<br />
det som er rett? Slik bør det ikke være. Jesus er tiltalende...<br />
Han vil være vår venn, vandre sammen med oss på alle<br />
livets ujevne stier... Jesus er himmelens majestet, og han<br />
ønsker å gå sammen med alle dem som kommer til ham<br />
med det som tynger dem, med sin svakhet og bekymringer»<br />
(The <strong>Advent</strong> Review and Sabbath Herald, 2. aug. 1881,<br />
min uthevelse).<br />
Er ikke dette et vakkert sammendrag av hvor viktig<br />
kontakten med Jesus er for en sunn forventning om<br />
enden! Det er den daglige vandringen, det daglige fellesskapet<br />
som er grunnlaget for vår forventning om å få<br />
tilbringe evigheten sammen med det samme mennesket!<br />
For en 15 års tid siden underviste jeg et par klasser ved<br />
Helderberg College i Sør-Afrika. For første gang var jeg<br />
over en måned borte fra min kone. Det var ikke lett. Men<br />
begynte jeg å glemme henne etter hvert som vi var lengre<br />
borte fra hverandre? Ble jeg lei av å vente og sette tenkte<br />
datoer for min hjemreise? Nei! Den måneden tenkte jeg<br />
mer på henne enn noen gang før. Faktum er at hun aldri<br />
hadde fortonet seg søtere og vakrere enn i den tiden jeg<br />
var borte. Jo mer tid som gikk, desto ivrigere så jeg fram<br />
til at vi skulle få være sammen igjen. Jeg smakte på vårt<br />
forhold om og om igjen for mitt indre øye, og min lengsel<br />
etter henne bare vokste og vokste.<br />
Slik er det også med Jesu gjenkomst. Han er verd all<br />
den tid og kraft vi kan oppvise i vårt forsøk på å bli kjent<br />
med ham. Han er verd alle endetidens problemer og mer<br />
til. Han er verd minst «en time» hver dag (Alfa og Omega,<br />
bind 4, side 63 (DA:83) i betraktning av hans person for<br />
vårt indre øye. Når vi hver dag fornyer kontakten med<br />
ham, vokser ønsket om å være sammen med ham. Alt<br />
som skjer på jorden eller i himmelen er et kall til en dypere<br />
vandring sammen med ham. Og når man virkelig<br />
kjenner Jesus, blir tegnene aldri gamle.<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Hva er forskjellen på «tegn på endens tid» og «tidens<br />
tegn»?<br />
2. Hva er «dette ene som er av aller størst betydning»?<br />
Jon Paulien er dekan ved School of Religion<br />
på Loma Linda University i California<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 17
Av Israel Bamidele Olaore<br />
1 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
m a N D a G<br />
Vanskelige tider<br />
Hvordan leve i fred midt i et voldssamfunn<br />
For seks år siden ble min kone, Augusta, og<br />
jeg overfalt av bevæpnede røvere på motorveien.<br />
De forsvant med alle våre verdisaker,<br />
men Herren sparte våre liv. For ikke så lenge<br />
siden trengte væpnede folk seg inn på universitetsområdet<br />
ved Babcock University i Nigeria. Vi<br />
opplevde Herrens nærvær da de forsøkte å skyte en av<br />
universitetets sikkerhetsvakter med en AK-47. Da den<br />
bevæpnede mannen trakk i avtrekkeren, nektet geværet.<br />
Da han skjøt i lufta, sendte geværet ut en mengde skudd.<br />
Røverne stakk av med litt penger, men ingen ble skadet.<br />
Ondskapens krefter vil sørge for at volden tiltar jo<br />
nærmere Jesu annet komme vi kommer. Umenneskeligheten<br />
vil tilta. Hvordan skal vi takle de vanskelighetene<br />
som fra tid til annen rammer oss? Hvor skal vi<br />
skjule oss når vi står og kan bli utsatt for fysiske overgrep<br />
eller psykologisk mishandling? Hvordan taklet Jesus vanskeligheter<br />
i sitt liv?<br />
Ved en anledning var Jesus ute i båt sammen med disiplene<br />
(Mark 4,35-41). Frelseren lå og sov tungt da krisen<br />
inntraff i form av et voldsomt tordenvær ute på vannet.<br />
Disiplene var travelt opptatt med å øse vann ut av den<br />
synkende båten og lurte på hvor Mesteren var. «Plutselig<br />
flerrer et lynglimt opp mørket, og de ser Jesus som ligger<br />
og sover uforstyrret av stormen. Forundret og fulle av<br />
fortvilelse roper de: ‘Mester, bryr du deg ikke om at vi går<br />
under?’ Hvordan kan han hvile så fredfullt mens de er i<br />
fare og kjemper for livet?» (Alfa og Omega, bind 4, side<br />
287 (DA:334). Det hender at vi også føler at Mesteren har<br />
forlatt oss og at vi er helt alene i «stormen».<br />
Hvordan kunne Mesteren sove mens det stormet omkring<br />
dem? Svaret finner vi i Jesu tillit til sitt ord. «Samme<br />
dag, da det ble kveld, sa han til dem: ‘La oss sette over til<br />
den andre siden av sjøen’» (Mark 4,35). Dette var ord nok<br />
til å sove på. Hver gang skaperen taler, skjer ting akkurat<br />
slik han sier. «Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele<br />
dens hær ved et pust fra hans munn... Han talte, og det<br />
skjedde, han bød, og det stod der» (Sal 33,6.9). «Gud er<br />
ikke en mann så han lyver, et menneske så han skifter<br />
sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han<br />
har lovet?» (4 Mos 23,19).<br />
Volden manifesterer seg på mange forskjellige måter<br />
i samfunnet verden rundt. Stammefeider fører til død<br />
og alvorlige skader, og religiøs krigføring tiltar daglig. I<br />
oljeproduserende deler av ulike land skjer det terroristattentater<br />
mot uskyldige borgere, med militante angripere<br />
som kidnapper barn og andre man er glad i, for å tjene<br />
løsepenger. Ellen White ga en nøye beskrivelse av vår tid:<br />
«Alt i verden er i opprør. Tidenes tegn er illevarslende.<br />
Kommende begivenheter kaster skygger foran seg. Guds<br />
Ånd trekker seg tilbake fra jorden, og den ene ulykken<br />
følger den andre på sjø og land. Storm og jordskjelv,<br />
brann og oversvømmelse, vold og drap følger slag i slag.<br />
Hvem kan lese fremtiden? Hvor finnes det trygghet? Det<br />
er ikke sikkerhet i noe som er menneskelig og jordisk.»<br />
(Alfa og Omega, bind 5, side 191 (DA:636).
Ordets makt<br />
Det stedet man først og fremst bør gå til i vanskelige tider,<br />
er Guds ord og dets makt. Hva har Gud sagt om dette<br />
i Bibelen? Hvordan har Ordet virket for andre? Jeg setter<br />
min lit til Guds ord. Siden Ordet virket for Jesus og<br />
disiplene, vil det virke for meg. «Vær ikke redd, for jeg er<br />
med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud!<br />
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med<br />
min frelserhånd» (Jes 41,<strong>10</strong>). Alle de vanskelighetene vi<br />
har å stri med i dag kan Gud gripe inn i og løse. Vi bør<br />
anvende Jesajas budskap på situasjoner vi kommer ut for<br />
i fremtiden, især når volden tiltar i verden. Han forsikrer<br />
oss: «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke<br />
rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og<br />
hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd» (Jes<br />
41,<strong>10</strong>).<br />
En gang kom Satan for å friste Jesus til å ta spranget<br />
ut fra toppen av tempelet og sa at Herrens engler ville<br />
redde ham fra en voldsom død. Men Jesus minte djevelen<br />
om hva Guds ord hadde å si om slikt: «Du skal ikke sette<br />
Herren din Gud på prøve» (Luk 4,12). Tro på Guds ord er<br />
en dyd, men formastelse er synd.<br />
En annen gang gikk Jesus til synagogen i Nasaret for<br />
å tilbe. De ga ham Jesaja-rullen, og han leste fra Jesaja<br />
61,1,2, der det står om hans rolle som Messias. Jesu tolkning<br />
av Skriften gjorde forsamlingen rasende, og de ville<br />
drepe ham ved å kaste ham utfor et stup i utkanten av<br />
byen. Men englene grep inn, og Jesus gikk rett gjennom<br />
flokken og ut til sitt neste oppdrag. Det ordet fra Gud som<br />
ga ham mot i dette møtet var det samme som det djevelen<br />
siterte der på tempeltaket: «Han skal gi sine engler befaling<br />
om å bevare deg... De skal bære deg på hendene, så<br />
du ikke støter foten mot noen stein» (Sal 91,11.12). Guds<br />
ord virker til rett tid i enhver situasjon. Selv om det fortoner<br />
seg som om Gud venter med å gripe inn, må vi være<br />
tålmodige. «Om det dryger, så bare vent! Det kommer<br />
sikkert og uteblir ikke» (Hab 2,3).<br />
Bor du i en krigssone? Gud har selv lovet å være bomberom<br />
for deg og hele din familie. «Den som sitter i Den<br />
Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til<br />
Herren: ‘Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter<br />
min lit til!’» (Sal 91,1.2). Hva om du blir angrepet av bevæpnede<br />
røvere, noe som har skjedd flere ganger med meg?<br />
«For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på<br />
alle dine veier» (vers 11). Hele Salme 91 er Guds gave til<br />
hans barn som står overfor vold og uro her på jorden.<br />
Må du kjempe med en sint mann, kone, forelder eller<br />
sjef som slår eller truer deg om og om igjen? Her er<br />
Herrens løfte til deg: «Og nå, så sier Herren, han som<br />
skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, jeg<br />
har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går<br />
du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de<br />
m a N D a G<br />
ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi<br />
deg, og flammen skal ikke brenne deg» (Jes 43,1.2). Selv<br />
om omstendighetene kanskje ikke endrer seg, har Herren<br />
lovt at han vil være hos deg i både ild og vann. Spør<br />
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som tok sin tilflukt i disse<br />
ordene i troskap mot Gud og trosset kong Nebukadnesars<br />
befaling om å tilbe bildet av gull.<br />
Jeg stoler fullt og fast på den allmektiges makt og<br />
nærvær. Han er Jahve Shammah, som betyr «Herren er<br />
der» (Esek. 48,35). Når jeg minnes alt det han har gjort<br />
for meg i tiden som er gått, velger jeg å tro at hans ledelse<br />
i fremtiden vil tjene til mitt beste og hans ære.<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Kommer volden til å tilta eller avta etter hvert som vi<br />
nærmer oss Jesu annet komme? Hvorfor?<br />
2. Har Herren lovet å forandre våre omstendigheter,<br />
eller vil han gi oss kraft så vi klarer oss uansett omstendigheter?<br />
Israel Bamidele Olaore er førstepastor og leder<br />
for avdelingen for åndelig liv ved Babcock<br />
University i Nigeria, Vest-Afrika.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 1
0 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
t I r s D a G<br />
Utbytting av mennesker<br />
og naturressurser<br />
Av Rudi Maier<br />
I<br />
løpet av de siste 40 årene har geografiske og<br />
kulturelle avstander blitt mindre. Jeg husker<br />
godt 1969, da jeg hørte Neil Armstrong tale fra<br />
månens overflate. For første gang så jeg bilder av<br />
hele planeten. Dette førte til at et nytt uttrykk<br />
ble født – den globale landsby. Siden den gang har verden<br />
oppnådd nesten full og umiddelbar sammenkopling<br />
på grunn av utviklingen av internett. Som kristne må vi<br />
spørre oss selv: Hva er vår rolle i denne raskt omskiftende<br />
verden? Hvordan kan vi utnytte disse raske endringene i<br />
menighetens misjonsoppdrag?<br />
Det er flere grunner til at globalisering har vært en<br />
integrert del av menighetens misjon. Vi tror at den kosmiske<br />
konflikten er av global natur, og det samme gjelder<br />
syndens problem.<br />
Vi hevder at Kristus døde for alle mennesker i hele verden.<br />
Han er det globale svaret på syndens problem. Vi er<br />
også overbevist om at vår misjon er global fordi den må<br />
nå alle nasjoner og stammer, tungemål og folk (Åp 14,6).<br />
Ondskapens krefter er en global bevegelse mot Kristus og<br />
hans folk, men Lammet skal seire over dem (Åp 17,14).<br />
Hvor viktig er globaliseringen?<br />
Det finnes både positive og negative sider ved globaliseringen:<br />
Folk flytter mer: Globaliseringen har ført til at nasjonale<br />
grenser er blitt åpnet. I de siste 25 årene har menigheten<br />
fokusert sin misjon om folk som bor mellom <strong>10</strong> og 40 grad-<br />
En anledningens tid for misjonen<br />
er nord for ekvator, fra vestkysten av Afrika til lengst øst i<br />
Asia – det såkalte <strong>10</strong>/40-vinduet – fordi det bor så mange<br />
her som ennå ikke har hørt evangeliet. Mange millioner<br />
mennesker i <strong>10</strong>/40-vinduet har flyttet til Europa og USA.<br />
I dag bor det seks millioner muslimer i USA, over en million<br />
bor i Storbritannia, og ytterligere 3,4 millioner bor<br />
i Tyskland. Folkeflyttingene gjør at ikke-kristne flytter til<br />
områder der de kan være mer mottakelige for evangelisering<br />
og religiøse endringer. Folkeflyttingene fører også<br />
levende kristendom fra Afrika og Karibia til postkristne<br />
områder i Europa og Nord-Amerika.<br />
Flyreiser: På bare noen timer kan vi nå være hvor<br />
som helst i verden. Datamaskinen og fjernsynet gir oss<br />
anledning til å ha «kontakt» med det vi bryr oss om.<br />
Denne kontakten gir muligheter til påvirkning og til å bli<br />
påvirket av andre kulturer rundt om på kloden. Når folk<br />
blir kjent med andre land, blir de interessert i å oppdage<br />
det de føler de mangler, så de forlater hjemlandet og slår<br />
seg ned andre steder, bryter familiebånd og blir sårbare i<br />
et nytt land. Tenk for en mulighet menigheten har til å gi<br />
disse reisende trygghet, støtte og fremfor alt håp!$<br />
Raske og økonomisk overkommelige reiser gjør også at<br />
menighetsmedlemmer kan utforske nye områder, folk og<br />
kulturer. Korte misjonsoppdrag er blitt en virkelighet for<br />
menighetsmedlemmer.<br />
Internett: Øyeblikkelig informasjonsutveksling over<br />
internett er et viktig trekk ved globaliseringen. Hvem<br />
som helst fra Albania til Zimbabwe kan opprette konto
og koble seg til internett på en internettkafé – også folk<br />
som ikke har råd til egen datamaskin. Internett har gjort<br />
at ikke-kristne kan sette seg inn i kristendommen eller<br />
Bibelen. De kan stille spørsmål og få svar, helt uten fare<br />
for seg selv om de bor utsatt til.<br />
Økonomisk system: Globaliseringen og den frie markedsøkonomien<br />
har skapt millioner av arbeidsplasser for folk<br />
verden over, men den globale landsbyøkonomien har<br />
også skapt mekanismer for større økonomisk utbytting,<br />
ødeleggelse av miljø og kultur, forurensning og politisk<br />
undertrykkelse.<br />
De eneste som virkelig teller er de som har varer å selge<br />
og de som har penger å kjøpe varene for. Dette skyver<br />
mange ut i det økonomiske livs grenseland, og det er bare<br />
de sterke og fremgangsrike som klarer seg, noe som fører<br />
til større avstand mellom fattig og rik. Sosial urett er blitt<br />
en livsstil og en virkelighet som blir akseptert. Det sies at<br />
de øverste 20 prosent av verdens befolkning har adgang<br />
til nesten 83 prosent av velstanden, mens de nederste 20<br />
prosent kjemper for å overleve på 1,4 prosent av verdens<br />
ressurser. Globaliseringen har bidratt til undertrykkelsen<br />
av de fattige.<br />
Økologiske sider: For å styrke økonomisk produksjon<br />
har mekaniseringen grepet om seg, og en enorm industrialisering<br />
har redusert miljøet til en gjenstand uten egenverdi.<br />
Naturen betraktes som noe som skal utnyttes mest<br />
mulig for å tilfredsstille menneskers ønsker, og naturressursene<br />
tømmes med rask gevinst uten hensyn til de<br />
miljømessige og sosiale kostnadene. Dagens økologiske<br />
dilemma er et direkte resultat av den industrielle og teknologiske<br />
veksten og vår moderne livsstil.<br />
Religiøs side: Trusselen fra globaliseringen og de<br />
sekulære trendene som ofte følger med den har vakt<br />
fiendskap mange steder. Religiøst engasjerte ungdommer<br />
er ofte blitt offer for religiøse fundamentalisters og fundamentalistiske<br />
organisasjoners utbytting. Det er i denne<br />
sammenhengen med religiøst fiendskap at dagens misjonsoppdrag<br />
utføres. Hvis vi ikke forsøker å forstå globaliseringen,<br />
vil vi gå glipp av gylne anledninger til å fremme<br />
Guds rike i verden. Menigheten må legge planer så den<br />
kan nå både globaliseringens vinnere og tapere med det<br />
kristne håp.<br />
Globalisering i lys av Skriften og misjonsoppdraget<br />
Vi må ikke bare se på globaliseringen som oppfyllelsen<br />
av Guds oppdrag om å fylle jorden og legge den under<br />
oss (1 Mos 1,28), men også i Jesu misjonsbefaling om å<br />
«gjøre alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19). I dag bruker<br />
Gud de moderne redskapene folkeflytting, flyreiser og internett<br />
så det evige evangelium kan nå fram til dem «som<br />
bor på jorden, ... alle nasjoner og stammer, tungemål og<br />
folk» (Åp 14,6). Dagens teknologiske redskaper kan i høy<br />
t I r s D a G<br />
gradfremme vårt evangeliske arbeid. <strong>Advent</strong>istenes TV-<br />
og radiostasjoner formidler det evige evangelium til verden.<br />
Evangelistene kan benytte seg av siste nytt innen<br />
teknologi og gjøre sine programmer mer tiltalende. For<br />
en velsignelse!<br />
Globaliseringens bakside er den økte ødeleggelsen av<br />
Guds skaperverk og den påfølgende økningen i fattigdom<br />
og lidelse blant folk. Hvordan forholder vi kristne oss til<br />
verdens fattigdom?<br />
I Markus 6 finner vi Jesu lange tale til «sauene uten<br />
gjeter» (vers 34). Han har vist dem veien til Gud, som er<br />
veien til frihet for alle mennesker. Han har latt dem se sin<br />
blindhet og indre slaveri. Da dagen var over og folket var<br />
sultne, gjorde disiplene Jesus oppmerksom på det: «Send<br />
dem fra deg så de kan dra til gårdene og landsbyene her<br />
omkring og kjøpe mat» (vers 36). Det var som om de<br />
hadde sagt: «Ditt oppdrag er fullført. Du har gjort ditt.<br />
Du ga dem ditt åndelige budskap. Nå må vi la dem gå så<br />
de kan løse sine verdslige problemer.»<br />
Jesu svar kommer overraskende: «Dere skal gi dem<br />
mat!» (vers 37). Altså: «Mitt oppdrag er ikke avsluttet.<br />
Vi kan ikke avgrense det til min forkynnelse og mitt<br />
budskap. Vi kan ikke glemme folkets sult og materielle<br />
elendighet. Vi kan ikke la dem i stikken. Så gi dem mat,<br />
befri dem for deres materielle elendighet. Dette er også en<br />
del av vårt oppdrag.»<br />
Denne uken ser vi på tegnene for Jesu komme. Dette<br />
er ikke fortvilelsens tegn, men håpets og gledens tegn.<br />
Slik Jesus brukte sine disipler til å gi de mange mat da det<br />
var «sent på dagen» (vers 35), slik vil han at vi i dag skal<br />
engasjere oss i hans siste tjeneste. Måtte alle vi som ser<br />
etter tegnene på hans komme stå sammen og tjene ham<br />
her på jorden, især i tjenesten for dem han kalte «mine<br />
minste».<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Er globaliseringen et gode eller et onde?<br />
2. Hvordan har ting i den moderne verden fremmet evangeliets<br />
utbredelse?<br />
Rudi Maier er født i Tyskland og har vært<br />
misjonær både i Pakistan og Sri Lanka. Siden<br />
1988 har han vært tilknyttet avdelingen for<br />
verdensmisjon ved Andrews University.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 1
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
Moralens<br />
sammenbrudd<br />
Av W. S. Lee og Wilma Kirk-Lee<br />
Bibelen<br />
inneholder løfter<br />
for alle utfordringer.<br />
«Som det var i Noahs dager, slik skal det være ved<br />
Menneskesønnens komme. For i tiden før storflommen<br />
spiste og drakk de, giftet seg og giftet<br />
bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken<br />
og de skjønte ingenting før flommen kom og tok<br />
dem alle. Slik skal Menneskesønnens komme være» (Matt<br />
24,37-39).<br />
Forholdene i verden i dag avspeiler Jesu profeti. Enten<br />
det er aviser, blader, radio eller TV, så går det ikke en dag<br />
uten en uhyggelig rapport om samfunnets onder. De mediene<br />
som forteller om dette er i høy grad også de globale<br />
leverandørene av de ondene de omtaler.<br />
Et av kjennetegnene ved samfunnet før syndfloden var<br />
dets høyt utviklede evne til kommunikasjon. Evnen til<br />
å tale samme språk og formidle menneskets oppfinnelser<br />
førte til at Gud grep inn under byggingen av Babels tårn.<br />
Denne økningen av ferdigheter for å unngå Gud og hans<br />
plan for menneskeheten, kan vi i dag se i medie- og kommunikasjonsindustrien.<br />
De kan nok brukes til gode formål,<br />
men både datamaskiner, mobiltelefoner, videoer, DVD-er og<br />
satellitt- og kabelfjernsyn er blant vår tids høyt sofistikerte<br />
kommunikasjonsmedia som har ført an i spredningen av<br />
umoral i dagens samfunn.<br />
Ellen White skrev om parallellene mellom vår tid og<br />
tiden før syndfloden: «Dagens samfunn er i forfall, slik det<br />
var på Noahs tid. Menneskene før syndfloden, som levde<br />
så lenge og bare hadde tatt et skritt fra paradiset, mottok<br />
rike velsignelser fra Gud og hadde en styrke i kropp og sjel<br />
som mennesker i dag har få begreper om. Men de brukte<br />
hans rike velsignelser, den kraft og de evner han ga dem, på<br />
selvisk vis, til å tilfredsstille en ulovlig appetitt og stolthet.<br />
De forviste Gud fra sine tanker. De foraktet hans lov og<br />
brydde seg ikke om å eie det sinnelaget han forventet å se.<br />
o N s D a G<br />
De veltet seg i syndige forlystelser, fordervet seg selv i Guds<br />
påsyn og fordervet hverandre. Vold og forbrytelser fylte jorden.<br />
De respekterte verken ekteskapet eller eiendomsretten,<br />
og de undertryktes rop nådde opp til Gud. Folk betraktet<br />
ondskapen og ble formet etter dens bilde, helt til Gud ikke<br />
lenger kunne holde ut deres ondskap og de ble revet med i<br />
syndfloden» (Fundamentals of Christian Education, side 421,<br />
422).<br />
Mye av vår tids synd viste seg ikke i utgangspunktet i full<br />
blomst. Den sto fram som sorgløshet og lettsindighet, så utviklet<br />
den seg til fornedrende og voldelig oppførsel.«[Kristus]<br />
legger fram resultatet av uhemmet slaveri under appetitten.<br />
De moralske kreftene er svekket så synden ikke virker syndig.<br />
Det tas lett på forbrytelser, og lidenskapene hersker over<br />
sinnet til positive idealer rykkes opp med rot og Gud blir<br />
spottet... Det var akkurat dette Jesus sa ville være forholdene<br />
ved hans annet komme» (Counsels on Health, side 24;<br />
se 2 Tim 3,1-5).<br />
Gud kaller oss til å flykte fra forfallet i verden. I våre<br />
hjem og i vårt eget liv må vi sette grenser for det vi vil se og<br />
lese. Hver familie må si klart fra til sine familiemedlemmer<br />
hvilket verdigrunnlag de vil stå for. Vi må ha styring med internett<br />
og fjernsynet, for gjennom disse innfallsportene når<br />
det moralske forfallet inn på vårt hjems hellige enemerker.<br />
I en tid som vår må vi overgi oss til Kristus og fornye vår<br />
vandring med ham for hver dag som går.<br />
Ekteskapet<br />
Et av de mest slående tegnene på Jesu komme er hjemmets<br />
og ekteskapets forfall og sammenbrudd. På under 30<br />
år er det blitt uvanlig å oppleve at et ekteskap varer i 25<br />
år. Man skulle tro at kristne var immune overfor verdens<br />
forfall, men slik forholder det seg ikke. Selv om mange<br />
kristne menigheter forsøker å få medlemmene til ikke å skille<br />
seg, har en undersøkelse foretatt av George Barna vist at det<br />
er like sannsynlig at gjenfødte kristne i USA vil skilles som<br />
ikke-kristne. 35 prosent av begge grupper har vært gjennom<br />
en skilsmisse. Selv om de juridiske grunnene til skilsmisse<br />
ikke omfatter selvopptatthet, egoisme, udannethet, uanstendighet,<br />
stivsinnethet, hensynsløshet, begjæravhengighet som<br />
grunner til at et ekteskap går i stykker, ville vi nok oppdage<br />
disse særtrekkene blant grunnene til at forholdet ble forverret<br />
om vi fikk snakke med dem det gjaldt.<br />
Hvordan skjer sånt i kristne hjem? La oss ta for oss noen<br />
grunner og begynne med pengene. De fleste kristne ville<br />
nok påstå at de ikke er pengegriske. Men dagens samfunn<br />
er svært utspekulert når det gjelder det presset det utsetter<br />
et ekteskap for. Hvor velmenende et ektepar enn måtte<br />
være i utgangspunktet, oppstår utfordringen om å vise hvor<br />
vellykket de er ved hvor de bor, hvordan hjemmet er møblert,<br />
hvor de drar på ferie, hva slags bil de kjører rundt i<br />
og, når barna kommer: hvilken skole de går på. Alt sånt ko-
ster penger. Hvis paret ikke passer seg, er de snart opptatt<br />
av hvordan de skal skaffe midler til å nå sine mål, mens de<br />
glemmer at et varig ekteskap er bygd på tre – Gud, mann og<br />
kone. De glemmer å vise kristen gjestfrihet og hjelpe andre<br />
slik Gud ønsket.<br />
I et ekteskap som ikke lenger er opptatt av de tre – Gud,<br />
mann og kone – blir man ofte grov, selvopptatt, ufin, upålitelig<br />
og hektet på begjær. Alt dette er egenskaper som baner vei<br />
for mishandling. Mishandlingen begynner ikke åpent, men<br />
med ukvemsord, avfeiing og manglende respekt. Ektefellen<br />
er aldri «bra nok». Der den ene alltid er kynisk, ufin, grov<br />
og selvopptatt, vil ønsket om andakt i hjemmet bli borte,<br />
og så mister man også lysten på fellesskapet i menigheten.<br />
Den samme mishandlingen utvikler seg til fysisk og seksuell<br />
mishandling. Det skjer ofte at mishandlingen med urette<br />
begrunnes ut fra Skriftens oppfordring om å underkaste seg.<br />
Men det Skriften søker er harmoni og gjensidig respekt.<br />
Vi tilhører en verdensomspennende menighet som ikke<br />
godtar noen form for mishandling – fysisk, åndelig, emosjonell<br />
eller seksuell. Mishandling er i strid med det Gud<br />
har sagt gjennom profeten: «Den voldelige lemlestelsen av<br />
ekteskapets ‘ett kjød’ er det verste jeg vet» (Mal 2,16, Message*).<br />
Her bruker Gud sterke ord. «Lemleste» er et sterkt<br />
ord når det er snakk om vold. Det hender at vi ikke tror det<br />
er så farlig å behandle andre skrekkelig, men Gud tar det<br />
veldig alvorlig. Når man tenker på at mann og kvinne ble<br />
skapt i Guds bilde, er det ikke rart at enhver mishandling<br />
vekker Guds vrede. Det finnes ikke noen unnskyldning for<br />
mishandling i Bibelen.<br />
I en verden der folk forkaster det kristne ekteskapet, bør<br />
vi vise at Guds plan for familien fortsatt er relevant og betydningsfull.<br />
Vi står overfor utfordringer som gjør det vanskelig<br />
for det kristne ekteskapet, men ved Guds hjelp kan<br />
ekteskapet bli det han ville det skulle være. Vi må gjeninnføre<br />
familieandakten i vårt dagsprogram og ta tid til å be<br />
sammen for hverandre. Hvorfor ikke be Gud om å fylle vårt<br />
hjerte med kjærlighet til vår ektefelle? Vi bør dyrke vanen<br />
med å si vennlige og kjærlige ting til alle i familien og ta<br />
tid til å være sammen. La alle ektefolk love hverandre at de<br />
ved Guds kraft ikke vil la sitt ekteskap gå i stykker og at de<br />
om nødvendig vil søke hjelp så ekteskapet kan bli en sann<br />
kristen suksess.<br />
Mangel på ærlighet<br />
Paulus viser oss at synden ikke begrenser seg til de kriminelle.<br />
Den kommer også til uttrykk i oppførsel som omfatter<br />
personlige forhold og forretningsforbindelser. Han taler om<br />
«urettferdighet» – all slags urett mot vår neste, våre foreldre,<br />
vårt land, osv. Dette omfatter også de forbrytelsene som<br />
storkonsernene gjør seg skyldige i.<br />
Guds vrede kommer til uttrykk mot all menneskelig urett<br />
og uhederlig fremferd, sier Paulus. «For de har byttet ut Guds<br />
o N s D a G<br />
sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor<br />
Skaperen, han som er priset i evighet. Amen... Fordi de ikke<br />
brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til<br />
deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke<br />
sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag<br />
og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet.<br />
De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker<br />
vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de<br />
er ulydige mot foreldre Uforstandige, upålitelige, ukjærlige<br />
og ubarmhjertige» (Rom 1,25-31).<br />
I de siste dager «lever vi midt i en ‘epidemi av forbrytelser’...<br />
Og mens verden er fylt av disse ondene blir evangeliet<br />
altfor ofte lagt fram på en så likegyldig måte at det gjør<br />
lite inntrykk på folks bevissthet og liv» (Counsels on Health,<br />
side 25). Vi må ikke løpe og gjemme oss av frykt for det som<br />
er et tegn på Jesu komme. Jesus sier at det ofte blir vanskelig<br />
å finne kjærligheten fordi ondskapen tar overhånd (Matt<br />
24,12). Som Guds folk må det håpet vi bærer på være et<br />
mektig fyrtårn for Guds kjærlighet i denne postmoderne<br />
verdens syndige tilstand. Vi må leve i Guds kjærlighet i et<br />
forhold som er fylt av nåde. Den hellige ånd kan veilede<br />
Guds sendebud på rettferdighets vei og fører andre til Jesu<br />
kors.<br />
Til Timoteus sa Paulus: «Alle deler av Skriften er innblåst<br />
av Gud og nyttig på en eller annen måte – den viser<br />
oss sannhet, avslører vårt opprør, går i rette med våre feil,<br />
lærer oss å leve på Guds måte. Gjennom Ordet blir vi satt<br />
sammen og utstyrt til de oppgavene Gud har til oss» (2 Tim<br />
3,17, Message*).<br />
De påkjenningene våre forhold utsettes for fra alle hold<br />
oppfyller profetien om at dette er vanskelige tider. Men Guds<br />
ords løfte gir oppmuntring og håp om at vi kan takle enhver<br />
utfordring som kommer vår vei. Dette vil imidlertid bare<br />
skje hvis vi ved bønn holder kontakten med Guds nåde, når<br />
han bor i vårt hjerte og sinn og i vårt liv. «Men den som<br />
holder ut til enden, skal bli frelst (Matt 24,13).<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Hva er «de tre» som det kristne ekteskap må være<br />
grunnlagt på?<br />
2. Lag en liste over hvordan våre hjem kan bevares fra<br />
tidens onder, så som internett og fjernsyn.<br />
* Tekster som er merket Message er tatt fra parafrasen The Message. Copyright<br />
© 1993, 1994, 1995, 1996, 2000, 2001, 2002. Brukt med tillatelse av NavPress<br />
Publishing Group.<br />
W. S. Lee og Wilma Kirk-Lee<br />
har vært gift i 41 år, og har i over<br />
30 år hjulpet mennesker til et<br />
bedre ekteskap i USA, Canada<br />
og andre deler av verden. De bor<br />
i Houston, Texas.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
t o r s D a G<br />
Spiritismens store bedrag<br />
Av Clinton Wahlen<br />
Et gammelt bedrag blomstrer i vår tid.<br />
Folk blir stadig mer fascinert av åndeverdenen.<br />
Det hevdes at man får oppleve merkelige<br />
fenomener: Følelsen av at kjæledeggen hopper<br />
opp i senga når det ikke er noen kjæledegge<br />
der; en som lukter blomster når en av<br />
ens kjære langt borte dør, uten at det finnes blomster i<br />
nærheten. Andre sier at de har særlige krefter: er «synske»<br />
og kan lese din livshistorie – fortid, nåtid og fremtid;<br />
har evnen til å «kanalisere» vibrasjoner av energi fra<br />
åndeverdenen og helbrede fysiske og psykiske problemer;<br />
har evnen til å hjelpe deg å oppnå kontakt med dine<br />
tidligere liv.<br />
Folk av så å si hver eneste religiøs overbevisning, innbefattet<br />
kristne, muslimer, hinduer og buddhister, tror at<br />
livet fortsetter etter døden. Denne troen åpner døren til<br />
alle slags overnaturlige muligheter, både virkelige og uvirkelige.<br />
Bedraget understøttes av nær døden-opplevelser<br />
fortalt av en rekke personer. I bøker, media og i filmer<br />
kommer man med utspekulerte og ikke fullt så utspekulerte<br />
antydninger om livet etter døden. Ofte kommer budskapet<br />
forkledd i tilsynelatende uskyldig innpakning. Enkelte<br />
betrakter dette som nokså uskyldig underholdning,<br />
men det bidrar til å undergrave og tildekke Bibelens lære<br />
om at de døde ikke vet noe (Pred 9,5) og at døden er som<br />
en søvn (Joh 11,13; 1 Tess 4,13). Verre er det at det underbygger<br />
tanken om en tilværelse utenfor legemet og at<br />
man kan ha kontakt med de døde.<br />
Åndeverdenen og spiritismen<br />
Det at fjernsynsprogrammer der man til en viss grad prater<br />
med det man sier er de dødes ånder er så populære, viser<br />
tydelig at forestillingen er svært utbredt og ikke lenger avgrenser<br />
seg til perifere grupper, ikke engang i Vesten.<br />
Men Bibelen taler klart og tydelig mot alt slikt: «Men enn<br />
om de sier til dere: ‘Vend dere til gjenferd og spådomsånder,<br />
til dem som visler og mumler! Skal ikke et folk vende seg<br />
til sine guder og spørre de døde til råds for de levende?’ Til<br />
ordet og til vitnesbyrdet! Samtykker de ikke i dette, er det<br />
fordi det ikke er noe lys i dem» (Jes 8,19.20, siste del etter<br />
KJV).<br />
Da Jesaja skrev dette, besto Bibelen av Loven (de fem<br />
Mosebøkene) samt det profeter som ham selv hadde skrevet.<br />
Disse kildene kan vi stole fullt og fast på, for de representerer<br />
Guds røst til oss. Det finnes mange villedede røster i dagens<br />
verden som forsøker å fange vår oppmerksomhet gjennom<br />
bøker, videoer og reklame. Mange av disse kan man ikke<br />
stole på, for de er «inspirert» av en annen kilde – tilrettelagt<br />
av djevelen selv for å føre oss på villspor.<br />
Den eneste kilden vi helt og fullt kan stole på er Guds røst<br />
til oss gjennom hans inspirerte budbærere. Men uheldigvis:<br />
«Hver dag gir sitt tragiske vitnesbyrd om at troen på det<br />
sikre profetordet dabber av, og at mange isteden blir fanget<br />
av overtro og demonisk trolldom» (Alfa og Omega, bind 3,<br />
side 84 (PK:2<strong>10</strong>)). Satan utvikler ulike bedrag for ulike slags<br />
mennesker. Folk som aldri ville finne på å oppsøke et medium,<br />
kan se et på TV. Og selv om vi vet bedre enn å høre
på folk som går inn for kontakt med åndene, er dette forlokkende<br />
budskaper.<br />
Det bedraget som ligger til grunn for all new age-tenkning<br />
er at vi besitter åndelige krefter, alle sammen, krefter som<br />
bare venter på å bli brukt. Denne antatte visdommen appellerer<br />
til vår egoisme og er i virkeligheten demonisk (Jak<br />
3,15). Men når det gjentatte ganger kommer slike innsmigrende<br />
budskaper i media, kan de bli helt alminnelige i våre<br />
tankeverden. Vi kan bli helt ufølsomme overfor faren og<br />
ikke innse at det er Satan som er på ferde. Kanskje begynner<br />
vi å forholde oss til noen av disse budskapene. Kanskje blir<br />
det mindre interessant å studere Bibelen. Satan bryr seg jo<br />
ikke om hvilket bedrag som fanger oss så lenge ett av dem<br />
gjør det. Heldigvis har Gud gitt oss veiledning i sitt Ord så vi<br />
kan gjenkjenne de villedende budskapene for det de er.<br />
Det finnes ånder som kjemper mot oss – ikke døde menneskers<br />
ånder, men onde engler: «For vi har ikke en kamp<br />
mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot<br />
verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær<br />
i himmelrommet» (Ef 6,12). Våre virkelige fiender er skapninger<br />
vi ikke kan se og som prøver å lure oss bort fra Gud.<br />
Men det finnes også åndelige krefter som kjemper for oss mot<br />
disse onde kreftene. Den krigen som begynte i himmelen,<br />
har kommet hit (Åp 12,13), og hele verden er universets<br />
slagmark.<br />
Engler og spiritismen<br />
Enkelte tror at englene bare står og venter på å få gjøre det<br />
vi ber om, at alt vi har å gjøre er å be. Det kan nok tenkes,<br />
men i så fall er det ikke sikkert vi har å gjøre med de englene<br />
vi tror de er! Onde engler vil bedra oss og benytte seg av oss<br />
om vi lar dem gjøre det.<br />
Guds engler opptrer ikke på denne måten. De lar seg ikke<br />
manipulere, og de er ikke interessert i å tjene våre egoistiske<br />
formål. I Getsemane sa Jesus at han kunne ha over 12 legioner<br />
(72 000) engler til rådighet! Han sa ikke at han ville<br />
tilkalle englene selv. I stedet sa han: «Mener du at jeg ikke<br />
kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv<br />
legioner engler?» (Matt 26,53). Det Jesus gjorde var å underkaste<br />
seg sin Fars vilje. Hvis han ikke ville påkalle englenes<br />
hjelp, hvilken rett har så vi til å gjøre det?<br />
Jesus sa også at det siste bedraget ville føre de utvalgte<br />
vill, så sant det var mulig (Matt 24,24). I Åpenbaringen er<br />
vi vitne til at Satan og hans onde krefter sender ut urene<br />
ånder som bedrar verden. Disse åndene utfører mirakler for<br />
å bedra så mange som mulig og samle dem til en enorm militær<br />
makt som vil gjøre motstand mot Gud i Harmageddonslaget.<br />
Så før Jesus kommer vil djevelånder utføre mirakler<br />
og bedra dem som stoler mer på sine egne øyne enn på profetenes<br />
vitnesbyrd. Akkurat som Satan kan omskape seg til<br />
en lysets engel (2 Kor 11,14), slik kan åndelige vesener anta<br />
ulike forkledninger. De kan til og med gjøre bruk av fromhet<br />
t o r s D a G<br />
(se Alfa og Omega, bind 4, side 211-212 (DA:256)). Djevlene i<br />
Åpenbaringen 16 vil arbeide gjennom menneskelige redskaper<br />
og helbrede de syke og komme med «åpenbaringer» som<br />
motsir Bibelen (Alfa og Omega, bind 8, side 125 (GC:624)).<br />
Bibelen sier klart at de døde vet ingenting. Våre virkelige<br />
fiender er mørkets åndehær, onde engler som vil dekke jorden<br />
med bedrag som omfatter undere Satan selv har vært<br />
koreograf for. Vi ser allerede nå at grunnlaget blir lagt for<br />
disse begivenhetene, som vil føre til et overveldende bedrag<br />
i verden. Skal vi stå imot bedraget, må vi legge oss på sinne<br />
den klare veiledningen Gud har gitt oss i sitt Ord om hva<br />
som vil skje og de praktiske tiltak vi kan iverksette, så vi kan<br />
stå imot Satans bedrag.<br />
Kanskje kan disse punktene være til hjelp:<br />
Gjenkjenn fienden, også hans mange stemmer. Selv Jesus<br />
kunne bare gjøre dette fordi han kjente Bibelen (Matt 4).<br />
Hold deg unna alt ondt som Satan kan tenkes å arbeide gjennom.<br />
Når vi kjenner Jesus selv, ikke ved andre- og tredjehånds<br />
kunnskap (Apg 19,13-18), vil vi få mot til å fjerne fra<br />
vårt hjem alt det som kan gi onde engler et fotfeste så de kan<br />
opptre i vår midte (Apg 19,19).<br />
Gi oss selv og alt det vi har til Gud (Jak 4,7). Når vi gjør det<br />
og ber Gud ta bolig i vårt hjem, vil Satan bli drevet ut.<br />
Legge oss selv fram for Gud i bønn sammen med våre nærmeste<br />
og andre, også våre fiender. Enkelte onde krefter er så<br />
sterke at det bare er utholdenhet i bønn og selvfornektelse<br />
som kan seire over dem (Mark 9,29; Ef 6,18).<br />
Gransk Skriftene. Paulus gir oss en hel liste der han skildrer<br />
den rustningen vi kan ha til åndelig beskyttelse, (Ef<br />
6,14-17), men han nevner bare ett våpen. Og skal det være<br />
virksomt, må det ikke håndteres av oss, men av Ånden som<br />
virker gjennom oss (vers 17).<br />
Undervis andre om sannheten, så de også kan lære andre<br />
(2 Tim 2,2). Slik vil Guds rike rive ned Satans byggverk og<br />
berede veien for Jesu annet komme (2 Kor <strong>10</strong>,3-5).<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Hvordan kan adventister, som kjenner spiritismens farer,<br />
bli fanget av dens bedrag?<br />
2. Hva er sterkest – ondskapens åndehær eller Guds englehær?<br />
Finn eksempler i Bibelen.<br />
Clinton Wahlen arbeider ved Biblical Research<br />
Institute i Generalkonferensen. Han var også en<br />
av redaktørene i «Journal» og har skrevet «Jesus<br />
and the Impurity of Spirits in the Synoptic Gospels»,<br />
som er utgitt på forlaget Mohr Siebeck.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
f r E D a G<br />
Tro ikke på klokker som<br />
er forfalskninger<br />
Av Nikolaus Satelmajer<br />
«Hvilken vil du ha?» spurte mannen i New York<br />
da han rullet opp frakkeermet og viste meg en<br />
samling armbåndsur. Og for en samling ur av<br />
gull og sølv han hadde! Alle så fristende ut,<br />
alle var velkjente, dyre merker – slik så det i<br />
alle fall ut. Og så den gode nyheten: Jeg kunne velge og<br />
vrake, og det til svært lav pris.<br />
«Hvor mange vil du ha?» ville han vite. Urene så fristende<br />
ut, og prisen var også fristende – for fristende, for lav.<br />
Enda jeg nettopp var ferdig på high school, visste jeg<br />
instinktivt at jeg ikke burde så mye som snakke pris med<br />
ham. Urene så ut som om de var av gull og sølv, de så dyre<br />
ut, men de var verdiløse – de var billige etterligninger<br />
av ekte vare. Kall dem hva du vil – juks, forfalskninger,<br />
svindel – ikke én av dem var verd noe.<br />
På samme måte kan man heller ikke stole på falske<br />
profeter, ikke engang dem som er frimodige nok til å si at<br />
de er Messias. Det som teller er ikke hva de tror om seg<br />
selv. Det som virkelig teller, er hvem de egentlig er.<br />
Men hvordan skal man kunne vite det?<br />
Det er én ting å konstatere om et ur er en etterligning,<br />
noe ganske annet er det å si om noen bare gir seg ut for å<br />
være profet, lærer eller til og med Messias. Men det er det<br />
vi må gjøre – skille mellom det ekte og det falske. Jesus ga<br />
oss en betimelig advarsel: «For falske messiaser og falske<br />
profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig<br />
å føre de utvalgte vill... Vær på vakt!» (Mark 13,22.23).<br />
Vår tid krever våkenhet<br />
Vår åndelige fiende vil benytte seg av alle midler for å føre<br />
oss på villspor. Apostelen Peter føyer til enda en gruppe<br />
– falske lærere (2 Peter 2,1). Der har vi dem – falske profeter,<br />
falske lærere og falske messiaser – Satans trekløver.<br />
Advarselen er tydelig og peker på hvem den kristnes<br />
fiender er. Men metodene deres er en utfordring, for de<br />
«skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen» (2 Pet<br />
2,1). Akkurat som insekter kan trenge seg inn i et hus<br />
uten at eierne aner noe før det er for seint, slik prøver<br />
disse fiendene å trenge seg inn i menigheten.<br />
Vi både kan og må ta våre forholdsregler så de ikke<br />
lurer oss:<br />
• Vi må ta kritisk stilling til dem for å finne ut om de<br />
kommer fra Gud (1 Joh 4,1). På samme måte som folk<br />
kjøper ur som er etterligninger, er det altfor mange<br />
som blir lurt av åndelige bedragere.<br />
• Vi må finne ut om de er tro mot Bibelen. Hvor overbevisende<br />
de enn måtte høres ut, bør vi ikke høre på dem<br />
som ikke godtar Bibelens grunnprinsipper og lever etter<br />
dem.<br />
• Hvordan lever disse folkene? Utad kan de se ut som<br />
sauer, men i virkeligheten er de glupske ulver (Matt<br />
7,15).<br />
• Vi må spørre: «Hvem er dette mennesket som forkynner<br />
et annet budskap?» Vi må passe oss så vi ikke forkaster<br />
de som kan ha andre synspunkter, men vi må<br />
undersøke deres handlemåte.
En gang besøkte jeg en familie som sa at de ikke lenger<br />
ville ha noe med folk i menigheten å gjøre. De sa de<br />
hadde funnet en mann som levde i harmoni med Guds<br />
ord. Da jeg spurte dem om de virkelig kjente dette mennesket,<br />
forsikret de meg om at Gud hadde ført dem til<br />
ham. Et par år etter at de slo følge med sin åndelige helt,<br />
viste det seg at han hadde et forhold utenfor ekteskapet.<br />
Det han sa og det han gjorde stemte ikke overens. Han<br />
var en svindler.<br />
Ved å stille spørsmål og bruke den hjernen Gud har<br />
gitt oss, ved å lese Guds ord og be, kan vi finne fram til<br />
det som er sant og skille mellom det og det som er galt.<br />
«Ingen behøver å bli bedratt,» skrev Ellen White (The<br />
<strong>Advent</strong> Review and Sabbath Herald, 17. nov. 1885). Og når<br />
vi vet at vi har truffet en falsk profet, lærer eller Messias,<br />
vil det modigste vi kan gjøre være å skynde oss bort fra<br />
dem – og løpe til den evige Kristus.<br />
Hvordan bedrar de folk?<br />
Hvordan bedrar falske lærere, profeter og messiaser folk? I<br />
begynnelsen er det kanskje bare nysgjerrighet som driver<br />
oss. Eller er vi blitt fullt og fast overbevist om at vi har en<br />
spesiell stilling – for eksempel at vi er utvalgt til å høre<br />
et budskap som bare gis til noen utvalgte få. Peter sier at<br />
slike mennesker «skal lure inn vranglære» blant oss. De<br />
har kommet inn i det kristne fellesskap på fordekt vis, eller<br />
andre har latt dem komme inn, akkurat som en byborger<br />
kunne finne på å åpne byporten for fienden. Enkelte finner<br />
det vanskelig å identifisere dem siden de ikke kommer med<br />
ordet «svindler» stemplet på pannen.<br />
Disse bedragerne viser ofte interesse for vårt åndelige<br />
liv. En ung mann fortalte meg at en person ga uttrykk for<br />
å være interessert i hans åndelige reise. I begynnelsen lot<br />
interessen til å være ekte, men en dag gikk det opp for den<br />
unge mannen at denne svindleren angrep hans åndelige liv.<br />
Hvorfor? Fordi mannen etter hvert gikk over fra interesse<br />
for den unge mannen til kritikk av menigheten – ingenting<br />
menigheten gjorde, var rett. Ungdommen ble overrasket<br />
og ga mannen beskjed om at det var slutt på forholdet mellom<br />
dem. Dette var et frimodig, men nødvendig skritt fra<br />
den unge mannens side.<br />
Bedragere taler også med myndighet, slik Satan gjorde.<br />
Da Jesus ble fristet, utfordret Satan ham til å gjøre stein<br />
til brød, kaste seg ut fra tempeltaket og bøye seg for ham<br />
(Matt 4,1-9). Men å tale med myndighet er ikke det samme<br />
som å ha myndighet. Falske lærere later ofte til å være mer<br />
opptatt av sin egen myndighet enn å være tro mot Guds<br />
ord.<br />
Et annet vern for den kristne er menighetsfamilien. Jeremia<br />
forteller oss hvordan vi skal forholde oss til falske profeter:<br />
«Hør ikke på det profetene sier når de spår for dere!<br />
De bare narrer dere. Synene de forteller om, stammer fra<br />
f r E D a G<br />
deres eget sinn og ikke fra Herrens munn» (Jer 23,16).<br />
Enhet i troen innebærer at når vi er uenige om hvordan<br />
Bibelen skal fortolkes eller om et trospunkt, så må vi søke<br />
enhet hos Gud. I fellesskapet kan ikke falske lærere, profeter<br />
og messiaser skade oss siden de har splid som mål.<br />
Gud hadde et spesielt mål med denne bevegelsen<br />
Det Gud begynner, fullfører han. Det burde gi oss håp å<br />
vite det. Det har vært og vil være falske lærere, profeter<br />
og messiaser, og de vil gjøre sitt beste for å forvirre oss. Vi<br />
må vite hvordan vi skal gjenkjenne dem, men vi trenger<br />
ikke å bli eksperter på det falske for å vite hva som er<br />
ekte.<br />
Sammen med en av mine døtre ville jeg besøke min<br />
mors bror, men landet hans ville ikke utstede visum til<br />
oss. Da vi fikk vite dette, var det for seint å si fra til onkel<br />
at vi ikke kom, for vi fikk høre at han allerede hadde reist<br />
til grensa. Vi satte kursen for den samme grensa, i tilfelle<br />
vi skulle få anledning til å treffe ham. Da vi kom dit, så vi<br />
mange fremmede, men så oppdaget jeg en i det fjerne som<br />
jeg dro kjensel på. I ni timer hadde han ventet på oss. Det<br />
var et gledelig gjensyn.<br />
Både du og jeg er invitert til en gledelig gjenforening<br />
med Jesus. Vi må konsentrere oss om å kjenne og følge<br />
Jesus her og nå. Dette er den beste forsikringen vi kan ha<br />
om at vi ikke skal bli villedet av det falske. Jesu advarsel<br />
om falske messiaser og profeter (Mark 13,22.23) er et håpets<br />
budskap, for han forsikrer sitt folk om at de ikke skal<br />
bli forført.<br />
Hvordan skal vi så leve her og nå? Paulus sier vi må<br />
være grunnfestet i Jesus (Kol 2,7). Ellen White skriver<br />
at «Kristus må være vårt anker, vi må være grunnfestet<br />
i troen» (The <strong>Advent</strong> Review and Sabbath Herald, 17. nov.<br />
1885). Han vil aldri svikte oss. Dette er garantien for at vi<br />
ikke skal bli lurt av de falske lærerne, profetene og messiasene.<br />
Konsentrer deg om det ekte, så trenger du ikke<br />
bekymre deg for etterligningene.<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Hvorfor er det så mange bedrag i de siste dager?<br />
2. Forfatteren skriver: «Det Gud begynner, det fullfører<br />
han.» Hvilken oppmuntring gir dette deg som syvendedags<br />
adventist?<br />
Nikolaus Satelmajer arbeider ved Generalkonferensen<br />
og er redaktør av «Ministry».<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 7
Av Ellen G. White<br />
Evangeliet<br />
ut til hele<br />
verden<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
a N D r E s a b b a t<br />
Guds hensikt<br />
med oss i<br />
endetiden<br />
Frelserens ord om at «dere er verdens lys», viser<br />
at han har gitt sitt folk et verdensomfattende<br />
oppdrag. Slik solstrålene trenger gjennom<br />
til klodens fjerneste hjørner, slik vil Gud at<br />
evangeliets lys skal nå fram til alle på jorden.<br />
Hvis Kristi menighet hadde utført Herrens oppdrag, ville<br />
lyset skint på alle som sitter i mørket og i dødsskyggens<br />
dal. I stedet for å rotte seg sammen og sky ansvar og kors,<br />
ville menighetens medlemmer ha spredt seg til alle land<br />
og latt Kristi lys skinne ut fra seg. De ville arbeidet slik<br />
som han arbeidet for sjelers frelse, og dette «evangeliet<br />
om riket» ville raskt nådd ut til hele verden.<br />
Kallet om å vitne<br />
Det makedoniske kallet lyder fra alle land: «Kom over<br />
og hjelp oss.» Gud har åpnet feltet for oss... Forsynet<br />
går foran, og Guds kraft forener seg med menneskers<br />
innsats... Enkelte har hørt Guds kall og tatt imot det. La<br />
nå hvert hjerte som er helliget si ja og forsøke å forkynne<br />
det livgivende budskapet. Hvis menn og kvinner i ydmyk<br />
troskap vil gi seg i kast med sitt gudgitte, tilmålte arbeid,<br />
vil Guds kraft komme for en dag og mange vil bli omvendt<br />
til sannheten. De vil få se herlige resultater.<br />
Overalt gir Herren sitt folk beskjed om å så ved alle<br />
vann. Det betyr mye å gjøre som han sier. Det innebærer<br />
en stadig tildeling av de gavene vi har mottatt fra himmelen.<br />
Guds sak trenger arbeidere som er helliget, og den<br />
trenger penger. Skal vi fortsette å bruke våre midler på det<br />
som ikke er nødvendig mens et glemt arbeid forblir ugjort?<br />
Skal vi ikke heller omvende oss fra vår likegyldighet<br />
overfor dette arbeidet og be om åndelig forstand til å se<br />
og forstå dets umiddelbare behov, slik vi burde?<br />
Raushetens ånd er himmelens ånd. Kristi offervillige<br />
kjærlighet ser vi på korset. Han ga alt han hadde for at<br />
mennesket skulle bli frelst, og så ga han seg selv. Kristi<br />
kors taler til enhver troendes menneskekjærlighet. Den<br />
ånden som her er illustrert, er å gi og gi. Når dette resulterer<br />
i faktisk godgjørenhet og gode gjerninger, er det<br />
kristenlivets sanne frukt.<br />
Behovet for omvendelse<br />
Guds verk trenger menn og kvinner som har lært av Jesus.<br />
I det øyeblikket Guds arbeidere ser ham slik han er,<br />
vil de se seg selv slik de er, og de vil be ham om å forme<br />
dem slik at de blir slik de bør være. Egoisme gjør folk til<br />
hindringer i stedet for hjelpere. I Guds lys kan vi se våre<br />
mangler, og i hans kraft kan vi bøte på dem.<br />
På den ytterste dag, når jorden skal forgå, vil den som har<br />
sin skatt i himmelen få se hva livet hans har utrettet. Hvis vi<br />
har gjort det Jesus sa, da skal vi når vi står samlet rundt den<br />
store, hvite tronen, få se sjeler som er frelst ved vår innsats,<br />
og vi skal vite at vi har frelst andre, og de atter andre – en<br />
stor flokk som har fått hvile på grunn av vår trofaste innsats<br />
og som der kaster sine kroner for Jesu føtter og lovpriser ham<br />
gjennom alle de uendelige evigheter. Tenk så glad Kristi arbeider<br />
blir for å få se disse som er frelst og har fått del i frelserens<br />
herlighet! Tenk så dyrebar himmelen vil være for dem<br />
som har vært tro mot oppgaven om å frelse sjeler!<br />
Jo nærmere vi kommer slutten på jordens historie, desto<br />
mer bedragerske blir fiendens knep. Med tiden blir angrepene<br />
hans heftigere og hyppigere. Satan anstrenger seg til<br />
det ytterste for om mulig å forlede og bedra de utvalgte –<br />
menigheten og Kristi tjenere... Hvis han kan få dem til å bli<br />
likegyldige overfor det høye kallet de har fått, da vinner han<br />
en sikker seier. Det man trenger i denne tid, er sann omvendelse<br />
og helhjertet helligelse. Den som er nær knyttet til<br />
Jesus vil få kraft til å stå imot fiendens knep. Vi er trygge når<br />
vi helhjertet lever etter Bibelens sannhet. Når vi ydmyker<br />
oss innfor Gud, ønsker vi hans frelsende makt velkommen.<br />
Et stort verk venter i fremmede land, og like sikkert<br />
skal det utføres et stort verk på hjemmebane, for det er<br />
ved helliget og trofast innsats her hjemme at det skal<br />
vinnes arbeidere for Gud som vil dra ut og forkynne sannheten<br />
i fremmede land.<br />
Alle samfunnslag skal nås. I arbeidet vil vi støte på<br />
ulike nasjonaliteter. Ingen må forbigås uten å bli advart.<br />
Herren Jesus var Guds gave til hele verden – ikke bare<br />
til overklassen, og ikke bare til ett folk så andre skulle<br />
forbigås. Hans frelsende nåde omfatter hele verden... Og<br />
mens Guds tjenere blir oppmuntret til å gi lyset videre,
står alle folk klare til å tre inn i tjenesten som redskaper<br />
Gud har utvalgt seg.<br />
Det er mange som lengter etter et spesielt talent så de<br />
kan gjøre et stort arbeid, men som ikke ser de oppgavene<br />
som ligger for hånden og som ville gjøre livet så rikt på<br />
vellukt om de ble utført. Slike bør ta fatt på det arbeidet<br />
som ligger i deres vei. Fremgang er ikke i første rekke så<br />
mye avhengig av talenter som av hellig kraft og vilje.<br />
Kristi kjærlighet er drivkraften<br />
Hvis Kristi kjærlighet fyller hjertet, vil den vise seg i<br />
livet. Hvis du har anlegg for en spesiell tjeneste, vil dette<br />
komme for en dag når du gjør ditt beste i det arbeidet<br />
som ligger nærmest. Vær trofast og grundig i alt du foretar<br />
deg. Bli ikke motløs hvis det går smått i starten, men<br />
sett deg høye mål og gjør så godt du kan for å nå dem.<br />
La ikke hindringer ta motet fra deg. Du bør samle dine<br />
anstrengelser om å overvinne hindringene. Hold ut, så<br />
vil du seire.<br />
Gjør en virkelig innsats der du er og der folket er. Guds<br />
ord er så å si blitt holdt skjult under en bøtte. Dette ordet<br />
må forklares for dem som ikke vet hva det krever. Gransk<br />
Bibelen sammen med dem som er villige til å lære...<br />
Til vårt folk har jeg dette å si: «Løft blikket og se på<br />
markene! De står alt hvite mot høst.»<br />
Da samaritanene kom til Jesus etter at den samaritanske<br />
kvinnen hadde ropt på dem, talte Jesus til disiplene<br />
og sammenlignet dem med en åker som er klar til å høstes<br />
inn: «Dere sier: ’Ennå er det fire måneder til innhøstingen,‘<br />
sa han. «Men jeg sier dere: Løft blikket og se på<br />
markene! De står alt hvite mot høst. Den som høster, får<br />
sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den<br />
som sår og den som høster, kan glede seg sammen.»<br />
Og hvordan begynte denne høsten? Med en kvinne.<br />
Han hadde bare gitt sannheten til én kvinne, og hun<br />
ga den til andre, for hun gikk inn i byen og sa til folk:<br />
«Kom». De kom, og de lyttet, og høsten begynte... Som et<br />
resultat av hans arbeid var det «mange flere» som kom til<br />
tro på ham. De sa: «Vi har selv hørt ham, og vi vet at han<br />
virkelig er verdens frelser.»<br />
Det er nettopp denne slags arbeid som skal utføres i<br />
dag. Det er mange som bereder seg på høsten, men de vet<br />
det ikke. Alt vi sier og gjør bør nå være fullt av mening...<br />
Onnefolkene må gjøre sitt. Guds folk må våkne av sin<br />
likegyldighet og egoisme og vise at de ønsker å bli brukt<br />
som Herrens hjelpende hånd.<br />
Et kall til handling<br />
Mine brødre og søstre: Stå opp og vær lys! Tiden er inne,<br />
og vi må gjøre vårt ytterste for å få dette siste budskapet<br />
ut til verden. Jeg ber alle som i det hele tatt kan om å gå<br />
inn i arbeidet og gjøre det nå... Guds første store bud er:<br />
a N D r E s a b b a t<br />
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av<br />
hele din sjel og av all din forstand.» Det andre er like<br />
stort: «Du skal elske din neste som deg selv.»<br />
Gud sender oss gjentatte ganger undervisning om hvor<br />
viktig det er å bli ivrige og flittige arbeidere. Vi har en<br />
viktig oppgave foran oss, et verk som ikke kan vente, et<br />
verk som bare kan utføres i Åndens kraft og under Kristi<br />
veiledning. La enhver troende i vår tid vise at han og hun<br />
vil arbeide sammen med Gud. Legg til side all uenighet og<br />
all lettsindig og tom tale. La oss tale og handle i rettferd.<br />
Herren vil virke gjennom enhver som vil legge seg og<br />
sitt liv inn under hans styre. Gud vil gi sin rettferdighet<br />
til alle som vil la seg lede av Ånden. Han gir sine sanne<br />
tilhengere overtalelsens kraft, den kraften som bor i hans<br />
nåde og sannhet, en dyp og stadig kjærlighet til hans verk<br />
både hjemme og ute. Han gir dem hjerter som er oppsatt<br />
på å samle med Kristus. Med hjelpere som har slike gaver,<br />
kan ikke misjonsarbeidet unngå å bære frukt.<br />
En herlig fremtid<br />
Nådens rike er nå i ferd med å bli opprettet. Dag etter dag<br />
gir de seg over til hans kjærlighets herredømme, mennesker<br />
som har vært fulle av synd og opprør. Men hans<br />
herlighetsrike blir ikke helt og fullt opprettet før Jesu annet<br />
komme til vår verden. «Kongedømmet og veldet og<br />
makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk<br />
som er Den høyestes hellige.» De skal ta i arv det rike<br />
som er gjort i stand for dem fra verdens grunnvoll ble<br />
lagt. Og Kristus skal få stor makt og herske...<br />
Men før han kommer, sa Jesus, skal «dette evangeliet<br />
om riket... forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle<br />
folkeslag, og så skal enden komme.» Hans rike kommer<br />
ikke før det gode budskapet om hans nåde har nådd ut til<br />
hele jorden. Så når vi overgir oss til Gud og fører andre<br />
til ham, fremskynder vi hans rikes komme. Det er bare de<br />
som ofrer seg for hans tjeneste og sier: «Her er jeg, send<br />
meg» for å åpne blinde øyne så de vender om «fra mørke<br />
til lys, fra Satans makt og til Gud» – bare de kan oppriktig<br />
be: «La ditt rike komme.»<br />
Ellen G. White: «For a Witness Unto All Nations,» The <strong>Advent</strong> Review and<br />
Sabbath Herald, 14. nov. 1912.<br />
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE OG SAMTALE<br />
1. Hvilken rolle spiller vårt liv i vårt vitnesbyrd for Jesus?<br />
2. Hvordan kan et menneske bli et hinder heller enn en<br />
hjelp?<br />
Ellen G. White, som syvendedags adventistene<br />
tror hadde profetiens gave, var en av<br />
menighetens grunnleggere.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
Av Deena Bartel-Wagner<br />
førstE sabbat<br />
Se etter tegnene!<br />
Dagens perle<br />
«Slik skal også dere vite, når dere ser<br />
alt dette, at han er nær og står for<br />
døren.» (Matt. 24:33).<br />
Innledning<br />
Vis forskjellige typer trafikkskilt og<br />
spør barna hva de betyr. Diskuter<br />
hvorfor vi trenger skilt til å hjelpe<br />
oss med ting vi gjør hver dag. Fortell<br />
dem at de i løpet av denne uken skal<br />
få lære om noen spesielle typer skilt<br />
Gud har gitt oss i Bibelen.<br />
Historien<br />
Camilla og familien hennes skulle<br />
på fottur i fjellet, og hun kunne nesten<br />
ikke vente. De hadde aldri gått<br />
på tur i fjellet tidligere, men Camilla<br />
visste at hun ville like å klatre opp<br />
en fjellside og sove i telt under stjernene<br />
om natten.<br />
Da de kom til stedet der stien<br />
begynte og hadde parkert bilen,<br />
tok alle ryggsekkene sine på ryggen<br />
og begynte å gå oppover fjellsiden.<br />
Camilla så på blomstene og trærne<br />
mens de gikk. Hun holdt også øye<br />
0 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
Håpets tegn<br />
med de hvite merkene som var malt<br />
på trærne for å vise hvor stien gikk.<br />
«Du, pappa,» ropte Daniel, broren<br />
til Camilla. «Har du sett skiltene<br />
som er satt opp om bjørner? Det var<br />
et der stien begynte, og vi<br />
har akkurat gått forbi<br />
enda ett.»<br />
«Det gjorde jeg,»<br />
sa pappa, «men<br />
fjellturbøkene<br />
sa ingenting<br />
om bjørner.<br />
Jeg tror ikke<br />
vi trenger å<br />
bekymre oss<br />
for det.»<br />
F a m i l i e n<br />
fortsatte fotturen.<br />
Langs stien så<br />
de steder der det så<br />
ut som at noe hadde<br />
brast gjennom<br />
krattet. En gang så<br />
de fotefar i søla, men<br />
ingen var sikre på hva<br />
slags spor det var.<br />
Senere den dagen kom<br />
familien til leirplassen og<br />
satt opp teltene sine. Camilla<br />
trodde hun hørte noe bevege seg<br />
i buskene, men kunne ikke se hva<br />
det var.<br />
Snart ble det<br />
mørkt og tid
for å krabbe inn i soveposene. «Skal<br />
vi henge opp maten vår?» spurte Daniel.<br />
Han hadde lest at når du er på<br />
villmarkstur skulle du putte maten<br />
din i en tøypose, binde et tau i posen<br />
og så henge den opp i et tre. Hvis det<br />
var noen bjørner i nærheten, ville<br />
de ikke klare å få tak i maten.<br />
I løpet av natten beveget noe seg<br />
rundt på leirplassen. «Hva er det?»<br />
undret Camilla. Plutselig var det<br />
noe som braket!<br />
Camilla krabbet ut av soveposen<br />
sin og dro opp glidelåsen på teltet<br />
sitt. Hun kunne ikke tro sine egne<br />
øyne! Midt på leirplassen deres sto<br />
det en bjørn! Den rotet gjennom<br />
maten de hadde latt stå ute.<br />
Noen begynte å slå på noe av metall.<br />
Det skremte bjørnen, og<br />
den løp av gårde. Camilla<br />
styrtet ut av teltet sitt og<br />
løp til foreldrenes telt. «Så<br />
dere bjørnen?» ropte hun.<br />
Det tok ikke lang tid<br />
før alle hadde klumpet seg<br />
sammen. «Daniel, du hadde<br />
rett,» sa pappa. «Vi så mange<br />
forskjellige tegn på at det<br />
kunne være bjørner i området,<br />
men jeg fulgte ikke med.<br />
Neste gang skal vi følge instruksjonene.»<br />
Leksen<br />
Jesus fortalte disiplene sine at Han<br />
ville komme tilbake og ta dem med<br />
til himmelen. De spurte ham hvordan<br />
de skulle vite når Han kom tilbake.<br />
Matteus 24 forteller om ting som skal<br />
skje før Han kommer igjen. Jesus ønsker<br />
at de som følger etter Ham skal<br />
vite at de har vanskelige tider foran<br />
seg. Men han vil også at de skal vite<br />
at Hans løfter er til å stole på.<br />
Jesus sa at mange ting skulle skje som<br />
tegn og han vil at vi skal være våkne<br />
og holde utkikk etter tegnene og ikke<br />
miste håpet. Han vil komme igjen.<br />
I hverdagen<br />
Les Matteus 24 i en Bibel som er lett<br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
å forstå. Bruk bilder fra nyhetsmagasiner<br />
og andre kilder. Hjelp barna til<br />
å lage en fotokollasj av verdensbegivenheter<br />
som passer med bibelske<br />
tegn på Jesu gjenkomst.<br />
Diskusjon<br />
1. Hvilke tegn så Camilla og familien<br />
hennes i løpet av fjellturen<br />
som skulle ha advart dem om at<br />
det var bjørner i området?<br />
2. Hvem ga Jesus tegn til i Matteus<br />
24?<br />
3. Hvorfor ga Jesus etterfølgerne<br />
sine tegn på hva som skulle skje<br />
før han kom tilbake?<br />
4. Hvordan skal vi føle når vi ser<br />
disse tegnene skje rundt oss?<br />
Aktivitet<br />
Tegn trompeter på gul papp og klipp<br />
dem ut til de yngste barna. Bruk dem<br />
når dere synger «Støt i basunen».<br />
søNDaG<br />
En lang ventetid<br />
Dagens perle<br />
«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen<br />
av håpet, for han som ga<br />
løftet, er trofast» (Heb. <strong>10</strong>,23).<br />
Innledning<br />
Vis en kalender og spør flere barn<br />
om å finne fødselsdagen sin. Spør<br />
hvordan de føler det når de venter<br />
på sin spesielle dag. Hva ville de føle<br />
hvis de måtte vente mer enn et år<br />
for å ha bursdagsfesten sin?<br />
Historien<br />
«Hvor lenge har du kjent Jesus?»<br />
spurte ni år gamle Kjetil, mens han<br />
satt seg godt til rette ved siden av<br />
bestefar på sofaen.<br />
«Jeg har kjent ham siden jeg var<br />
på din alder,» humret bestefar. «Jeg<br />
visste at jeg ville være venner med<br />
Jesus resten av livet.»<br />
«Jeg også» sa Kjetil. «Sabbatssko-<br />
leleksen min denne uken er om Jesu<br />
gjenkomst. Det er lenge siden Jesus<br />
sa at Han skulle komme tilbake til<br />
jorda.»<br />
«Vent her et øyeblikk,» sa bestefar.<br />
«Jeg har noe å vise deg.»<br />
Bestefar kom tilbake med to bøker<br />
å hånden. «Skal du lese en historie<br />
for meg?» spurte Kjetil.<br />
«Nei, jeg skal fortelle deg en i<br />
stedet,» sa bestefar. «Denne Familiebibelen<br />
er nesten 150 år gammel<br />
og skrevet på tysk. Din tipp-tipp-oldefar<br />
og kona hans trodde at Jesus<br />
kom snart, men de ville ha en Bibel<br />
der de kunne skrive ned familiehistorien.»<br />
Den andre boken var full av bilder.<br />
«Dette bildet er av din tipptipp-oldefar<br />
og -oldemor,» sa bestefar.<br />
«Fordi de valgte å følge Jesus, har<br />
mange av familiemedlemmene også<br />
valgt å gjøre det. Hva tror du hadde<br />
skjedd hvis de hadde blitt motløse<br />
og gitt opp at Jesus skulle komme<br />
tilbake?»<br />
«Jeg antar at resten av oss aldri<br />
ville fått høre historien,» sa Kjetil.<br />
«Det er riktig,» sa bestefar. «Jeg<br />
liker å tenke på tegnene i Bibelen<br />
som en nedtelling. Vi vet det er ting<br />
som må skje før Jesus vil komme.<br />
Men vi kan ikke bare se på tegnene.<br />
Vi må forsikre oss om at vi snakker<br />
med Ham hver dag og lever livene<br />
våre slik Han ønsker at vi skal.»<br />
«Du har rett, bestefar,» sa Kjetil.<br />
«Hvis disse menneskene hadde mistet<br />
håpet, ville vi kanskje aldri ha<br />
hørt om Jesus.»<br />
«Når jeg forteller andre om at Jesus<br />
kommer tilbake, holder det meg<br />
begeistret,» sa bestefar.<br />
«Det er bra,» sa Kjetil. «Jeg vil<br />
også prøve det. Jeg vil også være<br />
begeistret, ikke motløs! Jeg har en<br />
venn i gaten der jeg bor som jeg vil<br />
fortelle det til med en gang.»<br />
Leksen<br />
Jesus fortalte sine disipler at visse<br />
ting måtte skje før han kunne kom-<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 1
me igjen. Han ønsket at disiplene<br />
skulle fortelle så mange som mulig<br />
om Ham. De mistet ikke håpet om<br />
at Han skulle komme tilbake.<br />
En annen ting Jesus sa, var at det<br />
ville være mange problemer i verden.<br />
Ting som jordskjelv, tsunamier<br />
og krig var noe av det som kom til<br />
å skje. Bestemødre og bestefedre,<br />
mødre og fedre har sett at dette har<br />
skjedd, men fremdeles har ikke Jesus<br />
kommet tilbake.<br />
I hverdagen<br />
Jesus fortalte oss ikke når Han skulle<br />
komme tilbake. Men han fortalte<br />
oss at vi skulle vente på Ham og ikke<br />
gi opp håpet. Han fortalte også at vi<br />
alltid skal være klare, fordi vi ikke<br />
vet når Han kommer tilbake. [Les<br />
Matt. 24,42-44 og forklar det med<br />
dine egne ord etterpå.]<br />
Når vi ser ting skje rundt oss, kan<br />
vi lese bibelversene om tegnene Jesus<br />
snakket om på nytt. [Les Matt.<br />
24,29; Åp. 6,12 og 13; og Luk 2,:25-<br />
28.] Du kan stole på at Jesus kommer<br />
tilbake. Det ser kanskje ut som om<br />
det tar lang tid, men husk at Jesus<br />
har lyst til å være sammen med deg<br />
like mye som du har lyst til å være<br />
sammen med Ham.<br />
Diskusjon<br />
1. Vi skal ikke være redde for at Jesus<br />
kommer tilbake, men glade.<br />
Hvorfor? (Lukas 21,28).<br />
2. Hva kan dere som en familie gjøre<br />
hver dag for å være klare til Jesus<br />
kommer igjen?<br />
3. Hvordan tror du disiplene følte<br />
det når Jesus ikke kom tilbake i<br />
deres levetid?<br />
Aktivitet<br />
Lær sangen «Vi har et håp» Syng<br />
den sammen som en familie. Uansett<br />
når du blir motløs over hvor lang tid<br />
det tar før Jesus kommer igjen, husk<br />
at vi vet at Han kommer igjen. Det<br />
gir oss håp.<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
maNDaG<br />
Løp i sikkerhet!<br />
Dagens perle<br />
«Herren er mitt lys og min frelse,<br />
hvem skal jeg da frykte? Herren er<br />
et vern om mitt liv, hvem skal jeg da<br />
skjelve for? … Om en hær vil kringsette<br />
meg, er det ikke frykt i min sjel.<br />
Går de til strid imot meg, er jeg likevel<br />
trygg» (Salme. 27,1-3).<br />
Innledning<br />
Gi barna tusjer eller fargeblyanter<br />
og papir. Be dem om å tegne bilder<br />
av ting som noen ganger skremmer<br />
dem.<br />
Historien<br />
«Kom fort, barn!» Mor ropte på Jimmy,<br />
Anniken og Jonas. De skyndte<br />
seg for å høre hva mor ville.<br />
«Dere må hente bagene deres,» sa<br />
mor. «Vi må reise med en gang. Det<br />
er ikke trygt å være her lenger.»<br />
Stordal-familien bodde og arbeidet<br />
i Afrika som misjonærer. De var<br />
glade for at de hadde muligheten til<br />
å fortelle andre om Jesus.<br />
Noen mennesker i landet var misfornøyde<br />
med lederne i regjeringen.<br />
De gjorde mange ting for å skape<br />
problemer for landet, og derfor ble<br />
de kalt rebeller. En dag dro rebellene<br />
til markedet og begynte å velte<br />
bordene over ende. De slo folk som<br />
solgte ting på markedet. Snart kom<br />
soldatene for å prøve å roe ting ned.<br />
Det gjorde bare rebellene sintere.<br />
Rebellene begynte å planlegge en<br />
stor marsj gjennom byen. De ville<br />
overta regjeringen. Ryktet spredte seg<br />
over hele byen om at marsjen skulle<br />
finne sted. Det hadde nådd dit familien<br />
Stordal bodde. De måtte reise på<br />
grunn av faren for opptøyer.<br />
«Jeg er redd,» sa Anniken. «Jeg<br />
skjønner ikke hva som skjer.»<br />
«Gud sendte Bernhard, naboen<br />
vår, for å advare oss slik at vi kunne<br />
reise i tide,» forklarte mor.<br />
«Vi vet ikke hvor lang tid det vil<br />
ta før vi kan reise hjem igjen,» sa far.<br />
«Rebellene har okkupert vår del av<br />
byen, og det kan ta litt tid før vi kan<br />
dra tilbake.<br />
«Hvorfor er de så sinte?» spurte<br />
Jimmy.<br />
Far forklarte<br />
at noen ganger<br />
blir folk så sinte<br />
at de ikke<br />
hører at Gud<br />
snakker til hjertene<br />
deres. «Når<br />
vi tillater Jesus å<br />
bli vår Venn, vil vi<br />
velge å ikke skade<br />
folk med våre ord eller<br />
med hendene våre.»<br />
Far fortalte barna at<br />
selv om de sto overfor en<br />
farlig situasjon med sinte<br />
folk, trengte de ikke å være<br />
redde. Han fortalte dem at<br />
Jesus har lovet å være med oss.<br />
«Alle som har Ham har fred i<br />
hjertene sine, selv om de står<br />
overfor fare.»<br />
Leksen<br />
Da Jesus levde på jorda, fortalte<br />
han disiplene sine at<br />
Jerusalem skulle bli angrepet.<br />
Han fortalte dem at<br />
når de så angrepet skje,<br />
skulle det være et signal<br />
for dem om å forlate<br />
byen. Han ga dem tegnene<br />
de skulle følge.<br />
Angrepet på Jerusalem<br />
skjedde akkurat<br />
slik Jesus hadde sagt.<br />
Under et opphold<br />
i kampene, forlot<br />
de kristne byen og<br />
unngikk<br />
å bli
drept. Resten av jødene visste ikke<br />
om tegnene og instruksjonene, og<br />
mange ble drept i angrepet.<br />
Jesus ga tegnene og sørget for en<br />
vei ut for de som trodde på og stolte<br />
på Ham. De måtte se etter tegnene,<br />
fortsette å stole på og følge Jesus, og<br />
følge Hans instruksjoner når tiden<br />
kom.<br />
I hverdagen<br />
Jesus har<br />
o g s å<br />
g i t t<br />
oss som<br />
lever nå<br />
tegn. Før han<br />
kommer tilbake,<br />
vil tegn være at<br />
flere mennesker ønsker<br />
å skade hverandre.<br />
De vil ikke lytte til Gud når<br />
Han taler til hjertene deres. Når<br />
vi ser disse tingene skje, vet vi at<br />
Jesus kommer snart igjen.<br />
De gode nyhetene er at Jesus har<br />
en fluktplan for oss. Han vil komme<br />
for å ta oss til himmelen. Vi trenger<br />
ikke være redde for noen.<br />
Diskusjon<br />
1. Hvilken farlig situasjon sto familien<br />
Stordal overfor?<br />
2. Hva fortalte Jesus disiplene sine<br />
at skulle skje med Jerusalem?<br />
3. Hvorfor ga Jesus advarsler til de<br />
kristne?<br />
4. Hvilke tegn har Jesus gitt oss som<br />
vil fortelle oss at Han kommer<br />
snart?<br />
Aktivitet<br />
La barna spille bibelleksens to deler<br />
som et rollespill. Hjelp dem først å<br />
portrettere Jesus som advarer etterfølgerne<br />
sine om angrepet på Jerusalem.<br />
La dem etterpå spille scenen der<br />
de kristne forlater Jerusalem. Snakk<br />
om hva de synes folk bør ta med seg<br />
når de må reise i hui og hast.<br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
tIrsDaG<br />
Vi har ansvar for å ta<br />
vare på jorda.<br />
Minnevers<br />
«Da sa Gud: ’La oss skape mennesker<br />
i vårt bilde, som et avbilde av oss!<br />
De skal råde over fiskene i havet og<br />
fuglene under himmelen, over feet<br />
og alle ville dyr og alt krypet som det<br />
kryr av på jorden’» (1. Mos. 1,26).<br />
Innledning<br />
Vis bilder av utrydningstruede dyr,<br />
forurensede innsjøer og elver og søppel<br />
langs motorveien.<br />
Historie<br />
Fru Pettersen gikk inn i klasserommet<br />
og sa: «Herr Eriksen er vår spesielle<br />
gjest i dag.»<br />
Kine rettet seg opp på stolen sin.<br />
Hun likte når spesielle gjester kom<br />
for å besøke skolen hennes og hun<br />
lærte noe nytt. Kine lurte på hva<br />
herr Eriksen skulle snakke om.<br />
«Jeg har lyst til å fortelle dere om<br />
et spesielt prosjekt der vi trenger<br />
deres hjelp,» sa herr Eriksen. «Hver<br />
dag kaster folk i byen vår en masse<br />
søppel. Noen av tingene som kastes<br />
kan brukes igjen. Vet noen hva det<br />
kalles?»<br />
Kine rakk ivrig opp hånden og<br />
sa: «Det heter resirkulering.» «Det<br />
er riktig,» sa herr Eriksen. «Å resirkulere<br />
hermetikkbokser, flasker og<br />
papir er en viktig måte å bidra til å<br />
holde samfunnet vårt rent og ikke<br />
produsere en masse unødvendig søppel.<br />
Nå skal dere få vite hvilke måter<br />
dere kan hjelpe til på.»<br />
Han ga elevene plakater og flygebrev<br />
som de kunne gi til naboene og<br />
vennene sine.<br />
Kine visste at hun kunne hjelpe<br />
til i dette prosjektet. Familien hennes<br />
forsikret seg allerede om at de<br />
ikke kjøpte flere ting enn de hadde<br />
bruk for. De slo også av lysene i rom<br />
når de ikke oppholdt seg i dem. Nå<br />
kunne de hjelpe ved å samle bokser<br />
og flasker.<br />
Da Kine fortalte foreldrene sine<br />
om prosjektet, ville de gjerne hjelpe<br />
til. «Jeg har hørt at byens skal starte<br />
et resirkuleringsprogram,» sa far. «De<br />
vil gi oss egne søplebøtter til å putte<br />
boksene, flaskene og papiret vårt i, og<br />
så vil noen hente det en gang i uka.»<br />
Kine visste at det var viktig som<br />
en kristen å hjelpe til med å ta vare<br />
på jorda. På biblioteket lette hun<br />
etter informasjon om forurensning<br />
og hvordan det skader dyr og mennesker.<br />
På skolen hjalp Kine til med å<br />
organisere en søppelopprydningsdag<br />
der elevene ryddet en veistrekning<br />
hvor folk hadde kastet en masse søppel.<br />
På slutten av dagen var Kine<br />
veldig sliten, men også glad. «Jeg<br />
likte virkelig å hjelpe andre til å se<br />
hvor viktig det er å ta vare på de tingene<br />
vi har.»<br />
Leksen<br />
Da Gud skapte menneskene, fortalte<br />
han Adam og Eva at de skulle<br />
ta vare på Edens Hage. Han lærte<br />
dem hvordan de skulle gjøre det på<br />
en best mulig måte. Etter at Adam<br />
og Eva syndet, fortalte Gud dem at<br />
de skulle ha herredømme over jorda.<br />
De måtte ta vare på jorda og forsikre<br />
seg om at tingene de gjorde ikke<br />
ville skade jorda der de bodde.<br />
Å ta vare på noe ansvarsfullt kalles<br />
forvaltning. Vi kan være gode<br />
forvaltere av pengene og hjemmene<br />
våre. Som kristne skulle vi også være<br />
gode forvaltere av miljøet. I dag er<br />
mange mennesker grådige og ønsker<br />
flere og flere ting. Når vi kjøper mer<br />
enn vi trenger, kastes mye vekk.<br />
Dette forårsaker mye søppel, og det<br />
er ingen steder å putte det.<br />
I hverdagen<br />
Handlinger snakker ofte høyere enn<br />
ord. [Oppmuntre barna til å snake<br />
med naboene sine og planlegge en<br />
opprydningsdag i nabolaget. De kan<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
gjerne veie søppelet og se hvor mye<br />
de har samlet og se hvilke ting de<br />
plukket opp flest ganger. Snakk om<br />
andre ideer for å holde nabolaget renere<br />
og ryddigere.]<br />
Diskuter<br />
1. Hvis Jesus kommer igjen, må vi<br />
fortsatt ta vare på jorda? Hvorfor?<br />
2. Hva sa herr Eriksen at resirkulering<br />
var, og på hvilken måte hjelper<br />
det samfunnet?<br />
3. Hvorfor skulle vi bry oss om miljøet<br />
som kristne?<br />
Aktivitet<br />
La barna tegne en plakat med<br />
ulike måter de kan bli gode<br />
forvaltere av jorda. Inkluder<br />
ting som å slå av lyset, resirkulere<br />
papir, plast, glass,<br />
aluminiumbokser, ikke sløse<br />
med vannet, ikke forurense<br />
vannet med søppel, menneskelig<br />
og kjemisk sløsing osv. Velg hva dere<br />
kan gjøre som en familie for å være<br />
gode forvaltere.<br />
oNsDaG<br />
En ærlig mann<br />
Dagens perle<br />
«Gjør alt uten murring og misnøye,<br />
så dere kan være uklanderlige og<br />
rene, Guds barn uten feil midt i en<br />
vrang og villfaren slekt.» (Fil. 2,15)<br />
Innledning<br />
Ta tak i begge ender av et papirhåndkle<br />
og vri det stramt. Be barna prøve<br />
å dra i det for å se hvor sterkt det<br />
er. Drypp noen dråper vann midt på<br />
det vridde papirhåndkleet. Dette representerer<br />
uærlighet. La barna dra i<br />
papirhåndkleet nå. Det vil revne i to<br />
fordi det har blitt svekket.<br />
Historien<br />
«Mikael,» sa mor trist, «du har fått<br />
en dårlig vane med å ikke fortelle<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
sannheten. Jeg vet aldri om jeg kan<br />
tro på det du sier eller ikke.» Mikael<br />
mente ikke å lyve. Han visste at det<br />
gjorde foreldrene ulykkelige at han<br />
ikke alltid fortalte sannheten.<br />
I flere dager prøvde Mikael å være<br />
ærlig i alt han sa. På skolen,<br />
når læreren spurte<br />
ham om han hadde<br />
gjord leksene<br />
sine, fortalte<br />
han henne<br />
at<br />
han<br />
i k k e<br />
hadde hatt<br />
mulighet til å<br />
få alt gjort fordi<br />
han hadde valgt å sykle<br />
i stedet.<br />
Da far spurte ham<br />
om han hadde gjort<br />
pliktene sine, innrømmet<br />
Mikael at<br />
han hadde vært for<br />
opptatt med å lese en<br />
bok og at han hadde<br />
glemt det.<br />
En dag roste mor<br />
ham for<br />
h v o r<br />
flink han var blitt. «Du er blitt til å<br />
stole på,» sa mor. «Vet du hva det<br />
betyr?»<br />
«Jeg tror det betyr at folk kan tro<br />
på det jeg forteller dem og at det også<br />
betyr at de kan stole på meg.»<br />
«Det er riktig,» sa mor. «Det var<br />
en mann i det gamle Kina som<br />
het Meng Xin som var kjent<br />
for å være til å stole på.<br />
Han ble guvernør.<br />
Alle visste at<br />
han ville bli<br />
en god guvernør <br />
fordi<br />
han<br />
var så ærlig.<br />
Folk respekterte<br />
ham.<br />
Men en dag fikk<br />
Kina en ny leder og<br />
Meng mistet jobben sin<br />
som guvernør. Han ble veldig<br />
fattig. Det eneste han eide<br />
var en syk, gammel okse. En<br />
dag gikk Meng til markedet.<br />
Da han kom hjem, oppdaget<br />
han at fetteren hans prøvde<br />
å selge oksen til noen. Han<br />
hadde ikke fortalt dem at den<br />
var syk. Meng ville ikke tillate<br />
salget.<br />
O k s e k j ø p e r e n<br />
jobbet for den<br />
nye lederen<br />
og fortalte<br />
ham hva<br />
s o m<br />
hadde
skjedde. Lederen ble så imponert<br />
over Mengs ærlighet at han ba ham<br />
om å komme for å undervise sønnen<br />
sin. Fordi Meng var ærlig, belønnet<br />
kongen ham med en veldig viktig<br />
jobb.»<br />
Leksen<br />
Peter var ikke ærlig når det betød at<br />
han kunne havne i vanskeligheter.<br />
Peter hadde lovet Jesus at han ikke<br />
skulle svikte Ham. Jesus fortalte<br />
ham at før natten var over, kom Peter<br />
til å nekte for at han kjente Jesus<br />
tre ganger.<br />
Soldatene kom og arresterte Jesus<br />
og tok Ham med til øverstepresten.<br />
Peter ble spurt tre ganger om han<br />
kjente Jesus. Hver gang svarte han<br />
at han ikke kjente Ham. Rett etter<br />
at Peter for tredje gang sa at han<br />
ikke kjente Jesus, gol hanen og Peter<br />
så at Jesus så på ham. Peter følte seg<br />
forferdelig.<br />
De gode nyhetene er at historien<br />
ikke slutter der. Jesus ga ikke opp<br />
Peter. Etter at Jesus hadde stått opp<br />
igjen, ba Han Peter om å fortelle andre<br />
alt han hadde lært om Gud.<br />
Peter hadde vært uærlig, men<br />
Gud tilga ham og han fikk muligheten<br />
til å vitne om Gud for mange<br />
mennesker.<br />
I hverdagen<br />
Når vi er villige til å være uærlige,<br />
svekker det karakteren vår. Hvis<br />
folk ser at vi ikke er ærlige i hverdagslige<br />
ting, vil de ikke tro oss når<br />
vi forteller om Jesus og at Han kommer<br />
tilbake. Vi må be Gud om å<br />
hjelpe oss til å være troverdige.<br />
Diskusjon<br />
1. Hva forteller papirhåndkle-aktiviteten<br />
oss om å være til å stole på?<br />
Var papirhåndklærne til å stole på?<br />
(Holdt de?) Gjorde det våte papirhåndkleet?<br />
Hvordan er uærlighet<br />
som vannet på håndkleet?<br />
2. Hvorfor er det viktig for kristne å<br />
være til å stole på?<br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
3. Nevn noen andre bibelske personer<br />
som hadde problemer med å<br />
være ærlige. Fortell hvordan de<br />
klarte eller ikke klarte å overvinne<br />
uærligheten sin og bli til å stole på<br />
igjen.<br />
Aktivitet<br />
Øvelse i å ta ærlige beslutninger.<br />
Spill «Hva om»-spillet. Still følgende<br />
spørsmål:<br />
Hva om du ikke har gjort ferdig leksene<br />
dine. Hva vil du fortelle læreren?<br />
Hva om du ser noen miste lommeboka<br />
si. Vil du fortelle dem det<br />
eller plukke den opp og bruke opp<br />
pengene som ligger i den?<br />
Hva om du leker med en venn<br />
som har et leketøy du skulle ønske<br />
du hadde. Vil du gjemme det i<br />
lomma di, eller bare være glad for at<br />
vennen din deler?<br />
Hva om du allerede hadde tatt<br />
noe fra vennen din. Ville du gi det<br />
tilbake og fortelle at du angret, eller<br />
vil du beholde det og late som om<br />
det er ditt eget?<br />
torsDaG<br />
Satans triks<br />
Dagens perle<br />
«Ingen må drive<br />
med besvergelser,<br />
spørre gjenferd<br />
og spådomsånder<br />
til råds eller<br />
søke råd hos de<br />
døde» (5. Mos.<br />
18,11).<br />
Innledning<br />
Velg et familiemedlem<br />
som du sier<br />
følgende til: «Jeg vet<br />
hva du kommer til å si.»<br />
Når personen svarer: «Hva<br />
. . . ,» forteller du ham/henne<br />
at du trodde vedkommende ville si<br />
«hva» fordi min utfordring fikk deg<br />
til å utfordre meg tilbake. Har jeg<br />
rett? Men jeg har ingen idé om hva<br />
du vil si nå, for jeg latet bare som for<br />
å kunne spå.» Leksen vår i dag ber<br />
oss holde oss vekk fra folk som kan<br />
spå framtiden.<br />
Historie<br />
«Hei, Kristoffer, vent på meg,» ropte<br />
Tom.<br />
«Jeg trodde du hadde gått hjem<br />
allerede,» sa Kristoffer. «Hva skal du<br />
gjøre denne helga?»<br />
«Jeg skal i kirken i morgen,» sa<br />
Tom.<br />
«Kanskje vi kan få familiene våre<br />
til å ta en fottur sammen i ettermiddag,»<br />
foreslo Kristoffer.<br />
«Det er en super idé,» svarte Tom.<br />
«Hva skal du gjøre på søndag?»<br />
«Jeg kan nesten ikke vente til<br />
søndag!» sa Kristoffer ivrig. «Den<br />
nyeste boka om Gutten med de magiske<br />
evnene kommer ut da.»<br />
«Å, jeg visste ikke at du leste de<br />
bøkene,» sa Tom.<br />
«Å jo, de leser jeg,» sa Kristoffer.<br />
«Ikke<br />
fortell<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
meg at<br />
du ikke gjør<br />
det!»<br />
Tom ristet på skuldrene.<br />
Han var ikke sikker på hva<br />
han skulle gjøre, men han visste<br />
at han burde si noe.<br />
Til slutt sa Tom, «Nei, jeg leser<br />
dem ikke, Jeg har bestemt meg for<br />
at jeg ikke vil fylle tankene mine<br />
med slike ting.»<br />
«Det er bare en historie om en<br />
gutt som har magiske evner,» sa<br />
Kristoffer. «Faktisk viser noen av<br />
historiene hvordan det gode og det<br />
onde kjemper mot hverandre og det<br />
gode vinner.»<br />
Tom ristet på hodet. «Det er<br />
kanskje slik du ser det. Gud har sagt<br />
Ganske klart i Bibelen at vi ikke bør<br />
leke med heksekraft. Jeg tror ikke<br />
Han vil gi oss en advarsel uten<br />
god grunn.»<br />
«Hvordan kan det å lese<br />
en historie som er funnet<br />
på om en gutt som har<br />
magiske evner bli et<br />
problem?» spurte Kristoffer.<br />
«Pappa sier at Satan<br />
finner måter å bryte<br />
ned forsvaret vårt på,» sa<br />
Tom. «Når vi leser ting om<br />
trolldom og magi, kan Satan bruke<br />
det til å gjøre oss likegyldige.»<br />
«Jeg har aldri tenkt på det slik,»<br />
sa Kristoffer. «Det er bare så vanskelig<br />
å la være når alle snakker om det.<br />
Jeg vil at hjernen min skal være i<br />
stand til å ta gode valg. Jeg må tenke<br />
på det, men jeg vil antagelig ikke stå<br />
først i køen i bokhandelen på søndag.»<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
Leksen<br />
Gud advarer<br />
sine barn<br />
om hvordan<br />
djevelen vil bruke<br />
spiritisme og andre<br />
former for heksekraft<br />
for å lure<br />
menneskene. Gud<br />
tok det så alvorlig<br />
at når Saul<br />
brukte magi,<br />
mistet han sin<br />
posisjon som<br />
konge over Israel<br />
(1, Sam.<br />
28,7-25).<br />
Satan vil<br />
bruke ting<br />
som ser<br />
harmløse ut ved<br />
første øyekast på å føre oss på villspor.<br />
Når det er mennesker som sier at<br />
disse tingene er OK, må vi tenke oss<br />
om og forsikre oss om at vi ikke gjør<br />
i mot det Gud lærer oss. Hvis vi lar<br />
tankene og sjelen bli sløvet av ting<br />
som verden følger, kan vi ikke se eller<br />
høre tegnene Gud prøver å gi oss.<br />
Jesus lovte at det skulle være tegn før<br />
han kom tilbake. Han vil at våre tanker<br />
skal være i stand til å forstå det<br />
vi ser skje rundt oss så vi vet at Jesus<br />
kommer for å redde oss.<br />
Flere og flere mennesker i dag velger<br />
å prøve å snakke med de døde.<br />
Vi tror at når mennesker dør, sover<br />
de. Satan lurer mennesker til å tro at<br />
de kan snakke med mennesker som<br />
er døde. Gud har sagt at vi ikke skal<br />
prøve dette hvis vi ønsker å være<br />
Hans barn. (5. Mos. 18,<strong>10</strong>-13).<br />
I hverdagen<br />
Lag en liste over ting som viser hvordan<br />
Satan prøver å sløve våre tanker<br />
om det Gud lærer oss. Trenger du å<br />
gjøre forandringer i ditt personlige<br />
liv så du kan fortsette å høre Guds<br />
instrukser til deg?<br />
Diskusjon<br />
1. Hva likte Kristoffer så godt å lese<br />
om?<br />
2. Hvordan forklarte Tom Kristoffer<br />
at han ikke tok gode valg i det han<br />
leste? Hvordan tror du Tom følte<br />
det når han matte fortelle Kristoffer<br />
om det? Hvordan tror du<br />
Kristoffer følte det?<br />
3. Hva sier Gud om<br />
heksekraft, spiritisme<br />
og magi?<br />
Aktivitet<br />
Lag en «løftebok»<br />
av farget<br />
papir. Skriv løfter<br />
fra Bibelen som hjelper<br />
deg til å huske å unngå<br />
aktiviteter som vil gjøre deg likegyldig<br />
til Guds stemme.<br />
frEDaG<br />
En bitter smak<br />
Dagens perle<br />
«Jesus tok til orde og sa: ’Pass på at<br />
ikke noen fører dere vill! For mange<br />
skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er<br />
Messias!’ Og de skal villede mange’»<br />
(Matt. 24,4-5).
Innledning<br />
Vis fram noen valnøtter og la barna<br />
smake på dem. (Sjekk først at ingen<br />
er allergiske.) Si: «Historien vår i dag<br />
handler om en gutt som lærte at selv<br />
om valnøtter kanskje ser fine ut, smaker<br />
de ikke like godt alle sammen.»<br />
Historien<br />
Tommy elsket å reise til bestefars<br />
gård. Der vokste et kjempestort valnøttre<br />
i hagen, og Tommy likte å<br />
plukke nøttene. Sammen med bestefar<br />
ville han knekke dem. Senere<br />
ville bestemor bake en deilig overraskelse<br />
av nøttene som bestefar og<br />
Tommy kunne spise. Det var viktig<br />
å se etter mark og forsikre seg om at<br />
det ikke fantes noen i nøtten. Noen<br />
ganger kunne de se det på skallet,<br />
men andre ganger matte de knekke<br />
den og se på nøttekjernen.<br />
Tommy lærte at gamle nøtter<br />
kunne se OK ut på utsiden, men<br />
hadde en bitter smak. Bestefar prøvde<br />
å plukke alle nøttene hvert år. På<br />
denne måten ville ikke gamle nøtter<br />
bli blandet med den nye avlingen.<br />
En dag måtte bestefar ordne noe<br />
annet på gården, så Tommy plukket<br />
nøtter helt alene. Han bestemte seg<br />
for at han ville begynne å knekke dem<br />
mens bestefar fortsatt var opptatt.<br />
Snart hadde han en liten stabel av<br />
nøttekjerner. Jeg tror jeg vil ta meg<br />
en liten smaksprøve, tenkte Tommy.<br />
Nøttekjernene så hvite og gode ut.<br />
Han puttet en i munnen.<br />
«Æsj!» Utbrøt Tommy og spyttet<br />
ut nøtten. Han løp inn på kjøkkenet<br />
for å hente et glass vann så han<br />
kunne skylle ut den vonde smaken<br />
av munnen.<br />
Bestefar kom inn mens Tommy<br />
drakk og spyttet vannet i vasken.<br />
«Hva er galt?» spurte han.<br />
«Jeg spiste en nøtt som var virkelig<br />
bitter,» svarte Tommy.<br />
«Jeg er lei for det, Tommy,» sa bestefar.<br />
«Noen ganger overser jeg en<br />
eller to nøtter på slutten av sesongen.<br />
Jeg tror du fant en av dem.»<br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
«Den så ut som om den var i orden,»<br />
sa Tommy. «Jeg antar at du<br />
ikke alltid kan se det på utseendet<br />
like vel.»<br />
«Det er sant både for nøtter og<br />
mennesker,» sa bestefar. «Noen<br />
ganger ser mennesker ut som om de<br />
lever et godt kristent liv, men så finner<br />
du ut at de ikke har hjertet med<br />
seg. Jesus sa at vi skal være forsiktige<br />
med slike mennesker fordi de kan<br />
fortelle oss ting om Ham som ikke<br />
er sanne.»<br />
«Det snakket vi om i sabbatsskoleklassen,»<br />
sa Tommy. «Læreren vår<br />
sa at vi måtte studere og lese Bibelen<br />
så vi vet hva Gud virkelig sier.»<br />
«’Det er riktig. »Bestefar var enig.<br />
«Mennesker som sier ting om Gud<br />
som ikke er sanne, kalles falske lærere<br />
og kan være bitre som gamle<br />
valnøtter.»<br />
Tommy smilte. «Jeg skal studere<br />
Bibelen min hver dag slik at jeg vet<br />
hva Gud sier. Jeg vil ikke ha noe av<br />
den bitterheten i mitt liv.»<br />
Leksen<br />
Jesus fortalte at det skulle være<br />
falske profeter rett før Han kom<br />
tilbake igjen. [Les Matt. 24,4-5.]<br />
Forklar at Jesus sa at det ville være<br />
mennesker som vil prøve å hindre<br />
oss i å tro på Ham. Noen vil late<br />
som at de er Jesus. Andre vil komme<br />
til kirken, og det vil virke som<br />
om de er kristne når de i virkeligheten<br />
gjør ting som kristne ikke<br />
skulle gjøre. Andre vil si at det de<br />
tror er viktigere enn hva Bibelen<br />
sier. Jesus kalte alle disse menneskene<br />
falske profeter og lærere. Vi<br />
må studere Bibelen nøye hver dag<br />
og lære hva Gud virkelig sier. Det<br />
er den eneste måten vi kan vite<br />
hva sannheten er.<br />
I hverdagen<br />
Hjelp barna å lage en liste over karaktertrekk<br />
mennesker har når de er<br />
sanne profeter og lærere.<br />
Diskusjon<br />
1. Hvorfor prøvde Tommys bestefar<br />
å skille ut de gamle valnøttene fra<br />
de nye?<br />
2. Hva sa Jesus at falske profeter<br />
skulle gjøre rett før Han kommer<br />
igjen?<br />
3. Hvordan kan vi unngå å bli lurt<br />
av falske profeter og lærere?<br />
Aktivitet<br />
La barna lage et skjema de kan bruke<br />
for å registrere det de leser i Bibelen<br />
hver dag. Minn dem på at det viktigste<br />
er ikke hvor mye du leser, men<br />
hvor mye du husker.<br />
aVsLutNINGssabbat<br />
Det gule båndet og Jesus<br />
Dagens perle<br />
«Og dette evangeliet om riket skal<br />
forkynnes i hele verden til vitnesbyrd<br />
for alle folkeslag, og så skal enden<br />
komme» (Matt. 24,14).<br />
Innledning<br />
Vis bilder av penn og papir, skrivemaskin,<br />
telefon, mobiltelefon, TV,<br />
PC og en satellittantenne. Si: «Å<br />
gi andre mennesker informasjon er<br />
viktig – men det vi forteller dem om<br />
Jesus er enda viktigere.»<br />
Historien<br />
Tore gledet seg veldig til at familien<br />
hans skulle reise på ferie. De hadde<br />
det alltid moro sammen når de kunne<br />
være sammen og reise til bestefar. I<br />
bilen leste Tore bøker og spilte spill<br />
med broren og søsteren sin. Han så<br />
også på det selvlysende gule båndet<br />
han hadde rundt håndleddet. Det var<br />
et minne om at Tore støttet kreftforskning.<br />
Bestemoren hans hadde dødd<br />
av kreft, og han ville at folk skulle<br />
vite at han ofte tenkte på henne.<br />
«Er det noen som er sultne?»<br />
spurte far.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 7
«Jeg er så sulten at jeg kunne spiste<br />
alt på menyen!» sa Tore.<br />
Alle lo, og mor sa: «Hvorfor begynner<br />
du ikke med en ting og ser<br />
om du blir mett av det?»<br />
Snart hadde familien slått seg ned<br />
i restauranten og var klare til å bestille<br />
mat. En dame skrev ned det de<br />
ville ha og hentet glass med vann til<br />
dem. Hun så på Tores gule armbånd.<br />
«Hvorfor har du på deg det armbåndet?»<br />
spurte hun.<br />
Tore løftet opp armen.<br />
«Bestemoren min<br />
døde<br />
av kreft,» sa han.<br />
«Men andre mennesker<br />
har overlevd<br />
sykdommen. Båndet<br />
viser at jeg støtter<br />
kreftforskning.»<br />
Da de var ferdige å<br />
spise, fortsatte familien<br />
reisen. «Jeg tenker på det<br />
som skjedde i restauranten,»<br />
sa far. «Vi var villige<br />
til å fortelle damen om kreftforskning,<br />
men hva om hun<br />
ikke visste noe om Jesus? Vi sa<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
b a r N a s b ø N N E u k E L E s N I N G E r<br />
ikke noe om Ham i det hele tatt.»<br />
«Det har du rett i,» sa Tore. «Jeg<br />
vitnet om noe, men det var ikke det<br />
aller viktigste.»<br />
«Det er OK å fortelle folk om ting<br />
som kreftforskning,» sa mor, «men<br />
vi må ikke glemme å finne en måte å<br />
dele Jesus med dem på også.»<br />
«Det er rart hvor enkelt det er å<br />
vitne om noen ting,» sa Tore. «Og<br />
likevel, når vi må fortelle noen om<br />
Jesus, synes vi det er så vanskelig.»<br />
Den kvelden ba Tore i aftenbønnen<br />
sin Gud om hjelp til å dele Jesus<br />
med andre mennesker akkurat slik<br />
som han fortalte dem om kreftforskning.<br />
Leksen<br />
Rett før Jesus reiste tilbake<br />
til himmelen, fortalte<br />
han disiplene sine<br />
hva de skulle gjøre etter at<br />
Han var borte. [Les Matt.<br />
28:19, 20.] Han sa de skulle<br />
fortelle andre mennesker om<br />
Ham. Disiplene dro til mange<br />
byer og land og snakket med<br />
mennesker om Jesus og hvordan<br />
han døde for å frelse dem. De<br />
fant flere disipler og døpte folk.<br />
Gud ber oss om å gjøre det same.<br />
Vi forteller ivrig folk om ting som er<br />
viktige for oss. Skulle vi ikke snakke<br />
om Jesus på samme måte? Vi skulle<br />
finne måter å dele hva Jesus betyr<br />
for oss hver eneste dag. Noen ganger<br />
kan vi bruke ord, og noen ganger<br />
kan handlingene våre vise hvor høyt<br />
Jesus elsker dem.<br />
I Matteus 24,14 lovte Jesus at de<br />
gode nyhetene om Guds rike skulle<br />
forkynnes til alle mennesker. [Bruk<br />
tid på å hjelpe barna å memorere<br />
dette verset.] Det betyr ikke at alle<br />
kommer til å høre det i kirken. Gud<br />
vil at vi skal dele det venner på skolen<br />
og i nabolaget. Det spiller ingen<br />
rolle til hvem eller hvor vi forteller<br />
de gode nyhetene. Det som betyr<br />
noe er at vi faktisk forteller det til<br />
andre.<br />
I hverdagen<br />
La barna lage bokmerker med sitt<br />
favorittvers om Jesus påskrevet. Dekorer<br />
med klistremerker. Be dem gi<br />
bokmerket til en nabo. La barna øve<br />
på det de vil si, slik som hvorfor de<br />
elsker Jesus og tror at Han skal komme<br />
tilbake igjen.<br />
Diskusjon<br />
1. Hva hadde Tore som minnet ham<br />
på å snakke om kreftforskning?<br />
2. Hvorfor er det noen ganger vanskelig<br />
å fortelle andre om hvorfor<br />
vi elsker Jesus?<br />
3. Hvordan kan vi huske å dele Jesus<br />
med noen andre hver eneste dag?<br />
4. Hvor kan vi dele Jesus og med<br />
hvem? Hva kan vi si?<br />
Aktivitet<br />
La barna designe en huskeplakat til<br />
rommet sitt. Bruk bilder eller andre<br />
ting som vil hjelpe dem til å huske å<br />
fortelle andre om Jesus hver dag.<br />
Deena Bartel-Wagner er<br />
eier av «Verbal Oxygen<br />
Creative Services». Å<br />
vise Jesus til andre på<br />
relevante måter gjennom<br />
skriving og formidling av<br />
historier er en av hennes lidenskaper.<br />
Hun bor i Spencerport, New York.
ø N N E u k E o f f E r E t<br />
Evangeliet ut til<br />
hele verden<br />
Av Tor Tjeransen<br />
Bønneukeofferet 8. november går til<br />
Global Misjon. Dette er det internasjonale<br />
prosjektet som går ut på å plante nye<br />
menigheter på steder der det ikke finnes<br />
noen adventistmenighet i dag. Prosjektet<br />
ble påbegynt i 1990 og har siden den gang sørget for å<br />
plante 11.000 adventistmenigheter over hele verden.<br />
Bare i 2007 støttet prosjektet 1500 menighetsplantingsprosjekter<br />
med 18 millioner dollar. Global Misjon arbeider<br />
med å plante nye menigheter over hele verden. Det<br />
såkalte <strong>10</strong>/40 vinduet får spesiell oppmerksomhet fordi<br />
det er et område der det er så lav andel adventister.<br />
For å lykkes i arbeidet med å plante nye menigheter er<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet avhengig av to vesentlige faktorer:<br />
Personer og penger.<br />
Personene som jobber med Global Misjons prosjekter<br />
kalles Global Misjon Pionerer. Dette er frivillige som gir<br />
minimum ett år i tjeneste for å etablere en adventistmenighet.<br />
Mange Global Misjon Pionerer har forpliktet<br />
seg til flere års tjenestetid. Det er fordi kortsiktig innsats<br />
sjelden gir langsiktige resultater. Dersom du har lyst til<br />
å bli en Global Misjon Pioner kan du kontakte unionskontoret,<br />
så skal vi sørge for at du kommer i kontakt<br />
med de riktige personene ved vårt hovedkontor i USA.<br />
Sabbaten 8. november har du muligheten til å bidra<br />
med penger til dette viktige prosjektet.<br />
Tor Tjeransen er leder for Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> |
vi minnes<br />
ERNA GJENGSTØ, Bergen menighet, døde fredfullt den<br />
28. juni, 86 år gammel. Hun bodde det meste av sitt<br />
liv i Bergen med unntak av skoletiden på Onsrud misjonsskole,<br />
og et opphold i Sandefjord hvor mannen<br />
Arne var lærer ved menighetsskolen. Sammen med<br />
Arne fikk hun tre barn: Anne Kjersti, Sigrid og Øyvind.<br />
Siden ble det fem barnebarn og ti oldebarn, som Erna<br />
var svært stolt av.<br />
Menigheten kom til å bety mye for Erna gjennom<br />
hele livet. Ekteparet Erna og Arne kom til Bergen og<br />
slo seg ned i utkanten av byen. I en tid uten bil ble det<br />
naturlig og praktisk at flere adventistfamilier i området<br />
ukentlig hadde felles hjemmesabbatsskole. Men<br />
etter at familien fikk bil var turen til kirken hver sabbat<br />
en selvfølge. I menigheten var hun spesielt aktiv i<br />
barnesabbatsskolen, Dorkas, skoleforeningen og misjonsrådet.<br />
De siste 20 årene av sitt liv bodde hun på<br />
<strong>Advent</strong>kirkens eldresenter på Nordås, først i trygdeleilighet<br />
og så de siste åtte årene på sykehjemsavdelingen.<br />
Her fikk hun det stell og den trygghet hun trengte<br />
når helsen ikke lenger var som den hadde vært. Bisettelsen<br />
fant sted fra <strong>Advent</strong>kirken i Bergen den 7. juli,<br />
hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Erna<br />
Gjengstøs minne.<br />
0 | ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
Finn F. EckhoFF<br />
JENNY MARIE HALVORSEN, Strømmen menighet, døde<br />
22. juli, 91 år gammel. Hun ble født 16.04.17 i Lensvik<br />
utenfor Trondheim og vokste opp på et lite småbruk<br />
under fattigslige kår. Hennes far døde av spanskesyken<br />
før hun var to år gammel. Som attenåring lot hun<br />
seg døpe av pastor E. Bjaanes og ble tilsluttet Trondheim<br />
menighet.<br />
Jenny giftet seg med Johan Olaf Halvorsen i 1941 og<br />
sammen fikk de fire gutter – Stein Gunnar, Leif Henry,<br />
en som døde like etter fødselen, og Torbjørn Magne.<br />
Etter noen år med gårdsarbeid i Trøndelag og etter krigen<br />
ble Johan gårdsbestyrer på Onsrud misjonsskole,<br />
hvor familien bodde fram til 1953. Også etter Onsrudtiden<br />
og fram til 1972 var livet preget av gårdsdrift på<br />
Østlandet. Jenny jobbet deretter som kokke på kurbadet<br />
i Oslo til hun var over 70 år gammel. Hun mistet<br />
Johan i 2007 og følte en stor tomhet etter dette.<br />
I familie, i arbeidssammenheng, i menighetslivet og<br />
blant venner vil hun bli husket for sin enorme arbeidskapasitet,<br />
omsorg og kjærlighet, og våkne blikk for de<br />
svake og trengende. Begravelsen fant sted 31. juli fra<br />
Stalsberghagen kapell i Strømmen, hvor undertegnede<br />
forrettet. Vi lyser fred over Jenny Marie Halvorsens<br />
minne.<br />
DaviD havstEin<br />
TOMINE JAKOBSEN, Stavanger menighet, er sovnet<br />
inn. Tomine ble født i Skudenes 11.2.1916 og døde<br />
30.6.<strong>2008</strong>, vel 92 år gammel.<br />
Tomine reiste til Danmark for å studere fysioterapi,<br />
men måtte avbryte studiene på grunn av krigen. I<br />
stedet tok hun kokekurs og ble en dyktig kokk. Tomine<br />
var flink med blomster og var et friluftsmenneske. I<br />
1942 giftet hun seg med Jakob og sammen flyttet de<br />
til Stavanger. I 1943 ble hennes eneste barn, Alf, født.<br />
Siden er det kommet tre barnebarn og to oldebarn til<br />
verden.<br />
Tomine var en omsorgsfull person som ofret seg for<br />
sitt barn, sine barnebarn og oldebarn, og sørget for at<br />
de alle hadde det godt. I 1953 fikk hun kreft, men ble<br />
frisk etter en operasjon. I 2005 dukket kreftsykdom<br />
opp igjen hos henne. I 1976 kom sorgen til Tomine, da<br />
hennes kjære Jakob døde. Omsorgen for sine nærmeste<br />
forble likevel sterk.<br />
Tomine valgte 23.6.1930 å bli døpt og opptatt i <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
og har vært medlem siden den gang.<br />
I 2003 flyttet hun til Mosheim sykehjem, hvor hun sovnet<br />
fredfullt inn. Fred over Tomine Jakobsens minne.<br />
ØyvinD GjEnGstØ<br />
AASTA ANNIE BIERMANN, Trondheim menighet, ble<br />
født i Hadsel den 4. oktober 19<strong>10</strong>. Gjennom livet var<br />
hun husmor, men hadde også erfaring som litteraturevangelist.<br />
Aasta ble døpt av pastor T.S. Valen den 9.<br />
juli i 1929. Vi kjente henne som en engasjert, gavmild<br />
og nøye person, som inntil for et par år siden var<br />
aktivt med i menighetslivet. Den siste tiden ble hun<br />
gradvis svakere og den 25. februar sovnet hun stille<br />
inn.<br />
Aasta ble begravd fra Tilfredshet kapell, hvor familie,<br />
venner og menighet fulgte henne til graven. Etter<br />
familiens ønske forrettet stedets prest, som tegnet et<br />
beskrivende bilde av Aastas liv og hennes håp i troen<br />
på Jesus som hennes frelser. Med det håpet lyser vi<br />
fred over Aasta Annie Biermanns minne.<br />
jØrn aspnEs<br />
EINAR HOGGANVIK, Einar Hogganvik, Hokksund,<br />
døde den 22. august på Haukeland sykehus, etter å<br />
ha kjempet mot kreftsykdom i et år. Han ble bare 49<br />
år gammel. Han vokste opp som den midterste av 7<br />
søsken i et godt adventisthjem preget av kjærlighet og<br />
ekte gudstro. Einar var meget praktisk og tok utdannelse<br />
innen mekanikk og bilelektronikk. Han jobbet<br />
med spesialtilpasning av kjøretøyer til personer med<br />
ulike funksjonshemninger, og han ble svært god venn<br />
av kundene sine. Mange husker han også fra tiden<br />
han jobbet i ungdomsavdelingen i <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
og han var en meget nyttig person. Han var en ekte<br />
speider helt til det siste. Alt han gjorde hadde preg av<br />
grundighet og kjærlighet, noe ikke minst hans to barn,<br />
Katrine og Håkon fikk oppleve, og de siste årene hans<br />
samboer, Anita. Han ble bisatt fra Haug kirke i Hokksund.<br />
Det store frammøtet vitnet om en person som<br />
hadde satt spor og var elsket og respektert, noe flere<br />
gav uttrykk for ved minnestunden på Rosendal skole.<br />
Vi lyser fred over et kjært og godt minne.<br />
rEiDar olsEn
Sammen<br />
mot målet<br />
Samhold har preget Guds ventende folk<br />
gjennom skiftende tider og kår.<br />
”Sammen mot målet”<br />
var båndet som bandt dem til enhet<br />
fra år og til år.<br />
Helt fra de tidligste tider<br />
og frem til i dag<br />
har vissheten, troen og håpet<br />
vært drivkraften for sannhetens sak.<br />
Sammen mot målet<br />
Vi skal gå sammen med dem<br />
som gikk før oss<br />
og siktet så sikkert mot målet.<br />
Vi skal gå sammen med dem<br />
som gikk før oss<br />
og endte sin vandring på bålet.<br />
Sammen med dem som i dag<br />
bærer sannhetens fakkel<br />
mot løgner og snarer<br />
sammen med dem som ennu skal komme<br />
så lenge som nådetid varer.<br />
Ennu en stund må vi tåle<br />
at synden og ondskapen herjer vår jord.<br />
Ennu en stund må vi kjempe og be<br />
for en sak som skal seire<br />
i kraft av Guds Ånd og det levende Ord.<br />
Ennu en stund har vi løfte<br />
om Helligånden<br />
som talsmann og tolk,<br />
ennu skal budskap om frelse<br />
nå ut til hver stamme, tunge og folk.<br />
Sammen mot målet<br />
Sammen har vi fått en oppgave<br />
signet av Gud.<br />
Sammen har vi fått den lykke<br />
å elske Hans hellige Ord og Hans bud.<br />
Sammen skal vi, i Hans kraft,<br />
holde skansen livsdagen ut. –<br />
Sammen skal vi engang rope:<br />
”Se, der er vår Gud!”<br />
Thoralf Sjøyst<br />
0<br />
hjørdis sofie lindberg,<br />
Fredrikstad menighet, 7. november<br />
inga marie olsen,<br />
hokksund menighet, 24. oktober<br />
erna miriam Keyn,<br />
betel menighet, 11. november<br />
mally åsvalda ree,<br />
sør-karmøy menighet, 11. november<br />
ella marit henriksen,<br />
halden menighet, 17. november<br />
0<br />
lilly Kristine Weum,<br />
kongsberg menighet, 26. oktober<br />
elsie louise Keyn,<br />
stavanger menighet, 28. oktober<br />
ruth marion Korsmoe,<br />
moss menighet, 18. november<br />
7<br />
eva Klara sagerud,<br />
strømmen menighet, 24. oktober<br />
lars Werner ask,<br />
Ålesund menighet, 25. oktober<br />
Øystein brochs,<br />
betel menighet, 11. november<br />
marie andrea stenrud,<br />
moss menighet, 13. november<br />
henny lund rytmann,<br />
sandeFjord menighet, 19. november<br />
70<br />
alma steen,<br />
tønsberg menighet, 22. oktober<br />
sonja henriette struksnæs,<br />
lillehammer menighet, 31. oktober<br />
vi minnes<br />
a d v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong> | 1
annonser & KunngjØringer<br />
SDA Bible Commentary...<br />
og mange andre bøker (bla gresk/hebraisk<br />
oppslagsverk) selges. Haster pga flytting.<br />
Epost: sito<strong>10</strong>5@vaf.no eller tlf. 41204327<br />
Alfa og Omega...<br />
samt mye annen norsk og engelsk SDA<br />
litteratur selges rimelig. Kvantumsrabatt.<br />
En varm takk<br />
| ad v e n t nytt <strong>10</strong>•<strong>2008</strong><br />
E-post: bnfischer@hotmail.com<br />
Tlf. 32 75 12 17 eller 41 00 58 71<br />
for all omtanke og mange bønner. Takk også<br />
for vakre blomster ved Rolfs bortgang. Randi<br />
Beckhaug m/familie.<br />
Tusen takk<br />
Randi Beckhaug m/ familie<br />
for all trøst og hjelp som vi fikk da faren vår,<br />
Ivar Salvesen, døde. Vi takker også for alle gavene<br />
til Tyrifjord barne og ungdomsskole.<br />
Eirin, Kristin og Torgeir<br />
S D A K V I N N E F O R U M<br />
SDA KVinnEfOruM<br />
Velkommen til dametreff<br />
24. – 26. Oktober <strong>2008</strong><br />
Sted: Hald ved Mandal<br />
Tema: ”Troendes til litt av hvert.”<br />
v/Berit Hogganvik<br />
Søndag: ”Søskenpsykologi ”<br />
v/ Wenche Aker<br />
Pris: Kr. 1<strong>10</strong>0,- i dobbeltrom.<br />
Enkeltrom kr. 1400,-<br />
Påmelding innen 12. Oktober på<br />
tlf. 32161670 eller<br />
berit.soreide@adventist.no<br />
Nyheter fra Ecoline!<br />
BESØK VÅR HJEMMESIDE!<br />
www.ecoline.no eller ring 69 82 85 18<br />
Tusen takk<br />
til alle dere som ba for meg i min sykdomsperiode.<br />
Nå er jeg frisk og er tilbake i arbeid igjen<br />
på Mosserødhjemmet etter 1 års pause.<br />
Til varm kos i mørke<br />
høstkvelder har vi<br />
deilig te fra<br />
Wissotzky. Masse<br />
godt å velge i!<br />
Mange hilsener fra Solveig Eriksen Moe<br />
Vi kan nå tilby<br />
små og store<br />
jenter kjempefine<br />
dukker fra Tysklands<br />
største produsent, Götz.<br />
Mange forskjellige<br />
dukker.
Jeg har en engel<br />
Hentet fra «Kom og Hør – 94 fortellinger for barn» av Beth Reistad<br />
Uff, så mørkt og stille det var langs veien<br />
i dag da, enda klokken ikke var mer enn<br />
seks. Hilde gikk fortere, mens hun kikket seg<br />
engstelig rundt. Det var nesten litt skummelt å<br />
gå hjem fra barnemøtet i dag. Bare ikke Torhild<br />
hadde vært syk i kveld, da hadde de vært to.<br />
En mann gikk et stykke bak henne. Hilde så<br />
seg over skulderen flere ganger. Var det ikke akkurat<br />
som om han gikk fortere og dro litt innpå<br />
henne? Hilde ble redd for alvor. Hun gikk fortere<br />
og fortere, og kjente at hjertet slo hardt i brystet.<br />
Skulle hun begynne å løpe? Men det var altfor<br />
langt hjem fremdeles.<br />
Hun prøvde i stedet å tenke på noe som var<br />
trygt, hva var det forresten de hadde sunget i<br />
kveld: «Jeg har en engel som følger meg. Jeg har<br />
en engel som følger meg hver dag. Om jeg sitter<br />
eller står…» Hilde husket ikke resten, men hun<br />
følte seg allerede roligere. Så godt å ha en engel<br />
som var utsendt for å passe på henne!<br />
Mannen bak Hilde var kommet opp på siden<br />
av henne. Hun skvatt da han begynte å snakke.<br />
Et øyeblikk hadde hun glemt at han var der. Hil-<br />
oppgave!<br />
Hva heter vennene til Jesus?<br />
de snudde seg mot ham, og så til sin store overraskelse<br />
at det var presten! Å så lettet hun ble!<br />
Han så litt forbauset på henne, så smilte han og<br />
lurte på om hun ville at de skulle ta følge resten<br />
av veien hjem. Det kunne jo være så mange<br />
1.) Jeg døpte Jesus – Matt. 3,13<br />
2.) Jeg var toller. Jesus sa: «Følg meg,»<br />
og jeg fulgte ham – Matt. 9,9<br />
3.) De to søstrene mine og jeg bodde i Betania. Jesus<br />
besøkte oss ofte – Joh. 11,1<br />
4.) Jeg salvet Jesu føtter og tørket dem med mitt hår<br />
– Luk. 7, 38; Joh. 11,2<br />
5.) Jeg klatret opp i et morbærtre for å se Jesus<br />
– Luk. 19, 2 – 4<br />
6.) Jeg bar korset for Jesus den dagen han ble korsfestet<br />
– Matt. 27,32<br />
Løsningen sendes til<br />
Norsk Helse– og Avholdsforbund,<br />
v/Merethe Berger,<br />
Postboks 64, 1407 VINTERBRO<br />
innen 31. oktober<br />
hei igjen!<br />
skumle folk ute nå om kvelden.<br />
Hilde takket glad. Hun nynnet på «englesangen»<br />
sin, da de gikk videre. Så godt å vite at<br />
Gud passer på redde småjenter!<br />
Det er ikke bare redde småjenter Gud passer på, han passer på oss alle, også redde<br />
smågutter. Men vi lever i en farlig verden, og noen ganger skjer det ulykker og noen er<br />
på feil sted til feil tid – og så går det noen ganger veldig galt. Men det er trygt og godt<br />
å vite at Jesus og englene passer på oss.<br />
I 1986 skrev Haldis Reigstad:<br />
Jesus, eg er liten, verda er så stor. Men når du er med meg, er eg trygg på jord.<br />
Takk, for dine englar alltid passar på, det er godt å vera ein av dine små.<br />
Ingenting kan riva meg or handa di. Takk, for at du halda fast kring handa mi.<br />
Jesus, når om kvelden eg til kvile går, veit eg, kjære Jesus, du ved senga står.<br />
Hentet fra «Velsignelser hver dag – 365 enkle andakter for de aller yngste»<br />
adresseendringj<br />
Norsk Helse- og Avholdsforbund<br />
Postboks 64, 1407 VINTERBRO<br />
Hilsen Merethe<br />
Tlf.: 64 93 60 99<br />
e-post: post@norskavholdsforbund.no<br />
www.rusfritt.no<br />
www.norskavholdsforbund.no<br />
riktig løsning på oppgave i<br />
adventnytt nr. var:<br />
1. Namsos, 2. Narvik, 3. Kirkenes,<br />
4. Bergen, 5. Tromsø,<br />
6. Trondheim, 7. Halden<br />
premie sendt til:<br />
Bill Cleménceau Nsenga, 1523 MOSS<br />
Emilie Kvinge, 1560 LARKOLLEN<br />
Sondre Daniel Weum, 3812 AKKERHAUGEN<br />
Katrine Maileen Jensen, 8400 SORTLAND<br />
Susanne Jensen, 8400 SORTLAND
Tors Tanker<br />
tenk på ham<br />
Jeg opplever store forventninger om å prestere. Jeg har mine egne<br />
forventninger om hvordan jeg skal utføre min oppgave som ektemann,<br />
far, sønn, menighetsmedlem og unionsleder. Andre har<br />
også forventninger til meg i de nevnte rollene. Det er for så vidt<br />
hyggelig at folk har forventninger til meg. Det tyder jo på at disse<br />
menneskene regner med at jeg kan leve opp til forventningene.<br />
Men jeg er ikke supermann. Jeg<br />
kan slett ikke leve opp til alle<br />
forventningene. Ikke mine egne.<br />
Ikke andres. Selv om jeg forsøker.<br />
Det er sunt med forventninger. Så<br />
sant forventningene er innen rimelighetens<br />
grenser. Men noen mennesker<br />
har for høye forventninger til hva de<br />
kan prestere i forhold til å leve et<br />
prikkfritt liv. I <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
snakker vi ganske mye om personlighetsutvikling.<br />
Vi har høye forventninger<br />
til hvordan vi bør leve som kristne,<br />
men vi må passe på at vi ikke har for<br />
høye og urealistiske forventninger<br />
til oss selv og våre medmennesker.<br />
Hvis forventningene til egne<br />
prestasjoner blir urealistiske i<br />
en religiøs sammenheng vil vi<br />
uvegerlig skyve nåden ut over<br />
sidelinjen. Men hele kristendommens<br />
kjerne dreier seg om nåde.<br />
Ellen White skrev følgende om<br />
forventninger til menneskelige prestasjoner:<br />
«Vi er syndige og vanhellige og<br />
kan av den grunn ikke til fullkommenhet<br />
lyde en hellig lov. I oss selv har<br />
vi ingen rettferdighet som oppfyller<br />
de krav Guds lov stiller» (Veien til<br />
Kristus, s. 47). Dette er en passende<br />
realitetsorientering for alle som gjør<br />
seg forhåpninger om å være religiøs<br />
supermann eller superkvinne. Guds<br />
lov gir oss en flott ramme å leve<br />
livet innenfor. Ved Guds nåde søker<br />
vi å leve så tett opp til det himmelske<br />
mønster som mulig. Samtidig<br />
må vi erkjenne våre begrensninger,<br />
vi må erkjenne at vi er syndere.<br />
«Men Kristus har gjort en utvei for<br />
oss, og nå tilbyr han å ville ta våre<br />
synder og gi oss sin rettferdighet»<br />
(Veien til Kristus, s. 47). Takket være<br />
Kristus kan vi være tilgitte syndere.<br />
Han har sonet vår synd slik at vi kan<br />
gå rakrygget gjennom livet selv om<br />
vi ikke lever opp til våre egne forventninger<br />
eller hans standard.<br />
Nåden hjelper oss til å ta fokuset<br />
bort fra oss selv og våre egne<br />
prestasjoner. Nåden inviterer oss<br />
til å tenke på Jesus og hans prestasjoner.<br />
Når vi ved dagens ende må<br />
erkjenne at vi har syndet i tanker,<br />
ord og gjerninger er det godt å vite at<br />
vi møtes av en nådig frelser. Skamfulle<br />
ser vi kanskje i bakken, men<br />
ved Guds nåde kan vi løfte blikket og<br />
se inn i Jesu øyne og få tilgivelse.<br />
Istedenfor å tenke på våre<br />
egne, mangelfulle prestasjoner,<br />
kan vi tenke på Jesus. «Ja, tenk<br />
på ham som holdt ut en slik motstand<br />
fra syndere, så dere ikke blir<br />
trette og motløse» (Heb 12,3).<br />
Selv om det er sunt med forventninger<br />
blir det usunt hvis vi har for<br />
høye forventninger til egne prestasjoner<br />
og stadig tenker på om vi når<br />
opp til den standarden som er satt.<br />
Jacob Paulli har uttrykt dette<br />
poenget så mesterlig i salmen<br />
«Lær meg å kjenne dine veie.»<br />
Lær meg å kjenne dine tanker<br />
og øves i å tenke dem!<br />
Og når i angst mitt hjerte banker,<br />
da må du kalle motet frem.<br />
Når jeg har tenkt meg rett til døden,<br />
så si hva du har tenkt, o Gud!<br />
Da kan jeg se at morgenrøden<br />
bak tvil og vånde veller ut.<br />
Tor Tjeransen er leder for Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />
«Når vi ved dagens<br />
ende må erkjenne at<br />
vi har syndet i tanker,<br />
ord og gjerninger er det<br />
godt å vite at vi møtes<br />
av en nådig frelser.»
Change language