Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>OVERFØRT</strong>
Hari Kunzru<br />
<strong>OVERFØRT</strong><br />
Oversatt av Aase Gjerdrum
Hari Kunzru på norsk:<br />
Den uekte (2002)<br />
Originalens tittel: Transmission<br />
Copyright © Hari Kunzru, 2004<br />
Norsk utgave © 2005 J.W. <strong>Cappelen</strong>s forlag a.s<br />
Satt med 10,5/13 Sabon hos Heien A.s, Oslo<br />
Trykt i NordBook as, Gjøvik, 2005<br />
ISBN-10: 82-02-23636-3<br />
ISBN-13: 978-82-02-23636-6<br />
www.cappelen.no<br />
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven<br />
eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for<br />
rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler<br />
kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan<br />
straffes med bøter eller fengsel.
Den er til Fran’en
Signal
Det var en enkel melding.<br />
Hei. Jeg så dette og tenkte på deg.<br />
Kanskje du fikk en kopi i innboksen, med en avsenderadresse<br />
du ikke gjenkjente: en uinteressant tolinjers e-mail med vedlegg.<br />
Leela.exe<br />
Kanskje du fulgte oppfordringen til å<br />
åpne denne!<br />
Og så var hun der: Leela Zahir, i rasende quicktime i popupvinduet<br />
på skjermen din. Selv i dette formatet kan du se at hun<br />
er skjønn, denne lille vimrende danserinnen, som smiler slik<br />
emnelinjen lover, et strålende, tjueenårig smil.<br />
kun for deg<br />
Det smilet. Alle dine problemers utspring.<br />
Ikke det at du hadde invitert Leela til å komme og ta ditt<br />
hjerte i besittelse. Du bare satt der, drev med det du vanligvis<br />
driver med online: skriver inn emneord, laster ned porno, spør<br />
og klikker, og plutselig bare flagret hun inn og fikk alt til å<br />
9
akne. I et glimt, midt i panikken, følte du deg spesiell. Og det<br />
var der Leela var så dyktig. Fikk deg til å tro at alt var kun for<br />
deg.<br />
Men det var flere. Hvor mange var det hun infiserte? Tusenvis?<br />
Titalls, hundretalls tusen? Umulig å anslå antallet. Eksperter<br />
har beregnet at omfanget av skaden på verdensbasis<br />
beløper seg til nesten 50 milliarder US dollar, vesentlig beregnet<br />
i maskiners og menneskers dødtid, men penger er ikke eneste<br />
målestokk når man snakker om disse dagenes kaos.<br />
Under Leelas kortvarige vanstyre var all normalitet opphørt.<br />
Rekker og rader av uvirksomme børsmeglere tygget negler<br />
foran livløse skjermer. Frakoblede nettverk gikk i svart som en<br />
himmel full av sluknede stjerner. I noen uker danset hun verden<br />
rundt, og katastrofen adlød hennes minste vink, som en<br />
overvektig forstadsboer foran en treningsvideo.<br />
Hele historien brakte henne selvsagt berømmelse, langt ut<br />
over morens villeste forestillinger. Leela var allerede en stigende<br />
stjerne, Indias nye drømmepike, skimrende på vei opp<br />
Mumbais filmverdens glatte lingam, som barnet på tryllekunstnerens<br />
magiske tau. Men selv om Leelas mor hadde<br />
tenkt gjennom de fleste alternativer, hadde hun ikke tatt i betraktning<br />
at teknologiens fremskritt kunne få betydning for<br />
datterens karriere. Teknisk kunnskap lå avgjort utenfor fru<br />
Zahirs begrepsverden.<br />
Det gikk opp for Leela at hun var forhekset – piken med de<br />
røde skoene, dømt til å danse til føttene blødde eller skjermbildet<br />
frøs i fillete rosetter av ASCII-tekst. Men uansett hva moren<br />
hennes måtte ha trodd, var hennes virke bokstavelig talt<br />
overflatisk. For den egentlige handlingen utspant seg i kodenes<br />
indre; et fossefall av operasjoner, av iterasjoner og slettinger,<br />
en usynlig smittespredning av ett-tall og nuller. Leela lekte<br />
holi-festival, og den kroppssmygende sarien tok oppmerksomheten<br />
vekk fra maskineriet som arbeidet under huden<br />
hennes.<br />
10
En kjede av årsak og virkning? En altfor lettvint beskrivelse<br />
av Leelas lykkelige dager. Det var en tid for topologiske merkverdigheter,<br />
sløyfer og knuter, uendelige handlingsrekker og<br />
fordreide reaksjonsmønstre så hinsides all forutsigbarhet at<br />
det ble så godt som umulig å finne tilbake til punktet der alt<br />
begynte.<br />
Morgenlys gjennom persiennenes spiler.<br />
Publikum i kinosalen ser en tåre trille nedover kjempens ansikt.<br />
Lyden av en vekkeklokke. Stønn og langsom frigjøring av<br />
lemmer.<br />
Hun slår av maskinen og<br />
De sitter sammen i en drosje<br />
En sving. En bøyning.<br />
Dreier stolen mot vinduet og<br />
noen i parkett lager høye kysselyder<br />
slapp holdning<br />
femten centimeters avstand mellom de to<br />
hun tar en ny bit av sandwichen<br />
latter<br />
holdningen til en ung mann som står utenfor en av New<br />
Delhis forretningsskyskrapere.<br />
Et tilfeldig byks inn i systemet.<br />
Med lutende skuldre står han der et øyeblikk og stikker en<br />
finger innenfor kragen på den nye skjorten av polyester og<br />
bomull. Den strammer.
Livet på Connaught Place sydet omkring ham. Kontorister,<br />
utenlandske backpackere, bud og lunsjende damer albuet seg<br />
vei forbi tiggere, smatt unna trafikken og yrte ut og inn av<br />
Palika Bazaar som deltakere i et sprøtt spill. Arjun Mehta var<br />
lammet av ubesluttsomhet og var derfor den eneste stillestående<br />
skikkelsen i mengden. Han var synlig fra lang avstand,<br />
en mager flaggstang av en gutt, og han krummet ryggen for å<br />
redusere seg selv med et par-tre tommer før han gikk inn.<br />
Øverst flimret et ansikt med et uttrykk av mild forvirring, delvis<br />
skjult bak metallinnrammede briller med linser som var<br />
dimme av fingeravtrykk. En dunete bart strevde med å gjøre<br />
seg gjeldende langs overleppen. Han tuklet nervøst med skjortekragen;<br />
barten dirret som et nyfødt pattedyr ved hulens utgang.<br />
Omsider, med et selvbilde på mininivå, krystet han mappen<br />
med eksamensbevis mot brystet og fremførte sitt ærend for<br />
chowdikaren, som viftet ham opp trappen og inn i kontorlobbyens<br />
luftavkjølte svalhet.<br />
Marmor under føttene. Trafikkstøyen plutselig dempet.<br />
Bak resepsjonsdisken satt en resepsjonist. Over henne viste<br />
en rad med ur, levninger fra de optimistiske 1960-årene, tiden<br />
i verdens viktigste byer. New Delhi lå tilsynelatende bare to timer<br />
foran New York, og én bak Tokyo. Automatisk ga Arjun<br />
seg til å regne ut verdens krymping basert på disse forskyvningene,<br />
men blant mye annet manglet han også enkelte av variablenes<br />
mest grunnleggende estimater, og mistet snart tråden.<br />
12
I et par sekunder hang bildet truende i hodet hans – jorden<br />
som trakk seg sammen som en punktert badeball.<br />
Han våknet opp da en rengjører trakk moppen over tærne<br />
på ham. Han skumlet mot fyren, som kikket seg likegyldig<br />
over skulderen mens han fortsatte videre over lobbyens gulv.<br />
Resepsjonisten ga ham beskjed fra bak skranken om at han<br />
skulle ta heisen. Han steg ut i åttende etasje og gikk frem og<br />
tilbake i en korridor mens han med stigende panikk lette etter<br />
Kontorsuite E. Akkurat da han begynte å frykte at han hadde<br />
fått gal adresse, kom han til en dør med en improvisert lapp<br />
over skiltet: INTERVJUER HER. Han banket, hørte ikke noe<br />
svar, banket igjen, gikk et par skritt frem og tilbake. Det lot<br />
ikke til å ha noen virkning, derfor bøyde han seg ned og polerte<br />
de støvete skoene sine med lommetørkleet.<br />
«Unnskyld?»<br />
Han så opp på en veltilknappet ung dame i ferskenfarget<br />
salwar-kameez.<br />
«Ja?»<br />
«Ville du vennligst flytte deg.»<br />
«Beklager.»<br />
Hun feide forbi ham og rykket usjenert opp døren inn til et<br />
venterom fullt av nervøse unge mennesker på oransje plaststoler,<br />
alle med den særegne, avvisende stivheten som intervjukandidater<br />
deler med kriminelle og folk som venter på å få<br />
komme inn til en spesialist i seksuelt overførbare sykdommer.<br />
Kvinnen gikk rett bort til en vakt og sa navnet sitt, han sjekket<br />
mot en liste, og ga henne en nummerlapp. Beklemt av sin egen<br />
tafatthet fulgte Arjun etter.<br />
Kandidatene vred seg på stolene. De hostet og tvinnet fingrene.<br />
De lot som om de kikket i blader, og gjorde store anstrengelser<br />
for å unngå øyekontakt med noen av de andre. Alle<br />
plassene var opptatt, så Arjun valgte seg et sted borte ved et<br />
vindu og stilte seg der, skiftet vekt fra det ene benet til det andre<br />
og forsøkte å rette humøret inn på et positivt leie. Hør nå,<br />
13
Mehta, du vet ikke hvor mange stillinger Databodies har ledige.<br />
Kanskje ganske mange. Amerikanerne mangler kvalifisert<br />
arbeidskraft. De vil ha så mange programmerere de bare kan<br />
få. Men så mange søkere? Det var minst femti i rommet.<br />
Luftavkjølingen stønnet, og maktet ikke å bekjempe heten<br />
som dampet ut fra mengden av svettende, jobbhungrig kjøtt.<br />
Kandidatene viftet seg med utfylte skjemaer. Stoler knirket<br />
under fuktige rumper. Det var tre intervjurom i samtidig bruk,<br />
og etter hvert som folk ble ropt inn og andre kom til, forandret<br />
scenen rundt Arjun seg som en fotoserie av en ukjent naturprosess,<br />
der alt forandret seg og likevel forble det samme. Hver<br />
gang en stol ble ledig, forsøkte han å mane en annen til å ta<br />
den, i et stigende, ulogisk håp om at hvis han bare sto dørgende<br />
stille, kunne han forbli der han var, og ville ikke bli nødt<br />
til å gå inn en av de tre mattglassdørene.<br />
«Mehta A.K.?»<br />
Han stirret ufravendt ut av vinduet.<br />
«Mehta A.K.?»<br />
Det nyttet ikke. Damen med listen snakket til ham. Han<br />
strakte en kraftløs hånd i været og lot seg vise inn på et kontor,<br />
der hun pekte mot en plass foran et skrivebord av furufiner. På<br />
den andre siden, med bena demonstrativt over kors, satt en<br />
mann lett henslengt og ga inntrykk av å være mindre menneske<br />
enn kommunikasjonsmiddel, en kanal for formidling av<br />
forbruk på høyeste nivå som livsstil. Fra det geléglinsende<br />
håret og ned til de høypolerte mokasinene, ga hver eneste bestanddel<br />
av hans antrekk et ekstra, oppadstrebende signal,<br />
noen opplagte (merket på tennisskjorten, beltespennen, stengene<br />
på UV-solbrillene som var skjøvet opp på hodet), noen<br />
innforståtte (vekten av det sveitsiske armbåndsuret, sveitsiskheten<br />
ved det uret), mens andre ikke var mer enn små hvisk, et<br />
sukk av lengsel uttrykt ved duften av ansiktspeelingkremen,<br />
veften og renningen i kakibuksenes materiale.<br />
Arjun trakk i skjortekragen.<br />
14
«Sunny Srinivasan,» sa kanalen og strakte seg over skrivebordet<br />
for å håndhilse. «Står bra til?»<br />
Sunny Srinivasans trekk var regelmessige og klart avtegnet.<br />
Hans samtidig høflige og aggressive fremtoning kunne tyde på<br />
en mann som dyrket racketsportens gleder. Når han snakket,<br />
sitret ordene av besluttsomhet og kraft, de uttrukne vokalene<br />
og rullende konsonantene sendte tilhørerens oppmerksomhet<br />
til kilden for alle mannens øvrige tegn på veltilpassethet:<br />
Amrika. Bosted for alle indere utenfor India.<br />
«Arjun Mehta,» sa Arjun og ble øyeblikkelig rasende på seg<br />
selv fordi han hadde glemt det transatlantiske hilsningsformularet.<br />
«Jeg mener. Fint, kjempefint. Fin dag i dag.»<br />
Sunny Srinivasan åpnet munnen og blottet et smil med blendende<br />
dental lyskraft. «Gleder meg å høre, Arjun. Alle burde<br />
ha en fin dag. Hver dag.»<br />
Arjun nikket alvorlig, og krympet enda et par størrelser ned<br />
i stolen. Rådgiverne hos NOTH hadde mer enn en gang fortalt<br />
ham at han manglet positiv holdning. Sunny Srinivasan, derimot,<br />
oste av slik holdning. En fyr som bomsikkert hadde bak<br />
seg en ubrutt linje av gode dager, helt ned til den ganske sikkert<br />
lykkelige barndommens fjerne dager. Idet Sunny rakte<br />
frem hånden for å ta imot dokumentene, ble Arjun opp i under<br />
over huden hans. Hver eneste flekk av mannen som ikke var<br />
dekket av hverdagslig eleganse i fineste bomull, liksom glødet<br />
av levende liv, som om ytterhuden var trukket med en slags<br />
optisk membran. Han så ned på sine egne hender og armer,<br />
som var ganske alminnelige. De minnet om slike «før»-illustrasjoner<br />
man så i kosmetikkreklamen.<br />
Mens Arjun tenkte på hudpleie, bladde Sunny gjennom eksamenspapirene<br />
og holdt et par av dem opp mot lyset. «Ja<br />
vel,» sa han til sist, «alt ser meget bra ut. Det jeg gjerne vil<br />
bringe på det rene, er hvor mye du har fiklet med dem.»<br />
«Fikl...? Hva mener du?»<br />
«Jo, altså, Arjun K. Mehta, med en gjennomsnittlig bache-<br />
15
lor-grad i datafag fra Nordre Okhla Tekniske Høgskole, på<br />
papiret ser dine kvalifikasjoner bra nok ut. Ikke strålende,<br />
men bra. Men spørsmålet er, er de ekte?»<br />
«Absolutt. Ett hundre prosent.»<br />
«Det gleder meg å høre. Halvparten av taperne der ute på<br />
venterommet har kjøpt eksamenspapirene sine i basaren. Fjerdeparten<br />
har fullført en slags barnehagekveldsskole i data og<br />
fikset papirene så det skal se ut som høgskoleutdannelse. Men<br />
du, Arjun, du forteller meg at alt er hel ved. Stemmer ikke det?»<br />
«Absolutt. Hel ved. Banna bein. Som jeg skrev i søknaden,<br />
så kan jeg skaffe referanser. Jeg behersker alle de viktigste feltene<br />
– nettverk, database...»<br />
«Det klarer seg.» Sunny hevet sine glatte, lotionmettede<br />
hender. «Du behøver ikke fylle på med alt det der. Jeg skal<br />
betro deg en hemmelighet, Arjun: Jeg kan ikke forskjellen på<br />
SQL og HTML. Og gir dessuten blaffen i det. For meg er det<br />
ikke annet enn bokstaver. Det jeg bryr meg om, er rumper,<br />
herlige, høyt kvalifiserte rumper som sitter på herlige amerikanske<br />
kontorstoler og tjener herlige konsulentdollar for<br />
Databodies og meg. Skjønner?»<br />
«Absolutt,» mumlet Arjun. Sunny Srinivasan virket mer<br />
overbevisende for hvert sekund.<br />
Sunny lente seg tilbake i stolen og foldet hendene bak hodet.<br />
«Det jeg akter å gjøre, er følgende,» bekjentgjorde han, som<br />
om beslutningen var grunnet på lange overveielser. «Jeg tar<br />
med meg søknaden din og lar folkene mine granske den, og<br />
hvis du har fortalt sannheten, sender jeg deg til Amerika og<br />
setter deg på toget til rikdom.»<br />
Arjun kunne ikke tro det. «Er alt allerede avgjort?»<br />
«Alt avgjort, Arjun. Når du er IT-konsulent hos Databodies,<br />
skjer det saker. Livet ditt begynner å svinge. Du er på vei<br />
dit du alltid har drømt om å komme. Det er det som er vår misjon,<br />
Arjun. Å hjelpe folk til å bli det de drømmer om å bli.<br />
Det er det vi står for.»<br />
16
«Og du kan garantere meg jobb i Amerika?»<br />
«Kjære venn, dyktige programmerere som deg er rent gull<br />
over there. Alle vet at amerikanske collegestudenter ikke tenker<br />
på annet enn cannabis og skateboard, ikke sant? Overlat<br />
rolig alt til meg. Hvis du er den du gir deg ut for å være, begynner<br />
du å sope inn dollar fra det øyeblikk vi får deg om bord på<br />
et fly.»<br />
Arjun kunne knapt beherske sin takknemlighet. Han strakte<br />
seg over skrivebordet og grep Srinivasans hånd. «Takk, sir!<br />
Tusen takk! Ha en fin dag!»<br />
«Nei, det er du som skal ha takk, Arjun. Fint å ha deg på<br />
laget.»<br />
Mange tusen mil borte, i et pittoresk og tross alt tilgjengelig<br />
område i Masai Mara dyrereservat, grep Indias drømmepike<br />
om kanten på kurven idet hun kjente at ballongen slapp kontakten<br />
med bakken. Propanbrenneren brølte, og piloten fulgte<br />
regissørens instruks om å huke seg ned ved føttene hennes for<br />
å komme utenfor kameralinsen. Det kjentes et vemmelig rykk,<br />
vinden blåste håret foran ansiktet på henne, og hun forsøkte å<br />
holde smilet hele tiden mens kameralinsens glasskive fjernet<br />
seg femti, åtti, hundre fot under henne. Snart var folkene og alt<br />
deres rot av lys og ledninger bare en mørk flekk blant andre<br />
mørke flekker på savannen. Da hun var trygg på at det var<br />
greit å slå av smilet, lot hun ansiktsmusklene falle og ba om et<br />
glass vann.<br />
Arjun Mehta gikk ut på Janpath og smilte blidt til sjåførene<br />
som lente seg mot bilene sine på drosjeholdeplassen. Amrika!<br />
Å komme dit man har drømt om å komme. Mer enn noe, enda<br />
tydeligere enn solbrillene, husket han denne setningen fra<br />
samtalen med Sunny. Hans yndlingsdagdrøm var for tiden et<br />
moderne kontorbygg, en hule av lysende glass over en snarlig<br />
materialisert versjon av ham selv i full fart på vei opp en sort<br />
17
ulletrapp. Kledd i button-down skjorte og baseball-cap med<br />
et ledende softwareselskaps logo brodert på skyggen, holdt<br />
Fremtids-Arjun en ung kvinne, ikke ulik Kajol, hans aktuelle<br />
filmelskede, i hånden. Kajol smilte til ham mens kompaktøretelefonene<br />
spilte nok en topplistet kjærlighetssang, hentet ut<br />
av det uendelige biblioteket av ny musikk som lå lagret i den<br />
ørlille MP3-spilleren han hadde på beltet.<br />
Mens bussen slingret over Yamuna-broen, forbi det lange<br />
stykket av elvebredden der slummen lekket kloakk og søppel<br />
ut i vannet, kjørte han flere varianter av denne grunnleggende<br />
fantasien, manet frem detaljer i antrekk og sted, lyder, musikk<br />
og mennesker. Brølet fra trafikken utenfor svant. Han lukket<br />
seg inne i sitt eget rom, stirret tomt ut av vinduet og lot øynene<br />
så vidt registrere de lave stråtakene og den blå plasten på husene<br />
langs gaten, flokkene av fillete unger under vaser av ulovlig<br />
trukne elektriske ledninger. Høyt oppe mot himmelen trakk et<br />
jetfly en hvit stripe av damp etter seg, et rutefly underveis gjennom<br />
indisk luftrom til Singapore. På første klasse satt en annen<br />
reisende, noe mer behagelig plassert enn Arjun, som var presset<br />
mot en svett manneskulder i polyesterskjorte. Kunne Guy<br />
Swift fornemme noen okkult forbindelse med gutten på bussen<br />
ti tusen meter under ham? Kanskje en liten rykning, et oversanselig<br />
lite støt, en slik uforklarlig anelse som gir en svak skjelving<br />
eller som får håret til å reise seg i nakken og på armene?<br />
Nix. Absolutt ikke. Han spilte Tetris på konsollen på armlenet.<br />
Han hadde akkurat slått sin egen rekord.<br />
Guy Swift, trettitre år gammel, britisk statsborger, papirmillionær<br />
og stolt innehaver av platinastatus på tre forskjellige<br />
bonusprogrammer for flyselskapets hyppigst reisende kunder.<br />
Guy Swift, to ganger utpekt som Årets Unge Britiske Markedsvisjonær<br />
og innehaver av flere Eurobran-priser for oppnådde<br />
resultater. Guy Swift, privilegert medlem av en Soho-<br />
18
klubb, en mann som er arvelig begunstiget angående høyde og<br />
regelmessige ansiktstrekk, sandfarget, sjarmerende-bustete<br />
hår, relativt lavtproduserende svettekjertler, ren hud og pålefast<br />
kredittstatus. I to år hadde han bodd sammen med den<br />
påstått uinntagelige Gabriella Caro, som hvert år var blitt<br />
valgt til den mest ettertraktede piken ved Lausannes International<br />
School of Fine Art and Cuisine. Han hadde direktenummeret<br />
til dørvakten ved Chang Bar på mobilen. Man kunne<br />
trygt anse ham for å være urørlig.<br />
Guys sete hadde åtte forskjellige innstillinger, alle egnet til å<br />
forhøye hans komfort og velvære. Flyselskapet hadde forært<br />
ham en pung med toalettsaker, en sovemaske og et par engangstøfler<br />
påbrodert deres nye logo. Han kikket gjennom<br />
pungen og festet oppmerksomheten ved tøflene, som han fisket<br />
ut og gransket nøye fra alle kanter. En nokså ny trendrapport<br />
hadde antydet at selskapet sto på terskelen til å bryte tabuet<br />
og innføre grønt med gule islett i kabinene. Men tøflene<br />
og de øvrige gjenstandene holdt seg fortsatt til det konservative<br />
blå fargeprogrammet. Skyldtes dette et bomskudd, eller rett<br />
og slett friskt mot?<br />
«Mer champagne, sir? Eller et glass vann?»<br />
Han tok imot et glass fra den smilende vertinnen, som et<br />
øyeblikk helt intetanende var badet i en stemning av mykporno.<br />
Han registrerte inntrykket som et plusspoeng i flyselskapets<br />
emosjonelle regnskap. Han nøt flyvertinnens androgyne<br />
sjarm, hvordan den disiplinerte kvinnekroppen minnet<br />
ham om at den kun var et redskap, et uniformssvøpt symbol<br />
for den svære flygende maskinen han befant seg inne i. Han<br />
(eller hans firma) betalte denne maskinen for at den skulle formidle<br />
slike forutsigbare gleder og følelser. Av respekt for alle<br />
disse ytelsene hadde han de siste fire timene sittet urørlig som<br />
en sykehuspasient og tatt til seg alt som ble ham budt. Det stilige<br />
porselenet, glassenes eleganse, froskeeggfuktigheten i en<br />
minikrukke med øyegel.<br />
19
Flygningen var langt inne i sin nattlige fase. Kabinlysene var<br />
dempet. Hans medreisende hadde lagt sine gratiseksemplarer<br />
av Wall Street Journal til side og befant seg i varierende grader<br />
av transe. De falt innenfor sin egen demografiske normalfordeling,<br />
disse førsteklassereisende; forretningsmannshoder<br />
med tynnende hår, dopet av møter og konferansesentrenes<br />
gjestfrihet, og skallede pensjonister som oppholdt personalet<br />
med ustanselige spørsmål og ønsker. Han satte på seg et par<br />
øretelefoner og trykket play på sin for tiden foretrukne musikkmiks,<br />
mikset av DJ Zizi, fast tilknyttet superklubben<br />
Ataxia på Ibiza. Zizi, som inntok setter-deg-i-stemning-podiet<br />
som en koloss med stram t-skjorte, hadde valgt å kalle sin<br />
miks «Darker Shade of Chill». Og Guy syntes det var et godt<br />
navn, for den var riktignok «mørk», men samtidig «kjølig». I<br />
bakgrunnen lød fragmenter av kvinners stønning og bruddstykker<br />
av fiolintoner, balansert mot tåkelur og pianoekko. DJ<br />
Zizi var ikke den som gikk utenfor allfarvei.<br />
Musikken sildret inn i Guys hjerne, og brakte etter hvert<br />
orden i hans mentale rom, som når en gammel vaktmester<br />
stabler stoler. Han følte seg avklaret og meget vel. Her var<br />
han, i live og i luften, og fraktet budskapet om seg selv fra ett<br />
punkt på jordens overflate til et annet. Han slo på laptopen og<br />
forsøkte halvhjertet å taste sammen en e-mail til Gabriella,<br />
men med blikket på den tomme, hvite skjermen var det umulig<br />
å finne et eneste ord å skrive.<br />
Fra et sted under ham, i et av de nyere områdene av Nordre<br />
Okhla Næringsutviklingspark (forkortet til akronymet<br />
Nonpa), kom budskapene tett. Vennligst bruk hornet. Bye Bye<br />
Baby. Maha Lotto. Tannklinikk. Alle ønsket alles oppmerksomhet,<br />
og de ønsket den nå, fra State Bank of India til han<br />
som eide boden med Bobbys Nypresset Saft på fortauet. Et tilbud<br />
alle har råd til. Beklager eventuelt bry. Bruk fornuften,<br />
kjør sidegatene. Solskinnshonning. Vi syr skjorter og dresser.<br />
20
Alle Nonpas aktiviteter vibrerte sporløst gjennom Arjuns mottakerapparat.<br />
Kjærlighetsdrømmene. Vennligst bruk hornet.<br />
Aishwarya Rai, på en skonnert, hva nå det måtte være, en<br />
slags båt, i Sydney havn. Eller Venezia. På en skonnert i Venezia...<br />
Bruk hornet. Men hvorfor vennligst?<br />
Til tross for farens ofte uttalte bekymringer, mente Arjun at<br />
det ikke var noen fare for at han skulle blande sine dagdrømmer<br />
med virkeligheten. Hans ønsker ga seg uttrykk i bilder av<br />
en verden der prinsippet om forutsigbarhet og kontroll sto<br />
høyt. Virkeligheten het Nonpa. Avstanden var altfor stor.<br />
I promoteringstekster ble Nonpa beskrevet som «nasjonens<br />
industrielle eventyrland». En gang på midten av 1970-årene<br />
ble myndighetene i delstaten Uttar Pradesh klar over at området<br />
øst for Yamuna-elven faktisk var på full fart til å utvikle<br />
seg som en forstad til Dehli. Dyrket mark tapte for en kaotisk<br />
spredning av fabrikker og slum. Regjeringen laget et program<br />
for tvangskjøp av tomter, og midt oppe i korrupsjon og spekulasjon,<br />
forflytning av talløse mennesker og mangfoldiggjøring<br />
av enkeltpersoners formue som gikk langt ut over de berikedes<br />
villeste drømmer, trakk de opp grensene for et digert område,<br />
som øyeblikkelig eksploderte av virksomhet og resulterte i en<br />
by med over en halv million innbyggere i løpet av under tjue<br />
år. Handlesentre, forretningsbygg, templer og sportsplasser<br />
kjempet om plassen mellom hektar på hektar med nye tjueetasjes<br />
blokker, reist i alle tenkelige varianter av diskré lavkostmodernisme.<br />
Bussen slapp ham av på hjørnet, og han sikksakket seg vei<br />
mellom materialrester og ulagte kloakkrør frem til hoveddøren<br />
til BigCorp Industrier Kontorområde, som snart skulle<br />
omdøpes til H.D. Kaul Colony, etter selskapets direktør. Han<br />
hilste på chowdikaren, som satt krumbøyd over en transistorradio<br />
og fulgte en cricketkamp, fortsatte over den knusktørre<br />
plenen og inn i det steinbesatte massivet som kaltes Høyhus 4.<br />
21
Leilighet nr. 18 i Gleneagle-bygningen var kilden til Mehta seniors<br />
største personlige stolthet, selve fyrtårnet i hans vertikale<br />
bevegelse. Spranget fra å arbeide i det offentlige (der verdigrunnlaget<br />
hadde stupt i løpet av de senere årene) til privat<br />
sektor hadde gitt resultater. Mehta-familien var ikke lenger<br />
barn av en tjenestemann i en småby, men moderne mennesker,<br />
deltakere i Indias omfattende fremgang. Leiligheten var beviset.<br />
Den symboliserte Verden, som sønnen, slik det snart<br />
skulle vise seg, befant seg katastrofalt langt borte fra.<br />
For i det virkelige liv var det slik at Arjun stirret i gulvet når<br />
faren prekte for ham. I hodet formet han flengende motangrep.<br />
På mange måter overgikk dagdrømmene hans Nonpas<br />
verden. Nonpa sto for drastiske forandringer. En velordnet<br />
dagdrøm hadde nøye indre sammenheng. Den kunne lystre<br />
ordre, omforme seg etter innlysende og forståelige tiltak. Resultater<br />
kunne legges inn etter ønske. Langt å foretrekke.<br />
Men dagdrømming kunne straffe seg. Hvis du overser verden,<br />
kan den komme til å overse deg. Selv om han hadde mottatt<br />
flere skolepremier og en gang hadde kommet til finalen i<br />
en nasjonal konkurranse for elektronisk problemløsning, var<br />
Arjuns dokumenterte meritter ikke så overveldende som de<br />
burde vært. Han hadde fått lav poengsum ved Indias IT-Høgskoles<br />
opptaksprøver, hvilket hadde skuffet hans lærere, som<br />
sa det skyldtes «manglende fokusering», mens det snarere<br />
skyldtes «feil fokusering», ettersom den lovende stud. IT i<br />
løpet av den viktige repetisjonslesingen i stedet hadde latt seg<br />
oppsluke av arbeidet med å lage en database over samtlige av<br />
sine yndlingsfilmer fra 1970-årene, søkbare på navn, rollebesetning,<br />
regissør, billettsalg og hans personlige rangering. Som<br />
en følge av hans lidenskap for film hadde han ervervet sin (helt<br />
ekte, ikke basarkjøpte) høyere utdannelse ikke ved en av de<br />
velrenommerte indiske tekniske høgskolene, men ved Nordre<br />
Okhla Tekniske, en skole med middels omdømme, som til<br />
gjengjeld hadde den fordel, etter morens syn, ikke fullt så mye<br />
22
etter Arjuns, at den gjorde det mulig for ham å bo hjemme<br />
mens han studerte.<br />
Han bodde fremdeles hjemme, to år etter avlagt eksamen.<br />
«Mamma? Mamma?» Han durte inn i gangen og holdt på å<br />
løpe hushjelpen Malini, som kom gående med et glass te, overende.<br />
«Å, unnskyld Malini. Mamma, er du der?»<br />
«Ja, beta. Kom inn. Jeg bare hviler meg.»<br />
Han røsket opp døren til morens soverom og bekjentgjorde<br />
nyheten.<br />
«Mamma, jeg skal til Amerika!»<br />
Han kunne like gjerne sagt fengsel eller tråkket på av hester.<br />
Hun utstøtte en klagende lyd, begravde hodet i hendene og<br />
brast i gråt.<br />
Det var som ventet. Som indisk mor var det fru Mehtas primære<br />
plikt å sørge for at hennes førstefødte sønn aldri befant<br />
seg mer enn ti fot bort fra en kilde med rent tøy, påfyll på tallerkenen<br />
og moralsk rettledning. Hun hadde regnet med å måtte<br />
slippe tak i barnet før eller senere, men bare for å overlate ham i<br />
hendene på en annen kvinne, hvis familietre hadde vært grundig<br />
gransket og hvis husholdning enkelt kunne overvåkes fra en<br />
god stol i stuen i nr. 18 i Gleneagle-bygningen, dit piken selvfølgelig<br />
ville flytte. Amerika lå ubekvemt langt unna, flere tusen<br />
mil, og det var allment kjent at dets kvinner aldri ville tenke på<br />
å stive en skjortesnipp, og deres veldokumenterte hang til å vise<br />
naken hud, drikke alkohol og servere intetanende hindugutter<br />
kvernet kjøtt, var rett og slett en internasjonal skandale. Visselig<br />
ikke et sted for hennes beta, hennes ugifte, 23-årige lille gutt.<br />
Arjun visste at han kom til kort når det gjaldt innlevelse i<br />
andre menneskers sinnsbevegelser, men gjorde det han trodde<br />
var vanlig når man skulle trøste noen. Til hans ytterligere forvirring<br />
begynte faren også å gråte da han kom hjem fra kontoret<br />
og fikk høre nyheten. «Min sønn,» hulket Mehta, «Amerika?<br />
Å, min sønn.» Til og med Malini drev på. Bare søsteren,<br />
23
Priti, forholdt seg uberørt. Hun hoppet utålmodig opp og ned<br />
bak farens skulder. «Og jeg da? Det er visst ingen som bryr seg<br />
det minste om hva som skjedde med meg i dag!»<br />
I lang tid hadde Mehta vært ute av stand til å kjenne seg riktig<br />
optimistisk når det gjaldt sønnen. Det var noe ved ham som<br />
virket uklart, og var det noe han hadde lært av trettifem år i yrkeslivet,<br />
måtte det være at uklarhet er et hinder for karrieren.<br />
Nyheten om en jobb i Amerika løftet ham. Gleden ble desto<br />
større ved tanken på at han omsider hadde noe å slå i bordet<br />
med overfor svogeren. Arvind, den angjeldende sala, var innehaver<br />
av et steinknuseri, med kontrakt på å forsyne Gujaratadministrasjonen<br />
med grus. Han og hans overpyntede kone<br />
bodde i noe som best kunne betegnes som et palass i et av<br />
Ahmadabads mest eksklusive områder. De hadde donert en<br />
skulptur til et lokalt mandir, og latt seg fotografere ved siden<br />
av den, i selskap med en eller annen sadhus og en minister. Deres<br />
usjarmerende sønn, Hitesh, hadde i flere år vært tilknyttet<br />
en bedrift i nærheten av Boston som fremstilte kunstige<br />
smaksstoffer. I aldri så lang tid hadde Mehta måttet høre på<br />
Hitesh ditt og Hitesh datt. Hitesh tjener over femti tusen.<br />
Hitesh er toppansvarlig for markedsføringen av en ny frisk<br />
myntesmak. Og alt dette mens hans egen noksagt av en guttunge<br />
aldri lot til å løfte blikket fra filmmagasinene sine. Men<br />
nå Amrika! Gud være lovet!<br />
Det var Priti som hadde mest grunn til å gråte. Hun elsket<br />
Arjun oppriktig. Det var vel og bra at han hadde sluttet å være<br />
sånn en dust, men foreldrenes ustyrlige henrykkelse skyldtes<br />
bare det faktum at han var gutt. Hvorfor skulle han høre hurrarop<br />
for hver eneste fjert og rap, mens hun måtte kjempe seg<br />
vei i livet på det absolutte minimum av oppmuntring? Da hun<br />
først hadde avlagt eksamen i kommunikasjon, var foreldrene<br />
bare opptatt av en eneste ting, nemlig å få henne giftet bort til<br />
den første noenlunde normale guttungen som kom over dørterskelen.<br />
24
Arjun var faktisk ikke den eneste med ny jobb. Men hvem<br />
brydde seg vel om det? Enn si la merke til det? Omsider, etter<br />
at foreldrene hadde ringt nyheten om broren til omtrent hver<br />
eneste person de kjente, og faren hadde lagt på røret etter en<br />
spesielt tilfredsstillende samtale med svogeren i Ahmadabad,<br />
så hun sitt snitt til å fortelle dem det.<br />
«I all verden, har dere aldri hørt om DilliTel? Det mest dynamiske<br />
kundesupportsenteret i byen, liksom?»<br />
Hun forklarte alt om forbindelsen til New South Wales,<br />
hvordan hun skulle sitte «midt i smørøyet» og betjene og assistere<br />
kunder i et av Australias største kraftselskaper. Moren<br />
spurte hva hun skulle med jobb? Var det ikke like greit å bli<br />
hjemme? Faren rynket brynene over brillene og funderte<br />
uforstående over grunnbegrepene i moderne telekommunikasjon.<br />
«Hva?» spurte han. «Mener du at de ringer hit, helt fra<br />
Australia?»<br />
«Akkurat. Slike store selskaper mener det er kostnadseffektivt.»<br />
«Kostnadseffektivt? Det må da være som å kaste penger ut<br />
av vinduet?»<br />
«Pappa, da, de kjøper kapasitet. Det er ikke kundene som<br />
betaler. De aner ikke engang at de ringer utenlands. Det er en<br />
super jobb, pappa. Jeg skal få opplæring i australsk språk og<br />
kultur. Alle som jobber der må sette seg inn i lokal sjargong<br />
og tonefall og stadig holde seg på topp når det gjelder signalord.»<br />
«Signal-hva-for-noe?»<br />
«Sportsprestasjoner. Været. Navn på TV-kjendiser. Alt sånt<br />
gir kundene tillit og nærhetsfølelse. Vi må få ny, australsk<br />
identitet når vi er på jobb også. Nom de guerre, kaller sjefen<br />
det. Hva synes du om Hayley?»<br />
«Nom-dø-hva?» stotret Mehta. «Hør nå her, unge dame.<br />
Hva er galt med ditt eget, utmerkede navn?»<br />
25
Moren nikket enig. «Beti, jeg liker ikke alt dette her. Det<br />
virker ikke anstendig. Hvorfor kan du ikke fortelle disse australske<br />
folkene at de skal kalle deg Priti, eller enda bedre, frøken<br />
Mehta? Det er da så mye penere.»<br />
Priti hadde virkelig forsøkt. Nå klarte hun ikke holde tårene<br />
tilbake lenger.<br />
«Det er helt utrolig. Jeg gjør noe virkelig bra, og så får jeg<br />
bare kjeft. Jeg hater dere! Jeg hater dere, alle sammen!»<br />
«Ikke snakk slik til din far,» snerret fru Mehta, men kjeften<br />
traff datterens rygg, på vei ut av rommet.<br />
Mehta hevet bikket mot Gud og taket. «Alt sammen kommer<br />
av at vi har for mange TV-kanaler. MTV. Damemotekanaler,<br />
kanaler for ditt og kanaler for datt og jeg vet ikke hva.<br />
Ingen datter ville snakket til sin far på en slik måte den tiden vi<br />
bare hadde Doordarshan.»<br />
«Hun er på vei til å bli en sånn typisk verdensdame,» sa<br />
hans kone. «Jeg synes vi burde finne en ung mann til henne<br />
like godt først som sist.»<br />
Fru Mehta strente ut på kjøkkenet og stakk en sleiv i Malinis<br />
dal. Mehta vendte tilbake til økonomisiden i Times of<br />
India. Arjun smatt lydløst ut i gangen og banket på søsterens<br />
dør. Da Priti ikke svarte, trykket han ned håndtaket og gikk<br />
inn. Hun lå på sengen med hodet begravd i et berg av puter.<br />
Han satte seg på sengekanten og forsøkte å pønske ut en strategi<br />
for å muntre henne opp.<br />
«Så, så,» sa han og klappet henne på skulderen. En halvkvalt<br />
stemme ba ham forsvinne. Lydig reiste han seg og var på<br />
vei vekk da stemmen skiftet mening. Pritis ansikt var rødt, og<br />
det dinglet en snørrstrime under nesen hennes.<br />
«Godt gjort, bror,» sa hun.<br />
«Godt gjort, søster,» svarte han. Hun svingte leggene utenfor<br />
sengekanten og de ble sittende en god stund uten et ord.<br />
Det var OK, men spørsmålene trengte på i Arjuns indre, og til<br />
slutt kunne han ikke holde dem tilbake.<br />
26
«Tror du man må skaffe seg info om surfing, eller holder det<br />
med lagsport?»<br />
Priti så på ham. Det var et slikt blikk som ellers betydde mishag<br />
ved den smakløse sammensetningen av brorens antrekk.
Ifølge Guy Swift: Varemerket – populært omtalt som VM – et<br />
sammendrag av målsettinger og idealer som forfatteren nå og<br />
da fant det tjenlig å dele ut i form av et A5-kompendium med<br />
spiralrygg, «skjer fremtiden i dag, og idet fremtiden raser av<br />
gårde, kan man ikke foreta seg noe verre enn å drive forretning<br />
i fortiden. Min idé er å øke verdiene ved å surfe på fornyelsens<br />
bølge. Jeg skal nå målene.» Han hadde alltid likt den Skywalker-aktige<br />
tonen i den siste setningen, og Kraften hadde så<br />
visst stått boken bi. I papirform hadde den hjulpet forfatteren<br />
til å hale i land kontrakter og bekreftet hans autoritet overfor<br />
nye kunder. På et seminar hadde den ved en anledning til og<br />
med ført ham til sengs med en McKinsey-analytiker som<br />
hadde dilla på PowerPoint-presentasjoner. I løpet av tre korte<br />
år hadde Guy arbeidet frem Tomorrow* til et firma med internasjonal<br />
profil. GS:VM hadde uten tvil spilt en rolle for fremgangen.<br />
Han likte å fremheve at Tomorrow* var annerledes enn<br />
andre rådgivningsfirmaer. Dette var et firma som produserte<br />
resultater.<br />
Resultater*<br />
I løpet av sin lysende karriere hadde Guy injisert bevisstgjøring,<br />
kommunisert visjon, vekket sårbare produkters overle-<br />
28
velsesevne, tatt med seg ledere på inspirerende visuelle reiser.<br />
Han hadde styrket lederposisjoner og vært prosjektansvarlig<br />
for utviklingen av innovative grep ved forbrukernes frontlinje.<br />
Hans reposisjoneringsstrategier reflekterte bredden og prestisjen<br />
i en omfattende portefølje og erfaringsbakgrunn. Hans<br />
kommuniserende kapasitet skilte seg fra mengdens. Gjennom<br />
flere år hadde han fremstått som engasjert og med stor gjennomslagskraft,<br />
dessuten urokkelig entydig, med integritet og<br />
effektivitet over et vidt spekter. I hjertet av GS:VM lå en filosofi<br />
(eller, som Guy foretrakk å uttrykke det: en «ledetråd») som<br />
han hadde utvunnet av studier av markedsføringens store mestere.<br />
Han kalte den TMA – Total Merkevare Anvendelighet. I<br />
tjueårene hadde han tatt et dypdykk i ungdomssektoren, og<br />
hjulpet firmaet med utviklingen av det velkjente KHN-trianglet<br />
– Kul, Holdning og Nyskapning. Etter at han hadde gjort<br />
sitt for å selge uante mengder sportsfottøy, rusbrus, spillkonsoller<br />
og snowboard-ferier til KHN-hungrende under-trettifolk<br />
i England og på Kontinentet, hadde han hatt en opplevelse<br />
av noe han beskrev som en personlig åpenbaring; under<br />
et fullmåneparty i Thailand hadde han innsett at hans fremtid<br />
lå i utforsking av «dybdemerkevarebygging», den store jakten<br />
på det han i GS:VM omtaler som «den magma av følelser som<br />
veller opp fra selve merkevarebyggingens indre». «Mennesker<br />
er sosiale,» påpekte han overfor sitt publikum når han hadde<br />
drevet peptalken til nær hysteriske høyder. «Vi trenger møtepunkter.<br />
Et merke er det perfekte møtepunkt. Menneskelig<br />
input åpner sinnet og setter det i stemning for merkepåvirkning.<br />
Det er slik at jo større pris vi setter på merkevaren, jo<br />
større gjennomslagskraft får den.»<br />
Kjærlighet var budskapet, ifølge Guy. Elsk merket og ligg i<br />
forkant av kurven. En stor del av GS:VM dreide seg om kurvens<br />
egenskaper og den grunnleggende betydning av å tilegne<br />
seg en foranskytende posisjon i forhold til den. Like fullt etterlot<br />
kompendiets 800 punktmerkede ord og Hokusai Wawe-<br />
29
intro-grafikken seg mye usagt om Guy Swifts personlige forhold<br />
til fremtiden. Visse steder – på rullende fortau, på varemesser,<br />
på bilutstillinger – syntes han å kjenne fremtiden som et<br />
fysisk attributt, som om den ved uforklarlige mekanismer<br />
strømmet mot ham og inn i kroppen hans: en ukjent fibrillering,<br />
et lett dirrende potensial. Han kjente den komme ham i møte<br />
for eksempel når han strente mot Senator Lounge på Schiphol<br />
Flyplass, som en kjemisk indusert kraft som økte idet han gikk<br />
gjennom sperringen, og slo ut i full blomst idet han trådte ut av<br />
metalldetektorens høye portal og inn i den magiske sonen med<br />
TV-monitorer og internasjonale luksusmerkevarer. Han var<br />
omgitt av mennesker underveis til andre steder, i enstonig belysning<br />
og intetsigende farger; alt ga ham en følelse av å befinne<br />
seg midt i en nåtid som liksom ropte ut sin midlertidighet, sin<br />
urokkelige hensikt om å komme seg videre. Så var tiden inne for<br />
å forsyne seg: en flaske Absolut Citron, et rekesmørbrød, et<br />
blad. I likhet med gjenstander oldtidens konger fikk med seg i<br />
graven, hadde disse tingene også bare en kortvarig nyttetid<br />
– de skulle bringe ham fra der han befant seg til dit han skulle<br />
– de var ment å hjelpe ham underveis inn i den neste verden.<br />
Når man, som Guy, plasserer seg i forkant av kurven, lever<br />
man i fremtiden. Bokstavelig talt. Hvordan skulle man ellers<br />
oppfatte det? Det er som å være grepet av en innbilt fysisk fornemmelse,<br />
en upresis følelse av å strekkes ut over de anonyme,<br />
jordbundne massers dagligdagse trivialiteter. Det skiller deg<br />
fra pakketuristene, stormagasinshopperne og alle andre slitere<br />
og strebere, og gjør eksistensen ekstrem. Henrykkelsen er grensesprengende,<br />
men det koster. Når Guy sov, drømte han om<br />
høye bygninger. Han visste at den aller minste glipp i konsentrasjonen,<br />
eller den knappest merkbare slakk i den forventede<br />
respons kunne sende ham på hodet ned i en avgrunn av fabrikkutsalg,<br />
sponplatevegger og kyllinglår på tilbud. De nattlige rykninger<br />
kunne noen ganger anta rytmisk regelmessighet; en ubrutt<br />
syklus av fallende og stigende kurve. Vinn eller forsvinn.<br />
30
Arjuns tanker hadde ofte kretset om Silicon Valley de senere<br />
årene. Et dagdrømmenes arnested som gradvis hadde forvandlet<br />
seg til noe i nærheten av en fordums eventyrverden, en<br />
hemmelig dal full av RadioShack-butikker og fiberoptikk og<br />
Baywatch-piker som ledsaget ham til verdenspremierer på<br />
ettertraktede filmer og der antallet tilgjengelige smaksvarianter<br />
aldri bare var N, men n-pluss, der n alene hadde vært toppen<br />
forrige gang han så menyen. The Valley – dalenes dal, så<br />
fabelaktig at man, som Lara Croft, var nødt til å fire seg ned en<br />
fjellvegg for å komme inn. Et nivå opp. Spiller Mehta, fortsett.<br />
Første hinder å forsere var visumsøknadsprosessen. Han<br />
brukte dagevis på å fremskaffe de nødvendige dokumenter,<br />
satt i dagevis for å få tatt bilde og fylle ut skjemaer, så ytterligere<br />
flere dager på den amerikanske ambassaden, der han leverte<br />
hele dokumenthaugen i en streng, brun konvolutt. På<br />
ambassaden sto han i kø sammen med en broket flokk av<br />
søkere, holdt på plass av to uniformerte vakter. Alle blikkene<br />
hadde samme tomt stirrende uttrykk av målbevissthet, et<br />
tusenmeterblikk rettet mot oppholds- og arbeidstillatelse og<br />
en fremtid spekket med dollar. Det neste var Khans vrede.<br />
Helt siden han gikk ut av skolen, hadde Arjun arbeidet deltid<br />
hos Indus Fancy Products Pvt, som var eid av broren til en av<br />
hans høgskole-professorer. Khan kalte det et eklatant forræderi<br />
at en av hans ansatte foretrakk Amerika fremfor eksport<br />
av et bredt assortiment av håndlagde marmor- og onyxgjenstander.<br />
«Det finnes,» raste han og viftet en knoklete finger<br />
31
foran Arjuns ansikt, «noe som heter lojalitet. Og dessuten patriotisme.<br />
Hvem har lært deg dette faget? India! Hvem har sørget<br />
for din skolegang? Aner du hva det innebærer at du drar<br />
utenlands, i stedet for å bruke dine evner til vår nasjons beste?»<br />
Arjun svarte (inne i seg) at hvis India hadde ønsket noe av<br />
ham, ville hun nok ha spurt. Høyt mumlet han at han hadde<br />
lyst til å tjene mer penger. Khans kopparrete ansikt ble ildrødt,<br />
og han kastet seg ut i en ubehersket talestrøm som begynte<br />
med klassifisering av slike som avviste Mor Indias livgivende<br />
bryst (de utakknemlige, de feige osv.) og utvidet spekteret<br />
til å omfatte Pandit Nehru, vannkraft, Bandung-konferansen<br />
i 1955 og kunstig inseminering mellom aper, griser og<br />
hunder. Da han begynte å skrike, trakk Arjun seg tilbake,<br />
fulgt av en gruppe målløse kontoristers blikk. Morens adferd<br />
begynte å bli underlig. Hun forsøkte (ifølge Priti) å fortrenge<br />
fortvilelsen ved å shoppe. Uvisst av hvilken grunn insisterte<br />
hun på at Arjun skulle være med henne rundt på jakt etter gensere,<br />
skjerf, hatter og ayurvediske medisiner som ville vise seg<br />
å være nødvendige når hennes sønns delikate helse skulle utsettes<br />
for det amerikanske klimaet. Stilt overfor et strikkeplagg<br />
med særlig grelle farger forsøkte han innimellom å nevne<br />
muligheten for at flyselskapet ikke tillot mye overvekt, eller<br />
at klimaet i California ikke var så kaldt som hun tydeligvis<br />
trodde. Hun avviste slike formodninger blankt. Om kveldene<br />
hadde fru Mehta to paralleltløpende beskjeftigelser, å sy på<br />
navnelapper og bekymre seg for Priti. Mens hun satt ved<br />
syskrinet klaget hun over at betalt arbeid ville utsette datteren<br />
for uønskede påvirkninger og redusere hennes sjanser på ekteskapsmarkedet.<br />
Ektemannen var tilbøyelig til å være enig, inntil<br />
det gikk opp for ham hvor mye Priti kom til å tjene. Brått<br />
begynte han å føye nettopp «opplysningssentral» til bildet av<br />
seg selv som en moderne mann. «Kjære deg,» forklarte han sin<br />
kone, «det dreier seg rett og slett om servicesektorens eksploderende<br />
utvikling. Dette er opplagt den mest aktuelle yrkes-<br />
32
opplæring noen pike kan få i dag!» Slik ble det spørsmålet<br />
løst. Stillferdig, uten viderverdigheter, begynte Priti å pendle<br />
til DilliTel. Mens avreisen nærmet seg, tilbrakte Arjun stadig<br />
mer tid på badet, husets eneste rom med låsbar dør. De hvite<br />
flisenes fuktighet hadde en mildnende, fosterlivaktig virkning<br />
på ham. En dag mens han satt på toalettskålen og leste en<br />
artikkel om genetiske algoritmer, hørte han ståk fra stuen.<br />
Han gikk ut og fikk se at hans flunkende nye pass var i hus,<br />
påstemplet den amerikanske ørn på første side. «Supert, ass!»<br />
sa Priti med sin nye, tjenestevillige australske aksent. Så, litt<br />
vemodig: «Bra jobba, bror.» Tross gjentatte oppringninger var<br />
det umulig å avtvinge Databodies noe svar på hvor han skulle<br />
arbeide, eller akkurat hvor de hadde tenkt å innlosjere ham de<br />
første ukene i Amerika. En formiddag sendte de ganske enkelt<br />
et bud hjem til ham med flybilletten; enveisbillett til San Francisco<br />
via Singapore. En medfølgende lapp opplyste om at han<br />
ville bli møtt på SFO av en representant for selskapet. «SFO?»<br />
mumlet fru Mehta mistenksomt. «Det lyder mer som skolefritidsordning<br />
enn Amerika.»
Den siste kvelden før avreisen gikk Arjun til undergrunnsbasaren<br />
like ved for å gjøre de siste reiseforberedelsene. Selv så sent<br />
på kvelden var det fullt liv i basaren, med høyttalere som<br />
dundret ut filmsanger fra lydbånd og kaldt hvitt lys som tok<br />
kraften fra fargene i bodene der plastinnpakkede skjorter,<br />
kjøkkenredskaper, kontorrekvisita og elektronikk ble falbudt.<br />
På et lavere nivå, ved siden av en brudesalong, lå Gabbar<br />
Singh’s Internet Shack, et rom med flassende vegger og et halvt<br />
dusin PC-er tett i tett på bukkebord. Eneste pynt var en plakat<br />
med Amjad Khan som flirte truende mot en bakgrunn av slikkende<br />
flammer. Innehaveren, Aamir, en mager muslimsk gutt<br />
som var et par år eldre enn Arjun, var stolt av etablissementets<br />
gangsterpreg, og fulgte opp ved å lene seg nonchalant til veggen<br />
ved siden av inngangen, iført mørke solbriller og en bidi i<br />
munnviken. Det fantes så å si alltid en ledig terminal.<br />
Den kvelden var Gabbar Sing’s internetthule fullstendig<br />
tom for folk. Aamir la fra seg sin nye «TigerTorso» brystmuskelutvikler<br />
da han fikk øye på Arjun, og hilste ham på sitt sedvanlige<br />
vis, ved å peke revolveraktig på ham med fingrene og<br />
fyre av en serie innbilte skudd. Da formalitetene var unnagjort,<br />
klasket han sin venn på skulderen og gikk raskt over til å<br />
fremme salget av sin nyeste CD-ROM.<br />
«Og hva har du tenkt å kalle barnet denne gangen?» spurte<br />
Arjun og satte seg på en av Aamirs skrøpelige pinnestoler og<br />
åpnet et PC-vindu.<br />
«Too Too Sexy 2.»<br />
34
«En oppfølger til Too Too Sexy, altså?»<br />
«Det kan du banne på! Heit som helvete. Temaet er blondiner.»<br />
«Temaet er alltid blondiner, Aamir.»<br />
«Herlig å ha full kreativ kontroll. Altså, bhai, du kjøper<br />
en?»<br />
«Vi snakker om det senere, OK? Jeg har en del jeg må<br />
ordne.»<br />
Aamir satte opp en furten mine. «Som du vil, sjef. Bare ikke<br />
glem åtte hundre pluss herlige damer på en og samme CD, en<br />
enestående sjanse som aldri kommer igjen. Gå ikke glipp av<br />
den.»<br />
Arjun nikket og begynte å taste på maskinen. Tidligere<br />
hadde han undret seg over hvordan Aamir klarte å holde forretningen<br />
gående, men ikke nå lenger. Aamir hadde avslørt<br />
sine bigeskjefter. CD-ene, med timevis av nedlastet porno, var<br />
bare en av dem. Han drev også med piratkopiering av programvare,<br />
handlet med brukte maskiner og tilbød innimellom<br />
sine tjenester som designer av hjemmesider, datainstruktør,<br />
videofotograf ved brylluper og (ifølge visittkortets påstand)<br />
«helt/skurk filmstjerne». Akkurat nå led han under et øyeblikks<br />
forurettethet, og satte seg ved døren med siste sladder<br />
fra filmens verden i bladet Cinéblitz mens han nynnet monotont<br />
til de hindi-religiøse sangene som pumpet ut fra brudesalongen.<br />
Og i mellomtiden tastet Arjun inn et passord han ikke skulle<br />
kjenne og et brukernavn som var knyttet til en helt annen person,<br />
og logget seg inn på NOTHs nettverk, en institusjon som<br />
feilaktig levde i den tro at den avbrøt studentenes nettadgang i<br />
det øyeblikk de forlot skolen. En erkjennelse av at Arjun opprettholdt<br />
aksess ville overrasket nettverkets administrator, dr.<br />
Sethi, som var hellig overbevist om systemets sikkerhet. Fortell<br />
doktoren at en tidligere student innehadde fulle adgangsprivilegier,<br />
mulighet for å endre på eller fjerne data og mulighet til<br />
35
(blant mye annet) å overvåke alle andre brukeres aktiviteter<br />
– og han ville avskrevet deg som sprøyte gal.<br />
Like fullt lå alt dette innen Arjuns rekkevidde, og mye mer.<br />
Han hadde nytt uhindret adgang til dr. Sethis elskede system<br />
helt siden sitt aller første semester på NOTH.<br />
Ingen hadde noen gang lagt merke til Arjuns uautoriserte<br />
tilstedeværelse, fordi han alltid hadde vært nøye med å skjule<br />
den, og i særlig grad når han utførte sine egne forandringer på<br />
nettverkets konfigurasjoner. Hadde han vært typen til det,<br />
kunne han når som helst skapt kaos, men kaos hadde aldri<br />
vært hans hensikt. Hvorfor ødelegge noe så interessant når<br />
man i stedet kunne være kreativ? Som vanlig strøk han rett<br />
forbi registrene som rommet skolens studentkontoer, rektors<br />
private korrespondanse, stabens lønnsopplysninger, neste<br />
semesters eksamensoppgaver og dr. Sethis private fotoarkiv<br />
over kroppsbyggere. I stedet klikket han seg inn på et ubetydelig<br />
utseende underregister, et som doktoren neppe noen gang<br />
hadde lagt merke til, og hvis han hadde det, bare ville oversett<br />
som foreldete filer eller uinteressante fiksfakserier i systemets<br />
programvare. Det lille programmet genererte enda en log-inbeskjed,<br />
og han tastet inn enda et passord og fikk dermed adgang<br />
til sitt eget private nettverksområde, en sone han gjennom<br />
årene gradvis hadde isolert og skjermet for andres blikk.<br />
En hemmelig hage. Et laboratorium.<br />
Han unte seg selv en rask kikk på et av sine prosjekter før<br />
han begynte på den kjedsommelige prosessen med å ta<br />
back-up, velge ut filer og kopiere dem over på sin egen lokale<br />
driver, hvilket på Gabbar Singhs trege forbindelse tok nærmere<br />
en time. Da den blå linjen kom frem på skjermen, tok<br />
han seg en tur opp og drakk en velsukret, melkehvit kaffe på<br />
en dhaba med utsikt mot veien. Det regnet. Trafikken var som<br />
alltid nådeløs. Den lave duren av busser blandet seg med drosjenes<br />
berting og de sinte støtene fra motoriserte rickshawer,<br />
og ble til et jevnt brøl som aldri sank i styrke, selv ikke på<br />
36
denne tiden av kvelden. Smågutter løp etter bussene og falbød<br />
peanøtter og mais. Dyvåte syklister tråkket forbi med plasthetter<br />
over hodet. Sammen med en del andre lot han seg lokke<br />
bort til åstedet for en trafikkulykke. En tohjuling lå overende,<br />
og øyenvitner diskuterte om det var sjåføren i den hvite minivanen<br />
som hadde skylden. Den forskremte scooterkjøreren<br />
satt på fortauskanten et lite stykke unna med et lommetørkle<br />
presset mot hodet og stirret tomt tilbake på en smarting som<br />
forsøkte å selge ham en hjelm.<br />
Arjun steg tilbake ned i Gabbar Sing underverden, og brukte<br />
Aamirs dyrebare rewriter til å brenne et par CD-er. Samlingen<br />
av hans fineste leketøy var nå etset inn på små skinnende<br />
disker, klare for uhindret transport til Amerika. Så ryddet han<br />
opp etter seg; slettet sine data fra Aamirs maskin, og før han<br />
gikk ut av NOTH-systemet, kjørte han et program som visket<br />
vekk alle spor av besøket i skolens elektroniske verden. Bak<br />
veggene i hans hemmelige hage, som befant seg mellom, snarere<br />
enn på siden av høgskolens lovlige områder, fortsatte hans<br />
diverse eksperimenter sine løp, stjal ledig prosessorkraft fra<br />
maskiner som ikke var i bruk og lagret seg selv i ørsmå harddisker.<br />
Til sammen skapte disse fragmentene bokstavelig talt<br />
en mellomverden, en usynlig virtualitet som hadde evnen til<br />
helt å skjule sin eksistens for studenter og lærere som utførte<br />
sin virksomhet i Arjun-systemets naboskap. Det var en verden<br />
som var i stand til å passe seg selv inntil videre, til dens skaper<br />
igjen fant tid til å ta den i øyesyn. Når han var vel på plass i<br />
California.<br />
Arjun la diskene ned i sin gamle lilla ryggsekk. Han var på<br />
vei ut døren da han kom på noe.<br />
«Forresten, Aamir. Det blir en stund før jeg dukker opp<br />
igjen.»<br />
«Bhai?»<br />
«Jeg skal reise til Amerika.»<br />
«Du sier ikke det? På ferie?»<br />
37
«Nei, for å jobbe. Jeg har fått jobb som ingeniør i Silicon<br />
Valley.»<br />
Aamir ristet vantro på hodet. «Du skal altså gjøre lykke du,<br />
da?»<br />
«Nettopp.»<br />
«Slik du ønsket deg.» Aamir så imponert ut, men etter et<br />
øyeblikk fikk ansiktet et annet uttrykk. «Det gleder meg,» sa<br />
han og løftet hendene. «Ja, det gleder meg. Men egentlig synes<br />
jeg heller du burde reise til Hollywood. Det er der det virkelig<br />
er action.»<br />
«De tider er forbi, Aamir.»<br />
«Arré, ikke Hollywood? Er du fra vettet? Hva ville du helst<br />
la fingrene dine stryke over, et PC-tastatur eller Cameron<br />
Diaz? Bhai, er du helt hundre prosent sikker på at du ikke har<br />
trengt for noen smellheite bilder? Ensomhet er en tung byrde.»<br />
«Nei, Aamir. De har ekte saker der jeg kommer, vet du.»<br />
«Ahhh...»<br />
Aamir ble stående igjen og riste på hodet over alle verdens<br />
utenfor-rekkevidde-blondiner mens Arjun skyndte seg ut i regnet.
Neste morgen våknet fru Mehta tidlig, og etter en enkel frokost<br />
presset hun navnemerkede ullplagg ned i to nyinnkjøpte<br />
vinylkofferter, som allerede var bristeferdige av søtsaker, nøtter,<br />
homøopatiske remedier og kandisert frukt. Arjun ble liggende<br />
så lenge han bare kunne, så fomlet han litt med batterier<br />
og tannbørster, inntil han fikk nok av morens frenetiske forberedelser<br />
og låste seg inne på badet. Han gikk ikke ut igjen før<br />
det ble for mørkt til å se uten å tenne lyset.<br />
Det siste måltidet ble en ren prøvelse. Et utvalg slektninger<br />
var til stede, alle i høy stemning, men Arjun var så nervøs at<br />
han knapt fikk ned en eneste matbit. Dette irriterte moren,<br />
som lot ergrelsen gå ut over Priti. Hun skjente på henne fordi<br />
hun lekte med maten og dessuten hevdet at den ville smakt<br />
bedre on-the-barbie, en australsk variant av tandoori. Bare far<br />
i huset var entydig lykkelig, skyflet munnfuller av ris og dal<br />
inn i munnen med en mine som om måltider nylig hadde kommet<br />
i et helt nytt og meget mer fordelaktig lys: en hyllest til familielivet,<br />
et uttrykk for gleden ved å frembringe vellykkede,<br />
langt fra udugelige barn, som i sin tur ville komme til å sørge<br />
for sine foreldre i en bekymringsfri alderdom.<br />
Omsider var tiden inne for å dra til flyplassen. Onkel Bharat<br />
tok bilder og fetter Ramesh lot et videokamera sveipe over<br />
skueplassen idet fru Mehta utførte aarti for å velsigne den reisende;<br />
hun svingte en lampe på et messingbrett høyt og lavt<br />
foran Arjun, som om han var en gudestatue. Hun bad en bønn<br />
for hans trygghet og snarlige tilbakekomst, ga ham sukker og<br />
39
satte et rødt tilak-merke på pannen hans med tommelen. Med<br />
et lite snufs la hun en krans av ringblomster om halsen hans.<br />
Arjun knelte utålmodig for å berøre føttene hennes, og deretter<br />
farens.<br />
«Kan vi ikke dra nå, mor?» tryglet han.<br />
«Beta, flyet drar ikke uten deg.»<br />
«Det kan det faktisk meget godt gjøre.»<br />
«Ikke vær dum.»<br />
Enda flyet ikke skulle ta av før kl. 3 om morgenen, holdt<br />
hele elleve personer seg våkne for å vinke adjø. Etter allverdens<br />
sommel, som han opplevde som flere årtusener, samlet<br />
omsider konvoien seg, med brummende motorer, utenfor boligområdets<br />
porter. Pappa Mehta satt selv bak rattet i familiens<br />
Ambassador. Fjærene ynket seg under vekten av folk og<br />
bagasje og chowdikaren hilste idet han svingte bilen majestetisk<br />
ut på veien, tvang en sykkelrickshaw til å bråsvinge og en<br />
bussjåfør til å tråkke bremsene på kjøretøyet til bunns. To<br />
andre biler fulgte etter.<br />
Konvoien duvet gjennom de mørklagte gatene i Nonpa, og<br />
Arjun hvilte hodet mot det kjølige bilvinduet. Utenfor var natten<br />
fuktig, og mørket var spjæret av en underverden av lastebillykter<br />
og spettet av kokestedenes gylne glød. Trafikken var<br />
tett, og turen til flyplassen tok en hel time. Gatene inn mot terminalen<br />
var kantet med svære plakater som lokket med merkevarebutikkenes<br />
dongeri og sportssko, som en liflig forsmak<br />
av selve Amerika. Mehta-følget skubbet seg vei mellom skurker<br />
og sjåfører utenfor terminalen, og samtlige elleve stilte seg<br />
i køen. Ved innsjekkingsskrankene delte funksjonærer ut tollskjemaer<br />
mens bærere i rød uniform løftet bagasjen opp på<br />
båndet og ufattelig overbelastede indiske familier skjøv trallene<br />
sine inn i hælene på intetanende utlendinger, alle behengt<br />
med samme karakteristiske blanding av masseprodusert<br />
håndverk, religiøst løsøre og praktisk turistutstyr.<br />
Smått om senn beveget køen seg fremover. Da de nærmest<br />
40
seg slutten, begynte fru Mehta å hulke for alvor, trøstet av personen<br />
ved siden av og digitalt foreviget av fetter Ramesh.<br />
Arjun leverte papirene sine og forklarte at han, hva man enn<br />
måtte få inntrykk av, faktisk skulle reise alene. Det gjorde ham<br />
stolt å vite at han i familiens øyne omsider gjorde noe skikkelig.<br />
Hvis dette hadde foregått i en film, ville scenen vært akkompagnert<br />
av musikk, og han ville ledet an i en dansende<br />
rekke med samtlige passasjerer etter seg.<br />
Faren la hendene på skuldrene hans. «Sønn, vi vet at du<br />
kommer til å bli en stor suksess. Du må ikke skuffe oss.»<br />
«Jeg skal gjøre mitt beste, Babaji.»<br />
Priti trakk ham i ermet. «Kom tilbake som millionær, broder!»<br />
Slektninger sto i ring rundt ham for å avlevere sine beste<br />
ønsker. Fru Mehtas klaging steg i styrke. «Gud velsigne deg,<br />
beta!» gråt hun. «Gud velsigne deg!» Arjun brant av utålmodighet<br />
og oppfattet knapt hva de sa. Han grep ombordstigningskortet<br />
og gikk raskt mot passkontrollen. Med det samme<br />
han var utenfor synsvidde, tok han peiling på toalettet, der<br />
han stappet blomsterkransen ned i bagen og vasket av seg det<br />
røde merket i pannen.
Motorene brølte som et litt fjernt sportspublikum idet den<br />
fuktige, polymerte duften av mikrobølgeoppvarmet mat langsomt<br />
sivet inn i kabinens tette atmosfære. Det var Arjuns første<br />
flytur, og fra det sekund han kjente sitt legeme løftes fra<br />
bakken, hadde han befunnet seg i en tilstand av nesten religiøs<br />
henrykkelse. Først var det bylysene, de bredte seg ut som bryllupsdekorasjoner<br />
under vingens ytterkant. Så kom de mer<br />
nærliggende gleder over en forfriskende vaskeklut og en pose<br />
inneholdende tannbørste og tannpasta og sovemaske av sort<br />
nylon. Med det samme «fest setebeltet»-skiltet var slått av, foretok<br />
han en pilegrimsreise til toalettet, der han oppdaget eksistensen<br />
av setedekkende papir, og tilbrakte en lengre tid med<br />
å undersøke dispenseren for sanitetsbind og den automatiske<br />
vakuumspyleren. Til sist hørtes banking på døren, og en mild<br />
flyvertinnestemme spurte om alt var i orden. Han bekreftet at<br />
det var det, tusen takk, og fortsatte sine undersøkelser. Da han<br />
omsider gikk ut, så han til sin overraskelse at det hadde samlet<br />
seg en hel flokk temmelig matte folk i midtgangen.<br />
Så, med sovemasken over pannen og øreproppenes skumplast<br />
tett i ørene, fordypet han seg i studiet av matbrettets<br />
ergonomiske strenghet. Måten begeret med fruktjuice var satt<br />
ned i kaffekoppen på, den navnløse, lyserøde dessertens geometriske<br />
ubestemmelighet, ja selve brettets inndeling – alt lot<br />
til å være designet med tanke på hans foretrukne livsstil. Enkelte<br />
detaljer, som plastringen rundt serviett og bestikk, trollbandt<br />
ham fullstendig. Selv matens deigete og kompakte kon-<br />
42
sistens, så fjernt fra beskrivelsen i flybladet, hadde sin egen,<br />
spesielle, flybårne sjarm.<br />
Han trykket på serviceknappen for å be flyvertinnen om<br />
påfyll i kaffekoppen, og mens han fiklet med panelet på armlenet,<br />
oppdaget han at filmen Naughty Naughty, Lovely Lovely<br />
akkurat skulle til å starte på flyets hindikanal. N2L2 var helt<br />
topp, og selv om han hadde sett den flere ganger, lente han seg<br />
fornøyd tilbake for å se den enda en gang. Mer enn fornøyd.<br />
Om det ikke var for hans faste overbevisning om rasjonalitetens<br />
og vitenskapens sannhet, ville han tatt det som et tegn, en<br />
velsignelse av hans foretagende, at flyselskapet hadde valgt<br />
akkurat denne filmen som dagens underholdningsinnslag. Det<br />
var faktisk slik at nettopp denne filmen, N2L2, som hadde<br />
vunnet åtte Filmfare-priser og var den første Rocky Prasad-filmen<br />
med nykommeren Leela Zahir som stjerne, var årsaken<br />
til at han i det hele tatt befant seg om bord i dette flyet.<br />
Det var ikke hvem som helst som kunne ta sitt livs viktigste<br />
beslutning med utgangspunkt i en film. At man tar noen som<br />
helst beslutning med utgangspunkt i en underholdningsfilm<br />
som Naugty Naughty, Lovley Lovely, som er så lett at den<br />
nærmest er vektløs, er et klart bevis på at man har å gjøre med<br />
en virkelig filmelsker. Og Arjun var en slik filmelsker, en av<br />
utallige andre som sto i billettkø den første helgen filmen vistes,<br />
og bidro til at selskapet håvet inn ti millioner rupier og at<br />
filmen dermed ble en av de mest spektakulære suksesser i indisk<br />
filmhistorie. Han hadde ventet seg mye (hadde alltid satt<br />
pris på Rocky Prasads arbeider), men da han satt der på parkettplass<br />
i Aakash Cineplex, opplevde han mer enn han hadde<br />
trodd mulig; filmen var intet mindre enn et budskap om at han<br />
måtte forandre sitt liv. I filmens mannlige helt så han en rollemodell<br />
som var enda mer kraftfull enn den store Amitabh<br />
Bachchan, hvis røslige skikkelse hadde dominert hans ungdomstid.<br />
Så mens de store jetmaskinene drev ham frem i retning<br />
California, skrudde han opp volumet og rettet på skum-<br />
43
plastknottene i ørene med noe som minnet om ærefrykt; han<br />
hadde kjent vibrasjonene fra sine innerste håp og drømmer.<br />
N2L2 er en kjærlighetshistorie. Helten, Dilip, er en ung<br />
mann som elsker sitt hjem. Til tross for et godt utseende og<br />
høyere utdannelse er han tilfreds med å rusle rundt på farens<br />
gård, midt i Punjabs vakre, gule sennepsmarker. Han gjør ikke<br />
stort annet enn å ligge og dra seg på disse markene, se på skyene,<br />
tygge på strå og flørte med flokkene av søte bondejenter<br />
som svinser muntert frem og tilbake med vannkrukker og<br />
store brokete silkesjal. Dilip synger om skyene, om pikene og i<br />
det hele tatt om hvor godt livet er, inntil alt forrykkes av Aparnas<br />
ankomst, en skjønnhet fra London på besøk hos slektningene<br />
i gamlelandet.<br />
Aparna (spilt av Leela Zahir) er alt det Dilip ikke er. Hun<br />
opprettholder tradisjonelle verdier, hvilket demonstreres i innslag<br />
der hun på yndefullt vis tilbereder tradisjonell mat, ber<br />
ydmyke bønner eller med velpleide hender mykner aldrende<br />
slektningers føtter. Samtidig er hun en dristig investor, med en<br />
ærgjerrighet som er tilskyndet av ønsket om å hevne farens<br />
bankerott etter en langvarig rettssak. I en artig forvekslingsscene<br />
snakker Dilip til henne på en brysk måte, i den tro at de<br />
mørke øynene bak sløret (hun er tradisjonelt og ærbart kledd)<br />
må tilhøre en av landsbypikene som tilfeldigvis opptrer uten<br />
vannkrukke og silkesjal. Han skvetter til av hennes collegetillærte<br />
gjensvar, og blir øyeblikkelig forelsket.<br />
Til tross for Dilips forsøk på å vinne hennes hjerte ved å ri<br />
veldig raskt på en hest, stå på hendene og jule opp en gjeng<br />
innpåslitne fyrer på markedet, forblir hun uberørt, og synger<br />
til ham at den mann som vil vinne hennes hjerte må ha mer<br />
enn en fornem nese, flat mage og slentrende manerer; han må<br />
også nyte sine medborgeres respekt og inneha en høyt betalt<br />
stilling i handel eller industri. Dilip er forvirret, helt til han<br />
overhører Aparna og onkelen som ber foran et bilde av hennes<br />
avdøde far. Han lytter til samtalen deres og får høre om retts-<br />
44
saken og om den bunnløst onde Christo, en gangster med kontakter<br />
høyt oppe i Londons finansverden som hadde drevet<br />
den døde til alkoholisk sammenbrudd.<br />
Samme kveld får Dilip øye på Christo på et CNN-program<br />
om internasjonal økonomi, og forstår at nøkkelen til den elskedes<br />
hjerte ligger i å oppnå status som utenlandsinder. Han<br />
sverger på at han skal forandre sitt liv, og bli den mannen<br />
Aparna ønsker at han skal være. Han byr sin far farvel, synger<br />
at han ikke lenger vil ødsle sine dager under skyene og i sennepsåkrene,<br />
men dra ut for å søke sin lykke på det internasjonale<br />
kapitalmarkedet. Da Aparna flyr tilbake til London, følger<br />
han henne, tar bare et kort ekstra opphold på Heathrow<br />
flyplass for å redde en europeisk rikings stjålne bagasje, før<br />
han setter snuten i retning byen. Der møter han en masse gufne<br />
britiske typer som synger til ham om hans kluntete manerer og<br />
håpløse indiske uvitenhet, mens han jakter på et billig hotell i<br />
nærheten av Buckingham Palace.<br />
Dilip lar seg blende av turistens fristelser og besøker<br />
Madame Tussauds vokskabinett og Covent Garden, og etterpå<br />
er han dum nok til å tappe sin slunkne kasse ved å ta flere<br />
turer på London Eye. Han sitter ved et bord på Hard Rock<br />
Café da det med et isnende sjokk går opp for ham at han ikke<br />
har penger til å betale for sin kylling combo, hvoretter han<br />
treffer sin venn, den takknemlige europeiske pengefyrsten fra<br />
Heathrow, som avslører at han er sjef for den største investeringsbanken<br />
i City og gjerne vil tilby Dilip en jobb. Dilip tar<br />
jobben, og vår helt flytter fra sin elendige Buckingham Palacehule<br />
inn i en leilighet ved bredden av Themsen og med utsikt<br />
mot Big Ben.<br />
Dilip oppdager at en barndom tilbrakt med å prute på<br />
Jalandhar-markedet har lært ham knep og kunnskaper som<br />
kommer til god anvendelse i finansverdenen, og før han vet ordet<br />
av det, er han blitt styrtrik. Han avviser tilnærmelser fra<br />
datteren til den europeiske pengefyrsten og beslutter at tiden<br />
45
er inne for å gi seg til kjenne overfor Aparna, som har opptrådt<br />
i innskutte scener der hun fremsier ydmyke bønner eller tygger<br />
på blyanten ved skrivebordet sitt. Idet et kjedsommelig møte<br />
nærmer seg slutten, bryter Dilip inn, kjøper selskapet og synger<br />
for Aparna om sin udødelige kjærlighet. Hun er dypt beveget<br />
og samtykker i å bli hans, hvis onkelen gir henne sin velsignelse.<br />
De går tur langs Themsen, på de hvite klippene ved<br />
Dover, langs brystvernet ved Windsor Castle og en lyntur i de<br />
sveitsiske alper, iført stadig nye antrekk og i stadige samtaler<br />
om livet de skal leve sammen så snart de er forent i hymens<br />
lenker.<br />
Alt er fryd og gammen. Det er holi, så Dilip og Aparna løper<br />
gjennom Piccadilly og kaster farget vann på hverandre og på<br />
irriterte politimenn. I en fantasiscene skifter vi til Punjab, og<br />
Aparna (hvis moderne londonklær er byttet ut med våt sari)<br />
synger at Dilip har vunnet hennes hjerte ved sin tapperhet, besluttsomhet<br />
og sin imponerende aksjeportefølje. Den onde<br />
Christo velger akkurat dette øyeblikket til å bortføre Aparna,<br />
som han har til hensikt å gifte seg med. Kompisene hans denger<br />
opp Dilip og etterlater ham som død blant duene på Trafalgar<br />
Square. Mens Dilips forsvarsløse kropp blir gjenstand<br />
for fuglenes hakking, tar kjeltringene med seg Aparna til bandens<br />
gjemmested i kjelleren under Brighton Pavilion. Lykkeligvis<br />
kommer en gammel duemater Dilip til unnsetning; for<br />
mange år siden var han selv blitt drevet til ruin av Christo. Vilson,<br />
som mannen heter, fører Dilip til bandittenes gjemmested,<br />
og sammen spyler de hele gjengen ut av kjelleren med<br />
høytrykksslanger slik at alle sammen ender i Den engelske<br />
kanal. Politiet dukker opp, arresterer den onde sjefen og kaster<br />
ham i fengsel. Aparnas onkel og Dilips far (som er på gjennomreise<br />
i Brighton underveis til Chandigarh) velsigner forbindelsen.<br />
Dilip og Aparna henger blomsterkranser om halsen<br />
på hverandre og synger gjennomgangsmelodien:<br />
46
Something naughty<br />
Can be lovely<br />
Something lovely<br />
Can be naughty<br />
Naughty naugty<br />
Lovely lovely<br />
Love!<br />
Mens rulletekstene rullet over en sverm av slektninger som<br />
ventet på tur for å gi det lykkelige brudeparet søt ris, fikk<br />
Arjun den samme følelsen av muligheter som hadde slått ham<br />
med slik kraft de syv første gangene han så filmen. Som han<br />
hadde hevdet overfor Aamir over mang en kaffekopp der i<br />
Internet Shack: Dilip var ham. Slik var det bare. Han var en<br />
drømmer. Han hadde surret bort tiden. Hvis han ønsket å leve<br />
i virkeligheten i stedet for i en fantasiverden, var det på tide å<br />
gjøre en forandring. Hvordan kunne han unnlate å se denne<br />
filmen som en lignelse?<br />
Resten av reisen gikk som i en døs, bare avbrutt av en tidsforvirret<br />
sjangling gjennom Singapore lufthavns taxfree-sone.<br />
Omsider, etter noe som virket som flere dagsreiser, så Arjun<br />
flyet stupe gjennom tykk tåke ned mot San Francisco. Han foldet<br />
opp bordet, rettet opp stolsetet og passet på å putte de gratis<br />
flysokkene ned i sidelommen på bagen sin. Dunkingen i<br />
ørene under lufttrykket hadde et budskap til ham: Tiden er<br />
inne, tiden er inne.
En skikkelse, en mann til fots, trasker i vei langs kanten av en<br />
bred, californisk gjennomfartsvei. Ett ben foran det andre,<br />
hvert skritt brakte ham litt nærmere målet, som var markert<br />
med en lav betongmur, der Taco Bell-området sluttet og Staples-området<br />
begynte. Bortenfor Staples lå et Wal-Mart og bortenfor<br />
der igjen veikrysset. Bortenfor veikrysset, kanskje tre<br />
kvartaler eller enda tretti minutters gange, lå det en liten<br />
klynge butikker med Thai-mat til å ta med hjem, et renseri og<br />
den lille altmuligbutikken som var fotgjengerens endelige mål.<br />
En person til fots i utkanten av en by i California er en av<br />
fire ting: fattig, utlending, mentalt syk eller jogger. Denne personen<br />
var mager, kroppen hans ble nesten borte inne i en sjaskete<br />
Oakland Raiders-skjorte, og han beveget seg ikke raskt<br />
nok til å være jogger. Han virket nervøs, utenfor. Han utsondret<br />
nederlag, som svette. Hvis fotballmammaene som suste<br />
forbi ham i stasjonsvognene sine i det hele tatt la merke til<br />
ham, må det ha vært som et flimmer av mørk hud, et ubetydelig<br />
faresignal som føk forbi i utkanten av synsfeltet. Fra den<br />
gående mannens synspunkt var fotballmammaene mer kosmiske<br />
enn menneskelige, skinnende prosjektiler som svisjet<br />
forbi ham i et sus av lyd og dioksiner, fjerne og fremmede som<br />
stjerner.<br />
Han stanset opp et øyeblikk, myste mot det skarpe sollyset<br />
på veien foran seg. De sprukne betongfeltene tok slutt og gikk<br />
over i en uavgrenset, ubestemmelig flate som kunne minne om<br />
et fortau, og fortsatte videre i funklende felt av knuste frontru-<br />
48
ter. Ved grensen mellom Taco og Staples stanset han igjen,<br />
denne gangen for å skru på en Walkman, en lavstatusgreie av<br />
sort plast som var koblet til ørepropper med skitne skumgummiknotter,<br />
en innretning uten identifiserbart merke, en slik<br />
samfunnets utskudd skrur på høyeste volum for å drukne alle<br />
omkringliggende stemmer. Han satte inn batteriene, rettet på<br />
øretelefonene og fortsatte videre.<br />
Det var juli måned, og Arjun hadde vært i Statene i ett år, et år<br />
der denne eller tilsvarende turer hadde vært stadig gjentatt. Til<br />
butikken, hvor den måtte befinne seg. Tilbake fra butikken.<br />
Til bussholdeplassen. Tilbake. Lange opphold mellom avgangene,<br />
stående i elendige, herjede leskur. Vind og stillhet. California<br />
for ikke-bileiere.<br />
Til å begynne med var det fordi han ikke riktig følte seg<br />
hjemme ennå, ikke hadde opparbeidet nok selvtillit. Så var det<br />
det at han aldri befant seg lenge nok på samme sted. Og nå i<br />
det siste, nå da han var helt nedkjørt, nå da følelsen av å være<br />
nærmest pulverisert av disse omgivelsene hadde ført med seg<br />
en mistanke om faktisk fysisk krymping, skyldtes det rett og<br />
slett at han ikke lenger hadde penger til kjøretimer.<br />
Det viste seg vanskelig å leve sine drømmer.<br />
I tilbakeblikk hadde tegnene vært tydelige fra begynnelsen<br />
av. Da Sherry hentet ham på flyplassen, hadde han hatt det for<br />
travelt med å se ut av bilvinduet til å registrere hennes vedvarende<br />
uttrykk av vemmelse. Med visittkortet hennes mellom<br />
fingrene (Sherry L. Parks, Databodies Personnel Liaison Manager)<br />
hadde han sittet i passasjersetet i opphøyet fryd og talt<br />
sine første McDonald’s-steder, sitt førte stoppsignal, sin første<br />
politipatruljebil. Selv da de skubbet koffertene hans gjennom<br />
nettingdøren og trådte inn i huset, hadde han vært for beruset<br />
av sine forventninger til å legge merke til, virkelig legge merke<br />
til, de sluknede fjesene til mennene i oppholdsrommet der de<br />
satt i en sløv krets foran et sprakende, bærbart TV-apparat.<br />
49
«Hallo, Vee-jay, hallo Sah-leem, hallo, Row-heet,» kvitret<br />
Sherry med munnen trukket ut i det Arjun senere skulle høre<br />
de andre omtale som «Mor Teresa-blant-de-spedalske-smilet».<br />
Ingen smilte tilbake til henne. Han ble brydd og stirret i<br />
gulvet. Ting som lå på det mønstrede gulvteppet: tomme mineralvannsflasker,<br />
sokker, sandaler, O’Reilly-håndbøker, billigmatkartonger.<br />
Fyren med den buskete barten balanserte en<br />
skitten tallerken på armlenet på stolen sin. Han knipset sigarettasken<br />
sin i restene, lente seg frem og rakte en hånd mot den<br />
nyankomne.<br />
«Velkommen på benken, bhai.»<br />
Benken. En som venter på å få spille. I omtrent tre dager var<br />
det relativt kult å sitte på benken. Det lød i alle fall ganske kult<br />
da Arjun brukte sitt nye ringekort for å snakke med familien.<br />
På benken. Som om han var opptatt i den amerikanske sportsverdenens<br />
halvmilitære kultur, og levde flott på skulderklapp<br />
og rådslagninger, time-outs, play-offs og skruballer. Da<br />
Sherry kjørte ham inn til byen for å ordne med kontorformalitetene,<br />
ba han henne stanse ved en Foot Locker-butikk der han<br />
kjøpte Raiders-skjorten slik at han skulle føle seg enda mer på<br />
benken.<br />
Språklig oppgradering. For eksempel: når han så på TV, het<br />
det bare «skjermen», når han tenkte på foreldrene, tenkte han<br />
ikke på dem som sine foreldre, men som «folka hjemme». De<br />
andre gjorde det samme; forsøkte seg frem med ny slang, en ny<br />
vri på uttalen. Når du lå på TV-sofaen, henvendte du deg til<br />
han som kom ned trappen med telefonledningen etter seg og<br />
hadde snakket med familien sin.<br />
Åssen står det til med folka hjemme?<br />
Og han svarte: OK, helt fint, kompis.<br />
Folka. Benken. Kompis.<br />
Helt fint. Til neste dag, da Arjun spurte hvor han skulle<br />
arbeide og fikk vite at den jobben Databodies hadde garantert<br />
ham faktisk ikke var garantert i det hele tatt. Han skulle kon-<br />
50
ferere med potensielle kunder pr. telefon. På kontoret ble han<br />
presentert for en mann som nærmest måtte være en kloning av<br />
Sunny Srinivasan, bare sleipere, smartere, mindre overbevisende,<br />
en mann som viste seg å være Sunnys svoger og som uten å<br />
skjemmes opplyste ham om at Databodies, inntil han klarte å<br />
sikre seg fast jobb, ville betale ham 500 dollar i måneden,<br />
hvorav halvparten gikk til fratrekk for husværet. Arjun minnet<br />
ham om de 50 000 i året kontrakten garanterte. Sunnys<br />
svoger trakk på skuldrene. Hvis du ikke liker det, sa han, kan<br />
du så gjerne dra hjem igjen. Du skylder oss for visum og billett,<br />
og vi vil bli nødt til å forlange en avgift for håndteringen<br />
og bryet. Ti tusen skulle klare seg. Rupier? Nei, bhai, dollar.<br />
Arjun regnet i hodet. Det ble raskt klart at han (etter å ha<br />
trukket fra utgiftene) kom til å tape penger for hver dag han<br />
ble sittende på benken. Han hadde ikke mange sparepenger.<br />
Det var ikke lenge han kunne klare seg. Men han mistet ikke<br />
helt motet. Han var fullt utdannet IT-konsulent, og selv om<br />
betingelsene i visumet innebar at han måtte holde seg til Databodies<br />
eller forlate landet, dukket det ganske sikkert snart opp<br />
noe arbeid. Amerikanske selskaper var jo tross alt ville etter<br />
folk som ham.<br />
Ikke sant? Salim, kjederøykeren, syntes det var så morsomt<br />
sagt at han fikk Arjun til å gjenta det tre ganger. Han hadde<br />
allerede sittet på benken i ti uker. Rohit i tolv.<br />
«Leser du aldri økonomisidene?»<br />
Arjun gjorde faktisk ikke det. Han måtte rett og slett le da<br />
de fortalte ham det, så sprøtt syntes han det lød. Amerika<br />
blomstret. Dette var allment kjent (i alle fall i India) som en<br />
normal og vedvarende tilstand, like absolutt som at det fantes<br />
femti stater, 19 924 km kystlinje og 12 248 km med landegrenser.<br />
Og for øvrig hadde de, hvis den gamle økonomien<br />
ikke blomstret tilstrekkelig mye, lansert en ny blomstring.<br />
Dobbeltblomstring. Tanken på at ikke bare én, men to økonomier<br />
kunne bremse og stanse opp, var umulig. Men det var<br />
51
sant: markedstilpasning, syklisk nedgang, krakk. Ikke en<br />
stemning som innbyr til ny og komplisert læring, som å kjøre<br />
bil.<br />
Det var ikke annet å gjøre enn å vente på en telefon. I mellomtiden<br />
dro han ut for å oppdage Amerika ved regelmessige<br />
ti-kvartalers turer til butikken. Han suget inn hittil ukjente<br />
særpreg. Bassen som dundret ut av lowriderne var den stikk<br />
motsatte av Indias dirrende skingring. Voksne mannfolk gikk i<br />
kortbukser, som barn, bak 7-Eleven lekte tilsynelatende ville<br />
unger, sikkert fattige, på dårlige rullebrett, sparket dem opp<br />
mot fortauskanter og railer og lot seg slynge opp i luften og<br />
ned igjen i flagrende bomull. Markedenes ståk og pruting passet<br />
ikke for amerikanere på handletur. Inne i det gravkammeraktige<br />
Safeway-senteret kilte iskalde luftstrømmer mot nakken<br />
hans mens han vandret mellom rader der produktene var<br />
opplyst som i en film og vanningsanlegg jevnt og fint dusjet tomater<br />
på størrelse med cricketballer. På parkeringsplassene<br />
skjøv damer og menn kledd i lys lycra og bomull vogner med<br />
avsindige mengder varer mot bilene – og for noen biler! Mytiske<br />
kjøretøyer med sotede vinduer og metallic-karosserier,<br />
biler skapt for transport av hele klaner, av samtlige innbyggere<br />
i en mellomstor by. Første gang han så et kjøretøy av typen<br />
«hjem på hjul», ble pusten sittende fast i brystet på ham. Den<br />
liksom fløt forbi, som moderskipet i en science fiction-scene,<br />
langsom og enorm i all sin førti fots elefantiske velde, heldekket<br />
av rockeoperaens airbrush-dekorasjoner med hvite hester i<br />
skogbrynet. Åpenbaringen hadde stativ for feste av terrengsykler<br />
bakpå og en beskjegget mann ved rattet, og Arjun forestilte<br />
seg at fyren var besatt av nedarvede minner om prærievogner<br />
og en uavristelig trang til å migrere, bryte opp for å slå<br />
leir et sted lenger borte langs veien.<br />
Selv om han en stund trodde at intet kunne være mer magisk<br />
enn en californiers lekende beherskelse idet han dreide ut<br />
av parkeringsplassen ved en Starbucks (den avslappede, uan-<br />
52
strengte kjørestilen, med en hånd som dovent dreide på rattet<br />
mens den andre holdt stødig fast i kaffekruset), oppdaget han<br />
snart at alt kan bli alminnelig. Vannhydranter, reklameskilt,<br />
til og med den blanke blå himmelen. Blinkende stjerner som<br />
sluknet, en for en.<br />
Det siste som tapte sin glans, var TV-en, som liksom bevarte<br />
sin tiltrekningskraft lenger enn utenverdenen. De fire konsulentene<br />
på benken tilbrakte hele dagen foran apparatet, spiste<br />
chips og salsa og forsøkte å holde unna en snikende panikk.<br />
Nesten hver morgen var det en av dem som hadde en telefonsamtale,<br />
en intens halvtime krumbøyd over telefonen oppe<br />
mens de andre forsøkte å la være å lytte, skrudde opp lyden på<br />
skjermen i håp om og frykt for at den intervjuede skulle<br />
komme ned med løfte om jobb. Så snart kunden oppdaget at<br />
han snakket med en utlending på midlertidig visum, ble samtalen<br />
så å si alltid brutt. Victoria meddelte Diego at hun hadde<br />
gjennomskuet ham. Belle fikk vite sannheten om Janes graviditet.<br />
Jerry hyret overvektige damer til å jule opp sine utro kjærester,<br />
og Arjun snakket med tre, fem, syv selskaper. Ingen av<br />
dem hadde bruk for hans tjenester.<br />
Snart var han tilstrekkelig inne i amerikansk uttrykksmåte<br />
og økonomisk begrepsverden til å oppfatte at han bodde i et<br />
«lavinntektsområde». Utenfor soverommet dundret trafikken<br />
på Highway 101 ustoppelig forbi. På hjørnet spilte uvirksomme<br />
svarte og latinamerikanske menn basstung musikk og<br />
bøyde seg inn av bilvinduer for en rask prat med sjåførene. En<br />
stank av hydrokarbon hang tungt i luften, og om nettene var<br />
trafikkbråket akkompagnert av politisirener og skarpe smell,<br />
som Vijay med kjennermine hevdet var lyden av skytevåpen.<br />
Ideen om amerikansk fattigdom, spesielt fattigdom som ikke<br />
utelukket biler, kjøleskap, kabelfjernsyn eller fedme, var et<br />
nytt og forvirrende paradoks, en antydning om at noe ukontrollerbart<br />
og truende lurte under Californias utfordrende<br />
overflate. Arjun tilbrakte minst mulig tid utenfor huset, over-<br />
53
evist av kabelfjernsynets nyhetssendinger om at livet der ute<br />
var farlig og risikofylt. Selv ubevæpnede amerikanere gjorde<br />
ham fysisk urolig. Når han våget seg inn i «middelklassestrøk»<br />
(middelklasse betydde hvit på amerikansk, hadde han<br />
forstått), ble han fullstendig slått ut. Han hadde vært vant til<br />
en verden der alle så mer eller mindre ut som han selv, og han<br />
oppdaget at det krevde et spesielt mot å bevege seg i en folkemengde<br />
der alle var så høye og store, så kjøttrike.<br />
Den eneste direkte kontakten med Databodies i denne perioden<br />
hadde han via Sherry. Hun parkerte sin Chevy Suburban<br />
på gaten utenfor, låste rattet, kikket seg engstelig omkring og<br />
dukket skutrygget inn i lukten av skittentøy og matolje, uttalte<br />
navnene deres galt og delte ut enda flere skjemaer til undertegning.<br />
Alt ved henne virket uutholdelig moteriktig: det store<br />
håret, S-H-E-R-R-Y-halskjedet, lipgloss og neglelakk i samme<br />
nyanse, til og med familiebildene i albumet hun hadde i håndvesken.<br />
Hun var en gjennomsnittlig person, og det virket i seg<br />
selv arrogant – overlegenheten var knyttet til hennes fødselsgitte<br />
adgang til det amerikanske arbeidsmarkedet.<br />
De kunne ha tilgitt Sherry hennes valg av pynt og sminke<br />
om det ikke var for hennes åpenbare forakt for dem. «Så spennende,»<br />
kommenterte hun ustanselig hver gang hun fikk øye<br />
på en frastøtende desi-greie som at Rohit tygget paan parag<br />
eller hørte at Vijay nynnet en hindi-sang. Minst en gang pr.<br />
besøk nevnte hun at ektemannen, Bryan, hadde forretningsvanskeligheter,<br />
og de oppfattet budskapet i underteksten som<br />
at dette var den eneste grunnen til at hun gadd å bry seg med<br />
deres personlige behov. «Når hun ser på oss,» klaget Salim og<br />
fulgte henne med øynene idet hun steg inn i bilen, «ser hun en<br />
gjeng sultne kulier. Den drittkjerringa tror hun gjør oss en tjeneste<br />
bare ved å komme hit ut. Hun kunne like gjerne ha skrevet<br />
’en gave fra De forente staters folk’ på rumpa.»<br />
Men de var nødt til å være vennlige mot Sherry. Hun var deres<br />
eneste kilde til informasjon, deres eneste referansepunkt i<br />
54
ørkesløshetens flate ensformighet. Og selv om de ikke ville<br />
innrømme det, var besøkene hennes, bortsett fra ny-gamle episoder<br />
av Baywatch, de eneste høydepunktene i ellers begivenhetsløse<br />
uker.<br />
Arjun snakket med dem hjemme, plagsomt oppmerksom på<br />
tellerskrittene. Familien ville vite alt, men spørsmålene deres<br />
tjente bare til å fjerne dem ytterligere fra ham. Hvor er templet?<br />
spurte moren. Drikker du vann fra flaske? Fryser du? Faren ville<br />
høre om «bedriftskulturen» på arbeidsplassen. Det var umulig<br />
å fortelle sannheten. «Ja, søster, Oracle er et supert sted. Jobben<br />
er virkelig utfordrende. Nei, jeg har ikke sett noen kjendiser<br />
ennå. Ja, ser jeg ham, skal jeg sørge for autografen. Nei da, absolutt<br />
ikke. Jeg er bare temmelig kjørt, ikke annet.»<br />
Og så, like før han ikke orket mer av denne anspente ventingen,<br />
skjedde det noe. I løpet av tre dager ble Salim og Rohit<br />
utplassert til hvert sitt firma, den ene i Los Altos, den andre i<br />
Menlo Park. I det lille huset ved Highway 101 vanket det både<br />
Johnnie Walker og Häagen-Dazs. To dager etter var det<br />
Arjuns tur. Arbeidsgiveren drev fiskeforedling et eller annet<br />
sted som het Portland, Maine. De hadde behov for en til å modifisere<br />
en database, og ville at han skulle begynne mandag.<br />
Han forsikret dem at det ikke var noe problem.<br />
Inntil han så billetten og forsto at han måtte reise via Chicago,<br />
og at «Maine» ikke hadde noe å gjøre med «sentral-»<br />
eller «hoved-», og at firmaet ikke holdt til i industriområdet i<br />
en by i Oregon. Men at Databodies hadde videreformidlet<br />
hans tjenester til et firma på Østkysten. Begge mellommenn<br />
forlangte en prosentvis avgift. Han orket ikke oppløfte sin røst<br />
for å protestere.<br />
Mens han pakket genserne sine, var han ubehagelig klar<br />
over TV-en som durte og gikk nedenunder, og Vijay, den siste<br />
på skansen, som trøstesløst fulgte et program om matlaging.<br />
Arjun hadde ikke visst hva han skulle si.<br />
«Jeg flytter,» hadde han fortalt faren på telefonen.<br />
55
«Er du allerede forfremmet?» Fader Mehtas stemme var<br />
grøtet av stolthet.<br />
«Ja,» hørte han seg selv si. «Jeg drar til Portland og skal<br />
drive med noe programvareutvikling. Problemløsning.»<br />
«Problemløsning? Gutten min. Vent et øyeblikk til jeg får<br />
fortalt det til mor.»<br />
Moren stanset omsider hulkingen og ga røret videre til Priti,<br />
som hvinte og smekket med tungen på en måte som trolig var<br />
ment å lyde som flerfoldig applaus. Han hadde gjerne villet<br />
være ærlig overfor henne, men hun hadde virket så innforlivet<br />
med sin egen oppfatning av brorens liv i Amerika at han i samtale<br />
etter samtale ikke hadde hatt hjerte til å nærme seg sannheten.<br />
Hun hadde vært så henrykt på hans vegne at han til og<br />
med hadde funnet på ting for å glede henne. Keanu Reeves på<br />
en Pizza Hut. Et jordskjelv. Minigolf. Hun spurte etter jobben<br />
hans, og han sa at den sikkert kom til å bli «en spennende utfordring»,<br />
og hørte hvor hul stemmen lød da han uttalte ordene.<br />
Så spurte hun etter «andre nyheter», og han ble plutselig<br />
rammet av voldsom hjemlengsel, han lengtet slik etter å være<br />
tilbake i India at han ikke kunne snakke og bare måtte avslutte<br />
samtalen. Det gikk ti minutter før det gikk opp for ham at hun<br />
hele tiden hadde snakket med gjennomført australsk aksent.<br />
Han skiftet fly på O’Hare, gikk ut av den ene terminalen og<br />
over til den neste, og kjente plutselig at drømmene endelig falt<br />
sammen med virkeligheten. I Portland ble han plassert på et<br />
Super 8 Motel, der han opplevde den kortvarige fryden ved<br />
rene håndklær, MTV, begre med kunstig kaffefløte og, sist,<br />
men ikke minst, snø. Han snek seg ut på parkeringsplassen og<br />
sopte sammen en håndfull. Hans første snø. Den var omtrent<br />
slik han hadde tenkt seg, bortsett fra lydene: knastringen når<br />
man gikk på den, knirkingen når man klemte den i hånden.<br />
Han tok med seg en ball inn og tenkte på å ringe Priti og la<br />
henne høre, men før han rakk frem til telefonen, var alt smeltet.<br />
56
BSC Seafood holdt til i en hangarlignende fabrikk på en<br />
utstikker like ved fiskehallen. Innenfor jobbet folk på rad og<br />
rekke med å filetere, smørvende, brødvende, fylle, legge i kasser<br />
og emballere sjømat av alle slag, og lempet femtikilos luftfraktkasser<br />
med flatfisk på ventende lastebiler og ekspederte<br />
pressede torskefileter inn i maskiner som skulle sage dem til<br />
fiskepinner. Arjun ble tatt med på en rask omvisning av økonomisjefen,<br />
som fortalte ham at de skulle sette i gang med en<br />
ny serie rognprodukter og derfor hadde behov for noen flere<br />
områder i den eksisterende databasen, og at de hadde valgt<br />
Arjun fordi «sjefen din sa at du var billig». Jobben var så ubetydelig<br />
at han måtte bruke fantasien for å hale den ut i to uker.<br />
Han tok lange pauser bak låst dør på toalettet med en UNIXinstruksjonsbok<br />
eller stående på et galleri mens han kikket<br />
ned på fabrikkgulvet, en underverden befolket av gnomer i<br />
gummistøvler og kjeledress. Etter tre uker ble han nødt til å<br />
fortelle sjefen at prosjektet var fullført. En uke senere var han<br />
tilbake på Vestkysten. På benken.<br />
Fra: Arjunm@netulator.com<br />
Til: lovegod2000@singhshack.com<br />
Emne: Re: små bukser?<br />
Hei aamir takk for meldingen åssen går det jo er helt amerikansk nå<br />
spiser svinekjøttmat det blir mellom oss nettopp en bacon osteburger<br />
som noen spanderte og jo her er masse jenter med hotpants ja det er<br />
bra har ikke pratet med mange ennå eller sett p anderson eller bv<br />
slayer dårlig tid må gå nå – arjunm<br />
På ettårsdagen for sin ankomst til USA befant han seg i Daly<br />
City, i en rønne som han delte med et par programmerere,<br />
javanesiske tamiler som han knapt kunne skjelne fra hverandre,<br />
og som han i hemmelighet kalte Ram og Shyam. Strøket<br />
var, om mulig, enda mer «lavinntekt» enn det forrige. Rønnas<br />
57
nærmeste nabo var en underavdeling av en kraftstasjon med<br />
en diger, summende transformator. I nabohuset bodde en klan<br />
av gigantiske menn fra Samoa; de var heldekket av blå tatoveringer<br />
og tilbrakte dagene med å mekke på bilene sine og<br />
krangle høylytt og eksplosivt. Samoa-gutta hadde tallrike gigantiske<br />
Samoa-venner, som eide et ubestemmelig antall gigantiske<br />
hunder som lå og lurte på fortauet utenfor husdøren<br />
hans i et virvar av grisete motordeler, halvannenliters megaølflasker<br />
og møkk.<br />
Det var ingen som enset ham det aller minste, ikke engang<br />
hundene, men hans overproduserende fantasi mante frem scener<br />
med ufattelig vold, som en WWF-brytekamp filtrert gjennom<br />
National Geographic-kanalens mørke underside. Han<br />
hadde vondt for å sove. Han hadde fått eksem på hendene.<br />
Han kjente handlingen i hver eneste episode av The Young and<br />
the Restless og var i ferd med å utvikle dyp skepsis til sin arbeidsgivers<br />
forretningsmetoder. Databodies forlangte det<br />
dobbelte, i enkelte tilfeller tre ganger det han selv fikk utbetalt<br />
for jobbene, og likevel trakk de fra penger for husleie, administrasjon<br />
og avgifter. Han hadde ikke tjent noen penger, ikke<br />
vunnet noe som helst siden han kom til Amerika, bortsett fra<br />
et nytt og hardere bilde av verden.<br />
Se mannen som går, underveis til butikken igjen. Pulverkaffe.<br />
Frokostblanding. Plastpakket brød, ti prosent isopor, nitti<br />
prosent luft. Se mannen traske langs kanten av en bred vei, en<br />
mann som enten tror han er i ferd med å krympe, eller at landskapet<br />
foran ham faktisk utvider seg mens han går, tøyer seg<br />
ut foran hans trette føtter. Han har bare arbeidet i tre og en<br />
halv måned av tolv. Han har fått kreditt og mistet den igjen.<br />
Han vet hva som finnes over ham; en opphøyet form for mobilitet<br />
hos slike som reiser uten noen gang å berøre jorden. Han<br />
har sett glimt av det som finnes under ham, den andre,<br />
påtvungne formen for mobilitet hos slike som går omkring<br />
58
med handlevogner, de som samler på pappesker. I India kan<br />
gatefolket i det minste ligge ned en stund før de tvinges til å<br />
komme seg videre.
Til ære for ballongscenen hadde partyarrangørene foreslått<br />
«luftbåren» som tema. Tusenvis av sølvskimrende heliumbobler<br />
duvet i klynger over gjestenes hoder mens de ble servert<br />
drinker og chaat av servitører oppkledd som «eteriske ånder»,<br />
hvilket i praksis betydde uniformer av sølvlamé. DJ-en mikset<br />
de for anledningen mest nærliggende låtene, (av typen Up, up<br />
and away og Hvorfor er himmelen blå) sammen med utdrag<br />
av filmens soundtrack, mens filmfolkene fra Mumbai ga blaffen<br />
og heller gikk inn for å etablere kontakter enn å bedrive<br />
noe så sosialt uproduktivt som å danse.<br />
Det ble lagt merke til at Leela Zahir ankom arm i arm med<br />
Naveed Iqbal. Den halvfeite regissøren vinket og gjorde<br />
namaste til sine bekjente, tilsynelatende uaffisert av de rasende<br />
blikkene fra Thakkar-leiren. Kiss Me, Tickle me, var Manoj<br />
Thakkars film. Leela skulle etter reglene være Thakkars stjerne,<br />
i det minste i kveld. Men det var ingen som hadde trang til<br />
å gå i rette med Iqbal, ikke med de vennene han hadde. Leelas<br />
glamorøse mor, Faiza, fulgte etter datteren, eskortert av Den<br />
Helt Ubestridte Nummer En, Rajiv Rana. Til sammen må de<br />
to kvinnene ha båret for hundre tusen rupier i juveler. Troppenes<br />
nye formasjoner ble raskt analysert av selskapets gjester.<br />
Hva betydde hva? Hvilke løfter var avgitt?<br />
Leela smilte seg vei inn i salen, og mer enn en person opplevde<br />
en forbigående opphevelse av sin blaserthet. Det var noe<br />
overjordisk ved henne, en utilgjort, nesten ufrivillig skjønnhet<br />
som kvalte spydige bemerkninger og sendte flirende blikk yd-<br />
60
mykt mot gulvet. Hun var Indias yndlingsjente, og samtidig<br />
deres nye gudinne. I bakgrunnen, usett, samlet de hotellansatte<br />
seg i døråpningene, bærere og dørvakter og gartnere og<br />
værelsespiker stirret inn i rommet og nøt smulene av hennes<br />
nærvær, som uniformerte mus.<br />
Leeladevi. Beskytt oss, skjenk oss av din store velgjørenhet...<br />
Den heldige servitøren som bar ut det tomme glasset hennes,<br />
slo forsiktig et stykke tøy om det og gjemte det på kjøkkenet.<br />
Da han var gått av jobb, satt han på bussen med hendene<br />
varsomt om pakken, vel vitende at han brakte hustru og barn<br />
en skatt, en bit godhet som motvekt mot verdens ondskap.
Hva drømmer en gående mann om?<br />
Ja, nå kan du dreie på rattet. Slik ja, nei – motsatt retning,<br />
det var riktig første gangen. Slik ja. Ta inn trafikkbildet. Speil.<br />
Tegn. Så kjører du langsomt i gang...<br />
Han drømmer om motorisert fremdrift.<br />
Mens avstanden mellom fortauskant og hjulkapsel økte,<br />
utførte Chris’ Honda Civic en tilnærmet U-sving og så en til,<br />
andre veien. Sjåfør og passasjer opplevde en ørliten bevegelse<br />
rett fremover. Da bilen begynte å rulle bortover veien under<br />
hans kontroll, ble sjåføren løftet på en sterk og uventet bølge<br />
av følelser. Den besto av: lettelse/frykt/oppløftethet/sørgmodig<br />
erkjennelse av fortidens begivenhetsløshet. Resultat: et<br />
sjokklignende støt så kraftfullt at han måtte kjempe mot<br />
tårene.<br />
To minutter inn i sin første kjøretime tråkket Arjun på<br />
bremsen (og utførte dermed en utilsiktet nødstopp) og gned<br />
knokene hardt mot øynene.<br />
Christine lente seg til siden og løftet håndbrekket. Motoren<br />
døde.<br />
«Arjun, kjære deg, er det noe galt?»<br />
«Nei da, nei, ikke i det hele tatt.» Han sank sammen i sjåførsetet,<br />
flau og medtatt. Det hendte, når han var sammen med<br />
Chris, at han fikk slike øyeblikk, slike følelsesladede øyeblikk.<br />
Det var høyst uønsket. Han forsøkte å ta seg sammen, kveppet<br />
som en offiser som motiverer troppene til å forsere en høyde:<br />
«Vi må starte motoren igjen.»<br />
62
«Nettopp, Arjun. Det er klar bane.»<br />
«Helt klar?»<br />
«Helt klar.»<br />
Han smilte av lettelse, et brått smil som jaget vekk alle skyer.<br />
Chris likte det smilet. I all hemmelighet.<br />
«Klar for nytt forsøk?»<br />
Han nikket.<br />
Bare de beste sangtekster kan uttrykke slike lykkelige omslag.<br />
Bakom horisontens rand, skal vi finne lykkeland, og lignende.<br />
Tekstene (om hjerte/smerte, sol/regn) kan også fortelle<br />
deg hvor herlig oppe kan føles når du har kjent hvordan nede<br />
er.<br />
Oppe betydde i denne sammenheng Redmond kommune i<br />
Washington. Høye trær, sol som glitret over Sammamish-sjøens<br />
blågrønne vann. Pulserende liv og terrengsykler. Vakre<br />
kulturlandskap og massevis av oppmålte parkeringsplasser. Et<br />
sted viet den sunne veksling mellom arbeid og lek. IT og jetski.<br />
Sportsfly og turstier. Alt Arjun forbandt med det amerikanske<br />
liv. Det hadde kommet til ham, fiks ferdig i papp og plast, takket<br />
være det siste intervjuet, det han visste ville bli det siste før<br />
han knakk, før han avsto fra å trekke inn en eneste lungefull til<br />
av den hydrokarbonforgiftede luften i dalen og ta første fly tilbake<br />
til New Delhi for å puste inn den velgjørende hydrokarbonen<br />
der hjemme. Og i stedet hadde Virugenix tatt ham til<br />
seg. Virugenix. Og ikke en hvilken som helst jobb, men en stilling<br />
i det helligste av det hellige, Ghostbusters’ eget hjem,<br />
Cyrus J. Greene Labs.<br />
Hjemme var nå en ettroms leilighet i tredje etasje i Berry<br />
Acres, et nytt boligområde som var lukket mot utenverdenen<br />
med en høy, fint utarbeidet jernport som man åpnet ved hjelp<br />
av magnetstripen på et nøkkelkort. Vinduet hans i Bilberry<br />
Nook (leilighet nr. 12, oppsporet for ham av Virugenix’ effektive<br />
personalavdeling) hadde utsikt mot en rekke med identis-<br />
63
ke trepanelte bygninger, alle malt i grått og hvitt. På klare dager<br />
kunne han også se de tåkeomspunne tindene i Cascadefjellene,<br />
som stakk opp over takene som en drøm om Kashmir.<br />
Det var, som han fortalte Priti, det vakreste han kunne forestilt<br />
seg, like fjernt fra Nonpas støv og larm som månen.<br />
Men det er alltid noe som aldri forandres. Arjuns leilighet<br />
var flere grader varmere enn noe annet sted i Bilberry Nook,<br />
og selv utenfor hans lukkede dør kunne man høre en lav, truende<br />
lyd, som fra et vepsebol. Lyden stammet fra et større antall<br />
tilårskomne datamaskiner som han hadde tigget til seg,<br />
lånt og koblet sammen i en avsindig innviklet konfigurasjon,<br />
som så vidt etterlot plass til en madrass og en vaklevoren arbeidsstol,<br />
som var halvveis innsurret i en spaghettivase av ledninger.<br />
Kabinetter uten rygg struttet av ledninger, hver åpning<br />
var plugget, hver slot spekket med nettverkskort, SIMM,<br />
utskiftbare drivere og diverse garantiopphevende, hjemmelagde<br />
innretninger som ga hele opplegget et overveldende inntrykk<br />
av eksplosjonsfare. Her og der hadde han forsøkt å etablere<br />
orden i kaos, stort sett ved hjelp av isoleringsteip. Uutgrunnelige<br />
ledningknuter var festet til veggene, til bordfronten,<br />
undersiden av det hjemmelagde skrivebordet. På alle andre<br />
tilgjengelige horisontale flater sto det stabler av kassetter og<br />
esker, nesten samtlige datarelaterte, bortsett fra et vertikalt<br />
tårn av VHS-bånd som nådde nesten til taket. I et av hjørnene,<br />
som et noe forsinket påhitt, sto det et par IKEA-kartonger som<br />
rommet klærne hans, en garderobe som stort sett besto av reklame-t-skjorter<br />
med logo fra programvare-firmaer. Eneste<br />
knefall for pynt, i det hele tatt eneste knefall for toneangivende<br />
Redmond-livsstil, var plakatene på veggen over sengen. Til<br />
venstre hang Amitabh Bachchan i et stillfoto fra Zanjeer, frosset<br />
i en positur så energispekket at han truet med å sprenge seg<br />
ut av buksene. Ved siden av hang en trutmunnet Leela Zahir i<br />
rollen som den bortkomne Mumbai-studenten Mini i You’ll<br />
Have to Ask my Parents.<br />
64
Hver ukedags morgen våknet Arjun i sitt eget kaos og smilte<br />
mot den eviggrønne veksten som vinduet rammet inn. Treet<br />
hadde sannsynligvis et navn, men han var ikke sikker (var det<br />
furu eller gran?) Det lignet et slikt tre man kunne få opp ved et<br />
museklikk, sammen med en liten melodisnutt når man spilte<br />
SimCity. I grunnen syntes han hele Puget Sound-området så<br />
akkurat slik ut, perfekt, tydelig og tiltrekkende, liksom tilrettelagt.<br />
Så trakk han på seg sin reneste t-skjorte og tok bussen<br />
ned til byen, forbi Sim-marinaen og Sim-parken og det store<br />
Sim-kjøpesenteret med simmer som shoppet og drakk te på<br />
British Pantry. Redmond var en by med god grafikk og lett begripelig<br />
brukerflate. Akkurat slik han syntes en by burde være.<br />
Etter bussturen pleide han å kjøpe seg en stor kaffe latte hos<br />
Starbucks, tømme oppi tre rør med sukker, røre rundt med<br />
plastpinnen (bare det å velge og vrake på disken med alle disse<br />
lokkene og pappholderne var et frydefullt ritual i seg selv), og<br />
så dekantere hele greia over i sitt eget termokrus og vandre videre<br />
med det de to kvartalene frem til Virugenix, en klynge<br />
med lave, glasspanelte bygninger omhyggelig dandert i et<br />
parkmessig perfekt område.<br />
Alle kjente til Virugenix på den tiden, den verdensomspennende<br />
spesialisten på datasikkerhet. De fleste databrukere<br />
hadde Virugenix programvare et eller annet sted i sin maskin, i<br />
form av en brannvegg eller som en skanner av mulige ondartede<br />
koder i harddisken. Selskapets produktserie Splat! var<br />
innført som standard vare. De hadde kontorer i tolv byer i<br />
USA og salgsrepresentanter i mange andre land omkring i verden,<br />
men det var i Redmond forskningen og produktutviklingen<br />
foregikk, i de prestisjetunge Greene-laboratoriene. F&P<br />
– forskning og produktutvikling – var selve saken for Arjun,<br />
tilværelsens alfa og omega. Alt annet ved firmaet var ham<br />
uvedkommende, rett og slett bare salg.<br />
Som ved et mirakel, slik anså i alle fall Arjun det, hadde<br />
antivirusgruppen en ledig stilling for en testassistent. Ikke<br />
65
nettopp drømmestillingen for en fullt utdannet virusanalytiker,<br />
men i alle fall den nest beste – å sjekke at de daglige dosene<br />
med nye virusdefinisjoner fanget opp det de skulle, og å<br />
teste programmene AV-gruppen produserte for å rette opp<br />
skaden. Han skulle jobbe med slike koder som han likte aller<br />
best. Mindre enn to uker etter intervjuet sa han farvel til Ram,<br />
Shyam, de to fra Samoa, bikkjemøkk, California og formiddags-TV,<br />
og flyttet til staten Washington.<br />
Ved jernporten smilte han og viste ID-kortet sitt til vakten,<br />
som vinket ham gjennom og i retning den vel avmerkede stien<br />
som førte til Michelangelo-bygningen. AV-gruppen holdt til i<br />
bygningens toppetasje, og han måtte dra kortet sitt to ganger<br />
for å få adgang til testlabben. Hver eneste gang han kom til og<br />
gikk fra sikkerhetsområdet, ble vesken hans sjekket for lagringsmedier.<br />
Som tallrike laminerte skilt i korridoren påpekte,<br />
ville en diskett som ble brakt inn i AV-labben, ikke komme ut<br />
igjen.<br />
Arjun likte sikkerhetsrutinene. Han fikk en god følelse når<br />
han viste adgangskortet med kodenumrene og det lille fargefotoet,<br />
og han ble opprømt av ryktet om at Virugenix snart<br />
skulle anskaffe en iris-skanner. Biometrikk var topp. Han syntes<br />
sikkerhetskontrollene understreket hans elitestatus, bekreftet<br />
at hans daglige gjøremål innebar noe viktig og storslagent.<br />
Noen ganger forestilte hans seg et filmplot der han (spilt<br />
av Shah Rukh Khan) arbeidet mot tiden for å komme onde pakistanske<br />
virusspredere som holdt Leela Zahir som gissel, i<br />
forkjøpet. Hvis... jeg... bare... kunne... knekke...<br />
denne... krypterte... algoritmen... Men han hadde det vanligvis<br />
for travelt til å dagdrømme. Fra det øyeblikk han slo på<br />
terminalen for å kikke gjennom den første ladningen med nye<br />
testfiler, og til han slo av ved dagens slutt, befant han seg dypt<br />
nede i de onde koders underverden, han var en av de tapre redningsmenn,<br />
de hvitkledde riddere som satte livet på spill for at<br />
du skulle få sove trygt på ditt digitale leie.<br />
66
Toppetasjen i Michelangelo-bygningen var bare ett av flere<br />
knutepunkter som Virugenix stolt omtalte som sitt Globale<br />
Sikkerhetsperimeter (GSP). Etter de skremmende e-mailvedleggene<br />
i slutten av 1990-årene hadde selskapet besluttet å tilby<br />
sine nervøse kunder 24-timers service. De åpnet laboratorier<br />
i Japan, Finland og på Østkysten slik at en analytiker<br />
kunne være våken og på pletten så snart en ny trussel dukket<br />
opp, så å si uansett hvor i verden det måtte være. GSP-knutepunktene<br />
var forbundet med to helt atskilte nettverk, ett for<br />
ordinær profesjonell trafikk, det andre for overføring av kodeprøver<br />
og annet potensielt smittsomt materiale. Dette andre<br />
PC-nettverket var kjent blant analytikerne som petriskålen.<br />
Det var der de kunne studere vekst og formering.<br />
I løpet av formiddagen ble Arjuns første latte etterfulgt av<br />
flere, tilberedt på den speilblanke kaffemaskinen på personalkjøkkenet.<br />
Virugenix tilbød også et kjøleskap med gratis mineralvann,<br />
og omkring klokken tolv pleide han gjerne å skifte<br />
fra kaffe til cola. Han hadde pyntet opp arbeidsplassen sin,<br />
som besto av en standard, knapt to ganger to meter grå kube,<br />
med en blanding av familie- og filmbilder. Priti som smilte på<br />
eksamensdagen sin. Hrithik Roshan i stramtsittende t-skjorte.<br />
Kuben var en av flere i en klynge, og en gjennomsiktig plexiglassvegg<br />
skilte mellom denne delen av kontoret og den andre.<br />
I dette andre kontoret sto det flere vanlige PC-er, en hvit tavle<br />
og tre store plasmaskjermer. Det krevdes høyere grad av sikkerhet<br />
for å få adgang, og analytikerne hadde gitt området tilnavnet<br />
«den hete sone». De oppstilte maskinene utgjorde det<br />
mest infiserte området av petriskålen, et isolert undernettverk<br />
der spredning av infeksjoner ble oppmuntret. Et par ganger<br />
om dagen samlet en smatrende flokk avanserte forskere seg<br />
rundt skjermene, på utkikk etter nye digitale vesener i ferd<br />
med å angripe diskettsektorer eller på jakt etter nye steder å<br />
angripe. Arjun fulgte uautorisert (med nesetippen over kontorkubens<br />
skillevegg som en marekatt), og uten å høre en lyd,<br />
67
med i diskusjonene, så teorier bli luftet og tørre spritpenner<br />
som fektet i luften i lidenskapelig forsvar for eller motstand<br />
mot argumentene. Han ville gjerne tatt del i disse meningsutvekslingene,<br />
men under AV-gruppens uformelle overflate fantes<br />
et nøye uttegnet hierarki. Han hadde verken sikkerhetsklarering<br />
eller status til å kunne delta når Ghostbusters var i<br />
arbeid.<br />
Kallenavnet Ghostbusters var hentet fra en artikkel i magasinet<br />
Wired i 1998. Under overskriften «Who Ya Gonna<br />
Call?» viste de et bilde over to sider, tatt i froskeperspektiv, av<br />
Virugenix’ ledende antivirusteam, med armene over brystet og<br />
steinansikt, med Oakley-solbriller og grå Star Trek-aktige antrekk.<br />
Kollegene måtte motvillig innrømme at de nesten så<br />
kule ut. Om ikke kule, så i alle fall noe i nærheten av alminnelig<br />
omgjengelige mennesker. Artikkelen beskrev Virugenix<br />
som en suksesshistorie fra de nyeste økonomiske virkeområder,<br />
og de ansatte som heroiske forsvarere av internetts murer<br />
mot virusenes nifse horder. Teamet var selvsagt henrykt, og<br />
fikk laget Ghostbuster t-skjorter og caps til eget, eksklusive<br />
bruk, spradet omkring og ga på alle måter uttrykk for at de sto<br />
langt over alle de andre i selskapet.<br />
Omkring tiden for Arjuns ankomst utstrålte de fortsatt en<br />
visshet om overlegenhet, selv om flere av personene på bildet<br />
hadde sluttet. I Michelangelo var det femten ansatte på dette<br />
nivået, samtlige menn, som var assistert av et tilsvarende antall<br />
underordnede medarbeidere. Den eldste var gruppelederen,<br />
Darryl Gant, og Arjun gjettet at han var omkring de femti.<br />
«Onkel Darryl» hadde et frodig, gråspettet skjegg og var<br />
den eneste med eget kontor, en arbeidsplass som fløt av papirer,<br />
tekniske brukermanualer og en omfattende samling av<br />
NASA-suvenirer. Inne i det kokongaktige rommet laget han<br />
smattende lyder mot en 1:288 modell av Space Shuttle, dissekerte<br />
kodeprøver og forsøkte med stor flid å unngå direkte<br />
kontakt med sine underordnede. Den yngste i Ghostbuster-<br />
68
gruppen het Clay. Han kom fra Marin County og var gjenstand<br />
for Arjuns spesielle beundring, han som bare så vidt<br />
hadde begynt å venne seg til Virugenix’ spesielle firmakultur.<br />
Mens Arjun helst gikk i blå jakke på jobben, subbet Clay<br />
rundt i kortbukser og Birkenstock-sandaler, det lyse håret var<br />
tovet i dreadlocks og samlet på hodet i en underlig ananastopp,<br />
som en hinduistisk tiggermunk. Arjun hadde ikke inntrykk<br />
av at Clay var religiøs, enn si særlig asketisk, bortsett fra<br />
på dager da forekomsten av smittsomme bakterier, som ifølge<br />
ham fantes overalt på kontorene, ble antatt å være spesielt<br />
høy. På slike dager iførte han seg ansiktsmaske og kirurghansker.<br />
Det var tydelig at han var Darryls spesielle yndling, og<br />
disse to analytikerne var de som oftest ble observert med de<br />
blå Ghostbuster-regnjakkene som var gjengmedlemmenes nyeste<br />
kjennetegn.<br />
Det hendte at Clay kom bort og pratet med Arjun, hang<br />
over kubens halvvegg og fortalte historier om en ferie han<br />
hadde tilbrakt i Goa, der han på Anjuna Beach hadde møtt en<br />
fremstående åndelig leder og latt seg invadere av en mageparasitt<br />
med en uvanlig og spesielt fargerik livssyklus. Clay gled<br />
som oftest over til å minnes Inge, en dansk pike han hadde stiftet<br />
bekjentskap med på en ashtanga yoga ashram. Mens han<br />
suget i seg leskedrikk gjennom et sterilisert rør, kunne han<br />
også minnes sin heroiske kamp mot en person omtalt som<br />
«den ørerensende idioten», som angrep ham med skarpe instrumenter<br />
og måtte tilstikkes penger for å fordufte.<br />
Bortsett fra Clay var AV-gruppens medlemmer lite innlatende.<br />
Folk gjorde det de skulle, og lot andre være i fred med<br />
sitt. Ingen hevet et øyebryn over Shiros vane med å slå voldsomt<br />
med armene ca. hvert femte minutt, eller brydde seg det<br />
minste om Donnys hissige avsky for enhver rosa gjenstand innen<br />
synsvidde. Alle hadde telefonen stående på svartjeneste og<br />
de fleste brukte øreklokker mens de arbeidet, og skapte dermed<br />
en privat, lydløs sone som vanligvis bare kunne brytes i<br />
69
nødstilfelle. All dialog forgikk via e-mail, selv om samtalepartnerne<br />
befant seg i nærliggende kuber. Arjun syntes dette var<br />
en fornuftig ordning. Det private rom er verdifullt. Muligheten<br />
for å gi sine henvendelser prioritert rekkefølge er verdifull.<br />
Bryter man inn overfor en kollega for å snakke med ham, uttrykker<br />
man samtidig et ønske om å skyve sitt eget spørsmål til<br />
topps i den andres oppgavehaug. Dette overstyrer den andres<br />
disposisjoner og forringer hans funksjonalitet, hvilket etter<br />
Arjuns vurdering var det nærmeste man kunne komme en klar<br />
definisjon av uforskammethet.<br />
Arjuns sosiale liv utenfor toppetasjen var begrenset. Det utgjorde<br />
ikke noe problem, ettersom han i fritiden var fullt opptatt<br />
med alt det nye Redmond hadde å by på (bussruter, kommunale<br />
lover og regler, trærnes navn) og dessuten av oppsett<br />
og vedlikehold av sitt eget datanettverk. I kantinen spiste han<br />
som oftest alene, i likhet med mange av kollegene. Mange av<br />
medarbeiderne i AV-teamet syntes fellesområdene virket både<br />
truende og uforutsigbare, og holdt seg konsekvent unna.<br />
Skjønt Arjun levde etter Virugenix’ arbeidsnarkomane grunnidé<br />
(uoffisielt motto: «Enkelte ganger er det edelt å sove på<br />
gulvet under arbeidsbordet»), hendte det at han i de sjeldne<br />
øyeblikk han befant seg utenfor kuben, tørstet etter å snakke<br />
med noen. Han forsøkte seg på en nikkende innledning til bekjentskap<br />
med en bengaler som arbeidet med brannvegger, og<br />
med en dilliwallah som drev med et eller annet i produktdiagnoseteamet.<br />
Han sa til og med ja takk til en middagsinvitasjon<br />
hos dilliwallahens familie, men enda han for sikkerhets<br />
skyld hadde laget seg en liste over samtaleemner, ble kvelden<br />
ingen suksess.<br />
Innomhus samkvem foregikk stort sett ved å sirkulere festlige<br />
datareferanser. En vits, i rendyrket kontorversjon, var<br />
populær.<br />
70
Spørsmål: Hvor mange programmerere må til for å skifte en<br />
lyspære?<br />
Svar: Ingen. Det er et hardware-problem.<br />
Vitser førte dessverre ofte til forvirring for mange, og pirret<br />
trangen til å dissekere (ofte på et visst irritasjonsnivå) utsagnets<br />
semantiske innhold. Et mindre provoserende tiltak var<br />
gjettekonkurranse med flere svarmuligheter. Det var noe ved<br />
slike kryss-av-for-rett-svar-prøver som passet bedre til folk i<br />
forskning og utvikling, og formaterte spørsmål ble sendt omkring<br />
i flere daglige doser, med oppmuntring til mottakerne<br />
om å vurdere sin kunnskap om Angel, om sin «nerdkvotient»,<br />
om sine seksuelle prestasjoner. Uke for uke lærte<br />
Arjun mer om seg selv. Hans innsats i rollespill ble bedømt til<br />
Rimelig bra. Hans penis var av gjennomsnittlig størrelse.<br />
Han var ikke noen skapbruker av Mac, og hans mangel på<br />
kunnskap om sexleketøy og uteblitte minner om noen gang å<br />
ha kledd seg opp i lær eller gummi for å glede sin mannevenn<br />
ga til svar at han var «en gammeldags pike». Tolv kaffe latte<br />
og ni cola pr. dag plasserte ham i kategorien for «høygradig<br />
koffeinavhengighet». Han sendte en bekymringsmelding til<br />
en støttegruppe, som sendte elektronisk melding tilbake med<br />
forslag om at han burde redusere mengden koffeinholdig<br />
drikke.<br />
Én spørsmålsliste avstedkom større trafikk på Virugenix’<br />
intranett enn noen av de andre. Under overskriften «Hvor<br />
Asperger er du?» ble mottakeren bedt om å besvare spørsmål<br />
som følgende:<br />
Ser du folk du møter i øynene?<br />
Finner du det vanskelig å utvikle og opprettholde forhold til<br />
mennesker?<br />
Blir du forvirret av tvetydighet?<br />
Anklager folk deg for ikke å dele deres interesser?<br />
71
Blir andre sinte eller indignert på deg av grunner du finner<br />
urimelige?<br />
Har du enkelte uforanderlige rutiner og vaner?<br />
Fordyper du deg i detaljer når du står overfor et problem?<br />
Må du minne deg selv om å modulere stemmen når du<br />
snakker?<br />
Har du noen altoppslukende besettelse innen en eller flere<br />
spesielle og avgrensede aktiviteter?<br />
Forteller folk deg at din intense fordypning i tekniske<br />
fenomener er unormal eller uvanlig?<br />
Er små personlige ritualer viktige for deg?<br />
Har du noen regelmessige, ufrivillige motoriske bevegelser<br />
(leamus, rykninger, tics, etc.)?<br />
Er du eller har du noen gang arbeidet som ingeniør?<br />
Asperger syndrom var ikke bra, det var en sykdom. Men når<br />
han fylte ut svarene, ble Arjun klar over at denne profilen passet<br />
på de fleste i AV-teamet, trolig inklusive ham selv. Han ble<br />
oppslukt, kanskje besatt av enkelte ting. Han likte gjentakelser.<br />
Han hatet tvetydighet. Forandring betydde problemer.<br />
Var han syk?<br />
Det var tydelig at andre også hadde fått sine mistanker, og i<br />
flere dager strømmet meldinger omkring på intranettet. Til sin<br />
overraskelse oppdaget Arjun at hos Virugenix (i motsetning til<br />
på de fleste arbeidsplasser, der en nevrologisk diagnose sannsynligvis<br />
ville vakt uro) var Asperger syndrom et honnørord.<br />
E-mailer understreket at en mild form for Asperger forbindes<br />
med uvanlig høy IQ, at Asperger-pasienter ofte er overlegne<br />
programmerere, og at Bill Gates (som rugget frem og tilbake,<br />
snakket med monoton stemme, var besatt av tekniske detaljer<br />
og faktisk var milliardær) var bevis på at høytfungerende<br />
autister sto langt over den gemene hop. En sendte en e-mail for<br />
å si at han alltid hadde trodd at «sånne som oss» var annerledes<br />
skrudd sammen enn «de andre». Etter hvert oppsto det en<br />
72
konkurranse mellom folk som forsøkte å bevise at akkurat deres<br />
spesielle miks av avvikende trekk nettopp innebar yrkesmessig<br />
overlegenhet.<br />
Til: avgroup@virugenix.com<br />
Fra: darrylg@virugenix.com<br />
Emne: Jeg vinner, tomsinger<br />
Faktum: Hvis jeg ikke hadde lagt inn både lydlige og visuelle<br />
påminnelser i PDA-en, ville jeg ALDRI kommet meg i klærne<br />
Faktum: Jeg kan nevne pi med nittisju desimaler og husker nøyaktige<br />
tidspunkt for soloppgang og solnedgang på sju navngitte steder på<br />
det nordamerikanske kontinentet HVER BIDIGE DAG I ÅRET<br />
Arjun lurte på om ikke Darryls e-mail diskvalifiserte ham,<br />
siden selvskryt eksplisitt ikke kom inn under Amerikanske<br />
Psykiateres Forenings definisjon på Asperger, der man nevnte<br />
«typisk mangel på spontan deltagelse i moro, interesser eller<br />
generell virksomhet som innbefatter flere personer». Han forsøkte<br />
å vurdere sin egen situasjon. Hans symptomer var mindre<br />
opplagte enn hos enkelte andre: Shiro, for eksempel, snakket<br />
aldri, og hans eneste synlige gledesuttrykk var forbundet<br />
med bestemte serier av telefonbrytere benyttet av Pacific Bell<br />
tidlig i 1970-årene. Han selv hadde for vane aldri å stille seg<br />
helt nær inntil andre mennesker, og han visste å besvare<br />
kroppsspråk med sitt eget, tilpassede kroppsspråk. Men var<br />
det noe som falt ham naturlig, eller var det tillært? Hvor gikk<br />
grensen for når man kunne definere seg selv som unormal?<br />
Spørsmålet begynte å oppta ham (var det i seg selv et symptom?),<br />
og til sist sendte han en e-mail til den som hadde begynt<br />
å sende ut disse mailene, og ba om et råd.<br />
73
Til: chriss@virugenix.com<br />
Fra: arjunm@virugenix.com<br />
Hei chris gutt eller jente, det er noe jeg lurer på i spørsmålene...<br />
Svaret kom i løpet av ettermiddagen.<br />
Til: arjunm@virugenix.som<br />
Fra: chriss@virugenix.com<br />
2 x-kromosomer. Hvordan er ditt forhold til lagsport...<br />
Hun hadde blitt hektet inn til en softballkamp over hos Microsoft.<br />
Hvis han gjerne ville snakke med henne, kunne han finne<br />
henne på sportsplassen der etter jobbtid. Han kom nok til å<br />
kjenne henne igjen.<br />
Det er meg med de mest synlige tatoveringene.
Microsofts herresete tronet på toppen av en ås, slik det sømmet<br />
seg Redmonds ypperste hersker. Arjun kunne gå dit fra<br />
Berry Acres på ti minutter, og han hadde hengt utenfor inngangen<br />
et par ganger, men det var dette møtet med chriss som<br />
for første gang hadde brakt ham innenfor. Microsoft dekket<br />
nesten tolv mål med harmonisk opparbeidet parklandskap,<br />
dandert rundt diskré plasserte bygninger som av uforklarlige<br />
Bill Gates’ske årsaker hadde fått navn etter berømte golfbaner.<br />
Bygningene var ukunstlede, glassdekkede og blottet for<br />
arkitektoniske fiksfakserier. Overvåkingskameraer struttet på<br />
takene og husene var forbundet med merkede treningsstier,<br />
fargekodet etter lengde og vanskelighetsgrad. Nye biler pranget<br />
på parkeringsplassen. Unge mennesker i konservative dagligklær<br />
spaserte på stiene eller ventet på selskapets skyttelbusser.<br />
Midt i området lå en stor sportsplass til disposisjon for ansatte,<br />
deres gjester og diverse lokale snyltere, til alskens aktiviteter,<br />
fra femmanns fotball til avdelingsturneringer i krokket.<br />
Det var ikke vanskelig å finne softballbanen. Arjun bare<br />
gikk etter lyden av hyl og muntre tilrop. Da han kom til den<br />
diamantformede plassen, så han til sin forbauselse at det ikke<br />
var mange tilskuere. Det var spillerne som ropte, som oppildnet<br />
hverandre med positive kommentarer, typisk for kolleger<br />
som kappes i organisert idrett der den underliggende hensikt<br />
er å fremme medarbeidernes bonding. Ett lag hadde til og med<br />
gule trøyer med Heia salg! på ryggen. Utenfor banen sto et imponerende<br />
langbord, ladet med mineralvann og fingermat for<br />
75
å stimulere nettverksbyggingen også etter kampen. Ropene<br />
betydde ikke at deltakerne tok spillet særlig alvorlig.<br />
Arjun fikk øye på henne et stykke før han var fremme: en<br />
smalbygd ung kvinne i grønskeflekket, avklippet dongeri og<br />
ermeløs sort t-skjorte med iloveyou.vbs i hvitt over brystet.<br />
Det brune håret var bundet opp med et tørkle, og fra biceps til<br />
håndledd var den venstre armen dekket av en blåsort kveil<br />
med forseggjort tatovering. Hun skilte seg tydelig ut mot en<br />
bakgrunn av kaki og polotrøyer. Han hevet nølende den ene<br />
hånden. Hun vinket ham bort til seg.<br />
«Arjun? Hei. Chris her. Fint at du fant frem. Vi mangler en<br />
spiller.» Hun rakte ham et balltre av aluminium. «Din tur.»<br />
Opp fra benken. Inn på laget. Chris’ første gave til Arjun.<br />
Arjun overrasket seg selv denne ettermiddagen etter hvert<br />
som treffene på ballen ble hyppigere enn det motsatte, og<br />
sportsuvante salgsfolk i gule trøyer pustet og peste i utkanten<br />
av banen. Suksessen dempet hans naturlige forakt for softball,<br />
som han holdt for å være en tåpelig lettversjon av cricket, en<br />
variant av barnas stikkball, uten taktiske utfordringer. Han<br />
holdt rimeligvis disse tankene for seg selv; det var moro å bli<br />
rost for godt spill, og ikke minst når rosen kom fra en så uvanlig<br />
person som Christine Schnorr.<br />
«Vakker» var ikke ordet for å gi en presis beskrivelse av<br />
hennes utseende, og i mer upresis betydning passet ordet heller<br />
ikke. Ansiktet var skjevt, liksom trukket ned mot venstre side;<br />
det høyre øyet virret planløst mens hun snakket, og ga uttrykket<br />
hennes en hemmelighetsfull tosidighet, som om hun konsentrerte<br />
seg både om ham og samtidig om et punkt et stykke<br />
nærmere horisonten. Hun var tjueni, altså litt eldre enn Arjun,<br />
og han fikk fornemmelsen av at hun hadde sett mer av verden<br />
enn han. Siden Arjun hadde sett relativt lite av verden, regnet<br />
han med at mange (spesielt i et rikt land med utviklet turistindustri)<br />
statistisk sett måtte høre til i denne kategorien, om uttrykket<br />
skulle tas bokstavelig i geografisk forstand. Men det<br />
76
var noe mindre definerbart, noe ikke-geografisk, ved hennes<br />
selvtillit, en tilbakeholdt energi som kanskje bunnet i kunnskaper<br />
han ikke hadde innsikt i. Han likte det.<br />
Christine jobbet i brannveggruppen, og hennes foretrukne<br />
samværsform ga seg uttrykk i utspørring. Da sportsutøvelsen<br />
gikk over i småprat og nytelse av langbordets gleder, begynte<br />
hun å spørre ham ut. Hadde Arjun noen søsken? Akkurat<br />
hvor i India? Hvilken samfunnsklasse ville han si foreldrene<br />
tilhørte? Det virket som om svarene hans utgjorde en tilfredsstillende<br />
konstellasjon av data, og hun nikket oppmuntrende,<br />
som om han hadde bekreftet en hypotese eller vist fremskritt i<br />
en ikke-spesifisert eksperimentell oppgave. Hun hadde tydeligvis<br />
glemt at han hadde kommet for å spørre henne om noe,<br />
ikke omvendt. Han trakk pusten dypt inn.<br />
«Jeg er urolig, Christine.»<br />
«Chris. Hva mener du med det?»<br />
«Chris. Unnskyld. Jeg er bekymret, Chris. Dette med Aspberger.<br />
Jeg –»<br />
«Plot eller detaljer?»<br />
«Skjønner ikke?»<br />
«Når du går for å se en film, hva er det du husker? Handlingen,<br />
eller sære ting som hvor mange ganger helten ringer til<br />
mammaen sin?»<br />
Arjun tenkte seg om et øyeblikk. «Handlingen.»<br />
«Da er det ingen grunn til bekymring, tror jeg. Du klarer<br />
deg mye bedre enn de fleste andre her. Du gir jo faktisk inntrykk<br />
av å være velfungerende, i alle fall på overflaten. Mener<br />
du selv at du er velfungerende?»<br />
Ikke lett å svar på den. Han nølte. Hun slo ut med hendene.<br />
«OK. OK. Et eksistensielt spørsmål. Uten egnet datakategori.<br />
Jeg tror faktisk jeg begynner å angre på at jeg sendte ut<br />
den greia. Misforstå meg rett, Arjun, du virker som en helt<br />
streit fyr, men herregud, noen av de e-mailene jeg har fått – du<br />
aner bare ikke. Kinkig sak.»<br />
77
«Du mener altså at jeg er normal? Selv om jeg vel har rett<br />
når jeg går ut fra at du ikke har medisinske kvalifikasjoner?»<br />
«Medisinske kvalifikasjoner? Ta deg sammen da, guttunge.<br />
Jeg fant jo alt sammen på en web-side. Begriper egentlig ikke<br />
hva du er så bekymret for. Hvem bestemmer hva som er normalt<br />
og hva ikke? Du har det bra, ikke sant?»<br />
«Jo visst.»<br />
«Akkurat,» sa hun med en tone som om hun var ferdig med<br />
saken, «så hold for helvete opp.»<br />
Han så sjokkert ut. Hun begynte å le. Etter en stund lo han<br />
også.
Det lå ingen rasjonell beveggrunn bak Chris’ beslutning om å<br />
ta den litt dustete indiske gutten under sine vinger. Det med<br />
Asperger var selvsagt ganske sterkt. Mens hver eneste annen<br />
macho-idiot i AV-gruppen forsøkte å bevise hvor interessant<br />
han var, kom denne søte, oppriktige fyren og bekymret seg for<br />
helsen sin, rett og slett. Hans hang til å ta alt bokstavelig (han<br />
hadde en utpreget trang til å ta alt bokstavelig – kanskje han<br />
hadde Asperger) var rørende. Det tydet også på en form for<br />
åpenhet, og Chris satte pris på åpenhet. Og selv om han<br />
kledde seg enda verre enn de fleste andre datagutta og hadde<br />
en pistrete bart på overleppen, var han ikke helt ufremførbar.<br />
Han var høy, for eksempel, og hadde pen hud. Det var noe<br />
mer også, noe skjult, liksom. Han oppførte seg som om han<br />
hadde noe viktig på gang, som om det fantes en frekvens i livet<br />
hans, utenfor det synlige spekteret, der det foregikk noe uhyre<br />
spennende. Når hun selv gikk på kino, pleide hun å konsentrere<br />
seg om detaljene mer enn om handlingen, men hun likte<br />
godt krimhistorier. Dessuten likte hun å gå tett inn på folk,<br />
plukke dem fra hverandre og sette dem sammen igjen. Derfor<br />
traff hun to avgjørelser mens de tok følge bort til parkeringsplassen<br />
etter kampen: å henge sammen med Arjun og avsløre<br />
hans hemmelighet, og helt og holdent å slutte med denne Aspberger/ikke-Aspberger-greia,<br />
som hadde begynt å gå henne på<br />
nervene. Det hadde utviklet seg til å bli like sprøtt som i fjor,<br />
da alle i Virugenix hadde fått dilla på et system for å definere<br />
79
personlighetstypen etter hvilke tidlige Beatles-låter man likte<br />
best.<br />
En gjeng kjørte ned til sentrum, og hun selv og Arjun og en<br />
del andre stakk inn på en bar og delte en karaffel dårlig margarita<br />
med andre fra Microsoft. Samtalen dreide seg om de<br />
vanlige tingene: leiligheter, jobber, hvor folk skulle reise i ferien.<br />
Hun ga Arjun stikkordene til sitt liv (familie i New Jersey,<br />
college-år ved Stanford, tidlig ønske om å bli programmerer,<br />
uvanlig for en jente, men slik var det altså) og lirket ut flere<br />
overflatiske ting om ham. Han arbeidet på slavevisum, akkurat<br />
slik hun hadde tenkt, og ble betalt en brøkdel av det det<br />
ville kostet Darryl å ansette en amerikansk ingeniør. Hun<br />
nølte ikke med å si hvilken drittsekk hun syntes Darryl var,<br />
med steiner fra månen og alt det jeg-var-i-Wired Ghostbusterpisset.<br />
Arjun mistrivdes tydelig, som om han ikke hadde lyst<br />
til å snakke stygt om sin arbeidsgiver. Han lot til å savne familien<br />
sin, spesielt lillesøsteren. Han hadde bilde av henne i lommeboken.<br />
Av søsteren. Chris var ikke henfallen til typiske jenteuttrykk,<br />
men akkurat det kunne hun ikke betegne som annet<br />
enn søtt. Da hun spurte hva han drev med når han ikke jobbet,<br />
svarte han unnvikende, mumlet noe om private prosjekter. Da<br />
klokken hadde passert halv elleve, sa han at han måtte gå.<br />
«Tidlig opp i morgen?»<br />
«Er nok best, det. Jeg har ting jeg må gjøre.»<br />
«Hvor står bilen din? Satte du den igjen oppe på Microsoft?»<br />
«Nei. Jeg har ikke bil. Jeg går hjem.»<br />
Det kom ut, bit for bit. Ikke bil? Chris var ganske sjokkert,<br />
og lurte et forvirret øyeblikk på om dette hadde noe med hinduismen<br />
å gjøre, noe tilsvarende ortodokse jøder som ikke vil<br />
rive av toalettpapir på sabbaten.<br />
«Det må være fælt.»<br />
«Nei da, jeg liker å gå. Det er da man har tid til å tenke.»<br />
«Sykkel, da?» foreslo en av de andre guttene.<br />
80
Arjun nikket usikkert. På Chris’ lepper formet det seg en<br />
slik setning som kan dukke opp etter tre margaritaer.<br />
«Jeg skal lære deg det.»<br />
«Hva?»<br />
«Å kjøre. Hvis du vil, skal jeg lære deg det. Jeg er en god<br />
lærer. Jeg har betydelig mellommenneskelig kapasitet.»<br />
Ansiktet hans sprakk opp i et digert smil. «Er det sant?» sa<br />
han. «Mener du det virkelig?»<br />
«Ja visst.»<br />
«Fantastisk. Det er bare – bare helt fantastisk! Chris, du er<br />
bare en veldig veldig snill person.»<br />
I enhver annens munn ville dette virket ironisk.<br />
Det endte med at han fikk sitte på med en av guttene fra<br />
Microsoft som bodde i nærheten av Berry Acres. Chris drakk<br />
sin margarita número cuatro og lurte på hva hun hadde rotet<br />
seg bort i.
«OK, nå dreier du rattet. Slik, ja – nei – andre veien, det var<br />
riktig første gangen. Sånn ja. Se på trafikken. Speil. Tegn. Sett<br />
bilen langsomt i bevegelse...»<br />
Å lære Arjun å kjøre bil var ikke – for å si det slik – et foretagende<br />
som ga Chris den lavest tenkelige stressfaktor. Mer<br />
enn én gang messet hun en mild takk for Hondas speil, mens<br />
støtfangeren tapte en lavintensitetskonflikt med noe buskas<br />
ved Virugenix’ parkeringsområde.<br />
«Demp farten, Arjun. Brems... brems!»<br />
Bilen var klar for opphugging uansett, så Chris kunne ta<br />
skadene med zen-aktig ro. Fra hennes ståsted var Arjuns første<br />
kjøretime avgjort vellykket, bortsett fra det pinlige øyeblikket<br />
da han brast i gråt. To eller tre undervisningstimer senere var<br />
han mer eller mindre i stand til å få bilen både fremover og<br />
bakover, hadde oppfattet veienes grunnregler og innimellom<br />
også gjort riktige observasjoner av andre trafikanter. Etter en<br />
time med hvite knokler og 20 km/t omkring i Redmond, var<br />
Chris klar for en drink, og det var slik de to ble stamgjester på<br />
Jimmy’s Brewhouse, et koselig krypinn med «Budweiser» i<br />
neon i vinduet og et utvalg av svakere ølsorter, som Arjun arbeidet<br />
seg gjennom i streng alfabetisk rekkefølge.<br />
Chris likte ham. Når han drakk, forduftet hemningene, og<br />
han ble nesten yr, veivet med armene og lo. Han snakket<br />
masse om sin store familie, som i utvidet forstand måtte ha<br />
flere medlemmer enn American Express, og han hadde for<br />
vane å sammenligne begivenheter i sitt liv med scener fra indis-<br />
82
ke filmer. Siden Chris aldri hadde sett en indisk film, gikk henvisningene<br />
henne for det meste hus forbi, men det fremgikk i<br />
alle fall at en del av hans skjulte liv ble tilbrakt i en lydsterk<br />
verden av lidenskapelige kjærlighetshistorier, familiefeider,<br />
himmelropende kamper og et stort antall forestillinger i beste<br />
MGM-format.<br />
«Du er vel ikke homse?» spekulerte hun en kveld, etter at de<br />
hadde drukket en pint for mye av Jimmy’s Big Bear Porter. Da<br />
hun fikk se det nedslåtte fjeset hans, rodde hun seg skyndsomt<br />
unna. «Glem at jeg sa det.» Og senere overrasket hun seg selv<br />
med å flørte, vifte med fingeren og sende ham skjelmske smil.<br />
«Vet du hva,» hørte hun sin egen stemme si, «du burde ta bort<br />
den barten. Du blir mye penere uten.»<br />
«Sier du det?» sa han.<br />
På jobben dagen etter var barten borte. Tross advarende<br />
klokker et sted i bakhodet, avgjorde Chris at hun likte det.<br />
Hun syntes avgjort han var penere uten bart.<br />
En annen kveld på Jimmy’s arbeidet de seg litt vel langt videre<br />
i alfabetet. Da Chris stirret ned i et halvtomt glass med<br />
Sammamish Steam Ale, innså hun at det var best å sette igjen<br />
bilen i gaten og stå tidlig opp for å hente den, før hun fikk bot.<br />
Arjun hang på albuene og nistirret på tatoveringene hennes.<br />
«De er intense,» sa han med den pussige blandingsaksenten<br />
sin – amerikanske vokaler mellom klebrige indiske konsonanter.<br />
«Det er et stammemerke,» betrodde hun ham.<br />
«Hvilken stamme da?»<br />
«Ikke noen bestemt, skjønner du, Arjun. Bare et generelt uttrykk<br />
for tilhørighet. Stammetilhørighet, liksom.»<br />
Han tenkte gjennom det et øyeblikk.<br />
«Hva sier foreldrene dine til det?»<br />
«De har ikke noe de skal ha sagt. Jeg hadde lyst til å gjøre<br />
det, og gjorde det. Og det var det.»<br />
«Men hvorfor?»<br />
83
«Hvorfor? Det var bare noe jeg hadde lyst til å gjøre. Nic og<br />
jeg ble tatovert omtrent samtidig, i San Francisco, der han bor.<br />
Det er virkelig svært der nede, Arjun. Det blir nesten som en<br />
rituell handling. Dere driver med det i India også, ikke sant,<br />
hellige menn og sånn...»<br />
Hun mistet taket. Arjun hørte ikke etter. Blikket var blast.<br />
«Hvem er Nic?» spurte han.<br />
«Jeg har jo fortalt deg om Nic,» sa hun og husket at det<br />
hadde hun ikke. Ikke egentlig.<br />
Han nikket, satte underleppen frem i et furtent uttrykk.<br />
«Jeg tror jeg må hjem.» Stolen vippet og gikk i gulvet idet han<br />
forsøkte å reise seg, han sjanglet mot bordet så ølet skvatt ut<br />
over den imiterte treoverflaten. Et par av Jimmy’s gjester dreide<br />
på hodet for å se hva som foregikk.<br />
Chris grep ham i armen. «Rolig nå, kamerat. Nå tar vi ett<br />
skritt av gangen.»<br />
Han hadde ingen mulighet til å komme seg hjem til Berry<br />
Acres, så Chris tok en tåket sjefsavgjørelse og manøvrerte ham<br />
hjem til sin egen leilighet. Nicolai var ikke hjemme, og hun<br />
dumpet Arjun på sofaen i stuen mens hun fant frem noe sengetøy<br />
og drakk flere glass vann, i håp om å stagge bakrusen som<br />
allerede dundret frem med en lastebils kraft. Da hun gikk tilbake<br />
for å se til ham, var han for lengst utenfor bevissthet.<br />
Hun strakte ham ut i sofaens lengde, trakk skoene av føttene<br />
som dinglet over kanten, og la et vatteppe over ham som et<br />
likklede. Så gikk hun til sengs.<br />
Da Nic ramlet inn døren en time senere, full og kåt etter en<br />
kveld med kompiser på byen, laget han så mye støy at Chris<br />
var sikker på at Arjun kom til å våkne. Selv da de to gjøv løs<br />
på hverandre som tenåringer og Nic skrålte bulgarske grovheter<br />
og rev hånden hennes vekk fra munnen hver gang hun forsøkte<br />
å få ham til å dempe seg, kom det ikke et knyst fra rommet<br />
ved siden av. Arjun var tydeligvis nede for telling.<br />
Ikke helt, selv om han ikke hadde den minste snev av anelse<br />
84
om hvordan han hadde kommet seg til dette mørke stedet.<br />
Hodet snurret, munnen var knusktørr og et eller annet sted til<br />
venstre var det noen som ropte. Han lyttet, forsøkte å samle<br />
bevisstheten til ett, manøvrerbart hele. Det er noe ved lyden av<br />
andre mennesker som har sex som klarner hodet, og litt etter<br />
litt ble han dradd gjennom veggen i retning lydene, og oppfattet<br />
etter hvert raspende pust, dempede stønn og Chris’ umiskjennelige<br />
fnis blandet med rytmiske dunk mot sengegjerdet.<br />
Det er også noe ved lyden av sex som, hvis man ligger på en<br />
humpete sofa med fremvoksende bakrus og føttene stikkende<br />
frem fra under et teppe som lukter fremmed, kan mane frem<br />
en følelse av melankoli. I noen korte sekunder grunnet Arjun<br />
over verdens kalde og ensomme sider, før alt gikk i svart og<br />
han raste ned i et alkoholisk tomrom.
Guy satt ved siden av Gabriella i en nisje på Sake-Souk, en ny<br />
restaurant i Mayfair. Hver gang servitøren var i nærheten,<br />
slapp han en vittighet, og hun fremviste et av sine mest livfulle<br />
smil, men så snart de visste seg usett, falt de tilbake i en ubekvem<br />
taushet og tygget seg gjennom kokkens japansk-libanesiske<br />
blandings-cuisine med en mine som om de ga fullstendig<br />
blaffen i denne trendsettende kombinasjonen av smak og tilberedelse.<br />
Guy fulgte kveldstrafikken gjennom restaurantens vindu<br />
mot gaten, drosjenes gule lykter, de smarte europeiske bilene<br />
som brakte passasjerer til steder med diskré underholdning.<br />
Han tenkte på penger, på penger som yngler og smuldrer<br />
vekk. Spesielt tenkte han på sine egne penger, som på ubegripelig<br />
vis nektet å yngle etter hans ønsker og behov. Han var en<br />
mann med administrasjonsutgifter. Han søkte Gabriellas<br />
blikk der hun skyflet en sushi-rull med aubergine og kikerter<br />
rundt på tallerkenen, men hun stirret uutgrunnelig mot et<br />
punkt på veggen bak ham. Hun var skjønn. Håret og øynene<br />
og nesen og tennene. Han la en hånd ned på benken, ved låret<br />
hennes. Han hadde ikke nevnt sine pengeproblemer; Gabriella<br />
hadde en egen fornemmelse for nød, og likte ikke det hun fornemmet.<br />
Han hadde lyst til å gi henne et kjærtegn, men trodde<br />
ikke det ville være klokt. Gaby var flink til å ikle sin person en<br />
usynlig rustning.<br />
Hun merket at han så på henne, smilte og strøk litt brydd en<br />
hånd gjennom sitt lange, brune hår. Guy smilte tilbake og for-<br />
86
søkte å berolige seg selv. Hun var avgjort den peneste damen i<br />
restauranten. Da han fikk øye på henne den gangen på filmfesten,<br />
hadde han håpet at det skulle bli henne, og med det mente<br />
han at det var hun som skulle bli midtpunktet i hans liv, eller i<br />
det minste at hun skulle stå i krysningspunktet for de mange<br />
verdisirkler som ifølge et indre bilde utgjorde hans liv. Han<br />
våget en hånd opp på låret hennes, lot den gli over skjørtets<br />
glatte flate. Hun la sin egen hånd over hans og klappet den.<br />
Han var ikke sikker på hvordan han skulle tolke det.<br />
Gabriella var altfor oppslukt av sine egne tanker til å oppfatte<br />
Guys uro. Hun hadde fortapt seg i restaurantens interiør<br />
av mørkt treverk og hvite duker, en verden som var oppdelt i<br />
diskré kuber, platoniske tomrom. Hun så Guy sette tennene i<br />
en hamachi kebab og hørte den irriterende klikkelyden i tennene<br />
hans. En mann i den andre enden av lokalet kikket på<br />
henne. Hun kjente seg ikke sulten.<br />
Når folk skulle finne en å sammenligne Gabriella med,<br />
måtte de vanligvis ty til Audrey Hepburn. Hun hadde samme<br />
høye kinnben og samme uttrykk av aristokratisk forbauselse,<br />
av å ha blitt etterlatt akkurat der du møter henne, en flyktning<br />
fra et bedre, snillere sted. Men i motsetning til Hepburn hadde<br />
Gabriella trekk av noe skarpt, av nedbitte negler og sigarettrøyk<br />
som ga henne en aura av en mulig frilynthet, som Guy<br />
(blant mange andre) fant uimotståelig. Gabriella var fullt klar<br />
over det. Hun hadde lært hva uimotståelig betydde i en alder<br />
av tolv, da en venn av moren forsøkte å kysse henne i dyrehagen.<br />
Ved slangegården.<br />
Det ene føyde seg til det andre. Ikke annet enn trøbbel, når<br />
det kom til stykket.<br />
Kvelden før hadde hun vært sent oppe i selskap med Sophie,<br />
venninnen fra pensjonatskolen i Sussex, der hun hadde tilbrakt<br />
et ulykkelig år for å kvalifisere seg til universitetet. Gaby<br />
hadde hatt det vanskelig på grunn av maten og guttene og det<br />
87
at hun var utlending. Sophie hadde hatt det vanskelig på<br />
grunn av maten og mangelen på gutter. De satt overfor hverandre<br />
på gulvet av tropisk hardwood i Guys leilighet, akkurat<br />
slik de hadde sittet før i tiden: Sophie som så på Gaby som<br />
stelte med et eller annet, i dette tilfellet med å hakke ut linjer<br />
av kokain på et innrammet fotografi av seg selv og Guy som<br />
dykker i Det røde hav. «Du ser så lykkelig ut på det bildet,» sa<br />
hun. Typisk Sophie å si slikt. Du har så pene øyne. Den kjolen<br />
er så fin. Det var dette, blant annet, som gjorde dem til gode<br />
venner.<br />
Gaby kikket ned på de to på bildet, på det saltvåte håret og<br />
maskene som var skjøvet opp på hodet, og forsøkte å huske<br />
hvordan hun hadde hatt det, den personen som var henne.<br />
Hun strøk håret omhyggelig vekk før hun sniffet inn linjen, og<br />
gjennom sammenknepne nesebor meddelte hun Sophie: «Han<br />
er veldig dum nå for tiden.»<br />
Sophie var alltid glad for å høre stygt nytt om Guy, som feiltolket<br />
det hun sa og så over skulderen hennes i selskaper. Hun<br />
rullet medfølende med øynene og ventet på mer. Gaby rakte<br />
henne papirrullen.<br />
Guy hadde satt bildet i glass og ramme. Det var et vitnesbyrd;<br />
de var sammen og dette var stedet deres og ifølge felles<br />
minner som påvist gjennom Gjenstand A, hadde de også en<br />
fremtid. Gaby, på sin side, mistrodde slike knipsebilder. Hun<br />
hadde bare ganske få i sitt eie, kanskje et dusin forevigede øyeblikk<br />
som hun ikke var i stand til å sette sammen til noe mønster,<br />
enn si et liv. Hun selv, fem år gammel på gangveien til en<br />
seilbåt i Hellas, med kapteinens hånd om sin egen. Som spedbarn<br />
på et teppe i en leilighet i Wien. Spinkel og sur ved et<br />
svømmebasseng i Singapore. Ett av foreldrenes bryllup, et<br />
overarrangert 13x18 som hadde vært gjengitt i et blad. De<br />
hadde prangende hatter og krager og skjerf som lyste 1971, og<br />
var omkranset av gjester. Gaby oppfattet det som akkurat det<br />
det var: Finansmann gifter seg med modell. Se s. 86. Det var et<br />
88
av søsteren hennes også; hun myser inn i kamera et hett og tørt<br />
sted.<br />
Hun hadde alltid vært i bevegelse, selv den tiden da de alle<br />
var sammen. Penger beveget henne. Først farens, senere tilhørte<br />
de morens kavalerer. Penger brakte henne til forskjellige<br />
steder, med forskjellige versjoner av henne selv, og alltid supplert<br />
med barnepike og en skole og en adresse man måtte huske<br />
og en ny gruppe småpiker man skulle invitere i fødselsdagsselskap<br />
på en dyr restaurant der det alltid var en klovn og aldri<br />
noen som lo. Det var bare én uforanderlig bestanddel; før eller<br />
senere skulle alt og alle forlates.<br />
Omkring sekstenårsalderen var faren en mann hun møtte<br />
på hoteller, og moren hadde planer om nytt ekteskap. Et innfall<br />
fikk henne til å be om å få begynne på pensjonatskole. En<br />
engelsk pikeskole av den typen hun hadde lest om i bøker. På<br />
den tiden syntes alle det var en ypperlig løsning. Da det viste<br />
seg ikke å gå så bra, ble det Lausanne og Paris og catwalken og<br />
en brasiliansk fotografkjæreste og for mye stoff, men forunderlig<br />
nok var det søsteren, hun som skrek til moren om skyld<br />
og ansvar, som tok overdose. Carolines bevegelser hadde for<br />
det meste foregått i Asia. Strender og ashram. Smykkeproduksjon.<br />
Mot slutten økte omdreiningshastigheten, fikk preg<br />
av flukt uten bakkekontakt. Hun var tilbake i Europa på den<br />
tiden, og alltid del av en gruppe, som om hun hadde behov for<br />
mennesker som ballast, noen til å holde henne nede. Politiske<br />
og religiøse grupper. Selvutvikling. Healing. Det var retreat og<br />
grupper. Faste og sang. Så sovepiller på badegulvet på en gård<br />
i, hvor var det igjen, Andalucía? Det hadde ikke vært lett å<br />
finne ut hvorfor hun hadde dradd dit. Som så mange hendelser<br />
i Gabys liv satte Carolines død bare små spor. Det skjedde. Og<br />
det var det.<br />
Ved begravelsen overbeviste foreldrene hverandre i dempet<br />
toneleie om at dødsfallet var en ulykke, men Gaby visste hvordan<br />
pengene hadde plaget Caroline, hvordan hun hadde hatet<br />
89
ikdommen fordi den hadde gjort livet hennes til et spill. Å<br />
høre de to redigere historien etter eget forgodtbefinnende forvandlet<br />
dem til uhyrer for Gabys blikk, og hun forlot Firenze<br />
samme ettermiddag, og likegodt Paris og fotografen i samme<br />
slengen og endte på et eller annet vis i London.<br />
Sophie pratet i vei, gulpet i seg Chardonnay og gned nesen<br />
med fingrene. «Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter. Han er<br />
jo rik og alt det der, tilsynelatende, i alle fall. Men man vet jo<br />
aldri helt nå for tiden. Den ene dagen er en fyr rik, og den<br />
neste oppdager du at han ikke er det likevel.»<br />
Gaby så på henne med en snev av forakt. Under kronen av<br />
kostbart skimret hår var ansiktet rødmusset av vin og kokain.<br />
Hun hadde røde flekker på halsen og i kinnene, som marmorering<br />
i et stykke oksekjøtt. Hun har lagt på seg etter at hun<br />
sluttet skolen, tenkte Gaby. Hun hadde økt til størrelse førtifire,<br />
hadde tatt eksamen i matematikk, og kombinerte høy<br />
inntekt som teleanalytiker med en illusjonsløs og skeptisk<br />
holdning til menn. I leiligheten i Fulham hadde hun et helt kott<br />
fullt av sko, små spisse godbiter av silke og lær som godt<br />
kunne ha kostet henne flere tusen pr. par og som gnaget og<br />
plaget føttene hennes. Gaby kikket på plasterlappene på venninnens<br />
nakne hæler. Stakkars Sophie, som så gjerne ville være<br />
pen og lekker.<br />
Hun kom seg på bena og åpnet skyvedøren ut mot balkongen.<br />
Sophie kom etter, og de så ut på elvens glitrende krusninger<br />
og en bit av Chelsea som speilte seg i vannet.<br />
«Fin utsikt,» snøvlet Sophie. «Men er det nok? Jeg mener,<br />
hva ellers har denne herr Swift å tilby?»<br />
Så der satt Gabriella på Sake-Souk og lyttet til Guy som tygget<br />
i seg hovedretten mens hun tenkte på hva han hadde å tilby, og<br />
etter hvert gled blikket ut i rommet og over mot den andre<br />
siden, mot den stirrende mannen. Han virket kjent. Kanskje<br />
skuespiller?<br />
90
Guy fulgte blikket hennes. «Kjenner du ham?» spurte han<br />
mistenksomt.<br />
«Jeg tror ikke det.»<br />
Guy fortapte seg et sekund i nytelsen av stemmen hennes,<br />
hvordan den vakre munnen formet konsonantene en anelse<br />
feil, hvordan en i kunne tværes ut mellom to andre lyder. Han<br />
ante en opprinnelig, europeisk, kvinnelig tone fra teknomusikken,<br />
en stemme som i sitt egentligste uttrykk sa: Oh baby, you<br />
make me feel so good. Det utilslørt erotiske ved Gabys aksent<br />
avledet oppmerksomheten fra problemet med mannen i motsatt<br />
ende av restauranten; han strøk det iskalde blikket han<br />
skulle til å sende ham og anstrengte seg i stedet for å fjerne<br />
misstemningen som hadde oppstått i løpet av måltidet.<br />
«Elskling, jeg tenkte på om vi skulle forsøke Thailand<br />
denne sommeren.»<br />
«Forsøke? Hva mener du med det? Har du planer om å<br />
kjøpe det?»<br />
Hun så på ham med et uttrykk av bunnløs forakt. Han begynte<br />
å lure på om han hadde sagt noe galt. Gaby var en flott<br />
jente, men hun hadde sine luner.
Da vekkeklokken til Chris ringte morgenen etter, tumlet hun<br />
ut fra soveværelset og konstaterte at sofaen var tom og vattteppet<br />
prydelig brettet og lagt over armlenet. En papirlapp var<br />
synlig plassert på kaffebordet med takk for en hyggelig kveld,<br />
skrevet uten punktum, komma eller store bokstaver, og mens<br />
Nicolai gryntet og ropte klagende på kaffe, kjente hun et<br />
skarpt stikk av uro gjennom kvalmen. Gjorde hun noe kvelden<br />
før? Senere, fra skrivebordet i Virugenix, sendte hun Arjun en<br />
mail. Han svarte ikke. Hun var neddynget i arbeid hele uken,<br />
og tausheten vedble i flere dager, over neste weekend. Følgende<br />
mandag fikk hun øye på ham i kafeteriaen og gikk bort<br />
og sa hei. Han hilste tilbake og fortsatte å spise. Hun spurte<br />
om han fremdeles hadde lyst til å fortsette med timene. Hun<br />
mente det som en fleip. Han nikket forsiktig, men unngikk<br />
øyekontakt, skyflet med føttene under respatexbordet som om<br />
han ønsket henne langt vekk.<br />
«Arjun, ble du forbannet på meg den kvelden?»<br />
«Unnskyld? Nei da, ikke i det hele tatt.»<br />
«Hvorfor oppfører du deg slik, da?»<br />
«Hvordan slik?»<br />
«Du vet hva jeg mener.»<br />
Han skar en grimase og trakk irritert på skuldrene. «Jeg er<br />
ikke forbannet. Jeg har det aldeles utmerket. Ja, la oss ta en<br />
kjøretime. Send meg en mail, OK?»<br />
«Skjerp deg. Ikke oppfør deg som en dust. Var det på grunn<br />
av Nicolai?»<br />
92
«Hvem?»<br />
«Jeg fortalte deg at jeg har en samboer.»<br />
«Det gjorde du ikke, nei.» Det ble ubehagelig taust mens<br />
han lette etter ord. «Vel, det er mulig du gjorde det, men jeg<br />
trodde bare du mente – bare mente – du sa ikke at du var<br />
gift.»<br />
«Ikke gift, Arjun, vi bare bor sammen. Og vi – vi er altså<br />
ikke sånn helt etter tradisjonene – jeg begriper ikke hvorfor<br />
jeg driver og forklarer dette. Det eneste jeg vil si, er at jeg beklager<br />
det som måtte være å beklage. Jeg vil gjerne at vi skal<br />
være venner.»<br />
«Jeg også.»<br />
Etter Chris’ oppfatning måtte fortsettelsen bare bli fint, ha<br />
det, ser deg vel en dag, og så stikke. Når de begynner å bli<br />
furtne, er det bare en ting å gjøre. Denne Arjun Mehta hadde<br />
tatt en vending mot det brysomme. Han kunne like godt få<br />
kjøretimene sine et annet sted. Til sin forbauselse hørte hun<br />
ordene som kom over hennes lepper: «Ja vel, men så får vi te<br />
oss som venner, da, og like godt ta en kveld på byen sammen.<br />
Vi kunne jo finne på noe – jeg vet ikke riktig – vi kunne få med<br />
oss en av disse filmene dine.»<br />
Arjun skjønte ikke helt. «Mine filmer? Mener du indiske filmer?<br />
Har du lyst til å se en hindufilm?»<br />
«Ja visst.»<br />
Han var overrasket.<br />
«Fint,» sa han nølende. «Jeg er ikke sikker på om du kommer<br />
til å like det.»<br />
«Du kunne jo gi meg sjansen til å prøve en. I morgen kveld,<br />
for eksempel?»<br />
«Eh, OK.»<br />
Og slik gikk det til at de kjørte til et senter i Kirkland og så<br />
en film som handlet om to gutter og to piker som brukte tre og<br />
en halv time på å bearbeide sine foreldre før de fikk lov til å<br />
gifte seg i sømmelige former. Chris kjedet seg. Var det menin-<br />
93
gen at den fyren i gjennomsiktig organdiskjorte virkelig skulle<br />
være kul? Herregud, med hestehale og hockeysveis? Og hvordan<br />
kom de seg så plutselig til pyramidene? Siden filmen ble<br />
vist utekstet, ble Arjun nødt til å hviske de viktigste punktene i<br />
handlingen for henne, og mens han satt som fjetret, gled hun<br />
inn og ut av historien, lot tankene streife rundt spørsmålet om<br />
ektheten av gamlingens skjegg, steinene i morens halskjede,<br />
det Dynastiet-aktige, lakserøde palasset der mye av handlingen<br />
utspant seg. Omsider var bryllupene i boks, og publikum<br />
strømmet ut i senterets dempede kveldsbelysning. Chris så seg<br />
omkring på de unge asiatiske parene og tenåringsgruppene,<br />
gutter for seg og piker for seg. Hun så at alle smilte og var oppglødd.<br />
Arjun også. Tilfreds. Følelsesmessig tilfredsstillet.<br />
«Det,» sa han og nynnet en av melodiene fra filmen, «det<br />
var bare såå bra.»<br />
Chris så tre andre hvite fjes i mengden, en mann og to damer,<br />
alle utgjorde halvparten av et par, og alle så like forvirret<br />
ut som hun selv. Raskt samlet hun tankene om å stable på<br />
bena en form for mening; Arjun kom til å spørre hva hun syntes,<br />
og hun ville bli nødt til å komme opp med noe bedre enn<br />
ekte-skjegg-ekte-steiner-ekte-palass-surr, slik at han ikke<br />
skulle bli fornærmet. Kvelden var jo, når det kom til stykket,<br />
viet deres forsoning.<br />
Hun ble stanset i utformingen av noen som helst uttalelse av<br />
et av disse brå og uventede møtene som kun kan ses i et positivt<br />
lys hvis man makter å minne seg selv om at alt ville vært<br />
enda mye verre dersom man var i følge med sin mor. Hva Tori<br />
og hele staben fra jentebaren hadde å gjøre ved midnattstid i<br />
Totem Lake-senteret kunne man bare lure på. Helt uten forvarsel<br />
kjente Chris at håret hennes ble rykket bakover og at en<br />
metallbesatt tunge ble kjørt ned i strupen hennes som midtpunktet<br />
i et usedvanlig vått kyss.<br />
«Hei, du lille snella mi,» gryntet Tori idet hun slapp den fysiske<br />
kontakten med Chris’ munn og svelg, og i stedet kløp<br />
94
henne lekent i brystvorten. «Står bra til?» Med sine godt over<br />
én åtti på strømpelesten og en muskelmasse som overgikk enhver<br />
standard, var Tori (som det spøkefullt het) født for sent.<br />
Hadde hun vært voksen og utvokst før 1989, kunne hun fått<br />
jobb som monument på torget i en småby i et østblokkland.<br />
Hun var ille nok til hverdags, men i kveld var hun skrudd atskillige<br />
hakk opp av denne ukens tilbud på sentralstimulerende<br />
stoffer, svettet uhemmet og var omgitt av sine beundrende,<br />
lærjakkekledde følgesvenninner, og på Chris’ uskrevne<br />
liste over folk man ikke ønsket å presentere for sjenerte, heteroseksuelle<br />
menn fra land med konservative moralbegreper,<br />
tronet Tori klart på øverste plass.<br />
«Hvem er det der, da?» spurte Tori og så på Arjun som om<br />
han var et spesielt uappetittlig innslag på en gatekjøkkenmeny.<br />
«Gi deg nå, Tori,» hveste Chris. Til alle kanter viste Kirklands<br />
beundrere av sørasiatisk film sine reaksjoner på sitt første<br />
lesbiske kyss. Bestyrtede foreldre fikk ungene sine unna.<br />
Motekledde tenåringer opplevde en plutselig horisontutvidelse.<br />
Arjun så ut som om noen hadde rekonstruert ham fra<br />
margen og ut. Chris var forbannet. Toris venninner sendte<br />
henne ville blikk og snerret mot Arjun. Det var et hell i uhellet<br />
at hele gjengen var på vei til en fest, og da Chris hadde gjort<br />
det klart at hun ikke hadde til hensikt å bli med, satte de vernesko<br />
og fillete bomull i bevegelse og forsvant. Hun så etter<br />
dem, lettet, tross alt, over at opptrinnet ikke hadde innbefattet<br />
blotting og det som verre var.<br />
Så måtte hun ta seg av Arjun, som tydeligvis hadde gått helt<br />
av hengslene.<br />
«Du. Bar. Vi må snakke.»<br />
Dermed ble Arjun geleidet til en meksikanskinspirert bule<br />
med bandito-figur av plast ved inngangen, der staben serverte<br />
dem enda de var i ferd med å stable stoler og tørke av bordene,<br />
og Arjun ble pålagt å innta to runder med tequila og motta en<br />
95
lyninnføring i tidens amerikanske seksualmoral. Det var altså<br />
slik at Chris levde og lå med Nicolai, og selv om de ikke var<br />
gift, hadde dette vært deres sivilstatus de siste to årene. Selv<br />
om korrekt betegnelse på Nicolai dermed var Chris’ kjæreste,<br />
lå begge to (og her begynte det å bli innviklet) med andre personer,<br />
med utgangspunkt i begrep som åpen, men begrenset,<br />
og begrensningen ble definert av graden av følelsesmessig opptatthet<br />
av den utenforstående partneren. Mens Chris forklarte,<br />
kjente Arjun seg gjennomstrømmet av en smertelig bølge<br />
av (blant annet) skuffelse, sjalusi, håp, forvirring, seksuell tenning<br />
og skyldfølelse. Med hektisk rødmende kinn forsøkte<br />
han å trenge bølgen, med alt dens innhold, tilbake. Han argumenterte<br />
overfor Chris (i tydelige ordelag, mente han selv) at<br />
hennes idé om åpen, men begrenset var usunn, og at en mindre<br />
vag rettesnor for kjæresteforholdet kunne formes etter lettere<br />
målbare kriterier som tid tilbrakt borte fra partneren eller<br />
utførelsen av visse seksuelle handlinger. Chris ba ham konsentrere<br />
seg om det hun sa. Arjun begynte å svare at det var akkurat<br />
det han gjorde, men noe i ansiktsuttrykket hennes stanset<br />
ham. I stedet hadde han et spørsmål.<br />
«Hvor er han fra?»<br />
«Hva?»<br />
«Kjæresten din. Hvilket land er han fra?»<br />
«Nic er bulgarsk-amerikansk. Spiller det noen rolle?»<br />
«Jaha, bulgarsk var det, ja.»<br />
Han stirret intenst ned i det tomme glasset; selv i Amerika<br />
måtte det vel være uanstendig å møte blikket til en person<br />
samtidig med at man tenkte på hvordan det lød da vedkommende<br />
hadde sex. Han var så opptatt med å styre unna dette<br />
problemet at han gikk glipp av det neste hun sa.<br />
«Hva sa du?»<br />
Nei, han hadde hørt riktig. Noen av dem Chris lå med, var<br />
kvinner, og den høye med glattraket hode var en av dem. Chris<br />
forsto at Arjun på grunn av sin kultur kunne bli sjokkert av<br />
96
dette, men hun håpet han ville se på saken med åpent sinn.<br />
Han burde forstå at hun ikke på noen måte skyldte ham denne<br />
forklaringen, eller forklaring på noe som helst annet for den<br />
saks skyld. Det eneste hun ønsket var å klargjøre ting.<br />
Arjun var faktisk kjent med lesbisitet, siden slikt var emne<br />
for mange av de CD-ROM-ene Aamir falbød i Gabbar Singh’s<br />
Internet Shack. Han måtte innrømme at de spesielle damene<br />
han hadde sett i kveld nesten hadde vippet ham av pinnen,<br />
siden alle de som opptrådte i Aamirs filmer hadde fine frisyrer<br />
og blondeundertøy. Men dette utgjorde bare ett av mange problemområder<br />
i Chris’ utsagn. Det var vanskelig å vite hvor<br />
han skulle begynne. I uklare semantiske situasjoner hadde han<br />
ofte funnet det nyttig å sette ord på tingene før han gikk videre.<br />
«Finnes det en betegnelse på slike som deg?»<br />
«Hallo! Tenk før du snakker nå, kamerat.»<br />
«Du er biseksuell, ikke sant?»<br />
«Du får det til å lyde som en sykelig tilstand.»<br />
«Ja vel, du mener heller det har med psykologi å gjøre?»<br />
Det virket som om spørsmålet gjorde Chris sint, og hun<br />
stormet ut av baren. Arjun passet omhyggelig på å legge igjen<br />
tips til servitøren. Fire drinker. En seddel under hvert glass. En<br />
to tre fire. Han forsøkte å ta dette humørskiftet for det det var.<br />
Christine Schnorr var et annerledes vesen (kunne man tenke<br />
seg en indisk pike med slike tatoveringer?), og hennes uvanlige<br />
adferdsmønster var en del av hennes annerledeshet. Enkelte<br />
trekk ved hennes personlighet var åpenbart nasjonalt betinget:<br />
hennes fiendtlige innstilling til familien, for eksempel. Andre,<br />
som denne hissigheten og denne avsløringen av nye områder<br />
for seksuell utfoldelse, måtte ha andre, alternative kilder.<br />
Bortsett fra Priti og et par kusiner (tanter talte ikke), hadde<br />
Arjun hatt lite med damer å gjøre. Og han hadde ingen retningslinjer<br />
for hvordan han skulle håndtere en sint dame. Da<br />
han tok igjen Chris borte ved bilen, spradet hun frem og til-<br />
97
ake mens hun tvinnet nøkkelknippet truende rundt fingeren.<br />
Idet hun fikk øye på ham, eksploderte hun i en tirade som ga<br />
ekko i den overbygde garasjehallen.<br />
«Det er faen dundre meg ikke til å tro. Hva i helvete gir deg<br />
rett til å snakke til meg på den måten? Jeg har ingen grunn til å<br />
forklare deg noe som helst. Ikke en jævla ting, skjønner du<br />
det? Ja visst, jeg har knullet med Tori. Og hva så? Er vi i nazi-<br />
Tyskland, eller hva? Hva gir deg rett til å kalle noen for syk,<br />
hva? Hva gir deg rett til å dømme folk? Skal jeg si deg noe?<br />
Dra til helvete, Arjun. Til helvete med hele deg.»<br />
Hun røsket opp døren og satte seg inn. Motoren startet med<br />
et brøl. Arjun begynte å gå opp i limingen. Hans overgrep var<br />
tydeligvis mer omfattende enn han hadde anelse om. Hvorfor<br />
oppførte hun seg slik? Hva skulle han stille opp med? Kanskje<br />
det fantes et håndgrep, et brannmannsløft, en Holger Nielsens<br />
metode for sinte damer? Chris satte bilen i bevegelse for å<br />
kjøre ut av garasjen. Han styrtet forskrekket rundt til Hondaens<br />
front for å stanse henne. Hun ga bilen et rykk slik at han<br />
falt flatt over panseret.<br />
«Hvorfor er du så sint?» ropte han gjennom frontruten.<br />
Chris rullet ned vinduet.<br />
«Kom deg for helvete ned av bilen min!»<br />
«Beklager,» tryglet han. «hvorfor er du sint på meg?»<br />
«Gi faen.»<br />
«Kan du ikke bare si hvorfor?»<br />
«Fordi – fordi jeg hater hyklerske drittsekker som deg. Bare<br />
fordi din religion, eller hva det er, sier at kvinner skal være slaver,<br />
betyr ikke det at du er nødt til å mene det samme. Vil du<br />
nå vennligst se til å komme deg vekk fra bilen min før jeg blir<br />
nødt til å kjøre deg ned!»<br />
Nå ble Arjun redd. Han hadde aldri noen gang stått overfor<br />
en reell trussel om vold.<br />
«Du tar feil!» ropte han. «Jeg er ikke religiøs. Jeg er rasjonalist!<br />
Vær så snill, Chris!»<br />
98
Chris hvilte hodet mot rattet. Hvordan hadde hun rotet seg<br />
bort i dette? Arjun lignet et digert, magert pungdyr der han<br />
klamret seg til motorlokket. Eller en halvape. Eller et dovendyr.<br />
En sikkerhetsvakt kom joggende mot dem med walkietalkie<br />
for munnen. Hun vinket avvergende til ham.<br />
«Alt i orden her. Slapp av.»<br />
Vakten saktnet faren. Hun vinket igjen og smilte sitt beste<br />
skikkelig-borger-smil. Så stakk hun hodet ut av vinduet igjen.<br />
«Inn med seg nå.»<br />
Arjun løsnet forsiktig grepet om vindusviskerne på frontruten<br />
og lot seg gli ned og inn i passasjersetet. Chris kjørte videre<br />
ut fra parkeringsbåsen og i retning utgangen. Arjun bestemte<br />
seg for å stole på henne. Det var lite sannsynlig at hun kom til<br />
å finne på noe alvorlig galt nå.<br />
Etter den kvelden da de drakk seg fulle, hadde Arjuns følelser<br />
for Chris gjennomgått en forvandling. Lydene som sivet<br />
gjennom skilleveggen hadde knust enhver tanke på romantiske<br />
muligheter. Nå forsto han at det aldri hadde vært ekte<br />
kjærlighet mellom dem, ikke slik han hadde sett slik kjærlighet<br />
for seg: Radha og Krishna, Devdas og Parvati, Raj og<br />
Bobby. Først nå, da alle illusjoner var blåst vekk, kunne han<br />
innrømme for seg selv at han overhodet hadde tenkt i de baner.<br />
Hva ville foreldrene hans ha sagt? Det ville vært umulig.<br />
De var ute på motorveien før han mente det var trygt å gjøre<br />
et forsøk på å rense luften. «Jeg beklager,» begynte han i full<br />
oppriktighet. «Jeg har fornærmet deg. Jeg mener ikke at du er<br />
syk og jeg har ingen lovformelig erfaring i slike ting og jeg vet<br />
at dette er frihetens land og at du er i din fulle rett som borger<br />
av dette landet til å gjøre hva du vil når det måtte passe deg.»<br />
Chris tillot seg en ørliten oppmykning. «God begynnelse.»<br />
«Det eneste jeg gjerne ville vite – altså, dette er jo nokså nytt<br />
for meg, vet du, og dere lærer vel om slikt i seksualundervisningen<br />
på skolen, og du må huske på at jeg ikke har samme erfaringer<br />
som deg.»<br />
99
Chris fikk smale øyne. «Hva mener du med det? Erfaringer?»<br />
«Seksuelle erfaringer. Jeg vet hvordan det foregår, selvfølgelig.<br />
Jeg er ikke helt uvitende heller.»<br />
«Du vet hvordan det foregår?»<br />
«Hvordan sex foregår. Jeg har lest masse om det. Det er viktig<br />
å sette seg inn i ting. Jeg har sett bilder også, selvfølgelig...»<br />
«Du har lest masse.»<br />
«Ja.»<br />
«Men du har gjort det også.»<br />
Tausheten la seg mellom dem, bare forstyrret av passerende<br />
biler. Arjun så ned på hendene sine.<br />
«Ikke egentlig.»<br />
«Med en mann, mener du. Homosex?»<br />
«Med noen i det hele tatt.»<br />
«Har du ikke hatt sex i det hele tatt?» Hun valgte ordene<br />
omhyggelig. «Arjun, forteller du meg at du er jomfru?»<br />
«Det er ingen grunn til å snakke uforskammet om dette.»<br />
«Unnskyld. Men hvor gammel er du igjen? Tjuetre?»<br />
Han nikket. Chris lot opplysningen synke inn.<br />
«Du sier dette for at jeg skal synes synd på deg fordi du er<br />
jomfru og knulle deg, ikke sant?»<br />
Arjun ble fullstendig taus. Da han igjen åpnet munnen, var<br />
stemmen meget spak og lav. «Kanskje du heller skulle stanse<br />
bilen. Jeg liker ikke å sitte her og høre på fornærmelser.»<br />
«Herregud. Du snakker sant.»<br />
«Hvorfor skulle jeg lyve?»<br />
«Hvorfor skulle du lyve?»<br />
Hun fant det uklokt å utdype saken og fortsatte videre mens<br />
hun lot tanken leve sitt eget liv. Jomfru? Hjelp!
Chris ville gjerne gjøre det allment kjent at hennes beslutning<br />
om å gå til sengs med Arjun ene og alene måtte tilskrives<br />
påvirkning av stoff. Hvis det fantes et nasjonalt opplegg for å<br />
lære av sine feil, måtte historien skrives ned og distribueres til<br />
skolebarn på linje med offentlige meddelelser, en sann historie<br />
fra virkeligheten som tydeliggjør hvorfor narkotika er galt og<br />
at folk som bruker sånt er dumme.<br />
Noen uker senere, en lørdag Nic hadde satt av bare til kompisene,<br />
da leiligheten deres ble invadert av menn med øl og<br />
potetgull og en urdrift etter å utveksle sportsresultater, søkte<br />
hun tilflukt på Iron Bar, en lett fetisjistisk homse-lesbe-streitbar<br />
i sentrum der hun lot Tori og gjengen høre ytterligere detaljer<br />
om den kvelden i shoppinghallen og Arjun Mehtas verden<br />
i sin alminnelighet. Arjun var i bunn og grunn en søt type,<br />
forklarte hun. Egentlig verken kvinnehater eller homofob.<br />
Bare naiv. Få ham til å prate om datamaskiner, så glemmer du<br />
nesten hvor frikete han er.<br />
Kanskje det var drittent gjort å nevne det med jomfrudommen,<br />
kanskje det betydde at hun var slem, men det var lørdag<br />
kveld, for pokker, og hun gjorde det, og høstet latter. Han er<br />
like uskyldig som den dagen da han steg av flyet. Ikke tull.<br />
Hvor gammel, sa du? Carlos sa (som ventet) jøss, la meg få telefonnummeret<br />
hans. Tori (ditto) begynte å snakke om reimer.<br />
I luften svevde en uuttalt, samstemmig oppfatning av at det<br />
kunne være ganske underholdende å finne på noe med Arjun.<br />
Tanken ble til ord som ble sendt rundt og flerfoldiget i løpet av<br />
101
kvelden. Scenarier ble manet frem, stillinger mer enn antydet.<br />
En stund svirret samtalen av variasjoner over ordet deflorere.<br />
På et litt senere stadium tok Chris en halv E og snortet en linje<br />
speed, og enda senere, da hun hadde inntatt nok et par doser<br />
og var trøtt av musikken i klubben, men ikke helt klar for å<br />
møte fulle, kåte Nic med råtten ånde og i etter-guttefestmodus,<br />
demret ideen om like godt å gjøre det, ta en halv pille til<br />
og dra hjem til Arjun og knulle ham.<br />
Dette kom til å bli en artig historie å fortelle, tenkte hun der<br />
hun skled omkring i baksetet på en drosje. Hun kjente små,<br />
varme flimrefornemmelser, og tanken på å bli fingret med tiltalte<br />
henne, hun drakk flaskevann og gumlet tyggegummi og<br />
hadde ingen formening om hva hun skulle si og gjøre når hun<br />
kom frem. Han var gutt. Hun kom på besøk for å tilby ham<br />
sex. Helt à la laboratorierotte. Helt elementært. I sin destimulerte<br />
hjerne manet hun frem en sukret versjon av Arjun, mindre<br />
kluntete, mer spenstig; mindre gusten, mer mahogni; en følsom<br />
ung mann i mer eller mindre veltilpassede klær, og klar<br />
for å innføres i kjærlighetens kunst.<br />
Da hun sto utenfor huset i Berry Acres, virket saken litt<br />
mindre opplagt. Arjuns stemme på hustelefonen lød forundret,<br />
men han trykket på knappen slik at hun kom inn, og åpnet<br />
døren iført boksershorts og t-skjorte med Hi from Seattle!<br />
skrevet over et bilde av Space Needle. Chris lot seg ikke merke<br />
med antrekket hans, men satte opp sitt mest forførende smil,<br />
som, grunnet hennes narkotiserte tilstand, liksom fortsatte å<br />
tøye seg i bredden til uttrykket ble mer slumsete, mer gatehoreaktig,<br />
et uttrykk som ville stått bedre til en sjaskete polyesterdrakt.<br />
«Sorry, vekket jeg deg?»<br />
«Nei, jeg arbeidet.»<br />
Hun satte, forsøksvis, smilet i fasong igjen. «Shkarukke<br />
shlippe meg inn?»<br />
«Jo visst.»<br />
102
Hun hadde aldri vært inne i Arjuns leilighet. Det så ut som<br />
om noen hadde vært på dumpingplassen bak en elektrobutikk<br />
og lagt igjen det de ikke kunne bruke. Datautstyr dominerte<br />
hver flekk, supplert med gutterommets typiske skitne tallerkener,<br />
undertøy og papiravfall. Lukten av stekt kylling hang<br />
tungt over alt sammen. Hun svaiet nesten umerkelig der hun<br />
sto, og Arjun vimset omkring og sparket unna noe av rotet slik<br />
at de kunne få satt seg. «Vil du ha en kopp kaffe?» spurte han<br />
og skyndte seg å lukke vinduene på skjermen.<br />
«God begynnelse. Hva var det du drev med, sjekket pornosidene<br />
dine?»<br />
«Nei,» sa Arjun forskrekket.<br />
«Å jo da, det gjorde du sikkert.» Hun tråkket over et<br />
demontert kabinett og en haug med indiske magasiner, og begynte<br />
å vaske et krus under springen. Arjun dukket opp ved<br />
siden av henne.<br />
«Jeg skal gjøre det,» sa han.<br />
«Bare litt vann.» Hun strøk ham over kinnet. «Hallo.»<br />
«Eh, hallo. Ikke kaffe likevel?»<br />
Det var godt å stryke. Hun strøk mer.<br />
«Hva er det du driver med?» spurte han.<br />
«Eh, ikkeno. Gi meg en klem.»<br />
«Hva?»<br />
Hun fikk lagt armene hans rundt seg selv. Han klemte pliktskyldigst<br />
til. Varmen frigjorde en ny strøm av partydopindusert<br />
flimring gjennom kroppen hennes.<br />
Tross sin euforiske tilstand kunne Chris ikke helt se bort fra<br />
den ganske underlødige standarden i Arjuns bolig. Lukten<br />
kunne hun leve med, men lyskilden i taket besto av en eneste<br />
naken og svært sterk pære, som kastet harde skygger over<br />
haugene med rot og de nakne veggene og ikke minst over mannen<br />
som sto med armene rundt henne og så forskrekkelig mye<br />
ut som et lik og absolutt ikke som mahogni. En svak lyd av en<br />
vekkeklokke trengte gjennom utallige lag av kjemiske buffere<br />
103
og nådde øret hennes. Hun lot som ingenting og fortsatte der<br />
hun hadde begynt.<br />
«Det er altfor lyst her. Har du noen stearinlys?»<br />
«Stearinlys? Tror du det blir strømutkobling?»<br />
Hun banet seg vei gjennom jungelen, tråkket på noe som<br />
kjentes ekkelt under skoene. Hun ga blaffen, slukket taklyset<br />
og vred skrivebordslampen inn mot veggen.<br />
«Sånn. Mye bedre. Musikk?»<br />
Lett forvirret satte Arjun kursen for datamaskinen. Valget<br />
var altfor viktig til å overlates til ham, så Chris viftet ham<br />
unna og satte seg ned og bladde gjennom MP3-filene. Da all<br />
indisk filmmusikk var fjernet, gjensto det ikke mange muligheter.<br />
Arjun hang over skulderen hennes. Han var merkbart<br />
engstelig ved å ha henne helt innpå systemet sitt. Selv i en så<br />
oppgiret tilstand kunne hun se at han hadde konfigurert det til<br />
et eller annet utenom det vanlige. Flere underlig utseende drivere<br />
var koblet sammen i et nettverk, og før han slo den av,<br />
dukket et display opp på en fjorten tommers monitor opp med<br />
en logg som ble kontinuerlig oppdatert. Hun bestemte seg for<br />
et Moby-album (NSYNC? Helledussen). Myke bluestoner listet<br />
seg ut i rommet.<br />
«Sånn ja,» sa hun og la armene omkring ham. «Det var bedre.»<br />
Arjuns ryggmuskler strammet seg under hendene hennes.<br />
«Altså – dette, ja, jeg mener – det var jo en hyggelig overraskelse.»<br />
«Ja, ikke sant?»<br />
«Du virker så varm. Har du trent?»<br />
«Nei, baby, tvert imot. Det er nå jeg skal trene.»<br />
«Å? Det var rart. Men jeg har jo ikke noe utstyr eller noe<br />
sånt.»<br />
Hun overhørte de spake innvendingene og lot en hånd gli<br />
under t-skjorten hans, på vei til langt mer omfattende håndspåleggelser.<br />
Ryggen hans kjentes glatt, varm. Hun snuste mot<br />
104
halsgropen hans. Det var dumt at han ikke kunne holde opp å<br />
prate. Det viktige nå var å få ham avkledd.<br />
«Arjun?»<br />
«Ja.»<br />
«Du virker stresset. Har du lyst på litt massasje?»<br />
«Æææ – er det derfor du kom? For å gi meg massasje?»<br />
«Kanskje det.»<br />
«Det er jo veldig – jeg hadde ikke akkurat ventet at – men<br />
det er kanskje OK. Jeg var sånn omtrent ferdig med –»<br />
«Arjun?»<br />
«Ja?»<br />
«Ti stille. Jeg mener, ikke prat mer. Du behøver ikke prate.<br />
Legg deg ned og ta av deg skjorten.»<br />
Han stotret noen flere usammenhengende protester, men<br />
etter å ha fjernet ark og Pringle-rør fra sengen, hadde hun ham<br />
mer eller mindre der hun ønsket å ha ham – flatt på magen<br />
med henne selv skrevs over hoftene. Hun begynte å kna den<br />
smale ryggen. Etter et par minutter tok hun av seg toppen og<br />
hektet av seg behåen. Han lå med lukkede øyne og lot seg ikke<br />
merke med noen ting. Men da hun smatt en hånd under strikken<br />
i shortsen, lot han seg absolutt merke med det: rumpeballene<br />
ble stramme og ryggen stiv. Han vred på seg under henne<br />
og kom over på rygg, bare for å møte synet av San Franciscos<br />
ypperste tatoveringskunster som slynget seg over hennes nakne<br />
torso.<br />
«Hva er det du –» Hun grep hendene hans og la dem over<br />
brystene. «Åh,» sa han. «Åh.»
Noen timer senere demret morgenen over en slagmark. Siden<br />
kontaktlinsene hennes var klistret til øynene, var førsteinntrykket<br />
barmhjertig uklart, men selv med nedsatt syn visste<br />
hun at alt var fælt. Noen hadde sprøytet innholdet av en splatterfilm<br />
i munnen hennes. En annen hadde tappet henne for<br />
benmarg. Hun hadde ikke sovet, i hvert fall ikke i ordets<br />
egentlige betydning. Etter at Arjun sluttet å snakke og begynte<br />
å puste regelmessig og lydelig gjennom munnen, hadde hun i<br />
enkelte faser vært mindre bevisst omgivelsene enn i andre.<br />
Hadde det noen betydning? Forsiktig løftet hun armen hans<br />
og steg ut av sengen. Det første skrittet sendte foten hennes inn<br />
i noe skarpt, slik at hun måtte legge en hånd over munnen for<br />
ikke å skrike høyt. Tegningen var klar. Her gjaldt det bare å<br />
komme seg vekk. Dette var et fælt sted med skarpe ting. Dette<br />
var et kyllingstinkende skrekkabinett.<br />
Hun spylte munnen med vann og søkte etter klærne sine.<br />
Arjun lå på siden, med den ene, tynne armen strukket ut slik<br />
hun hadde etterlatt den. Ansiktet var klemt ned i puten og virket<br />
barnslig og uferdig. Hun fant ingenting i dette ansiktet,<br />
heller ikke i den delen av skulderen og brystet som teppet lot<br />
være udekket, og som kunne virket som en påminnelse om<br />
hvorfor det hadde vært så maktpåliggende å komme innom<br />
her klokken to om natten for å ha sex med denne fyren. Hun<br />
følte seg fysisk gjennombanket, men psykisk hadde hun det<br />
verre, med tidligere kjente tanker og følelser redusert til forkullede<br />
fillebiter, en branntomt bestrødd med knapt identifi-<br />
106
serbare spor av den hun en gang hadde vært – den gangen før<br />
hun ble stein. Det var nettopp i slike øyeblikk man sverget aldri<br />
å røre ecstasy eller kokain eller alkohol igjen. Det var i slike<br />
øyeblikk man skulle si det til barna. Ikke gjør det, OK? Ikke få<br />
det sånn som meg.<br />
Hun fant vesken og famlet etter den andre skoen blant de<br />
navnløse redslene rundt sengen. Da hun omsider hadde fått<br />
dem på føttene, listet hun seg ut og lukket døren, og idet hun<br />
var ute i det brutale daglyset, skulle hun ønske hun hadde solbriller.<br />
Og bil. Hun vaklet ned innkjørselen, og før hun trykket<br />
på utknappen, lot hun kinnet hvile et øyeblikk mot sikkerhetsdørens<br />
svalende metall. Og så, i en ubehjelpelig b-filmimitasjon<br />
av zombie-ganglag, stavret hun i den retningen hun<br />
trodde mest sannsynlig kunne by henne et krus kaffe.<br />
Fire timer senere slo Arjun øynene opp mot en varm søndags<br />
sommermorgen. Han kjente seg frisk og opplagt, gjennomstrømmet<br />
av gode følelser for dagen og for livet i sin alminnelighet.<br />
Han pleide å sove i kurta-pyjamas, men denne<br />
morgenen var han naken. Han visste ikke riktig hvorfor. Han<br />
snudde seg over på siden, og dermed traff blikket hans en liten<br />
skrukkete fille av et brukt kondom blant sokker og isoporbrett<br />
på gulvet. Fra dette utgangspunktet utvidet hans hukommelse<br />
seg i et kraftig blaff, som brakte med seg en grenseløs forbløffelse<br />
over det som hadde funnet sted i leiligheten (i denne, selvsamme<br />
seng!) bare noen timer tidligere.<br />
Han kunne ikke tenke på detaljene uten å gremmes. Alt det<br />
kroppslige. Alle væskene. Lukten av hud. Han husket at han<br />
var utenfor seg selv, uten kontroll, og det var i seg selv uanstendig.<br />
Minnene hadde drømmers forvirrede preg.<br />
Og likevel. Alt hun hadde gjort for ham. Uten hjelp ville han<br />
neppe ha klart det. Nå hadde Chris vist ham hvordan, løst det<br />
uhåndgripelige problemet med å finne et annet menneske å ta<br />
på, og bli tatt på igjen. Han var ydmyk og takknemlig.<br />
Men også skamfull. Han sto opp og slo på datamaskinen og<br />
107
spiste frokost, fortsatt naken, og lyttet til en strøm av desi<br />
radioprat. Hvem var altså denne Chris? Hun var hans elskerinne.<br />
Han var en mann med elskerinne. Eller, for å ta kortversjonen:<br />
en mann. Det kjentes godt, om enn ikke rent. Han tygget<br />
i seg en kirsebærkake og merket at tankene hadde vandret<br />
til Papaji.<br />
En ukes tid før han døde, hadde Arjuns bestefar, som da<br />
allerede var lenket til sengen, gitt beskjed om at han gjerne ville<br />
gi sitt barnebarn et par råd i visse anliggender. Arjun var bare<br />
åtte og hadde ellers ikke lov til å gå inn i Papajis rom, derfor<br />
gjorde moren et stort nummer av å skulle fremføre sønnen for<br />
den gamle mannen. Arjun var sjenert. Han hadde likt Papaji,<br />
men nå ble han skremt av den luktende skikkelsen i sengen.<br />
Motvillig lot han seg føre så nær bort til sengen at den skrøpelige<br />
mannen bare måtte vri litt på hodet for å snakke til ham.<br />
En tynn arm ble strukket mot ham fra under teppene. En skjelvende<br />
hånd streifet over kinn og panne. «Beta,» hvisket han.<br />
«Gud velsigne deg. Du er en kjekk gutt. Det er to ting jeg vil du<br />
skal huske på. Hold på sæden din. Den er din styrke. Og –»<br />
Arjun fikk aldri høre det andre rådet fordi moren slepte ham<br />
indignert ut av rommet. «Han begynner å bli tåkete i hodet,»<br />
sa hun skarpt. «Gå og lek.» Da han lurte seg inn igjen, sov<br />
Papaji.<br />
Siden han slik ble berøvet den andre halvdelen av fedrenes<br />
eldgamle viten, hadde han alltid nøye hegnet om den delen<br />
han fikk. Han hadde drevet lite med konkurransesport, men<br />
visste at skulle han gjøre det, ville han passe på å være avholdende<br />
natten før en viktig konkurranse. Han hadde så å si<br />
konsekvent styrt unna Aamirs skitne bilder, og gått ut fra at<br />
når tiden var inne, skulle hans elskovspartner (han tenkte aldri<br />
i flertall her) velges med den største omhu. Tilbakeholdenhet<br />
ble alltid vist til som riktig; å kunne holde tilbake for ikke å<br />
komme inn i den onde sirkel av seksuell spenningsoppbygging<br />
og derpå følgende utløsning, var en moden manns adelsmerke.<br />
108
Og så hadde han, ved første og beste anledning, falt hodestups<br />
ut i ryggesløsheten. Hva skulle man så kalle ham?<br />
Og hva skulle man kalle henne? Han visste hva moren ville<br />
sagt.<br />
Men han kunne trekke frem motargumenter: de blå slangene<br />
som slynget seg rundt Chris’ arm, brystenes duving mens<br />
hun rokket frem og tilbake over underlivet hans.<br />
Det slo ham at Aamir ville bli misunnelig, og at det derfor<br />
kunne være artig å skrive en e-mail til ham. Han begynte, men<br />
avbrøt. Han ville heller holde nyheten for seg selv en stund.<br />
Denne morgenen klarte han ikke samle seg om prosjektene<br />
sine og ble bare liggende på sengen mens han trakk ut følelsen<br />
av «etter» som en uendelig strikk. Det var en skyfri dag, og<br />
solstrålene kom i lette striper gjennom bladverket på treet<br />
utenfor vinduet, det varmet huden, gjenkalte følelsen av berøring.<br />
Et par ganger slo han Chris’ telefonnummer, men kom<br />
rett på svareren.<br />
Chris tilbrakte ettermiddagen sammen med Nic, krøllet<br />
sammen på sofaen mens de så på ungdomsfilmer fra åttiårene<br />
på kabel-TV. Katastrofens omfang ble etter hvert åpenbart.<br />
Selv om Nic unnlot å stille spørsmål – han stampet fremdeles<br />
tungt i sin indre hengemyr av bakfyll – kunne hun merke en<br />
viss anspenthet hos ham, noe stramt som ga seg til kjenne hver<br />
gang han mistenkte at hun hadde vært sammen med en annen.<br />
Nærgående spørsmål var imot reglene, men han kunne ikke la<br />
være å lure. Hun smøg seg tett inntil ham og trakk teppet godt<br />
rundt dem.<br />
Hele greia hadde vært bare sørgelig og trist. Arjuns ereksjon<br />
hadde kommet og gått: da hun tok på den første gangen, da<br />
hun trakk på ham kondomet. Da hun omsider løftet seg opp<br />
og førte ham inn i seg, fikk hun (av alle ting) en moderlig<br />
følelse. Ingen henrykkelse, bare en klar og vemmelig visshet<br />
om tilstedeværelse som kastet et skjærende flomlys over strevet<br />
deres. Hun rykket frem og tilbake, og rusen ga henne en uten-<br />
109
for-kroppen-følelse av at det var en annen, ikke hun, som<br />
hadde sex i dette bombekrateret av et rom. Når hun lukket<br />
øynene, kunne hun stenge Arjuns tåpelige, måpende uttrykk<br />
ute, men kunne fortsatt høre hans halvkvalte kvink av overraskelse,<br />
kjenne de famlende hendene hans på kroppen. Hun<br />
åpnet øynene og så ned på ansiktet hans, som plutselig krøllet<br />
seg sammen som et stykke gråpapir. Det var over. Hun kjente<br />
seg ikke særlig annerledes enn før, bortsett fra at nå var det<br />
ingen steder å gå, ikke noe mer å hente ut av lørdagskvelden,<br />
og hun følte seg ikke som noen sex-eventyrer, bare tom og<br />
trett, en vaskefille av en jente som ble holdt oppe av piller, som<br />
en våt skjorte på hengeren, tvunget til å opprettholde bevisstheten<br />
når det eneste hun ønsket var å trykke på av-knappen og<br />
fade ut i svart.
Selv om han ikke hadde hatt spesielle tanker i hodet den mandagsmorgenen,<br />
ville Arjun neppe ha merket seg stemningen på<br />
kontoret. De fleste andre ville uten videre ha fornemmet spenningen<br />
i luften. Han stupte fornøyd ut i sine rutinemessige tester,<br />
upåvirket av senioranalytikerne som stengte seg inne på<br />
møterommene med telefonene sine eller for raske ordvekslinger<br />
med hverandre. Han visste at Darryl var innkalt til et<br />
møte, men han oppfattet ikke kollegenes betenkte blikk mot<br />
Darryls kontordør, mot visse web-sider med nyheter om<br />
finans og IT-industri, mot gulvet. Konsentrerte blikk. Folk<br />
med blikket på sin egen fremtid.<br />
Han sendte en mail til Chris, men hun svarte ikke. For opptatt,<br />
regnet han med. Etter arbeidstid gikk han hjem som vanlig<br />
og arbeidet konsentrert om sine prosjekter til en time over<br />
midnatt. Han pleide vanligvis å holde en chatte-linje åpen på<br />
skrivebordet, men denne kvelden ville han bare konsentrere<br />
seg om arbeidet, og gikk av den grunn glipp av den stormfulle<br />
Virugenix-relaterte diskusjonen som feide over AV-sidene. Før<br />
han la seg, forsøkte han Chris på telefonen igjen, og ble litt bekymret<br />
over at hun ikke svarte. Tirsdag morgen var han trolig<br />
den eneste Virugenix-ansatte som fortsatt var uvitende om at<br />
selskapet hadde sendt ut en bekymringsmelding om inntjeningen,<br />
at aksjeverdien hadde stupt og at styret hadde forlangt<br />
kutt i driftsutgiftene i alle avdelinger. Alle andre, de som hvisket<br />
og de som stirret, visste hva det betydde.<br />
Når det er krise i en IT-bedrift, blir alle vanlige regler for<br />
111
samrøre snudd opp ned. De ansatte hos Virugenix visste at<br />
e-mailer og telefonlinjer kunne overvåkes av selskapet. Bare<br />
samtaler ansikt til ansikt var trygge. Kantinen var vanligvis<br />
halvtom, nå var den stinn av mennesker som plukket i salaten<br />
og snakket med dempet stemme, mange av disse folkene<br />
hadde knapt våget seg inn på offentlig område på årevis. Arjun<br />
kjøpte seg en tortillasvøpt kylling og tok den med tilbake til<br />
kontoret, gikk forbi sine kolleger med Chris og intet annet i<br />
tankene.<br />
Onsdag morgen, da han tok snarveien over parkeringsplassen<br />
og møtte en strøm av folk som bar pappkartonger ut i bilene<br />
sine, hadde han bare én tanke i hodet: Hvorfor hadde hun<br />
ikke svart på noen av meldingene hans?<br />
Han trakk nøkkelkortet sitt for å komme inn på labben.<br />
Clay kom bort til ham og ga ham en vennlig klaps på skulderen.<br />
«Vil bare si at jeg beklager, gamle venn. Du er en bra kar.<br />
Fryktelig trist.»<br />
Døren ga signal om at den var åpen.<br />
«Hva er trist?»<br />
Clay sperret opp øynene. «Jo, altså, Darryl vil gjerne ha en<br />
prat med deg, og så –» Han trakk på skuldrene. «Du skjønner<br />
sikkert –» Før Arjun rakk å spørre mer, skygget Clay banen.<br />
Ganske riktig, da Arjun slo på terminalen, fant han en melding<br />
fra Darryl. Et møte kl. 16.00. Det var andre meldinger<br />
også, med bønn om å bidra til avskjedsgaver til folk han ikke<br />
kjente. Og mens han leste dem, dukket det opp enda en i innboksen,<br />
fra Aamir.<br />
Bhai – Så dårlige nyheter på cnet du som har vært sånn superstjerne<br />
det berører sikkert ikke deg se herlig jente vedlagt<br />
Den lekre jenta var filtrert bort av firmaets spamkontroll, men<br />
Arjun hadde andre ting å tenke på. Dårlige nyheter? Da han<br />
112
gikk til møtet hos Darryl, hadde han lest rapportene og sett tre<br />
av sine kolleger gå inn på kontoret og komme ut igjen med<br />
lukkede ansiktsuttrykk. Han var som bedøvet. Det var ikke<br />
mulig. Ikke dette.<br />
Det var to personer der inne. Darryl og en dame. Damen<br />
hørte ikke til i avdelingen. Det fortalte antrekket hennes, en<br />
drakt. Drakten var velsydd og koksgrå og supplert med et forretningsmessig<br />
utseende perlekjede. Ansiktet over drakten var<br />
våkent og pent med velpleid hud og innrammet av velklipt<br />
pasjehår. Damen smilte til Arjun og kikket over på Darryl,<br />
som om hun ventet på en presentasjon. Darryl så ikke ut som<br />
om han ville klare en slik oppgave. Han satt sammenkrøket på<br />
kontorstolen som en slags ball, med Ghostbuster-cap trukket<br />
langt ned på hodet. Under skyggen var øynene som spikret<br />
fast i SETI-spennen i beltet, og han dreide stolen frem og tilbake<br />
mens han skjøv fra med hendene mot skrivebordsplaten.<br />
Damen sukket. «God ettermiddag, Mehta,» sa hun. «Mitt<br />
navn er Jennifer Johanssen, og jeg er visedirektør i personalavdelingen<br />
her i Virugenix. Hovedkontoret har bedt meg komme<br />
hit og assistere ved samtalene med de ansatte. Darryl Gant har<br />
satt meg inn i dine ytelser. Jeg er klar over at han setter dine bidrag<br />
til antivirus-arbeidet meget høyt.» Hun holdt inne og<br />
vendte seg mot Darryl, som tvinnet skjegget og økte farten i<br />
pendelsvingningene.<br />
Arjun hadde inntrykk av at møtet fant sted langt borte. Han<br />
var bare en tilskuer, en vitenskapsmann som fulgte utviklingen<br />
av et eksperiment gjennom en glassvegg. Jennifer Johanssens<br />
stemme ble overført fra uendelig avstand, og lød beroligende<br />
og trygg, innsatt med velgjørende salver som fjernet ordenes<br />
smertelige og sårende egenskaper. Aamir ville likt<br />
henne, tenkte Arjun. Hun er hans type.<br />
«I løpet av din tid her,» intonerte aloe vera-stemmen, «har<br />
du bidratt med kvalitet og verdier.» Så snakket den en stund<br />
om medfølelse. Det var blitt kaldt i rommet. Kanskje jeg hol-<br />
113
der på å bli syk, tenkte Arjun, og la en hånd mot kjertlene på<br />
siden av halsen. Stemmen summet videre om lykkens tilbakeslag<br />
og om å minimere negative følger. Den snakket om ledergruppens<br />
sterke ønske om å lede ved å vise økonomisk ansvar<br />
på alle nivåer. Den snakket om sist inn, først ut.<br />
Den snakket om virkeligheten.<br />
Så slo det ned i ham. Dette handlet ikke om ham. Dette<br />
handlet ikke om ham fordi hans historie ikke var slik. Dette<br />
måtte være en misforståelse.<br />
«Det må være en misforståelse,» sa han.<br />
Jennifer Johanssen nikket som for å si at jo visst, hun hadde<br />
forståelse for at han oppfattet det slik. Så ristet hun på hodet<br />
som for å si at nei, uansett hvordan han oppfattet det, så tok<br />
han feil.<br />
«Arjun Mehta, jeg forstår hvordan du føler det,» sa hun.<br />
Hun var i grunnen vakker. Man kunne se henne for seg i utendørs<br />
aktiviteter som slalåm eller katamaranseilas. Streberes<br />
aktiviteter. Slike som anvendte dyrt spesialutstyr.<br />
«Vær snill ikke å gjøre dette mot meg,» sa Arjun.<br />
«Jeg er klar over at tar man i betraktning de menneskelige<br />
omkostninger ved beslutningen, vil dette kunne ta seg ut som<br />
et grep der begge parter kan anses som tapende,» sa Jennifer<br />
Johanssen.<br />
«Vær så snill,» sa Arjun. «Jeg bønnfaller dere.»<br />
Darryl stønnet dempet.<br />
«Jeg har altså forståelse for du kan oppfatte det som om vår<br />
beslutning ikke er korrekt.»<br />
«Nei, du forstår ikke. Jeg trenger denne jobben. Jeg har ikke<br />
noen annen jobb.»<br />
«Vi har vurdert alternativene.»<br />
«Men hør her, hvis jeg mister denne jobben, blir jeg nødt til<br />
å reise tilbake. Og jeg kan ikke dra tilbake. Forstår du? Jeg kan<br />
ikke dra tilbake.»<br />
«Vi er klar over visumsituasjonen din, Mehta, men ifølge<br />
114
mine opplysninger er du teknisk sett fremdeles ansatt av Databodies.<br />
I virkeligheten har Virugenix ingen forpliktelser overfor<br />
deg. Min tilstedeværelse her i dag henger utelukkende sammen<br />
med vår oppfatning av at alle våre ansatte, innbefattet<br />
dem som er på frilanskontrakt, burde få nyte godt av positive<br />
avslutningserfaringer. Jeg har eksamen i planlegging av scenarier<br />
ved avslutning av arbeidsforhold, Arjun Mehta. Jeg kan<br />
forsikre deg om at vårt møte her i dag er planlagt med tanke<br />
på å gjøre alt så smertefritt for deg som overhodet mulig.»<br />
«Ja,» sa Arjun, «jeg forstår det. Selvsagt forstår jeg det. Bare<br />
ikke si meg opp. Jeg kan gjøre hva som helst. For mindre lønn.<br />
Med lengre arbeidsdager.»<br />
Stemmenivået hennes steg. Jennifer Johanssen ble urolig på<br />
stolen. Utvendig virket hun fremdeles rolig, men øynene flakket<br />
mellom døren og Darryl, som hadde latt seg gli ned av stolen<br />
og forsøkte å lure seg ut av syne bak skrivebordet.<br />
«Få ham ut,» tryglet Darryl med grøtet stemme. Jennifer<br />
Johanssen så ned på ham, deretter tilbake på Arjun, med et<br />
fast uttrykk som røpet at hun hadde innsett at hun nå var en<br />
kvinne som var overlatt til seg selv.<br />
«Det Darryl Gant gjerne vil gi uttrykk for er – hm, han vil gi<br />
uttrykk for vår oppriktige takknemlighet for din lojale innsats.<br />
Og vi kan innvilge to ukers frist slik at du kan ta de grep<br />
du anser nødvendige stilt overfor disse forandringene i din situasjon.»<br />
«Dere mener det ikke,» sa Arjun. «Hva hvis forholdene forandrer<br />
seg? Hvis de blir bedre? Da vil dere ha bruk for meg.»<br />
«Og du vil måtte forlate leiligheten. Jeg tror personalavdelingen<br />
her på Greene vil ta kontakt med deg om dette, trolig i<br />
løpet av ettermiddagen.»<br />
«Men du har ikke svart på det jeg spurte om. Hva hvis forholdene<br />
forandrer seg? Hva hvis pilene plutselig peker oppover<br />
igjen?»<br />
«Arjun Mehta, slik jeg forstår situasjonen, ser man ingen<br />
115
tegn til kortsiktig bedring. Det er en bransjeomfattende trend.<br />
Det er dette våre informasjonsfolk har forsøkt å understreke<br />
overfor investorene. Det gjelder ikke bare Virugenix, men over<br />
hele feltet. Og det er det, Mehta, som du også må ta inn over<br />
deg. Du må ikke se dette som noe personlig nederlag. Du er et<br />
verdifullt menneske, som har mye å bidra med. Det er bare slik<br />
at Virugenix ikke lenger kan tilby deg den rammen du ønsker<br />
for din selvutvikling.»<br />
«Men hvis alt ble annerledes, så ville dere ta meg inn igjen?»<br />
«Selvsagt, Mehta, i en hypotetisk situasjon der vi manglet<br />
en medarbeider med dine kunnskaper og din bakgrunn, ville<br />
du komme i betraktning.»<br />
«Fint,» sa Arjun og syntes han hadde vunnet en slags seier.<br />
«OK!»<br />
Jennifer Johanssen nikket. «Takk for din forståelse,<br />
Mehta.» Hun strakte på hodet for å se ned bak stolen. Bare<br />
bena til Darryl var synlige, med et par tåforsterkede basketballsko<br />
som stakk frem under det trange rommet mellom skrivebord<br />
og gulv. Hun smilte matt. «Darryl Gant takker deg<br />
også.»<br />
Arjun var tørr i munnen da han forlot rommet. Han grep en<br />
flaske mineralvann fra kjøleren og tømte den i tre store slurker.<br />
Det var begått en feil. Men det kunne ordnes. Det eneste<br />
han hadde å gjøre, var å behandle situasjonen som enhver annen<br />
teknisk utfordring. Analysere problemet. Finne viruset og<br />
slå tilbake. For dette var ikke hans historie. Hans historie<br />
handlet om at alt gikk bra for ham i Amerika. En historie om<br />
suksess.<br />
Hodet kjentes som om det satt fast i en skruestikke. De<br />
kunne ikke tvinge ham til å slutte, ikke på denne måten. Hvis<br />
han virkelig fikk vist dem hvor dyktig han var? Da kunne de<br />
forandre mening og sparke en annen. Han satte seg ved skrivebordet<br />
sitt og forsøkte å konsentrere seg om monitoren. To<br />
uker? Utsikten fra soverommet. Fjellene som badet i tåkeha-<br />
116
vet. Bare to uker til med disse fjellene, og så tilbake til California.<br />
Hard, hvit sol som stekte betongen. Og hva med Chris?<br />
Han kunne ikke forlate henne nå. Selv etter flere måneders<br />
arbeid hadde han ingen sparepenger. Han ville ikke kunne<br />
klare seg mer enn en måneds tid på benken. Etterpå var det tilbake<br />
til India.<br />
Og så ville alle få greie på sannheten.<br />
Han la skylden på telefonen. Den gjorde alt så lett. For lenge<br />
siden, den første tiden i Amerika, hadde han gjort det for å berolige<br />
foreldrene. De ville blitt svært bekymret hvis de trodde<br />
han hadde vanskeligheter. Og Priti hadde vært så imponert, så<br />
stolt av storebroren sin i Amerika. Og Aamir også. Alt hadde<br />
liksom begynt å leve sitt eget liv. Ja, mamma, alt går fint her...<br />
Med morens snakkeevne hadde ryktene sikkert for lengst<br />
nådd Noida. Historien hans. Hans versjon. Mamma, i dag<br />
skjedde det noe fint... Hvordan sønnen hadde tatt første<br />
skritt mot toppen allerede den dagen han steg av flyet. Hvordan<br />
hennes egen beta på det verdensberømte Oracle Computers<br />
hadde løst tekniske problemer som hadde martret Larry<br />
Ellison i årevis, men sagt nei til å bli medeier for i stedet å flytte<br />
til Virugenix og overta ledelsen av datavirus-avdelingen der.<br />
Hvordan hennes lille gutt nå ferdedes blant forretningsmenn<br />
og politikere. Hvordan han spiste middag til bords med David<br />
Hasselhoff.<br />
Det var umulig for ham å reise tilbake til India. Han ville<br />
komme til å bringe skam over sin familie.<br />
Luften i kontoret var stinn, nesten ikke til å puste i. Kollegene<br />
lot som om de ikke holdt øye med ham, kikket bare skyndsomt<br />
og brydd over celleveggen. Han måtte finne problemets<br />
utspring, selve viruset og ta det derfra. Bak Michelangelo-bygningen<br />
var det en treplatting som var møblert med hvite bord<br />
av kafeteria-typen, med hull i midten til parasoll. Folk gikk dit<br />
for å spise lunsj eller holde uformelle møter. Han låste seg ut<br />
av kontoret og gikk ut under åpen himmel, fant et ledig bord<br />
117
og lot blikket samle seg om en kråke som kakket i et yogurtbeger<br />
som, stikk i strid med stedets retningslinjer, ikke hadde<br />
vært kastet i søppelspannet.<br />
Det var en praktfull kråke. De svarte knappeøynene skinte<br />
av ondskap. Hver eneste fjær var tydelig, en og en, i fine lag.<br />
Uforvarende begynte han å telle dem, en, to, fem, ti – inntil<br />
han ble distrahert av sollyset som strømmet mellom nålene på<br />
de høye trærne i områdets utkant. En plakett på veggen ved<br />
siden av branndøren fortalte at Virugenix har utformet disse<br />
utendørs anleggene med planter hjemmehørende i Washington<br />
State, for dermed å følge opp de etiske retningslinjer som<br />
best ivaretar arven fra naturen omkring oss. Ja, tenkte han.<br />
Slik det skal være. Alt virket vakkert og fullkomment, akkurat<br />
slik det skulle være. Solen kom korrekt silende gjennom trærnes<br />
tette grønne grenverk, bakken hellet i en ufeilbarlig matte<br />
av ekte Washington’ske gressorter. Impulsivt tråkket han ut<br />
på bakken og la seg ned på kne. Han strøk hendene over<br />
gresset. Det var fint og mykt og tykt, som hår. Solen blendet<br />
ham. Verden hadde liksom gått i oppløsning, den dirret foran<br />
ham i en sky av prismer. Han var våt i ansiktet. Han gråt.<br />
«Er det noe galt med deg?» Stemmen lød bekymret, forsiktig.<br />
Arjun snudde seg og kjente igjen en gutt fra Singapore som<br />
jobbet i produktdiagnoseteamet. Arjun løftet armen i en kraftløs<br />
takk-alt-i-orden-bevegelse. Singapore-gutten vinket tilbake,<br />
men slapp ham ikke med øynene. Da han var overbevist<br />
om at det ikke var noe akutt problem, snudde han og gikk inn.<br />
Arjun ble liggende på kne og stryke gresset en stund til. Så reiste<br />
han seg og gikk tilbake til kontoret.<br />
To e-mailer ventet i innboksen.
Til: arjunm@virugenix.com<br />
Fra: darrylg@virugenix.com<br />
MENINGSLØST å fordele skyld. Du må forstå at INGEN HAR SKYLD<br />
her. Sett i et kosmologisk perspektiv har dette så godt som NULL<br />
BETYDNING. Vær klar over at jeg har OMFATTENDE personlige<br />
sikkerhetstiltak i funksjon. D8rrl<br />
Til: arjunm@virugenix.com<br />
Fra: chriss@virugenix.com<br />
Emne: Alt i orden?<br />
Hørte nyheten. Fryktelig trist. Møte meg etter jobben? Xc
«For en bølle.» Hun mente det. Hun hadde alltid ment at Darryl<br />
var en drittsekk. «Han kunne ikke engang si det til deg ansikt<br />
til ansikt. Men det overrasker meg ikke. Du vet hvordan<br />
han behandler folk.»<br />
De sto parkert ved sjøen, for enden av en privat vei som sognet<br />
til en seilklubb. Foran dem gikk en slipp ned mot vannet.<br />
Folk som kunne ta seg fri onsdager, lekte seg med katamaraner<br />
utenfor. Chris hadde tatt med seg Arjun hit ut fordi hun<br />
trodde omgivelsene ville gjøre ham godt. Hun forsøkte å lytte<br />
til en slags ansvarsfølelse. Han gjorde det ikke lett for henne.<br />
«Jeg har jo deg, i alle fall,» sa han med noenlunde fast<br />
stemme.<br />
«Ja da.» Hun nikket u-overbevisende. Han var ikke i god<br />
forfatning. Han var rød i øynene. For en stund siden hadde<br />
han nappet i klærne sine og mumlet for seg selv i stotrende<br />
brokker av engelsk og noe som trolig var hindi. Chris var bekymret.<br />
Hun hadde unngått ham hele uken og hadde tenkt å<br />
fortsette med det så lenge som mulig, men da hun hørte at han<br />
hadde mistet jobben, befalte hennes dårlige samvittighet<br />
henne å gjøre noe. Fra et karma-synspunkt var det dessuten<br />
det eneste riktige.<br />
Han snakket stadig om å dra tilbake. Hun gikk ut fra at han<br />
mente til India, men var ikke riktig sikker. De forsøkte å få<br />
ham til å dra tilbake, men det var umulig. Han skulle vise dem.<br />
Han skulle få dem til å ta til fornuft.<br />
«Jeg tror nok,» forsøkte hun seg, og valgte ordene med<br />
120
største omhu, «at saken er avgjort.»<br />
Han fnøs og sa: «Det er ikke sant.» Rett og slett. Ferdig med<br />
det. Og det gjorde henne enda mer bekymret.<br />
Hun hadde tenkt mye og dypt etter siste helg. Ikke spesielt<br />
på Arjun. På seg selv og Nicolai. Hun og Nic hadde alltid forsøkt<br />
å være hverandres fantasier. Det var det som var opplegget,<br />
det som hadde holdt dem sammen. Ingen kompromisser,<br />
alt var mulig, alt var tillatt. Det hadde noen ganger satt forholdet<br />
på prøve, spesielt når andre personer var involvert, men<br />
det hadde alltid kjentes som et modig valg. De skapte sine liv<br />
under marsjen, etter sine egne retningslinjer. Det gikk stort<br />
sett bra, og det var mer enn man kunne si om de fleste andre<br />
forhold.<br />
Men i det siste virket det som om hun trykket på enkelte<br />
gale punkter hos Nic. Han var forbannet på henne, og kanskje<br />
ikke uten grunn. Hun lurte litt på om hun holdt på å miste<br />
ham. Arjun var bare et symptom, men hun hadde hatt andre,<br />
mer dyptgående forhold, og han kanskje også, på sin side. For<br />
en tid siden hadde hun hatt noe som truet med å kunne bli<br />
alvor. Nic hadde visst om det, eller i det minste gjettet at noe<br />
var på gang mellom henne og denne andre fyren, en studiotekniker.<br />
Han sa ikke noe, lot det bare brenne ut av seg selv.<br />
Han var en rolig kar, Nic, nesten altfor laid-back innimellom,<br />
men han hadde sine problemer, og det var forventet at<br />
hun skulle være en del av løsningen. Hun hadde behandlet<br />
ham dårlig en god stund, nå var det på tide å stramme inn. Det<br />
var det hun hadde sagt til seg selv. På tide å gå inn for ham. Så<br />
da hun hørte at Arjun hadde fått sparken, var det, blant en del<br />
annet, en lettelse. Det betydde enda en natt hun kunne få lov<br />
til å glemme. Arjun kom til å forsvinne, og det ville gjøre det<br />
lettere å få ting på rett kjøl. Det var temmelig iskaldt av henne;<br />
det var hun klar over. Hun var også klar over at det var hennes<br />
skyld, det som skjedde, eller ikke skjedde, den natten. Hun<br />
skyldte ham noe. En skulder. De hadde tross alt vært venner.<br />
121
Hun kom, samlet ham opp og fikk ham inn i bilen. Hun hadde<br />
regnet med at han skulle være oppskaket, men ikke på denne<br />
måten. Han trodde tydeligvis han skulle klare å overtale firmaet<br />
til å ta ham tilbake.<br />
«Du vil hjelpe meg, ikke sant?» sa han.<br />
«Hjelpe deg med hva?»<br />
«Du må da kjenne folk. Du kunne fortelle dem om meg, fortelle<br />
dem at jeg ikke kan reise.»<br />
«Slike beslutninger tas langt over mitt nivå, Arjun. Jeg er<br />
bare programmerer. Det vet du jo. Jeg forstår at det er tungt,<br />
men du finner deg nok en annen jobb.»<br />
«Du hører ikke hva jeg sier! Jeg kan ikke! Du er mitt siste<br />
håp. Det er deg og meg mot verden nå!»<br />
Chris stirret skrekkslagen på ham. Du og jeg mot verden?<br />
Hvilken film var det fra? «Arjun, jeg er din venn, ikke sant?<br />
Men det er ikke snakk om deg og meg her. Jeg er sammen med<br />
Nic. Det forstår du vel, ikke sant?»<br />
«Men du kom jo og hentet meg. Vi – du skjønte omsider<br />
hva som foregikk, og kom.» Han så på henne, nesten bønnfallende.<br />
Det var forferdelig å måtte si det hun nå var nødt til å si.<br />
«Jeg vet at det som skjedde mellom oss den natten kunne få<br />
deg til å tro det, men – det var et feilgrep. Det var min feil. Jeg<br />
var ruset, og så – jeg burde ikke ha gjort det. Det var dårlig<br />
gjort. Jeg har opptrådt slik at du fikk galt inntrykk.»<br />
Han bare stirret tilbake på henne. Tomt. Uforstående.<br />
«Jeg er en dritt.»<br />
«Du vil hjelpe meg uansett, ikke sant?»<br />
«Hjelpe deg med hva? Det er ikke noe å gjøre. Jeg kan ikke<br />
få dem til å gi deg tilbake jobben din.»<br />
«Men du er nødt,» sa han. «Det er meg og deg. Vi er sammen.<br />
Det er slik det er ment å være.»<br />
Når man arbeider som programmerer, har man full kontroll.<br />
Man konstruerer en verden ut fra grunnleggende prinsipper,<br />
trekker opp aksiomene som styrer den, setter motoren<br />
122
som skaper eller bryter ned i bevegelse. Selv om maskinen og<br />
alt dens vesen er programmert av en annen, kan du slappe av, i<br />
trygg visshet om at du arbeider innenfor et system som virker<br />
etter potensielt gjenkjennelige regler. Fra dette perspektivet<br />
kan den virkelige verden gi inntrykk av ikke å være virkelig<br />
nok. Men virkeligheten, av alle ting, burde jo være innlysende,<br />
logisk. Man burde kunne løfte opp dekselet og kikke ned i<br />
kretser og knuter innenfor.<br />
«Chris, hvorfor hadde du sex med meg?»<br />
«Jeg vet ikke, Arjun. Jeg bare gjorde det. Det var ikke så lurt<br />
gjort.»<br />
«Det må bety at du ikke elsker meg.»<br />
«Arjun –»<br />
I en illusorisk verden er man nødt til å stille spørsmål. Man<br />
må reise tvil, systematisk. Andre mennesker kan gi skinn av å<br />
være virkelige. De kan oppføre seg som om de, i likhet med en<br />
selv, er drevet av indre prosesser. Men man kan aldri vite.<br />
Noen av dem er ikke annet enn maskiner.<br />
«Du er nødt til å elske meg.»<br />
«Jeg beklager, men jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Det er<br />
ingenting som er nødt til å være verken slik eller sånn. Ting er<br />
slik de er. Sånn er det bare.»<br />
Sånn er det bare? Ingenting er bare slik det er. Bakenfor finnes<br />
forklaringer. Bakenfor finnes tingenes idé, og det er den<br />
som teller. Han stirret på henne. Bare slik det er? Forhåndsprogrammeringens<br />
virkning er opphørt.<br />
«Jeg vet hvordan du er,» sa han til henne. Så gikk han ut av<br />
bilen og begynte å gå mot hovedveien. Biler vislet forbi i det<br />
fjerne. Chris ropte noe etter ham, ropte navnet hans.<br />
Føttene hans knaste mot grusen. Det kjentes som gulvet i en<br />
celle i et dataspill, skiftende, med feller overalt. Alt hadde gått<br />
galt. Livet hans fungerte ikke. Han trengte noe å holde fast<br />
ved.<br />
Og hva er tryggere å holde fast ved enn tall?<br />
123
Femten seil på vannet.<br />
Tolv parkerte biler på plassen ved marinaen.<br />
Åtte vinduer i første etasje. Åtte til i etasjen over.<br />
Tall var verdens sannhet, tall ikledd form. Finn håndgripelighet<br />
ved å telle. I desimaler, binært, heksadesimalt. Hvor<br />
mange ganger seksten trær fantes det innenfor hans synsfelt?<br />
Hvor mange rundt hele sjøen? Tall kom mot ham som fossende<br />
stryk, for raskt til å fattes. Men han var nødt til å forsøke.<br />
I siste instans dreide alt seg om evnen til å håndtere det<br />
kompliserte.<br />
Han trasket langs veikanten hele veien hjem. Da han var<br />
trygt innenfor leilighetens vegger, låste han døren og satte seg<br />
på sengen, med hendene i fanget. Å bevege seg var ikke viktig,<br />
å spise var ikke viktig, skjønt et sted langt inne i seg visste han<br />
at han måtte være sulten. Det viktige var å tenke. Kveldslyset<br />
var mykt og gult. Han stirret på grenene innenfor vinduets<br />
ramme. Hvor mange barnåler? ed ee ef fo f1 f2...<br />
I flere timer satt han og talte. Lyset bleknet omkring ham.<br />
Han kunne ikke reise hjem, derfor måtte han finne ut hvordan<br />
han kunne bli, hvordan han kunne få Virugenix til å beholde<br />
ham. Analyser problemet. Tenk på et tall.<br />
Så slo det ned i ham. Han famlet omkring i rotet på gulvet,<br />
og smadret en liten melkeflaske av plast med foten. En hvit<br />
sprut skjøt ut på teppet. Hold på sæden din. Den er din styrke.<br />
Under en papirhaug fant han en tallerken med begynnende<br />
vegetasjon. Kilt inn bak bordet fant han en lenge savnet sandal.<br />
Han fant brev fra sin søster og en CD med Asha Bhosle.<br />
Vel og bra, men ikke det han var på jakt etter. Omsider la han<br />
hånden på det, et fillete nummer av forrige måneds Filmfare.<br />
Der fant han det. Han hadde rett.<br />
Tenk på et tall.<br />
13 06<br />
13. juni. Leela Zahirs fødselsdag. Bare to dager til.<br />
124
Arjun så sin første datamaskin da han var ti. Det var en 286PC<br />
og tilhørte fetter Hitesh, hvis far var bekymret for sin sønns<br />
læring, og hadde tatt den med seg fra en forretningsreise i<br />
Amerika. Hitesh utviklet seg ved å legge kabal og forsøke å slå<br />
sine egne rekorder på et dataspill der poenget var å bombe<br />
landsbyer fra helikopter. Stort sett sto maskinen grå og upåaktet<br />
i Hitesh’ soverom, der den murret illevarslende. Arjuns<br />
familie var på besøk i Bombay i en uke, og mens Hitesh så på<br />
actionfilmer på laserdisk i rommet ved siden av, kunne han<br />
uforstyrret tilbringe time etter time med å utforske denne<br />
merkverdige gjenstandens indre liv. Han ble regelmessig motarbeidet.<br />
Finner ikke stien. Finner ikke sektor. Han ble stilt<br />
meningsløse spørsmål.<br />
Avbryt, Forsøk igjen, Ignorer, Mislykket?<br />
Da han trykket en tast og opplevde at det svarte kommandovinduets<br />
kryptiske puls øyeblikkelig eksploderte i grafikk,<br />
ble han slått av mistanke om at noe inne i maskinen levde sitt<br />
eget liv.<br />
Filen gjenkjennes ikke.<br />
Da han hadde nådd en alder av atten, var Arjun for lengst<br />
blitt klar over at det ikke fantes levende vesener inne i datamaskiner.<br />
Men noe var det likevel, et eller annet mystisk, en antydning,<br />
en gnist av noe levende. I det øyeblikk datamaskinen<br />
slås på, skaper den seg selv ex nihilo, og hvert nytt stadium<br />
legger forutsetningen for det neste. En ørliten elektrisk impuls<br />
til en sovende chip gir støtet til en bred mønstring av kompo-<br />
125
nenter, som så inngår i en enkel instruksjonsdialog, en presentasjon<br />
av fagtermer og valgmuligheter som genererer utveksling<br />
på et enda høyere vanskelighetsnivå, og så videre, lag på<br />
lag av språk oppstår, og så blir et feriebilde synlig, eller en<br />
markør sveiper med den største tilforlatelighet over et regneark,<br />
og meningen har, når alt kommer til alt, sin rot i binær enkelhet.<br />
Arjun skimtet en hemmelighet i denne ja-nei-logikken. Han<br />
kjente et sug etter mer datamaskintid, og tigget eller stjal seg<br />
til mer der han kunne finne den; på bibliotek, på collegelaboratorier,<br />
hjemme hos rikere eller heldigere skolekamerater.<br />
Han hadde en forkjærlighet for simuleringer. Hva som helst:<br />
kommersielle kjøpespill, byer og hærer, en enkel verden av<br />
flerfargede tusenfryd, klumper av digitale celler som skifter<br />
mellom rødt og blått. Han studerte populasjoner av datavesener<br />
som oppsto og døde, og overførte det han så til sitt eget liv,<br />
og lurte på tenåringsvis på om verden ikke var annet enn et eneste<br />
kjempemessig programmeringsprodukt, et gullfiskbollesystem<br />
som var til for å underholde andre tenåringer som syntes<br />
tilværelsen var like himmelropende gørrkjedelig som han<br />
selv.<br />
Riktig eller galt?<br />
Dette systemet var uansett et problem. Ganske snart trakk<br />
han seg helt ut; puberteten var et slit, problemer med å fine tonen<br />
i samvær med andre ikke mindre. Folk betydde avstand,<br />
en kløft. Deres voldsomhet, deres utydelighet, deres uforutsigbare<br />
handlingsmønstre og ubegripelige humørsvingninger<br />
inngikk i en vev av marerittaktig menneskelig interaksjon.<br />
Hvorfor var det ingen som forsto ham? De ga ingen mening.<br />
Da han sent omsider fikk legge hendene på sin egen maskin,<br />
ble han en datamessig eneboer som flyktet til et sted der kommunikasjon<br />
fulgte klart definerte regler. Logiske porter. Sannhetstabeller.<br />
Menneskenes verden kunne seile sin egen sjø.<br />
Han stengte døren til gutterommet og holdt seg inne.<br />
126
Hans liv kunne fortsatt i en hvilken som helst retning om<br />
han ikke en kveld hadde latt en floppydisk bli stående i A-stasjonen<br />
på PC-en. Da han startet opp morgenen etter, ble skjermen<br />
plutselig svart. Han trykket på taster. Intet skjedde. Han<br />
slo av og startet opp på nytt. Maskinen reagerte langsomt.<br />
Han slo av og startet opp igjen. Og igjen. Omsider, etter en<br />
uendelighet av stotring og harking fra harddiskens indre, steg<br />
en beskjed frem på skjermen.<br />
U r a pr1z0n7r ov th3 10rd$ ov mlzr00L<br />
Han fortsatte å slå av og på, men problemet ble bare verre.<br />
Hans elskede datamaskin var redusert til en haug skrapmetall.<br />
For å få den opp å stå igjen, måtte han reformatere harddisken,<br />
hvilket betydde tap av alt han hadde lagt inn. Måneders<br />
arbeid slettet av en katastrofebringende, usynlig hånd. Han<br />
begynte å forske i det som hadde hendt, og oppdaget at han<br />
var blitt rammet av noe som hadde et navn, Carnival Virus, en<br />
kodestreng som hadde lagt seg på lur i en alminnelig floppydisk<br />
og brukt hans maskin til å lage kopier av seg selv. Hver<br />
oppstart hadde født nye generasjoner. Liv.<br />
Det var vrient å få tak i informasjon om datavirus. Det var<br />
umulig å forme selv den spinkleste oppfatning av deres utspring<br />
uten egne internettforbindelser, og i India på den tiden<br />
var slikt ikke-eksisterende. Han skrev og bestilte disketter og<br />
tidsskrifter og tok en og annen ruinerende telefon til utenlandske<br />
opplysningskontorer, og klarte på den måten å skaffe seg<br />
noen få programkodeeksempler, som han studerte slik andre<br />
leser bibelen. Bak gutterommets låste dør frembrakte han flere<br />
enkle virus, og passet på å ta backup av egne data i fall han<br />
(slik det jo forekom) skulle komme i skade for å infisere sin<br />
egen maskin. Han lærte seg assemblerkode på egen hånd, og<br />
mot slutten av tenårene hadde han begynt å eksellere i alle former<br />
for mer konvensjonelle programmeringsoppgaver. For-<br />
127
eldrene, som var bekymret for hans tilbaketrukkethet, hans<br />
dårlige kroppsholdning, hans uvillighet til å delta i sport eller<br />
ta med venner hjem til aftens, begynte å ane den blanke siden<br />
av besettelsens medalje. Datamaskiner var fremtiden, pleide<br />
pappa Mehta å si til sine kolleger i firmaet. Min sønn skal bli<br />
ingeniør.<br />
Først da han begynte på college, og for alvor fikk adgang til<br />
verdensvevens herligheter, ble hans nysgjerrighet tilfredsstilt.<br />
Han begynte å grave dypt i materien, logget seg på chatte-rom<br />
og IRC-kanaler, navigerte frydefullt forbi bløffmakere og<br />
skrytepaver, brølaper, særlinger og gærninger som forgiftet<br />
denne gråsonen innen datakulturen.<br />
Faen ta deg helvetes iddjot forsøk deg ikke på no som ligger over<br />
blauthue ditt, jeg har akrat relist og håper du likern og seræ i neste<br />
sving...<br />
Slik var tonen. Hadde man peiling, skulle man vise det med arroganse.<br />
Udugelige strebere måtte tas med fast hånd, tilintetgjøres<br />
med musketerens ridderlige metoder. Arjun hadde ikke<br />
den slags mot, han var sjenert, selv bak skjermnavnets anonymitet.<br />
Lenge bare lusket han i utkanten, iakttok og lyttet, høstet<br />
informasjon om sikkerhetshull, sårbare steder, teknikker,<br />
svake punkter. Men i den virkelige undergrunnen, den uutgrunnelige<br />
undergrunnen av midlertidige privatkanaler og<br />
nedlastingssider med varierende adresse, var det bare informasjonsutveksling<br />
som nyttet. Ville man ikke gi, fikk man heller<br />
ikke.<br />
Lett bevrende og ganske lavmælt begynte badmAsh å opptre<br />
på nettsteder for virusutveksling, med tilbud om å bytte<br />
kode mot kode. Til sin glede og forbauselse oppdaget han at<br />
folk der ute etterspurte det han kunne tilby, og han ble snart<br />
populær, respektert. Det ble etter hvert klart for ham at det<br />
under handelspartnernes bråkjekke tone ikke fantes så mye ta-<br />
128
lent likevel – de var småfuskere i tralten, folk som gjenbrukte<br />
eksisterende rutiner. De var ikke skaperne, arkitektene. badm-<br />
Ash fikk stjernestatus.<br />
Internettet bidro ytterligere til å viske ut grensen mellom liv<br />
og ikke-liv ved å påføre seg selv virus. Så lenge floppydisken<br />
var den primære smitteformidleren, var hyppigheten av infisering<br />
lav. Nå da filer kunne sendes over telefonen, føk antallet<br />
infiseringer til himmels. Fra terminalen på colleget fulgte<br />
Arjun trollbundet med på hvordan ondsinnede koder flammet<br />
opp som utslett på verdens databrukende legeme og ga kløe og<br />
ubehag til et brukerpublikum som var flasket opp på kald krig<br />
og science fiction, og hadde vent seg til å se på tilnærming mellom<br />
maskiner og biologi med nervøs beundring. Datavirus.<br />
Fremtidens terror.<br />
Arjun hadde ikke mye tid til å befatte seg med science fiction.<br />
For ham dreide alt seg om Romantikk. Pyaar. Det var på<br />
mange måter noe sterilt over å være helt av virusutvekslingssidene,<br />
for hele vitsen med å være helt, er at helten skal få piken,<br />
og på Vx-sidene finnes ingen piker. Absolutt ingen. Ikke engang<br />
(som i andre soner av internett) noen som lot som om de<br />
var av hunkjønn.<br />
Pyaar. Pyaar. Pyaar. Bollywood-filmen er kjent over hele<br />
Sør-Asia. Kanskje fremkomsten av Kjærlighet hadde noe å<br />
gjøre med filmene, eller uavhengigheten av England, eller globalisering,<br />
eller med at unge mennesker kastet stjålne blikk på<br />
backpacker-par og plutselig oppdaget at det var mulig å tafse<br />
på hverandre uten at helvete brøt løs. Det finnes også dem som<br />
sier at Kjærlighet står for umoral. Og noen som mener at umoralen<br />
tilskyndes av elektronisk forsterket discomusikk. Og det<br />
er andre som til og med hevder at nedgangen i arrangerte ekteskap<br />
og dets erstatning – kulturelt basert oppmuntring til forbindelser<br />
etter fritt valg – henger sammen med senkapitalismens<br />
ignorering av den utvidede familie, men siden det er det<br />
samme som å si at Kjærlighet kan reduseres til Penger, er det<br />
129
ingen som vil høre på denne teorien. I India (verdens største på<br />
disco) er Kjærlighet en skimrende galskap, en besettelse,<br />
kringkastet som en diktators ord fra hver eneste paan-bod og<br />
rickshaw-stasjon, hver eneste transistorradio og reklameplakat<br />
og TV-tårn. Mens Arjun forsøkte å konsentrere seg om offentlig-nøkkel<br />
kryptografi eller ungarske navnekonvensjoner,<br />
banket den på døren hans som en masete lillesøster. Vil du<br />
leke med meg? Han ville bare oversett den (fantes det noe mer<br />
upresist og mer ulogisk?), men til hans kvalmende ergrelse<br />
førte den, med alle sine absurde ritualer og irrganger, tilbake<br />
til noe han ønsket seg, noe han hadde begynte å begjære med<br />
en lengsel som grenset til panikk.<br />
Berøring.<br />
Kjærlighet var berøringens belønning. Kjærlighet var labyrinten<br />
han måtte krongle seg vei gjennom. I mai måneds hete,<br />
når den tunge luften lå som en hånd på kroppen, lå han våken<br />
om natten og kjente behovet for et annet menneske som en<br />
vond verking inne i seg, et fremmedlegeme som hadde vokst<br />
som en svulst i brystet.
Slik skjedde alt, i nevnte rekkefølge, i den grad det er mulig å<br />
sette sammen begivenhetenes mange brikker.<br />
Kl 21.15 Pacific Standard Time, onsdag, dukker badmAsh<br />
opp på nettstedet #vxconvention, som på dette tidspunktet<br />
finnes på en server som tilhører en privat leverandør av internett-service<br />
i Indonesia. Innen kl. 21.28 PST har han fullført<br />
forhandlinger med en fast bruker som går under navnet<br />
Elrick21 om å bytte et eksemplar av et verktøy for pakkesnusing<br />
mot en komprimert fil som inneholder en liste på omkring<br />
en million e-mailadresser, slike lister som spammere bruker<br />
for å sende folk budskap om penisforlengere, enestående investeringsmuligheter<br />
og bønn om øyeblikkelig hjelp i forretninger.<br />
I bytte for det private telefonnummeret til proffgolferen<br />
Tiger Woods (som badmAsh hadde tilegnet seg som del av<br />
en tidligere byttehandel, og som Elrick21 ganske enkelt syntes<br />
det var «kult å ha»), skaffer han seg dessuten en liste med omtrent<br />
et dusin IP-adresser til datamaskiner som Elrick21, uten<br />
eiernes vitende, har forsynt med en programvare som går<br />
under betegnelsen trojansk fjern-adgang.<br />
Mellom kl. 21.32 og 21.37 PST forsøker badmAsh å kommunisere<br />
med disse maskinene. Bare én responderer: en PC<br />
som fysisk befinner seg i en parisisk banlieue, hvis eier, en underordnet<br />
lege ved navn Patrice, har hektet seg på en bredbåndforbindelse<br />
slik at han kan spille simulerte luftslag fra annen<br />
verdenskrig. Patrice lurer noen ganger på om han ikke heller<br />
ville være en flygerhelt enn en lege med en lusen leilighet i et<br />
131
dårlig strøk av byen. Patrice har en tendens til å la maskinen<br />
stå på døgnet rundt. Akkurat nå (det er tidlig torsdag morgen i<br />
Paris), befinner han seg på sykehuset, og er derfor ikke i stand<br />
til å registrere badmAsh idet han oppretter kontakt med trojaneren,<br />
sender en bunke kommandoer til maskinen hans og tar<br />
kontroll over e-mailprogrammet.<br />
Mellom kl. 06.50 og 09.23 Central European Time kommer<br />
Patrice hjem, og oppfatter gjennom en tåke av tretthet at<br />
noe helt galt er på ferde; han trekker støpselet ut av veggen<br />
mens maskinen sender e-mailer i en uavbrutt strøm, med et<br />
enkelt budskap til hundretusener av mottakere rundt omkring<br />
i verden:<br />
Hei. Jeg så dette og tenkte på deg.<br />
Kl. 14.05 lokal Korea-tid kommer femten år gamle Kim<br />
Young Sam, som har skulket engelsktimen på Seoul videregående<br />
skole for realfag, tilbake på rommet sitt med en bolle<br />
mikrobølgevarme ferdignudler og lurer på hvorfor han har<br />
fått e-mail fra Frankrike. Han åpner brevet og klikker på vedlegget.<br />
Intet skjer. Ti minutter senere, idet maskinen sender<br />
kopier av brevet til alle adressene hans, har han sovnet, og legger<br />
ikke merke til noen ting.<br />
Kelly Degrassi, søvnløs mor, resepsjonist ved kontoret til<br />
Holy Mount Zion Church i Fort Scott, Kansas, åpner og klikker.<br />
Darren Pinkney (melkebonde i Ballarat, Australia) klikker.<br />
Altaaf Malik (student, Leela Zahir-fan i Hyderabad, India)<br />
klikker og blir skuffet. Ingen bilder.<br />
Ti minutter etter at den første meldingen ble sendt fra Patrices<br />
maskin, har ytterligere førti personer uforvarende videresendt<br />
den til sine venner og kontakter. En halv time senere har<br />
800 gjort det samme. Innen Patrice ringer sin supporttelefon<br />
for å si at han tror noe kan være galt med kontakten, har<br />
132
e-mailen som inneholder det som snart skal bli kjent som<br />
«Leela-viruset, første variant» eller Leela01, funnet veien til<br />
over 17 000 harddisker verden rundt.
Sannheten er at Leela ikke var entydig. Ikke bare én, ikke bare<br />
ett sett eller én gruppe eller én familie. Hun var en sverm, en<br />
horde. Samtidig med at Leela01 ble spredt via e-mail, var det<br />
andre leelaer, med samme ansikt, som dukket opp på interne<br />
nettverk, som banet seg vei inn i webservere og spredte seg ut<br />
som applikasjoner, og raste med fenomenal fart gjennom P2Pnettverk.<br />
Det var versjoner av henne som markerte et totalt<br />
brudd med fortiden, som var innrettet mot komplekse operativsystemer<br />
i store selskaper og ved universiteter, eller mot de<br />
aller enkleste innretninger, som mobiltelefoner og tidsplanleggere.<br />
Så mange leelaer. Så mange piker med det samme ansiktet.<br />
Det mirakuløse med alle disse variantene, det mirakuløse<br />
som hadde overrumplet så mange mennesker, berodde på deres<br />
forvandlingsevne. Etter at det første viruset ålte seg inn i<br />
den første ubeskyttede harddisken en gang på 1980-tallet,<br />
hadde det foregått en evolusjon, et våpenkappløp mellom<br />
virusskapere og skannere som hadde ført til nye og uforutsigbare<br />
mutasjoner. I begynnelsen måtte detektorene bare isolere<br />
en virusprøve og lage et program som kunne spore opp en<br />
avsender eller en signatur. Så begynte virusene å skjule seg bak<br />
koder, og skannerne svarte med å lære seg hvordan de skulle<br />
søke etter krypteringsrutiner. Snart begynte virusene å opptre<br />
i varianter. Skannerne fulgte hakk i hæl, og lærte å lete ikke<br />
bare etter signaturer, men også etter avslørende adferd. Uforutsette<br />
begivenheter kunne være tegn på inntrengning. End-<br />
134
ing av filstørrelse. Uautoriserte modifikasjoner.<br />
Leela lå ett trinn foran alt dette. Hun kunne anta nye former<br />
etter behag, holdt seg aldri i ro lenge nok til at hun kunne<br />
skannes og gjenkjennes. Hver generasjon produserte en fullstendig<br />
ny Leela, med omorganiserte kjennetegn, muterte,<br />
skjult under nye lag av krypteringer. Og verst av alt, slik hennes<br />
forfølgere så det, var hennes evne til å skjule seg i programmene<br />
hun infiserte, hvordan hun kilte seg inn mellom standardkommandoer<br />
og kamuflerte seg selv ved å endre alle referanser<br />
til de forandringene hun hadde igangsatt. Når skannerne<br />
gransket en Leela-infisert fil, så den ganske normal ut.<br />
Den funket fremdeles. Tilsynelatende hadde intet blitt annerledes<br />
etter forrige totalrenovering. Legitime programmer gjorde<br />
legitime ting. Helt til de stanset. Helt til hun tok over.<br />
Sendetidspkt pluss 3 t: 17,360 verter<br />
Sendetidspkt pluss 4 t: 85,598 verter<br />
Sendetidspkt pluss 5 t: 254,217 . . .<br />
Så da Arjun kom på jobb neste morgen, dradd og medtatt etter<br />
en søvnløs natt, skjønt ikke på grunn av virusinfeksjonen som<br />
herjet verden, hadde Virugenix ikke fått et eneste virus til analyse.<br />
Leela var på frifot, og for øyeblikket fullstendig usynlig.
Hvem klikket? Klikket du? Kunne du ikke dy deg? Data<br />
strømmet gjennom eteren i hauger og lass, gjennom MAE-<br />
West and East-systemet, inn i kaffekroker og klubber i Chicago<br />
og Atlanta og Dallas og New York, andre i London og<br />
Tokyo, gjennom SEA-ME-WE 3-kabelen under Stillehavet og<br />
dens tilsvarende på bunnen av Atlanterhavet. Data strømmet<br />
opp til kommunikasjonssatellitter, eller ble konvertert til<br />
radiobølger som igjen ble spyttet ut av sendere, passerte folk<br />
og bygninger på sin vei ut i verdensrommet.<br />
Leela fant Guy Swift i 35 000 fots høyde underveis til London<br />
fra New York, men han var uvitende om tidspunktet fordi<br />
han sov. Hun hadde lurt seg inn blant andre meddelelser, lekt<br />
blindpassasjer og latt seg hente ned fra en satellitt til en datamaskin<br />
om bord på Airbus A300 der Guy Swift lente seg velbehagelig<br />
tilbake på første klasse og søvnig sjekket e-mailen<br />
på flytelefonen. Han tok sin bærbare ut av den ripebeskyttende<br />
vesken, trakk firmaets kredittkort gjennom leseren på<br />
telefonen, og koblet de to innretningene sammen. Så lukket<br />
han øynene, bare i noen sekunder, og lot seg gli inn i et rom<br />
med flytende bilder og varme. Det gikk ikke mer enn et par<br />
øyeblikk. Så ble bildene mørkere, og han fikk en ubehagelig<br />
fornemmelse av å falle gjennom sitt eget indre rom, gjennom<br />
seg selv. En uvennlig impuls sendte ham tilbake til bevissthet,<br />
han trakk et dypt pust, åpnet øynene og lot blikket falle på ti<br />
nye e-mailer i innboksen. Sjekk denne! Han klikket, litt i stuss.<br />
Det skjedde ikke noe. Ergrelsen ga ham et ørlite stikk av mis-<br />
136
nøye, en knapt merkbar brist i en arbeidsdags forutsigbare<br />
opplegg. Dusj på hotellet, frokost på rommet, lobbyen, limousinen.<br />
Lunsjmøte, shopping, hotell, limo igjen – Manhattans<br />
regelmessige gatenett glir forbi, den tause sjåføren bringer<br />
ham friksjonsfritt ut til flyplassen – lydløst, perfekt alt sammen...<br />
Sendt, avsenders lokaltid: 02.14<br />
Mottatt, mottakers lokaltid: 07.14<br />
Tid her:?<br />
Hvor mange var klokken her oppe? Hvor mange var klokken<br />
nå?<br />
Noe tid senere registrerte Guy med sløret blikk at London<br />
tok form utenfor drosjen. Ved siden av ham på setet lå en<br />
pakke fra en undertøysbutikk, en gave til Gabriella, anskaffet<br />
i siste øyeblikk. Han lente seg frem mot sjåføren, som lyttet til<br />
et innringingsprogram på radioen, og forklarte hvor han<br />
skulle. Han fikk øye på bygningen der han bodde, et fjell av<br />
blått glass som ruvet opp over et par lavere 80-tallsblokker.<br />
Han elsket det øyeblikket, enhver reises beste øyeblikk. Å<br />
komme hjem.<br />
Hjem. In Vitro.<br />
Som enhver londoner vet, er In Vitro Sir Nigel Pelhams landemerke<br />
av et boligkompleks, en ziggurat i blått glass, tjue etasjer<br />
høyt på det høyeste, formet i en svak bue på sørsiden av<br />
Themsen. Hver eneste av bygningens 324 luksusleiligheter har<br />
balkong, vinklet slik at man får inntrykk av å være fullstendig<br />
uten naboer. «Virkningen,» uttalte Sir Nigel i et intervju i bladet<br />
Archon, «er den fullstendige ro, en himmelsk følelse av total<br />
løsrivelse fra utenverdenens krav.» Heiser og andre nødvendigheter<br />
er plassert bak i bygningen, slik at utsikten over<br />
elven er uforstyrret. Den laveste boligenheten ligger fire etasjer<br />
137
over bakken, og Sir Nigels medarbeidere har fylt rommet<br />
under med alle de fasiliteter man kan forvente i et boligtilbud<br />
av internasjonal klasse. Vaktene i resepsjonen har et kart som<br />
viser hvor man finner In Vitros svømmebasseng med OL-mål,<br />
treningsstudio, badstuer og solarier, flytetanker med epsomsalt,<br />
tennisbaner, bowlingbane, underjordisk parkering og et<br />
nyskapende meditasjonsrom som er inspirert av hopi-indianerne,<br />
med hvite, polstrede vegger og et skjult innsig av naturens<br />
egne lyder, slik man hører dem i USAs sørvestlige hjørne.<br />
Guy kjøpte stedet på slutten av nittiårene, da oppgangstidene<br />
var på sitt mest svimlende. Da Tomorrow* føk til himmels,<br />
syntes han det var rett og riktig at han, som selskapets<br />
toppsjef, skulle ha en hjemmebase av topp standard. Det fantes<br />
også andre motiver. Det streifet ham noen ganger, skjønt<br />
han aldri kunne være sikker, at leiligheten var en av grunnene<br />
til at Gabriella gikk med på å flytte sammen med ham. Noen<br />
ganger dirret det til og med i underbevisstheten at han hadde<br />
kjøpt den nettopp for å kunne overtale Gabriella til å flytte<br />
sammen med ham. Akkurat det var et psykologisk minefelt<br />
som ikke tålte nærmere gransking. Prisen var selvsagt astronomisk,<br />
men den gangen virket det smart å legge seg til en aldri<br />
så liten gjeld, bare for å ha gleden av å se misunnelsen hos alle<br />
forbindelsene sine da han inviterte dem til innvielsespartyet.<br />
Guy var millionær, men det var mest i teknisk forstand. Selv<br />
om bildet av ham i Future Business sammen med listen over de<br />
100 Beste Unge Gründere ved Innledningen til et Nytt Årtusen<br />
var forsynt med opplysningen om han var «personlig god for»<br />
£3,1 mill, var alt basert på en vurdering av Tomorrow*, der<br />
Guy, etter den siste kapitalinnsprøytingen, hadde reduserte<br />
andeler. Hans personlige likviditet var relativt beskjeden. På<br />
den tiden hadde han vurdert kjøpet av leiligheten til å være et<br />
nettverksbyggende prosjekt. I korridorene i et så eksklusivt<br />
hus ville han nødvendigvis komme til å dumpe borti alle slags<br />
potensielle kunder.<br />
138
Da han flyttet inn, oppdaget han til sin skuffelse at komplekset<br />
var merkverdig tomt. Fasilitetene ble holdt i nydelig<br />
stand, men ble lite benyttet. Selv om de fleste leilighetene gikk<br />
unna allerede før prosjektet var ferdigstilt, hadde flere av dem<br />
utenlandske eiere, og sto tomme store deler av året. Andre var<br />
solgt til firmaer, eller til store selskaper som leide dem ut til<br />
stadig skiftende beboere. Når Guy traff In Vitro-folk i treningsrommet,<br />
nikket de uinteressert og forsøkte å skjule sin<br />
overraskelse over å møte et menneske her hvor det vanligvis<br />
var aldeles tomt. Badstutemperaturen gikk opp og ned uten at<br />
noen hadde glede av det, og i meditasjonsrommet ulte coyotene<br />
for ingens ører. Tidlig om morgenen, før de europeiske<br />
markedene åpnet, kunne man se en og annen svømme i skyttel<br />
i bassenget, men de var som oftest ukjente for hverandre. I heisen<br />
holdt folk blikket stivt festet på de flimrende tallene på<br />
LCD-panelet. Innimellom kastet de raske blikk på ansiktene<br />
som speilte seg i de børstede ståldørene. Andre ganger ikke.<br />
Han betalte sjåføren, og en mann fra resepsjonen kom ut med<br />
en ishvit In Vitro-paraply, som han holdt over Guys hode<br />
mens han strente bort mot atriet. Resepsjonisten trillet kofferten<br />
hans over asfalten og spurte om han hadde hatt en god<br />
reise. Som alle resepsjonsansatte i In Vitro hadde også denne<br />
en umiskjennelig østeuropeisk aksent. Det likte ikke Guy. Øst-<br />
Europa ga ikke et godt service-signal i hans ører.<br />
Inne i atriet satt to karer med piggsveis på svingstoler og<br />
stirret på video-monitorer. Sikkerhetsavdelingen var «dramatisert»,<br />
som Pelham Partnership uttrykte det, ved sin plassering<br />
inne i en gigantisk, øyeliknende glassoval, som hang i en<br />
mesanin over resepsjonsskranken. Prosjektets heldekkende<br />
elektroniske overvåking var et fremtredende argument i markedsføringen<br />
overfor firmaer. Korridorer, trappehus, uteområder,<br />
elvebredden – alt var dekket. Ovalen var ment å skulle<br />
ha en beroligende virkning, et symbol på trygghet, men i det<br />
139
siste hadde Guy merket at overvåkerne, som så ut som om de<br />
kjedet vettet av seg, og deres evig sveipende, altseende øyne<br />
hadde den stikk motsatte virkning. Han satte gjerne tempoet<br />
opp forbi de overhengende røykfargede kamerakuplene i garasjen.<br />
Det kjentes som om han var ute i ulovlig ærend når han<br />
satte nøkkelen i sin egen dørlås. Når han lukket døren bak<br />
seg, fikk han en skyldbetynget følelse av å ha lurt noen eller<br />
noe.<br />
Han overhørte resepsjonssjefens adjø og tok heisen opp til<br />
femte etasje. Korridoren var som vanlig tom, hvis man ikke<br />
regnet med den halvt menneskelige yucca-palmen som sto på<br />
vakt ved hver eneste dør. Inne i leilighet 124 luktet det ekkelt<br />
av røyk. En trio av tomme Moët-flasker og fulle askebegre sto<br />
på Corian-benken på kjøkkenet. Gabriella hadde tydeligvis<br />
hatt gjester. Han skrellet av seg klærne og slapp dem ned på<br />
soveromsteppet. Så gikk han inn i dusjen, og i ti fulle minutter<br />
lot han legemet nyte en forvandlende foss av glohett vann. Så<br />
barberte han seg, plukket ut rene klær fra sitt ståldørsfrontede<br />
garderobeskap og tasset barføtt tilbake over flisegulvet og ut<br />
på kjøkkenet for å lage kaffe på den store, brummende espressomaskinen,<br />
et foretagende som alltid ga ham en god følelse<br />
av å styre lekebil.<br />
Lenge før han flyttet inn, hadde Guy vært klar over at dette<br />
var en bolig som kom til å kreve noe utenom det vanlige. Verken<br />
disponibel tid eller fagkunnskap tillot at han ordnet opp<br />
selv, derfor hadde han (etter råd fra den snertne brunetten<br />
hos eiendomsmegleren), engasjert et byrå for å gjøre de rette<br />
innkjøpene. Slik, tenkte han, kunne han være sikker på at<br />
hans private omgivelser ville være møblert etter den aller beste<br />
smak. Således var alt – det hvite lærtrukkede bordet med<br />
utstansede flyplasskoder, kandelaberen som var laget av<br />
keramiske avstøpninger av CDer, puffen med vikunjaskinn,<br />
det danske ergonomisk formede salatbestikket og engangsbollene<br />
til frukt, gruppen av mattsorte pudderlakkerte stål-<br />
140
kuber i samtalekroken, det kabelopphengte Vuitton-varemerkede<br />
plastkabinettet der han hadde plassert plasmaskjermen<br />
og den elektrostatiske høyttalerenheten, de brynjestrikkede<br />
podkapslene i soveromstaket og de lave terrassemøblene<br />
i utryddelsestruet edeltre på balkongen – alt var valgt<br />
ut etter en helt personlig smakskode, bare for ham, en signatur.<br />
Alt, ned til hvert bidige sandblåste blandebatteri på badet,<br />
var ham.<br />
Det letteste hadde vært kunsten. Han hadde klikket på et<br />
nettbasert galleri (også etter forslag av Tania, eiendomsmegleren)<br />
og funnet diverse Cibachrome-trykk av forstørrede byrelaterte<br />
detaljer, som kumlokk og uteliggere og duer og lignende,<br />
pluss et manipulert bilde av en industrieiendom i Dalston,<br />
der han en gang hadde vært til stede ved et nyhetsslipp. Han<br />
syntes dette var moro, og bestilte like godt et par vegginstallasjoner<br />
laget av neonrør og en skulptur bestående av to integrerte<br />
stålringer som, ifølge teksten, var basert på dimensjonene<br />
i en navngitt supermodells hode.<br />
Han skjøv glassdørene til side, nippet til den doble espressoen<br />
og kikket ut over Themsen. Trafikken fløt i jevne strømmer<br />
over broene. En avfallsflåte gled forbi, på vei til fyllplassen<br />
lenger nede i elven. Han nøt utsikten, men måtte likevel som<br />
alltid tenke på hvor mye bedre den måtte være høyere oppefra.<br />
I In Vitros høyeste etasjer lå noen spektakulære penthouse-leiligheter,<br />
og aller øverst en enkeltstående toetasjes kube med<br />
glassvegger og flytende gulv, et uinnredet skall som byggherren<br />
ennå ikke hadde solgt. Noen ganger, når han så bygningen<br />
fra avstand, tenkte han seg at han bodde der oppe, med hele<br />
London i et mektig panorama for sine øyne.<br />
Et par regndråper traff ansiktet hans. Idet han tømte kaffen,<br />
ringte telefonen, med en tone fra en soft-rock-låt fra 1980årene.<br />
I likhet med hans tidvise besøk på brune kafeer, samlingen<br />
av John Holmes-videoer, hans nåværende hårfasong og<br />
plakatene med statssosialistiske ledere i spiseavdelingen, var<br />
141
Guys ringetone ironisk. Det var Kika, hans privatsekretær,<br />
som ringte.<br />
«Guy?»<br />
«Hei, Kika.»<br />
«Hvordan var New York?»<br />
«De elsket det, Kika. Veldig positivt. Underdirektøren for<br />
kommunikasjonsavdelingen var helt i hundre.»<br />
«Fantastisk. Vi har dem inne, da?»<br />
«Ingen underskrifter ennå, men det kommer. Jeg lover.»<br />
«Ja vel.» Hun lød skeptisk, og det ergret ham.<br />
«Guy,» sa hun. «Tenker du deg inn til kontoret?»<br />
«Jeg er ganske utkjørt, Kika. Kom inn for bare noen minutter<br />
siden. Har det skjedd noe?»<br />
«Muligens. Kanskje ikke så viktig, men jeg synes du burde<br />
være informert. Yves Ballard er her. Og han driver og inspiserer<br />
saker – for å si det sånn.»<br />
Det var dårlige nyheter. Guy kikket seg over skulderen og ut<br />
i rommet som om han ubevisst søkte etter noe å sniffe eller<br />
svelge for å motvirke det han hørte. «Yves? Hva i helsike gjør<br />
han på kontoret? Jeg ante ikke engang at han var i London.<br />
Og hva mener du med at han inspiserer saker?»<br />
«Tja, du vet – kikker seg omkring? Henger over skuldrene<br />
på folk. Spør dem hva de driver med. Sier at han bare ville få<br />
en feeling på kulturen vår. Virker som om han visste at du var<br />
bortreist.»<br />
«Den drittsekken. Det helsikes rasshølet. Han hadde ikke<br />
engang anstendighet nok til å – faen – Kika, du må gjøre meg<br />
en tjeneste. Hvis han beveger seg så mye som i nærheten av<br />
Pauls avdeling, må du avlede ham. Jeg vil ikke ha ham snusende<br />
i tallene før jeg er der. Jeg kaster meg i en bil med det<br />
samme –»<br />
«Hvordan skal jeg klare det? Han bare rusler rundt og prater<br />
med folk.»<br />
«Ha’kke peiling. Vær kreativ. Lag te. Strutt med puppene.»<br />
142
«Guy, det var stygt.»<br />
«Kika, bare strekk deg litt lenger enn vanlig. OK? Jeg kommer<br />
så snart jeg bare kan.»
«Fint å se deg, Yves,» løy Guy. «Velkommen.»<br />
Yves strakte en hånd opp mot Guy og løy tilbake, noe om<br />
flyforbindelser, endring, noen timer å slå i hjel. Et ubehagelig<br />
øyeblikk. Da Guy skulle ytre ordet «velkommen», måtte han<br />
late som om Yves ikke allerede var installert i Balzac-stolen i<br />
tenkesonen, opptatt med å lese gjennom en bunke regnskapsark.<br />
Et øyeblikk stirret de på hverandre, så brøt de øyekontakten<br />
og vendte blikket i motsatte retninger over den ombygde Shoreditch-fabrikken.<br />
Tomorrow*, pleide Guy å påminne sine<br />
gjester, var ikke så meget et formidlingsbyrå som et eksperiment<br />
i liv-arbeid-balansering. Guys erklærte målsetting for de<br />
ansatte var å tilby et miljø som fremmet kreativitet og innovasjon,<br />
og samtidig ansporet den enkelte til fremragende ytelser<br />
– et miljø der arbeidet var moro og moroen produktiv. Miljøet<br />
besto av tre etasjer med åpent landskap, store vinduer, eksponert<br />
tegl og polerte gulvflater med riper, forårsaket av installering<br />
og deretter fjerning av tunge maskiner, og nå møblert<br />
med spredte grupper av bord og arbeidsstasjoner, etterlevninger<br />
av strandede forsøk med kontorlandskap uten faste arbeidsplasser.<br />
Til gjengjeld for Guys engasjement, var omkring<br />
åtti ansatte akkurat nå opptatt med å balansere liv og arbeid<br />
ved å forske, revidere, analysere, konseptualisere, kvantifisere<br />
og kvalitetsvurdere, visualisere, redigere, mikse og montere,<br />
arrangere, presentere, diskutere og alle de andre virksomhetene<br />
Guy gjerne grupperte under samlebegrepet ikke sky noen<br />
144
midler for å kline merket opp i trynet på folk. Og med det<br />
mente han å få folk til å kanalisere sine følelser, mellommenneskelige<br />
relasjoner og selvoppfatning gjennom kjøp av produkter<br />
og tjenester.<br />
«Skal vi gå opp?» spurte han.<br />
«Nei,» sa Yves. «Vi sitter her nede. Det er behagelig.» Han<br />
pekte på en saccosekk ved siden av armstolen. Det var ikke<br />
noen udelt ønskelig situasjon for Guy at han slik ble anmodet<br />
om å finne seg en stol i sitt eget hovedkvarter. Tilbudet om saccosekken<br />
var opplagt en felle, men han var nødt til å gjøre det<br />
beste ut av situasjonen, og slepte den uformelige lærsekken til<br />
et sted der han i det minste kunne lene seg tilbake mot pinballmaskinen.<br />
På den måten kom han nesten i øyenhøyde med<br />
Yves.<br />
Yves nikket klokt, et nikk fra en mann med mastergrad i<br />
business administration fra INSEAD, som dermed bekreftet<br />
sin profesjonelle møtetaktikk. Guy merket seg med avmektig<br />
raseri at dokumentene han holdt i hånden var selskapets siste<br />
utgiftsoversikt. Han tvang frem et smil. «Er du sikker på at du<br />
ikke heller vil gå ovenpå?»<br />
«Det er bra her.»<br />
Guy måtte finne på noe for å gjenvinne overtaket. For å<br />
kjøpe seg tid, lot han som om han måtte ta en samtale på<br />
mobiltelefonen, ga Yves et «bare et øyeblikk»-tegn, satte<br />
proppen i øret og tok en tur i retning resepsjonen. Han gikk<br />
frem og tilbake foran skranken og forsøkte å tenke. Et overraskende<br />
besøk av Yves Ballard kunne tolkes på to måter,<br />
ingen av dem gunstige. Yves var medeier i Transcendenta, selskapet<br />
som hadde pumpet inn risikokapital og hjulpet Tomorrow*<br />
på bena. I det siste hadde det vært en kjølig undertone i<br />
Transcendentas meddelelser til Tomorrow*. Det var snakk<br />
om å definere produktivitetsmål og å vise til kapitalavkastning<br />
ved slutten av kvartalet. Guy kikket tilbake på franskmannen.<br />
Yves var kledd etter internasjonal standard for forretnings-<br />
145
folks dagligantrekk: kakibenklær, mokasiner som viste store<br />
deler av argyle-rutete sokker, blå bomullsskjorte med buttondown<br />
og merket til et tradisjonsbærende motehus på brystlommen<br />
– klær som var like internasjonalt godtatt og pregløse<br />
som mannens vel førti år gamle ansikt, med alminnelig pene,<br />
om enn liksom underforbrukte trekk. Disse trekkene hadde<br />
nettopp antatt et rent utenpåliggende uttrykk av utstudert tilfredshet,<br />
et forrædersk inntagende skogstjern av et ansikt.<br />
Yves var kommet for å snakke penger, det var helt tydelig.<br />
Guy smekket telefondekselet på plass og gikk tilbake til tenkesonen,<br />
som de fleste medarbeiderne i Tomorrow* snarere<br />
betraktet som et hvilerom, med innbydende myke møbler, TV<br />
og PlayStation. Yves kikket uengasjert på en gammel industrisymaskin<br />
som arkitektene hadde tatt vare på fra bygningens<br />
tidligere funksjon som tekstilfabrikk. Guy yndet å ta med seg<br />
nye medarbeidere og stille dem ved siden av maskinen. Din inspirasjon<br />
skal komme fra den, sa han til dem. Denne daterte<br />
metallgreia forstår betydningen av ærlig arbeid.<br />
«Du har foretatt nyansettelser,» sa Yves.<br />
Guy forklarte fordelene ved å etablere et eget produksjonsteam,<br />
og la ut om de nye forskernes enestående innsats. Han<br />
stotret nervøst, fullt på det rene med i hvilken retning Yves beveget<br />
seg.<br />
«Hør her, hvis vi går ovenpå, kan vi begge sitte på ordentlige<br />
stoler.»<br />
Han forsøkte å få det til å lyde muntert, men det kom ut<br />
som en bønn. Halve plassen der oppe var avsatt som et<br />
område til fremme av Guys egen kreativitet og idérikdom, et<br />
område med utsikt over Øst-Londons kommunale boligkaserner<br />
og ombygde pakkhus, som han ofte omtalte som sitt inspirasjonslandskap.<br />
I tillegg til vanlige kontorgjenstander, fantes<br />
det en daybed, et tegnebord, kartonger med uanvendt kunst<br />
og designmateriell, en hjemmekino og et kabinett fullt av lekeroboter<br />
og Quentin Tarantino-effekter. Dette var hans sted,<br />
146
hans domene. Hvis de gikk opp dit, ville han ikke føle seg så<br />
forsvarsløs i Yves’ nærvær.<br />
Yves overhørte kommentaren. «Jeg hører at du har skaffet<br />
en ny kunde?»<br />
«Vi står akkurat i ferd med å inngå en avtale.»<br />
«Vi gikk ut fra at det var derfor du dro til New York. Dette<br />
nye produktet fra Pharmaklyne. SSRI, som det kalles.»<br />
«Nettopp. Det var et meget produktivt møte. Vårt kreative<br />
arbeid imponerte dem. Vi fikk en allsidig sammensatt gruppe<br />
av unge urbane profesjonelle til å lage en videodagbok over<br />
sine angstsymptomer.»<br />
«Men de signerte ikke.»<br />
Det ergret Guy å bli satt på plass på den måten. «Yves, det<br />
er fint å få besøk av deg, men det overrasker meg at du ikke<br />
gjorde en avtale med Kika. Vi arbeider med flere prosjekter for<br />
øyeblikket. Det ville vært lettere å finne tid til dette hvis jeg<br />
hadde visst på forhånd at du skulle komme.»<br />
«Selvfølgelig. Men jeg befant meg i London og fikk lyst til å<br />
se hvordan ting utvikler seg i Tomorrow* – ganske uformelt.<br />
Jeg er her som en venn, Guy. Jeg er her for å støtte deg.»<br />
Det hadde sluttet å regne, og et fuktig lys sivet inn av vinduene.<br />
Over Guys hode flagret en trio av svære, røde bannere,<br />
levninger av materiellet til lanseringen av en nyhetstjeneste, i<br />
trekken fra en åpent vindu. Hvert banner var forsynt med ett<br />
enkelt, eggende motiveringsord, skrevet i eksplosiv sans seriff:<br />
Leke<br />
Forandre<br />
Inspirere<br />
Oppdraget hadde gått til et annet firma, men bannerne hadde<br />
liksom vært for fine til å kastes. Tross de positive budskapene<br />
147
slo det Guy at bannerne signaliserte problemene hos Tomorrow*,<br />
ikke løsningene. Tomorrow* var stint av organisasjonsmessig<br />
innovasjon, de riktige paroler om åpenhet og holistisk<br />
tilnærming til reposisjonering av merkevarer, men led likevel<br />
av en viss mangel på klienter. Transcendenta hadde sprøytet<br />
inn flere millioner euro i risikokapital, men Guys administrasjon,<br />
med kontorbygget, ekspansjonen, tillitstapene etter 11.<br />
september og hans hang til kontorleketøy på aller kuleste<br />
nivå, hadde svidd av så å si alt sammen. Siste inngåtte avtale,<br />
en merkevarevurdering for en halvlederprodusent, var to<br />
måneder gammel. Han kjente et brått støt av paranoia. Var<br />
Yves kjent med utgiftssiden? Han hadde forbløffet til og med<br />
seg selv denne siste måneden.<br />
«Kanskje,» forsøkte Guy seg frem, «vi kunne ta dette over<br />
en lunsj.»<br />
«Nei,» sa Yves. «Ikke lunsj. Det kunne vi bli fete av.»<br />
«Skjønner ikke riktig?»<br />
«Vi ønsker ikke å bli fete. Fete folk er trege i bevegelsene.<br />
Fete firmaer også. Det står meget dårlig til nå, Guy. Dette er<br />
ikke tidspunktet for fråtsing. Jeg har sendt en av sekretærene<br />
dine ut etter smørbrød. Vi spiser dem her mens du peker ut de<br />
delene av foretagendet som er virkelig nødvendige.»<br />
Det var verre enn han hadde fryktet. Og ennå hadde ikke<br />
Leela begynt sin gjerning.
Torsdag 12. juni var en rolig dag verden over. Bomber eksploderte<br />
i Jakarta, Jenin og Tasjkent. En alderstegen tankbåt med<br />
enkelt skrog gikk til bunns utenfor Manila og slapp mengdevis<br />
av råolje ut i Sør-Kina-havet. I Malawi fikk en mann en hittil<br />
ukjent diagnose for retroviral infeksjon. På Heathrow flyplass<br />
i London ble to unge ghanesere funnet ihjelfrosset i understellet<br />
på en Boeing 747.<br />
Mens Guy spiste dårlige smørbrød med Yves, kastet morgensolen<br />
sine stråler over Stillehavet. Over Mexicogolfen<br />
hadde et amerikansk F16-fly kortvarig kontakt med en uidentifisert<br />
flygende gjenstand, og på bunnen av en fjellkløft i Tasmania<br />
ble en mor til to funnet i sin Ford Cortina, etter å ha<br />
overlevd i tre døgn på smeltet snø og en pakke med Hungry<br />
Jack grillsaus. Arjun var fremdeles våken på rommet sitt i<br />
Berry Acres, med blikket stivt festet på dataskjermen. Han<br />
hadde sluttet å sove og gikk tidlig på kontoret, satt på bussen<br />
og lyttet til musikken fra Crisis Kashmir, filmen der Leela<br />
Zahir spiller soldatens datter som er fanget i et nett av terrorisme<br />
og internasjonal kriminalitet.<br />
Han tilbrakte formiddagen med å kjøre og sjekke noe Clay<br />
hadde lagt inn om en vanlig makrovirus. Folk lot ham i fred.<br />
Etter at han hadde mistet jobben, var han ikke en virkelig person<br />
lenger, han var faktisk i ferd med å bli glemt. Han satt ved<br />
terminalen og holdt øye med uret nederst i skjermens høyre<br />
hjørne og bare ventet på den magiske timen. Leela Zahir ble<br />
født kl. 10.12 om morgenen den 13. juni. Hvis han hadde fått<br />
149
det til, hvis koden ikke rommet et uforutsett virus, skulle det<br />
ikke vare lenge før virkningen ville merkes. Han var så trett at<br />
han nesten ikke kunne tenke. Teksten fra Leelas store kjærlighetssang<br />
i filmen surret i hodet hans.<br />
O my love, O my darling<br />
I’ve crossed the line of no control<br />
I hear your gunfire in my valley<br />
You’ve tripped my wire<br />
You have my soul<br />
I’ve crossed the line<br />
The line of no control<br />
Like før lunsj, eller det som ville vært lunsj hvis folk i Virugenix<br />
brydde seg om slike konvensjoner, flokket en gruppe oppspilte<br />
Ghostbustere seg sammen på Darryls kontor. Etter en<br />
kort rådslagning, forflyttet de seg inn i den hete sonen og ble<br />
straks opptatt av noe de så på en av skjermene. Arjun smugkikket<br />
over skilleveggen sin, og forsto. Noen hadde sendt en<br />
prøve for å få den analysert; spillet var begynt. Før formiddag<br />
var blitt ettermiddag, befant hele antivirusteamet seg i det<br />
plexiglass-skjermede rommet, der de fulgte Leela Zahir som<br />
danset over ti monitorer, et uendelig gjentatt, femsekunders<br />
kvantesprang fra holidansen i Naughty Naughty, Lovely<br />
Lovely.<br />
Opphisselsen var ubeskrivelig. Leela sperret opp øynene og<br />
gjorde flørtende, eggende bevegelser mot tilskuerne, med Londons<br />
West End lett vibrerende i bakgrunnen. Igjen. Og igjen.<br />
Det virket.<br />
Arjun visste hva som foregikk bak øynene og smilet, hvordan<br />
Leela stjal kraft fra andre programmer, bemektiget seg<br />
diskplass, tok seg til rette. Hvordan hun kanskje gjorde andre<br />
ting også, onde, ødeleggende ting. Nå var det bare spørsmål<br />
om hvor vrient det ville være for analytikerne å finne mottil-<br />
150
tak. Da Clay strente forbi pulten hans med glødende øyne,<br />
kunne ikke Arjun dy seg, men måtte spørre hva som var på<br />
gang.<br />
«Jøss, svære saker er på gang, skjønneru, svære saker?»<br />
Clays stemme røpet graden av opphisselse, stemmen steg mot<br />
slutten av hver setning som om han stilte spørsmål om alt, alle<br />
og hele verden. «I løpet av de siste ti minuttene har vi fått fem<br />
forskjellige prøver fra la oss si tre steder i Øst-Asia? Kundesupport<br />
fikk akkurat en telefon fra en fyr i Auckland, på New<br />
Zealand, ikke sant? Toppsjefen i et eller annet forsikringsselskap?<br />
Han ble bare nødt til å stenge hele nettverket, hele<br />
sjappa, altså? Han var helt utafor, da liksom?»<br />
Clay buste videre mens han med ekko av college-tidens<br />
sportsentusiasme klasket venstre knyttneve i høyre håndflate.<br />
En liten nål av frykt kilte seg vei opp i Arjuns hjerne. Stenge et<br />
helt firma. Det var en alvorlig sak.
Da klokken slo 10.12 på Kiritimati-atollen i Stillehavet og en<br />
uheldig rekebåtskipper begynte å banne foran sin bærbare PC,<br />
forlot Guy og Gabriella premierefesten for en film som var en<br />
nyinnspilling av en eldre film, og gikk inn i en drosje. Guy<br />
hadde knapt snakket med et menneske hele kvelden, mens<br />
Gabriella på sin side hadde vært midtpunktet for en belivet<br />
gruppe, fortalt vitser og mottatt visittkort og mobilnumre og<br />
lunsjinvitasjoner. Guy var altfor distrahert til å være sjalu.<br />
Hele situasjonen minnet veldig om Gammel Økonomi.<br />
Yves Ballards melding hadde vært meget skarp. Transcendenta<br />
ville anse seg uinteressert i å skyte inn ytterligere kapital<br />
hvis ikke Tomorrow* kuttet administrasjonskostnader og<br />
kunne fremvise nye forretningsavtaler. Uten ytterligere kapital<br />
hadde Tomorrow* likvide midler til å klare seg bare et par<br />
måneder til. Yves hadde unngått å presisere hva som da ville<br />
skje, men hadde etterlatt et temmelig klart inntrykk av at<br />
Transcendenta ikke ville nøle med å trekke opp stigen.<br />
Han laget stadig nye regnestykker i hodet. Tomorrow* og<br />
alt som dertil hørte, hvilte nå på tre konsepter. Ett gjaldt SSRImedisinen<br />
han nettopp hadde presentert i New York, og de to<br />
andre som han skulle presentere neste uke; det ene dreide seg<br />
om en feriehotellkjede i Golfen, det andre PEBA, de nye felleseuropeiske<br />
grensemyndighetene, et prosjekt for å harmonisere<br />
regler for immigrasjon og toll mellom unionens medlemsland.<br />
Om bare ett av de tre gikk i boks, kunne det være nok til å<br />
overtale Transcendenta til å holde på dem. Skjønt skulle han<br />
152
være ærlig overfor seg selv, hadde ikke folkene fra medisinfirmaet<br />
virket helt overbevist. To igjen, altså. To sjanser.<br />
Gabriella la inn et nytt nummer i telefonlisten. Hun merket<br />
at han kikket på henne, og vred displayet en tanke til siden.<br />
«Kjæreste, har du tenkt noe mer på Thailand?»<br />
«Ikke egentlig, Guy.» Hun knipset dekselet på plass og<br />
snudde seg for å se ut av vinduet.<br />
Hun var ikke sikker på hvor lenge hun kom til å orke ham.<br />
Da hun opprinnelig kom til London, hadde hun kjørt det<br />
samme heseblesende løpet som hadde knekket søsteren. En<br />
kjæreste og et motemagasin og parties. Faren hadde oppsport<br />
henne og sendt henne penger. Hun forsøkte seg i flere retninger,<br />
arbeidet i et galleri, studerte til og med juss et semester.<br />
Hele tiden kjente hun en nagende trang til å komme seg unna,<br />
og ble stadig mer overbevist om at den eneste måten å overleve<br />
på, ville være å finne noe fast, slå seg til ro.<br />
Så var det noen som tilbød henne jobb med å koordinere utsendelse<br />
av PR-stoff om en film. Grunnen til at det gikk såpass<br />
bra, var trolig at hun ikke var så opptatt av alt som omga jobben,<br />
verken av filmindustriens glamorøse aura eller av selve filmens<br />
tomme glans. Derimot ble hun fengslet av å skulle plassere<br />
stoffet i de forskjellige publikasjonene, og av å følge et sett<br />
med unge skuespillere når de ble intervjuet om gangstere og<br />
det britiske og hvordan det var å jobbe med den berømte kvinnelige<br />
stjernen, og kjente, om ikke et kall, så i alle fall at dette<br />
opptok henne. Det fantes et regnestykke i bunnen av alt PRarbeid:<br />
hva kan du gjøre for oss, hva vil du ha til gjengjeld. Det<br />
var ærlig. Menneskelige relasjoner uten forkledning: enten var<br />
du innenfor, eller så var du utenfor, alt avhengig av hva du<br />
hadde å bytte med. Hun arbeidet hardt, fordi arbeid fordrev<br />
tankene på søsteren, og så tilbød selskapet henne en kontrakt.<br />
Hun hadde drevet med dette i ett år, nøt å ha sine egne penger,<br />
ekte penger i stedet for den uuttømmelige strømmen av<br />
lekepenger som hadde tatt livet av Caroline. Så møtte hun<br />
153
Guy. Han kom bort til henne i et kjedelig selskap og begynte<br />
straks å lire av seg gamle sjekketriks: så deg på lang avstand,<br />
så nydelig, har aldri noen fortalt deg, et virkelig lykketreff. Det<br />
som forbløffet henne var den selvsikre pågåenheten, inntrykket<br />
han ga av at verden og alt dens vesen var til for ham, som<br />
postene på en meny. I motsetning til andre like selvsikre menn<br />
hun hadde møtt, var Guy helt utilgjort. I den forstand var han<br />
uskyldig. Livet hadde alltid føyd seg etter ham, alltid gitt ham<br />
det han hadde bedt om.<br />
Siden han ikke tillot henne å avslå, sa hun ja til å bli invitert<br />
ut, og utløste dermed en strøm av drinker og middager, en<br />
flodbølge av blomsterpakker levert på døren. I løpet av et par<br />
uker sto hun overfor det uunngåelige: en sofa og en dimmer og<br />
ingen gode argumenter mot å la ham kle av henne. Han gjorde<br />
ikke noe guffent eller støtende og virket så lykkelig etterpå at<br />
det smittet over på henne; hun kjente seg ønsket, utvalgt. Snart<br />
avslo hun andre invitasjoner for å være sammen med ham i<br />
den nye leiligheten. De så på DVD-er og spiste iskrem. Omkring<br />
hvert tjuende minutt reiste han seg for å ta en kikk ut<br />
over elven, mens han ustoppelig snakket om fremtiden for ditt<br />
og datt, om det nyeste, den neste bølgen, det utrolige, ukjente<br />
der ute. Han hadde alltid en bunke herremagasiner og en ny<br />
teknisk dings med en bruksanvisning han forsøkte å tyde. Hun<br />
syntes han var ganske søt, på en engelsk måte, for å si det slik.<br />
Guy elsket rockestjerner og opprørere, men det fantes ikke<br />
noe selvdestruktivt ved ham. Han hadde intet ønske om å forandre<br />
verden, bare å befinne seg i første rekke der den fulgte<br />
sin opptrukne vei inn i fremtiden. Gaby selv hadde aldri forstått<br />
vitsen med opprør (ting forble de samme uansett hva man<br />
gjorde), men selv hun ble slått av hans ubevisst hensynsløse<br />
fremferd for å sikre seg førsteplass i enhver sammenheng. Tilsynelatende<br />
uten engang å prøve, sørget han alltid for å<br />
komme først i køen. Han var Carolines rake motsetning; han<br />
følte ingen uro over å ta det som med rette tilkom ham.<br />
154
Guy trommet rytmen på knærne, og Gaby så på ham. Han<br />
åpnet vinduet i drosjen, og hun satt med armene tett rundt seg<br />
selv idet de krysset elven. Kveldsavisenes overskrifter fortalte<br />
om de nyeste terrortruslene. Et sted ved Victoria krysset de en<br />
gate som var stengt av et par politibiler. Kanskje dette ikke var<br />
henne, tenkte hun. Eller ham. Kanskje det var byen som var<br />
blitt fordreid. Det var noe ubehagelig som lå i luften, en ettersmak<br />
av frykt.<br />
Det var rart, men hun hadde faktisk flyttet inn hos ham på<br />
grunn av foreldrene hans. Det virket som om han var brydd<br />
over dem, og hun måtte sukre sitt eneste besøk hos dem med<br />
smiger og små klagemål. De kjørte gjennom søndagsregnet til<br />
en gammel prestegård i en markedsby i Shropshire, et hus som<br />
bugnet av pyntegjenstander av porselen, tunge eikemøbler og<br />
den tarmgassaktige lukten av to sjokoladebrune labradorhunder<br />
som stort sett lå og sov i hver sin kurv på kjøkkenet. Det<br />
virket som om Gilly og Edward ble en tanke redusert av sin<br />
sønn, og Guy anla en hovmodig mine når han var i nærheten<br />
av dem, fleipet selvbevisst med farens meninger og skyflet i seg<br />
lunsjen som om det hastet med å komme seg av gårde. Gaby<br />
fant til sin overraskelse glede ved hundehårene og det ustemte<br />
pianoet og alle gummistøvlene som sto på geledd ved bakdøren.<br />
Disse dypt hjemlige elementene tiltalte henne, virket til og<br />
med beroligende, de lå som en garanti bak Guys selvtillit. Det<br />
var langt på vei tanken på å forbindes med dem som fikk<br />
henne til å si ja da han foreslo at hun flyttet fra sin egen leilighet<br />
og inn i hans.<br />
Nå om dagen hørte Gaby den stemmen igjen, den som formante<br />
henne å komme seg ut, smadre alle følelsesmessige bord<br />
og stoler slik at det ikke var noe å vende tilbake til, slik at hun<br />
kunne rive i filler denne versjonen av seg selv og begynne på<br />
nytt.<br />
Drosjen stanset utenfor In Vitro, og en av vaktene åpnet<br />
døren. De gikk gjennom de høye glassdørene og inn i atriet.<br />
155
Mens de ventet på heisen, så begge for hundrede gang bort på<br />
vitrineskapet ved veggens marmorkledning, med gjenstander<br />
som ble funnet under byggingen. Gamle flasker, romerske<br />
mynter, en skospenne, skinnebenet av et menneske.<br />
Guy likte utstillingen, men var ikke så opptatt av gjenstandene<br />
i og for seg. Han hadde tatt til seg at arv hadde betydning;<br />
at fortiden hadde en fremtid, og selv om utstillingen ikke<br />
var særlig annet enn en samling rask, bidro tingene i alle fall til<br />
å prege et moderne bolighus. Gaby var entydig i sitt ønske om<br />
at alt burde vekk. Alt var en uvelkommen påminnelse om at<br />
jorden under hennes føtter var full av etterlatenskaper fra<br />
virksomheter og mennesker, ting som var kastet og forlatt og<br />
som likevel, etter hundrevis av år, fantes. Mens heisen steg,<br />
kjente begge seg lettet, som om de hadde unnsluppet gjørmen<br />
som truet med å trekke dem ned.<br />
«Jeg skulle ønske de kunne sette inn noen blomster i stedet<br />
for det der,» sa Gaby. Man kan ikke velge, tenkte hun, ikke<br />
velge det man vil skal bevares.<br />
«Samme her,» svarte Guy ivrig. Det var første gang på nesten<br />
to timer hun begynte på noe som kunne bli en samtale, og<br />
han ville så gjerne at den skulle fortsette. Men han kom ikke<br />
på noe som helst å bidra med, verken om blomster eller arkeologi.<br />
Muligheten rant bort.<br />
De forberedte seg til sengen i taushet, gikk rundt hverandre<br />
mens de ryddet bort klærne, og tankene ble akkompagnert av<br />
de elektriske tannbørstenes insekthvin. Gaby røkte en sigarett<br />
på balkongen. Guy tok en dusj, og gjennomførte samtidig en<br />
stjålen hyrdestund med seg selv mens han tenkte på en fantasipartner<br />
som lignet Gaby, men var snillere, ikke så skarp i kantene.<br />
Så stilte han vekkeklokken (som sjekket nøyaktig tid ved<br />
et signal fra et atomdrevet ur i Greenwich) på nattbordet og<br />
slukket lyset. Like etterpå kom Gaby smettende inn ved siden<br />
av ham.<br />
De lå stille i mørket en stund. Guy tenkte på konsepter,<br />
156
Gaby tenkte på Guy, på hans avsindige tro på egen betydning,<br />
på hvordan intet vondt noen gang hadde rammet ham. Sto det<br />
et bord med mat i et rom, gikk han rett bort og begynte å spise.<br />
Fantes det en eneste stol, satte han seg. Thailand eller Mauritius<br />
eller Zanzibar eller Cancún eller Sharm el-Sheikh eller<br />
Tunisia eller Bali eller Gullkysten eller Papeete eller Gran Cayman<br />
eller Malibu. Så mange steder for Guy. Alle like.
Neste morgen (da variant 01 allerede hadde infisert så mange<br />
som 3,2 millioner enkeltmaskiner verden rundt) begynte Leela<br />
å kile seg inn i Guy Swifts glansede liv. Angrepets gjenstand<br />
gikk på arbeidet og etterlot sin venninne, som lot som om hun<br />
sov, i sengen. Underveis kikket han gjennom drosjesjåførens<br />
eksemplar av Sun, og fikk med seg historier om pedofile og<br />
TV-programledere, salget av et fotballag, en yppig pubinnehavers<br />
datter fra Surrey. Han hadde sovet dårlig, hadde våknet<br />
med et rykk flere ganger i løpet av natten, overbevist om at han<br />
var for sent ute til et møte. Nå kjentes det som om hans åndelige<br />
aktivitet ble filtrert gjennom merkelige hindre i hjernen,<br />
noe med grøtaktig konsistens og kvalitet som hindret de rette<br />
synapsene i å tenne.<br />
Tomorrow* hadde kontorer i en teglsteinsbygning i Shoreditch<br />
Street, en gate som minnet om Dickens i smalhet og forsøplethet.<br />
Flygeblad og sjablongraffiti dekket veggflatene mellom<br />
de høye vinduene på gatenivå; noen hadde satt igjen en<br />
gammel sofa ved de kommunale avfallsdunkene. Idet drosjen<br />
dreide rundet brosteinshjørnet og han fikk øye på Tomorrow*s<br />
skilt over døren til verkstedet i første etasje, kjente Guy<br />
et ekkelt stikk av uro. Han pleide som oftest – hvis han ikke<br />
var medtatt etter kvelden før – å bli oppløftet ved synet av sitt<br />
eget firmas hovedkvarter. I dag hadde han en uforklarlig fornemmelse<br />
av at noe var galt, og fikk sine anelser bekreftet så<br />
snart han kom inn døren.<br />
I resepsjonen sto det omkring et dusin folk. Flere andre tok<br />
158
seg en runde med fotballspill. Alle virket muntre – noe som<br />
muligens hang sammen med at ingen av dem arbeidet. I sine<br />
sjeldne øyeblikk av tvilende selvinnsikt kunne Guy sutre over<br />
at enkelte elementer i organisasjonen ikke var ett hundre prosent<br />
dedikert til selskapets målsetting. Som mottiltak hadde<br />
han formulert en ledelsesstrategi i tre punkter, der han (punkt<br />
én) gikk inn for en kultur der alle arbeidet mot samme mål,<br />
(punkt to) der dyktighet skulle belønnes med ros i det offentlige<br />
rom, og (punkt tre) der e-mailer og telefonsamtaler kunne<br />
leses/avlyttes, i håp om at han kunne avsløre hvem som var<br />
imot ham. Behovet for å spionere førte bare sjelden til aktiv<br />
handling, og ga vanligvis ingen klare bevis. Han hadde egentlig<br />
sluttet med det etter den Stoli-vodka-sponsede kvelden da<br />
han hadde trålet gjennom bilder av David Beckham i resepsjonistens<br />
utboks, og hadde funnet en trelinjers melding der han<br />
selv ble betegnet som «hans høyhet», «jålebukk» og «herr<br />
dårelokk». Dagen etter, sterkt preget av tømmermenn, hadde<br />
han avsluttet pikens arbeidskontrakt, under påskudd av «lite<br />
passende fremtoning» (en utringet topp han tidligere ikke<br />
hadde hatt innvendinger mot). Han hadde ikke rådført seg<br />
med noen om saken, og episoden murret derfor i hans indre;<br />
han var slett ikke overbevist om at den passet inn i hans etiske<br />
profil.<br />
Stilt overfor en horde av uvirksomme ansatte, slo all hans<br />
latente paranoia ut i full blomst. Akkurat nå, da intet mindre<br />
enn firmaets fremtid sto på spill, hadde de valgt å vende seg<br />
mot ham. Han stivnet der han sto i døren. Han nedkjempet en<br />
irrasjonell impuls til å snu og forsvinne.<br />
«Guy, vi har trøbbel.»<br />
Det var Caedmon, den systemansvarlige. Guy nikket nervøst.<br />
«Det ser jeg. Hva faen er det de driver med?» Han vendte<br />
seg mot sine ansatte, med hendene ut i en formildende gestus.<br />
Jeg er deres konge. Kom dere tilbake til hulene. «Hvorfor står<br />
dere bare her og henger? Kom igjen, folkens. Vi leker ikke her.<br />
159
Vi skal ha Al-Rahman-saken klappet og klar om et par dager.»<br />
Ingen trådte frem for å legge hans parykkledde hode under<br />
giljotinens øks. I stedet begynte alle sammen å snakke, hver og<br />
en vitnet om sin fanatiske iver etter å arbeide og om sjokk og<br />
forferdelse over at de ble forhindret i å innfri sitt inderlige ønske<br />
om å levere produktivt arbeid fordi kontorets datanettverk<br />
var frakoblet. Et par av dem var oppriktig forbannet; ulagrede<br />
data var gått tapt, viktige ting gjensto å utføre. Da Guy hørte<br />
dette, begynte hans følelsesmessige tilstand å dirre mellom<br />
grenseløs skrekk og lettelse over at hans autoritet var uskadet.<br />
Det eneste fornuftige å gjøre var å trekke den systemansvarlige<br />
opp til kontoret og få ham ned i en stol. Caedmon, en sjenert,<br />
bebrillet waliser, med siste moteklipp og en tilsynelatende endeløs<br />
kolleksjon av t-skjorter med logoen til uavhengige plateselskaper,<br />
forsøkte å forklare.<br />
«Jeg var nødt, Guy. Hele nettverket. Hadde ikke annet valg.<br />
Omtrent tjue minutter etter at jeg kom i morges, bare tok det<br />
fullstendig av. Hver eneste skjerm i huset begynte å vise bilder<br />
av denne indiske damen.»<br />
«La meg stille deg et spørsmål, Caedmon. Hva i helvete er<br />
det jeg betaler deg for?»<br />
«Guy...»<br />
«Slikt som dette skal bare ikke skje.»<br />
«Jeg vet det. Jeg beklager inderlig. Det er et virus...»<br />
«Å, herregud. For alt i verden, alt, alt i hele verden, ikke fortell<br />
meg at det har spist opp alt sammen.»<br />
«Nei da, det er OK. Vi har tatt backup av alle våre data. Det<br />
er bare et spørsmål om...»<br />
«Spar meg for detaljene. Bare fortell meg hvor lenge – når<br />
regner du med at alt er oppe igjen?»<br />
«Litt tid vil det nok ta. Hvis jeg ikke finner en patch, tror jeg<br />
det blir nødvendig å slette alt og foreta full reinstallasjon –»<br />
«Caedmon.»<br />
160
«I alle fall resten av dagen.»<br />
Guy hadde sett for seg en time eller to. Det virket som en rimelig<br />
tidsbruk for å få situasjonen normalisert. I stedet kom<br />
han til å miste en hel dag. En avgjørende dag. Skulle han bli<br />
nødt til å leve resten av sitt liv som mannen hvis firma gikk<br />
overende på grunn av et dataproblem? En helvetes teknisk<br />
hindring? Det minnet om noe fra en dårlig reklamekampanje<br />
på b2b. Du ønsker ikke å være sjef for avdelingen som ble<br />
smittet av virus.<br />
«Hele dagen? Hva pokker skal det bety? Hele dagen, Caedmon,<br />
holder ikke. Det må gå raskere enn som så.»<br />
«Beklager, Guy. Hvis jeg hadde en assistent – men det er<br />
bare meg –»<br />
«Bare deg? Vi har da millioner av datafolk.»<br />
«De er formgivere, Guy.»<br />
«Å.»<br />
«Hør her, selv om alle yter sitt, kommer det til å ta tid. Det er<br />
ikke bare Tomorrow* som har problemer.» Caedmon nevnte<br />
to rivaliserende firmaer og en bank der en venn av ham hadde<br />
en midlertidig jobb. Guy tillot seg å senke skuldrene. Han viftet<br />
Caedmon ut. «Sett i gang, da. Jo før, jo heller.» Det slo ham at<br />
den håndbevegelsen var feiende på en måte som minnet ham<br />
om noe; mer kroppsspråk à la ancien régime. Ikke bra.<br />
Ved lunsjtid hadde humøret forandret seg til det verre. For<br />
hvert skritt han tok, følte han at han sank. Han åpnet laptopen<br />
og ble møtt av en liten, vimrende dame og snutter av skjærende<br />
fiolintoner. Han bar maskinen ned til Caedmon, som<br />
nikket dystert og lovte å ta seg av den som første prio. Klokken<br />
to sendte han flesteparten av de ansatte hjem. Klokken tre<br />
fikk han en telefon fra New York.<br />
Samtalen bekreftet at Pharmaklyne ville inngå avtale med et<br />
annet firma om markedsføringen av SSRI. Guy ga uttrykk for<br />
sin skuffelse, takket produktsjefen og la på røret. De følgende<br />
tretti sekundene forholdt han seg rolig. Så utstøtte han en serie<br />
161
usammenhengende grovheter og kastet telefonen gjennom<br />
rommet. Det kjentes godt, derfor fulgte han opp med en reklameartikkel,<br />
en brevpresse, som kom ut av kurs og smadret<br />
glassdørene til skapet der han oppbevarte samlingen sin. Da<br />
Kika kom inn for å se hva som foregikk, så hun ham på hender<br />
og knær mellom skårene av en flaske med bordvin til minne<br />
om Tarantinos Reservoir Dogs. Han hylte til henne at hun<br />
måtte få tak i en klut.<br />
Kika hjalp ham å tørke opp. Det vil si: Kika tørket, og Guy<br />
gikk frem og tilbake mens han forsøkte å holde fast på et normalt<br />
ganglag og mumlet faenfaenfaen.<br />
«Det er visst en filmstjerne,» sa hun og plukket opp et skår<br />
mellom fingrene.<br />
«Hva?»<br />
«Damen på bildet. En indisk filmstjerne som heter Leela<br />
Zahir. Ranjit vet om henne,» Guy så blank ut. «Ranjit,» gjentok<br />
Kika hjelpsomt. «Sjefen for tekstforfatterne, vet du?» Guy<br />
nikket, vagt gjenkjennende. I resepsjonen informerte Kika de<br />
gjenværende folkene om at herr Dårelokk virkelig var i ferd<br />
med å gå i oppløsning.<br />
Guy holdt seg inne i sin egen kreative sone, bak lukket dør,<br />
med stigende stressfaktor og økende bevissthet om at enhver<br />
fakte bare økte inntrykket av jålekopp, og i takt med alt dette<br />
kjentes behovet for å legge skylden på noen stadig mer påtrengende.<br />
Caedmon var den opplagte målskiven. For hver time<br />
virket han bare enda mer ubrukelig og handlingslammet. Et<br />
problem måtte per definisjon ha en skyldig person, og hvem<br />
andre kunne det være? Når Guy tenkte seg om, var det noe<br />
innbilsk ved ham, han med den komplette samlingen av sære<br />
popblader og leksikalske kunnskaper om tidlig åttitalls newwave-grupper.<br />
Jentene på kontoret dullet med ham. Til fødselsdagen<br />
hans spleiset de på en terrengsykkel i gave. Men når<br />
det oppsto en nødssituasjon, når dette inntraff, hva spilte det<br />
da for rolle om firmaets sussebass var populær? Han klarte<br />
162
åpenbart ikke jobben sin. Guy tilkalte Kika og befalte henne å<br />
fremskaffe noen spesialister på datasikkerhet til å ordne opp i<br />
elendigheten. Så hadde han en liten prat med Caedmon. Etterpå<br />
gikk alt raskt nedover.<br />
En stund senere befant han seg midt på gulvet i tenkesonen<br />
mens han skrek inn i mobiltelefonen. Små tårer funklet i øyekroken<br />
hans. Yngre medarbeidere fulgte med som tilskuere<br />
ved åstedet for en bilulykke. «Gjør det nå!» tryglet han.<br />
«Hvorfor kan dere ikke for helvete komme straks og få det på<br />
beina?»<br />
Foruroligende nok hadde Caedmon virket uberørt ved å få<br />
sparken. Han bare slentret med alvorlig mine ut fra møtet og sa<br />
at Guy fant ham på puben hvis han skulle forandre mening.<br />
Ikke lenge etterpå kom Kika og rapporterte at hun hadde ringt<br />
fem firmaer og ingen hadde mulighet for å hjelpe dem. «Om en<br />
eller to dager, sa de,» forklarte hun. «De sa at de må prioritere<br />
faste kunder.» Guy lot henne få vite at hun var ubrukelig, og<br />
tok noen telefoner selv. Han ropte, truet og oppnådde ingenting.<br />
Problemet hadde visst rammet overalt. Mest sannsynlig<br />
var det vel muslimske fundamentalister som sto bak hele greia.<br />
Da grunnen til Caedmons nonchalanse demret for ham, ble<br />
det umulig å sitte stille. Guy raste rundt i kontorene med telefonen<br />
presset mot øret. Så ble han oppmerksom på at han<br />
raste, og anstrengte seg for å skride med målbevisste mannfolkskritt.<br />
Det gjorde ingen forskjell. Ingen hørte på ham. Som<br />
så mange forretningsfolk hadde han et halvveis religiøst forhold<br />
til datamaskiner. De var viktige og på mystisk vis velgjørende,<br />
men det var opp til presteskapet å ta hånd om dem. Når<br />
han sto slik uten teknisk assistanse, var det som å stå naken<br />
for Guds dom. Han hadde ingen anelse om hvordan han skulle<br />
gå frem, ikke engang noen målestokk for å vurdere situasjonens<br />
vanskelighetsgrad.<br />
Han hørte nynning, og det var han selv som nynnet. Alle de<br />
ansatte stirret på ham.<br />
163
Kika overtalte ham til å gå opp igjen. Hun fikk skjøvet ham<br />
ned i hans egen Eames-sofa med et glass kildevann. Hun slo på<br />
TV-en og ga ham fjernkontrollen. Mens billedstrømmen øvet<br />
sin beroligende magi over ham, smøg hun forsiktig inn et forslag<br />
om at han kanskje kunne omgjøre oppsigelsen av Caedmon.<br />
Det var det eneste mulige. Han ringte til ham. Caedmon lød<br />
ikke det minste overrasket over å høre fra ham. Guy ba om<br />
unnskyldning. Caedmon sa helt i orden. Han hadde allerede et<br />
annet jobbtilbud, og på grunn av oppsigelsesparagrafen (han<br />
nevnte paragraf og ledd) ville han nå faktisk motta to lønninger<br />
en tid fremover. Så alt hadde gått riktig bra.<br />
Guy ba igjen om unnskyldning. Han forsøkte, som et eksperiment,<br />
å legge seg nesten flat.<br />
Caedmon var anstendig nok til å holde ethvert anstrøk av<br />
triumf unna stemmeleiet da han kjapt forhandlet seg til en<br />
bonus, 8000 punds lønnspålegg og to ekstra ferieuker, betalt.<br />
Da han meddelte at han hadde det bra på puben og derfor var<br />
ute av stand til å begynne igjen før neste morgen, kostet det<br />
Guy en overmenneskelig anstrengelse ikke å miste fatningen.<br />
Det var nære på. Caedmon sa at han skulle komme neste morgen<br />
omkring klokken ni.<br />
Guy stirret på skjermen, fullstendig kraftløs. Den snakket<br />
om «omfattende kaos i Londons forretningsliv», om sterkt redusert<br />
strømtilførsel, «brownout» og «brudd». Det var et intervju<br />
med sjefen for et transportselskap som ikke visste hvor<br />
lastebilene hans befant seg, og med en loslitt datajournalist<br />
som uttalte at han alltid hadde regnet med at noe sånt om<br />
dette ville inntreffe. De viste et bilde av den lille dansende piken,<br />
som tydeligvis var kjent som «Indias yndling». Journalisten<br />
luftet en teori om at alt sammen kunne være et markedsføringsstunt.<br />
Guy slo av apparatet. Det var stille på kontoret. Tappet for<br />
all energi og enhver følelse satte han på alarmen, stengte døren<br />
164
og gikk hjem. Da sjåføren forsøkte å innlede en samtale, skjøv<br />
han igjen skillevinduet. Ikke engang synet av In Vitros glasspaneler<br />
i aftensolens glød kunne hjelpe på humøret. På kjøkkenbenken<br />
lå det en beskjed fra Gaby. Det dukket opp noe. Jobben<br />
vil ha meg til Skottland. Hun visste ikke hvor lenge hun<br />
kom til å bli borte.
«Et virus? Gode Gud. Hva er det du sier, yaar?»<br />
Oppe på Pali Hill ble TV-en brått brakt til taushet. Klikkklikkene<br />
av negler på mobiltelefonens tastatur, hushjelpens<br />
målestokk for husfruens samtaleaktiviteter, opphørte brått.<br />
Før neste, allerede forutsette, varselsignal (en chaat-fylt hånd i<br />
nervøs stillstand mellom fat og munn), løftet piken opp sarien<br />
og gikk diskré ut. Eksplosjonen kom sekunder etter.<br />
«Elendige kjøter! Hva slags drittprat er det jeg hører? Min<br />
datter har smittet hvem... ?»<br />
Det tok noen timer før man hadde fått fru Zahir til å fatte<br />
hva datasykdommer faktisk innebar. Sånt noe herk! For noe<br />
trøbbel! Da det hadde gått opp for henne, tok det ytterligere<br />
noen timer å komme over sjokket. Etter et opphold i et mørkt<br />
rom, kom hun ut, styrket seg på paan og søt te og begynte å ta<br />
tak i situasjonen. Hennes første oppringning var til en kjær<br />
venninne, som tilfeldigvis hadde sin egen spalte i bladet Stardust.<br />
Den andre var til hennes private astrolog. Da hun hadde<br />
krysset av nedover en liste over rådgivere (åndelige og materielle),<br />
nasjonale mediekanaler (papir og eter) og så hadde fått<br />
fast fisk hos det første internasjonale nyhetsbyrået, begynte<br />
sakens karakter å tre tydelig frem.<br />
«Å bli bestjålet på denne måten,» hulket artistens sønderknuste<br />
mor, «er altfor, altfor grusomt. Våre følelser er såret. Min datter<br />
er oppriktig opptatt av å hegne om sin kreativitet. At andre slik<br />
166
kommer og bruker hennes verk i kriminelt øyemed er rent ut sagt<br />
sjokkerende.»<br />
Maa Zahir appellerte deretter til politisjefen, «en gammel venn<br />
av familien», om uten opphold å fakke overgriperne. Hør her,<br />
lavpannede gnomer, hvor enn dere måtte befinne dere, Leelas ildsprutende<br />
mamma lar dere ikke slippe unna. Det forlyder at deilige<br />
Leela selv, som for tiden befinner seg i det romantiske Skottland<br />
i forbindelse med neste Rocky Prasad-suksess, har gått<br />
under jorden...<br />
Fru Zahir hadde alltid først og fremst hatt sin datters økonomiske<br />
interesser i tankene. Like fra hennes første prøveopptreden,<br />
og det geniale påfunnet med å forandre pikens persiske<br />
navn til noe mer hindu-vennlig, hadde Leila-Leelas utrolige<br />
karriere trukket moren med seg i en nesten ubegripelig rask<br />
oppstigning mot stjernene. Karrieren hadde dessuten vært gledelig<br />
fri for slike skampletter som klebet ved andre Bombaystarlets.<br />
I begynnelsen var det riktig nok enkelte som bemerket<br />
at den sytten år gamle piken ofte ble sett i selskap med den aldrende<br />
filmmogulen K.P. Gupta. Noen kunne til og med ha satt<br />
dette i forbindelse med den stjernerollen Gupta hadde gitt sin<br />
ukjente protesjé i N2L2. Folk hadde lett for å tenke skittent.<br />
Lite man kunne gjøre med slikt. Men dette! At noe slikt skulle<br />
ramme nettopp på datterens tjueenårs fødselsdag! Det var en<br />
PR-katastrofe.<br />
Stjålet. Piratvirksomhet. Den samme femsekunders sekvensen,<br />
vist igjen og igjen. Fem sekunder fra den helt og holdent<br />
copyrightbelagte holi-dansen i Naughty Naughty, Lovely<br />
Lovely. Fem sekunder, helt og holdent royaltyfritt. Fru Zahir<br />
kunne så å si kjenne hvordan smykkene hennes ble lettere,<br />
hver eneste piratsendte runde skavet av et lite lag edelmetall<br />
fra armbåndene, pirket løs en stein fra ringene på fingrene.<br />
Dette måtte ta slutt. Opphøre øyeblikkelig. Straks.<br />
167
Ugjerningsmannen satt som en dårlig stappet sekk i stolen sin,<br />
og talte. Penner i reklamekruset fra Cisco Systems. 18. Post-itlapper<br />
igjen på blokken. 37. Taster på tastaturet. 105. Svettedråpe<br />
på slettetasten. 1. Han tørket den bort med fingertuppen.<br />
Det kostet en viss anstrengelse å se på skjermen.<br />
For hver time økte antallet Leela-relaterte katastrofer. Kunder<br />
fra hele verden kontaktet Virugenix for å spørre om hvordan<br />
de skulle få henne vekk fra systemet sitt. Staben på hjelpdesken<br />
sendte regelmessig ut oppdatert info på firmaets intranett,<br />
og Arjun kikket uavlatelig på siden for å se hva han<br />
hadde gjort, trøbbelet han hadde påført strikkemaskinfabrikanter<br />
og bedriftsrådgivere, pornoutgivere og universitetsfakulteter,<br />
en bildelleverandør i Austin som hadde mistet oversikten<br />
over delelageret, et pr-firma i São Paolo som hadde mistet<br />
sitt elektroniske kunderegister. Utpå ettermiddagen falt en<br />
ruter ut og stengte det meste av Bostons internett-trafikk i<br />
nærmere en time. Spørsmålene kom opp på skjermen, ett for<br />
ett. Hva er problemet. Grad. Råd. Rådet dreide seg i de fleste<br />
tilfeller om å lukke e-mailsystemet og vente på en løsning.<br />
Løsning var nettopp det AV-teamet ikke kunne tilby.<br />
Kvalmebølger steg og sank i strupen på ham. Han kunne<br />
føle hjertet slå i brystet, en tiltagende dundring som kunne<br />
tyde på sykdom, krise. Antall bokstaver i første avsnitt av<br />
teksten på skjermen hans. 342. Antall takplater synlige mellom<br />
deleveggen og raden med downlights i fellesarealene mellom<br />
kontorene. 75. Den hete sonen var stinn av diskuterende<br />
168
ingeniører; Darryl satt vaglet på et skrivebord i et hjørne,<br />
svingte med bena og fulgte utviklingen mellom Clay og den<br />
vietnamesiske analytikeren Tran, som argumenterte med store<br />
fakter, skrev hissig på tavlen og straks strøk ut den andres kråketær.<br />
Andre braste inn, og lyden av krangel sivet ut gjennom<br />
veggen. Arjun hadde ikke inntrykk av at de gjorde noe fremskritt.<br />
Dette var hans øyeblikk. Han visste at hvis han ventet, ville<br />
det snart være for sent. Likevel var det noe som limte ham fast<br />
i stolen. Han fikk lyst til å snakke med søsteren. Høre stemmen<br />
til en som kjente ham, som brydde seg om ham. Chris<br />
streifet tankene, men han jaget henne bort igjen. Han ventet til<br />
nesten alle hadde forlatt den hete sonen, så banket han på<br />
døren. Bare Clay og Darryl var der inne, drakk fruktbrus av<br />
flasker de hadde hentet i kjøleskapet og bladde hjelpeløst i<br />
utskrifter av sammenraste programmeringskoder. Ved synet<br />
av Arjun utenfor døren, trakk Clay masken ned over ansiktet,<br />
mens Darryls hender begynte å dirre i frenetisk rykkende bevegelser.<br />
«Hva vil du?» spyttet han ut idet Arjun stakk hodet innenfor<br />
døren. «Det finnes visse regler, Mehta. Du har ingenting<br />
her å gjøre.»<br />
«Jeg er nødt til å snakke med deg, Darryl.»<br />
«Det gir jeg – det kan du ikke, OK? Det passer ikke. Passer<br />
overhodet ikke. Du må komme deg vekk.»<br />
Arjun var på nippet til å adlyde, var halvveis på vei ut, men<br />
tok seg kraftig sammen.<br />
«Det er viktig.»<br />
«Det er et meget uheldig tidspunkt, OK? Dette er en krisesituasjon?<br />
Vi har å gjøre med noe uhyre viktig, så hvis du bare<br />
ville dra med deg døren og forsvinne, Mehta, ville det være en<br />
stor fordel. Si det til ham du, Clay. Få ham til å gå.»<br />
«Det gjelder Leela-viruset.»<br />
«Fint navn, ikke sant?» sa Clay ut i luften. «Jeg synes de<br />
169
urde gi alle virus jentenavn. Som skip. Eller orkaner.»<br />
«Orkaner har ofte mannsnavn,» innvendte Darryl skarpt.<br />
«Andrew, for eksempel.»<br />
«Jeg tror de brukte bare jentenavn inntil 1979,» sa Arjun.<br />
«Senere har det vekslet.»<br />
«Mitch,» sa Clay. «Bob og Alice.»<br />
«Tull og idioti,» sa Darryl. «Mehta, hvorfor er du her fortsatt?»<br />
«Jeg tror jeg har oppdaget noe, sir.»<br />
«Tviler ikke,» sa Clay. «Hei du, Arjun, denne Lajla-damen<br />
er liksom filmstjerne, ikke sant? Har du sett noen av filmene<br />
hennes, eller?»<br />
«Hva mener du med at du har oppdaget noe?»<br />
«Noe med viruset.»<br />
«Heit dame. Mange indiske jenter virker heite, synes jeg.»<br />
«Clay. Mehta, hvorfor drev du og kikket på disse programmeringskodene?»<br />
«Jeg – jeg var nysgjerrig. Interessert.»<br />
«Det har du absolutt ikke noe med. Det er vel ikke slik at du<br />
har tilgang til dette på din maskin?»<br />
Arjun svarte ikke. I stedet presenterte han, som om det var<br />
noe han nettopp hadde kommet på, en elegant løsning, fortalte<br />
hvordan de kunne skanne etter Leela ved bruk av en signaturfil.<br />
De to analytikerne stirret på ham i utilslørt forbløffelse.<br />
«Lyder absolutt fornuftig,» sa Clay.<br />
Darryl nikket ettertenksomt. I samme øyeblikk kom Tran<br />
og Brian inn i rommet, med uuttalte spørsmål om hva Arjun<br />
gjorde der inne.<br />
«Du kan gå nå, Mehta,» sa Darryl. «Jeg skal huske på hva<br />
du har sagt.»<br />
Arjun gikk tilbake til sin egen kube. Han var ikke sikker på<br />
at dette var tilstrekkelig. Han hadde nok gjort inntrykk på<br />
dem, men var det nok til at Darryl hadde oppfattet det han<br />
burde ha oppfattet? Arjun Mehta, gruppens uunnværlige<br />
170
medlem. Arjun Mehta, mannen som ikke skulle vært oppsagt.<br />
Noe kunne tyde på at budskapet ikke hadde gått helt hjem.<br />
Øyeblikket rommet ikke så meget drama som han hadde forventet.<br />
Da han planla det, hadde han sett for seg et øyeblikkelig<br />
klimaks. Opphisselse og takknemlighet. Skulderklapp. Taler.<br />
Bak glassveggen i den hete sonen drev Darryl på med å forklare<br />
noe for de andre ingeniørene. High-fives. Latter, håndtrykk.<br />
De behandlet Darryl som en helt.<br />
Verden syntes plutselig å fjerne seg fra Arjun, han svevde<br />
utenfor kloden som et romvesen, bare forbundet med en spinkel<br />
streng.<br />
«Jøss, mann.»<br />
Clay hang over den lave veggen til kuben hans. Det hang sytten<br />
skinnende kauriskjell i kjedet rundt halsen hans. Teksten på<br />
flasken hans fortalte om forfriskende blanding av guava-lime<br />
med citrusbioflavonoider, ginseng, nype og spirulina, med seks<br />
forekomster av bokstaven e. Clay så mørkt på ham.<br />
«Han droppet deg, kamerat. Fremstilte det som sin egen<br />
idé.»<br />
Arjun nikket taust. Clay lente seg nærmere. «Arjun, ærlig<br />
talt. Hvordan visste du det?»<br />
«Jeg er en dyktig medarbeider, Clay.» Stemmen bar knapt.<br />
Han strevde for ikke å gråte, eller for ikke å skrike det ut. «Jeg<br />
er en meget dedikert medarbeider.»<br />
Clay kikket seg over skulderen. Han syntes det var fælt at<br />
Arjun ble lurt, men det lå ikke i hans natur å hente frem de<br />
store følelser. Han forsøkte å virke oppmuntrende. «Det ordner<br />
seg,» sa han. «Helt sikkert.»<br />
«Hvordan vet du det, Clay? Hvordan kan du vite det?»<br />
Mehtas uttrykk ble plutselig brutalt, uforutsigbart. Øynene<br />
brant. Clay ble urolig.<br />
«Bare sånt man sier, kamerat. Ville bare hjelpe.»<br />
Clay trakk seg unna. Fyren var med ett usigelig lite kul.<br />
171
«Ja, mamma, bare bra. Selvsagt. Main tikh huh. Du må ikke<br />
bekymre deg så mye. Accha.»<br />
Det var morgen der borte. Malini laget te og gjorde i stand<br />
til frokost.<br />
«Kan du la meg få snakke med Priti?»<br />
Han ventet, studerte treets merkverdige grenverk gjennom<br />
vinduet.<br />
«Broder?»<br />
«Hei, søster. Hvorfor snakker du med den aksenten fremdeles?»<br />
«Hva for en aksent? Du er virkelig uskikkelig, broder. Du<br />
har ikke ringt på evigheter. Mor har vært så bekymret.»<br />
«Det har hun allerede fortalt meg.»<br />
«Her skal jeg si deg det foregår saker og ting. Du aner bare<br />
ikke – du lyder så rar. Er det noe galt?»<br />
«Står du på farten til jobben?»<br />
«Straks. Vent et øyeblikk. Jeg tar med telefonen inn i rommet<br />
ved siden av.»<br />
Akustikken ble annerledes. Priti hadde gått inn på det lille<br />
soverommet og lukket døren.<br />
«Det er noe i veien med deg. Hva er det? Jeg hører det på<br />
stemmen din.»<br />
Arjun sa ikke noe på svært lenge. Det var så mye å fortelle,<br />
og ingen ting han kunne fortelle.<br />
«Jeg savner deg. Det er ingen å snakke med her.»<br />
«Jeg savner deg jeg også, din sværing. Når har de tenkt å gi<br />
172
deg litt fri? Det fortjener du da sannelig. Og siden du er sjef for<br />
hele avdelingen, så kan du vel bare si det til dem? At du trenger<br />
det. Si at du skal reise hjem til Manoj-bhais bryllup. Alle blir<br />
kjempeglade for å se deg.»<br />
Han hadde inderlig lyst til å si henne sannheten.<br />
«Broder? Si at du kommer. Mor ville bli så glad.»<br />
Jeg er redd, søster. Redd.<br />
«Broder?»<br />
Han sa at han var nødt til å gå, og la på røret.
Virugenix hadde suksess med Leela01. De fikk en fjerningsinstruks<br />
opp på hjemmesiden sin før konkurrentene. Ifølge god<br />
takt og tone lot de andre få del i opplysningene, og snart var de<br />
andre firmaene på samme nivå, men Virugenix-løsningens<br />
hurtighet og effektivitet ble behørig, og med misunnelse, lagt<br />
merke til. Koffeinstimulerte smil ble utvekslet i hele Michelangelo-komplekset.<br />
Omkring kl. 03.20 PST den 14. postet Darryl<br />
Gant et JPEG-bilde på intranettet. Det var et utkast til illustrasjon<br />
på en ny t-skjorte; en blodig hånd som klemmer til<br />
rundt en indisk dansepike.<br />
Arjun fikk ikke blund på øynene den natten. Han hadde sjefen<br />
på hjernen, han hang over sengen hans i mørket, en anstøtelig<br />
vokter som stengte veien til lykken. Ingen forsøk på formildende<br />
overlegninger kunne få ham vekk. Arjun så for seg<br />
kurver og beregninger for avstanden mellom dem. Han manet<br />
frem figurer og smadret dem etter esoteriske regler for tilintetgjøring.<br />
Men Darryl forble, staset opp i suvenirjakken fra<br />
Gemini-ferden, ristet på hodet og lo en vanvittig latter.<br />
Avvist.<br />
En eller annen gang i nattens løp gikk det opp for ham at en<br />
konfrontasjon var uavvendelig.<br />
Da han kom på kontoret morgenen etter, fant han en mail<br />
fra personalavdelingen med frist for fraflytting av leiligheten.<br />
Det var det puffet han trengte. Da den lille, rundmagede skikkelsen<br />
subbet inn i hulen og lukket døren etter seg, gikk han ut<br />
av sine egen kube og banket på kontordøren. Knokene hans<br />
174
knakket mot det lille synlige laminatfeltet mellom SETI-plakaten<br />
og det håndskrevne skiltet med Hvilken del av IKKE FOR-<br />
STYRR er det du ikke forstår? Darryls stemme hørtes fra den<br />
andre siden.<br />
«Det er for tidlig. Kom deg vekk.»<br />
Han ga blaffen, og gikk inn.<br />
«Hva i helsike?» sa Darryl og stilte seg i forsvarsposisjon<br />
bak skrivebordet. Blikket søkte over Arjuns skulder, kanskje<br />
på utkikk etter en mulig hjelper i nærheten.<br />
«Darryl, du må sette deg ned og høre på meg.»<br />
«Det må jeg aldeles ikke. Dette er mitt rom, Mehta. Mitt<br />
område. Tydelig avmerket. Med skilt.»<br />
«Jeg synes du har behandlet meg meget urettferdig.»<br />
«Du gjorde det samme i går også, gikk bare rett inn. Er det<br />
noe – jeg vet sannelig ikke – er det noe galt med deg, har du et<br />
problem når det gjelder grenser? En tvangstanke, kanskje?<br />
Tvangsmessig-overskridelse-av-andres-område-syndromet.»<br />
«Hør her, Darryl. Jeg hjalp deg i går. Det er i orden for meg<br />
at du tar æren.»<br />
«Jaså, sier du det! Ro deg ned, nå. Du virker veldig pågående,<br />
kamerat. Aggresjon skal vi ikke ha noe av her.»<br />
«Beklager. Jeg ber om unnskyldning hvis jeg forstyrret deg,<br />
men jeg synes du burde gi meg en form for anerkjennelse. Det<br />
er meget viktig for meg. Jeg var behjelpelig. Jeg kan hjelpe til<br />
mer.»<br />
«Bare ligg lavt, Mehta. Jeg kan aikido. Jeg kan brekke bein,<br />
jeg. Dette er vel noe du kunne ordnet med en e-mail? Du<br />
behøvde ikke rase inn på kontoret mitt med sånt som dette.»<br />
«Hør nå, Darryl.»<br />
«Brekke bein. Bokstavelig talt knuse dem til splinter og<br />
støv. Jeg kan samle alt jeg har av chi i nevene, kan jeg.»<br />
«Det eneste jeg ber om, er at du gir meg jobben tilbake. Vær<br />
så snill.»<br />
«Ikke et ord til. Det er en ordre. Jeg føler meg ikke vel.»<br />
175
«Bare en prøveperiode. Jeg skal bli den beste medarbeideren<br />
du noensinne har hatt. Det kan jeg sverge på.»<br />
«Vil du – OK, jeg skal tenke på det. OK? Tenke på det.»<br />
«Skal du?»<br />
«Var det ikke det jeg sa? Nei. Nei. Hold deg på den andre<br />
siden av skrivebordet. Bare – OK. Jeg skal tenke på det.<br />
Arjun gikk ut av kontoret, og i fem minutter opprettholdt<br />
han et lite, men målbart håp. Så spratt en ny e-mail opp i innboksen.<br />
Til: arjunm@virugenix.com<br />
Fra; darrylg@virugenix.com<br />
Emne: Grenser<br />
Du er klinisk syk. Det går ikke an å gjøre sånt mot noen. Det finnes<br />
en LOV. Og ang. din forespørsel/TRUSSEL, det blir ingen forandring.<br />
Hva innbilte du deg? Dette er firmaholdning vennligst ikke diskuter<br />
dette ytterligere. NYTTER IKKE GRÅTE OVER SPILT MELK. La meg<br />
minne deg på mine OMFATTENDE sikkerhetsforanstaltninger.<br />
Arjun bøyde hodet og lot det hvile mot hendene.
Ormen som ble kjent under navnet Leela02, eller LeelaServer,<br />
ble første gang observert på Filippinene om ettermiddagen<br />
den 13. juni, da nettverkstrafikken gikk ned i krabbemodus<br />
mens uavlatelig fremmyldrende kopier av fenomenet skannet<br />
omkring etter nye maskiner å infisere. I USA var takten noe<br />
langsommere, men en serie høyprofilerte sikkerhetsbrudd<br />
bidro til å gi Leelas andre inkarnasjon et publisitetsnivå som<br />
dens skaper aldri i sine verste mareritt hadde forestilt seg.<br />
Kl. 08.45 den 14. juni, lokal amerikansk tid, noen timer før<br />
Arjuns forsøksvise konfrontasjon med Darryl, ble et vannrenseanlegg<br />
i Guthrie i Oklahoma nødt til å stanse all virksomhet<br />
fordi maskinene som kontrollerte filtreringsprosessen hadde<br />
kræsjet. Noen timer etter at forretningslivet begynte en ny<br />
dag, rapporterte større firmaer i flere stater, inkludert en regional<br />
investeringsbank, om vanskeligheter med et databaseprogram<br />
som gikk via offentlig tilgjengelige servere. Kl. 11.10<br />
meldte operasjonssentralen for nødtelefoner fra tre lokale politikamre<br />
og femten brannstasjoner i Boulder i Colorado om<br />
«katastrofal feil i datasystemet». Operatørene ble nødt til å<br />
bruke blyant og papir for å registrere meldinger og sende ut<br />
mannskapene. Delstatsmyndighetene i Colorado sendte en<br />
melding til Washington med spørsmål om man trodde det var<br />
grunn til å frykte at landet var under angrep fra verdensrommet.<br />
Washington svarte benektende, men etter raske konsultasjoner<br />
med FBI, CIA, Direktoratet for nasjonens sikkerhet og<br />
Senteret for beskyttelse av nasjonal infrastruktur, ble benek-<br />
177
telsen tilbakekalt, og presidentens talsmann, Gavin Burger,<br />
berømt for sine dobbelknappede dresser og dårlig kamuflerte<br />
hentesveis, innkalte til en konferanse der man betegnet regjeringens<br />
holdning til situasjonen som «avventende».<br />
Gavin Burger måtte tåle en flodbølge av spørsmål ved morgenmøtet<br />
neste dag. Pressen hadde hørt utenriksnyhetene om<br />
en stengt fabrikk i Montevideo og om nedsatt hastighet i datatrafikken<br />
i det fjerne Østen, og hungret etter det verste. Hadde<br />
alt sitt utspring i en røverstat? Et fiendtlig undergrunnsnettverk?<br />
Var noen av regjeringsfunksjonene berørt? Hvordan<br />
ville han vurdere de økonomiske virkningene? New York Times<br />
ville vite om regjeringen kunne bekrefte eller avkrefte at<br />
landet var under angrep. Burger svarte med å minne de tilstedeværende<br />
journalister om at «ethvert anslag i retning av å<br />
risikoutsette eller minimere vår evne til fullkapasitets funksjonalitet<br />
på områder relatert til kritiske infrastrukturelle faktorer<br />
innen felt som telekommunikasjon, energi, bank og finans,<br />
vannforsyning, regjeringsrelaterte terskelaktiviteter eller en<br />
smidig og uhindret betjening av vår grunnleggende nødssituasjonsberedskap,<br />
må anses å opptre innen et rammeverk av<br />
intendert negativisering, trusler eller fiendtlig forsett. Vi er i<br />
gang med å undersøke og vurdere den aktuelle situasjon, og<br />
vil arbeide raskt og med alle krefter for å implementere relevante,<br />
adekvate og ødeleggende mottiltak tilpasset det endelige<br />
resultat av den trusselvurdering som nå er under utarbeidelse.»<br />
Kvinnen fra Times var ikke sikker på om det betydde ja eller<br />
nei, men laget en reportasje som fikk situasjonen til å virke<br />
svært, svært spent. Over hele Amerika begynte gode borgere å<br />
stirre mistenksomt på maskinen de hadde foran seg. Disse maskinene<br />
som alltid terroriserte dem med små finurligheter<br />
– ved å kræsje, henge seg opp, forlange meningsløse oppgraderinger<br />
eller bare håne dem med en skvettende bindersfigur i<br />
hjørnet – viste seg nå å romme noe mye nifsere, noe med en<br />
178
større plan. Her hadde man endelig den indre fiende, en teknologisk<br />
femtekolonne i de tusen amerikanske hjem. Da radiostasjonenes<br />
innringingsprogram tok opp saken, hadde det utbredt<br />
seg en vidtfavnende enighet om at angrepet måtte hevnes<br />
i blod. Bobby fra Topeka ringte inn til et landsdekkende program<br />
og ga uttrykk for det folk flest mente.<br />
«Tortur,» sa han. «Bare slik kan man finne ut hvem som<br />
står bak dette her.»<br />
«Torturere hvem?» spurte programverten.<br />
«Det vet da ikke jeg, for pokker,» sa Bobby. «Den de får tak<br />
i, da vel.»
I yttergrensen av enhver komplisert begivenhet vil helheten før<br />
eller senere begynne å slå sprekker. Hukommelsen divergerer.<br />
Fakta gir uavvendelig etter for tolkninger. Hvor mange enkeltpersoner<br />
skal til for at vissheten fordufter? Svarene, ifølge informasjonsteoretikere,<br />
er to. Så snart vi har en sender, en mottaker,<br />
et overføringsmedium og en melding, oppstår muligheten<br />
for at støy kan forstyrre signalet.<br />
Det hersker ingen tvil om at Arjun Mehta moralsk og rettslig<br />
må bære ansvaret for utbruddet, men hendelser som han<br />
umulig kunne stå bak, har også vært tillagt Leela, og dermed<br />
ham. Det verserte ett rykte om at viruset «angrep vannforsyningen»,<br />
og et annet ville ha det til at stengingen av Colvilleanlegget<br />
var ledd i en fremmed makts strategi for å forgifte<br />
drikkevannet med (avhengig av hvem man snakket med) kryptosporidium,<br />
E. coli eller LSD. Alarmen, som ofte viste seg å<br />
være falsk, gikk i diverse amerikanske regjeringskontorer, i<br />
kraftverk, demninger og militærbaser. Mangelfull teknisk<br />
kunnskap bidro til forvirringen. I Honduras ble Leela mistenkt<br />
for å slukke lyspærer i innenriksdepartementet. En<br />
mann i Ottawa var overbevist om at sønnens PC hadde begynt<br />
å sende ut skadelige stråler, og kledde soveromsveggene med<br />
sølvfolie. I Bihar fikk politiet ordre om å ransake flere lokale<br />
markeder og konfiskere piratkopierte VHS-filmer med Leela<br />
fordi man trodde de «spredte sykdom». Tilbake i USA oppdaget<br />
administratorene av websiden for Houston flyplass at det i<br />
stedet for George Bush Intercontinental Airport, nå sto<br />
180
George Bush is Incontinent Airport, og sendte ut en pressemelding<br />
der de anklaget Leelas ukjente skaper for å stå bak<br />
fornærmelsen.<br />
På den andre siden har andre tildragelser, som Leela også<br />
kunne ha fått skylden for, smettet utenfor. Mye har til denne<br />
dag forblitt usynlig for kronikører og berettere, de som har i<br />
oppdrag å gjøre kjent det som skjedde og å komme til en endelig<br />
konklusjon om hvordan alt var. Det skjedde bevegelser i<br />
markedet, rystelser og skakninger, rekonfigurasjoner av penger<br />
og tillit og makt som for en stor del ikke ble diskutert, enn<br />
si forstått, da det skjedde. Leela lurte i systemet som en kvintessens,<br />
et åndedrett.<br />
Før det var gått tjuefire timer etter at Leela01 var identifisert<br />
og slått tilbake, ble det rapportert om varianter. Noen var<br />
opplagt bare enkle kopier, klossete endringer på avsenderens<br />
emnelinje, overflateklussing med koden. Andre var mer dyptgående,<br />
og analytikere ble nølende tvunget til å klassifisere<br />
dem som fullstendig nye organismer. Leela03 og 04 og 05 ble<br />
identifisert. Leela 06 (den såkalte RingetoneLeela) som programmerte<br />
mobiltelefoner til å lire av seg en melodi fra You’ll<br />
Have to Ask My Parents, var spesielt skremmende. Den røpet<br />
kunnskaper om mobiltelefoni som sjokkerte teleselskapene og<br />
tvang dem til å foreta lynraske sikkerhetsmessige endringer.<br />
Ringetone er også en av mange Leela-varianter som aldri med<br />
sikkerhet har latt seg knytte til Arjun Mehta, hvilket i seg selv<br />
betyr en sprekk i historien, og åpner for svimlende og skremmende<br />
muligheter. Var det andre mennesker der ute som<br />
drømte om Leela Zahir?<br />
I løpet av utbruddets første uker var det flere grupper og enkeltindivider<br />
som påtok seg skylden. Maoistiske revolusjonære<br />
i Chiapas sendte en faks til en avis i Mexico by og bekjentgjorde<br />
at Leela var siste trinn i deres kampanje for å rive<br />
ned den globale kapitalismens infrastruktur. En hackergruppe<br />
i Litauen som kalte seg Den røde hånds liga, avslørte at de<br />
181
hadde pønsket ut hele greia for å vise at de var sine rivaler, den<br />
Riga-baserte HacktiKons, overlegne. James Lee Gillick III,<br />
som tvangsmessig tilsto det aller meste, ble helt og holdent ignorert,<br />
siden han ikke hadde adgang til datamaskiner der han<br />
sonet i et fengsel i Ohio. Shoreditch Brigade, som dominerte<br />
britiske tabloider i flere dager, viste seg å være utslag av studentløyer.<br />
Bak scenen tok internasjonale juridiske institusjoner tak i<br />
saken. Rettskjennelser gjorde det mulig å ta beslag i logger fra<br />
internettleverandører. Telefonutskrifter og innspill til nyhetsgrupper<br />
ble saumfart i jakten på spor som kunne føre til epidemiens<br />
utspring. I Kina hadde myndighetene under alvorlig<br />
overveielse å stenge for alt som het internettadgang. Gavin<br />
Burger lot Washingtons samlede presselosje få vite at «kilder i<br />
datateknikkens underverden» samarbeidet med føderale<br />
etterforskere, og nyhetsmeldinger bekreftet at så å si hver eneste<br />
person med datakriminalitet på rullebladet ble hentet inn<br />
til forhør, fra gammelkjente skolelys og ferdigsonede Mittnicker<br />
og Poulsener, til guttunger som sto bak kludring med websider,<br />
folk ingen ville tiltrodd evnen til å skape noe i nærheten<br />
av en Leela. Stemningen ble dystrere for hver dag, ladet med<br />
hevntanker og usikkerhet.<br />
Arjun så arrestasjonen av den sytten år gamle Thierry Hofmann<br />
på CNN. Siste nytt: virusmistenkt anholdt. Mens kriminalteknikere<br />
bar plastposer med bevismateriale i form av<br />
harddisker, disketter og manualer ut til en ventende bil, ble<br />
den sveitsiske tenåringen ført ut av sitt foreldrehjem i Montreux<br />
av to uniformerte politimenn, med et uttrykk av absolutt<br />
vantro i ansiktet. Det var det uttrykket som knakk Arjun, som<br />
smadret skjoldet han hadde gjemt seg bak for å holde akkurat<br />
slike ting unna. Selv Hofmans løslatelse neste dag kunne ikke<br />
slette scenen av minnet, guttens panikkslagne blikk inn i<br />
kamera idet en hånd presset hodet hans ned og han ble skubbet<br />
inn i politibilen. Forvirring og frykt. Forvirring og frykt<br />
182
som gutten hadde all mulig grunn til å føle.<br />
Han krøllet seg sammen blant foliebrett og kaffekrus,<br />
utskrifter og knuste maischips på gulvet på rommet sitt, og begynte<br />
å gråte. Kanskje han kunne be alle dem han hadde skadet<br />
om tilgivelse, alle de som hadde mistet lagrede data på maskinene<br />
sine? Små bønner om tilgivelse (Jeg skal få alt i orden<br />
igjen, bare gi meg litt tid) spant gjennom hans mentale prosjektør.<br />
Men hva med alle dem som hadde tapt penger, eller<br />
ikke fikk tak i ambulanse når de trengte det? Ble folk skadet av<br />
Leela? Hadde noen mistet livet?<br />
Da sto alt klart for ham. Før eller senere kom de til å finne<br />
ham, og da ville livet slik han kjente det, være over. Det eneste<br />
jeg ønsket var å få tilbake jobben min. Det eneste jeg ønsket<br />
var å arbeide og være lykkelig og leve et liv i det magiske Amerika.<br />
Ikke noe av dette ville nytte i rettssalen. Hvis det ble noen<br />
rettssak? De omtalte ham som terrorist, og det betydde vel at<br />
han ville ende blant de forsvunne, de knelende skikkelsene i<br />
oransje drakter som sto utenfor alt som het rettsvesen, som<br />
måtte tåle hva det skulle være, utenfor loven. Det var den<br />
ukontrollerbare verdens hevn. Han hadde forsøkt å handle,<br />
men ikke oppnådd annet enn å gjøre seg selv til en ikke-person.
Den nederlandske flyverten bablet frem en standard meddelelse,<br />
som takket være en avsindig aksent fikk arbeidsgiveren til å<br />
lyde som «Europas ledende syselskap», og ga sine passasjerer<br />
råd angående det som ventet dem ved «sjekk-ing i De forente<br />
kongeriker». Gaby, hvis egne vokaler (når hun konsentrerte<br />
seg) var hamret flate og hadde antatt en nesten perfekt londonsk<br />
shabby-chique-klang, smilte skjevt til guttens feil, slik<br />
at hun lettere kunne avlede tankene fra det hun vanligvis tenkte<br />
på under take-off og landing, nemlig død. Kabinlysets og<br />
luftstrømmens brå tilbakevending, kabinen som ble synlig i<br />
alle detaljer – bildene tvang seg på, nesten pornografiske i sin<br />
tydelighet. To ganger hver flytur levde hun seg inn i en situasjon<br />
der iskald, sugende vind, ladet med puter og bager og<br />
miniatyrflasker med vodka og øretelefoner raste forbi henne i<br />
bevissthetens siste sekunder, og hun følte seg nær mysteriene,<br />
nær selve tingenes kjerne.<br />
Hjulene traff asfalten med et bump. Døden forduftet i midtgangens<br />
sedvanlige hurlumhei, og var helt strøket av tankene i<br />
god tid før hun kom ut i ankomsthallen i Inverness. De hadde<br />
sendt en fyr for å møte henne, ikke indisk, men hentet fra lokalbefolkningen,<br />
en glatt glasgowsk filmtype i slitt dongeri og<br />
hårgelé som tygget tyggis og røkte og dessuten sjekket speilbildet<br />
sitt ved hver givne anledning. Han hev kofferten hennes<br />
inn i en minivan og ba henne med en stemme som trolig like<br />
godt kunne sagt knull-meg, om å kalle ham Rob D. Underveis<br />
langs A82 snøvlet han av seg en kjendiser-jeg-har-møtt-mono-<br />
184
log, henvendt til brystpartiet hennes, og hun så ut av vinduet<br />
på bakker og sprakende gulltorn og Loch Ness’ speilblanke<br />
vann. Etter hans mening var produksjonen bare helt på jordet,<br />
pakkisene hadde ikke snøring på tidsskjemaer og nå, med alle<br />
disse reporterne som surret rundt, ville det ikke forbause ham<br />
om... Da han hadde lagt frem alt han hadde på hjertet, satte<br />
han på en CD med house-musikk, og hun fikk en sjanse til å se<br />
på beskjedene han hadde stukket i hånden på henne.<br />
De oversatte filmens tittel med Tender Tough, og det fikk<br />
henne til å tenke på mørt, henholdsvis seigt kjøtt. Handlingen<br />
dreide seg om en skuffet politimann som ble forbryter etter at<br />
familien hans døde i en matforgiftningsskandale, men som ble<br />
reddet tilbake ved hjelp av en ung danserinne som viser ham<br />
veien til fred og rettferdighet før hun selv tragisk omkommer i<br />
en meningsløs skyteepisode. Stjernene var en mann ved navn<br />
Rajiv Rana, og den alt dreide seg om, heltinnen, het Leela<br />
Zahir. På portrettfotoet var Rana kledd i hvit wife-beatertrøye,<br />
omgitt av digitalt dramatiserte flammer. Og Leela<br />
Zahirs bilde viste henne i babyblå joggedress, skøyeraktig tittende<br />
ut mellom to grener. Infomaterialet oppga fødselsdag og<br />
stjernetegn. Rana var i slutten av trettiårene, Leela var tjueén<br />
– på dagen.<br />
Da Dan Bridgeman ringte henne om reisen, hadde han<br />
fremstilt dette som en underlødig jobb, en tjeneste Gaby vennligst<br />
kunne gjøre selskapet. Bridgeman & Hart hadde gjort det<br />
til en spesialitet å ta hånd om PR-arbeidet for utenlandske<br />
filmteam på britisk jord, men vanligvis dreide det seg om amerikanske<br />
eller franske, en og annen gang også fra andre hjørner<br />
av Europa. En henvendelse fra et indisk selskap var noe<br />
nytt. Ingen visste riktig hva de skulle gjøre. De hadde jo, som<br />
Phoebe Hart påpekte under lunsjen, sine egne medier, ikke<br />
sant? De fleste innen filmbransjen visste det grunnleggende om<br />
«Bollywood»: korpiker og sarichiffon. De visste også at indere<br />
hadde sin egen måte å gjøre ting på, at de hadde sine egne nett-<br />
185
verk for reklame og markedsføring og distribusjon, og at man<br />
vanligvis ikke behøvde bekymre seg særlig om dem. Men de<br />
hadde fått situasjonen forklart; det hadde lekket ut en story<br />
om hovedrollestjernen som ikke hadde med filmen å gjøre, og<br />
de ble bombardert med spørsmål fra alle tenkelige medier.<br />
Noe tydet på at det fantes et eller annet udefinert problem i tillegg,<br />
men B&H mente at dette var et oppdrag de greit skulle<br />
kunne håndtere. De trengte en brannslukker. Gaby var ikke<br />
engasjert i noe viktig akkurat da, derfor ble hun bedt om å<br />
stille.<br />
Klokken var åtte, og den nordskotske solen skinte fremdeles<br />
så sterkt at det kjentes som tidlig på ettermiddagen. Bakkene<br />
skiftet farge da skyene beveget seg over himmelen, vekslet mellom<br />
fiolett og grønt og brunt. De hadde nådd helt over til vestkysten,<br />
til der broen forbinder fastlandet med Skye. En smal<br />
vei svingte seg mellom en loddrett granittklippe med beskyttende<br />
metallnetting, og den steinete bredden av Loch Lone,<br />
med en urolig vannflate som minnet om en diger, oppskrapet<br />
metallplate. Da Rob D. kjørte minivanen mellom steinstolpene<br />
og inn i oppkjørselen til Clansman’s Lodge Hotel, så hun<br />
jobben sin på rad og rekke, overvåket av en søvnig politikonstabel.<br />
En TV-van og en del leiebiler sto parkert langs gresskanten,<br />
og trøtte journalister i spredt formasjon – nyhetsreportere,<br />
skulle man dømme etter utseendet – røkte sigaretter<br />
og snakket i telefonen og spiste smørbrød og pisset mot stammen<br />
på nåletrærne som dannet yttergrensen rundt hotellets<br />
område.<br />
Hotellveien steg jevnt opp fra innsjøen i en knapp kilometers<br />
lengde, og formet en vennlig bue langs bredden, inntil<br />
bygningen dukket opp, et ukunstlet, toetasjes herskapshus<br />
med hvitkalkede vegger og gråtekte tak i skarp helling, omgitt<br />
av flere mål ulastelig gressplen. Bygningen var verken stygg<br />
eller pen, et funksjonelt sted med en arkitektur som fortalte<br />
om kristen nøkternhet og behovet for å isolere mot vinterstor-<br />
186
mene. En gjeng arbeidsfolk konkurrerte med viljesterke vindbyger<br />
om å få sammenleggbare stoler og bord opp på et par<br />
digre lastebiler. Rob D. parkerte foran en glassveranda, og<br />
idet han lempet kofferten hennes ut av bagasjerommet, meddelte<br />
han henne – som om det gjaldt en eksklusiv, kanskje endog<br />
gradert opplysning – sitt værelsesnummer. Hun foreslo at<br />
han tok seg et runk. «Kjerring,» mumlet han, knapt hørbart.<br />
Selv om hotellets ytre var strengt, var inngangshallen (og,<br />
oppdaget Gaby etter hvert, baren, restauranten og biljardrommet)<br />
forsynt med heldekkende tepper i kraftig rødgrønn tartan<br />
og overlesset med viktoriana: hjortehoder, dolker, rustne<br />
geværer, tinn, bannere, skap med fiskefluer og golfballer,<br />
trykk med gråtende svaner og slottsruiner, sportstrofeer, nedslitte<br />
møbler og, ved trappen, en meget tvilsom rustning. I resepsjonen<br />
fantes det en gretten resepsjonist og en hylle med<br />
brosjyrer som oppfordret Gaby til å nyte ekte skotske innmatretter,<br />
besøke et ullveveri og til å oppleve piktenes evige mysterier.<br />
Mens resepsjonisten lette etter navnet hennes i en skinninnbundet<br />
protokoll, dukket det opp en sliten indisk mann og<br />
presenterte seg som Rakesh, location-sjef.<br />
«Er de der utenfor ennå?» spurte han.<br />
«Journalistene? Ja, det er de.»<br />
«Det har oppstått en situasjon,» sa han med en diplomats<br />
beklagende uttrykk når han forteller sin statsminister at krig<br />
er uunngåelig. «Det er noe meget pinlig.»<br />
«Hva slags situasjon?» spurte Gaby. Rakesh kikket nervøst<br />
bort på mannen ved skranken, som ikke anstrengte seg det<br />
minste for å skjule sin interesse for samtalen.<br />
«Kom til Prasads rom om en halv time. Så skal vi forklare<br />
alt sammen.»<br />
Rocky Prasad var yngre enn hun hadde forventet. Han satt ved<br />
vinduet og stirret distré ut på solnedgangen, og det glatte<br />
runde ansiktet minnet om en skolegutt med enda en mattetime<br />
187
før neste frikvarter. Han er neppe over tjuefem, tenkte Gaby.<br />
Den pertentlige hvite pologenseren og de velpressede dongeribuksene<br />
reduserte alderen ytterligere, og hun måtte minne seg<br />
selv om at denne mannen allerede hadde regissert tre helaftens<br />
filmer og (ifølge faksede avisklipp fra Bridgeman & Hart) var<br />
indisk kinofilmindustris store håp. Han sa nesten ikke et ord i<br />
løpet av møtet, hvisket bare ustanselig til sjefsfotografen, som<br />
også hadde et svært ungdommelig fjes, med en dunete bart og<br />
konspiratoriske håndbevegelser som styrket inntrykket av<br />
skolegutt.<br />
Det var regissøren, Naveed Iqbal, som førte ordet. En statelig<br />
mann i femtiårene, og den eneste i gruppen som hadde funnet<br />
veien til Prasads hotellrom som var iført indisk antrekk,<br />
det vil si delvis: bomullskurtaens lange flak hang avstikkende<br />
ned under en sitrongul golfgenser. Han så ut som om han nettopp<br />
hadde fått mat, og snart ville mates igjen. Alt ved mannen,<br />
fra den afro-lignende matten av grått, krusete hår til posene av<br />
mørk hud under øynene virket frastøtende på Gaby, og følelsen<br />
ble forsterket av blikkets utilslørte uttrykk av vellyst idet<br />
hun satte seg. Han gned hendene sammen mens han snakket,<br />
som om det var om å gjøre å holde dem beskjeftiget så de ikke<br />
skulle begi seg ut på uønsket grafsing og tafsing.<br />
«Har dere småkryp i selve London, frøken Caro? Eller er<br />
det bare i nordligere strøk?»<br />
«Småkryp? Insekter mener du?»<br />
«Ja visst. Slike som biter. Stygge bitt, frøken Caro. Bitt som<br />
kan sette en skuespillerinne ut av spill i dagevis.»<br />
«Nei, slike har vi ikke. Jeg tror i alle fall ikke det. Jeg skjønner<br />
ikke hvor du vil?»<br />
«Jeg forklarer. Vi er her i det skotske høyland for å filmatisere<br />
en viktig sang, gjennomgangstema i filmen vår. Det er en<br />
meget romantisk sang, en som ville bringe tårer frem i dine<br />
vakre øyne, frue, hvis du var i stand til å forstå hindi eller<br />
urdu, og derfor har vi behov for fjell og slott og slikt hen-<br />
188
hørende. Bitende insekter ønskes ikke, slike som også finnes<br />
her i det romantiske skotske høyland. For to dager siden,<br />
under innspilling av en slagscene borte ved festningen, ble vår<br />
heltinne, frøken Zahir, utsatt for et bitt. Doktoren tilkalles og<br />
erklærer alt i orden, hennes helsetilstand topp, men frøken<br />
Zahir hevder inne i er ikke bra, og derfor får bekymring oss<br />
naturligvis til å utsette skyting med en dag. I går da første<br />
meddelelse innløp vi hører at insektplage er ikke over og at<br />
hun også er hardt rammet av tapt stemme på grunn av kald<br />
luft og klima. Og i dag føler frøken Zahir seg fortsatt utilpass<br />
til tross for dagens anledning som er hennes fødselsdag og et<br />
stort selskap er planlagt for å feire. Frøken Zahir er en ytterst<br />
følsom ung kvinne, frøken Caro.»<br />
«Det forstår jeg. Jeg går altså ut fra at hun ikke ønsker å<br />
stille opp til intervjuer om denne datavirus-historien?»<br />
«Intervjuer? Skal jeg si hva jeg mener, ville jeg bli takknemlig<br />
om hun først ville stille seg til disposisjon for vår skyting.»<br />
Det virket ikke helt klart hva Iqbal la i en slik uttrykksform,<br />
men nikk og mumling rundt rommet kunne tyde på et slags<br />
samtykke. Gaby forsto at produksjonen ikke befant seg i noen<br />
lykkelig situasjon.<br />
«Hun går ikke ut av rommet sitt,» fortsatte Iqbal. «I morges<br />
brakte vi henne en kake. Med ett hundre lys bestilt fra Harrods<br />
i London, og likevel ville hun ikke komme ut. Så går vi,<br />
og etterpå er kaken observert borte fra utenfor rommet. Senere<br />
blir omtrent halvparten av kaken observert i blomsterbedet<br />
under værelsets vindu.»<br />
«Resten hadde hun sikkert stappet i seg.» Den som sa dette<br />
var eneste andre kvinne i rommet; noen-og-tretti og omfattende<br />
forskjønnet, med det ravnsvarte håret samlet i en lang hestehale.<br />
Treningsdrakten var forsynt med en amerikansk designersignatur,<br />
og supplert med metallic-rosa tennissko og en<br />
masse dingeldangel av sølv. Gaby smilte til henne, og hun<br />
dreide demonstrativt sine svartsminkede øyne en annen vei,<br />
189
med et plutselig behov for å undersøke neglene. Trolig koreografen.<br />
Iqbal så på henne, og deretter på Gaby. «Det som interesserer<br />
oss minst av alt, er denne datahistorien. Etter min oppfatning<br />
er muligens denne datahistorien årsaken til frøken Zahir<br />
insektstikk. For oss er det bare en ting som betyr noe, nemlig å<br />
komme i gang med arbeidet. Hver eneste time hun ligger til<br />
sengs må jeg betale elektrikere og matleverandører og frøken<br />
Jains tjuefem danserinner og gamle Lord Flintskalle som eier<br />
festningen og Gud vet hvem ellers, så du forstår, frøken Caro,<br />
at det er ett hundre prosent livsviktig at vi får disse bladfykene<br />
av veien slik at vi kan fortsette produksjonen av et mesterverk<br />
innen moderne samtidsfilm.»<br />
Gaby grublet en liten stund. «Den raskeste metoden for å<br />
bli kvitt dem er å la dem få snakke med henne. Ikke nødvendigvis<br />
alle. Jeg kunne sette opp en liste, kanskje med et par av<br />
de viktigste nyhetsfolkene.»<br />
Iqbal slapp et oppgitt stønn som betydde fullstendig avvisning<br />
av forslaget.<br />
«Men en uttalelse kunne vi kanskje få. Jeg kunne om nødvendig<br />
skrive noe selv og be henne godkjenne det.»<br />
Dette, vurderte Iqbal, kunne være en mulighet. De gikk dypere<br />
inn i spørsmålet, og etter møtets slutt gikk Gaby tilbake<br />
til rommet sitt for å lage et forslag til en uttalelse. Idet hun<br />
satte nøkkelen i låsen, hørte hun et kremt bak ryggen. Det var<br />
Vivek, kameramannen.<br />
«Jeg hørte at hun sang,» sa han. «Inne på rommet. Hun sier<br />
hun har mistet stemmen, men bak døren synger hun.»<br />
Gaby ble sittende oppe og arbeide på pressemeldingen helt til<br />
rommets tunge rosetapet begynte å dirre for øynene hennes.<br />
Da hun omsider syntes det hun hadde prestert var godt nok,<br />
lukket hun den bærbare PC-en. Før hun pusset tennene, tok<br />
hun en sigarett og stilte seg i vinduet og så ut over sjøen mot<br />
190
Dimross Castle, som skulle illudere «festningen» ved innspillingen<br />
av Tender Tough. Fargede lyskastere var plassert på<br />
strategiske steder i nærheten, og badet veggene i dramatisk<br />
lilla og blått. Om natten var bakkene rundt Loch Lone bare<br />
synlige som et sammenhengende mørkt felt, og Dimross lyste<br />
opp som noe fra et eventyr, et alveslott i et ellers helt vanlig<br />
nattlig landskap.<br />
Hun skalv ørlite grann da hun krøp opp i sengen og trakk<br />
bomullsteppene opp til haken, og kjente en lettelse ved å være<br />
langt fra London og alle problemene hun balet med. Og Guy.<br />
Særlig Guy. Sett fra en stor dobbeltseng i et herskapshus i<br />
Skottland, forekom Guy Swift henne å være så å si uten betydning.<br />
Hun sovnet inn mens hun med trett hjerte forsøkte å<br />
forme samtalen de to ville bli nødt til å ha. Hun håpet han ikke<br />
ville gjøre den altfor vrien.<br />
En stund senere våknet hun av banking på døren. Hun reiste<br />
seg for å se hvem det var, men noe stanset henne, noe ved lyden<br />
av bankingen; noe pågående, en antydning. Det streifet<br />
henne at det kunne være Iqbal, urimelig, selvsagt, men når<br />
tanken først hadde meldt seg, klarte hun ikke slippe den, og<br />
ble stående ved døren og lytte til bankingen sluttet og hun<br />
hørte langsomme trinn som fortapte seg et stykke borte i den<br />
teppelagte korridoren.<br />
Hun kjente seg urolig. Uten å slå på lyset trakk hun på seg<br />
en joggegenser, famlet etter røykpakken og gikk tilbake til<br />
vinduet. Månen var kommet opp, og strimen av månebelyst<br />
gress som førte ned mot vannet virket nesten som arrangert av<br />
en lyskunstner. Stemningen var så uhyggelig, særlig med slottet<br />
som glødet trolsk i bakgrunnen, at det tok litt tid før skikkelsen<br />
i hvite gevanter trådte tydelig frem i bildet. Den minnet<br />
om et gjenferd fra en gammel skrekkfilm. Den utente sigaretten<br />
hang i overleppen hennes mens hun skrekkslagen fulgte synet<br />
med øynene der det gled spøkelsesaktig over plenen. Så<br />
skjelnet hun en oransje prikk som steg og falt like ved vesenets<br />
191
ansikt, og forsto at også det røkte. Etter hvert som øynene<br />
hennes vente seg til mørket, trådte andre detaljer frem. Genseren<br />
over nattkjolen. Treningsskoene. Den unge kvinnen gikk<br />
helt ned til vannkanten og ble stående der en stund og se ut<br />
over vannet. Så slapp hun sneipen og gnuret den ned i gresset<br />
med foten, skjøv det lange mørke håret bort fra ansiktet, og<br />
begynte å gå tilbake til huset.<br />
Frøken Leela Zahir ønsker å gjøre det klart at hun ikke har noen<br />
forbindelse med dataviruset som har forårsaket så mye ødeleggelse<br />
og forvirring verden rundt. Hun ønsker å understreke at<br />
hun ikke har noen forbindelse med den eller de ansvarlige, og<br />
håper at de snarlig vil bli brakt for retten. Hennes medfølelse går<br />
til alle som er blitt berørt, spesielt de av hennes beundrere som<br />
kan ha mistolket disse ondsinnede e-mailene som offentlige meddelelser<br />
fra frøken Zahir, LovelyLeela Pvt eller mulige andre personer<br />
eller firmaer som kan ha forbindelse med henne. Som<br />
kunstner har hun opplevd hele denne erfaringen som nedslående<br />
og distraherende. Hun håper at denne uttalelsen vil føre til at hun<br />
las i fred, slik at hun uhindret vil kunne følge sin kreative skuespillerkarriere.<br />
De mer svulmende formuleringene var Iqbals bidrag, ettersom<br />
han syntes Gaby ordla seg altfor nøkternt. Det var også han<br />
som forandret Gabys fr. til frøken og forlangte at erklæringen<br />
skulle skrives i en litt klossete, håndskriftlignende font, «for å<br />
gi alt et uformelt preg». Skrivet ble skjøvet inn under Leelas<br />
dør, men avstedkom ingen reaksjon.<br />
Gaby inntok frokosten i lotusstilling på sengen mens hun så<br />
på CNN. Hun hadde en til henne å være god appetitt, og la i<br />
seg store mengder ristet brød og kornblanding, og skylte alt<br />
sammen ned med flere kopper sterk te. Viruset ble omtalt i<br />
innslag nr. 2. Ifølge den ene reporteren var dette en ny variant.<br />
Ifølge en annen mente man at den stammet fra India. De supp-<br />
192
lerte med videoopptak av diverse oppstyr og uro, og alternerte<br />
med kutt av en dansende og syngende Leela Zahir, og fremhevet<br />
at nest etter en tennisspiller og en stripper, var skuespillerinnen<br />
den siste i rekken av mistenkte i forbindelse med denne<br />
typen datakriminalitet. Bortsett fra stillbildene var dette<br />
Gabys første egentlige inntrykk av henne. Hun danset svevende<br />
av gårde midt i en londongate, fulgt av en skokk identisk<br />
kledde dansere, og kikket pikant inn i kamera mens hun<br />
strøk en hånd over ansiktet. På det lille fotoet hadde hun sett<br />
ut som en hvilken som helst gjennomsnittlig indisk skuespillerinne,<br />
en selvbevisst Barbie med svart hår, men et sted i<br />
denne sang-og-dans-oppvisningen syntes Gaby hun skimtet<br />
noe annet, en tomhet i øynene som liksom ikke passet til det<br />
brede smilet og blikkets tillærte kom-nærmere-oppfordring.<br />
Etter et velsignet kort møte med Iqbal, fotokopierte Gaby<br />
hele pressemeldingen i hotellets ørlille rom for den slags tjenester,<br />
og kjørte minivanen ned innkjørselen for å møte pressen.<br />
Antallet måtte ha økt siden dagen før, og hadde est ytterligere<br />
ut ved tilkomsten av flere dusin asiatiske tenåringer, som<br />
satt i bilene sine og hørte på hip-hop og sendte tekstmeldinger.<br />
Hvor de var kommet fra (Glasgow?) ante hun ikke, men de<br />
skapte en del kaos, gjorde uanstendige tegn bak den lokale<br />
journalisten når han forsøkte å feste begivenhetene til linsen<br />
og spurte alle, inklusive de nervøse konstablene som bevoktet<br />
innkjørselen, om de hadde sett noe til «Rajiv Baba» eller<br />
«Leela Zee».<br />
Gaby delte ut pressemeldingen som, ikke uventet, hadde<br />
liten virkning på korrespondentenes vitebegjær. De flokket<br />
seg rundt henne, skubbet og kjaste, og alle tryglet om å få det<br />
første intervjuet og de første bildene. Mens hun forsøkte å forholde<br />
seg til dem, nappet guttunger henne i ermene og viste<br />
frem kort og lekedyr og bilder de ville hun skulle ta med til de<br />
to stjernene. Bare ett bilde. Redaktøren min vil så gjerne ha ti<br />
minutter, i alle fall fem. Jeg elsker ham, liksom, jeg har laget<br />
193
denne selv. En indisk kvinne albuet seg vei, kledd som til sydpolsferd,<br />
med skjerf, lue, Gore-Tex-jakke og fjellstøvler. Hun<br />
presenterte seg som redaktør for underholdningsstoffet i bladet<br />
Film Buzz, og spurte om «de siste ryktene» holdt vann.<br />
«Hvilke rykter?» spurte Gaby.<br />
«At Leela har forlatt settet.»<br />
«Nei, absolutt ikke.»<br />
«Men det har ikke vært noen opptak?»<br />
«Jeg kan bekrefte at frøken Leela har følt seg noe uvel som<br />
følge av en allergisk reaksjon etter et insektbitt. Opptakene<br />
måtte utsettes mens hun kom seg, men det er ikke noe alvorlig.<br />
Hun vil meget snart være tilbake i arbeid.»<br />
«Det må være et ubehagelig stikk. Kanskje av denne uskikkelige<br />
Rajiv?»<br />
«Jeg har latt meg fortelle at armen hennes var sterkt opphovnet,»<br />
improviserte Gaby.<br />
«Og alt dette styret med viruset er altså ikke annet enn et reklamestunt,<br />
regner jeg med? Rocky Prasad som skal piske opp<br />
interessen for filmen sin?»<br />
«Som frøken Zahir sier i pressemeldingen –»<br />
«Hun kunne ikke godt si noe annet, kunne hun vel?»<br />
«Jeg kommer fra Fox News,» brøt en høy, lyshåret fyr med<br />
nordamerikansk tonefall inn. «Vi ønsker å få snakke med<br />
jenta.»<br />
The Sun, Asian Age og de fleste andre ønsket akkurat det<br />
samme.<br />
«Frøken Zahir trenger tid for å komme seg, og ønsker ikke<br />
å gi intervjuer.»<br />
«Men jeg kommer fra Fox,» sa Fox uforstående.<br />
«Og du hevder at filmprodusentene ikke står bak dataviruset?»<br />
spurte mannen fra West Highland Advertiser, som<br />
kunne lukte en sammensvergelse på lang avstand.<br />
«Selvsagt gjør de ikke det.»<br />
«Skittprat,» sa frøken Film Buzz. «Sånt skjer ustanselig i<br />
194
Mumbai.» Flere reportere begynte å spørre henne ut om forbindelsen<br />
mellom datakrim og indisk markedsføring av film.<br />
Situasjonen var i ferd med å ta en uheldig vending. Gaby forsøkte<br />
å få tingene tilbake på rett spor da stemmen hennes<br />
druknet i braket fra en V12-motor og skingrende, hormoninduserte<br />
hyl. Hun bråsnudde og fikk se et syn så macho at det<br />
nesten var historisk – en plakatillustrasjon fra de pengesterke<br />
åttiårene. En Ferrari Testarossa banket som en forstørret<br />
metallpenis, den blankpolerte røde lakken kastet usjenert solstrålenes<br />
gjenglans i de omkringståendes øyne. Sjåføren, en<br />
mann i førtiårene, var utstyrt med flygersolbriller, svart motorsykkeljakke<br />
av skinn og stram t-skjorte. Det glatte, mørke<br />
håret var sleiket bakover fra pannen med kraftig bruk av gelé;<br />
bare et par lokker var utstudert tillatt å streife ned over speilglassbrillene.<br />
Han vinket og skrev autografer mens det tomme<br />
passasjersetet ble fylt opp av bamser og hjemmelagde hilsningskort.<br />
Rajiv Rana formet fingrene (gjorde han virkelig<br />
det?) som en pistol og fyrte av mot et par fnisende jenter, så<br />
senket han brillene og så rett på Gaby og smilte. Til sist beveget<br />
han en hånd som hilsen bare til henne, ruste motoren igjen<br />
og raste med et brøl opp veien til hotellet.<br />
Konstabelen skjønte ikke selv hvorfor i all verden han begynte<br />
å klappe. «Så dere den?» utbrøt han. «For pokker, så<br />
dere den derre der?»<br />
Om ettermiddagen begynte det å regne. Gaby hadde et møte<br />
med Iqbal. Mens han lot hendene streife uanstendig rundt sine<br />
midtre kroppsdeler, understreket hun nok en gang at hans<br />
beste sjanse for å få fred, var at han lot Leela stille opp i en<br />
fotoseanse. Han bare trakk dystert på skuldrene og spurte om<br />
pressen ville la seg berolige hvis de fikk møte Rajiv. Hun forklarte<br />
at de fleste av dem var nyhetsjournalister og verken<br />
hadde interesse for Rajiv eller filmproduksjonen i og for seg.<br />
Leela var storyen. Ingen annen kunne gjøre nytten.<br />
I resepsjonen sto hotellsjefen og bannet foran PC-skjermen,<br />
195
som viste husets gjest i full bevegelse. Rob D. hang ved baren<br />
og så på danserinnene som spilte kort med mye lyd og heftige<br />
håndbevegelser. Gaby syntes det var påfallende at alle sammen<br />
var lyse og engelske. «Dette er jo strålende,» innrømmet<br />
en av dem. «Vi får betalt for å bo her og har ikke hatt en dritt å<br />
gjøre på flere dager.» Gaby var enig i at det var et gunstig opplegg.<br />
«Produsenten vil ha oss med til Persia-bukten senere i<br />
år,» forklarte en annen. «For å gjøre en forestilling.»<br />
Om kvelden gikk hun ned i restauranten for å spise middag, og<br />
ble invitert til å sette seg ved et stort bord, sammen med<br />
mange, men nokså lavmælte filmfolk. Hun unngikk den ledige<br />
stolen ved siden av Iqbal, og satte seg ved siden av Vivek; samtidig<br />
kilte Rajiv seg inn med sin egen stol og satte seg mellom<br />
dem. Hans ankomst ga støtet til en serie raske øyekast, hender<br />
opp i ansiktet og retting på klær blant de indiske medarbeiderne;<br />
slike ufrivillige og ubevisste reaksjoner som inntreffer i<br />
nærvær av en berømthet. Blant de britiske tilstedeværende<br />
kom det bare vage reaksjoner fra et par av danserinnene, som<br />
så på ham slik de ville sett på enhver noenlunde presentabel<br />
mann, raskt og overflatisk. Det var pussig. For halvparten av<br />
dem som var til stede i rommet var Rajiv en superstjerne. For<br />
de andre var han knapt verdig å legges merke til.<br />
«Hei,» sa han og ladet enstavelsesordet med mening.<br />
«Hallo,» sa Gaby.<br />
«Rajiv,» sa han.<br />
«Gabriella Caro fra Bridgeman & Hart.»<br />
Han hadde tatt av seg solbrillene og skiftet ut den slaskete<br />
skinnjakken med en ensfarget blå bomullsskjorte. Hun måtte<br />
vedgå at den kledde ham. Han var høy, påfallende veltrent, og<br />
hadde slike likefremme, pene trekk som hun likte. Under måltidet<br />
var han nesten bare opptatt av henne, og selv om han for<br />
det meste snakket om seg selv, var det ikke i den testosterontestarossa-monologen<br />
hun hadde forventet. Han hadde en<br />
196
ærlig historie å fortelle, og den handlet om ham selv, hovedpersonen<br />
i en klassisk fra-slum-til-slott-beretning. Han hadde<br />
vokst opp i en fattig familie i en liten by i Punjab, og stukket av<br />
til Mumbai da han var tolv. Først arbeidet han i en tebod og så<br />
i et sykkelverksted, deretter fant han en jobb som hjelpegutt i<br />
et av de store filmstudioene. Han lærte seg å danse ved å se på<br />
stjernene når de øvde, og meldte seg etter hvert på til audition<br />
for småroller. Da han begynte å få jobber, fikk han råd til å ta<br />
timer i dans og drama, og halte slutt i land en liten rolle i The<br />
Chain, en actionfilm. «Og slik, frøken Caro,» avsluttet han,<br />
«gikk det til at jeg ble en berømt mann.» Så brettet han opp<br />
ermene og bandt blikket hennes i sitt. Hun kjente seg en smule<br />
forvirret av muskelspillet i underarmene hans, og deres dunaktige<br />
dekke av hår.<br />
«Bare kall meg Gaby,» sa hun.<br />
På rommet kikket hun på telefonen, som lå til ladning på nattbordet.<br />
Det var en tekstmelding fra Guy: savner deg ringer du?<br />
Dessuten to talemeldinger. Han lurte på hvor hun var, beklaget<br />
at han ikke hadde tatt kontakt. Så var han underveis til<br />
Dubay med konseptet, for virkelig å sette inn støtet. Ville<br />
treffe henne når han var tilbake. Guys «støt» var alltid spesielle,<br />
endelige, avgjørende. Hun slettet meldingene.<br />
Hun tok av seg skoene og la seg på sengen og så på en film<br />
med Rita Hayworth. En eller annen gang etter midnatt gikk<br />
hun bort til vinduet for å røyke og se på det flombelyste slottet.<br />
Helt nede ved bredden av sjøen sto kvinnen i den hvite nattkjolen.<br />
I natt var det ikke noe gjenferdaktig ved henne. Hun<br />
hadde på seg en kåpe i mørk farge som rakk henne til knærne,<br />
og et slags tørkle over håret. Hun så menneskelig ut, jordnær;<br />
en søvnløs hotellgjest som hadde kledd seg mot kulden.<br />
Brått trakk Gaby på seg en jakke og gikk ut i korridoren.<br />
Fra under en av nabodørene sivet den svake lyden av et TV-apparat.<br />
Hun listet seg forbi resepsjonsdisken, der nattportieren<br />
197
pillet seg søvnig i nesen mens han leste i en kioskroman, og videre<br />
gjennom den mørklagte spisesalen, der det allerede var<br />
dekket til frokost, med omhyggelig brettede servietter, og<br />
tekopper og sølvbestikk prydelig plassert ved kuvertene. En<br />
dobbeltdør førte ut til en liten terrasse. Som ventet var den<br />
ulåst. Utenfor slo luften gjennom klærne hennes, og en bølge<br />
av fuktighet steg opp fra gresset og traff henne i ansiktet og på<br />
hendene. Himmelen over bakkene var dypt fiolett, den ikke<br />
helt sorte himmelen som hører en nordisk sommernatt til.<br />
Hun gikk over plenen mot sjøen, og passet på ikke å komme<br />
for nær skikkelsen som sto og stirret mot slottet. Da kvinnen<br />
ble var Gaby, skvatt hun, tok et par skritt bakover og snudde<br />
seg halvveis som om hun skulle til å løpe sin vei. Gaby vinket<br />
til henne og åpnet munnen, og stemmen lød ubehagelig høy i<br />
stillheten.<br />
«Jeg fikk ikke sove. Beklager.»<br />
«Det er i orden.» Stemmen hadde indisk aksent. Myk og<br />
pikeaktig. Gaby gikk nærmere og sto, som ventet, ansikt til<br />
ansikt med Leela Zahir. Indias drømmepike røkte en Benson<br />
and Hedges Gold, den andre hånden klemte rundt den blanke<br />
blikkesken som en talisman. Selv i månens bleke lys kunne<br />
Gaby se at hun ikke var helt den samme som den dansende piken<br />
på filmsnuttene. Denne versjonen av Leela hadde uvasket<br />
hår, og villfarne lokker stakk frem under hodesjalet. Hun<br />
hadde mørke skygger under øynene og noe som kunne være et<br />
forkjølelsessår på overleppen.<br />
«Har du fyr?»<br />
Leela Zahir nikket og rakte henne en fyrstikkeske. Gaby<br />
tente sigaretten, og Leela kastet samtidig sin ut i vannet. Så,<br />
uten å nøle, tok hun en ny fra esken.<br />
«Hva heter du?»<br />
«Gabriella. Og du må være Leela.»<br />
«Ja,» sa den lille stemmen. «Jeg må vel det.» Hun røkte med<br />
sigaretten klemt mellom langfingeren og pekefingeren, som<br />
198
hun holdt stivt ut i luften, og snurpet munnen som et barn som<br />
aper etter voksne.<br />
«Gratulerer med fødselsdagen i går,» sa Gaby. Leela ga<br />
henne et mistroisk blikk.<br />
«Hvordan vet du det?»<br />
«De sendte meg opp hit for at jeg skulle jobbe med filmen.»<br />
«Som hva?»<br />
«Informasjon og markedsføring. Du kjenner vel til det med<br />
alle journalistene?»<br />
Leela nikket og pekte med haken mot slottet.<br />
«De vil vite hvorfor jeg ikke er der borte og løper i firsprang<br />
opp og ned av taket.»<br />
«Noe slikt, ja. Det, og så dataviruset.»<br />
Plutselig strakte Leela ut en hånd og grep Gaby om håndleddet.<br />
Et overraskende fast grep.<br />
«Kommer de til å sende moren min opp hit?»<br />
«Det vet jeg ikke. Hvorfor skulle de det? Ønsker du at hun<br />
skal komme?»<br />
«Nei!» Det lød nærmest som et spytt. «Men hun kommer<br />
nok. Så snart de forteller henne at deres dyrebare film er i<br />
vanskeligheter, så tropper hun nok opp.»<br />
Gaby ble forferdet. Leela slapp taket i armen hennes og så<br />
bak seg, over sjøen. «Det må være veldig kaldt,» sa hun ettertenksomt.<br />
Så begynte hun stavrende å gå i retning steinene ved<br />
bredden. Gaby regnet med at hun ville stanse der, men hun<br />
fortsatte, tok flere skritt ut i vannet. Nattkjolen duvet rundt<br />
knærne hennes. Gaby løp engstelig etter henne.<br />
Leela lo. «Veldig kaldt!» Hun vaklet et øyeblikk og slo armene<br />
ut til siden for å gjenvinne balansen. Noe blinket gyllent<br />
i vannet. «Søren også, jeg mistet røykpakken min.»<br />
«Kom tilbake,» tryglet Gaby. Hun hadde en anelse om at<br />
Leela hadde tenkt seg lenger ut, at hun ville gå helt til hun ble<br />
borte under overflaten. Men i stedet kom hun vassende tilbake.<br />
Da hun igjen sto med begge bena på det våte gresset, tok<br />
199
hun plutselig et par dansetrinn, tøyde de utstrakte armene i en<br />
smidig bevegelse mens hun nynnet noen strofer fra en sang.<br />
«Jeg lærte nummeret mitt,» sa hun. «Såpass gjorde jeg i det<br />
minste for dem.»<br />
«Du fryser sikkert,» sa Gaby. Pikens dryppende nattkjole<br />
klistret seg til leggene hennes. «Kanskje vi skulle komme oss i<br />
hus.»<br />
«De er noen drittsekker, alle sammen.»<br />
«Hvem?»<br />
Leela vinket mot hotellet. «Hele bunten. De bryr seg ikke en<br />
døyt om noe annet enn sine egne superdupre karrierer. Og<br />
meg bryr de seg hvert fall ikke om.»<br />
Gaby visste ikke hva hun skulle si. Leela skalv og gned hendene<br />
mot hverandre. «Jeg går og legger meg nå. De har MTV<br />
her. Liker du MTV?» Gaby trakk på skuldrene. «Det gjør jeg.<br />
Man kan se på andre folk som danser de vanlige tingene i stedet<br />
for å måtte gjøre det selv.» Hun lo litt halvhjertet, som for<br />
å understreke at det bare var en spøk. Så ung hun er, tenkte<br />
Gaby, patterøyker og prater som et barn. Søren og døyt. Mer<br />
tolvåring en tjueen.<br />
Leela begynte å gå over plenen, så snudde hun seg.<br />
«Kan du gjøre meg en tjeneste?»<br />
«Ja visst.»<br />
«Ikke fortell dem at du så meg.»<br />
«Det lover jeg.»<br />
Gaby fulgte henne med øynene der hun vandret over plenen<br />
og forsvant inn i huset. Hun sto alene igjen, omhyllet av stillheten<br />
som bare ble svakt forstyrret av vannet som skvalpet om<br />
føttene hennes.
Samtidig med at Leela02 døde ut og smakebiter av Leela09<br />
begynte å vise seg på Virugenix Global Software Publishing,<br />
brøt junitemperaturen gamle rekorder flere steder rundt om i<br />
verden. Utslagene var bare sjelden spektakulære – stengningen<br />
av børsen i Lima, fiaskoen med billettslaget til OL – det<br />
var snarere en kumulativ virkning, en opphoping av frustrasjon,<br />
en tilstopping av det globale blodomløpet. Enkle gjøremål<br />
fikk preg av uoverkommelighet; som å bestille en togbillett<br />
når datasystemet lå nede. Trygdekontoret kunne ikke<br />
behandle søknader og krav. Det nye TV-apparatet ble levert<br />
til syrehuene i etasjen under, men leverandørens bestillingsbekreftelse<br />
viser at du selv har signert, derfor er du bare nødt<br />
til å ha mottatt det. Sammenbrudd, stengning, opphør og<br />
forsinkelser, alt skjedde under opphetede forhold. I hele<br />
New York City var det ikke en elektrisk vifte å oppdrive,<br />
men om det skyldtes situasjonsbetinget etterspørselsrekord<br />
eller at lastebilen med nye leveranser på et eller annet vis rotet<br />
seg bort på New Jersey Turnpike, var det ingen som riktig<br />
visste.<br />
Over Desert Creek Golf Course i Dubai sendte høye stålrør<br />
med vifteformede dyser på toppen fine dusjer av fuktighet ut i<br />
luften. Fra under bakken hørtes en regelmessig, dunkende lyd,<br />
gonk-gonkene fra 8000 vannspredere som overrislet 8000 mål<br />
kortvokst bermudagress, et fast dekke av lysende fargeskringrønt,<br />
som en vorte på ørkenens røde hud. Under, som årer og<br />
arterier, lå kilometervis av plastrør som forbandt det grønne<br />
201
med et sted nede ved kysten, der et enormt avsaltingsanlegg<br />
kokte vannet fra Den persiske bukt ved tusen grader, filtrerte<br />
det og pumpet frem ni hundre og femti millioner liter daglig til<br />
gresset og golferne.<br />
Som alle golfbaner bar også denne et blekt gjenskinn av<br />
Skottland, et landskapsmessig minne redusert til visse universelle<br />
kjennetegn. Bunker, fairway, rough. De sølvblanke stålrørene<br />
illuderte bjerkeskog. På den ene siden fortapte denne<br />
virtuelle virkeligheten seg i kunstferdige hildringsbilder av<br />
sjøen. På den andre siden steg landskapet opp i en bue, som<br />
kunne gi beskyttelse mot den vindbrakte sanden fra ørkenen.<br />
Gay følte seg dypt desorientert under solskyggen.<br />
Abdullah kjørte golfbilen slik han kjørte Lexusen, drev den<br />
over det lysende grønne landskapet med manisk intensitet.<br />
Vognens lille el-motor ga fra seg et irritert kvink. Guy krystet<br />
datavesken tettere til kroppen.<br />
I samme øyeblikk som han landet på flyplassen og møtte<br />
Abdullah, forsto han at dette kom til å bli en vanskelig sak å<br />
dra i havn. Kontaktpersonen sto under en reklameplakat for<br />
et entreprenørfirma i Dubai: Flytt din virksomhet hit – hovedporten<br />
til verdens markeder. Halvannen milliard mennesker<br />
ønsker deg velkommen. Et utgangspunkt med den rike verdens<br />
infrastruktur og den tredje verdens kostnader. Han var<br />
ung og ivrig og hadde sorte bånd rundt hodekledet og en hvit<br />
dish-dash som rakk helt ned til tærne, som stakk ut av et par<br />
håndsydde mokasiner. Han smilte bredt bak linsene i sine<br />
oljeglatte Ray-Ban Wayfarer-briller, og avsluttet en samtale.<br />
Så slapp han telefonen ned i en diger lomme, og meddelte Guy<br />
at han var velkommen til Dubai og om han vennligst ville<br />
følge ham til bilen. Han tilbød seg ikke å hjelpe til med bagasjen.<br />
Heten traff Guy som en bombe idet de kom ut av terminalbygningen.<br />
Svetten begynte å boble på huden og renne nedover<br />
skjorteryggen. Abdullah ledet ham over parkeringsplas-<br />
202
sen til en låvediger, sort bil. Av høflighet skrudde han anlegget<br />
på arktisk kulde, og kjørte med skingrende hvin ut på en åttefelts<br />
hovedvei som tilsynelatende førte rett ut til ingensteds.<br />
«Fint vær for tiden,» sa han gåtefullt. Termometeret på dashbordet<br />
viste 40 grader. Utenfor vinduet fløy en uendelighet av<br />
rød sand forbi. Det var nesten ingen biler på veien, men<br />
Abdullah la vekt på å holde seg tett inntil støtfangeren på dem<br />
som fantes. Da speedometeret viste 155 km/t, befant de seg<br />
trekvart meter bak en 4x4 med et «Jeg ❤ islam»-klistremerke i<br />
bakvinduet. Abdullah lå på hornet og blinket med lysene helt<br />
til den kjørte ut til siden.<br />
«Du burde visst vært rallykjører,» spøkte Guy nervøst.<br />
«Det er allerede hobby. I to år jeg kjører ørkenrally. Bra,<br />
bare at jeg kræsjer for mye.»<br />
For å avlede tankene fra sjåførens svar, kikket Guy ut av<br />
frontrutens røykgrå glass. I det fjerne begynte en by å tegne<br />
seg, og snart dukket halvferdige skyskrapere opp langs veien.<br />
Indiske arbeidere hadde hengt dhotiene sine til tørk på klessnorer<br />
som var spent på kryss og tvers mellom bygningsskjelettene.<br />
Det ble bygd over hele byen, og den overordnede arkitektoniske<br />
trenden lot til å gå i retning av et slags islamsk Las<br />
Vegas. Himmelstrebende bankpalasser var prydet med spisse<br />
buer og minareter, og trettietasjes kontorkomplekser var<br />
kledd med glass som skimret i grønt og gull, som kjempemessig<br />
skrivebordsgarnityr i onyx. På en bygning balanserte noe<br />
som minnet om en overdimensjonert, perforert golfball som<br />
kronen på verket. En annen hadde et inngangsparti formet<br />
som fronten på en 747. Hele dette vanvittige sammensuriet<br />
steg opp av sanden som et fatamorgana, og selv ikke da han<br />
var fremme, midt inne i herligheten, kunne Guy slippe følelsen<br />
av uvirkelighet. Dette var fremtiden, kommet til ham med et<br />
museklikks hastighet, CAD/CAM-skisser kledd i stål og<br />
betong rett for øynene på ham.<br />
Hotellet var en bølge av glass, mykt dandert langs en kuns-<br />
203
tig strand, hvis hvite sand, forklarte Abdullah, var importert<br />
fra Karibia. Bildøren ble åpnet av en filippiner kledd i gammelrosa<br />
eplenikkers, rosa skotskrutet pullover og en meningsløst<br />
stor narrelue. En nål på brystet fortalte at navnet var<br />
Gary. Ved hans side sto Carolyn, en kvinne fra Singapore<br />
kledd som en rosa oppdagelsesreisende, inkludert rosafarget<br />
tropehjelm. Sammen viste de Guy og Abdullah inn i lobbyen.<br />
Da Guy var ferdig innsjekket, hvilket tok sin tid på grunn av<br />
en feil i hotellets reservasjonssystem, rakte Abdullah ham<br />
visittkortet sitt og sa at han skulle komme tilbake neste morgen<br />
for å kjøre ham til møtet med herr al-Rahman. I mellomtiden<br />
håpet han at gjesten måtte finne seg vel til rette på sitt<br />
værelse. Abdullahs høflige beskjeder lød på en merkelig måte<br />
som ordrer. Da Guy leste hans fulle navn på kortet, forsto han<br />
at dette hadde sin grunn. Abdullah bin Osman Al-Rahman var<br />
ingen vanlig sjåfør. Dette var tydeligvis en familie som foretrakk<br />
at dens yngre medlemmer begynte på bunnen.<br />
Heisen brakte Guy og en rosa sørasiatisk pikkolo (Bruce) til<br />
tjuende etasje. Så snart han var innenfor døren og var kvitt<br />
Bruce, slengte han sakene sine på sengen og slo på TV-en. Nesten<br />
med det samme hørte han det banke på døren. Doug, en<br />
mørkhudet ung mann, muligens indonesier, kom med et<br />
fruktfat. Var det noe mer han ønsket? Guy trodde ikke det. Et<br />
minutt senere banket det igjen. Det var Calvin, med en ekstra<br />
badekåpe. Så kom Keiran for å ryste opp putene hans. De avsluttet<br />
alltid med å se ham rett i øynene og stille det samme<br />
spørsmålet: «Er det noe annet jeg kan gjøre for deg?» Guy sa<br />
til seg selv at han led av vrangforestillinger. Etter fjerde runde<br />
med banking lot han være å åpne.<br />
Telefonen kimte, og en stemme spurte om han var tilfreds<br />
med værelset sitt. Et øyeblikk trodde han det var enda en romservice-gutt,<br />
men stemmen identifiserte seg som Abdullah, og<br />
spurte etter skonummeret hans. Han oppga det. Først da han<br />
hadde lagt på røret, lurte han på hvorfor.<br />
204
Han kunne velge mellom sytten restauranter (libanesisk,<br />
argentinsk, Wien Café, Dhow og Anchor British Pub... og<br />
endte av en eller annen grunn på Main Street USA Bar and<br />
Grill, der de avviklet en New Orleans-uke. Stedet var overdådig<br />
flaggprydet, og midt i rommet sto en modell av en Mississippi-elvebåt<br />
i to tredels størrelse. Han satte seg ved et lite<br />
bord, og Carey-Ann, som kanskje var kinesisk og var kledd<br />
som en rosa brusmaskin à la Norman Rockwell, rakte ham en<br />
meny. Han valgte gumbo, og kikket seg omkring. En gruppe<br />
tilårskomne menn i Hawaii-skjorter var stablet sammen med<br />
instrumentene sine på en liten scene i et hjørne, og spilte lett<br />
jazz funk. Over dem hang et skilt med Butikker denne vei, og<br />
han trodde først det var navnet på bandet.<br />
Han var omgitt av et landskap med små runde bord, alle<br />
opptatt av forretningsmenn i skjorteermene. Foran hver forretningsmann<br />
fantes en mobiltelefon, en meny og et høyt glass<br />
fruktjuice toppet med cocktail-paraply og et par struttende sugerør.<br />
Guy spiste gumboen sin og så på raden av karibiske palmer<br />
utenfor vinduet. Etterpå, i sitt intenst opplyste baderom,<br />
tok han tjue milligram av et reseptbelagt beroligende middel,<br />
gikk tidlig til sengs, og sovnet fra den enstonige skravlingen på<br />
en nyhetskanal på TV.<br />
Neste morgen ble han vekket av at det banket på døren. Han<br />
tok på seg badekåpen og åpnet for Burt, som hadde med seg<br />
en innpakket, rektangulær pakke, «med vennlig hilsen fra Al-<br />
Rahman». Guy åpnet den gjespende og fant et par golfsko og<br />
en brosjyre som gjerne ville gjøre ham oppmerksom på fottøyets<br />
tekniske finesser, som inkluderte en temperatur-responderende,<br />
vannavstøtende membran og et luftventilert, gjennomsiktig<br />
hælparti. Synet av skoene fikk øyeblikkelig Guys<br />
mage til å vrenge seg, og han besvarte Abdullahas morgentelefon<br />
fra en sammenkrøket posisjon på toalettet.<br />
«Jeg tror ikke du forstår. Jeg har ting jeg skal vise frem. En<br />
205
PowerPoint-presentasjon. Jeg har papirer jeg skal dele ut, for<br />
pokker. Hvordan skal jeg kunne dele ut papirer på en golfbane?»<br />
Abdullah svarte at onkelen var en mann som elsket golf<br />
fremfor alt annet, og påpekte at valget av møtested passet utmerket<br />
til samtalens natur. Guy hadde ingen mulighet for å<br />
sette seg imot det.<br />
Mens han dinglet omkring i golfbilen, tenkte han at alt sammen,<br />
når samtlige faktorer ble tatt i betraktning, var Yves Ballards<br />
skyld. Da han etablerte Tomorrow*, hadde han tenkt at<br />
han ville holde seg til det han kunne: Å drive markedsføring<br />
overfor det britiske ungdomssegmentet og bare ved spesielle<br />
anledninger rette seg inn mot alternative befolkningsgrupper.<br />
I stedet hadde Ballard og de andre Transcendenta-partnerne<br />
skubbet ham i en annen retning. Det hadde vært en mottagelse<br />
i Barcelona, med kanapeer i fasong som dotcom-logoer og<br />
oppvartere kledd à la Gaudí. Han hadde stått i en bar ved<br />
bassengkanten da de oppmuntret ham til å forestille seg et<br />
virkelig globalt markedsføringsfirma som skulle rette seg inn<br />
mot de lokale behov hos hver enkelt klient, hvor som helst i<br />
verden. Hvis man tenkte seg Tomorrow* plassert i noden,<br />
ville den forsterke den synergiske energiskapningen fra x, og<br />
dermed maksimere feedback i y og sette alle i forkant av der de<br />
ønsket å være. De forsikret ham om at de befant seg i buen av<br />
den nye kondratjevsbølgen. Transcendenta var bare ni måneder<br />
gammelt, og allerede verdsatt i hundremillionersklassen.<br />
Hva kunne Guy ha å innvende? Så i stedet for å presse seg<br />
sammen med et par andre PR-typer på et kontor i toalettstørrelse<br />
i West End, befant han seg nå på den andre siden av kloden,<br />
i ferd med å fraktes rundt i et vinglete elektrisk kjøretøy<br />
av en rikmannssønn med dødslengsel. Og på nippet til å spille<br />
golf.<br />
To herrer ventet på dem ved første tee, begge kledd i ulastelig<br />
Prince of Wales-ruter. Bilen bråstanset, og Guy ble i samme<br />
206
sekund så å si blendet av et lysglimt fra den eldstes håndledd,<br />
noe som ved nærmere ettersyn viste seg å skyldes en diamantbesatt<br />
Rolex Oyster. Muammar bin Ali Al-Rahman, en tettbygd<br />
mann i sekstårene, ristet Guys hånd og presenterte ham<br />
for herr Shahid, firmaets underdirektør for markedsføring.<br />
Shahid ga ham et raskt smil.<br />
«Velkommen, velkommen,» sa Al-Rahman. «Hva synes du<br />
om stedet mitt?» spurte han og sveipet en arm over golfbanen,<br />
klubbhuset og en god del hav.<br />
Guy nikket iherdig. «Det er vakkert, herr Al-Rahman.<br />
Svært imponerende. Og la meg få tilføye at vi har et virkelig<br />
herlig vær i dag. Jeg kan forstå at dere heller ville være her ute<br />
enn inne på kontorene.» De to herrene lo, og fremviste mye<br />
kostbart ortodontisk arbeid under kraftige mustasjer.<br />
Abdullah trakk frem køllene fra bilen og stilte seg respektfullt<br />
ved siden. Guy avslo tilbudet om å slå ut først. Han visste<br />
at han ikke hadde særlig lang frist før avsløringen, men syntes<br />
enhver utsettelse var av det gode. Hvis han skulle være ærlig<br />
(hvilket han hadde håpet å unngå så lenge han befant seg i<br />
Dubai), var ikke golf helt hans greie. Det var ikke en sport han<br />
egentlig hadde drevet med, for å si det slik. Ei heller fulgt med i<br />
på TV. Denne blinde flekk på listen over meritterende fritidssysler<br />
hadde aldri vært noe problem, og ville neppe heller blitt<br />
det her, om det ikke var fordi herr Al-Rahman var eier av et<br />
reisebyrå som spesialiserte seg på golf-ferier, og faktisk eide<br />
tjuefire golf-feriesteder rundt om i verden, fra Osaka til Britisk<br />
Columbia. Feriesteder hvis markedsføring han var kommet hit<br />
for å pushe. Pushe og putte.<br />
Al-Rahman slo sin ball i fin bue ned til midten av fairwayen.<br />
Shahid gjorde det samme, men sørget diplomatisk for at ballen<br />
landet en knapp meter bak sjefens. De så forventningsfullt<br />
på Guy, som var til fulle klar over at han sto overfor et av disse<br />
øyeblikkene da man enten kan kaste seg inn i det på falske premisser,<br />
eller satse på at ærlighet varer lengst.<br />
207
Han bestemte seg for å følge første alternativ.<br />
Den første driven laget en dyp grop i bakken. På andre forsøk<br />
slicet ballen i en bue til høyre, i retning av vannet. Han lo<br />
litt sjenert.<br />
«Uheldig,» sa Shahid litt forbauset.<br />
«Uheldig,» sa Al-Rahman.<br />
Det tok ham ni slag å nå frem til den første greenen.<br />
«Kanskje,» sa Al-Rahman mens Guy siktet inn sin tredje<br />
putt, «du kunne fortelle meg hva du mener du kan gjøre for<br />
mitt firma.»<br />
Guy var parat til å hente laptopen i golfbilen. Hans kreative<br />
medarbeidere hadde brukt hundrevis av timer på å gjøre i stand<br />
audio, video og stillbilder som bakgrunnsstoff for presentasjonen.<br />
Men solen stekte, og selv om Al-Rahman skulle være mottagelig<br />
for visuelle stimuli, var det tvilsomt om han ville være i<br />
stand til å se hva som foregikk på skjermen. Derfor svelget han<br />
tungt, og begynte: «Det jeg gjør,» sa han, «er å ta for meg en<br />
forretning og transformere den fra abstrakt form til en størrelse<br />
som forbrukerne kan få et følelsesmessig forhold til.»<br />
«Uheldig, herr Swift,» sa herr Al-Rahman.<br />
«Jeg har ikke slått ennå.»<br />
«Å, jeg beklager. Kanskje du er sliten av spillet. Du ville<br />
kanskje foretrekke å snakke mens vi går?»<br />
«Ja, absolutt. Fint. Ja.»<br />
«Hva var det du sa?»<br />
«Jo, hm. Det er slik, forstår du, at det finnes en god sirkel.<br />
Kanskje jeg kan vise deg et bilde av den etterpå.»<br />
«Av sirkelen?»<br />
«Ja. Det er slik at et lykkelig varemerke er et merke som lærer.<br />
Et merke skal få deg til å føle deg vel, for slik kan det innta en<br />
korrekt posisjon og hjelpe deg med å treffe ditt valg. Og når du<br />
så har truffet ditt valg, vil merket komme deg i møte og hegne<br />
om deg som en kjærlig mor eller far – og her vil jeg innstendig<br />
be deg om å se for deg det følelsesladede bildet av et lite barn<br />
208
– hvorved du vil komme til å føle deg trygg på det valget du har<br />
truffet, og merket vil lære av de gode følelsene du nærer.»<br />
«Og sirkelen?»<br />
«Ja, nettopp, det er en sirkel.»<br />
«Jeg er redd jeg ikke forstår hva du mener.»<br />
«Nei vel. OK. Det ville være lettere å visualisere med grafikk,<br />
men det grunnleggende i mitt forslag er at vi vil gi Al-<br />
Rahman Golf-ferier en GPS-avlesning av firmaets posisjon i<br />
det vi kaller publikums følelsesmessige og intellektuelle topografi.<br />
Den metoden Tomorrow* anvender, og som er vår forretningsmessige<br />
eiendom, kalles TMA. Det vil si Total Merkevare<br />
Anvendelighet, og det er, som sagt, vårt eget produkt.<br />
Ingen annen vil kunne utføre en TMA-analyse for dere, eller<br />
fremskaffe et vektorkart for merkevareanvendelighet, som er<br />
det redskapet vi bruker for å bistå våre kunder i å oppnå<br />
MOEP, det vi si Merkevarens Optimale Evolusjonspotensial.<br />
Tomorrow* vil generere et sett heldekkende vektorkart – jeg<br />
har faktisk en prøve på datamaskinen min, om dere har lyst til<br />
å se det med egne øyne?»<br />
Al-Rahman øvet på driven. Han ristet en finger mot Guy.<br />
Guy gjorde tommelen-opp-tegnet.<br />
«OK. Jeg kan kanskje vise dere vektorkartene litt senere.<br />
Men, hm –» Han så hvordan Al-Rahman slo ballen videre bortover<br />
fairwayen. Shahid og Abdullah gratulerte ham med slaget.<br />
Guy hadde kommet et stykke inn i en forklaring på hvorfor det<br />
ble stadig viktigere å tydeliggjøre en merkevare i dagens uklare<br />
klima for fritidstilbud, da Al-Rahman uten varsel bykset opp i<br />
bilen og raste av gårde i retning av neste green.<br />
De fulgte etter, med Abdullah ved rattet. Dish-dashen bulte<br />
opp som en ballong hver gang de fløy over en forhøyning i<br />
landskapet, og avslørte et par lange, sorte knestrømper. «Du<br />
er ingen golfspiller,» sa han bebreidende til Guy. Guy medgikk<br />
at det var sant, teknisk sett. Abdullah snøftet.<br />
«Vær så snill,» sa Al-Rahman da de omsider hadde tatt ham<br />
209
igjen, «gjør det nå helt klart for meg hva du kan gjøre for min<br />
forretningsvirksomhet.»<br />
«Ja visst,» sa Guy og forsøkte å konsentrere seg. «Jeg har et<br />
spørsmål til deg, Al-Rahman. Mener du at dine medarbeidere<br />
lever med Al-Rahman-navnet på en helhetlig måte? Hva står<br />
egentlig Al-Rahman for?»<br />
«Vi er en meget gammel familie, herr Swift.»<br />
«Ja, ja visst. Men du bør være klar over at Al-Rahman for<br />
øyeblikket står for – altså golf. Og det er det. Golf er storartet,<br />
misforstå meg ikke. Men er det virkelig noe dine folk kan stille<br />
seg bak? Mine medarbeidere i Tomorrow* har skapt et nøkkelbegrep<br />
som betegner firmaets posisjon i dag, slik vi oppfatter<br />
den. Vi tenker på dere som ’den pålitelige’. Vi har laget en<br />
flott animasjon for å demonstrere hva vi tenker om dette. Du<br />
ser en fyr som slår hole in one og en tekst som sier, i deres arabiske<br />
kalligrafiskrift: ’Det finnes intet spill som golf, og Al-<br />
Rahman er dets profet.’»<br />
Det ble helt stille. Guy forsøkte å fylle stillheten.<br />
«Dere må gå under overflaten og tenke over hvorfor folk<br />
spiller golf. Golf betyr frihet – golf betyr – a-hm – stil. Slik<br />
Tomorrow* ser det, burde Al-Rahman ’den pålitelige’ byttes<br />
ut med Al-Rahman som ’pilot’. Vi tar ’pilot’ som nøkkelord,<br />
ikke sant? For å nå ut og utrette det firmaet vil. Det grunnleggende<br />
trøkket i vår plan ligger i ønsket om å bringe Al-Rahman<br />
forbi golf og ut i det totale feriekonsept. På den måten vil<br />
dine medarbeidere, enten de er golfere eller ikke, oppnå en forøket<br />
følelse av identifikasjon med og innlevelse i merkenavnet<br />
Al-Rahman. Og selvsagt også kundene.»<br />
Al-Rahman så på Guy, ga Shahid tegn til å gå et skritt til<br />
siden og hvisket noe i øret hans. Shahid nikket og hvisket noe<br />
til Abduallah, som tok frem telefonen. «Herr Swift,» sa Al-<br />
Rahman og ristet Guys hånd, «jeg er meget takknemlig for at<br />
du har tatt bryet med å komme helt hit for å dele dine gunstige<br />
erfaringer med oss.»<br />
210
«Mange takk for det. Gleden er på min side. Jeg håper bare<br />
jeg ved en senere anledning vil få lov til å vise dere den kreative<br />
presentasjonen vi har forberedt.»<br />
«Det vil ikke bli nødvendig,» sa Shahid. Al-Rahman gikk<br />
unna, og begynte å stige inn i bilen.<br />
Guy åpnet munnen, og lukket den igjen. Al-Rahman kjørte<br />
bilen i en stor bue og stanset ved siden av Guy. Shahid la køllene<br />
på plass bak og satte seg ved siden av sjefen sin. For første<br />
gang så lenge de hadde vært sammen, tok Al-Rahman av seg<br />
solbrillene med de tykke, mørke glassene, og fremviste et par<br />
trette øyne under tunge lokk.<br />
«Herr Swift,» sa han, «green-leien på denne banen er den<br />
høyeste i hele Midtøsten. Vi har baner som er så store at opptil<br />
200 personer kan spille på samme tid. Vi har et laboratorium<br />
for drive-analyser som benytter programmer våre egne eksperter<br />
har utviklet. Det dreier seg om respekt, herr Swift. Jeg vil<br />
gjerne gjøre forretninger med mennesker som respekterer det<br />
jeg gjør. Du selv respekterer andre ting, formoder jeg, som<br />
dine sirkler og kart. Derfor sier jeg til deg: Gå og gjør forretninger<br />
med folk som liker sirkler og kart. I mellomtiden ber<br />
jeg deg nyte gjestfriheten på vårt strandsted. Abdullah vil<br />
gjerne invitere deg til middag, og muligens dele dine gleder<br />
over noen av våre verdensberømte nattlige tilbud. Jeg ønsker<br />
deg en god reise hjem.»<br />
Og så kjørte han bort.<br />
Noen ganger kjennes frykten i bølgens forkant. Noen ganger<br />
kan man stå på hotellets baderom og se for seg en enorm hvitkruset<br />
bølge i ferd med å omslutte en. Da har man bare minibaren,<br />
øyets famling etter fjernsynsapparatets røde prikk, det<br />
dissekerte romservicebrettet i silhuett mot den åpne kjøleskapdøren.<br />
Guy tømte miniatyrflasker med vodka over is og satte<br />
seg på sengens fotende og forsøkte å tenke på hva han skulle<br />
gjøre. Han var slått ut. Ingen ord kunne bedre beskrive hvor-<br />
211
dan han følte det. Yves hadde ringt og bedt om bekreftelse på<br />
at Al-Rahman og PEBA var de to konseptene de jobbet med.<br />
«Jeg håper oppriktig du har dem inne,» hadde han sagt. Det<br />
var tydelig tale.<br />
Det var selskap i værelset ved siden av. Han hørte musikk<br />
og lyden av latter gjennom veggen. Det sto noen ute på balkongen.<br />
Han tok med seg glasset bort til vinduet og kikket ut.<br />
Fem eller seks kvinner var det, alle vakre; europeiske og asiatiske<br />
kvinner i aftenantrekk. Lår og utringninger. Høye hæler.<br />
En mann var også der, kortvokst og middelaldrende, med telefon<br />
i den ene hånden mens den andre knadde brystet til en høy<br />
blondine i sølvskimrende hylsterkjole. Hun så overbærende<br />
ned på ham. De andre lot seg ikke merke med det, eller de ga<br />
blaffen. Mannens hvite dresskjorte var åpen nesten til beltet,<br />
og viste et brunt og hårrikt stykke av bryst og mage. Guy rakk<br />
å se at han grep blondinen om håndleddet og trakk henne med<br />
seg innenfor.<br />
Vodkaen tok slutt og han begynte på ginen. Stadige bassdunk<br />
trengte gjennom veggen, som forsterkede hjertebank.<br />
Han tenkte seg livet sitt som et nett, eller en hengebro, der hver<br />
utspent bestanddel var avhengig av alle de andre. Eliminer<br />
Tomorrow* og se hva du har igjen. Nede åpnet lobbyen seg<br />
mot et atrium som gikk svimlende tjue etasjer opp mot den<br />
lille kuben der han befant seg, på slutten av ginen og på vei<br />
over til whisky. En bygningskonstruksjon rundt et digert tomrom.<br />
Alt var bare deler av en eneste stor og håpløs vits, atriet,<br />
balkongradene, restaurantene – to tusen rom fulle av mennesker<br />
som ham selv, som trakk inn frysetørket kunstig luft og så<br />
på isklumper av avsaltet vann som smeltet i glasset. Og under<br />
føttene, et sted under husets grunnmur, den røde, bevegelige<br />
ørkenen.<br />
Bassen dunket. En annen lyd, høy og støtvis. En menneskelig<br />
lyd. Enten sex eller smerte.<br />
Han måtte snakke med Gabriella. Han ville fortelle henne<br />
212
hvordan alt var, hvor viktig hun var nå da alt annet holdt på å<br />
gå til helvete. Kanskje hun ville være vennlig. Det innebar en<br />
risiko å la henne høre ham slik, men hun var tross alt kjæresten<br />
hans. En kjæreste var til for å lindre og trøste. Han slo<br />
nummeret hennes på hotelltelefonen, for påseilet til å bry seg<br />
om hva det kostet. Han fikk bare en automatisk beskjed, så<br />
han forsøkte opplysningen utland, som ikke virket. Omsider<br />
fikk han sentralbordet til å finne nummeret til hotellet hennes<br />
og opprette kontakt.<br />
En stemme med skotsk tonefall bekreftet at frøken Caro<br />
bodde på 106.<br />
Telefonen kimte åtte ganger. Akkurat da han skulle gi opp,<br />
tok hun den. Hun sa hallo på en litt andpusten, atspredt måte.<br />
En merkelig, elektronisk susende lyd blandet seg inn, sikkert<br />
noe med telefonsystemet. Det liksom hakket opp informasjonen,<br />
eller kommunikasjonen.<br />
«Hallo? Hallo?»<br />
«Ja?»<br />
«Gaby, det er meg.»<br />
«Å, herregud. Guy.»<br />
Stemmen i den andre enden var dempet, og en liten stund<br />
var han alene med den intergalaktiske pipetonen. Han forestilte<br />
seg at hun hadde lagt hånden over mikrofonen.<br />
«Gaby? Hallo?»<br />
«Guy – jeg –»<br />
«Er det ubeleilig?»<br />
«Nei. Nei da. Jo, naturligvis er det det. Hva mener du med<br />
det?» Hun lød irritert. Gaby som vanligvis var så rolig. «Jeg<br />
trodde du var i Dubai.»<br />
«Jeg er det, vennen min. Jeg hadde bare lyst til å høre stemmen<br />
din.»<br />
«Hvorfor ringer du? Jeg mener, det er veldig sent, vet du.»<br />
«Ikke så veldig, vel. Jeg sjekket. Klokken er ti der hvor du<br />
er.»<br />
213
«Ja visst,» sa hun. «Akkurat.»<br />
«Er det noe i veien?»<br />
«Ingenting er i veien. Ærlig talt, Guy, hvorfor er du alltid<br />
slik? Hva er i veien? Ikke noe er i veien, OK?»<br />
Volumet på den elektroniske pipingen økte. Den delte seg<br />
og ble et ekkoaktig hvin, en tone som steg og sank mellom<br />
bruddstykkene av stemmen hennes.<br />
«Hallo?»<br />
«Hallo?»<br />
«Jeg hadde bare sånn lyst til å snakke med deg, Gaby. Det<br />
går ikke så veldig bra her.» Ingen respons. «Gaby? Hallo?»<br />
«Jeg håper du ikke ringer bare for å snakke med meg om arbeidet<br />
ditt. For jeg er jo også på jobb, vet du. Og jeg orker bare<br />
ikke det akkurat nå. Jeg har min egen verden, Guy. Det er jobb<br />
det jeg driver med her også, ikke sant?»<br />
Støyen økte til et toppunkt og sank igjen. Stemningen på<br />
den andre siden av veggen lot til å være på stigende kurs. Og<br />
merkelig nok virket det som om lydene fra selskapet samtidig<br />
kom ut av telefonrøret. Han våget ikke gjette på hvor noe av<br />
det han hørte kunne komme fra. Gaby la antagelig hånden tilbake<br />
over mikrofonen, men ikke tidsnok til å hindre lyden av<br />
en mannsstemme. Var det noen sammen med henne der?<br />
«Hvem er det, Gaby?»<br />
Stille.<br />
«Gaby? Gaby? Hører du meg?»<br />
«Jeg kan ikke snakke nå, Guy. Vi må snakke sammen, men<br />
ikke akkurat nå, OK?»<br />
En liten stein sprang ut et sted i magen hans. «Gaby? Hva er<br />
det du snakker om?»<br />
«Jeg kan ikke gjøre det nå. Ikke på telefonen.»<br />
«Hva er i veien? Hva mener du med ikke på telefonen?»<br />
«Ring når du er tilbake. Ring meg når du er på flyplassen.»<br />
«Gaby? Hallo?»<br />
Så ble det helt stille.<br />
214
Chris fikk først høre om det da politiet ringte. Det var svært<br />
tidlig om morgenen, og stemmens formelle tone satte henne<br />
fullstendig ut. «Snakker jeg med Christine Rebecca Schnorr?»<br />
Chris hadde aldri hatt sans for autoriteter, og spesielt ikke når<br />
hun hadde skallebank. Nic lå ved siden av henne som et stykke<br />
slakt, med den ene armen slapt over brystet hennes. Hun skubbet<br />
den unna og satte seg opp mens hun gned seg i ansiktet.<br />
«Ja, det er meg.»<br />
«Dette er visepolitimester Janine Foster fra Snohomish Fylkespolitikammer.<br />
Er du eier av en hvit Honda Civic med nummer<br />
141-JPC?»<br />
«Jepp. Jeg mener ja, det stemmer.»<br />
«Er du klar over hvor kjøretøyet befinner seg?»<br />
«Unnskyld?»<br />
«Er du klar over hvor kjøretøyet akkurat nå befinner seg?»<br />
«Så vidt jeg vet, står bilen parkert rett utenfor.»<br />
«Akkurat. Når var siste gangen du benyttet kjøretøyet?»<br />
«I går kveld. Jeg kom hjem omkring klokken elleve.»<br />
«Du forteller meg altså at du kjørte angjeldende bil hjem<br />
omkring klokken elleve?»<br />
«Eh, ja. Hva gjelder det?»<br />
Nic hadde våknet og heist seg opp på albuen. Han lyttet<br />
sløvt mens politikvinnen fortalte henne hva som hadde skjedd.<br />
Etter at de hadde kommet tilbake fra Jimmy’s Brewhouse,<br />
hadde noen åpenbart stjålet bilen hennes fra innkjørselen og<br />
kjørt den nordover på Interstate 5, og like før klokken fem<br />
215
kjørt utfor en avkjøringsvei like ved et sted som heter Smokey<br />
Point, omkring fire mil av gårde. En gren hadde kilt seg gjennom<br />
radiatoren og bilen var ikke kjørbar, men bortsett fra<br />
noen små bulker og ødelagt frontrute, var den helt i orden.<br />
Gjerningspersonen hadde tydeligvis gått til fots fra stedet, men<br />
det kunne se ut som om vedkommende var blitt skadet i sammenstøtet,<br />
siden veipatruljen hadde funnet blod på dashbordet<br />
og på setet.<br />
«Hvor mye blod?» spurte Chris. «Mye, eller?» Ny radiator<br />
og frontrute kunne faktisk beløpe seg til mer enn den medtatte<br />
tolv år gamle Hondaen var verdt. Med den ukjente biltyvens<br />
blodflekker i tillegg, var hun ikke sikker på om hun i det hele<br />
tatt hadde lyst til å få tilbake den gamle kjerra. Hun lovte politidamen<br />
at hun skulle ringe senere og sørge for at bilen ble<br />
hentet, og gikk ut på kjøkkenet for å lage kaffe. To minutter<br />
senere stakk hun hodet inn igjen.<br />
«Nic, hvor la du bilnøklene i går kveld?»<br />
«Hva? Aner ikke. Hvor pleier du å legge dem?»<br />
«I skålen. Jeg legger dem alltid i skålen. Men så du at jeg la<br />
dem der i går kveld?»<br />
«Chris da, hvordan skulle jeg kunne huske det?»<br />
«Nic.»<br />
«Jeg vet ikke, Chris. Beklager.»<br />
«De er i hvert fall ikke der nå.»<br />
Nic så skeptisk på henne. Så svingte han bena ut av sengen<br />
og begynte å lete etter nøklene. I over en time lette de. Chris<br />
ble nødt til å ringe etter drosje for å komme seg på jobb, og<br />
Nic drev fortsatt på med å åpne skap og kikke bak kjøkkenapparater<br />
for å se etter dem da hun dro. Litt senere på formiddagen<br />
sendte han henne en e-mail. Nøklene var avgjort borte.<br />
Bare en forklaring var mulig: Den som stjal bilen hadde kommet<br />
seg inn i huset og tatt dem. Chris ble uvel ved tanken.<br />
Noen hadde snoket omkring i kjøkkenet deres mens hun lå og<br />
sov ovenpå. Hun og Nic hadde vent seg av med å låse døren.<br />
216
Det var et trygt strøk. Det skjedde aldri noe her. Hun ga<br />
beskjed til visepolitimester Foster, og sov neste natt med softballkøllen<br />
i sengen. Morgenen etter ringte hun et firma om bilen,<br />
og hele dagen satt hun ved arbeidsbordet og så for seg den<br />
samme scenen, igjen og igjen: Den ukjente personen som kom<br />
opp trappen, åpnet nettingdøren og snek seg inn i det mørklagte<br />
huset... Bortsett fra det elementært uhyggelige var det<br />
noe spøkelsesaktig ved det frekke besøket, noe hun ikke<br />
kunne fatte. Et eller annet begynte å demre for henne den tredje<br />
morgenen, da hennes overordnete i Virugenix innkalte<br />
henne til et møte og hun til sin forferdelse så at FBI var til stede<br />
for å spørre henne ut.<br />
«Hva slags forbindelse har du med Arjun Mehta?»<br />
Politimannen så uttrykksløst på henne over skrivebordet, og<br />
anvendte med hell det gamle polititrikset med å inngi skyldfølelse<br />
uten å gjøre noe spesielt verken med ansikt eller øyne.<br />
Han hadde en buskete brun purkebart, briller med firkantet<br />
stålinnfatning og en slik kladeis av et armbåndsur som virker<br />
på åtti favners dyp og viser hva klokken er på Venus. Han delte<br />
sikkert fritiden mellom å mekke på båten og å se på koprofile<br />
bilder av heiajenter.<br />
«Han er en venn.»<br />
«Hva slags venn?»<br />
«Venn, vel. Du har vel også venner?»<br />
«Jeg setter ikke pris på den holdningen, frøken Schnorr. Jeg<br />
spør igjen. Hva slags venn? Gikk du for eksempel ut med herr<br />
Mehta?»<br />
«Nei. Det vil si ja. Vi gikk på kino. Men som oftest ga jeg<br />
ham kjøretimer.»<br />
«I din hvite Honda Civic.»<br />
«Det stemmer.»<br />
«Ga du ham noen gang lov til å benytte bilen uten at du selv<br />
var til stede?»<br />
217
«Nei.»<br />
«Kom han ofte på besøk i huset du deler med din – samboer<br />
– Nicolai Pet – Pit –»<br />
«Petkanov.»<br />
«Nicolai Petkanov.»<br />
«Et par ganger.»<br />
«Hadde du ved disse anledningene noen gang seksuelt samkvem<br />
med Arjun Mehta?»<br />
«Hva? Hva er det for slags spørsmål? Hør her, inspektør<br />
Snusen, det har du faen ikke noe med.»<br />
«Jeg ville sette pris på om du avsto fra bannord, frøken<br />
Schnorr.»<br />
«Banning? Herregud, hvor er det du tilbrakte barndommen,<br />
da? På Sesam Stasjon?»<br />
«Og ikke misbruker Herrens navn. I egenskap av FBIs etterforsker<br />
har jeg i høy grad noe med dette. Hadde du eller hadde<br />
du ikke seksuelt samkvem med Arjun Mehta?»<br />
«Nei.»<br />
«Er du sikker på det?»<br />
«Det var det jeg sa, ikke sant?»<br />
«Konspirerte du eller Petkanov med Mehta i den hensikt å<br />
skade elektroniske nettverk ved å skape og spre datavirus?»<br />
«Hva?»<br />
Det verste var at noe faktisk så ut til å være galt. Da det gikk<br />
opp for henne hvor de ville, begynte Chris å kjenne seg uvel. I<br />
begynnelsen av utspørringen hadde hun følt seg like trygg som<br />
irritert; sint på sjefen som hadde påført henne denne «uformelle<br />
praten», men lettet ved tanken på at uansett hva politifyren<br />
ville ha ut av henne, hadde hun ikke gjort noe galt. Men<br />
nå var hun ikke så sikker lenger. Det fremgikk at Arjun ikke<br />
hadde stilt på jobb etter den dagen da bilen hennes ble borte.<br />
Noen fra Virugenix’ personalavdeling hadde dradd bort til leiligheten<br />
hans for å snakke om utflyttingen, og funnet døren<br />
ulåst og det meste av datautstyret hans knust. Politiet ble til-<br />
218
kalt, og registrerte ham savnet. Da de hadde ransaket stedet,<br />
endret de oppfatning. Nå vurderte de ham som en mann på<br />
flukt.<br />
Problemet var Nic. Nå for tiden var han bare en ingeniør<br />
blant mange, sånne som installerer og vedlikeholder systemer<br />
for datalagring. Men en gang i tiden, i datateknikkens prehistoriske<br />
dager, før verdensveven og dotcom og alt det andre,<br />
hadde han vært en svært, svært uskikkelig gutt i Østblokken.<br />
Som gymnasiast i Bulgaria hadde han lært å bruke en maskin<br />
kalt Pravetz 82, masseprodusert av det statlige dataselskapet<br />
av komponenter som var skamløst stjålet og omskapt fra<br />
Apple Ie. Sammen med andre elever ved Sofias nasjonale videregående<br />
skole for realfag hadde han vært borti mange slags<br />
saker de ikke skulle drevet med, og da foreldrene tok ham med<br />
seg til USA, hadde han fortsatt, og etter hvert gjort seg fortjent<br />
til en liten plass i amerikansk kriminalhistorie som en av de<br />
første guttene som ble tiltalt for å ha brutt seg inn i datasystemer.<br />
Alt dette hendte for lenge siden, men det var tydelig hvordan<br />
disse folkene tenkte. Uansett hva Arjun hadde drevet med<br />
i leiligheten, trodde de at hun og Nic hadde hatt en finger med<br />
i spillet.<br />
«Frøken Schnorr, bilen din ble ikke egentlig stjålet, ble den<br />
vel? Du ga den til Mehta slik at han skulle komme seg unna loven.»<br />
«Det er ikke sant. Hvis det var Arjun som tok bilen, gjorde<br />
han det uten mitt vitende. Og dessuten har Nic aldri møtt<br />
ham.»<br />
«Det overlater vi til Petkanov selv å fortelle oss om. La oss<br />
nå gå tilbake til disse såkalte kjøretimene...»
Det verket i hodet og han var kvalm. Noen ganger kjentes det<br />
som om han skulle kaste opp. Han visste ikke hvor lenge han<br />
hadde gått slik. Visste bare at det var viktig å fortsette.<br />
Frontlykter kom susende mot ham, og han måtte ta en hånd<br />
opp foran ansiktet mot det skarpe lyset. En gang var det en bil<br />
som senket farten, men sjåføren tok ham så vidt i øyesyn og<br />
valgte ikke å stanse. I et glimt så han mannens ansikt, munnen<br />
var en rund O av forskrekkelse. Bilen sendte opp en sky av<br />
grus og forsvant.<br />
Det klebrige var blod.<br />
Han var tørr i munnen. Bagen var tung. Han kunne ikke<br />
huske hva det var i den, kunne ikke for sitt bare liv huske hvorfor<br />
han slepte den med seg bortover denne knasende veikanten.<br />
De var ute etter ham. De var ute for å ta ham og han måtte<br />
komme seg hjem. Hvor hjem var, sto uklart for ham. Der<br />
fremme et eller annet sted. Der veien sluttet.<br />
En stund lå han i en dreneringsgrøft med lukkede øyne. Da<br />
han åpnet dem igjen, var himmelen lys og den usynlige nattverdenen<br />
hadde trukket seg tilbake bak gult gress og en vegg<br />
av nåletrær. Han forsøkte å sette seg opp og trodde hodet<br />
skulle revne. Han satt i et søl av matemballasje og ølbokser.<br />
Ansiktet var stivt av størknet blod.<br />
Han fortsatte.<br />
Det kom tilbake til ham. Bilen, svingen og hvordan han<br />
hadde skjenet ut i langsom kino. Canada hadde stått i hodet<br />
på ham. Forlate landet før de oppdaget det. Drosjen hadde<br />
220
satt ham av på hjørnet, og han hadde stått og lyttet til forstadsnattens<br />
lyder og forsøkt å finne en grunn til ikke å gjennomføre<br />
sin plan. Hadde han noen annen mulighet? Han<br />
hadde ikke mer å gjøre i Amerika. For hver dag han ble, ville<br />
forfølgerne komme nærmere, og hvis de fant ham, ville de aldri<br />
slippe ham.<br />
Han hadde overveid å legge igjen en lapp. Unnskyld, tusen<br />
ganger unnskyld. En av de mange unnskyldninger på listen<br />
hans. Så bestemte han at det ville være bedre å skrive til henne<br />
fra Canada. Han så for seg hvordan han skulle sitte ved et<br />
bord utenfor en tømmerkoie og beskrive parkeringsplassen<br />
der han hadde satt igjen den lille Hondaen, pent vasket og polert,<br />
kanskje med en gave i hanskerommet. Blomster visnet.<br />
Sjokolade, kanskje. Med kort. På kartet hadde det sett ut som<br />
en overkommelig tur. Svært mye lengre enn han noen gang<br />
hadde kjørt og første gang han kjørte om natten. Men mulig.<br />
kjære chris det var ingen annen måte å gjøre det på enn med bil og<br />
den eneste bilen jeg kan kjøre er din jeg håper du ikke får altfor<br />
mye trøbbel av dette – arjunm<br />
Han hadde ikke regnet med at han ville trenge bensin. Men<br />
slik var det – nålen pekte på rødt og varsellyset blinket. Hun<br />
glemte alltid å fylle den opp. Tre ganger hadde han kjørt feil,<br />
han befant seg fire mil nord for byen, han hadde hatt to nestenpåkjørsler<br />
i forankjørende bilers bakstuss og én altfor nær<br />
kontakt med en motorsykkel. Han stirret engstelig inn i mørket<br />
i håp om en bensinstasjon. Han fikk øye på lysene litt for<br />
sent, nesten forbi avkjøringen, forsøkte likevel å kjøre inn,<br />
dreide for hardt på rattet...<br />
Og nå gikk han til fots. Han talte skrittene i porsjoner på<br />
hundre, forsøkte å konsentrere tankene om avgrensede områder,<br />
det kjente, i stedet for å la dem strømme fritt ut i mørket.<br />
Han skimtet vann mellom trærne et sted. Han gikk av fra vei-<br />
221
en og fant et tjern, halvt uttørket, gjørmete og brakt, fullt av<br />
blå plast og rustent jernskrap. Han tok av seg skjorten, dyppet<br />
den i det skitne vannet og brukte den til å vaske ansikt og hender.<br />
Så tullet han den sammen og kylte den ut i vannet, der den<br />
spredte ermene ut som om den tryglet ham om ikke å etterlate<br />
den et sted som dette.<br />
Tre tusen to hundre.<br />
Tre tusen tre hundre<br />
Tre tusen fire hundre...<br />
Han gikk inn en avkjørsel. Ikke langt unna lå det en bensinstasjon,<br />
midt i en liten stripe av forretninger, mellom en hurtigmatkiosk<br />
og en butikk for utemøbler av tre. Han gikk så tilforlatelig<br />
han kunne over parkeringsplassen og inn i kiosken, der<br />
han kjøpte en pose chips, en Sprite og noe plaster, og spurte<br />
damen bak disken om å få låne toalettnøkkelen. Ikke bensin?<br />
Han ristet på hodet. Hun så undrende på ham og speidet ut av<br />
vinduet etter en bil. Omsider ga hun ham nøkkelen, lot det<br />
digre trekjedet gli uendelig langsomt over disken, som om han<br />
hadde tenkt å stjele det eller bruke det til å slå henne ned med.<br />
Han skiftet klær, pusset tennene og vasket seg skikkelig,<br />
fikk vekk gjørmestrimer fra ansiktet og trakk en kam gjennom<br />
håret, forsiktig så han ikke kom borti flengen på issen. Det var<br />
ikke noe å gjøre med skrammen på kinnet, eller kuttene over<br />
venstre øye. Det svimlet for ham et øyeblikk, så han satte seg<br />
ned på toalettet, med hodet mot den skitne gipsveggen. Han<br />
må ha sovnet, for det neste han hørte var damens dundring på<br />
døren. Raskt trakk han igjen glidelåsen i bagen og stakk.<br />
Mens han gikk med faste skritt tilbake opp hovedveien, var<br />
han bare altfor oppmerksom på den sinte damen som fulgte<br />
ham med øynene fra vinduet, med nøkkelen fast i hånden.<br />
Så satt han i passasjersetet i en medtatt pickup. Han var<br />
ikke sikker på hvordan det hadde skjedd. Sjåføren hadde<br />
222
steinansikt og var kledd i arbeidstøy, kjeledress og rutete<br />
skjorte. De kjørte mellom høye trær, solstrålene falt i flakkende<br />
striper over ansiktene deres. Langs veikanten reklamerte<br />
digre plakater for et kasino i et indianerreservat. Blackjack.<br />
Roulette. Fortune Pai Gow Poker. Keno. 21. Trærne tok slutt<br />
der en gate med enetasjes hus og en rad pornosjapper begynte.<br />
Mannen sa stadig ikke et ord, og Arjun kunne ikke finne på<br />
noe å si til ham som ikke ville lyde grøtete på grunn av verkingen<br />
i hodet. Hvor er. Hvem er. Hvorfor er. Veien var jevn og<br />
fin, men vibrasjonen var nok til å gjøre ham kvalm. Han lukket<br />
øynene.<br />
«Vær så god,» sa sjåføren. De var i en by, parkert i en hovedgate<br />
med butikkvinduer av speilglass og myldrende trafikk<br />
i begge retninger.<br />
«Er dette Canada?» spurte Arjun. Mannen ga ham et undrende<br />
blikk, strakte seg over ham og lukket opp døren på passasjersiden.<br />
«Busstasjonen er rett der borte,» sa han. «Ta det rolig nå.<br />
Du ser ikke akkurat sprek ut.»<br />
Mannen i pickupen kjørte ut i trafikken igjen og lot ham stå<br />
svaiende igjen ved siden av bagen, i en by han ikke visste hva<br />
het. Han gikk over veien til Greyhound-stasjonen, der det sto<br />
en buss som var klar for avgang, og stilte seg i køen bak de<br />
andre passasjerene, men da han var fremme ved døren, spurte<br />
sjåføren etter billetten hans. Han stilte seg i ny kø på billettkontoret,<br />
med dunkende hode. Ved luken økte forvirringen.<br />
Damen rullet med øynene og knakket de lange neglene sine<br />
mot kanten av tastaturet da han bønnfalt henne om ganske<br />
enkelt å gi ham en billett til bussen, men hun drev på med hvilken<br />
buss hvilken buss, og han svarte den utenfor, og det endte<br />
med at hun solgte billetten, med grimaser mot skjermen som<br />
for å meddele den at av alle dagens gærninger var denne fyren<br />
den absolutt sprøeste.<br />
Han satte seg langt bak, ved siden av toalettet. Kjente det<br />
223
dype brølet gjennom kroppen idet sjåføren startet motoren, så<br />
drev han inn i en luftavkjølt verden som ble kaldere og kaldere,<br />
helt til det kjentes som om han var gjennomboret av istapper,<br />
smale piler som ble til en skog som ikke lot seg mane vekk<br />
før han ristet dem av; kroppen skaket og en kaskade av is drysset<br />
rundt ham som nålene fra et juletre.<br />
Han åpnet øynene mot et nakent landskap; glatte, gulaktige,<br />
prehistoriske fjellsider med åpne brudd over mørke slukter.<br />
Omrisset av gigantiske pyloner tegnet seg mot horisonten,<br />
det eneste som kunne minne om noe menneskelig i denne gustenheten.<br />
Ved siden av ham satt en eldre mann i hvit skjorte<br />
som var knappet helt opp i halsen. Han leste en religiøs pamflett,<br />
gransket den inngående gjennom stålinnfattede briller.<br />
«Hvor er vi?» spurte Arjun.<br />
«Nesten fremme,» sa mannen.<br />
Så vek drømmens is-skog unna og en virkelig skog trådte<br />
frem, med trær som presset mot veien som en grønn armada<br />
på vei ned liene. Over dem ruget et fjell med en klatt snø på<br />
toppen, og bussen fortsatte i retning fjellet, motoren brølte, og<br />
den gamle mannen sa: «Selv i disse endetidsdager er det ikke<br />
for sent å gi seg selv til Jesus.»<br />
«Hvor mange er klokken?» spurte Arjun.<br />
«Spør heller etter tiden, unge mann. Vi er i frafallets tid.<br />
Snart kommer trengselens tid. Kanskje er du bare en synder på<br />
vei til helvete, men hvis du gir ditt liv til Jesus Kristus og gjenfødes<br />
i Hans navn, er det kanskje ennå ikke for sent.»<br />
«Dette må være Canada,» sa Arjun, og den gamle mannen<br />
ble en abstraksjon av en gammel mann, et grafisk landskap av<br />
kurver og energibølger og muligheter som kunne slettes og<br />
bringes til taushet. Det var blitt kveld og han så lys og bak ham<br />
var det noen som hadde en transistorradio som sendte country-musikk<br />
og den gamle mannen var forvandlet til en tjukk<br />
farget kvinne i rosa stretch-bukser som snakket til ham på et<br />
språk han ikke forsto. Gatelysene ble langsommere og sto til<br />
224
sist helt stille. Da de hydrauliske bremsene utstøtte sitt siste<br />
gisp og bussen var ved målet, stirret hun på ham med et ondt<br />
blikk og banet seg vei forbi ham og ut i midtgangen.<br />
«Jævla dritt,» mumlet hun. «Hva feiler det deg?»<br />
Han så at bagen hans var åpen og begynte panisk å tenke på<br />
penger, på alle kontantene han hadde tatt ut av kontoen siden<br />
man må ha kontanter så de ikke kan følge sporene ved hjelp av<br />
kortet. Men alt var på plass og sjåføren sa at han måtte gå av<br />
bussen nå og han gikk ned trinnet og så at han befant seg i<br />
Bend i Oregon. Han hadde reist i motsatt retning.
I London hadde Leela tatt all strømforsyning. Hun forkvaklet<br />
kodene i New Cross og Littlebrook kraftstasjoner, lurte programmene<br />
og hvisket forførende beskjeder om at du er overbelastet,<br />
bryt strømkretsen, steng alle linjer. Over hele byen<br />
mistet togene farten og ble stående stille, trafikklysene ble<br />
svake og husholdningsmaskiner nektet å lyde ordre fra rasende<br />
eiere. Natten falt på, men gatelysene forble utente. Leilighet<br />
gjør tyv, og stein ble kastet inn av vinduer. Hengelåser ble<br />
brutt opp og bakhagers gjerder hoppet over. Fra toppleiligheten<br />
i In Vitro-bygningen minnet West End om et sjakkbrett,<br />
med vekslende ruter av lys og mørke. Eiendomsmegleren og<br />
hennes kunde så ut fra balkongen og ble redde.<br />
De sjekket e-mailen etter meldinger. Da de snudde seg for å<br />
gå, oppdaget de at heisene sto. Motvillig tok de fatt på de tjuefire<br />
etasjene med trapper og klamret seg til gelendrene mens de<br />
gikk. Etter fire etasjer tok agenten av seg skoene. Etter syv ropte<br />
kunden og spurte om hun fremdeles var i nærheten og om<br />
de kunne ta en hvilepause. Et sted langt under dem ledet<br />
brannmenn i refleksdrakter dehydrerte passasjerer gjennom en<br />
mørklagt t-banetunnel, med blikket innstilt på den oransje<br />
gloen i perrongens nødlys.<br />
Virvler bølget gjennom landets systemer, som ekkoer av<br />
Leelas stemme. I deler av East Anglia, Wales og det vestlige<br />
Skottland forekom korte strømbrudd. I Clansman’s Lodge ble<br />
det stummende mørkt i ett sekund, ikke mer, før strømmen<br />
kom tilbake. Digitale klokker begynte å flimre. På kontoret<br />
226
egynte en innbruddsalarm å skingre. Gaby kikket på nattbordlampen<br />
og la seg tilbake på sengen med ansiktet inn mot<br />
Rajiv Ranas nakne rygg. Mens hun snakket med Guy, hadde<br />
Rajiv også fått en telefon, og nå snakket han lynkjapt hindi i<br />
mobilen, mens den andre hånden ultranervøst krøllet sammen<br />
trusene hennes.<br />
Han gikk ut av sengen og inn på badet, og smelte døren<br />
hardt i etter seg. Hun hørte at han hevet stemmen og diskuterte<br />
med personen i den andre enden. Hun smatt en hånd inn<br />
mellom bena og la seg over på magen mens hun forsøkte å bestemme<br />
hva hun mente om situasjonen. Det var røde merker<br />
på overarmene der han hadde holdt henne nede. Hun luktet av<br />
sæddrepende salve og etterbarberingsvann.<br />
Det hadde vel vært uunngåelig. Alle i teamet hadde virket<br />
trøtte og gretne om morgenen, og surmulte om dårlig mat og<br />
evinnelig regn. Det hadde vært en stadig aktivitet i korridorene<br />
om natten, og ved frokosten ble det sagt at en av danserne befant<br />
seg på toget hjem til Birmingham på grunn av en eller annen<br />
episode. Rob D. hadde en ikke nærmere forklart blåveis,<br />
serveringsfolkene skranglet med tallerkenene, og underveis<br />
opp til rommet sitt la hun merke til en altmuligmann som var i<br />
ferd med å løfte en dør av hengslene. Noen hadde sparket et<br />
hull i et av de nederste panelene.<br />
Leela holdt fast ved at hun var syk, og legen hadde nok en<br />
gang blitt tilkalt for å uttale at han ikke kunne finne noe fysisk<br />
tegn på sykdom. På morgenens produksjonsmøte hadde Iqbal<br />
gjort det kjent at fru Zahir var parat til å fly fra Mumbai, men<br />
at avgangen var blitt forhindret av et sammenbrudd i lufttrafikkontrollen.<br />
Når moren kom, sa han dystert, skulle hun<br />
snart sørge for å løse datterens problemer. Rocky Prasad og<br />
teamet fikk beskjed om å utnytte værforandringen og kjøre av<br />
gårde og skyte utendørsscener.<br />
Prasad ga en demonstrasjon av sine sjefsevner – for første<br />
227
gang, så vidt Gaby hadde lagt merke til – og ropte at han<br />
hadde fått nok. «Tillater du virkelig at hun gjør dette mot<br />
meg? En eneste telefon til dine venner i Karachi, en eneste telefon<br />
og du kunne fått satt en stopper for alt dette!» Iqbal dundret<br />
knyttneven i bordet. Det ble ubehagelig stille. Han snudde<br />
seg mot Gaby og ga henne tegn om å forlate rommet.<br />
Hun begrep ikke hvordan hun skulle kunne gjøre jobben<br />
sin. Flere journalister enn noen gang hadde slått leir ved innkjørselen.<br />
Det lokale politiet hadde arrestert flere «unge bråkmakere<br />
av asiatisk herkomst», et par av tabloidene hadde fanget<br />
opp historien om Leelas sykdom og presenterte «tilbaketrukket<br />
stjerne»-historier inne i avisen som ledd i dekningen<br />
av den globale faren for terrorisme i cyberspace.<br />
Trusselnivået steg. Markedene falt. Rajiv Rana ringte til<br />
henne på rommet og spurte om hun hadde lyst til å spise lunsj<br />
med ham på Skye.<br />
Hun sa ja, på betingelse av at han først ble med henne for å<br />
møte pressen. Det oppsto en anelse uro da Testarossaen kom<br />
brølende ned innkjørselen, og hun forsto med ulyst at hun<br />
nettopp hadde begått en markedsførers kardinalsynd – i alle<br />
fall fra indiske mediers synsvinkel – ved å la seg selv bli en del<br />
av historien. Rajiv sjarmerte publikum og skrev autografer.<br />
Hun unngikk kameraene og strevde med å opprettholde<br />
påstanden om at det ikke fantes noen produksjonsproblemer.<br />
Journalistene ville på død og liv ha det til at det fantes en forbindelse<br />
mellom viruset og jenta. Kunne Gaby kategorisk bekrefte<br />
at det ikke var et PR-stunt som hadde kommet ut av<br />
kontroll? Ville hun virkelig ha dem til å tro at frøken Zahir og<br />
hennes støttespillere ikke hadde noe å gjøre med bildene av<br />
henne som nå var spredd over hele kloden?<br />
Hun lovte mer senere, og sa til Rajiv at lunsjavtalen måtte<br />
avlyses. Slik situasjonen var, måtte hun heller tilbringe ettermiddagen<br />
i telefonen. Om han vennligst ville kjøre henne til<br />
hotellet? Ja visst, sa han. Hun satte seg inn i Ferrariens passa-<br />
228
sjersete. Han smilte, tråkket på gassen, hvinte gjennom mengden<br />
og svingte ut på hovedveien.<br />
Hun ba ham kjøre den andre veien. Han strakte seg over<br />
henne og fisket solbrillene ut av hanskerommet. Hun ropte til<br />
ham at han var uforsiktig. Han satte på Simply Red og sang<br />
med. Hun fornærmet hans musikksmak på engelsk, italiensk<br />
og parisisk verlan, og ble sur da hun slapp opp for flere ord.<br />
Vinden jaget hauger av cumulusskyer over himmelen og fikk<br />
lys og skygge til å rotere i vannflaten rundt Skye-broen. Vinden<br />
nappet i håret hennes også, og snart smilte hun gjennom irritasjonen<br />
og nøt det hun så: sauer med svarte fjes som beitet på<br />
øyas myrlendte marker, kuer som fromt sto og måpte i kveen<br />
utenfor steinhus med dobbeltisolerte vinduer.<br />
De skar av fra hovedveien og tok en tur over et område<br />
bestrødd med plastflasker og rester av fiskegarn, for å nyte utsikten<br />
fra en klippe ut mot havet. Han tok hånden hennes og<br />
ga henne et varmende smil. «Du er ikke på jobb nå,» formante<br />
hun ham. Han lo og sa at det bare var en prøve. Så kjørte han<br />
hennes tvers over øya til en restaurant i et gammelt gårdshus<br />
der alle bordene var fullsatt av folk med engelsk aksent, og<br />
hvis det ikke var for bakkene utenfor vinduet, kunne de like<br />
gjerne ha befunnet seg i London.<br />
Han snakket uavlatelig, og selv om han både skrøt og var<br />
selvopptatt, gjorde det henne godt å være sammen med ham.<br />
Han førte henne vekk fra henne selv, fra alt det tunge som<br />
trakk henne ned.<br />
Han kjørte henne hjem i god tid før middag på hotellet, og<br />
filmfolkene lot som om de ikke så det da Indias tidligere<br />
action-helt nummer én ble med en utenlandsk dame opp på<br />
rommet.<br />
Begjæret vellet opp i dem med overrumplende styrke. Han<br />
gnurte ansiktet sitt mot hennes så skjegget raspet over leppene<br />
og kinnene mens de kjempet seg mot sengen. Hun lot neglene<br />
synke inn i nakken hans og han trakk skjørtet hennes opp om<br />
229
livet og grafset mellom bena hennes med hånden. Alt var voldsomt<br />
og heftig. Idet han veltet henne ned, fikk hun et glimt av<br />
ansiktet hans og så at han hadde lyst til å slå, og akkurat da<br />
var det en del av henne som ville at han skulle gjøre det, som<br />
for å bekrefte hennes skjørhet, at hun var i stand til å bli borte.<br />
Det gikk for henne nesten med en gang. Fem minutter senere<br />
ringte Guy.<br />
«Vennen min?»
Nå for tiden søkte Rajiv Rana mer avspenning enn utløsning i<br />
seksuelle opplevelser. For en mann som er berømt for sin ro i<br />
pressede situasjoner (for eksempel under angrep av en bambusstokk-svingende<br />
gangster, eller hengende etter fingerneglene<br />
under en falleferdig hengebro), kan det være et poeng at<br />
den offentlige delen av personligheten speiler den som opptrer<br />
på lerretet. Action-heltens ordforråd er begrenset. Ingen store<br />
utbrudd. Ingen tårer. Han må møte det farlige med en kjapp<br />
replikk og en like kjapp venstre hook.<br />
INSPEKTØR KHANNA<br />
(smiler ironisk)<br />
Du burde ikke røyke... det er ikke bra for helsen<br />
(ZEBISCOS bil eksploderer i et flammehav)<br />
I nesten femten år hadde Rajiv Rana spilt seg selv til det ytterste,<br />
i selskapslivet og i filmene, på premierer og visninger og<br />
veldedighetsauksjoner og valgkampmøter. Han var profesjonell.<br />
Han var glatt. Han var innestengt.<br />
Han var livredd.<br />
En mengde som ropte replikken hans.<br />
Du... burde ikke... røyke!<br />
Ekkoet av stemmen hans på badet på et hotell, hul og klangløs.<br />
«Baba, så fint å høre stemmen din. Og så helt fra Dubai. Jeg<br />
231
føler meg beæret. Og hvordan går det med helsen?»<br />
Filmheltstatus betyr ikke noe her. Snakk med Baby Aziz i telefonen<br />
og du får høre ting du ikke ville trodd. Det dreier seg<br />
oftest om gamle historier, fra gatene i Mumbai. En rad med<br />
avhugde fingre. En radbrukket pengefyrste som sleper seg<br />
langs muren ved Marin Drive. Skuddvekslingene, ansikter<br />
vansiret av syre – alt det der tilhører fortiden. Det må være<br />
lenge siden fyren i den andre enden av linjen gjorde noe mer<br />
anstrengende enn å forflytte sitt fyldige korpus over i en liggestol.<br />
Men minnene legger seg over nåtiden og garanterer at<br />
selv i tider som disse, med vaskede penger som uhindret fraktes<br />
ved hawala-metoden fra det fjerne Østen, med fiksede cricket-turneringer<br />
i Durban, leilighetskomplekser i Den persiske<br />
bukt og RDX-piller i Azad Kashmir, vil du høre hans raspende<br />
bidi-røyker-stemme og huske at du selv, tross alle pengene og<br />
millioner av fans, befinner deg innenfor denne mannens innflytelsessfære.<br />
«Jaså, et selskap. Selskapene dine er berømte. Og hvor<br />
mange damer har du der i kveld, da?»<br />
Aziz lo sin tynne, metalliske latter, og nevnte – aldeles<br />
uoppfordret og på siden – navnet på flere berømte menn som<br />
akkurat da nøt godt av hans gjestfrihet. En bowlingstjerne.<br />
Sjefen for en brusfabrikk. I rommet ved siden av, med pikken i<br />
munnen på en dame, befant det seg et medlem av en av Emiratenes<br />
ledende familier. Aziz var riktig fornøyd. I rommet ved<br />
siden av. Jeg kan holde røret i været, OK? Dette syntes han var<br />
moro. Han var gjennomført ikke-diskré.<br />
«Snakk høyere,» oppfordret han Rajiv. «Det er en rar støy<br />
på linjen.»<br />
Så begynte han å snakke business.<br />
Baby Aziz hadde ikke alltid hatt eiendomsrett over Rajiv<br />
Rana. En filmstjerne kan vise muskler helt på egen hånd når<br />
han handler med underverdenen. Regissører er vant med for-<br />
232
søk på opptrekkeri, og selv om det oftest kan være lurt å<br />
punge ut med litt beskyttelsespenger for å sikre at en innspilling<br />
går som den skal, finnes det også muligheter for å unngå<br />
Mumbais skyggesider. Det er vanskelig, men ikke umulig. I<br />
det minste inntil man trår galt. Inntil man sier ja til en tjeneste.<br />
Rajivs nedstigning begynte med litt kluss med tollen, noe<br />
med valuta han ikke hadde oppgitt og en nidkjær funksjonær<br />
som aldri hadde hatt tid til å gå på kino. Med en mulig rettssak<br />
i sikte måtte Rajiv venne seg til tanken på en stor bot i stedet<br />
for ny jeep, og var derfor tidvis ganske gretten under innspillingen<br />
av Hit Man Hindustani. Han klaget såpass høylytt at<br />
det kom en viss herr Qureishi for øre. Visittkortet oppga at<br />
han var jurist, men han tilbrakte mesteparten av dagen ved et<br />
hjørnebord i en Bandra-restaurant som bookmaker for sesongens<br />
sportsbegivenheter. Qureishi fant en løsning på Rajivs<br />
problem, og vips – mot en donasjon til veldedighetsarbeid<br />
blant slummens falne piker, svant tollfunksjonærens iver, og<br />
stjernen kunne kjøre omkring i byen med vind i håret.<br />
Rajiv var takknemlig, og bare glad for å kunne kaste glans<br />
over festen da Qureishis datter feiret bryllup. Der ble han behandlet<br />
som en kongelig, og fotografert sammen med mennesker<br />
som skulle vise seg å være like hjelpsomme som verten<br />
selv. Enten det gjaldt presise spådommer om aksjemarkedet,<br />
billig import av skotsk whisky eller møter med flyvertinner fra<br />
Alitalia som så gjerne ville oppleve det virkelige Mumbai,<br />
kunne Qureishis venner gjøre Rajiv livet lettere på små, men<br />
ikke uviktige områder. De frydet seg over hans nærvær fordi<br />
han var Rajiv Rana, og han syntes det var ganske naturlig.<br />
Skjønt det var allment kjent at Qureishi hadde å gjøre med<br />
Baby Aziz, syntes ikke Rajiv det kunne spille noen rolle. Aziz<br />
selv hadde bodd i Golfstatene siden mordet på en politimann<br />
midt på 1980-tallet, og etter hvert som byen forandret seg de<br />
følgende årene, med politiske gjenger av hindu-nasjonalister,<br />
pakistansk hemmelig politi og gammeldagse, pengemotiverte<br />
233
gangstere som kjempet om makt, hadde han latt sitt nærvær<br />
bemerkes på en indirekte måte, ved fjernmanipulering, for å si<br />
det slik. Han ble på mange måter en mytisk skikkelse, ikke<br />
helt virkelig, et spøkelse.<br />
Året etter dro Rajiv til Dubai sammen med en gruppe stjerner<br />
for å opptre i «Mulitmegakonsert for det nye årtusenet»,<br />
der de gjenskapte gylne øyeblikk fra kinofilmer for et ekstatisk<br />
publikum. Etter showet ble han invitert til en overdådig fest på<br />
et av byens nye luksushoteller. Der var det en kulerund mann<br />
med døde øyne og røykhoste som ga ham adaab-tegnet og<br />
tryglet ham om å gjøre ham den tjeneste å gripe mikrofonen<br />
og få med seg hele selskapet i fremførelsen av «Pull my trigger,<br />
Rant», den avsindig populære kjærlighetssangen fra hans nyeste<br />
suksess, Big Gun Number One. Rajiv fulgte oppfordringen,<br />
og resten av kvelden drev Baby Aziz uavlatelig på med å<br />
klappe ham på skulderen og presentere ham for forretningsforbindelser.<br />
Etterpå ytte han personlig underholdning av et<br />
slag som selv Rajiv, som ikke var fremmed for nytelse, opplevde<br />
som både eksotisk og overraskende.<br />
Det året var Rajiv et hett navn. Virkelig hett. Han ga liv til<br />
utslåtte einstøinger, uortodokse politimenn, blekansikter som<br />
ble helt for en dag og prostituerte unggutter i suksesser som<br />
gjorde ham til Indias yndling, tebodenes og skolegårdenes<br />
idol. Han innledet et forhold til den eneste kvinnen som syntes<br />
å være på nivå, en tidligere Miss World som hadde gått til filmen<br />
og hadde hud som smør og en kropp som innga ham hittil<br />
uønskede følelser av sjalusi og eiertrang. Han fridde til henne,<br />
og da hun avslo, fridde han igjen, supplert av et fullt bryllupsorkester<br />
utenfor leiligheten hennes, slik at rasende naboer<br />
ringte etter politiet. Han overøste henne med gaver (hun var likegyldig),<br />
truet indirekte hennes medspillere (hun ble sint),<br />
fikk navnet hennes tatovert på sin venstre rumpeballe (hun lo),<br />
og begikk så et fryktelig feiltrinn som jaget henne vekk for<br />
godt, og førte til at han ble Baby Aziz’ lydige redskap.<br />
234
Hun viste brudekjoler ved et show på Oberoi Hotell, som en<br />
gjentjeneste til vennen som hadde designet Miss World-kjolen<br />
hennes. En gruppe unge menn begynte å plystre vilt da hun<br />
kom ned catwalken, og den ivrigste ropte at han elsket henne<br />
og spurte når hun hadde tenkt å skifte til badedraktene. Rajiv<br />
ble rasende over fornærmelsen, men samtidig klar over at han<br />
ikke ønsket å lage noen scene. Han fikk tak i navnet til rampen<br />
(sønn av en styrtrik bildekkfabrikant), og lot seg eskortere ut<br />
av bygningen av sine venner. Senere, full og mistrøstig, ringte<br />
han omkring til enhver som gadd høre på og utøste seg over<br />
elendig oppførsel, respektløshet, rykte, straffetiltak.<br />
Følgende morgen, med et hode som dundret av bakfyll,<br />
hørte han en hviskende mannsstemme i telefonen: «Baba i<br />
trøbbel, Baba får hjelp,» sa den og la på. Om kvelden meddelte<br />
TV-nyhetene at Rahul Subramanian, arving til S.B. Radialformuen,<br />
var blitt funnet brent til døde i sin egen bil i et av byens<br />
slumstrøk.<br />
Rajiv gikk ut på badet og kastet opp i den håndutskårne<br />
marmorservanten.<br />
Han gikk ikke ut av huset på flere dager, mens ryktene om<br />
Subramanians død svirret i Mumbais øvre sosiale sjikt, rykter<br />
som lykkeligvis ikke brakte Rajivs navn på bane. Han oppsøkte<br />
Qureishi, som påsto at han ikke ante hva han snakket<br />
om, men foreslo at det kanskje ville gjøre ham godt å ta en<br />
ferie, i alle fall til han hadde falt litt til ro. «Du trenger å slappe<br />
av,» sa bookmakeren. «Du er vår helt. Vi ønsker det beste for<br />
deg.»<br />
De følgende månedene var forferdelige. Han overveide å tilstå.<br />
Men overfor hvem? Og hva? Han hadde ikke ønsket livet<br />
av gutten. Han hadde ikke bedt noen gjøre noe bestemt. Om<br />
natten drømte han om flammer og smeltende ansikter. Han<br />
kunne ikke konsentrere seg på jobben, og forlot Abs, et prosjekt<br />
ledet av det samme teamet som hadde stått bak hans<br />
største kommersielle suksesser. Miss World gikk trett av hans<br />
235
stadig mer uforutsigbare oppførsel, og ble sett ute på byen<br />
med en ung modell med stigende scenestatus. Da hun sluttet å<br />
ringe tilbake til ham, dukket Rajiv opp på settet der hennes<br />
nyeste romantiske komedie var under innspilling, og forårsaket<br />
en masse bråk. Filmbladene frydet seg. Miss World ga<br />
Stardust et eksklusivt «alt er slutt mellom Rajiv og meg»-intervju.<br />
Så begynte Baby Aziz å forlange tjenester.<br />
Det begynte gradvis. Rajiv opptrådte i selskaper arrangert<br />
av Aziz’ venner. Han skrev under på en avtale om Look<br />
Out... Love Alert! En sikker publikumssuksess som «man<br />
mente» ville være gunstig for hans karriere. Hvis han stilte<br />
spørsmål eller ble sint, fikk han en telefon fra Golfen. «Når vi<br />
tenker på deg,» hørte han en hviskende, innsmigrende stemme<br />
som sa, «blir våre hjerter fylt av følelser. Vi ville aldri ønske å<br />
avsløre noe som kunne skade ditt offentlige omdømme.»<br />
Kravene ble tyngre. Han lånte ut penger uten reelt håp om å<br />
få dem tilbake. Han samtykket i å lagre kasser (med maskindeler,<br />
sa de) på en av sine landeiendommer. Folk i bransjen begynte<br />
å prate. Aziz viste ingen medfølelse da han klaget over at<br />
ryktene ødela imaget hans.<br />
«Folk snakker bestandig,» sa han. «Det må du bare leve<br />
med.»<br />
Rajiv Rana, som hadde vært vant til å gi ordrer, ble vant til å<br />
lystre. Han kunne ikke velge hvilke restauranter eller kontorkomplekser<br />
han åpnet, hvilke produkter han fremmet, de ubetydelige<br />
små bryllupene der han ble nødt til å synge. Aziz’ folk<br />
leide ham ut til høystbydende som en annen vare, bil eller<br />
kvinne. Han fant seg stillferdig i ydmykelsene helt til de forlangte<br />
at han frasa seg Heroes of Kargil. Da rant det over. En<br />
bølge av patriotisme feide over landet. Regissøren var begavet.<br />
Sangene storartede. Det fantes til og med et ferdig manuskript.<br />
Filmen kunne ikke annet enn å lykkes.<br />
Han avslo.<br />
Da Aziz ringte, fortalte Rajiv ham at han ikke hadde peiling<br />
236
på filmverdenen. «Jeg ville ikke drømme om å fortelle deg<br />
hvordan du skal drive dine forretninger, så overlat til meg å<br />
velge mine roller.» Aziz sa at han trodde saken hadde slagside.<br />
Shiv Sena hadde skutt penger inn i foretagendet. «Bhai,» hvisket<br />
han, «du vil nok ikke sette sinnene i kok i tider som disse.»<br />
Rajiv (overskrift i Filmfare: Jeg er ikke politisk. Mitt fag er underholdning)<br />
slengte på røret.<br />
Neste dag ble Karim, sjåføren hans, avlevert på dørtrammen<br />
i en sekk. Han var i live, men ører og nese var skåret av.<br />
Rajiv fikk flere tusen rupier sendt med bud hjem til mannens<br />
hysteriske kone, og da Aziz ringte igjen, lyttet han, med røret<br />
krampaktig fast i en skjelvende hånd. Meldingen var entydig.<br />
«Du gjør ikke denne Kargil-dritten. I stedet stiller du deg til<br />
rådighet for en ny fim. Den skal få tittelen Tender Tough. Myk<br />
og hard, akkurat som meg. Du rydder full tid for denne. Til<br />
gjengjeld tilbyr jeg deg en tredel av ditt sedvanlige honorar.<br />
Dette, skal du vite, er min gave, mitt tegn på vennskap. Tenk<br />
ikke på kunstneriske standarder. Tender Tough blir en suksess.<br />
Du får den beste regissøren, et stort budsjett. Du kan til<br />
og med få velge din egen motspiller. Og for dette fortjener jeg<br />
din oppriktige takk.»<br />
Rajiv mumlet et eller annet, forlot huset og kastet seg ut i en<br />
tredøgns rangel. Etterpå skyldte han penger til en bareier, en<br />
hotellvert og en modell hvis ansiktsskader ville hindre henne i<br />
å arbeide i flere uker. En versjon nådde sladrespaltene. Er Raju<br />
blitt en skikkelig muskelhelt?<br />
Han sa nei til Kargil, og så rollen gå til rivalen Salman<br />
Khan. Hele hans image lå i ruiner. Han hadde vært helt så<br />
lenge at han hadde kommet i vane med å omtale seg selv i tredjeperson,<br />
med initialer, slik hans beundrere gjorde. Skulle R.R.<br />
spille skurk fra nå av? I godstolen i Juhu-villaen, nedsunket i<br />
en dyp stol foran den kjempemessige plasmaskjermen, fant<br />
han trøst i en scene fra High School Hearts, en film han bare<br />
hadde blåst av da den ble sluppet året før. Da heltinnen får<br />
237
høre at kjæresten har omkommet i en trafikkulykke, fyller<br />
hennes forferdede ansikt hele skjermen. Han syntes det uttrykte<br />
sårbarhet, tillit, behov for beskyttelse. Han grep etter fjernkontrollen<br />
og spilte scenen igjen og igjen. Pikens ansikt vender<br />
seg i profil, og hennes glyserinfunklende øyne er fulle av<br />
tårer... Han ble klar over at også han gråt, gråt over uskyld<br />
og renhet, alt som var gått tapt i hans eget liv. Alt det denne piken<br />
så ut til å kunne bringe ham tilbake.<br />
Han fortalte Aziz at skuespillerinnen han ønsket seg i Tender<br />
Tough het Leela Zahir.<br />
Det var et ekko i baderommet, og dessuten noe annet, en elektronisk<br />
interferens på linjen, bruddstykker av stemmer.<br />
«Er ikke dette en sak for Iqbal?» spurte han og forsøkte å<br />
konsentrere seg om Aziz’ mumling, som liksom fløt ut og inn<br />
av forstyrrelsene.<br />
«Dette er din film, Rajiv-bhai. Jeg har gått inn for den for<br />
din skyld, med tanke på det som er best for deg. Hvis den kollapser<br />
på grunn av dette tåpelige pikebarnet du har valgt som<br />
motspiller, synes jeg det er innlysende at du må svare for følgene.»<br />
«Jeg vet at hun er vanskelig, men hva kan jeg gjøre? Dette<br />
ligger utenfor min kontroll.»<br />
«Du må overtale henne. Hun var ditt eget valg. Moren kommer.<br />
Dere to blir nødt til å pønske ut noe.»<br />
«Hun vil ikke høre på noen som helst.»<br />
«Hvis du mener du kan aksle omkostningene, så vær så<br />
god.»<br />
«Aksle hva for noe – hva skal det bety?»<br />
«Hvis det ikke blir noe av denne filmen, må du bære byrdene.<br />
Iqbal kan gi deg et overslag.»<br />
«Det kan ikke være ditt alvor.»<br />
Det lød et kvekkende stønn i røret, en lyd som kanskje var<br />
ment å være en latter. Rajiv knyttet nevene og så seg rundt<br />
238
etter noe han kunne bokse til på det fliselagte badet.<br />
«Du overtaler henne, da.»<br />
«Ja, selvsagt. Det skal jeg nok. Ja.»
Det var en viss logikk i Arjuns beslutning, selv om den ikke<br />
hadde andre impulser enn kaffe fra maskin, maischips med<br />
kunstig baconsmak og det kalde lyset klokken tre om morgenen<br />
på venterommet på en busstasjon. Logikken var slik: De<br />
går ut fra at du reiser nordover. Og hvis han altså hadde tatt<br />
feil? I stedet for å reise tilbake den veien han var kommet,<br />
skulle han fortsette. I stedet for nord, sør. I stedet for Canada,<br />
Mexico. Tømmerkoie byttes ut med bungalow på hacienda.<br />
Søk og erstatt.<br />
Den var en slik taktikk som hadde lyktes for Rajiv Rana i<br />
Run from Injustice. I Bend kjøpte han billett til neste sørgående<br />
buss, og mens natten ble til dag og senere bleknet mot en<br />
ny natt, så han ut på striper av Amerika langs hovedveien,<br />
hvordan landet skiftet fra grønt til brunt og tilbake til grønt,<br />
helt til himmelen tetnet til tåkete grått og regndråper laget strimer<br />
nedover frontruten, og plutselig så han skummende bølgetopper<br />
da bussen kjørte over Golden Gate Bridge og inn i<br />
San Francisco. Han kjøpte seg en mikrooppvarmet quesadilla<br />
som fikk plasttallerkenen til å bøye seg, og en avis som konsentrerte<br />
seg om sport og uvanlige klimatiske fenomener, og<br />
heldigvis verken nevnte Leela eller ham selv.<br />
Han stilte seg opp i den lange køen ved billettkontoret, der<br />
oppgitte funksjonærer måtte skrive ut billetter for hånd, og<br />
gikk om bord i en buss til San Diego. Californias skogdekte<br />
områder ble mer glisne for hver time, og landet flatet ut til støvete<br />
sletter med handlesentre og jorder med irrgrønn salat, der<br />
240
søramerikanere i fillete klær jobbet mellom radene. Noen steder<br />
sto plantene under glass eller var dekket av plastduk, som<br />
sendte sollyset tilbake og traff bussvinduene i blendende<br />
glimt, og slik fortsatte det helt til solen gikk ned og flyktige<br />
husklynger og ubestandige landskaper forsvant, og bare neonbelyste<br />
skilt og uendelige strømmer av frontlykter var igjen,<br />
som om alt annet, det fysiske, var underordnet de faste og bevegelige<br />
lysenes virkelighet.<br />
Han la aldri merke til navnet på stedene der de stanset underveis.<br />
Hver eneste stasjon lignet enhver annen i Amerika.<br />
Det var lenge etter midnatt. Bare venteværelset var åpent, og<br />
informasjonskontoret var stengt. I et hjørne surret og gryntet<br />
det i en rad spilleautomater. Rader av plaststoler sto oppstilt<br />
med utsikt mot ankommende busser, over dem hang det<br />
monitorer som opplyste om ankomster og avganger. Noen av<br />
stolene hadde myntbetjente fjernsynsapparater på armlenet,<br />
og en og annen slapp på penger og ble belønnet med dirrende<br />
sort-hvite bilder. Arjuns forståelse av amerikanske klasseskiller<br />
ble utdypet. Mange av de ventende var overvektige, et paradoksalt<br />
tegn på fattigdom i et land av paradokser. Andre var<br />
skitne og ustelte, og sov med armene slynget om plastsekker<br />
med alle sine eiendeler. En mann med skjegg og en cap med<br />
«Mustache Rides 5c» på skjermen ropte Hei baby, hei til hver<br />
eneste dame som gikk forbi. En annen jogget iherdig med bena<br />
og det fugleaktige hodet rykket nervøst fra side til side som<br />
om han var på utkikk etter en overfallsmann.<br />
Arjun tok med seg bagen og gikk ut på toalettet, der han<br />
vasket seg i ansiktet og skiftet trøye. Det var ti minutter til bussen<br />
skulle kjøre videre. Han gikk bort til telefonene på veggen<br />
og skulle til å slå nummeret hjem da han ble klar over at det<br />
var tidlig ettermiddag i India og at Priti fremdeles måtte være<br />
på jobb. Han slo nummeret likevel. Malini svarte, og lød oppspilt<br />
da hun hørte hvem det var. Så var det en annen som grep<br />
røret.<br />
241
«Broder? Å jøss! Hvor har du vært? Jeg har ringt og ringt.»<br />
«Jeg – jeg har vært bortreist. Jeg er ikke hjemme nå.»<br />
«Jeg har så mye å fortelle deg. Alt er bare rot på jobben, ass.<br />
Alle systemene våre falt ut. Alle sammen. Fullt kaos, ass. Sjefen<br />
min ville revet av seg håret hvis han bare hadde hatt noe.<br />
Jeg har fortalt deg om ham, ikke sant? Flintskallen? Du har<br />
sikkert fullt opp å gjøre med alle disse virusgreiene. Men vet<br />
du hva – det har ikke jeg! Er du misunnelig? De måtte gi oss fri<br />
hele dagen, skjønner du.» Hun senket stemmen fortrolig. «Jeg<br />
har vært sammen med Ramu i nesten hele dag. Å, Arjun, det<br />
har skjedd så masse. Jeg har jo ikke fortalt deg om Ramu engang.<br />
Men jeg skal gjøre det hvis du lover ikke å si noe til<br />
mams, og spesielt ikke til paps.»<br />
Det var så altfor mye, lykken i stemmen hennes, opphisselsen.<br />
Han holdt røret ut fra ansiktet så hun ikke skulle høre<br />
at han gråt.<br />
«Vent et øyeblikk,» sa hun og han hørte at hun lukket seg<br />
inne på soverommet.<br />
«Ramu, skjønner du – han ligner ikke på noen andre. Han<br />
er intelligent og han er snill og ikke så dustete som nesten alle<br />
de andre guttene på jobben. Han er så morsom. Jeg vet at du<br />
ville likt ham. Og broren hans er i Australia. I selve Australia,<br />
altså. Han bor i Bondi, like ved stranden. Hva sier du til det?<br />
Hvis vi dro dit, kunne vi surfe, Arjun. Arjun? Er du der?»<br />
Han forsøkte å stabilisere den grøtete stemmen sin. «Ja, jeg<br />
er her.»<br />
«Jeg tror jeg elsker ham, Arjun. Vi har lyst til å gifte oss.»<br />
«Hva?»<br />
«Han har snakket med sin far og de skal komme og snakke<br />
med mams og paps.»<br />
«Gifte dere?»<br />
«Hva sier du, broder? Er du ikke lykkelig på mine vegne?<br />
Arjun?»<br />
«Hvor kommer han fra?»<br />
242
«Kolkota. Chaudhuri-familien. Ikke snakk sånn som mams<br />
da, Arjun. Er du ikke det minste glad på mine vegne?»<br />
«Jo visst.»<br />
«Da kunne du jammen gi bedre uttrykk for det. Når vi er<br />
gift, vil Ramu at vi skal flytte til Australia. Bosette oss der,<br />
altså.»<br />
«Hva med foreldrene våre, da?»<br />
«Er det det eneste du har å si? Jeg finner mannen i mitt liv og<br />
du sier hva med foreldrene våre?»<br />
«Det står elendig til her, Priti. Det har gått dårlig.»<br />
«Noen ganger er du så selvopptatt. Hvorfor må alt dreie seg<br />
om deg?»<br />
Det ble stille lenge. Han forsto at hun kunne høre den dirrende<br />
pusten hans. Hun forsto at noe var galt.<br />
«Arjun? Hva er skjedd?»<br />
«Det er innviklet. Og det betyr at jeg kanskje ikke kommer<br />
til å være til stede i fremtiden og derfor – derfor er Australia<br />
umulig, OK? Du må love meg at du blir og tar deg av mamma<br />
og pappa.»<br />
Nå var det hennes tur til å bli taus.<br />
«Søster?»<br />
Skriket hennes fikk det til å skingre i telefonen. «Å, herregud.<br />
Hvorfor sier du slikt? Det er bare så typisk. Du kommer<br />
deg ut og gjør det svært i Amerika. Bare fordi jeg er pike er jeg<br />
nødt til å bli her og leke sykepleierske! Du er – du er en<br />
drongo. En sexistisk drongo. Hvorfor skulle ikke du passe på<br />
dem når de blir gamle, hva? Hvorfor ikke du? Du er like fæl<br />
som paps.»<br />
«Priti, vær så snill. Jeg er redd.»<br />
«Hva?»<br />
«Jeg har gjort noe. Jeg rotet til alt. Og det betyr at jeg kanskje<br />
ikke kommer tilbake.»<br />
«Arjun?»<br />
«Hvordan skal det gå med dem hvis ingen av oss er der?»<br />
243
«Hva er det du snakker om?»<br />
«Søster.»<br />
«Å, Arjun, jeg visste at noe var i veien. Du har vært så rar.»<br />
«Jeg har gjort noe galt, OK? Noe veldig galt. Og jeg har<br />
ingen mulighet for å rette det opp.»<br />
«Jeg skjønner ikke. Hva er det du mener?»<br />
«Du kommer til å finne det ut. Kanskje de kommer og stiller<br />
deg spørsmål, derfor er det best at du ikke vet noe. Jeg er glad i<br />
deg, skjønner du? Og du må si til mamma og pappa at jeg er<br />
glad i dem også.»<br />
«Men hva dreier det seg om?»<br />
Arjun klarte ikke å svare. Han holdt røret løst i den ene<br />
hånden, og munnen gikk opp som på en fisk da han så sitt eget<br />
ansikt dukke opp på skjermene rundt i hele bussterminalen.<br />
Vanvidd eller en vond drøm. Han var fanget bak skjermenes<br />
glass. Nyhetene. Mistenkt for cyberterror. FBI frigir foto.<br />
Langsomt hengte han røret tilbake på gaffelen og snudde<br />
ryggen mot veggen.<br />
På bildet smilte han, i stripete skjorte og med tommelenopp-tegnet.<br />
Det var tatt i Jimmy’s Brewhouse i Redmond. Med<br />
Chris’ kamera. Hvilket betydde at de hadde snakket med<br />
Chris.<br />
Unnskyld, Chris.<br />
Han våget et nytt blikk på skjermene, der de hadde byttet ut<br />
ansiktet hans med bilder av lange køer foran flyplassenes innsjekkingsskranker.<br />
Så fulgte en kommentar fra et rasende<br />
republikansk kongressmedlem med stripete slips, og så hun,<br />
Leela Zahir, som danset på et skrivebord i High School<br />
Hearts. Ikke hennes beste film, og ikke engang hennes søteste<br />
jeg (pasjeklipp og sitrongul joggedress), men likevel fikk hun<br />
hjertet til å hoppe i brystet på ham. Ti sekunders lengsel, og så<br />
over til sport, armerte gorillaer ved mållinjen og en to og en<br />
kvart meters tenåring som hoppet i været ved kurven.<br />
Og hva nå?<br />
244
«Er du ferdig med den der, kamerat?» En eldre afroamerikaner<br />
med t-skjorte som reklamerte for et lokalt oppgraderingsprogram,<br />
pekte på telefonen. Få Dinwood opp å stå. Det<br />
tok et par sekunder før Arjun forsto. Du er ferdig, kamerat.<br />
Du der borte. Mannen snakket igjen. «Skal du bruke den?»<br />
Arjun ristet på hodet og gikk til siden. Den korte turen bort til<br />
nærmeste ledige stol var en pine. Rundt i rommet fantes det<br />
sikkert hundrevis av sensorer som akkurat nå konfigurerte ansiktet<br />
hans og automatisk sammenholdt fasong og detaljer<br />
med amatørfotoet på nyhetssendingen. Slaget på skulderen<br />
hans kunne komme hvert sekund som helst, sammen med den<br />
strenge stemmen som ba ham holde hendene synlige. Han<br />
skuttet seg, lot hodet synke ned i jakken og våget ikke se opp<br />
av redsel for å møte et blikk.<br />
Da bussen hans ble ropt opp, hadde verden omkring ham<br />
kommet både grusomt nær og uendelig fjern. Lyder ble forsterket,<br />
hvert eneste raslende magasin og gråtende barn kunne<br />
være en politisirene. Samtidig var det en ugjennomtrengelig,<br />
usynlig vegg mellom ham og de andre ventende, den hjemløse<br />
kvinnen med dusjhette, den børsteklipte soldaten og damen<br />
med permanentkrøller og kryssordbok.<br />
Han gikk om bord i bussen og fant plassen sin, og innvollene<br />
hans skaket idet sjåføren satte i gang motoren. Han kjente<br />
seg svak, og ble klar over at han ubevisst lot være å puste. Han<br />
måtte konsentrere seg: trekk inn, slipp ut. Folk satte seg til<br />
rette rundt ham; en tatovert søramerikaner brettet jakken sin<br />
bak hodet som pute, en mor puttet maischips inn i munnen på<br />
sin lille datter. Ingen brydde seg det minste om ham. Det var<br />
som et tryllenummer, en tilstand like skjør som en såpeboble.<br />
Det kunne ikke vare lenge nå? Hvor mange timer i frihet<br />
gjensto?<br />
Da bussen kom frem til San Diego, var det blitt mørkt. Fra<br />
filmer som Inspector 2000 og Run Arundhati Run visste han<br />
at fart er den flyktendes viktigste kort, men umerkelig hadde<br />
245
en fatalistisk tanke sneket seg inn, et religiøst aspekt i hans natur<br />
som hvisket at det som måtte skje, det skjedde, at sjansene<br />
var så små at han like gjerne kunne benytte muligheten til å<br />
sove en time eller to før han møtte fremtiden.<br />
Han gikk så raskt han kunne vekk fra bussterminalen, og la<br />
to eller tre kvartaler mellom seg og den pulserende trafikken<br />
før han på måfå dreide inn i en sidegate med en matbutikk på<br />
hjørnet. Han fikk et glimt inn i butikken, der eieren, en sikh,<br />
puttet varer i posen for en kunde. Bak ham på veggen hang en<br />
kalender og et amerikansk flagg og et blomsterpyntet portrett<br />
av Guru Nanak. Inne i butikken og i leiligheten i etasjen over<br />
fantes ris og paan parag og bånd med Lata Mangeshkar-musikk<br />
og kremmerhus med røkelse og blikktallerkener og Star<br />
TV på kabel og slitte chappal-sandaler og kikerter i bløt og en<br />
familie som snakket et språk som lignet på hans eget, ord som<br />
hørte sammen med de fjerne luktene av ghee-olje og støv og<br />
brennstoff og komfyrer. Hjertet hans kjentes tomt, utblåst<br />
som en flat papirpose.<br />
På slutten av kvartalet lå det et motell, med høyt, blinkende<br />
skilt: Lucky’s Motor Lodge: Kabel farge-TV Telefon på alle<br />
rom Luftavkjølt parkering Kun for gjester. En trøtt kinesisk<br />
dame tok imot pengene hans og lekset opp i samme stakkato<br />
tone som skiltet: sjekke ut kl. 12 ismaskin under trappen betal<br />
det du ødelegger ingen gjester på rommet. Det luket tobakk og<br />
luftrenser med furuduft på rommet. Han gikk ut på badet og<br />
rev av det varmeforseglede båndet på et plastkrus og fylte det<br />
opp fra springen. Vannet smakte forferdelig. Han overveide å<br />
gå tilbake til butikken og kjøpe en flaske mineralvann, men<br />
kjente seg plutselig så trett at han ikke orket annet enn å legge<br />
seg ned på det vatterte nylonteppet og lukke øynene.<br />
Han forsøkte å forestille seg grensen, men så den ikke som<br />
annet enn en abstraksjon, en tykk, sort strek på globusen.<br />
Han våknet forvirret, men ikke redd. Ikke til å begynne<br />
med, i hvert fall. Den fjerne trafikkstøyen og lyden av et TV-<br />
246
apparat som sivet gjennom veggen fra naborommet, virket beroligende<br />
velkjent, og minnet ham om tiden på Berry Acres.<br />
Han sank tilbake på puten. Så lød et høyt smell fra svalgangen<br />
utenfor døren hans. Han satte seg opp med et rykk, med hver<br />
muskel i kroppen anspent i påvente av at stormtropper i full,<br />
skuddsikker mundur skulle brase inn i rommet. Men smellet<br />
ble etterfulgt av latter fra to kvinner som tøysekranglet mens<br />
de gikk ned på kne for å samle sammen det de hadde mistet.<br />
Sannheten om situasjonen slo inn igjen, ramlet over ham<br />
som en glassklokke. Han svingte bena utenfor sengen og gned<br />
seg i øynene. Han kikket ut mellom gardinene for å få en anelse<br />
om tiden på dagen. Himmelen over takene på den andre<br />
siden av motellplassen var grå og skyet. Tidlig morgen eller<br />
tidlig kveld. Det spilte egentlig ingen rolle.<br />
På en plutselig bølge av handlekraft fant han frem laptopen<br />
fra bagen og rotet rundt mellom sokker og underbukser etter<br />
et lite web-kamera som han med skjelvende fingre koblet til<br />
datamaskinen, og mens han ventet på at den skulle varme<br />
opp, plasserte han en papirkurv opp ned på nattbordet og<br />
satte kameraet på den, i en slik vinkel at det kunne fange ham<br />
inn når han satte seg i en stol i hjørnet. Det var på tide å forklare<br />
seg, å møte publikum.<br />
En time senere forlot han motellet, med et håndskrevet kart i<br />
hånden med angivelse av veien til en spillekafé som het Boba<br />
Fett’s. Ifølge Gule sider måtte den være nærmeste sted med<br />
rask og allment tilgjengelig internettforbindelse. Det var ikke<br />
ufarlig å begi seg ut i gatene, men filene han hadde laget var<br />
store; det ville ta altfor lang tid å laste dem opp fra motellet.<br />
Han hadde forstått at det var tidlig kveld. En grumsete, forurenset<br />
solnedgang gikk mot slutten. Det var nesten mørkt,<br />
men fremdeles varmt i luften, og mens han fulgte kartet gjennom<br />
gatenes rutenett, dunket bass ut av åpne bilvinduer og<br />
det sto klynger av folk på gatehjørnene. Lykkelige, avslappede<br />
mennesker. Borgere. Forbrukere. Han gikk raskt forbi dem.<br />
247
Utenfor Boba Fett’s dreide det meste seg om moteklær. Og<br />
om gullkjeder, steroidstruttende garnityr og hårgelé. En stor<br />
gjeng tenåringsgutter hang rundt dobbeltparkerte biler, røkte<br />
sigaretter og pratet i varianter av sørøstasiatiske språk. De<br />
bøyde seg ned for å sjekke felger, lekte med personsøkere og<br />
mobiltelefoner, åpnet dører og bagasjelokk for å demonstrere<br />
pulserende lydanlegg, inntok gangsterpositurer og kastet mistenksomme<br />
blikk på Arjun. De sperret hele fortauet, og mens<br />
han banet seg vei gjennom mengden for å komme til kafeen,<br />
ble han kjølig gransket og beglodd. Han ble nervøst klar over<br />
at han hadde begitt seg inn i omhyggelig markerte revirer.<br />
Da han åpnet døren, ble alle blide minner om Aamir og<br />
Gabbar Singh’s Internet Shack blåst vekk. Han fikk en vegg av<br />
elektronisk lyd i fjeset, en uhyggelig blanding av hermetisk<br />
musikk, skuddsalver og simulerte V8-motorer. Gutter, de<br />
fleste vietnamesiske og koreanske, drev på med rail guns og lasere<br />
og mineeksplosjoner og alien pulse-våpen. De kappet hodet<br />
av hverandre, tvang hverandre av veien, tilintetgjorde fiendens<br />
byer med ild og utslettet hele divisjoner med taktiske<br />
atomvåpen. Noen brukte øretelefon, og var sunket inn i sin<br />
egen verden. Andre sto i sentrum for grupper av begeistrede<br />
tilskuere. I den andre enden av rommet kunne man kjøpe boble-te<br />
og småmat, og den noen og tjue år gamle sjefen jobbet<br />
med gule plugger av skumplast i ørene. Bortsett fra oppslag<br />
med priser på varene og tavler som opplyste om timeprisen for<br />
terminalleie, var Boba Fett’s uten pynt, bare et sindergrått, firkantet<br />
rom med sølvskimrende glassdør og kassen med klimaanlegg<br />
på bakveggen. Det som foregikk her, foregikk på<br />
skjermen.<br />
Arjun leide seg plass ved en ledig terminal og satte seg ned<br />
med et krus te med sjokoladesmak. Rundt ham spilte folk de<br />
samme førstepersons skytespillene, siktet inn i en innviklet<br />
labyrint og fyrte av mot hverandre sideveis og rundt hjørner.<br />
Skjermene dirret av atmosfærisk støy idet «fienden» fikk seg<br />
248
en fulltreffer, bleknet, falt om og døde. Arjun lastet opp sine<br />
hjemmelagde videoer på den hemmelige adressen i NOIT-serveren,<br />
så opprettet han sin egen konto på en gratis e-mail-tjeneste<br />
og brukte den til å sende meldinger, med nettadresse, til<br />
mottagere han ønsket skulle lese dem: Priti, Chris, FBI og<br />
Leela Zahir. Han kjente ikke adressen til Leela, og derfor<br />
sendte han meldingen til diverse nyhetsgrupper og bloggsider,<br />
og for sikkerhets skyld en kopi til Aamir.<br />
Altså søster vet ikke hvor jeg skal begynne<br />
Kjære fbi er det slik man innleder brev til dere eller<br />
Chris jeg hadde ment å levere den tilbake men så<br />
Dette er til deg leela zahir som unnskyldning for alt som har skjedd<br />
jeg har alltid elsket deg og ville aldri gjøre noe som kunne skade deg<br />
men jeg var helt fortvilet forstår du<br />
Da han var ferdig, tok han ut disketten og gikk, uten å se seg<br />
tilbake. Han la ikke merke til de to guttene, kanskje tretten<br />
eller fjorten år gamle, som brøt ut av klyngen utenfor kafeen.<br />
Da han gikk tilbake mot motellet, fulgte de etter ham, med en<br />
viss avstand, men omhyggelige med ikke å miste ham av syne.
Vi taper ikke.<br />
Det var det første prinsippet, det eneste som talte. Enten det<br />
gjaldt adgang til universitetet eller å komme på gjestelisten:<br />
folk som oss taper ikke. I privat sammenheng ville faren knyttet<br />
det til stamtavle eller noe annet hund-og-heste-aktig. I<br />
ikke-hjemlige sammenhenger – bortsett fra når noen hadde<br />
skjenket ham alkohol (for han kunne bli hissig av alkohol)<br />
– ville Swift senior gå med på å forbinde det med karakter<br />
eller manerer eller andre faktorer som var særegne for engelske<br />
mennesker fra øvre middelklasse, moderat kirkefremmede<br />
og bosatt utenfor London. Etter Guys mening var foreldrenes<br />
sneversynthet, deres tro på nøysomhetens fortrinnelighet, dere<br />
mistro overfor all moro og deres urokkelige sparsommelighet<br />
ikke annet enn selvfornektende tull. Som om ferier i Devon og<br />
en skranglete gammel Rover ga dem et moralsk overtak! Gudskjelov<br />
hadde snerperiet fra de forferdelige femtiårene som<br />
hadde frembrakt dem, all kjedsomheten som fremdeles hang i<br />
luften da han vokste opp, blitt feid vekk. Nå fantes det penger.<br />
Penger og balsamicoeddik og design. Men tross hans avvisning<br />
av fortiden og fulle satsing på fremtiden, hang snev av<br />
klasseideer igjen, og i sitt innerste trodde han fremdeles på det<br />
grunnleggende, nedarvede prinsipp: Vi er bedre enn andre. Vi<br />
taper ikke.<br />
Guys «vi» var ikke det samme som farens, og det var i det<br />
hele tatt vanskelig å presisere hvem Guys «vi» inkluderte,<br />
bortsett fra ham selv. I en periode hadde han lest populærvi-<br />
250
tenskapelige paperbacks og trodde hans fremgang skyldtes en<br />
prosess med naturlig utvelgelse. Vi var vinnere fordi vi hadde<br />
vært dyktigere til å tilpasse oss den globale byens omgivelser.<br />
Vi tok sjanser og skapte muligheter for oss selv. Vi visste hvordan<br />
man skapte nettverk, hvordan man skulle håndtere pengestrøm<br />
og informasjon for å oppnå Resultater.<br />
I setet på flyet hjem fra Dubai fant han trøst og styrke ved<br />
slike tanker. Han lot matbrettet stå urørt mens han en anelse<br />
urolig funderte over begrepet motgang. Om han nå måtte se<br />
økonomisk ruin i ansiktet? Om Gabriella sto i ferd med å forlate<br />
ham? Det var bare et spørsmål om å lete dypere, hente<br />
frem sine skjulte reserver. Da flyvertinnen hadde fjernet brettet,<br />
tok han frem laptopen og begynte å skrive, trykket på tastene<br />
med langsomme, stive pekefingre. Det var slik man gikk<br />
frem når verden gikk en imot. Forsøkte hardere. Det var også<br />
et av farens trekk. Hvis verden ikke gjorde som man ville,<br />
måtte man få den til å gjøre som man ville. Han ignorerte de<br />
flimrende bildene på den ørlille TV-skjermen på armlenet og<br />
skrev en helt ny strategiplan, en handlingsplan for de neste<br />
tjuefire timene. Han skrev og skrev om igjen helt til den i første<br />
omgang hadde skrumpet inn til to korte avsnitt, så setninger,<br />
deretter punktmarkerte fyndord, og helt til slutt: fire enkle<br />
ord. Den absolutte presisjon. Slik sto det:<br />
Jamal<br />
Gaver<br />
Kontor<br />
Eurodrittsekk<br />
251
JGKE – JAGE. Fiffig. Han satte planen i verk med det samme<br />
han landet på Heathrow.<br />
Jamal var en elegant ung mann som, fordi han hadde vokst<br />
opp i Stonebridge Park-området i Harlesden, var dårligere utrustet<br />
for å overleve tilværelsen i den globale byen enn Guy.<br />
Beslutningen om å selge pulver i stedet for rock, brakte ham i<br />
forbindelse med et klientell fra de høyere lag, og disse kontaktene,<br />
kombinert med en lite truende fremferd og en naturlig<br />
kløkt i forretninger, hadde gjort det mulig for ham å utvikle en<br />
blomstrende omsetning rettet mot media, reklame, musikkindustri<br />
og advokater. Nå for tiden bodde Jamal i et avsperret,<br />
noe forblåst område i dokkene, gikk i Prada og Armani og<br />
kjørte sølvlakkert Audi TT. Guy tok drosje fra flyplassen og<br />
lot den vente mens han tok en avstikker inn til Jamals bolig,<br />
der han fant ham i avslappet samvær med en håndfull venner<br />
rundt et bord bestrødd med kanskje 10 000 pund i kontanter.<br />
Han gjorde en handel, sa farvel til Jamals venner (de fleste tydeligvis<br />
ansatte i et østerriksk flyselskap), og ba sjåføren kjøre<br />
ham hjem.<br />
Sjåføren pratet i vei om strømstans, trafikkork, Leela Zahir<br />
og Chelsea Fotballklubb, og utbredte seg om sine teorier om<br />
cyberkriminalitet og al-Qaida-røklet. Guy lente seg frem og<br />
lukket glassveggen. Synet av solen som glitret i In Vitros buede<br />
glassfasade fikk som alltid mot og fortrøstning til å stige i<br />
brystet hans. Han betalte sjåføren, nikket lett tilbake til den<br />
østeuropeiske portvakten med månefjeset, strente gjennom<br />
lobbyen og bort til heisen og gikk, etter en rask oppstigning<br />
(der han forestilte seg at han egentlig var på vei helt opp til den<br />
fremdeles ikke bortleide toppleiligheten) inn i sin egen bolig,<br />
klar for å ta fatt på jobben. Etter et par minutter på kjøkkenet<br />
med Jamals kokain, kjente han at det positive selvbildet som<br />
hadde bleknet så merkbart i løpet av de foregående dagene,<br />
var tilbake på plass. Han hadde gjenfunnet viljen til å vinne.<br />
252
Gave. Det måtte være noe som gjorde inntrykk. Imponerende<br />
så det forslo. Ubevisst tenkte Guy på Gabriella mer som en<br />
kinkig situasjon enn som en kjæreste. Ofte når han var sammen<br />
med henne følte han seg som en los som manøvrerte skipet<br />
gjennom en smal kanal, eller en politimann overfor et rasende<br />
sportspublikum. Selv om han ikke forsto seg på hennes<br />
følelsesuttrykk, hadde han etter hvert klart å vende dette til et<br />
fortrinn, og tenkte på henne som «ukomplisert» eller «uutgrunnelig»,<br />
ord som hadde en viss erotisk klang. En gang forsøkte<br />
han å forklare henne dette, mens han småpussa kysset<br />
henne og kurret at det «var noe japansk» ved henne. I stedet<br />
for å ta det inn over seg, ga hun ham et av disse blikkene sine.<br />
Det var vanskelig å begripe hva som skulle til for å få taket på<br />
Gabriella. Trygle nyttet for eksempel ikke. Han sto en anelse<br />
opprådd (men struttet av selvtillit), og tydde nok en gang til<br />
det som mest sikkert ville virke, nemlig å kaste penger på problemet.<br />
Penger, tenkte han, var noe hun forsto. Hvis hun gikk i<br />
tanker om å bryte med ham, kunne en oppvisning i økonomisk<br />
ubekymrethet ha en rimelig sjanse til å få henne til å forandre<br />
mening.<br />
Han gikk frem og tilbake på gulvet mens han vurderte mulighetene,<br />
og da det gikk opp for ham at han var mer opptatt<br />
av skrittene enn av tenkingen, søkte han hjelp hos datamaskinen<br />
og tastet inn «kostbar gave» på en søkemotor. Da han<br />
ganske lenge hadde vurdert forslag om gavekurv fra Dom<br />
Pérignon, perlemorbesatt humidor, skrivebordsgarnityr med<br />
monogram og reiseveske for verdensrommet, skubbet han<br />
musen unna i vemmelse. Ingenting var egnet for formålet. Ett<br />
firma kunne levere en toppkvalitets jetski på døren hennes. Interessant.<br />
Men feil. Han gikk tilbake på kjøkkenet, snortet en<br />
linje til, drakk litt mineralvann og slo på MTV.<br />
Der så han det. Blinke blinke. Dirrende rett i synet på ham.<br />
Av gårde til Bond Street. Flere drosjer. Noen ganger, tenkte<br />
han, er livet bare drosjer. Ut av den ene og inn i den neste, som<br />
253
i en scene fra en Beatles-film. Hvis det fantes fire Guy-er, helt<br />
identiske, som gikk inn i en drosje etter hverandre, ville det<br />
sikkert gitt en artig virkning. Kult. Mens han betalte sjåføren,<br />
lurte han på om ideen var verdt å skrive opp. Han var i det kreative<br />
hjørnet i dag. Best ikke å glemme smarte tanker som<br />
poppet opp.<br />
Lydene i Bond Street minnet om høsten; luften var fylt av<br />
raslende susing av handleveskene til kostbart fornyede damer<br />
som pilte fra boutique til boutique med skremmende fart og<br />
effektivitet, som politihunder på narkojakt. Guy la merke til et<br />
ungt par som nølte utenfor en helhvit butikkbunker med tre<br />
par sko i utstillingsvinduet. De tok ett skritt, og bråvendte<br />
som om de ville gi verden beskjed om at de egentlig aldri<br />
hadde vært fristet av å gå inn.<br />
Ved døren inn til juveleren sto en uniformert vakt med<br />
propp i øret. Guy gjorde blikket fast (det var viktig å ha et fast<br />
blikk) og dukket forbi ham og inn i butikkens teatralske halvmørke.<br />
Smale spotstråler kastet lys over glassdekte brett med<br />
edelstener, mens deres menneskelige oppassere ble stående i<br />
mystisk skygge.<br />
«Imponerende,» konstaterte han med sammenbitte tenner.<br />
De ansatte ble tydeligvis overveldet av hans besluttsomhet<br />
og varebevissthet. En ung dame i kinesisk cheongsam viste<br />
ham noen løse steiner. Han sa imponerende om igjen og om<br />
igjen, helt til hun forsvant og sjefen selv overtok. Sammen så<br />
de på diamanthalsbånd og armbånd og øredobber. Det flommet<br />
av tekniske detaljer om vekt og montering. Guy forsøkte å<br />
få sjefen til å droppe alt det der. Begrep ikke fyren at han var i<br />
tidsnød? Sjefen så åpenbart på sin egen rolle som en krysning<br />
mellom dørvakt og vokter av en meget dyrebar religiøs helligdom.<br />
Dette, messet han i høykirkelig toneleie, er en meget viktig<br />
avgjørelse. Guy hevet blikket mot taket. Visst pokker var<br />
det viktig. Dama kom til å forlate ham hvis dette ikke gikk<br />
bra. Imponerende, sa han nok en gang, med inderlighet. Vel-<br />
254
dig imponerende. Sjefen la ikke skjul på at han begynte å bli<br />
utålmodig, trakk i mansjettene og foreslo at Guy kanskje ønsket<br />
tid til å tenke over saken. Det var jo, tross alt, et meget viktig<br />
kjøp. Med dårlig skjult irritasjon forklarte Guy at ingen<br />
hadde en klarere oppfatning av hva som sto på spill enn han.<br />
Det var som å tråkke i sirup, men omsider kunne han forlate<br />
forretningen med det han ville ha; et halskjede til en pris som<br />
spylte kontoen ren med det samme han trakk kortet og kunne<br />
stikke den lille skinnesken trygt i jakkelommen. Sjefen virket<br />
nærmest uvillig til å gi slipp på gjenstanden. Det var like før<br />
Guy måtte snappe den ut av hånden hans.<br />
Kontor. Han følte seg tom da han gikk inn i kontorene til<br />
Tomorrow*. Kampen for halskjedet hadde tappet ham for<br />