30.07.2013 Views

OVERFØRT - Cappelen Damm

OVERFØRT - Cappelen Damm

OVERFØRT - Cappelen Damm

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>OVERFØRT</strong>


Hari Kunzru<br />

<strong>OVERFØRT</strong><br />

Oversatt av Aase Gjerdrum


Hari Kunzru på norsk:<br />

Den uekte (2002)<br />

Originalens tittel: Transmission<br />

Copyright © Hari Kunzru, 2004<br />

Norsk utgave © 2005 J.W. <strong>Cappelen</strong>s forlag a.s<br />

Satt med 10,5/13 Sabon hos Heien A.s, Oslo<br />

Trykt i NordBook as, Gjøvik, 2005<br />

ISBN-10: 82-02-23636-3<br />

ISBN-13: 978-82-02-23636-6<br />

www.cappelen.no<br />

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven<br />

eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for<br />

rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler<br />

kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan<br />

straffes med bøter eller fengsel.


Den er til Fran’en


Signal


Det var en enkel melding.<br />

Hei. Jeg så dette og tenkte på deg.<br />

Kanskje du fikk en kopi i innboksen, med en avsenderadresse<br />

du ikke gjenkjente: en uinteressant tolinjers e-mail med vedlegg.<br />

Leela.exe<br />

Kanskje du fulgte oppfordringen til å<br />

åpne denne!<br />

Og så var hun der: Leela Zahir, i rasende quicktime i popupvinduet<br />

på skjermen din. Selv i dette formatet kan du se at hun<br />

er skjønn, denne lille vimrende danserinnen, som smiler slik<br />

emnelinjen lover, et strålende, tjueenårig smil.<br />

kun for deg<br />

Det smilet. Alle dine problemers utspring.<br />

Ikke det at du hadde invitert Leela til å komme og ta ditt<br />

hjerte i besittelse. Du bare satt der, drev med det du vanligvis<br />

driver med online: skriver inn emneord, laster ned porno, spør<br />

og klikker, og plutselig bare flagret hun inn og fikk alt til å<br />

9


akne. I et glimt, midt i panikken, følte du deg spesiell. Og det<br />

var der Leela var så dyktig. Fikk deg til å tro at alt var kun for<br />

deg.<br />

Men det var flere. Hvor mange var det hun infiserte? Tusenvis?<br />

Titalls, hundretalls tusen? Umulig å anslå antallet. Eksperter<br />

har beregnet at omfanget av skaden på verdensbasis<br />

beløper seg til nesten 50 milliarder US dollar, vesentlig beregnet<br />

i maskiners og menneskers dødtid, men penger er ikke eneste<br />

målestokk når man snakker om disse dagenes kaos.<br />

Under Leelas kortvarige vanstyre var all normalitet opphørt.<br />

Rekker og rader av uvirksomme børsmeglere tygget negler<br />

foran livløse skjermer. Frakoblede nettverk gikk i svart som en<br />

himmel full av sluknede stjerner. I noen uker danset hun verden<br />

rundt, og katastrofen adlød hennes minste vink, som en<br />

overvektig forstadsboer foran en treningsvideo.<br />

Hele historien brakte henne selvsagt berømmelse, langt ut<br />

over morens villeste forestillinger. Leela var allerede en stigende<br />

stjerne, Indias nye drømmepike, skimrende på vei opp<br />

Mumbais filmverdens glatte lingam, som barnet på tryllekunstnerens<br />

magiske tau. Men selv om Leelas mor hadde<br />

tenkt gjennom de fleste alternativer, hadde hun ikke tatt i betraktning<br />

at teknologiens fremskritt kunne få betydning for<br />

datterens karriere. Teknisk kunnskap lå avgjort utenfor fru<br />

Zahirs begrepsverden.<br />

Det gikk opp for Leela at hun var forhekset – piken med de<br />

røde skoene, dømt til å danse til føttene blødde eller skjermbildet<br />

frøs i fillete rosetter av ASCII-tekst. Men uansett hva moren<br />

hennes måtte ha trodd, var hennes virke bokstavelig talt<br />

overflatisk. For den egentlige handlingen utspant seg i kodenes<br />

indre; et fossefall av operasjoner, av iterasjoner og slettinger,<br />

en usynlig smittespredning av ett-tall og nuller. Leela lekte<br />

holi-festival, og den kroppssmygende sarien tok oppmerksomheten<br />

vekk fra maskineriet som arbeidet under huden<br />

hennes.<br />

10


En kjede av årsak og virkning? En altfor lettvint beskrivelse<br />

av Leelas lykkelige dager. Det var en tid for topologiske merkverdigheter,<br />

sløyfer og knuter, uendelige handlingsrekker og<br />

fordreide reaksjonsmønstre så hinsides all forutsigbarhet at<br />

det ble så godt som umulig å finne tilbake til punktet der alt<br />

begynte.<br />

Morgenlys gjennom persiennenes spiler.<br />

Publikum i kinosalen ser en tåre trille nedover kjempens ansikt.<br />

Lyden av en vekkeklokke. Stønn og langsom frigjøring av<br />

lemmer.<br />

Hun slår av maskinen og<br />

De sitter sammen i en drosje<br />

En sving. En bøyning.<br />

Dreier stolen mot vinduet og<br />

noen i parkett lager høye kysselyder<br />

slapp holdning<br />

femten centimeters avstand mellom de to<br />

hun tar en ny bit av sandwichen<br />

latter<br />

holdningen til en ung mann som står utenfor en av New<br />

Delhis forretningsskyskrapere.<br />

Et tilfeldig byks inn i systemet.<br />

Med lutende skuldre står han der et øyeblikk og stikker en<br />

finger innenfor kragen på den nye skjorten av polyester og<br />

bomull. Den strammer.


Livet på Connaught Place sydet omkring ham. Kontorister,<br />

utenlandske backpackere, bud og lunsjende damer albuet seg<br />

vei forbi tiggere, smatt unna trafikken og yrte ut og inn av<br />

Palika Bazaar som deltakere i et sprøtt spill. Arjun Mehta var<br />

lammet av ubesluttsomhet og var derfor den eneste stillestående<br />

skikkelsen i mengden. Han var synlig fra lang avstand,<br />

en mager flaggstang av en gutt, og han krummet ryggen for å<br />

redusere seg selv med et par-tre tommer før han gikk inn.<br />

Øverst flimret et ansikt med et uttrykk av mild forvirring, delvis<br />

skjult bak metallinnrammede briller med linser som var<br />

dimme av fingeravtrykk. En dunete bart strevde med å gjøre<br />

seg gjeldende langs overleppen. Han tuklet nervøst med skjortekragen;<br />

barten dirret som et nyfødt pattedyr ved hulens utgang.<br />

Omsider, med et selvbilde på mininivå, krystet han mappen<br />

med eksamensbevis mot brystet og fremførte sitt ærend for<br />

chowdikaren, som viftet ham opp trappen og inn i kontorlobbyens<br />

luftavkjølte svalhet.<br />

Marmor under føttene. Trafikkstøyen plutselig dempet.<br />

Bak resepsjonsdisken satt en resepsjonist. Over henne viste<br />

en rad med ur, levninger fra de optimistiske 1960-årene, tiden<br />

i verdens viktigste byer. New Delhi lå tilsynelatende bare to timer<br />

foran New York, og én bak Tokyo. Automatisk ga Arjun<br />

seg til å regne ut verdens krymping basert på disse forskyvningene,<br />

men blant mye annet manglet han også enkelte av variablenes<br />

mest grunnleggende estimater, og mistet snart tråden.<br />

12


I et par sekunder hang bildet truende i hodet hans – jorden<br />

som trakk seg sammen som en punktert badeball.<br />

Han våknet opp da en rengjører trakk moppen over tærne<br />

på ham. Han skumlet mot fyren, som kikket seg likegyldig<br />

over skulderen mens han fortsatte videre over lobbyens gulv.<br />

Resepsjonisten ga ham beskjed fra bak skranken om at han<br />

skulle ta heisen. Han steg ut i åttende etasje og gikk frem og<br />

tilbake i en korridor mens han med stigende panikk lette etter<br />

Kontorsuite E. Akkurat da han begynte å frykte at han hadde<br />

fått gal adresse, kom han til en dør med en improvisert lapp<br />

over skiltet: INTERVJUER HER. Han banket, hørte ikke noe<br />

svar, banket igjen, gikk et par skritt frem og tilbake. Det lot<br />

ikke til å ha noen virkning, derfor bøyde han seg ned og polerte<br />

de støvete skoene sine med lommetørkleet.<br />

«Unnskyld?»<br />

Han så opp på en veltilknappet ung dame i ferskenfarget<br />

salwar-kameez.<br />

«Ja?»<br />

«Ville du vennligst flytte deg.»<br />

«Beklager.»<br />

Hun feide forbi ham og rykket usjenert opp døren inn til et<br />

venterom fullt av nervøse unge mennesker på oransje plaststoler,<br />

alle med den særegne, avvisende stivheten som intervjukandidater<br />

deler med kriminelle og folk som venter på å få<br />

komme inn til en spesialist i seksuelt overførbare sykdommer.<br />

Kvinnen gikk rett bort til en vakt og sa navnet sitt, han sjekket<br />

mot en liste, og ga henne en nummerlapp. Beklemt av sin egen<br />

tafatthet fulgte Arjun etter.<br />

Kandidatene vred seg på stolene. De hostet og tvinnet fingrene.<br />

De lot som om de kikket i blader, og gjorde store anstrengelser<br />

for å unngå øyekontakt med noen av de andre. Alle<br />

plassene var opptatt, så Arjun valgte seg et sted borte ved et<br />

vindu og stilte seg der, skiftet vekt fra det ene benet til det andre<br />

og forsøkte å rette humøret inn på et positivt leie. Hør nå,<br />

13


Mehta, du vet ikke hvor mange stillinger Databodies har ledige.<br />

Kanskje ganske mange. Amerikanerne mangler kvalifisert<br />

arbeidskraft. De vil ha så mange programmerere de bare kan<br />

få. Men så mange søkere? Det var minst femti i rommet.<br />

Luftavkjølingen stønnet, og maktet ikke å bekjempe heten<br />

som dampet ut fra mengden av svettende, jobbhungrig kjøtt.<br />

Kandidatene viftet seg med utfylte skjemaer. Stoler knirket<br />

under fuktige rumper. Det var tre intervjurom i samtidig bruk,<br />

og etter hvert som folk ble ropt inn og andre kom til, forandret<br />

scenen rundt Arjun seg som en fotoserie av en ukjent naturprosess,<br />

der alt forandret seg og likevel forble det samme. Hver<br />

gang en stol ble ledig, forsøkte han å mane en annen til å ta<br />

den, i et stigende, ulogisk håp om at hvis han bare sto dørgende<br />

stille, kunne han forbli der han var, og ville ikke bli nødt<br />

til å gå inn en av de tre mattglassdørene.<br />

«Mehta A.K.?»<br />

Han stirret ufravendt ut av vinduet.<br />

«Mehta A.K.?»<br />

Det nyttet ikke. Damen med listen snakket til ham. Han<br />

strakte en kraftløs hånd i været og lot seg vise inn på et kontor,<br />

der hun pekte mot en plass foran et skrivebord av furufiner. På<br />

den andre siden, med bena demonstrativt over kors, satt en<br />

mann lett henslengt og ga inntrykk av å være mindre menneske<br />

enn kommunikasjonsmiddel, en kanal for formidling av<br />

forbruk på høyeste nivå som livsstil. Fra det geléglinsende<br />

håret og ned til de høypolerte mokasinene, ga hver eneste bestanddel<br />

av hans antrekk et ekstra, oppadstrebende signal,<br />

noen opplagte (merket på tennisskjorten, beltespennen, stengene<br />

på UV-solbrillene som var skjøvet opp på hodet), noen<br />

innforståtte (vekten av det sveitsiske armbåndsuret, sveitsiskheten<br />

ved det uret), mens andre ikke var mer enn små hvisk, et<br />

sukk av lengsel uttrykt ved duften av ansiktspeelingkremen,<br />

veften og renningen i kakibuksenes materiale.<br />

Arjun trakk i skjortekragen.<br />

14


«Sunny Srinivasan,» sa kanalen og strakte seg over skrivebordet<br />

for å håndhilse. «Står bra til?»<br />

Sunny Srinivasans trekk var regelmessige og klart avtegnet.<br />

Hans samtidig høflige og aggressive fremtoning kunne tyde på<br />

en mann som dyrket racketsportens gleder. Når han snakket,<br />

sitret ordene av besluttsomhet og kraft, de uttrukne vokalene<br />

og rullende konsonantene sendte tilhørerens oppmerksomhet<br />

til kilden for alle mannens øvrige tegn på veltilpassethet:<br />

Amrika. Bosted for alle indere utenfor India.<br />

«Arjun Mehta,» sa Arjun og ble øyeblikkelig rasende på seg<br />

selv fordi han hadde glemt det transatlantiske hilsningsformularet.<br />

«Jeg mener. Fint, kjempefint. Fin dag i dag.»<br />

Sunny Srinivasan åpnet munnen og blottet et smil med blendende<br />

dental lyskraft. «Gleder meg å høre, Arjun. Alle burde<br />

ha en fin dag. Hver dag.»<br />

Arjun nikket alvorlig, og krympet enda et par størrelser ned<br />

i stolen. Rådgiverne hos NOTH hadde mer enn en gang fortalt<br />

ham at han manglet positiv holdning. Sunny Srinivasan, derimot,<br />

oste av slik holdning. En fyr som bomsikkert hadde bak<br />

seg en ubrutt linje av gode dager, helt ned til den ganske sikkert<br />

lykkelige barndommens fjerne dager. Idet Sunny rakte<br />

frem hånden for å ta imot dokumentene, ble Arjun opp i under<br />

over huden hans. Hver eneste flekk av mannen som ikke var<br />

dekket av hverdagslig eleganse i fineste bomull, liksom glødet<br />

av levende liv, som om ytterhuden var trukket med en slags<br />

optisk membran. Han så ned på sine egne hender og armer,<br />

som var ganske alminnelige. De minnet om slike «før»-illustrasjoner<br />

man så i kosmetikkreklamen.<br />

Mens Arjun tenkte på hudpleie, bladde Sunny gjennom eksamenspapirene<br />

og holdt et par av dem opp mot lyset. «Ja<br />

vel,» sa han til sist, «alt ser meget bra ut. Det jeg gjerne vil<br />

bringe på det rene, er hvor mye du har fiklet med dem.»<br />

«Fikl...? Hva mener du?»<br />

«Jo, altså, Arjun K. Mehta, med en gjennomsnittlig bache-<br />

15


lor-grad i datafag fra Nordre Okhla Tekniske Høgskole, på<br />

papiret ser dine kvalifikasjoner bra nok ut. Ikke strålende,<br />

men bra. Men spørsmålet er, er de ekte?»<br />

«Absolutt. Ett hundre prosent.»<br />

«Det gleder meg å høre. Halvparten av taperne der ute på<br />

venterommet har kjøpt eksamenspapirene sine i basaren. Fjerdeparten<br />

har fullført en slags barnehagekveldsskole i data og<br />

fikset papirene så det skal se ut som høgskoleutdannelse. Men<br />

du, Arjun, du forteller meg at alt er hel ved. Stemmer ikke det?»<br />

«Absolutt. Hel ved. Banna bein. Som jeg skrev i søknaden,<br />

så kan jeg skaffe referanser. Jeg behersker alle de viktigste feltene<br />

– nettverk, database...»<br />

«Det klarer seg.» Sunny hevet sine glatte, lotionmettede<br />

hender. «Du behøver ikke fylle på med alt det der. Jeg skal<br />

betro deg en hemmelighet, Arjun: Jeg kan ikke forskjellen på<br />

SQL og HTML. Og gir dessuten blaffen i det. For meg er det<br />

ikke annet enn bokstaver. Det jeg bryr meg om, er rumper,<br />

herlige, høyt kvalifiserte rumper som sitter på herlige amerikanske<br />

kontorstoler og tjener herlige konsulentdollar for<br />

Databodies og meg. Skjønner?»<br />

«Absolutt,» mumlet Arjun. Sunny Srinivasan virket mer<br />

overbevisende for hvert sekund.<br />

Sunny lente seg tilbake i stolen og foldet hendene bak hodet.<br />

«Det jeg akter å gjøre, er følgende,» bekjentgjorde han, som<br />

om beslutningen var grunnet på lange overveielser. «Jeg tar<br />

med meg søknaden din og lar folkene mine granske den, og<br />

hvis du har fortalt sannheten, sender jeg deg til Amerika og<br />

setter deg på toget til rikdom.»<br />

Arjun kunne ikke tro det. «Er alt allerede avgjort?»<br />

«Alt avgjort, Arjun. Når du er IT-konsulent hos Databodies,<br />

skjer det saker. Livet ditt begynner å svinge. Du er på vei<br />

dit du alltid har drømt om å komme. Det er det som er vår misjon,<br />

Arjun. Å hjelpe folk til å bli det de drømmer om å bli.<br />

Det er det vi står for.»<br />

16


«Og du kan garantere meg jobb i Amerika?»<br />

«Kjære venn, dyktige programmerere som deg er rent gull<br />

over there. Alle vet at amerikanske collegestudenter ikke tenker<br />

på annet enn cannabis og skateboard, ikke sant? Overlat<br />

rolig alt til meg. Hvis du er den du gir deg ut for å være, begynner<br />

du å sope inn dollar fra det øyeblikk vi får deg om bord på<br />

et fly.»<br />

Arjun kunne knapt beherske sin takknemlighet. Han strakte<br />

seg over skrivebordet og grep Srinivasans hånd. «Takk, sir!<br />

Tusen takk! Ha en fin dag!»<br />

«Nei, det er du som skal ha takk, Arjun. Fint å ha deg på<br />

laget.»<br />

Mange tusen mil borte, i et pittoresk og tross alt tilgjengelig<br />

område i Masai Mara dyrereservat, grep Indias drømmepike<br />

om kanten på kurven idet hun kjente at ballongen slapp kontakten<br />

med bakken. Propanbrenneren brølte, og piloten fulgte<br />

regissørens instruks om å huke seg ned ved føttene hennes for<br />

å komme utenfor kameralinsen. Det kjentes et vemmelig rykk,<br />

vinden blåste håret foran ansiktet på henne, og hun forsøkte å<br />

holde smilet hele tiden mens kameralinsens glasskive fjernet<br />

seg femti, åtti, hundre fot under henne. Snart var folkene og alt<br />

deres rot av lys og ledninger bare en mørk flekk blant andre<br />

mørke flekker på savannen. Da hun var trygg på at det var<br />

greit å slå av smilet, lot hun ansiktsmusklene falle og ba om et<br />

glass vann.<br />

Arjun Mehta gikk ut på Janpath og smilte blidt til sjåførene<br />

som lente seg mot bilene sine på drosjeholdeplassen. Amrika!<br />

Å komme dit man har drømt om å komme. Mer enn noe, enda<br />

tydeligere enn solbrillene, husket han denne setningen fra<br />

samtalen med Sunny. Hans yndlingsdagdrøm var for tiden et<br />

moderne kontorbygg, en hule av lysende glass over en snarlig<br />

materialisert versjon av ham selv i full fart på vei opp en sort<br />

17


ulletrapp. Kledd i button-down skjorte og baseball-cap med<br />

et ledende softwareselskaps logo brodert på skyggen, holdt<br />

Fremtids-Arjun en ung kvinne, ikke ulik Kajol, hans aktuelle<br />

filmelskede, i hånden. Kajol smilte til ham mens kompaktøretelefonene<br />

spilte nok en topplistet kjærlighetssang, hentet ut<br />

av det uendelige biblioteket av ny musikk som lå lagret i den<br />

ørlille MP3-spilleren han hadde på beltet.<br />

Mens bussen slingret over Yamuna-broen, forbi det lange<br />

stykket av elvebredden der slummen lekket kloakk og søppel<br />

ut i vannet, kjørte han flere varianter av denne grunnleggende<br />

fantasien, manet frem detaljer i antrekk og sted, lyder, musikk<br />

og mennesker. Brølet fra trafikken utenfor svant. Han lukket<br />

seg inne i sitt eget rom, stirret tomt ut av vinduet og lot øynene<br />

så vidt registrere de lave stråtakene og den blå plasten på husene<br />

langs gaten, flokkene av fillete unger under vaser av ulovlig<br />

trukne elektriske ledninger. Høyt oppe mot himmelen trakk et<br />

jetfly en hvit stripe av damp etter seg, et rutefly underveis gjennom<br />

indisk luftrom til Singapore. På første klasse satt en annen<br />

reisende, noe mer behagelig plassert enn Arjun, som var presset<br />

mot en svett manneskulder i polyesterskjorte. Kunne Guy<br />

Swift fornemme noen okkult forbindelse med gutten på bussen<br />

ti tusen meter under ham? Kanskje en liten rykning, et oversanselig<br />

lite støt, en slik uforklarlig anelse som gir en svak skjelving<br />

eller som får håret til å reise seg i nakken og på armene?<br />

Nix. Absolutt ikke. Han spilte Tetris på konsollen på armlenet.<br />

Han hadde akkurat slått sin egen rekord.<br />

Guy Swift, trettitre år gammel, britisk statsborger, papirmillionær<br />

og stolt innehaver av platinastatus på tre forskjellige<br />

bonusprogrammer for flyselskapets hyppigst reisende kunder.<br />

Guy Swift, to ganger utpekt som Årets Unge Britiske Markedsvisjonær<br />

og innehaver av flere Eurobran-priser for oppnådde<br />

resultater. Guy Swift, privilegert medlem av en Soho-<br />

18


klubb, en mann som er arvelig begunstiget angående høyde og<br />

regelmessige ansiktstrekk, sandfarget, sjarmerende-bustete<br />

hår, relativt lavtproduserende svettekjertler, ren hud og pålefast<br />

kredittstatus. I to år hadde han bodd sammen med den<br />

påstått uinntagelige Gabriella Caro, som hvert år var blitt<br />

valgt til den mest ettertraktede piken ved Lausannes International<br />

School of Fine Art and Cuisine. Han hadde direktenummeret<br />

til dørvakten ved Chang Bar på mobilen. Man kunne<br />

trygt anse ham for å være urørlig.<br />

Guys sete hadde åtte forskjellige innstillinger, alle egnet til å<br />

forhøye hans komfort og velvære. Flyselskapet hadde forært<br />

ham en pung med toalettsaker, en sovemaske og et par engangstøfler<br />

påbrodert deres nye logo. Han kikket gjennom<br />

pungen og festet oppmerksomheten ved tøflene, som han fisket<br />

ut og gransket nøye fra alle kanter. En nokså ny trendrapport<br />

hadde antydet at selskapet sto på terskelen til å bryte tabuet<br />

og innføre grønt med gule islett i kabinene. Men tøflene<br />

og de øvrige gjenstandene holdt seg fortsatt til det konservative<br />

blå fargeprogrammet. Skyldtes dette et bomskudd, eller rett<br />

og slett friskt mot?<br />

«Mer champagne, sir? Eller et glass vann?»<br />

Han tok imot et glass fra den smilende vertinnen, som et<br />

øyeblikk helt intetanende var badet i en stemning av mykporno.<br />

Han registrerte inntrykket som et plusspoeng i flyselskapets<br />

emosjonelle regnskap. Han nøt flyvertinnens androgyne<br />

sjarm, hvordan den disiplinerte kvinnekroppen minnet<br />

ham om at den kun var et redskap, et uniformssvøpt symbol<br />

for den svære flygende maskinen han befant seg inne i. Han<br />

(eller hans firma) betalte denne maskinen for at den skulle formidle<br />

slike forutsigbare gleder og følelser. Av respekt for alle<br />

disse ytelsene hadde han de siste fire timene sittet urørlig som<br />

en sykehuspasient og tatt til seg alt som ble ham budt. Det stilige<br />

porselenet, glassenes eleganse, froskeeggfuktigheten i en<br />

minikrukke med øyegel.<br />

19


Flygningen var langt inne i sin nattlige fase. Kabinlysene var<br />

dempet. Hans medreisende hadde lagt sine gratiseksemplarer<br />

av Wall Street Journal til side og befant seg i varierende grader<br />

av transe. De falt innenfor sin egen demografiske normalfordeling,<br />

disse førsteklassereisende; forretningsmannshoder<br />

med tynnende hår, dopet av møter og konferansesentrenes<br />

gjestfrihet, og skallede pensjonister som oppholdt personalet<br />

med ustanselige spørsmål og ønsker. Han satte på seg et par<br />

øretelefoner og trykket play på sin for tiden foretrukne musikkmiks,<br />

mikset av DJ Zizi, fast tilknyttet superklubben<br />

Ataxia på Ibiza. Zizi, som inntok setter-deg-i-stemning-podiet<br />

som en koloss med stram t-skjorte, hadde valgt å kalle sin<br />

miks «Darker Shade of Chill». Og Guy syntes det var et godt<br />

navn, for den var riktignok «mørk», men samtidig «kjølig». I<br />

bakgrunnen lød fragmenter av kvinners stønning og bruddstykker<br />

av fiolintoner, balansert mot tåkelur og pianoekko. DJ<br />

Zizi var ikke den som gikk utenfor allfarvei.<br />

Musikken sildret inn i Guys hjerne, og brakte etter hvert<br />

orden i hans mentale rom, som når en gammel vaktmester<br />

stabler stoler. Han følte seg avklaret og meget vel. Her var<br />

han, i live og i luften, og fraktet budskapet om seg selv fra ett<br />

punkt på jordens overflate til et annet. Han slo på laptopen og<br />

forsøkte halvhjertet å taste sammen en e-mail til Gabriella,<br />

men med blikket på den tomme, hvite skjermen var det umulig<br />

å finne et eneste ord å skrive.<br />

Fra et sted under ham, i et av de nyere områdene av Nordre<br />

Okhla Næringsutviklingspark (forkortet til akronymet<br />

Nonpa), kom budskapene tett. Vennligst bruk hornet. Bye Bye<br />

Baby. Maha Lotto. Tannklinikk. Alle ønsket alles oppmerksomhet,<br />

og de ønsket den nå, fra State Bank of India til han<br />

som eide boden med Bobbys Nypresset Saft på fortauet. Et tilbud<br />

alle har råd til. Beklager eventuelt bry. Bruk fornuften,<br />

kjør sidegatene. Solskinnshonning. Vi syr skjorter og dresser.<br />

20


Alle Nonpas aktiviteter vibrerte sporløst gjennom Arjuns mottakerapparat.<br />

Kjærlighetsdrømmene. Vennligst bruk hornet.<br />

Aishwarya Rai, på en skonnert, hva nå det måtte være, en<br />

slags båt, i Sydney havn. Eller Venezia. På en skonnert i Venezia...<br />

Bruk hornet. Men hvorfor vennligst?<br />

Til tross for farens ofte uttalte bekymringer, mente Arjun at<br />

det ikke var noen fare for at han skulle blande sine dagdrømmer<br />

med virkeligheten. Hans ønsker ga seg uttrykk i bilder av<br />

en verden der prinsippet om forutsigbarhet og kontroll sto<br />

høyt. Virkeligheten het Nonpa. Avstanden var altfor stor.<br />

I promoteringstekster ble Nonpa beskrevet som «nasjonens<br />

industrielle eventyrland». En gang på midten av 1970-årene<br />

ble myndighetene i delstaten Uttar Pradesh klar over at området<br />

øst for Yamuna-elven faktisk var på full fart til å utvikle<br />

seg som en forstad til Dehli. Dyrket mark tapte for en kaotisk<br />

spredning av fabrikker og slum. Regjeringen laget et program<br />

for tvangskjøp av tomter, og midt oppe i korrupsjon og spekulasjon,<br />

forflytning av talløse mennesker og mangfoldiggjøring<br />

av enkeltpersoners formue som gikk langt ut over de berikedes<br />

villeste drømmer, trakk de opp grensene for et digert område,<br />

som øyeblikkelig eksploderte av virksomhet og resulterte i en<br />

by med over en halv million innbyggere i løpet av under tjue<br />

år. Handlesentre, forretningsbygg, templer og sportsplasser<br />

kjempet om plassen mellom hektar på hektar med nye tjueetasjes<br />

blokker, reist i alle tenkelige varianter av diskré lavkostmodernisme.<br />

Bussen slapp ham av på hjørnet, og han sikksakket seg vei<br />

mellom materialrester og ulagte kloakkrør frem til hoveddøren<br />

til BigCorp Industrier Kontorområde, som snart skulle<br />

omdøpes til H.D. Kaul Colony, etter selskapets direktør. Han<br />

hilste på chowdikaren, som satt krumbøyd over en transistorradio<br />

og fulgte en cricketkamp, fortsatte over den knusktørre<br />

plenen og inn i det steinbesatte massivet som kaltes Høyhus 4.<br />

21


Leilighet nr. 18 i Gleneagle-bygningen var kilden til Mehta seniors<br />

største personlige stolthet, selve fyrtårnet i hans vertikale<br />

bevegelse. Spranget fra å arbeide i det offentlige (der verdigrunnlaget<br />

hadde stupt i løpet av de senere årene) til privat<br />

sektor hadde gitt resultater. Mehta-familien var ikke lenger<br />

barn av en tjenestemann i en småby, men moderne mennesker,<br />

deltakere i Indias omfattende fremgang. Leiligheten var beviset.<br />

Den symboliserte Verden, som sønnen, slik det snart<br />

skulle vise seg, befant seg katastrofalt langt borte fra.<br />

For i det virkelige liv var det slik at Arjun stirret i gulvet når<br />

faren prekte for ham. I hodet formet han flengende motangrep.<br />

På mange måter overgikk dagdrømmene hans Nonpas<br />

verden. Nonpa sto for drastiske forandringer. En velordnet<br />

dagdrøm hadde nøye indre sammenheng. Den kunne lystre<br />

ordre, omforme seg etter innlysende og forståelige tiltak. Resultater<br />

kunne legges inn etter ønske. Langt å foretrekke.<br />

Men dagdrømming kunne straffe seg. Hvis du overser verden,<br />

kan den komme til å overse deg. Selv om han hadde mottatt<br />

flere skolepremier og en gang hadde kommet til finalen i<br />

en nasjonal konkurranse for elektronisk problemløsning, var<br />

Arjuns dokumenterte meritter ikke så overveldende som de<br />

burde vært. Han hadde fått lav poengsum ved Indias IT-Høgskoles<br />

opptaksprøver, hvilket hadde skuffet hans lærere, som<br />

sa det skyldtes «manglende fokusering», mens det snarere<br />

skyldtes «feil fokusering», ettersom den lovende stud. IT i<br />

løpet av den viktige repetisjonslesingen i stedet hadde latt seg<br />

oppsluke av arbeidet med å lage en database over samtlige av<br />

sine yndlingsfilmer fra 1970-årene, søkbare på navn, rollebesetning,<br />

regissør, billettsalg og hans personlige rangering. Som<br />

en følge av hans lidenskap for film hadde han ervervet sin (helt<br />

ekte, ikke basarkjøpte) høyere utdannelse ikke ved en av de<br />

velrenommerte indiske tekniske høgskolene, men ved Nordre<br />

Okhla Tekniske, en skole med middels omdømme, som til<br />

gjengjeld hadde den fordel, etter morens syn, ikke fullt så mye<br />

22


etter Arjuns, at den gjorde det mulig for ham å bo hjemme<br />

mens han studerte.<br />

Han bodde fremdeles hjemme, to år etter avlagt eksamen.<br />

«Mamma? Mamma?» Han durte inn i gangen og holdt på å<br />

løpe hushjelpen Malini, som kom gående med et glass te, overende.<br />

«Å, unnskyld Malini. Mamma, er du der?»<br />

«Ja, beta. Kom inn. Jeg bare hviler meg.»<br />

Han røsket opp døren til morens soverom og bekjentgjorde<br />

nyheten.<br />

«Mamma, jeg skal til Amerika!»<br />

Han kunne like gjerne sagt fengsel eller tråkket på av hester.<br />

Hun utstøtte en klagende lyd, begravde hodet i hendene og<br />

brast i gråt.<br />

Det var som ventet. Som indisk mor var det fru Mehtas primære<br />

plikt å sørge for at hennes førstefødte sønn aldri befant<br />

seg mer enn ti fot bort fra en kilde med rent tøy, påfyll på tallerkenen<br />

og moralsk rettledning. Hun hadde regnet med å måtte<br />

slippe tak i barnet før eller senere, men bare for å overlate ham i<br />

hendene på en annen kvinne, hvis familietre hadde vært grundig<br />

gransket og hvis husholdning enkelt kunne overvåkes fra en<br />

god stol i stuen i nr. 18 i Gleneagle-bygningen, dit piken selvfølgelig<br />

ville flytte. Amerika lå ubekvemt langt unna, flere tusen<br />

mil, og det var allment kjent at dets kvinner aldri ville tenke på<br />

å stive en skjortesnipp, og deres veldokumenterte hang til å vise<br />

naken hud, drikke alkohol og servere intetanende hindugutter<br />

kvernet kjøtt, var rett og slett en internasjonal skandale. Visselig<br />

ikke et sted for hennes beta, hennes ugifte, 23-årige lille gutt.<br />

Arjun visste at han kom til kort når det gjaldt innlevelse i<br />

andre menneskers sinnsbevegelser, men gjorde det han trodde<br />

var vanlig når man skulle trøste noen. Til hans ytterligere forvirring<br />

begynte faren også å gråte da han kom hjem fra kontoret<br />

og fikk høre nyheten. «Min sønn,» hulket Mehta, «Amerika?<br />

Å, min sønn.» Til og med Malini drev på. Bare søsteren,<br />

23


Priti, forholdt seg uberørt. Hun hoppet utålmodig opp og ned<br />

bak farens skulder. «Og jeg da? Det er visst ingen som bryr seg<br />

det minste om hva som skjedde med meg i dag!»<br />

I lang tid hadde Mehta vært ute av stand til å kjenne seg riktig<br />

optimistisk når det gjaldt sønnen. Det var noe ved ham som<br />

virket uklart, og var det noe han hadde lært av trettifem år i yrkeslivet,<br />

måtte det være at uklarhet er et hinder for karrieren.<br />

Nyheten om en jobb i Amerika løftet ham. Gleden ble desto<br />

større ved tanken på at han omsider hadde noe å slå i bordet<br />

med overfor svogeren. Arvind, den angjeldende sala, var innehaver<br />

av et steinknuseri, med kontrakt på å forsyne Gujaratadministrasjonen<br />

med grus. Han og hans overpyntede kone<br />

bodde i noe som best kunne betegnes som et palass i et av<br />

Ahmadabads mest eksklusive områder. De hadde donert en<br />

skulptur til et lokalt mandir, og latt seg fotografere ved siden<br />

av den, i selskap med en eller annen sadhus og en minister. Deres<br />

usjarmerende sønn, Hitesh, hadde i flere år vært tilknyttet<br />

en bedrift i nærheten av Boston som fremstilte kunstige<br />

smaksstoffer. I aldri så lang tid hadde Mehta måttet høre på<br />

Hitesh ditt og Hitesh datt. Hitesh tjener over femti tusen.<br />

Hitesh er toppansvarlig for markedsføringen av en ny frisk<br />

myntesmak. Og alt dette mens hans egen noksagt av en guttunge<br />

aldri lot til å løfte blikket fra filmmagasinene sine. Men<br />

nå Amrika! Gud være lovet!<br />

Det var Priti som hadde mest grunn til å gråte. Hun elsket<br />

Arjun oppriktig. Det var vel og bra at han hadde sluttet å være<br />

sånn en dust, men foreldrenes ustyrlige henrykkelse skyldtes<br />

bare det faktum at han var gutt. Hvorfor skulle han høre hurrarop<br />

for hver eneste fjert og rap, mens hun måtte kjempe seg<br />

vei i livet på det absolutte minimum av oppmuntring? Da hun<br />

først hadde avlagt eksamen i kommunikasjon, var foreldrene<br />

bare opptatt av en eneste ting, nemlig å få henne giftet bort til<br />

den første noenlunde normale guttungen som kom over dørterskelen.<br />

24


Arjun var faktisk ikke den eneste med ny jobb. Men hvem<br />

brydde seg vel om det? Enn si la merke til det? Omsider, etter<br />

at foreldrene hadde ringt nyheten om broren til omtrent hver<br />

eneste person de kjente, og faren hadde lagt på røret etter en<br />

spesielt tilfredsstillende samtale med svogeren i Ahmadabad,<br />

så hun sitt snitt til å fortelle dem det.<br />

«I all verden, har dere aldri hørt om DilliTel? Det mest dynamiske<br />

kundesupportsenteret i byen, liksom?»<br />

Hun forklarte alt om forbindelsen til New South Wales,<br />

hvordan hun skulle sitte «midt i smørøyet» og betjene og assistere<br />

kunder i et av Australias største kraftselskaper. Moren<br />

spurte hva hun skulle med jobb? Var det ikke like greit å bli<br />

hjemme? Faren rynket brynene over brillene og funderte<br />

uforstående over grunnbegrepene i moderne telekommunikasjon.<br />

«Hva?» spurte han. «Mener du at de ringer hit, helt fra<br />

Australia?»<br />

«Akkurat. Slike store selskaper mener det er kostnadseffektivt.»<br />

«Kostnadseffektivt? Det må da være som å kaste penger ut<br />

av vinduet?»<br />

«Pappa, da, de kjøper kapasitet. Det er ikke kundene som<br />

betaler. De aner ikke engang at de ringer utenlands. Det er en<br />

super jobb, pappa. Jeg skal få opplæring i australsk språk og<br />

kultur. Alle som jobber der må sette seg inn i lokal sjargong<br />

og tonefall og stadig holde seg på topp når det gjelder signalord.»<br />

«Signal-hva-for-noe?»<br />

«Sportsprestasjoner. Været. Navn på TV-kjendiser. Alt sånt<br />

gir kundene tillit og nærhetsfølelse. Vi må få ny, australsk<br />

identitet når vi er på jobb også. Nom de guerre, kaller sjefen<br />

det. Hva synes du om Hayley?»<br />

«Nom-dø-hva?» stotret Mehta. «Hør nå her, unge dame.<br />

Hva er galt med ditt eget, utmerkede navn?»<br />

25


Moren nikket enig. «Beti, jeg liker ikke alt dette her. Det<br />

virker ikke anstendig. Hvorfor kan du ikke fortelle disse australske<br />

folkene at de skal kalle deg Priti, eller enda bedre, frøken<br />

Mehta? Det er da så mye penere.»<br />

Priti hadde virkelig forsøkt. Nå klarte hun ikke holde tårene<br />

tilbake lenger.<br />

«Det er helt utrolig. Jeg gjør noe virkelig bra, og så får jeg<br />

bare kjeft. Jeg hater dere! Jeg hater dere, alle sammen!»<br />

«Ikke snakk slik til din far,» snerret fru Mehta, men kjeften<br />

traff datterens rygg, på vei ut av rommet.<br />

Mehta hevet bikket mot Gud og taket. «Alt sammen kommer<br />

av at vi har for mange TV-kanaler. MTV. Damemotekanaler,<br />

kanaler for ditt og kanaler for datt og jeg vet ikke hva.<br />

Ingen datter ville snakket til sin far på en slik måte den tiden vi<br />

bare hadde Doordarshan.»<br />

«Hun er på vei til å bli en sånn typisk verdensdame,» sa<br />

hans kone. «Jeg synes vi burde finne en ung mann til henne<br />

like godt først som sist.»<br />

Fru Mehta strente ut på kjøkkenet og stakk en sleiv i Malinis<br />

dal. Mehta vendte tilbake til økonomisiden i Times of<br />

India. Arjun smatt lydløst ut i gangen og banket på søsterens<br />

dør. Da Priti ikke svarte, trykket han ned håndtaket og gikk<br />

inn. Hun lå på sengen med hodet begravd i et berg av puter.<br />

Han satte seg på sengekanten og forsøkte å pønske ut en strategi<br />

for å muntre henne opp.<br />

«Så, så,» sa han og klappet henne på skulderen. En halvkvalt<br />

stemme ba ham forsvinne. Lydig reiste han seg og var på<br />

vei vekk da stemmen skiftet mening. Pritis ansikt var rødt, og<br />

det dinglet en snørrstrime under nesen hennes.<br />

«Godt gjort, bror,» sa hun.<br />

«Godt gjort, søster,» svarte han. Hun svingte leggene utenfor<br />

sengekanten og de ble sittende en god stund uten et ord.<br />

Det var OK, men spørsmålene trengte på i Arjuns indre, og til<br />

slutt kunne han ikke holde dem tilbake.<br />

26


«Tror du man må skaffe seg info om surfing, eller holder det<br />

med lagsport?»<br />

Priti så på ham. Det var et slikt blikk som ellers betydde mishag<br />

ved den smakløse sammensetningen av brorens antrekk.


Ifølge Guy Swift: Varemerket – populært omtalt som VM – et<br />

sammendrag av målsettinger og idealer som forfatteren nå og<br />

da fant det tjenlig å dele ut i form av et A5-kompendium med<br />

spiralrygg, «skjer fremtiden i dag, og idet fremtiden raser av<br />

gårde, kan man ikke foreta seg noe verre enn å drive forretning<br />

i fortiden. Min idé er å øke verdiene ved å surfe på fornyelsens<br />

bølge. Jeg skal nå målene.» Han hadde alltid likt den Skywalker-aktige<br />

tonen i den siste setningen, og Kraften hadde så<br />

visst stått boken bi. I papirform hadde den hjulpet forfatteren<br />

til å hale i land kontrakter og bekreftet hans autoritet overfor<br />

nye kunder. På et seminar hadde den ved en anledning til og<br />

med ført ham til sengs med en McKinsey-analytiker som<br />

hadde dilla på PowerPoint-presentasjoner. I løpet av tre korte<br />

år hadde Guy arbeidet frem Tomorrow* til et firma med internasjonal<br />

profil. GS:VM hadde uten tvil spilt en rolle for fremgangen.<br />

Han likte å fremheve at Tomorrow* var annerledes enn<br />

andre rådgivningsfirmaer. Dette var et firma som produserte<br />

resultater.<br />

Resultater*<br />

I løpet av sin lysende karriere hadde Guy injisert bevisstgjøring,<br />

kommunisert visjon, vekket sårbare produkters overle-<br />

28


velsesevne, tatt med seg ledere på inspirerende visuelle reiser.<br />

Han hadde styrket lederposisjoner og vært prosjektansvarlig<br />

for utviklingen av innovative grep ved forbrukernes frontlinje.<br />

Hans reposisjoneringsstrategier reflekterte bredden og prestisjen<br />

i en omfattende portefølje og erfaringsbakgrunn. Hans<br />

kommuniserende kapasitet skilte seg fra mengdens. Gjennom<br />

flere år hadde han fremstått som engasjert og med stor gjennomslagskraft,<br />

dessuten urokkelig entydig, med integritet og<br />

effektivitet over et vidt spekter. I hjertet av GS:VM lå en filosofi<br />

(eller, som Guy foretrakk å uttrykke det: en «ledetråd») som<br />

han hadde utvunnet av studier av markedsføringens store mestere.<br />

Han kalte den TMA – Total Merkevare Anvendelighet. I<br />

tjueårene hadde han tatt et dypdykk i ungdomssektoren, og<br />

hjulpet firmaet med utviklingen av det velkjente KHN-trianglet<br />

– Kul, Holdning og Nyskapning. Etter at han hadde gjort<br />

sitt for å selge uante mengder sportsfottøy, rusbrus, spillkonsoller<br />

og snowboard-ferier til KHN-hungrende under-trettifolk<br />

i England og på Kontinentet, hadde han hatt en opplevelse<br />

av noe han beskrev som en personlig åpenbaring; under<br />

et fullmåneparty i Thailand hadde han innsett at hans fremtid<br />

lå i utforsking av «dybdemerkevarebygging», den store jakten<br />

på det han i GS:VM omtaler som «den magma av følelser som<br />

veller opp fra selve merkevarebyggingens indre». «Mennesker<br />

er sosiale,» påpekte han overfor sitt publikum når han hadde<br />

drevet peptalken til nær hysteriske høyder. «Vi trenger møtepunkter.<br />

Et merke er det perfekte møtepunkt. Menneskelig<br />

input åpner sinnet og setter det i stemning for merkepåvirkning.<br />

Det er slik at jo større pris vi setter på merkevaren, jo<br />

større gjennomslagskraft får den.»<br />

Kjærlighet var budskapet, ifølge Guy. Elsk merket og ligg i<br />

forkant av kurven. En stor del av GS:VM dreide seg om kurvens<br />

egenskaper og den grunnleggende betydning av å tilegne<br />

seg en foranskytende posisjon i forhold til den. Like fullt etterlot<br />

kompendiets 800 punktmerkede ord og Hokusai Wawe-<br />

29


intro-grafikken seg mye usagt om Guy Swifts personlige forhold<br />

til fremtiden. Visse steder – på rullende fortau, på varemesser,<br />

på bilutstillinger – syntes han å kjenne fremtiden som et<br />

fysisk attributt, som om den ved uforklarlige mekanismer<br />

strømmet mot ham og inn i kroppen hans: en ukjent fibrillering,<br />

et lett dirrende potensial. Han kjente den komme ham i møte<br />

for eksempel når han strente mot Senator Lounge på Schiphol<br />

Flyplass, som en kjemisk indusert kraft som økte idet han gikk<br />

gjennom sperringen, og slo ut i full blomst idet han trådte ut av<br />

metalldetektorens høye portal og inn i den magiske sonen med<br />

TV-monitorer og internasjonale luksusmerkevarer. Han var<br />

omgitt av mennesker underveis til andre steder, i enstonig belysning<br />

og intetsigende farger; alt ga ham en følelse av å befinne<br />

seg midt i en nåtid som liksom ropte ut sin midlertidighet, sin<br />

urokkelige hensikt om å komme seg videre. Så var tiden inne for<br />

å forsyne seg: en flaske Absolut Citron, et rekesmørbrød, et<br />

blad. I likhet med gjenstander oldtidens konger fikk med seg i<br />

graven, hadde disse tingene også bare en kortvarig nyttetid<br />

– de skulle bringe ham fra der han befant seg til dit han skulle<br />

– de var ment å hjelpe ham underveis inn i den neste verden.<br />

Når man, som Guy, plasserer seg i forkant av kurven, lever<br />

man i fremtiden. Bokstavelig talt. Hvordan skulle man ellers<br />

oppfatte det? Det er som å være grepet av en innbilt fysisk fornemmelse,<br />

en upresis følelse av å strekkes ut over de anonyme,<br />

jordbundne massers dagligdagse trivialiteter. Det skiller deg<br />

fra pakketuristene, stormagasinshopperne og alle andre slitere<br />

og strebere, og gjør eksistensen ekstrem. Henrykkelsen er grensesprengende,<br />

men det koster. Når Guy sov, drømte han om<br />

høye bygninger. Han visste at den aller minste glipp i konsentrasjonen,<br />

eller den knappest merkbare slakk i den forventede<br />

respons kunne sende ham på hodet ned i en avgrunn av fabrikkutsalg,<br />

sponplatevegger og kyllinglår på tilbud. De nattlige rykninger<br />

kunne noen ganger anta rytmisk regelmessighet; en ubrutt<br />

syklus av fallende og stigende kurve. Vinn eller forsvinn.<br />

30


Arjuns tanker hadde ofte kretset om Silicon Valley de senere<br />

årene. Et dagdrømmenes arnested som gradvis hadde forvandlet<br />

seg til noe i nærheten av en fordums eventyrverden, en<br />

hemmelig dal full av RadioShack-butikker og fiberoptikk og<br />

Baywatch-piker som ledsaget ham til verdenspremierer på<br />

ettertraktede filmer og der antallet tilgjengelige smaksvarianter<br />

aldri bare var N, men n-pluss, der n alene hadde vært toppen<br />

forrige gang han så menyen. The Valley – dalenes dal, så<br />

fabelaktig at man, som Lara Croft, var nødt til å fire seg ned en<br />

fjellvegg for å komme inn. Et nivå opp. Spiller Mehta, fortsett.<br />

Første hinder å forsere var visumsøknadsprosessen. Han<br />

brukte dagevis på å fremskaffe de nødvendige dokumenter,<br />

satt i dagevis for å få tatt bilde og fylle ut skjemaer, så ytterligere<br />

flere dager på den amerikanske ambassaden, der han leverte<br />

hele dokumenthaugen i en streng, brun konvolutt. På<br />

ambassaden sto han i kø sammen med en broket flokk av<br />

søkere, holdt på plass av to uniformerte vakter. Alle blikkene<br />

hadde samme tomt stirrende uttrykk av målbevissthet, et<br />

tusenmeterblikk rettet mot oppholds- og arbeidstillatelse og<br />

en fremtid spekket med dollar. Det neste var Khans vrede.<br />

Helt siden han gikk ut av skolen, hadde Arjun arbeidet deltid<br />

hos Indus Fancy Products Pvt, som var eid av broren til en av<br />

hans høgskole-professorer. Khan kalte det et eklatant forræderi<br />

at en av hans ansatte foretrakk Amerika fremfor eksport<br />

av et bredt assortiment av håndlagde marmor- og onyxgjenstander.<br />

«Det finnes,» raste han og viftet en knoklete finger<br />

31


foran Arjuns ansikt, «noe som heter lojalitet. Og dessuten patriotisme.<br />

Hvem har lært deg dette faget? India! Hvem har sørget<br />

for din skolegang? Aner du hva det innebærer at du drar<br />

utenlands, i stedet for å bruke dine evner til vår nasjons beste?»<br />

Arjun svarte (inne i seg) at hvis India hadde ønsket noe av<br />

ham, ville hun nok ha spurt. Høyt mumlet han at han hadde<br />

lyst til å tjene mer penger. Khans kopparrete ansikt ble ildrødt,<br />

og han kastet seg ut i en ubehersket talestrøm som begynte<br />

med klassifisering av slike som avviste Mor Indias livgivende<br />

bryst (de utakknemlige, de feige osv.) og utvidet spekteret<br />

til å omfatte Pandit Nehru, vannkraft, Bandung-konferansen<br />

i 1955 og kunstig inseminering mellom aper, griser og<br />

hunder. Da han begynte å skrike, trakk Arjun seg tilbake,<br />

fulgt av en gruppe målløse kontoristers blikk. Morens adferd<br />

begynte å bli underlig. Hun forsøkte (ifølge Priti) å fortrenge<br />

fortvilelsen ved å shoppe. Uvisst av hvilken grunn insisterte<br />

hun på at Arjun skulle være med henne rundt på jakt etter gensere,<br />

skjerf, hatter og ayurvediske medisiner som ville vise seg<br />

å være nødvendige når hennes sønns delikate helse skulle utsettes<br />

for det amerikanske klimaet. Stilt overfor et strikkeplagg<br />

med særlig grelle farger forsøkte han innimellom å nevne<br />

muligheten for at flyselskapet ikke tillot mye overvekt, eller<br />

at klimaet i California ikke var så kaldt som hun tydeligvis<br />

trodde. Hun avviste slike formodninger blankt. Om kveldene<br />

hadde fru Mehta to paralleltløpende beskjeftigelser, å sy på<br />

navnelapper og bekymre seg for Priti. Mens hun satt ved<br />

syskrinet klaget hun over at betalt arbeid ville utsette datteren<br />

for uønskede påvirkninger og redusere hennes sjanser på ekteskapsmarkedet.<br />

Ektemannen var tilbøyelig til å være enig, inntil<br />

det gikk opp for ham hvor mye Priti kom til å tjene. Brått<br />

begynte han å føye nettopp «opplysningssentral» til bildet av<br />

seg selv som en moderne mann. «Kjære deg,» forklarte han sin<br />

kone, «det dreier seg rett og slett om servicesektorens eksploderende<br />

utvikling. Dette er opplagt den mest aktuelle yrkes-<br />

32


opplæring noen pike kan få i dag!» Slik ble det spørsmålet<br />

løst. Stillferdig, uten viderverdigheter, begynte Priti å pendle<br />

til DilliTel. Mens avreisen nærmet seg, tilbrakte Arjun stadig<br />

mer tid på badet, husets eneste rom med låsbar dør. De hvite<br />

flisenes fuktighet hadde en mildnende, fosterlivaktig virkning<br />

på ham. En dag mens han satt på toalettskålen og leste en<br />

artikkel om genetiske algoritmer, hørte han ståk fra stuen.<br />

Han gikk ut og fikk se at hans flunkende nye pass var i hus,<br />

påstemplet den amerikanske ørn på første side. «Supert, ass!»<br />

sa Priti med sin nye, tjenestevillige australske aksent. Så, litt<br />

vemodig: «Bra jobba, bror.» Tross gjentatte oppringninger var<br />

det umulig å avtvinge Databodies noe svar på hvor han skulle<br />

arbeide, eller akkurat hvor de hadde tenkt å innlosjere ham de<br />

første ukene i Amerika. En formiddag sendte de ganske enkelt<br />

et bud hjem til ham med flybilletten; enveisbillett til San Francisco<br />

via Singapore. En medfølgende lapp opplyste om at han<br />

ville bli møtt på SFO av en representant for selskapet. «SFO?»<br />

mumlet fru Mehta mistenksomt. «Det lyder mer som skolefritidsordning<br />

enn Amerika.»


Den siste kvelden før avreisen gikk Arjun til undergrunnsbasaren<br />

like ved for å gjøre de siste reiseforberedelsene. Selv så sent<br />

på kvelden var det fullt liv i basaren, med høyttalere som<br />

dundret ut filmsanger fra lydbånd og kaldt hvitt lys som tok<br />

kraften fra fargene i bodene der plastinnpakkede skjorter,<br />

kjøkkenredskaper, kontorrekvisita og elektronikk ble falbudt.<br />

På et lavere nivå, ved siden av en brudesalong, lå Gabbar<br />

Singh’s Internet Shack, et rom med flassende vegger og et halvt<br />

dusin PC-er tett i tett på bukkebord. Eneste pynt var en plakat<br />

med Amjad Khan som flirte truende mot en bakgrunn av slikkende<br />

flammer. Innehaveren, Aamir, en mager muslimsk gutt<br />

som var et par år eldre enn Arjun, var stolt av etablissementets<br />

gangsterpreg, og fulgte opp ved å lene seg nonchalant til veggen<br />

ved siden av inngangen, iført mørke solbriller og en bidi i<br />

munnviken. Det fantes så å si alltid en ledig terminal.<br />

Den kvelden var Gabbar Sing’s internetthule fullstendig<br />

tom for folk. Aamir la fra seg sin nye «TigerTorso» brystmuskelutvikler<br />

da han fikk øye på Arjun, og hilste ham på sitt sedvanlige<br />

vis, ved å peke revolveraktig på ham med fingrene og<br />

fyre av en serie innbilte skudd. Da formalitetene var unnagjort,<br />

klasket han sin venn på skulderen og gikk raskt over til å<br />

fremme salget av sin nyeste CD-ROM.<br />

«Og hva har du tenkt å kalle barnet denne gangen?» spurte<br />

Arjun og satte seg på en av Aamirs skrøpelige pinnestoler og<br />

åpnet et PC-vindu.<br />

«Too Too Sexy 2.»<br />

34


«En oppfølger til Too Too Sexy, altså?»<br />

«Det kan du banne på! Heit som helvete. Temaet er blondiner.»<br />

«Temaet er alltid blondiner, Aamir.»<br />

«Herlig å ha full kreativ kontroll. Altså, bhai, du kjøper<br />

en?»<br />

«Vi snakker om det senere, OK? Jeg har en del jeg må<br />

ordne.»<br />

Aamir satte opp en furten mine. «Som du vil, sjef. Bare ikke<br />

glem åtte hundre pluss herlige damer på en og samme CD, en<br />

enestående sjanse som aldri kommer igjen. Gå ikke glipp av<br />

den.»<br />

Arjun nikket og begynte å taste på maskinen. Tidligere<br />

hadde han undret seg over hvordan Aamir klarte å holde forretningen<br />

gående, men ikke nå lenger. Aamir hadde avslørt<br />

sine bigeskjefter. CD-ene, med timevis av nedlastet porno, var<br />

bare en av dem. Han drev også med piratkopiering av programvare,<br />

handlet med brukte maskiner og tilbød innimellom<br />

sine tjenester som designer av hjemmesider, datainstruktør,<br />

videofotograf ved brylluper og (ifølge visittkortets påstand)<br />

«helt/skurk filmstjerne». Akkurat nå led han under et øyeblikks<br />

forurettethet, og satte seg ved døren med siste sladder<br />

fra filmens verden i bladet Cinéblitz mens han nynnet monotont<br />

til de hindi-religiøse sangene som pumpet ut fra brudesalongen.<br />

Og i mellomtiden tastet Arjun inn et passord han ikke skulle<br />

kjenne og et brukernavn som var knyttet til en helt annen person,<br />

og logget seg inn på NOTHs nettverk, en institusjon som<br />

feilaktig levde i den tro at den avbrøt studentenes nettadgang i<br />

det øyeblikk de forlot skolen. En erkjennelse av at Arjun opprettholdt<br />

aksess ville overrasket nettverkets administrator, dr.<br />

Sethi, som var hellig overbevist om systemets sikkerhet. Fortell<br />

doktoren at en tidligere student innehadde fulle adgangsprivilegier,<br />

mulighet for å endre på eller fjerne data og mulighet til<br />

35


(blant mye annet) å overvåke alle andre brukeres aktiviteter<br />

– og han ville avskrevet deg som sprøyte gal.<br />

Like fullt lå alt dette innen Arjuns rekkevidde, og mye mer.<br />

Han hadde nytt uhindret adgang til dr. Sethis elskede system<br />

helt siden sitt aller første semester på NOTH.<br />

Ingen hadde noen gang lagt merke til Arjuns uautoriserte<br />

tilstedeværelse, fordi han alltid hadde vært nøye med å skjule<br />

den, og i særlig grad når han utførte sine egne forandringer på<br />

nettverkets konfigurasjoner. Hadde han vært typen til det,<br />

kunne han når som helst skapt kaos, men kaos hadde aldri<br />

vært hans hensikt. Hvorfor ødelegge noe så interessant når<br />

man i stedet kunne være kreativ? Som vanlig strøk han rett<br />

forbi registrene som rommet skolens studentkontoer, rektors<br />

private korrespondanse, stabens lønnsopplysninger, neste<br />

semesters eksamensoppgaver og dr. Sethis private fotoarkiv<br />

over kroppsbyggere. I stedet klikket han seg inn på et ubetydelig<br />

utseende underregister, et som doktoren neppe noen gang<br />

hadde lagt merke til, og hvis han hadde det, bare ville oversett<br />

som foreldete filer eller uinteressante fiksfakserier i systemets<br />

programvare. Det lille programmet genererte enda en log-inbeskjed,<br />

og han tastet inn enda et passord og fikk dermed adgang<br />

til sitt eget private nettverksområde, en sone han gjennom<br />

årene gradvis hadde isolert og skjermet for andres blikk.<br />

En hemmelig hage. Et laboratorium.<br />

Han unte seg selv en rask kikk på et av sine prosjekter før<br />

han begynte på den kjedsommelige prosessen med å ta<br />

back-up, velge ut filer og kopiere dem over på sin egen lokale<br />

driver, hvilket på Gabbar Singhs trege forbindelse tok nærmere<br />

en time. Da den blå linjen kom frem på skjermen, tok<br />

han seg en tur opp og drakk en velsukret, melkehvit kaffe på<br />

en dhaba med utsikt mot veien. Det regnet. Trafikken var som<br />

alltid nådeløs. Den lave duren av busser blandet seg med drosjenes<br />

berting og de sinte støtene fra motoriserte rickshawer,<br />

og ble til et jevnt brøl som aldri sank i styrke, selv ikke på<br />

36


denne tiden av kvelden. Smågutter løp etter bussene og falbød<br />

peanøtter og mais. Dyvåte syklister tråkket forbi med plasthetter<br />

over hodet. Sammen med en del andre lot han seg lokke<br />

bort til åstedet for en trafikkulykke. En tohjuling lå overende,<br />

og øyenvitner diskuterte om det var sjåføren i den hvite minivanen<br />

som hadde skylden. Den forskremte scooterkjøreren<br />

satt på fortauskanten et lite stykke unna med et lommetørkle<br />

presset mot hodet og stirret tomt tilbake på en smarting som<br />

forsøkte å selge ham en hjelm.<br />

Arjun steg tilbake ned i Gabbar Sing underverden, og brukte<br />

Aamirs dyrebare rewriter til å brenne et par CD-er. Samlingen<br />

av hans fineste leketøy var nå etset inn på små skinnende<br />

disker, klare for uhindret transport til Amerika. Så ryddet han<br />

opp etter seg; slettet sine data fra Aamirs maskin, og før han<br />

gikk ut av NOTH-systemet, kjørte han et program som visket<br />

vekk alle spor av besøket i skolens elektroniske verden. Bak<br />

veggene i hans hemmelige hage, som befant seg mellom, snarere<br />

enn på siden av høgskolens lovlige områder, fortsatte hans<br />

diverse eksperimenter sine løp, stjal ledig prosessorkraft fra<br />

maskiner som ikke var i bruk og lagret seg selv i ørsmå harddisker.<br />

Til sammen skapte disse fragmentene bokstavelig talt<br />

en mellomverden, en usynlig virtualitet som hadde evnen til<br />

helt å skjule sin eksistens for studenter og lærere som utførte<br />

sin virksomhet i Arjun-systemets naboskap. Det var en verden<br />

som var i stand til å passe seg selv inntil videre, til dens skaper<br />

igjen fant tid til å ta den i øyesyn. Når han var vel på plass i<br />

California.<br />

Arjun la diskene ned i sin gamle lilla ryggsekk. Han var på<br />

vei ut døren da han kom på noe.<br />

«Forresten, Aamir. Det blir en stund før jeg dukker opp<br />

igjen.»<br />

«Bhai?»<br />

«Jeg skal reise til Amerika.»<br />

«Du sier ikke det? På ferie?»<br />

37


«Nei, for å jobbe. Jeg har fått jobb som ingeniør i Silicon<br />

Valley.»<br />

Aamir ristet vantro på hodet. «Du skal altså gjøre lykke du,<br />

da?»<br />

«Nettopp.»<br />

«Slik du ønsket deg.» Aamir så imponert ut, men etter et<br />

øyeblikk fikk ansiktet et annet uttrykk. «Det gleder meg,» sa<br />

han og løftet hendene. «Ja, det gleder meg. Men egentlig synes<br />

jeg heller du burde reise til Hollywood. Det er der det virkelig<br />

er action.»<br />

«De tider er forbi, Aamir.»<br />

«Arré, ikke Hollywood? Er du fra vettet? Hva ville du helst<br />

la fingrene dine stryke over, et PC-tastatur eller Cameron<br />

Diaz? Bhai, er du helt hundre prosent sikker på at du ikke har<br />

trengt for noen smellheite bilder? Ensomhet er en tung byrde.»<br />

«Nei, Aamir. De har ekte saker der jeg kommer, vet du.»<br />

«Ahhh...»<br />

Aamir ble stående igjen og riste på hodet over alle verdens<br />

utenfor-rekkevidde-blondiner mens Arjun skyndte seg ut i regnet.


Neste morgen våknet fru Mehta tidlig, og etter en enkel frokost<br />

presset hun navnemerkede ullplagg ned i to nyinnkjøpte<br />

vinylkofferter, som allerede var bristeferdige av søtsaker, nøtter,<br />

homøopatiske remedier og kandisert frukt. Arjun ble liggende<br />

så lenge han bare kunne, så fomlet han litt med batterier<br />

og tannbørster, inntil han fikk nok av morens frenetiske forberedelser<br />

og låste seg inne på badet. Han gikk ikke ut igjen før<br />

det ble for mørkt til å se uten å tenne lyset.<br />

Det siste måltidet ble en ren prøvelse. Et utvalg slektninger<br />

var til stede, alle i høy stemning, men Arjun var så nervøs at<br />

han knapt fikk ned en eneste matbit. Dette irriterte moren,<br />

som lot ergrelsen gå ut over Priti. Hun skjente på henne fordi<br />

hun lekte med maten og dessuten hevdet at den ville smakt<br />

bedre on-the-barbie, en australsk variant av tandoori. Bare far<br />

i huset var entydig lykkelig, skyflet munnfuller av ris og dal<br />

inn i munnen med en mine som om måltider nylig hadde kommet<br />

i et helt nytt og meget mer fordelaktig lys: en hyllest til familielivet,<br />

et uttrykk for gleden ved å frembringe vellykkede,<br />

langt fra udugelige barn, som i sin tur ville komme til å sørge<br />

for sine foreldre i en bekymringsfri alderdom.<br />

Omsider var tiden inne for å dra til flyplassen. Onkel Bharat<br />

tok bilder og fetter Ramesh lot et videokamera sveipe over<br />

skueplassen idet fru Mehta utførte aarti for å velsigne den reisende;<br />

hun svingte en lampe på et messingbrett høyt og lavt<br />

foran Arjun, som om han var en gudestatue. Hun bad en bønn<br />

for hans trygghet og snarlige tilbakekomst, ga ham sukker og<br />

39


satte et rødt tilak-merke på pannen hans med tommelen. Med<br />

et lite snufs la hun en krans av ringblomster om halsen hans.<br />

Arjun knelte utålmodig for å berøre føttene hennes, og deretter<br />

farens.<br />

«Kan vi ikke dra nå, mor?» tryglet han.<br />

«Beta, flyet drar ikke uten deg.»<br />

«Det kan det faktisk meget godt gjøre.»<br />

«Ikke vær dum.»<br />

Enda flyet ikke skulle ta av før kl. 3 om morgenen, holdt<br />

hele elleve personer seg våkne for å vinke adjø. Etter allverdens<br />

sommel, som han opplevde som flere årtusener, samlet<br />

omsider konvoien seg, med brummende motorer, utenfor boligområdets<br />

porter. Pappa Mehta satt selv bak rattet i familiens<br />

Ambassador. Fjærene ynket seg under vekten av folk og<br />

bagasje og chowdikaren hilste idet han svingte bilen majestetisk<br />

ut på veien, tvang en sykkelrickshaw til å bråsvinge og en<br />

bussjåfør til å tråkke bremsene på kjøretøyet til bunns. To<br />

andre biler fulgte etter.<br />

Konvoien duvet gjennom de mørklagte gatene i Nonpa, og<br />

Arjun hvilte hodet mot det kjølige bilvinduet. Utenfor var natten<br />

fuktig, og mørket var spjæret av en underverden av lastebillykter<br />

og spettet av kokestedenes gylne glød. Trafikken var<br />

tett, og turen til flyplassen tok en hel time. Gatene inn mot terminalen<br />

var kantet med svære plakater som lokket med merkevarebutikkenes<br />

dongeri og sportssko, som en liflig forsmak<br />

av selve Amerika. Mehta-følget skubbet seg vei mellom skurker<br />

og sjåfører utenfor terminalen, og samtlige elleve stilte seg<br />

i køen. Ved innsjekkingsskrankene delte funksjonærer ut tollskjemaer<br />

mens bærere i rød uniform løftet bagasjen opp på<br />

båndet og ufattelig overbelastede indiske familier skjøv trallene<br />

sine inn i hælene på intetanende utlendinger, alle behengt<br />

med samme karakteristiske blanding av masseprodusert<br />

håndverk, religiøst løsøre og praktisk turistutstyr.<br />

Smått om senn beveget køen seg fremover. Da de nærmest<br />

40


seg slutten, begynte fru Mehta å hulke for alvor, trøstet av personen<br />

ved siden av og digitalt foreviget av fetter Ramesh.<br />

Arjun leverte papirene sine og forklarte at han, hva man enn<br />

måtte få inntrykk av, faktisk skulle reise alene. Det gjorde ham<br />

stolt å vite at han i familiens øyne omsider gjorde noe skikkelig.<br />

Hvis dette hadde foregått i en film, ville scenen vært akkompagnert<br />

av musikk, og han ville ledet an i en dansende<br />

rekke med samtlige passasjerer etter seg.<br />

Faren la hendene på skuldrene hans. «Sønn, vi vet at du<br />

kommer til å bli en stor suksess. Du må ikke skuffe oss.»<br />

«Jeg skal gjøre mitt beste, Babaji.»<br />

Priti trakk ham i ermet. «Kom tilbake som millionær, broder!»<br />

Slektninger sto i ring rundt ham for å avlevere sine beste<br />

ønsker. Fru Mehtas klaging steg i styrke. «Gud velsigne deg,<br />

beta!» gråt hun. «Gud velsigne deg!» Arjun brant av utålmodighet<br />

og oppfattet knapt hva de sa. Han grep ombordstigningskortet<br />

og gikk raskt mot passkontrollen. Med det samme<br />

han var utenfor synsvidde, tok han peiling på toalettet, der<br />

han stappet blomsterkransen ned i bagen og vasket av seg det<br />

røde merket i pannen.


Motorene brølte som et litt fjernt sportspublikum idet den<br />

fuktige, polymerte duften av mikrobølgeoppvarmet mat langsomt<br />

sivet inn i kabinens tette atmosfære. Det var Arjuns første<br />

flytur, og fra det sekund han kjente sitt legeme løftes fra<br />

bakken, hadde han befunnet seg i en tilstand av nesten religiøs<br />

henrykkelse. Først var det bylysene, de bredte seg ut som bryllupsdekorasjoner<br />

under vingens ytterkant. Så kom de mer<br />

nærliggende gleder over en forfriskende vaskeklut og en pose<br />

inneholdende tannbørste og tannpasta og sovemaske av sort<br />

nylon. Med det samme «fest setebeltet»-skiltet var slått av, foretok<br />

han en pilegrimsreise til toalettet, der han oppdaget eksistensen<br />

av setedekkende papir, og tilbrakte en lengre tid med<br />

å undersøke dispenseren for sanitetsbind og den automatiske<br />

vakuumspyleren. Til sist hørtes banking på døren, og en mild<br />

flyvertinnestemme spurte om alt var i orden. Han bekreftet at<br />

det var det, tusen takk, og fortsatte sine undersøkelser. Da han<br />

omsider gikk ut, så han til sin overraskelse at det hadde samlet<br />

seg en hel flokk temmelig matte folk i midtgangen.<br />

Så, med sovemasken over pannen og øreproppenes skumplast<br />

tett i ørene, fordypet han seg i studiet av matbrettets<br />

ergonomiske strenghet. Måten begeret med fruktjuice var satt<br />

ned i kaffekoppen på, den navnløse, lyserøde dessertens geometriske<br />

ubestemmelighet, ja selve brettets inndeling – alt lot<br />

til å være designet med tanke på hans foretrukne livsstil. Enkelte<br />

detaljer, som plastringen rundt serviett og bestikk, trollbandt<br />

ham fullstendig. Selv matens deigete og kompakte kon-<br />

42


sistens, så fjernt fra beskrivelsen i flybladet, hadde sin egen,<br />

spesielle, flybårne sjarm.<br />

Han trykket på serviceknappen for å be flyvertinnen om<br />

påfyll i kaffekoppen, og mens han fiklet med panelet på armlenet,<br />

oppdaget han at filmen Naughty Naughty, Lovely Lovely<br />

akkurat skulle til å starte på flyets hindikanal. N2L2 var helt<br />

topp, og selv om han hadde sett den flere ganger, lente han seg<br />

fornøyd tilbake for å se den enda en gang. Mer enn fornøyd.<br />

Om det ikke var for hans faste overbevisning om rasjonalitetens<br />

og vitenskapens sannhet, ville han tatt det som et tegn, en<br />

velsignelse av hans foretagende, at flyselskapet hadde valgt<br />

akkurat denne filmen som dagens underholdningsinnslag. Det<br />

var faktisk slik at nettopp denne filmen, N2L2, som hadde<br />

vunnet åtte Filmfare-priser og var den første Rocky Prasad-filmen<br />

med nykommeren Leela Zahir som stjerne, var årsaken<br />

til at han i det hele tatt befant seg om bord i dette flyet.<br />

Det var ikke hvem som helst som kunne ta sitt livs viktigste<br />

beslutning med utgangspunkt i en film. At man tar noen som<br />

helst beslutning med utgangspunkt i en underholdningsfilm<br />

som Naugty Naughty, Lovley Lovely, som er så lett at den<br />

nærmest er vektløs, er et klart bevis på at man har å gjøre med<br />

en virkelig filmelsker. Og Arjun var en slik filmelsker, en av<br />

utallige andre som sto i billettkø den første helgen filmen vistes,<br />

og bidro til at selskapet håvet inn ti millioner rupier og at<br />

filmen dermed ble en av de mest spektakulære suksesser i indisk<br />

filmhistorie. Han hadde ventet seg mye (hadde alltid satt<br />

pris på Rocky Prasads arbeider), men da han satt der på parkettplass<br />

i Aakash Cineplex, opplevde han mer enn han hadde<br />

trodd mulig; filmen var intet mindre enn et budskap om at han<br />

måtte forandre sitt liv. I filmens mannlige helt så han en rollemodell<br />

som var enda mer kraftfull enn den store Amitabh<br />

Bachchan, hvis røslige skikkelse hadde dominert hans ungdomstid.<br />

Så mens de store jetmaskinene drev ham frem i retning<br />

California, skrudde han opp volumet og rettet på skum-<br />

43


plastknottene i ørene med noe som minnet om ærefrykt; han<br />

hadde kjent vibrasjonene fra sine innerste håp og drømmer.<br />

N2L2 er en kjærlighetshistorie. Helten, Dilip, er en ung<br />

mann som elsker sitt hjem. Til tross for et godt utseende og<br />

høyere utdannelse er han tilfreds med å rusle rundt på farens<br />

gård, midt i Punjabs vakre, gule sennepsmarker. Han gjør ikke<br />

stort annet enn å ligge og dra seg på disse markene, se på skyene,<br />

tygge på strå og flørte med flokkene av søte bondejenter<br />

som svinser muntert frem og tilbake med vannkrukker og<br />

store brokete silkesjal. Dilip synger om skyene, om pikene og i<br />

det hele tatt om hvor godt livet er, inntil alt forrykkes av Aparnas<br />

ankomst, en skjønnhet fra London på besøk hos slektningene<br />

i gamlelandet.<br />

Aparna (spilt av Leela Zahir) er alt det Dilip ikke er. Hun<br />

opprettholder tradisjonelle verdier, hvilket demonstreres i innslag<br />

der hun på yndefullt vis tilbereder tradisjonell mat, ber<br />

ydmyke bønner eller med velpleide hender mykner aldrende<br />

slektningers føtter. Samtidig er hun en dristig investor, med en<br />

ærgjerrighet som er tilskyndet av ønsket om å hevne farens<br />

bankerott etter en langvarig rettssak. I en artig forvekslingsscene<br />

snakker Dilip til henne på en brysk måte, i den tro at de<br />

mørke øynene bak sløret (hun er tradisjonelt og ærbart kledd)<br />

må tilhøre en av landsbypikene som tilfeldigvis opptrer uten<br />

vannkrukke og silkesjal. Han skvetter til av hennes collegetillærte<br />

gjensvar, og blir øyeblikkelig forelsket.<br />

Til tross for Dilips forsøk på å vinne hennes hjerte ved å ri<br />

veldig raskt på en hest, stå på hendene og jule opp en gjeng<br />

innpåslitne fyrer på markedet, forblir hun uberørt, og synger<br />

til ham at den mann som vil vinne hennes hjerte må ha mer<br />

enn en fornem nese, flat mage og slentrende manerer; han må<br />

også nyte sine medborgeres respekt og inneha en høyt betalt<br />

stilling i handel eller industri. Dilip er forvirret, helt til han<br />

overhører Aparna og onkelen som ber foran et bilde av hennes<br />

avdøde far. Han lytter til samtalen deres og får høre om retts-<br />

44


saken og om den bunnløst onde Christo, en gangster med kontakter<br />

høyt oppe i Londons finansverden som hadde drevet<br />

den døde til alkoholisk sammenbrudd.<br />

Samme kveld får Dilip øye på Christo på et CNN-program<br />

om internasjonal økonomi, og forstår at nøkkelen til den elskedes<br />

hjerte ligger i å oppnå status som utenlandsinder. Han<br />

sverger på at han skal forandre sitt liv, og bli den mannen<br />

Aparna ønsker at han skal være. Han byr sin far farvel, synger<br />

at han ikke lenger vil ødsle sine dager under skyene og i sennepsåkrene,<br />

men dra ut for å søke sin lykke på det internasjonale<br />

kapitalmarkedet. Da Aparna flyr tilbake til London, følger<br />

han henne, tar bare et kort ekstra opphold på Heathrow<br />

flyplass for å redde en europeisk rikings stjålne bagasje, før<br />

han setter snuten i retning byen. Der møter han en masse gufne<br />

britiske typer som synger til ham om hans kluntete manerer og<br />

håpløse indiske uvitenhet, mens han jakter på et billig hotell i<br />

nærheten av Buckingham Palace.<br />

Dilip lar seg blende av turistens fristelser og besøker<br />

Madame Tussauds vokskabinett og Covent Garden, og etterpå<br />

er han dum nok til å tappe sin slunkne kasse ved å ta flere<br />

turer på London Eye. Han sitter ved et bord på Hard Rock<br />

Café da det med et isnende sjokk går opp for ham at han ikke<br />

har penger til å betale for sin kylling combo, hvoretter han<br />

treffer sin venn, den takknemlige europeiske pengefyrsten fra<br />

Heathrow, som avslører at han er sjef for den største investeringsbanken<br />

i City og gjerne vil tilby Dilip en jobb. Dilip tar<br />

jobben, og vår helt flytter fra sin elendige Buckingham Palacehule<br />

inn i en leilighet ved bredden av Themsen og med utsikt<br />

mot Big Ben.<br />

Dilip oppdager at en barndom tilbrakt med å prute på<br />

Jalandhar-markedet har lært ham knep og kunnskaper som<br />

kommer til god anvendelse i finansverdenen, og før han vet ordet<br />

av det, er han blitt styrtrik. Han avviser tilnærmelser fra<br />

datteren til den europeiske pengefyrsten og beslutter at tiden<br />

45


er inne for å gi seg til kjenne overfor Aparna, som har opptrådt<br />

i innskutte scener der hun fremsier ydmyke bønner eller tygger<br />

på blyanten ved skrivebordet sitt. Idet et kjedsommelig møte<br />

nærmer seg slutten, bryter Dilip inn, kjøper selskapet og synger<br />

for Aparna om sin udødelige kjærlighet. Hun er dypt beveget<br />

og samtykker i å bli hans, hvis onkelen gir henne sin velsignelse.<br />

De går tur langs Themsen, på de hvite klippene ved<br />

Dover, langs brystvernet ved Windsor Castle og en lyntur i de<br />

sveitsiske alper, iført stadig nye antrekk og i stadige samtaler<br />

om livet de skal leve sammen så snart de er forent i hymens<br />

lenker.<br />

Alt er fryd og gammen. Det er holi, så Dilip og Aparna løper<br />

gjennom Piccadilly og kaster farget vann på hverandre og på<br />

irriterte politimenn. I en fantasiscene skifter vi til Punjab, og<br />

Aparna (hvis moderne londonklær er byttet ut med våt sari)<br />

synger at Dilip har vunnet hennes hjerte ved sin tapperhet, besluttsomhet<br />

og sin imponerende aksjeportefølje. Den onde<br />

Christo velger akkurat dette øyeblikket til å bortføre Aparna,<br />

som han har til hensikt å gifte seg med. Kompisene hans denger<br />

opp Dilip og etterlater ham som død blant duene på Trafalgar<br />

Square. Mens Dilips forsvarsløse kropp blir gjenstand<br />

for fuglenes hakking, tar kjeltringene med seg Aparna til bandens<br />

gjemmested i kjelleren under Brighton Pavilion. Lykkeligvis<br />

kommer en gammel duemater Dilip til unnsetning; for<br />

mange år siden var han selv blitt drevet til ruin av Christo. Vilson,<br />

som mannen heter, fører Dilip til bandittenes gjemmested,<br />

og sammen spyler de hele gjengen ut av kjelleren med<br />

høytrykksslanger slik at alle sammen ender i Den engelske<br />

kanal. Politiet dukker opp, arresterer den onde sjefen og kaster<br />

ham i fengsel. Aparnas onkel og Dilips far (som er på gjennomreise<br />

i Brighton underveis til Chandigarh) velsigner forbindelsen.<br />

Dilip og Aparna henger blomsterkranser om halsen<br />

på hverandre og synger gjennomgangsmelodien:<br />

46


Something naughty<br />

Can be lovely<br />

Something lovely<br />

Can be naughty<br />

Naughty naugty<br />

Lovely lovely<br />

Love!<br />

Mens rulletekstene rullet over en sverm av slektninger som<br />

ventet på tur for å gi det lykkelige brudeparet søt ris, fikk<br />

Arjun den samme følelsen av muligheter som hadde slått ham<br />

med slik kraft de syv første gangene han så filmen. Som han<br />

hadde hevdet overfor Aamir over mang en kaffekopp der i<br />

Internet Shack: Dilip var ham. Slik var det bare. Han var en<br />

drømmer. Han hadde surret bort tiden. Hvis han ønsket å leve<br />

i virkeligheten i stedet for i en fantasiverden, var det på tide å<br />

gjøre en forandring. Hvordan kunne han unnlate å se denne<br />

filmen som en lignelse?<br />

Resten av reisen gikk som i en døs, bare avbrutt av en tidsforvirret<br />

sjangling gjennom Singapore lufthavns taxfree-sone.<br />

Omsider, etter noe som virket som flere dagsreiser, så Arjun<br />

flyet stupe gjennom tykk tåke ned mot San Francisco. Han foldet<br />

opp bordet, rettet opp stolsetet og passet på å putte de gratis<br />

flysokkene ned i sidelommen på bagen sin. Dunkingen i<br />

ørene under lufttrykket hadde et budskap til ham: Tiden er<br />

inne, tiden er inne.


En skikkelse, en mann til fots, trasker i vei langs kanten av en<br />

bred, californisk gjennomfartsvei. Ett ben foran det andre,<br />

hvert skritt brakte ham litt nærmere målet, som var markert<br />

med en lav betongmur, der Taco Bell-området sluttet og Staples-området<br />

begynte. Bortenfor Staples lå et Wal-Mart og bortenfor<br />

der igjen veikrysset. Bortenfor veikrysset, kanskje tre<br />

kvartaler eller enda tretti minutters gange, lå det en liten<br />

klynge butikker med Thai-mat til å ta med hjem, et renseri og<br />

den lille altmuligbutikken som var fotgjengerens endelige mål.<br />

En person til fots i utkanten av en by i California er en av<br />

fire ting: fattig, utlending, mentalt syk eller jogger. Denne personen<br />

var mager, kroppen hans ble nesten borte inne i en sjaskete<br />

Oakland Raiders-skjorte, og han beveget seg ikke raskt<br />

nok til å være jogger. Han virket nervøs, utenfor. Han utsondret<br />

nederlag, som svette. Hvis fotballmammaene som suste<br />

forbi ham i stasjonsvognene sine i det hele tatt la merke til<br />

ham, må det ha vært som et flimmer av mørk hud, et ubetydelig<br />

faresignal som føk forbi i utkanten av synsfeltet. Fra den<br />

gående mannens synspunkt var fotballmammaene mer kosmiske<br />

enn menneskelige, skinnende prosjektiler som svisjet<br />

forbi ham i et sus av lyd og dioksiner, fjerne og fremmede som<br />

stjerner.<br />

Han stanset opp et øyeblikk, myste mot det skarpe sollyset<br />

på veien foran seg. De sprukne betongfeltene tok slutt og gikk<br />

over i en uavgrenset, ubestemmelig flate som kunne minne om<br />

et fortau, og fortsatte videre i funklende felt av knuste frontru-<br />

48


ter. Ved grensen mellom Taco og Staples stanset han igjen,<br />

denne gangen for å skru på en Walkman, en lavstatusgreie av<br />

sort plast som var koblet til ørepropper med skitne skumgummiknotter,<br />

en innretning uten identifiserbart merke, en slik<br />

samfunnets utskudd skrur på høyeste volum for å drukne alle<br />

omkringliggende stemmer. Han satte inn batteriene, rettet på<br />

øretelefonene og fortsatte videre.<br />

Det var juli måned, og Arjun hadde vært i Statene i ett år, et år<br />

der denne eller tilsvarende turer hadde vært stadig gjentatt. Til<br />

butikken, hvor den måtte befinne seg. Tilbake fra butikken.<br />

Til bussholdeplassen. Tilbake. Lange opphold mellom avgangene,<br />

stående i elendige, herjede leskur. Vind og stillhet. California<br />

for ikke-bileiere.<br />

Til å begynne med var det fordi han ikke riktig følte seg<br />

hjemme ennå, ikke hadde opparbeidet nok selvtillit. Så var det<br />

det at han aldri befant seg lenge nok på samme sted. Og nå i<br />

det siste, nå da han var helt nedkjørt, nå da følelsen av å være<br />

nærmest pulverisert av disse omgivelsene hadde ført med seg<br />

en mistanke om faktisk fysisk krymping, skyldtes det rett og<br />

slett at han ikke lenger hadde penger til kjøretimer.<br />

Det viste seg vanskelig å leve sine drømmer.<br />

I tilbakeblikk hadde tegnene vært tydelige fra begynnelsen<br />

av. Da Sherry hentet ham på flyplassen, hadde han hatt det for<br />

travelt med å se ut av bilvinduet til å registrere hennes vedvarende<br />

uttrykk av vemmelse. Med visittkortet hennes mellom<br />

fingrene (Sherry L. Parks, Databodies Personnel Liaison Manager)<br />

hadde han sittet i passasjersetet i opphøyet fryd og talt<br />

sine første McDonald’s-steder, sitt førte stoppsignal, sin første<br />

politipatruljebil. Selv da de skubbet koffertene hans gjennom<br />

nettingdøren og trådte inn i huset, hadde han vært for beruset<br />

av sine forventninger til å legge merke til, virkelig legge merke<br />

til, de sluknede fjesene til mennene i oppholdsrommet der de<br />

satt i en sløv krets foran et sprakende, bærbart TV-apparat.<br />

49


«Hallo, Vee-jay, hallo Sah-leem, hallo, Row-heet,» kvitret<br />

Sherry med munnen trukket ut i det Arjun senere skulle høre<br />

de andre omtale som «Mor Teresa-blant-de-spedalske-smilet».<br />

Ingen smilte tilbake til henne. Han ble brydd og stirret i<br />

gulvet. Ting som lå på det mønstrede gulvteppet: tomme mineralvannsflasker,<br />

sokker, sandaler, O’Reilly-håndbøker, billigmatkartonger.<br />

Fyren med den buskete barten balanserte en<br />

skitten tallerken på armlenet på stolen sin. Han knipset sigarettasken<br />

sin i restene, lente seg frem og rakte en hånd mot den<br />

nyankomne.<br />

«Velkommen på benken, bhai.»<br />

Benken. En som venter på å få spille. I omtrent tre dager var<br />

det relativt kult å sitte på benken. Det lød i alle fall ganske kult<br />

da Arjun brukte sitt nye ringekort for å snakke med familien.<br />

På benken. Som om han var opptatt i den amerikanske sportsverdenens<br />

halvmilitære kultur, og levde flott på skulderklapp<br />

og rådslagninger, time-outs, play-offs og skruballer. Da<br />

Sherry kjørte ham inn til byen for å ordne med kontorformalitetene,<br />

ba han henne stanse ved en Foot Locker-butikk der han<br />

kjøpte Raiders-skjorten slik at han skulle føle seg enda mer på<br />

benken.<br />

Språklig oppgradering. For eksempel: når han så på TV, het<br />

det bare «skjermen», når han tenkte på foreldrene, tenkte han<br />

ikke på dem som sine foreldre, men som «folka hjemme». De<br />

andre gjorde det samme; forsøkte seg frem med ny slang, en ny<br />

vri på uttalen. Når du lå på TV-sofaen, henvendte du deg til<br />

han som kom ned trappen med telefonledningen etter seg og<br />

hadde snakket med familien sin.<br />

Åssen står det til med folka hjemme?<br />

Og han svarte: OK, helt fint, kompis.<br />

Folka. Benken. Kompis.<br />

Helt fint. Til neste dag, da Arjun spurte hvor han skulle<br />

arbeide og fikk vite at den jobben Databodies hadde garantert<br />

ham faktisk ikke var garantert i det hele tatt. Han skulle kon-<br />

50


ferere med potensielle kunder pr. telefon. På kontoret ble han<br />

presentert for en mann som nærmest måtte være en kloning av<br />

Sunny Srinivasan, bare sleipere, smartere, mindre overbevisende,<br />

en mann som viste seg å være Sunnys svoger og som uten å<br />

skjemmes opplyste ham om at Databodies, inntil han klarte å<br />

sikre seg fast jobb, ville betale ham 500 dollar i måneden,<br />

hvorav halvparten gikk til fratrekk for husværet. Arjun minnet<br />

ham om de 50 000 i året kontrakten garanterte. Sunnys<br />

svoger trakk på skuldrene. Hvis du ikke liker det, sa han, kan<br />

du så gjerne dra hjem igjen. Du skylder oss for visum og billett,<br />

og vi vil bli nødt til å forlange en avgift for håndteringen<br />

og bryet. Ti tusen skulle klare seg. Rupier? Nei, bhai, dollar.<br />

Arjun regnet i hodet. Det ble raskt klart at han (etter å ha<br />

trukket fra utgiftene) kom til å tape penger for hver dag han<br />

ble sittende på benken. Han hadde ikke mange sparepenger.<br />

Det var ikke lenge han kunne klare seg. Men han mistet ikke<br />

helt motet. Han var fullt utdannet IT-konsulent, og selv om<br />

betingelsene i visumet innebar at han måtte holde seg til Databodies<br />

eller forlate landet, dukket det ganske sikkert snart opp<br />

noe arbeid. Amerikanske selskaper var jo tross alt ville etter<br />

folk som ham.<br />

Ikke sant? Salim, kjederøykeren, syntes det var så morsomt<br />

sagt at han fikk Arjun til å gjenta det tre ganger. Han hadde<br />

allerede sittet på benken i ti uker. Rohit i tolv.<br />

«Leser du aldri økonomisidene?»<br />

Arjun gjorde faktisk ikke det. Han måtte rett og slett le da<br />

de fortalte ham det, så sprøtt syntes han det lød. Amerika<br />

blomstret. Dette var allment kjent (i alle fall i India) som en<br />

normal og vedvarende tilstand, like absolutt som at det fantes<br />

femti stater, 19 924 km kystlinje og 12 248 km med landegrenser.<br />

Og for øvrig hadde de, hvis den gamle økonomien<br />

ikke blomstret tilstrekkelig mye, lansert en ny blomstring.<br />

Dobbeltblomstring. Tanken på at ikke bare én, men to økonomier<br />

kunne bremse og stanse opp, var umulig. Men det var<br />

51


sant: markedstilpasning, syklisk nedgang, krakk. Ikke en<br />

stemning som innbyr til ny og komplisert læring, som å kjøre<br />

bil.<br />

Det var ikke annet å gjøre enn å vente på en telefon. I mellomtiden<br />

dro han ut for å oppdage Amerika ved regelmessige<br />

ti-kvartalers turer til butikken. Han suget inn hittil ukjente<br />

særpreg. Bassen som dundret ut av lowriderne var den stikk<br />

motsatte av Indias dirrende skingring. Voksne mannfolk gikk i<br />

kortbukser, som barn, bak 7-Eleven lekte tilsynelatende ville<br />

unger, sikkert fattige, på dårlige rullebrett, sparket dem opp<br />

mot fortauskanter og railer og lot seg slynge opp i luften og<br />

ned igjen i flagrende bomull. Markedenes ståk og pruting passet<br />

ikke for amerikanere på handletur. Inne i det gravkammeraktige<br />

Safeway-senteret kilte iskalde luftstrømmer mot nakken<br />

hans mens han vandret mellom rader der produktene var<br />

opplyst som i en film og vanningsanlegg jevnt og fint dusjet tomater<br />

på størrelse med cricketballer. På parkeringsplassene<br />

skjøv damer og menn kledd i lys lycra og bomull vogner med<br />

avsindige mengder varer mot bilene – og for noen biler! Mytiske<br />

kjøretøyer med sotede vinduer og metallic-karosserier,<br />

biler skapt for transport av hele klaner, av samtlige innbyggere<br />

i en mellomstor by. Første gang han så et kjøretøy av typen<br />

«hjem på hjul», ble pusten sittende fast i brystet på ham. Den<br />

liksom fløt forbi, som moderskipet i en science fiction-scene,<br />

langsom og enorm i all sin førti fots elefantiske velde, heldekket<br />

av rockeoperaens airbrush-dekorasjoner med hvite hester i<br />

skogbrynet. Åpenbaringen hadde stativ for feste av terrengsykler<br />

bakpå og en beskjegget mann ved rattet, og Arjun forestilte<br />

seg at fyren var besatt av nedarvede minner om prærievogner<br />

og en uavristelig trang til å migrere, bryte opp for å slå<br />

leir et sted lenger borte langs veien.<br />

Selv om han en stund trodde at intet kunne være mer magisk<br />

enn en californiers lekende beherskelse idet han dreide ut<br />

av parkeringsplassen ved en Starbucks (den avslappede, uan-<br />

52


strengte kjørestilen, med en hånd som dovent dreide på rattet<br />

mens den andre holdt stødig fast i kaffekruset), oppdaget han<br />

snart at alt kan bli alminnelig. Vannhydranter, reklameskilt,<br />

til og med den blanke blå himmelen. Blinkende stjerner som<br />

sluknet, en for en.<br />

Det siste som tapte sin glans, var TV-en, som liksom bevarte<br />

sin tiltrekningskraft lenger enn utenverdenen. De fire konsulentene<br />

på benken tilbrakte hele dagen foran apparatet, spiste<br />

chips og salsa og forsøkte å holde unna en snikende panikk.<br />

Nesten hver morgen var det en av dem som hadde en telefonsamtale,<br />

en intens halvtime krumbøyd over telefonen oppe<br />

mens de andre forsøkte å la være å lytte, skrudde opp lyden på<br />

skjermen i håp om og frykt for at den intervjuede skulle<br />

komme ned med løfte om jobb. Så snart kunden oppdaget at<br />

han snakket med en utlending på midlertidig visum, ble samtalen<br />

så å si alltid brutt. Victoria meddelte Diego at hun hadde<br />

gjennomskuet ham. Belle fikk vite sannheten om Janes graviditet.<br />

Jerry hyret overvektige damer til å jule opp sine utro kjærester,<br />

og Arjun snakket med tre, fem, syv selskaper. Ingen av<br />

dem hadde bruk for hans tjenester.<br />

Snart var han tilstrekkelig inne i amerikansk uttrykksmåte<br />

og økonomisk begrepsverden til å oppfatte at han bodde i et<br />

«lavinntektsområde». Utenfor soverommet dundret trafikken<br />

på Highway 101 ustoppelig forbi. På hjørnet spilte uvirksomme<br />

svarte og latinamerikanske menn basstung musikk og<br />

bøyde seg inn av bilvinduer for en rask prat med sjåførene. En<br />

stank av hydrokarbon hang tungt i luften, og om nettene var<br />

trafikkbråket akkompagnert av politisirener og skarpe smell,<br />

som Vijay med kjennermine hevdet var lyden av skytevåpen.<br />

Ideen om amerikansk fattigdom, spesielt fattigdom som ikke<br />

utelukket biler, kjøleskap, kabelfjernsyn eller fedme, var et<br />

nytt og forvirrende paradoks, en antydning om at noe ukontrollerbart<br />

og truende lurte under Californias utfordrende<br />

overflate. Arjun tilbrakte minst mulig tid utenfor huset, over-<br />

53


evist av kabelfjernsynets nyhetssendinger om at livet der ute<br />

var farlig og risikofylt. Selv ubevæpnede amerikanere gjorde<br />

ham fysisk urolig. Når han våget seg inn i «middelklassestrøk»<br />

(middelklasse betydde hvit på amerikansk, hadde han<br />

forstått), ble han fullstendig slått ut. Han hadde vært vant til<br />

en verden der alle så mer eller mindre ut som han selv, og han<br />

oppdaget at det krevde et spesielt mot å bevege seg i en folkemengde<br />

der alle var så høye og store, så kjøttrike.<br />

Den eneste direkte kontakten med Databodies i denne perioden<br />

hadde han via Sherry. Hun parkerte sin Chevy Suburban<br />

på gaten utenfor, låste rattet, kikket seg engstelig omkring og<br />

dukket skutrygget inn i lukten av skittentøy og matolje, uttalte<br />

navnene deres galt og delte ut enda flere skjemaer til undertegning.<br />

Alt ved henne virket uutholdelig moteriktig: det store<br />

håret, S-H-E-R-R-Y-halskjedet, lipgloss og neglelakk i samme<br />

nyanse, til og med familiebildene i albumet hun hadde i håndvesken.<br />

Hun var en gjennomsnittlig person, og det virket i seg<br />

selv arrogant – overlegenheten var knyttet til hennes fødselsgitte<br />

adgang til det amerikanske arbeidsmarkedet.<br />

De kunne ha tilgitt Sherry hennes valg av pynt og sminke<br />

om det ikke var for hennes åpenbare forakt for dem. «Så spennende,»<br />

kommenterte hun ustanselig hver gang hun fikk øye<br />

på en frastøtende desi-greie som at Rohit tygget paan parag<br />

eller hørte at Vijay nynnet en hindi-sang. Minst en gang pr.<br />

besøk nevnte hun at ektemannen, Bryan, hadde forretningsvanskeligheter,<br />

og de oppfattet budskapet i underteksten som<br />

at dette var den eneste grunnen til at hun gadd å bry seg med<br />

deres personlige behov. «Når hun ser på oss,» klaget Salim og<br />

fulgte henne med øynene idet hun steg inn i bilen, «ser hun en<br />

gjeng sultne kulier. Den drittkjerringa tror hun gjør oss en tjeneste<br />

bare ved å komme hit ut. Hun kunne like gjerne ha skrevet<br />

’en gave fra De forente staters folk’ på rumpa.»<br />

Men de var nødt til å være vennlige mot Sherry. Hun var deres<br />

eneste kilde til informasjon, deres eneste referansepunkt i<br />

54


ørkesløshetens flate ensformighet. Og selv om de ikke ville<br />

innrømme det, var besøkene hennes, bortsett fra ny-gamle episoder<br />

av Baywatch, de eneste høydepunktene i ellers begivenhetsløse<br />

uker.<br />

Arjun snakket med dem hjemme, plagsomt oppmerksom på<br />

tellerskrittene. Familien ville vite alt, men spørsmålene deres<br />

tjente bare til å fjerne dem ytterligere fra ham. Hvor er templet?<br />

spurte moren. Drikker du vann fra flaske? Fryser du? Faren ville<br />

høre om «bedriftskulturen» på arbeidsplassen. Det var umulig<br />

å fortelle sannheten. «Ja, søster, Oracle er et supert sted. Jobben<br />

er virkelig utfordrende. Nei, jeg har ikke sett noen kjendiser<br />

ennå. Ja, ser jeg ham, skal jeg sørge for autografen. Nei da, absolutt<br />

ikke. Jeg er bare temmelig kjørt, ikke annet.»<br />

Og så, like før han ikke orket mer av denne anspente ventingen,<br />

skjedde det noe. I løpet av tre dager ble Salim og Rohit<br />

utplassert til hvert sitt firma, den ene i Los Altos, den andre i<br />

Menlo Park. I det lille huset ved Highway 101 vanket det både<br />

Johnnie Walker og Häagen-Dazs. To dager etter var det<br />

Arjuns tur. Arbeidsgiveren drev fiskeforedling et eller annet<br />

sted som het Portland, Maine. De hadde behov for en til å modifisere<br />

en database, og ville at han skulle begynne mandag.<br />

Han forsikret dem at det ikke var noe problem.<br />

Inntil han så billetten og forsto at han måtte reise via Chicago,<br />

og at «Maine» ikke hadde noe å gjøre med «sentral-»<br />

eller «hoved-», og at firmaet ikke holdt til i industriområdet i<br />

en by i Oregon. Men at Databodies hadde videreformidlet<br />

hans tjenester til et firma på Østkysten. Begge mellommenn<br />

forlangte en prosentvis avgift. Han orket ikke oppløfte sin røst<br />

for å protestere.<br />

Mens han pakket genserne sine, var han ubehagelig klar<br />

over TV-en som durte og gikk nedenunder, og Vijay, den siste<br />

på skansen, som trøstesløst fulgte et program om matlaging.<br />

Arjun hadde ikke visst hva han skulle si.<br />

«Jeg flytter,» hadde han fortalt faren på telefonen.<br />

55


«Er du allerede forfremmet?» Fader Mehtas stemme var<br />

grøtet av stolthet.<br />

«Ja,» hørte han seg selv si. «Jeg drar til Portland og skal<br />

drive med noe programvareutvikling. Problemløsning.»<br />

«Problemløsning? Gutten min. Vent et øyeblikk til jeg får<br />

fortalt det til mor.»<br />

Moren stanset omsider hulkingen og ga røret videre til Priti,<br />

som hvinte og smekket med tungen på en måte som trolig var<br />

ment å lyde som flerfoldig applaus. Han hadde gjerne villet<br />

være ærlig overfor henne, men hun hadde virket så innforlivet<br />

med sin egen oppfatning av brorens liv i Amerika at han i samtale<br />

etter samtale ikke hadde hatt hjerte til å nærme seg sannheten.<br />

Hun hadde vært så henrykt på hans vegne at han til og<br />

med hadde funnet på ting for å glede henne. Keanu Reeves på<br />

en Pizza Hut. Et jordskjelv. Minigolf. Hun spurte etter jobben<br />

hans, og han sa at den sikkert kom til å bli «en spennende utfordring»,<br />

og hørte hvor hul stemmen lød da han uttalte ordene.<br />

Så spurte hun etter «andre nyheter», og han ble plutselig<br />

rammet av voldsom hjemlengsel, han lengtet slik etter å være<br />

tilbake i India at han ikke kunne snakke og bare måtte avslutte<br />

samtalen. Det gikk ti minutter før det gikk opp for ham at hun<br />

hele tiden hadde snakket med gjennomført australsk aksent.<br />

Han skiftet fly på O’Hare, gikk ut av den ene terminalen og<br />

over til den neste, og kjente plutselig at drømmene endelig falt<br />

sammen med virkeligheten. I Portland ble han plassert på et<br />

Super 8 Motel, der han opplevde den kortvarige fryden ved<br />

rene håndklær, MTV, begre med kunstig kaffefløte og, sist,<br />

men ikke minst, snø. Han snek seg ut på parkeringsplassen og<br />

sopte sammen en håndfull. Hans første snø. Den var omtrent<br />

slik han hadde tenkt seg, bortsett fra lydene: knastringen når<br />

man gikk på den, knirkingen når man klemte den i hånden.<br />

Han tok med seg en ball inn og tenkte på å ringe Priti og la<br />

henne høre, men før han rakk frem til telefonen, var alt smeltet.<br />

56


BSC Seafood holdt til i en hangarlignende fabrikk på en<br />

utstikker like ved fiskehallen. Innenfor jobbet folk på rad og<br />

rekke med å filetere, smørvende, brødvende, fylle, legge i kasser<br />

og emballere sjømat av alle slag, og lempet femtikilos luftfraktkasser<br />

med flatfisk på ventende lastebiler og ekspederte<br />

pressede torskefileter inn i maskiner som skulle sage dem til<br />

fiskepinner. Arjun ble tatt med på en rask omvisning av økonomisjefen,<br />

som fortalte ham at de skulle sette i gang med en<br />

ny serie rognprodukter og derfor hadde behov for noen flere<br />

områder i den eksisterende databasen, og at de hadde valgt<br />

Arjun fordi «sjefen din sa at du var billig». Jobben var så ubetydelig<br />

at han måtte bruke fantasien for å hale den ut i to uker.<br />

Han tok lange pauser bak låst dør på toalettet med en UNIXinstruksjonsbok<br />

eller stående på et galleri mens han kikket<br />

ned på fabrikkgulvet, en underverden befolket av gnomer i<br />

gummistøvler og kjeledress. Etter tre uker ble han nødt til å<br />

fortelle sjefen at prosjektet var fullført. En uke senere var han<br />

tilbake på Vestkysten. På benken.<br />

Fra: Arjunm@netulator.com<br />

Til: lovegod2000@singhshack.com<br />

Emne: Re: små bukser?<br />

Hei aamir takk for meldingen åssen går det jo er helt amerikansk nå<br />

spiser svinekjøttmat det blir mellom oss nettopp en bacon osteburger<br />

som noen spanderte og jo her er masse jenter med hotpants ja det er<br />

bra har ikke pratet med mange ennå eller sett p anderson eller bv<br />

slayer dårlig tid må gå nå – arjunm<br />

På ettårsdagen for sin ankomst til USA befant han seg i Daly<br />

City, i en rønne som han delte med et par programmerere,<br />

javanesiske tamiler som han knapt kunne skjelne fra hverandre,<br />

og som han i hemmelighet kalte Ram og Shyam. Strøket<br />

var, om mulig, enda mer «lavinntekt» enn det forrige. Rønnas<br />

57


nærmeste nabo var en underavdeling av en kraftstasjon med<br />

en diger, summende transformator. I nabohuset bodde en klan<br />

av gigantiske menn fra Samoa; de var heldekket av blå tatoveringer<br />

og tilbrakte dagene med å mekke på bilene sine og<br />

krangle høylytt og eksplosivt. Samoa-gutta hadde tallrike gigantiske<br />

Samoa-venner, som eide et ubestemmelig antall gigantiske<br />

hunder som lå og lurte på fortauet utenfor husdøren<br />

hans i et virvar av grisete motordeler, halvannenliters megaølflasker<br />

og møkk.<br />

Det var ingen som enset ham det aller minste, ikke engang<br />

hundene, men hans overproduserende fantasi mante frem scener<br />

med ufattelig vold, som en WWF-brytekamp filtrert gjennom<br />

National Geographic-kanalens mørke underside. Han<br />

hadde vondt for å sove. Han hadde fått eksem på hendene.<br />

Han kjente handlingen i hver eneste episode av The Young and<br />

the Restless og var i ferd med å utvikle dyp skepsis til sin arbeidsgivers<br />

forretningsmetoder. Databodies forlangte det<br />

dobbelte, i enkelte tilfeller tre ganger det han selv fikk utbetalt<br />

for jobbene, og likevel trakk de fra penger for husleie, administrasjon<br />

og avgifter. Han hadde ikke tjent noen penger, ikke<br />

vunnet noe som helst siden han kom til Amerika, bortsett fra<br />

et nytt og hardere bilde av verden.<br />

Se mannen som går, underveis til butikken igjen. Pulverkaffe.<br />

Frokostblanding. Plastpakket brød, ti prosent isopor, nitti<br />

prosent luft. Se mannen traske langs kanten av en bred vei, en<br />

mann som enten tror han er i ferd med å krympe, eller at landskapet<br />

foran ham faktisk utvider seg mens han går, tøyer seg<br />

ut foran hans trette føtter. Han har bare arbeidet i tre og en<br />

halv måned av tolv. Han har fått kreditt og mistet den igjen.<br />

Han vet hva som finnes over ham; en opphøyet form for mobilitet<br />

hos slike som reiser uten noen gang å berøre jorden. Han<br />

har sett glimt av det som finnes under ham, den andre,<br />

påtvungne formen for mobilitet hos slike som går omkring<br />

58


med handlevogner, de som samler på pappesker. I India kan<br />

gatefolket i det minste ligge ned en stund før de tvinges til å<br />

komme seg videre.


Til ære for ballongscenen hadde partyarrangørene foreslått<br />

«luftbåren» som tema. Tusenvis av sølvskimrende heliumbobler<br />

duvet i klynger over gjestenes hoder mens de ble servert<br />

drinker og chaat av servitører oppkledd som «eteriske ånder»,<br />

hvilket i praksis betydde uniformer av sølvlamé. DJ-en mikset<br />

de for anledningen mest nærliggende låtene, (av typen Up, up<br />

and away og Hvorfor er himmelen blå) sammen med utdrag<br />

av filmens soundtrack, mens filmfolkene fra Mumbai ga blaffen<br />

og heller gikk inn for å etablere kontakter enn å bedrive<br />

noe så sosialt uproduktivt som å danse.<br />

Det ble lagt merke til at Leela Zahir ankom arm i arm med<br />

Naveed Iqbal. Den halvfeite regissøren vinket og gjorde<br />

namaste til sine bekjente, tilsynelatende uaffisert av de rasende<br />

blikkene fra Thakkar-leiren. Kiss Me, Tickle me, var Manoj<br />

Thakkars film. Leela skulle etter reglene være Thakkars stjerne,<br />

i det minste i kveld. Men det var ingen som hadde trang til<br />

å gå i rette med Iqbal, ikke med de vennene han hadde. Leelas<br />

glamorøse mor, Faiza, fulgte etter datteren, eskortert av Den<br />

Helt Ubestridte Nummer En, Rajiv Rana. Til sammen må de<br />

to kvinnene ha båret for hundre tusen rupier i juveler. Troppenes<br />

nye formasjoner ble raskt analysert av selskapets gjester.<br />

Hva betydde hva? Hvilke løfter var avgitt?<br />

Leela smilte seg vei inn i salen, og mer enn en person opplevde<br />

en forbigående opphevelse av sin blaserthet. Det var noe<br />

overjordisk ved henne, en utilgjort, nesten ufrivillig skjønnhet<br />

som kvalte spydige bemerkninger og sendte flirende blikk yd-<br />

60


mykt mot gulvet. Hun var Indias yndlingsjente, og samtidig<br />

deres nye gudinne. I bakgrunnen, usett, samlet de hotellansatte<br />

seg i døråpningene, bærere og dørvakter og gartnere og<br />

værelsespiker stirret inn i rommet og nøt smulene av hennes<br />

nærvær, som uniformerte mus.<br />

Leeladevi. Beskytt oss, skjenk oss av din store velgjørenhet...<br />

Den heldige servitøren som bar ut det tomme glasset hennes,<br />

slo forsiktig et stykke tøy om det og gjemte det på kjøkkenet.<br />

Da han var gått av jobb, satt han på bussen med hendene<br />

varsomt om pakken, vel vitende at han brakte hustru og barn<br />

en skatt, en bit godhet som motvekt mot verdens ondskap.


Hva drømmer en gående mann om?<br />

Ja, nå kan du dreie på rattet. Slik ja, nei – motsatt retning,<br />

det var riktig første gangen. Slik ja. Ta inn trafikkbildet. Speil.<br />

Tegn. Så kjører du langsomt i gang...<br />

Han drømmer om motorisert fremdrift.<br />

Mens avstanden mellom fortauskant og hjulkapsel økte,<br />

utførte Chris’ Honda Civic en tilnærmet U-sving og så en til,<br />

andre veien. Sjåfør og passasjer opplevde en ørliten bevegelse<br />

rett fremover. Da bilen begynte å rulle bortover veien under<br />

hans kontroll, ble sjåføren løftet på en sterk og uventet bølge<br />

av følelser. Den besto av: lettelse/frykt/oppløftethet/sørgmodig<br />

erkjennelse av fortidens begivenhetsløshet. Resultat: et<br />

sjokklignende støt så kraftfullt at han måtte kjempe mot<br />

tårene.<br />

To minutter inn i sin første kjøretime tråkket Arjun på<br />

bremsen (og utførte dermed en utilsiktet nødstopp) og gned<br />

knokene hardt mot øynene.<br />

Christine lente seg til siden og løftet håndbrekket. Motoren<br />

døde.<br />

«Arjun, kjære deg, er det noe galt?»<br />

«Nei da, nei, ikke i det hele tatt.» Han sank sammen i sjåførsetet,<br />

flau og medtatt. Det hendte, når han var sammen med<br />

Chris, at han fikk slike øyeblikk, slike følelsesladede øyeblikk.<br />

Det var høyst uønsket. Han forsøkte å ta seg sammen, kveppet<br />

som en offiser som motiverer troppene til å forsere en høyde:<br />

«Vi må starte motoren igjen.»<br />

62


«Nettopp, Arjun. Det er klar bane.»<br />

«Helt klar?»<br />

«Helt klar.»<br />

Han smilte av lettelse, et brått smil som jaget vekk alle skyer.<br />

Chris likte det smilet. I all hemmelighet.<br />

«Klar for nytt forsøk?»<br />

Han nikket.<br />

Bare de beste sangtekster kan uttrykke slike lykkelige omslag.<br />

Bakom horisontens rand, skal vi finne lykkeland, og lignende.<br />

Tekstene (om hjerte/smerte, sol/regn) kan også fortelle<br />

deg hvor herlig oppe kan føles når du har kjent hvordan nede<br />

er.<br />

Oppe betydde i denne sammenheng Redmond kommune i<br />

Washington. Høye trær, sol som glitret over Sammamish-sjøens<br />

blågrønne vann. Pulserende liv og terrengsykler. Vakre<br />

kulturlandskap og massevis av oppmålte parkeringsplasser. Et<br />

sted viet den sunne veksling mellom arbeid og lek. IT og jetski.<br />

Sportsfly og turstier. Alt Arjun forbandt med det amerikanske<br />

liv. Det hadde kommet til ham, fiks ferdig i papp og plast, takket<br />

være det siste intervjuet, det han visste ville bli det siste før<br />

han knakk, før han avsto fra å trekke inn en eneste lungefull til<br />

av den hydrokarbonforgiftede luften i dalen og ta første fly tilbake<br />

til New Delhi for å puste inn den velgjørende hydrokarbonen<br />

der hjemme. Og i stedet hadde Virugenix tatt ham til<br />

seg. Virugenix. Og ikke en hvilken som helst jobb, men en stilling<br />

i det helligste av det hellige, Ghostbusters’ eget hjem,<br />

Cyrus J. Greene Labs.<br />

Hjemme var nå en ettroms leilighet i tredje etasje i Berry<br />

Acres, et nytt boligområde som var lukket mot utenverdenen<br />

med en høy, fint utarbeidet jernport som man åpnet ved hjelp<br />

av magnetstripen på et nøkkelkort. Vinduet hans i Bilberry<br />

Nook (leilighet nr. 12, oppsporet for ham av Virugenix’ effektive<br />

personalavdeling) hadde utsikt mot en rekke med identis-<br />

63


ke trepanelte bygninger, alle malt i grått og hvitt. På klare dager<br />

kunne han også se de tåkeomspunne tindene i Cascadefjellene,<br />

som stakk opp over takene som en drøm om Kashmir.<br />

Det var, som han fortalte Priti, det vakreste han kunne forestilt<br />

seg, like fjernt fra Nonpas støv og larm som månen.<br />

Men det er alltid noe som aldri forandres. Arjuns leilighet<br />

var flere grader varmere enn noe annet sted i Bilberry Nook,<br />

og selv utenfor hans lukkede dør kunne man høre en lav, truende<br />

lyd, som fra et vepsebol. Lyden stammet fra et større antall<br />

tilårskomne datamaskiner som han hadde tigget til seg,<br />

lånt og koblet sammen i en avsindig innviklet konfigurasjon,<br />

som så vidt etterlot plass til en madrass og en vaklevoren arbeidsstol,<br />

som var halvveis innsurret i en spaghettivase av ledninger.<br />

Kabinetter uten rygg struttet av ledninger, hver åpning<br />

var plugget, hver slot spekket med nettverkskort, SIMM,<br />

utskiftbare drivere og diverse garantiopphevende, hjemmelagde<br />

innretninger som ga hele opplegget et overveldende inntrykk<br />

av eksplosjonsfare. Her og der hadde han forsøkt å etablere<br />

orden i kaos, stort sett ved hjelp av isoleringsteip. Uutgrunnelige<br />

ledningknuter var festet til veggene, til bordfronten,<br />

undersiden av det hjemmelagde skrivebordet. På alle andre<br />

tilgjengelige horisontale flater sto det stabler av kassetter og<br />

esker, nesten samtlige datarelaterte, bortsett fra et vertikalt<br />

tårn av VHS-bånd som nådde nesten til taket. I et av hjørnene,<br />

som et noe forsinket påhitt, sto det et par IKEA-kartonger som<br />

rommet klærne hans, en garderobe som stort sett besto av reklame-t-skjorter<br />

med logo fra programvare-firmaer. Eneste<br />

knefall for pynt, i det hele tatt eneste knefall for toneangivende<br />

Redmond-livsstil, var plakatene på veggen over sengen. Til<br />

venstre hang Amitabh Bachchan i et stillfoto fra Zanjeer, frosset<br />

i en positur så energispekket at han truet med å sprenge seg<br />

ut av buksene. Ved siden av hang en trutmunnet Leela Zahir i<br />

rollen som den bortkomne Mumbai-studenten Mini i You’ll<br />

Have to Ask my Parents.<br />

64


Hver ukedags morgen våknet Arjun i sitt eget kaos og smilte<br />

mot den eviggrønne veksten som vinduet rammet inn. Treet<br />

hadde sannsynligvis et navn, men han var ikke sikker (var det<br />

furu eller gran?) Det lignet et slikt tre man kunne få opp ved et<br />

museklikk, sammen med en liten melodisnutt når man spilte<br />

SimCity. I grunnen syntes han hele Puget Sound-området så<br />

akkurat slik ut, perfekt, tydelig og tiltrekkende, liksom tilrettelagt.<br />

Så trakk han på seg sin reneste t-skjorte og tok bussen<br />

ned til byen, forbi Sim-marinaen og Sim-parken og det store<br />

Sim-kjøpesenteret med simmer som shoppet og drakk te på<br />

British Pantry. Redmond var en by med god grafikk og lett begripelig<br />

brukerflate. Akkurat slik han syntes en by burde være.<br />

Etter bussturen pleide han å kjøpe seg en stor kaffe latte hos<br />

Starbucks, tømme oppi tre rør med sukker, røre rundt med<br />

plastpinnen (bare det å velge og vrake på disken med alle disse<br />

lokkene og pappholderne var et frydefullt ritual i seg selv), og<br />

så dekantere hele greia over i sitt eget termokrus og vandre videre<br />

med det de to kvartalene frem til Virugenix, en klynge<br />

med lave, glasspanelte bygninger omhyggelig dandert i et<br />

parkmessig perfekt område.<br />

Alle kjente til Virugenix på den tiden, den verdensomspennende<br />

spesialisten på datasikkerhet. De fleste databrukere<br />

hadde Virugenix programvare et eller annet sted i sin maskin, i<br />

form av en brannvegg eller som en skanner av mulige ondartede<br />

koder i harddisken. Selskapets produktserie Splat! var<br />

innført som standard vare. De hadde kontorer i tolv byer i<br />

USA og salgsrepresentanter i mange andre land omkring i verden,<br />

men det var i Redmond forskningen og produktutviklingen<br />

foregikk, i de prestisjetunge Greene-laboratoriene. F&P<br />

– forskning og produktutvikling – var selve saken for Arjun,<br />

tilværelsens alfa og omega. Alt annet ved firmaet var ham<br />

uvedkommende, rett og slett bare salg.<br />

Som ved et mirakel, slik anså i alle fall Arjun det, hadde<br />

antivirusgruppen en ledig stilling for en testassistent. Ikke<br />

65


nettopp drømmestillingen for en fullt utdannet virusanalytiker,<br />

men i alle fall den nest beste – å sjekke at de daglige dosene<br />

med nye virusdefinisjoner fanget opp det de skulle, og å<br />

teste programmene AV-gruppen produserte for å rette opp<br />

skaden. Han skulle jobbe med slike koder som han likte aller<br />

best. Mindre enn to uker etter intervjuet sa han farvel til Ram,<br />

Shyam, de to fra Samoa, bikkjemøkk, California og formiddags-TV,<br />

og flyttet til staten Washington.<br />

Ved jernporten smilte han og viste ID-kortet sitt til vakten,<br />

som vinket ham gjennom og i retning den vel avmerkede stien<br />

som førte til Michelangelo-bygningen. AV-gruppen holdt til i<br />

bygningens toppetasje, og han måtte dra kortet sitt to ganger<br />

for å få adgang til testlabben. Hver eneste gang han kom til og<br />

gikk fra sikkerhetsområdet, ble vesken hans sjekket for lagringsmedier.<br />

Som tallrike laminerte skilt i korridoren påpekte,<br />

ville en diskett som ble brakt inn i AV-labben, ikke komme ut<br />

igjen.<br />

Arjun likte sikkerhetsrutinene. Han fikk en god følelse når<br />

han viste adgangskortet med kodenumrene og det lille fargefotoet,<br />

og han ble opprømt av ryktet om at Virugenix snart<br />

skulle anskaffe en iris-skanner. Biometrikk var topp. Han syntes<br />

sikkerhetskontrollene understreket hans elitestatus, bekreftet<br />

at hans daglige gjøremål innebar noe viktig og storslagent.<br />

Noen ganger forestilte hans seg et filmplot der han (spilt<br />

av Shah Rukh Khan) arbeidet mot tiden for å komme onde pakistanske<br />

virusspredere som holdt Leela Zahir som gissel, i<br />

forkjøpet. Hvis... jeg... bare... kunne... knekke...<br />

denne... krypterte... algoritmen... Men han hadde det vanligvis<br />

for travelt til å dagdrømme. Fra det øyeblikk han slo på<br />

terminalen for å kikke gjennom den første ladningen med nye<br />

testfiler, og til han slo av ved dagens slutt, befant han seg dypt<br />

nede i de onde koders underverden, han var en av de tapre redningsmenn,<br />

de hvitkledde riddere som satte livet på spill for at<br />

du skulle få sove trygt på ditt digitale leie.<br />

66


Toppetasjen i Michelangelo-bygningen var bare ett av flere<br />

knutepunkter som Virugenix stolt omtalte som sitt Globale<br />

Sikkerhetsperimeter (GSP). Etter de skremmende e-mailvedleggene<br />

i slutten av 1990-årene hadde selskapet besluttet å tilby<br />

sine nervøse kunder 24-timers service. De åpnet laboratorier<br />

i Japan, Finland og på Østkysten slik at en analytiker<br />

kunne være våken og på pletten så snart en ny trussel dukket<br />

opp, så å si uansett hvor i verden det måtte være. GSP-knutepunktene<br />

var forbundet med to helt atskilte nettverk, ett for<br />

ordinær profesjonell trafikk, det andre for overføring av kodeprøver<br />

og annet potensielt smittsomt materiale. Dette andre<br />

PC-nettverket var kjent blant analytikerne som petriskålen.<br />

Det var der de kunne studere vekst og formering.<br />

I løpet av formiddagen ble Arjuns første latte etterfulgt av<br />

flere, tilberedt på den speilblanke kaffemaskinen på personalkjøkkenet.<br />

Virugenix tilbød også et kjøleskap med gratis mineralvann,<br />

og omkring klokken tolv pleide han gjerne å skifte<br />

fra kaffe til cola. Han hadde pyntet opp arbeidsplassen sin,<br />

som besto av en standard, knapt to ganger to meter grå kube,<br />

med en blanding av familie- og filmbilder. Priti som smilte på<br />

eksamensdagen sin. Hrithik Roshan i stramtsittende t-skjorte.<br />

Kuben var en av flere i en klynge, og en gjennomsiktig plexiglassvegg<br />

skilte mellom denne delen av kontoret og den andre.<br />

I dette andre kontoret sto det flere vanlige PC-er, en hvit tavle<br />

og tre store plasmaskjermer. Det krevdes høyere grad av sikkerhet<br />

for å få adgang, og analytikerne hadde gitt området tilnavnet<br />

«den hete sone». De oppstilte maskinene utgjorde det<br />

mest infiserte området av petriskålen, et isolert undernettverk<br />

der spredning av infeksjoner ble oppmuntret. Et par ganger<br />

om dagen samlet en smatrende flokk avanserte forskere seg<br />

rundt skjermene, på utkikk etter nye digitale vesener i ferd<br />

med å angripe diskettsektorer eller på jakt etter nye steder å<br />

angripe. Arjun fulgte uautorisert (med nesetippen over kontorkubens<br />

skillevegg som en marekatt), og uten å høre en lyd,<br />

67


med i diskusjonene, så teorier bli luftet og tørre spritpenner<br />

som fektet i luften i lidenskapelig forsvar for eller motstand<br />

mot argumentene. Han ville gjerne tatt del i disse meningsutvekslingene,<br />

men under AV-gruppens uformelle overflate fantes<br />

et nøye uttegnet hierarki. Han hadde verken sikkerhetsklarering<br />

eller status til å kunne delta når Ghostbusters var i<br />

arbeid.<br />

Kallenavnet Ghostbusters var hentet fra en artikkel i magasinet<br />

Wired i 1998. Under overskriften «Who Ya Gonna<br />

Call?» viste de et bilde over to sider, tatt i froskeperspektiv, av<br />

Virugenix’ ledende antivirusteam, med armene over brystet og<br />

steinansikt, med Oakley-solbriller og grå Star Trek-aktige antrekk.<br />

Kollegene måtte motvillig innrømme at de nesten så<br />

kule ut. Om ikke kule, så i alle fall noe i nærheten av alminnelig<br />

omgjengelige mennesker. Artikkelen beskrev Virugenix<br />

som en suksesshistorie fra de nyeste økonomiske virkeområder,<br />

og de ansatte som heroiske forsvarere av internetts murer<br />

mot virusenes nifse horder. Teamet var selvsagt henrykt, og<br />

fikk laget Ghostbuster t-skjorter og caps til eget, eksklusive<br />

bruk, spradet omkring og ga på alle måter uttrykk for at de sto<br />

langt over alle de andre i selskapet.<br />

Omkring tiden for Arjuns ankomst utstrålte de fortsatt en<br />

visshet om overlegenhet, selv om flere av personene på bildet<br />

hadde sluttet. I Michelangelo var det femten ansatte på dette<br />

nivået, samtlige menn, som var assistert av et tilsvarende antall<br />

underordnede medarbeidere. Den eldste var gruppelederen,<br />

Darryl Gant, og Arjun gjettet at han var omkring de femti.<br />

«Onkel Darryl» hadde et frodig, gråspettet skjegg og var<br />

den eneste med eget kontor, en arbeidsplass som fløt av papirer,<br />

tekniske brukermanualer og en omfattende samling av<br />

NASA-suvenirer. Inne i det kokongaktige rommet laget han<br />

smattende lyder mot en 1:288 modell av Space Shuttle, dissekerte<br />

kodeprøver og forsøkte med stor flid å unngå direkte<br />

kontakt med sine underordnede. Den yngste i Ghostbuster-<br />

68


gruppen het Clay. Han kom fra Marin County og var gjenstand<br />

for Arjuns spesielle beundring, han som bare så vidt<br />

hadde begynt å venne seg til Virugenix’ spesielle firmakultur.<br />

Mens Arjun helst gikk i blå jakke på jobben, subbet Clay<br />

rundt i kortbukser og Birkenstock-sandaler, det lyse håret var<br />

tovet i dreadlocks og samlet på hodet i en underlig ananastopp,<br />

som en hinduistisk tiggermunk. Arjun hadde ikke inntrykk<br />

av at Clay var religiøs, enn si særlig asketisk, bortsett fra<br />

på dager da forekomsten av smittsomme bakterier, som ifølge<br />

ham fantes overalt på kontorene, ble antatt å være spesielt<br />

høy. På slike dager iførte han seg ansiktsmaske og kirurghansker.<br />

Det var tydelig at han var Darryls spesielle yndling, og<br />

disse to analytikerne var de som oftest ble observert med de<br />

blå Ghostbuster-regnjakkene som var gjengmedlemmenes nyeste<br />

kjennetegn.<br />

Det hendte at Clay kom bort og pratet med Arjun, hang<br />

over kubens halvvegg og fortalte historier om en ferie han<br />

hadde tilbrakt i Goa, der han på Anjuna Beach hadde møtt en<br />

fremstående åndelig leder og latt seg invadere av en mageparasitt<br />

med en uvanlig og spesielt fargerik livssyklus. Clay gled<br />

som oftest over til å minnes Inge, en dansk pike han hadde stiftet<br />

bekjentskap med på en ashtanga yoga ashram. Mens han<br />

suget i seg leskedrikk gjennom et sterilisert rør, kunne han<br />

også minnes sin heroiske kamp mot en person omtalt som<br />

«den ørerensende idioten», som angrep ham med skarpe instrumenter<br />

og måtte tilstikkes penger for å fordufte.<br />

Bortsett fra Clay var AV-gruppens medlemmer lite innlatende.<br />

Folk gjorde det de skulle, og lot andre være i fred med<br />

sitt. Ingen hevet et øyebryn over Shiros vane med å slå voldsomt<br />

med armene ca. hvert femte minutt, eller brydde seg det<br />

minste om Donnys hissige avsky for enhver rosa gjenstand innen<br />

synsvidde. Alle hadde telefonen stående på svartjeneste og<br />

de fleste brukte øreklokker mens de arbeidet, og skapte dermed<br />

en privat, lydløs sone som vanligvis bare kunne brytes i<br />

69


nødstilfelle. All dialog forgikk via e-mail, selv om samtalepartnerne<br />

befant seg i nærliggende kuber. Arjun syntes dette var<br />

en fornuftig ordning. Det private rom er verdifullt. Muligheten<br />

for å gi sine henvendelser prioritert rekkefølge er verdifull.<br />

Bryter man inn overfor en kollega for å snakke med ham, uttrykker<br />

man samtidig et ønske om å skyve sitt eget spørsmål til<br />

topps i den andres oppgavehaug. Dette overstyrer den andres<br />

disposisjoner og forringer hans funksjonalitet, hvilket etter<br />

Arjuns vurdering var det nærmeste man kunne komme en klar<br />

definisjon av uforskammethet.<br />

Arjuns sosiale liv utenfor toppetasjen var begrenset. Det utgjorde<br />

ikke noe problem, ettersom han i fritiden var fullt opptatt<br />

med alt det nye Redmond hadde å by på (bussruter, kommunale<br />

lover og regler, trærnes navn) og dessuten av oppsett<br />

og vedlikehold av sitt eget datanettverk. I kantinen spiste han<br />

som oftest alene, i likhet med mange av kollegene. Mange av<br />

medarbeiderne i AV-teamet syntes fellesområdene virket både<br />

truende og uforutsigbare, og holdt seg konsekvent unna.<br />

Skjønt Arjun levde etter Virugenix’ arbeidsnarkomane grunnidé<br />

(uoffisielt motto: «Enkelte ganger er det edelt å sove på<br />

gulvet under arbeidsbordet»), hendte det at han i de sjeldne<br />

øyeblikk han befant seg utenfor kuben, tørstet etter å snakke<br />

med noen. Han forsøkte seg på en nikkende innledning til bekjentskap<br />

med en bengaler som arbeidet med brannvegger, og<br />

med en dilliwallah som drev med et eller annet i produktdiagnoseteamet.<br />

Han sa til og med ja takk til en middagsinvitasjon<br />

hos dilliwallahens familie, men enda han for sikkerhets<br />

skyld hadde laget seg en liste over samtaleemner, ble kvelden<br />

ingen suksess.<br />

Innomhus samkvem foregikk stort sett ved å sirkulere festlige<br />

datareferanser. En vits, i rendyrket kontorversjon, var<br />

populær.<br />

70


Spørsmål: Hvor mange programmerere må til for å skifte en<br />

lyspære?<br />

Svar: Ingen. Det er et hardware-problem.<br />

Vitser førte dessverre ofte til forvirring for mange, og pirret<br />

trangen til å dissekere (ofte på et visst irritasjonsnivå) utsagnets<br />

semantiske innhold. Et mindre provoserende tiltak var<br />

gjettekonkurranse med flere svarmuligheter. Det var noe ved<br />

slike kryss-av-for-rett-svar-prøver som passet bedre til folk i<br />

forskning og utvikling, og formaterte spørsmål ble sendt omkring<br />

i flere daglige doser, med oppmuntring til mottakerne<br />

om å vurdere sin kunnskap om Angel, om sin «nerdkvotient»,<br />

om sine seksuelle prestasjoner. Uke for uke lærte<br />

Arjun mer om seg selv. Hans innsats i rollespill ble bedømt til<br />

Rimelig bra. Hans penis var av gjennomsnittlig størrelse.<br />

Han var ikke noen skapbruker av Mac, og hans mangel på<br />

kunnskap om sexleketøy og uteblitte minner om noen gang å<br />

ha kledd seg opp i lær eller gummi for å glede sin mannevenn<br />

ga til svar at han var «en gammeldags pike». Tolv kaffe latte<br />

og ni cola pr. dag plasserte ham i kategorien for «høygradig<br />

koffeinavhengighet». Han sendte en bekymringsmelding til<br />

en støttegruppe, som sendte elektronisk melding tilbake med<br />

forslag om at han burde redusere mengden koffeinholdig<br />

drikke.<br />

Én spørsmålsliste avstedkom større trafikk på Virugenix’<br />

intranett enn noen av de andre. Under overskriften «Hvor<br />

Asperger er du?» ble mottakeren bedt om å besvare spørsmål<br />

som følgende:<br />

Ser du folk du møter i øynene?<br />

Finner du det vanskelig å utvikle og opprettholde forhold til<br />

mennesker?<br />

Blir du forvirret av tvetydighet?<br />

Anklager folk deg for ikke å dele deres interesser?<br />

71


Blir andre sinte eller indignert på deg av grunner du finner<br />

urimelige?<br />

Har du enkelte uforanderlige rutiner og vaner?<br />

Fordyper du deg i detaljer når du står overfor et problem?<br />

Må du minne deg selv om å modulere stemmen når du<br />

snakker?<br />

Har du noen altoppslukende besettelse innen en eller flere<br />

spesielle og avgrensede aktiviteter?<br />

Forteller folk deg at din intense fordypning i tekniske<br />

fenomener er unormal eller uvanlig?<br />

Er små personlige ritualer viktige for deg?<br />

Har du noen regelmessige, ufrivillige motoriske bevegelser<br />

(leamus, rykninger, tics, etc.)?<br />

Er du eller har du noen gang arbeidet som ingeniør?<br />

Asperger syndrom var ikke bra, det var en sykdom. Men når<br />

han fylte ut svarene, ble Arjun klar over at denne profilen passet<br />

på de fleste i AV-teamet, trolig inklusive ham selv. Han ble<br />

oppslukt, kanskje besatt av enkelte ting. Han likte gjentakelser.<br />

Han hatet tvetydighet. Forandring betydde problemer.<br />

Var han syk?<br />

Det var tydelig at andre også hadde fått sine mistanker, og i<br />

flere dager strømmet meldinger omkring på intranettet. Til sin<br />

overraskelse oppdaget Arjun at hos Virugenix (i motsetning til<br />

på de fleste arbeidsplasser, der en nevrologisk diagnose sannsynligvis<br />

ville vakt uro) var Asperger syndrom et honnørord.<br />

E-mailer understreket at en mild form for Asperger forbindes<br />

med uvanlig høy IQ, at Asperger-pasienter ofte er overlegne<br />

programmerere, og at Bill Gates (som rugget frem og tilbake,<br />

snakket med monoton stemme, var besatt av tekniske detaljer<br />

og faktisk var milliardær) var bevis på at høytfungerende<br />

autister sto langt over den gemene hop. En sendte en e-mail for<br />

å si at han alltid hadde trodd at «sånne som oss» var annerledes<br />

skrudd sammen enn «de andre». Etter hvert oppsto det en<br />

72


konkurranse mellom folk som forsøkte å bevise at akkurat deres<br />

spesielle miks av avvikende trekk nettopp innebar yrkesmessig<br />

overlegenhet.<br />

Til: avgroup@virugenix.com<br />

Fra: darrylg@virugenix.com<br />

Emne: Jeg vinner, tomsinger<br />

Faktum: Hvis jeg ikke hadde lagt inn både lydlige og visuelle<br />

påminnelser i PDA-en, ville jeg ALDRI kommet meg i klærne<br />

Faktum: Jeg kan nevne pi med nittisju desimaler og husker nøyaktige<br />

tidspunkt for soloppgang og solnedgang på sju navngitte steder på<br />

det nordamerikanske kontinentet HVER BIDIGE DAG I ÅRET<br />

Arjun lurte på om ikke Darryls e-mail diskvalifiserte ham,<br />

siden selvskryt eksplisitt ikke kom inn under Amerikanske<br />

Psykiateres Forenings definisjon på Asperger, der man nevnte<br />

«typisk mangel på spontan deltagelse i moro, interesser eller<br />

generell virksomhet som innbefatter flere personer». Han forsøkte<br />

å vurdere sin egen situasjon. Hans symptomer var mindre<br />

opplagte enn hos enkelte andre: Shiro, for eksempel, snakket<br />

aldri, og hans eneste synlige gledesuttrykk var forbundet<br />

med bestemte serier av telefonbrytere benyttet av Pacific Bell<br />

tidlig i 1970-årene. Han selv hadde for vane aldri å stille seg<br />

helt nær inntil andre mennesker, og han visste å besvare<br />

kroppsspråk med sitt eget, tilpassede kroppsspråk. Men var<br />

det noe som falt ham naturlig, eller var det tillært? Hvor gikk<br />

grensen for når man kunne definere seg selv som unormal?<br />

Spørsmålet begynte å oppta ham (var det i seg selv et symptom?),<br />

og til sist sendte han en e-mail til den som hadde begynt<br />

å sende ut disse mailene, og ba om et råd.<br />

73


Til: chriss@virugenix.com<br />

Fra: arjunm@virugenix.com<br />

Hei chris gutt eller jente, det er noe jeg lurer på i spørsmålene...<br />

Svaret kom i løpet av ettermiddagen.<br />

Til: arjunm@virugenix.som<br />

Fra: chriss@virugenix.com<br />

2 x-kromosomer. Hvordan er ditt forhold til lagsport...<br />

Hun hadde blitt hektet inn til en softballkamp over hos Microsoft.<br />

Hvis han gjerne ville snakke med henne, kunne han finne<br />

henne på sportsplassen der etter jobbtid. Han kom nok til å<br />

kjenne henne igjen.<br />

Det er meg med de mest synlige tatoveringene.


Microsofts herresete tronet på toppen av en ås, slik det sømmet<br />

seg Redmonds ypperste hersker. Arjun kunne gå dit fra<br />

Berry Acres på ti minutter, og han hadde hengt utenfor inngangen<br />

et par ganger, men det var dette møtet med chriss som<br />

for første gang hadde brakt ham innenfor. Microsoft dekket<br />

nesten tolv mål med harmonisk opparbeidet parklandskap,<br />

dandert rundt diskré plasserte bygninger som av uforklarlige<br />

Bill Gates’ske årsaker hadde fått navn etter berømte golfbaner.<br />

Bygningene var ukunstlede, glassdekkede og blottet for<br />

arkitektoniske fiksfakserier. Overvåkingskameraer struttet på<br />

takene og husene var forbundet med merkede treningsstier,<br />

fargekodet etter lengde og vanskelighetsgrad. Nye biler pranget<br />

på parkeringsplassen. Unge mennesker i konservative dagligklær<br />

spaserte på stiene eller ventet på selskapets skyttelbusser.<br />

Midt i området lå en stor sportsplass til disposisjon for ansatte,<br />

deres gjester og diverse lokale snyltere, til alskens aktiviteter,<br />

fra femmanns fotball til avdelingsturneringer i krokket.<br />

Det var ikke vanskelig å finne softballbanen. Arjun bare<br />

gikk etter lyden av hyl og muntre tilrop. Da han kom til den<br />

diamantformede plassen, så han til sin forbauselse at det ikke<br />

var mange tilskuere. Det var spillerne som ropte, som oppildnet<br />

hverandre med positive kommentarer, typisk for kolleger<br />

som kappes i organisert idrett der den underliggende hensikt<br />

er å fremme medarbeidernes bonding. Ett lag hadde til og med<br />

gule trøyer med Heia salg! på ryggen. Utenfor banen sto et imponerende<br />

langbord, ladet med mineralvann og fingermat for<br />

75


å stimulere nettverksbyggingen også etter kampen. Ropene<br />

betydde ikke at deltakerne tok spillet særlig alvorlig.<br />

Arjun fikk øye på henne et stykke før han var fremme: en<br />

smalbygd ung kvinne i grønskeflekket, avklippet dongeri og<br />

ermeløs sort t-skjorte med iloveyou.vbs i hvitt over brystet.<br />

Det brune håret var bundet opp med et tørkle, og fra biceps til<br />

håndledd var den venstre armen dekket av en blåsort kveil<br />

med forseggjort tatovering. Hun skilte seg tydelig ut mot en<br />

bakgrunn av kaki og polotrøyer. Han hevet nølende den ene<br />

hånden. Hun vinket ham bort til seg.<br />

«Arjun? Hei. Chris her. Fint at du fant frem. Vi mangler en<br />

spiller.» Hun rakte ham et balltre av aluminium. «Din tur.»<br />

Opp fra benken. Inn på laget. Chris’ første gave til Arjun.<br />

Arjun overrasket seg selv denne ettermiddagen etter hvert<br />

som treffene på ballen ble hyppigere enn det motsatte, og<br />

sportsuvante salgsfolk i gule trøyer pustet og peste i utkanten<br />

av banen. Suksessen dempet hans naturlige forakt for softball,<br />

som han holdt for å være en tåpelig lettversjon av cricket, en<br />

variant av barnas stikkball, uten taktiske utfordringer. Han<br />

holdt rimeligvis disse tankene for seg selv; det var moro å bli<br />

rost for godt spill, og ikke minst når rosen kom fra en så uvanlig<br />

person som Christine Schnorr.<br />

«Vakker» var ikke ordet for å gi en presis beskrivelse av<br />

hennes utseende, og i mer upresis betydning passet ordet heller<br />

ikke. Ansiktet var skjevt, liksom trukket ned mot venstre side;<br />

det høyre øyet virret planløst mens hun snakket, og ga uttrykket<br />

hennes en hemmelighetsfull tosidighet, som om hun konsentrerte<br />

seg både om ham og samtidig om et punkt et stykke<br />

nærmere horisonten. Hun var tjueni, altså litt eldre enn Arjun,<br />

og han fikk fornemmelsen av at hun hadde sett mer av verden<br />

enn han. Siden Arjun hadde sett relativt lite av verden, regnet<br />

han med at mange (spesielt i et rikt land med utviklet turistindustri)<br />

statistisk sett måtte høre til i denne kategorien, om uttrykket<br />

skulle tas bokstavelig i geografisk forstand. Men det<br />

76


var noe mindre definerbart, noe ikke-geografisk, ved hennes<br />

selvtillit, en tilbakeholdt energi som kanskje bunnet i kunnskaper<br />

han ikke hadde innsikt i. Han likte det.<br />

Christine jobbet i brannveggruppen, og hennes foretrukne<br />

samværsform ga seg uttrykk i utspørring. Da sportsutøvelsen<br />

gikk over i småprat og nytelse av langbordets gleder, begynte<br />

hun å spørre ham ut. Hadde Arjun noen søsken? Akkurat<br />

hvor i India? Hvilken samfunnsklasse ville han si foreldrene<br />

tilhørte? Det virket som om svarene hans utgjorde en tilfredsstillende<br />

konstellasjon av data, og hun nikket oppmuntrende,<br />

som om han hadde bekreftet en hypotese eller vist fremskritt i<br />

en ikke-spesifisert eksperimentell oppgave. Hun hadde tydeligvis<br />

glemt at han hadde kommet for å spørre henne om noe,<br />

ikke omvendt. Han trakk pusten dypt inn.<br />

«Jeg er urolig, Christine.»<br />

«Chris. Hva mener du med det?»<br />

«Chris. Unnskyld. Jeg er bekymret, Chris. Dette med Aspberger.<br />

Jeg –»<br />

«Plot eller detaljer?»<br />

«Skjønner ikke?»<br />

«Når du går for å se en film, hva er det du husker? Handlingen,<br />

eller sære ting som hvor mange ganger helten ringer til<br />

mammaen sin?»<br />

Arjun tenkte seg om et øyeblikk. «Handlingen.»<br />

«Da er det ingen grunn til bekymring, tror jeg. Du klarer<br />

deg mye bedre enn de fleste andre her. Du gir jo faktisk inntrykk<br />

av å være velfungerende, i alle fall på overflaten. Mener<br />

du selv at du er velfungerende?»<br />

Ikke lett å svar på den. Han nølte. Hun slo ut med hendene.<br />

«OK. OK. Et eksistensielt spørsmål. Uten egnet datakategori.<br />

Jeg tror faktisk jeg begynner å angre på at jeg sendte ut<br />

den greia. Misforstå meg rett, Arjun, du virker som en helt<br />

streit fyr, men herregud, noen av de e-mailene jeg har fått – du<br />

aner bare ikke. Kinkig sak.»<br />

77


«Du mener altså at jeg er normal? Selv om jeg vel har rett<br />

når jeg går ut fra at du ikke har medisinske kvalifikasjoner?»<br />

«Medisinske kvalifikasjoner? Ta deg sammen da, guttunge.<br />

Jeg fant jo alt sammen på en web-side. Begriper egentlig ikke<br />

hva du er så bekymret for. Hvem bestemmer hva som er normalt<br />

og hva ikke? Du har det bra, ikke sant?»<br />

«Jo visst.»<br />

«Akkurat,» sa hun med en tone som om hun var ferdig med<br />

saken, «så hold for helvete opp.»<br />

Han så sjokkert ut. Hun begynte å le. Etter en stund lo han<br />

også.


Det lå ingen rasjonell beveggrunn bak Chris’ beslutning om å<br />

ta den litt dustete indiske gutten under sine vinger. Det med<br />

Asperger var selvsagt ganske sterkt. Mens hver eneste annen<br />

macho-idiot i AV-gruppen forsøkte å bevise hvor interessant<br />

han var, kom denne søte, oppriktige fyren og bekymret seg for<br />

helsen sin, rett og slett. Hans hang til å ta alt bokstavelig (han<br />

hadde en utpreget trang til å ta alt bokstavelig – kanskje han<br />

hadde Asperger) var rørende. Det tydet også på en form for<br />

åpenhet, og Chris satte pris på åpenhet. Og selv om han<br />

kledde seg enda verre enn de fleste andre datagutta og hadde<br />

en pistrete bart på overleppen, var han ikke helt ufremførbar.<br />

Han var høy, for eksempel, og hadde pen hud. Det var noe<br />

mer også, noe skjult, liksom. Han oppførte seg som om han<br />

hadde noe viktig på gang, som om det fantes en frekvens i livet<br />

hans, utenfor det synlige spekteret, der det foregikk noe uhyre<br />

spennende. Når hun selv gikk på kino, pleide hun å konsentrere<br />

seg om detaljene mer enn om handlingen, men hun likte<br />

godt krimhistorier. Dessuten likte hun å gå tett inn på folk,<br />

plukke dem fra hverandre og sette dem sammen igjen. Derfor<br />

traff hun to avgjørelser mens de tok følge bort til parkeringsplassen<br />

etter kampen: å henge sammen med Arjun og avsløre<br />

hans hemmelighet, og helt og holdent å slutte med denne Aspberger/ikke-Aspberger-greia,<br />

som hadde begynt å gå henne på<br />

nervene. Det hadde utviklet seg til å bli like sprøtt som i fjor,<br />

da alle i Virugenix hadde fått dilla på et system for å definere<br />

79


personlighetstypen etter hvilke tidlige Beatles-låter man likte<br />

best.<br />

En gjeng kjørte ned til sentrum, og hun selv og Arjun og en<br />

del andre stakk inn på en bar og delte en karaffel dårlig margarita<br />

med andre fra Microsoft. Samtalen dreide seg om de<br />

vanlige tingene: leiligheter, jobber, hvor folk skulle reise i ferien.<br />

Hun ga Arjun stikkordene til sitt liv (familie i New Jersey,<br />

college-år ved Stanford, tidlig ønske om å bli programmerer,<br />

uvanlig for en jente, men slik var det altså) og lirket ut flere<br />

overflatiske ting om ham. Han arbeidet på slavevisum, akkurat<br />

slik hun hadde tenkt, og ble betalt en brøkdel av det det<br />

ville kostet Darryl å ansette en amerikansk ingeniør. Hun<br />

nølte ikke med å si hvilken drittsekk hun syntes Darryl var,<br />

med steiner fra månen og alt det jeg-var-i-Wired Ghostbusterpisset.<br />

Arjun mistrivdes tydelig, som om han ikke hadde lyst<br />

til å snakke stygt om sin arbeidsgiver. Han lot til å savne familien<br />

sin, spesielt lillesøsteren. Han hadde bilde av henne i lommeboken.<br />

Av søsteren. Chris var ikke henfallen til typiske jenteuttrykk,<br />

men akkurat det kunne hun ikke betegne som annet<br />

enn søtt. Da hun spurte hva han drev med når han ikke jobbet,<br />

svarte han unnvikende, mumlet noe om private prosjekter. Da<br />

klokken hadde passert halv elleve, sa han at han måtte gå.<br />

«Tidlig opp i morgen?»<br />

«Er nok best, det. Jeg har ting jeg må gjøre.»<br />

«Hvor står bilen din? Satte du den igjen oppe på Microsoft?»<br />

«Nei. Jeg har ikke bil. Jeg går hjem.»<br />

Det kom ut, bit for bit. Ikke bil? Chris var ganske sjokkert,<br />

og lurte et forvirret øyeblikk på om dette hadde noe med hinduismen<br />

å gjøre, noe tilsvarende ortodokse jøder som ikke vil<br />

rive av toalettpapir på sabbaten.<br />

«Det må være fælt.»<br />

«Nei da, jeg liker å gå. Det er da man har tid til å tenke.»<br />

«Sykkel, da?» foreslo en av de andre guttene.<br />

80


Arjun nikket usikkert. På Chris’ lepper formet det seg en<br />

slik setning som kan dukke opp etter tre margaritaer.<br />

«Jeg skal lære deg det.»<br />

«Hva?»<br />

«Å kjøre. Hvis du vil, skal jeg lære deg det. Jeg er en god<br />

lærer. Jeg har betydelig mellommenneskelig kapasitet.»<br />

Ansiktet hans sprakk opp i et digert smil. «Er det sant?» sa<br />

han. «Mener du det virkelig?»<br />

«Ja visst.»<br />

«Fantastisk. Det er bare – bare helt fantastisk! Chris, du er<br />

bare en veldig veldig snill person.»<br />

I enhver annens munn ville dette virket ironisk.<br />

Det endte med at han fikk sitte på med en av guttene fra<br />

Microsoft som bodde i nærheten av Berry Acres. Chris drakk<br />

sin margarita número cuatro og lurte på hva hun hadde rotet<br />

seg bort i.


«OK, nå dreier du rattet. Slik, ja – nei – andre veien, det var<br />

riktig første gangen. Sånn ja. Se på trafikken. Speil. Tegn. Sett<br />

bilen langsomt i bevegelse...»<br />

Å lære Arjun å kjøre bil var ikke – for å si det slik – et foretagende<br />

som ga Chris den lavest tenkelige stressfaktor. Mer<br />

enn én gang messet hun en mild takk for Hondas speil, mens<br />

støtfangeren tapte en lavintensitetskonflikt med noe buskas<br />

ved Virugenix’ parkeringsområde.<br />

«Demp farten, Arjun. Brems... brems!»<br />

Bilen var klar for opphugging uansett, så Chris kunne ta<br />

skadene med zen-aktig ro. Fra hennes ståsted var Arjuns første<br />

kjøretime avgjort vellykket, bortsett fra det pinlige øyeblikket<br />

da han brast i gråt. To eller tre undervisningstimer senere var<br />

han mer eller mindre i stand til å få bilen både fremover og<br />

bakover, hadde oppfattet veienes grunnregler og innimellom<br />

også gjort riktige observasjoner av andre trafikanter. Etter en<br />

time med hvite knokler og 20 km/t omkring i Redmond, var<br />

Chris klar for en drink, og det var slik de to ble stamgjester på<br />

Jimmy’s Brewhouse, et koselig krypinn med «Budweiser» i<br />

neon i vinduet og et utvalg av svakere ølsorter, som Arjun arbeidet<br />

seg gjennom i streng alfabetisk rekkefølge.<br />

Chris likte ham. Når han drakk, forduftet hemningene, og<br />

han ble nesten yr, veivet med armene og lo. Han snakket<br />

masse om sin store familie, som i utvidet forstand måtte ha<br />

flere medlemmer enn American Express, og han hadde for<br />

vane å sammenligne begivenheter i sitt liv med scener fra indis-<br />

82


ke filmer. Siden Chris aldri hadde sett en indisk film, gikk henvisningene<br />

henne for det meste hus forbi, men det fremgikk i<br />

alle fall at en del av hans skjulte liv ble tilbrakt i en lydsterk<br />

verden av lidenskapelige kjærlighetshistorier, familiefeider,<br />

himmelropende kamper og et stort antall forestillinger i beste<br />

MGM-format.<br />

«Du er vel ikke homse?» spekulerte hun en kveld, etter at de<br />

hadde drukket en pint for mye av Jimmy’s Big Bear Porter. Da<br />

hun fikk se det nedslåtte fjeset hans, rodde hun seg skyndsomt<br />

unna. «Glem at jeg sa det.» Og senere overrasket hun seg selv<br />

med å flørte, vifte med fingeren og sende ham skjelmske smil.<br />

«Vet du hva,» hørte hun sin egen stemme si, «du burde ta bort<br />

den barten. Du blir mye penere uten.»<br />

«Sier du det?» sa han.<br />

På jobben dagen etter var barten borte. Tross advarende<br />

klokker et sted i bakhodet, avgjorde Chris at hun likte det.<br />

Hun syntes avgjort han var penere uten bart.<br />

En annen kveld på Jimmy’s arbeidet de seg litt vel langt videre<br />

i alfabetet. Da Chris stirret ned i et halvtomt glass med<br />

Sammamish Steam Ale, innså hun at det var best å sette igjen<br />

bilen i gaten og stå tidlig opp for å hente den, før hun fikk bot.<br />

Arjun hang på albuene og nistirret på tatoveringene hennes.<br />

«De er intense,» sa han med den pussige blandingsaksenten<br />

sin – amerikanske vokaler mellom klebrige indiske konsonanter.<br />

«Det er et stammemerke,» betrodde hun ham.<br />

«Hvilken stamme da?»<br />

«Ikke noen bestemt, skjønner du, Arjun. Bare et generelt uttrykk<br />

for tilhørighet. Stammetilhørighet, liksom.»<br />

Han tenkte gjennom det et øyeblikk.<br />

«Hva sier foreldrene dine til det?»<br />

«De har ikke noe de skal ha sagt. Jeg hadde lyst til å gjøre<br />

det, og gjorde det. Og det var det.»<br />

«Men hvorfor?»<br />

83


«Hvorfor? Det var bare noe jeg hadde lyst til å gjøre. Nic og<br />

jeg ble tatovert omtrent samtidig, i San Francisco, der han bor.<br />

Det er virkelig svært der nede, Arjun. Det blir nesten som en<br />

rituell handling. Dere driver med det i India også, ikke sant,<br />

hellige menn og sånn...»<br />

Hun mistet taket. Arjun hørte ikke etter. Blikket var blast.<br />

«Hvem er Nic?» spurte han.<br />

«Jeg har jo fortalt deg om Nic,» sa hun og husket at det<br />

hadde hun ikke. Ikke egentlig.<br />

Han nikket, satte underleppen frem i et furtent uttrykk.<br />

«Jeg tror jeg må hjem.» Stolen vippet og gikk i gulvet idet han<br />

forsøkte å reise seg, han sjanglet mot bordet så ølet skvatt ut<br />

over den imiterte treoverflaten. Et par av Jimmy’s gjester dreide<br />

på hodet for å se hva som foregikk.<br />

Chris grep ham i armen. «Rolig nå, kamerat. Nå tar vi ett<br />

skritt av gangen.»<br />

Han hadde ingen mulighet til å komme seg hjem til Berry<br />

Acres, så Chris tok en tåket sjefsavgjørelse og manøvrerte ham<br />

hjem til sin egen leilighet. Nicolai var ikke hjemme, og hun<br />

dumpet Arjun på sofaen i stuen mens hun fant frem noe sengetøy<br />

og drakk flere glass vann, i håp om å stagge bakrusen som<br />

allerede dundret frem med en lastebils kraft. Da hun gikk tilbake<br />

for å se til ham, var han for lengst utenfor bevissthet.<br />

Hun strakte ham ut i sofaens lengde, trakk skoene av føttene<br />

som dinglet over kanten, og la et vatteppe over ham som et<br />

likklede. Så gikk hun til sengs.<br />

Da Nic ramlet inn døren en time senere, full og kåt etter en<br />

kveld med kompiser på byen, laget han så mye støy at Chris<br />

var sikker på at Arjun kom til å våkne. Selv da de to gjøv løs<br />

på hverandre som tenåringer og Nic skrålte bulgarske grovheter<br />

og rev hånden hennes vekk fra munnen hver gang hun forsøkte<br />

å få ham til å dempe seg, kom det ikke et knyst fra rommet<br />

ved siden av. Arjun var tydeligvis nede for telling.<br />

Ikke helt, selv om han ikke hadde den minste snev av anelse<br />

84


om hvordan han hadde kommet seg til dette mørke stedet.<br />

Hodet snurret, munnen var knusktørr og et eller annet sted til<br />

venstre var det noen som ropte. Han lyttet, forsøkte å samle<br />

bevisstheten til ett, manøvrerbart hele. Det er noe ved lyden av<br />

andre mennesker som har sex som klarner hodet, og litt etter<br />

litt ble han dradd gjennom veggen i retning lydene, og oppfattet<br />

etter hvert raspende pust, dempede stønn og Chris’ umiskjennelige<br />

fnis blandet med rytmiske dunk mot sengegjerdet.<br />

Det er også noe ved lyden av sex som, hvis man ligger på en<br />

humpete sofa med fremvoksende bakrus og føttene stikkende<br />

frem fra under et teppe som lukter fremmed, kan mane frem<br />

en følelse av melankoli. I noen korte sekunder grunnet Arjun<br />

over verdens kalde og ensomme sider, før alt gikk i svart og<br />

han raste ned i et alkoholisk tomrom.


Guy satt ved siden av Gabriella i en nisje på Sake-Souk, en ny<br />

restaurant i Mayfair. Hver gang servitøren var i nærheten,<br />

slapp han en vittighet, og hun fremviste et av sine mest livfulle<br />

smil, men så snart de visste seg usett, falt de tilbake i en ubekvem<br />

taushet og tygget seg gjennom kokkens japansk-libanesiske<br />

blandings-cuisine med en mine som om de ga fullstendig<br />

blaffen i denne trendsettende kombinasjonen av smak og tilberedelse.<br />

Guy fulgte kveldstrafikken gjennom restaurantens vindu<br />

mot gaten, drosjenes gule lykter, de smarte europeiske bilene<br />

som brakte passasjerer til steder med diskré underholdning.<br />

Han tenkte på penger, på penger som yngler og smuldrer<br />

vekk. Spesielt tenkte han på sine egne penger, som på ubegripelig<br />

vis nektet å yngle etter hans ønsker og behov. Han var en<br />

mann med administrasjonsutgifter. Han søkte Gabriellas<br />

blikk der hun skyflet en sushi-rull med aubergine og kikerter<br />

rundt på tallerkenen, men hun stirret uutgrunnelig mot et<br />

punkt på veggen bak ham. Hun var skjønn. Håret og øynene<br />

og nesen og tennene. Han la en hånd ned på benken, ved låret<br />

hennes. Han hadde ikke nevnt sine pengeproblemer; Gabriella<br />

hadde en egen fornemmelse for nød, og likte ikke det hun fornemmet.<br />

Han hadde lyst til å gi henne et kjærtegn, men trodde<br />

ikke det ville være klokt. Gaby var flink til å ikle sin person en<br />

usynlig rustning.<br />

Hun merket at han så på henne, smilte og strøk litt brydd en<br />

hånd gjennom sitt lange, brune hår. Guy smilte tilbake og for-<br />

86


søkte å berolige seg selv. Hun var avgjort den peneste damen i<br />

restauranten. Da han fikk øye på henne den gangen på filmfesten,<br />

hadde han håpet at det skulle bli henne, og med det mente<br />

han at det var hun som skulle bli midtpunktet i hans liv, eller i<br />

det minste at hun skulle stå i krysningspunktet for de mange<br />

verdisirkler som ifølge et indre bilde utgjorde hans liv. Han<br />

våget en hånd opp på låret hennes, lot den gli over skjørtets<br />

glatte flate. Hun la sin egen hånd over hans og klappet den.<br />

Han var ikke sikker på hvordan han skulle tolke det.<br />

Gabriella var altfor oppslukt av sine egne tanker til å oppfatte<br />

Guys uro. Hun hadde fortapt seg i restaurantens interiør<br />

av mørkt treverk og hvite duker, en verden som var oppdelt i<br />

diskré kuber, platoniske tomrom. Hun så Guy sette tennene i<br />

en hamachi kebab og hørte den irriterende klikkelyden i tennene<br />

hans. En mann i den andre enden av lokalet kikket på<br />

henne. Hun kjente seg ikke sulten.<br />

Når folk skulle finne en å sammenligne Gabriella med,<br />

måtte de vanligvis ty til Audrey Hepburn. Hun hadde samme<br />

høye kinnben og samme uttrykk av aristokratisk forbauselse,<br />

av å ha blitt etterlatt akkurat der du møter henne, en flyktning<br />

fra et bedre, snillere sted. Men i motsetning til Hepburn hadde<br />

Gabriella trekk av noe skarpt, av nedbitte negler og sigarettrøyk<br />

som ga henne en aura av en mulig frilynthet, som Guy<br />

(blant mange andre) fant uimotståelig. Gabriella var fullt klar<br />

over det. Hun hadde lært hva uimotståelig betydde i en alder<br />

av tolv, da en venn av moren forsøkte å kysse henne i dyrehagen.<br />

Ved slangegården.<br />

Det ene føyde seg til det andre. Ikke annet enn trøbbel, når<br />

det kom til stykket.<br />

Kvelden før hadde hun vært sent oppe i selskap med Sophie,<br />

venninnen fra pensjonatskolen i Sussex, der hun hadde tilbrakt<br />

et ulykkelig år for å kvalifisere seg til universitetet. Gaby<br />

hadde hatt det vanskelig på grunn av maten og guttene og det<br />

87


at hun var utlending. Sophie hadde hatt det vanskelig på<br />

grunn av maten og mangelen på gutter. De satt overfor hverandre<br />

på gulvet av tropisk hardwood i Guys leilighet, akkurat<br />

slik de hadde sittet før i tiden: Sophie som så på Gaby som<br />

stelte med et eller annet, i dette tilfellet med å hakke ut linjer<br />

av kokain på et innrammet fotografi av seg selv og Guy som<br />

dykker i Det røde hav. «Du ser så lykkelig ut på det bildet,» sa<br />

hun. Typisk Sophie å si slikt. Du har så pene øyne. Den kjolen<br />

er så fin. Det var dette, blant annet, som gjorde dem til gode<br />

venner.<br />

Gaby kikket ned på de to på bildet, på det saltvåte håret og<br />

maskene som var skjøvet opp på hodet, og forsøkte å huske<br />

hvordan hun hadde hatt det, den personen som var henne.<br />

Hun strøk håret omhyggelig vekk før hun sniffet inn linjen, og<br />

gjennom sammenknepne nesebor meddelte hun Sophie: «Han<br />

er veldig dum nå for tiden.»<br />

Sophie var alltid glad for å høre stygt nytt om Guy, som feiltolket<br />

det hun sa og så over skulderen hennes i selskaper. Hun<br />

rullet medfølende med øynene og ventet på mer. Gaby rakte<br />

henne papirrullen.<br />

Guy hadde satt bildet i glass og ramme. Det var et vitnesbyrd;<br />

de var sammen og dette var stedet deres og ifølge felles<br />

minner som påvist gjennom Gjenstand A, hadde de også en<br />

fremtid. Gaby, på sin side, mistrodde slike knipsebilder. Hun<br />

hadde bare ganske få i sitt eie, kanskje et dusin forevigede øyeblikk<br />

som hun ikke var i stand til å sette sammen til noe mønster,<br />

enn si et liv. Hun selv, fem år gammel på gangveien til en<br />

seilbåt i Hellas, med kapteinens hånd om sin egen. Som spedbarn<br />

på et teppe i en leilighet i Wien. Spinkel og sur ved et<br />

svømmebasseng i Singapore. Ett av foreldrenes bryllup, et<br />

overarrangert 13x18 som hadde vært gjengitt i et blad. De<br />

hadde prangende hatter og krager og skjerf som lyste 1971, og<br />

var omkranset av gjester. Gaby oppfattet det som akkurat det<br />

det var: Finansmann gifter seg med modell. Se s. 86. Det var et<br />

88


av søsteren hennes også; hun myser inn i kamera et hett og tørt<br />

sted.<br />

Hun hadde alltid vært i bevegelse, selv den tiden da de alle<br />

var sammen. Penger beveget henne. Først farens, senere tilhørte<br />

de morens kavalerer. Penger brakte henne til forskjellige<br />

steder, med forskjellige versjoner av henne selv, og alltid supplert<br />

med barnepike og en skole og en adresse man måtte huske<br />

og en ny gruppe småpiker man skulle invitere i fødselsdagsselskap<br />

på en dyr restaurant der det alltid var en klovn og aldri<br />

noen som lo. Det var bare én uforanderlig bestanddel; før eller<br />

senere skulle alt og alle forlates.<br />

Omkring sekstenårsalderen var faren en mann hun møtte<br />

på hoteller, og moren hadde planer om nytt ekteskap. Et innfall<br />

fikk henne til å be om å få begynne på pensjonatskole. En<br />

engelsk pikeskole av den typen hun hadde lest om i bøker. På<br />

den tiden syntes alle det var en ypperlig løsning. Da det viste<br />

seg ikke å gå så bra, ble det Lausanne og Paris og catwalken og<br />

en brasiliansk fotografkjæreste og for mye stoff, men forunderlig<br />

nok var det søsteren, hun som skrek til moren om skyld<br />

og ansvar, som tok overdose. Carolines bevegelser hadde for<br />

det meste foregått i Asia. Strender og ashram. Smykkeproduksjon.<br />

Mot slutten økte omdreiningshastigheten, fikk preg<br />

av flukt uten bakkekontakt. Hun var tilbake i Europa på den<br />

tiden, og alltid del av en gruppe, som om hun hadde behov for<br />

mennesker som ballast, noen til å holde henne nede. Politiske<br />

og religiøse grupper. Selvutvikling. Healing. Det var retreat og<br />

grupper. Faste og sang. Så sovepiller på badegulvet på en gård<br />

i, hvor var det igjen, Andalucía? Det hadde ikke vært lett å<br />

finne ut hvorfor hun hadde dradd dit. Som så mange hendelser<br />

i Gabys liv satte Carolines død bare små spor. Det skjedde. Og<br />

det var det.<br />

Ved begravelsen overbeviste foreldrene hverandre i dempet<br />

toneleie om at dødsfallet var en ulykke, men Gaby visste hvordan<br />

pengene hadde plaget Caroline, hvordan hun hadde hatet<br />

89


ikdommen fordi den hadde gjort livet hennes til et spill. Å<br />

høre de to redigere historien etter eget forgodtbefinnende forvandlet<br />

dem til uhyrer for Gabys blikk, og hun forlot Firenze<br />

samme ettermiddag, og likegodt Paris og fotografen i samme<br />

slengen og endte på et eller annet vis i London.<br />

Sophie pratet i vei, gulpet i seg Chardonnay og gned nesen<br />

med fingrene. «Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter. Han er<br />

jo rik og alt det der, tilsynelatende, i alle fall. Men man vet jo<br />

aldri helt nå for tiden. Den ene dagen er en fyr rik, og den<br />

neste oppdager du at han ikke er det likevel.»<br />

Gaby så på henne med en snev av forakt. Under kronen av<br />

kostbart skimret hår var ansiktet rødmusset av vin og kokain.<br />

Hun hadde røde flekker på halsen og i kinnene, som marmorering<br />

i et stykke oksekjøtt. Hun har lagt på seg etter at hun<br />

sluttet skolen, tenkte Gaby. Hun hadde økt til størrelse førtifire,<br />

hadde tatt eksamen i matematikk, og kombinerte høy<br />

inntekt som teleanalytiker med en illusjonsløs og skeptisk<br />

holdning til menn. I leiligheten i Fulham hadde hun et helt kott<br />

fullt av sko, små spisse godbiter av silke og lær som godt<br />

kunne ha kostet henne flere tusen pr. par og som gnaget og<br />

plaget føttene hennes. Gaby kikket på plasterlappene på venninnens<br />

nakne hæler. Stakkars Sophie, som så gjerne ville være<br />

pen og lekker.<br />

Hun kom seg på bena og åpnet skyvedøren ut mot balkongen.<br />

Sophie kom etter, og de så ut på elvens glitrende krusninger<br />

og en bit av Chelsea som speilte seg i vannet.<br />

«Fin utsikt,» snøvlet Sophie. «Men er det nok? Jeg mener,<br />

hva ellers har denne herr Swift å tilby?»<br />

Så der satt Gabriella på Sake-Souk og lyttet til Guy som tygget<br />

i seg hovedretten mens hun tenkte på hva han hadde å tilby, og<br />

etter hvert gled blikket ut i rommet og over mot den andre<br />

siden, mot den stirrende mannen. Han virket kjent. Kanskje<br />

skuespiller?<br />

90


Guy fulgte blikket hennes. «Kjenner du ham?» spurte han<br />

mistenksomt.<br />

«Jeg tror ikke det.»<br />

Guy fortapte seg et sekund i nytelsen av stemmen hennes,<br />

hvordan den vakre munnen formet konsonantene en anelse<br />

feil, hvordan en i kunne tværes ut mellom to andre lyder. Han<br />

ante en opprinnelig, europeisk, kvinnelig tone fra teknomusikken,<br />

en stemme som i sitt egentligste uttrykk sa: Oh baby, you<br />

make me feel so good. Det utilslørt erotiske ved Gabys aksent<br />

avledet oppmerksomheten fra problemet med mannen i motsatt<br />

ende av restauranten; han strøk det iskalde blikket han<br />

skulle til å sende ham og anstrengte seg i stedet for å fjerne<br />

misstemningen som hadde oppstått i løpet av måltidet.<br />

«Elskling, jeg tenkte på om vi skulle forsøke Thailand<br />

denne sommeren.»<br />

«Forsøke? Hva mener du med det? Har du planer om å<br />

kjøpe det?»<br />

Hun så på ham med et uttrykk av bunnløs forakt. Han begynte<br />

å lure på om han hadde sagt noe galt. Gaby var en flott<br />

jente, men hun hadde sine luner.


Da vekkeklokken til Chris ringte morgenen etter, tumlet hun<br />

ut fra soveværelset og konstaterte at sofaen var tom og vattteppet<br />

prydelig brettet og lagt over armlenet. En papirlapp var<br />

synlig plassert på kaffebordet med takk for en hyggelig kveld,<br />

skrevet uten punktum, komma eller store bokstaver, og mens<br />

Nicolai gryntet og ropte klagende på kaffe, kjente hun et<br />

skarpt stikk av uro gjennom kvalmen. Gjorde hun noe kvelden<br />

før? Senere, fra skrivebordet i Virugenix, sendte hun Arjun en<br />

mail. Han svarte ikke. Hun var neddynget i arbeid hele uken,<br />

og tausheten vedble i flere dager, over neste weekend. Følgende<br />

mandag fikk hun øye på ham i kafeteriaen og gikk bort<br />

og sa hei. Han hilste tilbake og fortsatte å spise. Hun spurte<br />

om han fremdeles hadde lyst til å fortsette med timene. Hun<br />

mente det som en fleip. Han nikket forsiktig, men unngikk<br />

øyekontakt, skyflet med føttene under respatexbordet som om<br />

han ønsket henne langt vekk.<br />

«Arjun, ble du forbannet på meg den kvelden?»<br />

«Unnskyld? Nei da, ikke i det hele tatt.»<br />

«Hvorfor oppfører du deg slik, da?»<br />

«Hvordan slik?»<br />

«Du vet hva jeg mener.»<br />

Han skar en grimase og trakk irritert på skuldrene. «Jeg er<br />

ikke forbannet. Jeg har det aldeles utmerket. Ja, la oss ta en<br />

kjøretime. Send meg en mail, OK?»<br />

«Skjerp deg. Ikke oppfør deg som en dust. Var det på grunn<br />

av Nicolai?»<br />

92


«Hvem?»<br />

«Jeg fortalte deg at jeg har en samboer.»<br />

«Det gjorde du ikke, nei.» Det ble ubehagelig taust mens<br />

han lette etter ord. «Vel, det er mulig du gjorde det, men jeg<br />

trodde bare du mente – bare mente – du sa ikke at du var<br />

gift.»<br />

«Ikke gift, Arjun, vi bare bor sammen. Og vi – vi er altså<br />

ikke sånn helt etter tradisjonene – jeg begriper ikke hvorfor<br />

jeg driver og forklarer dette. Det eneste jeg vil si, er at jeg beklager<br />

det som måtte være å beklage. Jeg vil gjerne at vi skal<br />

være venner.»<br />

«Jeg også.»<br />

Etter Chris’ oppfatning måtte fortsettelsen bare bli fint, ha<br />

det, ser deg vel en dag, og så stikke. Når de begynner å bli<br />

furtne, er det bare en ting å gjøre. Denne Arjun Mehta hadde<br />

tatt en vending mot det brysomme. Han kunne like godt få<br />

kjøretimene sine et annet sted. Til sin forbauselse hørte hun<br />

ordene som kom over hennes lepper: «Ja vel, men så får vi te<br />

oss som venner, da, og like godt ta en kveld på byen sammen.<br />

Vi kunne jo finne på noe – jeg vet ikke riktig – vi kunne få med<br />

oss en av disse filmene dine.»<br />

Arjun skjønte ikke helt. «Mine filmer? Mener du indiske filmer?<br />

Har du lyst til å se en hindufilm?»<br />

«Ja visst.»<br />

Han var overrasket.<br />

«Fint,» sa han nølende. «Jeg er ikke sikker på om du kommer<br />

til å like det.»<br />

«Du kunne jo gi meg sjansen til å prøve en. I morgen kveld,<br />

for eksempel?»<br />

«Eh, OK.»<br />

Og slik gikk det til at de kjørte til et senter i Kirkland og så<br />

en film som handlet om to gutter og to piker som brukte tre og<br />

en halv time på å bearbeide sine foreldre før de fikk lov til å<br />

gifte seg i sømmelige former. Chris kjedet seg. Var det menin-<br />

93


gen at den fyren i gjennomsiktig organdiskjorte virkelig skulle<br />

være kul? Herregud, med hestehale og hockeysveis? Og hvordan<br />

kom de seg så plutselig til pyramidene? Siden filmen ble<br />

vist utekstet, ble Arjun nødt til å hviske de viktigste punktene i<br />

handlingen for henne, og mens han satt som fjetret, gled hun<br />

inn og ut av historien, lot tankene streife rundt spørsmålet om<br />

ektheten av gamlingens skjegg, steinene i morens halskjede,<br />

det Dynastiet-aktige, lakserøde palasset der mye av handlingen<br />

utspant seg. Omsider var bryllupene i boks, og publikum<br />

strømmet ut i senterets dempede kveldsbelysning. Chris så seg<br />

omkring på de unge asiatiske parene og tenåringsgruppene,<br />

gutter for seg og piker for seg. Hun så at alle smilte og var oppglødd.<br />

Arjun også. Tilfreds. Følelsesmessig tilfredsstillet.<br />

«Det,» sa han og nynnet en av melodiene fra filmen, «det<br />

var bare såå bra.»<br />

Chris så tre andre hvite fjes i mengden, en mann og to damer,<br />

alle utgjorde halvparten av et par, og alle så like forvirret<br />

ut som hun selv. Raskt samlet hun tankene om å stable på<br />

bena en form for mening; Arjun kom til å spørre hva hun syntes,<br />

og hun ville bli nødt til å komme opp med noe bedre enn<br />

ekte-skjegg-ekte-steiner-ekte-palass-surr, slik at han ikke<br />

skulle bli fornærmet. Kvelden var jo, når det kom til stykket,<br />

viet deres forsoning.<br />

Hun ble stanset i utformingen av noen som helst uttalelse av<br />

et av disse brå og uventede møtene som kun kan ses i et positivt<br />

lys hvis man makter å minne seg selv om at alt ville vært<br />

enda mye verre dersom man var i følge med sin mor. Hva Tori<br />

og hele staben fra jentebaren hadde å gjøre ved midnattstid i<br />

Totem Lake-senteret kunne man bare lure på. Helt uten forvarsel<br />

kjente Chris at håret hennes ble rykket bakover og at en<br />

metallbesatt tunge ble kjørt ned i strupen hennes som midtpunktet<br />

i et usedvanlig vått kyss.<br />

«Hei, du lille snella mi,» gryntet Tori idet hun slapp den fysiske<br />

kontakten med Chris’ munn og svelg, og i stedet kløp<br />

94


henne lekent i brystvorten. «Står bra til?» Med sine godt over<br />

én åtti på strømpelesten og en muskelmasse som overgikk enhver<br />

standard, var Tori (som det spøkefullt het) født for sent.<br />

Hadde hun vært voksen og utvokst før 1989, kunne hun fått<br />

jobb som monument på torget i en småby i et østblokkland.<br />

Hun var ille nok til hverdags, men i kveld var hun skrudd atskillige<br />

hakk opp av denne ukens tilbud på sentralstimulerende<br />

stoffer, svettet uhemmet og var omgitt av sine beundrende,<br />

lærjakkekledde følgesvenninner, og på Chris’ uskrevne<br />

liste over folk man ikke ønsket å presentere for sjenerte, heteroseksuelle<br />

menn fra land med konservative moralbegreper,<br />

tronet Tori klart på øverste plass.<br />

«Hvem er det der, da?» spurte Tori og så på Arjun som om<br />

han var et spesielt uappetittlig innslag på en gatekjøkkenmeny.<br />

«Gi deg nå, Tori,» hveste Chris. Til alle kanter viste Kirklands<br />

beundrere av sørasiatisk film sine reaksjoner på sitt første<br />

lesbiske kyss. Bestyrtede foreldre fikk ungene sine unna.<br />

Motekledde tenåringer opplevde en plutselig horisontutvidelse.<br />

Arjun så ut som om noen hadde rekonstruert ham fra<br />

margen og ut. Chris var forbannet. Toris venninner sendte<br />

henne ville blikk og snerret mot Arjun. Det var et hell i uhellet<br />

at hele gjengen var på vei til en fest, og da Chris hadde gjort<br />

det klart at hun ikke hadde til hensikt å bli med, satte de vernesko<br />

og fillete bomull i bevegelse og forsvant. Hun så etter<br />

dem, lettet, tross alt, over at opptrinnet ikke hadde innbefattet<br />

blotting og det som verre var.<br />

Så måtte hun ta seg av Arjun, som tydeligvis hadde gått helt<br />

av hengslene.<br />

«Du. Bar. Vi må snakke.»<br />

Dermed ble Arjun geleidet til en meksikanskinspirert bule<br />

med bandito-figur av plast ved inngangen, der staben serverte<br />

dem enda de var i ferd med å stable stoler og tørke av bordene,<br />

og Arjun ble pålagt å innta to runder med tequila og motta en<br />

95


lyninnføring i tidens amerikanske seksualmoral. Det var altså<br />

slik at Chris levde og lå med Nicolai, og selv om de ikke var<br />

gift, hadde dette vært deres sivilstatus de siste to årene. Selv<br />

om korrekt betegnelse på Nicolai dermed var Chris’ kjæreste,<br />

lå begge to (og her begynte det å bli innviklet) med andre personer,<br />

med utgangspunkt i begrep som åpen, men begrenset,<br />

og begrensningen ble definert av graden av følelsesmessig opptatthet<br />

av den utenforstående partneren. Mens Chris forklarte,<br />

kjente Arjun seg gjennomstrømmet av en smertelig bølge<br />

av (blant annet) skuffelse, sjalusi, håp, forvirring, seksuell tenning<br />

og skyldfølelse. Med hektisk rødmende kinn forsøkte<br />

han å trenge bølgen, med alt dens innhold, tilbake. Han argumenterte<br />

overfor Chris (i tydelige ordelag, mente han selv) at<br />

hennes idé om åpen, men begrenset var usunn, og at en mindre<br />

vag rettesnor for kjæresteforholdet kunne formes etter lettere<br />

målbare kriterier som tid tilbrakt borte fra partneren eller<br />

utførelsen av visse seksuelle handlinger. Chris ba ham konsentrere<br />

seg om det hun sa. Arjun begynte å svare at det var akkurat<br />

det han gjorde, men noe i ansiktsuttrykket hennes stanset<br />

ham. I stedet hadde han et spørsmål.<br />

«Hvor er han fra?»<br />

«Hva?»<br />

«Kjæresten din. Hvilket land er han fra?»<br />

«Nic er bulgarsk-amerikansk. Spiller det noen rolle?»<br />

«Jaha, bulgarsk var det, ja.»<br />

Han stirret intenst ned i det tomme glasset; selv i Amerika<br />

måtte det vel være uanstendig å møte blikket til en person<br />

samtidig med at man tenkte på hvordan det lød da vedkommende<br />

hadde sex. Han var så opptatt med å styre unna dette<br />

problemet at han gikk glipp av det neste hun sa.<br />

«Hva sa du?»<br />

Nei, han hadde hørt riktig. Noen av dem Chris lå med, var<br />

kvinner, og den høye med glattraket hode var en av dem. Chris<br />

forsto at Arjun på grunn av sin kultur kunne bli sjokkert av<br />

96


dette, men hun håpet han ville se på saken med åpent sinn.<br />

Han burde forstå at hun ikke på noen måte skyldte ham denne<br />

forklaringen, eller forklaring på noe som helst annet for den<br />

saks skyld. Det eneste hun ønsket var å klargjøre ting.<br />

Arjun var faktisk kjent med lesbisitet, siden slikt var emne<br />

for mange av de CD-ROM-ene Aamir falbød i Gabbar Singh’s<br />

Internet Shack. Han måtte innrømme at de spesielle damene<br />

han hadde sett i kveld nesten hadde vippet ham av pinnen,<br />

siden alle de som opptrådte i Aamirs filmer hadde fine frisyrer<br />

og blondeundertøy. Men dette utgjorde bare ett av mange problemområder<br />

i Chris’ utsagn. Det var vanskelig å vite hvor<br />

han skulle begynne. I uklare semantiske situasjoner hadde han<br />

ofte funnet det nyttig å sette ord på tingene før han gikk videre.<br />

«Finnes det en betegnelse på slike som deg?»<br />

«Hallo! Tenk før du snakker nå, kamerat.»<br />

«Du er biseksuell, ikke sant?»<br />

«Du får det til å lyde som en sykelig tilstand.»<br />

«Ja vel, du mener heller det har med psykologi å gjøre?»<br />

Det virket som om spørsmålet gjorde Chris sint, og hun<br />

stormet ut av baren. Arjun passet omhyggelig på å legge igjen<br />

tips til servitøren. Fire drinker. En seddel under hvert glass. En<br />

to tre fire. Han forsøkte å ta dette humørskiftet for det det var.<br />

Christine Schnorr var et annerledes vesen (kunne man tenke<br />

seg en indisk pike med slike tatoveringer?), og hennes uvanlige<br />

adferdsmønster var en del av hennes annerledeshet. Enkelte<br />

trekk ved hennes personlighet var åpenbart nasjonalt betinget:<br />

hennes fiendtlige innstilling til familien, for eksempel. Andre,<br />

som denne hissigheten og denne avsløringen av nye områder<br />

for seksuell utfoldelse, måtte ha andre, alternative kilder.<br />

Bortsett fra Priti og et par kusiner (tanter talte ikke), hadde<br />

Arjun hatt lite med damer å gjøre. Og han hadde ingen retningslinjer<br />

for hvordan han skulle håndtere en sint dame. Da<br />

han tok igjen Chris borte ved bilen, spradet hun frem og til-<br />

97


ake mens hun tvinnet nøkkelknippet truende rundt fingeren.<br />

Idet hun fikk øye på ham, eksploderte hun i en tirade som ga<br />

ekko i den overbygde garasjehallen.<br />

«Det er faen dundre meg ikke til å tro. Hva i helvete gir deg<br />

rett til å snakke til meg på den måten? Jeg har ingen grunn til å<br />

forklare deg noe som helst. Ikke en jævla ting, skjønner du<br />

det? Ja visst, jeg har knullet med Tori. Og hva så? Er vi i nazi-<br />

Tyskland, eller hva? Hva gir deg rett til å kalle noen for syk,<br />

hva? Hva gir deg rett til å dømme folk? Skal jeg si deg noe?<br />

Dra til helvete, Arjun. Til helvete med hele deg.»<br />

Hun røsket opp døren og satte seg inn. Motoren startet med<br />

et brøl. Arjun begynte å gå opp i limingen. Hans overgrep var<br />

tydeligvis mer omfattende enn han hadde anelse om. Hvorfor<br />

oppførte hun seg slik? Hva skulle han stille opp med? Kanskje<br />

det fantes et håndgrep, et brannmannsløft, en Holger Nielsens<br />

metode for sinte damer? Chris satte bilen i bevegelse for å<br />

kjøre ut av garasjen. Han styrtet forskrekket rundt til Hondaens<br />

front for å stanse henne. Hun ga bilen et rykk slik at han<br />

falt flatt over panseret.<br />

«Hvorfor er du så sint?» ropte han gjennom frontruten.<br />

Chris rullet ned vinduet.<br />

«Kom deg for helvete ned av bilen min!»<br />

«Beklager,» tryglet han. «hvorfor er du sint på meg?»<br />

«Gi faen.»<br />

«Kan du ikke bare si hvorfor?»<br />

«Fordi – fordi jeg hater hyklerske drittsekker som deg. Bare<br />

fordi din religion, eller hva det er, sier at kvinner skal være slaver,<br />

betyr ikke det at du er nødt til å mene det samme. Vil du<br />

nå vennligst se til å komme deg vekk fra bilen min før jeg blir<br />

nødt til å kjøre deg ned!»<br />

Nå ble Arjun redd. Han hadde aldri noen gang stått overfor<br />

en reell trussel om vold.<br />

«Du tar feil!» ropte han. «Jeg er ikke religiøs. Jeg er rasjonalist!<br />

Vær så snill, Chris!»<br />

98


Chris hvilte hodet mot rattet. Hvordan hadde hun rotet seg<br />

bort i dette? Arjun lignet et digert, magert pungdyr der han<br />

klamret seg til motorlokket. Eller en halvape. Eller et dovendyr.<br />

En sikkerhetsvakt kom joggende mot dem med walkietalkie<br />

for munnen. Hun vinket avvergende til ham.<br />

«Alt i orden her. Slapp av.»<br />

Vakten saktnet faren. Hun vinket igjen og smilte sitt beste<br />

skikkelig-borger-smil. Så stakk hun hodet ut av vinduet igjen.<br />

«Inn med seg nå.»<br />

Arjun løsnet forsiktig grepet om vindusviskerne på frontruten<br />

og lot seg gli ned og inn i passasjersetet. Chris kjørte videre<br />

ut fra parkeringsbåsen og i retning utgangen. Arjun bestemte<br />

seg for å stole på henne. Det var lite sannsynlig at hun kom til<br />

å finne på noe alvorlig galt nå.<br />

Etter den kvelden da de drakk seg fulle, hadde Arjuns følelser<br />

for Chris gjennomgått en forvandling. Lydene som sivet<br />

gjennom skilleveggen hadde knust enhver tanke på romantiske<br />

muligheter. Nå forsto han at det aldri hadde vært ekte<br />

kjærlighet mellom dem, ikke slik han hadde sett slik kjærlighet<br />

for seg: Radha og Krishna, Devdas og Parvati, Raj og<br />

Bobby. Først nå, da alle illusjoner var blåst vekk, kunne han<br />

innrømme for seg selv at han overhodet hadde tenkt i de baner.<br />

Hva ville foreldrene hans ha sagt? Det ville vært umulig.<br />

De var ute på motorveien før han mente det var trygt å gjøre<br />

et forsøk på å rense luften. «Jeg beklager,» begynte han i full<br />

oppriktighet. «Jeg har fornærmet deg. Jeg mener ikke at du er<br />

syk og jeg har ingen lovformelig erfaring i slike ting og jeg vet<br />

at dette er frihetens land og at du er i din fulle rett som borger<br />

av dette landet til å gjøre hva du vil når det måtte passe deg.»<br />

Chris tillot seg en ørliten oppmykning. «God begynnelse.»<br />

«Det eneste jeg gjerne ville vite – altså, dette er jo nokså nytt<br />

for meg, vet du, og dere lærer vel om slikt i seksualundervisningen<br />

på skolen, og du må huske på at jeg ikke har samme erfaringer<br />

som deg.»<br />

99


Chris fikk smale øyne. «Hva mener du med det? Erfaringer?»<br />

«Seksuelle erfaringer. Jeg vet hvordan det foregår, selvfølgelig.<br />

Jeg er ikke helt uvitende heller.»<br />

«Du vet hvordan det foregår?»<br />

«Hvordan sex foregår. Jeg har lest masse om det. Det er viktig<br />

å sette seg inn i ting. Jeg har sett bilder også, selvfølgelig...»<br />

«Du har lest masse.»<br />

«Ja.»<br />

«Men du har gjort det også.»<br />

Tausheten la seg mellom dem, bare forstyrret av passerende<br />

biler. Arjun så ned på hendene sine.<br />

«Ikke egentlig.»<br />

«Med en mann, mener du. Homosex?»<br />

«Med noen i det hele tatt.»<br />

«Har du ikke hatt sex i det hele tatt?» Hun valgte ordene<br />

omhyggelig. «Arjun, forteller du meg at du er jomfru?»<br />

«Det er ingen grunn til å snakke uforskammet om dette.»<br />

«Unnskyld. Men hvor gammel er du igjen? Tjuetre?»<br />

Han nikket. Chris lot opplysningen synke inn.<br />

«Du sier dette for at jeg skal synes synd på deg fordi du er<br />

jomfru og knulle deg, ikke sant?»<br />

Arjun ble fullstendig taus. Da han igjen åpnet munnen, var<br />

stemmen meget spak og lav. «Kanskje du heller skulle stanse<br />

bilen. Jeg liker ikke å sitte her og høre på fornærmelser.»<br />

«Herregud. Du snakker sant.»<br />

«Hvorfor skulle jeg lyve?»<br />

«Hvorfor skulle du lyve?»<br />

Hun fant det uklokt å utdype saken og fortsatte videre mens<br />

hun lot tanken leve sitt eget liv. Jomfru? Hjelp!


Chris ville gjerne gjøre det allment kjent at hennes beslutning<br />

om å gå til sengs med Arjun ene og alene måtte tilskrives<br />

påvirkning av stoff. Hvis det fantes et nasjonalt opplegg for å<br />

lære av sine feil, måtte historien skrives ned og distribueres til<br />

skolebarn på linje med offentlige meddelelser, en sann historie<br />

fra virkeligheten som tydeliggjør hvorfor narkotika er galt og<br />

at folk som bruker sånt er dumme.<br />

Noen uker senere, en lørdag Nic hadde satt av bare til kompisene,<br />

da leiligheten deres ble invadert av menn med øl og<br />

potetgull og en urdrift etter å utveksle sportsresultater, søkte<br />

hun tilflukt på Iron Bar, en lett fetisjistisk homse-lesbe-streitbar<br />

i sentrum der hun lot Tori og gjengen høre ytterligere detaljer<br />

om den kvelden i shoppinghallen og Arjun Mehtas verden<br />

i sin alminnelighet. Arjun var i bunn og grunn en søt type,<br />

forklarte hun. Egentlig verken kvinnehater eller homofob.<br />

Bare naiv. Få ham til å prate om datamaskiner, så glemmer du<br />

nesten hvor frikete han er.<br />

Kanskje det var drittent gjort å nevne det med jomfrudommen,<br />

kanskje det betydde at hun var slem, men det var lørdag<br />

kveld, for pokker, og hun gjorde det, og høstet latter. Han er<br />

like uskyldig som den dagen da han steg av flyet. Ikke tull.<br />

Hvor gammel, sa du? Carlos sa (som ventet) jøss, la meg få telefonnummeret<br />

hans. Tori (ditto) begynte å snakke om reimer.<br />

I luften svevde en uuttalt, samstemmig oppfatning av at det<br />

kunne være ganske underholdende å finne på noe med Arjun.<br />

Tanken ble til ord som ble sendt rundt og flerfoldiget i løpet av<br />

101


kvelden. Scenarier ble manet frem, stillinger mer enn antydet.<br />

En stund svirret samtalen av variasjoner over ordet deflorere.<br />

På et litt senere stadium tok Chris en halv E og snortet en linje<br />

speed, og enda senere, da hun hadde inntatt nok et par doser<br />

og var trøtt av musikken i klubben, men ikke helt klar for å<br />

møte fulle, kåte Nic med råtten ånde og i etter-guttefestmodus,<br />

demret ideen om like godt å gjøre det, ta en halv pille til<br />

og dra hjem til Arjun og knulle ham.<br />

Dette kom til å bli en artig historie å fortelle, tenkte hun der<br />

hun skled omkring i baksetet på en drosje. Hun kjente små,<br />

varme flimrefornemmelser, og tanken på å bli fingret med tiltalte<br />

henne, hun drakk flaskevann og gumlet tyggegummi og<br />

hadde ingen formening om hva hun skulle si og gjøre når hun<br />

kom frem. Han var gutt. Hun kom på besøk for å tilby ham<br />

sex. Helt à la laboratorierotte. Helt elementært. I sin destimulerte<br />

hjerne manet hun frem en sukret versjon av Arjun, mindre<br />

kluntete, mer spenstig; mindre gusten, mer mahogni; en følsom<br />

ung mann i mer eller mindre veltilpassede klær, og klar<br />

for å innføres i kjærlighetens kunst.<br />

Da hun sto utenfor huset i Berry Acres, virket saken litt<br />

mindre opplagt. Arjuns stemme på hustelefonen lød forundret,<br />

men han trykket på knappen slik at hun kom inn, og åpnet<br />

døren iført boksershorts og t-skjorte med Hi from Seattle!<br />

skrevet over et bilde av Space Needle. Chris lot seg ikke merke<br />

med antrekket hans, men satte opp sitt mest forførende smil,<br />

som, grunnet hennes narkotiserte tilstand, liksom fortsatte å<br />

tøye seg i bredden til uttrykket ble mer slumsete, mer gatehoreaktig,<br />

et uttrykk som ville stått bedre til en sjaskete polyesterdrakt.<br />

«Sorry, vekket jeg deg?»<br />

«Nei, jeg arbeidet.»<br />

Hun satte, forsøksvis, smilet i fasong igjen. «Shkarukke<br />

shlippe meg inn?»<br />

«Jo visst.»<br />

102


Hun hadde aldri vært inne i Arjuns leilighet. Det så ut som<br />

om noen hadde vært på dumpingplassen bak en elektrobutikk<br />

og lagt igjen det de ikke kunne bruke. Datautstyr dominerte<br />

hver flekk, supplert med gutterommets typiske skitne tallerkener,<br />

undertøy og papiravfall. Lukten av stekt kylling hang<br />

tungt over alt sammen. Hun svaiet nesten umerkelig der hun<br />

sto, og Arjun vimset omkring og sparket unna noe av rotet slik<br />

at de kunne få satt seg. «Vil du ha en kopp kaffe?» spurte han<br />

og skyndte seg å lukke vinduene på skjermen.<br />

«God begynnelse. Hva var det du drev med, sjekket pornosidene<br />

dine?»<br />

«Nei,» sa Arjun forskrekket.<br />

«Å jo da, det gjorde du sikkert.» Hun tråkket over et<br />

demontert kabinett og en haug med indiske magasiner, og begynte<br />

å vaske et krus under springen. Arjun dukket opp ved<br />

siden av henne.<br />

«Jeg skal gjøre det,» sa han.<br />

«Bare litt vann.» Hun strøk ham over kinnet. «Hallo.»<br />

«Eh, hallo. Ikke kaffe likevel?»<br />

Det var godt å stryke. Hun strøk mer.<br />

«Hva er det du driver med?» spurte han.<br />

«Eh, ikkeno. Gi meg en klem.»<br />

«Hva?»<br />

Hun fikk lagt armene hans rundt seg selv. Han klemte pliktskyldigst<br />

til. Varmen frigjorde en ny strøm av partydopindusert<br />

flimring gjennom kroppen hennes.<br />

Tross sin euforiske tilstand kunne Chris ikke helt se bort fra<br />

den ganske underlødige standarden i Arjuns bolig. Lukten<br />

kunne hun leve med, men lyskilden i taket besto av en eneste<br />

naken og svært sterk pære, som kastet harde skygger over<br />

haugene med rot og de nakne veggene og ikke minst over mannen<br />

som sto med armene rundt henne og så forskrekkelig mye<br />

ut som et lik og absolutt ikke som mahogni. En svak lyd av en<br />

vekkeklokke trengte gjennom utallige lag av kjemiske buffere<br />

103


og nådde øret hennes. Hun lot som ingenting og fortsatte der<br />

hun hadde begynt.<br />

«Det er altfor lyst her. Har du noen stearinlys?»<br />

«Stearinlys? Tror du det blir strømutkobling?»<br />

Hun banet seg vei gjennom jungelen, tråkket på noe som<br />

kjentes ekkelt under skoene. Hun ga blaffen, slukket taklyset<br />

og vred skrivebordslampen inn mot veggen.<br />

«Sånn. Mye bedre. Musikk?»<br />

Lett forvirret satte Arjun kursen for datamaskinen. Valget<br />

var altfor viktig til å overlates til ham, så Chris viftet ham<br />

unna og satte seg ned og bladde gjennom MP3-filene. Da all<br />

indisk filmmusikk var fjernet, gjensto det ikke mange muligheter.<br />

Arjun hang over skulderen hennes. Han var merkbart<br />

engstelig ved å ha henne helt innpå systemet sitt. Selv i en så<br />

oppgiret tilstand kunne hun se at han hadde konfigurert det til<br />

et eller annet utenom det vanlige. Flere underlig utseende drivere<br />

var koblet sammen i et nettverk, og før han slo den av,<br />

dukket et display opp på en fjorten tommers monitor opp med<br />

en logg som ble kontinuerlig oppdatert. Hun bestemte seg for<br />

et Moby-album (NSYNC? Helledussen). Myke bluestoner listet<br />

seg ut i rommet.<br />

«Sånn ja,» sa hun og la armene omkring ham. «Det var bedre.»<br />

Arjuns ryggmuskler strammet seg under hendene hennes.<br />

«Altså – dette, ja, jeg mener – det var jo en hyggelig overraskelse.»<br />

«Ja, ikke sant?»<br />

«Du virker så varm. Har du trent?»<br />

«Nei, baby, tvert imot. Det er nå jeg skal trene.»<br />

«Å? Det var rart. Men jeg har jo ikke noe utstyr eller noe<br />

sånt.»<br />

Hun overhørte de spake innvendingene og lot en hånd gli<br />

under t-skjorten hans, på vei til langt mer omfattende håndspåleggelser.<br />

Ryggen hans kjentes glatt, varm. Hun snuste mot<br />

104


halsgropen hans. Det var dumt at han ikke kunne holde opp å<br />

prate. Det viktige nå var å få ham avkledd.<br />

«Arjun?»<br />

«Ja.»<br />

«Du virker stresset. Har du lyst på litt massasje?»<br />

«Æææ – er det derfor du kom? For å gi meg massasje?»<br />

«Kanskje det.»<br />

«Det er jo veldig – jeg hadde ikke akkurat ventet at – men<br />

det er kanskje OK. Jeg var sånn omtrent ferdig med –»<br />

«Arjun?»<br />

«Ja?»<br />

«Ti stille. Jeg mener, ikke prat mer. Du behøver ikke prate.<br />

Legg deg ned og ta av deg skjorten.»<br />

Han stotret noen flere usammenhengende protester, men<br />

etter å ha fjernet ark og Pringle-rør fra sengen, hadde hun ham<br />

mer eller mindre der hun ønsket å ha ham – flatt på magen<br />

med henne selv skrevs over hoftene. Hun begynte å kna den<br />

smale ryggen. Etter et par minutter tok hun av seg toppen og<br />

hektet av seg behåen. Han lå med lukkede øyne og lot seg ikke<br />

merke med noen ting. Men da hun smatt en hånd under strikken<br />

i shortsen, lot han seg absolutt merke med det: rumpeballene<br />

ble stramme og ryggen stiv. Han vred på seg under henne<br />

og kom over på rygg, bare for å møte synet av San Franciscos<br />

ypperste tatoveringskunster som slynget seg over hennes nakne<br />

torso.<br />

«Hva er det du –» Hun grep hendene hans og la dem over<br />

brystene. «Åh,» sa han. «Åh.»


Noen timer senere demret morgenen over en slagmark. Siden<br />

kontaktlinsene hennes var klistret til øynene, var førsteinntrykket<br />

barmhjertig uklart, men selv med nedsatt syn visste<br />

hun at alt var fælt. Noen hadde sprøytet innholdet av en splatterfilm<br />

i munnen hennes. En annen hadde tappet henne for<br />

benmarg. Hun hadde ikke sovet, i hvert fall ikke i ordets<br />

egentlige betydning. Etter at Arjun sluttet å snakke og begynte<br />

å puste regelmessig og lydelig gjennom munnen, hadde hun i<br />

enkelte faser vært mindre bevisst omgivelsene enn i andre.<br />

Hadde det noen betydning? Forsiktig løftet hun armen hans<br />

og steg ut av sengen. Det første skrittet sendte foten hennes inn<br />

i noe skarpt, slik at hun måtte legge en hånd over munnen for<br />

ikke å skrike høyt. Tegningen var klar. Her gjaldt det bare å<br />

komme seg vekk. Dette var et fælt sted med skarpe ting. Dette<br />

var et kyllingstinkende skrekkabinett.<br />

Hun spylte munnen med vann og søkte etter klærne sine.<br />

Arjun lå på siden, med den ene, tynne armen strukket ut slik<br />

hun hadde etterlatt den. Ansiktet var klemt ned i puten og virket<br />

barnslig og uferdig. Hun fant ingenting i dette ansiktet,<br />

heller ikke i den delen av skulderen og brystet som teppet lot<br />

være udekket, og som kunne virket som en påminnelse om<br />

hvorfor det hadde vært så maktpåliggende å komme innom<br />

her klokken to om natten for å ha sex med denne fyren. Hun<br />

følte seg fysisk gjennombanket, men psykisk hadde hun det<br />

verre, med tidligere kjente tanker og følelser redusert til forkullede<br />

fillebiter, en branntomt bestrødd med knapt identifi-<br />

106


serbare spor av den hun en gang hadde vært – den gangen før<br />

hun ble stein. Det var nettopp i slike øyeblikk man sverget aldri<br />

å røre ecstasy eller kokain eller alkohol igjen. Det var i slike<br />

øyeblikk man skulle si det til barna. Ikke gjør det, OK? Ikke få<br />

det sånn som meg.<br />

Hun fant vesken og famlet etter den andre skoen blant de<br />

navnløse redslene rundt sengen. Da hun omsider hadde fått<br />

dem på føttene, listet hun seg ut og lukket døren, og idet hun<br />

var ute i det brutale daglyset, skulle hun ønske hun hadde solbriller.<br />

Og bil. Hun vaklet ned innkjørselen, og før hun trykket<br />

på utknappen, lot hun kinnet hvile et øyeblikk mot sikkerhetsdørens<br />

svalende metall. Og så, i en ubehjelpelig b-filmimitasjon<br />

av zombie-ganglag, stavret hun i den retningen hun<br />

trodde mest sannsynlig kunne by henne et krus kaffe.<br />

Fire timer senere slo Arjun øynene opp mot en varm søndags<br />

sommermorgen. Han kjente seg frisk og opplagt, gjennomstrømmet<br />

av gode følelser for dagen og for livet i sin alminnelighet.<br />

Han pleide å sove i kurta-pyjamas, men denne<br />

morgenen var han naken. Han visste ikke riktig hvorfor. Han<br />

snudde seg over på siden, og dermed traff blikket hans en liten<br />

skrukkete fille av et brukt kondom blant sokker og isoporbrett<br />

på gulvet. Fra dette utgangspunktet utvidet hans hukommelse<br />

seg i et kraftig blaff, som brakte med seg en grenseløs forbløffelse<br />

over det som hadde funnet sted i leiligheten (i denne, selvsamme<br />

seng!) bare noen timer tidligere.<br />

Han kunne ikke tenke på detaljene uten å gremmes. Alt det<br />

kroppslige. Alle væskene. Lukten av hud. Han husket at han<br />

var utenfor seg selv, uten kontroll, og det var i seg selv uanstendig.<br />

Minnene hadde drømmers forvirrede preg.<br />

Og likevel. Alt hun hadde gjort for ham. Uten hjelp ville han<br />

neppe ha klart det. Nå hadde Chris vist ham hvordan, løst det<br />

uhåndgripelige problemet med å finne et annet menneske å ta<br />

på, og bli tatt på igjen. Han var ydmyk og takknemlig.<br />

Men også skamfull. Han sto opp og slo på datamaskinen og<br />

107


spiste frokost, fortsatt naken, og lyttet til en strøm av desi<br />

radioprat. Hvem var altså denne Chris? Hun var hans elskerinne.<br />

Han var en mann med elskerinne. Eller, for å ta kortversjonen:<br />

en mann. Det kjentes godt, om enn ikke rent. Han tygget<br />

i seg en kirsebærkake og merket at tankene hadde vandret<br />

til Papaji.<br />

En ukes tid før han døde, hadde Arjuns bestefar, som da<br />

allerede var lenket til sengen, gitt beskjed om at han gjerne ville<br />

gi sitt barnebarn et par råd i visse anliggender. Arjun var bare<br />

åtte og hadde ellers ikke lov til å gå inn i Papajis rom, derfor<br />

gjorde moren et stort nummer av å skulle fremføre sønnen for<br />

den gamle mannen. Arjun var sjenert. Han hadde likt Papaji,<br />

men nå ble han skremt av den luktende skikkelsen i sengen.<br />

Motvillig lot han seg føre så nær bort til sengen at den skrøpelige<br />

mannen bare måtte vri litt på hodet for å snakke til ham.<br />

En tynn arm ble strukket mot ham fra under teppene. En skjelvende<br />

hånd streifet over kinn og panne. «Beta,» hvisket han.<br />

«Gud velsigne deg. Du er en kjekk gutt. Det er to ting jeg vil du<br />

skal huske på. Hold på sæden din. Den er din styrke. Og –»<br />

Arjun fikk aldri høre det andre rådet fordi moren slepte ham<br />

indignert ut av rommet. «Han begynner å bli tåkete i hodet,»<br />

sa hun skarpt. «Gå og lek.» Da han lurte seg inn igjen, sov<br />

Papaji.<br />

Siden han slik ble berøvet den andre halvdelen av fedrenes<br />

eldgamle viten, hadde han alltid nøye hegnet om den delen<br />

han fikk. Han hadde drevet lite med konkurransesport, men<br />

visste at skulle han gjøre det, ville han passe på å være avholdende<br />

natten før en viktig konkurranse. Han hadde så å si<br />

konsekvent styrt unna Aamirs skitne bilder, og gått ut fra at<br />

når tiden var inne, skulle hans elskovspartner (han tenkte aldri<br />

i flertall her) velges med den største omhu. Tilbakeholdenhet<br />

ble alltid vist til som riktig; å kunne holde tilbake for ikke å<br />

komme inn i den onde sirkel av seksuell spenningsoppbygging<br />

og derpå følgende utløsning, var en moden manns adelsmerke.<br />

108


Og så hadde han, ved første og beste anledning, falt hodestups<br />

ut i ryggesløsheten. Hva skulle man så kalle ham?<br />

Og hva skulle man kalle henne? Han visste hva moren ville<br />

sagt.<br />

Men han kunne trekke frem motargumenter: de blå slangene<br />

som slynget seg rundt Chris’ arm, brystenes duving mens<br />

hun rokket frem og tilbake over underlivet hans.<br />

Det slo ham at Aamir ville bli misunnelig, og at det derfor<br />

kunne være artig å skrive en e-mail til ham. Han begynte, men<br />

avbrøt. Han ville heller holde nyheten for seg selv en stund.<br />

Denne morgenen klarte han ikke samle seg om prosjektene<br />

sine og ble bare liggende på sengen mens han trakk ut følelsen<br />

av «etter» som en uendelig strikk. Det var en skyfri dag, og<br />

solstrålene kom i lette striper gjennom bladverket på treet<br />

utenfor vinduet, det varmet huden, gjenkalte følelsen av berøring.<br />

Et par ganger slo han Chris’ telefonnummer, men kom<br />

rett på svareren.<br />

Chris tilbrakte ettermiddagen sammen med Nic, krøllet<br />

sammen på sofaen mens de så på ungdomsfilmer fra åttiårene<br />

på kabel-TV. Katastrofens omfang ble etter hvert åpenbart.<br />

Selv om Nic unnlot å stille spørsmål – han stampet fremdeles<br />

tungt i sin indre hengemyr av bakfyll – kunne hun merke en<br />

viss anspenthet hos ham, noe stramt som ga seg til kjenne hver<br />

gang han mistenkte at hun hadde vært sammen med en annen.<br />

Nærgående spørsmål var imot reglene, men han kunne ikke la<br />

være å lure. Hun smøg seg tett inntil ham og trakk teppet godt<br />

rundt dem.<br />

Hele greia hadde vært bare sørgelig og trist. Arjuns ereksjon<br />

hadde kommet og gått: da hun tok på den første gangen, da<br />

hun trakk på ham kondomet. Da hun omsider løftet seg opp<br />

og førte ham inn i seg, fikk hun (av alle ting) en moderlig<br />

følelse. Ingen henrykkelse, bare en klar og vemmelig visshet<br />

om tilstedeværelse som kastet et skjærende flomlys over strevet<br />

deres. Hun rykket frem og tilbake, og rusen ga henne en uten-<br />

109


for-kroppen-følelse av at det var en annen, ikke hun, som<br />

hadde sex i dette bombekrateret av et rom. Når hun lukket<br />

øynene, kunne hun stenge Arjuns tåpelige, måpende uttrykk<br />

ute, men kunne fortsatt høre hans halvkvalte kvink av overraskelse,<br />

kjenne de famlende hendene hans på kroppen. Hun<br />

åpnet øynene og så ned på ansiktet hans, som plutselig krøllet<br />

seg sammen som et stykke gråpapir. Det var over. Hun kjente<br />

seg ikke særlig annerledes enn før, bortsett fra at nå var det<br />

ingen steder å gå, ikke noe mer å hente ut av lørdagskvelden,<br />

og hun følte seg ikke som noen sex-eventyrer, bare tom og<br />

trett, en vaskefille av en jente som ble holdt oppe av piller, som<br />

en våt skjorte på hengeren, tvunget til å opprettholde bevisstheten<br />

når det eneste hun ønsket var å trykke på av-knappen og<br />

fade ut i svart.


Selv om han ikke hadde hatt spesielle tanker i hodet den mandagsmorgenen,<br />

ville Arjun neppe ha merket seg stemningen på<br />

kontoret. De fleste andre ville uten videre ha fornemmet spenningen<br />

i luften. Han stupte fornøyd ut i sine rutinemessige tester,<br />

upåvirket av senioranalytikerne som stengte seg inne på<br />

møterommene med telefonene sine eller for raske ordvekslinger<br />

med hverandre. Han visste at Darryl var innkalt til et<br />

møte, men han oppfattet ikke kollegenes betenkte blikk mot<br />

Darryls kontordør, mot visse web-sider med nyheter om<br />

finans og IT-industri, mot gulvet. Konsentrerte blikk. Folk<br />

med blikket på sin egen fremtid.<br />

Han sendte en mail til Chris, men hun svarte ikke. For opptatt,<br />

regnet han med. Etter arbeidstid gikk han hjem som vanlig<br />

og arbeidet konsentrert om sine prosjekter til en time over<br />

midnatt. Han pleide vanligvis å holde en chatte-linje åpen på<br />

skrivebordet, men denne kvelden ville han bare konsentrere<br />

seg om arbeidet, og gikk av den grunn glipp av den stormfulle<br />

Virugenix-relaterte diskusjonen som feide over AV-sidene. Før<br />

han la seg, forsøkte han Chris på telefonen igjen, og ble litt bekymret<br />

over at hun ikke svarte. Tirsdag morgen var han trolig<br />

den eneste Virugenix-ansatte som fortsatt var uvitende om at<br />

selskapet hadde sendt ut en bekymringsmelding om inntjeningen,<br />

at aksjeverdien hadde stupt og at styret hadde forlangt<br />

kutt i driftsutgiftene i alle avdelinger. Alle andre, de som hvisket<br />

og de som stirret, visste hva det betydde.<br />

Når det er krise i en IT-bedrift, blir alle vanlige regler for<br />

111


samrøre snudd opp ned. De ansatte hos Virugenix visste at<br />

e-mailer og telefonlinjer kunne overvåkes av selskapet. Bare<br />

samtaler ansikt til ansikt var trygge. Kantinen var vanligvis<br />

halvtom, nå var den stinn av mennesker som plukket i salaten<br />

og snakket med dempet stemme, mange av disse folkene<br />

hadde knapt våget seg inn på offentlig område på årevis. Arjun<br />

kjøpte seg en tortillasvøpt kylling og tok den med tilbake til<br />

kontoret, gikk forbi sine kolleger med Chris og intet annet i<br />

tankene.<br />

Onsdag morgen, da han tok snarveien over parkeringsplassen<br />

og møtte en strøm av folk som bar pappkartonger ut i bilene<br />

sine, hadde han bare én tanke i hodet: Hvorfor hadde hun<br />

ikke svart på noen av meldingene hans?<br />

Han trakk nøkkelkortet sitt for å komme inn på labben.<br />

Clay kom bort til ham og ga ham en vennlig klaps på skulderen.<br />

«Vil bare si at jeg beklager, gamle venn. Du er en bra kar.<br />

Fryktelig trist.»<br />

Døren ga signal om at den var åpen.<br />

«Hva er trist?»<br />

Clay sperret opp øynene. «Jo, altså, Darryl vil gjerne ha en<br />

prat med deg, og så –» Han trakk på skuldrene. «Du skjønner<br />

sikkert –» Før Arjun rakk å spørre mer, skygget Clay banen.<br />

Ganske riktig, da Arjun slo på terminalen, fant han en melding<br />

fra Darryl. Et møte kl. 16.00. Det var andre meldinger<br />

også, med bønn om å bidra til avskjedsgaver til folk han ikke<br />

kjente. Og mens han leste dem, dukket det opp enda en i innboksen,<br />

fra Aamir.<br />

Bhai – Så dårlige nyheter på cnet du som har vært sånn superstjerne<br />

det berører sikkert ikke deg se herlig jente vedlagt<br />

Den lekre jenta var filtrert bort av firmaets spamkontroll, men<br />

Arjun hadde andre ting å tenke på. Dårlige nyheter? Da han<br />

112


gikk til møtet hos Darryl, hadde han lest rapportene og sett tre<br />

av sine kolleger gå inn på kontoret og komme ut igjen med<br />

lukkede ansiktsuttrykk. Han var som bedøvet. Det var ikke<br />

mulig. Ikke dette.<br />

Det var to personer der inne. Darryl og en dame. Damen<br />

hørte ikke til i avdelingen. Det fortalte antrekket hennes, en<br />

drakt. Drakten var velsydd og koksgrå og supplert med et forretningsmessig<br />

utseende perlekjede. Ansiktet over drakten var<br />

våkent og pent med velpleid hud og innrammet av velklipt<br />

pasjehår. Damen smilte til Arjun og kikket over på Darryl,<br />

som om hun ventet på en presentasjon. Darryl så ikke ut som<br />

om han ville klare en slik oppgave. Han satt sammenkrøket på<br />

kontorstolen som en slags ball, med Ghostbuster-cap trukket<br />

langt ned på hodet. Under skyggen var øynene som spikret<br />

fast i SETI-spennen i beltet, og han dreide stolen frem og tilbake<br />

mens han skjøv fra med hendene mot skrivebordsplaten.<br />

Damen sukket. «God ettermiddag, Mehta,» sa hun. «Mitt<br />

navn er Jennifer Johanssen, og jeg er visedirektør i personalavdelingen<br />

her i Virugenix. Hovedkontoret har bedt meg komme<br />

hit og assistere ved samtalene med de ansatte. Darryl Gant har<br />

satt meg inn i dine ytelser. Jeg er klar over at han setter dine bidrag<br />

til antivirus-arbeidet meget høyt.» Hun holdt inne og<br />

vendte seg mot Darryl, som tvinnet skjegget og økte farten i<br />

pendelsvingningene.<br />

Arjun hadde inntrykk av at møtet fant sted langt borte. Han<br />

var bare en tilskuer, en vitenskapsmann som fulgte utviklingen<br />

av et eksperiment gjennom en glassvegg. Jennifer Johanssens<br />

stemme ble overført fra uendelig avstand, og lød beroligende<br />

og trygg, innsatt med velgjørende salver som fjernet ordenes<br />

smertelige og sårende egenskaper. Aamir ville likt<br />

henne, tenkte Arjun. Hun er hans type.<br />

«I løpet av din tid her,» intonerte aloe vera-stemmen, «har<br />

du bidratt med kvalitet og verdier.» Så snakket den en stund<br />

om medfølelse. Det var blitt kaldt i rommet. Kanskje jeg hol-<br />

113


der på å bli syk, tenkte Arjun, og la en hånd mot kjertlene på<br />

siden av halsen. Stemmen summet videre om lykkens tilbakeslag<br />

og om å minimere negative følger. Den snakket om ledergruppens<br />

sterke ønske om å lede ved å vise økonomisk ansvar<br />

på alle nivåer. Den snakket om sist inn, først ut.<br />

Den snakket om virkeligheten.<br />

Så slo det ned i ham. Dette handlet ikke om ham. Dette<br />

handlet ikke om ham fordi hans historie ikke var slik. Dette<br />

måtte være en misforståelse.<br />

«Det må være en misforståelse,» sa han.<br />

Jennifer Johanssen nikket som for å si at jo visst, hun hadde<br />

forståelse for at han oppfattet det slik. Så ristet hun på hodet<br />

som for å si at nei, uansett hvordan han oppfattet det, så tok<br />

han feil.<br />

«Arjun Mehta, jeg forstår hvordan du føler det,» sa hun.<br />

Hun var i grunnen vakker. Man kunne se henne for seg i utendørs<br />

aktiviteter som slalåm eller katamaranseilas. Streberes<br />

aktiviteter. Slike som anvendte dyrt spesialutstyr.<br />

«Vær snill ikke å gjøre dette mot meg,» sa Arjun.<br />

«Jeg er klar over at tar man i betraktning de menneskelige<br />

omkostninger ved beslutningen, vil dette kunne ta seg ut som<br />

et grep der begge parter kan anses som tapende,» sa Jennifer<br />

Johanssen.<br />

«Vær så snill,» sa Arjun. «Jeg bønnfaller dere.»<br />

Darryl stønnet dempet.<br />

«Jeg har altså forståelse for du kan oppfatte det som om vår<br />

beslutning ikke er korrekt.»<br />

«Nei, du forstår ikke. Jeg trenger denne jobben. Jeg har ikke<br />

noen annen jobb.»<br />

«Vi har vurdert alternativene.»<br />

«Men hør her, hvis jeg mister denne jobben, blir jeg nødt til<br />

å reise tilbake. Og jeg kan ikke dra tilbake. Forstår du? Jeg kan<br />

ikke dra tilbake.»<br />

«Vi er klar over visumsituasjonen din, Mehta, men ifølge<br />

114


mine opplysninger er du teknisk sett fremdeles ansatt av Databodies.<br />

I virkeligheten har Virugenix ingen forpliktelser overfor<br />

deg. Min tilstedeværelse her i dag henger utelukkende sammen<br />

med vår oppfatning av at alle våre ansatte, innbefattet<br />

dem som er på frilanskontrakt, burde få nyte godt av positive<br />

avslutningserfaringer. Jeg har eksamen i planlegging av scenarier<br />

ved avslutning av arbeidsforhold, Arjun Mehta. Jeg kan<br />

forsikre deg om at vårt møte her i dag er planlagt med tanke<br />

på å gjøre alt så smertefritt for deg som overhodet mulig.»<br />

«Ja,» sa Arjun, «jeg forstår det. Selvsagt forstår jeg det. Bare<br />

ikke si meg opp. Jeg kan gjøre hva som helst. For mindre lønn.<br />

Med lengre arbeidsdager.»<br />

Stemmenivået hennes steg. Jennifer Johanssen ble urolig på<br />

stolen. Utvendig virket hun fremdeles rolig, men øynene flakket<br />

mellom døren og Darryl, som hadde latt seg gli ned av stolen<br />

og forsøkte å lure seg ut av syne bak skrivebordet.<br />

«Få ham ut,» tryglet Darryl med grøtet stemme. Jennifer<br />

Johanssen så ned på ham, deretter tilbake på Arjun, med et<br />

fast uttrykk som røpet at hun hadde innsett at hun nå var en<br />

kvinne som var overlatt til seg selv.<br />

«Det Darryl Gant gjerne vil gi uttrykk for er – hm, han vil gi<br />

uttrykk for vår oppriktige takknemlighet for din lojale innsats.<br />

Og vi kan innvilge to ukers frist slik at du kan ta de grep<br />

du anser nødvendige stilt overfor disse forandringene i din situasjon.»<br />

«Dere mener det ikke,» sa Arjun. «Hva hvis forholdene forandrer<br />

seg? Hvis de blir bedre? Da vil dere ha bruk for meg.»<br />

«Og du vil måtte forlate leiligheten. Jeg tror personalavdelingen<br />

her på Greene vil ta kontakt med deg om dette, trolig i<br />

løpet av ettermiddagen.»<br />

«Men du har ikke svart på det jeg spurte om. Hva hvis forholdene<br />

forandrer seg? Hva hvis pilene plutselig peker oppover<br />

igjen?»<br />

«Arjun Mehta, slik jeg forstår situasjonen, ser man ingen<br />

115


tegn til kortsiktig bedring. Det er en bransjeomfattende trend.<br />

Det er dette våre informasjonsfolk har forsøkt å understreke<br />

overfor investorene. Det gjelder ikke bare Virugenix, men over<br />

hele feltet. Og det er det, Mehta, som du også må ta inn over<br />

deg. Du må ikke se dette som noe personlig nederlag. Du er et<br />

verdifullt menneske, som har mye å bidra med. Det er bare slik<br />

at Virugenix ikke lenger kan tilby deg den rammen du ønsker<br />

for din selvutvikling.»<br />

«Men hvis alt ble annerledes, så ville dere ta meg inn igjen?»<br />

«Selvsagt, Mehta, i en hypotetisk situasjon der vi manglet<br />

en medarbeider med dine kunnskaper og din bakgrunn, ville<br />

du komme i betraktning.»<br />

«Fint,» sa Arjun og syntes han hadde vunnet en slags seier.<br />

«OK!»<br />

Jennifer Johanssen nikket. «Takk for din forståelse,<br />

Mehta.» Hun strakte på hodet for å se ned bak stolen. Bare<br />

bena til Darryl var synlige, med et par tåforsterkede basketballsko<br />

som stakk frem under det trange rommet mellom skrivebord<br />

og gulv. Hun smilte matt. «Darryl Gant takker deg<br />

også.»<br />

Arjun var tørr i munnen da han forlot rommet. Han grep en<br />

flaske mineralvann fra kjøleren og tømte den i tre store slurker.<br />

Det var begått en feil. Men det kunne ordnes. Det eneste<br />

han hadde å gjøre, var å behandle situasjonen som enhver annen<br />

teknisk utfordring. Analysere problemet. Finne viruset og<br />

slå tilbake. For dette var ikke hans historie. Hans historie<br />

handlet om at alt gikk bra for ham i Amerika. En historie om<br />

suksess.<br />

Hodet kjentes som om det satt fast i en skruestikke. De<br />

kunne ikke tvinge ham til å slutte, ikke på denne måten. Hvis<br />

han virkelig fikk vist dem hvor dyktig han var? Da kunne de<br />

forandre mening og sparke en annen. Han satte seg ved skrivebordet<br />

sitt og forsøkte å konsentrere seg om monitoren. To<br />

uker? Utsikten fra soverommet. Fjellene som badet i tåkeha-<br />

116


vet. Bare to uker til med disse fjellene, og så tilbake til California.<br />

Hard, hvit sol som stekte betongen. Og hva med Chris?<br />

Han kunne ikke forlate henne nå. Selv etter flere måneders<br />

arbeid hadde han ingen sparepenger. Han ville ikke kunne<br />

klare seg mer enn en måneds tid på benken. Etterpå var det tilbake<br />

til India.<br />

Og så ville alle få greie på sannheten.<br />

Han la skylden på telefonen. Den gjorde alt så lett. For lenge<br />

siden, den første tiden i Amerika, hadde han gjort det for å berolige<br />

foreldrene. De ville blitt svært bekymret hvis de trodde<br />

han hadde vanskeligheter. Og Priti hadde vært så imponert, så<br />

stolt av storebroren sin i Amerika. Og Aamir også. Alt hadde<br />

liksom begynt å leve sitt eget liv. Ja, mamma, alt går fint her...<br />

Med morens snakkeevne hadde ryktene sikkert for lengst<br />

nådd Noida. Historien hans. Hans versjon. Mamma, i dag<br />

skjedde det noe fint... Hvordan sønnen hadde tatt første<br />

skritt mot toppen allerede den dagen han steg av flyet. Hvordan<br />

hennes egen beta på det verdensberømte Oracle Computers<br />

hadde løst tekniske problemer som hadde martret Larry<br />

Ellison i årevis, men sagt nei til å bli medeier for i stedet å flytte<br />

til Virugenix og overta ledelsen av datavirus-avdelingen der.<br />

Hvordan hennes lille gutt nå ferdedes blant forretningsmenn<br />

og politikere. Hvordan han spiste middag til bords med David<br />

Hasselhoff.<br />

Det var umulig for ham å reise tilbake til India. Han ville<br />

komme til å bringe skam over sin familie.<br />

Luften i kontoret var stinn, nesten ikke til å puste i. Kollegene<br />

lot som om de ikke holdt øye med ham, kikket bare skyndsomt<br />

og brydd over celleveggen. Han måtte finne problemets<br />

utspring, selve viruset og ta det derfra. Bak Michelangelo-bygningen<br />

var det en treplatting som var møblert med hvite bord<br />

av kafeteria-typen, med hull i midten til parasoll. Folk gikk dit<br />

for å spise lunsj eller holde uformelle møter. Han låste seg ut<br />

av kontoret og gikk ut under åpen himmel, fant et ledig bord<br />

117


og lot blikket samle seg om en kråke som kakket i et yogurtbeger<br />

som, stikk i strid med stedets retningslinjer, ikke hadde<br />

vært kastet i søppelspannet.<br />

Det var en praktfull kråke. De svarte knappeøynene skinte<br />

av ondskap. Hver eneste fjær var tydelig, en og en, i fine lag.<br />

Uforvarende begynte han å telle dem, en, to, fem, ti – inntil<br />

han ble distrahert av sollyset som strømmet mellom nålene på<br />

de høye trærne i områdets utkant. En plakett på veggen ved<br />

siden av branndøren fortalte at Virugenix har utformet disse<br />

utendørs anleggene med planter hjemmehørende i Washington<br />

State, for dermed å følge opp de etiske retningslinjer som<br />

best ivaretar arven fra naturen omkring oss. Ja, tenkte han.<br />

Slik det skal være. Alt virket vakkert og fullkomment, akkurat<br />

slik det skulle være. Solen kom korrekt silende gjennom trærnes<br />

tette grønne grenverk, bakken hellet i en ufeilbarlig matte<br />

av ekte Washington’ske gressorter. Impulsivt tråkket han ut<br />

på bakken og la seg ned på kne. Han strøk hendene over<br />

gresset. Det var fint og mykt og tykt, som hår. Solen blendet<br />

ham. Verden hadde liksom gått i oppløsning, den dirret foran<br />

ham i en sky av prismer. Han var våt i ansiktet. Han gråt.<br />

«Er det noe galt med deg?» Stemmen lød bekymret, forsiktig.<br />

Arjun snudde seg og kjente igjen en gutt fra Singapore som<br />

jobbet i produktdiagnoseteamet. Arjun løftet armen i en kraftløs<br />

takk-alt-i-orden-bevegelse. Singapore-gutten vinket tilbake,<br />

men slapp ham ikke med øynene. Da han var overbevist<br />

om at det ikke var noe akutt problem, snudde han og gikk inn.<br />

Arjun ble liggende på kne og stryke gresset en stund til. Så reiste<br />

han seg og gikk tilbake til kontoret.<br />

To e-mailer ventet i innboksen.


Til: arjunm@virugenix.com<br />

Fra: darrylg@virugenix.com<br />

MENINGSLØST å fordele skyld. Du må forstå at INGEN HAR SKYLD<br />

her. Sett i et kosmologisk perspektiv har dette så godt som NULL<br />

BETYDNING. Vær klar over at jeg har OMFATTENDE personlige<br />

sikkerhetstiltak i funksjon. D8rrl<br />

Til: arjunm@virugenix.com<br />

Fra: chriss@virugenix.com<br />

Emne: Alt i orden?<br />

Hørte nyheten. Fryktelig trist. Møte meg etter jobben? Xc


«For en bølle.» Hun mente det. Hun hadde alltid ment at Darryl<br />

var en drittsekk. «Han kunne ikke engang si det til deg ansikt<br />

til ansikt. Men det overrasker meg ikke. Du vet hvordan<br />

han behandler folk.»<br />

De sto parkert ved sjøen, for enden av en privat vei som sognet<br />

til en seilklubb. Foran dem gikk en slipp ned mot vannet.<br />

Folk som kunne ta seg fri onsdager, lekte seg med katamaraner<br />

utenfor. Chris hadde tatt med seg Arjun hit ut fordi hun<br />

trodde omgivelsene ville gjøre ham godt. Hun forsøkte å lytte<br />

til en slags ansvarsfølelse. Han gjorde det ikke lett for henne.<br />

«Jeg har jo deg, i alle fall,» sa han med noenlunde fast<br />

stemme.<br />

«Ja da.» Hun nikket u-overbevisende. Han var ikke i god<br />

forfatning. Han var rød i øynene. For en stund siden hadde<br />

han nappet i klærne sine og mumlet for seg selv i stotrende<br />

brokker av engelsk og noe som trolig var hindi. Chris var bekymret.<br />

Hun hadde unngått ham hele uken og hadde tenkt å<br />

fortsette med det så lenge som mulig, men da hun hørte at han<br />

hadde mistet jobben, befalte hennes dårlige samvittighet<br />

henne å gjøre noe. Fra et karma-synspunkt var det dessuten<br />

det eneste riktige.<br />

Han snakket stadig om å dra tilbake. Hun gikk ut fra at han<br />

mente til India, men var ikke riktig sikker. De forsøkte å få<br />

ham til å dra tilbake, men det var umulig. Han skulle vise dem.<br />

Han skulle få dem til å ta til fornuft.<br />

«Jeg tror nok,» forsøkte hun seg, og valgte ordene med<br />

120


største omhu, «at saken er avgjort.»<br />

Han fnøs og sa: «Det er ikke sant.» Rett og slett. Ferdig med<br />

det. Og det gjorde henne enda mer bekymret.<br />

Hun hadde tenkt mye og dypt etter siste helg. Ikke spesielt<br />

på Arjun. På seg selv og Nicolai. Hun og Nic hadde alltid forsøkt<br />

å være hverandres fantasier. Det var det som var opplegget,<br />

det som hadde holdt dem sammen. Ingen kompromisser,<br />

alt var mulig, alt var tillatt. Det hadde noen ganger satt forholdet<br />

på prøve, spesielt når andre personer var involvert, men<br />

det hadde alltid kjentes som et modig valg. De skapte sine liv<br />

under marsjen, etter sine egne retningslinjer. Det gikk stort<br />

sett bra, og det var mer enn man kunne si om de fleste andre<br />

forhold.<br />

Men i det siste virket det som om hun trykket på enkelte<br />

gale punkter hos Nic. Han var forbannet på henne, og kanskje<br />

ikke uten grunn. Hun lurte litt på om hun holdt på å miste<br />

ham. Arjun var bare et symptom, men hun hadde hatt andre,<br />

mer dyptgående forhold, og han kanskje også, på sin side. For<br />

en tid siden hadde hun hatt noe som truet med å kunne bli<br />

alvor. Nic hadde visst om det, eller i det minste gjettet at noe<br />

var på gang mellom henne og denne andre fyren, en studiotekniker.<br />

Han sa ikke noe, lot det bare brenne ut av seg selv.<br />

Han var en rolig kar, Nic, nesten altfor laid-back innimellom,<br />

men han hadde sine problemer, og det var forventet at<br />

hun skulle være en del av løsningen. Hun hadde behandlet<br />

ham dårlig en god stund, nå var det på tide å stramme inn. Det<br />

var det hun hadde sagt til seg selv. På tide å gå inn for ham. Så<br />

da hun hørte at Arjun hadde fått sparken, var det, blant en del<br />

annet, en lettelse. Det betydde enda en natt hun kunne få lov<br />

til å glemme. Arjun kom til å forsvinne, og det ville gjøre det<br />

lettere å få ting på rett kjøl. Det var temmelig iskaldt av henne;<br />

det var hun klar over. Hun var også klar over at det var hennes<br />

skyld, det som skjedde, eller ikke skjedde, den natten. Hun<br />

skyldte ham noe. En skulder. De hadde tross alt vært venner.<br />

121


Hun kom, samlet ham opp og fikk ham inn i bilen. Hun hadde<br />

regnet med at han skulle være oppskaket, men ikke på denne<br />

måten. Han trodde tydeligvis han skulle klare å overtale firmaet<br />

til å ta ham tilbake.<br />

«Du vil hjelpe meg, ikke sant?» sa han.<br />

«Hjelpe deg med hva?»<br />

«Du må da kjenne folk. Du kunne fortelle dem om meg, fortelle<br />

dem at jeg ikke kan reise.»<br />

«Slike beslutninger tas langt over mitt nivå, Arjun. Jeg er<br />

bare programmerer. Det vet du jo. Jeg forstår at det er tungt,<br />

men du finner deg nok en annen jobb.»<br />

«Du hører ikke hva jeg sier! Jeg kan ikke! Du er mitt siste<br />

håp. Det er deg og meg mot verden nå!»<br />

Chris stirret skrekkslagen på ham. Du og jeg mot verden?<br />

Hvilken film var det fra? «Arjun, jeg er din venn, ikke sant?<br />

Men det er ikke snakk om deg og meg her. Jeg er sammen med<br />

Nic. Det forstår du vel, ikke sant?»<br />

«Men du kom jo og hentet meg. Vi – du skjønte omsider<br />

hva som foregikk, og kom.» Han så på henne, nesten bønnfallende.<br />

Det var forferdelig å måtte si det hun nå var nødt til å si.<br />

«Jeg vet at det som skjedde mellom oss den natten kunne få<br />

deg til å tro det, men – det var et feilgrep. Det var min feil. Jeg<br />

var ruset, og så – jeg burde ikke ha gjort det. Det var dårlig<br />

gjort. Jeg har opptrådt slik at du fikk galt inntrykk.»<br />

Han bare stirret tilbake på henne. Tomt. Uforstående.<br />

«Jeg er en dritt.»<br />

«Du vil hjelpe meg uansett, ikke sant?»<br />

«Hjelpe deg med hva? Det er ikke noe å gjøre. Jeg kan ikke<br />

få dem til å gi deg tilbake jobben din.»<br />

«Men du er nødt,» sa han. «Det er meg og deg. Vi er sammen.<br />

Det er slik det er ment å være.»<br />

Når man arbeider som programmerer, har man full kontroll.<br />

Man konstruerer en verden ut fra grunnleggende prinsipper,<br />

trekker opp aksiomene som styrer den, setter motoren<br />

122


som skaper eller bryter ned i bevegelse. Selv om maskinen og<br />

alt dens vesen er programmert av en annen, kan du slappe av, i<br />

trygg visshet om at du arbeider innenfor et system som virker<br />

etter potensielt gjenkjennelige regler. Fra dette perspektivet<br />

kan den virkelige verden gi inntrykk av ikke å være virkelig<br />

nok. Men virkeligheten, av alle ting, burde jo være innlysende,<br />

logisk. Man burde kunne løfte opp dekselet og kikke ned i<br />

kretser og knuter innenfor.<br />

«Chris, hvorfor hadde du sex med meg?»<br />

«Jeg vet ikke, Arjun. Jeg bare gjorde det. Det var ikke så lurt<br />

gjort.»<br />

«Det må bety at du ikke elsker meg.»<br />

«Arjun –»<br />

I en illusorisk verden er man nødt til å stille spørsmål. Man<br />

må reise tvil, systematisk. Andre mennesker kan gi skinn av å<br />

være virkelige. De kan oppføre seg som om de, i likhet med en<br />

selv, er drevet av indre prosesser. Men man kan aldri vite.<br />

Noen av dem er ikke annet enn maskiner.<br />

«Du er nødt til å elske meg.»<br />

«Jeg beklager, men jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Det er<br />

ingenting som er nødt til å være verken slik eller sånn. Ting er<br />

slik de er. Sånn er det bare.»<br />

Sånn er det bare? Ingenting er bare slik det er. Bakenfor finnes<br />

forklaringer. Bakenfor finnes tingenes idé, og det er den<br />

som teller. Han stirret på henne. Bare slik det er? Forhåndsprogrammeringens<br />

virkning er opphørt.<br />

«Jeg vet hvordan du er,» sa han til henne. Så gikk han ut av<br />

bilen og begynte å gå mot hovedveien. Biler vislet forbi i det<br />

fjerne. Chris ropte noe etter ham, ropte navnet hans.<br />

Føttene hans knaste mot grusen. Det kjentes som gulvet i en<br />

celle i et dataspill, skiftende, med feller overalt. Alt hadde gått<br />

galt. Livet hans fungerte ikke. Han trengte noe å holde fast<br />

ved.<br />

Og hva er tryggere å holde fast ved enn tall?<br />

123


Femten seil på vannet.<br />

Tolv parkerte biler på plassen ved marinaen.<br />

Åtte vinduer i første etasje. Åtte til i etasjen over.<br />

Tall var verdens sannhet, tall ikledd form. Finn håndgripelighet<br />

ved å telle. I desimaler, binært, heksadesimalt. Hvor<br />

mange ganger seksten trær fantes det innenfor hans synsfelt?<br />

Hvor mange rundt hele sjøen? Tall kom mot ham som fossende<br />

stryk, for raskt til å fattes. Men han var nødt til å forsøke.<br />

I siste instans dreide alt seg om evnen til å håndtere det<br />

kompliserte.<br />

Han trasket langs veikanten hele veien hjem. Da han var<br />

trygt innenfor leilighetens vegger, låste han døren og satte seg<br />

på sengen, med hendene i fanget. Å bevege seg var ikke viktig,<br />

å spise var ikke viktig, skjønt et sted langt inne i seg visste han<br />

at han måtte være sulten. Det viktige var å tenke. Kveldslyset<br />

var mykt og gult. Han stirret på grenene innenfor vinduets<br />

ramme. Hvor mange barnåler? ed ee ef fo f1 f2...<br />

I flere timer satt han og talte. Lyset bleknet omkring ham.<br />

Han kunne ikke reise hjem, derfor måtte han finne ut hvordan<br />

han kunne bli, hvordan han kunne få Virugenix til å beholde<br />

ham. Analyser problemet. Tenk på et tall.<br />

Så slo det ned i ham. Han famlet omkring i rotet på gulvet,<br />

og smadret en liten melkeflaske av plast med foten. En hvit<br />

sprut skjøt ut på teppet. Hold på sæden din. Den er din styrke.<br />

Under en papirhaug fant han en tallerken med begynnende<br />

vegetasjon. Kilt inn bak bordet fant han en lenge savnet sandal.<br />

Han fant brev fra sin søster og en CD med Asha Bhosle.<br />

Vel og bra, men ikke det han var på jakt etter. Omsider la han<br />

hånden på det, et fillete nummer av forrige måneds Filmfare.<br />

Der fant han det. Han hadde rett.<br />

Tenk på et tall.<br />

13 06<br />

13. juni. Leela Zahirs fødselsdag. Bare to dager til.<br />

124


Arjun så sin første datamaskin da han var ti. Det var en 286PC<br />

og tilhørte fetter Hitesh, hvis far var bekymret for sin sønns<br />

læring, og hadde tatt den med seg fra en forretningsreise i<br />

Amerika. Hitesh utviklet seg ved å legge kabal og forsøke å slå<br />

sine egne rekorder på et dataspill der poenget var å bombe<br />

landsbyer fra helikopter. Stort sett sto maskinen grå og upåaktet<br />

i Hitesh’ soverom, der den murret illevarslende. Arjuns<br />

familie var på besøk i Bombay i en uke, og mens Hitesh så på<br />

actionfilmer på laserdisk i rommet ved siden av, kunne han<br />

uforstyrret tilbringe time etter time med å utforske denne<br />

merkverdige gjenstandens indre liv. Han ble regelmessig motarbeidet.<br />

Finner ikke stien. Finner ikke sektor. Han ble stilt<br />

meningsløse spørsmål.<br />

Avbryt, Forsøk igjen, Ignorer, Mislykket?<br />

Da han trykket en tast og opplevde at det svarte kommandovinduets<br />

kryptiske puls øyeblikkelig eksploderte i grafikk,<br />

ble han slått av mistanke om at noe inne i maskinen levde sitt<br />

eget liv.<br />

Filen gjenkjennes ikke.<br />

Da han hadde nådd en alder av atten, var Arjun for lengst<br />

blitt klar over at det ikke fantes levende vesener inne i datamaskiner.<br />

Men noe var det likevel, et eller annet mystisk, en antydning,<br />

en gnist av noe levende. I det øyeblikk datamaskinen<br />

slås på, skaper den seg selv ex nihilo, og hvert nytt stadium<br />

legger forutsetningen for det neste. En ørliten elektrisk impuls<br />

til en sovende chip gir støtet til en bred mønstring av kompo-<br />

125


nenter, som så inngår i en enkel instruksjonsdialog, en presentasjon<br />

av fagtermer og valgmuligheter som genererer utveksling<br />

på et enda høyere vanskelighetsnivå, og så videre, lag på<br />

lag av språk oppstår, og så blir et feriebilde synlig, eller en<br />

markør sveiper med den største tilforlatelighet over et regneark,<br />

og meningen har, når alt kommer til alt, sin rot i binær enkelhet.<br />

Arjun skimtet en hemmelighet i denne ja-nei-logikken. Han<br />

kjente et sug etter mer datamaskintid, og tigget eller stjal seg<br />

til mer der han kunne finne den; på bibliotek, på collegelaboratorier,<br />

hjemme hos rikere eller heldigere skolekamerater.<br />

Han hadde en forkjærlighet for simuleringer. Hva som helst:<br />

kommersielle kjøpespill, byer og hærer, en enkel verden av<br />

flerfargede tusenfryd, klumper av digitale celler som skifter<br />

mellom rødt og blått. Han studerte populasjoner av datavesener<br />

som oppsto og døde, og overførte det han så til sitt eget liv,<br />

og lurte på tenåringsvis på om verden ikke var annet enn et eneste<br />

kjempemessig programmeringsprodukt, et gullfiskbollesystem<br />

som var til for å underholde andre tenåringer som syntes<br />

tilværelsen var like himmelropende gørrkjedelig som han<br />

selv.<br />

Riktig eller galt?<br />

Dette systemet var uansett et problem. Ganske snart trakk<br />

han seg helt ut; puberteten var et slit, problemer med å fine tonen<br />

i samvær med andre ikke mindre. Folk betydde avstand,<br />

en kløft. Deres voldsomhet, deres utydelighet, deres uforutsigbare<br />

handlingsmønstre og ubegripelige humørsvingninger<br />

inngikk i en vev av marerittaktig menneskelig interaksjon.<br />

Hvorfor var det ingen som forsto ham? De ga ingen mening.<br />

Da han sent omsider fikk legge hendene på sin egen maskin,<br />

ble han en datamessig eneboer som flyktet til et sted der kommunikasjon<br />

fulgte klart definerte regler. Logiske porter. Sannhetstabeller.<br />

Menneskenes verden kunne seile sin egen sjø.<br />

Han stengte døren til gutterommet og holdt seg inne.<br />

126


Hans liv kunne fortsatt i en hvilken som helst retning om<br />

han ikke en kveld hadde latt en floppydisk bli stående i A-stasjonen<br />

på PC-en. Da han startet opp morgenen etter, ble skjermen<br />

plutselig svart. Han trykket på taster. Intet skjedde. Han<br />

slo av og startet opp på nytt. Maskinen reagerte langsomt.<br />

Han slo av og startet opp igjen. Og igjen. Omsider, etter en<br />

uendelighet av stotring og harking fra harddiskens indre, steg<br />

en beskjed frem på skjermen.<br />

U r a pr1z0n7r ov th3 10rd$ ov mlzr00L<br />

Han fortsatte å slå av og på, men problemet ble bare verre.<br />

Hans elskede datamaskin var redusert til en haug skrapmetall.<br />

For å få den opp å stå igjen, måtte han reformatere harddisken,<br />

hvilket betydde tap av alt han hadde lagt inn. Måneders<br />

arbeid slettet av en katastrofebringende, usynlig hånd. Han<br />

begynte å forske i det som hadde hendt, og oppdaget at han<br />

var blitt rammet av noe som hadde et navn, Carnival Virus, en<br />

kodestreng som hadde lagt seg på lur i en alminnelig floppydisk<br />

og brukt hans maskin til å lage kopier av seg selv. Hver<br />

oppstart hadde født nye generasjoner. Liv.<br />

Det var vrient å få tak i informasjon om datavirus. Det var<br />

umulig å forme selv den spinkleste oppfatning av deres utspring<br />

uten egne internettforbindelser, og i India på den tiden<br />

var slikt ikke-eksisterende. Han skrev og bestilte disketter og<br />

tidsskrifter og tok en og annen ruinerende telefon til utenlandske<br />

opplysningskontorer, og klarte på den måten å skaffe seg<br />

noen få programkodeeksempler, som han studerte slik andre<br />

leser bibelen. Bak gutterommets låste dør frembrakte han flere<br />

enkle virus, og passet på å ta backup av egne data i fall han<br />

(slik det jo forekom) skulle komme i skade for å infisere sin<br />

egen maskin. Han lærte seg assemblerkode på egen hånd, og<br />

mot slutten av tenårene hadde han begynt å eksellere i alle former<br />

for mer konvensjonelle programmeringsoppgaver. For-<br />

127


eldrene, som var bekymret for hans tilbaketrukkethet, hans<br />

dårlige kroppsholdning, hans uvillighet til å delta i sport eller<br />

ta med venner hjem til aftens, begynte å ane den blanke siden<br />

av besettelsens medalje. Datamaskiner var fremtiden, pleide<br />

pappa Mehta å si til sine kolleger i firmaet. Min sønn skal bli<br />

ingeniør.<br />

Først da han begynte på college, og for alvor fikk adgang til<br />

verdensvevens herligheter, ble hans nysgjerrighet tilfredsstilt.<br />

Han begynte å grave dypt i materien, logget seg på chatte-rom<br />

og IRC-kanaler, navigerte frydefullt forbi bløffmakere og<br />

skrytepaver, brølaper, særlinger og gærninger som forgiftet<br />

denne gråsonen innen datakulturen.<br />

Faen ta deg helvetes iddjot forsøk deg ikke på no som ligger over<br />

blauthue ditt, jeg har akrat relist og håper du likern og seræ i neste<br />

sving...<br />

Slik var tonen. Hadde man peiling, skulle man vise det med arroganse.<br />

Udugelige strebere måtte tas med fast hånd, tilintetgjøres<br />

med musketerens ridderlige metoder. Arjun hadde ikke<br />

den slags mot, han var sjenert, selv bak skjermnavnets anonymitet.<br />

Lenge bare lusket han i utkanten, iakttok og lyttet, høstet<br />

informasjon om sikkerhetshull, sårbare steder, teknikker,<br />

svake punkter. Men i den virkelige undergrunnen, den uutgrunnelige<br />

undergrunnen av midlertidige privatkanaler og<br />

nedlastingssider med varierende adresse, var det bare informasjonsutveksling<br />

som nyttet. Ville man ikke gi, fikk man heller<br />

ikke.<br />

Lett bevrende og ganske lavmælt begynte badmAsh å opptre<br />

på nettsteder for virusutveksling, med tilbud om å bytte<br />

kode mot kode. Til sin glede og forbauselse oppdaget han at<br />

folk der ute etterspurte det han kunne tilby, og han ble snart<br />

populær, respektert. Det ble etter hvert klart for ham at det<br />

under handelspartnernes bråkjekke tone ikke fantes så mye ta-<br />

128


lent likevel – de var småfuskere i tralten, folk som gjenbrukte<br />

eksisterende rutiner. De var ikke skaperne, arkitektene. badm-<br />

Ash fikk stjernestatus.<br />

Internettet bidro ytterligere til å viske ut grensen mellom liv<br />

og ikke-liv ved å påføre seg selv virus. Så lenge floppydisken<br />

var den primære smitteformidleren, var hyppigheten av infisering<br />

lav. Nå da filer kunne sendes over telefonen, føk antallet<br />

infiseringer til himmels. Fra terminalen på colleget fulgte<br />

Arjun trollbundet med på hvordan ondsinnede koder flammet<br />

opp som utslett på verdens databrukende legeme og ga kløe og<br />

ubehag til et brukerpublikum som var flasket opp på kald krig<br />

og science fiction, og hadde vent seg til å se på tilnærming mellom<br />

maskiner og biologi med nervøs beundring. Datavirus.<br />

Fremtidens terror.<br />

Arjun hadde ikke mye tid til å befatte seg med science fiction.<br />

For ham dreide alt seg om Romantikk. Pyaar. Det var på<br />

mange måter noe sterilt over å være helt av virusutvekslingssidene,<br />

for hele vitsen med å være helt, er at helten skal få piken,<br />

og på Vx-sidene finnes ingen piker. Absolutt ingen. Ikke engang<br />

(som i andre soner av internett) noen som lot som om de<br />

var av hunkjønn.<br />

Pyaar. Pyaar. Pyaar. Bollywood-filmen er kjent over hele<br />

Sør-Asia. Kanskje fremkomsten av Kjærlighet hadde noe å<br />

gjøre med filmene, eller uavhengigheten av England, eller globalisering,<br />

eller med at unge mennesker kastet stjålne blikk på<br />

backpacker-par og plutselig oppdaget at det var mulig å tafse<br />

på hverandre uten at helvete brøt løs. Det finnes også dem som<br />

sier at Kjærlighet står for umoral. Og noen som mener at umoralen<br />

tilskyndes av elektronisk forsterket discomusikk. Og det<br />

er andre som til og med hevder at nedgangen i arrangerte ekteskap<br />

og dets erstatning – kulturelt basert oppmuntring til forbindelser<br />

etter fritt valg – henger sammen med senkapitalismens<br />

ignorering av den utvidede familie, men siden det er det<br />

samme som å si at Kjærlighet kan reduseres til Penger, er det<br />

129


ingen som vil høre på denne teorien. I India (verdens største på<br />

disco) er Kjærlighet en skimrende galskap, en besettelse,<br />

kringkastet som en diktators ord fra hver eneste paan-bod og<br />

rickshaw-stasjon, hver eneste transistorradio og reklameplakat<br />

og TV-tårn. Mens Arjun forsøkte å konsentrere seg om offentlig-nøkkel<br />

kryptografi eller ungarske navnekonvensjoner,<br />

banket den på døren hans som en masete lillesøster. Vil du<br />

leke med meg? Han ville bare oversett den (fantes det noe mer<br />

upresist og mer ulogisk?), men til hans kvalmende ergrelse<br />

førte den, med alle sine absurde ritualer og irrganger, tilbake<br />

til noe han ønsket seg, noe han hadde begynte å begjære med<br />

en lengsel som grenset til panikk.<br />

Berøring.<br />

Kjærlighet var berøringens belønning. Kjærlighet var labyrinten<br />

han måtte krongle seg vei gjennom. I mai måneds hete,<br />

når den tunge luften lå som en hånd på kroppen, lå han våken<br />

om natten og kjente behovet for et annet menneske som en<br />

vond verking inne i seg, et fremmedlegeme som hadde vokst<br />

som en svulst i brystet.


Slik skjedde alt, i nevnte rekkefølge, i den grad det er mulig å<br />

sette sammen begivenhetenes mange brikker.<br />

Kl 21.15 Pacific Standard Time, onsdag, dukker badmAsh<br />

opp på nettstedet #vxconvention, som på dette tidspunktet<br />

finnes på en server som tilhører en privat leverandør av internett-service<br />

i Indonesia. Innen kl. 21.28 PST har han fullført<br />

forhandlinger med en fast bruker som går under navnet<br />

Elrick21 om å bytte et eksemplar av et verktøy for pakkesnusing<br />

mot en komprimert fil som inneholder en liste på omkring<br />

en million e-mailadresser, slike lister som spammere bruker<br />

for å sende folk budskap om penisforlengere, enestående investeringsmuligheter<br />

og bønn om øyeblikkelig hjelp i forretninger.<br />

I bytte for det private telefonnummeret til proffgolferen<br />

Tiger Woods (som badmAsh hadde tilegnet seg som del av<br />

en tidligere byttehandel, og som Elrick21 ganske enkelt syntes<br />

det var «kult å ha»), skaffer han seg dessuten en liste med omtrent<br />

et dusin IP-adresser til datamaskiner som Elrick21, uten<br />

eiernes vitende, har forsynt med en programvare som går<br />

under betegnelsen trojansk fjern-adgang.<br />

Mellom kl. 21.32 og 21.37 PST forsøker badmAsh å kommunisere<br />

med disse maskinene. Bare én responderer: en PC<br />

som fysisk befinner seg i en parisisk banlieue, hvis eier, en underordnet<br />

lege ved navn Patrice, har hektet seg på en bredbåndforbindelse<br />

slik at han kan spille simulerte luftslag fra annen<br />

verdenskrig. Patrice lurer noen ganger på om han ikke heller<br />

ville være en flygerhelt enn en lege med en lusen leilighet i et<br />

131


dårlig strøk av byen. Patrice har en tendens til å la maskinen<br />

stå på døgnet rundt. Akkurat nå (det er tidlig torsdag morgen i<br />

Paris), befinner han seg på sykehuset, og er derfor ikke i stand<br />

til å registrere badmAsh idet han oppretter kontakt med trojaneren,<br />

sender en bunke kommandoer til maskinen hans og tar<br />

kontroll over e-mailprogrammet.<br />

Mellom kl. 06.50 og 09.23 Central European Time kommer<br />

Patrice hjem, og oppfatter gjennom en tåke av tretthet at<br />

noe helt galt er på ferde; han trekker støpselet ut av veggen<br />

mens maskinen sender e-mailer i en uavbrutt strøm, med et<br />

enkelt budskap til hundretusener av mottakere rundt omkring<br />

i verden:<br />

Hei. Jeg så dette og tenkte på deg.<br />

Kl. 14.05 lokal Korea-tid kommer femten år gamle Kim<br />

Young Sam, som har skulket engelsktimen på Seoul videregående<br />

skole for realfag, tilbake på rommet sitt med en bolle<br />

mikrobølgevarme ferdignudler og lurer på hvorfor han har<br />

fått e-mail fra Frankrike. Han åpner brevet og klikker på vedlegget.<br />

Intet skjer. Ti minutter senere, idet maskinen sender<br />

kopier av brevet til alle adressene hans, har han sovnet, og legger<br />

ikke merke til noen ting.<br />

Kelly Degrassi, søvnløs mor, resepsjonist ved kontoret til<br />

Holy Mount Zion Church i Fort Scott, Kansas, åpner og klikker.<br />

Darren Pinkney (melkebonde i Ballarat, Australia) klikker.<br />

Altaaf Malik (student, Leela Zahir-fan i Hyderabad, India)<br />

klikker og blir skuffet. Ingen bilder.<br />

Ti minutter etter at den første meldingen ble sendt fra Patrices<br />

maskin, har ytterligere førti personer uforvarende videresendt<br />

den til sine venner og kontakter. En halv time senere har<br />

800 gjort det samme. Innen Patrice ringer sin supporttelefon<br />

for å si at han tror noe kan være galt med kontakten, har<br />

132


e-mailen som inneholder det som snart skal bli kjent som<br />

«Leela-viruset, første variant» eller Leela01, funnet veien til<br />

over 17 000 harddisker verden rundt.


Sannheten er at Leela ikke var entydig. Ikke bare én, ikke bare<br />

ett sett eller én gruppe eller én familie. Hun var en sverm, en<br />

horde. Samtidig med at Leela01 ble spredt via e-mail, var det<br />

andre leelaer, med samme ansikt, som dukket opp på interne<br />

nettverk, som banet seg vei inn i webservere og spredte seg ut<br />

som applikasjoner, og raste med fenomenal fart gjennom P2Pnettverk.<br />

Det var versjoner av henne som markerte et totalt<br />

brudd med fortiden, som var innrettet mot komplekse operativsystemer<br />

i store selskaper og ved universiteter, eller mot de<br />

aller enkleste innretninger, som mobiltelefoner og tidsplanleggere.<br />

Så mange leelaer. Så mange piker med det samme ansiktet.<br />

Det mirakuløse med alle disse variantene, det mirakuløse<br />

som hadde overrumplet så mange mennesker, berodde på deres<br />

forvandlingsevne. Etter at det første viruset ålte seg inn i<br />

den første ubeskyttede harddisken en gang på 1980-tallet,<br />

hadde det foregått en evolusjon, et våpenkappløp mellom<br />

virusskapere og skannere som hadde ført til nye og uforutsigbare<br />

mutasjoner. I begynnelsen måtte detektorene bare isolere<br />

en virusprøve og lage et program som kunne spore opp en<br />

avsender eller en signatur. Så begynte virusene å skjule seg bak<br />

koder, og skannerne svarte med å lære seg hvordan de skulle<br />

søke etter krypteringsrutiner. Snart begynte virusene å opptre<br />

i varianter. Skannerne fulgte hakk i hæl, og lærte å lete ikke<br />

bare etter signaturer, men også etter avslørende adferd. Uforutsette<br />

begivenheter kunne være tegn på inntrengning. End-<br />

134


ing av filstørrelse. Uautoriserte modifikasjoner.<br />

Leela lå ett trinn foran alt dette. Hun kunne anta nye former<br />

etter behag, holdt seg aldri i ro lenge nok til at hun kunne<br />

skannes og gjenkjennes. Hver generasjon produserte en fullstendig<br />

ny Leela, med omorganiserte kjennetegn, muterte,<br />

skjult under nye lag av krypteringer. Og verst av alt, slik hennes<br />

forfølgere så det, var hennes evne til å skjule seg i programmene<br />

hun infiserte, hvordan hun kilte seg inn mellom standardkommandoer<br />

og kamuflerte seg selv ved å endre alle referanser<br />

til de forandringene hun hadde igangsatt. Når skannerne<br />

gransket en Leela-infisert fil, så den ganske normal ut.<br />

Den funket fremdeles. Tilsynelatende hadde intet blitt annerledes<br />

etter forrige totalrenovering. Legitime programmer gjorde<br />

legitime ting. Helt til de stanset. Helt til hun tok over.<br />

Sendetidspkt pluss 3 t: 17,360 verter<br />

Sendetidspkt pluss 4 t: 85,598 verter<br />

Sendetidspkt pluss 5 t: 254,217 . . .<br />

Så da Arjun kom på jobb neste morgen, dradd og medtatt etter<br />

en søvnløs natt, skjønt ikke på grunn av virusinfeksjonen som<br />

herjet verden, hadde Virugenix ikke fått et eneste virus til analyse.<br />

Leela var på frifot, og for øyeblikket fullstendig usynlig.


Hvem klikket? Klikket du? Kunne du ikke dy deg? Data<br />

strømmet gjennom eteren i hauger og lass, gjennom MAE-<br />

West and East-systemet, inn i kaffekroker og klubber i Chicago<br />

og Atlanta og Dallas og New York, andre i London og<br />

Tokyo, gjennom SEA-ME-WE 3-kabelen under Stillehavet og<br />

dens tilsvarende på bunnen av Atlanterhavet. Data strømmet<br />

opp til kommunikasjonssatellitter, eller ble konvertert til<br />

radiobølger som igjen ble spyttet ut av sendere, passerte folk<br />

og bygninger på sin vei ut i verdensrommet.<br />

Leela fant Guy Swift i 35 000 fots høyde underveis til London<br />

fra New York, men han var uvitende om tidspunktet fordi<br />

han sov. Hun hadde lurt seg inn blant andre meddelelser, lekt<br />

blindpassasjer og latt seg hente ned fra en satellitt til en datamaskin<br />

om bord på Airbus A300 der Guy Swift lente seg velbehagelig<br />

tilbake på første klasse og søvnig sjekket e-mailen<br />

på flytelefonen. Han tok sin bærbare ut av den ripebeskyttende<br />

vesken, trakk firmaets kredittkort gjennom leseren på<br />

telefonen, og koblet de to innretningene sammen. Så lukket<br />

han øynene, bare i noen sekunder, og lot seg gli inn i et rom<br />

med flytende bilder og varme. Det gikk ikke mer enn et par<br />

øyeblikk. Så ble bildene mørkere, og han fikk en ubehagelig<br />

fornemmelse av å falle gjennom sitt eget indre rom, gjennom<br />

seg selv. En uvennlig impuls sendte ham tilbake til bevissthet,<br />

han trakk et dypt pust, åpnet øynene og lot blikket falle på ti<br />

nye e-mailer i innboksen. Sjekk denne! Han klikket, litt i stuss.<br />

Det skjedde ikke noe. Ergrelsen ga ham et ørlite stikk av mis-<br />

136


nøye, en knapt merkbar brist i en arbeidsdags forutsigbare<br />

opplegg. Dusj på hotellet, frokost på rommet, lobbyen, limousinen.<br />

Lunsjmøte, shopping, hotell, limo igjen – Manhattans<br />

regelmessige gatenett glir forbi, den tause sjåføren bringer<br />

ham friksjonsfritt ut til flyplassen – lydløst, perfekt alt sammen...<br />

Sendt, avsenders lokaltid: 02.14<br />

Mottatt, mottakers lokaltid: 07.14<br />

Tid her:?<br />

Hvor mange var klokken her oppe? Hvor mange var klokken<br />

nå?<br />

Noe tid senere registrerte Guy med sløret blikk at London<br />

tok form utenfor drosjen. Ved siden av ham på setet lå en<br />

pakke fra en undertøysbutikk, en gave til Gabriella, anskaffet<br />

i siste øyeblikk. Han lente seg frem mot sjåføren, som lyttet til<br />

et innringingsprogram på radioen, og forklarte hvor han<br />

skulle. Han fikk øye på bygningen der han bodde, et fjell av<br />

blått glass som ruvet opp over et par lavere 80-tallsblokker.<br />

Han elsket det øyeblikket, enhver reises beste øyeblikk. Å<br />

komme hjem.<br />

Hjem. In Vitro.<br />

Som enhver londoner vet, er In Vitro Sir Nigel Pelhams landemerke<br />

av et boligkompleks, en ziggurat i blått glass, tjue etasjer<br />

høyt på det høyeste, formet i en svak bue på sørsiden av<br />

Themsen. Hver eneste av bygningens 324 luksusleiligheter har<br />

balkong, vinklet slik at man får inntrykk av å være fullstendig<br />

uten naboer. «Virkningen,» uttalte Sir Nigel i et intervju i bladet<br />

Archon, «er den fullstendige ro, en himmelsk følelse av total<br />

løsrivelse fra utenverdenens krav.» Heiser og andre nødvendigheter<br />

er plassert bak i bygningen, slik at utsikten over<br />

elven er uforstyrret. Den laveste boligenheten ligger fire etasjer<br />

137


over bakken, og Sir Nigels medarbeidere har fylt rommet<br />

under med alle de fasiliteter man kan forvente i et boligtilbud<br />

av internasjonal klasse. Vaktene i resepsjonen har et kart som<br />

viser hvor man finner In Vitros svømmebasseng med OL-mål,<br />

treningsstudio, badstuer og solarier, flytetanker med epsomsalt,<br />

tennisbaner, bowlingbane, underjordisk parkering og et<br />

nyskapende meditasjonsrom som er inspirert av hopi-indianerne,<br />

med hvite, polstrede vegger og et skjult innsig av naturens<br />

egne lyder, slik man hører dem i USAs sørvestlige hjørne.<br />

Guy kjøpte stedet på slutten av nittiårene, da oppgangstidene<br />

var på sitt mest svimlende. Da Tomorrow* føk til himmels,<br />

syntes han det var rett og riktig at han, som selskapets<br />

toppsjef, skulle ha en hjemmebase av topp standard. Det fantes<br />

også andre motiver. Det streifet ham noen ganger, skjønt<br />

han aldri kunne være sikker, at leiligheten var en av grunnene<br />

til at Gabriella gikk med på å flytte sammen med ham. Noen<br />

ganger dirret det til og med i underbevisstheten at han hadde<br />

kjøpt den nettopp for å kunne overtale Gabriella til å flytte<br />

sammen med ham. Akkurat det var et psykologisk minefelt<br />

som ikke tålte nærmere gransking. Prisen var selvsagt astronomisk,<br />

men den gangen virket det smart å legge seg til en aldri<br />

så liten gjeld, bare for å ha gleden av å se misunnelsen hos alle<br />

forbindelsene sine da han inviterte dem til innvielsespartyet.<br />

Guy var millionær, men det var mest i teknisk forstand. Selv<br />

om bildet av ham i Future Business sammen med listen over de<br />

100 Beste Unge Gründere ved Innledningen til et Nytt Årtusen<br />

var forsynt med opplysningen om han var «personlig god for»<br />

£3,1 mill, var alt basert på en vurdering av Tomorrow*, der<br />

Guy, etter den siste kapitalinnsprøytingen, hadde reduserte<br />

andeler. Hans personlige likviditet var relativt beskjeden. På<br />

den tiden hadde han vurdert kjøpet av leiligheten til å være et<br />

nettverksbyggende prosjekt. I korridorene i et så eksklusivt<br />

hus ville han nødvendigvis komme til å dumpe borti alle slags<br />

potensielle kunder.<br />

138


Da han flyttet inn, oppdaget han til sin skuffelse at komplekset<br />

var merkverdig tomt. Fasilitetene ble holdt i nydelig<br />

stand, men ble lite benyttet. Selv om de fleste leilighetene gikk<br />

unna allerede før prosjektet var ferdigstilt, hadde flere av dem<br />

utenlandske eiere, og sto tomme store deler av året. Andre var<br />

solgt til firmaer, eller til store selskaper som leide dem ut til<br />

stadig skiftende beboere. Når Guy traff In Vitro-folk i treningsrommet,<br />

nikket de uinteressert og forsøkte å skjule sin<br />

overraskelse over å møte et menneske her hvor det vanligvis<br />

var aldeles tomt. Badstutemperaturen gikk opp og ned uten at<br />

noen hadde glede av det, og i meditasjonsrommet ulte coyotene<br />

for ingens ører. Tidlig om morgenen, før de europeiske<br />

markedene åpnet, kunne man se en og annen svømme i skyttel<br />

i bassenget, men de var som oftest ukjente for hverandre. I heisen<br />

holdt folk blikket stivt festet på de flimrende tallene på<br />

LCD-panelet. Innimellom kastet de raske blikk på ansiktene<br />

som speilte seg i de børstede ståldørene. Andre ganger ikke.<br />

Han betalte sjåføren, og en mann fra resepsjonen kom ut med<br />

en ishvit In Vitro-paraply, som han holdt over Guys hode<br />

mens han strente bort mot atriet. Resepsjonisten trillet kofferten<br />

hans over asfalten og spurte om han hadde hatt en god<br />

reise. Som alle resepsjonsansatte i In Vitro hadde også denne<br />

en umiskjennelig østeuropeisk aksent. Det likte ikke Guy. Øst-<br />

Europa ga ikke et godt service-signal i hans ører.<br />

Inne i atriet satt to karer med piggsveis på svingstoler og<br />

stirret på video-monitorer. Sikkerhetsavdelingen var «dramatisert»,<br />

som Pelham Partnership uttrykte det, ved sin plassering<br />

inne i en gigantisk, øyeliknende glassoval, som hang i en<br />

mesanin over resepsjonsskranken. Prosjektets heldekkende<br />

elektroniske overvåking var et fremtredende argument i markedsføringen<br />

overfor firmaer. Korridorer, trappehus, uteområder,<br />

elvebredden – alt var dekket. Ovalen var ment å skulle<br />

ha en beroligende virkning, et symbol på trygghet, men i det<br />

139


siste hadde Guy merket at overvåkerne, som så ut som om de<br />

kjedet vettet av seg, og deres evig sveipende, altseende øyne<br />

hadde den stikk motsatte virkning. Han satte gjerne tempoet<br />

opp forbi de overhengende røykfargede kamerakuplene i garasjen.<br />

Det kjentes som om han var ute i ulovlig ærend når han<br />

satte nøkkelen i sin egen dørlås. Når han lukket døren bak<br />

seg, fikk han en skyldbetynget følelse av å ha lurt noen eller<br />

noe.<br />

Han overhørte resepsjonssjefens adjø og tok heisen opp til<br />

femte etasje. Korridoren var som vanlig tom, hvis man ikke<br />

regnet med den halvt menneskelige yucca-palmen som sto på<br />

vakt ved hver eneste dør. Inne i leilighet 124 luktet det ekkelt<br />

av røyk. En trio av tomme Moët-flasker og fulle askebegre sto<br />

på Corian-benken på kjøkkenet. Gabriella hadde tydeligvis<br />

hatt gjester. Han skrellet av seg klærne og slapp dem ned på<br />

soveromsteppet. Så gikk han inn i dusjen, og i ti fulle minutter<br />

lot han legemet nyte en forvandlende foss av glohett vann. Så<br />

barberte han seg, plukket ut rene klær fra sitt ståldørsfrontede<br />

garderobeskap og tasset barføtt tilbake over flisegulvet og ut<br />

på kjøkkenet for å lage kaffe på den store, brummende espressomaskinen,<br />

et foretagende som alltid ga ham en god følelse<br />

av å styre lekebil.<br />

Lenge før han flyttet inn, hadde Guy vært klar over at dette<br />

var en bolig som kom til å kreve noe utenom det vanlige. Verken<br />

disponibel tid eller fagkunnskap tillot at han ordnet opp<br />

selv, derfor hadde han (etter råd fra den snertne brunetten<br />

hos eiendomsmegleren), engasjert et byrå for å gjøre de rette<br />

innkjøpene. Slik, tenkte han, kunne han være sikker på at<br />

hans private omgivelser ville være møblert etter den aller beste<br />

smak. Således var alt – det hvite lærtrukkede bordet med<br />

utstansede flyplasskoder, kandelaberen som var laget av<br />

keramiske avstøpninger av CDer, puffen med vikunjaskinn,<br />

det danske ergonomisk formede salatbestikket og engangsbollene<br />

til frukt, gruppen av mattsorte pudderlakkerte stål-<br />

140


kuber i samtalekroken, det kabelopphengte Vuitton-varemerkede<br />

plastkabinettet der han hadde plassert plasmaskjermen<br />

og den elektrostatiske høyttalerenheten, de brynjestrikkede<br />

podkapslene i soveromstaket og de lave terrassemøblene<br />

i utryddelsestruet edeltre på balkongen – alt var valgt<br />

ut etter en helt personlig smakskode, bare for ham, en signatur.<br />

Alt, ned til hvert bidige sandblåste blandebatteri på badet,<br />

var ham.<br />

Det letteste hadde vært kunsten. Han hadde klikket på et<br />

nettbasert galleri (også etter forslag av Tania, eiendomsmegleren)<br />

og funnet diverse Cibachrome-trykk av forstørrede byrelaterte<br />

detaljer, som kumlokk og uteliggere og duer og lignende,<br />

pluss et manipulert bilde av en industrieiendom i Dalston,<br />

der han en gang hadde vært til stede ved et nyhetsslipp. Han<br />

syntes dette var moro, og bestilte like godt et par vegginstallasjoner<br />

laget av neonrør og en skulptur bestående av to integrerte<br />

stålringer som, ifølge teksten, var basert på dimensjonene<br />

i en navngitt supermodells hode.<br />

Han skjøv glassdørene til side, nippet til den doble espressoen<br />

og kikket ut over Themsen. Trafikken fløt i jevne strømmer<br />

over broene. En avfallsflåte gled forbi, på vei til fyllplassen<br />

lenger nede i elven. Han nøt utsikten, men måtte likevel som<br />

alltid tenke på hvor mye bedre den måtte være høyere oppefra.<br />

I In Vitros høyeste etasjer lå noen spektakulære penthouse-leiligheter,<br />

og aller øverst en enkeltstående toetasjes kube med<br />

glassvegger og flytende gulv, et uinnredet skall som byggherren<br />

ennå ikke hadde solgt. Noen ganger, når han så bygningen<br />

fra avstand, tenkte han seg at han bodde der oppe, med hele<br />

London i et mektig panorama for sine øyne.<br />

Et par regndråper traff ansiktet hans. Idet han tømte kaffen,<br />

ringte telefonen, med en tone fra en soft-rock-låt fra 1980årene.<br />

I likhet med hans tidvise besøk på brune kafeer, samlingen<br />

av John Holmes-videoer, hans nåværende hårfasong og<br />

plakatene med statssosialistiske ledere i spiseavdelingen, var<br />

141


Guys ringetone ironisk. Det var Kika, hans privatsekretær,<br />

som ringte.<br />

«Guy?»<br />

«Hei, Kika.»<br />

«Hvordan var New York?»<br />

«De elsket det, Kika. Veldig positivt. Underdirektøren for<br />

kommunikasjonsavdelingen var helt i hundre.»<br />

«Fantastisk. Vi har dem inne, da?»<br />

«Ingen underskrifter ennå, men det kommer. Jeg lover.»<br />

«Ja vel.» Hun lød skeptisk, og det ergret ham.<br />

«Guy,» sa hun. «Tenker du deg inn til kontoret?»<br />

«Jeg er ganske utkjørt, Kika. Kom inn for bare noen minutter<br />

siden. Har det skjedd noe?»<br />

«Muligens. Kanskje ikke så viktig, men jeg synes du burde<br />

være informert. Yves Ballard er her. Og han driver og inspiserer<br />

saker – for å si det sånn.»<br />

Det var dårlige nyheter. Guy kikket seg over skulderen og ut<br />

i rommet som om han ubevisst søkte etter noe å sniffe eller<br />

svelge for å motvirke det han hørte. «Yves? Hva i helsike gjør<br />

han på kontoret? Jeg ante ikke engang at han var i London.<br />

Og hva mener du med at han inspiserer saker?»<br />

«Tja, du vet – kikker seg omkring? Henger over skuldrene<br />

på folk. Spør dem hva de driver med. Sier at han bare ville få<br />

en feeling på kulturen vår. Virker som om han visste at du var<br />

bortreist.»<br />

«Den drittsekken. Det helsikes rasshølet. Han hadde ikke<br />

engang anstendighet nok til å – faen – Kika, du må gjøre meg<br />

en tjeneste. Hvis han beveger seg så mye som i nærheten av<br />

Pauls avdeling, må du avlede ham. Jeg vil ikke ha ham snusende<br />

i tallene før jeg er der. Jeg kaster meg i en bil med det<br />

samme –»<br />

«Hvordan skal jeg klare det? Han bare rusler rundt og prater<br />

med folk.»<br />

«Ha’kke peiling. Vær kreativ. Lag te. Strutt med puppene.»<br />

142


«Guy, det var stygt.»<br />

«Kika, bare strekk deg litt lenger enn vanlig. OK? Jeg kommer<br />

så snart jeg bare kan.»


«Fint å se deg, Yves,» løy Guy. «Velkommen.»<br />

Yves strakte en hånd opp mot Guy og løy tilbake, noe om<br />

flyforbindelser, endring, noen timer å slå i hjel. Et ubehagelig<br />

øyeblikk. Da Guy skulle ytre ordet «velkommen», måtte han<br />

late som om Yves ikke allerede var installert i Balzac-stolen i<br />

tenkesonen, opptatt med å lese gjennom en bunke regnskapsark.<br />

Et øyeblikk stirret de på hverandre, så brøt de øyekontakten<br />

og vendte blikket i motsatte retninger over den ombygde Shoreditch-fabrikken.<br />

Tomorrow*, pleide Guy å påminne sine<br />

gjester, var ikke så meget et formidlingsbyrå som et eksperiment<br />

i liv-arbeid-balansering. Guys erklærte målsetting for de<br />

ansatte var å tilby et miljø som fremmet kreativitet og innovasjon,<br />

og samtidig ansporet den enkelte til fremragende ytelser<br />

– et miljø der arbeidet var moro og moroen produktiv. Miljøet<br />

besto av tre etasjer med åpent landskap, store vinduer, eksponert<br />

tegl og polerte gulvflater med riper, forårsaket av installering<br />

og deretter fjerning av tunge maskiner, og nå møblert<br />

med spredte grupper av bord og arbeidsstasjoner, etterlevninger<br />

av strandede forsøk med kontorlandskap uten faste arbeidsplasser.<br />

Til gjengjeld for Guys engasjement, var omkring<br />

åtti ansatte akkurat nå opptatt med å balansere liv og arbeid<br />

ved å forske, revidere, analysere, konseptualisere, kvantifisere<br />

og kvalitetsvurdere, visualisere, redigere, mikse og montere,<br />

arrangere, presentere, diskutere og alle de andre virksomhetene<br />

Guy gjerne grupperte under samlebegrepet ikke sky noen<br />

144


midler for å kline merket opp i trynet på folk. Og med det<br />

mente han å få folk til å kanalisere sine følelser, mellommenneskelige<br />

relasjoner og selvoppfatning gjennom kjøp av produkter<br />

og tjenester.<br />

«Skal vi gå opp?» spurte han.<br />

«Nei,» sa Yves. «Vi sitter her nede. Det er behagelig.» Han<br />

pekte på en saccosekk ved siden av armstolen. Det var ikke<br />

noen udelt ønskelig situasjon for Guy at han slik ble anmodet<br />

om å finne seg en stol i sitt eget hovedkvarter. Tilbudet om saccosekken<br />

var opplagt en felle, men han var nødt til å gjøre det<br />

beste ut av situasjonen, og slepte den uformelige lærsekken til<br />

et sted der han i det minste kunne lene seg tilbake mot pinballmaskinen.<br />

På den måten kom han nesten i øyenhøyde med<br />

Yves.<br />

Yves nikket klokt, et nikk fra en mann med mastergrad i<br />

business administration fra INSEAD, som dermed bekreftet<br />

sin profesjonelle møtetaktikk. Guy merket seg med avmektig<br />

raseri at dokumentene han holdt i hånden var selskapets siste<br />

utgiftsoversikt. Han tvang frem et smil. «Er du sikker på at du<br />

ikke heller vil gå ovenpå?»<br />

«Det er bra her.»<br />

Guy måtte finne på noe for å gjenvinne overtaket. For å<br />

kjøpe seg tid, lot han som om han måtte ta en samtale på<br />

mobiltelefonen, ga Yves et «bare et øyeblikk»-tegn, satte<br />

proppen i øret og tok en tur i retning resepsjonen. Han gikk<br />

frem og tilbake foran skranken og forsøkte å tenke. Et overraskende<br />

besøk av Yves Ballard kunne tolkes på to måter,<br />

ingen av dem gunstige. Yves var medeier i Transcendenta, selskapet<br />

som hadde pumpet inn risikokapital og hjulpet Tomorrow*<br />

på bena. I det siste hadde det vært en kjølig undertone i<br />

Transcendentas meddelelser til Tomorrow*. Det var snakk<br />

om å definere produktivitetsmål og å vise til kapitalavkastning<br />

ved slutten av kvartalet. Guy kikket tilbake på franskmannen.<br />

Yves var kledd etter internasjonal standard for forretnings-<br />

145


folks dagligantrekk: kakibenklær, mokasiner som viste store<br />

deler av argyle-rutete sokker, blå bomullsskjorte med buttondown<br />

og merket til et tradisjonsbærende motehus på brystlommen<br />

– klær som var like internasjonalt godtatt og pregløse<br />

som mannens vel førti år gamle ansikt, med alminnelig pene,<br />

om enn liksom underforbrukte trekk. Disse trekkene hadde<br />

nettopp antatt et rent utenpåliggende uttrykk av utstudert tilfredshet,<br />

et forrædersk inntagende skogstjern av et ansikt.<br />

Yves var kommet for å snakke penger, det var helt tydelig.<br />

Guy smekket telefondekselet på plass og gikk tilbake til tenkesonen,<br />

som de fleste medarbeiderne i Tomorrow* snarere<br />

betraktet som et hvilerom, med innbydende myke møbler, TV<br />

og PlayStation. Yves kikket uengasjert på en gammel industrisymaskin<br />

som arkitektene hadde tatt vare på fra bygningens<br />

tidligere funksjon som tekstilfabrikk. Guy yndet å ta med seg<br />

nye medarbeidere og stille dem ved siden av maskinen. Din inspirasjon<br />

skal komme fra den, sa han til dem. Denne daterte<br />

metallgreia forstår betydningen av ærlig arbeid.<br />

«Du har foretatt nyansettelser,» sa Yves.<br />

Guy forklarte fordelene ved å etablere et eget produksjonsteam,<br />

og la ut om de nye forskernes enestående innsats. Han<br />

stotret nervøst, fullt på det rene med i hvilken retning Yves beveget<br />

seg.<br />

«Hør her, hvis vi går ovenpå, kan vi begge sitte på ordentlige<br />

stoler.»<br />

Han forsøkte å få det til å lyde muntert, men det kom ut<br />

som en bønn. Halve plassen der oppe var avsatt som et<br />

område til fremme av Guys egen kreativitet og idérikdom, et<br />

område med utsikt over Øst-Londons kommunale boligkaserner<br />

og ombygde pakkhus, som han ofte omtalte som sitt inspirasjonslandskap.<br />

I tillegg til vanlige kontorgjenstander, fantes<br />

det en daybed, et tegnebord, kartonger med uanvendt kunst<br />

og designmateriell, en hjemmekino og et kabinett fullt av lekeroboter<br />

og Quentin Tarantino-effekter. Dette var hans sted,<br />

146


hans domene. Hvis de gikk opp dit, ville han ikke føle seg så<br />

forsvarsløs i Yves’ nærvær.<br />

Yves overhørte kommentaren. «Jeg hører at du har skaffet<br />

en ny kunde?»<br />

«Vi står akkurat i ferd med å inngå en avtale.»<br />

«Vi gikk ut fra at det var derfor du dro til New York. Dette<br />

nye produktet fra Pharmaklyne. SSRI, som det kalles.»<br />

«Nettopp. Det var et meget produktivt møte. Vårt kreative<br />

arbeid imponerte dem. Vi fikk en allsidig sammensatt gruppe<br />

av unge urbane profesjonelle til å lage en videodagbok over<br />

sine angstsymptomer.»<br />

«Men de signerte ikke.»<br />

Det ergret Guy å bli satt på plass på den måten. «Yves, det<br />

er fint å få besøk av deg, men det overrasker meg at du ikke<br />

gjorde en avtale med Kika. Vi arbeider med flere prosjekter for<br />

øyeblikket. Det ville vært lettere å finne tid til dette hvis jeg<br />

hadde visst på forhånd at du skulle komme.»<br />

«Selvfølgelig. Men jeg befant meg i London og fikk lyst til å<br />

se hvordan ting utvikler seg i Tomorrow* – ganske uformelt.<br />

Jeg er her som en venn, Guy. Jeg er her for å støtte deg.»<br />

Det hadde sluttet å regne, og et fuktig lys sivet inn av vinduene.<br />

Over Guys hode flagret en trio av svære, røde bannere,<br />

levninger av materiellet til lanseringen av en nyhetstjeneste, i<br />

trekken fra en åpent vindu. Hvert banner var forsynt med ett<br />

enkelt, eggende motiveringsord, skrevet i eksplosiv sans seriff:<br />

Leke<br />

Forandre<br />

Inspirere<br />

Oppdraget hadde gått til et annet firma, men bannerne hadde<br />

liksom vært for fine til å kastes. Tross de positive budskapene<br />

147


slo det Guy at bannerne signaliserte problemene hos Tomorrow*,<br />

ikke løsningene. Tomorrow* var stint av organisasjonsmessig<br />

innovasjon, de riktige paroler om åpenhet og holistisk<br />

tilnærming til reposisjonering av merkevarer, men led likevel<br />

av en viss mangel på klienter. Transcendenta hadde sprøytet<br />

inn flere millioner euro i risikokapital, men Guys administrasjon,<br />

med kontorbygget, ekspansjonen, tillitstapene etter 11.<br />

september og hans hang til kontorleketøy på aller kuleste<br />

nivå, hadde svidd av så å si alt sammen. Siste inngåtte avtale,<br />

en merkevarevurdering for en halvlederprodusent, var to<br />

måneder gammel. Han kjente et brått støt av paranoia. Var<br />

Yves kjent med utgiftssiden? Han hadde forbløffet til og med<br />

seg selv denne siste måneden.<br />

«Kanskje,» forsøkte Guy seg frem, «vi kunne ta dette over<br />

en lunsj.»<br />

«Nei,» sa Yves. «Ikke lunsj. Det kunne vi bli fete av.»<br />

«Skjønner ikke riktig?»<br />

«Vi ønsker ikke å bli fete. Fete folk er trege i bevegelsene.<br />

Fete firmaer også. Det står meget dårlig til nå, Guy. Dette er<br />

ikke tidspunktet for fråtsing. Jeg har sendt en av sekretærene<br />

dine ut etter smørbrød. Vi spiser dem her mens du peker ut de<br />

delene av foretagendet som er virkelig nødvendige.»<br />

Det var verre enn han hadde fryktet. Og ennå hadde ikke<br />

Leela begynt sin gjerning.


Torsdag 12. juni var en rolig dag verden over. Bomber eksploderte<br />

i Jakarta, Jenin og Tasjkent. En alderstegen tankbåt med<br />

enkelt skrog gikk til bunns utenfor Manila og slapp mengdevis<br />

av råolje ut i Sør-Kina-havet. I Malawi fikk en mann en hittil<br />

ukjent diagnose for retroviral infeksjon. På Heathrow flyplass<br />

i London ble to unge ghanesere funnet ihjelfrosset i understellet<br />

på en Boeing 747.<br />

Mens Guy spiste dårlige smørbrød med Yves, kastet morgensolen<br />

sine stråler over Stillehavet. Over Mexicogolfen<br />

hadde et amerikansk F16-fly kortvarig kontakt med en uidentifisert<br />

flygende gjenstand, og på bunnen av en fjellkløft i Tasmania<br />

ble en mor til to funnet i sin Ford Cortina, etter å ha<br />

overlevd i tre døgn på smeltet snø og en pakke med Hungry<br />

Jack grillsaus. Arjun var fremdeles våken på rommet sitt i<br />

Berry Acres, med blikket stivt festet på dataskjermen. Han<br />

hadde sluttet å sove og gikk tidlig på kontoret, satt på bussen<br />

og lyttet til musikken fra Crisis Kashmir, filmen der Leela<br />

Zahir spiller soldatens datter som er fanget i et nett av terrorisme<br />

og internasjonal kriminalitet.<br />

Han tilbrakte formiddagen med å kjøre og sjekke noe Clay<br />

hadde lagt inn om en vanlig makrovirus. Folk lot ham i fred.<br />

Etter at han hadde mistet jobben, var han ikke en virkelig person<br />

lenger, han var faktisk i ferd med å bli glemt. Han satt ved<br />

terminalen og holdt øye med uret nederst i skjermens høyre<br />

hjørne og bare ventet på den magiske timen. Leela Zahir ble<br />

født kl. 10.12 om morgenen den 13. juni. Hvis han hadde fått<br />

149


det til, hvis koden ikke rommet et uforutsett virus, skulle det<br />

ikke vare lenge før virkningen ville merkes. Han var så trett at<br />

han nesten ikke kunne tenke. Teksten fra Leelas store kjærlighetssang<br />

i filmen surret i hodet hans.<br />

O my love, O my darling<br />

I’ve crossed the line of no control<br />

I hear your gunfire in my valley<br />

You’ve tripped my wire<br />

You have my soul<br />

I’ve crossed the line<br />

The line of no control<br />

Like før lunsj, eller det som ville vært lunsj hvis folk i Virugenix<br />

brydde seg om slike konvensjoner, flokket en gruppe oppspilte<br />

Ghostbustere seg sammen på Darryls kontor. Etter en<br />

kort rådslagning, forflyttet de seg inn i den hete sonen og ble<br />

straks opptatt av noe de så på en av skjermene. Arjun smugkikket<br />

over skilleveggen sin, og forsto. Noen hadde sendt en<br />

prøve for å få den analysert; spillet var begynt. Før formiddag<br />

var blitt ettermiddag, befant hele antivirusteamet seg i det<br />

plexiglass-skjermede rommet, der de fulgte Leela Zahir som<br />

danset over ti monitorer, et uendelig gjentatt, femsekunders<br />

kvantesprang fra holidansen i Naughty Naughty, Lovely<br />

Lovely.<br />

Opphisselsen var ubeskrivelig. Leela sperret opp øynene og<br />

gjorde flørtende, eggende bevegelser mot tilskuerne, med Londons<br />

West End lett vibrerende i bakgrunnen. Igjen. Og igjen.<br />

Det virket.<br />

Arjun visste hva som foregikk bak øynene og smilet, hvordan<br />

Leela stjal kraft fra andre programmer, bemektiget seg<br />

diskplass, tok seg til rette. Hvordan hun kanskje gjorde andre<br />

ting også, onde, ødeleggende ting. Nå var det bare spørsmål<br />

om hvor vrient det ville være for analytikerne å finne mottil-<br />

150


tak. Da Clay strente forbi pulten hans med glødende øyne,<br />

kunne ikke Arjun dy seg, men måtte spørre hva som var på<br />

gang.<br />

«Jøss, svære saker er på gang, skjønneru, svære saker?»<br />

Clays stemme røpet graden av opphisselse, stemmen steg mot<br />

slutten av hver setning som om han stilte spørsmål om alt, alle<br />

og hele verden. «I løpet av de siste ti minuttene har vi fått fem<br />

forskjellige prøver fra la oss si tre steder i Øst-Asia? Kundesupport<br />

fikk akkurat en telefon fra en fyr i Auckland, på New<br />

Zealand, ikke sant? Toppsjefen i et eller annet forsikringsselskap?<br />

Han ble bare nødt til å stenge hele nettverket, hele<br />

sjappa, altså? Han var helt utafor, da liksom?»<br />

Clay buste videre mens han med ekko av college-tidens<br />

sportsentusiasme klasket venstre knyttneve i høyre håndflate.<br />

En liten nål av frykt kilte seg vei opp i Arjuns hjerne. Stenge et<br />

helt firma. Det var en alvorlig sak.


Da klokken slo 10.12 på Kiritimati-atollen i Stillehavet og en<br />

uheldig rekebåtskipper begynte å banne foran sin bærbare PC,<br />

forlot Guy og Gabriella premierefesten for en film som var en<br />

nyinnspilling av en eldre film, og gikk inn i en drosje. Guy<br />

hadde knapt snakket med et menneske hele kvelden, mens<br />

Gabriella på sin side hadde vært midtpunktet for en belivet<br />

gruppe, fortalt vitser og mottatt visittkort og mobilnumre og<br />

lunsjinvitasjoner. Guy var altfor distrahert til å være sjalu.<br />

Hele situasjonen minnet veldig om Gammel Økonomi.<br />

Yves Ballards melding hadde vært meget skarp. Transcendenta<br />

ville anse seg uinteressert i å skyte inn ytterligere kapital<br />

hvis ikke Tomorrow* kuttet administrasjonskostnader og<br />

kunne fremvise nye forretningsavtaler. Uten ytterligere kapital<br />

hadde Tomorrow* likvide midler til å klare seg bare et par<br />

måneder til. Yves hadde unngått å presisere hva som da ville<br />

skje, men hadde etterlatt et temmelig klart inntrykk av at<br />

Transcendenta ikke ville nøle med å trekke opp stigen.<br />

Han laget stadig nye regnestykker i hodet. Tomorrow* og<br />

alt som dertil hørte, hvilte nå på tre konsepter. Ett gjaldt SSRImedisinen<br />

han nettopp hadde presentert i New York, og de to<br />

andre som han skulle presentere neste uke; det ene dreide seg<br />

om en feriehotellkjede i Golfen, det andre PEBA, de nye felleseuropeiske<br />

grensemyndighetene, et prosjekt for å harmonisere<br />

regler for immigrasjon og toll mellom unionens medlemsland.<br />

Om bare ett av de tre gikk i boks, kunne det være nok til å<br />

overtale Transcendenta til å holde på dem. Skjønt skulle han<br />

152


være ærlig overfor seg selv, hadde ikke folkene fra medisinfirmaet<br />

virket helt overbevist. To igjen, altså. To sjanser.<br />

Gabriella la inn et nytt nummer i telefonlisten. Hun merket<br />

at han kikket på henne, og vred displayet en tanke til siden.<br />

«Kjæreste, har du tenkt noe mer på Thailand?»<br />

«Ikke egentlig, Guy.» Hun knipset dekselet på plass og<br />

snudde seg for å se ut av vinduet.<br />

Hun var ikke sikker på hvor lenge hun kom til å orke ham.<br />

Da hun opprinnelig kom til London, hadde hun kjørt det<br />

samme heseblesende løpet som hadde knekket søsteren. En<br />

kjæreste og et motemagasin og parties. Faren hadde oppsport<br />

henne og sendt henne penger. Hun forsøkte seg i flere retninger,<br />

arbeidet i et galleri, studerte til og med juss et semester.<br />

Hele tiden kjente hun en nagende trang til å komme seg unna,<br />

og ble stadig mer overbevist om at den eneste måten å overleve<br />

på, ville være å finne noe fast, slå seg til ro.<br />

Så var det noen som tilbød henne jobb med å koordinere utsendelse<br />

av PR-stoff om en film. Grunnen til at det gikk såpass<br />

bra, var trolig at hun ikke var så opptatt av alt som omga jobben,<br />

verken av filmindustriens glamorøse aura eller av selve filmens<br />

tomme glans. Derimot ble hun fengslet av å skulle plassere<br />

stoffet i de forskjellige publikasjonene, og av å følge et sett<br />

med unge skuespillere når de ble intervjuet om gangstere og<br />

det britiske og hvordan det var å jobbe med den berømte kvinnelige<br />

stjernen, og kjente, om ikke et kall, så i alle fall at dette<br />

opptok henne. Det fantes et regnestykke i bunnen av alt PRarbeid:<br />

hva kan du gjøre for oss, hva vil du ha til gjengjeld. Det<br />

var ærlig. Menneskelige relasjoner uten forkledning: enten var<br />

du innenfor, eller så var du utenfor, alt avhengig av hva du<br />

hadde å bytte med. Hun arbeidet hardt, fordi arbeid fordrev<br />

tankene på søsteren, og så tilbød selskapet henne en kontrakt.<br />

Hun hadde drevet med dette i ett år, nøt å ha sine egne penger,<br />

ekte penger i stedet for den uuttømmelige strømmen av<br />

lekepenger som hadde tatt livet av Caroline. Så møtte hun<br />

153


Guy. Han kom bort til henne i et kjedelig selskap og begynte<br />

straks å lire av seg gamle sjekketriks: så deg på lang avstand,<br />

så nydelig, har aldri noen fortalt deg, et virkelig lykketreff. Det<br />

som forbløffet henne var den selvsikre pågåenheten, inntrykket<br />

han ga av at verden og alt dens vesen var til for ham, som<br />

postene på en meny. I motsetning til andre like selvsikre menn<br />

hun hadde møtt, var Guy helt utilgjort. I den forstand var han<br />

uskyldig. Livet hadde alltid føyd seg etter ham, alltid gitt ham<br />

det han hadde bedt om.<br />

Siden han ikke tillot henne å avslå, sa hun ja til å bli invitert<br />

ut, og utløste dermed en strøm av drinker og middager, en<br />

flodbølge av blomsterpakker levert på døren. I løpet av et par<br />

uker sto hun overfor det uunngåelige: en sofa og en dimmer og<br />

ingen gode argumenter mot å la ham kle av henne. Han gjorde<br />

ikke noe guffent eller støtende og virket så lykkelig etterpå at<br />

det smittet over på henne; hun kjente seg ønsket, utvalgt. Snart<br />

avslo hun andre invitasjoner for å være sammen med ham i<br />

den nye leiligheten. De så på DVD-er og spiste iskrem. Omkring<br />

hvert tjuende minutt reiste han seg for å ta en kikk ut<br />

over elven, mens han ustoppelig snakket om fremtiden for ditt<br />

og datt, om det nyeste, den neste bølgen, det utrolige, ukjente<br />

der ute. Han hadde alltid en bunke herremagasiner og en ny<br />

teknisk dings med en bruksanvisning han forsøkte å tyde. Hun<br />

syntes han var ganske søt, på en engelsk måte, for å si det slik.<br />

Guy elsket rockestjerner og opprørere, men det fantes ikke<br />

noe selvdestruktivt ved ham. Han hadde intet ønske om å forandre<br />

verden, bare å befinne seg i første rekke der den fulgte<br />

sin opptrukne vei inn i fremtiden. Gaby selv hadde aldri forstått<br />

vitsen med opprør (ting forble de samme uansett hva man<br />

gjorde), men selv hun ble slått av hans ubevisst hensynsløse<br />

fremferd for å sikre seg førsteplass i enhver sammenheng. Tilsynelatende<br />

uten engang å prøve, sørget han alltid for å<br />

komme først i køen. Han var Carolines rake motsetning; han<br />

følte ingen uro over å ta det som med rette tilkom ham.<br />

154


Guy trommet rytmen på knærne, og Gaby så på ham. Han<br />

åpnet vinduet i drosjen, og hun satt med armene tett rundt seg<br />

selv idet de krysset elven. Kveldsavisenes overskrifter fortalte<br />

om de nyeste terrortruslene. Et sted ved Victoria krysset de en<br />

gate som var stengt av et par politibiler. Kanskje dette ikke var<br />

henne, tenkte hun. Eller ham. Kanskje det var byen som var<br />

blitt fordreid. Det var noe ubehagelig som lå i luften, en ettersmak<br />

av frykt.<br />

Det var rart, men hun hadde faktisk flyttet inn hos ham på<br />

grunn av foreldrene hans. Det virket som om han var brydd<br />

over dem, og hun måtte sukre sitt eneste besøk hos dem med<br />

smiger og små klagemål. De kjørte gjennom søndagsregnet til<br />

en gammel prestegård i en markedsby i Shropshire, et hus som<br />

bugnet av pyntegjenstander av porselen, tunge eikemøbler og<br />

den tarmgassaktige lukten av to sjokoladebrune labradorhunder<br />

som stort sett lå og sov i hver sin kurv på kjøkkenet. Det<br />

virket som om Gilly og Edward ble en tanke redusert av sin<br />

sønn, og Guy anla en hovmodig mine når han var i nærheten<br />

av dem, fleipet selvbevisst med farens meninger og skyflet i seg<br />

lunsjen som om det hastet med å komme seg av gårde. Gaby<br />

fant til sin overraskelse glede ved hundehårene og det ustemte<br />

pianoet og alle gummistøvlene som sto på geledd ved bakdøren.<br />

Disse dypt hjemlige elementene tiltalte henne, virket til og<br />

med beroligende, de lå som en garanti bak Guys selvtillit. Det<br />

var langt på vei tanken på å forbindes med dem som fikk<br />

henne til å si ja da han foreslo at hun flyttet fra sin egen leilighet<br />

og inn i hans.<br />

Nå om dagen hørte Gaby den stemmen igjen, den som formante<br />

henne å komme seg ut, smadre alle følelsesmessige bord<br />

og stoler slik at det ikke var noe å vende tilbake til, slik at hun<br />

kunne rive i filler denne versjonen av seg selv og begynne på<br />

nytt.<br />

Drosjen stanset utenfor In Vitro, og en av vaktene åpnet<br />

døren. De gikk gjennom de høye glassdørene og inn i atriet.<br />

155


Mens de ventet på heisen, så begge for hundrede gang bort på<br />

vitrineskapet ved veggens marmorkledning, med gjenstander<br />

som ble funnet under byggingen. Gamle flasker, romerske<br />

mynter, en skospenne, skinnebenet av et menneske.<br />

Guy likte utstillingen, men var ikke så opptatt av gjenstandene<br />

i og for seg. Han hadde tatt til seg at arv hadde betydning;<br />

at fortiden hadde en fremtid, og selv om utstillingen ikke<br />

var særlig annet enn en samling rask, bidro tingene i alle fall til<br />

å prege et moderne bolighus. Gaby var entydig i sitt ønske om<br />

at alt burde vekk. Alt var en uvelkommen påminnelse om at<br />

jorden under hennes føtter var full av etterlatenskaper fra<br />

virksomheter og mennesker, ting som var kastet og forlatt og<br />

som likevel, etter hundrevis av år, fantes. Mens heisen steg,<br />

kjente begge seg lettet, som om de hadde unnsluppet gjørmen<br />

som truet med å trekke dem ned.<br />

«Jeg skulle ønske de kunne sette inn noen blomster i stedet<br />

for det der,» sa Gaby. Man kan ikke velge, tenkte hun, ikke<br />

velge det man vil skal bevares.<br />

«Samme her,» svarte Guy ivrig. Det var første gang på nesten<br />

to timer hun begynte på noe som kunne bli en samtale, og<br />

han ville så gjerne at den skulle fortsette. Men han kom ikke<br />

på noe som helst å bidra med, verken om blomster eller arkeologi.<br />

Muligheten rant bort.<br />

De forberedte seg til sengen i taushet, gikk rundt hverandre<br />

mens de ryddet bort klærne, og tankene ble akkompagnert av<br />

de elektriske tannbørstenes insekthvin. Gaby røkte en sigarett<br />

på balkongen. Guy tok en dusj, og gjennomførte samtidig en<br />

stjålen hyrdestund med seg selv mens han tenkte på en fantasipartner<br />

som lignet Gaby, men var snillere, ikke så skarp i kantene.<br />

Så stilte han vekkeklokken (som sjekket nøyaktig tid ved<br />

et signal fra et atomdrevet ur i Greenwich) på nattbordet og<br />

slukket lyset. Like etterpå kom Gaby smettende inn ved siden<br />

av ham.<br />

De lå stille i mørket en stund. Guy tenkte på konsepter,<br />

156


Gaby tenkte på Guy, på hans avsindige tro på egen betydning,<br />

på hvordan intet vondt noen gang hadde rammet ham. Sto det<br />

et bord med mat i et rom, gikk han rett bort og begynte å spise.<br />

Fantes det en eneste stol, satte han seg. Thailand eller Mauritius<br />

eller Zanzibar eller Cancún eller Sharm el-Sheikh eller<br />

Tunisia eller Bali eller Gullkysten eller Papeete eller Gran Cayman<br />

eller Malibu. Så mange steder for Guy. Alle like.


Neste morgen (da variant 01 allerede hadde infisert så mange<br />

som 3,2 millioner enkeltmaskiner verden rundt) begynte Leela<br />

å kile seg inn i Guy Swifts glansede liv. Angrepets gjenstand<br />

gikk på arbeidet og etterlot sin venninne, som lot som om hun<br />

sov, i sengen. Underveis kikket han gjennom drosjesjåførens<br />

eksemplar av Sun, og fikk med seg historier om pedofile og<br />

TV-programledere, salget av et fotballag, en yppig pubinnehavers<br />

datter fra Surrey. Han hadde sovet dårlig, hadde våknet<br />

med et rykk flere ganger i løpet av natten, overbevist om at han<br />

var for sent ute til et møte. Nå kjentes det som om hans åndelige<br />

aktivitet ble filtrert gjennom merkelige hindre i hjernen,<br />

noe med grøtaktig konsistens og kvalitet som hindret de rette<br />

synapsene i å tenne.<br />

Tomorrow* hadde kontorer i en teglsteinsbygning i Shoreditch<br />

Street, en gate som minnet om Dickens i smalhet og forsøplethet.<br />

Flygeblad og sjablongraffiti dekket veggflatene mellom<br />

de høye vinduene på gatenivå; noen hadde satt igjen en<br />

gammel sofa ved de kommunale avfallsdunkene. Idet drosjen<br />

dreide rundet brosteinshjørnet og han fikk øye på Tomorrow*s<br />

skilt over døren til verkstedet i første etasje, kjente Guy<br />

et ekkelt stikk av uro. Han pleide som oftest – hvis han ikke<br />

var medtatt etter kvelden før – å bli oppløftet ved synet av sitt<br />

eget firmas hovedkvarter. I dag hadde han en uforklarlig fornemmelse<br />

av at noe var galt, og fikk sine anelser bekreftet så<br />

snart han kom inn døren.<br />

I resepsjonen sto det omkring et dusin folk. Flere andre tok<br />

158


seg en runde med fotballspill. Alle virket muntre – noe som<br />

muligens hang sammen med at ingen av dem arbeidet. I sine<br />

sjeldne øyeblikk av tvilende selvinnsikt kunne Guy sutre over<br />

at enkelte elementer i organisasjonen ikke var ett hundre prosent<br />

dedikert til selskapets målsetting. Som mottiltak hadde<br />

han formulert en ledelsesstrategi i tre punkter, der han (punkt<br />

én) gikk inn for en kultur der alle arbeidet mot samme mål,<br />

(punkt to) der dyktighet skulle belønnes med ros i det offentlige<br />

rom, og (punkt tre) der e-mailer og telefonsamtaler kunne<br />

leses/avlyttes, i håp om at han kunne avsløre hvem som var<br />

imot ham. Behovet for å spionere førte bare sjelden til aktiv<br />

handling, og ga vanligvis ingen klare bevis. Han hadde egentlig<br />

sluttet med det etter den Stoli-vodka-sponsede kvelden da<br />

han hadde trålet gjennom bilder av David Beckham i resepsjonistens<br />

utboks, og hadde funnet en trelinjers melding der han<br />

selv ble betegnet som «hans høyhet», «jålebukk» og «herr<br />

dårelokk». Dagen etter, sterkt preget av tømmermenn, hadde<br />

han avsluttet pikens arbeidskontrakt, under påskudd av «lite<br />

passende fremtoning» (en utringet topp han tidligere ikke<br />

hadde hatt innvendinger mot). Han hadde ikke rådført seg<br />

med noen om saken, og episoden murret derfor i hans indre;<br />

han var slett ikke overbevist om at den passet inn i hans etiske<br />

profil.<br />

Stilt overfor en horde av uvirksomme ansatte, slo all hans<br />

latente paranoia ut i full blomst. Akkurat nå, da intet mindre<br />

enn firmaets fremtid sto på spill, hadde de valgt å vende seg<br />

mot ham. Han stivnet der han sto i døren. Han nedkjempet en<br />

irrasjonell impuls til å snu og forsvinne.<br />

«Guy, vi har trøbbel.»<br />

Det var Caedmon, den systemansvarlige. Guy nikket nervøst.<br />

«Det ser jeg. Hva faen er det de driver med?» Han vendte<br />

seg mot sine ansatte, med hendene ut i en formildende gestus.<br />

Jeg er deres konge. Kom dere tilbake til hulene. «Hvorfor står<br />

dere bare her og henger? Kom igjen, folkens. Vi leker ikke her.<br />

159


Vi skal ha Al-Rahman-saken klappet og klar om et par dager.»<br />

Ingen trådte frem for å legge hans parykkledde hode under<br />

giljotinens øks. I stedet begynte alle sammen å snakke, hver og<br />

en vitnet om sin fanatiske iver etter å arbeide og om sjokk og<br />

forferdelse over at de ble forhindret i å innfri sitt inderlige ønske<br />

om å levere produktivt arbeid fordi kontorets datanettverk<br />

var frakoblet. Et par av dem var oppriktig forbannet; ulagrede<br />

data var gått tapt, viktige ting gjensto å utføre. Da Guy hørte<br />

dette, begynte hans følelsesmessige tilstand å dirre mellom<br />

grenseløs skrekk og lettelse over at hans autoritet var uskadet.<br />

Det eneste fornuftige å gjøre var å trekke den systemansvarlige<br />

opp til kontoret og få ham ned i en stol. Caedmon, en sjenert,<br />

bebrillet waliser, med siste moteklipp og en tilsynelatende endeløs<br />

kolleksjon av t-skjorter med logoen til uavhengige plateselskaper,<br />

forsøkte å forklare.<br />

«Jeg var nødt, Guy. Hele nettverket. Hadde ikke annet valg.<br />

Omtrent tjue minutter etter at jeg kom i morges, bare tok det<br />

fullstendig av. Hver eneste skjerm i huset begynte å vise bilder<br />

av denne indiske damen.»<br />

«La meg stille deg et spørsmål, Caedmon. Hva i helvete er<br />

det jeg betaler deg for?»<br />

«Guy...»<br />

«Slikt som dette skal bare ikke skje.»<br />

«Jeg vet det. Jeg beklager inderlig. Det er et virus...»<br />

«Å, herregud. For alt i verden, alt, alt i hele verden, ikke fortell<br />

meg at det har spist opp alt sammen.»<br />

«Nei da, det er OK. Vi har tatt backup av alle våre data. Det<br />

er bare et spørsmål om...»<br />

«Spar meg for detaljene. Bare fortell meg hvor lenge – når<br />

regner du med at alt er oppe igjen?»<br />

«Litt tid vil det nok ta. Hvis jeg ikke finner en patch, tror jeg<br />

det blir nødvendig å slette alt og foreta full reinstallasjon –»<br />

«Caedmon.»<br />

160


«I alle fall resten av dagen.»<br />

Guy hadde sett for seg en time eller to. Det virket som en rimelig<br />

tidsbruk for å få situasjonen normalisert. I stedet kom<br />

han til å miste en hel dag. En avgjørende dag. Skulle han bli<br />

nødt til å leve resten av sitt liv som mannen hvis firma gikk<br />

overende på grunn av et dataproblem? En helvetes teknisk<br />

hindring? Det minnet om noe fra en dårlig reklamekampanje<br />

på b2b. Du ønsker ikke å være sjef for avdelingen som ble<br />

smittet av virus.<br />

«Hele dagen? Hva pokker skal det bety? Hele dagen, Caedmon,<br />

holder ikke. Det må gå raskere enn som så.»<br />

«Beklager, Guy. Hvis jeg hadde en assistent – men det er<br />

bare meg –»<br />

«Bare deg? Vi har da millioner av datafolk.»<br />

«De er formgivere, Guy.»<br />

«Å.»<br />

«Hør her, selv om alle yter sitt, kommer det til å ta tid. Det er<br />

ikke bare Tomorrow* som har problemer.» Caedmon nevnte<br />

to rivaliserende firmaer og en bank der en venn av ham hadde<br />

en midlertidig jobb. Guy tillot seg å senke skuldrene. Han viftet<br />

Caedmon ut. «Sett i gang, da. Jo før, jo heller.» Det slo ham at<br />

den håndbevegelsen var feiende på en måte som minnet ham<br />

om noe; mer kroppsspråk à la ancien régime. Ikke bra.<br />

Ved lunsjtid hadde humøret forandret seg til det verre. For<br />

hvert skritt han tok, følte han at han sank. Han åpnet laptopen<br />

og ble møtt av en liten, vimrende dame og snutter av skjærende<br />

fiolintoner. Han bar maskinen ned til Caedmon, som<br />

nikket dystert og lovte å ta seg av den som første prio. Klokken<br />

to sendte han flesteparten av de ansatte hjem. Klokken tre<br />

fikk han en telefon fra New York.<br />

Samtalen bekreftet at Pharmaklyne ville inngå avtale med et<br />

annet firma om markedsføringen av SSRI. Guy ga uttrykk for<br />

sin skuffelse, takket produktsjefen og la på røret. De følgende<br />

tretti sekundene forholdt han seg rolig. Så utstøtte han en serie<br />

161


usammenhengende grovheter og kastet telefonen gjennom<br />

rommet. Det kjentes godt, derfor fulgte han opp med en reklameartikkel,<br />

en brevpresse, som kom ut av kurs og smadret<br />

glassdørene til skapet der han oppbevarte samlingen sin. Da<br />

Kika kom inn for å se hva som foregikk, så hun ham på hender<br />

og knær mellom skårene av en flaske med bordvin til minne<br />

om Tarantinos Reservoir Dogs. Han hylte til henne at hun<br />

måtte få tak i en klut.<br />

Kika hjalp ham å tørke opp. Det vil si: Kika tørket, og Guy<br />

gikk frem og tilbake mens han forsøkte å holde fast på et normalt<br />

ganglag og mumlet faenfaenfaen.<br />

«Det er visst en filmstjerne,» sa hun og plukket opp et skår<br />

mellom fingrene.<br />

«Hva?»<br />

«Damen på bildet. En indisk filmstjerne som heter Leela<br />

Zahir. Ranjit vet om henne,» Guy så blank ut. «Ranjit,» gjentok<br />

Kika hjelpsomt. «Sjefen for tekstforfatterne, vet du?» Guy<br />

nikket, vagt gjenkjennende. I resepsjonen informerte Kika de<br />

gjenværende folkene om at herr Dårelokk virkelig var i ferd<br />

med å gå i oppløsning.<br />

Guy holdt seg inne i sin egen kreative sone, bak lukket dør,<br />

med stigende stressfaktor og økende bevissthet om at enhver<br />

fakte bare økte inntrykket av jålekopp, og i takt med alt dette<br />

kjentes behovet for å legge skylden på noen stadig mer påtrengende.<br />

Caedmon var den opplagte målskiven. For hver time<br />

virket han bare enda mer ubrukelig og handlingslammet. Et<br />

problem måtte per definisjon ha en skyldig person, og hvem<br />

andre kunne det være? Når Guy tenkte seg om, var det noe<br />

innbilsk ved ham, han med den komplette samlingen av sære<br />

popblader og leksikalske kunnskaper om tidlig åttitalls newwave-grupper.<br />

Jentene på kontoret dullet med ham. Til fødselsdagen<br />

hans spleiset de på en terrengsykkel i gave. Men når<br />

det oppsto en nødssituasjon, når dette inntraff, hva spilte det<br />

da for rolle om firmaets sussebass var populær? Han klarte<br />

162


åpenbart ikke jobben sin. Guy tilkalte Kika og befalte henne å<br />

fremskaffe noen spesialister på datasikkerhet til å ordne opp i<br />

elendigheten. Så hadde han en liten prat med Caedmon. Etterpå<br />

gikk alt raskt nedover.<br />

En stund senere befant han seg midt på gulvet i tenkesonen<br />

mens han skrek inn i mobiltelefonen. Små tårer funklet i øyekroken<br />

hans. Yngre medarbeidere fulgte med som tilskuere<br />

ved åstedet for en bilulykke. «Gjør det nå!» tryglet han.<br />

«Hvorfor kan dere ikke for helvete komme straks og få det på<br />

beina?»<br />

Foruroligende nok hadde Caedmon virket uberørt ved å få<br />

sparken. Han bare slentret med alvorlig mine ut fra møtet og sa<br />

at Guy fant ham på puben hvis han skulle forandre mening.<br />

Ikke lenge etterpå kom Kika og rapporterte at hun hadde ringt<br />

fem firmaer og ingen hadde mulighet for å hjelpe dem. «Om en<br />

eller to dager, sa de,» forklarte hun. «De sa at de må prioritere<br />

faste kunder.» Guy lot henne få vite at hun var ubrukelig, og<br />

tok noen telefoner selv. Han ropte, truet og oppnådde ingenting.<br />

Problemet hadde visst rammet overalt. Mest sannsynlig<br />

var det vel muslimske fundamentalister som sto bak hele greia.<br />

Da grunnen til Caedmons nonchalanse demret for ham, ble<br />

det umulig å sitte stille. Guy raste rundt i kontorene med telefonen<br />

presset mot øret. Så ble han oppmerksom på at han<br />

raste, og anstrengte seg for å skride med målbevisste mannfolkskritt.<br />

Det gjorde ingen forskjell. Ingen hørte på ham. Som<br />

så mange forretningsfolk hadde han et halvveis religiøst forhold<br />

til datamaskiner. De var viktige og på mystisk vis velgjørende,<br />

men det var opp til presteskapet å ta hånd om dem. Når<br />

han sto slik uten teknisk assistanse, var det som å stå naken<br />

for Guds dom. Han hadde ingen anelse om hvordan han skulle<br />

gå frem, ikke engang noen målestokk for å vurdere situasjonens<br />

vanskelighetsgrad.<br />

Han hørte nynning, og det var han selv som nynnet. Alle de<br />

ansatte stirret på ham.<br />

163


Kika overtalte ham til å gå opp igjen. Hun fikk skjøvet ham<br />

ned i hans egen Eames-sofa med et glass kildevann. Hun slo på<br />

TV-en og ga ham fjernkontrollen. Mens billedstrømmen øvet<br />

sin beroligende magi over ham, smøg hun forsiktig inn et forslag<br />

om at han kanskje kunne omgjøre oppsigelsen av Caedmon.<br />

Det var det eneste mulige. Han ringte til ham. Caedmon lød<br />

ikke det minste overrasket over å høre fra ham. Guy ba om<br />

unnskyldning. Caedmon sa helt i orden. Han hadde allerede et<br />

annet jobbtilbud, og på grunn av oppsigelsesparagrafen (han<br />

nevnte paragraf og ledd) ville han nå faktisk motta to lønninger<br />

en tid fremover. Så alt hadde gått riktig bra.<br />

Guy ba igjen om unnskyldning. Han forsøkte, som et eksperiment,<br />

å legge seg nesten flat.<br />

Caedmon var anstendig nok til å holde ethvert anstrøk av<br />

triumf unna stemmeleiet da han kjapt forhandlet seg til en<br />

bonus, 8000 punds lønnspålegg og to ekstra ferieuker, betalt.<br />

Da han meddelte at han hadde det bra på puben og derfor var<br />

ute av stand til å begynne igjen før neste morgen, kostet det<br />

Guy en overmenneskelig anstrengelse ikke å miste fatningen.<br />

Det var nære på. Caedmon sa at han skulle komme neste morgen<br />

omkring klokken ni.<br />

Guy stirret på skjermen, fullstendig kraftløs. Den snakket<br />

om «omfattende kaos i Londons forretningsliv», om sterkt redusert<br />

strømtilførsel, «brownout» og «brudd». Det var et intervju<br />

med sjefen for et transportselskap som ikke visste hvor<br />

lastebilene hans befant seg, og med en loslitt datajournalist<br />

som uttalte at han alltid hadde regnet med at noe sånt om<br />

dette ville inntreffe. De viste et bilde av den lille dansende piken,<br />

som tydeligvis var kjent som «Indias yndling». Journalisten<br />

luftet en teori om at alt sammen kunne være et markedsføringsstunt.<br />

Guy slo av apparatet. Det var stille på kontoret. Tappet for<br />

all energi og enhver følelse satte han på alarmen, stengte døren<br />

164


og gikk hjem. Da sjåføren forsøkte å innlede en samtale, skjøv<br />

han igjen skillevinduet. Ikke engang synet av In Vitros glasspaneler<br />

i aftensolens glød kunne hjelpe på humøret. På kjøkkenbenken<br />

lå det en beskjed fra Gaby. Det dukket opp noe. Jobben<br />

vil ha meg til Skottland. Hun visste ikke hvor lenge hun<br />

kom til å bli borte.


«Et virus? Gode Gud. Hva er det du sier, yaar?»<br />

Oppe på Pali Hill ble TV-en brått brakt til taushet. Klikkklikkene<br />

av negler på mobiltelefonens tastatur, hushjelpens<br />

målestokk for husfruens samtaleaktiviteter, opphørte brått.<br />

Før neste, allerede forutsette, varselsignal (en chaat-fylt hånd i<br />

nervøs stillstand mellom fat og munn), løftet piken opp sarien<br />

og gikk diskré ut. Eksplosjonen kom sekunder etter.<br />

«Elendige kjøter! Hva slags drittprat er det jeg hører? Min<br />

datter har smittet hvem... ?»<br />

Det tok noen timer før man hadde fått fru Zahir til å fatte<br />

hva datasykdommer faktisk innebar. Sånt noe herk! For noe<br />

trøbbel! Da det hadde gått opp for henne, tok det ytterligere<br />

noen timer å komme over sjokket. Etter et opphold i et mørkt<br />

rom, kom hun ut, styrket seg på paan og søt te og begynte å ta<br />

tak i situasjonen. Hennes første oppringning var til en kjær<br />

venninne, som tilfeldigvis hadde sin egen spalte i bladet Stardust.<br />

Den andre var til hennes private astrolog. Da hun hadde<br />

krysset av nedover en liste over rådgivere (åndelige og materielle),<br />

nasjonale mediekanaler (papir og eter) og så hadde fått<br />

fast fisk hos det første internasjonale nyhetsbyrået, begynte<br />

sakens karakter å tre tydelig frem.<br />

«Å bli bestjålet på denne måten,» hulket artistens sønderknuste<br />

mor, «er altfor, altfor grusomt. Våre følelser er såret. Min datter<br />

er oppriktig opptatt av å hegne om sin kreativitet. At andre slik<br />

166


kommer og bruker hennes verk i kriminelt øyemed er rent ut sagt<br />

sjokkerende.»<br />

Maa Zahir appellerte deretter til politisjefen, «en gammel venn<br />

av familien», om uten opphold å fakke overgriperne. Hør her,<br />

lavpannede gnomer, hvor enn dere måtte befinne dere, Leelas ildsprutende<br />

mamma lar dere ikke slippe unna. Det forlyder at deilige<br />

Leela selv, som for tiden befinner seg i det romantiske Skottland<br />

i forbindelse med neste Rocky Prasad-suksess, har gått<br />

under jorden...<br />

Fru Zahir hadde alltid først og fremst hatt sin datters økonomiske<br />

interesser i tankene. Like fra hennes første prøveopptreden,<br />

og det geniale påfunnet med å forandre pikens persiske<br />

navn til noe mer hindu-vennlig, hadde Leila-Leelas utrolige<br />

karriere trukket moren med seg i en nesten ubegripelig rask<br />

oppstigning mot stjernene. Karrieren hadde dessuten vært gledelig<br />

fri for slike skampletter som klebet ved andre Bombaystarlets.<br />

I begynnelsen var det riktig nok enkelte som bemerket<br />

at den sytten år gamle piken ofte ble sett i selskap med den aldrende<br />

filmmogulen K.P. Gupta. Noen kunne til og med ha satt<br />

dette i forbindelse med den stjernerollen Gupta hadde gitt sin<br />

ukjente protesjé i N2L2. Folk hadde lett for å tenke skittent.<br />

Lite man kunne gjøre med slikt. Men dette! At noe slikt skulle<br />

ramme nettopp på datterens tjueenårs fødselsdag! Det var en<br />

PR-katastrofe.<br />

Stjålet. Piratvirksomhet. Den samme femsekunders sekvensen,<br />

vist igjen og igjen. Fem sekunder fra den helt og holdent<br />

copyrightbelagte holi-dansen i Naughty Naughty, Lovely<br />

Lovely. Fem sekunder, helt og holdent royaltyfritt. Fru Zahir<br />

kunne så å si kjenne hvordan smykkene hennes ble lettere,<br />

hver eneste piratsendte runde skavet av et lite lag edelmetall<br />

fra armbåndene, pirket løs en stein fra ringene på fingrene.<br />

Dette måtte ta slutt. Opphøre øyeblikkelig. Straks.<br />

167


Ugjerningsmannen satt som en dårlig stappet sekk i stolen sin,<br />

og talte. Penner i reklamekruset fra Cisco Systems. 18. Post-itlapper<br />

igjen på blokken. 37. Taster på tastaturet. 105. Svettedråpe<br />

på slettetasten. 1. Han tørket den bort med fingertuppen.<br />

Det kostet en viss anstrengelse å se på skjermen.<br />

For hver time økte antallet Leela-relaterte katastrofer. Kunder<br />

fra hele verden kontaktet Virugenix for å spørre om hvordan<br />

de skulle få henne vekk fra systemet sitt. Staben på hjelpdesken<br />

sendte regelmessig ut oppdatert info på firmaets intranett,<br />

og Arjun kikket uavlatelig på siden for å se hva han<br />

hadde gjort, trøbbelet han hadde påført strikkemaskinfabrikanter<br />

og bedriftsrådgivere, pornoutgivere og universitetsfakulteter,<br />

en bildelleverandør i Austin som hadde mistet oversikten<br />

over delelageret, et pr-firma i São Paolo som hadde mistet<br />

sitt elektroniske kunderegister. Utpå ettermiddagen falt en<br />

ruter ut og stengte det meste av Bostons internett-trafikk i<br />

nærmere en time. Spørsmålene kom opp på skjermen, ett for<br />

ett. Hva er problemet. Grad. Råd. Rådet dreide seg i de fleste<br />

tilfeller om å lukke e-mailsystemet og vente på en løsning.<br />

Løsning var nettopp det AV-teamet ikke kunne tilby.<br />

Kvalmebølger steg og sank i strupen på ham. Han kunne<br />

føle hjertet slå i brystet, en tiltagende dundring som kunne<br />

tyde på sykdom, krise. Antall bokstaver i første avsnitt av<br />

teksten på skjermen hans. 342. Antall takplater synlige mellom<br />

deleveggen og raden med downlights i fellesarealene mellom<br />

kontorene. 75. Den hete sonen var stinn av diskuterende<br />

168


ingeniører; Darryl satt vaglet på et skrivebord i et hjørne,<br />

svingte med bena og fulgte utviklingen mellom Clay og den<br />

vietnamesiske analytikeren Tran, som argumenterte med store<br />

fakter, skrev hissig på tavlen og straks strøk ut den andres kråketær.<br />

Andre braste inn, og lyden av krangel sivet ut gjennom<br />

veggen. Arjun hadde ikke inntrykk av at de gjorde noe fremskritt.<br />

Dette var hans øyeblikk. Han visste at hvis han ventet, ville<br />

det snart være for sent. Likevel var det noe som limte ham fast<br />

i stolen. Han fikk lyst til å snakke med søsteren. Høre stemmen<br />

til en som kjente ham, som brydde seg om ham. Chris<br />

streifet tankene, men han jaget henne bort igjen. Han ventet til<br />

nesten alle hadde forlatt den hete sonen, så banket han på<br />

døren. Bare Clay og Darryl var der inne, drakk fruktbrus av<br />

flasker de hadde hentet i kjøleskapet og bladde hjelpeløst i<br />

utskrifter av sammenraste programmeringskoder. Ved synet<br />

av Arjun utenfor døren, trakk Clay masken ned over ansiktet,<br />

mens Darryls hender begynte å dirre i frenetisk rykkende bevegelser.<br />

«Hva vil du?» spyttet han ut idet Arjun stakk hodet innenfor<br />

døren. «Det finnes visse regler, Mehta. Du har ingenting<br />

her å gjøre.»<br />

«Jeg er nødt til å snakke med deg, Darryl.»<br />

«Det gir jeg – det kan du ikke, OK? Det passer ikke. Passer<br />

overhodet ikke. Du må komme deg vekk.»<br />

Arjun var på nippet til å adlyde, var halvveis på vei ut, men<br />

tok seg kraftig sammen.<br />

«Det er viktig.»<br />

«Det er et meget uheldig tidspunkt, OK? Dette er en krisesituasjon?<br />

Vi har å gjøre med noe uhyre viktig, så hvis du bare<br />

ville dra med deg døren og forsvinne, Mehta, ville det være en<br />

stor fordel. Si det til ham du, Clay. Få ham til å gå.»<br />

«Det gjelder Leela-viruset.»<br />

«Fint navn, ikke sant?» sa Clay ut i luften. «Jeg synes de<br />

169


urde gi alle virus jentenavn. Som skip. Eller orkaner.»<br />

«Orkaner har ofte mannsnavn,» innvendte Darryl skarpt.<br />

«Andrew, for eksempel.»<br />

«Jeg tror de brukte bare jentenavn inntil 1979,» sa Arjun.<br />

«Senere har det vekslet.»<br />

«Mitch,» sa Clay. «Bob og Alice.»<br />

«Tull og idioti,» sa Darryl. «Mehta, hvorfor er du her fortsatt?»<br />

«Jeg tror jeg har oppdaget noe, sir.»<br />

«Tviler ikke,» sa Clay. «Hei du, Arjun, denne Lajla-damen<br />

er liksom filmstjerne, ikke sant? Har du sett noen av filmene<br />

hennes, eller?»<br />

«Hva mener du med at du har oppdaget noe?»<br />

«Noe med viruset.»<br />

«Heit dame. Mange indiske jenter virker heite, synes jeg.»<br />

«Clay. Mehta, hvorfor drev du og kikket på disse programmeringskodene?»<br />

«Jeg – jeg var nysgjerrig. Interessert.»<br />

«Det har du absolutt ikke noe med. Det er vel ikke slik at du<br />

har tilgang til dette på din maskin?»<br />

Arjun svarte ikke. I stedet presenterte han, som om det var<br />

noe han nettopp hadde kommet på, en elegant løsning, fortalte<br />

hvordan de kunne skanne etter Leela ved bruk av en signaturfil.<br />

De to analytikerne stirret på ham i utilslørt forbløffelse.<br />

«Lyder absolutt fornuftig,» sa Clay.<br />

Darryl nikket ettertenksomt. I samme øyeblikk kom Tran<br />

og Brian inn i rommet, med uuttalte spørsmål om hva Arjun<br />

gjorde der inne.<br />

«Du kan gå nå, Mehta,» sa Darryl. «Jeg skal huske på hva<br />

du har sagt.»<br />

Arjun gikk tilbake til sin egen kube. Han var ikke sikker på<br />

at dette var tilstrekkelig. Han hadde nok gjort inntrykk på<br />

dem, men var det nok til at Darryl hadde oppfattet det han<br />

burde ha oppfattet? Arjun Mehta, gruppens uunnværlige<br />

170


medlem. Arjun Mehta, mannen som ikke skulle vært oppsagt.<br />

Noe kunne tyde på at budskapet ikke hadde gått helt hjem.<br />

Øyeblikket rommet ikke så meget drama som han hadde forventet.<br />

Da han planla det, hadde han sett for seg et øyeblikkelig<br />

klimaks. Opphisselse og takknemlighet. Skulderklapp. Taler.<br />

Bak glassveggen i den hete sonen drev Darryl på med å forklare<br />

noe for de andre ingeniørene. High-fives. Latter, håndtrykk.<br />

De behandlet Darryl som en helt.<br />

Verden syntes plutselig å fjerne seg fra Arjun, han svevde<br />

utenfor kloden som et romvesen, bare forbundet med en spinkel<br />

streng.<br />

«Jøss, mann.»<br />

Clay hang over den lave veggen til kuben hans. Det hang sytten<br />

skinnende kauriskjell i kjedet rundt halsen hans. Teksten på<br />

flasken hans fortalte om forfriskende blanding av guava-lime<br />

med citrusbioflavonoider, ginseng, nype og spirulina, med seks<br />

forekomster av bokstaven e. Clay så mørkt på ham.<br />

«Han droppet deg, kamerat. Fremstilte det som sin egen<br />

idé.»<br />

Arjun nikket taust. Clay lente seg nærmere. «Arjun, ærlig<br />

talt. Hvordan visste du det?»<br />

«Jeg er en dyktig medarbeider, Clay.» Stemmen bar knapt.<br />

Han strevde for ikke å gråte, eller for ikke å skrike det ut. «Jeg<br />

er en meget dedikert medarbeider.»<br />

Clay kikket seg over skulderen. Han syntes det var fælt at<br />

Arjun ble lurt, men det lå ikke i hans natur å hente frem de<br />

store følelser. Han forsøkte å virke oppmuntrende. «Det ordner<br />

seg,» sa han. «Helt sikkert.»<br />

«Hvordan vet du det, Clay? Hvordan kan du vite det?»<br />

Mehtas uttrykk ble plutselig brutalt, uforutsigbart. Øynene<br />

brant. Clay ble urolig.<br />

«Bare sånt man sier, kamerat. Ville bare hjelpe.»<br />

Clay trakk seg unna. Fyren var med ett usigelig lite kul.<br />

171


«Ja, mamma, bare bra. Selvsagt. Main tikh huh. Du må ikke<br />

bekymre deg så mye. Accha.»<br />

Det var morgen der borte. Malini laget te og gjorde i stand<br />

til frokost.<br />

«Kan du la meg få snakke med Priti?»<br />

Han ventet, studerte treets merkverdige grenverk gjennom<br />

vinduet.<br />

«Broder?»<br />

«Hei, søster. Hvorfor snakker du med den aksenten fremdeles?»<br />

«Hva for en aksent? Du er virkelig uskikkelig, broder. Du<br />

har ikke ringt på evigheter. Mor har vært så bekymret.»<br />

«Det har hun allerede fortalt meg.»<br />

«Her skal jeg si deg det foregår saker og ting. Du aner bare<br />

ikke – du lyder så rar. Er det noe galt?»<br />

«Står du på farten til jobben?»<br />

«Straks. Vent et øyeblikk. Jeg tar med telefonen inn i rommet<br />

ved siden av.»<br />

Akustikken ble annerledes. Priti hadde gått inn på det lille<br />

soverommet og lukket døren.<br />

«Det er noe i veien med deg. Hva er det? Jeg hører det på<br />

stemmen din.»<br />

Arjun sa ikke noe på svært lenge. Det var så mye å fortelle,<br />

og ingen ting han kunne fortelle.<br />

«Jeg savner deg. Det er ingen å snakke med her.»<br />

«Jeg savner deg jeg også, din sværing. Når har de tenkt å gi<br />

172


deg litt fri? Det fortjener du da sannelig. Og siden du er sjef for<br />

hele avdelingen, så kan du vel bare si det til dem? At du trenger<br />

det. Si at du skal reise hjem til Manoj-bhais bryllup. Alle blir<br />

kjempeglade for å se deg.»<br />

Han hadde inderlig lyst til å si henne sannheten.<br />

«Broder? Si at du kommer. Mor ville bli så glad.»<br />

Jeg er redd, søster. Redd.<br />

«Broder?»<br />

Han sa at han var nødt til å gå, og la på røret.


Virugenix hadde suksess med Leela01. De fikk en fjerningsinstruks<br />

opp på hjemmesiden sin før konkurrentene. Ifølge god<br />

takt og tone lot de andre få del i opplysningene, og snart var de<br />

andre firmaene på samme nivå, men Virugenix-løsningens<br />

hurtighet og effektivitet ble behørig, og med misunnelse, lagt<br />

merke til. Koffeinstimulerte smil ble utvekslet i hele Michelangelo-komplekset.<br />

Omkring kl. 03.20 PST den 14. postet Darryl<br />

Gant et JPEG-bilde på intranettet. Det var et utkast til illustrasjon<br />

på en ny t-skjorte; en blodig hånd som klemmer til<br />

rundt en indisk dansepike.<br />

Arjun fikk ikke blund på øynene den natten. Han hadde sjefen<br />

på hjernen, han hang over sengen hans i mørket, en anstøtelig<br />

vokter som stengte veien til lykken. Ingen forsøk på formildende<br />

overlegninger kunne få ham vekk. Arjun så for seg<br />

kurver og beregninger for avstanden mellom dem. Han manet<br />

frem figurer og smadret dem etter esoteriske regler for tilintetgjøring.<br />

Men Darryl forble, staset opp i suvenirjakken fra<br />

Gemini-ferden, ristet på hodet og lo en vanvittig latter.<br />

Avvist.<br />

En eller annen gang i nattens løp gikk det opp for ham at en<br />

konfrontasjon var uavvendelig.<br />

Da han kom på kontoret morgenen etter, fant han en mail<br />

fra personalavdelingen med frist for fraflytting av leiligheten.<br />

Det var det puffet han trengte. Da den lille, rundmagede skikkelsen<br />

subbet inn i hulen og lukket døren etter seg, gikk han ut<br />

av sine egen kube og banket på kontordøren. Knokene hans<br />

174


knakket mot det lille synlige laminatfeltet mellom SETI-plakaten<br />

og det håndskrevne skiltet med Hvilken del av IKKE FOR-<br />

STYRR er det du ikke forstår? Darryls stemme hørtes fra den<br />

andre siden.<br />

«Det er for tidlig. Kom deg vekk.»<br />

Han ga blaffen, og gikk inn.<br />

«Hva i helsike?» sa Darryl og stilte seg i forsvarsposisjon<br />

bak skrivebordet. Blikket søkte over Arjuns skulder, kanskje<br />

på utkikk etter en mulig hjelper i nærheten.<br />

«Darryl, du må sette deg ned og høre på meg.»<br />

«Det må jeg aldeles ikke. Dette er mitt rom, Mehta. Mitt<br />

område. Tydelig avmerket. Med skilt.»<br />

«Jeg synes du har behandlet meg meget urettferdig.»<br />

«Du gjorde det samme i går også, gikk bare rett inn. Er det<br />

noe – jeg vet sannelig ikke – er det noe galt med deg, har du et<br />

problem når det gjelder grenser? En tvangstanke, kanskje?<br />

Tvangsmessig-overskridelse-av-andres-område-syndromet.»<br />

«Hør her, Darryl. Jeg hjalp deg i går. Det er i orden for meg<br />

at du tar æren.»<br />

«Jaså, sier du det! Ro deg ned, nå. Du virker veldig pågående,<br />

kamerat. Aggresjon skal vi ikke ha noe av her.»<br />

«Beklager. Jeg ber om unnskyldning hvis jeg forstyrret deg,<br />

men jeg synes du burde gi meg en form for anerkjennelse. Det<br />

er meget viktig for meg. Jeg var behjelpelig. Jeg kan hjelpe til<br />

mer.»<br />

«Bare ligg lavt, Mehta. Jeg kan aikido. Jeg kan brekke bein,<br />

jeg. Dette er vel noe du kunne ordnet med en e-mail? Du<br />

behøvde ikke rase inn på kontoret mitt med sånt som dette.»<br />

«Hør nå, Darryl.»<br />

«Brekke bein. Bokstavelig talt knuse dem til splinter og<br />

støv. Jeg kan samle alt jeg har av chi i nevene, kan jeg.»<br />

«Det eneste jeg ber om, er at du gir meg jobben tilbake. Vær<br />

så snill.»<br />

«Ikke et ord til. Det er en ordre. Jeg føler meg ikke vel.»<br />

175


«Bare en prøveperiode. Jeg skal bli den beste medarbeideren<br />

du noensinne har hatt. Det kan jeg sverge på.»<br />

«Vil du – OK, jeg skal tenke på det. OK? Tenke på det.»<br />

«Skal du?»<br />

«Var det ikke det jeg sa? Nei. Nei. Hold deg på den andre<br />

siden av skrivebordet. Bare – OK. Jeg skal tenke på det.<br />

Arjun gikk ut av kontoret, og i fem minutter opprettholdt<br />

han et lite, men målbart håp. Så spratt en ny e-mail opp i innboksen.<br />

Til: arjunm@virugenix.com<br />

Fra; darrylg@virugenix.com<br />

Emne: Grenser<br />

Du er klinisk syk. Det går ikke an å gjøre sånt mot noen. Det finnes<br />

en LOV. Og ang. din forespørsel/TRUSSEL, det blir ingen forandring.<br />

Hva innbilte du deg? Dette er firmaholdning vennligst ikke diskuter<br />

dette ytterligere. NYTTER IKKE GRÅTE OVER SPILT MELK. La meg<br />

minne deg på mine OMFATTENDE sikkerhetsforanstaltninger.<br />

Arjun bøyde hodet og lot det hvile mot hendene.


Ormen som ble kjent under navnet Leela02, eller LeelaServer,<br />

ble første gang observert på Filippinene om ettermiddagen<br />

den 13. juni, da nettverkstrafikken gikk ned i krabbemodus<br />

mens uavlatelig fremmyldrende kopier av fenomenet skannet<br />

omkring etter nye maskiner å infisere. I USA var takten noe<br />

langsommere, men en serie høyprofilerte sikkerhetsbrudd<br />

bidro til å gi Leelas andre inkarnasjon et publisitetsnivå som<br />

dens skaper aldri i sine verste mareritt hadde forestilt seg.<br />

Kl. 08.45 den 14. juni, lokal amerikansk tid, noen timer før<br />

Arjuns forsøksvise konfrontasjon med Darryl, ble et vannrenseanlegg<br />

i Guthrie i Oklahoma nødt til å stanse all virksomhet<br />

fordi maskinene som kontrollerte filtreringsprosessen hadde<br />

kræsjet. Noen timer etter at forretningslivet begynte en ny<br />

dag, rapporterte større firmaer i flere stater, inkludert en regional<br />

investeringsbank, om vanskeligheter med et databaseprogram<br />

som gikk via offentlig tilgjengelige servere. Kl. 11.10<br />

meldte operasjonssentralen for nødtelefoner fra tre lokale politikamre<br />

og femten brannstasjoner i Boulder i Colorado om<br />

«katastrofal feil i datasystemet». Operatørene ble nødt til å<br />

bruke blyant og papir for å registrere meldinger og sende ut<br />

mannskapene. Delstatsmyndighetene i Colorado sendte en<br />

melding til Washington med spørsmål om man trodde det var<br />

grunn til å frykte at landet var under angrep fra verdensrommet.<br />

Washington svarte benektende, men etter raske konsultasjoner<br />

med FBI, CIA, Direktoratet for nasjonens sikkerhet og<br />

Senteret for beskyttelse av nasjonal infrastruktur, ble benek-<br />

177


telsen tilbakekalt, og presidentens talsmann, Gavin Burger,<br />

berømt for sine dobbelknappede dresser og dårlig kamuflerte<br />

hentesveis, innkalte til en konferanse der man betegnet regjeringens<br />

holdning til situasjonen som «avventende».<br />

Gavin Burger måtte tåle en flodbølge av spørsmål ved morgenmøtet<br />

neste dag. Pressen hadde hørt utenriksnyhetene om<br />

en stengt fabrikk i Montevideo og om nedsatt hastighet i datatrafikken<br />

i det fjerne Østen, og hungret etter det verste. Hadde<br />

alt sitt utspring i en røverstat? Et fiendtlig undergrunnsnettverk?<br />

Var noen av regjeringsfunksjonene berørt? Hvordan<br />

ville han vurdere de økonomiske virkningene? New York Times<br />

ville vite om regjeringen kunne bekrefte eller avkrefte at<br />

landet var under angrep. Burger svarte med å minne de tilstedeværende<br />

journalister om at «ethvert anslag i retning av å<br />

risikoutsette eller minimere vår evne til fullkapasitets funksjonalitet<br />

på områder relatert til kritiske infrastrukturelle faktorer<br />

innen felt som telekommunikasjon, energi, bank og finans,<br />

vannforsyning, regjeringsrelaterte terskelaktiviteter eller en<br />

smidig og uhindret betjening av vår grunnleggende nødssituasjonsberedskap,<br />

må anses å opptre innen et rammeverk av<br />

intendert negativisering, trusler eller fiendtlig forsett. Vi er i<br />

gang med å undersøke og vurdere den aktuelle situasjon, og<br />

vil arbeide raskt og med alle krefter for å implementere relevante,<br />

adekvate og ødeleggende mottiltak tilpasset det endelige<br />

resultat av den trusselvurdering som nå er under utarbeidelse.»<br />

Kvinnen fra Times var ikke sikker på om det betydde ja eller<br />

nei, men laget en reportasje som fikk situasjonen til å virke<br />

svært, svært spent. Over hele Amerika begynte gode borgere å<br />

stirre mistenksomt på maskinen de hadde foran seg. Disse maskinene<br />

som alltid terroriserte dem med små finurligheter<br />

– ved å kræsje, henge seg opp, forlange meningsløse oppgraderinger<br />

eller bare håne dem med en skvettende bindersfigur i<br />

hjørnet – viste seg nå å romme noe mye nifsere, noe med en<br />

178


større plan. Her hadde man endelig den indre fiende, en teknologisk<br />

femtekolonne i de tusen amerikanske hjem. Da radiostasjonenes<br />

innringingsprogram tok opp saken, hadde det utbredt<br />

seg en vidtfavnende enighet om at angrepet måtte hevnes<br />

i blod. Bobby fra Topeka ringte inn til et landsdekkende program<br />

og ga uttrykk for det folk flest mente.<br />

«Tortur,» sa han. «Bare slik kan man finne ut hvem som<br />

står bak dette her.»<br />

«Torturere hvem?» spurte programverten.<br />

«Det vet da ikke jeg, for pokker,» sa Bobby. «Den de får tak<br />

i, da vel.»


I yttergrensen av enhver komplisert begivenhet vil helheten før<br />

eller senere begynne å slå sprekker. Hukommelsen divergerer.<br />

Fakta gir uavvendelig etter for tolkninger. Hvor mange enkeltpersoner<br />

skal til for at vissheten fordufter? Svarene, ifølge informasjonsteoretikere,<br />

er to. Så snart vi har en sender, en mottaker,<br />

et overføringsmedium og en melding, oppstår muligheten<br />

for at støy kan forstyrre signalet.<br />

Det hersker ingen tvil om at Arjun Mehta moralsk og rettslig<br />

må bære ansvaret for utbruddet, men hendelser som han<br />

umulig kunne stå bak, har også vært tillagt Leela, og dermed<br />

ham. Det verserte ett rykte om at viruset «angrep vannforsyningen»,<br />

og et annet ville ha det til at stengingen av Colvilleanlegget<br />

var ledd i en fremmed makts strategi for å forgifte<br />

drikkevannet med (avhengig av hvem man snakket med) kryptosporidium,<br />

E. coli eller LSD. Alarmen, som ofte viste seg å<br />

være falsk, gikk i diverse amerikanske regjeringskontorer, i<br />

kraftverk, demninger og militærbaser. Mangelfull teknisk<br />

kunnskap bidro til forvirringen. I Honduras ble Leela mistenkt<br />

for å slukke lyspærer i innenriksdepartementet. En<br />

mann i Ottawa var overbevist om at sønnens PC hadde begynt<br />

å sende ut skadelige stråler, og kledde soveromsveggene med<br />

sølvfolie. I Bihar fikk politiet ordre om å ransake flere lokale<br />

markeder og konfiskere piratkopierte VHS-filmer med Leela<br />

fordi man trodde de «spredte sykdom». Tilbake i USA oppdaget<br />

administratorene av websiden for Houston flyplass at det i<br />

stedet for George Bush Intercontinental Airport, nå sto<br />

180


George Bush is Incontinent Airport, og sendte ut en pressemelding<br />

der de anklaget Leelas ukjente skaper for å stå bak<br />

fornærmelsen.<br />

På den andre siden har andre tildragelser, som Leela også<br />

kunne ha fått skylden for, smettet utenfor. Mye har til denne<br />

dag forblitt usynlig for kronikører og berettere, de som har i<br />

oppdrag å gjøre kjent det som skjedde og å komme til en endelig<br />

konklusjon om hvordan alt var. Det skjedde bevegelser i<br />

markedet, rystelser og skakninger, rekonfigurasjoner av penger<br />

og tillit og makt som for en stor del ikke ble diskutert, enn<br />

si forstått, da det skjedde. Leela lurte i systemet som en kvintessens,<br />

et åndedrett.<br />

Før det var gått tjuefire timer etter at Leela01 var identifisert<br />

og slått tilbake, ble det rapportert om varianter. Noen var<br />

opplagt bare enkle kopier, klossete endringer på avsenderens<br />

emnelinje, overflateklussing med koden. Andre var mer dyptgående,<br />

og analytikere ble nølende tvunget til å klassifisere<br />

dem som fullstendig nye organismer. Leela03 og 04 og 05 ble<br />

identifisert. Leela 06 (den såkalte RingetoneLeela) som programmerte<br />

mobiltelefoner til å lire av seg en melodi fra You’ll<br />

Have to Ask My Parents, var spesielt skremmende. Den røpet<br />

kunnskaper om mobiltelefoni som sjokkerte teleselskapene og<br />

tvang dem til å foreta lynraske sikkerhetsmessige endringer.<br />

Ringetone er også en av mange Leela-varianter som aldri med<br />

sikkerhet har latt seg knytte til Arjun Mehta, hvilket i seg selv<br />

betyr en sprekk i historien, og åpner for svimlende og skremmende<br />

muligheter. Var det andre mennesker der ute som<br />

drømte om Leela Zahir?<br />

I løpet av utbruddets første uker var det flere grupper og enkeltindivider<br />

som påtok seg skylden. Maoistiske revolusjonære<br />

i Chiapas sendte en faks til en avis i Mexico by og bekjentgjorde<br />

at Leela var siste trinn i deres kampanje for å rive<br />

ned den globale kapitalismens infrastruktur. En hackergruppe<br />

i Litauen som kalte seg Den røde hånds liga, avslørte at de<br />

181


hadde pønsket ut hele greia for å vise at de var sine rivaler, den<br />

Riga-baserte HacktiKons, overlegne. James Lee Gillick III,<br />

som tvangsmessig tilsto det aller meste, ble helt og holdent ignorert,<br />

siden han ikke hadde adgang til datamaskiner der han<br />

sonet i et fengsel i Ohio. Shoreditch Brigade, som dominerte<br />

britiske tabloider i flere dager, viste seg å være utslag av studentløyer.<br />

Bak scenen tok internasjonale juridiske institusjoner tak i<br />

saken. Rettskjennelser gjorde det mulig å ta beslag i logger fra<br />

internettleverandører. Telefonutskrifter og innspill til nyhetsgrupper<br />

ble saumfart i jakten på spor som kunne føre til epidemiens<br />

utspring. I Kina hadde myndighetene under alvorlig<br />

overveielse å stenge for alt som het internettadgang. Gavin<br />

Burger lot Washingtons samlede presselosje få vite at «kilder i<br />

datateknikkens underverden» samarbeidet med føderale<br />

etterforskere, og nyhetsmeldinger bekreftet at så å si hver eneste<br />

person med datakriminalitet på rullebladet ble hentet inn<br />

til forhør, fra gammelkjente skolelys og ferdigsonede Mittnicker<br />

og Poulsener, til guttunger som sto bak kludring med websider,<br />

folk ingen ville tiltrodd evnen til å skape noe i nærheten<br />

av en Leela. Stemningen ble dystrere for hver dag, ladet med<br />

hevntanker og usikkerhet.<br />

Arjun så arrestasjonen av den sytten år gamle Thierry Hofmann<br />

på CNN. Siste nytt: virusmistenkt anholdt. Mens kriminalteknikere<br />

bar plastposer med bevismateriale i form av<br />

harddisker, disketter og manualer ut til en ventende bil, ble<br />

den sveitsiske tenåringen ført ut av sitt foreldrehjem i Montreux<br />

av to uniformerte politimenn, med et uttrykk av absolutt<br />

vantro i ansiktet. Det var det uttrykket som knakk Arjun, som<br />

smadret skjoldet han hadde gjemt seg bak for å holde akkurat<br />

slike ting unna. Selv Hofmans løslatelse neste dag kunne ikke<br />

slette scenen av minnet, guttens panikkslagne blikk inn i<br />

kamera idet en hånd presset hodet hans ned og han ble skubbet<br />

inn i politibilen. Forvirring og frykt. Forvirring og frykt<br />

182


som gutten hadde all mulig grunn til å føle.<br />

Han krøllet seg sammen blant foliebrett og kaffekrus,<br />

utskrifter og knuste maischips på gulvet på rommet sitt, og begynte<br />

å gråte. Kanskje han kunne be alle dem han hadde skadet<br />

om tilgivelse, alle de som hadde mistet lagrede data på maskinene<br />

sine? Små bønner om tilgivelse (Jeg skal få alt i orden<br />

igjen, bare gi meg litt tid) spant gjennom hans mentale prosjektør.<br />

Men hva med alle dem som hadde tapt penger, eller<br />

ikke fikk tak i ambulanse når de trengte det? Ble folk skadet av<br />

Leela? Hadde noen mistet livet?<br />

Da sto alt klart for ham. Før eller senere kom de til å finne<br />

ham, og da ville livet slik han kjente det, være over. Det eneste<br />

jeg ønsket var å få tilbake jobben min. Det eneste jeg ønsket<br />

var å arbeide og være lykkelig og leve et liv i det magiske Amerika.<br />

Ikke noe av dette ville nytte i rettssalen. Hvis det ble noen<br />

rettssak? De omtalte ham som terrorist, og det betydde vel at<br />

han ville ende blant de forsvunne, de knelende skikkelsene i<br />

oransje drakter som sto utenfor alt som het rettsvesen, som<br />

måtte tåle hva det skulle være, utenfor loven. Det var den<br />

ukontrollerbare verdens hevn. Han hadde forsøkt å handle,<br />

men ikke oppnådd annet enn å gjøre seg selv til en ikke-person.


Den nederlandske flyverten bablet frem en standard meddelelse,<br />

som takket være en avsindig aksent fikk arbeidsgiveren til å<br />

lyde som «Europas ledende syselskap», og ga sine passasjerer<br />

råd angående det som ventet dem ved «sjekk-ing i De forente<br />

kongeriker». Gaby, hvis egne vokaler (når hun konsentrerte<br />

seg) var hamret flate og hadde antatt en nesten perfekt londonsk<br />

shabby-chique-klang, smilte skjevt til guttens feil, slik<br />

at hun lettere kunne avlede tankene fra det hun vanligvis tenkte<br />

på under take-off og landing, nemlig død. Kabinlysets og<br />

luftstrømmens brå tilbakevending, kabinen som ble synlig i<br />

alle detaljer – bildene tvang seg på, nesten pornografiske i sin<br />

tydelighet. To ganger hver flytur levde hun seg inn i en situasjon<br />

der iskald, sugende vind, ladet med puter og bager og<br />

miniatyrflasker med vodka og øretelefoner raste forbi henne i<br />

bevissthetens siste sekunder, og hun følte seg nær mysteriene,<br />

nær selve tingenes kjerne.<br />

Hjulene traff asfalten med et bump. Døden forduftet i midtgangens<br />

sedvanlige hurlumhei, og var helt strøket av tankene i<br />

god tid før hun kom ut i ankomsthallen i Inverness. De hadde<br />

sendt en fyr for å møte henne, ikke indisk, men hentet fra lokalbefolkningen,<br />

en glatt glasgowsk filmtype i slitt dongeri og<br />

hårgelé som tygget tyggis og røkte og dessuten sjekket speilbildet<br />

sitt ved hver givne anledning. Han hev kofferten hennes<br />

inn i en minivan og ba henne med en stemme som trolig like<br />

godt kunne sagt knull-meg, om å kalle ham Rob D. Underveis<br />

langs A82 snøvlet han av seg en kjendiser-jeg-har-møtt-mono-<br />

184


log, henvendt til brystpartiet hennes, og hun så ut av vinduet<br />

på bakker og sprakende gulltorn og Loch Ness’ speilblanke<br />

vann. Etter hans mening var produksjonen bare helt på jordet,<br />

pakkisene hadde ikke snøring på tidsskjemaer og nå, med alle<br />

disse reporterne som surret rundt, ville det ikke forbause ham<br />

om... Da han hadde lagt frem alt han hadde på hjertet, satte<br />

han på en CD med house-musikk, og hun fikk en sjanse til å se<br />

på beskjedene han hadde stukket i hånden på henne.<br />

De oversatte filmens tittel med Tender Tough, og det fikk<br />

henne til å tenke på mørt, henholdsvis seigt kjøtt. Handlingen<br />

dreide seg om en skuffet politimann som ble forbryter etter at<br />

familien hans døde i en matforgiftningsskandale, men som ble<br />

reddet tilbake ved hjelp av en ung danserinne som viser ham<br />

veien til fred og rettferdighet før hun selv tragisk omkommer i<br />

en meningsløs skyteepisode. Stjernene var en mann ved navn<br />

Rajiv Rana, og den alt dreide seg om, heltinnen, het Leela<br />

Zahir. På portrettfotoet var Rana kledd i hvit wife-beatertrøye,<br />

omgitt av digitalt dramatiserte flammer. Og Leela<br />

Zahirs bilde viste henne i babyblå joggedress, skøyeraktig tittende<br />

ut mellom to grener. Infomaterialet oppga fødselsdag og<br />

stjernetegn. Rana var i slutten av trettiårene, Leela var tjueén<br />

– på dagen.<br />

Da Dan Bridgeman ringte henne om reisen, hadde han<br />

fremstilt dette som en underlødig jobb, en tjeneste Gaby vennligst<br />

kunne gjøre selskapet. Bridgeman & Hart hadde gjort det<br />

til en spesialitet å ta hånd om PR-arbeidet for utenlandske<br />

filmteam på britisk jord, men vanligvis dreide det seg om amerikanske<br />

eller franske, en og annen gang også fra andre hjørner<br />

av Europa. En henvendelse fra et indisk selskap var noe<br />

nytt. Ingen visste riktig hva de skulle gjøre. De hadde jo, som<br />

Phoebe Hart påpekte under lunsjen, sine egne medier, ikke<br />

sant? De fleste innen filmbransjen visste det grunnleggende om<br />

«Bollywood»: korpiker og sarichiffon. De visste også at indere<br />

hadde sin egen måte å gjøre ting på, at de hadde sine egne nett-<br />

185


verk for reklame og markedsføring og distribusjon, og at man<br />

vanligvis ikke behøvde bekymre seg særlig om dem. Men de<br />

hadde fått situasjonen forklart; det hadde lekket ut en story<br />

om hovedrollestjernen som ikke hadde med filmen å gjøre, og<br />

de ble bombardert med spørsmål fra alle tenkelige medier.<br />

Noe tydet på at det fantes et eller annet udefinert problem i tillegg,<br />

men B&H mente at dette var et oppdrag de greit skulle<br />

kunne håndtere. De trengte en brannslukker. Gaby var ikke<br />

engasjert i noe viktig akkurat da, derfor ble hun bedt om å<br />

stille.<br />

Klokken var åtte, og den nordskotske solen skinte fremdeles<br />

så sterkt at det kjentes som tidlig på ettermiddagen. Bakkene<br />

skiftet farge da skyene beveget seg over himmelen, vekslet mellom<br />

fiolett og grønt og brunt. De hadde nådd helt over til vestkysten,<br />

til der broen forbinder fastlandet med Skye. En smal<br />

vei svingte seg mellom en loddrett granittklippe med beskyttende<br />

metallnetting, og den steinete bredden av Loch Lone,<br />

med en urolig vannflate som minnet om en diger, oppskrapet<br />

metallplate. Da Rob D. kjørte minivanen mellom steinstolpene<br />

og inn i oppkjørselen til Clansman’s Lodge Hotel, så hun<br />

jobben sin på rad og rekke, overvåket av en søvnig politikonstabel.<br />

En TV-van og en del leiebiler sto parkert langs gresskanten,<br />

og trøtte journalister i spredt formasjon – nyhetsreportere,<br />

skulle man dømme etter utseendet – røkte sigaretter<br />

og snakket i telefonen og spiste smørbrød og pisset mot stammen<br />

på nåletrærne som dannet yttergrensen rundt hotellets<br />

område.<br />

Hotellveien steg jevnt opp fra innsjøen i en knapp kilometers<br />

lengde, og formet en vennlig bue langs bredden, inntil<br />

bygningen dukket opp, et ukunstlet, toetasjes herskapshus<br />

med hvitkalkede vegger og gråtekte tak i skarp helling, omgitt<br />

av flere mål ulastelig gressplen. Bygningen var verken stygg<br />

eller pen, et funksjonelt sted med en arkitektur som fortalte<br />

om kristen nøkternhet og behovet for å isolere mot vinterstor-<br />

186


mene. En gjeng arbeidsfolk konkurrerte med viljesterke vindbyger<br />

om å få sammenleggbare stoler og bord opp på et par<br />

digre lastebiler. Rob D. parkerte foran en glassveranda, og<br />

idet han lempet kofferten hennes ut av bagasjerommet, meddelte<br />

han henne – som om det gjaldt en eksklusiv, kanskje endog<br />

gradert opplysning – sitt værelsesnummer. Hun foreslo at<br />

han tok seg et runk. «Kjerring,» mumlet han, knapt hørbart.<br />

Selv om hotellets ytre var strengt, var inngangshallen (og,<br />

oppdaget Gaby etter hvert, baren, restauranten og biljardrommet)<br />

forsynt med heldekkende tepper i kraftig rødgrønn tartan<br />

og overlesset med viktoriana: hjortehoder, dolker, rustne<br />

geværer, tinn, bannere, skap med fiskefluer og golfballer,<br />

trykk med gråtende svaner og slottsruiner, sportstrofeer, nedslitte<br />

møbler og, ved trappen, en meget tvilsom rustning. I resepsjonen<br />

fantes det en gretten resepsjonist og en hylle med<br />

brosjyrer som oppfordret Gaby til å nyte ekte skotske innmatretter,<br />

besøke et ullveveri og til å oppleve piktenes evige mysterier.<br />

Mens resepsjonisten lette etter navnet hennes i en skinninnbundet<br />

protokoll, dukket det opp en sliten indisk mann og<br />

presenterte seg som Rakesh, location-sjef.<br />

«Er de der utenfor ennå?» spurte han.<br />

«Journalistene? Ja, det er de.»<br />

«Det har oppstått en situasjon,» sa han med en diplomats<br />

beklagende uttrykk når han forteller sin statsminister at krig<br />

er uunngåelig. «Det er noe meget pinlig.»<br />

«Hva slags situasjon?» spurte Gaby. Rakesh kikket nervøst<br />

bort på mannen ved skranken, som ikke anstrengte seg det<br />

minste for å skjule sin interesse for samtalen.<br />

«Kom til Prasads rom om en halv time. Så skal vi forklare<br />

alt sammen.»<br />

Rocky Prasad var yngre enn hun hadde forventet. Han satt ved<br />

vinduet og stirret distré ut på solnedgangen, og det glatte<br />

runde ansiktet minnet om en skolegutt med enda en mattetime<br />

187


før neste frikvarter. Han er neppe over tjuefem, tenkte Gaby.<br />

Den pertentlige hvite pologenseren og de velpressede dongeribuksene<br />

reduserte alderen ytterligere, og hun måtte minne seg<br />

selv om at denne mannen allerede hadde regissert tre helaftens<br />

filmer og (ifølge faksede avisklipp fra Bridgeman & Hart) var<br />

indisk kinofilmindustris store håp. Han sa nesten ikke et ord i<br />

løpet av møtet, hvisket bare ustanselig til sjefsfotografen, som<br />

også hadde et svært ungdommelig fjes, med en dunete bart og<br />

konspiratoriske håndbevegelser som styrket inntrykket av<br />

skolegutt.<br />

Det var regissøren, Naveed Iqbal, som førte ordet. En statelig<br />

mann i femtiårene, og den eneste i gruppen som hadde funnet<br />

veien til Prasads hotellrom som var iført indisk antrekk,<br />

det vil si delvis: bomullskurtaens lange flak hang avstikkende<br />

ned under en sitrongul golfgenser. Han så ut som om han nettopp<br />

hadde fått mat, og snart ville mates igjen. Alt ved mannen,<br />

fra den afro-lignende matten av grått, krusete hår til posene av<br />

mørk hud under øynene virket frastøtende på Gaby, og følelsen<br />

ble forsterket av blikkets utilslørte uttrykk av vellyst idet<br />

hun satte seg. Han gned hendene sammen mens han snakket,<br />

som om det var om å gjøre å holde dem beskjeftiget så de ikke<br />

skulle begi seg ut på uønsket grafsing og tafsing.<br />

«Har dere småkryp i selve London, frøken Caro? Eller er<br />

det bare i nordligere strøk?»<br />

«Småkryp? Insekter mener du?»<br />

«Ja visst. Slike som biter. Stygge bitt, frøken Caro. Bitt som<br />

kan sette en skuespillerinne ut av spill i dagevis.»<br />

«Nei, slike har vi ikke. Jeg tror i alle fall ikke det. Jeg skjønner<br />

ikke hvor du vil?»<br />

«Jeg forklarer. Vi er her i det skotske høyland for å filmatisere<br />

en viktig sang, gjennomgangstema i filmen vår. Det er en<br />

meget romantisk sang, en som ville bringe tårer frem i dine<br />

vakre øyne, frue, hvis du var i stand til å forstå hindi eller<br />

urdu, og derfor har vi behov for fjell og slott og slikt hen-<br />

188


hørende. Bitende insekter ønskes ikke, slike som også finnes<br />

her i det romantiske skotske høyland. For to dager siden,<br />

under innspilling av en slagscene borte ved festningen, ble vår<br />

heltinne, frøken Zahir, utsatt for et bitt. Doktoren tilkalles og<br />

erklærer alt i orden, hennes helsetilstand topp, men frøken<br />

Zahir hevder inne i er ikke bra, og derfor får bekymring oss<br />

naturligvis til å utsette skyting med en dag. I går da første<br />

meddelelse innløp vi hører at insektplage er ikke over og at<br />

hun også er hardt rammet av tapt stemme på grunn av kald<br />

luft og klima. Og i dag føler frøken Zahir seg fortsatt utilpass<br />

til tross for dagens anledning som er hennes fødselsdag og et<br />

stort selskap er planlagt for å feire. Frøken Zahir er en ytterst<br />

følsom ung kvinne, frøken Caro.»<br />

«Det forstår jeg. Jeg går altså ut fra at hun ikke ønsker å<br />

stille opp til intervjuer om denne datavirus-historien?»<br />

«Intervjuer? Skal jeg si hva jeg mener, ville jeg bli takknemlig<br />

om hun først ville stille seg til disposisjon for vår skyting.»<br />

Det virket ikke helt klart hva Iqbal la i en slik uttrykksform,<br />

men nikk og mumling rundt rommet kunne tyde på et slags<br />

samtykke. Gaby forsto at produksjonen ikke befant seg i noen<br />

lykkelig situasjon.<br />

«Hun går ikke ut av rommet sitt,» fortsatte Iqbal. «I morges<br />

brakte vi henne en kake. Med ett hundre lys bestilt fra Harrods<br />

i London, og likevel ville hun ikke komme ut. Så går vi,<br />

og etterpå er kaken observert borte fra utenfor rommet. Senere<br />

blir omtrent halvparten av kaken observert i blomsterbedet<br />

under værelsets vindu.»<br />

«Resten hadde hun sikkert stappet i seg.» Den som sa dette<br />

var eneste andre kvinne i rommet; noen-og-tretti og omfattende<br />

forskjønnet, med det ravnsvarte håret samlet i en lang hestehale.<br />

Treningsdrakten var forsynt med en amerikansk designersignatur,<br />

og supplert med metallic-rosa tennissko og en<br />

masse dingeldangel av sølv. Gaby smilte til henne, og hun<br />

dreide demonstrativt sine svartsminkede øyne en annen vei,<br />

189


med et plutselig behov for å undersøke neglene. Trolig koreografen.<br />

Iqbal så på henne, og deretter på Gaby. «Det som interesserer<br />

oss minst av alt, er denne datahistorien. Etter min oppfatning<br />

er muligens denne datahistorien årsaken til frøken Zahir<br />

insektstikk. For oss er det bare en ting som betyr noe, nemlig å<br />

komme i gang med arbeidet. Hver eneste time hun ligger til<br />

sengs må jeg betale elektrikere og matleverandører og frøken<br />

Jains tjuefem danserinner og gamle Lord Flintskalle som eier<br />

festningen og Gud vet hvem ellers, så du forstår, frøken Caro,<br />

at det er ett hundre prosent livsviktig at vi får disse bladfykene<br />

av veien slik at vi kan fortsette produksjonen av et mesterverk<br />

innen moderne samtidsfilm.»<br />

Gaby grublet en liten stund. «Den raskeste metoden for å<br />

bli kvitt dem er å la dem få snakke med henne. Ikke nødvendigvis<br />

alle. Jeg kunne sette opp en liste, kanskje med et par av<br />

de viktigste nyhetsfolkene.»<br />

Iqbal slapp et oppgitt stønn som betydde fullstendig avvisning<br />

av forslaget.<br />

«Men en uttalelse kunne vi kanskje få. Jeg kunne om nødvendig<br />

skrive noe selv og be henne godkjenne det.»<br />

Dette, vurderte Iqbal, kunne være en mulighet. De gikk dypere<br />

inn i spørsmålet, og etter møtets slutt gikk Gaby tilbake<br />

til rommet sitt for å lage et forslag til en uttalelse. Idet hun<br />

satte nøkkelen i låsen, hørte hun et kremt bak ryggen. Det var<br />

Vivek, kameramannen.<br />

«Jeg hørte at hun sang,» sa han. «Inne på rommet. Hun sier<br />

hun har mistet stemmen, men bak døren synger hun.»<br />

Gaby ble sittende oppe og arbeide på pressemeldingen helt til<br />

rommets tunge rosetapet begynte å dirre for øynene hennes.<br />

Da hun omsider syntes det hun hadde prestert var godt nok,<br />

lukket hun den bærbare PC-en. Før hun pusset tennene, tok<br />

hun en sigarett og stilte seg i vinduet og så ut over sjøen mot<br />

190


Dimross Castle, som skulle illudere «festningen» ved innspillingen<br />

av Tender Tough. Fargede lyskastere var plassert på<br />

strategiske steder i nærheten, og badet veggene i dramatisk<br />

lilla og blått. Om natten var bakkene rundt Loch Lone bare<br />

synlige som et sammenhengende mørkt felt, og Dimross lyste<br />

opp som noe fra et eventyr, et alveslott i et ellers helt vanlig<br />

nattlig landskap.<br />

Hun skalv ørlite grann da hun krøp opp i sengen og trakk<br />

bomullsteppene opp til haken, og kjente en lettelse ved å være<br />

langt fra London og alle problemene hun balet med. Og Guy.<br />

Særlig Guy. Sett fra en stor dobbeltseng i et herskapshus i<br />

Skottland, forekom Guy Swift henne å være så å si uten betydning.<br />

Hun sovnet inn mens hun med trett hjerte forsøkte å<br />

forme samtalen de to ville bli nødt til å ha. Hun håpet han ikke<br />

ville gjøre den altfor vrien.<br />

En stund senere våknet hun av banking på døren. Hun reiste<br />

seg for å se hvem det var, men noe stanset henne, noe ved lyden<br />

av bankingen; noe pågående, en antydning. Det streifet<br />

henne at det kunne være Iqbal, urimelig, selvsagt, men når<br />

tanken først hadde meldt seg, klarte hun ikke slippe den, og<br />

ble stående ved døren og lytte til bankingen sluttet og hun<br />

hørte langsomme trinn som fortapte seg et stykke borte i den<br />

teppelagte korridoren.<br />

Hun kjente seg urolig. Uten å slå på lyset trakk hun på seg<br />

en joggegenser, famlet etter røykpakken og gikk tilbake til<br />

vinduet. Månen var kommet opp, og strimen av månebelyst<br />

gress som førte ned mot vannet virket nesten som arrangert av<br />

en lyskunstner. Stemningen var så uhyggelig, særlig med slottet<br />

som glødet trolsk i bakgrunnen, at det tok litt tid før skikkelsen<br />

i hvite gevanter trådte tydelig frem i bildet. Den minnet<br />

om et gjenferd fra en gammel skrekkfilm. Den utente sigaretten<br />

hang i overleppen hennes mens hun skrekkslagen fulgte synet<br />

med øynene der det gled spøkelsesaktig over plenen. Så<br />

skjelnet hun en oransje prikk som steg og falt like ved vesenets<br />

191


ansikt, og forsto at også det røkte. Etter hvert som øynene<br />

hennes vente seg til mørket, trådte andre detaljer frem. Genseren<br />

over nattkjolen. Treningsskoene. Den unge kvinnen gikk<br />

helt ned til vannkanten og ble stående der en stund og se ut<br />

over vannet. Så slapp hun sneipen og gnuret den ned i gresset<br />

med foten, skjøv det lange mørke håret bort fra ansiktet, og<br />

begynte å gå tilbake til huset.<br />

Frøken Leela Zahir ønsker å gjøre det klart at hun ikke har noen<br />

forbindelse med dataviruset som har forårsaket så mye ødeleggelse<br />

og forvirring verden rundt. Hun ønsker å understreke at<br />

hun ikke har noen forbindelse med den eller de ansvarlige, og<br />

håper at de snarlig vil bli brakt for retten. Hennes medfølelse går<br />

til alle som er blitt berørt, spesielt de av hennes beundrere som<br />

kan ha mistolket disse ondsinnede e-mailene som offentlige meddelelser<br />

fra frøken Zahir, LovelyLeela Pvt eller mulige andre personer<br />

eller firmaer som kan ha forbindelse med henne. Som<br />

kunstner har hun opplevd hele denne erfaringen som nedslående<br />

og distraherende. Hun håper at denne uttalelsen vil føre til at hun<br />

las i fred, slik at hun uhindret vil kunne følge sin kreative skuespillerkarriere.<br />

De mer svulmende formuleringene var Iqbals bidrag, ettersom<br />

han syntes Gaby ordla seg altfor nøkternt. Det var også han<br />

som forandret Gabys fr. til frøken og forlangte at erklæringen<br />

skulle skrives i en litt klossete, håndskriftlignende font, «for å<br />

gi alt et uformelt preg». Skrivet ble skjøvet inn under Leelas<br />

dør, men avstedkom ingen reaksjon.<br />

Gaby inntok frokosten i lotusstilling på sengen mens hun så<br />

på CNN. Hun hadde en til henne å være god appetitt, og la i<br />

seg store mengder ristet brød og kornblanding, og skylte alt<br />

sammen ned med flere kopper sterk te. Viruset ble omtalt i<br />

innslag nr. 2. Ifølge den ene reporteren var dette en ny variant.<br />

Ifølge en annen mente man at den stammet fra India. De supp-<br />

192


lerte med videoopptak av diverse oppstyr og uro, og alternerte<br />

med kutt av en dansende og syngende Leela Zahir, og fremhevet<br />

at nest etter en tennisspiller og en stripper, var skuespillerinnen<br />

den siste i rekken av mistenkte i forbindelse med denne<br />

typen datakriminalitet. Bortsett fra stillbildene var dette<br />

Gabys første egentlige inntrykk av henne. Hun danset svevende<br />

av gårde midt i en londongate, fulgt av en skokk identisk<br />

kledde dansere, og kikket pikant inn i kamera mens hun<br />

strøk en hånd over ansiktet. På det lille fotoet hadde hun sett<br />

ut som en hvilken som helst gjennomsnittlig indisk skuespillerinne,<br />

en selvbevisst Barbie med svart hår, men et sted i<br />

denne sang-og-dans-oppvisningen syntes Gaby hun skimtet<br />

noe annet, en tomhet i øynene som liksom ikke passet til det<br />

brede smilet og blikkets tillærte kom-nærmere-oppfordring.<br />

Etter et velsignet kort møte med Iqbal, fotokopierte Gaby<br />

hele pressemeldingen i hotellets ørlille rom for den slags tjenester,<br />

og kjørte minivanen ned innkjørselen for å møte pressen.<br />

Antallet måtte ha økt siden dagen før, og hadde est ytterligere<br />

ut ved tilkomsten av flere dusin asiatiske tenåringer, som<br />

satt i bilene sine og hørte på hip-hop og sendte tekstmeldinger.<br />

Hvor de var kommet fra (Glasgow?) ante hun ikke, men de<br />

skapte en del kaos, gjorde uanstendige tegn bak den lokale<br />

journalisten når han forsøkte å feste begivenhetene til linsen<br />

og spurte alle, inklusive de nervøse konstablene som bevoktet<br />

innkjørselen, om de hadde sett noe til «Rajiv Baba» eller<br />

«Leela Zee».<br />

Gaby delte ut pressemeldingen som, ikke uventet, hadde<br />

liten virkning på korrespondentenes vitebegjær. De flokket<br />

seg rundt henne, skubbet og kjaste, og alle tryglet om å få det<br />

første intervjuet og de første bildene. Mens hun forsøkte å forholde<br />

seg til dem, nappet guttunger henne i ermene og viste<br />

frem kort og lekedyr og bilder de ville hun skulle ta med til de<br />

to stjernene. Bare ett bilde. Redaktøren min vil så gjerne ha ti<br />

minutter, i alle fall fem. Jeg elsker ham, liksom, jeg har laget<br />

193


denne selv. En indisk kvinne albuet seg vei, kledd som til sydpolsferd,<br />

med skjerf, lue, Gore-Tex-jakke og fjellstøvler. Hun<br />

presenterte seg som redaktør for underholdningsstoffet i bladet<br />

Film Buzz, og spurte om «de siste ryktene» holdt vann.<br />

«Hvilke rykter?» spurte Gaby.<br />

«At Leela har forlatt settet.»<br />

«Nei, absolutt ikke.»<br />

«Men det har ikke vært noen opptak?»<br />

«Jeg kan bekrefte at frøken Leela har følt seg noe uvel som<br />

følge av en allergisk reaksjon etter et insektbitt. Opptakene<br />

måtte utsettes mens hun kom seg, men det er ikke noe alvorlig.<br />

Hun vil meget snart være tilbake i arbeid.»<br />

«Det må være et ubehagelig stikk. Kanskje av denne uskikkelige<br />

Rajiv?»<br />

«Jeg har latt meg fortelle at armen hennes var sterkt opphovnet,»<br />

improviserte Gaby.<br />

«Og alt dette styret med viruset er altså ikke annet enn et reklamestunt,<br />

regner jeg med? Rocky Prasad som skal piske opp<br />

interessen for filmen sin?»<br />

«Som frøken Zahir sier i pressemeldingen –»<br />

«Hun kunne ikke godt si noe annet, kunne hun vel?»<br />

«Jeg kommer fra Fox News,» brøt en høy, lyshåret fyr med<br />

nordamerikansk tonefall inn. «Vi ønsker å få snakke med<br />

jenta.»<br />

The Sun, Asian Age og de fleste andre ønsket akkurat det<br />

samme.<br />

«Frøken Zahir trenger tid for å komme seg, og ønsker ikke<br />

å gi intervjuer.»<br />

«Men jeg kommer fra Fox,» sa Fox uforstående.<br />

«Og du hevder at filmprodusentene ikke står bak dataviruset?»<br />

spurte mannen fra West Highland Advertiser, som<br />

kunne lukte en sammensvergelse på lang avstand.<br />

«Selvsagt gjør de ikke det.»<br />

«Skittprat,» sa frøken Film Buzz. «Sånt skjer ustanselig i<br />

194


Mumbai.» Flere reportere begynte å spørre henne ut om forbindelsen<br />

mellom datakrim og indisk markedsføring av film.<br />

Situasjonen var i ferd med å ta en uheldig vending. Gaby forsøkte<br />

å få tingene tilbake på rett spor da stemmen hennes<br />

druknet i braket fra en V12-motor og skingrende, hormoninduserte<br />

hyl. Hun bråsnudde og fikk se et syn så macho at det<br />

nesten var historisk – en plakatillustrasjon fra de pengesterke<br />

åttiårene. En Ferrari Testarossa banket som en forstørret<br />

metallpenis, den blankpolerte røde lakken kastet usjenert solstrålenes<br />

gjenglans i de omkringståendes øyne. Sjåføren, en<br />

mann i førtiårene, var utstyrt med flygersolbriller, svart motorsykkeljakke<br />

av skinn og stram t-skjorte. Det glatte, mørke<br />

håret var sleiket bakover fra pannen med kraftig bruk av gelé;<br />

bare et par lokker var utstudert tillatt å streife ned over speilglassbrillene.<br />

Han vinket og skrev autografer mens det tomme<br />

passasjersetet ble fylt opp av bamser og hjemmelagde hilsningskort.<br />

Rajiv Rana formet fingrene (gjorde han virkelig<br />

det?) som en pistol og fyrte av mot et par fnisende jenter, så<br />

senket han brillene og så rett på Gaby og smilte. Til sist beveget<br />

han en hånd som hilsen bare til henne, ruste motoren igjen<br />

og raste med et brøl opp veien til hotellet.<br />

Konstabelen skjønte ikke selv hvorfor i all verden han begynte<br />

å klappe. «Så dere den?» utbrøt han. «For pokker, så<br />

dere den derre der?»<br />

Om ettermiddagen begynte det å regne. Gaby hadde et møte<br />

med Iqbal. Mens han lot hendene streife uanstendig rundt sine<br />

midtre kroppsdeler, understreket hun nok en gang at hans<br />

beste sjanse for å få fred, var at han lot Leela stille opp i en<br />

fotoseanse. Han bare trakk dystert på skuldrene og spurte om<br />

pressen ville la seg berolige hvis de fikk møte Rajiv. Hun forklarte<br />

at de fleste av dem var nyhetsjournalister og verken<br />

hadde interesse for Rajiv eller filmproduksjonen i og for seg.<br />

Leela var storyen. Ingen annen kunne gjøre nytten.<br />

I resepsjonen sto hotellsjefen og bannet foran PC-skjermen,<br />

195


som viste husets gjest i full bevegelse. Rob D. hang ved baren<br />

og så på danserinnene som spilte kort med mye lyd og heftige<br />

håndbevegelser. Gaby syntes det var påfallende at alle sammen<br />

var lyse og engelske. «Dette er jo strålende,» innrømmet<br />

en av dem. «Vi får betalt for å bo her og har ikke hatt en dritt å<br />

gjøre på flere dager.» Gaby var enig i at det var et gunstig opplegg.<br />

«Produsenten vil ha oss med til Persia-bukten senere i<br />

år,» forklarte en annen. «For å gjøre en forestilling.»<br />

Om kvelden gikk hun ned i restauranten for å spise middag, og<br />

ble invitert til å sette seg ved et stort bord, sammen med<br />

mange, men nokså lavmælte filmfolk. Hun unngikk den ledige<br />

stolen ved siden av Iqbal, og satte seg ved siden av Vivek; samtidig<br />

kilte Rajiv seg inn med sin egen stol og satte seg mellom<br />

dem. Hans ankomst ga støtet til en serie raske øyekast, hender<br />

opp i ansiktet og retting på klær blant de indiske medarbeiderne;<br />

slike ufrivillige og ubevisste reaksjoner som inntreffer i<br />

nærvær av en berømthet. Blant de britiske tilstedeværende<br />

kom det bare vage reaksjoner fra et par av danserinnene, som<br />

så på ham slik de ville sett på enhver noenlunde presentabel<br />

mann, raskt og overflatisk. Det var pussig. For halvparten av<br />

dem som var til stede i rommet var Rajiv en superstjerne. For<br />

de andre var han knapt verdig å legges merke til.<br />

«Hei,» sa han og ladet enstavelsesordet med mening.<br />

«Hallo,» sa Gaby.<br />

«Rajiv,» sa han.<br />

«Gabriella Caro fra Bridgeman & Hart.»<br />

Han hadde tatt av seg solbrillene og skiftet ut den slaskete<br />

skinnjakken med en ensfarget blå bomullsskjorte. Hun måtte<br />

vedgå at den kledde ham. Han var høy, påfallende veltrent, og<br />

hadde slike likefremme, pene trekk som hun likte. Under måltidet<br />

var han nesten bare opptatt av henne, og selv om han for<br />

det meste snakket om seg selv, var det ikke i den testosterontestarossa-monologen<br />

hun hadde forventet. Han hadde en<br />

196


ærlig historie å fortelle, og den handlet om ham selv, hovedpersonen<br />

i en klassisk fra-slum-til-slott-beretning. Han hadde<br />

vokst opp i en fattig familie i en liten by i Punjab, og stukket av<br />

til Mumbai da han var tolv. Først arbeidet han i en tebod og så<br />

i et sykkelverksted, deretter fant han en jobb som hjelpegutt i<br />

et av de store filmstudioene. Han lærte seg å danse ved å se på<br />

stjernene når de øvde, og meldte seg etter hvert på til audition<br />

for småroller. Da han begynte å få jobber, fikk han råd til å ta<br />

timer i dans og drama, og halte slutt i land en liten rolle i The<br />

Chain, en actionfilm. «Og slik, frøken Caro,» avsluttet han,<br />

«gikk det til at jeg ble en berømt mann.» Så brettet han opp<br />

ermene og bandt blikket hennes i sitt. Hun kjente seg en smule<br />

forvirret av muskelspillet i underarmene hans, og deres dunaktige<br />

dekke av hår.<br />

«Bare kall meg Gaby,» sa hun.<br />

På rommet kikket hun på telefonen, som lå til ladning på nattbordet.<br />

Det var en tekstmelding fra Guy: savner deg ringer du?<br />

Dessuten to talemeldinger. Han lurte på hvor hun var, beklaget<br />

at han ikke hadde tatt kontakt. Så var han underveis til<br />

Dubay med konseptet, for virkelig å sette inn støtet. Ville<br />

treffe henne når han var tilbake. Guys «støt» var alltid spesielle,<br />

endelige, avgjørende. Hun slettet meldingene.<br />

Hun tok av seg skoene og la seg på sengen og så på en film<br />

med Rita Hayworth. En eller annen gang etter midnatt gikk<br />

hun bort til vinduet for å røyke og se på det flombelyste slottet.<br />

Helt nede ved bredden av sjøen sto kvinnen i den hvite nattkjolen.<br />

I natt var det ikke noe gjenferdaktig ved henne. Hun<br />

hadde på seg en kåpe i mørk farge som rakk henne til knærne,<br />

og et slags tørkle over håret. Hun så menneskelig ut, jordnær;<br />

en søvnløs hotellgjest som hadde kledd seg mot kulden.<br />

Brått trakk Gaby på seg en jakke og gikk ut i korridoren.<br />

Fra under en av nabodørene sivet den svake lyden av et TV-apparat.<br />

Hun listet seg forbi resepsjonsdisken, der nattportieren<br />

197


pillet seg søvnig i nesen mens han leste i en kioskroman, og videre<br />

gjennom den mørklagte spisesalen, der det allerede var<br />

dekket til frokost, med omhyggelig brettede servietter, og<br />

tekopper og sølvbestikk prydelig plassert ved kuvertene. En<br />

dobbeltdør førte ut til en liten terrasse. Som ventet var den<br />

ulåst. Utenfor slo luften gjennom klærne hennes, og en bølge<br />

av fuktighet steg opp fra gresset og traff henne i ansiktet og på<br />

hendene. Himmelen over bakkene var dypt fiolett, den ikke<br />

helt sorte himmelen som hører en nordisk sommernatt til.<br />

Hun gikk over plenen mot sjøen, og passet på ikke å komme<br />

for nær skikkelsen som sto og stirret mot slottet. Da kvinnen<br />

ble var Gaby, skvatt hun, tok et par skritt bakover og snudde<br />

seg halvveis som om hun skulle til å løpe sin vei. Gaby vinket<br />

til henne og åpnet munnen, og stemmen lød ubehagelig høy i<br />

stillheten.<br />

«Jeg fikk ikke sove. Beklager.»<br />

«Det er i orden.» Stemmen hadde indisk aksent. Myk og<br />

pikeaktig. Gaby gikk nærmere og sto, som ventet, ansikt til<br />

ansikt med Leela Zahir. Indias drømmepike røkte en Benson<br />

and Hedges Gold, den andre hånden klemte rundt den blanke<br />

blikkesken som en talisman. Selv i månens bleke lys kunne<br />

Gaby se at hun ikke var helt den samme som den dansende piken<br />

på filmsnuttene. Denne versjonen av Leela hadde uvasket<br />

hår, og villfarne lokker stakk frem under hodesjalet. Hun<br />

hadde mørke skygger under øynene og noe som kunne være et<br />

forkjølelsessår på overleppen.<br />

«Har du fyr?»<br />

Leela Zahir nikket og rakte henne en fyrstikkeske. Gaby<br />

tente sigaretten, og Leela kastet samtidig sin ut i vannet. Så,<br />

uten å nøle, tok hun en ny fra esken.<br />

«Hva heter du?»<br />

«Gabriella. Og du må være Leela.»<br />

«Ja,» sa den lille stemmen. «Jeg må vel det.» Hun røkte med<br />

sigaretten klemt mellom langfingeren og pekefingeren, som<br />

198


hun holdt stivt ut i luften, og snurpet munnen som et barn som<br />

aper etter voksne.<br />

«Gratulerer med fødselsdagen i går,» sa Gaby. Leela ga<br />

henne et mistroisk blikk.<br />

«Hvordan vet du det?»<br />

«De sendte meg opp hit for at jeg skulle jobbe med filmen.»<br />

«Som hva?»<br />

«Informasjon og markedsføring. Du kjenner vel til det med<br />

alle journalistene?»<br />

Leela nikket og pekte med haken mot slottet.<br />

«De vil vite hvorfor jeg ikke er der borte og løper i firsprang<br />

opp og ned av taket.»<br />

«Noe slikt, ja. Det, og så dataviruset.»<br />

Plutselig strakte Leela ut en hånd og grep Gaby om håndleddet.<br />

Et overraskende fast grep.<br />

«Kommer de til å sende moren min opp hit?»<br />

«Det vet jeg ikke. Hvorfor skulle de det? Ønsker du at hun<br />

skal komme?»<br />

«Nei!» Det lød nærmest som et spytt. «Men hun kommer<br />

nok. Så snart de forteller henne at deres dyrebare film er i<br />

vanskeligheter, så tropper hun nok opp.»<br />

Gaby ble forferdet. Leela slapp taket i armen hennes og så<br />

bak seg, over sjøen. «Det må være veldig kaldt,» sa hun ettertenksomt.<br />

Så begynte hun stavrende å gå i retning steinene ved<br />

bredden. Gaby regnet med at hun ville stanse der, men hun<br />

fortsatte, tok flere skritt ut i vannet. Nattkjolen duvet rundt<br />

knærne hennes. Gaby løp engstelig etter henne.<br />

Leela lo. «Veldig kaldt!» Hun vaklet et øyeblikk og slo armene<br />

ut til siden for å gjenvinne balansen. Noe blinket gyllent<br />

i vannet. «Søren også, jeg mistet røykpakken min.»<br />

«Kom tilbake,» tryglet Gaby. Hun hadde en anelse om at<br />

Leela hadde tenkt seg lenger ut, at hun ville gå helt til hun ble<br />

borte under overflaten. Men i stedet kom hun vassende tilbake.<br />

Da hun igjen sto med begge bena på det våte gresset, tok<br />

199


hun plutselig et par dansetrinn, tøyde de utstrakte armene i en<br />

smidig bevegelse mens hun nynnet noen strofer fra en sang.<br />

«Jeg lærte nummeret mitt,» sa hun. «Såpass gjorde jeg i det<br />

minste for dem.»<br />

«Du fryser sikkert,» sa Gaby. Pikens dryppende nattkjole<br />

klistret seg til leggene hennes. «Kanskje vi skulle komme oss i<br />

hus.»<br />

«De er noen drittsekker, alle sammen.»<br />

«Hvem?»<br />

Leela vinket mot hotellet. «Hele bunten. De bryr seg ikke en<br />

døyt om noe annet enn sine egne superdupre karrierer. Og<br />

meg bryr de seg hvert fall ikke om.»<br />

Gaby visste ikke hva hun skulle si. Leela skalv og gned hendene<br />

mot hverandre. «Jeg går og legger meg nå. De har MTV<br />

her. Liker du MTV?» Gaby trakk på skuldrene. «Det gjør jeg.<br />

Man kan se på andre folk som danser de vanlige tingene i stedet<br />

for å måtte gjøre det selv.» Hun lo litt halvhjertet, som for<br />

å understreke at det bare var en spøk. Så ung hun er, tenkte<br />

Gaby, patterøyker og prater som et barn. Søren og døyt. Mer<br />

tolvåring en tjueen.<br />

Leela begynte å gå over plenen, så snudde hun seg.<br />

«Kan du gjøre meg en tjeneste?»<br />

«Ja visst.»<br />

«Ikke fortell dem at du så meg.»<br />

«Det lover jeg.»<br />

Gaby fulgte henne med øynene der hun vandret over plenen<br />

og forsvant inn i huset. Hun sto alene igjen, omhyllet av stillheten<br />

som bare ble svakt forstyrret av vannet som skvalpet om<br />

føttene hennes.


Samtidig med at Leela02 døde ut og smakebiter av Leela09<br />

begynte å vise seg på Virugenix Global Software Publishing,<br />

brøt junitemperaturen gamle rekorder flere steder rundt om i<br />

verden. Utslagene var bare sjelden spektakulære – stengningen<br />

av børsen i Lima, fiaskoen med billettslaget til OL – det<br />

var snarere en kumulativ virkning, en opphoping av frustrasjon,<br />

en tilstopping av det globale blodomløpet. Enkle gjøremål<br />

fikk preg av uoverkommelighet; som å bestille en togbillett<br />

når datasystemet lå nede. Trygdekontoret kunne ikke<br />

behandle søknader og krav. Det nye TV-apparatet ble levert<br />

til syrehuene i etasjen under, men leverandørens bestillingsbekreftelse<br />

viser at du selv har signert, derfor er du bare nødt<br />

til å ha mottatt det. Sammenbrudd, stengning, opphør og<br />

forsinkelser, alt skjedde under opphetede forhold. I hele<br />

New York City var det ikke en elektrisk vifte å oppdrive,<br />

men om det skyldtes situasjonsbetinget etterspørselsrekord<br />

eller at lastebilen med nye leveranser på et eller annet vis rotet<br />

seg bort på New Jersey Turnpike, var det ingen som riktig<br />

visste.<br />

Over Desert Creek Golf Course i Dubai sendte høye stålrør<br />

med vifteformede dyser på toppen fine dusjer av fuktighet ut i<br />

luften. Fra under bakken hørtes en regelmessig, dunkende lyd,<br />

gonk-gonkene fra 8000 vannspredere som overrislet 8000 mål<br />

kortvokst bermudagress, et fast dekke av lysende fargeskringrønt,<br />

som en vorte på ørkenens røde hud. Under, som årer og<br />

arterier, lå kilometervis av plastrør som forbandt det grønne<br />

201


med et sted nede ved kysten, der et enormt avsaltingsanlegg<br />

kokte vannet fra Den persiske bukt ved tusen grader, filtrerte<br />

det og pumpet frem ni hundre og femti millioner liter daglig til<br />

gresset og golferne.<br />

Som alle golfbaner bar også denne et blekt gjenskinn av<br />

Skottland, et landskapsmessig minne redusert til visse universelle<br />

kjennetegn. Bunker, fairway, rough. De sølvblanke stålrørene<br />

illuderte bjerkeskog. På den ene siden fortapte denne<br />

virtuelle virkeligheten seg i kunstferdige hildringsbilder av<br />

sjøen. På den andre siden steg landskapet opp i en bue, som<br />

kunne gi beskyttelse mot den vindbrakte sanden fra ørkenen.<br />

Gay følte seg dypt desorientert under solskyggen.<br />

Abdullah kjørte golfbilen slik han kjørte Lexusen, drev den<br />

over det lysende grønne landskapet med manisk intensitet.<br />

Vognens lille el-motor ga fra seg et irritert kvink. Guy krystet<br />

datavesken tettere til kroppen.<br />

I samme øyeblikk som han landet på flyplassen og møtte<br />

Abdullah, forsto han at dette kom til å bli en vanskelig sak å<br />

dra i havn. Kontaktpersonen sto under en reklameplakat for<br />

et entreprenørfirma i Dubai: Flytt din virksomhet hit – hovedporten<br />

til verdens markeder. Halvannen milliard mennesker<br />

ønsker deg velkommen. Et utgangspunkt med den rike verdens<br />

infrastruktur og den tredje verdens kostnader. Han var<br />

ung og ivrig og hadde sorte bånd rundt hodekledet og en hvit<br />

dish-dash som rakk helt ned til tærne, som stakk ut av et par<br />

håndsydde mokasiner. Han smilte bredt bak linsene i sine<br />

oljeglatte Ray-Ban Wayfarer-briller, og avsluttet en samtale.<br />

Så slapp han telefonen ned i en diger lomme, og meddelte Guy<br />

at han var velkommen til Dubai og om han vennligst ville<br />

følge ham til bilen. Han tilbød seg ikke å hjelpe til med bagasjen.<br />

Heten traff Guy som en bombe idet de kom ut av terminalbygningen.<br />

Svetten begynte å boble på huden og renne nedover<br />

skjorteryggen. Abdullah ledet ham over parkeringsplas-<br />

202


sen til en låvediger, sort bil. Av høflighet skrudde han anlegget<br />

på arktisk kulde, og kjørte med skingrende hvin ut på en åttefelts<br />

hovedvei som tilsynelatende førte rett ut til ingensteds.<br />

«Fint vær for tiden,» sa han gåtefullt. Termometeret på dashbordet<br />

viste 40 grader. Utenfor vinduet fløy en uendelighet av<br />

rød sand forbi. Det var nesten ingen biler på veien, men<br />

Abdullah la vekt på å holde seg tett inntil støtfangeren på dem<br />

som fantes. Da speedometeret viste 155 km/t, befant de seg<br />

trekvart meter bak en 4x4 med et «Jeg ❤ islam»-klistremerke i<br />

bakvinduet. Abdullah lå på hornet og blinket med lysene helt<br />

til den kjørte ut til siden.<br />

«Du burde visst vært rallykjører,» spøkte Guy nervøst.<br />

«Det er allerede hobby. I to år jeg kjører ørkenrally. Bra,<br />

bare at jeg kræsjer for mye.»<br />

For å avlede tankene fra sjåførens svar, kikket Guy ut av<br />

frontrutens røykgrå glass. I det fjerne begynte en by å tegne<br />

seg, og snart dukket halvferdige skyskrapere opp langs veien.<br />

Indiske arbeidere hadde hengt dhotiene sine til tørk på klessnorer<br />

som var spent på kryss og tvers mellom bygningsskjelettene.<br />

Det ble bygd over hele byen, og den overordnede arkitektoniske<br />

trenden lot til å gå i retning av et slags islamsk Las<br />

Vegas. Himmelstrebende bankpalasser var prydet med spisse<br />

buer og minareter, og trettietasjes kontorkomplekser var<br />

kledd med glass som skimret i grønt og gull, som kjempemessig<br />

skrivebordsgarnityr i onyx. På en bygning balanserte noe<br />

som minnet om en overdimensjonert, perforert golfball som<br />

kronen på verket. En annen hadde et inngangsparti formet<br />

som fronten på en 747. Hele dette vanvittige sammensuriet<br />

steg opp av sanden som et fatamorgana, og selv ikke da han<br />

var fremme, midt inne i herligheten, kunne Guy slippe følelsen<br />

av uvirkelighet. Dette var fremtiden, kommet til ham med et<br />

museklikks hastighet, CAD/CAM-skisser kledd i stål og<br />

betong rett for øynene på ham.<br />

Hotellet var en bølge av glass, mykt dandert langs en kuns-<br />

203


tig strand, hvis hvite sand, forklarte Abdullah, var importert<br />

fra Karibia. Bildøren ble åpnet av en filippiner kledd i gammelrosa<br />

eplenikkers, rosa skotskrutet pullover og en meningsløst<br />

stor narrelue. En nål på brystet fortalte at navnet var<br />

Gary. Ved hans side sto Carolyn, en kvinne fra Singapore<br />

kledd som en rosa oppdagelsesreisende, inkludert rosafarget<br />

tropehjelm. Sammen viste de Guy og Abdullah inn i lobbyen.<br />

Da Guy var ferdig innsjekket, hvilket tok sin tid på grunn av<br />

en feil i hotellets reservasjonssystem, rakte Abdullah ham<br />

visittkortet sitt og sa at han skulle komme tilbake neste morgen<br />

for å kjøre ham til møtet med herr al-Rahman. I mellomtiden<br />

håpet han at gjesten måtte finne seg vel til rette på sitt<br />

værelse. Abdullahs høflige beskjeder lød på en merkelig måte<br />

som ordrer. Da Guy leste hans fulle navn på kortet, forsto han<br />

at dette hadde sin grunn. Abdullah bin Osman Al-Rahman var<br />

ingen vanlig sjåfør. Dette var tydeligvis en familie som foretrakk<br />

at dens yngre medlemmer begynte på bunnen.<br />

Heisen brakte Guy og en rosa sørasiatisk pikkolo (Bruce) til<br />

tjuende etasje. Så snart han var innenfor døren og var kvitt<br />

Bruce, slengte han sakene sine på sengen og slo på TV-en. Nesten<br />

med det samme hørte han det banke på døren. Doug, en<br />

mørkhudet ung mann, muligens indonesier, kom med et<br />

fruktfat. Var det noe mer han ønsket? Guy trodde ikke det. Et<br />

minutt senere banket det igjen. Det var Calvin, med en ekstra<br />

badekåpe. Så kom Keiran for å ryste opp putene hans. De avsluttet<br />

alltid med å se ham rett i øynene og stille det samme<br />

spørsmålet: «Er det noe annet jeg kan gjøre for deg?» Guy sa<br />

til seg selv at han led av vrangforestillinger. Etter fjerde runde<br />

med banking lot han være å åpne.<br />

Telefonen kimte, og en stemme spurte om han var tilfreds<br />

med værelset sitt. Et øyeblikk trodde han det var enda en romservice-gutt,<br />

men stemmen identifiserte seg som Abdullah, og<br />

spurte etter skonummeret hans. Han oppga det. Først da han<br />

hadde lagt på røret, lurte han på hvorfor.<br />

204


Han kunne velge mellom sytten restauranter (libanesisk,<br />

argentinsk, Wien Café, Dhow og Anchor British Pub... og<br />

endte av en eller annen grunn på Main Street USA Bar and<br />

Grill, der de avviklet en New Orleans-uke. Stedet var overdådig<br />

flaggprydet, og midt i rommet sto en modell av en Mississippi-elvebåt<br />

i to tredels størrelse. Han satte seg ved et lite<br />

bord, og Carey-Ann, som kanskje var kinesisk og var kledd<br />

som en rosa brusmaskin à la Norman Rockwell, rakte ham en<br />

meny. Han valgte gumbo, og kikket seg omkring. En gruppe<br />

tilårskomne menn i Hawaii-skjorter var stablet sammen med<br />

instrumentene sine på en liten scene i et hjørne, og spilte lett<br />

jazz funk. Over dem hang et skilt med Butikker denne vei, og<br />

han trodde først det var navnet på bandet.<br />

Han var omgitt av et landskap med små runde bord, alle<br />

opptatt av forretningsmenn i skjorteermene. Foran hver forretningsmann<br />

fantes en mobiltelefon, en meny og et høyt glass<br />

fruktjuice toppet med cocktail-paraply og et par struttende sugerør.<br />

Guy spiste gumboen sin og så på raden av karibiske palmer<br />

utenfor vinduet. Etterpå, i sitt intenst opplyste baderom,<br />

tok han tjue milligram av et reseptbelagt beroligende middel,<br />

gikk tidlig til sengs, og sovnet fra den enstonige skravlingen på<br />

en nyhetskanal på TV.<br />

Neste morgen ble han vekket av at det banket på døren. Han<br />

tok på seg badekåpen og åpnet for Burt, som hadde med seg<br />

en innpakket, rektangulær pakke, «med vennlig hilsen fra Al-<br />

Rahman». Guy åpnet den gjespende og fant et par golfsko og<br />

en brosjyre som gjerne ville gjøre ham oppmerksom på fottøyets<br />

tekniske finesser, som inkluderte en temperatur-responderende,<br />

vannavstøtende membran og et luftventilert, gjennomsiktig<br />

hælparti. Synet av skoene fikk øyeblikkelig Guys<br />

mage til å vrenge seg, og han besvarte Abdullahas morgentelefon<br />

fra en sammenkrøket posisjon på toalettet.<br />

«Jeg tror ikke du forstår. Jeg har ting jeg skal vise frem. En<br />

205


PowerPoint-presentasjon. Jeg har papirer jeg skal dele ut, for<br />

pokker. Hvordan skal jeg kunne dele ut papirer på en golfbane?»<br />

Abdullah svarte at onkelen var en mann som elsket golf<br />

fremfor alt annet, og påpekte at valget av møtested passet utmerket<br />

til samtalens natur. Guy hadde ingen mulighet for å<br />

sette seg imot det.<br />

Mens han dinglet omkring i golfbilen, tenkte han at alt sammen,<br />

når samtlige faktorer ble tatt i betraktning, var Yves Ballards<br />

skyld. Da han etablerte Tomorrow*, hadde han tenkt at<br />

han ville holde seg til det han kunne: Å drive markedsføring<br />

overfor det britiske ungdomssegmentet og bare ved spesielle<br />

anledninger rette seg inn mot alternative befolkningsgrupper.<br />

I stedet hadde Ballard og de andre Transcendenta-partnerne<br />

skubbet ham i en annen retning. Det hadde vært en mottagelse<br />

i Barcelona, med kanapeer i fasong som dotcom-logoer og<br />

oppvartere kledd à la Gaudí. Han hadde stått i en bar ved<br />

bassengkanten da de oppmuntret ham til å forestille seg et<br />

virkelig globalt markedsføringsfirma som skulle rette seg inn<br />

mot de lokale behov hos hver enkelt klient, hvor som helst i<br />

verden. Hvis man tenkte seg Tomorrow* plassert i noden,<br />

ville den forsterke den synergiske energiskapningen fra x, og<br />

dermed maksimere feedback i y og sette alle i forkant av der de<br />

ønsket å være. De forsikret ham om at de befant seg i buen av<br />

den nye kondratjevsbølgen. Transcendenta var bare ni måneder<br />

gammelt, og allerede verdsatt i hundremillionersklassen.<br />

Hva kunne Guy ha å innvende? Så i stedet for å presse seg<br />

sammen med et par andre PR-typer på et kontor i toalettstørrelse<br />

i West End, befant han seg nå på den andre siden av kloden,<br />

i ferd med å fraktes rundt i et vinglete elektrisk kjøretøy<br />

av en rikmannssønn med dødslengsel. Og på nippet til å spille<br />

golf.<br />

To herrer ventet på dem ved første tee, begge kledd i ulastelig<br />

Prince of Wales-ruter. Bilen bråstanset, og Guy ble i samme<br />

206


sekund så å si blendet av et lysglimt fra den eldstes håndledd,<br />

noe som ved nærmere ettersyn viste seg å skyldes en diamantbesatt<br />

Rolex Oyster. Muammar bin Ali Al-Rahman, en tettbygd<br />

mann i sekstårene, ristet Guys hånd og presenterte ham<br />

for herr Shahid, firmaets underdirektør for markedsføring.<br />

Shahid ga ham et raskt smil.<br />

«Velkommen, velkommen,» sa Al-Rahman. «Hva synes du<br />

om stedet mitt?» spurte han og sveipet en arm over golfbanen,<br />

klubbhuset og en god del hav.<br />

Guy nikket iherdig. «Det er vakkert, herr Al-Rahman.<br />

Svært imponerende. Og la meg få tilføye at vi har et virkelig<br />

herlig vær i dag. Jeg kan forstå at dere heller ville være her ute<br />

enn inne på kontorene.» De to herrene lo, og fremviste mye<br />

kostbart ortodontisk arbeid under kraftige mustasjer.<br />

Abdullah trakk frem køllene fra bilen og stilte seg respektfullt<br />

ved siden. Guy avslo tilbudet om å slå ut først. Han visste<br />

at han ikke hadde særlig lang frist før avsløringen, men syntes<br />

enhver utsettelse var av det gode. Hvis han skulle være ærlig<br />

(hvilket han hadde håpet å unngå så lenge han befant seg i<br />

Dubai), var ikke golf helt hans greie. Det var ikke en sport han<br />

egentlig hadde drevet med, for å si det slik. Ei heller fulgt med i<br />

på TV. Denne blinde flekk på listen over meritterende fritidssysler<br />

hadde aldri vært noe problem, og ville neppe heller blitt<br />

det her, om det ikke var fordi herr Al-Rahman var eier av et<br />

reisebyrå som spesialiserte seg på golf-ferier, og faktisk eide<br />

tjuefire golf-feriesteder rundt om i verden, fra Osaka til Britisk<br />

Columbia. Feriesteder hvis markedsføring han var kommet hit<br />

for å pushe. Pushe og putte.<br />

Al-Rahman slo sin ball i fin bue ned til midten av fairwayen.<br />

Shahid gjorde det samme, men sørget diplomatisk for at ballen<br />

landet en knapp meter bak sjefens. De så forventningsfullt<br />

på Guy, som var til fulle klar over at han sto overfor et av disse<br />

øyeblikkene da man enten kan kaste seg inn i det på falske premisser,<br />

eller satse på at ærlighet varer lengst.<br />

207


Han bestemte seg for å følge første alternativ.<br />

Den første driven laget en dyp grop i bakken. På andre forsøk<br />

slicet ballen i en bue til høyre, i retning av vannet. Han lo<br />

litt sjenert.<br />

«Uheldig,» sa Shahid litt forbauset.<br />

«Uheldig,» sa Al-Rahman.<br />

Det tok ham ni slag å nå frem til den første greenen.<br />

«Kanskje,» sa Al-Rahman mens Guy siktet inn sin tredje<br />

putt, «du kunne fortelle meg hva du mener du kan gjøre for<br />

mitt firma.»<br />

Guy var parat til å hente laptopen i golfbilen. Hans kreative<br />

medarbeidere hadde brukt hundrevis av timer på å gjøre i stand<br />

audio, video og stillbilder som bakgrunnsstoff for presentasjonen.<br />

Men solen stekte, og selv om Al-Rahman skulle være mottagelig<br />

for visuelle stimuli, var det tvilsomt om han ville være i<br />

stand til å se hva som foregikk på skjermen. Derfor svelget han<br />

tungt, og begynte: «Det jeg gjør,» sa han, «er å ta for meg en<br />

forretning og transformere den fra abstrakt form til en størrelse<br />

som forbrukerne kan få et følelsesmessig forhold til.»<br />

«Uheldig, herr Swift,» sa herr Al-Rahman.<br />

«Jeg har ikke slått ennå.»<br />

«Å, jeg beklager. Kanskje du er sliten av spillet. Du ville<br />

kanskje foretrekke å snakke mens vi går?»<br />

«Ja, absolutt. Fint. Ja.»<br />

«Hva var det du sa?»<br />

«Jo, hm. Det er slik, forstår du, at det finnes en god sirkel.<br />

Kanskje jeg kan vise deg et bilde av den etterpå.»<br />

«Av sirkelen?»<br />

«Ja. Det er slik at et lykkelig varemerke er et merke som lærer.<br />

Et merke skal få deg til å føle deg vel, for slik kan det innta en<br />

korrekt posisjon og hjelpe deg med å treffe ditt valg. Og når du<br />

så har truffet ditt valg, vil merket komme deg i møte og hegne<br />

om deg som en kjærlig mor eller far – og her vil jeg innstendig<br />

be deg om å se for deg det følelsesladede bildet av et lite barn<br />

208


– hvorved du vil komme til å føle deg trygg på det valget du har<br />

truffet, og merket vil lære av de gode følelsene du nærer.»<br />

«Og sirkelen?»<br />

«Ja, nettopp, det er en sirkel.»<br />

«Jeg er redd jeg ikke forstår hva du mener.»<br />

«Nei vel. OK. Det ville være lettere å visualisere med grafikk,<br />

men det grunnleggende i mitt forslag er at vi vil gi Al-<br />

Rahman Golf-ferier en GPS-avlesning av firmaets posisjon i<br />

det vi kaller publikums følelsesmessige og intellektuelle topografi.<br />

Den metoden Tomorrow* anvender, og som er vår forretningsmessige<br />

eiendom, kalles TMA. Det vil si Total Merkevare<br />

Anvendelighet, og det er, som sagt, vårt eget produkt.<br />

Ingen annen vil kunne utføre en TMA-analyse for dere, eller<br />

fremskaffe et vektorkart for merkevareanvendelighet, som er<br />

det redskapet vi bruker for å bistå våre kunder i å oppnå<br />

MOEP, det vi si Merkevarens Optimale Evolusjonspotensial.<br />

Tomorrow* vil generere et sett heldekkende vektorkart – jeg<br />

har faktisk en prøve på datamaskinen min, om dere har lyst til<br />

å se det med egne øyne?»<br />

Al-Rahman øvet på driven. Han ristet en finger mot Guy.<br />

Guy gjorde tommelen-opp-tegnet.<br />

«OK. Jeg kan kanskje vise dere vektorkartene litt senere.<br />

Men, hm –» Han så hvordan Al-Rahman slo ballen videre bortover<br />

fairwayen. Shahid og Abdullah gratulerte ham med slaget.<br />

Guy hadde kommet et stykke inn i en forklaring på hvorfor det<br />

ble stadig viktigere å tydeliggjøre en merkevare i dagens uklare<br />

klima for fritidstilbud, da Al-Rahman uten varsel bykset opp i<br />

bilen og raste av gårde i retning av neste green.<br />

De fulgte etter, med Abdullah ved rattet. Dish-dashen bulte<br />

opp som en ballong hver gang de fløy over en forhøyning i<br />

landskapet, og avslørte et par lange, sorte knestrømper. «Du<br />

er ingen golfspiller,» sa han bebreidende til Guy. Guy medgikk<br />

at det var sant, teknisk sett. Abdullah snøftet.<br />

«Vær så snill,» sa Al-Rahman da de omsider hadde tatt ham<br />

209


igjen, «gjør det nå helt klart for meg hva du kan gjøre for min<br />

forretningsvirksomhet.»<br />

«Ja visst,» sa Guy og forsøkte å konsentrere seg. «Jeg har et<br />

spørsmål til deg, Al-Rahman. Mener du at dine medarbeidere<br />

lever med Al-Rahman-navnet på en helhetlig måte? Hva står<br />

egentlig Al-Rahman for?»<br />

«Vi er en meget gammel familie, herr Swift.»<br />

«Ja, ja visst. Men du bør være klar over at Al-Rahman for<br />

øyeblikket står for – altså golf. Og det er det. Golf er storartet,<br />

misforstå meg ikke. Men er det virkelig noe dine folk kan stille<br />

seg bak? Mine medarbeidere i Tomorrow* har skapt et nøkkelbegrep<br />

som betegner firmaets posisjon i dag, slik vi oppfatter<br />

den. Vi tenker på dere som ’den pålitelige’. Vi har laget en<br />

flott animasjon for å demonstrere hva vi tenker om dette. Du<br />

ser en fyr som slår hole in one og en tekst som sier, i deres arabiske<br />

kalligrafiskrift: ’Det finnes intet spill som golf, og Al-<br />

Rahman er dets profet.’»<br />

Det ble helt stille. Guy forsøkte å fylle stillheten.<br />

«Dere må gå under overflaten og tenke over hvorfor folk<br />

spiller golf. Golf betyr frihet – golf betyr – a-hm – stil. Slik<br />

Tomorrow* ser det, burde Al-Rahman ’den pålitelige’ byttes<br />

ut med Al-Rahman som ’pilot’. Vi tar ’pilot’ som nøkkelord,<br />

ikke sant? For å nå ut og utrette det firmaet vil. Det grunnleggende<br />

trøkket i vår plan ligger i ønsket om å bringe Al-Rahman<br />

forbi golf og ut i det totale feriekonsept. På den måten vil<br />

dine medarbeidere, enten de er golfere eller ikke, oppnå en forøket<br />

følelse av identifikasjon med og innlevelse i merkenavnet<br />

Al-Rahman. Og selvsagt også kundene.»<br />

Al-Rahman så på Guy, ga Shahid tegn til å gå et skritt til<br />

siden og hvisket noe i øret hans. Shahid nikket og hvisket noe<br />

til Abduallah, som tok frem telefonen. «Herr Swift,» sa Al-<br />

Rahman og ristet Guys hånd, «jeg er meget takknemlig for at<br />

du har tatt bryet med å komme helt hit for å dele dine gunstige<br />

erfaringer med oss.»<br />

210


«Mange takk for det. Gleden er på min side. Jeg håper bare<br />

jeg ved en senere anledning vil få lov til å vise dere den kreative<br />

presentasjonen vi har forberedt.»<br />

«Det vil ikke bli nødvendig,» sa Shahid. Al-Rahman gikk<br />

unna, og begynte å stige inn i bilen.<br />

Guy åpnet munnen, og lukket den igjen. Al-Rahman kjørte<br />

bilen i en stor bue og stanset ved siden av Guy. Shahid la køllene<br />

på plass bak og satte seg ved siden av sjefen sin. For første<br />

gang så lenge de hadde vært sammen, tok Al-Rahman av seg<br />

solbrillene med de tykke, mørke glassene, og fremviste et par<br />

trette øyne under tunge lokk.<br />

«Herr Swift,» sa han, «green-leien på denne banen er den<br />

høyeste i hele Midtøsten. Vi har baner som er så store at opptil<br />

200 personer kan spille på samme tid. Vi har et laboratorium<br />

for drive-analyser som benytter programmer våre egne eksperter<br />

har utviklet. Det dreier seg om respekt, herr Swift. Jeg vil<br />

gjerne gjøre forretninger med mennesker som respekterer det<br />

jeg gjør. Du selv respekterer andre ting, formoder jeg, som<br />

dine sirkler og kart. Derfor sier jeg til deg: Gå og gjør forretninger<br />

med folk som liker sirkler og kart. I mellomtiden ber<br />

jeg deg nyte gjestfriheten på vårt strandsted. Abdullah vil<br />

gjerne invitere deg til middag, og muligens dele dine gleder<br />

over noen av våre verdensberømte nattlige tilbud. Jeg ønsker<br />

deg en god reise hjem.»<br />

Og så kjørte han bort.<br />

Noen ganger kjennes frykten i bølgens forkant. Noen ganger<br />

kan man stå på hotellets baderom og se for seg en enorm hvitkruset<br />

bølge i ferd med å omslutte en. Da har man bare minibaren,<br />

øyets famling etter fjernsynsapparatets røde prikk, det<br />

dissekerte romservicebrettet i silhuett mot den åpne kjøleskapdøren.<br />

Guy tømte miniatyrflasker med vodka over is og satte<br />

seg på sengens fotende og forsøkte å tenke på hva han skulle<br />

gjøre. Han var slått ut. Ingen ord kunne bedre beskrive hvor-<br />

211


dan han følte det. Yves hadde ringt og bedt om bekreftelse på<br />

at Al-Rahman og PEBA var de to konseptene de jobbet med.<br />

«Jeg håper oppriktig du har dem inne,» hadde han sagt. Det<br />

var tydelig tale.<br />

Det var selskap i værelset ved siden av. Han hørte musikk<br />

og lyden av latter gjennom veggen. Det sto noen ute på balkongen.<br />

Han tok med seg glasset bort til vinduet og kikket ut.<br />

Fem eller seks kvinner var det, alle vakre; europeiske og asiatiske<br />

kvinner i aftenantrekk. Lår og utringninger. Høye hæler.<br />

En mann var også der, kortvokst og middelaldrende, med telefon<br />

i den ene hånden mens den andre knadde brystet til en høy<br />

blondine i sølvskimrende hylsterkjole. Hun så overbærende<br />

ned på ham. De andre lot seg ikke merke med det, eller de ga<br />

blaffen. Mannens hvite dresskjorte var åpen nesten til beltet,<br />

og viste et brunt og hårrikt stykke av bryst og mage. Guy rakk<br />

å se at han grep blondinen om håndleddet og trakk henne med<br />

seg innenfor.<br />

Vodkaen tok slutt og han begynte på ginen. Stadige bassdunk<br />

trengte gjennom veggen, som forsterkede hjertebank.<br />

Han tenkte seg livet sitt som et nett, eller en hengebro, der hver<br />

utspent bestanddel var avhengig av alle de andre. Eliminer<br />

Tomorrow* og se hva du har igjen. Nede åpnet lobbyen seg<br />

mot et atrium som gikk svimlende tjue etasjer opp mot den<br />

lille kuben der han befant seg, på slutten av ginen og på vei<br />

over til whisky. En bygningskonstruksjon rundt et digert tomrom.<br />

Alt var bare deler av en eneste stor og håpløs vits, atriet,<br />

balkongradene, restaurantene – to tusen rom fulle av mennesker<br />

som ham selv, som trakk inn frysetørket kunstig luft og så<br />

på isklumper av avsaltet vann som smeltet i glasset. Og under<br />

føttene, et sted under husets grunnmur, den røde, bevegelige<br />

ørkenen.<br />

Bassen dunket. En annen lyd, høy og støtvis. En menneskelig<br />

lyd. Enten sex eller smerte.<br />

Han måtte snakke med Gabriella. Han ville fortelle henne<br />

212


hvordan alt var, hvor viktig hun var nå da alt annet holdt på å<br />

gå til helvete. Kanskje hun ville være vennlig. Det innebar en<br />

risiko å la henne høre ham slik, men hun var tross alt kjæresten<br />

hans. En kjæreste var til for å lindre og trøste. Han slo<br />

nummeret hennes på hotelltelefonen, for påseilet til å bry seg<br />

om hva det kostet. Han fikk bare en automatisk beskjed, så<br />

han forsøkte opplysningen utland, som ikke virket. Omsider<br />

fikk han sentralbordet til å finne nummeret til hotellet hennes<br />

og opprette kontakt.<br />

En stemme med skotsk tonefall bekreftet at frøken Caro<br />

bodde på 106.<br />

Telefonen kimte åtte ganger. Akkurat da han skulle gi opp,<br />

tok hun den. Hun sa hallo på en litt andpusten, atspredt måte.<br />

En merkelig, elektronisk susende lyd blandet seg inn, sikkert<br />

noe med telefonsystemet. Det liksom hakket opp informasjonen,<br />

eller kommunikasjonen.<br />

«Hallo? Hallo?»<br />

«Ja?»<br />

«Gaby, det er meg.»<br />

«Å, herregud. Guy.»<br />

Stemmen i den andre enden var dempet, og en liten stund<br />

var han alene med den intergalaktiske pipetonen. Han forestilte<br />

seg at hun hadde lagt hånden over mikrofonen.<br />

«Gaby? Hallo?»<br />

«Guy – jeg –»<br />

«Er det ubeleilig?»<br />

«Nei. Nei da. Jo, naturligvis er det det. Hva mener du med<br />

det?» Hun lød irritert. Gaby som vanligvis var så rolig. «Jeg<br />

trodde du var i Dubai.»<br />

«Jeg er det, vennen min. Jeg hadde bare lyst til å høre stemmen<br />

din.»<br />

«Hvorfor ringer du? Jeg mener, det er veldig sent, vet du.»<br />

«Ikke så veldig, vel. Jeg sjekket. Klokken er ti der hvor du<br />

er.»<br />

213


«Ja visst,» sa hun. «Akkurat.»<br />

«Er det noe i veien?»<br />

«Ingenting er i veien. Ærlig talt, Guy, hvorfor er du alltid<br />

slik? Hva er i veien? Ikke noe er i veien, OK?»<br />

Volumet på den elektroniske pipingen økte. Den delte seg<br />

og ble et ekkoaktig hvin, en tone som steg og sank mellom<br />

bruddstykkene av stemmen hennes.<br />

«Hallo?»<br />

«Hallo?»<br />

«Jeg hadde bare sånn lyst til å snakke med deg, Gaby. Det<br />

går ikke så veldig bra her.» Ingen respons. «Gaby? Hallo?»<br />

«Jeg håper du ikke ringer bare for å snakke med meg om arbeidet<br />

ditt. For jeg er jo også på jobb, vet du. Og jeg orker bare<br />

ikke det akkurat nå. Jeg har min egen verden, Guy. Det er jobb<br />

det jeg driver med her også, ikke sant?»<br />

Støyen økte til et toppunkt og sank igjen. Stemningen på<br />

den andre siden av veggen lot til å være på stigende kurs. Og<br />

merkelig nok virket det som om lydene fra selskapet samtidig<br />

kom ut av telefonrøret. Han våget ikke gjette på hvor noe av<br />

det han hørte kunne komme fra. Gaby la antagelig hånden tilbake<br />

over mikrofonen, men ikke tidsnok til å hindre lyden av<br />

en mannsstemme. Var det noen sammen med henne der?<br />

«Hvem er det, Gaby?»<br />

Stille.<br />

«Gaby? Gaby? Hører du meg?»<br />

«Jeg kan ikke snakke nå, Guy. Vi må snakke sammen, men<br />

ikke akkurat nå, OK?»<br />

En liten stein sprang ut et sted i magen hans. «Gaby? Hva er<br />

det du snakker om?»<br />

«Jeg kan ikke gjøre det nå. Ikke på telefonen.»<br />

«Hva er i veien? Hva mener du med ikke på telefonen?»<br />

«Ring når du er tilbake. Ring meg når du er på flyplassen.»<br />

«Gaby? Hallo?»<br />

Så ble det helt stille.<br />

214


Chris fikk først høre om det da politiet ringte. Det var svært<br />

tidlig om morgenen, og stemmens formelle tone satte henne<br />

fullstendig ut. «Snakker jeg med Christine Rebecca Schnorr?»<br />

Chris hadde aldri hatt sans for autoriteter, og spesielt ikke når<br />

hun hadde skallebank. Nic lå ved siden av henne som et stykke<br />

slakt, med den ene armen slapt over brystet hennes. Hun skubbet<br />

den unna og satte seg opp mens hun gned seg i ansiktet.<br />

«Ja, det er meg.»<br />

«Dette er visepolitimester Janine Foster fra Snohomish Fylkespolitikammer.<br />

Er du eier av en hvit Honda Civic med nummer<br />

141-JPC?»<br />

«Jepp. Jeg mener ja, det stemmer.»<br />

«Er du klar over hvor kjøretøyet befinner seg?»<br />

«Unnskyld?»<br />

«Er du klar over hvor kjøretøyet akkurat nå befinner seg?»<br />

«Så vidt jeg vet, står bilen parkert rett utenfor.»<br />

«Akkurat. Når var siste gangen du benyttet kjøretøyet?»<br />

«I går kveld. Jeg kom hjem omkring klokken elleve.»<br />

«Du forteller meg altså at du kjørte angjeldende bil hjem<br />

omkring klokken elleve?»<br />

«Eh, ja. Hva gjelder det?»<br />

Nic hadde våknet og heist seg opp på albuen. Han lyttet<br />

sløvt mens politikvinnen fortalte henne hva som hadde skjedd.<br />

Etter at de hadde kommet tilbake fra Jimmy’s Brewhouse,<br />

hadde noen åpenbart stjålet bilen hennes fra innkjørselen og<br />

kjørt den nordover på Interstate 5, og like før klokken fem<br />

215


kjørt utfor en avkjøringsvei like ved et sted som heter Smokey<br />

Point, omkring fire mil av gårde. En gren hadde kilt seg gjennom<br />

radiatoren og bilen var ikke kjørbar, men bortsett fra<br />

noen små bulker og ødelagt frontrute, var den helt i orden.<br />

Gjerningspersonen hadde tydeligvis gått til fots fra stedet, men<br />

det kunne se ut som om vedkommende var blitt skadet i sammenstøtet,<br />

siden veipatruljen hadde funnet blod på dashbordet<br />

og på setet.<br />

«Hvor mye blod?» spurte Chris. «Mye, eller?» Ny radiator<br />

og frontrute kunne faktisk beløpe seg til mer enn den medtatte<br />

tolv år gamle Hondaen var verdt. Med den ukjente biltyvens<br />

blodflekker i tillegg, var hun ikke sikker på om hun i det hele<br />

tatt hadde lyst til å få tilbake den gamle kjerra. Hun lovte politidamen<br />

at hun skulle ringe senere og sørge for at bilen ble<br />

hentet, og gikk ut på kjøkkenet for å lage kaffe. To minutter<br />

senere stakk hun hodet inn igjen.<br />

«Nic, hvor la du bilnøklene i går kveld?»<br />

«Hva? Aner ikke. Hvor pleier du å legge dem?»<br />

«I skålen. Jeg legger dem alltid i skålen. Men så du at jeg la<br />

dem der i går kveld?»<br />

«Chris da, hvordan skulle jeg kunne huske det?»<br />

«Nic.»<br />

«Jeg vet ikke, Chris. Beklager.»<br />

«De er i hvert fall ikke der nå.»<br />

Nic så skeptisk på henne. Så svingte han bena ut av sengen<br />

og begynte å lete etter nøklene. I over en time lette de. Chris<br />

ble nødt til å ringe etter drosje for å komme seg på jobb, og<br />

Nic drev fortsatt på med å åpne skap og kikke bak kjøkkenapparater<br />

for å se etter dem da hun dro. Litt senere på formiddagen<br />

sendte han henne en e-mail. Nøklene var avgjort borte.<br />

Bare en forklaring var mulig: Den som stjal bilen hadde kommet<br />

seg inn i huset og tatt dem. Chris ble uvel ved tanken.<br />

Noen hadde snoket omkring i kjøkkenet deres mens hun lå og<br />

sov ovenpå. Hun og Nic hadde vent seg av med å låse døren.<br />

216


Det var et trygt strøk. Det skjedde aldri noe her. Hun ga<br />

beskjed til visepolitimester Foster, og sov neste natt med softballkøllen<br />

i sengen. Morgenen etter ringte hun et firma om bilen,<br />

og hele dagen satt hun ved arbeidsbordet og så for seg den<br />

samme scenen, igjen og igjen: Den ukjente personen som kom<br />

opp trappen, åpnet nettingdøren og snek seg inn i det mørklagte<br />

huset... Bortsett fra det elementært uhyggelige var det<br />

noe spøkelsesaktig ved det frekke besøket, noe hun ikke<br />

kunne fatte. Et eller annet begynte å demre for henne den tredje<br />

morgenen, da hennes overordnete i Virugenix innkalte<br />

henne til et møte og hun til sin forferdelse så at FBI var til stede<br />

for å spørre henne ut.<br />

«Hva slags forbindelse har du med Arjun Mehta?»<br />

Politimannen så uttrykksløst på henne over skrivebordet, og<br />

anvendte med hell det gamle polititrikset med å inngi skyldfølelse<br />

uten å gjøre noe spesielt verken med ansikt eller øyne.<br />

Han hadde en buskete brun purkebart, briller med firkantet<br />

stålinnfatning og en slik kladeis av et armbåndsur som virker<br />

på åtti favners dyp og viser hva klokken er på Venus. Han delte<br />

sikkert fritiden mellom å mekke på båten og å se på koprofile<br />

bilder av heiajenter.<br />

«Han er en venn.»<br />

«Hva slags venn?»<br />

«Venn, vel. Du har vel også venner?»<br />

«Jeg setter ikke pris på den holdningen, frøken Schnorr. Jeg<br />

spør igjen. Hva slags venn? Gikk du for eksempel ut med herr<br />

Mehta?»<br />

«Nei. Det vil si ja. Vi gikk på kino. Men som oftest ga jeg<br />

ham kjøretimer.»<br />

«I din hvite Honda Civic.»<br />

«Det stemmer.»<br />

«Ga du ham noen gang lov til å benytte bilen uten at du selv<br />

var til stede?»<br />

217


«Nei.»<br />

«Kom han ofte på besøk i huset du deler med din – samboer<br />

– Nicolai Pet – Pit –»<br />

«Petkanov.»<br />

«Nicolai Petkanov.»<br />

«Et par ganger.»<br />

«Hadde du ved disse anledningene noen gang seksuelt samkvem<br />

med Arjun Mehta?»<br />

«Hva? Hva er det for slags spørsmål? Hør her, inspektør<br />

Snusen, det har du faen ikke noe med.»<br />

«Jeg ville sette pris på om du avsto fra bannord, frøken<br />

Schnorr.»<br />

«Banning? Herregud, hvor er det du tilbrakte barndommen,<br />

da? På Sesam Stasjon?»<br />

«Og ikke misbruker Herrens navn. I egenskap av FBIs etterforsker<br />

har jeg i høy grad noe med dette. Hadde du eller hadde<br />

du ikke seksuelt samkvem med Arjun Mehta?»<br />

«Nei.»<br />

«Er du sikker på det?»<br />

«Det var det jeg sa, ikke sant?»<br />

«Konspirerte du eller Petkanov med Mehta i den hensikt å<br />

skade elektroniske nettverk ved å skape og spre datavirus?»<br />

«Hva?»<br />

Det verste var at noe faktisk så ut til å være galt. Da det gikk<br />

opp for henne hvor de ville, begynte Chris å kjenne seg uvel. I<br />

begynnelsen av utspørringen hadde hun følt seg like trygg som<br />

irritert; sint på sjefen som hadde påført henne denne «uformelle<br />

praten», men lettet ved tanken på at uansett hva politifyren<br />

ville ha ut av henne, hadde hun ikke gjort noe galt. Men<br />

nå var hun ikke så sikker lenger. Det fremgikk at Arjun ikke<br />

hadde stilt på jobb etter den dagen da bilen hennes ble borte.<br />

Noen fra Virugenix’ personalavdeling hadde dradd bort til leiligheten<br />

hans for å snakke om utflyttingen, og funnet døren<br />

ulåst og det meste av datautstyret hans knust. Politiet ble til-<br />

218


kalt, og registrerte ham savnet. Da de hadde ransaket stedet,<br />

endret de oppfatning. Nå vurderte de ham som en mann på<br />

flukt.<br />

Problemet var Nic. Nå for tiden var han bare en ingeniør<br />

blant mange, sånne som installerer og vedlikeholder systemer<br />

for datalagring. Men en gang i tiden, i datateknikkens prehistoriske<br />

dager, før verdensveven og dotcom og alt det andre,<br />

hadde han vært en svært, svært uskikkelig gutt i Østblokken.<br />

Som gymnasiast i Bulgaria hadde han lært å bruke en maskin<br />

kalt Pravetz 82, masseprodusert av det statlige dataselskapet<br />

av komponenter som var skamløst stjålet og omskapt fra<br />

Apple Ie. Sammen med andre elever ved Sofias nasjonale videregående<br />

skole for realfag hadde han vært borti mange slags<br />

saker de ikke skulle drevet med, og da foreldrene tok ham med<br />

seg til USA, hadde han fortsatt, og etter hvert gjort seg fortjent<br />

til en liten plass i amerikansk kriminalhistorie som en av de<br />

første guttene som ble tiltalt for å ha brutt seg inn i datasystemer.<br />

Alt dette hendte for lenge siden, men det var tydelig hvordan<br />

disse folkene tenkte. Uansett hva Arjun hadde drevet med<br />

i leiligheten, trodde de at hun og Nic hadde hatt en finger med<br />

i spillet.<br />

«Frøken Schnorr, bilen din ble ikke egentlig stjålet, ble den<br />

vel? Du ga den til Mehta slik at han skulle komme seg unna loven.»<br />

«Det er ikke sant. Hvis det var Arjun som tok bilen, gjorde<br />

han det uten mitt vitende. Og dessuten har Nic aldri møtt<br />

ham.»<br />

«Det overlater vi til Petkanov selv å fortelle oss om. La oss<br />

nå gå tilbake til disse såkalte kjøretimene...»


Det verket i hodet og han var kvalm. Noen ganger kjentes det<br />

som om han skulle kaste opp. Han visste ikke hvor lenge han<br />

hadde gått slik. Visste bare at det var viktig å fortsette.<br />

Frontlykter kom susende mot ham, og han måtte ta en hånd<br />

opp foran ansiktet mot det skarpe lyset. En gang var det en bil<br />

som senket farten, men sjåføren tok ham så vidt i øyesyn og<br />

valgte ikke å stanse. I et glimt så han mannens ansikt, munnen<br />

var en rund O av forskrekkelse. Bilen sendte opp en sky av<br />

grus og forsvant.<br />

Det klebrige var blod.<br />

Han var tørr i munnen. Bagen var tung. Han kunne ikke<br />

huske hva det var i den, kunne ikke for sitt bare liv huske hvorfor<br />

han slepte den med seg bortover denne knasende veikanten.<br />

De var ute etter ham. De var ute for å ta ham og han måtte<br />

komme seg hjem. Hvor hjem var, sto uklart for ham. Der<br />

fremme et eller annet sted. Der veien sluttet.<br />

En stund lå han i en dreneringsgrøft med lukkede øyne. Da<br />

han åpnet dem igjen, var himmelen lys og den usynlige nattverdenen<br />

hadde trukket seg tilbake bak gult gress og en vegg<br />

av nåletrær. Han forsøkte å sette seg opp og trodde hodet<br />

skulle revne. Han satt i et søl av matemballasje og ølbokser.<br />

Ansiktet var stivt av størknet blod.<br />

Han fortsatte.<br />

Det kom tilbake til ham. Bilen, svingen og hvordan han<br />

hadde skjenet ut i langsom kino. Canada hadde stått i hodet<br />

på ham. Forlate landet før de oppdaget det. Drosjen hadde<br />

220


satt ham av på hjørnet, og han hadde stått og lyttet til forstadsnattens<br />

lyder og forsøkt å finne en grunn til ikke å gjennomføre<br />

sin plan. Hadde han noen annen mulighet? Han<br />

hadde ikke mer å gjøre i Amerika. For hver dag han ble, ville<br />

forfølgerne komme nærmere, og hvis de fant ham, ville de aldri<br />

slippe ham.<br />

Han hadde overveid å legge igjen en lapp. Unnskyld, tusen<br />

ganger unnskyld. En av de mange unnskyldninger på listen<br />

hans. Så bestemte han at det ville være bedre å skrive til henne<br />

fra Canada. Han så for seg hvordan han skulle sitte ved et<br />

bord utenfor en tømmerkoie og beskrive parkeringsplassen<br />

der han hadde satt igjen den lille Hondaen, pent vasket og polert,<br />

kanskje med en gave i hanskerommet. Blomster visnet.<br />

Sjokolade, kanskje. Med kort. På kartet hadde det sett ut som<br />

en overkommelig tur. Svært mye lengre enn han noen gang<br />

hadde kjørt og første gang han kjørte om natten. Men mulig.<br />

kjære chris det var ingen annen måte å gjøre det på enn med bil og<br />

den eneste bilen jeg kan kjøre er din jeg håper du ikke får altfor<br />

mye trøbbel av dette – arjunm<br />

Han hadde ikke regnet med at han ville trenge bensin. Men<br />

slik var det – nålen pekte på rødt og varsellyset blinket. Hun<br />

glemte alltid å fylle den opp. Tre ganger hadde han kjørt feil,<br />

han befant seg fire mil nord for byen, han hadde hatt to nestenpåkjørsler<br />

i forankjørende bilers bakstuss og én altfor nær<br />

kontakt med en motorsykkel. Han stirret engstelig inn i mørket<br />

i håp om en bensinstasjon. Han fikk øye på lysene litt for<br />

sent, nesten forbi avkjøringen, forsøkte likevel å kjøre inn,<br />

dreide for hardt på rattet...<br />

Og nå gikk han til fots. Han talte skrittene i porsjoner på<br />

hundre, forsøkte å konsentrere tankene om avgrensede områder,<br />

det kjente, i stedet for å la dem strømme fritt ut i mørket.<br />

Han skimtet vann mellom trærne et sted. Han gikk av fra vei-<br />

221


en og fant et tjern, halvt uttørket, gjørmete og brakt, fullt av<br />

blå plast og rustent jernskrap. Han tok av seg skjorten, dyppet<br />

den i det skitne vannet og brukte den til å vaske ansikt og hender.<br />

Så tullet han den sammen og kylte den ut i vannet, der den<br />

spredte ermene ut som om den tryglet ham om ikke å etterlate<br />

den et sted som dette.<br />

Tre tusen to hundre.<br />

Tre tusen tre hundre<br />

Tre tusen fire hundre...<br />

Han gikk inn en avkjørsel. Ikke langt unna lå det en bensinstasjon,<br />

midt i en liten stripe av forretninger, mellom en hurtigmatkiosk<br />

og en butikk for utemøbler av tre. Han gikk så tilforlatelig<br />

han kunne over parkeringsplassen og inn i kiosken, der<br />

han kjøpte en pose chips, en Sprite og noe plaster, og spurte<br />

damen bak disken om å få låne toalettnøkkelen. Ikke bensin?<br />

Han ristet på hodet. Hun så undrende på ham og speidet ut av<br />

vinduet etter en bil. Omsider ga hun ham nøkkelen, lot det<br />

digre trekjedet gli uendelig langsomt over disken, som om han<br />

hadde tenkt å stjele det eller bruke det til å slå henne ned med.<br />

Han skiftet klær, pusset tennene og vasket seg skikkelig,<br />

fikk vekk gjørmestrimer fra ansiktet og trakk en kam gjennom<br />

håret, forsiktig så han ikke kom borti flengen på issen. Det var<br />

ikke noe å gjøre med skrammen på kinnet, eller kuttene over<br />

venstre øye. Det svimlet for ham et øyeblikk, så han satte seg<br />

ned på toalettet, med hodet mot den skitne gipsveggen. Han<br />

må ha sovnet, for det neste han hørte var damens dundring på<br />

døren. Raskt trakk han igjen glidelåsen i bagen og stakk.<br />

Mens han gikk med faste skritt tilbake opp hovedveien, var<br />

han bare altfor oppmerksom på den sinte damen som fulgte<br />

ham med øynene fra vinduet, med nøkkelen fast i hånden.<br />

Så satt han i passasjersetet i en medtatt pickup. Han var<br />

ikke sikker på hvordan det hadde skjedd. Sjåføren hadde<br />

222


steinansikt og var kledd i arbeidstøy, kjeledress og rutete<br />

skjorte. De kjørte mellom høye trær, solstrålene falt i flakkende<br />

striper over ansiktene deres. Langs veikanten reklamerte<br />

digre plakater for et kasino i et indianerreservat. Blackjack.<br />

Roulette. Fortune Pai Gow Poker. Keno. 21. Trærne tok slutt<br />

der en gate med enetasjes hus og en rad pornosjapper begynte.<br />

Mannen sa stadig ikke et ord, og Arjun kunne ikke finne på<br />

noe å si til ham som ikke ville lyde grøtete på grunn av verkingen<br />

i hodet. Hvor er. Hvem er. Hvorfor er. Veien var jevn og<br />

fin, men vibrasjonen var nok til å gjøre ham kvalm. Han lukket<br />

øynene.<br />

«Vær så god,» sa sjåføren. De var i en by, parkert i en hovedgate<br />

med butikkvinduer av speilglass og myldrende trafikk<br />

i begge retninger.<br />

«Er dette Canada?» spurte Arjun. Mannen ga ham et undrende<br />

blikk, strakte seg over ham og lukket opp døren på passasjersiden.<br />

«Busstasjonen er rett der borte,» sa han. «Ta det rolig nå.<br />

Du ser ikke akkurat sprek ut.»<br />

Mannen i pickupen kjørte ut i trafikken igjen og lot ham stå<br />

svaiende igjen ved siden av bagen, i en by han ikke visste hva<br />

het. Han gikk over veien til Greyhound-stasjonen, der det sto<br />

en buss som var klar for avgang, og stilte seg i køen bak de<br />

andre passasjerene, men da han var fremme ved døren, spurte<br />

sjåføren etter billetten hans. Han stilte seg i ny kø på billettkontoret,<br />

med dunkende hode. Ved luken økte forvirringen.<br />

Damen rullet med øynene og knakket de lange neglene sine<br />

mot kanten av tastaturet da han bønnfalt henne om ganske<br />

enkelt å gi ham en billett til bussen, men hun drev på med hvilken<br />

buss hvilken buss, og han svarte den utenfor, og det endte<br />

med at hun solgte billetten, med grimaser mot skjermen som<br />

for å meddele den at av alle dagens gærninger var denne fyren<br />

den absolutt sprøeste.<br />

Han satte seg langt bak, ved siden av toalettet. Kjente det<br />

223


dype brølet gjennom kroppen idet sjåføren startet motoren, så<br />

drev han inn i en luftavkjølt verden som ble kaldere og kaldere,<br />

helt til det kjentes som om han var gjennomboret av istapper,<br />

smale piler som ble til en skog som ikke lot seg mane vekk<br />

før han ristet dem av; kroppen skaket og en kaskade av is drysset<br />

rundt ham som nålene fra et juletre.<br />

Han åpnet øynene mot et nakent landskap; glatte, gulaktige,<br />

prehistoriske fjellsider med åpne brudd over mørke slukter.<br />

Omrisset av gigantiske pyloner tegnet seg mot horisonten,<br />

det eneste som kunne minne om noe menneskelig i denne gustenheten.<br />

Ved siden av ham satt en eldre mann i hvit skjorte<br />

som var knappet helt opp i halsen. Han leste en religiøs pamflett,<br />

gransket den inngående gjennom stålinnfattede briller.<br />

«Hvor er vi?» spurte Arjun.<br />

«Nesten fremme,» sa mannen.<br />

Så vek drømmens is-skog unna og en virkelig skog trådte<br />

frem, med trær som presset mot veien som en grønn armada<br />

på vei ned liene. Over dem ruget et fjell med en klatt snø på<br />

toppen, og bussen fortsatte i retning fjellet, motoren brølte, og<br />

den gamle mannen sa: «Selv i disse endetidsdager er det ikke<br />

for sent å gi seg selv til Jesus.»<br />

«Hvor mange er klokken?» spurte Arjun.<br />

«Spør heller etter tiden, unge mann. Vi er i frafallets tid.<br />

Snart kommer trengselens tid. Kanskje er du bare en synder på<br />

vei til helvete, men hvis du gir ditt liv til Jesus Kristus og gjenfødes<br />

i Hans navn, er det kanskje ennå ikke for sent.»<br />

«Dette må være Canada,» sa Arjun, og den gamle mannen<br />

ble en abstraksjon av en gammel mann, et grafisk landskap av<br />

kurver og energibølger og muligheter som kunne slettes og<br />

bringes til taushet. Det var blitt kveld og han så lys og bak ham<br />

var det noen som hadde en transistorradio som sendte country-musikk<br />

og den gamle mannen var forvandlet til en tjukk<br />

farget kvinne i rosa stretch-bukser som snakket til ham på et<br />

språk han ikke forsto. Gatelysene ble langsommere og sto til<br />

224


sist helt stille. Da de hydrauliske bremsene utstøtte sitt siste<br />

gisp og bussen var ved målet, stirret hun på ham med et ondt<br />

blikk og banet seg vei forbi ham og ut i midtgangen.<br />

«Jævla dritt,» mumlet hun. «Hva feiler det deg?»<br />

Han så at bagen hans var åpen og begynte panisk å tenke på<br />

penger, på alle kontantene han hadde tatt ut av kontoen siden<br />

man må ha kontanter så de ikke kan følge sporene ved hjelp av<br />

kortet. Men alt var på plass og sjåføren sa at han måtte gå av<br />

bussen nå og han gikk ned trinnet og så at han befant seg i<br />

Bend i Oregon. Han hadde reist i motsatt retning.


I London hadde Leela tatt all strømforsyning. Hun forkvaklet<br />

kodene i New Cross og Littlebrook kraftstasjoner, lurte programmene<br />

og hvisket forførende beskjeder om at du er overbelastet,<br />

bryt strømkretsen, steng alle linjer. Over hele byen<br />

mistet togene farten og ble stående stille, trafikklysene ble<br />

svake og husholdningsmaskiner nektet å lyde ordre fra rasende<br />

eiere. Natten falt på, men gatelysene forble utente. Leilighet<br />

gjør tyv, og stein ble kastet inn av vinduer. Hengelåser ble<br />

brutt opp og bakhagers gjerder hoppet over. Fra toppleiligheten<br />

i In Vitro-bygningen minnet West End om et sjakkbrett,<br />

med vekslende ruter av lys og mørke. Eiendomsmegleren og<br />

hennes kunde så ut fra balkongen og ble redde.<br />

De sjekket e-mailen etter meldinger. Da de snudde seg for å<br />

gå, oppdaget de at heisene sto. Motvillig tok de fatt på de tjuefire<br />

etasjene med trapper og klamret seg til gelendrene mens de<br />

gikk. Etter fire etasjer tok agenten av seg skoene. Etter syv ropte<br />

kunden og spurte om hun fremdeles var i nærheten og om<br />

de kunne ta en hvilepause. Et sted langt under dem ledet<br />

brannmenn i refleksdrakter dehydrerte passasjerer gjennom en<br />

mørklagt t-banetunnel, med blikket innstilt på den oransje<br />

gloen i perrongens nødlys.<br />

Virvler bølget gjennom landets systemer, som ekkoer av<br />

Leelas stemme. I deler av East Anglia, Wales og det vestlige<br />

Skottland forekom korte strømbrudd. I Clansman’s Lodge ble<br />

det stummende mørkt i ett sekund, ikke mer, før strømmen<br />

kom tilbake. Digitale klokker begynte å flimre. På kontoret<br />

226


egynte en innbruddsalarm å skingre. Gaby kikket på nattbordlampen<br />

og la seg tilbake på sengen med ansiktet inn mot<br />

Rajiv Ranas nakne rygg. Mens hun snakket med Guy, hadde<br />

Rajiv også fått en telefon, og nå snakket han lynkjapt hindi i<br />

mobilen, mens den andre hånden ultranervøst krøllet sammen<br />

trusene hennes.<br />

Han gikk ut av sengen og inn på badet, og smelte døren<br />

hardt i etter seg. Hun hørte at han hevet stemmen og diskuterte<br />

med personen i den andre enden. Hun smatt en hånd inn<br />

mellom bena og la seg over på magen mens hun forsøkte å bestemme<br />

hva hun mente om situasjonen. Det var røde merker<br />

på overarmene der han hadde holdt henne nede. Hun luktet av<br />

sæddrepende salve og etterbarberingsvann.<br />

Det hadde vel vært uunngåelig. Alle i teamet hadde virket<br />

trøtte og gretne om morgenen, og surmulte om dårlig mat og<br />

evinnelig regn. Det hadde vært en stadig aktivitet i korridorene<br />

om natten, og ved frokosten ble det sagt at en av danserne befant<br />

seg på toget hjem til Birmingham på grunn av en eller annen<br />

episode. Rob D. hadde en ikke nærmere forklart blåveis,<br />

serveringsfolkene skranglet med tallerkenene, og underveis<br />

opp til rommet sitt la hun merke til en altmuligmann som var i<br />

ferd med å løfte en dør av hengslene. Noen hadde sparket et<br />

hull i et av de nederste panelene.<br />

Leela holdt fast ved at hun var syk, og legen hadde nok en<br />

gang blitt tilkalt for å uttale at han ikke kunne finne noe fysisk<br />

tegn på sykdom. På morgenens produksjonsmøte hadde Iqbal<br />

gjort det kjent at fru Zahir var parat til å fly fra Mumbai, men<br />

at avgangen var blitt forhindret av et sammenbrudd i lufttrafikkontrollen.<br />

Når moren kom, sa han dystert, skulle hun<br />

snart sørge for å løse datterens problemer. Rocky Prasad og<br />

teamet fikk beskjed om å utnytte værforandringen og kjøre av<br />

gårde og skyte utendørsscener.<br />

Prasad ga en demonstrasjon av sine sjefsevner – for første<br />

227


gang, så vidt Gaby hadde lagt merke til – og ropte at han<br />

hadde fått nok. «Tillater du virkelig at hun gjør dette mot<br />

meg? En eneste telefon til dine venner i Karachi, en eneste telefon<br />

og du kunne fått satt en stopper for alt dette!» Iqbal dundret<br />

knyttneven i bordet. Det ble ubehagelig stille. Han snudde<br />

seg mot Gaby og ga henne tegn om å forlate rommet.<br />

Hun begrep ikke hvordan hun skulle kunne gjøre jobben<br />

sin. Flere journalister enn noen gang hadde slått leir ved innkjørselen.<br />

Det lokale politiet hadde arrestert flere «unge bråkmakere<br />

av asiatisk herkomst», et par av tabloidene hadde fanget<br />

opp historien om Leelas sykdom og presenterte «tilbaketrukket<br />

stjerne»-historier inne i avisen som ledd i dekningen<br />

av den globale faren for terrorisme i cyberspace.<br />

Trusselnivået steg. Markedene falt. Rajiv Rana ringte til<br />

henne på rommet og spurte om hun hadde lyst til å spise lunsj<br />

med ham på Skye.<br />

Hun sa ja, på betingelse av at han først ble med henne for å<br />

møte pressen. Det oppsto en anelse uro da Testarossaen kom<br />

brølende ned innkjørselen, og hun forsto med ulyst at hun<br />

nettopp hadde begått en markedsførers kardinalsynd – i alle<br />

fall fra indiske mediers synsvinkel – ved å la seg selv bli en del<br />

av historien. Rajiv sjarmerte publikum og skrev autografer.<br />

Hun unngikk kameraene og strevde med å opprettholde<br />

påstanden om at det ikke fantes noen produksjonsproblemer.<br />

Journalistene ville på død og liv ha det til at det fantes en forbindelse<br />

mellom viruset og jenta. Kunne Gaby kategorisk bekrefte<br />

at det ikke var et PR-stunt som hadde kommet ut av<br />

kontroll? Ville hun virkelig ha dem til å tro at frøken Zahir og<br />

hennes støttespillere ikke hadde noe å gjøre med bildene av<br />

henne som nå var spredd over hele kloden?<br />

Hun lovte mer senere, og sa til Rajiv at lunsjavtalen måtte<br />

avlyses. Slik situasjonen var, måtte hun heller tilbringe ettermiddagen<br />

i telefonen. Om han vennligst ville kjøre henne til<br />

hotellet? Ja visst, sa han. Hun satte seg inn i Ferrariens passa-<br />

228


sjersete. Han smilte, tråkket på gassen, hvinte gjennom mengden<br />

og svingte ut på hovedveien.<br />

Hun ba ham kjøre den andre veien. Han strakte seg over<br />

henne og fisket solbrillene ut av hanskerommet. Hun ropte til<br />

ham at han var uforsiktig. Han satte på Simply Red og sang<br />

med. Hun fornærmet hans musikksmak på engelsk, italiensk<br />

og parisisk verlan, og ble sur da hun slapp opp for flere ord.<br />

Vinden jaget hauger av cumulusskyer over himmelen og fikk<br />

lys og skygge til å rotere i vannflaten rundt Skye-broen. Vinden<br />

nappet i håret hennes også, og snart smilte hun gjennom irritasjonen<br />

og nøt det hun så: sauer med svarte fjes som beitet på<br />

øyas myrlendte marker, kuer som fromt sto og måpte i kveen<br />

utenfor steinhus med dobbeltisolerte vinduer.<br />

De skar av fra hovedveien og tok en tur over et område<br />

bestrødd med plastflasker og rester av fiskegarn, for å nyte utsikten<br />

fra en klippe ut mot havet. Han tok hånden hennes og<br />

ga henne et varmende smil. «Du er ikke på jobb nå,» formante<br />

hun ham. Han lo og sa at det bare var en prøve. Så kjørte han<br />

hennes tvers over øya til en restaurant i et gammelt gårdshus<br />

der alle bordene var fullsatt av folk med engelsk aksent, og<br />

hvis det ikke var for bakkene utenfor vinduet, kunne de like<br />

gjerne ha befunnet seg i London.<br />

Han snakket uavlatelig, og selv om han både skrøt og var<br />

selvopptatt, gjorde det henne godt å være sammen med ham.<br />

Han førte henne vekk fra henne selv, fra alt det tunge som<br />

trakk henne ned.<br />

Han kjørte henne hjem i god tid før middag på hotellet, og<br />

filmfolkene lot som om de ikke så det da Indias tidligere<br />

action-helt nummer én ble med en utenlandsk dame opp på<br />

rommet.<br />

Begjæret vellet opp i dem med overrumplende styrke. Han<br />

gnurte ansiktet sitt mot hennes så skjegget raspet over leppene<br />

og kinnene mens de kjempet seg mot sengen. Hun lot neglene<br />

synke inn i nakken hans og han trakk skjørtet hennes opp om<br />

229


livet og grafset mellom bena hennes med hånden. Alt var voldsomt<br />

og heftig. Idet han veltet henne ned, fikk hun et glimt av<br />

ansiktet hans og så at han hadde lyst til å slå, og akkurat da<br />

var det en del av henne som ville at han skulle gjøre det, som<br />

for å bekrefte hennes skjørhet, at hun var i stand til å bli borte.<br />

Det gikk for henne nesten med en gang. Fem minutter senere<br />

ringte Guy.<br />

«Vennen min?»


Nå for tiden søkte Rajiv Rana mer avspenning enn utløsning i<br />

seksuelle opplevelser. For en mann som er berømt for sin ro i<br />

pressede situasjoner (for eksempel under angrep av en bambusstokk-svingende<br />

gangster, eller hengende etter fingerneglene<br />

under en falleferdig hengebro), kan det være et poeng at<br />

den offentlige delen av personligheten speiler den som opptrer<br />

på lerretet. Action-heltens ordforråd er begrenset. Ingen store<br />

utbrudd. Ingen tårer. Han må møte det farlige med en kjapp<br />

replikk og en like kjapp venstre hook.<br />

INSPEKTØR KHANNA<br />

(smiler ironisk)<br />

Du burde ikke røyke... det er ikke bra for helsen<br />

(ZEBISCOS bil eksploderer i et flammehav)<br />

I nesten femten år hadde Rajiv Rana spilt seg selv til det ytterste,<br />

i selskapslivet og i filmene, på premierer og visninger og<br />

veldedighetsauksjoner og valgkampmøter. Han var profesjonell.<br />

Han var glatt. Han var innestengt.<br />

Han var livredd.<br />

En mengde som ropte replikken hans.<br />

Du... burde ikke... røyke!<br />

Ekkoet av stemmen hans på badet på et hotell, hul og klangløs.<br />

«Baba, så fint å høre stemmen din. Og så helt fra Dubai. Jeg<br />

231


føler meg beæret. Og hvordan går det med helsen?»<br />

Filmheltstatus betyr ikke noe her. Snakk med Baby Aziz i telefonen<br />

og du får høre ting du ikke ville trodd. Det dreier seg<br />

oftest om gamle historier, fra gatene i Mumbai. En rad med<br />

avhugde fingre. En radbrukket pengefyrste som sleper seg<br />

langs muren ved Marin Drive. Skuddvekslingene, ansikter<br />

vansiret av syre – alt det der tilhører fortiden. Det må være<br />

lenge siden fyren i den andre enden av linjen gjorde noe mer<br />

anstrengende enn å forflytte sitt fyldige korpus over i en liggestol.<br />

Men minnene legger seg over nåtiden og garanterer at<br />

selv i tider som disse, med vaskede penger som uhindret fraktes<br />

ved hawala-metoden fra det fjerne Østen, med fiksede cricket-turneringer<br />

i Durban, leilighetskomplekser i Den persiske<br />

bukt og RDX-piller i Azad Kashmir, vil du høre hans raspende<br />

bidi-røyker-stemme og huske at du selv, tross alle pengene og<br />

millioner av fans, befinner deg innenfor denne mannens innflytelsessfære.<br />

«Jaså, et selskap. Selskapene dine er berømte. Og hvor<br />

mange damer har du der i kveld, da?»<br />

Aziz lo sin tynne, metalliske latter, og nevnte – aldeles<br />

uoppfordret og på siden – navnet på flere berømte menn som<br />

akkurat da nøt godt av hans gjestfrihet. En bowlingstjerne.<br />

Sjefen for en brusfabrikk. I rommet ved siden av, med pikken i<br />

munnen på en dame, befant det seg et medlem av en av Emiratenes<br />

ledende familier. Aziz var riktig fornøyd. I rommet ved<br />

siden av. Jeg kan holde røret i været, OK? Dette syntes han var<br />

moro. Han var gjennomført ikke-diskré.<br />

«Snakk høyere,» oppfordret han Rajiv. «Det er en rar støy<br />

på linjen.»<br />

Så begynte han å snakke business.<br />

Baby Aziz hadde ikke alltid hatt eiendomsrett over Rajiv<br />

Rana. En filmstjerne kan vise muskler helt på egen hånd når<br />

han handler med underverdenen. Regissører er vant med for-<br />

232


søk på opptrekkeri, og selv om det oftest kan være lurt å<br />

punge ut med litt beskyttelsespenger for å sikre at en innspilling<br />

går som den skal, finnes det også muligheter for å unngå<br />

Mumbais skyggesider. Det er vanskelig, men ikke umulig. I<br />

det minste inntil man trår galt. Inntil man sier ja til en tjeneste.<br />

Rajivs nedstigning begynte med litt kluss med tollen, noe<br />

med valuta han ikke hadde oppgitt og en nidkjær funksjonær<br />

som aldri hadde hatt tid til å gå på kino. Med en mulig rettssak<br />

i sikte måtte Rajiv venne seg til tanken på en stor bot i stedet<br />

for ny jeep, og var derfor tidvis ganske gretten under innspillingen<br />

av Hit Man Hindustani. Han klaget såpass høylytt at<br />

det kom en viss herr Qureishi for øre. Visittkortet oppga at<br />

han var jurist, men han tilbrakte mesteparten av dagen ved et<br />

hjørnebord i en Bandra-restaurant som bookmaker for sesongens<br />

sportsbegivenheter. Qureishi fant en løsning på Rajivs<br />

problem, og vips – mot en donasjon til veldedighetsarbeid<br />

blant slummens falne piker, svant tollfunksjonærens iver, og<br />

stjernen kunne kjøre omkring i byen med vind i håret.<br />

Rajiv var takknemlig, og bare glad for å kunne kaste glans<br />

over festen da Qureishis datter feiret bryllup. Der ble han behandlet<br />

som en kongelig, og fotografert sammen med mennesker<br />

som skulle vise seg å være like hjelpsomme som verten<br />

selv. Enten det gjaldt presise spådommer om aksjemarkedet,<br />

billig import av skotsk whisky eller møter med flyvertinner fra<br />

Alitalia som så gjerne ville oppleve det virkelige Mumbai,<br />

kunne Qureishis venner gjøre Rajiv livet lettere på små, men<br />

ikke uviktige områder. De frydet seg over hans nærvær fordi<br />

han var Rajiv Rana, og han syntes det var ganske naturlig.<br />

Skjønt det var allment kjent at Qureishi hadde å gjøre med<br />

Baby Aziz, syntes ikke Rajiv det kunne spille noen rolle. Aziz<br />

selv hadde bodd i Golfstatene siden mordet på en politimann<br />

midt på 1980-tallet, og etter hvert som byen forandret seg de<br />

følgende årene, med politiske gjenger av hindu-nasjonalister,<br />

pakistansk hemmelig politi og gammeldagse, pengemotiverte<br />

233


gangstere som kjempet om makt, hadde han latt sitt nærvær<br />

bemerkes på en indirekte måte, ved fjernmanipulering, for å si<br />

det slik. Han ble på mange måter en mytisk skikkelse, ikke<br />

helt virkelig, et spøkelse.<br />

Året etter dro Rajiv til Dubai sammen med en gruppe stjerner<br />

for å opptre i «Mulitmegakonsert for det nye årtusenet»,<br />

der de gjenskapte gylne øyeblikk fra kinofilmer for et ekstatisk<br />

publikum. Etter showet ble han invitert til en overdådig fest på<br />

et av byens nye luksushoteller. Der var det en kulerund mann<br />

med døde øyne og røykhoste som ga ham adaab-tegnet og<br />

tryglet ham om å gjøre ham den tjeneste å gripe mikrofonen<br />

og få med seg hele selskapet i fremførelsen av «Pull my trigger,<br />

Rant», den avsindig populære kjærlighetssangen fra hans nyeste<br />

suksess, Big Gun Number One. Rajiv fulgte oppfordringen,<br />

og resten av kvelden drev Baby Aziz uavlatelig på med å<br />

klappe ham på skulderen og presentere ham for forretningsforbindelser.<br />

Etterpå ytte han personlig underholdning av et<br />

slag som selv Rajiv, som ikke var fremmed for nytelse, opplevde<br />

som både eksotisk og overraskende.<br />

Det året var Rajiv et hett navn. Virkelig hett. Han ga liv til<br />

utslåtte einstøinger, uortodokse politimenn, blekansikter som<br />

ble helt for en dag og prostituerte unggutter i suksesser som<br />

gjorde ham til Indias yndling, tebodenes og skolegårdenes<br />

idol. Han innledet et forhold til den eneste kvinnen som syntes<br />

å være på nivå, en tidligere Miss World som hadde gått til filmen<br />

og hadde hud som smør og en kropp som innga ham hittil<br />

uønskede følelser av sjalusi og eiertrang. Han fridde til henne,<br />

og da hun avslo, fridde han igjen, supplert av et fullt bryllupsorkester<br />

utenfor leiligheten hennes, slik at rasende naboer<br />

ringte etter politiet. Han overøste henne med gaver (hun var likegyldig),<br />

truet indirekte hennes medspillere (hun ble sint),<br />

fikk navnet hennes tatovert på sin venstre rumpeballe (hun lo),<br />

og begikk så et fryktelig feiltrinn som jaget henne vekk for<br />

godt, og førte til at han ble Baby Aziz’ lydige redskap.<br />

234


Hun viste brudekjoler ved et show på Oberoi Hotell, som en<br />

gjentjeneste til vennen som hadde designet Miss World-kjolen<br />

hennes. En gruppe unge menn begynte å plystre vilt da hun<br />

kom ned catwalken, og den ivrigste ropte at han elsket henne<br />

og spurte når hun hadde tenkt å skifte til badedraktene. Rajiv<br />

ble rasende over fornærmelsen, men samtidig klar over at han<br />

ikke ønsket å lage noen scene. Han fikk tak i navnet til rampen<br />

(sønn av en styrtrik bildekkfabrikant), og lot seg eskortere ut<br />

av bygningen av sine venner. Senere, full og mistrøstig, ringte<br />

han omkring til enhver som gadd høre på og utøste seg over<br />

elendig oppførsel, respektløshet, rykte, straffetiltak.<br />

Følgende morgen, med et hode som dundret av bakfyll,<br />

hørte han en hviskende mannsstemme i telefonen: «Baba i<br />

trøbbel, Baba får hjelp,» sa den og la på. Om kvelden meddelte<br />

TV-nyhetene at Rahul Subramanian, arving til S.B. Radialformuen,<br />

var blitt funnet brent til døde i sin egen bil i et av byens<br />

slumstrøk.<br />

Rajiv gikk ut på badet og kastet opp i den håndutskårne<br />

marmorservanten.<br />

Han gikk ikke ut av huset på flere dager, mens ryktene om<br />

Subramanians død svirret i Mumbais øvre sosiale sjikt, rykter<br />

som lykkeligvis ikke brakte Rajivs navn på bane. Han oppsøkte<br />

Qureishi, som påsto at han ikke ante hva han snakket<br />

om, men foreslo at det kanskje ville gjøre ham godt å ta en<br />

ferie, i alle fall til han hadde falt litt til ro. «Du trenger å slappe<br />

av,» sa bookmakeren. «Du er vår helt. Vi ønsker det beste for<br />

deg.»<br />

De følgende månedene var forferdelige. Han overveide å tilstå.<br />

Men overfor hvem? Og hva? Han hadde ikke ønsket livet<br />

av gutten. Han hadde ikke bedt noen gjøre noe bestemt. Om<br />

natten drømte han om flammer og smeltende ansikter. Han<br />

kunne ikke konsentrere seg på jobben, og forlot Abs, et prosjekt<br />

ledet av det samme teamet som hadde stått bak hans<br />

største kommersielle suksesser. Miss World gikk trett av hans<br />

235


stadig mer uforutsigbare oppførsel, og ble sett ute på byen<br />

med en ung modell med stigende scenestatus. Da hun sluttet å<br />

ringe tilbake til ham, dukket Rajiv opp på settet der hennes<br />

nyeste romantiske komedie var under innspilling, og forårsaket<br />

en masse bråk. Filmbladene frydet seg. Miss World ga<br />

Stardust et eksklusivt «alt er slutt mellom Rajiv og meg»-intervju.<br />

Så begynte Baby Aziz å forlange tjenester.<br />

Det begynte gradvis. Rajiv opptrådte i selskaper arrangert<br />

av Aziz’ venner. Han skrev under på en avtale om Look<br />

Out... Love Alert! En sikker publikumssuksess som «man<br />

mente» ville være gunstig for hans karriere. Hvis han stilte<br />

spørsmål eller ble sint, fikk han en telefon fra Golfen. «Når vi<br />

tenker på deg,» hørte han en hviskende, innsmigrende stemme<br />

som sa, «blir våre hjerter fylt av følelser. Vi ville aldri ønske å<br />

avsløre noe som kunne skade ditt offentlige omdømme.»<br />

Kravene ble tyngre. Han lånte ut penger uten reelt håp om å<br />

få dem tilbake. Han samtykket i å lagre kasser (med maskindeler,<br />

sa de) på en av sine landeiendommer. Folk i bransjen begynte<br />

å prate. Aziz viste ingen medfølelse da han klaget over at<br />

ryktene ødela imaget hans.<br />

«Folk snakker bestandig,» sa han. «Det må du bare leve<br />

med.»<br />

Rajiv Rana, som hadde vært vant til å gi ordrer, ble vant til å<br />

lystre. Han kunne ikke velge hvilke restauranter eller kontorkomplekser<br />

han åpnet, hvilke produkter han fremmet, de ubetydelige<br />

små bryllupene der han ble nødt til å synge. Aziz’ folk<br />

leide ham ut til høystbydende som en annen vare, bil eller<br />

kvinne. Han fant seg stillferdig i ydmykelsene helt til de forlangte<br />

at han frasa seg Heroes of Kargil. Da rant det over. En<br />

bølge av patriotisme feide over landet. Regissøren var begavet.<br />

Sangene storartede. Det fantes til og med et ferdig manuskript.<br />

Filmen kunne ikke annet enn å lykkes.<br />

Han avslo.<br />

Da Aziz ringte, fortalte Rajiv ham at han ikke hadde peiling<br />

236


på filmverdenen. «Jeg ville ikke drømme om å fortelle deg<br />

hvordan du skal drive dine forretninger, så overlat til meg å<br />

velge mine roller.» Aziz sa at han trodde saken hadde slagside.<br />

Shiv Sena hadde skutt penger inn i foretagendet. «Bhai,» hvisket<br />

han, «du vil nok ikke sette sinnene i kok i tider som disse.»<br />

Rajiv (overskrift i Filmfare: Jeg er ikke politisk. Mitt fag er underholdning)<br />

slengte på røret.<br />

Neste dag ble Karim, sjåføren hans, avlevert på dørtrammen<br />

i en sekk. Han var i live, men ører og nese var skåret av.<br />

Rajiv fikk flere tusen rupier sendt med bud hjem til mannens<br />

hysteriske kone, og da Aziz ringte igjen, lyttet han, med røret<br />

krampaktig fast i en skjelvende hånd. Meldingen var entydig.<br />

«Du gjør ikke denne Kargil-dritten. I stedet stiller du deg til<br />

rådighet for en ny fim. Den skal få tittelen Tender Tough. Myk<br />

og hard, akkurat som meg. Du rydder full tid for denne. Til<br />

gjengjeld tilbyr jeg deg en tredel av ditt sedvanlige honorar.<br />

Dette, skal du vite, er min gave, mitt tegn på vennskap. Tenk<br />

ikke på kunstneriske standarder. Tender Tough blir en suksess.<br />

Du får den beste regissøren, et stort budsjett. Du kan til<br />

og med få velge din egen motspiller. Og for dette fortjener jeg<br />

din oppriktige takk.»<br />

Rajiv mumlet et eller annet, forlot huset og kastet seg ut i en<br />

tredøgns rangel. Etterpå skyldte han penger til en bareier, en<br />

hotellvert og en modell hvis ansiktsskader ville hindre henne i<br />

å arbeide i flere uker. En versjon nådde sladrespaltene. Er Raju<br />

blitt en skikkelig muskelhelt?<br />

Han sa nei til Kargil, og så rollen gå til rivalen Salman<br />

Khan. Hele hans image lå i ruiner. Han hadde vært helt så<br />

lenge at han hadde kommet i vane med å omtale seg selv i tredjeperson,<br />

med initialer, slik hans beundrere gjorde. Skulle R.R.<br />

spille skurk fra nå av? I godstolen i Juhu-villaen, nedsunket i<br />

en dyp stol foran den kjempemessige plasmaskjermen, fant<br />

han trøst i en scene fra High School Hearts, en film han bare<br />

hadde blåst av da den ble sluppet året før. Da heltinnen får<br />

237


høre at kjæresten har omkommet i en trafikkulykke, fyller<br />

hennes forferdede ansikt hele skjermen. Han syntes det uttrykte<br />

sårbarhet, tillit, behov for beskyttelse. Han grep etter fjernkontrollen<br />

og spilte scenen igjen og igjen. Pikens ansikt vender<br />

seg i profil, og hennes glyserinfunklende øyne er fulle av<br />

tårer... Han ble klar over at også han gråt, gråt over uskyld<br />

og renhet, alt som var gått tapt i hans eget liv. Alt det denne piken<br />

så ut til å kunne bringe ham tilbake.<br />

Han fortalte Aziz at skuespillerinnen han ønsket seg i Tender<br />

Tough het Leela Zahir.<br />

Det var et ekko i baderommet, og dessuten noe annet, en elektronisk<br />

interferens på linjen, bruddstykker av stemmer.<br />

«Er ikke dette en sak for Iqbal?» spurte han og forsøkte å<br />

konsentrere seg om Aziz’ mumling, som liksom fløt ut og inn<br />

av forstyrrelsene.<br />

«Dette er din film, Rajiv-bhai. Jeg har gått inn for den for<br />

din skyld, med tanke på det som er best for deg. Hvis den kollapser<br />

på grunn av dette tåpelige pikebarnet du har valgt som<br />

motspiller, synes jeg det er innlysende at du må svare for følgene.»<br />

«Jeg vet at hun er vanskelig, men hva kan jeg gjøre? Dette<br />

ligger utenfor min kontroll.»<br />

«Du må overtale henne. Hun var ditt eget valg. Moren kommer.<br />

Dere to blir nødt til å pønske ut noe.»<br />

«Hun vil ikke høre på noen som helst.»<br />

«Hvis du mener du kan aksle omkostningene, så vær så<br />

god.»<br />

«Aksle hva for noe – hva skal det bety?»<br />

«Hvis det ikke blir noe av denne filmen, må du bære byrdene.<br />

Iqbal kan gi deg et overslag.»<br />

«Det kan ikke være ditt alvor.»<br />

Det lød et kvekkende stønn i røret, en lyd som kanskje var<br />

ment å være en latter. Rajiv knyttet nevene og så seg rundt<br />

238


etter noe han kunne bokse til på det fliselagte badet.<br />

«Du overtaler henne, da.»<br />

«Ja, selvsagt. Det skal jeg nok. Ja.»


Det var en viss logikk i Arjuns beslutning, selv om den ikke<br />

hadde andre impulser enn kaffe fra maskin, maischips med<br />

kunstig baconsmak og det kalde lyset klokken tre om morgenen<br />

på venterommet på en busstasjon. Logikken var slik: De<br />

går ut fra at du reiser nordover. Og hvis han altså hadde tatt<br />

feil? I stedet for å reise tilbake den veien han var kommet,<br />

skulle han fortsette. I stedet for nord, sør. I stedet for Canada,<br />

Mexico. Tømmerkoie byttes ut med bungalow på hacienda.<br />

Søk og erstatt.<br />

Den var en slik taktikk som hadde lyktes for Rajiv Rana i<br />

Run from Injustice. I Bend kjøpte han billett til neste sørgående<br />

buss, og mens natten ble til dag og senere bleknet mot en<br />

ny natt, så han ut på striper av Amerika langs hovedveien,<br />

hvordan landet skiftet fra grønt til brunt og tilbake til grønt,<br />

helt til himmelen tetnet til tåkete grått og regndråper laget strimer<br />

nedover frontruten, og plutselig så han skummende bølgetopper<br />

da bussen kjørte over Golden Gate Bridge og inn i<br />

San Francisco. Han kjøpte seg en mikrooppvarmet quesadilla<br />

som fikk plasttallerkenen til å bøye seg, og en avis som konsentrerte<br />

seg om sport og uvanlige klimatiske fenomener, og<br />

heldigvis verken nevnte Leela eller ham selv.<br />

Han stilte seg opp i den lange køen ved billettkontoret, der<br />

oppgitte funksjonærer måtte skrive ut billetter for hånd, og<br />

gikk om bord i en buss til San Diego. Californias skogdekte<br />

områder ble mer glisne for hver time, og landet flatet ut til støvete<br />

sletter med handlesentre og jorder med irrgrønn salat, der<br />

240


søramerikanere i fillete klær jobbet mellom radene. Noen steder<br />

sto plantene under glass eller var dekket av plastduk, som<br />

sendte sollyset tilbake og traff bussvinduene i blendende<br />

glimt, og slik fortsatte det helt til solen gikk ned og flyktige<br />

husklynger og ubestandige landskaper forsvant, og bare neonbelyste<br />

skilt og uendelige strømmer av frontlykter var igjen,<br />

som om alt annet, det fysiske, var underordnet de faste og bevegelige<br />

lysenes virkelighet.<br />

Han la aldri merke til navnet på stedene der de stanset underveis.<br />

Hver eneste stasjon lignet enhver annen i Amerika.<br />

Det var lenge etter midnatt. Bare venteværelset var åpent, og<br />

informasjonskontoret var stengt. I et hjørne surret og gryntet<br />

det i en rad spilleautomater. Rader av plaststoler sto oppstilt<br />

med utsikt mot ankommende busser, over dem hang det<br />

monitorer som opplyste om ankomster og avganger. Noen av<br />

stolene hadde myntbetjente fjernsynsapparater på armlenet,<br />

og en og annen slapp på penger og ble belønnet med dirrende<br />

sort-hvite bilder. Arjuns forståelse av amerikanske klasseskiller<br />

ble utdypet. Mange av de ventende var overvektige, et paradoksalt<br />

tegn på fattigdom i et land av paradokser. Andre var<br />

skitne og ustelte, og sov med armene slynget om plastsekker<br />

med alle sine eiendeler. En mann med skjegg og en cap med<br />

«Mustache Rides 5c» på skjermen ropte Hei baby, hei til hver<br />

eneste dame som gikk forbi. En annen jogget iherdig med bena<br />

og det fugleaktige hodet rykket nervøst fra side til side som<br />

om han var på utkikk etter en overfallsmann.<br />

Arjun tok med seg bagen og gikk ut på toalettet, der han<br />

vasket seg i ansiktet og skiftet trøye. Det var ti minutter til bussen<br />

skulle kjøre videre. Han gikk bort til telefonene på veggen<br />

og skulle til å slå nummeret hjem da han ble klar over at det<br />

var tidlig ettermiddag i India og at Priti fremdeles måtte være<br />

på jobb. Han slo nummeret likevel. Malini svarte, og lød oppspilt<br />

da hun hørte hvem det var. Så var det en annen som grep<br />

røret.<br />

241


«Broder? Å jøss! Hvor har du vært? Jeg har ringt og ringt.»<br />

«Jeg – jeg har vært bortreist. Jeg er ikke hjemme nå.»<br />

«Jeg har så mye å fortelle deg. Alt er bare rot på jobben, ass.<br />

Alle systemene våre falt ut. Alle sammen. Fullt kaos, ass. Sjefen<br />

min ville revet av seg håret hvis han bare hadde hatt noe.<br />

Jeg har fortalt deg om ham, ikke sant? Flintskallen? Du har<br />

sikkert fullt opp å gjøre med alle disse virusgreiene. Men vet<br />

du hva – det har ikke jeg! Er du misunnelig? De måtte gi oss fri<br />

hele dagen, skjønner du.» Hun senket stemmen fortrolig. «Jeg<br />

har vært sammen med Ramu i nesten hele dag. Å, Arjun, det<br />

har skjedd så masse. Jeg har jo ikke fortalt deg om Ramu engang.<br />

Men jeg skal gjøre det hvis du lover ikke å si noe til<br />

mams, og spesielt ikke til paps.»<br />

Det var så altfor mye, lykken i stemmen hennes, opphisselsen.<br />

Han holdt røret ut fra ansiktet så hun ikke skulle høre<br />

at han gråt.<br />

«Vent et øyeblikk,» sa hun og han hørte at hun lukket seg<br />

inne på soverommet.<br />

«Ramu, skjønner du – han ligner ikke på noen andre. Han<br />

er intelligent og han er snill og ikke så dustete som nesten alle<br />

de andre guttene på jobben. Han er så morsom. Jeg vet at du<br />

ville likt ham. Og broren hans er i Australia. I selve Australia,<br />

altså. Han bor i Bondi, like ved stranden. Hva sier du til det?<br />

Hvis vi dro dit, kunne vi surfe, Arjun. Arjun? Er du der?»<br />

Han forsøkte å stabilisere den grøtete stemmen sin. «Ja, jeg<br />

er her.»<br />

«Jeg tror jeg elsker ham, Arjun. Vi har lyst til å gifte oss.»<br />

«Hva?»<br />

«Han har snakket med sin far og de skal komme og snakke<br />

med mams og paps.»<br />

«Gifte dere?»<br />

«Hva sier du, broder? Er du ikke lykkelig på mine vegne?<br />

Arjun?»<br />

«Hvor kommer han fra?»<br />

242


«Kolkota. Chaudhuri-familien. Ikke snakk sånn som mams<br />

da, Arjun. Er du ikke det minste glad på mine vegne?»<br />

«Jo visst.»<br />

«Da kunne du jammen gi bedre uttrykk for det. Når vi er<br />

gift, vil Ramu at vi skal flytte til Australia. Bosette oss der,<br />

altså.»<br />

«Hva med foreldrene våre, da?»<br />

«Er det det eneste du har å si? Jeg finner mannen i mitt liv og<br />

du sier hva med foreldrene våre?»<br />

«Det står elendig til her, Priti. Det har gått dårlig.»<br />

«Noen ganger er du så selvopptatt. Hvorfor må alt dreie seg<br />

om deg?»<br />

Det ble stille lenge. Han forsto at hun kunne høre den dirrende<br />

pusten hans. Hun forsto at noe var galt.<br />

«Arjun? Hva er skjedd?»<br />

«Det er innviklet. Og det betyr at jeg kanskje ikke kommer<br />

til å være til stede i fremtiden og derfor – derfor er Australia<br />

umulig, OK? Du må love meg at du blir og tar deg av mamma<br />

og pappa.»<br />

Nå var det hennes tur til å bli taus.<br />

«Søster?»<br />

Skriket hennes fikk det til å skingre i telefonen. «Å, herregud.<br />

Hvorfor sier du slikt? Det er bare så typisk. Du kommer<br />

deg ut og gjør det svært i Amerika. Bare fordi jeg er pike er jeg<br />

nødt til å bli her og leke sykepleierske! Du er – du er en<br />

drongo. En sexistisk drongo. Hvorfor skulle ikke du passe på<br />

dem når de blir gamle, hva? Hvorfor ikke du? Du er like fæl<br />

som paps.»<br />

«Priti, vær så snill. Jeg er redd.»<br />

«Hva?»<br />

«Jeg har gjort noe. Jeg rotet til alt. Og det betyr at jeg kanskje<br />

ikke kommer tilbake.»<br />

«Arjun?»<br />

«Hvordan skal det gå med dem hvis ingen av oss er der?»<br />

243


«Hva er det du snakker om?»<br />

«Søster.»<br />

«Å, Arjun, jeg visste at noe var i veien. Du har vært så rar.»<br />

«Jeg har gjort noe galt, OK? Noe veldig galt. Og jeg har<br />

ingen mulighet for å rette det opp.»<br />

«Jeg skjønner ikke. Hva er det du mener?»<br />

«Du kommer til å finne det ut. Kanskje de kommer og stiller<br />

deg spørsmål, derfor er det best at du ikke vet noe. Jeg er glad i<br />

deg, skjønner du? Og du må si til mamma og pappa at jeg er<br />

glad i dem også.»<br />

«Men hva dreier det seg om?»<br />

Arjun klarte ikke å svare. Han holdt røret løst i den ene<br />

hånden, og munnen gikk opp som på en fisk da han så sitt eget<br />

ansikt dukke opp på skjermene rundt i hele bussterminalen.<br />

Vanvidd eller en vond drøm. Han var fanget bak skjermenes<br />

glass. Nyhetene. Mistenkt for cyberterror. FBI frigir foto.<br />

Langsomt hengte han røret tilbake på gaffelen og snudde<br />

ryggen mot veggen.<br />

På bildet smilte han, i stripete skjorte og med tommelenopp-tegnet.<br />

Det var tatt i Jimmy’s Brewhouse i Redmond. Med<br />

Chris’ kamera. Hvilket betydde at de hadde snakket med<br />

Chris.<br />

Unnskyld, Chris.<br />

Han våget et nytt blikk på skjermene, der de hadde byttet ut<br />

ansiktet hans med bilder av lange køer foran flyplassenes innsjekkingsskranker.<br />

Så fulgte en kommentar fra et rasende<br />

republikansk kongressmedlem med stripete slips, og så hun,<br />

Leela Zahir, som danset på et skrivebord i High School<br />

Hearts. Ikke hennes beste film, og ikke engang hennes søteste<br />

jeg (pasjeklipp og sitrongul joggedress), men likevel fikk hun<br />

hjertet til å hoppe i brystet på ham. Ti sekunders lengsel, og så<br />

over til sport, armerte gorillaer ved mållinjen og en to og en<br />

kvart meters tenåring som hoppet i været ved kurven.<br />

Og hva nå?<br />

244


«Er du ferdig med den der, kamerat?» En eldre afroamerikaner<br />

med t-skjorte som reklamerte for et lokalt oppgraderingsprogram,<br />

pekte på telefonen. Få Dinwood opp å stå. Det<br />

tok et par sekunder før Arjun forsto. Du er ferdig, kamerat.<br />

Du der borte. Mannen snakket igjen. «Skal du bruke den?»<br />

Arjun ristet på hodet og gikk til siden. Den korte turen bort til<br />

nærmeste ledige stol var en pine. Rundt i rommet fantes det<br />

sikkert hundrevis av sensorer som akkurat nå konfigurerte ansiktet<br />

hans og automatisk sammenholdt fasong og detaljer<br />

med amatørfotoet på nyhetssendingen. Slaget på skulderen<br />

hans kunne komme hvert sekund som helst, sammen med den<br />

strenge stemmen som ba ham holde hendene synlige. Han<br />

skuttet seg, lot hodet synke ned i jakken og våget ikke se opp<br />

av redsel for å møte et blikk.<br />

Da bussen hans ble ropt opp, hadde verden omkring ham<br />

kommet både grusomt nær og uendelig fjern. Lyder ble forsterket,<br />

hvert eneste raslende magasin og gråtende barn kunne<br />

være en politisirene. Samtidig var det en ugjennomtrengelig,<br />

usynlig vegg mellom ham og de andre ventende, den hjemløse<br />

kvinnen med dusjhette, den børsteklipte soldaten og damen<br />

med permanentkrøller og kryssordbok.<br />

Han gikk om bord i bussen og fant plassen sin, og innvollene<br />

hans skaket idet sjåføren satte i gang motoren. Han kjente<br />

seg svak, og ble klar over at han ubevisst lot være å puste. Han<br />

måtte konsentrere seg: trekk inn, slipp ut. Folk satte seg til<br />

rette rundt ham; en tatovert søramerikaner brettet jakken sin<br />

bak hodet som pute, en mor puttet maischips inn i munnen på<br />

sin lille datter. Ingen brydde seg det minste om ham. Det var<br />

som et tryllenummer, en tilstand like skjør som en såpeboble.<br />

Det kunne ikke vare lenge nå? Hvor mange timer i frihet<br />

gjensto?<br />

Da bussen kom frem til San Diego, var det blitt mørkt. Fra<br />

filmer som Inspector 2000 og Run Arundhati Run visste han<br />

at fart er den flyktendes viktigste kort, men umerkelig hadde<br />

245


en fatalistisk tanke sneket seg inn, et religiøst aspekt i hans natur<br />

som hvisket at det som måtte skje, det skjedde, at sjansene<br />

var så små at han like gjerne kunne benytte muligheten til å<br />

sove en time eller to før han møtte fremtiden.<br />

Han gikk så raskt han kunne vekk fra bussterminalen, og la<br />

to eller tre kvartaler mellom seg og den pulserende trafikken<br />

før han på måfå dreide inn i en sidegate med en matbutikk på<br />

hjørnet. Han fikk et glimt inn i butikken, der eieren, en sikh,<br />

puttet varer i posen for en kunde. Bak ham på veggen hang en<br />

kalender og et amerikansk flagg og et blomsterpyntet portrett<br />

av Guru Nanak. Inne i butikken og i leiligheten i etasjen over<br />

fantes ris og paan parag og bånd med Lata Mangeshkar-musikk<br />

og kremmerhus med røkelse og blikktallerkener og Star<br />

TV på kabel og slitte chappal-sandaler og kikerter i bløt og en<br />

familie som snakket et språk som lignet på hans eget, ord som<br />

hørte sammen med de fjerne luktene av ghee-olje og støv og<br />

brennstoff og komfyrer. Hjertet hans kjentes tomt, utblåst<br />

som en flat papirpose.<br />

På slutten av kvartalet lå det et motell, med høyt, blinkende<br />

skilt: Lucky’s Motor Lodge: Kabel farge-TV Telefon på alle<br />

rom Luftavkjølt parkering Kun for gjester. En trøtt kinesisk<br />

dame tok imot pengene hans og lekset opp i samme stakkato<br />

tone som skiltet: sjekke ut kl. 12 ismaskin under trappen betal<br />

det du ødelegger ingen gjester på rommet. Det luket tobakk og<br />

luftrenser med furuduft på rommet. Han gikk ut på badet og<br />

rev av det varmeforseglede båndet på et plastkrus og fylte det<br />

opp fra springen. Vannet smakte forferdelig. Han overveide å<br />

gå tilbake til butikken og kjøpe en flaske mineralvann, men<br />

kjente seg plutselig så trett at han ikke orket annet enn å legge<br />

seg ned på det vatterte nylonteppet og lukke øynene.<br />

Han forsøkte å forestille seg grensen, men så den ikke som<br />

annet enn en abstraksjon, en tykk, sort strek på globusen.<br />

Han våknet forvirret, men ikke redd. Ikke til å begynne<br />

med, i hvert fall. Den fjerne trafikkstøyen og lyden av et TV-<br />

246


apparat som sivet gjennom veggen fra naborommet, virket beroligende<br />

velkjent, og minnet ham om tiden på Berry Acres.<br />

Han sank tilbake på puten. Så lød et høyt smell fra svalgangen<br />

utenfor døren hans. Han satte seg opp med et rykk, med hver<br />

muskel i kroppen anspent i påvente av at stormtropper i full,<br />

skuddsikker mundur skulle brase inn i rommet. Men smellet<br />

ble etterfulgt av latter fra to kvinner som tøysekranglet mens<br />

de gikk ned på kne for å samle sammen det de hadde mistet.<br />

Sannheten om situasjonen slo inn igjen, ramlet over ham<br />

som en glassklokke. Han svingte bena utenfor sengen og gned<br />

seg i øynene. Han kikket ut mellom gardinene for å få en anelse<br />

om tiden på dagen. Himmelen over takene på den andre<br />

siden av motellplassen var grå og skyet. Tidlig morgen eller<br />

tidlig kveld. Det spilte egentlig ingen rolle.<br />

På en plutselig bølge av handlekraft fant han frem laptopen<br />

fra bagen og rotet rundt mellom sokker og underbukser etter<br />

et lite web-kamera som han med skjelvende fingre koblet til<br />

datamaskinen, og mens han ventet på at den skulle varme<br />

opp, plasserte han en papirkurv opp ned på nattbordet og<br />

satte kameraet på den, i en slik vinkel at det kunne fange ham<br />

inn når han satte seg i en stol i hjørnet. Det var på tide å forklare<br />

seg, å møte publikum.<br />

En time senere forlot han motellet, med et håndskrevet kart i<br />

hånden med angivelse av veien til en spillekafé som het Boba<br />

Fett’s. Ifølge Gule sider måtte den være nærmeste sted med<br />

rask og allment tilgjengelig internettforbindelse. Det var ikke<br />

ufarlig å begi seg ut i gatene, men filene han hadde laget var<br />

store; det ville ta altfor lang tid å laste dem opp fra motellet.<br />

Han hadde forstått at det var tidlig kveld. En grumsete, forurenset<br />

solnedgang gikk mot slutten. Det var nesten mørkt,<br />

men fremdeles varmt i luften, og mens han fulgte kartet gjennom<br />

gatenes rutenett, dunket bass ut av åpne bilvinduer og<br />

det sto klynger av folk på gatehjørnene. Lykkelige, avslappede<br />

mennesker. Borgere. Forbrukere. Han gikk raskt forbi dem.<br />

247


Utenfor Boba Fett’s dreide det meste seg om moteklær. Og<br />

om gullkjeder, steroidstruttende garnityr og hårgelé. En stor<br />

gjeng tenåringsgutter hang rundt dobbeltparkerte biler, røkte<br />

sigaretter og pratet i varianter av sørøstasiatiske språk. De<br />

bøyde seg ned for å sjekke felger, lekte med personsøkere og<br />

mobiltelefoner, åpnet dører og bagasjelokk for å demonstrere<br />

pulserende lydanlegg, inntok gangsterpositurer og kastet mistenksomme<br />

blikk på Arjun. De sperret hele fortauet, og mens<br />

han banet seg vei gjennom mengden for å komme til kafeen,<br />

ble han kjølig gransket og beglodd. Han ble nervøst klar over<br />

at han hadde begitt seg inn i omhyggelig markerte revirer.<br />

Da han åpnet døren, ble alle blide minner om Aamir og<br />

Gabbar Singh’s Internet Shack blåst vekk. Han fikk en vegg av<br />

elektronisk lyd i fjeset, en uhyggelig blanding av hermetisk<br />

musikk, skuddsalver og simulerte V8-motorer. Gutter, de<br />

fleste vietnamesiske og koreanske, drev på med rail guns og lasere<br />

og mineeksplosjoner og alien pulse-våpen. De kappet hodet<br />

av hverandre, tvang hverandre av veien, tilintetgjorde fiendens<br />

byer med ild og utslettet hele divisjoner med taktiske<br />

atomvåpen. Noen brukte øretelefon, og var sunket inn i sin<br />

egen verden. Andre sto i sentrum for grupper av begeistrede<br />

tilskuere. I den andre enden av rommet kunne man kjøpe boble-te<br />

og småmat, og den noen og tjue år gamle sjefen jobbet<br />

med gule plugger av skumplast i ørene. Bortsett fra oppslag<br />

med priser på varene og tavler som opplyste om timeprisen for<br />

terminalleie, var Boba Fett’s uten pynt, bare et sindergrått, firkantet<br />

rom med sølvskimrende glassdør og kassen med klimaanlegg<br />

på bakveggen. Det som foregikk her, foregikk på<br />

skjermen.<br />

Arjun leide seg plass ved en ledig terminal og satte seg ned<br />

med et krus te med sjokoladesmak. Rundt ham spilte folk de<br />

samme førstepersons skytespillene, siktet inn i en innviklet<br />

labyrint og fyrte av mot hverandre sideveis og rundt hjørner.<br />

Skjermene dirret av atmosfærisk støy idet «fienden» fikk seg<br />

248


en fulltreffer, bleknet, falt om og døde. Arjun lastet opp sine<br />

hjemmelagde videoer på den hemmelige adressen i NOIT-serveren,<br />

så opprettet han sin egen konto på en gratis e-mail-tjeneste<br />

og brukte den til å sende meldinger, med nettadresse, til<br />

mottagere han ønsket skulle lese dem: Priti, Chris, FBI og<br />

Leela Zahir. Han kjente ikke adressen til Leela, og derfor<br />

sendte han meldingen til diverse nyhetsgrupper og bloggsider,<br />

og for sikkerhets skyld en kopi til Aamir.<br />

Altså søster vet ikke hvor jeg skal begynne<br />

Kjære fbi er det slik man innleder brev til dere eller<br />

Chris jeg hadde ment å levere den tilbake men så<br />

Dette er til deg leela zahir som unnskyldning for alt som har skjedd<br />

jeg har alltid elsket deg og ville aldri gjøre noe som kunne skade deg<br />

men jeg var helt fortvilet forstår du<br />

Da han var ferdig, tok han ut disketten og gikk, uten å se seg<br />

tilbake. Han la ikke merke til de to guttene, kanskje tretten<br />

eller fjorten år gamle, som brøt ut av klyngen utenfor kafeen.<br />

Da han gikk tilbake mot motellet, fulgte de etter ham, med en<br />

viss avstand, men omhyggelige med ikke å miste ham av syne.


Vi taper ikke.<br />

Det var det første prinsippet, det eneste som talte. Enten det<br />

gjaldt adgang til universitetet eller å komme på gjestelisten:<br />

folk som oss taper ikke. I privat sammenheng ville faren knyttet<br />

det til stamtavle eller noe annet hund-og-heste-aktig. I<br />

ikke-hjemlige sammenhenger – bortsett fra når noen hadde<br />

skjenket ham alkohol (for han kunne bli hissig av alkohol)<br />

– ville Swift senior gå med på å forbinde det med karakter<br />

eller manerer eller andre faktorer som var særegne for engelske<br />

mennesker fra øvre middelklasse, moderat kirkefremmede<br />

og bosatt utenfor London. Etter Guys mening var foreldrenes<br />

sneversynthet, deres tro på nøysomhetens fortrinnelighet, dere<br />

mistro overfor all moro og deres urokkelige sparsommelighet<br />

ikke annet enn selvfornektende tull. Som om ferier i Devon og<br />

en skranglete gammel Rover ga dem et moralsk overtak! Gudskjelov<br />

hadde snerperiet fra de forferdelige femtiårene som<br />

hadde frembrakt dem, all kjedsomheten som fremdeles hang i<br />

luften da han vokste opp, blitt feid vekk. Nå fantes det penger.<br />

Penger og balsamicoeddik og design. Men tross hans avvisning<br />

av fortiden og fulle satsing på fremtiden, hang snev av<br />

klasseideer igjen, og i sitt innerste trodde han fremdeles på det<br />

grunnleggende, nedarvede prinsipp: Vi er bedre enn andre. Vi<br />

taper ikke.<br />

Guys «vi» var ikke det samme som farens, og det var i det<br />

hele tatt vanskelig å presisere hvem Guys «vi» inkluderte,<br />

bortsett fra ham selv. I en periode hadde han lest populærvi-<br />

250


tenskapelige paperbacks og trodde hans fremgang skyldtes en<br />

prosess med naturlig utvelgelse. Vi var vinnere fordi vi hadde<br />

vært dyktigere til å tilpasse oss den globale byens omgivelser.<br />

Vi tok sjanser og skapte muligheter for oss selv. Vi visste hvordan<br />

man skapte nettverk, hvordan man skulle håndtere pengestrøm<br />

og informasjon for å oppnå Resultater.<br />

I setet på flyet hjem fra Dubai fant han trøst og styrke ved<br />

slike tanker. Han lot matbrettet stå urørt mens han en anelse<br />

urolig funderte over begrepet motgang. Om han nå måtte se<br />

økonomisk ruin i ansiktet? Om Gabriella sto i ferd med å forlate<br />

ham? Det var bare et spørsmål om å lete dypere, hente<br />

frem sine skjulte reserver. Da flyvertinnen hadde fjernet brettet,<br />

tok han frem laptopen og begynte å skrive, trykket på tastene<br />

med langsomme, stive pekefingre. Det var slik man gikk<br />

frem når verden gikk en imot. Forsøkte hardere. Det var også<br />

et av farens trekk. Hvis verden ikke gjorde som man ville,<br />

måtte man få den til å gjøre som man ville. Han ignorerte de<br />

flimrende bildene på den ørlille TV-skjermen på armlenet og<br />

skrev en helt ny strategiplan, en handlingsplan for de neste<br />

tjuefire timene. Han skrev og skrev om igjen helt til den i første<br />

omgang hadde skrumpet inn til to korte avsnitt, så setninger,<br />

deretter punktmarkerte fyndord, og helt til slutt: fire enkle<br />

ord. Den absolutte presisjon. Slik sto det:<br />

Jamal<br />

Gaver<br />

Kontor<br />

Eurodrittsekk<br />

251


JGKE – JAGE. Fiffig. Han satte planen i verk med det samme<br />

han landet på Heathrow.<br />

Jamal var en elegant ung mann som, fordi han hadde vokst<br />

opp i Stonebridge Park-området i Harlesden, var dårligere utrustet<br />

for å overleve tilværelsen i den globale byen enn Guy.<br />

Beslutningen om å selge pulver i stedet for rock, brakte ham i<br />

forbindelse med et klientell fra de høyere lag, og disse kontaktene,<br />

kombinert med en lite truende fremferd og en naturlig<br />

kløkt i forretninger, hadde gjort det mulig for ham å utvikle en<br />

blomstrende omsetning rettet mot media, reklame, musikkindustri<br />

og advokater. Nå for tiden bodde Jamal i et avsperret,<br />

noe forblåst område i dokkene, gikk i Prada og Armani og<br />

kjørte sølvlakkert Audi TT. Guy tok drosje fra flyplassen og<br />

lot den vente mens han tok en avstikker inn til Jamals bolig,<br />

der han fant ham i avslappet samvær med en håndfull venner<br />

rundt et bord bestrødd med kanskje 10 000 pund i kontanter.<br />

Han gjorde en handel, sa farvel til Jamals venner (de fleste tydeligvis<br />

ansatte i et østerriksk flyselskap), og ba sjåføren kjøre<br />

ham hjem.<br />

Sjåføren pratet i vei om strømstans, trafikkork, Leela Zahir<br />

og Chelsea Fotballklubb, og utbredte seg om sine teorier om<br />

cyberkriminalitet og al-Qaida-røklet. Guy lente seg frem og<br />

lukket glassveggen. Synet av solen som glitret i In Vitros buede<br />

glassfasade fikk som alltid mot og fortrøstning til å stige i<br />

brystet hans. Han betalte sjåføren, nikket lett tilbake til den<br />

østeuropeiske portvakten med månefjeset, strente gjennom<br />

lobbyen og bort til heisen og gikk, etter en rask oppstigning<br />

(der han forestilte seg at han egentlig var på vei helt opp til den<br />

fremdeles ikke bortleide toppleiligheten) inn i sin egen bolig,<br />

klar for å ta fatt på jobben. Etter et par minutter på kjøkkenet<br />

med Jamals kokain, kjente han at det positive selvbildet som<br />

hadde bleknet så merkbart i løpet av de foregående dagene,<br />

var tilbake på plass. Han hadde gjenfunnet viljen til å vinne.<br />

252


Gave. Det måtte være noe som gjorde inntrykk. Imponerende<br />

så det forslo. Ubevisst tenkte Guy på Gabriella mer som en<br />

kinkig situasjon enn som en kjæreste. Ofte når han var sammen<br />

med henne følte han seg som en los som manøvrerte skipet<br />

gjennom en smal kanal, eller en politimann overfor et rasende<br />

sportspublikum. Selv om han ikke forsto seg på hennes<br />

følelsesuttrykk, hadde han etter hvert klart å vende dette til et<br />

fortrinn, og tenkte på henne som «ukomplisert» eller «uutgrunnelig»,<br />

ord som hadde en viss erotisk klang. En gang forsøkte<br />

han å forklare henne dette, mens han småpussa kysset<br />

henne og kurret at det «var noe japansk» ved henne. I stedet<br />

for å ta det inn over seg, ga hun ham et av disse blikkene sine.<br />

Det var vanskelig å begripe hva som skulle til for å få taket på<br />

Gabriella. Trygle nyttet for eksempel ikke. Han sto en anelse<br />

opprådd (men struttet av selvtillit), og tydde nok en gang til<br />

det som mest sikkert ville virke, nemlig å kaste penger på problemet.<br />

Penger, tenkte han, var noe hun forsto. Hvis hun gikk i<br />

tanker om å bryte med ham, kunne en oppvisning i økonomisk<br />

ubekymrethet ha en rimelig sjanse til å få henne til å forandre<br />

mening.<br />

Han gikk frem og tilbake på gulvet mens han vurderte mulighetene,<br />

og da det gikk opp for ham at han var mer opptatt<br />

av skrittene enn av tenkingen, søkte han hjelp hos datamaskinen<br />

og tastet inn «kostbar gave» på en søkemotor. Da han<br />

ganske lenge hadde vurdert forslag om gavekurv fra Dom<br />

Pérignon, perlemorbesatt humidor, skrivebordsgarnityr med<br />

monogram og reiseveske for verdensrommet, skubbet han<br />

musen unna i vemmelse. Ingenting var egnet for formålet. Ett<br />

firma kunne levere en toppkvalitets jetski på døren hennes. Interessant.<br />

Men feil. Han gikk tilbake på kjøkkenet, snortet en<br />

linje til, drakk litt mineralvann og slo på MTV.<br />

Der så han det. Blinke blinke. Dirrende rett i synet på ham.<br />

Av gårde til Bond Street. Flere drosjer. Noen ganger, tenkte<br />

han, er livet bare drosjer. Ut av den ene og inn i den neste, som<br />

253


i en scene fra en Beatles-film. Hvis det fantes fire Guy-er, helt<br />

identiske, som gikk inn i en drosje etter hverandre, ville det<br />

sikkert gitt en artig virkning. Kult. Mens han betalte sjåføren,<br />

lurte han på om ideen var verdt å skrive opp. Han var i det kreative<br />

hjørnet i dag. Best ikke å glemme smarte tanker som<br />

poppet opp.<br />

Lydene i Bond Street minnet om høsten; luften var fylt av<br />

raslende susing av handleveskene til kostbart fornyede damer<br />

som pilte fra boutique til boutique med skremmende fart og<br />

effektivitet, som politihunder på narkojakt. Guy la merke til et<br />

ungt par som nølte utenfor en helhvit butikkbunker med tre<br />

par sko i utstillingsvinduet. De tok ett skritt, og bråvendte<br />

som om de ville gi verden beskjed om at de egentlig aldri<br />

hadde vært fristet av å gå inn.<br />

Ved døren inn til juveleren sto en uniformert vakt med<br />

propp i øret. Guy gjorde blikket fast (det var viktig å ha et fast<br />

blikk) og dukket forbi ham og inn i butikkens teatralske halvmørke.<br />

Smale spotstråler kastet lys over glassdekte brett med<br />

edelstener, mens deres menneskelige oppassere ble stående i<br />

mystisk skygge.<br />

«Imponerende,» konstaterte han med sammenbitte tenner.<br />

De ansatte ble tydeligvis overveldet av hans besluttsomhet<br />

og varebevissthet. En ung dame i kinesisk cheongsam viste<br />

ham noen løse steiner. Han sa imponerende om igjen og om<br />

igjen, helt til hun forsvant og sjefen selv overtok. Sammen så<br />

de på diamanthalsbånd og armbånd og øredobber. Det flommet<br />

av tekniske detaljer om vekt og montering. Guy forsøkte å<br />

få sjefen til å droppe alt det der. Begrep ikke fyren at han var i<br />

tidsnød? Sjefen så åpenbart på sin egen rolle som en krysning<br />

mellom dørvakt og vokter av en meget dyrebar religiøs helligdom.<br />

Dette, messet han i høykirkelig toneleie, er en meget viktig<br />

avgjørelse. Guy hevet blikket mot taket. Visst pokker var<br />

det viktig. Dama kom til å forlate ham hvis dette ikke gikk<br />

bra. Imponerende, sa han nok en gang, med inderlighet. Vel-<br />

254


dig imponerende. Sjefen la ikke skjul på at han begynte å bli<br />

utålmodig, trakk i mansjettene og foreslo at Guy kanskje ønsket<br />

tid til å tenke over saken. Det var jo, tross alt, et meget viktig<br />

kjøp. Med dårlig skjult irritasjon forklarte Guy at ingen<br />

hadde en klarere oppfatning av hva som sto på spill enn han.<br />

Det var som å tråkke i sirup, men omsider kunne han forlate<br />

forretningen med det han ville ha; et halskjede til en pris som<br />

spylte kontoen ren med det samme han trakk kortet og kunne<br />

stikke den lille skinnesken trygt i jakkelommen. Sjefen virket<br />

nærmest uvillig til å gi slipp på gjenstanden. Det var like før<br />

Guy måtte snappe den ut av hånden hans.<br />

Kontor. Han følte seg tom da han gikk inn i kontorene til<br />

Tomorrow*. Kampen for halskjedet hadde tappet ham for<br />