Dårligere tider - også for akademikere? - SiO

sio.no

Dårligere tider - også for akademikere? - SiO

Dårligere tider

- også for akademikere?

Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr.2. Våren 2003

Gjestespalten: Kristin Clemet

- Vi må utnytte akademisk kompetanse

på en ny måte!

Bransjeintervjuet: Et oljeeventyr

Basic jobbsøking:

Den vanskelige telefonsamtalen


PROSPEKT

er et karrieremagasin

for akademikere, og

utkommer med to nummer

i året.

PROSPEKT

er utgitt av

Karrieresenteret

ved Universitetet i Oslo

Postboks 94, Blindern

0314 Oslo

Besøksadresse:

Problemveien 3

Frederikke-bygget

Tlf. 22 85 32 52

Nr. 2.

Vårsemesteret 2003

Opplag: 4000 eks.

Redaksjon:

Karrieresenteret v/

Vidar Grøtta (redaktør)

Ken Hugo Jørgensen

Ingjerd E. Johnson

Foto:

s4: © Ole A Buenget/

Samfoto

s6: Lars Aarønæs

s9 og forside: © Henrik

Sørensen/BAM/Samfoto

s12-13: Stein Bjørge

s13,20: Per Romanowski

s13: Ingjerd E. Johnson

s14 og forside: © Svein

Erik Dahl/ Samfoto

s17: Tom Henning Bratlie

s12,18: Ståle Skogstad

s19: Tor Aske Børresen

Grafisk formgivning

og annonseansvarlig:

Ingjerd E. Johnson

Trykk: GAN Grafisk

Karrieresenteret er et

samarbeidstiltak mellom

Universitetet i Oslo og

Studentsamskipnaden

i Oslo.

INNHOLD

Leder s. 3

Dårligere tider

- også for akademikere? s. 4

Basic jobbsøking:

Den vanskelige telefonsamtalen s. 8

Gjestespalten: Kristin Clemet s. 11

Karrieresenteret våren 2003 s. 12

Bransjeintervjuet:

Et oljeeventyr s. 14

Hvor er du nå?

Fire kandidater fra Blindern s. 16

Akademikere i prosjektarbeid s. 18

Sic!

Sitatspalten s. 21


Tenk fremover

Om noen år vil utfordringen i norsk

arbeidsliv være å få tak i nok høyt

kvalifiserte medarbeidere. Det er forskerne

PROSPEKT har snakket med

enige om. Men for øyeblikket opplever

vi nedgang på arbeidsmarkedet.

Det er i slike tider man kan se hvilke

bedrifter som har evne til strategisk

planlegging. Seriøse virksomheter

vet at personalpolitikk og kompetanseutvikling

er langsiktig arbeid,

og fortsetter sine satsninger for å tiltrekke

seg gode kandidater for fremtiden.

Men det finnes dessverre de

som reagerer i panikk når økonomien

svinger, og iverksetter

ansettelsesstopp eller oppsigelser

uten særlig tanke for konsekvensene.

Kathrine Aspaas i Aftenposten har

beskrevet dette fenomenet som ”rå

og engstelig handlekraft” hos

lederne: ”Oppmerksomheten rettes

mot neste kvartalsresultat, og i

altfor liten grad mot eiernes langsiktige

interesser.”

Olje- og gassektoren, som du kan lese

mer om i dette nummeret, har lært

en lekse i så måte. For noen år siden

gikk man der til masseoppsigelser

for å sikre bunnlinjen. Få år senere

viste det seg at de manglet viktig

kompetanse, og de måtte i gang med

store rekrutteringskampanjer. Vi

håper norske virksomheter nå vil

holde hodet kaldt og blikket rettet

fremover, slik at vi unngår noe liknende

i andre bransjer.

For deg som er nyutdannet er det kanskje

ikke så mye hjelp i at nedgangen

på arbeidsmarkedet høyst sannsynlig er

midlertidig. Spørsmålet for deg er hva

du skal gjøre nå. Arbeidsministerens råd

til nyutdan-nede har vært å ”senke kravene

til jobb”. Det rådet var først og

fremst beregnet på siviløkonomer og jurister,

og for enkelte innen disse gruppene

kan det kanskje være berettiget.

Men på Karrieresenteret tror vi ikke

det er noe godt råd til universitetsutdannede

generelt. Vår erfaring tilsier

at akademikere med fordel kan

bli mer offensive på arbeidsmarkedet.

Vårt råd er derfor: Vær aktiv

som jobbsøker, ta direkte kontakt

med de virksomhetene du har lyst

til å jobbe i! Du finner nyttige tips

til hvordan du kan gå frem når du

ringer arbeidsgiver i artikkelen ”Den

vanskelige telefonsamtalen”.

Av innholdet i dette nummeret er vi

ellers spesielt glade for bidraget fra

utdanningsminister Kristin Clemet.

Hennes oppfordring til nytenkning,

både i arbeidslivet og på universitetet,

er forfriskende, og hennes betoning

av akademisk kompetanse som

en viktig nasjonal ressurs slutter vi

oss helhjertet til.

LEDER

3


4

Dårligere tider ?

- også for akademikere

I 2002 steg arbeidsledigheten, og mange har nå blitt urolige for

sine karriereplaner. Men hvordan ser egentlig situasjonen ut for

nyutdannede akademikere akkurat nå? Og hva er utsiktene fremover

for de med universitetsutdannelse?

Av Vidar Grøtta, Karrieresenteret

Helt siden terrorangrepet i New York den 11. september

2001, har det kommet små drypp med pessimistiske tall

og prognoser for arbeidsmarkedet. Kommentatorer i

media har ment at dette måtte få konsekvenser for nesten

alt, fra den enkeltes trygghetsfølelse til økonomiske

forhold – og dermed arbeidsmarkedet. Men terrorangrepet

kom midt i en norsk konjunkturtopp, og det

norske arbeidsmarkedet holdt stand en god stund. Så, i

løpet av de første ukene i år, løsnet det et skred. Media

kunne melde om ”eksplosiv vekst i ledigheten” (Dagbladet,

3.1.), ”Flere akademikere uten jobb” (Dagsavisen,

7.1.), og ”Hardere kamp om jobbene i Oslo” (Aftenposten,

2.1.). Representanter fra LO og opposisjonen på Stortinget

var raskt ute med å forlange arbeidsmarkedstiltak.

Aetat likeså. Arbeidsminister Victor Norman hevdet i et

intervju at ”- Folk må senke kravene til jobb” – spesielt

folk med høyere utdannelse.

Dramatikk?

Det var en dramatisk anlagt pressemelding fra Aetat som

startet skredet. ”Høy vekst i arbeidsledigheten i 2002”

var overskriften, og tallet som festet seg var 20%. Økningen

i arbeidsledigheten var nemlig på 20%. Leste man

videre i pressemeldingen, fant man at den samlede ledigheten

for 2002 var på 3,4%, mot 2,8% i 2001. En forskjell

på 0,6%, med andre ord. Media og mange innen

det politiske miljøet har tatt dette svært alvorlig – hvilket

det også er, for dem det gjelder. Forskere som forsøker

å se det store bildet, er imidlertid mer nøkterne i

sine vurderinger.

Hege Torp, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning,

synes ikke det er grunn til å kalle situasjonen

dramatisk. – Nei, det ordet vil jeg spare litt på.


Ledigheten var jo adskillig høyere på

begynnelsen av 90-tallet, og det er et

stykke igjen dit. I forhold til andre

land ligger også Norge veldig pent an,

sier hun.

Torp mener en viktig årsak

til den økende ledigheten er konjunkturene

på verdensmarkedet.

- Norge har en tendens til å være ute

av konjunktur med resten av verden.

Nå har Norge hatt høykonjunktur i

lang tid, mens konjunkturene ute har

snudd. Så når vi nå ser en økning i

den norske ledigheten, kan det være

lavkonjunkturene internasjonalt som

slår inn i Norge, sier hun.

Andre årsaker mange har

pekt på er den høye norske kronekursen,

som har rammet eksportindustrien

hardt, og krakket i ”den nye”

IKT-økonomien, hvor etterdønningene

ennå ikke har gitt seg.

Akademikerne

I mediestormen rundt de nye

ledighetstallene ble det satt søkelys

på gruppen med høyere utdannede.

Det ble bl.a. hevdet at ”arbeidsledigheten

er særlig høy blant folk med

høyere utdannelse” (Dagsavisen,

6.1.03). Også dette mener forskerne

gir et feil bilde. – De opplysningene

som foreligger fra SSB, tyder ikke på

at disse skal være spesielt rammet.

På den annen side er det jo en stadig

større del av befolkningen som har

høyere utdanning, og det fører jo til

at denne gruppen blir lettere synlig,

sier sier Clara Åse Arnesen, forsker

ved NIFU.

De nyutdannede

NIFU gjennomfører en årlig undersøkelse

av nyutdannede kandidater.

Heller ikke på bakgrunn av denne er

det grunnlag for å si at høyt utdannede

er spesielt rammet, mener forsker

Sverre Try ved NIFU. - Akademikere

med høyere grads utdannelse,

som er de vi undersøker spesielt, er

bedre stilt på arbeidsmarkedet enn

de lavt utdannede – fremdeles. Den

stigningen i ledigheten vi har sett er

fra et veldig lavt nivå, påpeker han.

Allikevel ser Try at situasjonen

for de med ferskt vitnemål kan

være en utfordring. - Disse kandidatene

er nykommere på arbeidsmarkedet,

så sånn sett vil de være mer

konjunkturavhengige enn de som allerede

er i jobb. I en periode hvor

ledigheten generelt stiger vil de kanskje

bruke noe lenger tid på å få arbeid,

og det kan være en økning i

andelen som får en jobb som ikke er

relevant i forhold til utdanningen, i

hvert fall når det gjelder den første

jobben. Men fremdeles ser vi at de

aller fleste kommer i jobb, og de fleste

får også en jobb som er relevant i forhold

til utdanningen, understreker han.

Hva nå?

Arbeids- og administrasjonsministerens

råd om at nyutdannede må

”senke kravene” til jobb, var først og

fremst beregnet på jurister og siviløkonomer,

som tradisjonelt har hatt

anledning til å være ganske kresne.

Allikevel har rådet blitt oppfattet som

et generell henvendelse til akademikere

om at det viktigste nå er at de i

det hele tatt kommer seg inn på arbeidsmarkedet.

En slik holdning kan

være noe overdrevet, mener forskerne.

Jobb i kassa på super’n bør

bare være brannslukking, mener

Clara Åse Arnesen. Sverre Try er heller

ikke udelt positiv til Normans råd.

– Det er jeg litt i tvil om. Det er jo

alltid en vanskelig avveining om man

skal hoppe på det første og beste, eller

om man skal sitte på gjerdet og

håpe på et bedre tilbud, sier han. Allikevel

mener han at Norman har et

poeng. - Det er nok en fordel å

komme seg i jobb. En ledighetsperiode

kan i seg selv bli oppfattet

5


6

som et problem av enkelte arbeidsgivere

hvis den er lang, sier han. Men

her har den enkelte kandidat selvfølgelig

mulighet til å ta affære selv. –

Vær aktiv som jobbsøker, og bruk

mange søkekanaler, er Trys råd til de

nyutdannede.

Prognoser

Spørsmålet mange stiller seg nå –

ikke minst de nyutdannede - er hvordan

arbeidsmarkedet kommer til å

utvikle seg fremover. Er dette begynnelsen

på en depresjon som ligner

den vi hadde på slutten av 80- og

begynnelsen av 90-tallet? Eller er

dette krusninger i overflaten på en

grunnleggende sunn økonomi? Her

er også forskerne ganske samstemte.

- Modellene og trendene tyder på at

det fremdeles vil være en viss økning

i ledigheten på kort sikt, men på lengre

sikt tilsier demografiske forhold

at vi vil få mangel på arbeidskraft, sier

Hege Torp. Sverre Try støtter denne

vurderingen. – Vi har ingen prognoser

som tyder på at ledigheten skal

bli like ille som på begynnelsen av

90-tallet, forteller han.

Fremtidens arbeidsliv

Hva så med akademisk kompetanse

på virkelig lang sikt? De som studerer

eller er nyutdannede i dag skal jo

være i arbeidslivet i 30-40 år fremover.

Er det mulig å spå noe om hvordan

arbeidslivet vil bli for denne

gruppen i et slikt tidsperspektiv? Det

finnes faktisk folk som våger å gjøre

seg tanker om store linjer i samfunnsutviklingen,

og ikke overraskende

spiller høyere utdanning og forskning

en viktig rolle i hvordan de ser for

seg fremtidens arbeidsliv.

En av de som jobber med

fremtids-scenarier er forsker og forfatter

Eirik Newth, blant annet kjent

for boken Fremtiden fra 1999. Newth

er selv cand. scient. fra UiO, og har

konsentrert seg mye om den teknologiske

utviklingen, men han har også

synspunkter på kompetansebehovet

i fremtidens samfunn. For ham er det

åpenbart at det vil være arbeidsgiversiden

som vil få problemer

i fremtiden, ikke

arbeidstakerne. - Akkurat

nå er det vanskelig

for arbeidstakerne, men

ingen tror at dette er en

vedvarende trend. På

sikt vil det spesielt være

de høyt utdannede som

vil være attraktive, sier han.

Global hodejakt

Newth ser for seg at det i fremtiden

vil være en sterk internasjonal konkurranse

om kandidater med høy

kompetanse, en tendens man allerede

har sett i teknologiske yrker.

Store konsern støvsuger markedet for

de beste kandidatene, enten de kommer

fra New Delhi, Ohio eller Dombås.

I denne konkurransen frykter

Newth at Norge kan komme til å

tape, fordi vi har for svakt utviklede

tradisjoner for å satse på forskning

og utvikling, både i offentlig og privat

sektor. – Når vi tar i betraktning

den holdningsendringen som er på

gang blant yngre velutdannede kandidater,

med økt villighet til å tenke

internasjonalt, kan vi i fremtiden risikere

å oppleve en hjerneflukt fra

Norge, sier han.

I motsetning til de fleste andre

land, har vi i Norge hatt anledning

til å holde oss med en stor offentlig

sektor, og en stor andel av de

akademisk utdannede har funnet sitt

arbeid der. I den konkurransen om

kompetansen som er under oppseiling,

mener Newth at offentlig sektor

ikke lenger kan regne med en så

stabil tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

- Hvis ikke offentlig sektor blir

mer offensiv, risikerer man at arbeids-

plassene der blir for de trygghetssøkende

og mindre ambisiøse, mens

de beste kandidatene går andre steder,

sier han.

Tverrfaglighet

Akkurat hvilke typer

fagkompetanse det vil

bli mest bruk for i fremtiden,

vil ikke Newth

spekulere i. –Dette svinger

hele tiden, så det er

det vanskelig å si noe

om. Det jeg derimot er

sikker på, er at det vil bli

et generelt stort behov for dyktige

akademikere, sier han. I fremtiden vil

det heller ikke være så avgjørende for

ens sjanser på arbeidsmarkedet akkurat

hvilket fagområde man har studert,

tror han. Det viktigste vil være

at man har en høyere utdannelse, og

så vil resten være opp til mer personlige

preferanser og evner. – Selv

er jeg utdannet innen realfag, men

som frilans forfatter og oversetter av

fagstoff hender det like ofte at jeg

samarbeider med humanister som

med andre realister. Slik tror jeg

fremtiden vil bli i stadig stigende grad

– at man har et faglig spesialisert utgangspunkt,

men i praksis arbeider

tverrfaglig, forteller han.

Newth mener dessuten at

det altfor ofte snakkes som om ”arbeidslivet”

er en statisk størrelse med

helt bestemte ”behov”, som det så er

opp til arbeidstakerne å oppfylle. Her

mener han universitetene har et stort

ansvar for å få til endringer. – Hvis

universitetene hadde vært flinkere til

å fokusere på hvordan akademikerne

kan bruke sin kompetanse i praksis,

så kunne nye akademiske kandidater

være med på å forandre arbeidslivet

til det bedre, avslutter han.


www.bedin.no

Starte egen bedrift?

Forbered deg grundig og sørg for profesjonell hjelp når du trenger det.

www.bedin.no er døgnåpen med all relevant informasjon om det å starte og drive

bedrift. Narviktelefonene (800 33 840), er den ”analoge” utgaven av Bedin. Tjenesten

er gratis og åpen i kontortiden. Erfarne bedriftsrådgivere gir deg gode svar på direkten.

E-post: narviktelefonene@vinn.no.

Bedin og Narviktelefonene gjør det enklere å starte og drive bedrift i Norge. Vi har hjulpet etablerere og bedrifter siden

1992. Tjenesten drives av VINN for Nærings- og handelsdepartementet. Det er gratis å ringe til Narviktelefonene fra

fasttelefon i Norge.

Fødselen på bildet er et resultat av grundige forberedelser og profesjonell hjelp. Pikebarnet på bildet er nå 18 år og skal begynne å studere til høsten.

Gratis

800 33 840

Design: Luto.no


8

Den vanskelige

telefonsamtalen

Kan bli utslagsgivende

En telefon til arbeidsgiver kan være

nødvendig for å få den informasjon

du trenger for å skrive en god søknad.

Dessuten, en dreven arbeidsgiver

vet at selv en kort samtale med

deg kan være en anledning til å

”kikke deg litt i kortene” på forhånd.

Tenk bare på hvor mye informasjon

du selv får om en person i løpet av et

par minutters samtale: Hva velger

vedkommende å fokusere på, er

kommunikasjonen klar og tydelig,

virker vedkommende oppriktig interessert

i det dere snakker om, og får

du vite noe som er særlig interessant

om ham eller henne? Her er det

mulighet for å bli lagt merke til – både

i positiv og negativ retning.

På den annen side er det ingen

skrevne eller uskrevne regler som

sier at du må ringe arbeidsgiver når

du skal søke jobb. Det er heller ingen

garanti for at en telefon vil føre

til at du kommer i betraktning.

Forberedelser

Før du ringer er det viktig at du har

en klar agenda. Å ringe bare for å

ringe er å kaste bort arbeidsgivers tid,

og dessuten mister du en mulighet til

å gi og få informasjon. Du må kunne

fortelle arbeidsgiver hvorfor du

Hvor viktig er det egentlig å ringe arbeidsgiver når du søker

jobb? Og når du først ringer, hva bør samtalen dreie seg om?

Av Ken Hugo Jørgensen, Karrieresenteret

ringer. Vær dessuten forberedt på å

svare på spørsmål om deg selv og

hvorfor du er interessert. Du må også

ha sett litt nærmere på hvem du skal

snakke med. Utlysningsteksten må

finleses; websider, årsrapporter og

handlingsplaner er også viktige kilder

til informasjon. Kanskje kjenner

du noen i bransjen eller en tilsvarende

jobb? De kan ofte sette deg på

sporet av hva som er viktig å få avklart.

Når er det lurt å ringe?

Heller ikke her finnes det bestemte

regler, men før du skriver søknaden

er det riktigste tidspunktet å ringe på

– det er da du trenger mest informasjon.

Det er også fullt tillatt å

komme med tilleggsinformasjon etter

at du har sendt søknaden, eller å

høre om når arbeidsgiver regner med

å kalle inn aktuelle kandidater til intervju.

Ring kontaktpersonene som

er oppgitt i utlysningen, de er forberedt

på at du ringer. Husk likevel at

ingen liker mas.

Informasjon er målet

Ingen blir ansatt over telefon. Du kan

derfor ikke forvente å få noen umiddelbar

avklaring på hvordan du blir

vurdert. Benytt heller anledningen til

å fokusere på faglig interessante

spørsmål, som f.eks. arbeidsoppgavene

stillingen innebærer og fordelingen

mellom dem, arbeidsmiljø og

eventuelle samarbeidspartnere, og

hvilken kompetanse og personlighetstype

de er ute etter. Da får du

både viktig informasjon og en anledning

til å gi et inntrykk av deg selv

som eventuell ny medarbeider. Hvis

du gjør en åpen henvendelse til arbeidsgiver,

dvs. uten at det er utlyst

noen stilling, bør du være minst

like forsiktig med å gi inntrykk av at

du forventer et ja-eller-nei-svar over

telefon.

Ingenting å tape

Hvis du har gjort litt forarbeid, har

du mye å vinne og ingenting å tape

på å ringe arbeidsgiver. Du må likevel

være forberedt på at det kan være

vanskelig å komme gjennom på telefon

til de som står oppført som kontaktpersoner.

De er travle fra før, og

ekstra travle under en ansettelsesprosess.

Det kan også hende at kontaktpersonen

ikke gir deg så mye mer

informasjon enn du har fra før, eller

virker knapp. De fleste gjør sitt beste

for å hjelpe deg, men vi skal huske at

profesjonalitet, kunnskaper og engasjement

kan variere også blant

arbeidsgivere.


Tips

Du bør ringe arbeidsgiver hvis -

Du mangler informasjon som er avgjørende for om

du er interessert i jobben eller ikke. Det er en fordel for

både deg og arbeidsgiver at dette blir klarlagt på et tidligst

mulig tidspunkt. Arbeidsgiver unngår å bruke tid på

mindre aktuelle kandidater, og du unngår kanskje å ta et

skritt i feil retning.

Stillingsannonsen ikke gir deg den informasjon du

trenger for å skrive en god søknad. I noen tilfeller er

annonseteksten så kort eller generell at det kan være

vanskelig å vite hva søknaden bør fokusere på. En telefon

til arbeidsgiver kan gi deg den informasjon du trenger

for å gjøre søknaden din interessant.

Du har tilleggsopplysninger av interesse for arbeidsgiver.

All nødvendig informasjon skal i utgangspunktet

være med i CV og søkerbrev, men har du tilleggsopplysninger

som kan ha betydning for behandlingen av søknaden

din, kan det være grunn til å informere arbeidsgiver.

Det kan for eksempel være at du har bestått en viktig

eksamen, eller at du har fått nytt telefonnummer.

BASIC JOBBSØKING

Du bør vente med å ringe hvis -

Du ikke vet hva du skal si eller spørre om. Hvis det

ikke går klart frem hvorfor du ringer, kan det hende arbeidsgiver

merker seg navnet ditt – men av andre grunner

enn du ønsker. Et godt utgangspunkt er å spørre deg

selv først: Hva er det du faktisk lurer på når det gjelder

denne jobben?

Du ikke har søkt informasjon andre steder. Det kan

bli pinlig hvis arbeidsgiver skjønner at du ikke har sett

hjemmesidene deres eller ikke lest stillingsannonsen ordentlig.

Du bør også ha satt deg inn i ord og begreper i

annonsen som du ikke kjenner fra før.

Du har uklar motivasjon for å ringe. Her kan det

være flere årsaker, men det kan være en indikasjon på at

du bør tenke grundigere over hva slags jobb du egentlig

ønsker deg. Selv om du ikke kan velge fritt på øverste

hylle, vil det alltid være jobber som passer bedre enn

andre. Forsøk å sette fingeren på hva det er som får deg

til å nøle, og hva slags jobb du hadde vært mer motivert

for å ringe på.

9


10

Vikarjobb som inngangsport?

Etter en vanskelig periode viser vikarmarkedet tegn til bedring.

Oppdrag gjennom vikarbyråer er

én mulig vei inn i arbeidsmarkedet

for nyutdannede akademikere.

Ofte er utfordringen for

nyutdannede at de konkurrerer

med søkere som har lengre arbeidserfaring.

Gjennom oppdrag

for vikarbyråer kan man få utvidet

sin arbeidserfaring, og dermed

stille sterkere i konkurransen

om drømmejobben senere. I

noen tilfeller fører også et vikaroppdrag

til fast ansettelse i

samme virksomhet. Det er nemlig

mange firmaer som bruker vikariater

som rekrutteringskanal.

Vikar- og bemanningsfirmaene

har imidlertid hatt vanskelige tider

de par siste årene. I en artikkel

Akademikere med

innvandrerbakgrunn

sliter

NIFU har i en ny rapport

undersøkt situasjonen på

arbeidsmarkedet for

akademikere med ikkevestliginnvandrerbakgrunn.

Funnene er

urovekkende, om ikke

overraskende. Nyutdannede

av denne kategorien

fra 1995 ”var

langt oftere arbeidsledige

et halvt år etter eksamen

i tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet,

utgitt av Institutt for

samfunnsforskning, kom det frem

at andelen norske arbeidstakere

med midlertidige kontrakter

hadde gått ned fra 12,7 prosent i

1996 til 9,2 i 2001.

Konserndirektør

for Informasjon

og Samfunnskontakt

i bemanningsbedriften

Manpower, Truls

Frogner, bekrefter

at det har vært færre vikaroppdrag

en periode, men ser nå

tegn til økning. Oppdrag gjennom

Manpower dreier seg ikke

bare om å erstatte noen som er

enn kandidater fra majoritetsbefolkningen”.

Situasjonen syntes heller

ikke å bedres over tid.

”Fire år etter eksamen,

det vil si vinteren 1999,

er ikke forskjellen i

arbeidsledighetsrisiko

mellom ikke-vestlige

innvandrere og majoritet

blitt redusert,” konstaterer

rapporten.

Det kan være verdt å

merke seg at vanskelighetene

synes relativt

større for de med teknologisk

utdannelse, en

type utdannelse mange

med ikke-vestlig bakgrunn

velger. Ikke-vestlige

innvandrere uten

høyere utdannelse har

imidlertid enda større

problemer.

Rapporten konkluderer

derfor med at ”det er en

fornuftig strategi også for

ikke-vestlige innvandrere

å satse på høyere

utdanning”.

blitt borte. - Vi hjelper også arbeidsgivere

med midlertidig bemanning

i andre sammenhenger,

sier Frogner. Han understreker at

det norske arbeidsmarkedet fortsatt

er ganske godt. Den gjennomsnittlige

ledigheten er ca. 15

uker. - På korttidsmarkedet er

også noen perioder bedre enn

andre, med hensyn til antall ledige

oppdrag. Ved semesterslutt

øker antallet jobbsøkere, og konkurransen

blir tøffere, sier Frogner.

Hans anbefaling til

nyutdannede akademikere er å ri

to hester: Sikt mot jobben du aller

helst ønsker deg. Inntil du får

den må du se deg om etter alternativer

som kan gi deg verdifulle

erfaringer.

Kilde: Liv Anne Støren:

”De første årene av karrieren”,

NIFU 7/2002


Kristin Clemet

Utdannings- og

forskningsminister

- Vi må utnytte

akademisk kompetanse

på en ny måte!

GJESTESPALTEN

Nyutdannede akademikere stiller ikke bare med formell kompetanse. De har

også tilegnet seg erfaringer og ferdigheter som vil bli svært etterspurt på

fremtidens arbeidsmarked.

Alle som har studert vet at høyere utdanning er et betydelig

gode i seg selv. Samtidig er høyere utdanning en

betydelig investering, både for den enkelte student og

for samfunnet. I år bevilges det mer enn 17 milliarder

kroner direkte til våre høyere utdanningsinstitusjoner.

Men det er likevel lite sammenliknet med den investering

som ligger i at 65 pst. av dagens ungdommer antas å

ta en eller annen form for høyere utdanning. I løpet av

10-15 år har vi gått fra høyere utdanning for de få til

høyere utdanning for de fleste. Denne utviklingen har

gitt oss et unikt fortrinn som kunnskapsnasjon.

Skal vi utnytte dette fortrinnet, er vi nødt til å ha høy

kvalitet i utdanningen. Dette er hovedmålet med de reformene

som nå pågår ved landets universiteter og høyskoler.

Men det er også helt nødvendig at vi er i stand til

å bruke den kunnskapen studentene tilegner seg. Sannsynligvis

har vi ikke vært gode nok på dette området i

Norge. Altfor mange arbeidsgivere har vært

uoppfinnsomme og rekruttert fra «egne rekker», både

innenfor offentlig og privat sektor. Samtidig har ikke

studietilbudene ved universitetene og høyskolene vært

godt nok tilpasset arbeidslivets behov. Lars Saabye Christensen

sa en gang om sin tid på Universitet i Oslo at han

«studerte slike fag som man ikke fikk jobb av». Ingen vil

vel beklage at Saabye Christensen ble forfatter, men det

er et tankekors at enkelte utdanninger har vært betraktet

som «unyttige» i arbeidslivet.

Jeg tror stadig flere arbeidsgivere vil bli nødt til å utnytte

akademisk kompetanse på nye måter. En akademiker

stiller nemlig ikke bare med formell kompetanse. En akademiker

har også utviklet evnen til å se det essensielle i

en sak, sette ting i en større sammenheng og til å lære,

sortere og ta i bruk kunnskap. Dagens studenter er i tillegg

langt bedre utrustet enn tidligere generasjoner når

det gjelder internasjonal erfaring, språkkunnskaper og

kulturforståelse. Dette er egenskaper som vil bli stadig

viktigere i arbeidslivet. Vi ser allerede en klar tendens til

at bedrifter ønsker å rekruttere akademikere fra et langt

bredere spekter av fagfelt enn tidligere. Filosofer, antropologer

og historikere har for eksempel gjort karriere

innenfor områder som salg, strategiarbeid og personalpolitikk.

Dette har hittil vært sett på som utradisjonelt.

Jeg tror slike karriereveier vil bli langt vanligere for akademikere

i fremtiden. For å få til nytenking og løse komplekse

problemer vil det ofte være helt nødvendig å samle

mennesker med ulik kompetanse og ulik bakgrunn.

Regjeringen har som mål at Norge skal ligge i teten internasjonalt

innen kunnskap, kompetanse og ny teknologi.

Det innebærer blant annet at vi skal utvikle nye,

kunnskapsbaserte bedrifter, heve kvaliteten i skolen og

øke antall forskerrekrutter med 60 prosent frem til 2007.

Regjeringen arbeider også for å styrke den nasjonale

innovasjonsevnen, og da trengs det kunnskap på en rekke

områder. Innovasjon handler nemlig ikke bare om å utvikle

nye produkter. Innovasjon handler også om design,

markedsføring, nye samarbeidsformer og nye måter

å bruke teknologi på. Tilgangen på dyktige mennesker

med høyere utdanning vil derfor være en forutsetning

for å nå de målene vi har satt oss som kunnskapsnasjon.

11


Hva skal jeg jobbe med etter studiene? Hvordan forteller jeg om min

kompetanse til arbeidsgivere? Hvordan kan jeg finne ut mer om forlagsbransjen?

Eller farmasøytisk industri? Er denne søknaden OK?

Kom innom Karrieresenteret!

Jobbsøkerkurs

Kurset er spesielt rettet mot studenter og

nyutdannede fra UiO, og tar for seg bl.a.

utviklingstrekk på arbeidsmarkedet, bruk av

akademisk kompetanse, søknaden, CV´n og

intervjuet. Målsetningen med kurset er å gi

deg nok informasjon og motivasjon til å

komme i gang med jobbsøkingen.

Kom innom våre lokaler, eller ring oss på tlf.

22 85 32 52 for påmelding.

Karriereveiledning

Karriereveiledning hos oss består i en times

samtale med en av våre veiledere. Det er du

som bestemmer hva samtalen skal inneholde.

Veilederens oppgave er å bidra med informasjon,

perspektiver, og forsøke å strukturere

handlingsalternativene.

Kom innom våre lokaler eller ring oss på telefon

22 85 32 52 for å bestille time.

Workshop i intervjuteknikk

Aldri vært på jobbintervju før? Eller har du

opplevd at intervjuet ikke ga full uttelling?

På denne workshopen får du nyttige tips til

hva du kan gjøre før og under intervjuet, og

det legges også opp til trening på en

intervjuliknende situasjon. For å gjøre

intervjusituasjonen mest mulig realistisk, tar

deltakerne med en jobbannonse de kunne

tenke seg å søke på, og et utkast til søknad

og CV.

Meld deg på i våre lokaler, eller ring oss på tlf.

22 85 32 52.

Workshops ute på fakultetene

Her fokuserer vi på den kompetansen som utvikles

på det enkelte fakultet, og på hvordan

den kan brukes i arbeidslivet. Bevisstgjøring

av egne kunnskaper og ferdigheter står sentralt,

med vekt på praktisk nytte. Kursholderne

er fra Karrieresenteret. Påmelding på infosenteret

på det enkelte fakultet.

Bruk våre lokaler

Karrieresenteret har lokaler i 1. etasje i Frederikke-bygningen.

Stikk innom oss for å sjekke

arbeidsmarkedet, låne PC til å skrive søknad

og CV, melde deg på våre tilbud, eller få svar

på spørsmål du måtte ha. Alle våre tilbud er

gratis. Vi har også egne websider hvor du finner

masse informasjon om karriereutvikling:

www.karrieresenteret.uio.no


Kalender våren 2003

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Torsdag 9. januar kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 16. januar kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 23. januar kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 30. januar kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Onsdag 5. februar kl. 16.15-18 Bedriftspresentasjon, Storebrand, aud. 3 ES

Torsdag 6. februar kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag13. februar kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Fredag 14. februar kl. 12-15 Workshop på HF, rom 542 HW

Tirsdag 18. februar kl. 12-15 Workshop på SV, undervisn.rom 2. GS

Torsdag 20. februar kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 27. februar kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 6. mars kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 13. mars kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 13. mars kl. 12-15 Workshop på MN, rom Ø443A, Fysikkbygget

Torsdag 20. mars kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Tirsdag 25. mars kl. 12-15 Workshop på TF, rom U214

Torsdag 27. mars kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 3. april kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Tirsdag 8. april kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 24. april kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 24. april kl. 12-15 Workshop for jus-studenter, rom 770 DN

Tirsdag 29. april kl. 12-15 Workshop på UV, rom 265 HE

Onsdag 30. april kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 8. mai kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 15. mai kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 22. mai kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Tirsdag 27. mai kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 5. juni kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

Torsdag 12. juni kl. 12-15 Workshop i intervjuteknikk, Art Kafé

Torsdag 19. juni kl. 12-15 Jobbsøkerkurs, Art Kafé

13


14

Et oljeeventyr

At Norge lever av olje er bare en liten overdrivelse. Uten det

sorte gullet er det vanskelig å tenke seg dagens levestandard.

Men hvordan går det egentlig i olje- og gassbransjen i dag, hva

slags jobbmuligheter finnes, og er ikke eventyret snart over?

Av Ken Hugo Jørgensen, Karrieresenteret

2. juni 1970. Letemannskapene fra Phillips bekrefter at

de har gjort et gigantfunn av olje på norsk kontinentalsokkel.

Et drøyt tiår før hadde ekspertene slått fast at

man kunne se bort fra muligheten for å finne olje på

norsk sokkel. Plutselig gikk Norge fra å være et land

med forholdsvis beskjedne ressurser til å bli en oljenasjon

i verdensformat. Og etter tretti år og utallige milliarder

kroner i statlige oljeinntekter, pumper vi fortsatt olje.

Norsk petroleumsvirksomhet utgjorde i følge

Statistisk sentralbyrå 45% av samlet eksport i 2001, dvs.

drøye 22% av BNP. Statoil, Norske Shell, Norsk Hydro

og Phillips Petroleum er blant de mest sentrale aktørene

innen leting, utvinning og transport av olje og gass på

norsk sokkel. Denne aktiviteten foregår i Nordsjøen,

Norskehavet og Barentshavet, men flere av virksomhetene

har enten internasjonale moderselskaper eller driver

internasjonal forretningsvirksomhet. Til sammen sysselsetter

disse selskapene tilsammen godt over 20.000

mennesker. Statoil er det suverent største selskapet med

over 16.000 ansatte.

100 år til

Annefi Markman jobber i Statoil som produksjonsdirektør

på Norne-feltet, og er en av dem som har vært

med på det norske oljeeventyret. Hun har jobbet nesten

sammenhengende i olje- og gassindustrien siden hun var

ferdig utdannet sivilingeniør i 1979. Ifølge Markman er

ikke oljeeventyret over på lenge enda. - I hvert fall når

det gjelder gass har vi ressurser for utvinning i kanskje

100 år fremover, sier hun. Men regjeringen har satt bremsene

på. Derfor er leteaktiviteten en god del lavere enn

normalt.

Varierte jobbmuligheter

På tross av både redusert leteaktivitet og andre svingninger

har ikke antallet ansatte i Statoil endret seg dramatisk

over tid, forteller Markman. På Statoils websider

er det ganske riktig en del utlysninger å finne. Mange av

stillingene krever enten teknisk eller økonomisk utdanning,

men det er også en del stillinger i andre kategorier.


- Det er et betydelig

apparat

rundt selve

kjernevirksomheten,

opplyser

Markman. Dette

apparatet inneholder

flere områder:

administrasjon, prosjektutvikling,

forretningsutvikling, helse,

miljø og sikkerhet, IT- og telekommunikasjon,

blant annet.

Markman legger også til at

mange av de ansatte har vært i virksomheten

lenge. Derfor vil det bli en

del naturlige utskiftninger i årene

som kommer. - De fleste med høyere

utdanning, fleksibel holdning til å

jobbe med mange forskjellige ting, og

vilje til å jobbe forskjellige steder,

både i Norge og internasjonalt, kan

finne muligheter i Statoil. Det siste

regnes som et av de viktigste kravene

til våre fremtidige ledere, sier hun.

Statoil har trainee-ordning. Hvilke

erfaringer har dere med det?

- Svært gode! Jeg har selv vært med i

utvelgelsesprosessen, og jeg er nesten

overveldet over hvor mange forskjellige

flinke folk som søker hos oss.

Og folk er så positive - også de som

Tips til studenter og nyutdannede

Flere av selskapene i olje- og gassbransjen

tilbyr studenter diplom- og

hovedoppgaver på forskjellige områder,

og har i en viss utstrekning

samarbeid med læresteder og

studentorganisasjoner. Det er også

mulig å få sommerjobb hos flere av

dem, og enkelte har gunstige ordninger

for dekning av reise- og

boutgifter for ferievikarer.

ikke nådde helt opp fortalte at de

hadde lært mye i prosessen. De som

kom gjennom nåløyet har jeg inntrykk

av at trives godt hos oss, og jeg

får dessuten veldig gode tilbakemeldinger

på jobben de gjør.

Hva er mest spennende ved å jobbe

innen olje og gass?

- Det må være at det er mulig å få

jobbe med så mye forskjellig i løpet

av en yrkeskarriere. Det er så mange

arbeidsområder at jeg ikke har oversikt

over dem. Og vårt selskap er jo

involvert i hele prosessen; leting, utvinning,

transport, videreforedling og

markedsføring av petroleum.

Forretningsvirksomheten omfatter

vel etter hvert 22 land, tror jeg.

Trives du godt i denne bransjen?

- Ja, det gjør jeg. Jeg jobbet en periode

utenfor bransjen, men søkte meg tilbake.

Men én ting: Her er det plass

til mange flere kvinner! Jeg våger

påstanden at det knapt finnes den

jobb her som ikke kvinner kan gjøre,

enten vi snakker om jobber på boreriggen

eller i toppledelsen.

Miljøhensyn

En ting mange er opptatt av når det

BRANSJEINTERVJUET

gjelder oljeutvinning, er hvilke konsekvenser

dette har for miljøet. Markman

ser utfordringene, men mener

fokus har vært for ensidig på det negative.

- Å utvinne fossile brensler er

det vi arbeider med i Statoil. At vi

har denne virksomheten har selvsagt

både fordeler og ulemper. I de fleste

bransjer må man vel veie fordeler og

ulemper opp mot hverandre, og gjøre

seg opp en mening. Men jeg vil vel si

at en del på utsiden har en tendens

til kunå se de negative sidene. Vi har

jo tross alt også bidratt til en del

positive ting.

Er Statoil engasjert i å utvilke nye

energikilder?

- Ja, det er vi, men det er alle andre

også. Det finnes vel ikke et eneste

oljeselskap i dag som ikke driver

forskning på alternative energikilder.

Vi er nødt til å tenke fremover, og

det kan jo være en utfordring til de

som vil jobbe hos oss i fremtiden å

bidra i utviklingen, avslutter hun.

Statoil tilbyr arbeidspraksis/prosjektoppgaver

i studiene for 3. års

studenter ved universitet eller høgskole,

og som nyutdannet kan du søke

som konsern-trainee innen blant annet

informasjonsteknologi og e-samarbeid

i forretningsvirksomheten, ny

energi, industri og kommersialisering,

og helse, miljø og sikkerhet

(HMS).

15


16

HVOR ER DU NÅ?

Fire kandidater fra Blindern om jobben de har i dag.

Tore Skeide (30)

Cand.jur.

Hva jobber du med nå?

Jeg er personlig rådgiver for konsernsjefen i Storebrand,

Idar Kreutzer. Det betyr at jeg jobber tett med ham, og

involverer meg i de sakene

han jobber med. Arbeidet

spenner over de fleste sider av

virksomheten vår, både eksternt

og internt, fra mindre

saker til større strategiske prosjekter.

For eksempel driver vi

nå og fusjonerer våre to banker,

så da må jeg holde meg

oppdatert på hva som skjer,

slik at jeg kan være en

diskusjonspartner for konsernsjefen. Det er ofte lange

og hektiske, men svært interessante dager.

Hvordan fikk du jobben?

Da jeg var ferdig med studiene, begynte jeg i konserntraineeprogrammet

i Storebrand. Det er et toårig program

for utvikling av fagspesialister og potensielle ledere

i Storebrand, hvor man jobber i fire ulike deler av

virksomheten for å lære mer om å drive næringsvirksomhet.

Jeg jobbet mest i Oslo, men var også en lengre

periode i London for å være med på å bygge opp et

salgskontor der. Da jeg var ferdig som trainee, begynte

jeg å jobbe i konsernjuridisk avdeling som advokatfullmektig.

I høst kontaktet konsernsjefen meg og spurte

om jeg kunne tenke meg å jobbe direkte for ham.

Hvordan bruker du din utdannelse daglig?

De fleste sider av næringslivet har store grenseflater mot

jussen. Selv om jeg ikke jobber med rent juridiske saker

kommer jeg borti lover og regler hele tiden. I jussen lærer

man dessuten mye om hvordan samfunnet er skrudd

sammen, og det får man god bruk for. Gjennom studiene

lærte jeg også metoder for problemløsning som har vist

seg effektive.

Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede?

Finn ut hva som er viktigst for deg i valg av jobb! Hva er

det som tenner deg? Hva er det som gjør at du trives?

Ikke søk på alle jobber som finnes, bare fordi de er ledige.

Det er mye bedre å bruke god tid på å søke tre

stillinger du virkelig vil ha, enn å søke på femti vilkårlige.

Kjersti Okkelmo (32)

Cand. Paed. med pedagogikk

og psykologi

Hva jobber du med nå?

Jeg er nylig kommet hjem etter tre år i Kenya, hvor jeg

jobbet som juniorekspert (JPO) i UNICEF. Der jobbet

jeg med ulike utdanningsprosjekter, særlig rettet mot jenter

og utdanning, og hiv/aids og utdanning. Arbeidsoppgavene

var knyttet til koordinering av regionale prosjekter

og faglig rådgivning til de 22 landkontorene. Det innebar

alle de ulike fasene av et prosjekt, fra utvikling til

implementering, monitoring og evaluering. Jeg gjorde

også en del informasjonsarbeid, og fikk representere UNI-

CEF utenfor organisasjonen ved enkelte anledninger. Nå

er jeg arbeidssøkende. (Kjersti fikk tilbud om jobb som

rådgiver i Redd Barna like etter vårt intervju, red. anm.)

Hvordan fikk du jobben?

Jeg søkte på stillingene som

juniorekspert utlyst av UD.

Rekrutteringen ble gjort gjennom

UD, men UNICEF var

med når det kom til intervjuet.

Og det må jo legges til at jeg

hadde et fortrinn fordi jeg i

hovedoppgaven skrev om et

prosjekt i regi av UNICEF,

som gikk på jenter og utdanning. Jeg var også på feltarbeid

i Swaziland, som er ett av landene i regionen jeg

jobbet i.

Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?

Jeg brukte veldig mye av min pedagogiske kunnskap, og

ikke minst det jeg lærte gjennom hovedoppgaven, feltarbeidet

og et «Utdanning i Afrika»-seminar, som var et

tilbud ved siden av pensum. Jeg måtte også sette meg inn

i hiv/aids-problematikken i jobben, og jeg fikk god bruk

for de mer generelle kunnskapene og erfaringene man

tilegner seg gjennom universitetsstudiene.

Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern?

Ikke vær så kritisk til første jobb. Det er mye lettere å

søke mer spennende jobber etter et par års jobberfaring.

Det er også ofte flere karrieremuligheter i en organisasjon

enn man først ser for seg. For de som er interessert

i bistandsarbeid er det særlig grunn til å vurdere

internships og frivillig arbeid.


Tor Anstein Olsen (27)

Cand. Scient. med fysikk, elektronikk

og informatikk

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som siv.ing./forsker hos Norsk Elektro Optikk.

Akkurat nå er jeg på et prosjekt hvor vi skal utvikle

kamerautstyr for inspeksjon av rørledninger på havbunnen.

Min oppgave er å utvikle styringslogikk for dette

utstyret. Mesteparten av arbeidet går ut på programmering,

men også en del eksperimentering og testing. Jeg

regner med å være på dette prosjektet et års tid. Etter

det tenker jeg at jeg fortsetter på andre prosjekter.

Hvordan fikk du jobben?

Jeg så utlysningen i avisen, og søkte på vanlig måte. Jeg

var i kontakt med dem før jeg sendte søknaden, og brukte

også tid på å se nærmere på hva de drev med. Så ble det

1. gangsintervju og 2. gangsintervju, og ikke lenge etter

fikk jeg tilbud om jobben. Jeg satset hele tiden på å være

tydelig på hva jeg hadde kunnskaper om og ikke, og hva

jeg foretrakk av arbeidsoppgaver. Det tror jeg de satte

pris på. Dessuten var nok kombinasjonen av fysikk, elektronikk

og informatikk med på å få dem interessert i

utgangspunktet.

Hvordan bruker du din utdannelse

til daglig?

Hovedoppgaven min var

knyttet til datainnsamling fra

sonar, men det er den generelle

kunnskapen om elektronikk

og datainnsamling jeg

benytter meg mest av i jobben.

Programmerbar logikk er i

bruk på mange områder, så

valget av hovedoppgave låste ikke jobbmulighetene til

sonar.

Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern?

Ta utgangspunkt i det du selv har lyst til, og bruk tid på å

undersøke hvilke arbeidsgivere som kan være noe for

deg. Hva du har forutsetninger for å gjøre rent faglig er

selvfølgelig et utgangspunkt, men tenk også over hva som

er viktig for deg i jobben. To arbeidsgivere på samme

område kan være mer forskjellige enn man først tror.

Aina Landsverk Hagen (25)

Cand. mag. med litteraturvitenskap,

sosialantropologi, kjønn og samfunn,

kjønn og kultur, og Projektforum

Hva jobber du med nå?

Jeg er redigerer i Klassekampen,

med ansvar for kulturseksjonen

i avisa. Min jobbhverdag

består av å planlegge

hvordan sidene skal se ut:

hvor langt journalistene skal

skrive, hvilke bilder det skal

illustreres med, osv. Deretter

redigerer, korrekturleser og

språkvasker jeg. Vi som sitter på desken jobber mot deadline

hele dagen og har en ganske stressende jobbsituasjon.

Som vaktsjefvikar har jeg også hovedansvaret for at produksjonen

av avisa går som den skal.

Hvordan fikk du jobben?

Jeg sitter i redaksjonen i et feministisk tidsskrift på frivillig

basis. En av jentene der tipset meg om denne stillingen.

Hun anbefalte meg til redaktøren, jeg var på intervju,

og ble fast ansatt. Klassekampen opererer med radikal

kjønnskvotering og ville ha en jente til stillingen for

å få lik kjønnsfordeling i redaksjonen.

Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?

Jeg bruker mye av kunnskapen min fra det formmessige

man lærer på universitetet; skrive gode tekster med flyt,

organisere stoff og velge ut den viktigste informasjonen.

Å kutte tekster er en redigerers nådeløse oppgave, og da

er det godt å ha opparbeidet seg en kritisk sans for hva

som er sentralt og hva som er uvesentlig i en tekst. Jeg

bruker også mye av det jeg lærte på kjønn og samfunn

omkring kjønn og medier; her er det mye upløyd mark,

til og med i en radikal avis som Klassekampen. Det er

også en fordel å ha kunnskap om litteratur når jeg redigerer

bokanmeldelser og forfatterintervjuer.

Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern?

Mitt beste tips er å engasjere seg frivillig i organisasjoner,

foreninger, tidsskrifter etc. Det er her du får kontakter,

praktisk kunnskap og erfaring. Bruk vikarbyrå før

du får drømmejobben, det er bedre å være i jobb når du

søker. Dessuten, gå aktivt inn for å finne ut hva slags

stillinger ulike virksomheter egentlig har. Snakk med

venner og kjente!

17


18

Akademikere i

prosjektarbeid

Mange stillingsannonser etterlyser i dag folk som kan jobbe ”prosjektstyrt”

eller som trives med ”prosjektorganisert arbeid.” Hva innebærer disse begrepene?

Har akademikere de nødvendige kvalifikasjoner for å trives og

lykkes med en slik arbeidsform?

Av Karianne Nyheim, Karrieresenteret

- Prosjektorganisering innebærer etablering av en midlertidig

organisasjon for å løse avgrensbare oppgaver som

skiller seg fra den rutinebaserte arbeidsformen ellers i

organisasjonen, sier forsker og dr. ing. Øystein Fossen,

ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Sentralt i denne

arbeidsformen er ofte etablering av tverrfaglige team som

i fellesskap kan ta ansvar for den helhetlige oppgaveløsningen.

Prosjektorganisering skiller seg ofte fra mer

tradisjonelt organisert arbeid ved at oppgaveløsningen

står i fokus, snarere enn at man følger etablerte rutiner

og standarder. Dette fordrer andre egenskaper og kvalifikasjoner

hos de involverte. – Å ha evne til å etablere en

struktur rundt en oppgave, og deretter å kunne oppløse

denne strukturen, for igjen å lage nye strukturer rundt

nye oppgaver, er ferdigheter som er viktige i en slik

arbeidsform, sier Fossen.

En moderne utfordring

Fossen mener at denne arbeidsformen kan ses som en

spesifikt moderne utfordring, fordi den setter menneskers

behov for identitet og viktigheten av å tilhøre et

fellesskap på prøve. - I jordbrukssamfunnet var identiteten

knyttet til hvilken gård og hvilken familie du tilhørte.

Senere ble fag- og yrkestilknytning naturlige

identifiseringsfaktorer. Det moderne samfunn representerer

en oppløsning av denne stedsbundetheten, og man

kan spørre seg hva man skal bygge identiteten på hvis

man går fra det ene prosjektet til det neste. Evnen til å

manøvrere med flytende, eller mangfoldige identiteter, å

kunne både løse opp og danne nye fellesskap, er den

moderne utfordringen, oppsummerer han.

Akademia og prosjektarbeid

Flytende identiteter og danning av stadig nye fellesskap,

er beskrivelser man ikke umiddelbart kjenner igjen fra

studiene på universitetet. Universitetssystemet er snarere

preget av tradisjon, kontinuitet og fagspesialisering. Allikevel

kan vi finne likhetstrekk ved universitetsstudier

og prosjektbasert arbeid i måten å tilnærme seg en problemstilling

på. Dette hevder Beate Karlsen ved Senter

for teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Karlsen foreleser

for studentene på Prosjektforum ved Det samfunnsvitenskapelige

fakultet, og har gjort seg noen tanker om

hvor egnet akademiske kandidater er til prosjektorganisering

som arbeidsform. – Studenter er trent i å

jobbe selvstendig og selv finne fram til egnede metoder

for å løse en oppgave eller gjøre en analyse, sier hun.


Prosjektstudier på UiO

Prosjektforum og Humanistisk

Prosjektsemester er universitetsfag

hvor prosjektbasert arbeid er kjernen

i studieopplegget, supplert med undervisning

i organisasjon og ledelse

på Prosjektforum. Studentene jobber

i tverrfaglige prosjektgrupper, og løser

oppgaver for eksterne virksomheter

i privat eller offentlig sektor.

– Fra oppdragsgiverne får vi spesielt

tilbakemelding på studentenes evne

til å lete etter relevant kunnskap og

informasjon, og til å systematisere

denne i forhold til problemstillingen

de får presentert. De er vant til å

tenke selv og representerer ofte et

friskt alternativ til den tenkemåten

som er etablert i miljøene de møter,

forteller Karlsen.

Karlsen ser likevel utfordringene

mange studenter opplever

i første møte med arbeidslivet.

-Primært dreier det seg om manglende

trening i å jobbe sammen med

andre i forhold til et forpliktende resultat.

Kollokviegruppene mange

danner er frivillige, og du velger selv

om du vil bidra eller trekke deg ut

underveis. Mange får nok også en

overraskelse når de oppdager hvordan

det oppgavebaserte samarbeidet

og det relasjonelle i gruppa har betydning

for oppgavens resultat. Dette

er forhold studentene ikke er vant til

å ta hensyn til gjennom selvstendige

studier, sier Karlsen. Hun trekker i

tillegg fram manglende trening i

flerfaglighet som gjør at det kan være

vanskelig å bli vant til andres perspektiver

og hvordan de kan være

forskjellige fra dine egne. – Ved universitetet

blir man kanskje for skolert

innenfor egne faglige horisonter,

undrer hun.

Prosjektarbeid i praksis

Som nyutdannet samfunnsøkonom

fra UiO gjorde Khai Ngyuen liknende

erfaringer den første tiden som

prosjektmedarbeider, i forbindelse

med innføringen av sykehusreformen

i 2001/2002. Han jobbet med den

økonomiske delen av prosjektet, og

skulle bidra til

å utvikle systemer

og metoder

for å lage

statistikk over

alt nødvendig

materiell på sykehuset.

Prosjektet besto av flere delprosjekter,

hvor alle møttes et par

ganger i måneden for å oppsummere

og utveksle erfaringer. Her møttes

blant annet ingeniører, arkitekter,

statsvitere og økonomer. – Ansvarsområdene

våre var forskjellige, men

det ble viktig å ta med seg de gode

ideene videre og lære av hverandres

feil, forteller han.

Etter hvert har Ngyuen fått

god erfaring med prosjektarbeid. Han

jobber i dag som økonom ved Lovisenberg

sykehus, og har ansvar for

økonomien for alle prosjekter ved

sykehuset, i tillegg til at han driver

med egne prosjekter. – Det spesielle

med prosjektorganisert arbeid er at

man har et konkret mål å jobbe mot,

og da føler man også at man har oppnådd

noe. Man kan være stolt over å

ha oppnådd noe i fellesskap med

andre. Utfordringen er at man ofte

går i upløyd mark, og at det kan være

få holdepunkter. Da er det viktig å

ha andre å diskutere med, slik at ikke

frustrasjonen tar overhånd, smiler han.

Selv opplevde Nguyen den

største overgangen fra studier til arbeidsliv

i tempoet på arbeidsplassen.

– Man var mye mer interessert i raske

resultater enn hva jeg var vant til.

Som akademiker er man opptatt av

å følge visse metoder og normer, men

man lærer at det er andre hensyn som

også må tas. Jeg opplevde at når jeg

skulle vise statistikkene jeg hadde

utviklet, så var de andre ikke så interessert

i motforestillingene mine, så

lenge systemene funket. Det var nok

et lite kultursjokk, selv om jeg tror

mange hadde hatt noe å lære av en

mer akademisk måte å jobbe på også,

avslutter han.

19


20

Strengere regler for dagpenger

Fra 1. januar i år ble det innført flere endringer i reglementet for dagpenger.

Studenter på vei ut i jobb vil nå på noen områder møte strengere krav

for å få innvilget støtte.

En av endringene er at kravet til minsteinntekt for

året før har økt fra kr 67 712,50 til kr 81 255. For

en student med deltidsjobb kan dette kravet bli vanskelig

å møte.

Ledende sosionom i SiO, Anne Karine Lie, ber studentene

tenke seg om hvis de satser på å tjene opp

dagpenger gjennom en deltidsjobb under studiene.

- Lånekassen har riktig nok åpnet for å tjene mer

uten å miste rettigheter til stipend og lån, men det

vil i praksis ikke la seg gjøre å tjene så mye på en

deltidsjobb under studiene at du greier deg økonomisk

etterpå. Du må i så fall jobbe så mye at du

ikke får tid til å studere, sier hun.

Og hennes anbefaling til nyutdannede er klar:

Aktiviser deg! Mens du venter på å få din første

skikkelige jobb, bør du heller ta en litt mindre attraktiv

jobb enn å gå ledig. Vår erfaring er at å gå

for lenge ledig gjør at du mister noe av selvtilliten,

og får du økonomiske problemer på toppen, kan

Globalt engasjement?

Nettstedet

www.global.no

kan være et

sted å starte for

deg som vil

finne ut mer

om norske aktører som

arbeider med nord-sørspørsmål

og internasjonal

utvikling. Her finner

du aktuelle organisasjoner,

bakgrunnsstoff,

nyhetssaker, og

oversikt over

ledige stillinger.

Det er

kjent at det kan

være tøff konkurranse

om disse jobbene.

Det er gjerne et

krav at du har relevant

fagbakgrunn, arbeidserfaring,

og solide faktakunnskaper.

For deg

situasjonen bli vanskelig.

Dersom du skulle bli arbeidsledig

etter å ha arbeidet en stund,

har du rett til dagpenger hvis du

har tjent mer enn folketrygdens

grunnbeløp i snitt de siste 3 årene,

pr i dag 54170 kr. Dette kravet er uendret.

Fram til i år fikk man feriepenger på 9,5% hvis

man hadde hatt dagpenger i mer enn 8 uker. Denne

ferietilleggsordningen er avviklet, og man kan dermed

ikke lenger ta seg ”ferie fra arbeidssøkingen”.

Maksimal stødnadsperiode er redusert fra 3 til 2 år.

De nye kravene er i følge AAD ment å oppmuntre

den enkelte til å søke arbeid aktivt og uavbrutt.

For en fullstendig oversikt over endringene, se

www.aetat.no.

som ønsker en karriere

innen internasjonalt arbeid

er det derfor et råd

å begynne så tidlig som

mulig med å samle informasjon

om hva som kan

være aktuelle tema for et

hovedfag eller en

mastergrad, hva slags arbeidserfaring

du trenger,

og å holde deg oppdatert

om hva som skjer i ver-

den. Kanskje viktigst av

alt, er å undersøke muligheten

for å engasjere

seg frivillig ved siden av

studier. På den måten

kan du opparbeide deg

verdifull kjennskap til

organisasjonene, samt

etablere nyttige kontakter

du kan trekke veksler

på når du skal søke

jobb senere.


”Også universitetets folk må ut på

gater og torg for å vise at de har noe

som er interessant for samfunnet som

det er verd å betale for... Bare en slik

offensiv holdning kan redde våre beste

universitetstradisjoner fra globalisert

nivellering og tilpasning til et

kunnskapsmarked der bunnlinjen er

viktigere en kunnskap og kritisk

refleksjon.”

- Gudleiv Forr, Dagbladet (20.1.03)

”Det er ikke per definisjon noe

kvalitativt høyverdig ved at studentene

bruker lang tid på studiene fordi

studieåret ikke utnyttes, eller fordi

veiledningen er dårlig.”

- Kristin Clemet, Dagbladet

(13.06.02)

”Det er de intellektuelles

privilegium å anbringe seg

mellom alle stoler.”

- Max Bense

”De fleste av mine studiekamerater studerte

ikke filologi med tanke på å skulle undervise i

skolen etterpå. I hovedsak hadde jeg det inntrykk

at de innbilte seg at filologi var studiet

som førte til å bli forleggere... Kanskje Norge

er det eneste landet i verden hvor forvorpen

ungdom i slyngelalderen blir undervist av lærere

som egentlig er forleggere.”

- Dag Solstad, Gymnaslærer Pedersens

beretning om den store politiske vekkelsen

som har hjemsøkt vårt land

SIC!

”Hvorfor er sjefene våre økonomer

eller ingeniører? Økonomi og lederskap

er like forskjellige fag som

fransk og gymnastikk.”

- Kathrine Aspaas, i artikkelen

”Hurra, sjefen er lærer”, Aftenposten

(11.11.02)

”Trond Giske fikk Mjøs-rapporten i

morgengave. På basis av den begikk

han en stortingsmelding som var så

tynn at en skulle tro den var skrevet

av Ari Behn.”

- Rune Slagstad, Klassekampen,

(14.09.02)

”Man kan forstå at det kan være vanskelig

for akademikere som har viet et langt

forskerliv til «Bigfoot», å innrømme at de

er blitt lurt.”

- Aftenpostens korrespondent i New

York, Kristin Nilsen (12.01.03)

”(…) mennesker er mest produktive når de

blir behandlet skikkelig. De yter mest når

de vet at sjefen ikke kaster dem på dør så

fort det butter imot. Trygge ansatte setter

fete, glade fotspor i bedriftens pengebinge.”

- Kathrine Aspaas i kommentaren ”Rå og

engstelig handlekraft”, i Aftenposten

12.01.03

”Jeg har ikke hatt tid

til å arbeide på flere

uker.”

- Jack Kerouac


”Også universitetets folk må ut på

gater og torg for å vise at de har noe

som er interessant for samfunnet som

det er verd å betale for... Bare en slik

offensiv holdning kan redde våre beste

universitetstradisjoner fra globalisert

nivellering og tilpasning til et

kunnskapsmarked der bunnlinjen er

viktigere en kunnskap og kritisk

refleksjon.”

- Gudleiv Forr, Dagbladet (20.1.03)

”Det er ikke per definisjon noe

kvalitativt høyverdig ved at studentene

bruker lang tid på studiene fordi

studieåret ikke utnyttes, eller fordi

veiledningen er dårlig.”

- Kristin Clemet, Dagbladet

(13.06.02)

”Det er de intellektuelles

privilegium å anbringe seg

mellom alle stoler.”

- Max Bense

”De fleste av mine studiekamerater studerte

ikke filologi med tanke på å skulle undervise i

skolen etterpå. I hovedsak hadde jeg det inntrykk

at de innbilte seg at filologi var studiet

som førte til å bli forleggere... Kanskje Norge

er det eneste landet i verden hvor forvorpen

ungdom i slyngelalderen blir undervist av lærere

som egentlig er forleggere.”

- Dag Solstad, Gymnaslærer Pedersens

beretning om den store politiske vekkelsen

som har hjemsøkt vårt land

SIC!

”Hvorfor er sjefene våre økonomer

eller ingeniører? Økonomi og lederskap

er like forskjellige fag som

fransk og gymnastikk.”

- Kathrine Aspaas, i artikkelen

”Hurra, sjefen er lærer”, Aftenposten

(11.11.02)

”Trond Giske fikk Mjøs-rapporten i

morgengave. På basis av den begikk

han en stortingsmelding som var så

tynn at en skulle tro den var skrevet

av Ari Behn.”

- Rune Slagstad, Klassekampen,

(14.09.02)

”Man kan forstå at det kan være vanskelig

for akademikere som har viet et langt

forskerliv til «Bigfoot», å innrømme at de

er blitt lurt.”

- Aftenpostens korrespondent i New

York, Kristin Nilsen (12.01.03)

”(…) mennesker er mest produktive når de

blir behandlet skikkelig. De yter mest når

de vet at sjefen ikke kaster dem på dør så

fort det butter imot. Trygge ansatte setter

fete, glade fotspor i bedriftens pengebinge.”

- Kathrine Aspaas i kommentaren ”Rå og

engstelig handlekraft”, i Aftenposten

12.01.03

”Jeg har ikke hatt tid

til å arbeide på flere

uker.”

- Jack Kerouac


”Også universitetets folk må ut på

gater og torg for å vise at de har noe

som er interessant for samfunnet som

det er verd å betale for... Bare en slik

offensiv holdning kan redde våre beste

universitetstradisjoner fra globalisert

nivellering og tilpasning til et

kunnskapsmarked der bunnlinjen er

viktigere en kunnskap og kritisk

refleksjon.”

- Gudleiv Forr, Dagbladet (20.1.03)

”Det er ikke per definisjon noe

kvalitativt høyverdig ved at studentene

bruker lang tid på studiene fordi

studieåret ikke utnyttes, eller fordi

veiledningen er dårlig.”

- Kristin Clemet, Dagbladet

(13.06.02)

”Det er de intellektuelles

privilegium å anbringe seg

mellom alle stoler.”

- Max Bense

”De fleste av mine studiekamerater studerte

ikke filologi med tanke på å skulle undervise i

skolen etterpå. I hovedsak hadde jeg det inntrykk

at de innbilte seg at filologi var studiet

som førte til å bli forleggere... Kanskje Norge

er det eneste landet i verden hvor forvorpen

ungdom i slyngelalderen blir undervist av lærere

som egentlig er forleggere.”

- Dag Solstad, Gymnaslærer Pedersens

beretning om den store politiske vekkelsen

som har hjemsøkt vårt land

SIC!

”Hvorfor er sjefene våre økonomer

eller ingeniører? Økonomi og lederskap

er like forskjellige fag som

fransk og gymnastikk.”

- Kathrine Aspaas, i artikkelen

”Hurra, sjefen er lærer”, Aftenposten

(11.11.02)

”Trond Giske fikk Mjøs-rapporten i

morgengave. På basis av den begikk

han en stortingsmelding som var så

tynn at en skulle tro den var skrevet

av Ari Behn.”

- Rune Slagstad, Klassekampen,

(14.09.02)

”Man kan forstå at det kan være vanskelig

for akademikere som har viet et langt

forskerliv til «Bigfoot», å innrømme at de

er blitt lurt.”

- Aftenpostens korrespondent i New

York, Kristin Nilsen (12.01.03)

”(…) mennesker er mest produktive når de

blir behandlet skikkelig. De yter mest når

de vet at sjefen ikke kaster dem på dør så

fort det butter imot. Trygge ansatte setter

fete, glade fotspor i bedriftens pengebinge.”

- Kathrine Aspaas i kommentaren ”Rå og

engstelig handlekraft”, i Aftenposten

12.01.03

”Jeg har ikke hatt tid

til å arbeide på flere

uker.”

- Jack Kerouac


Planlegg karrieren

din på nett!

Veiledningsprogrammet

Akademia lanseres på

www.aetat.no i midten av

mars. Personlighet,

arbeidsverdier og hvilke

ferdigheter som er viktige

i arbeidslivet, er noe av

det du kan få hjelp til å

kartlegge. Programmet er

modulbasert, og er rettet

mot personer som har, eller

skal ta høyere utdanning.

Det betyr at du kan

velge selv hvor mange

områder du ønsker å kartlegge

av gangen. Akademia

kan brukes til

karriereplanlegging på

egenhånd, men kan også

brukes som et utgangspunkt

for en samtale med

en karriereveileder. Programmet

er et godt verktøy

for deg som vil komme

i gang med egen karriereplanlegging.

Vil du

jobbe i media?

Da trenger du journalistisk

praksis. Mange som

har fått jobb i media har

universitetsbakgrunn,

men en god eksamen er

ikke nok alene. I tillegg

til å ha fagkunnskaper,

må du beherske journalistiske

genrer og metoder.

Studietiden er en god anledning

til å få journalistisk

erfaring. I studentpressen

finner vi blant

annet Radio Nova og

Universitas. Disse tar inn

nye medarbeidere i begynnelsen

av hvert semester.

Kontakt redaksjonene for

nærmere informasjon. I

tillegg kommer studenttidsskrifter

som Filologen,

Samfunnsviteren, Pedagogisk

Profil og Stud.

Jur. og en mengde andre.

De fleste av disse har ikke

anledning til å honorere

bidrag, men innsatsen betaler

seg ved at du treffer

spennende folk, lærer

masse, og får bedre jobbmuligheter

etter studiene.

Ny EU-standard

for CV

For jobbsøking i EU-området

finnes det nå et

standardoppsett for CV

tilgjengelig på internett.

Oppsettet er på 13 forskjellige

språk, blant annet

engelsk, tysk, fransk,

spansk og italiensk. Du

kan også laste ned instruksjoner

for hvordan

du fyller ut hvert punkt

på CV’en. Standardformatet

kan være til god hjelp

for å komme i gang, men

det er viktig å huske at

det ikke finnes noen fasit

eller ufravikelig standard

for hvordan en CV

bør være. Det må alltid

brukes skjønn på hva som

er relevant å ta med, og

hvor mye vekt det skal legges

på ulike sider ved

utdanning, erfaring og

andre former for kompetanse.

Den nye CV-malen

er laget slik at du selv

kan klippe ut ting du ikke

synes er relevant. Du finner

den på www.cedefop.gr

More magazines by this user
Similar magazines