Fredrikke nr 5 - 2006 - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 5 – november 2006, årgang 91 

Mer likestilling til sjøs med BÅTFØRERKURS for kvinner 

ALARMEN GÅR – beredskapsøvelse i Oslo 

Hjerteinfarkt er FARLIGST FOR KVINNER

Annonse plass 

5Ta roret, kjerring. Likestillingen er ikke kommet til båtlivet. 

Fremdeles styrer mannen båten, mens kona hopper i land og 

fortøyer. Nå arrangerer Fredriksvern sanitetsforening båtførerkurs 

for kvinner. 

14 

gikk av stabelen i 

Alarmen går. 

Norges største 

beredskaps-øvelse 

Oslo i oktober 

med 60 sanitetskvinner 

som 

markører – sminket 

mer eller mindre 

hardt skadd. 

innhold 

Reportasjer 

Ta roret, kjerring 5 

Fredrikkeprisen til «gatebarnas far» 8 

10 millioner til forskning 10 

Mottakere 2007 11 

Alarmen går.. 

Kvinnehelsedagene: 

14 

Kvinner og hjertesykdom 17 

Mindre spiseforstyrrelser enn før 19 

Kjemper for jordmortjenesten 22 

Fra barnehjem til fosterhjem 24 

Organisasjon 

Leder av Sølvi Lundgaard 4 

Kalender 2007 20 

Karin, et levende leksikon 28 

Forskningsfondene - ny rutiner 30 

Ny generalsekretær i N.K.S. 30 

Frist vedtektsendringer 15. desember 30 

Æresmerket – the one and only 32 

Ymse 

Hvor er de familievennlige arbeidsplassene? 26 

Jubilanter 28 

Almanakk for 2007 30 

Fru Haugans vant julebord 30 

Sanitetsnorge rundt 34 

Fredrikkeprisen til Arne Skarpsno 

540 sanitetskvinner var samlet da «gatebarnas 

far», mottok Fredrikkeprisen 2007 i det Norske 

Teatret. Her er han omkranset av Gunvor 

Kjølhamar (t.v.) og Else Mary Vaag (t.h.) 

Side 8 

Fredrikke 5-2006 3

FREDRIKKE 5/06 

Forsiden 

Kvinner nøyer seg ikke med å hoppe i 

land og fortøye båten. Nå må likestillingen 

også innta båtlivet. Mette Snildal (f.v.), Ella 

Larsen, Sylvia Olstad og Inger Johanne 

Skafl eberg deltar på båtføererkurs i regi 

av saniteten. 

Foto: Kristin Reiten 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktør 

Ingrid Holst Sollie 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 952 14 121 

ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. organisasjonsleder, nestledere og 

informasjonssjef 

Abonnement 

Kr 250,- pr år 

Layout 

SolDesign 

soldesign@chello.no 

Repro og trykk 

Panzerprint as 

Materiellfrist nr. 1/07 

10. januar 2007 

Annonser 

Promark Norge 

v/ Arild Halsne 

Mob: 915 90 578 – Faks: 51 82 82 83 

post@promarknorge.com 

N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for, 

annonsenes innhold 

ISSN 0808-3878 

4 Fredrikke 5-2006 

Et merkeår 

Om ikke lenge går året 2006 over 

i historien. Et «merkeår» for Norske 

Kvinners Sanitetsforening som 

organisasjon. Jeg tenker da på at det 

er det første året hvor vi har sentralt 

innkrevd kontingent, lik kontingent 

for alle medlemmer i hele landet. For 

de fleste lokalforeninger betyr det 

mer kontingentinngang enn tidligere 

– kr 100- pr medlem. Kjærkomne 

kroner til drift av egen forening. 

Kontingentgiro i Fredrikke nr 1 

Dette bladet er det siste dette året og 

i den forbindelse vil jeg bare minne 

om at Fredrikke nr. 1 neste år, og for 

ettertiden, kommer plastpakket med 

innlagt giro for kontingentbetaling. 

Omsorgsberedskap 

Også dette året er det dannet flere 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgrupper, 

og flere er «rett rundt 

hjørnet». At det er behov for slike 

grupper, vet vi, men det forsterkes 

ytterligere når man hører beredskapsansvarlig 

i kommunene rose tiltaket. 

I høst var det en stor øvelse i Oslo – 

«Øvelse Oslo». Flere av våre medlemmer 

stilte opp som markører og fikk 

oppleve øvelsen på nært hold. En vellykket 

øvelse på mange områder, men 

Sanitetsforeningens omsorgberedskap 

manglet, noe som kunne vært godt å 

ha! Så til dere som tenker på å danne 

en gruppe, kom ut av tenkeboksen, la 

tanken bli til handling. 

Kvinnehelsedager 

Kvinnehelse er et annet område som 

organisasjonen har vedtatt å satse på. 

I september gjennomførte vi de to 

første kvinnehelsedagene i Bodø og 

Stavanger. Dette er bare starten på 

noe vi håper kan spre seg til hele landet. 

Det hadde vært flott om vi i alle 

landets fylker kunne ha en kvinnehelsedag 

i Sanitetens Uke! 

Millioner til forskning 

«Vårens vakreste eventyr» er det noe 

som er kalt. Kanskje vi i N.K.S. kan 

si at vi har høstens vakreste eventyr 

– Fredrikkeprisutdelingen. I år hadde 

vi fått plass til 540 kvinner (og noen 

menn) som hyllet nok en verdig vinner 

– Arne Skarpsno, også kalt gatebarnas 

far. Samtidig offentliggjorde 

vi hvem som får forskningsmidler fra 

oss for 2007. Vi kan være stolte av at 

vi kan bidra med nok en stor sum, 

nesten 9,5 millioner, til forskning og 

utvikling. 

Jeg vil takke lokalforeningene for 

alle bidrag til fondene våre, uten det 

hadde det ikke vært mulig å bidra til 

denne samfunnsoppgaven. En stor 

honnør til alle sanitetskvinner for stor 

innsats og flotte utførte oppgaver i 

den enkeltes nærmiljø. 

Sølvi Lundgaard 

Organisasjonsleder 

På tide at likestillingen inntar båtlivet. Leder i Fredriksvern sanitetsforening 

Sol Nielsen (bak t.v.) har satt i gang båtførerkurs for Elisabeth Hessen 

(foran) og andre kvinner. 

– Ta roret, kjerring! 

Damene er ikke lenger fornøyd med å være den som hopper i land og fortøyer 

båten mens mannen styrer skuta. Fredriksvern sanitetsforening i Stavern 

har i samarbeid med Redningsselskapet etablert båtførerkurset «Ta 

roret, kjerring!», forbeholdt kvinner. Responsen har vært overveldende. 

Tekst og foto: Kristin Reiten 

Sanitetsforeningen gikk i august ut med 

oppfordring til alle kvinner i «sjødyktig 

alder» om å ta roret. – Vi hadde en kapasitet 

på 15 deltakere. Det ble fort fullt, og 

vi har nå 25 stykker på venteliste, forteller 

Sol Nielsen, initiativtaker og leder av Fredriksvern 

sanitetsforening. Roy Gabrielsen, 

skipper på redningsskøyta RS Askerbæringen, 

er instruktør for kurset, som leder 

fram til eksamen i båtførerprøven. 

Sjødyktige kvinner 

Ingen av deltakerne er helt ukjent med 

båtlivet, men har ulik motivasjon for å ta 

båtførerbevis. Anne Furustad forteller at 

familien kjøpte større båt i sommer. – Det 

er en ekstra trygghet når vi er to som har 

kunnskap og kan føre båten. Det er også 

greit å ha båtførerbevis, i tilfelle det skulle 

bli påbudt, sier hun. Redningsselskapet 

oppfordrer til at minst to om bord i en båt 

kan ta kommando over båten. 

– Mannen min har båt, men jeg har hatt 

mer og mer lyst til å prøve selv, sier Mary- 

Ann Sandene som ikke lenger er fornøyd 

med å være den som hopper i land og ordner 

fortøyningen. Linda Maureen Skallist 

har akkurat kjøpt egen båt, og ønsker å 

lære mer om navigasjon. 

Gir trygghet 

– Det er mye enklere å melde seg på et 

slikt kurs, når det bare er for kvinner, 

mener Marianne Sørlie. Hun forteller at 

hun har vært vant til båtlivet siden hun 

var syv. – Jeg hadde nok ventet med å 

4 

Fredrikke 5-2006 5

Redningsskøyta RS Askerbæringen 

fulgte båtførerkurset 

på avstand. Foran Elisabeth 

Hessen. 

1. Endelig skal vi styre skuta 

selv. Linda Maureen Skallist 

(t.v.) og Mary-Ann Sandane er 

førnøyd. 

2. Anne-Grete Levy (t.v.) og 

Mette T. Snildal fordypet over 

kartet. Opplæring i å lese draft 

(kart) er en viktig del av å ta 

båtførerprøven. 

3. Marianne Sørlie synes det 

er enklere med et kurs med 

bare kvinner. 

4 

ta båtførerbevis til det ble påbudt, hadde 

det ikke vært for dette tilbudet, sier hun. 

Både Marianne og flere andre trekker fram 

tryggheten ved å være kun kvinnelige 

deltakere. – Her er det helt greit å spørre 

om alt en lurer på. Mannfolk har en tendens 

til å være verdensmestre, men her er 

ingen spørsmål dumme. 

To millioner nordmenn drar ut i båt hver 

sommer. Mange mangler elementær kunnskap 

om båtlivet. I 2005 omkom 34 mennesker 

i ulykker med bruk av fritidsbåt. I 

2006 var det en økning i antall rapporterte 

grunnstøtinger. Årsaken til ulykkene er i 

vesentlig grad knyttet til personlige feil. 

Flest mannlige båtførere 

– Ser man seg rundt er det flest menn som 

fører båtene, sier Marianne Sørlie. Anne- 

Grete Levy påpeker at en stadig ser flere 

yngre jenter føre båt. Men for de som er 

litt eldre er kanskje arbeidsoppgavene fordelt 

gjennom mange år? 

– Ikke alle «kailler» er like flinke til å 

slippe kvinnene til, sier Anne-Grete, før 

hun raskt forsikrer meg om at hun heldigvis 

har en mann som faktisk gjør det. 

– Nå er det endelig min tur å få slippe til. 

Jeg har kjempet om plassen bak roret med 

mine tre sønner, som er ivrige båtførere, 

forteller hun. Nå er sønnene ute av redet, 

og Anne-Grete er, bokstavelig talt, klar for 

å ta roret! 

Viderefører samarbeidet 

Fredriksvern sanitetsforening og Redningsselskapet 

har i lengre tid samarbeidet om 

båtførerkurs for ungdom. I sommer fikk 

Sol Nielsen en ny idé til samarbeid. Både 

styret i sanitetsforeningen og Redningsselskapet 

var svært positive til ideen om 

båtførerkurs for kvinner. – Det har vært et 

kjempeflott kurs, sier Sol Nielsen. – Alle 

«kjerringene» er ønskeelever for instruktørene 

og svært ivrige. Vi har til og med 

møttes utenom kurskvelder for å gjøre 

oppgaver sammen. 

Båtførerkurs «deluxe» 

Fredrik Arentz i Redningsselskapet beskriver 

«Ta roret, kjerring!» som et båtførerkurs 

«deluxe». I tillegg til ni kurskvelder 

med teori, får deltakerne tre turer ut med 

båt hvor de får praktisert det de har lært. 

En planlegger også å tilby deltakerne kurs 

i fortøyning, knop- og stikkkurs, VHF- og 

GPS-kurs og førstehjelp. – Det er en flott 

gjeng med et sterkt samhold, sier han. 

På tur med MS Molly 

En onsdagskveld i oktober fikk Fredrikke 

være med på kursets første praktiske utfart 

hvor målet var å bli dus med sjømerkene. 

Havet ligger helt stille og det er fremdeles 

litt sommer i lufta, da MS Molly med skipper 

Marvid Hoel stevner ut fra Stavern 

med kurs for Sandefjord. Samtidig starter 

redningsskøyta RS Askerbæringen. 

Og «kjerringene» tok roret 

I grupper på fire og fire inntar deltakerne 

broen. Her gir skipper Marvid instrukser, 

forteller og peker. Innimellom sjekkes 

kartene, kompasset justeres 

og en følger med 

på om lysene går fra rødt 

til hvitt. Resten av deltakerne 

følger nøye med 

på kart og speider etter 

sjømerker. – Der ser vi 

midtgrunnsstaken. Kan 

vi seile rundt den på alle 

sider, spør Fredrik Arentz. 

– Ja, lyder det enstemmig 

fra damene. 

Ingen kurskveld uten kaffe og mat. Primus 

motor Sol Nielsen har sørget for servering 

av pølser og brød på sanitetshuset før vi 

legger i vei. Midtveis ute på fjorden er det 

igjen tid for kaffe og kaker i ekte sanitetsånd. 

Har etablert kursopplegg 

Båtførerprøven er per dags dato en frivillig, 

teoretisk prøve. Gjennom båtførerprøven 

får du en innføring i navigasjon 

og bruk av navigasjonsinstrumenter. Du 

lærer om lanterner, nødsignal og sjøens 

trafikkregler. Videre får du en innføring i 

sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering 

av nødssituasjoner. 

Kontakt Sol 

Det finnes mange sanitetsforeninger langs 

vår langstrakte kyst. Synes du båtførerkurset 

«Ta roret, kjerring!» høres interessant 

ut? Kunne din sanitetsforening tenke seg 

å starte opp med kurs i samarbeid med 

Redningsselskapet? Det er etablert et kursopplegg 

som skal være enkelt å overta. For 

mer informasjon om hvordan gå frem, ta 

kontakt med Sol Nielsen i Fredriksvern 

sanitetsforening, Storgt. 12, 3290 Stavern. 

Tel 988 01 577. 

Fredriksvern sanitetsforening 

– Responsen har vært overveldende. 

25 står på venteliste, 

forteller Sol Nielsen, primus 

motor og leder av Fredriksvern 

sanitetsforening. Er du interessert 

i kursopplegget? Ta kontakt 

med Sol Nielsen. 

Fredriksvern sanitetsforening ligger i Stavern og har ca 200 

medlemmer. Sanitetsforeningen har et eget hus som ligger 

nesten helt nede i vannkanten, med en fantastisk utsikt over 

hav og skjærgård. Mangeårig sanitetskvinne Hjørdis Nalum 

forteller at de leier ut huset til feriegjester gjennom hele 

sommeren. Slik får de inntekter til vedlikehold. – Og gjestene 

våre kommer igjen år etter år, fordi det er så vakkert 

her! 

I tillegg til båtførerkurs for ungdom og kvinner, arrangerer 

sanitetsforeningen regelmessige eldretreff. Sanitetsforeningen 

sørger også hvert år for at Stavern blir pyntet med lys 

til jul, og arrangerer årlig julemesse. 

6 Fredrikke 5-2006 Fredrikke 5-2006 7

Foto: Knut Falch / Scanpix 

Fredrikkeprisen til «gatebarnas far», 

Arne Skarpsno – 

Arne Skarpsno fikk Fredrikkeprisen for 2006. 

Gjennom 20 år har han vist utrettelig omsorg for rusmisbrukere, hjemløse og prostituerte. 

– Arne Skarpsno er en ildsjel av de 

sjeldne. Gjennom 20 år har han 

vist utrettelig omsorg for rusmisbrukere, 

hjemløse og prostituerte 

i Norge. Han har ofret av egen tid 

og eiendeler for å hjelpe andre, og 

har med rette fått tilnavnet «gatebarnas 

far», sa organisasjonsleder 

Sølvi Lundgaard under utdelingen 

lørdag 14. oktober. 

Brødskiver 

Det begynte med at han oppdaget 

at når institusjonene stengte for 

sommeren, gikk narkomane, prostituerte 

og hjemløse rundt i Oslos 

gater og sultet. Sammen med kona 

si oppsøkte han dem og tilbød 

hjemmesmurte brødskiver. Det ble 

starten på en årelang innsats. Arne 

Skarpsno har delt ut tonnevis med 

mat. Han har brukt mye tid på å 

Fredrikkeprisen er Norske 

Kvinners Sanitetsforenings 

hederspris. Den deles ut til en 

privatperson eller en gruppe 

som yter noe «utover det forventede» 

for andre mennesker. 

Prisen er på 100 000 kroner og 

er oppkalt etter stifteren av 

Norske Kvinners Sanitetsforening, 

Fredrikke Marie Qvam. 

Prisen ble delt ut for sjuende 

gang. 

Foto: Ingrid Holst Sollie 

få til avtaler med næringslivet for å kunne 

hjelpe unga sine», som han kaller dem. 

I 18 år har han invitert vanskeligstilte til 

julefeiring i Oslo Rådhus sammen med 

ordføreren. – Det er alle unga mine, sier 

Skarpsno. 

Åpen dør 

– Hver kveld, hele uka. Han har lånt øre 

til triste livshistorier og kjørt «åpen-dør»politikk 

i sitt eget hjem. All sin tid og 

pensjon har han brukt på sin selvpålagte 

oppgave. Det er skrevet bok om ham med 

tittelen «Gatens juveler». Selv sier Arne 

Skarpsno at han er «rikere enn Røkke» 

som får hjelpe på den måten han gjør. 

Og det stopper ikke der. Sammen med 

kvinnefengslet Bredtvedt og Justisdepartementet 

startet han for noen år siden et 

prosjekt i et mor-barn-fengsel i Russland. 

Vår prisvinners omsorg for dem som sliter 

kjenner tydeligvis ingen landegrenser, sa 

Lundgaard. 

– Hadde vært død uten Arne 

En representant for «unga» hans kom 

opp på scenen for å hylle prisvinneren. 

– Hadde det ikke vært for Arne hadde jeg 

vært død. Han er verdig prisen han får i 

dag, sa «Kari». Hun traff Skarpsno første 

gang da hun lå på sykehus etter en overdose 

heroin. – Nå har jeg gått på metadon 

og vært nøktern i 16 måneder. Det hadde 

jeg aldri klart uten Arne som hele tiden 

har stilt opp for meg og hjulpet meg til å 

komme tilbake til samfunnet. Han ville 

hjelpe meg så jeg kunne ta sertifikat, sa 

«Kari» til over 500 festkledde og rørte 

sanitetskvinner på Det Norske Teatret. 

Du er en ildsjel av de 

sjeldne. Gjennom 20 år har 

du vist utrettelig omsorg for 

rusmisbrukere, hjemløse og 

prostituerte i Norge. Det 

sa organisasjonsleder Sølvi 

Lundgaard da hun overrakte 

Fredrikkeprisen 2006 

til Arne Skarpsno. 


540 gjester overvar Fredrikkeprisutdelingen 

14. oktober. 

Fredrikkeprisutdelingen blir fra 

2008 flyttet til tidligere på 

året grunnet nye rutiner for 

forskningsfondene. 

Se også side 30. 


10 millioner til forskning 

Hovedstyret har bevilget nesten 10 millioner kroner til forskningsprosjekter for 2007. 

De fleste er innen kvinnehelse. Dette er penger som sanitetskvinner over hele landet 

har samlet inn og plassert i forskningsfondene. 

Tekst: Ingrid Holst Sollie 

Det kom inn totalt 56 søknader på til 

sammen 27,5 millioner kroner fra Hovedstyrets 

fond. Av disse ble det valgt ut 17 

prosjekter. 

Hvorfor støtter 

sanitetskvinner forskning? 

– Det er viktig med kunnskap. Vet vi ikke 

hva som skjer, så kan vi ikke gjøre noe. 

Det sa professor og sentralstyremedlem 

Babill Stray-Pedersen på et seminar i regi 

av Perinatalt forskningssenter i sommer, 

og det summerer opp hvorfor N.K.S. støtter 

forskningsprosjekter. For å sette i gang 

tiltak, må det ligge kunnskap i bunn. 

Hvordan vet vi ellers at tiltakene treffer 

som de skal? 

N.K.S. har støttet forskning i mange år og 

er en viktig bidragsyter for at det norske 

samfunnet skal nyte godt av økt kunnskap. 

Foto: Thomas Tolstrup / Samfoto 

Takket for støtten 

På Fredrikkeprisen ble mottakerne av forskningsmidler 

presentert og professor Ola 

Didrik Saugstad takket på vegne av dem. 

Han har fått støtte fra N.K.S. i mange år, 

og forskningen hans om gjenoppliving med 

romluft har skapt så stor oppstandelse i hele 

verden at WHO har endret retningslinjene. 

Her er et utdrag fra talen: 

Kjære sanitetskvinner. Jeg har gledet meg 

til å stå her i dag. Gjennom 15 år har jeg 

fått se hva dere står for. Jeg er imponert 

fordi dere klarer å kombinere arbeidet på 

det lokale plan med en profesjonell organisasjon 

på fylkesnivå og nasjonalt. Jeg 

har blitt en grenseløs beundrer av sanitetskvinner, 

og det er det mange som er. 

– Sensasjon 

– Jeg vil gjerne at dere skal vite at de 

midlene dere skaffer kommer til nytte. 

For eksempel, i begynnelsen av denne 

uken var mange av mine stipendiater og 

jeg i Barcelona og vi holdt flere foredrag 

på en kongress for over 2000 europeiske 

barneleger. Dere skulle vært til stede da 

stipendiat Jannicke Andresen, lønnet av 

sanitetskvinnene, holdt sitt foredrag hvor 

hun viste at hvis man gjenoppliver nyfødte 

griser med 100% oksygen, noe som har 

vært det vanlige til nå, så får grisene store 

skader i hjernen. Hvis man bruker romluft 

blir det knapt noen skade. Dere skulle også 

vært til stede på foredraget til stipendiat 

Rønnaug Solberg som viste at hvis man 

gjenoppliver med oksygen gir det skade på 

arvestoffet vårt. Vanlig luft gir ingen slik 

skade. En kjent forsker fra Nord-Amerika 

Mottakere 2007 

Kan utbrenthet hos helsepersonell, 

spesielt kvinner, forebygges 

med rådgivende intervensjon? 

Kr 245 000,- 

Helsepersonell blir oftere utbrent 

enn andre og de er mer sårbare for 

psykiske plager. Dette rammer i stor 

grad kvinner pga den store andelen 

kvinnelige helsearbeidere. Kvinnelige 

leger og sykepleiere har en 

viktig rolle overfor brukere av helsevesenet. 

Utbrenthet hos behandlere 

kan derfor få betydelige implikasjoner 

for pasientene. Stipendiat 

Karin I. Rø, ved Modum Bad vil 

undersøke hvordan jobbstress, 

reiste seg opp etterpå 

og sa at dette er sensasjonelt. 

Og det visste 

selvfølgelig vi at 

det er. Disse resultatene 

har vi fått fordi 

vi har kunnet bygge 

stein på stein gjennom 

15 år. 

– Jeg var i Canada 

og skulle snakke for 

den Canadiske barnelegeforeningens 

årsmøte – nettopp 

om gjenoppliving av 

nyfødte. Flere tusen 

var til stede. Jeg må 

innrømme at jeg ble 

stolt da forsamlingen 

bestemte at Canadiske 

nyfødte som trenger gjenoppliving, 

skal gjenopplives med romluft. Og tanken 

min gikk igjen tilbake til sanitetskvinnene. 

Redder 200 000 nyfødte 

– Det ble for en tid tilbake publisert en 

såkalt Cochrane analyse av arbeidene våre. 

En slik analyse er regnet som den mest 

objektive vurdering av et forskningsfelts 

status. I denne analysen fant de at man får 

en 30% reduksjon i dødelighet hvis man 

i stedet for å bruke 100% oksygen bruker 

romluft ved gjenoppliving av nyfødte. 

Dette svarer til kanskje så mange som mellom 

100 og 200 000 reddete nyfødtliv på 

verdensbasis hvert år. Det er dette dere 

har bidratt til. 


utbrenthetssymptomer, arbeidsfunksjon 

og livskvalitet påvirkes gjennom 

tre års oppfølging av leger og 

sykepleiere. Det vil gi kunnskap om 

sammenhenger mellom belastning 

og mestring, og bidra til å målrette 

forebygging av utbrenthet. 

Psykisk helse etter hjerneslag. 

Psykososial rehabilitering i primærhelsetjenesten. 

Kr 155 000,- 

Depresjon, angst og sosial isolasjon 

er vanlige problemer etter slag. Problemene 

påvirker funksjonsnivå, 

livskvalitet og overlevelse. Måten 

personen og vedkommendes nett- 

– Etter mange års forskning 

har vi kommet fram til sensasjonelle 

resultater som kan 

redde mellom 100 og 200 

000 nyfødtliv i året. Det er 

dette dere har bidratt til, sa 

Ola Didrik Saugstad i sin 

takketale på vegne av mottakerne 

av forskningsmidler. 

verk mestrer hjerneslaget og ettervirkningene 

på, har betydning for 

psykososial helse og velvære. Professor 

Marit Kirkevold ved Institutt 

for sykepleievitenskap og helsefag 

ved Universitetet i Oslo vil i dette 

prosjektet utvikle og teste et rehabiliteringstilbud 

for slagrammede og 

deres familier. 

Barns levekår – betydningen 

av familiens inntekt for barns 

hverdag. Kr 607 625,- 

NOVA (Norsk institutt for forskning 

om oppvekst, velferd og aldring) og 

N.K.S. har et samarbeidsprosjekt 




Hvordan er det å være barn 

i en familie med lav inntekt 

over lang tid? Levekårsundersøkelsen 

går over ti år og er 

unik fordi den bruker både 

voksne og barn som informanter. 

Undersøkelsen er et samarbeid 

mellom N.K.S. og NOVA 

v/ Anne Skevik Grødem (t.v.) 

og Christin Knudsen Sture. 

New Page v/ Marco Elsafadi 

tilbyr støtte, omsorg og 

alternativer til vold, rus og 

kriminalitet ved å følge opp 

utsatte unge med personlige 

og sosiale problemer. 

Prosjektet fikk kr 200 000,- 

av sanitetskvinnene. 

hvor man studerer barns 

levekår i lavinntektsfamilier. 

Forskerne Anne 

Skevik Grødem, Mona 

Sandbæk og medarbeidere 

er i ferd med å 

gjennomføre dette unike 

studiet hvor også barna 

er intervjuet. Prosjektet 

startet i 2000 og går 

fram til 2011. Tiden, 

antall barn og det at 

barna selv er informanter 

gjør at man kan følge 

disse barna på en helt 

annen måte enn tidligere. 

Eldresenter og hjerneslag. 

Kr 376 000,- 

Er det nok med bare fysisk aktivitet for å 

fremme deltakelse og tilfredshet i hverdagen 

for personer som har hatt hjerneslag 

og som nå bor hjemme? Stipendiat Anne 

Lund ved Høgskolen i Oslo vil undersøke 

effektene på trivsel, aktivitet og deltakelse, 

depresjon og sosial isolasjon av en metode 

kalt Lifestyle Redesign (LR). Undersøkelsen 

involverer 20 sykehus og seks eldresentre. 

Evalueringen av LR som metode 

kan ha betydning for helsepersonell som 

arbeider med personer som har gjennomgått 

slag. Kunnskapen vil også være et 

bidrag til diskusjonen om eldresentre som 

arena for å fremme helse og forebygge 

sykdom. 

Diverse tiltak for utsatt ungdom i 

alderen 12–18 år. 

Kr 200 000,- 

Ved å tilby gode rollemodeller, 

støtte og omsorg skaper 

New Page alternativer til vold, 

rus og kriminalitet. New Page 

v/ Marco Elsafadi er en ideell 

stiftelse som arbeider forebyggende 

med nærmere 70 

utsatte unge i Bergen, Oslo, 

Kolbotn, Asker og Stavanger. 

Basis i arbeidet er individuell 

oppfølging av utsatte unge 

med personlige og sosiale problemer. 

De er utsatt ved at de 

oppholder seg i byrom med 

et negativt miljø knyttet til rus, kriminalitet 

og utagerende atferd. Formålet med 

oppfølgingen New Page gir, er å skape en 

personlig utvikling og sosial endring hos 

ungdommene. 

Fibroarv. Kr 400 000,- 

Fibromyalgi er en sykdom som i hovedsak 

rammer kvinner. Den er uhåndgripelig og 

omfatter mange symptomer som smerter, 

morgenstivhet, søvnvansker, depresjon, 

synsproblemer, m.m. 

Professorene og medisinerne Helge Storkmoen 

og Frank Brostad ved Rikshospitalet 

skal finne sammenhenger og legge grunnlaget 

for botemidler og hjelpe kvinner som 

lever i en permanent smertefull tilværelse. 

Funnene de har gjort så langt synes å ha 

slått gjennom internasjonalt, men ikke 

like mye her hjemme. I løpet av det siste 

året er det arbeidet med en ny teori for 

fibromyalgi, nemlig at smertene oppstår i 

fettvev. 

Kontaktsykepleier ved Revmatologisk 

avdeling, Barne- og ungdomsseksjonen 

på Rikshospitalet. Kr 382 000,- 

Kontaktsykepleier for barn og ungdom 

med revmatiske sykdommer er tilknyttet 

Nasjonalt kompetansesenter for barne- 

og ungdomsrevmatologi. Funksjonen er 

landsdekkende. Kontaktsykepleier arbeider 

for at barnet og familien får den hjelpen 

og støtten de har behov for, bl.a. ved å 

drive informasjonsarbeid. 

Neonatal hypoksi, frie radikaler og 

vevsskade – relasjon til kreft. 

Kr 718 517,- 

Professor Ola Didrik Saugstad, Marianne 

Wright og teamet ved Pediatrisk forskningssenter 

har ved hjelp av midlene fra 

N.K.S. produsert internasjonalt banebrytende 

kunnskap innen gjenoppliving av 

nyfødte og disse arbeidene fortsetter. Er 

det en sammenheng mellom å bli tilført 

oksygen få minutter etter fødsel og utvikling 

av kreft i barnealder? Prosjektene til 

gruppen kan bidra til å forhindre skade og 

utvikling av sykdom. 

Dødfødsel og skader hos nyfødte. 

Kr 490 000,- 

Skader i forbindelse med fødsler fører til 

stort tap av liv og helse. Gjennoppliving 

av spedbarn har lenge blitt utført med 

100% oksygen, men studier fra Perinatalt 

forskningssenter har vist at det kan skade 

hjerne og lunger. Dette prosjektet i regi av 

professor Ola Didrik Saugstad og stipendiat 

Jannicke Andresen, Perinatalt forskningssenter 

handler om å finne den alternative 

surstoffkombinasjonen som gir minst eller 

ingen skade. 

Et godt måltid. Kr 495 000,- 

Dette er en videreføring av prosjektet 

Spise- og kommunikasjonstrening. Prosjektet 

i regi av Heidi Sørensen, leder i 

Gartnerveien barnehage og habilitering, 

handler om å bygge kompetanse om 

spise- og kommunikasjonsvansker. Mål- 

gruppen er helsepersonell og familier med 

barn som er kronisk syke eller har nedsatt 

funksjonsevne og i tillegg spise- og ernæringsproblemer. 

Det handler om å bedre 

livskvaliteten til barn med funksjonsnedsettelser 

dele kunnskap og erfaringer. 

Gartnerveien barnehage og habilitering 

er en spesialbarnehage som eies av Østre 

Bærum sanitetsforening. 

Den pakistanske innvandrermor-ogbarn-undersøkelsen. 

Kr 165 000,- 

Lege Yap Soen Eng Bjerke ved Universitetet 

i Oslo gjør et nybrottsarbeid når hun 

registrerer data på innvandrerkvinner. 

Studien går parallelt med Nasjonalt Folkehelseinstitutts 

«Den norske mor og barnundersøkelsen». 

Spørsmål som tas opp er 

familiebakgrunn, reproduksjonshistorie og 

eventuelle plager i svangerskapet, bruk av 

medikamenter og nytelsesmidler, utdanning, 

boforhold og sosialt nettverk. 

Når frydefull forventning blir til 

bunnløs angst (del 2). En studie om 

fødselsangst, livshendelser og forløsning. 

Kr 430 000,- 

Dette er en oppfølging av undersøkelsen 

fra St. Olavs hospital i Trondheim om fødselsangst. 

Kvinner som opplever slik angst, 

er tidligere ikke blitt tatt på alvor av helsevesenet. 

Undersøkelsen til professor Berit 

Schei ved Institutt for samfunnsmedisinske 

fag, NTNU og hennes team viste at å 

avdekke traumatiske hendelser er viktig 

for å avhjelpe fødselsangst. I ettertid er det 

vokst fram samtaletilbud til kvinner med 

fødselsangst og kvinner som ønsker å bli 

forløst med keisersnitt. Dette prosjektet 

ønsker å finne hvilke kvinner som trenger 

slik hjelp. Dersom de ikke identifiseres og 

får hjelp før de kommer i fødsel, er det 

vanskelig å bearbeide angsten. Gjennom 

dette prosjektet vil en rekruttere flere 

sykehus til en større undersøkelse samtidig 

som en vil starte en prosess for å beskrive 

de ulike behandlingstilnærmingene til fødselsangst. 

Kunnskapen fra undersøkelsen 

vil bli brukt til å bedre svangerskapsomsorgen. 

Overvektige gravide i Sør-Hedmark 

fylke. Kr 100 000,- 

Prosjektet handler om å endre levevaner 

hos overvektige gravide ved å gi et trenings- 

og kostveiledningstilbud. Den første 

gruppa av gravide er ferdig med opplegget 

og interessen for å delta har vært stor. 

I gruppe 1 har ingen utviklet diabetes, 

behandlingskrevende høyt blodtrykk, 

svangerskapsforgiftning eller bekkenløsningsplager. 

Bare én av deltakerne har økt 

mye i vekt (ca 20 kilo), de øvrige har hatt 

moderat eller liten vektoppgang så langt. 

Gruppe 2 vil være ferdig ved påsketider 

2007. Prosjektet gjennomføres av Kvinnehelsa 

– en jordmorbedrift ved jordmor 

Jorunn Stokke. 

Lite liv – studier av kvinner 

med redusert fosteraktivitet 

og forebyggende tiltak mot 

nyfødt-sykelighet og uforklart 

fosterdød. 

Kr 490 000,- 

Studien handler om en av de 

viktigste risikofaktorene for 

uforklart fosterdød: kvinner 

som opplever redusert fosteraktivitet 

(sparking i magen) 

– «lite liv». Stipendiat og lege 

ved Perinatalt forskningssenter Julie V. 

Holm Tveit tar for seg kvinners risiko og 

atferd, utredning ved sykehusene og effekten 

av bedre årvåkenhet og informasjon 

til gravide i prosjektet «Tell Trivselen». 

Prosjektet tar også for seg kvinners egne 

erfaringer med helsevesenet ved for lite liv 

i svangerskapet. 


Veiledningssentrene for pårørende i 

Oslo og Rogaland. Kr 300 000,- og 

kr 200 000,- 

Veiledningssentrene gir tilbud til pårørende 

i form av telefonveiledning, timeavtaler, 

grupper og uformelle treff for 

pårørende. Sentrene benyttes også av fagpersoner 

på området. Etterspørselen etter 

tjenestene øker stadig. Senteret i Oslo har 

startet prosjektet «Rus, pårørende og sykefravær». 

Senteret i Rogaland har valgt å gi 

et tilbud til en tidligere nærmest usynlig 

og stigmatisert gruppe: pårørende til innsatte 

i fengsel. Veiledningssentrene eies av 

N.K.S. Oslo og N.K.S. Rogaland. 

Landsforviste kvinner – livshistorier: 

De fant kjærligheten og mistet fedrelandet 

i 2. verdenskrig. Kr 100 000,- 

Prosjektet skal dokumentere historien til 

norske «tyskerpiker» som forlot Norge 

under og etter 2. verdenskrig og aldri 

vendte tilbake. Dette er en gruppe kvinner 

som er blitt ekskludert fra den norske staten, 

fra det norske samfunnet og tabuisert 

i vår kollektive hukommelse. 

Forsker ved Diakonhjemmet høgskole Brit 

Marie Hovland har som mål å bevare disse 

kvinnenes livshistorier som kilde for ettertiden 

for deretter å arbeide videre med 

temaet. Prosjektet legger grunnlaget for at 

norsk offentlighet får kjennskap til og kan 

reflektere over disse tause taperne av krigen. 

Dette vil også ha overføringsverdi til 

andre konfliktområder. 

Stipendiat og lege ved Perinatalt 

forskningssenter Julie V. 

Holm Tveit leder studiet «Lite 

liv» om kvinner med redusert 

fosteraktivitet. Prosjektet ser 

på effekten av å følge med 

på hvor mye barnet sparker i 

magen og kvinners egne erfaringer 

med helsevesenet ved 

for lite liv i svangerskapet. Prosjektet 

har fått kr 490 000,- 

av sanitetskvinnene. 


Alarmen går... 

Klokka er 10 og terroralarmen går i Oslo første gang denne formiddagen. 

Det er sprengt en bombe på t-banen. 20 minutter etter går alarmen på ny. 

Byen fylles med sirener og blålysene blinker kaldt mellom husveggene. 

Tekst og foto: 

Ingrid Holst Sollie 

Vi går noen timer tilbake. Klokka er 5 

på morgenen og en underjordisk hall i 

Skedsmo i Akershus er i ferd med å fylles 

opp av sanitetskvinner og ungdommer. 

Her møter 515 frivillige som skal sminkes 

og spille skadde og døde under Norges hittil 

største beredskapsøvelse. 

En fot i hånda 

– Vi er ikke sminket ennå. Vi har foreløpig 

bare fått utdelt hvert vårt avrevne bein, 

ler Gunvor Ramstad, Ellen Nicolaysen og 

Alfhild Olufsen fra Nannestad sanitetsforening. 

Ved ribbeveggen sitter Kristin Reiten 

fra sekretariatet med sitt avrevne bein med 

stripet sokk i hånda. Hun er ferdig sminket 

for stort blodtap, og nå er det bare å vente 

til alle skal fraktes til byen med busser. Ved 

siden av sitter Bjørg Løkenhagen fra Sarpsborg. 

Hun dro hjemmefra kl 3 i natt for å 

komme fram til sminkingen i rett tid. 

– Grunnen til at jeg er med på øvelsen, er 

at jeg håper å lære noe. Vi er sju stykker 

fra omsorgsberedskapsgruppa i Sarpsborg 

som er med på dette. 

Skal være apatisk 

Sminkingen er effektiv. Folk fra sivilforsvaret, 

heimvernet og ambulanseelever 

klatter blod, lager brannskader og åpne 

sår, illuderer brukne ribbein, splintskader 

og glassbiter i huden. Jorunn Sjølie, 

beredskapskonsulent i N.K.S. og Gro 

Dammerud fra Ullerøy sanitetsforening, 

har åpen thorax og på instruksjonsarket 

de har fått tildelt, står det at de bare skal 

overleve i 50 minutter etter at det smeller. 

Hvor lenge de med avrevne føtter holder 

seg i live, er uvisst. Randi Lüthke fra 

sekretariatet og Bjørg Løkenhagen er skadet 

i bryst og øre og de har fått i oppgave 

å opptre apatisk etter eksplosjonen. Jo 

bedre markørene spiller rollen sin, jo mer 

realistisk blir øvelsen. 

N.K.S. stiller med 60 markører fra Oslo, 

Østfold og Akershus. – Vi syntes det virket 

spennende å være med. Siden vi bor i 

nærheten av Gardermoen har vi terrormål 

i nærheten, og vi skal starte en omsorgsbereskapsgruppe, 

sier Kari Haugstad og Laila 

Arnesen fra Sørumsand sanitetsforening. 

Øver for å lære 

– Norge har en god grunnberedskap, men 

vi har ikke beredskapsøvelse for å finne 

ut hvor gode vi er, sier direktør Jon Arvid 

Lea i direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) som er ansvarlig for 

øvelsen. – Skal vi dra nytte av den gode 

beredskapen, så er det nødvendig å øve. 

Hensikten er å finne forbedringspunkter. 

Klokken 10 går alarmen første gang. 

En bombe har eksplodert i den bakerste 

vogna på en T-bane i tunnelen ved Stortinget 

stasjon. 20 minutter etterpå går 

alarmen igjen. En bombe har eksplodert 

på et passasjertog på Oslo S. Etter enda 

20 minutter går en buss i lufta i nærheten 

av Oslo S. Kaoset er komplett. Tre 

katastrofer på kort tid har rammet byen. 

Ingen vet hvor mange skadde og døde det 

er. Klarer ambulansepersonale, brannfolk 

og politifolk å takle denne verst tenkelig 

situasjonen? 

– Kom dere bort herfra 

På t-banen har de første begynt å komme 

seg ut av vogna. Noen ligger på skinnene. 

De første minuttene er lange. Beredskapen 

i Oslo visste at det skulle være øvelse 

den dagen, men de vet ikke hva som skal 

skje, hvor det skal skje og nøyaktig når. Nå 

har meldingen gått til ambulanse, brann 

og politi, men det tar noen minutter før 

de første hjelperne kommer til. Rollespillere 

spiller folk på t-banestasjonen. De 

spiller rollene sine med stor innlevelse, er 

nysgjerrige og veldig trege med å evakuere 

stedet. Politiet må brøle før den trege 

massen kommer i bevegelse. Etter ca 30 

minutter kommer det første helsepersonellet 

til ulykkesstedet. 

En bombe til? 

På Oslo S står et tog ved perrong 16 et 

stykke fra jernbanebygningen. Det er flerret 

et hull i siden der røyken velter ut. Ei 

ung jente med rosa boblejakke henger ut 

1. Laila Andersen fra Sørumsand 

er ferdig sminket 

med glassbit i kinnet. 

2. En føner funker bra for å 

tørke brannsårsminken. 

3. Gro Dammerud fra 

Ullrøy sanitetsforening har 

allerede gått inn i rollen 

som sterkt skadet. Hun 

skal etter instruksen overleve 

i kun 50 minutter. 

4. Med hver sin avrevne 

fot i hånda venter Gunvor 

Ramstad, Ellen Nicolaysen 

og Alfhild Olufsen fra Nannestad 

sanitetsforening på 

sminking. 

5. Fagkonsulent for beredskap 

i N.K.S. Jorunn Sjølie 

er ansvarlig for sanitetsmarkørene. 


Selv om Bjørg Løkenhagen 

fra beredskapsgruppa i 

Sarpsborg fikk teppe rundt 

seg, hadde hun nok hatt 

bruk for «Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskap» 

der hun virret apatisk rundt 

på perrongen etter terrorangrepet. 

Om Kristin Reiten fra N.K.S. 

sekretariat med sin avrevne 

fot hadde overlevd å vente 

en og en halv time på hjelp 

hvis det hadde vært virkelig, 

er ikke godt å si. Her er 

hun endelig reddet og får 

kjøre med blålys til liksomsykehuset. 

av et vindu og det ligger et par mennesker 

på utsiden. Helseministeren, justisministeren, 

ordføreren, assisterende helsedirektør, 

direktør i DSB m.fl. følger med fra perrongen 

på den andre siden av sporet. 

Politiet har sperret av området og ingen 

slipper ned til toget. Bare en skokk unge 

folk som spiller journalister. Som del av 

opplegget spiller 500 frivillige personer 

rollene som pågående journalister som 

stikker mikrofoner oppi nesa på ofre og 

hjelpemannskap, springer over sperringer 

og blir jaget bort. De har som oppgave å gi 

aktørene følelse av å jobbe under høytrykk 

ved å presse dem kontinuerlig for opplysninger 

og informasjon. Også ansvarlige 

instansers evne til å informere pårørende 

om hva som har eller kan ha skjedd med 

deres kjære, skal testes i løpet av øvelsen. 

Et stort antall personer er satt til å spille 

rollene som pårørende med et umettelig 

behov for informasjon om hva som skjer. 

Inntil jernbanebygningen står bårene side 

om side, men ingen slipper ned til toget. 

Brannfolk i full mundur og terrorpoliti 

kledd opp både for ild og gift vandrer nedover 

mot toget. Det kan være giftig gass 

som kommer ut av toget og det er også 

kommet melding om en mystisk gjenstand 

som kan være en udetonert bombe. 

Minuttene går. Sakte. Våre sanitetskvinner 

med thorax-skader og 50 minutter 

igjen ville ikke hatt sjanse hadde dette 

vært virkelig. Det er også litt usikkert med 

våre markørvenner med avrevne lemmer. 

Hvor lenge kan man leve uten fot? Kaldt 

er det også. Etter en og en halv time får 

ambulansepersonalet slippe inn i toget for 

å hente ut de hardest skadde. 

Fornøyd? 

DSB-direktør Lea og fylkesmann Hans J. 

Røsjorde var ikke helt fornøyd med forløpet 

av øvelsen på Oslo S. – Verken Jernbaneverket 

eller redningsmannskaper var 

raskt nok på plass, sa de to senere til NTB. 

– Det var tydelig at det hadde vært behov 

for «Sanitetsforeningens omsorgsberedskap» 

under denne øvelsen, sier fagkonsulent 

for beredskap i N.K.S., Jorunn 

Sjølie, som selv deltok under øvelsen. – En 

katastrofe har mange berørte. Redningsinstanser 

som politi, brannmannskap og helsepersonell 

prioriterer de hardest skadde, 

mens vi sanitetskvinner kan spille en rolle 

overfor andre involverte. 

Foto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto 

Kvinner og hjertesykdom 

– samme sykdom, forskjellige symptomer. 

Kvinner med alvorlig hjerteinfarkt har dobbelt så stor risiko for å dø kort tid etter 

infarktet enn menn. Grunnen er at det er forsket mindre på kvinners symptomer, de er 

mer ukjente for legene noe som igjen kan forsinke behandlingen. 

Dette er resultatet av et europeisk forskningsprosjekt 

der overlege ved Stavanger 

universitetssykehus Vernon Bonarjee er 

forfatter. – Kvinnene i studien kom til 

sykehus seinere enn mennene. Både kvinnene 

selv og leger må bli mer observante, 

sier han til Dagbladet. 

Denne forskningen ble gjengitt i pressen 

dagen før N.K.S. to kvinnehelsedager i 

Stavanger og Bodø gikk av stabelen lørdag 

30. september. Kvinnehelsedagene var 

åpne for alle og foredragene skulle dekke 

mye av kvinnelivet; graviditet og fødsel, 

tenåringshelse, kvinner midt i livet, brystkreft 

og osteoporose. 

KVINNEHELSEDAGER 

Kvinner og hjertesykdom var 

ett av foredragene på Kvinnehelsedagen 

i Bodø. 

Tekst og foto: Hilde Haukeland 

og Ingrid Holst Sollie 



– Vi vet alt for lite om kvinner 

og hjertesykdom, sa Liv Randi 

Flatøy fra Nordland sentralsykehus 

til tilhørerne på kvinnehelsedagen 

i Bodø. 

I Bodø fortalte assistentlege Liv Randi 

Flatøy fra Nordland sentralsykehus at langt 

flere kvinner vil dø av hjertesykdom enn 

av brystkreft. – Likevel er det brystkreft 

de fleste kvinner engster seg for. I 2003 

døde 9000 kvinner av hjerte- og karsykdom, 

mens 700 døde av brystkreft. Menn 

har større nedgang i hjertesykdom enn 

kvinner, sa hun i foredraget med tittelen 

«Kvinner og hjertesykdom – samme sykdom, 

forskjellige symptomer». 

Kvinner blir kvalme 

– Menn og kvinner har ulike symptomer 

på hjertesykdom. Menn får sterke smerter 

bak brystbeinet, med utstråling til kjeve, 

hals og venstre arm. Kvinner blir kvalme 

og kaster opp, med eventuelle smerter i 

nakke, armer og skuldre. Dette innebærer 

at av to kvinnelige pasienter 

som blir innlagt med kvalme og 

oppkast, kan den ene ha omgangssyke 

og den andre hjerteinfarkt. 

– Vi vet alt for lite om kvinner og 

hjertesykdom. Tradisjonelt vet vi 

– Kvinnehelsedagen 

skal handle om hele 

kvinnelivet, sa fylkesleder 

i N.K.S. Rogaland da hun 

at «menn blir hjertesyke, kvinner ikke». 

En stor undersøkelse (Euro Heart Survey 

– Acute Coronary Syndromes) viser blant 

annet at det er usikkert hva som er best 

behandling av hjertesykdom hos kvinner, 

at det er 20% mindre sjanse for at kvinner 

blir henvist til arbeids-EKG enn menn, 

og færre kvinner enn menn ble henvist 

videre til hjerteangiografi - noe som kan 

påvise tette kransarterier. 70% av kvinnene 

sier at legen deres ikke diskuterer 

hjertesykdom med dem, sier Flatøy. 

– Helsepersonell må bli mer oppmerksomme 

på hjertesykdom hos kvinner. For 

kvinnene selv gjelder at de må ta seg tid 

til å stille opp i store undersøkelser, og 

ikke skylde på at de aldri har tid på 

grunn av barn, jobb og lignende. 

– Østrogen beskytter kvinner slik 

at hjertesykdommene dukker 

opp 10 til 15 år senere enn hos 

menn, sa Flatøy på kvinnehelsedagen 

i Bodø. 

Gerd Jorunn Bugge, fylkesleder 

i N.K.S. Nordland, var ansvarlig 

for kvinnehelsedagen i Bodø. 

Ingonn Søyland Bø med Oda på 11 uker (t.v.) og 

Linda Rangen Søyland med Anna på 10 uker – to 

unge sanitetskvinner med de to desidert yngste deltakerne 

på kvinnehelsedagen i Stavanger. 


Mindre spiseforstyrrelser enn før 

– Det er mindre spiseforstyrrelser enn før. Det er inntrykket helsesøstre sitter 

igjen med, sier helsesøster Marianne Nesbø som jobber på Helsestasjon 

for ungdom i Sandnes. – Nå er det heller overvekt som er problemet, legger 

hun til. 

Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud 

for alle ungdommer. 90% av 

brukerne er jenter. – De fleste henvender 

seg om prevensjon, men de vil gjerne 

snakke om alt; kropp, kviser, problemer 

i familien eller skolen, tristhet, seksuell 

legning eller ensomhet. Helsestasjonen er 

spesielt viktig for sårbare ungdommer, sier 

Nesbø som deler ungdomstiden inn i tre 

ulike stadier. 

Tidlig ungdomstid 

Når jentene er mellom 10 til 13 år og guttene 

fra 11 til 14, begynner de å utvikle en 

mer abstrakt måte å tenke på. De er opptatt 

av å fundere på livet, og et rikt fantasiliv 

utvikles som følge av den abstrakte 

tenkningen. Mange preges av en følelse 

av at de er usårbare, men usikkerhet og 

selvkritikk er også vanlig i denne alderen. 

Seksualitet utvikles gjennom å undersøke 

egen kropp og ved å sammenligne seg med 

andre. En psykologisk frigjøring fra familien 

begynner. 

Mellomungdomstiden 

Når jentene er fra 13 til 17 år og guttene 

fra 14 til 18 setter identitetsutviklingen inn 

for alvor. «Hvem er jeg?» «Hva skal det 

bli av meg?» er vanlige spørsmål. Å prøve 

ut sin seksuelle rolle er en viktig del av 

denne identitetsutviklingen. Perioden preges 

av frigjøring fra familien og vennene 

blir enda viktigere. Ungdommens selvstendighetsbehov 

forutsetter at foreldrene er 

tilgjengelige, en trygg havn når ungdommen 

trenger det. 

Sein ungdomstid 

Når de er fra 17-18 år og oppover tenker 

ungdommen abstrakt på voksent nivå. De 

er tryggere på sin egen identitet og kan ta 

realistiske valg. Det er i denne perioden 

ungdommene bestemmer seg for en livsstil, 

og de har evne til å vurdere risiko og 

tenke konsekvenser av handlingene sine. 

– Det er store individuelle forskjeller, 

poengterer helsesøsteren og legger til at 

den fysiske, psykiske og sosiale modningen 

i ungdomsårene vil påvirke ungdommens 

evne og interesse for å ivareta sin egen 

helse. 

Står bra til 

Nesbø framhever at ungdom stort sett er 

fornuftige og forsiktige. Undersøkelser 

viser at 9 av 10 16-åringer selv synes de 

har god helse. – Mitt inntrykk fra helsestasjonen 

er også at det står bra til med de 

fleste. Ungdom er en gruppe som er flinke 

til å ta i mot informasjon. Derfor er ungdom 

en viktig målgruppe for helseinformasjonen. 

Forskning viser at det er viktig 

å forsterke innsatsen nettopp blant ungdom 

for å bidra til en positiv helseeffekt. 

– Det er en flott gruppe å jobbe med, 

avslutter helsesøster Marianne Nesbø. 

– Ungdom er stort sett fornuftige 

og forsiktige. Og de 

er flinke til å ta i mot helseinformasjon, 

sa helsesøster 

Marianne Nesbø på kvinnehelsedagen 

i Stavanger. 

Oppmerksomme tilhørere på 

kvinnehelsedag i Bodø. 


Årskalender 2007 

JANUAR 

Husk giroinnbetaling til Hovedstyrets 

forskningsfond i januar. 

10. Frist for stoff til Fredrikke nr 1 

10. Søknadsfrist for kronprinsesse Märthas 

minnefond. Søknader via sekretariatet. 

17. Sentralstyremøte 

FEBRUAR 

Husk at 

Fredrikke 

nr 1 kommer 

med giro for 

innbetaling av 

kontingenten. 

1. Lokalforeningenes frist for å sende årsmelding 

til fylkeskontoret. 

Dato ikke satt. Felles strategisamling for 

Hovedstyret, komiteene og sekretariatet 

2. – 4. Organisasjonskurs i Kristiansand for 

deltakere fra Vest-Agder, Aust-Agder og 

Telemark 


15. Frist for å forslå kandidater til 

Æresmerket 

18. Fastelavnssøndag 

19. Kåring av Gullrisvinneren 

– Norges mest familievennlige 

arbeidsplass 

26. N.K.S. stiftelsesdag 

28. Frist for å sende regnskapsskjema/årsmelding 

til fylkesleder. 

Forretningskontoret 

Bestilling: fkontor@start.no 

eller tel 24 11 56 31 

Selger bunadsboka, maiblomster, 

kløverlodd, julemerker, julekrus, 

minnekort og telegram. 

RIV UT – HENG OPP 

MARS 

Husk å bestille kløverlodder og 

maiblomster fra Forretningskontoret. 

1. Frist for innbetaling av kontingent 

2. – 4. Beredskapskontaktseminar 


15. Frist for å melde inn saker 

til Landsmøtet 2007 

15. Fylkesstyrenes frist for å behandle 

vedtektsforslag m/evt bemerkninger 

15. Anders Jahres Humanitære Stiftelse. 

Utstyr innen eldreomsorg. Kun foreningene 

i Vestfold. 

16. – 17. Hovedstyremøte 

23. – 25. Beredskapskontaktseminar 

23. – 25. Organisasjonskurs i Tromsø for deltakere 

fra Nordland, Troms og Finnmark 

APRIL 

Husk at lokalforeningen kan starte salg 

av Maiblomster i april. 

1. Søknadsskjemaer tilgjengelig på 

www.helseogrehab.no for prosjektmidler støttet 

av Helse- og rehabilitering (overskuddet 

fra Extra-spillet). Det går også an å henvende 

seg til N.K.S. sekretariat. 

1. Frist for fylkenes årsmelding – egen mal 

1. Søknadsfrist evt. tilleggsbevilgning fra 

Omfordelingsfondet 


MAI 

1. Starter salg av Kløverlodder 

10. Søknadsfrist Helse- og Rehabiliteringsprosjekter 

(Extra-midler) 

15. Frist for å bestille varer til Sanitetens Uke 



JULI 

1. Frist for å 

sende inn liste 

over delegater til 

Landsmøtet 2007 

AUGUST 

15. Frist for å sende årsmøteprotokoll fra 

fylkesårsmøte (etter egen mal) til sekretariatet 


22. – 23. Sentralstyremøte 

SEPTEMBER 

1. Søknadsfrist for å søke støtte fra N.K.S. 

sentrale fond til prosjekter innen satsingsområdene 

og forskningsfondene 

innen revmatologi, kvinnehelse 

og osteoporose. Ny frist 

1. Frist for å foreslå kandidat til 

Fredrikkeprisen 2008 

20. – 21. Hovedstyremøte 

21. – 23. Landsmøte 

24. – 30. Sanitetens Uke 

27. Den nasjonale osteoporose dagen 

N.K.S. salgskontor 

Normal leveringstid er ca. en måned. 

Bestilling: kundeservice@artisti.no 

eller tel 22 60 15 45 

OKTOBER 

Husk å bestille julemerker fra 

Forretningskontoret. 

1. Frist for bestilling av fjær til 

fastelavnsrisene 

1. Frist for bestilling av almanakker 2008 

19. – 21. Organisasjonskurs i Lillehammer 

for deltakere fra Hedmark og Oppland 

20. Den internasjonale osteoporosedagen 

31. Sentralstyrets budsjettkonferanse 

NOVEMBER 

Salg av julemerker 


16. – 18. Organisasjonskurs i Ski for deltakere 

fra Østfold, Akershus og Oslo 

30.– 2.12. Hovedstyremøte 

DESEMBER 

Salg av julemerker 

1. Frist for forslag til Gullriskandidat 

2008. Norges mest familievennlige 

arbeidsplass. 

31. Avslutter salget av Kløverlodder 

Søknader uten tidsfrist 

Stipend om videreutdanning for ansatte i N.K.S. 

institusjoner. Eget skjema fåes i sekretariatet. 

Søknader til utstyr og leker ved opprettelse av 

daginstitusjoner for barn inntil kr 10 000,-. 

Søknader om støtte til utstyr i varmtvannsbasseng 

på inntil kr 30 000,- sendes til Sentralstyret. 

Søknader om støtte til tiltak inntil kr 10 000,- 

sendes Sentralstyret. 

Alle søknader sendes via fylkes leder. 


Kjemper for jordmortjenesten 

Skal et lenge etterlengtet 

fergefritt 

veisamband føre til 

et dårligere tilbud 

til fødende kvinner? 

– Nei, mente sanitetskvinnene 

i 

Ulstein og Hareid 

og gikk til aksjon. 

Å stå på barrikadene og 

kjempe for et godt jordmortilbud 

til gravide og fødende 

kvinner er sanitetskvinnesak. 

Kvinnehelse er et av sanitetskvinnenes 

satsingsområder. Å stå på barrikadene for 

samfunnsforhold som påvirker kvinners 

helse er en måte å jobbe med kvinnehelse 

på. 

Felles jordmorordning 

På Sunnmøre kan et fergefritt veinett føre 

til at den interkommunale jordmorstil- 

lingen legges ned. De fire øykommunene 

Herøy, Hareid, Ulstein og Sande har hatt 

felles jordmortjeneste hvor jordmødre i de 

fire kommunene inngår i en vaktordning. 

På den måten kan fødende alltid få tak i 

jordmor, også utenfor kontortid. Dette har 

vært en ekstra trygghet siden reiseveien 

til sykehuset er lang, men fra 2007 kan 

fødende kvinner i øykommunene miste 

Illustrasjonsfoto: Dag Jenssen / Samfoto 

jordmorfølge på veien 

til fødeavdelingen i 

Volda. 

Underskriftskampanje 

Sanitetskvinnene i 

Ulstein og Hareid har 

kjempet for å beholde 

et forsvarlig tilbud til de fødende kvinnene. 

Ulstein sanitetsforening startet 

underskriftskampanje som resulterte i over 

1300 underskrifter. 

Foto: Anna R. Lynge /Vikebladet Vestposten. 

Fødte i ambulansen 

Tone Nørvåg fødte sitt barn nummer to i 

ambulansen på vei til sykehuset. – Det var 

en enorm trygghet å ha jordmor med seg 

den gangen. Nå er jeg nær termin med 

nummer tre, og kjenner det på kroppen 

hvor viktig det er å beholde jordmortjenesten, 

sier hun til lokalavisa Vestlandsnytt. 

– Vi har lenge kjempet for fastlandssambandet, 

men ønsket ikke at det skulle 

få slike konsekvenser. Det er ikke god 

argumentasjon å sammenligne oss med 

kommuner som har et dårligere tilbud. Vi 

bør strekke oss etter å bli bedre og opprettholde 

et godt tilbud. sier leder i Ulstein 

sanitetsforening, Perly Pedersen til 

www.sanitetskvinnene.no. 

Sanitetskvinnene har ikke nøyd seg med 

underskriftskampanje. Å få argumentene 

ut til folket er også viktig. Leder i Hareid 

sanitetslag, Marianne Overå, skrev dette 

innlegget til lokalavisa Vikebladet Vestposten. 

Her er det gjengitt litt forkortet: 

Jordmortenesta og fastlandsambandet 

Det har tidlegare vorte bestemt i Hareid 

kommunestyre at den interkommunale 

samarbeidsavtalen om jordmortenesta 

skal opphøyre når fastlandssambandet er 

komen i orden. 

Vi i saniteten kan ikkje sjå at fastlandssambandet 

endrar behova for denne 

tenesta som er ein stor tryggheitsfaktor 

for kvinnene det gjeld. Meininga med eit 

fastlandsamband er at forhalda i regionen 

skal forbetrast. Det er trist å sjå at det har 

vorte eit påskot for kommunepolitikerar til 

å gjere ei god fungerande velferdsordning 

til ein salderingspost på kommunebudsjettet. 

Jordmortenesta handlar ikkje om at 

reisetida til Volda sjukehus blir kortare når 

vi får fastlandsamband, den handlar om 

tryggleik for fødande kvinner. 

Skal Hareid kommune vere ei kommune 

i vekst må vi ikkje legge ned velferdsordningar 

som har vakse seg fram frå røyndom 

om behova for desse. Gjer ein det, gir 

det sterke signal om kvar prioriteringane i 

kommuna ligg, – og ikkje ligg. 

Ei slik retning i politikken virkar ikkje 

inviterande for nyetablerte familiar som vil 

søke lykka i Hareid. Trivsel og tryggleik er 

fundamentale faktorar i ei kvar kommune, 

og desse faktorane spelar ei stor rolle når 

folk veljer kvar dei skal busette seg. 

At fastlandsambandet skal bety at situasjonen 

for dei fødande blir dårlegare enn 

den er i dag, er noko vi ikkje bør godta. Eg 

synes kommunepolitikerane skal prøve seg 

på andre krumspring på kommunebudsjettet 

enn å sette fastlandssambandet opp 

mot fødande kvinner. 

Kvinnene på Hareid vil ikkje gje frå seg eit 

velferdsgode som er ein stor tryggheitsfaktor 

for kvinnene det gjeld. 

Leidulf Grimstad skriv under 

på lista til sanitetskvinnene i 

Hareid Eva Lillebø Jensen og 

Marianne Overå. (t.h.) 


Fra barnehjem til fosterhjem 

200 000 barn lever i institusjoner i Russland. Kompetansesenteret i 

Murmansk har som mål å få flere barn ut av institusjoner og inn i gode 

fosterhjem ved å bygge barnevernfaglig kompetanse. 

Tekst: Hilde Haukeland 

Tilrettelagt av Ingrid Holst Sollie 

Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard 

og tidligere fagkunsulent 

i N.K.S. Hilde Haukeland bak i 

midten omgitt av russiske fostermødre 

og deres fosterbarn. 

I Russland har forskjellen mellom fattig 

og rik blitt mye større de siste 15 årene. 

Hvert år etterlates rundt 1000 barn på 

fødeklinikkene i Murmansk. Familiebasert 

omsorg, som fosterhjem, har ingen tradisjon 

i dette digre landet. Her har det vært 

vanlig at myndighetene overtar all omsorg, 

og barna kommer på store barnehjem. På 

institusjonene har barna lite nærkontakt 

med voksne, og de får ofte et dårlig grunnlag 

for å klare seg videre i livet. Det viser 

seg at en stor andel av institusjonsbarna 

ender opp i fengsel eller på gaten. 

– Russiske myndigheter har begynt å ta 

dette problemet på alvor, og har et uttrykt 

ønske om å bedre situasjonen. Målet er 

å få 80 000 barn ut av institusjonene. 

Sist år tok til og med president Putin opp 

omsorgen for barna under barnevernet i 

sin årstale til folket, forteller tidligere fagkonsulent 

i N.K.S. Hilde Haukeland som i 

september var i Murmansk sammen med 

organisasjonsleder i N.K.S. Sølvi Lundgaard. 

Sammen om kompetansesenter 

Norske Kvinners Sanitetsforening inngikk i 

2005 en avtale med SOS-barnebyer Norge 

om et samarbeid om å utvikle Barentsregionens 

kompetansesenter for familiebasert 

omsorg i Murmansk. N.K.S. har støttet fosterfamilieprosjektet 

økonomisk tidligere, 

og ønsker å fortsette sitt engasjement for 

barn under det russiske barnevernet gjennom 

støtte til kompetansesenteret. 

Lære og oppleve 

Formålet med Murmanskturen til Sølvi 

Lundgaard og Hilde Haukeland var å oppleve 

forholdene, treffe samarbeidspartnere, 

få informasjon om resultater, økonomisk 

situasjon og planer. Samtidig deltok de på 

styringsgruppemøte sammen med SOSbarnebyer 

Norge, SOS Russland og russiske 

hovedpartnere. 

Spre kunnskap 

Lundgaard og Haukeland besøkte i tillegg 

til kompetansesenteret SOS-barnebyen, 

som ble åpnet i 2004 i Kandalaksja på 

sørsiden av Kola-Halvøya, to barnehjem 

og to ungdomshjem sammen med leder 

av kompetansesenteret Torbjørn Persen, 

SOS-barnebyer Norges representant Britt 

Schumann, Ludmila Polozova og Svetlana 

Chobanu, ansatte på Kompetansesenteret. 

Den viktigste oppgaven for kompetansesenteret 

er kompetanseoverføring. Et 

viktig ledd i dette arbeidet er «fusjon» av 

europeisk og russisk kunnskap, og å få 

tilpasset europeisk kunnskap til russiske 

forhold. Kompetansesenteret er et pilotprosjekt 

som skal samle og spre kunnskap 

og erfaring andre regioner i Russland. 

Interesse høyt opp 

Den siste dagen i Murmansk-oppholdet ble 

det konstituert en referansegruppe hvor 

det i tillegg til sanitetskvinnenes utsendte 

var representanter fra kompetansesenteret, 

SOS-barnebyer Norge, Nordisk Ministerråd, 

leder for SOS-barnebyer Russland og 

nestleder i den regionale dumaen. 

Tidligere på dagen hadde sanitetskvinnene 

også hatt møter med leder av Arbeids- og 

sosialkomiteen Valerij Palkin og viseguvernøren 

i Murmansk fylke Ludmila Chistova. 

Da ble N.K.S. grundig presentert. 

– Mange av de russiske samarbeidspartnerne 

vi møtte ga sterkt uttrykk for takknemlighet 

over den innsatsen som er gjort 

fra Norge. Dette er et arbeid som kan ha 

stor betydning i mange russiske barns liv i 

framtiden. Vi kommer hjem med hilsener 

til sanitetskvinnene, med takk for deres 

bidrag, sier Sølvi Lundgaard. 

Kompetansesenteret 

Kompetansesenteret har som mål å få flere barn ut av 

institusjoner og inn i gode fosterhjem ved å bygge barnevernfaglig 

kompetanse. Metodene er PRIDE, Family Group 

Conferences og Multisystemisk terapi. Kompetansesenteret 

skal ikke selv drive prosjekter, men være tilrettelegger for 

kompetansebygging i eksisterende prosjekter, institusjoner, 

fosterhjem, ungdomshjem og blant de som jobber med grupper 

av barn. 

Målgrupper 

Barn og ungdom med spesielle behov, barn som vokser opp 

i institusjoner, foreldreløse barn, funksjonshemmede barn, 

gatebarn og andre sårbare barn. Men målgruppene er også 

barnas foreldre eller verger, ansatte som jobber med barn, 

myndigheter med ansvar for barn og barnevern, spesialister, 

lærere og studenter ved universiteter. 

SOS-barnebyer Norge har det overordnede ansvaret for 

kompetansesenteret. 

I tillegg til støtte fra N.K.S. og SOS-barnebyer Norge har 

kompetansesenteret fått støtte av Nordisk ministerråd og 

Helse- og omsorgsdepartementet. 

Annonse plass 


Hvor er de familievennlige arbeidsplassene? 

Familievennlige tiltak er lønnsomme 

for bedriften. Dette 

har familievennlige arbeidsplasser 

erfart, og tre av dem 

har mottatt sanitetskvinnenes 

gullris. Hvem fortjener Gullriset 

2007? 

– For N.K.S. er søkelyset på arbeidsliv 

en naturlig del av kvinnehelsesatsingen. 

Arbeidslivet påvirker 

Frist vedtektsendringer 

15. desember 

Frist for å sende inn 

forslag til vedtektsendringer 

som skal 

behandles på Landsmøtet 

2007 er 15. 

desember 2006. 

Vedtektskomiteen ber 

om at alle forslag er 

så presist formulert 

som mulig, og at det 

blir henvist til den 

paragrafen, det leddet 

og den setningen 

forslaget tar sikte på 

å erstatte. 

helsa og problemer på jobb fører 

ofte til sykdom. Norge trenger 

arbeidskraft, og siden det er i alles 

interesse at det fødes barn som 

fører samfunnet videre, så må også 

bedrifter legge til rette slik at både 

kvinner og menn kan kombinere 

barn og arbeid, sier organisasjonsleder 

Sølvi Lundgaard. 

Gullriset er utdelt tre ganger og vinnerne 

har vært ukebladredaksjonen 

KK og Aller forlag, produksjonsbedriften 

Ullkorga og administrasjo- 

Ny generalsekretær i N.K.S. 

Nygård var den første direktøren 

for N.K.S. Kløverinstitusjoner as. 

Her satte hun i gang og gjennomførte 

blant annet arbeidet med 

serviceerklæringer, som ble et 

foregangsarbeid innen helsevesenet 

i Norge. 

– Anne-Karin Nygård er ikke 

ukjent for sanitetskvinnene. Hennes 

kunnskap og brede erfaring er 

noe vi vil få stor nytte av, og jeg er 

svært glad for å få henne på laget, 

sier organisasjonsleder Sølvi Lundgaard 

til www.sanitetskvinnene.no. 

Anne-Karin Nygård er utdannet 

sykepleier og har hatt flere stillinger 

innen Sykepleierforbundet. Hun 

har også arbeidet ved Statens helsetilsyn, 

Ullevål universitetssykehus, 

Ullevål sykepleierskole og ved Rikshospitalet. 

nen til fagforeningen Finansforbundet. 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

ønsker med gullris-kåringen 

å sette søkelyset på hvordan kombinasjon 

av arbeidsliv og familieliv 

løses på en god måte både for kvinner 

og menn. 

Hva skal til for å få Gullriset? 

Stikkord er tiltak for personalet 

som kommer barnefamilier til gode. 

Tiltakene skal være både for fedre 

og mødre og de skal være nedfelt i 

planer. De ansatte skal selv oppleve 

bedriften som familievennlig. 

Juryen består av N.K.S., underdirektør 

i Likestillings- og diskrimineringsombudet 

Mona Larsen-Asp, 

Per Kristian Dotterud fra Reform 

(Ressurssenter for menn) og Årets 

forretningskvinne 2006: konsernsjef 

i Ulsteinkonsernet, Gunvor Ulstein. 

Anne-Karin Nygård er ansatt som ny generalsekretær. Hun kommer 

fra stillingen som rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole. 

Tekst og foto: Kristin Reiten 

Send inn forslag til 

mie.skarpaas@sanitetskvinnene.no 

så fort som mulig. 

– N.K.S. er en organisasjon med 

lange tradisjoner og en veiviser i 

velferd og helse. Det er en organisasjon 

jeg er stolt over å være en del 

av. Jeg ser fram til å arbeide med 

hovedsatsingsområdene: kvinnehelse 

og beredskap, og til å delta i 

videreutviklingen av Norske Kvinners 

Sanitetsforening, sier den 

påtroppende generalsekretæren, 

som tiltrer 1. januar 2007. 

Annonse plass 


Tekst og foto: Ingrid H. Sollie 

– Jeg synes å merke et generasjonsskifte 

i N.K.S. Vi ser mer aktive 

kvinner. De vil ha mer målrettet 

arbeid. De vil ikke bare ta lodd og 

gi til gode formål. Det merkes for 

eksempel på landsmøtene. Det er 

mye mer diskusjon nå enn det var 

på 80-tallet. Sanitetskvinnene vil 

ha mer informasjon og de vil ha 

mer og si. Dette er nok en følge 

av at kvinnerollen har endret seg, 

men noe av grunnen er nok også 

at kommunikasjonsformene er forandret. 

E-post og Internett gjør at 

kommunikasjonen går mye raskere, 

noe som igjen involverer sanitetskvinnene 

mer, sier Karin som også 

nevner endringer av mer kuriøs art: 

På alerten 

– Vi har også en annen og løsere 

omgangsform nå. Vi har ikke 

samme type respekt for generalsekretær 

og de tillitsvalgte. Før var 

vi på alerten når Hovedstyret var i 

huset. Det var litt høytidelig. Vi sto 

ikke akkurat og neide, men vi pyntet 

oss, smiler Karin som begynte 

sin karriere i N.K.S. som opplysningssekretær 

1. april 1986. 

Da Karin begynte i N.K.S. hadde 

organisasjonen hatt to generalsekretærer. 

I løpet av de 20 årene 

hun jobbet her har det kommet og 


Karin 

– et levende leksikon 

Karin Hermansen gikk av 1. oktober etter 20 år i N.K.S. 

tjeneste. Hun synes organisasjonen har endret seg mye 

siden hun begynte. Blant annet er sanitetskvinnene nå 

mye mer aktive i diskusjoner. 

gått fem stykker. – Det sier noe om 

utviklingen i samfunnet. Det går 

fortere rundt. Man blir ikke så lenge 

i den type stilling, og det tror jeg 

er riktig. Skal du lede et sekretariat 

og ha vyer for organisasjonen er 

det bra at åremålet ikke er mer enn 

seks år, mener Karin. 

Bra med endringer 

– Jeg synes det er bra med endringer. 

Alle må forandre seg. Det har 

vært styrken til N.K.S. at vi har 

klart å ta opp utviklingen i samfunnet 

og at vi har endret oss i takt 

med det. Men baksiden er at organisasjonen 

har hatt en tendens til å 

gjøre alt til merkesaker og dermed 

bli for utydelig. Nå er det på tide å 

bli mer spisset som N.K.S. var til å 

begynne med. Da var det beredskap 

og tuberkulose som sto på dagsorden. 

Karin skiftet jobb fra å være ansvarlig 

for kurs og konferanser til å bli 

sekretær for generalsekretær og 

Hovedstyret i 2001. Da hadde hun 

reist rundt i alle landets fylker og 

holdt kurs. Hun utviklet en kurspakke 

hvor hun underviste om 

organisasjonskunnskap, styrearbeid, 

informasjonsarbeid, osv. – Jeg var 

veldig glad i å være ute og holde 

kurs. Jeg var der for å lære opp folk, 

men jeg lærte mye selv også. Det å 

få møte så mange sanitetskvinner 

rundt omkring i landet har gitt meg 

et bredere syn på organisasjonen. 

– Om kursene «virket» er jo vanskelig 

å måle, men jeg laget et mål: 

Når folk som på forhånd var redd 

for å ta verv, tok verv etter kurset, 

kunne jeg si til meg selv at det var 

takket være kurset. Opplæring er 

viktig for å hindre beslutningsvegring, 

men yngre kvinner lærer mer 

av dette på skolen og er ikke like 

redd for å snakke i forsamlinger. 

Artige prosesser 

– Ting som har preget organisasjonen 

og som det har vært morsomt 

å være en del av, er blant annet 

organisasjonsgjennomgangen som 

resulterte i ekstraordinært Landsmøte 

i 1991, «Heitmannprosessen» 

på slutten av 90-tallet med vyer for 

hvordan N.K.S. skulle være i 2009 

og navnedebatten som kom i kjølvannet. 

100-årsjubileet i februar 

1996 og Jentekonferansen i 2003 

var flott å være med på. 

Til det bedre 

– Jeg synes at jeg har hatt en fin 

arbeidsplass og jeg synes organisasjonen 

har utviklet seg til det bedre 

på 20 år. Jeg har truffet så mange 

flotte og dyktige kvinner i løpet av 

disse årene som jeg gjerne sender 

en hilsen til og jeg ønsker organisasjonen 

lykke til med utfordringene 

videre, avslutter Karin før hun tar 

toget hjem til Kristian for å nyte 

tilværelsen som pensjonist. Dagen 

etter skal de nemlig reise en tur til 

Paris. 

Almanakk for 2007 

Årets almanakk er liten, hendig og med en tøff 

design. På de første sidene står det kortfattet og 

nyttig informasjon om N.K.S. Ellers er det årskalender 

og notatsider. 

JULEGAVETIPS 

Almanakken er den perfekte 

julegave til den du 

vil verve som medlem. 

Almanakken bestilles på salgskontoret 

kundeservice@artisti.no eller tel 22 60 15 45 

Annonse plass 

Annonse plass

Foto: Sigurd Myrer 

Fru Haugans vant julebord 

Av de 86 bedriftsmedlemmene som meldte seg inn i høst, 

er én trukket ut til å bli den heldige vinner av et julebord 

om bord i Stena Line til en verdi av 40 000 kroner. Fru 

Haugans hotell i Mosjøen vant julebordet. Fru Haugans 

hotell er Nord-Norges eldste hotell og er medlem av den 

eksklusive klubben Historic Hotels Europe. 

Det er Mosjøen sanitetsforening som vervet 

Fru Haugens hotell. 

Les mer om hotellet på www.fruhaugans.no 

Vi gratulerer... 

50 år 

50 år 

Godvik sanitetsforening 

– Hordaland ........................................ 6. desember 

Bevergrenda sanitetsforening 

– Buskerud .......................................... 15. desember 

Næss sanitetsforening – Vestfold ......... 1. januar 

75 år 

75 år 

Laukhella/Silsand sanitetsforening 

– Troms ................................................ 12. januar 

Tarva sanitetsforening 

– Sør-Trøndelag ................................... 23. januar 

Skjomdalen sanitetsforening 

– Nordland ........................................... 1. februar 

Dalsgrenda sanitetsforening 

– Nordland ........................................... 2. februar 

Mork sanitetsforening 

– Møre og Romsdal ............................. 28. februar 

90 år 

100 år 

90 år 

Kveøy sanitetsforening – Troms .......... 17. februar 

Sauda sanitetsforening – Rogaland ..... 20. februar 

100 år 

Rindal sanitetsforening 

– Møre og Romsdal .............................. 20. januar 

Arendal sanitetsforening 

– Aust-Agder ........................................ 22. januar 

Svolvær sanitetsforening – Nordland .. 1. februar 

Hegra sanitetsforening 

– Nord-Trøndelag ................................. 3. februar 


Forskningsfondene 

– nye rutiner 

Reglene for N.K.S.’ fond er gjort om så 

det nå skal være både enklere og ryddigere. 

Et innstillende råd felles for alle 

fondene skal behandle søknadene, mens 

Hovedstyret skal bevilge. 

På Hovedstyremøtet i september ble nye statutter 

og retningslinjer for alle fondene vedtatt. Tidligere 

har bevilgninger fra Hovedstyrets fond blitt 

vedtatt på høsten og bekjentgjort på Fredrikkeprisutdelingen 

i oktober. Deretter har forskningsfondene 

innen kvinnehelse og revmatologi hatt 

egne søknadsfrister og egne bevilgende møter. Nå 

slås det sammen og forenkles. 

Innstillende råd 

Det innstillende rådet skal bestå av 11 medlemmer. 

Rådsmedlemmer og varamedlemmer skal 

alle ha egnet faglig kompetanse. Ett medlem 

med medisinskfaglig bakgrunn oppnevnes av 

Sosial- og helsedirektoratet. Resten oppnevnes 

av Hovedstyret. Tre rådsmedlemmer skal være 

medlem av N.K.S., deriblant organisasjonsleder, 

som skal lede rådet. Rådets sammensetning skal 

gjenspeile fondenes arbeidsområder, slik at hvert 

område er representert. 

Fondene samlet 

N.K.S.’ fond for forskning og utvikling omfatter 

fond for kvinnemedisinsk forskning, fond 

for revmatologi, fond for barn og unge, fond for 

kreft, fond for psykiske lidelser og fond for utenlandsengasjement. 

Kapitalen i fondene er midler 

samlet inn blant alle landets sanitetskvinner, og 

sanitetskvinnene selv, ved Hovedstyret, er fondenes 

bevilgende myndighet. 

Nye tider 

Ny felles søknadsfrist blir 1. september. Rådet 

holder sitt innstillende møte i november. Hovedstyret 

behandler innstillingen fra rådet i begynnelsen 

av desember, og offentliggjøringen vil skje 

samtidig med utdelingen av Fredrikke-prisen 

hvert år. 

Fredrikkepris får også ny tid 

En konsekvens av disse nye tidene for tildeling 

av forskningsmidler er at Fredrikke-prisutdelingen 

må flyttes. Hovedstyret vil at arrangementet 

fortsatt skal være rammen om offentliggjøringen 

av bevilgningene, og har derfor bestemt av 

Fredrikke-prisutdelingen i framtiden skal skje i 

februar/mars. Siden de nye rutinene trer i kraft 

fra nyttår, så betyr det at det ikke blir Fredrikkeprisutdeling 

i 2007, men tidlig på året i 2008. 

Retningslinjene vil bli sendt ut til alle lokalforeninger 

med nyhets brevet Nytt og nyttig. 

Se også www.sanitetskvinnene.no. 

Annonse plass

Foto: Kristin Reiten 

Æresmerket – the one and only 

Sanitetskvinnenes høyeste utmerkelse kan tildeles 

medlemmer av Norske Kvinners Sanitetsforening 

for særlig fortjenstfull innsats i frivillig 

arbeid i organisasjonens oppgaver. 


Æresmerkekomiteen består av (f.h.) organisasjonsleder Sølvi Lundgaard 

fra Lillehammer, Torill Grøttjord Hynne fra Viggja i Sør-Trøndelag, Ragna 

Frisvold fra Hamar, Vesla Thomassen fra Ålesund og Anne Marie Jensen fra 

Stokmarknes. 

Æresmerket ble opprettet etter brannen i Ålesund i 

1904 og tildelt første gang Ellen von Grumme som takk 

for den hjelpen hun personlig ga ofrene etter brannen. 

Æresmerkekomiteen bestemmer hvem som skal få 

Æresmerke. Alle søknader om tildeling sendes via fylkesleder, 

som behandler saken konfidensielt. Fylkesleder 

har anledning til å uttale seg om søknaden og 

videresender den til Æresmerkekomiteen. De behandler 

alle innkomne forslag konfidensielt og fatter vedtak om 

tildeling. Deretter blir Hovedstyret orientert. 

Kun ett Æresmerke 

Det er ett Æresmerke i N.K.S. Det er ikke delegert til 

fylkesledere eller foreningsledere å bestemme hvem 

som skal få Æresmerket. Ingen fylker har egne fylkesæresmerker. 

I sanitetsnorge finnes det ulike utmerkelser 

lokalt, som æresmedlemskap, veterandiplom og 

andre varianter. Men det er kun ett Æresmerke, og det 

deles ut sentralt. 

Hvem kan få Æresmerket? 

Særlig fortjenstfull innsats er stikkordet. Æresmerket 

tildeles sanitetskvinner som på en eksemplarisk måte 

har satt Norske Kvinners Sanitetsforening på dagsordenen 

i samfunnet, det være seg på sentralt nivå, 

fylkesnivå eller lokalt nivå i organisasjonen, står det 

i retningslinjene. Det er ikke automatikk i at fylkesledere 

får Æresmerke fordi de har vært fylkesledere. 

Lang fartstid som lokalforeningsleder er heller ikke 

alene tilstrekkelig grunnlag for tildeling av Æresmerket. 

Organisasjonens leder tildeles Æresmerket snarest etter 

tiltredelse. 

Frist for å sende inn forslag til kandidat til Æresmerke 

er 15. februar. 

Reviderte retningslinjer og statutter for Æresmerke ble 

vedtatt av Hovedstyret på møtet i september 2006. 

Æresmerket er et emblem i gull og emalje, 

utformet som et rødt kløverblad 

med blå kant og bokstavene N.K.S. i hvitt, 

montert på en avlang gullnål. 

Annonse plass

Sanitetsnorge rundt 

Takk for alle bidrag. Innlegg som har kommet til redaksjonen før 1. november er vurdert brukt i dette bladet. 

Sanitetskvinner i Estland 

Internasjonal sanitetskvinneforening: 

Bakerst f v: 

Marianna (tolk), Bjørg Sivertsen, 

Martha Mo, Petra Røtting 

(Estlandskomiteen), Jelena. 

Foran : Nina, Reet, Tatjana og 

Vitali. 

Hjørgunndagen 2006 

– Lørdag 2.september ble årets Hjørgunndag 

avviklet. Det strømmet på 

med folk. Barna fikk hilse på dyra, 

noen fikk seg en ridetur og andre deltok 

på natursti. Her skulle de løse oppgaver, 

og det ble delt ut premier til alle 

som deltok. Det var også konkurranse 

i hesteskokasting med premier. Vi som 

stod i kafeteriaen fikk nok å gjøre med 

å selge vafler og kaffe – pølser i lompe 

og brød, pølse i vaffel, is og brus. 

Hjørgunndagen har vist seg å være et 

populært tilbud i flere år. Her kommer 

folk i alle aldre sammen med barn og 

barnebarn, skriver Torunn Hofgaard 

som er infokontakt N.K.S. Østfold 


Nå har N.K.S. fått en russiskspråklig 

lokalforening i Narva i Estland. Det er 

Estlandskomiteen i Nord-Trøndelag 

sitt årlige hjelpearbeid som har fått de 

russiske kvinnene til å ville bli sanitetskvinner. 

– Som vi har skrevet i Fredrikke tidligere, 

driver N.K.S. Nord-Trøndelag hjelpear- 

beid i Narva, Estland. Narva er grenseby 

til Russland, hvor det bor 80% russere. 

Estisk er offisielt språk og derfor er det 

vanskeligere å få jobb for de russiskspråklige. 

Dette betyr at den russiske delen av 

befolkningen er mest hjelpetrengende. Da 

vi var på besøk i juli fikk vi av sosialsjefen 

og varaordføreren innføring i utfordringene 

med arbeidsledighet og rusmisbruk. 

Våre mottakere i Narva er en ungdomsklubb, 

to barneklubber, krisebarnehjem og 

smittevernsykehuset. Ungdomsklubben og 

barneklubbene ligger nær de kommunale 

boligene hvor de mest hjelpetrengende 

bor. 

– Vi har tidligere fått forespørsel fra en 

del meget ressurssterke damer i Narva 

om de kunne få bli medlem. Nå hadde 

vi fått oversatt vedtektene til russisk, og 

disse ble gjennomgått og forklart. Vi hadde 

med noen N.K.S.-pins som de fikk. Det 

ble valgt leder, Reet Valja, som er tidligere 

varaordfører i Narva, nå er hun avdelingsleder 

på smittevernsykehuset, skriver 

Marta Moe, primus motor i Estlandskomiteen. 

Annonse plass


Takk for alle bidrag. Innlegg som har kommet til redaksjonen før 1. november er vurdert brukt i dette bladet. 

Ubeseiret med kløver på brystet 

Det er en stolt trener for Korsvoll 

J92 som skriver dette: – Vi ble 

seriemestere i slutten av september. 

Vi skulle da spille sluttspill 

om kretsmesterskapet mot de 

to andre seriemestere i Oslo og 

Akershus; Grei og Vålerenga. Vi 

slo dem begge, så nå er vi kretsmestere 

og kan ikke komme 

høyere opp. Vi har vunnet alle 

kamper, cuper og serier i høst, så 

det er masse energi og kraft bak 

kløveren og «Omsorg i nærmiljøet» 

på brystet til jentene. Takk 

for interessen og engasjementet, 

skriver Ole Duus Jespersen som 

er trener, pappa og leder på Solbu 

ettervernshjem. 

Mindre beinskjørhet 

i Finnmark 

– Da prosjektleder i osteoporose, Torbjørn Olstad, 

besøkte Finnmark i oktober kombinerte han et kurs 

for helsepersonell på Alta helsesenter med et åpent 

seminar i regi av N.K.S. Finnmark. På seminaret 

informerte Olstad om osteoporose. Beinskjørhet fører 

til at skjelettet blir porøst og knekker lett ved små 

belastninger. Ennå er det mange ubesvarte spørsmål 

innen beinskjørhet, og det forskes stadig. Siden 

N.K.S. stiftet Norsk Osteoporoseforening i 1992, 

har organisasjonen bevilget over 9 millioner kroner 

til forskning på sykdommen. Beinskjørhet er svært 

utbredd i Norge, men Finnmark er ikke så sterkt 

utsatt. Finnmark er for øvrig det eneste fylket som 

ikke har apparat til måling av beinsubstans, verken 

privat eller offentlig, skriver Annfrid Slettvoll. 

Foto: Petter Thorsrud 

Korsvoll J92 er kretsmestere og har vunnet alle kampene sine i høst. De er sponset av N.K.S. Oslo 

og har kløvermerke på brystet. 

Fikk hus til utlodning 

– I 2005 fikk Elverum 

sanitetsforening en lekestue/gjestehus 

av firmaet 

Martin M. Bakken AS i 

Elverum. Huset hadde 

en verdi på kr 30 000. 

Begrunnelsen for å gi 

dette huset til sanitetsforeningen 

var at sanitetskvinnene 

var flinke til å 

få mye ut av lite. I 2006 

startet vi loddsalget. Trekning 

var 15. august og 

vinner ble 17 år gamle 

Malin Knøsberg fra Elverum. 

Loddsalget ga en 

inntekt på kr 54 000. Her 

er medlemmer i Elverum 

sanitetsforening og Malin 

som vant huset. Det er nå 

plassert i familiens hage 

og det ble beiset med en 

gang og godt mottatt, 

skriver Turid-Marie Olsen, 

leder i Elverum sanitetsforening. 

Fisketur og mye mer 

I år var 42 personer påmeldt til ferieuka i regi av N.K.S. 

Nord-Trøndelag på Namsskogan hotell. I løpet av en 

uke loses deltakerne gjennom aktiviteter som brodering, 

strikking, toving, maling og treskjæring. Det er 

turer med buss, besøk i dyrepark, fisketur og foredrag. 

– Takk for hyggelig personale, nydelig mat og hjelpsomme 

ledere for ferieuka, skriver en deltaker. 

Tonny Okstad fra Høylandet med fangsten fra fisketuren i 

Namsen – en «blanke». 

Skolefrokost på 

Straumsbukta skole 

Elsie, Jorunn, Bente, 

Nancy med lille Leif 

og Gørill disket opp 

med frokost for 105 

elver og 22 lærere. 

Larseng og 

Slåttnes sanitetsforening 

hadde skolefrokost 

siste uka 

i september. 

– Vi har i flere 

år hatt denne årlige skolefrokosten og ønsker med det 

å fremme riktig kosthold og god helse. Målet vårt er at 

denne dagen kan gi tanker til elevene om at det er viktig 

å ha med matpakke. Den gir energi og økt konsentrasjon 

for ny læring. Elevene var veldig fornøyde og 

Vegard fra ungdomskolen takket for god mat og grønnsaker. 

Han ønsket oss velkommen til neste år, skriver 

Gørill Brattsti i Larseng og Slåttnes sanitetsforening. 

Sanitetsdamer på sommertur 

Ullerøy sanitetsforening i Skjeberg inviterte til sommertur 

til Fossesholm herregård og Kongsberg. Flere 

medlemmer i Skjeberg sanitetsforening ble også med 

på turen hvor forsamlingen fikk oppleve omvisning 

på herregården, kirken, Bergverksmuseet, Myntmuseet 

og Skimuseet i Kongsberg. – På Skimuseet var alle 

pokalene til skiheltene fra Kongsberg utstilt, og gaiden 

fortalte at enkene etter de tre Ruud-brødrene, sitter på 

museet og pusser alle pokalene til sine ektemenn, skriver 

Torunn Hofgaard, leder i Skjeberg sanitetsforening 

og takker Ullerøy sanitetsforening for turen. 

Dansekveld 

Byneset sanitetsforening arrangerer gammeldanskveld 

på «Aktiviteten – bygdas navle» en torsdag hver 

måned. – Vi har en egen arrangementskomité med 

Magne Jakobsen som primus motor. Arne Eggen og 

Per Einar Nervik sørger for topp dansemusikk for oss 

som har noen år på baken. Med dansekvelden slår vi 

mange fluer i en smekk: Utmerket trim, sosialt samvær, 

stemning som får humøret på topp og i pausen serveres 

kaffe og hjemmebakst. Overskuddet fra inngangspenger 

og loddsalg går til en velferdskasse for sykehjemmet. 

Altså en god sanitetssak, skriver Olaug Haugum i Byneset 

sanitetsforening i Trondheim. 



Husk at avisutklipp ikke kan brukes. Be journalisten/avisa sende bilde på e-post. De vil selvsagt bli kreditert. 

Sju æresmedlemmer Tre æresmedlemmer 

Seks av sju æresmedlemmer foreviget med Wenche Tronstad (øverst 

helt t.v.) Bak f.v.: Aase Grøstad, Solveig Andersen og Berit Myhra. Bak f.v.: 

Inger Rødlandw, Aase Grytten og Bjørg Husebø. 

– Kristiansand sanitetsforening har utnevnt sju 

meget aktive medlemmer til æresmedlemmer. 

Her er seks av dem. Ursula Dynestøl var ikke til 

stede. Alle sju har hatt styreverv og vært aktive i 

en årrekke og fortjener å bli hedret, skriver leder i 

Kristiansand sanitetsforening Wenche Tronstad. 

Bunadsdukke på utlodning 

Håndarbeidsgruppa i Kongsberg sanitetsforening 

har de siste årene loddet 

ut ei dukke kledd i bunad. Loddsalget 

har pågått nesten hele året og kommer 

i tillegg til den årlige julebasaren. – Inntektene 

av loddsalget går i sin helhet til 

trivselstiltak for barna i SOS-barnebyen i 

Murmansk. Vi støtter også barnebyen med 

fadderskap, skriver Anne Marie Braaten i 

Kongsberg sanitetsforening. 


Bjørg Stormoen, 

Eldry Østerud 

og Karin 

Damengen er 

utnevnt til 

æresmedlemmer 

i 

Såner og 

Hølen sanitetsforening. 

– I mange 

år har de lagt ned mye arbeid i styret, festkomité og 

valgkomité, og de er fortsatt aktivt med i komiteene. 

De fortjener en stor takk for innsatsen, skriver leder i 

Såner og Hølen sanitetsforening Aud Langli Johansen. 

Basar og kor 

To æresmedlemmer 

– Da Bevergrenda sanitetsforening feiret 50-årsjubileum 

ble det utnevnt to æresmedlemmer. Berit Fulsebakke 

og Gudrun Trollerud har begge hatt ulike verv i styret i 

mange år, skriver leder i Bevergrenda sanitetsforening 

Una Rølandet. 

– Kvelde sanitetsforening i Vestfold hadde stor basar i oktober på 

Bygdetunet i Kvelde. Det var underholdning av oktetten «Herrlig 

Selskap» – et forrykende kor av åtte mannsstemmer. Som seg 

hør og bør der sanitetsdamer samles ble det latter og prat over 

kaffekopp, smørbrød og kaker. Basaren brakte inn hele 22 000 

kroner, skriver Anne-Grete Weel Myrvang som er infokontakt i 

N.K.S. Vestfold. 

Annonse plass

B-Abonnement 

Annonse plass 

Retur: 

Norske Kvinners Sanitetsforening, 

Munthes gt. 33, 0260 Oslo

Fredrikke nr 5 - 2006 - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?