Her - Schjødt as

schjodt.no

Her - Schjødt as

Litt om direktekrav og ”back-to-back”

Foredrag for Entrepriseforeningen i Bergen 6. februar 2010

ved advokat/partner dr. juris Amund Bjøranger Tørum

06.02.2012


DEL 1: DIREKTEKRAV

Advokatfirmaet Schjødt AS


”DIREKTEKRAV” – HVA ER DET?

• Uttrykket har tradisjonelt blitt brukt om mangelskrav mot tidligere

salgsledd

– Kan eksempelvis den som har kjøpt en 1 år gammel bruktbil kreve at forhandleren som

solgte bilen som ny, utbedrer mangler?

– Kan den som har fått oppført en enebolig kreve at underentreprenøren utbedrer

mangler ved sitt arbeid?

• ”Direktekrav” kan også bygges på andre rettslige grunnlag, eksempelvis

partsdisposisjoner

– Cesjon

– Tredjemannsavtale

– ”Garanti”

Advokatfirmaet Schjødt AS


DIREKTEKRAV PÅ GRUNNLAG AV

KONTRAKTSRETTSLIGE BAKGRUNNSREGLER

• I det følgende behandles bare direktekrav på grunnlag av kontraktsrettslige

bakgrunnsregler

– Slike direktekrav er bare aktuelt i ”kontraktskjeder” (vs. deliktskrav)

– Enkleste partsforhold:

• Underentreprenøren (A) -> hovedentreprenøren (B) -> byggherren (C)

• Kan byggherren (C) kreve at rørleggeren (A) utbedrer avløpet?

– Direktekrav i ”flere ledd”: A -> B -> C -> D -> E

• Kan den som har kjøpt en 2 år gammel enebolig (E) hvor vinduene har pongtert, kreve at

underentreprenørens (Bs) underleverandør av vinduer (A) setter inn nye vindu?

• Direktekravsregler har siden vedtagelsen av kjøpsloven § 84 fått stor

utbredelse i kontraktslovgivningen

– Kjøpsloven, håndverkertjenesteloven, avhendingsloven, bustadoppføringsloven etc.

Advokatfirmaet Schjødt AS


BEGRUNNELSEN FOR SLIKE

DIREKTEKRAVSREGLER

• Startet som et tiltak for å styrke forbrukervernet; kjl. § 49a fra 1974

• Gjennom vedtagelsen i 1988 av kjøpsloven § 84 ble det oppstilt en generell

adgang til å fremme direkte mangelskrav mot tidligere salgsledd

– Direktekravsreglene fikk da en mer prinsipiell begrunnelse

• Behov for direktekrav dersom medkontrahenten (B) er insolvent eller

vanskelig tilgjengelig

• Enkel og effektiv ”oppgjørsform”; ansvaret bør allerede i første omgang

plasseres der det hører hjemme

• Direktekravsdebitor (A) har ingen legitim grunn til å motsette seg

direktekrav dersom direktekravet begrenses til det kravet han kunne ha blitt

møtt med fra sin egen kontraktspart (B)

Advokatfirmaet Schjødt AS


”DIREKTEKRAVSMODELLER”

• ”Subrogasjonsmodellen”

– Stikkord for direktekravsregler basert på ”inntreden”:

C ”overtar” Bs mangelskrav mot A

– Noe forenklet kan man si at resultatet blir omtrent som om mangelskravet hadde ”fulgt

med på kjøpet”; direktekravet er betinget av at B har et mangelskrav mot A, og

omfanget av direktekravet begrenses til det kravet som B kunne ha fremmet mot A

– Det var slik Ørsted konstruerte direktekrav ved avhendelse av fast eiendom (”tilbehør”)

– Kjøpsloven § 84 bygger på slik ”subrohasjon”, og det er nokså bred enighet om at

avhendingsloven § 4-16 skal tolkes på samme måte

• ”Dobbeltbegrensningsmodellen” (”springende regress”)

Her må i tillegg C ha et eget mangelskrav mot B; det må altså foreligge en mangel i to

ledd

• Eks: B har kjøpt eiendommen ny, mens C har kjøpt den ”som den er”

– Omfanget av mangelskravet som C kunne ha fremmet mot B, setter samtidig en grense

for Cs direktekrav mot A

Advokatfirmaet Schjødt AS


DIREKTEKRAV PÅ GRUNNLAG AV

BUSTADOPPFØRINGSLOVEN § 37

• ”Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein

tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i

same mon som mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan

avtalepart”

• Hvem? Bare forbrukere som omfattes av virkeområdet for buofl.

– Næringsentrepriser; NS 3430 pkt. 38 og NS 8405 pkt. 37

• ”Sitt krav” og ”same mon” = dobbeltbegrensningsmodellen

– Avhendingsloven § 4-16 (3); forbrukeren kan velge mellom buofl. § 37 og avhl. § 4-16

(subrogasjon)

• ”tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd”

– Avtalen mellom A og B må være inngått som ”ledd i næringsverksemd”

– ”Tidlegare avtalepart” favner betydelig videre enn kjl. § 84 (”tidligere salgsledd”)

• Eks: Underentreprenør, håndverkere, materialleverandører, arkitekt, rådgivende ingeniør

osv.

– Direktekrav i flere ledd; tilstrekkelig at D har et mangelskrav mot C, og at B har et

mangelskrav mot A (C må ikke ha et mangelskrav mot B)

Advokatfirmaet Schjødt AS


DIREKTEKRAV OG AVTALESENSUR:

BETYDNINGEN AV INNHOLDET I AVTALEN MELLOM A OG B

• Det er et grunnleggende utgangspunkt at direktekrav skal være begrenset til

det kravet som man kunne ha blitt møtt med fra sin egen kontraktspart

– Den som fremmet et direktekrav (C) må derfor som et klart utgangspunkt, respektere

As ansvarsfraskrivelser og ansvarsbegrensninger overfor B

– Dette må ses på bakgunn av at en bærende begrunnelse for direktekrav i norsk rett, er

at direktekravsdebitor ikke har noen legitim grunn til å motsette seg direktekrav som

er begrenset til det kravet som han uansett må finne seg i fra sin egen kontraktspart

– Utenfor forbrukerforhold gjelder dette unntaksfritt

• Bustadoppføringsloven § 37 andre ledd fraviker dette utgangspunktet

– ”Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan avtalepart har, kan

ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon enn det som kunne ha vore avtalt

mellom forbrukaren og entreprenøren”

• Formålet er å effektivisere adgangen til å fremme direktekrav og dermed

styrke forbrukervernet

Advokatfirmaet Schjødt AS


DIREKTEKRAV OG AVTALESENSUR

- HVA INNEBÆRER SENSURREGELEN I BUOFL. § 37 (2)?

• Rammer visse bestemmelser i avtalen mellom A og B

– Innholdet i den kommersielle avtalen mellom A og B, eksempelvis

hovedentreprenøren og underentreprenøren, ”sensureres” i henhold til

bustadoppføringsloven

– Det spiller ingen rolle at avtalen mellom A og B er en omforent standardkontrakt, og

det spiller ingen rolle at avtalen mellom A og B ikke omfattes av bustadoppføringsloven

• Avtalen mellom A og B kan eksempelvis være regulert av kjøpsloven

– Hypotetisk vurdering: Bestemmelser i avtalen mellom A og B settes til side i den

ustrekning de ifølge bustadoppføringslovens preseptoriske regler ikke kunne ha vært

avtalt mellom A og C

– Slik sensur er imidlertid ikke så praktisk som man kanskje skulle tro

• Bustadoppføringslovens mangelsystem bygger på de tradisjonelle standardkontraktene for

næringsentrepriser; den primære mangelsbeføyelsen er retting

• Bare unntaksvis aktuelt med erstatning for mangler, og indirekte tap (fortjenestap) er jo

uansett ikke aktuelt for forbrukere

• Se likevel buofl. § 6 (2): ”Ein entreprenør kan ikkje fråskrive seg ansvar for tap utanfor

næring som forbrukaren lir på grunn av tingskade.”

• Sensuren rammer også en voldgiftsklausul mellom A og B, jf. buofl. 64 (2)

Advokatfirmaet Schjødt AS


Advokatfirmaet Schjødt AS

SENSUR AV (KORTE) REKLAMASJONSFRISTER I

AVTALEN MELLOM A OG B

• Sensur av (korte) reklamasjonsfrister i avtalen mellom A og B er særskilt

regulert i bustadoppføringsloven § 37 tredje ledd

– Buofl. § 37 (3): ”Ved krav mot tidlegare avtalepart gjeld føresegnene om reklamasjon i §

30 tilsvarande for tilhøvet mellom forbrukaren og den tidlegare avtaleparten”

– Reklamasjonsregelen i buofl. § 30 (1): ”Forbrukaren mistar retten til å gjere ein mangel

gjeldande dersom det ikkje er gjeve melding til entreprenøren om at mangelen blir gjord

gjeldande innan rimeleg tid etter at forbrukaren oppdaga eller burde ha oppdaga

mangelen. Ein mangel kan ikkje gjerast gjeldande seinare enn fem år etter overtakinga.

Entreprenøren kan likevel ha teke på seg å svare for manglar i lengre tid”

– Forbrukeren (C) som fremmer direktekrav mot A kan dermed forholde seg til

reklamasjonsreglene i bustadoppføringsloven § 30 – uavhengig av hvilke

reklamasjonsfrister som er avtalt mellom A og B

– Forbrukeren (C) må imidlertid – i tillegg – få tid til først å gå på sin kontraktspart (B)

– Men; dette betyr selvsagt ikke at det nødvendigvis gjelder en fem års reklamasjonsfrist,

eksempelvis overfor malemesteren

• Foreldelsesreglene gjelder derimot som vanlig

– Bs mangelskrav mot A kan derfor være foreldet idet C fremmer direktekrav mot A


SÆRSKILTE REKLAMASJONSREGLER I

”REGRESSOMGANGEN”

• Bakgrunnen for bestemmelsen; ”entreprenørklemmen”

– Mens (hoved)entreprenøren gjerne må finne seg i at byggherren krever fem års garanti

eller reklamasjonsfrist for mangler, hender det ofte at (hoved)entreprenøren ikke klarer

å oppnå tilsvarende vilkår overfor sine underentreprenører og underleverandører

• Bestemmelsen i buofl. § 37 (4) innebærer at mangelskrav kan gjøres

gjeldende i ”regressomgangen” selv om reklamasjonsfristen er utløpt

– Eksempel: I stedet for å fremme et direktekrav mot rørleggeren (A), velger forbrukeren

å holde hovedentreprenøren (B) ansvarlig for mangelen. På dette tidspunktet er

imidlertid Bs reklamasjonsfrist overfor A utløpt.

– Buofl. § 37 (4) bestemmer her at: ”I den mon forbrukaren gjer gjeldande krav mot

entreprenøren som òg kunne ha vore gjort gjeldande mot ein tidlegare avtalepart, gjeld

reklamasjonsfristen i § 30 første ledd andre punktum for vidare mangelskrav frå

entreprenøren mot den tidlegare avtaleparten”

– Bestemmelsen begrenser seg imidlertid ikke til der forbrukeren (C) har valgt å holde

entreprenøren (B) ansvarlig for mangelen. Den gjelder også eksempelvis der E har

fremmet direktekrav mot C, men hvor C kunne ha fremmet et direktekrav mot A. Her

kan C gjøre reklamasjonsfristen i § 30 første ledd gjeldende overfor både B og A.

– Bestemmelsen er imidlertid fravikelig og gjelder ikke dersom eksempelvis B har

fraskrevet seg overfor A retten til å gjøre den gjeldende

Advokatfirmaet Schjødt AS


KORT OM INNSIGELSER OG MOTKRAV

• Problemstillingen

– Forbrukeren (C) oppfyller vilkårene i buofl. § 37 for å fremme direktekrav mot

eksempelvis underentreprenøren (A)

– Underentreprenøren (A) har imidlertid ikke fått oppgjør fra hovedentreprenøren (B)

– Kan her A motregne i Cs direktekrav med motkrav mot B?

– Mest aktuelt der B er insolvent

• Vanskelig å skille mellom As motkrav og innsigelser (tilbakeholdsrett)

dersom A ikke har fått oppgjør fra B

– Urimelig om underentreprenøren (A) som ikke har fått oppgjør, skal måtte finne seg i

krav om prisavslag eller hevning (tilbakebetaling) fra forbrukeren (C)

– Ved retting er uansett ikke kravet om komputabilitet oppfylt

• Konklusjon

– Bare adgang til å motregne med motkrav fra samme rettsforhold (”konnekse” krav)?

Advokatfirmaet Schjødt AS


DEL 2: ”BACK-TO-BACK”

Advokatfirmaet Schjødt AS


FORMÅLET MED ”BACK-TO-BACK”

• ”Back-to-back”

– Et innarbeidet stikkord for at partene i en kontraktskjede i større eller mindre grad ser

seg tjent med å ”samkjøre” kontraktsvilkårene (”underkontraktene” samkjøres med

”hovedkontrakten”)

– ”Back-to-back” av hva? Kontraktsvilkårene og/eller scope of work?

– Mest rigid gjennomført i visse offshore-prosjekter; det er eksempler på at oljeselskap

som en del av kontrakten med EPC-leverandøren, har betinget seg retten til å

bestemme hvilke kontraktsvilkår som skal benyttes nedover i kontraktskjeden

• Noen sentrale formål

– Å begrense ”entreprenøreklemmen” gjennom å sørge for reklamasjonsfrister som gjør

det mulig å viderebringe byggherrens mangelskrav til underentreprenørene og/eller

underleverandørene

– Praksisen med at ansvarsbegrensninger og dagmulkt beregnes av kontraktssummen

gjør det imidlertid ofte vanskelig å ”speile” vilkårene

– Muliggjøre samordnet tvisteløsning; domstolsbehandling vs. voldgift

– Store prosjekter

• Mange store sideentrepriser; sikre oversikt og transparens og effektiv koordinering

• Offshore; sikre ”step in right” og forutsigbarhet om innholdet i kontraktsvilkårene

Advokatfirmaet Schjødt AS


HVORDAN OPPNÅ ”BACK-TO-BACK”?

KONTRAKTSTEKNIKKER

• Betydningen av et realistisk ambisjonsnivå

– Knapt mulig å gardere seg slik at man kan videreføre ethvert krav, selv om dette har

vært forsøkt i de store OPS-prosjektene for veiutbygginger

• ”Formell” back-to-back

– Det nærmeste man kommer full symmetri i kontraktskjeden; hovedkontrakten

benyttes som utgangspunkt også for underkontrakten

– Sikrer stor grad av symmetri, men kan være ”overkill” og byråkratisk overfor mindre

aktører (les: avanserte varslings- og endringsregler)

– Åpenbare fordeler ved samkjøring av scope of work i flere ledd, særlig der scope of

work i hovedkontrakten er funksjonelt beskrevet

Her krangles det mye fordi advokatene og ingeniørene ikke snakket godt nok sammen da

kontrakten ble utformet … selv små nyanser kan koste hovedentreprenøren dyrt

• ”Reell” back-to-back

– Man forsøker å ta inn de viktigste bestemmelsene fra hovedkontrakten i

underkontrakten(e)

– Vil ofte innebære en betydelig forenkling der hovedkontrakten er omfattende og

komplisert, men ofte vanskelig å skille ut de ”viktigste” bestemmelsene

Advokatfirmaet Schjødt AS


”BACK-TO-BACK”: EN LITEN HUSKELISTE

• Reklamasjonsfrister

• Ansvarsbegrensninger

• Endringsregler

• Endringsadgangen i underkontraktene må være minst like vid som i hovedkontrakten

• Hevning og ”step in rights”

• En bestemmelse om at C skal kunne ”tre inn” i underkontraktene dersom han hever

hovedkontrakten med B, vil være lite verdt hvis ikke en slik rett er reflektert i Bs underkontrakter

• Tvisteløsningsmekanismer

• For å unngå ”søksmål i flere ledd” og i verste fall motstridende dommer, vil gjerne

hovedentreprenøren ha muligheten for å forene slike tvister

• Sakene lar seg ikke forene til felles behandling dersom hovedkontrakten er underlagt

domstolsbehandling, mens underkontrakten(e) er underlagt voldgift

• Representasjon og ”vetorett” i tvister; der det er en nær sammenheng mellom tvisten i

hovedkontrakten og underkontrakten, kan det være vanskelig å forlike bare én av tvistene

***

Advokatfirmaet Schjødt AS

More magazines by this user
Similar magazines