Utdanning nummer 12 2011 - Utdanningsnytt.no

12 

17. juni 2011 

www.utdanningsnytt.no 

Skoletrøtte elever: 

mekker 

nye muligheter 

side 12–17 

> ministortinget > de startet den arabiske våren > russisk matematikk i sandnes >

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 leder. 

Barnehagefinansiering til besvær 

> Hovedoppslaget i forrige nummer av Utdanning viste med all ønskelig 

tydelighet de negative konsekvensene av den nye finansieringsordningen 

for barnehagesektoren. Fra og med årsskiftet ble ansvaret for 

barnehagesektoren overlatt til kommunene gjennom rammefinansiering. 

Rapporter fra fylkesmennene rundt om i landet viser at det er 

store forskjeller fra kommune til kommune. Et småbarn i en barnehage 

i en kommune i Finnmark utløser 116.000 kroner i året, mens et tilsvarende 

barn i en barnehage i en kommune i Rogaland utløser 207.000 

kroner. De barnehagene som kommer dårligst ut, må enten tåle kraftige 

kutt eller i verste fall risikere å bli lagt ned. 

I Private barnehagers landsforbund er bekymringen ekstra stor, og de 

har satt i gang et omfattende kartleggingsprosjekt hvor de skal ta for seg 

alle kommunale barnehageregnskap i landet. Den eldste barnehagen i 

Bergen, Bergens Barneasyl, er blant barnehagene som nå sliter tungt. 

Det er den største private barnehagen i sentrum av byen med drøyt 80 

plasser, og den får i år et underskudd på over en million kroner. En 

SV-politiker i Bergen sier at det går på stumpene for mange barnehager 

i kommunen. I store byer som Kristiansand og Stavanger har det også 

kommet sterke protester mot barnehagekuttene. – Det er ikke tvil om at 

det er stramme rammer for barnehagesektoren i år, sier barnehagesjefen 

i Stavanger, Rannveig Eriksen, til Utdanning. 

Det passer selvsagt svært dårlig med et slikt nyhetsoppslag (som også 

er blitt fulgt godt opp av NRK) i et kommunevalgår hvor de rødgrønne 

regjeringspartiene nok en gang vil trekke fram at de har sørget for full 

barnehagedekning. Dersom barnehager blir lagt ned som følge av den 

nye finansieringsordningen, kan det få svært negative konsekvenser. 

Ikke bare for barna og deres foresatte, men også for mange førskolelærere, 

styrere og andre barnehageansatte. Den politiske ledelsen i Kunn- 

UTDANNING 

www.utdanningsnytt.no 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, Sonja Holterman, 

Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, 

Lena Opseth, Kirsten Ropeid, 

Marianne Ruud 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

2 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

skapsdepartementet er nødt til å ta advarslene som kommer på alvor og 

ikke bare stole på at kommunene ordner opp på egen hånd. Ordfører i 

Verdal, Bjørn Iversen fra Arbeiderpartiet, har forståelse for at de private 

barnehagene er misfornøyde med satsene. – Vi kan ikke miste åtte millioner 

kroner uten at det får betydelige skadevirkninger, sier Iversen til 

Utdanning. 

Dette er den siste utgaven papirutgaven til Utdanning før ferien, men 

de som ønsker å følge med i nyhetsbildet og i utdanningsdebatten i 

løpet av sommeren, kan klikke seg inn på vår nettutgave, www.utdanningsnytt.no. 

Den vil bli oppdatert jevnlig, blant annet med stoff fra 

verdenskongressen til Education International i Cape Town i juli. Ellers 

er det all grunn til å glede seg til Utdanning i helt ny drakt fra og med 

nr. 15/11 som kommer i september. Da presenterer vi også en egen 

lesebrettutgave av bladet. 

Vi ønsker alle våre 218.000 lesere og våre mange forbindelser en riktig 

god, innholdsrik og varm sommer! 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Jon Einar var klar for å slutte skolen 

allerede på åttende trinn. 

Men praksisplassen reddet ham. 

Nå er han lærling. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre

TENK STORT 

OM DE SMÅ 

Nyutdannede førskolelærere kommer rett fra skolebenken til en arbeidshverdag som er 

spennende, men også utfordrende. Det er derfor viktig å gi dem veiledning for å sikre en best 

mulig overgang mellom utdanning og yrke. Ansvaret for veiledningen ligger hos barnehageeier. 

Les mer på www.udir.no/barnehage 

Veiledning bidrar til å 

• rekruttere flere dyktige førskolelærere 

• beholde førskolelærere i yrket 

• sikre kvaliteten i barnehagene 

Gi nyutdannede førskolelærere den veiledningen de trenger 

SISTE SKRIK.NO Foto: Jannecke Sanne

innhold. 

Tema: 

Frafall i ungdomsskolen 

12 ..... – Skolen svikter de mest sårbare elevene 

14 ..... Lei av å miste elever 

15 ..... Sju av ti gutter sier de kjeder seg på skolen 

16 ..... Frafall koster milliarder 

17 ..... – Satser gjennom «Ny giv» 

Aktuelt: 

5 ......... – Praksissjokk helt unødvendig 

6 ......... – Utdanningskriteriet må bort 

7 ......... Kan gi dårligere tilbud til ettåringer 

8 ......... Over 12 millioner i skolekutt 

9 ......... Vant pris med skrift om klima 

SIDE 30 

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 

Rett fram: 

SIDE 26 

10 ....... Aktuell profil: Tom Høgli 

38 ....... Innspill: Skriving og lesing hand i hand 

40 ....... Innspill: «Det er jo vi som er operaen» 

41 ....... Innspill: Uholdbare konklusjoner om mobbing 

42 ....... Innspill: Eit forsøk på å avsanne nokre påstandar 

43 ....... Innspill: Drømmen om Finland 

44 ....... Debatt 

49 ....... Rett på sak: Øyvind Sørreime 

50 ....... Kronikk: Psykososialt arbeid i videregående skole 

SIDE 12–17 

Virke og viten: 

22 ....... De startet den arabiske våren 

25 ....... – Lærerne skal være forbilder 

29 ....... – Matematikklærere må vise at de liker faget 

SIDE 50 

Faste spalter: 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Entusiastisk samfunnsfaglærer 

«kopierer» Stortinget 

26 ....... Portrettet: På kjøret med Tjora 

30 ....... Fotoreportasje: En russer i Sandnes 

34 ....... Lett 

35 ....... Gylne øyeblikk 

36 ....... Aktuell bok 

60 ....... Sommerkryssord 

Stilling ledig/kunngjøringer: 54–58 Forbundssider: 61–67 

SIDE 17

Veiledning 

– Helt unødvendig 

Nyutdannete lærere skulle fra i år ha fått veiledning 

og hjelp til å unngå praksissjokk, men ikke 

engang halvparten av de nye lærerne får veiledning. 

– Det er helt unødvendig at så mange 

lærere må oppleve praksissjokket, sier lærer 

Håvard Tjora til Utdanning. 

TeksT: Jørgen Jelstad og Sonja Holterman 

> Under halvparten av de nyansatte lærerne i 

skolen får veiledning, viser en ny undersøkelse 

gjennomført av Utdanningsforbundet. I 2009 

ble Kunnskapsdepartementet og KS enige om 

å forsøke å gi alle nyutdannete lærere tilbud om 

veiledning. Målet var at ordningen skulle være 

på plass dette skoleåret. 

Lærer Håvard Tjora, som ble landskjent som 

superlærer i TV-serien Blanke ark, mener innføring 

av en type mentorordning for ferske lærere 

er et veldig viktig tiltak. Han synes det er dumt at 

innføringen av en slik ordning ser ut til å gå tregt. 

– Det er helt unødvendig at så mange lærere 

må oppleve praksissjokket. Det er så mange 

ting ferske lærere trenger opplæring i, og hvis 

de ikke får det, må de ta det på gefühlen. Og 

det er ikke alltid nok. Hvis ingen hjelper en 

nyutdannet lærer med disse tingene, er jo det 

eneste alternativet å erfare det og gå på trynet 

først. Hadde alle hatt en mentor, kunne vi sluppet 

unna det, sier han. 

Han sier dette er noe han stadig får høre om 

fra nyutdannete lærere, og i sin faste spalte i 

Dagbladet kalte han det «et svik» at dette ikke 

var tatt mer tak i. Tjora mener at lærerutdanningene 

også burde tatt langt mer ansvar for 

å unngå praksissjokket, som ofte handler om 

andre ting enn teori og fag. Han skriver at lærerutdanningen 

også må diskutere hva det i praksis 

faktisk vil si å være lærer. 

– Jeg var 24 år da jeg begynte som lærer, 

og etter en måned hadde jeg foreldremøte. Da 

møtte jeg over tretti foreldre. Alle var mye eldre 

enn meg, og alle hadde langt mer erfaring med 

å ha barn. Og jeg hadde ikke hatt ett ord om 

foreldremøte på utdanningen. Sånne ting burde 

vi absolutt lært noe om, sier Tjora til Utdanning. 

Håvard Tjora. 

Foto: Trond 

Sørås 

i 2009 ble kunnskapsdepartementet og ks enige om å forsøke å gi alle nyutdannete lærere tilbud 

om veiledning. Målet var at ordningen skulle være på plass dette skoleåret. Arkivfoto: Erik M. Sundt 

– enda et tiltak som ikke følges opp 

– Nok et eksempel på et nasjonalt tiltak som 

ikke blir fulgt opp godt nok lokalt, sier Ragnhild 

Lied, nestleder i Utdanningsforbundet til 

forbundets nettside. 

> Undersøkelsen viser også at bare litt flere 

enn halvparten av veilederne mangler formell 

kompetanse. Blant dem som ikke har 

det, er det bare en liten andel som oppgir at 

de e r i f e r d m e d å s k a f f e s e g s l i k kompetanse. 

– Tiltak som omtales som veiledning, er satt i 

gang i en god del kommuner, men altfor mange 

av disse holder ikke den kvaliteten vi må forvente, 

sier Ragnhild Lied. 

Kommunene som har startet med veiledning 

av nyutdannete, organiserer den forskjellig. Ikke 

alle har satt av fast tid til møter mellom veileder 

og nyutdannet eller til observasjon av hverandres 

undervisning. Kartleggingen viser at svært 

mange veiledere og nyutdannete har mangelfulle 

rammevilkår. 

– Mange steder har verken veileder eller den 

som blir veiledet, fått redusert andre oppgaver 

for å gjennomføre veiledningen. Dette kan føre 

til dårligere kvalitet både på opplæringstilbudet 

til elevene og på veiledningen, sier Lied. 

Ragnhild 

lied. 

Arkivfoto: 

Tom-Egil 

Jensen 

Praksissjokk 

– Vårt mål er at alle elever skal få bra undervisning 

i skolen. Til dette trenger vi trygge og 

kompetente lærere. Praksissjokket er et kjent 

fenomen, og det hjelper lite om vi utdanner 

flere lærere dersom de ikke blir i skolen. Derfor 

er det svært viktig at de nyutdannete blir fulgt 

opp godt når de møter hverdagen i skolen, sier 

Lied. 

Utdanningsforbundet mener det nå er opp til 

kommunene og fylkeskommunene å få orden 

på veiledningen. Undersøkelsen ble gjennomført 

ved spørreskjema. 

5

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuelt. 

> økonomi 

– Utdanningskriteriet 

må bort 

Kommuner med høyt utdanningsnivå i befolkningen 

får mer barnehagepenger enn andre 

kommuner. Det har slått så uheldig ut at kriteriet 

kan bli tatt ut av beregningen. 

TeksT: Jørgen Jelstad 

> – Vennesla er en såkalt fattig kommune med 

lavt utdanningsnivå, men folk med mindre 

utdanning trenger jo også barnehageplass, sier 

Sigrid Frigstad, leder for Snømyra barnehage i 

Vennesla i Vest-Agder. 

Beregningsmodellen for rammefinansieringen 

av barnehagene gjør at et lavt utdanningsnivå 

blant innbyggerne gir mindre penger til 

barnehager. En kommune som rammes hardt, 

er Vennesla, der man mener å ha mottatt rundt 

13 millioner kroner mindre til barnehager enn 

i fjoråret. 

Ble oppringt av Halvorsen 

Sigrid Frigstad har stått i spissen for «Aksjon 

redd kvalitetsbarnehagen», som blant annet 

samlet tusen av Venneslas innbyggere til fakkeltog 

mot kuttene og en postkortaksjon rettet 

mot Kunnskapsdepartementet. Det førte til at 

ordfører i Verdal kommune, Bjørn iversen (Ap), 

sier flere ordførerkolleger i nord-Trøndelag er 

provosert over at beregningssystemet for barnehagemidler 

ikke speiler virkeligheten. Han 

håper regjeringen er villig til å justere kursen. 

Foto: Leif Arne Holme 

6 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen i fjor høst 

ringte til Frigstad. 

– Men hun fortalte bare at vi kunne ta det 

med ro og at det ikke var noe å bekymre seg for, 

at barnehagene skal behandles likeverdig, og at 

kvaliteten høynes. Det beroliger meg ikke, sier 

Frigstad. 

I fjor opplevde de barnehageansatte også kutt i 

sektoren, og hennes barnehage fikk da en million 

kroner mindre å rutte med. 

– Alle utgifter stiger jo, som for eksempel 

lønn, mens inntektene forblir de samme eller 

blir mindre. I år har jeg måttet budsjettere med 

et underskudd, for jeg kan ikke skjære mer til 

beinet enn det jeg allerede har gjort, sier Frigstad. 

– Må ha ny beregningsmodell 

Ordfører i Vennesla kommune, Torhild Brandsdal 

(KrF), er også opprørt over at kommunen 

taper flere millioner i overføringer med den nye 

finansieringen. 

– Rammetilskuddet skal finansiere det tjenestetilbudet 

vi skal ha. Får vi mindre penger til 

barnehage, kan det selvsagt gå ut over barnehagetilbudet, 

men også ut over andre sektorer, sier 

Brandsdal. 

Hun mener regjeringen straks må vurdere 

beregningskriteriene for barnehager på nytt. 

– Mange kommuner kommer veldig skjevt 

ut, og de må selv betale regningen for det, sier 

Brandsdal. 

– Helt uforståelig 

I industri- og landbruksfylket Nord-Trøndelag får 

flere kommuner mindre penger til barnehager 

på grunn av utdanningskriteriet. Ordførerne i 

både Steinkjer og Verdal snakker om millioner 

av kroner i tapte inntekter. 

– Vi er blitt offer for en statlig omlegging 

som ikke er godt nok faglig begrunnet. Jeg håper 

staten vil justere kursen, sier ordfører i Verdal, 

Bjørn Iversen (Ap). 

Også fra industrikommunen Sarpsborg mel- 

Fakta. Rammefinansiering av barnehagene 

> Fra 2011 har kommunene fått hele ansvaret for finansiering av barnehagene. 28 

milliarder kroner, som tidligere var øremerkede statstilskudd, er tatt inn i rammeoverføringene 

til kommunene. kommunene beregner nå selv tilskuddene til de 

private barnehagene. 

Både private og kommunale barnehager roper varsku om store kutt og skjevheter 

i barnehagesektoren grunnet det nye systemet. 

> Les mer på utdanningsnytt.no 

slik beregner staten 

barnehagepenger 

til kommunene 

1. Antall barn mellom tre og fem år. 

2. Antall barn mellom ett og to år uten 

kontantstøtte. 

3. Utdanningsnivå i kommunen. (Høyt 

utdanningsnivå = mer penger. Dette kriteriet 

teller minst i beregningsnøkkelen.) 

des det om tap på rundt ti millioner kroner som 

følge av rammefinansieringen. Uno Larsen, kommunalsjef 

for oppvekst i Sarpsborg, forteller at 

de har vært nødt til å finne penger andre steder 

i budsjettet for å dekke inn inntektstapet. Også 

for Sarpsborg har lavt utdanningsnivå slått ut 

negativt. 

– Vi er en minsteinntektskommune som 

kommer dårlig ut i finansieringssystemet fra før. 

Da blir det nesten absurd at vi mister ti millioner 

kroner, mens Bærum kommune i Akershus, som 

er langt fra å være en minsteinntektskommune, 

går 40–50 millioner i pluss med det nye systemet. 

Det er helt uforståelig, sier Larsen. 

– mange kommuner 

reagerer 

Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk 

i kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 

KS, bekrefter overfor Utdanning at 

en negativ tilbakemelding fra mange kommuner 

handler om kriteriet knyttet til utdanningsnivå. 

> – Mange kommuner reagerer, særlig de som 

kommer uheldig ut. Dette er imidlertid den 

minst viktige delen av beregningsnøkkelen. I 

KS har vi vært opptatt av at beregningene bak 

dette må sjekkes mot nye data, og vi er glade for 

at regjeringen har fulgt den oppfordringen i det 

de skriver i kommuneproposisjonen for 2012, 

sier Eide. 

Statistikken viser at det er høyere etterspørsel 

etter barnehageplasser i kommuner med 

høyt utdanningsnivå, og de trenger derfor flere 

barnehageplasser. Dette er bakgrunnen for at 

disse kommunene bevilges mer penger. Kommunal 

Rapport skriver at foreløpige analyser fra 

Kommunal- og regionaldepartementet viser at 

utdanningsnivå har mindre betydning for etterspørselen 

etter barnehageplass enn det man 

hadde trodd. 

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) 

i Kommunal- og regionaldepartementet sier at 

utdanningskriteriet kan bli endret allerede når 

regjeringen legger fram statsbudsjettet i oktober. 

– Det skal imidlertid ha en solid faglig begrunnelse. 

Vi ser en tendens til at kriteriet svekkes, 

sier Sandbakken til Kommunal Rapport.

Flere kommuner som har gitt et bedre barnehagetilbud enn det loven krever, må nå stramme inn tilbudet fordi det nye finansieringssystemet kun 

dekker de barna som har lovfestet rett til barnehageplass. Arkivfoto: Kristin Ellefsen 

kan gi dårligere tilbud til ettåringer 

Stavanger kommune mister så mye barnehagepenger 

at de må kutte ut tilbudet om rett til 

plass for ettåringer født sent på året, men de 

private barnehagene kan de ikke styre. 


> – Kommunen har gjort et politisk vedtak om 

at vi fra nå av kun skal tilby barnehageplass til 

de som har lovfestet rett til plass, sier Rannveig 

Eriksen, barnehagesjef i Stavanger kommune. 

Regjeringens definisjon av full barnehagedekning 

er at kommunene plikter å gi barnehageplass 

til alle ettåringer født før 1. september. 

Det betyr at mange barn som fyller ett år i løpet 

av årets fire siste måneder, ikke umiddelbart har 

barnehagerett. I noen kommuner har de fram 

til nå allikevel gitt rett til barnehageplass for alle 

ettåringer, også de som er født sent på året, men 

nå kan det være slutt. 

Stavanger kommune har beregnet at de mis- 

ter 72 millioner kroner med overgangen til det 

nye finansieringssystemet. Mye av tapet bunner 

i at kommunen har gitt et barnehagetilbud 

bedre enn det loven krever – som ikke dekkes 

av det nye finansieringssystemet. Nå har kommunen 

vedtatt et kutt på ti millioner kroner til 

barnehagene. 

For å spare penger garanteres nå kun barn 

med barnehagerett plass, men et slikt vedtak er 

vanskelig å håndheve ettersom de private barnehagene 

kan gjøre som de vil. 

– Da er kommunen forpliktet til å finansiere 

dette, selv om vi ikke får midler til det fra staten, 

sier Eriksen. 

– Kan ikke styre de private 

Flere kommuner mener det er problematisk at 

de ikke kan styre de private barnehagenes inntak 

av barn. Ifølge ordfører Bjørn Arild Gram i 

Steinkjer har kommunen tapt rundt fem millioner 

kroner på omleggingen til rammefinan- 

siering av barnehagene, og de er nå avhengige 

av at barnehagene bare tar inn barn med lovfestet 

rett til barnehageplass. 

– Vi har lite styring over inntaket av barn 

slik systemet er nå. De private barnehagene kan 

velge å ta inn barn som ikke har lovfestet rett til 

plass, og vi plikter å betale. Rent økonomisk gjør 

dette at vårt budsjett svikter, sier Gram. 

Med det gamle systemet med øremerket 

statstilskudd per barn fikk barnehagene dekket 

det reelle antallet barn de tok inn uansett, uten 

at det medførte store ekstrautgifter for kommunene. 

Da tok staten regningen. Gjennom rammefinansiering 

dekkes ikke slike ekstraopptak 

av barn. 

– All den tid regjeringen har bestemt at her 

er det unger med og uten lovfestet rett på plass, 

så burde vi hatt mulighet til å styre det samlede 

opptaket. Nå har dette ført til en merkverdighet 

i hele ordningen, sier Gram. 

jj@utdanningsnytt.no 

7

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuelt. 

Over 12 millioner 

i skolekutt 

I flere uker har det vært opprør i Stavanger-skolene, 

etter at de ansatte plutselig fikk vite at de 

måtte kutte 20,5 millioner kroner mer enn planlagt. 

Nå er pengene tilbakeført fra kommunen, 

men kuttene er fortsatt på over 12 millioner kroner. 


> Stavanger kommune vedtok i fjor høst et kutt 

i skolebudsjettet på 12,6 millioner kroner for 

2011. På våren var beløpet brått vokst til over 30 

millioner kroner, og ingen av politikerne skjønte 

hvorfor. 

– Vi hadde vedtatt et kutt i skolebudsjettet på 1 

prosent, men med ett var det plusset på kutt langt 

over det vi hadde vedtatt. Det ville ført til 850.000 

kroner i kutt per skole i snitt, og det kunne ikke vi 

leve med, sier Odd Kristian Reme (Ap), leder for 

oppvekststyret i Stavanger kommune. 

Rådmannens omdisponeringer 

Grunnen var at rådmannen, uten å informere 

politikerne, hadde gjort interne omdisponeringer 

som førte til at skolene mistet 20,5 millioner kroner. 

Det gikk ikke politikerne med på, og dermed 

tilbakeføres nå pengene til skolebudsjettet. Skolekuttene 

i Stavanger er like fullt på 12,6 millioner 

kroner, det vil si et gjennomsnitt på 350.000 

kroner per skole. 

– Noen skoler har måttet si opp lærere, kutte 

i leirskoletilbud og kutte i bibliotek- eller kantinetilbud. 

For en del skoler har dette fått ganske 

store konsekvenser. Andre skoler har kommet 

gjennom uten alvorlige kutt, sier Reme. 

Har måttet si opp lærere 

Rektor ved Austbø skole, Åsmund Glende Jakob- 

8 

> skOlebudsjeTT 

kutt i skolebudsjettene 

i stavanger 

kommune 

fører til at 

skoler må si 

opp lærere 

og kutte i 

tilbud som 

leirskole, 

musikk og 

svømming. 

Arkivfoto: 

Lena Opseth 

sen, sier han er bekymret. 

– Vi måtte kutte to lærerstillinger i fjor, og vi 

må kutte tre stillinger i år. I tillegg varsler kommunen 

om ytterligere kutt i skolebudsjettene 

neste år, sier Jakobsen. 

De har også måttet oppgi leirskole som følge 

av kuttene. Austbø-elevene gikk i slutten av mai 

ut i én dags streik mot reduserte bevilgninger til 

skolene. 

Også rektor Vibeke Vikse ved St. Svithun skole 

har merket kuttene. 

– Vi har fått et generelt kutt i driftsbudsjettet 

på noen hundre tusen kroner, sier hun. 

De har måttet gjennomføre kutt når det gjelder 

leirskole, svømming, musikk, bibliotek og 

administrasjon. Ifølge Vikse er dette mer en følge 

av reduserte midler grunnet endringer i elevtallet, 

noe skolen ville opplevd uavhengig av årets kommunale 

kutt i skolebudsjettet. 

– Vi er selvsagt bekymret for varslede videre 

kutt i skolebudsjettene i kommunen neste år, 

siden vi på en del områder driver skole helt på 

grensen økonomisk, sier Vikse. 

– Ikke råd til svømming 

Leder for foreldrenes arbeidsutvalg ved St. Svithun 

skole, Gerd Mikkelsen, skriver i en e-post 

til Utdanning at det har vært stor bekymring over 

skolekuttene. 

– Kuttene har ført til sparing for blant annet 

praktisk-estetiske fag. Det er også betenkelig at 

det ikke finnes penger til å drive svømmeopplæring, 

når svømmehallen på St. Svithun er nyoppusset 

og bydelen er mer eller mindre omgitt av 

vann på alle kanter, skriver Mikkelsen. 

jj@utdanningsnytt.no 

utdanningsnytt.no 

Vil ha lærerkompetanse 

som valgkampsak 

Behovet for flere kompetente og kvalifiserte 

pedagoger må høyt på dagsorden i 

kommunevalgkampen. Det mener både 

Pedagogstudentene og Foreldreutvalget 

for grunnskolen. Elevorganisasjonen vil ha 

flere læreplasser og gode skolerådgivere. 

[10.06.] 

Legat til fysiker 

I år går William Nygaards legat til Cathrine 

W. Tellefsen. Hun er universitetslektor 

i fysikk og har siden 2003 vært tilknyttet 

Aschehoug forlag som forfatter i læreverk 

både i fysikk og naturfag til læreplanene i 

Kunnskapsløftet for videregående skole. 

[09.06] 

Må holde fast ved klimamålene 

Unio krever sammen med YS og Akademikerne 

at regjeringen holder fast ved klimamålene. 

I et felles brev til statsminister Jens 

Stoltenberg krever de tre hovedorganisasjonene 

at regjeringen må holde fast ved de 

ambisiøse klimamålene for innenlandske 

utslipp som ble vedtatt i Stortingets klimaforlik. 

Unio, YS og Akademikerne mener 

det er svært defensivt at LO går bort fra 

klimaforliket, skriver Unio på sin hjemmeside. 

[09.06.] 

Barnehage-uro over hele landet 

Bergens eldste barnehage varsler om nedleggelse, 

det er millionkutt i Stavanger og 

demonstrasjoner i Kristiansand. Bekymringsmeldinger 

fra fylkesmenn og uttrykt 

i medier viser et Barnehage-Norge som 

frykter for fremtiden. [08.06.] 

Krympende eldre ga førstepremie 

Årets Nysgjerrigper ble klasse 2D på 

Eiksmarka skole i Bærum i Akershus. De 

undret seg over hvorfor gamle mennesker 

krymper. 20 finalister kjempet om ti priser 

i Årets Nysgjerrigper, og det er blitt forsket 

på temaer som trening, velvære, humør og 

anatomi, heter det i en pressemelding fra 

Nysgjerrigper. [08.06.]

Mediepris 

Vant pris med 

skrift om klima 

Tusenvis av mennesker ble brent som hekser 

i Europa omkring år 1600 etter at de ble 

beskyldt for å ha forårsaket ekstremvær, skriver 

Audun Dybdahl i en prisvinnende artikkel 

om klima. 

TeksT: William Gunnesdal 

> Dybdahls forskningsfelt er klimatologi i historisk 

sammenheng. I artikkelen lister han opp 

målet med historisk klimatologisk forskning: 

Den tar sikte på å avdekke forhold knyttet til 

vær, klima og klimarelaterte naturkatastrofer 

før nasjonale meteorologiske målestasjoner 

ble opprettet, med hovedvekt på det siste 

årtusenet. Forskningen skal avdekke hvordan 

klimatiske endringer, klimatiske anomalier 

og naturkatastrofer har påvirket samfunn og 

økonomi. I tillegg prøver man å finne ut hvordan 

vær og klima har påvirket menneskelig 

mentalitet. Her nevner Dybdahl i artikkelen 

hekseforfølgelsene omkring år 1600. Tusenvis 

av mennesker ble brent på bålet rundt om 

i Europa etter at de ble beskyldt for å ha forårsaket 

ekstremvær. 

– Har du eksempler på at store naturkatastrofer 

har påvirket klimaet? 

– Et vulkanutbrudd i Peru i 1601 hadde 

enorme konsekvenser for jordbruket, også i 

Norge. Folk observerte at det var som en sky 

foran sola. Mange mennesker sultet i hjel fordi 

kornet ikke ble modent i to-tre år på rad, svarer 

Dybdahl. 

Et hjelpemiddel til innblikk i temperaturforhold 

i tidligere tider er dendrokronologi, 

studiet av trærnes årringer. År med gode vekstvilkår 

gir brede årringer, det motsatte er tilfelle 

i år med kaldere somre. Kjenner man treets 

hogstår, eksempelvis det året treet ble brukt til 

bygningsmateriale, ser en av bredden på den 

siste årringen hvordan klimaet var det året. Ved 

å sammenholde analyser av mange slike prøver 

har en skaffet seg et godt overblikk over hvor- 

Fakta. Tidsskriftprisen 2011 

en klimatolog forsker også på hvordan klima 

har påvirket menneskelig mentalitet. i middelalderen 

mente man at hekser forårsaket uår. 

Ill.: Wikimedia Commons 

dan sommertemperaturene har vært i ulike år. 

– Forskerne bruker også gamle bondedagbøker 

for å finne ut hvordan de årlige vekstforholdene 

har vært, sier Dybdahl til Utdanning. 

I samarbeidet med andre forskere er et 

av målene en oversikt over sommerklimaet i 

Norge gjennom de siste tusen år. Omkring år 

1200 var det vanskelige tider i Norge, forteller 

sagaene. Dette kan en også se av årringetykkelsene. 

– I dette samarbeidet skal jeg konsentrere 

meg om opplysningene vi har om tiendeoppgavene. 

Årlig skulle en betale inn til øvrigheten 

en tidel av gårdens årsproduksjon, et tema jeg 

skal skrive bok om. Kanskje kommer den om 

fire år, sier prisvinneren. 

I sin korte takketale for prisen kom Dybdahl 

med en appell: Forskningen bør ikke hvile, ikke 

engang ta et hvileskjær. 

wg@utdanningsnytt.no 

> i år gikk Universitetsforlagets tidsskriftpris på 25.000 kroner til professor 

Audun dybdahl for artikkelen «klima og demografiske kriser i norge i 

middelalder og tidlig nytid» i Historisk tidsskrift. dybdahl er professor ved 

norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 

korT frA kloden 

> UsA 

4-åring stiller ut 

> Aelita Andre, fire år gammel, selger bildene 

sine for over 50.000 kroner per stykk. 

– Hun har en unik stil, sier Angela Di Bello, 

innehaver av Agora Gallery i New York der 

Aelita Andre stiller ut, ifølge BBC. Jenta 

sies å være den yngste profesjonelle kunstneren 

noensinne. Utstillingen består av ni 

bilder, og salget er allerede i gang, skriver 

Dagens Nyheter. Foreldrene, kunstnerne 

Nikka Kalashnikova og Michael Andre sier 

de er mest engstelige for å påvirke datteren 

og begrense hennes kunstneriske uttrykk. 

> ArgenTinA 

Blokkerte 

gatekryss 

> To søppelsamlere, medlemmer i Lastebilsjåførenes 

fagforening, blokkerer et 

gatekryss i Buenos Aires. De klandrer fagforeningen 

og dens leder Hugo Moyano 

for å ha forårsaket Gustavo González’ (33) 

død. Også søppelhenting er stanset i protest, 

skriver Buenos Aires Herald. – Broren 

min støttet fagforeningen hele livet. Etter at 

et slag rammet ham forrige uke, måtte han 

vente 16 timer før fagforeningens helseforsikringsselskap 

sendte en sykebil, sa Estela 

González. Demonstrantene har meldt at 

protestene vil vare i ubestemt tid. 

> isrAel 

illegale i 

pirat-barnehager 

> 11 barn møtes daglig i Blessing Okparas 

lille leilighet, der hun driver en av Tel Avivs 

mange piratbarnehager for barn av illegale 

innvandrere. Barna bytter på å sitte i de to 

barnestolene for å spise mens de ser på TV, 

ifølge Agence France Presse (AFP). 

– Byen har minst 50 slike. De er ikke 

barnehager, men fengsler, sier rådgiver 

Shlomo Maslawi til AFP. 

9

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuell profil! 

Med pizza oppkalt 

etter seg 

«Hei! Nei, det er ikke noe stress. Litt jobb nå 

i eksamensperioden, men ellers i året går det 

veldig fint. Det har gjort meg til en bedre spiller 

å ta utdannelse ved siden av – man har godt av å 

være i et litt annet miljø og få trent opp hodet litt 

:-) Det gir meg ekstra overskudd. Hilsen Tom» 

TeksT: Sonja Holterman 

foTo: Erlend Aas/Scanpix 

> Tom Høgli kom hilsenen fra. Og det var under 

et nettmøte på Norges Fotballforbunds sider han 

røpet at det ikke bare er tid for landskamper, 

men også eksamen. Høgli spiller fotball, både 

på landslaget og for Tromsø, der han også er 

lærerstudent. Nettmøtet med fotballinteresserte 

ble holdt etter kampen mellom Norge og Portugal 

i Lisboa i begynnelsen av juni. Den kampen 

kan ha virket forstyrrende inn på eksamenslesingen. 

Den må nok sies å være et høydepunkt 

for Høgli. Ett blant mange. NM i pizzabaking 

i Stavanger for noen år siden er et annet. Den 

høydenoteringen består av lammekjøtt og fire 

oster, heter Tomhøgli og er vinnerpizzaen. Om 

den ikke ruver i terrenget når fotballspilleren 

ser tilbake på de til nå 27 årene han har levd, 

er den kanskje som et berg. Godt synlig. Ifølge 

NRK P3 var det Tromsø-fan Halvor Nitteberg 

«Landslagets mest anonyme mann, 

er han blitt kalt.» 

10 

! 

Hvem: Tom Høgli (27) 

> fotballspiller og lærerskolestudent 

Aktuell med: 

Eksamen og bejublet høyreback på fotballandslaget. 

som komponerte pizzaen. Det var naturlig at 

den ble oppkalt etter fotballspiller Høgli. 

Tromsø-spilleren synes også det smaker godt å 

holde portugisiske Cristiano Ronaldo nede. Og 

Norge–Portugal-kampen har vel mer form av 

et fjell i Høglis personlige landskap. Den bør 

ruve. Men ikke som et enslig fjell. Tom Høgli 

har spilt høyreback på landslaget siden august 

2008. Han kommer fra Evenskjer, den lille 

bygda på skjæret like ved Harstad/Narvik lufthavn, 

Evenes. Høgli spilte i Skånland og Omegn 

Idrettsforening, så for Bodø Glimt, og i 2007 

skiftet han lag igjen. Men han holder seg i Nord- 

Norge og spiller for Tromsø. Der både spiller 

og studerer han. Høgli har spilt mange kamper, 

og gode kamper. Både på Norges landslag og 

på samelandslaget under verdensmesterskapet 

i fotball for etniske minoriteter. Høgli er halvt 

same og stolt av det. Det er også presidenten av 

Sametinget stolt av, har han sagt til flere aviser. 

Høgli har fått Gullballen, Kniksen-prisen for 

årets back, og for jobben mot Ronaldo fikk han 

høyt terningkast. Mange mener Portugal er et 

av verdens beste landslag, og like mange mener 

Ronaldo er en av de beste på det laget. Og lærerstudenten 

klarte å holde Real Madrid-stjernen 

forsvarlig langt borte fra ballen, i en forsvarlig 

stor del av kampen. Det smakte godt, røpet han 

til VG, Dagbladet og den ellers voldsomt interesserte 

fotballpressen. Høgli skal ha vært så god 

at Ronaldo fem minutter ute i annen omgang 

valgte å sparke ham ned. Ingenting annet nyttet, 

slo Nettavisen fast. Høgli har lært mye, men 

ikke portugisisk, og syntes det var leit. Han ville 

nemlig gitt Ronaldo noen saftige gloser etter 

den taklingen, sier han til VG. Saftige gloser kan 

han nok noen av, nordlending og same som han 

er, men skal man tro journalistene, har han ikke 

for vane å bruke dem. 

Landslagets mest anonyme mann er han blitt 

kalt. Det kan ikke være på grunn av fotballferdighetene. 

Beskjeden beskriver andre journalister 

han som. Men han blir også kalt Kong-Tom og 

Super-Tom. Etter kampen som fikk landslagstrener 

Egil «Drillo» Olsen til å kalle ham en av 

Europas beste høyrebacker, viser han seg som 

en dannet fyr. – Jeg synes det var voldsomt, var 

hans kommentar til den kommentaren. Og på 

nettmøtet på Norges Fotballforbunds sider var 

han minst like dannet, som en ferdig utdannet 

lærer nesten, da han ble spurt om hvem han 

mener var den beste norske spilleren i kampen 

mot Portugal. «Jeg synes Brede Hangeland var 

best. Han er alltid god og stabil, sterk i duellspill 

og gjorde en kjempejobb i forsvaret. hilsen 

Tom.» 

sh@utdanningsnytt.no

– Skolen 

svikter 

de mest sårbare 

elevene

Utdanning > nr 12/17. juni 2010 

tema. 

I en spørreundersøkelse gjort av Norsk institutt for forskning 

om oppvekst, velferd og aldring i 2010, sier 29,2 prosent av ungdomsskoleelevene 

at «jeg ville sluttet på skolen hvis jeg fikk tilbud 

om en jobb nå». 34,6 prosent av guttene og 24,5 prosent av jentene 

svarer dette. 

Side 12–17 > 

Helge Tørklep, sosiallærer ved Ekholt 

grunnskole i Østfold, mener en praktisk 

opplæringsarena utenfor skolen kan redde 

elever fra å droppe ut på ungdomstrinnet.

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 tema.frafall i ungdomsskolen 

TEkST: Marianne Ruud, mr@utdanningsnytt.no 

FoTo: Tom-Egil Jensen 

Lei av å 

miste elever 

Sosiallærer Helge Tørklep mener skolen svikter de mest sårbare 

elevene. Når skolene ikke har mulighet til å iverksette akutte tiltak 

som for eksempel praksisplass i bedrift, står mange elever i fare for 

å droppe ut allerede på ungdomstrinnet. 

> Utenfor Marcos motorsenter i Moss står mopeder 

og motorsykler som skal klargjøres til sommeren, 

parkert tett i tett. Verkstedet har i flere år 

tatt imot ungdomstrinnselever som har gitt opp 

skolen. Her får de følge med en fagperson på 

jobb én til tre dager i uka. 

Sosiallærer Helge Tørklep har bidratt med 

arbeidskraft. Han vil at elever som har opplevd 

skolen som altfor teoretisk og livsfjern, skal få 

mulighet til å bruke arbeidsplasser som praktisk 

mestringsarena. Praksisplass kan ende med både 

lærekontrakt og jobb. Men sosiallæreren møter 

både praktiske og økonomiske hindringer. 

– Kommunen gir tilpasset opplæring etter 

beste evne. Men bare til nesten alle. Det forundrer 

meg at heller ikke den nye stortingsmeldingen 

om ungdomstrinnet foreslår tiltak for de 

mest sårbare barna, sier Tørklep, som jobber ved 

Ekholt 1.–10. skole i Rygge kommune i Østfold. 

Han anslår at rundt fem prosent av elevene hans 

har det så problematisk i skolen at de trenger en 

annen opplæringsarena i tillegg. Det kan være 

elever med sosiale problemer, psykiske problemer 

og faglige problemer. 

– For oss i skolen er det frustrerende å måtte 

melde saker til pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(PPT, red.anm.) og barnevernet og dermed sette 

merkelapp eller diagnose på barnet før vi kan 

iverksette tiltak. Det bør være rom for flere lavterskeltilbud 

med oppfølging fra skolens side. Det 

som skal til for å få elevene inn på et annet spor, 

er at de opplever mestring. Da må kommunen og 

14 

skolen i en krisesituasjon kunne legge til rette for 

tiltak som hjemmeundervisning og leksehjelp. 

Og fungerer ikke det, kan praksis i bedrift være 

et godt alternativ. Jeg har selv kontakt med yrkesutøvere 

som kan tenke seg å ta med en ungdom 

på jobb innen sitt fag én eller flere dager i uka, 

sier Tørklep og fortsetter: 

– På papiret ser det bra ut med tilpasset opplæring, 

barnevern, PPT, skolehelsetjeneste og 

barne- og ungdomspsykiatri. Men hjelperne 

er ofte hjelpeløse når det gjelder disse elevene. 

Det hjelper ikke å snakke om problemene når 

vi ikke møter elevenes grunnleggende behov for 

mestring. 

– Hjemmeundervisning, leksehjelp og praksisplass 

er rimelige tiltak. Jeg snakket med en 

forsker som hevdet at en ungdom som faller ut 

av skolen, kan koste samfunnet 20 millioner kroner 

gjennom et livsløp, sier Tørklep, som både er 

utdannet lærer og økonom. 

– Enkelte elever opplever en krise i overgangen 

til ungdomstrinnet, fordi de får karakterer 

for første gang. Det føles som om en lyskaster 

settes på det de ikke kan. 

Som eksempel nevner han en gutt som slet 

med gangetabellen og ikke ville innrømme det 

verken for foreldrene, lærere eller medelever. 

Slike nederlag kan både føre til stille tilbaketrekking 

og utagerende atferd. Noen unge er dypt fortvilet 

over skolesituasjonen sin. Når skolen ikke 

håndterer dem, er det både et svik mot barna og 

en ufattelig sløsing med samfunnets ressurser. 

«Det bør være rom for flere lavterskeltilbud 

med oppfølging fra skolens side.» 

Helge Tørklep, sosiallærer ved Ekholt grunnskole i Rygge i Østfold. 

– Hva har vært gjort for disse elevene i din kommune? 

– Min kommune fikk for tre år siden penger 

til et prosjekt som skulle hjelpe sårbare elever 

til å takle krisen ved overgangen til ungdomstrinnet, 

men det er nå nedlagt. En permanent 

finansieringsordning kunne bidratt til å hindre 

at elever slutter. Mye gjøres av ildsjeler på dette 

feltet. Men alt kan ikke baseres på frivillig innsats, 

sier Tørklep. 

Daglig leder Stian Karlsen på Marcos motorsenter 

inviterer Utdanning, Tørklep og en av 

sine medarbeidere, Jon Einar, til pauserommet 

i annen etasje. Her er det rent, pent og ryddig. 

For fem år siden fant Tørklep praksisplass til 

eleven sin, Jon Einar, her på verkstedet. Da gikk 

Jon Einar på 8. trinn og var i ferd med å kutte 

ut skolen. Flere forsøk på å motivere ham til å 

fortsette mislyktes. Tørklep fortsatte å følge ham 

opp. Nå har Jon Einar jobbet på Marcos motorsenter 

i fire år. 

– Jeg tror han har vært borte fra jobb i tre 

dager på disse fire årene, sier Stian Karlsen, som

Markku Tuominen ga Stian karlsen (t.h.) en alternativ opplæringsarena da sistnevnte gikk på ungdomstrinnet. Nå har karlsen overtatt bedriften og 

er daglig leder. 

skryter av hvilken dyktig mekaniker Jon Einar er 

i ferd med å bli. Jon Einar smiler sjenert. Han 

stortrives på jobb. Lære mer skal han også. 

– Nå har Jon Einar tegnet lærekontrakt, forteller 

Karlsen stolt. 

Jon Einar setter tydelig pris på sjefens fornøyde 

tilbakemelding. 

– Dette er jo så flotte ungdommer, hvisker 

sosiallærer Tørklep full av engasjement. 

Også Stian Karlsen har hatt en problematisk 

oppvekst. Han ville helst slutte på skolen før ungdomstrinnet. 

– Jeg begynte å skulke mer og mer. Var 

hjemme og mekket på en gammel moped isteden. 

Jeg ville gjerne lære lesing og regning, men 

hva skulle jeg med samfunnsfag og religion? Det 

Sju av ti gutter sier at de kjeder seg på skolen 

> Forsker Tormod Øia i Norsk institutt for forskning 

om oppvekst, velferd og aldring (NoVA) 

viser i sin rapport «Motivasjon, mestring og 

resultater» til at rundt 30 prosent av ungdomstrinnselevene 

sier de ville slutte hvis de hadde 

fått en jobb. 

– Tallene sier noe om hvor mange elever 

som er lei skolen. Sju av ti gutter svarer at de 

kjeder seg. De med lav skolemotivasjon kjeder 

seg mest. Nesten 80 prosent av guttene opple- 

ver at undervisningen er blitt for teoretisk, sier 

han til Utdanning. 

Han mener skolen må tørre å differensiere 

mer hvis den skal ta vare på alle og gi alle et 

tilpasset opplæringstilbud. 

– Jeg er veldig glad i fellesskolen. Likevel 

tror jeg skolen må bli bedre til å ta seg av de 

beste og de svakeste. Det kan gjøres gjennom 

å tilby ulike løp innenfor rammen av fellesskolen, 

mener forskeren. 

føltes meningsløst, sier han. 

– Når begynte du å miste motivasjonen for skolen? 

– I femte klasse. Verst ble det på ungdomstrinnet. 

Da ville jeg bare kutte ut skolen helt. Så 

fikk jeg tilbud om å jobbe her på verkstedet, først 

én dag i uka på 8. trinn, så to dager i uka på 9. 

trinn og til slutt tre dager på 10. trinn, forteller 

han. 

Det var tanten, som han bodde hos da, som 

hadde hørt at Marcos motorsenter ga ungdomsskoleelever 

praksisplass. Hun forhørte seg, og 

mannen som startet verkstedet, finske Markku 

Tuominen, sa ja til å ta imot nok en elev. Gjennom 

årene har ildsjelen reddet mange unge gutter 

fra å kutte ut ungdomsskolen. 

Den dagen Utdanning er på besøk, jobber Tuominen 

som hjelpelærer på Malakoff videregående 

skole i Moss. Han kommer litt for sent 

inn på møterommet, fordi han sa ja til en vikar- 

15 

>

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 tema.frafall i ungdomsskolen 

> Lei av å miste elever 

time. Ja er et ord Tuominen har brukt flittig. Ros 

også. For selv om han ikke er utdannet pedagog, 

forklarer han med innlevelse hvordan man gir 

unge selvtillit og mestringsfølelse. 

Helseproblemer gjorde at han nylig overlot 

bedriften til sine medarbeidere. Karlsen kjøpte 

ham ut. 

– To hjerneblødninger og alvorlig hjertetrøbbel 

gjorde at jeg måtte sette ned tempoet, forklarer 

han, men han klarer ikke helt å slippe 

kampen for å holde skoletrøtt ungdom på skolen. 

Derfor jobber han nå som hjelpelærer. 

– En slags hjelpelærer, eller vaktmester kan du 

si, sier Tuominen med glimt i øyet. Han er utdannet 

bil- og motorsykkelmekaniker. Dessuten er 

han kjørelærer. 

Når han tenker tilbake på sin egen skolegang 

i Finland, på et lite sted mellom Åbo og Helsinki, 

blir han nostalgisk: – Den finske skolen 

var streng, med mye pugging. Til avsluttende 

eksamen i matematikk på realskolen strøk jeg. 

Da hadde faren min nettopp fått jobb hos Bertel 

O. Steen i Norge. Før jeg dro, meldte jeg meg 

opp til ny eksamen og besto. Da jeg begynte på 

framhaldsskole i Norge, fikk jeg seks i matte, 

forteller han. 

– Hva bør gjøres med skoletrøtte ungdomstrinnselever? 

– For noen er 13 års skole med bare teoretiske 

fag åpenbart for mye. Gi dem mulighet til å jobbe 

praktisk i en bedrift og ta teorien der. Vi kan godt 

ha skolefag her, sier han og får anerkjennende 

nikk fra sine to tidligere medarbeidere. Også 

sosiallæreren har tatt poenget. Han mener dette 

er en metode som ikke er så ressurskrevende 

som mange hevder. 

– Jeg kjenner flere håndverkere og andre som 

kan tenke seg å trappe litt ned på slutten av yrkeskarrieren. 

De vil gjerne ta med seg en ungdom ut 

på byggeplassen eller inn på verkstedet, men vi 

møter så mange formelle og uformelle hindringer. 

Først når en ungdom havner i barnevernet 

eller begynner med rus og kriminalitet, utløses 

det midler. Jeg vil begynne før de er der, sier Tørklep 

engasjert. Og alle som sitter rundt bordet, er 

enige med ham. For her møter vi gutter som fort 

kunne falt ut av skolen før videregående. 

Frafall koster 

milliarder 

> Lave karakterer og synkende motivasjon for 

læring i ungdomsskolen påvirker i stor grad 

om elever gjennomfører videregående skole 

eller ikke. En elev som ikke fullfører videregående 

opplæring, anslås å koste samfunnet 

900 000 kroner, viser beregninger fra Senter for 

økonomisk forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet. 

16 

«… vi (er) redde for at hvis ungdom ikke blir 

stilt krav til, vil terskelen for å komme tilbake 

til skolen bli høyere og høyere.» 

Johan Søfteland, rektor ved Grålum ungdomsskole, Sarpsborg 

Tuominen har fått mange klapp på skulderen 

for innsatsen sin. Men han ville heller hatt økonomisk 

støtte. Da skulle han hjulpet enda flere. 

Det samme sier Karlsen, som selv fikk hjelp. 

– Jeg skulle ønske at lærerne på skolen hadde 

hatt midler til å sette i verk tiltak uten masse 

papirer og byråkrati. Bedrifter som tar imot 

lærlinger, får tilskudd, men det gjelder ikke de 

som tar imot ungdomstrinnselever. Vi driver en 

bedrift som må ha inntjening for å kunne betale 

ut lønninger. Vi har fire ansatte, to med fagbrev. 

Skal vi lære opp flere, kreves det tid. 

– Reddet praksisplassen her deg fra å kutte ut 

skolen? 

– Du kan godt si det sånn. Jobben var i alle 

fall viktig. Dessuten er jeg veldig sta. Jeg kunne 

nok lett havnet i feil miljø. Det er bedre å jobbe 

her enn å begynne med rus, slår Karlsen fast. 

Og jobben har han aldri skulket. Bare noen få 

dager i løpet av de årene han har jobbet her, har 

han vært syk. Nå gjør han alt det administrative 

arbeidet. Han sitter mye ved PC-en, skriver søknader, 

tar hånd om kundekontakt, regnskap og 

en rekke andre oppgaver. 

På vinteren er det tøffere å få hjulene til å gå 

rundt. Bransjen er sesongbetont. Salg av mopedbiler 

er en nisje Karlsen nå prøver seg i. 

Rektor ved Grålum ungdomsskole i Sarpsborg, 

Johan Søfteland, kjenner seg godt igjen i Tørkleps 

beskrivelse av hvor viktig det er at skolen 

stiller opp for de mest sårbare elevene. 

– Det går ikke en uke uten at ledelsen og personalet 

her på skolen drøfter de mest sårbare 

elevenes skolesituasjon. Det er den elevgruppa 

vi bruker aller mest tid på. Da jeg kom tilbake 

til skolen etter mange år som heltidstillitsvalgt i 

Utdanningsforbundet, opplevde jeg dette som et 

slags praksissjokk, sier han. 

Søfteland mener det er vanskelig å få forståelse 

for hvor mye skolens personale gjør for å gi 

også de mest utsatte elevene et godt opplæringstilbud. 

Behovet for spesialundervisning og utfordringene 

innen psykisk helse har økt. Skolen har 

opprettet forsterkede klasser og en rekke tilpassede 

opplegg for enkeltelever, men det Søfteland 

ønsker seg aller mest for å lykkes på dette feltet, 

er økt pedagogtetthet i skolen. 

– Når vi forsøker å få forståelse for de oppgavene 

lærerne har i tillegg til det å undervise, 

oppfattes det gjerne som sutring. Du vil også 

– Hjelpeapparatet blir for fragmentert, mener 

Johan Søfteland. 

Foto: Marianne Ruud 

finne lærere som mener de kun har ansvar for 

å undervise og ikke «alt det andre». Skolen har 

imidlertid et ansvar for alle elevene sine, også 

de som sliter psykisk og sosialt. Det gjøres en 

formidabel innsats på dette feltet, men fordi 

det handler om sårbare enkeltindivider som må 

beskyttes fra omtale, kan det ofte være vanskelig 

å nå ut med hva skolen faktisk gjør for disse 

elevene, sier han. 

Søfteland ramser opp forebyggende tiltak som 

individuelle samtaler, samtalegrupper, hjemmebesøk, 

hjemmeundervisning og praksisplasser. 

– Skal vi lykkes med tilpasset opplæring for 

alle, trenger skolen å tilby et helt spekter av tiltak, 

fra et utvidet fagtilbud for de aller flinkeste 

til forebyggende og spesialtilpassede opplegg for 

dem som sliter mest. Det stilles i dag enorme 

krav til vellykkethet blant ungdom. Av og til 

synes jeg de lever livene sine som om de deltok 

i en såpeopera. De kan ha et lite realistisk og litt 

virkelighetsfjernt forhold til livet, sier han. 

Også Søfteland ser at noen elever har behov 

for opplæring utenfor skolen. 

– Noen av våre elever får praksisopplæring på 

en gård. Her jobber det også en spesialpedagog 

som blant annet underviser i grunnleggende 

ferdigheter. Elevbedrift er også en viktig mestringsarena 

for mange. Her får elevene mulighet 

til å vise fram andre sider, sier han. 

– Hva med hjelpeinstansene rundt skolen som 

skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet og barne- og 

ungdomspsykiatrien?

– Vi synes ofte at hjelpeapparatet blir for fragmentert. 

De ser sin del og bryr seg for lite om 

helheten. Skolen ser hele mennesket. Av og til 

tror vi elever for lett passiviseres. Når en elev ikke 

kommer på skolen, prøver skolen sammen med 

foresatte å legge en plan for tilbakeføring. Det 

kan være først skole en gang i uka, så to, med 

mer. Men vi får ofte tilbakemelding fra Barne- 

og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) om 

at eleven er for syk. Selvsagt finnes det tilfeller 

der dette bare må respekteres. Likevel er vi redde 

for at hvis ungdom ikke blir stilt krav til, vil terskelen 

for å komme tilbake til skolen bli høyere 

og høyere. Kommunikasjonen mellom skole, 

hjem og de ulike helseinstitusjonene er en stor 

utfordring. 

Grålum, som mange andre ungdomsskoler, 

har ansatt vernepleier. Snart ansettes det i tillegg 

en barnevernspedagog. – Disse yrkesgruppene 

har mye pedagogikk i utdanningen sin og er gode 

til å se muligheter lærerne ikke alltid ser, understreker 

Søfteland. 

Han ser det også som viktig med foreldreveiledningsprogrammer 

som virker. Samtidig innser 

han at det finnes tilfeller der tiltak må settes 

inn uten at foreldresamarbeidet fungerer. 

– Barnevernet kan ikke foreta seg noe som 

helst uten samtykke fra foreldrene. I mange tilfeller 

kan det skape store problemer. 

Jon Einar har likt å mekke fra han var liten gutt. Etter først å ha villet kutte ut skolen på 8. trinn, er 

han nå lærling. 

– Satser gjennom «Ny giv» 

– Det treårige prosjektet i Rygge ble lagt ned da 

prosjektlederen sa opp stillingen sin. I og med 

at Rygge kommune nå deltar i «Ny giv», bruker 

vi heller ressursene der, sier kommunalsjef 

Svein Harald Lorentzen i Rygge kommune til 

Utdanning. 

> «Ny giv» er myndighetenes kampanje mot frafall 

i videregående opplæring. 

– I tillegg har vi bygget opp et nettverk av rådgivere 

i skolen, og Nav finansierer en nettverkskoordinator 

i en prosjektstilling. Dessuten deltar 

vi i et prosjekt finansiert av Østfold fylkeskommune 

som går ut på å styrke de grunnleggende 

ferdighetene, sier kommunalsjef Lorentzen. 

Han legger til at det også blir viktig å samordne 

tiltakene. Derfor skal det være et møte 

om nettopp samordning i juni. Han ser det som 

avgjørende at det blir et godt samarbeid mellom 

de ulike aktørene. Ett av målene med alle tre prosjektene 

er å hindre at elever kutter ut skolen. 

– Mange unge ønsker seg mer praktisk opplæring. 

Og noen kan tenke seg praksisplass i bedrift. Hvordan 

jobber Rygge kommune på dette feltet? 

– Vi har et prosjekt vi kaller «Stasjonsveien», 

et snekkerverksted som ligger i Stasjonsveien 

her i Rygge. Her har noen ungdommer fått praksisopplæring 

én til tre dager i uka. Vi har også 

gitt praksisopplæring her til elever helt ned til 

5. trinn. 

– Mener du det er et behov for å gi ungdomstrinnselever 

praktisk opplæring på en alternativ 

opplæringsarena? 

– Ja, vi er åpne for å se på slike løsninger for 

enkelte elever, sier Lorentzen til Utdanning. 

17

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 litt av hvert. 

Utdanning ønsker alle lesere en riktig god sommer! Foto: SXC 

– Fellesskapet i klassen 

er svekket 

> Klassefellesskapet er viktig for læring og sosialisering i ungdomsskolen. 

Individualiseringen av elevers læring ser ut til å ha bidratt til å svekke dette 

fellesskapet. Det har universitetslektor Nina Helgevold ved Universitetet i 

Stavanger kommet fram til i sin nye studie. Helgevold har hatt et langvarig 

feltarbeid i et norsk ungdomsskoleklasserom og har skrevet doktorgrad om 

det hun har funnet. 

Innføring av arbeidsplan og studietimer har bidratt til en individualisering 

av ungdomsskoleelevenes læring. Helgevold har funnet at det er 

nettopp den enkelte elevs rett til å ivareta egne individuelle interesser som 

gjør det vanskelig å få til et tradisjonsbasert faglig fellesskap 

som lærings- og sosialiseringsarena for elevene. 

Studien ser på interaksjonsformer på ungdomstrinnet, 

og Helgevold har sett at arbeidsformer i det moderne klasserommet 

er i endring og utformes i brytningen mellom 

det etablerte og det nye. Helgevold mener å se at vilkårene 

for sosialisering er blitt dårligere, og argumenterer 

for at det kan bidra til å ekskludere elever fra deltakelse i 

skolens virksomhet. 

Nina Helgevold. 

Foto: Universitetet 

i Stavanger 

18 

Forskeren argumenterer for en revitalisering av klassefellesskapet 

som en betydningsfull lærings- og sosialiseringsarena 

for elevene. 

Av Sonja Holterman 

Tegnspråkrådgiver 

til Språkrådet 

Landskurs 

for rådgivere 

> Rådgiverforum Norge feirer 

40-årsjubileum med landskurs på 

Radisson Blu Lillehammer hotell 

22.–25. september 2011. 

Landskurset for rådgivere 2011 

vil sette søkelyset på hvordan man 

kan få flest mulig ut i yrkeslivet, 

enten gjennom den tradisjonelle 

yrkesutdanningen med avsluttende 

fagbrev eller gjennom 

mer individuelt tilpassede veier. 

Et annet sentralt tema er tidlig 

innsats for å kartlegge hvem som 

er i faresonen for ikke å fullføre 

grunnopplæringen. 

Blant årets foredragsholdere er 

professor John D. Krumboltz fra 

Stanford University i USA. Han 

har siden 1961 vært ansett som en 

av premissgiverne i utformingen 

av praksisorienterte teorier om 

karriereveiledning. Andre foredragsholdere 

er Morten Krogvold, 

Dag Hareide, Inge Eidsvåg og 

Thomas Norddahl. 

Det er Rådgiverforum Oppland 

som arrangerer kurset i et samarbeid 

med høyskolene i Gjøvik og 

Lillehammer. En del av programmet 

er lagt dit. 

En nærmere presentasjon av 

foredragsholdere og øvrig program 

finnes på landskurs.no. 

> Den første rådgiveren i tegnspråk i Språkrådet er ansatt. Sonja 

Myhre Holten (46) kommer fra en stilling som seniorrådgiver ved 

Skådalen kompetansesenter. Hun er utdannet språkviter med mastergrad 

i tegnspråk, allmennlærer med første avdeling spesialpedagogikk 

og tegnspråklærer. 

Målet med stillingen er å styrke bruken av tegnspråk i samfunnet. 

En viktig arbeidsoppgave blir å utvikle samarbeid med ulike 

fag- og interesseorganisasjoner som arbeider med tegnspråk. 

Rådgiveren skal innhente relevant kunnskap om bruken av og 

statusen til norsk tegnspråk. Det vil også være en sentral oppgave 

å informere om og på tegnspråk. Rådgiveren skal gi råd om bruk 

av tegnspråk til det offentlige og til private, svare på spørsmål fra 

publikum og informere om tegnspråkbrukeres språklige rettigheter. 

Med stortingsmeldingen «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk 

språkpolitikk» ble norsk tegnspråk anerkjent som et fullverdig 

språk. Meldingen varslet at Språkrådets språkpolitiske ansvar 

skulle utvides til å gjelde mer enn bokmål og nynorsk. På grunnlag 

av dette har Språkrådet fått midler til å ansette en rådgiver i tegnspråk, 

heter det i en pressemelding fra Språkrådet.

«Der er ingen håpløse situasjoner, bare 

mennesker som går omkring med håpløse 

tanker og holdninger.» Norman Vincent Peale (1898–1993), 

Vil ha kandidatar til 

Språkprisen 2011 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

amerikansk prest og forfatter 

> Har du lese god sakprosa i det siste og tenkt at denne skribenten/ 

forfattaren bør fram i lyset, så godt som han eller ho skriv? Kjenner 

du til leseverdige tekstar som fl eire burde få høyra om? I så fall kan 

du føreslå dei for Språkrådet, som i haust skal dele ut to prisar for 

framifrå bruk av norsk i sakprosa, ein pris for kvar målform. 

– Sakprosa er ei nemning som femner vidt, frå brosjyrar og 

vekeblad til nettstader og akademiske avhandlingar, frå lærebøker 

til pamfl ettar. Prisane kan gjevast for enkeltverk eller produksjonar 

frå dei siste fem åra og kan gå til einskildpersonar eller grupper. All 

tekst som høyrer til under kategorien sakprosa, kan vurderast, seier 

Ove Eide, leiar i juryen for Språkprisen, i ei pressemelding. Fristen 

for å nominere kandidatar er 20. juni. 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det Det er er også et et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer sparer deg for penger. penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Det går mot slutten for eksamensbesvarelser med penn. 

Ill.foto: Bjørn Erik Larsen 

Farvel til penn og papir 

> Tiden er over for penn og papir 

som de viktigste arbeidsredskapene 

under eksamen. 26. 

mai hadde årets avgangselever 

i videregående skole eksamen 

i norsk, og over 80 prosent av 

dem leverte eksamen digitalt. Fra 

og med eksamen våren 2012 vil 

IKT-basert eksamen være normalordningen 

for alle eksamener 

i grunnskolen og i videregående 

opplæring, opplyser Utdanningsdirektoratet 

i en pressemelding. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% 

19

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 mitt tips. 

TeksT: William Gunnesdal 

> Mini-Stortinget denne våren var 

det sjette i rekken. 

– Jeg tror det at vi har dette årlige 

arrangementet, har vært en klar 

medvirkende årsak til at søkningen 

til programfaget «Politikk og menneskerettigheter» 

har økt. I år har 

vi en full klasse på tredje trinn. Vi 

har aldri før hatt så mange på dette 

kurset, sier Oanes, som er lektor 

ved Vågsbygd videregående skole i 

Kristiansand. 

20 

– Mini-Stortinget er et rollespill 

med 200 deltakere, og det har som 

formål å øke elevenes innsikt i 

parlamentarismen og i Stortingets 

arbeidsmåter. Elevene melder seg 

til å være med på Mini-Stortinget, 

som varer i tre dager. De fordeler 

seg på de politiske partiene slik at 

de har samme politiske fordeling 

som representantene på Stortinget 

har. De fleste elevene kommer fra 

videregående trinn 3, men vi slipper 

også til andre som har lyst, sier han. 

– Det blir også etablert en regje- 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips 

om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om hvordan 

rollespill kan brukes i undervisningen om politiske beslutningsprosesser. 

Entusiastisk samfunnsfaglærer 

«kopierer» stortinget 

Atle Oanes har gått opp nye didaktiske veier i samfunnsfag i videregående skole. Han er primus motor 

for Mini-Stortinget, som engasjerer elever fra flere fylker. 

ring før jul, med like mange ministre 

som i den virkelige regjeringen. 

Mini-Stortingets regjering består av 

statsministeren og ni fagstatsråder. 

De er alle fra min klasse. I denne 

gruppen begynner man å lage utkast 

til proposisjoner som skal behandles 

i Mini-Stortinget når dette «konstituerer» 

seg utpå vinteren. 

– Resten av min klasse består av 

stortingsrepresentanter, og de går i 

gang med å lage spørsmål til spørretimene 

eller utforme representantspørsmål. 

Disse elevene må følge 

med i det som skjer i samfunnet 

ellers, for å finne aktuelle politiske 

saker å arbeide med, sier Oanes. 

– Jeg er i denne fasen både 

politisk og språklig konsulent for 

regjeringen. Det blir ofte utarbeidet 

to–tre utkast før alle er fornøyd. 

Geografisk spredning 

Presidentskapet er også fra Vågsbygd 

videregående skole, mens 

stortingspolitikerne ellers også 

kommer fra sju–åtte andre skoler 

i Rogaland, Aust- og Vest-Agder.

Det å koble skolen til samfunnet 

utenfor er en viktig ledetråd i Atle 

Oanes’ pedagogiske visjon. 

Foto: William Gunnesdal 

Disse må sette seg inn i alle sakene 

som er til behandling i deres stortingskomité, 

og selvsagt sette seg 

inn i programmet til det partiet de 

skal representere. 

Oanes forteller at elevene legger 

ned mye arbeid i prosjektet, og de 

får beskjed om at deres aktivitet i til- 

Har du et tips ... 

Fra en plenumsdebatt 

i Mini-stortinget forrige 

skoleår, ledet av visepresident 

stine Rypestøl og 

president silje karlsen. 

Arkivfoto: Kristin Ellefsen 

knytning til Mini-Stortinget vil telle 

med i sluttvurderingen for faget. Og 

de fleste får god karakter for rollespillet. 

De tilegner seg også kunnskap 

de ofte kan bruke i norskfaget. 

Det er også etablert mediegrupper 

som skal lage avis og produsere TVdebatt 

i de tre dagene Mini-Stortinget 

varer. Disse elevene kommer fra 

Tangen videregående skole, som er 

en sentral samarbeidspartner under 

arrangementet. 

Et likestillingsaspekt 

– Vi skårer dårlig på likestilling i 

Agder. Derfor er det interessant 

at det er en klar overvekt av jenter 

som melder seg til å delta på Mini- 

Stortinget. Rundt regnet var 2/3 av 

stortingsrepresentantene i fjor jenter, 

og i fjor var 9 av 10 i regjeringen 

jenter. Jeg håper at prosjektet kan 

stimulere flere jenter til å arbeide 

videre med politikk, sier Oanes. 

– Dette prosjektet må jo koste en 

del? 

– Budsjettet er på 250.000 

kroner. Fylkeskommunen har gitt 

oss en glimrende oppbacking, og 

som hovedsponsor bidrar den årlig 

med 100.000 kroner. Ellers er det 

mange andre som også yter støtte. 

I det hele opplever vi stor interesse 

og entusiasme for Mini-Stortinget, 

både fra skoleledelsen, skoleeier og 

politikere både lokalt og nasjonalt. 

Skaper interesse 

Politikere både på Stortinget og i 

regjeringen har vist stor interesse 

for det årlige prosjektet vårt. Som 

en del av forberedelsen er vi også 

inne på Stortinget en hel dag, og 

Mini-Stortinget er med på å åpne 

mange dører for oss. 

– Har du eksempler på at elevene 

bruker den politiske erfaringen de får 

med seg fra skolen, senere? 

– En av mine elever er nå politisk 

rådgiver for Unge Høyre, og 

en blir trolig valgt inn i bystyret 

til høsten. Mini-Stortinget har gitt 

mange elever en god trening i å 

... som du vil dele med andre? 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips». 

debattere. De målingene som viser 

at de unge ikke er interessert i politikk, 

er etter min mening upresise. 

Ungdommer er nok mindre interessert 

i partipolitikk enn før, men 

de er svært opptatt av enkeltsaker. 

De vil gjerne debattere i timene, 

og jeg opplever at de er både kunnskapstørste 

og kunnskapssøkende. 

Jeg mener det er viktig å ta elevene 

med der det skjer, i Stortinget, i 

bystyret eller kommunestyret. De 

må få informasjon på forhånd – la 

dem få anledning til å sette seg inn 

i både det politiske systemet og de 

originale politiske sakspapirene. Og 

ta dem deretter med til de stedene 

der politikk utformes, er tipset fra 

Oanes. 

Vil gjerne ha besøk 

Oanes understreker at de ønsker å 

bidra dersom det er andre skoler 

i Norge som vurderer å gå i gang 

Nyhet 

Mini- 

StortinGEt: 

> For å realisere læreplanens 

mål i samfunnsfag 

må undervisningen gjøres 

samfunnsnær. Programfaget 

samfunnsfag gir muligheter 

til å få i gang prosjekter som 

kan skape stort engasjement 

hos elevene. Mini-Stortinget 

har skapt begeistring både på 

Vågsbygd videregående skole 

og hos skoleeier og har vakt 

oppmerksomhet på Stortinget. 

med egne Mini-storting. 

– Hvis det er noen lærere som 

vil komme og se hva som skjer 

under Mini-Stortinget, er de hjertelig 

velkomne. Og hvis det er elever 

som gjerne vil være stortingsrepresentanter, 

er det bare å ta kontakt. 


www.lingit.no 

LINGDYS LingdysTysk 

– fullverdig tysk lese- 

og skrivestøtte i ett og 

samme program. 

Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, 

ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren 

Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra 

alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent 

av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. 

Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingit 

for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og 

bestilling, gå inn på www.lingit.no 

LingdysNorsk LINGDYS LingdysTysk LingrightEngelsk 

– større leselyst og skriveglede på PC og nett 

Scanpartner 

21

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 reportasje. 

De startet den a 

Lærerne i Tunisia spilte en avgjørende rolle i opprøret som felte 

diktaturet og viste den arabiske verden at forandring er mulig. 

Men lærere Utdanning har snakket med, advarer mot å tro at 

revolusjonen er over. 

TeksT: Yngve Leonhardsen og Kjetil Gyberg 

FoTo: Yngve Leonhardsen 

> Amel Dkhili vinker til oss fra trappen foran 

det gamle teateret i sentrum av Tunis, hovedstaden 

i Tunisia. Det er stille denne lørdagsmorgenen 

i midten av mai ved Avenue Bourghiba, der 

titusener trosset opprørspoliti og snikskyttere 

noen dramatiske dager ved inngangen til det 

nye året. Men på revolusjonsplassen i hovedstaden 

og i en rekke andre byer har demonstranter 

den siste tiden igjen begynt å samle seg. Og 

sammen med dem sabotører som nå gjør folk 

engstelige. 

– Alle snakker om en motrevolusjon, sier 

Amel og viser til at den siste tiden er flere skoler 

i Tunisia stukket i brann. 

Arabisklæreren og fagforeningsaktivisten er 

overbevist om at de som gjør det, er betalt av folk 

med tette bånd til det gamle regimet. – Fengsler 

har blitt åpnet og fredelige demonstrasjoner 

sabotert av bråkmakere, forteller hun idet vi går 

på trikken som skal ta oss ut til skolen hun jobber 

ved i en av storbyens fattige forsteder. 

Amel Dkhili er arabisklærer og tillitsvalgt for 

lærere i videregående utdanning. Fagforeningsbevegelsen 

i Tunisia var lenge den eneste for- 

Denne graffitien fra revolusjonsdagene i byen 

sidi Bouzid, der den arabiske våren begynte, 

forkynner sitt klare budskap. 

22 

men for motmakt mot regimet, og den spilte en 

viktig organisatorisk rolle under revolusjonen. 

Amel har lang erfaring med regimet til Zine 

El-Abidine Ben Ali, den første diktatoren som 

falt i den arabiske våren. Kritikk av skolemyndighetene 

kostet henne 12 års arbeidsledighet, 

forteller hun. 

– Som arbeidsløs måtte jeg slutte i fagforeningen, 

sier hun, men forteller at hun holdt 

fram i det forbudte venstreorienterte partiet 

hun var med i. – Da en partivenn av oss døde i 

fengsel, var begravelsen hans eneste mulighet 

til å holde kongress, kan hun fortelle om et politisk 

klima som var overmodent for forandring. 

Lokalopprør 

Sidi Hassin videregående skole ligger i enden av 

et slitt industriområde med samme navn. 

– Ta en titt på Google Earth, så ser du at skolen 

er formet som tallene sju og elleve, forteller 

Amels kollega, matematikklæreren Selim 

Hemissi. Skolen het frem til revolusjonen offisielt 

«7. november», døpt etter dagen i 1987 da 

Ben Ali grep makten i landet. 

Selim forteller om et regime som gikk lenger 

enn bare å tegne skolen i sitt bilde: – Det hendte 

det kom folk fra maktapparatet busende inn i 

klassen min og hentet ut elever midt i timen. 

De skulle fraktes til et sted der presidenten var 

på besøk, for å stå og heie på ham. 

Arbeidstakere som motsatte seg myndighetenes 

diverse innfall under det stadig mer repressive 

regimet, ble stemplet som opposisjonelle 

og truet med oppsigelse. Men Sidi Hassin skulle 

vise seg å bli den første skolen i Tunisia hvor 

lærerkollegiet trosset det politiske uvesenet. 

Utslagsgivende var et påbud om en ny type 

flagghilsing inne i klasserommet, som mange 

forsto som en hyllest til diktatoren heller enn 

til nasjonens flagg. Gjennom en til da nærmest 

unik kollektiv streikeaksjon, fikk lærerne kastet 

den regimetro rektoren i oktober i fjor. 

Gnisten tennes 

Streiken til lærerne i Sidi Hassin var en forsiktig 

prøve på det som skulle komme to måneder 

senere. Da en ung grønnsakshandler, i protest 

mot vilkårlig justis og en ydmykende livssituasjon, 

tente på seg selv foran rådhuset i byen Sidi 

Bouzid 17. desember og Facebook gjorde den 

desperate handlingen viden kjent, rant begeret 

over for en hel nasjon. Ikke minst for de mange 

unge arbeidsløse med høyere utdanning, som 

utgjør hele 27 prosent av landets ledige. Men 

også funksjonærer, lærere, helsearbeidere og en 

rekke andre faggrupper sto opp mot regimet. En 

kombinasjon av sosiale medier som Facebook 

og den tradisjonelle fagbevegelsens omfattende 

nettverk skulle vise seg å bli et svært effektivt 

våpen. 

I Sidi Bouzid var det lærerne i den lokale fagforeningen 

som var først ute med å organisere 

demonstrasjonene som fulgte. Komiteer bestående 

av elever og arbeidsledige ble satt opp i 

hvert nabolag, og koordinerte bøttebærere forsynte 

demonstrantene med oppkuttede tomater

abiske våren 

Arabisklærer Amel Dkhili og fransklærer Driss Ransi jobber ved sidi Hassin videregående skole i en forstad til Tunis, der lærerne fikk sparket den 

regimetro rektoren i oktober. 

i store mengder, et effektivt middel mot sviende 

øyne i all tåregassen. Elever og lærere sto side 

om side og kastet stein mot det forhatte sikkerhetspolitiet. 

Lærere fra Sidi Hassin og andre skoler i 

hovedstaden ble kalt inn gjennom fagforeningen 

til å demonstrere allerede 21. desember, 

etter at flere mennesker var blitt drept syd i 

landet. 

– All tåregassen og alle politifolkene som 

gikk løs på lærerne – det var forferdelig, minnes 

Amel Dkhili. 

Folkebevegelse 

Den første demonstrasjonen på selve skolen 

fant sted 8. januar, etter at en kvinnelig høy- 

skolelektor var blitt skutt og drept på åpen gate 

av en snikskytter i byen Kasserine sør i landet. 

Påfølgende mandag ble arbeidet lagt ned ved 

alle skolene i bydelen. – Vi erfarte raskt at nesten 

alle andre videregående skoler i landet reagerte 

på samme måte, sier Amel. 

– Også elevene engasjerte seg over hele landet 

den dagen, skyter kollegaen Driss Ransi inn. 

«Alle snakker om en 

motrevolusjon.» 

Amel Dkhili, arabisklærer ved skolen 

Sidi Hassin i Tunis 

– Under streiken samlet de seg i skolegården 

og gikk spontant ut i demonstrasjonstog, forteller 

fransklæreren. Politiet arresterte flere elever, 

og undervisningsministeren krevde alle skoler 

stengt som reaksjon på streiken. 

Drapet på yrkesfellen i Kasserine hadde 

mobilisert lærere over hele landet, og det var 

den påfølgende streiken 10. januar som gjorde 

at den tunisiske revolusjonen for alvor økte i 

styrke. I landets nest største by Sfax ble det lyst 

til generalstreik kort tid etter, og et tog på over 

60.000 mennesker i byens gater tok maktapparatet 

på senga. Folkebevegelsen hadde fått 

selvtillit og diktatoren kalde føtter. 14. januar 

rømte Ben Ali til Saudi-Arabia, angivelig med 

halvannet tonn gull med seg i flyet. 

23 

>


To avgangselever ved sidi Hassin. etter revolusjonen har lærerne observert at flere jenter ved skolen har forandret klesstil, fra moderne til tilslørt. 

Denne dramatiske uken ble over tre hundre 

mennesker drept i Tunisia, deriblant sju ungdommer 

fra nabolaget rundt Sidi Hassin. En 

av lærerne ved skolen ble skutt gjennom benet. 

Bråkmakere 

Hodet var nå kappet av trollet, men demonstrasjonene 

fortsatte i flere uker, helt til den selvutnevnte 

overgangsregjeringen, som fortsatt 

hadde mange medlemmer fra det gamle regimet, 

ble oppløst. 

– Vi arbeidet på formiddagen og dro til regjeringskvartalet 

om ettermiddagen, sier fysikklærer 

Imar Houyem i klasserommet sitt. I slutten 

av januar mobiliserte lærerne i Tunis og omegn 

til en av de største demonstrasjonene under hele 

revolusjonen, i form av en sit-in foran departementene 

i bydelen Kasbah. De rettet blant annet 

protestene mot utdanningsministeren, som i en 

tale hadde stemplet lærerne som «uansvarlige». 

I Kasbah den dagen observerte Imar fremmede 

som blandet seg med demonstrantene, 

for så å provosere ordensmakten. 

– Politiet hadde dermed det påskuddet de 

trengte for å gå løs på oss, sier hun og beretter 

om hvordan hun satte på sprang fra tåregassen. 

Skolen har også vært et mål for motrevolusjonære 

krefter: 

– Da det kom bøller inn på skoleområdet 

med køller, gjemte jeg meg sammen med elevene 

bak laboratoriebenken til de var borte, forteller 

Imar mens to håndverkere er i ferd med 

24 

å sveise på plass en ny og sterkere lås etter at 

skolen gjentatte ganger har blitt utsatt for ramponering. 

Utestengning 

På tross av hærverk og uro over den omfattende 

sabotasjen mot skoler og andre offentlige 

institusjoner rundt om i landet, er ting likevel 

gradvis i ferd med å normalisere seg. Ved skolen 

har man blant annet begynt å reintegrere 

lærere som ble tvunget ut av arbeidslivet under 

det gamle regimet. 

Amel Dkhili stikker hodet inn i et klasserom 

og spør læreren, en tidligere politisk opposisjonell 

som har vært forvist fra jobben sin i nesten 

20 år, om han vil fortelle sin historie. Men han 

vil ikke. 

– Du ser på ham at han har vært borte lenge. 

Fattigdommen har satt sine spor, sier Amel om 

den litt rufsete skikkelsen. – Når han nå endelig 

har fått vende tilbake, er han redd for å miste 

jobben igjen. Alle vet det er motrevolusjonære 

krefter der ute, så jeg skjønner at han vil ligge 

lavt og helst være nøytral. 

Lærerne ved Sidi Hassin er opptatt av å verne 

om den nye friheten revolusjonen har gitt dem, 

men også om et utdanningssystem med en stolt 

historie. 

– Revolusjonen er frukten av et arbeid som 

begynte for lenge siden, sier Amel og forteller 

at landets første president Habib Bourghiba 

satset stort på en god offentlig skole, en skole 

Imar Houyem er fysikklærer. Hun var en av de 

mest aktive ved sidi Hassin videregående skole 

under revolusjonen i januar. 

der særlig kvinner ble oppfordret til å ta høyere 

utdanning. Kvinnene i Tunisia var langt mer 

aktive under revolusjonen enn kvinner i andre 

arabiske land. 

Nå venter Amel og kollegaene på det som 

skal bli Nord-Afrikas første demokratiske øvelse 

i sommer: valget til grunnlovgivende forsamling. 

– Revolusjonen er på ingen måte over, konkluderer 

arabisklæreren, og hun forteller at en 

25 år gammel partikamerat nylig ble skutt og 

drept av politiet da han forsøkte å stoppe vandaler 

som ville sabotere en demonstrasjon mot 

overgangsmyndighetene. 

Amel Dkhili kan ikke la være å undres: 

– Siktet de på ham med vilje?


TeksT og foTo: Cecilie Holtan 

aktuelt. 

– skal være forbilder 

Lærere bør ikke få lov til å snuse og røyke i skoletida. Slik lød beskjeden fra dem Utdanning møtte i 

Haukelandshallen under Verdens tobakksfrie dag 31. mai. 

> Lærerne skulle ikke hatt lov til å røyke eller 

snuse i skoletida. 16-åringene Sunniva Opuku, 

Ualan Jalal, Tina Thorbjørnsen og Maria Solheimen 

er klare i sin dom. Ifølge firkløveret er det 

urettferdig at elever som røyker, får anmerkning 

og en telefonsamtale hjem, mens lærerne kan 

snike seg bak utgangsdøra og røyke åpenlyst. 

Lærerne skal være forbilder. 

– Dessuten lukter det røyk av dem når de 

kommer inn i klasserommet, tillegger Ualan. 

Sammen med rundt 350 andre ungdomsskoleelever 

var de fire jentene til stede i Haukelandshallen 

i Bergen på Verdens tobakksfrie 

dag 31. mai. Under det årlige arrangementet 

settes det søkelys på tobakksforebygging blant 

ungdomsskoleelever. Arrangementet er et samarbeid 

mellom Lungeavdelingen på Haukeland 

Universitetssykehus, Kreftforeningen, Astma- 

og Allergiforbundet og Landsforeningen for 

hjerte- og lungesyke (LHL). 

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 

åpnet arrangementet og presiserte at 

flere restriksjoner må til for å nå målet om et 

tobakksfritt samfunn. 

– Vi må sette grenser for hvor røyking er lovlig. 

Da mine barn var små, var det lov å røyke 

overalt. Det er utenkelig nå, påpekte hun og 

ønsket seg et røykfritt miljø i skoler og barnehager. 

– Eksempelets makt er veldig stor 

Andelen unge dagligrøykere har sunket jevnt 

og trutt de siste årene. Fra 2000 til 2005 ble 

antall røykere i ungdomsskolen halvert fra 10 til 

5 prosent. Tallet er noe høyere for unge i alderen 

16–24 år. I 2010 var det 12 prosent dagligrøykere 

i denne aldersgruppen, ifølge Statistisk 

sentralbyrå (SSB). Likevel er antall røykere synkende 

også her. I 2009 fantes det 17 prosent 

dagligrøykere blant dem mellom 16 og 24 år, 

mot 15 prosent i 2008. Samtidig som det blir 

færre unge dagligrøykere, snuser flere i dag enn 

tidligere. I 2010 snuste 7 prosent av den voksne 

befolkningen daglig, og økningen skyldes i stor 

grad bruken blant unge. 

Overlege Birger N. Lærum ved Lungeavdelingen 

på Haukeland Universitetssykehus er 

ikke fornøyd før skolen er helt tobakksfri. Som 

overlege ser han hvordan tobakk ødelegger folks 

liv og helse, og han mener derfor at skoletiden 

bør være røykfri. 

– Eksempelets makt er veldig stor. Å se færre 

folk som røyker og snuser, kan bidra positivt til 

16-åringene sunniva opuku, Ualan Jalal, Tina Thorbjørnsen og Maria solheimen er klare i sin 

dom: tobakksfri skoletid for både lærere og elever. 

at færre begynner. Det nytter ikke at foreldre og 

lærere sier at de unge ikke skal snuse og røyke, 

dersom de gjør det selv. Da har det ingen effekt, 

sier Lærum til Utdanning. 

Ønsker et forbud 

Forbundsleder i Astma- og allergiforbundet 

Pål Johansen forstår ungdommene som vil at 

lærerne kutter ut snusen og røyken i arbeidstiden. 

– Vi må ha en holdningsendring også hos 

lærere. Elevene er jo mer sammen med lærerne 

enn med foreldrene sine i løpet av en dag. 

Lærerne er viktige forbilder, sier han. 

Selv mener Johansen at røyking bør være forbudt 

på skoler og i offentlige organisasjoner. Leder 

i Kreftforeningen seksjon Vest, Grace Ellen Gjuvsland, 

er enig i at røyk og snus bør være forbudt 

i skoletida, både for lærere, elever og studenter. 

– Det har vært en flott nedgang i antall unge 

røykere. Det er ikke lenger så tøft og «in» å 

røyke. Men vi ser at snus i stor grad har overtatt. 

Først og fremst vil vi ha et holdningsskapende 

arbeid, men vi er også for et totalforbud, sier 

Gjuvsland, og legger til at skolen er et viktig 

område, fordi det er stedet der mange begynner 

med tobakk. 

– Hvordan arbeider dere for å få tobakken ut 

av skolen? 

– Vi jobber mot politikere og administrasjonen 

i fylkene, ettersom det er de som kan få til 

et vedtak, sier Gjuvsland. 

Susanne Rislå Andersen i arrangementets 

planleggingskomité skulle helst sett at enda 

flere elever var til stede under arrangementet. 

I fjor deltok 700 elever, i år bare 350. 

– Jeg skulle ønske at flere lærere engasjerte 

seg og tok med elevene hit. Dette er jo en ypperlig 

anledning til å oppfylle noen av målene 

omkring rus i læreplanen. 

I 2010 snuste 7 prosent av den voksne befolkningen 

daglig, og økningen skyldes i stor grad 

bruken blant unge. Foto: Harald F. Wollebæk 

25



FoTo: Trond Sørås 

> – Jim Carrey! Han ligner på han der Jim Carrey, 

sier en av elevene, som har en lilla lue hengende 

så løst bakpå hodet at den nærmest ser ut 

til å klamre seg fast. 

– Han er omsorgsfull, han er morsom, og så 

er han helt gæærn, sier en annen. 

Det blir stille et lite øyeblikk blant de sju elevene 

som er plassert på en benk full av skinnfeller. 

En av dem sitter og smatter rolig på en 

sigarett. Her er de altså, etter å ha strevet seg 

opp en stupbratt knaus, mens regnet er lett som 

dugg. Med utsikt over hele fjorden i Skånevik 

sør i Hordaland er det her de skal lære, av selveste 

superlæreren. Det er i alle fall tittelen Dagbladet 

ga Håvard Tjora etter første runde med 

TV-serien Blanke ark, da han hjalp åtte ungdomsskoleelever 

som ikke fikk det til på skolen. 

Til høsten er det klart for en ny runde, og Tjora 

26 

portrettet. 

På kjøret 

med Tjora 

Etter at Håvard Tjora ble hele Norges TV-lærer, 

sto fortvilte foreldre i kø for å snakke med han. 

Nå er det på’an igjen. 

har nå forsvunnet med kameramann og regissør 

ut i skogen for å oppsummere dagen. 

– Og så gir han seg aldri. Hvis du ikke skjønner 

noe, gir han seg ikke før du skjønner det. 

Jeg har aldri hatt en sånn lærer før, sier jenta og 

skuer ut mot en sprekk i skylaget. 

Oppe på bordet på trebenken sitter en av de 

andre elevene, med piercing i leppa og ravnsvart hår. 

– Han ligner på Jim Carrey, sier hun. 

TV og tabuer 

For dem som ikke har full oversikt over Hollywood-kjendisene, 

er altså Jim Carrey en av de 

største filmstjernene i verden, og han er særlig 

kjent for sine noe hyperaktive karakterer på lerretet. 

– Jeg har alltid hatt mye energi, sier Tjora. 

For å få klemt inn et portrettintervju i hektiske 

dager med TV-opptak må det gjøres i baksetet 

på en bil på vei fra rappellering i Skånevik til 

kiropraktor i Haugesund. Nesten en halv million 

Hvem: Håvard Tjora (34) 

Yrke: Lærer 

Bakgrunn: Lærerutdanningen ved 

Høgskolen i Oslo. Jobbet ni år som 

lærer på Tåsen skole i Oslo. Forfatter 

av boken Mattemagi. Nå jobber han 

som foredragsholder, konsulent og 

med TV. 

Aktuell: Til høsten blir det ny runde 

med TV-serien Blanke ark på 

TVNorge. 

seere fulgte serien Blanke ark høsten 2009, og 

Tjora ble over natten hele Norges lærer. 

– Jeg fikk ekstremt mange henvendelser 

etter programmet fra foreldre og elever som sa 

at de trodde de var de eneste som sleit på skolen. 

Og de var så takknemlige for å se at de ikke 

var alene, og at det faktisk er mulig å få det til 

allikevel, sier Tjora. 

Den lange kroppen har klemt seg inn i baksetet 

på bilen. 

– Det er jo helt normalt å slite på skolen. At 

det er så tabubelagt, er ordentlig dumt. 

Mot til å mene 

Telefoner og e-poster raste inn til Tjora etter TVdebuten. 

Fra foreldre og elever, jobbtilbud og 

journalister, ønsker om foredrag og kursing og 

noen få sinte fagpersoner som ikke var enige i

det pedagogiske opplegget i serien. Han kom til 

og med på bladet Elles liste over Norges 33 mest 

sexy menn, foran håndballspiller og supersexsymbol 

Kristian Kjelling, og han fikk deler av 

æren for at læreryrket brått var blitt mer populært 

blant menn igjen. 

– Jeg hadde regnet med at dette skulle gå over 

veldig fort. Men isteden endte jeg opp med å 

holde 200 foredrag i 2010, sier Tjora. 

Foredragsturneen til skoler i hele Norge har 

gitt han en forståelse av hvor store forskjeller det 

er mellom skoler og skolekulturer. 

– Noen steder kommer foreldre bort til meg 

og lovpriser skolen, mens andre steder har jeg 

etter foredrag opplevd lange køer av fortvilte foreldre. 

Noen har til og med grått, sier Tjora. 

Han har blitt et yndet intervjuobjekt i avisene 

for skolesaker, og i tillegg skriver han en fast 

spalte i lørdagsmagasinet til Dagbladet. Med 

meninger følger gjerne motstandere. 

– Det har vært uvant å skulle mene noe utenfor 

lærerværelset. Skole er et veldig betent tema, 

og man kan ikke si så mye om skole uten at noen 

fort blir veldig provosert, sier Tjora. 

Frykten er imidlertid overvunnet. I spalten 

sin i Dagbladet har han langet ut mot en lærerutdanning 

han mener ikke lærer studentene 

nok om virkeligheten, han har tatt for seg det 

voksende testtyranniet og manet til kamp mot 

byråkratisering av skolehverdagen. 

– Jeg sitter selvsagt ikke på noen fasit for noe 

som helst, men jeg synes det er viktig å ha en 

debatt om skolen. Og jeg synes at den debatten 

i veldig liten grad styres av lærerne. Det er 

mange foreldre og politikere som mener mye, 

og det kommer masse føringer derfra. Jeg opple- 

Fem intensive uker med opptak til en ny runde av 

TV-serien Blanke ark går mot sin ende, og lærer 

Håvard Tjora er tatt med inn i skogen utenfor skånevik 

for å oppsummere dagen for de framtidige 

seerne. Denne gangen er det videregående elever 

han skal forsøke å hjelpe tilbake til skolelivet. 

spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: 

– Hva er det som engasjerer deg? 

– Barn og ungdom. Jeg synes det 

er krevende og samtidig utrolig 

givende å jobbe med dem. Det å få 

muligheten til å tilføre noe spesielt 

i unge menneskers liv, opplever 

jeg som et stort privilegium. Jeg lar 

meg også engasjere av læreryrket 

og mulighetene som ligger i det. 

ver lærere som en veldig engasjert yrkesgruppe, 

men det kommer forsvinnende lite innspill i 

debatten fra lærerne selv, sier Tjora idet bilen vi 

sitter i, svinger ut på E134. 

Han har også kritisert det han kaller tendenser 

27 

>


til munnkurv i skolene, hvor lærere er blitt kalt 

illojale av ledelsen hvis de har ytret seg om problemer 

i skolen, for eksempel i forbindelse med 

kritikk av et stadig økende skjemavelde. 

– Hva er det til syvende og sist som er jobben 

vår? Det er to ting, og det er at elevene skal lære, 

og så skal de trives. Vi må forsøke å kutte bort alt 

det som ikke handler om disse to tingene, sier 

Tjora. 

Han mener dette er forhold som lærerne 

kunne ha gått mye hardere ut mot. 

– Men isteden grynter vi litt, sier «søren», og 

så gjør vi til slutt det vi blir bedt om. 

Monster i telefonen 

Han vet selv hva det vil si å slite på skolen. Som 

ungdom var kjemi og tysk til tider gresk for unge 

Tjora der han satt bak skolepulten i Gjøvik. 

– Men det var ingen lærere som tok tak i at jeg 

sleit med kjemi, og ingen satte seg ned med meg 

og hjalp meg, så det var faren min som dro meg 

gjennom hele videregående skole. 

Med to legeforeldre skulle en tro at løpet var 

lagt i oppveksten, men ettersom «eldstebror tok 

den jobben», var det fritt fram. Men drømmene 

avvek ikke så mye fra genene i starten. 

– Dyrlege, sier Tjora. 

Det var det han skulle bli, den hesteelskende 

ungdommen som konkurrerte i NM med egen 

hest. Men så fant han ut at legekarrieren, uansett 

om det gjaldt dyr eller mennesker, tross alt 

ikke handlet om å klappe hunder og hester på 

hodet. Legeyrket innebar å jobbe med noen som 

var syke, og Tjora skjønte at han helst ville jobbe 

med den friske delen av livet. Så han flyttet til 

Oslo og begynte på lærerutdanningen. 

Fast bestemt på å bli ungdomsskolelærer, 

havnet han likevel på Tåsen barneskole, og ni år 

senere fikk han en telefon på lærerværelset. En 

slik en som forandrer livet. 

– Jeg skjønte det ikke med en gang, og jeg 

trodde først de spurte meg om å være konsulent 

for et nytt program om skole, sier Tjora. 

Men stemmen fra produksjonsselskapet Monster 

i andre enden av røret har noe annet i tankene. 

De har hørt om Tjora fordi en i selskapet 

har hatt barn på skolen der han jobber, og ryktet 

om den gode lærer løper fort. Tjora, som i dette 

øyeblikket tror han er i ferd med å ta på seg et lite 

oppdrag som rådgiver, spør til slutt om det er noe 

han bør forberede seg på før første møte. 

– Du bør i alle fall tenke på hvordan du forholder 

deg til å komme på TV, sier stemmen i 

andre enden. 

28 

portrettet. 

«Vi ville selvsagt ikke satt hvem som helst uten utdannelse 

til å være lege, og vi krever at frisøren vår er utdannet i faget. 

Men når det kommer til kompetansen til å lære bort, så er 

holdningen at det kan hvem som helst gjøre.» 

Tjora spilte tuba i Blåveisen skolekorps på 

Gjøvik. Her er han ni år gammel på julekonsert 

i 1986. 

Tjora ler når han tenker tilbake på samtalen. 

– Jeg skjønte fortsatt ikke helt hva han mente, 

før det plutselig gikk opp for meg at «oi!». 

Venner som vikarer 

Etter det første sjokket og en lett nagende tvil, 

har Tjora slått seg til ro med å utøve sin gjerning 

foran kamera. Hvis han klarer å formidle at læreryrket 

er så mye mer enn folk tror, føler han at 

han har gjort noe viktig. For han er oppgitt over 

lærerens tapte status. 

– Jeg har jo knapt en venn som ikke har vært 

lærervikar, sukker Tjora. 

Han synes det er skremmende at samfunnet 

verdsetter lærerkompetansen så lavt. 

– Vi ville selvsagt ikke satt hvem som helst 

uten utdannelse til å være lege, og vi krever at 

frisøren vår er utdannet i faget. Men når det kommer 

til kompetansen til å lære bort, så er holdningen 

at det kan hvem som helst gjøre. 

Etter at han selv bestemte seg for å bli lærer, 

har han flere ganger tenkt på sin egen favorittlærer 

fra skolen. Han som brukte praktiske eksempler, 

lot elevene lage teaterstykker, la vekt på 

læring gjennom opplevelse og som nesten aldri 

ble sint. Tjora har flere ganger tenkt på hva det er 

som gjør en god lærer. 

– Det er ingen annen yrkesgruppe som jobber 

over så lang tid med å utvikle mennesker. Folk 

snakker om lærerne sine resten av livet, på godt 

og vondt. 

Han er opptatt av at forskjellige elever lærer på 

forskjellige måter. Noen er mer praktiske, mens 

andre lettere suger til seg kunnskap fra bøker. For 

elever som sliter med å henge med, tror han at 

kort, men intensiv kursing kan være redningen, 

og han håper serien kan vise at det nytter. 

– Det er mange elever som blir hengende etter 

i et fag fordi det kanskje er én grunnleggende ting 

de ikke skjønner. Like fullt går undervisningen 

videre, og de får aldri mulighet til å ta igjen det 

tapte. For mange av dem kan det være snakk om 

ganske kort kursing for at de igjen skal kunne 

komme opp på nivå med resten av klassen, sier 

Tjora. 

– Har du tenkt tanken «hva om vi mislykkes» i 

forbindelse med Blanke ark? 

– Ja. 

Han titter ut av vinduet i bilen. Ser på trærne 

som farer forbi. 

– Men jeg har vært ganske sikker på å få det til. 

Fem ukers forvandling? 

Tilbake på knausen ovenfor Skånevik, før bilturen 

og intervjuet, er dagens opptak snart over. 

– Håvard, når er det vi begynner på skolen i 

morra? 

– Halv ni! 

Tjora er nådeløs i duskregnet. Fem ukers 

intensive opptak er snart over. De sju ungdommene, 

som denne gangen er elever fra videregående 

som skal hjelpes tilbake til skolen etter å ha 

droppet ut, skal helst være i gang igjen nå. Det er 

selvsagt hemmelig hvordan det har gått, men de 

har fått smaken på skolen igjen, ungdommen, 

har de ikke? For nå sitter de altså her, kanskje er 

de våte på beina og kalde på hendene, men de 

spør lærer Tjora om skoletid. 

– Halv ni?! Det er jo lørdag i morra, sier eleven 

og slipper en liten sky av røyk ut i den fuktige 

vestlandsluften. 

På vei inn i bilen for å rekke kiropraktoren i 

Haugesund, som skal knekke på plass den kinkige 

nakken til Norges eneste lærerkjendis, følger 

Tjora med på fotografens demontering av et 

barnesete. 

– Har du en liten en, spør han. 

Selv har han en høygravid kone hjemme på vei 

med nummer to. Fotografen svarer at jo da, han 

blir pappa om en drøy måneds tid. 

– Er du så tidlig ute med barnesete, utbryter 

Tjora forskrekket. 

Han titter forundret over mot fotografen. 

– Hæ, hæ! Det er forskjellen på deg og meg. 

jj@utdanningsnytt.no


– Matematikklærere 

må vise at de liker faget 

Årets Abelpris-vinner, John 

Willard Milnor fra USA, oppfordrer 

lærere til å la gleden over 

matematikken smitte over på 

elevene. 

TeksT og foTo: William Gunnesdal 

> 24. mai ble John Willard Milnor tildelt prisen 

av kong Harald i Gamle Logen i Oslo. Prisbeløpet 

er på seks millioner norske kroner. 

Milnor sier til Utdanning at matematikklærere 

må kunne mer om faget enn det de skal 

undervise i. 

– Det er lærere som er redde for faget, men 

som likevel blir satt til å undervise i det, sier han. 

Milnor mener at matematikkfaget ikke 

verdsettes høyt nok i amerikanske skoler. 

– Vi trenger lærere som kan mer matematikk 

enn tilfellet er i dag. Hvis elever spør om 

noe som ikke «står i boka», blir de holdt nede. 

Men jeg må understreke at dette er bare mitt 

inntrykk, sier Milnor. 

Vanskelig formidling 

– Hvis «vanlige» folk spør deg om hva du arbeider 

med, svarer du naturligvis matematikk. Men hva 

sier du hvis noen spør hva slags matematikk? 

– Det kan være vanskelig. Men man kan gi 

enkle eksempler på problemer som er lette å 

forstå, men som fremdeles er uløste. Et perfekt 

tall er et helt positivt tall der summen av alle tall 

som tallet kan deles med (inklusiv 1) er lik tallet 

selv. Et eksempel er 28, divisorene er 1, 2, 4, 7 og 

14. Summen av disse tallene er 28. Alle kjente 

perfekte tall er delelige med to. Et to tusen år 

gammelt uløst problem er: Fins det perfekte tall 

som ikke kan deles med 2? 

Milnor er en god formidler av faget, men 

han forteller at han ikke har stor erfaring med 

å snakke om matematikk til folk som ikke er 

matematikere. Han har sjelden vært i skoler 

for å fortelle om matematikk. Da han var i en 

skole, ble han overrasket over hvor interesserte 

elevene var. 

Milnor-tall 

I matematikklitteraturen er det mange resultater 

som har Milnor-navnet knyttet til seg, som 

Milnor-tall og Milnor-formodninger. 

– Hvordan er det å få sitt navn på matematiske 

resultater? 

John Willard Milnor mottok Abelprisen 2011 av kong Harald. 

– I matematikken har vi mange fenomener 

som har dagligdagse navn, for eksempel glatte 

kurver. Andre igjen har navn som har gresk rot, 

eksempelvis homeomorfi. Så derfor blir man litt 

stolt når ens eget navn tilknyttes matematiske 

resultater. Men til daglig tenker jeg ikke over 

det. Men det hender at det ikke er den rette 

personen som får navnet sitt på et matematisk 

resultat, sier han. 

Et langt liv i faget 

Milnor ble født i 20. februar 1931 i New Jersey i 

USA. Han viste tidlig at han hadde gode evner 

for å tilegne seg matematikk, og han utviste så 

stor briljans i faget at han ble tilsatt ved Princeton 

University før han hadde tatt doktorgrad. 

Nå er han tilknyttet Stony Brook University i 

New York. 

Gjennom sin karriere har han mottatt flere 

prestisjefylte utmerkelser for sin faglige innsats, 

blant andre Wolf-prisen og Fields-medaljen. 

I begrunnelsen for Abel-prisen heter det at 

den er for Milnors pionérarbeider innen topologi, 

geometri og algebra. Ett av hans sensasjonelle 

forskningsresultater var oppdagelsen av en 

sjudimensjonal kule! I matematikken settes det 

innimellom fram påstander (conjectures) som 

blir stående som sanne inntil de blir motbevist. 

Milnor har slått til jorden en slik påstand som i 

lang tid hadde blitt regnet som gyldig. 

Gummimatematikk 

Topologi er også kalt gummimatematikk. 

Eksempelvis kan en ball med lite luft i få mange 

former når en utsetter den for et press, men 

topologisk er det samme objekt, hvis ballen ikke 

får noen skarpe bretter. 

– Er det mer å utforske innen matematikk? 

– Ja, fagfeltet er uuttømmelig, det er ennå 

mye å ta fatt i. Innen de biologiske vitenskapene 

er det mange fenomener der matematisk forskning 

kan gi ny innsikt, sier Milnor. 

Matematiske rom 

– Hvilken dimensjon liker du best å være i? Kanskje 

er det i sjudimensjonale rom, der du har oppnådd 

skjellsettende resultater? 

– Jeg liker å arbeide i høyere dimensjoner, 

men liker best å oppholde meg i et tredimensjonalt 

rom. Men jeg har ennå ikke utført noe 

bevis innenfor et firedimensjonalt rom, sier den 

vitale prisvinneren. 


29

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 fotoreportasje. 

30 

foto: Tommy Ellingsen/ tekst: Sonja Holterman 

Magisk kvadrat 

For to år siden startet Smeaheia skole et samarbeid med Universitetet 

i Stavanger og Sandnes kommune. Prosjektet går ut på å fornye matematikkundervisningen. 

– Barnet skal utvikle kognitive, emosjonelle, moralske og estetiske kvaliteter 

gjennom matematikken, sier Moe. Sammen med lærerne Natasha 

Blank og Marit B. Johannesen har hun ansvar for prosjektet på skolen. 

> Sju år gamle Magnus Gjerlaugsen skal lage et magisk kvadrat. Han 

har fått fire tall, men må selv finne de fem som mangler. Han klarer det. 

– Jo vanskeligere, jo bedre for de små. De liker utfordringer, sier kontaktlærer 

Gerd Inger Moe. Hun snakker om elevene på andre trinn på 

Smeaheia skole i Sandnes i Rogaland. De som vet hvem den russiske 

matematikeren Lev Zankov er, og som løser ligninger med ukjente. 

– Det jeg har lært av dette, er at vi må legge lista høyere i småskolen, 

sier Moe engasjert.

Gruble 

> Andrea Mimic og Millie French studerer de geometriske figurene på 

tavla. 

– Oppgavene er mer varierte enn dem vi finner i norske lærebøker, og 

det inspirerer elevene, sier Moe. Begge klassene på andre trinn på Smeaheia 

skole følger det russiske opplegget, og lærer Marit B. Johannesen 

hjelper elevene med problemløsning. 

– Elevene lærer seg å forklare, begrunne og komme med egen tenkning 

om hvordan de jobber og løser oppgaver. Alle elever arbeider med 

utfordrende matematikkoppgaver ut fra sitt nivå, sier Moe. I systemet er 

obligatorisk minstenivå og maksimal utvikling i fokus. 

– Det handler mer om å løse problemer enn å gjøre øvelser, sier Moe. 

Et annet mål med prosjektet er å begeistre elevene og få dem til å like 

matematikk. 

– De er så motiverte. De lukker seg ikke og snur ryggen til, sier Moe. 

31

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 fotoreportasje. 

Parentesuttrykk 

> Gerd Inger Moe har skrevet et parentesuttrykk på tavla. Det skal løses 

med flere regneoperasjoner. 

– Vi jobber med prioriteringsregler. Og elevene tar dem med en gang, 

sier Moe. 

Elevene som har arbeidet med dette opplegget på Smeaheia skole, ligger 

veldig godt an i forhold til nasjonal kartleggingsprøve for 2. trinn som ble 

gjennomført i april 2011. Fire russiske lærebøker er blitt oversatt til norsk, 

og systemet er studert. Nå er både årsplaner, ukeplaner og det praktiske 

32 

opplegget for undervisningen tilpasset det russiske systemet. 

– Det er første og andre trinn vi har tatt for oss til nå, sier Gerd Inger Moe. 

Zankovs system skal nå oversettes og brukes på 3. og 4. trinn ved Smeaheia 

skole. I tillegg ønsker man gjennom prosjektet å bearbeide annet russisk 

undervisningsmateriell til norske forhold og utgi russiske lærebøker i Norge. 

– Erfaringene så langt viser at barna er modne for matematikk på et langt 

høyere nivå og med en raskere progresjon enn det vi la opp til tidligere.

Hvor mye veier kålroten? 

> 2.-klassingene har fått en rebus på bordet. De forklarer, diskuterer og 

hjelper hverandre. Akkurat det er viktig i Zankovs system. 

– I russisk matematikkundervisning fokuseres det sterkt på observasjoner, 

analyser og logisk tenkning. Det gjelder ikke bare å finne svar, 

men også å se hva som ligger bak oppstillingen av regnestykkene, sier 

Moe. De russiske lærebøkene som opplegget er bygget på, er skrevet av 

russeren Lev Zankov (1900–1977) og hans elever. Selve systemet ble ferdig 

rundt 1980. 

Både lærebøkene og en struktur for lærerens forberedelser er utarbeidet. 

Zankovs system brukes i dag i om lag en fjerdedel av Russlands 

grunnskoler. Systemet bygger på følgende prinsipper: Undervisningen 

skal ligge på et høyt nivå, teoretisk kunnskap har den ledende rollen, man 

går fort gjennom stoffet og gjør barna bevisst på selve undervisningsmetodene, 

og man søker en systematisk og målrettet utvikling for hvert eneste 

barn i klasserommet. 

33

Foto: Privat 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 lett-side. 

Kaptein Sorte Bill på ny 

Av: Ole Foss 

> skribent og lærer 

34 

Petit: 

> Jippi, nå er sjørøverne her 

igjen! Ikke slike med trebein og 

lapp foran øyet, og ikke har de 

rødt eller blått skjegg heller. De er 

fra Somalia nå, og de herjer i sine 

egne farvann med raske speedbåter 

og med maskingevær. 

Om dette er så eventyraktig, 

kan man vel diskutere, men vi har 

lange tradisjoner for å forherlige 

det ramsalte sjørøverlivet. Både 

til hverdag og fest duger dette for 

våre uskyldsrene småtasser. Den 

gamle, men relativt nylig dugnadsmalte 

robåten står midt på 

barnehagetomta og samler Helly 

Hansen-pirater og rosa Stormbergtroll 

i felles forsvar mot innpåslitne 

pirater og pedagoger som 

ringer inn til mat, forming eller 

andre sjenerende elementer. Og 

hva er vel et karneval i dag uten 

en viss kvote nylonsjørøvere med 

plastsverd? Jo, et skred av Batmaner, 

Zorroer, Askepotter, prinsesser, 

punkere, kaniner, katter og en 

håndfull bevæpnede cowboys. 

«Vi har lange tradisjoner for å forherlige 

det ramsalte sjørøverlivet.» 

Sjørøvere gir identitet, og det 

er jo så mange som herjer under 

piratflagg i voksenlivet også at de 

kan hende får verdifull kompetanse, 

småtassene. Pirattaxier surrer 

rundt i gatene, og hvor mange 

er det vel ikke som har piratkopiert 

musikk og filmer. Du har ikke 

gjort det, nei? Bra! 

Er de somaliske piratene 

skurker? Det er heller snakk om 

å skaffe seg et uhederlig arbeide 

som kaster mer av seg enn å fiske, 

særlig etter at overivrige fiskere 

og redere fra både inn- og utland 

sørget for å tømme havet. Så det 

å gjenoppdage piratvirksomheten 

har vært mer som «gullfisk» for 

de stakkars, fattige somalierne. 

Kanskje dette er oljen til den utarmede, 

krigsherjede nasjonen ved 

Afrikas horn? 

Hvis vi ser litt bakover i den 

norske historien til årene like før 

1814, hadde vi kapertida. Norske 

sjøfolk, og særlig de godlynte sørlendingene, 

basket seg ut på sjøen 

for å robbe forbifarende engelskmenn 

og andre fiender. De hadde 

skuter søkklastet med rikdom og 

handelsvarer, og for å villede skippere 

og sjøfolk lagde kystfolket på 

det bløde sørland bål på klipper og 

skjær. Slik forvirret de fienden, og 

de braste rett inn i fjøresteinene og 

pulveriserte båtene sine. Og lasten 

var lovlig bytte. 

Dette kan vi fortelle elevene 

våre, for da skjønner de at vi har 

en like ærerik historie bak oss som 

vår nye landsmenn, somalierne. 

Minst! 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Er ledere dømt 

til å tape? 

– Jo mer autoritær, sinna og grinete 

en leder er, dess mer inkompetent 

er han! – Mange ledere 

tror at all fornuft er samlet ett 

sted, og at all dumhet er spredt 

alle andre steder. Dette var to av 

kraftsalvene fra Børre Pettersen. 

Til daglig er han opptatt med 

arbeidspsykologi i LO. 12. mai 

var han imidlertid invitert til 

Lektorenes hus i Oslo. 

Skoleforum nr. 11/1986 

For 50 år siden: 

Hva betyr målsettings- 

paragrafen i 

skoleloven? 

I all diskusjon må likevel en sak 

være klar. Det er rett at foreldrene 

som sender barna sine i 

skolen, representerer ulike livssyn. 

Men skolen kan ikke bygge 

på dem alle. Heller ikke kan den 

bygge på en blanding av dem. 

Kristendommen måtte i tilfelle 

utelukkes fra mixturen. Den er 

i sitt vesen eksklusiv. Jesus gjør 

krav på å være den ene og 

endgyldige sannhet. Aller minst 

kan skolen stille seg utenfor alle 

livssyn og forberede like godt for 

dem alle. I et demokratisk samfunn 

må løsningen bli et valg 

som favoriserer majoriteten. 

(Fra et innlegg av lektor Ole 

Øystese) 

Norsk skuleblad nr. 23/1961


Storslagent med 

de små 

De minste barna kan gi de største 

gledene, oppsummerer 

Kirsten Greiner Ovesen. 

TEKST OG FOTO: Kirsten Ropeid 

> Styreren i den vesle én-avdelings barnehagen 

går bare noen dager tilbake for 

å fi nne et gyllent øyeblikk. 

– Da satt jeg med en liten ettåring 

på fanget. Barnet var utilfreds 

og urolig og sutra på småbarns vis. 

Jeg klarte ikke å roe det og sa høyt, 

kanskje mest til meg sjøl: «Hvor er 

smokken din, da?» Kort tid etterpå sto 

en annen liten ettåring foran meg og 

rakte smokken, og den rette smokken, 

opp til meg. Han hadde fulgt med på 

situasjonen og trådde ubedt til når han 

skjønte han kunne hjelpe. Slike situasjoner 

gjør meg helt overvelda og øm og 

varm i hele kroppen, enda de skjer gang 

på gang. Det er alltid like sterkt og rørende 

å oppleve omsorgen bitte små mennesker 

kan vise. Ikke minst er det sterkt å se initiativet 

omsorgen kan utløse hos de minste, sier hun. 

Kirsten Greiner Ovesen er opptatt av at omsorgen 

fra de minste ikke begrenser seg til andre barn. 

Raust omfatter de også voksne i sin omtanke. 

– Man skal jo være profesjonell og ikke ta private problemer 

med med seg seg på jobb. Men av og til kan det være vanskelig. For 

min egen del kan jeg bli svært distré i krevende perioder. På jobben 

kan det være som om jeg detter ut for en kort stund. Når jeg så kommer 

tilbake til virkeligheten igjen, blir jeg ofte møtt av et stort smil i et bitte lite 

barnefjes. Det er som om de små sier hei og velkommen tilbake. Det er 

ingen anklager for at jeg har vært fraværende, bare aksept og vennlighet, 

sier hun. 

Hvem: Kirsten Greiner Ovesen (60) 

> Styrer i Lisadellhaugen barnehage i Sør-Varanger i Finnmark 

Godt å tenke på: 

Omsorgen fra de aller minste barna. 

GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes 

særlig godt med. 

Hun forteller at hun også blir rørt over hvor lite som skal til før småbarna 

blir takknemlige og entusiastiske. 

– På stellebordet, for eksempel, sier Kirsten Greiner Ovesen. 

– Jeg pleier å tulle og tøyse med dem der. Vi kan leike små kileleiker. 

Og mer skal det ikke til. De er velvilligheten sjøl og helt med med en gang, 

forteller hun og fortsetter: 

– Denne velvilligheten fra de små barna rører meg igjen og igjen. Samtidig 

må jeg stadig erkjenne hvor godt det er å møte deres rause aksept 

og toleranse. Det er noe storslagent med små barn, sier Kirsten Greiner 

Ovesen. 

kr@utdanningsnytt.no 

35

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuell bok. 

Et lite storverk 

Til tross for noen innvendinger konkluderer jeg 

med at Gunn Imsen har levert et lite storverk 

med boken «Hva er pedagogikk». 

> På baksiden av den boka som jeg her skal 

omtale, har forlaget gitt alle potensielle lesere 

følgende opplysning: «Universitetsforlaget har 

utfordret noen av Norges fremste fagformidlere 

til å gi svar på krevende spørsmål. Hva erbøkene 

er velskrevne introduksjoner som gir 

begynneren stimulerende møter med ukjente 

tema, og den viderekomne nye perspektiver.» 

Forlaget stiller altså med høye ambisjoner for 

denne vesle boka, som bare er på halvannet 

hundre sider, og dermed er også hovedproblemstillingen 

gitt for anmelderen: Står vi her overfor 

en bok som både stimulerer nybegynneren 

i faget pedagogikk og samtidig gir den viderekomne 

i faget pedagogikk nye perspektiver? Har 

Gunn Imsen, som er professor i pedagogikk ved 

Pedagogisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) i Trondheim, 

maktet denne svære oppgaven? Hennes forutsetninger 

skulle være de aller beste. Hun kan 

betegnes som en veteran innenfor faget pedagogikk. 

Hun har bak seg flere lærebøker som har 

vært bestselgere gjennom mange tiår. Hennes 

bøker er oversatt til både svensk og dansk. Har 

hun så på ny lykkes? 

Jeg nøler ikke med å gi mitt svar på dette 

spørsmålet: Ja, Gunn Imsen har på ny lykkes. 

Hun har på en helt ut imponerende måte skrevet 

en bok som handler om alle hoveddisiplinene i 

pedagogikk som fag og forskningsdisiplin. Fra 

først til sist dokumenterer hun at hun kjenner 

fagets tradisjoner med dets mange disipliner. 

Hun har satt seg inn i de mange debattene i fortid 

og nåtid. Hun vet hvor forskningsfronten er 

> aktuell bok 

36 

Hva er 

pedagogikk 

Av: Gunn Imsen 

Universitetsforlaget, 

Oslo 2011 

154 sider 

å finne i den aktuelle situasjonen. Hun er fortrolig 

med fagets utvikling og status så vel på den 

internasjonale som den nasjonale arena. Hun 

har ikke sovet i en eneste time. Hva har hun så 

skrevet om? 

Hun innleder med et kjapt riss av fagets norske 

historie. Deretter gjør hun rede for pedagogikkens 

sentrale temaer, altså for dens innhold: 

sosialisering, undervisning, oppdragelse, kunnskap, 

læring, motivasjon, dannelse. I neste 

omgang tar hun for seg den pedagogiske forskningen 

med blant annet betydelig oppmerksomhet 

viet spenningen mellom kvantitativ og 

kvalitativ forskning. Deretter følger tre kapitler 

hvor hun gir seg i kast med de mest sentrale 

problemstillingene eller utfordringene i faget 

som en forskningsdisiplin: teori og praksis, 

individ og fellesskap, skole og samfunn. I det 

siste kapitlet drøfter hun spørsmålet om hva 

pedagogikken kan bidra med i framtida for å 

gjøre skolen til et godt sted å være og et godt 

sted å lære. Det dreier seg nå altså om framtidas 

pedagogikk. 

Når jeg så skal gjøre et forsøk på en nærmere 

vurdering av Gunn Imsens bok, vil jeg først og 

på ny slå fast at hun skriver usedvanlig godt. 

Hun er usnobbet, enkel, klar og til dels personlig. 

Det hender – heldigvis – at hun slår over i 

jeg-formen blant annet for å sikre framstillingen 

variasjon. Det hender at hun tyr til hverdagsspråket. 

Hun bruker ikke flere fagtermer og 

fremmedord enn nødvendig, og slik er det vel 

fordi hun kan emnet sitt så godt at hun ikke har 

noe behov for å bløffe. Og så har hun forsyne 

meg også innimellom plass til noen små, muntre 

historier fra dagliglivet i skolen. 

Imsen har store kunnskaper, også om de faglige 

disiplinene som ikke hører med til hennes 

egne favoritter eller spesialiteter, det vil si til 

didaktikken og den pedagogiske psykologien. 

For min del er jeg blitt imponert over hvor informert 

og sikkert hun skriver om den historiske 

pedagogikken, både den internasjonale og den 

nasjonale. Jeg er også blitt imponert over hvor 

innsiktsfullt hun skriver om den pedagogiske 

venstresidens helter som for eksempel Pierre 

Bourdieu og Michel Foucault eller om en postmodernisme 

som hun for sin egen del knapt 

kjenner noen særlig velvære ved. For til hennes 

egne lidenskaper hører ikke bare psykologi og 

didaktikk, men også den pedagogiske statistikken 

som mer er en disiplin for positivister enn 

for venstresidens helter med deres kjærlighet 

til kulturhistorie og dristige sosiologiske perspektiver. 

Som en veteran i faget kan jeg ikke si at 

Gunn Imsen har skrevet en spennende bok eller 

en bok som overrasker og sjokkerer meg, for jeg 

kjenner meg hele veien igjen i hennes tekst. Så 

har det heller ikke vært hennes oppgave å overraske 

leseren. Hun har først og fremst skullet 

informere den mer eller mindre uvitende leseren, 

og det er akkurat det hun gjør. Og derfor 

er det viktig for meg å få sagt at Imsen fra først 

til sist er oppdatert. Det vil si at hun forfølger 

fagets utvikling helt fram til dagen i dag. Det 

er i så måte karakteristisk for henne at hun 

vier temaet/begrepet «dannelse» et par siders 

omtale, og det gjør hun selvfølgelig fordi dette 

begrepet på ny og på bred front er blitt aktuelt 

i løpet av de siste tre–fire årene. Det er nå plutselig 

på «alles lepper», og det diskuteres så å 

si overalt i den pedagogiske og skolepolitiske 

litteraturen. Og Imsen sørger for å informere 

den uvitende. Ja, hun informerer oss hele veien

For min del er jeg blitt imponert over hvor informert og sikkert hun skriver om den historiske pedagogikken, 

både den internasjonale og den nasjonale, skriver anmelderen. Her ser vi åpning av 

Møllergata skole i oslo i 1925. Arkivfoto: Scanpix 

med stor kyndighet om den aktuelle skolepolitiske 

og pedagogiske situasjonen. Hun skriver 

om den omfangsrike «PISA-debatten» som har 

rast over fedrelandet i løpet av de siste fire–fem 

årene, om den vekt som skoletenkningen etter 

årtusenskiftet har lagt på skolen som en økonomisk 

investering eller som en «profittenhet». 

Og hun gir seg ikke før hun også har fortalt 

sine lesere om de bekymringer som det store 

frafallet i videregående opplæring har skapt på 

skolepolitisk hold. 

I det norske fagmiljøet i pedagogikk oppfattes 

vel Gunn Imsen ikke bare som en empirisk/ 

kvantitativt orientert forsker, men også som en 

kvinnesakskvinne som gjerne taler mannssamfunnet 

midt imot. I denne boken markerer hun 

nok av og til sine egne, personlige oppfatninger. 

Hun gir for eksempel klart uttrykk for at 

det etter hennes mening er sterkt beklagelig at 

den kvantitative forskningen har tapt terreng i 

den seinere tida. Men dette betyr ikke at hennes 

framstilling på noen måte kan karakteriseres 

som usaklig. De innslag av polemikk som 

forekommer, gjør bare boka mer spennende enn 

den ellers ville ha vært. Og de må kunne aksepteres 

fordi Imsen gjennom hele boka opererer 

med et vidt pedagogikkbegrep, det vil si med et 

begrep hvor faget forstås som en del av samfunnstenkningen. 

Pedagogikken er etter hennes 

oppfatning «innvevd i et nett av sosiale, kulturelle 

og politiske tråder». Dermed underslår hun 

altså ikke at faget ut fra sin natur inviterer til 

uenighet og til politisk og kulturell strid. Ja, hun 

definerer eller forstår faget slik at hun selv kan 

delta i debatten når hun bare har gjort saklig 

rede for de motsetninger og for den uenighet 

som har gjort seg gjeldende og som fremdeles 

er levende til stede i den skolepolitiske/pedagogiske 

debatten. 

Har jeg så ingen innvendinger å gjøre mot 

hennes framstilling? Nei, hva jeg har å fare med 

i så måte, er i grunnen ikke annet enn «småting». 

Jeg er for eksempel litt lei meg for at 

Gunn Imsen ikke omtaler Erling Kristvik når 

hun orienterer om pedagogikkens historiske 

utvikling i Norge. Var han ikke som rektor på 

lærerskolen i Volda og som rektor og professor 

ved Norges lærerhøgskole en kjempe av en lærebokforfatter? 

Dominerte han ikke i stillingen 

som rektor og lærebokforfatter og som debattant 

pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen 

gjennom flere tiår? Øvde han ikke som en særdeles 

aggressiv forkjemper for de små skolene 

på landsbygda en sterkere innflytelse over norsk 

skoletenkning og skoleutvikling enn Helga Eng, 

Johs. Sandven og Reidar Myhre? Jeg skulle også 

gjerne ha sett at Imsen hadde informert om den 

orienteringen mot teorier som har satt sitt preg 

på nyere skolehistorisk forskning i Norge. Jeg 

mener nok dessuten at hun har gjort for lite ut 

av den spenningen mellom fagkompetanse og 

pedagogikkompetanse som har preget de siste 

årenes debatt om allmennlærerutdanningen i 

Norge. Og når det gjelder den internasjonale 

samfunnsvitenskapelige tenkningen, burde hun 

vendt lesernes oppmerksomhet mot Charles 

Taylors store verk og især mot hans påstand om 

1968-bevegelsens betoning av autentisitetsperspektivet, 

altså av idealet om det selvstyrte livet. 

Til tross for slike innvendinger vil jeg gjerne 

konkludere med at Gunn Imsen har skrevet et 

lite storverk. 

Omtalt av Alfred Oftedal Telhaug 

«… hun informerer oss hele veien med stor 

kyndighet om den aktuelle skolepolitiske og 

pedagogiske situasjonen.» 

37

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 innspill. 

Skriving og lesing hand i hand 

> På ei av dei siste førelesingane eg heldt våren 2011, kom ein student 

fram i ei pause og fortalde at ho var uroa over skolen til dei tre borna sine. 

Grunnen var at borna hennar, på tre ulike klassetrinn i barneskolen – og 

medelevane deira – fekk skrive så lite. Skoleskrivinga dreia seg stort sett 

om å svare på spørsmål i ulike fag, og lengda på elevtekstane vart sjeldan 

på meir enn eit par–tre linjer. 

I denne artikkelen vil eg prøve meg på ei forklaring på kvifor det er 

blitt slik at skriving ser ut til å få mindre plass enn lesing i skolen. Eg vil 

også seie litt om kva ein kan gjere for at skriving som grunnleggjande 

ferdigheit skal få sin rettmessige plass i læreplanen og i skolen. I tillegg vil 

eg presentere ein enkel «modell» for korleis ein kan vareta både skriving 

og lesing i undervisninga. Modellen er basert på lang røynsle som lærar 

på barnetrinnet og på eit forskings- og utviklingsprosjekt (FoU) eg har 

gjennomført med støtte frå Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa og 

Høgskolen i Bergen. 

Det er med skriving og lesing som med alle andre ferdigheiter, at 

«øving gjer meister». Derfor er det urovekkjande dersom det er sant at 

mange elevar skriv lite på skolen. I det store forskingsprosjektet «Skriving 

som grunnleggende ferdighet og utfordring» ved Senter for skriveforskning 

/ Høgskolen i Sør-Trøndelag er det gjort funn som kan tyde på at 

«mykje av skrivinga går føre seg over kort tid. Mange småtekstar gjer at 

elevane ikkje alltid får ferdigstilt arbeida sine (…) Det å svare på oppgåver 

gir også lite rom for at elevane kan «skrive seg sjølve…» (Solheim, Larsen, 

Torvatn 2010). Anna forsking peikar i same retning. Dersom det er slik 

at elevar i norsk skole skriv lite, kva kan grunnen vere? 

I læreplan etter læreplan er det i fagplanar i norsk blitt slått fast at 

lesing og skriving er to sider av same sak, skriftspråket, og at dei to verkar 

gjensidig positivt inn på kvarandre. I gjeldande læreplan, Kunnskapsløftet, 

er skriving og lesing to av dei fem grunnleggjande ferdigheitene 

(munnleg, skriving, lesing, rekning og digitale ferdigheiter) som det skal 

undervisast i, i alle fag. Norskfaget har eit overordna ansvar for dei tre 

grunnleggjande språklege ferdigheitene, munnleg, skriving og lesing, og 

i innleiinga til norskplanen står det at «Lesing og skriving er parallelle 

prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse 

gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive». 

Då læreplanen først vart gjort gjeldande frå 1. august 2006, var lesing 

og skriving relativt jamstelte delar av hovudområdet «Skriftlige tekster». 

I 2008 vart Kunnskapsløftet gjenstand for ein revisjon som innebar 

at den grunnleggjande ferdigheita «å kunne lese» vart «spissa» i alle fagplanane. 

I norskplanen vart i tillegg kompetansemåla som handla om 

lesing gjort tydelegare og meir omfattande, og nokre av dei vart flytta til 

lågare klassetrinn. 

Kvifor fekk akkurat lesing ein tydelegare plass i norskplanen og dei 

andre fagplanane? Det skal ikkje så mye fantasi til for å finne svaret: Av dei 

grunnleggjande språklege ferdigheitene er det lesing som blir testa, både 

i dei internasjonale PISA- og PIRLS-testane og i dei nasjonale prøvene. 

Det er svært sannsynleg at revisjonen av fagplanane i 2008 kom som eit 

resultat av norske elevar sine prestasjonar på desse prøvene. 

Fagplanen i norsk er igjen under revisjon, og resultatet skal liggje føre 

i 2013. Eg håpar verkeleg at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet 

no lyftar skriving fram, på same måte som dei gjorde det med 

38 

Foto: Privat 

Av: Hilde Traavik 

> førstelektor i norsk, 

Høgskolen i Bergen, avdeling for 

lærarutdanning 

lesing for få år sidan. Lesing og skriving bør vere «hand i hand»-aktivitetar 

i undervisninga, nettopp ut frå den grunngivinga Kunnskapsløftet sjølv 

gir i innleiinga til norskfaget: at skriveutvikling blir stimulert gjennom 

skriving og lesing, og at leseutvikling blir stimulert gjennom lesing og 

skriving. I klartekst betyr det at elevane både må få skrive mye og lese mye 

for å utvikle seg optimalt som lesarar og skrivarar (og dermed truleg kome 

til å skåre høgare på nasjonale og internasjonale testar). 

Lesing og skriving: ein enkel «modell». 

Skuleåret 2009–2010 fekk eg gjennom eit forskings- og utviklingsprosjekt 

følgje lese- og skriveutviklinga til 15 fjerdeklassingar med nynorsk som 

hovudmål på ein skole i nærleiken av Bergen. Ved hjelp av middel frå 

Nynorsksenteret fekk klassen eit velutstyrt klassebibliotek, sett saman av 

nyare nynorsk barnelitteratur, både skjønnlitteratur og fagbøker. Gjennom 

skoleåret sette læraren av meir tid enn ho hadde gjort før til lesing 

og skriving, og eg fekk hand om ei mengd tekstar elevane skreiv. Desse 

analyserte eg på ulike vis, men her skal eg berre omtale eitt av funna mine 

– det som handlar om lesing og skriving som «hand-i-hand»-aktivitetar. 

Målet med prosjektet var å gi eit lite bidrag til dokumentasjon på at 

mye lesing av skjønnlitteratur og fagtekstar verkar positivt inn på utviklinga 

av skrive- og lesedugleiken hos elevar på fjerde trinn. Andre har 

gjort dette før, meir generelt, til dømes viste den amerikanske forskaren 

Stephen Krashen alt i 1984 forsking som tyda på at lesing, i tillegg til å 

utvikle lesedugleik, er det som best utviklar skrivedugleik. Krashen fann 

elles at høgtlesing (av lærar, foreldre eller meir kompetente barn) står i ei 

særstilling i så måte. 

Dette med høgtlesing vart ekstra interessant i prosjektet mitt, mellom 

anna fordi to av dei elleve tekstane kvar elev skreiv og som eg fekk hand 

om, vart skrivne etter at læraren hadde lese høgt for elevane Maria Parr si 

gode og morosame bok «Vaffelhjarte» (2006) og klassikaren «Brødrene 

Løvehjerte» (1974) av Astrid Lindgren. 

Tekstlengd = teikn på skriveglede? 

Gjennom det året dei gjekk i fjerde klasse, fekk elevane som sagt lese 

og skrive meir enn dei hadde gjort tidlegare. I byrjinga av året fortalde 

læraren at ho vurderte det slik at dei fleste elevane var relativt gode lesarar, 

men at dei ikkje var så glade i å skrive. Dette endra seg gjennom eit 

skoleår der elevane fekk lese mye i gode, interessevekkjande bøker, og der 

læraren la opp til meir skriving enn før. Ifølgje læraren utvikla elevane 

mye større skriveglede.

Dei om lag 120 elevtekstane eg analyserte, har ei gjennomsnittslengd 

på litt meir enn 100 ord. Etter høgtlesinga av «Vaffelhjarte», tidleg i skoleåret, 

laga elevane kvar sin tekst om boka, og desse har ei mye høgare 

gjennomsnittslengd enn dei fleste andre tekstane elevane skreiv gjennom 

året. Hos nesten alle er denne teksten til dels mye lengre enn den gjennomsnittlege 

tekstlengda, og tekstane formeleg sprutar av skriveglede. 

Midt i skoleåret, rett etter juleferien, las læraren «Brødrene Løvehjerte» 

høgt for klassen, og etterpå fekk elevane skrive tekstar om boka. Desse 

tekstane vart dei absolutt lengste elevane skreiv i løpet av fjerde klassetrinn. 

Med unnatak av éin elev er tekstane elevane skreiv etter lesinga av 

denne boka, vesentleg lengre enn den gjennomsnittlege tekstlengda på 

litt meir enn 100 ord. Lengda på «Brødrene Løvehjerte»-tekstane er på 

mellom 150 og 1122 ord, altså mellom ein halv og elleve gonger lengre 

enn gjennomsnittet! 

Den 1122 ord lange teksten er ekstra interessant. Eleven som skreiv 

han, er ikkje blant dei ivrigaste eller lengst komne skrivarane og lesarane 

i klassen, tvert om. Om ein held denne teksten utanfor, har tekstane til 

denne eleven ei gjennomsnittslengd på vel 80 ord, altså godt under den 

gjennomsnittlege tekstlengda i klassen. Skriveoppgåva om «Brødrene 

Løvehjerte» har tydelegvis fengt både han og medelevane. Det same kan 

seiast om skrivinga knytt til «Vaffelhjarte». 

Kva kan grunnane vere til at dei to tekstane elevane skreiv i tilknyting 

til bøker læraren las høgt for dei, skil seg så tydeleg ut med omsyn til 

lengd – og dermed truleg også med omsyn til motivasjon og skriveglede? 

Ein viktig føresetnad for at ein skal oppleve lyst og motivasjon i møte 

med skriveoppgåver, er at ein har noko å skrive om. Når elevane får i oppgåve 

å skrive om tekstar som er lesne og snakka om i klassen, er denne 

føresetnaden godt teke hand om. Slike skriveoppgåver vil eg karakterisere 

som det Hagtvet (2004, s. 197–199) kallar «jeg-forankret skriving»: 

skriving som er forankra i den enkelte sitt hovud, kropp og kjensler. Det 

å lytte til ei god bok, bli kjent med personane og handlinga over tid og 

delta i samtalar om teksten fører truleg til ei forankring i kvar enkelt elev 

sine «hovud, kropp og kjensler», noko elevane tar med seg inn i skrivesituasjonen. 

Endå meir «eg-forankra» enn «Vaffelhjarte»-teksten var nok 

teksten elevane skreiv om «Brødrene Løvehjerte», som den kloke læraren 

las for klassen som eit ledd i sorgarbeidet etter at ein av elevane mista far 

sin. Dette kan ha gitt opplevinga av boka ein ekstra dimensjon i elevane 

sine tankar og kjensler. 

Ein annan viktig føresetnad for skrivelyst og -motivasjon er at det er eit 

formål med skrivinga. Elevane visste då dei gjekk i gang med både «Vaffelhjarte»- 

og «Brødrene Løvehjerte»-tekstane, at dei skulle publiserast i 

klassebøker. Formålet var altså å lage bøker, noko som la godt til rette for 

at nokon (fleire enn læraren) skulle lese tekstane elevane skreiv. 

Oppsummering 

I denne artikkelen har eg referert ein del av forskings- og utviklingsprosjektet 

eg gjennomførte skoleåret 2009–2010. Eit av dei tydelegaste funna 

mine er at tekstane elevane skreiv i tilknyting til høgtlesingsbøker, var mye 

lengre og spegla att langt større skriveglede enn dei ni andre tekstane som 

eg analyserte frå kvar elev. Analysane peikar i retning av at elevane også 

hadde ei positiv utvikling med tanke på rettskriving. 

Gjennom skoleåret kom klasselæraren ofte med utsegner om at elevane 

sine haldningar til skriving hadde endra seg mye frå året før, og at 

ho meinte tilgangen på interessevekkjande bøker (jf. klassebiblioteket) 

og meir tid til lesing og skriving var hovudårsaka. Sjølv vart eg, etter å ha 

gjennomført dette prosjektet, endå meir sikker enn før på at «marinering i 

god litteratur» og skriving i tilknyting til litteraturen er ei god oppskrift for 

utvikling av skrive- og leseglede og skrive- og leseferdigheiter hos elevane. 

Skoleåret 2010–2011 har eg eit litt anna FoU-prosjekt i den same klassen. 

Då denne artikkelen vart skriven, hadde eg fått fire bunkar med elevtekstar. 

Ein av dei handlar om bøkene «Au da» og «Nei vel, da» av Bjørn 

Ingvaldsen, som elevane har hørt som lydbøker. Eg er overbevist om at 

det ikkje er tilfeldig at denne teksten hos alle elevane er mye lengre og 

meir engasjert enn dei tre andre tekstane eg har fått frå dei i løpet av 

femte klasse. 

Å la elevane lese bøker, skrive tekstar til bøkene og setje tekstane 

saman til klassebøker er ein enkel måte å stimulere elevar sine skriftspråksferdigheiter 

på. Då får elevane utvikle skrivekompetanse gjennom 

å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive, slik Kunnskapsløftet 

seier. 

Referansar: 

Hagtvet, B. (2004). Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. Oslo: 

Cappelen Akademisk Forlag 

Krashen, S. (1984). Writing. Research, Theory and Application. Oxford: 

Pergamon Press 

Solheim, R., Larsen, A.S. og Torvatn, A.C. (2010). Skrivekulturar på mellomtrinnet 

– tre døme. I: Smidt, J. (red.) (2010). Skriving i alle fag – innsyn 

og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag 

Traavik, H. (2011). www.nynorsksenteret.no/neted/front/img/FoU_rapport/HildeTraavik_VerdaSnudd.pdf 

www.nynorsksenteret.no 

«Eit av dei tydelegaste funna mine er at tekstane elevane skreiv i 

tilknyting til høgtlesingsbøker, var mye lengre og spegla att langt større 

skriveglede enn dei ni andre tekstane som eg analyserte frå kvar elev.» 

39


«Det er jo vi som er operaen» 

> Ikke lenge etter at det nye fantastiske bygget til Den Norske Opera 

og Ballett var åpnet i Bjørvika i Oslo, turnerte ansatte ved den samme 

operaen i Nord-Norge. De skulle innom mange steder. Mange av stedene 

var små og selvfølgelig alle uten operahus. Samfunnshus og gymsaler 

ble tatt i bruk. På et av disse stedene ble selve divaen intervjuet av NRK 

om kveldens forestilling, og et av spørsmålene dreide seg nettopp om 

sammenligning av det nye operabygget i Oslo og den gymsalen kveldens 

forestilling skulle finne sted i. Spørsmålet var om ikke det var vanskelig 

for henne å synge optimalt og for ensemblet å framføre en opera når 

fasilitetene var så dårlige og lite tilpasset det de skulle gjøre? Underforstått 

lå det kanskje også en liten unnskyldning der for at forholdene ikke 

var bedre enn de var. Divaen tenkte seg imidlertid ikke lenge om før hun 

spurte tilbake: «Vanskelig, nei hvorfor skulle det være det? Opera sitter 

ikke i veggene, vet du, den skapes. Det er jo også vi som er operaen, og 

nå kommer vi hit med den.» 

Jeg har i lang tid lurt på hvor lenge man kan diskutere for eller mot 

en sak, og ikke minst om man blir noe klokere av det? Videre har jeg lurt 

på når man skal diskutere selve saken og kanskje da skape noe verdifullt 

som varer? Og for å bruke eksempelet over: for eller mot opera og endelig 

da – opera? Erfaring viser at det kan gå lang tid, men samtidig altså at det 

kan være veldig bra å beslutte seg og å sette i gang. Det gjelder ikke bare 

for selve bygningen, men for de som arbeider i bygningen, og det de gjør. 

I Bjørvika ser det ut til at de nå rett og slett gjør mer. 

I skolen diskuterer vi våre egne byggesaker. Det gjelder både oppussing 

av gamle skoler og bygging av nye, men spesielt for eller mot åpne eller 

lukkede løsninger: baseskoler eller skoler med tradisjonelle klasserom. 

Hvilken type er best for læring? Diskusjonene har vart siden 1960-årene 

da de første åpne skoler ble bygget. Siden ble etter hvert mange bygget 

igjen eller lukket, men de siste årene har både diskusjonen og byggingen 

tatt fatt igjen. Media lokalt og nasjonalt er gjentatte ganger arena for heftige 

diskusjoner for eller mot. Det samme gjelder forskning på temaet. 

Den ene gangen går det i retning av åpne løsninger, den neste mot (ingen 

nevnt, ingen glemt). Diskusjonene fortsetter også etter at beslutningene er 

tatt og skolene er bygget. Dette til tross for at vi i 2007 for eksempel fikk 

resultater fra en meget stor internasjonal komparativ undersøkelse som 

viste ganske klart at begge løsningene kunne virke (Hattie og Timperley: 

The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1): 81–112). 

Videre ser vi også, fra resultatene på våre egne nasjonale prøver, at det 

finnes representanter fra begge typer skoler, både blant de beste og de 

som har litt mer å gå på. 

Det er da «operaspørsmålene» melder seg igjen, for meg i alle fall: 

Hvor lenge skal vi diskutere for eller mot slike eller slike klasserom, og 

blir vi noe klokere av det? Og videre, når skal vi begynne å diskutere selve 

saken, det vil si praksis eller pedagogikken i de rommene vi har, og konsentrere 

oss om å skape noe verdifullt som varer? Etter at beslutninger 

om hvilke rom er tatt, er det bare å sette i gang. Det er bra for både skolen, 

de som er der, og det de gjør. Det er bra for mer. 

Og da er vi kanskje også ved sakens kjerne. Vi snakker i dag mye om 

robusthet og kvalitet som uttrykk for evidensbasert kunnskap og at det 

under dette da nok ligger en forventning om at vi kan finne ut hva som er 

den beste eller mest perfekte og kanskje til og med objektive løsningen, 

hvis vi bare bruker lang nok tid på å diskutere og å forske. 

Jeg er ikke sikker på om det stemmer. Jeg lurer på om ikke det er like 

«Det er vi som er skolen, og nå skaper vi en, her.» 

40 

Foto: Privat 

Av: Anne B. Reinertsen 

> førsteamanuensis i pedagogikk 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 

greit bare å bestemme seg for noe og så begynne å gjøre en pedagogikk, 

og deretter åpne for kritikk. Alternativet er altså da å tenke at robusthet 

og kvalitet er noe man utvikler nettopp ut fra en beslutning som er tatt, 

og påfølgende utvikling av en praksis. Det krever en realitetsforankring 

og fokus på det stedet og den skolen hvor man er, de rommene man har, 

og de elevene som er der til enhver tid, uansett. Ikke minst krever det et 

forhold til vår identitet som lærere, men som subjektivitet. En identitet 

da utviklet ikke etter å ha besvart spørsmål om hvem jeg/vi er kun, men 

også hvor jeg/vi er, hvordan jeg/vi er og når? Det kan kanskje føles som 

en svekkelse av det pedagogiske arbeidet, nettopp fordi vi er så vant til å 

tenke at 1) objektivitet er mulig, 2) objektivitet er nøytralt, 3) objektivitet 

er rettferdig, 4) objektivitet er kunnskapsbasert, og sist, men ikke minst 

5) objektivitet er bra. Det er selvfølgelig alt dette, men altså gjennom meg 

alltid og derfor min subjektivitet, min stemme og min stil alltid; forskere, 

lærere og elever, og en forståelse av lærings- og sosialiseringsteori som 

teorier om hvordan handlende subjekter blir til over tid. 

Etter et langt liv med forskning på skole, lærere og læring stiller Alfred 

Oftedal Telhaug (kronikk i Klassekampen 11. juni 2007) følgende spørsmål: 

«Kan vi nå fram til en vel gjennomtenkt avklaring på organisering 

av læringsarbeidet og undervisningsformene i skolen dersom vi ikke er 

villige til å underkaste oss den hensynsløse ærligheten, også i analysen 

av egne motiver?» Han tar videre til orde for at lærerutdanningene må 

skaffe oss lærere som er «gode tapere», og som går på med «krum hals 

og et muntert sinn» igjen og igjen. Det er ikke helt ulikt erkjennelsen til 

læreren under. 

«Jeg skal ikke være kritisk til andre. Jeg skal være kritisk til meg selv. 

Og du verden hva du lærer, hvis du er villig til å være kritisk og villig til å 

si: Dette ble altså bra dårlig, og jeg ser det nå.» Det er jeg som er nøkkelen 

til hvordan dette skal gå på et vis, på godt og vondt. Og det er jo det som 

nesten er ekkelt. For det er mye greiere å snakke om disse umotiverte 

elevene og dette huset som er for lite og sånn … Du vet, man må ikke bli 

lei seg fordi om ikke alt er bra. Du må aldri si slike ting som: ’Av alt det vi 

har gjort, er det ikke noe som er godt nok? Vi har hørt den noen ganger, vet 

du. Du kjenner den der: Er det ikke noe av det vi gjør som er bra nok? Vet 

du, hvis vi ikke kopler om den der, så er vi dømt til og mislykkes, tror jeg». 

Da handler det ikke om gjentatte diskusjoner for eller mot. Da handler 

det om saken, pedagogikken og alle de som sliter og strever og som kommer 

fram til praktiske løsninger hele tiden, selv om de ikke er perfekte. 

Lærere som på spørsmål om noe er vanskelig, svarer operainspirert: Vanskelig, 

nei hvorfor skulle det være det? Pedagogikken sitter ikke i veggene 

vet du, den skapes. Det er vi som er skolen, og nå skaper vi en, her. Da 

gjelder det også å se, vise, anerkjenne og rapportere også det.

Uholdbare konklusjoner 

om mobbing 

> I vårt innspill i Utdanning 08/2011 pekte vi på to 

uholdbare påstander i en fersk rapport fra stiftelsen 

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning 

og utdanning (Nifu): 1) at man har dokumentert en 

årsaksforbindelse mellom godt læringsmiljø og omfanget 

av mobbing på en skole, og 2) at Olweus-programmet 

sannsynligvis har minimal eller ingen effekt på 

mobbing. 

Når det gjelder første punkt, påviste vi hvordan 

Nifu-forskernes tolkning av resultatene i rapportens 

første del helt uten begrunnelse i oppsummeringen blir forlatt til fordel 

for årsaksforklaringer der « ... et godt læringsmiljø rent faktisk reduserer 

omfanget av mobbing». Vi karakteriserte denne merkelige og uventete 

manøveren som et «logisk kvantesprang». 

I sitt tilsvar i Utdanning 10/2011 kommer Nifu-forskerne Nils Vibe og 

Berit Lødding med vage og generelle formuleringer om dette helt sentrale 

punktet og gir ingen forklaring på sin eiendommelige logikk. De kommer 

på ny med to budskap som er helt uforenlige: På den ene siden understreker 

de at deres studie ikke er en «effektstudie», altså en studie av hva 

som virker og ikke virker. På samme tid kommer de med den kausale 

(årsaks-)konklusjonen «at slike kvaliteter ved læringsmiljøet har påviselig 

effekt på omfanget av mobbing». De gjentar med andre ord den merkelige 

manøveren fra den opprinnelige rapporten. Forstå det den som kan! 

Her vil vi gjerne presisere at vi for vår del ikke hevder at et «godt 

læringsmiljø» ikke vil kunne ha en viss effekt på mobbing. Det vi sier, 

er at en slik årsakskonklusjon ikke er dokumentert eller sannsynliggjort 

i Nifu-rapporten. Og det er nettopp årsakskonklusjonene i rapportens 

oppsummeringsdel som Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn for sine 

anbefalinger om å kutte støtten til de to godkjente antimobbeprogrammene, 

Zero og Olweus-programmet, og andre program. Heldigvis, med 

tanke på det fortsatte arbeidet mot mobbing i norsk skole, har statsråd 

Halvorsen allerede signalisert at hun ikke vil følge direktoratets anbefalinger 

på dette punktet. 

Når Nifu-forskerne videre hevder at Olweus-programmet har svak 

Foto: Helge Hansen 

Foto: Jan-Kåre Wilhelmsen 

Av: Dan Olweus og Kyrre Breivik 

> Universitetet i Bergen og Uni Helse 

> RBUP-Vest, Uni Helse 

effekt (sammenliknet med et godt skolemiljø), er også dette positivt feil. 

Med utgangspunkt i Nifus egne analyser (tabellene 5.9 og 5.10) kommer 

Olweus-programmet ut med like sterke eller endog sterkere «effekter» enn 

flere av de faktorene som blir klassifisert som «godt læringsmiljø». Hvis 

Nifu-forskerne hadde fulgt sin egen logikk, måtte de altså ha konkludert 

med at Olweus-programmet faktisk også reduserer omfanget av mobbing. 

Som vi imidlertid påviste i vårt innspill, gir Nifu-undersøkelsen uansett 

ikke grunnlag for slike konklusjoner om hva som virker eller ikke virker. 

At Olweus-programmet har usedvanlig sterke positive effekter på 

mobbing (og annen relatert atferd), er derimot dokumentert i en rekke 

metodisk gode studier og internasjonale evalueringer. På dette punktet 

kommer nå Nifu-forskerne med påstanden at de effektstudier av Olweusprogrammet 

som vi «refererer til, bare omfatter skoler som har fulgt opp 

arbeidet med programmet til punkt og prikke ...». Også dette er positivt 

feil. Våre effektevalueringer av mer enn 150 skoler med elever på 4.–7. 

klassetrinn som begynte med programmet i perioden 2001 til 2003 omfattet 

alle skoler som deltok, helt uavhengig av hvor godt programmet ble 

implementert. Og resultatene var meget gode, vanligvis med en reduksjon 

av nivået av mobbing med 35–50 prosent etter åtte måneders arbeid med 

programmet. Liknende positive resultater er dokumentert for skolene i 

fire andre store evalueringsprosjekt, men som nevnt i vårt første innlegg 

har Nifu-forskerne av uforklarlige grunner valgt å helt se bort fra disse 

studiene og internasjonale vurderinger av dem. 

«At Olweus-programmet har usedvanlig sterke positive effekter på 

mobbing (og annen relatert atferd), er derimot dokumentert i en rekke 

metodisk gode studier og internasjonale evalueringer.» 

41


Eit forsøk på å avsanne 

nokre påstandar 

> Dette er kommentar til innspelet «Læreplanverket for Kunnskapsløftet 

(LK 06) 2006» i Utdanning 02/2011: «Når utgangspunktet er som 

galest, blir tidt resultatene originalest» (Peer Gynt). 

Tittelen på denne kommentaren er tvitydig. Han kan lesast både som 

kritikk og som ei hyllest. Sanninga ligg nok ein stad imellom. Hovudkritikken 

mot innspelet er følgjande: 

For det første konkluderer innspelet med at alle teoriane er «antagelser». 

Hadde det berre vore så vel. Dersom ein går inn i dei seks 

hovudteoriane, er det berre to «antagelser», og dei andre er bombastiske 

og høgrøsta påstandar. Her er nokre døme henta frå læreplanen 

i norskfaget: 

1. I LK 06 har verbene endret seg og blitt mer «aktive». 

Dette er ein dryg påstand. Eg har drive læreplanforsking i mange år 

og har faktisk skanna læreplantekstane heilt frå Mønsterplan for grunnskolen 

1987 (M 87) til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 

1997 (L 97). Det betyr at heile læreplantekstane er analyserte kvantitativt 

i ein korpusanalyse. Verba «må» vart brukt 25 gonger i M 87 og 1 gong 

i LK 06. 

2. Verbene (LK 06) er mer komplisert og krevende enn dem vi fant 

i L 97. 

Bevisa som er nytta for å støtta denne påstanden ovanfor om «genrar», 

er tynne. Definisjonen på «krevende» er heller ikkje gjort greie for. 

3. Verbene som blir brukt i LK 06 fører til metodetvang. 

Dette er ein underleg påstand når hovudskilnaden mellom M 87 og 

LK 06 er det motsette. For det første vart lærebokgodkjenninga frå staten 

fjerna på 1990-talet. For det andre var både M 87 og Læreplanverket 

for vidaregåande opplæring (R 94) logiske, ja til tider anten panegyrisk 

poetiske eller pedagogisk preskriptive. M 87 hadde til dømes tilnamnet 

«Draumkvedet». LK 06 er det motsette, det vil seie generell, kortfatta i 

stikkordsform. Det er derfor departementet måtte finna opp den rare 

ideen om «Læringsplakaten». 

Norsklærar Ove Eide frå Sandane sa i ei førelesing i Bergen 16. januar 

2006: «Kunnskapsløftet er ein kollektiv plan medan L 97 er individretta 

og demokratisk.» 

Jaså? Eg fann i min kvantitative korpusanalyse av begge desse planane 

42 

Arkivfoto: Tor Egil Hoftun Kvæstad 

Av: Ernst Åge Johnsen 

> cand. philol. 

at ingen av dei inneheldt ord som «medverknad» eller «deltaking». På 

ei anna side fann eg talrike døme på ord som eignar seg spesielt godt 

som underhaldning i selskapslivet om ein vil spela bullshit-bingo. Her 

er to døme som «ansvar for eiga læring» og «metodefrihet». 

Men korleis skal eg konkludera kritikken min? Innspelet i Utdanning 

reiser nokre viktige problemstillingar som er verdt å følgja opp. Det er 

rett at ein bør alliera seg med læreplanforskarar for å finna ut meir. Eg 

har gjennom mange år vore oppteken av spørsmål omkring tilhøvet 

mellom læreplanar og læring. På heimesida mi ernstagejohnsen.no finn 

de ei rekke førelesingar og publikasjonar (D 12; 22; 28; 31; 37; 40; 86; 

104; 120; 129; ) omkring temaet. Men kor haldbart er stoffet mitt? Eg 

må nok innrømma at til dømes doktorgradsavhandlinga mi i si tid vart 

underkjent av Universitetet i Bergen. Dette skjedde medan eg var på 

Harvard og rettleiaren min, Lowry Hemphill, sa ho likte teoriane mine. 

I mitt overmot utfordra eg henne og spurde: «Men koffor kan ikkje du 

godkjenna henne?» Svaret kom kontant: «Men kossen skulle det tatt 

seg ut om Harvard sette godkjenningstemplet sitt på – og sidan fekk 

veta at eit lite universitet i Bergen hadde underkjent. Nei, den risken 

er for stor.» 

Ja, dessverre, det går nok ei grense. Det er som Ibsen seier: «Når 

utgangspunktet er som galest, blir resultatene tidt originalest» – men 

ikkje nødvendigvis rette. 

«... talrike døme på ord som eignar seg spesielt godt som underhaldning i 

selskapslivet om ein vil spela bullshit-bingo.»

Drømmen om Finland 

> I norsk skoledebatt vises det stadig til Finland, landet som skårer så høyt 

på PISA-undersøkelsene. Kanskje må vi spørre oss hva finnene gjør som 

vi kan lære av? Og hva ligger til grunn for deres skolesystem og pedagogiske 

praksis? Er det mulig å lære av Finland, eller er det bare en drøm? 

I 2008 hadde Rune S. Hausstätter og Sanna Sarromaa to artikler i Spesialpedagogikk, 

nr. 6 og 7, der de redegjør for finsk skole, lærerutdanning og 

spesialpedagogikk. Vi får vite at den finske læreren har høy status og har 

hatt det helt siden de deltok på den seirende siden i den finske borgerkrigen 

i 1917. De finske lærerne har ikke konflikter med staten som kan bidra 

til å svekke lærernes posisjon. De har også høy lønn. Det er bare de beste 

studentene som kommer inn på lærerstudiet. Oversøkningen er betydelig. 

Den finske læreren har femårig universitetsutdanning med mastergrad. 

Spesiallæreren har ett års videreutdanning i tillegg til mastergraden. Det 

er bare de beste av de beste som kommer inn her. Et høyt antall lærere tar 

nå doktorgrad ved siden av arbeidet som lærer. Pedagogisk bygger skolen 

på forståelse av det forfatterne kaller pedagogisk essensialisme: fast pensum, 

konkrete fag og klart definert innhold. Forutsetningene for å kunne 

bygge skolen på essensialismen, skriver de, er at lærerne har pedagogiske 

kunnskaper om læringsprosesser og ikke bare ren disiplin. Lærerne tar 

ansvar for elevenes læring og overlater ikke ansvaret til elevene selv. Siden 

lærerne har en forskningsbasert utdanning, har de også kunnskaper om 

metodikk, kausalitetsrelasjoner og systematisk analyse av observasjoner. 

Det gjør dem i stand til å vurdere elevenes utvikling og sette inn tiltak 

når elever ikke lærer som forventet. Det er elevenes rett til å lære som er i 

fokus. Finland har flest elever som får spesialundervisning blant landene 

i PISA-undersøkelsene, og det meste av spesialundervisningen foregår på 

de tidlige klassetrinnene. Svært mye spesialundervisning foregår i egne 

skoler og grupper, med en stadig større grad av grupper. Den omfattende 

spesialundervisningen har ført til at Finland har mindre avstand mellom 

de beste og de dårligste i PISA-undersøkelsene. Det er lærerne som får og 

tar ansvar for skolens utvikling, for endringer, kvalitetskrav og gjennomføring. 

Skolen omtales i Finland positivt ved kjøkkenbord og i offentlig 

debatt og media. 

I norsk skole har vi helt andre forhold. Norsk skole omtales negativt 

ved kjøkkenbord og i offentlig debatt og media. Her tar staten ansvar for 

skolens utvikling med mer. De mange skolereformene og lovendringene 

bevitner det. Vi har nå fått noen finske elementer i form av kjernepensum 

og grunnleggende ferdigheter (en arv fra Finland?), tredd ned ovenfra 

og ikke ut fra en praksisbasert erkjennelse blant lærerne. Vi har fått et 

utdanningsdirektorat som fungerer helt autistisk, med rundskriv på opptil 

95 sider som detaljstyrer både byråkratiske og pedagogiske prosesser 

(Udir-1-2010 Vurderingsrundskrivet, Udir-2-2010 om psykososialt miljø, 

Udir-3-2010 om alternative opplæringsarenaer, Udir 2010/3590 om inntak 

til videregående opplæring for elever med rett til spesialundervisning). 

Norsk lærerutdanning har et rekrutteringsproblem, og vi får ikke de beste 

studentene. Lærerutdanningen er heller ikke forskningsbasert, og norske 

lærere har ikke en forskerholdning til sin pedagogiske praksis. Så har da 

heller ikke norske lærere verdens beste lønn, og konfliktene med myndighetene 

er hyppige. Norske lærere har sverget til en progressiv pedagogikk 

med ansvar for egen læring som en typisk devise (jeg sitter i glasshus). 

Altfor mange norske elevers manglende læring har vist at dette ikke har 

vært en god pedagogikk. Hos oss har elever som strever, rett til spesialundervisning, 

men først etter en utredning av PP-tjenesten. Vi stoler ikke 

på lærernes vurderinger og setter ikke inn spesialundervisning basert på 

lærernes vurderinger alene, men venter på en utredning som kan ta tid, 

som igjen skal ligge til grunn for vedtak, som så skal planlegges skriftlig 

ved en individuell opplæringsplan (IOP) før den effektueres. Før norske 

elever får spesialundervisning, skal skolen ha forsøkt å tilpasse undervisningen 

til eleven. Erfaringene derfra vil eventuelt føre til et behov for 

spesialundervisning. Tida går, og spesialundervisningstiltakene kommer 

seint i gang. Hos oss går hovedvekten av de spesialpedagogiske midlene 

til de eldste elevene, omvendt av det vi ser i Finland. 

Så hva kan vi gjøre her hjemme, nå som vi har lært av Finland? Hvis vi 

godtar framstillingen, da. Jeg mener lærerne selv må ta ansvaret og først 

og fremst stille krav til kompetanse og kvalitet i egne rekker. Det er i møte 

med elevene en bygger omdømme og legger grunnlaget for en hyggelig 

omtale ved kjøkkenbordet og seinere i offentlig ordskifte og media. Da 

kommer respekten og grunnlaget for å kreve høyere lønn. Lærerne kan jo 

begynne å kreve spesialpedagogisk kompetanse for å gi spesialundervisning. 

I dag foregår for mye slikt av ikke-pedagogisk personale. Så mener 

jeg staten må ta ansvar for lønnspolitikken og lærerutdanningen, og så 

må en må stole på lærerne. Utdanningsdirektoratet har ingen konstruktiv 

misjon slik det fungerer i dag. Ressursene må flyttes til skolen, sammen 

med ressursene fra statlige spesialpedagogiske kompetansesentre og PPtjenesten 

(om vi skal følge Finland, som ikke har noen PP-tjeneste). 

Men, endringene som må til for å følge Finland og ikke bare lære av 

dem, er vel en drøm? Så jeg antar norsk skole vil fortsette sin vinglete 

ferd med nye reformer og stadige endringer. Og drømmen vil fortsatt ha 

innslag av mareritt. 

«Vi har fått et utdanningsdirektorat som fungerer helt autistisk.» 

Foto: Jan Odinsen 

Av: Inge Jørgensen 

> ansatt i pedagogisk-psykologisk 

tjeneste siden 1986 

43

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 debatt. 

Meiningar på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det 

er plass til i bladet. Men nokre publiserast i nettutgåva vår, www.utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: 

Bekymret over detaljstyring 

Klubben på Hauger skole er bekymret over hvordan det skal gå med 

skolen og elevenes utvikling når erfarne og dyktige lærere mister motet, 

velger andre jobber eller i verste fall presses ut i uførhet. [14.04.] 

Kommuneøkonomiens konsekvenser for barnehage og skole 

Nesten én av fem kommuner opplyser at de er nødt til å bruke mindre 

penger på barnehage i årets budsjett, mens én av fire må kutte i lærerbemanningen 

i grunnskolen, skriver Utdanningsforbundet Tynset i en 

årsmøteuttalelse. [26.04.] 

Pedagogtetthet i barnehagen – utvida barnegrupper 

Utdanningsforbundet Melhus stiller seg kritisk til den stadig økende 

trenden med utvida barnegrupper i barnehagene, ifølge en årsmøteresolusjon. 

[09.05.] 

Tall og frafall i den videregående skolen 

Omstrukturering innenfor videregående opplæring i fylket er et stadig 

tilbakevendende tema, skriver Utdanningsforbundet Skjervøy i en 

årsmøteresolusjon. [09.05.] 

> protest 

Vi støtter Monica Okpe! 

> Utdanningsforbundets klubb 

i Studentsamskipnaden i Bergen 

tar avstand fra avskjedigelsen 

av tillitsvalgte Monica Okpe i 

Transportarbeiderforbundet 

og oppfordrer DHL til å ta til 

fornuften og trekke den tilbake. 

Grunnlaget for oppsigelsen 

virker utrolig tynt, og det hele 

fremstår for oss som et forsøk på 

44 

fagforeningsknusing. Dette er en 

fremferd som seriøse bedrifter 

i Norge ikke bør ønske å være 

bekjent av. 

For Utdanningsforbundet i 

Studentsamskipnaden i Bergen 

> Odd Arild Viste 

hovedtillitsvalgt 

Har du mykje på hjartet? 

> Det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengder kortare og 

lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. 

Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger 

så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget 

ditt på under 2500 teikn (= tal på teikn inklusive mellomrom), er 

sjansen større for å få plass. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar 

kan ha ei lengde på mellom 12.000 og 19.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

> Fremskrittspartiet 

Skolepolitikk for 

framtiden eller fortiden? 

Hovedtanken i enhetsskolen, at alle, uansett økonomisk og religiøs 

bakgrunn, skal være i samme skole, er en idé som er med på å minske 

konfliktnivået i et samfunn, skriver innsenderen. Arkiv-/ill.foto: Leif Arne 

Holme 

> Tom Staahle, parti- og gruppeleder 

for Fremskrittspartiet i 

Ullensaker, uttaler seg i Romerikes 

Blad 6. mai om skolepolitikk. 

Det er flott at politikere engasjerer 

seg i skolen. Men det kunne 

vært ønskelig at de holdt seg til 

fakta og hadde mer kunnskap om 

pedagogikk. Han skriver om en 

enhetsskole der «det stilles få krav 

og det ikke er lov å være god». 

Dette er ikke virkeligheten. Jeg 

har arbeidet i denne enhetsskolen 

i 35 år, og mine kolleger og jeg 

har alltid stilt krav til elevene, og 

det har alltid vært lov å være flink. 

Men kravene har vært tilpasset 

elevens evner, ikke felles, like krav 

for alle. Det er ikke slik at alle kan 

bli like flinke i et fag, men alle 

kan bli bedre enn de var. 

Hovedtanken i enhetsskolen er 

at alle, uansett økonomisk og religiøs 

bakgrunn, skal være i samme 

skole. Og det er en idé som er 

med på å minske konfliktnivået i 

et samfunn. Resultatet er at vi har 

fått et samfunn med et lavt konfliktnivå. 

I tillegg har vår skole vist 

seg å produsere elever som har tro 

på seg selv og sine evner, som er 

flinke til å samarbeide og i demokratiforståelse, 

som liker skolen og 

lærerne, og vi har få tapere. 

Tom Staahle trekker deretter 

inn idretten som et eksempel for 

etterfølgelse i skolen. I Norge har 

vi en stor og flott masseidrett på 

barnenivå, hvor begrepet konkurranse 

er skjøvet i bakgrunnen, og 

hvor lek er hovedinnholdet. Når 

idretten blir seriøs, i tenårene, 

får vi et stort frafall i idrettsklubbene. 

En av grunnene til dette 

frafallet er at konkurransen blir 

viktigere enn leken. Det skaper 

store mengder tapere, og noen få 

vinnere. 

Konkurranse er morsomt når 

det er basert på frivillighet, når 

du selv har valgt området det 

konkurreres på, eller når du er 

tilskuer til mennesker som frivillig 

velger å konkurrere. Tvungen 

konkurranse i skolen i fag som 

du ikke mestrer, er ikke morsomt. 

Det skaper tapere, mobbeofre og 

elever med liten selvtillit. Derfor 

ble karakterene fjernet i barneskolen. 

De ble ikke fjernet på et 

politisk, men på et pedagogisk 

grunnlag. 

Vi hadde tidligere en skole 

med karakterer på alle trinn, med 

mer konkurranse med mange 

tapere, mange spesialklasser og 

mange spesialskoler. Ønsker Tom 

Staahle og Frp, med kritikken av 

enhetsskolen og med gjeninnføringen 

av karakterer, å bringe 

norsk skole tilbake til fortiden i 

stedet for framover? 

Trygve Wasa

Årsmøteresolusjon 

Lærarane 

si femte 

ferieveke 

> Lærarane fekk i ei av skulepakkene 

si 5. ferieveke definert som 

eit frådrag i årsverket. Me fekk òg 

eit økonomisk løft i samband med 

skulepakkene. Dette er forsvunne 

for lenge sidan. 

Me meiner at den 5. ferieveka 

bør definerast inn i året slik at 

me kan få ev. erstatningsferie for 

denne veka. Den 5. ferieveka bør 

ligga i august, og lærar kan avtala 

med rektor å flytte veka til ei anna 

veke med elevfri dersom det er 

ønskeleg. 

Utdanningsforbundet Voss 

232 

UNDERVEISVURDERING (uformell vurdering) 

Dato Navn 

Beskrivelse av f.eks. samarbeidsevne, initiativ, arbeids- Meddelt 

innsats, selvstendighet, engasjement, kreativitet, omsorgsevne dato 

©:Almanakkforlaget 

> tidsbruk 

Fire års høyskoleutdanning 

for å gjøre hva? 

> Nå er det på tide at lærerne 

får tid til å gjøre det de er 

utdannet til! Vi må få bruke 

mest mulig av tiden på skolens 

kjerneoppgaver, nemlig undervisning, 

vurdering og planlegging 

av undervisning. I dag er 

det slik at lærerne druknes i 

papirarbeid. Nye pålegg gjør 

til stadighet arbeidsdagene 

våre enda mer krevende. Rapportering 

og dokumentasjon 

er selvsagt nødvendig for å nå 

målene med opplæringen og 

for å sikre elevenes rettigheter. 

Likevel preges skolen av en 

trend der man tror at bare man 

måler og dokumenterer noe, blir 

det bedre. Men grisen blir ikke 

feitere av at den veies! 

Kommunen har hatt stort fokus 

på såkalte tidstyver i skolen 

og hvordan vi skal jobbe for å 

begrense disse. Likevel velger 

man å fylle lærernes tid med 

rengjøringsoppgaver hver gang 

kommunen gjør innstramninger 

på driftsavdelingen. Er det lærernes 

oppgaver å tømme søppel 

fra både møterom, grupperom 

og kontorer? Eller å vaske pulter, 

måke snø og reparere utstyr? 

Er det dette en trenger fire års 

høyskoleutdanning til?! 

Klubben v/Gakori skole 

Læreren/Skolelederen 

Skoleåret 11/12 

Planleggingsbøker for lærere 

og ledere i skolen 

246 

ELEVSAMTALER 

Navn Ok Dato Tid Sted 

158 

UKEOVERSIKT • UKE 11 

Husk! Time Mandag 9. mars Tirsdag 10. mars 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

HALVÅRSPLAN for: Fag: 

Mnd. Uke Læreplanmål Tema / Emne / Oppgave Kapittel / Henvisninger Arbeidsmåter Vurdering / Prøveform 

39 

Oktober Sept. 

Nov. 

60 

40 

41 

42 

43 

44 




Grisen blir ikke feitere av at den 

veies! skriver innsenderne som en 

kommentar til måle- og dokumentasjonsmengden 

i skolen. 

Ill.foto: SXC 

Nyhet 

Ta kontakt med din nærmeste bokhandel 

eller kontorrekvisitaforhandler og bestill/kjøp 

LÆREREN eller SKOLELEDEREN nå! 

Almanakkforlaget 

Tlf: 22 97 40 00 Fax: 22 97 40 50 

www.almanakkforlaget.no 

45


> kommersielle aktører i velFerden 

Velferdsstatens nye herrer 

> «Välfärdens nya herrar» var tittelen 

på en reportasjeserie i Svenska 

Dagbladet i vår. Der dokumenterte 

SvD eierskap, millionoverskudd og 

skatteparadisbruk i Sveriges største 

velferdskonsern. Av de selskapene 

som omtales i artikkelserien, 

opererer Aleris, Carema, Attendo 

og Capio også i Norge. I tillegg 

eies flere andre velferdskonsern i 

Norge også av investeringsselskap, 

i artikkelen omtalt som «riskkapitalbolag». 

Dette gjelder blant annet 

Norlandia Omsorg, som eies 44,95 

prosent av FSN Capital Limited 

Vedrørande forhandlingar om ny 

arbeidstidsavtale for lærarar 

> Me må få ein arbeidstidsavtale 

der det er læraren sine oppgåver 

som må definerast. Andre arbeidstakarar 

i skulen har fått avtalefesta 

kva ein ikkje skal gjera. Kven skal 

då gjera dei adhocoppgåvene som 

stadig dukkar opp på skulen? 

Primæroppgåvene for lærarane er 

46 

Partnership II, og Espira (barnehager), 

der hovedeier er CapManfondene. 

Samtlige konkurranseutsatte 

sykehjem i Norge drives per i dag 

av kommersielle velferdskonsern. 

Av disse har bare ett, Incita, ikke 

eiere i skatteparadis. Incita er 

derimot anmeldt av Arbeidstilsynet 

for grove og systematiske 

brudd på arbeidsmiljøloven. De 

andre selskapene med driftsavtaler 

er Aleris, Carema, Attendo, 

Norlandia og tidligere Adecco 

Helse, med eiere i Sveits. 

> Årsmøteresolusjon > arbeidstid 

undervisning, føre- og etterarbeid, 

vurdering, dagleg kontakt og 

adhocarbeid med elevar og føresette 

og samarbeid med kollegaer. 

I tillegg kjem oppdatering i informasjon, 

fagleg oppdatering, fagleg 

og pedagogisk oppdatering, digital 

oppdatering, planlagde samtalar 

med ulike partar, skuleadministrative 

oppgåver, dokumentasjon, 

møteverksemd, førebu alternative 

dagar, med meir. 

Det er mange oppgåver som 

må løysast der og då. Ikkje alle 

tek like lang tid, men dei tek av 

tida vår. Me vil ha ein arbeidstidsavtale 

som fortel oss kva oppgåver 

som må prioriterast, og ikkje kvar 

ein skal opphalda seg når ein gjer 

oppgåvene. Me treng timeplan, 

møteplan og årsplan. Me vil òg 

ha ein avtale der det kjem fram 

at me er ein del av skulefellesskapen 

og tek ansvar for generell 

læreplan; tida som vert nytta til 

alternative aktivitetar/dagar må 

me vil ha ein arbeidstidsavtale 

som fortel oss kva oppgåver som 

må prioriterast og ikkje kvar ein 

skal opphalda seg når ein gjer 

oppgåvene, skriv innsendarane. 

Arkiv-/ill.foto: Tom-Egil Jensen 

I Danmark jobber nå en allianse 

av Sosialdemokratene, Sosialistisk 

Folkeparti, Enhedslisten og 

Dansk Folkeparti med et lovforslag 

som skal hindre at offentlige 

tjenester utføres av selskaper som 

opererer via skatteparadis. Forslaget 

kommer som en reaksjon 

på Politikens avsløring av at det 

private omsorgsfirmaet Attendo 

Care i årevis ikke har betalt skatt 

til Danmark. Samtidig har det 

svenske morselskapet hvert år 

sendt et tresifret millionbeløp via 

et skyggeselskap i Luxemburg. 

reknast som undervisningstid. 

I dag er det for lita tid til å 

gjera kjerneoppgåvene i skulen. 

Store klassar og ønske om tilpassa 

opplæring er utfordrande og tidkrevjande. 

I årsplanen til skulen 

må ein synleggjera oppgåvene 

som skal løysast. Planen må vera 

romsleg for å gje tid til dei uventa 

sakene som skulane kvart år 

må handtera. Den profesjonelle 

læraren må i samarbeid med kollegaer 

og rektor planleggja kva tid 

oppgåvene skal løysast. 

Konklusjonane i tidsbrukrapporten 

må takast omsyn til i ein 

sentral arbeidstidsavtale. Kvalitet 

heng saman med nok tid til å 

utføre oppgåvene. Også PISAundersøkinga 

syner at dei landa 

som lukkast, er land der læraren 

er gjeven tillit og profesjonelt 

handlingsrom. Me krev at: 

– leseplikta må ned. Skjerming 

av tid til føre- og etterarbeid må 

sikrast. 

– fleire administrative oppgåver 

må fjernast frå ansvaret vårt. 

Me vil ha ein arbeidstidsavtale 

som byggjer på tillit til læraren 

som profesjonell yrkesutøvar. 

Utdanningsforbundet Voss 

– Hvis man skal levere ytelser 

til det offentlige, synes vi det er 

rimelig å forlange at man ikke 

samtidig benytter seg av aggressiv 

skatteplanlegging. Vi mener det 

skal være et krav i kontrakten, sier 

Socialdemokraternes skattepolitiske 

talsperson, Nick Hækkerup, 

til den danske avisa Politiken 14. 

april. 

For velferdsstaten 

> Asbjørn Wahl, daglig leder 

Avtalen er 

bare verdt 

halvparten! 

> «Lærere over 55 og 60 år har 

rett til å få en lette i sin undervisning 

tilsvarende hhv. 5,8 

prosent og 12,5 prosent fra skoleårets 

begynnelse det kalenderåret 

de fyller hhv. 55 og 60 år. 

Den reduserte undervisningstiden 

nyttes til pedagogisk arbeid 

og forutsettes å lette den enkelte 

lærers arbeidssituasjon.» 

Dette står å lese i vår 

arbeidstidsavtale. I praksis blir 

det praktisert slik at en lærer 

underviser halve den reduserte 

undervisningstiden i stedet for 

å gjøre andre arbeidsoppgaver 

som senioren ikke ønsker å 

gjøre. Dette er velsignet av vår 

fagforening. Det er en merkelig 

verden vi lever i. Hadde det 

ikke vært like greit å avtale bare 

halvparten av den reduserte 

tiden sentralt, men da som 

redusert leseplikt? 

Johan Saers

Årsmøteresolusjon 

Ingen omkamp om pensjon 

> Statsminister Jens Stoltenberg 

kom med en invitt til partene i 

offentlig sektor om en reforhandling 

av de offentlige tjenestepensjonsordningene. 

Unio har avvist 

invitten sammen med LO Stat, 

mens LO Kommune og YS er 

villige til å utrede statsministerens 

forslag. 

Utdanningsforbundet Bodø 

er enige i Unios holdning i dette 

spørsmålet. Videreføring av bruttogarantien, 

som garanterer 66 prosent 

av sluttlønnen når man fyller 

65 år og har 30 års opptjening, er 

> yrkesliv 

Ad Knut Pedersens «stort sett positive erfaringer» 

> I Utdanning 09/2011 kommenterer 

Knut Pedersen mitt 

innlegg om åpenhet om læreres 

seksuelle legning. Dessverre har 

Pedersen ikke tatt seg bryet med 

å sette seg tilstrekkelig inn i det 

jeg skriver i mitt innlegg. 

Jeg kritiserer selvsagt ikke 

at enkelte lærere, i likhet med 

Pedersen, finner det naturlig å 

fortelle elevene om sin seksuelle 

legning. Derimot gir jeg uttrykk 

> til «Høyre-skole pÅ sparebluss» i utdanninG 10/2011 

En syk skoletilstand 

> Redaktør Knut Hovland har 

et pussig innlegg med tittelen 

«Høyre-skole på sparebluss» i 

Utdanning 10/2011. Man kan 

tolke det på to måter, enten ren 

valgpropaganda for SV/Ap eller 

et forsøk på å skrive seg bort 

fra hvor alvorlig tilstanden er i 

dagens Skole-Norge, etter seks 

år med SV i førersetet. Og så kan 

man spørre om redaktøren ikke 

har tatt inn over seg at Høyreskolen 

i Oslo scorer svært høyt 

på alle målinger? 

Stadig nye avsløringer viser 

konsekvensene av den kroniske 

et viktig, riktig og solidarisk system 

som det er verdt å stå for. 

Regjeringens forslag ville betydd 

en reduksjon for det store flertallet 

av Unios medlemmer. Modellen 

som regjeringen ønsker, fratar store 

grupper, spesielt kvinner og deltidsansatte, 

muligheten til en anstendig 

pensjon ved fylte 62 år. Her 

kreves det at man har en inntekt på 

over 300 000 i 40 år. 

Et fåtall av Unios medlemmer 

står i yrket etter fylte 67 år. Det 

er riktig å prioritere en trygg og 

solidarisk pensjon for det store 

for skepsis til forsker Arne Backer 

Grønningsæter i Fafo, som 

finner det «mindre positivt» at 

det i skolesektoren ikke er like 

stor grad av åpenhet som blant 

andre arbeidstakergrupper i Bergen 

kommune. Denne kritikken 

fremmer Grønningsæter uten å 

ta hensyn til arbeidssituasjonen 

for de enkelte yrkesgruppene. 

Han bare leser noen tall ut av 

en statistikk. Når Grønning- 

allergitilstanden mot karaktergiving 

som plager regjeringen. 

For den slags øvelser, å måle 

kvalitet ved karakterer, må vente 

til elevene er blitt «voksne», 

forklarer kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. Etter denne 

SV-pålagte karakterventetid kommer 

sjokk på sjokk, nå sist for 

en yrkesgruppe som er så viktig 

som sykepleiere: I fjor strøk to 

av tre studenter ved sykepleierutdanningen 

på Høgskolen i Oslo 

på matematikkprøven, en prøve 

som skal sikre at de kan måle 

riktig dose medisiner til pasi- 

flertallet av medlemmene. 


støtter Unios holdning i pensjonsspørsmålet 

og ber om at lignende 

forslag som statsministeren har 

kommet med, avvises i fremtiden. 


pensjonsmodellen som regjeringen 

ønsker, fratar store grupper, 

spesielt kvinner og deltidsansatte, 

muligheten til en anstendig 

pensjon ved fylte 62 år, skriver 

innsenderen. 

Arkiv-/ill.foto: Kjersti Mosbakk 

sæter gjør det så enkelt for seg, 

framstår hans krav om at lærerne 

«skal være åpne overfor brukerne», 

det vil si elevene, som 

bombastisk og lite reflektert. 

Karen Pinholt, leder for LLH, 

har heldigvis større evne til 

innlevelse enn forsker Grønningsæter. 

Hun forstår at når mange 

velger å la være å forkynne sin 

seksuelle legning i sine skoleklasser, 

er det fordi de da «setter 

enter på sykehjem og sykehus. 

Matematikkoppgavene var på 

ungdomsskolenivå (studentavisa 

Universitas)! 

Vi har fått en generasjon sykepleierstudenter 

som altså sliter 

med tallforståelse! Årsaken er så 

opp i dagen at kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen bør finne 

andre øvelser enn å sende sine 

ukentlige advarsler om mulige 

«høyreeksperimenter i skolen» 

etter 2013. Og redaktør Hovland 

bør skrive en leder der han forklarer 

barn/foreldre hvorfor 67 

prosent av et sykepleierkull på en 

seg selv i en sårbar situasjon», 

sannsynligvis mer sårbar enn det 

de fleste andre yrkesgrupper vil 

oppleve. 

Og Knut Pedersen selv er også 

inne på at hans frimodighet har 

bakgrunn i det skolemiljøet han 

er så heldig å være en del av. 

Vidar Mohn 

høyskole i Norge ikke har lært å 

regne med enkle tall, etter 13 år i 

norsk skole. 

Sykepleierstudentenes 

strykmassakre avslører en syk 

skoletilstand. 

Jan Stedje 

> eks. matematikklærer, 

videregående skole 

47


> utland 

Libanon i skyggen av Syria 

> Mens urolighetene i Syria fortsetter 

og kanskje 500 personer er 

drept av syriske sikkerhetsstyrker 

og soldater, har syriske flyktninger 

begynt å komme over grensen 

til Libanon, et land som har mer 

enn nok med egne problemer. 

Mange frykter nå at uroen skal 

spre seg over grensen. 

Libanon er i et politisk vakuum 

uten en fungerende regjering. 

Etter at statsminister Rafik Hariri 

måtte gi seg i slutten av januar, 

har det, ultimo april, vært umulig 

for den nye statsministerkandidaten 

Najib Mikati, som etter 

grunnloven må være sunnimuslim, 

å danne regjering. Det var 

meningen at Michel Aouns Frie 

patriotiske bevegelse, Hezbollah, 

den shiamuslimske Amal-bevegelsen 

samt det drusiske sosialistpartiet 

skulle delta i den nye 

> Årsmøteresolusjon 

Lovfest minste lærertetthet 

> Læreren og kvaliteten på 

undervisningen i klasserommet 

er de faktorene på skolen som 

har størst betydning for elevenes 

læringsutbytte. De fleste forskere 

er også enige i at antall elever en 

lærer har ansvar for, er en viktig 

faktor for at undervisningen skal 

bli god nok, og for at alle elevene 

skal få den oppfølgingen de har 

behov for. 

Stortinget vedtok i 2003 å 

endre bestemmelsene om klassedelingstall. 

Hovedformålet var 

å utvide det lokale handlingsrommet 

og dermed gjøre skolen 

bedre. Da gjeldende lov ble 

vedtatt, var det en forutsetning fra 

Stortingets side at opphevelsen 

48 

regjeringen. Hariris Fremskrittsblokk, 

Amin Gemayels Falangistparti 

og De libanesiske styrker 

ledet av Samir Geaga har nektet 

å delta i regjeringsdannelse fordi 

den kommende statsministeren 

har støtte fra Hezbollah. En 

samlingsregjering har vært det 

vanlige i Libanon. Striden mellom 

de to blokkene har dessuten 

vært synet på Spesialtribunalet for 

Libanon (STL) som skal etterforske 

drapet på Rafik Hariris far i 

2005, og det faktum at Hezbollah 

fortsatt har sine våpen, mens alle 

andre libanesiske militser ble 

avvæpnet etter borgerkrigen. Det 

har også vært en langvarig strid 

mellom Michel Aoun, lederen for 

Frie patriotiske bevegelse og president 

Michel Sleiman om hvem 

som skal bli den kommende 

innenriksministeren. 

av klassedelingstallet ikke skulle 

brukes som sparetiltak. For oss 

som jobber i grunnskolene i 

Ullensaker oppleves det som om 

det er akkurat det som har skjedd. 

Kommunene har utnyttet handlingsrommet 

til å spare penger. Vi 

har opplevd at elevgrupper over 

det gamle klassedelingstallet har 

fungert som klasser i en rekke 

tilfeller. Vi ser også at mangelen 

på felles standarder fører til store 

forskjeller på skolesatsingen fra 

kommune til kommune. Enhetsskolen 

har vært et viktig prinsipp 

i norsk skole. Dette er et prinsipp 

vi bør tilstrebe å bevare også i 

framtiden. 

Fersk statistikk viser at kom- 

Men et nytt element er unge 

uten tilknytning til borgerkrigens 

blokker og familier, som ønsker et 

nytt politisk system i landet, hvor 

man ikke skjeler til religiøse eller 

etniske tilknytninger. Landet har 

grunnlovsfestet at presidenten 

skal være kristen, statsministeren 

sunnimuslim og nasjonalforsamlingens 

president shiamuslim. 

Kanskje er det denne nye generasjonen 

av unge libanesere som er 

landets håp og framtid? 

Det mange nå frykter, er at 

urolighetene i Syria skal spre seg 

over grensen. Syria har fortsatt 

stor innflytelse i Libanon gjennom 

sine støttespillere der, særlig 

shiamuslimske Hezbollah, som 

fortsatt har en milits. Alle syriske 

styrker ble trukket ut av Libanon 

i 2005. Hvis syriske myndigheter 

greier å slå ned oppstanden og 

munene ikke prioriterer flere 

lærere i skolen og færre elever 

i gruppene. 25 prosent av alle 

elevene undervises i grupper med 

mer enn 20 elever og én lærer, 

mot 10 prosent i 2000. 

Satsing på kunnskap og skole 

er et sentralt punkt i regjeringsplattformen 

kalt «Soria Moria 2». 

Regjeringen har her gitt uttrykk 

for at de vil sette en maksimumsgrense 

i opplæringsloven for 

antall elever per lærer på hver 

skole. Vi har nå ventet lenge, både 

på å få vite hvordan dette er tenkt 

innrettet, og på virkningstidspunkt 

for den nye loven. 

Utdanningsforbundet Ullensaker 

mener det er svært viktig 

ri stormen av, kan det være fristende 

for Hezbollah å bruke sine 

våpen mot landsmenn for å skape 

et Hezbollah-dominert Libanon 

med sterke bånd til både Syria 

og Iran. Det store spørsmålet er 

hva den libanesiske hæren da vil 

foreta seg. Presidenten Michel 

Sleiman er tidligere hærsjef og 

klarte å holde hæren sammen 

også i kamper mot arabiske 

ekstremister i Nord-Libanon. 

En holder seg best oppdatert 

om Libanon via nettstedet 

til engelskspråklige Daily Star 

i Beirut, se portalen Lebanese 

Foundation for Peace. 

Nils Tore Gjerde 

for å sikre et minimumsnivå på 

ressurstilgangen i norsk skole at 

det snarest kommer en slik minstestandard 

på plass. Vi ønsker at 

det nå blir fastsatt minstestandarder 

for lærertetthet. 

Vi oppfordrer derfor Utdanningsforbundet 

sentralt, samt 

sentrale og lokale politikere, om 

å arbeide for et klart og entydig 

lovverk, der det blir definert 

minstestandarder for lærertetthet 

for gjennomføringen av elevenes 

årstimetall. 

Utdanningsforbundet Ullensaker 

les meir debatt på www.utdanningingsnytt.no

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 rett på sak. 

Hva virker best på elevenes 

læring? 

> Tester, undersøkelser og nasjonale prøver er hjelpemidler for å sette 

i verk tiltak som virker på elevenes læring, og som informasjonssystem 

for skoleeier. De har i seg selv ingen effekt på elevenes læring. Testenes 

og de nasjonale prøvenes verdi blir betydelig redusert som hjelpemidler 

når resultatene mest av alt brukes for å rangere skoler. Da blir poenget 

for skoler og kommuner mer å unngå bunnplasseringer i rangeringene 

enn å bruke resultatene som hjelp til å sette i verk tiltak for å øke elevenes 

læringsutbytte. 

Den uheldige bruken av nasjonale prøver, tester og undersøkelser – offentliggjøringen 

og rangeringen – er en internasjonal trend. På ICPs (International 

Confederation of Principals) verdenskongress for skoleledere 

i Singapore 2009 ble begrunnelser for offentliggjøring drøftet mellom 

utdanningsministre fra USA, England, Canada, Hong Kong, Australia, 

Singapore og Sverige. Alle ministrene brukte med små variasjoner samme 

argumenter. «Det administrative og politiske nivået trenger å vite hvordan 

ressursene brukes. Vi må kvalitetssikre det tilbudet elevene får. Konkurranse 

skjerper innsatsen. Foreldrene trenger å vite resultater for å velge 

skole.» Men selv om samme argumentasjon brukes av mange, blir ikke 

læringseffekten på den enkelte skole bedre for det. 

Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirleys har noen vektige innvendinger 

mot skolesystemers utstrakte bruk av tester, undersøkelser og 

offentliggjøring av resultatene som strategi for bedre læring. I boka deres, 

«The Fourth Way – the Inspiring Future of Education» (2009) beskriver 

de den utstrakte bruken som «Three Paths of Distractions». De mener at 

kommunale og nasjonale styringsnivåer velger strategier for utvikling som 

ikke fører til mer effektiv læring. Tvert imot, de blir for ofte forstyrrende 

faktorer for utvikling av effektiv læring, påviser de i boka. 

De tre forstyrrende faktorene beskrives som autokratiet, teknokratiet 

og feilslutningene ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske 

mål («The path of effervescence»). 

Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen. Teknokratiet 

fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, 

mens oppnåelse av kortsiktige og flyktige politiske mål reduserer 

skoleutvikling til en stemningsbølge, ifølge deres vurderinger. 

På bakgrunn av sine studier av skolesystemer i land og regioner som 

har gode resultater på store internasjonale undersøkelser, har de utviklet 

en strategi for bærekraftig læring som de kaller for den fjerde vei. 

Oppfølging og forventning om felles ansvar for læringen fra hjem, skole 

og samfunn og arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, er 

grunnelementer i deres strategi for bedre læring (Hargreaves og Shirley 

2009). 

Foto: Privat 

Av: Øyvind Sørreime 

> rektor og medlem i sentralt lederråd i 

Utdanningsforbundet 

«Testenes og de nasjonale prøvenes 

verdi blir betydelig redusert som 

hjelpemidler når resultatene mest 

av alt brukes for å rangere skoler.» 

Argumentene om at tester, standardiseringer og konkurranse fører til 

bedre læring, tilbakevises om mulig enda sterkere hos professor ved University 

of Auckland, John Hattie, i boka «Visible Learning» (2009). Kjernespørsmålet 

i boka til Hattie er: «Hva virker best på elevenes læring?» Økt 

testing for å skjerpe innsats og konkurranse kommer dårlig ut på lista over 

tiltak som virker på elevenes læring, og blir overhodet ikke vurdert med 

hensyn til hva som virker best. Til gjengjeld er forhold direkte knyttet til 

elever og lærere avgjørende for elevens læring, påviser Hattie. 

Gjennom 15 år har professor John Hattie og hans forskerteam statistisk 

bearbeidet og trukket ut synteser av over 800 metaanalyser, som igjen er 

basert på over 50.000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter. 

Listen over hva som virker best på elevenes læring, er alle knyttet til elev- 

og lærerperspektivet. 

Hatties metaanalyser viser at entusiastiske og engasjerte lærere har avgjørende 

betydning for elevenes læring. Konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger 

knyttet til læringsmål, elevenes evne og mulighet til selv 

å formidle hva som er lært, elevenes evne til realistisk egenvurdering og 

tilbakemelding til lærer om lærerens undervisning er også blant de tiltakene 

som Hattie påviser virker best på elevenes læring. 

Det er dette vi må legge vekt på i klasserommene, ikke flere tester, mer 

konkurranse, sentralisering og detaljstyring. 

49

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 kronikk. 

Psykososialt arbeid 

på videregående skole – 

kun for spesielt interesserte? 

Vi har bak oss en storsatsing på psykisk helse i skolen. Hvordan kan vi sikre at det psykososiale 

arbeidet i den videregående skolen får en bred forankring på skolen og ikke blir avhengig av ildsjeler? 

> Det er forankret i loven at alle elever har rett til et godt psykososialt 

miljø. Vi vet at barn som strever med vanskelige hjemmeforhold, 

psykiske lidelser eller andre problemer, ikke er mottakelige for læring. 

Arbeid med psykososialt arbeid i skolen har betydning for læring – ikke 

bare trivsel. 

Hvordan bør disse erfaringene gjenspeile hvordan ressursene brukes 

i skolen? 

Som lærer med barnevernfaglig bakgrunn på Rjukan videregående 

skole har jeg gjort meg noen erfaringer og tanker gjennom perioden 

med regjeringens satsing på psykisk helse i skolen (2004–2008). I 

perioden 2005–2008 innførte jeg som lærer i helse- og sosialfag programmet 

Step på Rjukan videregående skole. 

Betydningen av å jobbe med psykososialt arbeid i skolen 

15. juni 2010 kom Utdanningsdirektoratet ut med et 35 siders rundskriv 

om retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringslovens paragraf 

9a (www.udir.no). I dette rundskrivet blir det også understreket viktigheten 

av trivsel og fokus på psykisk helse som en sentral del av det psykososiale 

arbeidet på skolen. Psykososialt arbeid defineres på regjeringens 

hjemmesider (www.regjeringen.no) som « ... en forståelse av det intime 

forholdet det er mellom individets særtrekk og hennes sosiale forhold». 

Begrepet psykososialt er et begrep som blir brukt hyppig i festtaler, men 

som sjelden defineres. Det høres fint ut, men hva innebærer det egentlig? 

Og hvem skal gjøre jobben? For å bli kjent med elevens særtrekk og 

for å finne ut av hvordan han eller hun samhandler med andre, er det 

nødvendig å sette av tid i skolehverdagen. Jeg ser arbeidet med psykisk 

helse og psykososialt arbeid som to sider av samme sak. 

I Fafo-rapporten 2010 står det noe om hvordan vi bør ivareta elevene 

i skolen: 

«Den personlige oppfølgingen av elevene, også ved fravær eller når 

de har andre problemer, bygges ut. Kontaktlærernes rolle, ansvar og 

arbeidsoppgaver defineres tydeligere, og andre må ta seg av de oppgaver 

som ikke faller inn under kontaktlærernes ansvarsområde.» (Hernes 

2010:63) 

Her reises det interessante spørsmål: Hva innebærer det å bygge ut 

en slik personlig oppfølging? Hvem er de andre som skal ta seg av de 

oppgavene som ikke faller inn under kontaktlærernes ansvarsområde? 

Her er det jeg ser at en med sosialfaglig bakgrunn har sin plass i den 

videregående skolen. Miljøterapeuter blir opplevd som en viktig suksessfaktor 

for godt psykososialt miljø i skolen (Lystad 2009). 

50 

Foto: Silje Holter, Studio S 

Av: Silje Sjøtveit 

> barnevernspedagog 

Kort om Step 

Navnet Step har ingen spesiell betydning, men en ønsker at ungdom 

skal ta et steg videre. Step er ett av flere godkjente programmer for 

psykisk helse i skolen (www.psykiskhelseiskolen.no). Programmet Step 

er utarbeidet av Voksne for barn (Vfb), og det er i tråd med Stortingets 

vedtak om at skolen skal arbeide for et godt miljø, og at ungdommen 

selv skal trekkes inn i arbeidet. 

Målsettingen i Step er at elevene er med på «å bedre det psykososiale 

miljøet på skolen». Videre er målet å «øke de unges kunnskap, innsikt 

og mulighet til å mestre egen livssituasjon og utvikling» (Sosial- og 

helsedirektoratet 1999). 

Step var i utgangspunktet tenkt som en samtaletjeneste utført av ungdom. 

Erfaringer fra andre skoler var at tjenesten ikke ble så mye brukt. 

På bakgrunn av disse erfaringene valgte jeg en annen variant på Rjukan 

videregående skole. Vi startet høsten for alle elevene på videregående 

trinn 1 med et arrangement med Mia Börjesson, en anerkjent foredragsholder 

fra Sverige. Hun har mange års erfaring i å jobbe med ungdommer 

og er en del av oppstartspakken til Step. Hun holdt et eget foredrag 

for guttene og et for jentene. Foredragene handlet i hovedsak om kjønn, 

seksualitet og selvtillit. I forlengelse av foredraget kunne de elevene som 

ønsket det, bli med i en Step-gruppe. Av skolens ca. 150 elever var det 

hvert år rundt 50 elever som deltok i grupper etterpå. Ettersom vi gikk 

vekk fra samtaletjenesten av og med ungdom, rekrutterte jeg gruppeledere 

blant lærere og helsesøster samt la til rette for samlinger/veiledning 

og opplæring for gruppelederne. 

Relasjonskompetanse 

I skolen er en nå opptatt av faktorer som har betydning for læring. Der 

fremheves relasjonskompetansen som viktig (Spurkeland 2005). Gjennom 

studie- og arbeidserfaring har barnevernspedagogen kunnskap om 

hvordan mennesker utvikler seg i samspill med sine omgivelser. Kunn- 

>

Illustrasjon: Lars Aurtande, www.aurtande.no 

51

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 kronikk. 

> Psykososialt arbeid på videregående skole – kun for spesielt interesserte? 

skap om barns utvikling, hvordan forebygge problemer i ungdomsårene, 

og hvordan styrke barn og ungdoms relasjonskompetanse er sentrale 

temaer i utdanningen. Relasjonskompetanse innebærer å etablere en 

relasjon, vedlikeholde den og avslutte den profesjonelt. Røkenes understreker 

at det handler om å kjenne seg selv, forstå den andres opplevelse 

og å forstå hva som skjer i samspill med den andre (Røkenes og Hanssen 

2002). Det er av stor betydning å se på eleven som et subjekt og ikke som 

et læringsobjekt. Eide og Eide (1996) tar definisjonen videre og gjør rede 

for symmetriske og komplementære relasjoner. De trekker frem Bateson 

som utviklet ideen om symmetriske og komplementære relasjoner. 

Relasjoner kan være basert på likheter og på forskjeller. Begrepet symmetrisk 

relasjon brukes om forhold der partene er like og har en tendens 

til å speile hverandres atferd. Videre betyr komplementær relasjon at et 

forhold er basert på forskjeller der partene utfyller hverandre (Eide og 

Eide 1996). 

I skolen kan lærere og barnevernspedagoger ha komplementære roller 

når psykososialt arbeid skal utføres. Ved å inneha ulik kompetanse i møte 

med eleven kan helheten bedre ivaretas. 

Imsens helhetlige elevsyn 

Gunn Imsens bok «Elevens verden» er pensum for mange lærerstudenter. 

Hun sier blant annet: 

«En må se eleven i en større sammenheng, som et menneske med 

forventninger, gleder og skuffelser, som en person med ankerfeste i et 

hjem og i et miljø utenfor skolen. Å se verden fra elevenes synspunkt er 

å vite noe om hva som pleier å røre seg i det indre hos de unge, hvordan 

de lever utenfor skoleporten og hvordan de oppfatter den nære og fjerne 

virkeligheten de er en del av.» (Imsen 2001:18.) 

Det er viktig for en lærer å ha dette synet på eleven, samtidig som det 

er en stor utfordring for en faglærer i videregående skole å ivareta dette 

perspektivet. Faglærere har et stort pensum de skal igjennom, og de har 

hovedsakelig universitetsfag som utdannelse. 

For å ivareta Imsens elevsyn kunne en barnevernspedagog komplementere 

læreren gjennom å jobbe med for eksempel Step. 

Ved for stort fravær hos en elev vil faglærer bli opptatt av mangel på 

grunnlag til å sette karakter. Læreren vil følgelig møte eleven med krav 

om oppmøte og irritasjon over manglende innleveringer fremfor å bruke 

tid på å finne ut av hvorfor eleven ikke møter til timene. Barnevernspedagogen 

vil her kunne komplementere faglærer ved å ha fokus på bakenforliggende 

årsaker. 

Jeg tror mange faglærere i videregående skole ville være glad for å 

kunne overlate mye av det psykososiale ansvaret til andre yrkesgrupper, 

slik Hernes foreslår. Enda lettere om det var avsatt tid i timeplanen til 

for eksempel Step eller annet psykososialt arbeid. Men der tid til Step 

«spiser» av basisfagene, blir det vanskeligere å få til et konstruktivt samarbeid. 

Jeg tror det må komme i tillegg. 

Step-ungdom 

Step-arbeidet på Rjukan videregående skole utvidet seg til også å 

innebære opplæring av Step-ungdom på videregående trinn 2 og videregående 

trinn 3. Det besto av ungdom som ønsket å bety noe for det 

psykososiale miljøet på skolen. Elevene fikk reise på en hyttetur med 

en overnatting der en kollega og jeg hadde kommunikasjonskurs med 

elevene. Elevene kom med mange ideer om hva som kunne gjøres av 

positive psykososiale tiltak på skolen. Disse tiltakene satte elevene selv ut 

i livet med noe støtte av voksne. Ungdommenes medvirkning ble i større 

52 

grad ivaretatt på videregående trinn 3 Step-ungdom enn i gruppene på 

videregående trinn 1. 

Å finne tid i skolehverdagen til psykososialt arbeid 

Det første året Rjukan videregående skole hadde Step-grupper, ble dette 

gjennomført som en del av faget kommunikasjon og samhandling på 

videregående trinn 1, helse- og sosialfag. Det var lett å finne belegg i 

fagplanen og den generelle læreplanen (www.udir.no) til å bruke tid på 

temaer som selvtillit, kommunikasjon, selvhevdelse og psykisk helse. 

For elevene på andre yrkesfag og studiespesialiserende, måtte det 

forhandles med faglærere om å finne luker innimellom. Flere faglærere 

så at en del av skolens generelle læreplan ble oppfylt gjennom Step-gruppene, 

og satte til rådighet enkelte fagtimer. Jeg skal ikke legge skjul på 

at det var en utfordring hver høst å få dette til. Men med litt smidighet, 

argumentering og ved å gi og ta kom vi i havn. 

Kreative arbeidsmetoder i Step 

Arbeidsmetodene i Step-programmet var varierte og morsomme, og elevene 

gikk løs på oppgavene med stort engasjement, «for dette er jo ikke 

skole!» (elev på Rjukan videregående skole). 

Det er elevenes liv, tanker og erfaringer som er i fokus. Ikke deres 

prestasjoner. Verdien av å sitte i en ring fremfor klassisk klasseromsplassering 

var overraskende stor. I løpet av en Step-samling får en som 

lærer dypere kjennskap til hver enkelt elev, og elevene ble også kjent med 

hverandre på en annen måte enn de gjør gjennom vanlig undervisning. 

Gjennom Step skapes det møteplasser og arenaer for nettopp å se hele 

ungdommen, og ikke bare skoleeleven, jf. Imsen ovenfor. 

Som lærer hørte vi ofte i forbindelse med Kunnskapsløftet at vi må øke 

læringstrykket. Hva blir lagt i det? Flere oppgaver? Utvidet tavleundervisning? 

Mindre «utenomfaglig» som for eksempel Step? Å øke læringstrykket 

er etter min erfaring å legge til rette for at elevene på skolen er 

motiverte. Motivasjon er det beste utgangspunktet for læring. Oppgavene 

må være varierte og interessante, og elevene må ha det bra slik at de er 

i stand til å ta inn ny kunnskap. Først da er eleven i læringsposisjon, og 

læringstrykket kan økes. 

Evaluering fra elever som deltok i Step-grupper på Rjukan videregående 

skole: 

Etter hvert kurs fylte elevene ut et evalueringsskjema. Elevene ble 

blant annet spurt om hva de syntes var det beste med Step-samlingene: 

«Vi lærer mer om oss selv og andre», «Vi lærer mer om livet», «Vi var 

sammen og drøftet ting». 

Samtlige som svarte på skjemaet, svarte at de hadde lært noe nytt i 

løpet av Step-samlingene, og at de ønsket å fortsette med Step-grupper 

neste halvår. Elevene understreket at de satte pris på samtalene vi hadde 

sammen. 

Elevene ble spurt hvorfor andre også burde få være med i Step-grupper. 

De svarte da: 

«Fordi de kan lære om seg selv», «Fordi de kan lære mer om livet, og 

fordi jeg synes jeg har lært mye», «Fordi det er artig og nyttig», «Dette er 

bra for klassemiljøet». 

Sitater fra elever som deltok i Step-ungdom på kurs om kommunikasjon: 

«Skoleledelsen må prioritere og gi 

tid og rom for psykososialt arbeid.»

«Det har vært engasjerende og spennende. Lærte mye jeg ikke visste 

fra før.» 

Sintefs effektevaluering av programmet Step 

Sintefs effektevaluering kan fortelle at på skoler som har gjennomført 

Step, blir det fremhevet at programmet er et godt verktøy. Rjukan videregående 

skole deltok i denne forskningen. 

Det skaper et bedre psykososialt miljø på skolen mellom elever og 

mellom lærere og elever. Effektmålingene av Step når det gjelder det 

psykososiale skolemiljøet, er ikke entydige. På kort sikt viser det til noe 

økt grad av omtanke for andre elever og et ønske om å bidra til et sosialt 

miljø, men ikke på lang sikt (Sintef A14919 2010:33). Step har hatt sine 

utfordringer som tidligere nevnt med implementering i skolehverdagen, 

og programmet er under bearbeiding i skrivende stund. Hovedfunn 

fra Sintef-rapporten som også evaluerte psykisk helse-programmene 

«Venn1» og «Hva er det med Monica?», er at elever ved programskolene 

opplever å ha lært mer om psykisk helse, om hjelpeapparatet og om 

betydningen av vennskap enn elever ved kontrollskolene. Rapporten 

understreker at forankring i skolens virksomhet og planapparat er en 

viktig premiss for å oppnå gode resultater av programmene som settes 

inn (Sintef A14919 2010:38). Og det er etter min erfaring nettopp her 

utfordringen ligger. Skoleledelsen må prioritere og gi tid og rom for psykososialt 

arbeid. Når skolen jobber med å utarbeide planer, må det vises 

konkret til psykososiale tiltak og tid for gjennomføring. Det kan altså ikke 

være valgfritt for spesielt interesserte, men noe alle ansatte må involveres 

i. Hvis en vil se resultater, må en eller flere personer ha hovedansvaret 

for å forankre psykososialt arbeid i hele skolesystemet. 

Barnevernspedagoger som sosiallærere? 

I Utdanning 03/2010 skriver barnevernspedagog Vigdis Hegg i en kronikk 

at hun ser for seg at barnevernspedagoger kan ta over sosiallærerfunksjonen 

i grunnskolen, nettopp fordi behovet for flere yrkesgrupper i 

skolen er nødvendig. Anne Hilde Lystad viser hvilken plass miljøterapeuter 

kan ha i skolen, i Utdanning 04/2010. I begge disse kronikkene løftes 

viktige forskningsfunn frem. Videre tror jeg det må settes av tid i timeplanen 

til å ha fokus på relasjonskompetanse, kommunikasjon, selvtillit, 

identitet, selvhevdelse med mer for alle elever uavhengig av linjevalg i 

videregående skole. Noen vil si at «alt kan ikke tas inn i skolen», og det 

er jeg langt på vei enig i. Men livsmestring og helse i befolkningen kan 

være god økonomi for landet vårt. Har vi råd til å la være? Andre igjen vil 

si at en sosialfaglig lærer ikke har nok fokus på basisfagene i skolen. Men 

det er nettopp for at elever skal få med seg kunnskapen i basisfagene, at 

fokus rettes mot psykisk helse og trivsel. Det er denne viktige sammenhengen 

jeg ønsker å rette søkelyset mot. 

Oppsummering 

Som både barnevernspedagog og lærer ser selvfølgelig heller ikke jeg alle 

sider ved en elev. En fysioterapeut vil savne fokus på trening, sittestilling 

og fysisk helse. Ernæringsfysiologen ville si at jeg overså kostholdets 

betydning, med mer. Men ovennevnte teori, forskning og erfaring viser 

at lærere og sosialarbeidere sammen i større grad kan hjelpe elever til 

å lære og trives på skolen. Programmet Step er ett av flere psykososiale 

tiltak som er verd å bruke tid på i skolen. Flere av mine lærerkollegaer 

var gruppeledere i Step og var «ildsjelene» blant lærerne for å få dette 

til. Jeg sier derfor ikke at lærere overser alt psykososialt arbeid på skolen. 

Tvert om – min erfaring er at mange lærere jobber mye med psykososialt 

arbeid. Men jeg mener det er viktig for en skole med lovpålagte oppgaver 

å ikke være avhengig av engasjement hos enkeltpersoner for å få gjennomført 

psykososiale tiltak. 

Arbeidet med psykisk helse har synliggjort behovet for flere yrkesgrupper 

i skolen. Flere barne- og ungdomsskoler har egne barnevernspedagoger 

i miljøterapeutstillinger. Kanskje er ikke helsesøsterressursen i 

videregående skole tilstrekkelig for å møte de psykososiale behovene? 

Psykososialt arbeid på videregående nivå er lovfestet, men det er ikke 

helt klart hvem som har hovedansvaret for at det gjennomføres. Å ansette 

yrkesgrupper med sosialfaglig bakgrunn på videregående med hovedansvar 

for det psykososiale miljøet er en måte å gjøre det på. 

Litteraturliste 

Evalueringer, sitater av elever, svar på spørreskjema i forbindelse med 

Step på Rjukan videregående skole, 2005–2008. 

Eide, H. og T. Eide: Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Norsk 

Forlag, 1996. 

Hegg, V.: En barnevernspedagog til hver skole! Utdanning 03/2010. 

Hernes, G.: Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående 

opplæring. Fafo-rapport 2010:03 www.fafo.no/pub/rapp/20147/20147.pdf 

Imsen, G.: Elevens verden – innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget, 

2001. 

Lystad, A.H.: Miljøterapeutar i skule – ressurs og kompetanse for elevar 

med ulike behov. Fordypningsoppgave ved Høgskolen i Molde, 2009. 

Lystad, A.H.: Ny sjanse i skulen – miljøterapeutar som forebyggande 

tiltak. Utdanning 04/2010. 

Læreplan – generell del: www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/ 

generell_del_lareplanen_bm.pdf 

Røkenes, O.H. og P.-H. Hanssen: Bære eller briste – kommunikasjon 

og relasjon i arbeid med mennesker. Fagbokforlaget Vigmostad & 

Bjørke, 2002. 

Sosial- og helsedirektoratet: Psykisk helse i skolen, 1999. Brosjyre med 

bestillingsnr: IS-1161/B. 

Spurkeland, J.: Relasjonskompetanse. Universitetsforlaget, 2005 

Udir-2-2010: Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven 

kapittel 9a: 

www.udir.no/upload/Rundskriv/2010/Udir-2-2010.pdf 

Wessel Andersson, H. mfl.: Psykisk helse i skolen – Effektevaluering 

av opplæringsprogrammene Hva er det med Monica?, STEP – ungdom 

møter ungdom og Venn1.no. Sintef A14919 rapport. 

Definisjon på «psykososial»: 

www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-18/14/1. 

html?id=350264 

Foredragsholder i Step, Mia Börjesson: www.miaborjesson.se 

www.fhi.no (Folkehelseinstituttet 

www.vfb.no (Voksne for barn) 

53

annonser: Øst-Norge 


54 

Skjærgård, kultur og uteliv 

Byen ved Glommas utløp er i ferd med å bli kjent som en av landets mest 

spennende aktivitets- og kulturbyer, i tillegg til at den ligger i vakre omgivelser 

omkranset av vakker natur ved skjærgården. 

Fredrikstad kommune har en skolesektor som er opptatt av skoleutvikling som 

gir elevene gode læringsarenaer for faglig og sosial utvikling. 

Undervisningsinspektører ved 

Haugeåsen ungdomsskole 

Ved Haugeåsen ungdomsskole er det f.o.m. 01.09.2011 ledig en fast 

stilling som undervisningsinspektør og f.o.m. 01.08.2011 ett årsvikariat 

som undervisningsinspektør. Haugeåsen ungdomsskole har ca 370 

elever fordelt på ca 34 årsverk. 

Fullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.no 

Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. 

Gå inn på www.fredrikstad.kommune.no under ledige stilllinger/ 

kunngjøringer 

Søknadsfrist: 24. juni 2011 

Aurskog-Høland kommune 

Sektor Oppvekst og utdanning 

Grunnskole 

Engasjert rektor søkes! 

Vi ønsker en synlig og tydelig leder som er opptatt av elevenes 

læringsresultater. 

Løken og Hofmoen er to av Aurskog-Hølands veldrevne skoler. 

Sammen med idrettshallen er skolene de naturlige midtpunktene på 

Løken og Momoen. De to skolene har til sammen ca 300 elever og 40 

ansatte. Skolen jobber med vurdering for læring, tydelig klasseledelse 

og teamarbeid. 

Vår nye rektor skal ha solid og relevant ledererfaring, være en tydelig, 

engasjert og synlig leder med evne til å motivere og inspirere i 

utviklingsprosesser. 

For ytterligere informasjon om stillingen, gå inn på vår hjemmeside: 

www.ahk.no. eller kontakt kommunalsjef Grethe Rønning, tlf: 412 32 350. 

Stillingsid: 11 - 1509. 


Enebakk kommune 

Kultur oppvekstavdelingen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste 

LOGOPED - 80 % FAST STILLING 

Vi søker deg som ønsker å jobbe i en spennende kommune nær 

Oslo og som har barn og elevers læringsmiljø i fokus. 

Søk elektronisk via våre nettsider www.enebakk.kommune.no 

Arbeidsoppgaver: 

Utredning, veiledning og utøvende logopedi til barn 

i før- og grunnskolealder. 


Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no 

 

SINSEN KIRKES BARNEHAGE 

Sinsen kirkes barnehage ligger i Oslo og er en enavdelings 

heldagsbarnehage med 24 plasser. Den er godkjent for barn i 

alderen 1-6 år. Åpningstid mandag – fredag 08:00 – 16:30. 

Barnehagen eies og drives av Sinsen menighetsråd, og har 

utvidet kristen formålsparagraf. 

Fast stilling, 30%, fra 1.8.2011. Stillingsstørrelsen vurderes økt til 40% 

Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema: 

www.kirkejobb.no 

 

For mer informasjon kontakt Heiko Martin, styrer/pedagogisk leder i 

Sinsen kirkes barnehage, tlf. 22 22 15 49 

Utgivelser 2011 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

13 11. aug 26. aug 

14 25. aug 09. sep 

15 08. sep 23. sep 

16 22. sep 07. okt 

17 06. okt 21. okt 

18 20. okt 04. nov 

19 03. nov 18. nov 

20 17. nov 02. des 

21 01. des 16. des 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

frantz.no

Vi inspireres av mennesker 

- store som små - 

for sammen å skape nye veier 

til Vi kommunikasjon inspireres av mennesker og læring 

- store som små - 

for sammen å skape nye veier 

til kommunikasjon og læring 

MikroVerkstedet søker leken realist 

I august vil vi lyse ut en stilling som Salgs- og kurskonsulent med 

MikroVerkstedet hovedvekt på naturfag og matematikk. søker leken Stillingen realist er nyopprettet, og 

hovedarbeidsområdet vil være utadrettet virksomhet (salg og kurs) 

I mot august skoler, vil vi barnehager lyse ut en stilling og kommuner som Salgs- over og hele kurskonsulent landet. Noe med reising 

må hovedvekt påregnes. på naturfag og matematikk. Stillingen er nyopprettet, og 

hovedarbeidsområdet vil være utadrettet virksomhet (salg og kurs) 

Hovedarbeidsområdene mot skoler, barnehager og vil kommuner være læremidlene over hele fra landet. LEGO® Noe EDUCATION reising 

og må et påregnes. spennende opplegg omkring uteskolematematikk fra førskole 

til ungdomstrinn. Ditt hovedengasjement som lærer er på 

realfagsiden, Hovedarbeidsområdene men du trenger vil være ikke læremidlene nødvendigvis fra å ha LEGO® utdanning EDUCATION fra 

universitet. 

og et spennende opplegg omkring uteskolematematikk fra førskole 

til ungdomstrinn. Ditt hovedengasjement som lærer er på 

Du realfagsiden, kan lese mer men om du stillingen trenger ikke på www.mikrov.no nødvendigvis å ha under utdanning nyheter. fra 

universitet. 

Du kan lese mer om stillingen på www.mikrov.no under nyheter. 

Aschehoug Undervisning søker 

forfattere 

i norsk 

Har du lyst til å utvikle framtidas læremidler i norsk, 

er dette muligheten du bør gripe! 

Aschehoug Undervisning arbeider for tida med et spennende 

læremiddel for norsk på ungdomstrinnet. I den forbindelse 

søker vi forfattere som brenner for faget og trinnet, og som er 

opptatt av god formidling. 

Som forfatter i Aschehoug Undervisning vil du være med på 

å utvikle både digitale og papirbaserte læremidler. Du inngår i 

en prosjektgruppe og blir del av et kreativt og spennende miljø. 

For fullstendig utlysning se: 

www.aschehoug.no/grunnskole 

Søknadsfrist 1. juli 2011 

1. november åpner vi Økernly barnehage på økern i Oslo 

For å kunne gi barn og foreldre den kvaliteten de fortjener søker vi 

4 pedagogiske ledere 

4 førskolelærere 

8 assistenter 

Vi søker deg som har lyst til å forme en ny 

barnehage fra første dag i nye lyse og 

innbydende lokaler. 

Under kjerneverdiene stort hjerte, 

glede og intens jobbing ønsker vi at 

du skal være med på å gi alle våre barn 

en god start på livet. 

Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser, et 

faglig godt miljø med høy pedagogtetthet samt 

et nettverk bestående av 12 barnehager. 

Se mer på www.barnehagenett.no/jobb 

Søknad om stilling sendes til: 

post@borgbarn.no 

Søknadsfrist, 30.06.2011 

OBS! Merk emnefeltet med Økernly. 

Sør-Odal ungdomsskole 

– stilling som 

undervisningsinspektør 

Nærmere opplysninger ved henv. rektor Randi Gaustad 

tlf. 62 96 66 23 eller http://www.sor-odal.kommune.no 

ledige stillinger. 

Vi ønsker å motta alle søknader elektronisk: 

https://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune 

Merk søknaden med arkivsaksnummer: 2011001193 

Søknadsfrist: 01.07.2011 

Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søker til 

stillingen kan bli offentliggjort selv om søker ikke ønsker å 

stå på den offentlige søkerlisten, jfr. Offl . § 25. 

Sør-Odal kommune, Øgardsvegen 2, 2100 Skarnes 

www.sor-odal.kommune.no 

55 

annonser: Øst-Norge 

Utdanning > nr 12/17. juni 2011

annonser: Øst-Norge/MIDt-Norge 


56 

Sigdal kommune Modum kommune Krødsherad kommune 

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE 

I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD 

Modum, Sigdal og Krødsherad har felles PP-tjeneste. Tjenesten har 

en samlet bemanning på ca 10 fagstillinger inkl kontorbemanning. 

Kontoret er plassert i Modum og Modum kommune har 

arbeidsgiveransvar for tjenesten. Skolefaglig ansvarlige i de tre 

kommunene er styringsgruppe for tjenesten. 

Vi har ledig 100% fast stilling som leder fra 01.08.11. 

Lederen har det faglige ansvaret for samordning og utvikling av 

tjenesten og deltar i kommunens lederutvikling sammen med rektorer 

og styrere. 

Den som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, 

jfr. Opplæringsloven § 10-9. 

Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders 

prøvetid. Lønn etter avtale. 

For ytterligere opplysninger, henvendelse undervisningssjef Jan 

Samuelsen, tlf. 32 78 93 43/414 11 790. 

Fullstendig utlysing finner du på: 

Modum kommune: www.modum.kommune.no 

Sigdal kommune: www.sigdal.kommune.no 

Krødsherad kommune: www.krodsherad.kommune.no 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38, 

03371 VIKERSUND innen 24. juni 2011. 

x 


Nøtterøy kommune, beliggende i Vestfold syd 

for Tønsberg, har vel 20 000 innbyggere. Kommunen 

har et rikt kulturliv og gode muligheter 

for rekreasjon i naturskjønne omgivelser. 

LEDERSTILLINGER I EN GOD SKOLEKOMMUNE 

To av skolene våre trenger ny toppleder. Vi søker derfor etter rektorer ved 

FØYNLAND SKOLE Ark s nr 11/2189 

BORGHEIM UNGDOMSSKOLE Ark s nr 11/1773 

Vi søker også etter ny inspektør ved TORØD SKOLE Ark s nr 11/2194 

Ytterligere opplysninger om rektorstillingene: Kommunaldirektør Christian 

Thaulow, tlf 90 07 04 31 eller e-post: christian.thaulow@notteroy.kommune.no 

Henvendelse vedr inspektørstilling gjøres til rektor Kirsten Idland, tlf: 33402782 

eller mobil 916 68 565. 

Fullstendig utlysningstekst finnes på kommunens hjemmeside, 

www.notteroy.kommune.no - Søknadsfrist: 24.06.2011. 

Skaun kommune 

Rektor ved Børsa skole 

Børsa skole ligger i sentrum av Skaun kommune og er en 

barneskole med 175 elever. Skolen har Sfo-tilbud og har som 

visjon «Trygghet i leik og læring». Vi søker en rektor som kan 

lede et stabilt og dyktig personale på 20 ansatte. 

Børsa skole har i sin virksomhetsplan et fokus på vurdering og skriving. Skolen 

har også lange tradisjoner med fokus på lese- og skriveopplæring. Som rektor 

ved skolen bør du være løsningsorientert med blikk for de minste barna i 

skolesystemet. Du bør også evne å motivere og lede en skole i utvikling, og 

kunne styre en enhet i tråd med Skaun kommunes resultatstyringssystem. 

Skolens samlede lederressurs er på 120% fordelt på rektor og inspektør. Skolen 

har også egen sfo-leder. Søker du nye utfordringer og vil bidra til å videreutvikle 

en skole i vekst og utvikling, kan dette være jobben for deg. 

Søkndsfrist 26. juni 2011. Fullstendig utlysing og søknadsskjema på 

www.skaun.kommune.no. 

Annonseavdelingen 

når du enklest via 

bk@utdanningsnytt.no 

rs@utdanningsnytt.no

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 


www.juba.org 

Vil du bli kursleder for kurset 

Førstehjelp ved selvmordsfare? 

VIVAT selvmordsforebygging utdanner fagpersoner med forskjellig 

yrkesbakgrunn til å undervise på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. 

Kurset Førstehjelp ved selvmordsfare retter seg mot alle som i sitt 

virke møter selvmordsnære mennesker. Deltakerne lærer å tolke 

faresignaler og gripe inn i tilfelle akutt selvmordsfare. Kurset har siden 

1998 har hatt mer enn 20.000 deltakere i Norge og er godkjent av 

en rekke fagforeninger knyttet til spesialisering. VIVAT inviterer nå til 

kurslederkurs 7.–11. november 2011, på Rica Hell Hotel, Værnes. VIVAT 

er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og er fi nansiert 

av Helsedirektoratet. Opplysninger fi nnes på: www.unn.no/vivat eller 

ved kontakt med VIVAT: vivat@unn.no, tlf. 77 75 43 60. 

Søknadsfrist er 9. september 2011. 

Hvem blir norgesmester? 

JUBA tilbyr et aktiviserende og holdningsskapende undervisningsopplegg 

for 6. og 7. klassetrinn gjennom ”Hvem blir norgesmester?”. 

Formatet er en kunnskapskonkurranse med spørsmål om rus, 

miljø og samfunn. Konkurransen gjennomføres lokalt i skoleklasser 

over hele landet. Etter 3 runder vil ett lag fra hver av 

de tre beste skolene, med hver sin lærer, få gratis reise og 

opphold til finalen i Trondheim. 

For informasjon og påmelding besøk: 

www.kunnskapstevlinga.no 

Nasjonalt nettverk for kvalitetsvurdering inviterer til 

Konferanse i Ålesund 15.- og 16. sept. 2011 

Delta i diskusjonen om kvalitet i skolen! 

Denne aktuelle konferansen er en møteplass hvor utvikling og 

læring er et hovedanliggende for profesjonsutøvere, ledere og 

myndigheter på alle nivå i utdanningssystemet. 

Konferansens hovedmål 

• Å drøfte spenningsfeltet mellom kvalitetsvurdering som teori 

og som praksis i utdanningssystemet 

• Å være en arena for dialog mellom profesjonsutøvere, ledere 

og myndigheter i utdanningssystemet 

• Å involvere konferansedeltakerne i en meningsskapende 

utviklingsdialog på tvers av nivåene i vårt 

utdanningssystem 

Du vil blant annet møte Avdelingsdirektør for Avdeling for 

skoleutvikling i utdanningsdirektoratet, Anne-Ma Grønli, 

førsteamanuensis Hans Bonesrønning fra NTNU, professor Roar 

Amdam fra Høgskulen i Volda, professor Eirik Irgens fra NTNU og 

førsteamanuensis Eli Ottesen fra Universitetet i Oslo. 

www.hivolda.no/kvalitetsvurdering 

INVOLVERENDE - ENGASJERENDE - HOLDNINGSSKAPENDE 

57 

annonser: KUNNgJØrINger 

Utdanning > nr 12/17. juni 2011

annonser: KUNNgJØrINger 


58 

FREMTIDSDRØMMER 

Erfaringskonferanse om kvinner og menns 

utradisjonelle studievalg 

15.-16. SEPTEMBER 

KRISTIANSAND 

Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 


Høgskolen i Lillehammer 

Etter- og videreutdanning 2011/12 

Foto: colourbox.no 

Vil du bli en enda bedre lærer? 

Videreutdanning - 15 studiepoeng 

• Elevvurdering og læring 

(samlingsbasert eller nettbasert) 

Etterutdanning - uten studiepoeng 

• Individuell vurdering (nettkurs) 

• Læringsledelse og bruk av digitale verktøy 

(4 samlingsdager) 

Alle tilbud har løpende opptak til det er fullt - 

senest 1. september 

For mer informasjon, påmelding og flere 

utdanningstilbud se: 

hil.no/skole 

RINGER I VANN

Fyll-annonse Fagpressen #15F1E7 27.05.05 12:26 Side 1 

Fagrikt fellesskap 

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen 

for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 

230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. 

Det bladet du holder i hånden er ett av dem. 

- først og fremst på sitt område

Utdanning Utdanning > > nr nr 12/17. 12/17. juni juni 2011 2011 sommerkryssord. 

60 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kryssordløsningen sendes: 

Utdanning, 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, 

innen 30. juli 2011 (send hele siden). 

To vinnere får boksjekk. 

Navn: ...................................................................... 

Adresse: .................................................................. 

................................................................................. 

Telefon: ................................................................... 

E-post: ....................................................................

Endringen gjelder: (1) 

Annet: (3) 

Gjelder fra dato: (4) 

Etternavn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Arbeidssted: 

Adresse: 

Arbeidsgiver: 

Avtale/tariffomr.: (15) 

Stillingstittel: (17) 

Arbeidssted: 

Adresse: 

Arbeidsgiver: 

Avtale/tariffomr.: 

Stillingstittel: 

Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2) 

Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7) 

Tlf. mobil: (8) 

Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11) 

Hovedarbeidsforhold: (12) 

Biarbeidsforhold: (19) 

Merknader: (20) 

Endringsmelding 

Student?: (5) 

JA 

Tilsattdato: (13) 

Tilsattdato: 

Poststed: 

E-post: (9) 

Fornavn: 

Utdanning fullført mnd/år: (6) 

1 

Versjon 01.01.2010 

Se rettledning på baksiden av arket 

Tlf.nr.: 

Postnr.: 

Stillings-%: (14) 

Årslønn: (16) 

Stillingskode: (18) 

Tlf.nr.: 

Postnr.: 

Stillings-%: 

Årslønn: 

/ 

2 3 4 

Stillingskode : 

Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg også 

forpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn. 

Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingen 

Dette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet. 

Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”. 

Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjon 

osv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn. 

Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt. 

Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen. 

Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skriv 

i felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på. 

Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelt 

e-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88. 

1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kan 

gjerne markere flere typer endring). Med Medlemstype 

mener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn, 

uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet. 

2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding. 

Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet. 

3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det som 

kan markeres over. 

4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansett 

hva slags endring meldingen gjelder. 

5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i 

12. 

6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning. 

Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningen 

var fullført, setter du måned og år for avsluttet 

fulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlem 

skriver du måned og år for antatt avsluttede studier. 

Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men har 

annen godkjent kompetanse må du opplyse om det under 

Merknader (20). 

7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammen 

med navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l. 

8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrert 

mobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssiden 

på www.utdanningsforbundet.no 

9 Din mest brukte e-postadresse. 

10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks. 

førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv. 

11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 

du har slik: 

1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole. 

2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen. 

3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du har 

annen utdanning godkjent for tilsetting i 

pedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår). 

For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik: 

4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning. 

12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i denne 

rammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valg 

av hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fast 

ansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ett 

ansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen. 

13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen. 

14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelse 

ber vi om et anslått gjennomsnitt. 

15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor, 

f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattet 

av en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om at 

det om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerne 

den tillitsvalgte. 

16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg). 

17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finner 

du i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l. 

18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne. 

Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp. 

19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du har 

dette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12). 

20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvis 

du har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du for 

dette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks. 

uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer som 

mottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette. 

21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen. 

22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphører 

senest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingen 

er mottatt.

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 LOV&RETT. 

Tilsetting og foreldrepermisjon 

> I løpet av våren mottar vi mange 

spørsmål vedrørende tilsetting. En 

problemstilling som dukker opp, 

gjelder kvinnelige lærere som 

mener seg forbigått ved tilsetting 

fordi de er gravide og skal ut i 

permisjon i løpet av kommende 

skoleår. Særlig har vi hatt saker 

hvor læreren har vært tilsatt i et 

vikariat og opplever at hun ikke blir 

vurdert ved forlengelsen av dette 

fordi hun venter barn. Noen forteller 

at arbeidsgiver oppgir at det 

er fravær i forbindelse med kommende 

foreldrepermisjon som er 

årsaken til at de ikke anses aktuelle 

for den ledige stillingen. 

Likestillingsloven paragraf 3 

fastslår at direkte og indirekte forskjellsbehandling 

av kvinner og 

menn ikke er tillatt. Likestillingsloven 

paragraf 4 presiserer at dette 

også gjelder ved ansettelser. 

Med direkte forskjellsbehandling 

menes blant annet forskjellsbehandling 

på grunn av 

graviditet samt forskjellsbehandling 

ved uttak av lovbestemt rett 

til foreldrepermisjon, det vil si tre 

uker før fødselen og de første seks 

ukene etter fødselen. Forbudet mot 

direkte forskjellsbehandling er tilnærmet 

absolutt. 

Med indirekte forskjellsbehandling 

menes «enhver tilsynelatende 

kjønnsnøytral handling som faktisk 

virker slik at det ene kjønn 

stilles dårligere enn det annet», 

jf. likestillingsloven paragraf 3 

tredje ledd. Fordi det fremdeles 

er kvinner som tar mesteparten 

av foreldrepermisjonen, vil en 

forskjellsbehandling av ansatte i 

foreldrepermisjon anses for å være 

en indirekte forskjellsbehandling 

av kvinner. Forskjellsbehandling 

av kvinner som er begrunnet i 

foreldrepermisjon ut over de seks 

ukene etter fødselen, regnes som 

indirekte diskriminering. 

Forbudet mot indirekte diskriminering 

er ikke absolutt. Likestillingsloven 

paragraf 3 fjerde ledd 

fastslår at indirekte forskjellsbehandling 

er tillatt hvis den har et 

saklig formål uavhengig av kjønn 

og middelet fremstår som egnet, 

nødvendig og ikke uforholdsmessig 

inngripende. Det skal imidlertid 

presiseres at unntaksadgangen 

er snever. 

I saker hvor søkeren på en stilling 

har fått opplyst at hun ikke 

blir vurdert fordi hun skal ut i 

foreldrepermisjon i løpet av kommende 

skoleår, foreligger det helt 

klart opplysninger som gir grunn 

til å tro at det har funnet sted indirekte 

diskriminering i strid med 

loven. Da er lovens system slik at 

bevisbyrden går over på arbeidsgiver, 

jf. likestl. paragraf 16. Det er 

da arbeidsgiver som må sannsynliggjøre 

at den forskjellsbehandlingen 

som har funnet sted, likevel 

ikke er i strid med likestillingslovens 

bestemmelser. Arbeidsgiver 

må altså føre bevis for at den forskjellsbehandling 

som har skjedd, 

er innenfor den unntaksadgangen 

som oppstilles i likestillingsloven 

paragraf 3 fjerde ledd. 

Det faktum at arbeidsgiver 

argumenterer for at de har et saklig 

behov for å tilsette en person 

som ikke skal ut i permisjon, er 

ikke tilstrekkelig for at forskjellsbehandlingen 

skal anses som lovlig. 

Det følger av praksis at selv om 

en arbeidsgiver har behov for å ha 

den ansatte til stede på jobb, må 

dette behovet i all hovedsak vike 

for beskyttelse av hensynet til en 

gravid kvinne eller en kvinne i foreldrepermisjon. 

Likestillings- og 

diskrimineringsombudet har i en 

uttalelse fra 2010 uttalt at det er 

viktig for kvinner å opprettholde 

tilknytningen til arbeidslivet i 

livsfasen der de har fått barn og 

vært i foreldrepermisjon. Dette 

gjelder både for faste og midlertidige 

stillinger, selv om de ikke vil 

kunne stå i arbeid i store deler av 

kontraktsperioden når det gjelder 

vikariater. 

Den ulempe det er for arbeidsgiver 

å måtte tilsette en vikar, er 

altså ikke alene ansett for å være tilstrekkelig 

for at det kan begrunne 

bruk av likestillingslovens svært 

snevre adgang til å gjøre unntak fra 

forbudet mot indirekte forskjellsbehandling. 

Den som mener seg forskjellsbehandlet 

i strid med bestemmelsene 

i likestillingsloven, kan be 

Likestillings- og diskrimineringsombudet 

om å vurdere saken, eller 

man kan bringe saken inn for retten. 

Dersom det blir fastslått at det 

foreligger brudd på likestillingslovens 

bestemmelser om forskjellsbehandling, 

utløser det en rett 

til erstatning og oppreisning, jf. 

likestl. paragraf 17. 

«Det følger av praksis at selv om en arbeidsgiver har behov for å ha 

den ansatte til stede på jobb, må dette behovet i all hovedsak vike 

for beskyttelse av hensynet til en gravid kvinne eller en kvinne i 

foreldrepermisjon.» 

Foto: Inger Stenvoll 

Av: Ellen Gooderham 

> advokat i Advokatfirma Raugland AS 

63

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 fra forbundet. 

Gratulerer med verv i 

Utdanningsforbundet! 

> Utdanningsforbundet er en av 

landets aller største fagforeninger 

– og i kraft av størrelsen har vi stor 

innflytelse og påvirkningskraft. Men 

størrelsen alene er ikke nok! I tillegg 

til kloke politiske beslutninger og 

vedtak er det også andre faktorer 

som er av stor betydning for vår styrke, 

innflytelse og påvirkningskraft. 

Intern tillitsvalgtskolering, kommunikasjon, 

skolering og møteplasser 

mellom medlemmer og tillitsvalgte 

er helt avgjørende for at Utdanningsforbundet 

skal kunne være en sterk 

fagforening og profesjonsorganisasjon 

og en viktig samfunnsaktør. 

Det er nylig avholdt årsmøter i våre 

omkring 430 lokallag. Det betyr at vi 

har fått mange nye tillitsvalgte, beredt til å gjøre en innsats som representanter 

for våre godt over 150.000 medlemmer fordelt på ca. 11.000 ulike 

arbeidsplasser. Jeg vil på vegne av sentralstyret benytte denne anledningen 

til å ønske ledere og medlemmer i de nye lokallagsstyrene og klubbstyrene 

velkommen på laget og til felles innsats! 

Som forbund er vi i en heldig situasjon ved at vi har svært mange kompetente 

tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Dette til tross for at 

vi på langt nær har tillitsvalgte på alle arbeidsplasser hvor vi har medlemmer, 

og at det oppleves et stadig press på vilkårene for å drive godt 

tillitsvalgtarbeid. 

Utdanningsforbundet blir tatt på alvor som en viktig stemme og en betydningsfull 

aktør i den nasjonale utdanningsdebatten. På sentralt plan i 

organisasjonen er vi representert i en rekke råd og utvalg. Våre høringsuttalelser 

og meninger blir hørt og tillagt vekt. Men Utdanningsforbundets 

politikk kan aldri realiseres alene på nasjonalt nivå. Det er derfor 

tillitsvalgte både i lokallag og på den enkelte arbeidsplass blir forbundets 

sentrale tillitsvalgte og krumtapper. Det er et faktum at vår sektor er rammestyrt 

og overlatt til stor lokal handlingsfrihet. Derfor blir våre lokale 

tillitsvalgte svært viktige for resultatet for våre medlemmer. Det er liten 

tvil om at det ligger et stort ansvar på våre tillitsvalgte lokalt til å forvalte 

det ansvaret som dette handlingsrommet gir. Sammen må vi ha en strategi 

for å utvikle og iverksette politikk som gjør oss i stand til å utøve 

vårt samfunnsansvar. Utdanningsforbundet er ikke sterkere enn hva vi 

til enhver tid er sammen. 

Lykke til med arbeidet vi skal gjøre fremover! 

64 

Hege Valås 

> medlem i sentralstyret og leder i Utvalg for 

organisasjonssaker i Utdanningsforbundet 

Arkivfoto: Kirsten Ropeid 

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Nedregårdsvn. 1, 6010 

Ålesund. Tlf.: 70 15 28 40, moreogromsdal@udf.no 

Fylkeslag Møre og Romsdal 

Rolv Sæter, leder 

Tlf: 70 15 28 40 / 71 29 02 09 / 91 83 79 47 

rolv.sater@udf.no 

Borghild Moe, nestleder 

Tlf.: 71 15 28 40 / 71 67 55 09 / 93 40 57 24 

borghild.moe@udf.no 

Anne Marie Bergset 

Tlf.: 70 15 28 40 / 71 27 69 59 / 41 51 58 86 

anne.marie.bergset@udf.no 

Gerd Botn Brattli 

Tlf.: 97 97 55 76 

gerd.brattli@udf.no 

Hilde Holmeide Aandahl 

Tlf.: 71 68 54 05 / 90 72 16 50 

hilde.aandahl@udf.no 

Trond Bakke 

Tlf.: 90 94 35 30 

trond.bakke@udf.no 

Einar Skjegstad 

Tlf.: 70 15 28 48 / 41 31 06 74 

einar.skjegstad@udf.no 

Mette Spange 

Tlf.: 71 68 54 06 / 71 54 22 59 / 93 24 88 61 

mette.spange@udf.no 

Otto-Magne Strømmegjerde 

Tlf.: 99 26 99 23 

otto-magne.strommegjerde@udf.no 

Einar Skjegstad, HTV-KS-F 

Tlf.: 70 15 28 48 / 41 31 06 74 

einar.skjegstad@udf.no 

Kjell Arthur Rødal, vara 

Tlf.: 71 26 87 80 / 71 26 21 52 / 91 87 66 81 

kjell.rodal@udf.no 

Silje Saure, vara 

Tlf.: 93 29 29 53 

silje.saure@udf.no 

Jarle Solheim, vara 

Tlf.: 70 07 84 71 / 

90 13 38 36 

jarle.solheim@ 

voldaskulen.no 

Rolv Sæter, fylkesleder 

i Utdanningsforbundet 

Møre og 

Romsdal. 

Arkivfoto: William 

Gunnesdal

Den tapte tida? 

> Frå august 2012 er det ikkje lenger sjølvsagt at 

førskulelærarar skal ha råderett over fire timar 

i veka slik som før. Frå då og eitt år framover 

skal førskulelærarane drøfte arbeidstida si i 

barnehagen. Dette er ei forsøksordning. Nokre 

medlemmer kallar dette ei deprofesjonalisering 

– og det er ikkje vanskeleg å gi dei støtte i det. 

Kva skal til for å få att den tapte tida? 

Det er førskulelæraren som kjenner barnegruppa 

som arbeidet hans/hennar er retta mot. 

Kva er det som vekkjer interesse i gruppa, korleis 

er dei ulike barna sin kompetanse, korleis 

samhandlar desse barna, er alle inkluderte? 

Ingen andre enn førskulelæraren kan svare på 

desse spørsmåla og byggje ein pedagogisk praksis 

på denne kunnskapen. Kva som trengst av 

forarbeid, etterarbeid og fagleg oppdatering, er 

det først og fremst førskulelæraren sjølv som 

kan avgjere. Førskulelærarar er ikkje funksjonærar 

som handlar etter instruks frå andre. 

Førskulelærarar har fridom til å velje dei metodane 

som dei meiner passar barnegruppa. 

Førskulelærarar treng handlingsrom både 

i og utanfor barnehagen. Dei pedagogiske 

arbeidsprosessane til førskulelæraren kan 

ikkje alltid underleggjast veke- eller månadsplanar. 

For å drive den pedagogiske prosessen 

framover må førskulelæraren sjølv vurdere kva 

barnegruppa treng. Dette inneber at førskulelæraren 

må kunne bruke tid i barnehagen, på 

biblioteket, på eit museum, i heimen, i skogen, 

i ein annan barnehage i nærleiken – eller ein 

heilt annan stad. 

Førskulelærarane oppdaterer seg fagleg ved å 

bruke tid på planlegging og vurdering av dei 

pedagogiske prosessane. Men dette er ikkje 

nok for å følgje med på kunnskapsutviklinga 

på barnehageområdet. Dei siste åra har det blitt 

brukt mange millionar kroner på å ruste opp 

barnehageforskinga i Noreg. Førskulelærarane 

er den viktigaste brukargruppa for denne forskinga. 

Det er etablert eit nettbasert tidsskrift 

med allmenn tilgang, og det finst tidsskrift for 

populærformidling av barnehageforsking og 

formidling av god praksis. Desse kjeldene må 

førskulelærarane ha tid til å orientere seg i. 

Livslang læring er eit ideal innan alle profesjons- 

grupper. Dette er det i dag allmenn semje om 

i fagmiljøa som utdannar profesjonsgruppene. 

Ingen ser lenger på grunnutdanninga som eit 

kunnskapsgrunnlag som kan vere tilstrekkeleg 

gjennom heile yrkeskarrieren. Det er viktig at 

førskulelæraren sjølv har høve til å velje retning 

og innhald i noko av denne faglege oppdateringa. 

Kunnskap, sjølvstende og evne til 

refleksjon verdset dagens arbeidsgjevarar som 

dei viktigaste eigenskapane til ein arbeidstakar. 

Dette viser ei undersøking frå Universitetet i 

Bergen (Kompetanse 2020). Utdanningsforbundet 

må arbeide for at også førskulelærarane 

sine arbeidsgjevarar verdset desse eigenskapane 

og viser vilje til å leggje til rette for dei. 

I 2013 skal avtalen reforhandlast, etter eitt år 

med forsøksverksemd, evaluering og arbeid 

i ei partssamansett arbeidsgruppe. Utdanningsforbundet 

skal bruke tida fram til august 

2012 til å dokumentere førskulelærarane sine 

arbeidsprosessar og dei gode arbeidstidsordningane. 

På denne måten kan medlemmene 

våre og dei tillitsvalde bli rusta til å gjennomføre 

drøftingar om arbeidstid – og vi kan sikre at tida 

ikkje går tapt. 

Ragnhild Lied 

> 2. nestleiar i Utdanningsforbundet 

Foto: Erik M. Sundt 

«Førskulelærarar er 

ikkje funksjonærar 

som handlar etter 

instruks frå andre.» 

65

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Sjekk dette 

før skolestart! 

> De fleste barn og foreldre ser fram til skolestart 

med spent forventning, men også litt 

usikkerhet. Brosjyren ’Med spent forventning 

…’ har gode og nyttige tips om overgangen 

fra barnehage til skole. 

Den er allerede sendt til skolene, og vil 

også bli sendt barnehagene. Den finnes 

på bokmål og nynorsk på www.udf.no/ 

publikasjoner 

Retter blikket 

mot Sør-Afrika 

Utdanningssektoren retter søkelyset mot Cape 

Town i Sør-Afrika når Education International 

(EI)s sjette verdenskongress arrangeres der 

18.-26. juli. 

> Verdenskongressen arrangeres hvert fjerde 

år. Ti nordiske medlemsorganisasjoner har 

nominert Utdanningsforbundets Haldis Holst til 

visepresident fra Europa for perioden 2012- 

2015. Disse organisasjonene representerer mer 

enn 500.000 medlemmer. Kongressen skal 

vedta en rekke resolusjoner, og et av de viktigste 

temaene blir finanskrisen og hvordan store 

årskull med elever får et dårligere utdanningstilbud 

på grunn av en svakere økonomisk 

situasjon i mange land. Et annet stort tema vil 

bli hvordan FNs tusenårsmål om at alle skal 

ha tilgang til grunnutdanning innen 2015 skal 

nås. 

16.000 på Facebook 

og Twitter 

> Utdanningsforbundet er den største fagforeningen 

i Norge i sosiale medier. 

Samlet er vi nå oppe i 16.000 tilhengere på 

Facebook og Twitter. Vi mener det er unikt og 

viktig at så mange følger oss i sosiale medier. 

Det gir oss bedre mulighet til dialog og å spre 

våre budskap. 

66 

– Forstår rea 

– Dette er en krevende situasjon, 

og jeg forstår førskolelærernes 

bekymring, sier Mimi Bjerkestrand 

om medlemmenes reaksjoner etter 

kjennelsen om førskolelærernes 

arbeidstid. 

> 31. mai kom kjennelsen, eller dommen, fra 

behandlingen i nemnda om Særavtale for barnehager, 

SFO, skole og familiebarnehager, SFS 2201. 

Den åpner for at førskolelærere fra 1. august 2012 

ikke lenger skal ha full individuell råderett over 

deler av planleggingstiden. Nemndas kjennelse 

forplikter partene til et grundig utvalgsarbeid om 

førskolelærernes arbeidstid og faglige ansvar. 

– Våre arbeidsgivere må ta inn over seg at 

dette av mange oppleves som et angrep på 

førskolelærerens mulighet til å gjøre en god jobb 

i barnehagen. De spør om endringene vil gå ut 

over en allerede vanskelig rekrutteringssituasjon. 

Vi deler denne bekymringen, og håper at 

kommunene også ser alvoret i situasjonen. Mye 

avhenger av hvordan denne forsøksordningen 

blir praktisert, spesielt hvor godt arbeidsgiverne 

klarer å tilrettelegge arbeidet og organisere 

arbeidstiden, sier Utdanningsforbundets leder, 

Mimi Bjerkestrand. 

Sentral avtale 

Dette er en sentral avtale mellom Utdanningsforbundet 

og KS, som ble reforhandlet i fjor høst. 

Vi ble ikke enige i forhandlingene, og tvisten ble 

derfor brakt inn til ei sentral nemnd. Nemndas 

avgjørelse er endelig. 

Bjerkestrand understreker at endringene som 

ligger i kjennelsen ikke er i samsvar med Utdanningsforbundets 

primære ønsker. 

– Vi er forberedt på at førskolelærere vil ha 

mange spørsmål, blant annet om hvordan de 

nå kan være trygge på at de vil få tilstrekkelig 

tid til det pedagogiske arbeidet, sier hun. 

Gjelder kommunale barnehager 

Endringene i avtalen om arbeidstid trer først i kraft 

fra 1. august neste år. Kjennelsen omfatter alle 

kommunale barnehager med unntak av barnehagene 

i Oslo kommune. Fram til reforhandlingen 

av avtalen i 2013 skal Utdanningsforbundet 

arbeide med å beskrive og sette ord på førskolelæreres 

arbeidsoppgaver, slik at ingen kan være i 

tvil om at dette er arbeid som krever tid. 

– Vi håper at kommunene 

vil se alvoret i situasjonen. 

Jeg forstår førskolelærernes 

bekymring, sier 

Mimi Bjerkestrand, leder i 

Utdanningsforbundet. 

Arkivfoto: Tom-Egil Jensen 

Hovedpunktene i kjennelsen: 

l Avtalen gjelder fra 2011, men endringen om 

arbeidstid trer først i kraft fra 1. august 2012, og 

er en forsøksordning. 

l Endring fra 1. august 2012: Av den ordinære 

arbeidstiden på 37,5 timer per uke, avsettes 

minst fire timer i gjennomsnitt per uke til faglig 

samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging 

av aktiviteter og liknende. Bruken 

av denne tiden skal drøftes med de ansatte og 

nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårlige 

planer. Planene skal innbefatte tid både i 

og utenfor institusjonen. 

l Et partssammensatt utvalg (deltakelse både 

fra KS og Utdanningsforbundet) skal se på 

utfordringene for barnehageområdet. Utvalgets 

innstilling skal være med på å legge grunnlaget 

for nye forhandlinger i 2013. Arbeidet starter 

opp i år. 

l Det gjennomføres en undersøkelse om 

arbeidstid og ledelsesressurser.

ksjonene 

l Endringene er en forsøksordning som må 

evalueres og tas opp til ny vurdering ved neste 

revisjon av avtalen. 

l Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører 

ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, 

men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer 

veldrevet barnehage til barnas og de ansattes 

beste. 

l Avtalen gjelder fram til 30. juni 2013. 

Gir muligheter 

Utdanningsforbundet håper at forsøkene og 

utredningsarbeidet som ligger i den nye avtalen 

vil være et godt grunnlag for en fremtidig 

avtale med bedre vilkår for førskolelærernes 

faglige arbeid. 

– Målet vårt er at forsøksperioden gir felles og 

relevant kunnskap for KS og Utdanningsforbundet. 

Når avtalen skal reforhandles i 2013, har vi 

forhåpentligvis en felles forståelse av utfordringene 

i barnehagene, og hvordan en best kan 

31. mai kom kjennelsen, eller dommen, fra 

behandlingen i nemnda om Særavtale for barnehager, 

SFO, skole og familiebarnehager, SFS 2201. 

Den åpner for at førskolelærere fra 1. august 2012 

ikke lenger skal ha full individuell råderett over 

deler av planleggingstiden. 

Foto: Ole walter Jacobsen 

sikre og organisere arbeidstiden for å oppnå 

god kvalitet, sier Bjerkestrand. 

Hva gjør Utdanningsforbundet? 

I første omgang sørger vi for at tillitsvalgte og 

medlemmer får tilstrekkelig informasjon om 

kjennelsen og hvilke endringer den medfører. 

Fram til neste sommer må vi gjennomgå og 

skaffe god dokumentasjon om hvordan særavtalen 

praktiseres rundt om i barnehagene. 

Det blir også skoleringer og forberedelser for 

tillitsvalgte med tanke på de drøftingene som 

skal skje i barnehagene. Også arbeidet som skal 

gjøres i det partsammensatte utvalget, der både 

vi, KS, og øvrige hovedorganisasjoner deltar, 

blir svært viktig. Vi håper dette arbeidet kommer 

i gang allerede tidlig i høst. 

Hvis du har spørsmål, eller noe er uklart, ta 

kontakt med ditt lokallag eller tillitsvalgte for 

mer informasjon. 

www.UDF.NO 

Nye lønnstabeller 

> Fra 1. mai gjelder de nye minstelønnstabellene. 

Vi har lagt inn de nye minstelønnsog 

lønnstabellene for våre medlemmer i KS, 

staten, Oslo, Spekter og PBL-A. Tabellene 

finner du på www.udf.no/lonn2011 

Snart kommunevalg! 

> Bruk valgsidene våre til å finne mye og 

god informasjon om hva Utdanningsforbundet 

mener om sentrale temaer innen barnehage, 

grunnskole og videregående. Vi håper 

sidene hjelper medlemmer og tillitsvalgte til 

å gjøre skole til et viktig tema i lokalvalget. 

Her kan du også finne forslag til spørsmål du 

kan stille politikerne i din hjemkommune, og 

dessuten en grundig oppsummering av de 

største partienes barnehage- og skolepolitikk. 

Valgsidene finner du på www.udf.no/valg 

2011 

Nye publikasjoner 

> Forbundsnytt nr. 5/2011 (kun utgitt som 

nettutgave). 

Med spent forventning – overgangen 

barnehage til skole 

Du finner våre publikasjoner på www.udf. 

no/publikasjoner 

Løsning i 

PBL-A og KA 

Partene i PBL-A og KA er kommet til enighet. 

Nå gjenstår forhandlinger i HSH og FUS. 

> Partene i lønnsoppgjøret for private barnehager 

tilknyttet PBL-A ble enige 26. mai. 

Fagforeningene Utdanningsforbundet, 

Fagforbundet og Delta har samarbeidet i 

lønnsforhandlingene i Private Barnehagers 

Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen. Den 

totale rammen er på linje med lønnsoppgjørene 

i offentlig sektor. 

I lønnsoppgjøret i Kirkelig arbeidsgiver- og 

interesseorganisasjon (KA) kom partene til 

enighet 30. mai. Alle arbeidstakere omfattet 

av kapittel 4 får 1,72 prosent lønnsøkning, 

minimum 7000 kroner. Nye minstelønnssatser 

er i tråd med tilsvarende satser i KStariffområdet. 

Oppgjøret har en økonomisk 

ramme på cirka 4,9 prosent, noe som er litt 

høyere enn i kommunesektoren. 

Forhandlingene i HSH, hovedorganisasjonen 

for handel og tjenesteytende næringer i 

Norge, er satt til 16. juni. I FUS (Trygge barnehager) 

skal det være forhandlinger 21. juni. 

Følg med på www.udf.no/lonn2011 

67

3 % sparerente fra første krone 

Vi opplever alle at økonomien svinger. Behovene vil også endre seg 

i ulike faser av livet. Noen ganger kommer alle utgifter samtidig og 

vi trenger ekstra penger på kort varsel. Andre ganger har vi uventet 

mye til overs. Da er det fint å dra fordel av ekstra god rente. 

Utdanningsforbundets medlemmer kan både låne og spare med det 

samme kortet. I tillegg fungerer kortet som medlemskort. Når du har 

penger innestående, får du innskuddsrente. Når du bruker av kredittreserven, 

beregnes kredittrente. 

* Betingelser pr. mai 2011. Effektiv rente ved bruk av kreditt: 

Kr 50 000: 11,85 % Kr 25 000: 12,52 % Kr 10 000: 14,54 %. 

Alle mulighetene samlet i ett kort 

For mer informasjon og søknadsskjema, se www.udf.no/medlemskort 

Betingelsene er blant markedets beste 

uansett bruk: 

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

• 3 %* sparerente fra første krone 

• Kredittreserve til p.t. 10,65 %* nominell rente 

• Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet 

• Gebyrfri nettbank 

• Fri årsavgift første år, deretter kr 100,- 

Medlemskort med bankfordeler – et produkt fra DnB NOR Bank ASA 

Kundeservice: tlf 815 22 040 

BENNETT AS

Utdanning nummer 12 2011 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?