om å holde seg for god – subjekt-perspektiv på ungdom som bruker ...

Sosiologisk tidsskrift: VOL 13, 287–308 © Universitetsforlaget Om å holde seg for 2005
god
OM Å HOLDE SEG FOR GOD
– SUBJEKT-PERSPEKTIV PÅ UNGDOM SOM BRUKER
SEKSUELLE TJENESTER SOM BYTTEMIDDEL 1
Kristinn Hegna
kristinn.hegna@nova.no
Ingrid Smette
ingrid.smette@nova.no
Holding one’s head up high – Using a subject-oriented perspective in research
on young people trading sexual services for food and shelter
Previous research on prostitution has often been characterised by victim perspectives,
with the prostitute the by-product of capitalism and patriarchy. More recent perspectives
on prostitution have introduced the prostitute as an active subject creating his/her own
life, while maintaining awareness of structural conditions and victimisation. The aim of
the article is to analyse qualitative data on a young man with experiences of trading sexual
services for food and shelter by using subject-oriented perspectives. Can a subject-oriented
perspective on this young man’s story and the choices he has made enable us to see
how he relates to prostitution as a social construction and to a position as victim and sexual
object?
The analysis is based on a two-day qualitative interview with Mikal, a 19-year-old gay
man who has offered sexual services as a means to obtain food and shelter. The analyses
of Mikal's narrative show that exchanging sex for food and shelter is described as a strategy
and as a plan. In his descriptions of his experiences of exchanging sex, elements that
contribute to separating his experiences from prostitution are emphasised: He stresses
that he was not paid in cash, he had a relation to the buyer that goes beyond the transaction,
and he used his sexual experiences to construct his identity as gay. What comes
across in his narrative is a constant struggle to define himself away from the objectification
of the prostitute and into the subject position that he wants to maintain, and which
the subject-oriented perspectives enable us to see.
Keywords: Youth, sexuality, prostitution, subject-oriented perspectives, social work.
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 287

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
Innledning
«Bevisstgjøring fra meg fører til at de går i forsvar. De vil ikke være med på at det er
prostitusjon. Det ordet skyr de veldig. Det er ikke det de gjør.»
«Tilsynelatende «egne» valg, er det som gjør det problematisk?»
Denne artikkelen utforsker problemstillinger knyttet til det å håndtere en stigmatisert
identitet og til det å forstå ungdoms handlingsvalg. Utsagnene ovenfor
er fra ansatte i barnevern og utekontakt og omhandler problemstillinger de har
møtt i sitt arbeid med ungdom som har brukt sex som et byttemiddel. 2 Det første
sitatet peker på hvordan det at identitetskategorien «prostituert» er en stigmatisert
identitet, fører til at de voksne sosialarbeiderne opplever vanskeligheter
når de i samtaler med ungdommer betegner som «prostitusjon» det
ungdommene selv kanskje ser på som bytte av sex eller til og med en helt
annen type seksuell hendelse. I det andre sitatet formidles en annen utfordring:
Sosialarbeideren forsøker kanskje å formidle at den unge med erfaring med å
bruke seksuelle tjenester som byttemiddel har vært offer for overgrep eller er
den svake part i en maktrelasjon, mens ungdommene insisterer på å ha tatt
egne valg.
Det å bruke seksuelle tjenester som et byttemiddel vil av mange gjerne
omtales som «ungdomsprostitusjon», selv om grensedragningene rundt hva
som skal eller bør karakteriseres som prostitusjon ofte ikke er entydige (Hegna
og Pedersen 2002). I denne artikkelen er imidlertid ikke det å beskrive ungdomsprostitusjon
som sosialt fenomen, eller diskutere grensedragningene
rundt prostitusjonen en hovedhensikt. Disse temaene er snarere et middel til å
fokusere på spørsmål knyttet til stigma, identitet, aktør og struktur når vi forsker
på ungdom.
Noen utviklingstrekk fra prostitusjonsforskning er likevel relevante som et
inntak til å drøfte disse problemstillingene. Den feministisk inspirerte forskningen
om prostitusjon og prostituerte har gjerne lagt vekt på strukturelle forklaringer
på fenomenet prostitusjon ved å henvise til det patriarkalske samfunns
og kapitalismens utnytting av kvinner, samt prostituertes vanskelige barndom
med utbredt voldelig og seksuell viktimisering og rusmisbruk (Järvinen 1991).
Järvinen nevner den amerikanske forskeren Kathleen Barry (1979/1984), men
også det norske bidraget Bakgater (Høigård og Finstad 1986) som eksempler på
en analysetradisjon der «den prostituerade kvinnan [är] icke-deltagande» og
der «[h]ennes sexualitet, hennes vilja, hennes identitet er utdefinierade ur
könshandelsrelationen» (Järvinen 1991: 84). Den norske boka Bakgater bidro
til å synliggjøre prostituerte og la deres stemmer bli hørt, men prostitusjonen
288 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
blir likevel forstått som en objektrelasjon (Järvinen 1991). Fokuset i denne
analysetradisjonen har dermed på den ene siden ligget på den prostituerte som
offer – individuelt og strukturelt – og på den annen side på objektiveringen av
den prostituerte – som objekt for mannens seksualitet og som handelsvare, og
disse forståelsene har vært brukt som utgangspunkt for fortolkning av prostituertes
fortellinger.
I noen nyere bidrag på prostitusjonsfeltet blir disse forståelsene utfordret og
problematisert (Shrage 1994, Pheterson 1996, Chapkis 1997). Et eksempel på
et bidrag som eksplisitt oppfordrer til en nytenkning når det gjelder forståelser
av prostitusjon er boka Rethinking Prostitution. Purchasing sex in the 1990s (Scambler
og Scambler 1997). Forfatterne argumenterer mot «the tendency to regard
women sexworkers as more or less passive victims of their backgrounds or circumstances»
(Scambler og Scambler 1997: xv), og mener at den prostituerte
må forstås som et subjekt som – stilt overfor ulike handlingsalternativer – tar
valg som forskerne må anta er basert på «willful rationality» (Scambler og
Scambler 1997: xv). Begge poengene innebærer å overskride posisjonen og
konstruksjonen av «den prostituerte» som objekt og offer, for dermed å løse
også forskere fra en mulig objektivering av den prostituerte. Forfatterne mener
ikke å hevde at prostitusjon skal forstås som et «fritt valg» eller at sosial bakgrunn
ikke har betydning, men de argumenterer for at utgangspunktet for
enhver analyse – også av prostitusjon – må være «the respectful attribution of
agency» (Scambler og Scambler 1997: xv). Scambler og Scamblers perspektiv
kan sies å representere en endring av utgangspunkt for analyse fra en forståelse
hvor den prostituertes posisjon som offer og objekt er tatt for gitt, til en forståelse
der analysen starter i den prostituertes subjektive forståelse av handlinger,
relasjoner og posisjon. I det videre vil denne forståelsesmåten betegnes som
’subjekt-orientert’.
Det er imidlertid i forskning på prostitusjon blant voksne at slike nye perspektiver
har blitt presentert. Når det gjelder ungdom som selger sex, preges det
lille som er skrevet nesten utelukkende av perspektiver som vektlegger strukturelle
bakgrunnsforhold og ungdom som offer. Ung i Oslo-studien, som er en
representativ studie av om lag 12 000 ungdommer i alderen 14–17 år i Oslo i
1996, viste at 2,1 prosent av guttene og 0,6 prosent av jentene i undersøkelsen
hadde «utført seksuelle tjenester mot betaling» (Pedersen og Hegna 2000). I
analysene legger forfatterne vekt på å lete etter tegn på rusmisbruk, seksuelle
overgrep, brudne familier og tidligere kontakt med barnevernet. I kvalitative
forskningsbidrag (Hanssen 1984, ECPAT 2001, Grytbakk og Borgestrand 2004)
er beskrivelsen av unge i prostitusjon ofte på den ene side svært deskriptiv, og
på den annen side med et klart utgangspunkt i en forståelse av den unge som
offer.
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 289

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
Både forskning på barn og barndom, og forskning på unge ofre for seksuelle
overgrep har i de senere år, som en parallell til «rethinking prostitution»-perspektivet,
opplevd et skifte i perspektiv. Kritikk av synet på barn som inkompetente,
ufullstendige voksne; som human becomings og ikke human beings, har
vært sentralt for nye perspektiver på barndom. I «den nye barndomssosiologien»,
et begrep introdusert av James og Prout (1997), prøver man å se barn
som kompetente sosiale aktører i seg selv. I denne forskningen legges det vekt
på å anerkjenne barns egne forståelser og erfaringer (Holloway og Valentine
2003). Snarere enn å se barn som «viljeløse ofre» og objekter for «voksen-sentriske»
diskurser, forsøker de nye perspektivene å se barn som aktivt handlende
subjekter i sine egne liv (James og Prout 1997).
Hovedspørsmålet i denne artikkelen er om det også er fruktbart å foreta en
dreining tilsvarende den vi ser i forskning på feltene prostitusjon på den ene
siden og barn/ungdom på den andre, når det gjelder unge gutter eller jenter
som selger/bytter sex mot penger eller ting? Vi ønsker ved hjelp av et slikt subjekt-orientert
perspektiv på en ung gutts historie å få frem hvordan han oppfatter
sine handlingsvalg og hvordan han forholder seg til prostitusjon som sosial
konstruksjon. Fra et strukturelt perspektiv kan en ungdom som selger eller bytter
sex beskrives som å befinne seg i en offerrolle og å være objekt for andres
seksualitet. I analysen i denne artikkelen vil vi underveis kort skissere hvilken
innsikt et slikt utgangspunkt kan gi. Vårt synspunkt er at et slikt perspektiv
alene er begrensende for den forståelsen vi kan oppnå på dette feltet. Hovedperspektivet
i analysene vil derfor være et subjekt-orientert perspektiv.
Utgangspunktet for å utforske hva slags kunnskap et subjekt-orientert perspektiv
kan generere på dette feltet, er at det å fokusere på subjektive handlingsvalg
og mening vil kunne gi innsyn i hvordan denne posisjonen oppleves og fortelles.
Videre kan en nærbeskrivelse bidra til å gi en fyldigere forståelse av den
kontekstløse og entydig definerte økonomiske transaksjonen som prostitusjon
ofte defineres som.
At vi ikke umiddelbart aksepterer at et slikt subjekt-orientert perspektiv er
fruktbart, er knyttet til en viktig bekymring for at en slik subjektivering og
fokus på handlingsbegrunnelser individualiserer ansvaret og dermed tildeler
skyld og ansvar til ungdom som selger eller bytter seksuelle tjenester. Bekymringen
aktualiseres særlig når det å velge et subjekt-orientert perspektiv innebærer
noe mer enn å «la ofrenes stemmer bli hørt», nemlig også å ta på alvor
«ofrenes» beretninger om de valg de har gjort uten å redusere disse til «falsk
bevissthet». Står vi for eksempel i risiko for å ende opp med å konkludere at
«de har valgt det selv» – en fortolkning som i neste omgang kan føre til handlingslammelse
blant dem som er satt til å gripe inn og hjelpe ungdom som selger
sex? Hvordan skal man balansere mellom å ta ungdoms forståelse av egne
290 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
handlingsvalg på alvor og vektlegge de strukturelle betingelsene valget er tatt
innenfor? I hvilken grad blir denne balansegangen ekstra delikat når det handler
om et stigmatisert og skambelagt felt som prostitusjon? Det knytter seg med
andre ord noen særskilte dilemmaer til det å anvende et subjekt-orientert perspektiv
på dette feltet. Disse dilemmaene skal diskuteres mot slutten av artikkelen,
der spørsmålet om hvorvidt perspektivet er fruktbart skal knyttes til om det
også danner grunnlag for å yte bedre hjelp til barn og unge involvert i sexsalg.
Metode og materiale
I forbindelse med et halvårlig pilotprosjekt om ungdom som selger sex i Norge
finansiert av Barne- og familiedepartementet (Hegna og Pedersen 2002), ble
det blant annet gjennomført et enkeltstående, lengre intervju med en 19 år
gammel gutt («Mikal») som hadde erfaring med å bytte seksuelle tjenester mot
mat, tjenester og tak over hodet. Intervjuet strakte seg over to dager, til
sammen 6–8 timer. Hovedtyngden av datatilfanget i rapporten besto av intervjuer
med sosial- og ungdomsarbeidere om deres erfaringer med det de selv
fortolket som, ungdom med prostitusjons-/sexsalgs-erfaring, og disse fortellingene
ligger som et bakteppe i denne artikkelen. I dette arbeidet vil vi imidlertid
konsentrere oss om å se hva Mikal selv forteller om de erfaringene han har.
Vi vil beskrive Mikals bakgrunn og hans fortelling i korte trekk ut fra den
historien som han selv presenterte for oss. Vi er i utgangspunktet ikke bare
interessert i det historieforløpet han forteller, men også hvordan han forteller
sin historie. Det teoretiske utgangspunktet er at hans fortelling heller enn å
være en beskrivelse av det faktisk levde livet, er en tilbakeskuende fortelling
om dette livet, en livsfortelling (Linde 1993). Metoden vi anvender er en tilnærming
til livsfortellingen som tekst, og samtidig å se denne fortellingen som
én, kanskje av flere mulige, selvpresentasjoner.
Intervjuet med Mikal er ikke plukket ut av grunner knyttet til representativitet
eller fordi det kan være en typisk historie, – mest fordi vi ikke uten
videre kan vite hva som er typisk for ungdom som selger eller har solgt sex.
Fordi det eksisterer lite kunnskap på dette feltet, kan vi heller ikke si noe om på
hvilke måter Mikals erfaringer er unike fordi han er gutt, og på hvilke måter
historien ville vært annerledes om det hadde vært en jentes fortelling. Fyldigheten
i beskrivelsen og Mikals historie som unik case gjør likevel intervjuet velegnet
for vårt formål, som er å undersøke hva slags kunnskap et subjekt-orientert
perspektiv kan gi på dette feltet.
Analysen tar direkte utgangspunkt i spørsmålet om det er fruktbart å
anvende et subjekt-orientert perspektiv på ungdom som har erfaring med å
selge eller bytte seksuelle tjenester. I den første delen av artikkelen vil vi kort se
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 291

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
på Mikals fortelling ut fra strukturelle perspektiver og lete etter de rammer og
handlingsbetingelser som har vært tilgjengelige og begrensende for Mikal. I den
andre delen av artikkelen vil gjennom et subjekt-perspektiv se etter hva Mikal
sier at han vil og hvilken mening han selv knytter til sine egne opplevelser.
Mikal som offer – et strukturelt perspektiv
Mikal er vokst opp sammen med mor, stefar og søsken på et lite sted i Norge.
Faren bodde i Oslo og Mikal så ham sjelden. I ungdomsårene var han stadig i
konflikt med mor og stefar, og i 14-årsalderen tok han selv initiativ til å flytte,
først til en tante i en annen by, siden til et ungdomshjem. Mikal sier selv at han
ble klar over at han var homofil i 12–13-årsalderen. Allerede i 11–12-årsalderen
oppdaget han at han var interessant for voksne menn i svømmehallen, og at han
på sin side var interessert i dem og den oppmerksomheten han fikk. Da han var
12 år avtalte han en gang å møte en av mennene ved et skur bak svømmehallen.
Han likte at de tok på hverandre og onanerte hverandre, men det endte med at
mannen på en voldelig måte gjennomførte et analt samleie med Mikal. Etterpå
fikk han 5 kroner «til en is». En gang i 14-årsalderen rømte han fra ungdomshjemmet
der han bodde, helt til Oslo. Han hadde ingen steder å bo i Oslo og ikke
nok penger til å betale verken for mat eller for losji. Femtilappen han hadde i
lommen var nok til en inngangsbillett til en svømmehall, hvor han i følge ham
selv, sjekket opp en mann i 30-årene. De hadde sex i badet og avtalte at Mikal
skulle komme hjem til mannen senere samme kveld for at de skulle ha sex. På
denne måten skaffet Mikal seg mat og et sted å sove for natten.
I prinsippet er dette en historie om en ung homofil gutt som bruker sex som
byttemiddel for å skaffe seg mat og tak over hodet. Lovverket i Norge fastslår
utvetydig at det å ha sex med personer under den seksuelle lavalder på 16 år,
eller å kjøpe sex av en person under 18 år, er straffbart. I juridisk forstand, vil
det Mikal forteller om fra svømmehallen være å forstå som et seksuelt overgrep.
I forhold til loven er den voksne mannen i denne historien en skyldig
overgriper og Mikal et offer, uavhengig av hvorvidt den mindreårige – Mikal –
«er med på det» eller ei.
Svært få faktorer regnes som relevante årsaksforklaringer for å forklare
hvorfor enkelte jenter eller gutter involverer seg i risikosex som salg eller bytte
av sex. Både tidlig seksuell debut og det å ha opplevd et seksuelt overgrep i
barndommen regnes likevel som en slik faktor (Bagley og Young 1987, Earls og
David 1989, Greene, Ennett og Ringwalt 1999, O’Donnell, O’Donnell og Stueve
2001). Mikal ble offer for et seksuelt overgrep første gang da han var 12 år.
Voldtekten bak svømmehallen og betydningen den har hatt for ham kommer
han tilbake til flere ganger under intervjuet:
292 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
Mikal: Jeg tror at det som skjedde… så gikk det noen år, og så ble på en måte en
grense visket ut. […]
Intervjuer: Den grensen som blir visket ut, hva tenker du på da?
Mikal: Jeg tenker på at jeg synes ikke sex var... Jeg synes sex var mye... Jeg tenkte mer
på sex som en sånn lek. Jeg tenkte ikke på sex som noe dyrt og hellig som jeg tror
mange tenker.
Gisela Helmius hevder at den trinnvise oppsamlingen av seksuell erfaring er en
viktig forutsetning for å kunne skape seg en seksuell identitet og for å integrere
seksualiteten i sitt liv, i sin hverdag og sin personlighet (Helmius 1990). Hvert
trinn innebærer en grenseovergang, og overgangene blir bekreftelser på egen
utvikling og modning. De tidlige seksuelle erfaringene har derfor ofte mer å
gjøre med bekreftelse av egen identitet og seksualitet, enn med det å etablere
og utvikle varige og dype relasjoner til sin partner.
For Mikal ble denne trinnvise tilegnelsen av erfaring tidlig avbrutt av at
hans første seksuelle møte var med en langt mer erfaren mann som utnyttet
ham seksuelt. Det kan se ut til at Mikals tidlige møte med voksen seksualitet i
svært ung alder, derfor preget hans oppfatning av sex som 13–14 åring. De seksuelle
script (Gagnon og Simon 1973), det vil si sosiale konvensjoner som former
seksuell atferd, som var tilgjengelige for ham ble begrenset både av hans
unge alder og av de erfaringer han senere fikk av den seksuelle kontakten med
voksne menn – menn som i hovedsak utelukkende var ute etter rent seksuelle
opplevelser med en ung gutt. På den måten lærte kanskje Mikal å forholde seg
til sex som en «lek» eller «sport», som han også sier. Han hadde ikke konkurrerende
seksuelle script tilgjengelig som kunne ha representert alternative forståelsesmåter,
verken knyttet til følelser og forelskelse eller til makt og utnyttelse.
Isteden er det en av de voksne mennene han treffer som påpeker for ham at
han burde vurdere å ta penger for sex, med et argument om at siden han likevel
blir utnyttet av menn, så må han sørge for å få kompensasjon for det.
Å beskrive Mikal som offer for et seksuelt overgrep bidrar her til å gi en forståelse
for hvordan han senere kunne akseptere å bytte seksuelle tjenester mot det å
få tak over hodet og mat. På et strukturelt plan er det også mye ved hans situasjon
og bakgrunn som kan beskrives som tvingende: Han er på rømmen og uten
materielle ressurser, han er et barnevernsbarn og han er et overgrepsoffer med
reduserte sosiale og psykologiske ressurser. I relasjonen er han langt yngre enn
sin partner, og ved sin alder og ved denne konteksten; den med minst erfaring og
minst makt. Disse forholdene gjør ham i tillegg sårbar for nye overgrep. Situasjonen
han beskriver – på flukt og hjemløs i storbyen Oslo uten penger – er en situa-
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 293

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
sjon som peker i retning av at valgmulighetene han sto overfor var kraftig innsnevret.
Det var nøden og det tidligere overgrepet som drev ham til å bruke sin
kropp og sin seksualitet som et middel for å skaffe seg det han trengte for å overleve.
En fortolkning av hans historie kan være at han er tvunget inn i situasjonen
der han bytter sex mot husly og mat. Med utgangspunkt i den strukturelle maktforskjellen
mellom en mindreårig og en voksen, mellom en marginalisert gutt og
en mann i en langt mer privilegert posisjon, er Mikal et offer for et seksuelt overgrep
også i den situasjonen han selv beskriver som «sjekking».
Feministisk inspirerte perspektiver på prostitusjon og seksuelle overgrep
mot barn har understreket at retten til å være offer er en positiv rettighet: en
rett til å slippe fri fra skyld og medansvar for overgrep som finner sted innenfor
og på grunn av strukturelle forhold, slik som for eksempel ulikeverdige maktforhold
mellom kjønnene (Ericsson 1993). I beskrivelsen av den prostituertes
vei inn i prostitusjonen i feministisk litteratur (se f.eks. Høigård og Finstad
1986) er vektleggingen av kvinnenes vanskelig barndom en strategi for å tydeliggjøre
hvorfor kvinnene ikke selv er skyld i den situasjonen de har havnet i,
men i stedet fortjener respekt og hjelp til å komme seg ut av den situasjonen
hun er i. Å understreke at barnet er uskyldig har vært og er et viktig argument
mot tendenser til «blaming-the-victim» perspektiver også når det gjelder overgrep
mot barn (Kitzinger 1997). I norsk lov er barn definert som offer for seksuelle
overgrep i kraft av sin alder, og de trenger ikke bevise sin uskyld.
Risikoen ved slike offer-perspektiver kan være at de peker i retning av det
uskyldige og passive offer, der det å påstå å ha «valgt» sexsalg fortolkes som
reaksjon og nøytralisering av overgrepserfaringer eller som en form for «falsk
bevissthet». Å tillegge andre mennesker falsk bevissthet, innebærer å opphøye
seg selv til en bedrevitende posisjon og å se bort fra den subjektive fortolkningen
av situasjonen som ungdommene selv tilbyr. Dette innebærer også en
objektivering av den andre (jf. Skjervheim 1976). I tråd med kritikken av slike
objektiverende perspektiver, kan vi si at denne fortolkningen av Mikal først og
fremst er en «utenfra»-fortolkning av ham og hans situasjon. Den beskriver til
dels Mikals rolle som et passivt offer, både i forhold til den voksne mannen i
den konkrete situasjonen og for tvingende omstendigheter, til dels også som et
objekt i den forstand at han beskrives som utnyttet seksuelt av en langt eldre
mann. I den forstand blir Mikal et objekt for våre strukturelle forståelsesmåter
og teoretiske perspektiver.
Vilje og mening – et subjekt-orientert perspektiv
Kan et annet perspektiv på barn og sexsalg gi mulighet til å fortolke Mikal som
noe annet enn et passivt offer i den situasjonen han har havnet? Uten å redusere
294 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
det Mikal og andre ungdommer har opplevd til et spørsmål om rasjonelle eller
frie valg, kan det være fruktbart å ta på alvor at også disse ungdommene har
handlet. De er handlende subjekter som tillegger sine handlingsvalg en mening.
Så hva er det Mikal vil og hvordan går han fram for å oppnå det han vil?
Det aktive subjekt
Mikal formidler i intervjuet at han ville vekk. «Ønsket mitt om å ikke være
hjemme, ønsket mitt om å være et annet sted» var drivkraften for å rømme. Da
han sto i Oslo med en 50-lapp i lommen var det «… behovet mitt etter rett og
slett mat, en plass å bo, som var viktigst», sier Mikal, «jeg hadde planlagt alt liksom
på forhånd». Det var ikke første gang Mikal rømte på denne måten. Som
14-åring brukte Mikal internett på ungdomsklubben på hjemstedet til å finne
ut om det å være homofil og å få kontakt med andre homofile. På nettet chattet
han med flere menn daglig, stort sett voksne. Flere inviterte ham til å komme
på besøk, selv om de bodde på en annen kant av landet, og de betalte flybilletter
for ham for at det skulle være mulig å treffes. Fra han var 13-16 år rømte
han gjentatte ganger på denne måten fra familien og ungdomshjemmet han
bodde på. Mens han var på rømmen bodde han hos menn han hadde fått kontakt
med over internett, og de hadde sex. Når vi senere intervjuer Mikal om
den konkrete situasjonen da han rømte til Oslo uten å ha en slik avtale på forhånd,
sier han:
Mikal: Det forløp seg sånn at da var jeg veldig aktiv på sjekker’n for å få det. Da
hadde jeg femti kroner i lomma og så visste jeg at det var akkurat nok til å komme
inn på et eller annet bad. Og det ville si at da ville jeg få mat og et sted å bo, liksom,
den natta.
Intervjuer: Men hvis du tenker på en spesiell situasjon og prøver å leve deg tilbake til
det?
Mikal: Ja, han mannen i 30-årene for eksempel. Han møtte jeg jo, han ville jeg liksom
overnatte hos.
I sitatene beskriver Mikal hvordan han hadde planlagt alt på forhånd, han visste
at han kunne dra på et bad og han var aktiv i å sjekke opp en mann for å
kunne overnatte hos ham. Allerede før han rømmer, ligger kunnskapen om
badene, om kåte menn på internett og om muligheter for å skaffe seg penger til
en tog- eller flybillett der. For ham innebærer denne kunnskapen mulighetsbetingelser
for å velge å rømme. Lenge før han befinner seg i den «tvingende»
situasjonen som pengelens i storbyen som fører til at han bytter sex mot et sted
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 295

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
å sove, har han tatt et valg om å rømme fra institusjonen med det dét fører med
seg. Den tilsynelatende innsnevrede valgsituasjonen som han befinner seg i,
framstår dermed som en endestasjon i et hendelsesforløp som innebærer at
Mikal har foretatt en lang rekke bevisste valg i forkant.
Det ligger et tydelig aktivt handlende subjekt i disse utsagnene, og også en
bevissthet i forhold til hva som skal til for å oppnå det han vil. Mikal står ikke
passivt og venter på å bli plukket opp av en kunde. Han tar aktivt kontakt med
mannen, han «gjør seg deilig» og «spiller på sensualitet». Han beskriver seg
selv som en sjekker. I Mikals fortelling av hva som skjedde ligger et subjekt som
er den aktive part i relasjonen. Ikke minst; et kyndig subjekt. Vi ønsket å vite
hva konkret gjør en 13 år gammel gutt i et offentlig bad når han ønsker seksuell
kontakt med en voksen mann?
Mikal: Jeg sendte et signal som var uimotståelig sexy, jeg.
Intervjuer: Hvordan, hva da?
Mikal: Det er blikk og alt mulig rart. Kroppsspråk og … Du aner ikke hvor deilig…
Alle tror liksom at bare jenter kan gjøre seg så deilige. Pst, jeg tror ikke noe på det.
Gutter kan gjøre seg utrolig fine også. Jeg spilte vel veldig mye på sensualitet, tror jeg.
Jeg liksom… jeg ga et veldig sterkt løfte om sex, som han visste at jeg ville innfri. Og
da var det han som kom bort til meg og ordnet alle formaliteter. Da slapp jeg å tenke.
Da ville han komme og spørre: «Vil du være med meg hjem?».
Igjen er inntrykket i beskrivelsen først og fremst av en aktiv strateg. Samtidig er
det en dobbelt bunn. Mikal lar mannen komme bort til seg, overlater initiativet
til mannen, og «slipper å tenke». Mikal forfører mannen i badet på samme
måte som kvinnelige forføreres strategi er beskrevet. Bataille skriver i Erotismen
(1957/1996) om hvordan menn tar initiativet, mens kvinner gjennom sin passive
holdning har makt til å fremkalle begjær, og evne til å fremstille seg for
begjæret. «En kvinne er utsatt for menns begjær i den grad hun er tiltrekkende
for dem. Med mindre hun skjuler seg fullstendig, fast bestemt på å forbli kysk,
er det sentrale spørsmålet å vite til hvilken pris og under hvilke betingelser hun
vil gi etter. Men når betingelsene er oppfylt, hengir hun seg like fullt som
objekt. […]Ved den omtanken hun gir sin pynt, ved den omhu hun viser sin
skjønnhet, som pynten setter i relieff, betrakter kvinnen seg selv som et objekt
som hun ustanselig stiller til skue for menns oppmerksomhet» (Bataille 1957/
1996: 133).
Nærlesingen av Mikals fortelling presenterer dette doble bildet: Det aktive
subjektet, og samtidig, Mikal som et objekt for mannens begjær, et objekt for
296 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
nytelse. De voksne mennene, enten de har sex med Mikal mens han er på ferie
eller på rømmen, ser ut til å utnytte hans kropp som en ting. Gjennom sine
handlinger og den holdningene de har til ham, objektiverer de Mikal.
Å ikke være kynisk – transaksjon eller relasjon?
Mikal forteller i tilbakeblikk om den gangen han var 13–14 år. Kanskje er det
først og fremst i tilbakeblikket, i den 19 år gamle guttens ettertanke, at det aktivt
handlende subjektet blir tydelig. Mikals narrativ er nettopp skapt ut fra en subjektposisjon,
hans egen synsvinkel, og blir hans fortelling om å velge å bruke sine
seksuelle ressurser til å skaffe seg tak over hodet. Klassifiserende kan episoden
Mikal forteller om kanskje falle inn under begrepet prostitusjon, dersom vi med
det ganske enkelt mener at «två parter köper repektive säljer sexuella tjänster
mot (vanligen) ekonomisk ersättning, och som utgör en förutsetning för den
sexuella tjänsten» (Jessen 1998, referert fra SOU 1995: 209). Den knappe definisjonen
tegner et bilde av en «ren» i betydningen kontekstløs, økonomisk transaksjon:
En kjøper, en selger, en tjeneste og et økonomisk vederlag.
Mikals beskrivelser av hvilken betydning og mening han selv legger i episoden
peker imidlertid på et vidt spekter av elementer som bidrar til å gjøre klassifikasjonen
av hendelsen langt mer uklar enn den situasjonen den prototypiske
definisjonen av prostitusjon viser til. Generelt er vi opptatt av hvilke
elementer som bidrar til den nevnte uklarheten. Mer konkret spør vi om det
likevel er slik at den sosiale konstruksjonen av den prostituerte og prostitusjon
bidrar til hans narrativ og til hans fortolkning av det som skjedde?
Et viktig punkt i Mikals fortelling er hans grunnleggende forståelse av hvilken
rolle han selv spiller i situasjonen som oppstår i svømmehallen. Mikal beskriver
seg selv som en sjekker i situasjonen i svømmehallen. Det at arenaen er svømmehallen,
som nevnt en sjekkearena som er kjent blant homofile menn (Prieur
1988), bidrar til å gi Mikal muligheten til å definere det som skjedde som sjekking.
Et prostitusjonsstrøk er med på å definere innholdet av kommunikasjonen
og situasjonsforståelsen på en annen måte enn svømmehallen gjør. På samme
måte kan, ikke bare arenaen, men også hva som er formålet med relasjonen eller
hvilken relasjon Mikal har til «kunden», bidra til å dreie hans forståelse av situasjonen.
Først og fremst signaliserer det å beskrive seg selv som en sjekker, at man
samtidig er den aktive, handlende part, og ikke et passivt offer.
I den konkrete situasjonen hvor han var på rømmen til Oslo var motivasjonen
mer kompleks enn det «husrom og mat» kunne tilsi:
Mikal: … han ville ha sex. Men jeg ville ikke bare ha husrom og mat, det må dere
ikke tro, at jeg var så kynisk. For jeg var veldig fornøyd med ham, liksom. Han var
en veldig hyggelig person.
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 297

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
Intervjuer: Hva annet enn husrom og mat var det du tenkte på som du ville ha?
Mikal: Opplevelser kanskje. Mer dét behovet kanskje. Opplevelser, bli kjent med nye
folk. Det er jeg veldig glad i fortsatt.
Intervjuer: Opplevelser av kontakt, eller?
Mikal: Ja, for eksempel, han fortalte jo at han var kunstner, og da gjorde jo jeg store
øyne, vet du. Helt sånn, oj! Så familiealbumet hans, han inviterte meg på en måte litt
inn i livet sitt. Og det var utrolig givende for meg, da. Det er jo kanskje noe av en
bonus. At du får en unik sjanse til å bli kjent med folk fra en armkrok.
Når Mikal beskriver situasjonen der han ville ha husrom og mat, og var aktiv på
sjekker’n for å få det til, forklarer han at han ikke vil at intervjuerne skal oppfatte
ham som kynisk og bare ute etter husly og mat. Bruken av ordet kynisk i denne
sammenhengen, blir en nøkkel for å gripe Mikals forståelse. «Kynisk» betyr i følge
bokmålsordboka «desillusjonert, kald og hensynsløs». I en dagligdags forståelse vil
nok mange tillegge «kjøperen» snarere enn «selgeren» en kynisme i en slik situasjon
som Mikal har beskrevet, hvor en voksen mann kjøper sex av en ung, hjemløs
gutt og betaler med mat og tak over hodet. Når Mikal likevel føler behov for å forsvare
seg mot anklager om kynisme, ligger det kanskje i dette at han oppfatter at
det er han som utnytter mannen og ikke omvendt? På den ene siden har han dermed
signalisert at han forstår seg selv som langt fra noe offer. Samtidig peker hans
utsagn i retning av at om det nå kan beskrives som et seksuelt bytte, ønsker han
ikke at vi skal oppfatte situasjonen som et kaldt bytte av tjenester. Mikal forteller at
han søkte etter trygghet, opplevelser og å bli kjent med nye folk. Til dels forteller
han også at han fikk noe av det han lette etter, i de situasjonene hvor han ikke i
utgangspunktet hadde en grunnleggende følelse av utrygghet fordi han var på
rømmen. Et annet sted i intervjuet drar han en tilsvarende grenseoppgang mellom
det han selv har opplevd og en mer åpenbar transaksjon:
Mikal: Jeg synes at husrom og mat, det er liksom mye mer hjelp enn penger. Jeg har
aldri fått penger for sex. Det er jeg så kjempeglad for. Men jeg kan tenke meg at folk
som har fått en prislapp over hodet liksom, det må være tøft. Det må være utrolig tøft.
Intervjuer: [En av mennene du overnattet hos] hadde gitt deg det rådet at du burde ta
penger for det?
Mikal: Ja, men han var gal! Når du gir et råd til et menneske om å gjøre noe sånt, så
har du ikke mye selvrespekt liksom.
298 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
Mikal knytter stor betydning til skillet mellom «husrom og mat» og penger og
beskriver hvordan han selv føler at det er med på bidra til å bevare selvrespekten.
Pengenes symbolske betydning er kanskje det mest åpenbare signalet om
at en transaksjon har funnet sted. Sammen med Mikals insistering på at det
ikke var kynisme i forholdet mellom ham og mannen, bidrar også fraværet av
penger til å konstruere relasjonen mellom dem som noe annet enn en handelsforbindelse.
Mikal framhever i intervjuet at formålet med kontakten med mannen i
svømmehallen ikke bare var å skaffe seg husrom og mat, men at det også handlet
om å få opplevelser – både seksuelt og på annen måte – om trygghet og å bli
kjent med nye folk. Han viser også til at relasjonen til mannen ikke bare var preget
av den transaksjonen som (også) fant sted, men at han følte seg ivaretatt,
mannen var hyggelig og inviterte ham inn i livet sitt. Også transaksjonen blir
mer utydelig av at det er mer enn et kaldt bytte som finner sted; verken «kjøperen»
eller «selgeren» er kyniske og ingen penger er å se. Disse elementene
bidrar, sammen med betydningen av arenaen der dette fant sted, til at fortolkningen
av hendelsen ikke er sammenfallende med definisjonen som beskriver
den «rene» transaksjonen: En kjøper, en selger, en seksuell tjeneste og et
vederlag.
Prostituert – «hore» – som sosial identitet er en svært stigmatiserende identitet,
og den sosiale konstruksjonen av prostitusjon bærer klare og distinkte
kjennetegn som vi kan ane som en betydningsfull figur i Mikals fortelling.
Denne konstruksjonen er imidlertid først og fremst til stede som det Mikals
opplevelser ikke er, i hans beskrivelse. Mye ligger i grenseoppgangen mellom
hva «prostituerte» gjør, og hva Mikal selv gjorde. I så måte har Mikal mye til
felles med andre historier om ungdom som selger/bytter sex, også når det gjelder
jenter med tilsvarende erfaringer (Hegna og Pedersen 2002). Siden «prostituerte»
fortolkes som «kvinner som går på Strøket», oppfattet ungdommene seg
ikke som prostituerte hvis de hadde kontakt med en mann i en biljardhall eller
i en leilighet. Hvis mannen var en bekjent eller en kjæreste, traff heller ikke
begrepet «prostitusjon». Prostituerte fikk dessuten penger for sine tjenester. Det
var derfor en jente la vekt på at hun og venninnene bare fikk gaver, i likhet med
Mikal. Den prostituerte ses også ofte som et offer som blir brukt av kunden. En
jente forklarer at hun «lurer» og utnytter sin faste kunde; han gir henne alt for
mye stoff i forhold til det hennes «tjenester» for ham egentlig er verdt, og hun
stjeler både stoff og penger fra ham uten at han merker det. De definitoriske
kjennetegnene vi i dagligspråket gir en prostituert kvinne eller mann, ser altså
ut til å brukes av ungdommene selv til å trekke grensen mellom den stigmatiserende
og fjerne rollen som «hore» og det de selv er og gjør. I så måte kan dette
minne om det Annick Prieur beskriver i sin analyse av unge prostituerte menn
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 299

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
(jotas) i Mexico by (Prieur 1998). Los jotas er i en mindreverdig posisjon, og
deler de mer høyverdiges nedvurdering av seg selv. Men nettopp fordi «the
dominated share the low evaluation of themselves, they may, and probably
very often will, develop some strategies for gaining dignity from below, some
sort of resistance», skriver Prieur (1998: 254).
Å gå inn i en stigmatisert identitet innebærer et tap av ære som man må
håndtere på en eller annen måte, – enten ved å definere seg selv ut av den stigmatiserte
identiteten, eller ved å motsette seg det stigmatiserende. Feministiske perspektiver
har særlig lagt vekt på – ved å peke på at prostituerte er ofre eller ved
å kjempe for anerkjennelsen av prostitusjon som et «yrke» – å motsette seg det
stigmatiserende (Ericsson 1993). Vi fortolker Mikals fortelling som et forsøk på
å beskrive seg selv som noe annet enn prostituert og offer.
En handlingens mann eller objekt for nytelse
Tidligere pekte vi på at Mikal fremstår som et aktivt subjekt – på sjekker’n –
samtidig som han plasserer seg selv i objektets posisjon. Vi har også vist at det i
hans fortelling ligger mange elementer som bidrar til å gjøre klassifikasjonen av
hans opplevelser uklar, noe vi fortolker som knyttet til det å unngå en stigmatiserende
offer-identitet som den sosiale konstruksjonen av «prostituert» kan
være. Men dersom både vi og Mikal ser ham som et subjekt, hvordan forholder
vi oss da til at han samtidig er et objekt og et offer?
Nå vil vi ta en liten omvei om Michel Foucault, fordi han har skrevet tankevekkende
om det å være objekt i en seksuell relasjon, og hvordan dette kan
være koblet til stigma og tap av ære. Foucault beskriver i bind 2 i The History of
Sexuality hvordan sex mellom voksne menn og unge gutter i antikkens Hellas
representerte et særegent moralsk problem der frykten for å tape ære sto sentralt
(Foucault 1985). I motsetning til det moderne vestens tradisjonelle klassifisering
av selve begjæret mellom menn som det som bryter mot naturen,
kunne afrodisia (seksuelt begjær) i den greske antikkens tenkning like gjerne
være rettet mot en kvinne som en mann. Begjæret som menn kunne føle ble
sett som et naturlig begjær etter skjønnhet; en skjønn kvinne eller en skjønn
ung gutt. På den ene side ble derfor en voksen manns tiltrekning til en ung gutt
sett som naturlig, på den annen side var det ikke en naturlig ting for den unge
gutten å utgjøre et objekt for begjær og nytelse. «In short, to delight in and be a
subject of pleasure with a boy did not cause a problem for the Greeks; but to be
an object of pleasure and to acknowledge oneself as such constituted a major
difficulty for the boy» (Foucault 1985, Bind 2: 221).
Hvordan kunne da den seksuelle forbindelsen mellom en fri mann og en
gutt (dvs sønnen av en fri mann) være mulig, uten at verken den ene eller den
andre mistet ære og respekt? Forførelsen av en ung gutt ble et komplisert spill,
300 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
med fallgruver knyttet til skam og tap av ære på alle kanter både for den
voksne mannen og for gutten. Parten som sto i størst fare for å miste ære var
gutten: Som sønn av en fri mann, var han forventet å ha en livsførsel som var
forenlig med den fremtiden man så for ham – som en fri mann og deltaker i
polis. Å underkaste seg begjæret til en mann, å være den passive part, imitere
kvinnen, å gjøre seg mindreverdig, var ikke forenlig med rollen som herre i
husholdet og polis som han senere skulle innta. Likevel går ikke skillet mellom
skammelig og ærbart mellom tillatte og forbudte handlinger. Snarere er det
hvilken holdning gutten viser i sin kontakt med menn som er viktig.
Balansegangen var delikat: Aksepter at den voksne mannen er nytelsens
subjekt, men gå ikke selv inn i rollen som nytelsens objekt. Men på hvilken
måte kunne gutten være subjektet i relasjonen? Han skulle ikke selv la begjær
og behovet for nytelse føre til at han ga etter for lett for den voksne mannens
tilnærmelser. Han skulle heller ikke gjøre det kaldt og kynisk. «The boy was not
supposed to experience a physical pleasure; he was not even supposed quite to
take pleasure in the man’s pleasure; he was supposed to feel pleased about
giving pleasure to the other, provided he yielded when he should – that is, not
too hastily, nor too reluctantly either» (Foucault 1985, Bind 2: 224). Gutten
skulle bare gi etter for tilnærmelser dersom han følte beundring, takknemlighet
eller hengivenhet for sin voksne elsker, og bare som følge av et komplekst spill
av avslag, unnvikelser og unngåelser som kunne utsette ettergivelsen i det
lengste, til tiden og forholdene var riktig.
Samtidig skulle han ikke gi etter uten å få noe verdifullt igjen for sine tjenester,
men det aller minst ærbare var å ta imot penger for den nytelse han ga til
den voksne mannen. Hva kunne den unge gutten få til gjengjeld, som ikke fratok
ham all ære, men som snarere bidro til å gjøre ham i stand til å innta herrerollen
med den makt og ansvar som det førte med seg, når han ble voksen?
Utbytte i form av penger var som nevnt skammelig. På den annen side var det
forventet at gutten mottok en gave fra sin voksne elsker. Økt ære var tilfelle
dersom utbyttet innebar vennskap, «training for manhood» og sosialt nyttige
forbindelser med tanke på fremtiden. For gutten var det den beste måten å gå
ut av relasjonen «med æren i behold» på: Dersom relasjonen innbefattet de
elementer som var nødvendige (det vil si rimelige gaver og tjenester fra elskeren
og en reservert ettergivenhet fra den elskede) for å omskape kjærligheten
til et definitivt og sosialt verdifullt bånd; et forpliktende vennskap.
Å ta regien på sin egen objektivering
Foucault viser her gjennom studier av tekster fra den greske antikken, hvordan
forhandlinger og spill rundt seksualitet og ærbarhet kunne foregå på mikroplan.
Seksualitet i antikken slik Foucault beskriver den er noe annet enn seksu-
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 301

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
alitet slik vi oppfatter det i dag. Aller minst ærbar var rollen som prostituert, i
betydningen penger for seksuelle tjenester, likevel også den gang. Problematiseringen
kretset rundt oppgaven å gjøre nytelsens objekt til et subjekt som
hadde kontroll på sitt eget begjær. Løsningen ble altså å strategisk og med vilje
å være et objekt, og å ta regien på sin egen objektivering.
Mikal har «underkastet seg begjæret til en mann» og «imitert kvinnen»
(Foucault 1985, Bind 2: 222). Men samtidig er det han som har tatt initiativet
til kontakt, og han er svært bevisst på hvilken måte han skal få den andre til å
gjøre tilnærmelser. Hans posisjon som objekt for en manns seksuelle nytelse
blir tvetydig, ved at Mikal selv er en viljesstyrt aktør i relasjonen. Samtidig legger
Mikal vekt på at han ikke går inn i denne relasjonen kaldt og kynisk. Han
beskriver en situasjon som er noe mer enn en ren transaksjon. Han har aldri
tatt i mot penger, og det er han glad for. Isteden har han fått hjelp, han har fått
opplevelser, han har fått vennskap. Mennene han har hatt kontakt med kan
heller ikke reduseres til kjøperen i relasjonen, han beskriver dem isteden som
snille, omtenksomme, at de åpner hjemmet og livet sitt for ham. På denne
måten omdefinerer han en relasjon som kunne ha vært beskrevet som kald og
kynisk, til en relasjon med kontekst, og der begge aktører framstår som subjekter
for hverandre og for oss.
I hvilken grad er Mikals oppfatning av seg selv og sine erfaringer med bytte
av sex preget av at han er en gutt, og ikke en ung jente i relasjon til en voksen
mann? En jente i samme alder, med tidligere overgrepserfaringer, på rømmen
fra en ungdomsinstitusjon, uten penger vil strukturelt sett kunne sies å være i
samme posisjon som Mikal var – som marginalisert og som offer. Det er også
mulig å tenke seg at det finnes tilsvarende tvetydige relasjoner mellom en jente
og en voksen mann som for en ung gutt og en voksen mann, og også tilsvarende
tvetydige arenaer for å oppnå seksuell kontakt for unge jenter som
svømmehallen fungerte for Mikal. Slik vil strategien med å definere seg selv ut
av den stigmatiserte identiteten «prostituert» kunne ha vært benyttet av en
jente. Konteksten rundt Mikals beretning er preget av Mikals seksuelle orientering,
noe som medfører for eksempel andre tilgjengelige møteplasser for Mikal
enn det ville vært for en ung jente. Spørsmålet er om også Mikals kjønn i seg
selv bidrar til å prege for eksempel hans valg av strategier eller muligheten for å
unnslippe stigmatisering. Med bakgrunn i en «dobbel standard» for seksualitet
kunne det for eksempel tenkes at en ung jentes mulighet til å være seksuelt
strategisk eller promiskuøs var mer begrenset enn en ung gutts, slik at en ung
jente ville oppleve en sterkere stigmatisering i samme posisjon. Mer generelt
kunne det vært argumentert for at kvinner er i en strukturelt underlegen posisjon
sammenlignet med menn, noe som medfører at en ung jentes og en ung
gutts situasjon i forhold til en mannlig kunde ville måtte forstås ulikt. Det fin-
302 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
nes i svært liten grad empiriske bidrag om unge jenter i sex salg med et subjektorientert
utgangspunkt som kunne bidra til en konklusjon på dette spørsmålet.
Hva som er det kjønnede i Mikals historie bør kunne utforskes gjennom sammenstilling
med analyser av ytterligere fortellinger fra både gutter og jenter.
Ved å ta utgangspunkt i subjektive forståelser som blir tilgjengelige for forskeren
gjennom empiriske undersøkelser kan man bidra til kunnskap om aktørers
handlingsrom innenfor eller på tvers av strukturelle føringer, og eventuelt se
hvordan kjønn har betydning.
Som en parallell til Foucaults beskrivelse, kan vi fortolke Mikals beretning
som et forsøk på å regissere et komplisert spill der han selv, i sin selvforståelse,
kommer ut av det med æren i behold. I hans fortelling ligger det en form for
motstand mot en passiv offerrolle ved at hans handlekraft kommer til syne.
Hans fortelling er hele tiden en beretning om å holde seg for god til å være prostituert
og for god til å være et offer. Denne fortolkningen ville ikke vært mulig å
se dersom vi utelukkende hadde tatt strukturelle perspektiver på prostitusjon
som utgangspunkt for analysen av Mikals situasjon. Isteden har vi lagt vekt på
å trekke fram Mikal som et handlende subjekt og en meningsbærende aktør –
vi har spurt etter hva han har villet og hvilken mening han selv har lagt inn i
situasjonene han beskriver. Ved å la Mikal framtre som subjekt for oss, kunne
vi se hvordan han strevde med også å unngå objektivering i sine seksuelle relasjoner
til menn. Slik gir perspektivet oss ny innsikt i hvordan en ung gutt håndterer
og forholder seg til en åpenbart stigmatisert posisjon eller identitet som
prostituert er, til det å bli plassert i en offerrolle og til det å være objekt for
andres seksualitet.
Subjekt-orientert perspektiv på unge i sexsalg: Noen dilemmaer
Så langt i artikkelen har vi hevdet at selv om et offer- eller objektperspektiv ofte
ses som en selvfølgelig og tilstrekkelig del av den sosiologiske analysen når vi
snakker om barne- og ungdomsprostitusjon, har det også sine begrensninger.
Sett i lys av perspektiver som ser barn og unge som aktive og kompetente subjekter,
ser vi det som problematisk at objektperspektiver komplementært til
beskrivelsen av det seksuelt uskyldige og ukyndige offer, også ofte konstruerer
et bilde av det passive offer. I et slikt bilde passer ikke barn og unges egne strategier
og valg inn, fordi det rokker ved selve konstruksjonen av barnet og med
forståelsen av kjennetegnene på et verdig, i betydningen uskyldig offer. Det kan
synes som at frykten for å forstyrre bildet av det uskyldige barnet gjør at vi
vegrer oss for kunnskap som innebærer at barnet blir handlende, og kanskje
initiativtaker til relasjoner som reelt sett innebærer utnytting og overgrep. Som
vår analyse av Mikals fortelling imidlertid viser, tar han regien på situasjonen
ved å velge å strategisk sjekke opp en mann. I hans gjenfortelling av hva som
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 303

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
skjedde ligger også en form for motstandsstrategi i måten han aktivt definerer
seg som subjekt, og ikke som offer eller prostituert.
Et subjekt-orientert perspektiv, der barn og unge blir forstått som handlende
subjekter i egne liv, kan altså synes som en løsning på noen av manglene ved
offer-perspektiver. Samtidig vekker et slikt perspektiv på dette feltet også et
visst ubehag knyttet til dilemmaer som kanskje blir spesielt synlige på et felt
som barne-/ungdomsprostitusjon. Rettsvesenet ønsker å gi tydelige signaler om
at det å kjøpe sex fra en mindreårig er å anse som et seksuelt overgrep, og at
den mindreårige derfor utvetydig er et offer uten skyld og medansvar. Sosialarbeidere
og forskere som arbeider med temaet vil være opptatt av å de-individualisere
ansvaret for at ungdom kan havne i en sexsalg-situasjon, og isteden
legge ansvaret på kjøperen av sex eller på strukturelle forhold ved samfunnet
og ungdommenes bakgrunn. Å plassere ungdom i en offer-rolle eller å ha
hovedfokuset på dem som objekt for andres seksualitet vil tjene en viktig funksjon
for dem som har som mål å hjelpe disse ungdommene.
En innvending mot et subjekt-orientert perspektiv på dette feltet vil derfor
være at det er kort vei fra det å peke på at barn og unge er handlende subjekter,
til også å legge vekt på barns egen vilje og de valg de gjør, og dermed i neste
omgang, på hvilken måte barn har et ansvar for den situasjonen de er i. Som
Mikals historie illustrerer, dreier mindreåriges handlingsvalg seg i prostitusjon
ikke ensidig om motstandsstrategier mot overgrep fra voksne, men tvert imot
om barn og unge som aktivt oppsøker situasjoner som fra et rettslig perspektiv
faktisk er seksuelle overgrep. Vi kan i et subjekt-orientert perspektiv ikke unngå
å måtte erkjenne at barn eller unge også selv medvirker til seksuell utnytting
eller overgrep. Dilemmaene som et subjekt-orientert perspektiv reiser i forståelsen
av barn og unge i prostitusjon, kan dermed spissformuleres som to viktige
spørsmål:
Hvordan kan man forstå barn og unge som aktive og kompetente subjekter
uten samtidig å se dem som medvirkende og tildele dem skyld? Det er kanskje
ikke så vanskelig å holde fast i en oppfatning om barnets uskyldighet i «vanlige»
overgrepssaker, men hva med tilfeller som Mikal, som selv tar initiativ til
sex for betaling med voksne menn? Medfører det å ta Mikals opplevelse av seg
selv som aktiv og handlende på alvor, at vi også deler hans forståelse av seg selv
som handlende og ansvarlig? Gjennom hans fortelling har vi fått kunnskap
som vi ellers ikke ville fått tilgang til og en annen forståelse av ham som individ.
Men er han i våre øyne fremdeles uskyldig? Det er kanskje et allment trekk
ved mennesker at man ikke ønsker å framstille seg selv som uten mulighet til å
handle og til å ta valg. Dette kommer tydelig fram i en undersøkelse om 16åringers
forståelser av seksuell utnytting og seksuelle overgrep (Smette 2004).
De intervjuede ungdommene fortolket ungdom på deres egen alder som kom-
304 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

Om å holde seg for god
petente på de fleste felt. Deres argument ble dermed at så lenge de har forutsetninger
til å vurdere egne valg, må de også ta ansvar for disse. Ungdommenes
fokus på individualitet og selvstendighet, fører også til en individualisering av
problemet. Med et subjekt-orientert perspektiv risikerer vi altså å ende opp
med en form for voluntarisme som ligner på ungdommenes påstand om den
mindreåriges medansvar, og dermed også medskyldighet.
Hvordan kan man anerkjenne individets forståelse av egne valg og subjektivitet,
uten samtidig å forkaste kunnskapen vi har om at det finnes tvingende
omstendigheter og strukturell tvang? Dette spørsmålet peker mot et iboende problem
ved subjekt-/aktørperspektiver, enten de blir brukt om voksne eller barn:
Ved at subjektets eget perspektiv er i fokus, blir tyngdepunktet i analysen på
handling og valg og på konstruksjon av mening, og i mindre grad på maktstrukturer
og andre faktorer som medfører begrensninger i subjektets handlingsrom.
Forskningen viser at det finnes tvingende omstendigheter og strukturell tvang
(Høigård & Finstad 1986, Jessen 1998, Hegna & Pedersen 2002). Men dermed
reises også spørsmålet om hvilken status aktørens egen fortelling skal ha: Dersom
forskeren eller hjelperen ser tvang og strukturell makt, mens den mindreårige
kun ser egne valg og medansvar, faller det ikke lett å avskrive den mindreåriges
forståelse som «falsk bevissthet»?
Er et subjekt-orientert perspektiv likevel fruktbart, til tross for dilemmaene
som det reiser? Vi vil argumentere for at svaret på dette spørsmålet er ja. For
det første er perspektivet fruktbart i den forstand at det bidrar til å gi en langt
fyldigere forståelse av hvilke mekanismer som kan ligge bak at unge tilsynelatende
velger å gå inn i prostitusjon i gitte situasjoner, og hvordan de selv fortolker
sin situasjon. Det er åpenbart at denne kunnskapen om Mikals fortolkning
av sin egen historie vil være en nødvendig forutsetning for å kunne hjelpe ham
og, i neste omgang, andre i lignende situasjoner. Det vi ser er hvordan han
fremhever sin kyndighet og seg selv som en strategisk og aktiv person, for å
bevare sin egen selvrespekt og komme unna den offerrollen som ofte hektes på
både prostituerte og overgrepsutsatte. Hans fortolkning gir mening for og verdighet
til ham, og kan ikke avskrives som «falsk bevissthet».
Vi ser også hvordan han beskriver det han har opplevd på en slik måte at det
ikke faller inn under definisjonen av prostitusjon: han har ikke fått penger, han har
vært på en sjekkearena, han har hatt en relasjon til den andre som går ut over den
rene handelsforbindelse. Et subjekt-orientert perspektiv gjør det dermed mulig å
ane kompleksiteten i de problemstillingene han prøvde å få grep om, en kunnskap
som er nødvendig for å kunne møte ham der han er. En sosialarbeider som møter
ungdom som Mikal med en snever forestilling om at den unge er en prostituert og
et offer, vil kunne oppleve problemer med å kommunisere fordi deres forståelser
av situasjonen står så langt fra hverandre. Sosialarbeideren som i det innledende
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 305

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
sitatet uttrykte frustrasjon over at ungdom gikk i forsvar og benektet at det var prostitusjon
de drev med, opplever et slikt kommunikasjonsproblem. Samtalen kan
slik lett bli «to monologer», der «ungdommene snakker om kjærlighet, mens de
voksne snakker om prostitusjon», som Hennum (2002: 144) sier om erfaringer fra
en ungdomsinstitusjon. Et subjekt-orientert perspektiv synliggjør at kategorien
«prostitusjon» har uklare grenser, og at det ikke er gitt hvem som skal være i posisjon
til å definere hvor grensene skal gå.
For det tredje kan kanskje et subjekt-orientert perspektiv sies å være fruktbart
fordi det også synliggjør våre egne holdninger – som hjelpere og forskere –
til det å være uskyldig, og det hjelper oss til å problematisere vår egen forståelse
av hva uskyldighet innebærer i forhold til barn og unge. Er det slik at forståelsene
av offer/uskyldig fremdeles er betinget av forestillinger om renhet og aseksualitet,
som vår tids konstruksjon av barndom kanskje er preget av? Er fokuset
på uskyldighet/passivitet også knyttet til en konflikt om hvor grensene mellom
barndom, ungdomstid og voksen liv skal gå? Med bakgrunn i disse spørsmålene
er subjekt-orienterte perspektiver kanskje fruktbare nettopp fordi (slik intensjonen
med perspektivene i ny barndomssosiologi viser) den tvinger oss til å
revurdere vårt syn på barn og unge som personer i seg selv.
For det fjerde bidrar kanskje analysen til å fremheve at det ikke kan være
snakk om et enten-eller i problemfelter som dette. Det å framheve at de(n)
voksne parten(e) bærer det juridiske og etiske ansvaret, og teoretisk sett understreke
betydningen av strukturelle forhold eller tvingende omstendigheter, må
ikke gå på bekostning av å anerkjenne Mikals forståelse av egne handlinger og
valg. Den voksnes juridiske skyld og etiske ansvar er ikke betinget av barnets
eller den unges passivitet. Vi må kunne holde fast i forståelsen av barnet som
offer, men uten at dette alene får prege vår sosiologiske eller menneskelige forståelse
av personen som har blitt offer for et overgrep.
Noter
1 Forfatterne ønsker å takke Dag Album og Willy
Pedersen ved Universitetet i Oslo, Anne Solberg ved
NOVA samt tidsskriftets redaktør Karen Christensen
og to anonyme referees for kommentarer til tidligere
versjon av denne artikkelen.
306 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT
2 Utsagnene er hentet fra en pilotundersøkelse om
ungdom som selger eller bytter seksuelle tjenester
(Hegna og Pedersen 2002). Undersøkelsen vil presenteres
senere.

Litteratur
Bagley, Chris, og Loretta Young (1987): Juvenile prostitution
and child sexual abuse: A controlled study.
Journal of Community Mental Health, 6:5–26.
Barry, Kathleen (1979/1984): Female sexual slavery.
New York: New York University Press.
Bataille, George (1957/1996): Erotismen. Oslo: Pax
Forlag A/S.
Chapkis, Wendy (1997): Live sex acts. Women performing
erotic labor. New York: Routledge.
Earls, Christopher.M., og Héléne, David (1989): A Psychosocial
Study of Male Prostitution. Archives of
sexual behavior, 18:401–419.
ECPAT (2001). Kommersiell sexuell exploatering av barn i
Sverige: En studie av känndom om utnyttjande av minderåriga
i prostitution, pornografi och trafficking. Rapport.
Stockholm: ECPAT Sverige.
Ericsson, Kjersti (1993): Kvinnen som handlende
offer. Nordisk tidsskrift for kriminalvitenskab (80),
2:76–85
Foucault, Michel (1985): The History of sexuality. Bind II:
The use of pleasure. London: Penguin Books.
Gagnon, John H. og William Simon (1973): Sexual conduct:
The social sources of human sexuality. Chicago:
Aldine Publishing Company.
Greene, Jody M., Ennett, Susan T. og Christopher L.
Ringwalt (1999): Prevalence and correlates of survival
sex among runaway and homeless youth.
American Journal of Public Health (89), 9:1406–
1409.
Grytbakk, Anne og Jannicke H. Borgestrand (2004):
Følelser i drift. Om ungdom under 18 år som selger/bytter
seksuelle tjenester i Trondheim. Arbeidsrapport / BUS
Midt-Norge; nr 17. Trondheim: Barnevernets utviklingssenter
i Midt-Norge.
Hanssen, Arne Harald (1984): Gutteprostitusjon i Oslo.
Mellomfagsoppgave i kriminologi. Stensilserie.
Oslo: Institutt for kriminologi og strafferett, Universitetet
i Oslo.
Hegna, Kristinn og Willy Pedersen (2002): Sex for overlevelse
eller skyggebilder av kjærlighet. Ungdom under 18
år som selger seksuelle tjenester. NOVA rapport 5/2002.
Oslo: NOVA.
Helmius, Gisela (1990): Mogen för sex? Det sexuellt
restriktiviserande samhället och ungdomars heterosexu-
Om å holde seg for god
ella glädje. Dr.avhandling. Uppsala: Department of
Sociology, University of Uppsala.
Hennum, Nicole (2002): Kjærlighetens og autoritetens
kulturelle koder. Om å være mor og far for norsk ungdom.
NOVA-rapport 19/2002. Oslo: NOVA
Holloway, Sarah L. og Gill Valentine (2003): Cyberkids.
Children in the information age. London: Routledge.
Høigård, Cecilie og Liv Finstad (1986): Bakgater. Om
prostitusjon, penger og kjærlighet. Oslo: Pax forlag.
James, Allison og Alan Prout (1997): A new paradigm
for the sociology of childhood? Provenance, promise
and problems, i James, A. and A. Prout, red.:
Constructing and reconstructing childhood. Contemporary
issues in the sociological study of childhood. London:
Falmer Press.
Jessen, Liv (1998): Ung prostitusjonsdebut. Rapport.
Oslo: Pro-sentret.
Järvinen, Margaretha (1991): Könsperpektiv på prostitution.
Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab,
78:81–98.
Kitzinger, Jenny (1997): Who are you kidding? Children,
power and the struggle against sexual abuse, i
James, A. and A. Prout, red.: Constructing and reconstructing
childhood. Contemporary issues in the sociological
study of childhood. London: Falmer Press.
Linde, Charlotte (1993): Life stories. The creation of coherence.
New York: Oxford University Press.
O’Donnell, Lydia, O’Donnell Carl R. og Ann Stueve
(2001): Early sexual initiation and subsequent sexrelated
risks among urban minority youth. The
reach for health study. Family Planning Perspectives,
33:268–275.
Pedersen, Willy og Kristinn Hegna (2000): Barn og
unge som selger sex. Tidsskrift for Den norske lægeforening,
120:215–20.
Pheterson, Gail (1996): The prostitution prism. Amsterdam:
Amsterdam University Press.
Prieur, Annick (1998): Mema’s house, Mexico city. On
transvestites, queens, and machos. Chicago/London:
University of Chicago Press.
Prieur, Annick og Arnfinn J. Andersen (1988): Kjærlighet
mellom menn i aidsens tid. Oslo: Pax.
Scambler, Graham og Annette Scambler (1997):
SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 307

Kristinn Hegna og Ingrid Smette
Rethinking prostitution. Purchasing sex in the 1990s.
London: Routledge.
Shrage, Laurie (1994): Moral dilemmas of feminism. Prostitution,
adultery, and abortion. New York: Routledge.
Skjervheim, Hans (1976): Deltakar og tilskodar og andre
essays. Oslo: Tanum-Norli.
308 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT
SOU:1995. Betänkande av 1993 års prostitutionsutredning.
Stockholm: Socialdepartementet.
Smette, Ingrid (2004): Ansvar i grenseland. 16-åringers
forståelse av seksuell utnytting. NOVA-rapport 13/
2004. Oslo: NOVA.