Mester'n 4-2006 - Mesterbrev

E T M A G A S I N F R A M E S T E R B R E V
Klart for
jaktstart
4/2006
Håkon Rognes store lidenskap er
våpen. Han er børsemakermester og
entusiastisk jeger. Nå er høstjakta
i gang!
8

l e d e r
Jakta er i gang
■ Nå jaktes det både direkte og indirekte i
mestersammenheng. Og ekspertisen har vi
i egne fag. Børsemakeryrket har nok bidratt
til at mang en skarpskytter har vært klar til
høstjakta. Et tradisjonsrikt fag står sentralt i
dette nummeret av Mester’n.
■ Kan hende skulle vi tatt dem i bruk for
å stoppe de groveste misbrukstilfellene.
Virkeligheten er nok en annen – vi må
sikre oss med andre midler når det gjelder
kontroll med håndverkeres urettmessige
markedsføring under mestermerket blant
kataloghaier og useriøse tilbydere.
■ Kvalitetskontroll av katalogoppføringer har
vi drevet med gjennom lengre tid, men først
i de siste årene har det vært formalisert
gjennom avtaler. Det siste skuddet på stammen
er Findexa/Eniro hvor vi har inngått et
forbedret samarbeid om kvalitetssikring
av mesteroppføringer
i Ditt Distrikt og Din Bydel.
Katalogene skal ut til over to
millioner husstander i Norge
i løpet av året.
■ Å skille mestere fra andre
håndverkere er som
sagt sentralt. Litt spesielt
blir det derfor når
vi støter på tvillingmestere.
Som dråper like – og de
hadde sikkert klart seg med
ett mesterbrev uten at vi
utenforstående hadde merket
det – men nei da, også
her er de knall like – med
sertifikatene i orden!
in
in
•nh nh
old
old
Oppklarende
bokføringslov
Kan du den ut og
inn? Mesterbrevs
revisor gjør den litt
mer forståelig.
6
Juristen
13
Forbrukerråd
14
Bedriftsutvikling
16
På pulsen
Tid for jakt
Håkon Rogne (32) er
børsemakermester
og en erfaren jeger.
Vi har snakket med
ham om faget og
hobbyen hans.
Mester´n - redaksjonen: Birthe Gundersen [redaktør], Arne H. Johansen og Einar Vestheim - Design: Åkesson & Curry - Trykk: Hestholms Trykkeri AS - Mesterbrev: Postboks
5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: mestern@mesterbrev.no, Internett: www.mesterbrev.no - Utgiver: Mesterbrevnemnda
mester ´n - 4 • 06 - side
■ Rolf Kristiansen,
leder av Mesterbrevnemnda
Katalogsamarbeid
Mesterbrev har inngått
en avtale med
Findexa/Eniro som
gir en enda bedre
kvalitetssikring av
mesteroppføringer.
4
6
8
Tvillingmestere
Håkon og Øystein
Rye (25) er eneggede
tvillinger og har
også gjort det meste
i livet helt likt. Er det
mulig?
12

Nistepakke fra 1951
Uten å vite det har Olav
Lutro i Odda bodd – siden
forrige århundre – side om
side med en nistepakke
med brunost.
TEKST OG FOTO: KAI-INGE MELKERAAEN
[Haugesunds avis]
Hemmeligheten kom for en dag
da snekkere skulle skifte ytterkledning
på huset i Opheimsgata:
Oppå en bjelke lå nistepakken
sammen med en tom flaske
Hansa vørterøl!
55 år gammel brunost
– Dette er nødt til å være fra
1951-52, da huset ble bygget.
Veggen har ikke vært åpnet etter
den tid – ikke før nå, sier huseier
Olav Lutro.
Noe av det mest oppsiktsvekkende
med funnet, synes han, er
at skivene med brunost har tålt
55 år inni veggen uten å skifte
fasong eller farge – og uten at
den har utviklet intelligent liv, for
å si det slik.
Kort sagt: Nistepakken var intakt.
Heller ikke mus har fått tak i
den på 55 år.
Begynte å svette
Faktisk begynte brunosten å
svette og lage misfarging på
matpapiret etter at den kom ut i
dagslyset.
– Dette ser ut til å være et
langebrød bakt hos Baker Brekke,
konkluderer Lutro.
Huset ble i sin tid satt opp av
byggmester Lorentz Eikemo, og
det var Lars Birkeland og "ein fra
Markhus" som gjorde jobben.
Lutro regner med at nistepakken
har tilhørt en av de to sistnevnte,
og at de har kledd brunost og
ølflaske inn i veggen uten helt å
være klar over det. ■
GAMMALOST. Olav Lutro i Odda har bodd med brunost og ølflaske i veggen i over 50 år.
mester ´n - 4 • 06 - side

kvalitetssikring
Noen fakta om
Findexa/Eniro
■ Tidligere Findexa har
fusjonert med Eniro AB
som er Nordens størstes
aktør innen søketjenester
■ Fra og med 1. oktober
heter selskapet Eniro
Norge AS
■ De overtar dermed rollen
som Telenors offisielle
katalogutgiver
Noen fakta om
Mesterbrev:
■ Vi har cirka 17 500
mestere i Norge
■ Det er bare personer
som innehar mesterbrev og
har betalt mesteravgiften
som har rett til å bruke
mestertittelen og -merket
■ I 2005 ble det opprettet
en egen prosjektstilling for
å styrke arbeidet mot misbruk
av tittel og merke
■ Hittil i år har 75 bedrifter
blitt kontaktet på grunn av
mistanke om misbruk
■ Ofte viser det seg at
bedriften likevel har en
mester, men at denne har
glemt å opplyse Mesterbrev
om hvor han jobber
Sans for søtt
mesterbrev har inngått en samarbeidsavtale
med Findexa/eniro om kvalitetssikring
av mesteroppføringer i deres kataloger.
dette skal sikre at det kun er personer
med mesterbrev som kommer med under
mesterbransjene.

Katalogsamarbeid
minsker misbruk
TEKST: BIRTHE GUNDERSEN [birthe@mesterbrev.no] FOTO: SCANPIx
Avtalen ble underskrevet i august
i år, og er en del av det økte
fokuset Mesterbrev har på å
hindre misbruk av mestermerket
og -tittelen. Den gjelder først og
fremst de som allerede har en
avtale om oppføring hos Findexa/
Eniro. Disse vil nå bli gjennomgått
og kvalitetssikret gjennom
nyetablerte, forbedrede vaskerutiner
slik at alle som er oppført
som mestere virkelig er mestere.
Korrekte oppslag
I første omgang gjelder avtalen
Ditt distrikt og Din bydel.
Katalogene kommer ut en gang
per år, og er fordelt ut på hele året
i de ulike geografiske områdene.
Totalt sett er det 89 lokalkataloger
som leveres til alle husstander,
bedrifter og organisasjoner.
Mesterbrev er allerede i gang
med å sjekke oppføringene i de
første katalogene som skal ut i 2007.
– Vår hovedidé har hele
tiden vært at Mesterbrev eier
Mesterregisteret og skal ha all
kontroll over det. Samtidig kan et
samarbeid av denne typen være med
på å sikre at korrekt mesterinformasjon
tilflyter et bredt publikum
gjennom en tilnærmet 100 prosent
hustandsdekning, sier leder i
Mesterbrev, Rolf Kristiansen.
Fordelene ved samarbeidet er
flere.
– Foruten kvalitetssikring av
mesteroppføringer har vi fått en
revidert oppføringsstruktur på aktuelle mesterfag, forteller han.
Mesterbransjene er økt fra ni til sytten. Publikum på sin side vil merke
det ved at de får mer korrekte oppslag i de aktuelle katalogene.
Tidligere samarbeid
Det var Findexa/Eniro som i vinter tok initiativet til et utvidet, formalisert
samarbeid.
– Vi har i flere år hatt et visst samarbeid med Mesterbrev. I løpet av det
siste halvåret har vi utarbeidet flere produktforbedringer, og som et ledd i
dette arbeidet var det naturlig å tenke innhold. Derfor tok vi kontakt med
Mesterbrev, sier markedsdirektør i Findexa/Eniro, Birgitte Horve.
Hun understreker at Mesterbrev og Findexa/Eniro har en felles interesse
av å hindre misbruk av mestermerket og -tittelen.
– Det er de lokale katalogene som hjelper forbrukerne å finne opplysninger
om vare- og tjenestetilbudet der de bor. Svært mange bruker
katalog som kilde for å finne håndverkere – og det å ha et seriøst og bredt
uvalg av leverandører spesielt innenfor disse bransjene er i så måte et prioritert
område for oss, sier Horve.
– Vi samarbeider med en rekke bransjeforeninger, men Mesterbrev er
den som har sikret den mest omfattende avtalen for kvalitetssikring av data
og et utvidet markedsføringssamarbeid, forteller hun.
Findexa/Eniro vil sende ut brev til alle mestere i forkant av sine
salgsperioder gjennom året for å gi informasjon om samarbeidet og tilbud
om annonsering i de aktuelle katalogene.
Bred distribusjon
Fra før har Mesterbrev en avtale med Internettkatalogen/sesam.no om
nettoppføringer. Avtalen med Findexa/Eniro gjelder trykte kataloger.
– På de papirbaserte katalogene har vi ingen tilsvarende avtaler. Det har
naturlig nok sammenheng med at dette er en aktør med en landsdekkende
distribusjon, sier Rolf Kristiansen.
Avtalen innebærer også at Mesterbrev får distribuere en brosjyre i samtlige
utgaver av Ditt distrikt og Din bydel i 2007, totalt et opplag på 1,9
millioner eksemplarer. Her vil Mesterbrev informere om fordelene ved å
velge en mester. Dette skal skje i forbindelse med en større informasjonskampanje
i Mesterbrevs regi. Kampanjen kommer vi nærmere tilbake til i
neste utgave av Mester’n (1. desember). ■
mester ´n - 4 • 06 - side

lovverk
Hvordan mestre
bokføringsloven og regnskapsloven?
Lov om bokføring gjelder nå alle selskap. Den har bestemmelser ikke
bare i forbindelse med bokføring, men også for den daglige driften.
Bokføringsstandardstyret, en del av Norsk Regnskapsstiftelse
arbeider med og fastsetter ”God bokføringsskikk” (GBS).
TEKST: KARL MARTIN EMBLEMSVÅG, STATSAUTORISERT REVISOR ILLUSTRASJON: MARTIN ERNSTSEN
Som alltid for nye lover vil det i begynnelsen
være tolkningsproblemer. Loven
innfører begrepet ”god bokføringsskikk”
som i praksis kan oppfattes som
en utfyllende del av loven. For å tolke
loven, og å komme med veiledninger for
god bokføringsskikk er det kommet et
organ, nemlig Bokføringsstandardstyret.
På nettsidene til Regnskapsstiftelsen
mester ´n - 4 • 06 - side 6
opplyses det om arbeidet med GBS og
nyttig informasjon for bedriftseiere og
regnskapsførere.
På samme sted finnes også regnskapsstandardene
(GRS) som gir anvisning på
hvorledes årsoppgjøret skal settes opp,
inkludert tilleggsopplysningene til dette.
Bokføringsloven har ikke noen
”direkte” straffebestemmelser som slår
inn ved overtredelse av loven. Slike bestemmelser står i
andre lover, som for eksempel skatteloven og merverdiavgiftsloven.
Det er derfor nå på høring et forslag om
å innføre dagbøter hvis bedriften ikke retter seg etter
pålegg om å følge bestemmelser i loven. Boten er foreslått
å bli cirka 800-8000 kroner, avhengig av bedriftens
størrelse.
Til slutt: Selskapets ledelse er (på vanlig måte)
ansvarlig for at loven følges. Bruk av regnskapsfører
fritar ikke ledelsen for ansvaret for svikt i bokføringsrutinen.
Ledelsen må følge opp og kontrollere regnskapsføreren,
gjerne på den enkle måten å spørre om de
formelle kravene blir fulgt. Bruk gjerne revisoren som
støttespiller. ■
Se mer på regnskapsstiftelsen.no

Juridiske problemstillinger
I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en
håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret
her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til mestern@mesterbrev.no
Odd Bjørnås er juridisk rådgiver i Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL), tilsluttet NHO.
VIKAREN HAR SAGT OPP
Dilemma: En håndverksmester ansatte en kontorfunksjonær i
et seks måneders vikariat for cirka tre uker siden. Vedkommende
ble ansatt fordi den fast ansatte funksjonæren i denne stillingen
vil være sykmeldt i denne perioden. For to dager siden ble
vikaren selv sykmeldt, foreløpig for 14 dager, og vedkommende
har levert sin egen oppsigelse. Begrunnelsen for oppsigelsen er
at arbeidsplassen ikke svarer til forventningene, og derfor vil han
søke på stillinger i andre bedrifter.
Mesteren opplyste at det ikke er ikke avtalt noe om
oppsigelsestid. Han er frustrert på grunn av den oppståtte
situasjonen, og derfor ønsker han svar på følgende spørsmål:
1. Kan en arbeidstaker som er
ansatt i et kortvarig vikariat
si opp sin stilling med en slik
begrunnelse?
2. Hva er lengden på oppsigelsestiden
til vedkommende?
3. Har sykemeldingen noen betydning
når det gjelder oppsigelsestidens
lengde?
4. Har denne arbeidstakeren
krav på sluttattest?
Løsning: 1. Hovedregelen er at
en arbeidstaker kan si opp sin stilling
på et hvilket som helst tidspunkt. Dette
gjelder for faste ansettelsesforhold,
prøvetidsansettelser og midlertidige
ansettelser, og arbeidstakerne behøver
ikke å begrunne sine oppsigelser.
For ordens skyld nevnes at det er
mulig i noen tilfeller å gjøre en arbeidsavtale
uoppsigelig i en viss periode, for
eksempel inngå en midlertidig avtale
om å utføre et bestemt arbeid av forbigående
art. Hvis det i slike tilfeller er
meningen at hverken arbeidsgiver eller
arbeidstaker skal kunne si opp forholdet
i den avtalte perioden, bør det
fremgå klart av arbeidsavtalen. Begge
parter kan imidlertid heve en slik avtale
med øyeblikkelig virkning dersom det
foreligger vesentlig mislighold fra den
annen parts side.
På bakgrunn av det opplyste kunne
vikaren si opp sin stilling i dette tilfellet.
2. Det fremgår av Arbeidsmiljøloven
§ 15-3(1) at hvis ikke annet er skriftlig
avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder
en gjensidig oppsigelsesfrist på én
måned. Oppsigelsesfristen løper fra og
med første dag i måneden etter at oppsigelsen
fant sted, jfr. lovens § 15-3(4).
3. Oppsigelsestiden løper uavhengig
av sykmeldingen, slik at den forlenges
ikke ved sykefravær. Dersom denne
arbeidstakeren blir sykmeldt i hele oppsigelsestiden,
innebærer det at han ikke
plikter å utføre mer arbeid i bedriften.
4. Ifølge Arbeidsmiljøloven § 15-15
har en arbeidstaker som fratrer etter
lovlig oppsigelse, krav på skriftlig attest
av arbeidsgiveren.
SYKEFRAVÆR ETTER
PERMISJON
Dilemma: Daglig leder i en bedrift
opplyste at to av arbeidstakerne har
hatt permisjon etter fødsler. Etter å ha
gjenopptatt arbeidet i tre uker etter
permisjonstidens utløp, ble den ene
arbeidstakeren sykmeldt av legen i går
for én uke. Når det gjaldt den andre
arbeidstakeren, hadde hun benyttet
egenmelding for to fraværsdager i
forrige uke etter å ha arbeidet i 14
dager etter utløpet av permisjonstiden.
Daglig leder spør på denne bakgrunn
om arbeidsgiveren er forpliktet til
å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden
i disse to tilfellene.
Løsning: Det fremgår av Folketrygdloven § 8-
15 annet ledd at retten til sykepenger faller bort når
arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14
dager. Som avbrudd regnes også permisjon.
Når arbeidsforholdet gjenopptas, må arbeidstakeren
opptjene rett til sykepenger på nytt. Dette
innebærer at arbeidstakeren må arbeide i fire uker
(opptjeningstid) for å få rett til sykepenger fra
arbeidsgiveren, jfr. lovens § 8-18 første ledd.
Ifølge Folketrygdloven § 8-24 kan egenmelding
ikke benyttes før arbeidstakeren har vært i arbeid
i fire uker etter avbrudd som skyldes permisjon
etter Arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-6. Det er slik
permisjon det dreier seg om i disse tilfellene.
Konklusjonen blir etter dette at arbeidsgiveren
ifølge Folketrygdlovens bestemmelser
ikke er forpliktet til å betale sykepenger når
det gjelder disse to sykefravær.
mester ´n - 4 • 06 - side

jakt og våpen
Børsemakermester Håkon Rogne (32) er lidenskaplig
opptatt av jakt og våpen. Den gir ham mange store
naturopplevelser og mental hvile. Nå er høstjakta
godt i gang.
Han kommer rett fra naturen denne morgenen. Sammen med
hunden Sita har han sittet på rådyrpost fra det ble lyst. Men det ble
ingen bytter denne gang.
For Håkon betyr jakta mange fine naturopplevelser og indre
harmoni.
– I morges da jeg satt på post og ventet, så kom det en liten
Fuglekonge som satte seg på børsepipa. Det trenger ikke være store
ting for at det skal være naturopplevelser, forteller han.
En annen gang skvatt han til da et lite ekorn tok han for å være
en del av et tre.
– Det var som en hånd som tok meg på skuldra. Ekornet hadde
tatt sats fra bakken og skrek til da det skjønte at jeg ikke var noe tre,
sier Håkon.
Så langt tilbake som han kan huske har han interessert seg for
jakt og våpen. Børsemaker bestemte han seg for å bli som seksåring.
Interessen kommer fra faren som tidlig tok han med på jakt.
Neste generasjon, døtrene Mia (8) og Sara (4), viste tidlig interesse
for jakt- og friluftsliv. Mia har allerede rukket å være med på
jakt i tre år.
– Jeg er opptatt av at ungene fra de er små skal få oppleve og bli
vant med jaktlivet, forteller Håkon.
Det hender seg at rådyrslakt henges på trappa – ikke alltid like
populært når du bor i et borettslag.
Kunstverk
Børsemakermester Håkon Rogne og hans far Svein har siden
1993 drevet våpenutsalg og børsemakerverksted på Heimdal sør
for Trondheim.
Rogne Våpens hovedsatsning er på det våpentekniske med
reparasjoner og tilpassninger av våpen til jegere og skyttere.
– Vi lager våpen fra grunnen av etter kundens mål og ønsker.
Det må blant annet tilpasses kundens skuldre og kinnbein, forklarer
Håkon.
Hvert enkelt våpen er derfor spesiallaget og er i seg selv et
lite kunstverk, gjerne med flotte utskjæringer i metallet på børsa.
Han tok sin børsemakerutdannelse ved Gauldal videregående
TEKST: EINAR VESTHEIM [einar@mesterbrev.no] FOTO: LISBETH MICHELSEN
Væpnet til te
mester ´n - 4 • 06 - side
skole, som er eneste skole i Skandinavia
som utdanner børsemakere. Mesterbrevet
tok han for noen år siden. Faget
er mye basert på egenstudie og selvutvikling,
og for å lykkes må du være
godt over middels interessert i våpen.
Med seg i verkstedet har han børsemaker
Kay-Rune Hansen, samt faren
Svein som tar seg av salg.
– For å bli en god børsemaker trenger
du interessen for våpen. Hvis du skal ha en
optimal utdannelse bør du kanskje studere
i flere land, men det er først etter at du har
fått svennebrevet at du lærer noenting. Og
ikke minst er det viktig å ha et miljø. Hvis
jeg skulle stått her alene tror jeg ikke jeg
hadde klart å utvikle meg så mye som når
vi er to børsemakere, sier Håkon.
Fascinert av materialene
Faget krever mye nøyaktighet og evne
til å håndtere forskjellige materialer og
verktøy. For å kunne løse utfordringer,
er han avhengig av å lage egne verktøy,
derfor har han også utdannet seg som
verktøymaker.
– Du må kunne behandle både treverk
og metall, og så må du være god til
å behandle folk slik at du finner ut hva
de vil ha, så kan du begynne å sette sammen,
forteller han entusiastisk.
De forskjellige typene materialer fascinerer,
det å kunne bruke flere tresorter.
– Det som er spennende med treverk
er at du aldri vet hva som er inni, sier
Håkon.

nnene
hovedsaken > blomsterdekoratør
» Heldigvis er det
mange som oppdager at
jakta er noe helt spesielt
og blir lidenskapelig
opptatt av det.

jakt og våpen
BØRSEMAKERE. Håkon driver Rogne Våpen sammen med faren Svein Rogne. Her jobber også børsemaker
Kay­Rune Hansen (i midten).
Det hender at treverket, ofte rotstykker av ibenholt og
valnøtt, ikke kan brukes og da er det bare å begynne på nytt.
Trestykkene velges nøye ut på en stor internasjonal våpenmesse
i Tyskland.
Våpenskreddere
– Mye av det vi holder på med er tradisjonspreget. Vi finner
ikke opp noe nytt, men viderefører gamle tradisjoner
og gjør detaljer annerledes. Egentlig er vi en slags skreddere,
forteller han.
Han er glad i yrket sitt, han beskriver det som veldig kreativt.
Alle deler av tre og metall skal passe perfekt sammen for
å få et godt våpen.
– Jeg møter masse hyggelige folk og jeg får jobbe med
hobbyen min. Når ungene har lagt seg og kona har sovna på
sofaen, så hender det at jeg lusker meg forsiktig ned i verkstedet
i kjelleren, smiler Håkon.
For ham er det en livsstil og lidenskap.
– Jeg prøver å ikke bli fagidiot, derfor prøver jeg å løfte
blikket ved å gjøre andre ting for å sette ting i perspektiv, slik
at du ikke blir helt låst på en ting, forteller han.
Håkon setter stor pris på de genuint interesserte kundene.
Mange av dem sparer i flere år for å få råd til drømmevåpenet.
Prisene starter på rundt 40 000 kroner.
– Våpen og vedlikehold av dem er dyrt, nesten som med
Harley Davidson-motorsykler, sier han.
Normalt tar det 85 til 150 timer å lage et våpen.
– Vi har som filosofi at når vi leverer det vi har gjort, så skal
det være ferdig og da tar det ofte litt lenger tid. Hvis vi ikke
tror vi får det til eller har tid, så sier vi nei, forteller Håkon.
Kundene er fra hele landet, og størsteparten av kundekretsen
er menn. Men de får stadig flere kvinnelige
kunder, i Trøndelag er det ikke uvanlig at jenter har egne
jaktlag.
– I stedet for å bruke den gamle hagla de har arvet fra
bestefar, så kjøper de seg en ny en hagle som passer seg, forteller
Håkon.
Likevel er jakta og jaktlagene fortsatt
dominert av menn, rundt 80 prosent av de
som jakter er menn.
Stadig flere reiser utenlands på jakt. Rogne
Våpen har blant annet laget rifler som er brukt
til elefantjakt i Tanzania, fellingsavgiften på en
elefant ligger på rundt 130 000 kroner.
Selv har Håkon jaktet mest i Norge.
– Jeg er ingen troféjeger, men jeg synes det
er greit med et rådyrhode på veggen. For meg
er alle turer og alt det jeg jakter på like mye
verdt, sier han.
For å kjøpe et våpen må du i hovedsak være
18 år, men har du jegerprøven så kan du kjøpe
våpen når du er 16 år, med foresattes samtykke.
Mental hvile
Poenget med jakt er ikke å dra i avtrekkeren.
Jobben begynner når byttet er skutt, for da må
du begynne å gjøre i stand dyret.
Håkon jakter mest på rådyr, småvilt og
hjort. Jakta på den sky hjorten er favoritten
fordi det er mest utfordring.
– Det viktigste med jakta for meg er å komme
seg ut og se naturen på en annen måte. Det
å sitte i ro eller bevege seg på en sånn måte i
marka at det er du som har kontroll på terrenget
er veldig fascinerende, forteller han.
Hva tenker man på når man sitter helt stille
i flere timer og myggen surrer i ansiktet?
– Absolutt alt mulig! For meg er jakta mental
hvile. Heldigvis er det mange som oppdager
at jakta er noe helt spesielt og blir lidenskaplig
opptatt av jakt. Det er fysisk krevende å gå på
jakt, men de tingene du har slitt mest med setter
du størst pris på i ettertid, avslutter Håkon
Rogne. ■

TidKREvEndE. Å lage et jaktvåpen tar normalt mellom 80 og 150 timer. Mange jegere
sparer i flere år for å få råd til drømmevåpenet. Prisene starter på rundt 40 000 kroner.
Noen jakttips
1. Kle deg godt etter
forholdene og ta deg
god tid.
2. Ta deg en tur til området du skal
jakte i på forhånd, gjerne på sommerstid,
for å gjøre deg kjent.
3. Behandle treverket på hagla di
med linolje i god tid før jakta.
4. Ha på et beskyttende lag med fett
utpå ståldeler.
5. Hagla bør tørrpusses i innvendige
løp, slik at det ikke er olje i løpet.
6. Ta med deg en oljefille i plastikkpose
for å få gnidd over børsa når
det regner for å unngå rust.
7. Det er påkrevd med ettersøkshund
eller ettersøksavtale ved storviltjakt.
mester ´n - 4 • 06 - side 11

tvillinger
hvEM ER hvEM? Håkon og Øystein Rye skaper ofte forvirring der de ferdes.
Tømrerne som forvirrer
Tvillingmesterne Håkon og Øystein
Rye (25) gjør det meste likt. Nå har
de to guttene fra Orkdal fått mesterbrevet
– selvfølgelig samtidig, og med
så å si like papirer.
TEKST: EINAR VESTHEIM [einar@mesterbrev.no]
FOTO: LISBETH MICHELSEN
Mester’n hadde derfor store problemer med å skille de
eneggede tvillingene fra hverandre da vi traff dem på
Børsa, sør for Trondheim. De skapte også forvirring i
Mesterbrevnemndas sekretariat i sommer da de søkte om
mesterbrevet – for her var alt av papirer så å si likt.
Begge har jobbet i de samme bedriftene i samme
periode. Svennebrevet fikk de med en ukes mellomrom.
Nå driver brødrene, som er en del av en søskenflokk
på seks, Rye Bygg og Handlaft på heltid. De har mer enn
mester ´n - 4 • 06 - side 1
nok å gjøre og har fullt opp med arbeid
fram til neste sommer.
Lite krangling
Håkon er to-tre minutter eldre enn
Øystein, mens Øystein er et par centimeter
høyere enn Håkon. De har gått
i samme skoleklasse og går til samme
frisør.
– Vi er sammen omtrent 24 timer i
døgnet, med unntak av når vi er på do
eller dusjer. Det er stort sett fargen på
klærne som skiller oss fra hverandre,
forteller de to.
Håkon og Øystein bor sammen og
har like interesser, blant annet driver de
med lafting sammen. Planen er å lafte
opp et gårdsmuseum som skal huse
forskjellige gårdsartikler fra hjemgården
i Orkdal. Hjemme har de egen laftehall
som brukes flittig på mørke og kalde
vinterkvelder.
– Vi har ikke lagt opp til at vi skal
gjøre alt likt, det er bare blitt sånn. Vi
samarbeider veldig godt fordi vi er så
like. Det hender at vi krangler, men det
går fort over, forteller de.
Tenker likt
Tvillingene ser det som en fordel å være
på samme plass. De trenger nemlig ikke
snakke så mye sammen på jobb, for de
tenker likt.
– Mesterbrevet bestemte vi oss for
å ta etter militæret, det var ikke særlig
krangling om det heller, forteller
Håkon.
Da de to avtjente førstegangstjenesten
i Rena Leir i Hedmark for et par år
siden, måtte de ha både forbokstaven i

Trøndelag
fornavnet og etternavn på navneskiltene for at Forsvaret skulle
klare å skille dem fra hverandre. De bodde selvfølgelig på samme
rom og tilhørte samme tropp.
– De klarte aldri å se forskjell på oss, selv ikke etter ett år,
smiler Øystein.
På flere steder samtidig
I Orkdal vet de fleste hvem de er, men i byen er det flere som
sliter med å skille dem fra hverandre. Da de var på et kjøpesenter
i Trondheim kom en person bort til dem og lurte på
hvordan de kunne være så effektive. Han hadde nemlig sett en
av dem i første etasje og plutselig dukket samme person opp
flere etasjer over – det var selvfølgelig broren han møtte.
– Han trodde det var samme person og at jeg sprang fort.
Han flira godt da han fikk forklaringa, humrer Håkon.
En annen gang, under et oppdrag på Røros, sto en av tvillingene
og pratet med oppdragsgiver som hadde ryggen til, han
merket ikke at den ene gikk. Da den andre dukket opp trodde
han fortsatt at han pratet med samme person! ■
Møt kunden
Håndverkertjenester ligger på Forbrukerrådets «Ti på topp» over skriftlige
klagesaker. Denne spalten gir deg råd og eksempler som kan bidra til at
du ikke blir med i denne statistikken. Har du spørsmål eller kommentarer
på dette feltet, send epost til mestern@mesterbrev.no
Service og kvalitet
Kraftig økning i henvendelsene
på håndverkertjenester
Forbrukerrådet bistår årlig flere tusen forbrukere med problemer
som oppstår i møte med næringsdrivende. Vi gir råd enten
gjennom nettsida vår, forbrukerportalen.no, muntlig på publikumstelefonen
vår, 815 58 200, eller skriftlig per epost eller
brev. Alle henvendelsene registreres og hvert år offentliggjøres
tallene. Forbrukerrådet sitter derfor med betydelig informasjon
når det gjelder hvilke problemer den jevne forbruker sliter med.
Årlig får vi rundt 120 000 telefonhenvendelser og 8 000 skriftlige
klager.
På bakgrunn av disse henvendelsene vil vi også kunne registrere
utviklingstrekk i positiv eller negativ retning. Det som har
vært interessant å merke seg det siste året er at henvendelser
på håndverkertjenester har økt betydelig. I 2005 fikk vi 4 148
telefonhenvendelser på denne typen tjenester. Det er en
økning på over seksti prosent fra foregående år. Et stort flertall
av disse henvendelsene er fra misfornøyde kunder. Inntrykket
av en sterk økning i misnøyen befester seg når man ser på
statistikk over skriftlige henvendelser. I 2005 mottok vi 191
skriftlige klager. Økningen er her på nesten femti prosent fra
året før.
Hva er så årsaken til denne økningen? Er det den utstrakte
bruken av fremmedarbeidere som er grunnen? Har nordmenn
blitt urimelig kravstore? Er det rett og slett flere som kjøper
håndverkertjenester? Eller har kvaliteten også på norske håndverkere
blitt dårligere med fulle ordrebøker? Det er nok rimelig
å anta at det er flere samvirkende årsaker til denne urovekkende
tendensen. Hvis jeg skal driste meg på å spekulere i en
hovedårsak, vil jeg nok tro at det faktum at et økende antall
forbrukere er i kontakt med håndverkere, sammenholdt med
et stadig press på å holde ordrebøkene så fulle som mulig, kan
gjøre at flere kunder kontakter Forbrukerrådet.
Nå er det sikkert mange av dere som har hatt med
håpløse forbrukere å gjøre og dermed tenker at
mange av klagene er grunnløse. Til dere vil jeg si at,
ja, det finnes forbrukere som er klart urimelige i sine
krav. Dette er imidlertid mindretallet. Det store flertallet
av forbrukere jeg til daglig har kontakt med er
fornuftige folk. Disse er det viktig å ta seriøst
og yte service overfor selv i gode tider når
man ikke er like avhengig av et godt rykte
for å gjøre god butikk.
Lars Grøndal er rådgiver og
advokatfullmektig i Forbrukerrådet

Dropper pensjonisttilværelsen
■ Malermester Vebjørn Støve
pensjonerte seg som 62åring.
I august fylte han 67
år og er klar for arbeidslivet
igjen, skriver VG. Etter mange
år som lærer i videregående
skole valgte Støve å takke ja
til avtalefestet pensjon da
han fikk tilbud om det som
62-åring. Fem års pensjonisttilværelse
var nok, nå er han
tilbake med eget malerfirma i
Sandnes. – Hvis jeg jobber fire
år, får jeg bedre grunnlag for
alderspensjon, forteller han til
VG. I følge VG kan han tjene
1G første året og 2G neste år,
ved siden av pensjonen. Støve
driver med husmaling og rosemaling.
Polske håndverkere
■ Mesterbrevnemnda
og sekretariatet var 6.-9.
september i Warszawa i møter
med den polske håndverkerorganisasjonen,
laug og lærebedrifter.
Det var svært nyttig
å få et innblikk i polsk fag- og
yrkesopplæring, mesterutdanning
og godkjenningsordninger,
ikke minst med tanke
på de mange forespørsler
Nemnda har om eventuell
likeverdighet i forbindelse med
polske svenne- og mesterbrev.
Kontakt med de polske
håndverkskamrene vil være
viktig i fremtiden med tanke
på at det i dag står en polsk
arbeidsstyrke i Norge som
teller cirka 120 000 arbeidstakere.
mester ´n - 4 • 06 - side 14
smått
og
godt
Satser
på yrkesfag
■ For første
gang arrangeres det et felles
norgesmesterskap i ulike
yrkesfag. Mellom 25 og 30
fag, blant annet rørleggerfaget
og bakerfaget, arrangerer
NM og andre typer konkurranser
i forbindelse med årets
Yrkes- og utdanningsmesse
(YoU) på Norges Varemesse
på Lillestrøm.
Felles for alle konkurransene
er at det er ungdom som
deltar, maksimal alder er 21 år.
Yrkes-NM og YoU 2006
arrangeres fra 23. til 25. oktober.
Det ventes besøk av nærmere
30000 skoleelever, som
søker kunnskap om sine mulige
yrkesvalg. Også alle andre,
som er interessert i utdanning
og yrker, er velkomne til å
besøke messa. Det er gratis
inngang.
Yrkes-NM og YoU 2006
er et samarbeid mellom
utdanningsetatene i Oslo
og Akershus og WorldSkills
Norway. I tillegg støttes
arrangementet av NHO, LO og
Utdanningsdirektoratet, samt
flere sponsorer innen de ulike
fagene. Se mer på
www.worldskills.no.
Hjem­ og fritidsmessa
2006
■ Mesterbrev vil være representert
med egen stand på
Hjem- og fritidmessa på
Lillestrøm i dagene 24.-26.
november. Dette er en messe
med spesielt fokus på forbrukere.
Vi vil spre det glade
budskap om fordelene ved å
velge en mester!
Birthe Gundersen
Informasjonsansvarlig
Tlf: 23 08 83 59
Arne H. Johansen
Utdanningsrådgiver
Tlf: 23 08 83 61
sekretariatet
Grete Ritlef
Kontorleder
Tlf: 23 08 83 62
hvem gjør hva?
Anne Kirsti Felldal
Rådgiver
Tlf: 23 08 83 63
Vi lanserer nye
nettsider!
Rolf Kristiansen
Leder
Tlf: 23 08 83 64
Dagens nettsider har eksistert siden 2002. De har ikke
vært gjennom de helt store forandringene i disse årene,
og nå er de overmodne for utskiftning. Vi har startet
dette arbeidet, og er i god gang med produksjon av nytt
nettsted.
– Den største forskjellen for brukerne er at sidene nå blir mer
oversiktelige og lettere å navigere i. Samtidig satser vi på bredere
og oftere oppdateringer, sier informasjonsrådgiver og nettredaktør
Einar Vestheim.
De nye sidene vil bli rettet mer mot forbruker enn tidligere.
– I tråd med en kommende informasjonskampanje om mesterordningen,
vil nettsidene også ha ekstra fokus på informasjon til
forbruker, sier Vestheim.
Likevel vil man selvfølgelig fortsatt kunne finne informasjon om
hvordan man kan bli mester, og det søkbare mesterregisteret vil
ligge der som før.
Det er kommunikasjonsbyrået Nucleus i samarbeid med NHO
som lager de nye sidene.
– Arbeidet har gått fint hittil, vi er ferdige med å utvikle
designen. NHO skal nå implementere design og publiseringssystem,
sier Vestheim.
De nye sidene er planlagt lansert 15. oktober i år.
Einar Vestheim
Informasjonsrådgiver
Tlf: 23 08 83 65
på pulsen nytt fra innsiden
www.mesterbrev.no

edriftsutvikling
Som bedriftsleder støter en stadig på nye utfordringer. Denne spalten gir deg råd og eksempler som belyser aktuelle problemstillinger innen ledelse.
Har du spørsmål eller kommentarer på dette feltet, send epost til mestern@mesterbrev.no
Mangel på motivasjon – Del
I forrige nummer skrev jeg første del av denne artikkelen om malermesteren
som ønsket å skape mer lojalitet og engasjement blant ansatte.
Han fikk i oppgave å følge opp kollegaenes selvpålagte bidrag til
forbedring, samt gi ros istedenfor å mase om det som ikke var bra.
Min venn i malerbransjen påtok seg bevisst å lete etter situasjoner i
arbeidssammenheng der det var grunnlag for å gi medarbeiderne ros.
Han gikk virkelig aktivt inn for det. Det vet jeg for jeg fulgte ham opp
over en periode. Han syntes det gikk lettere etter hvert. Nå har han
samlet opp en stor bunke med positive utsagn – både til alle samlet og
til hver enkelt. Han gleder seg til å formidle rosen på møtet internt og er
spent på resultatet.
Kort etter møtet ringer han, litt skuffet. Det virket ikke som rosen gikk
helt hjem hos alle. Han hadde ventet seg mer takknemlighet og synlig
glede. Dessuten var stemningen etter møtet bare sånn passe. Jeg spør
ham om han fikk gutta til å gi tilbakemelding i forhold til egne bidrag.
Det hadde det ikke blitt tid til å ta opp på møtet. Da forstår jeg at det
haster med en ny grundig samtale med min venn.
Det ene forholdet gjelder ros. Ros har to sider. Gi og ta i mot. Det er
ikke lett noen av delene, og må trenes opp som alt annet. Mange blir
sjenerte når de får ros og kan tilsynelatende mislike situasjonen, særlig i
påhør av andre. Her trengs det først og fremst tilvenning og kanskje utforming
av et sett med noen felles spilleregler for samarbeid.
Det andre gjelder oppfølging av avtalte bidrag. De som har lagt ned
arbeid i det må få anledning til å fortelle om hva de har fått til. Det er
svært skuffende først å bli bedt om å bidra, når det senere viser seg at
ingen bryr seg om resultatet. De som ikke har gjort noe får bekreftet
at det ikke er nødvendig å gjøre noe allikevel. Og hva slags signal er vel
egentlig det?
Min venn skjønner tegningen og tar utfordringen på strak arm. Han
gjennomfører kort etter et nytt internmøte. Der forteller han åpent om
hva han har til hensikt å
gjøre og hvorfor. Og – kanskje
det viktigste, at dette er
forbedringsarbeid som vil gå
over lang tid. Det blir godt
mottatt. De blir også enige
om å starte med at alle skal
gi tilbakemeldinger på hva
de har fått til på hvert møte
framover. Sammen lager de
en plan for hvordan møtene
best kan fungere.
Jeg hører ikke så mye
fra ham på en stund.
Byggebransjen har gode
tider og det er mye å ta tak
i. Så finner vi omsider tid
for et møte, og jeg treffer
en meget fornøyd malermester.
Det har skjedd store
endringer internt. Sammen
har de klart å skape en helt
annen tone på møtene. Det
har igjen ført til en stor forbedring
både med hensyn
til engasjement og trivsel.
”Vi er mye mer åpne og
direkte og viser hverandre
samtidig respekt”, sier han.
”Vi har laget oss noen enkle
husregler for hvordan vi
skal oppføre oss i forhold til
hverandre og kundene våre.”
Chris Ottesen er rådgiver innen ledelse og bedriftsutvikling
Stolt tar han fram en forseggjort
liste med fem punkter
som beskriver ønsket væremåte.
”Og det beste”, sier
han med et stort smil, ”jeg
kan lese resultatene av innsatsen
vår på bunnlinja.
Vi har gradvis forbedret
resultatet i løpet
av året. Sammen har
vi gjort et godt stykke
arbeid internt. Ikke
minst har jeg begynt
å finne igjen
min egen arbeidsglede”
sier
mannen, takker
for tipsene, tar
på seg jakken og
går plystrende
ut av døra.
neste nr:
1. desember
Julebordsesongen
er i gang. Vi lodder
stemningen på
Kiel-ferja.
mester ´n - 4 • 06 - side 1

quiz
1 Hvor gammel var
nistepakka som
ble funnet inni en
i husvegg?
2 Er bilmekaniker et
mesterfag?
3 Hva heter dagens
barneombud?
4 Kan hvem som
helst bruke mestermerket?
5 Når lanseres
Mesterbrevs nye
nettsider?
6 Når er Sveriges
nasjonaldag?
7 Hva gjør en porteføljemaker?
8 Hva heter Norges
yngste prins?
9 Er Grønland en
del av Danmark?
10 Hvilket verktøy
er gjengitt tre
ganger i mestermerket?
Vinn 10 flax-lodd!
Kanskje blir du den
heldige vinneren!
Send svarene til:
Mester’n, pb 5145
Majorstuen, 0302 Oslo
Merk konvolutten
«Quiz 4/2006».
Eller benytt epost:
mestern@mesterbrev.no
Husk navn og adresse!
Lykke til!
RETURADRESSE
Mesterbrev
Pb 5145 Majorstuen
0302 Oslo
Forbered deg på fuktige og kalde dager!
A d r e s s e e n d r i n g
NY ADRESSE:
navn:
adresse:
postnr: sted:
mesternr: telefon:
epost:
GAMMEL ADRESSE:
Adresse:
Postnr: sted:
JULEGAVETIPS
Gled dine ansatte og kunder !
Ring oss hvis du ønsker tips og ideer, eller
gå inn på www.vulkano.no for produkttips
og priser.
Vulkano er behjelpelig med gave-esker og
julehilsen/ Julekort. Vi kan også sette din
egen logo på dette.
Helly Hansen har utviklet en ny og omfattende Arbeidstøykolleksjon
– designet for å holde deg Tørr, varm og sikker på
jobben.
Alle bestillinger av Helly Hansen Workwear leverer vi
på døren til deg– fraktfritt –i hele oktober – med eller
uten logo.
Velg mellom:
• Arbeidsundertøy
• Crafter fleece og fiberpels
• Helly Tech ytterplagg
Se alle produktene på: www.vulkano.no eller ring oss
på tlf. 33 07 07 41
Gannestadveien 2, 3184 Borre
Tlf 33 07 07 41, Fax 33 04 42 01
post@vulkano.no, www.vulkano.no
www.mesterregisteret.no
Mesterbrev
Svarsending 2241
0091 Oslo