Det er kunden som er sjefen - Foreningen Norske Låsesmeder

ny.norskelasesmeder.no

Det er kunden som er sjefen - Foreningen Norske Låsesmeder

Det er kunden

som er sjefen

side 4-5

22004

Lås og beslagdesign

i Norge side 6-9


Offisielt organ for

Foreningen Norske Låsesmeder

Juni 2004 • NR. 2 • 20. ÅRGANG

Redaktør: Marion Jensen

Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding

Annonser:

NORSKE LÅSESMEDER

Postboks 506

1522 Moss

Tlf. 69 26 18 30

Fax 69 26 12 45

Internett: www.nl-lasesmed.no

E-mail: post@nl-lasesmed.no

Design og grafisk produksjon:

RM grafika as

Opplag: 3000 eks.

Låsesmeden utkommer 4 ganger i året;

mars, juni, september, desember

Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer,

beslag- og låsgrossister,

produsenter, banker, forsikringskontor,

arkitekter, entreprenører, byggmestere,

postkontor, borettslag, politikammere

og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte

grupper.

Redaksjonen forbeholder seg rett til å

redigere innsendte manuskripter og

bilder.

Foreningen NORSKE LÅSESMEDER

stiftet i 1977; en landsdekkende

forening av godkjente medlemsbedrifter

VÅRE MÅLSETTINGER ER:

• heve forståelsen for fysisk sikring og

kriminalforebyggende tiltak

• bevare og utvikle låsesmedhåndverket

i takt med teknologisk

utvikling av produkter og tjenester

• sikre tilgang til faget gjennom samarbeid

om fagopplæring og

lærlingeplasser

• kvalitetssikring av medlemsbedriftene

gjennom opplæring og

etterutdanning

• skape fornøyde kunder gjennom å

tilby førsteklasses produkter og

tjenester

ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET =

trygghet og garanti for arbeidet

NL formannen har ordet

Låsesmeden er nå ute

med sitt sommernummer,

og vi merker vel

alle at sommeren er i

anmarsj, både nordlendinger

og søringer i vårt

langstrakte land. Dette er en herlig tid for oss

låsesmeder, for nå slipper vi neglesprett og

iskalde føtter når vi jobber i døråpninger.

Styret har engasjert Bjørn Ørnung som ved

utgangen av mars i år avsluttet sin yrkeskarriere

i Trio Ving etter 42 års tjeneste. Han er allerede

i gang med å fullføre diverse prosjekter som NL

har igangsatt eller jobbet med tidligere uten å

komme helt i mål. Bjørn er glødende engasjert

i NL låsesmedenes rammebetingelser, og har

tatt fatt på oppgavene på en strukturert og

ambisiøs møte. Dette har vi tro på at skal gi

resultater, samtidig vil han være en god støttespiller

for vår administrative leder (Marion). Hun

har til tider hatt for mye å gjøre, sitter litt

”ensomt” på sitt hjemmekontor og trenger en

sparringspartner i spesielle saker.

Jeg vil også informere om at vi nå har blåst liv i

tidligere arbeid med udanningsløp for låsesmed

Innhold

lærlinger gjennom det offentlige skoleverket. I

forbindelse med elektrokurset for låsesmeder

som startet opp i år, ble det utvekslet en del info

mellom de nordiske landene.

Dette nordiske samarbeidet er nå videreført

gjennom å samle læreplaner, skole /praksis løp,

samt avdekke erfaringer i de forskjellige landene.

Vi håper dette vil kunne føre oss frem til et mer

fagrelatert pensum i skoleverket, men veien

gjennom byråkratiet som har ansvar for utdanning

i Norge er veldig lang.

Men fortvil ikke det er mulig å kjøre løpet fra

lærling og frem til svennebrev i dag også.

To låsesmedsvenner fikk nå i mai måned høytidlig

overlevert sitt svennebrev i Oslo rådhus

foran flere hundre applauderende publikummere,

(se side 15) og fire nye svenneprøver

presenteres på side 12.

Ønsker alle en

GOD OG VELFORTJENT SOMMERFERIE!

Det er kunden som er sjefen side 4

Lås & beslagdesign i Norge side 6

Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 10

NL Elektroutdanning side 11

Nye låsesmedsvenner side 12

En høvding endrer plass i bransjen side 14

NL medlemsoversikt side 16

Firmaprofil Stavanger Låsservice side 17

Med Vennlig hilsen

Trond Wang

Formann

Produktnytt side 19-21

Bransjenytt side 23-26

Tor Sørnes’ spalte: Testing av lås side 28

Medlemsnytt side 29-31


For Olav Moe begynte alt med filemaskiner og nøkkelemner.

Av Pål Andreassen (tekst og foto)

- En del av det å være ”spesialist” er å vite

hva kunden snakker om, og vi har aldri

sagt nei til en kunde. Kunden er konge.

Med den holdningen kan man fikse det

meste, smiler Olav og Tollef Moe.

Siden oppstarten på midten av syttitallet

Dette er ikke Norsk Låsmuseum, men en liten del av Tollef Moes enorme låssamling.

Det er kunden som er sjefen

Etter snart tretti år i låsebransjen er ikke Olav og Tollef Moe i Norsk Nøkkelservice AS i tvil

om hvem som egentlig bestemmer i firmaet – det er kundene.

har firmaer vokst jevnt og trutt. I dag er de

rundt 25 ansatte med egen serviceavdeling,

to butikker og en grossist- og lagerdel.

Sistnevnte på hele 900 kvadratmeter,

inneholdende det meste innen lås og

beslag. Det var nok ikke planen da Olav

Moe nærmest snublet inn i bransjen for

snart tretti år siden.

- Det var helt tilfeldig at det ble låsebransjen

for meg. Jeg kom inn på handelssiden

og fikk noen agenturer på filemaskiner og

nøkkelemner, og hadde en kompis med et

lite låsefirma. Etter hvert kjøpte jeg opp en

av kundene mine. Det var slik det begynte,

forteller Olav.

Lærer av historien

Etter hvert som omsetningen steg og behovet

for folk økte, kom lillebroren Tollef på

banen. Første som diskenspringer i butikken

i sommerferiene, og siden som fullverdig

partner i 1981. Tollef hadde bakgrunn

som offiser fra kystartilleriet, men den

tekniske interessen har alltid vært til stede.

- Låser har alltid vært spennende – det å se

hvordan de funker er interessant, sier

Tollef, og piler ut for å sjekke det eksakte

årstallet for Linus Yales patent.

Begge brødrene er nemlig opptatt av

Snart kan de feire trettiårsjubileum, Olav og

Tollef Moe i Norsk Nøkkelservice AS.

historie, og ikke minst låsehistorie. Det

meste av ledig veggplass i kontorene på

Sinsen i Oslo er fylt opp av Tollefs enorme

samlinger av gamle låser, beslag og annen

nøkkelhistorie.

- Samlingen er min greie. For å vite litt om

nåtidens låser, gjør det ingenting å vite noe

om det bakenforliggende. I går dirket jeg

for eksempel opp en lås fra 1830. En venn

av meg bruker å si at vi nok er ikke er blitt

så mye klokere de siste hundre årene, men

at den informasjonen vi har gjør, at vi slipper

å finne opp kruttet på nytt, sier Tollef

og får støtte av storebroren.

Internasjonal erfaring

I det hele tatt fremstår brødrene som

enige om det meste. De hevder bestemt at

de aldri har kranglet om penger, men at

diskusjonen kan gå relativt høylytt om

”uviktige” detaljersom hvilken farge

det skal være på firmaets nye kopimaskin.

- Vi er nok ganske nøkterne og jordnære

begge to. Jeg mener bestemt at vi har

drevet en sunn bedrift i alle år, sier Olav –

mens broren nikker samtykkende.

Noe av bakgrunnen til brødrenes suksess

kan være at Olav Moe, helt fra starten av,

har vært opptatt av den internasjonale

utviklingen i bransjen og hvordan

utenlandske kolleger løser sin arbeidshverdag.

4 LÅSESMEDEN 2-2004


En nysgjerrighet som har gjort at 53åringen

blant annet har vært vice president

i European Locksmith Federation i

flere år. Han takket forøvrig høflig nei til

tilbudet om å bli øverste leder for noen år

siden. Olav er også mangeårig medlem av

det amerikanske låsesmedforbundet,

ALOA. Dessuten har de mange utenlandsturene

hans skaffet Oslofirmaet en rekke

agenturer.

Alltid på treff

- Jeg har brukt mye tid og penger på å

reise. Har nok aldri lært så mye som når

jeg har vært ute og reist. Det er viktig å få

bekreftet - eller avkreftet - at det man holder

på med hjemme er smart. Jeg så også

tidlig at det var behov for å ta med seg

verktøy hjem til Norge. Det var helt rått

da jeg, som den første i Norge, kom hjem

med kunnskapen om impressioning, forteller

globetrotteren.

Olav reiste blant annet, i ti strake år, til det

årlige amerikanske låsesmedtreffet og kan

i dag skilte med en liten pin som bekrefter

25-års medlemskap i ALOA.

- Utbytte av de turene har vært enormt,

med sinnsykt mange verdifulle kurs, sier

Olav og legger smilende til at lærdommen

man kan tilegne seg i baren på slike kongresser,

kan være minst like viktig.

Det var med denne internasjonale erfaringen

i bagasjen han kom med i kurskomiteen

for det årlige norske låsesmedtreffet

på Hamar for 13 år siden. I dag er

Norsk Nøkkelservice AS det firmaet som

har med flest ansatte dit. Men selv om det

sosiale er viktig, setter brødrene strenge

krav til de ansatte som er med treffet.

- Hvis man er med, skal man være med på

Tollef Moe er ikke redd for å bli møkkete på hendene.

kurs. Hvis ikke, får de ikke være med

neste år. Er de ikke interessert i å stå opp

om morgenen og lære noe, så får de ta festen

et annet sted. Skal du være sent oppe

om kvelden, må du også være tidlig oppe

om morgenen, sier Olav og Tollef bestemt.

Unik bransje

Både Olav og Tollef er ganske så enige om

at treffet på Hamar er en viktig tradisjon i

bransjen. Her treffer de kunder og konkurrenter,

og skal man tro brødrene Moe

er det svært få som sitter og skuler

hverandre. Uansett hvor mye de konkurrerer

om de samme jobbene til daglig.

- I andre bransjer ”hater” man konkurrentene

sine. Sånn er det ikke i låsebransjen.

Hvis en konkurrent har ”tatt” en

jobb fra oss, plager det meg ikke å låne ut

noen deler til firmaet så de kan få gjort

jobben. Det er nok litt unikt for denne

bransjen, tror Tollef.

I løpet av snart tretti år har Norsk

Nøkkelservice AS gjort en mengde store

jobber, og kundelisten inneholder krevende

prosjekt for Forsvaret, Telenor, ambassader

og ikke minst Gardermoen – oppdragsgi-

vere med svært høye krav til sikkerhet.

- Vi prøver å holde en balanse mellom

store og små prosjekt. De store er usedvanlig

krevende med knappe marginer.

Bare på Gardermoen-jobben var det elleve

anbydere. Det blir det ikke noen fet forretning

av. Men det er moro å se at det

fortsatt tikker og går der oppe, konstatere

Olav og Tollef.

Satt på bremsene

På tross av en stor og dyktig stab av medarbeidere

er både Olav og Tollef fortsatt

hundre prosent involvert i den daglige

driften av firmaet. Selv om de kanskje

unner seg litt mer fritid i dag enn for tjuefem

år siden.

- Historisk har vi vel jobbet som gærninger

begge to. Da vi satt i gang vogna, var

det dårlig med bremser. Vi har ikke noe

mål om å bli veldig mye større enn i vi er

i dag. Det er godt å være god på det man

er god på. Vi er nok litt merkelige, men vi

driver fortsatt litt med hjertet og med

kjærlighet til jobben vår, erklærer brødrene

Moe.

LÅSESMEDEN 2-2004 5


Låsesmeden fortsetter sin serie om design på lås og beslag varer – en serie som vil fortsette

framover, etter hvert også med en gjennomgang fra våre nordiske naboer, som i stor

grad preger våre moderne leveranser.

Tekst og foto: Bård Eilif Hveding

Ill. Triokatalog fra 1911.

En dokumentert

beslagproduksjon

I denne artikkelen hopper vi tilbake til det

vi ofte kjenner som starten av den dokumenterte

og katalogiserte beslaghistorie i

Norge, dvs. tilbake til ca 1850, med starten

av firmaet Joh. Mathiesen. Flere låsesmeder

kjenner til TrioVings historie

gjennom Tor Sørnes’ bok, og vi skal ikke

gjengi noen komplett låshistorie her, men

fokusere på det fantastiske utvalg som

etter hvert dukket opp i kjølvannet av

verksmester Mathiesens beslagproduksjon

over en 70 års periode fram til ca

1920 og relatere dette tid byggeskikk og

arkitektur.

Hvem var formgiverne?

Formgiverne til det den tids store

utvalg beslag var ”ukjente kunstnere”,

som ikke får navnet skrevet i noen historiebok.

Dette er parallelt med ”Iddis” -produksjonen(etikettene

til sardinboksene)

i som startet på siste halvdel av

1800-tallet i Stavanger. Dette er verdens

første fargede reklame (!), og de

mange tusen etiketter er samleobjekter,

og gjenstand for utstillinger langt

utover Norges grenser. Med få unntak

er kunstnerne her også ukjente.

Tre overlappende byggestiler

– med flytende grenser

De forskjellige epoker i arkitekturhistorien

kommer senere til Norge enn ellers i

Europa. Vi ser også at vi har rene norske

tradisjoner og former som vi ikke finner i

utlandet. Mathiesen startet sin produksjon

i slutten av senempiren og begynnelsen på

sveitserstilen. Senempiren, utviklet fra

empiren, videreførte idealer fra antikken og

romersk arkitektur. Bygningsmasse og

dekor i Norge er derimot i tre. Viktige kjennetegn

var egyptiske motiver, søyler og

gavlmotiver på dører/vinduer. Beslagene

var ofte preget av symmetriske langskilt,

med enkel dekor. T-formet vrider var vanlig,

men senere ser en forskyving til usymmetriske

vridere.

Foto av Joh. Mathisen art nr. 15, funnet i

København! Men hvilke skilter hørte til?

Om det finnes noen katalog fra denne

bedriften er ukjent, men flere produkter

er merket med stempel og produktnummer.

Det er grunn til å anta at noen av

produktene ble ”tatt med” inn i

Christiania Dørvriderfabrik (CDF) som

ble startet i 1864, og ifølge Trios festskrift

fra 1952 en ren fortsettelse av 1850 etableringen.

Vi befinner oss nå midt i sveitserepoken,

som hadde forbilder fra landene rundt

Alpene blandet med norsk nasjonalromantikk

– vi fikk på en måte en stil for

oss selv. Dekor ble viktig. Løvsagutskjæringer

på fasadeverandaer i flere etasjer

var et sikkert tegn. Enfløyede dører

har ofte fire speil, liggende i topp, to høye

parallelle midt på, og et liggende nede.

Dørvriderene blir svært ofte ”pæreformet”.

Vi får også vridere med tregrep

eller bein, og langskiltene erstattes med

runde skilt. En tidlig modell, CDF 6, messing

polert med ibenholt grep er en av

bestselgerne fra perioden, som må ha

holdt seg i lang tid, fra midten på 1860tallet

og til engang mellom 1910 -1920.

De enkleste vriderne laget av sandstøpt

messing, og noen kunne leveres forniklet

Stilepoker i

Norge nevnt i artikkelen

• Renessanse før 1700

• Barokk 1650-1760

• Rokokko 1760-1790

• Klassisime 1780-1810

• Empire 1800-1835

• Senempire 1835-1870

• Sveitserstil 1840-1920

• Historisme 1860-1910

• Jugend 1890-1920

• Den nye Norge 1905-1930

6 LÅSESMEDEN 2-2004


CDF 60 og 75.

eller i bronse. Nikkel kom til Norge ca

1880, krom ikke før ca 1925. På mer

utførte vridere ble det benyttet andre teknikker,

som voksstøpning og ”perlerader

som krever spesielle støpeteknikker.

Dette finner en på for eksempel de litt seinere

modellene CDF 60 og CDF 75, to

nesten like vridere, men 75 er litt større

og har mer dekor.

Nasjonalromantikken blomstret, og atter

en stil ser dagens lys. I en epoke der store

kunstnere som I. C. Dahl forteller det

norske folk at vi har en egenart, kommer

dette også til uttrykk gjennom byggeskikk

og bygningsdetaljer i det som kaltes historisme

og dragestil. Påvirkning fra

vikingtiden – da vi var et fritt land og

andre typisk norske fenomen gjør seg

gjeldende. Vi aner allerede at landet er

ferd med å bli helt fritt. Flott utskåret og

dreid treverk benyttes umalt i innredning,

og utvendig har listverk rike dekorfunksjoner

malt i farger som framhever detaljene.

Ole Bulls Villa ”Lysøen” ved Bergen

er enestående eksempel på dette, likeså

Breidablikk i Stavanger. Vi aner allerede

med 60 og 75 vriderne en ”flytende”

overgang også i beslagdesignet – mer

dekor. Vrideren og håndtaket på neste

bilde er flotte eksempler på beslag som

går ”rett hjem i disse byggverk”. I denne

epoken ser en også en fornyet bruk av

norsk smijernstradisjon i byene – på bygdene

hadde de fortsatt en posisjon, selv

om en også her var begynt å bruke

”fabrikkproduserte vridere”

Kopiering og ”lån” har nok vært utbredt.

Man kunne kjøpe et fint beslag ute, ta det

hjem, og med relativet små kostnader

opp produksjonen på en enkel måte, spesielt

på sandstøpte beslag. Den innkjøpte

vrideren var modellen. Det ble hentet flinke

fagfolk fra Eskilstuna både til lås og

beslagproduksjonene i Oslo og i Stavanger

rundt århundreskiftet. Messing og

etter hvert lås produksjon foregikk hovedsakelig

i Oslo, mens hengsler og trådprodukter

fikk en

vellykket produksjonsstart

i

Stavanger.

Portklinke CDF 154 og grepet 263 her gjenskapt

i serien Klassisk Norsk.) Legg merke til

”rosen” på beslagene – Disse ble laget som

løse deler og skrudd fast som en mutter.

Rosen går igjen på i alt tretten forskjellige

beslag i Trio katalogen fra 1911.

LÅSESMEDEN 2-2004 7


Et eksempel på kopiering entrehåntaket EK

5847, nesten identisk med CDF 195 ofte

brukt i bygårder

Vi finner mange av de samme modeller i

Sverige – som det er grunn til å anta var

først ute. I dag produserer Eskilstuna

Kulturbeslag de svenske modellene, samt

noen norske for undertegnedes firma. Om

en ser på deres katalog, finner en alle de

samme produkter i Trios 1911 katalog.

Kopiering eller ei; Det er allikevel grunn

til å være mektig imponert over utvalget

vi finner i det gamle Trio systemet, helt

fra til funksjonalismen gjorde sitt inntog

her i landet. De fleste produktene finner

vi kun i Norge. Vi finner over 450 forskjellig

artikler og design, som dekker

over de tre overnevnte epoker og så endelig

et flott utvalg i de to siste epokene –

jugend og ”det nye Norge”

Jugendepoken var kort. Kanskje fordi den

var ”kostbar” å gjennomføre eller fordi

den var feil i det ”riktige og Norske” i

perioden rundt 1905. Stilen krevde sin

håndverker fullt ut og noe av tanken var

en helhet i alle detaljer, fra utvendig til

innvendig. Ikke bare bygningsmessig,

men også innredning og møbler skulle

være en del av denne helhet. Det finnes

både ”franske/belgiske” (Art Nouveau)

versjoner, der blad og stilk var viktige elementer

i dekoren, men en tysk versjon

som fikk betegnelsen jugend, ble den mest

fremtredende her i landet. I Norge er Ålesund

jugendbyen framfor noen. Etter

bybrannen i 1904 ble den gjenreist med

bl.a. tyske midler fra norgesvennen

keiser Wilhelm.

Byen ble fornuftig nok gjenreist

med murbebyggelse. En byvandring

her er som å bla i en beslagkatalog

fra epoken. Men landet

over finnes det flere flotte eksempler

på jugendstilen også i trehus, blant annet

en lang rekke jernbanestasjoner som er

blitt vernet i de senere år. En kan ane at

den tyske stilen var noe strengere og renere

i linjene. I Norge blandet en i tillegg inn

dragestilen med jugendstilens dekor, nok et

eksempel på miksing i de forskjellige stilarter.

Trio produserte en stor mengde store

flotte vridere fra epoken. Legg merke til at

langskiltet nå er tilbake på dørene.

Jugendstilen endte ikke med et brak med

funksjonalismens inntog midt på 1920tallet.

Det nye Norge – atter en stil eller

egentlig en søken i flere stil retninger for

å finne den hel norske stilen. Det ble

benyttet dører med dekor fra flere epoker

– fra barokk til historisme. Barokk og

klassisme har også en plass på større boliger

og gårder i denne tiden.

Modellutvalget av vridere var antagelig

nå så stort at en kunne forsyne markedet

innenfor de fleste stilarter som er beskrevet.

Vi kommer i senere artikler tilbake til

funksjonalismen og hvilken påvirkning

den hadde både vareutvalg og design.

Kanskje var de første 40 år av TrioVings

historie den mest interessante sett med

kulturhistoriske øyne?

Flott jugendvridere,

Trio 194

fra 1911 katalogen

Kilder: Drange, Aanensen, Brænne:

”Gamle Trehus”

Jan Wiig: Trios festskrift 1952,

”Trekk av låsens historie”

8 LÅSESMEDEN 2-2004


Bewator lager

reklamefilm i Nord

Bewator Holding AB lager reklamefilm som skal rettes mot sluttkunder.

Tanken bak er at Bewator navnet også skal bli bedre kjent utenfor

forhandlernettet.

Bewator – en global bedrift med lokal service

er slagordet, og fire land promoteres i

reklamefilmen; Sverige, England, Hellas og

Norge. Jan André Mikalsen forteller at man

valgte å ikke vise ordinære kontorbygg i

Oslo, men heller satse på den unike naturen

vi har her i Norge, spesielt i nord, og forteller

her fra tre dagers filminnspilling:

En grytidlig morgen, før fuglene var oppe,

møtte jeg filmfotografen Lars G. Karlsson

på Gardermoen. Første stopp var Tromsø,

for så bytte av fly til Lakselv og leiebil videre

til Karasjok og Sámediggi (Sametinget).

Bygningen er formet som en halvsirkel i to

etasjer med Sametingets bibliotek, fellesresepsjon,

fem møterom og et førtitall kontorer.

I enden av halvsirkelen ligger plenumsalen,

som et lávvuformet amfi for

møtene i samenes folkevalgte parlament.

Sametinget oppfyller alle tekniske krav til

et moderne parlament, og Bewapass Entro

tar seg av sikkerheten på både utvendige

og en del innvendige dører. De benytter

også Bewacom porttelefon etter resepsjonens

stengetid for besøkende.

Neste dag fløy vi over hvitkledde topper

tilbake til Tromsø i et fantastisk vær. Dette

er Norge på sitt beste, og Lars benyttet flittig

et av sine mange kameraer.

Etter å ha operert som reiseleder, sjåfør,

assistent og statist, var det endelig duket

for å prøve seg i hovedrollen. I Tromsø Lås

Service’s lokaler filmet vi at Bewator-selgeren

og forhandleren gikk igjennom tegningene

og prosjektet på Svalsat, og produktene

ble flittig vist og diskutert. Flere

tegninger ble gjort i diverse vinkler, før

Lars var fornøyd.

Så sto Svalbard på reiseplanen. På flyplassen

i Longyearbyen ble vi hentet av

Svalsat’s driftsingeniør Sten C. Pedersen, en

meget hyggelig fyr som faktisk kjørte oss

rundt i to dager. Første stopp var Svalsat;

verdens største satellitt mottakerstasjon,

med kunder som NASA, ESA og Telenor

Satellitt. I Svalsat er det tolv personer

ansatt, som jobber på skift og omsetter for

100 mill i året. Noe å tenke på dere…

Veien til Svalsat er privat og stengt ved

gruve 3. Her er det installert vårt Telecode

system som kommuniserer via GSM med

hovedbygningen oppe på platåfjellet.

Grunnen til at veien er stengt og at man må

melde sin ankomst, er at det kun er plass til

én bil av gangen på den smale stien som

slynger seg oppover fjellet. Også når man

forlater Svalsat må man gi beskjed.

Oppe på platåfjellet ble vi vist inn i Svalsats

aller helligste. Lars gledet seg over å få filmet

kontrollrommet og datahallen med alt

utstyret til NASA. Vi fikk også lov til å

filme inne i domene, hvor operatørene testkjørte

satellitt mottakerne kun for oss. De

ansatte syntes tydelig det var hyggelig med

besøk og bli filmet i sine daglige gjøremål.

Siden filmen primært handler om Bewator

og våre produkter, la vi selvfølgelig fokus

på installasjonen av Bewapass Entro systemet,

som Svalsat er sikret med. Alt interiør

var filmet i løpet av dagen, nå var tiden

kommet til eksteriør. Dessverre hadde lavt

Filmfotograf Lars G.

Karlsson i aksjon inne i

Sametinget.

skydekke lagt seg som et lokk over

Svalbard, og det var bare å vente til dagen

etter på forhåpentligvis bedre vær.

Været på Svalbard er det ingen som kan

forutsi. Her kan man ha fire årstider på én

og samme dag; da vi spiste frokost var det

lett snødrev og lavt skydekke, én time

senere var vi ute og filmet i strålende sol.

De fleste som kommer til Svalbard, har en

drøm om å oppleve isbjørn på betryggende

avstand. I utgangspunktet er det mulig å

møte isbjørn overalt på øygruppen hele

året, også i umiddelbar nærhet av bosettingene.

Vår private sjåfør brakte oss tilbake

til platåfjellet og videre ut for å møte

kongen av Arktis. Selv om vi sto midt i

matfatet, dukket bamse dessverre ikke

opp. Alle var allikevel enige om at dette

hadde vært en fantastisk tur og vår filmfotograf

som hadde gått fullstendig bananas

i den nord norske naturen, hadde så mye

bra råstoff at han lovet å lage en ”director’s

cut” kun for oss i Bewator Norge.

Vi kan være stolte av å ha det som antagelig

er verdens nordligste installasjon av PCbasert

adgangskontrollsystem (Bewapass

Entro). Og det setter selvfølgelig en liten

spiss på filmen å kunne koble Bewator

navnet sammen med NASA.

Bewator AS vil rette en stor takk til

Tromsø Lås Service AS for all hjelp vedrørende

vår reklamefilm.

Jan André Mikalsen

Den nye sametingsbygningen i Karasjok ble

offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M.

Kong Harald V.

LÅSESMEDEN 2-2004 9


Ferie overføres

til det påfølgende ferieår

Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening - tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål.

SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET

DETTE LURER VI PÅ

Daglig leder av en bedrift ønsker informasjon om ferielovens

bestemmelser når det gjelder overføring av ferie til neste ferieår.

Innledningsvis kan det vises til ferielovens § 3, hvor det fremgår

at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstakeren, med mindre

det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes

ved avtale. Dersom det i henhold til dette inngås en avtale som

fraviker loven til skade for arbeidstakeren, må den inngås skriftlig

for å kunne påberopes av arbeidsgiveren.

I følge ferielovens § 7 nr. 3 kan arbeidsgiver og arbeidstaker, hvis

de er enige, inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager

ferie til det påfølgende ferieår. Det kan ikke avtales overføring

av ferie ut over dette. Som virkedager regnes alle dager som

ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, se

ferielovens § 5 nr. 4. Lørdager er således virkedager og skal regnes

med i ferien.

Det fremgår av ferielovens § 9 nr. 1 siste avsnitt at dersom feriefritid

ikke blir avviklet innen ferieårets utløp på grunn av arbeidsuførhet,

kan arbeidstakeren kreve å få overført inntil 12 virkedager

ferie til det påfølgende ferieår. Et slikt krav om overføring må

fremsettes innen ferieårets utløp.

Når det derimot gjelder feriefritid som ikke blir avviklet innen

ferieårets utløp på grunn av fødsels- og omsorgspermisjon, er det

ikke regulert i ferieloven at arbeidstakeren kan kreve å få overført

ferie til det påfølgende år.

Arbeidstaker har

fått utbetalt uriktig lønn

Lønningsansvarlig i en bedrift har stilt spørsmål om det uten

videre kan foretas lønnstrekk når det gjelder arbeidstakere som

feilaktig har fått utbetalt for mye i lønn?

Ifølge arbeidsmiljølovens § 55 nr. 3 er det et forbud mot trekk i

lønn og feriepenger unntatt i de tilfelle som er nevnt i denne

bestemmelsen. Det fremgår av § 55 nr. 3 c at trekk i lønn og feriepenger

kan gjøres når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale.

Bestemmelser om feilaktig utbetaling av lønn kan således reguleres

i arbeidsavtalene. NHO har for eksempel utarbeidet en standard

arbeidsavtale med følgende formulering om dette: ”Er det

en lønningsdag foretatt feil utlønning, kan bedriften foreta den

nødvendige justering neste lønningsdag.”

Dersom det ikke foreligger en gyldig avtale om lønnstrekk på forhånd,

og arbeidstakeren heller ikke går med på å inngå en avtale

om trekk i lønn når han er forpliktet til å betale tilbake, må

arbeidsgiveren eventuelt velge en annen fremgangsmåte. Han kan

reise søksmål og kreve dom for kravet. Kravet kan deretter inndrives

på vanlig måte.

Arbeidstakeren plikter i utgangspunktet å tilbakebetale beløpet

hvis han forstår eller burde forstått at det ble utbetalt for mye

lønn. Av de momenter som vil kunne tillegges vekt i denne forbindelse,

er bl.a. beløpets størrelse. Det vil ellers ved vurderingen

kunne tas hensyn til om arbeidstakeren fortsatt disponerer det

aktuelle beløp eller har brukt det opp.

10 LÅSESMEDEN 2-2004


Elektro utdanningen

for låsesmeder er i gang

17 låsesmeder var samlet til teorikurs i Oslo 22. til 26. mars. Dette var den første av i alt tre

ukesamlinger. Kurset er kommet i stand ved hjelp av VOX midler, og er en milepæl i NL’s

opplæringsvirksomhet. Dorma Norge stilte sine nye, fine lokaler til disposisjon for kurset –

det var et godt valg!

Noen få av deltagerne var påmeldt kun

for denne første delen, der det ble undervist

i grunnleggende elektromekanikk og

elektroteori. Faglærer Trond Melgård fra

Egge VGS i Steinkjær var foreleser, og han

har også forfattet første delen i læreboka

til kurset.

I juni skal fjorten elever videre til NUSA

(Nordisk Uddanningssenter Sikkerhed og

Alarmteknikk) i Frederikshavn, som er

vår samarbeidspartner for den praktiske

delen av kurset. Siste opphold der blir i

september, og kurset skal avsluttes bl. a.

med en todagers praktisk og teoretisk

prøve. På NUSA skal det feilsøkes,

kobles og monteres, samt lære bransjens

produkter i praksis.

I hjemmeperiodene er deltagerne meldt på

som elever på nettbasert hjemmeundervisning

(It´s learning), og er å betrakte

som elever av Nord Trøndelag fylke. Der

legger Melgård ut hjemmoppgaver, og

elevene har mulighet til kontakt med fag-

Dormas direktør Jarle Bidne får takk for lån av lokaler og god forpleining av kursansvarlig

Bård Eilif Hveding.

lærer hver torsdag. Dette er en ny erfaring

for de fleste av oss – det fungerer godt og

gir oss mange spennende muligheter for

framtidens låsesmedopplæring.

Bård Eilif Hveding

Kursansvarlig

Engasjert foreleser Trond Melgård holdt

konsentrasjonen oppe hos kursdeltagere.

LÅSESMEDEN 2-2004 11


Friske krefter inn i

Stadig flere låsesmedfirmaer velger å ansette lærlinger, og mange ungdommer har fått en

flott start med svennebrev i en bransje med gode framtidsutsikter. Vi gleder oss over å

kunne presentere fire nye låsesmedsvenner fra medlemsbedriftene våre:

Knut Olav Moen, Ingeborg Beslag & Låssystemer AS

Janne Th. Smedsrud forteller:

” Uken før påske ble endelig Knut Olavs

uke for svenneprøve. Vi hadde fått på plass

en ny ståldør som bakdør i lokalet vårt og

festet den gamle tredøren på veggen ved

siden av. Håper ingen prøver seg ut den

veien - da møter de veggen…

Mandag morgen kom Fredrik Lysgaard og

Jan Hundseid fra prøvenemnda, og en litt

nervøs Knut Olav fikk utdelt oppgaven.

Den inneholdt montasje av lås og beslag i

stål- og tredør, samt dørlukker og kodelås.

I tillegg skulle et låssystem regnes ut og

bygges, det skulle produseres tilholdernøkkel,

samt lodding/forlenging av tilholdernøkkel.

Han skulle også omstille en manuell

kodelås for safe.

Knut Olav satt i gang planleggingen, og

utførte arbeidet av montasje av beslag i

lokalene våre på Jessheim. Onsdag/torsdag

var han på Kongsvinger avdelingen for å

regne ut og bygge låssystem. I det store og

Det var en spennende tid for Frantz Martin

Hegg fra prøven var ferdig, til han mottok

resultatet i posten senere.

30.april mottok en meget stolt Frantz

Martin svennebrevet under en høytidelighet

i ærverdige Drammens teater, med fylkesordfører

i Buskerud og ordfører i

Drammen tilstede. Selve svenneprøven

ble utført i fjor høst.

En meget spent Frantz Martin tok i okto-

det hele virket det for oss andre (som selvsagt

var veldig spent hele uken på hvordan

kandidaten hadde det), som om han hadde

full kontroll hele veien.

Endelig kom fredag, og en ganske forknytt

og alvorlig Knut Olav stilte på jobb. Vi

printet ut den skriftlige besvarelsen hans,

og så var det bare å vente.

Endelig kom prøvenemnda og gikk igjennom

oppgavene; først den skriftlige besvarelsen,

med systemet, den omstilte kodelåsen,

og tilholdernøklene. Så var det ut for

å se på beslaget som var montert på stålog

tredøren. Da de kom ut av spiserommet,

og var på vei til bakre del av lokalet,

så vi på Knut Olav at nervøsiteten hadde

nådd en ny høyde…

Så spør vi, veldig spente, nå…går dette

bra? Og Fredrik sier, nei dette blir stryk!

Knut Olavs ansikt burde vi hatt bilde av

der og da. Stakkar, tenk å spøke om slik

ting, for tre sekunder etterpå sier Fredrik at

dette har gått bra, og Knut Olav har

Frantz Martin Hegg, Eiker Låsservice AS

ber i mot Arild Næss og Arne Rauan, sensorer

fra Vestfold prøvenemnd. De skulle

kontrollere den praktiske prøven Frantz

Martin var i ferd med å utføre. Prøven

var lagt til et prosjekt i Hokksund, hvor

han fikk ansvaret alene fra A – Å, for et

boligkompleks med ca 30 boenheter, med

felles garasjer og fellesarealer. Det var lite

med elektronikk på dette prosjektet, og

han fikk i tillegg ansvaret for deler av et

oppdrag på et eldresenter, med montering

av både dørautomatikk, elektriske sluttstykker,

magnetlåser med alt tilbehør samt

nødutstyr.

Frantz er en nøye og flink kar, og hadde i

utgangspunktet ingen grunn til å være

nervøs. Men hvem får ikke nerver når to

”skumle” karer henger rundt når man

skal ha eksamen?

Under prøven utarbeidet han beslagliste

og låsplan og beregnet, bygget og monterte

et låssystem. Beregning av låssystemet

ble utført 100 % manuelt uten hjelp

av beregningsprogrammer. I tillegg måtte

han lage en 309 tilholder nøkkel for

Knut Olav Moen, enda en låsesmedsvenn hos

Ingeborg Beslag & Låssystemer

bestått svenneprøven. Da kom smilet hos

Knut Olav, og skuldrene datt nesten til gulvet.

Dagen ble behørig feiret med

Napoleonskake og gratulasjoner til Knut

Olav og stor intern glede over at IBL har

fått nok en Låsesmedsvenn!”

hånd. Mens dette pågikk satt spørsmålene

løst hos sensorene, noe som ikke

gjorde oppgaven lettere.

Det ble en spennende tid for Frantz Martin

fra prøven var ferdig, til han mottok resultatet

en stund senere. Resultatet var som

forventet; bestått.

Undertegnede har hatt oppfølging og

hovedansvaret i læretiden. Det er selvsagt

et ansvar og en del arbeid rundt oppfølging

av en lærling, men det er til gjengjeld

meget givende og lærerikt. Man får hele

tiden muligheten til å oppfriske seg selv

på flere områder som lett kan gå i glemmeboken.

Som sensor i låsesmedfaget i

prøvenemnda i Buskerud, synes jeg også

at det er av stor betydning at jeg holder

meg oppdatert til enhver tid.

Da vi fikk beskjed om at Frantz Martin

hadde bestått prøven, ble selvsagt alle her

i Eiker Lås-service stolte over å kunne

henge nok et svennebrev/fagbrev på veggen

i butikken, og Frantz Martin ble feiret med

kaker og brus.

Bjørn Åge Nilsen

12 LÅSESMEDEN 2-2004


låsesmedbransjen

Det er selvsagt et ansvar og en del arbeid rundt oppfølging av en lærling,

men det er til gjengjeld meget givende og lærerikt.

Nye ungdommer er i disse dager klare for å ta fatt i yrkeslivet etter endt videregående skole.

Redaksjonen oppfordrer alle våre medlemmer til å ta inn lærlinger fra høsten, ta kontakt med

fagopplæringskontoret og finn din lærling!

Tom Arne Kirchner, Låsgruppen Oslo AS

Tom Arne begynte sin låsesmed karriere

hos Låshuset Larsens Eftf. i Oslo. Han

har treårig service elektronikk utdannelse,

og måtte tilføre ett års utdanning

innen hydraulikk og pneumatikk som privatist,

for å kunne ta svennebrev som

låsesmed. Svennebrevet fikk han i februar

2003, og prøven inneholdt:

- Montering av motorlås

- Lage tilholdernøkkel til skaplås for hånd

- Produksjon av nøkkel etter prøve

- Shimsing

- Produksjon av beslagliste med tilhørende

system

- Koding av safelås

- Teoretisk del

I 2003 begynte Tom Arne som montør i

Låsgruppen Oslo, og etter kort tid som

Erlend Hallstensens nøkkelinteresse er ikke er

blitt mindre etter svenneprøve.

I februar samlet prøvenemnda for Nord-

Norge seg i Tromsø for å gjennomføre

svenneprøve for meg. Da var lærlingtida

vel over og jeg hadde fått meg fast jobb i

låsesmedfaget. Prøven var delt inn i ulike

oppdrag som skulle løses inne eller ute hos

kunder, og det var beregnet 30 timer totalt.

Blant oppgavene hos kunder var det montering

av en dørautomatikk, et adgangskontrollsystem,

og en FG-godkjent lås.


montør ble han montasjeleder. Daglig

leder Ann Katrin Pettersen forteller at

Tom Arne er en positiv og glad gutt, som

skaper stor trivsel på jobben. Til høsten

starter han på mesterbrev utdannelse!

Mesterutdanning

Mesterutdanningen inneholder økonomi,

ledelse, markedsføring og yrkesteori, og

gir et bredt kompetanseområde. Det er

betryggende både personlig og for firmaet.

Tom Arne selv ser på utdanningen som

utfordrende, og ser frem mot ny lærdom.

Redaksjonen oppfordrer låsesmedsvenner i

Osloområdet til å kaste seg på sammen

med Tom Arne til høsten. Kunnskap er

ikke tung å bære - fellesskap gir samhold!

Erlend Hallstensen, Tromsø Låsservice

Resten av prøven ble tatt i bedriftens

lokaler; åpning, nøkkel- sliping og filing,

beregning og produksjon av et låsesystem

og kalibrering av nøkkelslipemaskin. I

mellom oppgavene var det ”grilling”, der

nemnda stilte utfyllende spørsmål til oppgaver,

regelverk og valg av løsninger.

Selv om jeg hadde en OK magefølelse for

prøven, så syntes jeg det var vel optimistisk

at sjefen hadde invitert journalist og

fotograf før jeg hadde fått prøveresultatet.

Men det gikk bra, så litt sliten og ganske

glad, var det tid for kake og feiring

med bedriften.

Nå står opptak i låsesmedforeninga for tur,

og kanskje Mesterutdanning etter hvert.

Det vil vel være det nærmeste jeg kommer

cand. lås. Får vel ellers si at nøkkelinteressen

ikke er blitt mindre etter prøven.

Bjørn Åge Nilsen, Eiker Lås-service

Erlend Hallstensen

Låsesmedsvenn, Tromsø

- Jeg ønsker å ta mesterbrev nå mens jeg er

ung, så jeg slipper skolebenken etter å ha passert

de ”gode 50”, sier Tom Arne til

Låsesmeden.

Erlend Hallstensen avsluttet prøven med en

skriftlig rapport. Med litt kreative grep i et

bildeprogram, laget han sjefens svennebrev

om til spesiell forside. Og til de som tenker

dokumentfalsk, så står det Svenneprøve ikke

Svennebrev…

LÅSESMEDEN 2-2004 13


En høvding

endrer plass i bransjen

Bjørn Ørnung gir seg i TrioVing, men setter seg neppe til med å sortere frimerker. Etter 42 år i

TrioVing er han kanskje den av våre kollegaer som har markert seg sterkest i markedet. Særlig

innenfor låessmed-miljøet, der er han blant bransjens absolutte nestorer. Bjørn har vist seg å være

dynamisk og kreativ til det siste. Som en av hans nærmeste kollegaer i mange år, vil jeg gjerne trekke

fram noen av Bjørns personlige sider.

Fred Seierland, TrioVing a.s

Bjørn startet i bransjen hos Ingwald

Nielsen A/S; en av de virkelig store aktørene

i markedet på 1950- og 60-tallet.

Allerede da, i en periode med hektisk byggeaktivitet

i Norge, "beskrev" han sine

første beslaglister. Dette og annet innsalg

til arkitekter ble også oppgaver da han 1.

april 1962 valgte ansettelse hos Trio

Fabrikker A/S i Oslo. Senere har det blitt

mye salg og markedsføring i TrioVings

mange fremtoninger - under bedriftens

ulike firmanavn og eierforhold, som jo er

en historie for seg. Som ansatt på Trio's

systemavdeling bare halvannet år senere,

har undertegnede hatt fornøyelsen av å

jobbe i nært samarbeide med Bjørn i rundt

40 år, og blitt godt kjent med denne

arbeidshesten og lederskikkelsen.

Bjørn tenker klart og kan utvise "helikoptersyn",

altså evnen til det å sette ting i perspektiv.

Evnen til å sortere mellom viktig

og uviktig er en utpreget lederegenskap.

Hans presise forståelse for sakens kjerne

har resultert i nyttige råd for ymse medarbeidere

både nedover, sideveis og oppover

i organisasjonen. I en periode som jeg

hadde ham som sjef, opplevde jeg hans

gode personalbehandling, menneskelighet

og empati; evnen til å sette seg inn i andres

situasjon. Typisk prioriterte han for

eksempel å behandle sine underordnedes

reiseregninger og utlegg: Han hadde forståelse

for den enkeltes lommebok.

Bjørn kan også forene seriøsitet med

humor og humør. Et av hans utsagn er at

vi skal ha det gøy på jobben. Han setter

pris på en fleip, en vits eller litt godmodig

erting, men også sett i overført betydning;

hvor gøy det er å få en stor ordre eller en

fornøyd kunde. Som vi alle vet er godt

humør og motivasjon trivselsfaktorer

jobben. En henspilling på gamle Trio

Fabrikkers historiske plassering på

Grünerløkka på Oslos litt røffe østkant

kunne også ha dobbelt betydning: "Vi fra

Grønnløkka gjorde det sånn..." - der han

uttrykte en holdning om stå-på-evne,

aggressivitet og direktehet som kan være

nødvendig i et stadig tøffere næringsliv.

Bjørn er som mange vet stadig aktiv sanger

sammen med gamle Olavsgutter.

Korsang er helt sikkert aktivt "teamwork".

Kanskje er korets samklang

Bjørn Ørnung engasjert

som seniorkonsulent for NL

Pensjonert markedssjef i TrioVing, Bjørn

Ørnung er engasjert i prosjektarbeid for

NL fra 1. mai.

Foreningen ønsker å anvende Bjørns

lange og brede erfaring innen flere områder,

og man har derfor avtalt et engasjement

med definerte oppgaver med prosjektansvar.

Bjørn Ørnung ble utnevnt til NL æresmedlem

ved årsmøtet i 2003 og han vil

Bjørns bransjekunnskap er solid, men han

sier at hans sylindermontering nok ikke er

sammen nivå som andre NL medlemmers.

Det gjør ikke noe, for hans erfaring vil

komme til nytte mange andre områder.

mellom ulike elementer typisk for Bjørns

utpregede lagånd. Jeg regner med at han

fortsetter i koret og også finner flere andre

gode sider ved et aktivt pensjonistliv.

selvfølgelig som NL representant ha et

nøytralt og objektivt forhold til de

respektive foretak som leverer varer og

tjenester til NL.

NLs intensjoner med å engasjere Bjørn, er

i sterkere grad få gjennomført foreningens

formål og hovedsatsingsområder

Marion Jensen

14 LÅSESMEDEN 2-2004


Nytt fra

DLF og SLR

De svenske og danske låsesmedene har avholdt

sine respektive årsmøter, med lederskifte i begge

foreninger.

I Danmark ble det et historisk lederskifte, den nye formannen

heter Tove Berg, og er første kvinne i denne posten i Europa. DLF

fortsetter sitt lederutviklingsarbeid og sin kampanje med fokus på

bedre nøkkelkontroll i dansk næringsliv. Nye hjemmesider er også

opprettet; se www.d-l-f.dk

Også svenskene følger med på kvinnefronten, med valg av Marine

Berglund til SLRs styre. Tino Åkerman ble samtidig valgt til nytt

styremedlem, og Risto Hedgren overlot formannsvervet til Jan

Törner. De to har jobbet nært sammen om SLRs ”framtidsprosjekt”

de siste årene, og Janne er klar for videreføring av dette

samt videre utvikling av låsesmedutdanningen i Sverige.

Svennefest i Oslo

Nærmere 200 nybakte svenner og fagarbeidere

var invitert til svennefesten i

Oslo rådhus 26.mai. Blant disse var

tømrerne og frisørene de største gruppene

som fikk utdelt svennebrev. For

oss er det spesielt hyggelig å gratulere

de to Låsesmedsvennene som fikk

overlevert svennebrevet av NLs formann

Trond Wang.

Erik J. Brekke til venstre og Anders

Hoelstad fra Vrio Lås & Nøkkel AS

Nytt styre i DLF, bak fra venstre:

Gert Jørgensen, Leon Hammerup,

direktør Benno Holm, Jørgen

Bagger. Foran: Nestformann John

Frederiksen og formann Tove Berg.

Fra venstre Ona Luomala, Peter Østman,

Dave O’Toole og Maurizio Benini

I Sverige takket Risto Hedgren av etter seks år og overlot formannsvervet

til Jan Törner.

Fortsatt samme

styre i ELF

Årets ELF Locksmith Convention ble avholdt i

Berlin i slutten av mai. Det meldes at ELFs formann

Peter Østman fortsetter sitt arbeid for

europeisk låsesmeder, med Dave O’Toole og

Maurizio Benini som henholdsvis 1. og 2.

visepresidenter, og Ona Luomala som

sekretær for den stadig voksende

organisasjonen.

LÅSESMEDEN 2-2004 15


Godkjente firmaer pr. 1. juni 2004

ALTA

Thermoglass AS

Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken

9507 Alta

Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99

ARENDAL

Arve Karlsen

Pb. 1630, 4857 Arendal

Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40

ASKER

Låsservice AS

Billingstadsletta 14, Pb. 293

1396 Nesbru - Tlf. 66 77 81 00.

BERGEN

Bergen Låsservice AS

Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen

Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60

Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS

Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen

Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01

Døgnservice: 94 68 79 75

Låsmesteren AS

Kanalvn. 54, 5068 Bergen

Tlf: 55 20 74 80 Fax: 55 20 74 99

Låsservice A/S

Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen

Tlf. 970 55 300. Fax 55 22 77 51

BODØ

Låssenteret Bodø AS

Bankgt. 9, 8005 Bodø

Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15

BÆRUM

Låsbua A.S

Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika

Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90

DRAMMEN

Låsgruppen Drammen AS

Nedre Storgate 37, 3015 Drammen

Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50

Møller Undall AS

Hamborggt. 21, 3018 Drammen

Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60

ELVERUM

Lås & Sikring AS

Svartbekkvn. 85, 2411 Elverum

Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49

FREDRIKSTAD

Fredrikstad Butikkmontering Lås og

Nøkkelservice AS

Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad

Tlf. 69 31 75 59

Låsgruppen Fredrikstad AS

Stabburvn. 16,1617 Fredrikstad.

Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70

GJØVIK

b&t Låsservice as

Kallerudsvingen 5, 2815 Gjøvik,

Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01

Låssmeden Gjøvik AS

Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik

Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22

HALDEN

Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden

Oscars gt. 1, 1771 Halden

Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59

HAMAR

b&t Låsservice as Hamar

Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar

Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81

HARSTAD

Låsservice Nor as

Mercurvn. 6, 9408 Harstad

Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21

HAUGESUND

Glass & Låsservice as

Karmsundgt. 176, 5527 Haugesund

Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19

Sikring & Låseservice A/S

Raglamyrvn. 11, 5536 Haugesund

Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05

HOKKSUND

Eiker Lås-service AS

Sundmoen Næringsområde

3301 Hokksund

Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91

Servicetlf. 90 60 30 60

HØNEFOSS

Brann & Låsservice

Hønengt. 25, 3513 Hønefoss

Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90

JESSHEIM

Ingeborg Beslag og Låssystemer

Holmstubben 3, 2051 Jessheim

Tlf. 63 93 69 20. Fax 63 93 69 24

KONGSBERG

Byggsikkerhet A/S

Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg

Tlf. 32 73 10 93 Fax 32 73 10 87

KONGSVINGER

Ingeborg Beslag & Låssystemer

Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger

Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54

KRAGERØ

Låsspesialisten Kragerø AS

P. A. Heuchsgate 12

3770 KRAGERØ

Tlf. 35 98 11 76 Fax 35 99 12 76

KRISTIANSAND

Lås & Nøkkel service

Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb.

4668 Kristiansand

Tlf. 38 07 72 77. Fax 38 07 72 99

Låsmontøren

Gransangerveien 29

4626 KRISTIANSAND S

Tlf.: 95 07 36 08 Fax: 38 11 94 89

KRISTIANSUND

Norsk Låsservice AS

Industrivn. 13,

6517 Kristiansund

Tlf. 934 15 500 Fax 71 50 22 10

LARVIK

Låsesmeden Larvik AS

Haraldsgt. 6, 3256 Larvik

Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22.

Servicetlf. 911 911 35

LILLEHAMMER

b&t Låsservice as

Korgvn. 33, 2609 Lillehammer

Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11

Låsesmeden AS

Industrigt. 13

2605 LILLEHAMMER

Tlf. 61 05 23 20 Fax 61 05 23 19

LILLESTRØM

Karl Jensen Lås og Nøkkel service

Nittedalsgt. 12, 2000 Lillestrøm

Tlf. 63 89 22 30. Fax 63 80 05 70

LOFOTEN

Låseservice

Havnegt. 13, 8372 Gravdal

Tlf. 76 08 09 99 Fax 76 08 23 20

MO I RANA

Nordland Lås & Sikkerhet AS

Midtre gate 4, 8624 Mo

Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56

MOLDE

Norsk Låsservice AS

Fannestrandvn. 55, 6415 Molde

Tlf. 93 41 55 00. Fax 71 25 17 99

MOSS

Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice

Storgt. 9, 1531 Moss

Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81

Vakttlf. 952 89 788

Moss Låsservice AS

Skoggt. 2, 1530 Moss

Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15

MYSEN

El-LÅS AS

Vandugbakken 7, 1850 Mysen

Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52

NAMSOS

Lås & Sikring AS

Abel Meyers gate 21,

7800 Namsos

Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81

NITTEDAL

Myhre Lås og Mekaniske Verksted as

Stasjonsvn. 70, 1482 Nittedal

Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 20

ODDA

Glass & Låsservice A/S

Bustetungt. 4, 5750 Odda

Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59

OSLO

Alarm & Låsservice

- Rolf A. Hemer AS

Sannergt. 32, 0557 Oslo

Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89

Eiendomssikring A/S

Strømsvn. 266, 0668 Oslo

Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20

Groruddalen Låsservice

Bergensvn. 4 B (Grorud Senter),

0963 Oslo

Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59

Låsgruppen Oslo AS

Essendropsgt. 7, 0368 Oslo

Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10

Låshuset Larsens Eftf. AS

Dronningens gt. 32, 0154 Oslo

Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70

Låsmester 1

Kjølberggt. 23, 0653 Oslo

Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80

Døgnvakt

Låsspesialisten AS

Grefsenvn. 15,0482 Oslo

Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78

Låssystemer A/S

Tvetenvn. 164, 0671 Oslo

Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44

Låsteknikk AS

Stensbergt. 20, 0170 Oslo

Tlf. 22 11 22 73 Fax. 22 11 22 74

Morten´s Låsservice

Rugveien 15,

0679 Oslo

Tlf. 22 26 36 82. Fax. 22 26 38 32

Møller Undall AS

Tvetenvn. 152, 0671 Oslo

Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70

Norsk Nøkkelservice A/S

Sinsenvn. 4, 0572 Oslo

Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97

Oslo Lås og Nøkkelfix AS

Jens Bjelkes gt. 37,

0578 Oslo

Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25

R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice

Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo

Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17

Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice

Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo

Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21

Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S

Neuberggt. 21, 0367 Oslo

Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34

Vakt Service Alarm & Lås AS

Nydalsveien 15, 0484 OSLO

Tlf. 22 70 80 00 Fax 22 70 80 99

Døgnvakt

Vrio Lås & Nøkkel A/S

Chr. Krogs gt. 2, 0186 Oslo

Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00

PORSGRUNN

Brann- og sikringservice AS

Gimlevn. 1,

3915 Porsgrunn

Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30

RISØR

Ingvaldsen Låsservice

Vika, 4993 Sundebru

Tlf. 37 15 83 84 Fax 37 15 86 07

SANDEFJORD

Lås & Prosjektservice AS

Raveien 224, 3242 Sandefjord

Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35

Låsgruppen Drammen AS,

avd. Sandefjord

Nedre Movei 4,

3215 Sandefjord

Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26

SANDNES

Sikring & Låsservice

Stavangervn. 36, 4313 Sandnes

Tlf. 51 68 60 70. Fax 51 68 60 70

Døgnservice: 934 08 778

SARPSBORG

EL-Lås AS, avd. Sarpsborg

Hundskinnveien 98,

1711 Sarpsborg

Tlf. 69 11 44 00 Fax. 69 11 44 01

Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice

Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg

Tlf./fax 69 15 47 05

SKI

Follo Lås og Glass-sikring AS

Jernbaneveien 2, 1400 Ski

Tlf. 64 87 69 70. Fax 64 87 71 11

SKIEN

Lås & Beslag AS

Melumveien 2, 3730 SKIEN

Tlf. 35 52 79 90 Fax 35 52 79 91

Låshuset AS

Grimsøy Plass 7, 3730 Skien

Tlf. 35 53 35 00 Fax 35 53 35 02

STAVANGER

Låsgruppen Stavanger AS

Forusbeen 80, 4033 Stavanger

Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81

Marvik Service AS

Fritjof Nansensvei 4,

4019 Stavanger

Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51

Stavanger Låsservice

Zetlitzvn. 2, 4017 Stavanger

Tlf. 51 82 88 50. Fax 51 82 88 59

STEINKJER

Følstad & Jørgensen A/S

Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer

Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60

STORD

Glass og Låsservice AS

Vabakkjen 6, 5411 Stord

Tlf. 53 40 98 70 Fax. 53 40 98 79

STRØMMEN

Romerike Lås-Service

Strømsvn. 48/50, 2010 Strømmen

Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54

TROMSØ

Nøkler & Lås AS

Storgt. 110, 9008 Tromsø

Tlf. 77 68 05 22 Fax 77 68 82 83

Tromsø Låsservice AS

Strangt. 144, 9008 Tromsø

Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90

TRONDHEIM

Beslag-Consult A/S

Industrivn. 57,

7484 Trondheim

Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61

Låsgruppen Trondheim AS

Olav Tryggvasonsgt. 30, 7011 Trondheim

Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70

SystemSikring A/S

Klæbuvn. 138, 7031 Trondheim

Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 53 10

TØNSBERG

Alarmkompaniet A/S

Slagenvn. 13, 3110 Tønsberg

Tlf. 815 00 118. Fax 33 31 12 16

Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS

Kilengt. 10, 3117 Tønsberg

Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81

VERDAL

P. A. Elektro AS

Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal

Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41

ÅLESUND

Møre Beslag A/S

Moa Syd, Spjelkavik,

6022 Ålesund

Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90

Medlemmenes e-post og www.adresser finner du på www.nl-lasesmed.no


Tekst og foto: Bård Eilif Hveding

Mennesker og kompetanse

– kan bli en bra bedrift

Eigil (47) har lang fartstid i bransjen. Han

startet Sikring & Låseservice i 1985, og

etablerte avdeling i Haugesund i 1992.

(Bedriften ble solgt i 1998 til Thorleif

Lunde) Den første tiden etter nyetableringen,

gikk naturlig nok med til å finne

fotfeste med en relativt beskjeden bemanning

– i antall – ikke i kunnskap og kompetanse.

Dette siste kan være en av årsakene

til at bedriften i dag, fire år etter, teller

tolv ansatte, ti årsverk og en omsetning

på tolv millioner. Det som også er

interessant er at hittil har folk blitt ansatt

i bedriften – men ingen har sluttet. Geir

Birkeland har ”holdt ut” med Eigil, med

unntak av et kortere opphold ”på utsiden”,

helt siden starten i 1985.

Låsesmedens utsendte har latt seg fortelle

at de har en rimelig stor frihet i bedriften,

og en blir ikke satt i “låst” bås. Det er

egentlig ikke så mange som er ansatt som

”rene montører”, men nesten alle – uansett

stand og stilling må finne drillen og

skrujernet når det stormer som verst på

prosjektfronten. Da det finnes en stor

bredde i kompetanse, finnes det alltid

noen som har løsningen på problemet.

Eigil mener at dette kan være årsak til lite

frustrasjon bland de ansatte og lavt sykefravær.

Det er fire ansatte med avlagt prøve i

Norske Låsesmeder, to svennebrev i låsesmedfaget,

to personer med bestått teoriprøve

der praktisk svenneprøve gjenstår

samt to svennebrev i tømrerfaget. Endelig

to mestere i bedriften – Eigil er låsesmedmester,

og Arild Bakken er tømrermester.

Yngstemann i bedriften er sønnen Ole

Morten. Han er lærling og er også en av

fjorten elever på NLs pågående VOX

kurs ”Elektromekanikk for låsesmedfaget”.

” Vi tar hele leveransen”

Stavanger Låsservice er en ”fullsortiment”

låsesmedbedrift som tar ansvar for

hele leveransen. De er en aktiv bruker av

beslagbeskriverprogrammet MicroDoor,

både beskriver og økonomidel. I

Rogaland er det vanlig at alle som er seriøse

låsesmeder, store som små, jobber

prosjektleveranser. Dette har blitt en stor

del av omsetningen for bedriften. Ifølge

konkurrerende låsesmedkolleger i distriktet

er de blitt ”merkbare”. Eigil forteller

at de også påtar seg rene dørleveranser,

Eigil, sjef, 47. Det er ikke et ordensproblem at det ligger

store stabler varer selv på butikkgulvet. Det er et tegn på

at arbeidsmengden er stor – altså et sunnhetstegn.

STAVANGER LÅSSERVICE

Sist etablerte NL medlem i Jærregionen - men ikke minst.

I mars 2000 sprakk den såkalte ”internettboblen”, der unge og uerfarne mennesker etablerte såkalte

”Dotcom selskapersom overdrev teknologiens betydning og brukte penger så det suste.

Resultatet ble at "boblen" brast, med smitteeffekt på hele verdensøkonomien. Dette er, hos enkelte

analytikere, en medvirkende årsak til den økonomiske nedgangstid som verden har vært inne i

årene etter. Det var akkurat da – i mars 2000 at Eigil Gjeseth var gal nok til, for andre gang i livet,

å starte sin låsesmedvirksomhet i Stavanger. De har riktignok moderne datamaskiner i bedriften,

men driften er ikke basert på ”bobler”, men solid håndverk og lang bransjekunnskap. De har verken

dot eller com i navnet.

komplett med beslag og elektromekanikk,

på brann- og rømningsdører og har

også en Godkjenning for ansvarsrett.

I garantiåret for en prosjektleveranse er

det viktig å pleie kundene godt. ”Da legges

grunnlaget for et godt og langt kundeforhold”

sier Eigil.

Delt styring

Flere håndverkere som er selvstendig

næringsdrivende ser ofte at når bedriften

vokser, ender en ofte bak skrivebordet

sammen med regnskapstall og personaladministrasjon.

For å unngå noe av dette

– og for fremdeles å jobbe med faget i det

daglige -ble Sveinung Lunde nylig ansatt

som markedssjef. Sveinung har mange års

fartstid i bransjen, på 80 tallet som medlem

i duoen Hveding & Lunde, og etter

det observert i flere år på Låsgruppen

Stavanger.

På tross av at styringen er delt, har de et

ord som sier at ”de sitter i samme båt – og

ror i takt”. Hvis dette vil fortsette å skje,

også i framtiden, vil undertegnede anta at

de snart har behov for større lokaler.

Vi ønsker lykke til – og ”pass på så ingen

skoter” eller plasker med årene!

LÅSESMEDEN 2-2004 17


AT6 Long range leser

AT6 er en "long range" leser som kan kobles til Bewacard, Bewator Entro eller

Bewator-2010. AT6’s lesersignaler er via radioteknikk og har en leseavstand på

inntil seks meter. Leseren er først og fremst tenkt for kjøretøysidentifisering. Til

leseren benyttes det brikker av typen AT-1. To AT6 kan installeres dersom inn- og

utpasserings funksjon ønskes.

Leseren kan monteres både innen- og utendørs da den er av IP56, og tåler fra -

40°C til + 85°C. Kapslingen er i lysegrå, UV resistent ABS plast.

Telecode, porttelefon via telenettet,

med direkte anropsknapper

Ny porttelefon løsning;

Telecode-TPK.

Telecodes viktigste egenskap er at den

benytter det eksisterende telenettet. Den

store fordelen er at man både kan svare

og åpne døren ved hjelp av den vanlige

telefonen; installasjon av spesielle svarapparater

eller kabel til hver leilighet er

ikke nødvendig. Å utnytte teleteknikken

betyr ikke bare lave installasjonskostnader

og nye muligheter til flere funksjoner,

man sparer også penger på framtidig

service.

Telecode-TPK har direkte anropsknapper,

noe som betyr at man trykker én

gang for å nå ønsket person.

Alle enhetene kan i tillegg utstyres med

enten kodelås eller berøringsfri leser,

dersom man ønsker full adgangskontroll.

Dette settes opp som ”standalone”

enheter, eller integreres direkte i

Bewapass/Entro eller Bewator 2010.

Montering av Telecode-TPK er en enkel

installasjon med fire ledere mellom

portapparatet og sentralenheten. Det

går også an å mikse TP5 (tradisjonelt

Telecode apparat) i denne løsningen, for

å kombinere flere ringe alternativer

ett og samme anlegg.

Innsendte artikler

som trykkes i bladet,

honoreres med inntil kr. 500

post@nl-lasesmed.no

TPK4

TPK er foreløpig lansert i tre forskjellige

størrelser:

• TPK4 med fire anropsknapper

• TPK8 med åtte anropsknapper

• TPK12 med tolv anropsknapper

PRODUKT • NYTT

LÅSESMEDEN 2-2004 19

TPK12

TPK8


PRODUKT • NYTT

Nikkelfrie produkter

Nikkelallergi er et forholdsvis

utbredt problem, og antallet

allergikere er økende.

Ny tetningsterskel på lager

Møller Undall AS har nå 86500 senketerskel, lik

Totalterskelen, på lager. Bruksområdet er montering på slagdør

av tre eller metall og branndører EI30/E30.

Terskelen leveres i ekstrudert aluminium, noe som gjør den

sterkere enn dagens terskel. Leveres også med tetningslist av

selvslukkende silikongummi, komplett med festetilbehør.

Lengder fra 624mm opp til 1124mm i 100mm intervaller.

Alle lengder kan kappes ned til minimumlengde

195mm.

Typegodkjenning: Nr. 0368/96 utstedt av SITAC.

Godkjent for montering i dører med brannteknisk

klasse EI15, E15, EI30 og E30.

Mer info: se www.mu.no

DIVA – innvendig fargemonitor med handsfri løsning

Den stilrene monitoren krever liten plass,

har LCD fargemonitor med simplified

Kabling og krever ikke Coax kabel.

Mikrofon og høytaler er plassert i den

innvendige monitoren og gjør håndsett

overflødig.

Diva monitorer er en videreutvikling i

Powercom-serien, og opprettholder den

fleksible løsningen.

Produktutvikling med tilpasning i egne

produktserier medfører at man ved å

benytte produktserien art. nr. 0201 til

0257, kan oppgradere fra Audio til

Video. Utvidelse til elektronisk åpningsfunksjon

i ettertid er også mulig.

Testperioden på hjemmemarkedet skal

være gjennomført før serien "slippes" i

resten av Europa, og Diva er leveringsklar

i Norge etter ferien 2004.

Mer info: Ronny Borgen ronnbor@online.no

- tlf 63 90 62 86.

Allergien kan utvikles som et resultat

av stadig hudkontakt med nikkel.

Møller Undall har testet nikkelverdien

i sine blanke og mattforkrommede

dørvridere og knappevridere.

Resultatet fra testen hos Sveriges

Provings- och Forskningsinstitut (SP)

viser følgende verdier:

- Dørvridere: 0,14 UG nikkel pr. kvadrat

cm.

- Knappvridere: 0,04 UG nikkel pr.

kvadrat cm..

Grenseverdien for forekomster av nikkel

i metalloverflater er

0,5 UG nikkel pr. kvadratcentimeter.

Møller

Undall AS kan med

dette forsikre sine

kunder om helsevennlige

produkter!

Utvidet rustfritt og

syrefast sortiment

Stort utvalg av produkter i rustfritt og syrefast stål fra Van

Leeuwen International. Produktene kan hovedsakelig deles

inn i tre serier:

- INTERSTEEL

- INTERSTEEL AQUA

- ITAL

Programmene omfatter dørvridere, håndtak, diversebeslag og

baderoms- beslag.

Comelit mottok designprisen 2003 i Italia for utviklingen av Diva innvendig fargemonitor med

handsfri løsning.

Informerer

Panikkbeslag PHA og PHB Rømningsdør

kontroll TL og TV er lagervare i Oslo.

Slagdørautomatikk ED 180 / ED 200

og tilbehør er lagervare både i Oslo

og Sandnes.

20 LÅSESMEDEN 2-2004


Konstant produktutvikling

gir flere nyheter fra Silca:

Olympic tilholdermaskin

En manuell maskin som lager tilholdernøkler. Maskinen markedsføres som et rimeligere

alternativ til låsesmedmaskinen Tech-3 og selges komplett med fres i hardmetall som standard.

Olympic er enkel å handtere, og filer med stor presisjon. Maskinen har stillbar startposisjon,

fjærende søkerspiss og vendbare bakker.

PRODUKT • NYTT

Bravo professional

Maskinen er en videreutvikling av Bravo Europa. Sylindermaskinen har

vært under utvikling i ca. et år. Bravo professional har et patentert kalibreringssystem, er helt vibrasjonsfri

og meget stillegående. I tillegg har den fire sidige bakker, fjærbelastet vogge, neonbelysning og

autostart. En typisk låsesmedmaskin.

Lector Pro

Videreutvikling av Lector, markedets eneste profilleser. Lector Pro finner raskt riktig nøkkelemne ved

hjelp av innebygde kameraer og laser. Maskinen har ny bakk for enklere og mer presis innsetting av nøkkelen.

Leser også knekte nøkler. I tillegg til å vise bilde av emnet og profilen har den fått en ”Quickscan”

funksjon som gjør at den finner emnet på under 30 sekunder. Programmet har også fått flere nye funksjoner.

Man kan blant annet få frem alternative profiler til et emne man er utsolgt for.

Silca Idea

Elektronisk tilholdermaskin med innebygget laser. En ”Miniprima” i samme design som Unocode 399 og Triax e-code. Idea

er en utrolig lettbetjent maskin med automatisk roterende bakk. Maskinen kan leveres med oppgradert windowsprogram, men

arbeider også meget bra som en ”standalone” maskin. Med Idea kan man kopiere eller lage tilholdernøkler etter kode.

Mer informasjon: www.silca.no.

Lector konkurranse

Silca innledet konkurransen på Låsesmedtreffet

på Hamar, og premien var en Lector

Pro m/program. Interessen rundt Lector Pro’s

funksjoner, og ikke minst Lector som premie,

var meget stor. Med store og små firmaer kom

vi opp i 122 deltakere i konkurransen. Det

hører med til historien at vi i løpet av konkurransen

solgte fem Lector Pro m/program.

Vi sender en takk til Trond Wang som stilte

velvillig opp med trekningen og gratulerer

låsesmed E. Haugan med sin nye Lector Pro.

Haugan hadde allerede vurdert en Lector Pro,

så vinnergleden var stor.

Torodd Folkøy, Silca AS

Lector konkurransen ble avsluttet i mars, og

Norske Låsesmeders formann Trond Wang

gjennomførte trekningen. Opp fra en Silca caps

trakk han lappen med den heldige vinner;

Låsesmed E. Haugan i Horten.

Se også www.silca.no for Silcas produkter og priser på nett.

- Produktkatalog med bilder- maskiner, emner, nøkkeltilbehør,

låsesmedverktøy.

- Prislister- på alle varegrupper.

- Nyheter-

- Silca info- produkter, spørsmål og svar.

- Ukens tilbud- et utvalg produkter

til knallpris.

LÅSESMEDEN 2-2004 21


Forskningsinstituttet Great Place to

Work Institute Norge har for første

gang laget en rangering over

”Norges beste arbeidsplasser”.

Blant 18 deltakende norske selskaper, som

representerer 18.000 arbeidsplasser, klarte

TrioVing a.s å skåre til 4. plassen på listen

av de ti beste. Nr. 1 på listen og vinner, ble

legemiddelfirmaet Pfizer Norge, med

Microsoft Norge på 2. plass.

Resultatet ble offentliggjort ved pressemelding,

og omtalt i Økonomisk Rapport nr. 8.

Dette er en praktisk og flott bok om restaurering

og istandsetting av boliger bygget

før 1960. Her vil alle som har kjøpt

eller arvet et gammelt hus, finne informasjon

og inspirasjon. Forfatteren tar for seg

hus fra forskjellige tidsepoker og går inn

på hvilke valg som bør gjøres ved istandsetting,

og hvilke grenser man skal sette

når det gjelder å restaurere huset. At

mulighetene er mange og spennende, vises

I omtalen Rapport heter det om TrioVing:

”Låsesmedbransjen har tradisjonelt vært

dominert av menn, og TrioVing er i så

måte intet unntak. Dette er imidlertid

ingen situasjon selskapet vil slå seg til ro

med. TrioVing jobber med å få en likere

fordeling av menn og kvinner i lederstillinger.

Kvinner anmodes direkte og personlig

om å delta i bedriftens lederopplæringsprogram.

Mosse-bedriften strekker

seg langt for å imøtekomme behov for

midlertidig eller permanent reduksjon i

Gamle hus,

en bok til begeistring

Else ”Sprossa” Rønnevig med ny bok på Aschehoug om bygningsvern.

Bård Eilif Hveding har bidratt med stoff om låser og beslag.

gjennom eksempler fra hva en rekke familier

har fått til med sine "håpløse" hus.

Boken gir dessuten gode råd om vindusreparasjon,

tapetvalg, malingstyper, etterisolering,

forsikring og mye mer.

Bård Eilif Hveding har bistått Else i eget

”Låser og beslag” kapittel, med låshistorie

og en oversikt over de valg og muligheter

en kan ha i forbindelse med rehab- og res-

BRANSJE • NYTT

TrioVing på 4. plass

BLANT NORGES TI BESTE ARBEIDSPLASSER

arbeidstiden til den enkelte. Det er innført

fleksibel arbeidstid for alle ansatte.

TrioVing karakteriseres av de ansatte som

en solid, åpen og trygg bedrift. -Min

arbeidsplass er et sted man ”blir til man

dør”, selv om det kunne vært høyere lønn.

Våre barn drømmer om en jobb her, som

jeg selv gjorde som liten, sier en ansatt.”

Harald Solvang,

organisasjonsdirektør,

TrioVing a.s

taureringsarbeid innen låsesmedfaget.

Boken burde kanskje inngå i ”firmabiblioteket”

til alle låsesmeder som ønsker å ta

en restaureringsjobb på alvor. Det drives

også en god reklame for nettopp låsesmedfaget

som eget fag i boken!

En meget nyttig del er også en kontaktliste

bakerst i boken, med adresser til håndverkere,

leverandører og resurspersoner – ofte

et problem å finne når det haster!

Boken Gamle hus er til glede for alle som

eier hus eller leiligheter, og den er nyttig for

håndverkere, arkitekter, interiørkonsulenter,

politikere og studenter. Tidligere kulturminister

Åse Kleveland har skrevet forordet.

Boken er rikt illustrert med fargefotografier

og tegninger.

Boken er gitt ut på Aschehoug og kan

kjøpes i bokhandelen eller hos Låsesmed

Hveding (www.beh.no).

LÅSESMEDEN 2-2004 23


Silja Line

sikrer sine terminaler

I en pressemelding fra Boon Edam

Skauan AS fortelles det at Silja Line har

besluttet å installere adgangssperrer i terminalene

i Stockholm, Helsingfors og

Åbo. Dette er ett ledd i arbeidet med å

oppfylle kravene I ISPS (International

Ship and Port Facility Code).

Adgangssperrene leveres av Boon Edam,

som er verdens største produsent av karu-

selldører og adgangssperrer. Modellen

som Silja Line har valgt er Speedlane 900.

Speedlane 900 monteres i flere filer og har

høye dørblad i glass. Dørbladene åpner

og lukker raskt, og gir passasjerene en

rask passering ved ombord- og avstigning.

Samtidig gir Speedlane 900 en

meget effektivt beskyttelse mot ulovlig og

utilsiktet passasje.

BRANSJE • NYTT

Speedlane 900 utføres med optisk system

for lesing av billettene.

For passering av store grupper eller større

kolli blir det også montert Winglock 900,

og installasjonene er i gang og beregnes

ferdigstilt før sommeren setter i for fullt.

Silja Line blir blant de første i verden til å

oppfylle kravene i ISPS.

"Pressemeldinger" fra TrioVing

TrioVing har over en periode lagt ut artikler i et ”Pressemeldingsbibliotek" på sine hjemmesider.

Noen av disse har faglig innhold som kan benyttes som underlag for andre. Hvis lokalpressen har

behov for stoff om bransjen og moderne sikkerhetstiltak, finnes det pressemeldinger til fri bruk på

www.trioving.no. TrioVings siste pressemelding åpner slik:

“Mange tror at innbrudd skjer om natten

eller når huset står tomt i ferien.

Faktum er at rundt 60 % av innbruddene

skjer på dagtid, - når folk er på jobb, på skolen

eller i hagen! Det er altså like viktig å låse

ordentlig på dagtid som om natten eller i

ferien. Ytterdører som man ikke har nær og

full kontroll med bør alltid være låst.

Det foretas trolig et ukjent antall "innlåsningstyverier"

som ikke har satt spor.

Faktum er at de fleste av disse antas å skyldes

nøkler på avveie. "Dirking" er helt

uvanlig i Skandinavia. Bytt alltid lås hvis

du har mistanke om at nøkler kan ha kommet

på avveie, og spesielt når du bytter

bolig. Bare unntaksvis kan man være sikker

på at ingen har kopiert nøkler!

I dag synes å mange tro at innbruddsalarm

er svaret på sikkerhetsproblemet.

Faktum er at alarmen først utløses når

tyven er i ferd med å komme seg inn!

Det gjelder å unngå at tyven i det hele tatt

prøver å ta seg inn. Minst like avskrekkende

som et skilt fra et alarm- eller vaktselskap,

er en åpenbart sikker lås. "Ja,

takk; begge deler!"

Hvordan øke sikkerheten mot innbrudd?

Tenk som tyven... Hvor kan han raskt ta

seg inn, - og så ut med tyvegods? Han er

kanskje i desperat pengemangel, men vil

absolutt ikke bli oppdaget eller avslørt.

Han vil ikke vekke oppmerksomhet eller

skade seg. Altså leter han etter boligens

svakeste punkter.

Å bryte seg inn i en dårlig sikret bolig er

bare et spørsmål om tid, maktbruk og

verktøy.

Det snakkes en del om organisert kriminalitet

for tiden, men dette gjelder sjelden

boliginnbrudd. Omkring fire av fem boliginnbrudd

skjer på impuls, ofte av narkomane.

Fristelsen kan bli stor ved en dårlig

sikret bolig. Leilighet gjør tyv!”

Artikkelen fortsetter med en rekke tips som

kan være interessante for boligsikkerhet.

Fred Seierland

Marketing sjef

LÅSESMEDEN 2-2004 25


BRANSJE • NYTT

Lås & Prosjektservice AS

Ny MU-Partner i Sandefjord

Lås & Prosjektservice startet opp 1. jan 1996 i Kodal. I 2002 flyttet

bedriften til Raveien 224 i Sandefjord.

Lås & Prosjektservice har fire ansatte, daglig leder er Odd Brathaug,

som har erfaring fra bransjen siden 1979. Odd har siden 1985 vært personlig

medlem i foreningen Norske Låsesmeder.

Les mer om MU-Partnere på www.mu.no

Anders Møller, Møller Undall AS

Ronny Borgen og Truls Palm, Comelit Frank W. Ottesen, Cebon Ernst Ovav Huber, Bewator

Eliaden

Eliaden er en fagmesse for automatiserings-, energi-, og elektrobransjen, som i år ble avholdt på Norges Varemesse på Lillestrøm

24.-27. mai. Et interessent møtested for flere av NLs samarbeidspartnere som stilte med mange bra nyheter. Det var også mye annet

interessant der, personlig fant jeg både graveringsmaskiner, nye kabelmerkesystemer og forskjellige CCTV systemer. De av dere som

var innom, vet at det var vel verd turen.

John Erik Myhre, Helt Sikkert

Ny medarbeider i Møller Undall, avd. Oslo!

For å styrke oss ytterligere og gi våre kunder en enda bedre service, har vi ansatt Kristian

Borud. Kristian er godt kjent i bransjen, og vårt samarbeid i MøllerUndall systemet går mange

år tilbake.

Kristians lange og brede erfaring fra lager, butikk og prosjektarbeid, sammen med hans kunnskap

om lås og beslag, vil være et stort pluss og komme til stor nytte i vårt arbeid for å bli en

enda bedre leverandør.

Anders Møller, Møller Undall AS

26 LÅSESMEDEN 2-2004


TrioVing

på museum

Moss by- og industrimuseum er et relativt nyåpnet

tiltak i Moss, innredet i en av de gamle møllebygningene

i "Møllebyen". TrioVing a.s har fått disponere

et større areal i museumet i fem måneder, og

søker å vise sin 140-årige historie med bilder, tekst,

video og gjenstander.

TrioVing har bestått siden 1864,

men har valgt å ikke gjøre de 140

årene til noe jubileum. Likevel passet

det fint å få delta i musèet i et

slikt år. Det er marketingavdelingen

på TrioVing med Sissel Madsø

Granvang som primus motor som

har stått for det meste av utstillingen.

Konservator Camilla

Gjendem ved musèet har vært en

god støtte og koordinator for

arbeidet. Det er hentet bilder og

tekst fra de to bøkene som er skrevet

om henholdsvis Trio Fabrikker

(1952) og TrioVing (1992).

Sistnevnte er altså av nyere dato og

skrevet av Tor Sørnes, oppfinneren

av VingCard og produktutviklingssjef

hos TrioVing. Det er

også samlet inn bilder, diplomer og

gjenstander fra ymse steder ved

bedriften, både i Moss og Oslo.

Konservator Torill Wyller fra musèet

og marketingsjef Fred Seierland

fra TrioVing foretok den formelle

åpningen den 27. mai med et førtitalls

mennesker tilstede. Her ble det

selvfølgelig servert nøkkelost og

sveitserost à la hullkort.

Møllebyen

Moss by- og industrimuseum holder

til i Kloster Mølle, en nyoppusset,

gammel møllebygning.

Bygningen rommer mye historikk

fra byens tidlige mølledrift og har

en mengde interessante detaljer.

"Møllebyen" er en bebyggelse som

ble oppført ved Mossefossen, og

som har tilknytning til byens opprinnelse.

I likhet med bydelen

Sagene i Oslo, oppsto det industri

som hentet kraft fra foss og vannfall.

Disse gamle bygningene har

ligget brakk i mange år, men i dag

fremstår Møllebyen som en pent

oppuset "gamleby" i forlengelsen

av gågate og sentrumsbebyggelse

mot Mossefossen.

TrioVings utstilling er planlagt å

stå til 20. oktober, og interesserte

låsesmeder og låsentusiaster oppfordres

herved til å legge sommerturen

innom for å se både denne,

musèets øvrige utstilling og hele

Møllebyen.

Fred Seierland, TrioVing a.s.

BRANSJE • NYTT

LÅSESMEDEN 2-2004 27


Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller:

Testing av TrioVing

VingCard lås

For femti år siden var kravene til lås noe annerledes enn i dag. Det var få standardiserte metoder

for testing, og de som var, virket temmelig primitive. I USA var hovedkriteriet for test mot

innbrudd spark mot dør, utført av en mann på 90 kilo. Antall spark med stor støvel ble bokført

og vurdert.

Her hjemme testet TrioVing lås og beslag

ved å installere det på ungdomsskoler,

holdt det der, så holdt det overalt.

Tromsø hadde også ord på seg for å være

et godt sted for testing i praksis. Det ble

sagt at Tromsøværinger kunne være både

hardhendte og løsslupne når de kom

hjem fra overvintring på Svalbard.

Lystige tunger sa at om en skulle se om en

lås var idiotsikker, så skulle man prøve

den i Sverige. Vi tør ikke spøke med det

nå lenger.

Tingene har etter hvert blitt mer kompliserte,

kjeltringer mer avanserte og samfunnet

mer byråkratisert. Alt skal nå

dokumenteres, verifiseres og garanteres.

Så nå tester vi med mekanikk, og testresultatene

blir registrert av computere og

kontrollert ved hjelp av ISO 9000 kvalitetsikringsstandard.

Protokollen fra testingen

blir inspisert av Norsk Veritas.

Men teknologien må overvåkes. Også

den kan svikte. Geir Spydevold, leder av

Teknologien må overvåkes; også den kan

svikte. Geir Spydevold og hans stab har den

klassiske rollen som ”vokternes vokter”.

Dpt. Head Test Lab, og hans stab er derfor

de som innehar den klassiske rollen

som ”vokternes vokter”.

Krav til lås

En låsefabrikk som driver seriøst og har

kunder verden over, er nødt til å teste sine

produkter grundig. Dagens samfunn har

lover og regler som beskytter forbrukerne

mot dårlige produkter. Vi har lover som

går på brannkrav, innbruddsikkerhet og

produktenes levetid. Lovene dekker

områder som produktansvar og garantitid.

TrioVing/VingCard har deltatt i

arbeidsgrupper, både nasjonalt og internasjonalt,

med å utforme lover og forskrifter

på dette området. Forskrifter om

omkodbare låser i hoteller er nå kommet

i enkelte stater, nettopp takket være innsatsen

fra VingCard.

Generelt sett kan vi si det slik:

Krav som gjelder beskyttelse av liv er

fastlagt i lov; det er i hovedsak brann.

Krav som gjelder ting er fastlagt av standarder;

det gjelder innbrudd.

I tillegg har vi et sivilrettslig krav til produktansvar

og garanti.

Vi kan ikke gå inn på alle krav vi tester

produktene for i denne artikkelen. Det

ville bli for omfattende. Men vi kan

ramse opp noen. Det aller viktigste er

Norsk Standard, den er jo nå tilnærmet

lik i hele Skandinavia. Slitasjemessig krever

låsen 200.000. åpninger. Låssylindre

varierer litt mer i kravene, men et generelt

minimumskrav for funksjon og slitasje er

50.000 låsninger.

Testing

Vi tester lås for EURO markedet vesentlig

etter DIN (Deutche Industrie Normen)

samt også nye EU-standard krav. De kan

avvike litt fra Norsk Standard – foreløpig.

DIN krever at låsen holder 500.000

åpninger. For verden for øvrig tester vi etter

USA’s standard krav. ANSI (American

National Standard Institute) som er anerkjent

i de fleste land. Slitasjemessig er

ANSI-kravene 800.000 åpninger.

Vårt testlaboratorium er utstyrt for og

tester for påkjenninger som følger:

- Slitasje

- Klima

- Styrke

- Brann

- Vibrasjon

- Salttåke

- Luftkondisjonering

- Elektriske EU-krav

Vi tester ikke alle låser for alle påkjenninger.

For lås til maritimt bruk, og/eller

nær ekvator, tester vi for klima og salttåke.

Til denne testen har vi et eget rom

hvor låsen står plassert mellom to ulike

atmosfæretrykk, temperaturer og klima.

Dette er for ”Miami-klima”.

De som er litt eldre husker kanskje da

oljeplattformen Aleksander Kielland gikk

rundt. Den lå et års tid opp ned i

Nordsjøen, før den ble slept til lands og

snudd. Vi tok vare på en av låsene – den

fungerte fremdeles etter et år under vann!

Det mest omfattende testutstyret brukes

på låsemekanismen i VingCard låsen. Her

har vi en testrigg med 100 låseenheter

som går kontinuerlig overvåket av en

computer (PC).

TrioVing og VingCard tar sitt produktansvar

alvorlig. Vi tester alltid tilfeldig

utplukkede prøver tatt fra produksjonen.

Vi erkjenner at ingen produksjon er feilfri

– ikke engang Vårherre klarer det. Vårt

motto er derfor: Det er billigere å reparere

låsen før den er solgt enn etter den er

tatt i bruk av kunden.

28 LÅSESMEDEN 2-2004


Eiker Lås-service har kjøpt opp firmaet

Vakt-Service Alarm og Lås i Drammen,

og dermed fått to nye ansatte på laget.

- Vi har med dette økt kundeporteføljen

på alarm og ITV kunder og i Drammen

og omegn, samtidig som de to med mest

kunnskap om alarm ITV i Drammensregionen

er ansatt hos oss, forteller

daglig leder Bjørn Åge Nilsen.

Arnstein Johansen har vel 20 års erfaring

i sikkerhetsbransjen, og er driftsansvarlig

hos Eiker Lås-service. Han har god kompetanse

på alarm, men hans spesielle fagområde

er ITV.

Knut W. Olsen er elektrotekniker med 19

års fartstid og har ansvaret for at alle

elektroniske installasjoner blir montert på

en betryggende måte.

BRANSJE • NYTT

- nytt fra Marvik Service

Seniorer i låsesmedbransjen

Marvik Service har kjøpt Leiros Lås og fikk med det låsesmedmester Jan Magne Leiros i sine

rekker. Børge Marvik forteller med stolthet om sine tre senioransatte med til sammen snart

200 års erfaring:

- Jan Magne og Odd har vært i låsbransjen

i snart 40 år begge to. Tidligere

direktør Marvik har drevet med kontormaskiner

og safer i fra slutten av 60 tallet,

han etablerte Marvik Service i 1973,

som siden den gang har utviklet seg til å

bli et allsidige safe og låsesmedfirma.

- Jeg tror alle tre har hatt mange gode og

utfordrende år, med det de har utført,

fortsetter Børge.

Redaksjonen benytter anledningen til å

sende forsinkelde gratulasjoner til Eivind

Marvik som ble 60 år på nyttårsaften, og

til Jan Magne Leiros som ble 60 og Odd

Audun Rage 61 år nå i april.

- Vi håper å sikre oss den beste servicen i fra

hjemmehjelpen om noen år, og monterer nøkkelbokser

til hjemmehjelptjenesten i

Stavanger, - sier låsesmedmester Jan Magne

Leiros, herremannen i midten Eivind Marvik

og Odd Rage foran.

Eiker Lås-service i Buskerud

- styrker sin posisjon som totalleverandør av sikkerhet

Arnstein Johansen - Knut Olsen. Se for øvrig Eiker Lås-service’ hjemmeside: www.els.no

Man har også etablert et lite avdelingskontor

i Drammen for å betjene gamle og

nye kunder. Eiker Lås-service har erfart at

selv om det er en hard konkurranse i distriktet,

viser det seg kompetanse på

Alarm og ITV i tillegg til de tradisjonelle

låsesmed tjenestene, medfører flere og

flere faste kunder i hele Buskerud.

LÅSESMEDEN 2-2004 29


BRANSJE • NYTT

Jubilant

Jubilant

Roy Hansen

Låsemesteren AS, Bergen

- Femti år er ingen alder, hevder

Roy’en, vel hjemme etter en ukes

feiring med familien i Praha. Alltid

hjertelig tilstede - og med en kvikk

replikk på tunga; en ekte

Bergensgutt!

Vi har latt oss fortelle om Roys

uforglemmelige replikk ved et NL

årsmøte på 80 tallet. En byråkrat

var invitert for å informere om

svennebrev som låsesmed. Den

gang var læreplanene felles med

smedfagene, og byråkraten fortalte

at et krav i gjeldende læreplan var

Tom Undall

Møller Undall AS

50 år, 26. mai

50 år 14. juni

Lås og beslag bransjen i Norge

består av et stort antall personer

ansatt i ulike foretak, låsesmeder,

beslagkonsulenter og beskrivere,

hvor produktsortimentet er meget

omfattende innen mekaniske og

elektromekaniske produkter. En

markant person som har arbeidet

hele sitt liv innen denne bransjen er

Tom Undall. Da hans far Erik

Undall valgte å trekke seg tilbake

fra det daglige ansvaret i egen

bedrift, overtok Tom som da hadde

mange års bred erfaring i alt fra

”kjennskap til hest”. Det ble rimelig

flat stemning i salen etter denne

informasjonen, men da smalt det

fra Roy:

- Hjelper det å være gift med ei

merr?

Slikt kan faktisk en mann som har

en kone som Kin, tillate seg å si

høyt. At latteren runget og byråkraten

fikk hakeslipp, regner vi

med. Og sitatet tør vi å bringe

videre, siden Kin alltid er med på

låsesmedsamlinger og alle vet hvilken

flott kvinne hun er!

I Låsbransjen har Roy vært i mer

enn 20 år. Han begynte som montør

hos Trioving AS tidlig på åttitallet,

startet Bergen Låsservice i

1983 og fikk NL medlemskap i

1985. Firmaet ble solgt i 94, og

Roy trakk seg etter hvert ut.

Låsmesteren AS ble startet i 1997,

og firmaet har involvert familien

siden starten. Kin holder tak i det

meste, og har hatt regnskap som

hovedoppgave fram til nå. Sønnen

innkjøp, lagerarbeide, beskrivelser

og salg med tilhørende tilbudsutsendelser.

Tom var en privilegert gutt som tidlig

fikk anledning til å jobbe hos

Henderson i UK og Dorma i

Tyskland. I tillegg til de rent faglige

erfaringer rundt disse produktene,

så fikk den unge Undall misunnelsesverdige

muligheter til å

perfeksjonere seg i tysk og engelsk.

Å være språkmektig er nødvendig

når man senere reiser bokstavelig

talt ”jorden rundt” for å besøke

eksisterende og potensielle nye leverandører.

Undertegnede har lært å kjenne

Tom som en profesjonell fagmann

og grei gutt som også sosialt utpreger

seg på flere områder. Flere er de

av oss som husker de mange

Lobster parties som firma Undall

holdt for sine leverandører

båten under Kølnermessene, hvor

det i tillegg til hummer medbrakt

fra Norge, ble servert ”noe vin”.

Raymond tok utfordringen og ble

med da de dro i gang, og er blitt en

dyktig ”låsmann”. Nå driver han

Vest Beslag og Prosjektering, et

firma de startet for å skille sluttbruker

og prosjekt markedet. Datteren

Renates utdanning har ført til at

hun er markedssjef og personalansvarlig.

De ansatte forteller at Roy er en

krevende og engasjert sjef. Han gir

klart uttrykk for hva han mener,

men han er positiv og har godt

humør og tåler godt en spøk fra

sine ansatte. Opplæring er vesentlig,

mener Roy og sørger for at de

ansatte også får sin del av dette.

Roy er i tillegg en er lidenskapelig

fotballentusiast, han har vært oppmann

og trener for Raymonds

lokale lag siden han var seks år. Det

er Liverpool som er favorittlaget,

og når de vinner sine kamper er

livet underbart!

Redaksjonen gratulerer!

Når man erindrer slike opplevelser,

og feiringen av Toms 40 årsdag i

hans eget hjem i Oslo, hvor det til

musikk fra The Big Chief Jazzband,

ble servert kreolsk mat inklusive

krokodille, har han tilført oss begivenhetsrike

minner. Hans kone

Hege nevnte under sin tale på 40

årsdagen for Tom at han nå hadde

sluttet å røke, og det at han har

overholdt dette bekrefter hans

standhaftighet.

Tom har alltid vært en kjent og

markant personlighet, - og ble ikke

mindre kjent etter at hans firma i

sin tid fusjonerte med Møller &

Auster, og derved sammen med

Odd Møller har vært en av bransjens

hovedaktører som firma

Møller Undall.

Vi gratulerer med 50 års dagen

og ønsker lykke til videre!

Bjørn Ørnung

Senior konsulent

NL

30 LÅSESMEDEN 2-2004


Vi gratulerer

Vi ønsker nye medlemmer

velkommen inn i NL fellesskapet!

PERSONLIG

MEDLEM LARS

KRISTOFFERSEN

Lars Kristoffersen jobber

hos Låsgruppen AS i

Oslo og har overtatt det

faglig NL ansvaret. Han har vært i bedriften

siden 1994, og i bransjen siden 1982,

som montør og servicemann.

NL medlem fra 27.04. 2004

FIRMAMEDLEMSKAP

– LÅSMONTØREN

PERSONLIG MEDLEM

THOMAS ANDRÈ BRATSBERG

Thomas Andrè Bratsberg er ansatt som montør hos Karl Jensen Lås &

Nøkkelservice på Lillestrøm. Han har arbeidet i firmaet siden 1996, og

han tidligere praksis fra vektervirksomhet.

NL medlem fra 27.04. 2004

Karl Thomas Klev etablerteenkeltmannsforetaket

Låsmontøren i

1989. Firmaet drives fra

hjemmekontor og det

ytes mobil service av låser og beslag i

Kristiansandområdet.

NL medlem fra 27.04. 2004

Konvertering til firmamedlemskap

– Ingvaldsen Låsservice, Risør

Avdelingsmedlemskap

– Låsesmeden Lillehammer

Låsesmeden på Gjøvik har fusjonert inn Låsesmeden Lillehammer, som fram til dette

har vært eget firma. Jonny Slåttvik er faglig ansvarlig NL medlem.

NL medlem fra 25.03. 2004

FIRMAMEDLEMSKAP

– LÅSSPESIALISTEN

KRAGERØ

Espen Hagen Hansen

har vært daglig leder i

Låsspesialisten Kragerø

AS siden 1996. Firmaets

lås- og beslagvirksomhet rettes mot private

og næringslivet i Telemark og Aust

Agder området.

NL medlem fra 27.04. 2004

PERSONLIG MEDLEM

ROY SELSTAD

Roy Selstad har jobbet

som låsesmed hos

Groruddalen Låsservice

i Oslo fra høsten 2000.

Roy har svennebrev og

yrkeserfaring som tømrer, og har også

praksis som sølvsliper.

NL medlem fra 27.04. 2004

Wiggo Ingvaldsen startet Ingvaldsen Låsservice i 1999. Firmaet drives hjemmefra, og

satser på salg og service av låser og beslag mot nærings- og privatmarkedet. Wiggo har

både svennebrev og mesterbrev i låsesmedfaget, og har vært NL medlem siden 1997.

Firmamedlem fra 23.03. 2004

Firmamedlemskap – Lås & Beslag Skien

Eierne av NL medlem Brann & Sikringsservice i Porsgrunn etablerte Lås & Beslag i

Skien i 1999. Etter drøye tre års drift er NL firmamedlemskapet på plass, og faglig

ansvarlig NL medlem er Gunnar Fjellet. Sønnen Odd Fjellet har det samme ansvaret i

Brann & Sikringsservice i Porsgrunn.

Firmamedlem fra 25.03. 2004

Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL

for å anerkjenne det aktive arbeid foreningen

gjør for å fremme interessen for gode

fysiske sikringstiltak, og dens opplæring og

informasjon til sine medlemmer om riktig

bruk og montering av utstyr og materiell.

SIKKERHETSGROSSISTEN

LÅSESMEDKALENDER

2004

18.-25. juli ALOA Convention,

Baltimore USA

23. oktober NL årsmøte,

Trondheim

2005

28.-30. januar Låsesmedtreff

21.-24. april Elf Convention,

Stockholm

LÅSESMEDEN 2-2004 31


B

RETURADRESSE:

Norske Låsesmeder

Pb. 506, 1522 Moss

More magazines by this user
Similar magazines