Panorama - KKPorsgrunnvgs

18 Panorama
Forberedt muntlighet
– notatteknikk med symboler
En arbeidsmetode som kan skape variert og bevisst muntlighet, er en notatteknikk på
skriftlige tekster ved hjelp av symboler.
■■■■■■ FØR LESEAKTIVITETEN
Elevene og læreren utvikler en liste over tegn som de bruker etter hvert som de leser
en tekst, for eksempel:! – viktig,? – det forstår jeg ikke, () – mindre viktig,
J – appellerer til meg, L – tiltaler meg ikke, ♥ – jeg liker det godt osv.
Tegnene representerer ulik perspektivering av teksten og skal gi elevene et
innhold å snakke om etterpå, der de muntlig gjør rede for hva de mener med symbolene
de har nedtegnet. Hvorfor har elevene satt en parentes i teksten akkurat der? Hva
har berørt dem ved teksten der de har notert et ♥?
■■■■■■ OPPSKRIFT
1 Utvikle tegn i fellesskap. Det bør ikke være for mange. (5–8?)
2 Les en kort tekst eller deler av en større (maks 2 sider?). Mens elevene leser individuelt,
noterer de symboler i teksten.
3 Samtal rundt teksten i grupper eller i hel klasse på bakgrunn av de tegnene den
enkelte har skrevet.
Å vurdere muntlig kommunikasjon
Vurdering og vurderingskriterium
Å vurdere muntlig kommunikasjon er å vurdere personlig tale. I motsetning til skriftteksten
som representerer oss, presenterer vi oss direkte gjennom talen. Det personlige
ved talen gjør oss spesielt sårbare for kritikk. Derfor er det viktig at tilbakemeldingen
vi gir hverandre, er prinsipiell, konstruktiv og konkret, på grunnlag av avtalte
vurderingskriterium.
Vi har derfor tatt med fire ulike «spørreskjema» som kan brukes i arbeid med tale,
samtale, fortelling og opplesing. Disse inneholder forslag til spørsmål som kan
stilles til talesjangrene.
Mange av spørsmålene er tekstspesifikke og detaljerte – og innvendingen kan
være at dette er for ambisiøst å bruke på den flyktige talen. Faren ved ikke å ha tekstspesifikke
spørsmål, er at vurderingen og responsen blir for subjektiv og overfladisk,
og at en fort ender opp med bare å vurdere den ytre actio. En bør derfor finne en
balanse mellom noen på forhånd gitte faglige kriterier og kriterier utviklet sammen
med elevene. De endelige vurderingskriteriene bør altså klassen lage i fellesskap. For
det er klassen, emnet og situasjonen som bestemmer hva det er verdt å spørre etter, i
hvert enkelt tilfelle.
Å vurdere samtale
Forslag til spørsmål:
– Tid og sted?
– Hvilken type samtale?
– Hva er hovedformålet: Overtale? Undersøke? Løse problem? Skape kontakt?
– Hva er emnet for samtalen?
– Holder diskusjonen seg til emnet?