Panorama - KKPorsgrunnvgs

Slik kan en analyse av
Rolf Jacobsens dikt Rulle rundt – skrives
Sjangre 47
Diktet Rulle rundt – av Rolf Jacobsen sier noe om de moderne menneskenes hektiske
hverdag i «den tekniske byen». Det er hentet fra samlingen Pusteøvelse (1975).
Diktet er forholdsvis kort (beregnet på travle mennesker?) med bare én strofe fordelt
på 18 linjer.
Det er mange gjentakelser i diktet. Det vi legger merke til først, er ordene «rulle
rundt». De finnes to ganger i selve overskriften og er gjentatt fire ganger til. «I den
tekniske byen/hvor alle ruller rundt på hjul» står det i de to første linjene. Å «rulle
rundt på hjul» kan vi lese som en omskriving av det å kjøre bil. Men det viser seg
snart at det også kan ha en mer omfattende betydning. Å «rulle rundt» blir en metafor
for hele tilværelsen i vår tid.
Selve rytmen i diktet understreker det rullende, raske og forte. Hele diktet er en
eneste lang periode der setning på setning henges på ved hjelp av småordene «hvor»,
«så», «og» og så videre. Det stopper aldri opp med et punktum, selv ikke i slutten av
diktet: «ruller alle rundt på hjul / rundt rundt / og rundt og rundt - / osv, osv –». Det
er som om ordene i diktet selv ruller av gårde og kan fortsette med å si «rundt og
rundt» i det uendelige.
Linjedelingen leder oppmerksomheten hen på det siste ordet i hver linje fordi det
blir en liten pause i lesingen etter disse ordene. Dersom vi leser bare sluttordet i hver
linje, forsterkes inntrykket av fart: byen, hjul, fort, alt, mer, tid, hjul, ting, fort, selv,
dø, råd, fort, grønt, hjul, rundt og så videre.
Det handler om hvordan det er i «den tekniske byen». Ordet «tekniske» er det
eneste adjektivet som blir brukt om byen. Teknikk forbinder vi med det som er skapt
av mennesker, og det gir assosiasjoner til vitenskap, framskritt og kultur, altså det
motsatte av natur.
På den andre siden er det som er rent teknisk, noe som er uten følelser og på en
måte både umenneskelig og kunstig. Alt, både mennesker og samfunnet, har blitt et
maskineri som «ruller rundt» i stor fart, slik som tannhjulene i fabrikkene.
I Rolf Jacobsens dikt er det tydelig at noe har gått tapt på veien. I denne byen «der
kjenner ingen hverandre mer / for de har ikke tid». Ordet «mer» viser at det ikke
alltid har vært slik. Kanskje antydes det med det at det ikke nødvendigvis må fortsette
som nå? All denne hast for å «… kjøpe morsomme ting» og «bli glade fort»
fører til at «… alle barn må passe på seg selv / og alle gamle må legge seg og dø».
Det er tydelig at mellommenneskelig kontakt og varme mangler.
Det er et skremmende bilde av den moderne verden vi får i dette diktet. Folk
skynder seg av gårde, «for det gjelder å glemme», sies det i diktet. Hva er det de vil
glemme? At menneskene har mistet kontrollen med sitt eget liv og tilværelsen? At
teknikken løper løpsk?
Diktet får oss til å stoppe opp et øyeblikk. Mer har vi ikke tid til. Vi ruller rundt,
til neste stil, neste time, neste karaktersetting, neste klokkeklemt, som tannhjul i den
maskinen som heter skole. Hva var det vi skulle huske?
Å skape en novelle med tidslinje som råutkast
En novelle er en kort tekst som i konsentrert form forteller en historie. Her kan du
arbeide med deler av en novelle, eller du kan skrive en hel tekst. Vi tar utgangspunkt
i en tidslinje som råutkast. Studer tidslinjen på neste side: