Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

unn.no

Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

HELSEMAGASINET

PINGVINEN Nr.

Suksess med Lean-metodikk

ETT UNN

Nå samles sykehusene i Narvik, Tromsø og Harstad

4

under en felles pasientjournal.

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

5 2009 årg. 6

Roser Brystdiagnostisk senter Portrett: Kirsti Steinvoll

10 14

GREPET AV OPERASJONSSYKEPLEIE FORNØYD I NORD LEDER ULIKT GJEST: ARILD HAUSBERG KUNST

7


Leder

Er du sosialkul?

Fra 1980 til 1995 var du bare kul. Fra -95 til -05 var du radikalkul. Nå er det

hipt å være sosialkul. S som i solidaritet, sosiale medier og slide-share

(deling av informasjon).

I UNN er vi ikke akkurat i front når det gjelder å ta i bruk nye kommunikasjonsformer.

Likevel ivrer mange av dere etter å henge med i den nye sosiale

verden på gutterommet eller jenterommet hjemme. Hvis du er under 35 år,

er du helt sikkert aktiv og deltakende på Facebook og kanskje har du din egen

blogg. Hvis du er over 50, er du muligens på Facebook, men du kvitrer neppe

så høylydt på Twitter.

Framveksten av sosiale medier som Facebook, YouTube, Twitter og blogging

på nett skaper stadig nye kommunikasjonsformer og forandrer verden. Noen

hevder at de sosiale medier er noe av det mest demokratifremmende som har

hendt de siste 200 år. Andre påpeker at det kun er vi som har god tilgang til

strøm, bredbånd, fri sms og utdannelse av en viss varighet (ikke analfabet),

og kan forme en setning som gir mening og er morsom på 140 tegn, som kan

delta i disse demokratiske medier.

De sosialkule deler mye gjennom sosiale medier og er sjenerøse. De sosialkule

har laget minst en powerpoint-presentasjon om eksempelvis klimautfordringer.

Og hvis presentasjonen var god, har de vært sjenerøs nok til å legge

den ut på «Slideshare» til fri benyttelse for alle. Det kunne man aldri ha funnet

på i den radikalkule tidsalder der det var viktig å holde kortene tett til brystet.

Nettopp derfor er konkurranseklausuler nå helt utdatert. De er så 90-tallsaktige.

I dag handler det jo nettopp om å dele kunnskap og viten. Og de ledere

som ikke har forstått det, kalles «digitale innvandrere» i motsetning til «digitale

innfødte».

De sosialkule kjennetegnes også av at de roser offentlig. Hvis de har hørt

et godt foredrag, en hipp låt eller lest en fin tekst, deler de med andre ved å

skrive rosende omtale på veggen på Facebook. En slags digital «tagging». De

gir ikke for å få. De er bare oppriktig sosialkule. Derfor lager de også «how-todo-filmer»

på Videojug eller Youtube.

De sosialkule bruker gjerne tid til å hjelpe en eller annen journalist på Twitter

med å finne en amerikansk forretningskilde som han kan Skype med før

deadline. Det er problemløsning over avstand og en form for deling av kunnskap

som verden ikke har hatt mulighet for tidligere.

For det er slik de er, de sosialkule. De er de nye medier: inkluderende, sosiale,

demokratiske, åpne, økonomiske og sjenerøse. De har 140 tegn til å si noe

pent om en person eller noe de har opplevd. Disse medier er alt det vi ikke var

for 10 år siden eller for 5 år siden.

Du kan jo kanskje bruke sommeren til å bli litt mer sosialkul, om ikke annet

for å høre dine barns kvitringer.

Ønsker deg en avslappende og fin sommer. Plei venner og familie, enten det

er på Facebook eller ved å ha dem rundt deg.

Hilde Pettersen

Redaktør

«Pingvinen» utgis av universitetssykehuset i Nord-Norge.

Produksjon ved Mediateam Reklame.

Redaktør Hilde Pettersen

Redaksjonsleder Renate Alsén Øvergård

Journalister Roy-Morten Østerbøl

Viktor Enoksen

Tommy Barø Høgseth

Ole Petter Barø Høgseth

Fotograf Arthur Arnesen

Art Director Tor Åge L Vorren

Annonser: 751 13 151 • annonser@mediateam-reklame.no

Tips: 776 23 644 • tips@mediateam-reklame.no

PINGVINEN JuNi 2009

Forskning

Leder ulikt

Klinikker og avdelinger ledes

forskjellig avhengig av om det er en

sykepleier eller en lege som leder.

Viktor Enoksen Tekst

Renate Alsén Øvergård Foto

Roy-Morten Østerbøl Foto

Både leger og sykepleiere kan bli

avdelingsledere på norske sykehus.

Men de utfører lederoppgaven på

ulikt vis, viser en ny doktorgradsstudie

utført av Monica Skjøld Johansen ved BI.

– Sykepleiere velger ledelse som karrierevei

istedenfor en karriere i klinikken,

mens legene først blir ledere etter

mange års erfaring fra klinikken, og etter

at de har spesialisert seg, forklarer Skjøld

Johansen, til forskning.no.

Hun har i studiet sett på hvordan leger

og sykepleiere oppfatter lederrollen, og

hvordan de i praksis utfører lederoppgaven.

– Ledelse på avdelingsnivå er klinisk

ledelse for legene. Sykepleierne mener

på sin side at jobben som avdelingsleder

er 100 prosent ledelse, sier Skjøld Johansen

til forskning.no.

Studiet viser at åtte av ti sykepleiere i

lederstillinger har lederutdanning, mens

tilsvarende tall for leger er 50 prosent.

Til gjengjeld har legene lang fartstid og

erfaring i fra helsevesenet før de går inn

i lederjobber. Studiet viser også at sykepleierlederne

i gjennomsnitt bruker 38

timer i uken på administrative oppgaver,

mens legelederne bruker i snitt 27 timer i

uken på administrative oppgaver. Legene

bruker i tillegg i gjennomsnitt 20 timer i

uken på klinisk arbeid.

Avdelingsleder og overlege Tore Knutsen tror

det vil bli vanligere med sterk lederfaglig

kompetanse blant leger i avdelings- og klinikklederstillinger

i fremtiden.

Ikke overrasket

Sykepleier og konstituert klinikksjef for

akuttmedisinsk klinikk, Jon Mathisen, lar

seg ikke overraske over funnene i doktorgradundersøkelsen.

– Det høres naturlig ut at leger har

større faglig fokus. Sykepleiere har ofte

en administratorrolle i utøvelsen av yrket

sitt på sengeposter og lignende. Men det

utelukker ikke at ledere fra begge faggruppene

kan ha et sterkt lederperspektiv.

En leder må like å få andre til å gjøre

sitt beste, og det kan begge faggruppene

gjøre.

Lederrolle i endring

Også avdelingsleder og overlege ved

avdeling for urologi og endokrin kirurgi,

Tore Knutsen, mener at leger og sykepleiere

sannsynligvis leder på ulikt vis.

Han tror at lederrollen for legene spesielt

er i endring.

– Ledelse basert på tung faglig forankring

er ikke lengre nok. Administrative

og økonomiske hensyn blir stadig mer

krevende. Leger som tar lederposisjoner

må ta denne utfordringen også, og det

gjenspeiler seg i økende krav til utdannelse

innen ledelse for leger. Jeg har

vanskelig for å se at man i fremtiden

kan ta ledelsesansvar på bakgrunn av

medisinsk kompetanse alene. Det er nok

delvis en ny erkjennelse for legestanden,

sier han.


Flere kvinner får kols

Andelen kvinner som får lungesykdommen

kols, er i ferd

med å øke kraftig.

Kvinnene begynte for alvor

å røyke rundt 1970, og de som

var unge på 1960- og 1970-tallet,

er nå kommet i en aldersgruppe

hvor kols gjør seg

gjeldende.

– Vi står foran en sterk vekst

av kvinnelige kolspasienter i

Norge, sier Alf Magne Heggli

ved Trondheim lungelegesenter

til Adresseavisen.

(forskning.no)

Styreseminar om

mål og strategier

Styret i UNN møtes til styreseminar

og styremøte i Tromsø

22. og 23. juni. På agendaen

for styreseminaret står blant

annet sluttføring av mål- og

strategiarbeidet som er påbegynt

av ledergruppen i UNN.

I tillegg skal styret gjøre noen

refleksjoner om hva som skal

vektlegges i virksomhetsplanleggingen

for 2010.

Fortsatt tro på p-sprøyte for menn

Prevensjonssprøyte med testosteron kan bli like

effektiv som p-piller og kondomer, antyder forsøk.

Det er BBC News som raporterer om forsøk

fra Kina, som er publisert i Journal of Clinical

Endocrinology & Metabolism.

- Hvis et slikt prevensjonsmiddel

blir tilgjengelig

på markedet, vil det være

flott, fordi det vil gi folk

en valgmulighet til, sier

Laurence Shaw ved London

Bridge Fertility Centre og

British Fertility Society, til

BBC News. (forskning.no)

Skal jobbe med verdier

i Helse Nord-gruppen

Helse Nord har vært i UNN og plukket prosjektleder fra øverste hylle

når de starter prosjektet ”Verdibasert ledelse” i Helse Nord-gruppen

i juni. Avdelingsleder Gunnel Axelsson i Barne- og ungdomsklinikken

skal det neste året ha permisjon fra barneavdelingen for å jobbe med

lederutvikling i helseforetakene i nord. Hun gleder seg til å komme i

gang.

Verdibasert ledelse er en kommunikativ ledelsesmodell der dialog

og refleksjon brukes aktivt av dem som er berørt. Vi skal løfte opp

verdiene i helsetjenesten; kvalitet, trygghet og respekt og få til en

diskusjon på hver arbeidsplass om verdiene og hva som ligger i dem,

sier Axelsson som skal besøke alle helseforetakene det neste året.

Rutinesjekk mobbing på arbeidsplassen

– Målet burde være å ha mobbing på dagsorden

minst en gang per år på alle arbeidsplasser, sier

Turid Remme, rådgiver ved Arbeidslivstelefonen

til Mental Helse. Hun mener det som skiller en

god arbeidsplass fra en dårlig er bedriftens ivaretakelseskultur

og vilje til å ta tak i uønsket atferd

som mobbing og trakassering. (mentalhelse.no)

PINGVINEN JuNi 2009

3

Konstituert klinikksjef og sykepleier

Jon Mathisen er ikke overrasket over at

leger i lederstillinger har større faglig

fokus enn sykepleiere på ledernivå.

Forskning i vekst

Forskningsproduksjonen i UNN har vært i fin

vekst de senere år og nå viser 2008-tallene at

det er 25 prosent økning i antall doktorgrader

fra 2007. I tillegg er det 4 prosent økning i antall

vitenskapelige artikler fra 2007 til 2008.

Tallene fra de tre siste årene er:

2006 2007 2008

Antall doktorgrader: 10 15 19

Antall artikler: 137 176 183


4

Bjørn Are Ernstsen og

Lisbeth Hansen er meget fornøyd med

at prøveheisen går hvert femtende

minutt, i stedet for hver halvtime.

Listigere rushtid

– Oppgavene må stå i forhold til personalressursene, samtidig

som vi skaper best mulig flyt, forteller Lisbeth Hansen.

PINGVINEN JuNi 2009

Prøvetakingsenheten slet med

forsinkelser, men gjennom Leanmetodikk

har pasientforløpet blitt

forbedret på få måneder.

Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto

Prøvetakingsenheten opplevde mye klager fra

pasienter og rekvirenter om lang ventetid. På det

meste kunne det være opptil to timer ventetid for

å ta blodprøver. Forsinkelser forplantet seg videre til

andre avdelinger og skapte kork i systemet.

– På det tidspunktet pasienttilstrømningen var

størst, var det lite folk på jobb. Nå er vi bedre bemannet

i forhold til oppgavene, sier bioingeniør Lisbeth

Hansen. Siden februar har hun vært intern Leankonsulent

og leder prosessen med å skape et bedre

pasientforløp ved Prøvetakingsenheten.

Mer effektive

Utfordringen har vært å ha personalressurser i

overensstemmelse med arbeidsoppgavene og tilstrømming

av pasienter. Målet er å komme ned til

maksimalt ti minutters ventetid. For å oppnå dette

jobber de smartere:

n Tilpasset bemanning i forhold til når pasienter

ankommer med busser og hurtigbåter. Klokken ti hver

dag er det full bemanning med seks personer i Prøvetakingsenheten.

n Lunsj og pauser er tilpasset pasientstrømmen.

n Prøveheisen fra A6 til A8 går hvert femtende

minutt, i motsetning til tidligere da den gikk hver halvtime,

og hvor øyeblikkelig hjelp ble sendt innimellom

dette.

n Rekvisisjonen blir sendt elektronisk (Dips), i stedet

for først på papir og deretter inn på data.

n Ryddeprosess: Systemer og rutiner har blitt effektivisert.

n Døra på Prøvetakingsenheten er åpen: Gir blant

annet lettere inngang for pasienter som bruker krykker

eller sitter i rullestol.

n Bedre prosedyrer for prøvetaking til studier: Etiketter

merket med studier blir automatisk skrevet ut i

Dips, dermed slipper de ansatte å bruke tid på leting

i en perm.

Ressurskrevende

– Enkelt sagt handler Lean om sunn fornuft, om det

å se produksjonslinja med nye øyne. I prosjektet ble

vi fristilt fra vårt vanlige arbeid, slik at vi lettere kunne

finne ut hva som var plunder og heft i arbeidsflyten,

forteller Hansen.

Hun har jobbet sammen med ti personer i ei fokusgruppe,

som har bestått av sykepleiere, bioingeniører,

en IT-konsulent og to Lean-konsulenter. Ut i fra egne

og andres ønsker fant de fram til drømmeprøvetakingsenheten.

Deretter kartla de hva som var mulig å

gjennomføre i praksis. Mye av prosjektet har handlet

om å organisere arbeidstid, arbeidsressurser, kartlegge

arbeidet som blir gjort etter at prøvene er tatt,

bruk av Dips og ombyggingsplaner.

– Det er arbeidskrevende å kjøre en prosess for å

beskrive nåsituasjonen i Prøvetakingsenheten, og

ikke minst beskrive den nye verdistrømmen, forteller

Hansen, som vektlegger at det må investeres tid og

ressurser på denne type omstillingsprosesser.

– Det som gjenstår nå er naturligvis den store

ombyggingen av hele avdelingen. Luka på Prøvetakingsenheten

skal fjernes helt når alle prøvetakingsstasjonene

har fått egen PC og printer. Dessuten

jobbes det for å få en egen prøvetakingsenhet ved

Barne- og ungdomsklinikken.

Fakta, Lean

• Et engelsk utrykk som betyr slank, mager, trimmet

• Forbedringsfilosofi med røtter tilbake til

Toyotas produksjonssystem

• Involvering av medarbeidere som er

nærmest produksjonen

• Målet er å eliminere sløsing

• Langsiktig mål: En kultur for kontinuerlig

forbedring


– Pasientene kommenterer faktisk at vi har det ryddig og

lurer på hva som har skjedd med ventetiden, sier Bjørn

Are Ernstsen

Mindre kø

Overbioingeniør på Prøvetakingsenheten, Bjørn Are

Ernstsen, er en av dem som har vært med å planlegge

forbedringene

– Endringene gjør at vi slipper å utføre så mange ulike

operasjoner. Det som ikke var nødvendig av skap og hyller

har blitt skrudd ned. Nå har vi ett lager i stedet for

mange. Den nye ordningen med heisen fungerer veldig

bra. Nå plasserer vi bare prøvene rett i fraktheisen etter

at de er tatt. Dette fører til mindre mas.

– Det er nesten ikke kø her lenger. Bare i dag har jeg

stukket nesten 60 pasienter. Nå har vi stort sett bare fem

minutters ventetid, sier Ernstsen fornøyd.

Karkirurgenes

virkelighet

Daglig hjelper karkirurgene ved

Universitetssykehuset Nord-Norge

pasienter som har sykdommer

i blodårene. Vanligvis dreier

dette seg om tette blodårer

(åreforkalkning) eller utvidelse av

blodårene (aneurisme).

Hilde Pettersen Tekst og foto

2009 står i karkirurgiens navn og 27. mai hadde

karkirurger over hele landet funnet veien ut av operasjonsstua

og frem i dagslyset for å informere om

sitt arbeid på ulike måter. Ved UNN Tromsø ble det

rigget til «stand» i vestibylen hvor karkirurgene møtte

publikum med informasjon, film og fremvisning av

undersøkelsesmetoder.

Forkalkningsfett

Som en liten vekker for alle som elsker livet i sofakroken

med god mat og drikke og i tillegg tar seg en blås

etter maten, viste karkirurgene frem «dagens fangst»

fra en blodåre. De hentet ut litt åreforkalkningsmateriale

fra dagens første operasjon og viste publikum

hvordan det som stopper blodgjennomstrømningen

kan se ut.

– Vi håper det kan ha en viss effekt å vise folk hvordan

forkalkningene kan bli inne i blodårene når man

har levd usunt over tid og heller ikke er i fysisk aktivitet,

sier assistentlege Stig Hermansen.

Betydelig utvikling

Karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og fore-

Nyttig

verktøy Gry

Gry Andersen, klinikksjef på

Diagnostisk klinikk, mener at

UNN som helhet har noe å lære

av Prøvetakingsenhetens erfaring

med å gjennomføre leanprosess.

– Der har det blitt gjort flere gode grep for å redusere

ventetiden for pasientene. Erfaringene fra dette

arbeidet vil være meget nyttig i senere arbeid med

pasientforløp og andre prosesser ved UNN.

Eierskap

Det første lean-prosjektet på UNN ble gjennomført

ved slagenheten i fjor høst. Andersen forklarer noe

av grunnen til at Lean har blitt valgt som verktøy:

– Lean er en metode for å forbedre prosedyrer

og rutiner: Å skape gode prosesser på arbeidsplassen.

Dessuten inkluderer det mange ansatte, det gir

bygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet.

De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på

1950-tallet. Det har vært en betydelig utvikling i faget

på disse årene. For å bli karkirurg må en i tillegg til

utdannelse i generell kirurgi, og ha 3 års utdanning på

avdeling som er godkjent som utdannelsessted innen

fagområdet. Dessuten må en kunne dokumentere et

visst antall operasjoner og i tillegg til dette kurser.

6000 i Norge

I Norge behandles cirka 6000 pasienter med operasjon

eller kateterbaserte metoder for sykdommer i

åresystemet. Da er åreknuter ikke medregnet. Eksempler

på sykdommer: åreforkalkning i hovedpulsåren

og pulsårene til bekken og til beina. Andre tilstander

Andersen roser Prøvetakingsenheten med

endringene de har gjort for å forbedre pasientforløpet.

eierskap til prosjektet. Metoden gjør at det kommer

innspill og ideer fra ansatte som vanligvis ikke er

delaktig i beslutningsprosesser.

Nye mål

Etter sommeren starter ombyggingen i Prøvetakingsenheten

og Medisinsk laboratorieavdeling.

– Av nye prosjekt har vi søkt om å kjøre leanprosesser

ved laboratorieseksjonene i Harstad og

Narvik, men dette er ikke avgjort ennå. Vi må også

finne måleindikatorer for å undersøke om alt fungerer

og at man har en kontinuerlig utvikling av arbeidet,

forteller Andersen før hun legger til:

– Lisbeth Hansen har ledet sitt første lean-prosjekt

på en utmerket måte. Det vi hadde som krav til

prosjektet er allerede oppnådd.

Karkirurg og overlege Per Erling Dahl (t.v.), ultralydtekniker Laila Hansen og assistentlege Stig Hermansen sto på stand i

vestibylen i UNN Breivika under karkirurgenes dag.

er utvidelse av åresystemet (aneurisme). Dessuten

behandler karkirurgen pasienter med forsnevring i

halspulsåren. Slike forsnevringer kan gi opphav til

hjerneslag.

Dette åreforkalkningsmaterialet stopper blodgjennomstrømningen

i blodårene og fjernes av karkirurger ved ganske

enkle inngrep.

PINGVINEN JuNi 2009

5


6

Gjesten

Nye tanker

for Helse-Tromsø

Arild Hausberg Ordfører Tromsø kommune

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har

lansert nye og spennende tanker for Helse-

Norge. Dette betyr også at det må tenkes nye

tanker i Tromsø kommune og på UNN. Samhandlingsreformen

er blitt til en kommunehelsereform

hvor mer av behandlingen skal flyttes fra sykehusene

og ut i kommunene for å få til et bedre sammensatt

og helhetlig helsesystem. Samtidig stilles det krav

til økt samhandling mellom helsetjenestene i kommunene

og på sykehusene. Hvordan skal UNN og

Tromsø kommune forberede seg på å møte disse nye

utfordringene, og sammen sørge for et tilbud til det

beste for befolkningen i Tromsø?

Som ordfører i Tromsø kommune er jeg glad for at

Tromsø kommunes dyktige fagfolk samarbeider godt

med dyktige kolleger på UNN, som vi er vertskommune

for. Både UNN og det øvrige universitetsmiljøet

betyr mye for Tromsø. Vi har allerede eksempler

PINGVINEN JuNi 2009

på gode samhandlingsprosjekter mellom UNN og

Tromsø kommune. Takket være et godt samarbeid

med Nasjonalt senter for telemedisin, er Tromsø

kommune en spydspiss innenfor bruk av teknologiske

løsninger i pleie-og omsorgssektoren. Å benytte

teknologiske løsninger i helsesektoren vil stadig bli

viktigere i årene som kommer. Vi vet at eldrebølgen

kommer, og vil skape store

utfordringer for hele samfunnet.

Da tror jeg bruk av

teknologi vil være en viktig

suksessfaktor for å lykkes.

Både UNN og Tromsø kommune

er i forkant, og jeg

ønsker å videreutvikle dette

samarbeidet.

De som er innlagt på UNN

en kort periode, lever hele sitt liv i kommunen, både

med og uten sykdom. Derfor er det vesentlig at man

samarbeider om gode tilbud før innleggelse i sykehus,

ved utskriving, og videre helse, pleie- og omsorg

i kommunen. Tromsø kommune og UNN samarbeider

om flere tiltak for å ivareta et sammenhengende tjenestetilbud

til «skrøpelig eldre». En prosjektgruppe

sammensatt av representanter fra både UNN og

Tromsø kommune, er i ferd med å utrede mulighetene

for å etablere en såkalt «intermediæravdeling». Det

vil si at UNN og Tromsø kommune «møtes på halvveien»

ved å sammen opp-

Vi vet at eldrebølgen kommer,

og vil skape store utfordringer for

hele samfunnet. Da tror jeg bruk

av teknologi vil være en viktig

suksessfaktor for å lykkes.

rette en avdeling som ligger

halvveis mellom kommunens

og UNNs ansvar og

oppgaver.

I dag ser vi mange eksempler

på at trinnet mellom

sykehuset og kommunens

pleie- og omsorgstjenester

blir for høyt. Det fører ofte

til flere re-innleggelser på sykehus, frustrasjon og

uttrygghet hos pasienten. Trondheim kommune og

St.Olavs hospital har gode erfaringer med å samarbeide

om pasientene på denne måten. Prosjektgruppen

som utreder «intermediæravdeling» innhenter

informasjon om erfaringer som er gjort i Trondheim

og flere andre store kommuner i landet. Erfaringer fra

disse viser at en slik avdeling er som et kinder-egg:

Det er til det beste for kommunen, for sykehuset – og

ikke minst for innbyggerne. Å opprette en slik avdeling

vil være et godt eksempel på at med pasientens beste

i fokus, er det naturlig å finne samarbeidsarenaer på

tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom kommunehelsetjeneste

og sykehus.

Når kommunene skal stå for mer av behandlingen av

pasientene, stilles det nye krav til kommunehelsetjenesten.

Når kravene om samhandling øker er det til

alles fordel at det etableres gode faglige samarbeidsarenaer,

og det er nødvendig å øke kunnskapen om

hverandres organisasjoner. Her håper jeg at vi kan

sette oss ned å finne ut hvordan vi kan gjøre hverandre

gode. Skal de nye tankene om et mer helhetlig

helsevesen lykkes må vi også snu tankene om «oss

og dem» i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Jeg tror de færreste som trenger helsehjelp

gjør seg tanker om hvorvidt det er primærhelsetjenesten

eller spesialisthelsetjenesten som gir dem den

hjelpen eller behandlingen de trenger. Det viktigste er

at de møter et helsevesen som oppfyller deres behov

og som har et system som fungerer. Der har vi et felles

ansvar og et felles mål.


UNN-direktør Tor Ingebrigtsen

ønsker at ny elektronisk

pasientjournal skal føre

til økt samhandling i

hele UNN.

UNNder ett

UNN-direktør Tor Ingebrigtsen har en firetrinnsplan

for et samlet UNN. Med innføring av felles

pasientjournal gjennomføres trinn tre.

Viktor Enoksen Tekst

Arthur Arnesen Foto

– 14. juni skjer det. Tromsø,

Harstad og Narvik samles under ett 12.

felles system for pasientjournaler.

Det betyr at alle UNN-ansatte skal jobbe på

samme plattform, og geografiske skillelinjer

viskes ut.

– Første trinn for et samlet UNN var organisatorisk,

nemlig avgjørelsen om å samle

sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik

under én direktør. Trinn to var avgjørelsen

om gjennomgående faglig ledelse for hele

UNN. Sammenslåingen av elektronisk pasientjournal

er det tredje trinnet. Med det er

verktøyet som er nødvendig for samarbeid på

plass, sier Ingebrigtsen.

Siste trinn

– Trinn fire er at muligheten til samhandling

på tvers av geografi tas i bruk. Vårt helsepersonell

i Tromsø må for eksempel aktivt

sende pasienter til Narvik om ventelistene er

kortere der. Både pasienten, UNN Tromsø og

UNN Narvik vil dra fordel av det. Vårt overordnede

mål er at pasientene skal få samme

gode behandling uansett hvor i UNN de legges

inn, forklarer Ingebrigtsen.

Alle samles

Omleggingen fører til at alle UNN-pasienter

registreres i samme system.

– En hjertemedisinlege i Tromsø vil kunne

velge mellom geografisk og faglig arbeidsliste.

På den faglige listen vil han få opp alle

pasienter og ventelistesituasjon for hele

UNN. Slik blir det enkelt å sende pasienter til

Harstad om de har ledig kapasitet, forklarer

Ingebrigtsen.

Direktøren mener det er to klare fordeler

med det nye journalsystemet.

– For det første blir det tydelig at UNN

er en organisasjon. Faglederne vil kunne

skaffe seg oversikt over alle pasientene de

er ansvarlig for, uavhengig av hvor i UNN

de behandles. For det andre får vi bedre

tilgangskontroll. Risiko for snoking og uberettiget

innsyn reduseres, sier han.

Også pasientenes hverdag blir enklere så

snart det nye systemet er på plass.

– Informasjon vil følge pasienten, slik at

helsearbeidere i Harstad får all informasjon

om pasienten som ble henvist fra Tromsø.

Spent direktør

Ingebrigtsen innrømmer at han er spent før

den store omleggingshelgen.

– Vi skal gjøre store endringer, og da dukker

det gjerne opp overgangsproblemer. Men

systemet er gjennomtestet, og det ligger en

veldig omfattende arbeidsprosess bak. Nå

må vi bruke mulighetene et felles system gir

oss, sier Ingebrigtsen.

PINGVINEN JuNi 2009

7


Design by Mission — www.mission.no

PINGVINEN JuNi 2009

cTEN

Nærsynt? Skjeve hornhinner?

Den mest skånsomme laserbehandlingen

Kun laser, ingen berøring – bare hos SynsLaser

12 000,- per øye

Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse

Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for

en gratis vurdering eller mer informasjon

sms

Send

SYN til

2007

tlf

800 LASER

(800 52737)

web

synslaser.no

adr

Skippergt. 7A

9008 Tromsø


Tilbyr

rekrutteringspakker

Ved UNNs eget vikarbyrå Xtra, tilbyr de nå

rekrutteringspakker til sykepleiere som ansettes.

Renate Alsén Øvergård Tekst og foto

Gjennom rekrutteringspakken

ønsker Xtra å ansette flere sykepleiere

i faste stillinger. Dette

fordi det ikke har vært så enkelt å få

ansatt sykepleiere ved vikarbyrået.

– Å arbeide fast på en avdeling er

forutsigbart, og det å være ansatt her

er en veldig spesiell måte å jobbe på.

Men de som allerede arbeider her,

trives. De slipper å følge turnus på

godt og vondt, og har større frihet til å

bestemme selv. Faglig sett er det også

spennende å arbeide ved flere avdelinger,

sier Elin Sæther, leder ved Xtra.

Konseptet egner seg derfor best for

sykepleiere som har noen års erfaring.

Vinn-vinn-situasjon

Byrået ble opprettet i 2006, og målet

var at avdelingenes behov for vikarer

skulle dekkes herfra.

UNN-HF har årlig store kostnader til

innleie av vikarer for sykepliere, men

med faste vikarer fra eget vikarbyrå

mener de at det blir en vinn-vinnsituasjon.

Dette i form av stabil tilgang

på personale, kjente fjes som kjenner

avdelingene, tett dialog mellom avdelingene

som bruker vikarer fra Xtra og

sparing av kostander.

Kompensasjon

Byrået håper derfor at de nå ved hjelp

av rekrutteringspakken vil få flere sykepleiere

ansatt.

Pakken skal kompensere for fleksibiliteten

de ansatte må ha, og for at de

ikke har noen fast turnus eller avdeling

å forholde seg til.

De som er ansatt i Xtra i dag vil også

nyte godt av rekrutteringspakken.

Fakta

Rekrutteringspakken inneholder følgende:

• Tilleggslønn: + 35.000 per år (100 % stilling.)

• Ubekvemstillegg: kv/natt (17-07): 78,-/t, lø/sø: 70,-/t.

• Fagdager: inntil 6 dager (for 100% stilling og forutsetter kompetanseplan.)

• Stabiliseringstillegg: + 10.000 etter 1 år, og + 15.000 etter 2 år.

mediehuset FREMOVER

Kirsti Altmann og Elin

Sæther ved vikarbyrået

Xtra håper at rekrutteringspakken

vil føre til

flere ansatte. De som

allerede er ansatt hos

dem, trives veldig godt

i sine stillinger, sier de

to damene.

Nye sommertider

Mandag – fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .09.00 – 16.00

Tordag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .09.00 – 18.00

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Etter avtale

Fra 2. juni – 29. juni tilbud på hairextension

(Gjelder påsett og pakke med produkter)

Før kr 5.500,- nå kr 4.000,-

Sørkjosen

Du finner oss i

Sørkjosen ved havna.

Vi har varm-mat disk med

en rekke fristelser..

Nyhet!

”Du ringer og vi bringer varene hjem til deg!

Gjelder nesten hele Nordreisa.

Sjekk om det gjelder deg”

Nye åpningstider

0700-2300

0900-2300

Havna Handel

Telefon 77 76 78 60,

9152 Sørkjosen

For timebestilling

ring 76 94 11 95

PINGVINEN JuNi 2009

9


10

PINGVINEN JuNi 2009

Overlege og kirurg Alf F. Rosenlund, ønsker å tilby

pasientene raskest mulig behandlingsforløp.

Her sammen med kreftsykepleier Ruth Selseth.

Rask

diagnos

80-90 prosent av pasientene ved

Brystdiagnostisk senter (BDS) får

diagnose i løpet av dagen.

Tradisjonelt har dette tatt ukevis.

Roy-Morten Østerbøl Tekst

Arthur Arnesen Foto

mammografiprogrammet startet og

BDS ble etablert har vi gjort store frem-

–Siden

skritt, særlig hva angår ventetid til avklart

diagnose. Men også i å unngå unødvendig mange

reiser og konsultasjoner. Hovedregelen er nå at pasienten

får alle undersøkelser gjort og diagnose stilt ved

ett enkelt fremmøte på BDS, forteller Alf F. Rosenlund,

overlege og kirurg ved BDS.

Tidlig og presis diagnose er et stort gode for pasientene.

Alle pasienter ønsker et raskt svar, enten de er

syk eller ikke.

BDS har opparbeidet seg et rykte om kvalitet i alle

ledd. Dette handler mye om sentraliserings- og spesialiseringsfordeler

gjennom å være et senter, hvor

basisen i aktiviteten er såkalt trippeldiagnostikk.

Trippeldiagnostikk

Prinsippet er at pasienter som kommer til BDS blir

på én og samme dag undersøkt av dedikerte radio-

Fakta: Mammografi

• Røntgenundersøkelse og

screeningsmetode av bryst

• Kan påvise brystkreft og andre sykdommer

på et tidlig stadium

• Målet er å redusere antall kvinner

som dør av brystkreft

• Mammae er det latinske ordet for bryst

Fakta: Brystdiagnostisk senter

• Lokalisert i Tromsø med 17 ansatte

• Det nordligste av 17 brystdiagnostiske senter

i Norge

• Har ansvar for Mammografiprogrammet (mammografiscreeningen)

i Troms og

Finnmark, som tilbyr kvinner mellom 50-69 år

mammografi annenhvert år

• Utførerer også etterundersøkelser,

og utredning av henviste pasienter med

symptomer fra brystene

• Driver Mammografibussen, som bemannes

av radiografer fra sentret


tikk

loger, kirurger og patologer. Diagnosehurtigheten

har direkte sammenheng med et godt samarbeid

mellom de ulike fagmiljøene. Dels kan prøvene besvares

straks, og dels har man et ukentlig møte, kalt

Brystkonferansen, hvor prøvesvar fra patologen blir

diskutert i fellesskap, og beslutning om videre tiltak

blir tatt. Et raskt svar fra patologene gir dessuten de

ferdig opererte en ekstra fordel; en større mulighet for

at den videre behandlingen ved Kreftavdelingen kommer

til rett tid.

– Vi har radiologer som kun har brystundersøkelser

som sin spesialiserte arbeidsoppgave. Dette gir svært

stor rutine og kvalitet i arbeidet deres. Denne type

erfaringer er vanskelig å få uten et senter, forklarer

Rosenlund og legger til:

– Ikke alle pasienter trenger trippeldiagnostikk.

Mange går bare til en radiolog, og hvis det ikke er noe

problem så ser ikke kirurgen på dem i det hele tatt.

Da har radiologen tatt beslutningen om hva som skal

skje. På den måten får kirurgen bedre tid til de syke

pasientene, i motsetning til tidligere hvor de uansett

måtte til kirurg hvis det var spørsmål om en kul i brystet.

Enklere

Et viktig ledd i det effektive diagnosearbeidet er den

tekniske løsningen Imprint – en metode som det

innen brystdiagnostikken er patologene ved UNN som

har tatt i bruk. Kort fortalt tas en vevsprøve (biopsi)

fra pasienten, som trykkes mot en glassplate. Celler

vil da sette seg fast på glasset - spesielt gjelder dette

kreftceller som sitter løst i vevet. Prøvene kan så

umiddelbart bli diagnostisert i et mikroskop.

– Tydelig røntgen- og imprintbilde er lik sikker diagnose

og tidligere behandlingsplanlegging. For noen

år siden var dette en prosess som tok mye lengre tid

på grunn av tidsøkende mellomledd. Imprintet kan

gi oss diagnose her og nå. Vårt mål er å få ordnet alt

sammen på ett møte, sier Rosenlund.

I starten fryktet Rosenlund og kollegene hans at

pasientene ville synes det ble for tøft å gjennomføre

alt på én dag.

– Men der tok vi feil! Pasientene er tvert i mot veldig

glade for å få vite resultatet fortest mulig og straks

kunne planlegge den videre behandlingen.

Gjenstår

BDS har ambisjoner om å forkorte ventetiden mellom

diagnose og inngrep til alltid å være mindre enn tre

uker. I dag overskrides dette i enkelte tilfeller.

– For pasientene føles ventetiden naturligvis alltid

lang, men vi jobber for å forbedre tempoet også her.

Ingen liker å vente på en kreftoperasjon, understreker

Rosenlund.

– Med tiden legger

man ting bak seg.

Den første mammografien

etter

operasjonen, var

jeg livredd. Alt som

skjedde minnet meg

masse om den gang

jeg fikk diagnosen.

Nå derimot, er jeg

ikke redd på den

måten lenger, forteller

Vigdis Jakobsen

til høyre.

Blir tatt på alvor

Brystkreftprognosene er bedret med etableringen av bryst-diagnostiske

sentre. 662 døde av brystkreft i 2007. Dette er det

laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert på mange år.

Roy-Morten Østerbøl Tekst

Arthur Arnesen Foto

–BDS er alfa og omega for oss. Vi drar dit jevnlig

og blir undersøkt. Jeg føler at de ansatte stiller opp

med alle tilgjenglige ressurser for oss. At kvinner

mellom 50 og 69 jevnlig blir innkalt til undersøkelse,

er kjempebra! Men av de cirka 2800 som

blir rammet av brystkreft blir det stadig flere yngre

kvinner. Derfor ønsker vi et mammografitilbud til

kvinner fra fylte 45, forteller Reidun Hansen (66),

leder for Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i

Tromsø og omegn.

Besøker i FFB Vigdis Jakobsen støtter henne, og

roser samtidig Mammografibussen:

– Takket være bussen har mange i distriktet oppdaget

kreft tidlig.

Livskrise

Både Reidun og Vigdis ble operert for brystkreft i

september 2000. Begge måtte fjerne ett bryst og

bruker nå protese. I Vigdis’ tilfelle foreslo hun selv

for fastlegen sin at det var på tide med mammografi.

Ikke lenge etter fikk hun time på BDS.

– Å få svaret var et sjokk. Jeg måtte fjerne to

kuler i brystet. Heldigvis har jeg ikke hatt tilbakefall,

så for meg har det ikke vært noe annet enn

vanlig oppfølgning med mammografi og kliniske

undersøkelser.

Historien til Reidun har vært annerledes. Hun

oppdaget kreften helt tilfeldig, ikke lenge etter at

mannen hennes hadde vært utsatt for en alvorlig

bilulykke. I 2004, noen år senere, fikk hun i tillegg

smerter i høyre skulder og ble sendt på MR-røntgen.

Det ble oppdaget en flekk inni skulderen, noe

som ble antatt å være spredning av kreften. Hun

fikk blant annet en sprøyte hver fjerde uke i et helt

år. I 2006 ble hun innlagt på Radiumhospitalet

hvor det ble tatt prøver av skulderen. Resultatet

var ikke kreft, men en slagskade ble konstatert. I

dag sliter hun med en ødelagt skulder.

Ventetid

– Det gjør noe med folk å vente på et svar. Men det

verste er nok å vente på selve operasjonen, når man

vet at kreften er i kroppen. Som besøker kommer

jeg borti mange historier og skjebner. Noen maser

seg fram, mens andre er mer stille og venter, forteller

Vigdis.

– Hva lønner seg?

– Å mase, helt klart! Når det er sagt så er de

aller fleste fornøyd med det tilbudet de får, svarer

Reidun kontant.

– Før operasjonen var jeg livredd. Men jeg

tenkte: Overlever jeg dette, skal jeg ikke sørge over

den tapte puppen min. Men så har jeg jobbet som

hjelpepleier i mange år da, sier Vigdis.

Nå er hun uføretrygdet. Armen hennes ble kraftig

redusert, etter at lymfeknutene under armen ble

fjernet.

– Jeg har lært meg å leve med dette. Hvis det

gjør vondt i armen min, slutter jeg bare med det

jeg holder på med.

Videre

– Det har jo gått bra for oss. Vi er heldige og sitter

her fremdeles, men det er ikke alle som har hatt

det sånn. Gjennom FFB har vi et forum hvor vi kan

få pratet ut om våre problemer, sier Reidun.

Men de kan fortelle at foreningen kunne hatt

mange flere medlemmer.

– For noen blir det nok for tøft å melde seg

inn i FFB. De som har fått brystbevarende kirurgi

føler seg kanskje ikke samme «båt» som oss som

har fjernet bryst. Men jeg lurer på om de får den

samme sykdomsinnsikten som oss, sier Vigdis og

skifter tema med å fortelle om en vittig episode fra

en sydenferie.

– Jeg oppdaget ei dame på stranda som tydeligvis

var brystkreftoperert. Hun svømte så fint rundt

i vannet, mens protesen lå og dyppet ved siden av

henne, forteller Vigdis og begge to ler høyt.

Fakta: Foreningen for

brystkreftopererte (FFB) i Tromsø

og omegn

• 160 opererte medlemmer,

samt 50 støttemedlemmer

• Tilbyr nyopererte besøkstjeneste

og selvhjelpsgrupper

• Informerer om brystkreft



Har egen kontakttelefon 02066,

åpen alle dager mellom kl. 0900-2200

Se mer på www.ffb.no

PINGVINEN JuNi 2009

s

11


12

s

Kun vinnere

Forslaget om å flytte mammografitilbudet fra Harstad til Narvik, vil øke

kvaliteten for pasientene i UNN, selv om noen må belage seg på å reise litt mer.

Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto

anliggende er ikke å ramme noen.

Tvert i mot ønsker vi å øke kvaliteten på

–Vårt

en god tjeneste. Sykehusene i Tromsø,

Harstad og Narvik er i samme familie nå. Derfor må vi

finne løsninger som er gode for alle. Vi må ha dialog,

i stedet for kamp, sier Jan Ole Frantzen, seksjonsoverlege

på BDS og medlem av arbeidsgruppen som står

bak forslaget. Han forsikrer bekymrede kritikere av

den eventuelle flyttingen:

– Flyttingen vil ikke føre til nedbemanning eller forringelse

av andre tilbud ved UNN Harstad. De vil også

få nye tilbud etter hvert. Forskjellen vil være at noen

pasienter må reise lengre enn det de har vært vant

KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ

Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring

av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya.

• Rimeligste hotell og kursarrangør

i Tromsø?

• Oppussede rom med kabel-

TV og minibar

PINGVINEN JuNi 2009

• Gratis oppkobling til trådløst

nettverk

• Kort vei til Tromsø sentrum

• Gratis parkering

Velkommen til en flott kursopplevelse!

SYDSPISSEN HOTELL HOTELL

Rimelig

Rimelig overnatting!

overnatting!

For nærmere info og bestilling

For nærmere info og bestilling

tlf. 77 62 89 00 • Fax 77 61 89 77

E-mail:

tlf. 77 62

sydspissen.tromso@ess-norway.com

89 00 • Fax 77 61 89 77

E-mail: sydspissen.tromso@ess-norway.com

med, men tolv mil er tross alt ikke langt for å komme

til et spesialtilbud.

Funksjonsfordeling

Arbeidsgruppen har vurdert to muligheter: Å flytte

hele mammografitilbudet til Tromsø. Minuset er høye

transportkostnader, som allerede merkes i forhold

til Finnmark hvor mammografien i Hammerfest er

nedlagt. Den andre muligheten er valget mellom

Harstad og Narvik. Tre kriterier ble spesielt vurdert:

befolkningsgrunnlag, investeringsbehov, driftskostnader.

Konklusjonen ble at det ikke var noen nevneverdig

forskjell på de to sykehusene.

– Dermed sitter man igjen med en faktor, nemlig

funksjonsfordeling mellom sykehusene. Og det er en

styresak å avgjøre hvilke aktiviteter som skal styrkes

Sykehusene i Harstad og Narvik er nå blitt en del av UNN. Dermed har vi fått det forventede

ansvaret med fordeling av ressurser og tilbud, forteller seksjonsoverlege ved BDS, Jan Ole

Frantzen. Han får støtte av overlegene Ileana C. Carare og Rica G. Mortensen.

Midtre Hålogaland politidistrikt

Nytt pass

– utstedes nå fire steder i politidistriktet

Fra 29. juni utstedes det pass på fire steder i Midtre Hålogaland politidistrikt.

Gjelder også nødpass. De nye passkioskene er plassert ved:

• Narvik politistasjon • Harstad politistasjon

• Svolvær politistasjon • Sortland lensmannskontor

Ekspedisjonene i Narvik, Svolvær og Sortland har langdag torsdager til kl. 17.30

Dette innebærer at de øvrige lensmannskontorer ikke lenger har muligheten

til å utstede pass. De biometriske passene er maskinlesbare og tilfredsstiller

de strengeste internasjonale krav. Ved de nye passkioskene tas det bilde og

elektronisk signatur. Fingeravtrykk innføres fra januar 2010. Barn under seks år

anbefales å ha med bilde.

Timebestilling kan mottas ved passkontorene. Tlf. 02800 el 77043600

www.politi.no Politimesteren

på de enkelte sykehus. Med Narvik har dessuten Ofotenområdet

blitt en del av UNNs nedslagsfelt. Samlet

sett er det denne gang mest behov for å styrke tilbudet

i Narvik, forteller Frantzen.

Bedre kvalitet

Frantzen påpeker videre at Brystdiagnostisk senter

fikk store ressurser på 2000-tallet. Dette løftet fikk

ikke lokalsykehusene ta del i på samme måte.

– Kritikere har argumentert for at flyttingen vil føre

til mer usikkerhet, men for hvem? Det blir akkurat like

langt å reise begge veier. UNNs tre sykehus må ha en

tyngde og kvalitet som er fornuftig og riktig i forhold

til oppgavene. Derfor mener jeg det er riktig i denne

omgang å styrke aktiviteten i Narvik.

ANNONSEKAMPANJER

KUNDEMAGASIN

NETTPUBLISERINGER

MOTION GRAPHICS

PROFILERING

DESIGN

DM

ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ


Ekstrem

Når du pusser opp har byggavfallet har en tendens

til å hope seg opp i kriker og kroker.

Gjør det enkelt. Bestill avfallscontainer. Vi leverer og

henter. Ta kontakt for informasjon og priser.

77 60 19 00

www.remiks.no

oppussing?

Kvalitetsutstyr og topp service!

Sommeråpent

22. juni - 9. august

kl 12.00 - 17.30 alle dager

Tlf. 77 83 27 70 • www.polarbadet.no

Solhytten - over 50 modeller

www.hamcobygg.no

Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon:77 87 01 23

Naturterapiskolen Nord

Vi tilbyr følgende studier/kurs:

• Genuin homeopati

• Grunnmedisinske studier

• Naturmedisinsk aromaterapi

• Kopping og meridianmassasje

• Koreansk Håndakupunktur

Studiesteder:

Bodø, Tromsø, Trondheim, Oslo, Gildeskål

www.naturterapiskolen.no/99275668

CAL Pro-Marine serie gummibåt:

Flotte gummibåter i kraftig 0.9mm PVC,

med vannfast finerdørk. Båtene har

3 luftkamre samt oppblåsbar V-kjøl.

Båtene leveres i bærebag, komplett

med årer, luftpumpe og rep.sett.

Gummibåt m/vannfast finèrdørk, 230 cm

2 pers, max 4hk, 38 kg, komplett m/bag

Gummibåt m/vannfast finèrdørk, 268 cm

3 pers, max 10hk, 46 kg, komplett m/bag

Gummibåt Pro marine m/finérdørk, 330 cm

4 pers, max 10hk, 50 kg, komplett m/bag

Tilbudet gjelder så lenge varelagret rekker!

Vi har plastbøtter med lokk i størrelse

2,7 liter til 100 liter som er laget i

næringsgodkjente råvarer.

Temperaturbestandighet fra

-30 til +60 grader

Produktene leveres i dag

til betydelige kunder som

TINE, Gilde, Lerum m.fl.

VELKOMMEN TIL BLÅNISSELANDET I MÅLSELV!!!

Besøk Nord Norges nye familiepark i sommer! Parken ligger i Målselv Fjellandsby - en perfekte

base for ferie og fritid, møter og selskaper. Bo i topp moderne leiligheter og hytter - med blånis-

ser, høyfjell, elv, sjø, hester, badeland, zoo og mange spennende aktiviteter i umiddelbar nærhet.

SOMMERPROGRAM MÅLSELV FJELLANDSBY

DATO AKTIVITET STED

12. juni Start Toppturer Helgemauken

20. juni Blånisselandet åpner Blånisselandet

20. juni Kafe Utsikten åpner Kafe Utsikten

23. juni St. hans feiring Kafe Utsikten

27. juni Sykkelløp ved Senja Ck Vegen opp fjellet

27. juni Middag og plattdans Kafe Utsikten

28. juni Tour de Målselv rulleski Vegen opp fjellet

07. juli Næringskonferanse Kafe Utsikten

09. juli Pensjonisttreff Kafe Utsikten

16. aug Blånisselandet stenger Målselv Fjellandsby

BEGIVENHETER I NÆRHETEN:

12-14 juni Countryfestival Målselvfossen

20-21 juni Plattdans Rostavatn

08-12 juli Danseband-festival Målselvfossen

08. juli Aktivitetsdag Fossmotunet

09. juli Guidet tur Istind

10. juli Sommertorg Bardufoss

11. juli Torgdag Olsborg

12. juli Familiedag Målsnes

31. juli Sputnikfestival Målselvfossen

1-2 aug Fossmodagan Fossmotunet

5-9 aug Kalottspel Rundhaug

28-30 aug Bluesfestival Målselvfossen

4-6 sept. Singelfestival Målselvfossen

BESTILLING BO OG OPPLEVELSE:

post@snowmanbooking.no Tlf. (+47)77835555

www.snowmanbooking.no

Plastbøtter med lokk

Blånisselandet,

Målselv Fjellandsby

Tlf. +47 77835555

Stakkevollveien 51, TROMSØ

Telefon: Telefax: 77 69 80 01

ANDRE MULIGE OPPLEVELSER:

LAKSEFISKE I MÅLSELVA

Fra båt med erfaren guide. Båt, fiskeutstyr, fiskekort, kaffepause på land

inkl. Kr. 400 per time per person. Laksevald for fiske fra land er også

tilgjengelig, bl.a. ved leie av Myrefjellhytten.

RI PÅ TUR

Fra to timer til flere dager, hele døgnet i skog eller høyfjell. Hyggelige hester,

erfarne turledere, flotte ridestier. Pris kr. 200 per person per time.

KLØVTUR TIL FISKEVATN

Vi går opp Toppheisen og et par timers gange til fiskevatn. Hesten bærer

utstyret vi trenger. Pris kr. 2500 per person inkl. guide, hest, fiskeutstyr og

overnatting. Du sørger selv for mat, men hesten bærer! Min fire deltakere.

FJELLFERIE MED HEST

Bo i flott i fjellet – ri fem timer hver dag på hyggelige hester. Erfarne turledere.

Pris per person kr. 2350 for to dager. Ekstra døgn kr. 1300. Min fire

deltakere. Du kan og bo eksklusivt på Snowman Lodge til litt høyere pris.

HØYFJELLSVANDRING

Utforsk den fantastiske fjellmassivet Mauken. Panoramautsikt, lett terreng,

mange fjellvatn. Gratis på egen hand. Guideing kan avtales.

BESØK I SAMISK STORLAAVO

Middag, servering og bålkaffe, historiefortelling om samisk kultur, lassokasting,

rebusløp, underholdning. Pris kr. 1190 per person. 30 min fra Målselv

Fjellandsby. Min fire personer.

OVERNATTING I STORLAAVO

med middag (finnebiff eller bidos) og frokost (brød, tørka køtt, laks med

mer), som dere lager selv. Reinskinn og sovepose inkludert. Samisk guide.

Pris kr. 1250 per person per natt. Min fire personer.

POLARBADET

Besøk verdens nordligste badeland, bare 20 min fra Målselv Fjellandsby.

Familiepris for fire: Leilighet i Målselv Fjellandsby og bad for bare kr. 1465.

POLAR ZOO

Opplev de berømte bjørneungene Pepper og hans albino bror Salt, samt

tamme ulver og andre arktiske dyr. Bare en time fra Målselv Fjellandsby.

Familiepris for bo og zoo kan avtales.

SENJATROLLET

Eventyrstund, trollsanger og trolldiskotek står på menyen til Senjatrollet,

bare en time fra Målselv Fjellandsby. Familiepris for bo og troll kan avtales.

KRÅKESLOTTET

Besøk fantastiske Bøvær og det gamle fiskebruket Kråkeslottet på Senja.

Familiepris bo i Målselv Fjellandsby og opplevelse kan avtales.

SJØFISKE

Opplev sjøfiske på Hamn i Senja, Malangen Brygger, Sommerøya eller andre

idylliske fiskevær bare tre kvarter til halvannen time fra Målselv. Pris og tid

avtales.

Tlf. +47 94 14 00 00 www.blanisselandet.no Tlf. +47 94 14 00 00 www.malselvfjellandsby.no

Veil. Kr. 5590,-

Tilbud Kr 4990,-

Veil. Kr. 6390,-

Tilbud Kr 5490,-

Veil. Kr. 7590,-

Tilbud Kr 6590,-

Nytt feriemål!!

PINGVINEN JuNi 2009


14

Portrettet

Fra pasient til papir

Kirsti Steinvoll ved UNN Harstad har tatt steget fra å være fullblods

intensivsykepleier med kontinuerlig pasientkontakt, til å bli oversykepleier med

stort sett bare papirarbeid. – Hverdagen min er snudd på hodet, bekrefter hun.

Tommy Høgset tekst og foto

Den 52 år gamle kvinnen tenkte seg godt om før

hun takket ja til stillingen som oversykepleier

ved sykehuset i Harstad. Etter et drøyt halvår i

jobben føler hun seg fortsatt i innkjøringsfasen. Det

blir lange dager på jobb for Kirsti Steinvoll.

– Det blir ikke tid til mye annet enn jobb om dagen.

Det er krevende, og jeg har fortsatt en lang vei å gå før

jeg er inne i ting. Men jeg håper at jeg kommer til å se

lyset en gang i løpet av høsten, sier Steinvoll og stemmer

i med en rungende latter.

Siden 1985 har hun jobbet i ulike stillinger. Hun har

vært intensivsykepleier og avdelingssykepleier i totalt

17 år. Det siste halve året har hun vært oversykepleier

med ansvar for to sengeposter, en dialyseenhet, en

palliasjonsenhet, poliklinikk og gastroenhet. Fra å

være i kontinuerlig kontakt med pasientene i nesten

hvert eneste øyeblikk av jobben sin, har Kirsti flyttet

fokuset til å legge til rette for at andre skal kunne lykkes

best mulig i pasientkontakten. Oversykepleieren

gjør grovjobben som ikke alle hele tiden ser, men som

er avgjørende for at ting skal fungere på et sykehus.

– Akkurat nå går det mye tid til å få på plass ferievikarer.

Intervjue og ansette. Skrive ut papirer, skrive

under og ta stilling til ting. I tillegg må jeg påse at de

som jobber på medisin har alt som bør være på plass

for at de skal kunne gjøre en best mulig jobb. Vi vil ha

trygge ansatte og fornøyde pasienter. Det er viktig for

meg, påpeker 52-åringen. En trang økonomi i helsesektoren

gjør imidlertid ikke jobben hennes lettere.

– Det er også et moment. Man skal balansere budsjettene

og få mest mulig ut av hver krone. Det er

en kjempeutfordring. Jobben som oversykepleier har

fullstendig snudd opp ned på arbeidshverdagen min,

legger hun til.

Til tross for at Kirsti sier både «mykje» og «ikkje»

og stort sett snakker harstaddialekt, er hun langt fra

PINGVINEN JuNi 2009

Kirsti D. Steinvoll

Født: I Larvik i 1957

Sivilstand: Gift, to barn

Yrke/Bakgrunn:

Oversykepleier ved

UNN Harstad, utdannet

intensivsykepleier

Fritid: Liker å trene og å

bruke tid ved sommerboligen

hjemmehørende i Troms fylke. Hun er nemlig født

og oppvokst på Norges palmekyst, i Larvik. Hun og

ektemannen Ola skulle prøve livet i nord for et par

år. Snart et kvart århundre etter bor hun fortsatt i

Harstad.

– Avtalen var at vi skulle prøve å bo i Harstad i noen

år. Men to år ble fort til ti, og ti ble til 20. Nå er vel

ikke sjansen veldig stor for at vi flytter sørover i det

hele tatt, sier Steinvoll som til å begynne med savnet

livet på stranda hjemme i Larvik. Somrene i Nord-

Norge frister ikke til bading i det hele tatt for den tidligere

badenymfen.

– Jeg var vant med å stort sett bo på stranda når det

var sommer hjemme i Larvik. I Harstad er det så kaldt

i vannet at jeg ikke orker å

bade, synes Kirsti Steinvoll.

« Man skal balansere

budsjettene og få mest mulig

ut av hver krone. Det er en

kjempeutfordring.»

Etter 24 år med stort sett

bare nordlendinger rundt

seg, har dialekten endret seg

over tid. Fra å være kav østlending

skiller hun seg nå veldig

lite fra majoriteten rundt

seg når det gjelder uttale og

tonefall. Mye av æren for det skiftet gir hun ektemannen

og kommunikasjonen med pasientene.

– Jeg pleier å si at dialekten min har endret seg fordi

jeg har stort gehør og musikalitet, sier Kirsti og ler.

– Nei, det er nok mannen min og pasientene som

har fått meg til å endre dialekt. Det har blitt en snikinnføring

av nordnorsk for min del. For at pasientene

skulle forstå hva jeg sa byttet jeg ut endingene mine

med de nordnorske. Det var starten, forteller hun.

Men snakker hun med folk fra sin egen landsdel, hender

det at hun legger om og snakker østlending igjen.

– Når jeg snakker med folk hjemme på telefon bytter

jeg tilbake til gamledialekten. Det kan føles litt

schizofrent, påpeker Steinvoll.

I Harstad finner hun alt hun trenger. Selv om somrene

på stranden i Larvik nå bare er et fjernt minne. Men

uten mannen i hennes liv, Ola, hadde hun nok ikke

bodd i Nord-Norge. Det var kjærlighet ved første blikk

da de to møttes.

– Vi jobbet begge på sykehuset i Bergen. Da vi traff

hverandre var det full klaff med en gang, nesten kjærlighet

ved første blikk. Kjemien stemte, forklarer Steinvoll

som giftet seg med Ola hjemme i Larvik.

Siden hun dro nordover har Larvik stort sett bare

vært et feriemål og turen sørover har hovedsaklig gått

i bil. Kirsti trives i bilen og om kort tid reiser hun på

bilferie. Til Tyskland. Om det blir kjøring på Autobah-

nen er hun ikke helt sikker på.

– Vi har vært i statene på biltur der. Nå er det Tyskland

som står for tur. Både jeg og Ola liker oss i bil

og da er det greit å ta en bilferie. Det skal bli godt å

komme seg litt bort fra jobb og daglige sysler, innrømmer

Kirsti Steinvoll.

For en tid siden arvet ektemannen Ola en gård på

Bremnes i Kvæfjord. Der tilbringer ekteparet mye tid.

Men det blir ikke bare avslapping. Gården er stor og

trenger mye oppussing og arbeid.

– Beliggenheten er helt fantastisk og man hører

buldringen fra sjøen hele tiden. Det er et deilig sted å

være. I går klippte jeg gresset der inne, og styrer ellers

litt med blomster og hage. Det

er artig. Men gården trenger

oppussing fra innerst til ytterst,

så vi har noe å henge fingrene i,

sier hun.

Som så mange andre har

Steinvoll såkalt «støttemedlemskap»

til et lokalt treningssenter.

Nautilus får månedlig penger fra

henne uten at hun har tid til å

benytte seg altfor mye av fasilitetene på treningssenteret.

Det betyr ikke at hun ikke er glad i trening. Når

hun har tid drar hun i svømmehallen for ei økt, og så

ofte som hun kan sykler Kirsti til jobb.

– Så lenge det ikke er is i bakkene så bruker jeg sykkelen

til jobb. Det er et kjekt framkomstmiddel. Også

er jeg veldig glad i å svømme. Jeg liker meg i Grottebadet

og pleier å svømme 1500 meter. Det blir ei god

økt som tar passelig med krefter. Det er en fin form

for trening.

Kirsti innrømmer at hun savner den gamle jobben

med daglig pasientkontakt. Men oversykepleierjobben

er en stor utfordring med større ansvar, og litt mer

lønn. Steinvoll mener at lønn er en viktig faktor for å

trekke til seg gode folk til sykepleieryrket.

– Helt klart. Det har gått litt i rykk og napp når det

gjelder lønnsutviklingen. Men ei solid lønnsøkning

tror jeg vil lokke enda flere dyktige folk inn i yrket.

De vanlige arbeidsdagene med pasienter er byttet

ut med lange dager med papirarbeid på eget kontor.

Hun trives med tilværelsen, men håper at ting roer

seg litt etter hvert.

– Som jeg sa så håper jeg at jeg ser lyset til høsten.

Nå ser jeg fram til ferie og litt avslapping, avslutter

oversykepleier ved UNN Harstad, Kirsti Steinvoll.


Kirsti Steinvoll styrer mer

med papirer enn pasienter i sin nye

jobb som oversykepleier.

PINGVINEN JuNi 2009

15


16

Intervjuet

Grepet av operasjonssykepleie

Annelise Kileng har jobbet nesten i

et halvt århundre på en avdeling de

fleste frykter. Ikke én dag har hun

angret.

Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto

er en av de flotteste operasjonsformene

jeg vet om. Vi trodde

–Kikkehullskirurgi

nesten ikke at det gikk an i begynnelsen,

vi var veldig skeptiske. Nå syns jeg det er utrolig fascinerende

og morsomt. Ikke minst er det også et mye

mindre inngrep for pasienten, forteller Annelise, som

etter 43 år som operasjonssykepleier går av med pensjon

den 11. juni. Hun ble utdannet i 1966 og har jobbet

i Tromsø under hele arbeidsperioden.

– At det ble operasjonssykepleie var ikke et bevisst

valg, men jeg måtte jo begynne på noe. Vi var to som

tok pliktåret på operasjonsstua. Jeg hadde ikke noen

tanker om hvor lenge jeg skulle bli i yrket. Men faget

traff meg men én gang!

Omsorg og medfølelse, evne til å handle raskt i

akutt- og krisesituasjoner, og praktisk innsikt er noe

Annelise mener er viktig i yrket sitt. Hun mener også

at en operasjonssykepleier må ha interesse for faget

sitt, trives med sine kolleger og synes jobben er morsom.

Omsorg. En operasjonssykepleier er nær mennesker i

sårbare livssituasjoner. De må ta hånd om pasientens

ve og vel, slik at de ikke blir påført andre skader under

inngrepet. Trykk-, klem og strekkskader må forebygges,

pasienten må holdes varm ved hjelp av tepper og

varmluftslaken. Annelise har jobbet mye med alvorlig

syke kreftpasienter.

– Mottaket av pasienten er veldig viktig. Vår jobb er

å forstå situasjonen pasienten er i. Den lille stunden

vi har med pasienten før operasjon er alltid spesiell.

Mange pasienter er naturligvis engstelige, spent og

urolige. Vi prøver å møte frykten deres med empati og

varme.

– Har jobben noen gang blitt rutine?

– Nei, møte med den enkelte pasient blir alltid forskjellig.

De har alle sin egen historie.

Forandringer. Da Annelise begynte på midten av sekstitallet

måtte de blant annet vaske instrumentene for

hånd, og av og til koke dem før og imellom operasjonene.

– Tenk vi lappet operasjonshansker på den tiden.

815 35 500

www.noricom.no

NORICOM NORD AS

Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

PINGVINEN JuNi 2009

Individuelt

tilpassede

hjelpemidler

Mellomveien 23, 9007 Tromsø

Telefon 776 00 810

Telefax 776 00 830

e-post: post@nnov.no

www.nnov.no

Annelise Kileng har alltid hatt fokus på kvalitet og det enkelte menneskets behov.

Hver lørdag morgen blåste vi opp hanskene for å

sjekke om det var hull i dem. De som ble lappet ble

brukt på skiftestua og lignende.

Annelise forteller videre at suturene (operasjonstråd)

ble oppbevart i flasker med sprit. De ble

klippet i passe lengder og tredd på løse nåler.

– På begynnelsen av 70-tallet kom suturene i pakker

med påstøpte nåler, hanskene ble engangs, og vi fikk

instrumentvaskemaskiner.

Det var på denne tiden Annelise ble mor og

prioriterte å være hjemme med barna mens de var

små. Fra 1973 til 1975 jobbet hun på øye-operasjon,

men fra slutten av 70-tallet var hun tilbake på operasjonsavdelingen

i deltidsstilling. Hun var innom

hjerte-kar-thoraks i cirka to år før hun begynte som

avdelingssykepleier på gastro-operasjon, en stilling

hun hadde frem til 2004.

Humor. På slutten av 60-tallet tok operasjonsstua ofte

i mot polikliniske pasienter rett fra gata. En kveld kom

det inn en bedugget kar som hadde skjært seg stygt.

– Vi var to som skulle ta hånd om ham. Iført vårt

tradisjonelle arbeidsantrekk med lua trukket nedover

ørene og munnbind opp til øynene, prøvde vi å snakke

hyggelig med ham mens vi gjorde ham klar til kirurgen

PASIENTOMBUDET

skal arbeide for å ivareta

pasientens behov, interesser

og rettsikkerhet overfor

helsetjenesten, og for å bedre

kvaliteten i helsetjenesten.

Vi gir råd og veiledning til pasienter,

pårørende og helsepersonell.

Ta gjerne kontakt.

Pasientombudene i Helse Nord

Pasientombudet i Finnmark: 78 41 72 40

Pasientombudet i Nordland: 76 11 38 80

Pasientombudet i Troms: 77 64 24 33

skulle komme. Han svarte oss overhodet ikke. Plutselig

så han irritert på oss og sa: «Dokker skulle bare ha

ant kor idiotisk dokker ser ut…!»

Oppover årene har Annelise opplevd mange episoder,

både artige og triste naturligvis.

– Hvordan er ditt eget forhold til operasjoner?

– Jeg har blitt operert en gang, men var ikke direkte

redd. Hvis jeg skulle være så uheldig å få en alvorlig

sykdom, ville jeg nok være mer redd for utfallet av sykdommen

enn for selve inngrepet. Jeg kjenner miljøet

her og vet hva de ansatte står for.

Framtiden. De siste to årene har Annelise delt en

fagstilling med kollega Kjersti Grimsbo. Sammen har

de hatt det sykepleiefaglige ansvaret på gastro-operasjon.

Oppgavene har vært veiledning og undervisning,

sørge for utstyr og instrumenter, være kontaktperson

ved sengeposten, skrive og oppdatere prosedyrer,

samt være en del av operasjonsteamet. Annelise er

opptatt av kvaliteten på faget; at de ansatte kontinuerlig

søker kunnskap og oppdateringer.

– Mitt råd til nye operasjonssykepleiere er å ta

ansvar for egen læring, bruke gode og mindre bra

erfaringer til videre utvikling, og å være positiv til nye

utfordringer.

Coop-medlemmer får

penger tilbake!

Coop medlemmer får kjøpeutbytte

rett inn på medlemskontoen og

faste medlemsrabatter hver gang

de handler i Coop-butikkene.

Meld deg inn i nærmeste

Coop-butikk i dag!

Det lønner seg

å være Coop-medlem!


NORBYE & KONSEPTA AS • www.norbye.no

Bank. Forsikring. Og deg.

Nye Toyota Verso

- smarte løsninger og syv seter

• Plass til sju personer

• Toyota Optimal Drive-motorer som gir økt effekt og mindre utslipp

Nye Toyota Verso - plass til alle

toyota.no

SMS-varsling

Få varsling på SMS når det skjer endringer på

kontoen din. Det kan for eksempel være når

saldoen kommer under en grense som du selv

har bestemt eller når du har fått inn penger

på kontoen.

SMS-varsel legger du enkelt opp i nettbanken eller

mobilbanken. Du kan også kontake oss på telefon

02244.

- din Toyota-forhandler i nord

• Sidekollisjonsputer - også for tredje seterad

• EasyFlat7 - det beste og enkleste setesystemet på markedet

Nye Verso fra 5-seter fra kr 315 700- . Nye Verso fra 7-seter fra kr 330 700-. Forbruk, blandet kjøring: 2.0 l D-4D 0,54 l/mil. Utslipp CO2 2.0 l D-4D 141 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig

tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

www.snn.no www.snn.no

w.snn.no

PINGVINEN JuNi 2009


18

Samler kompetansen

UNN forsterker behandlingen

av akutt hjerneslag og åpner

en felles slagenhet for alle

hjerneslagrammede pasienter.

Renate Alsén Øvergård Tekst og foto

Tidligere havnet pasientene enten på geriatrisk

eller nevrologisk avdeling. Nå havner alle på den

nye akutte, slagenheten, som er lokalisert i nevrologisk

avdeling.

Her er kompetansen samlet på ett sted, og pasienten

vil bli møtt av et tverrfaglig team.

– Dette gjør at vi arbeider mer rasjonelt, noe som

vil gjøre driften billigere. Men først og fremst er det

for å få et strømlinjeformet pasientforløp, sier avdelingsleder

Svein Ivar Bekkelund.

Sammenslåingen er banebrytende innen slagbehandling

i Norge, mener han.

– Dette fordi vi samler kompetanse fra geriatrisk

avdeling og nevrologisk avdeling i en felles slagenhet.

Det er første gang det skjer i Norge, og vi har store

forventninger til dette samarbeidet. For å sikre at alle

slagrammede får tilbud om rehabilitering fra første

dag, har vi også knyttet et nærmere samarbeid med

rehabiliteringsklinikken.

Lik behandling

Det er dokumentert at behandling i en tverrfaglig

slagenhet fører til mindre sykelighet og dødelighet

blant pasientene. Tidligere varierte både oppstart av

behandling og liggetid mellom disse to avdelingene.

– Alle pasientene som kommer inn med hjerneslag

PINGVINEN JuNi 2009

skal få lik behandling, sier Bekkelund.

Årlig behandles 500-600 slagpasienter ved UNN.

Antallet vil bare øke i årene som kommer på grunn av

økt levealder.

– Handler om tid

Parallelt med omorganiseringen er det foretatt forbedringstiltak.

En trombolysealarm vil utløses når sykehuset får

kjennskap til at en hjerneslagrammet pasient er på

vei inn, og som er aktuell for denne type behandling.

Trombolyse er behandling i form av medikamenter, og

som skal løse opp en eventuell blodpropp.

– Det handler om tid når en person får slag. Nødvendige

målinger kan starte allerede i ambulansen

eller i helikopteret. Når pasienten ankommer sykehuset

skal det heller ikke være noe som kan skape forsinkelser.

Ved ankomst til AMK vil både lege, røntgen

og labratorium være klare, for å sikre at behandlingen

iverksettes så raskt som mulig, sier fagansvarlig Stein

Harald Johnsen.

Tverrfaglighet

Selve åpningen ble foretatt av sykehusdirektør Tor

Ingebrigtsen selv.

– Dette er ett av mange tiltak i omstillingsfasen

som vi er midt inne i. Og det er et tiltak som både vil

være til det beste for pasienten, og billigere siden man

slår sammen de som jobber med samme pasient.

Tverrfaglighet er nøkkelbegrepet i omstillingsprosessen,

sa han.

På den nye akuttenheten er det 15 sengeplasser,

hvorav syv er tatt fra geriatrisk og åtte fra nevrologisk

avdeling. Fire av plassene er overvåkningsposter, hvor

det er kjøpt inn nytt utstyr.

Direktør Tor Ingebrigtsen, avdelingsleder Svein Ivar

Bekkelund og fagansvarlig Stein Harald Johnsen i

overvåkningsrommet på den nye slagenheten.

Direktør Tor Ingebrigtsen sto for klippingen av snoren.

Åpningen i mai kommer til å være en av mange i tiden

framover.

Fakta:

• Hjerneslag kan skyldes enten infarkt

eller blødning i hjernen.

• Hvert år rammes 16.000 personer av hjerneslag

i Norge.

• Fram mot 2030 forventer man en fordobling i

antall slagtilfeller. Dette på grunn av økt levealder.

• Moderne behandlingsmetoder som trombolyse,

begrenser skadeomfanget i betydelig

grad, men avhenger at pasienten kommer

raskt til sykehuset.

• De vanligste symptomene er lammelse i

armer, bein, eller halve ansiktet, taleproblemer,

synsproblemer og kraftig hodepine.


kreftforeningen.no/tilbud

> Kurs for deg som har kreft eller er pårørende

Livslyst – når det røyner på

Hensikten med kurset er å gi kunnskap om hvordan

tankene påvirker oss, og kjennskap til praktiske

metoder for lettere å kunne håndtere og kontrollere

hverdagen. Erfaringsutveksling med andre i

sammenlignbar situasjon vektlegges.

Kurset er gratis og går over 5 samlinger à 3 timer –

totalt 15 timer.

> I Bodø oppstart 7. september.

> I Tromsø oppstart 26. oktober.

> I Narvik arrangeres en 3 dagers samling

fra 10. til 12. november.

Mer informasjon oppgis ved påmelding.

Kurslederne har bred erfaring med gruppeledelse

og rådgivning innen kreftarbeid.

Kontakt Kreftforeningen,

tlf. 07877 for påmelding

eller send e-post til

servicetorget@kreftforeningen.no

dersom du har spørsmål om kurset.

Bank. Forsikring. Og deg.

Ledige stillinger ved

Universitetssykehuset Nord-Norge

Stasjonsleder ved Ambulansestasjon

Finnsnes, Akutt og prehospital klinikk.

Fast stilling ved Ambulansetjenesten.

Kontakt: Knut Sæbbe, tlf. 77754453/97470004.

Fagbioingeniør, Diagnostisk klinikk.

Vikariat ved Medisinsk laboratorieavdeling.

Kontakt: Majbrit Kragh, tlf. 77626713

eller Rita Kristoffersen, tlf. 77626296.

Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken.

Faste stillinger og vikariater ved Ortopedi-

og plastikkirurgisk avdeling. Kontakt:

May-Liss Johansen, tlf. 77627181/77669889.

Administrasjonskonsulent,

Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved

Barneavdelingen. Kontakt: Hege Roland Persson,

tlf. 77 62 63 31 eller Elin Gullhav, tlf. 77 62 84 30.

Hjelpepleiere, Nevro- og

ortopediklinikken. Fast stilling og vikariat ved

Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Kontakt:

May-Liss Johansen, tlf. 77627181/77669889.

Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken.

Faste stillinger og vikariat ved Øye/Nevrokirurgisk

avdeling. Kontakt: Kari J. Larsen, tlf. 77628075.

Helsesekretær, Nevro- og ortopediklinikken.

Fast stilling ved Øye/Nevrokirurgisk

avdeling. Kontakt: Tone Tårnes, tlf. 77626574.

Helsesekretær, Klinikk for kirurgi,

kreft og kvinnehelse. Fast stilling ved

Ernæringssenteret - Gastrokirurgisk avdeling.

Kontakt: Hugo Nilssen, tlf. 77626386.

Helsesekretær, Diagnostisk klinikk.

Fast stilling ved Medisinsk laboratorieavdeling.

Kontakt: Majbrit Kragh, tlf. 776 26713

eller Bente Aune, tlf. 776 26281.

Åpningstider i sommer

Grunnet ferieavvikling vil vi stenge vår filial på

UNN fra 15. juni til 1. september

I Rødbanken,Tromsdalen og Langnes er

kassa åpen fra kl. 11.00 til 14.00

For rådgivning i Rødbanken kl. 09.00 - 15.00

For rådgivning i Tromsdalen og Langnes

kl. 10.00 - 18.00

Uttak av kontanter kan skje i våre minibanker.

Renholder, Senter for Drift og eiendom.

Fast stilling ved Renholdsavdelingen. Kontakt:

Gunn-Britt Mortensen, tlf. 77627241/77669609.

Hjelpepleier/sykepleier,

Faste deltidsstillinger ved Rehabiliteringsseksjonen,

Harstad. Kontakt: Bjørg Steiro, tlf. 77 01 50 00.

Psykiatrisk sykepleier,

Allmennpsykiatrisk klinikk.

Fast stilling ved Akuttpost Sør 1.

Kontakt: Hans Yngve Bjerkås, tlf. 77627610.

Fagbioingeniør, Diagnostisk klinikk.

Svangerskapsvikariat ved Medisinsk

laboratorieavdeling, Harstad. Kontakt: Majbrit Kragh,

tlf. 77626713 eller Janne Måge, tlf. 77015175.

Hjelpepleiere, Hjerte- og lungeklinikken.

Faste stillinger og vikariater ved Hjertemedisinsk

sengepost. Kontakt: Solveig Gulmælæ, tlf. 77669303

eller Ann Jorunn Johansen, tlf. 77628071.

Psykologer, Allmennpsykiatrisk

klinikk. 2 faste stillinger i Akuttenheten,

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn.

Kontakt: Vigdis Johansen, tlf. 77627940.

Psykiatrisk sykepleier,

Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling i

Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn.

Kontakt: Vigdis Johansen, tlf. 77627940.

Psykiatrisk sykepleier/sykepleier,

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk.

Vikariat ved Avd. for alderpsykiatri.

Kontakt: Margit Måsø, tlf. 77627799.

Fullstendig annonsetekster finnes på

www.unn.no/www.jobbnorge.no

PINGVINEN JuNi 2009


20

Vi velger fastlege som ligner oss

Vi betaler gjerne for å få en fastlege

av samme kjønn og med lik alder som

oss selv, og for at legen er spesialist i

allmennmedisin. Menn er villige til å

betale mer for at fastlegen er av samme

kjønn.

En studie av valg av fastleger, utført

av stipendiat i helseøkonomi Geir

Godager, Institutt for helseledelse og

helseøkonomi ved Universitetet i Oslo,

bekrefter denne observasjonen og viser

i tillegg andre preferanser for valg av

fastlege. (forskning.no)

Fornøyd

i nord

Mathias Brockmann (49) var

militærlege i det tyske forsvaret,

men hoppet av og flyttet til Nord-

Norge. – Her i Harstad vil jeg bli

gammel, sier den ortopediske

overlegen.

Ole Petter Barø Høgset tekst og foto

For litt over tre år siden kom Brockmann til

Harstad. Nå har han og kona Rita Sander, også

hun lege ved UNN Harstad, kjøpt seg hus i

byen og ønsker å tilbringe tiden fremover ved Vågsfjordens

perle.

Utenlands

Til Nord-Norge kom han fra en tilværelse som lege i

Et hus med

stort potensial

I Fontenehuset er det oppussing og

full aktivitet om dagen. De vokser

sakte men sikkert.

Renate Alsén Øvergård Tekst og foto

bygger oss sakte men sikkert opp, og har

i dag økt antallet medlemmer til 25. Huset –Vi

har et stort potensial, og vi har mange

planer, forteller medarbeider Merete Astrup.

Fontenehuset i Skolegata er laget etter en amerikansk

modell, og er et rehabiliteringstilbud gjennom

arbeid. Huset drives av personer som selv er i rehabilitering

etter psykisk sykdom, sammen med folk som

er ansatt. I Tromsø er det fire ansatte.

Tar seg av driften

– Dette er et hus hvor medlemmer jobber med

driften. Enten det er å male, lage mat, lage husavis,

betjene eller budsjettere. For tiden er det imidlertid

jobben med å skifte server som er mest arbeidskrevende.

Enhver melder seg på de oppgavene de har lyst

til å delta i, og som de mestrer, forteller hun.

For å hjelpe medlemmene videre ut i arbeid jobber

PINGVINEN JuNi 2009

Får ikke skrive til legen via nettet

Norske pasienter vil gjerne bruke nettet til å kommunisere

med legen sin – men legene stritter

imot.

Beregninger viser at 100.000 elektroniske meldinger

kommer til å gå mellom pasienter og leger

i løpet av 2009. Antallet meldinger har økt jevnt i

løpet av de siste årene, men det er fortsatt svært

mange som ikke har mulighet til å ta kontakt med

legen sin via nettet.

Dette kommer fram av Per Egil Kummervolds

doktorgradsavhandling «Internet-Based Patient

Communication» ved Nasjonalt senter for samhandling

og telemedisin (NST). (telemed.no)

det tyske forsvaret, med blant annet perioder i Afghanistan

og Sarajevo.

– Jeg har opplevd nok eventyr, og ønsker å ha en

rolig tilværelse. Her i Harstad er det et fantastisk

flott arbeidsmiljø med veldig mange kjekke kollegaer.

I tillegg er oppvekstvilkårene for barna våre helt suverene.

Så lenge det ikke blir store strukturelle endringer

på sykehuset, så er vi her for det lange løp. Jeg

ønsker å tilbringe pensjonisttilværelsen i Harstad,

de etter en modell med å skape overgangsarbeidsplasser.

– Det skal jobbes for å få til vanlige lønnede stillinger

i arbeidslivet. Da vil Fontenehuset være med på

opplæringen, og samtidig kunne garantere for vikar

for arbeidsgiveren hvis vedkommende er borte. Dette

er et godt tilbud til arbeidsgivere, og det er viktig at

det er reelle og nødvendige arbeidsoppgaver. Det skal

ikke være slik at arbeidsgiver føler at de gjør en god

gjerning, sier Astrup.

Overgangsarbeidsplasser

– I Oslo har de god erfaring med hjelpe medlemmer ut

i arbeid. De har klart å skape flere overgangsarbeidsplasser,

som fungerer fint. Med tanke på oss medlemmene,

så er det utrolig viktig å få en slik mulighet. Ikke

Flere får raskere hjelp i psykisk helsevern for barn og unge

Flere barn og unge får hjelp raskere innen det psykiske helsevernet,

og de sykeste blir prioritert, viser en ny rapport fra

Sintef.

Antallet som blir henvist til behandling for atferdsvansker/

hyperaktivitet er halvert, mens tre ganger så mange blir henvist

på grunn av tristhet/depresjon.

Sintef Teknologi og samfunn har på oppdrag fra Helsedirektoratet

gjennomført en kartlegging i psykisk helsevern

for barn og unge, både på poliklinisk – og institusjonsnivå.

Gjennom undersøkelsen er det samlet inn opplysninger

om hvilke sykdommer pasientene har og hvilken form for

behandling de mottar, sammen med opplysninger om blant

annet kjønn, alder og familiesituasjon. (mentalhelse.no)

sier Brockmann.

Tilværelsen ved UNN Harstad er i sterk kontrast

med hverdagen i det tyske forsvaret.

– Jeg har aldri vært i fronten som ren soldat, men

har vært i krigsområder og arbeidet som lege på ulike

sykehus. Der har vi behandlet veldig mange ulike traumer,

og det kan være krevende både fysisk og psykisk.

En gang ble sykehuset jeg arbeidet i faktisk beskutt

med raketter, sier han.

Erfaring

Karrieren hans som militærlege tok til allerede som

vernepliktig, men det ble et opphold fra forsvaret etter

endt militærtjeneste. Da tok han kirurgisk utdanning,

men av flere årsaker vendte han tilbake til legejobb i

det tyske forsvaret. Fra 1994 og frem til 1999 gikk han

på tidskontrakter, men ble til slutt oppgradert til yrkessoldat.

Det betyr at han er sikret jobb helt frem til han

går av med pensjon. Men Mathias Brockmann ble lei

av det hele og ønsket nye og roligere utfordringer. En

annonse i et legemagasin fattet hans interesse.

– Jeg kom over en annonse der Norge ønsket å

knytte til seg leger. Jeg sendte inn søknad og dro til

det nordiske konsulatet i Berlin. Jeg fikk to tilbud, et

fra Kongsberg og et fra Harstad, utdyper Brockmann,

som for øvrig er pappa til fem barn. Tre av dem bor i

Tyskland fra et tidligere ekteskap, mens de to siste har

bosted sammen med mamma Rita Sander og pappa

Mathias Brockmann i Heia 42 i Medkila.

Merete Astrup (fra

venstre), Janne Hansen,

Jack-Arne Jacobsen og

Rita Klausen forbereder et

album til

«Motorsykkelens dag», slik

at de enkelt kan forklare

folk hva Fontenhuset er, og

hva de driver med.

minst med tanke på referanser videre, sier Cecilie Moe.

Hun er ett av medlemmene som bruker huset

aktivt. Moe sørger for nystekte brød og velsmakende

middager i huset. En jobb hun trives med å ha.

Støtte

I mai ble Fontenehuset tildelt inntektene etter «Motorsykkelens

dag» i sentrum. Slik støtte setter de pris på.

– Vi som er her, har samarbeid med NAV på ulike

måter. Det blir man ikke rik på. Derfor er det kjærkomment

at folk støtter oss slik at man kan få muligheten

til en del fritidsaktiviteter også, som fotballkamp eller

teater, sier Cecilie Moe, og legger til at flere foreninger

kommer med kjærkommen støtte.

Bidragsytere til Fontenehuset er NAV, Tromsø kommune,

statlige midler og Rådet for Psykisk Helse.


Velg Universal Contour

Wrap og på kun 2 timer

garanterer vi at du vil

tape minst 15 cm!

Om du ikke gjør det, betaler du

heller ikke for behandlingen!

Dette høres kanskje for godt ut til å

være sant, men med et gjennomsnittlig

tap på mellom 25 – 36 cm

etter første behandling, er vi sikre

på at du vil bli imponert!

Vi garanterer at tapet vil holde seg

i 30 dager*. Slik at du kan nyte

godene av din investering i lang tid

etter din første behandling!

• For garantiens gyldighet kontakt:

essens dagspa

Grønnegata 27, 9008 Tromsø

Tlf. 77 75 34 00

www.essens-dagspa.com

Er make-up tatovering

noe for meg?

90% av alle kvinner bruker kosmetikk

hver eneste dag og uten

unntak synes vi alle at vi ser og

føler bedre ut med litt make-up,

om det så bare er ett lett strøk

med lipgloss eller en dasch

maskara. Make-up gir utviltsomt

enn boost til vår selvfølelse.

Mange kvinner tror semi-permanent

make-up vil vises for det

det er, vi beviser at du ikke har

noe å bekymre deg over. Med

10 års erfaring i make-up tatovering

og make-up er Elisabeth

Kristiansen og hennes team av

konsulenter hos essens dagspa

de rette til å skape en lett og

naturlig look som betyr farvel til

smusset eye-liner og utglidd

lebestift. Si hei til åpne, klare

øyner, velformede bryn og definerte

lepper.

Vi kreerer alternativer for deg,

ønsker du en mer spenstig look

eller farger er dette også en

oppgave for oss.

Se mer informasjon og

priser på vår nettside:

www.essens-dagspa.com

Elisabeth

Kristiansen

make-up artist/

linergist

LYST Å GJØRE NOE

MED HUDEN DIN?

START MED EN KONSULTASJON

HOS DIN HUDTERAPEUT!

Av: Lill-Heidi Jentoft, Kommentarer: Dr. Jennifer

Linder MD, Dermatolog. Dr. Linder driver privat

praksis i Scottsdale , Arizona og

Sitter i fakultetet til The Department Of

Dermatology ved universitetet i California.

Er også Sjefsforsker for PCA SKIN.

Nå er tiden inne for å fornye huden din.

Om huden din er tørr, eller har rynker og

linjer, grove porer og småurenheter, fortvil

ikke! Vi har problemløsningene huden din

trenger! Det finnes flere ulike veier til

sunn og strålende hud, alle metodene vi

forteller om i denne artikkelen er de mest

populære og anerkjente behandlingene på

verdensbasis når det gjelder hudfornyelse!

HUDSLIPING

Overfladiske og medium dype hudslipinger

kan utførers på områder som ansikt, hals

og armer. Dette områder som er utsatt for

sol som i tillegg til å gjøre oss brun og fin

fremskynder aldringsprosessen! Hudsliping

er mest effektiv for deg som er tidlig i

aldringsprosessen eller for deg med milde

arr, sorte prikker og store porer.

Prosedyren er egnet for etniske og lyse

hudtyper. For å forbedre huden din trenger

du som oftes en kur. Hjemmeprodukter og

regelmessige behandlinger for å vedlikeholde

resultatene er en nødvendighet.

Koster fra kr 990,-

KJEMISK PEELING

Visste du at den berømte kjemiske peeling-

“VEKK MED DE

DOVNE CELLULITTER

OG VALKER”

Noen cellulitter er mer gjenstridig enn

andre - surprise!- de sitter på områder vi

kvinner hater å ha dem på,- lår, rumpe.

hofter, overarmer og ofte har vi ogå små

fettputer rundt knær, armhuler og ankler.

Uansett hvor flink man er med kosthold og

trening så skrumper disse feminine fettdepoter

ikke inn, de blir tvert imot mer fremtredene.

NÅ VET VI HVORFOR, de inneholder

dovent fett, og vi vet også hvordan man

kvitter seg med det. Man kler på seg en hvit

bodystocking, legger seg ned på benken og

lar maskinen starte.

Allerede etter første behandling føler

mange seg lettere og hos mange sitter

klærne løsere. Vi snakker om Endermologie

Lippomassasje. Vi har selv lagt ben og

rumpe til en test, og vi har også hørt hva

TRIVSEL MED

EGEN KROPP

Trening og godt kosthold er ikke alltid nok.

Stadig flere søker nå til EuroCosmetic AS

– klinikk for plastisk kirurgi – for å fikse

på det de gjerne skulle sett anderledes.

- Det er ingen tvil om at terskelen for å

søke plastikkirurgiske inngrep er blitt

lavere, sier daglig leder Mette Eriksson. En

del av forklaringen er endring i holdninger

og at folk har bekjente som har oppnådd

gode resultater med plastisk kirurgi.

Marcus Eriksson

Ansvarlig plastikkirurg

Mette Eriksson

daglig leder

Før Etter

en kommer i “tre smaker” (lett, medium

og dyp)?

Generelt gjelder regelen desto dypere den

kjemiske peelingen jobber desto mer imponerende

blir resultatet!

Men husk også regelen desto dypere peelingen

jobber desto mer ubehag under

behandlingen opplever du, samt at huden

din trenger lengre tid på å komme seg

etter prosedyren.

Lette kjemisk peelinger eller populært kalt

“lunsj peelinger“ er fantastisk på kviser,

sorte prikker, arr, og fine linjer og rynker.

De virker også meget bra på pigmentflekker

og ujevn tørr hud. Disse fjerner kun det

ytterste hudlaget. Behandlingen gir glatt,

myk og strålende hud. Arr, solskader, pigmenteringer

og fine linjer er indikasjoner

med meget gode resultater, behandlingen

må gjentas om du ønsker å jobbe med

hudfornyelse. Koster fra kr. 990,-.

Lette til medium dype peelinger kalt TCA

og Jessner`s Peelinger er generelt brukt til

å behandle hud med moderate solskader

som rynker, linjer, pigmenteringer og/eller

ujevn hudtone. Koster fra kr 990,-.

Dype kjemiske peelinger som rene TCA og

Phenol Peeling utføres kun av leger og gir

en fantastisk hudfornyelse på fremtredene

hudaldring! Det beregnes fra 2-4 ukers

en av Europas annerkjente fedmeforskere

har å si om hva som skjer under overflaten.

Professor Max Lafontan resarch unit U858

i Toulouse, Frankrike forklarer at fettceller

over tid kan bli lat, dette fettet samler seg i

klynger og blir fanget i sammenpresset bindevev

med dårlig sirkulasjon og harde kollagenfibre.

Når en kvinne slanker seg taper

hun fett fra overkroppen. Det bildet kjenner

vi godt, bryst mister fylde, ansikt henger.

Men der vi har typiske fettdepoter, omkring

mage og underkropp skjer det lite, fordi fettet

er dovent.

Stor etterspørsel i nord

Stor etterspørsel i nord har gjort at

EuroCosmetic AS har åpnet filial i Tromsø.

Vi har konsultasjoner hos essens dagspa og

gjør behandlinger på Ishavsklinikken.

Time bestilling kan gjøres direkte til

essens eller EuroCosmetic på telefon 91 91

91 00. Les mer www.eurocosmetic.no

Moderne kombinasjonsbehandlinger

er i stadig

økende interesse.

Hva med 10 minutters Quick-Fix hvor

legen kan behandle sinterynker, folder og

friske opp huden uten at man trenger å ta

seg fri fra jobb eller sosialt liv.

Vi utfører også Sculptra som kan bygge

opp tapt volum i ansiktet. Dette kan i

mange tilfeller erstatte ansiktsløft.

Nye metoder og garanti

Laser-lift – det siste innen ansiktsløft

med bruk av innvendig laser

ANNONSE

rekonvalensetid etter behandling. Koster

fra kr. 5000,-.

LASER OG IPL

Laser fornyelse fjerner også øverste del av

hudlaget slik at man glatter ut linjer og

rynker. Laserlyset stimulerer underhuden

vår til å fornye seg. Egner seg best for lyse

hudtyper på grunn av bivirkninger som

hyperpigmenteringer på sensitive hudtyper.

Det beregnes fra 2- 4 ukers rekonvalesens

etter behandling. Koster fra kr 6000,-.

IPL- intensivt pulserende lys, er en

behandling som jobber mye på samme

måte som Laser lys, bare ikke med samme

styrke og dermed med kortere rekonvalesens

tid. IPL er effektiv på samme konstitusjoner

som laser men krever flere

behandlinger. Det beregnes fra 0 – 14

dager rekonvalesens. Koster fra kr 2000,-.

Begge behandlingene gir gode resultater

på pigmentflekker og brukes også på uønsket

hårvekst.

”Jeg foretrekker lette til medium kjemiske

peelinger i serier fordi de tillater klientene

å gå på jobb, og føle seg vel selv i prosessen

etter behandlingen hvor hudfornyelsen

finner sted!”

Dr. Linder

”Hvordan oppnår jeg frisk og strålende

hud? Jeg vil anbefale PCA Sensi Peel.

Sensi Peel fjerner døde hudceller og booster

huden din med fuktighet, resultatet

holder seg i flere uker etter en behandling.”

- Dr. Linder

Ved å indope ett slags kunstig blodkar kunne

Professor Lafontan følge hvordan det harde

vevet løsnet og det dovne fettet etter lippomassasjen

ble frigjordt fra depotene og

kunne forbrennes. Hundrevis av kliniske studier

og FAD godkjenning bekrefter effektiviteten

av Endermologie Lippomassasje som

idag anvendes over hele verden og har glattet

ut og formet figuren på tusenvis av

kvinner- noen av dem med berømte bakdeler.

EN RIKTIG "STAR

TREATMENT" FOR ALLE

Filmstjerner og toppmodeller har som alle

andre sine svakheter. Stjernetrener Gunnar

Peterson i Beverly Hills uttaler at problemsoner

hos hans klientell tidligere måtte

redigeres på bilder, jobber han nå med

Endermologie Lippomassasje i tilegg til

trening for å oppnå de beste resultater.

Blant hans klienter er foruten Jennifer

Lopez også Amber Valetta og Gwen

Stefani. Menn er også igang med behandlingen,

de har jo også sine "love handlers".

Brystproteser med garanti mot innkapsling,

gir økt trygghet for kvinner.

EuroCosmetic tilbyr alle typer plastikk kirurgi.

Pris

Pris er viktig men viktigst er kirurgens dyktighet

og erfaring. Ansvarlig plastikkirurg

på EuroCosmetic er Marcus Eriksson. Han

ble overlege på Plastikkir. avdeling på

Regionsykehuset i Tromsø allerede i 1994

- 31 år gammel. Han har foretatt mer enn

16 000 plastikk- kirurgiske inngrep og er

en av de mest rutinerte plastikkirurger i

Norge. På laget har han blant andre også

Dr. Stephan Truedsson som har lang erfaring

innen estetisk medisin.

Grønnegata 27, 9008 Tromsø

Tlf. 77 75 34 00 - www.essens-dagspa.com

PINGVINEN JuNi 2009


22

Litt av hvert

bokpraten

Bodil Tømmerås, regnskapskonsulent på

Regnskapsavdelingen, UNN Narvik

– Jeg har nettopp lest ferdig Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson.

– Hvorfor fenger Milleniumserien deg?

– Handlingen er meget interessant. Jeg så filmen Menn som hater kvinner, som

var meget bra.

– Hva likte du best, boka eller filmen?

– Jeg hadde begynt å lese boka, men sluttet da jeg hadde sett filmen og

begynte på neste bok i stedet. Men nå skal jeg få lest ferdig bøkene før de

neste filmene kommer.

– Når og hvor pleier du å lese?

– For min del blir det mest lesing på ettermiddagene eller kveldstid. Samtidig

som jeg strikker.

– Strikker?

– Ja. Det har jeg gjort i alle år.

– Det høres vanskelig ut. Har du en egen teknikk?

– Ikke noe mer enn at jeg må ligge i en god stol med boka oppi fanget mitt. Jeg

holder ikke strikketøyet i den ene hånda og boka i den andre altså. Et alternativ

er å legge boka oppslått på et bord.

– Imponerende.

– Du forresten, jeg har også avsluttet en annen krimbok, som heter Tarantellen

av Jorun Thørring. Hun jobber som lege og gynekolog på St. Olav i Trondheim.

Jeg kjenner henne litt fra sykehuset i Stokmarknes, hvor vi jobbet samtidig for

noen år siden.

– Har hun skrevet en krim fra sykehusmiljøet?

– Nei, ikke denne gangen. Handlingen er lagt til Paris, men Nord-Norge er

representert ved flere anledninger – jeg klarte nesten ikke å legge boka fra

meg, den var skikkelig spennende.

– Hva med faglitteratur?

– Det har blitt lite med det etter at jeg ble ferdig med videreutdanning for to år

siden. Nå går det for det meste i krim. Sånn blir det også når jeg reiser på ferie

til Mallorca i dag.

– Så da blir det Larssons univers i Syden?

– Nei. Jeg har kjøpt de to første bøkene i Kjetil Indregards tolv binds kriminalfortelling

Drapet på Aurora Lindkvist. Boka til Larsson er altfor tjukk til å ligge

på stranda med, og den andre uka i ferien kommer barnebarna, så da blir det i

hvert fall ikke tid.

kurskalender

12.06.2009 kl. 10.15

Doktorgradsdisputas:

Maria Nebuchennykh

15.06.2009- 17.06.2009

Juniseminar 2009 - Det er fortsatt

plasser igjen!

15.06.2009- 16.06.2009

Konferanse: Fri flyt av pasientinformasjon -

fiksjon eller faktum?

PINGVINEN JuNi 2009

16.06.2009 - 18.06.2009

Møte i Lokalsykehusstrategien

17.06.2009 kl. 17.00

Åpent dialogmøte i Hammerfest

18.06.2009 kl. 10.15

Doktorgradsdisputas: Stig Müller

18.06.2009 kl. 15.15

Doktorgradsdisputas: Veronika Vorobieva

Tilgjengelig røntgen

Onsdag 20. mai ble det åpnet røntgenavdeling ved

Distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms (DMS).

Dermed spares mange pasienter for lang reisetid.

I

Roy-Morten Østerbøl Tekst

Maria Holm Simonsen Foto

mange år har det blitt jobbet med å bedre

og samordne helsetilbudet for folk i

Lenvik kommune og omegn. Med to fulltidsansatte

radiografer har de kommet ett

skritt lengre.

– Vi ligger på en av de plassene i landet

med lengst reisetid for pasientene. Mange

må reise til Tromsø eller Setermoen for å

få gjennomført enkle undersøkelser. Det

er et behov for spesialister på Finnsnes òg,

understreker Jorhill Andreassen, styreleder

ved UNN.

Nærhet

Ifølge Andreassen er utviklingen helt i tråd

med den nye samhandlingsreformen.

– Røntgenavdelingen er et eksempel på

målet om å ha best mulig helsetilbud i nær-

22.06.2009

Styremøte i Helse Nord

22.06.2009 - 23.06.2009

UNN HF styremøte 22. - 23.06.09

24.06.2009 - 25.06.2009

Fagkonferanse om nevromuskulære

sykdommer, 24. -25. juni 2009 i Tromsø

heten av pasientene. Dessuten vil avdelingen

være med å få de riktige pasientene til

de høyspesialiserte sykehusene. En annen

fordel er at fastlegene sender pasienter til

undersøkelser her, i stedet for å sende dem

helt til Tromsø.

Samspill

– Spesialistene på røntgenavdelingen

skal ha nær kontakt med UNN, for det er

fagligheten som skal styre tilbudet, sier

Andreassen og nevner Akuttmottaket som

et eksempel på godt samarbeid med UNN

gjennom telemedisin.

Det neste målet for DMS er å få på plass

et dialysetilbud og hudlysbehandling til

senteret.

Pasient: Oddmar Myrvang fra

Leiknes blir røntgenfotografert.

24.06.2009 - 25.06.2009

Hjerteskole ved Elisabethsenteret i Tromsø

24. og 25. juni


– Vi håper å kunne klippe mange snorer fremover for

desentraliserte spesialisttilbud, sa Jorhill Andreassen

som sto for åpningen av røntgenavdelingen.

Kakefest

i Harstad

Sekretærene holder Norge i

gang og er limet som holder

organisasjonene sammen.

Dette blir satt pris på av

Fagforbundet ved UNN

Harstad.

Roy-Morten Østerbøl Tekst

Mandag 27. april markerte de Sekretærenes

dag. Alle sekretærene på sykehuset var invitert,

både medlemmer og ikke-medlemmer.

Fagforbundets leder av Seksjon kontor og administrasjon

Hilde Linaker og seksjonsmedlem Solfrid Eidnes serverte

kake og kaffe i kantina. (Privat foto)

I løpet av timen som var satt opp til arrangementet,

var cirka 20 sekretærer innom for en prat og fikk

kaffe og kaker.

De oppmøtte fikk også med seg noen av fagforbundets

informasjonsbrosjyrer og profileringsprodukter.

Arrangementet samlet

mange av sykehusets

sekretærer. Her er representanter

fra Medisinsk

poliklinikk, Føde-/

gynekologisk avd., Rehabiliteringsavdelingen,

Spesialistpoliklinikken,

Fysioterapiavdelingen,

Administrasjonen, Barnepoliklinikken,

Avdeling for

spesialisert habilitering og

Kirurgisk ekspedisjon.

(Privat foto)

5 i korridoren

Hva gjør Harstad til en flott by?

Gunvor Andersen, sekretær på sentralbordet,

UNN Harstad

– Festspillene i Harstad er en fantastisk

kulturmønstring. Byen er pulserende ellers i året, men

når den starter, da er det full fart hele tiden. Ellers er

Harstad omringet av fantastisk natur.

Astrid iversen, barnepleier, UNN Harstad

– Vi har nærhet til det meste. Vi har både skog, sjø,

fjell og urbane opplevelser side om side.

Tove Mariann Ditlefsen, jordmor, UNN Harstad

– I Harstad er det kort vei til alt. Kulturelle opplevelser

og spektakulær natur finnes rett utenfor stuevinduet.

Terje Hognestad ingvaldsen,

sykepleier medisin B, UNN Harstad

– Harstad er en skikkelig friluftsby. Omslynget av

vakker natur med urban faktor i sentrum. Ellers er det

veldig mye trivelig folk i Harstad, både på sykehuset

og ellers rundt i området.

Dag Jacobsen, Student/hjelpepleier, UNN Harstad

– Harstad er Vågsfjordens perle med alle de tilbudene

man har behov for. Byen har fin beliggenhet og et

sykehus som kan tilby samfunnet trygghet. Man

slipper å reise bort for å gjøre det meste.

PINGVINEN JuNi 2009

23


PINGVIN-TIPSET

Månedens tips blir honorert med

en kjempesøt pingvin!

RING: 776 23 644 | Epost: tips@mediateam-reklame.no

Sendes som B-blad • Returadresse: universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø • Melding om ny adresse: Postmottak uNN, post@unn.no • internet: unn.no/pingvinen

Kunsten

«Midtsommer» av Harstadkunstneren

Jan Harr er et såkalt

triptyk, et tredelt kunstverk. Det

beskriver en sommerdag med

motivene morgen, dag og natt.

Planten som går under navnet

geitrams går igjen på alle de tre

bildene. Geitramsen, som blir

betegnet som en sterk og hardfør

plante er på mange måter et

symbol på kraften og det sterke

overlevelsesinstinktet som finnes

i Nord-Norge. Bildene ble

produsert av Jan Harr etter

oppdrag fra sykehuset i Harstad.

– Jeg husker ikke helt hvordan

prosessen var rundt dette bildet,

men jeg mener at både sykehuset

og brukerne kom med innspill,

sier 64 år gamle Jan Harr.

Harr er for øvrig født og oppvokst

i Harstad, men flyttet fra

hjembyen i en alder av 19 år. Nå

bor han i Oslo. Harr har livnært

seg som kunstner i hele sitt

voksne liv, og blir ansett som en

meget dyktig billedkunstner som

ofte maler rikt detaljerte blomsterbilder

og naturskjønne motiver

fra Nord-Norge. Han kommer

for øvrig fra en stor kunstnerfamilie.

Broren Karl Erik og søsteren

Eva er også nasjonale kapasiteter

innen kunstgenren.

Kunstverk: Midtsommer,

et tredelt kunstverk

med morgen, dag og natt

som motiv

Kunstner: Jan Harr (f. 1945)

Produksjonsår: 1970-tallet

Plassering: Inngangspartiet

til kirurgisk- og medisinsk

poliklinikk,

1. etasje, UNN Harstad

Rørleggertjenester

HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: 95 25 90 60

E-post: harstad@comfort.as

NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S

Tlf: 76 94 60 40. E-post: narvik@comfort.as

TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: 77 65 57 00

E-post: tromso@comfort.as

Her utføres Eximia behandling;

Et seriøst alternativ til plastisk kirurgi da behandlingen foregår helt uten inngrep!

Eximia kombinerer vakuumterapi for dyp bindevevsmassasje

og lymfedrenasje samt ultralyd for fettfjerning/ punktslanking og hudoppstramming.

Stikk innom

for en prat

eller ring

46919 397 for

timebestilling

B

Bjerkvik Velværesenter

(samme inngang som Sentrum Solarium)

More magazines by this user
Similar magazines