Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

m a g a z i n e 

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K 

OsloProg02 

White Willow 

Anthony Phillips 

Steve Hackett 

Tarkus nr. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Gåte•Styx 

21st Century 

Schizoid Band 

String Driven Thing 

23 

Stort julenummer – 48 sider! 

Kerrs Pink 

Tomas Bodin 

Fruitcake

Redaksjon 

Sven Eriksen 

Trond Gjellum 

Jon Christian Lie 

Bidragsytere dette nr. 

John “Bo Bo” Bollenberg 

Johan Dalsrud 

Jacob Holm-Lupo 

Morten O. Reiten 

Magne Røskaft 

Tore Stemland 

Trond Sætre 

Rikard A Toftesund 

Piotr Tucholski 

Hans Voigt 

Layout og grafisk produksjon 

Sven Eriksen 

Trykk 

Copyshop, 1300 Sandvika 

KONTAKT 

Sven Eriksen 

Møllefaret 48B 

0750 Oslo 

Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00) 

906 73 821 

E-mail: sven@tarkus.org 

Webadresse 

www.tarkus.org 

Bankgiro 

6222.11.06658 

Abonnement, annonsering etc 

Se siste side 

ISSN nummer 

0809-0971 

MERK! 

---------------------------------------------- 

Alle synspunkter gitt uttrykk for i Tarkus er artikkelforfatterens 

egne, og ikke nødvendigvis sammenfallende 

med redaksjonens oppfatninger 

Cover: 

Ur Kur på OsloProg02 (Foto: Sven Eriksen) 

Innhold 

Artikler/portretter 

19 Dansk progressiv rock del 3 

10 Gåte 

25 Steve Hackett 

21 I platebunken til Jacob Holm-Lupo 

43 Nü Prog 

12 OsloProg02 

24 Anthony Phillips 

4 Poppete prog eller proggete pop? 

41 Styx 

40 The Mid-Atlantic Sound 

Intervjuer 

18 Tomas Bodin 

14 Cripple Mr. Onion 

42 Fruitcake 

15 Gargamel 

44 Kerrs Pink 

16 Panzerpappa 

Anmeldelser 

29 AL-BIRD sodom and gomorra xxi 

34 AMAROK mujer luna 

29 ANDREWS, ROBERT the host 

27 ART ZOYD metropolis 

27 ASIDE BESIDE tadj mahall gates 

39 BODIN, TOMAS pinup guru 

33 CHAOS CODE the tragedy of leaps and bounds 

27 CUTLER, CHRIS solo 

39 DALTONIA observador de un universo 

32 DOCKSTADER/REICHERT omniphoni 1 

27 ECLAT la cri de la terre 

39 ENTRANCE …en la terra 

39 EXSIMIO exsimio 

34 FALYGOS stigmatized 

36 FLOWER KINGS unfold the future 

28 FOCUS focus 8 

34 GARGAMEL water ep 

29 GERARD sighs of the water 

28 GILBERT, KEVIN the kaviar sessions 

35 GILES, MICHAEL progress 

28 GRYPHON as curious as it can be 

38 GUARDIAN'S OFFICE the guardian's office 

37 HALLELUJAH! early recordings of quikion 

34 HANDS twenty five winters 

33 HILLMAN, STEVE opener of the ways 

40 HILLS ARE ALIVE excursions into unknown territory 

37 HOWE, STEVE skyline 

37 INES PROJECT slipping into the unknown 

45 KERRS PINK tidings 

28 KING BLACK ACID the mothman prophecies 

29 KING CRIMSON happy with what you have to 

be happy with 

37 KOSMETISKE BANDIDOS tyvenes århundre 

29 LORD OF MUSHROOMS lord of mushrooms 

Som en av arrangørene bak 

OsloProg02, er det godt å 

kunne lene seg tilbake 

etter masse hardt arbeid for å 

kunne konstatere at det hele 

ble en ganske så hyggelig suksess. 

Det kom en masse mennesker, 

arrangementet bar seg 

økonomisk, og både band og 

publikum var mer enn fornøyde. 

Det er helt klart et levedyktig 

progmiljø, i hvert fall her i 

Oslo, og tilbakemeldinger fra 

resten av landet gir indikasjoner 

på at det våres for progen i 

Norge nå for tiden. Det finnes 

en rekke mer eller mindre 

utsprungne blomster av ulik 

art, som helt klart viser at det i 

Norge finnes en bredde og kva- 

35 MANGALA VALLIS the book of dreams 

33 MATCHING MOLE march 

31 MUFFINS loveletter #1 

35 NICE BEAVER on dry land 

33 PAATOS timeloss 

35 PANZERPAPPA hulemysteriet 

37 PIGS & PYRAMIDS the songs of pink floyd 

37 PINEAPPLE THIEF 137 

36 PROTO-KAW early recordings from kansas 

31 QUIDAM the time beneath the sky 

29 RAY, RICK the guitarsonist 

36 RENAISSANCE in the land of the rising sun 

32 RODULFO, RAIMUNDO the dreams concerto 

29 ROMISLOKUS all day home 

33 ROUND HOUSE jin-zo-ni-n-gen 

33 ROUND HOUSE live in osaka 2001 

33 ROUND HOUSE wings to rest 

36 ROUSSEAU at the cinema 

37 SAENS escaping from the hands of god 

31 SEGSCHNEIDER, MARKUS behind a veil 

37 SHAKARY the last summer 

32 SOTOS platypus 

33 SPIRIT CORPSE love is a grave 

39 SUBTERRA sombras de invierno 

38 SYMPHONY X the odyssey 

38 TANTRA holocausto 

40 TIMBER FALLS the furry tale of a monkeyman 

38 TIRED TREE changing sides 

38 WATCH ghost 

31 WENGER, LAUREN silo 

32 YETI things to come 

39 ÄLGARNAS TRÄDGÅRD delayed 

Konserter 

3 21st Century Schizoid Band 

12 Cripple Mr. Onion 

13 Gargamel 

46 Hærskar 

14 Jon 

46 Kerrs Pink 

13 Panzerpappa 

12 Ur Kur 

14 White Willow 

Faste spalter/Annet 

47 Leseravstemming 

47 Redaksjonens spilleliste 

26 Svens Mimrehjørne: STRING DRIVEN THING the 

machine that ctied 

Annonsører 

30 InsideOut 

17 Oddity Music 

47 Oddity Music 

Fra redaksjonen 

Ut til folket med dugnadsånd… 

litet som langt på vei overgår 

den vi finner i våre naboland. 

Der Norge på tidlig nittitall 

skulte til, og noen 

ganger rent ut sagt misunte 

svenskene, er situasjonen 

faktisk i ferd med å bli snudd 

på hodet. I for- og etterkant 

har ymse deler av media vist 

stor interesse for progfestivalen 

og prog generelt, og spiller 

man kortene riktig nå, kan 

man oppleve muligheten til å 

ta virkelig storband inn til 

Norge. 

Men det er alltid noen 

“men”... For det første, 

skal miljøet overleve, 

må flere komme med i organisering 

og arbeid med proggen. 

Slik situasjonen er nå, er det 

et bittelite mindretall av mennesker 

som gjør 99% av arbeidet. 

Dette må gjøres i tillegg 

til jobb, familie og andre aktiviteter, 

så på et eller annet 

tidspunkt vil folk gå lei og 

slutte. Det har ikke miljøet råd 

til. Støtt derfor opp rundt ditt 

lokale miljø, spre ordet, hjelp 

til med å henge opp plakater 

og spre løpesedler, legg press 

på radio og aviser, gå på konserter 

med både små og store 

norske og utenlandske band, i 

det hele tatt gi en hjelpende 

hånd. 

Side 2 Tarkus nr. 23

En skikkelig King Crimson fan drar på konsert med “almost the real thing” 

21st Century Schizoid Fan 

Av alle reunion konserter jeg har hørt om 

og vært på, knyttet det seg aller mest 

forventninger til de to konsertene jeg var 

på veg til denne gangen; 21st Century 

Schizoid Band i Southampton og London. 

Tekst og foto: Hans Voigt 

Her har du gjengen: 

Mel Collins, sax-keyboards og fløyte 

Michael Giles, trommer og vocal 

Peter Giles, bass 

Jakko Jakszyk, gitar og vocal 

Ian Mc Donald, sax-fløyte-keyboards og vocal 

Bandet var på Englandsturné som startet i Milton 

Keynes, 15.sept. og skulle avsluttes i London 

30.sept. De spilte også på Canterbury Fayre Festivalen 

i slutten av august. 

Låtene vi fikk servert var: 

A Man, A City 

Cat Food 

Let There Be Light* 

Progress** 

The Court of The Crimson King 

Formentera Lady 

Tomorrow’s People*** 

If I Was* 

Ladies of The Road 

I Talk To The Wind 

Epitaph 

Birdman*** 

21st Century Schizoid Man 

* fra Ian Mc Donalds soloskive Drivers Eyes 

** fra Michael Giles soloskive Progress 

*** fra Mc Donald & Giles 

The Brook 

King Crimson (heretter KC) faktoren var ekstrem 

høy. Peter og Michael hadde jo vært med og 

startet det hele sammen med Robert Fripp på 

slutten av 60-tallet med bandet Giles-Giles & 

Fripp, der også Ian Mc Donald etter hvert ble 

med. 

Mel Collins ble med som gjestemusiker første 

gang på In the Wake of Poseidon, og var fast 

medlem i KC fra 1971-1972 sammen med Boz 

Burrell, Ian Wallace og Robert Fripp. Mel hadde 

vel sin glansperiode i KC på denne tiden. 

Jeg anbefaler leserne meget sterkt å lytte til 

KC Live in Detroit 1971 (King Crimson Collectors 

Club #18). Det er virkelig Mels skive(r, den 

er dobbel). Aldri har vel saksofonen vært så i 

fokus. 

Nok om det, tilbake, eller fram til nåtid. Sist men 

ikke minst Jakko Jakszyk. Robert Fripps og Greg 

Lakes erstatter på gitar og vocal i dette KC 

“cover” band. Han har lang fartstid fra bl.a: Level 

42, The Lodge og Rapid Eye Movement. De to siste 

med meget høy Canterbury faktor, (Dave Stewart, 

Peter Blegvad, Pip Pyle, John Greaves m.fl.) 

Jakko har også en del soloskiver bak seg ,bl.a. 

med tidligere Japan musikere, m.a.o. ingen amatør 

i dette selskapet. 

Bandet som stod på scenen på The Brook i Southampton 

hadde selvfølgelig aldri stått sammen 

på scenen, før på Canterbury Fayre Festivalen i 

slutten av august i år, og bortsett fra Michael 

Giles og Ian Mc Donald som jo spilte sammen i KC 

1969, har ingen av disse spilt sammen live. 

Ideen til å starte opp “21st Century Schizoid 

Band” kom faktisk fra Pete Sinfield, de møttes 

første gang for ca 2 år siden. Detaljer om dette To (eller iallefall én) Crimson-fan 

kommer jeg til å skrive om i forbindelse med et 

intervju jeg gjorde med Ian McDonald og Jakko 

Jakszyk og som vel kommer i neste Tarkus. Så til konsertene 

The Brook i Southampton er et veldig bra konsertlokale 

der et utall av kjente band har spilt de 

siste årene, også et populært sted for Reunionbands, 

som det kryr av i England for tiden. 

I oktober skulle bl.a. Pretty Things, Steve Harley, 

Wishbone Ash, Electric Prunes og Daevid Allen 

spille der. I november Caravan, Jefferson Starship 

og Manfred Mann Earth Band. 

Stedet er en blanding av konsertlokale og pub 

med stor gulvplass foran scenen og et galleri. 

Det ble etter hvert svært fullt, vi må huske på at 

vi ikke var så veldig langt fra Bournemouth, der 

det hele startet en gang på 60 tallet, og flere jeg 

snakket med den kvelden var kommet nettopp 

fra B.mouth. Jeg la merke til et par reservertlapper 

ved to bord på galleriet der det stod “Giles”. 

Rett før konserten kom det 2 eldre ektepar inn 

som så ut som de hadde gått så til de 

grader feil, men neida de satt seg på 

de reserverte plassene, det var familien 

til Michael og Peter selvfølgelig 

som skulle se sine “barn” på scenen for 

første gang sammen(?) Søtt. 

Så kom bandet på scenen og PANG, der 

var de i gang. A Man A City, full trøkk, 

utrolig samspilt, utrolig samstemt, grep 

om publikum fra første tone. Jeg var med 

på noe av det største jeg har opplevd, nei 

ikke noe av det største, DET STØRSTE. Det 

var en stemning i lokalet jeg aldri har vært 

med på. Jeg så rundt meg, 80% av de tilstedeværende 

var som meg, 16-20 år gamle da 

KC kom ut med sin første LP i 1969. De fleste 

andre var i 20 årene, jeg tror flere av dem var 

sønner og døtre av de litt eldre tilstedeværende. 

To i salen skilte seg ut med hjemmelagde 

In The Court Of The Crimson King trøyer (se 

foto). Den ene av dem hadde fått med seg alle 

KC besetningene gjennom tidene bortsett fra 

den aller første. Han gledet seg helt vanvittig, 

kompisen hans hadde bare fått tredd trøya ned 

over halsen og blitt med uten å vite helt hva han 

skulle høre. Jeg tror ikke han angret. 

A Man, A City ble fulgt opp av Cat Food med Ian 

som erstatter for Keith Tippet på en av musikkhistoriens 

sprøeste pianosoloer. Noe av det tøffeste 

var det faktum at bandet hadde 2 saksofo- 

Tarkus nr. 23 Side 3

nister/fløytister på scenen. Det var et trøkk i 

kompet som man ikke hadde hørt før på kjente 

og kjære KC låter. OK. Før jeg tar helt av; det var 

noe som manglet, (jeg tenker ikke på Fripp) jeg 

må innrømme det. MELLOTRONEN var ikke der og 

for en ihuga mellotron freak som undertegnede 

er, var det en stor skuffelse. Jeg spurte en i crewet 

under lydsjekken om hvorfor de hadde droppet 

den, og han svarte: “ Why waste a lot of time 

tuning the fuckin` mello, when we`ve got a sampler?”. 

OK, OK. Til forsvar for bandet må jeg jo si 

at alt annet de gjorde på scenen fikk meg til å 

glemme “mello`n” stort sett da. 

Ian kom med en soloskive i 1999 Drivers Eyes, og 

derfra fikk vi høre et par låter, Let There Be Light 

og If I Was. Greit nok, jeg kjøpte skiva og ble 

skuffet, en ren popskive med et par brukbare 

låter. Ikke et must for KC fans, men morsom å ha. 

En overraskelse kom i form av låta Progress signert 

Michael. Det låt svært så bra. Så viste det 

seg senere at nettop Progress var tittellåta på en 

rykende fersk soloskive med Michael Giles, opptakene 

var gjort i løpet av 1978, men først utgitt 

nå. Her har han med seg bror Peter, Dave Mc Rae 

fra Matching Mole, John Perry fra Brand X, Geoffrey 

Richardson og Jimmy Hastings fra bl.a. Caravan 

og mange flere. Finnes på Voiceprint. (Se 

anmeldelse annet sted i bladet). 

Resten av kvelden ble gode gamle KC låter. Alle 

ventet på 21st Century Schizoid Man, men måtte 

vente helt til slutt, det kom som ekstranummer. 

Før det fikk vi selvfølgelig høre The Court of The 

Crimson King og kveldens høydepunkt: Epitaph, 

ikke spilt live siden vinteren 1969 i San Francisco. 

Rundt meg stod folk og sang med og en og 

annen tåre rant nedover alderspregede kinn. Det 

var helt fantastisk. Akkurat der og da virket 

tidsmaskinen og tok oss 33 år bakover i tid. 

Da KC ble oppløst 1.gang, gikk Ian og Michael i 

studio sammen med Peter Giles, Steve Winwood 

og Michael Blakesly og spilte inn LPen McDonald 

& Giles. En av progrockens største skatter (Nettopp 

gjenutgitt i remastret utgave). De spilte 

aldri live, men her stod de på scenen og gav oss 

Tommorow’s People der Michael sang og Ian og 

Mel hadde en utrolig fløyteduell, folk skrek av 

begeistring. Senere kom også Birdman fra samme 

skive. I Talk to the Wind er hentet fra Giles, Giles 

& Fripp perioden (var også med på In The Court 

Of.. LPen) og var dermed den eldste låta på konserten. 

Formentera Lady og Ladies Of The Road er 

Bandet skriver autografer 

fra Islands-skiva der Mel Collins jo var med, og 

han hadde seg på saksofoner og fløyte, det var 

rått, det var lyrisk, han briljerte, er forresten 

den i bandet som har vært mest produktiv hele 

tiden siden hans eget band “Cirkus” i 1969. Ingen 

har vel dukket opp så mange ganger på plateinnspillinger 

og konserter som han. Camel, Dire 

Straits, Roger Waters, Clannad osv, osv. 

Den mest anonyme på scenen var vel Peter, men 

jaggu drog han en bass-solo full av følelse og 

passion, og gjorde ellers en kjempejobb i bandet. 

Michael så og hørtes ut som han stort sett ikke 

Bandet på scenen i Southampton 

gjorde annet enn å sitte bak trommene og trivdes 

veldig godt der. Vokalen ble ellers ivaretatt 

på en utmerket måte av Jakko, de følsomme partiene 

og de råe partiene behersket han til fulle, 

og han kunne spille gitar, puh, eminent, i enkelte 

partier veldig tro mot Robert Fripp, men satte 

så absolutt sitt eget stempel på andre partier , 

han var også “talsmann for gruppa” mellom 

låtene, masse sjarm og humor. 

Ekstranummeret var som jeg har nevnt 21st Century 

Schizoid Man, villere og råere har jeg aldri 

hørt den låta. Saksofoner, gitar, bass, trommer, 

keyboards og vokal i en fantastisk kaskade av lyd 

avsluttet en konsert, en kveld, en dag, på en 

fantastisk måte. Det tok tid før folk fikk summet 

seg, da var det godt å være på en pub, sjelden 

har en øl smakt så godt og gjort så godt for å få 

samlet tanker og inntrykk, roe det hele litt ned, 

men ikke helt ned, nei aldri. 

Etter en stund kom bandet ut i salen, benket seg 

bak et bord og begynte å signere CDer, LPer, plakater, 

T-trøyer, ølglass osv, og de pratet med 

folk, smilte og så ut som de også hadde hatt en 

kjempekveld på The Brook. 

Fortumlet vandret jeg hjemover til hotellet og sovnet 

ikke før ut på morgenen en gang, sånt tar på. 

Queen Elizabeth Hall 

Noen dager senere var jeg på plass igjen, denne 

gangen i Queen Elizabeth Hall på South Bank i 

London. Et helt annet konsertlokale à la Konserthuset 

i Oslo. Jeg skal ikke gå i detaljer, det var de 

samme låtene som ble spilt, stemningen var om 

ikke enda bedre, publikum, med Steve Hackett i 

spissen var mer blandet her rent aldersmessig, men 

var igjen “preget av tiden” mye grått men godt. 

Salen tar ca 500 mennesker, og det var fullt. Da 

vi kom inn i salen ble vi møtt av herlige gitartoner 

fremført fra scenen av Steve Lawson som 

spiller med seg selv ved at han sender ut toner, 

henter de tilbake og spiller så sammen med dem 

(skjønte alle det?). Veldig Frippatronics. 

Så kom kveldens oppvarmer på scenen med band, 

og dette hadde jeg sett fram til. Selveste Kevin 

Ayers. Mer er det ikke å si om den saken, dessverre. 

Det var en av de største skuffelsene jeg har 

opplevd. Veldig, veldig tradisjonell tannløs popblues(?) 

og en veldig anonym Ayers som sleit 

lenge med å få stemt gitaren sin, måtte få andre 

til å gjøre det. Uff nei det var trist. Publikum 

klappet høflig, men i perioder føltes det pinlig å 

sitte der. Det tok litt av da han framførte Lady 

Rachel, men når alle satt og ventet på kveldens 

hovedrett, smakte denne forretten dårlig. 

Så endelig kom 21st Century Schizoid Band på 

scenen, stemningen i taket, folk hoiet og klappet 

og noen danset faktisk også, for det svingte 

skikkelig, og igjen en følelsesladet stemning da 

Epitaph ble spilt. Ekstranummeret, som også denne 

gangen var 21st Century Schizoid Man, tok av 

som et fyrverkeri og det tok lang tid før røyken 

la seg og publikum kunne gå ut i Londonnatta 

beriket og fortryllet etter en magisk aften på 

Queen Elizabeth Hall. 

I november var bandet i Japan, og de prøver å få 

til en Europaturné i desember, muligens tidlig 

vår 2003. De ville veldig gjerne til Norge, men 

trenger en seriøs konsertarrangør som legger opp 

konserter for dem. Noen tips?? 

Bandet planlegger å filme konsertene i Tokyo og 

senere gi det ut på DVD og kanskje det også 

kommer en Live CD. På konsertene solgte de 21st 

Century Schizoid Band Off. Bootleg # 1. Opptakene 

ble gjort live i studio i Mark Angelos Studios 

i London, 22.august 2002. Den skal etter 

hvert legges ut til salg på deres hjemmeside. 

Hjemmesideadresser: 

http://www.21stcenturyschizoidband.com/ 

http://www.jakko.com/ 

http://www.camino.co.uk 

http://www.diciplineglobalmobile.com/ 


Nå tar vi skrittet helt ut og skriver om reinspikka popmusikk – eller er det mer enn som så? 

Poppete prog eller proggete pop? 

Ingen musikksjangre lever i et vakuum 

uten kontakt med musikken rundt seg. 

Enten man vil det eller ei, vil alltid den 

musikken som er rundt en, sette sine 

spor, og progrocken er en slik sjanger 

som har satt musikalske spor etter seg. 

Band som for eksempel Yes, ELP, Genesis, 

Jethro Tull og Camel var band som hadde 

en kommersiell gjennomslagskraft få av 

oss er klar over i våre dager. Skivene 

deres solgte i millionopplag og turneene 

var pengemaskiner av en annen verden. 

Det de gjorde av eksperimentering og 

musikalske krumspring gikk ikke upåaktet 

hen hos musikere innenfor andre stilarter. 

Trond Sætre, Trond Gjellum og Sven Eriksen 

erfor har det helt siden progrockens velmaktsdager 

på syttitallet eksistert rock og Dpopmusikk 

som har tatt opp i seg elementer 

av den progressive rocken, men likevel uten å 

bevege seg så altfor langt utover grensene til den 

rådende kommersielle musikken som progrockbandene 

gjorde. Selv om progrocken som kommersielt 

vital kraft døde hen på slutten av syttitallet, 

satte den sine spor, og opp gjennom åttitallet 

og senere har det dukket opp artister som 

har tatt opp i seg deler av det progressive etos 

uten å ta den helt ut på samme måte som de 

gamle heltene. Mye spennende musikk har kommet 

ut av dette, og i denne artikkelen vil vi prøve 

å gi en liten oversikt over noen av disse bandene 

og artistene. 

10cc (og Godley & Creme) 

10cc var opprinnelig en gruppe bestående kun av 

låtskrivere og innovatører. Eric Stewart (keyboards, 

bass og diverse), Graham Gouldman (gitar 

og diverse) Lol Creme (gitar og diverse) og Kevin 

Godley (trommer og diverse) hadde alle erfaring 

fra musikkbransjen pluss mange ideer da de fikk 

kontrakt med Genesis-produsent Jonathan King. 

I begynnelsen var 10cc nærmest ei ren komigruppe 

som tilfeldigvis hadde mye musikalsk 

talent. Debutplata 10cc (1973) besto av ville, 

parodiske sanger med intrikate multi-instrumentelle 

melodilinjer. Donna og Johnny Don’t Do It 

var pastisjer på 50-tallsmusikk og-kultur. Listetopperen 

Rubber Bullets låt som Beach Boys med 

tunge gitarriff og tempoet skrudd opp tre-fire 

hakk. Å høre en låt av 10cc kunne best sammenliknes 

med å se traileren på en hollywoodfilm: 

Det skjer noe hele tida, stemningen skifter konstant 

og uten forvarsel. Publikum moret seg og 

lot seg imponere. Oppfølgeren Sheet Music (1974) 

var mer av det samme med bare noen ørsmå nedtoninger 

av “bajas-imaget”, som på hitsingelen 

The Wall Street Shuffle. 

På kritikerfavoritten The Original Soundtrack 

(1975) så det ut til at 10cc endelig hadde funnet 

den passende balansen mellom seriøs musikk og 

komikk, eksemplifisert av gruppas mest episke 

låt, Une Nuit A Paris - En slags Bohemian Rhapsody 

med piano i stedet for el-gitar. Men framfor 

alt I’m Not In Love, en overdådig atmosfærisk 

ballade som har blitt en av pophistoriens største 

klassikere. 

Buggles 

Etter den mer ujevne How dare You? (1976) forlot 

Godley og Creme gruppa for å få større kunstnerisk 

frihet. Resultatet var trippel-LPen Consequenses 

(1977), en ambisiøs rockeopera som introduserte 

gizmoen, et apparat som manipulerer gitarlyden. 

Consequenses fikk svært blandet mottakelse 

- at plata ble lansert i punkens gullalder, hjalp 

selvfølgelig ikke - så Godley & Creme tonet ned 

ambisjonsnivået. De ga ut flere plater med fiffige 

poplåter, vel verd en sammenlikning med det de 

lagde for 10cc. Men på slutten av 80-tallet gikk de 

over til å bli musikkvideo-produsenter på heltid. 

Stewart og Gouldman førte 10cc-navnet videre 

og gjorde gruppa til et strømlinjeformet popband. 

De fortsatte å stanse ut gode og fengende 

låter, men uten sin villere halvpart var all nerve 

og spenning borte vekk, og de fleste prog-orienterte 

lytteres interesse for gruppa slutter her. 

Stewart og Gouldman har gjort sporadiske forsøk 

på å fornye interessen for 10cc på 80-og 90-tallet, 

med lite hell. Uten en gjenforening av originalbesetningen 

ser det ut til at 10cc har små 

sjanser til å bli tatt alvorlig. 

Tarkus anbefaler 

The Original Soundtrack. De tre første platene 

er alle verd en investering, men som 

gjennomført popplate er The Original 

Soundtrack den beste. For øvrig anbefaler jeg 

alle samleplater (det finnes mange varianter) 

som legger vekt på de første tre-fire årene - 

Selv de billige versjonene rasket sammen av 

ukjente plateselskap. 

Buggles 

Ingen andre har i samme grad som Buggles blitt 

identifisert med TV-alderen i popmusikken, ikke 

minst fordi Video Killed The Radio Star var den 

aller første videoen som ble spilt på MTV i august 

1981. 

Men Buggles var ikke bare platt fjortismusikk. 

Trevor Horn og Geoff Downes hadde spilt i Tina 

Charles’ backingband på midten av 70-tallet og 

hadde også vært involvert i ulike andre musikalske 

prosjekter (blant annet med Hans Zimmer og 

Thomas Dolby). På tampen av 70-tallet dannet 

de duoen Buggles og fikk en kjempehit med 

debutsinglen Video Killed The Radio Star. Ikke 

lenge etter kom albumet The Age Of Plastic, et 

uhemmet popalbum båret fram Downes synther 

og Horns vokal. 

Riktignok lagde de ren popmusikk, men både 

Horn og Downes var skap-proggere. Trevor Horn 

hadde vært på mang en Yes-konsert gjennom syttitallet. 

Ikke desto mindre kom det som et sjokk 

da Chris Squire spurte om de ville ta plassene til 

Jon Anderson og Rick Wakeman. Trevor Horn 

uttalte i ettertid: “My initial reaction was of horror. 

I had been a Yes fan for so long. It was such 

a wild idea, but Chris Squire was so persuasive”. 

Som vi vet holdt det til ett album (Drama) før 

duoen var ute, og ikke nødvendigvis med æren i 

behold. 

En av låtene fra Drama, Into The Lens, var skrevet 

av Horn og Downes, og denne tok de med seg 

til det som skulle bli deres andre og siste album. 

Her fikk den navnet I Am A Camera, har fått et 

typisk Buggles-komp (mye synther og trommemaskiner), 

og føyer seg godt inn i rekken av velskrevne 

og velproduserte poplåter, dramatiske og 

dynamiske. 

Buggles fikk et kort liv, Trevor Horn startet sitt 

eget produksjonsselskap Zang Tuum Tumb (som 

fikk navnet etter lyden av en kanon) og har 

blitt en høyt respektert produsent, Downes havnet 

etterhvert i Asia hvor han har sikret seg 

evig berømmelse (eller forbannelse - alt ettersom). 



Adventures In Modern Recording. En plate som 

absolutt lever opp til navnet sitt. Horn er en 

fremragende vokalist og Downes syntetiske 

orkestreringer er imponerende til 1981 å være. 

Plata inneholder mange fine låter som med tydelighet 

viser duoens progressive forkjærlighet, 

som I Am A Camera, Lenny og Rainbow Warrior. 

City Boy 

“You don’t have to play punk to be poor”, skrev 

City Boy i et innlegg i musikkavisen New Musical 

Express som omhandlet fattigdom blant rockemusikere. 

Og punk spilte de såvisst ikke. Den engelske 

sekstetten spilte en sofistikert popmusikk I samme 

stil som 10cc og Supertramp. Likheten med Supertramp 

lå blant annet i at de hadde to solovokalister, 

og felles med 10cc hadde de det musikalske 

uttrykket og de tette vokalharmoniene. 

Bandet ble startet tidlig på 70-tallet og var i 

utgangspunktet en ganske folk-orientert kvartett. 

De fikk platekontrakt med Phonogram, skaffet seg 

en rytmeseksjon og ga ut sin første plate, City 

Boy, i 1975. Plata fikk brukbare kritikker, men 

vakte ikke særlig oppmerksomhet. De fulgte opp 

med Dinner At The Ritz i 1976, hvor de foredlet sin 

elegante, men langt fra glatte popmusikk. I 1978 

fikk de en stor hit med 5-7-0-5, og albumet som 

fulgte, Book Early, gjorde at bandet for alvor fikk 

et gjennombrudd. Suksessen ble gjentatt med The 

Day The Earth Caught Fire i 1979 og Heads Are 

Rolling i 1980. Men så ble interessen for bandet 

mindre, og gradvis forsvant de fra mediabildet. 

Frontfigurene i City Boy var Steve Broughton og 

Lol Mason, to fine vokalister og låtskrivere. I tillegg 

hadde de med Max Thomas på keyboards, 

Mike Slamer på gitar, Chris Dunn på bass og 

Roger Kent (etterfulgt av Roy Ward) på trommer. 

Sammen skapte de en energisk poprock med små 

progressive avstikkere. 


Dinner At The Ritz. Frisk, fet og festlig, fra 

åpningen med den klart 10cc-aktige Momma’s 

Boy til avslutningen med den tredelte State 

Secrets som omhandler storpolitikk på en ganske 

respektløs måte. Plata er (som nesten alle 

gruppas utgivelser) produsert av Robert John 

“Mutt” Lange, og vi merker oss at Dave Jackson 

og Peter Hammill gjester på tittelkuttet. 

Colin Blunstone 

Da The Zombies ble oppløst i 1968 og Colin 

Blunstone begynte å jobbe i forsikring, hadde 

han ingen planer om å returnere til musikkbransjen, 

men det tok ikke lang tid før han ble overtalt 

av den spennende produsenten Mike Hurst, 

som ga ham et nytt navn (Neil MacArthur) og 

gjorde en psykedelisk nyinnspilling av The Zombies’ 

største hit She’s Not There. Det resulterte i 

en liten hit i England, og noe senere kom Blunstone 

påny i kontakt med sine tidligere medspillere 

Chris White og Rod Argent som skaffet ham 

platekontrakt og produserte debutalbumet One 

Year som kom i 1971. 

Plata inneholder noen låter fra Zombies’ repertoar, 

og han ble backet opp av gruppa Argent på 

flere spor. Men mesteparten av plata var kun 

Blunstones stemme og Chris Gunnings innovative 

arrangementer for strykekvartett, ganske spesielt 

for tidlig 70-tall! Plata vakte da også berettiget 

oppmerksomhet, og Blunstone fikk en fortjent 

hit med en versjon av Denny Laines fine Say You 

Don’t Mind - som The Zombies hadde hatt på sitt 

repertoar på slutten, men nå med Gunnings strykerarrangement 

som prikken over i-en. 

Året etter kom Ennismore, hvor Blunstone befestet 

sin posisjon som en av Englands aller dyktigste 

vokalister. Fra dette albumet kommer utsøkte 

innspillinger som Andorra (skrevet av Rod 

Argent) og I Don’t Believe In Miracles (skrevet av 

Argent-medlemmet Russ Ballard). Nå fulgte LPene 

jevnlig, på Journey (1974) samarbeidet han 

blant annet med vokalgruppen The King’s Singers. 

I 1976 kom Planes på Elton Johns Rocketselskap 

(med Gus Dudgeon som produsent og 

med en Elton John låt - Planes - med). Plata 

solgte likevel dårlig, og bedre gikk det ikke med 

oppfølgeren Never Even Thought - et ulykkelig 

samarbeid med den anerkjente amerikanske produsenten 

Phil Schnee og topp sessionmusikere 

håndplukket av Elton John. I 1979 kom Blunstones 

siste album på lang tid, men Late Nights In 

Soho, ble kun utgitt i Holland, og selv dyktige 

musikere som Simon Phillips, John Giblin og 

Clem Clempson kunne ikke redde et album med 

altfor svakt låtmateriale. 

Det Colin Blunstone hadde av suksess i denne 

perioden kom fra andre prosjekter, først og 

fremst gjennom hans samarbeid med Alan Parsons, 

blant album på albumene Pyramid og Eye 

In The Sky, sistnevnte ga Blunstone en hit med 

Old And Wise. Enda større suksess fikk han som 

vokalist på Dave Stewart (ex Hatfield and the 

North) og Barbara Gaskins nyutgave av What 

Becomes Of The Broken Hearted i 1981. 

To år senere spilte han inn en Peter Bardens-låt, 

Touch. Dette ledet til et videre samarbeid i gruppa 

Keats, som foruten Blunstone og Bardens 

besto av Dave Paton (ex Pilot, senere i Camel), 

Ian Bairnson (også han ex-Pilot) og trommeslageren 

Stuart Elliott. Det ble bare en plate, og 

resten av åttitallet brukte Blunstone på å resirkulere 

sine gamle hits gjennom diverse “greatest 

hits” tildels i nyinnspilte og i live-versjoner. 

Nittitallet begynte med en “gjenforening” av The 

Zombies (riktignok uten Rod Argent) og plata 

New World er faktisk en veldig bra gjennomført 

“voksenpop”-plate. I 1995 var Blunstone tilbake 

som soloartist med Echo Bridge, med stemmen i 

behold og bedre låter enn på veldig lenge. The 

Light Inside fulgte i 1998, og Blunstones siste 

utgivelse er den fine Out Of The Shadows (2001) 

sammen med Rod Argent. Mannen som på 60-tallet 

ble spådd en kort sangkarriere på grunn av 

sin meget krevende syngestil, er fremdeles i prima 

form, og forsvarer betegnelsen “the finest 

voice in pop” som han har fått. 


One Year. Colin Blunstone har aldri overgått 

debutalbumet når det gjelder originalitet, låtmateriale 

og ren og skjær estetisk nytelse. 

Chris Gunnings strykerarrangementer og 

Blunstones stemme er en perfekt kombinasjon 

som yter maksimal rettferdighet til begge. 

Crowded House 

Crowded House ble formet i ruinene etter New 

Zealands mest kjente gruppe - Split Enz. Neil 

Finn og Paul Hester traff Nick Seymour i et selskap 

i Australia, og sammen dannet de trioen 

The Mullanes i 1985. Navnet varte ikke lenge, og 

da de året etter ga ut sitt debutalbum var navnet 

Crowded House for lengst på plass. Albumet solgte 

bra, og de hentet flere singler fra den, som 

Something So Strong og Don’t Dream It’s Over, trioen 

flyttet til USA hvor begge singlene ble suksesser 

- i likhet med albumet. 

To år senere var album nr. 2 (Temple Of Low Men) 

ute, men den internasjonale suksessen uteble, 

kun i hjemlandet Australia ble suksessen gjentatt. 

Plata ble muligens for melankolsk og for lite 

kommersiell for det amerikanske markedet. Men 

låter som Into Temptation og I Feel Possessed er 

Crowded House på sitt aller beste, og Temple Of 

Low Men er nok på mange måter gruppas mest 

undervurderte plate. 

Den uteblivende suksessen gjorde også at gruppa 

slet med å produsere oppfølgeralbumet. Plateselskapet 

var ikke fornøyd med det de hørte, og 

gruppa gikk i en slags dvale mens Neil Finn 

startet et plateselskapet med broren Tim - enda 

en tidligere Split Enz-musiker. Etter fire år, kombinerte 

de deler av det skrinlagte Crowded House-albumet 

med låter fra Finn-prosjektet, og 

resultatet, Woodface (1991), ble et noe ujevnt 

album, men med kanskje de aller fineste enkeltlåtene 

gruppa gjorde. Høydepunkter som Four 

Seasons In One Day og Weather With You kommer 

herfra. Selv om de ikke klarte å gjenta suksessen 

fra debutalbumet, var Crowded House godt etablert 

i toppsjiktet innen popmusikk. 

To år senere, uten Tim Finn, men med ny keyboardist, 

Mark Hart, reiste de tilbake til hjemlandet 

New Zealand for å spille inn det som skulle bli 

deres siste plate. Together Alone er på samme 

måte som de øvrige Crowded House-albumene 

varierende i kvaliteten, men reddes av flotte 

enkeltlåter (som Pineapple Head og Distant Sun). 

Together Alone ble deres minst suksessfulle 

album, og etter ytterligere tre år annonserte 

gruppa at de ga seg. Som en avslutning ga de ut 

et “best of” album, Recurring Dream, som inneholder 

fire spor fra hver av de fire albumene, 

samt tre nye låter. 


Det er vanskelig ikke å sammenligne Crowded 

House med Beatles, og da særlig John Lennon. 

Både Neil Finns stemme, låtskrivingen og arrangementene 

henter mye fra perioden Rubber Soul 

til White Album. Mitchell Froom som produserte 

de tre første albumene ga dog gruppa et langt 

mer sofistikert uttrykk (men så var det jo gått 

drøye 20 år siden Beatles også), og en slepen eleganse, 

ofte med diskret, men utsøkt velplassert 

bruk av Mellotron/Chamberlin (sjekk spesielt ut 

Into Temptation). Med sine hyppige doble vokalstemmer 

låter Crowded House ofte nesten som en 

slags pop-progressiv utgave av Everly Brothers 


Recurring Dream. Alle gruppas fire album 

inneholder flotte låter og mindre vellykkede 

ting, men oftest er de individuelle delene 

bedre en summen av dem. Nettopp derfor er 

den ultimate Crowded House-plata en plate 

som plukker de beste enkelt-låtene. I tillegg 

er de tre nyinnspilte låtene av bra standard. 

Dave Stewart & Barbara 

Gaskin 

“Pop Music for grown-ups” står det øverst på 

Stewart & Gaskins internettsider, men Dave Stewarts 

bakgrunn er så absolutt progressiv nok. Egg, 

Khan, Hatfield and the North, National Health, 

Bruford, lista er lang og imponerende. Barbara 

Gaskin hadde sin fortid i folkbandet Spirogyra. 

Stewarts ry som nyskapende keyboardist er stort, 

men etter mer enn 10 år som fulltids bandmedlem, 

brøt han over tvert med ønske om å gjøre 

noe helt annet. Og dette helt annet ble i første 

omgang singlen What Becomes Of The Broken Hearted 

sammen med Colin Blunstone, noe som ga dem 

en stor hit i England. Like etter slo han seg sammen 

med Barbara Gaskin og gjorde en morsom, 

men intelligent cover av nok en 60-talls-hit, It’s 

My Party. Denne gikk til nr. 1 på singellistene i 

England, og transformeringen fra eksperimentell 

organist til fullblods popmusiker var fullført. 

Fra 1982 til 1985 ga duoen ut flere førsteklasses 

singler på sitt eget selskap Broken Records (som 

fikk navnet etter den første utgivelsen), og etter 

flere forsinkelser kom endelig det første albumet 

ut på Rykodisk i 1986 - Up From The Dark. Her 

gir de begrepet “intelligent popmusikk” en ny 

dimensjon. Plata er en blanding av egne låter og 

coverversjoner av de utroligste ting; Peggy Lee 

og Sonny Burkes Siamese Cat Song (fra Lady og 

landstrykeren) og Busy Doing Nothing (skrevet av 

James van Heusen i 1949 og opprinnelig sunget 

av Bing Crosby) er bare to av dem. Gjestemusikere 

som Jakko Jakczsyk, Pip Pyle og Phil Miller 

er med på å gi plata solid musikalsk kvalitet, og 

resultatet er et herlig fyrverkeri av en plate hvor 

oppfinnsomhet og lekenhet står i høysetet. 

Året etter dukket en del av disse låtene opp i en 

japansk spesialutgivelse med navnet Broken 

Records - The Singles. Av nye ting kunne vi høre 

gangster-parodien Johnny Rocco og titler som The 

Emperor’s New Guitar og The Hamburger Song. 

Begge disse platene gjennomsyres av Stewarts 

skrudde engelske humor, og den er fremdeles tilstede 

i fullt monn på neste plate, The Big Idea 

(1990) selv om humoren har fått selskap av en 

mer seriøs side. Plata åpner med den sorgmuntre 

(og geniale) Levi Stubb’s Tears (skrevet av Billy 

Bragg) hvor de (selvfølgelig) inkorporerer toner 

fra Reach Out I’ll Be There. Av andre coverlåter 

merker vi oss Bob Dylans Subterranean Homesick 

Blues og Dave Berrys The Crying Game, en stor 

hit midt på 60-tallet. Men Stewarts egne komposisjoner 

er de som virkelig bærer plata, den kjappe 

Deep Underground, den vakre Mr Theremin (en 

hyllest til oppfinneren av instrumentet Theremin) 

og det voldsomme eposet New Jerusalem 

som avslutter plata, en låt som kunne ha gjort et 

hvilket som helst prog-album bedre. 

Stewart & Gaskin har alltid tatt seg god tid med 

platene, og derfor er også Spin fra 1991 så langt 

duoens siste utgivelse. Også denne består av 

omtrent like deler coverlåter og egne komposisjoner, 

og den er også bygget opp med raske og 

rolige låter annenhver gang, noe som faktisk 

fungerer rett så bra. Blant høydepunktene er 

festlige coverversjoner av Rufus Thomas’ Walking 

The Dog og en medley av Cast Your Fate To The 

Wind og Louie Louie. Og av Stewarts egne låter 

kommer man ikke forbi den rørende hyllesten til 

plateprodusenten Joe Meek (Your Lucky Star) og 

den ultravakre Star Blind med Jimmy Hastings på 

fløyte. 


Up From The Dark. Alle Stewart & Gaskin-platene 

er sprudlende overskuddsprodukter med 

høydepunktene i kø, og det er nesten umulig 

å plukke en favoritt. Men må man først gjøre 

det blir det nok debuten på grunn av sin naivitet, 

sjarme og friskhet. Og så var det den 

platen som gjorde at jeg kjøpte min første CDspiller 

i 1985. 

Finn Coren 

Finn Coren må være en av norsk popmusikks best 

bevarte hemmeligheter. Oppvokst på Vestlandet 

ble han allerede som ung gutt kraftig påvirket av 

Beatles i deres senere periode. Engelsk psykedelia 

og glamrock er to andre påvirkningskilder, og det 

kan til dels høres godt. 

Hans første utgivelse var en single, My Life Is My 

Art i 1987 og det første albumet kom to år 

senere, The Echoing Green. All musikk og tekster 

var skrevet av Coren selv og Erling Christie. I 

1990 gjorde Coren et prosjekt sammen med Trond 

Tornes (Trøst). De kalte seg A Full Moon In 

March og satte musikk til et utvalg tekster av W 

B Yeats. De fikk hjelp av et strykeorkester og 

såpass ulike musikere som Aage Kvalbein på cello 

og Rolf Recknagel (ex. Matchstick Sun) på gitar. 

Musikken på plata er småpsykedelisk, både leken 

og sørgmodig, både vakker og støyende, og har 

tidvis store likheter med David Bowie - ikke 

minst gjennom Corens stemme som låter som en 

blanding av Bowie og Donovan. Plata ble gitt ut 

på Kirkelig Kulturverksted med støtte fra Norsk 

Kulturråd. 

Corens neste prosjekt var å sette musikk til tekster 

av William Blake (han kalte det da også The 

Blake Project), først Spring i 1997 etterfulgt av 

Spring - The Appendix i 1998. Umiddelbart kanskje 

noe mer pop-aktig i uttrykket, men Coren 

jobber mye med musikere fra mange ulike leire 

og bruker det bevisst i skapingsprosessen, slik at 

resultatet ofte blir ganske variert og uforutsigbart. 

Han anser da også seg selv mer som en 

multimediakunstner enn en rockemusiker. 

I 1999 kom Corens så langt siste utgivelse, Lovecloud 

(riktignok er enkelte av innspillingene 

gjort så langt tilbake som 1991), og her tar han 

den nesten helt ut som psykedelisk popmusiker 

med perler som In The Trenches, Tears of Joy, Everything 

And More og Dwarfman. Låtene er relativt 

neddempet, fremdeles er Bowie og Beatles klare 

referanser, men paralleller kan også trekkes til 

norske band som Last James og Babel Fish, spesielt 

på de mer Mellotron-tunge delene. 


Lovecloud. Stemningsfull som få, flott framført 

og produsert - en nytelse for øret, og 

med noen av de beste låtene som har kommet 

fra en norsk penn. 

Frankie Goes to 

Hollywood 

Hvis det er et band som virkelig satte spor etter 

seg på åttitallet, så måtte det være det britiske 

bandet Frankie Goes to Hollywood. Med sitt 

åpenlyse homoimage, provoserende videoer og 

pompøse lydbilde vakte de stor oppsikt på midten 

av åttitallet. Alt dette ble så sydd sammen i 

studio av produsent Trevor Horn. Horn var kjent 

fra duoen Buggles med låta Video Killed the Radio 

Star samt som vokalist i den omdiskuterte Yesbesetningen 

som sto bak skiva Drama i 1980. 

Han jobbet også som produsent på Yes sitt siste 

virkelige bra album 90125 i 1983. FGTH’s debutalbum 

Welcome to the Pleasure Dome (1984) var 

ei skive som vakte enorm oppsikt med sin symfoniske 

pop. Bandet var på alles lepper, men det 

skulle vise seg å bli umulig å følge opp debutskiva, 

og andre(og siste) skive, Liverpool fra 1986, 

viste at bandet var ingenting uten Trevor Horns 

produksjon og låtskriving. Her ville de vise hva 

de kunne på egenhånd. Men det kom etter hvert 

fram at bandet besto av folk som knapt kunne 

spille et instrument og hadde vært helt prisgitt 

studioets muligheter. Bandet gikk i oppløsning i 

1988 etter masse krangling, og det er bare vokalist 

Holly Johnson som klarte å komme opp med 

noe som kunne minne om dugendes popmusikk. 



Welcome To The Pleasure Dome. Debutalbumet 

(1984) er et album du ikke kan unngå 

å mene noe om, for enten så elsker du eller 

hater du det. Dette dobbeltalbumet besto av 

alt fra platas episke tittelkutt med sin varighet 

på nesten 16 minutter til klisne ballader, 

episk synthpop og tøffe rockelåter med mye øs 

og driv. Men det er tittelkuttet som er verdt 

albumet alene. Etter en überpompøs åpning, 

bruker den lang tid på å bygge seg opp, og 

når groovet er i gang, svinger det noe infernalsk. 

Låta består av en rekke partier som 

avløser hverandre for til slutt å bygge seg opp 

til et helt utrolig klimaks som får Awaken av 

Yes til å virke nesten litt ynkelig. At Steve 

Howe fra Yes bidrar med sitt eminente akustiske 

gitarspill i låtas midtseksjon og med groovy 

bass låta i gjennom, setter bare en spiss på 

det hele. Hadde resten av skiva vært som 

dette, hadde Frankie goes to Hollywood uten 

problemer kunne blitt innlemmet i symforockfolden. 

Japan 

Det engelske popbandet Japan og David Sylvian, 

deres dominerende låtskriver, vokalist og frontfigur, 

er et band som både i sin samtid og i ettertid 

ble hyllet for sin særdeles originale popmusikk. 

I begynnelsen var uttrykket klart påvirket 

av glamrocken og debutalbumet Adolecent Sex fra 

1978, viser et band proppfullt av energi. Etterfølgeren 

Obscure Alternatives (også fra 1978) var 

et steg framover, og de puttet inn instrumentale 

snutter som skulle peke fremover mot det de 

etter hvert skulle gjøre. På tredjealbumet, Quiet 

Life (1980) kom det et stilskifte i musikken. 

Gitarrock elementene ble tonet ned til fordel for 

Richard Barbieris synther, og Sylvian hadde forandret 

vokalen fra skrikete og punkete til noe 

som var mer i samme gate som Bryan Ferry, d.v.s. 

smooth, seriøs croonervokal. Gentlemen take 

polaroids fra 1980, er mer i samme gate, og bandet 

har nå vinket farvel til gitarrocken og gitt 

seg hen til låter med fokus på melankoli, spesielle 

rytmer, sære synthlyder og atmosfæriske stemninger. 

Den kommersielle suksessen var sikret, 

og bandet var nå klare for å gi verden den beste 

Japan-skiva, Tin Drum, utgitt i 1981. Men bandet 

var plaget av interne stridigheter både av musikalsk 

og sosial art, og bandet gikk i oppløsning i 

november 1982. I 1991 kom de sammen under 

navnet Rain Tree Crow” og ga ut et fantastisk 

vakkert album med samme navn. Stilen er helt 

klart Japan, men det atmosfæriske er i fokus og 

maler fantastiske stemninger. Alle medlemmene 

har gjort seg bemerket i diverse musikalske 

sammenhenger. Kanskje mest markant har David 

Sylvian vært, med en suksessfull solokarriere 

som omfatter alt fra avantgarde til pop. Mick 

Karn har vært mye brukt som sessionmusiker, 

mens Richard Barbieri har blant annet gjort seg 

bemerket i bandet Porcupine Tree. Jansen har 

blant annet samarbeidet med Anja Garbarek på 

hennes siste album samt laget en god del filmmusikk. 


Tin Drum. Dette albumet fra 1981 er det ultimate 

Japanalbumet, og de typiske 

Japanelementene finner du her i full blomst. 

Mest av alt høres det ut som en blanding av 

typiske popfakter, avantgarde-elementer i form 

av synthbruk og rare instrumenter, catchy 

melodilinjer og spennende rytmikk, avantgardeeksperimenter, 

etnisk musikk (særlig arabisk 

og asiatisk) og elektronisk musikk. 

Keyboardist Richard Barbieri (kjent for mange 

fra bandet Porcupine Tree) malte med bred og 

spennende lydpensel, og bassist Mick Karns 

fretlessbassbruk var som å høre en Jaco 

Pastorius i rocketapning. Sylvians nasale stemme 

står i fokus og tekstene forteller i nydelige 

poetiske vendinger om søken, savn og drømmer, 

mens Steve Jansen legger komplekse 

trommerytmer i bunn 

Propaganda 

Tyske Propaganda er et av de så absolutt mest 

spennende bandene fra åttitallets mer eksperimentelle 

kant av popmusikken. Bandet ble dannet i 

Vest-Tyskland i 1982, og deres musikalske hovedmann 

var Ralf Dorper (keyboards), som hadde jobbet 

i bank og spilt i en rekke eksperimentelle elektroniske 

band. Andre medlemmer var Andreas 

Thein (keyboards), Susanne Freytag og Claudia 

Brücken (vokal) og den klassisk skolerte perkusjonisten 

Michael Mertens. Bandet ble oppdaget av 

legendariske Trevor Horn, som sporenstreks signerte 

dem til sitt eget selskap ZTT. Debutsingelen Dr. 

Mabuse var fengende, sofistikert maskinpop av beste 

merke, og bandet fikk med denne en stor hit i 

1984. Debutalbumet kom så i 1985, og var en diamant 

av et popalbum. Men dette kunne selvfølgelig 

ikke vare. For dårlig salg i plateselskapets øyne, 

kombinert med (de selvfølgelige) interne friksjonene, 

gjorde at bandet gikk i oppløsning i 1986, etter 

utgivelsen av det halvhjertede remixalbumet Wishful 

Thinking. I 1989 prøvde Mertens å revitalisere 

bandet med nye medlemmer, men albumet 1234 fra 

1990, viser, til tross for noen fine instrumentaler, 

at bandets dager så definitivt var forbi. 


A Secret Wish. Dette albumet fra 1986 viser 

deg hvorfor Propaganda var et band å regne 

med. Bandet besto av musikere som hadde 

bakgrunn fra pop, rock, avantgarde og samtidsmusikk, 

og i Propaganda ville de se om dette 

kunne forenes til et hele som kunne gi en livskraftig 

syntese. På A Secret Wish fikk de dette til 

i aller høyeste grad. Med hjelp av Trevor Horns 

fantastiske produksjon og assistert av et svært 

lag gjestemusikere, som bl.a. inkluderer, David 

Sylvian, Steve Howe på gitar og The Police’s 

Stewart Copeland på trommer, gav de en av åttitallets 

definitive perler av sofistikert pop. 

Åpningslåta A dream within a dream henter tekst 

fra den klassiske novellen med samme navn av 

Edgar Allan Poe som fremføres over et komp som 

har et enkelt entones ostinat på marimba som 

utgangspunkt. Rundt dette ostinatet flettes det 

melodilinjer og vokallinjer. Stilt opp mot den 

monotone marimbatonen, bringer denne vekslingen 

låta fram mot et storslagent høydepunkt for så 

å bringe det tilbake til dette enkle marimbaostinatet 

som åpnet det hele. Hitsingelen Dr. Mabuse, 

som for øvrig er en skikkelse fra en skrekkfilm av 

den tyske regissøren Fritz Lang, er smektende pop 

med mengder av originale vrier både rytmisk og 

melodisk som gjør at den skiller seg ut fra mye 

intetsigende pop, og annen musikk for øvrig, fra 

samme tid. Se forbi det åttitallske lydbildet og du 

oppdager et album som er i besittelse av mye 

særdeles original popmusikk, men musikk i alle 

henseende. 

Supertramp 

I ettertid har de nærmest blitt stemplet som en 

“ung dinosaur”, men på andre halvdel av 70-tallet 

var Supertramp et av verdens mest populære 

rockeband og spilte etter regelen på fulle stadioner. 

De lot sitt melodiøse, oppfinnsomme sound 

tale for seg og unngikk den persondyrkingen 

som ble ansett for typisk hos “supergrupper”. 

De fleste rockestjerner begynner sin karriere med 

å slite for føda under kummerlige forhold. Rick 

Davies (keyboard) var således heldigere enn de 

fleste. Gjennom sitt bekjentskap med den nederlandske 

millionæren Sam Miesegaes fikk han midler 

til å starte sitt eget band, Daddy. Daddy skiftet 

seinere navn til Supertramp, tatt fra bohemforfatteren 

W. H. Davies halvt biografiske roman 

The Autobiograhy Of A Supertramp. Bandets første 

3-4 år var preget av stadige utskiftninger. Den 

eneste utenom Davies som alltid ble værende, var 

Roger Hodgson (keyboard, gitar). Sammen skulle 

de to komme til å definere Supertramp. 

De to første albumene, Supertramp og Indelibly 

Stamped var kompetente popplater med visse 

progressive innslag. De var imidlertid temmelig 

ujevne, og begge to floppet. Etter en turné der 

de blant annet spilte til dans på lokalet(!) i Norge, 

sluttet alle medlemmene unntatt Davies og 

Hodgson. Miesegaes trakk seg også fra samarbeidet, 

men var vennlig nok til å slette gruppas 

gjeld først. Dermed fikk Supertramp en sjanse til. 

Med de nye medlemmene Dougie Thompson 

(bass) John Halliwell (blåsere) og Bob C. Benberg 

(trommer) på laget satte gruppa kursen mot en 

gammel gård i Somerset for å lage nye låter. Denne 

gangen var det tydelig at Davies og Hodgson 

tok låtskrivingsarbeidet mer alvorlig. Til gjengjeld 

ble de tatt mer på alvor av sitt plateselskap 

A&M, som sendte dem den dyktige produsenten 

Ken Scott. Resultatet var Crime Of The Century 

(1974), en plate som takket være ypperlig produksjon, 

gode, gjennomtenkte melodier og et 

nytt, helstøpt sound ble en kjempesuksess. 

Supertramp hadde funnet sin egen stil: Moderne 

piano og-keyboard-basert rock, melodiøs, men 

også full av energi og følelser. Samme oppskriften 

ble fulgt på de to neste platene Crisis? What 

Crisis?(1975) og Even In The Quietest Moments 

(1977). Deres største suksess, Breakfast In America 

(1979) var mer poppete, og avfødte hitsingler 

som The Logical Song og Goodbye Stranger. 


Men turnélivet begynte å ta på og ved utgivelsen 

av Famous Last Words var det tydelig den viktige 

konstellasjonen Davies/Hodgson ikke kom til å 

vare stort lenger. Duoen besto av to kunstneriske 

motpoler: Hodgson, den trivelige optimisten som 

likte ballader og Davies, den barske bluesveteranen. 

De hadde ulike preferanser når det gjaldt 

låtskriving og skrev som regel hver sine låter, 

men de utfylte alltid hverandre likevel. På 

Famous Last Words kan du imidlertid høre at de 

har fjernet seg for mye fra hverandre. Etter verdensturnéen 

i 1983 sa Roger Hodgson takk for 

seg. Davies fortsatte å lede gruppa alene, men 

gruppa var tydelig merket av å ha mistet den ene 

kreative halvparten. Ingen av Supertramps seinere 

album har nådd samme høyden, verken 

kunstnerisk eller kommersielt. Men gruppa reiser 

stadig rundt på turné, og kom med nytt album, 

Slow Motion så seint som i sommer. Hodgson gikk 

solo på midten av 80-tallet, og hans status er 

omtrent den samme. 


Crime Of The Century. Den første plata til det 

“ultimate” Supertramp, er fortsatt det beste. 

Den har alt det som gjorde Supertramp til ei 

supergruppe: røff bluesrock (Bloody Well 

Right) lys lekenhet (Dreamer) orkestrale epos 

(Rudy) og melankoli (If Everyone Was 

Listening). De tre andre “klassikerne” (Crisis, 

Quitest Moments og Breakfast In America) er 

litt for runde i kantene i sammenlikning. 

Talk Talk 

Talk Talk var allerede fra starten av i 1980, et 

annerledes popband. Ankermann Mark Hollis 

(vokal, gitar, keyboards) ønsket å lage en slags 

“tenkende manns popmusikk”. De to unge, men 

likevel rutinerte musikerne Lee Harris og Paul 

Webb kom inn på trommer og bass sammen med 

den litt anonyme Simon Brenner på keyboards. 

Debuten The Party’s Over er ikke akkurat vanskelig 

tilgjengelig popmusikk, men Hollis og co. 

skildrer tenåringsangst, melankoli og paranoia på 

et mye mer spennende og musikalsk utfordrende 

vis enn flertallet av åttitallets “new romantics” 

popband. Til popmusikk å være, dominerte de 

mørke mollakkordene, og tempomessig var låtene 

ofte langsomme, uten det typiske uptempodrivet 

som rådet blant de fleste samtidige band. Musikken 

traff en nerve hos et stort publikum, og suksessen 

var sikret. 

Oppfølgeren It’s my life utvidet instrumenteringen 

og gikk dypere inn i den mørke, litt dystre 

popmusikken debutalbumet hadde hintet om. 

Først på tredjealbumet, The Colour of Spring 

(1986) klarte de å lage en perfekt syntese av 

popmusikk, progressive tendenser (særlig i form 

av særdeles avansert harmonikk til popmusikk å 

være), båret fram av et imponerende lag av gjestemusikere 

på et hav av spennende instrumenter. 

De to neste studioalbumene (Spirit of Eden 

fra 1988 og The Laughing Stock fra 1991), fjernet 

bandet helt fra popmusikken og inn i et lydlandskap 

som mest av alt kan høres ut som om en 

besetning bestående av Debussy og Satie skulle 

ha møtt Sonic Youth for å lage dempet, sår 

musikk. Kunstnerisk sett var det et høydepunkt i 

bandets karriere. Kommersielt sett var det derimot 

en flopp av dimensjoner, og bandet måtte 

se seg nødt til å trekke inn årene en gang midt 

på nittitallet. 


The Colour of Spring. Et helstøpt popalbum 

med alle de elementene som skal til for å lage 

en virkelig klassiker. Istedenfor det typiske 

åttitallske elektroniske synthsoundet, brukte 

de på denne skiva instrumenter som Mellotron, 

trompet, Hammondorgel, melodica, blokkfløyter, 

munnspill, tapeloops og kontrabass. 

Kombinert med tyngden fra el-bass , trommesett 

og elgitar, skaper dette et lydbilde som 

låter åpent og friskt. Musikken gjør ingen 

krumspring rytmisk eller oppbygningsmessig, 

og når de har funnet “groovet”, blir de der. 

Men melodiene og riffene er så besnærende og 

spennende, at det bryr du deg ikke særlig om. 

Mye av suksessen med dette albumet, skyldes 

at Mark Hollis hadde fått til et usedvanlig 

fruktbart samarbeid med det nye medlemmet, 

komponisten og multimusikeren Tim-Friese 

Greene. Friese Greene hadde en solid musikkteoretisk 

bakgrunn, og klarte å putte Hollis’ 

visjoner inn i et musikalsk rammeverk som var 

fullt av finurlige detaljer og elementer som ga 

det et helt eget sound. 

Supertramp 

Tears for Fears 

Hvem glemmer vel ikke den britiske popduoen 

Tears for Fears? For alle som var ungdom tidlig på 

åttitallet kunne ikke den raffinerte, om enn litt 

glatte, popen som disse to Colgate-glisene leverte 

oss, gå ubemerket hen. De pene stemmene og ditto 

utseende var overalt i alle musikkblader, slik 

som seg hør og bør store popband. Men bak den 

glatte overflaten skjulte det seg mer musikalsk 

søken og større ambisjoner enn den tidlige musikken 

skulle tilsi. De to første albumene , The Hurting 

og Songs from the Big Chair, hadde en rekke 

spennende harmonier og fiffige melodilinjer 

(hvem husker ikke låta Everybody Wants to Rule 

the World og Shout), men på tredjealbumet The 

Seeds of Love fra 1989, klarte de å skape noe som 

best kan karakteriseres som et Sgt. Peppers... for 

åttitallet. Men de klarte på ingen måte å følge opp 

suksessen på de neste skivene. Bandet ble splittet 

og fortsatte mer eller mindre som et soloprosjekt 

for vokalist og hovedmann Roland Orzabal. Musikken 

låter på disse skivene hul og tom sammenlignet 

med det beste av åttititallsstoffet deres. 


Seeds of love. Den består av et knippe uhyre 

varierte og spennende låter som spenner fra 

episk, symfonisk pop, sofistikert jazzharmonikk 

og rytmikk til melankolske ballader samt 

tøffe rockere. Særlig The Badmans Song er en 

unik poplåt som på briljant vis klarer å kombinere 

aggressiv jazz, laidback soul og episk 

rock i en og samme låt), Et stjernelag av 

musikere (bl.a. Simon Phillips, Manu Katchè 

og Phil Collins på trommer, Pino Palledino på 

bass og Oletha Adams på vokal) assisterer og 

gjør skiva til en lyttermessig fest. 


Tarkus slenger seg på den hippe bølgen og skriver om bandet alle andre også skriver om: Gåte 

Folk til folket! 

Trondheimsbandet Gåte har på noen få 

måneder klart kunststykket å få norsk ungdom 

i alle aldre til å synge med på gamle 

norske folketoner pakket inn i tunge komp, 

metalliske riff og et driv som kun ungdommer 

rundt de 20 kan klare å fremskaffe. 

Flere jeg har snakket med, mener dette er 

den beste norske folkrock-skiva på 25 år, i 

alle fall om vi tar utgangspunkt i folkrock 

som henter stoffet sitt i fra de norske folkemusikkskattene. 

Tekst og fotos: Morten O. Reiten 

å skal man heller ikke påstå at det har 

skjedd så veldig mye nytt og spennende på N den fronten siden Folque slapp Vardøger i 

77. Mens man i Sverige har hatt en ubrutt linje 

fra Kebnekaise på tidlig 70-tall, Folk och Rackare 

noe senere, via Filarfolket på 80-tallet og en 

enorm oppblomstring av unge 90-tallsband, har 

vi i Norge knapt hatt et rockeband de siste 20 

årene som har basert betydelige deler av sitt 

repertoar på nasjonal folkemusikk. 

Nå vil nok sikkert begrepet folkrock ha ulik 

appell til Tarkus’ lesere. Grunnen til at vi likevel 

MÅ vie et band som Gåte spalteplass, er ganske 

enkelt den status deres forgjengere i Folque har 

blant store deler av prog-publikummet. Det kan 

sikkert diskuteres hvor “progressive” Bing & Co 

var med sitt Folque, men de var i alle fall nyskapende 

i nasjonal målestokk. Det samme må vi 

absolutt kunne si om trønderne i Gåte. De tilfører 

arven fra Folque en tyngde, mystikk og 

råskap som gir det tradisjonelle stoffet en ny 

dimensjon. Der hvor Folque hadde sin bakgrunn i 

bluegrass og engelsk/amerikansk folk og visetradisjon, 

har medlemmene i Gåte et bredere 

utgangspunkt, som favner om både techno/elektronika 

og en mengde stilarter innen pop, rock 

og tyngre metallrock. Deres debut-album Jygri 

som kom i september holder et imponerende nivå 

både i låtmateriale, fremføring og produksjon. 

For de som eventuelt ikke måtte ha hørt de, kan 

man kanskje begynne med å si at det låter litt 

som en blanding av Hoven Droven, Garmarna og 

Seigmen, Det er stor spennvidde i stoffet, fra det 

vare, litt sakrale, til det massive, metalliske med 

katedral-gotiske klanger og enorme gitarvegger. 

Her er både rett fram Rock’n’Roll, mer dynamiske 

og vekslende partier som får prog-folket til å 

nikke gjenkjennende og klassiske ballader (og da 

mener jeg ikke ballader av den typen Nazareth 

bedriver, men gamle middelalderballader). Alt 

båret frem av vokalist Gunnhild E. Sundlis kraftfulle 

stemme, som også avslører den unge frontfigurens 

respekt for en annen liten kvinne med 

stor stemme, islandske Björk. 

Live 

Alt jeg har sett av anmeldelser av Jygri har vært 

positivt. De har fått seksere bl.a. i Dagbladet, de 

har plassert seg høyt på hitlister, og de har vært 

hyppige gjester både i radio og på TV. Alt i alt 

ganske ulikt det meste av det vi skriver om i dette 

bladet. I skrivende stund har de solgt over 

18.000 plater på snaue 3 måneder. Dette er ikke 

langt fra hva Folque solgte totalt av sine sju 

studioalbum i den tiårsperioden de eksisterte*. 

Gåte har jobbet målbevisst over tid, men det er 

liten tvil om at det er de siste månedene det har 

Gåte 2002: Sveinung E. Sundli (fele og keyboard), Martin Langlie (trommer), Gunnhild E. Sundli (vokal), Magnus 

Børmark (gitar) og Gjermund Landrø (bass). 

tatt av. Bandets konserter har også vært godt 

besøkte, og har favnet om et vidt publikum. 

Undertegnede fikk oppleve de live på Studentstedet 

Bingo’n på Lillehammer i oktober, og bandet 

skuffet slett ikke. De er imponerende samspilte, 

særlig når vi har med et så ungt band å gjøre (vi 

snakker her om et band der yngste medlem er 

17!). De er også gode på kommunikasjon, og er 

bevisst på sin rolle som ikke bare kunstnere, men 

også entertainere. Her er gitarist Magnus Børmark 

et kapittel for seg selv. Maken til energibunt 

skal man lete lenge etter. Det verste (eller 

beste) er likevel at han klarer å gjøre den gitartekniske 

delen av “jobben” nesten uten feil. De 

fleste gitarister kan være villmenn på scena, 

men bare et fåtall vil klare å treffe tonene like 

presist som unge Børmark. Live-settet er i det 

store og hele identisk med Jygri, det vil si en 

Frontfigur Gunnhild E. Sundli er også bandets yngste 

med sine 17 år. 

overvekt av tradisjonelt stoff, men også noe 

eget, gjerne med tekst-utgangspunkt i ymse diktere 

fra nyere tid. 

Møte med Gåte 

Vi møter Gåte til et intervju en iskald oktobermorgen 

på Lillehammer. Felespiller Sveinung og 

bassist Gjermund er de første som er på plass ved 

frokostbordet, senere kommer også vokalist 

Gunnhild og gitarist Magnus. Trommis Martin må 

rigge trommer, men rekker å bli med på bildet før 

turnebussen ruller i retning Telemark. Et naturlig 

sted å begynne intervjuet, er å spørre hvem 

Gåte-publikummet egentlig er. Spørsmålet vekker 

en oppgitt latter hos Sveinung, publikummet er 

absolutt vidt, noe som ikke er et problem, heller 

et privilegium. Gjermund tror mye av grunnen til 

det vidt sammensatte publikummet er at medlemmene 

har ulike musikalske referanser og ulik 

musikalsk bakgrunn: -Metall-rockerne digger 

selvsagt Magnus, mens publikum med naturlig 

folkemusikk-interesse kikker litt ekstra på Gunnhild 

og Sveinung. Prog-gutta strekker derimot 

hals og kikker på Martin bak trommene, han har 

jo skiver av King Crimson og hører en del på 

klassisk prog. Sveinung forklarer videre at ifølge 

booking-agenten trekker Gåte mye av det samme 

publikummet som Bel Canto trakk til sine konserter, 

med andre ord et tverrsnitt av befolkningen 

mellom 15 og 40. 

- Hvor mye har et band som Folque betydd for dere? 

Sveinung: -Ikke så veldig mye, egentlig. Vi har 

nok hentet mye mer fra svenske band. Folque var 

selvsagt viktige som band, og jeg har selv hørt 

en del på de. Likevel har de ikke betydd så mye 

for vår musikalske utvikling, Gåte gjør bruk av 

en annen “del” av rocken enn den Folque tok tak 

i, og også det tradisjonelle stoffet vi bruker, er 

noe “mørkere” og mindre lystig enn deler av det 

Folque gjorde. 

- Hva med f.eks Prudence og Saft, og deres forsøk 

på å trekke inn folkemusikkelementer i deler av 

det de gjorde? 


- Saft sin “flørt” med folkemusikk var jo begrenset 

til noen låter på et album og en konsert. 

Sånn sett har nok Prudence påvirket oss i større 

grad. Ikke først og fremst musikalsk, men heller 

holdningen til at det folkelige må ut til folket, 

folkemusikken må ikke støve ned i arkiver og 

kun fremføres i små auditorier. Prudence skjønte 

det med å kombinere tradisjonsmusikk med 

moderne rock i omgivelser der det er skrik og 

skrål, høy scenelyd og god feststemning. 

- Dere har jo blitt godt mottatt i det meste av 

pop/rock-miljøer. Hvilke holdninger har dere møtt 

i det norske folkemusikkmiljøet? 

- Vi har blitt overraskende godt mottatt i folkemusikkmiljøet. 

Det virker som om mye er i ferd 

med å endre seg i dette miljøet, som lenge har 

vært ganske puritansk. Vi blir brukt som eksempler 

på at folkemusikk kan være veldig tøft og 

appellere til unge som slett ikke har noe naturlig 

forhold til norsk folkemusikk, og det er selvsagt 

bare gledelig. Sveinung forteller at det var en 

svært spesiell opplevelse å kunne opptre sammen 

med Knut Buen og Per Anders Buen Garnås under 

årets TV-aksjon. -Vi trodde jo de var fulle av fordommer 

mot Gåte og vår kombinasjon av rock og 

folkemusikk. Magnus legger til: -Vi hadde jo hørt 

at Knut Buen hadde boikottet Telemarkfestivalen 

for et par år siden, da det ble klart at de hadde 

booket Fairport Convention… Sveinung: - Det 

viste seg jo at det var vi som var fulle av fordommer. 

Knut og Per Anders var “ helt med “. De likte 

det vi gjorde, og dette følte vi som en enorm 

anerkjennelse for det vi driver med. 

- Hvordan føler dere i bandet som ikke har folkemusikkbakgrunn 

at det er å spille i et band som 

Gåte? 

Gjermund velger å forklare det slik: Når man er 

på jakt etter en kjæreste, så ser du jo for deg 

hvordan drømmedama skal se ut, og hvilke egenskaper 

hun skal ha. Så plutselig treffer du verdens 

flotteste jente, og innser at det er helt 

andre ting du setter pris på enn det du satt og 

fantaserte om. Jeg føler at det er det samme med 

Gåte. Jeg kunne aldri forestilt meg at jeg skulle 

stå å spille tung folkemusikk. Nå kan jeg ikke 

tenke meg å gjøre noe annet. Vi har akseptert at 

folkemusikken er den røde tråden, og så får vi 

jobbe ut i fra det. Vi tre andre bidrar mye med 

ideer, og det blir nesten alltid krangling om 

Sveinung E. Sundli rocker opp fela. 

hvordan vi skal gjøre 

de forskjellige 

låtene. Heldigvis har 

vi lært oss å bli enige 

til slutt.... 

- Hvor mye har produsent 

Alex Møklebust 

betydd for soundet 

på Jygri? 

Egentlig veldig lite. 

Vi har jo sett at flere 

trekker paralleller til 

f.eks Seigmen på en 

del av de tyngre 

låtene våre, men 

dette er ikke noe 

Alex har påvirket oss 

til. Alex var på en av 

våre konserter, og 

likte det han så og 

hørte veldig godt. 

Slik kom vi i en dialog 

med ham. Det er 

vel heller ikke så 

overraskende at han 

likte oss, da vi nok 

har en del av de 

samme musikalske 

referansene, som 

igjen gjør at vi har 

en uttrykksform han 

kjenner igjen. 

- I et ungdomsmagasin 

var det en anmelder 

som så muligheten 

for at Gåte ville 

være et fenomen med 

begrenset allmenn 

interesse over tid. 

Karrieren deres har 

jo tatt voldsomt av 

de siste månedene. 

Er dere redd for at 

det kan gå for fort? 

Magnus Børmark, en kalkulert villmann med utrolig energi. 

- Nei, vi er vel egentlig ikke særlig redde for at 

dette går for fort, vi føler vi har bra kontroll på 

sakene. Vi har fått en utrolig god avtale med 

Warner, og har opsjon på 2 album til. De gir oss 

full musikalsk frihet, og det er et utrolig godt 

utgangspunkt. Vi har turnert en god del det siste 

året, men har stort sett bare gjort jobber på helg. 

Dette har også gjort at vi har kunnet drive med 

litt andre ting på si. Sveinung er bl.a involvert i 

driften av et utested i Trondheim, hvor han også 

skal forsøke med egne folkemusikk-kvelder. Vi 

tar det rolig i desember og januar, før vi begynner 

å se i retning neste album. Vi føler at karrieren 

har fått fart på seg, men det er absolutt kontrollert. 

Vi ønsker også å se i retning Sverige, der 

borte er de jo utrolig interessert i den norske folkemusikken, 

da det finnes mye mer å ta av, den 

har vært bedre ivaretatt, selv om den er lite 

utbredt. Det er heller ikke sikkert det “stopper” i 

Sverige, vi vet jo at mange steder nedover i Europa 

er mange helt gale etter disse norske musikktradisjonene. 

Den suksessen mange Black Metalband 

har hatt, når de har vektlagt det norske og 

det norrøne, er jo bare et eksempel på potensialet 

som finnes i vår musikalske kulturarv. Vi har 

funnet vår nisje, og vi har mye stoff og ta av, 

dette er bare starten! 

Har du ikke hørt deres debut-album Jygri, anbefaler 

jeg at du snarest sjekker det ut. Særlig om 

du har interesse for de mer progressive delene av 

folk-rocken. Vil du vite mer om Gåtes planer 

fremover, kan du besøke www.gaate.no 

* Basert på en grov oversikt jeg mottok av Morten 

Bing i forbindelse med et intervju vinteren 

1999. 


Fredag 25. lørdag 26. og søndag 27. 

oktober 2002, gikk Oslo Progfestival, 

bedre kjent som OsloProg02, av stabelen 

på Amatøren på Sogn Studentby i Oslo. 

Etter suksessen med Oslo Progfestival 

2001, ville man i år prøve å gjenta det. 

Tarkus-redaksjonen 

D 

et ble straks klart at Amatøren ble arenaen 

denne gangen også. Stedet ligger kanskje 

litt avsides til etter noens mening, men 

størrelsen, det gode lydanlegget og muligheten 

til å kunne omarrangere interiøret fort etter 

behov, gjorde at arrangørene valgte å legge det 

til Amatøren igjen. Det var i år et ønske om å 

prøve å vise bredden innenfor det norske progmiljøet 

i enda større grad. Derfor ble det i år 

dratt inn artister helt i ytterkant av proggen, 

nemlig friimprovisasjonbandet Ur Kur og loopartisten 

Jon Wesseltoft for å gi publikum smaken 

av ikke bare symfo og skjeve taktarter. Selv om 

det ble lite av platesalg og lange foredrag, gikk 

faktisk arrangementet nesten 100% som planlagt, 

så en OsloProg03 er garantert sikret. Men la 

oss ta et tilbakeblikk på de tre festivaldagene. 

Cripple Mr. Onion 

Tid for selvskryt: 

OsloProg 02 

Fredag 

Cripple Mr. Onion 

Fredagen startet med Cripple Mr. Onion, en trio 

bestående av keyboards, bass og trommer. En tidvis 

ganske energisk musikk med influenser både 

fra jazz og klassisk, noe som fikk tankene til å gå 

i retning av 70-tallsbandet Back Door. Med bare 

tre musikere krever det både teknisk dyktighet og 

evne til variasjon for å holde interessen oppe 

gjennom et sett, og bandet klarte det sånn delvis. 

Franz Schneider fortalte mer eller mindre morsomme 

historier mellom låtene, og viste seg som 

en kompetent bassist, trommeslager Christian 

Anker bidro til en stødig rytmeseksjon, men ikke 

så mye mer. Det ble derfor opp til keyboardist (og 

trekkspiller!) Thomas Klepper å stå for det skapende. 

Han er en dyktig musiker. men gjennom 

et noe begrenset og ikke alltid like vellykket 

utvalg av lyder på sine keyboards (mye “orgel” og 

“piano”) fikk musikken et smalere spekter enn 

man kunne ha håpet på. Og det er synd, for 

Cripple Mr. Onion spiller i prog-sammenheng en 

musikkstil som ikke er så vanlig, med fokus på 

melodier og akkordprogresjoner mer enn odde 

taktarter og symfoniske utblåsninger. 

Med såpass gode musikere og så bra låtskriverpotensiale 

er det kanskje det begrensende bandkonseptets 

feil at det blir litt for innadvendt, 

ensformig og med en noe redusert publikumsappell. 

Men et band med utviklingsmuligheter er 

det. 

Ur Kur 

Én låt - 18 minutter improvisasjon - det var Ur 

Kur på OsloProg 02. Dag Stilberg blåste frenetisk 

i sin sax og Anders Krabberød lurte uante lyder 

Side 12 Tarkus nr. 23 

Foto: Sven Eriksen

Foto: Sven Eriksen 

Ur Kur 

ut av sin Chapman stick. Fra denne allerede kaotiske 

åpningen bygget de gradvis opp en monumental 

lydvegg gjennom stadig flere deltakende 

musikere. I den grad musikken i det hele tatt tar 

form, får den et slags tidlig (1969-71) Crimsonimprovisasjonspreg 

, ikke minst gjennom den 

nevnte saxen og rett så Frippske gitartoner nå og 

da. 

Omtrent halvveis i settet dempes intensiteten, 

men lenge er Stilbergs sax det førende instrumentet 

før han endelig stilner og vi får et parti 

hvor bass og gitar overtar sammen med den hele 

tiden drivende perkusjonen – to ganske ulike 

trommeslagere klarer å skape god variasjon og 

spennende samspill. Men snart er saxen tilbake 

og en ny energioppbygging står etterhvert for 

tur. 

Ur Kur spiller meget krevende musikk – iallefall 

for publikum – og 18 minutter løst strukturert 

improvisasjon var sannsynligvis etter manges 

mening tilstrekkelig. Tør vi påstå at dette er 

musikk som er morsommere å spille enn å høre 

på? Dog, etter to band kunne iallefall ingen klage 

på spennvidden i programmet, selv om den 

store publikumsappellen kanskje manglet så 

langt. 

Panzerpappa 

Men publikumsappellen skulle komme. Panzerpappa 

avsluttet fredagens konsert. Sist undertegnede 

hørte bandet var på Progfestivalen for halvannet 

år siden - en konsert som ikke traff noe 

særlig med alle sine sære, innadvendte og navlebeskuende 

låter og sine haltende forsøk på å 

være originale. 

Siden da har gruppa byttet to medlemmer og fått 

inn Jarle Storløkken på gitar og Anders Krabberød 

på bass og stick i tillegg til de to “veteranene” 

Steinar Børve på sax og keyboards og Trond 

Gjellum på perkusjon. Og for en vitamininnsprøytning 

de to nye musikerne er! Bandet var 

ikke til å kjenne igjen. Vi har et band som forstår 

at at de skal nå et publikum. (“Progfans 

liker riktignok kompleks og selvhøytidelig musikk, 

men vi skal da for faen underholdes vi også!”) 

Panzerpappa har hatt brukbart låtmateriale 

bestandig, men det har liksom aldri kommet helt 

til sin rett. Åpningen 99 trappetrinn er et konglomerat 

av jazzrock, fundamentalistisk “RIOmusikk”, 

Samla Mammas Manna-galskap - og 

jomen kom det ikke et “mellotron”-parti midtveis 

som hentet ut av Jasun Martz’ The Pillory. 

Minst tre ting på en gang - og det går så det griner. 

En låt proppfull av leken kreativitet, og 

framføringen er prikkfri og profesjonell til tusen. 

Anders Krabberøds to komposisjoner, Ellipsoidisk 

karusell og Seriell Ballade, er nok mer “vitenskapelige” 

og mindre fengende (“Herregud, vi snakker 

ikke om Britney Spears-fengende, vi snakker 

Panzerpappa 

om avantprog-fengende!”) enn resten, litt mindre 

melodi å ta tak i - litt mer odde toneganger og 

snodige bråvendinger å forundres over. 

Panzerpappa har siden mitt forrige møte med dem 

blitt usannsynlig flinke - uten at de bruker denne 

flinkheten til å prøve å bevise noe eller imponere 

noen - bare til å gjøre musikken til en festligere 

opplevelse for oss publikum. Festlig var forresten 

også “gjestevokalist” Jerry Seinfeld. Ellers var det 

en blanding av gammelt og nytt. Landsbysladder 

låner mye fra både Crimson, SMM, Hatfield og 

Happy The Man. Et naivt, nesten barnslig tema 

midt oppi et ultrakomplekst komp er en meget 

vellykket mix, ikke minst fordi bandet evner å gi 

hver eneste spilte note omtanke. Og det er kanskje 

dette som gjør Panzerpappa til et så bra 

band: Det totale fravær av hvileskjær og transportetapper. 

De naive temaene i en kompleks setting 

er forresten et knep bandet benytter seg av 

ved flere anledninger, for eksempel i Ompapaomompapa, 

mens de i ekstranummeret - den obligatoriske 

Billettkontrollørenes inntogsmarsj viser seg 

fra en mer brutal og energifull side. 

Jeg har brukt ordet “festlig” et par ganger i denne 

konsertomtalen - og akkurat det ordet synes 

jeg bedre enn noe annet oppsummerer bandets 

konsert på OsloProg 02. En av de beste prog-konsertene 

fra en norsk scene siden det gyldne 70tall, 

spør du meg. 

Lørdag 

Gargamel 

Andre dag ble innledet med Gargamel som slo an 

tonen i det dystre, kraftfulle prog-landskapet. 

Med en gitarist mindre, og nye innslag som cello 

og saksofon fremstod lydbildet mye røffere og 

konstrastfullt. Vi merket oss elementer fra Van 

Der Graaf Generator, kombinert med krautrock; 

type Amon Düül II og tilsatt litervis av keyboards 

(elpiano, orgel, analog synth) som tilførte 

en sofistikert jazzstemning. Denne gjengen vet 

hva de holder på med. 

Tarkus nr. 23 Side 13 

Foto: Sven Eriksen

Jon 

Neste band på menyen var vel egentlig ikke noe 

reelt band. Tvert i mot hadde vi å gjøre med det 

dystre ambient-prosjektet til Jon Wesseltoft (fra 

Ur Kur) og konserten var preget av hans lek med 

elektronikk. Noen kaller det “krevende lydlandskaper”. 

Andre ville kalle det reinspikket bråk! 

Det var påfallende å se at salen delte seg under 

denne konserten. Noen utnyttet det litt dempede 

lydbildet til engasjerte sosiale konversasjoner, 

mens andre satt og fordøyde lydfrekvensene. 

Undertegnede fikk assosiasjoner til prosjektet 

When, selv om Jon fremstår langt mindre melodisk. 

Skulle jeg gitt Jon et tips måtte det bli å 

tenke i mer visuelle baner neste gang. Det er 

musikken hans nemlig godt egnet til. 

White Willow 

Æren av å avslutte ballet fikk veteranene i White 

Willow. Som sedvanlig fikk vi høre deres symfoniske 

prog med visse tyngre takter. Det ble fremført 

både nytt og gammelt materiale. Mest overraskende 

var bidraget fra gruppas gjestefløytist 

Audun Kjus, som spilte på debutalbumet Ignis 

Fatuus (1995). Det gikk et historisk sus gjennom 

salen under Withering Of The Boughs, og det tok 

av under det folkelige instrumentalpartiet på 

nevnte låt. Bandet gjorde en absolutt hederlig 

opptreden og ble også meget godt mottatt av 

publikum. 

Søndag 

“Prog-kino” 

Denne søndagen var satt av til Amatørens “progkino”, 

og ivrige skuelystne proggere kunne synke 

ned i dype sofaer og nyte prog på storskjerm. 

Det ble vist konsertfilmer med Pink Floyd 

(1970), King Crimson (84) og Yes (1975). En trivelig 

seanse, og da kvelden var over ruslet vi 

hjemover stinne av inntrykk og med en følelse 

av tilfredsstillelse. En verdig avslutning på tre 

dager med mye variert progressiv musikk. 

På fredag ble det trukket en heldig vinner 

blant publikum som fikk et gratis årsabonnement 

på Tarkus Magazine. Og den 

heldige vinneren var Jostein Ringheim 

fra Voss. Gratulerer! 

Vi snakker med artistene på OsloProg02: Cripple Mr. Onion 

En del av en større plan… 

I anledning OsloProg02 syntes vi at det 

var på sin plass å kikke nærmere på noen 

av de bandene som kunne oppleves på 

festivalen. La oss begynne med det første 

innslaget på evenementet som var Cripple 

Mr. Onion. 


ripple Mr. Onion er en relativt nystartet 

powertrio. I henhold til konsertplakaten er Cdette 

bandet et ledd i en større plan, noe vi 

skal komme nærmere inn på i dette intervjuet. 

Gruppa består av Franz Schneider (bass), Christian 

Anker (trommer) og Thomas Klepper (keyboards). 

Tarkus: Er dere fornøyd med kveldens live-fremstøt? 

Christian Anker: Vi er godt mellomfornøyd, som 

så ofte etter en konsert. Vi hadde en konsert her 

i fjor høst og vi hadde med flere biter av de 

låtene her i dag. 

Tarkus: Føler dere at bandets musikk er primært 

progressiv rock, eller vil dere si at Cripple Mr. Onions 

uttrykk er bredere enn som så? 

Franz Schneider: Det er jo progressivt i den forstand 

at det er litt regressivt, for å ikke si infantilt. 

Christian Anker: Det er et evig spørsmål. Vi 

spiller det som vi synes passer der og da. Det 

hender at vi husker det neste gang og da spiller 

vi det igjen. 

Franz Schneider: Å spille progressiv musikk er 

litt av en sysiphus-jobb. Du har den steinen du 

prøver å dytte opp fjellet, men når du kommer 

øverst merker du at du hadde denne steinen. Da 

må du gå tilbake og hente steinen. 

Christian Anker: Det er derfor vi har med Franz. 

Han minner oss på hvordan ting egentlig er! 

Trans Coda 

Tarkus: Det er muligens noen av leserne våre som 

vil gjenkjenne et par av navnene fra Trans Coda, 

et band som tidligere er omtalt i Tarkus. Hva 

skjedde med den gruppa? 

Christian Anker: Det var jo snakk om litt religionsmotsetninger. 

Det er en del av sannheten. 

Nei, dette er jo bare tull, men vi hadde på sett og 

vis spilt ferdig med Trans Coda. Vi delte oss derfor 

på midten for det syntes vi var demokratisk. 

Franz Schneider: Det er slik progmiljøet fungerer. 

Du danner et band som splitter seg i to band 

og de to bandene splitter seg igjen i fire band. Så 

går syklusen bare videre og videre. 

Christian Anker: I utgangspunktet er det vårt 

forsøk på å få økt antall progband i Norge. Snart 

skal vi også dele oss, og da har vi bidratt med to 

nye band. Til slutt tar vi over hele greia! 

Tarkus: Det spesielle med Cripple Mr. Onion er at 

dere har valgt å ikke legge tekster inn i sangbare 

melodistrukturer. Istedet lar dere det verbale få 

rikt spillerom mellom musikkstykkene. Hva er 

grunnen til denne noe underlige fordelingen av 

tekst og musikk? 

Thomas Klepper: Vokalmessig har vi et lite problem 

i og med at Christian er trommeslager og 

egentlig ikke sier stort. Franz er det ingen som 

skjønner hva sier i det hele tatt. Jeg jobber som 

musikklærer på ungdomsskolen og kjefter og 

skriker med en gang noen åpner kjeften. Derfor 

har vi lagt oss på en mer instrumental linje. Hvis 

musikken kuttes ut og det verbale kommer frem 

greier folk å konsentrere seg om det som blir 

sagt. Hvis det skjer to ting på en gang og det 

vokale er litt skrøpelig så går det ikke. Det er av 

hensyn til publikum. 

Tarkus: Vi har allerede nevnt at to av medlemmene 

har bakgrunn fra Trans Coda. Hva med keyboardistens 

fortid? 

Christian Anker: Du har tross alt spilt Marillioncover 

tidligere, har du ikke det? 

Thomas Klepper: Jeg har nok en litt annen og 

mer strukturert bakgrunn enn de andre, i og med 

at jeg jobber som musikklærer og som dirigent 

samt arrangør av korpsmusikk og revy-materiale. 

Jeg liker å ha stoffet litt mer klart mens jeg jobber. 

Da jeg kom inn i dette bandet merket jeg at 

det hersket en ny tanke. Vi sleit med å komme 

igang husker jeg. Jeg er han som prøver å holde 

tingene på bakken, mens de andre stikker av 

med rare idéer hele veien. 

Struktur 

Tarkus: Så improvisasjon spiller en vesentlig rolle 

i Cripple Mr. Onions musikk? 

Thomas Klepper: Jeg er vel den som er minst 

for improvisasjon, siden jeg er han som vil ha 

struktur på ting. Mitt inntrykk er at jeg forsøker 

å lage struktur ut av det Christian lager. Så kommer 

Franz og bryter det ned igjen, og da er vi der 

det begynte egentlig. Det blir en god blanding av 

det meste som ender opp i et eller annet resultat. 

Vi finpusser arrangementet og får det til å 

stemme etterhvert. 

Tarkus: Er du også fra Asker-distriktet? 

Thomas Klepper: Jeg kommer opprinnelig fra 

Askim i Østfold, men er innflytter fordi jeg er 

giftet inn i det her. Jeg er gift med trommeslagerens 

søster. 

Tarkus: Hva skjer med bandet fremover? 

Christian Anker: Vi har vel store planer om å 

ikke ha noen planer akkurat nå. Så går vi i tenkeboksen. 

Denne festivalen kom litt kjappere på 

enn de fleste trodde så vi har ikke greid å tenke 

så veldig mye lengre enn det. 

Franz Schneider: Det er ikke aktuelt å gå i studio 

enda for vi må tjene penger først, slik at vi 

senere kan kjøpe den CD’en vi skal gi ut. 

De som vil følge planen videre får holde øynene 

og ørene åpne for nye strategiske fremstøt fra 

Cripple Mr. Onion. 


Første band ut i ilden på festivalens 

andre dag var Gargamel fra Asker og 

Farstad. Vi ønsket å stifte nærmere 

bekjentskap med denne gjengen som bl.a. 

har spillejobb på Hennes & Mauritz på sin 

merittliste. 


G 

Vi snakker med artistene på OsloProg02: Gargamel 

Elitedyrking eller prostitusjon? 

argamel består av Tom Uglebakken (gitar, 

fløyte, saksofon, sang), Bjørn Andersen 

(tangenter), Morten Tornes (trommer, 

klokkespill, sang), Geir Tornes (bass) og Leif 

Erlend Hjelmen (cello). Nylig gav de ut en tospors 

EP ved navn Water EP. 

Tarkus: Hvordan var det å spille på OsloProg02? 

Morten Tornes: Det var veldig god stemning og 

vi fikk fin respons. Veldig koselig. 

Leif Erlend Hjelmen: Personlig synes jeg at vi 

spilte veldig bra og veldig tight. 

Tarkus: Dette bandnavnet Gargamel trenger vel 

en forklaring? 

Bjørn Andersen: Det kommer fra Smurfene. Jeg 

leste tegneserien til lillebroren min og fant navnet 

der. Gargamel er den onde trollmannen. Svigerinnen 

min som er fransk sier forøvrig at det 

betyr “fiende” på fransk. Dette var imidlertid 

ikke en del intensjonen. 

Hennes & Mauritz 

Tarkus: Den forrige konserten dere hadde var på 

Hennes & Mauritz av alle steder. Hvordan ordner 

man seg egentlig spilleoppdrag i en klesforretning? 

Morten Tornes: Svaret er så enkelt som kontakter. 

Det var en venninne av oss som hadde ansvaret 

for det. Hun syntes bandet var tøft og det var 

jo kjekt. 

Gargamel fotografert på Musikkflekken i Sandvika i november 2001. 

Tarkus: Hvordan var det å spille i såpass merkelige 

omgivelser? 

Bjørn Andersen: Lydteknikeren Pål Søvik mente 

at dette var et av byens beste steder rent lydmessig 

fordi det var så utrolig dødt der. Det var 

masse undertøy på den ene siden som gjorde at 

vi fikk overraskende grei lyd. 

Leif Erlend Hjelmen: På den andre siden var det 

fullt av boblejakker. Et hvert lydstudio burde 

være dekket av boblejakker! 

Tom Uglebakken: Det kom mange ukjente mennesker 

inn og faktisk kunne jeg se at noen dro 

litt på rockefoten en gang i blant. Det var artig, 

og vi nådde jo mennesker som ellers aldri ville 

hørt oss. Vi følte nesten at vi møtte menneskeheten. 

At vi gav “prog til folket”. 

Tarkus: Men hvorfor Hennes & Mauritz? Skal dere 

bli glattsleika og kommersielle nå? 

Tom Uglebakken: Det er ren prostitusjon egentlig. 

Geir Tornes: Vi solgte jo faktisk flere plater på 

Hennes & Mauritz, enn vi gjorde her i kveld. Det 

sier litt. 

Tarkus: Det er muligens noen av leserne våre som 

vil gjenkjenne et par av navnene fra Trans Coda, 

et band som tidligere er omtalt i Tarkus. Hva 

skjedde med den gruppa? 

Tom Uglebakken: De som hørte gårsdagens konsert 

med Cripple Mr. Onion og vår konsert her i 

dag, skjønner vel egentlig hvorfor Trans Coda ble 

splittet. 

Tarkus: Så det var to avdelinger som overhode 

ikke kunne samarbeide? 

Tom Uglebakken: Vi klarte å samarbeide, men 

det var vel litt sprik i det musikalske og komposisjonene. 

Vi følte at det var på tide å gjøre noe 

annet. Det var ikke verre en det. 

Tarkus: En av fyrene i Cripple Mr. Onion mente at 

splittelsen hadde religiøse årsaker. Hva sier du til 

det? 

Tom Uglebakken: Jeg kan ikke huske at det førte 

til noen splittelse, men det kan jo godt hende 

at han følte det, hehe. 

Tarkus: Hvordan vil dere beskrive Gargamel for de 

av våre lesere som ikke har hørt musikken? 

Leif Erlend Hjelmen: Det blir omtrent som å 

definere hva er prog. Kan det komme en objektiv 

person inn fra verden og si at det er det, eller 

det var det? Skal man vite hva dette er må man 

komme og høre på oss. Benytt en hver anledning 

og kjøp platen. 

Water EP 

Tarkus: Fortell litt om CD’en dere har gitt ut? 

Tom Uglebakken: Den er spilt inn på Skiltverkstedet 

i Sandvika, og består av to av de sangene 

vi har på repertoaret. Vi kommer sannsynligvis 

til å spille inn en ny skive i løpet av de nærmeste 

månedene. Det blir en langspiller som sikkert 

også vil inneholde disse to låtene. Den vil bestå 

av det samme materialet som vi spilte her i dag, 

og blir på rundt en time. Det kan nok hende at 

noen partier går litt saktere enn på konserten, 

det skal sies. 

Tarkus: Noe vi bør ta med til slutt? 

Leif Erlend Hjelmen: Verden skulle ha vært 

styrt av en slags elite. Det er i hvert fall sånn vi 

tenker på det. 

“Hører du en dag dystre progtoner fra din nærmeste 

klesbutikk, er det etter all sannsynlighet 

Gargamel som drønner gjennom et hav av boblejakker…” 

*Gammelt jungelord* 


Foto: Sven Eriksen

Vi snakker med artistene på OsloProg02: Panzerpappa 

Om briller og helterock 

Panzerpappa fikk æren av å avslutte den 

første dagen på OsloProg02. Selv om 

gruppa har vært omtalt flere ganger i 

Tarkus i løpet av sin tre år lange eksistens 

har de frem til nå sluppet billig unna 

i intervjusammenheng. Vi slo av en prat 

med gruppa for et nærmere innblikk i 

Panzerpappas snirklete musikalske aktiviteter. 


agens utgave av Panzerpappa består av 

Trond Gjellum (trommer), Steinar Børve D(saksofon, 

keyboards), Jarle Storløkken 

(gitar) og Anders Krabberød (bass, Chapman 

stick). På samvittigheten har bandet to privatutgitte 

CD’er. 

Tarkus: Hvordan har det vært å spille på Oslo- 

Prog02? 

Jarle Storløkken: Vi er veldig fornøyd. Dette var 

jo debutkonserten til denne besetningen, og for 

Anders og meg som er nye medlemmer. Det var 

en fin førstereis og publikum var jo eksemplarisk. 

Vi prøvde også ut en del nytt materiale som 

fungerte, så dette lover bra. 

Tarkus: Hvilken bakgrunn har de to nye medlemmene 

av Panzerpappa? 

Anders Krabberød: Panzerpappa er det første 

prog-bandet jeg spiller i. Jeg kommer opprinnelig 

fra Fredrikstad og begynte å spille piano da jeg 

var sju år gammel. Etter noen år med dette 

begynte jeg å spille gitar i dårlige band på barne- 

Panzerpappa på OsloProg 02 

skolen og ungdomsskolen. Etterhvert begynte jeg 

å spille bass. Ved siden av dette har jeg spilt 

klassisk gitar og for to år siden kjøpte jeg meg 

en stick. 

Jarle Storløkken: Jeg har spilt alt fra grusom 

dø-metall i Infanticide på ungdomsskolen og 

videregående, til veldig tung rock i Lørenskogsbandet 

Kong Kannibal. Gruppa er oppløst, men 

Kenneth Hansen som var vokalist, gitarist, samt 

låtskriver i det bandet og jeg spiller nå i et popband 

som heter S.U.A.N. (Small Unit Of Audio 

Navigators). Vi er i høyeste grad oppegående og 

skal i studio til uka. S.U.A.N. har tidligere gitt ut 

en CD og en EP. Det jobbes med nok en fullengder 

som vil komme ut rett over jul. Jeg har nettopp 

blitt med og spiller litt keyboard samt 

trekkspill, og jeg skriver arrangementer for blås 

og vibrafon. Jeg spiller også i Dead Dino Storage 

som er et progcoverband. Vi har holdt på siden 

1996 og har hatt litt forskjellige prosjekter. Alt 

fra proggens “greatest hits” og King Crimson-tribute 

til Frank Zappa-tribute. 

Tarkus: Hva var det som førte dere inn i Panzerpappa? 

Jarle Storløkken: Det hele begynte faktisk med 

et annet prosjekt. Trond fikk Richard Sinclair 

(Caravan, Hatfield And The North etc.) til Norge 

og vi satte sammen et backingband for han. Vi 

spilte en konsert her på Amatøren, 16. mars 

2001 på Tarkus-jubileet. Dette førte igjen til et 

band som vi kalte Bad Alchemy som på sett og 

vis er en utvidet coverbandversjon av Panzerpappa. 

Der fremfører vi coverlåter av RIO-stoff. 

Trond Gjellum: Vi spiller låter av Univers Zero, 

Samla Mammas Manna, Henry Cow, Fred Frith og 

lignende. 

Jarle Storløkken: Derfra var ikke veien lang. Da 

både Endre Begby (gitar) og Jørgen Skjulstad 

(bass) sluttet ble Anders og jeg spurt om vi ville 

bli med i Panzerpappa. 

Briller 

Tarkus: En sak som jeg ble minnet på tidligere i 

dag; Hvis man ser opp på scenen er det veldig 

mange i bandet med briller. I skrivende stund er 

det kun keyboardist Steinar Børve som ikke bruker 

briller. Er du han som blir mobbet i gruppa? 

Steinar Børve: Det har vel vært kommentert 

noen ganger og det har vært et visst press, men 

ikke verre enn at jeg har klart å stå i mot ganske 

godt. Ellers er det så mange andre ting de mobber 

meg for så... 

Anders Krabberød: Vi har faktisk vurdert å få 

tak i noen innfatninger med vanlige glass, bare 

så han skal matche resten av bandet. 

Trond Gjellum: Har du egentlig tatt synsprøve, 

Steinar? Jeg bare spør. 

Tarkus: Hvordan er maktfordelingen innad i bandet 

nå? Snakker vi om et anarki eller demokrati? 

Trond Gjellum: Panzerpappa har bestandig vært 

et veldig demokratisk band. Alle har skrevet og 

bidratt, noe som har gjort at de involverte har 

vært veldig tilfredse. Det er ingenting som er 

mer kult enn å få gjennomslag for de konseptene 

man liker. 


Foto: Sven Eriksen

Tarkus: Hender det at enkeltmedlemmer kommer 

med en ny låt og resten av bandet vender tommelen 

ned? 

Trond Gjellum: Det har ikke skjedd enda faktisk. 

Vi har spilt alle våre forsøk. Jeg vet jo ikke om 

dette kommer til å endre seg med Anders og Jarle. 

Anders kan være morderisk har jeg på følelsen 

av! 

Progresjon 

Tarkus: Hva er deres synspunkt på bandets musikalske 

utvikling? 

Trond Gjellum: Jeg tror faktisk at vi nå har den 

utgaven av bandet, som jeg mest har tro på kan 

realisere det Panzerpappa vil være. Nemlig et 

band som innenfor gitte parametre kan klare å 

presse grenser og skape noe nytt. Vi har jazzete 

elementer samt elementer fra samtidsmusikk og 

dette er med på å gi oss et helt annet lydbilde 

enn vi hadde tidligere. Da Jørgen var med hadde 

vi f.eks. et lydbilde som var sterkt preget av 

balkanmusikk. 

Steinar Børve: Det er en fordel å ha noen av de 

samme idéer om hvor man vil. Ikke at de utgavene 

vi har hatt tidligere ikke har fungert, men 

jeg tror det er all mulig grunn til at det skal fungere 

minst like bra i den versjonen som fremstår 

nå. 

Tarkus: For øyeblikket består dere unektelig av 

folk med veldig forskjellig utgangspunkt. Er 

musikksmaken heller sprikende i bandet nå? 

Trond Gjellum: Du kan si at minste felles multiplum 

for oss alle går i retning av RIO/avantgarde-prog, 

som f.eks. Henry Cow og dess like, noe 

alle i bandet har fascinasjon for. Ellers er det veldig 

mye forskjellig. Jarle er en stor digger av 

jazz, mens Anders er dypt inne i samtidsmusikk. 

Personlig synes jeg det er kult med mye etnisk 

musikk, men jeg er litt usikker på hva Steinar 

driver med...? 

Steinar Børve: Jeg har klar fascinasjon for 

svensktopp. Jeg tror det egentlig er veldig gunstig 

å ha ulike holdepunkter hvis man klarer å 

forene det. Slik at man lager en syntese og ikke i 

så stor grad i det ene øyeblikket spiller jazz og i 

det andre øyeblikket spiller samtidsmusikk. At 

man kanskje heller streber mot å spille begge 

deler eller alt. Ikke samtidig, men blande det inn 

slik at det blir noe som er vårt eget og ikke så 

lett kan identifiseres. Det som for meg er noe av 

essensen ved progrock er nettopp det ubestemmelige. 

Det betyr at du må finne nye måter å 

kombinere ting på. Vrenge og vri på ulike idéer 

og inspirasjonskilder. 

Symfopartier 

Tarkus: Et nytt element som dukket opp i en av 

låtene i dag var et rimelig tøft symfoparti. Hvem 

står bak dette og er dere på vei inn i en ny retning? 

Anders Krabberød: Trond satt i øvingslokalet 

med stjerner i øynene og sa at “Jeg vil ha helterockparti 

på slutten av denne låta!” 

Jarle Storløkken: Da gikk jeg hjem og skrev ned 

noen akkorder, mener jeg å huske. Hensikten var 

vel egentlig litt parodisk, men vi fant ut at det 

fungerte greit. 

Tarkus: Det har ikke vært tilløp til en form for 

“anti-symfo” hos dere tidligere? 

Trond Gjellum: Nei, det tror jeg ikke. Personlig 

synes jeg Genesis og Yes har sine momenter. Jeg 

tror likevel at det er forskjell på å spille instrumentalmusikk 

og være vokalbasert. I instrumen- 

tal musikk føler jeg at temaer må skifte litt 

oftere. I Supper’s Ready kan f.eks. Peter Gabriel 

synge over tolvstrengerakkorder i fem minutter 

uten at det blir kjedelig, fordi det er en tekst 

som du sitter og reflekterer over. Panzerpappa 

kunne ikke gjort det samme i fem minutter over 

et tolvstrengerparti i D, med en monoton melodi 

på eksempelvis saksofon. Det tror jeg hadde kjedet 

de fleste ganske fort. 

Tarkus: Kan vi vente oss flere svevende instrumentalpassasjer 

fra Panzerpappa? 

Trond Gjellum: Hvis det skulle passe seg med et 

symforockparti i en annen låt om et år så blir det 

med. Så enkelt er det. På slutten av nevnte låt 

tenkte jeg at idéen egnet seg helt ypperlig til å 

flyte på. I tillegg har Steinar fått seg et par kule 

lydkort til synth’en, hehe. 

Trond forsvinner ut av rommet. 

Tarkus: Er Trond Gjellum vanskelig å samarbeide 

med? 

Jarle Storløkken: Hehe, nå har han gått så da 

kan vi si litt av hvert! Han er jo faktisk en inspirasjon. 

Trond er en vanvittig engasjert person 

med stor oversikt over den sjangeren vi opererer 

innenfor og et oppkomme av ideer. 

Anders Krabberød: Han har et stå-på-humør og 

en energi som er helt utrolig. 

Jarle Storløkken: Det er vanskelig å si noe 

negativt om Trond. 

Trond kommer tilbake. 

Steinar Børve: I hvert fall nå. 

Ur Kur 

Tarkus: Et par av dere spilte også i et annet band 

som markerte seg her i kveld, nemlig Ur Kur. Hva 

er dette for et merkverdig prosjekt? 

Anders Krabberød: Fri-impro? “Slutt å tell, 

begynn og spell” Rett og slett. For oss som spiller 

i et såpass strengt arrangert band som Panzerpappa, 

hvor veldig mye er skrevet ned eller 

planlagt, er det utrolig deilig å spille i et band 

som Ur Kur. Her kan vi bare slippe oss helt fri. 

Trond Gjellum: Det er urkraftens sendebud... En 

slags lekegrind for Anders og meg fra Panzerpappa, 

samt Thomas Meidell og Dag Stilberg fra Now 

We Got Members, pluss en meget talentfull trommis 

som heter Kyrre Trond av alle ting, samt Jon 

Wesseltoft som er en kjempedyktig bassist. Målet 

i det bandet er bare å spille og se hva som skjer. 

I dag ble det skikkelig groovy. Andre ganger kan 

det bli helt abstrakt. 

Tarkus: Hva skjer med Panzerpappa fremover? 

Jarle Storløkken: Nå holder vi på med å bunkre 

oss opp med utstyr, så det etterhvert skal bli 

mulig å spille inn ei skive med egne midler. Gjerne 

i øvingslokalet slik at veien ikke blir spesielt 

lang fra idéens unnfangelse til det faktisk er 

mulig å få ned ting på tape eller disc. Fremover 

blir det vel en intensiv låtskriverperiode, vil jeg 

tro. Det er klart at både Anders og jeg står og 

brenner etter å få kastet frem en masse idéer. 

Vi ønsker Panzerpappa lykke til videre i progbransjen. 

Sjekk deres nettside: http://www.panzerpappa.com/ 

ODDITY MUSIC 

E-Mail: Odd@oddity.no 

WEB Adresse: www.oddity.no 

Man - Fre 11.00-21.00 • Lør-Søn 11.00-18.00 

Diverse prog-nyheter vi har på lager: 

After Crying 6 179,00 

Blue Öyster Cult Live 179,00 

Bodin, Tomas Pinup guru 179,00 

California Guitar Trio Christmas album 179,00 

Cheiro De Vida 1988 179,00 

Cheiro De Vida Same 179,00 

Devil Doll The girl who was death 179,00 

Devil Doll Sacrilegium of fatal arms 179,00 

Devil Doll Eiogabalus 179,00 

Earth & Fire 3 originals (2cd) 249,00 

Ekseption 5th 179,00 

Flower Kings Live in New York 2002 199,00 

Flower Kings Scanning the greenhouse 179,00 

Flower Kings Unfold the future (2cd) 199,00 

Flower Kings Unfold the future (LTD) 269,00 

Focus 8 179,00 

Glasshammer Lex rex 179,00 

Howe, Steve Skylines 179,00 

Izz I move 179,00 

Izz Sliver of a sun 179,00 

Karmakanic Entering the spectra 179,00 

King Crimson Happy (Ep) 99,00 

Mysterkah Fresq 179,00 

Paatos Timeloss 169,00 

Plackband After the battle 179,00 

Pohjola, Pekka Harkka pioloipokka 159,00 

Pohjola, Pekka Keesojen lehto 159,00 

Renaissance Live Japan 2001 (2cd) 199,00 

Soft Machine Backwards 179,00 

Sylvan Artificial paradise 179,00 

Andre progtitler vi har på lager: 

Adventure Adventure 169,00 

California Guitar Trio CG3+2 179,00 

Camel A nod and a wink 179,00 

Darxtar Tombola 159,00 

Devil Doll Dies irae 179,00 

Dr. Z Three parts to my soul 179,00 

Echolyn When the sweet turns Sour 179,00 

Flamborough Head One for the crow 179,00 

Flower Kings Back in the world 179,00 

Flower Kings Retropolis 179,00 

Führs Fröhling Live 1980 175,00 

Happy The Man Crafty hands 179,00 

Happy The Man 3rd/Better late 179,00 

Happy The Man Beginnings 179,00 

Høst Live & unreleased 119,00 

Lindh, Pär Live at Iceland 179,00 

Okumoto, Ryo Coming through 179,00 

Paladin Jazzattack 179,00 

Pallas The cross & crucible (Ltd) 179,00 

Pendragon Acoustically challenged 179,00 

Trace Birds 179,00 

Trace White ladies 179,00 

Og dette er titler som kommer snart: 

Arena Contagion (Januar) 

Echolyn A little nonsense (3cd box) Desember 

Hackett, Steve Somewhere in (2cd+DVD) Januar 

Porcupine Tree In absentia (Januar) 

DVD'er på lager: 

Barclay James Harvest Caught live 229,00 

Caravan Classic Rock 199,00 

Deep Purple Concerto for group... 249,00 

Deep Purple EP DVD 179,00 

Deep Purple Machine head 229,00 

Gong Classic Rock 199,00 

Hatfield & The North Classic Rock 199,00 

Hawkwind Classic Rock 199,00 

Pendragon Live at last 239,00 

Spock's Beard Don't try (2dvd) 279,00 

Steeleye Span Classic Rock 199,00 

Strawbs Classic Rock 199,00 

Wakeman, Rick Classic Rock 199,00 

Wishbone Ash Classic Rock 199,00 

York, Pete Superdrumming 229,00 

I desember vil vi ha en opprenskning i hyllene våre. 

Dette vil vi legge ut i nettbutikken ca.15/12. Så følg 

med, der vil det bli en del snadder til snadderlige priser!! 

Dette vil være titler vi har en eller svært få av, så 

der må du være rask. 

Oddity Music ønsker alle våre kunder og Tarkus abbonenter 

en riktig god jul og et godt nytt år. 


Ikke bare er vår svenske venn Tomas 

Bodin en av de mest fargesprakende og 

showbiz-aktige keyboardistene vi har, 

denne europeiske Derek Sherinan har til 

og med funnet navnet sitt på en liste over 

mulige erstattere for Rick Wakeman i Yes. 

John “Bo Bo” Bollenberg 

S 

Tarkus intervjuer svensk progs nest mest produktive musiker: 

Pin-up Tomas Bodin snakker 

elv om hans nåværende plateselskap promoterer 

den ferske Pinup Guru som hans første 

soloplate, husker alle med kjennskap til Flo- 

wer Kings platen An Ordinary Night In My Ordinary 

Life fra 1996. Så hva er den store forskjellen, 

Tomas? 

- Da jeg hørte Beatles’ White Album ble jeg betatt 

av låta Revolution #9. Så hvis jeg noen gang 

skulle spille inn egen musikk ville jeg sørge for 

at den inneholdt noe i den sjangeren. Etter at 

jeg ga min første plate An Ordinary Night In My 

Ordinary Life en god del psykedeliske innslag, 

hadde jeg egentlig tilfredsstilt ønske om å lage 

min egen Revolution #9, så dersom det noen 

gang ble et album nr. 2, ville jeg prøve andre 

ting. En av de tingene jeg bestemte meg for var 

at neste album skulle bli fullstendig instrumentalt. 

Jeg ville ha en tre-manns besetning, fordi 

jeg visste at det ville bli et album helt uten gitarer, 

det skulle bli et ekte keyboard-album. I tillegg 

kan Jonas Reingold spille bass som om det 

var en gitar. I mine ører består det første albumet 

av symfonisk rock med psykedelisk tilsnitt 

og mange improviserte deler. Det nye albumet 

har en mer “ambient” stil i tillegg til litt world 

music. Egentlig hadde jeg tenkt å kalle albumet 

Around The World In 80 Minutes og introdusere 

ekte world music. På New In The Hood har jeg 

tatt med noen samples fra Sør-Afrika. Det begynte 

egentlig da jeg flyttet til utkanten av Uppsala 

og tok en tur rundt i nabolaget en fin sommerdag. 

Mange vinduer sto åpne og jeg kunne høre 

musikk fra mange forskjellige land. Jeg tenkte på 

hvor flott det vill vært hvis jeg kombinerte alle 

disse ulike elementene til noe helt nytt. Jeg har 

planer om å gi ut et helt ambient album med 

masser av verdensmusikk vevet inn, og planen er 

å bruke ekte musikere og sangere. 

Det er ikke fritt for at vi trenger en forklaring på 

tittelen på albumet, Pinup Guru. 

- Da vi gjorde vår siste amerikaturne med Flower 

Kings ble jeg spurt av en profesjonell fotograf og 

stylist om jeg ville bli tatt bilde av, og det var OK 

for meg. Så neste morgen klokken ni tok hun en 

masse bilder som jeg i ettertid syntes hadde en 

skikkelig “pinup”-stil. Det var før Ian Oakley 

(som styrer Flower Kings fanklubb) sa noe om 

det. Ian hadde foreslått tittelen Pinup Guru, og 

på grunn av min “pinup-fortid”, så syntes jeg det 

var en fin ide. Litt snodig er at jeg er involvert i 

Jonas Reingolds soloprosjekt Karmakanic, og at 

både “pinup guru” og “karmacanic” finnes i 

Genesis-tekster. Ikke spør meg hvor, men det er 

sikkert Genesis-freaks der ute som kan fortelle 

deg det. 

Når man hører på det nye albumet kan det ofte 

være vanskelig å høre om det er ekte instrumenter 

eller samplere man hører. 

- Jeg brukte en ekte Hammond...klone! Det er en 

Clavia og den er utviklet av et svensk selskap 

som er berømt for sin synth, Nord Lead. De har 

også Nord Electro som inneholder Fender Rhodes, 

Clavinet, Wurlitzer, Hammond. Det som er litt 

fint er at du får lyden av et ekte instrument, og 

det veier 9 kilo istedenfor 150. Da jeg besøkte 

fabrikken kunne jeg sverge på at det var en ekte 

Hammond B3 jeg hørte, men det var en Nord 

Electro, så fra da var jeg hekta. Og både Mellotronen 

og kirkeorglet du hører på plata er samples. 

Det at jeg ikke trenger å spille inn i en ekte kirke 

sparer både tid og penger i tillegg at det er 

mye enklere for meg. Kirkeorgel-samplene kommer 

fra Tyskland, og som et ekte orgel har den 

flere registre å velge fra. Fordelen er at jeg ikke 

trenger å bruke føttene på basspedalene, for det 

ville ha blitt problematisk for meg! Også de snodige 

stemmene i inroduksjonen på What’s Going 

On er en sample hentet fra en gammel indianske 

regnsang. 

- I midten av What’s Going On og i introen til Me 

And Liz kan du høre knitring og spraking som fra 

et gammelt vinylalbum. Jeg synes det er artig å 

bruke disse gimmickene. Vi brukte det en gang 

på et Flower Kings-album. Jeg får e-post fra fra 

Japan hvor de skriver: Kjære herr Bodin. Når jeg 

hører på plata så er det en feil på to av sporene. 

Kanskje noe gikk galt under mastringen eller at 

jeg har fått et defekt eksemplar. Er det mulig å 

få byttet til et feilfritt eksemplar? 

Du nevnte også at kanskje sprakingen kunne 

symbolisere skilsmissen min, og det kan godt 

være. Ja for det er slik at alle steder hvor du 

hører Mellotron vil jeg vektlegge fortiden, fordi 

for meg symboliserer lyden av Mellotron fortiden. 

Når vi hører på Harlem Heat er det klart at vi ville 

ha likt noen ekte horn i motsetning til de syntetiske, 

og så lurer vi på hvordan gospelpartiet 

ble til? 

Hele albumet ble spilt inn hjemme hos meg selv 

rett og slett av økonomiske årsaker. Ja, dersom 

jeg skulle startet mitt eget produksjonsselskap 

ville jeg ha kalt det “No Budget Production”! Jeg 

gjorde coverdesignen selv og var spent på om 

InsideOut i det hele tatt ville være interessert. 

Heldigvis var de såpass interessert at de ga meg 

tilstrekkelig forskudd til at jeg kunne fullføre 

innspillingen. Den første delen av Harlem Heat er 

basert på førtitalls-filmer med min helt, Mickey 

Spilane. Da jeg kom til refrenget la jeg til noen 

håndklapp fra en gospel-sample, og da jeg leste 

ordet ordet “gospel” tenkte jeg på at tittelen 

refererte til Harlem, så hvorfor ikke legge til 

atmosfæren fra en kirke i Harlem. Ikke glem at 

hele sangen ble skrevet og innspilt i løpet av et 

par timer, og jeg la til lyd fra gospel og negro 

spirituals. Et sted kan du høre en fyr si “Oh 

Jeeeeezus”, det er også fra en sample. Jeg har 

hele 25 Gb med lyder lagret på PCen min, helt 

utrolig! 

Når jeg hører på Blood kunne jeg ikke annet enn 

å tenke på Ennio Morricones filmer og filmmusikk 

generelt. Har du noen gang tenkt på å skrive 

musikk for film? 

Morsomt at du skulle spørre om det siden det alltid 

har vært en drøm å skrive filmmusikk, helt 

siden jeg bestemte meg for å bli musiker. Blood 

er jo typisk filmmusikk. Det var meningen at den 

skulle være på det nye Flower Kings-albumet 

hvor vi har et spor som heter Devil’s Playground. 

Jeg ville at Blood skulle være djevelens fødsel på 

jorden. Men Jonas og Roine syntes musikken ble 

for langt unna Flower Kings, så den endte opp på 

soloalbumet mitt isteden. 

Når albumet nærmer seg slutten, så summerer 

avslutningssporet The Final Swig opp hele albumet. 

Ble den skrevet spesifikt som et avslutningsspor, 

eller er det et resultat av “klipp og 

lim”? 

Åpningssporet på plata, Sodium Regale er en 

slags hyllest til mine fans som vet at jeg er 

avhengig av Coca Cola, ikke Pepsi, må jeg be! Jeg 

drikker så mye Coca Cola at noen har begynt å 

kalle meg “King of Soda”. Den siste “swig” er når 

du bare har en slurk igjen. Avslutningssporet på 

albumet ble innspilt som en helt ny låt, og radiostasjonene 

velger ofte den, siden den på en måte 

summerer opp alle låtene på albumet. 

Med både Jonas Reingold og Zoltan Czörz med på 

plata, og Tomas som spiller på Jonas’ 

Karmakanic-prosjekt, samt et nytt Flower Kings 

album, er du ikke redd for overeksponering? 

Som du sier, så var både Jonas og Zoltan involvert 

i Pinup Guru, hovedsakelig av økonomiske 

årsaker. De spiller på min plate, jeg spiller på 

deres, på den måten holder vi kostnadene nede. 

Begge er førsteklasses musikere og jeg kunne 

egentlig ikke ønsket meg noen andre. Jonas spiller 

mye jazz og John Coltrane-saker, og akkurat 

på samme måten som du kan kjenne igjen Joe 

Zawinuls stil i løpet av to sekunder, det samme 

kan du med hans, og det er for meg mye viktigere 

enn teknikk. På det nye Flower Kings-albumet 

finnes det en låt som heter The Truth Will 

Set You Free hvor Jonas gjør fantastiske saker. 

Spillet hans tok så mye plass i lydbildet at vi 

måtte fjerne andre instrumenter! Han hørte på 

gamle Yes-album og spiller veldig høyt oppe i 

registeret, slik at bassen tar mye av energien fra 

keyboards og gitarer. Jeg synes ikke du kan 

sammenligne Pinup Guru med Flower Kings, mens 

Karmakanic er mer hardrock-orientert, ikke 

minst på grunn av at ex-Yngwie Malmsteen 

vokalist Göran Edmann er med. 

Ryktene vil også ha det til at Tomas Bodin tenker 

på å reise på turne med dette materialet. 

Det stemmer, men først må jeg få ferdig et prosjekt 

som jeg er involvert i og som inkluderer 

meg selv, Jonas, Zoltan og Daniel Gildenlöw fra 

Pain Of Salvation. Musikken for dette prosjektet 

er skrevet med Gustav Holsts Planetene i tankene. 

Det sluttresultatet vi tenker oss er i nærheten 

av Pictures At An Exhibition. Så når det 

albumet er ute, kan det hende at vi gjør noen 

festivaler med musikk fra Pinup Guru, Karmakanic 

og dette nye prosjektet. Jeg kan tenke meg at 

det blir rundt sommeren 2003. I mellomtiden har 

vi den nye Flower Kings turneen å se fram til, 

men en ting er sikkert, når den svenske “pinup” 

er i byen vill sola ganske sikkert skinne! 


Vi tyner de siste dråpene ut av progmiljøet i vårt sydlige naboland: 

Dansk progressiv rock på sitt beste 

Da artikkelen “Dansk progressiv rock på 

sitt beste” ble skrevet drev jeg utstrakt 

“trading”, noe som resulterte i flere og 

flere interessante plater som jeg ønsket å 

skrive om. Men siden deadline nærmet 

seg besluttet jeg meg for å lage en egen 

del av alle disse nye bekjentskapene. 

Piotr Tucholski 

rosessen med å samle plater og “oppdage” 

sjelden musikk selv er spennende, men også Pkostbart 

og tidkrevende. Jeg håper at noen 

av de titlene jeg skriver om kan være interessante 

også for andre, og kan hjelpe dere til å gjøre 

fornuftige valg. Husk at det er mange danske 

artister som ikke er omtalt i denne artikkelserien. 

Noen venter fremdeles på å bli “oppdaget”... 

Anaconda 

Det er vanskelig å si mye om denne fem-mannsgruppa 

siden alt de ga ut var en single i 1973 

(Baby Turn Me Loose/Daytime). Den inneholder 

melodisk rock med en sterk vestkyst-feeling. 

Barbarella 

Barbarella spilte inn ett album, men i to versjoner, 

selvtitulert på dansk, og First Love på engelsk. Jeg 

kjenner det engelske albumet, det er melodisk 

rock med et progressivt snev i retning Supertramp, 

Kaipa og spesielt Barclay James Harvest. 

Min favorittkomposisjon er åpningskuttet Barbarella 

og The Old-Fashioned Way, men hele albumet 

holder en jevnt høy standard. Det eneste 

sporet som skiller seg ut er rock’n’roll-låta You’re 

Gonna Get It. Plata slutter med den flotte balladen 

To Walk Winter Streets. Jeg anbefaler dette 

albumet til dem som liker den lettere siden av 

progressiv rock. 

Blast Furnace 

Folk som kjenner bandets eneste utgivelse er 

overrasket over den smakfulle musikken og den 

høye standarden på låtskrivingen. For meg er det 

et av de aller beste eksemplene på progressive 

sanger. Bare to komposisjoner er lenger enn 5 

minutter (det lengste varer såvidt mer enn 7), 

men det anbefales å lytte med full oppmerksomhet 

fordi det skjer masse interessant. Betegnelsen 

“sang” gjelder ikke bare de “u-progressive” 

lengdene på låtene, men også vokalen til 

engelskmannen Tom McEwan, sterk og distinkt. 

På This Time Of Year og CDens bonuslåt Lister du 

omkring hjørner er vokalisten Arne Wurgler 

(bass/cello). 

Vokalisten gir ofte rom for instrumentalpassasjer 

hvor gitar og orgel dominerer, så komposisjonene 

er godt balansert mellom vokale og instrumentale 

passasjer. Musikerne lager variasjon gjennom å 

legge sarte partier inne i de mer aggressive 

delene. Så, innimellom dynamisk orgel og røffe 

elektriske gitarer kan du godt finne fløyte (Ginger 

Cake, Long Distance) eller delikat piano (This 

Time Of Year, Toytown). Resultatet er flott. Hel- 

Barbarella: Gerner Bresson (sang/fløyte), Henning Pold (sang/bass), Terje Barnholdt (trommer.), Kaare Barkou (keyboards/sang), 

Kenneth Carter (gitar/sang) 

Diskografi 

Barbarella 

1. Barbarella – 1975 Artist 

2. First Love – 1975 Artist 

digvis ble dette sjeldne mesterverket reutgitt av 

Long Hair i april 2002. 

Diskografi 

Bøast Furnace 

1. Blast Furnace – 1971 Polydor 

Re-utgivelser: 

[1] CD – Long Hair 2002 


Days 

Del 3 

Days eneste album er et funn! På den ene siden 

er det i samme stil som Beatles i deres sene, mer 

modne periode, på den annen side er det protoprogressiv 

rock med masse gitar og orgel (noen 

ganger hører vi cembalo som skaper touch av 

renessanse/middelalder). Jeg vil tro at fans av 

Ache også vil like dette albumet siden atmosfæren 

ofte er lik The Homine Urbano. Andre 

sammenligninger kan gjøres til Deep Purple og 

tidlig Procol Harum. De mest progressive låtene 

er Discovery In Blue (med en klassisk barokkfølelse), 

Feel The Joy eller avslutningen Globe 

Without A Soul). Men resten ligger ikke langt 

Days: Peter Lindhe (trommer), Jørn Anker (keyboards/ 

sang), Ole Fester (bass), Lars Reinau (gitar/sang.) 

etter, så som den nesten ballade-aktige Lonely 

Shepherd Boy. Alle tekstene er på engelsk. 

Plata er ikke lett å få tak i, i likhet med alle utgivelsene 

til Spectator er den sjelden og kostbar. Men 

det finnes en bootleg som er en ganske nøyaktig 

kopi (selv katalognummeret er det samme) og prisen 

er akseptabel. Nøl ikke hvis du har muligheten. 

Noen år senere ga Days ut to album til, streit rock 

og kvalitetsmessig langt unna debutalbumet. 

Diskografi 

Days 

1. Days – 1971 Spectator 

2. Bacchus Is Back – 1975 Sonet 

3. Days ’77 – 1977 Sonet 


[1] LP – bootleg 

Fujara 

Bandet fra Køge ble dannet i 1970 og spilte stort 

sett rock inspirert av hippiekulturen, med sosiale 

og politiske tekster. Dette 6-mannsbandet skulle 

visstnok ha rett så humoristiske sceneopptredner. 

De hadde en blåserekke som var like dyktige 

som den Dr. Dopo jam hadde, men de brukte den 

ikke like effektivt og dynamisk. Vel, Fujara høres 

ikke ut som de vanlige politiske gruppene hvor 

tekstene dominerer over musikken. 

De fleste komposisjonene er influert av vestkyst-

Fujara på scenen: Ole Knudsen (sang/gitar), Poul Chr. 

Nielsen (sax/trompet/fløyte), Jørn Nørredal (trompet/ 

munnspill/trombone), John Olsen (trommer), Jesper 

Christiansen (bass/sang), Jan Andersen (gitar/sang) 

rock, men spesielt to av dem er i samme gate 

som Dr. Dopo Jam, og de er etter min mening de 

beste på albumet, Styvtoget og den fremragende 

Majara. Alle tekstene er på dansk. 

Diskografi 

Fujara 

1. Fujara – 1973 CBS 

Heavy Joker 

For en gledelig overraskelse! Jeg hadde ingen 

anbefalinger da jeg anskaffet dette albumet, men 

jeg angrer overhodet ikke. Albumet inneholder 

fusion jazz-rock med progressivt tilsnitt. På side 

1 har alle bandets medlemmer bidratt med en 

komposisjon, Michael Bruun (gitar/moog/solina) 

- Ace Of Spades som minner meg om Pat Metheny, 

Kaspar Winding (gjestemusiker på keyboards) - 

That’s It. Jan Sivertsen (trommer/perkusjon) - 

Heavy Joke, igjen kan du merke Pat Methenyatmosfæren. 

Henrik Bødtcher (bass) - den dynamiske 

Canasta Funk hvor en annen gjestemusiker 

Anders Garmand spiller sax slett ikke ulikt Karsten 

Vogel. Den siste låta Ambrosia er komponert 

av Max Leth jun. (keyboards/vibrafon/marimba). 

Det er spesielt Leths komposisjoner som inneholder 

progressive elementer. Ambrosia er det 

vakreste sporet på plata, ikke minst på grunn av 

det smakfulle keyboard- og vibrafonspillet. Hele 

side 2 fylles av Symphonia, også den skrevet av 

Leth, og består av 4 partier, interessante og tiltrekkende, 

spesielt den lengste delen Highway 

Habits. Michael Bruun og Henrik Bødtcher spilte 

tidligere i det utmerkete bandet Thor’s Hammer. 

Gruppa ga ut nok et album, men dessverre hadde 

Max Leth forlatt gruppa før dette. 

Iron Duke 

Denne gruppa er en representant for den klassiske 

progressive rocken og blir ofte sammenlignet 

med Emerson Lake & Palmer – det mest berømte 

bandet i denne sjangeren. Men Iron Dukes 

musikk er mye “mykere” og, dessverre, ofte kjedelig. 

De ville kanskje ha stått seg på å være litt 

tyngre. De har tatt for seg komposisjoner av G F 

Haendel (See The Conqu’ring Hero Comes) og 

Edward Grieg. Utvilsomt er den beste delen den 

15 minutter lange Rockin’ Edward basert på Peer 

Gynt Suiten. Iron Duke spilte inn et album til, 

Gammel Dansk, som er vanskeligere å finne. 

No Name 

Heavy Joker: Jan Sivertsen, Henrik Bødtcher, Michael Bruun, Max Leth Jun. 

Diskografi 

Heavy Joker 

1. Heavy Joker – 1976 Polydor 

2. Caesar's Palace – 1878 Mercury 

Iron Duke i studio: Hans Resen (bass,/fløyte), Claus 

Sarup (trommer), Kai Schaarup (lydtekniker), Jens 

Olesen (keyboards), Tommy Hansen (gitar/sang) 

Diskografi 

Iron Duke 

1. First Salvo – 1974 Polydor 

2. Gammel Dansk – 1977 Sonet 

Denne gruppa inneholdt Peter Ingeman fra Young 

Flowers. Deres eneste album, Fødelandssange 

inneholder også en annen dansk rockepioner - 

gjestemusiker Stig Møller (fra Steppeulvene). 

Plata presenterer et ganske variert 

låtutvalg med danske tekster. 

Side 1 starter med det vakre og 

rolige tittelkuttet. Deretter følger 

En almindelig mand som minner 

om en jazzete Burnin’ Red Ivanhoe, 

De sorte bagmænd - ren rock 

med en country-aktig fiolin, 

Skæbne - en akustisk gitarballade 

og deretter en ikke ulikt BRI-låt 

Kom ned på jorden. Side 2 gir oss 

blant annet Synge dig en sang - i 

tråd med Blue Sun ‘73, og blueslåta 

Snyd Blues. 

Den store variasjonen i stilarter 

gjør at albumet blir litt vanskelig 

å lytte til, interessant hele veien, 

og noe for enhver, men kanskje ikke et essensielt 

album for samlere av skandinavisk rock. 

Diskografi 

No Name 

1. Fødelandssange – 1972 Polydor 

TømrerClaus 

TømrerClaus (Claus Pedersen) startet gitarkarrieren 

sent på 60-tallet ved å spille med mange 

danske band. På midten av 70-tallet flyttet han 

til Christiania og begynte å spille cello og fiolin 

ved siden av gitar. En typisk “uavhengig” og 

eksperimenterende artist, mye av musikken hans 

fra den tiden inneholder mange overraskelsesmo- 

menter. Alle tre TømrerClaus-albumene fra 70tallet 

ble spilt inn og utgitt av ham selv på plateselskapet 

Karma Music. Snydt dukket opp på 

kassett og ble solgt i 400 eksemplarer. Du finner 

7 av de 12 sporene på CD-reutgivelsen. Plata 

inneholder psykedelisk instrumental musikk med 

Claus’ røffe fuzzgitar og cello-eksperimenter. Det 

neste selvtitulert albumet ble utgitt på LP. Christianias 

hippie-atmosfære øvde stor innflytelse på 

artistene som bodde der. Sammenligninger kan 

trekkes til atmosfæren på Woodstock-festivalen. 

Og når du hører på låta Cellokarma hvor Claus 

nærmest voldtar celloen, går tankene lett til Jimi 

Hendrix’ framføring av den amerikanske nasjonalsangen. 

Det virker som om TørmerClaus er 

svært influert av Hendrix og andre av tidens gitarvirtuoser. 

TømrerClaus med sin cello 

Det tredje albumet Hepar (Lever på latin) ble 

igjen en kassettutgivelse. Oppfølgeren Savania 

kom i 1993 etter en lang pause og her hører vi 

Claus på akustisk gitar. På sitt siste album En 

spade er en spade returnerer han til den elektriske 

gitaren, Her er musikken mer variert, her 

finner vi soloer i samme stil som Gary Moore, Ritchie 

Blackmore og Hank Marvin. 

Diskografi 

Tømrerclaus 

1. Snydt (MC) – 1977 Karma 

2. TømrerClaus – 1978 Karma 

3. Hepar (MC) – 1978 Karma 

4. Savania (CD) 1993 Karma 

5. En Spade Er En Spade (CD) – 2002 Karma 


[2] CD – APM 1997 (bonus: 7 tracks from 

Snydt and one from Hepar) 

[2] CD – Karma – same as above 

Da denne tredje del av oversikten over dansk prog ikke 

var planlagt fra starten av, kommer det annonserte 

intervjuet med TømrerClaus først i neste nummer av 

Tarkus. 


Tarkus snoker i platesamlingen til White Willows Jacob Holm-Lupo: 

Vis meg platebunken din og jeg 

skal si deg hvem du er… 

Platesamlingen er essensiell i en hver 

musikers liv, og f.o.m. dette nummeret, 

vil Tarkus intervjue sentrale personligheter 

i det norske og internasjonale progmiljøet 

og gå gjennom platebunken sammen 

med dem for å få et innblikk i deres 

tanker om musikk. 

Tekst og fotos: Trond Gjellum 

ørste mann ut er Jacob Holm-Lupo, komponist, 

gitarist og bandleder i det etter hvert Fsmått 

legendariske norske progbandet White 

Willow. Tarkus’ Trond Gjellum benket seg ned 

hjemme hos Jacob en kald novemberdag med en 

varm kopp te og en bunke plater. 

Tarkus: Nå har jeg plukket litt fritt i samlingen 

din, og første album ut er Fountains of Light med 

Starcastle, som er en av dine favorittskiver, tror 

jeg. 

Jacob: Ja, det er det. Starcastle er av mange litt 

latterliggjort og blitt kalt for “fattigmanns- Yes” 

og lignende. Det er jo til en viss grad litt sant, 

for det er tydelig at musikerne i bandet har studert 

i detalj det som Yes gjorde. Men de har også 

noe litt Queen-aktig over seg, med disse kule 

vokalharmoniene, noe som gjør det til noe eget. 

Og Fountains of Light er helt klart deres beste. 

Tarkus: På hvilken måte da? 

Jacob : Den første skiva er veldig bra, men det er 

også den som låter mest Yes, litt rundt Close to 

the Edge og Tales From Topographic Oceans. På 

denne skiva har de derimot et mer amerikansk 

sound, inspirert av amerikanske band som Styx, 

samt at den også er bedre produsert. Vel, litt 

bedre produsert i alle fall. Nå er jo Roy Thomas 

Baker (produsenten, også kjent for sitt arbeid 

med Queen) på mange måter en dårlig produsent, 

så det var egentlig ikke før på sisteskiva, 

som var en ren hardrockplate, at de fikk inn en 

produsent som kunne gi dem et bra sound. Men 

Baker har jo et eget sound, og spesielt det med 

vokalharmonier kan han. 

Tarkus: Når oppdaget du Starcastle? 

Jacob: Det var vel da jeg begynte å vanke i et 

miljø med mange science fiction-fans. Jeg husker 

jeg var på besøk hos en som bodde på Kringsjå 

studentby (i Oslo), og han hadde en tape med 

Starcastle som jeg ble veldig imponert av. Da 

hadde jeg ikke hørt så mye prog, så jeg skjønte 

ikke helt hvor påvirket de var av Yes og sånn. 

Tarkus: Neste album ut er Katy Lied med Steely 

Dan. Hva betyr denne for deg? 

Jacob: Igjen har du valgt ut den aller beste platen 

med bandet. Det er mange som mener at Gaucho 

og Aja er de beste skivene, jeg mener at de er 

godt produsert, men at det er denne skiva som 

har de beste låtene. Det er også den mest “prog- 

ga” platen, der de eksperimenterer med synther, 

taktskifter og toneganger og sånn. Og igjen er det 

en fantastisk bra produsert plate. Nå hører det 

med til historien at Gary Katz, produsenten, er 

veldig misfornøyd med produksjonen. Han hadde 

gjort seg flid med premasteringen, men så var det 

noen som hadde kjørt på med en haug med Dolby 

(støyreduksjon) som de ikke klarte å fjerne igjen. 

Derfor måtte de skru masse topp på skiva i etterkant. 

Derfor liker ikke Katz skiva, han mener den 

er den verst låtende skiva han har produsert. Men 

for alle oss andre låter den fantastisk. 

Tarkus: Hva gjør at du er så fascinert av Steely 

Dan? 

Jacob: Særlig på grunn av det tekstmessige. De 

skriver mye bedre tekster enn de fleste progrockband. 

Tekstene er ofte små, skrudde historier om 

folk på kant med samfunnet på en eller annen 

måte. Nesten en litt Bukofsky-aktig vinkling, 

kan man si. Rent musikalsk er det også interessant, 

med sin blanding av jazz, pop og rock. 

Dessuten brukte de også en haug med dyktige 

studiomusikere, så skivene låter usedvanlig bra. 

Tarkus: Hva med det nye Steely Dan? Har dette 

like høy stjerne? 

Jacob : Ja, jeg synes faktisk det er ganske bra. 

Jeg er overrasket over at de faktisk klarte å komme 

opp med låter som jeg synes allerede kan 

inkluderes blant klassikerne i repertoaret. De har 

et litt tørrere sound enn de hadde før, og det kler 

dem. 

Tarkus: Det var jo mange som mente at denne 

gjenforeningen var litt “unødvendig” og uten 

musikalsk verdi.. 

Jacob: Unyttig og unyttig. Nå er det jo gjerne 

sånn at når man passerer femtiårsgrensen som 

musiker, så skal det mye til å tangere det du har 

gjort før, men jeg synes sisteskiva er en veldig 

bra plate. 

Tarkus: Hva med soloskivene til Donald Fagen og 

Walther Becker? 

Jacob: Jeg synes de er veldig bra. Særlig første 

skiva til Fagen, Nitefly, er en fantastisk skive. 

Den kunne egentlig like gjerne vært en Steely 

Dan skive. Den andre, Kamakiriad, er vel litt vel 

hipp. Soloplaten til Walter Becker, Eleven Tracks 

of Wack, er en kjempefin skive, med et litt bluesbasert 

sound. 

Tarkus: Neste plate ut er vel så langt unna glatt, 

amerikansk veskyst-sound som du kan komme. 

Gamle, gode Ceux du Dehors med belgiske Univers 

Zero. 

Jacob: Og igjen har du faktisk klart å velge ut 

min favoritt! Det er mange som synes Heresie er 

den beste, men jeg synes denne helt klart er det 

beste de har gjort. Dette er den første Univers 

Zero-platen jeg hørte, og den hørte jeg i Gateavisas 

lokaler, hvor den ble spilt av min progrockgu- 


u, Geir Thomas Hylland Eriksen, som jo er kjent 

som sosialantropolog og rikssynser. Jeg husker 

jeg synes den var så skummel at jeg nesten var 

redd for å gå hjem den kvelden! Samme kvelden 

spilte han også Magmas Udu Wudu også. En spesiell 

kveld... 

En fantastisk bra plate, og Combat er nok favoritten. 

Soundet er myknet opp, og de trekker inn 

nesten symfonisk King Crimson-aktige ting inn i 

et RIO-lydbilde, som fungerer veldig bra. 

Tarkus: Hva synes du om det nyere Univers Zero? 

Jacob: Jeg synes ikke det er så bra som denne 

skiva, men noe av solotingene til Daniel Denis er 

ganske bra. Når det gjelder Present, så er det 

bare de to første skivene jeg liker. Men Heatwave 

er ei skive som faktisk er ganske bra. 

Tarkus: David Torn’s Cloud About Mercury er den 

neste skiva jeg har plukket fram... 

Jacob: Dette begynner å bli helt enestående, for 

nå har du klart å plukke ut enda en skive jeg 

setter stor pris på og som helt klart er en klassiker. 

Denne kjøpte jeg for veldig lenge siden, og 

det var vel mest fordi Tony Levin og Bill Bruford 

er med. Dette var før jeg fikk noe forhold til 

ECM-musikk, og jeg syntes dette var utrolig 

spennende. Jeg syntes det hørtes ut som et 

“ambient U.K”, for da plasserte jeg alt inni et 

progressivt idiodom. I etterkant er vel dette heller 

ei plate som fortjener merkelappen moderne 

jazz. Jeg hadde aldri hørt noen spille gitar sånn 

som David Torn, det var så mange lyder og effekter 

som jeg aldri hadde hørt maken til. Så derfor 

har dette vært en skive som har gitt meg mye 

inspirasjon gitarmessig, selv om jazzrock ikke er 

det dét er mest av i White Willow. 

Tarkus: Jeg la merke til at du på OsloProg02-konserten, 

at du hadde veldig mye en funksjon som 

lydmaker mens Johannes mer konsentrerte seg om 

det mer melodisk. Er dette en bevisst tanke? 

Jacob: Jeg har ikke tenkt så mye over det, egentlig. 

Når vi bare hadde en gitarist i White Willow, 

så skulle jeg være en gitarist som spilte ganske 

faste, mer orkestrale ting, jeg har egentlig aldri 

vært en sånn Steve Howe gitarist med masse 

flash. Men nå når vi har blitt to stykker, har jeg 

på en måte blitt tvunget til å legge om stilen, til 

en mer ornamental stil, der jeg legger meg på 

toppen av det hele og fyller ut der jeg føler for 

det. 

Tarkus: Hva er grunnen til at dere ble to gitarister 

i White Willow? 

Jacob: Delvis var grunnen det at jeg hadde spilt 

med to gitarer i bandet Sariel, sammen med 

Christer Mathisen, og delvis det at Johannes er 

en vel så god gitarist som bassist, så jeg ville 

bruke han som gitarist. Marte, den nye bassisten, 

hadde på et tidligere tidspunkt blitt forespurt 

om å være bassist, men takket nei. Men så takket 

hun etter hvert ja, og vi fikk en veldig stødig 

rytmeseksjon som kunne ligge under alt det 

melodiske. 

Tarkus: Da skal vi høre hva du har å si om Wigwams 

The Lucky Golden stripes and Starpose. 

Jacob: Hva skal jeg si?! Du velger konsekvent ut 

de beste skivene med bandene du plukker ut! 

Vel, denne skiva mener jeg, i motsetning til 

mange andre, at er den mest interessante skiva 

til Wigwam. Mange mener at den er for poppete, 

men jeg mener den har veldig sterke låter og et 

mer jazzet sound som helt klart kler bandet. Dette 

er den første skiva med bandet jeg fikk, og 

den har helt klart hatt stor påvirkningskraft på 

meg. Når jeg blir intervjuet i utenlandske blader, 

så får jeg ofte høre at “du hører vel mye på King 

Crimson, og det er masse Robert Fripp i gitarspillet 

ditt”, noe som jo er ren nonsens! En gitarist 

som derimot har påvirket meg mye, er Pekka 

Eckhardt, som spiller i Wigwam. Han har et øre 

for fine akkorder og interessante toneganger og 

et litt tilbakeholdent solospill. Det at folk alltid 

sammenligner med Fripp, Hackett og Howe, kommer 

vel litt av at man har litt små referanserammer 

og ikke har hørt så mye forskjellig prog 

utenom de store. 

For øvrig har jeg gjort meg noen tanker om Wigwam 

som en slags progens svar på Steely Dan. De 

har mye av den jazzete tilnærmingen og morsomme 

tekster om folk på skyggesiden, folk som 

gjerne vil, men ikke får det til. 

Tarkus: Hva har du så å si om Deacon Blue’s 

When the World Knows Your Name? Hvorfor 

befinner den seg i din platesamling? 

Jacob: Det skyldes vel først og fremst at jeg har 

en forkjærlighet for åttitalls, britisk jazzpop, 

sånn som Deacon Blue og Prefab Sprout. Dette er 

en veldig vakker og melankolsk plate, med et 

veldig sterkt vokalsound, som skyldes at bandet 

har en veldig dyktig mannlig og kvinnelig vokalist. 

De gir fortsatt ut bra plater. Men dette har 

ikke noe å gjøre med prog. 

Tarkus: ... men det å ha åpne ører for ting utenom 

sjangeren er vel ikke dumt... 

Jacob: Nei, for du hører på en del moderne progplater 

at bandet omtrent bare har hørt på progrock 

og kopiert dette. Da blir det ikke mye spennende. 

Tarkus: Jeg vet at du har en forkjærlighet for 

Canterbury-soundet, så neste skive jeg har valgt 

ut, er Khans Space Shanty. 

Jacob: Atter engang en favoritt... Ja, for noen år 

siden hadde jeg nesten et slags korstog for å spre 

det glade budskap om Canterbury-progen. Dette 

er en av mine største favoritter innenfor sjangeren, 

og er i første rekke et soloprosjekt for Steve 


Hillage. Her har han med seg mange veteraner 

fra miljøet, og skiva er veldig sterk… hvis du da 

ser bort fra Steve Hillages vokal, som kanskje 

ikke er av de aller beste. Men den har et svulstig 

og symfonisk uttrykk i tillegg til de typiske 

snurrige Canterbury-elementene som jeg liker 

veldig godt. 

Tarkus: Hvorfor denne fascinasjonen for Canterbury-prog? 

Jacob: Det begynte vel med Hatfield and the 

North og deres Rotters’ Club. På dette tidspunktet 

hørte jeg bare på prog, og kjente ikke til jazz 

i det hele tatt. Det jeg ble fascinert av var de 

rare akkordene og vendingene, og trodde dette 

var noe de hadde funnet opp selv...inntil jeg hørte 

jazz og skjønte at det var det. Jeg likte måten 

de skiftet tonearter på, og den litt mer laidbacke 

holdingen og improvisasjonene som du ikke fant 

hos Yes og ELP. Tekstmessig står også Canterbury-proggen 

i en egen klasse, med sine underfundige 

hverdagsbetraktninger. I det hele tatt er 

dette musikk jeg aldri går lei av, og skiver som 

(Hatfield and the Norths) Rotters Club og (Caravans) 

In the Land of Grey and Pink, er skiver som 

jeg ofte hører på. 

Tarkus: Over til neste band, .38 special’s Tour de 

Force. 

Jacob: Ja, dette er et band jeg setter veldig stor 

pris på. Dette er ei kul skive som viser bandet i 

en periode der de hadde skiftet litt stil. Før dette 

var de et band mer i gata med Lynyrd Skynyrd, 

men så ville de skifte over til noe i mer radiovennlig 

retning, noe som på denne tiden betød 

et litt mer progga uttrykk, som f. eks Kansas og 

Styx sto for. Nå er dette mer pop enn prog, men 

de blander det litt typisk radio FM-rock med sørstatsrock 

på en spennende måte. Bandet utmerker 

seg for øvrig med gode låter og en veldig 

sterk rytmeseksjon. 

Tarkus: Hva så med Leftoverture av Kansas? 

Jacob: Så absolutt et favorittalbum. Nå er jeg 

svak for sånn type AOR-prog, og denne er et veldig 

godt eksempel på det. Dette er jo bandets 

Magnum Opus, så å si, og inkluderer jo også låta 

Magnum Opus, som første gang jeg hørte den, 

blåste meg av gårde. Hvordan går det an å spille 

noe slikt?! Platen er jo en virkelig klassiker og 

en genial plate på den måten at den blander det 

poppete og proggete på en bra måte. Jeg synes 

Kansas er det beste amerikanske progrockbandet, 

fordi de turte å utvikle en stil som var amerikansk, 

i motsetning til Starcastle f. eks, som la 

seg veldig tett opptil de engelske forbildene. 

Kansas tok utgangspunkt i sørstatsrøttene sine 

og syntetiserte det med litt Gentle Giant-aktig 

progrock. Dessuten er de et skremmende samspilt 

og velspilt ensemble. En annen ting som er interessant, 

er at det er ingen som utmerker seg som 

fantastiske. Jeg kan f. eks knapt navnet på en av 

dem, men sammen spiller de så utrolig bra. Kansas 

brukte heller ikke Mellotron, men stringsynther 

i sine symfoarrangementer. Jeg elsker Mellotronen, 

men et slik elektronisk lydbilde som 

Kansas har, glir lettere inn i øregangene enn de 

tykke Mellotronlydene. 

Tarkus: Man hører ikke så mye amerikansk AORprog 

i White Willow...? 

Jacob: Nei, man gjør ikke det. Jeg har vel ikke 

turt å slippe det løs. Kanskje det kunne bli et 

sideprosjekt? 

Tarkus: Nå skal vi snakke litt om en artist du liker 

veldig godt, vet jeg. Nick Drake (med samlealbumet 

The Trees). Hva er ditt forhold til Nick Drake? 

Jacob: I mine øyne var Nick Drake et geni. Jeg 

vet ikke om jeg vil kalle han et stort geni, for jeg 

vet han ikke kunne ha laget så veldig annerledes 

musikk enn dette. Han hadde sikkert ikke klart å 

lage rockemusikk. Men innenfor sin greie, den 

dempede, melankolske visen, er han enestående. 

Dette er musikk som har en resonans inne i meg 

på en helt egen måte. Dette er også musikk som 

har ytt stor innflytelse på White Willows musikk. 

Mye av harmonikken i musikken hans, har helt 

klart påvirket musikken vår. Dessuten var Drake 

en utrolig kreativ og smakfull gitarist, som jeg 

helt klart har latt meg påvirke av. 

Tarkus: Så over til en skive du selv har valgt ut, 

nemlig Blue Öyster Cult’s Secret Treaties. 

Jacob: Ja, Blue Öyster Cult er et av mine definitive 

favorittband, som ligger helt på toppen med 

Steely Dan og Nick Drake. Når jeg kjøpte denne 

skiva, var jeg først litt misfornøyd, jeg synes det 

låt ganske kjedelig. Men så plutselig sa det pang, 

og skiva har etter hvert vokst til å bli en stor 

favoritt. Det som jeg liker med bandet, er at de i 

utgangspunktet spiller hardrock, men med fokus 

på gode låter og morsomme, surrealistiske tekster, 

noe ikke alle hardrockband kan skryte av 

akkurat. Jeg vil kanskje gå så langt som å kalle 

dem tungrockens svar på Frank Zappa. Jeg har 

alle skivene, og synes det meste er veldig bra. 

Akkurat de to siste skivene er vel ikke de største 

favorittene. De har falt litt i fella som gamle 

band gjør, og det er å ikke holde seg helt oppdatert 

med hva som skjer på musikkfronten, og 

huker derfor tak i trendene tyve år for sent. Derfor 

høres bandet nå ut som Metallica på de to 

første skivene. 

Tarkus: Blue Öyster Cult har jo syslet med en del 

mystisisme elementer i tekstene sine. Det har dere 

i White Willow også. Er dette noe som også vil 

være tekstkonseptet på den neste skiva? 

Jacob: Jeg føler vel at Sacramant var så langt jeg 

kunne føre det konseptet, så på det neste albumet 

blir det tekster som mer tar for seg verdslige, 

håndgripelige temaer. Vi går for øvrig i studio 

i februar neste år, og i sedvanlig Willow-ånd, 

kommer den nok ut mye senere, i 2004 eller noe 

sånt... 

Tarkus: Dette blir jo faktisk deres fjerde skive, og 

bandet feirer 10 års jubileum i disse dager. Hva er 

dine tanker om de ti årene som har gått? 

Jacob: Når vi spilte inn førsteskiva, var det ingen 

som hadde i tankene at dette skulle bli et så 

omfattende prosjekt med så mange involverte 

over så lang tid. For oss var det da bare en morsom 

hobby. Men så plutselig ballet det på seg, og 

nå sitter vi her ti år senere. 

Tarkus: De største øyeblikkene på både pluss og 

minussiden i bandets historie i løpet av disse ti 

årene? 

Jacob: Det største var nok å få gitt ut førsteskiva. 

Det var en ubeskrivelig rar følelse og sitte 

med den første skiva i hendene. På minussiden 

må det vel være at det har blitt litt mange besetningsbytter 

som har gjort at ting har stoppet 

opp i lengre eller kortere perioder. Nå er nok det 

noe av min skyld, for jeg vil hele tiden jobbe 

med nye mennesker for å realisere nye konsepter, 

og da er det ikke alltid det passer med de menneskene 

som allerede er i bandet. 

En litt morsom bieffekt, om vi kan kalle dét det, 

av dette, er at bandet etter hvert fungerer som 

en slags utklekkingsanstalt for musikere som går 

videre til større band. Danny Young (trommer) 

gikk jo til Glucifer og Kjetil Einarsen (fløyte) 

gikk jo nå nylig over til Jaga Jazzist, og dette er 

jeg litt stolt av, at White Willow er en slags 

mellomsatsjon for gode musikere. Den besetningen 

vi har nå, har jo holdt en stund lenger enn de 

fleste, og till tross for noe sosial krangling, funker 

det veldig godt musikalsk. Denne besetningen 

har jo også spilt en del live, og i sommer spilte 

vi blant annet på en utendørsfestival i Frankrike 

foran 2000 mennesker, noe som var en morsom 

opplevelse. Det franske publikummet var 

veldig bra. De er jo også det mest lojale White 

Willow-publikummet. Vi spilte også på en klubb i 

Belgia, men det var ikke var noe vi syntes var så 

spennende og vellykket. 

Tarkus: Jeg har hørt at dere fikk tilbud fra mange 

selskaper etter demorunden deres? 

Jacob: Ja, vi hadde gjort hjemmeleksene våre og 

gjort litt research rundt hvilke selskap vi burde 

sende til. Det var Laser’s Edge som kom opp med 

det beste, og hadde den lengste kontrakten som 

så mest profesjonell ut, med masser av vanskelige 

ord og uttrykk... For øvrig ble vi hjulpet av 

Steve Feigenbaum i Cuneiform, for han sendte 

sitt eksemplar til Laser’s Edge fordi han ment vi 

passet best der. Da skjønte Ken Golden i Laser’s 

Edge at vi hadde potensiale. 

Tarkus: Over til platebunken. Her har du plukket 

ut skiva du ikke ville hatt med på en øde øy, for å 

si det slik... 

Jacob: Ja, det er Rage For Order med Queensrüche, 

som for meg representerer noe av det verste 

åttitallet hadde å by på. Nå liker jeg andre ting 

bandet har laget, men dette er helt forferdelig. 

Hvis du ser på coveret, så er det jo høy hårføring, 

masse spandex og grelle farger, og musikken 

er ditto. Hvis Duran Duran hadde spilt haevy 

metal, hadde det ganske sikkert hørtes ut som 

dette. Geoff Tate er en god vokalist, men her er 

det bare teatralsk synging over hele linja, noe 

som er utrolig slitsomt. Produsenten av skiva var 

for øvrig Neil Kerman, som har vært inne i bildet 

som produsent for oss. Når jeg høre dette og prøver 

å lage en kobling til oss, tenker jeg “kanskje 

ikke...”. 

Tarkus:Før vi avslutter, må vi snakke litt mer om 

White Willows kommende album. Med en nesten 

helt elektrisk besetning, vil dette farge bandets 

nye skive? 

Jacob: Vel, vi har fått med oss Kjetil til å legge 

på både akutisk fløyte og synth-fløyte, men det 

bli i all hovedsak et mer elektrisk og elektronisk 

lydbilde. I det hele tatt blir det mer eksperimentering 

med elektronikk. 

Tarkus: Så på neste album er det two-step og breakbeat 

over hele linja? 

Jacob: He, he. Det er et faktum at når jeg lager 

låter på datamaskinen, så blir de alltid mer radikale 

enn de blir låtende etter å ha passert White 

Willow-filteret. Men litt two-step er det faktisk i 

en ganske heavy låt vi har laget. Jeg vil for øvrig 

jobbe med å rufse opp soundet litt. Den forrige 

skiva var veldig stramt arrangert, så jeg har lust 

til å lage et album som er mer utflytende og 

søkende. Jeg vil også prøve å trekke de i litt dystrere 

retning. Men vi har lang vei å gå før vi har 

en ferdig plate, så det kan hende at alt har forandret 

seg innen den tid. 

Tarkus nr. 23 Side 23

Tarkus skriver for nybegynnere 

Viktige progartister - del 15 

Genesis er ikke bare et av historiens beste 

progband, tidligere musikere i bandet har 

etter tur skapt seg tildels suksessrike 

solokarrierer. Peter Gabriel er idag en 

meget respektert artist innenfor pop- og 

world music sjangeren, og Phil Collins har 

solgt plater i bøtter og spann til helt 

andre kjøpegrupper enn de Genesis nådde. 

Mike & The Mechanics, trenger jeg å si 

mer? Men det er to av Genesis’ ex-medlemmer 

som har vært trofaste mot de 

musikalske verdiene bandet hadde fra 

starten av, og som har gitt ut plater som i 

langt større grad enn Gabriel og Collins 

appellerer til fans av progressiv rock. 

Sven Eriksen 

Anthony Phillips 

Akkurat da Genesis så ut til å være på randen av 

et gjennombrudd fant gitaristen det for godt å 

slutte, en beslutning som var nære på å knekke 

bandet. Hans bidrag til Trespass var betydelig, og 

Tony Banks har i ettertid uttalt at da Anthony 

Phillips forlot Genesis var det den eneste gangen i 

bandets historie de var i tvil om de skulle fortsette. 

Nå gjorde de heldigvis det, mens Phillips trakk 

seg midlertidig vekk fra rampelyset, og tilbragte 

de neste årene med å studere musikk. Først i 1977 

fant han tiden moden til å gi ut en plate, og på 

sin debutplate (innspilt over flere år) samarbeidet 

han med tidligere 

kolleger Mike Rutherford 

og Phil Collins 

i tillegg til 

navn som John 

Hackett, Jack Lancaster 

og Tom Newman. 

Plata, som 

fikk navnet The 

Geese And The Ghost 

har et coverbilde 

The Geese And The Ghost 

(coveret er forøvrig 

tegnet av Peter 

Cross som over 

årene skulle lage mange fantastiske plateomslag 

for Phillips) som viser en trubadur lett henslengt 

under et tre mens et romantisk engelsk landskap i 

lyse farger med åkrer og enger, skogholt, små 

vann, svingete veier, elver og broer, slott og riddere 

brer seg ut i bakgrunnen. Og akkurat slik er 

musikken også. Han har tatt tak i de pastorale 

elementene til Genesis og snekret tilsynelatende 

enkle, men vakre og intelligente låter som både 

tiltaler og engasjerer. To lange verk; Henry, Portraits 

from Tudor Times og The Geese And The 

Ghost tar størstedelen av plassen på plata. Henry 

er som tittelen antyder inspirert av renessansens 

musikk og er basert rundt Phillips’ og Rutherfords 

12-strengs gitarer, mens tittelkuttet er en lang 

(nesten 16 minutter) episk fortelling, også den 

dominert av akustiske gitarer, avbrutt av innslag 

med slagverk, harmonium, orgel, piano, mellotron 

og el-gitarer, pluss et lite orkester. The Geese And 

The Ghost er en lavmælt perle av en plate. 

Til sin neste plate, Wise After The Event hadde 

Phillips alliert seg med produsenten Rupert Hine 

og den eksklusive rytmeseksjonen Michael Giles 

(trommer) og John 

G Perry (bass). Plateselskapet 

hadde 

bedt om mer ”popmusikk”, 

og Phillips 

inkluderte to 

kjappe, fengende 

låter, We’re All As 

We Lie og Pulling 

Faces. Ellers er den 

største forskjellen 

Wise After The Event 

fra Geese, at alle 

sporene er vokale, 

og at det er Phillips selv som synger. Den pastorale 

stemningen er fremdeles til stede, ikke 

minst i låter som Birdsong og Greenhouse. En plate 

som det tar litt tid å komme inn i, men som er 

både rørende og ektefølt. 

I 1979 kom den tredje plata, Sides. Nå var kontrastene 

i materialet 

gjort enda tydeligere; 

side 1 var 

”pop” mens side 2 

var ”prog”. På 

”pop”-siden merker 

man seg den geniale 

Um & Aargh (et 

ordspill på A&R og 

med en tekst som 

ifølge Phillips inneholder 

genuine 

Sides 

utsagn fra denne 

ikke altfor avholdte 

yrkesgruppa). ”Prog”-siden inneholder godbiter 

som Bleak House, Magdalen og Nightmare, tre 

låter som langt overgår det Genesis drev med på 

samme tid. Nightmare og Magdalen er forresten to 

opptak Michael Giles godt kunne brukt som vedlegg 

til jobbsøknadene sine... Sides er nok totalt 

sett den mest ”progressive” plata til Anthony 

Phillips. Kontrasten til den neste utgivelsen, 

1984, var derfor rimelig stor. Her er det pent lite 

trivelig pastoral engelsk 12-strengsgitar-prog, 

derimot er det mye umenneskelige rytmebokser, 

synther og annen tvilsom elektronikkakrobatikk. 

Plata ble laget i samarbeid med perkusjonisten 

Richard Scott, og det fremmedgjorte blir understreket 

gjennom 

coveret som er et 

dystert sorthvitt-bilde 

av et åpent hundebur. 

Det er kun 

noen sekunder gitar 

på hele plata, resten 

er synthmusikk, som 

en kald, steril utgave 

av Vangelis. 1984 er 

nok Phillips’ mest 

”odde” utgivelse, 

men vurdert i ettertid 

føyer den seg rett 

så godt inn i rekken 

av plater og står seg 

faktisk ganske bra. 

Til sin neste plate i 

1983 tok Anthony 

Phillips pop-konseptet 

helt ut, og Invisible 

Men (forresten kreditert 

til The Anthony 

Phillips Band) er net- 

topp derfor av mange rangert som hans aller dårligste 

utgivelse. Plata var et nytt samarbeid med 

Richard Scott, og for de med aversjon mot popmusikk 

var det nok en relativt stor nedtur. Men for 

noen få (deriblant undertegnede) er Invisible Men 

en fengende, trivelig og upretensiøs plate full av 

gode tekster, glitrende melodier og lun humor. 

Fem år tok det før neste ”offisielle” plate, som var 

musikk til filmen Tarka The Otter (musikken ble dog 

aldri brukt i filmen), etter en bok av Henry Williamson. 

Plata var et samarbeid med Harry Williamson, 

forfatterens sønn. Delikat orkestermusikk som 

var påbegynt så tidlig som i 1971, den første demoen 

ble gjort i 1975, men det skulle altså gå ytterligere 

13 år før plata så dagens lys. På Tarka krysser 

Phillips grensene mellom populærmusikk, New Age 

og klassisk musikk. 

Det samme utgangspunktet 

hadde han 

for Slow Dance 

(1990). Selv om 

denne plata tok to 

år å lage (i motsetning 

til 17 år for 

Tarka), er det en 

plate som virker 

mye mer inspirert 

og full av overskudd. 

Phillips spil- Slow Dance 

ler keyboards og 

gitar og han får selskap av et lite orkester bestående 

av strykere, obo, klarinett, fløyter, trompet 

og to harper(!). Slow Dance er kanskje Anthony 

Phillips’ mest ambisiøse prosjekt, og også den siste 

av platene hans med en så omfattende besetning. 

Parallelt med disse utgivelsene produserte Phillips 

et utvalg plater i en mindre skala, for gitar, 

piano, synther, som oftest alene, noen ganger i 

samarbeid med en annen musiker. Disse relativt 

beskjedne innspillingene kalte han Private Parts 

& Pieces, og til nå er det produsert 10 plater. 

Stilmessig er det veldig nært New Age musikken, 

selv om Phillips har et noe annet utgangspunkt. 

For et ”progressivt” øre er mye av det ganske 

intetsigende, begivenhetsløst, ja bent fram kje- 


delig, men det finnes utsøkte godbiter innimellom. 

Av størst interesse er nok PP&P nr 2 som 

inneholder den interessante Scottish Suite som er 

en naturlig forlengelse av The Geese And The 

Ghost og som presenterer den utsøkte rytmeseksjonen 

Mike Rutherford (bass) og Andy McCulloch 

(trommer). Av interesse er også The Archive 

Collection Volume 1 som i hovedsak består av 

demoer, for eksempel noen fra 1969 hvor Phillips 

og Rutherford har en skisse av det som senere 

skulle bli til The Musical Box. 

I samme kategori som PP&P kan vi også plassere 

Missing Links som inneholder ”Television and 

Library Music”. Idag er Anthony Phillips i hovedsak 

engasjert med å skrive musikk for TV, og sjansen 

for flere album i tråd med Sides er relativt 

liten, men ”noe jeg kan gjøre når jeg blir millionær”, 

som han uttaler i et intervju. 

Anthony Phillips har ikke for vane å gjøre livekonserter, 

men i en radioinnspilling fra 1993, The 

Living Room Concert, gir han oss høydepunkter 

fra en lang karriere i en intim og utsøkt innspilling. 

Anbefalte plater 

The Geese And The Ghost (1977) 

Ekte og sjarmerende, viderefører stilen fra 

Genesis’ Trespass 

Wise After The Event (1978) 

Kombinerer pop, prog og singer/songwriter 

tradisjoner 

Sides (1979) 

Phillips’ mest ”progressive” plate. 

Slow Dance (1990) 

Lekkert orkesterverk i grenselandet klassisisk/populærmusikk 

Steve Hackett 

I motsetning til Anthony Phillips som ventet i 

sju år etter at han sluttet i Genesis med å gi ut 

sin første plate, kom Steve Hacketts solodebut 

allerede mens han var medlem i gruppa. I likhet 

med Phillips har Hackett gitt ut både storskala 

bandplater og små, intime, akustiske soloprosjekter. 

I likhet med Phillips mener mange at debutalbumet 

er hans 

beste utgivelse. 

Voyage Of The Acolyte 

I 1974/75 turnerte 

Genesis med The 

Lamb, og da turneen 

var slutt var 

Peter Gabriel ute av 

gruppa. I det 

vakuumet som 

fulgte følte Steve 

Hackett behov for å 

gjøre noe annet, og 

dette ”annet” ble 

hans første soloalbum Voyage Of The Acolyte. Med 

hjelp fra en stor mengde dyktige musikere produserte 

han en plate 

som er en arketypisk 

70-talls progressiv 

rock-plate. 

Med førsteklasses 

komposisjoner som 

Ace Of Wands, A 

Tower Struck Down 

og Shadow Of The 

Hierophant oppviste 

han en energi, 

mykhet og nyanserikdom 

som Gene- 

Spectral Mornings 

sis relativt 

snart skulle 

forlate. Plata 

fikk en fin 

mottakelse – 

ble blant annet 

kalt ”det beste 

albumet Genesis 

ikke lagde” - 

noe som sikkert 

bidro til å framskyndeHackettsbeslutning 

om å forlate 

Genesis. 

Vel ute av 

gruppa samlet 

han et utvalg 

musikere fra 

mange sjangere, 

så som Randy 

Crawford, 

Richie Havens 

og Kansas’ Steve 

Walsh. Resultatet, i form av plata Please Don’t 

Touch ble da også nokså sprikende både stilmessig 

og kvalitetsmessig. Adskillig mer konsistent 

er det tredje albumet, Spectral Mornings som 

også inneholder noen av Steve Hacketts beste 

komposisjoner. Tittelkuttet, Clocks og Tigermoth 

er bare tre av et knippe flotte låter. Spectral Mornings 

er av mange regnet som Hacketts beste 70talls 

album. 

Defector (1980) fulgte opp der Spectral Mornings 

slapp, men inspirasjonsnivået er ikke like høyt. 

Klassiske Hackett-kutt som The Steppes er hentet 

herfra, men helhetsinntrykket trekkes noe ned 

av en del lite gjennomarbeidede låter, som f.eks 

Jacuzzi. Hackett har nå samlet et mer eller mindre 

fast band rundt seg, blant annet broren John 

på fløyte og gitar, 

og keyboardisten 

Nick Magnus. 

Gjennom åttitallet 

produserte Hackett 

ytterligere fem 

album som stilmessig 

varierte fra pop 

via akustisk 

musikk til ren 

Guitar Noir 

gitar-rock. Det er 

solide album, men 

de går knapt inn i historien som definitive Hackett-innspillinger. 

Nittitallet startet med en live-innspilling, Time 

Lapse (også på video), to konserter fra henholdsvis 

1980 og 1990 (videoen har en utvidet versjon 

av 1990-konserten). Med seg har Hackett keyboardist 

Julian Colbeck, trommis Fudge Smith (fra 

Pendragon) og den gamle ringreven, bassist Ian 

Ellis som hadde en lang karriere helt tilbake til 

60-talls proto-proggerne Clouds, i tillegg til broren 

John. I 1994 kom Guitar Noir, en noe ”mørkere” 

plate enn Hacketts tidligere utgivelser, og 

med fine låter som Theatre Of Sleep, Sierra 

Quemada og Vampire With A Healthy Appetite. 

I de neste fem 

årene ga Hackett ut 

to plater med akustisk 

gitarmusikk 

(én live sammen 

med Julian Colbeck), 

så kom 

Genesis Revisited 

hvor han samlet 

masse ulike folk for 

å gjøre nye versjoner 

av gamle Gene- 

Genesis Revisited 

sis-klassikere. Med 

vokalister som 

Colin Blunstone, 

Paul Carrack og 

John Wetton makter 

Hackett faktisk 

å gi ny dimensjon 

til kjente og kjære 

låter som Watcher 

Of The Skies og For 

Absent Friends i til- 

Darktown 

legg til en tidligere 

uutgitt perle, Deja 

Vu (skrevet av Hackett og Peter Gabriel). Året 

etter tok Hackett endel av disse musikerne til 

Japan for live-skiva The Tokyo Tapes, som er 

utgitt på CD, VHS og DVD. I 1999 samarbeidet 

Hackett med bl.a. Roger King i den dystre, men 

vakre og spennende Darktown hvor han kombinerer 

state-of-the-art teknologi med 70-tallets ideer 

og instrumenter. Resultatet er fascinerende og 

vellykket. 

I det nye årtusenet har Hackett returnert til det 

akustiske formatet for Sketches Of Satie, og tidligere 

i år kom den imponerende 4CD-boksen Live 

Archive hvor vi får konserter fra tre tiår og med 

tre ulike besetninger. En utgivelse som bekrefter 

Hacketts rykte som en førsteklasses live-artist. 

Så selv om modergruppa har gått i stå lever beviselig 

ex-medlemmene i beste velgående. 

Anbefalte plater 

Voyage Of The Acolyte (1975) 

Gjør Genesis bedre enn Genesis 

Spectral Mornings (1979) 

Hackett på sitt mest inspirerte i en prima 

”klassisk” prog-plate. 

Guitar Noir (1994) 

Tilbake i god form etter mange reiser rundt i 

ulike musikalske farvann 

Genesis Revisited (1997) 

Ja det er mulig å forbedre allerede perfekte 

innspillinger 

Darktown 

En moderne Steve Hackett som allikevel ikke 

har gitt slipp på røttene 


Svens mimrehjørne: 


The Machine That Cried 

Sjelden har vel et bandnavn vært mer treffende 

enn for denne skotske gruppa. Med 

unntak av trommer består hele instrumenteringen 

av strengeinstrumenter; akustisk 

og elektrisk gitar, fiolin og bass. Med 

andre ord; en av de heller få progressive 

gruppene uten antydning til keyboards. 

Sven Eriksen 

D 

e startet som en akustisk harmonisang-trio 

inspirert av amerikansk vestkyst-rock. Chris 

Adams, hans kone Pauline Adams og John 

Mannion opptrådte hyppig på puber i Glasgow og 

laget sitt første album i 1970 i et opplag på 100. 

To år etter var Mannion borte og erstattet av Colin 

Wilson på bass og gitar, og Grahame Smith på fiolin. 

Smith var utdannet på Royal Academy Of Music 

og hadde blant annet spilt med The Halle Orchestra 

(ledet av Sir John Barbirolli) og The Scottish National 

Orchestra. De fikk kontrakt med Charisma og 

spilte inn et selvtitulert album. I 1973 kom plata 

som regnes for deres beste innspilling, The Machine 

That Cried. Gruppa var nå ytterligere forsterket 

med trommeslager Colin Fairley (ex Beggars Opera). 

Fairley måtte forresten smugles inn i studio 

under innspillingen fordi Charisma ønsket seg et 

akustisk folk-album i tråd med debuten, mens 

Chris Adams hadde helt andre planer for plata... 

The Machine That Cried er på mange måter et 

nokså tve-egget produkt. På den ene siden har vi 

fremdeles spor av vestkyst-influensene med sine 

nokså lyse stemninger. I kontrast til dette har vi 

Chris Adams’ mørke tekster. Selv om plata rent 

lydmessig er veldig konsistent (produsent var 

forøvrig Shel Talmy, kanskje mest kjent fra sitt 

arbeid med The Kinks og The Who), svingte 

stemningene fra den lette Travelling til de dystre 

Sold Down The River og People On The Street, for 

ikke å snakke om River Of Sleep som Charisma 

nektet å ta med på LPen i sin helhet fordi den 

både var for lang og for “skremmende”. 

Plata åpner med Heartfeeder, en fin åpning da 

den også er den mest “kommersielle” låta på plata. 

Og i likhet med omtrent alle de andre låtene 

er det Grahame Smiths fiolin som er hovedinstrumentet, 

gitarene begrenser seg til relativt enkelt 

komp, og sjelden eller aldri hører vi en gitarsolo. 

Dette gir et nokså ensformig lydbilde, og uten 

spennende komposisjoner og to gode vokalister 

kunne plata lett ha blitt en kjedelig affære. 

Heartfeeder etterfølges av To See You som er en 

ganske rett fram låt med snev av Bob Dylan, og 

som sammen med Travelling er det kuttet på plata 

som har mest av vestkyst-influensene. Night 

Club er visstnok inspirert av gruppas tid i Glasgow 

og skildrer et utvalg mer eller mindre tvilsomme 

karakterer til en energisk, men relativt 

enkel (og ikke altfor interessant) melodi. 

I Sold Down The River viser Chris Adams at han er 

en førsteklasses vokalist, hans maniske stemme 

skjærer igjennom og står i fin kontrast til Paulines 

mykere vokal når de synger sammen. Smiths tidvis 

klagende og tidvis hvinende fiolin er hele tiden i 

forgrunnen. I Two Timin’ Rama er det Pauline 

Adams som har hovedstemmen, og hun er dessverre 

ikke på langt nær så dyktig solovokalist som 

ektemannen i tillegg til at låta passer henne dårlig. 

People On The Street er en rolig låt med nerve 

og innlevelse, en låt som bygger seg fint opp mot 

refrenget. Både denne og flere av de øvrige låtene 

har et snev av psykedelia over seg, og mer enn en 

gang får man en følelse av at gruppa er etterlevninger 

fra hippie-generasjonen. Her fungerer også 

samarbeidet mellom vokalistene veldig bra, og låta 

framstår som et av høydepunktene på plata. The 

House er også rolig, mer folk enn prog egentlig, i 

stil med grupper som Trees og Tudor Lodge. Tittelkuttet 

har påny Smiths fiolin i førersetet sammen 

med Adams’ intense vokalarbeid og en tett, solid, 

men lite ekstravagant rytmeseksjon. En fin og 

stemningsfull låt. 

Den opprinnelige LPen avsluttet med en to 

minutters utgave av River Of Sleep, men senere 

CD-utgaver har inkludert låta i all sin 12 minutters 

prakt. Etter en kort vokal start bygger låta 

seg opp gjennom et langt instrumentalt parti, og 

det er forsåvidt mulig å skjønne at Charisma 

mente dette var vel “gloomy” - det er ikke akkurat 

glad-pop vi får servert. Grahame Smith vrir 

djevler og demoner ut av fiolinen sin mens mollakkordene 

tårner seg opp bak ham. De to siste 

minuttene overlates til Pauline Adams i en vemodig 

avslutning. 

Kort tid etter at albumet ble sluppet dro String 

Driven Thing på turne som oppvarmingsband for 

Genesis (Foxtrot-turneen) og opparbeidet seg en 

solid fanskare. Dessverre sluttet ekteparet Adams 

kort etter, og Grahame Smith tok over styringa 

av gruppa. Han hentet inn forsterkninger som 

Kim Beacon og Graham White. Men selvom de ga 

ut ytterligere to LPer, klarte de aldri å gjenskape 

stemningene og kvaliteten fra The Machine That 

Cried. I 1976 hadde også Grahame Smith fått 

nok, la ned bandet og ble med i Van der Graaf 

Generator. 


The Machine That Cried 

LP Charisma CAS 1070 1973 

CD World Wide Records 

SPM-WWR-CD 0038 1991 

Full versjon av River Of Sleep 

Repertoire REP 4207-WP 1991 

Full versjon av River Of Sleep 

Ozit OZCD 0021 1996 

Full versjon av River Of Sleep pluss 3 

bonus-spor 

Svens mimrehjørne tar for seg klassiske 

progplater fra svunne tider 


ART ZOYD 

metropolis 

Format 2CD 

Nasjonalitet Frankrike 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Orchestra 

Katalognr AZ 2003 

Spilletid 123:00 

F 

Trond Gjellum 

ranske Art Zoyd har i snart 

tretti år vist verden at det går 

an å lage eksperimentell 

musikk med basis i rock, jazz og 

avantgarde uten at det høres ut som 

en suppe av de nevnte sjangere. Fra 

å ha et i all hovedsak akustisk lydbilde, 

har bandet i de siste årene 

beveget seg inn i et mer eller mindre 

helelektronisk domene, der 

klangene formes av samplere og 

synthesizere. Siden tidlig nittitall 

har bandets fokus i all hovedsak 

vært rettet mot å produsere musikk 

som fremføres til gamle stumfilmer. 

Filmer som Faust, Nosferatu og 

Häxan har på en fortreffelig måte 

fått manet fram det dystre og 

maniske i filmene ved hjelp av Art 

Zoyds musikk. Denne gangen har de 

tatt for seg Fritz Lang’s klassiker 

Metropolis fra 1926. Av originalbesetningen 

er det bare Gérard Hournette 

(samplere og elektronikk) som 

er igjen, og det er hans uttrykk som 

dominerer denne musikken. 

Lydbildet er preget av en rekke 

skjærende industrielle lyder pakket 

inn i arrangementer der markante, 

statiske rytmer danner rammeverket 

for stykker som maler en stemning 

med en illevarslende tone som står 

godt til den gjennomgående mørke 

og negative stemningen i Langs 

film. Ved første gjennomhøring hørte 

jeg verket gjennom bare som 

musikk, og fikk, som ofte filmmusikk 

gjør, følelsen av at noe manglet. 

Neste gang satte jeg den på 

mens jeg så på filmen, og det passet 

perfekt. Langs dystopi om et 

gjennomteknifisert samfunn der 

enkeltindividet har særs liten 

betydning, oppleves enda mer 

alvorstung med Art Zoyds tunge, 

industrielle lydtepper i bunn. 

På skiva er det mot slutten puttet 

Anmeldelser 

inn to lengre stykker som ikke er 

filmmusikk, nemlig Le Chat de Schödinger 

og Appars, den siste signert 

bandets nye bassist Kasper T. Toeplitz. 

Særlig Le Chat de Schödinger 

er mer “typisk” Art Zoyd, og trekker 

helt klart linjene tilbake til klassiske 

skiver som Berlin fra 1987. Det 

vil si rytmisk drivende og collageaktig 

musikk der partiene skifter 

brått og markant mellom aggresjon 

og og roligere stemninger. Appars 

har en mer collageaktig form med 

vekt på massive bassrytmer og 

maniske elektroniske klanger. For 

likere av gammelt Art Zoyd, viser 

Metropolis et band i stadig endring. 

Selv om det å gi ut filmmusikk på 

CD ikke alltid klaffer, er jeg likevel 

av den oppfatning av at dette kanskje 

er den mest effektive filmmusikken 

jeg har hørt på veldig lenge. 

Orchestra Records 

ASIDE BESIDE 

tadj mahall gates 

Format CD 


Innspilt 1998-2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Musea 

Katalognr FGBG 4445.AR 

Spilletid 60:33 

Sven Eriksen 

n blanding av gammel Genesis 

og Canterbury-jazzrock er før- Esteinntrykket 

dette nye franske 

bandet gir, men det blir liksom litt 

for enkelt. De har skrevet 12 rett så 

spennende og stemningsfulle låter. 

Nå og da kopierer de ganske hemningsløst 

(som den Robert Wyattaktige 

vokalen i And I Hate Her eller 

Mike Oldfield-gitaren i Fruits Of 

Meaning), men som regel klarer de å 

skape sin egen sound. Dette gjør de 

blant annet gjennom hyppig bruk av 

effekter som phasere og flangere 

eller instrumenter som harpe og 

trompet – eller rett og slett 

gjennom høykvalitets låtskriving. 

Fine låter som vokser med flere 

gjennomhøringer, varierte og med 

originale vinklinger. Velskrevne 

melodier som Ghost Of Love, den 

Lizard-aktige jazzrocken i You Know 

Who, flørtingen med opera i Tu Qui 

Omnia Scis, fusion-jazzen i Carelessness 

Song. 

Et førsteklasses album med et band 

som faktisk klarer å tilføre progrock-sjangeren 

friskhet og kreativitet. 

Anbefalt. 

Musea 

138 Rue de Vallieères, 57070 Metz, Frankrike 

www.musearecords.com 

CHRIS CUTLER 

solo 

Format CD 

Nasjonalitet UK 


Utgitt 2002 

Plateselskap ReR Megacorp 

Katalognr ReR CC1 


I 

Trond Gjellum 

en musikalsk hverdag fylt til randen 

av det ene mer meningsløse 

og intetsigende uttrykket etter 

hverandre, vil Chris Cutlers Solo så 

absolutt påkalle din oppmerksomhet, 

enten du liker det eller ei. Cutler 

har bakgrunn fra et utall prosjekter 

og band innen den mest eksperimentelle 

grenen av progrocken, men 

det som har satt mest spor etter seg 

er uten tvil Henry Cow og Art Bears 

på sytti- og åttitallet, samt News 

from Babel og prosjekter som The 

Science Group, Cassiber og Domestic 

stories opp gjennom åtti - og nittitallet. 

Han har også samarbeidet 

med ypperlige improvisatorer som 

Fred Frith og Thomas Dimuzio. Det 

er som improvisator at Cutler boltrer 

seg på denne skiva. Utgangspunktet 

hans er et prosessert akustisk trommesett 

og bearbeidede lyder som 

avspilles fra MiniDisc. 

Musikken har en ekstraordinær 

egenartet karakter som setter den i 

en klasse av uttrykk som helt klart 

kan beskrives som “ytterst personlig”. 

Hvis melodi, stødig rytme og 

harmonikk er ditt domene, kan Cutlers 

musikk virke usedvanlig fremmedartet, 

med et uttrykk basert på 

landskaper der musikalske lyder og 

støy kjemper om plassen i lydkulisser 

som i det ene øyeblikket er 

betagende vakre, for så i det neste å 

dra deg etter ørene inn i et musikalsk 

lende som virker heslig og 

avstøtende på svake musikalske sjeler. 

Men for de som tør å gå et skritt 

lenger, gir Cutler deg masser av 

varig musikalsk verdi. Han åpner 

ørene dine for at perkusjonsbaserte 

lyder kan danne grunnlag for komposisjoner 

som har en rytmisk og 

(dis)harmonisk kompleksitet du 

ikke trodde var mulig. 

I 

ReR Megacorp 

79 Beulah Road, Thornton Heath 

Surrey CR7 8JG, England 

www.megacorp.u-net.com 

ECLAT 

la cri de la terre 

Format CD 



Utgitt 2002 




I 

Johan Dalsrud 

sitt tiende år gir kvartetten Eclat 

ut sin fjerde CD. Musikken er for 

det meste instrumental, dvs 8 av 

9 spor. Sjangeren er en blanding av 

klassisk progrock, neo-prog og jazzrock, 

med mye intrikat samspill og 

lange keyboard og gitarsoloer. Produksjonen 

er bra, variasjonene i 

låtene bred, og de tekniske ferdighetene 

meget bra. Med seg har de 

også en fiolinist på to låter, noe 

som bidrar til det brede spennet i 

låtene. 

I markedsføringen av plata fremheves 

det at det er Paul Whitehead 

som står for coveret (mannen som 

malte Genesis’ Nursery Cryme og Foxtrot). 

Men det første jeg faktisk 

tenkte når jeg så skiva var at den så 

relativt amatørmessig ut og hadde 

en klisjéaktig symbolikk. Det virker 

litt dumt å fremheve dette, når det 

uansett er musikken som bør tale for 

seg, det er jo ikke mange likheter 

med Genesis musikalsk. Men dette er 

vel Museas feil, ikke bandets. 


Det er nå først og fremst musikken 

som teller her, og den synes jeg 

Eclat har lykkes med. La cri de la 

terre er meget bra fremført av musikere 

som tydeligvis er dyktige og 

har sansen for både melodi og variasjoner. 

Er du tilhenger av moderne 

melodiøs progrock med jazzrock 

influenser, kan du med fordel handle 

inn denne. 

F 

Musea 



FOCUS 

focus 8 

Format CD 

Nasjonalitet Nederland 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 




Trond Sætre 

ocus er gjenforent! Vel, på en 

måte. Det gamle Focus’ frontfi- Fgur 

Thijs Van Leer ble så imponert 

over talentet og spillegleden til 

tribute-gruppa Hocus Pocus at han 

inviterte dem til å bli Focus. Så her er 

de igjen, med tre helt nye medlemmer: 

Bert Smaak (trommer) Jan 

Dumee (gitar) og Bobby Jacobs (bass) 

Men det er uten tvil Focus vi hører. 

Riktignok uten Jan Akkerman, men 

med Thijs Van Leer som kreativt overhode. 

Soundet er forsiktig modernisert, 

men det er lett å høre at det nye 

Focus slekter på originalen. Alle de 

gamle kjennemerkene er på plass: 

orgelbrusen, jazzgitaren, og det 

Jethro Tull-inspirerte fløytespillet. 

Men kanskje framfor alt den ordløse 

vokalen som tilførte Focus en egen 

form for crazyhumor. Aller tydeligst er 

dette på Flower Shower, den parodiske 

mini-operaen som avslutter CDen. 

Men det er nok jodlingen på de energiske 

Rock & Rio og Neurotika (to 

ekko fra klassikeren Hocus Pocus) som 

kommer til å glede gamlefansen mest. 

Det 21. århundrets versjon av Focus 

er ikke spesielt nyskapende, men 

det var vel heller ikke målet. Målet 

var å gjenskape Focus, noe de har 

gjort med stort hell. Naturlig nok 

blir det Van Leer som dominerer 

albumet. Men de nye medlemmene 

får alle sjansen til å vise seg både 

som komponister og instrumentalister, 

og består med glans. 

Focus 8 er et progressivt jazzrock- 

album av høy kvalitet. Likte du det 

gamle Focus er det ingen grunn til å 

ignorere dette. 

L 

Musea 



GRYPHON 

as curious as it can be 

Format CD 


Innspilt 1974/75 

Utgitt 2002 

Plateselskap Hux Records 

Katalognr HUX 027 


L 

Sven Eriksen 

iveopptak med Gryphon er ikke 

dagligdags kost, bortsett fra en 

luguber japansk bootleg er disse 

BBC-opptakene de eneste som er 

tilgjengelig pr. idag. To konserter, 

henholdsvis fra 1974 og 1975 får vi 

presentert. Den eldste er med Midnight 

Mushrumps-besetningen, og 

hoveddelen av konserten er da også 

en fin versjon av nettopp denne 

lange komposisjonen, i tillegg til 

Ethelion (fra samme plate) og en 

medley over renessanse-danser. Velspilt 

og enkelt i instrumenteringen. 

Halvannet år senere er de påny i 

BBCs lokaler for å promotere Raindance, 

og med unntak av noen jigs 

er hele konserten hentet fra denne 

plata. Mer rockete, mindre sjarmerende, 

men fremdeles dyktige, der de 

drar gjennom halsbrekkende øvelser 

for fagott og blokkfløyte. De spiller 

hele den 16 minutter lange Ein Klein 

Heldeleben, litt rotete både framført 

og produsert (det lydtekniske ble 

gjort “på direkten”), men godt nok 

gjennomført til at vi lar oss imponere 

både av deres ferdigheter og 

deres evne til å beherske mange ulike 

stilarter og stemninger i denne 

lange, skiftende komposisjonen. 

Som så mange andre live-plater er 

dette neppe stedet å starte for 

nybegynnere, men plata er et fint 

tilskudd til platesamlingen for de 

som kjenner gruppa fra før. Også er 

det jo moro å høre en ekte blokkfløyte-virtuos 

ta av i Sailor’s Hornpipe 

i et band som aldri tok seg selv 

særlig høytidelig. 

Hux Records Ltd 

P O Box 12674, London SE18 8ZF, England 

www.huxrecords.com 

KEVIN GILBERT 

the kaviar sessions 

Format CD 

Nasjonalitet USA 


Utgitt 2002 

Plateselskap Gilbert Properties Partners 

Katalognr KMG 005 


D 

Sven Eriksen 

estruktivt, futuristisk, kynisk, 

blodig og sexistisk. Det er 

nesten som han forutså sitt 

endelikt. Musikk som er milevis fra 

Giraffes intelligente pop eller Thuds 

prog-flørtinger. En liten forsmak 

fikk vi dog på The Shaming Of The 

True, men den ga intet forvarsel om 

dette sterile, syke og umenneskelige 

science-fiction-aktige lydbildet hvor 

Gilbert stort sett spytter ut de lite 

trivelige tekstene i et grenseland 

mellom hvisking, rapping og sang 

mens hypnotiske rytmer banker i 

bakgrunnen. 

Mindreverdighetskomplekser (Pretty 

– “If you don’t think I’m pretty I’m 

gonna kill myself”), psykopater 

(Making Kristy Cry – “I get a big 

kick out of making Kristy cry”), 

sexfantasier (Single – en skikkelig 

guffen skrekkhistorie) og død 

(Death Orgy 9000 – med mord som 

underholdning) er bare noen av de 

temaene vi får presentert. 

Samarbeidspartnerne på plata er 

langt på vei de samme han har hatt 

tidligere med Nick di Virgilio og 

Brian MacLeod sentrale både i låtskriving 

og framføring. Det spilles 

hele tiden på kontraster både i tekster 

og musikk, og det er gjort med 

en fandenivoldsk brutalitet – å 

lytte til denne plata er periodevis 

en ganske sjokkerende opplevelse. 

Du kommer ikke stort nærmere en 

grøsser med musikalske virkemidler 

enn dette. Genial på sin måte – det 

er vanvittig dyktig laget – men 

gjennomført utrivelig, full av beksvart 

humor, syke karakterer og et 

musikalsk uttrykk som bærer større 

slektskap til Eminem enn til 

Genesis. 

Gilbert Properties Partnership 

c/o Hansen, Jacobson, Teller, Hoberman, 

Hertz and Golding 

450 Roxbury Dr. 8th Floor, Beverly Hills 

CA 90210, USA 

www.kevingilbert.com 

KING BLACK ACID o.a. 

the mothman prophecies 

Format 2CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Lakeshore Records 

Katalognr CST 8087-2.2 

Spilletid 45:33 + 59:28 

K 

Sven Eriksen 

ing Black Acid spiller de fleste 

av låtene på den første 

CDen (selv om det er Low 

With Tomandandy som åpner plata 

med den fengende Half Light). The 

Mothman Prophecies er en overnaturlig 

thriller med bl.a. Richard 

Gere, og KBAs musikk har – til 

tross for sine klare pop/psykedeliatendenser 

– en stemning som passer 

godt til filmens handling. Keyboards 

i alle varianter dominerer 

lydbildet som veksler fra Radiohead-lignende 

rock via brutale lydkaskader 

til ting som virker influert 

av Pink Floyd eller likesinnede. 

Musikken balanserer fint mellom 

det popaktig fengende og det 

atmosfærisk engasjerende. 

King Black Acid er et band som er i 

ferd med å skape seg et navn i USA, 

men denne plata er bandets første i 

Europa. De virker veldig lite sjangeropphengt, 

de håndterer de ulike 

stilartene med sikker hånd, selv den 

Syd Barrett-aktige Rolling Under 

finner sin naturlige plass her. 

King Black Acid er et spennende 

band med appell til mange ulike lyttergrupper 

- også progfans. 

CD 2 inneholder filmmusikken skrevet 

av Tomandandy (Tom Hajdu og 

Andy Milburn – to hippe fyrer fra 

New York, mest kjent for reklamemusikk) 

og er tungt orkestrert, 

stemningsfull og mystisk – ikke så 

ulikt Bøhren og Åseruds produksjoner. 

Som filmmusikk flest gjør den 

seg nok best på kino med bilder til, 

selv om den innimellom også funker 

ganske OK på egenhånd. 

Colosseum Schallplatten GmbH 

Bayernstrasse 100, 

90471 Nürnberg, Tyskland 

www.colosseum.de 


KING CRIMSON 

happy with what you… 

Format CD EP 

Nasjonalitet UK/USA 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Sanctuary 

Katalognr SANPR 123 


Trond Gjellum 

ette er et album jeg i lang tid 

hadde sett frem til med stor Dentusiasme 

og glede. Etter The 

construKction of lights overbevisende 

oppvisning i gode låter og enorme 

spilleprestasjoner, var gleden til å ta 

og føle på når denne promoen kom 

dettende ned i postkassa en kald 

oktoberdag. Etter å ha lest på nettet 

om bandets entusiasme over nymetal 

og band som Tool, så jeg for 

meg et band som sto klare til å vise 

både en, to og tre generasjoner av 

progrockere hvor skapet skulle stå 

og være med på å bringe eksperimentell 

rockemusikk med syvmilssteg 

fremover. 

Inn i spilleren med skiva etter å ha 

sett på det tidstypiske KCrimsoncoveret, 

og inn med play-knappen. 

Første låt ut er den synthprosseserte 

acapella miniatyren Bude. Annerledes, 

men med lovnad om at noe 

stort skal komme. Deretter er det 

duket for tittelkuttet Happy with 

what you have to be happy with… 

som jeg er stygt redd ikke ender 

opp som en klassiker i min KCrimson-katalog. 

Skremmende ordinære 

nu-metal riff over enda mer skremmende 

enkle nu-metal trommer, setter 

ikke akkurat i gang blodpumpa i 

positiv forstand. Refrenget er et lite 

løft, men resten av låta hever seg 

aldri over det ordinære. Deretter 

kommer to små vokale stykker som 

ikke er noe særlig å hoppe i taket 

over, de heller. 

Eyes Wide Open er atter engang en 

helt ordinær popsang som jeg VET 

at KCrimson kan gjøre mye, mye 

bedre. Bare hør på Matte Kudasai 

(Discipline) og Walking on Air 

(Thrak), ballader som kunne vært 

intelligent listefor i sin tid. I låta I 

Ran skjer det derimot noe som vekker 

tilløp til entusiasme. Her beveger 

KCrimson seg inn i en perkusjonslandskap 

sterkt preget av indonesisk 

gamelanmusikk. De minimalistiske, 

men likevel intrikate strukturene, 

viser at bandet kan hvis de 

vil. Men et par låter senere viser de 

at de ikke kan. Jeg håper for guds 

skyld at Potao Pie bare er en “morsom” 

spøk som ikke er ment seriøst 

for utgivelse på ei skikkelig skive. 

Her leverer de en hinsides elendig 

blues! Ja, du leste rett! BLUES! Jeg 

er ikke blueshater, men dette satte 

seg så til de grader i vrangstrupen 

at jeg var redd jeg skulle trå over 

dødens terskel. Nåvel, så ille var det 

nok kanskje ikke, men KCrimson 

kan IKKE spille blues. At skivas beste 

kutt er en liveversjon av Larks’ 

tounges in aspic (part IV) fra forrige 

skive, viser at bandet virkelig har 

problemer med å komme opp med 

interessant musikk slik tilstanden er 

pr. dags dato. Jeg velger å konstatere 

følgende: 

a. King Crimson har gått tom for 

gode ideer. Hvis så, legg ned bandet 

og unngå å ende opp som Yes 

b. Hyr inn en krisisk produsent. 

c. Få Bill Bruford og hans kompromissløse 

eksperimentering tilbake. 

d. Robert Fripp må slutte å høre på 

nu-metal og tro at han kan lage 

det han òg. Har han rett og slett 

blitt for gammel og utdatert? 

Vel, ikke mange lovord å plukke her, 

men når gamle helter skuffer til de 

grader, må det bare sies fra. Jeg har 

fulgt bandet i tykt og tynt siden jeg 

begynte å høre på prog, og det gjør 

litt vondt, faktisk, å måtte være så 

streng. La oss inderlig håpe at det 

nye fullengde albumet The Power to 

Belive gir oss et KCrimson i storform. 

Sanctuary Records Group 

Sanctuary House, 45-53 Sinclair Road, 

London W14 ONS, England 

www.sanctuaryrecordsgroup.co.uk 

AL-BIRD 

sodom and gomorra xxi 

Format CD 

Nasjonalitet Usbekistan 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 




Trond Sætre 

det eksotiske hjørnet, her er 

keyboardist og komponist Albert I Khalmurzayev, alias Al-Bird, fra 

Usbekistan. “Gi meg en side i Bibelen 

og jeg skal gi deg en storfilm”, 

sa Cecil B. deMille. Al-Bird bruker 

det samme prinsippet på CD. 

Først og fremst må jeg få si at dette 

er et skikkelig og gjennomført 

arbeid. Al-Bird er en mester på keyboard 

og framfører verket med en 

I korthet GERARD 

sighs of the water 

Gerard er et band fra Japan som ledes av den 

tidligere Novela-keyboardisten Toshio Egawa. 

Gruppa har vært lenge på banen og utgitt 

musikk siden 1983. På Sighs Of The Water blir 

vi utsatt for en hardtslående prog dominert 

av tung orgeltraktering og intense trommekaskader. 

Det går unna i et forrykende tempo med et samspill som det 

gnistrer av. En naturlig sammenligning er Ars Nova, men Gerard blir 

sjelden så pompøse som sine japanske søstre, og de vektlegger i større 

grad melodilinjer og tematisk oppbygning. Melodisk sett henter de en 

del fra klassisk og orientalsk tonespråk. Det meste er instrumentalt, 

mens det lille som finnes av vokal på plata er i det aggressive hjørnet 

og engelskspråklig. Fremføringen er imponerende, men stressfaktoren 

kan bli litt høy i lengden. Fungerer best i mindre doser. 

LORD OF MUSHROOMS 

lord of mushrooms 

Melodisk pop-prog med litt metalltendenser 

og enkelte trekk fra sen Genesis. De er også 

innom jazzrock underveis. Delikate keyboards, 

bitende gitar, en veldig bra rytmeseksjon 

og en akseptabel vokalist gjør at 

Lord of Mushrooms klarer å løfte seg litt opp 

over den store mengden nesten likelydende band til tross for et noe 

anonymt låtmateriale. (Musea 2002) 

RICK RAY 

the guitarsonist 

Han gir seg ikke så lett denne karen. I løpet 

av tre år han han utgitt intet mindre enn 23 

hjemmeproduserte solo-CD’er, og The Guitarsonist 

er den neste i rekken. Rick Ray trakterer 

her gitarer, keyboards, bass, perkusjon 

og tar seg av vokalen. I tillegg har han fått 

med seg Rick Schultz på klarinett av alle ting. Mannen har fremdeles 

ikke lært seg å synge, men gitar spiller han bedre enn gjennomsnittet. 

Stilretningen er en slags retro-rock med psykedelisk og progressivt 

tilsnitt. Mye snodig her. I mine ører fungerte de mer eksentriske 

låtene best, mens store deler av materialet blir litt i det tammeste 

laget. Kunne Ray tatt seg mer tid til komponeringen neste gang, og 

kanskje samarbeidet med noen kunne det kanskje gitt resultater. Hva 

med å starte et band i stedet? (Neurosis 2002) 

ROBERT ANDREWS 

the host 

Her har vi å gjøre med noe så kuriøst som 

albumdebuten til ingen ringere enn Cyclopssjef 

Malcolm Parker. Han trakterer trommer 

på denne utgivelsen som er et soloalbum 

signert gitaristen Robert Andrews. Plata er 

preget av rolig instrumentalmusikk med 

sologitar i fokus. Musikken kunne passet til film, gjerne en naturfilm. 

Men uten film fortoner dessverre det hele seg formålsløst og repeterende. 

Det tværes på med de samme frasene igjen og igjen, og kompet 

er primitivt så det holder. Midtveis skeier de ut med dobble basstrommer(!), 

samt saksofon. I disse sekvensene blir inntrykket relativt 

rølpete. Det skal innrømmes at plata har en viss underholdningsverdi, 

men jeg er noe usikker på holdbarheten. (Cyclops 2002) 

ROMISLOKUS 

all day home 

Våre russiske venner kjører ufortrødent 

videre på sin litt skranglete prog. En del 

spacy lydeffekter skaper et ganske kaldt 

musikkuttrykk. Mangel på variasjon og 

minneverdige komposisjoner gjør at det blir 

vanskelig å få noe tak på plata som også 

inneholder et par ganske sjarmløse poprock-låter. (Romislokus 2002) 



intensitet som røper stor kjærlighet 

til musikken. Som en rockesymfoni 

bør være, er dette også et svært allsidig 

verk som går over mange 

sjangre. Lydeffektene fungerer bra, 

og her er til og med litt humor i 

f.eks. Folly of the Mob. 

Det ergrer meg litt at hele CDen er 

spilt inn i ett spor. Det er en teknisk 

detalj, og jeg skjønner at det er 

gjort fordi det er meningen at du 

skal høre hele verket i en harang. 

Men det kan være litt upraktisk. 

Alle musikkeksperimentene fungerer 

dessuten ikke like bra, f. eks. 

mosaikken av samplet musikk, Procession 

of the Dead Stars, på slutten 

av CDen. Den gir ingen god mening 

og blir bare irriterende. 

Men som sagt, Al-Bird er en dyktig 

musiker og Sodom & Gomorra XXI 

har mange sterke og inspirerte øyeblikk. 

Verd å sjekke ut for fans av 

moderne symfo-rock. 

Musea 



LAUREN WEINGER 

silo 

Format CD 



Utgitt 2002 


Katalognr ReR LW1 


A 

Trond Gjellum 

merikanske Lauren Weinger 

har i løpet av de siste ti 

årene, markert seg som en 

innovativ lydkunstner som har spesialisert 

seg på det å bruke installasjoner 

som i utgangspunktet ikke er 

laget for å lage musikk, som instrumenter. 

Med andre ord vil dette si å 

gjøre bruk av bygninger, landskap 

og andre konstruksjoner om f. eks. 

broer. På Silo er det en kornsilo i 

Minneapolis i Minnesota, USA som 

er utgangspunktet for dette “verket”. 

Mikrofoner ble installert rundt 

omkring inne i et gigantisk kornsilokompleks, 

og deretter ble alle 

lydene som ble fanget opp i løpet av 

en tidsperiode, prosessert med en 

rekke spesielle effekter og mikset 

sammen til et lydbilde som best av 

alt kan beskrives som en form for 

organisk ambient musikk (korn som 

faller ned en sjakt er vel mildt sagt 

organisk). Lydene varierer fra det 

myke og følsomme til det harde og 

industrielle, og Weinger gjør lurt i å 

putte det hele inn på en CD og dele 

opp verket i mindre biter med største 

lengde på syv minutter. Dette 

gjør verket særdeles lyttbart, siden 

stemningene får utarte seg, men 

samtidig ikke strekke seg ut i det 

uendelige. Det kan høres ut som noe 

usedvanlig hinsides sært, men gi det 

en lytt, det evner å mane frem bilder 

inne i hodet som lite eller ingen 

annen musikk klarer å mane fram. 

G 

ReR Megacorp 




MARKUS SEGSCHNEIDER 

behind a veil 

Format CD 

Nasjonalitet Tyskland 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap privat 

Katalognr - 


G 

Trond Gjellum 

ode låtskrivere vokser ikke på 

trær, og innenfor progrocken 

kan det tidvis også virke som 

om gode låtsnekkere ikke akkurat 

står i kø for å vise hva de kan. 

Spocks Beard’s Neal Morse hadde 

helt klart et potensiale, men med 

hans reise inn i religionen, er den 

døren lukket. Tyske Markus Segschneider 

viser seg å være en stilsikker 

komponist med føttene godt plantet 

i terrenget der Genesis dyrket sine 

beste låter på syttitallet, dvs. gode 

melodibaserte låter med innslag av 

nesten visebasert pop. Han har en 

behagelig stemme og trakterer gitaren 

med autoritet. Stemningene er 

melankolske og litt vemodige, men 

smilet og gleden ligger på lur rett 

rundt hjørnet. Noen låter er også så 

absolutt egnet for den mer komplekse 

delen av publikum, men generelt 

er dette et fint album for lune 

vinterkvelder. 

Markus Segschneider 

Dompfaffenweg 18, 50829 Köln, Tyskland 

www.markus-segschneider.de 

THE MUFFINS 

loveletter #1 

Format CD 



Utgitt 2001 

Plateselskap Contorted 

Katalognr CON6 


T 

he Muffins’ storhetstid varte fra 

1977-1981, da gruppen frontet 

et miljø i Washington DC som 

også omfattet However, Grits og 

Happy the Man. Få vil bestride 

gruppens posisjon som det kanskje 

mest kritikerroste progressive bandet 

noensinne fra USA, med en profil 

løselig tuftet på både amerikansk 

og britisk/europeisk avantrock- og 

jazztradisjon (Dolphy, Sun Ra, Zappa, 

W. Report, S. Machine, H. Cow, 

Magma, Moving Gelatine Plates). Det 

unike ved Muffins var måten man 

her maktet å forene frijazzens energi 

med intrikate “progressive” bygninger 

– uten å kompromittere formidlingshensyn 

(melodi, formdannelse). 

Da jeg leste at kvartetten 

skulle gjenoppstå, med Dave Newhouse 

(orgel & piano, tenor/baritonsax, 

bassklarinett, fløyte), Paul 

Sears (slagverk, gitar), Tom Scott 

(alt/sopransaks, klarinett, fløyte) 

og Billy Swann (bass, gitar), fikk jeg 

nesten hjertet i halsen! 

Og utgivelsen Loveletter #1 innfridde 

null da jeg først hørte den. Et 

halvtimelangt eksklusivt slipp kun 

for tilhengerne, med korte bruddstykker 

av repertoaret delvis innspilt 

live, et par interessante improvisasjoner 

og en ekstrakt eller to fra 

sesjonene til det som skulle bli 

Bandwidth. Verken representativt 

for bandets uttrykksvise spennvidde 

eller deres kreative potensiale; en 

nokså overflødig plate som kun 

duger til å godtgjøre de utålmodige 

frem mot det første reelle Muffinsalbumet 

på over 20 år. Og nå da dette 

foreligger, hva i all verden skal vi 

med Loveletter #1? 

Contorted 


QUIDAM 

the time beneath the sky 

Format CD 

Nasjonalitet Polen 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 




Sven Eriksen 

uidam er et band som 

gjennom tre studioalbum har Q klart å etablere seg i det absolutte 

toppsjiktet innen symfonisk 

rock på det europeiske kontinentet. 

Denne plata starter som noe etnisk, 

Bøhren & Åserud-lignende med Enyaaktig 

vokal. Fløyter og orientalsk 

perkusjon lager et noe annerledes 

lydbilde enn det vi er vant med fra 

gruppa, men plutselig skjærer en 

skarp fuzzgitar inn, og vi føres gradvis 

over i en mer vestlig sound. Det 

er interessant hvordan musikken 

endrer karakter fullstendig, men allikevel 

nesten så vi ikke merker det. 

Etter knapt ti minutter har musikken 

blitt en sofistikert R&B ballade àla 

Sade, og deretter sniker de seg over i 

en cover av Led Zeppelins No Quarter, 

nesten Camel-aktig i utførelsen. 

Og nettopp Camel er et stikkord for 

Quidam. Lange gitarsoloer over Hammond 

og en slepende rytme skaper 

en ganske annerledes versjon enn originalen. 

Gitarist Maciek Meller spiller 

som en krysning mellom Andrew 

Latimer og Steve Rothery, og det kan 

virke som om Spock’s Beard har hatt 

en viss innflytelse på låtskrivingen. 

Vokalist Emila Derkowska har en fin, 

om enn ikke så veldig særpreget 

stemme, den kler låtene fint, men 

bidrar ikke så mye på egen hånd. 

Plata avsluttes med Quimpromptuen 

lang, langsomt travende instrumental 

som bygger seg langsomt opp over et 

enkelt to-akkords riff med et lass av 

synther, fløyte og el-gitarer, og deretter 

tittelkuttet som er lystig, lettbent 

og enkelt, men allikevel sofistikert. 

The Time beneath The Sky er nok en 

bedre plate enn forgjengeren, som 

hadde sine høydepunkter, men som 

ble litt for ujevn i kvaliteten. Her 

gjør de et solid stykke arbeid hele 

veien, noe som gir en absolutt hørverdig 

plate. 

Musea 




DOCKSTADER/REICHERT 

omniphony 1 

Format CD 


Innspilt 1966 

Utgitt 2002 


Katalognr ReR Todd 1 


C 

Trond Gjellum 

hris Cutlers ReR Megacorp, før 

kjent som Reccomended 

Records, har i den senere tid 

rettet sitt utgivelsesfokus mer og 

mer vekk fra “rockaspektet” og mer 

mot et avantgarde/samtidsmusikk 

fokus. Dette har resultert i en rekke 

utgivelser som skiller seg markant 

ut fra det meste av det som utgis 

innenfor avantrock/avantgarde/ 

progrock. 

Tod Dockstader og Reicherts Omniphony 

1 fra 1966 er en gammel klassiker 

innen moderne avantgarde. 

Vel, klassiker og klassiker fru Blom. 

Skiva ser først dagens lys for de 

større massene først i år, nesten førti 

år senere. Hadde denne skiva fått 

muligheten til å få en anstendig 

utgivelse og distribusjon i 1966, 

hadde dette vært et verk som hadde 

stått stødig blant klassikere som f. 

eks. Stockhausens Kontakte, men 

utgivelsen skjedde på et selskap 

med minimal distribusjon, og skiva 

gikk mer eller mindre i glemmeboken. 

Det revolusjonerende ved dette verket, 

er at det kombinerer et lite 

klassisk ensemble med moderne (til 

datiden å være) teknologi som ringmodulatorer 

og synthesizere, men 

uten at det låter som “klassisk 

orkester kjørt gjennom rare bokser 

lager morsom, men veldig lite interessant 

musikk”. Rent kompositorisk 

ble det først komponert en rekke 

små “celler” av musikk av Dockstader 

som Reichert pakket inn blant 

“celler” i mer eller mindre elektroniske 

innpakninger. Lydene som 

brukes på skiva er enten helt akustiske, 

elektroniske bearbeidede 

akustiske lyder eller helt elektroniske 

lyder. 

Den elektroniske klangbearbeidelsen 

ble gjort i det avanserte laboratoriet 

til dr. Robert Moog (mannen bak 

den ikke rent lite legendariske Mini 

Moog’en – alle proggeres favorittsynth) 

Klangene låter tidvis litt 

utdatert, men noen ganger makter 

det å påkalle løftede øyebryn og 

spissede ører og overbevise om at 

dette er noe som faktisk har en ver- 

di i våre dager også. Men mest av 

alt er dette et uhyre interessant 

dokument fra en periode i musikkhistorien 

der eksperimenteringsvilje 

og streben etter egenart var satt i 

høysetet. 

ReR Megacorp 




YETI 

things to come 

Format CD 



Utgitt 2000 

Plateselskap Two Ohm Hop 

Katalognr TOHO08CD 


N 


år du har et band titulert 

etter en klassisk Amon Düül 

II-skive, forventes gjerne 

vrengt spacerock. Det får man da 

også så det monner av Yeti, selv om 

gruppen tydeligvis har valgt å reise 

til indre heller enn ytre rom, med 

en slags “syreprog fra helvete” som 

konsekvens. Kanskje nettopp derfor 

er Things to Come tilegnet den avdøde 

Shub Niggurath-bassisten Alain 

Ballaud; sistnevntes fryktinngytende 

traktering av de fire strengene 

ville skremt vettet av selv den 

mest garvede svartmetallist – sjekk 

eksempelvis mannens innsats på 

Frank W. Fromys album Quatre Axes 

Mutants (1990). 

Men Yeti er langt fra de eneste som 

ser lenken mellom det mørke Zeuhluniverset 

og “ordinær” romfartsrock; 

i Italia er Universal Totem 

Orchestra (tidl. Runaway Totem) 

notoriske, Frankrike har brakt oss 

NeBeLNeST og Japan den frenetiske 

musikken til Gestalt. Det som likevel 

gjør Yeti særlig interessant, er 

det totale samvirket av atmosfære 

og kompositorisk fokus; dette er 

IKKE “bevissthetsutvidende” bruksmusikk 

eller nostalgi, men et grundig 

forsøk på å rendyrke helt spesifikke 

ekspressive faktorer som tyngde, 

frekvens, støy, monotoni og dissonanse 

innenfor et fastlagt rammeverk 

– nettopp for å FREMBRINGE en 

ønsket stemning. 

Eksperimentet er i så måte særdeles 

vellykket, da dette er en av de råeste, 

farligste og mest suggererende 

progskivene jeg har hørt på lenge. 

Gruppen pumper seg gjennom fire 

lange, strukturerte stykker via vell 

av analoge skrikesynther, mellotron, 

brølende basspill, hvesende el-gitar 

og en utrolig dynamisk bruk av 

slagverket. Hvis Yeti hadde vært et 

etablert indie- eller metalband ville 

sensasjonen vært et faktum, og platen 

har satt dype spor etter seg 

innen enkelte avantrock-miljøer i 

USA – ikke minst etter at gruppens 

eminente tangentspiller Doug Ferguson 

døde av hjertestans for kort tid 

tilbake. Men hvor blir det av responsen 

fra de såkalte “proggerne” i våre 

trakter? 

Two Ohm Hop 

PO Box 2464, Denton, TX, 76202 USA 

www.twoohmhop.com 

RAIMUNDO RODULFO 

the dreams concerto 

Format CD 

Nasjonalitet Venezuela 


Utgitt 2002 

Plateselskap Musical Mind 


Spilletid 78:23 

Sven Eriksen 

onsert for gitar, gruppe og 

kammerorkester er undertitte- Klen 

på dette ambisiøse prosjektet 

fra et såpass sjeldent land i 

prog-sammenheng som Venezuela. 

Likheter med andre søramerikanske 

band, som f.eks. Sagrado, kan spores, 

men musikken har også mange 

elementer i seg fra ren klassisk 

musikk fra tiden rundt Vivaldi. 

Det veksler mellom rene rockpartier, 

orkesterpartier og alle i kombinasjon, 

og Rodulfo spiller både elektrisk 

og akustisk gitar med stor teknisk 

kompetanse. Det åpner lovende 

i den 24 minutter lange Sueños, en 

symfonisk kaskade med feiende 

samspill mellom Rodulfos gitarer, 

band, orkester og vokalister. Det 

fortsetter i feiende folk-prog takter 

med snev av både Tull og Focus. 

Men så dreier det over i en langdryg 

gitarsolo, og herfra og ut klare ikke 

plata å holde på de positive elementene 

fra den første halvtimen (dvs 

1. sats av konserten). Sats nr. 2 blir 

stort sett bare slitsom gitargnåling, 

mens 3. sats er delt i to deler. Den 

første er et samspill mellom klassisk 

gitar og kammerorkester som ikke 

evner å gripe oss. Selv om siste del 

henter tilbake bandet er det bare 

innimellom at vi får glimt av de fine 

taktene fra åpningen. 

Dersom du synes at en drøy halvtime 

spennende musikk i en nesten 

80 minutter lang CD er akseptabelt, 

er det fritt fram. 

Raimundo Rodulfo 

www.rodulfo.com 

SOTOS 

platypus 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Cuneiform 

Katalognr Rune 164 


F 

Trond Gjellum 

ranske Sotos er med Platypus, 

ute med sin andre skive, og sin 

første utgivelse for amerikan- 

ske Cuneiform. Sotos markerte seg 

på førstealbumet som et stilsikkert 

og selvbevisst band tross medlemmenes 

unge alder og ringe erfaring 

som musikere. Uttrykket var uten 

tvil i en musikalsk takknemlighetsgjeld 

til band som Magma, Univers 

Zero og Present, men de var også i 

besittelse av den udefinerbare kvaliteten 

som gode band bare har. 

Platypus bryter ikke ny mark, for å 

si det slik. Bandet har funnet sin 

stil og holder seg mer eller mindre 

innenfor de samme rammene som 

forrige gang. Litt mer spesifikt 

uttrykt, så heller de mot en lydbilde 

der en Magma-ligende rytmikk ligger 

under som en fundament for 

melodilinjer som helt klart er påvirket 

av tidlig Present, men også av 

nyere Univers Zero og de kammerrock-aktige 

faktene til Art Zoyd. 

Med andre ord blir dette mørke, 

mollstemte saker med aggressiv 

dynamikk som burde være en liten 

lekkerbisken for alle oss som liker 

RIO i alle dets avskygninger. 

Skiva består av to lange låter, Malsrøm 

og Wu henholdsvis 40 og 27 

minutter lange. Begge har de til felles 

at de med fordel kunne vært mye 

mer interessant arrangert. Det slår 

meg umiddelbart at å høres ut som 

en rekke kortere låter som bare er 

lagt etter hverandre uten noen tilsynelatende 

innbyrdes sammenheng, 

og i mine ører hadde skiva 

vunnet en del på å splitte de opp i 

de mindre enhetene skiva hadde 

kledd. Collageformen er interessant, 

men krevende, og Sotos burde så 

absolutt til neste gang kanskje prøve 

andre komposisjonsmetoder også. 

Sotos har fått med seg den etter hvert 


smått så legendariske musikeren, produsenten 

og teknikeren Bob Drake til å 

holde det hele i tømmene. Men rent 

lydmessig låter det hele overraskende 

lite “Bob Drake’sk” til å være en Bob 

Drake produksjon. For dem som har 

latt seg forføre av lydorgiene hos f.eks. 

5uu’s og nå nylig Sotos’ landsfrender 

Nebelnest, framstår Platypus nesten 

som tam. Tyngden og trøkket uteblir 

selv i partier der det virkelig skulle ha 

blåst lytteren av gårde med lydens 

hastighet. Dette gjør at albumet låter 

litt veikt i mine ører, og det burde i 

våre dager være mulig å få til en produksjon 

med mer bunn og dybde. 

Alt i alt er Sotos fortsatt et interessant 

band som er verdt å holde 

øynene åpne for, men skal de bli en 

“stayer” innen progverdenen, må de 

klare å sprenge seg ut av de rammene 

de har satt for musikken sin. 

En litt bedre produksjon hadde også 

vært på sin plass. 

Cuneiform Records 

P O Box 6427 Silver Spring, 

MD 20907-8427, USA 

www.cuneiformrecords.com 

PAATOS 

timeloss 

Format CD 

Nasjonalitet Belgia 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Stockholm Records 

Katalognr 066 147-2 


E 

Sven Eriksen 

n lett jazz-rytme åpner denne 

plata som ganske snart skal 

utvikle seg til noe ganske 

annet, for brått kommer et gitarbreak 

som vrir låta over i et tungt 

Landberk-aktig driv. Reine Fiskes på 

mange måter ganske primitive, men 

umiskjennelige gitarspill setter sitt 

preg på låta, og når Johan Walléns 

Mellotron velter inn over oss er det 

lett å putte plata i kategorien Landberk/Anekdoten. 

Men Timeloss inneholder mye mer. I 

Hypnotique skaper Walléns piano og 

Petronella Nettermalms vokal en 

blues-aktig basis som de øvrige 

musikerne legger sine ulike krydderier 

til. Både denne og neste låt Téa, 

har mye av stemningen fra Landberks 

debutalbum i seg – neddempet, 

pastoralt, vakkert, og allikevel 

full av driv, instrumentalpartiet i 

Téa har tidvis litt av den samme 

energien over seg som Crimsons Sailor’s 

Tale. 

Avslutningskuttet, den 12 minutter 

lange Quits tar oss over i et helt 

annet musikalsk landskap, her 

regjerer sequencere, dance-rytmer 

og pop-psykedeliske melodilinjer 

som utvikler seg videre til avantgardistisk 

frijazz med tre innleide blåsere. 

Flott med variasjon, men denne 

låta er muligens LITT for annerledes 

til at den blir et positivt bidrag 

til plata. Eller kanskje denne totale 

kontrasten er det som skal til for å 

vekke fastgrodde lyttere. 

Alt i alt en fin utgivelse, og akkurat 

passe lang til at vi ønsker å høre 

mer når plata er slutt. 

Stockholm Records 

Banérg. 16, Box 55757, 

114 83 Stockholm, Sverige 

www.stockholmrecords.com 

MATCHING MOLE 

march 

Format CD 


Innspilt 1972 

Utgitt 2002 



Spilletid - 

M 

Trond Gjellum 

atching Mole var et legendarisk 

band fra syttitallets 

musikkscene i Canterbury i 

sør-England. Med sin jazzete og frenetiske 

stil, påvirket av trommeslager 

og grunnleggers Robert 

Wyatts gamle band Soft Machine, 

klarte de i løpet av det året de 

eksisterte å gi ut to studioskiver 

samt vise progscenen at improvisasjon 

og jazz var like selvfølgelige 

elementer i progrock som Wagner og 

folkemusikk. Men med denne liveskiva 

begynner det nesten å lukte 

litt cash inn på gamle helter vegne. 

For et knapt år siden kom liveskiva 

Smoke Signals, som var et verdig 

dokument over Matching Moles 

evner som liveband. March er for det 

meste mye av det samme, men med 

litt variasjon, siden improvisasjon 

var et sentralt element hos Robert 

Wyatt og hans lakeier på dette tidspunktet. 

Men nok nytt til at dette 

rettferdiggjør en helt ny skive, er 

jeg usikker på. Får håpe at Steve 

Feigenbaum hos Cuneiform ikke går 

i samme felle som Robert Fripp, og 

gir ut så mye materiale at folk rett 

og slett går litt lei. 



MD 20907-8427, USA 


I korthet 

ROUND HOUSE 

Vi fikk nylig inn tre CDer fra Round House, et instrumentalt japansk 

progband med en viss fartstid i hjemlandet, i alle fall. Innspillingene 

er til dels gamle, men disse utgavene er helt nye. Vi tar dem fortløpende: 

mentene. 

jin-zo-ni-n-gen 

Ganske mørkt og gitardominert prog-album. 

Bestående av opptak fra 1978 som låter ganske 

typisk for sin periode. Slekter litt på 

King Crimson. God stemning og ganske stor 

musikalsk spennvidde, men blir skjemmet av 

svært dårlig lyd. 

wings to rest 

Et noe mer melodiøst album, innspilt i samme 

periode som Jin-Zo og sterkt inspirert av 

Camel. Mange medrivende låter og dyktig 

instrumentering, men akkurat som Jin-Zo er 

også denne CDen er preget av dårlig lyd og 

svak produksjon. Blant annet har trommene 

en tendens til å overdøve resten av instru- 

live in osaka 2001 

Live-album stort sett bestående av låter fra 

Jin-Zo-Ni-N-Gen og Wings To Rest. Publikum 

gjør ikke mye av seg, men det gjør bandet. 

Lyden er mye bedre og de fleste låtene er 

dessuten mer spennende live enn i studio. 

Et klart førstevalg; dette er en langt bedre 

introduksjon til Round House enn de to 

ovenfornevnte studioplatene. 

SPIRIT CORPSE 

love is a grave 

Fullstendig usjarmerende progmetal, slitsomt 

spilt med slitsom lyd og ikke en eneste original 

idé. Selv fanatiske tilhengere av denne 

sjangeren kan da ikke finne noe som helst å 

glede seg over her. Patetisk, og en parodi på 

seg selv, spør du oss. (STF Records 2002) 

STEVE HILLMAN 

opener of the ways 

Multi-instrumentalisten Steve Hillman gjør 

på denne CDen nyinnspillinger av favoritter 

fra sine tidligere album. Flere av komposisjonene 

ble opprinnelig spilt inn på 80-tallet, 

men han har visst ikke gjort stort for å 

modernisere dem. Dette er elektronisk prog i 

rein 70-tallsstil. Hillman bruker mange instrumeneter og er en dyktig 

produsent, men stilen hans er for gammeldags. Retromusikk for Tangerine 

Dream-fans. (Cyclops 2002 www.gft-cyclops.co.uk) 

CHAOS CODE 

the tragedy of leaps and bounds 

En passe frisk og kraftfull miks av retro og 

neo-metall. Plata åpner veldig lovende, og 

spesielt den 10 minutter lange Another Hand 

har mange fine temaer og fin kontrast 

mellom det lekre og det røffe. Nå klarer de 

ikke riktig å være like interessante helt til 

slutt, men høres kombinasjonen fløyte og overstyrt gitar (uten å ligne 

på Tull, men heller med litt Van Der Graaf Generator over seg) 

spennende ut, er denne plata et greit valg. (Chaos Code 2002. 

www.chaoscode.org) 


AMAROK 

mujer luna 

Format CD 

Nasjonalitet Spania 


Utgitt 2002 

Plateselskap Luna Negra 

Katalognr CDLN-20 


A 

Sven Eriksen 

marok er multi-(og da mener 

vi virkelig mange - vi teller 

24 stk.)instrumentalisten 

Robert Santamaria pluss elleve 

andre sangere og musikere på alt fra 

elektrisk gitar til didjeridoo. Sammen 

skaper de et interessant lydbilde 

med influenser fra orientalsk 

musikk såvel som fra ELP. Nettopp 

denne store variasjonen i musikkuttrykket 

røsker litt opp i forestillingene 

om hvordan progressiv rock skal 

låte. Her veksler mellotronflytende 

partier med heftige orientalske danserytmer 

med den største selvfølgelighet. 

Den ni minutter lange Arabesca 

en 4 mov tar oss med til Tyrkia 

eller deromkring, men vi forbløffes 

over hvor nært “progrock” det 

allikevel høres. Manuel Mayols didjeridoo 

er nesten som basspedaler, 

her er 12-strengs gitarklimpring, 

spenstig fløytespill og komplekse 

toneganger. Selv med helt annerledes 

utgangspunkt ligger fellesnevnerne 

i kø. 

I Sueno Suenos er vi først tilbake i 

vestlig “tradisjonell” progrock med 

heftig orgel og elgitarer i et grenseland 

mellom Keith Emerson og Al 

DiMeola. Senere er låta innom orientalsk 

musikk, jazzrock og Crimsontendenser. 

Litt visesang er det også 

plass til på plata, den korte, vakre 

Nana Del Hijo De La Tierra. I Donde 

Estas Mi Amor smeltes østlige og 

vestlige influenser sammen, mens 

avslutningen med den nesten 10 

minutter lange Tierra Austral har i 

seg elementer av både Lizard-periode 

King Crimson, Jethro Tull, Camel, 

ELP og Magma, mens det hele tiden 

ligger under noe “fremmed” som 

trekker musikken ut av den store, 

sorte “prog”-sekken. 

Skulle jeg ha ønsket meg noe måtte 

det ha vært en litt mindre påtrengende 

produksjon og bedre krefter på 

det vokale. Ellers er plata en festlig 

reise inn i et spennende og uutforsket 

landskap. 

Luna Negra 

Apartado Postal 27, San Juan del Rio, 

QRO, México 

lunanegr@sjr.podernet.com.mx 

FALYGOS 

stigmatized 

Format CD 

Nasjonalitet Italia 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Privat 

Katalognr u/nr 


Sven Eriksen 

abriel Hermansson er en 

svensk gitarist bosatt i Italia, Gog 

under navnet Falygos har 

han og fire medmusikere på henholdsvis 

piano, cello, fiolin og fløyte 

laget et kort, men meget eksklusivt 

stykke kammer-prog. Med skjelinger 

til fordums tiders kammermusikk, 

Gentle Giants akustiske sider, 

After Crying, Harmonium og Nightnoise, 

serverer de en lekker liten 

forrett som skjerper appetitten og 

etterlater oss sulten på mer. 

Ytterst melodiøst, men langt fra 

lettvint, det er intelligente komposisjoner 

i delikat framføring. Likte 

du Lou Maxwell Taylors Cheshire Tree 

Suite, vil du garantert glede deg 

over denne! 

Gabriel Hermansson 

B.ta Agape 1, 100 60 Praly (TO), Italia 

falygos@hotmail.com 

GARGAMEL 

water ep 

Format CD 

Nasjonalitet Norge 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 





argamel platedebuterer her 

med en EP bestående av to Gkomposisjoner. 

Innspillingen 

ble gjort i slutten av november 2001 

i Vinegar Studios i Sandvika. Det var 

mens gruppa fremdeles hadde en 

ekstra gitarist i Jon Edmund Hansen. 

Et par av medlemmene hadde bakgrunn 

fra gruppa Trans Coda og 

åpningskuttet på CD’en er en eldre 

komposisjon fra denne perioden. En 

låt som i mine ører skiller seg litt ut 

i deres repertoar. For der Trans 

Codas musikk var lekende og spenstig, 

er Gargamel dystre, baktunge 

og en anelse mer kosmiske. Mine 

assosiasjoner går i retning Van Der 

Graaf Generator, eldgammel Eloy og 

div. andre band fra den tyske scenen 

på 70-tallet. 

Favorittkuttet på EP’en blir nok det 

over 17 minutter lange sporet Agitated 

Mind, som er preget av en 

melankolsk hammondbasert feeling, 

kombinert med et tungt og seigt 

trommedriv. På toppen av lydbildet 

forekommer det vokal i Peter Hammill-tradisjonen, 

meget jazzete elpiano-partier 

samt analoge synth-soli. 

Denne kombinasjonen skaper en 

helt spesiell og luftig uhyggestemning 

som er ganske facinerende. Et 

stykke ute i sporet begynner så 

trommeslageren å synge en litt spøkefull 

og vrien melodi, mens kompet 

går i en slags ompa-takt. Med 

andre ord tar Gargamel i bruk noen 

rett så originale løsninger på denne 

EP’en. 

Helhetsbildet oppleves positivt og 

plata viser et band som er i en 

spennende utvikling. Lydmessig har 

de dessuten fått til et svært så oversiktlig 

og klart sound. Anbefales på 

det varmeste. 

Gargamel 

v/Morten Tornes 

Ullevålsveien 113A, 0359 OSLO 

HANDS 

twenty five winters 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Shroom 

Katalognr SP-2113 


9 


0-tallets prog-renessanse nådde 

som distinkt undergrunns- 

fenomen et slags klimaks 

omkring 1996. Blant nyoppdagede 

momenter var symfonisk progressiv 

70-tallsrock fra USA, et land tidligere 

assosiert med få representative 

navn innen stilarten. I Houston etablerte 

Richard Patz det vesle Shroom 

Records, utelukkende dedikert 

Texas-prog fra samtid som fortid. 

Blant eksponentene han avdekket 

var gruppen til søsterens kjæreste, 

Hands. Samlealbumet som ble sluppet 

den gang, har for lengst funnet 

plass på klassikerreolen; her var et 

komplett uskrevet blad i beste tradisjon 

fra GGiant, KC, Tull og tilmed 

Zappa, med potensiale langt utover 

det ordinære. 

Og det er gledelig å ha dem tilbake. 

Twenty Five Winters lyder som et 

produkt av selvrefleksjon og konstruktiv 

målretning, mer enn noe 

egentlig “comeback-album” i tradisjonell 

forstand. Nå trenger da sannelig 

ikke Hands å etterkomme markedspremisser 

eller forventningspress 

fra det store publikum, tatt 

nettopp bandets obskure utgangspunkt 

i betraktning. Dette innebærer 

at gjenforeningen tar mål av seg 

på det kunstneriske heller enn det 

kommersielle feltet, og selv om 

eldre bandmedlemmer som Ernie 

Myers, Michael Clay og John Fiveash 

etter CDen å dømme står sentralt i 

dagens Hands, er det tale om mye 

nytt blod. Hvilket sikkert har hatt 

sitt å si for kreativiteten! 

Knock/Enter åpner kalaset med dissonante 

vekslinger mellom akustisk 

gitar, fiolin, orgel og trommer, 

ispedd varsomme vokalharmonier og 

generelt bygget over en høyst tilslørt 

polyrytmisk base. Nærmere sju 

minutter senere ender det hele i et 

forrykende akkorddriv, ført videre i 

Walls med utløp i den todelte Green 

Room, som straks erindrer de mest 

pastorale øyeblikkene fra gruppens 

70-tallsproduksjon. Dance of Light 

and Darkness er et popaktig innblikk 

i bandets melodiformular, med 

flørtende hentydninger til både 

Shulman-klanen og vestafrikansk 

musikk. I Laughed Aloud er en pittoresk 

miniatyr rundt felestemmen, 

passende for en stumfilm. Zombieroch 

(pt.3) hinter mot kammerrock 

av det virkelig intrikate slaget, 

mens avslutningssporet Leaving er 

et praktfullt progopus på over 11 

minutter, ilagt introvert drømmesekvens 

og KC-aktige gitarmuskler. 

Dette er et minne om det forgangne, 

men først og fremst en påminnelse 

om samtiden! 

Kan noen vennligst fortelle meg 

hvorfor tilnærmet feilfrie stunder 

avtar etter 39 min. 7 sek., mens visse 

andre begredelige navn belemrer 

meg med tre timer lange jålesonater 

over dobbeltrippelCDer hvert bidige 

år? 

Shroom Records 

P O Box 130475, Houston, 

Texas 77219-0475, USA 

www.shroomangel.com 

www.wheelhouse-music/hands.htm 


PANZERPAPPA 

hulemysteriet 

Format CD 



Utgitt 2002 




P 


rogressiv rock har aldri florert 

ordentlig i Norge, og da aller 

minst stilens mylder av origi- 

nale avarter. På 70-tallet markerte 

navn som Terje Rypdal og Vanessa 

(Black and White) en aldri så liten 

divergens mot strømmen, selv om få 

i dag vil referere til disse som 

eksplisitt “prog”. 

Av denne grunn alene er Panzerpappa 

et unikum, men det stopper selvsagt 

ikke her. På Hulemysteriet, 

miniensemblets andre semi-offisielle 

utgivelse, føres debutens lovnader 

oss inn i desto mer dunkle farvann. 

Besetningen på dette stadiet (for et 

knapt år tilbake) var, ved siden av 

primus batteri Trond Gjellum, gitarist 

Endre Begby, sax-/tangentspiller 

Steinar Børve og bassist Jørgen Sjulstad. 

Et litt annet lag enn på Passer 

Gullfisk altså, med videre uttrykksspenn 

og et noe tettere fokus på 

tekstur enn den gamle konstellasjonen. 

Og det fungerer over all forventning! 

Spacefunkopera trekker over humpende 

partier et sted mellom Hatfield 

og Samla, faller i hop og marsjerer 

mot enden som igjen funderes i 

en utspekulert variasjon over bropassasjen 

fra låtens innledning. 

Kamel Uten Filter krysser energi, 

dissonant harmoniføring i beste 

Miriodor-tradisjon og resolutt minimalisme, 

mens Jiddisk Juksepolka 

nikker mot post-RIOnavn som 

Albert Marcoeur, Lars Hollmer og 

Krakatoa. I den kraftige Verktøyet er 

den 23. Veien tydes avtrykket etter 

innfløkte avantpunk-grupper som 

f.eks. Orthotonics og Wondeurbrasse, 

mens French TV spøker i kulissene. 

Tittelkuttet terper igjen på 

repetitive krysstrukturer, etter en 

idyllisk åpningssekvens med stemt 

perkusjon og en beskjeden synthlinje 

- Canterbury møter Norrgården 

Nyvla atter. Syk Samba vagger av 

gårde nøyaktig slik benevnelsen 

anslår, og er trolig CDens mest 

ensporete stykke. Avslutningen, De 

99 Trappetrinn, kunne vært tyngdepunktet 

Zamla uklokt voterte bort 

fra Schlagerns Mystik, og dette SKAL 

tolkes som et kompliment! 

Jeg har lyttet til denne platen kontinuerlig 

de siste tre månedene. 

Panzerpappa er et positivt underfundig 

band med en egen oppskrift; 

her er nøytraliserende doser lek, 

vyer, humør, talent, sjarm, egg (som 

på kniven) og et vell av fantasi, 

parallelt med at lytteren sågar enser 

et overskudd. Det skulle sånn sett 

ikke forundre meg om Panzer blir 

navnet som ilag med WWillow endelig 

plasserer Norge på kartet i internasjonal 

progsammenheng. 

Du kan umulig se bredden i norsk 

prog – eller norsk rock som sådan – 

før du har oppdaget Hulemysteriet. 

Panzerpappa 

v/Trond Gjellum, Finns vei 5, 0575 Oslo 

www.panzerpappa.com 

MANGALA VALLIS 

the book of dreams 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Tambura Avapore 

Katalognr TAVR 012001 



aha, en tema-LP bygget over 

Jules Vernes En Verdensomsei- Jling 

Under Havet? HMMPFF, for 

å si det med Onkel Skrue. 

MV spiller tilgjengelig “symforock” 

med uforholdsmessig mange henvisninger 

til Genesis. Kaken er tittelkuttet 

(m. sine 7 min. 5 sek. et av 

albumets korteste spor), en dårlig 

avstøpning fra I Know What I Like 

(In Your Wardrobe). Her er flust av 

Hammondorgler, mellotroner, 

strings- og boblesynther, Rickenbackerbass, 

Tauruspedaler og det meste 

annet som hører med, samt en sanger 

som ligger et sted mellom Per 

Gessle i Roxette og tøffingene i 

Westlife. MV nytter for så vidt tre 

ulike vokalister gjennom platen, 

deriblant Bernardo Lanzetti fra 

Acqua Fragile og PFM. Stemmebruken 

er enten noe tilbakeholdt og 

skummel (fordi sånne mystiske tekster 

tydeligvis bør synges med en 

lett skurring i røsten), eller lidenskapelig 

anlagt mot skyheimen, 

ikke ulikt brytningene hos Neal 

Morse i Spock’s Beard. 

Musikalsk sett er The Book of Dreams 

en fullstendig harmløs utgivelse. 

Trygg og søt sviskesymfo, på 

det beste sjarmerende (jfr. de Fruupp-aktige 

saxsolopartiene av Days 

of Light), på det verste en eneste 

gordisk knute av vemmelige klisjeer 

(av typen “rask-raskere lyngitar”). 

Herved bekreftes også stilens verste 

stereotypier, noe som får meg til å 

frykte de kulturelle implikasjonene 

slike utspill som dette innebærer. I 

motsetning til visse andre som flørter 

med åpent tilbakeskuende konsepter 

(Glass Hammer, Simon Says, 

Versus X osv.) synes Mangala Vallis 

nemlig å mangle den nødvendige 

porsjonen selvinnsikt som tross alt 

gir hele retroprosjektet kunstnerisk 

legitimitet. Problemet blir dermed å 

skulle ta gruppens høytidelige pretensjoner 

på alvor. 

Tambura Avapore 

www.mangalavallis.it 

MICHAEL GILES 

progress 

Format CD 


Innspilt 1978 

Utgitt 2002 

Plateselskap Voiceprint 

Katalognr VP264CD 


Sven Eriksen 

nnspilt i 1978, men ligget på 

hylla til nå. Kanskje er det inter- Iessen 

rundt 21st Century Schizoid 

Band hvor Giles er medlem som 

har fått disse innspillingene fram i 

lyset, uansett er Progress en ganske 

uhøytidelig samling småprogressive 

låter – ofte nærmere Giles, Giles & 

Fripp enn King Crimson. 

Med seg har denne eminente trommeslageren 

bror Peter på bass på 

flesteparten av låtene (John G. Perry 

på noen), og ellers består den 

faste stammen av Geoffrey Richardson 

(bratsj, fløyte) og John Mealing 

(keyboards), med en god del mer 

eller mindre tilfeldige passasjerer. 

Rolling har litt Cat Food over kompet, 

mens Moving kan minne om 

Hatfield And The North. Her, som 

ofte ellers, er kompet mikset veldig 

tett og i front, og det er slett ingen 

dårlig løsning, for nettopp kompet 

er mer enn én gang den mest interessante 

delen av låta. Ikke at resten 

er uinteressant, men vi har tross alt 

å gjøre med en av rockens mest 

spennende rytmeseksjoner. 

Platas løse konsept er en togreise 

gjennom det engelske landskapet, 

og musikalsk varierer det fra det 

energisk rockete til det avslappet 

jazzete. Det er muligens fordi det er 

en del felles musikere, men på de 

roligere instrumentale låtene går 

tankene til John G. Perrys soloalbum 

Sunset Wading. Det er forresten 

ganske imponerende lydmessig sett 

på bakgrunn at plata er innspilt 

under relativt spartanske forhold. 

Trygt framme på endestasjonen 

(med låta Arrival) kan vi konkludere 

med at Progress neppe er noen milestein 

innenfor progressiv rock, men 

en passe upretensiøs småsnodig reise, 

sannsynligvis med mest å hente 

for dem som er interessert i bass- og 

trommespilling. 

Voiceprint 

P O Box 50, Houghton-le-Spring 

Tyne & Wear DH5 5YP, England 

www.voiceprint.co.uk 

NICE BEAVER 

on dry land 

Format CD 

Nasjonalitet Nederland 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Cyclops 

Katalognr CYCL 122 



ice Beaver er et nederlandsk 

band som ble dannet i 1997. N On Dry Land er denne gruppas 

debutalbum, og det er bare å konstatere 

at her er det potensiale å 

spore. For det første er de ikke så 

lett å plassere. Tenk deg Spock’s 

Beard med alvorlige depresjoner, 

Black Sabbath med tidspress, og 

Depeche Mode med progressive elementer 

så nærmer vi oss. Gitarsoloene 

kan minne om Andy Latimer 

(Camel) og David Gilmour (Pink 

Floyd). 

For det andre har flere av sporene 

en tilnærmet hypnotisk effekt, noe 

som bidrar til å holde interessen 

gjennom låtene. Stykkene er likevel 

ikke typisk “far out”, men byr på 

elementer som kan virke appellerende 

etter å ha konsumert ymse 

liktlydende musikk over lengre tid. 

Verdt å sjekke ut hvis dette hørtes 

interessant ut. 

Cyclops Records 

33a Tolworth Park Road, Tolworth, 

Surrey KT6 7RL, England 

www.gft-cyclops.co.uk 


PROTO-KAW 

early recordings from kansas 

Format CD 



Utgitt 2002 





teve Feigenbaum/Cuneiform 

Records oppgir visst aldri sitt Sdannelsesprosjekt. 

Ikke før har 

selskapet overrasket ved å signere 

forholdsvis “streite” navn som Djam 

Karet, NeBeLNeST og Deus Ex Machina, 

da nyheten sprekker om at gode 

gamle Kerry Livgren står for tur. Proto-Kaw 

(dvs. “protocol” lest på am. 

innlandsbondemål) er nemlig ensbetydende 

med bandet Livgren ledet 

innen han skapte vårt alles notoriske 

Kansas. Derav også den smarte 

undertittelen Early Recordings FROM 

Kansas, altså fra STATEN Kansas, idet 

en eventuell antydning av at dette 

dreide seg om det bedre kjente BAN- 

DET Kansas trolig ville resultert i 

ruinerende søksmål mot Feigenbaum 

& co. Her står og faller det på en 

preposisjon - ‘from’ kontra ‘of’! 

Å si at denne utgivelsen har tatt 

meg på sengen ville være en drastisk 

underkjennelse. CDen er som 

sådan et essensielt kapittel i amerikansk 

proghistorie, med i hvert fall 

en times standhaftig låtmateriale. 

Det tidlige Kansas skilte seg på 

vesentlige punkt fra den utgaven 

som siden skulle ta hjemlandets fotballarenaer 

med storm. Én ting er 

selvsagt besetningen, som med unntak 

av Livgren omfattet el-pianist/ 

altsaxist, tangentspiller, hovedsaxist/fløytist, 

bassist, trommis og 

vokalist. Aner vi konturene av et 

ganske så alternativt sound i relasjon 

til Walsh-varianten av gruppen? 

Nettopp. Dette er platens mest 

betagende egenskap. 

I 1971-73 blandet Livgren impulser 

fra eksperimentelle jazz/rock-navn 

som Frank Zappa og Don Ellis med 

proto-prog av typen tidlig VdGG/ 

KCrimson. Utkommet kan betraktes 

som en ekvivalent til britiske undergrunnsband 

(eks. Gnidrolog, The 

Web), m.a.o. tung og nyansemettet 

rock med kraftige anstrøk av både 

klassisk og jazz i harmonikken og 

arrangementene, samt med blåsere 

som melodiførende dominant. Mest 

overbevisende er langstrakte utflukter 

som Nactolos 21 og Totus Nemesis, 

pumpet frem over partier av 

medrivende, Parliament-aktig puls, 

støyutredning (da snakker vi noise 

anno 1972!) og intense improvisasjoner 

i beste Soft Machine-ånd. Her 

finnes også grovversjoner av Belexes 

og Incomudro, sistnevnte utlevert i 

nedtont form på et vis som i mine 

ører faktisk er å foretrekke fremfor 

den svulstige stringsynth/slagverkorgien 

stykket utartet seg til å bli. 

Produksjonskvaliteten på studioopptakene 

er for øvrig imponerende, 

haken er i så måte CDens siste kvarter, 

bestående av nokså uflidde liveinnspillinger. 

Her anes selvsagt sporene til Livgrens 

senere meritter. Likevel vil jeg 

hevde at denne musikken på mange 

måter er det “kommersielle” Kansas’ 

overlegen, ikke minst grunnet 

spennvidden i gruppens eklektiske 

ambisjoner. Platen er så absolutt av 

høy interesse, musikalsk som antikvarisk! 



MD 20907-8427, USA 


RENAISSANCE 

in the land of the rising sun 

Format 2CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Giant Electric Pea 

Katalognr GEPCD 1032 

Spilletid 51:20 + 53:38 

G 

Sven Eriksen 

amle, gode Renaissance, det 

vil si Annie Haslam, Michael 

Dunford og Terence Sullivan 

pluss “nykommerne” Rave Tesar 

(piano), Mikey Simmonds (keyboards) 

og David Keyes (bass) har vært 

på besøk i Japan og kommet hjem 

med denne doble live-plata. Og det 

er ett eller annet som skurrer med 

denne plata uten at jeg med letthet 

kan si hva det er. For de gjør alt 

“riktig”; spiller feilfritt (stort sett), 

har imponerende elektroniske orkestreringer, 

Annie Haslam synger slett 

ikke dårlig (selv om noe av klokkerenheten 

i stemmen har blitt borte), 

og låtvalget er slett ikke så galt 

(dog kunne de spart seg den flaue 

versjonen av Moonlight Shadow, og 

littegrann av Scheherazade kunne de 

ha spandert på seg). 

De åpner med Carpet Of The Sun – 

en av de vakreste sangene de noensinne 

lagde, og ellers blander de 

gamle låter med ferske ting fra sin 

(da) nye CD, Tuscany – enklere, mer 

vise/pop-rettet stoff, men med den 

lette elegansen som alltid har preget 

gruppa. Spesielt merker jeg meg 

Precious One som en vakker, litt 

annerledes Renaissance-ballade. 

Andre del av konserten er viet lengre 

låter, Mother Russia, Trip To The 

Fair, samt at de avslutter med en 

30-minutters utgave av Ashes Are 

Burning med mange, lange solopartier. 

Lydmessig er det perfekt - veldig 

lite “live” – og det er kanskje 

dette som er feilen med plata, det 

blir litt for glatt, litt “plastikk”aktig, 

den mangler rett og slett 

“sjel”. Renaissance er en av de gruppene 

som kunne trylle fram magiske 

øyeblikk på sitt beste – og selv om 

alle ingrediensene for å skape magi 

fremdeles er til stede, ser det ut 

som om selve trylleformularen ikke 

har virket. 

Giant Electric Pea 

P O Box 24 Bishop's Waltham, 

Southampton, Hampshire SO32 1XJ, England 

www.gep.co.uk 

ROUSSEAU 

at the cinema 

Format CD 

Nasjonalitet Tyskland 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 




R 


ousseau er et tysk band som 

på 80-tallet utgav tre album. 

Gruppa er kjent for sin lette 

og ledige symforock, preget av kortfattede, 

velarrangerte lyriske stykker. 

At The Cinema er bandets første 

livstegn på 14 år. Albumet inneholder 

14 spor, for det meste instrumentaler, 

men også enkelte vokale 

spor finnes her. Gitaristen er mektig 

følelsesladd og bringer frem assosiasjoner 

til Steve Hacketts tidligere 

meritter. Låtene er ikke utpreget 

avanserte, og det gjøres ingen forsøk 

på å briljere. Hele veien er det 

komposisjonene og stemningene 

som er satt i fokus. Godtar du dette 

og bandets snillere form burde At 

The Cinema være en opplagt investering. 

Musea 



www.progressiverockbr.com/rousseau.htm 

THE FLOWER KINGS 

unfold the future 

Format 2CD 

Nasjonalitet Sverige 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap InsideOut 

Katalognr IOMCD 112 

Spilletid 74:11 + 66:19 

D 


e hyperaktive blomsterkongene 

er tilbake i det formatet 

de sannsynligvis liker best, 

nemlig på et dobbeltalbum. Unfold 

The Future er forøvrig den første 

utgivelsen med deres nye trommeslager 

Zoltan Csörz. 

Det første jeg merket meg da jeg 

spilte gjennom dette albumet var 

hvor godt rytmeseksjonen fungerte. 

For det første virket det som om bassisten 

Jonas Reingold var mye mer 

integrert i lydbildet. I mine ører har 

han ikke bestandig passet like godt 

inn i låtstrukturene med sitt hurtige, 

hypertekniske jazz-inspirerte 

spill. Nå virker det som om både han 

og Csörz virkelig har funnet tonen 

og det er sjelden man hører så perfekt 

samspill. Mye tyder også på at 

bandets annenvokalist Hasse Fröberg 

også har kommet mer frem denne 

gangen, og vekslinger mellom Stolt 

og Fröberg forekommer rett så ofte. 

CD 1 starter med et spor på intet 

mindre enn 30 minutter. På mange 

måter minner sporet meg en del om 

innholdet på Flower Power. Her er 

kontrastene store og soundet mektig. 

Gitarspillet til Roine stolt er 

spekket med følelser som sedvanlig 

og han henter frem de maksimale 

toner, i de ulike sekvensene. 

Høydepunktet for min del kommer i 

det 14 minutter lange sporet Silent 

Inferno. Et kutt som musikalsk trekker 

trådene helt tilbake til bandets 

første utgivelser og utover. Sporet 

inneholder stort sett alt jeg kan ønske 

å høre i en symforock-låt, og det låter 

så typisk The Flower Kings som det 

kan. Her finnes også noen mer improviserte 

innslag og det er virkelig 

interessant å høre hva som kommer 

ut av instrumentene når de befinner 

seg i samme rom og spiller på det 

spontane. Her er høydepunktene 

mange, så hvis du har sans for The 

Flower Kings vil du ikke bli skuffet. 

InsideOut Music 

Kolpingstrasse 9-11, 47533 Kleve, Tyskland 

www.insideout.de 


STEVE HOWE 

skyline 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 





n av de ypperste nestorene 

innen progrockens gitarspill må Eutvilsomt 

være Steve Howe. Få 

gitarister har en så umiskjennelig spillestil 

som Howe (og da måler vi ikke 

nødvendigvis kvaliteten i rynker). 

Måten han i sin tid la seg tvers utenpå 

grunnkompet i Yes og dannet viltre og 

kresne parafraser er rimelig historisk. 

Skyline som er hans siste utgivelse, er 

et ganske laidback soloalbum fra denne 

herren. Plata består for det meste 

av behagelige og nærmest meditative 

gitarinstrumentaler. Bruken av akustisk 

gitar dominerer, og innslag av 

perkusjon, synth og bass er tilstede i 

sparsommelig grad. Kun åpningssporet 

og avslutningssporet har vokale 

innslag. Mest av alt minner plata om 

smektende funksjonsmusikk. Progressiv 

avspenningsmusikk, kanskje? Skal 

man først ha noe innen den sjangeren, 

er ikke Skyline et dårlig valg. 




KOSMETISKE BANDIDOS 

tyvenes århundre 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 





va i granskauen er dette for 

noe? Bandet er etter eget Hutsagn 

utenomjordiske. Ifølge 

bandets nettsted hevdes det at de 

kommer fra den ukjente planeten 

Microsoftis, som nå av unevnelige 

grunner ikke eksisterer lenger. Ingen 

har enda virkelig sett de Kosmetiske 

Bandittene. All kommunikasjon med 

omverdenen skjer via nettet... 

Det første sporet Folk Flest åpner 

med et nådeløst riff som kunne 

vært hentet fra Raga Rockers. Og de 

fortsetter på merksnodig vis med 

smektende discorytmer iblandet 

temmelig røffe rockerytmer. Musikken 

kan godt beskrives som merkverdig 

og syrete norsk rock, preget 

av humoristiske, syke norske tekster 

som er lange som et uvær. Lyrikken 

står faktisk helt greit på egne bein. 

Det er nærmest kunst. Også var det 

vokalen da. Den er syk den! Intens, 

sjøsyk og småsur på samme tid. 

Enkelte av kuttene kan minne om 

The Aller Værste i en slags moderne 

drakt. Låtene er gitarbasert og 

humoren er til tider like syk som 

Gartnerlosjen. Av spesielle instrumenter 

så dukker det opp munnspill 

og saksofon underveis. 

Er man på rett humør kan denne 

plata være en befrielse fra det konforme 

og trendfikserte musikkbildet 

vi har i Norge i dag. Treffer man 

musikken i feil øyeblikk kan det bli 

en ikke så rent lite sinnsyk stressfaktor. 

Kosmetiske Bandidos 

http://home.no.net/kosmetis/ 

SHAKARY 

the last summer 

Format CD 

Nasjonalitet Sveits 

Innspilt - 

Utgitt 2002 

Plateselskap Shakary 

Katalognr SHK 18324-2002 


D 

Sven Eriksen 

et hviler en eim av IQ og Rocket 

Scientists over denne 

sveitsiske gruppa, men de har 

også hentet inspirasjon fra andre – 

og eldre – kilder. Vi snakker om velskrevet, 

velspilt og velprodusert 

neoprog med appell også til de som 

normalt ikke er altfor begeistret for 

denne musikksjangeren. Sparkles In 

The Dark har noe Kerrs Pink-aktig 

over seg og inneholder en utsøkt 

gitarsolo og en heftig sekkepipeavslutning 

i tillegg til en enkel, vakker 

melodi. Et klart høydepunkt! 

I korthet PIGS & PYRAMIDS 

the songs of pink floyd 

Denne plata er etter sigende et resultat av 

en fest arrangert av Billy Sherwood (ex-Yes) 

og Bob Kulick. De inviterte venner og 

bekjente fra musikerkretser, og dyttet de 

inn i studio for å ære Pink Floyd. Vi får 

nøye oss med å nevne noen av de mer kjente 

navnene som deltar: Chris Squire (Yes), Tony Kaye (ex-Yes), Alan 

White (Yes), Tony Levin (King Crimson), Glenn Hughes (ex-Deep Purple), 

Derek Sherinian (ex-Dream Theater), Erik Singer (ex-Kiss) og 

Steve Lukather (Toto). Det får jaggu holde. Dette har resultert i en del 

småmorsomme konstellasjoner og versjoner, men utover et par CD 

snurr er det vanskelig å se den helt store nødvendigheten i denne 

utgivelsen. 

HALLELUJAH! 

early recordings of quikion 

Japanske Hallelujah!! har samlet sammen 

diverse opptak fra perioden 1995-97, og gitt 

det ut på en mini-CD. Gruppa legger for 

dagen en lavmælt akustisk folkrock, med et 

visst etnisk preg. I fokus er kvinnelig vokal, 

trekkspill og gitar. Perkusjon er fraværende 

med unntak av et spor preget av rytmeboks. Produksjonen er behagelig 

og fremføringen er stemningsfull. Mest for folkrock-fansen. 

INES PROJECT 

slipping into the unknown 

Det tyske symfo-pop prosjektet Ines med 

Ines Fuchs i spissen er tilbake med deres 

fjerde utgivelse. Som på forgjengeren The 

Flow står hun bak samtlige av komposisjonene, 

trakterer keyboards og synger. Medvirkende 

på vokal er i tillegg Chicco Grosso 

(Asgard). Det er liten tvil om at Genesis er en sentral inspirasjonskilde 

bak mange av disse låtene, og med Grossos vokal som kan minne 

om Phil Collins blir ikke dette inntrykket akkurat dempet. Selv om 

mye av låtmaterialet er rimelig tilbakelent og behagelig, har de glimtvis 

også funnet plass til noen tyngre symfoniske instrumentalpassasjer 

som er med på å løfte låtene. Fint utført og adskillig mer trøkk 

enn ved forrige utgivelse. (www.tempusfugit.de) 

PINEAPPLE THIEF 

137 

Pineapple Thief er et sideprosjekt fra to av 

medlemmene i det britiske bandet Vulgar 

Unicorn. I spissen for gruppa finner vi Bruce 

Soord på vokal, gitar og keyboards. Mye 

tyder på at han har hørt mye på Porcupine 

Tree i det siste. Innholdet på 137 ligger 

nemlig svært tett opp til nevnte band og deres periode rundt Lightbulb 

Sun-albumet. Tilsetter vi en anelse Radiohead er vi farlig nære. 

Her finnes en overvekt av ganske streite låtformularer, preget av iørefallende 

vokalmelodier og gitarbaserte låter. Anbefales fortrinnsvis til 

de som ikke får nok av Porcupine Tree og Radiohead, og de nevnte 

bandenes mer tilgjengelige sider. 

SAENS 

escaping from the hands of god 

Den franske gruppa Saens legger lista eksepsjonelt 

høyt med denne utgivelsen. Musikken 

kan betegnes som dramatisk og pompøs 

symfonisk prog, pakket inn i et særdeles 

svulstig lydbilde, komplett med kirkeorgel 

og kor-arrangementer. Her kan man høre 

likheter med både Marillion og Arena, ispedd en noe tyngre kant. Produksjon 

og fremføring holder høy standard og liker man overnevnte 

grupper burde denne skiva være av interesse. 


I tillegg til å være kompetente låtskrivere 

utmerker både gitarist Lele 

Hofmann og keyboardist Giovanni 

Galfetti seg som gode solister. Galfetti 

får vist seg fram blant annet i 

Love Warchild of ‘64 som er en energisk 

låt med mange overraskende 

vendinger. I tillegg til bandet (som 

har “standard” besetning) hører vi 

gjestemusikere på den tidligere 

nevnte sekkepipe, fløyte og trompet 

– korte, men velplasserte bidrag 

som er med på å gjøre musikken 

mer interessant. 

Alt i alt en fin plate som trygt kan 

anbefales til alle som liker sin progrock 

mektig og pompøs – intelligent, 

men uten alt for mange luftige 

utflukter. 

Prog Factory 

P.O.Box 1339 , CH-6601 Locarno 1, Sveits 

www.progfactory.com 

SYMPHONY X 

the odyssey 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 





t av de store flaggskipene 

innen prog-metall for tiden er Eutvilsomt 

Symphony X fra New 

Jersey. Denne gangen handler det 

om et konseptalbum titulert The 

Odyssey. Konseptet er basert på historien 

om “Odysseus reiser”. 

Til forskjell fra forrige album V, som 

var et noe mer harmonisk og symfonisk 

album, har de denne gangen 

gått inn for å skape et tyngre, råere 

og aggressivt sound. Det skinner 

klart igjennom allerede i åpningskuttet 

Inferno (Unleash The Fire) 

hvor vokalist Russel Allen har en 

overraskende rå metode å vrenge 

vokalen sin på. Det er nesten så 

man lurer på om det holder på å 

rable for fyren! Tempoet er også 

skrudd opp ytterligere noen hakk. 

Samtidig får de med seg det melodiøse. 

Selve høydepunktet kommer mot 

slutten av plata i det 24 minutter 

lange tittelkuttet The Oddyssey. Et 

spor som forener prog-metall med 

klassisk progrock og som preges av 

et grandiøst og symfonisk lydbilde 

som kan minne om det gruppa 

bedrev på sitt forrige verk V. Per- 

sonlig fant jeg det foregående studioalbumet 

til Symphony X mer oppfinnsomt 

og variert enn denne utgivelsen 

og jeg håper på et mer symfonisk 

album neste gang. 




TANTRA 

holocausto 

Format CD 

Nasjonalitet Portugal 

Innspilt 1979 

Utgitt 2002 


Katalognr FGNG 4489.AR 


P 

Johan Dalsrud 

ortugals fremste symfoniske progressive 

ensemble hadde en rela- 

tivt grei oppslutning på slutten 

av 70 tallet. Og denne, deres andre 

utgivelse, ble utgitt med stor støtte i 

hjemlandet. Stilen er melodiøs, og 

småjazzete symfonisk progrock som 

de beste i denne klassen. Sparsommelig 

portugisisk vokal, og dermed en 

god del greie instrumentalpartier. 

Gjengen dro nesten på turne med 

Peter Gabriel i 1980, men ble vraket 

til fordel for de da unge og lovende 

guttene i Simple Minds. Der kunne 

eksponeringen av Tantra nådd andre 

europeiske marker, men slik ble det 

altså ikke. 

Etter dette gjorde bandet tabben som 

så mange andre på den tiden. De forenklet 

sitt musikalske uttrykk og la 

seg på en vanligere stil, begynte å 

synge på engelsk for å tekkes radio, 

og mistet sitt hjemmepublikum. Heller 

ingen nye fans lot seg imponere, 

og populariteten sank drastisk. Bandet 

ble oppløst i 81, men har i disse 

dager kommet sammen igjen for å 

friske opp det opprinnelige uttrykket 

fra ‘gamle dager’. 

Men i mellomtiden kan vi jo nyte 

denne skiva, en tidstypisk symfonisk 

progrock skive som føyer seg 

pent inn i kategorien rundt PFM, 

Yes og fusionbandene på denne 

tiden. Anbefales derfor til nostalgikere 

som synes alt var mye bedre på 

70-tallet. 

Musea 



THE GUARDIAN’S OFFICE 

the guardian’s office 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Cyclops 

Katalognr CYCL 128 


B 


ak det merkverdige bandnavnet 

Guardian’s Office skjuler 

det seg medlemmer fra Fruit- 

cake og Dionysos. Med andre ord 

nok et tilskudd på den hjemlige 

progfronten. Bandet består av Tony 

Johannessen (vokal, keyboards, backing 

vokal), Morten Eriksen (gitarer, 

bass) - begge fra Dionysos, samt 

Frøydis Maurtvedt (bass, bass-pedaler) 

og Pål Søvik (trommer, backing 

vokal), sistnevnte fra Fruitcake. 

Vi lar det være sagt med en gang. 

Denne plata låter ikke helt ulikt 

Fruitcake. Det kan være ulike grunner 

til det. For det første er albumet 

innspilt i det studioet som Fruitcake 

benytter seg av, med Pål Søvik bak 

spakene. Der har de tilgang til 

mange av de samme instrumentene 

som nevnte band tar i bruk, som 

f.eks. minimoog og basspedaler. 

Søvik er også en sentral aktør på 

låtskriverfronten i Guardian’s Office. 

Den mest markante forskjellen 

mellom disse to bandene er nok det 

faktum at Tony Johannessen tar seg 

av hovedvokalen i Guardian’s Office. 

Ifølge forhåndsomtalen høres Guardian’s 

Office ut som en krysning 

mellom Deep Purple og Genesis. Det 

er nok mye sannhet i den beskrivelsen. 

Her finner vi knallhard 70talls 

inspirert tungrock i god Deep 

Purple-ånd, mer balladepreget progrock 

og storslått symfonisk rock 

som glimtvis kan minne om Genesis. 

Gjennomgående i lydbildet ligger 

hammondorgelet og svever og tilfører 

geniun 70-tallsstemning. Noen 

av de mer proggete kuttene har 

også litt spenstig rytmikk, ikke helt 

ulikt Gentle Giant. Gitarspillet kan 

minne om alt fra Richie Blackmore 

til Jan Akkermann, og er i god klassisk 

70-tallstradisjon. 

Et absolutt oppløftende bidrag til 

norsk prog som sikkert vil falle i 

smak hos de som har sans for Fruitcake 

og Deep Purple. 

Cyclops 

33a Tolworth Park Road, Tolworth, 

Surrey KT6 7RL, England 

www.gft-cyclops.co.uk 

THE WATCH 

ghost 

Format CD 



Utgitt 2001 

Plateselskap Lizard 

Katalognr Lizard 022 


D 


ette er arvtagerne til gruppen 

The Night Watch, som spilte 

relativt pregløs symfonisk 

rock etter forbildene KC. Ghost trekker 

snarere på Genesis, med en tro 

Gabriel-klone bak mikrofonen, messende 

metafysiske lyriske budskap 

på engelsk – i grunnen et uvanlig 

trekk for et italiensk progband. 

Og dette blir kanskje deres bane. 

Albumet har faktisk et overskudd av 

gode melodiske, harmoniske og 

dynamiske ideer, iblant også flere 

finurlige innfall på arrangementsiden, 

parret av utsøkt instrumentalt 

håndverk og klokkeklare studioverdier. 

Disse erkjennelsene undergraves 

dog av gruppens transparente artisteri; 

The Watch vil liksom ikke bare 

LYDE som noen andre – de låter som 

om målet faktisk er å VÆRE Genesis. 

Ergo lekker luften ut av ballongen 

på en CD som kunne vært noe helt 

for seg selv. 

Lizard 

Via AIDO, 27, 31022 Preganziol TV/I, Italia 

TIRED TREE 

changing sides 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2001 




Johan Dalsrud 

ak navnet Tired Tree skjuler 

seg den 23 år gamle Mattias BHolmgren. 

Han har bakgrunn 

som trommis i en del svenske metal 


and. Men dette er langt fra metal, 

mye mer i retning av mild AOR balladerock 

og snill neo-prog. 

Holmgren spiller det meste av 

instrumentene selv, har skrevet, 

produsert og mikset plata på egen 

hånd. Noe keyboard- og gitarhjelp 

har han fått, og det er mulig flere 

egentlig burde vært med å trukket 

denne plata i mer varierte retninger. 

På sitt verste får jeg litt Sesam Stasjon/Kaptein 

Sabeltann følelse i en 

del av låtene, med sin enkle vokale 

oppbygning og lett “computer” produserte 

lydbilde. På sitt beste høres 

Tired Tree ut som en svensk utgave 

av Jadis, mest pga vokalen, men 

uten de lange intense gitarsoloene. 

Jeg synes ærlig talt dette var en litt 

kjedelig plate, men fyren har jo gjort 

en bra jobb med produksjon og 

arrangementer. Komposisjonene reddes 

ikke av dette og føles for svake 

og uinteressante, men han er jo enda 

bare i begynnelsen av 20-åra og kan 

forhåpentligvis by på mer spennende 

greier enn dette i årene som kommer. 

Musea 



TOMAS BODIN 

pinup guru 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 




I 


1996 slapp The Flower Kings keyboardist 

sitt første soloalbum 

titulert An Ordinary Night.... Nå 

foreligger oppfølgeren Pinup Guru. I 

motsetning til forrige album medvirker 

ikke Roine Stolt på gitar. Faktisk 

er det ikke gitar her i det hele tatt, 

men rendyrket Emerson, Lake & Palmer-besetning. 

Sammenlignet med hans forrige album 

ligger nok Pinup Guru vesentlig nærmere 

klassisk progtradisjon og spesielt 

ELP er nærliggende å sammenligne 

denne utgivelsen med. Naturligvis ved 

siden av The Flower Kings musikk. 

Pinup Guru inneholder et bredt spekter 

av musikk som f.eks. klassisk, 

filmmusikk, jazz, swing, tyrkisk tradisjonsmusikk 

etc. Mannen er slett 

ikke fremmed for eksperimentere heller 

og her finnes rolige partier side 

om side med hektiske seksjoner eller 

ren og skjær galskap. En krevende, 

men gjennomført skive som nok 

egner seg best i mindre doseringer. 

Musea 



ÄLGARNAS TRÄDGÅRD 

delayed 

Format CD 



Utgitt 2001 

Plateselskap Silence 

Katalognr SRSCD 3626 


K 


all meg gjerne hovmodig, men 

jeg antar at brorparten av Tar- 

kus’ lesere er noenlunde inn- 

forstått med Älgarnas Trädgårds 

legendariske debutalbum fra 1972, 

Framtiden Är Ett Svävande Skepp, 

Förankrad i Forntiden. Nevnte plate, 

som er allment regnet blant mesterverkene 

innen europeisk avantgarderock 

uansett periode, var inntil i 

fjor det eneste reelle vitnesbyrdet 

over denne sagnomsuste Göteborgsekstetten. 

Eksistensen av et oppfølgeralbum 

har lenge vært kjent, 

men dette har kun vært tilgjengelig 

via noen skarve testpressinger. 

Nå får vi altså Delayed, 27 år forsinket. 

Der Älgarnas Trädgård på debut- 

LPen mikset elementer fra svensk folketone, 

psykedelia og elektronikk 

etter en seriøs kontemporærmusikalsk 

modell, legges oppfølgeren mer 

etter en ren “syreprogrock”-lest. Dette 

betyr bl.a. større vekt på volumøse 

utblåsninger og hamrende kontinuitet, 

elektrisitet og melodi- vs. rytmeseksjon. 

Et ganske annerledes opplegg 

altså, selv om stadig tilbakevendende 

sitarer, feler og celli mellom 

skrikende el-gitarer og mellotroner 

avslører ansiktene i tåken. Akkurat 

som førsteskiven inneholder Delayed 

en rekke mer eller mindre vågale 

utprøvelser av studioteknikk, nokså 

avanserte for sin tid må sies. Her 

igjennom bygges store masser av lyd 

som så kastes imot lytteren, dette til 

tross for at arrangementene faktisk 

antar rett så koordinerte fasonger. 

I det store og hele er Delayed et uventet 

livskraftig fortidsdokument fra et 

band som skar tvers igjennom det elitære 

skillet mot-/høykultur. Fans av 

tidlig Gong, Amon Duul II og Agitation 

Free, eller for den saks skyld av moderne 

grupper som On Trial, Acid Mothers 

Temple og The Spacious Mind, kan 

anskaffe seg dette albumet prompte. 

Silence 

Box 44, S-670 41 Koppom, Sverige 

www.silence.se 

EN SVIPPTUR TIL CHILE 

Magne Røskaft 


T 

akket være Juan Barrenechea 

i Chile har jeg fått innblikk i 

noen samtidige utgivelser 

med progressive rock derifra. En 

liten presentasjon av disse kan 

kanskje være av interesse for flere. 

Chile er vel ikke akkurat så veldig 

kjent som leverandør av progressiv 

rock. Men i likhet med mange 

andre land i Sør-Amerika så produseres 

det progressiv rock av god 

kvalitet også i Chile. Denne lille 

artikkelen omhandler fire album i 

fra fire ulike artister. For å ta noen 

fellestrekk først så kan det nevnes 

at samtlige benytter sitt eget 

morsmål, Spansk, til fremføring av 

sang og tekster. Spansk er jo faktisk 

et verdensspråk selv om det i 

liten grad benyttes her i Norge. Jeg 

forstår ikke språket selv, men det 

har dramatikk og flyt i seg, og jeg 

synes at det stort sett fungerer fint 

sammen med musikken her. Bortsett 

fra språket så er det ingen av 

disse utgivelsene som har noe spesielt 

Chilensk eller Sør-Amerikansk 

særpreg. Dette i motsetning til den 

eneste utgivelsen med progressive 

rock i fra Chile som jeg kjenner i 

fra tidligere, Los Jaivas klassiske 

Alturas De Macchu Picchu fra 1981. 

Dette er et album som virkelig formidler 

en atmosfære av Sør-Amerika, 

og spesielt Andesfjellene. Men 

nok om det, det var ikke Los Jaivas 

dette skulle handle om. Her følger 

noen ord om det enkelte album. 

DALTONIA 

Observador De Un 

Universo (1999) 

CD - Rock Symphony - 

RSLN 064 

Jeg mener bestemt at dette må 

være et konseptalbum. All tekst 

resiteres, og siden dette, for min 

del, skjer på et språk som jeg ikke 

forstår så blir det tidvis litt kjedelig. 

Selv når språket er forståelig 

så synes jeg at musikk der teksten 

i hovedsak fremføres som resitasjon 

som regel er lite vellykket. Til 

fordel for dette albumet skal det 

sies at det inneholder lange og av 

og til aldeles nydelige instrumentalpartier 

i mellom resitasjonen. 

Musikalsk så beveger Daltonia seg i 

et landskap som minner om Pink 

Floyd anno Wish You Were Here. 

Noen ganger er samspillet mellom 

musikk og resitasjon såpass bra 

utført at det oppveier for manglende 

forståelse av språket. Men alt 

i alt så tror jeg nok at dette er et 

album som har mest å gi til dem 

som behersker det spanske språket. 

ENTRANCE 

…en la tierra 

(2001) 

CD - Mylodon Records - 

MyloCD05 

Dette bandet spiller klassisk progressiv/symfonisk 

rock med klare 

referanser til 70-tallet. Lyden er 

selvsagt modernisert, og musikken 

fremstår som melodisk og mektig. 

En god vokalist formidler sangene 

med dramatikk og innlevelse. 

Spansk fungerer i denne sammenhengen 

som et språk som fonetisk 

fungerer veldig bra. Musikken holder 

høy standard, men albumet 

som helhet er kanskje litt ujevnt. 

Men det inneholder store høydepunkter, 

som sangen Despertar som 

er en førstedivisjons prog-ballade. 

EXSIMIO 

Exsimio (1999) 

CD - Mylodon Records - 

mylocd01 

Av de fire CD-ene 

som omtales her er dette kanskje 

den mest spennende og særpregede. 

Men det er også den mest krevende 

å lytte til. Som musikalske 

referanser kan nok nevnes både 

King Crimson og Primus. Gitardominansen 

er stor. Bandet består av 

to gitarister, bassist og trommeslager. 

Førsteinntrykket av musikken 

er ganske stressende, med 

søkende gitarer over brutale bassganger. 

Men bandet har også evnen 

til å roe det hele ned og dvele ved 

enkelte stemninger. 

SUBTERRA 

Sombras De Invierno 

(2001) 

CD - Umbra Records - 

UMB 001 

Vel, dette er rosinen i pølsa. Jeg er 

ikke alltid så inne på skillelinjene 

som fremstilles innenfor musikk, 

men Subterra er nok et band som 

tilhører neo-prog genren. De leverer 

her et album som er fullt på 

høyde med de ledende engelskspråklige 

bandene innenfor dagens 

neo-prog, eller for den saks skyld 

progressiv rock. Jeg vet at det er 

mange som har fordommer mot 

andre språk i rocken enn engelsk. 

Men hvis du ikke plages av dette 

så er det bare å sjekke ut dette 

albumet. Det holder høy klasse 

uansett sjanger. Dette er rett og 

slett god musikk. Som har dramatikk, 

variasjon, lekre arrangement, 

flott vokal, gode melodier. Anbefales. 

Den som ønsker mer informasjon 

om ovennevnte album kan jo prøve 

å kontakte Juan Barrenechea selv 

på mail-adressen: 

jbarrenechea@tie.cl 

Ellers så kan det tilføyes at både 

Entrance og Subterra sine album er 

anmeldt på det oppegående nettstedet 

DPRP: 

http://www.dprp.vuurwerk.nl/

The Hills Are Alive 

Excursions Into 

Unknown Territory 

et er alltid spennende å høre 

fra nye norske grupper, og DOslobandet 

The Hills Are Alive 

er nok et tilskudd i så måte. Et nytt 

bekjentskap for vår del, men frontfiguren 

Tro Snadbreg har bakgrunn 

fra bandet Fnös Hose som kanskje 

noen kjenner til fra tidligere, 

gjennom en utgivelse fra 1997. 

The Hills Are Alive handler musi- 

I disse dager nyter nesten alt 

sin renessanse. Til og med prog 

er blitt respektabelt, takket 

være band som Radiohead, 

Muse, Air og Elbow. Men et 

fenomen hverken rockkritikere 

eller deres erkefiender, progfansen, 

noensinne har klart å 

svelge, er The Mid-Atlantic 

Sound, eller stadionrock. 


D 

ette var amerikanernes tilsvar 

på britenes andre rockinvasjon 

på 70-tallet. Andre begreper 

forbundet med denne musikken er 

pomprock, FM-rock og AOR. En siste 

merkelapp er stadionrock, som kanskje 

er noe mer korrekt og konsist 

enn de ovenstående, da de bandene 

vi skal ta for oss så og si alltid fremførte 

sin musikk på store stadier – 

Båndkverna 

Innsendte demoer fra inn- og utland 


The Mid-Atlantic Sound 

kalsk om en kreativ og folkelig form 

for rock med visse progressive og 

psykedeliske nyanser. Intrumenteringen 

er rikholdig og byr på fløyte 

(signert ex-White Willow-medlem 

Ketil Vestrum Einarsen), trombone, 

trompet, fiolin og piano i tillegg til 

standard rockbesetning. Lydbildet 

er dypt forankret i 70-tallet med 

utstrakt bruk av hammondorgel og 

temmelig vilter elgitar i stil med 

Jethro Tull/Focus. 

Låtene spenner fra det helt nedtonende 

og akustiske til det pågående 

og viltre. Tankene føres i retning 

eldre toner, eksempelvis The Doors 

og Jethro Tull, uten at det blir nevneverdig 

plagsomt. Produksjonen er 

både ren og tøff, og unngår å bli for 

glatt. Bandet viser seg også som 

gode instrumentalister. Vokalen derimot 

er ikke alltid like stødig, og 

skjærer tidvis ganske kraftig i ymse 

øyeblikk, så litt finpussing på de 

orale sakramentene hadde nok vært 

på sin plass. Ellers er dette et rett 

så hyggelig bidrag til den norske 

musikkfloraen. Bandet har evnen til 

å skrive appellerende låter, og vi 

hører gjerne mer fra denne forsamlingen. 

og musikken de spilte ble etterhvert 

også påvirket av dette. 

Vi snakker om grupper som Styx, 

Kansas, Journey og Boston. Jeg vil 

ikke ta for meg de mer tradisjonelt 

progressive bandene fra USA. Dette 

var band som mer eller mindre uredigert 

overførte britiske stilarter til sitt 

hjemmiljø, og hvert enkelt av disse 

bandene kan som regel føre sine stilistiske 

aner rett tilbake til et britisk 

band. Starcastle var således USAs Yes, 

Yezda Urfa var det amerikanske Gentle 

Giant, Cathedral var både Genesis 

og King Crimson på en gang… o.s.v. 

I tillegg kommer jeg ikke til å ta for 

meg Rush, noe som kanskje vil overraske 

noen. Grunnene er mange: 1. 

Rush er canadiske, mens de bandene 

jeg tar for meg er fra USA. 2. Rush 

var delvis forankret i heavy metal, 

mens de fleste eksponentene for det 

midt-atlantiske soundet kun leflet 

Timber Falls 

The Furry Tale Of A 

Monkeyman 

E 

t splitter nytt tilskudd på den 

hjemlige prog-fronten er Trond- 

heimsbaserte Timber Falls. De 

sendte oss nylig en demonstrasjons- 

CD bestående av to spor. Bandet 

består av fem personer i alderen 20- 

23 år, og bak bandnavnet finner vi 

Espen W. Godø (hammondorgel, fender 

rhodes, mellotron, synthesizer), 

Anders W. Godø (gitar), Kim Sætre 

(trommer), Annette Foss (fløyte) og 

Sondre Øien (bass). De har også fått 

med seg en gjestefiolinist, samt en 

gjestevokalist. 

Gruppa satser på egne komposisjoner 

og musikalsk handler det hovedsaklig 

om en instrumental fom for 

symfoprog med dype nordiske røtter. 

Det første som slår meg da jeg satte 

på åpningskuttet Part 1: Monkeyman 

Leaves Home er at Timber Falls har 

noe av samme musikalske plattform 

som eksempelvis Änglagård. Jeg 

tenker spesielt på virkemidler som 

f.eks. ekstremt aktiv mellotron- og 

orgel-traktering, roligere stunder 

med fløyte i fokus og mer intrikate 

temaer hvor taktskiftene formelig 

henger på en snor. Å kalle Timber 

Falls en kopi blir likevel ikke riktig. 

Det som hovedsaklig skiller klinten 

fra hveten er Timber Falls tendenser 

mot tyngre partier, og det er først 

med bluesbasert tungrock. 3. Rush 

skapte sin egen genre: Progmetal. 

Når jeg nå har avverget sinte reaksjoner 

fra fornærmede fans, kan vi 

begynne å ta for oss selve fenomenet. 

Generell historikk 

Det er vanskelig å tidfeste det midtatlantiske 

soundets inntog. Innen 

midten av 70-tallet hadde ihvertfall 

flere grupper innen genren fått et 

solid fotfeste blant de amerikanske 

platekjøperne, og alle bandene jeg 

nevner her, solgte sju- til åttesifrede 

antall plater mot slutten av 70-tallet. 

“The Mid-Atlantic Sound» var i 

begynnelsen et nedsettende begrep 

brukt av rockejournalister for å 

beskrive noe de mente var hverken 

fugl eller fisk – hverken engelsk eller 

amerikansk. De engelske kritikerne 

mente at band som Styx spilte en 

overkommersialisert og utvannet form 

og fremst der moroa ligger hos dette 

bandet, ved siden av jazz-elementene. 

De har noen voldsomme dynamiske 

overganger, og spesielt trommeslageren 

byr på en del kreative 

løsninger gjennom sin bruk av dobbeltpedaler 

(eller skal vi si tordenbyger?). 

Noen av partiene har et 

repetativt, nærmest minimalistisk 

preg og det virker som Timber Falls 

er opptatt av å bygge opp stemninger 

før partiene endrer fullstendig 

karakter. 

Det første kuttet er nokså symfonisk 

(med en varighet på over 12 

minutter), mens det andre kuttet er 

desto mer jazzete. Jeg nevnte 

instrumentalbasert musikalsk vinkling, 

men det hører vel med til historien 

at de har fått med seg litt 

kvinnelig ordløs vokal til å krydre 

på begge låter. Vokalen benyttes her 

nærmest som et instrument. 

Timber Falls byr her på to meget 

kyndig arrangerte kutt som lover 

godt for fremtiden. Produksjonen 

kunne muligens vært noe bedre, 

men er godt over gjennomsnittet. Et 

spennende bekjentskap som burde 

appellere til fans av Änglagård og 

Sinkadus. 

Timber Falls 

v/ Espen W. Godø 

Stavsetsvingen 28 

7026 TRONDHEIM 

Tunge takter og tomme fakter 

–eller prog med en vri 

Del 1 

Styx 

for britiskinspirert 

rock, 

og at de manglet 

den kunstneriske integriteten til 

f.eks. Genesis (lite visste vel de at 

Invisible Touch og andre synder lå og 

lurte rundt hjørnet). Amerikanske kritikere 

på sin side beskyldte f.eks. 

Kansas for a ta en i utgangspunktet 

hederlig musikkform (sørstatsrock/ 

boogie) og vri den til en ugjenkjennlig, 

pretensiøs og syntetisk masse. 

Stakkars stadionrockere! Til gjengjeld 

solgte de altså millioner av plater, og 

sanger som Journeys Wheel in the Sky, 

Kansas Dust in the Wind, Styx Come 

Sail Away og ikke minst Bostons More 

than a Feeling har blitt en nærmest 

genetisk innkodet del av den amerikanske 

folkebevisstheten. Det går 

ikke en dag uten at disse sangene 

spilles på radiostasjoner i hver eneste 

stat i USA. Man kan på mange måter 

si at de midt-atlantiske bandene 


“snek” progressiv rock inn i den amerikanske 

mainstreamkulturen, og for 

dette synes jeg de fortjener heder. Det 

er på grunn av denne koblingen 

mellom “høy” og “lav” rockkultur at 

amerikanske radiostasjoner er langt 

mindre fordomsfulle mot progressiv 

musikk enn deres europeiske kolleger. 

Hva består så dette “soundet” i? I 

bunn og grunn blander de midtatlantiske 

bandene visse nøkkelelementer 

fra britisk progressiv rock og 

bluesrock med karakteristiske trekk 

fra sin egen rockhistorie. Fra progrocken 

har de først og fremst hentet 

de symfoniske arrangementene, den 

fremtredende bruken av synthesizere, 

de lyse mannsstemmene, de 

noe høytsvevende tekstene og ikke 

minst den instrumentelle virtuositeten. 

Fra den mer bluesbaserte britiske 

60/70-tallstradisjonen (spesielt 

Cream, Led Zeppelin og Free) stammer 

de aggressive og pågående rytmene 

og den stadige bruken av 

gitarriffs. Fra amerikanernes egen 

musikalske hage har de plukket blues- 

og soulinfleksjonene som ofte 

kommer til uttrykk i vokalen, kanskje 

spesielt tydelig hos Journey, og 

den klippefaste troen på at en god 

låt må ha en “hook”, et fengende 

refreng eller et minneverdig riff. Og 

kanskje viktigst av alt, fra den amerikanske 

mentaliteten stammer den 

utpregede sansen for profesjonalitet, 

både i sceneopptreden og i innspillingsrommet. 

Du skal lete lenge etter 

bedre musikere enn Journey, bedre 

lyd enn på f.eks. Styx Pieces of 

Eight, eller mer profesjonelle konsertopptredener 

enn de Kansas gjorde 

på slutten av 70-tallet. Kritiske 

røster mener at dette tilførte musikken 

noe klinisk og kalkulert, og de 

hevder også at forsimplingen av de 

progressive elementene reduserte 

noen av progrockens kjennemerker 

til klisjeer. Det er selvfølgelig noe 

sant i dette, men kan ikke den samme 

kritikken rettes mot mye av det 

de britiske bandene selv gjorde mot 

slutten av 70-tallet? Til syvende og 

sist er det et spørsmål om personlige 

preferanser, men jeg tror også at det 

finnes mye verdifull musikk å oppdage 

blant disse bandene. Kanskje 

de mest innbitte proggerne til og 

med kan lære noe av disse musikernes 

tro på at en nynnbar melodi ikke 

nødvendigvis står i motsetning til et 

sofistikert arrangement eller en høy 

musikalsk standard. Hvis du synes 

dette er pisspreik, får du bla videre 

til intervjuet med det canadisk-belgiske 

neo-RIO post-noise-ensemblet 

som nettopp har spilt inn en plate 

med Bartoks strykekvartetter fremført 

baklengs på balinesiske folkeinstrumenter 

og solkraftmellotron. 

Finner du det ikke? Let videre, jeg er 

sikker på at det er der. For dere 

andre, her er: 

Styx 

Styx er den eldste av de amerikanske 

stadionrockgruppene. Faktisk 

strekker historien deres seg helt tilbake 

til 1963, da Chicago-brødrene 

Chuck og John Panozzo (på henholdsvis 

bass og trommer) sammen 

med sangeren og keyboardisten Dennis 

DeYoung startet bandet The Tradewinds. 

Etterhvert kom også de to 

gitaristene John Curulewski og 

James Young med. På begynnelsen 

av 70-tallet skiftet de navn til Styx, 

og fikk kontrakt med plateselskapet 

Wooden Nickel. Det selvtitulerte 

debutalbumet kom ut i 1972, og var 

en underlig blanding av progressiv 

rock og 60-tallspop. Mesteparten av 

side 1 tas opp av en slags suite, 

Movement for the Common Man, som 

er en liten perle av en symfonisk 

rocklåt, fylt med dramatisk orgel og 

melodiske synthsoloer. Likhetene til 

Genesis tidlige arbeider er klare, spesielt 

i DeYoungs tangentarbeide. 

Resten av platen spriker i mange 

slags retninger, fra tyggegummipop 

via vestkystrock til ren rock’n’roll. 

Oppfølgeren, Styx II (1973), fulgte 

en lignende, vinglete oppskrift, men 

ga bandet deres første hit med den 

flotte poplåten Lady, med Yes-aktige 

vokalharmonier. Samme året kom 

deres tredje album, The Serpent is 

Rising, og dette var noe litt annet. 

Arrangementene var blitt mer komplekse, 

og låtene mer nyanserte, men 

mest av alt var dette en overraskende 

tung plate, spesielt den dystre 

tittellåten som ender i Styx versjon 

av Händels Hallelujah-kor. Dennis 

DeYoung og John Curulewski dominerer 

platen, førstnevnte med tunge, 

overstyrte orgelriffs og til og med 

litt mellotron, og Curulewski med et 

intenst gitarspill som nærmer seg 

heavy metal. I 1974 kom Man of 

Miracles, som på en måte avslutter 

den første, noe famlende fasen i 

Styx karriere. Her forsterkes de progressive 

elementene fra Serpent, og 

det trekkes også inn noen nærmest 

kvasibarokke passasjer i musikken. 

Etter intens turnering og mye hardt 

arbeid hadde Styx innen midten av 

70-tallet opparbeidet seg et solid 

publikum, og i 1975 ble de signet av 

giganten A&M. Bandets varemerker 

var allerede på plass – de uvanlige 

flotte og polerte vokalharmoniene, 

de symfoniske keyboardpassasjene 

og det kontante, hardrock-inspirerte 

gitarspillet. Men Styx trengte bedre 

produksjon, og en klarere musikalsk 

retning. Slik ble Equinox (1975) en 

viktig plate, idet den syntetiserte de 

progressive elementene og hardrocktendensene 

og presenterte det hele i 

en profesjonell lyddrakt. Produsent 

og tekniker Barry Mraz hadde hjulpet 

Styx med å skape deres første 

helhetlige musikalske produkt. 

Equinox er ingen perfekt plate, til 

det er det for mange svake låter, 

men man aner en visjon bak musikken, 

og en sang som Suite Madame 

Blue, som er en slags blanding av 

Stairway to Heaven og The Musical 

Box ble raskt en livefavoritt og dyttet 

platesalget opp i platinaklassen. 

Men alt var ikke vel i leiren allikevel. 

Det oppsto uenighet mellom 

John Curulewski og resten av bandet 

om deres nye musikalske kurs, 

og resultatet ble at Curulewski forlot 

bandet. Dette viste seg imidlertid 

å være hell i uhell, da Styx fant 

en erstatning i den unike låtskrive- 

ren, gitaristen og sangeren Tommy 

Shaw. Selv om Curulewski var en 

spennende gitarist med et stort 

musikalsk vokabular og vilje til 

eksperimentering, er det helt klart 

at Shaws nærmest sensasjonelle 

melodiske teft, både som solist og 

komponist, var nøyaktig det Styx 

trengte. Dette ble klart for de fleste 

da Crystal Ball kom ut i 1976. 

Dette er den første av de tre “klassiske” 

Styx-skivene, og den er preget av 

spenstig og oppfinnsom låtskriving 

og et gnistrende samspill. Crystal Ball 

er nok den mest poppige i “trilogien”, 

men her finnes også mange 

utsøkt progressive øyeblikk, om enn 

med en amerikansk vri. I de lengre 

låtene, som This Old Man og Ballerina, 

blandes store synthorkestreringer, 

tostemte gitarsoloer og storslåtte 

koringer med nesten minimalistiske, 

funky rytmiske partier. Størst inntrykk 

gjorde nok allikevel Tommy 

Shaws halvveis akustiske vise Crystal 

Ball, som igjen har noe Genesisk over 

seg, kanskje på grunn av Shaws fine 

12-strengerspill. Men denne låten var 

også et godt eksempel på en stadionrockballade, 

som startet stille og 

akustisk, og så beveget seg mot tyngre, 

ekstatiske refrenger og gitarsoloer. 

Crystal Ball ble følgelig en enorm hit, 

og er blitt stående som en av Styx 

klassiske låter. 

Med Crystal Ball og en suksessfull 

turne bak seg, fant Styx veien tilbake 

til studio for å spille inn sitt definitive 

mesterverk, The Grand Illusion 

(1977). Dette var et slags konseptalbum 

om det amerikanske samfunnets 

overfladiskhet, og traff definitivt 

en nerve hos amerikanerne som 

gikk ut og kjøpte albumet rett inn 

på toppen av Billboard. Med bombastiske 

rockere som tittellåten og Miss 

America, symfoniske perler som Castle 

Walls og Fooling Yourself og den 

ultimate powerballaden i Come Sail 

Away er The Grand Illusion kanskje 

den beste midt-atlantiske skiva som 

er blitt laget, i hvert fall for de som 

liker den mer progressive siden av 

sjangeren. Mens Tommy Shaw hadde 

briljert på Crystal Ball, var det Dennis 

DeYoung som fikk vist seg frem 

her, både som låtskriver av blant 

annet Come Sail Away og som en 

keyboardist av rang. Rick Wakeman 

må ha sett seg nervøst over skulderen 

når han hørte de rapsodiske 

synthsoloene på Fooling Yourself. 

Men Styx hvilte ikke på laurbærene. 

Etter å ha blitt slaktet i Rolling Stone 

og blitt kåret til USAs mest populære 

rockeband, slapp de en ny bombe; 

den polerte og modne Pieces of Eight 

(1978). Generelt var dette en tyngre 

plate en forgjengeren, med hardrocklåter 

som Renegade og den fantastiske 

Blue Collar Man med et heftig Jon 

Lord-aktig orgelriff som leitmotif. 

Men her fantes også delikate progrocklåter 

som den pianobaserte tittelåten, 

men noen snedige Genesisaktige 

instrumentalpassasjer, og den 

akustiske Sing for the Day som var en 

slags arvtager til Fooling Yourself. 

Powerballaden på dette albumet var 

Queen of Spades, som kanskje var en 

enda bedre låt enn den litt vel pompøse 

Come Sail Away. Dessverre hadde 

tretthetstegnene også begynt å vise 

seg. Lords of the Ring var alt kritikerne 

beskyldte dem for å være – en 

horribel reduksjon av progressive 

strategier til det reneste klisjevås, og 

den tilgjorte rockeren Great White 

Hope var heller ikke blant de mest 

inspirerte. Men allikevel var platen på 

mange måter en konsolidering av 

Styx status som USAs fremste kunstrockband. 

De hadde modnet, funnet 

sin stil, og lyden på platen var bedre 

enn noensinne. 

Dessverre var dette, som så ofte i 

rockehistorien, både karrieretoppen 

og slutten på den gyldne epoken for 

Styx. Presset fra plateselskapet om 

å fortsette å tjene penger var 

enormt, og kombinert med kreativ 

burn-out førte dette til at Styx ikke 

laget flere klassikere. Resten av 

katalogen deres består av mainstream 

poprock av varierende kvalitet, 

og derfor avslutter vi her barmhjertig 

kapittelet om Amerikas mest 

populære band. Uten dem hadde 

amerikansk FM-radio vært en trist 

affære. 


Vi gratulerer og tar nok en gang en prat med Pål Søvik, vår hyppigst intervjuede person? 

Fruitcake fyller ti år 

Ti år har gått siden det norske 

bandet Fruitcake dukket opp 

med deres første CD Fool 

Tapes. Plata var egenutgitt, 

men det engelske selskapet 

Cyclops fattet snart interesse 

for gruppa og det ble inngått 

platekontrakt. 


ruitcake har bak seg seks 

album og er med dette et av de F mer profilerte norske progbandene. 

I anledning gruppas 10-årsjubileum 

tok vi en prat med bandets 

trommeslager og vokalist Pål Søvik. 

Tarkus: Gratulerer med 10-årsjubileumet! 

Pål Søvik: Takker, så meget. 

Tarkus: Vil dette markeres på noen 

måte? 

Pål Søvik: Nei, men vi hadde en 

hemmelig markering på den forrige 

konserten, på Musikkflekken i Sandvika. 

Bandet var klar over at det 

hadde eksistert i ti år, men få andre 

visste om det. Jeg tror ikke at vi 

nevnte det fra scenen, en gang. 

Tarkus: Ti år er lenge i norsk progmålestokk. 

Hvordan har det latt seg 

gjøre å holde bandet gående så 

lenge? 

Pål Søvik: Våre ambisjoner har ikke 

vært veldig høye. Vi føler ikke 

akkurat motgang om vi ikke selger 

en milliard CDer. 

Tarkus: Bandet hadde ulike navn i 

startfasen som The Stinking Rich og 

The Fool, men hvorfor valgte dere å 

kalle bandet Fruitcake? 

Pål Søvik: Det var Siri og meg som 

kom opp med bandnavnet. Vi visste 

Pål Søvik 

betydningen og det var et 

kort og greit navn. Fruitcake 

er engelsk for “en tulling” 

eller “gal mann”. Det henger 

sammen med at den musikkstilen 

vi begynte å spille i 

starten, var totalt tullete å 

spille i 1992. Da vi mastret 

den første CD’en Fool Tapes 

husker jeg at mastering-teknikeren 

lo seg i hjel over det 

vi holdt på med. Hans syntes 

det var så jævlig morsomt. 

Han hadde aldri vært borte i 

et band som spilte musikk 

som var så “ute”. 

Cyclops 

Tarkus: Hvordan fikk dere 

kontrakten med Cyclops? 

Pål Søvik: Vi fikk kontrakt 

på grunnlag av det første 

albumet. Malcolm Parker i Cyclops 

sa at hvis vi laget et album med 

denne type progressive låter, ville 

han gi det ut. De popaktige innslagene 

var han ikke like fornøyd med. 

Han hadde f.eks. ikke noe særlig 

sans for åpningskuttet The Curious 

Line. Vi hadde med vilje lagt de 

lengre, symfoniske innslagene mot 

slutten av plata siden vi trodde at 

de poppete kuttene ville fenge mer. 

Det var selvfølgelig et gjennombrudd 

for bandet da vi fikk kontrakt 

og gav ut det andre albumet How To 

Make It (1994). 

Tarkus: Føler du at dere har kunsterisk 

frihet på dette selskapet? 

Pål Søvik: Ja, så lenge vi holder oss 

innenfor prog-formatet. Jeg tror 

Malcolm har et til dels vidt progbegrep, 

for det er mye forskjellig 

musikk som går inn under dette 

begrepet. Etterhvert har det blitt et 

slags tillitsforhold, og Malcolm har 

vist seg å være veldig ryddig og grei. 

Tarkus: Har arbeidsmetoden i bandet 

endret seg nevneverdig gjennom 

årene? 

Pål Søvik: Da Tore 

Bø (bass) var med, 

kom han ofte med 

materiale som jeg så 

plukket fra hverandre 

og satte sammen 

på feil måte. 

Siden har det blitt 

mer slik at vi får 

innspill fra bassisten 

eller keyboardisten, 

eller jeg finner 

noen idéer som jeg 

har lagret på 

sequencer og kanskje 

glemt. Så 

finner jeg materialet 

igjen og det blir 

låter ut av det. Selv om ca. halvparten 

av materialet på et album kan 

komme fra meg er det likevel veldig 

påvirket og modifisert av de andre i 

bandet. Vi er ofte fire kokker i den 

sammenhengen. 

Tarkus: Hva er forresten ditt favoritt-Fruitcake-album? 

Pål Søvik: Vi er nok mest fornøyd 

med det siste albumet A Battle A 

Day… (2000), men det er vel slik 

utviklingen er. Samtlige har sin 

sjarm og jeg synes de er veldig ulike. 

Konserter 

Tarkus: Har bandet noen favorittøyeblikk 

fra scenen? 

Pål Søvik: Det største er de konsertene 

der folk som ikke liker sjangeren, 

eller kjenner til den reagerer. 

Da føler jeg at vi har utrettet noe. 

Det har skjedd på Elm Street, og det 

skjedde også i Nord-Norge samt i 

Kristiansund. Der spilte vi på en 

utendørsfestival med ulike grupper. 

En god del av bandene var lokale 

heavyband, og noen av disse gruppene 

har jo progressive røtter. De 

syntes det var tøft at det kom noen 

og spilte proggete ting. Dette er 

jobber som jeg husker spesielt godt. 

De gangene vi har spilt for et mer 

progorientert publikum har opplevelsen 

ofte vært mer midt på treet. 

Tarkus: Nå har dere holdt det 

gående i ti år. Tror du at Fruitcake 

fremdeles er blant oss om ti år? 

Pål Søvik: Det skulle ikke forundre 

meg. Det er to ting som band ofte sliter 

med. Det ene er å være ettertraktet 

nok til å få utgitt materialet sitt. 

Det henger sammen med økonomi for 

det koster litt å få spilt inn tingene 

sine, noe som ikke er et problem i 

dette bandet (Red anm: Pål Søvik dis- 

ponerer sitt eget studio, følgelig har 

de ingen studioutgifter). Det andre 

band ofte sliter med, er besetningsendringer. 

Folk slutter i band fordi de 

skal i militæret eller fordi kona sier 

at nå får det være nok. Den biten sliter 

vi heller ikke så mye med. Det vil 

si, vi har lært oss hvordan vi skal 

håndtere det. Derfor kan det godt 

hende at vi finnes om ti år. 

Fremtiden 

Tarkus: Og hvordan tror du at Fruitcake 

vil utvikle seg i fremtiden? 

Pål Søvik: Det er avhengig av besetningen. 

Filosofien har hele veien 

vært musikk innenfor området progressiv/symfonisk 

rock, og det er 

mange veier man kan ta innenfor det 

landskapet. Helge Skaarseth (keyboards) 

og jeg jobber veldig godt sammen. 

De andre har også tilført mye 

og det er aldri vanskelig for oss å 

skaffe nok materiale til et album. 

Tarkus: Hva er status for bandet per 

i dag? 

Pål Søvik: For øyeblikket har vi ingen 

gitarist. Vi har sett oss litt rundt, 

men fordi medlemmene i bandet har 

vært opptatt med andre ting, har det 

hele vært satt litt på venting. Når det 

gjelder det neste albumet er ca. halvparten 

av materialet klart. Men når 

folk begynner å komme med innspill 

forandrer ting seg ofte. Fem-seks 

låter er mer eller mindre ferdig så det 

finnes materiale til album nummer 

sju. Det foreligger ingen planer om å 

gi seg. Vi skal vel begå et par kriminelle 

album til, tenker jeg. 

Sjekk ut bandets nettsted: 

http://www.geocities.com/Sunset- 

Strip/Limo/2694/index.html 


Prog eller ikke prog – spiller det noen rolle da? 

Nü Prog 

De er unge. De er flinke. 

Dagbladet skriver om dem. P3 

spiller dem. Og progfansen 

aner ingenting. 


D 

e siste årene har det sneket 

seg en musikalsk revolusjon 

forbi både musikkpoliti og 

rockefans som liker å kalle seg progressive. 

Dels med utspring i Radioheads 

nyvinninger, dels tuftet på 

post-rocken og dels på emo-rockens 

modning. Bandene kan være forskjellige 

som to snøfnugg, men har 

alle én ting til felles: De høres mistenkelig 

ut som prog. Spør du dem, 

sier de fleste sannsynligvis “Hæ?” 

eller, “Prog? Ikke faen!”. Men de 

fleste vet nok allikevel hva du snakker 

om. Her er et utvalg av nye 

representanter for det som engang 

het progressiv rock. 

The Sea and Cake 

De er fra Chicago, og teller postrock 

guruene Archer Prewitt, John 

McEntire og Sam Prekop i rekkene. 

Mainstream-rockepressen har kalt 

dem de nye Beach Boys. Vås, selvfølgelig. 

Her snakker vi Canterburyrock 

på ny-amerikansk vis. Hatfield 

and the North og Matching Mole er 

referansepunkter for deres neddempede 

jazzrock med myk vokal, analogsynth 

og mellotron. Mer tilgjengelig 

enn post-rock-band flest. 

Anbefalt innspilling: 

The Fawn, Oui 

Også anbefalt: Archer Prewitts 

soloskiver, som hyller britisk 70tallsrock 

med melankolske viser og 

symfonisk rock. White Sky eller 

Three er bra steder å begynne. 

Grandaddy 

Solid hypet for noen år tilbake. 

Beslektet med Flaming Lips og Mercury 

Rev rent musikalsk, men bedre. 

Et vell av antikke klaviaturinstrumenter 

og låtskriving av høy klasse 

- med en god dash Pink Floyd-drømmerier 

og et symfonisk tilsnitt - gjør 

dem til et av de mest interessante 

ny-psykedeliske bandene. 


The Sophtware Slump 

A Perfect Circle 

De fleste har vel fått med seg at 

Tool er dagens store progprofeter. 

Litt overvurderte synes jeg nok de 

er, og anbefaler heller Tool-avleggeren 

A Perfect Circle. De spiller en 

slags gotisk prog med nikk til både 

King Crimson, U2 og Type O Negative. 

Dystert men vakkert, med flotte 

gitarteksturer og elegant spill. 


Mer de Noms 

Elbow 

Er blitt sammenlignet med Coldplay 

og Radiohead, men fortjener bedre. 

Et meget talentfullt britisk band 

som er selverklærte Genesis-fans, og 

har kalt seg selv “prog without the 

solos” og “Genesis without the fairytale 

lyrics”. Og slik låter det. Storslått, 

melankolsk rock med mye 

hammond og piano og en vokalist 

som låter mistenkelig som Peter 

Gabriel anno 1972. 


Asleep in the Back 

Sebastien Tellier 

Denne platen ble kalt “chill-out” i 

Dagbladet - det endelige beviset på at 

de må sniffe lim i lunsjpausene der 

borte. Sebastien er en venn av de 

franske eksentrikerne i Air. Denne 

skiva, hovedsaklig instrumentert med 

kassegitar, mellotron, moog og piano 

- og ingen trommer - er en slags hyllest 

til fransk 70-talls prog og folkrock, 

og ikke minst til bandet Ange. 

Her finnes også elementer av Pink 

Floyd, og Wind & Wuthering-aktig 

pastoralitet, sammen med litt Beefheartsk 

galskap. Originalt til tusen. 


L’Incroyable Verité 


Air 

Og mens vi er inne på Air. De er 

selvfølgelig det høyest profilerte nyprog-bandet 

etter Radiohead. Ikke 

bare fanger de inn det beste fra 70tallets 

analoge lydlandskaper – de 

våger å være moderne samtidig. 

Ingen over, ingen ved siden. The Virgin 

Suicides er deres mest progga, 

og ultratrist i tillegg. Styr klar av 

den første skiva, Moon Safari, hvis 

du misliker loungeelementene deres. 


The Virgin Suicides, 10.000 Hertz 

Legend 

Radar Bros 

Ikke ulikt Grandaddy, dette California-bandet, 

men med mye klarere 

referanser til Pink Floyd. Bandet er 

nærmest en hyllest til den mest 

laidback Pink Floyd-perioden rundt 

Meddle, med litt Americana-vemod i 

tillegg. Uhyre vakker musikk med 

mye slide-gitar. 


The Singing Hatchet 

Radar Bros. (Foto Gerrard Wood) 

Mary Timony 

Ung jente tilknyttet Chicago-miljøet 

rundt Tortoise. Dette er naivistisk 

eventyr-rock, ekstremt skranglete, 

men likevel ikke helt fremmedartet 

om man liker Gentle Giant - her er 

nemlig mye renessanse-inspirerte 

akkordføringer og eklektisk instrumentering. 


Mountains 

System of a Down 

Et av klodens beste rockeband for 

tiden. Nü metal med en meget progressiv 

holdning og en Zappa-aktig 

kreativitet. Virtuost, tungt og brutalt 

men også tidvis melodisk, vakkert 

og åndelig. Hvis Rush spilte 

hardcore og var litt mindre corny, 

ville dette kanskje vært resultatet. 


Toxicity 

Gåte 

Også her hjemme har proggen fått 

innpass under andre navn. Folkrock 

mikset med hardrock og elektronika 

har vært den gjengse betegnelsen 

for dette begavete trønder-ensemblet. 

Jeg vil heller si en blanding av 

god gammeldags symforock (her er 

Fripp-inspirert gitarspill og pompøse 

mellotronutblåsninger) og mørk 

samtidsrock bekledd med norske folketoner. 

De fleste blir overrasket 

over hvor progga denne platen faktisk 

er – og bandet innrømmer det 

gladelig selv. 


Jygri

Foro: Sven Eriksen 

Vi snakker med bandet som har holdt ut lenger enn våre leseres gjennomsnittsalder: 

Nyheter fra de dype skoger… 

I september ble Kerrs Pinks 

femte CD Tidings sluppet på 

franske Muséa. Albumet kom 

fem år etter sin forgjenger og 

samtidig med at bandet fylte 

30 år. Vi kontaktet bandets 

grunnlegger, “bursdagsbarn”, 

bassist og tekstforfatter 

Jostein Hansen for en nærmere 

oppdatering omkring Østfoldgruppas 

nåværende situasjon. 


Tarkus: Dere hadde kombinert 30årsjubileum 

og slippfest på Spider i 

Askim. Var det vellykket? 

Jostein Hansen: Det var jo fint å 

kunne kombinere flere ting på en 

gang. Vi er nokså sjelden på scenen, 

men når vi først er tilstede forsøker 

vi å gi alt, hehe. Når det gjelder 

publikum synes jeg at de var helt 

strålende. 

Tarkus: Hvordan følte du at det nye 

materialet fungerte live? 

Jostein Hansen: Det er vanskelig å 

gjenskape det soundet vi har i studio. 

Det er vel delvis fordi vi er så 

perfeksjonistiske, spesielt gitaristen 

Harald Lytomt. Det er ikke bestandig 

at man møter lydfolk som kan 

musikken vår, så det hender at vi 

delvis kan bli mikset bort. Det er 

mange uavhengige variabler å holde 

styr på. 

Mer symfonisk 

Tarkus: Fortell litt om det siste albumet 

Tidings. Hvordan skiller det seg 

fra de tidligere utgivelsene? 

Jostein Hansen: Jeg vil si at albumet 

er noe annerledes fordi symforocken 

kommer mye sterkere frem. 

Lydbildet er mer moderne og det er 

Harald Lytomt og Jostein Hansen 

Kerrs Pink på Spider i september 2002. Fra venstre Harald Lytomt, Tracee Meyn, Lasse Tanderø og Jostein Hansen 

større vekt på vokale innslag enn 

noen gang før. Siden sist har vi fått 

en ny vokalist, Lasse Tanderø fra 

Blystadlia. Vi har også fått hjelp av 

Tracee Meyn som opprinnelig er fra 

Los Angeles og som nå bor i Sandvika. 

Hennes største bragd rent musikalsk 

har vel vært å kore for intet 

mindre enn Paul McCartney i Hollywood 

Bowl og synge på en Steve 

Vai-CD, da med navnet Tracee 

Jones. 

Tarkus: Dere har også fått hjelp av 

Lillian Høidal som er vokalist på sporet 

Tidings From Some Distant 

Shore. Kan du fortelle litt om hennes 

bakgrunn? 

Jostein Hansen: Hun har bakgrunn 

fra pop/rock. I fjor ble Harald 

Lytomt spurt om å være med på en 

festival i Mysen som var til inntekt 

for vanskeligstilte ungdom. Overskuddet 

skulle gå til tiltak for ungdom 

på skråplanet. Og der spilte 

Harald sammen med Lillian. På plata 

ville han ha med litt norsk budeiesang 

og kveding. Kvarttoner og lignende 

er vel ikke noe særlig for Tracee 

Meyn, så han spurte Lillian om 

hun kunne tenke seg å være med. 

Tarkus: Vil du si at det ferdige resultatet 

ble forenlig med de visjoner 

dere hadde før dere entret studio? 

Jostein Hansen: Personlig kunne 

jeg tenkt meg det hele noe mer 

akustisk, men det var jo også snakk 

om begrenset tid. Harald var pådriver 

og jobbet hardt i studio. Hadde 

det ikke vært for han, hadde aldri 

dette albumet blitt noe av tror jeg. 

Arbeidsprosessen 

Tarkus: Kan du fortelle litt om 

arbeidsprosessen? 

Jostein Hansen: Først skulle vi gå i 

“At The Barn Studio” i Fredrikstad 

hos Morten Hattestad. Han hadde 

16-spors båndopptaker. I jula 1998 

ble imidlertid instrumentene våre 

stjålet! Det var helt krise og vi ble 

satt tilbake i lang tid. Alt gitarutstyret 

til Harald samt bassforsterkeren 

min ble tatt med. Vi fikk heller 

ikke øvd for vi hadde ikke noe 

utstyr. Det verste var likevel trommesettet 

til Knut R. Lie som var et 

helt nytt Pearlsett. Settet var det 

nest største. Etterpå kjøpte han seg 

det største Pearlsettet, så han fikk 

jo et bedre trommesett. Han fikk tilbake 

på forsikringen. 

Tarkus: Innspillingen er denne gangen 

gjort på tre ulike steder. Hvilke 

erfaringer gjorde bandet seg ved denne 

arbeidsmetoden? Ble dere mer 

kreative? 

Jostein Hansen: Det ble en tyngre 

arbeidsmetode fordi det ble så mye 

venting. Vi måtte tilbake og jobbe 

med stoff som var spilt inn for lenge 

siden. Vi var ferdig med stoffet oppe 

i hodet, men ikke på plata. Jeg tror 

nok at eksempelvis keyboardisten 

Lasse Johansen mistet litt inspirasjon 

i denne perioden. 

Tarkus: Hva lærte dere av det? 

Jostein Hansen: Vi lærte at vi må 

holde oss til et studio som er godt 

nok fra starten. Nå var det slik at 

det ene studioet i Askim ikke en 

gang var ferdig da vi skulle begynne 

å spille inn. Det ble mye prøving og 

feiling. 

Tarkus: Hvordan kommer dere til å 

jobbe neste gang? 

Jostein Hansen: Vi har ingen konkrete 

planer. Harald har bygget seg 

et studio hjemme som heter “Lydloftet”. 

Det har delvis vært i bruk på 

avslutningssporet Le Sable S’est 

Écoulé, som betyr Sanden Renner Ut. 

Vi har alltid hatt med en fransk tittel 

på hvert eneste album. 

Tarkus: Nevnte spor er preget av 

noen sekvenser med uttalelser fra 


Foro: Sven Eriksen

kjente personer. Jeg fikk assosiasjoner 

til krig og elendighet. Hva var 

egentlig tanken bak dette? 

Jostein Hansen: Det var egentlig 

Knut sin idé å benytte sekvensene 

med Martin Luther King og John F. 

Kennedy. Begge to ble skutt og ble 

offer for ondskapen. Kennedy holdt 

på å sette i gang en krig, mens Luther 

fikk Nobels Fredspris og kjempet 

for likhet og menneskeverd. Vi satte 

sitatet “I have a dream, the beautiful 

symphony of brotherhood” (Luther) 

opp mot “The world is very different 

now” (J.F.K.). Sistnevnte 

uttalelse ble igjen aktuelt i etterhånd 

av 11. september. 

Tolkninger 

Tarkus: Det forrige albumet Art Of 

Complex Simplicity handlet om kunsten 

å gjengi den vanskelige virkeligheten 

på en enkel måte. Vi kan vel si 

at Tidings også handler om virkelighet, 

men det er vel ikke nødvendigvis 

så veldig enkelt? 

Jostein Hansen: Som vanlig har titlene 

minst to tolkningsmuligheter. 

Tekstene er åpne og det går an å 

filosofere rundt dem. Til og med jeg 

kan lese noe nytt ut av disse tekstene. 

Tidings betyr rett og slett 

nyheter. Nyhetene er fra oss fordi 

det er gått fem år siden sist. Sporet 

Tidings From Some Distant Shore 

handler om at ting kommer til deg 

enten du vil eller ei, samme hvor du 

befinner deg. Alle veier fører til 

Rom heter det, og man kan si at 

leter du lenge nok kommer du frem 

til sannheten. Det finnes mange 

løgner, men bare én sannhet. Vi vet 

vel ikke så mye, men vi kan bare 

håpe eller tro og se til slutt. 

Tarkus: Et av sporene på albumet 

heter Yumi Yeda. Hva innebærer denne 

tittelen? 

Jostein Hansen: Opprinnelig het 

låta Yumi Yeda Ho. Egentlig var det 

bare noe Lasse Tanderø fant på fordi 

han skulle ha en slags joiking på 

sporet. I teksten finner du frasen 

“Sing in your unknown tongue”. Det 

er jo dette som bl.a. pinsevennene 

driver med. Du finner det i mange 

ulike religioner, som f.eks. i mantraet 

i buddhismen, og i kristendommen. 

Ikke at jeg er noen statskirkepraktiserer. 

Vi har aldri lagt skjul på 

at Kerrs Pink har hatt et åndelig/ 

spirituelt/religiøst tilsnitt, noe som 

også ligger i musikkformen. Noe fritenkeri 

må jeg vel også tilstå. Vi har 

også hatt anarkistiske tendenser. 

Tarkus: Et nytt innslag i gruppa er 

keyboardisten Freddy Ruud. Vil du si 

at han har tilført Kerrs Pink noe nytt 

som komponist og tekstforfatter? 

Jostein Hansen: Freddy er nok mer 

en rendyrket symforocker. Hans 

musikk er uten det folkemusikktilsnittet 

som Harald Lytomt er preget 

av. Freddy er i større grad fan av Yes 

og gammel Genesis. Han ble visstnok 

forbannet da han i sin tid hørte 

Firth Of Fifth av Genesis for første 

gang. Dette var den type musikk 

han ville lage, og noen hadde gjort 

det allerede. Noe så deprimerende! 

Klart han syntes det var bra, men 

han ble lei seg fordi det han hadde 

drømt om å skape allerede var laget, 

hehe. 

Tarkus: Kan du fortelle litt om hans 

bakgrunn? 

Jostein Hansen: Han er født og 

oppvokst på Eiksmarka i Bærum, 

men flyttet til Trømborg i 1986-87. 

Faren hans arvet en gård i Trømborg 

av sin far igjen. Freddy har en variert 

bakgrunn. I 1974 begynte han 

som bassist i symfobandet Craft 

hvor han bl.a. spilte sammen med 

Pål Søvik (trommer) og Øystein 

Sevåg (keyboards). Han har også 

hatt prosjekter med keyboardisten 

Kjell Rønningen (Saluki, Ruphus) 

samt gitaristen Pluto, som f.eks. 

Electric Wonderland. Første gang jeg 

så Freddy var i mars 1997 da vi 

skulle øve til Kerrs Pinks 25-årsjubileum. 

Harald visste om ham, og de 

hadde vel spilt litt sammen for moro 

skyld tidligere. 

Tarkus: Hva skjer med Kerrs Pink 

fremover? 

Jostein Hansen: Vi har blitt enige 

om å ta en pause til utpå nyåret. 

Harald vil ha tid til å komponere, 

det er det han liker aller best. Og 

uten den kreative fasen blir det jo 

intet, så den er alfa-omega. Lasse 

Johansen har jo også ting på gang, 

og han har en del stoff som han 

jobber med. Selv håper jeg å få skrevet 

tekster. Så etter denne kreative 

perioden, håper vi å ha nytt materiale 

å jobbe med. 

Offisiell hjemmeside: 

http://www.kerrspink.com/ 

Offisiell fanside: 

http://www.geocities.com/Sunset- 

Strip/Pavilion/9590/index.html 

KERRS PINK 

tidings 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 




Sven Eriksen 


F 

Fra venstre Harald Lytomt, Tracee Meyn og Lasse Tanderø 

em år er gått siden Kerrs Pinks 

forrige plate, den tidvis fine, 

men noe ujevne Art Of Complex 

Simplicity med veldig mange musikere 

involvert. Nå er de mye mer et 

“band” og det høres tydelig, Tidings 

framstår mye mer konsistent. Hour 

Glass som åpner plata drives fram 

av Harald Lytomts gode gitarriff og 

Tracee Meyns sjelfulle sang. Tidings 

From A Distant Shore låner fra norske 

folketoner – en vakker melodi 

sunget av gjestevokalist Lillian Høidal 

– hvor de klarer å gjøre folkemusikk 

i rockedrakt uten at det blir 

Merit Hemmingson ut av det (ikke 

noe galt med Merit Hemmingson 

som sådan, men hennes “folkmusik 

på beat” ville liksom ikke vært helt 

greia her). Langsom, dvelende, bandet 

gir seg god tid med hvert parti. 

Låta er ikke så ulik Affinity på det 

forrige albumet – begge klare høydepunkter 

på hver sin plate. Og 

påny lar vi oss imponere av Harald 

Lytomts eminente gitarspill – han 

må være en av landets mest undervurderte 

gitarister. 

Shooting Star er en stilig, litt småspacy 

sak, men er i mine ører 

omtrent tre minutter for lang – en 

langdryg masete avslutning ødelegger 

en ellers fin låt. Yumi Yeda låter 

veldig “typisk Kerrs Pink”, snev av 

folketoner kombinert med noe Pink 

Floyd/Camel-aktig. Vi begynner å 

kjenne igjen endel vendinger på 

godt og vondt. Solid håndverk, men 

ikke en av bandets mest minneverdige 

komposisjoner, og også denne 

kunne muligens ha stått seg på å bli 

noe forkortet. 

Tidings har et storslagent lydbilde, 

noe vi ikke minst hører på Moments 

In Life, skrevet av en av bandets to 

keyboardister, Freddy Ruud. Med to 

keyboardister blir det også rom for 

flere nyanser. De holder seg begge 

stort sett i bakgrunnen, det er 

Harald Lytomts gitar som er hovedinstrumentet 

her, men gjennom variasjon 

både i lydvalg og spillestil blir 

keyboardspillet en viktig ingrediens 

i sluttresultatet. 

Mystic Dreams har enda en tekst om 

sol, stjerner og galakser, det er en 

låt som bygger opp fra noe litt forsiktig 

til en skikkelig energibunt 

med et fint instrumentalriff. De 

avslutter med instrumentalen Le 

sable s’est écoulé som viser bandet 

fra en litt annen side – en krysning 

mellom 90-talls Genesis og electronica 

– slett ikke en uspennende vri. 

Lyd og produksjon er førsteklasses, 

Kerrs Pink framstår – om ikke som 

et av landets mest kreative progband 

– så iallefall som kanskje det mest 

profesjonelle. De har brukt lang tid 

på innspillingen, og de har brukt 

tiden godt. 

Musea 



Foro: Sven Eriksen

Kerrs Pink 

Dato: Fredag 20. september 02 

Sted: Spider, Askim 

Publikum: Ca. 120 


o år etter forrige opptreden 

stod Kerrs Pink på scenen Tigjen. 

Anledningen var gruppas 

30-årsjubileum samt lansering av 

deres nye album Tidings. 

Etter en utpreget bygdefolkelig 

introduksjon fra kveldens konferansier, 

entret jubilantene scenen til 

tonene av Le Sable S’est Écoulé hentet 

fra deres siste CD. En dyster 

instrumental med en melodilinje 

som er på grensen til det atonale, 

men likevel velklingende. 

Videre fulgte et par vel utførte livevarianter 

av stoff fra samme album. 

Så var det duket for urfremføring av 

den splitter nye komposisjonen 

Point Blank, signert keyboardist Lasse 

Johansen. Stykket er orgeldominert 

og viser Kerrs Pink fra en mer 

kompleks og jazzete side. Ved første 

gjennomhøring gikk tankene i retning 

både Happy The Man og Colosseum. 

Det ble også tid til et besøk i Kerrs 

Pink-museet og vi fikk et par innslag 

av eldre låter (Sirrus og Barkebillens 

Flukt), opprinnelig å finne på 

bandets debutalbum fra 1980. Her 

følte jeg at de la seg litt i det spontane 

hjørnet, og noen jam-partier 

med mye tyngde og overraskende 

blues-følelse piplet til overflaten. 

På 

konsert 

Mot slutten kom en tolkning av 

Pink Floyd Comfortably Numb med 

spesiell fokus på solopartiet og denne 

satt virkelig som den skulle. 

Lyden var strengt tatt ikke akkurat 

god (vokalens volum overskygget de 

to keyboardistene, samtidig som 

trommene kunne høres til Svinesund...), 

men følelsen var der. Spesielt 

gitarspillet til Harald Lytomt 

påkalte gåsehuden flere ganger, til 

tross for meget høy romtemperatur. 

Vi gratulerer med jubileet! 

Øverst: Harald Lytomt. Midten: Harald 

Lytomt, Tracee Meyn, Lasse Tanderø og 

Jostein Hansen. Nederst: Jostein 

Hansen. 

En stor takk til Kåre Wiborg for bildene 

fra konserten. 

Smånytt nordfra 

Tore Stemland 

Hærskar 

Dato: 1 nov 02 

Sted: Sinus, Bodø, 

Nordlandsfinale i ZOOM 2002 

Tore Stemland 


D 

e 4 første bandene er nok av 

minimal interesse for Tarkus 

lesere, da det gikk i grunge, 

rap, gitar-rock og speedmetalpunk. 

Siste band er blitt omtalt før, og de 

heter Hærskar. Siden sist har ett av 

bandmedlemmene flyttet til Oslo 

hvor han studerer musikk, mens 

resten er flyttet tilbake til Fauske. 

Denne kvelden fyrte de på med 5 

låter som viser spennvidden i materialet 

deres. De 3 første var diskantorientert 

med mye gitarorientert 

musikk. Det gikk i intrikate taktskifter 

og vokalprestasjoner av de 

sjeldne. Rytmeseksjonen var lagt i 

bakgrunnen uten at de fikk prege 

lydbildet, noe som fikk låtene til å 

virke litt mere spinkle enn de kan 

være. 

Etter dette fyrte de løs med kanskje 

sin mektigste låt, Totem. På en 

magisk måte suger den seg inn i 

hjernebarken og forandrer deg til et 

viljeløst dansende menneske. De 

som kjenner meg vet at jeg ALDRI 

danser, men her kunne jeg ikke 

stoppe meg selv. Den kvinnelige 

vokalisten fikk ut klanger i vokalen 

som kunne trollbinde fanden selv. 

Låten etter kom og var like tung 

som Totem. Fullt trøkk med en 

lekende rytmeseksjon som til tider 

var farlig nær frijazz, uten at det 

tippet over. Med den tyngden de 

fikk i musikken kjørte de over juryen 

som ikke hadde noe valg. 

Som takk for at de vant spilte de en 

ekstra låt som het Cable town, som 

kunne ha vært en Thule-låt fra Natt. 

Misforstå meg rett, det var ikke det 

og låten hadde det utvilsomme 

Hærskar-stemplet over seg. Stor 

musikk høres ikke ofte nå om 

dagen, så gå ikke glipp av Hærskar. 

Løvetann sitt neste doble vinylalbum (består av CD-R nr 3 og 4) 

skal være utgitt før jul i år. Bandet selv teller litt på knappene og 

vet ikke helt hva framtiden vil bringe. 

Hærskar var 2 og 3 november i Hønsehuset lydstudio i Bodø for å 

legge ned bass- og trommesporene til deres neste album. Resten vil 

bli tatt ved leilighet og råd utover vinteren. 

Karlsøy Prestegaard rører på seg igjen og spiller noen jobber i 

Troms i november.

…og hva hører vi på da? 

Redaksjonens spilleliste 

Dette er platene som har fått mest spilletid hos Tarkus’ redaksjonsmedlemmer 

den seneste tid… 

Trond 

Steely Dan Showbiz Kids (samling) 

Trey Gunn The Third Star 

Flaming Lips Yosihide batteles the robots 

Henry Cow Western Culture 

Terje Rypdal Oddysey 

Steve Reich Percussion Works 

Jon Christian 

Kerrs Pink Tidings 

Goblin The Goblin Collection 

David Gilmour In Concert (DVD) 

Yes Going For The One 

Paatos Timeloss 

Sven 

ODDITY MUSIC 

Paatos Timeloss 

Anthony Phillips The Archive Collection Vol 1 

Idle Race Birthday 

Aimee Mann Bachelor no 2 

Barclay James Harvest In Concert With The BJH Symphony Orchestra 

Konkurransen vår… 

…tar en pause inntil videre. Vinner av forrige nummers konkurranse var 

Magne Røskaft i Trondheim som har fått tilsendt et eksemplar av Kerrs 

Pinks siste CD Tidings, Vi gratulerer! 

Leserne bestemmer for en gangs skyld: 

Leseravstemning 

For tredje år på rad er det tid for 

dere lesere til å stemme på de beste 

prog-artistene og platene deres. 

Vi har tatt konsekvensen av at kategoriene 

som omhandler beste 

“gjennom alle tider” har hatt en 

tendens til å inneholde de samme 

navnene i omtrent den samme rekkefølgen, 

og vi har derfor valgt å 

kutte ut alle så nær som en av disse. 

Alle kategorier bortsett fra “Årets 

konsert” har tre alternativer, og vi 

ber deg prioritere stemmegivningen 

Året 2002 

slik at 1 er førstevalg mens 3 er tredjevalg. 

Førstevalget vil følgelig få 

tre stemmer, andrevalget to og tredjevalget 

en stemme. 

Vi trekker 5 vinnere som vil få CDpremier. 

Vi vet ikke riktig hva 

ennå, men vi kan love at det ikke 

blir noen av promo-CDene som ligger 

og slenger i redaksjonen fordi 

ingen vil ha dem. 

Bidragene må være oss i hende 

innen 1. mars 2003. 

Årets artist 1 .................................................................................................................................. 

2 .................................................................................................................................. 

3 .................................................................................................................................. 

Årets album 1 ................................................................................................................................. 

2 ................................................................................................................................. 

3 ................................................................................................................................. 

Årets låt 1 ................................................................................................................................. 

2 ................................................................................................................................. 

3 ................................................................................................................................. 

Årets norske artist 1 ................................................................................................................................. 

2 ................................................................................................................................. 

3 ................................................................................................................................. 

Årets konsert 1 ................................................................................................................................. 

Beste progband/ 

artist gjennom alle 

tider 

Sendes Tarkus Magazine 

v/Sven Eriksen 

Møllefaret 48B 

0750 Oslo 

innen 1. mars 2003 

1 ................................................................................................................................. 

2 ................................................................................................................................. 

3 ................................................................................................................................. 

Navn .................................................................................................................................... 

Adresse .................................................................................................................................... 

.................................................................................................................................... 

.................................................................................................................................... 

Bruk gjerne en kopi eller skriv av 

hvis du ikke vil klippe i bladet. Du 

kan også sende inn din stemmeseddel 

fra vår internettside 

www.tarkus.org 


Annonsering Samarbeidspartnere 

Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt ved 

henveldelse til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, eller 

på våre websider www.tarkus.org 

Annonsemateriell sendes til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen pr post (se 

adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org 

Abonnement 

Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 175,- fra Norge og kr. 200,fra 

Norden forøvrig, fritt tilsendt. 

For å abonnere kan du: 

• Betale kr. 175,- (200,- utenfor Norge) til 

Sven Eriksen, 

Møllefaret 48B, 

0750 Oslo 

Konto nr. 6222.11.06658 

Merk giroen «Tarkus» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med 

dersom du ikke ønsker å starte med det seneste nummeret. 

• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org 

• Ringe oss på telefon 906 73 821. 

Abonnementsfordeler 

Tarkus Magazine har inngått avtaler 

med følgende selskaper om rabatter: 

Oslo Rock Antikvariat, Oslo 

Telefon 22 11 13 13 

15% avslag i pris på deler av katalogen. 

Oddity Records, Harøy 

Telefon 71 27 69 32 

10% avslag i pris på deler av katalogen. 

Merk at du må være abonnent for 

å dra fordel av disse rabattene. 

Butikkene har oppdaterte lister slik 

at de til enhver tid vet hvem som 

har gyldig abonnement. 

Tarkus Magazine ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere somformidler den 

musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å 

handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i! 

Oslo Rock Antikvariat 

Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort 

utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye og 

brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13. 

Oddity Music 

Oddity Music gir 10% rabatt til Tarkus-abonnenter på alt prog-relatert stoff 

samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Oddity distribuerer musikk fra flere 

spennende små plateselskaper rundt i verden, og har også startet egen 

label. Oddity Music treffer du på telefon 71 27 69 32 eller på internett: 

www.oddity.no 

«Back Issues» Nyheter 

King Crimsons nye fulllengde 

studioalbum The 

Power To Believe har 

fått utsatt utgivelsesda- 

Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,-* 

Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- 

Tidsskrift for progressiv rock 

19 

Tarkus nr. 19 

Desember 2001 

Kr. 45,- 

Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong 

Kr. 45,- 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

Kr. 45,- 



Tarkus nr. 21 • Juni 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Richard Sinclair 

Samleplater 

Dansk prog 

Horslips 

Art Zoyd 

4treck 

Magma 

21 

Gratis CD! 

Norske band i hus og hytte 

Kr. 45,- 



Tarkus nr. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Progartister idag 

Ekseption 

Barclay James 

Harvest 

The Enid 

Pretty Things 

Gjest: willy b 

Kr. 45,- 

22 

UTSOLGT Bladene kan bestilles hos 



17 


Juni 2001 

Kr. 45,- 

Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris 

Kr. 45,- 


18 


September 2001 

Kr. 45,- 

Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan 

Kr. 45,- 

Tarkus v/Sven Eriksen 

Møllefaret 48B, 0750 Oslo, på telefon 

906 73 821, 22 50 03 61 (etter 18) eller pr. email til sven@tarkus.org 

* Det ikke flere eks. igjen av platen som fulgte med nr. 9 

to til 17. februar 2003. 

Fyldig omtale i neste 

Tarkus. 

Det planlagte akustiske 

albumet til Camel har 

blitt utsatt fordi 

Andrew Latimer syntes 

det ble for kort tid for å 

produsere et akustisk 

album som han ikke 

ville at skulle være 

"…de samme låtene 

med andre instrumenter". 

Dace Sinclair har forlatt 

Caravan for n-te 

gang, Han blir erstattet 

av enda en gammel 

Caravan-kjenning, Jan 

Schelhaas

Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?