TIDSLØPET - Under Dusken

24 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 6 96. ÅRGANG 23. MARS - 12. APRIL 2010 

TIDSLØPET 

MASTERSTUDENTER I 

fELTkRIg MoT kLokkA 

10: 

SLUTT PÅ GRATIS 

HUSLEIE VED NTNU 

38: 

NEKTER Å SKREDDERSY 

STIPENDSØKNADER

2 2 innhold 

(Illustrasjon: Kristine Hovemoen Solli) 

46 

kultur 

Nå produseres pornofilmer med budsjetter 

på flere millioner dollar. Mange kvinnelige 

pornofilmskuespillere er i dag store kjendiser 

som triller tur med ungene sine i det 

ene øyeblikket og stønner seg gjennom en 

storproduksjon i det neste. 

Elgesetergate 1, 7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Lucas-bygget, 

Singsakerbakken 2e 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i 

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 

DAGLIG LEDER 

Karina Iren Nilsen, tlf: 97 43 82 75 

GRAFISK ANSVARLIG 

Kristin Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 

NYHETSREDAKTØR 

Hanne Brønmo, tlf: 90 55 97 64 

REPORTASJEREDAKTØR 

Karoline Marie Aursland, tlf: 97 77 37 24 

KULTURREDAKTØR 

Sveinung Wålengen, tlf: 41 42 84 17 

NETTREDAKTØR 

Thomas Solberg, tlf: 92 03 39 90 

FOTOREDAKTØR 

Eivind Sponga, tlf: 48 11 15 63 

MARKEDSANSVARLIG 

Leni Larsen Marøen, tlf: 95 23 57 01 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 

ØKONOMISJEF 

Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: 91 56 49 26 

MASKINIST 

Marvin Bredal Lillehaug, tlf: 41 16 02 21 

JOURNALISTER 

Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Eline Eidvin, 

Eline Sommerstad, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, 

John Thomas Silseth Aarø, Jonas Gaston Kristensen, 

Jonathan Økland Torstensen, Jørn 

Henriksen Skjærpe, Karoline Guren, Krista 

Indrehus, Line Hammeren, Maria Laila Lindberg, 

Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge 

Ervik, Tharald Giæver , Christian Preben Bang, 

Silje Thjømøe, Amanda Larimore, Visahan 

Koneswaran, Eline Baalsrud Lundh, Eirin 

6 

28 

03 Leder 

Forkaster overheaden 

20 Meninger 

Hvorfor er sosiologene redde 

for Harald Eia? 

Reportasje 

Bård Tufte Johansen om 

lærkuler og hodekuler 

03 Nyhetskommentar 4 

05 Siden sist 

06 Trykker på oppstartsknappen 

08 Ny dannelse 

10 – Urettferdig arealfordeling 

12 Nytt Samfundet-styre 

13 – Feil kvoteringspolitikk 

15 Forskningsfunn: Meditasjon 

16 Transit: Libanon 

18 Dagsorden: Kunstig befruktning 

20 Meninger 

22 Kronikk: Datalagringsdirektivet 

24 Slagkraftig skjenkebevilgning 

28 Portrett: Bård Tufte Johansen 

32 Send inn klovnen 

34 Sidespor: Fokusfail 

36 Kulturkommentar: Påskekrim 

37 Kulturpuls - lest og hørt 

38 – Kan skreddersy stipendsøknader 

40 Tester ut lesebrettene 

41 Studentene sviktet Kosmorama 

42 Museene råtner 

43 Trøndelag Teater tar friske scenegrep 

45 Kulturprofilen: Iram Haq 

49 Anmeldelser 

53 Kulturkalenderen 

Stensønes, Henriette Risvoll, Erik Meling Sele, 

Hanne Grydeland, Yngvil Bjellaanes, Lars 

Vingelsgård og Marie Rustad 

FOTOGRAFER 

Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum 

Andersen, Helene Edvardsen, Severin Sadjina, 

Christian Selen, Eirik Indergaard, Lars Erlend 

Leganger og Torje Næss, 

ILLUSTRATØRER 

Asbjørn Hammervik Flø, Jesper Kjerland Grieg, 

Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, 

Truls Aastebøl og Øyvind Kvarme 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Tor Arve Grotle (nyhet), Line Skjærvik (kultur), 

Henning Smistad (reportasje) Katrine Elise 

Pedersen, Thea Gunnes, Stine Krogh Hagen og 

Line Skjærvik 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Anna Jørgensdotter Svisdal, Lone Lossius, 

Anders Ballari, Sigurd Buskov og Sinthuja 

Sriharan 

DATA 

Håvar Aambø Fosstveit, 

Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, 

Magnus Kirø, Magnus Westergaard og Johnny 

Liabø 

KORREKTUR 

David Bach, Bjørn Grimsmo, Eva Therese 

Grøttum, Per Magnus Riseng, Anders Berg- 

Hansen, Marius Nyheim Kristoffersen, 

Stian Mathisen, Sara Myhren Kornberg og 

Magnus Brattset Drabløs. 

OMSLAGSFOTO 

Eivind Sponga 

DESIGNMAL 

Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no 

TRYKK 

Trykkpartner Grytting 

Kom så går vi og ser om du har slått 

av ovnen riktig.

3 nYhET 3 

www.underdusken.no 

Innhold viktigere 

enn form 

Tre år etter Studenttingets vedtak om 

å endre dagens Ex.phil.-fag, har endelig 

NTNU-styret godkjent kravet. Det er 

ikke bare gledelig fordi kravet kommer 

fra studentene selv, men fordi det nå er 

håp for en betydelig kvalitetsheving av det 

obligatoriske emnet. 

I endringsforslaget blir det spesielt lagt vekt på 

studentenes eget ønske om å gjøre deler av emnet 

mer fagspesifikt. Fire til seks ulike varianter av 

Ex.phil., der én tredjedel av faget skal knyttes 

tettere opp mot studentenes studiespesialisering, 

er den foreslåtte løsningen. På denne måten skal 

det obligatoriske emnet oppleves som mer relevant 

for studentenes spesifikke fagområder. 

Men vel så viktig som å få inn den nye fagspesifikke 

tredjedelen av Ex.phil., er det å heve 

kvaliteten på de to øvrige tredjedelene av emnet. 

At Ex.phil.-utvalget ønsker å kopiere suksesstiltakene 

fra Universitet i Bergen, med et 

forbedret seminar-, undervisnings-, evalueringsog 

vurderingsopplegg, er derfor mer interessant 

og gledelig enn at én tredjedel av emnet skal 

gjøres fagspesifikt. 

Det har blitt uttalt at det nye Ex.phil.-faget 

skal løfte studentenes blikk opp fra filosofer og 

årstall. Men det er også grenser for hvor mye 

et fag som skal gi 20 000 studenter en grunnforståelse 

av vitenskaps- og filosofihistorien kan 

moderniseres. Mer fagrelevant og –spesifikk til 

tross: Ex.phil. er og blir et historisk innføringsfag. 

Det er derfor viktig at man nå ikke bare 

fokuserer på omorganisering og oppdeling av 

emnet, men også benytter anledningen til å gi 

det pedagogiske opplegget et løft – slik det ble 

gjort i Bergen på 90-tallet og slik instituttleder 

Jonathan Knowles ved Filosofisk institutt påpeker 

viktigheten av i dette nummeret. 

Tiltak som flere obligatoriske seminarer og 

karaktervurdering på obligatoriske oppgaver 

vil uten tvil kreve en drastisk budsjettøkning. 

Ex.phil.-utvalget anslo i april i fjor en tilnærmet 

dobling av budsjettet fra 8,6 til 15,2 millioner. 

Det er en pris det er verdt å betale for en 

kvalitetsmessig heving av emnets innhold. 

En mer fagspesifikk form vil sannsynligvis 

bedre studentenes holdningertil Ex.phil. Men det 

er en bedre kvalitetssikring av emnets innhold 

som vil bedre studentenes kunnskap og innsats. 

LEDER 

Kunnskapsnasjonen 

forvitrer 

Staten fraskriver seg ansvaret for kvalitetssikring av kunnskap ved å legge 

ned Store norske leksikon. 

KOMMENTAR 

Eline Baalsrud Lundh 

Nyhetsjournalist 

Økonomien strekker ikke lenger til for Store norske leksikon 

på nett. Suksessen har uteblitt for det som en 

gang var Norges ledende oppslagsverk. Kunnskapsforlaget 

ga staten tilbud om å overta nettstedet i sin helhet, 

men fikk avskjed på grått papir av kulturminister 

Anniken Huitfeldt. 

– Ikke statens ansvar å overta feilslåtte kommersielle 

prosjekter, uttalte hun. 

Lang tradisjon i tynn tråd 

Det første norske leksikonet ble utgitt i 1907, og utgjorde 

en viktig del av nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. 

Frem til 1990-årene var leksikonet i 

bokutgave en kassasuksess i Norge. Nordmenn ble kalt 

«det leksikonoppslående folkeslaget». 

I Stortingsmelding nr. 35 fra 2007 legger Kulturdepartementet 

vekt på nettopp denne kunnskapstradisjonen. 

En solid kunnskapsdatabase er nødvendig for å 

ta vare på det norske språket, og for å sikre en videre 

kunnskapsutvikling, presiseres det. Kulturminister Huitfeldt 

ser ut til å være av en annen oppfatning, og uttrykker 

ingen ønsker om å holde tradisjonen i livet. Selv 

sverger hun til Wikipedia, og ser på det som en fullgod 

erstatter. 

Ingen fullgod erstatter 

Wikipedia har kommet for å bli. Men kan det frie lek- 

(Illustrasjon: Kristine Hovemoen Solli) 

sikonet erstatte den over hundre år lange kunnskapstradisjonen 

som Store norske leksikon bærer på? Ikke 

på langt nær. Wikipedia gjør en god jobb for ytringsfriheten, 

men det er samtidig også dets akilleshæl. Det 

kan vanskelig likestilles med den nøye etterprøvede 

vitenskapen som et fullblods leksikon gir oss. I et fritt 

leksikon kan hvem som helst gjøre krav på den vitenskapelige 

sannheten, og veien derfra til en kunnskapsinflasjon 

er ikke lang. 

Man skal naturligvis ikke ta alt man leser for god fisk, 

verken Store norske leksikon eller andre vitenskapelige 

kilder. Ingen forsker eller vitenskapsmann er hundre 

prosent nøytral i sitt arbeid, og på ingen måte ufeilbarlig. 

Studenter står i en særlig utsatt posisjon som unge 

og kunnskapstørste, og oppfordres til å være kritiske til 

enhver kilde. Men et faglig kontrollert leksikon bringer i 

det minste med seg en tyngde og en autoritet, som ikke 

alle kan påberope seg. 

Billig framtidsinvestering 

Hva skjer så når ikke engang staten bryr seg om å 

kvalitetssikre kunnskap? Et land som hevder å være en 

kunnskapsnasjon, må ha en nasjonal kunnskapskilde 

i bunn. Store norske leksikon har de vitenskapelige 

musklene som behøves. Med nettutgaven har Kunnskapsforlaget 

tatt det nødvendige skrittet inn i framtiden. 

Dessverre kommer de til kort når det gjelder økonomiske 

ressurser. For den norske stat er en investering 

i et nasjonalt oppslagsverk en svært rimelig investering, 

og regningen bør dekkes med glede. Kanskje er kulturministeren 

fortsatt preget av finanskrisens alvor, men 

en grunnleggende kunnskapsinstitusjon bør ikke lide 

av den grunn.

NYHET 

hendt: 

En av fire misfornøyde 

En ny undersøkelse gjort av Sentio på 

oppdrag for Universitas og Studentenes 

Landsforbund (StL) viser at en fjerdedel 

av norske studenter er svært lite eller lite 

fornøyde med studiekvaliteten på sitt 

eget studium, skriver Universitas. 

Forsknings- og høyere 

utdanningsminister Tora Aasland er 

derimot godt fornøyd med resultatene fra 

undersøkelsen, og mener de blir en fjær i 

hatten for ansatte i Utdannings-Norge. 

– Det er klart det er et mål å holde det 

samme nivået i tiden som kommer, og 

det er viktig at nye tiltak ikke går utover 

studiekvaliteten, sier Aasland til avisa. 

Lønnsgap mellom kjønn 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 

lønnsforskjellene mellom kvinner 

og menn vokser i takt med at 

utdanningsnivået øker. Ved å se på 

utviklingen hos kvinner og menn 

uteksaminert i 2000, fant de at høyt 

utdannede kvinner i snitt endte opp med 

en lønn tilsvarende 81 prosent av det 

mennene tjente, skriver Aftenposten.no. 

– I et likestillingsperspektiv er det 

deprimerende. Vi har hatt mange år med 

likestillingskamp, men vi er ikke kommet 

så mye videre, sier forsker Clara Åse 

Arnesen ved Norsk institutt for studier av 

innovasjon, forskning og utdanning (Nifu 

Step) til avisa. 

EU-ros til NTNU 

Forskere ved NTNU er blant forskerne 

med de beste arbeidsvilkårene i Europa, 

univerSitaS/oSlo 

Sex-trakkaseres på 

Musikkhøyskolen 

AVVENTER FLYTTING: TØH blir værende på Moholt inntil videre, men vil jobbe mot 

samlokalisering med NTNU på Hesthagen. (Arkivfoto: Severin Sadjina) 

ifølge EU. Universitetet er målt mot 

beste praksis av forskeres arbeidsvilkår 

slik disse er beskrevet i EUs Charter for 

Researchers and Code of Conduct. 

– Vi er et foregangsland i arbeidet 

med likestilling. Vi har en god 

forskningsinfrastruktur og jobber 

systematisk med HMS, for å nevne noen 

områder som vi kanskje tar som en 

selvfølge, men som ikke nødvendigvis 

er det i en europeisk kontekst, sier 

organisasjons- og informasjonsdirektør 

Trond Singsaas ved NTNU. 

TØH på Moholt inntil videre 

Styret ved HiST vedtok på sitt siste 

styremøte at høgskolen skal jobbe mot en 

lokalisering på Hesthagen sammen med 

NTNUs økonomimiljø. NTNU er positive, 

men det er tidligst realistisk med en 

innflytting i 2015, skriver Høgskoleavisa. 

– Det vil skape et økonomisk miljø i 

I en evaluering av læringsmiljøet 

på Norges musikkhøgskole (NMH) 

kommer det fram at 2,4 prosent av 

elevene har opplevd uønsket seksuell 

oppmerksomhet, mens 8,7 prosent har 

observert andre bli utsatt for dette. 

Leder Jomar Talsnes Heggdal av 

læringsmiljøutvalget ved Universitetet i 

Oslo mener opplevelsene må tas på alvor. 

– Hvis noen ser noe de opplever som 

uønsket seksuell oppmerksomhet, skaper 

det en frykt for at det også kan skje med 

dem. Og det er en frykt man ikke skal ha 

noe av, sier Heggdal. 

Rektor Eirik Birkeland mener at NMH har 

et gjennomgående godt læringsmiljø, 

men at de likevel er sårbare for seksuelle 

tilnærminger, ettersom undervisningen 

krever et tett samarbeid mellom lærer og 

student. 

Trondheim som er konkurransedyktig 

på nasjonalt og internasjonalt nivå. Men 

hvorvidt det er mulig å få kjøpt Rematomta, 

og om det blir bevilget penger 

over statsbudsjettet, er et par viktige 

risikofaktorer, sier rektor Trond Michael 

Andersen til avisa. 

Drømmejobb før studieslutt 

– Ikke bare får de fleste jobb før endte 

studier, men de får den jobben de helst 

vil ha også, sier markedsføringsleder 

Hanne Eide Schjølberg i linjeforeningen 

Bindeleddet NTNU til Dagens Næringsliv. 

91,4 prosent av studentene som 

avsluttet studiene ved Industriell 

økonomi og teknologiledelse ved NTNU i 

2009, fikk jobb før de var ferdigstuderte, 

ifølge diplomundersøkelsen 2009 fra 

Bindeleddet. 

Mens en gjennomsnittlig totallønn for 

diplomkullet 2008 var 477 400 kroner, 

StudveSt/bergen 

NHH topper 

karakterstatistikken 


har fjorårets kull en snittlønn på 464 500 

kroner. 

– At lønnen har gått noe ned, er ikke 

overraskende gitt omstendighetene, 

mener Eide Schjølberg. 

Vil få ned andelen 

«lausunger» 

NTNU vil vurdere om universitetet skal ha 

en policy for fast ansettelse av forskere 

som er midlertidig ansatte, skriver 

Universitetsavisa. 

Forskere som oppnår fast ansettelse 

ved NTNU er i gjennomsnittet over 

40 år. Det er ikke holdbart, mener 

hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen ved 

NTNU. 

– Derfor ser vi på en slik ordning 

som et langt bedre alternativ enn den 

praksisen som bedrives på NTNU i dag. 

Nå er det på tide å komme i gang, sier 

Antonsen. 

Med 60 prosent A-er og B-er på 

masternivå har Norges Handelshøgskole 

(NHH) 15 prosent høyere karakternivå 

enn Universitetet i Bergen. 

– Studentene har jobbet hardt. Vi vet 

vi må prestere faglig siden karakterer er 

såpass viktig i mange av jobbene vi søker, 

sier student Maren Altø Riis. 

På Norsk Lærerakademi (NLA) er 

resultatet på master nesten 20 prosent 

dårligere enn på NHH. 

Fungerende studiesjef, Egil Reindal, 

mener det har sine naturlige forklaringer. 

– Det kan ha noe å si at det er høyere 

opptakskrav på NHH, og at studentene 

derfor leverer bedre masteroppgaver, 

tror han. 

5

6 NYHET 

UT mEd dINosAURENE: Thorleif Hallén ved Multimediasenteret på NTNU tar et oppgjør med det han mener er forhistoriske undervisningsmetoder. 

Trykker på opptaksknappen 

Stadig flere NTNU-forelesere ønsker større satsning på 

videoforelesninger . 

– Studentene må stille faglærerne til veggs, mener 

Thorleif Hallén ved Multimediesenteret NTNU. 

teknologi 

TeksT: Eirin Holm Stensønes 

eirinste@underdusken.no 

FOTO: Bendik Laukeland Knapstad 

Som første universitet i Norden kunne 

NTNU i fjor tilby gratis forelesninger 

og foredrag gjennom læringsportalen 

Open Course Ware som publiserer 

læringsmateriell og Itunes U. Samtidig 

blir stadig flere videoforelesninger gjort 

tilgjengelige via passordbeskyttede 

systemer på intranettet It’s Learning. 

Multimediesenteret ved NTNU står bak 

produksjonene, og konseptutvikler 

Thorleif Hallén ved enheten sier at dette 

bare vil øke i framtiden. 

– Trenden er at stadig flere forelesere 

ønsker å trykke på opptaksknappen, sier 

han. 

120 000 visninger i 2009 

Hallén mener studentene selv får en ahaopplevelse 

når de ser hva teknologien 

kan brukes til. 

– Tilbakemeldingen tyder på at 

studentene føler læringsutbyttet er stort. 

Til sammen viste NTNU i fjor 120 000 

forelesningstimer til studenter og spesielt 

opp mot eksamen er studentene aktive, 

påpeker Hallén. 

Han mener likevel det er viktig å huske 

på at åpne og lukkede videoforelesninger 

brukes ulikt. 

– Open Course Ware og Itunes 

U handler først og fremst om 

merkevarebygging og folkeopplysning. 

For eksterne studenter utenfra 

utgjør videoforelesninger derimot 

fullstendige kurs, mens andre igjen 

bare bruker verktøyet som hjelp til å 

fordøye kunnskap. NTNU selger også 

fjernundervisning til andre, sier Hallén. 

– Forhistoriske 

undervisningsmetoder 

Med rundt 2000 produserte 

forelesningstimer hittil, har NTNU best 

resultat å vise til av universitetene i 

Norge. Hallén påpeker imidlertid at det 

fortsatt trengs en modning før man kan 

satse fullt på området. 

– Noen forelesere føler seg hemmet 

eller frykter den akademiske friheten 

skal gå tapt. Andre bekymrer seg for 

at studentene ikke skal komme til 

forelesning, forteller han. 

Et annet viktig poeng Hallén påpeker 

er at det fortsatt brukes mye av såkalte 

forhistoriske undervisningsmetoder ved 

NTNU. 

– Vi prøvde å kutte ut bruken av 

overheadprojektor for noen år siden, 

men da ble det bråk. Terskelen for å 

bruke såkalt «Smartboard» har også vist 

seg å være høy. Studentene bør derimot 

bli flinkere til å stille faglærerne til veggs 

om de ønsker forandring, mener Hallén. 

– Et viktig supplement 

Professor Lisa Lorentzen ved Institutt for 

matematiske fag er en av foreleserne som 

tilbyr fri tilgang til videoforelesninger 

gjennom Open Course Ware. 

– Videoforelesninger kan absolutt 

være en fordel innen enkelte fagfelt. 

Dessuten er de med å lette overgangen 

fra videregående skole til universitetet, 

hvor nye metodiske tilnærminger og bruk 

av engelske bøker oppleves som tungt og 

vanskelig for mange, mener hun. 

Lorentzen mener likevel det er feil å 

si noe bastant om videoforelesninger 

hjelper eller ikke i alle universitetsfagene. 

– Jo flere måter å tilegne seg kunnskap 

på, jo bedre. Det er ikke snakk om at de 

skal fortrenge lærebøkene, de skal bare 

hjelpe. Og studentene kommer fortsatt til 

forelesning, sier hun.UD

Savner strategier 

– Vi har kommet hit i dag takket være oss selv, ikke NTNUs rektorat, sier 

konseptutvikler Thorleif Hallén ved Multimediesenteret. 

Tidligere prorektor Julie Feilberg ved 

NTNU uttalte i fjor at de håper å få 

utvidet universitets Open Course Ware 

som støtte for regulær undervisning 

via åpne kanaler på Itunes og Youtube. 

Thorleif Hallén ved Multimediasenteret 

sier de tidligere har forespurt strategier 

fra rektoratet i henhold til bruk av 

videoforelesninger, uten å få noe konkret 

– Tilgangen til videoforelesninger 

er for dårlig, 

mener tidligere Altundrepresentant 

Ida Aalen. 

NTNUs studentgruppe for alternativ 

undervisning (Altund) har lenge 

vært pådrivere for økt bruk av 

videoforelesninger, og at disse i større 

grad bør åpnes for omverdenen. 

– Når studentene har mulighet til å 

gå inn på hvilken som helst forelesning, 

bør de per definisjon også ha tilgang 

til forelesninger på andre måter også, 

påpeker tidligere altundrepresentant Ida 

Aalen. 

Hun mener NTNU bør skille ut 

videoforelesningene på egne portaler 

på nettsiden, i stedet for å gjøre de til en 

del av emnesidene på nettsidene sine, 

mener hun. 

svar tilbake. 

– Dit vi har kommet i dag er takket 

være oss selv. Vi har laget vår egen 

strategi, men føler rektoratet har gitt 

gjennomslag for våre idéer, sier han. 

Prorektor Berit Kjeldstad for 

utdanning og læringskvalitet forteller at 

NTNU ønsker å ha fokus på feltet, og at 

alle faglærere står fritt til å bruke dette 

– NTNU må bli mer 

gjennomsiktige 

– Slik det er i dag må du først kjenne 

faget og emnekoden, for så å finne ut om 

faget tilbyr videoforelesninger. 

Ifølge Aalen må NTNU forstå 

at åpenhet er en viktig kanal for å 

markedsføre seg selv. 

– Hadde forelesningene ligget på 

Youtube, kunne man eksempelvis søkt 

på «evolusjon» og så snublet over en 

forelesning fra NTNU. 

Hun trekker frem sin egen erfaring 

fra siv.ing.-studiet da hun, misfornøyd 

med fysikkforelesninger, fant hjelp fra 

Massachusetts Institute of Technologys 

(MITs) forelesninger på Youtube. 

I tillegg fremhever Aalen det økende 

problemet med at mange studenter 

bytter studium fordi de føler de har valgt 

feil utdanning. 

– Å ha en åpen tilgang til foredrag 

og forelesninger på nettet kan gi en mer 

nøktern og reell beskrivelse av studiets 

innhold og jobbmuligheter enn det 

studiekataloger ofte gir, poengterer hun. 

mediumet. 

– NTNU har satt ned en gruppe 

som skal se på hvordan Open Course 

Ware kan brukes mer strategisk i 

undervisningssammenheng. Foreløpig 

har vi ingen ferdig strategi, men vi jobber 

mot dette, og skal diskutere saken i 

utdanningsutvalget, sier Kjeldstad.UD 

fakta om: 

Videoforelesninger 

ved 

NTNU 

Som første universitet i 

Norden kunne NTNU i fjor tilby 

gratis forelesninger og foredrag 

gjennom Open Course Ware og 

Itunes. 

NTNU har så langt i år produsert 

over 2000 forelesningstimer 

på video, og har vist rundt 

120 000 forelesningstimer til 

studenter. 

Tanken er at også studenter 

som ikke tar fag ved NTNU skal 

ha tilgang til forelesningsrekker i 

fag ved universitetet. 

smART LøsNING: Thorleif Hallén styrer kameraet i auditoriet fra Multimediasenterets eget studio. 


kommentar 

THarald 

giævEr 

Nyhetsjournalist 

Dritt med 

glitter er 

fremdeles dritt 

Det er interessant at NTNU griper de 

teknologiske mulighetene ved å bygge 

ut et system for å filme og legge ut 

forelesningene på internett, og det er en 

suksess for NTNU at det fungerer som det 

skal. 

Men la oss ikke glemme at en teknisk 

løsning bare er en teknisk løsning, og 

om foreleseren er uinspirerende blir 

det naturligvis kjedelig uansett. Kanskje 

spesielt om man ser forelesningen på 

datamaskinen hjemme. Dermed blir det 

for dumt når konseptutvikler Thorleif 

Hallén for videoforelesningsprosjektet 

kaller et virkemiddel som overhead for 

«forhistorisk» og ønsker å fjerne det 

fullstendig. 

Alle formidlingsmetoder har sine 

styrker og svakheter. Forskjellige 

forelesere foretrekker forskjellige 

presentasjonsformer, og hva er poenget 

med å nekte dem å bruke det de vil? En 

flink foreleser kan gjøre en forelesning 

ekstremt bra med en tannkremtube og et 

par brukte gymsokker om han eller hun 

går inn for det, så hvorfor nekte noen å 

bruke overhead? Blir forelesningen 

automatisk dårligere av å bruke lysark? 

I en stripe av tegneserien Dilbert er 

det en kar som springer hylende ut av et 

langt møte med håndbakene presset mot 

øynene fordi han har fått «Powerpoint 

poisoning». Det er nok mange her i 

Trondheim som føler de nærmer seg 

det punktet. Rutinebaserte forelesere 

har en tendens til å bruke Powerpoint 

for å sprute ut side på side med formler, 

kommentarer og monokrome bilder i 

et estetisk katastrofalt sammensurium 

av tanker og ideer som foreleseren har 

glemt hvor kom fra i utgangspunktet, og 

det er ikke mye på universitetsnivå som 

er kjedeligere enn det. 

Uansett hvor mange muligheter en 

ny teknologi åpner for forelesninger, er 

de verdiløse om ikke foreleseren legger 

litt av sjela si i å utnytte dem til noe. Et 

multimedieshow gir større muligheter 

enn Powerpoint, som gir større 

muligheter enn overhead, som gir større 

muligheter enn tavle og kritt. Når man 

kikker under den staselige skjørtekanten 

er det samme foreleseren som står der, 

uansett. 

For at NTNUs forelesninger skal bli 

bedre i fremtiden, er det essensielt at 

forelesere finner mer glede i å forelese 

og spre kunnskap blant oss unge og 

håpefulle. Om de finner denne gleden 

gjennom en ny presentasjonsform, så er 

det ingenting som er bedre enn det. Men 

la dem få velge det de liker best selv, selv 

om det er tannkrem og gymsokker. 

7

8 NYHET 

BILdETEKsT: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. 

REFoRmERER FAGET: NTNU-styret vedtok endring av Ex.phil. til en mer fagtilpasset variant. 

Godtok ny, fagtilpasset Ex.phil. 

Etter press fra studentene 

ble kravet om endringer 

av Ex.phil. tatt til følge av 

NTNU-styret. 

eX.phil. 

TeksT: Silje Løvstad Thjømøe 

siljethj@underdusken.no 

FOTO: Lars Erlend Leganger 

Det har tatt tre år for NTNU-styret å 

godkjenne Studenttingets vedtak om 

endringer av Examen philosophicum (Ex. 

phil.). Studenttingsleder Amund Aarvelta 

synes vedtaket om endring av emnet er 

positivt. 

– Først og fremst er vi veldig stolte av at 

dette er en studentsak, og at vi har lykkes 

med å få gjennom endringsforslaget. 

Det viser at studentene er interessert i å 

forbedre et emne som både er relevant 

og viktig, sier Aarvelta. 

Detaljene rundt endringene er enda 

ikke utarbeidet, men det vil foreligge 

mellom fire til seks ulike varianter av 

ex.phil. der arbeidsformen med seminarer 

vil bli forandret og karaktergivende 

oppgaver vil komme i tillegg til eksamen. 

Aarvelta mener endringene vil føre til 

at studentene ser nytten av faget mye 

tydeligere enn før. 

– Mer Newton, mindre Platon 

– Dette er et skritt i riktig retning for å 

synliggjøre det viktige ved Ex.phil. Emnet 

vil fortsatt være en innføring i akademia, 

men nå vil det også bli mer relevant 

til fagområdet ditt, noe som gjør at 

studentene i større grad kan se nytten av 

det. Realfagsstudentene vil for eksempel 

lære mer om Newton og mindre om 

Platon, sier studenttingslederen. 

Likevel forstår han at en del 

studenters negative holdning til ex.phil. 

ikke vil forsvinne med det første. 

– Ex.phil. vil fortsatt være et emne 

mange er negative til, men disse 

endringene tror jeg kan være med å bidra 

til at mange ser betydningen av Ex.phil 

for sitt eget fagområde senere i studiet, 

mener Aarvelta. 

– Mer arbeid på studentene 

Instituttleder og professor Jonathan 

Knowles ved Filosofisk institutt stiller seg 

bak vedtaket, men har samtidig noen 

betenkeligheter ved endringene av faget. 

– Det er viktig at Ex.phil. forblir 

helhetlig likt, og at ikke instituttet 

mister kontrollen over emnet. Hvis 

forandringene om arbeids- og 

vurderingsform blir gjennomført trenger 

vi en opprustning av det pedagogiske 

opplegget. Jeg mener det er minst like 

viktig for å få til et reelt løft av faget, sier 

Knowles. 

Han mener dagens Ex.phil. gjør det 

for lettvint for studentene, og at mange 

slipper unna uten å ha lagt ned noen stor 

innsats. Han mener en endring vil føre til 

at studentene må legge ned mer arbeid i 

emnet, i form av obligatorisk oppmøte og 

karaktergivende oppgaver. 

– Jeg tror det vil være med på å heve 

emnet, men vi må også se et pedagogisk 

løft før jeg tror «nye» Ex.phil. vil bli bedre 

enn dagens, konstaterer den britiske 

professoren. 

Samtidig tror han mye av grunnen 

til at en del studenter har en negativ 

holdning til emnet fordi det er et 

modningsemne. 

- Hvis Ex.phil. ble flyttet til senere 

i studiet tror jeg flere studenter i 

større grad ville sett nytten av emnet i 

sammenheng med sitt eget fagområde. 

Det at emnet nå forandres er bra, og vi 

på instituttet ønsker alltid å aktualisere 

og nyansere Ex.phil. Så i prinsippet er det 

plass til forandringer, mener Knowles.UD 

fakta om: 

Endring av 

Ex.phil. 

I 2007 vedtok Studenttinget at 

Ex.phil. skulle vurderes for å se 

på kvaliteten og læringsutbyttet 

av emnet. Et utvalg ble satt ned 

for å gjennomgå emnet og foreslå 

endringer. 

Våren 2009 forelå en rapport 

som forslo å åpne for at ex.phil 

kan ha fagspesifikke varianter. 

18.mars 2010 godtok NTNUstyret 

forslaget om endring av 

emnet. 

Det ble bestemt at 2/3 av 

Ex.phil skal være likt for alle 

studenter ved NTNU, mens 1/3 

tilpasses de ulike fagområdene 

gjennom varianter der innholdet 

er forskjellig.

10 NYHET 

min Studietid 

Rolf B. Wegner 

redaktør for nettSiden 

hardware.no 

Studerte juS ved univerSitetet 

i oSlo 

Hvorfor valgte du det studiet 

du valgte? 

– Man kan gjerne kalle det en 

familietradisjon som jeg ikke hadde 

noe imot å fortsette med. Nå i 

ettertid ser jeg jo at jeg kanskje 

skulle valgt noe annerledes. Likevel 

har ikke utdannelsen på noen måte 

vært meningsløs, jussen gir et godt 

grunnlag, og særlig spesialiseringen 

har jeg fått bruk for. 

Hva er ditt beste 

studieminne? 

– Det må helt klart være tiden 

da jeg skrev oppgave om 

g j e r n i n g s m a n n s p e r s p e k t i v e t 

ved ulovlig kopiering av 

datamaskinprogrammer. Ellers hadde 

jeg det mye moro som it-ansvarlig 

hos studentutvalget. Så kanskje burde 

jeg byttet studieretning allerede da? 

Hva er ditt verste 

studieminne? 

– Det tror jeg nok er gangen jeg fant 

ut at jeg hadde strøket i det som var 

favorittfaget. Det skal dog legges til 

at jeg tok eksamen én gang til, med 

et svært mye bedre resultat. Det var 

sikkert sensors skyld. 

Hvordan var du som student? 

– Jeg begynte som en slapp og 

skolelei slask. Studiedagen startet 

sent,og jeg hadde gjerne lunsj på 2-3 

timer før dagen ble avsluttet ganske 

tidlig. Heldigvis fikk jeg en liten 

oppvåkning rett før første eksamen, 

leste deretter som gal, og fikk gode 

karakterer likevel. Etter den tid var 

normen 10 timer om dagen og i 

eksamenssemestre var det 12 timer. 

Det gikk så langt at jeg tok med 

bøkene på ferie. 

Har du noen råd til dagens 

studenter? 

– Hvis jeg skulle lært av egne tabber 

så er det enkelt. Vær sikker på det 

du velger, og om skaden er skjedd 

er det ingen fare å bytte halvveis. Du 

skal tross alt basere resten av livet på 

utdanningen din. 

Av Jørgen Bøe Svendsen 

opp TIL VURdERING: Prosjektleder Lise Sagdahl mener tiden er inne for at NTNU skal vurdere arealbruken sin. 

– Urettferdig fordelin 

En ny modell skal sikre en mer rettferdig fordeling av 

areal mellom fakultetene på NTNU. – Den nye ordningen 

må sikre lik tilgang på lesesalsplasser, sier Studenttinget. 

ntnu 

TeksT: Jonathan Økland Torstensen 

jonators@underdusken.no 

FOTO: Christina Undrum Andersen 

Fordelingen av areal til undervisning, 

forskning og studentbruk ved NTNU 

foregår i dag slik at hvert fakultet får 

innvilget arealene de selv mener det er 

behov for. Nå vil universitetet innføre en 

internhusleieordning for å fordele arealer 

på en mer rettferdig måte. 

– Før har det ikke vært noen klare 

regler for arealtildeling. Dette har ført til 

at fakulteter, uavhengig av om de har 

vokst eller krympet, har fått beholde 

det samme arealet, sier leder Amund 

Aarvelta ved Studenttinget. 

Internhusleiesaken skal før den 

blir tatt opp i NTNU-styret drøftes på 

fakultets- og studentnivå. 

– Undersøkelser viser at noen 

fakulteter har større og flere kontorer 

enn de trenger. Studenttinget ønsker en 

ny ordning slik at mer areal kan brukes til 

studenter. Vi vil øke dekningsgraden på 

lesesalsplasser, sier Aarvelta. 

I dag er mange lesesaler låst på 

instituttnivå. Det betyr at de kun kan 

brukes av studenter på én bestemt linje 

eller innen ett fagmiljø. 

– Vi ønsker å fjerne 

adgangsbegrensninger fra alle lesesaler, 

slik at de blir åpne for fri bruk. Det blir feil 

at det skal være kø på én lesesal, mens 

ingen slipper inn på den ved siden av 

fordi den er adgangsbegrenset, mener 

Aarvelta. 

– Vil ikke en åpning av 

studieprogramspesifikke lesesalsplasser 

kunne føre til dårligere arbeidsmiljø? 

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror folk har 

en veldig høy terskel for å sette seg på en 

annen linjes lesesal. Dette handler om å 

utnytte kapasiteten i pressede perioder, 

og at folk får plass uavhengig av hvilken 

linje de går, sier han. 

– Ingen enkel sak 

– Vi har utarbeidet et dokument som nå 

skal drøftes ved fakultetene. Formålet 

med dette er å få i gang en diskusjon med 

fakultetene om effektiv utnyttelse av areal 

til student- og forskningsvirksomhet, kan 

Lise Sagdahl fortelle.

Sagdahl er leder for 

internhusleieprosjektet. 

– Fram til nå har areal ved NTNU vært 

en gratisressurs, noe som har ført til 

ineffektiv utnyttelse og store forskjeller 

mellom fakultetene. Et eksempel er 

Realfagbygget, hvor kontorstørrelsen 

ligger på 12,5 kvadratmeter, mens den i 

eldre bygg rundt Perleporten ligger på 16 

til 17. Den nye ordningen skal forhindre 

dette, sier Sagdahl. 

Internhusleiemodellen skal tilpasses 

ulike studieretninger med ulike behov. 

– En internhusleiemodell vil gi 

fakultetene en sum til arealleie basert 

på aktivitet og behov for laboratorier og 

spesialrom, men legger også premisser 

for nybygg. Bruker fakultetene mer areal 

enn ordningen tilsier, må de betale dette 

selv, sier Sagdahl. 

– Hvordan skal NTNU unngå at 

studentarbeidsplasser blir kuttet som følge 

av en slik ordning? 

– I drøftingsdokumentet har vi laget 

en norm på hvor stor dekningsgrad det 

skal være ved fakultetene på de ulike 

årstrinnene, og hvor store plassene skal 

være. Ut fra en slik vurdering vil de få et 

beløp av NTNU til å dekke dette, forteller 

hun. 

I dag leier NTNU areal for flere 

millioner kroner utenfor campus. 

– Et håp med internhusleieordningen 

er å kunne frigjøre areal og begrense 

eksterne leieutgifter. Om fakultetene 

klarer å komme under de rammene 

ordningen gir, vil de kunne bruke 

pengene på å heve utdanningskvaliteten, 

påpeker Sagdahl. 

Viktig å være 

konkurransedyktige 

Fakultet for ingeniørvitenskap og 

teknologi (IVT) er det fakultetet med 


– Lite igjen for 

jobben 

– Vi har gjennomført flere plassbesparende 

tiltak, men trenger mer plass uansett, 

sier dekan Kathrine Skretting ved 

Humanistisk Fakultet. 

Ifølge undersøkelser er HF-fakultetet det 

fakultetet som har størst underskudd på 

kontorer og studentarbeidsplasser. 

– Vi har ekspandert, og driver store prosjekter 

med flere stipendiater. Vi har ikke 

plass til alle, og flere må dele kontorer, 

g av areal på NTNU 

– Det er klart vi har et forbedringspotensiale 

når det gjelder 

arealutnyttelse. 

Ingvald Strømmen, dekan ved IVT-fakultetet 

Ifølge campusplanen for NTNU er det planlagt et nybygg 

på Dragvoll. Dette vil bygges etter internhusleieordningen. 

høyest overskudd på kontorer og 

studentplasser i forhold til behov. 

– Vi er opptatt av å levere studenter 

og forskning i verdensklasse, og til dette 

trenger vi store arealressurser, mener 

dekan Ingvald Strømmen. 

– Utnytter IVT arealene sine effektivt? 

– Det er klart vi har et 

forbedringspotensiale når det gjelder 

arealutnyttelse. Det er så stor avstand 

mellom enhetene ved IVT at det blir 

vanskelig å fordele overskuddsareal på én 

del med en annen, forteller Strømmen. 

Han mener internhusleie er en god 

løsning på arealfordelingsproblemet. 

– Vi støtter ordningen, men skal følge 

nøye med. Vi vil ikke at dette skal gå ut over 

studentene eller laboratorievirksomheten 

til IVT. Denne er en grunnverdi for 

oss, og tar man vekk laboratorium fra 

sivilingeniørstudiet, mister det sjelen sin, 

mener Strømmen. UD 

forteller Skretting. 

– Er det bitterhet over at Gløshaugen og 

Dragvoll lever i så ulike verdener? 

– Vi gjør en god jobb, og ekspanderer 

stadig. Vårt plassbehov er anerkjent og et 

nybygg er på vei. Vi prøver å ha et godt 

forhold til kolleger på Gløshaugen, men 

det blir litt sånn «Når krybben er tom, så 

bites hestene». Vi gjør en god jobb, menfår 

lite igjen for det, mener Skretting. UD 

fakta om: 

Internhusleie 

Per i dag får hvert fakultet en 

sum av NTNU. Denne gis etter 

hvor mye fakultetene selv mener 

de trenger for å betale husleie 

til NTNU. 

Den nye internhusleie-ordningen 

skal sørge for at fakultetene 

får en sum basert på det faktiske 

behovet for studentarbeidsplasser 

og areal til akademisk virksomhet. 

Normene for dette arealet skal 

fastsettes av NTNU. 

Kontornormen er i dag 12 

kvadratmeter, mens lesesalsplassen 

er 3 kvadratmeter. 

11

12 NYHET 

Nytt Samfundetstyre 

klart 

Samfundet 

TeksT: Thomas Solberg 

thomassol@underdusken.no 

FOTO: eivind sponga 

10. februar ble Mari Norman (24) valgt 

som ny Samfundetleder. Nå har hun 

satt sammen de åtte personene som 

i samarbeid med henne skal lede 

Samfundet i året som kommer. 

– Jeg har satt sammen et styre 

av forskjellige persontyper med ulik 

utdanningsbakgrunn, erfaring og 

kvaliteter, forteller Norman. 

I tillegg har hun tatt høyde for politiske 

ståsted. 

– Jeg har prøvd å få til en god blanding 

fra venstre til høyre, selv om ikke alle 

partiene er representert, sier lederen. 

Én ny stilling 

Det nye styret består av nestleder 

Ruben Angell, huskoordinator Marte 

Helland, temaansvarlige Ragne Øwre 

Thorshaug og Herman Westrum 

Thorsen, presseansvarlig Hanne Horgen, 

PR-ansvarlig Geir Martin Bakken, 

økonomiansvarlig Chris Klemmetvold 

og jubileums- og arrangementsansvarlig 

Inger Agnete Reppen. 

Det nye styret teller dermed ett 

medlem mer enn fjorårets. Stillingen som 

jubileums- og arrangementsansvarlig er 

nyopprettet. 

– Den kommer som en naturlig 

konsekvens av at Samfundet fyller 

hundre år i år, sier Norman.UD HER ER dE: Marte Helland (bak f.v.), Chris Klemmetvold, Hanne Horgen, 

Ruben Angell, Ragne Øwre Thorshaug, Herman Westrum Thorsen. Mari 

Norman i front. Inger Agnete Reppen og Geir Martin Bakken var ikke til 

stede da bildet ble tatt.

FEIL ENdE: Studentrepresentant Martin Olimb i NTNU-styret mener Kunnskapsdepartementet bruker feil 

insentiver for å oppnå likestilling i akademia. 

Premierer kvotering 

Kunnskapsdepartementet 

setter av 10 millioner kroner 

for å belønne likestilte 

utdanningsinstitusjoner. 

NTNU-styremedlem Morten 

Olimb er kritisk til departementets 

tiltak. 

likeStilling 

TeksT: Siri Lillevoll 

sirili@underdusken.no 

FOTO: Lars Erlend Leganger 

Forsknings- og høyere utdanningsminister 

Tora Aasland har gått ut med meldinger 

om at departementet ikke vil vente på at 

den «naturlige utviklingen» skal utjevne 

kjønnsforskjellene som finnes innenfor 

høyere vitenskapelige stillinger. Dette 

gjelder spesielt matematikk, naturvitenskap 

og teknologi. 

– Kunnskapsdepartementet ønsker 

heller å gi pengeinsentiver, et alternativ som 

ikke kommer i konflikt med EUs regelverk 

om forskjellsbehandling, sier seniorrådgiver 

Siri Baastad i Kunnskapsdepartementet. 

Departementet fikk hard kritikk fra 

EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2009, fordi 

øremerkede midler som utelukker et annet 

kjønn er i strid med likebehandlingsdirektivet 

og dermed EØS-avtalen. 

– Insentivordningen er et godt alternativ 

og skal være med på å opprettholde 

trykket på likestillingsarbeidet som 

institusjonene gjør, sier hun. 

– Penger vil ikke løse 

problemet 

Styremedlem i NTNU-styret, Morten 

Olimb er derimot kritisk til en slik 

holdning. 

– Jeg tror man kjøper seg ut av 

et problem. Er dette løsningen, så 

må man bruke mye mer penger på 

flere områder i samfunnet for jevne 

ut forskjeller, både i manns- og 

kvinnedominerte yrker, sier han. 

Olimb mener at problemet ligger 

en annen plass. 

– Selv om Kunnskapsdepartementet 

legger mye penger på bordet så vil 

det ikke automatisk rekrutteres flere 

kvinner. Det vil være å begynne i feil 

ende. Om det hadde blitt rettet et 

fokus på rekruttering, så tror jeg at 

kvinnene ville ha kommet uansett, sier 

han. 

Olimb mener NTNU er for dårlige til 

å reklamere for seg selv og beskriver 

den interne rekrutteringen som 

elendig. 

– Som studenter får vi hele 

tiden bedriftspresentasjoner fra 

næringslivet, men selve NTNU er 

nesten helt usynlig. Slik sett er det 

tydelig at det må jobbes mer med 

andre utfordringer og at det ikke bare 

må deles ut penger, sier han. 

Stort potensiale 

– Kvinneandelen på NTNU i professorater 

er på totalt 17,1 prosent, mens det 

innenfor natur- og teknologifagene 

ligger mye lavere. NTNU stiller seg 

dermed svært positivt til dette tiltaket 

og det vil helt klart gi resultater. I 

høyere vitenskapelige stillinger der det 

tradisjonelt sett har vært få kvinner, der 

er kvinneandelen desverre fremdeles 

meget lav, sier likestillingsrådgiver 

Svandis Bendiktsdottir ved NTNU. 

På fakultetene for ingeniørvitenskap 

og teknologi og for informasjonsteknologi, 

matematikk og elektronikk ligger 

kvinneandelen i professorater på under 

10 prosent. 

– Kvinneandelen i førsteamanuensisstillinger 

på disse fakultetene, er derimot 

mye høyere. Vi har på den måten et stort 

potensiale som vi må bli flinkere til å 

benytte oss av. Klarer vi å rekruttere flere 

kvinner i høyere vitenskapelige stillinger 

innenfor teknologi og naturfagene, får 

vi flere kvinner i undervisningen, og det 

trenger vi spesielt innen teknologifagene, 

sier hun. 

Hun kan fortelle at kvinnene er langt 

bedre representert ved humaniorafagene. 

– På Fakultet for samfunnsvitenskap 

og teknologi er kvinneandelen i 

professorater på hele 36,4 prosent, den 

høyeste andelen blant samtlige fakulteter 

på NTNU. Det er en markant forskjell, sier 

Bendiktsdottir.UD 


ud for 

75 år 

Siden 

I eldste klasse 

startet mange 

velkjente løpere. 

En av de første som passerte mig, var 

dosent Tambs-Lyche, i fin kondisjon 

og stort tempo. Mere smått gikk det 

med ing. Breder. Han hadde beregnet 

en idealhastighet, men hadde glemt å 

regne med at han kunde få hold. Åndeløs 

stillhet la sig over tilskuermassen, da 

prof. F. Vogt kom susende nedover i 

besiddelse av en voldsom kinetisk energi, 

mens han gjorde et næsten fullkomment 

elastisk hopp over en hump; han havnet 

dessverre med et temmelig uelastisk støt 

mot et tre. Han fortsatte imidlertidig og 

plaserte sig langt nede på premielisten. 

25 år 

Siden 

Høyt oppe i toppen 

av Samfundet sitter 

10-15 flittige sjeler 

klemt sammen i et kott, «bøttekott», 

og lager Studentersamfundets 

Radio. Og venter og venter på 

økonomisk støtte fra Finansstyret og 

Samskipnaden slik at de kan få rom og 

sitteplasser nok til alle på redaksjonsmøtene 

sine. 

– Det er så kjedelig Å STÅ som sild i 

tønne, og det er så upraktisk å gå ut hver 

gang man skal skifte mening..., stønner 

en oppgitt redaksjon. 

10 år 

Siden 

NRK viste programmet 

«Vi som venter 

på nittitallet» for 

noen uker siden. 

Spørsmålet ble reist om ungdom på åttitallet 

var mer engasjert i frivillige organisasjoner 

og ulønnet arbeid enn hva som 

er tilfellet i dag. Eksempler var idolisering 

av Frederic Hauge og miljøbevegelsen, 

samt SOS Rasismes stadige angrep på 

Carl I. Hagen og Arne Myrdal. Nå virker et 

som bare asken ligger igjen fra bålene i 

disse leirene. Har verden rett og slett blitt 

et bedre sted å leve, eller har vi mistet 

troen på opinionen og ideene om å løfte 

i flokk? 

13

vvv 

forskNiNgsfuNN 

Intet hvilehjem 

Hjerneaktiviteten under meditasjon er av en helt annen type 

enn ved vanlig avslapping, viser ny studie. 

TEKST: HENRIK SIGSTAD ILLUSTrASJoN: ØyVIND RONGEVæR KVARME 

– Det ble oppdaget flere interessante 

forskjeller mellom hvordan hjernen 

arbeidet under meditasjon og ved ren 

avslapping, forteller medisinprofessor 

Øyvind Ellingsen ved NTNU. 

Sammen med norske og australske 

forskere studerte han erfarne 

mediterende i aksjon for å finne ut hva 

meditasjon egentlig er. Deltagerne ble 

bedt om både å meditere i tjue minutter 

og kun å lukke øynene og slappe av i 

tjue minutter uten noen mental teknikk, 

i tilfeldig rekkefølge. Resultatet var 

slående. 

– Aktiviteten vi observerte i hjernen 

under meditasjon var verken den samme 

som under avslapping eller søvn, sier 

Ellingsen. 

– Helt andre bølgetyper 

Hjernebølger sorteres, som andre bølger, 

etter bølgelengde. Man skiller mellom 

henholdsvis beta-, alfa-, theta- og 

deltabølger. 

– Betabølgene er de hurtigste bølgene 

og forbindes med problemløsing og 

evaluering av sanseinntrykk. De andre 

er forskjellige grader av hvile, forklarer 

Ellingsen. 

Når han målte hjerneaktiviteten når 

deltagerne mediterte, oppdaget han at 

det var helt andre bølgetyper som var 

aktive enn når de bare slappet av. 

– Det ble observert lite betabølger 

i begge tilfellene, men det var markant 

mer alfa og spesielt theta under 

meditasjonen, sier professoren. 

Thetabølgene skal ifølge flere forskere 

være typiske for oppmerksomhet mot 

indre impulser: 

– Man tror at thetabølgene er 

forbundet med aktivitet i fremre delen av 

hjernen, prefrontale cortex. Den delen av 

hjernen fungerer som et slags overordnet 

styringsorgan for de andre mentale 

prosessene, forteller Ellingsen. 

Den meditative tilstanden viste 

seg i tillegg å inneholde svært få av de 

lavfrekvente deltabølgene som kommer 

når man sover. 

– Det bekrefter at meditasjon også 

er forskjellig fra søvn, konstanterer 

Ellingsen. 

– Bedre humør 

Til tross for at det fortsatt er relativt 

lite forskning på meditasjon, forteller 

Ellingsen at det finnes en del godt 

etablerte forskningsresultater. 

– Det har blitt vist at det skjer klare 

fysiske forandringer under meditasjon, 

blant annet lavere puls, mindre fuktighet 

i huden og lavere oksygenopptak, 

forteller han. 

Mest interessant er ifølge 

Ellingsen studier over perioder på 

tre til seks måneder hvor man ser på 

langtidseffektene av meditasjon. 

– Det rapporteres om effekter som 

bedret søvn, mindre stress og nervøsitet, 

økt konsentrasjon og generelt bedre 

humør, sier han. 

Mediterte i to døgn 

Selv har Ellingsen holdt på med 

meditasjon siden eksamensperiodene 

på videregående, og mediterer iblant 

i økter på opptil to døgn i strekk. Slike 

intensive økter med meditasjon handler 

ifølge forskeren om noe mer enn kun 

avstressing. 

– Det handler om å bli kjent med det 

som bor i en, og å bli oppmerksom på 

sine egne impulser og reaksjoner. Man 

blir klar over stemninger, ideer og en 

kreativitet i seg selv som en ellers ikke 

har tilgang til, forklarer han. 

Professoren har inntrykk av at en del 

studenter er interesserte i å lære seg 

meditasjon. 

– Mange har erfart at meditasjon kan 

være nyttig i et hektisk studentliv, andre 

er nysgjerrige på utforskningsbiten, 

forteller han.UD 


under 

lupen 

15 

Vakre kvinner gjør menn 

uforsiktige 

En amerikansk studie viser at testosteronnivået 

øker i en mann som kommer i 

kontakt med en tiltrekkende kvinne og 

han blir mer tilbøyelig til å utsette seg for 

fysisk risiko. 

Forskerne ba unge menn utføre både 

lette og vanskelige triks på skateboard. 

Først foran en mann og deretter foran en 

ung, attraktiv kvinne. 

Når skateboarderen gjør et triks må 

de i løpet av brøkdelen av et sekund 

bestemme seg for om de skal prøve å 

fullføre trikset eller avbryte. Det viste seg 

at mennene i større grad prøvde å lande 

de vanskelige triksene når den vakre 

kvinnen var til stede. Testosteronnivået 

hos skateboarderne viste seg også å være 

vesentlig høyere enn de var når de gjorde 

triksene foran en mann. 

– Eksperimentet gir bevis for en effekt 

som har eksistert i kunst, mytologi og litteratur 

i tusenvis av år: Vakre kvinner gjør 

menn uforsiktige, uttaler forskerne. 

menn kommer først 

Når et mannsnavn og et kvinnenavn står 

sammen som et par slik som «Ola og 

Kari» skrives mannens navn som oftest 

først. Det viser en britisk studie. 

Forskerne søkte på par av vanlige 

britiske manns- og kvinnenavn på internett. 

De fant at av alle treff på et gitt 

britisk navnepar var 79 prosent skrevet 

med mannens navn først og 21 prosent 

med kvinnenavnet først. 

Videre ba de en rekke personer skrive 

ned navnene til et imaginært homofilt 

eller lesbisk par og gi de to personene 

forskjellige egenskaper, som fysisk styrke, 

inntekt og fritidsinteresser. Resultatene 

viste at deltagerne oftest tilla maskuline 

egenskaper til den personen som var 

skrevet først og mer feminine egenskaper 

til den andre personen. 

Ikke dumt å sikte høyt 

Det er ingen sammenheng mellom 

urealiserte utdanningsambisjoner og 

depresjon viser en ny studie ved Florida 

State University. I motsetning til hva ledende 

psykologiske teorier foreslår viste 

deres studier at det å sikte høyt og gå på 

trynet ikke har negative langtidseffekter 

på følelseslivet. 

Riktignok er det en sammenheng 

mellom lav utdanning og depresjoner, 

men depresjonen skyldes den lave 

prestasjonen og ikke diskrepansen mellom 

ambisjoner og suksess. 

– Vi ble veldig overrasket over å finne 

at for høye ambisjoner ikke er et stort 

problem, i det minste ikke fra et mentalhelseperspektiv, 

sier forskeren.

16 TraNsiT / fokus på uTdaNNiNg uTENfor NorgE 

Skjør fred 

Ekstraordinære møter om rikets sikkerhet og fremtidig forsvarsstrategi vitner om 

utsikter til ny krig i Libanon. 

tranSit 

TeksT: Amanda Lysholm Larimore 

amandala@underdusken.no 

– Campus er helt fantastisk, du 

ser Middelhavet på alle kanter og 

palmer pryder skolegården, sier 

utvekslingsstudent Rikke Klüver Voll på 

telefon fra Beirut. 

Men vertslandet har også en 

konfliktfylt historie og dype spor etter 

hard krigføring. Dagens fred er skjør, skal 

man tro det mediene har skrevet den 

siste tiden. 

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon 

rettet tidligere i år søkelyset mot det 

konfliktfylte naboskapet mellom Libanon 

og Israel. FN omtaler retorikken naboene 

mellom som krigersk og truende. 

Amos Gilad fra det israelske 

forsvarsministeriet uttalte til Israel Radio 

at landets nye rakettskjold bør vende 

nordover, mot Libanon. 

– Hvis avskrekking ikke virker, må 

vi tenke på hvilke midler vi skal bruke, 

sier Gilad til nyhetsbyrået Reuters, og 

bekrefter at krig er tenkelig. Israelsk 

presse mener Israels forsvarsminister 

Ehud Barak planlegger krig mot Libanon 

i mai. 

Krigsretorikk blir også produsert i 

Libanon. Hezbollahs leder Nasrallah 

overrasket mange da han plottet ut 

tenkelige mål i Israel. 

– Hvis dere angriper Rafik al-Hariri 

flyplassen i Beirut, angriper Hezbollah 

Ben Gurion i Tel Aviv (...) om dere slår til 

mot våre havner, bomber vi deres, uttalte 

ANspENT: Utsiktene til en ny krig preger hverdagen i Libanon (foto: Nabil 

Mounzer/EPA) 

Nasrallah forrige måned. 

Nasrallahs uttalelser antyder at 

Hezbollah er langt bedre rustet enn hva 

de var i 2006. Da varte krigen i 33 dager. 

Krigsråd i Damaskus 

Stadige samtaler mellom 

statsoverhodene og offisielle visitter 

tegner et bilde av et bedrende forhold 

mellom Syria og Libanon. Til manges 

glede, og fiendenes fortvilelse. Nylig 

møttes generalsekretæren i Hezbollah 

og presidentene i Syria og Iran til det 

som arabiske medier omtaler som 

«krigsråd» i den syriske hovedstaden 

Damaskus. Man antar at partene 

diskuterte forsvarsstrategier mot et 

eventuelt israelsk angrep mot en av 

de nevnte partene. Det spekuleres i 

hvorvidt planene ble lagt for en felles 

forsvarsstrategi mot Israel. Dersom 

Hezbollah i fremtiden kjemper sammen 

med Syria og Iran, må partene ses på som 

sterkere enn noensinne. Det oppgraderte 

forholdet mellom Damaskus og Teheran 

skaper bekymring også i det hvite hus 

i Washington. USAs utenriksminister 

Hillary Clinton klassifiserte vennskapet 

som «dypt urovekkende for regionen og 

USA». 

Går ut over sivilbefolkningen 

Under Dusken har snakket med en 

ekspert på mineryddig som til daglig har 

sitt virke i Libanon. Minerydderen som 

vil være anonym poengterer de enorme 

skadene som ble påført Sør-Libanon i 

2006. Israel brukte klaseammunisjon 

mot byer, tettsteder og jordbruksareal, 

som rammet hele sivilbefolkningen. 

– Selv i dag er tilgangen til nærings- 

og landbruksareal begrenset og 

etterlatenskaper fra krigen i 2006 lammer 

sivilbefolkningen, selv etter våpenhvilen

le innført, utdyper han. 

Han mener at arbeidet med fjerning 

av klasebomber kan forventes å pågå til 

2014 eller 2015. 

– Hva vil en ny krig i relativt nær framtid 

si for sivilbefolkningen? 

– Det vil føre til store konsekvenser 

for et folk som har hatt en stri økonomisk 

tørn. Det er umulig for fiendtlige styrker 

å påberope seg evnen til å begrense 

konsekvensene for sivilbefolkningen, i 

et område med så stor folketetthet som 

Sør-Libanon, sier han. 

Neste intifada 

I de palestinske flyktningeleirene 

snakkes det ofte om «den tredje og siste 

intifadaen». Situasjonen i hjemlandet, på 

Gaza, Vestbredden og i Øst-Jerusalem 

er uholdbar, ifølge FN og de palestinske 

styresmaktene. Den politiske krisen 

kan kun avløses av en ny intifada, 

mener både palestinere og libanesere. 

Den siste tiden har opptøyene vært 

mange på Vestbredden, så vel som i 

Det er en «reality-check» 

å dra til Shatila, det er et 

helt annet univers. 

Rikke Klüver Voll, 

utvekslingsstudent i Beirut 

okkuperte Øst-Jerusalem. Da Israels 

statsminister Benjamin Netanyahu 

kunngjorde at kolonialiseringen av de 

okkuperte palestinske områdene skulle 

utvides, fikk det sinnene i kok på andre 

siden av Atlanteren. Hillary Clinton 

stemplet kunngjøringen som en «ren 

fornærmelse». 

Kontraster 

I hovedstaden Beirut er det kun 

kulehullene og vitnesberetningene som 

tilsier at det har vært hardere tider. 

Med tilnavnet «Midt-Østens Paris» 

smykker de nyere delene av Beirut seg 

med forretninger de færreste har råd 

til å handle i. Ti minutter unna Beiruts 

mest kostbare område ligger den 

palestinske flyktningeleiren Shatila, som 

på 1980-tallet ble omgjort til slagmark 

og etterlot seg mellom 3000 og 3500 

drepte. Den israelske invasjonen i 1982 

ødela mye av Shatila. I dag huser leiren 

8500 flyktninger, som lever under 

ekstremt dårlige forhold. Konstrastene er 

store i Beirut. 

Rikke Klüver Voll studerer 

statsvitenskap og arabisk ved American 

University of Beirut, og jobber frivillig 

som engelsklærer i Shatila. 

– Det er en «reality-check» å dra til 

Shatila, det er et helt annet univers. De 

har virkelig ingenting der, og er sånn sett 

langt fra Beirut, selv om det bare er ti 

minutter unna, forteller Voll. 

Livets gang i Beirut 

– Hva tenker du og dine medstudenter i 

Beirut om sikkerhetssituasjonen? 

– Folk går videre med livet sitt. De 

går på fester, planlegger neste ferie og 

snakker sjelden om situasjonen, sier Voll. 

Studentene holder seg oppdatert 

gjennom internasjonale og nasjonale 

medier. Flere av de libanesiske studentene 

ville ikke snakke om den politiske 

situasjonen, men Voll har inntrykk av at 

det er frykt under overflaten. 

– Mange er redde. De trekker 

paralleller tilbake til foregående kriger og 

sier at den neste kommer til å bli enda 

verre. Noen har sluttet å lese avisen 

fordi de blir så skremt, forteller Voll, som 

samtidig presiserer at hun føler seg veldig 

trygg i Beirut. 

Libaneserne sier ofte at de har en 

krig i vente hvert fjerde år. I år er det 

fire år siden forrige krig. Hvorvidt 2010 

skal skrives inn i kalenderen som nok et 

krigsbefengt år, gjenstår å se. UD 

libanon 

Hovedstad: Beirut. 

Folketall: 4 017 000 

Styresett: republikk. 

Det er 422 000 registrerte palestinske 

flyktninger i Libanon. 

Kriger og massakre har spilt 

hovedrollene i medias fremstilling 

av Libanon. Deriblant- 

Massakren i Sabra og Shatila 

og krigen mellom Hezbollah og 

Israel i 2006. 

Regionens sikkerhet reguleres 

blant annet av FN-resolusjon 

1701 fra 2006, som skal opprettholde 

våpenhvilen mellom 

Hezbollah og Israel. FN-resolusjonen 

brytes daglig, og den 

politiske situasjonen er presset. 

Generalsekretær i Hezbollah, 

Hassan Nasrallah, var 

nylig i Damaskus på «krigsråd» 

med Syrias president 

Bashar al-Assad og den iranske 

presidenten Mahmoud Ahmadinejad. 

Samtalene skal ha omhandlet 

forsvarsstrategier mot 

et eventuelt israelsk angrep på 

en av partene. 

American University of Beirut 

(AUB) er et prestisjetungt universitet 

der en femtedel av studentmassen 

er internasjonale 

studenter. 

(Kilder: CIA World Factbook, the 

Daily Star, Utenriksdepartementet, 

AUB og UNRWA) 


verden 

rundt 

dREpT på GRUNN AV sNoRKING 

En kinesisk student innrømmer å ha 

knivstukket romkameraten sin til døde 

på rommet deres ved Jilin Agricultural 

University i fjor. Offerets snorking skal 

ha vært årsaken til mordet, melder 

Associated Press. 

– Jeg konfronterte ham med 

snorkingen, og det gjorde ham veldig 

sint. Han skjelte meg ut flere ganger 

og truet med å drepe meg, sier 

studenten som nå er tiltalt for mordet 

på snorkeren. 

Han skal også ha lagt ut en video 

av romkameratens snorking på 

universitetets hjemmeside. Mordet kan 

sees i sammenheng med den økende 

voldelige kriminaliteten i Kina, som 

spesielt skyldes at landets økonomiske 

vekst har skapt et større skille mellom 

rike og fattige. 

pRoTEsTERTE moT BoLoGNA 

11. mars samlet tusenvis av studenter 

seg i Wiens gater for å demonstrere at 

ti år er gått siden Bologna-prosessen 

ble satt i gang. Da prosessen startet i 

1999 var målet økt studentmobilitet og 

lettere sammenligningbare studier på 

tvers av Europas landegrenser. 

Studentene som deltok i protestene 

med navnet «Bologna Burns» mener 

at utdanningsreformen har redusert 

kvaliteten på Europas universiteter 

og gjort akademia økonomisert og 

markedsrettet. 

De fredelige demonstrasjonene 

samlet også studenter som er 

misfornøyde med den planlagte 

innføringen av skolepenger i Østerrike 

og England, melder University World 

News. 

– Bolognareformen er laget for 

studenter, så vi bør ta protestene 

deres med i betraktningen når vi 

utvikler fremtidige reformer, uttalte 

EUs utdanningskommisær Androulla 

Vassiliou etter protestene. 

UpopULæRE poLsKE 

UNIVERsITETER 

Polske universiteter er mest tilgjengelige 

i Europa, men blant de minst populære 

blant europeiske utvekslingsstudenter. 

Det viser en studie publisert av en 

tenketank basert i Brussel, skriver 

University World News. 

Forskere forklarer funnene med at 

nyutdannede sliter med å komme seg 

ut på det polske arbeidsmarkedet. 

– Derfor forlater stadig flere polske 

studenter landet til fordel for studier 

i utlandet, spesielt i Storbritannia, 

forteller professor Jerzy Vozhnitski, som 

leder rådet for rektorer ved de polske 

universitetene. 

17

18 dagsordEN / fakTa og mENiNgEr om ET akTuElT TEma 

intervju med 

Renate Kurszus 

Leder i foreningen Ønskebarn for 

fertilitet og barnløshet. 

Kampen for reproduksjon 

Både Jan Thomas og enslige mødre ønsker å benytte seg av assistert befruktning. Men bare en av dem får lov. 

dagSorden 

TeksT: Line Hammeren 

lhammeren@underdusken.no 

ILL: Lisa Solem Sæter 

– Hva er assistert befruktning? 

– Assistert befruktning er en 

samlebetegnelse på flere medisinske 

metoder som brukes for å unnfange barn. 

– Hvilke metoder er det snakk om? 

– En av metodene er inseminasjon av 

sæd, en annen er prøverørsbehandling, 

hvor egg og sæd blandes i en skål for 

befruktning før det settes inn i kvinnen. 

Det går også an å benytte seg av 

mikroinjeksjon, der én sædcelle injiseres 

i én eggcelle. Det er mulig med uttak 

av sæd fra testikler eller bitestikler for å 

bruke det til mikroinjeksjon. Befruktning 

kan skje ved hjelp av egne kjønnsceller 

eller ved donerte kjønnsceller. 

– Hvem har lov til å benytte seg av disse 

metodene i Norge? 

– I dag kan heterofile infertile par benytte 

seg av disse metodene. De forskjellige 

metodene brukes etter hva som er 

årsaken til infertiliteten hos de som 

søker hjelp. Fra 1. januar 2009 ble det 

også lovlig med assistert befruktning for 

lesbiske par. 

– Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul 

(Ap) går inn for at også enslige mødre 

skal få lov til å benytte seg av assistert 

befruktning. Hva slags konsekvenser 

kan dette få? 

– Jeg er opptatt av at valg som handler 

om hvordan man vil leve. Hvilke 

familiekonstellasjoner man velger, må 

få være opp til hvert enkelt menneske å 

avgjøre. 

– Ser du noen etiske problemstillinger 

ved denne kunstige måten å sette barn 

til verden på? 

– I Norge skjer denne behandlingen 

ved hjelp av anerkjente og godkjente 

medisinske behandlingsformer. 

Infertilitet og ufrivillig barnløshet er et 

stort problem for dem som rammes, og 

vi vet at barn unnfanget ved assistert 

befruktning får like gode liv som andre 

barn. Det burde være en selvfølge at 

dersom man ikke har mulighet til å lage 

barn på egenhånd, så burde man få 

tilbud om hjelp på lik linje med alle andre 

som søker helsehjelp i dag. Det er svært 

beklagelig at hjelp til fertilitetsbehandling 

er lavt nede på listen over prioriterte 

helsetjenester. 

– Hvorfor tror du noen ser på dette som 

kontroversielt? 

– For det første er det mange som ikke 

skjønner hvilken belastning infertilitet 

kan være. Noen syntes det er vanskelig 

og fremmed at man tøyer kroppens 

grenser for hvordan befruktning skjer, 

og kroppens egne muligheter til å 

befrukte eller bli befruktet. Jeg skulle 

ønske at flere kunne ta i bruk begrepet 

assistert befruktning, i stedet for kunstig 

befruktning eller prøverørsbehandling. 

Det vil være med på å fjerne fordommer 

og negative holdninger ved det å få hjelp 

til å behandle infertilitet. For meg er det 

viktig å formidle at nyere medisinske 

behandlingsformer nå kan løse et stort 

medisinsk og menneskelig problem, 

nemlig ufrivillig barnløshet. 

– Hvor mange sliter med infertilitet? 

– I dag antar man at omtrent hvert sjette 

til sjuende par sliter med infertilitet 

og ufrivillig barnløshet. Vår forening 

får henvendelser fra mennesker i alle 

faser av prosessen. Noen er helt i 

startprosessen, og er på leting etter 

informasjon og kunnskap, mens andre 

er til utredning, under behandling eller 

i en adopsjonsprosess. Noen av de som 

opplever ufrivillig barnløshet må gå 

videre i livet uten å ha fått barn. 

– I Norge er det lov å bruke sæd fra donor 

til assistert befruktning. Eggdonasjon 

er foreløpig ulovlig. Bør det være lov å 

sette egg fra fertile kvinner inn i infertile 

kvinner for å gjøre dem gravide? 

– Ja, eggdonasjon bør tillates i Norge i 

dag på lik linje med sæddonasjon. Vi er 

opptatt av at de som trenger hjelp skal 

få tilbud om hjelp her hjemme. Det 

innebærer at Norge bør tillate noen av 

de samme typene medisinsk behandling 

av infertilitetspasienter som de gjør i 

en rekke andre land. En del infertile par 

reiser i dag til utlandet for å få assistert 

befruktning med eggdonor. Jeg mener at 

anerkjente medisinske metoder som er 

tillatt i andre land, også bør kunne tilbys i 

Norge. På den måten sørger vi også for at 

de som trenger denne typen behandling 

får et trygt og godt tilbud. 

– Kjendisstylist Jan Thomas Mørch 

Huseby og ektefellen Christopher må 

til utlandet for å finne en surrogatmor 

til å bære frem barnet deres. Bør det 

åpnes for lovlig bruk av surrogatmødre 

i Norge? 

– I Norge bør det åpnes for at anerkjente 

medisinske metoder og behandlinger 

skal kunne tilbys på lik linje med 

enkelte andre land. Da tenker vi først og 

fremst på eggdonasjon. For foreningen 

Ønskebarn er det viktig at all behandling 

av infertilitet, og veien mot ønskebarnet 

skjer innenfor etisk forsvarlige rammer, 

og at ingen blir utnyttet på noen måte. 

– Hvorfor trenger vi assistert 

befruktning? 

– Infertilitet skyldes en funksjonssvikt i 

kroppen som vi de senere år heldigvis har 

utviklet medisinske behandlingsformer 

for. Vi er opptatt av at de som av ulike 

medisinske grunner ikke selv kan få 

barn, får muligheten til det For de som 

sliter med infertilitet er det å være i en 

slik livssituasjon en enorm belastning, 

og mange sliter med depresjon, skam 

og skyldfølelse. Jeg mener at både vi, 

politikere og helsepersonell har en viktig 

oppgave når det kommer til å ta vare på 

denne pasientgruppen.UD


19

20 

Meninger Under 

Hjernevrengt 

Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 

3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og 

replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten 

til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på 

at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Christian Preben Bang på: meninger@underdusken.no Frist: onsdag 7. april 

ReDDe sosiologeR: Man kan lure på om det ligger et snev av moralisme bak samfunnsforskernes motstand mot biologiske forklaringer, skriver 

innleggsforfatteren.Foto: ole Karland/nrK 

«HJERNEVASK» 

Thyri Dhale 

sosiologistudent ved ntnU 

Harald Eias nye program «Hjernevask» 

har vakt stor interesse i media. Hver 

mandag på NRK1 undersøker Eia forskjellige 

forskningsperspektiv på det som grovt 

sett kan kokes ned til om ulik atferd er 

samfunnsskapt, eller stammer fra biologiske 

forskjeller. 

Allerede i høst reagerte noen av forskerne 

som ble intervjuet av Eia på at de hadde 

blitt framstilt feil. Når Harald Eia legger 

fram veldokumentert forskning på at 

det finnes biologiske årsaker til forskjell i 

atferd, blånekter flere samfunnsvitere på 

at dette kan stemme. Noen avfeier det 

til slutt med at det er vissvassforskning 

fordi det er uinteressant. Nå er kanskje 

ikke akkurat disse forskerne representative 

for alle norske samfunnsforskere. Samtidig 

som de kan, slik de selv mener, ha blitt offer 

for den akk så velkjente tv-klippingen og 

-vinklingen. Men det de sier speiler faktisk 

en tradisjon jeg selv som sosiologistudent 

har merket mye til, både fra forelesere og 

i pensumbøker. 

Først føler jeg at jeg må forsvare sosiologien 

litt. Sosiologien prøver ikke å 

finne ut om tendenser er genetiske eller 

samfunnsskapte. Den prøver å finne ut 

hvordan forholdene er i samfunnet i dag, 

og hvilke samfunnsmessige forklaringer det 

kan være på disse forholdene. Men sosiologien 

prøver ikke å bevise at klasse- og 

kjønnsatferd ikke har et snev av genetikk 

i seg. Den tar bare utgangspunkt i at det 

ikke har det. 

Som fersk sosiologistudent stusset jeg 

over akkurat dette. Hvordan kan et helt 

fagfelt benekte at noen av variasjonene i 

atferd og verdier kan være genetisk betingede? 

Det førte meg til å prøve meg på 

noen fag i psykologi. Psykologien prøver å 

inkludere både arv og miljø, men her blir 

det for lite fokus på sammenhengen med 

samfunnet. Noen vil mene at det er umulig 

å forene biologi, psykologi og samfunnsvitenskap 

fullstendig. 

Sosiologien, som opererer med statistikk, 

intervjuer og adferdsobservasjoner, 

har rett og slett ikke noe måleinstrument 

som kan vise hvor mye av variasjonen som 

er genetisk. Det er sannsynligvis heller ikke 

ønskelig å ha en vitenskap som hevder å 

være totalforklarende. Uansett forskningsperspektiv, 

er det viktig at man som forsker 

redegjør for at det bare er én av delene 

man faktisk studerer. 

I sosiologien advares det mot å trekke 

konklusjoner som fører til spuriøse 

sammenhenger. Det å begynne tidlig å 

drikke alkohol er korrelert med høyere 

alkoholforbruk senere i livet, men det 

trenger ikke å bety at det ene førte til det 

andre. Det kan ligge en felles årsaksfaktor 

bak begge disse. 

Det man kan lure på etter å ha fulgt 

med på den pågående debatten, er om det 

ligger et snev av moralisme bak samfunnsforskernes 

motstand mot genetisk betinget 

atferd. Er de redde for at hvis vi innrømmer 

at noe er genetisk, vil vi slutte å prøve å 

utjevne forskjeller og bare unnskylde dem 

med at de er medfødte? Hvis man kan 

innrømme at noen disposisjoner skyldes 

genetiske forskjeller, må man heller se på 

hvorfor vi for eksempel belønner menns 

interesser høyere enn kvinners. Kanskje det 

å inkludere den genetiske biten faktisk vil 

føre til mer likestilling. Det er nemlig stor 

forskjell på likhet og likeverd.

Skjerpings, Under Dusken! 

fEmiNiSmE 

ingvill P. Øvsthus 

elisabeth stubberud 

studenter ved ntnU 

«Skal vi se, hva var det jeg skulle 

skrive om igjen? Jo… Nei, vent, 

en kopp kaffe først, så kommer 

det nok. Der starter jo Paradise 

Hotel på TV, kanskje vi kommer 

på hva det var etter det». Thomas 

Solbergs sidespor med tittelen 

«Skjerpings, gutter!» i siste utgave 

av Under Dusken er flau lesning. 

Flaut, ikke bare fordi den 

Dumskapsdepartementet 

SKolEpolitiKK 

Morten olimb 

leder sør- trøndelag Unge Høyre 

SV i regjering er og blir en farse. 

Hvis de ikke er anonyme, så er 

de uten innflytelse, eller fremstår 

som en dårlig vits. Kristin Halvorsen 

har klart kunststykket å 

fylle alle nevnte kategorier. Det 

er snart betimelig å spørre om SV 

i det hele tatt har noen visjoner 

for norsk skole, eller om de bare 

er handlingslammet. 

Jeg ønsker ikke å svartmale norsk 

skole på noen måte, for vi har 

en god skole med mange dyktige 

lærere og elever, men det betyr 

ikke at ikke det er mange ting 

Statlige ledere tjener for godt 

lEdERløNNiNgER 

emil Asbjørn Asbøll 

sentralstyremedlem i 

trondheim aUF 

Finanskrisen skyller over Norge. 

Mange sektorer er hardt rammet, 

og arbeidsplasser står i fare. 

Mange har allerede mistet jobben. 

Arbeidsløshet skaper frykt og 

usikkerhet i samfunnet. Industrien 

og produksjonen vil ikke ta 

seg opp igjen før etterspørselen 

og tilliten i folket øker. 

I årets lønnsoppgjør, samtidig 

tiltenkte humoren fungerer 

dårlig, men fordi mangelen på 

innhold og substans i teksten er 

naiv, historieløs og respektløs. 

Kvinnedagen er, ifølge Solberg, 

så uviktig at han ikke husker hva 

det er han skal skrive om. Flaut 

også fordi dette er det eneste 

UD trykker som er relatert til 

8. mars. Kvinnedagen var i år 

100 år, og i motsetning til det 

Solberg tror, utgjør den fortsatt 

en viktig merkedag for å sette 

fokus på likestilling i Norge og 

internasjonalt. 

Vi hadde med glede invitert 

vi kan bli bedre på. Siden den 

rødgrønne regjeringen startet 

sitt prosjekt i 2005 har det ikke 

skjedd veldig mye i norsk skole, 

og fokuset til Kunnskapsdepartementet 

har vært alt annet 

enn kunnskap. Forslagene siden 

Kristin Halvorsen tok over Kunnskapsdepartementet 

har for det 

mest gått i «en kulere skole», 

med mer Facebook og Twitter, 

at plusser og minuser må fjernes 

fra karakterskalaen eller at man 

skal fjerne politisk fravær. Hvis 

SV og regjeringen ikke har større 

visjoner for norsk skole, har de 

heller ingen ting i Kunnskapsdepartementet 

å gjøre. 

Jeg skal ikke gå i samme fellen 

som folk står uten arbeid, går 

lederlønningene i offentlig sektor 

opp. Det har de gjort kontinuerlig 

de siste 15 årene. Midt i 

en finanskrise vanker det store 

«prestasjonsbonuser» og millionlønninger 

til direktører og ledere i 

offentlig sektor. I dag er det slik at 

fem ledere ansatt i offentlig sektor 

har en lønn som er høyere enn 

lønnen til Norges statsminister. 

Ingen i offentlig sektor bør 

tjene mer enn statsministeren, 

uavhengig av partitilhørighet 

og regjering. Statsministeren er 

En smule usaklighet kan spare deg 

for lange diskusjoner. 

Hector Hugh Munro 

(1870 - 1916) 

Under Dusken med på de 

spennende arrangementene 

som fant sted under 8. marsfestivalen. 

At studentavisen 

ikke benytter muligheten til 

å belyse viktige tema relatert 

til kvinnedagen, er skuffende. 

Det finnes mange områder og 

innfallsvinkler hvor likestilling 

og feminisme kan tematiseres og 

diskuteres i et studentperspektiv. 

Kjønnskvotering til studier og 

andelen kvinnelige professorer 

har vært belyst i UD tidligere. Men 

feminisme i et studentperspektiv 

rommer mer enn som så. 

som Fredrik Weisethaunet fra AUF 

gjorde i forrige Under Dusken, 

hvor han forsøkte å tilbakevise 

Mette Hanekamhaugs forslag 

uten å fremme egne løsninger. 

Likevel gjenspeiler det kanskje 

at regjeringen ikke har egne 

løsninger, og at den er fornøyd 

med status quo. I Høyre vet vi at vi 

alltid kan bli bedre. Derfor skal vi 

aldri mangle visjoner eller forslag 

til tiltak i norsk skole. Kunnskapskrav 

og kvalitet har vært Høyres 

skole-mantra i lang tid. Det er ikke 

lenge siden det var upopulært å 

snakke om kunnskap i skolen, 

selv om det er skolens viktigste 

oppgave. 

En av de største utfordringene 

statens øverste leder og bør også 

være statens høyest lønnede. 

Men la det være klart, statsministeren 

i Norge har en mer enn 

god nok lønn. 

Vi må anerkjenne at mange 

offentlige etater har store 

problemer, som for eksempel 

NAV. Men du løser ikke problemene 

i NAV og NSB ved å drysse 

millioner over lederne på toppen. 

Det å si at en direktør blir mindre 

motivert for å gjøre jobben når 

han eller hun tjener 1,5 millioner i 

stedet for 2,5 millioner, er direkte 

Vi forventer refleksjon 

og kritisk journalistikk, og 

særlig når den internasjonale 

kvinnedagen byr seg som en 

mulighet. Eksempler på tema 

som Solberg og UD kunne skrevet 

om er porno, prostitusjonsloven, 

kvinneundertrykking i andre 

land, vold og voldtekt, 

minoritetskvinner i Norge, likelønn, 

fødselspermisjonsordninger for 

studenter eller arv og miljødebatten 

i kjølevannet av Harald 

Eias «Hjernevask». Oppfordringen 

er herved gitt. 

i skolen i dag er det store frafallet 

i vidergående skole. Høyre har tatt 

initiativ til konkrete tiltak mot 

dette som blant annet egne læreplaner 

for yrkesfag, fagrelatert 

teori. Med mulighet for opplæringsprogrammer 

i bedrifter skal 

yrkesfagopplæringen skreddersys 

rundt den enkelte. I stedet for å 

vurdere Høyres forslag, har Kristin 

Halvorsen bare sagt at dette ikke 

henger sammen med politikken 

som ble ført under Bondevik 

II-regjeringens skolereform. Og 

grunnen til det er enkel, nemlig 

at Høyre alltid søker nye løsninger 

for å gjøre norsk skole bedre. Noe 

jeg tydelig skjønner ikke er tilfelle 

i SV. 

naivt. Man ekskluderer ikke gode 

ledere som er motivert til å gjøre 

enn jobb ved å senke årslønna fra 

dagens nivå. 

Det aller mest kvalmende med 

denne debatten er at samtidig 

som det diskuteres om lederen 

for Posten bør tjene 2,5 millioner i 

stedet for 1,5 millioner, står menn 

og kvinner uten arbeid. Mange 

detter utenfor og går på trygd 

og bidrar ikke til fellesskapet. Det 

er ingen trøst for disse menneskene 

at lederen for NAV tjener 

en ekstra million. 


21 

Interessen for doktorgraden faller 

på NTNU, som sliter med konkurranse 

fra næringslivet. Professor 

Martin Ystenes mener utenlandske 

forskere dominerer miljøet. 

Prorektor Kari Melby ved NTNU 

mener at universitetet har en jobb 

å gjøre med å overbevise næringslivet 

om at de trenger flere ansatte 

med doktorgradskompetanse. 

Det er et stort misforhold mellom 

målsettingen til universitetenes 

doktorgradsutdanning og målsettingen 

til resten av utdanningssystemet i 

Norge. Utdanning i Norge er generelt 

ikke fokusert på at enkeltpersoner 

skal bli flinkest mulig. Derfor vil også 

norske kandidater nesten alltid stille 

dårligere enn utenlandske kandidater 

som gjerne kommer fra system som 

framelsker enere. 

Det norske næringsliv er ofte ikke 

interessert i å ansette folk med 

akademisk bakgrunn, noe som også 

skiller seg betydelig fra virkeligheten 

i andre deler av verden. I tillegg 

har de norske universitetene som 

regel mye mindre ressurser å 

bruke på doktorgradsutdanninga 

enn konkurrerende universiteter i 

den vestlige verden. De er primært 

utdanningsinstitusjoner (for lavere 

grad) og ikke forskningsinstitusjoner. 

Noe som gjør at universitetene selv som 

regel foretrekker folk med doktorgrad 

fra utenlandske universiteter til sine 

faste stillinger, fordi de som regel har 

fått gjort mer vitenskapelig arbeid enn 

sine norske konkurrenter. 

Doktorgradsutdanning i Norge er 

for nordmenn derfor stort sett et 

program for de spesielt interesserte, 

og slik ansettelsespolitikken ved 

universitetene i Norge er for tiden 

må vi regne med at det kommer til å 

bli et flertall av utenlandske ansatte i 

alle vitenskaplige stillinger etterhvert. 

Sverre

22 

møRK BAKgAtE: Vi er på vei inn i en mørk bakgate dersom hensyn til kriminalitetsbekjempelse alltid skal veie tyngst, og alltid være rettferdiggjørende 

i seg selv, skriver kronikkforfatteren. (Arkivillustrasjon: Truls Aastebøl) 

Dersom datalagringsdi- 

rektivet vedtas er vi på vei 

inn i en mørk bakgate hvor 

hensynet til kriminalitetsbekjempelse 

alltid veier tyngre 

enn hensynet til personvernet, 

mener kronikkforfatteren 

personvern 

meninger/ kronikk 

Storebror 

ser deg 

Thomas Bakken 

leder av ntnU sU 

Bli med på et tankeeksperiment. I løpet 

av dagen sender du sms til flere av dine 

venner, medstudenter og familiemedlemmer. 

Sjansen er også stor for at du ringer 

hjem til mor eller kjæreste for å fortelle 

hvordan dagen har vært. Du sender også 

flere e-poster, både i studiesammenheng 

og privat. Se for deg at hver gang du sender 

en e-post, sms eller snakker i telefonen 

er det noen som noterer ned dato, tid og 

lengden på samtalen. Det hele blir så lagret 

i et stort register og skal ligge der i noen 

år, sånn i tilfelle du finner på noe kriminelt. 

Det er mer eller mindre umulig å snakke 

om overvåkning uten å nevne George 

Orwells roman «1984», som så dagens lys i 

1948. I Orwells samfunn er Store Bror, statsmakten, 

en totalitær makt som overvåker 

den enkeltes liv døgnet rundt. I dag blir det 

umulig å snakke om overvåkning uten å 

nevne EUs Datalagringsdirektiv. Tankeeksperimentet 

blir faktisk vår egen framtid 

dersom Stortinget sier ja til direktivet. 

Direktivet fra EU vil pålegge oss å 

lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra 

innbyggernes bruk av telefon, e-post og 

internett. Det vil si informasjon om hvem 

som kommuniserer med hvem, hvor det 

kommuniseres fra og når og hvordan det 

kommuniseres. Denne informasjonen skal 

så lagres av private selskaper i en periode 

på opptil 24 måneder. 

Å være for personvern er ikke det 

samme som å være for at kriminelle lettere 

skal kunne slippe unna. Det å være for 

personvern er å kjempe for et samfunn 

hvor enkeltpersoner ikke blir behandlet 

som potensielle terrorister. Det er til dags 

dato ikke bevist at direktivet vil føre til 

mindre kriminalitet eller vil kunne stoppe 

terrorisme. 

Ungdom og studenter bør i aller 

høyeste grad være opptatt av hvordan det 

samfunnet vi er i ferd med å overta blir 

formet av de beslutninger dagens politikere 

gjør. Personvernets stilling er utsatt.,og 

nye lover gjør det hele tiden svakere. Jo 

mer overvåkning vi tillater i samfunnet 

vårt, desto mer går vi bort fra et samfunn 

hvor frihet og enkeltmenneskets integritet 

verdsettes. 

Mennesker som lever lovlydige liv vil 

få sin private kommunikasjon overvåket. 

Dagens praksis er som en harpun. Den blir 

siktet mot den mistenkte. Datalagringsdirektivet 

vil være som en trål hvor man for 

sikkerhets skyld overvåker alle og ser hva 

som kommer ut av det. Da kan man ikke 

lenger snakke om et personvern. En av den 

moderne rettsstatens kjerner er at man er 

uskyldig inntil det motsatte er bevist. Overvåkningen 

som skjer i dag er basert på et 

etterforskningsprinsipp, som vil si at det 

skal foreligge en konkret mistanke før politiet 

kan overvåke en person. EUs direktiv 

erstatter dette prinsippet med et generelt 

overvåkningsprinsipp: Alle borgere skal 

overvåkes i tilfelle de finner på noe ulovlig. 

Mange onde gjerninger begås ofte i den 

gode hensikts navn. En av DDRs siste statsledere, 

Erich Honecker, mente at folk bare 

kunne føle seg trygge når han visste alt om 

dem. Vi er på vei inn i en mørk bakgate 

dersom hensyn til kriminalitetsbekjempelse 

alltid skal veie tyngst, og alltid være rettferdiggjørende 

i seg selv. Hvorfor skal man 

stoppe ved å overvåke teletrafikken? Det 

vil sikkert være nyttig for politiet dersom 

man også lagret innholdet i telefonsamtalene 

og våre e-poster. Det evige dilemma 

er hvilke hensyn som skal tas på veien mot 

er bedre samfunn, og hvordan resultatet av 

alle gode intensjoner kan ende med katastrofe. 

På et punkt må vi si stopp, og det 

er dit vi har kommet nå. Det er ikke uten 

grunn at land som Tyskland og Romania har 

funnet direktivet grunnlovsstridig. 

Jeg ønsker ikke at fremtidens generasjoner 

skal vokse opp i et samfunn hvor 

man ignorerer retten til et privatliv. De 

folkevalgte på Stortinget kan stanse EØSdirektivet 

ved å nekte å ta det inn i norsk 

lovverk. 

Hvordan er så stemningen på Stortinget 

til å gjøre nettopp dette? Et mindretall 

bestående av SV, SP, Venstre, KrF og FrP 

sier nei. Sistnevnte parti er som vanlig 

inkonsekvente, og nei-standpunktet blir 

utfordret av sentrale personer som Per 

Sandberg. Arbeiderpartiet virker fortapt. 

Jens Stoltenberg vil tydeligvis ikke ta 

avstand fra den triste Håkon Lie-æraen, 

selv om flere av partiets representanter 

har uttrykt sin motstand. Det er ikke ofte 

mitt håp er knyttet til Høyre, men det er et 

håp så lenge partileder Solberg lar partipisken 

stå i skapet. Norges ettergivenhet 

for EUs direktiver har siden EØS-avtalens 

inngåelse gått på autopilot. Mitt håp er at 

Stortinget benytter sin vetorett og selvstendighet 

og sier nei. 

SEnd inn 

kronikkforSlag til 

meninger@underdusken.no

foto: CHriStian PrEStHoldt SElEn 

Venner, engasjement og riktig facebook-profil 

kan føre deg nærmere drømmejobben 

Tidløs 

humor 

24 

28 

34 


Mastermind 

Studentene prøver å knekke koden for å kunne levere 

masteren i tide. Men politikerne vet ikke selv hvordan 

systemet virker best. 

en religiøs mann 

kristne Bård tufte Johansen hyller fotballen 

32 

Fra grekernes gamle Athen har 

klovnens komiske ansikt overlevd 

til dagens barneskoler. 

«love me tender» 

klovnen er elsket og hatet. i audition er den profesjonell 

også. 

23

24 

reportasje

-J 

eg kommer til å bruke totalt sju år på å fullføre 

bachelor- og mastergraden, og er ferdig høsten 

2011, sier masterstudent på sosialantropologi 

Julie kildahl. 

da hun for noen måneder siden reiste til 

Stavanger for å jobbe i felten som sekretær i bedriften 

dgS, fryktet hun å ikke bli tatt godt imot. at de 

ansatte inkluderte henne i arbeidsmiljøet ville være 

svært viktig for å få den nødvendige dataen til 

masteroppgaven. 

i dag har hun blitt en del av gjengen. og med et 

godt utgangspunkt gjenstår det nå bare å samle inn 

den nødvendige informasjonen. 

Underveis i studieperioden har kildahl også hatt en 

rekke frivillighetsverv. i tillegg har hun arbeidet deltid 

i både restaurant- og kafébransjen for å få endene til å 

møtes. 

– Jeg har arbeidet i alle de seks årene jeg har 

studert. Som masterstudent i norge får man ikke 

ekstra støtte, og det holder ikke med 6000 kroner fra 

lånekassen når man har en husleie på 5000. for tiden 

jobber jeg deltid som bartender, sier kildahl. 

kaMPEn Mot klokka. i 2002 lanserte 

daværende utdanningsminister kristin Clemet (H) 

kvalitetsreformen. Håpet var at flere studenter 

skulle levere masteroppgavene til normert tid og 

at de ikke skulle hoppe av studiet underveis. for å 

nå disse målene fikk man en ny gradsstruktur med 

tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- 

og evalueringsformer, en ny studiestøtteordning 

og økt internasjonalisering. 

Heltidsstudenten skulle 

gjenreises. 

i mars i år, åtte år 

senere, kommer imidlertid 

en rapport som viser at 

reformen i liten grad 

har svart til politikernes 

forventninger. rapporten 

er gjennomført av norsk 

institutt for studier av 

innovasjon, forskning og utdanning (nifU StEP). 

Situasjonen for masterstudenter etter Clemets 

kvalitetsreform er at bare én av fem gjennomfører 

masteren på de to forespeilte årene. dette er en 

forbedring sammenliknet med studenter som begynte 

før reformen. likevel er ikke ønsket om den norske 

aktive heltidsstudenten en realitet ennå. 

– Hvis målet med kvalitetsreformen var at man 

skulle få et høyt nok antall studenter som leverte 

på normert tid, er målet ikke nådd, mener forsker 

Elisabeth Hovdhaugen ved nifU StEP. 

toM loMMEBok ProBlEMatiSk. Professor 

i sosiologi aksel tjora ved institutt for sosiologi 

og statsvitenskap på ntnU ser det som negativt 

dersomstudenter er nødt til å jobbe ved siden av 

studiene. 

– det er problematisk at studenter jobber fulltid i 

en lite fleksibel jobb i denne perioden, fordi de da ikke 

kan delta i obligatoriske aktiviteter og seminarer. det 


gradvis mestringsprosess 

Er det egentlig et problem at studentene ikke leverer masteroppgaven på normert tid? 

TeKsT: John ThoMAs silseTh AARØ, JØRn henRiKsen sKJæRPe og KARoline AURslAnD FoTo: BenDiK lAUKelAnD KnAPsTAD og eiRiK inDeRgAARD 

Masterstudenter bør på 

generelt grunnlag kunne 

klare å skrive en masteroppgave 

på to år. så tøft er 

det ikke. 

er faktisk noen som mister hele kurset. likevel forstår 

jeg at jobb og verv står høyt i kurs, da dette kan være 

utløsende for nye interesser og framtidig yrkesvalg, 

sier han. 

tjora mener også at noen har for liten tro på egen 

arbeidskapasitet, og at det derfor er viktig å pushe 

studentene litt i begynnelsen. 

– Masterstudenter bør på generelt grunnlag kunne 

klare å skrive en masteroppgave på to år. Så tøft er det 

ikke, sier han. 

UStrUktUrErtE? Sosialantropologistudenten 

karoline niklasson skriver om norskamerikanere i 

USa, og hvordan den etniske gruppen kan klassifiseres 

som en høytids-etnisitet, fordi den som oftest utspiller 

seg ved fest og høytid. derfor har tiden gått med til 

å vente på neste norskamerikanske arrangement, 

enten det var gudstjeneste i den norske Mindekirken i 

Minneapolis eller et møte i broderskapsorganisasjonen 

Sons of norway. 

Personlig håper niklasson å bli ferdig til normert 

tid. Hun er klar for å leve med en bedre økonomi, men 

ser imidlertid at det kan være vanskelig for mange å 

holde seg innenfor tidsfristen. 

– det er naturlig å bruke lenger tid hvis man har 

arbeid ved siden av, men jeg tror noen generelt er 

ustrukturerte og ikke får satt seg ned for å gjøre det de 

skal, sier hun. 

tjora er enig med niklasson. Han understreker 

at mange masterstudenter bruker mindre tid på 

oppgaven enn de har mulighet til. 

– Med glimt i øyet har 

jeg som forleser ved noen 

anledninger kalt mine 

studenter for late, innrømmer 

han. 

PiSk og gUlrot. 

førsteamanuensis i 

mediespsykologi toril aalberg 

ved ntnU mener tiltak må 

gjøres for at studentene skal 

føle et større behov for å levere innen tidsfristen. 

– det er nødvendig å bruke både pisk og gulrot. 

Man skal ikke være for streng, men man kan ikke sitte 

og vente på at studentene finpusser i det uendelige 

heller, sier aalberg. 

På SVt-fakultetet ble det for noen år tilbake 

innført en ordning hvor man kunne velge mellom å 

skrive en masteroppgave på 30 studiepoeng, eller 45 

studiepoeng. 

På statsvitenskap kan studentene velge mellom å 

skrive en 30 - eller 45 studiepoengs masteroppgave, 

mens studenter ved mediekommunikasjon 

og informasjonsteknologi er pålagt å skrive 

masteroppgaven på 30 studiepoeng. 

Etter at ordningen ble innført kan aalberg bekrefte 

at det har vært en større andel av masterstudenter som 

leverer på normert tid. 

– Men det er ikke bare gull og grønne skoger. 

fortsatt er det ikke alle studenter som leverer innen 

tidsfristen, sier førsteamanuensisen. 

kan fÅ konSEkVEnSEr. tjora mener at det er 

studenten selv det kan gå ut over, om studenten ikke 

har en god grunn for ikke å levere i tide. 

– når alt kommer til alt er det studenten selv som 

må forklare overfor seg selv hvorfor det tok lengre 

tid enn planlagt. Med mindre man befinner seg i 

en vanskelig situasjon, bør man greie seg innenfor 

tidsfristen. Hvis dette ikke blir skikkelig begrunnet, 

kan det få konsekvenser, for eksempel om man søker 

arbeid i etterkant. Har man ingen god grunn, vil det da 

gås ut fra at også doktorgraden vil ta dobbelt så lang 

tid. det samme tenker også arbeidsgivere, mener han. 

SVingEtE VEi MEd Stor VErdi. nifUrapporten 

om mastergradene gir ikke svar på hvorfor 

så mange som én av fem ikke klarer å fullføre på 

forespeilet tid. Men førsteamanuensis aalberg 

understreker at flere studenter blir nødt til å endre 

fokus underveis. 

i januar reiste sosialantropogistudent Marte 

lohne til San fransisco, der skulle hun observere 

byens homofile miljø. lohne kjenner seg godt igjen i 

aalbergs beskrivelse. 

– det har allerede vært nødvendig å endre retning 

på oppgaven drastisk flere ganger, fordi jeg stadig 

finner ut nye relevante ting for emnet jeg studerer. nå 

er fokuset endret til etnisk diversitet, forteller lohne. 

i dag håper og tror lohne at hun skal bli 

ferdig i tide. Hvis tilfellet var at hun måtte utsette 

innleveringen tror medstudent karoline niklasson 

likevel ikke hun ville vært foruten arbeidet i felten. 

– Utenlandsoppholdet var selve gulroten for å 

ta master. dessuten er deltagende observasjon den 

viktigste arbeidsmetoden for sosialantropologer. 

oppholdet i USa har gitt meg uvurderlig erfaring. 

Jeg har planlagt og gjennomført mitt eget 

forskningsprosjekt, lært meg engelsk og en ny kultur. 

Jeg ville ikke holdt meg i norge bare for å levere på 

normert tid, sier niklasson. 

i MalaWi. Åshild Hals og Hanna lindebæk er 

to studenter fra Høgskolen i Søt-trøndelag (HiSt) 

som skriver en masteroppgave i samfunnsfag. de vil 

undersøke hvordan lærerne i Malawi underviser i 

demokrati og medborgerskap, og hvordan de utfører 

det i praksis. Etter timesvis med intervjuer som blir 

gjennomført i en malawisk hytte, er Hals og lindebæk 

klare til å starte transkriberingsprosessen. denne 

prosessen viser seg å være langt mer tidkrevende enn 

de hadde trodd. 

de oppdager at det ikke er lett å forstå en fremmed 

engelskdialekt. den løvtynne hytta intervjuene 

blir gjort i makter ikke å dempe de mange lydene 

som kommer utenfra. dermed blander de seg med 

respondentens stemme. regnets høye tromming 

på blikktaket gjør heller ikke jobben lettere for 

diktafonen. de finner i etterkant ut at de bruker én 

time på å transkribere fem minutter intervjumateriale. 

Prosessen tar måneder. 

En søndag ettermiddag i mars sitter de i 

dragvolls forholdsvis tomme lokaler og jobber med 

25

26 

reportasje 

FoRsinKeT: Masterstudent på sosialantropologi Julie Kildahl har arbeidet under hele studietiden og 

rekker ikke å bli ferdig med oppgaven på normert tid. 

masteroppgaven. 

– Vi skulle nok hatt en bedre struktur på opplegget 

tidligere. det er lett å være etterpåklok, men det 

var ikke lett å forstå hvor tidkrevende det var da vi 

begynte. det at man kommer sent i gang, er nok den 

største grunnen for at så mange studenter ikke blir 

ferdig med oppgaven til normert tid, mener Åshild. 

Professor aksel tjora er enig. 

– det viktigste grepet for å kunne levere i tide, 

er å starte datainnsamlingen tidlig. Hvis ikke kan 

masterutdanningen lett skli litt ut, sier han. 

Sosiologiprofessoren er klar over at studentene 

har aktiviteter som skjer utenom studiene, og at både 

veilederer må være imøtekommende og fleksibel. 

– Som veileder beregner jeg rundt 50 timers arbeid 

med hver student, uansett om tar er ett eller tre år, sier 

han. 

lEttErE nÅr Man Er to. Hals og lindebæk 

skriver masteroppgaven sammen. de tror det kan 

lette noen aspekter ved arbeidet, selv om det ikke blir 

mindre å gjøre. 

– Jeg tror ikke det er noe mindre jobbing når man 

er to, men det er kanskje lettere å holde motivasjonen 

oppe under arbeidet, sier Hals. 

lindebæk nikker samtykkende og utdyper. 

– Spesielt etter veiledning er det flott å ha noen 

å diskutere med. det er ikke alltid like lett å forstå 

hva veileder egentlig snakker om, eller vil fram til, 

forklarer hun. 

nifU-rapporten viser også at fullføringen av 

graden var forholdsvis lik ved universiteter og statlige 

høgskoler før kvalitetsreformen. omtrent 55 prosent 

hadde fullført i løpet av 4 år. i 2003 var derimot 

situasjonen forandret. 

– Etter reformen hadde fullføringsandelen økt til 

60 prosent ved universitetene, mens den hadde sunket 

til 40 prosent ved de statlige høgskolene, opplyser 

Elisabeth Hovdhaugen ved nifU StEP. 

HiSt-studentene Hals og lindebæk på 

samfunnsfag skal imidlertid levere oppgaven sin i mai, 

når den opprinnelige tidsfristen går ut. 

– det blir nok noen arbeidstimer på oss, men dette 

skal vi klare, sier de. 

lindebæk skulle ønske de kunne ha kommet i gang 

tidligere. 

– i forhold til selve masteroppgaven fikk vi lite 

veiledning, og kommunikasjonen var dårlig det første 

året. dette kan nok være fordi programmet var et 

samarbeid mellom HiSt og ntnU, og vi falt litt 

igjennom. det har vært mye bedre etter at ntnU tok 

helt over, sier lindebæk. 

aalberg tror veiledernes imøtekommelse varierer, 

og at dette kan være uheldig for den enkelte student. 

– det er naturlig å tenke seg at noen studenter 

trenger tettere oppfølging enn andre. og hva slags 

oppfølging man får tror jeg varierer en del ut fra 

hvilken veileder man har, sier hun. 

rEdUSErt HElHEtSforStÅElSE. den nye 

studiestøtteordningen som skulle legge til rette for 

en vellykket gjennomføring av kvalitetsreformen, 

ble knyttet til lærestedenes budsjetter og målbar 

produksjon. Økt utdannings- og forskningsproduksjon 

skulle øke budsjettrammen. 

– Mot slutten av året leverer instituttene en 

økonomisk årsrapport. når den viser færre fullførte 

mastere enn forventet, kan det bli stillt spørsmål ved 

kvaliteten på den enkelte studieretning. dette gjør 

at det i utgangspunktet kan være problematisk at 

studentene ikke fullfører innen fristen, sier aalberg. 

ifølge nikoline frølich ved nifU StEP var 

hensikten at de vitenskapelig ansatte skulle vri 

faglige prioriteringer i retning av aktiviteter som 

øker utdannings- og forskningsproduksjonen. likevel 

har det fra fagmiljøene blitt hevdet at man har fått 

en mindre faglig helhetsforståelse av faget etter at 

kvalitetsreformen ble innført. 

– Man har fått redusert tid til studier, og studentene 

har fått mindre tid til fordypning og kritisk refleksjon, 

uttalte rektor ved Universitetet i Bergen Sigmund 

grønmo til nrk. 

ifølge nettstedet forskning.no mener grønmo 

også at flere av studiene er blitt splittet opp i mindre 

emner, og at mulighetene for faglig helhetsforståelse 

er svekket. Han ser videre en tendens til at det går 

mer tid til å følge opp studentene, både når det gjelder 

veiledning, undervisning og forberedelse til eksamen. 

– det fører til at de vitenskapelig ansatte bruker 

mindre tid til forskning. dermed blir også den 

forskningsbaserte undervisningen svekket, sier 

grønmo. nifU StEP er usikker på hvilke eventuelle 

andre straffetiltak som bør iverksettes dersom man 

ikke leverer i tide. 

– det må være opp til politkerne å bestemme, sier 

forsker Elisabeth Hovdhaugen . 

i Stavanger er masterstudent Julie kildahl fortsatt i 

gang med å samle inn informasjon. 

– Mener du virkelig det er nødevendig å dra ut i felten hvis 

dette betyr at masteroppgaven blir forsinket? 

– konsekvensen av å levere senere er at man blir 

eldre før man kommer seg ut i arbeidslivet. dette synes 

jeg imidlertid ikke er negativt. Erfaringene jeg har med 

meg har vært både dyre og gunstige, og er i lys av dette 

uvurderlige i møtet med arbeidslivet, sier kildahl.UD


MislyKKeT FoRsØK? til tross for at flere studenter gjennomfører mastergraden på normert tid etter gjennomføringen av Kvalitetsreformen i 

2002, viser niFU-rapporten at frafallet på statlige høgskoler har økt . 

dEttE Er SakEn: 

I 2002 lanserer utdanningsminister Kristin 

Clemet (H) Kvalitetsreformen. Målet var å 

heve kvaliteten på høyere utdanning og å 

øke antallet studenter som fullfører og leverer 

masteroppgaven på normert tid. 

Norsk institutt for studier av innovasjon, 

forskning og høyere utdanning (SIFU STEP) 

publiserte nylig en rapport hvor forskere har 

sammenlignet et kull hovedfagsstudenter med 

det første kullet mastergradsstudenter. Resultatet 

viser at masterstudentene på universitetet 

kommer raskere gjennom studiet enn de gamle 

hovedfagsstudentene gjorde. Men fortsatt er 

andelen som klarer å bli ferdig på de forespeilte 

to årene, svært lav. 

Studentene ville ikke vært foruten arbeidet i 

felten selv om dette ville føre til en forsinkelse 

av innlevering av oppgaven. 

Dagen etter skriver rektorene ved UiO og UiB en 

kronikk i Aftenposten, der de med bekymring 

peker på at Utdannings-Norge nå står overfor 

et veiskille. 

(Kilde: Nettstedene Nifustep.no, forskning.no, 

og aftenposten.no) 

FelTARBeiD i MAlAwi: Hanna linebæk (bildet) og Åshild Hals var ikke forberedt på at informasjoninnhentingen 

skulle ta så lang tid. de tror likevel de skal klare å levere til fristen i mai. (Privatfoto) 

27

28 

reportasje


Bård sine kuler 

Vi måtte presisere at vi 

ville framstille iranerne 

som siviliserte folk for å få 

tillatelse til å filme der. 

Bård tufte Johansen om lærkuler og hodekuler. 

TeKsT: eriK Meling sele illUsTRAsJon: Kristine HoVeMoen solli 

det er nesten umulig å ta en slurk av glasset 

sitt uten at en av studentene rundt deg 

får innholdet til å skvulpe over på skjorta 

di. de glinsende pannene dekker hver eneste 

kvadratmeter av lobbyen på Comfort Hotell, 

og alle de lysende blikkene er ivrig rettet mot 

scenen. På en måte virker arrangementet dermed 

mer som en rockekonsert i Storsalen enn en 

bedriftspresentasjon i regi av Hydro. 

det kan selvfølgelig hende at den store 

oppslutningen skyldes 

studentenes interesse for 

aluminium, gratis mat 

eller det faktum at selveste 

konsernsjef Svein richard 

Brandtzæg er til stede. 

Men noe sier meg at det er 

mannen som står på scenen 

og ironisk redegjør for 

landets økonomi, som skal ha 

mye av æren for den tette luften her i kveld. 

– for å si det sånn, så er det ikke finanskrise før 

døtrene til John fredriksen begynner å jobbe som 

det de ser ut som, fastslår Bård tufte Johansen til 

publikums store begeistring. 

noEn tiMEr SEnErE sitter jeg i hotellbaren. 

Støynivået er nå betraktelig lavere, og bortsett fra 

personalet som har begynt å klappe sammen bord 

og rydde, er det bare et tjuetalls mennesker igjen 

på arrangementet. det er da Bård plutselig dukker 

opp med en flaske Carlsberg i hånden. 

– Hei, hei, der var du, jo, sier skiensgutten og 

hilser. 

riktignok smiler han, slik vi er vant til å se ham, 

men han ser sliten ut. det kan egentlig virke som 

om det kun er munnen som smiler, mens resten 

av kroppen er alvorlig, men høflig. Med tanke på 

at Bård nylig var å se på scenen blant annet som 

leder for organisasjonen «Ekstrem bergensdialekt 

ved ntnU», blir jeg nå nesten litt satt ut av hans 

normale adferd. 

Vi småprater litt før jeg spør om han har det travelt. 

– nja, sier Bård. 

Han kaster et raskt blikk på iphonen sin. 

– Bare spør i vei du, så får vi se. 

Jeg nevner det nye programmet hans og mer 

behøver jeg ikke si før Bård setter i gang å prate. 

– Jo! Vel, det er faktisk det morsomste prosjektet 

jeg har gjort. du skjønner, det er så mye uvisshet 

rundt det. Er dette farlig? kan vi bli drept nå? 

Han bruker både munn og gestikulerende armer 

når han snakker om fotballkrigen, hans ferskeste 

prosjekt i nrk. fotballentusiasten, som er lidenskapelig 

tilhenger av både odd grenland og leeds 

United, forteller at dokumentarserien er oppkalt 

etter den fire dager lange krigen mellom El Salvadore 

og Honduras i 1969. den var nemlig en 

kvalifiseringskamp til VM mellom de to landene 

som utløste den. i programmet reiser han rundt for 

å delta på noen av verdens mest konfliktfylte fotballoppgjør. 

– det er likevel først og fremst gleden ved fotball 

vi er ute etter å fange, så det finnes verre steder vi 

kunne dratt, understreker komikeren, og viser til 

enkelte oppgjør i Sør-amerika. 

Han tror både hjemmelagssupportere og lokalpolitiet 

vil skyte etter deg om du holder med gjestene. 

29

30 

reportasje 

– det har også vært helt fantastisk å få dra til 

alle disse stedene som jeg ellers aldri ville fått sett, 

sier Bård. 

Selv har han en finger 

på iran som reisens mest 

interessante destinasjon. 

– Vi var heldige som 

fikk filme der. Vi måtte 

søke ambassaden, og ble 

nødt til å presisere at vi 

ville framstille iranerne 

som siviliserte folk for å 

få tillatelse. det var masse 

kule folk i iran, selv om det er et elendig regime, 

forteller 40-åringen, og retter på snusen med 

tungespissen. 

dEt SoM Var litt MindrE kult, var da en 

stein traff Bård i bakhodet i forkant av kampen. 

– den traff meg omtrent midt i månen her, sier 

han før han oppfordrer meg til å inspisere treff- 

fakta oM: 

Bård Tufte 

Johansen 

Født 19. juni 1969 i skien. 

gift med Beate Halkjelsvik. Har to barn, 

sunniva (12) og Zacharias (8). 

norsk komiker som siden 1994 har samarbeidet 

mye med Harald eia og skapt en rekke 

tv- og radioprogrammer for nrK. 

Mest kjent fra tv-programmer som lille lørdag, 

Åpen post, Uti vår hage og team antonsen. Var 

også med i radioprogrammet tazte priv. 

dro et år til Usa på videregående skole og 

jobbet to år som støvsugerselger før han startet 

i nrKs ungdomsredaksjon i 1990. 

sang tidligere i bandet Utopian Fields, og var 

med på deres første utgivelse fra 1989. 

lidenskapelig fotballtilhenger. odd grenland 

og leeds United er favorittlagene hans. 

aktuell med dokumentarserien Fotballkrigen 

på nrK, der han reiser rundt i verden på viktige 

fotballoppgjør. 

starter fra høsten produksjonsselsapet Funkhauser 

sammen med Harald eia. 

Uansett ble jeg skikkelig 

redd. det er skummelt å 

kjenne blodet renne uten at 

man selv kan se skaden 

punktet nærmere. 

det ser helt greit ut. det er ikke noe arr å se der 

oppe. 

– Uansett ble jeg skikkelig 

redd. det er skummelt 

å kjenne blodet renne uten 

at man selv kan se skaden, 

tilstår Bård. 

Heldigvis ble han raskt 

geleidet til en ambulanse 

hvor han mottok legehjelp. 

gjennom innspillingen av 

programmet føler Bård han 

har lært ett og annet om fotball og alt rundt det. 

– Man opplever tydelig hvordan fotball på flere 

av disse plassene, da spesielt i tyrkia, er så utrolig 

mye mer enn bare en sport. for mange er fotballlaget 

og fellesskapet rundt hele livet, og dette 

har ingenting med klasse å gjøre. Professorer og 

akademikere er like engasjerte som andre folk, 

konstaterer Bård før han diskré sjekker klokka på 

iphonen igjen. 

fotBallkrigEn Er ikkE første gang Bård 

opptrer noenlunde saklig på tv. fiskeentusiasten 

har med linsa rettet mot seg vært på ørretjakt i 

både Patagonia, Montana og kola. Med minnene 

om kyllingmannen, Vidar Stangenes og Sketsjemannen 

i bakhodet, skal 

det nok imidlertid mer til 

før folk slutter å forbinde 

ham med noe annet enn 

humor. 

Men heller ikke som 

komiker er livet alltid like 

lett. Enkelte vil gjerne 

huske hvordan han i 2002 

mottok sterk kritikk etter et stunt i forbindelse 

med daværende ap-leder thorbjørn Jaglands illebefinnende. 

Under tV2s direktesendte innslag 

om saken danset han nemlig i bakgrunnen iført 

kyllingdrakt. Men selv har han verre minner. 

– Jeg husker vi hadde en greie i Åpen post hvor 

vi gikk rundt med skjult kamera og tagg. Målet var 

å se hvor mye vi som kjendiser kunne få gratis. det 

var både virkelig pinlig og ubehagelig. – Huff og 

huff, bemerker Bård og rister på hodet. 

EttEr SUkSESSEn med team antonsen 

opplevde komikeren også for første gang i 

karrieren at det var vanskelig å skulle fortsette. det 

gigantiske forventningspresset ble en belastning, 

og sammen med kompanjongene slet han lenge 

med å klekke ut et nytt konsept. 

– Men alt i alt ble vi svært fornøyde med tre 

brødre som ikke er brødre, forteller Bård om 

oppfølgingsprosjektet. 

Bårds karriere innen tv startet med at han 

dumpet innom en audition til ungdomsprogrammet 

U en sommer han tilfeldigvis var i oslo. 

Her arbeidet han en stund i redaksjonen, før han 

avtjente siviltjenesten i Barne-tv. Etter gjennombruddet 

med lillelørdag, gikk det slag i slag med 

humorprogrammene Åpen post, Ut i vår hage, 

team antonsen og tre brødre som ikke er brødre. 

når det gjelder komikeryrket generelt, mener Bård 

forøvirig at det er mye lettere å slå i gjennom i dag 

Før var det helt greit å ha 

troen, nå skal alle liksom 

pirke i deg om du er kristen. 

enn da han var ung. 

– det finnes så mange kanaler man kan nå folk 

på nå. Spesielt internett. alle kan jo legge seg ut 

der og få respons, sier han. 

Han avslører også velvillig hemmeligheten bak 

å nå langt som komiker. 

– Se masse humorprogrammer på tv. legg 

gjerne ut materialet ditt på Youtube eller prøv 

deg på Stand up. og så er det særegenheten som 

er viktig om man skal lykkes, sier han og nikker 

bekreftende for seg selv. 

En Ung kVinnE med hendene fulle av 

drikkevarer svinger plutselig innom med 

oppfordringen om å dele. Bård ser litt uforstående 

ut, men forstår snart at det er nrk-kjendisens 

selskap hun sikter til. 

– Jeg er snart ledig, men kan godt ta en øl av 

deg i mellomtiden, sier komikeren og forsyner seg. 

det er for de fleste en kjent sak at det er sammen 

med makkeren Harald Eia at Bård lager 

humorprogrammer. for flere er det også kjent at 

Harald har hatt en tendens til å harselere med 

Bårds kristne tro. På spørsmål om hans forhold 

til kristendom, begynner han å oppføre seg litt 

underlig. det kan i grunnen virke som om mannen 

blir filosofisk. Han klør seg litt i skjegget og vrir på 

seg. Han begynner å snakke, men ordene gir ikke 

så mye mening. 

– religion er som å 

være i en rar båt hvor man 

møter masse rare folk, ikke 

sant, sier han. 

Etter hvert greier han å få 

frem at han nå opplever 

religion som veldig 

båssettende, i motsetning 

til før. 

– før var det helt greit å ha troen, nå skal alle 

liksom pirke i deg om du er kristen, hevder Bård 

med øyebryn såpass rynkede at jeg nesten angrer 

på spørsmålet. 

En kvinnelig professor fra ntnU svinger 

innom baren i håp om å slå av en prat med den 

kjente komikeren. Upåklagelig høflig informererer 

han raskt om at han vil være tilgjengelig så snart 

intervjuet er over. En tredje titt på iphonen kan 

tyde på at det ikke er så lenge til. 

Selv om både Bård og Harald nå er aktuelle 

med hver sin dokumentarserie, betyr det på ingen 

måte at det er slutt på komiprogrammene, eller det 

sosiale samværet de to i mellom. 

– Vi har jo ikke vondt av litt tid fra hverandre. 

dessuten har vi fortsatt god kontakt på fritiden. 

for eksempel drikker vi øl sammen, sier Bård. 

Hva tospannet finner på neste gang, er foreløpig 

uvisst. 

– Men vi har selvsagt pratet og tenkt litt. Bare 

følg med, atle antonsen har også vært inne i 

bildet, kan Bård røpe. 

Han klør seg i skjegget og tar den siste slurken 

av Carlsbergen. den er omsider fullført, – og 

det er visst også intervjuet. det har knapt gått ti 

minutter, men til gjengjeld har jo kyllingmannen 

fått klukket en god del.UD

32 

reportasje 

komikk i tragedien 

KloVneFRelsT: Kjærligheten til den store røde klovnenesa har alltid vært stor. siden 2007 har Katja lineberg jobbet som profesjonell Klovn. For 

tiden er hun på turné med sin selvproduserte forestilling audition. 

det er ikke bare redd Barna som bruker røde neser i bistandsarbeidet. 

TeKsT: eline BAAlsRUD lUnDh FoTo: ChRisTiAn PResTholTh selen 

-J 

eg heter kaj, and i’m gonna be a superstaaar! 

En rød nese har nettopp tittet frem på scenen. 

i gymsalen på Stavset skole sitter femti spente 

syvendeklassinger. 

Barna blir introdusert for klovnen kaj, som skal 

på audition. Hennes store forbilde er Elvis, og for 

anledningen har hun valgt å fremføre love Me 

tender. nervene er i høyspenn, og mye selvtillit 

står på spill. 

klovnen kaj er egentlig den 23 år gamle katja 

lindeberg fra trondheim. Hun er en av svært få 

i norge som jobber profesjonelt som klovn. i to 

uker har hun vært rundt omkring på barne- og 

ungdomsskoler i trondheim. Her har hun fremført 

den egenproduserte forestillingen audition, som 

er en del av den nasjonale satsningsplanen den 

kulturelle skolesekken, som finansieres av statlige 

overskudd. for det er ikke lett å livnære seg av 

klovneyrket i norge. 

– Prosjektene våre er stort sett avhengige av 

stipender og andre økonomiske bidrag, sier katja. 

klovneskikkelsen oppstod allerede i den greske 

antikken, i aristofanes’ satiriske komedie froskene. 

klovnen Bakkhos var tåpelig, men underholdende. 

fortsatt er det disse egenskapene man forbinder 

med klovnen. En tragikomisk skikkelse, som 

ofte befinner seg i absurde situasjoner. den er 

stereotypisk med sitt hvite ansikt, røde nese og store 

sko. 

PÅ StaVSEt Er det klovnen kajs tur til å møte 

dommerne. Hun får frem tre-fire strofer. Men 

presset blir for stort, og kaj ender med å løpe 

skrekkslagen og sønderknust hjem til mamma. 

Barna koser seg, og latteren sitter løst. 

førti minutter senere er scenen rigget ned, og 

syvendeklassingene har dratt ut på skitur. nok en 

forestilling er over for katja, og hun kan ta av seg 

klovnenesen for dagen. 

katja har jobbet som profesjonell klovn siden 

2007. det hele begynte for noen år siden, da hun 

dro til Barcelona for å gå på mimeskole. Men etter 

en skade ble katja nødt til å slutte med mimingen. 

En dag gikk hun tilfeldigvis forbi en klovneskole i 

den spanske byen, og etter tre måneder med kurs

var katja solgt. 

– Jeg ble kjempefrelst. På klovneskolen lærte vi 

ikke å ta ting så veldig høytidelig, i motsetning til 

hvordan det var på mimeskolen. Vi fikk lov til å 

være oss selv. 

akkurat dette er det katja ønsker å formidle 

gjennom forestillingen audition. klovnen kaj vil så 

gjerne bli en superstjerne. Men hun makter ikke å 

slippe hemningene sine. 

dEn intErnaSJonalE organisasjonen 

Clowner utan gränser sender artister til 

katastroferammede land verden rundt. 

organisasjonen baserer seg nesten utelukkende 

på donasjoner fra enkeltpersoner. katja gikk et tre 


siTRenDe sPenning: det var stille i salen før klovnen Kaj entret scenen. da hun først kom var begeistringen 

stor blant elevene på stavset barneskole. 

måneder langt kurs hos Clowner utan gränser i 

Stockholm, og ble deretter sendt til Øst-Europa. 

– Vi var en stor gruppe bestående av 

sirkursartister, klovner, en fotograf og en journalist 

som reiste i en sirkusbuss sørover fra Sverige. Vi 

kjørte innom flere byer og besøkte barnehjem, 

asylmottak, sykehus og fengsler, for å spre litt glede 

med forestillingen vår. 

Etter arbeidet med Clowner utan gränser, 

bestemte katja og noen kolleger seg for å lage et 

eget prosjekt. i vinter gikk turen til nepal, der de 

opptrådte for barn i flyktningeleire. i nepal bor det 

mange bhutanesiske flyktninger, som har vært 

på flukt fra Bhutan i tjue år. de lever svært 

enkelt, med lite mat, uten strøm, tv eller 

radio. kontrastene til barna i gymsalen på 

Stavset er store. 

– Barna vi møtte i nepal var i en helt 

ekstrem situasjon. de får lite av estetiske 

og kunstneriske opplevelser. det holder 

at du bare står der i kostymet, så ler 

de. de norske barna jeg opptrer for 

er mer kravstore, sier hun. 

MEn dEt HandlEr ikke bare 

om å få folk til å le. En idealisme anes 

bak arbeidet katja gjør. 

– Jeg liker å opptre på steder der kunsten 

ikke står så sterkt. det er veldig givende å klovne 

for noen som kanskje ikke har foreldre, eller som 

er flyktninger. Jeg vil bare at de skal glemme den 

situasjonen de er i, akkurat den timen vi står på 

scenen, at vi sammen kan kjenne livsglede og håp. 

det gir meg en slags mening, i denne litt absurde 

verdenen vi lever i. 

katja angrer ikke på karrierevalget sitt. 

kjærligheten til klovnen sitter dypt, og hun mener 

at alle har noe å lære av den. 

– Jeg har alltid kjent meg igjen i klovnen. den er 

så naiv og åpen. den skjuler ikke utilstrekkeligheten 

sin, slik som vi mennesker ofte er så flinke til. den 

tør å vise at den er lei seg. og svak. noen lar seg 

skremme av klovnen. Jeg tror det er fordi den er 

så ærlig, og det kan være skummelt å møte det hos 

seg selv. 

til høsten skal katja ut på tur igjen. En ny 

forestilling er under produksjon, og den skal 

fremføres ved en rekke asylmottak i trondheim og 

nord-norge. 

– det blir litt som å dra til nepal, bare at det er i 

norge. Man trenger jo ikke å reise så langt av gårde 

hver gang. det er mange som ikke har det bra her 

hjemme også, som fort blir glemt.UD 

33

34 

reportasje 

fokusfail 

«Ey! Jeg har en bombe her.» 

TeKsT: daVid BacH illUsTRAsJon: Jesper Kierland grieg 

køen mot inngang f på lerkendal stadion 

var latterlig lang. to-tre øl og noen klysete 

kristenhooligans bak meg var alt som skulle til. 

Men utsagnet som på Værnes flyplass gir deg mer 

oppmerksomhet enn Petter northug, en innstilt 

flytur og en pause i arresten, utløste på lerkendal et 

pinlig fnis fra kompisen. rBk - Start fortsatte som 

planlagt. 

dEt Var En onsdag i midten av mars at en mann 

i 40-årene dreit seg ut. det gikk for tregt, køen 

var for lang, flyet kom ikke til å vente. «Jeg har en 

bombe i bagasjen, så du må være litt forsiktig», sa 

han til sikkerhetsvaktene. Han gjentok det flere 

ganger, og hadde sikkerhetsvaktene hatt våpen, 

ville de ganske sikkert vært rettet mot ham. 

nestemann i køen måtte også vente lenge før han 

fikk passere. Hele andreetasje på Værnes lufthavn 

ble nemlig ryddet for folk, politiet ble tilkalt og 

«bombemannen» sendt til trondheim igjen i 

blå-hvit bil. 

og idEt dEn skrenset gjennom midtbyen, med 

blålys og det hele, satte jeg meg ned på rad syv, 

sete tolv. nova kinos liv Ullmann-sal rommer 440 

mennesker på det meste, tettpakket i popcorn-eim 

og med samtliges blikk rettet samme vei. da 

reklamene var over og mørket senket seg stresset 

en mannsperson forbi meg. Benplassen tillater 

passering uten den gode gamle kino-honnøren, 

men likevel skubbet han cola-boksen ut av hendene 

mine. En diger, sort bag skygget lenge utsikten 

til lerretet, før mannen deiset ned noen seter 

bortenfor. ingen 3d-briller, jakka forble på under 

hele filmen, og popcorn-eimen ble mixet med fersk 

svette. Hvem var dette? 

og HVEM Var nestemann i køen på Værnes 

flyplass? Hadde han helt anonyme klær, til tross 

for sin religiøst ekstremistiske overbevisning? Så 

han ut som den gjengse trønder, selv om han hadde 

tilbragt tid på, eller var på vei til, en skole av den 

slemme typen i Midtøsten? kanskje. Sannsynligvis 

ikke. Men «kim roger» på 21 i Securitas kan bare 

finne seg i, først som sist, at om det var tilfelle, så 

ville nestemann i køen aldri sladret om noen bombe 

i bagasjen. Han ville holdt kjeft, smilt til kim 

roger og sett seg rundt etter mulige hindringer 

for hans sirlig gjennomtenkte plan, mens sjefen 

foran skjermen nikket godtroende til det analoge 

kameraet som passerte røngtenstrålene. 

PÅ lØrdag Var det ut igjen. den runde 

lego-biten ved nidelvens bredd er ikke bare et 

mysterium for utenforstående; man kan tilbringe 

mange år av sitt liv der inne og aldri løse gåten. 

Så mange ukjente kroker, så mange trapper 

og korridorer å fylle folk med. og i køen opp 

rotundene etter å ha forvillet meg ned i Strossa 

i ett-tiden slo det meg: Vi kommer faen ikke av 

flekken. Vi er sittende ender, klønete oversatt. Jeg 

vurderer ferie til Mumbai. 

oM En EktE «bombemann» prøver å komme 

seg gjennom sikkerhetssjekken på en flyplass, så 

har han allerede funnet ut hvordan han gjør det 

uoppdaget. og han har definitivt lært at man ikke 

skal kødde om bomber i kofferten. for han skal jo 

vitterlig bruke den til å demontere et Boeing 737 

i lufta. Han får dessuten en mye lettere jobb med 

tilsvarende mål på nova kino, eller i trappekø på 

Samfundet for den del. Sikkerhetsparanoiaen er 

nemlig nøye tilpasset den mørke sidens historiske 

preferanser. 

Jeg søker herved på utlyst stilling som terrorist. 

Viser til mange års etterretningsarbeid og en 

åpenbar overlegenhet når det kommer til å plukke 

ut mål. ta kontakt snarest.UD

Foto: eivind sponga 

Motorpsycho og Supersilent sørget for 

dynamisk improvisasjon i Verkstedhallen, 

mener vår anmelder. 

Kultur 

38 

42 

45 

46 


Mer støyende 

enn superstille 

Systematiske i søknadsprossessen 

Men kunstnere i trondheim nekter for at søknadene om 

kulturstøtte legger føringer for kunsten. 

Gamle museer forfaller 

det er ikke populært nok med restaurering. 

– Det trenger du ikke skrive 

Møtet med skuespiller og regissør iram Haq ble en seig 

og svett affære for vår journalist. 

Liberalisert libido 

våre holdninger til pornografi har endret seg. eier vi 

ingen skam lengre? 

35 

49

36 Kultur / KulturKommentar 

Mordet på skjønnlitteraturen 

Påskekrimmen er kjedelig, uansett hvor spennende den er. 

koMMentar 

Hanne grydeland 

kulturjournalist 

I løpet av den kommende påskemåneden vil hver av oss i 

gjennomsnitt fortære én kilo appelsiner. På én uke vil en 

fjerdedel av oss spise tre Kvikk Lunsj hver og en fjerdedel vil 

nyte påskeferien på fjellet. I gjennomsnittsnordmannens 

tursekk vil det antakeligvis også befinne seg et forråd av 

krimbøker like tungt som appelsininntaket og like tallrikt 

som de medbrakte Kvikk Lunsjene. Det er omtrent like 

sunt for det litterære mangfoldet som Kvikk Lunsj-kaloriene 

er for midjen. 

Hadde krimsalget begrenset seg til påsken, kunne det 

øvrige skjønnlitterære markedet kanskje ha klart seg. Men 

når lesing av krim ikke lenger er forbeholdt høytiden, 

oppstår det et dørgende kjedelig norsk bokmarked hele 

året. En trenger bare å ta et blikk på bestselgerstatistikken 

for en bekreftelse på at krimbøkene dominerer store deler 

av det norske bokmarkedet: Av 22 mestselgende norske 

bøker i 2009 var åtte av dem skrevet av Jo Nesbø. Fem 

av de sju mest utlånte bøkene fra landets biblioteker i 

februar var krimbøker. I 2007 solgte Norges bokhandlere og 

bokklubber over én million krimbøker til nordmenn. Det er 

over 60 prosent av all omsatt norsk skjønnlitteratur i 2007. 

En kan jo spørre seg om det er et problem at nordmenn 

leser mye krim. Krim er lettlest og faller ofte i smak i 

de gruppene som ikke leser så mye ellers. Det er de 

samme som er målgruppen for leseåret 2010, en nasjonal 

satsing på lesing med blant andre Kulturdepartementet 

og Foreningen !Les i spissen. Det er bred enighet blant 

norsklærere, litteraturpedagoger og forfattere om at det 

ikke spiller så stor rolle hva man leser, så lenge man leser. 

Og for å bekjempe analfabetisme og svake leseferdigheter 

er generell lesing også et godt verktøy. Men når rundt ti 

prosent av alt som leses i Norge i dag er skrevet av den 

samme forfatteren, er det på tide å rope varsko om en 

usunn ensretting av norsk bokmarked. 

Det frister å sitere forfatteren Torgrim Eggens blogg: 

«Det er like tvilsomt å ta krimsalget til inntekt for en bred 

litteraturinteresse som det er å se salget av Pizza Grandiosa 

som tegn på vår entusiasme for italiensk kokekunst.» 

(Illustrasjon: Truls Aastebøl) 

Nå er ikke nødvendigvis alt i sjangeren krim og spenning 

språklig forkrøplet annenrangs litteratur, skrevet for å 

tilfredsstille et spenningshungrig folk med en moderne 

bruk og kast-mentalitet, også innen litteraturen. Og langt fra 

all øvrig skjønnlitteratur er opphøyd fortellerkunst skrevet i 

språklig genialitet. Helt generelt kan man likevel slå fast at 

det som selger best ikke nødvendigvis holder den høyeste 

kvaliteten språklig sett. Og krim selger. En sikker måte å 

bli en bestselgende forfatter på er å skrive en krim. Og i 

begjæret etter utgivelse, inntekt og berømmelse skrives 

det også mye krim i Norge. Det kveler det litterære og 

språklige mangfoldet, i et Norge som mister stadig flere 

ord og uttrykk. Det språkmessige må vike for det raske 

og spenningsdrivende. 

I en diskusjon om kriminallitteraturens funksjon 

er det også nærliggende å henvise til den danske 

litteraturkritikeren Georg Brandes kjente utsagn: «Det, at 

en literatur i vore dage lever, viser seg i, at den sætter 

problemer under debat.» 

Overført til i dag betyr det at litteratur setter 

samfunnsorden. En oppskriftsmessig mordoppklaring 

gjør ikke det, uansett hvor behagelig lettvint den er å 

lese i påskefjellets solvegg.

(Arkivfoto: Severing Sadjina) 

Kulturpuls – lest og hørt 

«Se og Hør-filmen» vart lite sett 

På trass av mykje medieomtale, floppa En helt vanlig dag på 

jobben i premierehelga. 

Dagbladet.no melder at berre 8500 såg filmen. Produsent 

Ørjan Karlsen trur grunnen kan vere at folka bak ikkje har 

formidla godt nok at filmen er underhaldning. 

På blodig turné 

Sammen med Peter Gabriel og hans datter Melanie Gabriel 

er Ane Brun nå i gang med turnéen New Blood Tour 2010. 

Akkompagnert av et symfoniorkester på rundt femti musikere 

fremfører de den engelske 80-tallsstjernens nye album Scratch 

My Back. 

Gabriel oppdaget Ane Brun da begge opptrådte på Nelson 

Mandelas 46664-konsert i Tromsø i 2005, og omtaler henne 

som «a wonderful singer» på sin hjemmeside. 

– Det er virkelig en stor ære å få reise med Peter Gabriel på 

turné, sier Ane Brun til NRK. 

«Den knallharde vinteren og happenings i Vancouver har gjort sitt til en vanskelig start i 

vår bransje, som hos alle andre – utenom de som selger vintersportsutstyr» 

Børre Johnsen i Universal Music Norge vet hvem som har skylda for en dårlig start på platebransjeåret 2010, ifølge n24.no 

Zoom-vinnerne klare med plate 

19. april slipper Zoom-vinnerne Jack Dalton sitt debutalbum 

Never Mute Noise, Just Turn Down Sleep. Gruppa, som også 

vant prisen for Årets mest lovende band under Ut-Awards, 

er for tiden på turné med Urørt-vinnerne The Pink Robots. 

Platen er innspilt med produsenthjelp fra blant annet 

Peder Jørgensen og Eskil Næss fra bandet Desperado, og gis 

ut på selskapet Dayladore Collective. 

Twitter + fred = sant? 

237 personer og organisasjoner er i år nominert til Nobels 

fredspris. Den afghanske menneskerettighetsforkjemperen 

Sima Samar og fredsforsker Gene Sharp er noen av de 

heteste kandidatene. 

Blant de mer obskure nominasjonene spekuleres det i om 

framtredende 9/11-konspiratorikere, romstasjonen ISS og 

kommunikasjonskanalen Twitter er mulige utfordrere til den 

gjeve prisen. 

Ikke lenger så stort 

Kulturminister Anniken Huitfeldt er klar i sin sak: Store 

norske leksikon avvikles til sommeren. 

– Jeg ønsker ikke at vi fra statens side skal overta driften 

av virksomheten. Verken annonsører eller brukere har vist 

tilstrekkelig interesse for Store norske til at driften bærer 

seg, og det er jo et tydelig signal. Jeg kommer heller ikke 

til å støtte søknaden om økonomisk støtte til drift ut 2011, 

sier hun til NTB. 

Eierne Aschehoug og Gyldendal har bestemt at 

nettstedet storenorskeleksikon.no avvikles fra og med 1. 

juli. 

Nytt blad i rute 

Serien «Rutetid» av Frode Øverli får sitt eige blad som skal 

komme ut seks gongar i året. Bladet skal innehalde bidrag 

frå både etablerte serieskaparar og nye talent. 

– «Rutetid» har følgt meg ei stund, mest som ei 

avkopling frå Pondus, seier Øverli til dagbladet.no. 

30% 

...av alle norske journalister er ikke 

interesserte i å forandre samfunnet. De 

resterende 70 prosentene har ikke tid, 

melder en ny undersøkelse ifølge nrk.no. 

Får skryt for litterær gryte 

Forfatter Tom Egeland har fått Riverton-prisen for boka 

Lucifers evangelium. 

– Boka er på mange måter en utypisk, unorsk krim. Så 

jeg trodde aldri at jeg kunne vinne, sier Egeland til NTB. 

Riverton-juryen kårer den beste kriminalromanen i året 

som har gått. 

– Dette var ikke noe vanskelig valg. Vi ble raskt enige, 

sier juryleder Agnes Moxnes til klartale.no 

Moxnes synes Egeland er litt som en fransk kokk. 

– Han tar litt fra Bibelen, litt fra norrøn mytologi og litt 

fra Snorre. Han er ellevill som forfatter. Det er morsomt å 

lese ham, sier Moxnes. 

Ei livløs hand? 

Den danske framtidsforskaren Johan Peter Paludan 

meiner at handskrifta vil døy ut. Han trur at det i takt med 

den teknologiske utviklinga vil bli lagt mindre vekt på 

undervisning i handskrift på skulane. 

– Før eller sidan vil folk bli einige om at det er fullstendig 

overflødig å lære å skrive, lyder spådommen hans i ei 

pressemelding frå NTB. 

Sandwich kuppet valget 

Alfredo Milioni skulle levere valglistene for Frihetens folk, 

Silvio Berlusconis parti i Italia, men stoppet for å kjøpe en 

panino på veien. Det førte til at han kom 20 minutter for 

sent og ble nektet å levere listene. Dermed kan ikke partiet 

stille til valg i to av de viktigste regionene i Italia 28. mars. 

Berlusconi vet allikevel råd og er allerede i gang med å 

omskrive landets lover, mens opposisjonen på nett hyller 

«Frihetens panino». 


Min anbeFaling 

Fredrik Johansen 

iMprovisatør og daglig 

leder For raMp iMpro 

Hva er ditt kulturelle bidrag til 

Trondheim by? 

– Jeg er skuespiller i RAMP Impro, en 

teatersportgruppe i Trondheim som 

spiller improvisert teater på Blæst. Lek 

og moro er viktig! 

Hva synes du er Kultur- 

Trondheims største styrke? 

– Forskjellene blant folk som driver 

med kultur. Her kan man finne gode 

og dyktige samarbeidspartnere, enten 

det er symfoniorkester eller det er 

dansekompanier! Bredden er god. 

Hva synes du er Kultur- 

Trondheims største svakhet? 

– Byen mangler billige, tilgjengelige 

og anvendelige øvingslokaler og 

spillelokaler for frie teatergrupper. 

Dette gjør at nivået og mengden av 

fri teaterkunst fra Trondheim holdes 

nede, og det er ikke bra for en by som 

Trondheim. 

Hvis du hadde én million å gi til et 

kulturformål, hvem ville fått den? 

– Byen mangler billige, tilgjengelige 

og anvendelige øvingslokaler og 

spillelokaler for frie teatergrupper. 

Dette gjør at nivået og mengden av 

fri teaterkunst fra Trondheim holdes 

nede, og det er ikke bra for en by som 

Trondheim. 

Anbefal en lokal kulturopplevelse, 

sjanger velger du fritt. 

– RAMP Impro på Blæst hver tirsdag, 

og Skuret-festivalen som foregår hver 

august på Kafé Skuret i Trondheim. 

Her er det mye spennende scenekunst 

som har blitt satt opp de siste årene. 

Av: Jørgen Bøe Svendsen 

37

38 Kultur 

Selger ikke kunsten t 

– Det kan være fristende 

å tilpasse seg Norsk 

Kulturråds strategier og 

satsingsområder, men 

det gagner ikke kunsten å 

tenke på den måten, sier 

musiker Martin Taxt om 

de kulturelle støtteordningene. 

kulturstøtte 

TEKST: Yngvil Bjellaanes 

yngvilbj@underdusken.no 


De siste ukene har det vært en debatt rundt 

søknadene norske kunstnere sender inn til 

bevilgende myndigheter. Flere kulturprofiler 

har hevdet at kulturbyråkratene i altfor 

stor grad styrer innholdet i søknadene 

fra kunstnerne. Folkemusiker Benedicte 

Maurseth gikk 1. mars hardt ut mot 

bevilgende myndigheter. 

– Vi tror vi er frie kunstnere, men 

sannheten er at vi er fullstendig underkastet 

offentlige og private bevilgere. Det er de 

som sitter på pengesekken, og vi logrer for 

dem, uttalte Maurseth til Klassekampen. 

Frilansprodusent og musiker Rasmus 

Rhode fra Trondheim mener det er en 

forutsetning å være god språklig for å 

kunne få støtte. 

– Det har til tider irritert meg. Du må ha et 

såkalt «søknadsspråk» og være akademisk. 

Samtidig, hvis Kulturrådet skal bevilge 100 

000 kroner i støtte til et prosjekt, skjønner 

jeg at de ønsker en ordentlig beskrivelse 

av prosjektet, sier Rhode. 

Lønner seg å være politisk 

korrekt 

Kunstnere og musikere Under Dusken har 

vært i kontakt med i Trondheim, har fått 

med seg debatten, men 

kjenner seg ikke helt 

igjen i den harde kritikken 

mot kulturbyråkratene. 

De er likevel enige i at 

formuleringen av en 

søknad er avgjørende 

for om du vil motta 

økonomisk støtte eller 

ikke. 

– Det eksisterer sikkert 

moteord som det lønner 

seg å ha med i en søknad, 

slik som at prosjektet er «flerkulturelt». Jeg 

har vel benyttet meg av slike ord selv, og 

legger på litt ekstra når jeg søker om støtte. 

Det er ikke alltid prosjektet blir like stort som 

det blir beskrevet i søknaden. På den ene 

siden skal du lage et prosjekt, men samtidig 

Barnekunst er 

politisk korrekt 

i seg selv, så 

vi har vært 

heldige og fått 

mye støtte 

Rasmus Rhode 

må det også selges, sier Rasmus Rhode. 

Selv har han fått mye støtte de siste 

årene, og har i år sendt inn fem søknader 

til ulike nasjonale støtteordninger. 

– Vi søker om støtte til barnekunst. Det 

er politisk korrekt i seg selv, så vi har vært 

heldig og fått mye støtte, sier Rhode. 

Fornøyde Ramp-gutter 

Frode Eggen og NTNU-student Fredrik 

Johansen er to av medlemmene i 

improvisasjonsgruppa Ramp Impro, 

som hver tirsdag underholder et trofast 

publikum på Blæst. De mottar nå et fast 

beløp hvert år fra Trondheim kommune, 

og i år fikk de innvilget 10 000 kroner mer 

enn i 2009. 

– Vi er veldig godt fornøyd med den 

støtten vi får fra kommunen, sier Johansen. 

NTNU-studenten tror kulturbyråkratene 

ser mye på utdanning og tidligere prosjekter 

når de vurderer hvem de skal bevilge 

penger til. 

– Har dere søkt om støtte fra andre 

instanser enn kommunen? 

– Vi har prøvd tidligere, men fått avslag. 

Det har gjort at vi holder litt igjen. Problemet 

er at vi er selvutdannede. Jeg håper en 

mastergrad i drama og teater kan hjelpe 

ved kommende søknader, sier Johansen 

som er sisteårs masterstudent. 

Frode Eggen har flere ganger skrevet 

søknad til Fond for utøvende kunstnere, 

og fått avslag. 

– Du må skrive en god søknad for å 

kunne bli vurdert, men det er også en bra 

ting. På den måten blir du klokere på ditt 

eget prosjekt, sier Eggen. 

I år har han søkt om reisestipend for å 

viderutvikle seg selv som impro-skuespiller. 

I søknaden er det beskrevet hvilke folk han 

skal jobbe med, og hvorfor det er viktig for 

ham å treffe disse. 

– Jeg skal jobbe med tverrkunstneriske 

prosjekter til høsten der improvisasjon er en 

vesentlig del. Det er veldig nyttig for meg å 

møte de beste innen improsjangeren, for 

å kunne bli så god som 

mulig, sier Eggen. 

Språket er viktig 

Musiker og komponist 

Martin Taxt har skrevet 

mange søknader til 

bevilgende myndigheter. 

Han sier han ikke på noen 

måte føler seg styrt når 

han skriver en søknad, 

men innrømmer at han 

er bevisst på språkbruken 

når han formulerer en søknad. 

– Jeg skjønner at språket er viktig. Når 

en søknadskomité skal behandle mange 

søknader, ryker søknader med dårlig språk 

raskt ut. Jeg legger vekt på at søknaden må 

virke realistisk. Prosjektet jeg søker støtte 

FOKUSERT: Fredrik Johansen (f.v.) og Frode Eggen fra Ramp Impro holdt tunga 

rett i munnen da de søkte om kunstnerisk støtte. Det resulterte i økte inntekter. 

for, må være gjennomførbart, sier tubaisten. 

– Prøver du å «selge» prosjektet ditt? 

– Nei. Det kan selvfølgelig være fristende 

å spesialsy et program som oppfyller 

Norsk Kulturråds vedtatte strategier og 

satsningsområder, men jeg mener at det 

ikke gagner kunsten å tenke på den måten. 

29-åringen forteller at han viser 

til profesjonalitet, konserterfaring og 

plateutgivelser for å få komiteen interessert 

i prosjektet han søker støtte til. 

– Har du selv en formening om hvordan 

byråkratene ønsker at en søknad skal se ut? 

– Jeg har inntrykk av at budsjettene er 

viktige for flere av institusjonene. Søknader 

som har store mangler i budsjettet tror 

jeg kan ha vanskeligheter med å komme 

gjennom søknadsmølla. 

Taxt, som har gått jazzlinja ved Norges 

musikkhøgskole, er etter hvert blitt en 

rutinert søknadsskriver. Han forteller 

imidlertid at det ikke alltid har vært like 

lett å formulere søknader. I starten benyttet 

han flere svulstige ord og beskrivelser for 

å tiltrekke oppmerksomhet. 

– Det er selvfølgelig lettere å være 

konkret nå som jeg har opparbeidet 

meg en konserthistorie og gitt ut flere 

fonogrammer, forteller Taxt.UD

il spottpris 

Fakta oM: 

Kunststøtte 

Folkemusiker Benedicte Maurseth 

gikk 1. mars ut i Klassekampen og 

anklaget støtteordningene for å tvinge 

norske kunstnere til å skrive søknader 

fulle av svada. 

Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand 

avviste at det finnes spesielle 

«søknadsord» som lettere utløser støtte. 

Kulturrådet har som følge av debatten 

satt ned en egen arbeidsgruppe som 

skal jobbe med å få på plass en felles 

søkeportal, som vil gjøre formen søknaden 

er skrevet i mindre viktig. 

I 2010 skal Kulturrådet fordele en pott 

på en halv milliard kroner til små og store 

prosjekter. 

Kilde: Klassekampen 


koMMentar 

marKus 

tobiassen 

Kulturjournalist 

Gjør søknadskravene 

synlige! 

Debatten rundt søknadsskriving beviser nok 

en gang at når informasjonen ikke strekker 

til, fyller fantasien gladelig tomrommet. 

Kunstnere tror det forventes at man skal 

bruke et positivt ladet, politisk korrekt 

språk, mens de som sitter på pengesekken 

sier de gjerne skulle sett større variasjon og 

færre svulstige søknader. Om ikke annet 

belyser debatten behovet for å gjøre 

søknadskriteriene synlige. Både gjennom 

å gi tilgang til søknadene som tidligere 

har fått støtte og ved å klarlegge hva som 

vektlegges i en søknadsprosess. 

Men gjør man dette, står man også i 

fare for å presse kunstnerne inn i bestemte 

rammer om ikke kriteriene er korrekte. 

Det er viktig at kravene ikke presser det 

endelige resultatet i en bestemt retning. 

Blir kravene farget av politisk korrekte 

oppfatninger eller moralske og normative 

restriksjoner, slår det bena under mye av 

det kunsten skal være. Kunst som er bundet 

av bestemte mønster i samfunnet blir fort 

navlebeskuende og lite severdig. 

Martin Taxt treffer spikeren på hodet 

med sine uttalelser. Man bør kunne 

kreve av kunstnere som ønsker offentlig 

støtte at man viser en klar visjon og evne 

til gjennomføring. Etter dette kan man 

begynne å snakke om universelle kvaliteter 

som originalitet og kompleksitet. 

Maurseths påstand om at kunstnerne 

må underkaste seg pengemakten er 

samtidig ikke kun et resultat av livlig fantasi. 

Det er et tankekors at før et kunstverk kan 

selges, må man først også selge ideen 

om det. Å beholde kontroll over sin egen 

kreativitet i en slik situasjon er ingen enkel 

jobb. Man kan fort ende opp med å selge 

kunsten til spottpris enten man ønsker 

det eller ikke. 

39

40 

40 Kultur 

pOSiTiv Til bRETT: Student Lars Folven er positiv etter prøveordningen. Men før lesebrett kan tas i bruk for alvor må digitale rettigheter klarlegges. 

Leser lett på brett 

Trass i vellykket prøveprosjekt 

blant trondheimsstudentene, 

kan det ta tid 

før pensum på lesebrett blir 

tilgjengelig for alle. 

digitalt pensuM 

TEKST: Hilde Ørbo 

hildeorbo@underdusken.no 

FOTO: Eirik Indergaard 

– Jeg har ikke hatt så lett skolesekk på lenge, 

sier prosessteknikkstudent Lars Folven. 

Han er med på en prøveordning i regi av 

Universitetsbiblioteket, der seks studenter 

i henholdsvis industriell prosessteknikk og 

arkeologi ved NTNU har fått tildelt årets 

pensum digitalt på lesebrett. 

Folven har tro på at lesebrettet vil 

minske utgiftene hans på pensumbøker. 

– I dag koster en pensumbok 500 kroner, 

til sammenligning med et lesebrett som Administrerende direktør Yngve 

Godt rustet mot Crash Godt rustet mot Crash 

koster rundt 2000 kroner. Hvis du tar i 

betraktning hvor mange bøker du kan ha 

på et lesebrett i digitalt format, vil du spare 

en god del på dette, sier Folven, som sier 

han har blitt frelst av nyvinningen. 

Digital forkjemper 

Prosjektleder Lars Danielsen ved 

Universitetsbiblioteket startet 

prøveordningen med et ønske om å sette 

teknologiske nyvinninger på prøve. Som 

eneste universitetsbibliotek i Norge har de 

startet et slikt prosjekt. 

– Vi ønsker å få kjennskap til studenters 

lesevaner og har invitert et utvalg studenter 

til å utforske mulighetene digitalt pensum 

og lesebrettene tilbyr, sier Danielsen. 

Danielsen hevder elektronisk tilgang 

til alle kilder vil gjøre universitetet mer 

miljøvennlig ved at det vil bli slutt på en 

stor del av utskriftene. 

Han ser fram til å få et format 

som er kompatibelt med alle typer 

informasjonsbærere. 

– Etter hvert kan du lese pensum på data 

og Iphone, så vel som lesebrett, sier han. 

Problematiske rettigheter 

Det kan imidlertid ta tid før resten av 

studentene kan erstatte pensumbøkene 

med lesebrett. 

– Vårt største hinder er usikkerheten 

rundt digitale rettigheter, sier Danielsen. 

Slettholm i Kopinor tror det kan ta 

halvannet år før de får inngått noen avtale 

med Universitets- og høgskolerådet. 

– Vi har en prosess gående der vi 

samarbeider om å få utviklet et system 

for digitalisering av det tradisjonelle 

kompendiet, sier Slettholm. 

Kopinors prosjekt vil erstatte kompendier, 

men ikke resultere i digitalisering av hele 

pensumbøker. Slettholm påpeker at dette 

er noe forlagene selv må svare for. 

– Vi har laget en kalkyle over 

distribusjonskostnader og sett at vi vil spare 

store summer ved å erstatte papiret med 

digitalisering. 

Treg overgang 

I begynnelsen av mars annonserte 

regjeringen at de ikke ville innfri IT- 

og forlagsbransjens forventninger om 

momsfritak på e-bøker. 

– Vil merverdiavgiften problematisere 

overgangen til digitale kompendier? 

– Selv om vi blir pålagt å betale 

merverdiavgift, vil det fortsatt være billigere 

med digitalisering, sier Kopinor-direktør 

Slettholm. 

Selv er han usikker på om det vil bli 

pålagt samme momsvilkår for kompendier 

som e-bøker. 

– I det lange løp tror jeg ikke noen kan 

kjempe mot de mulighetene som den 

digitale verden tilbyr, mener Slettholm. 

Bibliotekar Lars Danielsen mener det 

pågående prosjektet viser mulighetene ved 

digitalisering av pensum i praksis. 

– Jeg håper det vil føre til fortgang i den 

juridiske prosessen, sier han.UD


Studentene sviktet Kosmorama 

Kosmorama solgte kun 

54 studentpass til årets 

filmfestival. 

kosMoraMa 

TEKST: Anne Skalleberg Gjerde 

anneska@underdusken.no 

FOTO: Christian Prestholt Selen 

– Vi har åpenbart ikke klart å kommunisere 

tilbudet godt nok ut til studentene, 

innrømmer festivalsjef Ola Lund Renolen 

ved Kosmorama. 

Totalt ble det solgt 54 kampanjepass for 

studenter til filmfestivalen som ble avholdt 

i Trondheim fra 11. til 16. mars. 

– Det er en forsvinnende liten andel av 

den totale studentmassen, sier Renolen. 

Nå ønsker han et bedre og tettere 

samarbeid med NTNU for å trekke 

studentene. 

– Vi er ikke i nærheten av å utnytte 

potensialet som ligger i et samarbeid med 

universitetet, og universitetet er ikke i 

nærheten av å se potensialet vårt. 

Savner studentmobilisering 

Professor Bjørn Sørenssen ved Institutt 

for kunst- og medievitenskap ved NTNU 

hadde selv et diskusjonsopplegg angående 

en dokumentarfilm under filmfestivalen. 

Selv om han er fornøyd med 

opplegget og festivalprogrammet, er 

Sørenssen enig i at filmfestivalen har et 

– Må kåte opp produsentene 

Hans Petter Moland har gjort suksess som filmskaper, 

men under Kosmorama advarte han regissørspirer om å 

være for utålmodige. 

FilM 

Vi kan ikke 

tvinge folk til 

å dra, heller 

Bjørn Sørenssen, 

NTNU 

TEKST: Sveinung Wålengen 

sveinungwa@underdusken.no 

– Jeg synes ikke det er så spennende å se 

mine egne filmer, men satte meg ned for en 

stund siden for å se The Beautiful Country. 

Jeg sovnet etter en halvtime. 

Likevel hadde Hans Petter Moland mye 

interessant å si, både om filmene sine, 

bransjen og det harde arbeidet med å bli 

iKKE FOR allE?: Festivalsjef Ola Lund Renolen innrømmer at Kosmorama-programmet kanskje var for tungt. 

forbedringspotensial når det kommer til 

mobilisering av studenter. 

– På filmfaget satt vi undervisningen 

til side under festivaldagene. Men vi kan 

ikke tvinge folk til å dra, heller, sier han. 

– Ikke fulgt godt nok opp 

Sørenssen ønsker et bedre samarbeid med 

Kosmorama velkommen, men mener det 

krever en bedre planlegging. 

– Temaene for festivalen burde ha 

blitt klare tidligere. Da kunne Kosmorama 

engasjert NTNU på et tidligere tidspunkt, 

og vi kunne integrert temaene i 

undervisningen på filmvitenskap. Men et 

slikt undervisningsopplegg må planlegges 

minst et halvt år i forveien. Jeg vil si at vi 

på instituttet hadde en god dialog med 

en etablert filmskaper. Regissøren var til stede 

under Kosmorama i forbindelse med sin nye 

film En ganske snill mann, og avslørte at han 

syntes det var spennende å følge med på 

publikum under premierene. 

– Den nye filmen er mer ren komedie 

enn tidligere, så det blir spennende å se 

publikums reaksjoner. I Norge har vi en veldig 

klar definisjon på hva som er humor og ikke, 

men det finnes jo så mange forskjellige typer 

komikk. 

Førsteamanuensis Stig Kulset ved Institutt 

for kunst- og medievitenskap på NTNU, ledet 

Kosmorama, men at den ikke ble fulgt 

godt nok opp i høst, sier professoren. 

Sigbjørn Pettersen er 

filmvitenskapstudent og var blant dem 

som ikke avla Kosmorama et besøk i år. 

– Det var rett og slett for dyrt for 

min del. Jeg vet faktisk ikke om noen 

som kjøpte festivalpass. Men hadde det 

vært et mer samkjørt opplegg mellom 

Kosmorama og NTNU hadde nok flere 

blitt fristet til å ta turen, sier Pettersen. 

Generelt dårlig billettsalg 

Det var ikke bare studentene som 

sviktet årets internasjonale filmfestival i 

Trondheim. Kosmoramasjef Renolen er 

ikke fornøyd med det totale billettsalget 

på rundt 18000, som er 5000 lavere enn 

samtalen med Moland i en nesten full sal 

på Nova Kino. Publikum fikk innblikk i 

regissørens karriere, og de filmstuderende 

i salen kunne utvilsomt få med seg nyttige 

tips. 

– Man må holde på sine ideer og 

sitt uttrykk, og ikke bukke under for 

produsenter som vil gjøre endringer. Under 

min spillefilmdebut Secondløitnanten var 

jeg ikke like erfaren som nå, og lot meg 

overtale til å gjøre forandringer som gikk 

ut over filmens stemme, sa Moland. 

Regissøren studerte film i USA før han 

tok steget inn i bransjen. Det ble mye 

kaffekoking og hard jobbing mens han 

gikk gradene oppover. 

– Det er viktig å skape prosjekter som 

forventet. Han mener årsaken til svikten i 

billettsalget er en sum av forskjellige ting. 

– På grunn av trangere økonomiske 

rammer var vi i år nødt til å redusere 

antallet forestillinger og droppe den 

tunge markedsføringen i forkant. Det er 

også mulig vi hadde et for tungt program, 

sier Renolen. 

– Er Kosmorama først og fremst en 

bransjefestival? 

– Det vil jeg ikke si. Bransjefokuset er 

noe som kommer i tillegg, og har ingen 

innvirkning på det publikumsrettede 

filmprogrammet. Jeg stiller meg uforstående 

til at det blir gjort til et problem at det finnes 

flere tilbud. En satsing mot både bransjen 

og publikum er ikke gjensidig utelukkende, 

mener Renolen.UD 

kan holde seg i flere år. Det gjelder å kåte 

opp mange mennesker rundt en idé, helt til 

ingen tør å stoppe den. Man må holde det 

gående til produsentene innser at snøballen 

har begynt å rulle, og man tenker at «nå er 

det for sent, vi har satset for mye penger». 

Regissøren mente at man som 

filmstudent i dag ble fôret opp til å ha 

en klar visjon og samfunnsfunksjon. Han 

syntes at utdanningen tidligere hadde som 

mål å berike deg som menneske, mer enn 

å ha en nytteverdi for samfunnet. 

– Da jeg studerte film, trodde man at 

det utdanningen hadde å si for eleven selv, 

ville bidra til en større funksjon. Nå har 

man hoppet over mellomleddet, og det 

er synd.UD 

41 

41

42 

42 Kultur 

Ofrar kulturarv for modernisering 

Nedprioritering av vedlikehald 

gjer at museumsbygga 

i Trondheim forfell. 

MuseuM 

TEKST: Ann-Helen Kjøde 

annhelen@underdusken.no 

FOTO: Eivind Sponga 

– Vi må ikkje gløyme dei bygga og 

samlingane vi allereie har. Vi må seie 

i frå slik at vi ikkje mistar kulturarven 

vår i moderniseringsprosessen, seier 

administrerande direktør Suzette Paasche 

for Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). 

Paasche meiner pengar til vedlikehald 

har uteblitt, og at tilstanden til bygningane 

stadig vert dårlegare. 

Størst behov er det ved Sverresborg 

Folkemuseum, som åleine treng 100 

millionar for å setjast i stand. 

– Vi drøymer om å ha dei pengane, 

men det er kostbart å vedlikehalde gamle 

bygningar, seier Paasche. 

Og det er ikkje berre dei eldste 

bygningane som har behov for eit lyft. 

– Det handlar både om stavkyrkjer 

frå 1100-talet og nyare bygg. Trondheim 

Kunstmuseum, bygd på 1930-talet, har eit 

gjennomgripande behov, seier ho. 

– Kven har ansvaret for at tilstanden er 

slik den er? 

– Før MiST vart stifta i 2009, var 

bygningane eigd av stiftingar som òg 

hadde ansvaret for drift og vedlikehald, 

men no er det vi som har dette ansvaret. 

Det har vorte søkt om midlar fra både stat 

og fylkeskommune utan at det har gitt dei 

store resultata. 

Upopulært vedlikehald 

Ei av årsakene til nedprioriteringa av 

vedlikehaldet, er opprettinga av nybygg. 

– La hjernen og hjertet vandre sammen 

Med Liv Ullmann i spissen vil 

det jubilerende Det Kongelige 

Norske Videnskabers Selskap 

arbeide for økt samarbeid 

mellom vitenskap og kunst. 

vitenskap 

Godt rustet mot Crash 

TEKST: Henriette Risvoll 

henrietter@underdusken.no 

– Denne feiringen gir oss muligheten til 

å sette fokus på oss selv; vi ønsker at folk 

skal få mer kjennskap til oss og det vi driver 

med, sier prosjektleder for jubileet Maria 

Nordström. 

Det Kongelige Norske Videnskabers 

STåR iKKjE Til påSKE?: Suzette Paasche er bekymra for gamle museumsbygg. 

– Det har vore lettare å få tilslag på 

nye bygg enn på å halde dei gamle ved 

like. Det er mindre populært å drive med 

vedlikehald, seier Paasche. 

Ho meiner det har vore eit fokus på 

digitalisering og formidling dei siste åra. 

Dette for å gjere tilbodet meir tilgjengeleg. 

– Er Rockheim eit døme på eit slikt 

nybygg? 

– Det er utruleg sjeldan vi opnar eit 

nasjonalt museum i dette landet, og det er 

eit stort lyft både for Noreg og Trondheim. 

Dessutan byggjer heile tenkinga av museet 

på brukarmedverknaden på nettet. 

Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim for 

250 år siden. Selskapet var Norges første 

vitenskaplige institusjon og en pådriver for 

etableringen av et norsk universitet. Man 

kan på en måte si at det brakte vitenskapen 

til landet. 

I år feirer de seg selv med et storstilt 

jubileum, der jubileumsfestforestillingen 

i Olavshallen den 13. mars var blant 

høydepunktene. 

«De tre store» 

– Vi har jobbet i mange år med dette 

jubileet, og er veldig glad for å ha med 

oss et slikt lag, sier Nordström. 

Laget det er snakk om er blant andre 

æresmedlemmene Liv Ullmann, Arve 

Tellefsen og Håkon Bleken, som alle var 

Nasjonal debatt 

Vedlikehaldsutfordringa er noko MiST deler 

med fleire museum over heile landet. Ifølgje 

Paasche vil ikkje meir pengar nødvendigvis 

løyse problemet. 

– Det vert pumpa pengar inn i 

museumssektoren, men det er ikkje nok. 

Vi må ta stilling til kva vi skal ta vare på, 

seier ho. 

Ved Sverresborg har MiST eit 

friluftsmuseum med ei samling av 

verneverdige bygningar, og i tillegg til dei 

som allereie står har dei mange byggverk 

liggande på lager. 

sentrale under festforestillingen. 

Sammenvevingen av vitenskap og kunst 

er noe Liv Ullmann setter stor pris på. 

– Det er moro å være i Trondheim for 

å snakke om det kreative yrket mitt som 

har lært meg mye som menneske, sier hun. 

På forhånd av forestillingen håpet 

Ullmann at publikum ville sitte igjen med 

nye tanker og ideer som kan bli en del av 

deres framtid – selv om de kanskje ikke 

ville være klar over det akkurat da. 

– Jeg er opptatt av at hjernen og 

hjertet skal vandre sammen, og etterlyser 

ofte hjertet hos forskere og hjernen hos 

kunstnere. For å oppnå dette er et slikt 

samarbeid viktig, da kan man få de beste 

resultatene, utdypet Ullmann. 

Godt rustet mot Crash 

Paasche spår at dei aldri vil bli sette opp. 

– Vi må finne ei total prioritering for 

Noreg, for vi kan ikkje spare på alt. Vi må 

ta stilling til dei husa som ligg lagra, og 

ynskjet er sjølvsagt at vi greier å bevare alt 

som er samla inn, men vi ser at det byr på 

store utfordringar, seier Paasche. 

Ho etterlyser ein debatt kring kva 

bygningar ein skal ta vare på, men òg kven 

som skal ta vare på dei. 

– Det er eit felles ansvar å ta vare på 

viktige, verneverdige objekt. Vi er klare til 

å ta den debatten, seier ho.UD 

Mangfoldige unge 

Prosjektleder Nordström forteller at DKNVS 

i jubileumsåret ikke bare vil vektlegge 

fortiden, men også fokusere på det unge 

og moderne. Selvskapet deler årlig ut 

en pengesum til forskningsprosjekter og 

stipend, i tillegg til utmerkelser til unge 

talenter. 

Når det gjelder dagens unge mener Liv 

Ullmann at de er «svært mangfoldige», litt 

til forskjell fra hvordan det var i hennes 

ungdom. 

– Men vi hadde kanskje en større 

respekt, både for autoriteter og selve 

verkene, som dagens mangfoldighet har 

tatt litt av plassen til. Jeg har likevel stor 

respekt for dagens kunstnere, sier Ullmann. 

UD


dE gamlE bEnKER SEg FOR nyTT KOnSEpT: Arne O. Reitan (f.v.) og John Yngvar Fearnley skåler for vellykket premiere og til sammen 80 år med teater. 

Holder seg til manus 

Ilesesettelse er Trøndelag teaters nye konsept. Skuespillerne får litt 

løsere tøyler og skal bruke manus på scenen. 

teater 

TEKST: Henriette Risvoll 

henrietter@underdusken.no 


– Med dette konseptet forsøker vi å møte 

skuespillernes ønske om å eksperimentere 

litt mer med kunsten, sier teatersjef Kristian 

Seltun ved Trøndelag Teater. 

Ilesesettelse innebærer at skuespillerne 

leser et stykke for publikum. Det ligger 

flere dogmer til grunn, som er felles for 

alle oppsetningene. I år setter teatret opp 

to ulike ilesesettelser: Andevariasjoner av 

David Mamet og Geografi og kjærlighet av 

Bjørnstjerne Bjørnson. 

Lekent og uhøytidelig 

Et av dogmene er at eventuelle fysiske 

hjelpemidler skal finnes på stedet. Det er 

noe som kan bli en interessant utfordring 

når det kommer til Geografi og kjærlighet, 

det andre stykket som skal ilesesesettes, 

siden stykket er en turnéproduksjon og 

ikke har faste rekvisitter. Stykket skal 

vises i Trondheim og omegn i tidsrommet 

april-mai. 

– Dette er en form som åpner for 

større grad av lekenhet og uhøytidelighet. 

Konseptet er ikke direkte inspirert av noe, 

selv om man kanskje kan finne igjen noen 

av Brechts tanker. Det fungerer litt som et 

transparent teater, hvor man kan se litt mer 

igjennom lagene, sier Seltun. 

Annerledes prosess 

Skuespillerne i det aktuelle Andevariasjoner, 

John Yngvar Fearnley og Arne O. Reitan, 

forteller om en annerledes, men morsom 

prosess. 

– Det er ikke den samme prosessen 

vi som oftest har på teatret. Vi har 

noen få prøver, hvor vi snakker litt om 

tektstbetydning, hastighet og temperatur. 

Litt av poenget er at det skal være uprøvd 

og som om det var første gang, forteller 

Fearnley. 

Et annet av ilesesettelsens dogmer er at 

skuespillerne skal bruke manus på scenen. 

– Vi nipugger ikke slik vi vanligvis gjør, 

hovedingrediensen er at man kan leke med 

teksten og angripe den på ulike måter, sier 

Reitan. 

Skuespillerne i Andevariasjoner har 

vært på teatret lenge, noe teatersjef Seltun 

mener kan ha betydning for deres tolkning 

av teksten. 

– De er rutinerte og vante på scenen, 

og det er klart at deres tradisjon preger 

forestillingen, sier han. 

Skuespiller Arne O. Reitan forteller at 

ilesesettelse skiller seg fra det de ellers gjør, 

og at det kan være en utfordring. 

– Vi må ikke være for flinke, men 

holde det mykt, spille sammen og lytte til 

hverandre. Siden vi har manus på scenen 

har vi en spesiell anledning til å være 

tilstede i situasjonen, selv om vi melder 

oss ut et lite øyeblikk, sier Reitan. 

Hans medspiller er enig. 

– Det vil bli forskjellig fra kveld til 

kveld, det er en variasjon som kommer 

av kontakten mellom meg og Arne, sier 

John Yngvar Fearnley. 

På innsiden av illusjonen 

Teatersjef Seltun tror ilesesettelseskonseptet 

vil gi publikum en litt annen opplevelse 

enn vanlig. 

– De får se mer til prosessen og kommer 

i større grad på innsiden av illusjonen. Man 

kan kanskje si at det er en mellomting 

mellom performance og teatersport, sier 

han. 

Seltun forteller at de ønsker at publikum 

skal få en morsom, interessant og litt 

spennende teateropplevelse. 

– Det skal ikke være alt for intellektuelt, 

men heller et lekent, fleksibelt og åpent 

prosjekt. Det er teater på en litt annerledes 

arena, sier han. 

Stykkene som settes opp som 

ilesesettelse er ikke så store produksjoner, 

noe som gjør at nåløyet er litt større enn 

vanlig. 

– Vi har troen på det, men det får liksom 

ikke så alvorlige konsekvenser hvis det går 

i dass, sier teatersjef Kristian Seltun.UD 

Fakta oM: 

Ilesesettelse 

Går ut på at skuespillere i 

ulike settinger leser et stykke for 

publikum. 

En ilesesettelse kan framstilles 

på flere ulike måter, hvor graden 

av innlevelse kan variere. 

Felles for alle ilesesettelser er at 

følgende dogmer ligger til grunn: 

1. Gå aldri på scenen uten manus. 

2. Vær alltid tro mot teksten. 

3. Teksten skal alltid kommenteres. 

4. Eventuelle fysiske hjelpemidler 

skal finnes på stedet. 

5. All lyd skal skapes på stedet. 

6. Antrekk skal være nøytralt og 

stilig. 

7. Enhver ilesesettelse skal ha til 

hensikt å svare på minst ett av livets 

store spørsmål. 

8. Ilesesetternes dogmer skal leses 

opp for publikum før ilesesettelsen 

begynner. 

Kilde: www.trøndelagteater.no 

43 

43

TA MASTEREN DIN 

PÅ SØRLANDET! 

TOÅRIGE MASTERPROGRAM: 

> Development Management 

> Engelsk 

> Folkehelsevitenskap 

> Fornybar energi *(studieretning under Mekatronikk) 

> Helsefag 

> Historie 

> Idrettsvitenskap 

> Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(sivilingeniør) * 

> Industriell økonomi og informasjonsledelse 

(sivilingeniør) * 

> Informasjonssystemer 

> Matematikkdidaktikk 

> Mekatronikk (sivilingeniør) * 

> Nordisk språk og litteratur 

> Offentlig politikk og ledelse 

> Pedagogikk 

> Psykisk helsearbeid 

> Religion, etikk og samfunn 

> Utøvende musikk (rytmisk og klassisk), 

15. desember for opptak til påfølgende høst 

> Velferdsstudier 

> Økonomi og administrasjon (siviløkonom) 

FEMÅRIGE INTEGRERTE MASTERPROGRAM: 

> Informasjons - og kommunikasjonsteknologi 

(sivilingeniør) 

> Industriell økonomi og informasjonsledelse 

(sivilingeniør) 

> Matematikkdidaktikk 

> Økonomi og administrasjon (siviløkonom) 

1 1/2 - ÅRIG ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM: 

> Ledelse * 

> Helse- og sosialinformatikk 

Søknadsfrist 15. april 

* Søknadsfrist 1. juni 

uia.no/studier 

Campus Kristiansand Campus Grimstad 

presenterer: 

2010 

INNOVATOR 

Hva om Black ikke 

hadde møtt Decker? 

Gründernes oscarfest 

14. APRIL KL 14–17 

R1, REALFAGBYGGET PÅ NTNU GLØSHAUGEN 

Er du nysgjerrig på nyskaping og regional utvikling i Midt- 

Norge? Vil du finne ut hva som er årets beste kommersielle 

ideer i Trøndelag og Møre og Romsdal? Da bør du bli med på 

Innovator 2010. ARRANGEMENTET ER GRATIS. 

• Konferansier: Petter Schjerven 

• Hovedforedrag: Bård Eker (Koenigsegg) 

• Suksesshistorier fra Trøndelag 

• Prisutdelinger: Venture Cup Midt-Norge, 

Take-Off Midt-Norge og StartStøtte 

• Musikk og underholdning 

• Minglepause med gratis mat og drikke 

PÅMELDING INNEN 9. APRIL 

Gå inn på www.ntnu.no/innovator for påmelding

Kultur / Kulturprofilen 

SKy SKylappjEnTE: Iram Haq har mange jern i ilden, men har ikke lyst til å snakke om spesielt mange av dem. 

Haq’e no lyst 

Iram Haq er ikke modell, har ikke kjæreste og har slettes 

ikke lyst til å si hva hun skal i Cape Town. Så det så. 

TEKST: THOMaS SOLBERg FOTO: LaRS ERLEND LEgaNgER 

Jeg treffer Iram Haq midt mellom to 

filmvisninger på Nova kinosenter. Hun 

virker litt forfjamset. Hennes debut 

som regissør, kortfilmen Skylappjenta, 

har kvelden i forveien blitt vist på 

Kosmorama, og filmen ble tidligere i 

år vist på den prestisjefylte Sundancefestivalen 

i USA. 

– Burde jeg ta av meg lua? Jeg har en 

«bad hair day» i dag, sier hun og smiler 

litt usikkert. Men etter at både jeg og 

fotografen insisterer på at hun ser flott ut 

går hun med på å beholde 

den av. 

Du kjenner henne 

kanskje som Fatima 

fra Borettslaget, eller 

forelskede Jasmin i Import- 

Eksport, eller fra birollene i 

Tomme tønner,Varg Veum 

eller Berlinerpoplene? I 

2004 fikk hun dessuten 

mye oppmerksomhet på 

grunn av dristige scener i 

kortfilmen Trofast. 

Intervjuet vakler 

Hun er fra Groruddalen i Oslo, og 

problematikken knyttet til det å være 

flerkulturell er et gjennomgangstema 

i hennes karriere. Skylappjenta er intet 

unntak. Filmen tar for seg det å vokse 

opp med to kulturer, med én fot i hver 

leir. 

Han er ikke 

samboeren 

min; jeg er 

singel! 

Iram Haq 

– Den fungerer som et bilde 

på det norske systemet i dag der 

velferdsordninger og gratis skole bare 

støtter deg et stykke, det siste må du gå 

selv. Det å være pakistansk jente i Norge 

innebærer ikke bare frihet og lykke, sier 

hun. 

Hun forklarer at man ofte ender i 

situasjoner der man må velge mellom 

å følge det pakistanske miljøets krav og 

forventninger, og de norske fristelsene. 

– Helt vanlige ting for norske jenter, 

som å forelske seg i en 

nordmann, kan bli et stort 

problem for en pakistansk 

jente. 

– Du har tatt ditt valg - 

du har jo norsk samboer? 

– Nei, det har jeg ikke. 

Jeg vet ikke hvorfor folk 

alltid tror det, sier hun og 

himler med øynene. 

– Wikipedia? 

– Ja, det står på nettet. 

Jeg vet ikke hvem som har skrevet det, 

sier hun og sukker tungt. 

– Ok. 

– Han er ikke samboeren min; jeg er 

singel! Det kan du skrive; jeg er singel, ler 

hun høyt og peker på notatblokka. 

Men når jeg setter penn mot papir 

angrer hun seg. 

- Nei, ikke skriv det, ikke skriv det, 

fniser hun. 

Noe må jeg skrive. Hvis ikke blir det 

ikke noe intervju. Jeg skriver det ned. Men 

hun er blitt vár notatblokka mi nå. 

Intervjuet rakner 

– Du har et stort register å spille på, 

begynner jeg, skuespiller, sanger, modell 

og... 

Hun himler sånn med øynene nå at de 

nesten vrenges opp i hodeskallen. 

– Modell kan du fjerne. Hvorfor spør 

folk om det? Det der var mens jeg var 

tenåring, det er ikke den jeg er i dag, sier 

hun. 

–...regissør, manusforfatter. Poenget 

mitt er at du har gjort mye forskjellig. 

– Jeg har gått på Westerdahls, men 

det er det ingen som vil skrive om, sier 

hun oppriktig oppgitt. 

I tillegg til karrieren som altmuligkvinne 

innen underholdningsbransjen, jobber 

hun til daglig på antirasistisk senter. 

– Men det trenger du ikke skrive. 

Jeg er fullstendig satt ut, men det blir 

ikke bedre. En rund mann med briller har 

stått halvannen meter unna og stirret på 

oss ubehagelig lenge. Han lener seg litt 

fremover; ser etter en åpning. Men faen 

heller. JA!? 

Han ber om autografen hennes i 

Kosmorama-programmet. Hun smiler, 

skriver navnet sitt og «skylappjenta» ved 

siden av. 

Intervjuet går i vasken 

Dette kan fortsatt reddes. 

– Tror du prisene du har vunnet for 

Skylappjenta kan fungere som døråpner 

for deg senere? 

– Det tenker jeg ikke så mye på. Men 


det er vel bedre å vinne priser enn å ikke 

vinne priser, svarer hun. 

Men nå begynner hun å bli utålmodig. 

– Vi rekker vel å bli ferdig før syv? 

Jeg forsikrer henne om at vi er like ved 

målstreken. 

– Hva er planene fremover nå da? 

– Jeg jobber med en novelle og en 

kortfilm, men de prosjektene er veldig i 

startfasen. Og i morgen skal jeg til Cape 

Town. 

– Cape Town? 

– Men det trenger du ikke å skrive, det 

har ikke noe med dette å gjøre, sier hun. 

Vi har åpenbart dukket opp på Nova 

denne lørdagen med ulike forventninger 

til dette intervjuet. Vi unnskylder oss 

begge to. 

– Jeg håper ikke jeg gjorde noe galt, 

sier hun og gir meg et bekymret blikk. 

Nå er det jeg som er forfjamset.UD 

Iram Haq 

- Alder: 34 år 

45 

- Yrke: Skuespiller, 

sanger, regissør og 

manusforfatter 

- Aktuell med: Kortfilmen 

Skylappjenta. 

- Anbefaler: Hva, har du 

ikke sett Skylappjenta? 

Du må se Skylappjenta!

46 Kultur 

Endret blikk 

porno 

TEKST: Maria Laila Lindberg 

mlindberg@underdusken.no 

ILL: Kristine Hovemoen Solli 

Pornofilmen er nesten like 

gammel som filmmediet 

selv. Den første filmen antas 

å være Eugéne Pirou’s Le 

Coucher de la Marie, fra 1899, 

som viser en kvinne som stripper. 

Selv om det er langt mellom 

Pirou’s strippefilm og dagens 

standarder hva uanstendighet 

angår, har filmene fortsatt 

den samme virkningen når 

det kommer til den erotiske 

tenningen. Det som derimot 

har endret seg, ser ut til å være 

samfunnets syn på pornografien. 

Kvinnegruppa Ottar foreslo for kort 

tid siden å forby pornografi, til støtte 

fra feministisk leder Vilde Haug 

Amundsen i Su. Vi lever i et samfunn 

som er mer liberalt nå enn før, men 

hvor langt strekker aksepten seg for 

pornografi? 

Fjortisporno 

Før jul i fjor skrev masterstudent 

i pedagogikk Heidi Helene Sveen en 

Ærlig talt, er det nå så farlig med denne pornoen? 

kronikk i Aftenposten, hvor hun foreslo 

at alderstilpasset pornografi burde 

være en del av seksualundervisningen 

til 14-åringer på ungdomsskolen. 

Kronikken skapte mye debatt, og Sveen 

mener reaksjonene sier mye om vårt 

syn på pornografi i dag. Hun refererer 

til reaksjoner fra foreldre som nærmest 

fikk panikk ved tanken på at deres 

barn skulle se porno som en del av 

seksualundervisningen. 

– Reaksjonene jeg fikk på kronikken 

sier noe om at samfunnet fremdeles har 

et viktoriansk syn på sex, og ikke minst 

om synet på onani. Selv om mange par 

ser på porno sammen, blir porno oftest 

brukt i en setting alene, og det er ikke 

noe de fleste foreldre snakker med barna 

sine om. Mange foreldre vil nok helst 

ikke vite om sine barns onanivaner, sier 

Sveen. 

Likevel opplevde Sveen at hun for 

det meste fikk positive reaksjoner på 

kronikken. Hun sier at årsaken til at 

hun skrev den er at dagens samfunn er 

liberalt nok til å kunne se saken fra flere 

perspetiver. 

– Vi har et mer liberalt forhold til sex 

enn før, og det hadde nok vært veldig 

vanskelig å skrive en slik kronikk for ti år 

siden. 

Finnes i flere fasonger 

Kjønns- og medieforsker Wencke 

Mühleisen mener samfunnet ikke har 

et like negativt syn på porno nå som 

tidligere. Dette mener hun har flere 

årsaker. 

– Vår oppfatning av porno har en 

klar sammenheng med seksualiseringen, 

eller det som noen også kaller 

«pornografiseringen», av samfunnet vårt, 

hvor vi blir eksponert for sex gjennom 

film, tv, reklame og internett, sier 

Mühleisen. 

Forskeren mener også at selve 

pornoen har endret seg. 

– På 60- og 70-tallet ble det laget 

en rekke kritiske og eksperimentelle 

alternativer, mens det som i dag 

dominerer er den kommersialiserte 

pornografien. Den er likevel blitt 

mer mangfoldig, og inkluderer flere 

subsjangre, enten det er homseporno, 

porno med overvektige, porno med 

funksjonshemmede eller andre varianter. 

Forskeren mener også at vi kan se en 

forandring i hvem som ser på porno. 

– Tidligere var den typiske 

konsumenten en heterofil mann, men i 

dag ser vi at også kvinner og stadig yngre 

mennesker ser på porno, sier Mühleisen.


på pupp og pikk 

Sex på «ordentlig» 

Pornofilmer har aldri hatt høy status 

innenfor verken filmverdenen eller 

som enkeltstående kunst. Tidligere 

var pornofilmer nærmest synonymt 

med lave budsjetter og tilsvarende lav 

filmatisk kvalitet. 

Nå produseres pornofilmer med 

budsjetter på flere millioner dollar. 

Mange kvinnelige pornofilmskuespillere 

er i dag store kjendiser som triller tur 

med ungene sine i det ene øyeblikket og 

stønner seg gjennom en storproduksjon 

i det neste. 

Selv om medieverdenen i større 

grad bruker sex for å nå frem til oss 

som forbrukere, er det fortsatt et 

sterkt skille mellom pornofilmer og 

seksuelle handlinger i for eksempel 

vanlige spillefilmer. Gjennom filmer som 

Shortbus, Romance, Idiotene, og Antichrist 

har kinopublikum kunnet se autentisk 

sex på kino. 

Berit Andersen i medietilsynet merker 

at det er bølgedaler av perioder med 

spillefilmer som viser autentisk sex, 

men hun tror ikke at denne form for 

eksponering av sex er med på å gjøre 

porno mer stuerent. 

– Settingen i en pornofilm er svært 

annerledes enn scener med autentisk 

sex i en spillefilm, og pornofilmene har 

jo et helt annet formål enn spillefilmenes 

innslag av sex, sier Andersen. 

Truer parforholdet 

Sexolog Olaug Gimse Storrø ved St. Olavs 

Hospital hjelper både enkeltpersoner og 

par med sine seksuelle utfordringer eller 

problemer. Hun møter mange mennesker 

gjennom jobben sin som føler at porno er 

en trussel mot parforholdene de befinner 

seg i. 

– De kommer til meg fordi mannen 

bruker mye tid på porno, noe som blir et 

problem i forholdet. Kvinnene oppfatter 

ofte porno som en devaluering av både 

seg selv og andre kvinner, og som 

psykisk ødeleggende fordi de føler seg 

underlegne kvinner i pornofilmer. 

Likevel opplever hun at pornografi 

har en viktig plass i manges parforhold, 

og tror at porno til en viss grad er mer 

stuerent enn tidligere. 

– Min erfaring er at noen bruker 

pornografi i forholdet for å piffe opp 

seksuallivet sitt. Den kan gi mer lyst og 

inspirasjon, men da er det snakk om at 

begge ønsker å bruke pornoen til dette. 

Storrø merker også at kvinner fortsatt 

er de som er mest tilbakeholdne i bruk av 

porno i eget forhold. 

– De ønsker i så fall den myke 

pornoen, mens menn er villige til å gå 

videre til det litt «tøffere», sier sexologen. 

Porno med kjæresten 

Stripper og pornofilmskaper Caroline 

Andersen mener at porno er blitt mer 

akseptert fordi man i dag er mer åpne 

om sex. 

– I dag snakker vi mer om sex, 

sexleketøy og porno. Hvis man har begynt 

å se porno sammen med kjæresten sin 

kan dette være noe man forteller til 

vennene sine. Dette har kanskje skapt 

toleranse blant noen, og større motstand 

hos andre, sier Andersen. 

Hun tror også at porno har blitt en 

større del av hverdagen til mange etter 

at internett gjorde det lettere tilgjengelig. 

Likevel tror hun ikke 

debatten om porno 

kommer til å endre 

seg med det 

første. 

– Jeg tror 

ikke mannen 

i gata ser ned 

på voksne 

som ser på 

pornofilmer med voksne 

sunne mennesker i, men de 

største kritikerne 

står jo fortsatt på sine 

synspunkt, sier Andersen. 

UD 

47


Musikalsk ekstremsport 

konsert 

MOTORSPYCHO + SUPERSILENT – VERKSTEDHALLEN – 20. MARS 

TEKST: MaRKUS TOBIaSSEN mtobiassen@underdusken.no FOTO: EIVIND SPONga 

Bare tanken på å stå på en scene for å 

fremføre et innøvd verk kan skremme 

vettet av mange. I den andre enden av 

skalaen finnes Supersilent og Motorpsycho, 

som med den største ro går på scenen 

uten selv å vite hva som skal skje. 

Samarbeidsprosjektet har resultert i en 

to uker lang turné, hvor ingen konsert er 

lik den andre. Konserten i Verkstedhallen 

lørdag var nettopp det: Ulikt noe annet. 

Supersilent er veteraner i 

improvisasjonsmusikken, der hele stilen 

deres kjennetegnes av at alt skapes 

i øyeblikket, både på plate og scene. 

Motorpsycho blir til tross for tjue år i gamet 

nykommerne i denne sammenheng, men 

spiller på ingen måte andrefiolin. Med 

Helge Sten, bedre kjent som Deathprod, 

som bindeledd mellom bandene, finnes 

det nok av likheter å spille på. Men det er 

forskjellene som virkelig løfter konserten. 

Konserten åpner i et urytmisk 

lydlandskap hovedsakelig regissert av Ståle 

Storløkken på tangenter, og Helge Sten 

som vrir og vrenger på det hele gjennom 

sine elektroniske apparater. På den ene 

ytterkanten av scenen sitter Kenneth 

Knapstad. Når han bringer rytmen inn i 

musikken, begynner dynamikken virkelig å 

gjøre seg tydelig. På den andre ytterkanten 

sitter Arve Henriksen, mannen som med 

all sannsynlighet lærte å spille trompet 

blant de himmelske hærskarer. Han trekker 

musikken ut i ytterpunktene igjen, både 

på vokal, trompet og et slagverk som blir 

en ren motpol til Knapstad. Og i midten? 

I midten står Snah, ikonet Hans Magnus 

Ryan, i en kaskade av lys og lyd. 

Hva er det som fenger så spesielt med 

improvisasjonen? Det ene er tanken på at 

det du hører her og nå ikke kan reproduseres. 

Det kan kanskje spilles inn og høres om 

igjen, men kan samtidig ikke gjenskapes. 

Det gir en ekstra hellighetsfølelse å være 

tilstede på noe som kun kan gjøres én 

gang. Det merkes også i musikerne, 

hvor intensiteten og konsentrasjonen er 

voldsomt synlig. Det er også gleden, en 

glede som smitter over. Det andre aspektet 

av facinasjonen for improvisasjonen, er 

følelsen av å oppleve ikke bare framføring 

av musikk, men skapelse. Litt flåsete sagt 

blir musikken en reise til steder man aldri 

har vært før. Og nye landskap føles alltid 

spennende. 

Samtidig er det alltid godt å komme 

hjem til kjente omgivelser. Og når «The 

Bomb-proof Roll and Beyond» stiger ut av 

støyen halvveis i konserten, varmer det nok 

i hjertene til de som hadde forventet en 

konsert sterkere dominert av Motorpsycho. 

Derifra går reisen videre til et stadig tyngre 

lydlandskap. Musikken skyller til tider over 

deg i bølger. Andre ganger ligger det langt 

opp mot dronemusikken. Spesielt gøy er 

det å høre hvordan Kenneth Knapstads 

taktfaste trommespill bidrar til dette. 

Men etter hvert brytes også rytmene 

opp. Ikke ulikt bokstavene som projiseres 

mellom scene og publikum, før de går i 

oppløsning og flyr utover i rommet. Pekka 

Stokke har laget et lysshow som fanger 

stemningen for musikken på en fantastisk 

måte. Gjennom et gjennomsiktig lerret 

spent mellom scene og publikum, blir vi 

presentert for strenger som vibrerer med 

musikken og ansikter som stirrer ut mot 

publikum som et substitutt for en noe 

introvert gjeng musikere. 

Skal man være streng, kan man 

si ekstranummeret føltes overflødig. 

Ellers finnes det ingen ankepunkter mot 

lørdagens storslagne opplevelse. 

Motorpsycho og Supersilent står for en 

av årets musikkbegivenheter, med en 

konsert som trekkes fram og tilbake 

mellom rock, avantgarde og støy. 

49

50 Kultur / anmeldelser 

Sjarmerende bluegrass Fortryllende Olava-magi 

PLATE 

EARLYBIRD STRINGBAND - EARLYBIRD STRINGBAND - VM 

TEKST: HENRIETTE RISVOLL henrietter@underdusken.no 

PRESSEFOTO: aUDUN SJØLBERg 

Earlybird Stringband ligger i country-/ 

bluegrasslandet, og det er ingen annen 

plass de hadde passet bedre. Musikken 

sjarmerer og imponerer på store deler av 

platen, en plate som bare blir bedre og 

bedre jo mer den spilles. 

Musikken er fengende, og rett som det er 

tar jeg meg selv i å gå og nynne på refrenget 

til «Stepping». Refrengene er egentlig et 

nøkkelord når det kommer til denne plata, 

de er friske høydepunkter i flere av sangene. 

Generelt er tekstene ganske spennende, 

med litt andre vinklinger og formuleringer 

enn hva man ellers er vant med. Spesielt 

låten «When It Rains» har til tider en artig 

og finurlig tekst, med linjer som «The cat 

ran off this morning when I went to get the 

mail. Tried to run after, but those creatures 

never leave a trail.» 

Earlybird Springband har noen 

habile vokalprestasjoner, med en del 

særdeles interessante og flerstemte parti. 

Instrumentbruken fungerer veldig bra, det 

er en miks som er nødvendig på en slik 

plate. Det er et tett samspill mellom banjo, 

kontrabass, fele og mandolin – i tillegg 

til andre instrumenter. Jeg imponeres til 

stadighet over musikernes dyktighet, 

som virker å være genuint opptatt av sin 

Ekspander 

eller dø 

konsert 

RAGA ROCKERS - SAMFUNDET - 19. 

MARS TEKST: HILDE ØRBO hildeorbo@underdusken.no 

FOTO: CHRISTINa 

UNDRUM aNDERSEN 

Krohn er en av norsk rocks mest 

uforbederlige menn. Du er med ham eller 

mot ham. Som en av 80-tallets største 

gatepoeter skrev Krohn seg inn i norsk 

rockhistorie, og Raga Rockers vil alltid bestå 

som den sårt tiltrengte videreføringen av 

punkens nihilistiske verdensbilde. 

«De råtner foran tv og de kaller det å 

leve/ De er maskiner i Nirvana/De har fått 

det som de vil». 

Dessverre er verselinjer fra norsk rocks 

største poet denne kvelden på Samfundet, 

intet mindre enn et stort paradoks. Det 

er virkelig på tide å ekspandere eller dø. 

Mellom middelmådige låter fra de siste 

platene Shit happens og Übermensch, 

med unntak av «Aldri mer», soler Raga 

seg i gammel glans. Fornekter eller patriot, 

det ville være krenkende å sammenligne 

dagens Raga og en hoftevrikkende Michael 

Krohn med hva bandet en gang var. For det 

pirrende mørket med et simplistisk lydbilde 

er erstattet med et jammende band med et 

intetsigende budskap. 

«Fremtiden spiller mot ruta/Idealene 

musikktype. På enkelte av låtene holder 

de et svært høyt tempo, noe som også 

imponerer. 

Dette høye tempoet kan imidlertid 

også være en umiddelbar svakhet enkelte 

ganger. Det raske bakteppet kan rett og 

slett virke litt stressende, som i sangen 

«Dwell And Change». 

Earlybird Stringband spiller lystig og 

god musikk, som gir deg en følelse av å 

leve livet på en ranch i bushen. Lar man 

seg oppsluke av musikken, tror jeg man 

til gjengjeld sitter igjen med en glad og 

positiv stemning. 

Earlybird Stringband har laget et lystig 

og gjennomført album, vel verdt å sjekke 

ut. 

spiller fallitt». 

Slagere går alltid rett hjem, og slik 

kommer Raga seg helskinnet gjennom 

konserten. Redningsmomentet er at 

Krohn har fått med seg gitarist Eivind 

Staxrud fra Los Plantronics og Easy 

Riders, sideprosjektet til Raga Rockers. Et 

sideprosjekt som beviser at Michael Krohn 

ennå ikke trenger å trekke ut kontakten. 

Krohn synger om undergang, forbudte 

følelser og hvordan man ikke blir feit av å 

konsert 

INGRID OLAVA – BLæST – 19. MARS 

TEKST: YNgVIL BJELLaaNES yngvilbj@underdusken.no 

FOTO: BENDIK LaUKELaND KNaPSTaD 

Ingrid Olava har fått glimrende kritikker 

for sine to album, Juliet’s wishes og The 

Guest. Spente publikummere strømmet 

til konserten på Blæst fredag kveld, og 

det var grunn til å ha store forventninger. 

Derfor var det ekstra deilig å se at Ingrid 

Olava så til de grader innfridde. Låter 

som «Warrior song», «Only just begun», 

«Back to love», «Won’t be silenced» og 

åpningslåta «Passenger», ble fremført med 

en innlevelse som fikk hårene til å reise seg. 

Og når Olava forsiktig satte igang barnetv-låta 

«Les Mondes Engloutis», var det 

flere enn meg som tørket en tåre. For en 

låt, og for en stemme. Bursdagsfeiringen 

natten før hadde ihvertfall ikke påvirket 

vokalprestasjonen til 29-åringen. 

Den deilige vokale råheten var, som vi er 

være rocker. Den store skaren av blodfans 

skriker med i unisone rop, bare avbrutt av 

Staxruds selvsikre klimpring på gitaren. På 

tross av en laber fremføring denne kvelden, 

nærer Raga en grenseløs respekt hos de 

som var godt voksne i deres glansdager. 

Uavhengig av senere tids prestasjoner er 

det viktig å understreke at slik respekt aldri 

kan kjøpes for penger, og er noe samtidens 

populære band kan se langt etter. For ingen 

kan si det som Krohn. Konserten avsluttes 

vant med fra hennes album, kombinert med 

det silkemyke. Olava er om mulig enda bedre 

på scenen enn på plate, og er sikkerheten 

selv bak keyboardet. Akkompagnert av bass 

og trommer fylte tremannsorkesteret hele 

lydbildet – og vel så det. Strykerne som 

har fått solid boltreplass med imponerende 

arrangementer på hennes album, var aldri 

savnet fredag kveld. 

Olava har flere ganger gjort seg 

bemerket med eminente tolkninger av 

andres låter. Også Blæst-publikummet fikk 

servert godbiter. Tolkningen av Leonard 

Cohen-låta «Take this waltz» var rett og 

slett fantastisk, og sannelig fikk vi også en 

smakebit av söta brors popyndling, Robyn. 

Jeg har ingenting å utsette på Ingrid 

Olava. Det var en konsert jeg sent vil 

glemme. Olava har ikke bare stemmen 

med seg, hun har også en formidal 

utstråling. Staute rockegutter pøste på 

med elskovsmeldinger fra salen, og Olava 

tok imot: «Æ bare ælske trøndera!» Jo, takk 

Ingrid, vi ælske dæ å! 

Med energi, utstråling og stemmeprakt, 

begeistret Ingrid Olava et tettpakket 

konsertpublikum med en knallsterk 

konsertopptreden på Blæst. 

med en absolutt sannhet. Mellom blanke 

skaller og uniformerte menn, banker 

Krohn åpningslinjene hardt gjennom 

hjernebarken. 

«Det er ingen adgang/ Du kommer ikke 

inn/ Du er for streit». 

Raga surfer på gammelt materiale, men 

det er ikke nok til å redde kvelden.

Bør lesast på 

tom mage 

BOK 

FIOLINANE - JAN ROAR LEIKVOLL - SAMLAGET/ 

TEKST: KRISTa INDREHUS kristaind@underdusken.no 

Eg hadde laga meg to knekkebrød med godt pålegg og 

var ganske svolten då eg sette meg ned for å begynne 

på Fiolinane av Jan Roar Leikvoll. Etter ei lita stund vart 

matlysten erstatta av trongen til å kaste opp. Boka er 

noko av det fælaste eg har lese. Ikkje misforstå, ho er 

godt skrive. Forfattaren er ein språkkunstnar. Du bør 

lese denne boka, berre for å kjenne korleis ho grip 

tak i deg og får deg til å leve deg inn. Leikvoll fortel 

om eit avgrensa samfunn der menneska bur i skur av 

bølgeblikk på ei skrapfylling i ein ørken. Ei beinhard 

patriarkalsk organisering regjerer og menneska har 

gått tilbake til naturen. Dei oppfører seg som dyr: 

instinktdrevne, territoriale og utan nestekjærleik. 

Vi får sjå verda gjennom augene til ein ung gut 

som enno ikkje er kome i puberteten. Skildringane 

til Leikvoll gjer opplevingane til guten sterke. På den 

eine sida er språket mangfaldig og poetisk. Eit innblikk 

i guten sine tankar kjennest nesten som å lese dikt, 

og tankane hans om kjærleik, slutten på livet og det 

å vere mann er alt anna enn klisjèar. 

På den andre sida er språket detaljert og nøkternt, 

sjølv i skildringar om grusomme hendingar. Døme 

på dette er dei mange episodane der guten og faren 

bankar opp mora. «Eg spratt opp i lufta (...) og landa 

på knea hennar. Mor vrei og hylte og fekta med armar 

og bein». Rett før denne hendinga har Far hoppa på 

Blekner ikke 

med alderen 

kunst 

DøDSFORDRIV – HåKON BLEKEN – TRONDheim 

kunstmuseum / TEKST: ELINE EIDVIN 

eidvin@underdusken.no FOTO: EIVIND SPONga 

Do not go gentle into that good night, 

Old age should burn and rave at close of day; 

Rage, rage against the dying of the light 

(Dylan Thomas, 1951) 

Håkon Bleken har tatt et valg, og gjort en prioritering. 

Han har ofret familie og barn for kunsten. For ham er 

det derfor ikke framtiden, men samtiden som teller. 

Den ser definitivt ut til å være interessant nok sett 

gjennom Blekens øyne. Verkene handler om de store 

og ekstensielle spørsmålene i livet. Temaene er malt 

utover svære lerret, fargene er til tider skrikende og 

motivene groteske. 

Dødsfordriv er satt opp på Trondheim Kunstmuseum 

i forbindelse med 250-årsjubiléet til Det Kongelige 

Norske Videnskabers Selskab. Selv om Bleken har rundet 

80 år, er ikke dette bilder laget av en kunstner som 

går mot slutten av sin karriere. Tilskueren stiger tvert 

imot inn i en uutgrunnelig verden laget av en mann 

med et barns nysgjerrighet, en eksperts symbolbruk 

og entusiasmen til en tyveåring. 

Tittelen stammer fra den tyske jøden Franz Werfels 

essay Menneskets reneste lykksalighet. Her forteller 

Werfel om en gang han satt i en operaforestilling og 

plutselig fikk en lykkefølelse – en begeistring for kunsten 

som stopper tiden, og i samme øyeblikk fordriver døden. 

Det er i slike øyeblikk Bleken «finner kunsten», som han 

selv har uttalt. For ham er tidsfordriv sløsing med tiden, 

mens dødsfordriv derimot gir livet mening. Tittelen er 

derfor ikke så dyster som først antatt. 

andletet til Mor to gongar, ho har blitt slått og sparka 

og slept gjennom sanden etter håret. Alt blir fortalt rett 

fram og utan kommentarar frå forfattaren. Slike skildringar 

er malen i boka og gir ein ekstra dimensjon av uhygge. 

Reaksjonane og tankane til guten gjer historia truverdig. 

For han er det som skjer sjølvsagt. Han stiller ikkje spørsmål 

ved at alle går nakne eller at dei einaste omgjevnadene er 

sand og jernskrap. Han sprett rundt for å vise styrke, og 

viser fram pungen for å skremme når han kjenner seg truga. 

Det høyrest komisk ut, men blir på ingen måte opplevd 

Bleken er et barn av krigen. Mange av bildene hans 

handler om krig og fordervelse, med titler som Kampen, 

Massakren og Stillheten etterpå. Til tross for det elementære 

samfunnstemaet og de konkrete motivene blir ikke 

resultatet banalt, men står støtt grunnet en uransakelig 

symbolbruk, og en fandenivolsk og kompleks teknikk. 

Bleken avslører akkurat nok til at bildene kan leve i 

tilskuerens eget erfarings- og følelsesregister, men samtidig 

framstå som høyst personlige. 

En eldre dame ristet på hodet under sitt besøk på 

utstillingen, og utbrøt frustrert «jeg skjønner ingenting!». 


som ufrivilleg morosamt. Ein forstår at det er slik det er å 

vere mann på skrapfyllinga: Ein må vere sterk og heile tida 

passe seg slik at dei andre ikkje tek det som tilhøyrer ein. 

Jan Roar Leikvoll skaper eit svært realistisk og gripande 

bilete av eit samfunn der kannibalisme, vald, incest, 

sjukdom og svolt er heilt naturlege delar av kvardagen. 

Dette er både problemet og fryden ved Dødsfordriv. Du kan 

studere, tenke og grave alt du orker, men sansynligheten 

for at du vil komme til bunns er svært liten. 

Hvis du tar utfordingen kan dokumentaren Håkon 

Bleken, maler, regissert av Hallvard Bræin, være til hjelp. 

Den spilles kontinuerlig i andre etasje og kan, i tillegg til 

å være et godt portrett av en interessant mann, bistå på 

veien til en følelse av dødsfordriv. 

For Bleken er ikke dette tidsfordriv, men dødsfordriv. 

I dét ligger det en vesentlig forskjell. 

51

52 Kultur / anmeldelser 

KOSMORAMA 

Fanga i ei boks 

FILM 

LEBANON - REGI: SAMUEL MAOZ - ARIEL FILMS 

TEKST: aNN-HELEN KJØDE annhelen@underdusken.no 

Tenk deg at du er innesperra i ein liten 

tanks i lag med tre andre. Oppdraget er å gå 

inn i ein landsby som har vorte bomba og 

drepe dei som er igjen. Alt du veit om verda 

utanfor får du anten høyre via radio, eller 

sjå gjennom eit vindauge eller ein kikkert. 

Slik er det i Lebanon. 

Året er 1982, og israelske styrker 

invaderer Libanon. Inne i ein tanks finn vi 

fire israelske soldatar, og med unntak av 

den fyrste og siste scena i filmen, ser vi alt 

frå deira synspunkt. Dei forlèt aldri tanksen, 

og det gjer heller ikkje publikum. Ordrar 

og informasjon vert formidla via radio og 

medsoldatar som kjem inn og ut av den 

pansra vogna, og inntrykket av landskapet 

utanfor ser vi stykkevis og delt gjennom 

våpensiktet. Detaljar av menneske og 

omgivnader vert synlege etter som siktet 

zoomar inn og ut eller flyttar seg i ulike 

retningar. 

Kameraføringa gjer òg at vi kjem 

tett inn på karakterane. Det er nesten 

klaustrofobisk trongt inne i tanksen. Vi 

kjenner sveittedropane, og vi skjønar 

redselen og frustrasjonen. Tanksen er ein 

del av ein større patrulje, der soldatane tek 

i mot ordre og utfører etter beste evne. Det 

er ein kamp for å overleve i krig, men òg ein 

kamp mot kvarandre og for å halde hovudet 

kaldt i ein spent og intens situasjon. 

Regissør Samuel Maoz var sjølv soldat 

på israelsk side under invasjonen av 

Libanon. Det er same mann som har forfatta 

manuset, og Maoz har tidlegare uttalt at 

han trengte tjue år før han var sterk nok 

til å skrive ned erfaringane sine. 

Resultatet er ein film som aldri prøver 

å framstille soldatane som heltar. Dei er 

menneskelege, med sine feil og manglar, 

utryggleik og frykt. Det er frigjerande å sjå 

ein krigsfilm som portretterar dei involverte 

på ein slik måte. Dette er ikkje ei historie 

om heltedåd og dei gode mot dei vonde, 

det er ei historie om fire soldatar og deira 

opplevingar i krigen. 

Lebanon tek oss med på innsida, 

både bokstavleg og biletleg, og gir oss 

ein krigsfilm fri for heltar. 

Velsigninga 

BLESSED - REGI: ANASTASIA KOKKINOS - ICON MOVIES 

TEKST: aNN-HELEN KJØDE annhelen@ 

underdusken.no 

Bekymringsløs fløt jeg med elva En ganske vinglete film 

film 

THE LIMITS OF CONTROL – JIM JARMUSCH 

– FOCUS FEATURES 

TEKST: SVEINUNg wåLENgEN sveinungwa@underdusken.no 

Jim Jarmuschs filmer har alltid vært ganske 

stillestående, en egenskap som langt fra 

har vært negativ. I The Limits of Control 

tar regissøren dette til et nytt nivå. Men 

samtidig som stillheten og rutinene står 

sentralt, er det en film i konstant bevegelse, 

som handler om flytende prosesser og den 

åndelige veien mot total frihet. 

Det er et ambisiøst prosjekt, der alt hviler 

på den navnløse hovedpersonen og hans 

meditative ferd mot et abstrakt mål. En gitar 

og lapper i fyrstikkesker er gjennomgående 

i filmen, men er knapt noe annet enn 

symbolske elementer mens fortellingen 

langsomt snirkler seg framover. Den 

sparsomme dialogen består utelukkende 

av gåtefulle samtaler mellom vår mann og 

hans mystiske møter. På sett og vis beveger 

Jarmusch seg i «trygt» farvann, da The Limits 

of Control har åpenbare likhetstrekk med 

tidligere av hans filmer: De underlige og 

lavmælte møtene i Broken Flowers. Østens 

filosofi, slik som i Ghost Dog. Men aller mest 

det symbolmettede og transendale, slik han 

presenterte det i Dead Man. 

Sammenligningen med Dead Man er 

relevant helt fra åpningen av The Limits 

of Control, der et sitat fra Rimbauds 

drømmeaktige dikt «The Drunken Boat» 

dukker opp på lerretet. Det er et bakteppe 

for hva vi har foran oss, slik William Blakes 

poesi var det for Dead Man, en film som 

også kunne minne om Rimbauds dikt. 

Både i diktet om båten og i Jarmuschs siste 

film jobbes det mot en form for mental 

oppløsning i virkeligheten. Hovedpersonen 

i The Limits of Control unngår enhver 

forstyrrelse, og som publikum utsettes 

man for de samme prøvelsene. Jarmusch 

introduserer oss for våpen, nakne kvinner 

og alkohol, men holder de sedvanlige 

filmatiske spenningsmomentene på 

avstand i stedet for å skape lyster og 

etterkomme dem. Og hele tiden føles det 

rett. 

Jarmusch stripper ned uttrykket 

sitt enda et hakk, og skaper en film 

som mesterlig utfordrer vestlig kultur, 

filmmediet og publikum på samme tid. 

FILM 

Filmen tek oss med til ein vilkårleg dag i 

ein tilfeldig by i Australia. Vi møter mange 

ulike lagnader - både gamle og unge – 

og fellestrekket er at du på eine sida har 

mødrene, medan du på andre sida har 

barna. Det viser seg at både handlingar 

og ord får konsekvensar, og vi skjønar tidleg 

at nokre av mødrene vil oppleve sitt livs 

største mareritt før dagen er omme. 

Blessed er det ein ofte refererar til som 

ein «flettafilm». Den hoppar fram og tilbake 

både i tid og vinkling, og dette gjer at vi 

stadig vert servert ein liten bit av det store 

biletet. Regissør Anastasia Kokkinos har 

gjort eit godt grep ved å dele filmen i to 

kapittel; eitt om barna og eitt om mødrene. 

Når filmen byrjar er det morgon, og sjølv 

om barna, som er i tenåra, skal på skule, 

er det ingen av dei som dreg dit. Dei driv 

gatelangs og gir oss eit innblikk i ein dag 

prega av ungdomleg opprør, utryggleik og 

utforsking. Så hoppar vi tilbake. Morgonen 

byrjar på nytt, men no ser vi dagen gjennom 

auga til mødrene. Nokre scener som vi 

allereie har sett kjem på nytt, men no frå 

eit anna synspunkt. Gjennom mødrene sine 

auge skjønar vi meir av korleis kvardagen 

film 

EN GANSKE SNILL MANN – HANS PETTER 

MOLAND – PARADOx PRODUKSJON 

TEKST: MaRKUS TOBIaSSEN mtobiassen@underdusken.no 

Med publikumsprisen fra Berlin i 

baklomma kjente nok Hans Petter Moland 

forventningene fra salen da han presenterte 

En ganske snill mann under Kosmorama. I 

den lakoniske og tidvis absurde komedien 

følger vi Ulrik, spilt av Stellan Skarsgård, 

som slipper ut av fengsel etter å ha sonet 

en dom for på 12 år for mord. Han ønsker 

å starte på nytt i livet og ta del i sin sønns 

liv. Men på samme tid forventes det at 

han skal gjøre opp gammelt regnskap med 

mannen som sendte ham i fengsel. 

Både settingen og rollelisten legger 

til rette for en god komedie, men 

hovedproblemet til En ganske snill mann 

er at den ikke aner hvor den vil. Det tar 

en halvtime før handlingen i det hele tatt 

setter seg, og derifra vingler den fram og 

tilbake på samme måte som de komiske 

elementene. Det går fra absurde møter 

med dverger og samiske våpensmuglere 

til relasjonskomikk, videre til parodien og 

så til danseband-ironi. 

Til tider er det heldigvis fryktelig artig. 

Spesielt forholdet mellom Ulrik og hans 

utleier Karen Margrethe. Sex på norsk film 

har aldri vært så morsomt, og her er det 

til barna er og kvifor handlingane er som 

dei er. Ingen mødre er perfekte. 

Forholdet mellom mor og barn er gjæra 

i denne flettaloffen, og frykta for å miste 

eit barn er konstant til stades. For nokre er 

forholdet så skralt at barna ikkje ser nokon 

annan utveg enn å klare seg på eiga hand. 

Ettersom filmen går mot slutten, vert dagen 

til barna og mødrene fletta i hop og dei 

oppheld seg på same stad til same tid. For 

nokre er det eit godt møte, for andre det 

motsette. 

Eg hugsar sjølv når eg var lita og skulle 

lære meg å flette. Det var mang ei jente som 

gjekk i flettafella og kompliserte mønsteret 

så mykje at det enda opp i mange lause 

endar. Blessed unngår den fella. 

Blessed er ein god film om eit tema 

mange har eit forhold til. Den viser oss at 

sjølv om ord og handlingar kan tyde på 

det motsette, så er alle barn ei velsigning. 

til og med meningen at vi skal le. Et stort 

pluss også til Bjørn Sundquist som gjør en 

god rolle som verkstedmekanikeren Sven. 

Men ting som keitete dansekvelder 

med coverband i bakgrunnen, hører til i 

sketsjeshow med Anne-Kath Herland fra 

90-tallet. Det samme kan sies om den 

overparodierte rollen til Bjørn Floberg som 

Ulriks gamle kriminelle sjef Rune Jensen. 

Når man da setter det opp mot Stellan 

Skarsgård som så til de grader underspiller 

rollen sin, blir det total kollisjon og man 

ender opp med å klø seg i hodet i stedet 

for å slippe latteren ut. 

En ganske snill mann hadde tjent på 

å kutte i både handling og roller, for i 

kjelleren til Karen Margrethe finnes det 

godt potensial til en film alene. Dessverre 

gapes det over altfor mye, og de mindre 

gode momentene ødelegger fullstendig for 

en helhet i filmen. 

En film som ikke vet hvor den vil og 

som til slutt krasjer i møtet mellom vidt 

forskjellige komiske elementer.

23. MaRS - 13. aPRIL / KNaRKER UTEN DUELL 

TIRSDag 23. MaRS 

Samfundet: Temaet for kveldens 

excenteraften er spørsmålet om 

legalisering av cannabis. Kom i Klubben 

kl 19.00 og del din mening. I Edgar er det 

som vanlig Tirsdagsquiz. 

ONSDag 24. MaRS 

Samfundet: Mads Gilbert og Børge 

Brende kommer til Storsalen for å 

snakke om humanitære katastrofer kl 

17.00. Ellers er det også Jazz og vinkveld 

i Edgar. 

Dokkhuset: Jojo Mayer & NERVE spiller 

noe så spennende som «elektroakustisk 

groove-jazz basert på realtime audio 

deconstruction». Et spennende tilbud, 

dørene åpner kl 21.00. 

Blæst: Husbråk-festivalen sparkes i gang 

i kveld, og varer helt til 26. mars. I kveld 

spiller Ashes og Blood On Wheels. DJ 

Jorddunst serverer deg med småsnacks 

underveis. Dørene åpner kl 21.00. 

Brukbar/Supa: Onsert konsert med 

Beneva vs. Clark Nova & Diskettes kl 

21.00. 

TORSDag 25. MaRS 

Samfundet: I Storsalen vises andrei 

Tarkovskijs klassiker Stalker kl 20.00. 

Har du musikalske gener kan du stille 

opp i Edgar under åpen Scene for en 

jamsession kl 20.00. I Sangerhallen sprer 

Candiss glede og musikk fra kl 22.30. 

Familien: Husbråkfestivalen går på 

dag tre, og i kveld spiller Televishnu 

og New Frequency. I tillegg sørger DJ 

Radio Revolt for å fylle tomrommene 

med heftige lydbølger. 

Brukbar/Supa: South Rakkas Crew og 

Serocee kommer i kveld. Dørene åpner 

kl 21.00. 

FREDag 26. MaRS 

Samfundet: Det er obligatorisk å få med 

seg minst én åge-konsert i livet, i kveld 

har du sjansen når Åge Aleksandersen 

og Sambandet stiller opp i Storsalen 

kl 22.00. På Knaus setter lokalbandet 

Spring Collection prikken over i-en for 

kvelden kl 24.00. 

3B: I dag er siste dag for Husbråk-festivalen 

, og det er Shallow Yellow og The Blitz 

Factory som står for konsertopplevelsene, 

og DJ Clint Spector for all lyd før, 

innimellom og etter. 

Blæst: Svensk-italieneren som er ansvarlig 

for landeplagen «Måndagsbarn», 

Veronica Maggio, er i salen fra kl 22.00. 

LØRDag 27. MaRS 

Dokkhuset: Folkemusikkgruppen Baltic 

Crossing spiller i kveld kl 21.00. 

Verkstedhallen: Hiphop-festivalen 2xjo 

fyres i gang, og noen av artistene som 

dukker opp er Bromstad Billionaires, Gode 

Ord Dør Sist og Jaa9&Onklp. 

3B: Det blir konsert med Barbwire kl 21.00. 

TIRSDag 30. MaRS 

Brukbar/Supa: Det inviteres til kjellerfest 

med britiske Does It Offend You, Yeah? 

Dørene åpner kl 21.00, dette blir det liv av. 

TIRSDag 6. aPRIL 

Samfundet: Filmviter Anne 

Gjelsvik kommer og forteller om 

kjønnsrollemønster i moderne film i 

Klubben kl 19.00. 

Teaterhuset Avant Garden: Symposium er 

et arrangement der byens scenekunstnere 

får frie tøyler til å vise seg fram. Dørene 

åpner kl 20.00. 

Blæst: gjør deg klar til en ny runde Pøkk 

kl 22.00. 

ONSDag 7. aPRIL 

Samfundet: NTNUI arrangerer dansekurs 

i Storsalen kl 18.00, det blir også jazzjam 

og vinkveld i Edgar kl 21.00. 

Brukbar/Supa: Det inviteres til en ny 

runde Husbråk! I kveld spiller 7Stones og 

Spring Collection, og We Are Monsters 

står vinylvakt. Dørene åpner kl 21.00. 

Dokkhuset: Trondheim 

kammermusikkfestival presenterer et 

utvalg festivalkomponister gjennom 15 

år, dørene åpner kl 20.00. 

TORSDag 8. aPRIL 

Samfundet: Shahrazad - stores for life, er 

et litteraturprosjekt som ønsker å bringe 

nye historier til Europa, de har invitert 

latinamerikanske forfattere til Klubben 

kl 19.00. Det er også åpen Scene iEdgar 

kl 20.00. 

Blæst: Slim Void har platerelease, med 

Incognito Inc som oppvarmingsband kl 

22.00. 

FREDag 9. aPRIL 

Samfundet: I Edgar er det Musikkquiz 

kl 20.00. Kl 24.00 lager Strindens show 

på Knaus. 

Blæst: Moddi spiller i salen fra kl 22.00. 

Dokkhuset: I kveld spiller Nuevo Tango, 

med Pablo Ziegler på piano, Quique Sinesi 

på gitar og walter Castro på bandoneon. 

Dørene åpner kl 21.00. 

3B: Nina og Stine har pådratt seg 

tredjegrads forbrenning etter en uke på 

påskefjellet. Og de rehabiliterer nede i den 

mørke, kjølige kjelleren på 3B. 

LØRDag 10. aPRIL 

Samfundet: Europabevegelsen og Nei til 

EU møter til debatt i Storsalen kl 19.00. Det 

er 60-talls tema på hele huset i kveld, og 

flere dj-er er plassert rundt omkring i det 

runde bygget - Skjør i kjørt i Storsalen og 

Minitore i Klubben kl 21.00. Kl 22.00 er det 

Explorers Record Club på Selskapssiden, 

Skalleknarpen iStrossa og The Hogliners 

med The Smell of Mutiny i Klubben. Til 

slutt blir det konsert med Death By Unga 

Bunga på Knaus kl 24.00. 

Dokkhuset: Trioen BMX spiller i dag kl 

21.00. 


25. 

SØNDag 11. aPRIL 

Samfundet: Teaterstykket Faust og 

reklamekabareten av Christian Lollike 

settes opp på Knaus kl 19.00. På lerretet 

i Storsalen kl 20.00 vises Michelangelo 

Antonionis klassiker Blow Up fra 1966. 

Verkstedhallen: Cantus inviterer til en 

unik musikkopplevelse, med tittelen 

Vannstemt. Bli med å se på en smelting 

av lyd og bevegelser kl 13.00. 

MaNDag 12. aPRIL 

Blæst: Kl 22.00 braker det løs med 

amerikanske The Unthanks. 

TIRSDag 13.aPRIL 

Etter en velfortjent påskeferie, er det på 

tide å få ut fingern igjen. Forvent en ny, 

solid utgave av Under Dusken i ditt lokale 

jernstativ. 

53

Spitposten registrerer: 

Spitposten registrerer 

... at SP 

... at det er lett å bli hjernevasket av humorister 

som plutselig skal vise hele Norge sin 

akademiske side. 

... at det høres fornuftig ut og alt det der Eia, 

men den skjortekragen roper midtlivskrise. 

... at Jørgen Lorentzen bare er tre fingerringer, 

en slikk og en liten ørering unna å virke 

troverdig. 

... at dritt med glitter fremdeles er dritt, for å 

si det slek. 

... at arv eller miljø - Pirum er ihvertfall mer 

opptatt av en annen drittring. 

... at ZING! 

... at de ikke trenger å skamme seg, nå er det 

meste akseptert. 

... at til og med porno med funksjonshemmede 

fungerer, ifølge forsker. 

... at tar du storeslem med bankende lem går 

det rett hjem. 

... at det er tirrende, pirrende og stivt dirrende. 

... at dersom Dagbladet mener det som skjedde 

etter sending på Dokkhuset kvalifiserer til å 

kalles full krangel, har de ikke vært på Bodegaen 

før det ble 20-årsgrense 

... at når vi snakker om oppskrytte kamper - 

Tippeligaen er i gang igjen. 

... at gjeeeeesp. 

... at nei, vi prioriterer nok Paradise Hotel i år 

igjen, gitt. 

... at på snakk om pupper og idioter - Linni 

meistret ikke Birken. 

tegneserie 

... det luktet sprekk allerede fra første stavtak. 

... at der var vi i gang igjen, ja. 

... at opptil flere av de mannlige konkurrentene 

sklei lett opp bakfra i løypa. 

... at geez. Nok nå. 

... at ok, men bare én siste: Pirum ville nok likt 

gliden i de løypene. 

... at det var nok ikke Blå Swix som smøring, 

nei 

... at fitteblekka har skjært ned på fotostaben 

og ansatt flere illustratører for å spare inn 

vaskeutgifter. 

... at også de sliter med å bli kvitt rekelukten. 

... at så lenge illustratørene tegner flyvefitter, 

er det greit for oss. 

... at drittblekkas kulturintervju ble litt klamt 

denne gangen. 

... at klam i Haq’e? 

... at nei, ikke skriv det. 

... at hva skal man ellers skrive om? Laserpenisen 

til Gahr Støre? 

... at og derr fikk jentene konkurranse av Pirum 

i kampen om oppmerksomhet fra sølvreven 

... at utenriksminister eller ei, vi vil absolutt ikke 

spille Lazerfag. 

... at på snakk om penis, ei av drittblekkas 

kulturfitter liker tydeligvis å få’n i øret. 

... at sånn går det når man skriver porno over ti 

ganger i en og samme sak. 

... at porno schorno. Vi er mer interesserte i 

dette titts-løpet det reklameres for på forsida 

av drittblekka. 

... at drittblekka holder faen ikke det de lover, 

der ass. 

... at Obama fikk lirka igjennom helsereformen. 

...at det er både slibrig og informativt! 

... at vi lurer på om det blir noe lirking på 

hjemmebane for en brother. 

... at ain’t no party like the Republican Tea 

Party 

... at vi kanskje heller vil drikke kaffe med 

demokratene. 

... at den kan vi ta til påskeegget. God høytid! 

Den døde hest 

For en tid siden døde en hest for en 

vognmann oppe på Sindsager. Etter 

dyrlegens ordre skulle kadaveret graves 

ned i Lademofjæren. Den ble flått, 

men ikke nedgrad, og en familie ute på 

Lademoen har i den senere tid delikatert 

seg med stek og biff i flere dager, og har 

levd som herremenn. 

Under Dusken, 

det nye studenterblad, utkom 16. januar 

med sitt første ordinære nummer. Bladet 

blir å få kjøpt i kioskene. 

Nr.6 2010, 15. år-riNg 

Spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

Kjonglete kjykke-kamp 

Hvorfor er Leiv-Erik Ødegaard i Bodegaen på fjerde døgnet? 

– TJAPPEHELVETE! 

Vi hører ropet helt opp til Kais Hjørne 

og jogger nedover Høgskoleveien for å 

finne kilden. 

Ropene høres tydeligere. Vi nærmer 

oss. 

Inn bakdøra på Samfundet, gjennom 

Edgar, ned mot Strossa. 

– DJITTKJYKKEJ! SVAJTESTE SATAN! 

Nødrautingens kilde må være Bodegaen. 

Vi hører hulking og snufsing mellom 

skrikene nå. Det siste stykket ned 

sprintes. Der sitter han. Samfundets leder, 

Leiv-Erik Ødegaard, med blodsprengte 

øyne og en krykke i hver arm. 

– Hæ? Å! Hei! Nei, men ej det deje, da? 

– Vi bare hørte noen rope.. 

Samfundetlederen reiser seg brått og 

harker påfallende påtatt. 

– Hva? Nei, det haj ikke jeg højt. Det 

kan ikke ha væjt hejfja i hvejt fall. 

– Men vi er sikre på... 

– Åå, deje skal alltid ha et så negativt 

fokus. Kan deje ikke hellej se jundt dere. 

Se så flott det har blitt hej i Bodegaen 

ettej at fjojtissene fojsvant! Det ej så flott 

at jeg ej hej så ofte jeg kan. Hujja! 

– Så det har ingenting med at du går 

på krykker og ikke kommer deg verken opp 

eller ned? 

– Dej kom det negative fokuset igjen. 

Selvfølgelig kan jeg gå opp tjappene hvis 

jeg vil. Samfundet er djitbja tiljettelagt foj 

funksjonshemmede. Hej kan de fojmelig 

løpe fja jom til jom. 

Samfundetlederen stirrer hardt på oss. 

– Kjitiske djittfolk. Deje... 

– Stopp en halv, Lefsa. 

De rødsprengte øynene, tredagersskjegget, 

den ekstremt tunge pusten 

og urinlukten. Vi aner en sammenheng. 

– Hvor lenge har du egentlig vært her 

nede? 

Schieldrops skattkammer 

Spitposten har gravd opp en real godbit, «... det sto i 

avisa 1900 til 1920». 

Vor Tids Ungdom 

lider av en farlig mangel på idealisme og 

karakter ... Her kan idretten hjelpe. Men 

ikke den moderne gevekst sporten, for 

den er farlig- Rekordmakeriene ødelegger, 

legemlig og åndelig. 

Forundret hest 

En hest i Mellomilen var igår utsatt for et 

ulykkestilfelle som den selv visstnok ble 

meget forundret over. Den falt nemlig 

gjennom en lem i stallgulvet og sank med 

seletøyet på, ned i gjødselbingen. 

Jeg kan anbefale 

et beger fylt med 

myse. Kremt. 

DET FØRSTE DØGNET: En fornøyd Leiv-Erik Ødegaard foreviges på dag nummer en i Bodegaen. Fire døgn senere er stemningen 

en helt annen. 

– Det haj deje ingenting med, og 

dessuten... 

– Hvor. Lenge. Leiv-Erik? 

– Ok. Se hej. 

Han peker på stoppeklokka som 

henger rundt halsen hans. Displayet 

viser 189.32.19. 

– 189 timer.. Har du vært her i snart 

fire døgn?! 

– Det stemmej. Som sagt, det ej så 

utjolig fett hej nede, nå som det baje 

ej 20-åjinger hej. Og de haj chilinøttej 

i bajen. 

– 20-åringer? Det er jo ikke en sjel her! 

– Nå synes jeg deje ovejdjamatisejej 

og taj ting ut av kontekst. Ha deje vekk. 

Husj. 

Leiv-Erik gir oss ett kakk i hver vår 

høyrelegg med krykkene, før han vifter 

febrilsk med dem mot utgangen. Vi tar 

hintet. Men ikke før vi har entret Edgar, 

høres nye skjellsord fra dypet. 

– TJAPPEFAEN! SP 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng)

IKKE HELT SOM BERG: Den staselige stua til Amund Aarvelta og Torun Hegre har plass til mang en prominent gjest. 

– Hjemme er det jeg som er sjefen! 

Spitposten fikk et unikt og eksklusivt innblikk i hjemmekosen til Trondheims mektigste studentpar. 

– Det har blitt påpekt fra flere hold at vi 

har en betenkelig stor grad av trondheimseliten 

i vår omgangskrets, men det vil jeg 

på det sterkeste avkrefte, forteller Aarvelta 

etter å ha lagt på røret med Rita Ottervik. 

I anledning reportasjen har superduoen 

invitert noen av sine nærmeste nettverksb.., 

unnskyld, venner over på en 

bedre middag. Spitpostens utsendte spør 

en ivrig Hegre hva hun skal be de prominente 

gjestene på. 

– Sei med nudler. Fikk oppskriften fra 

kokken i kantina på Realfagsbygget. Mmm, 

bedre mat enn SiTs skal du lete lenge 

etter,sier hun entusiastisk med kokkelua 

på snei. 

Dokumenter på hodet 

Mens Amund tar seg av det administrative 

foran kveldens festmiddag, er Torun 

den ledende ved grytene. Totos hit «Africa» 

strømmer ut fra høyttalerne, og gode 

minner fra afrikastudiene kommer strømmende 

inn i studentpolitikerhjertet. Den 

avtroppende konsernstyrelederen har lært 

mer enn swahilikasus: 

– Her hjemme hos oss har vi hentet inspirasjon 

fra det jeg har lært på studiene. 

Vi bærer saksdokumentene på hodet, og 

lever litt på «african time», avslører den 

åpenhjertige trønderen. Men nå er det på 

tide å ikle seg den fineste studenttingshooden 

og bastskjørtet med glitter. Det er 

tid for fest. 

Røverkampanje 

Det ringer på, og inn døren kommer 

kveldens første gjest. Nicolas Elvemo ankommer 

med Thea Indahl Mæhlum på armen. 

De snakker i munnen på hverandre 

om den nye syfiliskampanjen «Don't be a 

fool, wrap your tool!», som er et samarbeidsprosjekt 

mellom Boston Consulting 

Group, forskerlinja på medisin og Velferdstinget. 

Elvemo har sterke meninger om 

hvordan de skal markedsføre kampanjen 

for å nå ut til studentene. 

– Æ ser for meg en sjørøverbåt, korr 

det e mangel på hygiene og mye gynging 

i båten, for å si det pent. Du kan bare 

tenke deg tilfellene av sjeldne sjukdomma, 

sier Studenttingspampen mens Thea vifter 

noe voldsomt med kondomene. 

Disse blir raskt konfiskert av neste gjest, 

administrerende direktør Knut Solberg i 

SiT. 

– Er det noen som må ha ubeskytta 

sex, er det jo studentpolitikere, slik at de 

kan avle fram nye, gliser han. 

Babettes gjestebud 

Gjestene har satt seg til bords, og gode 

nettv.. venner som de er, går praten lett 

som bare det. 

Diskusjonen kommer raskt inn på kvisa på 

studentpolitikkens rompe: oppslutningen, 

eller rettere sagt mangelen på den. Nymoen 

er raskt ute med (ut)løsningen på 

problemet. 

– Samlokalisering! Slik vi gjør det i studentpolitikken 

på nasjonalt nivå. Jeg har 

lært det av studentmediene i Trondheim. 

Jeg håper NSU og StL også kan klare å 

spleise på dopapir og oppvaskmiddel en 

gang i framtiden, sier Nymoen. 

Det veksles stygge blikk rundt bordet, 

og maktmenneskene himler med øynene - 

kun avbrytt av Elvemo med piratlapp over 

øyet, som synger sjørøverviser. 

– Det eneste som er samlokalisert her 

er oppfatningen om at du har blitt en populær 

og innflytelsesrik studentpolitiker 

med en stemme som blir hørt! kauker 

Kvernevik, før han snøvlende trekker 

anklagene og løper ut. 

Han får følge av resten av flokken, som 

unnskylder seg med «korrekturlesing av 

sakspapirer» og «vedtaksdrøftingsstrategiseminarplanlegging». 

Ingen har rørt 

nudlene, til tross for Toruns heroiske 

innsats bak grytene. 

Tallerknene er tomme, og lyset er slukket 

i residens Hegre/Aarvelta. Fra utsiden 

ser det hele ut som en hvilken som helst 

studentbolig. Det eneste som minner om 

kveldens tumulter er et lemenkostyme, 

pepret med kondomer.SP

BaKtaNKEr 

RetURaDResse 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 trondheim 

ØYEBLiKK – Bilder fra medarbeidere i Under Dusken 

Samarbeidsprosjekt 

Samarbeidsprosjekt! Jeg vet ikke hvem den marsjerende eldre mannen er, ei heller hvem som har tagget på veggen. Monumentet over Leiv 

Eiriksson i Krambuveita er det geir Stormoen som har laget. Plassen var en gang vikinghavn, og kanskje var det her Leiv la ut våren 1000, 

da han seilte fra Norge med Vinland i tankene. 

Litt for god tid 

Det har vært travelt i det siste. Skole, jobb, 

kjæreste, venner, husarbeid og så videre. Kalenderen 

har vært full av huskelapper og avtaler, 

aldri fred og få. rett og slett travelt. 

ikke det at jeg er misfornøyd. Det er i grunnen 

veldig fint å ha det travelt. Da får man ikke 

så god tid til å tenke over de tingene man helst 

vil glemme. 

i dag har jeg det plutselig ikke så travelt. Jeg 

har tid til å bremse ned og stoppe opp. Det føles 

litt underlig, som om noen akkurat har slått av 

en støvsuger og overlatt rommet til stillheten. 

Jeg dumper ned i sofaen med pc-en i fanget. 

Setter på noe musikk, sjekker mailen og leser 

noen nyhetsoverskrifter. Og til slutt en tur innom 

Facebook, slik man gjør nå til dags. 

Det går en liten støkk i meg idet jeg ser 

henne. ikke i egen person, naturligvis, men i 

form av et elektronisk spor. Jeg retter meg opp. 

Nå har hun meddelt verden at hun gleder seg til 

å dra hjem i helgen. 

Først blir jeg litt lettet. Hun har det tydeligvis 

bra. Det kan i hvert fall virke slik. Dermed bør 

jeg vel være glad. Men det er jeg altså ikke. 

Mon tro hva hun tenker om meg nå? Er hun 

sint på meg, eller har hun glemt meg? Eller er 

det kanskje motsatt? 

Hun er visst som en liten bulk, den jenta. En 

bulk i panseret som jeg ikke har fått rettet helt 

ut. 

Jeg ser på klokka. Det er lenge til kjæresten 

min kommer hjem. Jeg har altså god tid. 

Mobiltelefonen ligger på bordet. Jeg griper 

den rolig, blar frem navnet hennes på lista og 

blir sittende å stirre på det en stund. Jeg svelger. 

Det er rart hvordan en sammensetning av bok- 

Fotograf: Lars Erland Leganger 

staver kan få deg til å føle deg. 

Så hviler jeg tommelen forsiktig over den 

store knappen. Jeg kan ringe denne bulken nå, 

det vil bare koste meg et tastetrykk. 

Likevel kan jeg ikke det. ikke nå lenger. Jeg 

har jo bestemt meg. Har jeg ikke? Man kan ikke 

få i både pose og sekk. Det var det hun selv som 

sa. 

Jeg lurer på om bulken noensinne vil la seg 

rette helt ut. Det kan jo hende at verkstedet mitt 

bare trenger litt mer tid. Eller kan det være jeg 

blir nødt til å kjøre rundt med den for alltid? 

Hva gjør jeg da? 

Huff. Det er ikke godt å si. 

Jeg lukker pc-en rolig og blir sittende å stirre 

tomt ut i lufta. 

Nå håper jeg det blir travelt igjen snart. 

Kapteinen

TIDSLØPET - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?