Nr 2 / 2008 - Ergostart

ISSN: 1890-5021 April 2008 

hjelpemiddelmagasinet 

Ergostart 

Tema: 

Bil 

Sansehjelpemidler 

Erling 

...prøver seg på stand-up 

Under huden 

Optimisten Jan Brakstad

2 Ergostart 2 - 2008 | April 

Tiden er verdifull. 

Fordi tiden er abstrakt kan den være vanskelig å få ”grep” om. Ved å visualisere blir det enklere å få 

struktur og kontroll på dagen. 

Tidsforståelse og hukommelsesvansker er områder som får lite fokus. Manglende tidsforståelse og 

kontroll over egen tid er årsak til mye frustrasjon. 

Cognita AT Klokka 

Tanken bak klokka er å konkretisere tid ved hjelp 

av bilder, symboler og/eller tekst. Lyspunktet “NÅ” 

forteller hvor langt i planen vi er kommet. 

Enkel dagsplan med klokke og påminning 

Klokka er horisontal så den kan leses som en bok, 

fra venstre mot høyre. Dagen blir strukturert og 

rekkefølgen på aktivitetene kommer tydelig frem. 

Aktivitetskortenes lengde bør tilpasses i forhold til 

varighet på aktiviteten. 

Tidviser 

Armbåndsur med timeglass 

TidsKontroll 

Visualiserer dagen 

Aktivitetskortet plasseres på tidlinjen ut fra 

tidspunktet man ønsker at aktiviteten skal 

begynne. Ved å se avstanden mellom “NÅ” og 

aktivitetskortet, danner brukeren seg et bilde av 

hvor lenge det er til ting skal skje. Ved behov for 

ekstra markering av aktivitetens start og/eller 

slutt, kan den tilknyttes varslingssignal med lyd 

og lys. 

Begynn med ett eller to aktivitetskort og følg med 

lyspunktet ”NÅ” i forhold til f.eks. Barne-TV eller 

et måltid. Det gir en fornemmelse av hvor fort 

tiden går og at aktiviteten nærmer seg. 

Timex Data Link USB 

Digital klokke med 

påminnerfunksjon. Ubegrenset antall 

alarmer med tekst og lyd. 

Vi tilbyr å holde miniseminarer om temaet og vise hjelpemidler som kan forbedre oversikt og 

kontroll. Ta kontakt hvis du vil arrangere et miniseminar om tid. Vi kommer med både presentasjon, 

hjelpemidler og mange gode referanser. 

Planlagt miniseminar i Oslo 21. og 26. mai - begge dager kl. 13.00. Send mail til info@cognita.no 

eller ring 2212 1450 for påmelding. 

Kranveien 62 A Telefon 2212 1450 www.cognita.no 

N-4950 Risør Faks 3715 3060 info@cognita.no 

- for hjem, skole og institusjoner 

- løftekapasitet inntil 125kg. 

- enkel å betjene for en person 

- hver overføring er lett 

selv fra rullestol til gåstol/prekestol 

- et mer verdig og sikkert løft 

sololift er den eneste som løfter i den naturlige 

sittende til stående posisjon 

- lettere toalett tilgang 

Support Station 

- for hjem, skole og institusjoner 

- verdig for brukeren ved påkledning 

og skift av tøy 

- praktisk for pårørende og betjening 

- kan benyttes til direkte forflytning 

ved toalettbesøk 

Stort utvalg i ADL produkter 

og fysikalskt treningsutstyr 

Sjøhagen 3, 4016 Stavanger Tlf: 51 58 87 81 Fax: 51 87 80 20 http://www.ronda.no e-post: at@ronda.no

leder 

Våren er over oss, det er faktisk ganske lenge siden jeg hørte at 

noen hadde plukket blåveis. Med våren kommer også andre ting. 

Blant annet kommer høstens rot frem igjen i hagen, man må rake 

grus av plenen, men kanskje viktigst av alt for mange: Bilen skal 

pusses og gjøres klar til sommeren. Veldig mange har bil som hovedinteresse, 

og for dem er våren den tiden da siste hånd legges på 

vinterens forberedelser til en ny sesong. Det er egentlig ikke så merkelig 

at bil skaper interesse. Bilen er selve symbolet på frihet, samtidig 

som det også for veldig mange er et signal til omverdenen om 

status. Det gjelder for de fleste, selv om mange ikke vil innrømme 

det, eller kanskje til og med ikke vet det selv engang. Også for dem 

som har en funksjonshemning betyr bilen frihet, men de har ikke den 

samme muligheten til å velge som sine funksjonsfriske sjåførfeller. 

I mange tilfeller kan det ha sin praktiske årsak, men for mange kan 

det virke slik at regelverket begrenser deres frihet. Nå kan det jo 

være at myndighetene ikke anser bil for å være en godkjent hobby 

eller aktivitet, og det kan man sikkert diskutere. Det som er sikkert 

er at om man søker om bil, må man stort sett ta den myndighetene 

kommer med. Og bevare meg vel, det er flott at vi har slike ordninger. 

Men for den som er funksjonshemmet, og lever og ånder for bil, 

blir dette en tvangstrøye. Hva gjør man da? Les om Sven Erik Fonnes 

som ville dyrke sin hobby til tross for sin funksjonshemning. 

Hvor mange av oss er det ikke som har ligget i senga om kvelden 

og hatt problemer med å sove? Hvem kan si at de aldri har problemer 

med å konsentrere seg på sin arbeidsplass? Kanskje det kan være 

fargen på veggene som er årsak til problemet, eller kan det være 

mangel på sansestimuli i omgivelsene? Som tema i denne utgaven 

har vi sansemotoriske hjelpemidler. Sansemotorikk er samspillet 

mellom våre sanser og våre bevegelser, og er viktig for at vi skal få 

et helhetlig bilde av oss selv. I såkalte «sansehus» benyttes sansemotorisk 

trening for å kartlegge og trene opp psykisk utviklingshemmede 

ved hjelp av forskjellige hjelpemidler. I tillegg benyttes farger, 

lyd, lys, kontraster og andre miljømessige faktorer for å stimulere 

brukeren. Vi bringer litt om dette inne i magasinet, og der kan også 

mennesker uten funksjonshemninger finne småtips som kan hjelpe 

til å stresse ned i en hektisk hverdag. 

23 26 

6 

Rune Simensen 

Ansvarlig redaktør 

Tlf. 918 27 317 

Merete Bergan 

Markedsansvarlig 

Tlf. 911 01 625 

Kate Paulsen 

Deskmedarbeider 

Tlf. 979 52 662 

Laila Bakke-Larsen 

Frilansjournalist 

Tlf. 419 09 938 

Hilde Osdal Stette 

Frilansjournalist 

Tlf. 470 29 850 

Ola Schrøder Røyset 

Fast skribent 

Tlf. 975 81 993 

Ansvarlig redaktør: 

Rune Simensen, rune@ergostart.com 

Annonser: 

Merete Bergan, merete@ergostart.com 

Layout/design: 

Rune Simensen 

10 

6 Begrensninger er mentalt, av Kaj Alver, Gatebil Magazine 

10 Seng i bil, av Rune Simensen 

13 Ny bil, av Laila Bakke-Larsen 

15 Frihet, av Laila Bakke-Larsen 

19 Kan få dekket leiebil likevel, kilde www.nhf.no 

20 Snoezelen, av Rune Simensen 

23 Sansehjelpemidler, av Rune Simensen 

26 Lille Mathilda, av Rune Simensen 

28 Erling, av Åshild Stolsmo Viken 

29 Konkurranse 

32 Under huden: Jan Brakstad, av Hilde Stette 

34 Utmerkelse til hjelpemiddelindustrien, av Rune Simensen, kilde www. norskdesign.no 

36 På hugget: Støtte til transport, av Thomas Myran 

38 Sjokkerte over NAVs proppeavgjørelse, av Trym Helbostad 

41 Varmehjelpemidler - en orientering, av Jostein Mathiesen 

42 På talerstolen: Om å ha matallergi, av Karianne Plener 

43 På talerstolen: Flere glade barn 

44 Det viktigste hjelpemiddelet, av Ola Schrøder Røyset 

46 Produktoversikt 

innhold 

Epost til Ergostart: mail@ergostart.no 

Utgiver: 

Solar Media, Veslevegen 1, 

2312 Ottestad 

13 20 

Epost: post@solarmedia.no 

telefon 410 88 363 

Trykk: Nr1 Arktrykk, Mysen 

ISSN: 1890-5021 

Nettportal: www.ergostart.no 

42 

47 32

tema bil 

Begrensninger er 

Tekst/foto : Kaj Alver/Gatebil Magazine 

For snart ti år siden, tok livet til 

Sven Erik Fonnes en brå vending. 

– Det gikk til skogs med en gammel 

Porsche eg hadde. Et ungt sinn og høy 

fart var en dårlig kombinasjon. 

Sven knakk ryggen, og ble sittende i 

rullestol. Men det var ryggen som knakk. 

Livsgnisten og bilinteressen har ikke fått 

noe nevneverdig knekk. 

– Det var jo noe av det første eg 

spurte om på sykehuset. Om eg kunne 

kjøre bil igjen. Handycare som bygger 

og tilrettelegger biler for folk i min situasjon, 

sa at eg kunne kjøre hvilken som 

helst bil med automat. 

Og mens han fremdeles var innskrevet 

på sykehuset, fikk han prøve seg i 

en... hmm Caravelle. 

Det skulle gå nesten ett år etter Sven 

var utskrevet fra sykehuset, før han fikk 

en såkalt trygdebil. Dette var en Opel 

Astra. Ikke spesielt spennende bil, og 

sammen med ordet «trygde», følger det 

som oftest med et tungt byråkrati rundt 

foten. 

– Eg kjørte jo nesten 130 000 på to 

år. Men det fungerte ikke lenger. Det 

var for mye regler som fulgte bilen. Jeg 

måtte holde alle servicer, og betale for 

disse sjøl. Og før man fikk søkt om noe 

ny bil, skulle det gå 11 år. 

11 år i en minimalt utstyrt Opel Astra 

ble for vanskelig for Sven. Så han kjøpte 

seg en BMW 525 tds 1997 modell for 

egne ståler. 

Rett-frem-bil 

I 3 år skulle Sven være fornøyd med 

BMW. 

– Bilen var økonomisk å kjøre, samtidig 

som den var fet å se på. 

Som alle bilinteresserte, var det vanlig å 

kjøpe motorbørsen, når dama kjøpte Se 

& Hør og Allers. 

mentalt 

– Den var så feit, eg ble helt dårlig. 

Det Sven refererer til, er når han bladde 

opp på siden der det stod en Silver 

Aniversary Corvette til salgs. 25-års 

jubileumsmodellen til Corvette. Det 

gikk ikke lang tid før bilen var handlet, 

og til et slikt redskap, måtte han kjøpe 

ordentlig håndgass. Til nå hadde det 

vert tilstrekkelig med noe enkle stag, 

som med mye øvelse gjorde nytten når 

Sven skulle gasse og bremse. Sammen 

med ordentlig håndgass/brems, ble det 

like godt handlet inn ny motor. En 400 

Cui som var boret til 406 cui. Den sørget 

for ca. 500 hester og enda dårligere 

egenskaper i sving enn før. 

Som kjent er gamle Amerikanske sportsbiler 

livredd svinger, og gjør nerdete 

forsøk på å forsère slike. 

– Bilen var rett og slett vakker. Og rett 

frem, helt enorm. Kjørte bra tider med 

den på stripen også, men det plaget 

meg at den overhodet ikke var glad i 

svinger. 

Bytte bort fela 

På et besøk hos Øyvind, som skulle bli 

en veldig god kamerat etter hvert, var 

det at Sven fikk se en Supra på nært 

hold for første gang. Og det ble vel kjærlighet 

ved første blikk. Det vandrende 

Supra-leksikonet, Øyvind, kunne i tillegg 

fortelle at det var faktisk enda mer vanlig 

med automatkasse i disse bilene enn 

manuell. 

– Da blei det jo til å leite da. Og til 

slutt fant vi en på www.mobile.de. Den 

stod i Malmø, Sverige. 

Så nå var det bort med sofabilen med 

Jeg vet ikke hvordan det er med Dere, men når jeg hører 

ordet handicap-bil, tenker jeg Mercedes Vito eller 

Ford Transit med høyt tak. Bli med videre, og se at det ikke 

alltid trenger være tilfelle. 

svingangst, og reise for å hente hjem en 

94-modell Royal Sapphire Blue Toyota 

Supra. Bilen var helt original, foruten 

hjemmelaget effektanlegg, større kjøler 

og boost controller. I likhet med en 

annen spellemann, har Sven byttet en 

del biler. Saab 99, Volvo 240, Camaro, 

Porsche, Corvette og nå skulle listen 

Sven Erik Fonnes fra Fonnes nord for Bergen, 

bilentusiast på sin hals. 

pyntes på med en Supra. 

– Klart, både Supra og Corvetten er 

trange små sportsbiler. Men det betyr 

ikke at man må slutte å leve fordi man 

har et handicap. Alle har vel begrensninger, 

men de aller fleste begrensninger 

sitter i hodet. Så hvorfor skulle ikke jeg 

ivareta interessene jeg alltid har brent 

så sterkt for? Ser ingen grunn til å ikke 

gjøre det. 

Fra Ekornes til Sparco 

Selv om den nyinnkjøpte sportsbilen faktisk 

var en Toyota, var steget astronomisk 

fra sofabilen. Som en katt, malte twinturbo 

maskinen når man koste med den. 

6 Ergostart 2 - 2008 | April Ergostart 2 - 2008 | April 7

Handicap-Supra 

TOYOTA SUPRA MK4TT 

Pisket man litt, eller tråkket den 

litt på halen, snerret den som 

en sinna tiger. 

– Det var fantastisk forskjell 

på de to bilene. Selv med en 

god del mindre krefter, virket 

den så mye mer grom. Den 

brydde seg liksom ikke om det 

var svinger eller flate. Samme 

faen det, la meg vise deg, sa 

den liksom. Men vi tok det 

rimelig rolig hjem fra Sverige. 

Førstereisen trengte jo absolutt 

ikke bli siste-reis. 

Vel hjemme på Austrheim 

med ny redskap en sein natt, 

hadde ekvipasjen blitt observert 

av det som den gang var 

en bekjent. Nemlig leksikon-Øyvind. 

Han hadde vært på båttur, 

og var ute langs veien for å lufte 

matros-hunden da han plutselig 

ble passert av en Supra. 

– Hahaha, Øyvind ringte 

meg, helt vill. Skjønte 

nesten ikke hva han sa. 

SUPRA!!VAR DET DEG??! HER 

UTE!? 

Siden den gang, har 

de to blitt riktig så gode 

busser. Øyvind har hjulpet 

til med mye anskaffelser 

av deler, som for eksempel 

karbon-vinge, karbondetaljer 

i motorrom, og titaneksos 

som veier 3-4 kg komplett! 

Som med damene 

Nå har bilen gått gjennom 

store forandringer, og Sven 

har eid den i snart 4 år. Han 

har smykket den ut med 

front, side- og hekkskjørt fra 

Veilside, TRD Carbon panser, 

TRD kevlar vinge, Do-Luck 

18” felger, og alcantara 

Sparco Milano stoler med 

brodert Supra logo. 

GATEBIL MAGAZINE er Norges beste speil 

for bilmiljøet. Vi prøver gjenspeile hva som rører 

seg i bilnorge, og presentere det for leserne med 

en «easy-livin`» innstilling. I magasinet finner 

du treffreportasjer fra hele landet, lokale rånestriper, 

prosjekter, nypolerte lekre damer i bikini 

som viser deg det aller ypperste bilelskere vil se, 

dybdeintervjuer med ildsjeler og «steg-for-steg» 

skruteknikker mm. 

Magasinet kommer ut i 10 utgaver i året. 

Motor: 3,0 rekkesekser twin turbo. Effekt: 330 originalt. boostcontroller Apexi, 3” RMM Downpipe, Unorthodox-Racing Camgears, Unorthodox- 

Racing letta reimhjul, Greddy 3-raders intercooler, Fluidyne alu radiator, Powerhouse racing electric blue fan, Greddy 16-raders oljekjøler med 

filter relocation-kit, carbon radiator cooling plate, Powerhouse racing radiatorslange, Veilside titaneksos 3”, Lexan spark-plug cover, House-Techniques 

silikon slanger, Greddy oljelokk, HKS luftfilter. Drivverk: Bakhjulsdrift, preppa automatkasse. Understell: Zeal superfunction justerbare 

coilovers, Cusco strut towerbars i karbon foran og bak. Bremser: 355 millimeter skiver foran med 6-stemplet kaliper, 330 millimeter skiver bak 

med 4-stemplet kaliper. Felger: Do-Luck double six chrome, 10,5 x 18” bak, og 9,5 x 18” foran. Dekk: BF-Goodridge G-force 275/35-18 bak, 

245/40-18 foran. Utvendig styling: Front, side- og hekkskjørt fra Veilside, TRD kevlarvinge, Ganador karbonspeil, TRD karbonpanser, baklys fra 

98-modell Supra. Lakk: Org. 1997 15th anniversary Royal Sapphire Peral Blue. Interiør: Sparco Milano alcantara stoler med Supra logo brodert, 

Sparco 4-punkt seler, 60 millimeter målere for turbotrykk, oljetrykk, og eksostemperatur fra Greddy. 

Ordentlige bremser fra Greddy, som 

måler ubeskjedne 355 millimeter. Disse 

for å motarbeide innsatsen til de drøyt 

420 Hk som er blitt tryllet frem ved hjelp 

av formler fra heksekunstnerene Greddy, 

Apexi og Powerhouse-Racing. 

– Det er liksom ikke mer å gjøre med 

bilen, uten å dra det for langt. Synes den 

er helt rå slik den er nå. Har singel-turbo 

kit liggende til den, men ikke montert 

det. Tenker jo på å selge denne også 

nå. Er som med damene. Byttes ofte ut. 

Tenker på nye utfordringer nå. Lurer på å 

selge den til fordel for Porsche 996 Turbo. 

Vi hadde oss en tur til Ferdinand inne i 

Bergen sentrum, og de var grei nok til å 

låne meg en 996. For at jeg skulle få se 

om det var noe for meg. Og det var det. 

Falt helt for den, så om noen kommer 

med ett godt bud på Supraen, går den 

nok til fordel for en slik. Selv om forrige 

Porsche-opplevelsen min var så- som så, 

he he. 

Både selvironien, humøret og Supraen 

vi har vært vitne til i dag er intet mindre 

enn utrolig. Så til alle dere bilinteresserte 

lesere som sitter i rullestol, ikke vær redd 

for å gå litt utenfor idealsporet og hoppe 

over i noen feitere lisser. Sven gjør det 

hele tiden, og trives med det. 

SvEn ERik FOnnES 

Alder: 

Fra: Fonnes 

Status: Singel 

Hvorfor akkurat Supra: 

- Falt pladask da jeg så en i 

«virkeligheten». 

Byggetid: 

- Ca 3 år. 

Største utfordring: 

- Ingenting. 

Mest fornøyd med: 

- Det finnes ingen plass til 

skiltet foran, noe jeg har fått 

betale for. 

Hvordan er den å kjøre: 

- Helt verst. 

Fremtidige planer: 

- Selge? 

Nye prosjekter: 

- Porsche 996 Turbo. 

Andre biler: 

- Mercedes 300 TD 1986. 

Hobby: 

- Bil uten tvil, og rimte også. 


Seng i bil 

Finnes det muligheter for å få 

seng som hjelpemiddel i en 

bil? Ergostart har møtt en som 

trenger nettopp det. 

Tekst/foto : Rune Simensen 

Hvorfor 

Ergostart møter Wenche Hagberg og 

sønnen Kevin hos Geir Holter, som er 

teknisk leder på rehabavdelingen hos 

Møller Bil, Romerike. Kevin, som er seks 

år, har diagnosene CP spastisk kvadriplegi, 

epilepsi og skoliose, og er 100 

% pleietrengende. I noen år har han 

hatt bil, som er tilpasset med rullestolrampe, 

og med feste for rullestolen 

der hvor passasjersetet vanligvis står. 

Dessverre har Kevins utvikling ført til 

at transport kun i rullestol ikke alltid er 

hensiktsmessig. På grunn av flere ting, 

vil det være nødvendig av hensyn til 

hans situasjon, at han kan ligge under 

transport, og spesielt hvis turen blir 

litt lenger enn en halvtimes tid. Men 

også på kortere turer kan det være 

aktuelt, fordi noen dager vil han rett 

og slett ikke sitte i stolen. Hvis han for 

eksempel har time hos lege, 

Nøye planlegging er en viktig del av arbeidet 

for å få utstyret tilpasset til den enkelte bruker 

eller det er andre nødvendige ting 

som skal skje, vil da opplevelsen bli 

svært negativ for ham. 

Mor Wenche Hagberg, sønnen Kevin og Geir Holter fra Møller Bil 

Er det mulig? 

Wenche fikk via jungeltelegrafen, høre 

om noen som hadde fått innvilget 

søknad om seng som hjelpemiddel i bil. 

Hun var ikke tilfreds med dagens situasjon, 

hvor Kevin ble utsatt for unødvendig 

mye stress på grunn av transport. 

Ikke bare må han til lege med jevne 

mellomrom, men det er også viktig for 

mor å kunne ha muligheten til å komme 

seg ut sammen med sønnen. Hvis man 

ser at det å komme seg ut, samme hvor 

man skal, bare blir stress og unødvendig 

belastning på brukeren, blir det til at 

man kanskje lar det være. På den måten 

blir man sosialt avsondret. Det er ingen 

ønskesituasjon for noen. Derfor ville 

Wenche søke om seng til sønnens bil. 

Søknaden ble innvilget, og da startet 

planleggingen, sammen med rehabavdelingen 

hos Møller Bil på Romerike. 

Altså ser man at det er mulig. Selv om 

mange ting er ukjente for den enkelte, 

nytter det ikke å bare sette seg ned og 

gi seg over. Hvis man setter brukerens 

behov i fokus, og samarbeider med NAV 

hjelpemiddelsentral, er det store muligheter 

for at hver enkelt får den hjelp, 

og de hjelpemidler som er nødvendige 

for å bedre situasjonen. Og bedrer man 

situasjonen for brukeren, så bedrer man 

også situasjonen for de pårørende. 

ikke bare plass 

Selve planleggingen er meget viktig, 

fordi det ikke finnes noen prefabrikkerte 

løsninger som passer til alle situasjoner, 

og det er mange hensyn å ta. Sammen 

med Geir Holter har Wenche diskutert 

seg frem til løsninger som begynner 

å ta form. Ergostart var med på et slikt 

møte, og fikk et lite innblikk i problemstillingen. 

Geir Holter sier at det å bare få på plass 

ei seng, det er ingen kunst i seg selv. 

Det er imidlertid mange andre hensyn 

å ta, ting som ikke synes så godt for den 

enkelte. I slike tilfeller som dette, må sengen 

konstrueres helt fra grunnen av. Det 

må lages ramme som er solid nok, det 

må lages madrass og polstring som gir 

nødvendig støtte og komfort, sengen 

må lages, slik at mor greier å løfte Kevin 

over fra rullestolen, og sikkerheten ved 

eventuell kollisjon skal ivaretas. I det hele 

tatt er det en ganske komplisert prosess 

som skal følges til sengen er godkjent 

både av bruker, NAV og Biltilsynet. 

Kevin er nå blitt såpass stor og tung at 

operasjonen med å løfte ham over fra 

rullestolen, krever at Wenche har god 

plass til å gjøre det. Da blir takhøyden 

i bilen en begrensning. Dette må det 

finnes en løsning på. Wenche sier at 

å gjøre det mulig å trekke sengen ut, 

vil løse det problemet for henne. Da 

blir det Geirs utfordring å løse det 

problemet. Det igjen betyr at sengen 

må konstrueres for dette, det vil si 

at konstruksjonen av sengen er helt 

annerledes enn om sengen skulle være 

fastmontert. 

Det ligger i sakens natur her, at det 

også må være plass til Kevins rullestol 

i tillegg. Ved litt lengre turer kan det 

være nødvendig å flytte ham fra seng 

til rullestol, eller omvendt, og rullestolen 

må da være satt i godkjente fester, og 

gi nødvendig sikkerhet. I tillegg må det 

være plass til en ledsager. 

For at Wenche under kjøring skal kunne 

ha et øye på Kevin, i tilfelle han får et 

epileptisk anfall, har hun også søkt om 

overvåkningskamera i bilen, slik at hun 

ved et lite øyekast på skjermen kan 

sjekke situasjonen. Kevin har mange 

forskjellige lyder som forteller Wenche 

hva han vil, og Wenche som kjenner 

hans lyder og hans mimikk, ser tegnene 

når et anfall er under oppseiling. Ved å 

bruke overvåkningskamera kan hun da 

få muligheten til å være litt i forkant, og 

finne en egnet plass for å stoppe. 

Samarbeid 

I følge Wenche er samarbeid med dem 

som skal utføre arbeidet med ombyggingen, 

nesten avgjørende for resultatet. 

Det er viktig at hun får formidlet Kevins 

og sine behov til de rette personer, og 

at denne informasjonen blir oppfattet 

slik hun har ment. Derfor må det være et 

ganske tett, og nesten personlig forhold 

mellom henne og rehabavdelingen. 

Dette samstemmer Geir i, og legger til 

at man kan ikke arbeide på et slikt sted 

uten at man har en viss evne til å sette 

seg inn i «kundens» situasjon. Wenche 

var sterk i sitt positive forhold til dem 

hun hadde kontakt med, og oppfølgingen 

hele veien. Det hadde også hendt, 

kunne hun fortelle, at de hadde hentet 

bilen hjemme hos henne for å ta den 

inn på verkstedet og gjøre en jobb, 

og brakt den tilbake. Faktisk hadde de 

også vært hjemme hos henne med 

verktøykassa... Alt dette, sammen med 

den servicen hun fikk, gjorde at hun 

opplevde situasjonen med å gjøre Kevin 

og seg selv mest mulig mobile, som 

veldig positiv. For dem som er berørt av 

den slags utfordringer, hvor hverdagen 

kanskje kan være vanskelig nok i seg 

selv, vil dette være uvurderlige bidrag til 

en mer meningsfylt og verdig tilværelse. 

Fakta om bil (eg. automobil, av gr. autos, selv og lat. mobilis, bevegelig), brukes om person-, 

vare- og lastevogner, mens større personvogner kalles buss (av lat. omnibus, for alle). 

Verdens første selvdrevne kjøretøy var en bil med dampmaskin, konstruert av J. Cugnot 

1770. Lenoir bygde den første bilen med forbrenningsmotor (lysgass) 1862; den første 

bensindrevne bilen ble bygd 1877 av S. Marcus; den første kjørbare bilen ble laget 1886 av 

G. Daimler (1834—1900) og C. Benz (1844—1929). 


Møller Bil Romerike, avd. Biltilpassing 

Tekst/foto: Rune Simensen 

I Skjetten finner vi Møller Bil Romerike, 

avdelingen for biltilpassing. Der driver de 

ombygging av biler til mennesker med 

alle slags funksjonshemninger, både de 

som skal kjøre selv, og som skal ha ombygging 

for å kunne transporteres trygt av 

ledsagere eller foreldre. 

Avdelingen har over 20 års erfaring 

innen bilombygging, noe som kommer 

godt med, ettersom bilene blir stadig mer 

avanserte, kravene til sikkerhet blir stadig 

strengere, og tilbudet av hjelpemidler blir 

stadig mer variert. 

Vi har snakket med Geir Holter som 

er teknisk leder på biltilpassing. Han kan 

fortelle at hver dag er en utfordring. Det 

er mange ting som skal planlegges ved 

ombygging av en bil for funksjonshemmede. 

Man må kartlegge hvilke behov 

som er tilstede, man må sammenholde 

det med de mulighetene man har, og 

man må bestille de nødvendige deler, eller 

produsere selv det som ikke finnes som 

lagervare. I tillegg finnes det begrensninger 

pålagt av bilprodusent. Avdelingen har 

syv ansatte som tar seg av denne jobben, 

Trafikkskolen har lyse og 

trivelige klasserom. 6 lærere 

gir deg faglig veiledning 

og profesjonell opplæring. 

hvorav fire bygger 

biler. Han forteller 

at gjennomsnittlig 

ombyggingstid for 

en bil ligger på ca. 

seks uker. 

Den dagen vi 

snakket med ham, 

kunne han fortelle 

at de hadde ca. 20 

biler i et eller annet 

stadium av ombyggingsprosessen. 

Det betyr at en viss 

oversikt er viktig. 

Geir påpeker også 

at det er viktig at 

alle som jobber 

der har et hjerte 

for jobben, og for 

menneskene som 

Nye VAGprodukter 

venter på 

ombygging. 

Bred erfaring og 

kompetanse er nødvendig 

for at kvalitet 

og tidsskjema skal 

holde 

er deres kunder. Man må kunne gi en 

hjelpende hånd i alle situasjoner som kan 

oppstå. Når kundene ofte velger å vente 

mens en jobb blir utført i verkstedet, kan 

man bli nødt til å være behjelpelig med 

oppgaver som ligger litt ved siden av 

bilombyggerjobben. - Vi hjelper så godt vi 

kan, sier Geir. 

www.pers-tr.no 

Klasse A, lett og tung motorsykkel 

Klasse B 

opplæring til handikappede 

trafikalt grunnkurs 

Du finner oss midt i Fredrikstad 

Pers Trafikkskole • Brogt. 17 • 1608 Fredrikstad 

Tel/fax: 69316884 • Mob: 91396950 • E-post: ptraf@frisurf.no 

ny bil! 

Tekst : Laila Bakke-Larsen 

Fordi han må kjøre med spesialstyring 

og håndgass, har han ikke fått øvelseskjørt 

før. Morten forteller at det har 

tatt et og et halvt år fra han søkte til 

bilen endelig står her. Heldigvis begynte 

han og familien å søke i god tid, slik at 

han fikk bilen til 18 årsdagen sin. – Det 

er det ikke mange i landet som har klart, 

ofte så blir ikke saken behandlet før man 

blir 18 år, hvis ikke går det på foreldrenes 

inntekt. Men mamma skrev en god 

søknad, og NAV var greie, så nå står 

bilen her, smiler han fornøyd. 

Morten var innom Landsdekkende 

Bilsenter og fikk prøve ulike løsninger. 

Det anbefaler han andre å gjøre også. 

– Det var veldig fint å få prøve ulike 

løsninger, og snakke med noen som 

hadde kunnskap om ting, poengterer 

han. 

– De hadde mange biler i kjelleren 

der, som jeg fikk prøve. Det var kjempefint 

å få prøve ulike styresystemer. Da 

fant jeg ut at det jeg har nå passet best. 

Cato Næss er en erfaren bilkjører, og er 

enig med Morten i at det er viktig å få 

prøvd ut ulike ting. – Min erfaring fra å 

være brukerkonsulent er at når en skal 

bestemme seg for hvordan bilen skal 

tilpasses, er det viktig å se på hvordan 

andre har gjort det før. Man må prøve 

ut forskjellige systemer og plasseringer 

av ting. Det er ikke alltid like lett, da 

det ikke fins så mye å prøve. Men både 

biltilpasserne og hjelpemiddelsentralen 

er behjelpelige her. De får bare mer og 

mer demoutstyr som vi som skal ha 

Det første som møter oss på gårdsplassen 

er en flunkende ny Chrystler 

Voyager. Morten Tangre har nettopp 

fått sin ombygde bil. Nå kan han begynne 

å ta kjøretimer! 

bil, kan prøve. Utfordringen er å skaffe 

seg en oversikt over hva slags løsninger 

som finnes. Mitt råd er å bruke internett, 

besøke biltilpassere og snakke med 

andre som har bil tilpasset! 

Morten og Cato har valgt ulike 

kjøresystem. Morten kjører med joystick. 

– Mitt kjøresystem er litt annerledes, sier 

Cato. - Jeg har elektronisk gass/brems 

og styringen er en Dobbeltvirkende 

hydraulisk spakstyring med full tilbakemelding 

fra styring til spak. Det er 

en styring som er meget lett å lære seg 

å bruke. 

Både Cato og Morten er godt fornøyde 

med Chrystleren. - Da jeg skulle velge bil, 

la jeg vekt på at jeg skulle sitte best mulig 

bak rattet. Jeg skulle ha god plass til bena, 

ha god klaring til taket og se godt ut igjennom 

vinduene, sier Cato. 

Ergostart 2 - 2008 | April 13

Morten har fått spesialstyring og håndgass 

så han kan begynne å øvelseskjøre 

Ombygging er en komplisert, tidkrevende 

og interessant prosess 

– jeg hadde ikke egentlig ikke noe 

valg da jeg skulle velge bil. Det sto 

mellom Sprinter, som er en kjempediger 

kassebil, og Chrystler. For meg 

var det viktig å kunne gli lett inn i 

mengden. Man skiller seg veldig ut 

blant alle de små bilene når man kjører 

en diger kassebil, sier Morten. Cato er 

enig i at bil betyr mye for identitet. – Selv 

om det er et teknisk hjelpemiddel, så er 

det også en viktig del av livet. Det å ha 

bil gir muligheten til å være aktiv i mye 

større grad enn om jeg ikke 

hadde hatt bilen. 

Morten ser frem til å få 

førerkortet. – Det beste blir å 

slippe å måtte bli kjørt når jeg 

skal noe. Når jeg får førekortet, 

kan jeg kjøre dit jeg selv vil, 

og når jeg vil, smiler han. 

Den friheten kommer jeg til å 

bruke mye. Vennene mine bor 

et stykke unna, så det vil bli 

lettere å besøke dem. Jeg tror 

jeg kommer til å være mindre 

hjemme enn det jeg er nå. 

Det tror Cato også. 

Kald på hender eller føtter ? 

Cypromed er klar med en ny generasjon 

varmehjelpemidler for deg som 

trenger ekstra varmetilførsel. 

I tillegg til funksjonalitéten er det 

også lagt stor vekt på ergonomisk 

og elegant design på denne 

nye serien 

For mange av oss er det å fryse et stort 

problem som kan føre til alvorlige plager 

og store smerter. Cypromed har vært 

lengst på markedet med varmehjelpemidler 

og har kunnskapen og teknologien 

som trengs for å løse disse problemene. 

Vår nye generasjon varmehjelpemidler er 

basert på superlette Li-Ion batterier som 

er plassert direkte i - eller ved selve 

varmeproduktet 

Be om brosjyre og nærmere opplysninger ! 

Cypromed har hansker, votter,strømper 

og sokker med elementer som varmes 

opp av oppladbare batterier. I disse 

varmeproduktene holdes temperaturen 

konstant av en termostat. 

Cypromed AS, Vikavegen 17, 2312 Ottestad. Tlf: 62 57 44 33 Fax: 62 57 44 34 E-mail: service@cypromed.no www.cypromed.no 

Frihet 

Hele det sosiale livet og yrkeslivet avhenger av 

bilen, sier Tone - Jeg kan komme meg på nærbutikken 

uten bil, men jeg kommer meg ikke 

så mye lengre. Det at jeg kan være i jobb og 

kjøre rundt i jobben er viktig. 

Tekst : Laila Bakke-Larsen 

Tone Edvardsen bor i Randaberg, og 

jobber som ergoterapeut i Sola kommune. 

Hun har brukt elektrisk rullestol siden 

1999, og setter stor pris på bilen sin. 

– At jeg kan fungere i jobb avhenger 

helt av bilen. I perioder hvor den har 

blir stående blir jeg sykemeldt fordi 

da blir funksjonshemningen så stor 

at jeg ikke kan klare å utføre jobben 

min. Hun forteller at hun jobber mest i 

forhold til barn og unge, og at jobben 

krever at hun reiser en del rundt. - Jeg 

har et kontor som utgangspunkt og reiser 

rundt til barnehager, skoler og hjem 

til folk og kartlegger, tilrettelegger og 

gir veiledning. Jeg trives godt i jobben, 

og ser det som en fordel at jeg selv har 

erfaring som funksjonshemmet. Det gir 

meg et dobbelt perspektiv, faglig og 

personlig. 

Hun vet fra egen erfaring hvor stor 

betydning bilen har i livet hennes. 

– Jeg kan dra hvor jeg vil, når jeg 

vil. Hadde jeg ikke hatt bil, ville jeg 

vært avhengig av drosje. Når venner 

inviterer meg kan jeg impulsivt være 

med – uten at jeg trenger å planlegge. 

Akkurat som alle andre, smiler Tone. 

Faktisk er friheten og normaliteten er 

viktig. Når mormor ble kritisk syk kunne 

jeg dra rett på sykehuset til henne og 

være med henne umiddelbart. Det var 

utrolig viktig. Hadde jeg ikke hatt en 

tilpasset bil, hadde jeg vært avhengig 

av drosje. Her hvor jeg bor kjører de 

nesten ikke etter kl 17, eller i helgene. 

Kanskje ville jeg ikke rukket å ta farvel 

med henne, sier Tone ettertenksomt. 

– Bilen åpner verden for meg, og 

gir meg positive og fine opplevelser. 

Jeg liker å dra på fisketur langt oppe 

ved et fjellvann, langt utenfor allfarvei. 

Jeg reiser på bilferie hvert år, da får 

jeg friheten til å kunne reise og se det 

jeg vil når jeg vil, sier hun. I perioder 

hvor jeg ikke har hatt bilen enten pga 

reparasjon eller fordi jeg måtte ha nytt 

utstyr har jeg merket det veldig godt. 

Tone tipser om at det kan være lurt å 

gå inn på www.nav.no hvor man finner 

mye informasjon og bil og transport. 

– Ønsker du å søke om bil, avtaler 

du tid med ditt lokale NAV kontor hvor 

du får hjelp til å fylle ut søknadsskjema. 

Før du går på møtet kan det vært lurt å 

tenke igjennom hva du skal bruke bilen 

til og hva transportbehovet ditt faktisk 

er. Hvis du har kontakt med en ergoterapeut 

eller fysioterapeut fra før kan 

du ta kontakt med denne og spørre 

om den kan skrive en aktivitetsanalyse 

i forhold til bruk av bil som du kan 

legge ved søknaden. NAV innhenter 

legeerklæring, men det kan være lurt å 

snakke med legen først. 

De aller fleste som skal kjøpe bil har 

erfart at det kan være vanskelig å velge 

bil. Utvalget er stort, og mulighetene 

mange. 

– Når man i tilegg har en funksjonshemning 

kan det bli ekstra utfordrende, 

sier Tone. Spesielt første gang 

du skal velge. Da kan det være lurt å 

ha med seg noen som kan hjelpe en å 

reflektere over hvilke behov man har, 

og hva man trenger av tilrettelegging. 

Ergoterapeut Tone Edvardsen er avhengig av 

bil i jobben, og er opptatt av like muligheter 

for alle. 

En fagperson som kan stille de «vanskelige» 

spørsmålene, og som kan 

analysere behovene sammen med 

deg kan være en god støttespiller. 

Hun oppfordrer andre til å tenke nøye 

igjennom behovet før de velger bil, 

tilpasninger og kjøreløsning. 

– Tenk på at du skal kunne leve med 

bilen i lang tid. Slik regelverket er nå, så 

skal du kunne leve med de løsningene 

du velger i de neste 11 årene. Tone gir 

oss en kjapp innføring i regelverket. 

– Litt forenklet kan man si at stønad til 

bil kan gis når man pga. funksjonshemning 

ikke kan bruke offentlig kollektivtransport, 

og er avhengig av egen bil til 

transport. Støtte til bil er behovsprøvd 

etter inntekt, støtte til tilpasninger får 

man hvis man har en funksjonshemning 

som krever dette. NAV har delt inn 

stønaden i to grupper: Man kan få støtte 

til kjøp av bil i gruppe 1 som kan brukes 

når man kan komme seg ut og inn av 

bilen selv. Hvis man må sitte i rullestolen 

for å komme seg inn i bilen, kan man få 

støtte til gruppe 2 bil, som er en kassebil/varevogn. 

I gruppe 1 får man et fast 

beløp, også kan man velge type bil selv, 

og eventuelt legge i mellom det bilen 

koster mer. I gruppe to kan man velge 

mellom noen, prisforhandlede biler, ut 

fra behov. Tone blir alvorlig og sier 

– Du har et stort ansvar når du velger 

bil. Dette er spesielt viktig å tenke over 

hvis du trenger gruppe 1 bil. 


Får man støtte til gruppe 2 bil, må 

man inn på hjelpemiddelsentralen for 

veiledning, og noen drar til landsdekkende 

bilsenter. Men når du får støtte 

til bil i gruppe en kan du velge helt fritt. 

Det er kanskje i den gruppen man har 

størst behov for veiledning fordi man 

ikke får støtte til ny bil i gruppe 1, før 

det har gått 11 år. Hvis du har endring i 

helsetilstanden, for eksempel slik at du 

må ha automatgir istedenfor manuell, 

er ikke grunnlag for bytte av gruppe 1 

bil. Det betyr at du er ansvarlig for at det 

går an å tilrettelegge den bilen du kjøper 

for ditt fremtidige behov i 11 år! Det er 

langt tid. Dette er spesielt utfordrende for 

førstegangskjøperen, de unge, som ikke 

vet helt hva de trenger, som ikke har kjørt 

noe særlig og vet hva som er slitsomt 

med bilen. Tones råd er derfor å bruke 

god tid på utredningsfasen. – husk, sier 

hun - Det er de små detaljene som teller, 

og som man må få hjelp til å prøve ut i 

gruppe 1 bil. 

AudioPlus As – Den naturlige lyden 

Siden august 2004 har AudioPlus As vokst fra 

å være et lite enkeltpersonforetak bestående av 

en autorisert audiograf, til et lite kjedekonsept. 

Leverandørinfo, tekst/foto: AudioPlus AS 

I dag består bedriften av tre avdelingskontorer 

på Støren, Melhus og Stjørdal med 

tre autoriserte audiografer. AudioPlus As 

jobber i hovedsak med hørselsomsorg 

innenfor rehabilitering, forebyggende 

tiltak og salg av serviceprodukter. 

Hørselsomsorgen i Norge er til dels 

dårlig utbygd, og mange hørselshemmede 

mennesker må belage seg på 

lang ventetid og reisevei for å komme 

inn til offentlige høresentraler. Dette 

var grunnlaget for at daglig leder, Jorid 

Løkken, startet opp privat audiografpraksis 

på Støren i 2004. Etter hvert 

har det blitt gjort nye investeringer 

og to nye avdelinger på Melhus, og 

nå sist på Stjørdal i 2008 er etablert. 

Hos AudioPlus As kan folk få utført 

blant annet hørselstester, tilpasning 

av høreapparater, etterjusteringer av 

høreapparater, tinnituskartlegging og 

høreapparatservice med mer. Mye av 

rehabiliteringen skjer i samarbeid med 

ØNH-spesialister, hjelpemiddelsentraler 

Som ergoterapeut har Tone sett mange 

ulike løsninger, både når det gjelder 

valg av bil, tilrettelegning av denne og 

kjøresystemer. 

– Når du velger løsning er i bilen, må du 

tenke på at det skal være et fremkomstmiddel, 

ikke et treningsapparat, smiler 

Tone. Du skal ha krefter til å gjøre det du 

skal når du kommer frem. Det kan være 

en vanskelig avveining om du vil kjøre i 

egen stol, eller i bilsete. Mange velger å ha 

minst mulig tilrettelegging, og ender med 

å slite med å komme seg inn og ut. Det 

å kjøre bil skal være en kjekk aktivitet, det 

skal ikke være slitsomt! 

Det er noe med at man skal være effektiv 

når det gjelder bil. Du skal ikke bruke så 

vanvittig tid på å komme deg inn og ut. 

– Hvis jeg skulle brukt en halvtime 

hver gang jeg skulle inn og ut av bilen, 

så hadde det ikke vært noe igjen av 

arbeidsdagen. Smiler Tone. Hun oppfordrer 

til å se på flere løsninger, og se 

hva som fungerer best for deg. – da vil 

du kunne få like stor glede av bilen som 

meg, avslutter hun. 

Tone setter pris på å kunne komme ut og gjøre 

hva hun har lyst til uten å måtte være avhengig 

av andre. 

og kommunehelsetjenester. 

I tillegg til hørselsrehabilitering ønsker 

bedriften å satse på blant annet salg 

av serviceprodukter rettet mot høreapparater. 

Mange høreapparatbrukere 

opplever at de små hjelpemidlene ikke 

fungerer tilfredsstillende, og at lydbildet 

er dårlig. Mye av dette skyldes liten 

kompetanse hos bruker når det gjelder 

bruk og stell av høreapparatene, samt 

at brukerne ikke har tilgang på riktig 

serviceutstyr. AudioPlus As utviklet 

derfor i 2005-2007 en servicebag for 

høreapparater. Avhengig av bruksområde 

fylles bagene med service- og 

renseutstyr, som blant annet kan 

benyttes av helsepersonell, pårørende, 

høreapparatbrukere og hørselshjelpere 

i Hørselshemmedes Landsforbund. 

Bortimot 100 hørselslag, 

sykehjem og kommunale hørselskontakter har hittil gått 

til innkjøp av servicebagen for høreapparater, og tilbakemeldingen 

har vært gode. Med riktig utstyr får mange 

høreapparatbrukere bedre utbytte av sine høreapparater, 

og kommunikasjonen med andre mennesker blir 

dermed lettere og bedre. I servicebagen følger det også 

med bruksanvisning og refillkort på utstyret. 

AudioPlus As satser også på informasjon og salg av 

forebyggende hørselsprodukter. Lydøret er et populært 

produkt som mange barnehager, skoler og enkelte 

bedrifter har gått til innkjøp av for å bekjempe støy i 

sine lokaler. I tillegg er det mange skyttere, jegere og 

musikere som får laget formstøpte støypropper med 

aktive og passive funksjoner. Dermed unngår de at 

hørselen blir skadet som følge av for kratig lydnivå eller 

impulslyder fra geværskudd. 

AudioPlus As har flere satsningsområder i årene framover. 

Jorid Løkken og hennes medeier, Hanne Hofstad, 

ser at det er et stort behov for fagfolk med hørselsfaglig 

kompetanse ut i kommunene. Det finnes ingen helhetlig 

kommunal hørselsomsorg i Norge i dag, og mange 

hørselshemmede mennesker får ikke den hjelpen og 

oppfølgingen de burde få. Autoriserte audiografer kan 

med fordel få ansvar for blant annet: Hørselstesting av 

barn på helsestasjonen, kartlegging, tilpasning og etterkontroll 

av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, 

opplæring av helsepersonell og forebyggende 

hørselstiltak i barnehager, skoler og på arbeidsplasser 

hvor det jobber hørselshemmede mennesker. Det bør 

være like naturlig at det finnes en autorisert audiograf ut 

i kommunene, som det i dag finnes fysioterapeuter, helsesøstre, 

leger og tannleger. Foreløpig har ikke regionale 

helseforetak og kommuner tatt tak i denne problemstillingen, 

og inntil videre vil AudioPlus As jobbe videre 

med å utvikle sine tjenester og produkter. Tiden vil vise 

om regionale helseforetak og kommuner finner vilje og 

penger til å gi driftstilskudd, rekvisisjonsrett og refusjonsrett 

til autoriserte audiografer, som vil tilby en helhetlig 

kommunal hørselsomsorg til mennesker i alle aldre. 

Eier av Jorid Løkken (til venstre) og medeier Hanne Hofstad 

har god tro på framtiden, men etterlyser endringer i systemet 


Quality Care AS 

R 

Vi har gleden av å invitere til hjelpemiddelmesse.. 

Onsdag 21. mai 2008 

Kl. : 10.00 - 16.00 

Sted: Drammen travpark - Rosenkranzgata 355 - 3027 Drammen 

og 

INVITASJON SOMMERTREFF 

26. – 29. JUNI PÅ GAUTEFALL HOTELL 

Torsdag 22. mai 2008 

Kl.: 10.00 - 16.00 

Sted: Eik Samfunnshus - Jutulveien 9 - 3122 Tønsberg 

Vi er leverandører innen bevegelse/rehab/bilombygging/syn i Buskerud 

og Vestfold som inviterer terapeuter og brukere m/ledsagere til hjelpemiddelmesse 

i mai. Her vil det bli muligheter til å prøve ut produkter 

og se det siste nye innen hjelpemidler. 

Vi serverer grillmat mellom kl. 11.00 og 14.00. 

Vi ønsker dere hjertelig velkommen til en innholdsrik dag. 

Med vennlig hilsen 

Leverandører innen bevegelse/rehab/bilombygging/syn 

Pris kr. 1500,- pr. døgn for opp til 2 voksne og 2 barn. 

Pris for ekstra person i værelse 

kr. 300,- pr. døgn. 

Prisen inkl. overnatting og mat. 

Tilrettelagt for alle typer funksjonshemninger 

Påmeldingsfrist 1. juni 

Info/påmelding: Merete Bergan på 911 01 625 eller merete@ergostart.com 

kan få dekket leiebil likevel 

hjelpemiddelmesse 

forelesninger 

aktiviteter for store og små 

konkurranser & loddsalg 

sosialt samvær 

Da bilen til Sverre Bergenholdt brant i februar i år, sa NAV sa seg villig 

til å spandere dyre drosjeturer, men ville ikke dekke en langt rimeligere 

leiebil. Nå sier statsråd Bjarne Håkon Hansen at også leiebil skal 

kunne vurderes som reservebil-løsning. 

Kilde: www.nhf.no 

Ja til drosje, nei til leiebil 

Sverre Bergenholdt ble billøs etter at 

bilen hans brant i februar i år. Bilbrannen 

medførte at han sto midlertidig uten 

transportmuligheter. Gleden var derfor 

stor da han oppdaget at det finnes 

en leiebil med håndstyrt betjening 

som kunne transportere både ham og 

rullestolen hans. Og skuffelsen desto 

større da det viste seg at NAVs transportordninger 

ikke dekket en slik leiebil. 

Drosje derimot, som ville ha kostet det 

tredobbelte - se, det kunne NAV dekke. 

Men Bergenholdt sa nei. Han ville heller 

dekke utgiftene til leiebil selv, enn å 

bøye seg for et firkantet og fordyrende 

byråkratisk regelverk. 

Støtte fra flere hold 

Bergenholdt sak har fått omfattende 

medieomtale og har vakt stor oppsikt. 9. 

april sendte Fremskrittspartiets stortingsrepresentant 

Kenneth Svendsen 

skriftlig spørsmål til Arbeids- og inkluderingsminister 

Bjarne Håkon Hansen 

om hvorvidt Statsråden mener at det 

er fornuftig bruk av skattebetalernes 

midler å bruke tretti tusen kroner på en 

dårlig ordning, mens en god ordning vil 

koste ti tusen. Hansen svarte på spørsmålet 

den 17. april, der han bekrefter at 

Bergenholdt skal kunne få dekket sine 

utgifter til leiebil. 

For noen uker siden gikk også 

NAV-direktør Erik Oftedal ut i media 

og poengterte at det skal være mulig 

å tolke regelverket skjønnsmessig for å 

finne gode løsninger og at Bergenholdt 

hadde mulighet til å søke om å få dekket 

utgiftene til leiebil. 

Norges Handikapforbund har hele 

tiden støttet Bergenholdts sak, og har 

øvet press på NAV og politikerne om å 

endre måten regelverket praktiseres på. 

kan få tilbake pengene 

På fredag ble Bergenholdt kontaktet av 

sitt lokale NAV-kontor, som nå oppfordret 

ham til å opprettholde søknaden 

om dekning av leiebil. Nå øyner han 

endelig håp om at han kan få tilbake 

pengene han har lagt ut. 

–Jeg er veldig glad for at det nå ser ut 

som om jeg kan få igjen pengene jeg 

har lagt ut, og at saken endelig ser ut til 

å løse seg, sier Bergenholdt. 

Gjennomgang av retningslinjene 

I svaret til Svendsen orienterer Statsråd 

Hansen om at retningslinjene for 

arbeids- og utdanningsreiser nå skal 

gjennomgås, blant annet for å gjøre 

det enklere å velge mer hensiktsmessige 

løsninger til transportordning. 

Gjennomgangen ble igangsatt i forbindelse 

med at ordningen med arbeids- og 

utdanningsreiser ble flyttet til Arbeids- og 

velferdsetaten ved årsskiftet, og skal være 

ferdig til 1. mai. 

Sverre Bergenholdt har dermed 

brøytet vei for andre som kan komme til 

å trenge reserve-bil i en periode. 

–Jeg er veldig glad for at regelverket 

nå blir endret, slik at også andre kan nyte 

godt av utfallet av saken min, sier han. 


Snoezelen 

Vi har forsøkt å finne ut litt om hva slags tilbud som finnes 

for de som har behov for sansetrening, og hva som foregår 

ved slike sentre 

Tekst/foto : Rune Simensen 

Åkershagan Opplærings- og aktivitetssenter 

har et godt utbygd sansesenter 

som kalles «Snoezelensenteret». Selve 

ordet «snoezelen» er sammensatt av 

to ord: ”snuffelen” som betyr å snuse, 

og «doezelen», som betyr å døse. Å 

snuse er begrepet for aktivitet, og å 

døse er begrepet for passivitet. På 

Snoezelensenteret har de aktive eller passive 

miljøer hvor de kan sette brukerne 

der det passer. På Snoezelensenteret 

kombineres et behagelig miljø som 

stimulerer sansene, med spesielle 

kombinasjoner av lyd, lys, vibrasjoner og 

ulike lukter, i tillegg til vannaktiviteter. 

Snoezelen gir mulighet for behandling, 

opplæring og opplevelser, og kan også 

bidra til kartlegging av betingelser som 

øker livskvaliteten for personer med 

spesielle behov. 

Mange tilbud, mange muligheter 

Ergostart blir tatt i mot av Jan Erik Holen, 

som er Snoezelensenterets altmuligmann. 

Han er egentlig lydtekniker, og 

fungerer som tekniker, men i følge ham 

selv tar han i et tak der det trengs. Det 

kan være som gartner, innen rengjøring, 

som videofotograf eller som snekker. 

Han viser oss rundt på senteret, som 

befinner seg i Ottestad, like sør for 

Hamar, med utsikt til Vikingskipet. Han 

påpeker at han har med det tekniske 

på senteret å gjøre, vedlikehold osv. 

Det faglige har 

de selvfølgelig 

fagfolk av forskjellige 

kategorier 

til å ta hånd om, 

men det er ikke 

til å unngå at 

man tråkker litt i 

hverandres bed av 

og til. Og Jan Erik 

må ofte på grunn 

Jan Erik Holen, 

Snoezelensenterets 

tekniker og 

altmuligmann. 

av det praktiske være tilstede ved bruk 

av de ulike aktivitetene. 

Vi går gjennom de forskjellige avdelingene 

fra «bryterrommet», hvor brukerne 

får prøve seg på utfordringer som dreier 

seg om handling/årsak. Brukeren betjener 

brytere som får forskjellige ting til å 

skje. Jan Erik kan fortelle eksempler på 

hvordan slik trening har blitt overført fra 

bryterrommet til situasjoner i dagliglivet 

til brukerne, ikke bare når det gjelder 

brytere, men også andre ting. - Det som 

er viktig, sier han, er at brukerne kommer 

hit hvor fagpersonalet og hjelperne kan 

være med og observere hvordan brukeren 

responderer på stimulans av veldig 

ulik art. På den måten kan det avdekkes 

eventuelle muligheter som kan utnyttes 

til konkrete ting, som kan komme til 

nytte i hverdagen. 

Ved et speil hvor det er hengt opp 

fluoriserende strimler foran, stopper Jan 

Erik opp og forteller hvordan personalet 

oppdaget at en person, som var betegnet 

som fullstendig blind, likevel fulgte 

pendelbevegelsen til disse strimlene 

når de ble satt i bevegelse. Da dette ble 

oppdaget, måtte Jan Erik løpe av gårde 

etter videokameraet og sørge for å få 

det dokumentert. Filmen ble studert i 

ettertid, og de ble enige om at de ikke 

kunne ta feil. Det førte til at filmen ble 

sendt videre til dem som hadde det 

medisinske ansvaret for denne personen, 

som igjen resulterte i at denne personen 

fikk et annet behandlingsopplegg. Før 

denne hendelsen gikk man ut fra at 

personen ikke oppfattet noe av det som 

foregikk rundt ham. Han var i tillegg døv. 

Har man greid å gi ett menneske en bedre 

hverdag, så har man oppnådd mye. 

På vår runde på senteret legger vi 

merke til bruken av farger i de forskjellige 

rommene, og hvordan fargene 

er dempede og harmoniske, og går 

i pastell. På spørsmål om det er en 

bestemt plan bak dette, sier Jan Erik at 

de har gått ut fra «vanlig» fargesymbolikk, 

og benyttet det som betegnes som 

vesentlig rolige farger. I den forbindelse 

kan Jan Erik også berette en historie om 

en bruker som hadde hatt god hjelp 

av senteret, selv om det ikke var direkte 

følge av aktivitetene. Dette var en bruker 

som hadde fått egen, nyoppusset 

leilighet. Brukeren fant seg imidlertid 

ikke tilrette i denne leiligheten. Han var 

urolig og tildels utagerende. På senteret 

derimot var han rolig og avlappet. Dette 

fikk fagpersonalet til å undre seg litt, og 

det ble til at fargevalget ble mistenkt. På 

spørsmål om hvilke farger som var benyttet 

i leiligheten, fikk Jan Erik svaret at det 

var benyttet rødt. Jan Erik vil betegne 

det som veldig rødt. Etter ny omgang 

med andre, roligere farger, ble brukerens 

adferd i leiligheten helt endret. 

Ved senteret er det også mulighet 

for vannaktiviteter. De har et stort og 

et lite basseng, begge bassengene 

er godkjente som terapibasseng og 

egner seg godt til vanntilvenning, og 

temperaturen er behagelige 33°C. I det 

store bassenget er det sklie, forskjellige 

hjelpemidler, leker og i tillegg musikkanlegg. 

I tilknytning til bassengene er det 

garderober som er tilpasset rullestolbrukere, 

og badstuer. 

Erfaring teller 

I de forskjellige rommene, eller avdelingene, 

ser man at det finnes mye utstyr 

som egentlig ikke ser helt «serieprodusert» 

ut. Selvfølgelig er utstyret hovedsakelig 

innkjøpt, men det finnes også mye som 

er tilpasset på stedet, eller til sammenhengen 

hvor de skal benyttes. I følge Jan Erik 

er de nødt til å gjøre det på denne måten. 

I mange tilfeller finnes det ikke utstyr som 

imøtekommer kravene på en tilfredsstillende 

måte. Da må man improvisere, og 

se etter løsninger fra andre steder. Det er 

likevel det faglige som danner grunnlaget 

for alle valg som blir tatt i forbindelse med 

utvikling av slike ting. En annen faktor er 

selvfølgelig budsjettet. Alle som har befatning 

med hjelpemidler, vet at prisene kan 

være høye på mye av det, og derfor er det 

viktig at man sparer penger der man kan, 

uten at det går ut over brukergruppen. Jan 

Erik kan fortelle at de i sin tid kjøpte inn en 

«lydkasse» som skulle benyttes til å ligge 

på, samtidig som høyttalere inne i kassen 

skapte både lyd og vibrasjon. Denne 

kassen var egentlig litt for liten til at en litt 

stor person fikk plass på den. Jan Erik fant 

ut at han skulle kikke litt på systemet, og 

det hele endte med at de gikk i gang med 

produksjon av en liknende kasse, men i 

tilnærmet dobbelt størrelse og til betraktelig 

lavere pris. Jobben med å produsere 

denne kassen fikk snekkeravdelingen på 

Åkershagan. Dermed har man fått både i 

pose og sekk. 

ikke bare lek 

Når man som uvitende går rundt og ser 

på tilbudene ved Snoezelensenteret, kan 

Sanserommene er holdt i behagelige farger, og har mye forskjellig utstyr for å kunne tilby variert 

trening til alle, uansett grad av utviklingshemning. 

man bli fristet til å tro at dette er et 

ypperlig sted for lek, moro og sosiale 

aktiviteter. Det er virkelig et vell av 

utstyr til alle slags tenkelige aktiviteter. - 

Og selvfølgelig kan man leke og ha det 

gøy her, sier Jan Erik, men det er ikke 

hovedmålet med dette. Hovedmålet 

er å observere brukere med spesielle 

begrensninger, gi trening til brukere 

som trenger det og gi stimulans til dem 

som trenger det. Før brukerne får lov 

til å komme hit med sine hjelpere, assistenter 

eller foresatte, må ledsagerne 

gå gjennom et eget kurs. Dette er for 

å få en mest mulig effektiv utnyttelse 

av den tiden de har til rådighet her, og 

for å kunne få noe ut av oppholdet. 

Tidsskjemaet er forholdsvis stramt, med 

70 – 80 besøkende pr. uke. Men likevel; 

i blant er det lov å bare leke og ha det 

moro. I vinterhalvåret er senteret åpent 

på mandagskvelder, så hvem som helst 

kan komme og benytte fasilitetene. 

Dette varer frem til påske, og har vært 

meget populært. 

Først i norge 

Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter 

var først ute i Norge med 

dette konseptet, da i samarbeid 


med Torshovsenteret. Nå er det 

Stange Kommune som er «eier» av 

Snoezelensenteret, og driften er etter 

hvert blitt utvidet. Nå drives også en 

del salg av innredninger til slike sentre, 

som for øvrig er stigende i antall. Det 

er kommet til flere sentre i Norge, og 

i utlandet er denne typen sentre blitt 

veldig vanlig. Jan Erik er av den mening 

at slike sentre er viktige på flere 

måter. For det første har man hensynet 

til brukerne; de har et sted hvor de 

kan komme og få kvalifisert hjelp og 

veiledning. Dernest har man fagmiljøet 

som bygges opp ved et slikt senter. 

Det strekker seg fra teknisk personale 

til spesialpedagoger, og den tette kontakten 

mellom de forskjellige grenene 

gir en total kompetanseheving som er 

uvurderlig. Derfor bør man strebe etter 

Senteret kan også tilby aktiviteter av mer fysisk 

art, som både ballbasseng og svømmebasseng 

å øke antallet sentre, og ytterligere 

styrke kompetansen ved å benytte fagfolkene 

ute blant brukerne, istedenfor 

sentralt i en eller annen skrivebords- eller 

saksbehandlingsjobb. 

Cognita FalloFon er et godkjent og prisforhandlet hjelpemiddel for mennesker med 

epilepsi. FalloFonen er en fallalarm for både 

inne- og utebruk med ubegrenset rekkevidde. 

FalloFonen registerer at du faller og blir liggende, sender en SMS og ringer opp 

Lokatoren. Lokatoren viser i et kart hvor du befinner deg og sørger for toveis 

kommunikasjon - om ønskelig. 

FalloFon Lokator 

Kranveien 62 A Telefon 2212 1450 www.cognita.no 

N-4950 Risør Faks 3715 3060 info@cognita.no 

Sansehjelpemidler 

Ergostart har vært på besøk hos 

Amajo AS, som er en av norges 

største leverandører av sansehjelpemidler, 

for å få et innblikk i hva 

Tekst: Rune Simensen/Zepto 

Foto: Rune Simensen 

I Nederland hadde det i flere år blitt 

arrangert en slags «opplevelsesdag» for 

brukere ved en større institusjon (De 

Haartenberg). Det var tivoli, kinoforestillinger 

osv. Imidlertid falt de tyngste 

brukerne utenfor, da alle disse inntrykkene 

og lydene ikke betydde noe for 

dem. En av medarbeiderne, Ad Verheul, 

begynte sammen med noen kolleger å 

se på hvordan disse brukerne reagerte 

på farger, fargenes bevegelser og mønstre. 

De prøvde å finne ut hvordan også 

disse kunne stimuleres på en måte som 

ga dem mening. Dette resulterte i det 

første sanserommet hvor brukerne fikk 

oppleve sansestimuli ved hjelp av farger 

og lys, lyd og taktile opplevelser, i for 

eksempel ballbasseng. Speilkulen, kjent 

fra diskoteker, var også et av de første 

hjelpemidlene som ble tatt i bruk. 

Starten 

Ergostart ble tatt i mot i Amajos lokaler 

på Hagan i Nittedal. Vi ble noe forundret 

da vi hadde problemer med å finne riktig 

hus. Vi hadde adressen, men syntes 

ikke det stemte med hva vi forventet 

oss. Lokalet de holdt til i gjenspeilet 

disse ildsjelenes holdning, kan man si. 

De holder til i noe som ser ut til å være 

en helt vanlig tomannsbolig, og man 

blir også tatt i mot som om man kommer 

hjem til noen. 

Annie var på besøk i Nederland for å se 

og lære om dette nye de drev med. Det 

hun fikk med seg av inspirasjon derfra, 

tok hun med seg hjem og benyttet i sitt 

videre arbeid. Midt på åttitallet fikk hun 

muligheten til å være med og lage det 

første sanserommet. Det skulle installeres 

av Stange Kommune på Åkershagan, da 

medarbeidere derfra også var med på 

besøket i Nederland. Dermed var det i 

gang, og derfra har det vært bygd stein 

på stein frem til det vi ser i dag. 

De er foreløpig tre ansatte, men har 

utlyst en stilling til. To av dem som er 

der i dag, Annie og Turid, er begge 

ergoterapeuter, og har som hovedoppgave 

å være veiledere og konsulenter, 

mens den tredje, Saskia, har ansvaret 

begrepet sansehjelpemidler innebærer, 

og for å prøve å formidle 

våre erfaringer til våre lesere. 

Hos, fra venstre, Turid, Saskia og Annie råder en hjemmekoselig stemning. Men la deg ikke lure, 

bak den hjemmekoselige stemningen råder fagkunnskap og innsikt. 

for logistikken. De produserer veldig 

lite selv, og deres produktspekter er 

hovedsakelig basert på import fra 

Sverige, Danmark, England og Tyskland, 

og dermed blir logistikken viktig. 

Annie er den som startet firmaet, og 

starten for over 20 år siden hadde sin 

grunn i at hun så store mangler ved 

det tilbudet som var tilgjengelig. Hun 

begynte med leketøysbrytere, og fant 

ut at disse faktisk kunne brukes til noe 

meningsfylt, ikke bare til å trykke på. 

Tenkemåte 

- Disse bryterne er vel ikke noe å ha? 

Trykke på en bryter og heise ting opp 


I forbindelse med åpningen av en større utstilling, med mange nye produkter, ønsker vi 

å invitere på besøk. Gjennom uken er du velkommen på miniseminarer. Disse er gratis, 

men vi ønsker påmelding av praktiske hensyn. 

Les mer på vår webside, der du også finner oversikt over våre produkter. 

www.amajo.no 

og ned er vel ikke meningsfylt? Det var 

reaksjonen fra bl.a. kjente pedagoger i 

Danmark, sier Annie, og der er vi inne 

ved kjernen av hva dette handler om. 

Det å heise ting opp og ned er kanskje 

ikke i seg selv veldig meningsfylt, det 

man må gjøre er å sette tingene inn i en 

sammenheng. Man må bruke kreativitet 

og sette eksisterende ting sammen på 

nye måter som gir mening. Hele tiden 

må man tenke nytt og tilrettelegge for 

situasjonen. For eksempel kan man, 

om man skal lese et eventyr eller ha en 

sketsj hvor alle skal være med, lage en 

innretning hvor den, eller de svakeste av 

dem som er med, nettopp kan benytte 

en bryter til å sette i gang, f.eks en giraff 

eller skru på et lys. Det kan være nettopp 

dette fellesskapet som skal til for 

at hjelpemidlet skal bli meningsfylt, og 

som gjør at denne personen skal kunne 

føle seg delaktig. 

Amajo AS har et rikholdig utvalg i «leker» 


Alle mennesker er forskjellige, og alle 

mennesker har forskjellige behov, men 

alle har et behov og en rett til å delta. 

Derfor må man finne nye vinklinger for å 

kunne tilpasse behovet i forhold til situasjonen. 

Dette gjelder alle hjelpemidler 

og alle andre ting som benyttes i det 

daglige. I følge Turid er en ball ikke bare 

en ball, men et redskap, og man må ha 

en en «reodorsk» måte å tenke på, eller 

kanskje mer en «reodorsk» livsinnstilling, 

for å variere aktiviteten for den som 

trenger stimulering av sanseapparatet. 

individuell veiledning 

Både Annie og Turid vier mye av sin tid 

til individuell veiledning, enten personlig 

eller via telefon. De sier begge at det 

er veldig viktig, både for dem selv og for 

brukeren, at de blir kjent med nettopp 

denne personens behov og preferanser. 

Hvis man har glede av en aktivitet, blir 

ÅPENT HUS 26-29 mai 2008 

Hellinga 16D, 1481 Hagan 

Utstyr til aktivitet, stimulering og tilrettelegging for barn og voksne 

med funksjonshemning. Produkter for personer med demens. 

Forslag til innredning av sanserom og sansestimulerende miljøer. 

man ikke bare glad av den, det blir også 

lettere å lære og ta til seg stimulans 

av den. Det handler altså ikke om kun 

å tilby et sansehjelpemiddel og være 

ferdig med det, men om å se en helhet. 

Det skal gi mening for brukeren, men 

det skal også gi mulighet for variasjon 

for eventuelle assistenter og andre hjelpere. 

Dette er et meget viktig element 

som kanskje ikke har fått så mye fokus, 

men som i følge Annie og Turid er en 

grunnleggende faktor for meningsfylt 

bruk av slike hjelpemidler. Man kan tenke 

seg selv om man skal gjøre samme 

handlingen med samme ting gang etter 

gang, så kan man bli litt lei og miste 

motivasjonen. Da er man tilbake på null. 

Men ansvaret for variasjon og nytenkning 

ligger ikke bare hos leverandørene 

av hjelpemidlene. Også personalet ved 

institusjonene har et stort ansvar for 

nytenkning i sitt daglige virke. Mange 

er flinke til variasjon, men man kan lett 

«stivne» etter lang tid i samme jobb og 

samme situasjon. Dette resulterer i et 

dårlig tilbud til brukerne. Men ansvaret 

må deles med arbeidsgivere og ledere. 

Det er et sammensatt problem som kan 

løses med forholdsvis enkle grep, som 

for eksempel motiverende kurs. 

Utviklingen 

Fra den spede begynnelsen på åttitallet, 

med mangefargede brytere, 

til i dag, har det vært stor utvikling, 

både når det gjelder variasjon i utvalget 

og måten man tenker rundt 

sanserom på. Fra å være gode rom 

å være sammen i, legger man i dag 

større vekt på muligheten for brukerne 

til selv å påvirke de ulike effektene. 

Utviklingen gjelder også fagmiljøenes 

anerkjennelse av sansehjelpemidler. 

Med økning av aldersgrensen for rett 

til slike hjelpemidler fra 18 til 26 år, er 

man kommet et godt stykke på vei. 

Utvalget i dag består av alt fra helt 

Det sorte rommet gir god effekt 

på de som trenger sterke kontraster 

for å få sansestimuli 

enkle ting som baller og klosser, til komplette sanserom bestående 

av projiserte fargemønstre eller bilder på veggen, senger og stoler 

med innebygd lydopplevelse, ballbasseng med skiftende farger og 

fiberoptisk belysning. Det finnes bevegelsesstyrte lydsystemer hvor 

brukeren kan spille toner ved hjelp av bevegelser og andre høyteknologiske 

løsninger. Men stadig er det mangler ved det eksisterende 

som er hoveddrivkraften bak all utvikling, og innovatørene er de som 

har egenskapen til å se dette, redesigne og sette ting og mønstre 

sammen på nye måter etter egen erfaring og kunnskap. 

Noe av det siste innen sansehjelpemidler her i Norge er det som 

kalles kuledyna. Den forhandles under navnet Protac og er en dyne 

som inneholder plastkuler som kan være av forskjellig størrelse. 

Denne dyna har på grunn av disse bevegelige plastkulene, og sin 

tyngde, en terapeutisk virkning ved at den gir brukeren en følelse av 

«omfavnelse», og at den stimulerer huden på en slik måte at kroppen 

frigir beroligende stoffer. Denne dyna har i følge brukere en 

meget god effekt på mennesker med lidelser som sansemotoriske 

problemer, taktil overfølsomhet, DAMP-problematikk, døvblindhet, 

søvnproblemer, spastisitet og autisme. Disse menneskene har ofte 

vansker med å merke kroppen sin, og får dermed en nedsatt kroppsoppfattelse, 

noe kuledyna kan bidra til å redusere. Vi ble også fortalt 

at kuledyna kan erstatte medisinering. 

Nettopp det store utvalget av ulike produkter for ulike sanser, gjør 

at behovet for individuell tilrettelegging er stort. Det handler ikke 

Ergosoft april 2008 07-04-08 13:32 Side 1 

Bestill på www.klubben.no 

Midi boblerør Fiberoptikk Melkevei-teppe 

For mer informasjon om produktene gå til www.klubben.no - Sansestimulering 

eller ring oss på telefon 62 95 06 10. 

KLUBBEN AS, Telefon 62950610, Telefaks 62950611, 

klubben@klubben.no, Postboks 53, 2270 Flisa 

bare om individuell tilpasning for øyeblikket, men 

også for fremtiden. Det skal være mulig å benytte 

et slikt hjelpemiddel langs en tidsakse i individets 

utviklingstrinn. Annie og Turid er samstemte i at 

en slik tilrettelegging, og en individuell oppfølging 

og rådgivning, er nærmest å betrakte som Amajos 

filosofi. 

Vi må også legge til at Amajo har utstilling av 

komplette sanserom i sine lokaler, både et sort og 

et hvitt, i tillegg til hylleutstilling av leker til trening. 

En oppsetting av lydsystemer er under utarbeidelse, 

og her finnes også husker, hengekøyer og et 

rom med produkter for demente. 

Til Amajo kan man etter avtale komme for utprøving 

og veiledning. De driver også direktesalg. 

BARN BARN & BEVEGELSE 

BEVEGELSE 

HELSE HELSE & TERAPI TERAPI 

SPORT SPORT & FRITID FRITID 

SVØMMING SVØMMING & BAD BAD 

www.klubben.no::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: 

R18501 Kr 8.403,- eks. mva. R18146S fra kr 2.366,- eks. mva R14726SS Kr 5.998,- eks. mva. 

ROMPA 2008 

katalogen

Lille Mathilda 

Ergostart hadde tenkt å bringe en reportasje 

om en familie som vi mente hadde et stort 

behov for såvel sansehjelpemidler som andre 

hjelpemidler. 

Tekst/foto: Rune Simensen 

Vi fikk lov til å komme på besøk til 

Mathilda, som er født i 2004, og som har 

det sjeldne Yunis-Varon syndromet. 

Fra foreldrene har vi denne beskrivelsen 

av Mathildas tilstand: Mathilda har Yunis- 

Varon syndrom(multiple misdannelser), 

er tracheostomert, respiratoravhengig 

og har knapp på magen. Hun kan ikke 

røre seg eller snakke, men har lett-leselig 

ansiktsmimikk. Hun er ekstremt benskjør, 

men de er igang med behandling og 

krysser fingrene for at den har god effekt! 

Fra sykdommen ble beskrevet tidlig 

på åttitallet og frem til i dag er det kun 

rapportert ca. 15 tilfeller av syndromet 

(Wikipedia). 

I utgangspunktet ville altså denne lille 

familien på fire - Mathilda har en lillebror 

- ha forholdsvis stort behov for sansehjelpemidler 

for å stimulere Mathilda, og 

for å lette hverdagen for foreldrene og 

eventuelle assistenter. Det vi imidlertid fikk 

se da vi kom dit, var et hus med åpne, fine 

rom hvor det var god plass for rullestol, og 

et nesten påtagelig fravær av hjelpemidler. 

Det vi kunne se ved første øyekast, var 

Mathildas el-rullestol, og et sansehus. 

På grunn av Mathildas situasjon var det 

vanskelig å kunne benytte mye av utstyret 

som er tilgjengelig, så Mathildas foreldre 

fant ut at de ville kvitte seg med det de 

ikke hadde bruk for. 

Men de hjelpemidlene de har, har de 

virkelig bruk for. Mathilda er avhengig 

av respirator hele tiden, og for at de skal 

ha forsvarlig reserveløsning, har de to 

respiratorer i beredskap. I tillegg til dette 

har de kameraovervåkning av Mathildas 

seng, og hennes overvåkningssystem 

vises på skjerm på foreldrenes soverom. 

Som en ekstra sikkerhet har de anskaffet et 

bensindrevet aggregat for nødstrøm. Det 

hjelper til å opprettholde den tryggheten 

som skal til, og det gir mulighet for en 

normal rutine om strømmen skulle gå, og 

det har skjedd, forteller foreldrene. 

Av sansehjelpemidler har Mathilda et 

Et av Mathildas få hjelpemidler er hev/senkbadekaret 

sett med fiberoptisk lys, et sanserom og 

noen fargede lyslenker som familien har 

kjøpt hos Clas Ohlson. I tillegg har hun lillebroren 

sin som også gir henne impulser, 

ifølge foreldrene. Han er litt opptatt av 

storesøsteren sin, og når han er på farten, 

kan de tydelig se at hun reagerer på det, 

og reagerer annerledes enn om foreldrene 

gjør de samme tingene. 

På direkte spørsmål om hvorfor de ikke 

har flere hjelpemidler, svarer foreldrene at 

de ikke ser noen vits i å ha hjelpemidler 

for hjelpemidlets egen skyld. Det skal 

være et reelt behov, og det skal være mulighet 

for å få utnyttet det på en fornuftig 

måte. Hvis ikke, kan noen andre få nytte 

av det isteden. 

De har som filosofi at de skal prøve 

så langt de kan å føre et mest mulig 

«vanlig» liv hvor Mathilda inkluderes, men 

selvfølgelig vil det bli noen begrensninger. 

Det ligger i sakens natur. Mathildas 

far, som er tømrer, har bygd på/om 

på huset, slik at Mathilda har sitt eget 

soverom og sin egen stue, med tilgang 

til felles bad. Dette var en nødvendighet, 

sier foreldrene, fordi de har assistenter 

som avlaster dem, og som da kan 

oppholde seg i Mathildas del av huset 

sammen med Mathilda. På den måten 

får foreldrene reell avlastning i sitt eget 

hjem, med den tryggheten det gir, både 

for foreldrene og for assistenten, som har 

et stort ansvar med en bruker som er 

avhengig av respirator. 

Mathildas lille familie har innrettet seg godt, 

og både humøret og gjestfriheten er bevart 

Endringer i Brukerpassordningen: 

ET SkRiTT TiLBAkE FOR BRUkERnE 

Kilde: www.ffo.no 

NAV endret fra nyttår sine rutiner for 

Brukerpassordningen, noe FFO er svært 

kritisk til. Ordningen har blitt mer tungvint 

og brukerne må nå ta kontakt med hjelpemiddelsentralen 

i alle saker, uavhengig 

av om det gjelder service, reparasjon eller 

bytte av hjelpemiddel. 

Formålet med brukerpassordningen er å 

gi funksjonshemmede enklere tilgang til 

viktige hjelpemidler. I ordningen kunne 

brukerne selv bestille hjelpemidler direkte 

fra en leverandør, uten å gå via hjelpemiddelsentralen. 

Endringene som nå er foretatt 

begrunnes av NAV med at ordningen 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Memo er utviklet i samarbeid med 

Norges forskningsråd IT funk (IT for 

funksjonshemmede). 

 

var i strid med statens økonomireglement, 

og representerer et stort tilbakeskritt i 

brukernes tjenestetilbud. 

Tungvint og tidkrevende 

Selv om FFO er kritisk til endringene som 

er foretatt, aksepterer vi NAVs behov for en 

innstramming i brukerens mulighet til å 

bestille service, reparasjon eller utprøving 

av hjelpemidler i direkte kontakt med 

leverandør. 

- Men vi tror det hadde vært mulig å endre 

på ordningen uten å måtte gå tilbake 

til en praksis som oppleves som unødig 

tungvint og tidkrevende, sier kontorleder i 

FFO Cato Lie. 

Etter at endringene ble innført i år har 

FFO mottatt en strøm av henvendelser 

NYHET! 

Memo 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi jobber med hjelpemidler – det handler om mennesker 

 

fra fortvilte brukere som opplever at de 

er tilbake der de var før ordningen kom, 

i en slitsom og tidkrevende kamp for å 

komme til rett saksbehandler på hjelpemiddelsentralen. 

Problemene er etter hva 

FFO har fått meldinger om særlig store i 

Oslo og Akershus 

Forundret over prosessen 

- FFO opplevde at vi hadde et meget 

godt samarbeid med trygdeetaten 

under prosjektarbeidet som førte fram til 

innføring av Brukerpassordningen i hele 

landet. Vi er derfor forundret over at ikke 

brukerorganisasjonene ble tatt med på 

råd når NAV så at gjeldende praktisering 

måtte endres som følge av statens 

reglement, sier Lie. 


Erling tar de fleste utfordringer med et smil, og da norske 

talenter kom til byen, var han ikke sen om å ta utfordringen 

og meldte seg på. Morsom som han er, tenkte han at det ville vært 

gøy å prøve seg som stand-up-komiker! 

Erling på norske talenter 

Hva heter du a? 

Hei! Mitt artistnavn er 

Funkis-Erling og jeg skal 

ta litt stand-up for dere. 

Du var så flink. 

Eg syns at du 

ska videre eg… 

Kor gammal 

e du då? 

Bare start når du er klar! 

Men jeg tenkte 

å bli sittende 

da, hehe… 

Jeg synes du hadde en fantastisk 

tilstedeværelse på scenen, 

men vitsene var ikke ærlig talt 

ikke så veldig bra altså… 

Så fra meg, blir det 

desverre et nei. 

Ingen har bedre vitser 

enn meg! 

Hva kalles det når det 

er flere med å tenne 

opp i peisen? 

Mye ovn og men! 

Hva kaller man en 

impotent same? 

Slapp! 

Hva sier telefonene i Kina? 

Ling ling! 

Da er det opp til 

meg, og jeg er 

veldig usikker… 

Hva er verdenes 

mest oppdagete land? 

Finnland! 

Hva er verdenes 

mest oppdagete dyr? 

Elefant! 

Hvilken artist er det som 

aldri fryser på ørene? 

Katie Me-lua! 

Hva kalles barna til 

bondetampen? 

Tamponger, vel! 

Hva heter økonomiministeren 

i Kina? 

Tom Peng Pung! 

Hva er morsomt 

på kroppen? 

Nav-le-lo! 

Please, please, 

pliiiiiiiis… 

Kommer Erling videre på norske talenter? Følg med i neste utgave! 

? 

? 

? 

? 

? 

5 raske 

1 

KONKURRANSE 

I hver utgave fremover kommer vi til å ha konkurranse 

for våre lesere. Konkurransen vil bestå av 

spørsmål om innholdet i bladet, og svarene skal 

man kunne lese seg til. På den måten kan alle 

delta og vinne kule premier. 

Nevn tre biltyper som du kjenner til som kan brukes som handikapbil. 

2 

Sven Erik Fonnes har fått tilpasset en helt spesiell bil til sine behov. Hvilken bil er dette? 

3 

Hva er sansehjelpemidler? 

4 

Onsdag 21. og torsdag 22. mai arrangeres hjelpemiddelmesser. Hvor skal disse arrangeres? 

5 

Erling deltar i Norske Talenter. Hvilket talent er det han prøver å vise? 

SIDEN 

Hvordan delta: 

Send inn dine svar, navn, adresse og telefonnummer til mail@ergostart.com. 

Merk eposten med konkurranse. Trekning vil være 10. juni, og navn på 

vinnerne vil komme på trykk i neste utgave. 

Svarfrist 5. juni 2008 

Premier: 

1 premie. Gavekort på kr. 500 på ditt nærmeste kjøpesenter. 

2 premie. Tøff Erling t-skjorte 

Vi trekker i tillegg 5 vinnere som mottar 2 stk flaxlodd hver. 

Vinnere fra forrige nummer: 

1. premie: Solvår Oseid 

2. premie: Øyvind Slinning 

Sjekk posten, 

snart kommer premiene! 


Sansegang på 

nAv Hjelpemiddelsentral Aust-Agder 

Kilde: www.nav.no/ 010208 

Foto: Berit Gundersen 

«Sansegangen» som NAV Aust-Agder nå kan tilby 

funksjonshemmede på Harebakken i Arendal har 

fått stor oppmerksomhet. –Vi er svært tilfreds 

med oppmerksomhet omkring slik utradisjonell 

trening for funksjonshemmede, sier direktør for 

Hjelpemiddelsentralen Reidar Aars. 

NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder har som 

første sentral i landet laget en «Sansegang». Det 

handler om stimuleringshjelpemidler for barn og 

unger. Utstyret er alt fra musikk-sittesekk til speil, 

akvarium, bondesjakk, ulike former for kulespill, 

utstyr som gir lydeffekter når det trykkes på 

fargeknotter og bruk av mikrofon gir lys/fargeeffekter. 

Kuledyner virker beroligende. Barna kan 

kjenne på og utforske utstyret for å stimulere og 

trene sine ferdigheter. 

Stimuleringshjelpemidler er særlig tiltenkt de 

med større og sammensatte funksjonshemninger. 

De kan låne utstyr til trening, stimulering og 

aktivitet. «Sansegangen» gjør det mulig å prøve 

ut hjelpemidlene, og sammen med fagfolk. 

Sansestimulering er viktig for alle våre sanser; 

hørsel, syn, følelser, lukt, smak, balanse/likevekt/ 

rom- og retningsopplevelse og bevegelsessans. 

Treningen kan øke deres evne og muligheter til å 

ta inn informasjon fra omverden og til en bedre 

og mer helhetlig livskvalitet. 

Det var de ansatte i Arendal som fikk ideen 

til sansegangen, og som utarbeidet tilbudet. 

Gangen ble satt opp på dugnad, og alle ansatte 

opplever nå at gangen også virker stimulerende 

og øker trivselen 

på arbeidsplassen. 

Dermed 

bedrer arbeidsmiljøet,arbeidsgleden 

og gir 

muligheter for 

å forebygge og 

redusere sykefravær 

hos de 

som jobber på 

Hjelpemiddel- 

sentralen. 

Tekniske hjelpemidler til 

lek, trening og behandling 

for barn, ungdom og voksne 

Bamse Produkter 

K-G Meldalsvei 9, 1671 Kråkerøy 

Tlf: 69 30 01 05 Faks: 69 30 01 06 Mob: 920 39 196 

info@bamseprodukter.no 

www.bamseprodukter.no 

Juniorlekene 

Tekst: www.juniorlekene.org 

Foto: Juniorlekene/Kuipers 

Juniorlekene er et unikt stevne i sitt slag 

her i Norge, og er mer enn et vanlig 

idrettsstevne for funksjonshemmede 

barn- og ungdom. 

Juniorlekene er det eneste i sitt slag 

med internasjonal deltakelse. 

I tilegg til NFIs medlemslag mottar 

også en rekke organisasjoner og 

enkeltpersoner som gjennom sitt virke 

har kontakt med yngre fysisk funksjonshemmede 

stevneinnbydelsen. Det 

samme gjelder for barn og unge med 

Postboks 195, 2851 Lena 

Tlf: 61 16 28 90 

Mobil: 97 01 11 55 

Faks: 61 16 15 32 

Email: kontakt@kaorehab.no 

FRYSER DU? 

Pust inn 20 varmegrader i all 

slags vær med KAO rehabʼs 

unike patenterte kuldemaske. 

Ønsker du å bli kvitt problemet med kalde 

hender og føtter, har vi løsningnen for deg. 

VARMEHJELPEMIDLER FRA KAO REHAB 

hørsel- eller synshemninger. Dermed 

er det stadig flere som for første gang 

møter organisert idrett gjennom 

Juniorlekene 

Juniorlekene er et tilbud til alle fysisk 

funksjonshemmede barn og unge, 

også de som må ha hjelp til det meste. 

Utøvere som ikke har forutsetninger for 

å delta i ordinære idrettsgrener, f.eks. 

bordtennis eller svømming, kan delta 

på lik linje med alle andre i femkamp 

med ulike ferdighetsøvelser, 60m for 

elektrisk rullestol o.l. 

Mange av deltagerne har 

Juniorlekene som sitt største, - og 

kanskje eneste, - mål for året. 

KAO rehab har utviklet tekniske hjelpemidler som tilfører varme inn 

i et tynt sterkt nettingstoff der varmetråden, batteriet og termostaten er 

integrert i nettinghjelpemidlet. Alt som en enhet! Nettinghjelpemidlene 

passer inn i forskjellige typer av hansker, votter og sokker. 

Nettinghjelpemidlene føres inn i valgfrie produkter som brukeren selv 

kan velge etter smak, modell, farge, behov, aktivitet og årstid. 

Besøk vår nettbutikk på www.kaorehab.no 

For mer info se: www.kaorehab.no 

Tidligere aktive handikapidrettsutøvere 

trekkes inn i tilrettelegging og 

gjennomføring av Juniorlekene. Dette 

som et bevis på å bygge idrett for barn 

og unge på de ressurser og erfaringer 

som allerede finnes innen handikapidretten 

Hovedsatsingsområde for 

Norges Idrettsforbund og Norges 

Funksjonshemmedes Idrettsforbund 

er «idrett for alle», med viktige stikkord 

som barn og ungdom, rekruttering, 

nye skadegrupper, tilbud for de med 

de største handikap, mosjonsidrett osv. 

Juniorlekene er trolig et av svært få 

tiltak som kan sier å favne det meste av 

innholdet i denne satsingen. 

Sosiale aktiviteter 

Lørdag kveld blir det tradisjonelt arrangert 

diskoaften med dans, underholdning, 

spill og andre aktiviteter. 

Deltakelse 

Forhåndsinformasjonen er nå på 

web – www.juniorlekene.org. Du 

vil finne en lenke til påmeldingsskjemaet 

på denne siden (www.ohil. 

org/jrlekene/Juniorlekene_2008/ 

Pameldingsskjema_Juniorlekene_2008. 

pdf). Påmeldingsfrist er i skrivende 

stund satt til 30. april. 

Rekorden når det gjelder deltagelse på 

Juniorlekene ble oppnådd ved 10-års 

jubileet og er på 130 deltagere fra 

Norge og Sverige. 

Kaho Rehab 90x132.indd 1 06-09-07 17:19:45 


Under huden 

månedens portrett 

Under huden på Jan Brakstad: 

Med optimisme 

og løsninger i lomma 

Innerst inne i Romsdalfjorden, i Nesset kommune, finner vi fembarnsfar 

Jan Brakstad (52). Han har tid til naturen, og til å tenke ut det neste 

geniale hjelpemidlet for sine egne barn eller andre funksjonshemmede. 

Tekst/foto: Hilde Stette 

Over en bro, inn i en tunnel, dal inn og dal 

ut, fjord ut og fjord inn, stadig færre møtende 

biler, stadig smalere vei, stadig mer 

vakker og målbindende natur. Her bor Jan 

Brakstad, og han elsker utfordringer. Det er 

om natten han tenker ut sine mest kreative 

løsninger. Alle oppgaver som kommer 

til ham, angriper han uredd, løsningsorientert 

og med masse engasjement. Det er 

hjelpemidler for funksjonshemmede han 

brenner for, og det er mye å ta tak i når det 

gjelder å perfeksjonere et hjelpemiddel. 

Personlig bedrift- solide produkter 

To av Brakstads barn har albinisme, og 


er svaksynte og svært lyssky. Mangel 

på pigmenter gjør at de mangler sine 

«innebygde solbriller», og det er vondt 

å holde øynene åpne. Når andre folk 

åpner dørene og springer ut i sola, vil 

albinistene helst inn. Brakstads to sønner 

har hatt behov for mange hjelpemidler 

opp gjennom årene, og far har sett det 

som sin oppgave å optimalisere og 

forbedre hjelpemidlene ut fra barnas 

behov. Arbeidstimene i uthuset ble til 

en bedrift, og i dag selger Brakstad sine 

hjelpemidler til sentraler i hele landet. 

Bare sentralen i hans eget hjemfylke har 

ennå ikke vist interesse for ham som 

ressurs og hans produkter. 

Det er ikke bare bord hos Jan 

– Men man blir vel aldri profet i egen 

stat, blir man vel?, spør Brakstad lattermildt. 

Hans bedrift Handy Tech er ikke 

stor, men den er svært personlig. Hvert 

eneste hjelpemiddel blir laget omhyggelig 

og med følelse. Nøyaktighet 

Jan er en mann med mange jern i ilden, som 

brenner for sitt virke 

og godt materiale gir produktene en 

enorm varighet, og Brakstad er stolt 

over at hjelpemidlene hans sjelden eller 

aldri går opp i limingen. 

Sta og optimistisk 

Stahet og optimisme er drivkraften som 

gjør at Jan Brakstad ikke har gitt opp 

det vanskelige markedet. Andre aktører 

i landet som driver med hjelpemidler er 

så store, at de spiser slike som Brakstad 

opp i et jafs. Hvordan han har overlevd 

blant hjelpemiddelgigantene i alle disse 

årene, er ren stahet og selvfølgelig også 

et ønske om optimale forhold for sine 

egne barn og andre funksjonshemmede 

i Norge. Noen markedsføring har 

han ikke mulighet til å prioritere, men 

det gode ryktet har hjulpet ham frem 

til nå. Hans økonomiske rådgiver sa en 

gang til ham: Du handler med hjertet og 

ikke med hodet! 

– Han har nok rett i det, humrer 

Brakstad bak den frodige barten. Når 

bedriften blir så personlig, er det umulig 

å være kynisk, sier han, og hinter til at 

han har en rik samvittighet og ikke liker 

tanken på å sko seg på andres lidelser. 

På samme tid går det nok ut over familien, 

som godt kunne trengt noen ekstra 

kroner i kassen. 

For å handle i tråd med sine moralske 

prinsipper, har Brakstad satt produksjonen 

over til en vernet bedrift i Surnadal 

når etterspørselen er stor. Understellet 

blir laget av en annen vernet bedrift i 

Rissa i Sør- Trøndelag. Brakstads bakgrunn 

som hjelpepleier innen vernepleie 

gav ham ideen om at han kan 

skape en vinn-vinn- situasjon ut av økt 

produksjon. Prismessig er hans produkter 

svært konkurransedyktige. 

Gode tilbakemeldinger fra brukere 

Gode tilbakemeldinger fra brukere og 

en brennende interesse for spesialtilpasning 

har gitt Brakstad pågangsmot til å 

Han er også en ihuga 

bueskytter 

fortsette med å tenke 

ut spennende nyheter 

innen hjelpemidler, 

og han fryder seg når 

sentralene gir ham 

utfordrende oppgaver 

som han må løse. Det 

var Brakstads eldste 

sønn (28), som også er 

svaksynt, som overbeviste 

sin far om at man 

kan oppnå akkurat det 

man vil i denne verden, 

selv om samfunnet 

stadig vekk forsøker 

å sette en stopper for 

det. Han ble lærer på 

tross av rådgivere som 

mente han ikke burde 

bli det, han tok mastergrad 

i Bergen, tok 

mopedlappen, deltok 

i verdensmesterskapet 

i karate, tok dykkersertifikat, 

og klarer seg minst like godt som 

andre i dette livet. 

Med seks sauer som snart skal ha lam, 

høns, hane, kyllinger, motorsykkel, båt, 

fem barn, egen bedrift og stor interesse 

for jakt, fiske og bueskyting, har Brakstad 

Også hønene har 

sin plass hos 

Jan Brakstad 

Under huden 


nok å henge fingrene i. Men han vil alltid 

brenne for hjelpemidler og spesialtilpasninger. 

Slik er det bare med Jan Brakstad! 

Jan Brakstads bedrift heter Handy 

Tech og informasjonkan finnes på 

www.handy-tech.no 


Under huden 


Oppfinnsomhetens resultater 

Handy Modulpult 

(øverst): Elektrisk hev- og senkbart 

arbeidsbord med skråplate. Kan heves 

helt opp i ståstilling. Leseplaten er innsatt 

med magneter for å holde bøker og 

annet utstyr på plass. Arbeidsbordet har 

åtte strømuttak under bordplaten og en 

hovedstrømbryter. Det følger dessuten 

med en sidekassett ved behov. Alle seks 

hjulene er doble, og har bremser og 

gummi som ikke setter merker i underlaget. 

Dette for å gjøre bordet stabilt i 

forhold til bruk for lese-TV eller andre produkter 

som trenger helt stabilt underlag. 

Kan leveres med joystick. 

Handy Hjørnebord 

(midten): Sekskantet bord for både barn 

og voksne. Er skapt slik for å fungere i 

skolesituasjon/ gruppearbeid. Det er funksjonelt 

når flere elever skal sette sammen 

pultene sine. Bordet har elektrisk hev- 

senk, og leveres med en avlastningsplate 

som kan brukes på begge sider av bordet. 

Kan brukes i et hjørne, og kan heves så 

høyt at barn kan stå og jobbe. 

Handiflexi 

(nederst): Arbeidspult med utsparing og 

sidekassett. Tenkt til blant andre rullestolbrukere. 

Har elektrisk hev- senk. Kan 

spesialtilpasses. 

Noen av Jans produkter. Ovenfra og ned: 

Handy modulpult, Handy hjørnebord og 

Handiflexi bord. 

Detaljene er viktige. 

Utmerkelse til hjelpemiddelindustrien 

Hjelpemiddelindustrien har tradisjonelt sett ikke vært veldig opptatt av 

design. Dette er i ferd med å endre seg. 

Tekst: Rune Simensen 

Foto: Krabat AS 

Krabat AS, som holder til på Hvalstad, 

har som slagord «Stolt av å være annerledes». 

Hjelpemidler har gjennom 

tidene ligget litt etter når det gjelder 

design; bruksegenskapene har vært i 

fokus og designet har nærmest vært 

«glemt». Dette er i ferd med å endre 

seg. Krabats mottagelse av «Merket for 


god design» fra Norsk Designråd for 

hjelpemiddelet «Krabat Pilot» er et stort 

steg i riktig retning, ikke bare for Krabat 

spesielt, men også for bransjen som 

helhet. Forhåpentligvis vil dette sette 

mer fokus på design innen hjelpemiddelbransjen, 

og dermed komme 

brukerne til gode. Krabat Pilot er et 

såkalt «krabbehjelpemiddel» og skal 

hjelpe barn til å lære seg å krabbe, og 

til å kunne forflytte seg selv. 

Jurykjennelsen 

Fra www.norskdesign.no har vi sakset 

jurykjennelsen: Krabat Pilot tar 

små mennesker på alvor og likestiller 

nAv vil spare tid og penger 

Kilde: NAV og dagensmedisin.no 

Tekst: Rune Simensen 

At Norge har en geografi som på mange områder gjør mange ting uforholdsmessig kostbart og tidkrevende, er ingen overraskelse. 

At NAV har gjennomført et prosjekt for å spare tid og penger, både for sin egen organisasjon og for hjelpemiddelbrukere, 

er derimot kanskje ikke så godt kjent. 

Lange avstander 

Det er kanskje spesielt i Troms og Finnmark, hvor avstandene er store og befolkningen bor forholdsvis spredt, at det 

kan være mest å hente om NAVs pilotprosjekt viser seg å være anvendbart i praktisk bruk. NAVs pilotprosjekt går ut på å 

benytte videokonferanse til samhandling i forbindelse med brukersaker. Hjelpemiddelsentralene har benyttet videokonferanser 

i en rekke år, men ikke i denne typen saker. NAV har begrenset prosjektet til å gjelde barn. 

Prosjektet innebærer at kommunene blir utstyrt med videokamera, og de filmer barna i sine omgivelser og sitt naturlige 

miljø. På denne måten blir prosessen mer behagelig for barna. Deretter blir videoen vist under en videokonferanse, hvor 

de involverte fagpersoner er med. Ut fra dette kan man avgjøre hvilke tiltak og hjelpemidler som vil fungere best for barnet. 

At det kan være mye å hente ved å benytte en slik modell, er man ikke i tvil om. Ved den tradisjonelle metoden med 

møter inkludert reisetid, som kan vare opp til flere dager, blir kostnadene svært høye. Om den nye modellen blir tatt i bruk 

i full skala, kan et slikt møte gjøres på et par timer. Det betyr at kostnadene ved hver enkelt sak blir betraktelig redusert, og 

kommunene kan gi et enda bedre tilbud uten å øke kostnadene. Det kommer alle til gode. 

Like bra? 

Kan man virkelig ta en like god avgjørelse ved at hver enkelt deltaker i et møte sitter alene på hvert sitt kontor og ser på en 

skjerm og snakker i en mikrofon? Betyr ikke den sosiale omgangsformen og utvekslingen av kompetanse og kunnskap 

noe for utfallet? Ergostart har ikke svaret på det, men vi stoler på at fagpersonellet har det. I følge Liv Welde Johansen er 

kvaliteten på beslutningene like god som ved et møte. 

Imidlertid er det mange ting som må på plass for at en slik metode skal kunne brukes og utnyttes fullt ut. Man må ha alt 

nødvendig utstyr i hver enkelt kommune, personellet må ha opplæring i bruk av utstyret, og bruken må sannsynligvis 

også tilvennes. Det er nok ikke alle som føler seg like komfortable med den «nye» måten å kommunisere på. 

Man kan også tenke seg denne typen verktøy i bruk i andre deler av det offentlige. 

funksjonshemmede og vanlig fungerende på en inkluderende måte. I tillegg til 

klare funksjonelle brukerfordeler, har produktet en helhetlig og robust design 

som glir godt inn i enhver lekesituasjon og bidrar til å viske ut fysiske forskjeller. 

Krabat Pilot gir barnet aktiv hjelp til å løfte hoftene, slik at det får knærne under 

seg og blir inspirert til å krabbe. Løftebevegelsen er dynamisk og endrer seg 

hele tiden når barnet krabber. Gode detaljer gjør produktet brukervennlig, trygt 

og lett å manøvrere. Ved bruk av tøffe farger og et formuttrykk som signaliserer 

bevegelse, fart og positive stemninger, når man frem til barnet selv, aktørene i 

hjelpeapparatet og, ikke minst, foreldrene. 

Forretningsidé 

I følge daglig leder i Krabat AS, Tom-Arne Solhaug, er design en viktig del av 

forretningsidéen, nettopp på grunn av at mange hjelpemidler er så stygge, 

at de kan være stigmatiserende. Dette har altså motivert Krabat AS til å skape 

hjelpemidler som både er pene å se på, samtidig som de er funksjonelle. 

Krabat Pilot er, siden den ble introdusert i januar 2007, blitt så populær, at alle 

hjelpemiddelsentralene nå tilbyr denne til funksjonshemmede barn. Designet 

er utformet av Formel Design. 

Krabat AS har fått Norsk Designråds utmerkelse 

«Merket for god design» for krabbehjelpemiddelet 

«Krabat Pilot» 


På hugget 

informasjon og rettigheter 

Støtte til transport for personer med funksjonshemninger 

eller andre forflytningsvansker 

Utgangspunktet for alle transportordninger, 

også for de som skal dekke funksjonshemmedes 

og forflytningshemmedes behov, er at 

dette dekkes av det vanlige kollektive tilbudet. 

Det er ikke ansett som en menneskerett å 

ha egen bil. 

Veldig mange oppfatter det motsatte, 

at selv om de er syke/skadde, så har 

de krav på å benytte bil like mye som 

de tidligere gjorde. Det må de gjerne 

gjøre, men da for egen regning – slik 

som friske personer også gjør. 

Alle de andre ordningene, om det er 

TT-kort, grunnstønad og/eller trygdebil, 

er ment å være et supplement til 

dette tilbudet. Dette tilbudet er også 

fremkommet som en erkjennelse av at 

de offfentlige/ordinære kollektivtilbud 

ikke er dekkende for alle brukergrupper 

– særlig ikke de med funksjons- 

og/eller forflytningshemminger. 

De ordninger som finnes i dag er 

hovedsakelig: 

• Trygdebil (med grunnstønad) 

• Grunnstønad 

• TT- kort 

I tillegg er det enkelte andre 

ordninger jeg kort skal nevne, så som 

reisetilskudd ved midlertidig sykdom 

og i enkelte tilfeller dekning av reiseutgifter 

når man går på yrkesrettet 

attføring. 

Trygdebil 

Trygdebil, eller Stønad til anskaffelse av 

motorkjøretøy eller annet transportmiddel, 

er hjemlet i Folkstrygdlovens § 

10-7h, med tilhørende forskrift. 

Som sagt over, er det ingen menneskerett 

å ha egen bil. Samtidig er det en 


erkjennelse vi må gi, at «alle» ønsker seg 

egen bil. I tillegg er det klart at bil koster 

penger – mye penger. 

Det synes å være en utbredt oppfatning 

at trygdebil skal være gratis for brukeren. 

Dette er ikke tilfelle. Ordningen 

må ses i sammenheng med grunnstønadsordningen, 

hvor grunnstønad 

skal dekke de ekstrautgifter som 

påføres pga. sykdom. Det vil si at også 

funksjons- og forflytningshemmede 

må betale «grunnutgiften» ved å ha bil 

selv, men at det offentlige subsidierer 

bilholdet med å dekke ekstrautgiftene. 

Trygdebilordningen er to- delt, med 

hensyn til hvilke behov, og dermed 

hvilken bil, som søkeren har. 

Gruppe 1 bil er ordinære personbiler 

og her står medlemmet fritt i valg av 

bil, enten ny eller brukt. Medlemmet 

må selv stå for kjøp av bilen og må 

sørge for at kjøretøyet er hensiktsmessig 

og at det vil vare ut stønadsperioden. 

Dette gjelder også hvis det er behov for 

spesialtilpasninger. 

Med gruppe 2 bil menes spesialtilpassede 

kassebiler, dvs. som hovedregel 

varebiler som omregistreres til personbiler. 

Kombibiler og flerbruksbiler 

omfattes også der dette er den mest 

hensiktsmessige løsningen, og kassebil 

er alternativet. Dette kan for eksempel 

gjelde bil til barn. Det er videre et vilkår 

at bilen er spesialtilpasset med heis 

eller rampe. Gruppe 2 biler er prisforhandlet 

og skal bestilles gjennom 

Advokat Thomas Myran skriver for 

Ergostarts lesere om problemstillinger innenfor 

trygdesystemet og forvaltningen 

hjelpemiddelsentralen. 

Det er ingen nedre aldersgrense for bilstønad, 

men det kan ikke gis stønad til 

bil til personer som først fyller vilkårene 

etter fylte 70 år. 

Medlem som får stønad til bil i 

gruppe 1, tilstås stønad i form av et tilskudd 

som ikke er knyttet opp mot noe 

bestemt kjøretøy, mens medlem som 

får bil i gruppe 2, tilstås stønad i form 

av et lån knyttet opp mot et bestemt 

kjøretøy. 

Det er viktig å merke seg, at trygdebilen 

er ment å vare i 11 år, og at det som 

hovedregel ikke gjøres unntak fra dette. 

Dvs. at bilen skal kunne brukes i 11, med 

mindre behovet endrer seg vesentlig. 

Ihht. forskriften til Ftrl. § 10-7 h, 

oppstilles følgende vilkår for at stønad 

til bil kan gis til funksjons- og forflytningshemmede 

som eget kjøretøy for 

å: reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, 

utføre sin funksjon som 

hjemmearbeidende, forhindre eller 

bryte en isolert tilværelse, 

avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen 

medfører en særlig 

stor pleiebyrde, og derved bidra til å 

forhindre innleggelse i helseinstitusjon 

o.l. 

I tillegg kreves det at sannsynliggjort 

reelt og betydelig behov for transport, 

og funksjonshemmingen må være av 

en slik art at reise med buss, båt, tog, 

trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike 

belastninger av varig art at det ikke er 

rimelig å forlange det. 

Det kan ikke gis stønad til anskaffelse 

av kjøretøy dersom medlemmets behov 

for transport kan dekkes tilfredsstillende 

av vedkommendes familie, ved transportordning 

for funksjonshemmede 

eller på annen måte, eventuelt med 

andre former for offentlig støtte som 

for eksempel grunnstønad eller tilskudd 

etter skolelovgivningen e.l. 

Det er også viktig å merke seg at 

tilskudd og lån er behovsprøvd, og kan 

bli avkortet/redusert etter inntekt. 

Grunnstønad 

Grunnstønad (Folketrygdlovens kapittel 

6) skal dekke nødvendige ekstrautgifter 

til en rekke formål, for eksempel 

transport. Dette inkluderer også drift av 

trygdebil. 

Det er løpende ekstrautgifter til 

transport som kan danne grunnlag for 

grunnstønad. Det er ikke grunnstønad 

som skal ytes for å anskaffe bil eller 

andre transportmidler. Grunnstønad skal 

På hugget 

informasjon og rettigheter 

som nevnt subsidiere den økte driftskostnaden 

som er påført pga. sykdom 

eller skade. 

I vurdering skal det vurderes om 

medlemmet har behov for annen type 

transport enn tidligere, og om dette 

medfører ekstrautgifter. 

Det som vektlegges er blant annet 

om medlemmet på grunn av sykdom, 

skade eller lyte må bruke transportmiddel 

hvor han tidligere gikk eller syklet 

eller han må reise på en dyrere måte 

enn tidligere. Dersom en ikke kan 

sammenlikne medlemmets tilstand før 

og nå, må det sammenliknes med hva 

«friske personer» vanligvis benytter til 

samme formål. 

I dette ligger at grensen nok er 

nokså høy. De fleste friske personer 

har et relativt omfattende og dyrt 

bilhold i dag, slik at ekstrautgiftene må 

dokumenteres godt for å få grunnstønad 

til transport. 

Slike ekstrautgifter kan være i form av 

utgifter til drosje, privat kjøring som 

for eksempel familie og venner forestår, 

drift av egen bil eller unntaksvis 

økt bruk av offentlig kommunikasjon. 

Grunnstønad til drift av egen bil, 

eller trygdebil, ytes bare dersom det 

i dag faktisk er en ekstrautgift. Selv 

om medlemmet bruker egen bil, kan 

utgiftene til drift av bilen bare legges 

til grunn dersom bil faktisk er det 

billigste aktuelle transportalternativet. 

Dersom det f.eks. viser seg at drosje er 

et billigere - og samtidig hensiktsmessig 

- transportalternativ, skal man se 

bort fra bilutgiftene og legge til grunn 

de utgiftene medlemmet ville ha hatt 

ved bruk av drosje. 

Grunnstønad til drift av egen bil kan 

ytes både til reiser knyttet til arbeid, 

opplæring, eget erverv og til bedring 

av den alminnelige funksjonsevne. 

I denne vurdering skal NAV undersøke 

hvilke utgifter medlemmet 

hadde til transport tidligere. Dersom 

medlemmet hadde egen bil, vil det 

allerede foreligge utgifter til årsavgift, 

forsikring, drift og vedlikehold, og 

grunnlaget vil da være de ekstrautgiftene 

som nå har påløpt. Dette kan 

være økte driftutgifter, økte forsikringsutgifter 

eller annet. 

Vurderingen skal gjøres individuelt 

og konkret for hver enkelt søker, og 

det er opp til søker å sannsynliggjøre 

sine ekstrautgifter. Dette gjelder 

uavhengig av om det er tilstått stønad 

til bil etter § 10-7, eller det er en privatfinansiert 

bil. 

Hovedregelen for stønad til drift av 

bil er at det ytes sats 3, men i enkelte 

tilfeller kan både lavere og høyere satser 

benyttes, jfr. det som er sagt over. 

TT-kort 

Fylkeskommunene har en ordning 

som kalles TT-kort – Tilrettelagt 

Transport. 

Personer som på grunn av funksjons- 

og/eller forflytningshemming har 

betydelige problemer med å bruke 

ordinære kollektive transportmidler, 

kan søke om å komme inn under 

ordningen med TT-kort. 

Søknaden skal fremsettes overfor 

sosialtjenesten i kommunen. 

TT-kortene skal brukes til fritidsreiser, 

enten med drosje eller annen 

spesialtransport. Ingen har rettskrav 

på TT-kort, og det gjøres en skjønnsmessig 

vurdering i hvert enkelt tilfelle, 

hvor søker kan tildeles et gitt antall 

turer/kort. 


Under huden 


Reisetilskudd 

NAV yter reisetilskudd som et virkemiddel for å 

holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid. I 

disse tilfellene yter man reisetilskudd i stedet for sykepenger 

eller rehabiliteringspenger. Tilskuddet skal 

gå til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter 

til og fra arbeidsstedet, slik at mottaker «slipper» 

å gå sykmeldt pga. transportproblemer. 

Det er kun yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig 

næringsdrivende, frilansere) som har behov for 

transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager 

som kan få reisetilskudd. 

I vurderingen skal NAV se på om transportbehovet 

er midlertidig. Det er i utgangspunktet ingen 

begrensning av antall dager det kan ytes reisetilskudd. 

Det er transportbehovet som må være midlertidig, 

ikke sykdommen eller skaden. 

Denne ordningen ligner litt på grunnstønad, i 

alle fall ved beregningen. NAV foretar en beregning 

hvor de ordinære reiseutgifter til og fra arbeidsstedet 

trekkes fra, og man får dekket ekstrautgiftene. 

Refusjonen utbetales når NAV har fått kvittering 

på transportutgiftene. 

Dekning av reiseutgifter knyttet til yrkesrettet 

attføring 

Hvis man er i tiltak på yrkesrettet attføring, ytes 

stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige 

reiser i forbindelse med attføringstiltaket. Dette 

følger av forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om 

yrkesrettet attføring § 2-4. 

MP3-spilleren og nedsatt hørsel 

For mange har det blitt en 

selvfølgelighet å alltid høre på 

musikk. Men dessverre kan bruk 

av mp3 spiller med høy lyd føre 

til hørselsskader. Ved å høre på 

mp3-spilleren maks 60 minutter av 

gangen og med maks 60 % volum 

har du gjort ditt for å forebygge. 


Sjokkerte over nAvs proppeavgjørelse 

- Måten NAV har håndtert saken på vil føre til at kompetansen på å produsere 

propper til høreapparater vil forsvinne ut av landet, sier leder i 

LFH Hørsel, Tove Gjennestad (i midten) og Ingrid Kristoffersen (t.v.) 

og Maj Brit Høvik, begge styrerepresentanter for Norsk Audiografforbund. 

Tekst/foto: Trym Helbostad/www.nhf.no 

NAV utlyste en anbudskonkurranse hvor ni tilbydere deltok. 8. 

april ble Starkey valgt som leverandør av propper til høreapparater 

i fire av landets regioner, mens Medus ble tildelt en 

region samt en landsdekkende suppleringsfunksjon. 

Kontraktene har en totalkostnad på 13,4 millioner kroner 

og har i utgangspunktet ti måneders varighet, med mulighet 

for forlengelse. Både Starkey og Medus fikk toppscore fra NAV 

når det gjaldt de to aktuelle kriteriene, som først og fremst 

var lavest mulig pris, men også best mulig leveringssikkerhet. 

NAV mente det ville være vanskelig å måle de ulike proppeleverandørene 

uti i fra kvalitet, derfor ble dette kriteriet utelatt. 

I et marked hvor 22 leverandører frem til nå har levert et større 

eller mindre antall propper til landets høresentraler, blir det en 

ny hverdag om drøye to måneder. For leverandører som har 

spesialisert seg på proppeproduksjon, betyr det sannsynligvis 

kroken på døra når all leveranse skal besørges av to aktører. 

Blir en monopolsituasjon 

Norsk Audiografforbund (NAF) mener NAVs valg får 

negative konsekvenser, også for brukernes og fagfolkenes del. 

- Nå opprettes det tilnærmet monopol på levering av propper 

i Norge. Audiografene får ikke lenger mulighet til å bytte 

leverandør hvis man ikke er fornøyd med produktet eller servicen 

fra leverandøren. Er det sunn konkurranse, spør Monica 

Rolandsen, som er leder i NAF. 

Dersom mye av produksjonen blir flyttet til utlandet, frykter 

NAF at man mister det nære samarbeidet som har preget 

NAV har talt; Medus og Starkey skal levere alle propper til 

høreapparater fra 1. juni. Utfallet av anbudskonkurransen 

sjokkerer både leverandører og Norsk Audiografforbund. 

proppetilpasningen frem til nå. 

- Mye av kompetansen som er opparbeidet 

gjennom svært mange år, vil 

forsvinne med et pennestrøk fra 1. juni 

i år. Så langt har proppeproduksjonen 

fungert veldig bra, og her snakker vi 

om et håndverk som forutsetter nært 

samarbeid mellom bruker, audiograf og 

leverandør. Når prisen spiller en så avgjørende 

rolle i et anbud, kan brukerne 

risikere lange leveringstider og redusert 

kvalitet på proppene, sier Rolandsen. 

En propp er ikke bare en propp 

Lederen i LFH Hørsel (sammenslutningen 

for leverandører av hørselstekniske 

hjelpemidler) og daglig leder 

i GNResound, Tove Gjennestad, rister betenkt 

på hodet. En ekstra bekymring for 

hennes del er at ti ansatte står i fare for å 

miste jobben med å produsere propper. 

GNResound var en av leverandørene 

som tapte kampen om anbudet. 

– Det er veldig trist for våre trofaste 

ansatte i Stjørdal, men vi sitter ikke rolig 

og ser på dette. Vi vil benytte klagemuligheten 

(innen 23.4. journ.anm.). 

Skulle beslutningen stå fast, består 

GNResound fordi proppeproduksjon 

”bare” er en del av virksomheten vår. Det 

som er bekymringsverdig er at veldig 

mye av kompetansen på proppeproduksjon 

i Norge forsvinner og konkurransen 

i markedet reduseres. Ved neste 

anbud på propper vil det sannsynligvis 

bare være Medus og Starkey igjen i 

markedet. Jeg synes det er kortsiktig fra 

NAVs side når man ikke opprettholder 

konkurransen i markedet. Men slik går 

det altså når det er pris og leveringskapasitet 

som gjelder for NAV og ikke 

kvalitet, sier Tove Gjennestad. 

– En propp er ikke bare en propp, 

det er mye arbeid som ligger bak en 

god propp. Og det er samarbeidet 

over tid mellom proppeleverandør og 

- Jeg frykter at NAV ikke ser konsekvensene av proppeanbudet, ikke minst når det gjelder tilpasning 

av propper til spebarn, sier ledende audiograf ved høresentralen på Rikshospitalet, Lisbeth Wingaard. 


høresentral som fører til gode resultater. 

Nå vil veldig mye av denne historikken 

gå tapt og man må begynne på nytt, 

påpeker Gjennestad. 

Hun frykter at måten NAV har gjennomført 

proppeanbudet på, vil gjenta seg 

når anbudet for levering av høreapparater 

blir lagt ut høsten 2008. 

Har ikke blitt hørt 

– Jeg har en sterk mistanke om at 

NAV ikke har hørt på referansegruppen 

når det gjelder anbudet på propper 

til høreapparater. 

Det sier ledende audiograf ved høresentralen 

på 

Rikshospitalet, Lisbeth Wingaard. 

Hun er blant fagfolkene i hørsels-Norge 

som er svært overrasket over utfallet av 

anbudskonkurransen om levering av 

propper til høreapparater. Avtalen trer i 

kraft 1. juni og fra det tidspunktet skal to 

leverandører, Starkey og Medus, forsyne 

alle landets høresentraler med over 

40.000 propper på årsbasis. 

Lisbeth Wingaard har tatt kontakt med 

NAV for å fortelle om hvilke konsekvenser 

hun frykter at utfallet av anbudskonkurransen 

vil få. 

– Når jeg får til svar at man ikke 

kjenner til våre pasienters spesielle 

behov for propper til høreapparater 

blir jeg veldig overrasket. Jeg har en 

sterk mistanke om at referansegruppen 

ikke har blitt hørt. Hvis det viser seg 

å stemme, samtidig som man bruker 

referansegruppen som alibi ovenfor 

resten av fagmiljøet, blir jeg skremt. 

Lisbeth Wingaards mistanke blir bekreftet 

av lederen i Norsk Audiografforbund. 

– NAF har hatt to representanter i 

referansegruppen til NAV. De ga klart 

uttrykk for NAFs holdning i forkant av 

anbudet, men ble ikke hørt, forteller 

Monica Rolandsen. 

Gode produkter på markedet 

Høresentralen ved Rikshospitalet har 

gjennom flere år samarbeidet med 

proppeleverandørene Hansen Teknikk 

& Co AS, Sanitas Øreproppteknikk AS og 

GNResound. 

– Alle produsentene vi bruker, har 

vi nær kontakt med. De kjenner våre 

pasienters behov og det gjør det lettere 

for produsentene å tilpasse seg nye 

behov når de oppstår, forteller Lisbeth 

Wingaard som er oppriktig lei seg over 

at samarbeidet med de tre leverandørene 

avsluttes 1. juni. 

– Den konkurransen som har vært 

på det norske markedet, har ført til 

gode produkter gjennom et samspill 

mellom brukere, audiografer og 

produsenter. Det miljøet som er opparbeidet 

rundt produksjon av propper 

i Norge er gull verdt. Jeg synes det er 

veldig alvorlig at denne kompetansen 

nå ser ut til å forsvinne. Husk, du går 

ikke på skole for å lære deg å lage 

propper til høreapparater, du lærer det 

over tid hos en produsent. 

viktig med levering til rett tid 

Som fagperson er hun redd for hva 

framtiden bringer. 

– Jeg frykter at mange pasienter 

vil få et dårligere tilbud. Jeg setter 

spørsmålstegn ved om en produsent 

som skal levere titusenvis av propper til 

det norske markedet, klarer å håndtere 

logistikken og ikke minst tilpasse seg de 

særegne, lokale behovene som eksisterer, 

sier Wingaard. 

I følge Wingaard vil Høresentralen ved 

Rikshospitalet spesielt merke endringene 

når det gjelder tilpasning av 

propper til spebarn, men også når det 

er snakk om pasienter med deformerte 

ører og kreftpasienter. Spebarn har som 

et eksempel behov for nye propper 

hver tredje uke. 

–For våre pasienter er det svært viktig 

at logistikken fungerer og at proppene 

er her når pasientene har time. Vi har 

tidligere samarbeidet med leverandører 

som ikke har klart å overholde leveringstider, 

og vi vet hvilke frustrasjoner 

og komplikasjoner det medfører for 

pasientene, sier Lisbeth Wingaard. 

vi skal gjøre vårt beste 

– Å få tildelt fire regioner betyr veldig 

mye for Starkey. Vi har lang erfaring 

med å lage propper og føler vi har laget 

gode propper gjennom mange år. Vi 

skal gjøre vårt beste for å gi det beste 

produktet og den beste servicen, sier 

Øystein Bratteli, som er salgssjef og 

leder for proppeavdelingen i Starkey. 

Starkey er vinneren i anbudskonkurransen. 

Starkey har hovedsete i Stavanger, 

hvor det også foregår produksjon av 

myke propper. Seks personer er involvert 

i proppeproduksjonen i dag, og vil 

få følge av tre personer i nær framtid. 

I tillegg vil Starkey benytte seg av sitt 

internasjonale produksjonsapparat for 

å kunne levere anslagsvis 35.000 propper 

til norske høreapparatbrukere. 

– Samtidig vil jeg si at jeg har stor 

medfølelse for dem som mister jobben 

på grunn av dette. Jeg har jobbet 

mye med propper og vet hvordan 

hverdagen er, jeg har vært i samme 

situasjon selv. Det kunne like godt 

skjedd oss, nå var vi heldige. Men vi 

har ingen garanti for hva som vil skje 

neste gang, sier Bratteli. 

Han skjønner at audiografene er usikre 

på hvordan samarbeidet med nye 

leverandører vil påvirke arbeidshverdagen. 

– Jeg har stor forståelse for at man 

er lei seg for å miste en leverandør 

man har et godt forhold til, og ser det 

som naturlig at det vil være en overgangsperiode 

før man blir godt kjent 

med Starkey og våre produkter. Men 

det er NAV som bestemmer hvordan 

de vil ha det og det må alle parter 

forholde seg til, sier Bratteli. 

Medus har tidligere levert et beskjedent 

antall propper til det norske 

markedet, og har inngått avtaler med 

tyske Dreve og amerikanske Microsonic 

for å sikre tilstrekkelige leveranser fra 

sommeren av. Medus regner med å 

forsyne det norske markedet med inntil 

10.000 propper. 

– Jeg synes det er veldig synd at 

noen mister arbeidet på grunn av 

denne nye avtalen. Men det er NAV som 

har satt de nye rammebetingelsene 

og de får ikke vi gjort noe med. Når 

anbudskonkurransen ble utlyst, leverte 

vi et anbud vi mente var godt. Vi så 

tydelig at pris var avgjørende faktor, sier 

daglig leder Terje Brunstad. Han forteller 

at den nye kontrakten er med på å sikre 

driften ved Brandbu-firmaet, samt åpner 

for nyansettelser. 

- Tror du dette vil få noen konsekvenser 

for brukerne? 

- Nei, det tror jeg ikke. Proppene må 

være av like god kvalitet som i dag, og 

firmaene vi samarbeider med er allerede 

store produsenter av denne type 

produkter. I anbudsdokumentene er det 

også satt krav om kortere leveringstid, 

noe som vil være positivt for brukerne. 

Og dersom Medus ikke lever opp til 

forventningene, kan det bli endringer, 

sier Terje Brunstad. 

varmehjelpemidler - en orientering 

Produsentinfo om varmehjelpemidler av Jostein Mathiesen i Minitech 

«Varmehjelpemidler» er betegnelsen på 

tekstilmateriale i form av vott/sokk eller 

annet plagg som er påsydd eller påført 

et elektrisk varmeelement bestående av 

en tynn og fleksibel varmetråd. Ved å 

sende en elektrisk strøm fra et oppladbart 

batteri gjennom tråden, vil det 

oppstå en varme. Denne tilleggsvarmen 

skal erstatte kroppsdelens reduserte 

evne til selv å generere varme, ofte som 

følge av skader eller annen sykdom 

som hindrer normal blodsirkulasjon. 

Regulering av varmen gjøres enten 

automatisk med en liten termostat plassert 

hensiktsmessig i selve plagget, eller 

med en utvendig regulator hvor brukeren 

selv kan stille inn ønsket varme. 

Sikkerhet 

Produsenten av slikt utstyr har lagt ned 

betydelig arbeid i å avdekke mulige 

faremomenter, hvordan de oppstår, og 

hvordan de kan unngås. Utstyr av denne 

type er underlagt direktiver for medisinsk 

utstyr, og kan i Norge godkjennes 

av NEMKO. Felles for alle er at de kan 

avgi for høye temperaturer, enten i 

enkelte punkter eller over større flater. 

For å unngå slike problemer er det brukt 

store resurser på testutstyr, produktutvikling 

og produksjonsmetoder som skal 

gi sluttproduktet en optimal sikkerhet. 

Blandt annet benyttes utstyr for 

langtidsregistrering av temperaturer og 

termografiske kamera for å avsløre feil, 

og for å dokumentere utbedringer. 

Tilpassing av varmeelement. 

Selv om det er lagt stor vekt på å lage 

produkter av høy kvalitet og sikkerhet, vil 

det alltid være muligheter for at det kan 

oppstå feil. I de registrerte tilfellene av 

avvik vi har blitt kjent med, skyldes hendelsene 

feil sammensetning eller uriktig 

bruk av utstyr mer enn funksjonsfeil. 

Den største faren ligger i overoppheting 

av varmehjelpemiddelet. Ved henvendelse 

til brannskadeavdelingen ved 

Haukeland Sykehus har vi fått det råd 

å ikke la hud utsettes for temperaturer 

over +42°C over lengre tid. For best mulig 

Et klassisk eksempel på nedsatt blodsirkulasjon i skadet lang- og pekefinger. Et termografisk 

bilde kan avslører for lave temperaturer. Håndens overflatetemperatur ligger 

normalt på 34˚C. Bildet viser en temperatur på lanfingerens ytre ledd på 28˚C, som 

oppleves som kaldt og smertefullt. 

tilpassing har leverandøren derfor utarbeidet 

et måleskjema hvor opplysninger 

om klientens størrelse, areal som skal 

tilføres tilleggsvarme og andre relevante 

data bør fremkomme. Batterispenning 

og varmeflate er i utgangspunktet de 

viktigste kriterier for å dimensjonere et 

riktig varmehjelpemiddel. For øvrig er 

følgende vurderinger lagt til grunn ved 

tilpassing av et varmeelement: 

–Varmehjelpemiddelet skal ikke 

benyttes som «en øyeblikkelig oppvarmer», 

men å tilføre klientens kroppdel 

en tilleggsvarme der vedkommende 

normalt fryser eller føler seg kald. 

–Varmeflaten skal holde en temperatur 

på rundt 37°C jevnest mulig fordelt 

over hele arealet. Det bør unngås punkt- 

temperaturer på over +42°C . 

I mange tilfeller er det ønsker om 

konsentrert varme over skade- eller 

amputasjonsted. Derfor må ofte et 

varmehjelpemiddel spesialtilpasses. 

Hvem kan søke om 

varmehjelpemidler? 

Ref: Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper 

– utarbeidet av 

Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. 

«Det kan gis stønad til hansker/ 

votter, sko/sokker og såler med 

varmeelement dersom sykdom 

gjør at vedkommende har vesentlig 

og varig innskrenket alminnelig 

funksjonsevne på grunn av anfall av 

blodåresammentrekninger i fingre/ 

tær som utløses av kulde og fører 

til unormal blekhet og cyanose. I 

utgangspunkett gis det et sett utendørs 

vintersko. Tilstanden vil kunne 

foreligge ved primær arteriosklerose, 

vaskulitter og vasospasme i en eller 

annen form samt ved en rekke andre 

sykdommer som leddgikt, systemisk 

lupus erythematosus, kryofibrinogenemi 

etc. Eller ved svekket 

muskelfunksjon, for eksempel visse 

former for cerebral parese, polio o.a. 

Det skal alltid foreligge anbefaling 

med diagnose fra lege og det skal 

alltid vurderes om andre rimeligere 

hjelpemidler kan avhjelpe funksjonshemmingen.» 

Ergoterapeuter og fysioterapeuter står 

bak de fleste anbefalinger og søknader 

om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralene. 

Derfor er det viktig at det gis en 

bedre orientering til denne gruppen om 

at det finnes tekniske hjelpemidler som 

kan avhjelpe mange plager. I vårt arbeid 

møter vi svært ofte personell innen 

helsesektoren som sier de ikke visste om 

at det fantes slike hjelpemidler. Det beyr 

jo bare at vi må bli flinkere til å informere 

gjennom de organer som leses av de 

riktige personene. 

Hamar 15.februar 2008 

Med vennlig hilsen 

Jostein Mathisen 

Daglig leder i Minitech AS 


På talerstolen 

lesernes bidrag 

Om å ha matallergi 

At matallergi er et problem som mange ikke aner konsekvensene av. 

Det kan Karianne fortelle oss. 

Tekst : Karianne Plener 

De fleste tar for gitt at man skal kunne gå 

på kafeen og kjøpe et nystekt rundstykke 

med skinke og ost. Eller å gå til den nye 

italienske restauranten i byen som har 

fått så god omtale, og bestille en treretters 

middag. 

Sånn er det ikke for alle, heller ikke 

meg. Jeg lurer på hvordan det føles å 

si: – Jeg vil ha rett nr. 81. Det vet jeg ikke 

hvordan føles, og kanskje får jeg heller 

aldri vite det. 

Å gå ut å spise med matallergi er 

utfordrende. Det er ikke bare å gå til 

nærmeste kafé og bestille et rundstykke 

fordi de færreste kaféer har glutenfrie 

rundstykker. Når man kommer til restauranten 

får man utdelt en meny. Jeg ser 

igjennom og leter etter en rett jeg tror 

kan være ok. I f.eks fløtegratinerte poteter 

er det jo melkeprotein, det sier seg selv. 

Eller pizza, der er det jo hvetemel. 

Jeg spør kelneren om de har noe mat 

som ikke inneholder gluten, kasein, egg 

eller soya. De fleste kelnere er hyggelige 

og prøver å hjelpe meg, men det finnes 

de som gjør at jeg føler meg som en 

vanskelig gjest. 

Jeg møter 3 typer kelnere. De som kan 

litt om matallergi, de som tror de kan alt 

om matallergi og de som ikke kan noe 

om matallergi. Jeg foretrekker å møte 

de som kan ikke kan matallergi, fordi da 

ber jeg om å få snakke med kokken. Det 

er det letteste, det er jo kokken som skal 

lage maten min. 

Stekt kylling med ris og grønnsaker 

høres vel ut til å være allergi vennlig mat? 

Eller hva med pommes frites? Det er jo 


bare poteter og olje! 

Jeg vil gjerne ha kyllingmenyen, men 

før jeg bestiller må jeg spørre et par 

spørsmål til for å bli 100% sikker på at 

maten er trygg. 

Fordi: 

Kyllingen kan være stekt i smør. 

Pannen kyllingen må stekes i, må være 

helt ren (kanskje noe har vært stekt i 

smør tidligere). 

Er det noe oppi risen? Noen har smør 

oppi risen, andre har buljong oppi for 

å gi litt mer smak. Noen typer buljong 

inneholder soyaprotein. Det samme 

gjelder grønnsakene. 

Pommes frites kan friteres i samme 

olje som f.eks løkringer (og de inneholder 

ofte hvetemel). Da kan det ligge gluten i 

oljen som går over på min pommes frites 

og da blir jeg syk. 

Etter å ha spist middag er det tid for 

dessert. 

Kelneren foreslår sorbét, det er jo bare 

frukt, vann og sukker. Jeg spør hvilke 

merke is de har. Kelneren svarer og jeg 

sier at den isen inneholder melkeprotein 

i stabilisatoren. Kelneren vil gå og sjekke 

for å være helt sikker, han kommer ut og 

sier beklager du har rett, den inneholder 

melkeprotein, men det står helt sist så 

det er vel ikke så mye? Jeg svarer – nei 

det er ofte ikke mer enn 0,1%, men mer 

enn nok til at jeg blir syk. 

Dette er et eksempel på ting man 

må lære når man har matallergi. Hvilke 

produsenter som ofte bruker allergenene 

man ikke tåler og hvilke som ikke gjør 

det, men man må alltid lese på et produkt 

fordi de kan endre det uten at de 

skriver «Nyhet, vi har puttet melkeprotein 

og gluten i produktet» på forsiden. 

Noen typer sorbét er ok, men skal jeg 

spise de må jeg be dem ta fra en ny boks. 

Fordi skjeen de tar isen med, har de tatt 

oppi boksen med vaniljeis, og da kan 

det komme rester av melkeprotein oppi 

sorbét-boksen. 

Er det rart mange med matallergi ikke 

er så glade i å spise ute? Eller at man 

ønsker å gå på samme restaurant om og 

om igjen i stedet for å prøve nye? 

Jeg har min favorittrestaurant. En 

thairestaurant nede i byen. Jeg har blitt 

godt kjent med de som jobber der og 

spesielt en av dem. Han vet hva jeg skal 

ha når jeg kommer og han skriver «no 

soy, no egg» på lappen i det jeg kommer 

inn døren. Det eneste han spør om er 

hvor mange jeg skal ha av menyen og 

hva slags kjøtt. 

Jeg har ikke blitt syk av maten der nede 

og den smaker nydelig... 

Sånn er mitt liv. 

Alt som skal inni munnen må jeg lese på 

og forsikre meg om er ok. Slurver jeg én 

gang kan jeg bli syk.. 

Jeg vet ikke hvordan det er å gå på den 

nye restauranten og bestille rett nr 81. 

Dere som gjør det tenker vel ikke så mye 

over det. Det blir en selvfølge at man kan 

spise hvitløksbaguetten man får servert 

ved siden av. 

Hadde jeg kommet på en restaurant, 

og kelneren kommet med en skål 

baguetter og sagt: – Disse er gluten- og 

melkefrie, du kan få lese på innholdsdeklarasjonen 

hvis du vil. Da tror jeg at jeg 

hadde måttet tørke vekk noen tårer fra 

øyekroken. For det er jeg absolutt ikke 

vant til. 

Flere glade barn 

Tekst : Anonym 

Da jeg tidlig i høst leste historien om Isak 

som begynte i førsteklasse, ble jeg lei 

meg. Jeg synes det var veldig trist at han 

og familien fikk en så dum start på en så 

viktig epoke i livet. 

Min datter Meera begynte også på 

skolen denne høsten og vår opplevelse 

er helt annerledes. Det er rene solskinnshistorien 

i forhold. 

Jeg begynte å forberede meg i god 

tid før skolestart, tanken sveivet omkring 

to skoler. Jeg var på besøk på begge 

sammen med vår saksansvarlige fra PPT, 

men fant fort ut at Madlamark skole som 

har tilrettelagt ATO-avdeling var det rette 

for Meera. 

Da valget var tatt tok det ikke lang tid 

før skolen var med på ansvarsgruppemøte 

og planla veien å gå videre. 

Vi hadde dagsseminar sammen med 

Tambartun kompetansesenter og alle 

involverte parter, som PPT, Fysio/ergo, 

avlastningsbolig og barnehage. 

Da det ble bestem hvilket lærer Meera 

skulle ha, var hun på to dags besøk i 

barnehagen og også SFO kontakten var 

på besøk der. Dette var med på at de ble 

kjente med Meera og hennes rutiner. 

Vi ble også invitert en formiddag på 

skolen for å hilse på lærerne og de andre 

elevene i hennes gruppe. Der hadde de 

allerede bilder av Meera som de hadde 

tatt i barnehagen og tok flere denne 

dagen. Besøket var en svært positiv 

opplevelse for både Meera og meg. 

Stemningen var avslappet og trygg. 

Representant fra avlastningsboligen 

og Meera var også på et par vellykkede 

besøk på skolen i løpet av sommeren. 

Da skolestart nærmet seg hadde 

Meera ferie, alle tingene/hjelpemidlene 

hennes ble fraktet fra barnehagen til 

På talerstolen 

lesernes bidrag 

skolen av kommunen. Dette var avtalt og 

ordnet i god tid på forhånd. 

Første skoledag var spennende 

– Dette hadde vi gledet oss til lenge. 

Avdelingen hadde en rørende høytidelig 

åpning av skoleåret med «velkommenhilsen» 

til alle elevene og spesielt de tre 

som var nye. Det var glitrende øyne fulle 

av forventning, glede og spenning, i ringen 

vi satt i. En av de voksne gikk rundt 

og håndhilste på alle barna – de frydet 

seg. Meera ble satt i midten av gruppen 

og fikk flagg i vognen sin, men vi alle sang 

«Lille Petter Edderkopp». De nye barna ble 

ønsket velkommen på denne måten. Som 

mor satt jeg med tårer i øynene og synes 

det var en nydelig start. Det var fantastisk 

å kjenne på en inkluderende følelse samt 

å se forventingene til de andre barna. Flere 

av dem kjenner jeg fra før. 

Det gjorde en ekstra «sus» at både rektor 

og inspektør var med på seremonien 

som jeg opplevde som svært betydningsfull. 

Allerede første skoledag følte jeg meg 

så trygg at jeg lot Meera være litt alene. 

Jeg oppfattet at Meera koste seg og var 

avslappet i de nye omgivelsene. Meera 

er 100 % pleietrengende, hun har ikke 

språk, men jeg opplevde at lærerne raskt 

lærte å tolke hennes signaler. 

Meera har fast drosje til og fra skolen, 

hun kjører sammen med en annen jente 

fra avdelingen. De «snakker» og ler med 

hverandre. 

Den oppfatningen jeg sitter igjen 

med er velvilje, åpenhet og løsnings 

orientering fra alle som er involverte i 

forbindelse med Meera og hennes nye 

tilværelse som skolejente. 

Nå har hun gått på skolen i 2 måneder 

og jeg føler at hun har meningsfulle 

dager med positive opplevelser. Som 

mor kjennes dette veldig godt og riktig 

ut – jeg tror vi var skolemodne både 

Meera og meg. 

Utdrag fra 

Pressemelding fra 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet: 

Ekspertutvalg skal 

forenkle og forbedre 

hjelpemiddel- 

formidlingen 

– Regjeringen ønsker å legge 

til rette for økt mestring og 

livskvalitet som igjen kan øke 

deltakelsen i samfunns- og arbeidsliv 

for brukere med nedsatt 

funksjonsevne, sier arbeids- og 

inkluderingsminister Bjarne 

Håkon Hanssen. 

– I dag får vi mange henvendelser 

fra brukere som opplever 

hjelpemiddelforvaltningen og 

regelverket som uoversiktlig 

og lite fleksibelt. Det er derfor 

behov for en helhetlig gjennomgang 

med sikte på større 

fleksibilitet og bredde i virkemiddelbruken. 

Jeg er opptatt av 

at utvalget vurderer om det er 

mulig å sikre mer effektive og 

robuste løsninger som bedre 

enn dagens system kan håndtere 

både krav til kvalitet, tilgjengelighet 

og rettssikkerhet, sier 

statsråden. 

Ekspertutvalget ble oppnevnt 

i statsråd 25. april. Utvalget 

skal gjennomgå forvaltning, 

organisering og finansiering på 

hjelpemiddelområdet, og bl.a. 

vurdere endringer som kan gi 

mer effektive og langsiktige 

forbedringer i systemet for 

forvaltning og formidling av 

hjelpemidler. 

Utvalget vil bli supplert med 

en bredt sammensatt referansegruppe. 

Utvalgets arbeid skal foreligge 

innen 1. desember 2009.

Freestyle 

Ungdommens side 

Det viktigste hjelpemiddelet 

Det finnes mange viktige 

hjelpemidler, og de fleste 

må jeg vente lenge på. Men 

det er ett hjelpemiddel jeg 

ikke kunne klart meg uten. 

Heldigvis slipper jeg å vente 

på det. 

Tekst/foto: Ola Schrøder Røyset 

Det finnes selvfølgelig mange viktige 

hjelpemidler. Akkurat nå venter jeg for 

eksempel på et par skinner til beina 

mine, som skal forhindre at jeg brekker 

dem. Han sa det skulle ta et par uker, 

nå har det gått fem. Om nettene er 

jeg avhengig av en pustemaskin, men 

nå har det gått hull på maska, i tillegg 

til at det er for liten. Så jeg trenger en 

ny. Og jeg venter på den også. 

Og jeg venter på en ny stolpute, da 

jeg får vondt av å sitte på den jeg har. 

når reglene roper 

Jeg har også inne en søknad på ei 

seng, som jeg trenger sårt! Fordi jeg 

som de fleste andre rullestolbrukere 

ikke har så veldig godt av å sitte i en 

rullestol hele dagen lang. Slik at nå 

må jeg begynne å hvile på dagtid, 

for å avlaste kroppen litt. Og det er 

ikke akkurat så veldig kjekt å måtte 

ligge i senga mi på rommet mitt på 

lyse dagen. Det gjør folk kun når de er 

syke. Derfor skal vi ha ei seng på stua, 

og da må det være ei fin seng. Ikke ei 


sykehusseng, som jeg antar at helseministeren 

hadde ment var bra nok 

Men jeg ønsker meg en vanlig seng 

med alle de funksjonene som jeg 

trenger. Den fins til og med i en vanlig 

møbelbutikk. Der koster den betydelig 

mindre enn å få den laget av en 

hjelpemiddelleverandør. Men da roper 

reglene. Til min store fortvilelse. 

Megateit lov 

For det finnes visstnok en megateit 

lov som sier at hvis produktet finnes 

på markedet, så går det ikke an å få 

dekket det av det offentlige. Så nå 

søker jeg et utvalg om drømmesenga. 

Ikke vet jeg hvem som sitter og avgjør 

hvor jeg skal ligge, men jeg håper de 

legger godviljen til. 

Det gjorde nemlig ikke det utvalget 

som vurderte om jeg skulle få spesialsydde 

klær. 

De mente nemlig at kroppen min var 

for perfekt til å kunne godkjennes, slik 

at jeg fikk støtte til å lage klær, som 

passer meg. Det er vel første gangen 

jeg har hørt at kroppen min er for perfekt, 

slik at den ikke kan godkjennes 

som annerledes. De skulle bare visst. 

En stor dose 

Så hva er det viktigste hjelpemiddelet 

da? Det er for eksempel ikke rullestolen, 

heisen, døråpnerne, områdekontrollen, 

stellebenken, badekaret, 

rullestolrampen eller spesialsenga. 

Alt det der måtte jeg jo vente på. Og 

det hadde jeg aldri klart uten en stor 

dose humor, av galgentypen. Den 

bruker jeg hver eneste dag, for jeg 

venter mye på alt. Så humoren er mitt 

viktigste hjelpemiddel. 

HUMOR: 

(av lat. (h)umor, fuktighet, 

væske), lune, 

vidd; sans for det 

komiske. — humoreske, 

munter fortelling, muntert 

musikkstykke. 

(kilde: Caplex) 

Til Danmark for å lære 

Danskene har klart det vi i Norge ikke klarer, nemlig å få 

funksjonshemmede ut i arbeid. 

Kilde: NHF og NRK Tekst: Rune Simensen 

Norge strever med å få funksjonshemmede ut i arbeid, 

til tross for at arbeidsledigheten er meget 

lav. Regionkontorleder Karine Strand ved Norges 

Handikapforbund, Agder, mener at de funksjonshemmede 

ofte blir møtt med tiltak som attføring og uføretrygd. 

Tilbakemeldinger fra funksjonshemmede forteller at de ikke 

blir tatt på alvor, de blir ikke trodd, og de blir møtt med en 

«ovenfra og ned-holdning». 

Dette er en meget uholdbar situasjon, og man må også 

huske på at mange mennesker som kommer til NAV, har på 

en eller annen måte «møtt veggen» før de kommer dit. Det 

betyr at mange kan føle seg underlegne og ressurssvake. 

Hvis man da i tillegg blir nødt til å slåss mot fordommer uten 

å få den hjelp man har rett på, vil det bli vanskelig. Mange vil 

kanskje gi opp, og ta i mot det som blir tilbudt dem, uansett 

om det betyr et liv i inaktivitet. 

Fylkesdirektør i NAV Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier at 

hun synes dette er ille, og at dette ikke er holdninger NAV 

Be om vår nye 

produktkatalog 

2008/2009 

Mini Crosser125T 

• Spesielt produsert for Nordisk klima og terreng • Sterk og god fremkommelighet 

• Ideel for handleturen • Lett og manøvrere i nærmiljøet • Scootersete har en 

suveren komfort • Svingbart sete, lett og komme ut og inn • Store hjul 

• mennesket i sentrum 

www.medema.no - tlf: 815 32 400 

Vi hjelper deg til 

en fortsatt 

aktiv hverdag! 

R 

ønsker å ha i sitt system. 

Danskene ligger foran 

I Danmark har de kommet betraktelig mye lenger i dette 

arbeidet enn vi har i Norge. Der gikk Arbeidsmarkedsstyrelsen 

i 2002 inn for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. 

Deres mål var å få 2000 flere funksjonshemmede ut i arbeid 

pr. år. Blant annet ved hjelp av holdningsendrende arbeid mot 

saksbehandlerne, har de overgått sitt mål ganske grundig, og 

det viser seg etter fem års satsning at ca. 8000 har kommet ut i 

arbeid pr. år. 

Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, sier at det ikke er tvil 

om at vi må se nærmere på hvilke tiltak Danmark har gjort 

for å få til dette. Vi må se hvordan vi kan bruke det i vår egen 

utvikling av NAV. 

Det å bli holdt utenfor arbeidslivet har flere negative virkninger, 

men de to viktigste er kanskje at man blir uten inntekt, og at 

man ikke får muligheten til å bygge opp et sosialt nettverk. For 

de fleste mennesker er dette selvfølgelige ting, og man kan 

sannsynligvis ikke tenke seg inn en slik situasjon. 

37C 

TERMOSTØVLER FOR KALDE FØTTER 

Ring oss for ytterligere informasjon. 

Elektrisk oppvarmet frottèsokk i pelsfor med 

glidelås helt ned til tåspissen gjør det enkelt å kle 

på og av. Det er sydd inn varme-element både i 

såle og skaft til over anklene. Termostat sørger 

for ca. 35 ºC rundt foten. 

Utenpå benyttes en godt isolert termostøvel 

med glidelås langs siden og med strammebånd 

rundt leggen. På innsiden av termostøvelens 

skaft er det sydd inn en lomme med plass for 

oppladbar batteripakke som lettvint kan skiftes. 

Reservebatteri 

leveres i hendig 

oppbevaringsveske 

sammen med 

bruksanvisning. 

Brukstid før 

batteriskift: 2,5 til 

3 timer. 

Hovedkontor: 62 57 78 00 

Oslo kontor: 22 32 35 30 

www.minitech.no 

mail@minitech.no 


Produktoversikt Produktoversikt 

ADL-hjelpemidler 

ADL Produkter AS 

Tlf: 64 98 50 20 

salg@adl.no 

www.adl.no 

Produkter: diverse adlhjelpemidler 

Blindes Produkter AS 

Tlf: 23 21 55 55 

hjelpemidler@blindesprodukter.nowww.hjelpemiddelkatalogen.no 

Produkter: kniv- og 

skjærehjelpemidler 

Enklere Liv AS 

Tlf: 23 14 20 80 

post@enklereliv.no 

www.enklereliv.no 


Bad- og toalettutstyr 


Tlf: 64 98 50 20 

salg@adl.no 

www.adl.no 

Produkter: diverse bad og 

toalett 

Astec AS 

Tlf: 22 72 23 55 

post@astec.no 

www.astec.no 

Produkter: servantløsninger 

og stellebord 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: dusj- og 

toalettstol, stellebord, 

badesete 

eBo – Rehab AS 

Tlf: 62 51 99 85 

post@ebo-interior.no 

www.ebo-interior.no 

Produkter: bad og 

s tell eb o rd 

Etac AS 

Tlf: 69 27 59 80 

hovedkontor@etac.no 

www.etac.no 


Fredly Produkter AS 

Tlf: 63 98 28 88 

post@fredly.net 

www.fredly.net 

Produkter: personlig hygiene, 

småhjelpemidler 

Funksjonsprodukter 

Tlf: 64 93 24 29 

funkprod@online.no 

www.funkprod.no 

Produkter: adl-genser, 

krykkebånd, underarmspute 


Tlf: 63 98 28 88 



Produkter: toalett, baderom, 

toalett- og dusjstoler 

Funksjonsutstyr AS 

Tlf: 23 38 00 00 

firmapost@funksjonsutstyr.no 

www.funksjonsutstyr.no 

Produkter: bad og interiør 

Granberg Interiør AS 

Tlf: 22 69 16 90 

even.olsen@granberginterior.no 

www.granberg-interior.no 

Produkter: bad og interiør 

Handicare AS 

Tlf: 03250 

post@handicare.no 

www.handicare.no 

Produkter: badekar, badeløfter, 

stellebord, dusj- og 

toalettstol 

HML AS 

Tlf: 63 87 05 80 

firmapost@hml.no 

www.hml.no 

Produkter: stokk- og 

krykke holder, støttehåndtak 

Picomed AS 

Tlf: 37 11 99 50 

firmapost@picomed.no 

www.picomed.no 

Produkter: spise- og 

drikke hjelpemidler 

Robotarm 

Tlf: 33 45 16 66 

post@robotarm.no 

www.robotarm.no 

Produkter: kompenserer 

for tapt arm- og håndfunksjon 

Hjelpemiddelspesialisten 

AS 

Tlf: 66 81 60 70 

firmapost@hm-spes.no 

www.hm-spes.no 

Produkter: dusj og toalett 

HML AS 

Tlf: 63 87 05 80 


www.hml.no 

Produkter: dusjrom og 

sengedusj 

Medema Norge AS 

Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: bad/hygiene, 

dusjvogner og stellebord 

Romedic Norway AS 

Tlf: 56 39 32 50 

norway@romedic.com 

www.romedic.no 

Produkter: liggende/sittende/stående 

forflytning 

Rolf Davidsen 

Helseagenturer AS 

Tlf: 52 84 45 00 

post@rdh.as 

www.helseagenturer.no 

Produkter: krykker, gripestang 

og diverse 


Tlf: 56 39 32 50 




forflytning 

Ronda 

Tlf: 51 58 87 81 

at@ronda.no 

www.ronda.no 


Ronda 

Tlf: 51 58 87 81 

at@ronda.no 

www.ronda.no 

Produkter: toalett og 

badestol 

SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 

post@sghelse.no 

www.sghelse.no 


toalettstol, støttehåndtak, 

krakk 

Solett 

Tlf: 91 87 87 06 

post@solett.net 

www.solett.net 

Produkter: sittebadekar, 

hev/senk badekar, 

dusjsystem 

SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 



Produkter: terapilys, gripestenger, 

kjøkkenredskap 

Tergeo AS 

Tlf: 22 35 47 07 

post@tergeo.no 

www.tergeo.no 

Produkter: BioBidet 

bidetseter 

Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 

rehab@varodd.no 

www.varodd.no 


toalettstol, dusjkrakk, 

elektrisk toalettforhøyer, 

støttehåndtak 

Øvrebø 

Rehabilitering AS 

Tlf: 32 24 42 50 

post@ovrebo.no 

www.ovrebo.no 

Produkter: badeputer, 

Svan Bidette, Svan 

balance, armlen, dusjkabin, 

toalettløfter, dusj- og 

toalettstoler, xxl-dusj- og 

toalettstoler 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: bilseter 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: terapistol og 

hvilestol 

Ergopluss 

Tlf: 38 39 57 00 

salg@ergopluss.no 

www.ergopluss.no 

Produkter: Highriser løfte- 

og hvilestoler 


Tlf: 63 98 28 88 



Produkter: kombi- og 

spesialstoler, lesebord 

Activium AS 

Tlf: 66 98 65 00 

post@activium.no 

www.activium.no 

Produkter: lese- og skrivehjelpemidler 

Bojo AS 

Tlf: 23 32 75 00 

post@bojo.no 

www.bojo.no 

Produkter: løsninger for 

synshemmede 

Cognita AS 

Tlf: 22 12 14 50 

info@cognita.no 

www.cognita.no 

Produkter: diverse datahjelpemidler 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: bilutstyr, spesialtilpasning 

og innredning 

av biler 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: oppreisningsstoler, 

arbeidsstoler, 

arbeidsbord 

HealthTec Pro AS 

Tlf: 63 01 12 92 

adm@healthtecpro.com 

www.healthtecpro.com 

Produkter: massasjeenheter 

Den Lille Hjelpern 

Tlf: 90 96 18 42 

geir@denlillehjelpern.no 

www.denlillehjelpern.no 

Produkter: pc-stativ for 

å benytte pc i liggende 

stilling 


Tlf: 23 14 20 80 




Falck Igel AS 

Tlf: 23 28 94 00 

post@falckigel.no 

www.falckigel.no 



AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: barnebilseter 


AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: barne- og 

arbeidstoler, sittesystemer 

HML AS 

Tlf: 63 87 05 80 


www.hml.no 

Produkter: underarmstøttebord, 

spise- og 

aktivitetsbord 

Handy Tech Norge AS 

Tlf: 23 25 30 90 

post@handytech.no 

www.handytech.no 

Produkter: datahjelpemidler 

for synshemmede 

Mikrodaisy AS 

Tlf: 32 17 14 00 

post@mikrodaisy.no 

www.mikrodaisy.no 


Picomed AS 

Tlf: 37 11 99 50 



Produkter: omgivelseskontroll 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: biltilpasning 

og bilseter 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: løfte- og 

hvilestoler 

Molift AS 

Tlf: 40 00 10 04 

info@molift.com 

www.molift.com 

Produkter: Jacsy oppreisningsstoler 

Bilombygging og bilutstyr 

Krabat AS 

Tlf: 66 77 73 00 

fb@krabat.no 

www.krabat.no 

Produkt: Krabat Jockey 

aktiv barnestol 

Tobii Technology 

Norge 

Tlf: 55 55 10 60 

sales.no@tobii.com 

www.tobii.no 

Produkter: alternativ betjening 

av datamaskinen 

Vestfold Audio AS 

Tlf: 55 55 10 60 

gisledimmen@tobii.com 

www.vestfoldaudio.no 

Produkter: varsling, lydsystemer, 

telefoni 

Bord og stoler 

Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 


www.varodd.no 

Produkter: Jenx Gamma 

sittesystem, marihøne og 

hjørnesete 

Datahjelpemidler 



Fysioterapi- og trenings utstyr 


Tlf: 64 98 50 20 

salg@adl.no 

www.adl.no 

Produkter: fysioterapi- og 

treningsutstyr 

Bamseprodukter 

Tlf: 69 30 01 05 



Produkter: fysioterapiprodukter 

for barn og 

voksne 

Heis og ramper 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: kjøreskinner, 

rullestolheis og -ramper 

Hørselshjelpemidler 

Audioconsult AS 

Tlf: 23 16 79 90 

post@audioconsult.no 

www.audioconsult.no 

Produkter: hørselstekniske 

hjelpemidler 

AUDIOPLUS AS 

Tlf: 72 40 30 00 

jorid.lokken@audioplus.no 

www.audioplus.no 

Produkter: servicebag, 

høreapparat, kurs 

AurisMed AS 

Tlf: 33 42 72 50 

aurismed@aurismed.no 

www.aurismed.no 

Produkter: hørsel, tinnitus, 

tilbehør, hjelpemidler 

! 

Etac AS 

Tlf: 69 27 59 80 

hovedkontor@etac.no 

www.etac.no 

Fysiopartner AS 

Tlf: 23 05 11 60 

post@fysiopartner.no 

www.fysiopartner.no 

Produkter: Størst på fysioterapi 

& treningsutstyr 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: kjøreramper 

Beltone Norge AS 

Tlf: 22 47 31 30 

info@beltone.no 

www.beltone.no 

Produkter: høreapparater 

Bergen 

Hørselinstitutt AS 

Tlf: 55 36 43 00 

post@bhi.nu 

www.b-h-i.no 

Produkter: hørselsmåling, 

tilpasning 

Bybroen 

Hørselshjelp AS 

Tlf: 73 50 50 62 

ove.knudsen@aleris.no 

www.bybroen.net 

Produkter: hørseltesting, 

tilpasning 

Klubben AS 

Tlf: 62 95 06 10 

info@klubben.no 

www.klubben.no 

Produkter: terapi, rehabilitering 

og treningsutstyr 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: behandlingsbenker 

Rull en Rampe 

Tlf: 97 17 73 48 

mette@rullenrampe.no 

www.rullenrampe.no 

Produkter: ramper 

Commidt AS 

Tlf: 74 02 00 00 

post@commidt.com 

www.horsel.no 

Produkter: telefoniløsninger 

for hørselshemmede 

Falck Igel AS 

Tlf: 23 28 94 00 



Produkter: diverse hørselshjelpemidler 

GN ReSound AS 

Tlf: 22 47 75 30 

info@gnresound.no 

www.gnresound.no 

Produkter: høreapparater 

og audiologisk måleutstyr 

Ronda 

Tlf: 51 58 87 81 

at@ronda.no 

www.ronda.no 

Produkter: fysioterapi- og 

treningsutstyr 

SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 



Produkter: treningsmatter, 

pøller og puter 

ThyssenKrupp 

Monolift AS 

Tlf: 23 17 37 00 

monolift@thyssenkrupp.no 

www.tkes.se 

Produkter: heiser bevegelseshemmede 

Hansen Teknikk & Co 

Tlf: 23 16 79 90 

post@hantek.no 

www.hantek.no 

Produkter: spesialsenter 

for ørepropper 

Medus AS 

Tlf: 61 32 90 50 

medus@medus.no 

www.medus.no 

Produkter: høreapparater, 

støypropper, hørselsvern 

Ønsker du grafiske tjenester for trykk eller web: ta kontakt med Sigve Kommedal 

på telefon: 411 77 953 eller epost: post@solarmedia.no 

Namsos 

Audiosenter AS 

Tlf: 74 27 35 33 

post@namsos- 

audiosenter.no 

www.namsos- 

audiosenter.no 

Produkter: batterier, filtre, 

teknisk utstyr 


Tlf: 33 47 33 47 

vestfoldaudio@online.no 



telefoni 

Astec AS 

Tlf: 22 72 23 55 

post@astec.no 

www.astec.no 

Produkter: servantløsninger, 

kjøkken, tilrettlagte 

og elektrisk hev- og 

senkbare kjøkken 


Tlf: 62 51 99 85 



Produkter: kjøkken og 

interiør 

Aktiv Hjelpemidler 

Tlf: 67 90 22 29 

geirr@aktiv-hjelpemidler.no 

www.aktiv-hjelpemidler.no 

Produkter: kjøreposer 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: duntøy, 

stolposer, varmepose og 

sovepose 

Cypromed AS 

Tlf: 62 57 44 33 

service@cypromed.no 

www.cypromed.no 

Produkter: varmehjelpemidler 


Tlf: 23 14 20 80 



Produkter: helsesokker 

! 

Funksjonsutstyr AS 

Tlf: 23 38 00 00 

firmapost@funksjonsutstyr.no 

www.funksjonsutstyr.no 


interiør 

Granberg Interiør AS 

Tlf: 22 69 16 90 

even.olsen@granberginterior.no 

www.granberg-interior.no 


interiør 


Tlf: 64 93 24 29 



Produkter: fotpose, forkle 

og adl-genser 


AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: regncape & 

kjørepose 

KAO rehab 

Tlf: 61 16 28 90 

kontakt@kaorehab.no 

www.kaorehab.no 


Krabat AS 

Tlf: 66 77 73 00 

fb@krabat.no 

www.krabat.no 

Produkter: sikleskjerf 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: elektrisk og 

manuelt hev- og senkbart 

kjøkken 

Rolf Davidsen 


Tlf: 52 84 45 00 

post@rdh.as 


Produkter: kjørepose og 

regncape 

Minitech AS 

Tlf: 62 57 78 00 

mail@minitech.no 

www.minitech.no 


SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 



Produkter: regncape og 

kjøreposer 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: regulerbare 

rammer for benker og 

skap 

Spesialtilpasset kjøkken 

Klær og varmehjelpemidler 

Trendy & Handy 

Tlf: +45 22 4449 33 

info@trendyandhandy.dk 

www.shop.trendyandhandy.dk 

Produkter: nettbutikk klær 

funksjonshemmede 

Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 


www.varodd.no 

Produkter: Daro kjøreposer 

og regnslag 

Ønsker du oppføring i produktoversikten: ta kontakt med Merete Bergan 

på telefon: 911 01 625 eller epost: merete@ergostart.com 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: Cabicares 

tørklær og smekker, Meds 

body 

Øytex AS 

Tlf: 57 74 55 20 

post@oytex.no 

www.oytex.no 

Produkter: ytterklær, kjøreposer 

og regntøy 



Kommunikasjon, kognisjon og varsling 


Tlf: 23 21 55 55 

hjelpemidler@blindesprodukter.no 

www.hjelpemiddel- 

katalogen.no 

Produkter: kommunikasjon 

og varsling synshemmede 

Cognita AS 

Tlf: 22 12 14 50 



Produkter: kommunikasjon, 

kognisjon og varsling 

Dagligdata AS 

Tlf: 35 51 94 00 

firmapost@dagligdata.no 

www.dagligdata.no 

Produkter: kreative 

løsninger for bedre kommunikasjon 


Tlf: 23 14 20 80 



Produkter: diverse kommunikasjons 

hjelpemidler 

Lek, stimulering og sanserom 

Amajo AS 

Tlf: 67 07 43 40 

amajo-as@nokab.no 

www.amajo.no 

Produkter: sanserom, 

kommunikasjon, brukerstyring 

Bamseprodukter 

Tlf: 69 30 01 05 



Produkter: barnefysioterapi 

Løfte- og vendehjelpe midler 

Arcus Vita AS 

Tlf: 53 75 77 50 

post@arcus-vita.no 

www.arcus-vita.no 

Produkter: glidelaken, 

vendelaken, støttebelter 

m. m 


Tlf: 62 51 99 85 



Produkter: takmonterte 

og mobile personløftere 


Tlf: 63 98 28 88 



Produkter: personløftere, 

seil og vester 


Tlf: 64 93 24 29 



Produkter: forflytnings- 

og sklilaken 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: personløftere, 

oppreisningsstøtte, 

dreieskive 

Falck Igel AS 

Tlf: 23 28 94 00 



Produkter: kommunikasjon, 

kognisjon og varsling 

Mikrodaisy AS 

Tlf: 32 17 14 00 

post@mikrodaisy.no 

www.mikrodaisy.no 

Produkter: kommunikasjons 

hjelpemidler 


Tlf: 23 21 55 55 


Produkter: lek og stimulering 

synshemmede 


AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: vest, bryst- og 

hoftebelte 

Molift AS 

Tlf: 40 00 10 04 



Produkter: personløftere 

og transfersystem 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: personløftere 

Picomed AS 

Tlf: 37 11 99 50 




Tobii Technology 

Norge 

Tlf: 55 55 10 60 

sales.no@tobii.com 

www.tobii.no 

Produkter: effektive kommunikasjonshjelpemidler 

Klubben AS 

Tlf: 62 95 06 10 



Produkter: snozelen, vannterapi, 

sansestimulering 

Rolf Davidsen 


Tlf: 52 84 45 00 

post@rdh.as 


Produkter: løfte og vendeprodukter 


Tlf: 56 39 32 50 



Produkter: liggende/ 

sittende/ stående forflytning 

Sunrise Medical AS 

Tlf: 66 96 38 00 

post@sunrisemedical.no 

www.sunrisemedical.no 

Produkter: mobile og takmonterte 

personløftere 


Tlf: 33 47 33 47 




telefoni 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 

Epost: post@ovrebo.no 

Internet: www.ovrebo.no 

Produkter: Epilepsi-, 

seng-, dør- og stolalarm, 

komfyrbrytere 

Ronda 

Tlf: 51 58 87 81 

at@ronda.no 

www.ronda.no 

Produkter: sansestimulering 

og balanse trening 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: EliGlide, dreietårn, 

forflytningsbelte, 

antisklimatte 

Cognita AS 

tlf: 22 12 14 50 





Tlf: 67 90 22 29 



Produkter: sport og fritid, 

rullestoler 

Alu Rehab AS 

Tlf: 51 78 62 20 

post@alurehab.com 

www.alurehab.no 

Produkter: manuelle 

rullestoler 

Ergopluss AS 

Tlf: 38395700 



Produkter: Stratus elektriske 

scootere 

! 

Falck Igel AS 

Tlf: 23 28 94 00 


Internet: www.falckigel.no 



Tlf: 63 98 28 88 



Produkter: manuelle rullestoler, 

transport 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: elektriske og 

manuelle rullestoler 

Handinor AS 

Tlf: 63 88 72 40 

post@handinor.no 

www.handinor.no 


komfortrullestoler 

Gewa AS 

Tlf: 66 99 60 00 

salg@gewa.no 

www.gewa.no 

Produkter: sendere, mottakere, 

IR-bryter, kontroll 

og dørautomatikk 

Ladac Products AS 

Tlf: 63 00 20 00 

info@ladac.no 

www.ladac.no 

Produkter: batteriladere til 

rullestoler 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: elektriske & 


Molift AS 

Tlf: 40 00 10 04 



Produkter: Panthera 

rullestoler 

Picomed AS 

Tlf: 37 11 99 50 


Internet: www.picomed.no 


Omgivelseskontroll 


Tlf: 33 47 33 47 



Produkter: lydsystemer, 

telefoni 

Elektriske og manuelle rullestoler 

Permobil AS 

Tlf: 48 12 90 00 

firmapost@permobil.no 

www.permobil.no 

Produkter: størst på 

elektriske rullestoler 

SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 




rullestoler og transportrullestoler 


Tlf: 66 96 38 00 



Produkter: elektriske og 


Ønsker du oppføring i produktoversikten: ta kontakt med Merete Bergan 


Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 


www.varodd.no 

Produkter: el. rullestolene 

Roltec, Kameleon, Easy 

Travel og TA Indoor 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: rullestolgarasje, 

xxl manuell rullestol 


Produktoversikt 

Seng og soverom 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: barneseng, 

reiseseng og madrasser 


Tlf: 23 21 55 55 


Produkter: sovemaske, 

putehøyttaler, lesestativ 


Tlf: 23 14 20 80 



Produkter: diverse soveromsprodukter 

Sport og fritid 

Sitski Norway 

Tlf: 97 11 18 80 

sitski_norway@hotmail.com 

www.sitski.no 

Produkter: sommer- og 

vinteraktiviteter 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: pulk, kjelke, skilator, 

akebrett, alpinutstyr 

! 

Ergopluss AS 

Tlf: 38 39 57 00 



Produkter: Contur overmadrass 

og sittepute 


Tlf: 63 98 28 88 



Produkter: madrasser, 

senger, sengetilbehør 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: senger for 

hjem, sykehjem og 

sykehus, nattbord 

HML AS 

Tlf: 63 87 05 80 


www.hml.no 

Produkter: reiseseng 

Funktech AS 

Tlf: 22 52 59 89 

post@funktech.no 

www.funktech.no 

Produkter: sommeraktiviteter 


Tlf: 67 90 22 29 



Produkter: sommer- og 

vinteraktiviteter 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: madrasser og 

puter 

Molift AS 

Tlf: 40 00 10 04 



Produkter: senger, 

madrasser, nattbord, 

lesebord 


Tlf: 56 39 32 50 




forflytning 

SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 




overmadrasser, puter 

Handinor AS 

Tlf: 63 88 72 40 



Produkter: hockeykjelke, 

skipiggekjelke, krykkeski, 

pulk 


AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: snowracer, 

akebrett, skilator 


Tlf: 66 96 38 00 



Produkter: puter, madrasser, 

overmadrasser 

Tempur Norge AS 

Tlf: 22 40 49 60 

firmapost@tempur.no 

www.tempur.no 


overmadrasser, puter 

Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 


www.varodd.no 

Produkter: Opus pleieseng, 

barneseng og 

sengebunn 

Klubben AS 

Tlf: 62 95 06 10 



Produkter: trening, stimulering, 

lek og sport 

Ønsker du å abonnere på Ergostart: ta kontakt med Merete Bergan 


Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: Arcona barneseng, 

Cabicares reiseseng, 

xxl-pleieseng 

Wima Produkter AS 

Tlf: 71 51 42 84 

wima@wima.no 

www.wima.no 

Produkter: trykkavlastende 

liggeunderlag 


Tlf: 66 96 38 00 



Produkter: sport og fritidssykler 

Wima Produkter AS 

Tlf: 71 51 42 84 

wima@wima.no 

www.wima.no 

Produkter: nakke/skuldre, 

kne/hofte, spissfot 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: ståstativ, 

ståbord, gangstativ og 

skyvevogn 

EO Funktion AS 

Tlf: 35 50 51 20 

info@eof.no 

www.eof.no 

Produkter: NF Walker 


Tlf: 63 98 28 88 



Produkter: krykker, gårammer, 

rullatorer 


Tlf: 67 90 22 29 



Produkter: sykler med og 

uten hjelpemotor 

Alu Rehab AS 

Tlf: 51 78 62 20 

post@alurehab.com 

www.alurehab.no 

Produkter: Aktiv 2- og 3 

hjulssykler og tandem 

Bardum AS 

Tlf: 64 91 80 60 

a@bardum.no 

www.bardum.no 

Produkter: sykler, barnevogner 

og terrengvogner 

Ronda 

Tlf: 51 58 87 81 

at@ronda.no 

www.ronda.no 

Produkter: 

Håndleddsortoser, 

bekken belte, støtteputer 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: gåstativ, ståstativ 

og krykker 

Handinor AS 

Tlf: 63 88 72 40 



Produkter: skilator 


AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: Atlas ståstativer 

Funktech AS 

Tlf: 22 52 59 89 

post@funktech.no 

www.funktech.no 

Produkter: sykler 

Handicare AS 

Tlf: 03250 



Produkter: sykler med og 

uten hjelpemotor, joggervogn 

Handinor AS 

Tlf: 63 88 72 40 



Produkter: sykkeltilhenger 

HML AS 

Tlf: 63 87 05 80 


www.hml.no 

Produkter: ståstativ, skilator 

og diverse tilbehør 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: ståstativer og 

ganghjelpemidler 


Tlf: 56 39 32 50 



Produkter: oppreisning og 

stående forflytning 


AS 

Tlf: 66 81 60 70 



Produkter: sykler og 

barnevogner 

Krabat AS 

Tlf: 66 77 73 00 

fb@krabat.no 

www.krabat.no 

Produkter: Krabat triobike, 

sykkel og barnevogn 


Tlf: 67 06 49 00 

www.medema.no 

Produkter: sykler, vogner 

og joggervogner 


Støtte, ortoser og kompresjon 

Ronda 

Tlf: 51 58 87 81 

at@ronda.no 

www.ronda.no 

Produkter: dynamic standing, 

pacer gait trainer 

SG Helse AS 

Tlf: 69 27 40 94 



Produkter: rullator, krykker, 

stokker, gåstativ 

Stå- og gåhjelpemidler 

Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 


www.varodd.no 

Produkter: rullator, ståstativ, 

gåbord 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: krykker, xxlrollator, 

xxl-gårammer, 

xxl-krykker, xxl-stokker 

Sykler, barnevogner og joggervogner 

Molift AS 

Tlf: 40 00 10 04 



Produkter: joggere, tvilling- 

og sportsvogn 

Sitski Norway 

Tlf: 97 11 18 80 

sitski_norway@hotmail.com 

www.sitski.no 

Produkter: armsykler 


Tlf: 66 96 38 00 



Produkter: sykler for barn 

og voksne 

Varodd AS 

Tlf: 38 14 48 00 


www.varodd.no 

Produkter: Skeppshult 

sykler til store og små 



Synshjelpemidler 

Activium AS 

Tlf: 66 98 65 00 

post@activium.no 

www.activium.no 

Produkter: lese- og 

skrivehjelpemidler 


Tlf: 23 21 55 55 


Produkter: produkter for 

syns hemmede 

Bojo AS 

Tlf: 23 32 75 00 

post@bojo.no 

www.bojo.no 

Produkter: Daisy, skjermleser, 

leseprogram, 

lesemaskin 

Peg, sondenæring og knapp 

Meda AS 

Tlf: 66 75 33 00 

info@osl.meda.se 

www.mic-key.no 

Produkter: Mic - Key og 

spesialsonder 

Ortopediske verksteder 

Aktiv Ortopedi AS 

Tlf: 77 60 00 22 

info@aktivortopedi.no 

www.aktivortopedi.no 

Atterås 

Ortopediteknikk AS 

Tlf: 55 27 11 00 

post@atteraas.no 

www.atteraas.no 

Buskerud Teknisk 

Ortopedi AS 

Tlf: 32 80 93 93 

post@bto.no 

www.bto.no 

! 

Rolf Davidsen 


Tlf: 52 84 45 00 

post@rdh.as 


Produkter: sondeernæring 

Drammen 

Ortopediske 

Institutt AS 

Tlf: 32 83 04 15 

doi@doi.no 

www.doi.no 

Drevelin AS 

Tlf: 55 20 64 60 

rolf@drevelin.no 

www.drevelin.no 

Nordland Ortopediske 

Verksted AS 

Tlf: 75 50 74 20 

post@nov.as 

www.nov.as 


Tlf: 23 14 20 80 



Produkter: diverse synshjelpemidler 

Falck Igel AS 

Tlf: 23 28 94 00 



Produkter: diverse synshjelpemidler 

Nord – Norges 

Ortopediske Verksted 

AS 

Tlf: 77 60 08 10 

post@nnov.no 

www.nnov.no 

Norsk Teknisk 

Ortopedi AS 

Tlf: 62 57 44 44 

nto@ortonor.no 

www.ortonor.no 

OCH Ortopedi AS 

Tlf: 23 28 82 00 

www.och.no 

Handytech Norge AS 

Tlf: 23 25 30 90 

post@handytech.no 

www.handytech.no 

Produkter: datatekniske 

hjelpemidler for synshemmede 

MultiOptikk AS 

Tlf: 22 65 50 70 

post@multioptikk.no 

www.multioptikk.no 

Produkter: optiske hjelpemidler 

Ortopediservice AS 

Tlf: 38 10 58 20 

post@ortopediservice.no 

www.ortopediservice.no 

Teknomed AS 

Tlf: 33 45 45 33 

info@teknomed.no 

www.teknomed.no 

Ønsker du grafiske tjenester for trykk eller web: ta kontakt med Sigve Kommedal 

på telefon: 411 77 953 eller epost: post@solarmedia.no 

SynSupport AS 

Tlf: 63 82 57 00 

info@synsupport.no 

www.synsupport.no 

Produkter: IDEA lese tv, 

brett, bord, programmer 

Trøndelag 

Ortopediske Verksted 

( TOV AS ) 

Tlf: 73 86 88 32 

post@tov.no 

www.tov.no 


Tlf: 23 21 55 55 


Produkter: varslingshjelpemidler 

synshemmede 

20 % 

rabatt 

Priser: 

Annonsedesign: fra kr. 1500.- 

Nettside: fra kr. 2900.- 

Logodesign: kr. 2500.- 

Alt på ett sted 

Til Ergostarts kunder og samarbeidspartnere 

logodesign 

profileringsartikler 

rollups 

messeutstyr 

Cognita AS 

Tlf: 22 12 14 50 


www.cognital.no 



Tlf: 23 14 20 80 




brosjyrer 

Falck Igel AS 

Tlf: 22 02 11 90 




Gewa AS 

Tlf: 66 99 60 00 

salg@gewa.no 

www.gewa.no 

Produkter: epilepsialarm, 

fallalarm, smykke og 

armbåndsender 

brevark 

bilreklame 

firmaklær 

www.solarmedia.no | post@solarmedia.no | tlf 411 77 953 



Tlf: 33 47 33 47 




telefoni 

Varsling og overvåkning 

grafisk design 

nettsider 

Øvrebø 


Tlf: 32 24 42 50 


www.ovrebo.no 

Produkter: epilepsi, seng, 

dør og stolalarm 

54 Ergostart 2 - 2008 | April Ergostart 2 - 2008 | April 55 

visittkort 

magasin


Eneste dynamiske 

stå-/gåstativ på markedet 

Full vektbæring som 

motvirker spasmer og 

styrker benstruktur 

Tilpasses individuelt, 

følges opp og vokser 

med brukeren 

Gir riktig trening og 

tøyning av muskulatur 

Bedrer mage- og tarmfunksjon, 

hjerte- og 

lungefunksjon 

Stimulerer sosiale 

ferdigheter, lek og læring 

Øker selvstendighet 

og selvtillit 

NF-Walker 

– skapt for bevegelse 

RØDMYRLIA 2 3740 SKIEN TLF. 35 50 51 20 FAKS 35 50 51 21 

www.eofunktion.no info@eofunktion.no 

Nina Akersveen / september 2006

Nr 2 / 2008 - Ergostart

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?