30.07.2013 Views

Nr 2 / 2008 - Ergostart

Nr 2 / 2008 - Ergostart

Nr 2 / 2008 - Ergostart

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Får man støtte til gruppe 2 bil, må<br />

man inn på hjelpemiddelsentralen for<br />

veiledning, og noen drar til landsdekkende<br />

bilsenter. Men når du får støtte<br />

til bil i gruppe en kan du velge helt fritt.<br />

Det er kanskje i den gruppen man har<br />

størst behov for veiledning fordi man<br />

ikke får støtte til ny bil i gruppe 1, før<br />

det har gått 11 år. Hvis du har endring i<br />

helsetilstanden, for eksempel slik at du<br />

må ha automatgir istedenfor manuell,<br />

er ikke grunnlag for bytte av gruppe 1<br />

bil. Det betyr at du er ansvarlig for at det<br />

går an å tilrettelegge den bilen du kjøper<br />

for ditt fremtidige behov i 11 år! Det er<br />

langt tid. Dette er spesielt utfordrende for<br />

førstegangskjøperen, de unge, som ikke<br />

vet helt hva de trenger, som ikke har kjørt<br />

noe særlig og vet hva som er slitsomt<br />

med bilen. Tones råd er derfor å bruke<br />

god tid på utredningsfasen. – husk, sier<br />

hun - Det er de små detaljene som teller,<br />

og som man må få hjelp til å prøve ut i<br />

gruppe 1 bil.<br />

AudioPlus As – Den naturlige lyden<br />

Siden august 2004 har AudioPlus As vokst fra<br />

å være et lite enkeltpersonforetak bestående av<br />

en autorisert audiograf, til et lite kjedekonsept.<br />

Leverandørinfo, tekst/foto: AudioPlus AS<br />

I dag består bedriften av tre avdelingskontorer<br />

på Støren, Melhus og Stjørdal med<br />

tre autoriserte audiografer. AudioPlus As<br />

jobber i hovedsak med hørselsomsorg<br />

innenfor rehabilitering, forebyggende<br />

tiltak og salg av serviceprodukter.<br />

Hørselsomsorgen i Norge er til dels<br />

dårlig utbygd, og mange hørselshemmede<br />

mennesker må belage seg på<br />

lang ventetid og reisevei for å komme<br />

inn til offentlige høresentraler. Dette<br />

var grunnlaget for at daglig leder, Jorid<br />

Løkken, startet opp privat audiografpraksis<br />

på Støren i 2004. Etter hvert<br />

har det blitt gjort nye investeringer<br />

og to nye avdelinger på Melhus, og<br />

nå sist på Stjørdal i <strong>2008</strong> er etablert.<br />

Hos AudioPlus As kan folk få utført<br />

blant annet hørselstester, tilpasning<br />

av høreapparater, etterjusteringer av<br />

høreapparater, tinnituskartlegging og<br />

høreapparatservice med mer. Mye av<br />

rehabiliteringen skjer i samarbeid med<br />

ØNH-spesialister, hjelpemiddelsentraler<br />

Som ergoterapeut har Tone sett mange<br />

ulike løsninger, både når det gjelder<br />

valg av bil, tilrettelegning av denne og<br />

kjøresystemer.<br />

– Når du velger løsning er i bilen, må du<br />

tenke på at det skal være et fremkomstmiddel,<br />

ikke et treningsapparat, smiler<br />

Tone. Du skal ha krefter til å gjøre det du<br />

skal når du kommer frem. Det kan være<br />

en vanskelig avveining om du vil kjøre i<br />

egen stol, eller i bilsete. Mange velger å ha<br />

minst mulig tilrettelegging, og ender med<br />

å slite med å komme seg inn og ut. Det<br />

å kjøre bil skal være en kjekk aktivitet, det<br />

skal ikke være slitsomt!<br />

Det er noe med at man skal være effektiv<br />

når det gjelder bil. Du skal ikke bruke så<br />

vanvittig tid på å komme deg inn og ut.<br />

– Hvis jeg skulle brukt en halvtime<br />

hver gang jeg skulle inn og ut av bilen,<br />

så hadde det ikke vært noe igjen av<br />

arbeidsdagen. Smiler Tone. Hun oppfordrer<br />

til å se på flere løsninger, og se<br />

hva som fungerer best for deg. – da vil<br />

du kunne få like stor glede av bilen som<br />

meg, avslutter hun.<br />

Tone setter pris på å kunne komme ut og gjøre<br />

hva hun har lyst til uten å måtte være avhengig<br />

av andre.<br />

og kommunehelsetjenester.<br />

I tillegg til hørselsrehabilitering ønsker<br />

bedriften å satse på blant annet salg<br />

av serviceprodukter rettet mot høreapparater.<br />

Mange høreapparatbrukere<br />

opplever at de små hjelpemidlene ikke<br />

fungerer tilfredsstillende, og at lydbildet<br />

er dårlig. Mye av dette skyldes liten<br />

kompetanse hos bruker når det gjelder<br />

bruk og stell av høreapparatene, samt<br />

at brukerne ikke har tilgang på riktig<br />

serviceutstyr. AudioPlus As utviklet<br />

derfor i 2005-2007 en servicebag for<br />

høreapparater. Avhengig av bruksområde<br />

fylles bagene med service- og<br />

renseutstyr, som blant annet kan<br />

benyttes av helsepersonell, pårørende,<br />

høreapparatbrukere og hørselshjelpere<br />

i Hørselshemmedes Landsforbund.<br />

Bortimot 100 hørselslag,<br />

sykehjem og kommunale hørselskontakter har hittil gått<br />

til innkjøp av servicebagen for høreapparater, og tilbakemeldingen<br />

har vært gode. Med riktig utstyr får mange<br />

høreapparatbrukere bedre utbytte av sine høreapparater,<br />

og kommunikasjonen med andre mennesker blir<br />

dermed lettere og bedre. I servicebagen følger det også<br />

med bruksanvisning og refillkort på utstyret.<br />

AudioPlus As satser også på informasjon og salg av<br />

forebyggende hørselsprodukter. Lydøret er et populært<br />

produkt som mange barnehager, skoler og enkelte<br />

bedrifter har gått til innkjøp av for å bekjempe støy i<br />

sine lokaler. I tillegg er det mange skyttere, jegere og<br />

musikere som får laget formstøpte støypropper med<br />

aktive og passive funksjoner. Dermed unngår de at<br />

hørselen blir skadet som følge av for kratig lydnivå eller<br />

impulslyder fra geværskudd.<br />

AudioPlus As har flere satsningsområder i årene framover.<br />

Jorid Løkken og hennes medeier, Hanne Hofstad,<br />

ser at det er et stort behov for fagfolk med hørselsfaglig<br />

kompetanse ut i kommunene. Det finnes ingen helhetlig<br />

kommunal hørselsomsorg i Norge i dag, og mange<br />

hørselshemmede mennesker får ikke den hjelpen og<br />

oppfølgingen de burde få. Autoriserte audiografer kan<br />

med fordel få ansvar for blant annet: Hørselstesting av<br />

barn på helsestasjonen, kartlegging, tilpasning og etterkontroll<br />

av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler,<br />

opplæring av helsepersonell og forebyggende<br />

hørselstiltak i barnehager, skoler og på arbeidsplasser<br />

hvor det jobber hørselshemmede mennesker. Det bør<br />

være like naturlig at det finnes en autorisert audiograf ut<br />

i kommunene, som det i dag finnes fysioterapeuter, helsesøstre,<br />

leger og tannleger. Foreløpig har ikke regionale<br />

helseforetak og kommuner tatt tak i denne problemstillingen,<br />

og inntil videre vil AudioPlus As jobbe videre<br />

med å utvikle sine tjenester og produkter. Tiden vil vise<br />

om regionale helseforetak og kommuner finner vilje og<br />

penger til å gi driftstilskudd, rekvisisjonsrett og refusjonsrett<br />

til autoriserte audiografer, som vil tilby en helhetlig<br />

kommunal hørselsomsorg til mennesker i alle aldre.<br />

Eier av Jorid Løkken (til venstre) og medeier Hanne Hofstad<br />

har god tro på framtiden, men etterlyser endringer i systemet<br />

16 <strong>Ergostart</strong> 2 - <strong>2008</strong> | April <strong>Ergostart</strong> 2 - <strong>2008</strong> | April 17

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!