Nr 2 - nrapp.no

Sirkus Tomasjord i Tromsø, side 4 

NæringRapport 

NR. 2 - 2007 

Å takle 

gode tider 

Entreprenørveteran 

Olav Elvenes 

(bildet) i Elvenes 

Maskin og 

Transport AS 

velger i en alder 

av 62 år å 

overlate den 

daglige ledelsen i selskapet til yngre 

krefter. 

Side 11 

Basis for 

Blånissene 

Nesten hele 

arbeidsstokken 

til Målselv 

Maskin & 

Transport er 

nå i sving 

med å utføre 

grunnarbeider 

og legge 

infrastruktur til det som skal 

bli Blånisseland på Myrefjell. 

På bildet, dagaig leder i Målselv 

Maskin & Transport, Svein 

Erik Løvli. 

Side 9 

Satsing i 

Finnmark 

I fjor leverte 

Jaro Betongelementer 

i 

Alta over 70 

prosent av all 

sin betong – 

til byggeprosjekter 

i 

Finnmark. 

For bare få år siden gikk over 

80 prosent av all betong fra 

bedriften til Tromsø. På bildet, 

daglig leder Ivar 

Rasmussen. 

Side 18 

Nord-norges næringsblad ISSN 0801-0625 

John OskarNyvollog 

StewartWilliam Berg 

(bildet) i Tromsø valgte 

å gå fragode stillinger i 

Skanska–og starteopp 

med egen bedrift; 

Entreprenørcompaniet 

NordAS,eller Econor. 

–Vi mener lokalt 

eierskapognordnorsk 

kvalitet er en styrkei 

dagens entreprenørbransje,sier 

Nyvoll. 

Side 13 

KUN I NÆRINGSRAPPORT 

Eiendom, bygg og anlegg - 

fra hele Nord-Norge

2 

Stor etterspørsel og 

knapphet på råvarer har 

medført en rekord- høy 

prisstigning på byggevarer. 

Dette gjelder for eksempel 

for trelast som 

har steget med ca 35% 

de siste 12 månedene. 

Bransjen sliter også med å få tak i 

produktene og det er lang leveringstid. 

Dette gjelder for eksempel 

for isolasjon. Resultatet av dette 

har vært at mange entreprenører 

har forsøkt å hamstre isolasjon fra 

produsentene Glava og Rockwool, 

noe som igjen forsterker prisspiralen. 

Glava og Rock har på grunn 

av tendensen til hamstring innført 

et kvotesystem, som i hovedsak baserer 

seg på byggevarerhandelens 

volum/omsetning. 

Entreprenørene må her være 

påpasselig slik at det ikke bærer 

galt av sted. 

For det første må man hindre 

at ikke prisstigningen ”spiser 

opp” dekningsbidraget i prosjektet. 

For det andre må man 

2 - NæringsRapport Nr. 2-2007 

GJESTESKRIBENTEN 

Høy prisstigning på byggevarer: 

Pass på her! 

Juristen hjelper til: NESOS avdvokat Karina Krane arbeider i hovedsak 

med saker innenfor entrepriserett, offentlige anskaffelser og arbeidsrett. 

Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon BA (NESO) 

unngå å komme i forsinkelse 

ovenfor byggherren, noe som kan 

resultere i høye dagbøter eller erstatningskrav. 

Entreprenørene 

må ha fokus både mot leverandørsiden 

og byggherresiden for 

å unngå å havne i fella. Da vil 

også byggherren tjene på dette. 

Ta høyde for prisstigning når 

kontrakt inngås med byggherren! 

Det er viktig at entreprenøren 

i både tilbud og kontraktsfasen sikrer 

seg slik at prisstigningen på 

byggevarene betales av byggherren. 

I motsatt fall kan hele byggeprosjektet 

bli et tapsprosjekt. Dette 

gjelder særlig for store og langvarige 

byggeprosjekter. 

I næringsentrepriser (hvor 

byggherren enten er offentlig eller 

et selskap) tar standardkontraktene 

(for eksempel NS 3431 og NS 

8405) høyde for prisstigning og økning 

i lønninger mv. Risikoen plasseres 

her hos byggherren, med mindre 

man avtaler noe annet. 

På grunn av dagens press er 

prisjustering et hett tema i 

kontraktsforhandlingene med 

byggherren. I mange kontrakter 

har jeg sett at partene i stedet for 

en indeksregulering avtaler en 

fast sum (eller et tak) for regulering 

av kontraktssummen. Dette 

er risikofylt for entreprenøren å 

gjøre, og man bør ha gode marginer 

på jobben for øvrig dersom 

man velger dette. 

Dersom man driver i privatmarkedet 

er det større grunn til å 

være påpasselig. Her er nemlig forbrukerlovgivningen 

slik at prisstigning 

ikke kan kreves med mindre 

man uttrykklig har avtalt dette 

på forhånd. Når det gjelder standardavtaler 

som er utarbeidet (for 

eksempel byggblankett 3425) for 

hus og hyttebygging, er det kun tatt 

høyde for prisstigning fra 

kontraktsinngåelsen til byggestart. 

Entreprenørene må her være påpasselig, 

slik at man også får med 

prisstigningen som skjer under 

byggetiden. 

Hva med sen leveringstid på 

byggevarer? 

På samme måte som ved prisstigningen 

er det viktig at man tar 

Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon 

BA (NESO) er den største organisasjonen for byggebransjen 

i Nord-Norge og den største frittstående 

næringslivsorganisasjonen i landsdelen. NESO har 

73 medlemsbedrifter fordelt i fylkene Nordland, 

Troms og Finnmark og omsetter årlig for over 2,8 

milliarder kroner. Administrasjonssted er Svolvær 

og NESO har 6 ansatte. 

NESO sin advokat Karina Krane arbeider i hovedsak med saker innenfor entrepriserett, 

offentlige anskaffelser og arbeidsrett. 

forbehold om leveringstid av byggevarer 

i tilbudet til byggherren og 

ved kontraktsinngåelsen. 

For prosjekter som allerede er 

i gang blir det et spørsmål om situasjonen 

som har oppstått er så 

ekstraordinær (og utenfor entreprenørens 

kontroll) at man har rett 

til å kreve fristforlengelse. For enkelte 

varer vil dette være tilfelle 

(for eksempel isolasjon og trevarer). 

En forutsetning er selvsagt at 

entreprenøren ved kontraktsinngåelsen 

ikke kjente til leveringsproblemene 

eller at varen enkelt kan 

skaffes fra en annen leverandør. 

Viktig her er at entreprenøren 

overholder de formelle varslingsregler 

som er satt i kontrakten eller 

som fremgår av lovginingen (for 

eksempel NS 8405 og Bustadoppføringsloven). 

I motsatt fall kan 

kravet på fristforlengelse tapes og 

byggherren kan kreve dagmulkt 

og/eller erstatning. 

Langsiktige og gode leverandøravtaler 

sikrer levering 

Som nevnt innledningsvis er det 

også viktig å ha fokus mot leverandøren. 

Etter min oppfatning lønner 

det seg her å ha langsiktige og 

gode leverandøravtaler som sikrer 

riktig og rask levering og til best 

mulig pris. 

På grunn av situasjonen som 

har oppstått må entreprenørene 

være flinkere enn ellers til å planlegge 

sine innkjøp og melde inn 

sine behov til leverandøren tidlig i 

prosessen. 

NESO har rammeavtale med 

Byggmakker, og vi jobber aktivt 

med vår samarbeidsparter for å sikre 

at våre medlemmer får levert varene 

til riktig tid og til best mulig 

pris. Gjennom vår leverandør får 

vi viktig informasjon om leveringstider 

og Byggmakker jobber 

hardt med sine produsenter for å få 

best mulig pris. Vår samarbeidspartner 

(og produsentene) har også 

økt importen fra utlandet for å få 

presset prisene. Det importeres 

blant annet isolasjon både fra 

Mexico (Glava) og Polen, både for 

å sikre etterspørselen og for å få 

presset prisene.

Pass på her! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Dødsdom over utkantene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 

Sirkus Tomasjordnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Flink å tjene penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Rossfjord-Rita vil utvide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 

Satser sterkt i Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 

Legger basis for Blånissene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 

Frykter ikke «krakk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

Om å takle gode tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 

Stor vekst for totalrenovering . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

Nordnorsk kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 

Vokser på utbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg 

LEDER 

Dødsdom over utkantene 

Forsker i Statistisk Sentralbyrå, (SSB) Lars Østby 

spår at norske utkanter etter hvert vil bli tømt for 

folk. Og han begrunner det med at stadig færre yngre 

mennesker vil makte å finne relevante arbeidsplasser 

i allerede tynt befolkede områder. Og at 

yngre menneskers krav til tilværelsen i stadig mindre 

grad lar seg dekke i det såkalte Distrikts-Norge. 

Derfor vil distriktene sakte men sikkert bli utarmet 

og gå en sikker død i møte. Sier forskeren. Og alt 

tyder på at han har rett. 

Dessverre må vi være ekstraordinært blind for 

ikke å se at det i flere ti-år har foregått en avfolkningsprosess 

i, ikke minst nordnorske distrikter og 

av 87 nordnorske kommuner er det mer enn 50-60 

som har hatt jevn befolkningsmessig tilbakegang 

over flere ti-år. Dette skjer til tross for en betydelig 

statlig økonomisk innsats for å opprettholde en 

spredt nordnorsk bosetning og en heroisk lokal innsats 

for å gjøre lokalsamfunnene attraktive for både 

de som bor der og for mulig tilflytting. 

Dessverre har denne innsatsen langt på vei vist 

seg å være forgjeves, i hvert fall sett i det lengre 

perspektiv. Befolkningsmessig har de såkalte distriktskommunene 

vist seg å værte tapere i norsk og 

nordnorsk befolkningsutvikling mer eller mindre 

sammenhengende siden 1970-tallet, og lite tyder 

på at denne tendensen vil snu. Derfor tyder alt på 

at Lars Østby har rett. Han regnes dessuten som 

SSBs fremste autoritet på befolkningsutvikling i 

Norge, derfor bør hans spådom tas alvorlig. 

Nå har norske myndigheter gjennom de siste mer enn 50 

årene lagt ned en enorm innsats for å motvirke sentralisering 

og stanse fraflytting. I hvert fall på papiret. For det er knapt 

noen tvil om at den norske økonomiske utviklingen i den 

 

La oss derfor ikke snakke om 

reiseliv i tradisjonell forstand, med 

utleie av arealer til rekreasjon. Den 

snaue halve millionen av oss her 

nord disponerer med andre ord 

enorme verdier i form av en ressurs 

som det stadig blir mindre av, nemlig 

plass. Og plass som er lett tilgjengelig, 

inneholder betydelig 

infrastruktur og som etter alle solemerker 

vil bli stadig mer etterspurt, 

ikke minst fordi klimaendringer kan 

gjøre de sørlige delene av Europa 

temmelig ubeboelige i deler av året. 

NæringsRapport 

Riktig dommedagsprofeti. Forsker Lars Østby ved SSB spår avfolkning i distriktene, 

uten reservasjoner. Det krever nytenkning. 

samme perioden knapt hadde vært mulig uten at det sentrale 

Østlandsområdet, og særlig Oslo, fikk en betydelig tilflytting 

av godt utdannet og kulturelt veltilpasset ungdom 

fra norske distrikter. Som sådan har utviklingen vært positiv 

for Norge og negativ for norske utkanter, både i Nord- 

Norge og andre deler av landet. 

Hva kan gjøres? 

Er så våre nordnorske distrikter dødsdømte, uten muligheter 

for å snu utviklingen? Nå er det neppe slik at utviklingen 

umiddelbart truer med direkte avfolkning av utkanter de 

nærmeste årene. Men utviklingen i basisnæringer som jordbruk 

og fiske, der vi ser at tallet på årsverk synker drastisk 

år for år er illevarslende. Det vi får til overs i fraflyttingsprosessen 

er jord og utmark, som blir liggende brakk, samt 

generasjoners investeringer i boliger, offentlige bygg og infrastruktur, 

i form av tilgang på strøm, vei, telefon og kai, der 

utkanten ligger ved havet. 

Er det så noe dette kan brukes til? 

Faktisk ja, men det krever av oss at vi tenker på ressursbegrepet 

på en ny måte. Ressurser for oss er tradisjonelt det vi 

har hentet ut av jorda, av havet og av fjellet. Og selvsagt det 

vi har skapt gjennom intellektuell innsats. Problemet er at 

ingen lenger har bruk for jorda, at fisken er underlagt et lønnsomhetsregime 

som nøye regulerer deltagelsen i fisket, at fjellene 

er tømt og at de intellektuelle ressursene har flyttet. Da 

gjenstår kun estetikken og det storslagne i nordnorsk natur 

INNHOLD NR. 2 –2007: 

Ny storaktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

Kjøpte seg trøbbel for 19 millioner . . . . . . . . . . . . .16 

Ny betongrekord for Jaro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

Dør og vindu som fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 

Bygger nytt asfaltverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 

Blir sterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 

Vikinghytter og nye hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

Eldorado for golf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 

Stor ståhei for beskjeden start . . . . . . . . . . . . . . . .25 

En tapt sak? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 

Markedsplassen kommer i Bodø . . . . . . . . . . . . . . .27 

Kort vei til puben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28/29 

som fortsatt kan utnyttes i reiselivssammenheng. 

Men også reiseliv har sine begrensninger. 

Har vi så fått med oss alt? 

Nei. 

Vi har oversett den viktigste ressursen, den som blir 

viktigere og viktigere med årene i en både globalisert 

og grenseløs verden, og den er så utrolig lett å 

overse. Vi overser at vi besitter enorme arealer i 

Utkant-Norge. Bare i Nord-Norge har våre 462 000 

innbyggere nesten 113 000 kvadratkilometer 

å boltre oss på. Det betyr at vi har plass, en ressurs 

som vil bli stadig mer verdifull i en verden med voksende 

befolkning. Og hva mer er: Hver eneste bebodde 

avkrok i dette enorme arealet har tilgang på 

de vanligste formene for infrastruktur. Kommunikasjoner, 

vannforsyning, sanitæranlegg og strøm. 

Om enn aldri så forfallen. Og jorda er ikke utpint, 

bare ubrukt, og det er fortsatt fisk i havet. Og vi kan 

garantere fravær av forurensning, som støy og støv 

og det er heller ingen fare for trengsel. 

La oss derfor ikke snakke om reiseliv i tradisjonell 

forstand, med utleie av arealer til rekreasjon. 

Den snaue halve millionen av oss her nord disponerer 

med andre ord enorme verdier i form av en 

ressurs som det stadig blir mindre av, nemlig plass. 

Og plass som er lett tilgjengelig, inneholder betydelig 

infrastruktur og som etter alle solemerker vil 

bli stadig mer etterspurt, ikke minst fordi klimaendringer 

kan gjøre de sørlige delene av Europa temmelig ubeboelige 

i deler av året. 

Ingen utvær 

I årene både før og etter krigen hadde vi noe som kaltes 

for utvær. Det var rett og slett veiløse bygder som man kunne 

søke fraflyttingsbidrag for å komme vekk fra. De bygder 

i nordnorske distrikter som i dag går mot en stille død på 

grunn av fraflytting kan ikke sammenlignes med tidligere tiders 

utvær. Dertil inneholder de for store verdier, både materielle 

og immaterielle. De fortjener derfor en nytenkning. 

For utenfor vår egen stuedør finnes et voksende marked av 

mennesker som etterspør de verdier som finnes der. Det vil 

kreve langsiktighet, store investeringer og nøye planlegging, 

men mulighetene finnes. Og det er ikke snakk om å bygge 

bare avanserte hyttebyer, men helårsboliger av høy teknisk 

standard. Og fylles disse opp, oppstår naturlig behovene for 

alle slags tjenester, handel, båtutleie, guidede fjellturer, tekniske 

tjenester etc. 

Med dagens utvikling vil Lars Østby i SSB med usvikelig 

sikkerhet få rett, og han vil kunne fortelle oss temmelig 

nøyaktig når distrikter vil være steindøde, gjennom fremskrivning 

av befolkningsutvikling. Det kan han bedre enn 

noen andre. Men han behøver ikke nødvendigvis å få rett 

dersom vi ødelegger regnestykket hans ved å ta i bruk den 

siste, men viktigste ressurs i Utkant-Norge, arealet. 

Bjørn Bygg oppført lamell 1, pir 1 . . . . . . . . . . .30/31 

Kongreshallen er kluet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Ekmann tok grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 

Man kan fiske fra terrassen . . . . . . . . . . . . . . .34/35 

Nær 1000 nye boliger på fem år . . . . . . . . . . . . . .36 

Kjøp og lei ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 

Jukset har gode tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 

En pinlig retrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

Invanor i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40/41/42/43 

Samtaler med Fiskebeck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: post@nrapp.no 

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Dag Danielsen, dag@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, 

Geir Johansen, geir@nrapp.no Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no 

Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år 

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 3 

3

4 

I Tromsø har utbyggingen 

på Tomasjordnes vært 

et av de viktigste offentlige 

debatt temaene de 

siste årene. Utbyggingen 

har fått mer spalteplass 

enn satsning for å få de 

Olympiske Leker til 

Tromsø i 2018. Det har 

florert med grove beskyldninger 

og trusler 

om rettssaker. Men hva 

er det egentlig dette 

dreier seg om? 

Listene over uttalelser i ulike presseoppslag 

er lang: 

•”En stor og alvorlig bygge 

skandale” 

•”Boligene er farlige å bo i” 

•”Leilighetene er importert 

fra Estland, men ikke godkjent 

av norske myndigheter” 

•”Balder mister godkjenningen” 

•”Brannfeller” 

•”Mange feil og mangler” 

•”Dårlig arbeid” 

•”Sikring mangeler og det er en 

farlig arbeidsplass” 

•”Rettssak om ditt - rettssak 

om datt” 

Her er det mange politikere og 

personer som vanligvis lever i offentlighetens 

skygge, som har fått 

sine øyeblikk i rampelyset. Det er 

ikke tall på hvor mange eksperter 

innen byggfaget en har fått i 

Tromsø. Den ene er etter den andre 

uttaler seg som om en er ekspert 

både innen brannvern, i byggfag og 

estetikk. Men i de fleste tilfellene 

har de ikke annet å vise til enn et diplom 

fra en virtuell verden av selvutnevnte 

eksperter. Likevel gjør de 

seg til representant for den eneste 

og allmektige sannhet. 

Det er heller neppe tvil om at 

journalistene har latt seg bruke. 

Flere har spådd at leiligheter ville 

bli revet. Foreløpig kan ikke vi se 

at en eneste leilighet på Tomasjordnes 

er revet. Og om noen år, når alt 

er bygget ut og beplanting osv er på 

plass, kan det bli svært idyllisk på 

Tomasjordnes. 

Forvirret og fortvilet 

Partene har brukt media som en sirkusarena 

for prosedyreinnlegg og 

fakta blandet sammen i en suppe. 

Det er ikke rart at mange er blitt forvirret 

og fortvilet. 

Forvirret er de av oss som har 

prøvd å følge med i hva som egentlig 

skjer. Fortvilet er de som har 

kjøpt eller har tenkt å kjøpe seg en 

bolig i et av de beste og mest attraktive 

områdene i hele Tromsø. 

Fortvilet er også eier og leder for 

Balder AS og Bygg-gruppen, Terje 

A. Johansen. Han bygger ut på 

Tomasjordnes. Han har fått det mes- 


te av kritikken rettet mot seg og sine 

firma. Det er også andre byggherrer 

som bør slite med troverdighet 

og mangel på tillit. Terje A. 

Johansen tjener sine millioner på 

det hete boligmarkedet som vi nå 

har. Han ”står han vel av” uten 

andre tap enn litt ære og anseelse. 

Dessuten må han tåle å være i 

skuddlinjen når han fremstår som 

en av Tromsøs største utbyggere. 

Problemet er bare at anseelse også 

betyr penger i hans bransje. Når 

folk blir redde for kvaliteten på 

Bygg-gruppens prosjekter, risikerer 

Johansen å tape store summer. 

Han risikerer å måtte sette 

ned prisene for å få solgt. 

Dårlig konflikthåndtering 

Prøver en imidlertid å se på sakene 

som de nå står, er det dårlig håndtering 

av en gryende konflikt og 

mangel på konfliktløsning som er 

Terje A. Johansen & Co’s største 

feil. Han har ikke forstått at et 

stort spektakulært og iøynefallende 

utbyggingsprosjekt vil tiltrekke 

seg stor oppmerksomhet, 

også negativ. Det vil alltid være 

mange som er uenig med det som 

er planlagt og skjer. Enten er det 

for stort, eller så er det for stygt 

eller så er det fortsatt en byggeplass 

etter at en har flyttet inn, 

selv om alle vet at det tar år før 

hele området er utbygd. 

Begynner en å få negativt fokus 

har det lett for å fortsette. Folk begynner 

å lete med lupe etter feil og 

mangler, og små fille ting blir blåst 

opp fullstendig ute av sine proporsjoner. 

Og journalistene hiver seg 

på med dramatiske overskrifter og 

ingresser. 

BOLIGBYGGING 

Hastverk er lastverk i Tromsø: 

Sirkus Tomasjordnes 

STYGT vs FLOTT: Meningen om Tomasjordnes er mange, og mye er sagt, men det er ingen tvil om at det blir et flott sted å bo når alt kommer på plass. 

FOTO: RONALD JOHANSEN, BLADET TROMSØ. 

På Tomasjornes har Bygg-gruppen 

fått hele listen med problemer 

i fanget og burde vært forberedt på 

mange av dem. Da kunne mye av 

det sirkuset som nå er oppstått vært 

unngått. Bygg-gruppen kunne 

også unngått mye ved å informere 

bedre. Har den negative ballen 

først begynt å rulle er den imidlertid 

ikke lett å stoppe. 

Det hele begynte med at Bygggruppen 

ble forsinket og det skapte 

selvfølgelig store problemer for 

mange kjøpere. De ble naturlig nok 

irriterte og så var sirkuset skikkelig 

i gang. Tomasjordnes debatten hadde 

neppe blåst ut av alle proporsjoner 

med litt smidighet og god informasjon 

som kunne tatt bort mye 

av den usikkerheten som oppsto. 

Det eneste vi virkelig vil advare 

og si til de som har kjøpt, er at dere 

må passe på ett viktig forhold; 

-Sørg for at det finnes en god 

garanti dersom det kommer offentlige 

krav Bygg-gruppen, med 

underliggende selskaper blir ansvarlig 

for å rette opp. Det burde 

ikke være et problem. Terje A. 

Johansen og Bygg-gruppen fremstår 

som meget solide og økonomisk 

solvente. Pålegg må dessuten 

rettes opp innen rimelig tid. 

Brannforskriftene gjelder 

I dag er det ett krav som kan komme 

og som kan få konsekvenser for 

beboere og resten av utbygningen 

på Tomasjordnes, en spesiell bestemmelse 

i brannforskriftene. Det 

er usikkerhet om modulbygg av 

tre slik de er bygget på Tomasjordnes 

oppfyller forskriftene i 

bestemmelsene om at søyler og 

bærende konstruksjoner skal bli 

stående etter en brann. Konsulentene 

som Bygg-gruppen har 

engasjert mener at det ikke skal 

være problemer. Men de ansvarlige 

i Tromsø har sendt saken til 

SINTEF for å få en uavhengig 

vurdering. Til nå er det ikke kommet 

et endelig svar fra SINTEF. 

-Jeg er opptatt av at mine innsatsmannskap 

skal kunne gjøre jobben 

sin uten at de risikerer at bygget faller 

i hodet på dem, sier brannsjef 

Nils Ove Sollid. - De har en risikabel 

jobb og det er helt klare krav 

i byggforskriftene om at et bygg på 

5 etasjer eller mer skal kunne brenne 

ut og der søyler og bærende konstruksjoner 

fortsatt står. Kravet er 

avgjørende for at mine mannskaper 

skal kunne gjøre jobben 

sin på en forsvarlig måte. Det er 

det vi ønsker SINTEFs svar på. 

Et trebygg kan være like brannsikkert 

som et murbygg. Sprinkelanlegg, 

bæreevne og inndeling i 

brannceller er avgjørende for at kravene 

skal oppfylles. 

Skulle SINTEF komme til at 

modulbygg i tre bygget slik som på 

Tomasjordnes, ikke oppfyller kravene 

som sikrer brannmannskapene 

i deres jobb, er det ikke bare Bygggruppen 

som får store problemer. 

Det er bygd flere tusen leiligheter 

på samme vis. En må vente at kostnadene 

og endringene som må gjøres 

kan bli store. Men SINTEF har 

foreløpig ikke konkludert. Dessuten 

viste det som skjedde med World 

Trade Center i New York for en hel 

verden at stål og betong heller ikke 

holder dersom brannpåkjenningene 

blir store nok. 

Teknisk sjef i Moelven som har 

drevet med modulbygging i et halvt 

hundre år, uttalte nylig til Nordlys 

at han er imponert over moduler 

som er importert fra Estland. Han 

var heller ikke bekymret for de delene 

av brannforskriftene som 

brannsjefen i Tromsø ønsker nærmere 

utredet, ikke skulle bli oppfylt. 

I mellomtiden er bare å vente 

på siste akt. Men dersom SIN- 

TEF finner at de bærende konstruksjonene 

ikke er gode nok, 

blir det både to og tre nye akter i 

dette sirkuset med oppretting til 

standarder som er i tråd med 

krav fra SINTEF. 

Den som har is i magen kan få 

seg en bolig til en hyggelig pris i et 

område som er blant de aller beste 

i Tromsø. 

Knut Ørjasæther 

Fakta Tomasjordnes 

•Nye boliger ca 650, med 1200 

mennesker - i underkant av 

50.000 kvm med tilhørende uterom. 

Opprinnelig var boligene 

beregnet til ca 100 kvm per enhet, 

men det er redusert til 

mellom 60 og 80 kvm per enhet. 

•Ny barnehage med omliggende 

lekeareal 

•Utvidelse eksisterende forretninger 

mv, ca 5.000 kvm 

•32 dekar friområde

Utbygging har gjort 

Terje Johansen som 

står bak Bygg-gruppen 

meget velhavende. 

I dag er han en av 

Nord-Norges rikeste. 

Skulle det mot formodning 

oppstå 

problemer etter at 

SINTEF har kommet 

med sine brannvurderinger 

har han i hvert 

fall midler til å rette 

opp krav som måtte 

komme. 

Det hele startet med oppstart av 

Finnsnes Trelast i 1982. Sammen 

med kompanjongen Bernt 

Endrerud startet de foretaksomme 

herrene med import av trelast. 

Senere har dette utviklet seg til utbygging 

og boligprosjekter. Bygggruppen 

har i nesten 10 år vært det 

sentrale selskapet i virksomheten, 

og ble etablert i 1998. I august i 

fjor skilte de to kompanjongene 

lag. Det var en betydelig pott som 

skulle fordeles. De hadde da bygd 

opp virksomhet i Bygg-gruppen 

med samlede verdier på godt over 

200 millioner kroner. 

I dag er virksomheten til Terje 

A. Johansen delt i to holdingselskapet 

TAJ Holding A/S og Y & T 

Holding A/S. Begge kontrolleres 

av Terje Johansen og hans familie. 

I tillegg er det en rekke andre sel- 

skaper som er underlagt holdingselskapene. 

Stort sett er det selskaper 

som opprettes i forbindelse 

med større utbyggingsprosjekter. 

Det synes også godt i rolleutskriften 

fra Bønnøysundregistrene. 

Terje A. Johansen sitter i styret 

og/eller som daglig leder i 25 selskaper. 

-Bernt Endrerud og jeg skilte 

lag som gode venner. Våre interesser 

hadde etter hvert utviklet seg 

i litt forskjellige retninger. Jeg hadde 

interesse for å utvide virksomheten 

til Trondheim og Oslo, sier 

Terje A. Johansen til Nærings- 

Rapport. – Bernt ønsket å holde 

seg til nærområdene på Finnsnes 

og Senja. Vi fant det derfor naturlig 

å skille lag slik at vi begge kunne 

få bedre fokus på det vi holdt 

på med. 

Tomasjordnes betyr lite 

I fjor utgjorde virksomhet i 

Tromsø området vel 50 prosent 

av den samlede virksomheten til 

Johansen. Resten av omsetningen 

var fordelt med henholdsvis 

25 prosent i Trondheim og 25 

prosent i Oslo. Tomasjordnes 

som har fått så mye omtale utgjorde 

totalt i overkant av 15 

millioner kroner av resultatet til 

TAJ Holding. Det utgjør ca 20 

prosent av totalen. 

BOLIGBYGGER 

Terje Johansen og Bygg-gruppen: 

Flink å tjene penger 

RIK I NORD: Terje Johansen har bygd opp utrolige verdier gjennom 

byggvirksomheten sin. 

Nøkkeltall 

Taj Holding 

Tall i MNOK 

(foreløpige tall) 2006 

Omsetning 550 

Resultat f skatt 60 

Bokført EK ? 

Tallene for virksomheten til Y & 

T Holding A/S er ikke klare per 

dato da det mangler selskaper 

som skal konsolideres inn. 

-Jeg har som mål at vi skal 

være like store i hver av de geografiske 

områdene, sier Johansen. 

- I år vil Tromsø regionen utgjøre 

ca 40 prosent av omsetningen. 

Resten vil fordele seg med henholdsvis 

med 30 prosent hver i 

Trondheim og i Oslo. 

Ett superhett boligmarkedet har 

vært avgjørende for suksessen til 

Terje A. Johansen, men det holder 

ikke bare å være på rett plass til 

rett tid. Det krever også dyktighet. 

Ingen kan påstå at ikke Johansen 

ikke har vært dyktig selv med problemene 

på Tomasjordnes. 

Mange behov én leverandør! 

• Byggeplasskilt 

• Logo- og profilutvikling 

• Skilting nybygg 

Ble rik: Passe langhåret og med 

ungdommelig pågangsmot ankom 

Terje Johansen Tromsø i 1982 med 

hammer i hånd. 

samarbeidspartner fra start start til mål til mål 

Asplan Viak står for kvalitet. For å skape optimale løsninger har vi de beste 

fagfolkene. Vi arbeider aktivt for en god og tett dialog med kundene våre, slik 

at vi sammen kan definere oppgaven og drøfte ulike løsningsforslag. 

Kontoret i Tromsø har stor faglig bredde. Vi er 14 ansatte fordelt på plan- og 

byggfag: Landskapsarkitektur - Planlegging - Byggeteknikk - Vann og avløp - 

Veg - Prosjektadministrasjon. 

Vi kan bidra til de fleste utbyggingsprosjekter - fra utvikling til ferdigstillelse. 

Grønnegata 32, 9008 Tromsø, Tlf: 77 75 88 80 - Faks: 77 75 88 81 

e-post: tromso@asplanviak.no - www.asplanviak.no 

• Messe- og utstillingssystemer 

• Profil- og gaveartikler 

• Annonseproduksjon 


5

6 

-Vi legger stor vekt på å 

gi kundene våre kvalitet 

og trygghet, og jeg tror 

at dette er mye av årsaken 

til at vi lykkes i å 

selge så mange garasjer 

og hytter som vi gjør, sier 

daglig leder for Hamco 

Bygg AS i Rossfjordstraumen, 

Rita Myrvang. 

Nå vil bedriften utvide 

med 800 nye kvadratmeter 

produksjonslokaler – 

dersom man lykkes i å 

skaffe nok nye fagfolk. 

Rundt om i hele landsdelen, samt 

sørpå, står den karakteristiske 

HamcoGarasjen – som er et ekte 

produkt av en rossfjordings kreativitet. 

I 1979 begynte Hans 

Myrvang fra Rossfjordstraumen å 

selge hus og byggevarer i bygda og 

i området rundt. Etter hvert tegnet 

Myrvang en egen garasjetype – 

som fort viste seg å slå godt an i 

markedet. I over 25 år har 

HamcoGarasjen (navnet kommer 

ut fra Hans Myrvang & co) blitt 

til velkjent merkevare – og over 

3000 garasjer er solgt i løpet av 

perioden. 

Fra far til datter 

Datteren til Hans Myrvang, Rita, er 

oppvokst i nær tilknytning til produksjonslokalene 

i Rossfjordstraumen. 

Hun er utdannet sivilingeniør 

innen bygg og anlegg, og har 

arbeidet som prosjekt- og byggeleder 

både i Kværner og i kommunal 

regi. Fra 1. januar 2005 har hun vært 

daglig leder for familiebedriften. 

- Fornøyde kunder 

Nå selger Hamco Bygg rundt 150 

garasjer i året. Det er viktig med 

volum for å få økonomi i dette. 

Det å drive en produksjonsbedrift 

er kostnadskrevende. De fleste garasjene 

selges til Nord-Norge, 

men rundt åtte prosent av garasjene 

selges sørpå. – Vi tilbyr garasjeer 

i alle varianter, tilpasset den 

enkeltes behov. Vi legger vekt på 

at garasjene skal være enkle å mon- 


tere, samtidig som de framstår som 

praktiske og brukervennlige. 

Kvalitet og trygghet for kundene er 

viktig for oss, og en stor del av vår 

markedsføring består rett og slett i 

at fornøyde kunder anbefaler våre 

produkter til naboer og kjente, sier 

Rita Myrvang. 

Solhytten 

Ved siden av garasjer, så har Hamco 

Bygg lisens for salg og produksjon 

av Solhytten, som er et Stavangerprodukt, 

i Nord-Norge. – Også 

når det gjelder Solhytten tilbyr vi 

fleksible løsninger. Vi selger 30-40 

hytter i året, men merker også her 

økt etterspørsel. Vi har blant annet 

allerede kontrakter for levering 

av våre hytter til Myrefjell og 

Årøybukt. Hytteutbygging pågår 

nå i stort omfang i hele landsdelen, 

og vi satser på å være en viktig aktør 

innen dette markedet også i tiden 

som kommer, sier Rita 

Myrvang. 

PRODUKSJONSBEDRIFTEN 

Økt etterspørsel etter garasjer og hytter: 

Rossfjord-Rita vil utvide 

- legg ned lokket - trykk på knappen - fjern asken i ny og ne 

Vil utvide: Rita Myrvang, fremst, og noen av hennes ansatte fotografert i 

produksjonslokalene i Rossfjordstraumen i 2006. Videre i fremste rekke, 

Geir Werner Johannessen, Knut Harald Standal, Geir M Gjessing, Kjell 

Pedersen og Hugo Karlsen. Bakerste rekke fra venstre, Gunnar Nordmo, 

Vidar Furre, Atle Furre og Roland Henriksen. Hamco Bygg selger stadig 

flere garasjer og hytter. Nå skal produksjonslokalene i Lenvik-bygda etter 

planene utvides med 800 kvaderatmeter. 

“Ett trykk er nok...” 

Cinderella er et elektrisk forbrenningstoalett, der avfallet forbrennes ved høy temperatur 

til minimal askemengde.Etter en ukes bruk med inntil 12-14 personer, fjernes en liten 

askemengde fra en beholder i toalettet. Avfallet er luktfritt og helt bakteriefritt. Cinderella 

er svært enkel å montere, trenger kun lufting og en 10A kurs. Ingen vanntilførsel, ingen 

tanker eller kjemikalier. Cinderella er helt luktfri. 

Besøk vår webside www.cinder.no eller ta kontakt på tlf. 77710563 for informasjon 

om forhandlere i ditt distrikt. 

- hovedleverandør i Nord-Norge 

Stabil stab 

Bedriften sysselsetter nå 14 årsverk. 

– Vi har en meget stabil, og faglig 

dyktig, stab. Det er viktig for oss 

at vi skaper et best mulig arbeidsmiljø. 

Folk skal trives i arbeidet 

sitt, og vi som arbeider i Hamco 

Bygg oppfatter oss selv mest av alt 

som en stor ”familie”, sier Rita 

Myrvang. 

Utvider 

I dag har bedriften rundt 2000 kvadratmeter 

med produksjons- og lagerlokaler 

i Rossfjordstraumen. På 

grunn av økende etterspørsel etter 

både garasjer og hytter vil man nå 

utvide produksjonen. Kommende 

vinter har man derfor planer om 

å oppføre et produksjonsbygg 

til på 800 kvadratmeter. – Men 

som alle andre i bransjen, så opplever 

også vi at det for tiden er vanskelig 

å skaffe nok fagfolk. Å skaffe 

nye fagfolk til utvidet produksjon 

vil derfor være en prioritert 

oppgave for oss i tiden som kommer, 

sier Rita Myrvang. 

Fra nyttår av trakk faren hennes, 

Hans Myrvang, seg ut av den 

daglige driften av Hamco Bygg. – 

Men han er fortsatt en viktig rådgi- 

Hamco Bygg AS 

Bedriften ble startet av Hans 

Myrvang i 1979. Hans datter, Rita 

Myrvang, er i dag både daglig leder 

og styreleder i aksjeselskapet. 

Rita Myrvang eier 90 prosent av 

aksjene, mens Vidar Furre eier de 

resterende 10 prosent. Omsetning 

for Hamco Bygg var i 2006 på 24 

millioner kroner, med et driftsoverskudd 

på ca 2 millioner. 

Egenkapitalen i selskapet var da 

på 6,5 millioner kroner. Regnskapet 

for fjoråret er ikke klart, men 

Rita Myrvang opplyser at omsetningen 

i fjor ble på vel 24 millioner 

kroner, og at også fjoråret ga 

overskudd på drift. 

Populære garasjer: HamcoGarasjen (bildet) er et av kjerneproduktene 

til Hamco Bygg. I løpet av 25 år er rundt 3000 garasjer solgt. 

Toppselger: Solstjerne 89, leveres i hele Nordnorge. passer ved sjø og fjell. 

En av norges mest solgte hytter. 

ver for meg. Han er imidlertid en 

kreativ type, som liker å utvikle nye 

produkter. Det er det han nå arbeider 

med, sier Rita Myrvang. 

Geir Johansen 

Ivareta sikkerheten på 

anleggsplassen! 

Grøftespuntkasser 

Bygge- 

/sikringsgjerder 

Salg/utleie 

Containere 

ANLEGGSSYSTEMER A/S, Treskev. 2, 4043 Hafrsfjord 

Tlf. 51 85 62 90, Fax 51 85 62 91, Mobil 958 99 701 

john@anleggssystemer.no 

Internettadresse: http://www.anleggssystemer.no

Sjo&LundAS / Samfoto 

Vår erfaring - dine muligheter 

Ditt talent - vår fremtid 

Aibel 

Nytt navn, samme selskap 

Aibel er en ledende leverandør av produkter og 

tjenester til oppstrøms olje- og gassindustri. Vi leverer 

komplette produksjons- og prosessanlegg, systemer, 

produkter og teknologitjenester til olje- og gassindustri, 

redere og feltoperatører og utfører drift, 

vedlikehold og modifikasjoner på offshore- og landbaserte 

anlegg verden over. 

Samarbeid gjennom hele verdikjeden sikrer kundene 

konkret, målbar merverdi. Som en multikulturell bedrift 

med over 100 års erfaring og mer enn 7 000 kompetente 

medarbeidere på alle kontinenter, står vi godt 

rustet til å møte våre kunders behov i dag og i fremtiden. 

Aibel er opptatt av forretningsetikk, sikkerhet, 

innovasjon og bærekraftighet i all vår virksomhet. 

I Norge har vi 3 400 ansatte fordelt på lokasjonene 

Billingstad, Mandal, Stavanger, Haugesund, Bergen, 

Kristiansund, Stjørdal og Hammerfest. 

Nøkkelen til vår suksess er et miljø preget av 

engasjerte, initiativrike og kompetente kolleger. Vårt 

verdigrunnlag, We Care, understreker at vi bryr oss 

om kunder, kolleger, eiere og samfunnet. 

www.aibel.com 

Vi søker 

• For ansettelse i Hammerfest søker vi erfarne og 

nyutdannede ingeniører og fagarbeidere som 

motiveres av å skape noe i et tverrfaglig samarbeid 

Vi tilbyr 

• fadderordning og interne opplæringsprogram 

• karriere med fokus på egenutvikling og læring 

• spennende oppgaver i tverrfaglig prosjektarbeid 

• godt arbeidsmiljø 

Interessert? 

Synes du dette høres spennende ut og er nysgjerrig 

på å få vite mer, besøk vår internettside 

www.aibel.com working with us. Her finner du 

fullstendige stillingsutlysninger og kontaktinformasjon. 

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 7

8 

Bjørn Bygg AS fikk ei 

omsetningsøkning på 

22,8 prosent i fjor, og i år 

budsjetterer man med 

ny rekordomsetning; på 

550 millioner kroner. – 

Rundt 40 prosent av vår 

virksomhet foregår nå i 

Finnmark, og denne andelen 

satser vi på å holde 

også i tiden som kommer, 

sier Arild Østgård – 

som i april ble ny administrerende 

direktør i 

Bjørn Bygg AS. 

Høsten 2006 kjøpte den svenskeide 

byggog anleggsgiganten 

Peab Norge samtlige aksjer i Bjørn 

Bygg AS fra Bjørn-Gruppen AS. 

Også selskapet Ferdigbetong AS 

ble da solgt til Peab Norge. I april 

ble Arild Østgård ny administrerende 

direktør i Bjørn Bygg. 

Tdiligere leder Terje Wiik vil fra 

nå av konsentrerte seg om de deler 

av Bjørn-Gruppens virksomhet 

som ikke ble solgt til Peab; Tind 

Selskapsdrift AS, Bjørn-Gruppen 

AS, Bjørn Eiendom AS og 

Stakkvollveien 11 AS. 

Til Finnmark 

De siste årene har Bjørn Bygg i 

stadig sterkere grad inntatt 

Finnmark. – Ja, du kan jo si at vi 

er tilbake på tradisjonsrik grunn. 

På 1960- og 1970-tallet oppførte 

daværende Richard Bjørn AS ikke 

rent få eneboliger i landets nordligste 

fylke. Nå er det igjen ei po- 


sitiv utvikling på gang i Finnmark. 

Det fins få større entreprenører i 

fylket, så her ser vi et betydelig 

marked også i tiden som kommer, 

sier Arild Østgård. 

Hammerfest 

I 2003 fikk Bjørn Bygg sine første 

kontrakter i Hammerfestregionen. 

Selskapet har bygd nye leiligheter 

og bygget skredsikring i 

Salsiden Borettslag i Hammerfest. 

Man har bygd åtte nye leiligheter 

i Havøysund, åtte leiligheter i 

ENTREPRENØREN 

Bjørn Bygg AS med ny rekordomsetning i år: 

Satser sterkt i Finnmark 

Satser i Finnmark: De siste årene har Bjørn Byggs virksomhet i Finnmark; hovedsakelig i Hammerfest- og Altaregionen 

økt sterkt. Nytilsatt administrerende direktør i Bjørn Bygg AS, Arild Østgård (bildet), sier at Finnmark 

også vil være et viktig satsingsområde i årene som kommer. Foto: Leiv Berg 

Kvalsund og 20 nye leiligheter i 

Rypefjord. ByBo Hammerfest 

Boligbyggelag har vært byggherre 

for disse leilighetsprosjektene. 

Bjørn Bygg AS har hatt totalentreprisen; 

og er inne med halvparten 

av aksjene på eiersiden, i det 

nye boligkomplekset ”Først og 

Fremst” i Hammerfest. Nå er man 

kommet i gang med byggingen av 

Arktisk Kultursenter på oppdrag 

fra Hammerfest kommune, og 

dette nybygget skal stå ferdig 

sommeren 2008. 

Energiseminar i Tromsø 

Radisson SAS Tromsø 30 -31. mai 

KrediNor inviterer E-verkbransjen til praktisk seminar knyttet 

til juridiske og kredittpolitiske problemstillinger når det gjelder 

avtaler, inkasso, stenging og stansing av strømleveranser. 

Få med deg viktig faglig påfyll som gjør deg forberedt for 

fremtidige utfordringer. 

Noen ”smakebiter”: 

• EBL`s nye standardavtaler for forbrukere 

• Effektiv organisering av stengemannskap 

• Kundebehandling – den vanskelige samtalen 

• Kredittvurdering og kredittsikring i praksis 

I tillegg blir det også plass til hygge, underholdning og sosialt 

samvær med kollegaer fra hele bransjen 

For mer informasjon: www.kredinor.no 

Påmelding: firmapost@kredinor.no - tlf 22 00 91 00 - tlf 77 66 11 22 

Alta 

-Det er også merkbart økt byggevirksomhet 

i Alta for tiden, og denne 

kommunen er også et viktig satsingsområde 

for oss i tiden som 

kommer, sier Arild Østgård. I januar 

i år kom selskapet i gang med 

bygging av 65 nye leiligheter i 

Gartnerihagen Boliger i Alta. 

Totalentreprisen for dette boligprosjektet 

er på 110 millioner kroner. 

Nordområdesatsing 

-Det er ei bevisst satsing vi nå 

foretar i Finnmark. Vi anser det 

www.kredinor.no 

Bjørn Bygg AS 

Nøkkeltall for 

Bjørn Bygg AS, 2006 

(tall fra 2005 i parantes) 

Dr.innt. 437,5 mill. (356,2) 

Dr.kostn. 417,3 mill. (327,98) 

Dr.res. 20,09 mill. (28,2) 

Årsres. 19,88 mill. (22,97) 

Sum eiendeler 152,5 mill. (145,5) 

Sum Ek 59,5 mill. (48,57) 

Sum gjeld 82,2 mill. (91,3) 

som viktig å ha flere bein å stå 

på, i ei tid da det kan virke som 

om byggeaktiviteten i Tromsøregionen; 

i hvert fall når det gjelder 

nye boliger, er i ferd med å 

flate noe ut. Finnmark framstår 

som et viktig område i forbindelse 

med nordområdesatsingen 

– ikke minst med henblikk på 

det som skjer innen olje og gass. 

Vi akter å være en viktig aktør 

på entreprenørsiden i dette fylket 

i tiden som kommer, sier 

Arild Østgård. 

Fagfolk 

Østgård sier at en av de største utfordringene 

hans som ny administrerende 

direktør i Bjørn Bygg nå 

blir å greie å skaffe nok kvalifisert 

arbeidskraft. – Det gjelder både 

fagarbeidere innen byggog anleggsbransjen 

og å skaffe tilveie 

dyktige folk på ledernivå. Vi er i 

ferd med å utvikle en egen strategi 

som skal sikre oss de fagfolk vi 

behøver på alle nivåer i tiden framover, 

sier Arild Østgård. 

Geir Johansen 

Arbeidsbrakker med solid 

kvalitet for norske forhold 

 

 

 

 

 

Hvile- og spisebrakker. 

Kontorbrakker. 

Helårs toalettkabiner. 

Asbestsaneringsbrakker. 

Telehytter/sendestasjoner 

Spesialløsninger. 

Kort leveringstid. 

Solide brakker 

med lang levetid. 

Letthus Rindal AS 

6657 Rindal 

Tlf. 71 66 53 60 - Fax. 71 66 53 73 

post@letthus.no 

www. letthus. no


Målselv Maskin & Transport fyller 40: 

Legger basis 

for Blånissene 

Nesten hele arbeidsstokken 

til Målselv Maskin & 

Transport er nå sysselsatt 

med grunnarbeid til 

det som skal bli Blånisseland 

og Målselv 

Fjellandsby. – Vi er glade 

for at vi i år kan feire 40årsjubileum 

for bedriften, 

vel vitende om at vi 

står støtt, og at framtidsutsiktene 

er lyse, sier 

daglig leder for Målselv 

Maskin & Transport AS, 

Svein Erik Løvli. 

Trauste døler tar ikke lett av – til 

tross for at det er all grunn til å feire 

40-årsjubileumet til Målselv 

Maskin & Transport: Bedriften er 

gradvis bygd opp til å bli en av 

kommunens største, og få andre bedrifter 

kan vise til så solid økonomi. 

– Vi markerer våre 40 år med 

noen små drypp gjennom året, og 

så legger vi opp til ei litt større feiring 

for de ansatte i forbindelse 

med årets julebord, sier en nøktern 

Svein Erik Løvli. 

Store overskudd 

I 2005 kom bedriften ut med et 

driftsoverskudd på 11,48 millioner 

kroner – av ei total omsetning på 

77,36 millioner kroner. I fjor ble 

det ny rekordomsetning, på vel 

83 millioner kroner. Endelige 

regnskapstall foreligger ikke, 

men Løvli sier at driftsresultat 

for i fjor ble like bra som i 2005. 

Forsvaret 

Målselv Maskin & Transport fikk 

viktig anbud i forbindelse med 

vegbygging på Lofast og Målselvbedriften 

sto for grunnarbeidet for 

Viken Senter. Tradisjonelt sett har 

arbeid for Forsvaret vært viktigste 

bærebjelke for bedriften. – Til 

tross for nedtrappingen av Forsvarets 

aktivitet i indre Troms, så 

har vi hatt en god del arbeid for 

Forsvaret også de siste årene. Det 

er bestemt at leirene på Setermoen 

og på Skjold skal rustes opp. I tillegg 

vil arbeidet med sammenbindingsvegen 

Mauken – Blåtind starte 

opp høsten 2007. Vi har vært inne 

med en del arbeider her, og vi håper 

på flere anbud i tiden som kommer, 

sier Løvli. 

Myrefjell 

Men nå er det Blånisseland og 

Myrefjell nesten all aktivitet dreier 

seg om. – Vi er selvsagt svært 

glade for at vi fikk anbudet for opparbeidelse 

av vann og kloakk, bygging 

av veier og etablering av annen 

viktig infrastruktur på Myrefjell. 

Bare for inneværende år 

har vi kontrakter for 60-70 millioner 

kroner for dette arbeidet. 

Rundt 30 av våre 45 ansatte er 

nå sysselsatt i arbeid på Myrefjell 

– som bare ligger rundt 15 

kilometer unna kontorlokalene 

våre, sier Løvli. 

- Ny optimisme 

I forbindelse med Myre-fjellutbyggingen 

har Målselv Maskin & 

Transport inngått samarbeid med 

de mindre Målselventreprenørene 

Ole Nordmo & Sønn AS og 

Brødrene Kiil AS. – Myrefjell-utbyggingen 

betyr veldig mye for oss 

som entreprenører, og den sørger 

for ny vitalitet og optimisme i hele 

regionen. Jeg tror at dette vil fremme 

investeringslyst – også utover 

selve Myrefjell-prosjektet, sier 

Løvli. 

- Store nok 

For i år budsjetteres det med ei omsetning 

på 85 millioner kroner. – 

Vi har ingen ambisjoner om å bli 

betydelig mye større. Vi legger stor 

vekt på å skape trivelige arbeidsforhold 

for våre ansatte, samt sørge 

for trygg økonomi i selskapet. 

Vi har funnet fram til et driftsopplegg 

som gjør at vi kommer godt 

ut i anbudsrunder, og ingenting tyder 

på at vi vil ha mindre å ta fatt 

på i tiden som kommer, sier Svein 

Erik Løvli. 

Geir Johansen 

Bygningen til venstre er Betzy Kjelsbergsvei 15b i Oslo, oppført av Peab AS mens bildet til høyre viser Sametinget i Karasjok, som er bygd av Bjørn Bygg AS. På bildet i midten står 

fra venstre, påtroppende adm. dir. i Bjørn Bygg Arild Østgård, adm. dir. i Peab Norge Stein Eriksen og adm. dir. Rune Hangeland i Peab AS. 

Bjørn Bygg vokser 

og søker dyktige medarbeidere til 

Alta, Hammerfest og Tromsø 

Prosjektledere - Anleggsledere - Formenn - Prosjektingeniører 

Fra 1. januar 2007 inngår Bjørn Bygg i Peab Norge, noe som gir et sterkt utgangspunkt for videre 

ekspansjon i Nord-Norge. Bjørn Bygg har ca. 200 ansatte og omsatte for NOK 450 millioner i 2006. 

Bjørn Bygg har virksomhet innen boligutvikling, boligbygging, næring og rehabilitering. 

 

 

Solid 40-åring: Svein Erik Løvli har vært daglig leder i Målselv Maskin 

& Transport siden 1999. I år feirer den særs solide Målselv-bedriften 40årsjubileum; 

samtidig som man utfører grunnarbeidet for det som skal bli 

Blånisseland og hyttelandsby på Myrefjell, og da behøves det rikelig med 

dumpere.. (Bildet under). 

Peab Norge er et heleid datterselskap av Peab AB, et av Nordens ledende entreprenørselskaper 

med virksomhet i Sverige, Finland og Norge. Konsernet har 12 000 ansatte og omsatte i 2006 for 

nær SEK 30 milliarder. 

Peab Norge har virksomhet innen boligutvikling, boligbygging, næring, rehabilitering og anlegg, 

med en omsetning i 2006 på NOK ca. 2 milliarder. 

-vi bygger på tillit Bygger for framtiden 

 


9

10 

På nyåret i 2008 vil 

storprosjektet 

”Kvartalet 98” i Bodø 

sentrum bli igangsatt – 

og byen vil få rundt 450 

nye sentrumsleiligheter. 

– Det er godt mulig 

at boligbyggingen vil 

flate ut, og at prisene vil 

stabilisere seg i de største 

byene i landsdelen, 

men jeg har ingen tro 

på at det vil gi noen 

dramatiske utslag, sier 

styreleder Gunnar H. 

Johansen i Gunvald 

Johansen Bygg AS. 


Det er selskapet Bolig Sentrum AS 

som skal stå for den storstilte leilighetsutbyggingen 

i Bodø. 

Selskapet eier et område på 18 mål 

midt i Bodø sentrum. Her skal 

gamle bygninger rives, og det skal 

oppføres 450 nye leiligheter. 

Gunvald Johansen Holding AS eier 

50 prosent av aksjene i Bolig 

Sentrum AS. De resterende aksjene 

eies av Moloveien Brygger 

AS. Olav Thon eier 50 prosent av 

aksjene i Moloveien Brygger, mens 

lokal investor Lasse Nilsen eier de 

øvrige 50 prosent. 

Ny rekordomsetning i år 

Gunvald Johansen Bygg AS er i 

gang med å oppføre en rekke nye 

leilighetsprosjekter i Bodø. Det er 

snakk om både egenutviklede pro- 


Gunvald Johansen Bygg AS leder an i storstilt 

boligutbygging i Bodø: 

Frykter 

ikke ‹‹krakk›› 

Gunvald Johansen bygger Prinsensgate 113: 28 leiligheter 

+ møtelokaler. Egenutviklet. 

sjekter og prosjekter der man tar 

oppdrag for andre byggherrer. – 

Siden jeg startet i bransjen i 1971 

har jeg aldri opplevd slik boligbygging 

som nå i Bodø-regionen, 

sier Gunnar H. Johansen – som 

i år budsjetterer med ei omsetning 

på 220 millioner kroner for 

Gunvald Johansen Bygg AS. I 

fjor ble omsetningen på 179 millioner 

kroner – med et resultat 

før skatt på 16,1 millioner kroner. 

Eneboliger og fritidsboliger 

Gunvald Johansen Holding AS 

eier også 40 prosent av tomtearealene 

i feltet Hunstad Sør – hvor 

man planlegger bygging av 

mellom 1000 og 1500 nye boligenheter 

de kommende år. 

Området består i dag for det mes- 

Gunvald Johansen bygger Hovdetunet: 67 leiligheter 

for Bodø Boligbyggelag. 

Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners 

næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon 

Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo. 

NASJONAL TRANSPORTSTØTTE 

Transportstøtteordningen er rettighetsbasert og omfatter som hovedregel foretak som 

produserer egne varer, og som har fått økning i arbeidsgiveravgiften etter 1.1.2004. 

Foretakene må tilhøre bestemte næringer (næringskode 13-22 og 24-37), og være 

hjemmehørende i, eller ha produksjonsavdeling i, utvalgte kommuner i Troms, 

Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, 

Hedmark og Oppland. Transportstøtte gis som delvis refusjon av kostnader ved inn- 

og uttransport av varer. Det er mulig å motta både nasjonal og fylkeskommunal 

transportstøtte i samme år. 

Støtten innvilges etterskuddsvis, slik at det i 2007 søkes om nasjonal transportstøtte for å 

kompensere for den økning i arbeidsgiveravgift som foretakene hadde i 2006. 

Mer informasjon om ordningen, forskrift og elektronisk søknadsskjema 

er tilgjengelig på nettstedet: 

www.transportstotte.no 

Søknadsfrist er 1. juni 2007 

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALER MULIGHETER 

Frykter ikke krakk: Firma Gunvald Johansen Bygg AS er ledende entreprenør 

innen den storstilte boligbyggingen som nå pågår i Bodø-regionen. 

Entreprenørveteran Gunnar H. Johansen (bildet) frykter slett ikke 

noe ”krakk” i boligmarkedet, verken i Bodø eller i Tromsø. 

te av eldre gårdsbruk som skal rives, 

for å gi plass til nye eneboliger 

og rekkehus. I løpet av året 

regner Gunnar H. Johansen med at 

byggingen av nye hytter i vintersportsanlegget 

Daja i Sulitjelma 

vil komme i gang. Gunvald 

Johansen Holding AS eier 50 prosent 

av aksjene i selskapet 

Sulitjelma Utviklingsselskap AS, 

som skal stå for den storstilte utbyggingen 

av det nye vintersportsanlegget. 

De resterende aksjene 

eies av Skagen Hotell, 

Sulitjelma. – Etter planene skal 

det bygges mellom 300 og 500 nye 

fritidsboliger her, sier Gunnar H. 

Johansen. 

- Ikke noe ”krakk” 

Entreprenørveteranen frykter ikke 

noe ”krakk” i boligmarkedet; verken 

i Bodø eller i Tromsø. – Det 

er godt mulig at boligbyggingen 

vil flate ut, og at prisene vil stabilisere 

seg i de største byene i landsdelen, 

men jeg har ingen tro på at 

det vil gi noen dramatiske utslag. 

Generell økt levestandard, lav 

rente, og det at folk har endret 

sitt bomønster – de færreste bor 

jo i samme hus hele livet, slik som 

folk ofte gjorde før; alt dette vil 

nok sørge for jevnt høy boligbygging 

i de største byene også i 

årene som kommer, mener 

Gunnar H. Johansen. 

Flere 

Byggmakkeravdelinger 

Det er også utvidelser i selskapet 

Gunvald Johansen Byggtjenester 

AS. Selskapet, som driver Bodøs 

Byggmakkeravdeling, kjøpte i februar 

opp Byggmakker-avdelingen 

i Svolvær. Nå har selskapet 

også kjøpt tomt i Fauske, hvor man 

vil oppføre nybygg for en 

Byggmakkeravdeling også der. 

Konsernet 

Gunvald Johansen-konsernet består 

av til sammen fire selskaper. 

Gunvald Johansen Holding AS er 

morselskapet innen konsernet. 

Gunnar H. Johansen eier 80 prosent 

av aksjene i holdingselskapet, 

mens hans sønn, Jørn Vidar 

Johansen, eier 20 prosent. De øvrige 

selskapene er Gunvald 

Johansen Bygg AS, Gunvald 

Johansen Byggsenter AS, som er 

Bodøs Byggmakkeravdeling, samt 

selskapet Gunvald Johansen 

Support AS, som driver med økonomistyring, 

administrasjon og datatjenester. 

 

Geir Johansen 

• Rørinstallasjon i bygg/anlegg 

• Totale tekniske løsninger 

• Rådgivning 

• Brannvern/sprinkling 

• Rehabilitering av anlegg og 

mindre installasjoner 

• Serviceavtaler 

Dreyfushammaren 10, Postboks 344, 8001 Bodø 

Telefon 75 58 68 00 - Fax 75 58 68 40 - Mob 952 97 120

MASKINENTREPRENØREN 

Maskinentreprenørveteran Olav Elvenes i Ballangen: 

Om å takle gode tider 

-I forbindelse med store 

utbygginger, som 

Lillehammer OL og 

Gardermoen, opplevde 

vi rekordmange konkurser 

innen maskinentreprenørbransjen. 

Noe liknende 

kan skje, som et 

resultat av den så mye 

omtalte nordområdesatsinga. 

Et langt liv i faget 

har lært meg at det gjelder 

å stikke fingeren i 

jorda – også når det er 

gode tider i bransjen. 

Dette sier maskinentreprenørveteran 

Olav 

Elvenes fra Ballangen. 

I august i fjor sluttet Olav Elvenes 

som daglig leder for Elvenes 

Transport & Maskin AS. Den daglige 

ledelsen av et av landsdelens 

største maskinentreprenørselskaper 

ble da overlatt til Roger Eriksen – 

som har solid ledererfaring fra 

Forsvaret. – Jeg har blitt en mann 

på 62 år. Gjennom et langt yrkesliv 

har jeg alltid vært opptatt av opplæring; 

av det å la ungdommen få mulighet 

til å slippe til. Det krever sitt 

å følge med i alt det nye som skjer. 

Jeg mener at tiden var inne for å få 

inn en annen, yngre, dyktig leder, 

sier Olav Elvenes. 

Start i 1938 

Olav Elvenes er en av de desiderte 

veteranene innen maskinentreprenørbransjen 

i landsdelen. Som 

13-14 åring begynte han i 1959 å 

arbeide innen faget; sammen med 

sin far, Peder Elvenes, som startet 

opp firmaet Elvenes Transport & 

Maskin AS i 1938. – Min far hadde 

praktisk erfaring fra stubbbryter-tiden, 

da han startet opp 

med sin første lastebil i 1938. Han 

fulgte maskinentreprenørbransjen 

inn i ei ny tid. Da jeg kom 

inn, så hadde maskinene overtatt 

det som tidligere besto av rent fy- 

sisk arbeid. På midten av 1960tallet 

overtok jeg som daglig leder 

av firmaet, forteller Olav Elvenes. 

Nye idèer 

Broren, Per Arne Elvenes, kom med 

i firmaet på begynnelsen av 1970tallet. 

– Utviklingen gikk fort, og vi 

ble klar over at vi måtte finne fram 

til nye idèer, nye nisjemarkeder. Vi 

fikk vår første mobile knuser i 1980, 

og omtrent samtidig fikk vi våre første 

dumpere som kunne drive transport 

i spesielt uveisomt terreng. ”Vi 

lar markedet bestemme utviklinga” 

ble vårt motto – og på slutten 

av 1980-tallet ansatte vi vår 

første ingeniør; det var til og med 

en kvinne. På den tiden var det 

slett ikke vanlig at maskinentreprenørfirmaer 

hadde egen ingeniør, 

men det viste seg fort at vi 

hadde fattet en riktig beslutning, 


Opplæring 

Ved siden av å lede Ballangen-bedriften 

har Olav Elvenes i en rekke 

år hatt tillitsverv innen Maskinentreprenørenes 

Forbund. – Både 

som bedriftsleder og som forbunds- 

tillitsvalgt har jeg i alle år lagt stor 

vekt på opplæring; på det å gjøre 

bransjen mest mulig attraktiv for 

ungdom. Vi har hatt veldig mange 

lærlinger i vår bedrift opp gjennom 

årene. Jeg tror det er ei av de største 

utfordringene også i dag – å greie 

å sikre rekrutteringen til bransjen, 


Flere selskaper 

Brødrene Olav og Per Arne Elvenes 

eier samtlige aksjer i Elvenes 

Transport & Maskin AS, gjennom 

sitt eierselskap, Elvenes Transport 

& Maskin ANS. Eierselskapet eier 

også alle aksjer i selskapene Narvik 

Anlegg AS, som driver med masseproduksjon, 

og i Elvenes Maskinservice 

AS, sier driver med vedlikehold. 

Til sammen sysselsetter selskapene 

rundt 70 personer. De siste 

årene har omsetningen i hovedselskapet, 

Elvenes Transport 

& Maskin AS, økt jevnt. Økning 

ble det også i fjor, da omsetning- 

en ble på vel 110 millioner kroner 

– mot 96,97 millioner i 2005. 

Gode tider 

Men Olav Elvenes har opplevd gode 

tider – og dårlige tider – før. – Det 

er lett å la seg forlede til ”å ta av” 

når det er gode tider innen bransjen. 

Min erfaring er imidlertid at man 

helst tjener bra med penger når det 

generelt er litt mindre aktivitet. I tider 

med høy aktivitet blir det sterkt 

press i markedet, og dette kan slå ut 

på flere måter. I forbindelse med 

store utbygginger, som Lillehammer 

OL og Gardermoen, opplevde vi 

rekordmange konkurser innen maskinentreprenørbransjen. 

Noe liknende 

kan skje, som et resultat av 

den så mye omtalte nordområdesatsinga. 

Et langt liv i faget har lært 

meg at det gjelder å stikke fingeren 

i jorda – også når det er gode tider 

i bransjen, sier Olav Elvenes. 

Tilpassning 

Hans oppskrift er nøye tilpassning 

av aktiviteten til hva markedet til 

enhver tid fordrer. – Mitt viktigste 

styringsverktøy har faktisk vært 

fremleggelsen av statsbudsjettet. 

Ny daglig leder: 62 år gammel velger maskinentreprenørveteran Olav Elvenes å overlate den daglige ledelsen av 

Elvenes Transport & Maskin AS til yngre krefter. Roger Eriksen er ny daglig leder for Ballangen-firmaet. Her er 

de fotografert i lag da Eriksen tiltrådte som daglig leder i august i fjor. FOTO: FINN OLSEN, FREMOVER 

Her framgår det hvilke utbygginger 

vi kan forvente, og så gjelder 

det å innrette seg etter dette. 

Ved siden av markedsteft har det 

vært av avgjørende betydning for 

meg å skape best mulige arbeidsforhold 

for de ansatte – å sørge for 

at folk trives på arbeidsplassen sin, 


Miljøgata Fauske 

Elvenes Transport & Maskin AS har 

over noe tid hatt sitt arbeidsområde 

fra Saltfjellet i sør til Nord-Troms; 

innbefattet Lofoten og Vesterålen. 

Ballangen-firmaet er nå i ferd med 

å ferdigstille prosjekt ”Miljøgata 

Fauske” – som er ei storstilt opprustning 

av E6 gjennom Fauske 

Sentrum. Her er det nå etablert nye 

rundkjøringer, opparbeidet nye 

grøntarealer, og ellers nedlagt arbeid 

som gjør at veistrekningen har fått 

en helt ny standard og profil. 

Entreprisen på dette arbeidet har 

vært på 30 millioner kroner. 

- Stor tyngde 

-Det siste halve året har mye av vår 

produksjon vært lokalisert til Bodø 

og Salten-området, men vi merker 

nå igjen økt oppdragsmengde fra andre 

områder, særlig Narvik og 

Tromsø. Jeg leder nå et firma som 

gjennom år har opparbeidet seg stor 

tyngde i markedet, og jeg tror vi har 

11 

både respekt og tillit hos våre 

kunder. Jeg har tatt fatt på oppgaven 

med stor ydmykhet og jeg ser 

det som ei stor utfordring å skulle 

lede en bedrift med så sterke tradisjoner. 

Med vår solide posisjon ser 

jeg lyst på framtida, sier daglig leder 

for Elvenes Transport & Maskin 

AS, Roger Eriksen. 

Geir Johansen 


12 



Omsetningsøkning på nær 30 millioner kroner i fjor: 

Stor vekst for 

Totalrenovering 

Totalrenovering AS i 

Tromsø kunne notere ny 

rekordstor omsetning i 

fjor – på vel 75 millioner 

kroner, mot 47 millioner 

i 2005. – For oss er det 

ikke viktigst å oppnå 

høyest mulig omsetningsøkning, 

men å sørge 

for å ha mest mulig 

fornøyde kunder og ansatte 

som trives i arbeidet, 

sier daglig leder for 

Totalrenovering AS, Bård 

Sverdrup. 

23. mars 2007 viser loggen 

at Totalrenovering AS er inne i 

11 større eller mindre pågående 

byggeprosjekter i Tromsø og omegn. 

Store boligprosjekter som 

Luto 

Amtmannen og Forhåpningen Park 

er i ferd med å ferdigstilles. I 

Mellomveien 111 er firmaet i gang 

med å bygge to boliger i funkisstil, 

boliger som av megleren karakteriseres 

som ”praktbygg av de 

sjeldne”. Ved Hvilhaug barnehage 

skal bedriften sette opp nye gjerder 

og ramper, samt sørge for innbygging 

av takterasse til vognskur. 

Serviceoppdrag 

-Jo, vi driver på med arbeid over 

et veldig vidt spekter, og dette er 

en viktig del av særpreget ved vår 

bedrift. Vi vil inngå i pakt med 

gode, gamle nordnorske håndverkstradisjoner 

– hvor vi påtar 

oss alt fra serviceoppdrag for 

private til totalentrepriser for 

større bygg. Jeg mener det er 

viktig å opprettholde en tilfreds 

kundegruppe for serviceoppdrag. 

Det kan komme tider da 

det ikke lenger er så mange større 

byggeprosjekter å ta fatt på, 

og da er det viktig å ha kundegrunnlag 

likevel, sier Bård 

Sverdrup. 

Ventetid 

Følgelig påtar Totalrenovering AS 

seg gjerne å skifte ei dør til en 

person som måtte ha behov for å 

få slikt arbeid utført. – Men nå er 

det såpass hektisk aktivitet for oss 

at det er et par måneders ventetid, 

dersom man vil ha skifta ei dør. 

Men for oss er det viktig at folk 

vet at vi tar slike små serviceoppdrag. 

Det har også en fin markedsføringseffekt 

– at vi er til stede 

for kundene våre rundt om, 

sier Sverdrup. 

70 ansatte 

I fjor feiret Totalrenovering ti-årsjubileum, 

og de ansatte dro på ju- 

bileumstur til København. Bård 

Sverdrup startet opp i det små i 

1996. Det viste seg fort at han hadde 

funnet et godt nisjemarked. 

Omsetningen økte år for år, og nådde 

altså rekordhøye 75 millioner 

kroner i fjor, mot 47 millioner i 

2005. Totalrenovering AS har nå 

rundt 70 ansatte. De endelige regnskapstallene 

for fjoråret er ikke 

klare, men Bård Sverdrup sier at 

man kom ut med et driftsoverskudd 

på vel 2,5 millioner kroner. 

Tromsø i fokus 

-Tromsø står sterkt i fokus i flere 

henseender, og dette resulterer i en 

generell optimisme – og dermed 

også investeringsvilje – i markedet. 

Sjakk –OL, Vinter-OL, den 

erklærte nordområdesatsinga – alt 

bidrar til økt oppmerksomhet omkring 

landsdelens største by. Dette 

merker også vi innen entreprenørbransjen 

godt. Selv om det nå later 

til at det blir ei viss utflatning i 

boligbyggingen i Tromsø, så frykter 

jeg overhodet ikke at vi vil 

mangle arbeidsoppdrag i tiden som 

kommer, sier Bård Sverdrup. 

LYFRAKT 

INNENLANDS OG UTENLANDS 

Tror du det er dyrt med flyfrakt? 

Den myten vil vi nå avlive... (kunstpause) 

Flyfrakt er ofte rimeligere enn man 

tror. I tillegg enkelt og effektivt... 

Agent for 

Alt du trenger å gjøre, er å ringe 76 92 21 90 - Vi ordner resten 

www.nrapp.no 

Stor vekst: Bård Sverdrup (bildet) i Totalrenovering AS i Tromsø kan notere 

meget stor omsetningsvekst i fjor. Like fullt holder han fast med modellen 

som går ut på at bedriften påtar seg også de minste serviceoppdrag; 

som å skifte dører til folk. FOTO: LEIV BERG 

Geir Johansen

I ei tid da svenske storkonserner 

kjøper opp 

viktige deler av nordnorskentreprenørnæring, 

så valgte John Oskar 

Nyvoll og Stewart 

William Berg å forlate sikre, 

gode stillinger i 

Skanska – og starte opp 

sin egen bedrift i Tromsø. 

– Vi har tro på at lokalt 

eierskap og nordnorsk 

kvalitet innebærer en 

styrke innen dagens entreprenørbransje, 

sier 

daglig leder for Entreprenørcompaniet 

Nord AS, 

John Oskar Nyvoll. 

John Oskar Nyvoll, opprinnelig fra 

Bardu, og Stewart William Berg, 

opprinnelig fra Tjeldsund, gikk på 

ingeniørhøgskolen i Narvik sammen, 

og de var begge ferdig utdannet 

derfra som ingeniører innen 

bygg og anlegg i 1986. Begge har 

arbeidet innen entreprenørbransjen 

i landsdelen siden – de siste årene 

på ledernivå. Nyvoll arbeidet i 

NNC (Nordnorsk Contracting), som 

ble solgt til Selmer; som igjen ble 

overtatt av svenske Skanska. Nyvoll 

fortsatte å arbeide i Skanska, som 

anleggsleder og prosjektleder – og 

de senere årene som distriktssjef. 

Berg arbeidet i 11 år i Barlindhaug 

Utbygging, før også han gikk over 

til å arbeide på ledernivå i Skanska. 

Rask vekst 

Men i 2005 fant de to at de ville forlate 

Skanska, og heller starte opp 

med sin egen bedrift i Tromsø. 

Entreprenørcompaniet Nord AS, eller 

Econor, ble stiftet som aksjeselskap 

i juni 2005. Arbeidet kom først 

i gang ut på høstparten – men i løpet 

av noen hektiske måneder kom 

den nye bedriften opp i ei omsetning 

på 15,6 millioner kroner og oppnådde 

et driftsoverskudd på 1,86 

millioner. Omsetningen i første 

hele driftsår, i 2006, ble på vel 80 

millioner kroner. Etter under to 

års drift har selskapet 48 ansatte. 

Nyvoll og Berg eier hver 46 

prosent av aksjene i selskapet, 

mens en tredje ansatt, Runar Kiil, 

har åtte prosent av aksjene. 

Nyvoll er daglig leder, mens Berg 

er styreleder i Entreprenørcompaniet 

Nord AS. 

- Godt tillitsforhold 

-Ja, det har gått bedre enn vi hadde 

turt å håpe på, sier Stewart William 

Berg. – Gjennom alle de år vi har 

arbeidet i bransjen har vi selvsagt 

knyttet gode kontakter. Men vi har 

blitt særdeles godt mottatt i markedet; 

hos private og offentlige byggherrer 

som vi tar oppdrag for. Det 

har gitt oss inspirasjon til å yte best 

mulig, og vi har oppnådd et godt tillitsforhold 

til alle våre oppdragsgivere, 

sier Berg. 

- Nordnorsk patriot 

Både Berg og Nyvoll har en ideo- 

logi bak det som de driver med: - 

Jeg er rett og slett nordnorsk patriot. 

Jeg mener at de bygg som 

skal reises i landsdelen meget vel 

kan reises av bedrifter med nordnorsk 

eierskap og nordnorsk styring. 

Jeg er opptatt av at vi som 

bedrift er med på å tilføre landsdelen 

verdier – noe som alle som 

bor og arbeider i landsdelen vil 

tjene på, sier John Oskar Nyvoll. 

Kvalitet 

-I pakt med gode nordnorske hånd- 

NYENTREPRENØREN 

Rask vekst for Entreprenørcompaniet Nord AS i Tromsø: 

Nordnorsk kvalitet 

Bygger i nabolaget: Brinken Terrasse AS, ett selskap eid av Frisheim AS, 

eid 50 % av Brigg AS og Brink AS ved Christian Overvaag og Johan 

Petter Barlindhaug, bygger to terrasseblokker på toppen av Tromsøya. En 

rekkehusoppføring har de allerede ferdigstilt. Utbyggingen har en prosjektkostnad 

på omlagt 200 mill. kr. Arealet hvor denne utbyggingen finner sted 

er på 10 mål og ble kjøpt fra Lundwig Mack AS for 15 mill kr. De to blokkene 

vil inneholde nærmere 50 leiligheter fra 70 til 200 kvm. Utbygger er 

Entreprenørcompaniet AS. 

verkstradisjoner, så legger vi også 

avgjørende vekt på å levere arbeid 

av høy kvalitet. Nå, som før, er det 

viktig å sørge for å ha godt rykte – 

slik at kundene kan være sikre på at 

de får hva de betaler for. Vi har ikke 

hatt noen som helst problemer med 

å skaffe nok av dyktige fagfolk i løpet 

av kort tid. Jeg tror det skyldes 

at folk med yrkesstolthet vil være 

med i en bedrift som vektlegger kvalitet 

i utførelsen av arbeidet og trygt 

og godt arbeidsmiljø, sier John 

Oskar Nyvoll. 

Arbeidstelt 

www.obwiik.no 

Nordnorsk kvalitet: John Oskar 

Nyvoll og Stewart William Berg, til 

høyre valgte å gå fra trygge lederstillinger 

i storkonsernet Skanska – 

og startet opp sin egen bedrift i 

Tromsø. De mener at lokalt eierskap 

og nordnorsk kvalitet innebærer 

en styrke innen dagens entreprenørbransje. 

Press i markedet 

-Vi opererer i en bransje som har 

vært utsatt for massiv kritikk, fordi 

slett arbeid har blitt utført. Jeg 

tror ikke at det først og fremst skyldes 

ond vilje eller grådighet at alt 

ikke er av like god kvalitet. I tider 

med stor aktivitet blir det et stort 

press i markedet. Det haster med å 

få gjort prosjekter ferdige, og hvis 

det går for fort unna, så kan det også 

oppstå feil og mangler. For oss er 

det viktig at vi unngår slike fallgruber, 

og det har vi lyktes med, sier 

Stewart William Berg. 

Mange projekter 

I løpet av den korte tiden bedriften 

har eksistert, så har man vært inne 

i mange prosjekter allerede. Man 

har stått for byggingen av neXusboligene 

på Stakkevollveien, for ny 

Widerøe-hangar på flyplassen, for 

Entreprenørcompaniet 

NordAS 


Entreprenørcompaniet Nord AS 

2006 (tall fra 2005 i parantes) 

Driftsinnt. 83,6 mill. (15,66) 

Driftskostn. 75,96 mill. (13,8) 

Driftsresultat 7,5 mill. (1,86) 

13 

boligprosjektet Hamnatoppen, man 

har bygget omsorgsboliger for 

Tromsø kommune, parkeringsanlegget 

på Tomasjord, samt Lamell 2 

på Tomasjord. Videre har selskapet 

stått for utvidelsen av Nord- 

Norges kurbad i Tromsø og for bygging 

av flåtebase for Havforskningsinstituttet 

og Fiskeriforskning. 

Igangværende prosjekter er boliger 

i Brinkveien, parkeringsanlegg 

ved Tromsø Lufthavn, bygging av 

Solbakken barne- og familiehjem, 

samt boligprosjektet Karl Johan i 

Grønnegata midt i Tromsø sentrum. 

Nøkternhet 

Både John Oskar Nyvoll og Stewart 

William Berg er nøkterne, ganske 

tilbaketrukne personer som liker å 

arbeide med sitt i det stille. I utgangspunktet 

er de ikke så veldig 

interessert i publisitet omkring sin 

virksomhet. Men samtidig vil de 

gjerne vise at det fins alternativer 

til storkonserners oppkjøp innen 

nordnorsk næringsliv. - Vi har ingen 

som helst ambisjoner om ”å vokse 

inn i himmelen”. Fra starten av 

la vi opp til å komme opp i ei omsetning 

på rundt 100 millioner kroner, 

med rundt 50 ansatte. Det er 

fortsatt vår ambisjon. Det har gått 

raskere enn vi hadde forventet, og 

vi er selvsagt svært takknemlige for 

den tilliten vi er blitt vist i markedet. 

Nå satser vi på å stabilisere driften, 

og sikre våre ansatte et best mulig 

trygt og godt arbeidsmiljø, sier 

John Oskar Nyvoll. 

Bruksområder 

Grunnarbeid 

Tak arbeider 

Støpejobber 

Overdekking 

Midlertidig lager 

Byggeplass lager 

Sommerbutikk 

Geir Johansen 

Ring 64 83 55 00 


14 

Omsetningen for 

Barlindhaug-konsernet 

oversteg i fjor for første 

gang 400 millioner 

kroner. I fjor var det 

entreprenørselskapet 

Barlindhaug Utbygging 

AS som hadde størst 

omsetningsvekst. 

– Vi har nok å henge 

fingrene i, og vi regner 

med minst like stor 

omsetning for inneværende 

år, sier administrerende 

direktør for 

Barlindhaug Utbygging 

AS, Bjørn Schøning. 

Entreprenørselskapet fikk ei 

omsetning på 199,1 millioner 

kroner i fjor, mot 132,5 millioner 

kroner i 2005. Resultat før skatt i 

fjor ble på 2,8 millioner kroner, mot 

4,15 millioner året før. – Den store 

omsetningen skyldes at vi har 

vært inne i flere store byggeprosjekter 

rundt om i landsdelen. I 


ENTREPRENØREN OG KONSULENTEN 

Over 400 millioner i omsetning for Barlindhaug-konsernet i fjor: 

Vokser på utbygging 

Slanger og ledningskomponenter 

Arbeidstøy 

Gass 

Hydraulikk 

Personlig verneutstyr 

Renhold 

Sveiseprodukter 

Transmisjoner 

Verktøy og utstyr 

Enorm utbygging: Fagereng-feltet blir ferdigstilt i juni 2008 med den siste blokka. Da er hele feltet med skole ferdigstilt. 

Total byggetid har vært ca. 10 år. FOTO: SIMEN FANGEL 

Bodø har vi entreprisen for 

Sentrumsgården, i Hammerfest for 

det nye Nissen-senteret, og i Tromsø 

har vi vært inne i store boligutbygginger 

på Fagereng og i 

Workinnmarka. Vi har fyldige ordrebøker 

for inneværende år også, 

og regner med minst like stor omsetning 

for 2007, sier Bjørn 

Schøning. 

Lederne: Øverst fra venstre Erling Bangsund adm. dir. i Barlindhaug Norfico AS, Egil Klingenberg adm. dir. i 

Maritim Sveiseservice AS, Hans Kristian Seterlund adm. dir. i Consto AS, Arnor Jensen adm. dir. i Barlindhaug 

Consult AS. Nederst fra venstre: Jens-Arne Johnsen adm. dir. i Barlindhaug Eienedom AS, Åge Fossum viseadm. 

dir. i Barlindhaug As, Marit Skog øk. dir. i Barlindhaug AS, Truls Mølmann adm. dir. i Barlindhaug AS, Bjørn 

Schøning adm. dir. i Barlindhaug Utbygging AS. FOTO: SIMEN FANGEL 

Produkter til drift og vedlikehold 

TJENESTER 

Slangevakt 

Mobilservice 

Hydraulikk - spesialkompetanse 

TESS Godkjent Slangeverksted 

TESS Slange Kontroll System 

Serviceavtale sveis og renhold 

PSF 

Tromsø as 

Ringveien 5 - Pb. 3271 - 9275 Tromsø 

Tlf.: 77 65 30 40 - Faks: 77 65 30 41 

e-post: tromso@tess.no 

www.tess.no 

Bygger ny REC-fabrikk 

I år vil Barlindhaug Utbygging stå 

for byggingen av solenergiselskapet 

REC Scan Cell sin nye fabrikk 

i Narvik; i tillegg til pågående prosjekter 

i Bodø, Hammerfest og 

Tromsø. I fjor høst ble selskapet 

Consto AS stiftet. Det er et nytt entreprenørselskap, 

hvor Barlindhaug 

Utbygging AS eier 80 prosent av 

aksjene, mens de resterende aksjene 

eies av ansatte i Consto AS. Også 

dette selskapet vil delta i arbeidet 

med å bygge den nye REC-fabrikken 

i Narvik. 

”Etableringen av Consto AS 

er en strategisk satsing for 

Barlindhaug. Etter snart 40 års 

utvikling har konsernet nå størrelse 

og tyngde til å kunne ta grep 

om hele registeret av byggog anleggsrelaterte 

tjnester”, står det i 

konsernets årsberetning. 

Tjener mest på eiendom 

Men det er fortsatt eiendomsutviklingsselskapet 

innen konsernet, 

Barlindhaug Eiendom AS, som tjener 

mest penger. I fjor fikk eiendomsselskapet 

et resultat før skatt 

på 13,48 millioner kroner – mot 

11,45 millioner kroner i 2005. 

Omsetningen for Barlindhaug 

Eiendom AS ble på 130,2 millioner 

kroner i fjor, mot 110, 7 millioner 

kroner i 2005. Hovedaktiviteten til 

selskapet i fjor omfattet realisering 

av flere bolig- og næringsprosjekter 

i Tromsø, Bodø, Hammerfest og 

Kirkenes. Også i samarbeid med andre 

selskaper strømmer pengene 

inn: ” I 2006 bidro Tospann AS, et 

felles eid 50/50 selskap med siviløkonom 

Inge Falck Olsen AS, med 

en betydelig andel av Barlindhaug 

Eiendoms resultat”, fastslås det i 

årsberetningen for selskapet. 

Konsulent for olje og gass 

Konsulentselskapet Barlindhaug 

Consult AS nådde ei omsetning på 

72,7 millioner kroner fjor, mot 68,98 

millioner i 2005. Resultat før skatt 

ble i fjor på 3,45 millioner kroner, 

mot 1,3 millioner året før. 

Utbyggingsvekst: Av selskapene i 

Barlindhaug-konsernet var det entreprenørselskapet 

Barlindhaug 

Utbygging AS som hadde størst 

omsetningsvekst i fjor. 

Administrerende direktør i 

Barlindhaug Utbygging AS, Bjørn 

Schøning (bildet) regner med minst 

like stor omsetning i år. I 2006 

oversteg Barlindhaug-konsernet for 

første gang ei omsetning på 400 

millioner kroner. 

Konsulentselskapet har de siste 

årene blitt stadig sterkere engasjert 

i utredning og planlegging 

knyttet til olje og gass. I fjor hadde 

man aktivitet knyttet til utbygging 

av landanleggene for 

Snøhvit – LNG, til kaianlegg for 

Ormen Lange-terminalen, samt 

til tidligfasestudier for Shtokmanutbyggingen 

i russisk del av 

Barentshavet. 

Rådgivning 

Selskapet Barlindhaug Norfico AS 

er et fiskeri- og samfunnsfaglig rådgivningsselskap 

med fokus på lokalsamfunn, 

regionalutvikling, verdiskapning 

og konkurransekraft. 

Selskapet lager utredninger og analyser, 

og driver med rådgivning, 

konseptutvikling og annen bistand 

for næringsliv og offentlige myndigheter. 

Dette selskapet omsatte 

for 10,9 millioner kroner i fjor, mot 

9,4 millioner året før. Resultat før 

skatt ble på vel 500.000 kroner i fjor. 

Maritim Sveiseservice 

I 2005 overtok Barlindhaug-konsernet 

alle aksjer i bedriften 

Maritim Sveiseservice AS, som ble 

etablert av Egil Klingenberg i 1981. 

Klingenberg er fortsatt daglig leder 

for bedriften. Også denne bedriften 

hadde ei fin omsetningsøkning i fjor. 

Omsetningen ble på 37,8 millioner 

kroner, mot 23,27 millioner året før. 

Resultat før skatt ble på vel 72.000 

kroner i fjor. I fjor høst begynte byggingen 

av nye verkstedslokaler for 

bedriften i Breivika i Tromsø. 

Ny rekordomsetning 

Alt i ett ble 2006 et meget godt år 

for Barlindhaugkonsernet. Den 

samlede omsetningen i konsernet 

ble på 406,79 millioner kroner, 

mot 328, 3 millioner kroner i 

2005. Resultat før skatt for konsernets 

del ble i 2006 på 18 millioner 

kroner, mot 19,9 millioner 

kroner året før. Konsernets samlede 

egenkapital er på 89 millioner 

kroner i 2006-regnskapet – noe som 

gir en egenkapitalandel på 23 prosent. 

Geir Johansen

Sterk vekst for Nord-Tre AS i år: 

ENTREPRENØREN OG UTBYGGER 

Ny storaktør 

Styreleder Kjell Halvard Nilsen i 

Nord-Tre AS i Tromsø budsjetterer 

for i år med ei omsetningsøkning 

på 50 prosent for entreprenørselskapet 

Nord-Tre 

Entreprenør AS, og for ei omsetningsøkning 

på hele 200 prosent 

for eiendomsutviklingsdelen 

av selskapet. Alt skyldes 

storstilt boligutbygging på 

Strandkanten. 

Nilsen budsjetter med ei omsetning på 150 

millioner kroner i Nord-Tre Entreprenør og 

ei omsetning på 140 millioner kroner i eiendomsutviklingsdelen 

av selskapet. Fra sine 

kontorer i Strandveien kan Kjell Halvard 

Nilsen, kompanjong Hans-Are Nilsen og daglig 

leder for Nord-Tre Entreprenør AS, Ketil 

Løding, se ut av vinduet – for å følge med på 

den storstilte boligutbyggingen som selskapet 

nå står for på Strandkanten. 

Strandkanten 

I februar i år var byggingen av 51 nye leiligheter 

i ”På første rad 1” på Strandkanten ferdig. 

I september skal 47 leiligheter i ”På første 

rad 2” overleveres til byggherre. I januar 

neste år skal 36 nye leiligheter i felt 

”Nærheten” være ferdige, og i juli 2008 skal 

55 leiligheter i felt ”Opp til deg” være klare. 

I tillegg er Nord-Tre Entreprenør i gang med 

bygging av rekkehus og tomannsboliger på 

Storelva og I Workinnmarka. 

Alle de rundt 65 ansatte i Nord-Tre 

Entreprenør AS er for tiden opptatt med boligbygging. 

- Lærerik prosess 

Det var i 1989 at Kjell Halvard Nilsen startet 

opp sitt eget entreprenørselskap. Hans-Are 

Nilsen var samarbeidspartner fra starten av. 

– Vi skulle drive med bygging av eneboliger, 

men så falt bunnen ut av det markedet. Da 

ble vi tvunget til å være kreative og finne fram 

til andre prosjekter. Vi la inn anbud på bygging 

både i privat og offentlig regi, og vi fikk 

de nødvendige arbeidsoppdrag. En lærerik 

prosess – hvor vi måtte sørge for å være allsidige 

og tilpasningsdyktige, sier Kjell Nilsen. 

- Fleksible 

Det første større offentlige byggeoppdraget 

fikk man da Nord-Tre Entreprenør fikk anbud 

for snekker- og tømrerarbeidet ved 

Polarmiljøsenteret. Selv om Tromsø er det 

desiderte hovedområdet for entreprenørselskapet, 

så har man også bygget barnehage i 

Alta samt et forskningsbygg i Ny Ålesund. – 

Vi har visst å justere oss etter markedet. Dette 

har gjort oss fleksible. Vi har dyktige fagfolk 

som kan settes inn på vidt forskjellige 

Ocean Riser Systems AS (ORS), er et selskap etablert i 2002., Selskapet har utviklet ny boreteknologi. 

Anvendelse av denne teknologien vil føre til sterkt reduserte borekostnader for boring 

av havbunnsbrønner. Teknologien gjør det mulig å bore på dypt vann med mindre borefartøyer. 

ORS er blant annet eiet av Norsk Hydro, Viking Venture 2, Statoil og av gründerne av selskapet 

og har et langt og sikkert perspektiv. 

En søker med de rette kvalifikasjoner kan være med på å bygge opp et selskap som eier fremtidens 

mest spennende boreteknologi. Du kan bli med å skape industrihistorie! 

Til kontoret i Harstad og Oslo søker vi etter 

Ing/sivingeniører, helst med 

offshore/mekanisk kompetanse 

Søker: 

• Mekanisk siv/ingeniørutdannelse (Bachelor/Master). 

• Erfaring innenfor mekaniske/hydrauliske /boretekniske systemer. 

• God kompetanse på 3-d modellering verktøy. 

• Gode engelskkunnskaper (engelsk/muntlig). 

• Fleksibilitet og stå-på-vilje. 

• Nyutdannede oppfordres også til å søke. 

Vi tilbyr: 

• Snarlig ansettelse 

• Langsiktighet 

• Konkurransedyktige betingelser 

• Spennende og utviklende engasjement. 

For nærmere opplysninger, ta kontakt med Svein Gleditsch tlf. 91794667 

eller Svein-Roar Myklevold , tlf. 99241292 

Søknad/CV sendes på email:srm@oceanriser.no 

Søknadene behandles fortløpende. 

Strandkanten gir vekst: Nord-Tre Entreprenør AS har samtlige ansatte i sving med storstilt 

boligutbygging på Strandkanten i Tromsø. På bildet ses daglig leder Kjetil Løvik og Hans-Are 

Nilsen, som eier 20 prosent av aksjene i holdingselskapet Nord-Tre AS – foran boligprosjektet 

”På første rad 2” på Strandkanten. 

byggeoppdrag, sier Hans-Are Nilsen. 

- Trygghet 

-Men vi har ikke vært ute etter å bare øke 

omsetningen mest mulig. Vi har hatt det 

som en bevisst strategi å skape trygge utviklingsmuligheter; 

både for de ansatte og 

for våre selskaper. På sikt tror jeg det er 

det som gir de beste resultatene, sier Kjell 

Halvard Nilsen. 

Strategien gjenspeiles blant annet i solide 

egenkapitalandeler – både i entreprenørselskapet 

og eiendomsutviklingsselskapet. 

Framtiden 

Til tross for at det kommer signaler om at boligbygging 

i Tromsø vil komme til å flate ut, 

så frykter ikke Kjell Halvard Nilsen for framtiden: 

- Ungdom flytter til Tromsø, i byene 

velger stadig flere å bo alene. Til tross for at 

vi ikke får en så omfattende boligbygging 

som de siste årene, så vil det fortsatt være behov 

for bygging av et betydelig antall leiligheter 

i Tromsø også i årene som kommer, 

mener Kjell Halvard Nilsen. 

Nord-Tre Eiendom AS er inne med aksjeandeler 

i flere selskaper som skal stå for 

videre boligutbygging på Strandkanten i årene 

som kommer. Man er også inne i selskapet 

Skjelnan Utbygging, som etter planene skal 

bygge 6-800 nye boliger på Skjelnan ved 

Kroken i Tromsø. 

Geir Johansen 

Nord Tre AS 

Kjell Halvard Nilsen eier 80 prosent av aksjene 

i holdingselskapet Nord-Tre AS, 

mens kompanjong Hans Are Nilsen eier 

20 prosent. Nord-Tre AS eier alle aksjer 

i selskapene Nord-Tre Entreprenør AS og 

Nord-Tre Eiendom AS. Utover dette er 

man inne med aksjeposter i flere selskaper 

som driver med eiendomsutvikling og 

utbygging. Nord-Tre Eiendom eier 33,33 

prosent av aksjene i Tromsø Bygg AS. 

Veidekke Eiendom AS har de resterende 

aksjene. Nord-Tre Eiendom har 50 

prosent av aksjene i selskapet Nord 

Eiendomsutvikling AS, som bygger 

nye boliger på Strandkanten. Selskapet 

Tromsø Eiendomsutvikling AS, som 

Morten Walthinsen står bak, har de øvrige 

aksjene i dette selskapet. Selskapet har 

tilegnet seg et område på rundt 10000 kvadratmeter, 

hvor det skal bygges mellom 

150 og 200 nye boliger i løpet av et par års 

tid. Nord-Tre Eiendom har også 40 prosent 

av aksjene i selskapet Skjelnan 

Utbygging AS. Tromshus AS har 40 prosent, 

mens selskapet Boligprosjekt AS har 

20 prosent av aksjene i dette selskapet. 

Selskapet skal stå for bygging av 600-800 

nye boliger på Skjelnan, nord for Kroken 

i Tromsø. 

Nøkkeltall for Nord- Tre AS 

Nord-Tre Entreprenør AS 




Driftsresultat 7,0 mill. (4,4) 

Årsresultat 5,5 mill. (3,2) 


Sum egenkapital 12,9 mill. (7,37) 


(Omsetning på eiendomsutviklingssiden av 

Nord-Tre i fjor kom i all hovedsak ut fra aksjeeierskap 

i selskapet Tromsø Bygg AS. 

Gjennom eierskap av en tredjedel av aksjene 

ga det ei omsetning på rundt 55 millioner 

kroner via dette selskapet. 

Nord-Tre Eiendom AS 

2006 

Driftsinnt. 137.100 (45,9 mill) 

Driftskostn. 519.151 (41,08 mill.) 

Driftsresultat -382.051 (4,76 mill.) 



Sum egenkapital 16,99 mill. (11,86) 


400 paraplyer fra Oslo til Bergen 

– Levert på Bryggen i god tid før 

– neste regnskur 

Som du ser kan Jetpak løse alle mulige transportbehov! 

Skal vi løse ditt? 

Raskest i Norge og Norden. 

Bestill på 09899 eller www.jetpak.no 

15 


16 

Investoren Inge 

Falck Olsen i Tromsø 

gikk på mer enn en 

smell i begynnelsen 

av sin karriere. Så 

begynte tingene å 

gå på skinner.Til sist 

gikk alt så bra at 

Falck Olsen brukte 

19 millioner kroner 

på å kjøpe seg trøbbel. 

Med litt flaks 

kan han også tjene 

penger på den investeringen. 

– Noen kaller meg investor, men 

jeg liker ikke den tittelen. Synes 

det høres så kaldt og kynisk ut. 

Dessuten er jeg ikke investor, jeg 

er med på å utvikle prosjekter og 

bedrifter, sier han. 

Inge Falck Olsen sitter foran 

oss. Påskebrun etter ei uke på 

snowboard i Alpene sammen med 

sine to sønner på 14 og 17 år. Litt 

grått hår røper at han har passert 

48, og altså nærmer seg 50-tallet. 

Karrieremessig har han kanskje 

allerede passert de ”femti”. 

Suksess på karrierestigen frem til 

assisterende banksjef i 

Sparebank1. Suksess med egen bedrift, 

og god for titalls millioner 

kroner. 

Gen-feil? 

– Hvordan kunne du forlate en 

trygg, fast jobb i banken for å satse 

på en utrygg tilværelse i næringslivet? 

– For noen passer en tilværelse 

i fast jobb godt. Jeg har mer behov 

for å være skapende og selv bestemme 

hva jeg vil satse på. Derfor 

passer dagens situasjon bedre for 

meg – men det skyldes kanskje 

bare en gen-feil?, sier Inge Falck 


Olsen tørt. Ingen antydninger om 

at han satset for seg selv for å tjene 

mer penger. 

Da han startet opp i 1994 begynte 

han å bygge for matvaregigantene 

Rema og Rimi, som det 

da het. Først ute i periferien som 

Nordkjosbotn, Alta, Lakselv og 

Kirkenes, der han hadde nok penger 

til å kjøpe tomt. Etter hvert som 

kassen vokste ble det også utbygging 

i Tromsø. Han gjorde også 

noen lukrative prosjekter i Harstad 

i slutten på 90-tallet. 

Ikke stolt 

over Sentrum Terrasse 

Det hele toppet seg, både i bokstavelig 

og overført betydning med 

Sentrum Terrasse. Et byggeprosjekt 

som han eide en tredel av, og 

som skulle bli virkelig tyngende 

etter hvert som etasjene kom på 

plass og diskusjonen gikk varmt. 

– Jeg er ikke veldig stolt av 

Sentrum Terrasse. Prosjektet har 

plaget meg stort. Diskusjonen som 

fulgte har helt klart gjort meg mer 

opptatt av estetikken i de utbyggingsprosjekter 

der jeg deltar. I dag 

er vi involvert i en utbygging 

mellom Vestregata og Parkgata, 

NÆRPORTRETTET 

Siviløkonomen Inge Falck Olsen «på skinner»: 

Kjøpte seg trøbbel 

for 19 millioner kroner 

 

Ja, du kan si det 

slik. Jeg investerte i 

en bransje jeg ikke 

kunne noe om, 

like før det største 

historiske fallet rent 

konjunkturmessig i 

2000 og 2001. 

Inge Falck Olsen, 

om milliontapet etter 

investeringen i iTet AS 

I N G E F A L C K O L S E N 

den såkalte Amtmannen, og den er 

jeg opptatt av skal bli mer velkommen 

i bybildet. Jeg synes den 

blir flott, jeg, sier Inge, og legger 

til at også Byporten er et prosjekt 

han syntes ble fint. 

Folk som kjenner ham, omtaler 

ham som kreativ, bunn ærlig og 

med en enorm kapasitet. Disse 

egenskapene har bidratt til å bygge 

opp Siv.øk. Inge Falck Olsenkonsernet 

til å bli en betydelig virksomhet, 

med solid økonomi. I forrige 

års likning stod han selv oppført 

med en inntekt på ca. 10 millioner 

kroner, og en formue på ca. 

14 millioner. De virkelige verdiene 

er imidlertid mye høyere. 

Sønn av en hedersmann 

Inge Falck Olsen har det nok i blodet, 

han. Sønn av en hedersmann. 

Selveste Abel Olsen. Startet og var 

direktør for det kjøpmannseide 

Håko i Tromsø og en samfunnsbygger 

av usedvanlig stor dimensjon. 

Representert i en rekke styrer 

og utvalg. Ingenting eide han 

selv, alt gjorde han for andre. Og 

samfunnet! 

Gamle Abel var aktiv til det siste 

og lenge etter at han ble pen- 

sjonist. På vei hjem fra et møte i 

Harstad i 1996 falt han om, 77 år 

gammel. En ruvende skikkelse i 

vår nordlige landsdel, født i Bodø, 

men bodde størstedelen av sin yrkesaktive 

tid i Tromsø, var blitt historie. 

– Hva har det betydd for deg å 

være sønn av din far? 

Inge Falck Olsen blir ettertenksom. 

– Dette blir for personlig, 

sier han, og legger til at han 

først og fremst ser han som en god 

far. 

– Jeg er jo klar over at han var 

en sterk personlighet. En ruvende 

person som alle rundt ham kunne 

føle var tilstede, og som har hatt 

stor betydning både for næringslivet 

i Tromsø og samfunnet i hele 

Nord-Norge. Men når det gjelder 

personlighet, er jeg nok mer lik min 

mor, ler han. 

Feilslåtte investeringer 

Investor eller ikke investor. Så snart 

Inge Falck Olsen hadde penger i 

kassa ville han begynne å investere 

dem. Han, som mange andre 

så den positive utviklingen innen 

informasjonsteknologi. Her måtte 

han være med! 

Inge Falck Olsen har sikret 

seg Ulf Dreyers oljemaleri 

av sin far, Abel Olsen. Her 

titter han sønnen ”over 

nakken” mens han jobber. 

– Ja, du kan si det slik. Jeg investerte 

i en bransje jeg ikke kunne 

noe om, like før det største historiske 

fallet rent konjunkturmessig 

i 2000 og 2001, sier Inge Falck 

Olsen. 

Inge Falck Olsen var sentral i 

etableringen av iTet AS, et fusjonsresultat 

av Nordlandsdata og 

Troms Data, og hvor også Nord- 

Norge-virksomheten til 

Merkantildata og Getronics ble 

innlemmet. Et engasjement som 

skulle koste millionbeløp og bli en 

hard prøvelse for den relativt nyetablerte 

siviløkonomen. Her utøvde 

han ikke bare aktivt eierskap, 

men utviste også stor omsorg for 

bedriften, ikke minst da den ble 

lagt fullstendig i bakken av det såkalte 

dotcom-krakket. I håp om å 

redde stumpene gikk Inge Falck 

Olsen til sist inn som daglig leder 

selv, og pendlet en stund til hovedkontoret 

i Bodø. 

– Det var en tøff tid, ikke bare 

for meg, men alle som jobbet i selskapet. 

Jeg fikk i alle fall en masse 

lærdom ut av det. En av erfaringene 

er at det er alt for lett å la 

seg beruse av troen på at fusjoner 

skal gi så stor gevinst. Det er alt

for lett å overvurdere synergien og 

undervurdere hvor kompleks en 

slik fusjon egentlig er, sier han. 

Som regel undervurderer man også 

de kulturelle faktorene – f eks den 

nærhet ansatte føler til sin egen bedrift, 

og som blir satt på store prøver 

når man bare blir en liten del 

av et stort system, sier han. 

Inge Falck Olsen solgte seg ut 

av iTet med milliontap, men med 

æren i behold. Hans innsats sørget 

for at selskapet kunne fortsette med 

nordnorske eiere. Selv beholdt han 

eierandeler i ett av produktene, 

iTicket AS som leverer billettsystemer. 

Og som er stor, blant annet 

på norske kinoer. 

– Vi får mange henvendelser 

om investeringer i prosjekter og 

selskaper, men vi driver ikke med 

det. Vi har riktignok noen aksjer i 

et begrenset antall selskaper. Som 

for eksempel Original Film AS i 

Tromsø, en investering som er mer 

av kulturell enn økonomisk betydning, 

sier siviløkonomen. 

Snur prosjekter til suksess 

Han driver med utvikling av prosjekter. 

Gjerne prosjekter som har 

stort potensial, men som de tidli- 

Det er ikke naturlig for meg å mene 

så mye offentlig om etikk og moral i 

næringslivet. Jeg reagerer faktisk 

på mange av de som gjør det, sier 

Inge Falck Olsen. 

gere eierne ikke har lykkes å realisere. 

Et slikt prosjekt var den 

gamle televerksbygningen i 

Tromsø. Da han overtok bygget laget 

han næringspark og splittet opp 

bygget i seksjoner. Dermed kunne 

bedrifter kjøpe sine egne lokaler 

midt i Tromsø sentrum, samtidig 

som Falck Olsen fikk realisert hele 

bygget. 

Et annet prosjekt han engasjerte 

seg i var Byporten ved brua: 

– Vi gikk inn sammen med tomteeieren 

og gjorde noen grep. 

Dermed lot prosjektet seg realisere. 

I dette tilfellet reduserte vi næringsarealet 

og antall parkeringsplasser, 

bygde flere, men mindre 

leiligheter, byttet megler og profil, 

etablerte borettslag i stedet for selveier. 

Dermed fikk vi solgt og realisert 

et prosjekt som ikke hadde 

hatt stor nok appell tidligere. 

Samarbeidet med tomteeier Finn 

Johannessen var førsteklasses, og 

vi utfylte hverandre veldig godt. 

– I øyeblikket er vi på samme 

måte inne i prosjekter både i 

Bergen og Stavanger. Jeg er ikke 

særlig flink til å administrere, så 

det viktig å ha partnere som kan 

det. 

– Så du kan ikke administrere? 

NÆRPORTRETTET 

Jeg kan ikke administrere, sier Inge 

Falck Olsen, som har ansatt en annen 

siviløkonom som leder i sitt 

eget selskap. – Jeg har ideer, og 

satser på nære samarbeidspartnere 

som tar administrasjonen. 

– Nei, det er ikke min sterke 

side. Derfor er jeg avhengig av å 

ha samarbeidspartnere. Jeg er kanskje 

visjonær, jeg vet ikke, kanskje 

er kreativ et bedre ord. Jeg har ideer, 

og jeg liker å være aktiv i prosesser 

etter hvert som det skrider 

frem. Jeg forsøker å bidra til å skape 

vinnere rundt meg, men administrere 

kan jeg nok ikke. 

Kanskje var det en høy grad av 

selvinnsikt som gjorde at Inge 

Falck Olsen ansatte en annen siviløkonom 

som daglig leder i selskapet 

som bærer hans navn. I 

mange år har nemlig Roger 

Fagerheim ledet selskapet, mens 

Inge har jobbet aktivt med prosjektene. 

Nære allianser 

Hjelp til å administrere får han 

også fra samarbeidspartneren 

Barlindhaug-konsernet, og spesielt 

makkeren Åge Fossum. I selskapet 

Tospann AS og i flere andre 

sammenhenger samarbeider 

Inge Falck Olsen med 

Barlindhaug. Selv har han styreplass 

i Barlindhaug, noe som også 

understreker de tette båndene. 

– Ja, det er riktig. Jeg har etablert 

noen nære allianser, sier han. 

Selv om han har beveget seg 

bort fra mye av etablerings- og investorvirksomheten, 

så er det ikke 

slik at han har mislyktes med det 

 

Jeg er ikke veldig 

stolt av Sentrum 

Terrasse. Prosjektet 

har plaget meg stort. 

Diskusjonen som 

fulgte har helt klart 

gjort meg mer opptatt 

av estetikk. 

Inge Falck Olsen, 

en tredels eier av prosjektet 

Sentrum Terrasse. 

han har forsøkt. Selv er han ikke 

så rent lite stolt av å ha vært med 

på etableringen av Dag Labs som 

ble innfusjonert i storkonsernet 

Fast og Avikom som er en stor nasjonal 

aktør innenfor bredbåndsmøter. 

Fast har i dag ca 25 ansatte 

i Tromsø, mens det arbeider ca 

20 i Avikom. 

Kjøpte skakkjørt ”barn” 

Kanskje ble det for kjedelig å lykkes 

med det meste? Eller kanskje 

var det bare for å slutte ringen? I 

fjor gikk han nemlig til det skritt å 

kjøpe opp det skakkjørte og utskjelte 

Nordnorsk Vekst. Et investeringsselskap 

han selv tok initiativet 

til og fikk startet som assisterende 

banksjef i Sparebank1. 

Drøyt 19 millioner kroner bladde 

han opp, og det gjenspeilte omtrent 

de bokførte verdiene i selskapet. 

Med på kjøpet fikk han 

noen aksjeposter og en masse trøbbel. 

Han ble raskt nødt til å møte i 

retten, da Nordnorsk Vekst ble saksøkt 

av en bank. Nordnorsk Vekst 

vant saken fullstendig. Nå går han 

selv på vegne av selskapet til sak 

mot Four Season Venture og krever 

12 millioner kroner for brudd 

på en aksjonæravtale. Det skulle 

ikke forbause noen om fiaskoen 

Nordnorsk Vekst blir snudd til suksess! 

Inge Falck Olsen blir ofte spurt 

om å gå inn i styrer. Stort sett sier 

han nei. - Jeg har to utfordrende 

verv som styreleder i Bymisjonen 

i Tromsø og J M Hansen AS, og 

dessuten er jeg styremedlem i 

Barlindhaug AS. Utover dette er 

jeg kun med i selskaper hvor jeg 

er inne på eiersiden, sier han. 

Om han har fått utskrift av rollelisten 

i Brønnøysund vites ikke, 

men der står han i alle fall oppført 

med roller i mer enn 30 selskaper. 

Sosialt engasjement 

I tillegg til hans mange roller i næringslivet, 

har han også et stort sosialt 

engasjement. Inge Falck Olsen 

var den som startet prosjektet I 

LAG, som drives av Kirkens 

Bymisjon og retter seg mot barn 

og ungdom i Tromsø. Siden etableringen 

i 2002 har prosjektet 

mottatt mange millioner kroner fra 

bedrifter og privatpersoner som er 

”partnere” og ”supportere”, og 

dessuten fått besøk fra både statsminister 

og dronning. 

– Hva er etikk i næringslivet 

sett fra ditt ståsted? 

– Det er ikke naturlig for meg 

å mene noe om det offentlig. Flere 

av de som snakker høyt om etikk 

og moral gjør det på en måte som 

jeg reagerer på, og hvor de fremstiller 

seg selv som bedre mennesker 

enn andre. Jeg tror de fleste 

av oss har både gode og dårlige 

sider, som blir satt på prøve i mer 

eller mindre tilfeldige situasjoner. 

Bildet er som oftest mye mer 

sammensatt enn det man klarer å 

formidle i en kortversjon. Er det f 

eks uetisk av en rusbruker å stjele 

for å sikre penger til dagens rus? 

Er det uetisk av en person å si opp 

jobben sin for å starte konkurrerende 

virksomhet? funderer Inge 

Falck Olsen, og legger til: – Ikke 

vet jeg.. 

– Jeg har funnet en måte å jobbe 

på som går på å bygge allianser. 

Dele ansvar og oppgaver og 

dele overskudd. Jeg tror på det å 

dele, og det å være langsiktig og 

forutsigbar. Da blir det morsommere 

å jobbe, i tillegg til at det 

gir bedre resultater, avslutter Inge 

Falck Olsen. 

Inge Falck Olsen interjuvet 

for NæringsRapport 

av Odd Magne Johansen 

17 


18 

Betongleverandøren 

Jaro AS i Alta nådde ei 

rekordomsetning på 107 

millioner kroner i fjor, 

og rundt 70 prosent av 

all betong som ble levert 

fra fabrikken gikk til 

byggeprosjekter i 

Finnmark. – For bare få 

år siden gikk opptil 80 

prosent av all betong vi 

leverte til Tromsø-området, 

sier daglig leder i 

Jaro AS, Ivar Rasmussen. 

Sand og betongvarer fra Alta er 

gjennom mange år blitt benyttet 

som bygningsmaterialer i en rekke 

bygg i hele landsdelen. Like 

ette krigen begynte Ivar Iversen 

og Ole Østlyngen fra Alta å produsere 

bygningsstein under 

Sandfallet i Alta. Denne steinen 

ble brukt i flere større byggeprosjekter, 

både i rundt om i 

landsdelen og på Svalbard. 

Ny fabrikk 

Ivar Iversen reiste Finnmarks 

første betongvarefabrikk i Bukta i 

Alta i 1975. Han drev fabrikken 

til han ble pensjonist, og i 1989 

solgte han til Jan Opgård og Roald 

Johansen – som i dag eier like mye 

hver av aksjene i selskapet Jaro AS. 

Da Jaro startet i 1989 hadde bedriften 

rundt 15 ansatte. I 1998 

bygde de nye eierne ny fabrikk på 

Aronneskjosen. Her ble det investert 

for rundt 55 millioner kroner. 

Siden har aktiviteten bare økt, 

og nå sysselsetter Jaro AS rundt 50 

personer. 

BETONGPRODUSENTEN 

70 prosent av fjorårets leveranser gikk til Finnmark: 

Ny betongrekord for Jaro 

Plasthaller fra 

Giertsen HallSystem AS 

- kvalitet bygget på 40 års erfaring! 

Lager 

Verksted 

Utstillingshall 

Idrettshall 

Hurtig montering 

Enkel fundamentering 

Høy annenhåndsverdi 

Flyttbar 

Ny betongrekord: Siden 1989 har Ivar Rasmussen (bildet) ledet betongfabrikken Jaro AS i Alta. De siste årene er 

stadig mer betong blitt produsert av bedriften, og i fjor nådde man ny rekordomsetning på 107 millioner kroner. 

70 prosent av all Alta-betong gikk i fjor til byggeprosjekter i Finnmark. 

We Cover the World 

HallSystem AS We Cover the World 

Telefon 55 94 30 40 • E-post rubb@giertsen.no 

www.giertsen.no 


Hangar 

Markedsbod 

Total værbeskyttelse 

Lang erfaring 

Fleksibel værbeskyttelse 

Individuell tilpasning 

Forbedret totaløkonomi 

 

Produksjon 

Hovedproduksjonen består av betongelementer 

og bjelker av betong, 

men man leverer også det 

som betegnes som ”kommunalvarer”, 

nemlig betongkummer og betongrør 

av forskjellige dimensjoner. 

– I tillegg leier vi transporttjenester 

både til element-transport 

og til levering av ferdigbetong, 

ekstramannskaper til montering og 

folk til prosjektering. Rasmussen 

regner med at dette utgjør mellom 

15 og 20 årsverk, i tillegg til de 

som står på bedriftens lønningsliste. 

Stor omsetningsøkning 

Jaro AS kunne notere seg for ei 

meget stor omsetningsøkning i 

fjor. Omsetningen nådde 107 

millioner kroner, mot 69,1 millioner 

i 2005. Driftsresultat i 

fjor ble på 11, 6 millioner kro- 

ner, mot 9,3 millioner kroner i 

2005. For i år budsjetterer man 

med ei omsetning på 104 millioner 

kroner. Jaro AS ble kåret til 

Årets Betongelementfabrikk under 

en festmiddag i Betongelementforeningen 

i fjor. 

Mest til Finnmark 

-Den store økningen i vår produksjon 

av betong skyldes i all hovedsak 

meget stor byggeaktivitet i 

Finnmark de senere år. I Hammerfest 

har boligbyggingen skutt fart, 

som følge av Snøhvit-utbyggingen. 

I Alta fortsetter folketallet å 

øke, og det er storstilt boligutbygging 

også her for tiden, sier Ivar 

Rasmussen. 

Mindre til Tromsø 

Han opplyser at rundt 70 prosent 

av all betong som ble levert fra fabrikken 

i fjor gikk til byggepro- 

sjekter i Finnmark. – Bare for få 

år siden gikk opptil 80 prosent av 

all betong vi leverte til Tromsøområdet; 

til de mange større byggeposjektene 

som har funnet sted 

der. De siste årene har vi imidlertid 

merket mindre etterspørsel fra 

det området. I stedet er det i 

Finnmark boligbygging nå har 

skutt fart, sier Ivar Rasmussen. 

Leilighetsprosjekter 

Rasmussen sier at det også er klare 

endringer i typen bygg som reises. 

– I Tromsø har det jo i lengre tid 

vært vanlig at man har oppført større 

leilighetsprosjekterr, som 

Strandkanten og Tomasjordnes. 

Disse krever store leveranser av betong. 

I forbindelse med Snøhvitutbyggingen 

ble det også bygget 

slike større leilighetsprosjekter i 

Hammerfest, og den siste tiden har 

man også begynt med slike større 

prosjekter i Alta og i Kirkenes. 

Slike store byggeprosjekter betyr 

mye for vår produksjon og dermed 

også vår samlede omsetning, sier 

Ivar Rasmussen – som siden 1989 

har ledet arbeidet med å skaffe kvalitetsprodukter 

av betong fra Alta, 

som sørger for at nye bygg rundt 

om i hele landsdelen har trygge 

fundamenter og betongkonstruksjoner 

forøvrig. 

Hard konkurranse 

Med generelt stor byggeaktivitet i 

hele landet blir det stor etterspørsel 

etter betong. Det resulterte i at 

Alta-bedriften i fjor leverte betongelementer 

så langt sør som til 

Kristiansand. – Vi er avhengige 

av å holde våre produksjonskostnader 

– og priser – på et konkurransedyktig 

nivå, dersom vil 

skal kunne møte konkurransen 

fra andre produsenter; om de befinner 

seg i Bodø, i Sverige eller 

i Finland, sier Ivar Rasmussen. 

Geir Johansen

BYGGEVARER 

Rekordsalg for Bjerke Snekkerisalg i år: 

Dør og vindu som fag 

Aldri før har Bjerke 

Snekkerisalg AS i 

Tromsdalen solgt så mye 

dører, vinduer, listverk 

og fòringer som i år. – 

Fra nyttår og til midten 

av mars har vi solgt for 

rundt ni millioner kroner, 

og dette er ny rekord, 

sier daglig leder 

Trond Børre Nilsen. Den 

lille selvstendige 

Tromsdalen-bedriften 

har skapt seg solid posisjon 

i markedet – i konkurranse 

med de store 

kjedene, som Neumann 

og Byggmakker. 

I 1983 startet Ivar og Ragnhild Bjerke 

opp Bjerke Snekkerisalg i Tromsdalen, 

og i 1993 ble bedriften overtatt 

av Hans-Erik Nilsen. Det er 

Trond Børre Nilsen som i alle år har 

drevet bedriften. I dag eier Hans-Erik 

Nilsens GTL Holding AS alle aksjer 

i selskapet. 

- Kunnskaper 

-Ja, jeg begynte med dette som 27åring, 

og det er nå tilfredstillende for 

meg å se at vi har opparbeidet oss en 

såpass solid posisjon innen markedet. 

Det var Ivar Bjerke som med sin 

store erfaring lærte meg det grunnleggende 

om produktene. Hele tiden 

har jeg lagt stor vekt på å skaffe meg 

best mulig kunnskap om de produktene 

vi tilbyr – og hvordan disse på 

en best mulig måte kan benyttes i 

samlede løsninger innen forskjellige 

bygg, sier Trond Børre Nilsen. 

- Riktige løsninger 

Det Bjerke Snekkerisalg selger mest 

av er dører og vinduer – av vidt forskjellige 

typer, over et bredt spekter 

– hovedsakelig til entreprenørbransjen. 

Og ei dør, eller et vindu, er 

ikke hva det engang var: - Det er 

ikke noen som kjøper en sofa over 

telefon, uten å ha sett den. Slik bør 

det være med vinduer og dører 

også. De siste årene har det kommet 

veldig mange nye dør- og vindustyper, 

og i tillegg har myndighetene 

innført strenge bestemmelser 

for brannsikkerhet, rømningsveier, 

sikkerhet og annet. Det 

Bjerke Snekkerisalg AS 


Bjerke Snekkerisalg AS 




Driftsresultat 2,06 mill (2,6) 


Sum eiend. 8, 4 mill. (8,9) 

Sum EK 4,18 mill. (1,57) 

Sum gjeld 4,27 mill (7,3) 

handler om å velge de riktige løsningene, 

og det er ikke alltid like 

enkelt – heller ikke for arkitekter 

og byggeledere som kanskje ikke 

har lang nok erfaring innen nisjefeltet, 

sier Trond Børre Nilsen. 

Dårlig anbudsmateriell 

Ikke sjelden blir han innkalt som konsulent 

i forbindelse med byggeprosjekter 

– for å bistå med å finne fram 

til de beste løsninger med hensyn til 

valg av vinduer og dører. – I dag har 

folk det litt for travelt. Det gjenspeiles 

også ofte i anbudsmateriellet, 

som i mange tilfeller er alt for 

unøyaktig og upresist. Dette kan 

føre til at man ikke velger de beste 

løsningene når det gjelder vinduer 

og dører. Det er ikke uvanlig 

at ting som ikke fungerer må rettes 

opp i ettertid – noe som koster 

både tid og penger, påpeker Trond 

Børre Nilsen. 

Vinduer 

Bare for å ta vinduer, som et eksempel. 

I løpet av de siste årene har det 

kommet en rekke nye glassvarianter. 

Man kan få solglass; en type som 

demper solvarmen, en annen type 

som demper sollys inn i rommet. 

Brannglass benyttes hvor det bygges 

tett, for å minske brannfare. 

Støyglass sørger for å redusere 

mengden av støy inn i rommet. 

Sikkerhetsglass av forskjellige typer 

vanskeliggjør innbrudd. Selvrensende 

glass vasker vinduene av 

seg selv, ved bruk av UV-stråler og 

regn. – Minst 95 prosent av de vinduene 

vi selger i dag er ferdigmalte, 

noe som forlenger levetiden på vinduene. 

Man skal ikke gå veldig langt 

tilbake i tid før situasjonen var motsatt. 

Det er stadig nye endringer i 

markedet, og det gjelder hele tiden å 

holde seg oppdatert om det som skjer, 

sier Trond Børre Nilsen. 

Fagkunnskaper: Trond Børre Nilsen (bildet) har ledet Bjerke Snekkerisalg i Tromsdalen siden 1993 – og han har 

opp gjennom årene tilegnet seg fagkunnskaper om dører og vinduer. Det gjelder nemlig å finne fram til de best egnede 

løsningene, tilpasset forskjellige typer bygg. 

Større prosjekter 

Han sier seg selvsagt meget godt fornøyd 

med salget av dører og vinduer 

så langt i år. – Vi har store leveranser 

til de nordnorske entreprenørene 

som har tilhørighet i de to nordligste 

fylkene, de som bygger skoler, 

barnehager, hoteller, boligblokker, 

nybygg og står for renoveringer. 

Selvstendig 

Noen kjedetilknytning er ikke 

aktuell for ham i overskuelig framtid. 

– Vi har opp gjennom de årene 

som har gått opparbeidet oss en 

solid posisjon innen et nisjemarked. 

Gjennom et godt samarbeid med våre 

leverandører, og erfaringen og kunnskapen 

vi har om produktene, har vi 

ingen problem med å konkurrere med 

19 

de store kjedene. Dette gjør at vi kan 

bistå våre kunder på en positiv og 

konstruktiv måte. Det er gjennom 

samarbeid med våre kunder og arkitekter 

vi bygger opp tilliten, og da 

blir som regel resultatet best mulig, 

sier Trond Børre Nilsen. 

Vi har de fagarbeiderne du trenger. 

Proffman tilbyr kvalifisert 

arbeidskraft innenfor ditt fagområde. 

Ta kontakt for en uforpliktende 

prat om hvordan vi kan bistå din virksomhet. 

• Garantier 

• Landsdekkende 

• Referanser 

Proffman AS, Østgaard, 1751 Halden 

Tlf.: 69 21 31 86, Faks: 69 19 26 22 

E-post: post@proffman.no 

www.proffman.no 

Geir Johansen 


20 

Kolo Veidekke utvider i Vesterålen: 

Bygger nytt 

asfaltverk 


ASFALT 

Leonhard Nilsen & Sønner as ble etablert i 1961 

og er Nord-Norges største anleggsentreprenør. Selskapet er en del av LNS-gruppen 

som omsatte for 800 mill. kroner i 2006 og har 500 ansatte. 

Kolo investerer: Med utbyggingen 

til 16 millioner kroner får Kolo 

Veidekke mer effektiv drift ved anlegget 

i Vesterålen. 

Asfalt er ferskvare, og de 

nord-norske leverandørene 

trenger mye lagringsplass 

for å dekke 

den økende etterspørselen. 

En av de største i 

markedet investerer 16 

millioner kroner på en 

nødvendig utbygging, 

og dobler kapasiteten 

per time. 

Godt gjemt inntil en en skrent noen 

kilometer unna bygda Sigerfjord i 

Vesterålen, stedet som er mest 

kjent for sin lange tradisjon med 

mottak av sild, produserer Kolo 

Veidekke asfalt for mottakere i nordre 

del av Nordland. Snart er dagens 

gamle verk historie. Vinteren 

har konsernet brukt til å utvide verket, 

som er et av de minste i konsernet. 

Med utbyggingen håper selskapet 

å kapre enda flere oppdrag. 

Det gamle verket hadde en lagerkapasitet 

for ferdig asfalt på bare 

50 tonn, og det medførte at en 

skipslast måtte produseres med båten 

liggende ved kai.Selskapet håper 

investeringen på rundt 16 

millioner kroner også vil bety 

flere mann i arbeid. Det vil fortsatt 

kreves bare tre ansatte for å 

kjøre selve fabrikken, men med 

økt kapasitet og forhåpentligvis 

flere oppdrag kan flere asfaltlag 

settes i arbeid ute på vegen. I dag 

har selskapet 15- 20 ansatte ute 

på asfaltarbeid langs vegene. 

Avdelingsleder for asfaltproduksjon 

i Kolo Veidekke, Jan 

Olsen, sier at selskapet tar denne 

investeringen for å kunne levere 

mer effektivt enn i dag. Da kan det 

lagre inntil 900 tonn ferdig asfalt. 

Dermed kan båten lastes på et par 

timer, og så sendes avgårde. 

Kapasiteten per time dobles fra 

dagens 100 tonn til over 200 tonn 

med det nye anlegget. Økt kapasitet 

betyr at selskapet vil kunne 

nå et større marked. Asfalt er 

ferskvare, men kan likevel leveres 

så langt sør som til Bodø, og nord 

til Tromsø. Kolo Veidekke satser 

primært på Vesterålen, Lofoten og 

Ofoten. Han sier også at slik det 

ser ut i år blir det nok til alle sammen. 

Utskiftingen av anlegget vil 

føre til bygging av flere nye lagersiloer 

ved eksisterende anlegg, 

men ingen av dem kommer til å 

rage noe særlig over de som allerede 

står på tomta. 

Helge Fagerlie Nilsen

Hålogaland Element, Andøy: 

Blir sterkere 

"Alle " sa det var umulig å etablere 

en elementfabrikk i kystkommunen 

Andøy i Nordland, 

og få dette til å lønne seg. 7 år 

etter at de første bygningsmoduene 

i tre ble kjørt ut av fabrikkporten 

går produksjonen 

på høygear. Styret i bedriften 

vedtok rett før påske en større 

utbygging, for å ta unna stadig 

flere og større bestillinger. Det 

åpner for nye typer prosjekter 

for bedriften. 

Høsten 1999 stod fabrikken klar, men driften 

kom ikke i gang for fullt før et stykke ut 

i 2000. Selskapet har lenge hatt fulle ordrebøker, 

og styret har derfor diskutert å utvide 

produksjonskapasiteten. Den vedtatte 

utbyggingen har en ramme 18,5 millioner 

kroner. Utvidelsen gir en økning i arbeidsstokken 

ved Hålogaland Element på 

mellom 10 og 15 personer, fra dagens 25 

ansatte. Med denne økningen kan bedriften 

doble produksjonskapasiteten. 

Den totale størrelsen på fabrikken vil etter 

utbyggingen utgjøre 2950 kvadratmeter. 

Målet er å være ferdig med utbyggingen 

ved årsskiftet.. Utbyggingen 

er avhengig av at Andøy kommune opparbeider 

tomt og infrastruktur, siden dagens 

fabrikk står på et kommunalt opparbeidet 

industriområde. 

- Vi setter ikke opp spesielle produksjonsmål, 

men hadde et budsjett for omsetningen 

på 30,7 millioner kroner for 2006, 

mens den ble på 36 millioner kroner. På drift 

1,6 mill i pluss og millionen i resultat. 

Vellykket næringspolitikk 

En av de mest vellykkede satsingene til konsernet 

Leonhard Nilsen & Sønner, LNSgruppen, 

er den vel syv år gamle elementfabrikken. 

Det er Forsvaret sin "skyld" at bedriften 

i det hele tatt ble etablert. Da 

Forsvaret trakk tilbake noen av de lokale 

styrkene startet kommuneledelsen jakt på 

nye virksomhet, og tok opp med LNS om 

de hadde ideer til nyetablering. Ledelsen 

gikk for en ny elementfabrikk, men møtte 

stort sett bare skepsis utenfra. "Ekspertene 

" mente det ville være umulig å få en slik 

utkantbedrift som skulle arbeide i en tøff 

bransje til å lønne seg. 

Hålogaland Element er en produksjonsbedrift 

som produserer anleggsbrakker, bygningsmoduler 

og bygningselementer i tre til 

det private og det profesjonelle markedet. 

Modulene, eller seksjon av hus, er 95 prosent 

ferdige ved levering. Firmaet er både 

underleverandør og totalleverandør. 

Får det til: Bjørnar Evjen er adm.dir. i 

Hålogaland Element. 

Produksjonen i 2005 ble 110 moduler, og 

det er omtrent samme årsproduksjon selskapet 

har hatt siden oppstarten. En standard 

modul er 2,5 meter bred og 9,5 meter 

lang. Bredden kan økes til 4,5 meter, mens 

lengden foreløpig ikke kan forandres. 

Styrevedtaket åpner også opp for å øke produksjonslengden 

på modulene fra 9,5 meter 

til 12 meter. Daglig leder forklarer at de 

etter utbyggingen kan ta på seg andre typer 

oppdrag, for eksempel boligprosjekter, som 

dagens produksjonslengde er litt for liten til. 

Flere typer 

Elementfabrikken har hele landsdelen 

som marked. De siste årene har de 

levert moduler til flere typer bygg og med 

ulike formål, på en rekke steder i 

Nord-Norge og Svalbard. På listen over 

leveringer står også en anleggsrigg på 

Island og en som brukes i forbindelse 

med fullføringen av Lofast. Selskapet merker 

en økende etterspørsel etter ferdigmoduler 

i markedet. Det blir mer og mer 

vanlig å bruke ferdige moduler, spesielt i 

boliger, men også i for eksempel hoteller. 

Det siste halvannet året har Hålogaland 

Element levert boliger til Longyearbyen, 

men har også prosjekter på gang i Vesterålen. 

Blant annet boliger, både på Sortland og i 

Narvik. For å ta unna økende etterspørsel 

har bedriften siden august i fjor leid 

ekstra produksjonslokaler noen kilometer 

unna. 

Hålogaland Element as er et heleid datterselskap 

av Leonhard Nilsen & Sønner AS, 

LNS-gruppen. Konsernet er mest kjent for 

sin entrepenørvirksomhet, men det nyeste 

organisasjonskartet viser at dette nå består 

av moderselskap og 10 datterbedrifter. 

Moderselskapet ble etablert i 1961. Gruppen 

omsatte i fjor for rundt 800 millioner kroner, 

og har cirka 550 ansatte. LNS har også 

jobbet med utbyggingsplaner, og kommet et 

Vi utfører alt av 

byggog entreprenørarbeid. 

www.haen.no 

Mobil: 995 37 313 

Postboks 265 

9615 Hammerfest 

e.post: firmapost@haen.no 

ELEMENTFABRIKKEN 

Vidt marked: Fra fabrikklokalene til Hålogaland Element hvor det produseres boligmoduler til 

Longyearbyen. FOTOGRAF: ØYVIND STAVNES. 

godt stykke videre. Tidligere i vinter satte 

selskapet spaden i jorda for et nytt administrasjonsbygg 

ved hovedkontoret i 

Andøy kommune, og planlegger å øke administrasjonen 

fra 13 til 23 personer. 

Bygget blir på 800 - 900 kvadratmeter, og 

skal etter vedtatt fremdriftsplan stå ferdig 

til høsten. 

Nytt utstyr 

Hålogaland Element jobber også langsiktig 

i et annet prosjekt. De er med i et fellestiltak 

som skal introdusere, og få aksept for 

nordisk trehusteknologi, i Nordvest- 

Russland. I tillegg vil prosjektet bidra til 

forskning og utvikling av denne bygningsteknologien 

i et av verdens mest tradisjonsrike 

områder når det gjelder trehus. 

Prosjektet har en total kostnad på cirka 3 


21 

I tillegg til egenfinansiering fra de deltakende 

bedriftene støttes prosjektet med offentlige 

forsknings- og utviklingsmidler nasjonalt, 

fra EU sitt forskningsprogram 

Interreg, og fra den europeiske forskningsorganisasjonen 

Eureka. Fra russisk side deltar 

Arkhangels Tekniske Universitet, 

Rådgivende ingeniør JSC Arkhstroiproject 

og Entreprenør JSC Odtelstroy. Fra norsk 

side deltar Høgskolen i Narvik, Rådg.ing 

AT-Consult AS og Entrepenør Leonhard 

Nilsen & Sønner AS. Prosjektet skal øke 

samarbeidet mellom de deltakende land, og 

det skal forsterke de samarbeidsstrukturer 

som er skapt gjennom utdanning av russiske 

ingeniører ved HiN. Videre skal nye samarbeidsstrukturer 

skapes ved at det etableres 

et samarbeid mellom norske og russiske 

bygningsfirma. 

Helge Fagerlie Nilsen 

Narvik Nye Malmhavn 

Vi gleder oss til å bidra med vår kompetanse 

på utbyggingen av Narvik Nye Malmhavn. 

NCC Construction AS 

Tlf: 76 95 07 00 

www.ncc.no 

FORVENT LITT MER 

narvik i dag 


22 

Ulv-Eirik Steinsvik fra 

Melbu var sentral drivkraft 

bak det nordnorskesamarbeidsprosjektet 

som resulterte i storkontrakten 

for bygging 

av leiligheter til deltakerlandsbyen 

under 

Lillehammer OL i 1994. 

Steinsvik har ingen ambisjoner 

om å bygge til 

et eventuelt vinter-OL i 

Tromsø i 2018 – men han 

har nok av saker å sysle 

med. 

Den aktive og initiativrike bøfjerdingen 

er blitt 62 år, og hevder 

selv at han har sakket ned på tempoet: 

- Jo, man merker at man ikke 

er 40 lenger. Jeg tar meg mer tid 

til å vandre i skog og mark og til 

å være sammen med familien, sier 

Steinsvik. 

Steinsvik Hus AS 

Som ny-utdannet sivilingeniør kom 

Ulv-Eirik Steinsvik til Melbu i 

1973. Der overtok han materiallageret 

etter Olav Pettersen, og i 

årene som fulgte bygde han og broren, 

John Gustav Steinsvik, opp 

selskapet Steinsvik Hus AS. 

Gjennom årene har omsetningen 

i Steinsvik Hus AS økt jevnt, og 

selskapet kan vise til god inntjening. 

De siste årene har Ulv-Eirik 

Steinsvik også vært sterkt engasjert 

i utvikling av forretnings- og 

boligeiendommer på Sortland og 

i Hadsel kommune. 

Lillehammer OL 

Da OL skulle arrangeres på 


Lillehammer i 1994 gikk fire nordnorske 

entreprenørselskaper sammen 

om å bygge leiligheter til deltakerlandsbyen. 

Det var Steinsvik 

Hus AS på Melbu, Gunvald 

Johansen AS i Bodø, Bjørn Bygg 

AS i Tromsø og Ferdighus AS i 

Sørreisa. I løpet av en hektisk 

periode bygde man rundt 1500 

HYTTEPRODUSENTEN 

Ulv-Eirik Steinsvik på Melbu med nye satsingsområder: 

Vikinghytter og nye hus 

Planer om 

områdesikring? 

Ta kontakt med: 

•En av Norges største og mest erfarne 

produsenter av flettverk og gjerdemateriell. 

• Totalleverandør innen områdesikring 

og adgangskontroll. 

• Knekkemaskin som tar opp til 8,0 m profiler. 

• Leverandør av sveisetjenester 

og sveiste konstruksjoner 

• Montasje 

Furstål AS er en av bedriftene 

i et tverrfaglig industrimiljø på Furuflaten. 

Ring oss neste gang det dukker opp et behov! 

Furstål AS • Industriveien 5 • 9062 Furuflaten 

Tlf. 77 71 12 00 • Faks: 77 71 12 01 

Epost: firmapost@furstal.no • www.furstal.no 

Vikinghytter fra Melbu: I fjor gikk Ulv-Eirik Steinsvik (bildet) og broren, 

John Gustav Steinsvik, sammen om å etablere selskapet Vikinghytter AS. – 

Vi tror vi har funnet fram til en hyttetype som vil slå godt an, og fritidsboligmarkedet 

vil være et viktig satsingsområde for oss i tiden som kommer, 

sier Ulv-Eirik Steinsvik. 

bo-enheter; til en verdi av nær 

400 millioner kroner. Etter OL 

ble seksjonene spredt rundt om 

i landet og benyttet til studentboliger. 

Samarbeid 

-Vi som inngikk samarbeid den 

gang lærte alle en hel del viktig. 

Jeg synes det er svært gledelig at 

Tromsø lanseres som ny OL-by, 

og det er jo ingen tvil om at et 

eventuelt OL i Tromsø vil få 

positiv betydning for byggebransjen 

i landsdelen. I forbindelse 

Trondheim: 

Øvre Flatås veg 10 

7079 Flatåsen 

Tlf.: 72 59 70 00 

Faks.: 72 59 70 70 

Oslo: 

Gladengveien 3b 

0661 Oslo 

Tlf.: 23 24 45 50 

Faks.: 23 24 45 55 

Tromsø: 

Kløvervegen 9 

PB 2062 

9266 Tromsø 

Tlf.: 77 60 73 80 

Faks.: 77 60 73 99 

med Lillehammer OL viste vi i 

praksis hvordan mindre nordnorske 

bedrifter kan lykkes i å 

nå fram i konkurranse med de store 

aktørene sørpå. Men da er 

samarbeid nødvendig. Det vil 

det også være dersom vi skal kunne 

bidra med styrke til oppbygging 

av et eventuelt OL i Tromsø, 

sier Steinsvik. 

Høye trelastpriser 

Selv har han ingen ambisjoner 

knyttet mot OL i 2018. I stedet 

konsentrerer han seg om boligbygging 

på Sortland, Stokmarknes 

og Melbu. En rekke nye boliger 

skal oppføres inneværende år – og 

i tiden framover. Det største hinderet 

Steinsvik ser for økt boligbygging 

nå er de høye trelastprisene. 

– I fjor økte trelastprisene 

med rundt 18 prosent. Bare til 1. 

april i år økte prisene med rundt 

30 prosent, og det er varslet ny prisøkning 

til sommeren. Siden jeg 

startet i bransjen i 1973 har jeg 

ikke opplevd noe som likner på 

en slik prisøkning. Prisene presses 

oppover av generelt høy byggeaktivitet 

i hele Europa. Men 

prisene kan jo ikke bare fortsette 

å stige. Det vil gå en grense 

for når det vil være regningssvarende 

å oppføre nye boliger, 

og den raske prisstigningen på 

trelast er svært bekymringsverdig, 

sier Ulv-Eirik Steinsvik. 

Vikinghytter 

I fjor kastet også Steinsvik seg på 

”hyttebølgen”. Han og broren, 

John Gustav, gikk sammen om å 

stifte selskapet Vikinghytter AS. 

Hyttene er designet og utviklet på 

Melbu, og de produseres i lokalene 

til Steinsvik Hus. – Vi solgte rundt 

70 hytter i fjor; fra Finnmark i nord 

til Oslo i sør. Vi har opprettet flere 

salgskontorer rundt om i landet. Vi 

nådde opp i ei omsetning på 20 

millioner kroner i fjor, og regner 

med å øke omsetningen i år. Vi 

Vi leder prosjekter på 

en profesjonell måte fra et 

uavhengig ståsted. 

Dette kan være: 

Byggeprosjekter 

(prosjekt-, prosjekterings- 

eller byggeledelse mv.) 

Organisasjonsutvikling (prosessledelse, 

teamutvikling, 

coaching mv.) 

Forretningsutvikling 

Ta kontakt for en nærmere og uforpliktende 

samtale om ditt prosjekt. 

PTL Kristiansand AS: 

Serviceboks 637 

4606 Kristiansand 

Tlf: 38 14 01 00 

Faks: 38 14 01 01 www.ptl.no - ptl@ptl.no 

tror vi har funnet fram til en hyttetype 

som slår godt an i markedet, 

og fritidsboligmarkedet vil 

være et prioritert område for oss i 

tiden som kommer, sier Ulv-Eirik 

Steinsvik. 

- Sortland drivkraften 

Til tross for at han holder til på 

Melbu, så fastholder Steinsvik at 

det er Sortland som er vekstområdet 

i Vesterålen. – Den politiske 

ledelsen i Sortland har vært 

svært framtidsrettet og inntatt 

en aktiv og positiv holdning til 

næringslivet. Dette har utvilsomt 

vært et viktig bidrag til den 

vekst som Sortland har opplevd 

de siste årene. Også i tiden som 

kommer vil nok Sortland 

framstå som selve drivkraften i 

regionen, mener Ulv-Eirik 

Steinsvik. 

Geir Johansen 

Aktiv 

over et 

vidt 

spekter 

Til tross for at Ulv-Eirik 

Steinsvik sier at han har trappet 

ned tempoet som 62-åring, så 

har han en finger med i mye av 

det som rører seg innen byggog 

eiendomssektoren i 

Vesterålen. Han er styreleder 

for sitt eget selskap, Speser 

Holding AS – dette selskapet 

eier 84,57 prosent av aksjene i 

Steinsvik Hus AS. Han er også 

styreleder for eiendomsselskapene 

Steinsvik Eiendomsselskap 

AS og Søndre Eiendom AS – og 

for selskapet Steinsvik Materiallager 

AS, som eies av ham og 

broren, John Gustav Steinsvik. 

Ulv-Eirik Steinsvik er også styreleder 

for selskapet Vikinghytter 

AS, som ble stiftet i fjor. 

Ved siden av å være daglig 

leder for Steinsvik Hus AS, er 

Ulv-Eirik Steinsvik også daglig 

leder for selskapet Strandgata 

24 AS. Det er et investeringsselskap 

hvor Steinsvik Hus er 

største aksjonær. Strandgata 24 

AS eier 50 prosent av aksjene i 

Sortland Storsenter Drift AS. 

De resterende aksjene i driftsselskapet 

for Sortlands nye kjøpesenter 

eies av Terje Steiro 

Eiendom AS. Ulv-Eirik 

Steinsvik var sterk drivkraft 

bak arbeidet for å få realisert det 

nye kjøpesenteret på Sortland. 

Han er også daglig leder for 

selskapene Steinsvik Eiendomsselskap 

AS og Søndre Eiendom 

AS.

Nord-Norges ledende IT-aktør gir deg 

verdensledende server- og dataløsninger 

Årets Servicepartner 2006 

Vi er stolte over å ha blitt kåret til 

Årets Servicepartner 2006. Det sier 

litt om graden av service vi tilbyr 

våre kunder. 

Enten du bor på et lite sted på Helgelandskysten eller 

har en større virksomhet på Troms-øya, får du tilgang 

til vårt brede produkt- og tjenestespekter. Vår høye 

kompetanse er vår styrke og din trygghet. Vi utnytter 

vår erfaring til å designe sikre, fleksible og effektive 

løsninger for dine behov, uansett bedriftens størrelse. 

I tillegg sikrer vi dere høyest mulig utnyttelsesgrad. 

Dermed kan du alltid være sikker på at dine IT-investeringer 

er i trygge hender hos oss. 

HP- en naturlig samarbeidspartner 

Kun det beste er godt nok for våre kunder. I tett samarbeid 

med HP, den ledende globale IT-leverandør av 

hardwareteknologi til forbrukere- og bedriftsmarkedet, 

tilbyr vi innovative server- og datalagringsløsninger. 

HP Preferred Partner 

Høy kompetanse og ekspertise, nærhet til kunden 

og skreddersøm av løsninger er kriterier for å bli 

HP Preferred Partner. 


24 

-Innen næringslivet er 

det en tydelig økende 

interesse for å være aktiv; 

både som utøvere, 

og som sponsorer, i 

Tromsø Golfpark. 

Golfparken er blitt til en 

viktig arena hvor næringslivsfolk 

møter hverandre, 

sier daglig leder 

for Tromsø Golfpark AS, 

Ivar Schrøen. I slutten 

av mai åpner Tromsø 

Golfpark med flunkende 

nytt klubbhus – som 

blant annet gjør det enklere 

å kombinere arbeid 

og golf på Breivikeidet. 

-Det nye klubbhuset høyner standarden 

på anlegget vårt betraktelig. 

Vi får ny kjøkkenavdeling, nye garderover 

og toaletter, en ny og større 

golfbutikk – og en liten kurs/konferansesal 

med plass til rundt 50 personer. 

Denne har mulighet for bruk 

av trådløst nettverk og andre moderne 

kommunikasjonsløsninger. 

Vi har nemlig registrert at en god 

del næringsdrivende kombinerer 

arbeid og avslappende golf når de 

er her ute, og det nye klubbhuset 

gjør det enklere for folk som ønsker 

dette, sier Ivar Schrøen. 

30 millioner 

Tromsø Golfklubb ble etablert 3. 

juni 1996, mens Tromsø Golfpark 

AS ble stiftet som selskap 13. november 

1997. Golfklubben eier 51 

prosent av aksjene i Tromsø 

Golfpark, mens de resterende aksjene 

er fordelt på en rekke bedrifter 

og enkeltpersoner i Tromsø-regionen. 

Siden oppstarten i 1997 er 

det investert for rundt 25 millioner 

kroner i Tromsø Golfpark. Schrøen 

sier at en del finpuss i området fortsatt 

gjenstår, og de samlede investeringene 

vil komme opp i rundt 30 

millioner kroner når anlegget er helt 

ferdig. 

Ønsker flere kvinner 

Verdens nordligste 18-hulls golf- 


bane ble åpnet for tre år siden. – 

Golfklubben har nå rundt 550 medlemmer, 

og det dreier seg om folk i 

alle aldre, og fra alle samfunnslag. 

Det er en myte at golf er en ”sossesport”. 

Vi arbeider for å rekruttere 

nye medlemmer til klubben, og 

vi håper på å nå opp i et medlemstall 

på rundt 700 innen et par år. 

Spesielt ønsker vi flere kvinner som 

golfspillere. I dag er rundt 80 prosent 

av spillerne menn. Men vi merker 

også en økende interesse blant 

kvinner for golfsporten, sier Ivar 

Schrøen. 

Møteplass for næringslivet 

Schrøen mener at Tromsø Golfpark 

– som ligger i svært naturskjønne 

omgivelser på Breivideidet, rundt 

4,5 mil fra Tromsø sentrum - er blitt 

til en viktig møteplass for folk innen 

næringslivet. – Mange innen næringslivet 

spiller golf, og det er en 

tydelig økende interesse for å 

markere bedriftene via Tromsø 

Golfpark. Det meldte seg så 

mange sponsorer til den nye 

18-hullsbanen at vi ble nødt til å 

si nei til tre-fire bedrifter som 

ville markere logoen sin her, sier 

Ivar Schrøen. 

Han sier at flere bedrifter nå avvikler 

egne turneringer som de 

sponser i løpet av sesongen. 

At næringslivet er sterk repre- 

GOLF 

Møte-arena for næringslivsfolk på Breivikeidet utenfor Tromsø: 

Eldorado for golf 

Storslått natur: Styreleder for Tromsø Golfpark, Ernst Myrbakk, fotografert på banen på Breivikeidet. Golfparken ligger i særdeles naturskjønne omgivelser; 

i ly av Lyngsalpene. Det skal også trekke turister til anlegget. 

sentert gjenspeiles også i styresammensetningen 

til Tromsø Golfpark 

AS. Styreleder er Ernst Myrbakk. 

Styremedlemmer er Per Krane, 

Lars Erstad, Bjørn Martinsen og 

Ingrid Wiesener. 

- God økonomi 

I fjor ble det spilt 5500 runder med 

golf på Tromsø Golfpark i løpet av 

sesongen, som strekker seg fra slutten 

av mai til midten av oktober. 

Omsetningen for Tromsø Golfpark 

AS var i fjor på 3,5 millioner kroner, 

med et driftsunderskudd på vel 

300.000 kroner. – Vi er inne i en fin 

Mange sponsorer: Det har ikke 

bydd på problemer å få nok sponsorer 

til Tromsø Golfpark. – 

Golfparken er blitt til en viktig 

møte-arena for næringslivsfolk i 

nord, sier daglig leder for Tromsø 

Golfpark, Ivar Schrøen (bildet) 

utvikling. Vi har fått inn nødvendig 

kapital, og vi er svært glade for 

at næringslivet har støttet så aktivt 

opp om golfparken. Nå vil vi arbeide 

med økt markedsføring og rekruttering 

til golfsporten. Målet vårt 

er å gå med overskudd på drift innen 

2008, sier Ivar Schrøen. 

Stiftelsen Tromsø Golfklubb har 

1260 aksjer – 51 prosent i Tromsø 

Golfpark. De resterende 1200 aksjer 

er fordelt på bedrifter og enkeltpersoner 

i Tromsø-regionen. 

Den største private aksjonæren er 

investeringsselskapet Vestregata 27- 

31, som Ernst Myrbakk, Tormod 

Harila og Per Krane står bak – med 

490 aksjer. 

Turister 

I august avvikles Nordnorsk 

Mesterskap i golf på Tromsø 

Golfpark. – Svært gledelig er det 

at vi også har fått de første forespørsler 

fra utenlandske turoperatører. 

Både tyske og svenske golfspillere 

har ytret ønske om å komme 

til Breivikeidet for å spille golf 

under midnattsola; i ly av de særdeles 

vakre Lyngsalpene. Det vil 

bety mye for oss økonomisk å 

også få turister hit for å spille golf, 

sier Ivar Schrøen. 

- God kvalitet 

Han holder fast ved at man kan tilby 

en bane av meget høy kvalitet på 

Breivikeidet. – Vi har fått skryt for 

godt gress og en bane som holder 

høy kvalitet rent generelt. 

Greenkeeper hos oss er Steinar 

Sørensen, som har årelang erfaring 

fra gårdsdrift i området. For å kunne 

sørge for gress av god kvalitet, 

og best mulige baneforhold for øvrig, 

er det viktig med god kjennskap 

til vind og vær og øvrige klimatiske 

forhold i området, påpeker Ivar 

Schrøen. 

Det er Singvald Hansen som 

sier landområdet som Tromsø 

Golfpark AS leier til golfbanen. 

Geir Johansen 

Tromsø Golfklubb 

Følgende har 10 eller flere aksjer i 

Tromsø Golfpark AS 

Brødr Harila Tromsø AS 14 

John Kleven 10 

Lindrup Martinsen AS 14 

L. Mack AS 12 

Maskin & Bilhuset AS 10 

Myrbakk Eiendom AS 10 

Pellerin AS 10 

Taco AS 10 

Teknisk Bureau AS 10 

Tromsø Byfornyelse AS 10 

Tromsø Golfklubb 1260 

Vestregt 27-31 AS 481 

Unipark Holding AS 10 

A.Markussen AS er Nord-Norges ledende mesterbedrift innen anleggsgartnerfaget. 

Over 25 års erfaring og dyktige fagfolk i alle deler av virksomheten garanterer for kvaliteten på våre tjenester. 

Nord-Norges GRØNNE entreprenør 

VI UTFØRER 

• Park og Idrettsanlegg 

• Byfornying 

• Terrengarbeider 

• Feltutbygging vei, vann og avløpsanlegg 

• Belegningsarbeider 

• Opparbeidelse av gårdsplasser og plener 

• Sprøytesåing 

Vi har god kapasitet på vår moderne maskinpark 

og dyktige personell, samt at vi med vårt 

nye tine og varmekonsept HEATWORK, kan 

utføre alle typer arbeider gjennom HELE året. 

Ta kontakt for nærmere ønsker og informasjon. 

HOVEDKONTOR: 

Boks 113, 8502 Narvik 

Telefon 76 95 41 94 

Fax 76 95 43 10 

amark@amarkussen.no 

www.amarkussen.no 

L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R • M A S K I N O G A N L E G G

NORDOMRÅDENE 

Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø: 

Stor ståhei 

for beskjeden start 

Utenriksminister Jonas 

Gahr Støre var der, den 

russiske ambassadør likeså, 

og sammen med 

rektor Frode Mellemvik 

og det som kunne krype 

og gå av lokale dignitærer 

ble Nordområdesenteret 

for næringslivet 

ved Høgskolen i Bodø 

åpnet. Med brask og 

bram og pauker og basuner. 

Initiativet kommer 

fra Høgskolen som har 

lang fartstid i kontakt 

mellom Norge og 

Russland, og som vel fortjent 

ble skamrost av 

utenriksministeren. 

Sannsynligvis ikke minst 

fordi initiativet ikke koster 

hans departement en 

eneste krone. 

For det er næringslivet og virkemiddelapparatet 

og (sannsynligvis) 

regional myndighet som har 

skaffet frem pengene til satsingen. 

Statoil/Hydro bidrar med 1,0 million 

kroner årlig i tre år. Innovasjon 

Norge har bevilget et engangsbeløp 

på 1,0 million i investeringstilskudd 

og DnB NOR/Nordlandsbanken 

har bevilget et (trolig) tilsvarende 

beløp. Dessuten har HiBo 

søkt om 1,0 million kroner årlig 

fra Nordland fylkeskommune. 

Fylkesrådsleder Odd Eriksen gikk 

visstnok på åpningen langt i å si ja 

til bevilgningen. 

To ansatte, 

pluss studenter 

For denne økonomiske innsatsen 

får Høgskolen et senter, organisert 

inn i skolens øvrige organisasjon 

med to fast ansatte og et foreløpig 

ukjent antall doktorgradsstipendiater. 

To viktige studieretninger 

blir imidlertid underlagt senteret. 

Studiet i Energy Management, 

hvor HiBo samarbeider 

med MGIMO-universitetetet i 

Moskva og et nytt studium: 

Space Administration Information 

Management, hvor det 

er meningen å samarbeide med 

St. Petersburgs tekniske universitet. 

Det første studiet kjenner 

de fleste, men det siste er en nyskapning, 

som ser på mulighetene 

for å kommersialisere 

kjennskap til bruk av satelitter. 

Grovt sagt. 

Den som forteller dette er Jan 

Terje Henriksen ved Høgskolen. 

Han kan opplyse at de faste stillingene 

ved senteret snart kommer 

til å bli utlyst. Senteret vil ikke bli 

organisert som et eget juridisk sub- 

jekt i form av stiftelse eller 

lignende, men vil være en avdeling 

innen høgskolen. Det eliminerer 

behovet for et eget styre 

for senteret, men i stedet for 

styret vil giverne av midler i senteret 

sitte i en rådgivende referansegruppe 

for senteret. Denne 

er da tenkt å komme med 

innspill for senterets ulike 

aktiviteter. 

Mange tjenester 

Og hvilke kan så tenkes? Foruten 

regulær oppdragsforskning vil 

senteret kunne tilby oppdragsgiverne 

kurs og kompetanseoppbygging 

i de fleste tenkelige 

felter som har med forretningsvirksomhet 

i Russland å gjøre. I 

tillegg vil senteret sitte på betydelige 

kunnskaper om naboen i øst 

og vil kunne stille disse til rådighet. 

Senteret har ennå ikke fått 

konkrete oppdrag, men Statoil- 

/Hydro har allerede knyttet visse 

føringer til sin pengegave, som går 

på sikring av lokal og regional 

deltagelse i næringsutviklingen 

i nordområdene, forteller 

Henriksen. 

Nå ble åpningen av senteret 

muligens noe mer spektakulær enn 

senterets foreløpige innhold. Men 

det er trolig nå hverdagen og utfordringene 

kommer. Senteret må 

få brukere, og etter hvert en langt 

mer langsiktig finansiering. Det må 

dessuten markedsføres, noe åpningen 

trolig var et viktig ledd i. 

Som sådan var utenriksministerens 

nærvær viktig. Ellers hadde han 

ikke stort annet med seg enn yt- 

www.oricaminingservices.com 

Her signeres avtalen for Nordområdesenteret for næringslivet: Fra venstre Janne Austbø, Statoil, Edvin Kaski, 

Innovasjon Norge, Toril V. Lundestad, Nordlandsbanken, Sergey Vasilliev, MGIMO-universitetet i Moskva, og Odd 

Eriksen, fylkesrådsleder i Nordland. Bak fra venstre Jonas Gahr Støre, utenriksminister, Frode Mellevik, rektor 

Høgskolen i Bodø og Sergey Vadimovich Andrrev, russisk ambassadør 

terligere forsøk på å dempe de forventninger 

han selv har skapt om 

nordområdesatsingen her til lands. 

Igjen fikk vi vite at vi ikke bør ha 

forventninger til statsbudsjettet for 

2008 når det gjelder slik satsing. 

Og skal vi ta ham helt alvorlig, da 

25 

han opplyste at han ser satsingen i 

et ”generasjonsperspektiv” bør vi 

muligens ikke ha forventninger om 

noen særlig aktivitet de neste 30 

årene, eller så. 

Finn Bjørnar Hansen 

Suksessfullt samarbeid 

er basert på gjensidig 

tillit, kommunikasjon 

og felles mål. 

Vi mener at 

“Partnership” bygger 

på å forstå, forutse 

og respondere på 

kundenes varierende 

behov og utfordringer. 


26 

Narvik som eksporthavn 

for kinesiske varer: 

En tapt 

sak? 

Til ”alles”overraskelse sa 

regjeringen til slutt blankt 

nei til å støtte New 

Corridor-prosjektet, samtidig 

som det fra regjeringshold 

igjen presiseres 

at dette er et godt prosjekt. 

Det går i all korthet 

ut på å etablere Narvik 

som eksporthavn for kinesiskproduserte 

varer, 

transport fra Kina til 

Narvik via kinesisk, kasakhstansk, 

russisk, finsk 

og svensk jernbanenett. 

Ideen har vært bearbeidet i en årrekke, 

og fra norsk side er det brukt til 

sammen ca 3,0 millioner kroner på 

planarbeidet, forteller leder for næringsavdelingen 

i Nordland Fylkeskommune, 

Jørn Sørvik til 

Næringsrapport. 

Næringsrapport omtalte saken i 

fjor, og da fortalte prosjektets leder, 


Christer Beijbom at det nå ble arbeidet 

med å få på plass et antall testkjøringer 

meds tog fra Kina til Narvik, for 

å teste transportveien. Selve togtiden 

var beregnet til 8 døgn fra Kina til 

Narvik, da forutsett normal tollbehandlingstid 

på grenseovergangene. 

Ifølge Beijbom var det en forutsetning 

at vareprodusenter og eksportører i 

Kina og importører i USA selv tok den 

økonomiske risikoen for egen satsing. 

Håpet var å kunne sende tog for å teste 

transportveien innen oktober i år. 

Ønsker seg eiere i øst 

Etter at vi snakket med Beijbom i 

fjor har det åpenbart inntrådt visse 

endringer i opplegget. For det første 

har det vært et økende ønske fra 

norsk side om at jernbaneselskapene, 

eller deres eiere i Kasakhstan 

og Russland skulle inn på eiersiden 

i prosjektet, som i dag eies av den 

Internasjonale Jernbaneunionen, 

UIC og Nordland fylkeskommune. 

Dette er et ønske som står ubesvart 

i dag. Hensikten med russisk og kasakhstansk 

deltagelse på eiersiden 

var å øke tryggheten for transpor- 

TRANSPORT 

tene, og bidra til at lokalt eierskap 

også lettet tollvisitasjonene på grenseovergangene. 

For det annet har det vært et behov 

for å systematisere arbeidet med 

å finne kunder til slike transporter i 

Kina. Til dette formålet har det vært 

behov for et par millioner kroner. 

Den viktigste årsaken er imidlertid 

at jernbaneselskapene i 

Russland og Kasakhstan har krevd 

garanteier fra Norge, i tilfelle togsettene 

i prøveperioden ikke skulle 

bli fylt helt opp, noe som verken er 

usannsynlig eller unaturlig i en prø- 

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper 

Nettverk og nærhet i Nord-Norge 

FORHANDLERE: 

Tromsø: 

Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf. 77 67 99 44 

Tromsø Industrivare AS Tlf. 77 61 23 51 

Finnsnes: 

Helgesen Maskin A/S Tlf. 77 84 10 46 

Harstad: 

Industributikken AS Tlf. 77 00 20 70 

Svolvær: 

Axel Jacobsen Tlf. 76 06 68 00 

Bodø: 

Norvag A/S 

Tlf.75588100 

Mo i Rana: 

Norvag Mo A/S 

Tlf.75126600 

Atlas Copco Kompressorteknikk AS 

www.atlascopco.no 

Korrupsjon er problemet: Derimot er vi ikke ukjent med at det hos de fleste som har håndtert saken i sentraladministrasjonen 

er en utpreget motvilje mot å involvere seg med jernbaneselskaper som på vestlig side oppfattes som 

svært fjerne fra vestlige standarder når det gjelder pålitelighet og troverdighet. Likeså er antagelig tilliten til kazakhstansk 

tollvesen neppe den største innen norsk statsadministrasjon. Og det er nettopp sistnevnte som holder 

prosjektets skjebne, i hvert fall på kort sikt i sine hender 

SAMARBEIDSPARTNERE: 

Kirkenes: 

ToolsKirkenesAS Tlf.78993769 

Hammerfest: 

Sjøgren Industrisupply AS Tlf.78407840 

SERVICETEKNIKERE: 

Tromsø: 

Vidar Jensen Mobil: 90 13 77 58 

Narvik: 

Kjell Arne Berge Mobil: 90 56 06 80 

Mo i Rana: 

Kåre Rødfjell Mobil: 99 54 43 60 

veperiode på et halvt år, slik prosjektledelsen 

så for seg. Derfor valgte 

prosjektledelsen å søke Staten om 

en garanti til prosjektet på 34 millioner 

kroner. 

Glimrende 

transportvei - i teorien 

Nå er det knapt noen som betviler at 

denne transportveien er en god ide, 

med en, i teorien 8 dagers transporttid 

fra Kina til Narvik og deretter en 

7 dagers transporttid over 

Atlanterhavet til USAs Østkyst. En 

samlet transporttid på 15 døgn fra Kina 

til USA er en eventyrlig forbedring for 

både produsenter, eksportører og importører. 

Ikke bare på grunn av seilingstiden 

fra Kina til USAs Vestkyst, 

men også fordi kinesiske eksporthavner 

er overbelastede og innebærer lang 

liggetid for skip. 

Heller ikke innen regjeringen er 

det noen som tviler på at dette er en 

god ide, regjeringen har vært bemerkelsesverdig 

taus om årsakene til at 

saken fikk et negativt resultat. I departementene 

er det også langt på vei 

lagt et lokk over saken, og i Nordland 

er lokale og regionale myndigheter i 

sterk villrede om hvordan saken skal 

behandles videre. 

Det vi imidlertid vet er at problemet 

høyst sannsynlig ligger i 

Russland og Kasakhstan, og verken 

i Kina eller Norge. Det nærmeste vi 

har fått en god forklaring er den 

utenriksminister Jonas Gahr Støre 

ga i under sitt besøk i Bodø i mars. 

Da ønsket han seg ”private investorer 

på banen,” og en ”bedre dokumentert 

vilje til å bruke banen.” 

Han mente også at transportveien 

måtte testes bedre, og avsluttet med 

å si at dette fortsatt av regjeringen 

ble oppfattet som ”et spennende 

prosjekt.” 

At Støre ønsket seg private investorer 

er forståelig. Men dokumentasjon 

på vilje til å bruke banen, var det 

faktisk New Corridor prosjektet nettopp 

ville bruke den statlige garantien 

til, så akkurat det kravet fra Støre 

virker noe merkelig. 

Korrupsjonen er problemet 

Derimot er vi ikke ukjent med at det 

hos de fleste som har håndtert saken 

i sentraladministrasjonen er en utpreget 

motvilje mot å involvere seg med 

jernbaneselskaper som på vestlig side 

oppfattes som svært fjerne fra vestlige 

standarder når det gjelder pålitelighet 

og troverdighet. Likeså er antagelig 

tilliten til kazakhstansk tollvesen 

neppe den største innen norsk 

statsadministrasjon. Og det er nettopp 

sistnevnte som holder prosjektets 

skjebne, i hvert fall på kort sikt i sine 

hender. For det er nettopp dette tollvesenet 

som bestemmer hvor rask 

og effektiv tollklareringen på tog og 

gods fra Kina skal kunne foregå. 

Det samme tollvesenet kontrolleres 

også grundig av en totalitær stat 

hvor korrupsjon er gjennomgripende 

i alle ledd av landets forvaltning. 

At eksportvarer fra Kina på 

vei til USA skal få passere gjennom 

Kazakhstan uten at ”noen” får godt 

og rundelig betalt for det anses som 

bort i mot utenkelig. I motsatt fall 

risikerer eksportørene og de amerikanske 

importørene at tog og last 

blir holdt igjen på grensen mellom 

Kina og Kazakhstan i dagevis, 

under henvisning til tolltekniske finurligheter, 

som kun lar seg fjerne 

av noen tusen dollar, eller mer. 

Det verste av alt er at situasjonen 

knapt er særlig bedre på grensen 

mellom Kazakhstan og Russland. 

Med slike flaskehalser på strekningen 

mellom Kina og Narvik er 

det ikke særlig rart at regjeringen 

ikke er særlig lysten på å stille statlige 

garantier for prosjektet. Og det 

forklarer trolig også hvorfor norske 

myndigheter har vært så besynderlig 

tilbakeholdne med å forklare 

bakgrunnen for avslaget for 

et så vidt ”spennende” prosjekt, slik 

det karakteriseres. 

For det er utenriksminister Jonas 

Gahr Støre som fronter saken for regjeringen, 

i egenskap av nordområdeminister. 

Og prosjektet er eksplisitt 

nevnt i Nordområdemeldingen. Men 

en norsk utenriksminister kan umulig 

begrunne avslaget i en slik sak med 

korrupsjon i en fremmed stat. Det ville 

skapt politiske forviklinger. Derfor 

leker utenriksministeren slangemenneskets 

rolle i denne saken. 

Men om prosjektet er aldri så 

”spennende” så vil det sannsynligvis 

måtte se langt etter statlige norske bidrag 

i en slik størrelsesorden inntil noe 

alvorlig har skjedd med korrupsjonen 

i de landene det gjelder. 

Finn Bjørnar Hansen

NYSKAPING 

Hjelp for salg av bedriften: 

Markedsplassen kommer i Bodø 

Tusenvis av norske bedrifter 

kan i årene fremover 

rett og slett forsvinne 

fordi deres nåværende 

eiere og drivere 

rett og slett ikke har ivaretatt 

behovet for at 

virksomhetene skal kunne 

overleve når, og hvis 

de skulle falle fra. 

Nå er det nok slik at arvefølge i 

mange tilfeller er sikret innen familie 

og partnere, men i et overraskende 

stort antall små og 

mellomstore virksomheter er det 

en alvorlig risiko for at virksomheten 

rett og slett blir nedlagt når 

alder og det som hører til aldringsprosessen 

krever sitt. Og, 

hva verre er, problemet får de mest 

følbare effektene i distriktene, der 

små bedrifter ofte utgjør ryggraden 

i lokalt nærings- og arbeidsliv, 

og der kontinuiteten slett ikke 

alltid er særlig avklart. 

I Norge har disse problemstillingene 

vært lite fremme i lyset, 

og langt på vei oversett, til 

tross for at ivaretakelse av eksisterende 

bedrifter burde værte 

minst like viktig som utvikling 

av nye arbeidsplasser, som vi årlig 

bruker milliardbeløp på å etablere. 

Det er dette som er bakteppet 

for et initiativ fra Bodø, der 

Kunnskapsparken i Bodø, i samarbeid 

med Siviløkonomutdanningen 

ved Høgskolen i Bodø 

står sentralt. Med støtte fra NHO, 

HSH og Rederiforbundet ønsker 

de å opprette et nasjonalt senter for 

eierskifteproblematikk i Bodø. Og 

initiativtakerne leter nå etter finansiering 

for å få opprettet en institusjon 

med utgangspunkt i det 

sterke fagmiljøet ved Høgskolen i 

Bodø. Det tror seniorkonsulent 

Thomas Nordvoll i Kunnskapsparken 

at det skal være mulig å 

finne. 

- I første omgang trenger vi 

penger til å lønne et antall på 3-5 

stipendiater for å opprette et kunnskapsmiljø, 

deretter midler til å 

kjøre kurs og konferanser rundt 

Systembygger 

av aluminiums 

profiler 

Dører, vinduer, fasader, 

tak i aluminium og glass 

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik 

Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 

Mob.: 90 94 69 20 

Kunnskapsparken Bodø har nylig gjennomført Norges største entreprenørfestival for barn og unge: Vi ser på 

bildet fra venstre Beate Rotefoss, Carl Erik Nyvold, Sissel Ovesen, Tomas Norvoll og Mariann Meby. Det er 

Norvoll og Ovesen som har hovedtyngden av arbeidet med å få etablert Senter for eierskifte ved Høgskolen i Bodø. 

omkring, forteller Nordvoll. 

Initiativet har mottatt sterke impulser 

fra Sverige, som ligger atskillig 

foran Norge når det gjelder 

eierskifte problemstillinger. 

Handelshøgskolen i Jønkøping tok 

et initiativ som ledet frem til at det 

alt i 2005 ble iverksatt et nasjonalt 

program for å lette eierskiftet i 

svenske bedrifter. Det skjedde etter 

at undersøkelser hadde påvist 

at mellom 45 000 og 50 000 

svenske bedrifter befant seg i en 

risikokategori når det gjaldt 

eierskifte. Og i disse bedriftene 

var det ca 215 000 heltidsansatte. 

Undersøkelsene påviste også 

at eierskifte problemstillingen 

var aktuell for 63 prosent av disse 

bedriftene fordi deres sentrale 

eiere, eller ledere planla å slutte 

innen 5 år. 

Undersøkelsen tok også sikte 

på å identifisere bedriftseiere med 

eierandeler på minst 50 prosent av 

en bedrift, og som selv arbeidet i 

bedriften, som hadde fra 4 til 49 

ansatte. I tillegg at eieren også var 

over 50 år. 

Det er faktisk grunn til å tro at 

risikogruppen relativt sett faktisk 

Besøk oss på: 

www.narvikglass.no 

er større i Norge enn i Sverge, fordi 

Norge tradisjonelt har en større 

andel småbedrifter enn i Sverige. 

Problemet er derfor nokså påtrengende 

også i Norge, og mens 

Sverige alt våren 2005 kunne 

iverksette et nasjonalt program for 

å iverksette tiltak mot at bedrifter 

ble nedlagt på grunn av eierskifte, 

så ligger altså Norge noen år etter, 

selv om Thomas Nordvoll håper å 

ha opprettet et nasjonalt senter for 

dette fra neste år. Foruten samarbeidspartnere 

i form av skolen og 

næringsorganisasjonene arbeider 

Kunnskapsparken også tett i mot 

både SIVA, som organiserer et stort 

antall næringshager, og Innovasjon 

Norge, som sitter på betydelige 

midler til nyskapning. Selv tror 

han på et spleiselag mellom de ulike 

aktørene, som muliggjør konkrete 

tiltak. Og blant de konkrete 

tiltakene er hyppige møter i dis- 

triktene for å bevisstgjøre både tiltaksapparatet 

og bedriftene selv 

når det gjelder problemstillingen. 

Like viktig er det selvsagt å lete 

opp noen som kan overta bedrifter 

i faresonen. I Sverige er utviklingen 

av både markedsplasser og 

utdanningsplasser for personer 

som kan drive slike bedrifter videre 

kommet ganske langt. I 

Ørebro finns det faktisk en database 

for både bedrifter som søker 

nye eiere, og kommende bedriftsledere 

som leter etter bedrifter 

som kan videreføres 

under nytt eierskap. I Sverige 

har man også gjennomført 125 

seminarer for å bevisstgjøre lokalt 

om problemstillingene, og 

det er en debatt i gang hvordan 

eierskifte best kan gjennomføres 

og ikke minst, finansieres. 

I Norge er vi fortsatt i startgropa 

hva gjelder disse problem- 

ErgoGroup - din regionale IT-partner 

Norsk Senter 

for Eierskifter 

27 

120.000 norske bedrifter står foran et 

eierskifte på grunn av eldrebølgen. 

Kunnskapsparken Bodø jobber sammen 

med NHO, HSH og Norges 

Rederiforbund for å etablere et Norsk 

Senter for Eierskifter. 

Senteret skal etableres i tilknytning 

til Handelshøgskolen i Bodø, og blant 

annet fokusere på; 

- Utdanning og kompetanseheving 

- Etablering av en markedsplass for 

kjøp og salg av bedrifter 

- Arrangere lokale kurs og 

seminarer om temaet. 

- Utvikle konkrete hjelpemidler til 

bruk ved eierskifter 

- Forskning knyttet til eierskifter. 

Senteret er planlagt å være operativt 

fra 2008 

stillingene, men behovet er avgjort 

til stede. Salg og videreføring av 

lønnsomme bedrifter i norske utkant 

kommuner er en svært utfordrende 

prosess, som norske eiendomsmeglere 

har beskjeden erfaring 

med. Behovet for en kompetanse 

som både ivaretar interessene 

til både selger, kjøper, bedrift og 

lokalsamfunn kan vise seg å bli 

svært etterspurt etter hvert. 

Foreløpig ligger problemstillingen 

hos næringsminister Dag 

Terje Andersen. Han kommer neppe 

til å opprette en egen post på 

neste års statsbudsjett for eierskifte, 

men initiativtagerne håper i 

hvert fall på noen føringer i budsjettkommentarene 

om at dette er 

problemstillinger som vårt øvrige 

tiltaksapparat bør støtte, for det bør 

jo ikke mangle penger til å ta vare 

på eksisterende arbeidsplasser, når 

det brukes så mye på å opprette 

nye, eller hva? 


I Nord-Norge har vi kontorer i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen. 

ErgoGroup er et av Norges ledende IT-selskap med 

2000 ansatte, og en omsetning i 2005 på 3,5 milliarder 

kroner. Selskapet er 100% eid av Posten Norge og tilbyr 

drift, løsninger og konsulenttjenester. Hovedkontoret 

er i Oslo, med lokal tilstedeværelse fra Alta i nord til 

Kristiansand i sør, i tillegg til virksomhet i Sverige. 

Vår ambisjon er å se hele bildet og bidra til å løse 

IT-utfordringer. I over 30 år har vi forenklet hverdagen 

for våre kunder, slik at de kan konsentrere seg om sin 

kjernevirksomhet og nå sine mål. Løsningene våre skal 

bidra til høyere effektivitet, bedre inntjening og styrket 

omdømme for våre kunder, 365 dager i året, 24 timer i 

døgnet. 

Les mer om ErgoGroup på www.ergogroup.no 

og ta kontakt for ytterligere informasjon. 

Kunsten er å se hele bildet 

Naeringsrapport.indd 1 2006-12-08 09:16:48 


ErgoGroup InHouse - 12.06

28 

-Vi har selv lagt opp til at 

Amtmannen skal bli til et 

”smykke” i sentrum av Tromsø, 

og vi mener vi har lyktes godt 

når det gjelder utforming og tilpassning 

av det nye leilighetsbygget, 

sier prosjektleder for 

byggeprosjektet Amtmannen i 

Tromsø, Svein-Idar Henriksen. 

Han representerer Totalrenovering AS, som 

har hatt totalentreprisen for Amtmannen – 

en entreprise på rundt 60 millioner kroner. 

Grunnarbeidet kom i gang høsten 2005, og 

innen utgangen av april i år skal overlevering 

av bygget skje. 

Eierne 

Bak det nye leilighetskomplekset midt i 

Tromsø sentrum står selskapet Amtmanns- 


gården AS. Selskapene Tospann AS og 

TotalProsjekt AS eier hver 50 prosent av aksjene 

i dette selskapet. Tospann eies av Inge 

Falck Olsen og Barlindhaug AS; hver med 

50 prosent av aksjene, mens Bård Sverdrup 

har alle aksjer i selskapet TotalProsjekt AS. 

Sentralt 

Amtmannen ligger i Amtmannsgata i 

Tromsø sentrum, mellom Parkgata og 

Vestregata. Leilighetsbygget ligger kloss 

inntil sentrale bygg som Tromsøs nye 

bibliotek og kino. Dette, kombinert med 

høy standard og stor vekt på komfort i 

utførelsen av bygget, har resultert i at 

man nå har bygget et av de mest populære 

lelighetskomplekser i Tromsø noensinne. 

Godt salg 

Salg av leilighetene kom selvsagt i gang 

lenge før spaden var stukket i jorda. – Ja., 

PROSJEKTET 

Amtmannen ferdigstilt: 

Kort vei til puben 

Vi sørger for inneklimaet 

i Amtmannsgården Borettslag 

Tlf: 77 66 51 80 

Vi har hatt prosjektering og utførelsen av 

elektro-entreprise på 

Amtmannsgården borettslag. 

www.jmhansen.no 

dette var et særs takknemlig salgsobjekt, 

fastslår eiendomsmegler Kurt Sørensen i 

Notar Eiendom Tromsø. Notar hadde avtale 

for salg av leilighetene i utgangspunktet, 

og salget begynte i juli 2005. – I løpet av 

fire måneder hadde vi solgt 27 av 28 leiligheter. 

Den siste ville utbygger holde litt 

igjen, fordi det skulle foretas noen endringer. 

Høsten 2005 var gjennomsnittlig kvadratmeterpris 

for leilighetene i Amtmannen 

på 43.000 kroner. Siden er jo flere av leilighetene 

resolgt, og prisen er blitt enda 

høyere, sier Sørensen. 

61000 pr. kvadrat 

Megler og daglig leder Eirik Pettersen i 

Notar solgte den aller dyreste leiligheten – 

toppleiligheten i åttende etasje, for 9,75 millioner 

kroner. Kjøper var Guttorm Olsen 

og Marianne Soelberg. – Toppleiligheten 

har alt hva man kan ønske av en leilighet. 

Bare de beste materialer, store glassflater 

med utsikt til alle deler av sentrum, 

vinterhage med boblebad som man har 

panoramautsikt fra, med mer. Et helt 

spesielt salgsobjekt, sier Pettersen. 

Topp-leiligheten er på 160 kvadratmeter 

– noe som gir en kvadratmeterpris på 

61.000 kroner. 

VI GRATULERER AMTMANNENS BORETTSLAG MED BYNETT 

Med topp kvalitet og suveren hastighet gir Bynett beboerne mulighet til å skaffe seg Internett, TV, telefoni og mer til. 

Med Bynett kan man selv velge leverandører, produkter og ytelse – ut fra egne behov og økonomi! 

www.tromsbynett.no 

Trang fødsel 

Byggeprosjektet fikk en heller ”trang fødsel”. 

– Grunnforholdene var annerledes enn 

vi hadde regnet med. Raskt støtte vi på beinhard 

granitt i grunnen. Inngangen til parkeringstunnellen 

ligger like under, så vi tok 

ikke sjansen på å begynne å sprenge. Vi måtte 

bore oss ned lag for lag, og det tok lang 

tid. Vi har imidlertid lyktes i å hente inn 

det vi tapte av tid, slik at byggeprosjektet 

ferdigstilles etter planene, sier Svein- Idar 

Henriksen. 

Høy standard 

Fasadekledningen på Amtmannen består for 

det meste av kinesisk granitt og aliminium. 

- Det har vært en utfordring å tilpasse bygget 

til de øvrige bygg i nærheten. Som med 

det nye biblioteket og den nye kinoen, så har 

bygget fått et rent og glatt uttrykk. Vi har 

imidlertid høynet standarden – også i selve 

byggets utvendige uttrykk. Vi har lagt 

stor vekt på å få til spotbelysning både 

for bygg og fortau som gir en lun og fin 

atmosfære når det er mørkt, sier Svein- 

Idar Henriksen. 

Vi har gjort alt av blikkenslager-arbeider 

på Amtmannsgården borettslag. 

Vi takker for oppdraget 

og gratulerer med ferdigstillelsen! 

Postboks 5059, 9293 Tromsø, tlf: 77 64 13 00, Mobil: 90 92 35 68 

www.petersenblikk.no 

SAS-hotellet består av ca 7.600 Con-Form elementer 

i form av vegg og dekke. Vi takker Bjørn Bygg AS 

for leveransen av Con-Form elementer. 

Amtmannsgården består av ca 6.000 Con-Form 

element i form av vegg, dekke, søyler, dragere, repos, 

trapper, balkonger. Vi har levert, montert og støpt ut 

Amtmannsgården som Con-Form råbygg i betong 

og takker Totalrenovering AS for underentreprisen. 

8309 Kabelvåg 

Telefon: 76 06 99 50 

Telefaks: 76 07 88 88

PROSJEKTET 

Høy standard: Det er lagt stor vekt på 

at Amtmannen (bildet) skal passe best 

mulig inn i omgivelsene i Tromsø sentrum. 

Samtidig viser materialvalg og utforming; 

ja og så navnet, at her er det 

snakk om høy standard – med priser deretter. 

Vi har taktekking på 

Radisson SAS Hotel og Amtmannsgården borettslag i Tromsø. 

Postboks 1189, 9504 Alta, Tlf 78 44 40 70 Fax 78 44 40 75, www.takservice.as 

Vi har hatt grunnarbeider 

og utenomhusarbeider på 

Amtmannsgården borettslag. 

Vi gratulerer byggherre 

og eiere med ferdigstillelsen! 

Roald Madsen AS er en 

allsidig maskinentreprenør, 

som utfører alle tenkelige og 

utenkelige maskinarbeider. 

Vi har en maskinpark som 

går i fra små spesialmaskiner 

til størremasseforflytningsmaskiner. 

Vi har egne folk til 

rørlegging, asbestsanering, boring, sprengning, 

beplantning, steinlegging. 

Vårt motto er: 

Ingen jobb for stor og ingen for liten! 

Kvaløyveien 304, 9016 Tromsø, Tlf. 77 68 51 40 

Alt i graving - sprenging - masseforflytning 

29 


30 

Med bygging av til sammen 

156 leiligheter i boligblokkene 

Lamell 1 og Pir 1 

på Tomasjordnes har Bjørn 

Bygg AS gjennomført sin 

største enkeltentreprise 

noensinne – til en kontraktsum 

på 180 millioner kroner. 


– Vi har arbeidet under hardt 

tidspress, men alt har gått 

etter planene, sier Hansten 

Stenvoll i Bjørn Bygg AS, 

som har vært prosjektleder 

for byggeprosjektet. 

Byggearbeidet kom i gang i månedsskiftet 

august/september 2005. I desember i fjor ble 

PROSJEKTET 

Tomasjord,Tromsø: 

Bjørn Bygg oppførte 

«Lamell 1» og «Pir 1»: 

Vi har levert baderomskabiner 

til SAS hotellet i Tromsø og 

til leilighetene på Tomasjordnes. 

Vi takker for oppdragene. 

Dampskipsbrygga 10, 1607 Fredrikstad, Tel./Mob: 69 39 40 10 / 900 54 675, E- Post: kaare@sabin.no 

Vi har vært totalentreprenør 

for varme og sanitæranlegg 

Parketten er levert 

og montert av 

Tlf: 4000 6585 - Fax: 4000 6586 - www.parkettgruppen.no 

ALT I PARKETT, LEVERT OG MONTERT 

Betongelementene til 

Tomasjordnes Pir 1 Lamell 1 

og Først og Fremst er levert av 

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no 

Lamell 1 overført til byggherren EG Utvikling 

AS; tidligere Modul Bygg. Dette er et av selskapene 

i Bygg-Gruppen. Pir 1, som er den 

sydligste av til sammen sju pirer på 

Tomasjordnes ble overlevert til byggherren 

fredag 20. april. 

Støyskjerming 

Lamell 1 ligger langs hovedveien til Kroken 

og består av fire blokker med garasje under. 

Pir 1 er en enkelt blokk med parkeringsanlegg 

i kjelleretasjen. – Lamell 1, som vi har 

bygget, utgjør en del av ”støyskjermen”, som 

sørger for et akseptabelt støynivå for alle leilighetene 

på Tomasjordnes. Fasaden mot hovedveien 

er følgelig svært lukket, i en nøytral 

gråfarge, uten verandraer og med overdimensjonerte 

gesimser på lavdelen mellom 

blokkene for å skjerme området innenfor bygget, 

opplyser Stenvoll. 

Leilighetene mot veien har fått installert 

balansert ventilasjon med støydemping, og 

ellers i lamellen er de balkonger som er utsatt 

for støy utstyrt med glass-skjermer eller 

innglassing for å skape uterom med akseptable 

støyforhold. 

-Tradisjonell måte 

-Innvendig er leilighetene relativt nøkterne. 

Granab gulvsystem med parkett, flis på vegger 

og gulv på bad. Veggene er malt i lyse farver. 

Det er lagt inn vannbåren varme i radiatorer, 

mens det er gulvvarme på badene, sier 

Stenvoll. 

-Vi har ikke satt sammen ferdige seksjoner, 

men bygd på tradisjonell måte. Byggene 

er relativt konvensjonelle, med hovedkonstruksjoner 

i betongelementer og stålsøyler og 

– bjelker, opplyser Stenvoll. 

Stort prosjekt 

Målselvdølen Stenvol begynte i Bjørn Bygg 

i 1993. Han har arbeidet i rundt 35 år i byggog 

anleggsbransjen. – Jo, dette har vært et 

stort prosjekt. Vi har, som hovedentreprenør, 

hatt rundt 50 personer i arbeid under byggeperioden. 

Med underentreprenører har 60- 

70 personer vært i arbeid. Det er klart at det 

blir litt trøkk, når det skal omsettes for ni-ti 

millioner kroner for hver måned. Da gjelder 

det å ha kontroll på hvor man har verktøyet 

og treffe spikeren riktig. Det har vi klart, og 

vi kan si oss godt fornøyd med resultatet, mener 

Hansten Stenvoll. 

Vi har levert innvendig trapperekkverk 

og nettingboder til 

PIR 1 Lamell 1, Tomasjordnes 

Carl Bertheussensvei 10, 9020 Tromsdalen 

Tlf: 77 60 07 90 - Fax: 77 60 07 99 - www.skanda.no 

Vi har levert og montert alt 

av ventilasjonsanlegg til 

Tomasjordnes Pir 1, lamell 1. 

og takker for oppdraget. 

Enervent AS. Postboks 5234 Tromsdalen, 9285 Tromsø. Telefon 77 63 83 00

PROSJEKTET 

Etasjeskiller 

i betong! 

Bjørn Bygg AS oppfører for E.G. Utbygging AS 

"Lamell 1 " og "Pir 1" på Tomasjordnes med til 

sammen 155 leiligheter. Pir 1 bygges som 

selvstendig enhet med 7 etasjer. 

Lamell 1 består av 4 blokker i 5 etasjer. 

Bjørn Bygg AS oppfører for Nordnorsk Hotell 

v/Vital Eiendom tilbygg til 

Radisson SAS Hotell Tromsø med 

kongressal/konferanserom/hotellrom og en del 

ombygging/rehabilitering i eksisterende bygg. 

Døl i ledelsen: Målselvdølen 

Hansten Stenvoll (bildet) har 

vært prosjektleder for hovedentreprenør 

Bjørn Bygg AS 

for byggeprosjektet Lamell 1 

og Pir 1 på Tomasjordnes. 

Dette er den største enkeltentreprisen 

noensinne for firmaet, 

til en kontraktsum på 180 


Støyskjerming: Lamell 1 (bildet) består av fire blokker med sammenhengende garasje under, og ligger tett inntil hovedveien mot Kroken i Tromsø. På grunn av mye trafikkstøy har fasaden mot 

veien fått en spesiell utforming. 

Bjørn Bygg AS oppfører for 

Dampskipskaia H-fest AS 42 leiligheter 

i Hammerfest sentrum. 

Prosjektet består også av en næringsdel. 

BJØRN BYGG AS 

Postboks 6342 - 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51 

Telefon 77 66 10 30 - Telefaks 77 66 10 60 

E-post: firmapost@bjorn.no - www.bjorn.no 

31 


32 

Nytt utvidet SAS-hotell åpner 24. mai: 

Kongresshallen 

er kluet 

-Med utbyggingen av SAS 

Radisson Hotel i Tromsø; og den 

totale opprustningen av gammelhotellet, 

vil vi fra åpningen 24. 

mai ha et helt nytt hotell i Tromsø 

sentrum. Jeg tror at dette vil få 

positiv effekt for hele byen – og 

for oss åpner det seg nye markedsmuligheter, 

sier administrerende 

direktør Dag Høybakk ved 

SAS Radisson Hotell i Tromsø. 

2. mai skal nybygget overleveres fra hovedentreprenør 

Bjørn Bygg AS til eieren av SAShotellet, 

Vital Eiendom. – Byggearbeidet har 

Ruuki A/S, avd. Tromsø 

Telefon: 77 64 79 10 

E-post: tromso@ruuki.com 


gått helt etter planene. Nybygget vil utmerke 

seg i sentrum med store glassflater og gli fint 

inn i omgivelsene, sier Steinar Rørnes, som 

har vært prosjektleder for nybygget på vegne 

av Bjørn Bygg AS. 

Ny kongress-sal 

Første etasje av nybygget inneholder nye møterom, 

mens andre og tredje etasje rommer den 

nye kongress-salen – på til sammen 6700 kvadratmeter. 

– Brukt i sin helhet kan salen ta 600 

personer. Det er imidlertid snakk om en fleksibel 

løsning, hvor salen kan deles i tre mindre 

deler, opplyser Rørnes. 

83 nye rom 

Nybygget er på ni etasjer, og de fem øverste 

består ev 83 nye hotellrom. Nybygget tilknyttes 

Vi har levert alt av 

armeringsstål til SAS hotellet. 

flerfaglig rådgiverkompetanse 

COWI AS er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap med ca 550 medarbeidere i inn- og utland. 

COWI-gruppen totalt teller ca 3 500. Den norske kjernevirksomheten har hovedvekt på sektorene avfall og miljø, prosjektadministrasjon,samferdselsteknikk, 

tekniske installasjoner og byggrådgivning, vann og avløpsteknikk. Vi satser 

spesielt på å videreutvikle vår sterke posisjon innen helsebygg. 

Totalleverandør av teknisk prosjektering 

telefon 02694 

www.cowi.no 

COWI AS, Kløverveien 17, 9016 Tromsø 

Betongelementene til 

Tomasjordnes Pir 1 Lamell 1 

og Først og Fremst er levert av 

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no 

Vi gratulerer Radisson SAS Hotell Tromsø 

med nybygget.Vi har stått for 

levering og montering av systemhimlinger. 

Solstrand, 9020 Tromsdalen 

Tlf. 77 65 17 72, Faks 77 65 15 73 

e-post: bygg@troms-byggmontering.no, www.modulvegger.no 

PROSJEKTET 

gammelhotellet 

gjennom gangbruer 

fra andre til 

niende etasje. – 

I hele byggeprosessen 

er det tatt 

hensyn til samordning 

med det 

eksisterende 

bygget; både 

rent praktisk og 

Mye glass: Store glassflater blir dominerende i fasaden for det utvidede 

SAS-hotellet (bildet). Med utvidelsen vil hotellet ha 269 rom – og være 

blant de store hotellene i landet som helhet. Innfelt: Nordnorges største 

kongresshall. 

utseendemessig. Det nye hotellet vil følgelig 

framstå som en samlet enhet, sier Rørnes. 

Hovedentreprenør Bjørn Bygg har en entreprisekontrakt 

på 93 millioner kroner for nybygget. 

- Nytt hotell 

-Det var tvingende nødvendig for oss å få et 

nybygg – og en total renovering av den gamle 

hotelldelen, sier administrerende direktør i 

SAS Radisson Hotell Tromsø, Dag Høybakk. 

– SAS-hotellet, som ble åpnet i 1971, holdt 

ikke lenger den standard som vi i dag vil tilby 

våre kunder. Etter åpningen 24 mai vil vi kunne 

presentere et helt nytt hotell i sentrum av 

Tromsø, sier Høybakk. 

Blant de store i landet 

Det nye hotellet vil ha 269 rom, og et bruksareal 

på rundt 18000 kvadratmeter. – Det vil 

være det suverent største hotellet i landsdelen, 

og det vil være et av de store hotel- 

Kynningsrud Fundamentering AS 

Boks 203, Heimdal, 7474 Trondheim 

Telefom 72 59 92 22 

lene i landet som helhet. Det er sterkt behov 

for økt hotellkapasitet i Tromsø, og jeg 

mener at det nye hotellet vil få stor positiv 

betydning for Tromsø som by, sier Høybakk. 

- Nytt marked 

Han sier at den nye kongress-salen åpner et 

helt nytt markedssegment for SAS-hotellet. – 

Vi har rett og slett manglet en kongress-sal av 

tilstrekkelig størrelse i byen. Med den nye 

salen kan vi i atskillig sterkere grad markedsføre 

Tromsø som en attraktiv by for 

større kongresser. Dette passer godt inn i 

nordområdesatsingen, og i det sterke fokus 

som Tromsø etter hvert får. At vi kan avvikle 

større kongresser vil utvilsomt får store 

positive ringvirkninger også for byen som 

helhet, mener Dag Høybakk. 

Han sier at nybygget og opprustningen av 

gammelhotellet totalt har kostet rundt 200 millioner 

kroner. 

På SAS hotellet har flislegging 

av badene blitt utført av oss. 

Vi takker for oppdraget 

Tlf: 77 61 12 07 

Fax: 77 61 12 08 

Vi gratulerer 

SAS hotellet 

med nybygg som er 

trygt fundamentert på 

stålkjernepeler 

levert og montert 

av oss.

OMSTILLING 

Ny vår for Ibestad Bygg- og Skipsservice: 

Ekmann tok grep 

I mai 2006 ble Ibestad Bygg- og 

Skipsservice (IBS) etablert. 

Selskapet har i dag 12 ansatte og 

lever av reparasjon og veldikehold 

av fiskebåter og skip og utstyr 

knyttet til havbruk. Selv om 

verftet nå er nystartet, er det basert 

på lange tradisjoner. 

Allerede i 1912 ble det etablert et verft i 

Hamnvik. Den gang var stedet et maritimt senter 

i Sør-Troms. Kommunen hadde på det tidspunktet 

hatt egen bank i hele 69 år, lengre enn 

noe annet sted i Nord-Norge utenom Tromsø. 

Helt frem til 2001 var det kontinuerlig drift 

ved Ibestad Mekaniske Verksted. På det meste, 

i 1970- og 1980-tallet, sysselsatte verftet 60- 

70 mann. Siden ble det gradvis færre ansatte 

frem til en styrt avvikling i 2001. Året etter ble 

det gjort et forsøk på oppstart, men det resulterte 

i konkurs i 2004. Dette innebærer at man 

i Ibestad kommune har flere personer med 

nyttig erfaring fra verftsarbeid, og flere av 

disse har nå fått arbeid på verftet. Daglig leder 

Arne Ekman (68) er tidligere ordfører i 

Ibestad kommune gjennom hele 23 år. Men 

før dette arbeidet han 13 år på veftet og var 

verkstedsjef før han ble ordfører. 

Kjærkomne arbeidsplasser 

Verftet innebærer meget kjærkomne arbeidsplasser 

i en kommune som gjennom mange tiår 

har vært preget av stagnasjon. Siden 1960 har 

folketallet blitt mer enn halvert og er nå kommet 

ned i ca. 1600. Prognosene fra Statistisk 

Sentralbyrå indikerer videre nedgang i årene 

fremover. En utfordring er at kommunen er 

blant de som har størst andel over 67 år. 

Betydningen av denne type nyetablering 

kan illustreres ved at man tradisjonelt regner 

med at for hver arbeidsplass som skapes 

i en bedrift som eksporter produserte 

varer eller tjenester ut av sitt nærområde gir 

grunnlag for minst to ekstra arbeidsplasser 

i lokalsamfunnet, en i offentlig sektor og en 

i privat tjenesteyting. Når vi også vet at det 

er om lag to innbyggere pr. sysselsatt, innebærer 

det at den ene ekstra arbeidsplassen, 

gir grunnlag for minst seks innbyggere. Med 

andre ord kan de nåværende 12 arbeidsplassene 

på veftet på sikt gi grunnlag for så 

mye som 70-80 ekstra innbyggere. 

Av andre private bedrifter i kommunen kan 

nevnes: 

-Lakseoppdrettsbedrift som gir arbeid til 

12-15 arbeidsplasser 

-Multicon, en takstolprodusent som sysselsetter 

15-20 personer 

-Lakseslakteri med ca. 20 ansatte 

Næringsrapport har stilt daglig leder Arne 

Ekman noen spørsmål: 

Hvilke planer har du for verftet fremover? 

Først satser vi på å styrke vår posisjon som 

pålitelig og fleksibel leverandør av reperasjonsog 

vedlikeholdstjenester overfor fiskeriflåten. 

Videre ser vi stadig økende muligheter i forhold 

til den voksende havbruksnæringen. 

Allerede er nærmere halvparten av vår omsetning 

direkte eller indirekte knyttet til denne næringen. 

Dere har kjøpt dere inn i det svenske firmaet 

SINDAB. Hva er bakgrunnen for det? 

Ja, vi har kjøpt en tredel av aksjene i dette 

firmaet. SINDAB produserer stålkontruksjoner 

og leverer bl.a. spesialhaller i stål for industribygg. 

Gjennom et samarbeide med svenskene 

ser vi interessante muligheter innenfor 

markedet for stålkonstruksjoner. Videre forventer 

vi å kunne produsere flere av SINDABs 

produkter også her i Hamnvik. 

Ekman blir lett engasjert når man kom- 

Ibestad opp av dvale: Direktør Arne Ekmann har fått god driv i Ibestad Bygg- og skipsservice. 

mer inn på historie for Hamnvik og mulighetene 

for fremtiden. Han viser til at Ibestad 

kommune i lang tid var et senter for fiskerivirksomhet 

i Troms fylke. Eksempelvis var 

hele 3 av 17 jekter i Troms fylke på begynnelsen 

av 1900-tallet hjemmehørende i 

Ibestad kommune. Tilbakegangen for sysselsettingen 

i tradisjonelt fiske var en viktig 

årsak til stagnasjon for kommunen. En annen 

er nok at mens sjøen i gamle dager var 

kommunikasjonsåre og bindeledd er det blitt 

omvendt etter hvert som bilen har overtatt 

som viktigste transportmiddel. Småsteder 

som Ibestad lider også under dagens krav om 

at man må ha gode muligheter for attraktive arbeidsplasser 

for begge ektefeller. Det er vanskelig 

å imøtekomme på små steder. Artikkelforfatteren 

kan her legge til at av 25 elever til 

hans fars klasse på framhaldsskolen på Ibestad 

på midten av 1940-tallet, var de kun én som til 

slutt ble bosatt i kommunen. 

Verkstedet har nå positiv kontantstrøm, men 

investeringene tilsier likevel økt behov for egenkapital. 

Største eier, Ednar Nordhaug, som nå 

er entreprenør i Tromsø, har bidratt med kapital 

og er innstilt på ytterligere satsing. Nordhaug 

kommer opprinnelig fra Andørja og bor der 

fremdeles. Han pendler mellom Ibestad og 

Tromsø. 

Tyskere og nederlendere trives i utkantkommuner. 

Ekman forteller at en ung nederlender ved 

navn Roland Schipper kom i fjor sommer til 

Ibestad for å arbeide på verkstedet. Han trives 

godt. 

Midt under samtalen blir vi avbrutt av en 

telefon fra en fraktebåt som ønsker å få utført 

noen småreparasjoner ved verftet i tiden mellom 

to oppdrag. Det avtales en tid og dermed er et 

nytt oppdrag sikret. Dagen før ble et oppdrag 

33 

på en brønnbåt som frakter oppdrettslaks, fullført. 

-Det er slike oppdrag et lite, men fleksibelt 

verksted som vårt har størst fortrinn på, sier 

Ekman. 

Astafjordprosjektet 

Ekman er en mann som er vant til å ha mange 

jern i ilden. En annen oppgave som han brenner 

for er Astafjordprosjektet. Prosjektet går ut 

på å samle inn miljødata for det marine miljøet 

i seks kommuner rundt Astafjorden med sikte 

på å finne ut hvilke steder som er best egnet 

til å drive oppdrett og annen marin næringsvirksomhet 

(se astafjordprosjektet.no). De seks 

kommunene er Dyrøy, Gratangen, Ibestad, 

Lavangen, Salangen og Skånland. Kommunene 

samarbeider nært med næringslivet og om lag 

25 ulike bedrifter deltar i prosjektet. 

Herbert Kristoffersen 


34 

Rekordpris for Hammerfest-leilighet 

i ”Først og fremst”: 

Man kan 

fiske fra 

terrassen Fiske 

I løpet av våren skal samtlige 

leiligheter i prosjekt 

”Først og fremst” i 

Hammerfest stå ferdige. Det 

har vist seg å være svært 

stor interesse for å kjøpe de 

nye leilighetene, som ligger 

helt ute på kaikanten, midt i 

Hammerfest sentrum – noe 

som blant annet har resultert 

i den til nå høyeste pris 

for ei leilighet i Hammerfest 


noensinne; nemlig på 3,9 


-Ja, det er tydelig veldig stor interesse for 

å kunne bo ytterst ute på kaikanten i 

Hammerfest, fastslår eiendomsmegler Per 

Arne Johnsen i Ring Eiendomsmegling – 

som har hatt ansvaret for å selge leilighetene, 

på vegne av utbyggerselskapet 

Damskipskaia AS. Bjørn Bygg AS, Tromsø, 

og selskapet Sæbønes AS; som eies av eiendomsinvestor 

Knut Haugen, Hammerfest, 

har hver 50 prosent av aksjene i 

Dampskipskaia AS. Haugen eier tomta hvor 

de nye leilighetene oppføres. 

Kjøkken, bad og garderobeløsningene til alle 

leilighetene på Først og Fremst er levert av oss. 

Vi takker for oppdraget. 

HTH Kjkkenbutikken Alta A/ S 

Telefon: 78 44 34 10 - www.hth.no 

www.contur.no - Tlf.: 77 64 08 46 - Mail.:jens@contur.no 

På Først og Fremst har vi vært 

Bjørn Byggs underentreprenør 

på tømrer og snekkerarbeid. 

Postboks 1054 

9503 Alta 

Faks: 78 43 79 56 

PROSJEKTET 

seg middag: 

På Først og 

Fremst kan du 

slippe ut fiskeredskapen 

fra terrassen. 

Tettere på 

havet kommer 

du ikke. 

Ut mot havet 

-Det er jo etter hvert blitt ganske vanlig å 

bygge leiligheter helt ut mot havet. Vi har 

liknende prosjekter i Tromsø, på 

Strandkanten og på Tomasjordnes. Det som 

gjør dette prosjektet spesielt er jo at vi 

oppfører et såpass stort leilighetsprosjekt 

midt i et sentrumsområde, sier Roald 

Flydal – som er prosjektleder for entreprenøren 

Bjørn Bygg AS. 

Utsikt 

Totalt vil ”Først og Fremst” omfatte 42 leiligheter. 

De varierer i størrelse fra 45 til 95 

kvadratmeter. – Det dreier seg om betongelementbygg 

kledd med panel. I byggeprosessen 

er det lagt stor vekt på at leilighetene 

skal ha god utsikt, gjennom best mulige 

verandra- og takterasseløsninger. 

Leilighetene ligger i to etasjer, og i første 

etasje er det også avsatt et areal på 310 kvadratmeter 

som skal nyttes til næringsformål, 

sier Flydal. 

Fryserikaia 

De nye leilighetene bygges på kaia som 

tidligere bar et fryserilager. – Vi forsterket 

den gamle kaia med ekstra bæringer, og 

i tillegg bygde vi ei ny kai. På tradisjons- 

rik kaigrunn har vi oppført et moderne leilighetsbygg. 

Her er innebygde parkeringsplasser 

i første, og delvis også i andre etasje. 

Det er effektive heisløsninger, og beboerne 

vil slippe snømåking. Leilighetene 

er godt egnet også for eldre beboere, sier 

Roald Flydal. 

Nybygget omfatter en borettslagsdel, en 

selveierleilighetsdel, og en mindre næringsseksjon 

– organisert i et sameie. 

- Stor interesse 

- Da vi åpnet salget av leiligheter i ”Først 

og fremst” i juli 2005 var det stor kø utenfor 

vårt kontor. 10 leiligheter ble solgt 

den første dagen, og i løpet av et par måneder 

hadde vi solgt 28 leiligheter. Det 

er leilighetene med utsikt mot havet og havna 

som er de mest populære, og en leilighet 

på 95 kvadratmeter med optimal utsikt 

i ”Først og fremst” er solgt for 3,9 millioner 

kroner – som er største sum betalt for ei leilighet 

i Hammerfest noensinne. 10 leiligheter 

er fortsatt til salgs, og jeg har god tro 

på at vi vil få solgt også disse i tiden som 

kommer, sier megler Per Arne Johnsen i 

Ring Eiendomsmegling. 

Rambøll Paulsen RI har vært rådgivende ingeniør 

i byggeteknikk på Først og Fremst. 

Vi har også konstruert betongelementene. 

Rambøll Paulsen RI AS 

Kongleveien 45, 9510 Alta 

Tlf 78 44 92 22, Fax 78 44 92 20 

www.ramboll.no 

www.paulsenri.no 

Vi har utført alt av flisarbeid på våtrom 

og trapper på Først og Fremst i Hammerfest. 

Vi utfører alt i mur-, puss- og flisarbeider til faste priser 

Stakkevollveien 323, Tromsø, tlf.77 67 04 02, www.flishuset.no

På kaikanten: Det nye leilighetskomplekset 

”Først og fremst” (bildet) 

ligger ytterst på kaikanten; like 

ved siden av hurtigrutekaia, i 

Hammerfest sentrum. I løpet av 

våren skal samtlige 42 leiligheter 

være ferdige. 

PROSJEKTET 

Åge Nilsen AS er 

utførende rørentreprenør 

på Først og Fremst. 

Ringveien 9 • 9019 Tromsø • Telefon: 77 75 98 00 • Telefaks: 77 75 98 01 

Vi har vært totalentreprenør 

på alt av elektroinstallasjoner 

H BLIX A S 

AUT. ELEKTROINSTALLATØR 

STRANDGT. 45 9600 HAMMERFEST 

TEL: 78 42 98 88 FAX: 78 42 98 81 

E-POST: ADM@HBLIX.NO INTERNETT: WWW.HBLIX.NO 

NæringsRapport 

NæringsRapport er Nord Norges eneste næringsblad. 

Vi har 25 000 lesere og sammenhengende drift 

siden august 1989. 

På grunn av økende aktivitet og arbeidsmengde 

søker vi en voksen og dyktig 

Markedskonsulent 

Arbeidsoppgaver: 

• Salg av annonser, bedriftsmarked og 

offentlig sektor 

• Budsjett og resultatansvar for egen portefølje 

• Markedsovervåking og planlegging 

Egenskaper: 

• Trives med salgsarbeid og kundekontakt 

• Motivert og selvgående 

• Tillitsskapende 

• Iderik 

• Stor arbeidskapasitet 

• Relevant utdannelse/erfaring fra annonsesalg 

Vi tilbyr interessante og utfordrende 

arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn. 

Nærmere opplysninger om stillingen ved ansvarlig 

redaktør Leiv Berg, tlf.: 77 75 31 00. 

Søknadsfrist: 25.mai 2007. 

Søknaden sendes til: leiv@nrapp.no eller 

NæringsRapport, PB 1166, 9262 Tromsø 

www.nrapp.no 

35 


36 

I perioden fra 2003 

fram til 2008 vil det 

være bygd nær 1000 

nye bo-enheter i 

Hammerfest kommune! 

Og det i en kommune 

med vel 9000 innbyggere. 

– Ja, også vi i kommunen 

synes det er 

merkelig. Men det er nå 

realitetene – og det har 

tydeligvis ikke bydd på 

problemer å få solgt de 

nye leilighetene, sier 

bygningssjef Bjarne 

Hammervold i 

Hammerfest kommune. 

- Ja, boligbyggingen har blitt langt 

større enn vi innen kommunen hadde 

regnet med da Snøhvitutbyggingen 

tok til. Vi trodde at 

mesteparten av byggeaktiviteten 

ville foregå ute på Melkøya. Det 

viste seg imidlertid fort at 

Snøhvit førte med seg så store 

ringvirkninger at det resulterte 

i en kraftig byggeboom i hele 

kommunen, sier bygningssjef i 

Hammerfest kommune, Bjarne 

Hammervold. 


Flere ansatte 

Hammervold har hatt svært så 

travle tider – i løpet av det året 

han har vært bygningssjef i 

Hammerfest. Trønderen kom til 

Hammerfest i 1972, og han har 

vært kommunalt ansatt; først i 

Sørøysund, deretter i Hammerfest 

kommune, siden 1980. Hele perioden 

har han arbeidet med byggesaker. 

– Den sterke økningen i boligbygging 

har resultert i at vi har 

måttet ansette flere her ved bygningskontoret. 

Vi var fire ansatte, 

og nå er vi sju, opplyser 

Hammervold. 

Statistikken 

Det føres statistikk over antall nye 

bo-enheter; det vil i praksis si leiligheter. 

En enebolig kan følgelig 

inneholde flere bo-enheter. I 1998 

ble tre nye bo-enheter godkjent i 

Hammerfest kommune, mens antallet 

i 1999 var fem. I perioden 

år 2000 til 2002 ble rundt 30 nye 

bo-enheter årlig godkjent. Den 

eksplosive veksten i boligutbygging 

har skjedd siden 2003. Det 

året fikk kommunen 96 nye boenheter. 

I 2004 105 nye, i 2005 

201 nye – og i 2006 231 nye boenheter. 

– I år regner vi med at 

300 nye bo-enheter vil ferdigstilles, 

sier bygningssjefen. 

MARKEDSPRESS 

Eksplosiv vekst i boligutbygging i Hammerfest: 

Nær 1000 nye 

boliger på fem år 

Ringmur 

Yngre fagfolk 

Det innebærer at kommunen i løpet 

av siste femårsperiode har fått 

nær 1000 nye bo-enheter. – Ja, det 

er jo merkelig, i en kommune som 

har vel 9000 innbyggere. 

Innbyggertallet i kommunen har jo 

heller ikke økt betydelig under 

Snøhvitutbyggingen. Ei forklaring 

kan være at et så stort anleggsarbeid 

tiltrekker seg forskjellige 

typer fagfolk som er 

yngre; enslige, samboerpar og 

mindre familier – som har behov 

for mindre leiligheter, sier 

Hammervold. 

Over til boligblokker 

For boligbyggingen i kommunen 

har også endret karakter. Mens det 

tidligere nesten utelukkende ble 

bygd eneboliger og rekkehus i 

Hammerfest, så har det de siste 

årene blitt oppført boligblokker. 

Disse er blitt oppført i sentrum, eller 

i umiddelbar nærhet til sentrum, 

i Hammerfest. 

- Tidligere var det jo også slik 

at kommunen sto for opparbeidelse 

av tomteområder og utvikling av 

disse. De siste årene har vi i stor 

grad overlatt denne delen til private 

entreprenører. Det har vært en 

nødvendighet. I kommunen har vi 

ikke hatt kapasitet til å utføre det- 

Eksplosiv boligbygging: Siden 2003 har Hammerfest opplevd en eksplosiv 

boligutbygging. Ny rekord vil nås i år, da rundt 300 nye bo-enheter vil bli 

bygd i kommunen. Bygningssjef Bjarne Hammervold (bildet) i 

Hammerfest kommune har hatt særs travle dager. Nå er antall ansatte ved 

kontoret hans økt fra fire til sju. FOTO: ARNE TANNVIK 

te utviklingsarbeidet, sier Bjarne 

Hammervold. 

Nye tomteområder 

Til tross for at selve anleggsperioden 

for Snøhvit nå er over, så sier 

Hammervold at utbyggere fortsatt 

vil oppføre nye boliger. – Snøhvit 

har resultert i en generell optimisme 

og til ny næringsutvikling 

i regionen. Men de tomteområdene 

vi har hatt til rådighet er nå 

utnyttet. Fra kommunens side har 

vi nå igangsatt arbeidet med å rul- 

lere kommunens arealdelplan – for 

å finne nye egnede tomteområder, 

både for boligbygging og næringsformål. 

Å få denne planen 

endelig ferdig vil ta rundt to år. 

Men det hele er en prosess, og 

mens planarbeidet pågår vil vi selvsagt 

forsøke å finne fram til reguleringsløsninger 

som gjør at utbygging 

kan foregå før planen er 

endelig ferdig, sier bygningssjef 

Bjarne Hammervold. 

! 

Geir Johansen 

" # $ # 

% &' ()*) + 

+ (( (, )- **' . / (( (0 ,) 1) 

2 

333

REKREASJON 

Malangen Brygger med firmahytter og nytt spa-anlegg: 

Kjøp og lei ut 

Sommeren 2008 skal 

det nye flerbrukshuset; 

som blant annet 

skal inneholde et 

spa-anlegg av høy 

internasjonal standard, 

stå ferdig i 

Skutvik i Malangen. – 

Med dette anlegget 

vil vi kunne tilby en 

unik mulighet for rekreasjon 

for bedriftsmarkedet, 

sier daglig 

leder for Malangen 

Brygger AS, Jack – 

Robert Møller. 

Salgs- og markedssjef Hilde Berg 

i Malangen Bryggeutleie AS opplyser 

at 67 hytter, rorbuer og leiligheter 

vil være ferdig oppført i 

løpet av mai i år. – Det har ikke 

bydd på problemer å få solgt enhetene. 

Det er i all hovedsak familiefolk, 

i alle aldre, som har 

kjøpt. Også noen bedrifter har 

kjøpt hytter – som benyttes som 

rekreasjonssted for de ansatte, opplyser 

Hilde Berg. 

Nytt flerbrukshus 

Og i tiden som kommer vil nettopp 

bedriftsmarkedet bli et viktig 

satsingsområde for Malangen 

Brygger. I løpet av mai skal forprosjekt 

for det nye flerbrukshuset 

være ferdig, og etter planene skal 

anlegget stå ferdig sommeren 

2008. – Vi legger opp til å etablere 

et spa-anlegg av høy internasjonal 

standard; et anlegg 

som vil ligge i det desiderte toppskiktet 

av spa-anlegg her i landet. 

(Spa kommer fra latinsk ”salus 

per aqua”, som betyr ”helse 

gjennom vann”) .Flerbrukshuset 

vil i tillegg inneholde en konferansesal 

med plass til rundt 200 

personer, trimrom, restaurant, bar, 

kjøkken og garderobeanlegg, opplyser 

Jack-Robert Møller. 

Totalt skal det investeres for 

rundt 40 millioner kroner i det nye 

flerbrukshuset. 

Konferanser og natur 

-Vi mener at det nye anlegget vil 

gjøre Malangen Brygger til et attraktivt 

sted for bedriftsmarkedet. 

Vi satser på å gjøre stedet til en 

populær plass for lønnsomme kundemøter. 

Det gis mulighet til å avvikle 

kurs og konferanser – samtidig 

som deltakerne har tilgang 

til flott natur både i form av hav 

og fjell, påpeker Møller. 

Firmahytter 

-Ja, og det er snakk om et helårlig 

tilbud. Området er like attraktivt 

i vintersesongen, med unike 

muligheter for friluftsaktiviteter, 

skyter Hilde Berg inn. Økt satsing 

Firmahytter og spa-anlegg: Malangen Brygger satser i stadig sterkere 

grad på å gjøre Skutvik attraktivt for bedriftsmarkedet. Nå markedsføres 

egne firmahytter – og ett spa-anlegg av høy internasjonal standard vil stå 

ferdig sommeren 2008. På bildet daglig leder i driftsselskapet Malangen 

brygger AS, Jack-Robert Møller, samt salgs- og markedssjef i Malangen 

Bryggeutleie AS, Hilde Berg. 

på bedriftsmarkedet inngår nå 

også som et ledd i markedsføringen 

av Malangen Brygger: 

Leiligheter, hytter og rorbuer fra 

45 til 100 kvadratmeter presenteres 

som ”nøkkelklare firmahytter 

i fantastiske Malangen”. – I ei tid 

med skjerpet konkurranse og liten 

arbeidsledighet, så blir det 

viktig for bedriftslederne å tilby 

best mulige betingelser for sine 

ansatte. Å kunne tilby opphold 

på ei firmahytte i Malangen vil 

ut fra dette også være en god investering, 

mener Hilde Berg. 

Leieinntekter 

Ved kjøp av hytte eller rorbu i 

Malangen Brygger inngås det avtale 

om at eieren forplikter seg til 

å leie ut hytta eller rorbua for perioder 

av året. Eieren får så 50 prosent 

av utleieinntektene, mens den 

andre halvdelen av leieinntektene 

går til driftselskapet Malangen 

Brygger AS. – I begynnelsen var 

det en del skepsis til en slik modell, 

da jo folk har vært vant til 

at de eier og disponerer sin hytte 

som de selv vil. Nå merker vi 

imidlertid at dette er en modell 

som slår godt an i markedet. 

Folk verdsetter å få leieinntekter 

fra hytta eller rorbua si i perioder 

hvor de selv ikke er der, sier Hilde 

Berg. 

Selskapene 

Selskapet Malangen Bryggeutleie 

AS, som står for salget av hytter, 

ble stiftet i mars 2004. Selskapet 

Tromsø Eiendomsutvikling AS; 

hvor Morten Walthinsen, Tromsø, 

har alle aksjer, eier 67 prosent av 

aksjene i Malangen Bryggeutleie 

AS. De resterende aksjene eies av 

Jan Nysted, som driver J. Nysted 

Byggevarer AS på Storsteinnes. 

Malangen Bryggeutleie AS eier 

samtlige aksjer i driftselskapet 

CPOS tar kontroll over maskinene 

Malangen Brygger AS, som ble 

etablert i fjor sommer. 

Etter de foreliggende planene 

skal det totalt bygges rundt 300 

hytter, leiligheter og rorbuer i om- 

Malangen Brygger 

37 

rådet i årene som kommer, og 

det vil totalt være snakk om 

investeringer for rundt 500 millioner 

kroner. 

Geir Johansen 

Brøyter seg rydning i svarteste skog, 

veier for biler, linjer for tog. 

Tomter for skoler, for hjem og butikk. 

Sprenger og graver, trygger trafikk. 

Dette er litt av det vi gjør, om du spør. 

Hilsen distriktet sin egen maskinentreprenør. 

Postboks 3378, 9276 Tromsø 

Tlf: 77690770 • Fax: 776 90780 

www.kaare-isaksen.no 


Malangen Bryggeutleie AS 

2006 

Driftsinnt. 18,8 mill. 

Driftskostn. 13,77 mill. 

Driftsresultat 5,05 mill. 

Årsresultat 4,87 mill. 

Sum eiendeler 13,2 mill. 

Sum gjeld 6,16 mill. 

Sum EK og gjeld 13,28 mill. 

SATREF 

cpos 

www.satref.no 

tlf.: 32 11 83 89 

STATENS KARTVERK 


38 

Næringsrapport har i en 

rekke artikler belyst visse 

sider av EU’s fiskeripolitikk, 

som både uheldig 

og mangelfull. Nå bærer 

EU-kommisjonen ved til 

bålet i en rapport den 

selv vedtok i april, som 

kommer med drepende 


kritikk mot medlemslandenes 

egne kontrolltiltak 

mot ulovligheter innen 

fiskerisektoren. 

Rapporten baserer seg på inspeksjoner 

EU-kommisjonen selv lot utføre 

i årene 2003 til 2005, inspeksjoner 

som tok sikte på å vurdere 

kvaliteten av nasjonale kontrolltil- 

FISKERIENE 

EU-fiskerier: 

Jukset har gode tider 

tak som var vedtatt av EU ved innføringen 

av Den felles fiskeripolitikk. 

At resultatene av disse overnasjonale 

kontrollene først blir 

kjent i 2007 er sannsynligvis symptomatisk 

for EUs arbeidsform, 

men er ikke desto mindre oppsiktsvekkende. 

Alle typer juks 

Kommisjonens kontrolltiltak av- 

dekket betydelige mangler og uregelmessigheter. 

Blant annet av fiske 

på truede bestander, fiske med ulovlige 

redskaper, og mangler ved bruken 

av satelittbaserte fartøyovervåkningssystemer. 

De sistnevnte kan 

sjekkes mot fartøyets logg og dermed 

avsløre regulært ulovlig fiske. 

Det interessante var imidlertid at slike 

kontrollmetoder ikke ble brukt av 

de nasjonale myndigheter. I tillegg 

Unngå bomskudd! 

Enten man er profesjonell idrettsutøver eller proff håndverker er det viktig å ha en seriøs aktør med på laget. 

En som vet at bomskudd kan koste dyrt. Hos Byggkjøp finner du alt av trelast og byggevarer, og fagfolk som 

vet hva som kreves for at du skal komme i mål uten strafferunder! 

For deg som vil ha det litt proft! www.byggkjop.no 

Bodø Byggkjøp Kåre Abelsen, Borkenes Byggkjøp Kvæfjord, Brønnøysund Byggkjøp Bygg Gros 

Finnsnes Byggkjøp Byggematerialer,Karasjok Byggkjøp Byggcenteret, Lakselv Byggkjøp Byggekompaniet, 

Mo i Rana Byggkjøp Bernhard Olsen, Narvik Byggkjøp Narvik, Sortland Byggkjøp Sortland, 

Tromsø Byggkjøp Karlsen Trelast Tromsdalen, Tromsø Byggkjøp Karlsen Trelast Tromsø 

Vital er Generalsponsor for Norges Skiskytterforbund 

Skuffende resultat. EU-kommisjonær 

Joe Borg har kontrollert medlemsstatenes 

fiskerikontroll og gjort 

noen skuffende, men neppe uventede 

oppdagelser. EU-fiskerne jukser 

fortsatt, i stor stil. 

til alt dette avdekket inspeksjonene 

betydelige ”uoverensstemmelser 

mellom innberettede og faktisk konstaterte 

fangster.” Det siste gjaldt særlig 

torskefiskeriene i Østersjøen, hvor 

bestandene ifølge EUs egne havforskere 

er truet av ødeleggelse. 

Bruken av satelittbaserte posisjoneringssystemer 

saboteres dessuten 

systematisk av fiskefartøyenes 

eiere, tilsynelatende med nasjonalstatenes 

stilltiende velsignelse, konstaterer 

rapporten videre. 

Komisk 

Rapporten er ikke uten mer komiske 

konklusjoner. EU-kommisjonen 

avkrever selv en årlig rapport fra 

medlemsstatene om kontrollaktivitetene 

på dette feltet. Disse rapportene 

kan knapt ha gjort noe stort 

inntrykk på kommisjonen, med hensyn 

til troverdighet. De innsendte 

rapporter varierer i omfang fra 1 side 

til over 100 sider. De data som fremkommer 

i disse rapportene lar seg 

dessuten ikke sammenligne. Det viser 

seg nemlig at EU-landene ikke 

har noen entydig definisjon av hva 

en ”inspeksjon” egentlig er. Dette 

lover imidlertid EU-kommisjonen 

å rette på i forbindelse med en omarbeidelse 

av kontrollforordningen, 

som kommer i 2008. 

Til tross for dette nedslående resultatet 

hevdes det i rapporten at dette 

tross alt er en betydelig forbedring 

fra tidligere år. Dette utsagnet i rapporten 

gir oss en temmelig klar pekepinn 

om hvordan tidligere tiders 

tilstander i EU-fiskeriene har vært. 

Fiskerikommisjonær, Joe Borg 

ber nå om sterkere fysisk innsats når 

det gjelder inspeksjoner og kontrolltiltak 

innen EUs fiskerier. 

Rapporten foretar ingen beskrivelse 

eller drøfting av hvilke reaksjoner 

eller sanksjoner som fiskere 

risikerer i de enkelte medlemsland 

ved eklatante brudd på regelverk. 

Dette er reservert for en ny rapport 

som er bebudet om kort tid. Vi venter 

i spenning, for det er ikke ukjent 

at enkelte EU-land ser gjennom fingrene 

med det meste, og kun bruker 

verbale avstraffelser for overtredelser 

som i andre land ville ført til bøter, 

inndragning av fangstverdi og endog 

fengselsstraffer. 

Dette lemferdige fiskeriregimet 

kan imidlertid på sikt være 

dødsdømt, for vedtaket om en felles 

fiskeripolitikk, og et felles kontrollregime 

forplikter også medlemsstatene. 

Enkeltstater som systematisk 

bryter med disse vedtak 

kan risikere å bli trukket for EUdomstolen, 

og bli straffet økonomisk. 

 

Finn Bjørnar Hansen

NORDOMRÅDENE 

Nordområdene og regjeringen: 

En pinlig retrett 

Kort tid etter at den 

rød-grønne regjeringen 

tiltrådte i 2005 skapte 

den nyslåtte utenriksminister, 

Jonas Gahr Støre 

enorme forventninger 

her nord gjennom sine 

uttalelser om at satsing 

på nordområdene skulle 

bli regjeringens viktigste 

utenrikspolitiske prosjekt. 

Med støtte fra 

både statsministeren og 

en rekke andre statsråder 

besøkte utenriksministeren 

hyppig ulike 

fora i landsdelen for å 

gjenta sitt løfte om 

denne satsingen. 

Riktig nok ble statsbudsjettet 

for 2007 en 

aldri så liten nedtur for 

mange av de som mest 

entusiastisk ønsket 

seg en slik satsing. 

Nå bør sannsynligvis de, som vi, 

innse at utenriksministeren skapte 

forventninger som dessverre ikke 

lar seg forankre i iverksettelse av 

konkrete tiltak på årevis, og at heller 

ikke regjeringen Stoltenberg II 

kommer til å innfri noe som er i 

nærheten av de forventningene 

som er skapt i Nord-Norge. 

Den første skuffelsen kom alt 

i statsbudsjettet for i år, der et 

antall ordinære budsjettposter 

rett og slett var slått sammen for 

å skape en illusjon om en ny giv 

i nordområdene. Den reelle satsingen 

var trolig kun på et par 

ti-talls millioner kroner, noe som 

neppe samsvarer med den voldsomme 

verbale satsingen fra regjeringens 

side. Derimot kom regjeringen 

med vyer og visjoner om 

en ”Pomorsone” som regjeringen 

selvsagt måtte forstå var et prosjekt 

med perspektiver flere ti-år inn i 

fremtiden. 

Brannslukking 

Etter nyttår har regjeringen drevet 

en intens brannslukking for å redusere 

effekten av de forventninger 

den selv har skapt. Jonas Gahr 

Støre har brukt en hver anledning 

under besøk i landsdelen til å fjerne 

effekten av sine egne uttalelser 

fra 2005. 

Alt i mars lekket det såpass 

mye fra regjeringens forberedende 

budsjettkonferanse at det skapte 

grunnlag for å fastslå at budsjettet 

for 2008 ikke vil inneholde noen 

større økonomisk satsing på nordområdene. 

Utenriksministeren fastslo 

selv overfor nettstedet 

nord24.no at nordområdesatsingen 

måtte ”ses i et langt perspektiv.” 

Dette har han senere jevnlig gjentatt 

til andre medier, dog uten å utdype 

noe nærmere om hva dette 

”lange perspektivet” innebærer. 

For eksempel hvor langt utenriksministerens 

og regjeringens perspektiv 

egentlig er. Gahr Støres 

siste brannslukking i landsdelen 

kom 15. mars i år da han åpnet 

Nordområdesenteret for 

Næringslivet ved Høgskolen i 

Bodø. Da uttalte han at han så 

”nordområdepolitikken i et generasjonsperspektiv.” 

Intet mindre. 

Han var for øvrig raus med 

rosen til initiativtakerne til senteret, 

vel vitende om at UD ikke 

hadde betalt en krone for opprettelsen 

av senteret. 

Nå hadde neppe noen tenkt seg 

at regjeringen skulle satse milliardbeløp 

over natten i nordområdene, 

verken til forskning eller til 

konkrete enkeltprosjekter, men at 

regjeringen skulle løpe fra sine løfter 

så fort har likevel skapt undring. 

Verre er det at regjeringen også 

synes å være passiv i saker som 

faktisk ikke innebærer større 

kostnader, som for eksempel økt 

åpningstid på grensestasjonen 

mellom Norge og Russland på 

Storskog, slik pioneren i barentssamarbeidet, 

Bjørn Storvik 

sa det til NTB nylig. 

Visjoner 

Det ligger dessuten noen ikke uviktige 

signaler i det dokumentet 

Arbeiderpartiets Nordområdeutvalg 

lot utarbeide til partiets 

landsmøte i april. Utvalget ble ledet 

av regjeringens mest lojale støttespiller, 

avtroppende nestleder 

Hill-Marta Solberg, som har levert 

et dokument som er totalt rensket 

for forslag om konkrete tiltak og 

følgelig også helt uten forslag til 

bruk av penger innen nordområdesatsingen. 

Ifølge Solberg er slikt 

heller ikke innenfor utvalgets mandat. 

Ifølge Solberg er det utvalgets 

oppgave ”å komme med visjoner.” 

Og visjoner er som kjent kostnadsfrie. 

I hvert fall inntil noen begynner 

å ta visjonene alvorlig. 

Det var mange i landsdelen 

som lot seg begeistre av regjeringens, 

og ikke minst Gahr-Støres 

retorikk høsten 2005 og i deler av 

2006. Blant hans løfter var et 

”Nordområdeutvalg.” Det vi fikk 

var et forskningsutvalg, hvis 

mandat og funksjon er ytterst 

begrenset i forhold til hva de fleste 

trodde det skulle bli. Det er 

dessuten overbemannet med representasjon 

fra forskningsmiljøer 

og andre institusjoner utenfor 

landsdelen, og utmerker seg 

dessuten ved sin mangel på mulig 

innsyn i både prosesser og prioriteringer. 

Retorikk 

Dessverre må vi konstatere at regjeringens 

satsing på nordområdene 

til nå har vært retorikk, og 

slik vi må tolke utenriksministeren, 

også vil være det i lang tid 

fremover. At nordområdene skal 

være ”Norges viktigste utenrikspolitiske 

satsingsområde” 

slik Gahr-Støre vitterlig har sagt 

er jo dessverre det reneste pøl- 

Opp som en hjort, ned som en lort. Utenriksminister Jonas Gahr Støre 

gikk langt i å love nordområdesatsing, og har siden gjort sitt beste for å 

dempe forventningene han skapte. 

sevev. Satsingen er i nord er dessverre 

omvendt proporsjonal med 

satsingens økonomiske incitament. 

I økonomisk henseende er norsk 

utenrikspolitisk satsing å finne i 

Midt-Østen, i Sri Lanka og i 

Latinamerika, Og norsk støtte til 

U-land i Afrika og Asia overskrider 

i minst et dusin tilfeller 

det regjeringen synes villig til å 

satse på ”regjeringens viktigste 

utenrikspolitiske prosjekt” utenfor 

egen stuedør. 

Vi finner det også bemerkelsesverdig 

at spesifikke norske 

nordområdeinteresser synes å være 

39 

svært stemoderlig behandlet, da 

russerne i fjor innledet en regulær 

”fiskekrig” mot norske eksportører. 

Fortsatt er kun 8 norske eksportører 

godkjent i Russland, uten 

at det har ført til at utenriksministeren 

har grepet fatt i situasjonen 

med det alvor den fortjener. I all 

hovedsak er denne saken, som 

handler om blant annet vitale nordnorske 

fiskeriinteresser blitt håndtert 

på embetsplan og tjenestemannsplan 

fremfor å få en ”tung” 

politisk behandling. 



40 

FINNMARK 

FEBRUAR 2007 

BERNT MAGNE HOLMGREN, 

NORDKAPP, 500 000. 

Distriktsrettede risikolån, BERNT 

MAGNE HOLMGREN, NORD- 

KAPP, 2 000 000, Lavrisikolån, 

BERNT MAGNE HOLMGREN, 

NORDKAPP, 235 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

BERNT MAGNE 

HOLMGREN, NORDKAPP, 1 000 

000, Inv.tilskudd, LAPBACK AS, 

HelikopterDrift AS avd. Narvik 

Telefon: 76 96 10 40 

Mob.: Nettside: 900 www.helikopter.no 

88 030 

Nettside: www.helikopter.no 


NORDKAPP, 706 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

LAPBACK AS, NORD- 

KAPP, 117 500, Bedr.utvikl.tilsk., 

LAPBACK AS, NORDKAPP, 

124 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

FYLKESMANNEN I FINN- 

MARK, VADSØ, 149 650, 

Fylkesvise BU-midler, SØRSA- 

MISKE SPRÅKTJENESTER 

Kirsten Appfjell, KARASJOHKA- 

KARASJOK, 65 000, Inv.tilskudd, 

Aqua Gis AS, ALTA, 1 122 000, 

INVANOR I NORD 

Innovasjon Norge: 

Fortsatt høy aktivitet 

Vårt suverent viktigste 

tiltaksorgan, Innovasjon 

Norge har fortsatt ingen 

problemer med å bli 

kvitt penger til mange 

gode formål i den nordnorske 

landsdelen. Vel 

190 millioner kroner ble 

vedtatt stilt til rådighet 

til vel 210 virksomheter 

som hadde søkt om 

Helikopter for alle! 

Alle typer helikopteroppdrag 

Alle former for helikopteroppdrag utføres 

effektivt og trygt! Kontakt oss for tilbud! 

Utføres effektivt og trygt! 

Kontakt oss for tilbud! 

penger og som fikk sine 

saker avgjort i februar 

og mars. 

Skal vi basere oss på tørre tall, så 

er aktiviteten overlegent størst i 

Troms, som på to måneder skaffet 

frem mer enn 112 millioner kroner 

til 84 forskjellige prosjekter. 

Tilsvarende tall for Finnmark var 

snaue 30 millioner kroner til 50 søkere, 

og i Nordland vel 48 millioner 

til snaue 80 søkere. 

UTFØRENDE INNEN: 

BETONGREHABILITERING 

VANNTETTING 

INDUSTRIBELEGG (EPOXXY) 

ØST-/SØR-NORGE (OSLO) NORD-NORGE (MÅLSELV) 

Schultz gt. 4A, 0365 Oslo Rundhaug, 9334 Øverbygd 

Tlf. 23 20 15 80 - Mob. 90 82 14 20 Tlf. 77 83 75 44 - Mob. 48 25 92 59 

Fax 23 20 15 81 Fax 77 83 74 80 

E-mail: berg@betongconsult.no E-mail: kjell@betongconsult.no 

www.betongconsult.no 

mp Reklame og Kommunikasjon - www.mpr.no 

Vi advarer likevel sterkt mot å 

bruke slike tall som barometer på 

aktivitetsnivå, for her er det mange 

tilfeldigheter som spiller inn, f. eks 

tidspunkter for styremøter etc. Det 

vi kan konstatere er at aktiviteten 

er stor over hele landsdelen og at 

etableringsviljen er stor. Vi ser 

dessuten at støtte gis til et svært 

bredt spekter av virksomhetsområder, 

og med mange fantasifulle 

nisjer innen ulike næringer. 

Reiseliv er sterkt representert, men 

også satsing på tradisjonelle næ- 

Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, 

ARCTIC LAP- 

LAND AS, ALTA, 650 000, 

Bedriftsutviklingstilskud, Norut 

NIBR Finnmark AS, ALTA, 375 

000, Bedr.utvikl.tilsk., RADIUS 

KIRKENES AS, SØR-VARANG- 

ER, 190 000, Bedr.utvikl.tilsk., RA- 

DIUS KIRKENES AS, SØR-VA- 

RANGER, 225 000, Inv.tilskudd, 

Vidjenes A/S, BÅTSFJORD, 2 000 

000, GFL-flåte, PER HENRIK N 

EIRA, GUOVDAGEAIDNU-KAU- 

TOKEINO, 131 000, Verdiskapingsprogram 

reindrift, 

Innovasjon Norge Finnmark, VAD- 

SØ, 615 600, Nasjonale tiltak for regional 

utvikling, Jan-Erik Aronsen 

og Kristin Stålsett, VADSØ, 104 

000, Fylkesvise BU-midler, Nedre 

Mollisjok Fjellstue, KARASJOH- 

KA-KARASJOK, 135 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

NORSTAT NORGE AS, 

ALTA, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

PER INGVAR BOINE, KARA- 

SJOHKA-KARASJOK, 131 000, 

Fylkesvise BU-midler, BJØRN- 

TORE SØFTING, VADSØ, 75 500, 

Sentrale BU-midler, BJØRN- 

TORE SØFTING, VADSØ, 75 500, 

Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, 

ODD PREISS, 

ALTA, 40 150, Sentrale BU-midler, 

ODD PREISS, ALTA, 40 150, 

Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, 

Alta kommune, 

ALTA, 255 000, Fylkesvise BU-midler, 

BOAZO SAMI SIIDA AS, 

GUOVDAGEAIDNU-KAUTO- 

KEINO, 150 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

KJELL IVAR KORTSEN, NORD- 

KAPP, 840 000, GFL-flåte, APRI- 

ORI GRETHE STAVE AS, ALTA, 

990 000, Bedr.utvikl.tilsk., GUN- 

NULV HAUGE, BERLEVÅG, 150 

000, Etabl.tilsk., Inkubator Nord 

c/o Bedriftskompetanse, HAM- 

MERFEST, 650 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

BAREST AS, VADSØ, 

ringer som landbruk og reindrift er 

betydelig. Også der har flere funnet 

nisjer som kan gi nye inntekter 

ved utradisjonell satsing. Det 

er også gitt støtte til et mer eksperimentelt 

prosjekt innen vinproduksjon 

i Troms. 

Vel 210 virksomheter fikk altså 

bevilgninger i februar og mars, 

men tallet på konkrete vedtak er 

atskillig større. Det henger sammen 

med at Innovasjon Norge gir 

finansieringspakker, der det ligger 

både direkte tilskudd, ofte av flere 

300 000, Bedr.utvikl.tilsk., SARA 

JOHN ANDERS D, KARASJOH- 

KA-KARASJOK, 800 000, Verdiskapingsprogram 

reindrift, BYGGtorget, 

VADSØ, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

Havøysund Linefiskeselskap 

AS sus . v/Alfred Stabell, 

MÅSØY, 560 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

MARIT RAVNA ANTI SARA, 

GUOVDAGEAIDNU-KAUTO- 

KEINO, 30 075, Etabl.tilsk. 

Sum: 16 032 125 

FINNMARK 

MARS 2007 

MELKEFOSS SAMDRIFT DA, 

SØR-VARANGER, 500 000, Landbrukslån, 

MELKEFOSS SAM- 

DRIFT DA, SØR-VARANGER, 

270 000, Fylkesvise BU-midler, 

MELKEFOSS SAMDRIFT DA, 

SØR-VARANGER, 500 000, 

Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp 

for rentestøtte, Selskap under stiftelse 

v/Kongsfjord Gjestehus AS, 

BERLEVÅG, 90 000, Inv.tilskudd, 

Varanger Vilt AS, SØR-VARANG- 

ER, 270 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

Varanger Vilt AS, SØR-VARANG- 

ER, 530 000, Inv.tilskudd, NATU- 

VITA AS, ALTA, 275 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

NATUVITA AS, ALTA, 

75 000, Inv.tilskudd, RANNVEIG 

MIETINEN BJØRKÅS, VADSØ, 

300 000, Etabl.tilsk., SVEIN ÅGE 

RØNNING, FINNMARK, 292 000, 

Tilskudd til marint innovasjonsprogram, 

KRISTIAN WALSETH, 

ALTA, 3 465 000, Landbrukslån, 

Tim-Hugo Erlandsen, DEATNU- 

TANA, 428 000, Risikolån landbruk, 

ØRJAN GUNDERSEN, 

VADSØ, 156 450, Fylkesvise BUmidler, 

EVART Jurgen Noack, 

NORDKAPP, 65 000, Inv.tilskudd, 

EVART Jurgen Noac, NORD- 

KAPP, 73 500, Bedr.utvikl.tilsk., 


SØ, 590 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

typer pluss ulike låneformer, som 

hver krever eget vedtak. 

Vi merker oss også at det er 

mange nye aktører blant søkerne 

om bistand. Og atskillige gjengangere, 

som ikke tilhører det tradisjonelle 

private næringsliv. Også 

det er slik det skal være. Med tildelingene 

i februar og mars har 

Innovasjon Norge stilt totalt snaue 

230 millioner kroner til ca 300 søkere 

i første kvartal i år. 



SØ, 252 600, Verdiskapingsprogram 

mat, VARANGER VILL- 

MARKSTURER AS, VADSØ, 225 

000, Etabl.tilsk., FINNUT CON- 

SULT AS, VADSØ, 120 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., BARENTSHAV- 

KONFERANSEN - STIFTELSEN, 

HAMMERFEST, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

BARENTSHAVKON- 

FERANSEN - STIFTELSEN, 

HAMMERFEST, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

KJELL OVE SANDMO 

AS, HAMMERFEST, 2 000 000, 

GFL-flåte, KJELL OVE SANDMO 

AS, HAMMERFEST, 153 000, 

Inv.tilskudd, STIFTELSEN FOL- 

DAL, LEBESBY, 500 000, Inv.tilskudd, 

HORISONT VARANGER 

Tjelle, VADSØ, 234 000, Inv.tilskudd, 

Nettverkskredittgruppe 

Nesseby, v/Magnhild Mathisen, 

UNJARGGA-NESSEBY, 50 000, 

Etabl.tilsk., Nettverkskredittgruppe 



Etabl.tilsk., Nettverkskredittgruppe 



Etabl.tilsk., NOBØ AS, GAMVIK, 

650 000, Lavrisikolån, JON EINAR 

MIKKELSEN EIRA, GUOVDA- 

GEAIDNU-KAUTOKEINO, 36 

000, Verdiskapingsprogram reindrift, 

THOMASSEN AS, LOPPA, 

277 000, Inv.tilskudd, THOMAS- 

SEN AS, LOPPA, 200 000, 

Distriktsrettede risikolån, NHO 

FINNMARK, VADSØ, 642 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., DATA TECH 

v/Jens Petter Johansen, 

BÅTSFJORD, 120 000, Etabl.tilsk. 

Sum: 13 839 550 

NORDLAND 

FEBRUAR 2007 

STEINAR SALOMONSEN, 

VESTVÅGØY, 10 427, Fylkesvise

STIG ATLE SIVERTSEN, BODØ, 

300 000, Distriktsrettede risikolån, 

STIG ATLE SIVERTSEN, BODØ, 

70 000, Etabl.tilsk., HEPRO AS, 

SALTDAL, 150 000, Inv.tilskudd, 

HERØY SERVICEBÅT AS, HER- 

ØY, 660 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

TOYOTA NORDVIK AS, NORD- 

LAND, 832 000, Kompensasjon for 

økt arbeidsgiveravgift - RDA, OPP- 

LÆRINGSKONTOR FOR HO- 

TELL OG NÆRINGSMIDDEL- 

FAG I OFOTEN, NARVIK, 150 

000, Landsdekkende programmer, 

NORSK SYSTEMPLAN OG 

ENØK AS, FAUSKE, 220 000, 

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, NORSK SYS- 

TEMPLAN OG ENØK AS, FAUS- 

KE, 140 000, Kompensasjon for økt 

arbeidsgiveravgift - RDA, Vevelstad 

kommune, VEVELSTAD, 125 000, 


- RDA, STEIGEN SJØ- 

HUS AS, NORDLAND, 1 015 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., IPOL Pål 

Jakobsen, NARVIK, 90 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., SISO VEKST AS, 

SØRFOLD, 78 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

HANSEN ØYE CONSUL- 

TING AS, SORTLAND, 160 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., SportsTiming AS, 

LØDINGEN, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

MADS RUUD RØDSJØ, 

RANA, 103 000, Etabl.tilsk., SVET- 

LANA HELØY, RØDØY, 210 000, 

Etabl.tilsk., Haaland Installasjon 

AS, RANA, 58 170, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift - RDA, 

JM LANGAAS DRIFT AS, FLAK- 

STAD, 1 260 000, Inv.tilskudd, JM 

LANGAAS DRIFT AS, FLAK- 

STAD, 3 000 000, Lavrisikolån, 

JOH LUDV JOHANSEN EIEN- 

DOM AS, FLAKSTAD, 746 250, 

Inv.tilskudd, K HANESETH AS, 

BODØ, 123 750, Kompensasjon for 

økt arbeidsgiveravgift - RDA, 

Kabelvåg Elektro AS, VÅGAN, 304 

000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, NJORD 

HARVEST AS, BRØNNØY, 150 

000, Etabl.tilsk., PARTREDERIET 

VITO ANS, FLAKSTAD, 800 000, 

Inv.tilskudd, PARTREDERIET 

VITO ANS, FLAKSTAD, 500 000, 

Distriktsrettede risikolån, PAR- 

TREDERIET VITO ANS, FLAK- 

STAD, 3 000 000, GFLflåte,VESTERÅLEN 

REGION- 

RÅD, SORTLAND, 116 000, 


- RDA, Fiskeri- og 

Havbruksnæringens Servicekontor, 

NORDLAND, 255 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

MARITA IRENE HA- 

VAAS OLSEN, NARVIK, 120 000, 

Etabl.tilsk., LOFOTHVAL AS, 

MOSKENES, 100 000, Inv.tilskudd, 

FAUSKE KOMMUNE, FAUSKE, 

50 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, NARVIK 

NÆRINGSFORUMS SERVICE- 

KONTOR BA, NARVIK, 60 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., SVARTISEN 

EIENDOM AS, MELØY, 750 000, 

Inv.tilskudd, Fiskeri- og Havbruksnæringens 

Servicekontor, NORD- 

LAND, 400 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

WIDERØE'S FLYVESELSKAP 

AS. BODØ, 3 287 000, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift - 

RDA, WIDERØE'S FLYVESEL- 

SKAP AS, BODØ, 757 746, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, WIDERØE'S FLYVE- 

SELSKAP AS, BODØ, 74 000, 


- RDA, HEIDI NYLAND, 

SORTLAND, 28 657, Fylkesvise 

BU-midler. Sum: 20 954 000 

NORDLAND 

MARS 2007 

BOMEK CONSULTING AS, 

BODØ, 350 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

DESTINATION NARVIK AS, 

NARVIK, 548 000, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift - RDA, 

HOVDEN FISKEINDUSTRI AS, 

BØ, 640 000, Inv.tilskudd, HOV- 

DEN FISKEINDUSTRI AS, BØ, 

104 000, Bedr.utvikl.tilsk., GUN- 

NAR KLO AS, ØKSNES, 240 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., NORTHERN 

MARITIME CREWING AS, NAR- 

VIK, 330 000, Bedr.utvikl.tilsk., RE- 

SHEIM DYKKERSERVICE, 

BODØ, 17 500, Bedr.utvikl.tilsk., 

RESHEIM DYKKERSERVICE, 

BODØ, 370 000, Inv.tilskudd, 

SVINØYA AS, VÅGAN, 300 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., ANDERS AN- 

DERSEN, Bøstad, VESTVÅGØY, 

85 000, Etabl.tilsk., NORSKE 


TRANSPORTBEDRIFTERS 

LANDSFORENING AVD NORD- 

LAND, BODØ, 75 000, 


- RDA, BODØ SILDOL- 

JEFABRIKK AS, BODØ, 960 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., NORDLAND, 4 

000 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, ANNE 

LENE LIE, NARVIK, 142 750, 

Bedr.utvikl.tilsk., ANNE LENE 

LIE, NARVIK, 391 860, Inv.tilskudd, 

EDEL ANN SKOGVOLL, 

ANDØY, 70 000, Etabl.tilsk., IVER- 

SEN BØRGE, VESTVÅGØY, 300 

000, Inv.tilskudd, JANNE FALCH 

HESTVIK, VEGA, 75 000, Fylkesvise 

BU-midler, MORTEN BOL- 

STAD, HATTFJELLDAL, 600 000, 


for rentestøtte, MORTEN BOL- 


Landbrukslån, MORTEN BOL- 


Fylkesvise BU-midler, TEAM 

BODØ KF, BODØ, 230 000, 


- RDA, BJØRKLUND 

MEK VERKSTED AS, RANA, 41 

277, Transportstøtte, ELEKTRO 

BODØ AS, BODØ, 84 000, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, RAPP HYDEMA AS, 

BODØ, 1 028 651, Transportstøtte, 

STIFTELSEN NORDLANDS- 

FORSKNING, NORDLAND, 250 


- RDA, STIF- 

TELSEN NORDLANDSFORSK- 

NING, NORDLAND, 350 000, 

41 


- RDA, BENTE HANS- 

SEN, HEMNES, 128 325, 

Fylkesvise BU-midler, HELNES- 

SUND BØTERI AS, STEIGEN, 118 

509, Transportstøtte, KAPNORD 

FOND AS, BODØ, 875 000, 

Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond, 

JENS ARNE NYHEIM, 

HEMNES, 37 500, Fylkesvise BUmidler, 

MARECOM AS, HADSEL, 

50 000, Inv.tilskudd, MARECOM 

AS, HADSEL, 460 000, Bedr.utvikl- 

.tilsk., OLE HELGE ANDERSEN, 

MELØY, 85 000, Etabl.tilsk., SJØ- 

MAT Anita Gylseth, MOSKENES, 

90 000, Inv.tilskudd, SIVERTSEN 

RENHOLD SERVICE, SALTDAL, 

150 000, Etabl.tilsk., Mineralteknologi 

AS, NARVIK, 100 000, 

Lemminkäinen Norge AS 

Region Nord 

Skattøraveien 53 

PB 3443, 9276 Tromsø 

Tlf.: 77 60 82 20 

www.lemminkainen.no 


42 

Bedr.utvikl.tilsk., HELGELAND 

EIENDOM AS, RANA, 750 000, 

Inv.tilskudd, KATHRINE INGE- 

BORG JOHNSEN m/flere, NAR- 

VIK, 20 000, Etabl.tilsk., KINE JE- 

ANETT PETTERSEN. HAMAR- 

ØY, 82 000, Etabl.tilsk., NORD- 

LAND MARIN YNGEL AS, LUR- 

ØY, 1 350 000, Inv.tilskudd, PO- 

LARCIRKEL AS, RANA, 1 500 

000, Inv.tilskudd, ROALD MØL- 

LER, VEGA, 967 000, Fylkesvise 

BU-midler, ROALD MØLLER, 

VEGA, 2 901 000, Fylkesvise BUmidler 

- Lånebeløp for rentestøtte,MONA 

MYRVANG JOHAN- 

SEN, BODØ, 100 000, Etabl.tilsk., 

NORGES LASTEBILEIER FOR- 

BUND, NORDLAND, 870 000, 



- RDA, RAPP BOMEK 

AS, BODØ, 1 222 148, 

Transportstøtte, NORGES LAS- 

TEBILEIER FORBUND, NORD- 

LAND, 260 000, Kompensasjon for 

økt arbeidsgiveravgift - RDA, LI- 

CENTIA FORLAG DA, BODØ, 

155 000, Etabl.tilsk., MARHAUG 

AS, VÅGAN, 900 000, Inv.tilskudd, 

O MARHAUG SLIP OG MEK 

VERKSTED AS, VÅGAN, 80 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., ANNA TIU 

KRISTIINA SIMILÄ. BØ, 193 000, 

Fylkesvise BU-midler, ANNA TIU 

KRISTIINA SIMILÄ, BØ, 87 000, 

Fylkesvise BU-midler, FAUSKE 

TRAPPEFABRIKK AS, FAUSKE, 

134 000, Kompensasjon for økt ar- 

”TKXP/2R Xtreme 

– endelig en 

varmekabel 

100% tilpasset 

norske våtrom!” 

Installatør: 

”Med TKXP/2R Xtreme har Nexans utviklet en varmekabel vi 

installatører har ønsket oss lenge. Den norske måten å 

bygge våtrom på, krever en kabel med helt spesielle kvaliteter. 

TKXP/2R Xtreme er 100 % vanntett og har to integrerte skjøter. 

Etter at vi begynte med TKXP/2R Xtreme har vi ikke 

opplevd en eneste skade på badegulvene. Anbefales!” 

TKXP/2R Xtreme er konstruert spesielt for gulv med høy fuktbelastning. 

To integrerte skjøter 

TKXP/2R Xtreme er utstyrt med to 

integrerte skjøter og en ytre kappe av 

ekstra bestandig polymermateriale. 

Endeavslutningen plasseres i koblingsboksen 

istedenfor i gulvet, noe som 

innebærer at både installatør og sluttbruker 

har sitt på det tørre. 


beidsgiveravgift - RDA, LOFOTEN 

TOURIST ENTERPRISES LIMI- 

TED, MOSKENES, 120 000, 

Etabl.tilsk., SIGURD JOHANSEN, 

BODØ, 200 000, GFL-flåte, SVEIN 

HERMANN SEDENIUSSEN. 

MOSKENES, 170 000, 

Distriktsrettede risikolån, SVEIN 

HERMANN SEDENIUSSEN, 

MOSKENES, 500 000, GFL-flåte. 

Sum: 27 241 520 

TROMS 

FEBRUAR 2007 

EIDAR JOHAN PEDERSEN, 

GRATANGEN, 320 000, Fylkesvise 

BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, 

JORUNN SYNNØVE GRIM- 

STAD, MÅLSELV, 480 000, 

Hele 15 års garanti 

Nexans gir 15 års garanti mot produksjonsfeil 

på TKXP/2R Xtreme, forutsatt 

installasjon av autorisert elektroinstallatør 

og i henhold til monteringsanvisning. 

Nexans Norway AS | Pb 6450 Etterstad | 0605 Oslo | T 22 88 61 00 | F 22 88 61 01 

www.nexans.no | kundeservice.norge@nexans.com 


for rentestøtte, LYNGEN HAV- 

FISKE & TURSENTER AS, 

LYNGEN, 62 500, Inv.tilskudd, 

PARTREDERIET AKSEL DA, 

KARLSØY, 500 000, GFL-flåte, 

SKÅNLAND KOMMUNE, SKÅN- 

LAND, 190 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

FILM CAMP AS, MÅLSELV, 244 

000, Bedr.utvikl.tilsk., HÅVARD ÅS 

HANSEN, DYRØY, 150 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., HÅVARD ÅS 

HANSEN, DYRØY, 250 000, Inv.tilskudd, 

ART NOR AS, LENVIK, 

358 000, Bedr.utvikl.tilsk., AN- 

DØRJA ADVENTURES AS, IBE- 

STAD, 15 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

ANDØRJA ADVENTURES AS, 

IBESTAD, 877 000, Inv.tilskudd, 

Global expert in cables 

and cabling systems 

ERSFJORD HAVFISKE & FRI- 

TID DA, BERG, 12 750, Inv.tilskudd, 

Norbase AS, HARSTAD, 

150 000, Bedr.utvikl.tilsk., RUTH 

UHLVING, NORDREISA, 214 500, 

Fylkesvise BU-midler, RUTH UHL- 

VING, NORDREISA, 200 000, 


for rentestøtte, RUTH UHLVING, 

NORDREISA, 320 000, Fylkesvise 

BU-midler, RUTH UHLVING, 

NORDREISA, 200 000, Landbrukslån, 

LINDA JOHANNESSEN 

MØLLER, LYNGEN, 700 000, 


for rentestøtte, SVENSEN VE- 

GARD, LENVIK, 81 000, 

Fylkesvise BU-midler, SVENSEN 

VEGARD, LENVIK, 469 000, 

Landbrukslån, SVENSEN VE- 

GARD, LENVIK, 426 625, 


for rentestøtte, FYLKESMANNEN 

I TROMS, TROMSØ, 172 000, 

Sentrale BU-midler, KYLEFJELL 

AS, LENVIK, 1 000 000, GFL-flåte, 

S J DYKKERTJENESTER Stig 

Johnsen, HARSTAD, 111 000, 

Inv.tilskudd, MAI-BRITT HAN- 

SEN, LYNGEN, 66 200, Konfliktforebyggende 

tiltak reindrift/jordbruk, 

MAI-BRITT HANSEN, 

LYNGEN, 66 200, Sentrale BUmidler, 

MAY-KJELLAUG PET- 

TERSEN, LYNGEN, 67 000, 

Sentrale BU-midler, MAY-KJEL- 

LAUG PETTERSEN, LYNGEN, 

67 000, Konfliktforebyggende tiltak 

reindrift/jordbruk, TROPAS ANS, 

LENVIK, 2 974 667, GFL-flåte, NT- 

PROGRAMMET, TROMSØ, 12 

000 000, Nasjonale tiltak for regional 

utviklingm, HUSØYSUND AS, 

SKJERVØY, 700 000, GFL-flåte, 

NORINNOVA AS, TROMSØ, 100 

000, Bedr.utvikl.tilsk., SJØVEG- 

ANHYTTA AS, SALANGEN, 300 

000, Bedr.utvikl.tilsk., SJØVEG- 

ANHYTTA AS, SALANGEN, 100 

000, Bedr.utvikl.tilsk., BERG FIS- 

KERISELSKAP AS, BERG, 2 000 

000, GFL-flåte, FOLDVIK BRYG- 

GEFERIE AS, GRATANGEN, 717 

000, Distriktsrettede risikolån, 

FOLDVIK BRYGGEFERIE AS, 

GRATANGEN, 437 000, Inv.tilskudd, 

LENANGEN FISKERI- 

SELSKAP AS, LYNGEN, 3 000 

000, Distriktsrettede risikolån, LE- 

NANGEN FISKERISELSKAP AS, 

LYNGEN, 30 000 000, GFL-flåte, 

HÅVARD PETTERSEN, TRAN- 

ØY, 5 900 000, GFL-flåte, SARA 

KARIN AS, LYNGEN, 200 000, 

GFL-flåte, ARCTIC INNOVATI- 

ON PRODUCT AS, LENVIK, 140 

000, Bedriftsutviklingstilskudd. 

Sum: 66 338 442 

TROMS 

MARS 2007 

GERD KRISTINE ALVEBERG, 

BARDU, 45 000, Fylkesvise BUmidler, 

HØISETH BJØRN OVE, 

LYNGEN, 87 800, Konfliktforebyggende 

tiltak reindrift/jordbruk, 

HØISETH BJØRN OVE, LYNG- 

EN, 87 800, Sentrale BU-midler, 

NORDGÅRD HELGA, TROMSØ, 

497 500, Fylkesvise BU-midler - 

Lånebeløp for rentestøtte, NORD- 

GÅRD HELGA, TROMSØ, 298 

500, Fylkesvise BU-midler, LE- 

NANGEN BYGG AS, LYNGEN, 50 

000, Bedr.utvikl.tilsk., TROMSØ 

NATUR OG FRITID v/Aarbø, 

TROMSØ, 71 000, Etabl.tilsk., 

TROMSØ NATUR OG FRITID 

v/Aarbø, TROMSØ, 36 000, Inv.tilskudd, 

EILERTSEN GÅRD Tor- 

Arne Eilertsen, HARSTAD, 1 700 

000, Fylkesvise BU-midler, EI- 

LERTSEN GÅRD Tor-Arne 

Eilertsen, HARSTAD, 5 773 000, 

Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp

for rentestøtte, EILERTSEN 

GÅRD Tor-Arne Eilertsen, HAR- 

STAD, 3 440 000, Landbrukslån, 

SPRELL ARRANGEMENT AS, 

HARSTAD, 160 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

ARKTISK GEOTURISME 

Helge Guttormsen, SKJERVØY, 

106 000, Etabl.tilsk., ARKTISK 

GEOTURISME Helge 

Guttormsen, SKJERVØY, 49 000, 

Inv.tilskudd, IPHONE AS, IBE- 

STAD, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

IPHONE AS, IBESTAD, 130 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., IPHONE AS, 

IBESTAD, 200 000, Distriktsrettede 

risikolån, IPHONE AS, IBESTAD, 

332 000, Inv.tilskudd, MIDT 

TROMS GÅRDSFLIS BA, LEN- 

VIK, 300 000, Lavrisikolån, MIDT 

TROMS GÅRDSFLIS BA, LEN- 

VIK, 300 000, Fylkesvise BU-midler 

- Lånebeløp for rentestøtte, 

MIDT TROMS GÅRDSFLIS BA, 

LENVIK, 243 000, Fylkesvise BUmidler, 

TROMS REISELIV AS, 

TROMSØ, 180 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., FYLKESMAN- 

NEN I TROMS, TROMSØ, 11 000, 

Bioenergiprogrammet, SIGFRED 

STEIEN, BARDU, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

TROMS FYLKES- 

KOMMUNE UTDANNINGSETA- 

TEN, TROMSØ, 9 000, Bioenergiprogrammet, 

AVIKOM AS, 

TROMSØ, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

CALANUS AS, TROMSØ, 

380 000, Bedr.utvikl.tilsk., DE 5 

VINMAKERAN AS, TROMSØ, 

204 000, Distriktsrettede risikolån, 

DE 5 VINMAKERAN AS, TROM- 

SØ, 136 000, Inv.tilskudd, DE 5 

VINMAKERAN AS, TROMSØ, 

100 000, Bedr.utvikl.tilsk., ENOK- 

SEN ANS, TROMSØ, 850 000, 

Landbrukslån, ENOKSEN ANS, 

TROMSØ, 850 000, Fylkesvise BUmidler 


ENOKSEN ANS, TROMSØ, 510 

000, Fylkesvise BU-midler, JAN- 

HARALD TØRFOSS, NORD- 

REISA, 251 000, Fylkesvise BUmidler, 

JAN-HARALD TØRFOSS, 

NORDREISA, 300 000, Landbrukslån, 

JAN-HARALD TØR- 

FOSS, NORDREISA, 300 000, 


for rentestøtte, NORDREISA 

KOMMUNE, NORDREISA, 30 

000, Bioenergiprogrammet, SAM- 

UELSEN BENGT OVE, 

MÅLSELV, 30 000, Bioenergiprogrammet, 

ELISE MARI STEF- 

FENSEN, TROMSØ, 35 000, 

Etabl.tilsk., STIFTELSEN M/S 

POLSTJERNA, TROMSØ, 107 

000, Inv.tilskudd, ASTRIDS OASE 

Astrid Beer-Sist, IBESTAD, 448 

000, Inv.tilskudd, ASTRIDS OASE 

Astrid Beer-Sist, IBESTAD, 22 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., BLÅNISSE- 

LANDET I MÅLSELV ASA, 

MÅLSELV, 2 000 000, Inv.tilskudd, 

KROKEN ODDGEIR, SØRREI- 

SA, 346 000, Fylkesvise BU-midler 

- Lånebeløp for rentestøtte, KRO- 

KEN ODDGEIR, SØRREISA, 370 

000, Landbrukslån, SOLNES 

FISKEBÅT AS, LENVIK, 4 200 

000, GFL-flåte, RELATION04 ME- 

DIA AS, HARSTAD, 55 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., ULF LARSEN, 

BARDU, 43 200, Bedr.utvikl.tilsk., 

ZØLVI PEDERSEN, TROMSØ, 

106 000, Etabl.tilsk., BLÅNISSE- 

LANDET I MÅLSELV ASA, 

MÅLSELV, 5 300 000, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift - 

RDA, NOFI TROMSØ AS, TROM- 

SØ, 301 939, Transportstøtte,ARC- 

TIC SEA CRUISES AS, TROMSØ, 

31 000, Bedr.utvikl.tilsk., BÅRD 

MARKUS MEEK HANSEN, 

SKÅNLAND, 48 000, Etabl.tilsk., 

DESTINATION HARSTAD AS, 

HARSTAD, 10 000, Bedr.utvikl.- 

tilsk., NORUT SAMFUNNS- 

FORSKNING AS, TROMSØ, 800 

000, Bedr.utvikl.tilsk., WERNER 

TORE MYRSLETT, BALS- 

FJORD, 22 000, Etabl.tilsk., XTRA 

PULS AS, KÅFJORD, 56 000, 

Bedr.utvikl.tilsk., TERJE ANDRE 

NYMARK, TROMSØ, 109 000, 

Etabl.tilsk., SVANHILD RENATE 

SANDNES, BALSFJORD, 240 000, 

Fylkesvise BU-midler, SVANHILD 

RENATE SANDNES, BALS- 

FJORD, 110 000, Landbrukslån, 

BENGT LINDHOLM, BALS- 

FJORD, 250 000, Fylkesvise BUmidler, 

BENGT LINDHOL, BALS- 

FJORD, 418 000, Landbrukslån, 

BENGT LINDHOLM, BALS- 

FJORD, 418 000, Fylkesvise BUmidler 



DEMAS AS, DYRØY, 252 798, 

Transportstøtte, HANS JAN KJOS- 

HAUG, BALSFJORD, 342 000, 


for rentestøtte, HANS JAN KJOS- 

HAUG, BALSFJORD, 342 000, 

Landbrukslån, KRISTIANSEN 

HÅKON, HARSTAD, 126 000, 

Fylkesvise BU-midler, KRISTIAN- 

SEN HÅKON, HARSTAD, 242 000, 


for rentestøtte, MPOWER AS, 


OLE PETTER MELHUS, 

BARDU, 211 000, Fylkesvise BUmidler, 

OLE PETTER MELHUS, 

BARDU, 300 000, Landbrukslån, 

OLE PETTER MELHUS, BARDU, 


Lånebeløp for rentestøtte, ANJA 

VICKIE SOMMERBAKK OL- 

SEN, KÅFJORD, 210 000, 

Fylkesvise BU-midler, DAN KJE- 

TIL NORDHEIM, MÅLSELV, 200 

000, Etabl.tilsk., RAFHAELSEN 

OSVALD, SKÅNLAND, 706 000, 

Fylkesvise BU-midler, RAFHA- 

ELSEN OSVALD, SKÅNLAND, 1 


Lånebeløp for rentestøtte, RAF- 

HAELSEN OSVALD, SKÅN- 

LAND, 1 247 000, Landbrukslån, 

ROBERTSEN GEORG, LYNGEN, 

1 200 000, Fylkesvise BU-midler - 

Lånebeløp for rentestøtte, RO- 

BERTSEN GEORG, LYNGEN, 

720 000, Fylkesvise BU-midler, RO- 

BERTSEN GEORG, LYNGEN, 1 

200 000, Landbrukslån, ANDRE- 

ASSEN INGE, BALSFJORD, 162 

Når vi pakker varene dine 

sørger vi for 

at det du trenger aller først blir lagt øverst. 

Så slipper du å oppdage at det du trenger aller først 

ligger her. 

Når du bestiller varer hos oss, sørger vi for at de pakkes smartest mulig. 

Vi har lang erfaring med leveranser til både store og mindre byggeprosjekter, 

og hjelper deg gjerne med å planlegge både pakking og leveranse på den 

mest effektive måten. Ta kontakt med din BYGGMAKKER for mer informasjon. 

43 

000, Landbrukslån, ANDREAS- 

SEN INGE, BALSFJORD, 162 000, 


for rentestøtte, AUTOSIM AS, 


EBIOGRAFI AS, TROMSØ, 

300 000, Inkubatoretablering, HA- 

PLAST TECHNOLOGY AS, 

LYNGEN, 110 000, Bedr.utvikl.tilsk., 

IN Reiseliv, TROMS, 1 000 


- RDA, MAGNY 

KRISTINE LINDBERG, LEN- 

VIK, 74 200, Etabl.tilsk., WENC- 

HE PETRA MONIKA HERMAN- 

SEN, DYRØY, 137 000, Etabl.tilsk. 

Sum: 45 784 737. 


DDB Oslo KF20 Foto: Sigve Aspelund

44 

Jeg har aldri møtt Stein Olav 

Fiskebeck. Men på forsommeren 

i fjor hadde jeg flere telefonsamtaler 

med ham. I Næringsrapport 

hadde vi bestemt oss for å lage et 

temanummer om ”den nye giv” i 

Kirkenes – med spesielt fokus på 

den nye satsingen på nordområdene, 

og de muligheter som nå 

åpnes for økt samarbeid mellom 

Norge og vår veldig store nabo i 

øst; Russland. 

Jeg snakket med mange i 

Kirkenes for å orientere meg i 

saksområdet, og de fleste som jeg 

snakket med nevnte nettopp - 

Stein Olav Fiskebeck: - Ta en prat 

med han, han har veldig god 

kjennskap til russiske forhold, var 

det jeg fikk høre fra folk. 

Så jeg ringte ham – og 

gjennom de telefonsamtalene vi 

hadde, så forsto jeg at dette var 

en mann som det var viktig å 

lytte til, ut fra det at han hadde 

kunnskaper av stor verdi, som han 

gjerne ville formidle videre.Det er 

rart, men gjennom noen telefonsamtaler 

kan man faktisk også på 

en måte ”bli kjent” med et 

menneske. Når man gjennom år 

foretar hundrevis av samtaler, 

intervjuer, gjennom telefon – så 

lærer man en hel del om folk man 

”møter” på denne måten. Det 

har med holdning å gjøre, klang 

i stemmen, måten folk ordlegger 

seg på – og ikke minst med de 

Den gode følelsen 

Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg 

den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. 

Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange 

modeller. 

Du kan også bestille vår populære katalog på: 

Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) 

SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 

Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu 


følelser folk uttrykker; også 

gjennom telefonsamtaler. 

Noen man snakker med gjør 

sterkere inntrykk enn andre. 

De samtalene jeg hadde med Stein 

Olav Fiskebeck husker jeg godt – 

fordi han var i så godt humør, han 

var en så utpreget optimist, med 

henblikk på alt det spennende som 

nå forestår, når det gjelder samarbeid 

mellom Norge og Russland. 

Fiskebeck var utvilsomt en mann 

som hadde forstått viktigheten av 

historie, kultur – av den vesentlige 

betydningen av århundrer med 

Drømmehytter 

for barske forhold 

NORDOMRÅDENE 

Samtaler med 

Stein Olav Fiskebeck 

En foregangsmann: Stein Olav Fiskebeck (bildet) omkom i en tragisk snescooterulykke i Lovozero, Russland, i 

april. Han hadde drevet med handel med russerne siden han solgte sine første gulvbelegg dit i 1991, og var en 

kapasitet på næringsvirksomhet imot russiske forhold. – Vi her i landet må avlive en del av våre myter i forhold 

til Russland, poengterte han sterkt i et intervju i Næringsrapport på forsommeren i fjor. 

samarbeid mellom øst og vest; 

mellom Skandinavia og Russland, 

at det dreier seg om nabofolk som 

har så mye til felles, og at dette sterke, 

tradisjonsrike fellesskap nå bør 

foredles, videreutvikles – til alles 

beste i nordområdene. 

Ut fra dette ble hovedessensen 

i artikkelen om Stein Olav 

Fiskebeck i Næringsrapport nummer 

tre 2006 at det er på høy tid 

at vi her i landet avliver mange av 

de mytene vi har dannet oss om vårt 

store nabofolk i øst; at vi inntar en 

helt annen; og langt mer spenstig 

posisjon, enn den dvaske norske 

Til tross for at Stein Olav 

Fiskebeck så brått og tragisk 

ble revet bort i en 

snescooterulykke i 

Russland i april, så fortsetter 

man arbeidet med 

å realisere storprosjektet 

Arctic Arena i 

Murmansk. -Vi har bestemt 

oss for å videreføre 

prosjektet, fordi vi mener 

det vil være i Stein 

Fiskebecks ånd å gjøre 

nettopp det, sier styreleder 

for selskapet Arctic 

Arena AS, Ola Trygve 

Gjørtz. 

Stein Olav Fiskebeck var selve pådriveren 

for det største norske utbyggingsprosjektet 

som noensinne 

er planlagt i Murmansk – nemlig 

sjølgodheta: ”Folk tror at forholdene 

i Russland er sånn og sånn – 

ut fra rykter. Man må selv dra til 

Russland for å finne ut av hvordan 

virkeligheten er der”, poengterte 

Stein Olav Fiskebeck i intervjuet 

med Næringsrapport i fjor. 

Selv hadde han erfaring med 

handel med russerne siden han i 

det små begynte å selge gulvbelegg 

dit i 1991. 

For meg ble samtalene med 

Stein Olav Fiskebeck lærerike. Jeg 

bor selv i Tromsø; i en by hvor jeg 

har fått se at russiske kvinner; fordi 

de er russiske !!!, er blitt nekta 

realiseringen av Arctic Arena. 

Midt i Murmansk sentrum skal 

man bygge ny idrettsarena, 

nytt stort konferansehotell, kjøpesenter, 

nye leiligheter og kontorbygg. 

Totalt er det snakk om investeringer 

for over 800 millioner 

kroner. 

- Et sjokk 

-Det var et stort sjokk for oss at 

Stein så brått ble borte. Han var 

selve drivkraften for dette store utbyggingsprosjektet, 

og han hadde 

helt unike kunnskaper om russiske 

forhold. Den siste tiden har vi 

vært i kontakt med lokale russiske 

myndigheter, som Stein hadde så 

god kontakt med. De støtter oss 

fullt og helt når vi nå går inn for 

å realisere Arctic Arena, sier 

Gjørtz. 

Ut på anbud 

Han opplyser at man nå har fått de 

inngang på restauranten på Grand 

Hotell, i en by hvor butikkeiere har 

presentert å henge opp skilter hvor 

det på russisk står at ”butikktyver 

blir overvåket!”. I Kirkenes, hvor 

folk, gjennom praksis, har lært seg 

å forholde seg til vårt store – og 

stolte -nabofolk i øst, så er gater 

og viktige institusjoner skiltet på 

russisk og norsk, det drives utstrakt 

nærings- og kultursamarbeid på 

norsk-russisk, rundt ti prosent av 

befolkningen i Kirkenes er nå russere 

– og for næringslivet og samfunnet 

for øvrig i Øst-Finnmark blir 

Russland bare stadig viktigere. 

I april fikk jeg vite at Stein Olav 

Fiskebeck hadde omkommet i en 

tragisk snescooterulykke i 

Lovozero, Russland. 

Livet er skjørt, marginene er 

små. 

Like fullt , så er det slik at noe 

alltid formidles videre: Gjennom 

sin inngående kunnskap om 

russiske forhold, gjennom sitt gode 

humør og store stå-på-vilje; og ikke 

minst – gjennom sitt veldig sterke 

engasjement for å gjenopprette de 

tradisjonelle samarbeidsformer 

som gjennom århundrer har vært 

en realitet for nabofolk i nord, så 

framstår Stein Olav Fiskebeck fra 

Kirkenes som en foregangsmann; 

en banebryter. 

Geir Johansen 

Til tross for Stein Olav Fiskebecks tragiske bortgang: 

Arctic Arena 

skal realiseres 

nødvendige formelle godkjennelser 

for å igangsatte byggeprosjektet. 

– Vi lyser nå de første arbeider 

ut på anbud blant entreprenører 

i St. Petersburg og Moskva. 

Når vi konkret vil komme i gang 

med bygging er vanskelig å si. Det 

oppsto et stort vacuum når Stein 

ble borte, og i tiden som kommer 

vil vi arbeide for å finne fram til 

en ny prosjektleder, sier Ola Trygve 

Gjørtz. 

Birger Johnsen er midlertidig 

ansatt som ny daglig leder for selskapet 

Arctic Arena AS. 

Tunge investorer 

Flere tunge investorer inne i selskapet 

Arctic Arena AS. Det dreier 

seg om Coop Eiendom, Amfi 

Eiendom ASA, hvor Olav Thon 

eier 58 prosent av aksjene, FG 

Eiendom og Barlindhaug Eiendom 

AS. 

Geir Johansen

Nr 2 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?