RAPPORT - Innomed

RAPPORT
Forprosjekt: Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling
2. desember 2008

InnoMed, Helse Midt-Norge v/ SINTEF Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim
Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 08 00, www.innomed.no

RAPPORT:
FORPROSJEKT HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER
Prosjekttittel: Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling
Prosjektområde: Tekniske hjelpemidler for eldre og funksjonshemmede
Prosjektgruppe:
Dato: 2. desember 2008
Utarbeidet av: Tore Christian B. Storholmen og Kristine Holbø, SINTEF Helse
1 Sammendrag
InnoMed har gjennomført et forprosjekt med mål om å avdekke behov for innovasjonsprosjekter som kan
stimulere til forbedring av situasjonen for hørselshemmede. Forprosjektet bygger på en forstudie som ble
presentert for styringsgruppen i InnoMed 25. mai 2007, hvor det ble identifisert behov for bedre
hørselstekniske hjelpemidler.
Det er gjennomført intervjuer og møter med tunghørte (ulike grader), tunghørtblitte, døvblinde,
audiopedagoger, audiografer, tilretteleggere, interesseorganisasjoner, ressurssentre, produsenter,
teknologimiljøer, samt en rekke ressurspersoner. Basert på disse intervjuene er følgende fokusområder
løftet frem:
• Enkel kommunikasjon: Kommunisere uten å måtte ”tenke”.
• Reduksjon av antall hjelpemidler som er nødvendig i løpet av en dag.
• ”Sømløs” kommunikasjon (enkel overgang mellom ulike situasjoner).
Det er skissert en rekke konsepter for å imøtekomme disse behovene.
Et av disse konseptene anbefales tatt videre i et OFU prosjekt:
• Ny enhet som forenkler kommunikasjon og varsling.
Det er også mulig å etablere OFU prosjekter knyttet til enkeltløsninger.
SINTEF Helse ønsker å takke alle informanter som har bidratt med informasjon og innspill i prosjektet.
3

INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Sammendrag ...........................................................................................................................3
2 Innledning ...............................................................................................................................6
3 Fakta om hørsel og situasjonen for personer med hørselstap............................................7
3.1 Ulike typer hørselstap og årsaker....................................................................................7
3.1.1 Konduktive (mekaniske hørselstap)/ledningsfeil................................................7
3.1.2 Sensorineurale (nevrogene)hørselstap ................................................................7
3.1.3 Psykogen hørselsnedsettelse ...............................................................................7
3.1.4 Tinnitus (øresus) .................................................................................................8
3.2 Barn og hørselshemming ................................................................................................9
3.3 Eldre og hørselshemming ...............................................................................................9
3.4 Døvblitte og sterkt tunghørtblitte..................................................................................10
3.5 Unge, voksne arbeidstakere og hørselshemming..........................................................10
4 Målsetting med prosjektet ...................................................................................................11
5 Organisering .........................................................................................................................11
6 Behovskartlegging ................................................................................................................12
7 Resultater av behovskartleggingen.....................................................................................13
7.1 Generelt.........................................................................................................................13
7.1.1 Mange situasjoner, ulike hjelpemidler ..............................................................13
7.2 Kommunikasjon............................................................................................................13
7.2.1 Kommunikasjon med flere personer .................................................................13
7.2.2 Fritid, sosiale sammenhenger og støyende omgivelser.....................................14
7.2.3 Skole..................................................................................................................14
7.2.4 Jobb ...................................................................................................................15
7.3 Kunnskap og informasjon.............................................................................................15
7.3.1 Behov for kunnskap om produktutvalg.............................................................15
7.4 Offentlig tilrettelegging ................................................................................................15
7.4.1 Kulturtilbud.......................................................................................................15
7.4.2 Kollektivtransport .............................................................................................16
7.4.3 Kommunikasjon og informasjon i det offentlige rom.......................................16
7.5 Varslingshjelpemidler...................................................................................................16
7.5.1 Stigmatiserende varslingshjelpemidler .............................................................16
7.6 Søknader, saksbehandling og tildeling av hjelpemidler ...............................................17
7.6.1 Papirmølle og ulik saksbehandling ...................................................................17
7.6.2 Tildeling av hjelpemidler ..................................................................................17
7.6.3 Bedre system for å ta vare på informasjon........................................................17
7.7 Tolketjenesten...............................................................................................................17
8 Markedssituasjon og industrielle partnere ........................................................................18
9 Konseptutvikling ..................................................................................................................19
9.1 Totalkonsept for kommunikasjon og varsling ..............................................................20
9.1.1 Kommunikasjon: Enkelt, uten å planlegge og med få enheter .........................20
9.1.2 Varsling.............................................................................................................22
9.2 Varsling og kommunikasjon i det offentlige rom.........................................................24
9.3 FM-anlegg med 3D-lyd.................................................................................................24
9.4 Mobilkonsept ................................................................................................................25
4

9.5 Slyngeteppe...................................................................................................................25
9.6 Taleoversetter................................................................................................................26
9.7 Trådløs lading av hørselsteknisk utstyr (og annet elektronisk utstyr) ..........................26
9.8 Videreutvikling av ”Buddy” .........................................................................................27
9.9 Billige høreapparater.....................................................................................................27
9.10 Mikrofonplasseringer....................................................................................................28
9.11 Ulike prinsipper for å velge mikrofoner .......................................................................29
9.12 Modulbasert halsslynge ................................................................................................30
10 Forslag til videreføring ........................................................................................................31
10.1 Totalkonsept for kommunikasjon og varsling ..............................................................31
10.2 Andre mulige prosjekter/delprosjekter .........................................................................31
5

2 Innledning
Hørselshemming er en fellesbetegnelse for alle typer og grader av hørselstap; fra lett hørselstap til døv.
Hørselshemming er i første rekke et kommunikasjonshandikap, da det gir nedsatt mulighet til
kommunikasjon gjennom lyd. Alle hørselshemmede er i visse situasjoner døve, for eksempel i bråkete
miljø og på avstand. Det betyr at hørselshemming gir ulike utslag i ulike situasjoner: misforståelser, ting
som skjer eller blir sagt uten å registreres, eller utsagn som blir uforståelige. Samme person kan i noen
situasjoner være tilnærmet normalt hørende, og i andre situasjoner være tilnærmet døv 1 .
Nedsatt hørsel er en relativt utbredt tilstand i befolkningen og er en naturlig del av aldringsprosessen. 14.5
prosent av befolkningen (barn, unge, voksne og eldre) har nedsatt hørsel i større eller mindre grad. Det er
med andre ord en stor del av oss som har eller kommer til å få nedsatt hørsel.
Nedsatt hørsel påvirker først og fremst muligheten for kommunikasjon og sosial inkludering og øker faren
for passivitet og sosial isolasjon. ”Sosial isolasjon og ensomhet kan i seg selv være sykdomsfremkallende
og få følger for selvbildet, identiteten og selvrespekten og øker sårbarheten både for somatiske sykdommer
og depresjon og angst” (Statens helsetilsyn 3-2000).”
Forstudie
InnoMed gjennomførte i mai 2007 en forstudie med mål å avdekke områder der InnoMed kan
stimulere til forbedring av situasjonen for hørselshemmede gjennom igangsetting av utviklingsprosjekt
eller innovasjonstiltak i helsesektoren. Resultatene fra arbeidet med brukerne i denne studien har
avdekket at selv med moderne, digitale høreapparat er det mange situasjoner både i arbeid, fritid og
sosialt der det er behov for tilleggshjelpemidler for å kunne fungere. Høreapparatet vil aldri gi full
kompensasjon for et hørselstap. Høreapparater forsterker effektivt tale, men dessverre også
bakgrunnsstøy og refleksjonslyder. Høreapparatbruk forutsetter altså at akustikkforholdene i
apparatets omgivelser er gode. Gjennom kontakt med fagfolk, både i private høreklinikker og ved
hjelpemiddelsentralene, personer som er i nær dialog med hørselshemmede, er det avdekket tydelige
behov for nye og forbedrede hørselstekniske hjelpemidler.
Eksempler på oppgaver som er problematiske for hørselshemmede er:
• Deltakelse i normale samtaler med flere personer
• Møte og konferanse- kommunikasjon
• Telefonsamtaler
• Varsling hjemme (telefon, vekkeklokke, dørklokke, røykvarsler, babycall, …)
• TV og radio lytting
• Informasjon i offentlig rom (reise info, butikk info, alarmer/sirener, …)
• Tilgjengelighet til medie- og kulturliv
For å fungere godt i hverdagen vil en hørselshemmet ofte ha behov for en rekke forskjellige
hørselstekniske hjelpemidler. Forstudien har avdekket at disse er vanskelig å håndtere bl.a for eldre.
Hjelpemidler blir derfor ofte liggende i skuffen. Det er også varierende kvalitet på det utstyret som
finnes. Studien viste også at det er behov for å undersøke nærmere hvordan utredning, tildeling av
hjelpemidler og oppfølging foregår.
1 Unge voksne.net; For unge voksne hørselshemmede i Oslo og Akershus, sist besøkt 27.03.08
http://www.ungevoksne.net/html/modules.php?name=News&fi le=article&sid=20
6

3 Fakta om hørsel og situasjonen for personer med hørselstap
3.1 Ulike typer hørselstap og årsaker
Hørselsskader kan være ervervet under fosterstadiet, under fødselen, være medfødt, arvelig, eller komme
senere i livet. Til den sistnevnte gruppa regnes også alderdomsnedsettelse av hørsel (presbyacusis).
3.1.1 Konduktive (mekaniske hørselstap)/ledningsfeil
En skade i ørets lydledende del medfører en hørselsnedsettelse som betegnes som ledningsfeil. Det kan
være et hinder i øregang og/eller mellomøret som fører til at lyden ikke føres med normal styrke inn til det
indre øret. Rene mekaniske høretap blir aldri større enn ca. 60 dB. Slike skader kan være:
- medfødt manglende/defekt ytre øre/øregang (atresi)
- fremmedlegeme i øregangen, for eksempel vokspropper
- skader på trommehinnen
- katarr og betennelse i mellomøret
- brudd i ørebeinskjeden
- stigbøyleplaten er fiksert i det ovale vindu (otosklerose)
- væskedannelse i mellomøret (vanlig hos barn, kan ofte behandles med dren)
Ledningsfeil medfører at lyden blir svak, men gir i alminnelighet ikke noen forvrengning av lyden.
Hørselstap som skyldes ledningsfeil kan som regel forbedres med høreapparat eller ved operasjon.
3.1.2 Sensorineurale (nevrogene)hørselstap
Sensorineurale hørselstap er den største gruppen av hørselsskader, og skyldes skade/sykdom i det indre
øret (sneglehuset/cochlea), hørselsnerven eller sentrale hørselsbaner. Hørselstapet kan variere fra tilnærmet
normal til utslokt hørsel, og er et varig hørselstap. Barn med permanent hørselstap har vanligvis denne
typen skade. Hørselstapet kan være medfødt (arv, infeksjon under svangerskap, syndromer m.m.) og/eller
progredierende (endres over tid). Det kan også være komplikasjoner etter sykdom. Dersom skadene
medfører at hårcellene ikke kan omdanne lyd til signaler, betegnes den som sensorineural. Om hårcellene
omdanner lyd til signaler, men forandringer i hjernen gjør det vanskelig å tolke dem, kalles skaden sentral.
Sensorineurale hørselstap kan skyldes:
- arvelige faktorer (30-50 % av hørselstap hos barn)
- røde hunder under mors graviditet (rubella)
- fødselsskader
- hjernehinnebetennelse (meningit)
- svulster
- brudd på hjerneskallen
- ototoxiske legemiddel
- støyskader
- kusma (kan lede til ensidig døvhet)
- alderdomsnedsettelse
En sensorineural skade kan bare til en viss grad kompenseres gjennom høreapparat eller cohelaimplantat.
Slike skader innebærer gjerne at lyden høres svakere, og blir forvrengt. Noen har også kombinerte
hørselstap, som innebærer en kombinasjon av et mekanisk og sensorineuralt hørselstap.
3.1.3 Psykogen hørselsnedsettelse
For denne gruppen kan man ikke forklare hørselstapet med fysiske årsaker. Det kan være en ubevisst
funksjonell hørselsskade, en bevisst simulert hørselsskade eller en forverring av en eksisterende
hørselsskade.
7

3.1.4 Tinnitus (øresus)
Det finnes to former for tinnitus; objektiv og subjektiv. Objektiv tinnitus er en lyd som kan oppfattes og
registreres utenfra. Det er derimot subjektiv tinnitus som er mest vanlig, og det er en lyd som oppleves,
men som ikke har en mekanisk-fysikalsk årsak. Plagsom/kronisk tinnitus er vanligere hos personer med
cochleære hørselstap enn hos de med hørselstap forårsaket av ledningsfeil. Tinnitus kan oppleves svært
forskjellig; smell, sus, borelyd eller fossefall, og det kan være svært ubehagelig med den konstante lyden.
Årsaken til tinnitus er ikke alltid kjent, men det kan være medfødt, som følge av å bli utsatt for høye lyder
(skudd), eller det kan være psykiske årsaker 2 / 3 .
Figur 1. Oversikt over ulike grader av hørselstap, og hvilke utslag dette gir 4 . Å ha et hørselstap på
40 dB innebærer at personen må ha 40 dB mer lydtrykk enn en normalhørende person for å høre
5
tonen som presenteres
.
2
Bixo, H. et al. (1999). Hørselsboken. Ung og hørselshemmet – hva behøver man å vite?, Specialpedagogiska
institutet Läromedel, Sverige
3
Østerlie, T.L. et al. (2006). Små barn med hørselstap – Informasjonsperm til foreldre. Utarbeid av St. Olavs hospital
Høresentralen og Møller Kompetansesenter, Trondheim.
4
Tinmannsvik, Lise (2008) Masteroppgave: Utvikling av hjelpemiddel for hørselshemmede barn, NTNU
8

Tabell 1. Definisjoner knyttet til hørselshemming 6
3.2 Barn og hørselshemming
Det er en vanlig oppfatning at hørselstap mindre enn 35 dB ikke vil føre til sosiale problemer for voksne,
og disse blir det derfor ofte ikke gjort noe med. Barn er imidlertid i prosessen med å lære seg språk og
knytting av sosiale bånd, og er dermed svært sårbare når det kommer til hørselstap. De kan derfor utvikle
store sosiale problemer og også problemer i forhold til læring dersom dette ikke blir gjort noe med. Små
hørselstap kan ha stor innvirkning på barnets utvikling 7 .
Hørselshemming er ikke en personlighetstilstand, men et sanseavvik. Hjernen ligger klar til å ta imot og
bearbeide informasjon via alle de sanseinntrykk som er tilgjengelige, og den er i prosessen med å utvikle
språk for tankene for å få kommunisert med omgivelsene. God hørsel betyr lydmiljø og ubesværlighet i
forhold til begrepstilegnelse, informasjon, stimulering, varsling og forventning, orientering og deltakelse.
Hørselshemmede barn har derfor ikke de samme forutsetningene for utvikling som barn med alle sansene
intakte 8 .
3.3 Eldre og hørselshemming
Aldersrelatert hørselstap eller presbyacusis er en type nedsatt hørsel som rammer de fleste av oss, 50% av
de rundt 75 år har hørselstap. Ved 85 års alder beregnes det at 75% har et aldersrelatert hørselstap. Det
typiske for aldersrelaterte hørselsforandringer er en tiltagende mindre følsomhet for høye
frekvenser. Hørselen forsvinner ikke plutselig, men svekkes gradvis. Det tar derfor lang tid før man selv
oppfatter at hørselen er blitt dårlig. Denne typen hørselstap gjør det vanskelig å oppfatte tale, spesielt ved
bakgrunnsstøy og under dårlige lytterforhold.
Sviktende hørsel stiller økte krav både til den hørselshemmede og den hørende samtalepartneren.
Kommunikasjonen blir tidkrevende og slitsom fordi den hørselshemmede bruker mye konsentrasjon og
krefter på å forstå det som ytres. Hjelpemidler som høreapparat eller samtaleforsterker kan være nyttige
hjelpemidler, selv om høreapparater ikke alltid er effektive ved denne type hørseltap. Mange eldre har
problemer med å bruke og å vedlikeholde det hørselstekniske utstyret. Det kan oppleves som komplisert å
håndtere hjelpemidlene, og de blir derfor ofte liggende i en skuff.
Aldersrelatert hørselstap innvirker både på evnen til å kommunisere, benytte auditiv informasjon og
orientere seg etter lydkilder. 9 Å ikke kunne høre normalt kan få store konsekvenser for eldre menneskers
sosiale liv. Mange eldre opplever at tapet av hørselen går ut over psyken og at livskvaliteten forringes. At
5
Sataloff, R.T. og Sataloff, J. (2005). Hearing Loss (4th ed). Taylor & Francis, New York
6
Universitetet i Oslo – hørselshemmede i arbeidslivet, sist besøkt 27.03.08
http://folk.uio.no/lenea/efh3/brosjyrer/HiA/hia_hele.html#2
7
Tweedie, J. (1987). Children’s Hearing Problems: their signifi cance, detection and management. IOP Publishing
limited, Bristol (UK).
8
Grønlie, S.M. (2005). Uten hørsel? En bok om hørselshemming. Fagbokforlaget, Bergen.
9
Sansetap.no – Universitetet i Oslo, sist besøkt 27.10.08
9

man ikke skjønner hva familie og venner sier, oppleves som frustrerende, og ekstra belastende blir det når
mange viser manglende forståelse for hørselsproblemene. 10
3.4 Døvblitte og sterkt tunghørtblitte
Døvblitte og sterkt tunghørtblitte er uttrykk som beskriver personer som har vært hørende eller tunghørte,
men som har blitt døve eller sterkt tunghørte. Døvblitte og sterkt tunghørtblitte opplever et sansetap som
blir så alvorlig at det innebærer tap av den vanligste måten å kommunisere på. Når denne muligheten
forsvinner, opplever mange at hverdagens situasjoner, i butikken, på jobben, i familien og blant venner,
blir svært vanskelige. Resultatet kan bli isolasjon, utbrenthet og ensomhet. De fleste klarer ikke lenger å
være i arbeid slik de var før, og flere faller helt ut av arbeidslivet. 11
3.5 Unge, voksne arbeidstakere og hørselshemming
Overganger anses som perioder hvor hørselshemmede har store rehabiliteringsbehov, og overgangen fra
skole/utdanning til arbeidslivet er av de faser med dårligst hørselsfaglig tyngde i tjenesteapparatet.
Undersøkelser viser at antall sysselsatte i alderen 16-66 år var lavere for hørselshemmede sammenlignet med
befolkningen for øvrig i Norge (67 % mot 77 %). I Danmark viser undersøkelser til tilsvarende resultater samt
at dobbelt så mange hørselshemmede som normalthørende opplever psykisk utmattelse på jobben (Lorentsen
og Berge 2006) 12. Arbeidshverdagen for mange hørselshemmede er så krevende at de ikke har krefter til
familie og sosialt liv etter endt arbeidsdag, spesielt siden aktiviteter i offentlig rom og/eller med mange
deltakere i seg selv er svært slitsomt.
Brukerundersøkelser som for eksempel ”Hørselshemmede og arbeid” (Rehab-Nor 2003) viser til alvorlige
mangler i tjenestetilbudet. Tilbakevendende problemstillinger fra brukere er blant annet
• Mangelfull opplæring og oppfølging ved tilpassing av høreapparat samt informasjon om rettigheter
i tilpassingsprosessen.
• Manglende eller mangelfull informasjon om rettigheter og muligheter innen hørselsomsorgen
deriblant om andre tekniske hjelpemidler.
• Fragmentert tjenestetilbud uten noen form for koordinering.
• Manglende rehabiliteringstilbud som inkluderer psykososiale konsekvenser av hørselshemming,
kommunikasjon og høretaktikk.
10 Hørselstap går ut over psyken: Randi M. Solhaug. Journalist, Labyrint, UiT
http://www.forskning.no/Artikler/2004/november/1100007541.12, sist besøkt 27.10.08
11 Døvblitte/sterkt tunghørtblitte og arbeid, Hanna Louise Bovim, 2007
12 Å høre og bli hørt. Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling. Utkast 27.04.07. Sosial- og helse direktoratet
10

4 Målsetting med prosjektet
Hovedmålsettingen med forprosjektet er å avdekke områder der det er stort potensial for at nye
innovasjonsprosjekter kan løse viktige behov for hørselshemmede.
Et delmål med prosjektet er å utvikle konsepter for hørselstekniske hjelpemidler som bidrar til at
hørselshemmede oppnår full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger.
Videre skal hjelpemidlene bidra til at hørselshemmede i mindre grad trenger å ta spesielle hensyn fordi de
har en hørselshemming. Økt livskvalitet og lavere sykefravær er ønskelige konsekvenser av bedre
hørselstekniske hjelpemidler. Forprosjektet omfatter en konseptutviklingsprosess og en teknologianalyse.
For videreføring av løsninger skal det initieres samarbeid med aktuelle teknologibedrifter.
Prosjektet har hatt fokus på hjelpemidler for personer med redusert hørsel. Cohelaimplantat og
hjelpemidler mot tinnitus har ikke inngått i studien.
5 Organisering
Arbeidet er gjennomført i samarbeid mellom NAV, Møller Kompetansesenter, St. Olavs Hospital HF,
HLF, InnoMed og SINTEF IKT, avdeling for Akustikk.
Prosjekteier: NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter
Prosjektansvarlig: NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter, FOU sjef Lise Fjeldvik
Prosjektleder: Kristine Holbø / SINTEF Helse
Prosjektgruppe:
InnoMed Representert av Kristine Holbø, forsker/produktdesigner / SINTEF Helse.
NAV Vigdis Jynge, rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter.
NTNU 2 mastergradsstudenter
Lise Tinmannsvik, Institutt for industriell design
Arnstein Arnesen, Institutt for Produktutvikling og Materialer
SINTEF Helse Tore Christian B. Storholmen, siv.ing / produktdesigner SINTEF Helse
Espen H. Aspnes, Seniorrådgiver SINTEF Helse.
Jarl Reitan, forsker SINTEF Helse.
Ressursgruppe:
St. Olavs Hospital Haakon Arnesen, Ansvarlig lege, Høresentralen.
Møller Kompetansesenter: Berit Utset, Audiopedagog, Chris Aanondsen, psykolog.
NAV Gudvin Helleve. Audioingeniør, hjelpemiddelsentralen.
Oslo Kommune Carina McGlade, Rådgivningskontoret for hørselshemmede.
HLF Kim Rand-Hendriksen mfl.
SINTEF IKT Olav Kvaløy, Odd K. Pettersen.
11

6 Behovskartlegging
Barn gir tilbakemelding på piktogrammer i forbindelse med masteroppgaven til Lise Tinmannsvik. 13
Foto: Lise Tinmannsvik
Det er i dette forprosjektet gjennomført 23 intervjuer og observasjoner med tunghørte (ulike
grader), tunghørtblitte, døvblind, audiopedagoger, audiografer, tilretteleggere,
interesseorganisasjoner, ressurssentre, produsenter, teknologimiljøer, samt en rekke
ressurspersoner for å skaffe tilveie kunnskap om viktige brukerbehov som grunnlag for utvikling
av nye produktideer, løsninger og/eller tjenester knyttet til hørsel.
Behovskartleggingen er foretatt etter følgende retningslinjer:
• Det er gjennomført semi-strukturerte intervju med varighet på ca 1 - 2 timer. Det er foretatt
individuelle intervju og gruppeintervju med 2 - 4 deltakere.
• Intervjuguide. Det ble utviklet to informasjonsskriv med samtykkeformular til alle deltakere til
intervju og observasjon. Et til hørselshemmede barn/ungdom og deres foresatte, og en for
voksne hørselshemmede I tillegg ble de utviklet to forskjellige intervjuguider. En til foresatte til
hørselshemmede barn og en til voksne hørselshemmede.
• Antall intervju og møter: 23
Antall informanter: 33
Informanter fra følgende organisasjoner/bedrifter/institusjoner har bidratt med informasjon gjennom
intervjuer og møter: Møller kompetansesenter, NAV Hjelpemiddelsentralen i Vestfold, HLFU
(Trondheim), HLF (Trondheim), Rådgivingskontoret for døve og døvblinde (Trondheim), Commidt,
Trondheim Kommune – ergoterapitjenesten, STFH Sør-Trøndelag Foreldreforening for Hørselshemmede,
NAV Hjelpemiddelsentralen avd. hørsel, Møller skole, Møller barnehage, SINTEF IKT, Nacre og
AudioPlus.
Ressurspersoner og fagpersoner er rekruttert gjennom kontakter i fagmiljøet som arbeider med
hørselshemmede.
13 Tinmannsvik, Lise (2008) Masteroppgave: Utvikling av hjelpemiddel for hørselshemmede barn, NTNU
12

Det ble tatt skriftlige notater fra hvert intervju. Resultatene fra hvert intervju er dokumentert som
ordrette utsagn, uten noen form for fortolkning eller omskrivning av de begreper informantene benyttet.
Det er ikke stilt spørsmål ved informantenes egne erfaringer, men det er stilt oppklarende spørsmål for å
få utfyllende informasjon om nødvendig.
7 Resultater av behovskartleggingen
For å skaffe tilveie kunnskap om viktige brukerbehov som grunnlag for utvikling av nye produkter,
løsninger og/eller tjenester knyttet til hørselshemming, har vi foretatt en gjennomgang av aktuell litteratur
og gjennomført semi-strukturerte intervjuer og møter med ulike ressurspersoner på området hørsel og
hørselstekniske hjelpemidler.
Dokumentasjon av behov som er fremkommet er en oppsummering av alle informantenes erfaringer.
Beskrivelsen representerer innformatenes subjektive erfaringer. Behovsområdene er presentert i uprioritert
rekkefølge.
7.1 Generelt
Personer med hørselshemming er en uensartet gruppe og hørselstekniske hjelpemidler må tilpasses hver
enkelt. En gjenganger er likevel at kommunikasjon med flere enn 2 personer i samme rom er
problematisk. I tillegg trekkes støyende omgivelser, møter, undervisning i klasserom,
familiesammenkomster frem som vanskelige arenaer for kommunikasjon. Slike situasjoner krever stor
konsentrasjon og er svært slitsomme. Når det gjelder varsling, var det problemområder både i
hjemmesituasjon, på jobb, og i det offentlige rom.
”Tunghørte faller litt mellom to stoler. Noen ganger oppfatter vi litt, andre ganger er vi helt døve”
7.1.1 Mange situasjoner, ulike hjelpemidler
Gjennom kartleggingen er det avdekket et behov for å redusere antall hjelpemidler en hørselshemmet
trenger i løpet av en dag. De fleste produsenter av hørselstekniske hjelpemidler fokuserer i stor grad på å
løse ett ”problem”, noe som resulterer i at hørselshemmede må forholde seg til mange ulike hjelpemidler
for ulike situasjoner. Mange av disse hjelpemidlene kan ikke brukes opp mot hverandre.
”Når jeg skal ut å reise har jeg med meg typisk 4 forskjellige ladere. En til mobil, en til mikrolink, en til
blåtann og en til som jeg ikke husker hva er til…”
”Utstyret er dyrt og tar for mye plass til å kunne ta det med seg over alt”
7.2 Kommunikasjon
7.2.1 Kommunikasjon med flere personer
En gjenganger er at mange personer med hørselstap har store kommunikasjonsproblemer dersom det er
mange i samme rom (typisk over 2 personer). Høreapparater tar inn mye støy, og alle som snakker i
rommet tas inn med samme volum. Dette gjør at det er vanskelig å fokusere på hva man vil høre. Som en
bruker beskriver:
”Med høreapparat kan du ikke bestemme hva du vil høre. Du må ta i mot det du får”
”Selv om man blir sliten og det er tolk til stede, kan man ikke ta ut høreapparatene. Man føler seg naken.
Man må høre noe”
Samtaleforsterkere brukes for å lette kommunikasjonen i større grupper. De fleste samtaleforsterkerne,
enten man bruker FM-anlegg eller halsslynge med blåtann, krever en viss planlegging og tilrettelegging.
13

Man må sørge for at alle sendere til enhver tid er ladet opp, mikrofoner er slått på, og at de slås av etter
bruk/når man ikke vil bli hørt lenger. I tillegg kan bare et begrenset antall personer være ”på” samtidig, og
den hørselshemmede vil høre alle påslåtte mikrofoner like tydelig. Noen systemer har såkalt ”push to talk”,
slik at man unngår å ta inn stemmene fra alle som snakker. Dette krever imidlertid at man må gjøre noe
fysisk (holde inne knappen) for å kunne kommunisere med en hørselshemmet. Det trekkes også frem som
et problem at FM systemer er ikke 100 % avlyttingssikre. Særlig i jobbsammenheng er dette et problem.
7.2.2 Fritid, sosiale sammenhenger og støyende omgivelser
Flere brukere forteller at sosiale sammenkomster er spesielt utfordrende. Dette gjelder eksempelvis
kafébesøk, fester, familieselskaper eller møter i lag og foreninger. Her er det ofte vanskelig å legge til rette
på forhånd og møtene innebærer mange personer og mye bakgrunnsstøy. I tillegg kan dårlig akustikk gjøre
situasjonen enda vanskeligere. Brukere forteller at mange hørselshemmede velger å trekke seg til bake og
blir passive i sosiale sammenhenger.
”Problemet oppstår under sosiale sammenhenger hvor det er mange til stede. Da gjør bakgrunnsstøyen at
det er umulig å høre hva som blir sagt”
”Mange har høye forventninger til studietiden, spesielt til det sosiale. Mange tar det derfor tungt når det
viser seg å være vanskelig å delta i sosiale sammenhenger”
”Det er de sosiale settingene som er vanskeligst. Der må man være litt aktiv selv også. Det krever litt av
deg. På jobben er ting mer strukturert og lagt til rette”
”Det er vanskelig å bli kjent med folk. Hvis man er avventende som hørselshemmet, blir man fort oppfattet
som overlegen”
”Det er aldri noen wow-faktor når det kommer til høreapparater og hjelpemidler”
7.2.3 Skole
Flere informanter trekker frem skole/undervisningssituasjonen som problematisk. Mange skoler er svært
dårlig tilrettelagt og har dårlig akustikk. Det bygges fortsatt nye ”åpne skoler” i Norge. Skoler med åpent
landskap gir mye støy og er svært problematisk for hørselshemmede.
”Det som er deprimerende er å se at mange nye skoler i dag har så dårlige akustiske forhold at de knapt
nok tilfredsstiller kravene i bygningsloven for normalthørende.”
”Det er naturlig mye støy i en klasse. Det er derfor gunstig med så få elever som mulig. I klassen til sønnen
min har de av og til en 3-deling, da er de 15 elever. Den åpne skolen er blitt en kjempeutfordring for de
hørselshemmede”
Det er lite hørselsteknisk utstyr som fungerer optimalt i undervisning/klasserom.
”Lærer og barn blir veldig opptatt av det som skjer. Mikrofoner sendes rundt, og man må hele tiden passe
på at ting gjøres riktig. Man mister fort fokus”
”I klasserommet er det et problem at lærere ofte tvinner og snurrer på ledningen (som også er antenne).
Da blir det mye støy.”
”Det er et kjempeproblem at barn ikke klarer å si ifra når ting ikke fungerer eller at der er for mye støy på
høreapparatet. Mange får ødelagt hørselen enda mer på grunn av dette”
14

7.2.4 Jobb
Flere av våre informanter forteller at det har vært vanskelig å få kommunen til å tilrettelegge
arbeidsplassen.
”De kunne ikke gjøre noe fordi de ikke visste hvor mange tunghørte som skulle jobbe der”
”Det er så mange telefoner på jobb, og man kan ikke ha forsterker på alle. Når andre telefoner enn min
egen ringer, får jeg andre til å ta den. Det føles litt teit, når jeg egentlig har tid til å ta den selv”
Lunsjmøter trekkes frem som noe av det mest utfordrende.
Lunsjmøter er et rent mareritt. Møter er mer strukturerte, og man snakker en av gangen (man venter på
mic).
”Jeg brukte alle krefter på jobben, og hadde ingen ting igjen da jeg kom hjem”
7.3 Kunnskap og informasjon
7.3.1 Behov for kunnskap om produktutvalg
Det er avdekket behov for mer informasjon om hva som finnes av hørselsteknisk utstyr. Flere brukere
opplever at hjelpemiddelsentralen ikke har oversikt over det som finnes av nytt utstyr. Dette må de bruke
mye tid på å kartlegge selv. Det er også et problem at informasjon om hjelpemidler som er tilgjengelig hos
NAV hjelpemiddelsentraler ikke når ut til aktuelle brukere.
”Det er et stort problem at eldre ikke blir orientert om hva som finnes”
”Det er ikke god nok informasjon om tilgjengelige hjelpemiddel”
”Det er veldig viktig med hjelpemidler fordi sykdommen påvirker familiesituasjonen så voldsomt”
”Det er viktig med god informasjon om hva som finnes, og at ventetid på utstyr er kort”
7.4 Offentlig tilrettelegging
7.4.1 Kulturtilbud
Mange hørselshemmede opplever dårlig tilrettelegging i det offentlige rom. Gjengangeren er at
hjelpemidler mangler, at utstyr ikke virker, eller at ansvarlige ikke vet hvordan utstyret skal brukes eller
vedlikeholdes. Mange hørselshemmede ekskluderes på denne måten fra kino, teater, møter etc.
”Ingen kinoer i Trondheim har teleslynge (som fungerer)”
”Jeg har helt sluttet å gå på teater fordi ting ikke fungerer der. Selv ikke om man ringer og sier ifra på
forhånd. Ofte er utstyret defekt, utladet, eller ikke slått på.”
15

7.4.2 Kollektivtransport
Flere forteller om manglende tilrettelegging av informasjon i kollektivtrafikken. Enkle tiltak som display i
buss og tog fungerer godt, men brukes i liten grad.
”Jeg har ofte med meg laptop for å kunne sjekke reisetider, stoppested og lignende.”
”Trondheim har ikke kommet etter når det gjelder informasjon for døve i kollektivtrafikken”
”Det er vanskelig å ta buss, spesielt når vi må bytte buss underveis. De leser opp hvilke busser vi skal ta,
men det er umulig å høre. Bussjåføren blir ofte sur når jeg spør opp”
”Jeg har blitt med bussen til endestasjonen flere ganger, bare for å slippe å spørre bussjåføren om
bussnummer. Da ringer jeg heller til pappa og ber han hente meg”
”Jeg memorerer busstoppene på forhånd. Etter 3 stopp skal jeg av…”.
7.4.3 Kommunikasjon og informasjon i det offentlige rom
Kommunikasjon og informasjon i det offentlige rom oppleves som problematisk for mange. Det kan være
alt fra brannvarsling på hoteller eller andre offentlige bygg, til kommunikasjon over skranker og beskjeder
som sendes over et høyttaleranlegg. Her er det behov for å tenke på helhetlige løsninger som forenkler
hverdagen til hørselshemmede.
”Leilighetskomplekset (nybygg) jeg bor i har felles system for brann. Isbjørnen kan ikke koples til den, så
hvis det brenner i bygget, merker jeg ingen ting”
”Jeg kunne tenkt meg å ta med en brannvarsler, men det blir så mye å dra på. Da må man eventuelt avtale
med hotellet på forhånd”
”Når jeg er i banken, sier jeg alltid først at jeg hører litt dårlig. Det er greit sier de, og så snakker de ned i
pulten. Når jeg prater så bra som jeg gjør, så er det vanskelig å forstå at jeg ikke hører. Derfor må jeg ofte
overspille, og late som om jeg er døv for å få hjelp. Det er litt flaut og teit!”
”På fly er det umulig å høre hva flykapteiner sier. Både på grunn av støy og fordi de snakker utydelig”
7.5 Varslingshjelpemidler
7.5.1 Stigmatiserende varslingshjelpemidler
Det er avdekket behov for bedre og mer moderne varslingshjelpemidler til hjemmet. Mange av
hjelpemidlene som finnes i dag har ingen naturlig ”plass” i hjemmet, og oppleves som stigmatiserende.
”Når det gjelder varslingshjelpemidler er det veldig lite å velge i”
”Isbjørnen er jo ikke veldig moderne. Eldre bryr seg jo ikke, og har mye slikt i stua fra før. Det er jo helt
ille når hele stua blinker”
”Det skal ikke være noe utstillingshjem. Vi ønsker bare et vanlig hjem.”
16

7.6 Søknader, saksbehandling og tildeling av hjelpemidler
7.6.1 Papirmølle og ulik saksbehandling
Flere intervjuobjekter har påpekt at søknadsprosessen for å få hørselstekniske hjelpemidler er tidkrevende
og vanskelig. Flere forteller at man må skrive lange og svært gode søknader for at de skal gå igjennom.
”Man må skrive fikse søknader for å få det man vil ha”
”Søknaden må være skrevet på en god måte for å gå igjennom”
Flere informanter har også påpekt at utfallet av søknader varierer veldig etter hvilken saksbehandler du får
og etter hvilken kommune du er i.
”Det er stor forskjell i saksbehandlinger fra kommune til kommune. Om du får et hjelpemiddel avhenger
ofte av hvilken saksbehandler du får”
7.6.2 Tildeling av hjelpemidler
Mange opplever at utstyr som er bra og koster litt er vanskelig å få. Dette oppleves som fortvilende,
spesielt for foreldre som har hørselshemmede barn:
”Det er viktig å tenke på barna. Når det finnes så mye bra utstyr, så bør de få det beste. Mange
barn og foreldre er fortvilet fordi de får avslag på utstyr som fungerer veldig bra for dem. Det er
ofte uenighet om hvem som skal betale”
”Billig utstyr, som er livsnødvendig, er enkelt å få. Andre ting må man søke flere ganger for å få,
ofte må man klage, skrive flere, fyldige søknader for å få det han behøver. Det er et byråkrati
helvete”
Noen informanter har også påpekt at det er dumt at grunnstønaden reduseres etter at man fyller 16 år.
”Grunnstønaden reduseres etter fylte 16 år. Dette blir helt feil. Som barn leker man mye med
jevnaldrende. Når man blir voksen, skal man begynne å delta i sosiale diskusjoner og man møter flere
utfordringer. Da er det dumt at støtten til hjelpemidler reduseres.”
7.6.3 Bedre system for å ta vare på informasjon
Flere etterlyser et system for bedre å ta vare på den informasjonen om brukerne som ligger inne i systemet
(til NAV). Nå sendes samme info for hver søknad.
”Det er unødvendig mye papirarbeid og tar unødvendig lang tid. Vi kan heller ringe og si ifra når hørselen
har kommet tilbake…”
7.7 Tolketjenesten
Mange med hørselshemming bruker tolk som et hjelpemiddel eller som støtte til kommunikasjon.
Informanter vi har snakket med forteller at det er vanskelig å få tak i tolker, og at man må bestille lang tid i
forveien. Mangel på tolker og liten fleksibilitet gjør at mange studenter går glipp av forelesninger,
gruppearbeid etc.
17

Jeg har mistet ½ år av studiet fordi jeg ikke fikk tolk. 20 % av tiden kommer det ikke tolk selv om jeg har
en avtale. Det kommer ofte av at de må være to tolker for å avlaste/støtte hverandre. De tolker 15 min
hver. Hvis en tolk er syk, kommer det ingen tolk”
”Tolken er med hele tiden når jeg er på skolen. Tolketjenesten må bestilles flere måneder på forhånd, så
når studieprogrammet slippes starter kappløpet om å bestille tolker. Det kan være dager det ikke er nok
tolker ledig. Da er jeg avhengig av at noen er syke eller melder avbud av annen grunn”
8 Markedssituasjon og industrielle partnere
Det er et stort utvalg i hørselstekniske hjelpemidler for hørselshemmede. Det finnes
kommunikasjonshjelpemidler i form av hørselsforbedrende hjelpemidler (Teleslynge, Minislynge,
Samtaleforsterker med mer) og hørselserstattende hjelpemidler (Teksttelefon, taktile hjelpemidler med
mer) Videre finnes det ulike varslingshjelpemidler som kan være optiske, taktile eller akustiske.
Det finnes i dag to produsenter og leverandører av hørselstekniske hjelpemidler i Norge; Commidt og
Vestfold Audio.
Commidt har spesialisert seg på telefoniløsninger for hørselshemmede. De utvikler og produserer
hjelpemidler slik at den som er hørselshemmet kan benytte så godt som alle typer mobiltelefoner, trådløse
telefoner og bordapparat, både privat og på arbeidsplasser.
Vestfold Audio AS er et elektronikkselskap som holder til på Vesterøya sør for Sandefjord. De har
produsert tekniske hjelpemidler for hørselshemmede i 20 år. Hovedproduktene deres er innenfor området
varsling.
Andre norske miljøer som kan utvikle og levere løsninger er for eksempel:
Sonitor Technologies AS er en norsk, verdensledende, bedrift som utvikler og produserer et innendørs
posisjoneringssystem (IPS) basert på ultralyd. Systemet gjør at de kan følge og identifisere både produkter
og personer innendørs. Deres systemer er tatt i bruk på sykehus i USA, Nederland, Nord-Irland og Norge.
Nacre er verdensledende innen produktutvikling og salg av ørepluggbasert hørselvern og
kommunikasjonssystem. Hovedproduktet er QuietPro, som er et heldigitalt systemet som gjør at brukeren
hører som normalt når det ikke er støy, mens støy fjernes ved for eksempel skudd og eksplosjoner.
Lavfrekvent lyd, som buldring fra motorer tas bort ved motlyd. QuietPro kan kobles til et hvilket som helst
kommunikasjonssystem, som radio og mobiltelefon. Nacre er basert på teknologi utviklet ved SINTEF IKT
fra begynnelsen av 1990-tallet.
GN ReSound AS, Norge er et datterselskap i GN ReSound konsernet og ledende leverandør av høreapparater
og audiologisk måleutstyr på det norske markedet. GN ReSound tilbyr et bredt produktsortiment innen digitale
høreapparater, tekniske hjelpemidler, propper og støybeskyttelse. GN ReSound AS, avdeling Stjørdal
produserer myke og harde propper til ørehengere.
Hansen Teknikk & Co AS har produsert og levert ørepropper til høreapparatbrukere i over 15 år, og er idag
en av norges største leverandører av ørepropper.
Vi vil i forstudien søke etter flere bedrifter, og vi ønsker også å trekke inn bedrifter som ikke er i markedet
i dag, men som har relevant teknologi.
Falck Vital og Falck Igel som har mer enn 20 års solid erfaring med hjelpemidler innen kommunikasjon,
kognisjon og varsling for mennesker med funksjonsnedsettelser.
18

9 Konseptutvikling
Med utgangspunkt i resultatene fra behovskartleggingen ble det gjennomført en konseptutviklingsfase. Før
vi startet idé/konseptutviklingen etablerte vi en visjon for prosjektet. Hensikten med visjonen var å åpne
løsningsrommet maksimalt, og sikre utvikling av helhetlige løsninger.
Vår visjon for prosjektet:
19
Figur 2: Modell for radikale innovasjoner i InnoMed/SINTEF Helse
• Enkel kommunikasjon. Kunne kommunisere uten å måtte ”tenke”.
• Reduksjon av antall hjelpemidler som er nødvendig i løpet av en dag.
• ”Sømløs” kommunikasjon og varsling (enkel overgang mellom ulike situasjoner uten planlegging).
Fremgangsmåten for konseptutviklingen var å ta for seg en dag i en hørselshemmets liv (et barn, en
arbeidstaker og en pensjonist). For hver situasjon som oppstår, fra vedkommende står opp til han/hun
legger seg, har vi generert konsepter som imøtekommer behovet.
Listen under viser temaer som har vært i fokus for denne scenarie gjennomgangen:
Kommunikasjon i støyende omgivelser, flere dynamiske kilder
Prat i støyende omgivelser (med 1-2 personer) +bevegelse
Prat i støyende omgivelser (med mange personer) +bevegelse
Samtaler i bilen
Møter/klasserom/forelesning
Fysisk aktivitet
En statisk kilde
Se på TV sammen med andre
Kino/teater/konsert
Butikk/bank/post (skranke)
Varsling
Varsling i hjemmet
Offentlig varsling (arbeidsplass, hotell, etc)
Telefoni (mobil / fasttelefon / bildetelefon)
Vi har utviklet flere enkeltløsninger for bestemte situasjoner/scenariebeskrivelser. For å oppnå visjonen om
enkel kommunikasjon, ”sømløst” skifte mellom ulike situasjoner, så få hjelpemidler som mulig, har vi
deretter sett på muligheter for å kombinere/velge ut de ideene som gir helhetlige løsninger.
I de følgende avsnittene, vil først et totalkonsept bli presentert, der løsningene er satt sammen til en helhet.
Deretter følger en presentasjon av enkeltideer som kan utvikles videre enkeltvis, eller kombineres med
f.eks totalkonseptet.

9.1 Totalkonsept for kommunikasjon og varsling
Illustrasjon 1: Konseptet forsøker å løse utfordringer knyttet til både kommunikasjon og varsling.
9.1.1 Kommunikasjon: Enkelt, uten å planlegge og med få enheter
Problem:
Hørselshemmede må ha med seg mikrofoner, samtaleforsterker, ladere etc. for å gjennomføre samtaler der
det er flere personer tilstede, eller der det er støyende omgivelser. Mikrofonene plasseres på dem man skal
kommunisere med, eller legges på bordet. Det er mye utstyr som må rigges og mange lar det ligge igjen
hjemme fordi de synes det er mye styr, og/eller føler det stigmatiserende.
En utfordring med dagens FM-anlegg er at mikrofoner må slås av og på manuelt. Det betyr at så lenge
mikrofonen(e) er på, vil den hørselshemmede høre mikrofoner like godt, selv om noen skulle forlate
rommet med mikrofonen på seg. Halsslynger med blåtann har ikke samme rekkevidde som FM, men også
her vil man høre alt når mikrofoner er slått på. Noen samtaleforsterkere har ”push to talk”, slik at man må
gjøre noe fysisk for å snakke med den hørselshemmede. Samtidig er det en utfordring at alle mikrofoner
høres like godt, og at det er problematisk med flere mikrofoner aktivert samtidig.
Utfordring:
Vi ønsket å imøtekomme behov for enkel kommunikasjon gjennom å simulere kommunikasjon slik den
foregår mellom hørende i størst mulig grad: Personer i samme rom kan prate med hverandre og hører
hverandre god. Når en person forlater rommet, hører man ikke lenger denne personen veldig godt, og man
må kanskje rope for å få kontakt. Tilsvarende hører man bedre personer som er rett ved, enn personer i den
andre enden av rommet.
Løsning i totalkonseptet:
Enkelt: Automatisk regulering av mikrofoner basert på avstand
For å løse dette har vi sett på bruk av ultralydteknologi utviklet av Sonitor Technologies AS. Det unike
med ultralyd, er at det har rekkevidde innenfor rommet som sender befinner seg i. Ved å utstyre
mikrofoner og halsslynger med ultralydsender og -mottaker, kan man finne ut hvor de befinner seg i
20

forhold til hverandre. Slik kan man skru av og på mikrofoner automatisk, basert på nærhet til den
hørselshemmede. Det er dermed mulig å justere slik at lyden justeres basert på avstand til den som prater.
Mikrofoner i samme rom som den hørselshemmede er alltid slått på, mens mikrofoner som forlater rommet
vil slås av. Ønsker man å ”rope” til personer i andre rom kan man for eksempel bruke ”push to talk” for å
aktivere mikrofonen.
Illustrasjon 1: Aktivering av mikrofoner med bruk av ultralyd
Uten å planlegge: Mikrofoner til alle
Nær familie, kollegaer, personale på sykehjem, personer i hyppig kontakt med den hørselshemmede bærer
alltid mikrofon på. Dermed oppnår man god kommunikasjon uten å måtte planlegge en samtale.
Mikrofonen kan henge rundt halsen, være en button, den kan være integrert i ID kortet på jobben, eller den
kan være en handsfree med ultralyd som de også bruker til egen telefon. De kan dermed utnytte
mikrofonen i andre sammenhenger, og ultralyd-teknologien kan brukes som ID til PC etc.
Få enheter: halsslynge med avtakbare mikrofoner
Enheten har løse mikrofoner som kan tas av og festes på andre personer, legges på bordet eller monteres på
nakkestøtter i bilen. Dette gjør at man kan kommunisere godt med personer man skulle møte, uten å måtte
planlegge på forhånd, og ta med ekstra utstyr. Mikrofoner festet nær munnen gir dessuten et mye bedre
lydbilde, enn mikrofoner som henger i en slynge rundt halsen. Den samme halsslyngen kan samtidig
brukes ved mobil/telefonsamtaler, til å lytte på radio og TV, og som både FM og teleslynge mottaker i det
offentlige rom.
21

9.1.2 Varsling
Problem:
Det er generelt vanskelig å oppfatte varsling i hjemmet for aktive personer, som ikke sitter foran
varslingskilden. Klokkene som finnes, er gjerne store og maskuline, og lysvarsling oppleves ofte som
stigmatiserende.
Brannalarmer og andre alarmer/informasjon i det offentlig rom er vanskelig å oppfatte for
hørselshemmede.
Vekking er ofte et problem på reiser, fordi reisevekkeklokka/putevibratoren er stor. Vekking også et
problem hjemme fordi putevibratoren eller personen flytter seg i løpet av natten.
Løsning i totalkonseptet:
Konseptet er i utgangspunktet en halsslynge som kommuniserer vha f.eks FM og blåtann.
Deler av enheten kan tas av og monteres på et armbånd. Dette gjør halsslyngen mindre, samtidig som
kontrollenheten blir lett tilgjengelig på armen. Montert på hånden kan enheten fungere som
vibrasjonsvarsling (brann, dørklokke, vekking, etc) Enheten kan også brukes til å justere modus og lydnivå
på høreapparat. Hvis det utvikles en blåtann mottaker i høreapparatet vil det eventuelt være mulig å erstatte
hele slyngen med en klokke.
Brannalarm:
Halsslyngen/klokken kommuniserer med både privat brannvarslingsutstyr, og utstyr på hoteller,
arbeidsplasser og offentlige bygninger.
Varsling/informasjon
Halsslyngen/klokken kommuniserer med informasjon og varslings utstyr på arbeidsplasser, offentlige
bygninger og offentlig transport. Meldinger kan komme til enhetene og/eller sendes videre til mobiltelefon.
Vekking kan foregå ved at:
• klokken vibrerer (og at bruker bytter batteri el. i stedet for å lade hele klokken om natten).
Dermed unngår man problemet med at putevibratoren flytter seg i løpet av natten.
• klokken/halsslyngen står til ladning, og at en putevibrator kan koples til denne
• klokken/halsslyngen kan ligge under puta samtidig som den lades.
22

Illustrasjon 2: Bruk av totalkonseptet for varsling og kommunikasjon i ulike situasjoner
Tilbakemeldinger på konseptet
Totalkonseptet ble presentert for Møller kompetansesenter i Trondheim, og to personer med
hørselshemming.
Hørselshemmede i 20 – årene:
”Min bror sender ofte tekstmelding til meg hjemme, det nytter jo ikke å rope.”
”Jeg bruker ikke mikrofon hjemme, jeg er vant til å gå glipp av en del.”
”Det er slitsomt med envegs kommunikasjon. Jeg må alltid følge etter, for å høre hva de hjemme sier. Det
er tungvindt å måtte løpe i trapper for å få med seg informasjon.”
Møller Kompetansesenter:
”Barna går glipp av mye, med en slik løsning får de mer språklig påfyll. Helt fantastisk!”
”Besteforeldre synes ofte teknikk er skummelt. Med en slik løsning er det kanskje ikke så skremmende, og
de kan forhåpentligvis glemme at de har det på seg.”
”Alt som bidrar til hørselsteknisk utstyr blir mer brukt, er bra, enkelhet og tilgjengelig er viktig.
”Utstyret virker som en bra løsning ved middagsbordet og i bil.”
Disse tilbakemeldingene var klart positive, men flere interessenter må uttale seg for å kunne ha et trygt
grunnlag for et eventuelt prosjekt. Denne informasjonen vil også være viktig for å kunne ta stilling til
hvilke brukergrupper et slik produkt først og fremst retter seg mot.
23

9.2 Varsling og kommunikasjon i det offentlige rom
Som beskrevet i resultatene fra behovskartleggingen er det avdekket et klart behov for mer moderne og
ikke-stigmatiserende varslings- og kommunikasjonshjelpemidler.
Illustrasjon 3: Betaling og varsling på mobil
9.3 FM-anlegg med 3D-lyd
Illustrasjon 4: FM-anlegg med posisjoneringsenhet
24
Bruk av mobiltelefon til betaling av buss, trikk og
togbilletter og til varsling om stoppesteder.
Mange hørselshemmede finner det slitsomt å reise
kollektivt. Det er vanskelig å få med seg
innformasjon som gis over høyttaler, men også å
vite når de skal gå av.
Ved å bruke mobilen som betalingsmiddel kan
man også få informasjon på telefonen om når man
skal gå av, om man må bytte buss/tog eller om noe
er forsinket. Varslingen kan for eksempel
kombineres med vibrasjon på telefonen.
En utfordring med dagens FM-anlegg, er at det
ikke er mulig å bestemme hvor lyden kommer
fra. Som hørende har man muligheten til å
”velge” hva man vil høre på. Selv i støyende
omgivelser kan vi klare å filtrere ut det vi
ønsker å høre. En høreapparatbruker vil ta inn
alt.
Vi har sett på muligheten fra å kombinere FManlegg
med en posisjoneringsenhet. Dette er
bla prøvd ut i kommunikasjonssystemer for
jagerpiloter. Sammen med en
prosesseringsenhet er det mulig å skape ”3Dlyd”,
slik at man hører hvor lyden kommer fra.
Dette vil kunne gjøre det lettere for
hørselshemmede å delta i diskusjoner (lettere
fange opp hvem som snakker) samtidig som
det kan bli lettere å fokusere på det de ønsker å
høre.

9.4 Mobilkonsept
Illustrasjon 5: Mobilen som hørselsteknisk hjelpemiddel
9.5 Slyngeteppe
Illustrasjon 6: Teppe med integrert teleslynge
25
Mobilkonseptet er egentlig en
utvidelse av totalkonseptet for
halsslynge, presentert tidligere.
Her ser man for seg at mobilen i
stor grad kan erstatte mange av
de hjelpemidlene en
hørselshemmet bruker i dag. En
mobiltelefon er uansett noe de
fleste bærer med seg. Dette vil
redusere antall hjelpemidler og
samtidig behovet for å
planlegge/tilrettelegge
situasjoner.
Tilbakemelding:
”Dette har jeg troen på”
- hørselshemmet jente, 23 år
Slyngeteppet er en variant av teleslynger som i
dag legges langs gulv og tak. Ved å legge
slyngen i et teppe, kan man raskt og enkelt
ettermontere slynger i lokaler som ikke er
tilrettelagt for hørselshemmede. ( eks.
møtelokaler, messeområder etc.) Kanskje kan
det også brukes i skolesammenheng for å skape
”lyttekroker”.

9.6 Taleoversetter
Illustrasjon 7: Taleoversetter
26
Mange har problemer med å få med seg
informasjon i en undervisningssituasjon eller ved
kurs og guidede turer. En ide er å utvikle en
taleoversetter som umiddelbart omgjør lyd til tekst
og blindeskrift.
Dette kan også være nyttig for hørende. For
eksempel til møtereferater eller notater fra
forelesning.
Tilbakemelding:
”Dette hadde jeg brukt hvis det fantes”
- hørselshemmet jente, 28 år
9.7 Trådløs lading av hørselsteknisk utstyr (og annet elektronisk utstyr)
Flere brukere, spesielt eldre, har påpekt at
det er vanskelig å bytte batterier på
høreapparater og hørselstekniske
hjelpemidler. Dette må i tillegg gjøres
regelmessig.
Illustrasjon 8: Trådløs lading av elektronisk utstyr
En annen utfordring er å huske å lade
utstyret slik at det er klart til bruk når det
trengs.
Dette kan løses ved trådløs lading av alt
hørselsteknisk utstyr. For eksempel som en
”duk” på nattbordet.
Slik lading vil kunne ha nytteverdi for alle:
kamera, mobil, handsfree, mp3 etc.

9.8 Videreutvikling av ”Buddy”
Illustrasjon 9: Varslings- og
kommunikasjonsenheten ”Buddy”
”Buddy” er en armbåret varslings- og kommunikasjonsenhet
for barn med alle typer og grader av hørselshemming. 14
27
Enheten har tre hovedfunksjoner; varsling av varslingslyder,
kommunikasjon med foreldre og styring av eget høreapparat.
Enheten kommuniserer trådløst med et varslingssystem basert
på radiosignaler, og varsler barnet om varslingslyder som
dørklokke, telefon, brannalarm etc. ved hjelp av taktil og
visuell tilbakemelding. Foreldrene har også mulighet til å
kommunisere med barnet på samme måte. Barnet og
foreldrene kan styre høreapparatene fra enheten, og man
slipper dermed å trykke direkte på høreapparatet. Varslings-
og kommunikasjonsenheten er et forsøk på å designe et
hjelpemiddel som barnet vil bære med stolthet i hverdagen.
Produktet er fleksibelt og baserer seg på variasjon og
skreddersøm til hvert enkelt barn. Med enkle grep kan
produktet vokse med barnet både funksjonelt og estetisk. Med
et utbyttbart element på enheten og mulighet for
programmering fra privat PC.
9.9 Billige høreapparater
SINTEF IKT, Akustikk har pekt på det store behovet for å utvikle et billig og enkelt høreapparat for den 3.
verden. Et billig og enkelt høreapparat solgt i butikk ville kanskje fått flere til å bruke høreapparat også her
i Norge. Dette gjelder kanskje spesielt brukere som holder på å utvikle aldersrelatert hørselstap. Terskelen
for å kjøpe med seg et billig høreapparat i butikken kan være lavere enn å dra til en lege. Det er viktig å
starte tidlig med bruk av høreapparater, fordi hørselen må stimuleres for å unngå permanente svekkelser.
14 Tinmannsvik, Lise (2008) Masteroppgave: Utvikling av hjelpemiddel for hørselshemmede barn, NTNU

9.10 Mikrofonplasseringer
Illustrasjon 10: Ulike mikrofonplasseringer
Vi har sett på alternative mikrofonplasseringer.
Hensikten var å se på hvordan man kan få folk til å
bruke mikrofoner, uten at det krever planlegging av
den hørselshemmede.
En ide er å integrere mikrofon i ID-kort på
arbeidsplasser. Et ID-kort har man uansett på seg, og
det vil ikke kreve at man husker å ta med/eller tar på
seg noe ekstra. Dette vil forenkle hverdagen til en
hørselshemmet, men vil også kunne ha gevinst blant
hørende. For eksempel i møtevirksomhet eller i jobber
som innebærer snakking i
telefon/internkommunikasjon.
Illustrasjon 11: Ulike mikrofonutforminger
28
Et hjelpemiddel trenger ikke se ut som et hjelpemiddel!
Et mål må være å unngå stigmatisering, og det kan
gjøres på flere måter. En mikrofon kan for eksempel se
ut som en pen brosje, en button, en øredobb eller
kanskje en slipsnål?

9.11 Ulike prinsipper for å velge mikrofoner
Illustrasjon 12: Høreapparat med retningsstyring
Høreapparat med retningsstyring. Lydstyrke avtar med
avstand. Trengs mikrofoner på andre?
Illustrasjon 14: Regulering av lyttebredde
Illustrasjon 13: Regulering av rekkevidde
29
Justere antall mikrofoner man får inn ved å stille inn
ønsket rekkevidde
Illustrasjon 15: Velge de man vil høre
Mulighet for å øke/minske ”lyttebredde” Man linker seg opp mot de personene man ønsker å
høre ved å holde ”noe” inntil hverandre

Illustrasjon 16: Høreapparat tar inn venner
Høreapparatet er forhåndsinnstilt på mikrofoner til
venner. Dette kan eksempelvis aktiveres av nærhet.
9.12 Modulbasert halsslynge
Illustrasjon 18: Modulbasert halsslynge
Deler av halsslyngen kan tas av og monteres på
armbånd. Slyngen blir da mindre synlig, og et
eventuelt grensesnitt er lett tilgjengelig (ikke skjult
under klær). Mikrofon er plassert høyere opp på
slyngen for å komme nærmere munnen.
Illustrasjon 17: Velge ved å ”se”
30
Man ser på personen, og ”velger”. Man får da inn
mikrofonen til denne personen.
Illustrasjon 19: Utbyttbar slynge
Slynge med ”minijack”-kontakter. Gjør det lett å bytte ut
slitedelen, samtidig som det reduserer kvelningsfare.

10 Forslag til videreføring
Prosjektet har resultert i flere ideer som kan tenkes videreført i et OFU prosjekt. Ideen ”Totalkonsept for
kommunikasjon og varsling” er mest utarbeidet, og gjennom bruk av ultralyd introduseres noe helt nytt
innen hørselsteknisk utstyr. Enkelte av de andre forslagene finnes allerede, men kan være aktuelle å
videreutvikle/forbedre eller inkludere som en fremtidig løsning i totalkonseptet.
10.1 Totalkonsept for kommunikasjon og varsling
Beskrivelse: Konsept som kombinerer bruk av slynge med mikrofoner og ultralydteknologi på en slik
måte at kommunikasjon blir naturlig. Ultralyd brukes til å detektere avstand til bærer av mikrofon, og/eller
om personen er i rommet. Dermed kan lyden tilpasses slik at samtalen blir enklere å oppfatte for den
hørselshemmede. Bærer av mikrofon slipper å slå på/av mikrofonen i forbindelse med en samtale, men kan
forholde seg på samme måte til den hørselshemmede som til hørende.
Mulig videreføring: Totalkonseptet kan tenkes å være et godt grunnlag for å etablere et OFU eller et EUprosjekt.
Produktet er komplekst og vil kreve samarbeid mellom mange ulike aktører. slyngeprodusenter,
høreapparatprodusenter, mobilprodusenter og ulike teknologimiljøer.
Det vil være viktig å ta stilling til hvilke brukere som kan få utbytte av en slik løsning, finne størrelsen på
markedet, og verifisere teknologien før et større prosjekt igangsettes.
10.2 Andre mulige prosjekter/delprosjekter
Prosjekter som kan inngå i totalkonseptet, eller gjennomføres alene:
Varsling og kommunikasjon hjemme og i det offentlige rom
Som beskrevet i resultatene fra behovskartleggingen er det avdekket et klart behov for mer moderne og
ikke-stigmatiserende varslings- og kommunikasjonshjelpemidler som fungerer både hjemme og for det
offentlige rom – informasjon på reiser, brannvarsling etc. Et prosjekt som tar for seg dette på en helhetlig
måte er svært aktuelt!
Videreutvikling av ”Buddy”
Buddy er et konsept for varsling/kommunikasjon for barn, utviklet gjennom en mastergradsoppgave. 15
Markedet for produkter kun til barn er trolig ikke stort nok, men ideer fra oppgaven kan tas videre, og kan
utvikles også for voksne.
FM-anlegg med 3D-lyd
Bedre FM-anlegg for konferansesaler og andre offentlige lokaler. Benytte muligheten for å bestemme hvor
lyden komme fra, til å gjøre det enklere for hørselshemmede å oppfatte tale.
Mobilkonsept
Mobilkonseptet er egentlig en utvidelse av totalkonseptet for halsslynge, presentert tidligere. Her ser man
for seg at mobilen i stor grad kan erstatte mange av de hjelpemidlene en hørselshemmet bruker i dag. En
mobiltelefon er uansett noe de fleste bærer med seg. Dette vil redusere antall hjelpemidler og samtidig
behovet for å planlegge/tilrettelegge situasjoner.
15 Tinmannsvik, Lise (2008) Masteroppgave: Utvikling av hjelpemiddel for hørselshemmede barn, NTNU
31