Selura, AMBIO

Biologisk oppfølging av lokale kalkingstiltak – 

Selura i Flekkefjord kommune 

Stavanger, oktober 2005

Ambio Miljørådgivning AS 

Godesetdalen 10 

4033 STAVANGER 

Biologisk oppfølging av lokale kalkingstiltak – 

Selura i Flekkefjord kommune 

Tel.: 51 95 88 00 

Fax.: 51 95 88 01 

E-post: post@ambio.no 

Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder 

Forfatter: Ulla P. Ledje og Harald Lura 

Prosjekt nr.: 10203, Selura Rapport nummer: 10203-1 

Antall sider: 30 Distribusjon: Åpen 

Dato: 15.10.05 Prosjektleder: Ulla P. Ledje 

Arbeid utført av: Harald Lura, Ulla P. Ledje og Ingvill Røsland 

Stikkord: kalking, forsuring, Selura, Flekkefjord kommune, krypsiv, fisk, planteplankton, dyreplankton 

Sammendrag: 

Resultatene fra undersøkelsene i Selura i 2004 og 2005, sett i sammenheng med tidligere undersøkelser, viser at 

kalkingen stort sett har hatt en positiv effekt og at målsetningen om å få tilbake og opprettholde fiskebestanden i vatnet 

er nådd. 

Vannet har i dag tette bestander av aure og røye. Storauren er kommet tilbake, trolig som et resultat av god rekruttering 

av røye. Småfallen fisk dominerer bestanden, men i følge historiske kilder var dette også tilfelle før forsuringen på alvor 

ble et problem. Den uvanlige dvergformen av røye ble også påtruffet i vannet, og denne har ikke vært registrert side 

1986. 

Kjente gytegrunner som benyttes både av røye og innsjøgytende aure er i bruk, og det ble funnet både rogn og yngel av 

aure på enkelte av disse. Ingen av de kjente gytegrunnene grodd igjen med krypsiv. 

Planktonprøvene viste en sammensetning som er typisk for oligotrofe innsjøer, og få forsuringsfølsomme arter ble 

påvist. 

Kartleggingen av krypsiv viste at den positive utviklingen med tilbakegang mot en mer normal vekstform og utbredelse 

har fortsatt siden undersøkelsen i 2003. I dag finnes det kun kraftige krypsivbestander i et begrenset område i 

Nulandsvika, straks øst for innløpet av Nulandsbekken. De tiltak som eierne av campingplassen har gjennomført har 

vært vellykket, men ressurskrevende. Det har fram til nå ikke vært behov for å repetere tiltakene på områder hvor 

krypsiv har blitt fjernet. 

Det ble tatt enkelte prøver av vann- og sedimentkjemi. Omfanget av disse undersøkelsene var svært begrenset, men 

det ble ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av kalk i sedimenter i Nulandsvika. Det ble derimot påvist høye 

konsentrasjoner av ammonium, et viktig næringsstoff for krypsiv, i sedimenter lengst inn i Nulandsvika. 

Selv om forsuringssituasjonen er blitt betydelig bedret pga av reduserte utslipp i løpet av de siste 20 årene, gjør det 

geologiske forutsetningene på Sørvestlandet at behovet for kalking vil vedvære i lang tid framover. På grunn av mange 

innløp til Selura er båtkalking trolig den beste og mest effektive kalkingsstrategien. For å optimalisere kalkmengdene 

bør en imidlertid utarbeide dybdekart og gjennomføre en bedre kartlegging av vannkjemiske forhold i vannsøylen. 

Forsidebilde: Nulandsvika i Selura. 

2

Forord 

På oppdrag av Fylkesmannen i Vest-Agder har Ambio miljørådgivning gjennomført oppfølgende undersøkelser 

av kalkingen i Selura, Flekkefjord kommune. Feltarbeidet ble gjennomført i 2004 og 2005, og i forbindelse med 

dette har flere personer bidratt både med informasjon og utlån av båt. Vi vil spesielt takke følgende personer: 

Tom Nuland som har stått for båt i Selura, og som også har bidratt med verdifulle opplysninger om utvikling og 

bekjemping av krypsiv i Nulandsvika. Tor Nuland som i lang tid har drevet med fiske i vannet, og som var med 

som kjentmann på befaringen av gyteområdene i Selura. Ragnvald Anderson, som bidro med verdifull 

informasjon om utviklingen og forekomstene av fiskebestandene i vannet, og Arne Johan Hogstad som stilte båt 

til disposisjon for undersøkelsene i Botnevatnet. Videre har Hallvard Berget og Edgar Vegge ved Fylkesmannens 

miljøvernavdeling framskaffet mye av bakgrunnsinformasjonen.

Biologisk oppfølging, Selura AMBIO Miljørådgivning 

INNHOLD 

1 INNLEDNING ...................................................................................................................5 

2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG HISTORIKK.....................................................................5 

2.1 Vannkvalitet og kalking........................................................................................................... 5 

2.2 Fiskebestand ............................................................................................................................. 6 

2.3 Brukerinteresser....................................................................................................................... 6 

2.4 Krypsiv ...................................................................................................................................... 7 

3 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER, 2004-2005 .........................................................8 

4 METODER OG MATERIALE...........................................................................................9 

4.1 Sedimentprøver ........................................................................................................................ 9 

4.2 Vannkjemi................................................................................................................................. 9 

4.3 Plankton .................................................................................................................................. 10 

4.4 Prøvefiske................................................................................................................................ 10 

4.5 Innsjøgytende fisk .................................................................................................................. 10 

4.6 Krypsiv – kartlegging av utbredelse og mudderakkumulering ......................................... 12 

5 RESULTATER ...............................................................................................................13 

5.1 Vann og sedimentprøver........................................................................................................ 13 

5.2 Planktonprøver....................................................................................................................... 14 

5.3 Prøvefiske................................................................................................................................ 16 

5.4 Innsjøgyting ............................................................................................................................ 18 

5.5 Utbredelse av krypsiv............................................................................................................. 20 

6 KALKINGSSTRATEGI...................................................................................................20 

7 DISKUSJON OG SAMMENDRAG ................................................................................21 

REFERANSER.......................................................................................................................23 

VEDLEGG 

4


1 INNLEDNING 

Selura i Flekkefjord kommune har vært jevnlig båtkalket siden 1991. Kalking har hatt som formål å bedre 

forholden for fisk. I tillegg vil kalking også bedre forholdene for andre forsuringsfølsomme dyr og planter. Tiltaket 

har ført til at bestanden av aure og røye har tatt seg opp, og det er nå mye fisk i vatnet. Storauren som ble borte 

utover på 1970-tallet ble igjen registrert i 1991 (Andersen & Vøllestad 1996). I tillegg har forsuringsfølsomme 

planter som trolig forsvant under den verste forsuringsperioden etablert seg på nytt i innsjøen (Brandrud 2000). 

Det er ikke gjort undersøkelser av annen faunaen, men det er sannsynlig at forsuringsfølsomme invertebrater 

også har reetablert seg i vatnet. 

En uønsket sideeffekt av kalkingsvirksomheten har vært en kraftig tilgroing av krypsiv. I begynnelsen på 90-tallet 

var det store, sammenhengende overflatematter på grunnområder. Dette har også medført akkumulering av 

mudder på bunnen i områdene med krypsiv (Brandrud 2000). I enkelte områder i vannet som i Nulandsvika, har 

krypsivvegetasjonen redusert områdets bruksverdi. Dette er spesielt uheldig i forhold til badeområdet og 

vannsportsenteret knyttet til campingplassen. Det har blitt gjennomført tiltak for å redusere problemet i 

Nulandsvika gjennom fysisk fjerning av krypsiv og mudder, samt utlegging av skjellsand både for å fjerne krypsiv 

på deler av arealet og for å hindre retablering av ny krypsivvegetasjon. Skjellsanden ble lagt ut i 1997. 

I perioden etter 1991 har det blitt observert en generell tilbakegang av krypsiv i alle deler av Selura, også der det 

ikke har blitt gjennomført tiltak, men tilbakegangen i Nulandsvika var ikke så markert som i resten av vatnet. 

Tilbakegangen startet med at vitaliteten til krypsivet først ble redusert uten at arealdekningen endret seg. Deretter 

visnet mye av krypsivet slik at arealdekningen også generelt avtok (Brandrud 2000). 

Med bakgrunn i kalkingshistorien og den biologiske utviklingen i Selura vurdert i forhold til rekreasjon- og 

næringsinteressene i vatnet satte Fylkesmannen i Vest-Agder derfor i gang en biologisk oppfølging av Selura i 

2004. Målsetningen med undersøkelsen var både å beskrive status, særlig med tanke på fisk og krypsiv, men 

også å vurdere framtidig kalkings-/avsyrningsstrategi og behovet for tiltak i forhold til brukerinteressene. Det ble 

utført noen parallelle undersøkelser i et ukalket vann for å vurdere resultatene i forhold til en referanse. 

Undersøkelsene skulle ha spesielt fokus på sedimentering av kalk, krypsiv/-mudderproblematikk, storaure og 

rekreasjon og næringsinteresser. 

2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG HISTORIKK 

2.1 Vannkvalitet og kalking 

Selura har et vannareal på 6 km 2 og et nedbørfelt på ca. 45 km 2 . Gjennomsnittlig avrenning i nedbørfeltet er ca. 

48 l/s/km 2 . Innsjøen, har i likhet med mange andre innsjøer på Sørvestlandet vært preget av forsuring. I 1974 ble 

pH målt til 5,03. I følge Andersen (1982) lå pH innenfor et intervall mellom 4,7-5,2 i begynnelsen på 80-tallet. 

Ledningsevnen i samme periode lå mellom 4-5 mS/m. Det foreligger lite informasjon om innholdet av labilt 

aluminium før kalkingen, men målinger utført i 1984 (Andersen & Vøllestad 1996) viste konsentrasjoner mellom 

100-180 µg/l. 

Selura har blitt kalket i større målestokk siden 1985 (Andersen & Vøllestad 1996). Det har blitt benyttet mellom 75 

og 155 tonn kalk årlig. De 6 første årene ble kalken kun spredd ved Nulandsvika og to andre bukter nord i 

vatnet. Mengdene som da ble benyttet varierte fra 75-155 tonn. Deretter har kalkingen i hovedsak foregått i 

hovedbassenget, langs den østre stranden og i områdene rundt Storøya. Siden begynnelsen på 90-tallet har en 

unngått å spre kalk på grunne områder. Spredning av kalk i Nulandsvika ble imidlertid ikke helt avsluttet før i 

andre halvdel av 90-tallet (T. Nuland, pers. medd.). Kalkmengdene som er brukt siden 1991 varierer mellom 90- 

140 tonn, og pH ligger i dag mellom 6,0 og 6,3. 

I tillegg til båtkalking av Selura kalkes også Netlandsvatnet, som drenerer til Nulandsbekken, med båt. Videre 

legges det ut skjellsand i flere av innløpsbekkene. 

5


En sammenstilling av målte vannkjemiverdier i ukalkede innsjøer i Vest-Agder (Bang 2004) viser at den generelle 

forsuringsutviklingen i fylket har vært positiv. En sammenstilling av pH-målinger utført i 1983 sammenlignet med 

resultater fra 2003 (og i enkelte tifeller fra 2001) viser at pH har økt, og median i 2003 er 5,52. Situasjonen er best 

i sydøstre deler av fylket. I Flekkefjord kommune viser sammenstillingen at pH har steget med 0,2-1,2 enheter, 

med en medianverdi for 11 undersøkte lokaliteter på 0,4. Median pH-verdi lå i 2003 på 5,1 basert på 

undersøkelser på 19 lokaliteter. 

Det finnes få opplysninger om vannkvalitet i ukalkede innløpsbekker til Selura, men en måling fra Netlandsvatnet 

som renner ut i Nulandsbekken ga et resultat på 5,2 i september 2001 (Bang 2004). 

2.2 Fiskebestand 

I Selura finnes det tre fiskearter; aure, røye og ål. I tillegg finnes det fiskespisende storaure i vannet. Det er også 

fanget stor fiskespisende røye. Oppvandring av aure og røye til vannet forhindres av en foss. Det er utført flere 

fiskebiologiske undersøkelser i Selura, både før og etter kalking. I det følgende sammenfattes resultater fra 

vurderinger og undersøkelser som er gjort fra 1977-1996 (Andersen 1982, Andersen, Muniz & Skurdal 1984, 

Vøllestad & Andersen 1985 og Andersen & Vøllestad 1996). 

Forsuringen førte til at både røye og aure bestandene begynte å gå tilbake i begynnelsen av 60-tallet, og i 

begynnelsen på 70-tallet var forsuringseffekten på fiskebestandene tydelig. Storauren, også kallet ”lugg”, forsvant 

da helt fra vannet (Andersen Vøllestad 1996). 

Før forsuringen på alvor ble et problem i Selura hadde vannet en tett bestand av røye og aure. Undersøkelser fra 

1976 viste en svært tett røyebestand, maksimal lengde på røyen ble da målt til 21 cm. I 1982 hadde maksimal 

lengde økt til 31 cm, og over 57% av bestanden var over 21 cm lang. Dette mønsteret gjenspeilet seg i 

aldersfordelingen, på grunn av svekket rekruttering var over 40% av røyen over 10 år mens tilsvarende tall 

registrert i 1976 var 4%. Maksimumsalderen hadde i samme periode økt fra 12 til 16 år (Andersen, Muniz & 

Skurdal 1984). 

Auren i Selura gyter både i tilløpsbekken og på grunner i innsjøen. Den viktigste gyteplassen er Nulandsbekken, 

som renner inn i Selura sør i Nulandsvika. Før kalkingen startet var både innsjøgytende og bekkegytende aure 

påvirket av forsuring. Også her ble det registrert en økt gjennomsnittlig lengde på fisken fra 1978 til 1985. Denne 

effekten forsvant noen år etter kalking. Aldersfordelingen forandret seg også med endret vannkvalitet. Data fra 

1939 viste at aure i aldersklassene 3, 4 og 5 år dominerte. 1978 dominerte 2- åringer aurebestanden, men 

andelen eldre fisk var økt i forhold til 1939. 1983-1985 hadde i eldre aldersgrupper utgått, og 3-åringer dominerte. 

Etter kalkingen var det fortsatt 3 åringer som dominerte, og bestandstettheten hadde økt betraktelig siden 1985. 

Dette var mest tydelig i hovedbassenget. I Nulandsvika resulterte fiskeundersøkelsene ikke i større fangster etter 

kalkingen (Andersen & Vøllestad 1996). 

Storauren ble igjen registrert i Selura i 1991. Dette sammenfaller godt med at røyebestanden hadde tatt seg opp, 

og igjen var karakterisert av en tett bestand med småfallen fisk som storauren kan predatere på. Fiskespisende 

aure finner en nå i aldersgruppene 4 og 5 år (Andersen & Vøllestad 1996). 

2.3 Brukerinteresser 

Friluftsliv og turisme 

Selura er viktig både for lokalt friluftsliv og turisme. Egenes camping, som ble etablert allerede på 30-tallet, ligger 

på Eikenes som avgrenser Nulandsvika i nord (se fig. 2.1). Anlegget har plass til ca. 180 vogner/telt, og tilbyr i 

tillegg leiligheter og hytter til utleie. De store sandavsetningene som lå på Eikenes har også sørget for fine 

naturlige sandstrender både nord og sør for Eikenes. I tillegg til bading er fisking, roing og padling populære 

aktiviteter med utgangspunkt i campingplassen. 

I 2002 var det offisiell oppstart av kabelbanen for vannski og wakeboard. Den ligger i den østre delen av 

Nulandsvika. Dette var den første banen i sitt slag i Norge. Videre ligger det en rekke hytter og fritidsboliger både 

rundt Selura og på øyene i vatnet. 

6


Figur 2.1. Egenes camping i Selura. 

Campingen ligger på bunn av et 

tidligerere sandtak. 

(bilde fra www.egenes.no) 

Fiske 

Garnfiske på Storegrunnen, en grunne hvor både røye og innsjøgytende aure gyter, om høsten har foregått i 

mange år. Regler for fisket finnes i utskiftningsforretningen fra Nuland gård fra 1903 (Andersen 1982). Av reglene 

framgår det at fisket senhøstes er strengt regulert, noe som tyder på at det hadde stor betydning for grunneierne. 

Også i dag fiskes det årvisst etter aure på de to kjente gytegrunnene; Storegrunna og Smiegrunna. Det foregår 

imidlertid ikke kommersielt fiske i vatnet, men det faktum at storauren er tilbake gjør fritidsfisket ekstra attraktivt. 

Vannkraft 

Det produseres vannkraft på fallet fra Stemholen, som ligger vest for E39 straks nord for Drangeid. Tidligere 

sørget en terskel for at vannnivået i Selura lå ca. 0,5 m over vannnivået i Stemholen, men denne terskelen er nå 

fjernet, og Stemholen er i praksis en vik i Selura. Tapping av vann for drift av kraftverket fører til at Selura kan 

være senket ca 1,5 m under tillatt flomvannivå i tørre perioden på sommeren. I perioder med stor nedbør er det 

ikke uvanlig at vannivået i vannet stiger over tillatt flomvannivå. Lavvannstand for Selura er ikke fastsatt. 

Reguleringseffektene blir særlig merkbare i den langgrunne områdene, som for eksempel deler av Nulandsvika. 

2.4 Krypsiv 

Krypsiv (Juncus supinus=bulbosus) er en vanlig forekommende plante i kystnære områder så langt opp som til 

Vesterålen. Planten er variabel, og forkommer både på fuktig, mager jord og i næringsfattige innsjøer og elver. På 

bølgepåvirkede strender er planten liten, sjelden høyere enn 10 cm, men i rolige deler av innsjøen og 

stilleflytende elver kan den danne trådtunne, men rikt forgreinede undervannskudd som kan gi opphav til tett 

sammenfiltrede bestander. Plantene kan da bli inntil 3 m lange, og kraftig tilgroing kan skape problemer for 

bading, båttraffik og fiske (Hindar et al. 2003). 

Krypsiv trives meget godt i svakt strømmende vann, men vokser og i innsjøer og elver med strømhastigheter helt 

opp mot 50 cm/s. Røttene må ha feste i substrat som sand/grus eller finere mudder. Der krypsiv har etablert seg 

har det ofte vist seg at den kan modifisere substratet på voksestedet ved at den filtrerer og sørger for 

sedimentasjon av organisk materiale, spesielt in innsjøer og stilleflytende partier i elver (Hindar et al. 2003). 

Spesielt har problemvekst av krypsiv blitt assosiert med kraftregulering (endring i hydrologi/islegging) og kalking 

(tilførsel av kalk til sedimentoverflaten/endret næringstilgang) (Hindar et al. 2003). Uønsket, kraftig vekst av 

krypsiv er observert i en rekke kalkede vann i Vest-Agder og Rogaland (Brandrud 1995), spesielt på 90-tallet 

hvor bestandene dannet store overflatedekkende såter. Årsakssammenhengen er ikke helt klarlagt, men det 

synes å være en kombinasjon av klima (milde nedbørrike vintrer), kalking og ustabil og variabel vannkvalitet i de 

første årene etter kalking (Johansen 2005). Roelofs et al. (1994) mente også å påvise at endringer i 

7


porevannskjemien i sedimenter i kalkede vann var en viktig årsak til kraftig framvekst av krypsiv. Endringen i 

vannkvaliteten i vannsøylen var av mindre betydning. Høye konsentrasjoner av CO2 i porevannet i sedimentene 

ble påvist i kalkede vann, men ikke i sure referansesjøer. CO2-konsentrasjonene i vannsøylen viste derimot, og 

som forventet, motsatt mønster. 

Omkring 1990 skjedde det en meget kraftig framvekst og tilgroing av krypsiv i Selura, og da spesielt i Nulandsvika 

hvor planten dekket store arealer (Brandrud 2000). Også i Svinevika og Eidsvika, de to vikene som ligger ved 

Drangseid, var det massive overflatematter. Fra 1993 ble det registrert en markert reduksjon i vitaliteten av 

krypsivet, både i Nulandsvika, Eidsvika og Svinevika. Arealdekningen var imidlertid relativt upåvirket. I den 

senere delen av 90-tallet var det klar tilbakegang av krypsivbestandene i Eidsvika og Svinevika, men 

overflatemattene i Nulandsvika klarte seg betydelig bedre (Brandrud 2000). 

Badeplassene i Nulandsvika var kraftig tilgrodd, og akkumulering av store mengder bløtt mudder i bestandene 

medførte en sikkerhetsrisiko for de badende ved campingplassene. Mudderet hadde samme karakter som 

kvikksand, og kunne danne 0,5-1 meter tykke lag. Badeplassene ble gradvis ubrukelige til tross for 

dugnadsinnsatser for å holde vegetasjonen borte, og i 1997 så eieren av campingplassen seg nødt til å iverksette 

omfattende tiltak. Det ble lagt ut 200 billass (1830 m 3 ) skjellsand i Nulandsvika fra Eikenes til Nuland. Krypsiv og 

mudder ble skrap ut mot større dyp før skjellsanden ble lagt på. Det ble lagt ut skjellsand helt ut til 1,5 m dybde, 

dvs i et område på 10-15 m ut fra stranden (Brandrud 2000). Det ble gjort oppfølgende undersøkelser i 1997 og 

1998. Krypsiven har ikke reetablert seg på skjellsandbunn. Derimot etableres det algfiltmatter på skjellsanden, 

men disse lar seg lett fjerne med mekanisk omrøring av substratet (T. Nuland, pers. medd.). Det har fram til nå 

ikke vært problem med krypsiv i de områder hvor det er lagt ut skjellsand, og det er heller ikke lagt ut ny sand i 

disse områdene (T. Nuland, pers. medd.). 

I forbindelse med etableringen av vannskibanen i Nulandsvika ble det meste av de store gjenværende 

krypsivbestandene utenfor badestranden fjernet. Over 7000 m 3 med mudder og slam ble pumpet opp. T. Nuland 

(pers. medd.) estimerer at det gjenstår ca. 2-3000 m 3 med mudder for å fjerne det siste gjenstående store 

bestandene lengst sør i Nulandsvika. 

I tillegg til at en ved bruk av skjellsand igjen fikk etablert fine badestrender, bidrar skjellsanden til å nøytralisere 

surt vann. 

I 2003 ble deg gjennomført oppfølgende undersøkelser av krypsivbestander i av kalkede og ukalkede vann 

(Johansen 2005). De ble da registrert spredte, nyere såter helt sør i Nulandsvika, men ingen overflatematter. 

Bestandene var vitale med god vekst av årsskudd som viste at forholdene for vekst fortsatt var gode i dette 

området. Store deler av viken er imidlertid preget avtiltakene for å fjerne plantene. I Eidsvika var det til dels store 

mengder med inaktivt ”dødt” krypsivmateriale på bunne der hvor det tidligere var bestander i overflaten. I 

Svinevika var det bare små rosettplanter hvor enkelte hadde dannet årsskudd på grunt vann. De ble funnet få 

rester av gamle bestander, men også her var det gjort tiltak i form av anleggelse av badeplass. Johansen (2005) 

konkluderte like fullt med at det syntes å være en klar nedgang i forekomstene av frisk og vital krypsiv i Selura. 

3 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER, 2004-2005 

Undersøkelsene i 2004-2005 inkluderte vann- og sedimentkjemi, prøvefiske og kartlegging av innsjøgyting, 

kartlegging av utbredelse av krypsiv samt analyser av dyre- og planteplanktonsammensetningen. Det ble utført 

noen parallelle undersøkelser av vann- og sedimentkjemi samt kartlegging av krypsivutbredelse i Botnevatnet, 

som er et ukalket vann som inngår i SFTs utvalg av ukalkede referansevann. Kartet i figur 3.1 viser Selura og 

Botnevatnet. 

Formålet med vann- og sedimentundersøkelsene var å undersøke om sedimenter i grunnområder er anriket med 

kalk. l tillegg ble det tatt prøver for å vurdere eventuelle forskjeller i konsentrasjoner av næringssalter i og utenfor 

områder med krypsiv i kalket og ukalket miljø. Utbredelse og vekstform av krypsiv i Botnevatnet og Selura ble 

kartlagt, og i Selura ble det også gjort enkle målinger av mudderansamling i krypsivbestandene. 

8


Selura ble prøvefisket med bunn- og flytegarn, og det ble samtidig tatt dyre- og planktonprøver for analyse av 

artssammensetningen. Kjente områder med innsjøgyting ble undersøkt, både med tanke på å se om disse fortsatt 

ble brukt og for å se om krypsivbegroing eventuelt var et problem her. 

Botnevatnet 

X 

Figur 3.1. Kart som viser Selura og Botnevatnet 

4 METODER OG MATERIALE 

4.1 Sedimentprøver 

Det ble tatt sedimentprøver 06.10.04 ved hjelp av en vanlig kjerneprøvetaker. For analyse av kalsium i sediment 

ble det tatt prøver på 2 og 4 m dyp i Selura og referansevatnet Botnevatnet. I Selura ble det tatt flere parallelle 

prøver (5) på hvert dyp, og disse ble slått sammen til en prøve. Årsaken til dette var å fange opp en eventuell 

variasjon som skyldes ujevn spredning av kalk. I det ukalkede Botnevatnet ble det kun tatt én prøve pr. dyp. Det 

antas her at kalsiuminnholdet i sedimentet vil være mer homogent fordelt siden det ikke tilføres kalsium via 

kalking. Kun den øverste centimeteren av sedimentsøylen ble tatt ut for analyse. 

Det ble også tatt prøver 06.10.04 for analyse av fosfat og ammonium i porevannet i sedimentet. Det ble da tatt ut 

egne sedimentprøver på 2 m dyp i og utenfor områder med krypsiv i Selura. I dette tilfellet ble det tatt ut en prøve 

i hvert prøvepunkt. I Botnevatnet ble det bare tatt en prøve fra sedimenter utenom krypsivforekomster. 

4.2 Vannkjemi 

Det ble tatt vannprøver med Ruttnerhenter, ca. 0,5 m over bunn på de samme stedene der det ble tatt ut 

sedimentprøver for kalsium- og næringssaltanalyser. Alle analyser av vann og sediment ble utført av M-lab i 

Stavanger. M-lab er akkrediterte for samtlige aktuelle analyser unntatt analyse av kalsiuminnhold i sediment. Her 

ble det benyttet analyse som er i henhold til standard prosedyre (NS4770). 

9 

X


4.3 Plankton 

Dyreplankton 

Prøvene ble tatt med planktonhåv med maskevidde på 100 µm og diameter på 30 cm. Det ble tatt ett vertikalt 

håvtrekk i pelagialsonen og ett horisontalt håvtrekk i littoralsonen i hovedbassenget og i Nulandsvika (se fig. 4.1). 

For innsamling av prøve i littoralsonen ble planktonhåven trukket etter båten i ca. 30 m. De horisontale håvtrekket 

i hovedbassenget ble trukket fra 30 m dyp og opp til overflaten, mens tilsvarende dyp i Nulandsvika var 25 m. De 

innsamlede prøvene ble konservert med Lugols løsning i felt, for senere bestemmelse under lupe og lysmikroskop. 

Planteplankton 

Planteplanktonprøvene ble tatt ut fra en samleprøve (0-2 m) i pelagialen på samme stasjoner som 

dyreplanktonprøvene. Cirka 100 ml ble tatt ut, og konservert med Lugols løsning i felt. På laboratorium ble 20 ml 

av hver prøve satt til sedimentering i 24 timer i tellekammer (Utermøhl kammer). Prøven ble deretter artsbestemt 

og målt for biomasseberegninger i omvendt mikroskop. 

4.4 Prøvefiske 

Det ble utført en fiskeundersøkelse der det ble benytte 9 bunngarn og 2 flytegarn (se fig. 4.1). Bunngarna bli satt i 

tre lenker som dekket dybdeintervallet 0-50 m. Dybdeforholdene variert mellom de tre stasjonen. Flytegarna ble 

satt på en stasjon og fisket i dybdeintervallet mellom 0-5 og 5-10 m. Garnene som ble benyttet var av 

fleromfarsgarn (også kalt oversiktsgarn eller Nordiske prøvegarn), og sammensatt av følgende maskevidder: 

Tabell 4.1. Sammensetning av prøvefiskegarn. Maskestørrelsene er oppgitt i mm, målt langs tråden fra knute til knute. 

Bunngarn og flytegarn 

43 

19,5 

6,25 

10 

55 

8 

All fisk ble veid, lengdemålt og artsbestemt. Det ble tatt skjellprøver av aure for alders- og vekstanalyser. All fisk 

ble åpnet for vurdering av kjøttfarge, grovbestemmelse av mageinnhold og bestemmelse av kjønn og 

gytestadium. Det ble tatt otolitter av røye, men pga begrensede prosjektmidler ble ikke røyen aldersbestemt. 

Materialet er imidlertid arkivert for mulig senere bruk. 

4.5 Innsjøgytende fisk 

En del av aurebestanden og all røya i Selura benytter visse grunnområder i innsjøen som gyteplass (Andersen 

1982). Noen av gyteplassene ligger så grunt at krypsiv kan utnytte områdene og derfor potensielt ødelegge eller 

påvirke gyteplassene og dermed også påvirke gytingen negativt. Det er spesielt to steder som er velkjente 

gyteplasser for aure. Dette er Storegrunnen nord-øst for Eikeneset der auren og røya gyter på 4-5 m dyp og 

Smiegrunnen i ved Nuland der auren gyter på 1,5-2,5 m dyp (Andersen 1982, Rangvald Andersen og Tor Nuland, 

pers. medd.). Gytegrunnene er vist i figur 4.1. 

10 

12,5 

24 

15,5 

5 

35 

29


Storegrunnen 

Vik ved Eikenes 

Smiegrunnen 

Figur 4.1. Stasjoner for planktontrekk og prøvefiske i Selura oktober 2004. 

Bunngarn 

Flytegarn 

Plankton, pelagial 

Plankton, littoral 

Gytegrunner 

Når fisken gyter på bunnen renskes substratet og gytegropene kan observeres som lyse flekker. Etter hvert som 

flere fisk benytter større gyteområder renskes hele gyteområdet ved at fisken gyter på stadig flere steder, også 

der andre fisk har gytt tidligere (Andersen 1982). Det er derfor mulig å påvise at gyteområdene har blitt benyttet 

lenge etter at gytingen er gjennomført. 

Gyteplassene ble undersøkt 06.04.2005. Formålet var å undersøke om gyteplassene hadde blitt benyttet høsten/ 

vinteren 2004, og om det var krypsiv på gyteplassen som eventuelt kunne påvirke gytingen. Det ble benyttet båt 

og vannkikkert til undersøkelsen. Sikten og lysforholdene gjorde at det ikke kunne gjøres observasjoner på 

Storegrunnen. Det var god sikt ned til 2-3 m. På den grunneste delen av gyteplassen ved Nuland der det kunne 

11


vades ut ble det tatt noen stikkprøver fra gytegropene ved hjelp av bunnprøvehov. Gytesubstrat og egg/yngel ble 

fanget i hoven ved å sparke forsiktig med foten i gytegropene og føre hoven inn mot vannstrømmen. 

Tor Nuland, som har svært god kunnskap om innsjøgytingen, var med som kjentmann for å påvise eksakt 

lokalisering av gyteplassene. Han viste også et mindre gyteområde i vika nord for Eikeneset vest for 

Storegrunnen. Tor Nuland fisker årvisst etter aure på både Storegrunnene og Smiegrunnen. Han kunne derfor gi 

informasjon fra tidligere år om fiskens bruk av gyteplassene, fisket på disse lokalitetene, samt forekomster av 

krypsiv. 

4.6 Krypsiv – kartlegging av utbredelse og mudderakkumulering 

Områder med krypsivbestander bli registrert fra båt ved hjelp av vannkikkert, beskrevet og tegnet inn på kart. 

Kartleggingen ble utført 06.09.05. I Selura omfattet undersøkelsen strandnære områder i Nulandsvika og 

badeplassen på nordsiden av Egenes camping samt hele den vestre delen av vannet (se fig 4.2). I Botnevatnet 

omfattet kartleggingen hele den ytre delen. Den indre, østre viken ble ikke undersøkt i september 2005, men det 

ble ikke registrert store krypsivforekomster her ved sediment- og vannkjemiprøvetakingene i oktober 2004. 

Mudderakkumulering ble målt ved at en målepinne ble stukket gjennom sedimentene til en nådde grus/steinbunn. 

Tykkelsen på mudderlaget ble avlest vha av vannkikkert. 

12 

Figur 4.2. Områdene vest for linjen ble undersøkt 

for utbredelse av krypsiv


5 RESULTATER 

5.1 Vann og sedimentprøver 

Tabell 5.1 viser resultatene fra analyser av kalsium i sediment og forsuringsparametere målt i vannprøve tatt 0,5 

m over bunn på samme prøvetakingspunkt. Det ble ikke registrert forhøyede kalsiumverdier i de prøver som ble 

tatt i Nulandsvika i oktober 2004 i forhold til det som ble registrert i Botnevatnet. Relatert til SFTs tilstandsklasser 

for vannkvalitet lå pH i Nulandsvika i klasse II – god vannkvalitet, men alkalitet lå i tilstandsklasse III - mindre god 

vannkvalitet. I Botnevatnet ble det målt en pH-verdi på 5,2, noe som tilsvarer tilstandsklasse IV – dårlig 

vannkvalitet. CO2-konsentrasjonene ble beregnet fra tabell (Enell 1980). For pH-verdier under 6 foreligger det 

ikke beregningstabeller, men CO2-konsentrasjoner i vann øker med synkende pH. 

Tabell 5.1. Kalsium i sediment og forsuringsparametere målt i vannprøve tatt 0,5 m over bunn på samme stasjoner, 06.10.04 

Parameter Nulandsvika (Selura) Botnevatnet 

Dyp 2 m 4 m 2 m 4 m 

Ca (mg/kg) 3230 3380 3770 3890 

pH 6,3 6,3 5,2 

Alkalitet (mmol/l) 0,030 0,030 3,4 

Flaske knuste 

på lab 

Det ble tatt vann- og sedimentprøver I og utenfor krypsivbestander I Nulandsvika og Botnevatnet. Prøvene ble 

tatt på 2 m dyp. Sedimentene i krypsivbestanden i Botnevatnet var alt for hardt for sedimentprøvetaking. Her 

vokste plantene på et eksponert strandområde med sand og grusbunn. Resultatene er presentert i tabell 5.2. 

Tabell 5.2. Resultater fra analyser av porevann og vann i og utenfor krypsivbestander i Selura og Botnevatnet, 06.10.04 

Vannfase Parameter 

Nulandsvika, Selura 

I krypsiv Utenfor krypsiv 

Botnevatnet 

I krypsiv Utenfor krypsiv 

Porevann i PO4-P (µg/l) 99 134 For hardt 

22 

sediment NH4-N (µg/l) 370 1600 

sediment 680 

Tot-P (µg/l) 7 7 7 61 

Vannfasen Tot-N (µg/l) 363 369 375 518 

PH 6,3 6,3 5,6 5,2 

Alkalitet (mmol/l) 0,030 0,030


dette området, og her ligger også et par hus. Lave konsentrasjoner av ammonium i krypsivbestandene kan 

indikere at stoffet er tatt opp i plantene. Det ble registrert lavere ammoniumskonsentrasjoner i krypsivområdene i 

Nulandsvika enn i området uten krypsiv i Botnevatnet, noe som evt. kan tolkes som om at opptaket av ammonium 

i de store krypsivbetandene er markert. 

5.2 Planktonprøver 

Planktonprøvene ble tatt i forbindelse med prøvefisket den 6. oktober 2004, og gjenspeiler med dette kun 

situasjonen på sen høst. Det foreligger ingen opplysninger om planktonsamfunnene fra andre prøvetakinger, 

verken før eller etter kalkingen startet. 

Dyreplankton 

Det ble tatt prøver i pelagial og littoral i selve hovedbassenget i Selura og i Nulandsvika. Vannlopper (Cladocera) 

er forsøkt bestemt så langt som mulig, mens Copepodene kun er skillet i de to hovedgruppene Calanoida og 

Cyclopoida. Hjuldyr (Rotatorier) er bestemt så langt som mulig, men denne gruppene tåler ikke konservering like 

bra som de øvrige og det er derfor sannsynlig at noen grupper er oversett. 

Bosmina longispina og Holopedium gibberum er vanlige og ofte dominerende vannloppe-arter (Cladocerer) i sure 

innsjøer i Skandinavia. Daphnier er minst tolerante til lav pH, og deretter følger Cyclopoide Copepoder. 

Ved prøvetakingstidspunktet i Selura var Bosmina longispina og Ceriodaphnia reticulate de vanligst 

forekommende Cladocerene. Holopedieum gibberum ble kun registrert med få eksemplar i prøvene fra 

Nulandsvika. De ble ikke registrert noen Daphnier i prøvene, men den planktoniske rovformen Leptodora kindti, 

som er en pH-følsom art, ble registrert i pelagialen både i hovedbassenget og i Nulandsvika. 

Calanoida copepoder dominerte over de cyclopoida i alle prøver, men et fåtall Cyclopoida copepoder ble 

registrert i littoralprøven. 

Keratella cochlearis, Collotheca sp. og Conchilius sp. var de vanligst hjuldyrene, og ble registrert i til dels store 

mengder i begge bassengene. Dette er grupper som er vanlige i oligotrofe innsjøer. 

Tabell 5.3 viser en sammenstilling av antall taxa og individer i de ulike prøvene. Vedlegg 1 inneholder en 

artsoversikt. 

Tabell5.2. Totalt antall dyreplankton (taxa og individer) i Selura, 06.10.05. 

Selura (hovebassenget) Nulandsvika 

Littoral Pelagial Littoral Pelagial 

(30 m) (0-30 m) (30 m) (0-25 m) 

Totalt antall arter/grupper Cladocerer 

7 

5 

6 

6 

Antall individer Cladocerer 

226 

130 

110 

>1340 

Antall individer Cladocerer og Copepoder 

TOTAL 

706 

785 

150 

>1575 

Antall arter/grupper 

15 

12 

15 

14 

Antall individer 

>4 400 

1081 

729 

>17 000 

Som det framgår av tabellen er artsantallet i de forskjellige prøvene likt, mens individtettheten varierer. I 

pelagialprøven i Nulandsvika ble det registrert over 1300 Bosmina longispina, og det er disse som bidrar til 

individtettheten i den prøven. De dominerende hjuldyrene forekom i enkelte prøver i store mengder. 

Generelt sett er diversiteten lav, og antall arter/grupper av Cladocerer var i alle prøver ved prøvetakingstidspunktet. 

Bortsett fra Leptodora kindti ble ingen forsuringsfølsomme arter registrert. Det store beitetrykket, 

framfor alt fra røye kan imidlertid være en årsak til at litt større krepsdyr som Daphnia ikke ble påtruffet. 

Predasjonstrykket på disse er stort. Artsammensetningen er typisk for oligotrofa innsjøer. 

14


Planteplankton 

Tabell 5.4 viser total biomasse fordelt på gruppe og antall taxa registrert i hovedbassenget og i Nulandsvika. En 

fullstendig artsliste finnes i vedlegg 2. 

Biomasseverdien er typisk for en oligotrof innsjø, hvor gjennomsnittlige verdier basert på undersøkelser av 100 

norske innsjøer er oppgitt å ligge mellom 120-400 mm 3 /l (maks volum 200-700 mm 3 /l) (Brettum 1989). 

Tabell 5.4. Total biomasse og antall taxa, planteplanktonprøve (0-2 m) i Selura, 06.10.04 

Hovedbassenget Nulandsvika 

Gruppe Biomasse 

(mm3 Antall individer Biomasse 

/l) 

(mm3 Antall individer 

/l) 

Cyanophyceae (blågrønnalger) 0,001 (0,3 %) 415 0,001 (0,3 %) 735 

Cryptophyceae (svelgflagellater) 0,070 (21 %) 66 0,019 (5 %) 39 

Chrysophyceae (gullalger) 0,066 (20 %) 497 0,025 (6 %) 274 

Bacillariophyceae (kiselalger) 0,095 (29 %) 194 0,149 (38 %) 273 

Dinophyceae (fureflagellater) 0,079 (24 %) 154 0,138 (35 %) 96 

Euglenophyceae 0,004 (1 %) 5 0,029 (7 %) 20 

Chlorophyceae (grønnalger) 0,018 (5 %) 376 0,028 (7 %) 357 

SUM 0,333 1707 0,388 1794 

Antall taxa 31 23 

Blågrønnalgene var dominert av Merismopedia sp. (tenuissima) som, i motsetning til de andre fleste blågrønnalger, 

er en god indikator på næringsfattige, oligotrofe vannmasser (Brettum 1989). Blant gullalgene dominerte en 

annen art som indikerer oligotrofe forhold, Dinobryon suecicum. Fureflagellatene var dominert av arten 

Peridinium umbonatum, som er en art som er vanlig i svært sure lokaliteter (Lindstrøm et al. 2004). Cyclotella sp. 

dominerte blant kiselalgene. Flere Cyclotella arter er vurdert å være følsomme overfor forsuring (Lindstrøm et al. 

2004). Det ble ikke registrert noen grønnalger som er vurdert å være mindre følsomme for forsuring. 

Det er litt forskjell i hvilke grupper som dominerer biomassesammensetningen i hovedbassenget og i 

Nulandsvika. Stor prosentvis andel gullalger er i de fleste tilfeller en god indikator på næringsfattige, oligotrofe 

vannmasser. Andelen av denne gruppen var noe mindre i Nulandsvika, men sammensetningen i øvrig her 

indikerer ikke mer næringsrike forhold sammenlignet med i hovedbassenget. Da planteplanktonsammensetningen 

varierer over året, vil én prøve heller ikke være tilstrekklig for å vurdere eventuelle forskjeller i 

vannkvalitet. Artssammensetningen i oktober viser imidlertid generelt av Selura har et planteplanktonsamfunn 

som er dominert av arter og grupper som er tolerante overfor forsuring og som indikerer oligotrofe forhold. Figur 

5.1 illustrerer biomassefordelingen på de to prøvetakingspunktene. 

Hovedbassenget, biomasse planteplankton 

(mm3/l) Cyanophyceae 

(blågrønnalger) 

Cryptophyceae 

Chrysophyceae 

(gullalger) 

Bacillariophyceae 

(kiselalger) 

Dinophyceae 

(fureflagellater) 

Euglenophyceae 

Chlorophyceae 

(grønnalger) 

Figur 5.1. Biomassefordeling på forskjellige planteplanktongrupper i Selura, 06.10.04 

15 

Nulandsvika, biomasse planteplankton (mm3/l) 

Cyanophyceae 

(blågrønnalger) 

Cryptophyceae 

Chrysophyceae 

(gullalger) 

Bacillariophyceae 

(kiselalger) 

Dinophyceae 

(fureflagellater) 


Chlorophyceae 

(grønnalger)


5.3 Prøvefiske 

Prøvefisket ble utført natt mellom 6. og 7. oktober, 2004. Det ble satt 3 bunngarn i en lenke i Nulandsvika, og 2 

flytegarn samt 6 bunngarn fordelt på 2 lenker i hovedbassenget i Selura. Total fangst var 31 røye og 19 aurer. 

Tabell 5.5 sammenfatter resultatene fra prøvefisket. Det er skilt mellom fangst på bunngarn og flytegarn. 

Fordelingen av fangsten på garna er vist i tabell 5.6. 

Tabell 5.5. Sammenstilling av resultatene fra prøvefisket, 6-7/10-04 

Type garn Art Antall Gjennomsnittlig 

Gjennomsnittlig 

Vekt største eks 

vekt (g) 

kondisjonsfaktor 

(g) 

Fangst på Aure 18 56 0,87 137 

bunngarn Røye 27 35 0,77 74 

Fangst på Aure 1 (0,83) 55 

flytegarn Røye 4 37 0,76 40 

Fangsten besto utelukkende av småfallen fisk, og kondisjonsfaktoren var lav. Største fisk som ble tatt var en aure 

på 24,2 cm som veide 137 gram. 

Tabell 5.6. Fangst pr. garn. Bunngarna er satt i lenker på tre garn, hvor lenke a er nærmest land og lenke c lengst ut. 

Nulandsvika Selura (hovedbassenget) 

Art 

Bunngarn 1 (0-23 m) Bunngarn 2 (0-27 m) Bunngarn 3 (0-50 m) Flytegarn 

a b c a b c a b c 0-5 m 5-10m 

Aure 11 4 0 0 1 0 1 0 0 1 0 

Røye 3 12 3 4 4 2 0 0 0 1 3 

Mesteparten av fangsten ble tatt på bunngarna som ble satt i Nulandsvaika. Hele 79% av auren og 58% av røyen 

ble tatt her. 

Figur 5.2 viser lengdefordeling for aure og røye tatt på bunn- og flytegarn. Auren som ble tatt på flytegarn er ikke 

vist på diagram, men denne fisken var 18,8 cm lang og veide 55 gram. 

prosent 

prosent 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

50 

80 

110 

140 

Selura - Bunngarn - Aure 

170 

Lengdefordeling 

Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 18 

50 

200 

230 

260 

290 

lengde, mm 

320 

350 


Selura - Flytegarn - Røye 

380 

410 

Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 

4 

80 

110 

140 

170 

200 

230 

260 

290 

lengde, mm 

320 

350 

380 

410 

440 

4 

440 

470 

470 

16 

prosent 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

50 

80 

110 


Selura - Bunngarn - Røye 

Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram = 27 

140 

170 

200 

230 

260 

290 

lengde, mm 

Figur 5.2. Lengdefordeling, aure og røye tatt på bunn og 

flytegarn i Selura 07.10.04. 

320 

350 

380 

410 

440 

470


Det ble fanget aure i lengdeintervallene 9-24 cm. Røyefangsten lå stort sett innenfor de samme lengde- 

intervallene men fordelingen var mindre spredd. 

Figur 

5.3. viser aldersfordeling og tilbakeberegnet tilvekst for aure tatt på bunngarn. Ungfisk i aldersgruppen 2+ 

og 3+ dominerte fangsten. Auren som ble tatt på bunngarn ble alderbestemt til 3+. Basert på skjellanalysene 

viser at auren har en god tilvekst de første tre årene, med en tendens til avtakende vekst med økende alder. 

Tilveksten ved fire års alder er imidlertid beregnet på grunnlag av tre fisk. 

prosent 

50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Aldersfordeling 


Antall aure som inngår i grunnlaget for diagram 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 

alder, år 

Figur 

5.3. Aldersfordeling og tilbakeberegnet vekst for aure tatt på bunngarn i Selura, 07.10.04 

Figur 

5.4 viser mageinnhold (bestemt i felt) for aure og røye. Røyen hadde utelukkende spist dyreplankton, mens 

mageinnholdet hos auren var relativt jevnt fordelt mellom bunndyr og dyreplankton. 

Plankton 

48 % 

Volumfordeling - mageinnhold 

Aure 

Bunndyr 

52 % 

Bunndyr 

Plankton 

Luftinnsekter 

Figur 5.4. Mageinnhold, aure og røye tatt i Selura 07.10.04 

Fisk 

Annet 

Vekstkurve 


0 

1 2 3 4 5 6 7 

Kjønnsfordeling 

og kjøttfarge på fangsten framgår av tabell 5.7. Blant røyen, som er planktivor, var en større 

andel lyserød i kjøttfargen sammenlignet med auren. 61% av røyefangsten var gytemoden fisk, mens tilsvarende 

tall for aure var 42%. Hunnfisk dominerte aurefangsten, mens hannfisk utgjorde 71% av røyefangsten. Røye tatt 

på flytegarn viste samme mønster som røye tatt på bunngarn. 

Tabell 

5.7. Kjøttfarge, kjønn og gytestadium uttrykt som prosentvis andel av fangsten 

Kjøttfarge Kjønn 

Gytestadium 

Art Hvit Lyserød Hunnfisk Hannfisk Gjellfisk 

Gytefisk 

Aure 53 47 68 32 58 42 

Røye 35 65 29 71 39 61 

17 

lengde, mm 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

Antall aure som inngår i grunnlaget for kurve = 17 

alder, år 

Volumfordeling - mageinnhold 

Røye 

Plankton 

100 % 

Bunndyr 

Plankton 

Luftinnsekter 

Fisk 

Annet


Innvollsparasitter (rundorm) var vanlig forekommende, spesielt hos røyen hvor dette ble registrert i hele 65% av 

fangsten. Tilsvarende tall for auren var 26%. 

Resultatene 

fra prøvefisket tyder på at Selura igjen har en tett bestand av både aure og røye i forhold til 

næringstilgangen i vannet. Småfallen ungfisk med lav kondisjonsfaktor dominerte fangsten. Etter at vannet ble 

kalket tok både aure- og røyebestanden seg rask opp, og rekrutteringsforholdene er gode. Den store bestanden 

av småfallen røye er trolig grunnlaget for at storauren igjen er registrert i Selura (Andersen 1996). 

Alle 

rådata fra prøvefisket er gjengitt i vedlegg 3. 

Det 

har tidligere vært vist at dvergrøye forekommer i Selura. Dette er en uvanlig fenotyp. Som sist ble registrert i 

1986 (Andersen 1996, Hindar et al. 1986). Et par røyer som ble tatt på bunngarn hadde et avvikende utseende 

(se fig.5.5). Bildet ble sendt til Ragnvald Andersen som bekreftet at individet på bildet er av den typen som ble 

sendt til genetisk analyse i 1986 (Hindar et al. 1986). 

5.4 Innsjøgyting 

Figur 

5.5. Dvergform av røye, tatt på 

bunngarn i Selura, 07.10.04 

Det ble påvist spredt gyting på 2-2,5 m dyp i vika nord for Eikeneset (figur 5.6). Det var ikke et sammenhengende 

gyteområde, men det lå gytegroper spredt omkring der fisken helt tydelig hadde rensket substratet høsten 2004. 

Det ble ikke observert krypsiv som kan ha hindret gytingen her høsten 2004. På dette området hadde det 

imidlertid vært store forekomster av krypsiv for noen år tilbake, og dette har trolig hindret fisken i å bruke området. 

Området må regnes som en liten gyteplass, men likevel så viktig at lokaliteten ble benyttet som kastplass for not i 

gytetiden før i tiden. 

Gyteplassen 

på Storegrunnen kunne ikke undersøkes i april på grunn av siktforholdene. Denne gyteplassen 

ligger imidlertid på 4-5m dypt og det gjør at krypsiv i liten grad vil etablere seg her. Gyteplassen er også preget av 

stein med områder a grus mellom steinene (Andersen 1982). I følge Tor Nuland har det aldri vært krypsiv på 

denne gyteplassen som har vært til hinder for gytingen eller fisket. . Det har blitt fisket årvisst på denne lokaliteten 

i gytetiden, men innstasen har variert mellom år. 

Gyteplassen 

på Smiegrunnen (figur 5.6) ble benyttet av mange fisk høsten 2004. Det ble i følge Tor Nuland fisket 

ca 1300 aure med ruse på denne lokaliteten i november og desember. Gytesubstratet hadde også tydelig blitt 

rensket av fisk. Arealet med egnet gytesubstrat på grunnen er relativt avgrenset, og ble under befaringen vurdert 

til å være mindre enn 20 m 

yngel som hadde brukt opp størstedelen av plommesekken (figur 5.7). Det ble ikke oservert krypsiv på den delen 

2 . Under prøvetakingen med hov ble det funnet 8 døde og 5 levende rogn, samt en 

18


av bunnen som har gytesubstrat. Krypsiv hindrer derfor ikke gytingen på denne grunnen. I følge Tor Nuland har 

det ikke vært krypsiv på selve gyteområdet verken før eller etter kalkingen startet, men området rundt 

gyteplassen har i en periode vært dominert av tette krypsivforekomster. Det har blitt fisket årvisst på gytegrunnen, 

men fangstinnsatsen har variert mellom år. 

Figur 5.6. Gyteplasser for fisk i søndre del av Selura 

Figur 5.7. Lokalisering av gyteplass for fisk på Smiegrunnen ved Nuland 

(venstre bilde) og 8 hvite dødrogn, en yngel og 5 

levende rogn funnet på denne gyteplassen 07.04.05 (høyre bild e). 

19


5.5 Utbredelse av krypsiv 

Befaringen i Selura og Botnevatnet ble utført 06.09.05. Kart som illustrerer utbredelsen er lagt ved i vedlegg 4. 

Botnevatnet 

Undervannsvegetasjonen i Botnevatnet er typisk for næringsfattige innsjøer, med stor utbredelse av botnegras og 

brasmegras på grunnere områder. Krypsiv forekom som et vanlig innslag i områder med passende substrat, og 

som regel i form av rosettplanter. På et begrenset område på 3-5 m dyp ble det registrert store krypsivbestander 

med en høyde på 3-4 m. 

Selura 

Store krypsivbestander ble registrert på et mindre område vest for innløpet av Nulandsbekken i Nulandsvika. I 

tilegg ble det observert enkelte kraftige bestander på badestranden som ligger på nordsiden av campingen. I 

Eidsvika var det også enkelte større bestander. I øvrig dominerte kortskuddvegetasjonen, på mange områder 

med spredt innslag av mindre krypsivplanter. Det ble ikke, som i 2003, observert store mengder dødt 

krypsivmateriale. Kartleggingen indikerer at den positive utvikling mot en mer normal krypsivutbredelse og 

vekstform har fortsatt siden 2003. 

Mudderakkumulering ble i Nulandsvika målt til 1,2-1,4 m inne i krypsivsåtene. 

6 KALKINGSSTRATEGI 

På grunn av de store problemer som aggressiv krypsivvekst har forårsaket i Selura, og da spesielt i Nulandsvika, 

har det vært stilt spørsmål om Selura har vært overkalket og om gjeldende kalkingsstrategi er den beste for 

innsjøen. 

Vannet båtkalkes, og ved kalkingen unngår en å spre kalk i grunne områder med potensial for krypsivvekst. 

Størsteparten av kalken blir spredt i den dype østre delen av vannet. Netlandsvatnet, som drenerer til 

Nulandsbekken via Skogevatnet, båtkalkes også. Mengdene med kalk som er spredt har variert, men i de siste 

årene har det blitt spredt 100 resp. 9 tonn NK3-kalk i Selura og Netlandsvatnet. Videre blir det lagt ut 5-15 tonn 

skjellsand i Stemtjønn og en del tilløpsbekker (Fylkesmannen i Vest-Agder 2005). 

Selura er den eneste innsjøen i Vest-Agder som har en storaurestamme, og en av de viktigste målsetningene 

med kalkingen er å sikre overlevelsen av denne i tillegg til å opprettholde gode levekår for aure, røye og annet 

biologisk mangfold. Kalkingen har så langt ført til at storauren igjen er tilbake i vannet, trolig som et resultat av at 

kalkingen gitt gode rekrutteringsforhold for røye som nå opptrer med en tett og småfallen bestand. 

Den uønskede bieffekten i form av aggressiv krypsivvekst ser på langt nær ut å være et problem av forbigående 

karakter. Selv om det i mindre områder i Nulandsvika fortsatt finnes levedyktige bestander av storvokst krypsiv 

har de tiltak som der er satt i verk vært effektive. Det har til nå ikke vært behov for å gjenta behandlingen i 

områder hvor det har vært gjennomført tiltak. 

Selv om forsuringsutviklingen har snudd, og det i løpet av de siste 20 årene er registrert en merkbar økning i pH i 

mange ukalkede vann, også på Sørvestlandet, er denne landsdelen til stor grad fortsatt kraftig påvirket at 

forsuring. Median pH-verdi i 19 ukalkede vann i Flekkefjord kommune i 2003 lå på 5,1. Dette er langt under de 

pH-mål som Fylkesmannen Vest-Agder (2005) antyder for å opprettholde det biologiske mangfoldet. I 

kalkingsplan for Vest-Agder er følgende mål angitt: 

Sikre et biologisk mangfold: pH 6,0-6,4 

Sikre reproduksjon av laks i elver: pH 6,0-6,4 

Sikre reproduksjon av aure m.m: pH 5,8-6,0 

20


For rene fiskelokaliteter med aure kan det være tilstrekkelig med pH 5,5-5,8 før neste kalking. Dette er også 

kalkingsmål i enkelte lokaliteter der en kalker for stedegne bestander, men der øvrig biologisk mangfold ikke 

primært er målorganismer. Med denne målsetningen vil ikke avsluttet kalking av Selura være et alternativ. 

Andre kalkingsstrategier enn den som gjelder kan være endring i kalkmengder, terrengkalking eller avsyrning 

ved bruk av silikat som alternativ til kalk. 

Bruk av flytende silikat har vist seg å være et effektivt middel for å avgifte skadelige aluminiumsformer i surt vann. 

Silikat er dyrere enn kalk, men anleggene er enkle å styre og er derfor spesielt godt egnet i vassdrag som kun har 

kortere perioder med dårlig vannkvalitet (Fylkesmannen i Vest-Agder 2005). I Selura, som er en stor innsjø med 

mage små innløp forefaller denne metoden å være lite kostnadssparende. 

Terrengkalking er en metode som har gitt gode vannkjemiske resultater, men som kan ha negative effekter på 

følsomme vegetasjonstyper. Også her synes metoden å være best egent til større elver, hvor lavereliggende 

områder langs elvestrekninger kan kalkes opp. Terrengkalking i Selura vil kreve at store arealer ble kalket, da det 

er mange innløp til innsjøen. 

Enge (2002) har på vegne av Fylkesmannen i Vest-Agder gjort en gjennomgang av kalkingsstrategi og 

kalkingsmengder for lokale innsjøkalkingsprosjekter i fylket, og Selura og Netlandsvatnet inngikk i disse 

vurderingene. Simuleringer basert på tilførte kalkmengder resulterte systematisk i dårligere vannkvalitet enn det 

som er observert i Selura. Målte verdier for alkalitet og kalsium ligger betydelig over resultatene fra 

simuleringene. Enge konskluderte med at det bør foretas en ny gjennomgang av en rekke grunnlagsdta for 

innsjøen. Mer omfattende vannkjemiske prøver (flere dyp) og utarbeidelse av et fullstendig dybdekart som kan 

legges til grunn for beregning av vannvolum og dermed kalkbehovet er blant de ting som ble spesielt poengtert. 

Selura bør fortsatt kalkes, og båtkalking på dypere områder ser ut å være en strategi som gir ønskede resultater. 

For å optimalisere kalkmengder og unngå at vannet tilføres unødvendig mye kalk i forhold til de målsetninger en 

har med kaklingen av innsjøen, bør de anbefalinger som er gitt av Enge (2002) tas til følge. Bedre grunnlagsdata 

vil gi gode forutsetninger for å simulere rett kalkdosering i vannet. 

7 DISKUSJON OG SAMMENDRAG 

Resultatene fra undersøkelsene i Selura i 2004 og 2005, sett i sammenheng med tidligere undersøkelser, viser at 

kalkingen stort sett har hatt en positiv effekt og at målsetningen om å få tilbake og opprettholde fiskebestanden i 

vannet er nådd. 

Vannet har i dag tette bestander av aure og røye. Storauren er kommet tilbake, trolig som er resultat av god 

rekruttering av røye. Småfallen fisk dominerer bestandene, men i følge historiske kilder var dette også tilfellet før 

forsuringen på alvor ble et problem. Det ble også funnet dvergrøye i vannet, og denne har ikke vært registrert 

siden 1986. 

Kjente gytegrunner som benyttes både av røye og innsjøgytende aure er i bruk, og det ble funnet rogn og yngel 

av aure på enkelte av disse. Ingen av de kjente plassene er igjengrodd av krypsiv. 

Planktonprøvene viste en sammensetning som er typisk for oligotrofe innsjøer, og få forsuringsfølsomme arter ble 

påvist. Funn av en forsuringsfølsom dyreplanktonart tyder imidlertid på at det kan være fiskebestanden, og ikke 

vannkvaliteten, som bestemmer artssammensetningen av dyreplanktonet. Dyreplanktonsamfunnet er trolig sterkt 

påvirket av den tette røyebestanden, slik at større Cladocerer blir beitet ned av røyen. 

Kartlegging av krypsiv viste at den positive utviklingen, med tilbakegang mot en mer normal vekstform og 

utbredelse, har fortsatt siden undersøkelsen i 2003. I dag finnes det kun kraftige bestander i et begrenset område 

i Nulandsvika, straks vest for innløpet av Nulandsbekken. De tiltak som eierne av campingplassen har 

21


gjennomført har vært vellykket, men ressurskrevende. Det har fram til nå ikke vært behov for å gjenta tiltakene på 

områder hvor krypsiv har blitt fjernet. 

Det ble tatt enkelte prøver av vann- og sedimentkjemi. Omfanget av disse undersøkelsene var begrenset, men 

det ble ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av kalk i sedimenter i Nulandsvika. Det ble derimot påvist høye 

konsentrasjoner av ammonium, et viktig næringsstoff for krypsiv, i sedimenter lengst inne i Nulandsvika. 

Selv om forsuringssituasjonen er blitt betydelig bedret pga reduserte utslipp i løpet av de siste 20 årene, gjør de 

geologiske forutsetningene på Sørvestlandet at behovet for kalking vil vedvare i lang tid framover. På grunn av 

mange innløp til Selura er båtkalking trolig den beste og mest effektive kalkingsstrategien. For å optimalisere 

kalkmengende bør en imidlertid utarbeidet dybdekart og gjennomføre en bedre kartlegging av vannkjemiske 

forhold i vannsøylen. All kalking bør fortsatt foregå i hovedbassenget. 

22


REFERANSER 

Andersen, R. 1982. Innsjøgytende aure og røyr med felles gyteplass i Selura ved Flekkefjord. Fauna 35: 162-168. 

Andersen, R., Muniz, I. V. & Skurdal J. 1984. Effects of acidification on age class composition in Arctic Char 

(Salvelinus alpinus (L.)) and Brown Trout (Salmo trutta L.) in a coastal area, SW Norway. Rep. Inst. 

Freshw. Res., Drottningsholm 61-5-15. 

Andersen, R. & Vøllestad, L. A. 1996. Recovery of piscivorous brown trout and its prey, Arctic char, in the 

acidified Lake Selura after liming. Nordic J. Freshw. Res. 72: 3-14. 

Bang, K. 2004. Vannkjemi i ukalka innsjøer i Vest-Agder 2003. Fylkesmannen i Vest-Agder. 35s 

Brandrud, T.E. 1995. Vannvegetasjon i Molaugvann, Frafjordsvassdraget, Rogaland. En vurdering av tilgroing og 

mulige konsekvenser av kalking. Norsk institutt for vannforskning. NIVA rapport O-93082. 15 s 

Brandrud, T.E 2000. Tiltak mot krypsiv i Nulandsvika i Selura, Flekkefjord. Effekter av utlegging av skjellsand i 

1997. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Rapport nr. 4188 (ISBN 82-577-3806-9). 14s. 

Brettum, P. 1989. Alger som indikator på vannkvalitet. Planteplankton. Norsk institutt for vannforskning. NIVA 

rapport O-86116.111s 

Enell, M. 1980. Vatten- og sedimentkemiska analysmetoder. Limnologiska institutionen, Lunds Universitet. 95 s 

Enge, E. 2002. Gjennomgang av kalkingsstrategi og kalkmengder for lokale innsjøkalkingsprosjekter i Vest- 

Agder. Espen Enge, 4158 Bru. 165 s 

Fylkesmannen i Vest-Agder. 2005. Kalkingsplan for Vest-Agder. www.fylkesmannen.no 

Hindar, K., Ryman, N & G. Ståhl. 1986. Genetic differentiation among local populations and morphotypes of 

Arctic char, Salvelinus alpinus. Biol. J. Linn. Soc. 27:296-285 

Hindar, A., Johansen, S. W., Andersen, T & Salorante T. 2003. Faktorer som påvirker problemvekst av krypsiv i 

Sør-Norge; datagjennomgang, analyser og forslag til videre studier. Norsk Institutt for Vannforskning 

(NIVA). Rapport nr. 4688-2003. 35s 

Johansen, S.W. 2005. Effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsiv-tilgroing. Reundersøkelse av kalkede og 

ikke kalkede innsjøer i 2003. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Rapport nr. 4938 (ISBN 82-577- 

4630-4). 36s. 

Johansen, S.W. Tellefsen, T. & Saloranta, T. 2003. Faktorer som påvirker problemvekst av krypsiv i Sør-Norge; 

datagjennomgang, analyser og forslag til videre studier. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Rapport 

nr. 4688 (ISBN 82-577-4356-9). 35s. 

Lindstrøm, E. M., Brettum, P. Johansen, S. & Mjelde, M. 2004. Vannvegetasjon i norske vassdrag. Kritiske 

grenseverdier for forsuring. Effekter av klaking. Norsk institutt for vannforksning. NIVA rapport 4821-2004. 

133 s 

Roelofs, J. G. M., Brandrud, T. E. & Smolders, A. J. P. 1994. Massive expansion of Juncus bulbosus L. after 

liming of acidified SW Norwegian lakes. Aquatic botany 48:187-202 

Vøllestad, L. A. & Andersen, R. 1985. Resource partitioning of various age groups of brown trout Salmo trutta in 

the littoral zone of lake Selura, Norway. Arch. Hydrobiol. 105 (2) 177-185. 

23


VEDLEGG 1 

Artsliste dyreplankton, Selura 06.10.04 (antall individer/prøve) 

ART/GRUPPE 

SELURA (hovedbassenget) NULANDSVIKA 

Pelagial (0-30 m) Littoral Pelagial (0-25 m) Littoral 

Rotatoria (hjuldyr) 

Asplanchna sp. 1 

Collotheca sp. 43 ~700 >10 00 420 

Conchilus sp 

7 

+ 

++ 

+ 

Kolonier 

+ 

+ 

Kellicotia longispina 25 12 15 5 

Keratella cochlearis 220 >3 000 150 270 

Lecane sp. 30 

Ploesoma hudsoni 2 2 2 

Polyarthra sp. 

Copepoda (hoppekreps) 

2 2 2 

Calanoida copepoder 360 ~400 203 30 

Cyclopoida copepoder 55 3 7 2 

Copepoditer/naupliuslarver 

Cladocera (vannlopper) 

240 80 20 8 

Alanopsis elongata 1 1 

Alona nana 4 

Bosmina longispina 47 124 ~1 300 99 

Ceriodaphnia reticulate 55 89 23 

Diaphanisoma brachyurum 8 9 7 4 

Holopedium gibberum 2 1 

Leptodora kindti 19 1 11 

Ophryoxus gracilis 1 1 

Polyphemus pediculus 1 1 1 

Antall arter/grupper 12 15 14 15 

Antall arter/grupper Copepoda 5 7 6 6 

24


VEDLEGG 2 

ARTSLISTE PLANTEPLANTON, SELURA 06.10.04 HOVEDBASSENGET NULANDSVIKA 

TAXA Antall 

Biomasse 

mm 3 /l 

Antall 

Biomasse 

mm 3 /l 

Cyanophyceae (blågrønnalger) 

Anabaena sp. (20 ml) 150 0,001 40 0,000 

Aphanocapsa cf. parasitica 23 0,000 55 0,000 

Aphanocapsa sp. - - 150 0,000 

Chroococcussp. (20 ml) 4 0,000 - - 

Merismopedia sp. 236 0,000 490 0,000 

Planktothrix sp. 2 0,000 - - 

Cryptophyceae 

Cryptomonas sp. (Ø7x10) 11 0,001 13 0,001 



Crysophyceae (gullalger) 

Bitrichia chodatii (Reverdin) Hollande 9 0,001 9 0,001 

Chromulina / Ochromonas sp. 70 0,041 - - 

Chromulina sp. - - 24 0,008 

Dinobryon crenulatum W et G.S. West 8 0,001 14 0,001 

Dinobryon divegens Imhof (20 ml) 7 0,000 3 0,000 

Dinobryon suecicum Lemmermann 385 0,021 215 0,014 

Mallomonas sp. 1 0,001 - - 

Spiniferomonas sp. 17 0,001 9 0,001 

Bacillariophyceae (kiselalger) 

Aulacoseira sp. - - 3 0,001 

Cyclotella sp. (Ø8x6) 46 0,007 71 0,013 

Cyclotella sp. (Ø12x10) 146 0,087 199 0,136 

Tabellaria fenestrata (Lyngbye) Kützing (20 ml) 1 0,000 - - 

Tabellaria flocculosa (Roth) Kützing (20 ml) 1 0,000 - - 

Dinophyceae (fureflagellater) 

Peridinium cf umbonatum Stein 103 0,011 90 0,120 

Peridinium cf willeii Huidfeld-Kaas(20 ml) 1 0,003 - - 

Peridinium sp. 27 0,058 6 0,018 

Gymnodinium sp. 23 0,006 - - 


Trachelomonas sp. 5 0,004 20 0,029 

Chlorophyceae (grønnalger) 

Botrycoccus braunii Kützing - - 1 0,015 

Crucigenia quadrata Morren 16 0,000 4 0,000 

Crucigenia tetrapedia (Kirchner) W. & G.S. West 1 0,000 - - 

Kirchneriella obesa (W. West) Schmidle - - 20 0,002 

Monoraphidium sp. 3 0,000 11 0,000 

Monoraphidium dybowskii (Woloszynska) Hindák & Komárková- 

Legenerová 

29 0,001 20 0,001 

Oocystis sp. 12 0,001 - - 

Sphaerocystis schroeteri Chodat 17 0,004 20 0,003 

Sfæriske celler (Ø3) 57 0,000 146 0,001 

Sfæriske celler (Ø5) 232 0,008 134 0,005 

Chlamydomonas sp. 6 0,000 - - 

Sphaerellopsis fluviatilis (Stein) Pascher 1 0,001 - - 

Cosmarium sp. 1 0,001 - - 

Xanthidium sp. 1 0,000 1 0,000 

SUM: Antall taxa / biomasse 31 0,333 23 0,388 

Katablepharis ovalis Skuja 2 6 

Annet Krageflagellater Monosiga sp. 26 54 

Fargeløs Gymnodinium sp. 7 

25


Rådata fra prøvefiske i Selura, 06-07.10-04 

VEDLEGG 3 

Aure, flytegarn 

Nr. Lengde Vekt Kondisjons- Kjøttfarge Kjønn Gyte- 

Beregnet lengde ved vinter (mm) 

faktor 

stadium 

(mm) (g) (k) H=hvit 

1=gytefisk Vinter 

L=lyserød 

0=gjellfisk 1 2 3 4 

1 188 55 0,83 L ♀ 0 55 96 162 

Aure, bunngran 

Nr. Lengde Vekt Kondisjons- Kjøttfarge Kjønn Gyte- 

Beregnet lengde ved vinter (mm) 

faktor 

stadium 


1=gytefisk Vinter 

L=lyserød 

0=gjellfisk 1 2 3 4 

1 242 137 0,97 H ♂ 1 50 98 180 220 

2 232 109 0,87 L ♀ 1 76 121 178 210 

3 202 77 0,93 L ♀ 1 85 137 182 202 

4 204 74 0,87 H ♂ 1 

5 204 74 0,87 H ♀ 1 63 147 180 

6 213 97 1,00 L ♀ 1 47 128 183 

7 216 80 0,79 H ♀ 1 82 175 204 

8 196 60 0,80 L ♂ 1 85 140 170 

9 193 58 0,81 L ♀ 0 80 160 

10 184 52 0,83 H ♀ 0 42 113 166 

11 168 39 0,82 L ♀ 0 80 153 

12 166 38 0,83 L ♂ 0 63 109 

13 161 36 0,86 L ♀ 0 49 102 

14 145 28 0,92 H ♂ 0 75 

15 144 27 0,90 H ♀ 0 72 

16 112 12 0,85 H ♂ 0 

17 104 10 0,89 H ♀ 0 

18 104 9 080 H ♀ 0 

Røye, flytegran 

Nr. Lengde Vekt Kondisjons- Kjøttfarge Kjønn Gyte- Alder 

faktor 

stadium 


1=gytefisk (år) 

L=lyserød 

0=gjellfisk 

1 176 40 0,73 L ♂ 1 5+ 

2 170 40 0,81 H ♂ 1 4+ 

3 169 36 0,75 L ♀ 0 3+ 

4 161 31 0,74 L ♂ 0 3+ 

26


Røye, bunngran 

Nr. Lengde Vekt 

Kondisjons- 

faktor 

(k) 

Kjøttfarge 

Kjønn 

Gytestadium 

1=gytefisk 

(mm) (g) 

H=hvit 

L=lyserød 

0=gjellfisk 

1 123 15 0,81 H ♂ 1 

2 184 47 0,75 L ♂ 1 

3 178 49 0,87 L ♂ 1 

4 204 49 0,58 L ♀ 1 

5 173 37 0,72 H ♂ 1 

6 184 52 0,84 H ♀ 1 

7 206 74 0,85 L ♀ 1 

8 200 64 0,80 L ♀ 1 

9 197 74 0,97 L ♀ 1 

10 188 50 0,75 L ♂ 1 

11 190 56 0,82 L ♂ 1 

12 180 49 0,84 L ♂ 1 

13 176 50 0,92 L ♂ 1 

14 192 53 0,75 L ♂ 1 

15 187 48 0,73 H ♂ 1 

16 163 36 0,83 H ♂ 1 

17 187 53 0,81 L ♂ 1 

18 139 19 0,71 L ♂ 0 

19 115 12 0,79 L ♂ 0 

20 115 11 0,72 L ♀ 0 

21 96 6 0,68 L ♀ 0 

22 100 7 0,70 L ♂ 0 

23 105 8 0,69 H ♀ 0 

24 87 5 0,76 H ♂ 0 

25 97 7 0,77 H ♂ 0 

26 101 7 0,68 H ♂ 0 

27 94 5 0,60 H 0 

27


Kart over utbredelse av krypsiv i Selura og Botnevatnet, 06.09.05 

Røde markeringer = store såter, bestander på 1,5-3 m høyde 

Gule markeringer = plantehøyde ca. 0,5-1 m, enkeltbestander 

VEDLEGG 4 

Grønne markeringer = normal, lav vekstform som regel med spredte forekomster i områder hvor isoetider 

Dominerer 

28


SELURA - Området vest for den blå linje er ikke undersøkt 

29

BOTNEVATNET

Selura, AMBIO

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?