Untitled - Ansatte - Troms fylkeskommune

at det totalt trenges flere sjøfolk, men at det innenfor et spesielt område er et akutt behov. Det er en
kjensgjerning at offshorenæringen tapper folk fra områder som ikke kan tilby samme ”gode
betingelser”. Utfordringen ved dette er at områder som har stor betydning for samfunnet generelt
som for eksempel fergetrafikk, redningsselskapet osv. blir skadelidende. Det er nå også store
problemer med å rekruttere lærere til den maritime utdanning og det er en konsekvens av gode
betingelser i rederinæringen innenfor noen områder og at det utdannes for få sjøfolk. Antall skip i
den norskeide handelsflåten har sunket de siste årene (figur 3) og statistikken viser at antall sjøfolk
har vært ganske stabilt. I skipsfartsmeldingen 4 anslo næringen at behovet for maritim kompetanse
var ca. 500 ferdigutdannede pr år, derav 250
– 300 offiserer.
Figur 3, antall norske skip (Kilde SSB)
I følge statistikk fra pensjonstrygden for
sjømenn var det pr 31.12 2006 ‐ 21406
norske sjømenn som var trygdepliktige
fordelt på skipsregistrene NOR og NIS.
Fordelingen på underordnet og overordnet
besetning er henholdsvis 9562 og 11844
sjømenn. I følge tall fra pensjonstrygden fikk
ca 1500 sjømenn (ca 7%) alderspensjon før
fylte 67 år i 2006. Om en forutsetter at
majoriteten av disse var aktive sjømenn på
trygdetidspunktet og at det i årene framover
vil være samme omfang av overgang til
trygd, betyr dette at det minst må utdannes årlig 800 skipsoffiserer i Norge. Dette stemmer bra med
nye signaler fra næringen om det trenges ca 1000 nye skipsoffiserer hvert år når det tas i betraktning
avgang fra yrket av andre årsaker enn trygd og at det på sikt vil være et økende behov for norske
sjøfolk. I oktober 2007 var det registrert 21766 sjømenn som er en svak stigning fra året 2006. Totalt
har ca 4000 sjømenn tilhørighet i de fire nordligste fylkene eller ca. 18,5 % av sjømennene i NOR og
NIS. Benyttes samme resonnement som ovenfor, trenges årlig mellom 150‐ 200 nye skipsoffiserer i
de fire nordligste fylkene.
Det er bemanningsforskriften 5 som regulerer besetningen på passasjerskip og andre skip over 50
tonn. Behovet for underordnet besetning (matroser 6 og motormenn 7 og skipselektrikere 8 ) er
4 St. meld. nr. 31 (2003‐2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer
5 FOR 1987‐03‐17 nr 175: Forskrift om bemanning av norske skip.
6 Matros skal ha 3 års tjenestetid eller annen relevant praksis som nevnt i annet ledd, herav minst 1 års
tjenestetid som lettmatros eller tilsvarende stilling som inkluderer dekkstjeneste eller relevant tjeneste på
flyttbare innretninger. Matros med fagbrev på grunnlag av opplæring i skole må også dokumentere minst 1 års
tjenestetid.
7 Motormann og maskinpasser skal ha 3 års tjenestetid i maskin eller annen relevant praksis som nevnt i fjerde
ledd, herav minst 6 md. tjenestetid i maskin eller tilsvarende maskinromstjeneste på flyttbare innretninger.
Motormann med fagbrev på grunnlag av opplæring i skole må også dokumentere minst 6 md. opplæring om
bord eller tilsvarende tjenestetid i maskin eller tjeneste på flyttbare innretninger.
6