Fiskets Gang. Nr. 13-1984. 70. årgang

giskets 

Gang 

& 

XG 

Utgltl av Fkkerldirekioren 

70. ARGANG 

Nr. 13 - Uke 28 - 1984 

U$b hver 14. dag 

ISSN Wl5 - Sl33 

Am. redakler: 

Sigbinrn Lomelde 

Kontorsjef 

Redaksjon: 

Vidar Hsviskeland 

Kari Østervold Tofi 

Øvstein Økland 

Ekspedisjon: 

Dagmar Meling 

Fraydis Madsen 

Fiskets Gangs adresse: 

Fiskeridirektoratet 

Postboks 185. 5001 Bergen 

Telf.: (05) 23 (33 00 

Trykt i ofiset 

Ils John Grieg 

Abonnement kan tegnes ved alle 

poststeder ved innbetaling av 

abonnementsbeløpet pA postgire 

konto 505 28 57. p& konto nr. 

0616.05.70189 Norges Bank eller 

direkte i Fiskeridirektoratets 

kassakontor. 

Abonnementsprisen pa Fiskets 

Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne 

pris gjelder ogsa for Danmark. 

Finland. Island og Sverige. Øv- 

rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- 

land med fly kr. 250.00. 

Fmkerifagstudenter kr. 75.00. 

PRISTARIFF FOR ANNONSER: 

Tekstsider: 

111 kr.2400 114kr.700 

112 kr. 1300 

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m. 

Andre annonsealternativer 

etter avtale 

VED ETTERTRYKK FRA 

FISKETS GANG 

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE 

ISSN 00153133 

INNHOLD - CONTENTS 

oppaat~-og~kofylt 

hoM and risk in aquaairture 359 

Markedel tor iisk og liskepiodukter i Hoyl Kong og Si- (I). 

362 

~market~~Wiandfish~inHangKongandSi~(I. 

P- 

-7a-m-,-81)+ - 

Two main driftings d capeiin the winter of 1984 

FonkiWWarb~ til Kim 

statistikk 

Statisocs 

Redaksjonen avsiutta 4. juli 1964 

F~ickfoto: h l d Bwke

Fprrste Iprnsemdundersprkning i oppdrettsnæringa: 

Oppdrett er Iønsamt 

og risikofylt 

~ioppdibttsnawingavarrvawt god i 1982 vissr ed unckiaskng som koiitoiatard-un

4 

giskets Gang 

godtgjerda er d& ikkje rekna som av oppdremanlegga hadde over anlegg som driv bene med laks har 

kostnad. 100.000 kroner i imseme p. Armerk betre gjennomsnittleg bmevne pr. Ar- 

Gjennomsnittleg .lensevne pr. h- og nesten halvparten hadde over kr. sverk enn anlegg som driv berre med 

verk basert p6 heile utvalet av opp 200.000. 

aure. 

drettSanlegg var kr. 206.955 i 1982. Oppdrettsanlegg i storieiken fd 

For heilhdrevne fiskefarttify over 13 m 5000 m3-7000 rn3 og 7000 m3- 

1.1. har Budsjettnemda rekna ut gjen- lSXtOm3 hadde ei kisevne pr. h- 

nomittleg kansevne pr. &merk til kr. verk over gjennomsnittet for heile land- Selskapsforma 

97.341 i 1982, rnedan tilsvarande tal et. M o uventa var det at oppdrettsan- 

Iunsevna 

for fartiay 8-13m 1.1. var kr 52.567. qehr legg p6 15000 m3 og over hadde den I Imsemndunde~nga g& det 

om korkje Imsevne eller grsverk er i&iaste Iwisevna pr. hrk. fram at seiskapdom synest A ha 

heilt likt definette i dei to undersakinga- Det er eit stort sprang i anta1 gjen- innverknad pA kmsevna. Personlege 

ne er det heilt klart at laisemda i nonmittleg utfate &sved( mellom selskap har gjennomsnittleg m b- 

o~pdrett-ri~a er langt betre enn for gruppa @ 15000 m3 og m e r og sevne enn akmlskap. Alle anlegg 

fiskaten. gnippa med **k 500&7alO m3. over 15.000 m3 er aksjeselskap. 

Likeeins er det stort sprang i oppdretts- AI^ desse momenta er -ride 

Yumet fnellom 9mpPene. her kan svekka dekningsbidraget og 

Variasjonar i lunsevne 

Likevel er ikkje differansen i produksjo- forklara kvifor ulemper og rneirkostna- 

L8nsemdundersekinga for oppdretts- nen iilmarande stor mellom dess8 to der ved dei -e arna scynest 6 

anlegg viser til deis store variasjonar i gruppene, sidan den si0rste gruppa ov-a feremonene ved stordrift. 

larsevne fd anlegg til anlegg. I ah 9 av har mare utnyiting av oppdrettmo- Gruppa p& 70&15000 m3 har rdadei 

106 anlegga i unders&inga hadde lulrnet. 

Tabell 1. Dmamsum for -. Lnda totalt Gimmmdn pr. n-. 

Nytta oppdrmm -3'm3 ++m3 5'-7'm3 7'-15'm3 15'm3- Alle aniegg 

1. Sd ................................... 547754 1154587 1852969 3464341 6289347 1871768 

2. EndringiW ........................ 103271 269761 477662 693334 781912 377522 

3. SUM PRODUKSJONSINNTEKTER ...... 651 025 1 424 348 2 330 631 4 157 675 7 071 259 2 249 290 

4. Variablekosbiader ..................... 344671 ii6a34 1191192 1794949 3666233 1106750 

5. FastedriftckosBiader ................... 57456 133186 237482 291033 991435 213461 

6. Gjeldsrenter ........................... 30374 102925 139815 139032 227156 105294 

7. Avskiivingar ........................... 25 498 59080 104675 220000 554000 118629 

8. Kallaiiatwiske rentw p& eigenkapitai ...... 7 985 15 161 27650 85454 175083 38 444 

9. SUM KOSTNADER .................... 465983 1 086986 l 700 814 2530518 5613907 1 582578 

10. LØNSEVNEI'ALT ...................... 185042 337362 629817 1627157 1457352 666712 

11. htalarsverk .......................... 1.17 2.10 3.20 5.20 11.20 3.19 

12. Laisevnepr.herk ................... 129747 177321 254578 330950 129195 206955 1 

13. Eikapitalprosent .................... 43.6% 38,1% 46.7% 59.4% 72.9% 47.28% 

14. Gj.snitUege anleggsinvest. .............. 167 962 380 832 484 641 l 653 930 3 460 983 768 059 

......... 125662 178135 215662 311205 286879 mm 1 

16. Anleggsinvesteringar pr. kg fisk produsert 698 8,s 10.89 12.38 13.31 9-73 

17. Produksjon pr. Brsverk .................. 24 192 25 681 32 130 26 779 20 516 26 448 

18. Produksjon pr. m3 ...................... 1137 14.44 14.48 15,89 7,69 13.59 

19. Oppdrettmolum ....................... 1 999 3 550 5 534 8080 29309 5886 I 

20. Utnyttingsgrad konsesjon ............... 77,6% 94.7% 109.2% 97.4% 101.3% 94.0% 

21. Utnytongsgrad region ................... 

22. Totalrentabiliet I ....................... 18.0% 19.1% 19.4% 27,9% 6.5% 19.8% 

23. Totalrentabiliet Il ...................... 5,2% 12.8% 16.3% 25.2% 6,5% 13,5% 

24. Likvidietsgrad ......................... 1 ,O7 052 0,49 0.86 2,lO 0,81 

25. Rentedekningsgrad I ................... 656 5.06 9,11 1 1,98 7.09 7,68 

26. Rentedekningsgrad Il ..... : ............. 1 .E1 3.78 8,36 1 1,27 7.09 5.78 

27. Dekningsbidrag ........................ 309 930 651 255 1 139 438 2 362 726 3 405 026 1 144 524 

28. Dekningsgrad ......................... 30.2 44.8 45.4 54.5 48.2 43,17 

29. Antai anlegg i utvaiet ................... 27 31 20 20 6 104 

30. Antal aniegg i massen .................. 155 95 73 51 8 382 

TMI 2 omauewttat for Wionsvis tordeling. Alk akOO- GWn0-m pr. 

F N ) Troms ~ 

W Nordhnd 

Nord- og *-Traidelag. 

M0reogRomsdal 

Cogn og flordane. 

Hordaland 

Rogaland og 

Ska!wraldWen 

Lensenie p. herk ............. 

Nytta oppdrettsvdum ............ 

Antai anlegg i ulvaiet ............. 

Antai ankm totalt ............... 

210 801 

4 118 

20 

86 

174 957 

7 111 

34 

142 

238 749 

6 914 

33 

109 

171 671 

3520 

17 

45 

360 F.G. nr. 13, uke 28, 1984

gishets Gang 

pa har. Oppdrettsanlegg i denne stor- antal oppdrettsanlegg som var med i heg risiko i næringa. At heile 9 av dei 

leiksgntppa utnyttar betre den totale den ferste undersekinga. G ' j gjer 106 anlegga i undersekinga hadde 

investerte kapitalen i anlegget. det klart at det vett lagt vinn pd B gjera negativ lensevne understrekai delte. 

underwkinga betre, melkm anna n& Steinsbe seier vidare at undersakindet 

gjeld avskrivingar. ga neppe har noka direkte betydning 

Kontoret for dtifbnkonomiske under- for oppdrettsnæringa i salsaman- 

Sogn og F/ordane og 

smikingar i Fiskeridirektoratet som vtf0- heng, men resultata fr6 undersekinga 

Hordaland gjer det best 

rer kinsemdundemkkqa i oppdretts- kan derimot seia noko om kva f m for 

I fdje resultata fr& Imsemndunderse- næringa vil etter kvart fB betre kunn- drift som er den mest lensame i opp 

kinga er det oppdrettsanlegg i Sogn og skap om bransjen, t.d. om rnædypar og dretisnæringa. SJdw? gjen no mf^ 

Fjordane og i Hordabnd som gjer det levetid for desse. D e d vert det og& av hsemdundersøl

giskets Gang I 

i Hong Kong og Sinc-- V . -re (I) 

1. Innledning 

362 F.G. nr. 13. uke 28, 1984 

Av Svein Ottar Olsen 

Internasjonale eksperter. forskere og 

forretningsfolk har de senere &r pilpeki 

at tyngdepunktet i verdenstakonmien 

er i ferd med & iiytte seg fra vest til Bst. 

Den asiatiske delen av Stillehavsregionen 

er ikke lenger bare Japan, men 

og& en rekke andre stater som er i en 

sterk industriell utvikling. Enkelte av 

disse satser pA hay teknologi. kaptal 

og kunnskap, mens andre i tillegg har 

rike naturressurser. Av nye industrialiserte 

land i dette omrJidet vil vi trekke 

frem Hong Kong, Singapore, Malaysia, 

Taiwan og Ssr-Korea. 

Irhmssm for industrietabieringer i 

d i omddene er stor. Japan &r 

som ventet langt frem i sporet, men det 

er og& et tankekors at USA i dag har 

st0rre handel med Asia enn med Europa 

(Norges Utenrikshandel, nr. 11/83). 

Norsk industri har ogsl etablert seg i 

omddet, og flere er M veg. 

Vi vil i denne artikkelen se pA mumatkeder 

for fisk i meget hoye prisklas- Fra m gmsMaubW i Hong Kong. 

ser. noe som kommer av at d i (I"fdish 6/83) 

ligheter og probiemer med B ake eks- landene har en relativt rik befolkning. 

porten av norske ikkeprodukter til dette 

mddet. Sehr om vi ser store deler 

De vet verdsette mat de liker og som 

hoider m& n& det gjelder kvalitet og 

ingen toll pil foredlede varer, noe som 

gjw det mulig A eksportere foredlede 

av aten som et interessant ornr&.de 

for var fiskerinæring, har vi valgt 3 

hygiene. 

Det er kinesere som utgjer de desifiskeprodukter 

i tider hvor norsk fiskerinæring 

ellers m& sloss med hay toll pB 

konsentrere dette arbeidet om Singapore 

og Hong Kong. Dette mener vi 

dert stnrrste folkegruppene i disse landene. 

Det er de som driver det mlitiske 

slike varer. 

har flere arsaker. 

Velorganiserte sentra 

For det ferste er disse landene velorganiserte 

sentra for handel og distribuog 

8konmiske liv. og det er ikke til I 

stikke under en stol at &vel Hong Fcamtidig konkurrent 

Kong som Singapore har mal i seg til a Som fiskerinasjon bBT vi og& Være 

være det sentrale bindeledd mellom klar over den betydning en rekke av 

Kina og resten av verden n8r Kina etter myndighetene i disse landene legger 

hvert Apner sine grenser. De fleste opp til nAr det gjelder A utvikle egne 

sjon i hele m%st Asia. PA en rekke land ser p& Kina som et enormt marked fiskerier. Her satses det ikke bare pi omrader er de relativt homogene. De for vestlig teknologi, kapital, kunnskap fiske til eget forbruk, men mange har 

er begge steder hvor folk fra hele og produkter. At Kina har interesser for satt som mal 8 bli betydelige eksport@- 

Østen mates for A handle, etablere v& fiskerinæring, bie klart bekreftet av rer av fisk og fiskeprodukter. Vi bar 

forretninger, delta p8 messer og konferanser 

samt spise og hygge seg. Enden 

kinesiske statsminister, da han 

besokte Norge i juni i Ar. Ved siden av 

derfor ikke bare se pA Østen som et 

potensielt marked, men og& som en 

gelsk, er ved siden av de lokale sp*, oijjeknoiogi, ble fiskeri og fiskeritek- fremtidig konkurrent pA vafe tradisjogitt 

lik status og bruk i offentlig og nologi trukket frem som de mest inter- nelle markeder. Jeg tenker her pA land 

forretningsmessig virksomhet i begge 

land. Stedene egner seg og& utmerket 

til 6 gjere norsk fisk kjent for 

importerer og forbrukere i hele omddet. 

Begge landene er store forbrukere 

essante samabiisomr&der. Etter v& 

mening er bre av landene i dette 

om& store markeder for eksport av 

norsk teknologi og kunnskap om 

fangst, oppdrett, produksjon og distribusjon 

av fisk og fiskeprodukter. 

som %r-Korea, Taiwan, Thailand, Kina 

og India. Australia og New Zeaiand 

lier og& strategisk til i dette om&det. 

En etablering i Hong Kong og 

Singapore vil her være gunstige lytteposter 

for hva som skjer innen fiskeriav 

fisk og importerer det meste av den 

fisk de forbruker. Vi finner og& her 

Hong Kong og Singapore er begge 

frihandelsomdider. Generelt finnes det 

næringen i dette omddet. Ikke bare 

med tanke eksport av fysiske pro- 

'A 

r - 

-

dukter og kunnskaper, men og& som 

et ledd i en konkunanwstmtegi. 

Denne ariikkelen er en forkortet ver- 

sjon av en FiFI-rapport om markeder 

for fisk og fiskeprodukter i Hong Kong 

og Singapore. Datagrunniaget er ba- 

sert pd en god del sekundærdata. I 

tillegg har vi benyttet informasjon fra 

10-1 2 intetvjuer som forfatteren gjorde 

ined importcmr og produsenter i Hotg 

Kong og Singapore under en rundreise 

i Østen sommeren 1983. 

2. Hong Kong 

Horg Kong er et av de tettest befolke- 

de omrikkr i verden. Her bor over 5 

mill. mennesker. I tillegg besaker ca. 

2,5 mill. turister og 10.000 skip byen 

hvert&. Hong Kong harenavverdens 

mest moderne og fineste havner, er 

verdens tredje st0rste finanscenter og 

et betydeug hadehentra. 

Hong Kong har ca 33.000 fiskere 

(Fshing News Intemational, March, 

- 1983) hvorav de fleste driver med 

triiling (reketrill, ml). Line og gam 

Mir og& benyttet. Landingene av fisk 

har hati en kontinuerlig dming de siste 

10 Arene fra 127.000 tonn i 1971 til 

186.700 tonn i 1980.1 1981 registrerte 

man en nedgang pi3 6,5% slik at 

fangstene dette Amt var 174.500 

tonn. Flere har hevdet at en viktig 

&sak til denne trenden er at flere av de 

sentraie fiskefeitene er averbeskattet. 

Pi v& W ved Aberdeen fiskemar- 

ked fikk vi vite at rekruiteringen til fisk 

var lav, og at folk heller Brisket seg 

arbeid pi% land. Arbeidet ombord i 

batene reanes som hardt OQ lmn- 

somheten har vært nedadg&& de 

senere b som en folge av hayere 

oljepriser og dirligere fde. Kultivering 

av fisk har hatt en voksende betydning 

i omriidet, men mangel p& land setter 

store begrensninger for videre ekspan- 

w. 

Verdens attende 

sterste fiskeimporter 

Fra 1970 til 1982 steg importen av fisk 

og fiskeprodukter fra 61.000 tonn til 

120.000. 1 1981 passerte importen en 

verdi pA over 2 milliarder kroner, noe 

som gav de en ittendeplass over 

verbens stamte fiskeimportmer. 

Ferskvannsfisk, spesielt levende 

fisk, er den viktigste varen. Det meste 

av denne kommer fra Kina. Skalldyr og 

musiii utgjer den nest starste vare- 

grue. H& er reke den viktigste 

fiskesorten, men det Mir ogdi importert 

betydelige mengder av abalone. 8s- 

ters. wttlefish, octopus og akkar. Ved 

SidenavKinaerJapanogTaiwande 

viktigste leveranderer av fisk og fisk* 

rodukter til Hong Kong. 

Hong Kong har en eksport og r* 

ekcport pi3 til sammen 40.000 tonn i 

&et til en verdi av ca. 1 milliard kroner. 

Japan og Ausiralia har vært de st0rste 

markedene. 

Hong Kong er et ftihandelsomdde. 

dvs. ingen avgiiter pA import. Det er 

heiier ingen regler eller standarder n& 

det gjeider hygiene eller kvaiiiet pi3 

import eller produksj-. Kon- 

trollen Mir tatt @ varer til forbruker. 

Finner en her uoveremser i 

forhold til kravene, vil myndighetene 

(Urban Development Council) blokkere 

hele diiribusjonssystemet for denne 

varen og forby enhver handel med den. 

Det aller vesentligste av ferske og 

kj&e varer som landes i Hong Kong 

blir tatt hsnd om av en egen marked- 

sorganisasjon - F i Marketing Orga- 

nisation (Fikdo). Denne organisasjonen 

er under kontroll av koloniens fiskeride- 

partement og har som hovedformil i 

administrere og lede de ulike fiskede- 

potene og fiskemarkedene rundt omkr- 

ing i kdonii. PA hver av de sju 

markedene blir fisken sortert, veid og 

solgt. Det siste skjer ved auksjon eller 

forhandlinger. 

Organiseringen av distribusjonen va- 

rierer avhengig av fiskeslag, konserve- 


ringsndte eller hvorvidt fisken er omsatt 

gjennolm FM0 eller importert. 

Genereit kan en hevde ai diibu- 

m e n e 

er direkte. Fra grossi- 

stauksjoner eller levendefisk grossister 

@r fiskeprodukter til detaljister, for- 

handiere eller institusjonelle kj0pere 

(hoteller og restauranter). En del mrre 

hoteller eller hotellkjeder er egne im- 

poitarer. De enkelte husholdninger k@- 

per mesteparten av sine fiskeprodukter 

@ de lokale fiskemarkeder og bare en 

liten del blir omsatt gjennom supennar- 

kedene. Gjennom hele disbibusjons- 

leddet forsaker en holde srn& lagre 

og krediier blir benyttet i minst mulig 

grad. Noe forskjellig fra en rekke av 

landene i Asia. blir det meste av 

forretningen gjort pd kontantbasis (Ma- 

ynard. 1983a). Prisundersekelser viser 

ai prisene til konsument ofte l i 

rnelbm 100 til 200% over verdien fra 

grossist. 

Forkuk, spisevaner 

og -ra"= 

I den asiatiske verden har det kinesis- 

ke men samme stilling m det 

franske i v& vestlige verden. Det rep- 

resenterer summen av viten om mat og 

artistisk utfmek av den. Kinesisk mat 

utmerker seg ved sin utsikte smak, sin 

fargerikdom og sin appethekkende 

duit. Dette har fart til at kinesiske retter 

oaelkiuwentligsteav~ogI

- 

w 

I- 

ghkets Gang 

d r hm i kurs verden over, og nA og& 

gere seg stadig sterkere gjeldende pA 

norske matbord. 

- NAr man i vAr verden snakker om 

kinesisk mat, er det helst om maten fra 

det katonesiske kjekken. Dette gjelder 

og& i Hong Kong. Selv om dette 

representerer det yngste av de kinesiske 

mattradiir, regnes det for å 

være det beste - og& i Kina. 

Den kinesiske familie er vant til å 

spise to til tre varme mbltiir om 

dagen. Det store utvalget av retter 

inneholder de %ste vitaminer og 

grennsaker blir rikelig benyttet. Et vanlig 

kinesisk måltid vil alltid gi et tilfredsstillende 

næringsgrunnlag. De legger 

stor vekt pA et balansert kosthold. 

Kinesisk mat er som regel skåret opp i 

små stykker for den serveres, og det er 

derfor ikke si vanskelig A spise med 

pinner. Når det gjelder fisk vil mange 

kinesere foretrekke fisk som kan kokes 

hel. Fisk under 1 'l2 kg var ønsket. 

Større fisk ble derimot skdret opp for 

koking. 

Fisk og skalldyr har en sentral plass i 

Hong Kong og kinesernes kosthold. 

Forbruket av fisk pr. person ligger på 

ca. 50 kg pr. år (omregnet i råctoff 

ekvivalenter). Med dette tallet ligger de 

på tredjeplass i verden etter Island og 

Japan. Av et totalt årlig forbruk på 

155.000 tonn (produktvekt) i 1980 er 

53.000 tonn klassifisert som .h*verdi. 

fisk (Maynard, 1983b). Det meste 

av dette er levende ferskvannsfisk 

(38.000 tonn). Andre anvendelser var 

levende marine fiskeslag ( 2.500 tonn) 

og fersk eller kjelt fisk (12.500 tonn). 

364 F.G. nr. 13, uke 28. 19E4 

Kineswneforebeldrerrckcrmcdskall 

Mi skaliet gir den spesieik smak de 

~Ienkdoasuppei. 

Levende Rsk 

Levende fisk blir foretrukket fremfor 

fersk fisk. Som en generell regel fikk vi 

hare at levende fisk ble betalt med det 

dobbelte av fersk dler kjdt fisk. Dette 

tror vi henger sammen med kinesernes 

tradisjoner med strenge hygieniske 

krav. Den sikreste garanti for at maten 

er fersk eller ikke bedervet, er at den er 

levende. I Hong Kong blir den Wrste 

delen av levende fisk forbrukt gjennom 

hotell- og restaurantsekloren. Pd en 

rekke av restaurantene vil en kunne 

finne store tanker hvor fisken oppbeva- 

res og gjestene kan selv gd bort å 

velge ut den fisken de måtte onske til 

middag. I slike tilfeller blir meny-prisen 

beregnet ut i fra vekten på den fisk en 

velger ut. 

Prisen p6 de dyreste fiskeprodukte- 

ne varierer med de økonomiske for- 

hold, klima. haylider og bryllup. For 

levende fisk er det ikke uvanlig at priser 

fra grossist kan komme opp i over 200 

kr. pr. kg og en menypns på 100 US$ 

pr. kg for red grwper kan ogsA nevnes 

som eksempel på betalingsvilliihet når 

det gjelder fisk. 

Frossenfisk er vesentlig importert for 

reeksport. Det meste av denne anven- 

delsen går til instiutsjoner som benytter 

frossenfisk nAr tilbudet av ferske pro- 

dukter er lavt. Frosset filet blir importert 

hovedsakelig til innenlands konsum. 

Det arbeides og& med å øke forbruket 

av frosne varer. Forbruket av frosne 

reker er stort i hoteller og restauranter. 

De senere Ar har og& enkelthushokk 1 

ninger kjept frosne reker. 

3. Singapore 

Singapore, med sin lokalisering på 

sydspissen av Malaysia-hahmya, er et 

lite land på vel 600 km2. De har en 

befolkning på ca. 2,5 mill. innbyggere 

og mellom 2 og 3 mill. utlendinger 

besaker byen hvert Ar. Singapore er en 

av de mest sentrale havner i verden og 

byen har jevnlig bes& av 130 Mter pr. 

dag. 

PA samme mAte som Hong Kong 

følger Singapore en fri markedsøkono- 

mi med ingen import og eksport restrik- 

sjoner. De politiske myndigheter satser 

bevisst på å komme bort fra den 

arbeidsintensive industriproduksjon til 

en industri og senrice produksjon ba- 

sert på kapital, teknoligi og høyt kvalifi- 

sert arbeidskraft. 

De senere Ar har det Arlig bli landet 

mellom 15.000 og 18.000 tonn fiske- 

rastoff i Singapore. Det meste av disse 

fangstene kommer fra havfiske i SBT- 

Kina havet og deler av det Indiske hav. 

T& og line er vanlige fangstmetoder 

pA disse feltene. 1 1980 hadde byen om 

lag 2.000 registrerte fiskere. På sam- 

me mate som i Hong Kong fikk jeg vite 

at rekruiteringen til fiske var lav. noe 

som skulle indikere et s m behov for 

importerte fiskevarer i de nærmeste 

årene. 

Det meste av fisken blir landet i 

fiskehavnen i Jurong, som og& er 

distriktet hvor de fleste fiskebedriiter er 

lokalisert. Området består av et produksjons-, 

distribusjons- og markedskompleks 

som inkluderer et sentralt 

marked. ca. 15 fordelingsbedrifter, isog 

kjolelager. 

Del Il av dmne artikkekn trykkes 

i Fiskets Gang nr. 14-15/84.

To hovedinnsig av lodde vinteren -84 

Loddetoktet som ble gjennomfart med dichael Sarsm i 

vinter viser at prognosene fra hasten 1983 på 5.0 mill. hl. 

lodde trolig stemmer. Det er disse tallene som ble lagt til 

grunn for vinterloddekvoten i 1984. 

TIDSROM: 

30. januar til 

28. februar 1984. 

ANSVARLIG: 

Reidar Toresen 

A 

T a n k e n bak toktet var A fA et d 

fullstendig bilde som mulq av loddas 

I 

gyteinnsig. Kursene ble lagt som et 

- langsg&ende sniit fra kysten av Finnmark 

og ca. 100 mil nordover. 

. Værforholdene under toktet var til 

J deis svært dariige og dekningen i 

omrAdet IUIIdt Malangsgrunnen ble 

derfor svært dltii. 

Resultatene fra toktet viser at det var 

-re temperaturer i den mr-vestlige 

delen av Barentshavet enn det pleier A 

være. 

Gode pelagiske registreringer ble 

bare gjort to ganger under toktet, 18. 

februar ca. 30 mil sst for Kildinbanken 

og 23. og 24. februar ca. 40 mil vest av 

P- 

TorsvAg fyr. Ellers var det bare spredte 

eller ingen registreringer. 

Alle registreringene var imidlertid av 

gytemoden lodde: Bade i e t og vest 

var det betydelige innslag av SMnger. 

innslaget av yngre &&klasser var starsi 

i vest. I vest var ogsi ca. 40% av 

gytelodda 3-Aringer, mens det tilsvar- 

ende tallet i BSt var ca. 30%. 

Lodda sto i de fleste tiiieilene i 

spredte stimer nær overflaten, mellom 

10 og 50 m., og skike seg godt ut fra 

registreringer av andre arter. 

To hovedinnsig 

Registreringene viste og& at det var to 

hovedinnsig av lodde i 1984, et vestlig 

som gikk mot kysten av Troms og 

Vest-Finnmark og et mtlg som besto 

av to komponenter, en nordlq og en 

c~irlig. Den nordlige strakk seg i et beke 

fra Skolpenbanken mot Varangehalvraya 

og den mrlige befant seg i om&det 

mt for Kildinbanken langs Fiskarhahmya 

til grensa mot Norge. - 

Det er vanskelig A beregne loddebestanden 

i Barentshavet ph denne tida 

av het. For det fmte star lodda i tette 

konsentrasjoner som beveger seg med 

stor hastighet i sjmn. Dessuten var det 

Utkedclsen av gytemoden lodde. MMlere integiert ekkointensitet pr. nautisk mil. 

i &r store konsentrasjoner av lodde 

innenfor den sovjetiske 1 Pmilsgrensa 

sinn ikke ble kartlagt av *Michael . 

Sars-. Dette i tillegg til ddrlig vær som 

begrenser dekningsgraden, gir et 

svakere grunnlag enn mskelig for A 

beregne bestanden. Likevel, med dis- 

se fornold tatt i betraktning. har forsker- 

ne kommet fram til at den gytemodne 

bestanden l ier et sted rundt 5 mill. hl. 

Sild 

fant *Michael Sars- spredte forekorns- 

ter av utenfor Mumianskkysten. Det 

var voksen sild. 

Dessuten ble det gjort gode registre- 

ringer i bkfjorden utenfor Kirkenes, 

Korsfjorden, Bugeyfjorden og innerst i 

Varangerijorden. Silda som for de 

meste var 1 Ar gammel sto relativt dypt, 

15&200 m., eller nær bunnen i tette 

stimer. Temperaturen i disse vannlaga 

ble malt til mellom 1 og 3 grader. 

Bunnfisk 

Under hele toktet ble det gjort varier- 

ende registreringer av bunnfisk. Det 

var mest torsk og hyse, men det ble 

og& funnet pelagiske sler og smasti- 

mer av ueryngel i store omrader. 

F.G. nr. 13. uke 28, 1984 365

Forskningsfartsy til Kina 

En milepael i fiskeriforskningsamar- ~Dou= symboiii stjernebiidet Kari- Kina ville satse stekere p4 fiskerhdcbeidet 

med Kina Me satt under d m svogna. Slik kan ~Bei Dou= betegne ning i tida framover og at dette samarremonien 

av forslaiing&&yet &ei =noe styre etter p4 havet,. Dessuten beidet med norske fiskerimyndigheter 

Dou= ved Flekkefjord Slipp 8 Maskin er forslaiingsinstitusjmm Jeliy Sea var et ledd i en slik utvilding. 

FaMkk 20. juni i h. Knappe tre Ar etter F i Research Institute lagt til byen 

ai planene om bygging av et fiskerifors- Quiiao nord for Kina. Det er tre slike 

kningsfart0y i Norge ble sati ut i li fiskeriforskningssentra i Kina: Ett i wr, 

kunne en kinesisk delegasjon med Tu ett i ast og SA dette i nord hvor =Bei 

Feng Jun i spissen ta nybygget i Dais skal være stasjonert. 

Flekketjord nærmere i ~yesyn. Fodqingssjef Erling Bakken ved 

Kineserne var imponert over den Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitekniske 

standarden pii utstyret om- Mt forteller til Fiskets Gang at det i 

bord M aBei hu=, og uttiykte tilfreds- folge avtalen med kineserne er aktuelt 

het med farbyet. *&i Dou= skal nb A fdge opp samarbeidet med blant 

gjennom diverse tester og forsak og 12 annet rklgivende virksomhet fra norsk 

kinesere skal læres opp til A kunne side. Bakken og Ole Østvedt fra Havoverta 

og bruke forskningsfarbyet. forskningsinstituttet var i Kina i april 

&ei Dou- vil formig og& kunne be 1981 og diskuterte et sarnarbeiipsiktiges 

under Norfishing i Trondheim i plegg med kineserne. Samarbeidet er 

begynneisen av august. Etter messen i n4 etablea og fra m k side er det 

Trondheim setter ~Bei h= kursen 0nskelig at delte skal skape ringvirksarover 

igjen hvor det skal gjennom ninger for norsk fiskerinæring, Mant 

nye tester i Nordsjm og i fjordom- annet ved A Apne for nye markeder for 

rikkne langs kysten. Etter et opphdd norske fiskeprodukter. 

p& verkcted Mir det avgang fra Bergen Under opphoidet i Bergen var den 

20. august og aBei h= ventes an- kinesiske delegasjonen Mant annet 

kommet til byen Quindao i Kina rundt ombord p& forskningsfamyet G.O. 

20. oktober. 

Sars. De ble spesielt imponert wer det 

Navnet aBei Douæ har formig et avanseite tekniie utstyret ombord. 

symtiolsk innhokl ettersom fmelek- Lederen for delgaspnen Tu Feng 

ken i navnet. aBei= betyr nord og Jun kunne fortelle til Fiiets Gang at 

366 F.G. nr. 13. uke 28, 1984

NOR-FISHING '84 

Enorm interesse - ekstra 

utstillingsareal tatt ibruk 

Ifelge arrangmene av Nor-Fishing '84, 

en av verdens ledende internasjonale 

fiskerimesser, er interessen for &re& 

messe strmrre enn noen gang. Pl grunn 

av den enorme pbangen av utstillere 

har anangerene sett seg n& til d 

utvide det planlagte utstillingsarealet. 

- - 

' utsolgt 

registrere at Trondheim nd stiller med 3 

nye hoteller som tilsammen utgjm mer 

enn 1.000 nye sengeplasser. 

Mange produktnyheter 

Utstillingen vil gi en samlet presenta- 

sjon av de siste utviklinger innen fari0y 

og skipsutstyr, fiske- og fangsredska- 

per, navigasjons- og sikkehetsutstyr, 

maritim elektronikk, emballerings- og 

transportutstyr, fiskeforedlingsutstyr 

samt andre fiskerirelaterte produkter 

og tjenester. 

Alt tilgjengelig omr&der er nl tatt ibruk, 

siik at utstillingen ilr vil dekke totalt vel 

6.500 kvm. netto., men fremdeles star 

det fiere firmaer på venteliste. Utstillingen 

med tilherende seminarer avholdes 

ilr for 10. gang i tiden 6.-12. 

august i Nidarahallen, Trondheim, Norge. 

Arrangarer er Det Kgl. Norske Aktuelle seminarer 

Fiskemartement/fiskeridireMoratet i 

samarbeid med Norges Varemesse. Parallelt med utstillingen vil det avhol- 

- des fagseminarer 8. og 9. august med 

'internasjonalt kjente foredragsholdere. 

HwedMlene er energiekonomisering 

Hil har 234 utstillere fått plass pa og utnytteisen av de &e siideressur- 

Nor-Fishing '84. D i representerer sene - temaer som for tiden er viet stor 

over 400 produsenter fra omlag 20 oppmerksomhet, &vel nasjonalt som 

land. Nye utstillere melder seg stadig, intemasjonait. 

men til tross for arealutvidelsen ml 

d i foreimig settes pl venteliste. 

Arrmrene hadde opprinnelig plan- Besakende fra 

lagt & dekke 4.500 kvm ut!dllingsflate alle verdensdeler 

innendørs. men har nd belagt 

5.400 kvm. I tillegg kommer vel Ifdge amangarene arbeides det aktivt 

1.000 kvm uteareal. Med en d over- for l trekke spesieli interessante beveldende 

interesse er det gledelig l sakende til utstillingen, gjennom et 

Nye beyelys 

til merking av fiskeredskap 

FiskendireHoren har ni godkjent fem typer b0yelys etter de nye tekniske 

krav til slike lys. Disse krav g&r blant annet ut p i at bnyelys skal tyse to 

nautiske mil etter 96 timers brenntid, boyeelyset skal ille A bli dradd ned H 

300 meters dyp uten at det blir skadet, lysets farge skal være gul og blinklys 

skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. 

Godkjent bayelys skal være @fmt - 

GODKJENT AV FISKERIDIREKTØREN. 

Fiskeridirektaren henstiller til fiskere kun d nytte godkjent merkeutstyr til 

merking av fiskeredskap. 

- 


nært samabeii med Norges Eksportdd 

og NoradlHandelsdwementet. 

Det er allerede n4 klart at &vel utstillingen 

m seminarene vil fl besak av 

viklige enkeltpersoner og delegasjoner 

fra alle verdensdeler. Nor-Fishing '82 

Me besekt av 24.000 fagfolk fra 40 

nasjoner. Det forventes like mange 

besdcende til lrets utstilling. 

En attraksjon under Nor-Fishing '84 

Mir forevrig FIF aBei Dou~ - et av 

verdens mest avanserte fiskeriforskniisfartnyer 

- som vil l i i like ved 

utstillingsomr&det under messen. Farbyet 

er en offisiell gave fra Norge til 

Kina. Et av Kystvaktens nyeste farkwer 

vil o@ ligge ved kai i Trondheim 

under messen samt en over 100 &r 

gammel, fremdeies seilende fiskeriskonnert 

fra Fæmyene og flere andre 

d-onsMter. Den store bredde 

og faglige tyngde i utstillingen samt 

de aktuelle seminarene skulle være av 

interesse for enhver med tilknytning til 

fiskerinæringen. 

Stsrre biater 

i svensk sone 

Den svenske regjeringen vil nl sl& 

hardere ned pi brudd p6 fiskerilovgiv- 

ningen. Forslaget fra Regjeringen gir 

ut p& A hayne Mene kraftig og at 

Menes størrelse blir bestemt ut fra 

styrken pi% motoren i det fatt0yet som 

Mir brukt ved bruddet. Eksempelvis 

skal det kunne idmmes en bot pA 

100.000 kr. for et fartey med motor på 

1.000 Hk. 

Bakgrunnen for denne skjerpingen 

er det &ende ulovlige fisket i den 

svenske fiskerisonen i Østersjaen ut- 

Lrt av utenlandske f m. 

De nye bestemmelsene vil trolig tre i 

kraft 1. juli i Ar. 

F.G. nr. 13. uke 28. 1984 367

. 

Russiske trålere ved Peru 

En avtale mellom Peru og Sovjet ferer trAlere fra SovryblfiAten. Dette betyr at annen fisk enn den nevnte makrellen 

til at russiske fabrikktdere i Ar kommer tallet p& Mter som fisker etter hest- ga til Epsep. Dette blir kalkulert til B 

til a ta en betraktelig stram del av makrell og Stillehavsmakrdl utenfor dreie seg om 5.000 tonn som Epsep far 

fangsten i farvannew utenfor Peru. nordkysten av Peru oker fra fem til 10 i uten kostnader. Epsep regner med A f& 

Tallet M russiske fabrikktidlere com b. Fisket kan foreg8 mellom 6 og 8". en inntekt pA US$ 6,8 millioner av sin 

opererer i peruvianske farvann er BM I tillegg foregar det forhandlinger om del av det russiske fisket. Det samme l 

noe som vil gi det stadige fiskematkonsernet 

Epsep tilfmler av frossen fisk, 

ytterligere 10 f m fra denne flaten 

som og& kan fiske 200.000 tonn. 

regner de med d fa dersom avtalen om 

nye 200.000 tonn gar i orden. 

mjd og olje til en verdi av US$ 14 En representant for industrien sier at Russeme beholder 85% av fangsmillioner. 

Talsmenn for industrien sier at Regjeringen 

pa denne m&en kan profite 

re p& tNere som allikevel ville ha fisket 

i disse havomrddene. De russiske farbyene 

skal fiske i omdder som ellers 

er undebskattet mellom 30 og 200 

mil utenfor Perus kyster der pennrianske 

fart0y ikke har mulighet for A fiske. 

Avtalen som ble undertegnet i april 

russiske fart0y gjeme rna fiske her SA 

lenge de hokler seg utenfor 30 mils 

grensa. Han var derimot en av de som 

protesterte fi polsk og cubansk fiske 

etter lysing pA 70-tallet. 

Fiskeridepartementet h-r nB fa 

utvidet omradet hvor de russiske fartqene 

kan fiske for A unngd en for 

sterk konsentrasjon av flaten. 

I felge avtalen skal dlerne levere 

ten, av fiskemjelet og av rbljen. De. i 

betaler 7,15% av fangsten til den - 

peruvianske marinen for tillatelsen til A 

operere i omddet. 

I avtalen inngh og& et opplrranngs- - 

program for lokale fiskere, noe som til 

denne tid ikke har lykkes. Offisielle 

talsmenn mener dette skyldes at peruvianske 

fiskere ikke er villig til værem 

hjemmefra i 45 til 60 dager. 

gjelder for et Ar eller 200.000 tonn 73% av den urefinerte fiskeoljen de 

. l makrell . og - innebaerer leie av russiske produserer til Epcep. Dessuten skal all 

. . . 3 

I '" 

n: L 

r* 

I 

lån og l~yve, I 

Konrad Fjellgaard 

Lakseoppdrett 

Konrad Fjeilgaard Laitseopp 

drett, Ørnes, har fatt l0yve til A 

liylte sitt anlegg til Halsabukta 

nordvest for Odd S8meirns bryg- 

ge i M&y kommune, Nordland. 

Anlegget kan samtid'g utvides til 

8.000 m3 mervolum. Reg.nr. for 

anlegget er Nlme. 2. 

Mastorfisk NS 

Mastorfisk, Trondheim, har fatt 

lqve til fi flytte oppdrettsanlegget 

sitt til Bekken i Frqa kommune. 

!%r-Trendelag. Samtidig har Fis- 

keridirektaren gitt tillatelse til en- 

dringer i eierstrukturen i selska- 

pet. Anlegget har lovlig kapasitet 

p& 8.000 m3. 

Torsvhg Fryseri NS 

Tmv@ Fryseri A/S I Torsvilg er 

konkurs og godkjenningen av an- 

legget er derfor trukket tilbake. 

Anlegget hadde regmr. T-155. 

368 F.G. nr. 13. uke 28. 1984 

#Havfangst* 

Fiskeridirektem har godkjent fry- 

seinstailasjonene ombord i mls 

aHavfangstn, T-60-K. Kapasitete- 

ne i fryseriet er beregnet til 8 tonn i 

dagnet for den vertikale plateiry- 

seren og 5 tonn i dagnet for 

lufthyseren. Kompressorkapasite 

ten er satt til 70.800 kcallh ~1-35~1 

+25% og volumet i fryselageret 

er beregnet til 150 m3. Anlegget 

har reg.nr. T-6. 

~Havfangstæ tilherer Guttorm 

Kristiansen m-fl. i Stakkvik. 

Holmen Fiskekjsp 

Godkjenningen av Holmen fls- 

kekjep p& Vaerey ble trukket til- 

bake i september. Det er ikke 

kommet klage pA tilbaketrekkin- 

gen, og anlegget er derfor nA 

straket fra Fiskeridirektarens re 

gister over godkjente anlegg. Ca- 

to Fagertun var ansvarlig ved an- 

iesset. 

NS Vikinglaks 

AIS Vikinglaks, Fillan, har fatt 

k!iyve til 8 pakke egen oppdretts- 

fisk inntil 1. august i air. En forut- 

setning for at godkjenningen skal 

gjelde og& utover denne dato. er 

at det Mir satt opp skillevegg 

mellom .maskinrom og pakke- 

saln. Anlegget har fatt reg.nr. ST- 

337. 

Lyngsnes Fiskeopp 

drett NS 

Fiskeridirektaren har godkjent 

Lyngsnes Fiskeoppdrett AiS, 

Nord-Statland, sitt anlegg for fers- 

kfiskpakking. Godkjenningen er 

begrenset til anleggets egen opp- 

drettsfisk, reg.nr. er NT-280. 

Lenvik Fiskeindustri N S 

Fiskeridirektaren har godkjent 

Lenvik Fiskeindustri AIS sitt an- 

legg i Karvikhamn for rekemottak 

og -pilling. Anlegget er fra far 

godkjent for pakking av fersk fisk, 

frysing og tilvirkning av tam- og 

saltfisk med regmr. T.299.

Oppdrettsanlegg . .. . . 

Fiskeridirekteren har giti layve til etablering av oppdrettsanlegg til d i sakerne: 

navn sted W smrelse reg. nr. 

Leif Eikeland 

Feios 

Nils Ame Aivsv&g, 

Bremnes 

Bjm Christensen. 

Sandefjord, 

John Sydskjer, 

Revsnes 

F m Aqua Als, 

Emnd R&, &id 

-angfisk, 

Odd Geir Bekkeli, 

Tennemil 

Harkestad 

-miegg 

Ti- 

Margot og 

Hans Lauvik. 

wwY 

Nordskjell . 

Claus J. Schieve. 

Kvabysietta 

Ingv. Smmrhlm 

8 Cwiner AIS 

Vevang 

Jan Geir 

Kristiansen og 

Gunnar Hoiien, 

Langnyneset 

Klaus Rangq, 

UwAg 

Goday Blhkjell 

v. Lars Godq 

Tysnes 

0ystein Ormbostad, 

Nordheim 

Kristian Eide 

og Sondre Lindb 

Lind& 

Nils Sætre, 

Slinde 

Sognefjorden. mellom Feios og 

Leikanger, Sogn og Fjordane 

Straumsfjorden, Bremnes 

Bwnlo i Hordaland 

Munkhallen i Tensbergfjorden, 

Sandefjord kommune, Vestfdd 

Sunnslqmvdgen, &d 

kommune, Sm-Tmdelag 

V&geya i Frænafjorden, 

Fræna. kre og Romsdal 

smets Gang 

skaildyrdyrking maks. 4 da, 

inntil 2.000 m. 

kayestrekk 

SFl1. 303 

dyhg av maks. 4 da., 

wldyr 

Dyiiang av 

skalktyr 

dyrking av 

skaildyr 

dyrking av 

inntil 

- 

2.000 m. 

beyestreld

A' 

FISKERIDIREKTORATET I 

Fiskeri rettleder - 

vi kariat 

Under Fiskerisjefen i Nordland er det straks og til 24.4.85 ledig vikariat 

som fiskerireffleder i Radny kommune. 

Sakere bar ha mere utdanning og god kjennskap til fiskerinæringen. 

Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller 9-Arg skole og minst 

2 h yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fiskerifagskole 

(fiskeskipperlinjen), fagskole i fisketilvirking og fiskeindustri, nærings- 

middelteknisk skole. ingenirwskde (fiskeingeniei) og kombinasjon 

mellom disse skolene og annen skole som gir relevant utdanning. I 

tillegg bw deme ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning Mir 

vurdert i hvert enkelt tilfelle. 

Stillingsinstruks er utarbeidet av Fiskmementet. 

Stillingen hnes etter Statens regulativ fra itr. 12-18. kr. 88.51s 

112.940 bruito pr. &. avhengig av utdanning. praksis og tjenestetid. 

Sakere med akademihk utdanning vil bli lainel mellom Itr. 18-22, kr. 

1 12.94CL136.126 bnitto pr. b. For iovbestemi medlemskap i Statens 

penyonskasse trekkes 2% innskudd. 

&ad mrk. ~46i84. samt kopier av vitmrdl og attester kan sendes 

til Fiskerisjefen i Nordland. Postboks 323. 8001 Bads, innen 12.7.84. 

Nærmere oppiysninger om stiliingen kan innhentes hos fiskerisjef S. 

Oisen, W. (081) 25 71 1. 

Fiskerirettleiar - vikariat 

Under Fiskerisjefen i More og Romsdal er det til 1 .5.1985 iedii vikariat 

som fiskerirettleiar i Sande og Vanyiven kuinmunar. Larsnes er 

kontorstad. 

Sdyarar kr ha hegare utdanning og godt kjennskap til fiskerinæringa. 

Minimumsutdanning for stillinga er realskole eiler 9-Arig skole og 

minst 2 Ars yrkesutdanning. Som yrkesutdanning reknar ein fiskarfagskole 

(fiskeskipperlinja), fagskole i fisketilverking og fiskeinductri, 

næringsmiddelteknisk skole, ingenitarskole (fiskeingeniar) og komuna; 

sjonar mellom desse skolane og annan skole som gjev relevant 

utdanning. I tillegg bor sakjarane ha praksis fr& fiskerinæringa. Anna 

utdanning blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. 

Stillinga er statleg og Fiskeridepartementet har utarbeidd instruks. 

Stillinga vert lent etter ltr. 12-18. brutto kr. 88.51 +l 12.940 etter 

staten sitt regulativ avhengig av utdanning og praksis. Sqarar med 

hegare utdanning vert lent etter Itr. 18-22, brutto kr. 1 12.940-1 36.126. 

Det vert trekt 2% innskot for medlemskap i Statens pensjonskasse. 

Mnad mrk. 48/84* og kopiar av vitnem& og attester vert A senda til 

Fiskerisjefen i Mare og Romsdal, innan 15.7.1984. 

SpersmAl om vikariatet kan stillast til fiskerisjef P. EllingsvAg, tlf. 

(071 ) 21 023. 

370 F.G. nr. 13, uke 28. 1984 

r 

Nytt om navn 

1 

Arne Nore banksief 

I I i nyoppretta sekijon I 

Banksjef Ame Nore (37) ved Kre- 

diin-fiskemes Bank si av- 

deling i MAley er tilsett som bank- 

sjef og leiar for den nye sekjonen 

for fiske, nasjonalt og intemasjo- 

nalt. Denne seksjonen i storban- 

ken er den ftarste som vert oppret- 

ta utanfor Oslo og Ame No? sin 

nye ahidstad vert i Trondheim. 

Han tek til i den nye banksjefstil- 

linga 1. september i L. 

Ame Nore har sivilekonornek- 

samen frA Norges Handelshpig- 

skole i 1970. Fra 1970-74 var han 

vitskapleg assistent ved hpigsku- 

len i Bergen. Han var i denne peri- 

oden knytta til Fikeri0konomisk 

institutt. Nore har vidare hatt en- 

gasjement som konsulent ved 

kontoret ved fiskeriPikonomisk av- 

deling i Fiskeridirektoratet. Fra 

1974 fram ti l 1982 var han fiskeri- 

sjef i Sogn og Fprdane. Han har 

hatt ei reklqe engasjement i 

Norad. 

Arthur Holm er utnevnt til ny avdelings- 

direkter ved Avdeling for fiske og 

fangst i Fiskeridirektoratet. Holm har 

siden oktober 1975 vært kontorsjef ved 

Kontoret for utredninger og statistikk i 

Fiskeridirektoratet. samt diverse funge- 

ringer som avdelingsdirekter. Arthur 

Holm har nkonomisk embetseksamen 

fra 1950.

5489 lua 4aiu 100 

~ 100 

oaiu 100 

250 114 7810 100 

--- 1 - 4 1 a= 

driftsuke. 

Q - For Wneii8ke i WFO-ornddet og ved 05t-Omland faehwUe8 sblktn I 11000 P. 

driitsuke for fartayer inntil l00 fot, med ei tillegg pd kr, 47 pr. fot inntil 180 fot for 11 Wrre 

iartayer. 

H - For selfangst fastwnea driftstilskuddet til kr. 5.700 pr. driiisuke. 

For fawer undr 20 fot redumre8 ukmatsen med kr. 7 p. fot.

9 5 

a E+ hver utbetaling kan FQU foreta 

cw under forbehold 

ad korrigering elter at det ei foretatt 

k&roll og revisjon av oppgavene188kn+ 

av Subsidiekontrollen eller andmentanter 

for Fiskeridepartementa, 

"[" ogleik R m m . 

Dqn som seker om d M W d anses 

8apUdlg A ha gitt FQU og de In8tanwr 

nep~t i 2. ledd rwdvendlg fullmakt til A 

~ l l e r de e gitte opplysninger. 

b. Uriktige og feilaktige opplysninger kan 

fiar(s til tap av raen til A motta driftstiiskubd 

w kan medfere straffeansvar. 

a. wadsredwwrende dMbkudd rep 

nep som dcattemmdg Inntekt. FQU sende! 

m g om utbetaiing av dri~i~rikudd 

til skattomyndighetene e4ter kalen- 

b. Fi 

wg A gl niadvcmdl9 informaftjon til RE- 

5 a 

forskriiter trer I kraft ataks.

Forskrifter om norsk linefiske i islandsk sone l 1984. 

I medhold av paragraf 4 1 Iw av 17. juni For A hlndre at deltakerantallet som er 

1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. kgl.res. av fastsatt I biate ledd werakrldes, gis Fiskeri- 

17. januar l964 og paragrafene 6 og 10 i Iw direkteren fullmakt til A begrense deltakelav 

16. juni 1972 om regulering av deltakel- sen. I særlige Ukller kan FiskerldireMeren 

sen i Raket har Fiskeridepartementet 1. juni gi dispensasjon fra den fastsatte stenel- 

1884 bestemt: æsgrense i f m ledd. 

Paragraf 2 

Fangstkvoten er pA inntil 1.000 tonn rund 

vekt, hvorav bltangstene ev torsk ikke d 

overstige 15% 1 vekt pr. fartey for hver 

fangsttur. Fangstkvoten pr. farm er begrenset 

Ul 125 tonn rund vekt. 

Paragraf 3 

Ved fiske I omrAdet skal faitisyene falge 

de samme regier som Islandske fiskere 

under samme dags Rake, b1.a. gl daglig 

melding om slne posisjoner m.v, til de 

islandske myndigheter. 

Paragraf 1 

Fiskeridepartementet8 forskrifter av 3. april 

1984 gjeres fralgende endringer i disse 

paragrafer: 

Paragraf l - Sluttdato 13. juni 1984 kl. 

24.00 utgAr. 

Paragraf 2 - Fangstkvoten pr. fartey som 

er satt til 100 tonn rund vekt endres U1 125 

tonn rund vekt. 

Paragraf 6 - Datoen for forskriftenes 

gyldighet endres tll 31. desember 1984. 

Paragraf 2 

Olm forskrifter trer I kraft straks. 

Paragraf 4 

Flsken som vil delta i deiie fiske i nevnte 

tidsperiode 1 1984 mA sende melding PA 

fastsatt skjema om dette HI Fiskeridirekl0ren 

senest innen 10. april 1984. Med melding 

skai Innsendes eventuelt manglende fangatoppgaver 

for tidligere deltakelse I fisket i 

omr&det. Fisketillatelsene gis av de ISlGUIdk 

ke myndigheter. 

Etter dette vil Fiskeridepartementets forskrifter 

om norsk linefiske l islandsk sone i 

1984 lyde slik: 

Paragraf 5 

FarWyene Skal gl melding til Fisketklirekteren 

nAr de gAr ha norsk havn eller fra andre 

steder til Mfeltene ved Island. Ved dlrekte 

avgang ira annet fiskefelt skal ogsd oppgis 

farieyposisjon. Vldere skal faft0yene gl 

melding til Askeridlreki0ren ndr sonen forla- 

Paragraf 1 

Nomk linefiske innenfor den islandske 200 

n. mlls Bkonomiske sone er forbudt. Uten 

hinder av dette forbud kan ca. 45 linefartw 

er av storrelse opp til 125 fots lengde, 

registrert l Norge, i tidsmm et fra 27. april 

1984 kl. 00.00 GMT drive fiske i omruet 

mellom 12 q 200 n. mil fra Islands grunnlinJer. 

PA feltet mA ikke flere enn ca. 30 

faiteyer deita i fisket samtidig.

a og da med oppgaver over fangsten m 

ar 

- 

talt I m fordeit pA fiskeslag. 

Fiskeridim m pAiqgefartayened 

8ende fangmldlnger $4 oite delte mitte 

væm twdvendig br hindn kvoteovenialddm. 

Fid

Forskrifter om gjennomtaing, kontroll og fangrtutstyr 

for kvalfangsten i 1984. 

Endrlng I fonkrift av 15. dunnbrr 1983 nr. 

regulering av tdM8ke etter torsk nord for 6P N.br. I 1 

I medhold av 5 7 forskrifter om regulering av 

53 

kvalfangsten l 1984, fastsatt ved Kgl.res. av bnekap og Wn 

6. april 1984, har Fiskeridirektmen 9. mai Fartnyet skal ha minst 3 manns besetning. 

fastsatt faigende forskrifter: 

Konsesjonshaveren skal ha ledelsen ombord. 

For tilfelle av sykdom eller annet 

9 1 

gyldig forfall kan Flskeridlreki0ren godkjen- 

Det skal brukes sprengyranat under fangst i 

ne en stedfortreder av mannskapet som 

1984. Det er ikke tillatt # ha ombord eller 

selv fyller betingelsen for B fB konsesjon. 

nytte andre harpuner enn granathaipuner. Gjelder det annet forfell enn sykdom, er 

52 

denne adgang begrenset til 14 dager i lepet 

Fangdutaiyr 

av sesongen. 

Det fangsifartw som tillatelsen gjelder, skal 

94 

ha falgende utstyr: JI(i Pa 

a) Kum av kaliber ikke under (9 mm) Fa* som har OPv jag P1 hr 

anbM l jempu1.r. Famek, baug 

f0IDnefi til jWet, Slik at andre f a m ikke ~ 

være tlIWkkeli!~ avstivet, slik at pulk kan I uten umwkke. 

ren ved skudda~imning ikke gir Strwre 

g 5 

svikt i overkanten enn 114" ( 6 mm). 

og ivlivnlng 

b) fo'Bpere* hver ikke under 45 

Avlivningen skal gjares p& en slik mBte at 

favner. De skal 'le et 'Irekk pi Ininst 

dyret ikke kommer Ul B lide i utregnsmi. Det 

1.500 kg. 

er forbudt A lmne skudd br forlsper og line 

c) Fjænngsanordning som tAler et strekk 

er festet gammen og linens andre ende 

M kg 'g som har en fastgjofl ombord p& Det er ikke 

Ing pA minst 1,5 meter. tillatt # sllppe linen fri fer kvalen er avlivet. 

d) Maskindrevet spill til inn- og opphiving 

~ ~ ~ kval k som ~ ikke t t er drept ved har. 

av kvalen. Spillet skal ha et trekkraft PA 

pun8kudd skal avlives med 

minst 1.500 kg. 

rifleskudd i hoderegionen. 

e) SWevWn rifle med riflet lap, kaliber 

Jag pBi ny kval skal ikke opptas far 

9 mm eller smrre, og tllherende ammunianskutt 

kval er og blodtappet. 

V sjon med heimantlet kule m gir en Bgn* av er fo&ud~ 

anslaasenemi -. 

DA minst 350 kgm (kilogrammeter) 

l00 meters hold, (Am- 

§e 

munisjon med betegnelse a9,3 x 62. kal For hver kval skal spekktungen skjæres fra 

9.27s tilfredsstiller disse krav). og kappes 1 m fra framre spiss. Tverrsnittet 

f) Famyet skal videre ha en unne fastgjort p# den avkappede del skal mYes og fares 

Ul masten. Tannen skal være hvitmalt, Inn i fangetdagboka. Videre skal denne 

men ...-.. med et - svart rundtabende belte av delen av spekktungen merkes og oppbeva- 

~ - - 

30 cm bredde midt PA.- 

res særskiit ombord. 

I 

- 

~ ~ h ~ ~ ~ ~ l o g 4 l i w a v l 7 . j ~ n i 1 ~ ~ 

om dtvanngiiskeriene, lir. kgl. res. av 

17.Je1luar1964,$5llovav2O.apll1W1 dag- S@-tl 29. og mandag 

om~medtrlil,jir.kgl.m.avlljenuar 

1974,ogg910,10aogl0bllovav16.lunl Il 

1912 om regulering av 1 f i m@ ~ ~ forn i kraft strakfI. 

hai m v n t @ t 16s ml lW Ut, dl- d- har 

bmtomt ende ordlyd: 

tor en linje mikkst im 11" 

waende m u1 4" v.I., 

am Ul 62" n.br. og defira 

-n. 

trpitii- ater 9 2 taae 

nr. 2 l fomiibr av 28. april 

I 

I av 15. dmember 1- nr. 1027 

om regulering av trAMske etter torsk nord for 

62" n.br. l 1984, q/erea fnilgenrk drim: $6 nr.3 fm& Idd skal W: 

Fartayer som blir UWt kvoie eiter denne 

paragrai kan Ikke drive idifbko nord for W 

n.k. l tlden ledag 21. januar 1984 kl 2400 

Ul mag 29, januar kl 2400, h fred- 

2. mm 1984 W. 2400 Ul muidae 5. maib 

1084 kl. 2400 og ha tomdag 12. april 1984 

k1 2400 tll emdag 6. mai l984 kl. 2400 I 

omr&Me ~BT for fylke8grenmn Rn- 

Tromr og Ul mdag 29. april 1984 k1 2400 

for Rnnmaik. illsverende forbud gjeldei 

nord for W n.br. ira fredag 29. juni 1984 kl 

2400 Ul wndag 5. august 1984 k1 2400 og 

ira frdag 14. dmber 1984 kl 2400 Ul 

mandag 31. demnkr 1984 kl 2400. Raker 

l d l m kan l scarllge Ulfelle unntek 

L 

gruppe da enkelte reglsbWe 

harer. 

g93 

Kwukring* 

F ~ m e r ~ e t k r Q 2 

for 820 n&. ikke iiske mr w enn 

ha forbudet l dette ledd. 

$8 skal lydc 

FlBkeBtopp Immitor 12=mllmgmnwn. 

Det er forbudt h drive W med &Al innenfor 

12-mikgrem nord for 62" n.br. p& Mgende 

dagei: 

a) wndag 20. og mandag 30. januar 1984 

b) mandag 5. og Ursdag B. mm 1984 

c) mdag 6. og mandag 7. mai 1984

6 ~ ~ o v e r 2 5 0 ~ ~ ~ 0 ~ 1 1 540t0nn~nd~ektpr.fattW 

6 1 . 1 . 

878 tonn rund vek! pr. fattoy 

676 tonn rund vekt pr. fsrtey 

878 tonn mnd vekt pr. farby 

unnleter A Wge piilegg bom bllr giti ham 

eller unnlater A fere ogieller A Innnsnde ds 

foreskrevne oppgaver eiler inmder opp 

gaver han vet - eller bmt& - ikke er 

riw. 

9 11 

lkmtwoh 

Disse forskrifter trer i kraft stralcs. 

97 

Dumping av kvalmkr 

1 6 otni8der som er angitt l Fiskeridepertementeta 

forskrifter av 6.aprll 1984 $8, 

punktene 1 og 2 er det forbudt A dumpe 

andre kvalreater enn skjelett og innvoller. 

Dumping skal ikke foretas i andre omrider 

m er angitt i hvalloveno $ 8, siste ledd, og 

for evrig Ikke pii fdt hvor det kan hemme 

eller fm til ulempe for utarelse av fisket. 

kan Ikke overdaides om torskereguleringsfoidvmeiw, av 15. desem- 

-med endm -r- ber~=. 

Farmyer pA 150 BRT og derover inntil 

kan eke i at 250 BRT eller inntil i 161.1. og stene farteyer 

Rakss av som driver annet fiske i kombinasjan med A 

eller trlimske, og som ikke har tiliatebe til B drhm 

a)on*het og som er tildeii kvote. reketrAlfiske, jfr. reketrglforakrihe av 23. 

er som bni 1978, kan tildeles en kvote pA imitll 

reketdlflrike Ikke 75 % av en fmkfis~rkvote, jfr. g 3 i 

tfwwdeterf-fiim VgdwlaeavkvotgfordWfarteyei 

kan det ta8 hensyn til farWy& m, 

tidlben deitakelse, aitemathm driftsinu- 

9 4 ligheter, samt de fastsatte kw6vilW ?or vedkommende far-. 

$8 

Furglibipp0-m 

Konses/onshaveren &ai gi vedkommende 

aalgelag kontinuerlige meldinger om 

fangsbne og desruiten fm fangstdagbok 

pA foreskrevet skjema over fangsten. Han 

skai sette seg naye inn i de retningdinjer 

m blir gi# om faringen av dagboken og 

felge disse nayaktig. Kowsjonshavm 

skai fottiapende fyile ut apemskjema om 

V n g av avlivning av kvai. 

s Q 

DolainmiGr 

Kon~rwdokumentet og et avtrykk av 

hvallowm og disse forskrifter skal oppbevare6 

ombord. Loven og brekriftene skal vaere 

tilgjengelige for mannskapet. 

2. mod W@W4lkonr#/on. 

formfflan@glna)- FarbyermedkommjonforfakoWUeog 

med mrreke inntil 250 BRT eller Inntil 1 16 

1 .l. og stnm fartrsyer mm driwr annet fiske 

l kombinasjon med trAlliske etter torak og 

reker, kan innenfor den fastsatte kvoten pd 

175 tonn etter g97 og 8 i torakeregulering$ber 

1984. Flskerldlrektaren ksn fomkrlftene av 15. desember 1983 likevel 

en, fra denne bestemmelsen for fiske inntil 1 W tonn torek rund vekt etter ai 

Raket er Moppet av Fiakeriditmkimn I medhold 

av 8 7 tredje bckl l dsbnvnki fomkrifier. 

Slike fartayer over MO BRT kan av 

amitrilera. Rakeridirektwen tildeles en kvote utover 

175 tonn og inntil 75 % av en ferskfi&rAlerkvote, 

jfr. g 3 a nr. l, dersom sisrllge 

grunner tilder det. Vd Uldeling av dk 

av 23. juni 1978, kan 1 1984 fiske tilleggdwote skal det legges vekt pii farbay. 

et8 tidligere deltakelse og alternative driftsmuligheter, 

8amt de fa&aite koneesjonwil- 

WLr for vedkommende fafteyer. Sllk Ul= 

~kwterutoverl75mnskaiikke~ 

9 10 

Ov«tr8dolwr 

Ovettmdeise av forskriftene er straffbart i 

henhold til g 21 i lov av 16. juni 1939 om 

fangst av kval. 

Flekeridimktmen kan inndra konsesjonen 

i tilfelle av overtredelse av hvalloven eller 

den8 bduifter, n& en finner at kongeaihaveren 

ikke driver fangsten forsvarlig, eller 

ikke tar vare p& fangsQmdukiene p& fotwariig 

mAte eller n& konsesjonshaveren 

Ikke er ombord uten B ha lovlig forfall,

Forskrifter om reketrbifiske. Apning av omride I Barentshavet. 

Fiekerldlrektiaren har den 8. mai l984 i 

medhold av Fiskeridepartementeta forskrifter 

om regulering av rekefisket i 1984, 

iomtait feigende endringer i Fiskeridirekte 

rens forskimei av 22. desember 1983: 

Forskrifter om rapportering ved rekefiske ved A&- 

Granland. 

Il 

Fiskeridirelbaren har 3. mal 1984 med 

heimel l g 8 i forskrifter av 22. februar 1984 

om regulering av rekefisket ved Vest- og 

AwdQrmland l 1984 fastsett falgjande 

torskrlltec 

I 

51 

2. ledd drel iyde: 

Unntatt fra forbudet I fmte ledd er ei 

omMe begrenset i ser av 71' 00' n.br. og i 

m av 36' 00' 0.1. 

5 1 

Famy p4 feltet ved Aust-Grenland &al den 

7. mai 1984 rapportere til Fi8keridlfektoratet 

fangstkvantum Man slste fangstmedding og 

Ootal fanget om bord den 6. mai 1984 

k1 2400. 

Il 

Disse endringer trer 1 kraft strak& 

Etter dene har forskriitene Uwde 

ordlyd: 

Dem fomkrihne tm i kraft straks. 

5 1 

ICES - rrtaUstlkkomr8de l sienges for reket- 

&fiska. ForbudmrBdet begrense8 mot 

kysien av grunnlinjen. 

Unnuitt fra forbudet I krste ledd er el 

omr8de begrensei i sar av 71' 00' n.br. og i 

ft8i av 36' 00' 0.1. 

9 2 

Disse forskrifter MH I kraft 1. Januar 1964.

-. 

Forskrifter om reketr8lflske. Stenglng av kyststreknin- 

gen Vesterblen-Rolvsay. 

FiskeridlreM8ien har den 24. mai 1984 l 1. N 700 40' E 200 W' 

medhold av Flskeridepartementets forskrif- 2. N 690 45' E 200 00' 

ter av 15. desember 1983 om regulering av 3. N 69" 45' E 21' 14,7' 

rekefisket i 1984, fesisatt fdgende for- 4. N 700 04,l' E 21' 14,7' 

skrifter: 5. N W48' E 23" 00' 

6.N71°00' E23'00' 

9 1 

Det er forbudt A fiske eiter reker med trBI p& Q 2 

Mase forskmr her l kraff - kvmkniwm V*~MU~-ROIVW. For- FIskeridi-8n8 torakrlfter m 

budet gjelder i fjordene og pb kysten, 

februar 1984 med eenere endringer. 

innenfor 12-milaorensen i Vest-Finnmark, 

Troms og vesthen, begrenset av 71" 

n.br. I nord og 66" 22' n.br. i w. 

Unntatt fra forbudet i fme ledd er fe 

ende omi&der: 

l. I Malangen mellom 6tY 20' n.br. og W 

40' n.br. og i Malangshola mellom 69" 40' 

n.br. 69" 55' n.br., begrenset i @si av 18" 21 ' 

0.1. 

l I i 

I ' 

I: 

I 

l 

I 

C 

I 

J 

I 

I 

J 

i 

1 

I 

1 l 

P 

i l 

L 

I 

b 

1 

1 

I 

S 

I 

i 

t 

I 

4 

1 

l I 

1 I 

ReketrBlflske. Stenglng av felt p& Helgelands 

Med hjemmei i ibkwkbWementetr, for- 

&riiler av Q. mars 1984 om regulering av 

mkdbket 1 1984, har FIskerldirekt0ren den 

29. mani 1984 W t t klgende forskrifter: 

Q 1 

Det er fra den 30. mm 1984 kl. 18.00 

forbudtAbnikereketrAlifjordeneogpBi 

kysten av Helgeland innenfor en linje begrenwi 

av fdgende posisjoner: 

l. N85"05' E11°55' 

2. N6S017' E11°55' 

3. N6S030' E12"2Q1 

4. NW"" E12"5Q1 

5 2 

Dim forakrifler trer l kraft straks. 

2. 1 Andfjorden og VAgsfjorden begremet 

av rette linjer mellom felgend.e posisjoner: 

3. I Veatedlen begrenset av rette linjer 

- mellom fdgende posisjoner: 

4. 1 Lyngen, Kvænangen og Loppa begrenset 

av &b linjer mellom falgende posisjoner: 

\l 

l I r 

iI 

i 

b 

I iI 

' I 

! 

I I 

I l 

Il 

I 

I 

r 

h 

I 

E t 

b 

r 

J 

i 

1 

1

Forskrifter om reketr&lfiske. Stegning av kystsrekningen 

Vesterhlen-Roivsaiy . 

Forskrtiter om reketrblflske. Apning av omdde I 

gerfjorden. 

Fiskeridirektaren har den 15. mai 1984 i 1. N W 20' E 180 W' 

medhold av Fiskeridepartementets forskrif- 2. N 880 56' E 16' 00' 

ter av 15. desember 1983 om regulering av 3. N 68" 40' E 16" 57' 

rekefisket i 1984, foretatt falgende endring i 4. N 88' 50' E 17" 50' 

Fbkeridimkbrens forskrifter av 27. april 5. N 69" 20' E 1 P 50' 

'i 

Fiskeridirektmen har den 18. mai 1Q84 1 9 2 

medhold av Fiskeiidepartementeb fomkrif- Denne forskrift trer I kreft 1. januar 1 . 

ter av 15. desember 1983 om regulering av 

rekefisket i 1984, foietatt felgende endring i 

Fiskeridirekt0rens forskriiter av 29. desem 

ber 1983: 

3. 1 Vesterdlen begrenset av rette linjer 

mellom bigende posisjoner: 

1. N68O22' E13'00' 

2. N 68' 22' E 14' 35' 

3.N680411 E14O55' 

4. N68*411 E13'37' 

4. 1 Lyngen, Kvænangen og Loppa begm 

set av rette linjer mellom fdgende poaisjoner: 

I 

W g l nr. 2 skal lyde: 

I Andtjorden og VAgstjorden begrenset av 

reiie linjer mellom falgende posisjoner: 

I 

.-, 

Unntatt fra forbudet i ledd er fialg. 

ende omr8der: 

1. Et omde begrenset av rette linjer melkm 

idgende posisjoner: 

L Q l, 2. ledd (nytt). 

1.NW20' E16"00f 

2. N 68" 56' E 16' 00' 

3.N6E040' E18057' 

4.N6V50' ElP50' 

5.N69"20' ElP50' 

Il 

Endringene her i kraft straks. 

Etter dette har forskriitene blgende 

ordlyd: 

1. NW58,5' E29041,S 

2. N 69' 5S15' E 31' 06,5' 

3. N 69" 49' E W 51,s' 

4. N 89" 55' E 299 41,6' 

Il 

Disse forskrifter trer I kraft straks. 

Etter disse endringene har fornkrlitene 

frslgende ordlyd: 

Det er forbudt A fiske etter reker med trAl DB - 

9 

Vestera'err-Rolvw' For- Disse forskrifter trer i &w. Samti. 

budet gjelder i fjordene og pA kysten, 

dlg oppheves Flskeridirekt6rens fornkritter 

innenfor 12-milsgrensen i Vest-Finnmark, 29, desember med en- 

Troms og Vesterdien, begrenset av ?lo 

dringer. 

n.br. i nord 68' 22' n.br. i ser. 

w Untatt fra forbudet i farste ledd er blgende 

omrader: 

l. I Malangen mellom æ" 20' n.br. og 89" 

40' n.br. og i Malangshola mellom 69" 40' 

n.br. 69" 55' n.br., begrenset i ost av 18" 21 ' 

8.1. 

g 1 

Det er forbudt 4 fiske etter reker med trAi I 

Varangeifjorden innenfor et ornr8de avgrenset 

av en linje trukket fra Homey fyr og 

reitvisende ast langs 70" 23' n.br. Ul Sovjet8 

=ne og videre langs grensen mot Sovjet MI 

OrenesJakobsehr. 

Unntatt fra forbudet i brete ledd er Mgende 

omdder: 

1. Et omi8de begrenset av rette linjer meliom 

blgende posisjoner: 

2. 1 Andfjorden og VAgsfjorden begrenset 

av rette linjer mellom tlllgende posisjoner:

Reketrblfiske. Stenging av kyststrekningen Vesterblen - 

Rolvsw. 

l 

Forskrifter om endrlng I forskrifter om regulering av 

fisket etter norsk vbrgytende sild i 1984, Fylkesvis for 

deling av nyrekrutteringstillatelse. 

Med hjemmel i Fiskeridepartementeta for- 2. 1 Andfjorden og Vgesfjorden begrenset 

&rifter av 15. desember 1983 om reguler- av rette linjer mellom felgende miing 

av rekefisket 1 1964, har Fiskeridirekb- oner er: 

den 27. april l984 fastsat fdgende ,. N 20' 

E 1Ba 00' 

forskrifter: 

1. N 68' 56' E 16"w' 

I 3. N W 56' E 17 10' 

0 1 4. N 68" 50' E 1740' 

Punktene 3, 5 og 6 i Fiskeridireki0rens 5. N gq og' E 1P M)' 

forskrifter av 9. april 1964 oppheves. Punkt 6. N 690 gg' E 16" 45' 

4 blir punkt 3. 7. N 69' 20' E l@' 45' 

4. (nytt). 

I LYWn, K-nangen W Loppe begremt 3. l VesierAlsfjorden begrenset av rette 

av rette linjer mellom febende posisjoner: linjer mellom blgende misjoner: 

I 

Med hjemmel l 2 1 Flskeiidepartementete 8in-trmdakg 

forskrifter av 1 1 .l .64 om regulering av fisket -og Romrdd 

ener norsk vArgytende sild har Fiskeridirek Sogn og Flordand 

traren 3.4.64 betemt: ~ l m d 

Rogaknd 

I AgdorBrtlold 

I Fiskeridirektmrrens forskrifter av 27.1.840 

regulering av fisket etter norsk vArgytende 

sild i 1984. Fylkesvis fordeling av nyrekrut- 

92 

teringetillatelsene gjeres Clgende W, trer i kraft w, 

endring: g l, tredje linje skal lyde: 

Finnmark 6 

5 1 siste linje skal lyde: 

Totalt 77 

l. N 70" 40' E 20' w' 1. N 68' 22' E 13"W 

2. N 89" 45' E W 00' 2. N 68' 22' E 14' W 

3. N @B" 45' E 20" 40' 3. N W 41' E 14' 55 

4. N 70" 04,l' E 20" 40' 4. N 68" 41' E 13" 37' 

6. N 70" 04,l' E 21" 14,7' 

6. N 6W 55 E 22" 00' 4. I Lyngen, Kvænangen og Loppa begren- 

7. N m 55' E 22" M)' @et av reite linjer mellom Clgende poel- 

Il sjoner: 

Disse forskrifter trer i kraft straks. 

Fordtriftene har nA felgende ordlyd: 

Il 

Denne forskrift trer I kraft straks. 

Forskriitene lyder etter dette: 

§ 1 

Det er forbudt d fiske etter reker med triil 

kyststrekningen Vesterdlen - Rolvsq. Forbudet 

gjelder I fjordene og p4 kysten, 

innenfor 12-miisgrensen i Vest-Finnmark, 

Troms og Vestdlen, begrenset av 71' 

n.br. i nord og 68' 22' n.br. i wr. 

Unntatt fra forbudet i ferste ledd er felgende 

omrdder: 

Rogukilng av flokol ottu nonk vlrgytonde 

alld I lw. Fyllurvloiorkllng av 

nyrskrutimrlng8tlllatoI~. 

Med hjemmel l g 2 1 Fiskerideparlementet8 

forskriiter av 1 1 .l -84 om regulering av fisket 

etter norek vArgytende sild i 1984 har 

Fiskeridirektøren 27.1 -84 bestemt: 

Tillatelser gitt I medhold av 9 2 i FiskeMe 

52 

Disse forskriiter trer i kraft straks. Samtidig 

oppheves Fiskerkll~s fotskriiier av 

29. desember 1983 med senere endringer. 

partementete forskrifter av 11 .l .84 (nytek- 

Rineringstillatelser) fordeles fylkesvis som 

*r: 

1. I Malangen mellom 69' 20' n.br. og 69" 

40' n.br. og i Malangshola mellom 6sD 

40' n.br. 69" 55' n.br., begrenset i sst av 

18' 21' 0.1. 

flnnmuk 

Tma 

Nordland

Regulering av fisket etter norsk vbrgytende slld nord for 

Klovningen i 1984 

Forskrifter om fiske etter sild med notredrkap innen*r 

grunnlinjen p& kyststrekningen Klovningen-Llndesneg i 

Flskeridirehen vil minne om at fisket etter 

norsk vArgytende sild for omsetning ble 

m 14.4.84. 

Adgangen til d drive fritidsfiske med ett 

gam opphrarte fra samme dato. 

Fra 14.4.84 og inntil videre kan en fiske 

norsk virgytende sild p& fralgende miter: 

04 l! 

Farhay mm skal delta mA meide seg til 

Noregs Sildesalslag. Bergen, ved avgar$ til 

feltet. l 

§5 

l. Fiske med hhdsnrare (hekling) til eget 

konsum. 

2. Agnfiske til eget forbruk. 

hm i land sild under 20 cm. Uten hinde av 

fmie ledd kan sildefangster ha inntil 10 % I 

vekt av sild som er under 20 cm. 

sa 

All sild aom Mlr fanget W I 

Dette fisket kan bare foregi innenfor grunn- 

Unjene. Det md ikke benyltes mer enn to 

fasWende gam med en samlet lengde pi 

inntil 80 meter. Fartayet md vaere fiskeriregistrett. 

Vedkommende fisker mi st8 pi 

Mad A eller B i fiskermanntallet. Det kreves 

Ikke lenger speeieil tillatelse fra fiskerisjefen 

for B drive dette agnfisket. 

I I 

detie pakidet. Alle fangster &l 

Med hjemmel i 1 og 37 i lov av 25. juni 

1937 om aislkl- og brlsiingfiskeriene jfr. 

kgl.res. 17. januar 1984 og 8. januar 1971 

og 5 

-. 

10 i lov av 16. juni 1972 om regulering 

av deltagelsen i fisket jfr. kgl.res. 8. september 

1972, har Fiskeridepartementet den 26. 

april 1984 fastsati fralgende forskrifter. 

§ 1 

Innenfor grunnlinjen p& kystsirekningen fra 

Klovningen (el0 56' N) til Lindesnes vil en 

kunne fiske inntil 21.500 hi sild med snurpenot 

og iandnot til konsum. 

Hvert snurpenotiattoy over la m lengate 

lengde kan Hake inntil 500 hl. 

Snurpenotfartmiy Inntll 12 m lengste lengde 

og landnotfartey kan fiske 300 hl. 

8 7 l 

flakeridl- kan i særilge tilieliy gl 

tillatelse tll oppmaling av heie eller delor av 

tangsien dersom silden av kvalt-e 

grunner Ikke kan benyites til kon# iiler 

agn. 

92 

Raket blir Bpnet mandag 7. mai kl. 0000. 

FlskeridirsMeren kan aloppe fisket ndr 

kvoten 1 paragraf 1, frarste ledd, er beregnet 

oppfisket. Fisket kan stoppes med melding I 

bkalsendingene i NRK kl. O71 5 og 1645 i 

tillegg til de vanlige fiskerimeklingene. 

'Y' 

48 

h t t kvantum m er $t0rre en1 m 

bruket kan fiske kan ovmfm88 vedefiqsfrltt 

til andre bruk pi feltet som er utrustet for 

dette fisket. 

§ 9 1 

flskeridirektawen kan phiegge at det blir talt 

prever av fangstene. l 

s 10 

Forsettelig eller uaktsomt brudd p4 i, isse 

forskriftene blir straffet med mr. 

I 

g 11 

Dlese forskrifter trer i kraft straks. 

5 3 

Fattayet som skai benyttes md være registrert 

i merkeregiateret, utstyrt for og egnet 

til dette fisket og veare under 90 fot lengate 

lengde. 

Hmedsmannen for bruket md stb p& blad 

B i fiskermanntallet, eie fawet og ikke 

være elerhredeier i annet bruk som deltar i 

dette fisket. 

Fiskeridirekteren kan etter saknad diepensere 

fra kravet ti1 eierforhold i andre 

ledd.

ved Aust- Forskrlfter om reketrblflske. Endring av grensene for 

&pent omrbde l Barentshavet. 

rapportering ved rekefiske 

Forskrlfter 

Grenland. 

Fiskeridirektmn har den 16. mai 1984 i 

medhold av Fiskeridepartementets fomkrifter 

om regulering av rekefisket i 1984, 

foretatt felgende endringer i Fiskeridirekk+ 

rens forskrifter av 22. desember 1983: 

Fiskeridirektaren har 8. mal 1984 med 

helmel l g 8 i forskrifter av 22. februar 1W 

om r egulering av rekefisket ved Vest- og 

Aust-Grenland i 1984 fastsett faldande 

forskrifter: 

I 

9 1 

2. ledd skal lyde: - Unntatt fra forbudet i Crste ledd er oi 

omrbde begrenset i sm av 71' 18' n.k. og i 

Ba av 36'00' 0.1. 

8 1 

Faity pi teltet ved Aust-Qmland skal den 

O. mal og l l. mai 1984 rappoflere til 

Fiskeridirektoratet fangstkvantum sidan aist@ 

fangstmelding ved utgangen av respektive 

8. mai og 10. mai. 

Il 

Disse endringer trer l hfl16. mai 1984 W. 

18.00. 

Etter dette har forskrlftene feJgende 

ordlyd: 

9 2 

Desse forskriftene trer l kraft streke. 

91 

ICES - statietikkomrllde l aienges for reketrdlfiske. 

Forbudsom~t begrmse8 mot 

kysten av grunnlinjen. 

Unntatt ira forbudet I brote ledd er et 

omdde begrenset i wr av flo 18' n.br. og I 

mt av 360 00' 0.1. 

9 2 

Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1 W.

ReketrBifiske. Apning av omrBde i Barenbhavet. 

Forskrifter om regulering av fisket etter sild I Nordsj 

1984 

Med hjemmel i Fiskeridepartementeta for- 92 

rkriftsr av 15. desember 1 Q83 om reguler- D h forsMfter trer i kraft l. januar 1984. 

ing av rekeHsket i 1984, har Fiskeridireb 

ren d* 3. mai 1964 foretatt fwgende endringer 

i Fiskeridirektarens forskrifter av 

22. desember 1983: 

$5 

Det er forbudt i ta opp w sJm, IBsat4 eller 

omsetie slid m er under M an. 

Uten hinder av forkidet I 

en I hver landing ha innbil 10 

under M m. 

I 

9 1 

Med hjemmel i $9 l og 37 i lov av 25. junl 

1937 om sild- og brlslingflskeriene jfr. kgl. 

m. av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 og 

10 i iov av 16. juni 1972 om regulering av 

ddtakelsen i Raket jfr. kgl.res. av 8. september 

1972, har Fiskeiidepartementet den 27. 

april 1984 featsatt blgende forskrifter: 

2. ledd (nytt) 

Unntatt ha forbudet i krste ledd er felgende 

omi8der: 

l. Et omrAde begrenset av rette linjer mellom 


$6 

Fiskeridirekmen kan I saerlige tilfeller 

wkned gl tillatelse Ul oppmaling for 

eller deler w fangsten dersom silden av 

kvalltetemesdge grunner ikke kan benb 

til konsum eller agn. 

§ 1 

Fra 10. mai kl. 0000 og ut 1964 kan norske 

ringnotfartsy utenfor fiskerigrensen fiske 

Inntil 8000 tonn sild l ICES atatistlkkomr8de 

IV a og IV b vest av 3" 0.1. til konsum. 

97 

FlskeiidireMsren kan gl nærmere fo rdLte r 

om gjenmmii0fingen og kontroll av biforskrittene, 

herunder regler om konwll og 

prsver av fangstene. 

$2 

Fiskeridirekren kan stanse fisket n& de 

forskjellige kvotene er beregnet oppfisket. 

Il 

endringen irer i kraft straks. 

Etter dette har forskriftene falgende ordlyd: 

D h 

$8 

Fotwttellg eller uaktsomt brudd pil 

forskriftene blir straffet med twter med 

hjemmel l 8 1 1 i lov av 16. junl 1972 eik 

BO i Iw av 25. juni 1937. 

§ 1 

ICES - stetlstikkomrAde 1 stenges for reket- 

?&fiske. Forbudaomradet begrenses mot 

kysten av grunnlinjen. 

Unntatt fra forbudet i f~rste ledd er blgende 

omrAder: 

1. Et omrAde begrenset av rette linjer mellom 


§ 9 

Dlsse forskriftene trer i kraft straks 

83 

Konsesjonspliktige ringnotfartsy kan ikke 

levere mer enn 1600 hl pr. tur og ikke 

konses~spiiktige fartsy kan ikke lerere 

mer enn 800 hi pr. tur. 

Fiskeridirektaren kan stanse fisket for 

ikke konaesjonspliktlge fartiay nAr disse har 

tatt 500 tonn. 

Fartsy som fryser fangsten p4 feltet kan 

levere inntil 3000 hl pr. tur. 

Noregs Siidesalslag kan innenfor turkvoten 

nevnt I ferste ledd fastsette lavere 

turkvote og Mmordning med hjemmel i Q 5 

jfr. 96 i lov av 14. desember 1951 om 

omseting av rhfisk. 

94 

Ingen kan delta i fisket uten A være pimeldt 

til Noregs Sildesalslag, Haugesund, eller 

Feitsildfiskemes Salgslag, Alesund.

Forskrifter om omstillingstllskott for hvalfangstflhten. 

Forskrifter for fredning av kystfanget brisling. 

Fiskerireitlederen skal gi opplyaninger om 

fawls standard, utstyr og utrustning og 

attesten, M sakeren oppiyiler kravene som 

er gitt i Q 1. 

Fiskerirettlederen, eventuelt fiskerisjefen, 

avgir uttalelse om 80knaden og sender den 

sammen med sakens dokumenter Ul Fiskeridirekteren. 

I medhold av Q 8 i fordelingsavtalen av 24. 

januar 1984 mellom Norges Fiskarlag og 

Forbruker- og edministrasjonsdepart8mentet 

om fordeling av ~Wetiitak til fiskenne 

ringen for 1984 har Fiskeridepartementet 

16. mal 1984 fastsatt tiilgende forskrifter: 

5 5 

Finner Flskeridirektaren d kunne innvllge 

seknden gis det i krste omgang Uleagn om 

statte for et bestemt belep. 

Smbelapei utbeteles pA grunnlag av 

etteat fra flskerirettleder eller lkerinemnd 

om at utstyret er montert om bord i samsvar 

med forutsetningene. 

å 1 

Disse forskriitene gjelder norske merkeregistrerte 

hvalfangstfattoyer som har hatt tillatelse 

HI A drhie hvalfangst, jfr. 5 2 i lov av 16. 

- juni 1939 om fangst av hval, men som 

avstAr fra deltakelse eiter ikke er tildell 

konsmjon 1 1884. 

Sakeren mA ha deltatt I hvalfangsten I 

minst 3 sesonger i i- av de 5 siste Ar og 

m& 8tA pA blad B i fiskemanntallet. 

Sakeren m& i de 3 siste Ar ha hatt en 

g)ennmsnitHlg fangst pA over 3 hval pr. b. 

I medhold av kapiltel 1 i forskrifter av 13. 

november 1961 om fredning av brisling og 

hermetisk nedlegging av brisling og smbild 

har Fiskeridirektmen 24. mai l984 bestemt 

at fredningstiden for kystfanget brisling forlenges 

inntil tirsdag 17. juli 1984 kl. 00.00. 

Prnefisket etter brisling settes i gang i 

alle aktuelle omrAder fra mandag 2. juli 

1984. 

PA grunnlag av resultatet av pravefisket 

vll eventuelt en ytterligere forlengelse av 

fredningen i avgrensede omrAder bli kunngjort 

i kringkastingens fiskerimeldinger l l. 

juli 1884. 

5 6 

Avhendes utstyr anakafiet med omstillingsiilekon 

alene eiler sammen med fattiay 

innen 30 mAneder etter utbetaling av 8t0tIebekpi, 

kan tilskottet kreves hel eller delvis 

Ulbakebelalt. 

§ 2 

Statte kan gis til anskaffelse av redskap, 

redskapsutstyr, dekksarrangement, vinsjer 

og tromler, innredninger og mindre ombygginger 

med 75% av kostnadene eksklusive 

menrerdiavgift og med inntil 200.000 kroner 

pr. fartay. 

6 7 

Wre som 1 1 O84 ikke blir gkt adgang til 

A delta i hvalfangaten vil kunne komme i 

betraktning ved Uldeling av hvalfangstkoneesjon 

for senere Ar. 

5 8 

Disse forskrifter trer i kraft strak8. 

§ 3 

Wnaden mA inneholde klgende: 

l. Spesifisert kostnadsoverslag for de enkelte 

deler det wkes om tilskott for. 

Overslaget kr bygge pA anbud fra 

verksted og bekreftes av fiskerirettlederen. 

2. Finansieringsplan for det omsekte utstyr. 

3. Forslag til driftsplan de narrmeste Ar. 

å 4 

-ad om smie sendes gjennom fiskerirettlederne.

ved Øst og Forskrifter om forbud mot bruk av teiner og andre 

redskaper til fangst av krabbe 1 hummerfredningstiden. 

kvalfangsten 

Regulering 

1984. 

Imedholdavg4iIwsv17.juni1965om 

saltvannsiiskeriene og kgl. resolusjon av 

17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 

1. juni 1984 bestemt: 

Fiskeridirektmen har den 28. mal 1984 i 

medhold av g 6 i forskrifter om regulering av 

fangst av vAgehval i 1984, fastsatt ved kgl. 

res. av 6. april 1984, fastsatt felgende 

forokrifter: 

1. 

P& kyststrekningen Tmsberg Tanne til 

Varnes fyr, Lista, er det fra og med 1. 

juni til 1. oktober kl. 08.00 forbudt B 

C/ sette ut teiner eller andre redskap8r 

(med eller uten agn) til fangst av 

krabbe pA grunnere vann enn 25 m. 

§ 1 

Fengeten ved Øet-Grenland kan ta Ul 18. 

Juni kl. 00.00. 

s 2 

'Fangsten ved Vecrt-Grenland kan ta HI 15. 

juli kl. 00.00. 

Il. 

Denne forskrift trer i kraft straks og 

gjelder til 1. oktober 1984. 

9 3 

Overtredeiw av dlese forskrifter er siraffbart 

1 henhdd #I g 21 1 bv av 16. juni 1W om 

fangot av hval. 

§ 4 

Mwie forskrifter trer i kmit etraks.

Reketrdlfiske. Stenging av kyststrekningen Vesterdlen- 

Roivsay. 

Forskrifter om stopp i rekefiske ved Aust-Gmnlana 

3. 1 Vesterhifjorden begrenset av rette linjer 

mellom felgende plajoner: 

Fiskeridirektaren har den 10. mai 1984 l 

medhold av Fiskeridepartementets forskrlfter 

av 15. desember 1983 om regulering av 

rekefisket i 1984, foretatt felgende endring i 

Flskeridirektwens forskrifter av 27. april 

1964: 

Fiskeridlrekl0fen har 11. mai 1984 med 

heimel i 9 6 l forskrifter av 22. februar 1984 

om regulering av rekeiisket ved Vest- og 

Aust-Gnanland 1 1984 fastsett blgjande 

forakrifier: 

4. 1 Lyngen, Kvænangen og Loppa begrenset 

av reite linjer mellom idgende posisjoner: 

I 

9 1 nr. 2 pkt. 3 skal lyde: 

N68'40' E16'57'. 

9 1 

Fisket etter reker l EF-rna ved Aust- 

Gmland bllr stoppa frA den 13. mai 1984 

W. 24.00 norsk Ud. 

Il 

Endringen trer i kraft straks. 

Forskriftene har nA felgende ordlyd: 

9 2 

Desse fomkrhne ber I kraft siraka. 

9 2 

Disse forskrifter trer l kraft straks. Samtidig 

oppheves Fiskeridlrektarens forskrifter av 

29. desember l963 med senere endringer. 

Q 1 

Det er forbudt A fiske etter reker med !r& p& 

kyststrekningen VesterAler+Rolvsray. Forbudet 

gjelder l fjordene og pB kysten, 

innenfor 12-milsgrensen l Vest-Finnmark, 

Troms og Vesterblen, begrenset av 71" 

n.br. l nord og 66' 22' n.br. i ser. 

Unntatt fra forbudel l femte ledd er felgende 

omrAder: 

1. I Malangen mellom 69' 20' n.br. og 690 

40' n.br. og i Malangshola mellom W 40' 

n.br. 6Q0 55' n.br., begrenset i ost av 18" 21' 

0.1. 

2. 1 Andfjorden og Vbgsfjorden begrenset 

av rette linjer mellom følgende posisjoner:

msa@n til ekattemyndigheteni 

;aiendedreta utgang. 

nes organisasjon og F.Q.U. gli 

Mig informasjon om oidnlngen til 

B. 

§ 8 

forskditer trer i kraft straks. 

§ 10 

smmbabmnnlser. 

Overtredelse av bestemmelser i eller gltt 1 

medhold av disse forskrifter straffes med 

bislsi i henhold til Q 69 i lov av 7. juni 1955 

om saitvannlekeriene og 9 13 i lov av 20. 

apdl 1951 om fiske med tr81. 

§ 11 

I-l-. 

Disse lors&rifter trer i kraft l.januar 1984.

nes med i gruppekvoten i $ 7 i torskeregule Uten hinder av forbudet i taute ledd 

ringeforskriftene av 15. desember 1983. annet punktum kan det ved bAHid

2. demmelcane I pun~ t d~al dag IW 

være Ul hinder for at hummerteiner far 

Mningstkiens ut@ kan 8eitea til avatninu* 

p4 fwgende betingeiser: 

a) Telnene mA Ikke bringes l 8ieEin 

tldllgwe enn 8 dager fer ifedning6Udens 

utlap. 

b) Tehrene mA under vatningen være 

dpne og mA Ikke forsynes med agn. 

c) Teinene mA settes ut l samlet klynge 

fortrinnsvis I ijæren eller p& sB grunt 

vann at det tydelig fretngBr at de kun 

stAr ute HI vatnings. Telnene mA Ikke 

setter, ut p& hummerplasa. 

d) Teinene kan og& henga ut W vatning 

fra kai eller fra forankret fartey 

eller bAt, men m4 da ikke komme I 

berarlng med bunnen. 

3. Uten hinder av bestemmelsene I punkt 1 

kan vedkommende departement Ullate 

fanga av hummer for d W e stamdyr 

Ul utklekningsanstatter eller Ul vitenskapelige 

undersakelser. 

4. Hummer som i frednlngstlden matte Mi 

tatt 1 forbindelm med fangst av andre 

dralldyr eller fiskearkr skai Mraks dippm 

tilbake i sjeen. 

5. Omsetning, eksport, etc. 1 fredningstiden 

av hummer rrom er fanget i lovlb W, 

bregAr eiter de regler m fastseM0S w 

FlskeridlrekOeren I medhold av / 64, sl- 

Ysdd l lov av 17.junl1955 om salhranrib 

- 

0 4 

(MarrdoQeokmdrtilrtlr.s1rlrtrMfor 

i # tlldardd. 

a. Saknad om driftstilskudd 8mdm Fiskernes 

Qjenddlge Ulykkestrygdelag (FQU). 

Fmte gang det &es I ddftdret 19111 

skai soknad alfestsms av tY8kwhW6 

der. I de kommuner som ikke har fisksriremedei 

foretas Ulavarende attav 

kommunekasserer. 

b. Det kan sekes om driitsiikkucki inniil3 

ganger. Den enkeite s0knad kan omfaite - 

en eller flere sesonger eller turer. Seknader 

m er pmtstemplet innen 15. wptember 

1- behandles etter hva som 

de kommer inn, og utbetaling w driftstllskudd 

sk/er fortlepende. Saknader 

poststemplet eiter 15. septernkr 1884 

og senest 15. januar 19415 blir Wlli~t 

opp og tilskudd utbetsles etter 15. januar 

1985. 

sakneder poststempkt etter 15. januar 

i985 vil bii awl,4tt og mlumert ubehendlet. 

Skulk de midler som w Ul Mlghrt for 

1984 ikke strekke Ul, vil seknetkr pOsb5templet 

etter 15. september 1884 18 

reduseite satser og utbetalkigsr fot 

driftstld eiter 15. sepiemb~ 1984. Dersom 

midlene Ikke Mir brukt opp med de 

fasilagte satser kan det matemde 

nærmere dreftlnger dlsponem av Flskeridepaitementet 

og Nogecl Fiskarlag 1 

feliesskap til liknende form&. 

c. MetaUng av dmstriskudd foretas til 

Weier, rederl dler havemann. Ratigheter 

eiter dlscre fomkdbr kan ikke 

overdras. 

0- H: 

Selfangst. 

b. For red- som Ikke et medtatt 

under dl- grupper, knyites satsene 

for QwPW E. 

c. Drifistllskuddet for gruppe A til H bmgnes 

#grunnlag av drHtaid i felga tabell: 

d. l)riftstikhldet mA Ikke overskiide 

123% av fangstverdi i 80knadden. 

Med fangaverdi menes salgaverdi 

inkl. priclolskudd eiier ffedrag av lag* og 

produktavgift og uten merverdkavgift. 

Begrensningen pB 12,5% av f-rdi 

kommerIkketil~elsefors0knadspertoden 

demm fri- kan dokumentere 

akiiv drift, og drivstoffutgiftene 

utgjar mina 3 ganger dtiftdlskuddets 

smeise. 

e. Dem de fastsatte satser siAr i urimellg 

fomdd ti1 fartuyets reglsirerte drifiwmkocrtninger 

kan det gla heyere driftetllskudd 

pr. driftsuke enn fastsatt i denne 

paragraf8 punkt c. Et farm kan likevel 

Ikke fA hciyere driftstilskudd pr. drlftwke 

enn hsiyeete ukesats i gruppen. Fiskerigir 

nærmere regler for 

behbndll~ av slike saker. 

f. For de fiekeriet hvor hjdpfartey benyttes 

kan det bare ada drbtilskudd etter 

di8se fordtrHter for WaWet. Hjelpefartmyenes 

navn, Wentuelt registmringsmerke 

og driW-forbruk tas med i 

relaraden for Martey. Demom to 

hmdctey hat fAtt tillatelse fra Fiskeridim 

til A drive fiske eiter brisling med 

ides bruk kan d W likevei &e om 

~ h m r t o i ~ .

e -r 

1 

I 

I 

I J. 109184-1 

1 

1 

I Forskrifter for kostnadsreduserende driftstilskudd i 1984 

l 

1 

I I medhokl av g 6 i avtale av 24. januar 1 Q64 8 3 

I melbm Norges Fiskarlag og Forbruker- OQ B#kmnwW for bfOgnlng av drifti 

admlnistrasjonsdepamtet om fordeling @Ulrkudd. 

1 

1 

I innenfor den ramme som ble fastsatt ved det ut fra ferteyets drlftsUd, SWmlse og 

1 Stortingets vedtak av 16. desember 1963 red^^. Driftstid oppgis og bereg- 

1 

har Fiskeridepartementet. 7. mai d.&. med ne8 fra den dato da farbyet gAr ut pA tur 

1 

1 endring av 23. mai d.A. fastsatt falgende og slutter den dato da siste fangat er 

- 

Fredningstiden for hummer. 

av stnittealtak til fiskerinmfingen for 1984 a. Som hovedregel beregnes drifEstllskud- 

1 forsk~er: levert pluss eventuell gangtid fra leve- 

I hngssted Ul hjemated. Klargjerings- og 

w 

9 1 avslutningsarbeid tas Ikke md i dritbu- 

1 

I Fomkdbnw omfang. den, heller Ikke opphold I vanlig drift 

J glstrerte fiskefarby som driver fiske og Ukevel kan fartey som drhr fiskeletlngl 

l 

f m . Forskriftene omfatter kun tamy f~~fiske etter oppdrag fra Flakeridi- 

I 

I med fastmontert innenbords motor. For rektanm fA medregnet Inntil 12 uker pr. 

I faitiay med bensindrevne molorer, kan Ar som vanlig drift ogd for slike opp 

1 det og& mkes om kompensasjon for drag. 

! 

bortiall av avgiftsfri bensin, jfr. Fiskeride- Farbyeta s~rrelae oppgis i antall en- 

I 

I partementeta forskrifter av 7.d.m. om QeWe fal bWPt0 kwde. Redekapaly 

1 date. per inndeles I felgende grupper: 

1 b. Untatl fra disse bestemmelser er famy Q,,,~ A: 

l 

som ikke krnr fangst gjennom eller 

I 

~ d Mer ~ lodde, h tobla og mpal 

1 a. Msse forskrifter gjeider norske merkere- utwer en uke uansett Arsek. 

I med godkjenning av norek salgslag, Jft. (inkl. bifangat). 

I likevel g 3, punkt a. 

4 Q- 8: 

1 ReketrAI. 

I 

§ 2 

t -nnlm n* 'I dim'akudd 

Qnrppe C: 

4 

for flamitry. 

TrAifiske som lkke omfatte8 av gruppe A 

1 

L a. BAtelerIhevedmann m& være Innfert i og " 

Ikarmanntalleta Mad B eller Mad A. ff- D: 

t b. For bAtelerhmdsmann som er innfeit i. Notfiske, 8mAkvai og brugdefangst. 

1 

manntalleta MAI A kmvm at fatnyet er i 

Y 

E: 

I runmenhengde lo uker av b, gam, juksa, snurrevad og kilenot. 

demm reguleringabeetemmelser Ikke 

Mndrer dette. ff~ppe F: 

Kdmuletra. 

i 

I medhold av lov av 17. juni 1955 om g 9 i kronprinsregmtens resolusjon avj22. 

salhrannsflskerlene og kgl.res. av 17. januar desember 1955 vll etter dette lyde slik: 

1984 har Fiskeridepattementet 1. juni 1984 l. I nedennevnte omrAder og Udsrom eddet 

bestemt: forbudt A fange hummer eller A sett? ut 

telner med eller uten agn t11 fangst av 

hummer: 

g 9 punkt l kwsti ledd i forskrihr om 

a) PA kystsimknlngen ~venskegrenh 

salivannsfiskeriene, fastsatt ved kronprins 

til en grense bukket fra Rouies pA 

regentens resolusjon av 22. desember 

fastlandet i Storfjorden i Sunnmm 

1955, skal lyde: 

over Kvitnes pA Harelde og vidy I 

I nedennevnte omrAder og tidsrom er det 

samme retning rem. W til havs fra 

forbudt A fange hummer eller A sette ut 

og med i. januar I I. oktober kl. 

teiner med eller uten agn til fangat av 

08.00. 

hummer: 

b) I Nord-Trandelag og Ser-Trendelag 

a) PA kystotreknlngen Svenskegrensen til fylker og i den delen av Mere og 

en grense bukkel fra Rotnes pA fastlan- Romsdal som ligger nord for Qri d he 

det i Storfjorden i Sunnme over Kvit- len, begrensen av en rett linjen truknes 

pd Harelde og videre I samme ket fra fastlandet ved Kvistvik i rettv. 

retning rem. W til havs fra og med l. 323' over Stavbrekken og videre eb 

januar til l. oktober kl. 08.00. 

tenfor HlllbAren til havs i A me 

b) I Nord-Tmdelag og Ser-Trendelag fyl- retning fra og med 1. Juli til 16. 

ker og i den delen av Mm og Romsdal september kl. 08.00. 

som ligger nord for Griphelen, begreneet c) I Tysfjord kommune l Nordland fylke 

av n rett linje trukket fra fastlandet ved fra og med 1. mal til l. oktober 

L 

kl. 

Kviatvlk I rem. 323' over Stavbrekken og 08.00. 

videre raatenfor HillbAren til havs i gam- d) I de wrlge omrAder nord for en 

me retning fra og med 1. juli til 16. grense aom er trukket opp i litra a) fra 

&aptember kl. 08.00. 

og med 16. lull til l. okiober kl. 08100. 

c) I tysfjord kommune i Nordland fylke fra 

og med 1. mai til 1. oktober kl. .08.00. Faller den dag fredningetiden utmr pb 

d) I de evrlge ommer nord for den grense n ierdag elier *i m, W +a 

m er bukket opp i litra a) fra og md flakedag utsettes Ul den h t pA1wgende 

15. juli Ul 1. oktober kl. 08.00. 

hverdag kl. 08.00. 

PA strekningen fra Svenskegrensen U1 og 

med Vest-Agder fylke er det fra en pme 

9 2 

Dlme tocakritkr trer i kraft straks. 

etter solnedgjeng til en time fa so* 

OanO forbudt A sette eller B trekke teiner 

1 

1 

4 

1 

i 

I 

P 

4 

1 

O 

1 

4 

'C

I I 

Fonkrlfter om regulering av fiske og taretrdling I 

land fylke. 

l984 feltene merket A 

1985 feitene merket B 

1986 feltene merket C 

1987 feltene merket D 

Flekeridlrekt0ren har den 12. junl 1984 1 

medhold av 3a l lov av 17. junl 1955 om 

saltvannsfiskeriene, kg1.m. av 21. januar 

1972 og Flakeridepartementets forskrifler 

av 6. februar 1984 bestemt: 

§ 6 

Dim forskrifter trer i kraft straks og gjdder 

Ul og med 31. desember 1987. Samtidig 

oppheves Fiskeridirekterens forskriiter dv 5. 

april 1982 om regulering av fiske og tareidb 

ing som foregb i samme ornrAde I Rogaland 

ivlke. 

Q 1 

Disse forskrifter gjelder for de taretrdllngsfeit 

l Rogaland fylke som er angitt pA 

vedlagte (Jl.) kartblader merket 1-6. 

§ 2 

Det er forbudt A drive taretrAllng pA dypere 

vann enn 30 m. Et tarefeit som har vært trAit 

et Ar, skal være fredet mot taretdling 

gjennom hele de neste 3 kalenderdr. 

Q 3 

NAr IaretrAllng foregir pA et felt skal tdlingen 

SA vidt mulig drives kontinuerling til 

feltet er ferdigtrhl. Fisket skal kunne drives 

Innefor de utlagte felter for taretrAllng l den 

utstrekning det ikke kommer til fortrengsel 

for trAleme. 

Q 4 

Felgende fiskerier skal kunne drives uhindret 

pA tarefelt som er utlagt for trAling: 

a. Nofflske etter sei og makrell. TaretrAlerne 

rnA vike pA steder hvor det skal 

kastes eller hvor det foregar kasting. 

b. Hummerfiske. TaretrAleme mA Innrette 

seg etter dette og kun trAle pA steder 

hvor det ikke drives hummerfiske. 

Q 5 

I Arene 19861987 er felgende felt utlagt for 

tuetrhling, jfr. kartbladene:

, .I 


I Fl1 X: 'T 

m mm-mi i i -i w-- d 

& 1 Administrasjonssekretær - vikariat 

Ved Fiskerisjefen i Finnmarks kontor er det fra media 

august 1984 ledig vikariat som administrasjonssekretær. 

Vadsa er kontorsted. 

/ Were m& kunne utfare regnskapaaibeid. - 

maskinskriving og andre 

kontorfunksjoner. 

Stillingen hnes etter kr. 12-18. brutto kr. 68.51S112.940 pr. Ar, 

avhengig av tidligere praksis. Fra lmnen trekkes 2% til Statens 

pensjonskasse. 

*ad mrk. -49/84~ samt kopi av vitnemal og attester sendes 

Fiskerisjefen i Finnmark, Fylkesbygget, 9800 Vadse, innen 15.7.84. 

Fiskerisjef J. Ingebrigtsen gir nærmere opplysninger om vikariatet, over 

telefon (085) 51 761. 

- 


I tiden 12.-15. august neste &r vil det 

Mi arrangert en ny Oppdrettcmesse i 

Trondheim, opplyser administrerende 

direkkw i Fiskeoppdretternes Salgslag, 

Odd Steinsb, til Fiskets Gang. Etter- 

som oppdrett er en næring i kraftig 

utvikling med stadig nye og fiere leve- 

randmer til næringen er det mye m 

taler for A utvide Oppdretismessen. 

sier Steinsbe. Messen i 1985 vil vente- 

lg bli en internasjonal messe og den 

ene av de to seminardagene som skal 

avvikles i tilknytning til messen vil bli av 

internasjonal karakter. 

Forsker - vikariat 

Nye forskrifter for 

fiskernes garantiordning 

og A-trygd 

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt er fra 1.8.1984 led4 et 

vikariat i ett Ar for forskerlstipendiat. Arbeiriidet mfatter bestandsberegninger 

pA bunnfisk i de nordlige farvann og videreutvikling av 

bestands- og beskatningsrodelkr. 

Stillingen Bnskes besatt med en cand.real eller dr.scient med 

hovedfag i fiskeribiologi eller marinbiologi. Were med god bakgrunn i 

Fbgjengen har ved kongelig resolusjon 

vedtatt nye forskrifter for garantiordningen 

for fiskere og for arbeidsledightsaygden 

for dem. Hensikten er- 

W e og fremst A rette opp uklarheter 

vedmende saknaddfister i garantiordstatistikk 

eller matematikk vil o& kunne komme i betraktning. Erfaring i 

bruk av EDB er rwxivendii. 

Den som blir ansatt m& delta i arbeidet med innsamling og behandling 

av data, og m& kunne delta i feltarbeklet. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan f& ved henvendelse til 

Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, tlf. (05) 32 7i 60. 

Stillingen vil bli avlmnet etter kvaliikacjoner som 0070 forsker, Itr. 

2#26 i statens regulativ, brutto kr. 123-5481162.969 pr. Ar; eller som 

1762 stipendiat, ltr. 18/20 i statens regulativ, brutto kr. 1 12.99211 23.548 

pr. Ar. Av lenren ghr 2% innskudd i Statens pensjonskasse. 

CBknad merket -52184- sendes Fiskeridirekteren, postboks 185, 

5001 Bergen, innen 21.7.1984. 

ningen. 

Dessuten innfms en noe strengere 

praksis for rentebelastning ph forskuddslh 

i garantiordningen. Dette 

skyldes erfaringer som er vunnet Kil 

med ordningen. 

Endringene er farst og fremst av 

redaksjonell og administrativ karakter. 

De medfarer ikke &e utbetalinger fra 

noen av ordningene, som begge administreres 

av Garantikasen for fiskere. 

1 j( 

Etter de nye forskriftene mA Mteierl 

hmedsrnann enten sta pA blad B i 

fiskermanntallet for at garantiordningen 

skal gjelde, eller sim& han fylle 

Bunnrekord 

rekefisket. Finnmark var ogsb i 1983 

betingelsene for A komme med i denne 

delen av manntallet. 

I folge tall som blir lagt fram i Arsberet- det nest starste rekefylket mAR i iland- Kravet om 4 ukers driftstid er tatt ut. 

ningen for 1983 fra fiskerisjefen i Finn- brakt kvantum. 

Bestemmelsen anses ikke lenger som 

mark representerte fjordhret en ny For i avhjelpe den mest akutte ndvendig, ettersom garantilot! nii be 

~bunnrekordn nar det gjelder torskefis- situasjonen i torskefiskeriene i Øst- regnes pa grunnlag av standardiserte 

keriene i fylket. For Finnmark var det Finnmark ble det i 1983 satt i verk tiltak garantipenoder. 

en drastisk reduksjon i forhold til niviet som IikviditetslAneordning for flAten i Det skal heretter betales renter av 

for 1980-82. Kvantumet i torskefiske- regionen, erstatningsordning for gam- forskuddsl8n fra den dato IAnet heves 

riene er n& ca. 57% av 1977-nivAet. skader fordrsaket av sel, forings- og og fram til det er helt tilbakebetalt. 

Reduksjonen i ilandbrakt kvantum pakketilskudd for bedriftene i 0st- Provisjon av forskuddsliln bæres av 

fra torskefiskeriene i fylket har i det Finnmark, tilskudd til langtidslagring av Garantikassen. 

vesentligste skjedd i Øst-Finnmark. Ut- sei og tilskudd til dobbeltfrysing. Forskriftene for arbeidsledinghetsbyttet 

i torskefiskeriene i asifylket var i Ved fiekserisjefens kontor var ar- trygden i fiske er endret på noen fA 

1983 urovekkende lavt, heter det i beidsoppgavene i 1983 mange og be- punkter for at de skal bli enklere. 

hberetningen. Det lave utbyttet skyl- &e alle sider ved fiskerinæringen. Fiskendepartementet vil med det 

des sannsynligvis en kombinasjon av Kontorets rettlednings- og infonnasjon- -e foreta en del mindre endringer i 

selpiager, dANq utbytte i de vikhgste svirksomhet har som tidligere i stor forskriftene for feriordningen for fiskesesongfiskeriene 

og effektive regule- utstrekning vert basert p& direkte kon- re. Heller ikke disse endringene vil bety 

ringer. 

takt med brukerne. 

at satsene i ordningen endres. 

F.G. nr. 13, uke 28, 1984 371

Effektiviseringsmidler til 

I de årlige fiskeriavtalene mellom staten og Norges Fiskarlag 

er det avsatt midler som skal gå til tiltak for effektivisering 

innenfor fiskerinæringen. 

DettasfortrimisviscildepB~~~erhvorerfanngenekan nyttesi 

stme deler av fiskerinæringen og ake næringens tatale utbytte. Prioriterte 

omrAder for state er tiltak som vil: 

- stimulere til mytting av hiil lite utnyttede fiskeslag og W bedre ubiytbng av 

tradiile fiskeslag 

- stimulere til lainsomt fiske og fiskeproduksjon med akt veid pA htayere 

grad av videreforedling 

- stimulere til effektivisering av omsetning og markedsfering 

Det gis ikke -e til fysiske investeringer (bygg, maskiner. utstyr m.v.) 

%ader om -e fra effekaviseringsrnidlene behandles to ganger i tet. 

Saknad m& være Fiskendepartementet i hende r'vmwn 1. august eller I. 

febnrar. Mader som kommer inn etter &nadsfristens utlap. kan ikke 

-nes behandlet far ved neste behandlingsomgang. 

Saknaden mB gi fullstendige opplysninger om det omsekte prosjekt. 

Retningslinjer for bruk av effekaviseringsmidier og rettleiing for oppsetting av 

saknad vil Mi sendt ut som melding fra Fiskeridirekiwen, og kan ellers fAs ved 

henvendelse til Fiskeridepartementet. RBd om oppselting av &ad kan f b 

ved henvendelse til reitledningstjenesten for fiskerinæringen. 

Saknaden sendes til Fiskeridepaitementet, Posboks 81 18 Dep.. 0032 Oslo 

1. Merk konvolutten =Effektiviseringsmidler-. 

372 F.G. nr. 13, uke 28. 1984 

Retningslinjer for bruk av 

midler over statteavtalen 

mellom staten og Norges 

Fiskarlag til tiltak for effekt- 

ivisering. 

1. Fonn& 

I samsvar med Hovedam for Wehæ- 

ringen, mng& 3. juni 1964 melkm staien 

ogNorges~~.ckaldetvedutromring 

avstaWltakleggesvektpBtiltaksomkan 

effeldMserefisket,tihiukMngogomsetni 

og som kan fremme en raspneil Unnkling av 

nmingen sinn helhei. 

I de Wiie avtaler mellom staten og 

NorgesFiskarlagmst0ttetiltakforliskeri- 

næriqen settes det av el bestemi belep 

som skai gA til tiltak for effektmsering av 

fiske. iiirkning. omsetning og maikeds- 

faMg. 

2.mertem~Ibrstme 

=e 

rinnsvisgistiItiltakcantarsildepBB 

- stimulere til ubiytbjng av hittil lite ulnyttede 

hskesbgogtilbedreutnyttingavtradi#nelle 

liskeslag 

-stimuleretillaincomtfiskeoglansan 

iiskeproduksjonmedektwktphhayere 

m 

grad av ling 

- siimulere 

effeldMsenng av ansetning og 

l 

smellskal - 'g8tilgjemmfæ- 

' ' 

ing av e P~oyekter sinn repsenterer 

en teknisk eller markedmesig 

nyhet for norsk fiskerinæring. f.eks. stefte 61 

uhnkling av ny teknokgi og mdskwr. og 

av nye prosess er og pr od^. 

Som hovedregel vil ikke prosjekt av rent 

forsknismessig art bli sMtet. 

gis fortrinnsvis til piiotJpio&pm 

sjekter hvor resultatm rna antas B være til 

generell nytte for norsk fiskerinæring. Det er 

ikke et tilstreWdg vilkfir for B bli vurdert som 

sWtebeettiget at prosjektet er nyit for den 

enkeite !&er. Det at en saker har mottatt 

-e vil ikke bety at andre kan kreve M e 

til samme eller lignende prosjekt En har 

fonitStatt at relultater fra pmijdder som 

mottar state skal gjrees kjent for andre 

interesserte (jfr. pM. 3.3. nedenfor). 

Som hovedregel vil ikke prospkter av ren 

forslmingsmescig karakter bli stalet. Siette 

gis heiier ikke id pmjdckr som vil ha 

karak& av ren inntekts-ldrihme. Siette 

gis til dekning av kostnader LI 

sinnerkiattdeiinerteogavgrenseiitid. 

Ordningen omfatter ikke sbab til investerirr 

ger i bygg. uWyr m.v. (fysiske hvestem). 

1

3. AdminisMng av ordningen. WIW for 

tilsløtt 

3.1. EtfektMseringsmidlene adminires 

av FikeAdefmiemeniei i samrad med 

Norges Fiskarlag. Stmrtte gis til prosjek- 

ter i offeMg eller privat regi. 

-e med effektiviseringsmidlene 

ytes til prosjekter i fonn av tilskott. 

3.2. Tilskott av effektiviseringsmidlene gic 

mait med innti l 50% av kostnadene 

for private s0kere. Departementet, i 

samrad med Norges Fekarlag. kan i 

det enkelte tilfelle fravike denne fordel- 

ing, f.eks. i forbindelse med spesiell 

risikobetonte prosjekter eller forpro- 

sjekter til videreuivikling av ideer. 

Ved beregning av stallegrunnlaget for 

*er fra private dere er utgang- 

spunktet at det kun er de bedriftseksterne 

kostnader som kan dokumenteres med 

tilbudianbud eller revisoraltestert regnskap 

og utgiftsbilag som kan ga inn i prosjektets 

kostnadsgrunnlag. For offentlige instilulter 

kan gis tilskot med inntil 100% av kost- 

nadene. 

Beregningsgrunnlaget for utmdling av 

sktilen skal fmt og fremst omfatte de 

bedriffseksfeme kosbiader. som kan doku- 

menieres ved fremlegg av tilbudlanbud. 

Heitil kommer bedriftens egeninnsats i pro- 

-et. Del m& pkes at bedriftens aimm- 

m@e driftsutgifter M e Mir tatt med. 

Bedriftens egne utgifter og forberedelser. 

urdemkeiser utfm av egne medarbeider. 

oppbering og kom(3etanseoppbygging for- 

anig kan tas med i beregningmnnlaget. 

men seiv tilskottet rnA i den enkelte sak som 

havedregei begrenses til 75% av de faldu- 

rerte eksterne utgifter som kan kontrolleres 

ved utbataungen. Bedriftens egeninnsats 

som in- i beregningsgrunnlaget m& kun- 

ne dokwmteres pA annen rimelig mate. 

Tilskoitel kan ikke i noe Melle Oversoge 

ringsmidler skal nomialt inneholde 

a. Werens navn og adresse. 

b. Pr- av pmjektet. 

c. Opplysninger om kjente Utsvarende 

proqekterd. 

Opplysninger om samarbeidende 

instariser og tiltak, om konsulenthjelp 

og annen bistand. 

e. K w a n (budsjett) for prosiektet. 

f. Framdriftsplan og Wsplan for prosjektet. 

g. Fullstendig finansieringsplan for 

prosjektet, med opplysninger om 

andre kilder som blir tilstilet saknad 

om finansiering. 

Norman skal Wnaden ha disse vedleggene; 

a. Regnskap og eventuelt Arsberetning 

tor de tre siste Ar. 

b. Uttalelser fra faglige konsulenter 

m.v. 

c. Avtaler om samarbeid med andre 

om gjennomfering av prosjektet. 

MangeifulR Myke saknader kan ikke 

paregnes behandlet. 

Departementet gir rettleiing for utfylling 

av saknader om tilskott. 

4. Behandling av sakmi8r 

4.1. S8kMder skai nomialt vaxe Fiskeride- 

partementet i hende innen 1. februar 

og 1. august hvert &r. Saknaden 

sendes M F&cerideparemmiet. 

4.2. Fiskerdepartementet avg@ saknade 

ne i sam* med Norges Fiskarlag. 

giskets Gang 

De tiltak m Mes ckal ha en nokca 

4.3. N& det er gitt tilsagn om St0tte. md 

entydig tilknytning til fiskerinæfingen og de 

den m har Wtt tilsagnet innen 3 

omWr av fiskerinæringen som hovedav- 

m- etter at meddelelse om tiltalen 

mellom Staten og Norges Fiskarlag 

sagn er mottatt bekrefte at tilsagnet Mir 

gietder for. 

nynet. 

Ctatte gis M.a. til fdgende typer pro- 

4.4. Departementel skai seite en frist for 

sjekter: 

de fakturerte kostnader. 

tiisagnet. Er ikke tiiskottet Mi nyttet 

- utvikung av fangstieknikk og bruk av nye 3.3. Ved M e i form av tilskott gjelder som innen fristen, bortfaller tilsagnet og det 

ressurser 

hovedregel at resultatene av pmjekkt tiistatte bebp tilbakefaec. Tilsagn om 

- 

skai &es allment tilgjengelige. Er state av effektivkaingsmidler vil nor- 

- arbeid med B utvikle. bygge og preve Ut hemmelihold av resultater 0nskelig mal bare Mi gitt for ett &r av gangen. 

prdotyper og pilotanmg 

med henblikk p4 d ta ut patenter eller 

- pr~d~ksjoMobrWldSe og d d n g av d* dler forretningsmessige hen- 5. Nænnere regier om bruk av tilskott 

av pmmyperesuitater for d framstille en syn for mig. har Fisk~ementat 5.1. Tilskott av effektiviseringsmidler utbe- 

Pfwe=ie 

og Norges Fiiag adgang til d kreve tales nmail e4tedcottsvis. A kontooverfering 

av resultater for pilotanlegg til utbetalte bdep tilbakebetah og kan utbetalinger skal sta i et rimelig fahold 

pmduksjonsanleg9 

kalle aIsagn som er gitt tilbake. Etter til framdriftcplanene for pmjekiet. 

pmveserie. pmepduksjon i pbtskala &mi og etter departementets, og TilStbise av tilskott gir departemenmarkedsrnesige 

forshidier 

Norges Fiskarlags næmere vurdering tet og Riksrevisjonen adgang til p& 

- markedsintroduksjon og prneproduk- i det enkelie tilfelle vil kravet om at midlene Mir nyllet etler fonnselsion 

tilbakebeiaiing og tilbakekalling av til- ningene. OffenUige organer skal fdge 

- omstillinger til endrede matkedsforhoki, sagn kunne frafaHes. 

de til enhver tid gjeldende regler for 

teknokgi, eller andre vil* av betydning 3.4. Fiskeridqmmet og Norges Fi 8konomiing. Pmate Clskoitsfor 

fisk&rmringens immhet og kon- skarlag gir standardnlk&r for bruk av motiakere skai legge fram revisorbekkurransemessige 

slillim. 

tilskott og kan i det enkelte tilfelle reitede oppgaver far tilskottet utbefravike 

ctandardvilWene. - 

3.5. S8knaden - tales. 

Utbetaling av tilskottet finner sea 

gjennom Fiskeridirekmatets subsidiekontroll. 

Det skal farcs eget regnskap for 

procjekter som finansieres av eifektiviswingsmidler. 

Disse regnskapene skal 

gi utbykk for pmjddets totale virksomhet. 

ogd den som finansierec av 

andre kilder enn effektMceringsmidler. 

6. Rapport m.v. 

6.1. Fiskeraeprtementet og Norgec Fi- 

skarlag kan kreve d bli holdt orientert 

om prosjektets utvikling og framdrift i 

form av kortfattede rapporter. 

6.2. Blir et prosjekt avbnitt eller ikke gjen- 

mfert etter de opprinnelige planene 

kan et gitt tilsagn trekkes tilbake eller 

begrenses til omfatte deler av et 

prosjekt. 

6.3. Sluthapporter for prosj&er. og h- 

rappott for tiitak som finansieres av 

.. . 

effekbvwemigsmiiler over flere Ar, 

skai sendes i tre eksemplarertil We- w henholdsvk senest 

trem8nedercmeratprosjekteter 

avskntet. eller innen 1. mars det Ar 

SunfGilgeretterdetgretsomtiIsagnet 

er giit for. 

7. Utlyiende retningsiinjer m.v. 

Ftsk-tet kan gi utfyllende 

besiemmelser til d i retningsiinjene, og 

har adgang til B fravike dem i det enkeite 

tilfelle. 

F.G. nr. 13. uke 28, 1984 373

mskets Gang 

FISKERIDIREKTORATET 1 

Konsulent 

I 

Stillingen hnes etter Statens regulativ fra kr. 18-22. brutto pr. Ar kr. 

1 12.W. 136.1 26 avhengig av tidlire praksis. Det trekkes 2% av 

brutto bnn for lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse. 

Interesserte wkere kan ta kontakt med fiskerisjef A. Albrigtsen. tii. 

(07) 51 23 88, for nærmere opplysninger om stillingen. 

Saknad mrk. ~47184. med koper av vitnemsl og attester sendes 

Fiskerisjefen i Trandelag. Boks 4544 Kahrskinnet. 7001 Trondheim. 

1 innen 12.7.1984. Il 

I 

Avdelingsingeniar - vikariat 1 

Ved Fiskeridirektoratets kontrollverks diktsiaboratorium i Svolvær er 

ledy vikariat m 0033 avdelingsingenier i et Ar fra 1.8.1984. 

Arbeidcomr&et for stillingen er mikrobidogisk, kjemi& og sensorisk 

anaiyse av fiske og fiskevarer, vann og andre næringsmidler. 

Til stillingen kreves utdanning fra universitet dier -oie. 

Stillingen hnes etter Statens regulativ i h. 1521, kr. 100.418- 

129.554 bmtto pr. år. Mere med hayere akademisk utdanning 

innplasseres p& Itr. 18 som utgangspunkt, kr. 112.940. Fra lmnen 

trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse. 

Nænere oppiysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til 

distriktssjef Svein Johansen eller laboratorieleder Ame Andreassen, tlf. 

(088) 70 155, Svolvær. 

S8knad mrk. -4Y84~ med kop av vitnemal og aitester sendes 

Fiskeridirektiiren, Postboks 185, 5001 Bergen. innen 12.7.84. 

I Fiskeridirektoratet, Regnskapkontoret, er det ledig en stilling for 

regnskapskyndig forstesekretær. Vedkommende skal delta i arbeidet 

med utbetalinglkontroll av sbttemidler til fiskerinæringen m.v. I sam- 

band med kontrollarbeidet må det regnes med en del reisevirksomhet. 

Det vil bli lagt vekt & heyere Bkonomisk utdanning, men ogsl snkere 

med relevant praksis, f.eks. fra revisjonsarbeid, kan komme i betrakt- 

ning. Kjennskap til fiskerinæringen er en fordel. 

Stillingen lennes etter Itr. 1520 (kr. 100.418-123.496) i statens 

regulativ. Wer med mere utdanning hnes etter Itr. 18-22 (kr 

112.940- 136.126 pr. år) i henhold til nærmere regler. Herfra trekkes 

2% innskudd i Statens pensjonskasse. hnen er under regulering. 

Nærmere opplysninger ved kontorsjef Bakke, W. (05) 23 03 00. 

Wad mrk. -511841 med bekreftet avskrift av vitnem& og aitester 

sendes Fiskeridirektaren, postboks 185186, 5001 Bergen. innen 

20.7.1 984. 

374 F.G. nr. 13. uke 28. 1984 

Vikan 

Bjern E. HeimgBrd, Vikan, har 

fått godkjent tilvirkingcanlegget 

han har leiet for pakking av fers- 

kfisk, filiering, tilvirking av tiarr- og 

saitfisk og salting av sild. God- 

kjenningen gjelder ut 1984 og an- 

legget er registrert som nr. M-l 89. 

a KvalayvBgm 

På betingelse av at rekefangsten 

blir levert i Øst-Finnmark, har 

Einar Bcitveit, Kvamsay, fatt by- 

ve til a drive tdling etter reker 

med ds ~Kvaleyvågæ, M-634. 

Skulle forholdene endre seg, kan 

han bli *lagt A levere reker til 

andre anlegg eller omdder. 

«Hag& seniorm- 

Per O. Hagset, Midsund, har fWt 

byve til å tr& etter vassild nord I 

f& 62" med UHagset Senior., 

M-16-MD. 

.Blanco» 

Knut NyMrd, Midsund. har fått 

l0yve til å drive tråiiiske etter 

vassild nord for 62" med fnis 

aBlanai*, M-26-MD. 

I Oljelfisk fondet I 

Fiskeridirektøren har foreslatt 

folgende personer som fiskeriad- 

ministrasjonens representanter i 

styret for oljelfisk fondet. 

Fiskerisjef Birger Larsen, med 

fiskerisjef Ola Haaland som vara- 

mann. 

Fiskerisjef Sven Olsen (Olsen 

har mm for tidligere fiskerisjef 

Arild Nylund siden september 

1981), med varamann fiskerisjef 

Asbpm Rasch. 

Som varamann for Fiskeridirek- 

tiar Hallstein Rasmussen blir ass. 

Fiskeridirektnr Viggo Jan Olsen 

foreslått gjenoppnevnt. 

' 

1

Nye produkter og prosesser 

fl:iskets Gang 

Wesmar kommer n& med to nye 

farge videolodd, et med kort og et 

med middels rekkevidde. Produsenten 

pastCir at de nye apparatene 

skal forsyne fiskeren med n0yakhge 

informasjoner til bruk b&k 

for fiskeleting og navigasjon. 

Med full fargeskala vil brukeren 

fA et detaljert bilde av sjmn under 

fartayet. Med erfaring vil en operater 

kunne identiiisere hvert enkelt 

fiskeslag og bestemme den 

eksakte dybden fisken befinner 

seg i. Det er mulig B se gjenstander 

som l i opp til 3.000 fot 

under fartrsyet. 

Begge de nye modellene har en 

vertikal m&r som ved betjening 

viser hvilken dybde en bestemt 

gjenstand befinner seg i. Det er 

mulig B gjm opptak og p4 I 

den mAten sammenligne situa- 1 

sjoner. 

Direktoratet for vilt og fem 

kvannsfisk 

Former for fiske ener I*, 

sjmure og sjfar0ye i sjm og 

i Mmog Romsdal fylke 

og arter opp fra - For fiske med drivgarn elter eiva og Moaehm i Fræna kommud 

i arter gjelder forbudet nord ne, Hildredva i Haram kommune. 

for en linje trukket 310 O rettvis- Oppdd&va, R8a elv og Sol- 

e i fm i krnum 

grunnlinjepunktet nr 65 - EiAgelv i Nesset kommune, 

Tmkjæret nord av Siqærkahren Istra ovenfor Istra bru i Rauma 

sj8en i Drivavassdraget i SBT- 

Tnmdelag fylke 

med posisjon 62W.2' nordlig kommune, Rauma ovenfor Ryggbredde 

og 5"16,2' 8stI.g lengde - Men i Rauma kommune, Fiksog 

Mr for en linje trukket 305" dalselva og Skorgeeiva i Vestnes 

Med hjemmel i lov om 

og innlandsfisket av 6. mars 1964 

§ 64 bokstav j, jfr. kgl.res. av 24. 

retlvisende i nordvestlig retning 

fra grunnlinjepunktet nr 59 - nordvest-kanten 

av Flesa med posikommune. 

Øyreelva i Voida 

kommune og Storelva i Norangsdalen 

i Ørsta kommune. 

september 1965, har Direktoratet 

for vilt og ferskvannsfisk den 30. 

april 1984 fastsatt fralgende forskrifter 

for fisket etter laks, sjmure 

og sjemye i sjøen og vassdrag i 

Møre og Romsdal fylke og sb 

yO" 63"5292' bredde 

7'49,f' fastlig lengde. 

3 2 

Amfredningens inntreden for fiske 

etter laks, sjeaure og +ernye sd 

I alle vassdrag eller deler av 

vassdrag i More og Romsdal fylke 

som ikke er nevnt ovenfor, og 

hvor det gbr laks, sjmure eller 

qOwe inntrer 

has'en fra 'g med august. 

langt disse arter gbr opp fra sjaen 

i Drivavassdraget i %r-Trendelag 

langt disse går opp i vassdrag fra 

sjøen er som falger: 

gjelder 

kommune. 

ikke SmO'a 

fylke. 

5 1 

Alt fiske etter laks, sj~ure og 

sjareye i sjøen er forbudt i Mere 

og Romsdal fylke i iidsrommet fra 

og med 10. juni og til og med 23. 

juni. 

Fra og med 1. september i 

VAgselv, Sande kommune, i 

Rauma p& strekningen Elafossen-Rygghølen 

i Rauma kommune 

og i Driva ovenfor Romfo g&d i 

Sunndal og Oppdal kommuner. 

Fra og med 5. september i 

Farstadelva. Hustadetva, Malme- 

5 3 

Brudd disse forskrifter er straffbart- 

5 4 

Disse forskriiter trer i krait straks 

og gjelder inntil 1. januar 1986. 

F.G. nr. 13, uke 28, 1984 375

Ibndkdd fisk I Norges Rgnddagri distrikt I tklen In-#VS 1984 etter Innkomne rluttsedkr. Tonn rAfWxW 

iTtitvirlret fisk -.- et m -" til rcidiskveld Bbmdubm er ikke med i tabellene). 

- 

Uke 1 Uke 2 l alt Kvanta 1984 bniM til - 1 

nskesort 7-lm 1(+2W!i p.21/5 p. 2015 F m Silig m kkl&e- 

1983 1984 fiskefor 7.W P2 

Tonn Tonn Tonn Tom Tonn Tom Tonn Tam Tonn Tonn Tom 

Pn'9sone 1 - Fmnmalkl 

Torsk ................. 58 420 4972 5932 83 4 982 643 214 - 1 o - 

Sloei - - - - - M ................. 

- - - - 

Hyse ................. 5 31 510 419 20 396 1 3 - - 

Sei ................... 1 55 763 442 28 405 1 9 - - - m Y 

Brosme ............... 1 2 41 30 2 18 3 8 - - 

Lange - - - o - - A ................ 

O - - - e 

Baange .............. - - - - - - - - - - 

Lyr - - - - - - M ................... 

- - - 

A - - 2 

Hvitang - - - - - - M ............... 

- -. 

M L* ................ - - - - - - - - .l 

Kvae ................ - - O O O - - - - - 

- - - J 

Biheite ............. 23 25 60 60 1 59 M 

Rwlspette ............ - 3 o - O - - - - - 

Div.nynaefisk ......... - - - - - - - - - - 

Stehbit ............... 7 9 104 44 O 29 - - 14 

Uer .................. O 6 84 112 38 73 1 - - - - 

Rogr@ks - - - - - M ............ 

- - - - - 

Emfmb - - - - M A .............. 

- - - - 

- - - - - M .......... - - - - i 

Bnigde ............... - - - - - - - - - - - 

Piggh& ............... - - - - - - - - - - 

sktm&e .......... - - - 1 - - - - - 1 - 

Ai - - - - - - A .................... 

- - - - 

Aldrar ................ - - o - - - - - - - - 

- - - 

......... - - - - - - - - 

- - i ......... 

7- Krebbe ............... - - - - - A 

- HluIwner 

m !5@mp - - -- 

- - - 

i 

I 

1-L 

- m 

Reke ................. 

-0auspesifisert ... 

Ialt .................. 

496 1663 2845 5271 

12 39 - 653 

603 2249 9384 12962 

- 5 271 

261 19 

432 11251 

A 

A 

648 

- - 373 

234 - 397 

- 

- 

nL

~ f t s l r i ~ o g c w ~ d i s t r i l d i t i b n l ~ - ~ l # ~ ~ ~ h n k o n n e d u a t b e a # . ~ ~ 

(iitvirket fisk er omregnet rii til Eipm&Mm er ikke ildre i i). 

C 

.m91 Uke2 I an K m 1984 kuld til 

nskesort 7-135 14-2Q15 pr. 2115 pi. 2Q15 Fersk. FiySng Saltng Henglig kbfne- m Og Mel Og 

1983 1984 oIdsme ............... 12 39 832 703 14 13 329 347 - O - 

Larige ................ O 2 32 38 O 1 36 1 - - - 

BLglange .............. O 1 9 6 O O 4 1 - - - 

Lyr ................... - - - o o O o 

Hviuing ............... - - - - - - - 

Lysng - - - - - - - - 

- 

- - - 

- - - 

- 

- 

- - 

................ 

Kveite ................ 1 O 16 14 13 1 - - - - - 

el&k~eb ............. 42 09 102 231 14 217 - - - - 

Fledspette ............ - O 2 6 5 1 - - - - 

Div.tlyndre(idc ......... - - - o o - - - - o - 

Slenbit ............... 5 20 91 52 8 44 - - o - 

Uer .................. 11 35 422 559 200 356 O - - 4 - 

Rognl

- 

Handbrakt fisk i Norges R1Hiddags distrikt i tiden In-#YS 1984 etter Innkomne duttsedh. Tonn MsicmW 

mivirket fisk er omregnet til r&Mwht BiproaiMsne er ikke med i tabellene). 

Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1984 kuM til 

F m 7-1315 lem p. 2115 pr. 2(Y5 Ferrk F m SalDing Henging Dyre- og Mel og 

1983 1984 Wfiskefor* 

Tann Tann Tonn Tam Tonn Tan Tom Tom Tomi Tonn Tom 

7B- 

Torsk ................. 25 40 2167 1829 498 518 351 400 61 1 - 

skrei ................. - - - - - - - - - - - 

Hy~a ................. 3 9 275 286 165 100 O 3 18 O - 

Sei ................... 79 68 2265 3339 133 1307 1421 390 86 O - 

Brrrsme ............... 5 48 254 456 16 12 73 325 29 1 - 

Lange ................ 3 20 208 146 3 O 128 10 5 - 

w .............. 18 23 127 98 O 25 48 25 O O 11 

Lyr ................... 4 9 104 137 88 18 6 O 25 - 

- 

Hviaing ............... - - - - - - - - - - 

j 

Lysi. ................ - - - - - - - - - - - 

Kveite ................ 1 1 13 10 8 1 - - - - - 

Bwwte ............. - - o - - - - - - - 

AedspeZie ............ O - 6 7 7 O - - - 

m. ftyndrefisk ......... - - O o O - - - - - = Steinbit ............... O O 2 1 1 O - 

O o - 

Ver .................. 3 20 168 121 111 10 O - O - 

Rognlpeks ............ - - - O - - - - - O - 

BreiRaW .............. 1 1 6 6 4 2 - - O - - a 

Maicreim .......... - - - - - - - - - 

Bnrgde ............... - - - - - - - A - - 14 

PiggM ............... - O 7 1 1 - - - - - - 

- - - - - - - - - - - 

v.:::::::::: - - - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - 59 1 O l - - - - - 

Krabbe. - - - - - - - 

qwEIp6 .............. - - 4 - - - - 

Reke ................. - 2 45 50 42 8 - - - - 

Torsk ................. 28 29 1274 678 306 92 225 37 17 - - 

Skrei ................. - - - o - o - - - - - 

Hyse ................. 13 14 293 329 287 31 1 1 9 - - 

Sei ................... 356 319 5 878 69 3444 2349 15 O 1 - 

Bmme ............... 16 IS1 :% l471 2 O 536 938 O - - 

Larige ................ 24 39 494 409 3 23 353 31 - - - 

Balange .............. 8 24 115 99 O O 65 34 - - - 

Lyr ................... 7 4 88 123 114 1 O - 8 - - 

Hvitaig ...r........... - - - - - - - - - - - 

Lysing ................ - - - -u - - A - - - - - 

Kveiits ................ 2 1 5 6 3 2 - - - - - 

L H""mW - O o o I - 

Blheite ............. - - 3 4 - 4 - - - - - 

Redspette ............ - - 3 6 6 O - - - - - 

Div.flyndrefisk ......... o o 2 o O - - - - - - 

Steinbit ............... O O 5 5 4 1 - - - - 

Uer .................. 15 6 44 78 47 30 O - - - - 

Rognkjeks ............ - - - - - - - - - - 

~~ei~abb .............. 1 O 5 a 6 2 - - - - - 

~1~ .......... - - - - - - - - - - - 

&ugde ............... - - - - - - - - - - - 

Piggha ............... - - 1 O O - - - - - - 

.......... 

- 

r. 

telRokke - - 2 - - - - - - - 

.................. - - - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - 4 2 - - - - - 2 - 

Krabbe - - - - - - - - - - 

............... 

Hummer .............. - O O O - - - - - 

Sjekreps .............. - - - - - - - - - - - 

Reke ................. O O O 1 1 - - - - - 

Arnietoguspesifisert... 346 51 1144 881 11 733 -. 2 - 135 - 

Ialt .................. 815 619 7464 9984 860 4364 3530 1058 55 138 - 

Prissone 1 og 2 amfatter Finnmark, (1) Tana og Varanger og Va& snw&WeM, (2) Hammerfest og Alta corenskriverier. 

Prissona 3. hele Troms iyike. 

3Pnssone4. 5og6omf~Nordlrvid(4)V~sorenskrivenwntattdenddav~ henetlsanliipBaust-VAgay, (5)den 

delavHadselhened~Aust-V~,Lofoten,OtoZen(unntatthenedeneGraEerigenogSalangen),ogSaltensorensl

Mk brakt i iand i tiden 1/1-20!5 1984 i distri- til h(@ mlps1.0. 

Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1984 brukt til 

nskesort 7-1, 14-nY6 p.m Fnshp m Henging y m 

19a3 

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn T m Tonn T m Tonn TUM 

SkagenaMiskN 

- - - - 

T& ................. 14 17 577 477 312 142 22 - - - - - - - 

Ckrei ................. - - - - 

75 126 82 44 o - - - 

Hyse ................. 5 6 - - 

36 393 319 139 173 8 - - 

Sei ................... 31 

1 3 1 - - - - 

Brosme ............... O O 8 5 

A 49 12 - - - 

Lange ................ 5 4 116 82 21 

2 1 - - - - 

BiBhnge .............. o o 3 3 1 

2 202 165 133 30 1 - - - - 

Lv ................... 4 

8 8 - - - - - 

16 

HntDing ............... O O 9 - - - - - - - - - - 

Lysing ................ - - 

6 - - - 

Kveite ................ O O 7. 6 

- - - - - - - 

Buveile ............. - - - - 

3 - - - - - - 

R8dspette ............ O O 4 3 

33 - - - - - 

DN. ftyndrefisk ......... 1 1 29 33 - - 

5 - - - - 

Steinbit ............... O O 5 5 - - 

o - - - 

Uer .................. o O O O 

- - - - - - - 

Rognlpeks ............ - - - - 

22 - - - - - - 

BreiRabb .............. 1 1 25 22 - 

- - - - - - - - 

.......... - - - - - - 

Bnigde ............... - - - - 

- - - - - - 

PigghA ............... 4 4 70 49 49 

15 - - - - - 

Skate/& ........... 1 1 18 15 

- - 

Al O - - - 

.................... o o o O 

- - - - - - - 

Al- ................ - - - - 

- - - - - - - 

Klabb ............... - - - - 

- - - - - - 

Humner ...... - - 1 1 1 - - - - 

- Cyaszqis ...... o o 4 3- -3 - 

36 2312 i 182 ai - 91 1 - - 

Reke ................- 39 - - 

63 765 453 447 6 - - - 

Annet(i.fprdsild .... 52 

157 171 4624 2964 1552 457 44 - 91 1 - - 

l att 

.................. 

Rogaland--@=@= 

190 317 226 9 82 - - - 

Torsk ................. 33 - 

- - - - - - - - - - 

skrei ................. 

10s 205 205 - - - - - - 

Hyse ................. 8 - 

- - - 

2 597 2 178 1 503 568 - 

Sei. ................... 540 - 107 

5 24 - - - - 

Brosme ............... 6 - 31 29 

7 - 66 - - - 

Lange ................ 13 - 63 73 

4 - 2 o - - - 

Bwange .............. O - 8 5 

86 - - - - - - 

Lyr ................... 7 - 135 86 - - 

22 - - - - 

Hviwlg ............... 2 - 9 22 

A 46 - - - - - 

Lysing ................ 13 - 37 46 

- - - - - 

Kveite ................ o - 1 1 1 

- - - - - - 

Blheiu? ............. - - - 

3 - - - - - 

Fledspette ............ - 3 3 

2 - - - - - - 

Div. iiyndrefick ......... 

O - 1 2 

3 - - - - - - 

Steinbit ............... 1 - 2 3 

o - - - 

Uer .................. o - 1 1 1 

- - - - - - - 

Rognlrjeks ............ - - - - 

70 - - - - - 

&.eiAaw 12 - 46 70 

.............. - - - - - - - 

.......... 

- - - - - - - - - - 

Makrdlsterje - - - 

erUgd8 ............... 

203 232 232 - - - - - - 

Piggha ............... 12 - 

- - 

22 - - - - 

3 12 22 

d r-.::::::::.: 

- o - - - - 

d o o 

- - - - - - - 

Akkar ................ - - - - 

o - - - - - - 

Krabbe ............... - - 5 o 

- - - - - - 

Hummer .............. O - 2 o o - - - - - - 

Sjekreps .............. O - O O 

1 095 695 695 - - - - - 

................. 

Reke 49 - 

44 - - - 

Annei og uspecifisert ... 4 - 36 44 

4584 4035 3177 577 281 O - - - 

Ialt .................. 703 - 

F.G. nr. 13. uke 28, 1984

I Hunmei 

I 

Fisk brakt i land i tiden 1n-2W5 1984 i distriktene tll felgende salgdag. 

~iskesort 

Uke1 Uke2 l alt 

7-1315 i~-m U. 2215 a. 20/5 

'1983 '1984 

Fersk Frvsinri - - 

Kvanta 1984 kuld til 

Salong - Henging - - Henne- Dyre- og Mel og 

fhfOr- Oh- 

Tonn Tonn Tonn Tom Tom Tonn T m Tonn Tonn Tann Tonn 

StHordafWk 

Torsk ................. 

Skei ................. 

Hyse ................. 

Sei ................... 

Brosme ............... 

Lange ................ 

Bmange .............. 

Lyr ................... 

Hntong ............... 

Lyshg ................ 

K* ................ 

Bwwite ............. 

Ftmkpae ............ 

Div. flyndrefisk ......... 

Steiibit ............... 

Uer .................. 

Rognlrjeks ............ 

Bminabb .............. 

.......... 

Bnigde ............... 

RggM ............... 

P??.::::::::::: 

Aldrar ................ 

Krabbe ............... 

.............. 

. Siekeps ............ 

Ra .... v 

... 

AnMoguspesifisert 

l alt .................. 

-0gWFskesalsleg 

Torsk ................. 520 

Skei ................. - 

Hyse ................. 120 

Sei ................... 900 

Brosme ............... 30 

Lange ................ 70 

8i8knge .............. 20 

Lyr ................... - 

Hvitthg ............... - 

Lysing ................ - 

Kveile ................ - 

Bwveib ............. 10 

Ralspelte ............ - 

Div.ftynbefisk ......... - 

Steinbit ............... - 

Uer .................. 250 

Rognl

I 

- 

Fisket etter sild, brisling, makrell og industrffidr pr. 1716 1984 

I uken I uken l alt Kuanta 1984 bniM til 

4-1OJ6 11-17/6 h. 1916 Pr. 1716 Fersk Flyshg Salong Herme- Dyre- og Mei og 

m- - 1984 1984 1983 1984 U

Wmsel av viktige fisk- og fiskeprodukter mars 1984 fordelt p4 land 

Ett6f~Sentralbyrasm8nedsoppgave 

Mars- Mars- 

Vare og land Vare og land Vare og land 

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 

FarskelYerkjeltfisk Frankrike ............... 115 326 Storkit-og N..lrland ..... 1 

ellers inkl . fileter Hellas .................. 59 253 UmitOnai-Guinea ....... - 

Danmark ............... 680 2510 Italia ................... 762 1456 DenArabiskeRep.Egypt - 

9venge 166 414 Porhigal - . Gambia ................ . 

................ ................ 

Beigia Luxembourg ..... 77 275 Spania ................. 254 506 Mosambik .............. . 

............... .............. ........,........ 

Franicri

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i Januar 1983 og 1984. Rund vekt. 

Quantity and value of the Nomegian F i 

in Januafy 1983 and 1984. Nominal catch 

- cga&aOanr Nomna(ca&Ji Naninalcahji f r e s h ~ 9 n g s l i l b n g ~ ~ ~ 

canmig 

Januar Januar ising og opp 

F-ogedWl 1983' 1984' fersk her- maling 

Species and srrles Rwdvekt Rund vekl b& frysing hen- salong m&- m.v. a* 

FWemkr Specres: Tonn 1000kr Tom 1OOOkr Tom TOM Tain Tonn Tom Tann Tom 

k Ed ........................... O 31 O 11 O - - - - - - 

HavBi Coriger .................... - - O o - 

A A O - - 

~sabim,Seaowt .... - - - - - - A - 

Loddecapelin ................... p9811 110903 139381 96725 - 75 - - - 139 306 - 

lm 

- - 

Sbsm/vassad shrsmtilt ......... 1 2 2 3 2 - - - - - - 

Div.mUnspec.kwt ......... - - - - - - - - 

A Kveite #W&uf .................... 15 264 13 244 12 O - O - - 

Rsdspette Plaia, ................. 24 90 28 110 23 5 - - - - - 

BlOkvaiteGnwnb~ihalian ........ 11 39 34 1 26 - 34 - - - - - 

Cniarffyndre WBd, ................ 12 72 17 1 0 17 - - - - - 

knenffvndra OUmrliraiiIJ, ........ 1 10 7 42 6 O - A 1 O - 

BnrPneTusk ..................... 1013 3175 832 2363 29 152 388 219 44 1 - 

SkmiSpamUgaod.. ...........-. 3600 13473 321 4866 107 320 53 036 6 - - 

VBitorsknimnark-UJd ...... - - - - - - - - - - - 

AmmtwskUhcud ............ 20298 72464 ="l7582 69715 1864 7719 596 7334 63 5 

Lysing m e ..................... 4 15 9 44 9 - O - - - - - 

Lange h g ...................... 141 586 250 1013 23 26 3 185 12 O - 

wang8Bkreling ................ 33 113 9 33 1 1 1 7 O - - 

HyaeHaddock ................... 2528 7611 2278 7698 726 1381 100 17 52 O 

Seim ....................... 6369 16016 10903 23788 2862 2973 429 4549 45 44 - 

Lyr Poaiid

I 

- 

HAVF. 

sier TurleCf Sdberg på Jakta 

Fiskeoppdrett som bruker ST 40 til 

sm8PSsken; S 33 fargef& laks og 

ST 43 miljafOr laks til matfisken. 

l Han har også f&et stamfisken sin 

I rned ST 34 kombi hele det siste 

Vanligvis har jeg ett års fisk 

msnittlig 2 kg, og 7 kg 

ng med bare tørrfor, sier 

Prioritert blad

Fiskets Gang. Nr. 13-1984. 70. årgang

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?