Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 - Helsedirektoratet

Rundskriv 

IS-1/2012 

NASJONALE MÅL OG HOVEDPRIORITERINGER 

FOR 2012 

Rundskriv til 

kommunene, fylkeskommunene, 

de regionale helseforetak og fylkesmennene 

fra Helsedirektoratet

Heftets tittel: NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2012 

Utgitt: 01/2012 

Pubikasjonsnummer: IS-1/2012 

Utgitt av: Helsedirektoratet 

Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo 

Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo 

Tlf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 

www.helsedirektoratet.no 

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet 

v/ Trykksaksekspedisjonen 

e-post: trykksak@helsedir.no 

Tlf.: 24 16 33 68 

Faks: 24 16 33 69 

Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-1/2012

Landets kommuner 

Landets fylkeskommuner 

Regionale helseforetak 

Landets fylkesmenn 

Deres ref.: 

Saksbehandler: BIUHL 

Vår ref.: 11/5715 

Dato: 10.01.2012 

Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 innenfor helse- og 

omsorgsområdet - rundskriv IS-1/2012 

Vedlagt følger rundskrivet Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 (rundskriv IS-1). En 

foreløpig versjon av dokumentet ble publisert på Helsedirektoratets hjemmesider den 

24.11.2011. 

Rundskrivet er basert på satsninger i Prop. 1 S 2011-2012 (statsbudsjettet) og departementets 

og direktoratets planer for helse- og omsorgsfeltet for 2012. 

Målgruppen for rundskrivet er administrativ og politisk ledelse i kommunene og 

fylkeskommunene samt administrativ ledelse i de regionale helseforetak og hos 

fylkesmennene. 

Informasjonen er delt inn i egne underkapitler for de fire mottakergruppene. Rundskrivet gir 

ikke en fullstendig oversikt over alle aktiviteter som aktørene har ansvaret for, men skal gi 

informasjon om de viktigste nasjonale mål og prioriterte områder for 2012. 

Samhandlingsreformen gis stor oppmerksomhet i dokumentet. Det forutsettes at mottakerne 

benytter rundskrivet i sine planer og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i tråd med de 

føringer som er gitt. 

Direktoratet anbefaler mottakerne å legge ut en link til dokumentet på sine hjemmesider for å 

gjøre rundskrivet tilgjengelig for ansatte, brukere og innbyggere (www.helsedir.no / 

publikasjoner). 

Flere eksemplarer kan bestilles via www.helsedir.no /publikasjoner. 

Vennlig hilsen 

Bjørn-Inge Larsen 

helsedirektør 

Dokumentet er godkjent elektronisk 

Vedlegg: 

Fellesrundskriv Is-1 - 2012 (trykksak).doc 

Bjørn Guldvog 

ass. direktør 

Helsedirektoratet • Divisjon administrasjon 

Avd. plan og økonomi 

Birgit Uhlen, tlf.: 24 16 35 26/Anne Grethe Slåtten/Irina Bjarkum 

Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 • Org. nr.: 983 544 622 • postmottak@helsedir.no • www.helsedirektoratet.no

Kopi: 

Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5 - St Olavs plass 0130 OSLO 

Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 

Barne-, likestillings- og 

Postboks 8036 Dep 0030 OSLO 

inkluderingsdepartementet 

De regionale kompetansesentre-rus 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap 

Fornyings-, administrasjons- og 

kirkedepartementet 

Postboks 2014 3103 TØNSBERG 


Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO 

Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO 

KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO 

Landbruks- og matdepartementet 

Landets helseforetak 


Mattilsynet Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL 

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO 

Nasjonalt folkehelseinstitutt 

Pasient og brukerombudene 

Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO 

Riksrevisjonen 

Sametinget 


SIRUS - Statens institutt for 

Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO 

rusmiddelforskning 

Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO 

Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO 

Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO 

Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO 

- 2 -

NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER 2012 

1 INNLEDNING .................................................................................................................................. 3 

2 HOVEDBUDSKAP .......................................................................................................................... 3 

2.1 NASJONALE MÅL FOR HELSE OG OMSORGSTILBUDET................................................. 3 

2.2 HELSEDIREKTORATETS PRIORITERINGER FOR 2012.................................................... 4 

3 PRIORITERTE OMRÅDER FOR MOTTAKERNE AV RUNDSKRIVET ........................................ 4 

3.1 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NYE HELSELOVER ...................................................... 4 

3.2 PERSONELL OG KOMPETANSE ......................................................................................... 5 

3.3 OPPFØLGING ETTER 22. JULI............................................................................................. 6 

3.4 KOMMUNENE ....................................................................................................................... 6 

3.4.1 Implementere nye helselover............................................................................................. 6 

3.4.2 Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler ......................................................................... 7 

3.4.3 Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet .................................................... 8 

3.4.4 System for helhetlige og koordinerte tjenester .................................................................. 9 

3.4.5 Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet......................................................................... 9 

3.4.6 Personell og kompetanse ................................................................................................ 10 

3.4.7 Rus- og psykisk helsearbeid............................................................................................ 11 

3.4.8 Omsorgsplan 2015 .......................................................................................................... 11 

3.4.9 Nødnett ............................................................................................................................ 12 

3.4.10 E-helse ........................................................................................................................ 13 

3.5 FYLKESKOMMUNENE........................................................................................................ 14 

3.5.1 Implementere nye helselover........................................................................................... 14 

3.5.2 Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet .................................................. 14 

3.5.3 System for helhetlige og koordinerte tjenester ................................................................ 15 


3.5.5 Tannhelsetjenester .......................................................................................................... 16 

3.5.6 E-helse............................................................................................................................. 16 

3.6 REGIONALE HELSEFORETAK........................................................................................... 16 


3.6.2 Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler ....................................................................... 17 


3.6.4 Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester ............................................................. 18 

3.6.5 Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet....................................................................... 19 


3.6.7 Prioriteringsarbeidet......................................................................................................... 20 

3.6.8 Nasjonale strategier og handlingsplaner ......................................................................... 20 

3.6.9 Rus og psykisk helse ....................................................................................................... 21 

3.6.10 Nødnett........................................................................................................................ 22 

3.6.11 E-helse ........................................................................................................................ 22 

3.7 FYLKESMENNENE ............................................................................................................. 23 


3.7.2 Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler ....................................................................... 24 


3.7.4 Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester ............................................................. 25 

3.7.5 Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet....................................................................... 25 


3.7.7 Rus- og psykisk helsearbeid............................................................................................ 26 

3.7.8 Omsorgsplan 2015 .......................................................................................................... 27 

3.7.9 Nødnett ............................................................................................................................ 27 

3.7.10 E-helse ........................................................................................................................ 28

1 INNLEDNING 

IS-1 er Helsedirektoratets årlige skriv til kommunene, fylkeskommunene, regionale 

helseforetak og fylkesmennene. Rundskrivet skal videreformidle Regjeringens hovedprioriteringer 

og direktoratets føringer på helse- og omsorgsområdet. 

Utgangspunktet er satsninger i Prop. 1 S, departementets tildelingsbrev til direktoratet 

og direktoratets strategiske plan for 2011-2014. 

Årets rundskriv angir de viktigste nasjonale mål og prioriteringer for 2012. Rundskrivet 

gir ikke en fullstendig oversikt over alle aktiviteter som mottakerne av dette dokumentet 

har ansvaret for. 

Kommunene og fylkeskommunene styrer og utvikler primærhelsetjenesten og tannhelsetjenesten 

som ansvarlige eiere innenfor de lover og forskrifter som til enhver tid 

gjelder. Den statlig eide spesialisthelsetjenesten er i sin helhet organisert innenfor 

helseforetaksmodellen som omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring. 

Gjennom oppdragsdokumentene stilles krav og vilkår til de årlige bevilgningene. 

Fylkesmannen representerer direktoratet på helse- og omsorgsområdet. For kommunene 

vil fylkesmennene være den naturlige samarbeidspartneren i arbeidet med å 

iverksette nasjonal politikk. Det er en forventning fra nasjonale myndigheter om at 

tjenesten skal være likeverdig i alle kommuner. Signalene om utviklingen av norsk 

helsetjeneste i dette rundskrivet er en formidling av regjeringens politikk og skal bidra 

til en helhetlig helsetjeneste i landet. 

2 HOVEDBUDSKAP 

2.1 NASJONALE MÅL FOR HELSE OG OMSORGSTILBUDET 

Alle i Norge skal ha et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av 

diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. 

En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge 

sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best 

mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller 

i befolkningen. Videre vil helsetjenesten videreutvikles og fortsatt være blant 

verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene 

skal være effektive, trygge, tilgjengelige og med lavest mulig ventetider. 

Gjennom samhandlingsreformen skal vi forebygge mer, behandle tidligere og samhandle 

bedre. 

Det skal legges mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering 

og rehabilitering, på brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende 

samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten 

skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. 

Det offentlige har ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår og tilrettelegge for en helsefremmende 

livsstil, slik at det blir enkelt å ta sunne valg i barnehagen, i skolen, i friti- 

3

den, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig 

og på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt. Kommunene og lokalmiljøet er 

den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og 

lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet 

etter plan- og bygningsloven. 

Kommunene skal i større grad se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de 

andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Det skal legges 

til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen. Målet er å 

sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal 

få dette. For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker 

å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige heldøgnstjenester der. 

Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Spesialisthelsetjenesten, 

helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten 

skal være tilpasset brukernes behov. 

2.2 HELSEDIREKTORATETS PRIORITERINGER FOR 2012 

Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt foreløpige tildelingsbrev til Helsedirektoratet 

angitt prioriterte saksområder for 2012. Sammen med øvrige prioriteringer fra Helsedirektoratet, 

vil følgende områder være aktuelle for mottakerne av dette rundskrivet: 

Samhandlingsreformen og nye helselover 

Omsorgsplan 2015 

Tilbudet til kreftpasienter 

Opptrappingsplan for rusfeltet 

Spesialistgodkjenning 

Tannhelsefeltet 

Kvalitet og pasientsikkerhet 

3 PRIORITERTE OMRÅDER FOR MOTTAKERNE AV 

RUNDSKRIVET 

3.1 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NYE HELSELOVER 

Samhandlingsreformen er en retningsreform som gjennomføres fra 1. januar 2012. 

Nasjonal helse og omsorgsplan 2011-2015 (Meld. St. 16 (2010–2011) legger tydelige 

føringer for arbeidet). 

Stortinget har også vedtatt ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- 

og omsorgstjenesteloven) og ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). I tillegg er 

det gjort endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. 

Lovene trer i kraft 1.1.2012. 

Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle 

bedre. Dette skal vi få til gjennom et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud 

av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, lav ventetid og med størst mulig 

4

nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukernes rolle skal bli tydeligere. Brukere 

og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen 

av tjenestetilbudet. 

God helse er viktig for livskvaliteten til den enkelte og for samfunnet. Flere kan være i 

arbeid og bidra til verdiskapingen, og samfunnet sparer utgifter. Det tverrsektorielle 

folkehelsearbeidet skal bidra til å skape en bærekraftig helsetjeneste, fremme god 

helse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. 

Samhandlingsreformen skal gi pasientene sammenhengende helse- og omsorgstjenester 

og møte utfordringene knyttet til demografiske endringer og endringer i sykdomsbildet 

(epidemiologiske endringer). Reformen skal sørge for at samfunnet og 

helsetjenesten i større grad fremmer helse, forebygger mer og begrenser sykdom. 

Helsetjenesten skal henge bedre sammen og folk skal få bedre helsetjenester nær 

der de bor. 

En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den 

kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles i tråd med reformens mål. Samtidig 

skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles. 

God kvalitet og riktig kompetanse er avgjørende på alle nivåer av helsetjenesten. 

Forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten 

skal gi pasienter og brukere en helhetlig og samordnet behandling. 

Relevant myndighetsinformasjon om reformen, verktøy og forklaringer finnes på 

www.helsedirektoratet.no og på 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/samhandling. 

3.2 PERSONELL OG KOMPETANSE 

Nye tekniske løsninger og behandlingsmetoder vil gjøre det mulig å behandle flere 

pasienter på en bedre måte. Men teknologi vil aldri kunne erstatte den menneskelige 

kompetansen. De ansatte i helse- og omsorgssektoren er den viktigste ressursen, og 

det å sikre tilstrekkelig tilgang på personell med nødvendig kompetanse til oppgavene 

i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten vil være et av de største 

satsningsområdene fremover. 

God ledelse på alle nivåer er avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. 

Ledelses- og arbeidsmiljøutfordringer i helse- og omsorgstjenesten må først og 

fremst møtes med tiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak 

og helseforetak. Arbeidet med å styrke lederkompetanse i den kommunale helse- 

og omsorgtjenesten skal fortsette. Det må arbeides videre med etikk og verdier i tjenestene 

for å sikre at brukere og pårørende møtes med respekt og forståelse. 

Norge har sluttet seg til retningslinjene Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 

2010 om etisk rekruttering av helsepersonell: 

Norske arbeidsgivere og bemanningsselskap skal ikke aktivt rekruttere helsepersonell 

fra utviklingsland som selv har underskudd på slikt personell. 

Norge må selv ta ansvar for å utdanne helsepersonellet landet trenger i årene 

framover. 

5

3.3 OPPFØLGING ETTER 22. JULI 

Terroraksjonene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya rammet mange mennesker. 

Knyttet til begge hendelsene er det et betydelig antall pårørende, hjelpemannskaper 

og frivillige som er berørt. Kommunene har en sentral rolle i oppfølgingen av de rammede. 

Fylkesmennene har fått særskilte skjønnsmidler som økonomisk kompensasjon 

til særlig rammede kommuner til psykososial oppfølging. Det vises til egen melding 

om dette. Helsedirektoratet ber om at alle aktører sørger for at minoritetshelseperspektivet 

blir ivaretatt for etterlatte, overlevende og pårørende med innvandrerbakgrunn. 

3.4 KOMMUNENE 

Helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for 

helse- og omsorgstjenester (”sørge-for-ansvar”). Kommunene har ansvar for alle brukergrupper, 

herunder personer med somatiske eller psykiske problemer, rusmiddelproblemer, 

sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne (§3-1). 

Folkehelseloven er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner 

om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig 

velferdsstat for fremtiden gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. 

Det forutsettes at kommunene vektlegger hensynet til befolkningens helse og motvirker 

sosiale helseforskjeller i planlegging generelt, herunder planlegger sine helse- og 

sosialtjenester etter kommuneplanbestemmelsene i plan- og bygningsloven og etter 

bestemmelsene om økonomiplan og budsjett i kommuneloven. 

3.4.1 Implementere nye helselover 

Bakgrunn 

Kommunene skal legge til rette for et målrettet, samordnet og systematisk folkehelsearbeid 

basert på lokale helseutfordringer. Utfordringsbildet skal legges til grunn for 

mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosessene etter 

plan- og bygningsloven. Det er kommunen som sådan, og ikke en bestemt sektor, 

som har ansvar for å fremme befolkningens helse i kommunen. 

For å styrke kapasitet og kompetanse innen kommunal og regional planlegging, etableres 

det i 2012 et opplæringsprogram over 5 år i regi av Sekretariatet for Samfunnsplanlegging 

(SEVS). 

Aktiviteter /satsningsområder i 2012 

Helsedirektoratet ber om at kommunene: 

Sørger for nødvendig informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og 

ansatte i de nye helselovene og endringer i andre relevante lover. 

Utarbeider nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive 

og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelselovens § 5. Oversikten 

skal bl.a. baseres på opplysninger som statlige myndigheter og fylkeskommunen 

gjør tilgjengelig, kunnskap fra egne helse- og omsorgstjenester, og faktorer 

og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens 

helse. 

6

Legger oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer til grunn for vurdering 

av sentrale utfordringer for folkehelsen og bruker denne som grunnlag for integrering 

av folkehelseaspekter i kommunale planer etter plan- og bygningsloven 

og folkehelseloven, jf. folkehelselovens § 6. Det vises til nasjonale forventninger til 

regional og kommunal planlegging i Kgl. Res. av 24. juni 2011, samt til plan og 

bygningslovens §§ 3-1f, 6-1 og 10-1. 

Styrker kapasitet og kompetanse innen analyse og planlegging, herunder kunnskap 

om planlegging etter plan- og bygningsloven og langsiktig og systematisk 

strategiarbeid ut i fra et bredt folkehelse- og helse- og omsorgstjenesteperspektiv. 

Iverksetter nødvendige, kunnskapsbaserte, tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, 

jf. folkehelselovens § 7. Tiltak kan blant annet være knyttet til oppvekst- 

og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale 

miljøer og levevaner. 

Legger til rette for implementering, opplæring og informasjon om den nye forskriften 

for fastleger. Ny fastlegeforskrift forventes å tre i kraft i løpet av våren 2012. 

Dette er en presisering av dagens forskriftshjemmel, slik at det kan gis forskrifter 

om kvalitets- og funksjonskrav, presisering av listeansvaret og rapportering. 

3.4.2 Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler 

Bakgrunn 

Samhandlingstiltak/samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak 

vil være viktig for at blant annet pasienter og brukere med kroniske 

tilstander eller nedsatt funksjonsevne, og pasienter/brukere med behov for langvarige 

og koordinerte tjenester, skal få helhetlige tjenester og at innsatsen bør settes inn tidligere 

for å fremme helse og forebygge sykdom og redusere behovet for spesialisthelsetjenester. 

Avtalene skal som et minimum omfatte de punktene som er nevnt i § 

6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 

Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for 

innbyggernes helse. De vil få overført fem milliarder kroner fra sykehusene til å betale 

sin del av sykehusregningen. Det er dokumentert at kommunale tilbud har effekt på 

innleggelser ved medisinske sykehusavdelinger. Kirurgisk behandling, nyfødte barn, 

fødsler og behandling med kostbare biologiske legemidler omfattes ikke av kommunal 

medfinansiering. Ordningen med Kommunal medfinansiering fastsettes i egen forskrift. 

Helsedirektoratet har ansvar for å drifte oppgjørsordningen for kommunal medfinansiering, 

samt tilrettelegge og publisere informasjon om behandlingsaktivitet. 

Betaling for utskrivningsklare pasienter etableres i 2012 med en desentralisert oppgjørsordning 

som bygger videre på erfaringer fra dagens betalingsordning. En slik 

desentralisert ordning imøtekommer kommunenes kontrollbehov, og innebærer at 

oppgjørsordningen knyttes opp mot den samhandling som uansett er forutsatt å finne 

sted for den enkelte pasient. Reglene for ordningen fastsettes i egen forskrift. 

Det er utarbeidet Nasjonal veileder i forbindelse med Samhandlingsreformen – Lovpålagte 

samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. 

Samarbeidsavtalene skal sikre pasienter helhetlige tjenester innfor alle fagområder 

både somatikk, psykisk helse og rus og habilitering og rehabilitering. Avtalene skal 

sikre ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, beskrivelse av samarbeidsformer, 

omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Innen 1. juli 

2012 skal samarbeidsavtalene som helhet være inngått. 

7



Sørger for at det blir inngått avtaler innen fristenes utløp. Samarbeidsavtalene 

skal utarbeides i tråd med kravene beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 

Samarbeidsavtalene skal danne grunnlaget for helsetilbudet til befolkningen 

og til utviklingen av forsvarlige tjenester, både i kommunehelsetjenesten 

og spesialisthelsestjenesten. 

Implementerer, informerer og sørger for opplæring om retningslinjene i samarbeidsavtalen 

og sørge for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Starter planleggingen for etablering av øyeblikkelig hjelp – døgnopphold. Det blir 

innført ny tilskuddsordning, samt en gradvis overføring av midler fra regionale helseforetak 

fra 2012. Dette må skje i samarbeid med helseforetakene. 

Utvikler gode og riktige tjenestetilbud slik at brukerne sikres forsvarlige helsetjenester 

før, i stedet for og etter sykehusbehandling. 

Legger til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører. 

3.4.3 Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet 

Bakgrunn 

Punktet må ses i sammenheng med 3.4.1 som omhandler forventninger til folkehelsearbeidet. 

Et sentralt budskap i samhandlingsreformen er at folkehelsearbeidet i 

kommunene skal styrkes. Helsetjenesten er en av flere bidragsytere til det samlede 

folkehelsearbeidet. Kommunenes frie inntekter er siden 2010 styrket til dette formålet. 



Benytter virkemidler i alle deler av kommunen til å ivareta og fremme helse. 

Styrker samhandlingen mellom ulike nivåer og tjenester, herunder samhandlingen 

mellom skoler og skolehelsetjenester. 

Sørger for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert helsestasjon 

for ungdom som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. Helsestasjonen 

må være tilgjengelig for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og 

deres foreldre, slik at både høy vaksinasjonsdekning og dekningsgrad på helsekonsultasjoner 

blir ivaretatt. For at skolehelsetjenesten i grunn- og videregående 

skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge, anbefales det 

lokalisering på skolene med regelmessige daglige åpningstider, for å legge til rette 

for godt samarbeid med skolene. 

Sørger for at foreldre får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel i tråd med forskrift. 

Styrker det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen psykiske helse og 

rus, herunder arbeidet med tidlig intervensjon. Dette gjelder i særlig grad gravide. 

At kommunene ivaretar tilbud om helseundersøkelser for flyktninger, innvandrere 

og familiegjenforente. 

Følger nøye med i den lokale luftforurensningssituasjonen og bruker ”Veiledning 

om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning”, utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet 

(TA 2842/2011) aktivt i det forebyggende helsearbeidet. 

Fremskaffer en oppdatert oversikt over tilstanden ved virksomheter som omfattes 

av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 

Bidrar til gjennomføring av IS-1884 ”Handlingsplan for forebygging og behandling 

av kronisk nyresykdom (2011-2015)” ved å følge opp handlingsplanens strategier 

og tiltak for forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. 

8

Vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud/senter. Kommunale frisklivstilbud skal 

tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor fysisk aktivitet, 

kosthold, alkohol, røykeslutt og mestringstilbud knyttet til psykiske vansker. 

Sentralene kan bidra til å følge opp nasjonale kampanjer med lokale tiltak. 

3.4.4 System for helhetlige og koordinerte tjenester 

Bakgrunn 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne 

gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan 

oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at 

helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, 

behandling, oppfølging, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. 

De lovpålagte avtalene mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for å utvikle 

tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger 

faglige retningslinjer og veiledere for gode pasientforløp. Økt vekt på brukerinnflytelse, 

krav til personlig koordinator, individuell plan og planlagte forløp, skal medvirke 

til god oppfølgning, habilitering og rehabilitering. 

Mennesker med psykiske problemer, med rusproblemer og mennesker med utviklingshemning 

er i en sårbar livssituasjon, har ofte behov for tjenester fra ulike nivåer 

og sektorer samtidig og har et særlig behov for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. 



Etablerer Koordinerende enhet for habiliterings og rehabiliteringsvirksomhet (KE) i 

samsvar med krav i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3. 

Sørger for at koordinerende enhet legger til rette for brukermedvirkning og økt 

bruk av individuell plan. 

Synliggjør KEs rolle og funksjon både for samarbeidspartnere og brukere. 

Bidrar til at de som trenger det får tilbud om koordinator i samsvar med § 7-2 i 

helse- og omsorgstjenesteloven. 

Sikrer likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen, blant 

annet ved bruk av kvalifisert tolk. 

Samarbeider med tannhelsetjenesten for å sikre at eldre, langtidssyke og uføre i 

institusjon og i hjemmesykepleie får den tannhelsehjelpen de har rett til. 

3.4.5 Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet 

Bakgrunn 

I helse- og omsorgstjenesteloven er det presisert at forskning skal inn i avtaleverket 

mellom kommuner og helseforetak og at kommunen har plikt til å medvirke til forskning. 

Lovfestingen omfatter ikke at kommunene har ansvar for å sette i gang eller finansiere 

forskning. 

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og ved overflytting mellom enheter og nivåer i helsetjenesten, 

er et viktig innsatsområde. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen 

har målrettede tiltak for legemiddelgjennomganger og for samstemming av medikamentliser. 

9

Arbeid med internkontroll og kvalitet er et prioritert område jf. Kvalitetsavtalen mellom 

Regjeringen og KS, Nasjonal strategi for kvalitetsarbeid i sosial- og helsetjenesten 

(veileder IS 1162) og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. I Folkehelselovens 

§ 30 stilles krav til internkontroll for å sikre at krav i eller i medhold av folkehelseloven 

overholdes. Helsetilsynene og undersøkelser påpeker at det er behov 

for å styrke lokalt kvalitets- og forbedringsarbeid i kommunene. 



Styrker lokalt kvalitets- og forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. 

Bidrar til implementering av relevante faglige retningslinjer og veiledere. 

Sørger for tilrettelagt kommunikasjon via kvalifisert tolk. 

Etablerer systemer og rutiner for å løse problemer knyttet til legemiddelbruk. 

Deltar aktivt i å gjennomføre tiltakene i pasientsikkerhetskampanjen. 

Fører internkontroll for å sikre at krav fastsatt i lov og forskrift overholdes. 

Benytter kvalitetsindikatorer / lokale sumrapporter i IPLOS i planlegging og utforming 

av tjenestetilbudet. 

3.4.6 Personell og kompetanse 

Bakgrunn: 

Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i 

fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjeneste. For kommunene innebærer 

dette kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet og etablering av kompetansehevende 

tiltak i tjenestene. I tillegg bør det jobbes systematisk med arbeidsmiljø, sykefravær 

og seniorutfordringer. 

Gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell er et viktig virkemiddel for god kvalitet i 

helsehjelpen som gis. Både arbeidsgivere og myndighetene har ansvar for å sikre at 

helsepersonell er kvalifisert til jobben de skal gjøre. 

Et økende kapasitetsmessig press representerer en prekær utfordring for ordningen 

med turnustjeneste for leger. Det vil fra høsten 2012 settes inn tiltak som kan avhjelpe 

situasjonen. I tillegg vurderes det å legge om ordningen. 



I samarbeid med fylkesmannen utarbeider kompetanse- og rekrutteringsplaner for 

ledere og øvrige ansatte innen folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Det 

forventes at behovet for helsefagarbeidere gis høy oppmerksomhet i planene. 

Bidrar i utdanning av helsepersonell ved å etablere gode praksisplasser og sørge 

for god praksisundervisning. 

Etablerer gode læreplasser i helsearbeiderfaget. 

Sørger for gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell, jf. Helsedirektoratets veileder 

”Gode rutiner – gode tilsettinger” (IS-1902). 

Har kontinuitet i arbeidet med Kompetanseløftet 2015. Aktiviteter og satsingsområder 

i 2012 er i hovedsak de samme som tidligere. 

10

3.4.7 Rus- og psykisk helsearbeid 

Bakgrunn 

Psykisk helse og rus er høyt prioriterte områder. Det er fortsatt store utfordringer på 

begge disse feltene. Det er viktig å opprettholde og styrke kapasiteten innefor psykisk 

helse. Kapasiteten i det kommunale rusarbeidet er fortsatt under oppbygging gjennom 

opptrappingsplanen for rusfeltet. Regjeringens opptrappingsplan på rus er forlenget 

ut 2012. Planen har ”Tydelig folkehelseperspektiv” som første hovedmål. Styrket 

forvaltning av alkoholloven lokalt og tidlig innsats overfor personer med rusmiddelproblem 

er anbefalte strategier. Det er et mål å øke barn, unge og voksnes kunnskap 

om alkoholens skadevirkninger og effektive alkoholpolitiske tiltak. Gravide, foreldre, 

trafikanter og arbeidsgivere er eksempler på målgrupper i arbeidet. 



Opprettholder og styrker kapasitet innen rus- og psykisk helsearbeid ut fra lokale 

forhold og prioriterte områder i opptrappingsplanene herunder bidrar til at omfang 

og utfordringer blir kartlagt. Bedre tilgjengelighet og styrking av kvalitet og innhold 

skal vektlegges. 

Sikrer samhandlingen internt i kommunen, med spesialisthelsetjenesten, frivillig 

sektor og andre aktører for å gi helhetlige tjenester, herunder styrket brukermedvirkning 

og pårørendearbeid. 

Ser innsatsen i sammenheng med folkehelse- og forebyggingsarbeidet, barnevernsarbeid, 

sosiale tjenester, tiltak for vanskeligstilte i NAV og omsorgstjenestene 

for øvrig. 

Styrker tilbudet til personer utsatt for vold / traumer, herunder har høy oppmerksomhet 

rettet mot rammede og berørte etter terrorhandlingene 22.juli. 

Styrking av tilbudet til barn og unge ved blant annet å sørge for tilgjengelige lavterskeltilbud. 

Styrker arbeidet med å begrense skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, 

gjennom forebyggende arbeid, forvaltning av alkoholloven (salgs- og skjenkekontroll) 

og tidlig intervensjon. 

Sikrer økt bruk av tidlig intervensjonsmetoder og mini-intervensjoner (briefinterventions). 

Sikre nødvendige helsetjenester til innsatte i fengsel. 

At verdigrunnlaget for rus- og psykisk helsearbeid preger kultur og holdninger i 

tjenestene. 

Styrking av tilbudet til eldre med psykiske problemer og/eller rusrelaterte problemer. 

På ulike måter fremmer god psykisk helse i hele befolkningen. 

3.4.8 Omsorgsplan 2015 

Bakgrunn 

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er forberedt 

på å møte framtidas omsorgsutfordringer, slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 

(2006-2006), ”Mestring, muligheter og mening”. Helsedirektoratet forventer at dette 

området er et sentralt tema i det lokale kommuneplan- og økonomiplanarbeidet. I 

2011 ble Nevroplan 2015 lansert som en delplan under Omsorgsplan 2015. 

Regjeringens hovedstrategi er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden 

de neste 10-15 årene til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet og til å planlegge og 

forberede den raske veksten i antallet eldre over 80 år som forventes fra rundt 2020. 

11

Omsorgsplanens fire hovedinnsatsområder: 

12 000 omsorgsplasser 

Demensplan 2015 

12 000 nye årsverk 

Kompetanseløftet 2015 (se også kapittel 3.4.6 Personell og kompetanse) 

I arbeidet med Omsorgsplanens fire hovedsaker er det viktig at kommunene i størst 

mulig grad uformer og bygger ut et omsorgstilbud i tråd med brukernes ønsker og lokale 

forhold og behov, i et tett samarbeid mellom offentlige tjenester, familie og lokalsamfunn. 



Følger opp revidert Demensplan 2015 med spesielt fokus på dagaktivitetstilbud, 

tilpassede boliger, tilbud til pårørende og kompetansehevende tiltak om demens. 

Øker kapasiteten i tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens. Fra 

2012 vil det bli etablert en ny øremerket tilskuddsordning for opprettelse av nye tilrettelagte 

dagtilbud for personer med demens. 

Gir pårørende god informasjon om demenssykdom og tilrettelagte tjenestetilbud. 

Fortsatt fokuserer på strategier, målsettinger og tiltak i Omsorgsplan 2015. Dette 

omfatter blant annet fagutvikling og implementering av ny kunnskap, der fylkesnettverkene 

i regi av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er en 

viktig arena. 

Følger opp Nevroplan 2015, som en del av Omsorgsplan 2015. 

Oppfyller kravet om at boenheter som bygges med tilskudd fra Husbanken skal 

ha universell utforming og være tilpasset mennesker med demens og kognitiv 

svikt, i tråd med Demensplan 2015. 

Fra 2012 legger til grunn at sykehjem og omsorgsboliger som får investeringstilskudd 

fra Husbanken er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, 

kommunikasjons og varslingssystemer og annen velferdsteknologi. 

Sikrer aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstjenestene skal styrke det helsefremmende 

og forebyggende arbeidet gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt 

kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Formålet 

med forebyggende hjemmebesøk til eldre vil være å styrke den eldres mulighet 

for egenmestring og bevare funksjonsnivået lengst mulig. 

I tråd med satsingen på aktiv omsorg, prioriterer fall- og ulykkesforebyggende tiltak 

rettet mot eldre, slik at bruddskader og sykehusinnleggelser reduseres. 

Styrker ledelseskompetansen i omsorgstjenestene, eventuelt gjennom å benytte 

lederopplæringspakke direktoratet har fått utviklet. 

3.4.9 Nødnett 

Bakgrunn 

Det nye nødnettet skal bygges ut i hele landet. Nødnettet er et sentralt kommunikasjonsverktøy 

som skal bidra til styrket samhandling og koordinering av ressursene i 

den akuttmedisinske kjeden. Den nye teknologien legger til rette for vesentlig bedre 

samhandling i helsetjenesten og styrket samvirke med de andre nødetatene. Samhandling 

om, og koordinering av akuttmedisinske tjenester skal omfattes av avtaleinstituttet 

som trer i kraft fra 1. januar. 



12

Bidrar til at det utarbeides gode og dekkende avtaler mellom legevaktstjenesten 

og ambulansetjenesten, AMK og akuttmottakene i spesialisthelsetjenesten. 

Tar ansvar for å klargjøre legevaktsentralene for mottak av utstyr. 

Legger til rette for at personell/brukere får anledning til å gjennomføre nødvendig 

opplæring. 

Utarbeider og utvikler avtaler og prosedyrer for samhandling i tett samarbeid med 

tilhørende helseforetak og fylkesmannen. 

Sørger for at alle leger i legevaktsordningen er tilgjengelige i nettet (obligatorisk 

tilgjengelighet for leger i vaktordning vil understrekes i revidert forskrift om akuttmedisinske 

tjenester som ferdigstilles tidlig i 2012). 

Inkluderer opplæring i og aktiv tilgjengelighet i nytt nødnett som et krav til legene i 

vaktordningen. 

3.4.10 E-helse 

Bakgrunn 

Normen (www.normen.no) 

Det er viktig at alle som behandler helse-, og personopplysninger sørger for tilfredsstillende 

informasjonssikkerhet i henhold til lovverket. Norm for informasjonssikkerhet 

skal være et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet 

og er en forutsetning for forsvarlig kommunikasjon mellom aktørene. 

Kjernejournal 

Det overordnede formålet med Nasjonal kjernejournal er økt pasientsikkerhet. Løsningen 

gjør et begrenset sett viktige helseopplysninger tilgjengelig for behandlere på 

en trygg måte. I 2012 vil Helsedirektoratet starte utvikling av kjernejournal og fastsette 

pilotområde. I piloten vil løsningen tilgjengeliggjøres for akuttmedisinsk kjede. 

Elektronisk meldingsutveksling 

Det er utviklet elektroniske meldinger som kan benyttes i samhandlingen mellom 

pleie- og omsorgstjenesten og fastleger, samt mellom pleie- og omsorgstjenesten og 

helseforetak. Meldingene er utviklet for å dekke behovet for samhandling ved oppfølging 

av den enkelte pasient/bruker i kommunen og ved innleggelse/utskrivning fra sykehus. 

Det vises til veileder fra Helsedirektoratet ”Veiviser – Hvordan komme i gang 

med elektronisk meldingsutveksling i kommunen” IS-1920, 2011. 

Nasjonal innføring av elektroniske resepter 

Løsningen for elektroniske resepter ble i 2011 innført i 40 kommuner i Hordaland og 

Vestfold. Etter planen skal kommuner i halvparten av fylkene ha innført e-resept før 

sommeren 2012. Målet er at hele landet skal bruke e-resept i 2013. Dette omfatter en 

innføring hos fastleger, avtalespesialister, legevakter, apotek og bandasjister. Det er 

en forutsetning at de tekniske løsninger som støtter e-resept er etablert hos aktørene. 

Dato for oppstart i kommunen blir bestemt senest seks måneder i forkant og publiseres 

i innføringsplanen på www.eresept.no. Innføring av e-resept kan medføre rutineendring 

i kommunale enheter som håndterer resepter på vegne av brukere. 



Oppfyller kravene i Normen www.normen.no. 

Sørger for opplæring og bevisstgjøring av de ansatte for å sikre forsvarlig håndtering 

av helse- og personopplysninger i det daglige arbeidet. 

Følger opp Helsedirektoratets arbeid med Nasjonal Kjernejournal. Noen kommuner 

kan bli kontaktet i 2012 for forberedelse av en eventuell pilot i 2013. 

13

Knytter seg til Norsk helsenett og gjør nødvendige tilpasninger i den elektroniske 

pasientjournalen. 

Tilrettelegger for å håndtere elektronisk meldingsutveksling. 

Samarbeider tett med aktuelt helseforetak og øvrige kommuner i samme opptaksområde 

for å sikre en lik håndtering og felles rutiner for bruk av meldingene. 

Følger opp arbeidet med innføring av elektroniske resepter i kommunene når de 

mottar Helsedirektoratets brev om dette. 

3.5 FYLKESKOMMUNENE 

Tannhelsetjenesteloven og lov om folkehelsearbeid angir fylkeskommunenes ansvar 

på henholdsvis tannhelseområdet og folkehelseområdet. 


Bakgrunn 

Fylkeskommunen skal styrke innsatsen for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse 

og motvirker sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen skal legge til rette for et 

målrettet, samordnet og systematisk folkehelsearbeid basert på regionale helseutfordringer. 

Fylkeskommunene har som regional planmyndighet og i kraft av rollen 

som regional utviklingsaktør ansvar for fylkesplanlegging med folkehelse som regionalpolitisk 

tema. 


Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: 

Sørger for informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte om ny 

folkehelselov. 

. 


Bakgrunn 

Fylkeskommuners ansvar i folkehelsearbeidet omfatter å fremme folkehelse innen de 

oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen er tillagt, understøtte folkehelsearbeidet 

i kommunene, være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket og ha 

nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer 

som kan virke inn på denne. 



Sørger for at folkehelse fremmes innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, 

herunder i regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og 

tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. 

Videreutvikler arbeidet med oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og 

negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal baseres på opplysninger 

som statlige myndigheter gjør tilgjengelig, samt på relevant kunnskap fra 

kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet 

med betydning for folkehelsen. Det er igangsatt et arbeid med en forskrift om krav 

til kommunens og fylkeskommunens oversikt. 

Gjør relevante folkehelseopplysninger tilgjengelig for kommunene i deres arbeid 

med oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer jf. kap. 3.4.1. 

14

Legger oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer til grunn for vurdering 

av sentrale utfordringer for folkehelsen og for integrering av folkehelseaspekter 

i regionale planer etter plan- og bygningsloven. Det vises til Nasjonale forventninger 

til regional og kommunal planlegging i Kgl. Res. av 24. juni 2011, samt til 

plan- og bygningslovens §§ 3-1f, 6-1 og 7-1. 

Er pådriver for og samordner innsatsen i det sektorovergripende folkehelsearbeidet 

regionalt og lokalt, f.eks. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt 

på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. 

Bistår, i samarbeid med kommunene og fylkesmannen, i utvikling av frisklivssentralene. 

Dette vil bli utdypet i eget brev. 

Fører internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold med folkehelseloven 

overholdes, jf. folkehelselovens § 30. 

3.5.3 System for helhetlige og koordinerte tjenester 

Bakgrunn 

Samhandlingsreformen handler om å knytte helsetjenesten sammen over sektorgrensene. 

Elever i videregående skole med behov for langvarige og koordinerte tjenester 

ivaretas ikke godt nok i dag. Det er behov for at ansatte i videregående skole 

deltar i koordinering og samarbeid omkring individuelle planer. 



Samarbeider med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i respektive 

hjemkommuner i forhold til elever i videregående skole med behov for langvarige 

og koordinerte tjenester. Samarbeid i forhold til individuell plan bør inngå i 

dette. 

Bidrar til økt bruk av individuell plan i samsvar med kravene i helse- og omsorgstjenesteloven 

§ 7-12. 

Bidrar til at de som trenger det får tilbud om koordinator i samsvar med § 7-2 i 

helse- og omsorgstjenesteloven. 


Bakgrunn 

God tilgang på helsefagarbeidere er avgjørende for å møte personellutfordringene i 

helsetjenesten framover. Det er derfor viktig at fylkeskommunen har stor oppmerksomhet 

omkring frafallsproblematikken og andre utfordringer for helsearbeiderfaget. 

Fylkeskommunen fikk i 2010 ansvar for fagskoleutdanning, og fikk dermed ansvar for 

videreutdanningstilbudet for helsefagarbeidere og andre med videregående opplæring. 

Fylkeskommunene fikk i den sammenheng forvaltningsansvaret for tilskuddet til 

fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag, som er forankret i kompetanse- og 

rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015. 

Regjeringens målsettinger for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er å: 

o heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgssektoren 

o tilby personell en karrierevei 

o realisere nasjonale måltall for utdanningsaktiviteten 

o sikre utdanningstilbud over hele landet gjennom å ivareta både regionale, interregionale 

og nasjonale fagskoletilbud 

15



Jobber aktivt med frafallsproblematikken og andre utfordringer for helsearbeiderfaget. 

Gjør kjent for kommunene hvilke ordninger som gjelder for kvalifisering av voksne 

til helsearbeiderfaget, herunder realkompetansevurdering. 

Som regional utviklingsaktør med ansvar for kompetanseutvikling arbeider for å 

synliggjøre mulighetene for videreutdanning i fagskoleordningen. 

3.5.5 Tannhelsetjenester 

Bakgrunn 

Regjeringen har som mål å redusere sosial ulikhet i tannhelse og øke befolkningens 

tilgjengelighet til tannhelsetjenester. 



Samarbeider med kommuner, helseforetak og andre, for å sikre at de som har rett 

til det, mottar et oppsøkende og regelmessig tilbud om tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. 

Dette gjelder eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, 

personer på somatiske og psykiatriske sykehus, innsatte i fengsler samt 

rusmiddelavhengige som mottar tjenester fra kommunen eller er under behandling 

for rusmiddelavhengigheten. 

Samarbeider med privat tannhelsetjeneste for å løse offentlige oppgaver. 

Har systemer som sikrer gode rutiner for bekymringsmeldinger fra barnevernet. 

Bidrar aktivt med å rekruttere kandidater til spesialistutdanning. 

Styrker oppmerksomheten på tobakksforebygging i møte med sine pasienter. 

3.5.6 E-helse 

Norm for informasjonssikkerhet (www.normen.no): Tannhelsetjenesten skal samhandle 

med de andre deler av sektoren for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling 

av borgerne. Tannhelsetjenesten må derfor oppfylle kravene i Norm for informasjonssikkerhet 

for å kunne samhandle med andre aktører. 

3.6 REGIONALE HELSEFORETAK 

Dette rundskrivet supplerer Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdragsdokument 

og foretaksmøter. Det er ment å gi viktig faglig informasjon til helseforetakene 

og bidra til økt fokus på samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer. 


Bakgrunn 

Nye lover om kommunale helse og omsorgstjenester og om folkehelsearbeid, samt 

en rekke endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven 

trer i kraft fra 1. januar 2012. 

16


Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: 

Sørger for nødvendig informasjon og opplæring til styret, administrasjon og ansatte 

om nye helselover. 


Bakgrunn 








Innføring av økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen skal gjøre det mer 

lønnsomt for kommuner og helseforetak til å samarbeide om helsetjenester. 

Fra 2012 skal kommunene medfinansiere behandlingsaktivitet i spesialisthelsetjenesten. 

Kommunal medfinansiering bygger på beregningsmekanismene knyttet til ordningen 

med innsatsstyrt finansiering (ISF). De to ordningene innrettes slik at summen 

av aktivitetsavhengig finansiering fra de to ordningene blir det samme som ISFordningen 

ville ha utgjort alene dersom Kommunal medfinansiering ikke ble innført 

(gitt samme aktivitetsmål). Helsedirektoratet har ansvar for drift, forvaltningen og utvikling 

av begge finansieringsordningene. Ordningen med Kommunal medfinansiering 

fastsettes i egen forskrift. 

Betaling for utskrivningsklare pasienter etableres i 2012 med en desentralisert oppgjørsordning 

som bygger videre på erfaringer fra dagens betalingsordning. En slik 

desentralisert ordning imøtekommer kommunenes kontrollbehov, og innebærer at 

oppgjørsordningen knyttes opp mot den samhandling som uansett er forutsatt å finne 

sted omkring den enkelte pasient. Reglene for ordningen fastsettes i egen forskrift. 










Sørger for at det blir inngått avtaler innen fristenes utløp. Samarbeidsavtalene 

skal utarbeides i tråd med kravene beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 

Samarbeidsavtalene skal danne grunnlaget for helsetilbudet til befolkningen 

og til utviklingen av forsvarlige tjenester, både i kommunehelsetjenesten 

og spesialisthelsestjenesten. 

Implementerer, informerer og sørger for opplæring om retningslinjene i samarbeidsavtalen 

og sørger for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Inngår forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse. 

Inngår samarbeidsavtaler med helsetjenesten i kommuner med fengsel. 

17

Sammen med kommunene starter planleggingen for etablering av øyeblikkelig 

hjelp – døgnopphold i kommunene. Det blir innført ny tilskuddsordning, samt en 

gradvis overføring av midler fra regionale helseforetak fra 2012. 

I samarbeid med kommunene utvikler gode og riktige tjenestetilbud slik at brukerne 

sikres forsvarlige helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. 


Bakgrunn 

Et sentralt budskap i samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene 

skal styrkes. Helsetjenesten er en av flere bidragsytere til det samlede folkehelsearbeidet. 



Bruker sin kompetanse om forebygging i tjenesten og i tverrsektorielt arbeid, 

gjennom samarbeid med aktører utenfor tjenesten. 

Følger opp beslutningene fra Helse- og omsorgsdepartementet 17.11.2010 om at 

det skal opprettes tverrfaglige regionale kompetansemiljøer på astma og allergi, jf. 

også oppdragsdokument 2011 til de regionale helseforetakene. 

Etablerer tilbud om tobakksavvenning, og at det særlig legges vekt på tiltak for at 

pasienter blir tobakksfrie før operasjon. 

3.6.4 Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester 

Bakgrunn 

De lovpålagte avtalene mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for å utvikle 

tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger 

faglige retningslinjer og veiledere gode pasientforløp. Økt vekt på brukerinnflytelse, 

krav til personlig koordinator, individuell plan og krav til planlagte behandlingskjeder, 

skal legge til rette for økt satsing på habilitering og rehabilitering, for å sikre bedre 

muligheter for mestring og livskvalitet. 



Etablerer Koordinerende enhet for habiliterings og rehabiliteringsvirksomhet (KE) i 

samsvar med krav i lov om spesialisthelsetjenester § 2-5b, utdypet i forskrift om 

habilitering og rehabilitering. 

Sørger for at KE legger til rette for brukermedvirkning og økt bruk av individuell 

plan. 

Synliggjør KE’s rolle og funksjon både for samarbeidspartnere og brukere. Det 

bør være KE både på regionalt nivå og i helseforetak. Enhetene på regionalt nivå 

bør være pådrivere for informasjon om tilbud på regionalt og nasjonalt nivå og for 

etablering av nettverk og møteplasser via KE i helseforetakene og ut i kommunene. 

Regionale koordinerende enheter bør også fremskaffe oversikt over behov for 

habilitering og rehabilitering i regionen i samarbeid med helseforetakenes enheter. 

Enhetene bør være integrert i den etablerte samhandlingsstrukturen med 

kommunene. 

Vektlegger tannhelse og forebyggende tjenester for pasienter på sykehus. 

18


Bakgrunn 

Trygge og effektive tjenester forutsetter at forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, 

pleie og omsorg bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Det samme 

gjelder beslutninger om å innføre nye metoder, utarbeidelse av retningslinjer og 

kvalitetsindikatorer og organisering av tjenester. Viktige forutsetninger for kvalitet og 

nyskapning i tjenestene er utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, kompetanseutvikling, 

samspill mellom tjenestene, god ledelse, innovasjon, gode kvalitetssystemer 

og tilrettelagte løsninger. 

Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller 

mangel på ytelser. Økt pasientsikkerhet er et innsatsområde i nasjonal helse- og omsorgsplan. 




Sørger for tilrettelagt kommunikasjon via kvalifisert tolk. 

Sørger for et systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i foretakene og bidrar 

aktivt i Pasientsikkerhetskampanjen. 


Bakgrunn 

Personell er den største ressursen og den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. 

Utviklingen og omstillingen i helse- og omsorgssektoren er helt avhengig 

av god ledelse, tilstrekkelig rekruttering og kompetansehevning. Å lykkes med 

utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling er avgjørende for å nå målene i samhandlingsreformen, 

og for å skape en bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenesten. 

Det vil være behov for å kartlegge kompetanse i spesialisthelsetjenesten i årene 

som kommer. 

Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til oppgavene i kommunene 

og spesialisthelsetjenesten, vil være vesentlig. Ikke minst vil behovet for å 

øke kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten være viktig. Helseforetakenes 

rolle til å bidra i denne kompetansebyggingen i kommunene vil være vesentlig. 

Dette skal sikres gjennom den lovpålagte samarbeidsavtalen som skal inngås 

mellom kommunene og RHF/HF. 

For å sikre tilgang på gode læreplasser må helseforetakene tar inn lærlinger i helsearbeiderfaget 

og ambulansefaget. 

Et økende kapasitetsmessig press representerer en prekær utfordring for ordningen 

med turnustjeneste for leger. Det vil fra høsten 2012 settes inn tiltak som kan avhjelpe 

situasjonen. I tillegg vurderes det å legge om ordningen. 

Gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell er et viktig virkemiddel for god kvalitet i 

helsehjelpen som gis. Både arbeidsgivere og myndighetene har ansvar for å sikre at 

helsepersonell er kvalifisert til jobben de skal gjøre. 



19

Bidrar i utdanning av helsepersonell ved å etablere gode praksisplasser og sørge 

for god praksisundervisning. 

Bidrar til å etablere gode turnusplasser i spesialisthelsetjenesten og til å møte kapasitetsutfordringer 

i turnustjenesten. 

Bidrar til utforming av alternativ modell for turnustjenesten. 

Etablerer gode læreplasser i helsearbeiderfaget og ambulansefaget. 

Samarbeider med kommunene, gjennom samarbeidsavtalene, om å etablere planer 

for kompetansehevende tiltak og veiledning til helse- og omsorgstjenestene. 

Bidrar i arbeidet med gjennomgang og utvikling av spesialitetsstrukturen og spesialistutdanningen 

av leger og eventuelt annet helsepersonell dersom det vedtas 

at det også for andre helsepersonellgrupper åpnes for offentlig spesialistgodkjenning. 

Etablerer gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell, jf. Helsedirektoratets veileder 

”Gode rutiner – gode tilsettinger” (IS-1902). 

3.6.7 Prioriteringsarbeidet 

Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak bidrar i arbeidet med 

å videreutvikle prioriteringer innen helsetjenesten, herunder revidere prioriteringsveilederne 

og sikre god innfasing av e-læringsprogram for dem som jobber med prioriteringer 

av pasienter enten dette er pasienter som er søkt innlagt eller til poliklinikk / 

dagbehandling. 

3.6.8 Nasjonale strategier og handlingsplaner 

Bakgrunnen 

For å få implementert og gjennomført nasjonale strategier og handlingsplaner er det 

helt nødvendig at de regionale helseforetakene understøtter dette arbeidet aktivt. 



Følger opp Helsedirektoratets handlingsplaner og veiledere for re-/ habiliteringsfeltet. 

Sørger for at Barnehabiliteringstjenestene og Nasjonale kompetansetilbud for 

sjeldne tilstander bidrar i spredning av erfaringer fra Familieveiviserprosjektet 

(2008-2011) bl.a. ved bruk av et magasin som utgis av Helsedirektoratet (desember 

2011). 

Følger opp informasjons- og utviklingsprogrammet om personer med utviklingshemning. 

Programmet har blant annet tiltak som omhandler vold og overgrep mot 

utviklingshemmede. Habiliteringstjenesten har viktige oppgaver i blant annet veiledning 

og opplæring av ansatte i kommunene. 

Følger opp og deltar i oppfølgingsarbeidet av Stortingsmelding 12 (2008-2009) En 

gledelig begivenhet. Oppgaven med å iverksette Kvalitetskrav til fødselsomsorgen 

fortsetter. 

Bidrar til å følge opp Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører 

personskade (2009-2014) ved å sikre at rapportering av skadedata til Norsk pasientregister 

(NPR) har høy kompletthet og kvalitet. 

Bidrar til gjennomføring av IS-1884 ”Handlingsplan for forebygging og behandling 

av kronisk nyresykdom (2011-2015)” ved inngåelse av samarbeidsavtaler og utarbeidelse 

av forløpsbeskrivelser for pasienter med kronisk nyresykdom i samarbeid 

med kommunene. 

20

Nasjonale tjenester 

Regionale helseforetak (RHF) må bidra til implementering av nytt regelverk (forskrift 

og veileder) for å få et mer helhetlig og dynamisk styringssystem. RHF har driftsansvar 

for de nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten de har godkjenning for. Det 

stilles økte krav til oppgaver og rapportering av tjenestene. RHF skal prioritere nye 

søknader, mens Helsedirektoratet evaluerer og gir råd om etablering, endring og avvikling 

av nasjonale tjenester. 

3.6.9 Rus og psykisk helse 

Bakgrunn 

Rus og psykisk helse skal fortsatt ha høy prioritet. Det er fortsatt behov for en betydelig 

omstrukturering av tjenestene i det psykiske helsevernet for å sikre at behandling 

gis på laveste effektive omsorgsnivå. Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor 

tverrfaglig spesialisert rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt 

på en faglig og kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre 

pasientene trygge tjenester av god kvalitet. Det må legges til rette for sammenhengende 

og helhetlige behandlingsforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. 



Fortsetter omstillingsarbeidet i det psykiske helsevernet med styrking og overføring 

av allmennpsykiatriske funksjoner til de distriktspsykiatriske sentrene, spissing 

av sykehusfunksjoner, økt vekt på utadrettet arbeid og samarbeid og støtte til 

kommunale tjenester. 

Prioriterer psykisk helsevern for barn og unge med vekt på å redusere ventetid og 

etablere gode samarbeidsrutiner med kommunene. 

Tilgjengeliggjør tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert 

rusbehandling. Behandlingstilbudet til unge under 23 år må gis særskilt prioritet. 

Ventetiden må reduseres og befolkningen sikres tilgang til nødvendige akuttjenester. 

Nødvendig og forpliktende samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste 

må sikres slik at oppfølging før, under og etter behandling ivaretas. 

Prioriterer arbeidet med å sikre brukerne tjenester av god kvalitet gjennom målrettet 

kompetansebygging og utvikling av en kunnskapsbasert praksis. Implementeringen 

av faglige nasjonale retningslinjer både i psykisk helsevern og innenfor 

tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør prioriteres. Det anbefales at helseforetakene 

etablerer strategier for å følge opp endringer i praksisfeltet i tråd med anbefalinger 

gitt i retningslinjene. 

Bidrar i realiseringen av den nasjonale strategien for redusert og riktig bruk av 

tvang i de psykiske helsetjenestene gjennom å iverksette planer lokalt og regionalt. 

Styrker ambulant virksomhet, herunder råd og veiledning til kommunehelsetjenesten. 

Sørger for at foretakene har IT- systemer som muliggjør korrekt og komplett rapportering 

av blant annet tvangsbruk og situasjonsdata ved behandlingsstart TSB 

til Norsk pasientregister. 

21


Bakgrunn 

Det nye nødnettet skal bygges ut i hele landet. Nødnettet er et sentralt kommunikasjonsverktøy 

som skal bidra til styrket samhandling og koordinering av ressursene i 

den akuttmedisinske kjeden. Den nye teknologien legger til rette for vesentlig bedre 

samhandling i helsetjenesten og styrket samvirke med de andre nødetatene. Samhandling 

om, og koordinering av akuttmedisinske tjenester skal omfattes av avtaleinstituttet 

som trer i kraft fra 1. januar. 



Bidrar til at det utarbeides gode og dekkende avtaler mellom legevaktstjenesten 

og ambulansetjenesten, AMK og akuttmottakene i spesialisthelsetjenesten. 

Tar ansvar for å klargjøre AMK-sentralene og akuttmottakene for mottak av utstyr. 

Legger til rette for at personell/brukere får anledning til å gjennomføre nødvendig 

opplæring. 

Utarbeider og utvikler avtaler og prosedyrer for samhandling i tett samarbeid med 

tilhørende kommuner/legevaktsdistrikt og fylkesmannen. 


Bakgrunn 

Normen (www.normen.no) 

Det er viktig at alle som behandler helse-, og personopplysninger sørger for tilfredsstillende 

informasjonssikkerhet i henhold til lovverket. Norm for informasjonssikkerhet 

skal være et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet 

og er en forutsetning for forsvarlig kommunikasjon mellom aktørene. 

Kjernejournal 

Det overordnede formålet med Nasjonal kjernejournal er økt pasientsikkerhet. Løsningen 

gjør et begrenset sett viktige helseopplysninger tilgjengelig for behandlere på 

en trygg måte. I 2012 vil Helsedirektoratet starte utvikling av kjernejournal og fastsette 

pilotområde. I piloten vil løsningen tilgjengeliggjøres for akuttmedisinsk kjede. 

Elektronisk meldingsutveksling 

Det er utviklet elektroniske meldinger som kan benyttes i samhandlingen mellom 

pleie- og omsorgstjenesten og helseforetakene. Meldingene er utviklet for å dekke 

behovet for samhandling ved innleggelse og utskrivning fra sykehus. Det vises til veileder 

fra Helsedirektoratet ”Veiviser – Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling 

i kommunen”(IS-1920, 2011) og Retningslinjer fra KITH, Bruk av 

pleie- og omsorgsmeldinger (06/08-2011). Videre vises det til piloterfaringer ved tre 

helseforetak; AHUS, UNN/Tromsø og Stavanger. For sikker meldingskommunikasjon 

er det viktig at alle parter tar i bruk entydige elektroniske adresser. Regionale helseforetak 

må sikre at all meldingsutveksling til og fra det enkelte helseforetak kan skje ved 

bruk av HER-id og at tjenestebaserte adresser legges inn i NHN-Adresseregister. 

Elektroniske resepter for spesialisthelsetjenesten 

De regionale helseregionene skal ha lagt planer for realisering av elektroniske resepter 

for helseforetakene. Realiseringen av elektroniske resepter for helseregionene/helseforetakene 

forutsetter at leverandørene av elektroniske pasientsystemer og 

sykehusapoteksystem utvikler eller integrerer 

22

e-reseptfunksjonalitet i sine løsninger. Helsedirektoratet vil inngå avtale med en eller 

flere helseregioner om pilot/piloter for elektroniske resepter ved helseforetak. 



Sørger for opplæring og bevisstgjøring av de ansatte for å sikre forsvarlig håndtering 

av helse- og personopplysninger i det daglige arbeidet. 

Følger opp Helsedirektoratets arbeid med Nasjonal Kjernejournal. 

Gjør nødvendige tilpasninger i den elektroniske pasientjournalen samt tilrettelegger 

organisasjonen for å håndtere meldingsutvekslingen. 

Tilrettelegger for elektronisk kommunikasjon med kommunene og samordning innenfor 

eget opptaksområde, for å sikre en lik håndtering og felles rutiner for bruk 

av meldingene. 

Gjennomfører de planer og forutsetninger som foreligger for realisering av elektroniske 

resepter for helseforetak. 

3.7 FYLKESMENNENE 

Fylkesmennene representerer direktoratet på helse- og omsorgsområdet. For kommunene 

vil fylkesmennene være den naturlige samarbeidspartneren i arbeidet med å 

iverksette nasjonal politikk. Det forventes at fylkesmennene understøtter arbeidet lokalt 

og regionalt for å bidra til effektiv, godt fungerende og forsvarlig samhandling. 

Fylkesmennene får i tillegg til fellesrundskrivet et årlig embetsoppdrag der oppdragene 

fra Helsedirektoratet for 2012 er spesifisert. Det er Fornyings-, administrasjons- og 

kirkedepartementet som har ansvaret for embetsoppdraget med oppdrag fra alle departementer 

(og direktorater) og formidler dette ut til embetene. 

Helsedirektoratet utarbeider årlig et fullmaktsbrev som gir fylkesmennene belastningsfullmakt 

for midler som de skal forvalte på vegne av Helsedirektoratet ut fra de 

oppdrag som er gitt i embetsoppdraget. 

Viktige oppgaver i forbindelse med oppstart av samhandlingsreformen vil kreve ekstra 

oppmerksomhet fra fylkesmennene. Spesielt viktig blir fylkesmennene rolle i forhold 

til nye helselover, nye finansieringsordninger og inngåelse av samarbeidsavtaler. 


Bakgrunn 

Helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunenes ansvar for alle brukergrupper, 

herunder personer med somatiske eller psykiske problemer, rusmiddelproblemer, 

sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne (§3-1). Fylkesmennene bes vektlegge 

dette i sitt oppfølgingsarbeid. 


Helsedirektoratet forventer at fylkesmennene: 

Bistår kommunene og fylkeskommunene med å gi nødvendig informasjon og opplæring 

til politikere, administrasjon og ansatte i de nye helselovene og endringer i 

andre relevante lover. 

Formidler og forklarer regelverket, bl.a. folkehelselovens bestemmelser om oversikt, 

plan og tiltak. 

23

Vurderer kommunale og regionale planer i henhold til krav i plan- og bygningsloven 

og folkehelseloven, jf. kgl. res. av 24. juni 2011 om nasjonale forventninger til 

regional og kommunal planlegging. 


Bakgrunn 















Fylkesmennenes rolle knyttet til kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt 

for utskrivningsklare pasienter fastsettes når endelig forskrift er klar. 



Bistår kommuner og helseforetak ved inngåelse av samarbeidsavtaler. 

Bistår kommuner og helseforetak i å utvikle gode og riktige tjenestetilbud slik at 

brukerne sikres forsvarlige helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. 

Følger opp eventuelle oppdrag knyttet til kommunal medfinansiering og kommunal 

betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. 

Deltar i regionalt forpliktende samarbeid om folkehelse. 

Bidrar til spredning av erfaringer fra samhandling i Familieveiviserprosjektet 

(2008-2011) bl.a. ved å gjøre et magasin som utgis av Helsedirektoratet (desember 

2011) kjent i kommunene. 


Bakgrunn 

I tråd med samhandlingsreformen skal fylkesmennene følge opp det helsefremmende 

og forebyggende arbeidet i kommunene. 



Formidler nasjonal folkehelsepolitikk og medvirker til samordning av ulike politikkområder 

som har innvirkning på folkehelsen. 

24

Ivaretar pådriveransvaret for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på regionalt og 

lokalt nivå, bl.a. gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner, jf. 

folkehelselovens § 23. 

Bistår, ut fra kommunenes folkehelseutfordringer, med kompetansehevende tiltak 

innen det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. 

Bistår kommunene slik at en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste, inkludert 

helsestasjon for ungdom, oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. 

Samarbeider med relevante aktører i oppfølgingen av miljørettet helsevern, herunder 

med utdanningsavdelingene vedrørende rådgivning og tilsyn med skoler og 

barnehager. 

Gjennomfører kompetansetiltak for å styrke forebyggende helsetjenester og forebygging 

i tjenestene. 

Forvalter tilskudd til og veileder kommunene i etablering og utvikling av frisklivssentraler. 

3.7.4 Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester 

Bakgrunnen 

Samhandlingsreformen handler om å knytte helsetjenesten sammen over sektorgrensene, 

både kommunalt og innen spesialisthelsetjenesten og bidra til at helsetjenesten 

fremstår som helhetlig og koordinert gjennom hele pasientforløpet. 



Bistår kommunene og spesialisthelsetjenesten i arbeidet med å utvikle koordinerende 

enhet for habilitering og rehabilitering (KE). Enhetenes overordnede ansvar 

for individuell plan, oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer er særlig 

viktig i forhold til dette. 

Samarbeider med KE i kommuner og i spesialisthelsetjenesten om utvikling av 

nettverk og møteplasser på tvers av nivåer og kommunegrenser. 

Bidrar til økt bruk av individuell plan i samsvar med kravene i helse- og omsorgstjenesteloven 

§ 7-12. Fylkesmannen skal bidra til at de som trenger det får 

tilbud om koordinator i samsvar med § 7-2 i helse- og omsorgstjenesteloven. 

Sikrer at kommunene tilbyr likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen. 


Bakgrunn 

Arbeid med internkontroll og kvalitet er et prioritert område jf. Kvalitetsavtalen mellom 

staten og KS, Nasjonal strategi for kvalitetsarbeid i sosial- og helsetjenesten (veileder 

IS 1162) og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. 

Helsetilsynene og undersøkelser påpeker at det er behov for å styrke lokalt kvalitets- 

og forbedringsarbeid i kommunene. 



Bistår kommunene i lokalt kvalitets- og forbedringsarbeid, herunder system for internkontroll. 


25

Bistår kommunene i etableringen av systemer og rutiner for å løse problemer 

knyttet til legemiddelbruk. 

Synliggjør overfor kommunene nytten av å bruke kvalitetsindikatorer / lokale sumrapporter 

i IPLOS i planlegging og utforming av tjenestetilbudet. 


Personell og kompetanseprofilen i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i tråd med 

målsettingene i Kompetanseløftet 2015 og samhandlingsreformen. Kompetanseløftet 

2015 er en kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene. 

Kompetanseutvikling står også sentralt i samhandlingsreformen. Et godt samspill 

mellom Kompetanseløftet 2015 og samhandlingsreformen er viktig for arbeidet med å 

møte personellutfordringene i hele helse- og omsorgssektoren på en god måte. 

Fylkesmennene har en nøkkelrolle i arbeidet med Kompetanseløftet 2015, og det forventes 

at fylkesmennene arbeider systematisk og langsiktig med handlingsplanens 

fem delmål: 

o 12 000 nye årsverk i perioden 2008-2015 

o heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene 

o sikre bruttotilgang på om lag 4500 helsefagarbeidere per år 

o skape større faglig bredde 

o styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning 

Et økende kapasitetsmessig press representerer en prekær utfordring for ordningen med 

turnustjeneste for leger. Det vil fra høsten 2012 settes inn tiltak som kan avhjelpe situasjonen. 

I tillegg vurderes det å legge om ordningen. 



Bistår i kommunenes arbeid med kompetanse- og rekrutteringsplaner for ledere 

og øvrige ansatte innen folkehelse og helse- og omsorgstjenester. 

Har høy oppmerksomhet om behovet for kvalifisering av ufaglærte til helsearbeiderfaget. 

Har høy oppmerksomhet om behovet for å styrke ledelse i omsorgstjenestene. 

Søker å tilpasse tilskudd over Kompetanseløftet 2015 til kommunenes planer og 

tilstreber forutsigbare rammebetingelser for kommuner. 

Gir informasjon, veiledning og bistand til kommuner som ikke søker om midler 

over Kompetanseløftet 2015, men som man mener har et behov for midler. 

Arbeider for å øke kommunenes kompetanse innen aktiv omsorg (2012 markeres 

internasjonalt som året for aktiv omsorg). 

Bidrar til utforming av alternativ modell for turnustjenesten. 

3.7.7 Rus- og psykisk helsearbeid 

Bakgrunn 

Psykisk helse og rus er høyt prioriterte områder. Fylkesmennene har viktige oppgaver 

når det gjelder å bistå kommunene og direktoratet i gjennomføringen av opptrappingsplanen 

for rus og utviklingen innenfor psykisk helse. Fylkesmennene har særskilte 

rådgivere på hvert av disse feltene. De regionale kompetansesentrene-rus er 

bedt om å bistå fylkesmannens gjennomføring av felles kompetanseutviklingsplaner. 

26

Helsedirektoratet vil gi tilbud om kompetanseutvikling for kommunene og fylkesmennene 

i forvaltning av alkoholloven i 2012. 


Det vises til omtalen av aktiviteter under kapittel 3.4.7. 

3.7.8 Omsorgsplan 2015 

Bakgrunnen 

Fylkesmannen skal følge opp kommunenes arbeid med Omsorgsplan 2015 gjennom 

de langsiktige strategiene for å møte fremtidens omsorgsutfordringer (St. meld. nr. 25 

(2005-2006) ”Mestring, muligheter og mening”), jf. kapittel 3.4.8. For omtale av Kompetanseløftet 

vises det til kapittel 3.7.6 Personell og kompetanse. 



Er en sentral aktør i gjennomføringen av Omsorgsplan 2015, herunder Kompetanseløftet 

2015, Demensplan 2015 og Nevroplan 2015. 

Er pådriver for at kommunene hever kvaliteten og øker kapasiteten i de tilrettelagte 

tjenestetilbudene for personer med demens gjennom revidert Demensplan 

2015, med spesielt fokus på dagaktivitetstilbud, tilpassede boliger, tilbud til pårørende 

og kompetansehevende tiltak om demens. 

Følger opp kommunens resultater fra den nasjonale kartlegging av tjenestetilbudene 

til personer med demens. 

Gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen for investeringstilskuddet 

til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Bidrar til oppfyllelse av kravet 

om at boenheter som bygges med tilskudd fra Husbanken skal ha universell utforming 

og være tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt, i tråd med 

Demensplan 2015. Dette skal sikre kvaliteten på prosjektene. 

Bidrar til god forankring av IPLOS i kommunene. 

Bidrar til satsing på utvikling og implementering av ny kunnskap i omsorgstjenesten 

i samarbeid med Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, Sentre 

for Omsorgsforskning og Høgskoler/ Universitet. 

Bidrar til at kommunene iverksetter fall- og ulykkesforebyggende tiltak rettet mot 

eldre slik at bruddskader og sykehusinnleggelser reduseres. 


Bakgrunn 

Nødnettet blir et av de viktigste verktøyene for personell i ambulansetjenesten, legevaktsentralene, 

AMK og i akuttmottakene. Teknologien og funksjonaliteten legger nå 

til rette for bedre tilgjengelighet, styrket samhandling, sterkere tverretatlig samvirke og 

bedret sikkerhet. En forutsetning er lokal oppmerksomhet og systematisk og koordinert 

innsats på tvers av forvaltningsnivåene. 

For å sikre at potensialet i teknologien hentes ut må det etableres permanente arenaer 

internt i og mellom tjenestenivåene. Gjeldende prosedyrer, protokoller og samhandlingsmønstre 

må gjennomgås og revideres slik at man på en bedre måte kan 

styre ressursene og fordele oppgaver. 


27



Tar ansvar som driver og fasilitator av gode og langsiktige prosesser, og koordinerer 

utviklingen av samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene. 

Oppretter permanente fora og/eller arenaer hvor helseforetakene og kommunene 

kan komme fram til en felles retning, mål og operative og organisatoriske løsninger 

for optimal utnyttelse av nødnettet til styrket samhandling og koordinering. 


Norm for informasjonssikkerhet i helse, -omsorgs og sosialsektoren kan være et godt 

verktøy ved veiledning og tilsyn i tilknytning til behandling av helse- og personopplysninger. 

Før elektroniske resepter innføres i et fylke blir fylkesmennene orientert om den forestående 

prosessen. Se også kapittel 3.4.10 om innføring av elektroniske resepter. 

28

Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 - Helsedirektoratet

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?