Fra Vansjø til Betongen - Home

More documents

Recommendations

Info

Moss Magasinet 2003 Det gamle ”Kammeret” Rådhus, banken, fengselet, politikammer og leilighet for underfogden i sammebygning. Det ble resultatet av gjenoppbyggingen etter storbrannen i Moss i 1858. Flammene var nådeløse under storbrannen i Moss i 1858. 52 gårder i strøket Kirkegaten – Storgaten brant ned. Kirke, rådhuset og Germania Hotel var blant de flotte bygningene som gikk med i brannen. Hovedstaden Christiania hadde også vært rammet av storbrann. Kongen kom derfor med kunngjøring om at taksten og mursten kan innføres til landet uten toll og avgifter, som et ledd i hjelpen med oppbyggingen etter de store brannene i de to byene. Gjenoppbygningen av de nedbrente gårdene startet umiddelbart. Fritaket fra toll og avgifter gjaldt nemlig ikke lenger enn til utgangen av 1959. De fleste gårdene ble bygget opp igjen av trevirke, men kirken, hotellet og rådhuset ble bygget av rød murstein. Murermester Martin Gundersen Det var murermester Martin Gundersen som fikk i oppdrag å bygge opp igjen kirken og rådhuset. Om han også hadde ansvaret for oppbyggingen av hotellet vites ikke. Kirken stod ferdig i 1861, rådhuset i 1862. Moss Sparebank bevilget den gang 500 speciedaler til det nye rådhuset, mot at banken fikk lokaler i bygningen.I tilknytningen til rådhuset ble det også bygget fengsel. Bystyret hadde sine møter her i mange år, og her var det også lokaler og leilighet for underfogden. Revet Politiet disponerte bare to – tre rom. Etter hvert blir mangelen på plass mer og mer perkær. Møtene må holdes i gymnastikksalen eller annet egnet lokale da bystyresalen var blitt for liten. Fengslet derimot, viser seg tilstrekkelig for behovet. Ved århundreskiftet overtok politikammeret hele bygningen. I 1968 ble dessverre denne flotte bygningen revet for å gi plass til betongkolossen som i dag huser politi, fengsel og rettsvesen. Etaten er igjen på flyttefot, da det i disse dager bygges enda et nytt hus ved innfartsvegen til Moss. Denne gangen var ikke rivningen like hensynsløs, da den gamle velferdssalen til Moss Lysverker ble spart. Endelig har noen med makt skjønt at også gammelt er vakkert. Karin Behn Skjævestad Kilde: Moss Avis, Vogt, ”Moss som den var” 29
30 Vi ønsker alle våre kunder en riktig God Jul og et Godt Nytt År Varnaveien 35, 1526 Moss - Tlf. 69 26 74 62 Når lokalmiljøet betyr noe MØBEL OG GAVEBUTIKKEN med den personlige service! God Jul og Godt Nytt År! MØBELHUSET Klostergaten 27 - 1532 Moss Fra de gode gamle dager Moss Magasinet 2003 En håndver Gamle klær ble omsydd, og lykkelige var de som giftet seg i Solveig Amundsens kjoler. Drakter og kjoler frk. Amundsen sydde hadde et elegant snit og hun utrettet det meste med nål og tråd for kunder i alle sosiale lag. Solveig Amundsen ble født i Moss 14. september 1914. Faren, Georg Amundsen, drev agenturfirma i dresser. Derfor var det naturlig at Solveig fattet interesse for søm og tekstil. Hun gikk i lære hos Johanne Edquist. Tidlig på 1940-tallet startet hun systue hjemme i Skolegata 1 med Erna Graarud, Norveig Falkensten-Hansen og Rigmor Wilhelmsen som medarbeidere. I 1943 tok Solveig Amundsen mesterbrev, og fikk tittelen kjole- og draktsyermester. Solveig Amundsen og syerskene påtok seg alle typer kjole- og draktsøm. I tillegg sydde de brudekjoler og barnetøy. Mange barn feiret 17. mai i flotte matrosklær fra «Systua». Amundsens systue for kjole- og draktsøm flyttet etter hvert til Wessmanns forretningsgård Dronningens gate 7. Det gammeldags’ slaget Frk. Amundsens systue var en håndverksbedrift av det gammeldags’ slaget. Hun hadde kunder i alle sosiale lag. Kun kvinner og oftest unge jenter som arbeidet på «Systua». På det meste satt ti ansatte ved hver sin elektriske symaskin. Solveig Amundsen søkte hvert halvår etter lærlinger. Ungdom i alderen 15 - 18 år. Opplæringstiden var tre måneder uten lønn. I læretiden måtte jentene stryke, løpe ærender og utføre enkle sømoppgaver. Lærlingene måtte tåle en fleip eller to fra de utlærte syerskene, særlig fra dem som nettopp var ferdige med egen læretid. Etter lærtida fikk jentene enklere oppgaver som forandringer på klær. Etter hvert ble de satt til å sy barnetøy. Brudekjole kr 26,- Kundene kom til «Systua» med tøy og tok ut hvilken modell de ville ha. Under syingen måtte kunden prøve plagget tre ganger. Syerskene ble lønnet pr plagg og betalingen var avhengig av hvor avansert arbeidet var. Man skilte mellom «enkel og mer utarbeidet utarbeidet kjole». For jobben kunne syerskene tjene kr 24,-. I slutten av 1940-årene var lønna for en brudekjole kr 26,-. Under krigen fikk mange sydd om kjoler og barnetøy. På veggen i «Systua» hang det en plakat hvor det sto: «Gammelt tøy som skal omsyes må være rent, vasket og fri for gamle tråder.» Inga Skaus konditori Solveig Amundsen var en tålmodig og vennlig sjef. Hun forsto at ungdom ikke alltid er like ansvarsfulle som voksne, og hadde ikke noe imot at jentene «tilbød» seg å bruke pausa på ærend til Kanalen. Der
Page 1 and 2: 26 MOSS MOTORBÅTFORENING 90 ÅR Mo
Page 3: sted for foreningens medlemmer. Den
Page 7 and 8: 32 Moss Magasinet 2003 LANGS «MELK
Page 9 and 10: som alltid fotside skjørter. Det g
Page 11 and 12: Denne gaten kaltes tidligere for «
Page 13 and 14: 38 Egne pianostemmere og eget piano
Page 15 and 16: navn som gikk igjen var frøken Fur
Page 17 and 18: Øvre Torg med Torvgården i bakgru
Page 19 and 20: De har i generasjoner blitt brukt t
Page 21 and 22: 46 Moss Magasinet 2003
Page 23 and 24: Et lite stykke lokal krigshistorie
Page 25 and 26: 50 GAVEBUTIKKEN MED TRADISJON Tiden
Page 27 and 28: Vår langstrakte kyst er preget av
Page 29: 54 BYENS STORE UTVALG i moteriktige

Fra Vansjø til Betongen - Home

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?