2004 - Kulturarv

kulturarv.aipublish.no

2004 - Kulturarv

Vestfold fylkeskommune

Planavdeling

Svend Foyns gate 9

3126 Tønsberg

UNIVERSITETET

I OSLO

Deres ref:

Vår ref: 01/12482

Saksbehandler: Jes Martens

Oslo 04. august 2004

Prøveundersøkelse

Rom vestre 113/106, Tønsberg kommune, Vestfold

Foreløpig rapport

University Museum of Cultural Heritage

University of Oslo

UNIVERSITETETS KULTURHISTORISKE MUSEER

Oldsaksamlingen, Vikingskipshuset, Myntkabinettet,

Etnografisk museum

Postboks 6762

St Olavsplass

0130 Oslo

Besøksadresse

St. Olavsgt 29

Telefon: 22 85 18 52

Telefaks: 22 85 19 38

E-mail: jes.martens@ukm.uio.no

På bestilling fra Vestfold fylkeskommuneog i samarbeid med disse har UKM i 2003 og 2004 foretatt

registreringsarbeider på en overpløyd gravhaug på gården Rom vestre 113/106 i Slagendalen. Oppgaven

var å vurdere haugens bevaringstilstand og om det var nødvendig med særlige bevaringstiltak.

I 2003 foretok UKM derfor en scanning av haugen med georadar og magnetometer – se egen rapport av

10. oktober 2003. Resultatet var at man kunne se at haugen har en kjernerøys på ca. 15 m i diameter og en

bevart tykkelse på vel en halv meter. Noe sør for sentrum i haugen ses et brudd i denne steinlegging, noe

som må tolkes som en plyndringsgrop. Ser man ”bak” dette kraftige signal kan man ane en diagonal, hvit

fargning av 15-20 m’s lengde orientert NNØ-SSV, altså pekende ned mot den nærliggende bekk. Signalet

kunne følges ned i 120 cm’s dybde. Rapporten konkluderte med at ”Dersom tolkningen av signalene

under haugen er korrekte dekker haugen over en begravelse i skip.” ” Signalet fra den eventuelle

skipsformet nedgravning er ganske svakt, men det må erindres at det er fanget opp under en opp til 50 cm

tykk steinrøys og skjemmes av det kraftige signalet etter innbruddet i haugen. "Skipet" er mest tydelig på

100 cm's dybde, men det kan følges ned på 120 cm's dybde. Det som ses på karteringen på disse dybdene

må være bunnen av nedgravningen hvilket tilsier at skipet har stukket opp i haugen. Ikke minst må

stevnene ha ligget høyt, så høyt at de ikke kan være bevart i dag. Med en bevart dybde på 70-80 cm under

pløyelaget må det formodes at heller ikke de øverste bord på et eventuelt skip ville være bevart. Derimot

vil selv begravelsen fortsatt kunne være ganske uforstyrret dersom plyndringen har spart noe.”

På bakgrunn av dette besluttet VFK i samråd med UKM og Riksanrikvaren at foreta prøveboringer for

dels å konstatere om det virkelig var nedgravninger der georadarscanningen ga indikasjoner på det og om

mulig få grunnlag for en vurdering av bevaringsforholdene. På grunn av problem med å bore i gjennem

steinlaget i kjernerøysen ble det besluttet å bore i skipet stevne – i NØ- og SV kvadrant. Dessuten ville

man ta en referanseprøve i ”neutral jord” uten for haugen. På selve dagen for boringen (2. mars 2004)

innfant seg en person på lokaliteten som insisterte på at han ved hjelp av sine ønskekviste ganske presis

kunne peke ut hvor skipet lå. Han pekte ut et særlig egnet sted for boring uten for røysa i NV kvadrant og

det ble besluttet også å bore der.


UNIVERSITETET I OSLO

Universitetets kulturhistoriske museer

Fig 1. Tolkning av GPR-kartene. Drengrøftene er markert med rosa, fotgrøften med mørk grøn, den skipsformede

nedgravningen med lys grøn, og det formodede plyndringshullet med blå. Kartet har siden 50x50m. Det ble boret i

”skipets” formodede nordende og sørende, samt i NV kvadrant hvor det ved hjelp av ønskekviste kunne utpekes et

særlig egnet område (Etter Martens 2003, fig. 2).

Side 2


Cm

300

250

200

150

100

50

0

Profil ved

røyskant

Boring i

Nord

Boring i

NV

Boring i

Syd

UNIVERSITETET I OSLO

Universitetets kulturhistoriske museer

Profil ved

fotgrøft

Neutral

boring

Pløyejord

Omrørt masse

Urørt undergrunn

Ikke undersøkt

Fig. 2 Sammenligning mellom jordprofil i sjakt i haugen november 2001 (søyle 1 og 5 fra venstre) og boringene i

haugen mars 2004. Avbilding fremstillt av Jes Martens.

Boreprøvene ble presset ut dagen derpå (3. mars 2004) på NGI’s laboratorium i Oslo. Bistående Jes

Martens var ved dette tilfælde statsstipendiat Helge I. Høeg, fra VFK fylkesarkeologene Trude Aga Brun

og Anitra Fossum og fra UKM Knut Paasche. Prøvene ble tolket i en diskussjon mellom Jes Martens og

Helge I. Høeg. Denne tolkning er korrigert i forhold til resultatet av prøvegravningen 14. november 2001

– innsatt på figur 2 som søylen ytterst til høyre ”Profil ved fotgrøft” (jvf. rapport ved Trude Aga Brun).

Det viste seg at lagene beskrevne som 1-4 på laboratoriet må svare til pløyelaget, lag 5 til ”omrørt

masse”, enten haugfyll eller oppfylling av grop, lag 6 svarer til uforstyrret undergrunn. Resultatet er

sammenstillet i figur 2. Som man ser varierer den ”omrørte masse” i tykkelse. Søjlen ytterst til venstre i

figur 2 representerer den ”neutrale prøve” uten for haugen. Her er det lite av denne masse, hvilket står i

forhold til forventningerne. Nordvest- og Syd- boringenes søyler oppviser tykkelser av denne masse som

kun aviker noe fra profilen gjennom fotgrøften. Dermed må den omrørte masse i disse to profiler antas å

representere haugfyllen. I prøveboringen i nord er laget imidlertid over dobbelt så tykt (94 cm) som i

profilen ved fotgrøften (40 cm). Den beste forklaringen på dette er at laget både representerer fyllmasse

fra haugen og fra en nedgravning under den. Dermed har undersøkelsen bekreftet at det er en nedgravning

på det sted der georadar-scanningen antydet det – men kun i nedgravningens nordende. Årsaken til at det

ikke fremkom liknende resultat i sør kan skyldes at vi pga. kjernerøysen var tvungne at foreta boringene

ganske ytterlig i forhold til den mulige nedgravning. I nord var vi så tett på kanten av røysen at det første

boringsforsøk mislyktes og vi måtte starte forfra. Boringen i nordvest var negativ.

En annen problemstilling var om det finnes bevart organisk material, frem for allt tre under haugen. Ved

utpressning av søylene ble massen grundig gjennomgått, men det ble ikke funnet rester av tre. Eneste

funn var et ukarakteristisk sideskår, men den gode kvalitet antyder at det er tale om keramikk fra eldre

jernalder etter Kr. Funnet stammer fra pløyelaget og kan såvel stamme fra en ødelagt grav i haugen som

fra et ødelagt boplasslag og gir derfor ikke noe datering av haugen.

Undergrunnen består av stiv leire, hvilket erfaringsmessig antyder at det er gode bevaringsforhold for

organisk materiale. For likevel å kunne vurdere dette ble det tatt ut prøver til diverse naturvitenskapelige

analyser. Kun en analyse er gjennomført og det er vanninnholdsanalysen. Den viser at vanninnholdet i

pløylaget varierer mellom 16,8-24,6%, i det omrørte lag mellom 16,4-21,1%, og i urørt undergrunn

mellom 22,75-28,9%, de høyeste verdier i dette laget er dypest. Prøvene avspeiler sikkert især årstiden da

Side 3


UNIVERSITETET I OSLO

Universitetets kulturhistoriske museer

frosten vil ha en frysetørrende effekt på de øverste lag. De øvrige analyser avventer en vurdering fra

konserveringen om hvilke parametre som kan si mest om jordbunnens kemiske sammensetnings

innflytelse bevaringsforholdene. Dessuten er det tatt pollenprøver, men også disse avventer besluttning

om visere behandling.

Som foreløpig konklussjon kan det fremheves, at boringen i nord bekrefter tolkningen av georadarscanningen.

Etter som det ikke var tilfellet i sør bør man kanskje foreta en kontrollboring. Den mest

opplagte mulighet for en slik ville være å prøve i den formodede plyndringsgrop. Det kom ikke frem noen

funn som tyder på bevart tre. Den nevnte kontrollboring ville avklare dette, og dermed spørsmålet om

behov for særlige vernetiltak for haugen.

Jes Martens

forsker

Side 4

More magazines by this user
Similar magazines