SETRING I RAMNES - Kulturarv

kulturarv.aipublish.no

SETRING I RAMNES - Kulturarv

LITT OM SETRING I VESTFOLD

SETRING I RAMNES

Artikkel i Re-minne 2006

Tor Bjørvik, 24.10.06

Vestfold er vel neppe mest kjent som et seterfylke. Likevel har det vært over 400 gårder i

Vestfold som har hatt seter. Setringen var mest utbredt i de delene av fylket hvor det var lengst

avstand fra gården til skogsbeitene, i første rekke i Lågendalen, men det har vært setre i de

fleste kommunene i Vestfold.

Setringa var stort sett basert på at mjølka blei foredla til smør og ost på stedet. Etter hvert som

ysteriene og meieriene vokste fram, blei det mer hensiktsmessig å levere melk, og ha kuene

hjemme også om sommeren, og setringa tok gradvis slutt. Likevel var det noen gårder i

Lågendalen som holdt på til ut i 1960-åra.

SETRENE I RAMNES

Til sammen har vi funnet 25 setre i Ramnes, herav 15 i Fon og 10 i Vivestad. I de andre delene

av kommunen var det kortere avstand til beitene, og her ble det ofte brukt sommerfjøs.

I Vivestad har nesten alle gårdene som har skau vestover, hatt seter. Unntaket er Orrevål, hvor

gårdene har skauen like ved. Til gjengjeld hadde en gård på Skjerven i Lardal noen år seter like

vest for Orrevålgårdene.

Av de Vivestadgårdene som har skau østover, er det bare Vallumrød og Kjær som har hatt

seter.

I Fon ligger setrene på rad og rekke fra Bjørnseter og Røssedalen i sør til Korssjøen og

Revåvannet i nord. Det var særlig gårdene fra Fon kirke og nordover som hadde seter.

I Fon var det vanlig å sende dyra på setra en vending før høyonna og en etter. Havnestykkene,

som var gjerdet inn, fikk da gro til igjen mellom hver vending. En slapp å ha gjetergutter.

De fleste setrene i Ramnes ble nedlagt nokså snart etter 1900, og nå ser en i beste fall bare

tuftene. Størhustufta er vanligvis på ca 5x5 meter, med grue i ene hjørnet. Fjøstufta er vanligvis

ca 5 meter brei, med varierende lengde, og med gjødselgrop langsetter midten.

På noen av de gamle setrene er det seinere bygd opp skogshusvær og staller. På noen

setervoller har det skjedd så store forandringer at spora etter de gamle seterhusene er borte. Det

gjelder Tuftensetra, Teiensetra, Lånesetra, Bjørndalsetra, Vestre Kjærsetra, Nordre

Røssedalsetra og Bjørnsetra. Nå gjelder det om å ta vare på de få setertuftene vi har igjen, slik

at kommende generasjoner kan ha et håndfast bevis på at det også i Ramnes har vært seterdrift.

I Ramnes bygdebok II, på side 865, har Halvor O. Stokke fortalt om setrene vest i bygda,

hvordan de var oppbygd og hvordan seterstellet var.

(Du får vurdere om du vil ta med hele beskrivelsen.)

OM DE ENKELTE SETRENE

1) Valmestadsetra.

Den eldste Valmestadsetra lå like sør for Merkedammen og nevnes i 1723. I nyere tid ble den

kalt Ellefsseter. Den ble nedlagt tidlig i 1890-åra. Seterretten ble solgt til eieren av

Valmestadskogen. Vi har ikke funnet spor etter denne setra.

Da Valmetad ble delt i 1808, oppretta bnr 1 og 2 ei ny seter noe lenger sørøst. Den var i drift til

etter 1900. I dag står det ei hytte øverst på vollen, og en kan se tuft etter et seterhus litt lenger

ned.


2) Tuftensetra

Tuftengårdene hadde to setre. Den nordre, som lå ved veien der det står ei hytte i dag, tilhørt

bnr 1. Den søndre, som lå nærmere Merkedammen, og trolig noe lenger sør, tilhørte bnr 3 og 6

i fellesskap. Ingen av setrene er det spor etter i dag. De er trolig nedlagt sist på 1900-tallet.

3) Teiensetra

Står avmerka åp et gammelt kart, men ingen spor å finne. Bakerød har også hatt seter i samme

område.

4) Lånesetra

Lånesetra er avmerka på gamle kart. Den var i bruk til ca 1900. Fjøset ble revet 1946, størhuset

noe seinere. Ei skaustue ble bygd på setervollen i 1945. Seterhusene er det ikke spor etter.

5) Bjørndalsetra

Setra er nevnt i 1723, og lå nær Stokkedammen. Den var i bruk til rundt 1900. Tufter er til nå

ikke funnet.

6) Stokkesetra

Setra lå nord for Stokkedammen, og var i bruk til rundt 1900. I dag står ei skaustue på vollen.

7) Osetra

Nevnes i 1723. Nedlagt etter 1900. Størhus og fjøs borte for lenge siden, men en kan se tuftene.

Ei skaustue står i dag på vollen.

8) Skjervensetra

Peder Skjerven i Lardal eide en del av Orrevål noen år. Han etablerte seter like nord for

Veierødhytta, og dreiv seter her til han solgte Orrevål i 1869. Det er ikke spor etter seterhusa.

9) Kjærsetra

Et sted i skogen heter Kjærsetra, men det er ikke spor etter seterhus å finne.

10) Nordre Vallumrødsetra

Ingen seter er nevnt i skriftlige kilder verken for Vallumrød eller Gjøtterød, men i lia ca 200

meter sør for Vallestykket er det tydelige tufter etter ei seter.

11) Søndre Vallumrødsetra

Stedet heter Setra, og er nevnt som husmannsplass fra 1737 og framover. Trolig var det seter

her før det ble husmannsplass. Det er tydelig tuft etter huset.

12) Bjørnsetra

Nevnt i 1828 som seter under Østre Jerpekjønn. Nedlagt sist i 1890-åra. Det ble bygd hytte og

stall på vollen.

13) Haslesetra

Denne setra lå i det som før var sameieskog for Lille Fon. Det sto hus her i 1845. Fra 1846 til

1870 kan det se ut som det var fast bosetting her. I 1873 eller noe før ble Anders Larsen Hasle

eier. Det er sannsynlig at han hadde seter her, siden navnet er Haslesetra.

14) Sukkesetra

Øvre Sukke hadde seter i Sukkemyra i Røssedalen. Seienre ble det fast bosetting her. Hvor

seterhusa lå er usikkert.

15) Røssedalsetra


Fra gammel tid har det vært seter under Store Fon bnr 6 i Røssedalen. Fra 1824 ble det

husmannsplass, som i 1847 ble delt i to: Søndre og Nordre Setra. I Søndre Setra kan en ennå se

tuftene etter plassen.

I Nordre Setra ble det litt etter 1900 bygd ei hytte, som foreningshytte for folk fra Tønsberg.

Hytta brant i 1923, men ny hytte, som står ennå, ble bygd.

Søren Søyland på Kvan, seinere Søndre Fossan, kjøpte fra 1912 og utover flere parter i

Røssedalen, slik at han til slutt eide det meste av dalen. Formålet var å få beite til ungdyr og

kuer som ikke melka, og store arealer ble grøfta og dyrka opp. Arealene blir ennå brukt til

beite.

16) Myresetra

Nordre Myre hadde seter her. En kan se ei utydelig tuft. På haugen ovafor er det bygd opp ei

skaustue, som ennå står.

17) Fonsetra

Denne setra hørte til bnr 1 på Store Fon, og var i bruk til melkefabrikken i Holmestrand kom i

gang i 1902. Husa ble revet i 1911. Tufta etter fjøset synes ennå.

18) Hvamsetra

Hvam hadde seter her til ca 1900. En kan ennå se tuftene.

19) Skotvedtsetra

Hørte til Østre Skotvedt. Flere gårder hadde seter sammen på dette stedet i 1830-40-åra, og

dreiv dyra i forskjellige retninger til beite i sin egen skog. Tufter etter seterhusa er ennå synlige.

Stedet kalles Seterstulen.

20) Søndre Kranstadsetra

Seter under Øvre Kranstad. Utydelige tufter kan ennå sees.

21) Nordre Kranstadsetra

Lå like nordvest for veikrysset i Gregershølet. Tuftene ble borte da det ble tatt grus på stedet.

22) Søndre Holtungsetra

Hørte til Søndre Holtung, og var i bruk til 1916. I de siste åra ble melka brakt til ysteriet på

Holtung. I dag er det ikke lett å finne tuftene.

23) Nordre Holtungsetra

Hørte til Nordre Holtung. I 1723 er det nevnt at gården har seter i sameie. I bruk til ca 1910.

Størhuset revet i 1940, og fjøset tidligere.Utydelige tufter kan ennå sees. Ei hytte er bygd på

samme sted.

24) Hagasetra

Seter under Haga. Nevnes i 1869. Fjøset ble revet rundt 1925. Størhuset ble revet 1940 og satt

opp ca 200 meter lenger nordøst, på brottet mot Revåvannet. Der falt huset sammen ikke lenge

etterpå.

25) Endesetra

Endesetra nevnes 1803. Kuene ble drevet over Barkost, Gutu og Skårbu, en veilengde på 4-5

km. Når en skulle til og fra Endesetra og Hagasetra uten dyr, ble det rodd over vannet.

Tydelige tufter kan sees.

More magazines by this user
Similar magazines