SETRING I RAMNES - Kulturarv

LITT OM SETRING I VESTFOLD
SETRING I RAMNES
Artikkel i Re-minne 2006
Tor Bjørvik, 24.10.06
Vestfold er vel neppe mest kjent som et seterfylke. Likevel har det vært over 400 gårder i
Vestfold som har hatt seter. Setringen var mest utbredt i de delene av fylket hvor det var lengst
avstand fra gården til skogsbeitene, i første rekke i Lågendalen, men det har vært setre i de
fleste kommunene i Vestfold.
Setringa var stort sett basert på at mjølka blei foredla til smør og ost på stedet. Etter hvert som
ysteriene og meieriene vokste fram, blei det mer hensiktsmessig å levere melk, og ha kuene
hjemme også om sommeren, og setringa tok gradvis slutt. Likevel var det noen gårder i
Lågendalen som holdt på til ut i 1960-åra.
SETRENE I RAMNES
Til sammen har vi funnet 25 setre i Ramnes, herav 15 i Fon og 10 i Vivestad. I de andre delene
av kommunen var det kortere avstand til beitene, og her ble det ofte brukt sommerfjøs.
I Vivestad har nesten alle gårdene som har skau vestover, hatt seter. Unntaket er Orrevål, hvor
gårdene har skauen like ved. Til gjengjeld hadde en gård på Skjerven i Lardal noen år seter like
vest for Orrevålgårdene.
Av de Vivestadgårdene som har skau østover, er det bare Vallumrød og Kjær som har hatt
seter.
I Fon ligger setrene på rad og rekke fra Bjørnseter og Røssedalen i sør til Korssjøen og
Revåvannet i nord. Det var særlig gårdene fra Fon kirke og nordover som hadde seter.
I Fon var det vanlig å sende dyra på setra en vending før høyonna og en etter. Havnestykkene,
som var gjerdet inn, fikk da gro til igjen mellom hver vending. En slapp å ha gjetergutter.
De fleste setrene i Ramnes ble nedlagt nokså snart etter 1900, og nå ser en i beste fall bare
tuftene. Størhustufta er vanligvis på ca 5x5 meter, med grue i ene hjørnet. Fjøstufta er vanligvis
ca 5 meter brei, med varierende lengde, og med gjødselgrop langsetter midten.
På noen av de gamle setrene er det seinere bygd opp skogshusvær og staller. På noen
setervoller har det skjedd så store forandringer at spora etter de gamle seterhusene er borte. Det
gjelder Tuftensetra, Teiensetra, Lånesetra, Bjørndalsetra, Vestre Kjærsetra, Nordre
Røssedalsetra og Bjørnsetra. Nå gjelder det om å ta vare på de få setertuftene vi har igjen, slik
at kommende generasjoner kan ha et håndfast bevis på at det også i Ramnes har vært seterdrift.
I Ramnes bygdebok II, på side 865, har Halvor O. Stokke fortalt om setrene vest i bygda,
hvordan de var oppbygd og hvordan seterstellet var.
(Du får vurdere om du vil ta med hele beskrivelsen.)
OM DE ENKELTE SETRENE
1) Valmestadsetra.
Den eldste Valmestadsetra lå like sør for Merkedammen og nevnes i 1723. I nyere tid ble den
kalt Ellefsseter. Den ble nedlagt tidlig i 1890-åra. Seterretten ble solgt til eieren av
Valmestadskogen. Vi har ikke funnet spor etter denne setra.
Da Valmetad ble delt i 1808, oppretta bnr 1 og 2 ei ny seter noe lenger sørøst. Den var i drift til
etter 1900. I dag står det ei hytte øverst på vollen, og en kan se tuft etter et seterhus litt lenger
ned.

2) Tuftensetra
Tuftengårdene hadde to setre. Den nordre, som lå ved veien der det står ei hytte i dag, tilhørt
bnr 1. Den søndre, som lå nærmere Merkedammen, og trolig noe lenger sør, tilhørte bnr 3 og 6
i fellesskap. Ingen av setrene er det spor etter i dag. De er trolig nedlagt sist på 1900-tallet.
3) Teiensetra
Står avmerka åp et gammelt kart, men ingen spor å finne. Bakerød har også hatt seter i samme
område.
4) Lånesetra
Lånesetra er avmerka på gamle kart. Den var i bruk til ca 1900. Fjøset ble revet 1946, størhuset
noe seinere. Ei skaustue ble bygd på setervollen i 1945. Seterhusene er det ikke spor etter.
5) Bjørndalsetra
Setra er nevnt i 1723, og lå nær Stokkedammen. Den var i bruk til rundt 1900. Tufter er til nå
ikke funnet.
6) Stokkesetra
Setra lå nord for Stokkedammen, og var i bruk til rundt 1900. I dag står ei skaustue på vollen.
7) Osetra
Nevnes i 1723. Nedlagt etter 1900. Størhus og fjøs borte for lenge siden, men en kan se tuftene.
Ei skaustue står i dag på vollen.
8) Skjervensetra
Peder Skjerven i Lardal eide en del av Orrevål noen år. Han etablerte seter like nord for
Veierødhytta, og dreiv seter her til han solgte Orrevål i 1869. Det er ikke spor etter seterhusa.
9) Kjærsetra
Et sted i skogen heter Kjærsetra, men det er ikke spor etter seterhus å finne.
10) Nordre Vallumrødsetra
Ingen seter er nevnt i skriftlige kilder verken for Vallumrød eller Gjøtterød, men i lia ca 200
meter sør for Vallestykket er det tydelige tufter etter ei seter.
11) Søndre Vallumrødsetra
Stedet heter Setra, og er nevnt som husmannsplass fra 1737 og framover. Trolig var det seter
her før det ble husmannsplass. Det er tydelig tuft etter huset.
12) Bjørnsetra
Nevnt i 1828 som seter under Østre Jerpekjønn. Nedlagt sist i 1890-åra. Det ble bygd hytte og
stall på vollen.
13) Haslesetra
Denne setra lå i det som før var sameieskog for Lille Fon. Det sto hus her i 1845. Fra 1846 til
1870 kan det se ut som det var fast bosetting her. I 1873 eller noe før ble Anders Larsen Hasle
eier. Det er sannsynlig at han hadde seter her, siden navnet er Haslesetra.
14) Sukkesetra
Øvre Sukke hadde seter i Sukkemyra i Røssedalen. Seienre ble det fast bosetting her. Hvor
seterhusa lå er usikkert.
15) Røssedalsetra

Fra gammel tid har det vært seter under Store Fon bnr 6 i Røssedalen. Fra 1824 ble det
husmannsplass, som i 1847 ble delt i to: Søndre og Nordre Setra. I Søndre Setra kan en ennå se
tuftene etter plassen.
I Nordre Setra ble det litt etter 1900 bygd ei hytte, som foreningshytte for folk fra Tønsberg.
Hytta brant i 1923, men ny hytte, som står ennå, ble bygd.
Søren Søyland på Kvan, seinere Søndre Fossan, kjøpte fra 1912 og utover flere parter i
Røssedalen, slik at han til slutt eide det meste av dalen. Formålet var å få beite til ungdyr og
kuer som ikke melka, og store arealer ble grøfta og dyrka opp. Arealene blir ennå brukt til
beite.
16) Myresetra
Nordre Myre hadde seter her. En kan se ei utydelig tuft. På haugen ovafor er det bygd opp ei
skaustue, som ennå står.
17) Fonsetra
Denne setra hørte til bnr 1 på Store Fon, og var i bruk til melkefabrikken i Holmestrand kom i
gang i 1902. Husa ble revet i 1911. Tufta etter fjøset synes ennå.
18) Hvamsetra
Hvam hadde seter her til ca 1900. En kan ennå se tuftene.
19) Skotvedtsetra
Hørte til Østre Skotvedt. Flere gårder hadde seter sammen på dette stedet i 1830-40-åra, og
dreiv dyra i forskjellige retninger til beite i sin egen skog. Tufter etter seterhusa er ennå synlige.
Stedet kalles Seterstulen.
20) Søndre Kranstadsetra
Seter under Øvre Kranstad. Utydelige tufter kan ennå sees.
21) Nordre Kranstadsetra
Lå like nordvest for veikrysset i Gregershølet. Tuftene ble borte da det ble tatt grus på stedet.
22) Søndre Holtungsetra
Hørte til Søndre Holtung, og var i bruk til 1916. I de siste åra ble melka brakt til ysteriet på
Holtung. I dag er det ikke lett å finne tuftene.
23) Nordre Holtungsetra
Hørte til Nordre Holtung. I 1723 er det nevnt at gården har seter i sameie. I bruk til ca 1910.
Størhuset revet i 1940, og fjøset tidligere.Utydelige tufter kan ennå sees. Ei hytte er bygd på
samme sted.
24) Hagasetra
Seter under Haga. Nevnes i 1869. Fjøset ble revet rundt 1925. Størhuset ble revet 1940 og satt
opp ca 200 meter lenger nordøst, på brottet mot Revåvannet. Der falt huset sammen ikke lenge
etterpå.
25) Endesetra
Endesetra nevnes 1803. Kuene ble drevet over Barkost, Gutu og Skårbu, en veilengde på 4-5
km. Når en skulle til og fra Endesetra og Hagasetra uten dyr, ble det rodd over vannet.
Tydelige tufter kan sees.