Roligheten 34/10, Bommestad, Larvik - Kulturarv

Arkeologisk undersøkelse av hulveg
Roligheten
Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold
Vestfold fylke
Larvik kommune
Roligheten 2034/10
Terje Gansum
Vestfold Fylkeskommune &
Statens vegvesen Vestfold
Rapport 2000:1

Innhold
Innledning ……………………………………………………..……… 3
Bakgrunn …………………………………………………………… 3
Landskap og kulturmiljø ……………………………………….…… 3
Eldre kartmateriale …………………………………………………. 7
Kildekritikk ………………………………………………………. 8
Tidligere gravninger og registreringer …………………….………… 8
Problemstillinger ……………………………………………………... 9
Valg av metode ……………………………………………………….. 9
Beskrivelse/observasjoner ……………………………………….….... 9
Beskrivelse av lokaliteten …………………………………………… 9
Sjakt ………………………………………………………………… 10
Lagbeskrivelse…………………………………………….……… 12
Profiltegning ……………………………………………..….…… 13
Tolkning og diskusjoner …………………………………….……….. 14
Stratigrafi og grenseflater …………………………………..………. 14
Funn …………………………………………………………..…..… 17
Konklusjon ………………………………………………….………… 18
Referanser ………………………………………………………...……. 19
Muntlig referanser ……………………………………………………… 19
Forsidefoto: F3 fra L6, keramikk, rødgods med innvendig glasur, datering 1650-1900.
Vedlegg
1. Funn ……………………………………………………………..…. 20
2. Oppmåling av gravfelt, ID 501 ……………..…………………...…. 21
3. Tegnforklaring ……………………………………………………… 13
4. Kvartærgeologisk tegnforklaring …………………………………… 24
5. Fotoliste ……………………………………………………………. 25
Innledning
2

Bakgrunn
Hulvegprosjektet i Vestfold er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold,
Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet er
toårig og ble initiert i 1995 og igangsatt fra og med juli 1998. Prosjektets målsetning skulle
være å ta for seg de eldste vegfarene i Vestfold, og hovedmålene ble skissert i et
prosjektforslag datert april 1997:
“Det skal utvelges et antall områder hvor hulveger inngår som enn del av det kulturhistoriske
miljøet. Gjennom en utredning av de valgte lokalitetene skal det dannes grunnlag for bedre
vern og sikring av hulveger i forbindelse med kulturminneforvaltningen, samt iverksettes
formidlingstiltak rettet mot Vestfolds befolkning. Det skal dessuten arbeides med
problemstillinger i forhold til veienes alder, funksjon og betydning i relasjon til
samfunnsutviklingen i førreformatorisk tid”.
Det er både skrevet om og gravd hulveger i Sverige, Danmark og Norge. Utgangspunktet for
prosjektet er basert på erkjennelse av at kunnskapen om hulvegene er mangelfull.
Forvaltningen har behov for kunnskap for å kunne trekke opp prinsipper for vern og skjøtsel.
En av strategiene for å bygge kunnskap er å gjennomføre målrettede arkeologiske
undersøkelser. Innberetningen fra prosjektet legger fram grunnlagsmateriale, samt drøfter og
tolker dokumentasjonen preliminært. Ytterligere bearbeiding og tolkninger vil bli presentert
samlet i en av prosjektets sluttrapporter.
Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet 18.05.-19.05.1999 av Terje Gansum.
Landskap og kulturmiljø
Landskapet hvor Roligheten og Bommestad ligger er kupert, og det faller ganske markant mot
vest ned til elva Lågen. Landskapet er preget av kultivering og massetekt. Det er fjell og
koller som stikker opp av morene og marint avsatte sedimenter. Områdets topografi er dannet
etter siste istid. Topografien bærer preg av å være i stadig endring. Topografiene er sterkt
preget av elva Lågen. Erosjon har formet topografien ved flom, større leirras og skred.
Ravinedannelser pågår ennå. En ravine har strukturert ferdslen ned til elvebredden til
fergeleiet Holagropa. Ferge ble benyttet helt til bro ble bygget over Lågen i 1808 (Hellem
1993).
Det er registrert mange typer kulturminner i området. Gravfelt og enkeltliggende gravanlegg,
hulveger, husmannsplasser samt fossile åkre med teigpløyning. Kulturmiljøet er variert og
sporene etter mennesker er mange. Området Roligheten – Bommestadmoa ligger på
moreneavsetnigen Raet som strekker seg gjennom Vestfold. Elva Lågen skjærer gjennom
Raet nettopp i Bommestadområdet. I et historisk perspektiv er det de to mest benyttede
hovedferdselsårer som her krysser hverandre. Hele Bommestadmoa kan oppfattes som et
knutepunkt for kommunikasjon. Hulvegene ligger i forbindelse med gravanleggene og har
ulike retninger ned mot elva Lågen i vest. Kulturmiljøet er derfor sterkt preget av ferdsel
(Bjørvik 1993). Ferdselens tidsdybde må vi ha lov å anta er stor.
Fig 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad Sandefjord, M711, 1:50.000,
3

Lokaliteten på Roligheten 2034/10 er merket med rød sirkel.
4

Fig 2. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, M 1:50 000, kartblad Sandefjord. Lokaliteten på
Roligheten 2034/10 er merket med rød sirkel. For kvartærgeologisk tegnforklaring, se
vedlegg 4.
På det geologiske kartet er Raet markert med grønn farge. Den undersøkte lokaliteten ligger
på Raet. Det er flere faktorer som ligger til rette for at ferdselen skal danne hulveger;
løsmasser og vannavrenning som følge av hellende terreng.
Den undersøkte lokaliteten ligger på gården Roligheten 2034/10. Hulvegen er en av flere som
leder gjennom gravfeltet (ID 501). Gravfeltet er registrert flere ganger, og ble igjen gjenstand
for oppmåling i forbindelse med oppmåling av hulvegene (Vedlegg 2). Rundt århundreskiftet
(1900 e.Kr). ble dagens fylkesveg bygget, og den ble lagt i skjæring gjennom
moreneavsetningen vest for gårdstunet på Roligheten (2034/10). Fylkesvegen skjærer
hulvegen og den tidligere bygdevegen som kan ses på figur 3 og 4.
5

Fig 3. Utsnitt av Økonomisk Kartverk (CH 026-5-3). Gravhauger og hulveger er inntegnet og
sjakten som ble gravd for å undersøke hulvegen er markert ved rød strek.
6

Eldre kartmateriale
Det foreligger eldre kart materiale som dekker området Roligheten – Bommestadmoa. Store
deler av søndre Vestfold lå under Laurvik grevskap som i 1805 ble kjøpt av kong Frederik 6.
Samme år ble det besluttet å utarbeide detaljkart over grevskapet. Kartene var ferdigtegnet i
1818 (Lærde 1980). Det eldste kartet over området er grevskapskartet. Til norske forhold å
være er grevskapskartene meget gode. Kartene er triangulerte og i målestokk 1:4000.
På grevskapskartet (figur 4) er hovedvegene tegnet inn. Deler av dette vegnettet finner ennå
spor av ute i terrenget. De hulvegene som er tegnet inn på kartet over gravfelt og hulveger
(figur 3), er ikke alle å se på grevskapskartet. Det er mulig at den undersøkte hulvegen er den
avmerkede mindre vegen som ta av fra hovedvegen.
Fig 4. Utsnitt av grevskapskartet 9D1 over Roligheten, tegnet av Sergeanht Johnsen, datert
1813.
7

Fig 5. Utsnitt av militært vegkart fra 1807. Tegnet på oppdrag av ”Det vestre Laurvigske
Compagnies District” som avtegning av et kart av Major von Petersen. De påførte navnene:
Bommestad, Studserud og Larvik er påført etter scanning.
Kartet fra 1807 gir ingen god oversikt over vegene i området. Avstandene er ganske
omtrentlige.
Kildekritikk
Informasjonen på et kart er en reduksjon av tilgjengelige data, og bør således betraktes ut fra
hvilke behov kartet skulle dekke. Kartene er opprettet for å dekke utvalgte formål og veg
signaturene forbinder mål som ble ansett viktige. Målsetningen med kartet fra 1807 var
militær transport, hvilket også er et av målene for grevskapskartene. Det foreligger også
militærkart over området fra 1820-30 som ikke er presentert i rapporten.
Tidligere gravninger og registreringer
På gården Roligheten (2034/10) i Larvik kommune, er det registrert gravhauger, hulveger
samt steinalderboplass (ID 500, 501, 502, 504, 508, i fornminneregisteret). Funn fra
gravhaugene er framkommet ved amatørarkeologers gravinger mellom 1888 og 1896 (Grieg
1943:636-640). Gravfunnene dateres til eldre og yngre jernalder. Det er foretatt arkeologiske
undersøkelser av en steinalderboplass, ledet av Lil Gustafson.
8

Problemstillinger
Følgende problemstillinger var knyttet til den arkeologiske undersøkelsen av hulvegen:
1. Er det flere bruksfaser i hulvegen og kan en eller flere faser dateres?
2. Hvilket kommunikasjonssystem inngår hulvegene i?
Innhente komparativ dokumentasjon av profilsnitt fra hulveger som er utsatt for skade.
Valg av metode
Hulvegen er skadet av en vegskjæring. Det ble besluttet å grave en sjakt og rense fram et
profil i hulvegen. Sjakten ble gravd for hånd og profilet ble renset fram med graveskje. Det
ble gravd stratigrafisk, men lagene ble ikke dokumentert i plan i den smale sjakten. Funn ble
relatert til lag og profil. Det ble fotografert i sort hvitt og i farger. Tegning av profil er i
målestokk 1:20. I innberetningen er tegningene rentegnet og scannet samt påført + for hver
meter slik at målestokken er angitt på figurene.
Hulvegene omtales som smale og brede. Det er ytre bredde det siktes til, det vil si fra
slitasjekant til slitasjekant (Gansum & Skarre in prep). Hvis den ytre bredde overstiger ca 2,0
meter så omtales vegen som bred. Det er ikke innhentet mål for bredde, lengde og dybde for
hver enkelt hulveg. Hulveg er bare del av en veg, og det er ikke alltid enkelt å skille hulveg
fra sti, men tverrprofilet på markoverflaten skiller seg ved at stien er grunnere og ikke har et
U-formet tverrprofil.
Beskrivelse/observasjon
Beskrivelse av lokaliteten
Den undersøkte hulvegen ligger i hellende terreng, med stigning mot sør og dreiende vest. I
terrenget er den godt synlig, men dens framtredelse i terrenget er kraftig redusert av tett
granskog. Hulvegen leder ferdsel mellom to gravhauger og ender nå ut i et massetak i vest
hvor det er utsyn vestover og ned mot elvegangen (se figur 3 og 6).
Hulvegene er gitt signatur ved store bokstaver. Følgende hulveger ble registret på lokaliteten.
A: Hulveg, ligger i en dyp fure i terrenget noe som forsterker inntrykket av dybde.
Hulveg A er klart markert, bred og dyp og passerer mellom grav nr 4 og 6.
B: Hulveg, smal og grunn, lite markert i terrenget. Hulveg B er skåret av A og overlagret av
C.
C: Hulveg, bred og stedvis dyp, klart markert i terrenget. Hulveg C passerer mellom
gravhaugene 2 og 3 og ender i et grustak. Det ligger steinblokk i hulvegen.
D: Hulveg, smal, klart markert i terrenget, passerer nord for gravhaug 1.
Hulveg D er skåret og delt av C.
E: Hulveg, smal og lite markert i terrenget. Hulveg E er skåret av fylkesvegen.
F: Hulveg, bred i nord, avsmalnende i sør sørøst, klart markert i terrenget.
Hulveg F har retning som fører mellom gravhaug 11 og 13 og hulvegen opphører som
synlig spor i terrenget like vest for gravrøys 7.
9

Fig 6. Utsnitt av økonomisk kartblad (CH 026-5-3) med markering av hulveger (store
bokstaver), gravminner (arabiske tall) og sjakten som ble gravd (rød strek).
Hulvegen som ble arkeologisk undersøkt er hulveg C. Denne hulvegen skjærer hulveg D.
Sjakt
Sjakten ble gravd 6 meter lang og breden varierte mellom ca 0,4 og 0,6 meter. På det dypeste
var sjakten 1,28 meter. Det dokumenterte profilet er hentet fra sjaktens 6 meter lange sørvegg.
Profilet representerer dels et skråsnitt, dels et lengdesnitt gjennom hulvegen. Profilsnittet som
er dokumentert er lagt på et sted hvor hulvegen svinger. Hulvegens retning dreies skarpt fra
vest sørvest til sørøst. Dette vises på planskissen (figur 7). Profilet viser dels et skråsnitt, dels
et lengdesnitt gjennom den undersøkte hulvegen.
10

Fig 7. Skisse som viser profilets orientering i forhold til hulvegens og fylkesvegens
orientering.
Fig 8. Fotografi tatt fra øst, ved 6 meters merket før utgraving. Det kommer en stor bil på
fylkesvegen og hulvegens senterlinje er markert med hvit strek i tillegg til markering av
hulvegens form i motivets bakkant.
11

Lagbeskrivelse
L 0 Blekt til gråsvart i farge. Overflate bestående av barnåler, mose og noe omdannet
humus, ca 5 cm.
L 1 Lyst, utvasket, noe stein, litt siltig sand.
L 2 Mørkfarget, stedvis brungult, en del stein, sand.
Laget er mørkest i toppen og så avtar den svarte/mørke fargen, grunnet nedvasking.
F1 er funnet i L 2 like ved den store steinen (2,0-2,5 meter på profiltegningen).
L 3 Grått kompakt, noen store stein eller småsteinholdig, gruset, sandig silt.
L 4 Svart humøs stripe som kan følges i store deler av sjakten. 2-5 cm tykt.
L 5 Lyst kompakt gruset siltig sand.
L 6 Varierer i farge fra mørkbrun til gråbrun, humøst med mye rundet stein ca 10-15 cm i
tverrmål, samt noe kantet stein. F2 og F3 er funnet i L 6. Sedimentet er usortert.
Avgrenses av stor blokkstein.
L 7 Gulbrunt, noe større stein, sand.
L 8 Rustfarget svært kompakt sand, grus, hovedvekt av små og store stein.
L 9 Grått, noen knyttneve store stein, sandig silt.
L10 Gulbrun sandlinse.
L11 Mørk humøs linse av sand i L 1. L1 har flere slike linser, og alle er ikke inntegnet.
L12 Grå til rustrødt grusholdig sand, 3 stein, fellestrekk med L 8, men ikke så steinrikt og
ikke så kompakt.
L13 Lyst gulhvitt grus og småsteinholdig sand.
L14 Gulbrunt, innslag av noe stein i sand.
L15 Gråbrunt til rustfarget svakt siltig, steinholdig sand.
Funnene er klassifisert og presentert i vedlegg 1, samt diskutert nedenfor.
12

Fig 9. Profiltegning av sjaktens sørvegg. På profiltegningen vises
et skråsnitt av lag relatert til vegen fra og med 2,5 meter , og et
lengdesnitt av lag relatert til vegen fra og med ca 4 til 6 meter.
13

Tolkning og diskusjoner
Stratigrafi og grenseflater
Profilet viser at det er stratigrafi som bør diskuteres. I og med at det er gjort daterbare funn i L6 så skal
deler av profilet underkastes en nærmere undersøkelse. Det vil spesielt legges vekt på grenseflater
(interfaces) mellom de dokumenterte lagene, da det er viktig å skille mellom nedslitingsprosessene i
en hulveg (ferdsel og erosjon) fra akkumulasjonsprosessene (erosjonssedimenter, tilføring av humus,
etablering av markoverflater og påførte masser).
Fire slike grenseflater er markert på profiltegningen, figur 10.
Den grenseflaten som er markert med blått, skiller L14 fra L1 som ligger under. Grenseflaten viser at
L1 har vært utsatt for nedslitingsprosesser. L1 kan følges også utenfor hulvegen, fra 2,5 til 0 på
profiltegningen. L1 innhold beskrives som lyst og utvasket, noe som skulle indikerer at massene har
ligget i ro en stund. Slitasjen som grenseflaten viser, kan enten skyldes ferdsel som gjennom tråkk har
slitt bort vegetasjonsdekket og eksponert massene for erosjon eller så kan grenseflaten vise til erosjon
som har transportert bort deler av L1. Ser vi så på L14 som dekker grenseflaten, så inneholder det noe
stein i sand. Det kan ikke helt utelukkes at L14 er påført, men tolkningen har lite belegg. Det
er trolig at L14 er sediment avsatt ved erosjon.
Grenseflaten som er markert med gul-orange farge, skiller L 15 fra L4 og L6. Grenseflaten skiller L4,
som er tolket å være en gammel markoverflate, fra L15 som består av rustfarget svakt siltig, steinete
sand. Grenseflaten indikerer at nedslitingsprosesser har slitt bort L4, ved 5 meters merket for
profilet. Trolig er det ferdsel som har slitt bort vegetasjonsdekket (L4). Nedslagsfeltet for
vannavrenning i denne hulvegen er ikke stort. I og med at nedslagsfeltet for vann er lite,
begrenser det hvilke erosjonskrefter en kan regne med i hulvegen. Slitasjen som fjernet L4 har
gått videre ned i L6. Grenseflaten er så blitt overlagret av L15. Massen i L 15 er usorterte og
tolkes å være påførte. I og med at massene i L15 er usorterte og inneholder større stein, taler
det imot en tolkning om at massene er avsatt med vann.
Den grønne streken markerer grenseflaten som skiller L13 og L5 fra L4. L4 er tolket å
representere en overlagret markoverflate. Utbredelsen av L4 viser at det ikke bare er nede i
hulvegens planum det er etablert markoverflate, men også oppover hulvegens skråning (se
Gansum & Skarre in prep). Ved etablering av markoverflater så har nok ferdselen i hulvegen
opphørt en periode. Erosjonen har ikke vært tilstrekkelig til å transportere bort den tilførte
humus. Grenseflaten skiller antagelig en bruksfase fra en ødefase. L13 representerer
bruksfasen, og massene i laget består i grus og småsteinholdig sand. Det kan ikke helt
utelukkes at L13 er påført, men det er kanskje mer trolig at massene er tilkommet ved
erosjonsavsetning i hulvegen. Massene i L13 er såpass enhetlige at de kan ha blitt avsatt med
vann. Massene ligger ikke sortert og har vært utsatt for blanding, kanskje helst som følge av
ferdsel.
Den nedre grenseflaten er markert med rødt, og denne grensen skiller lag som har vært
påvirket av mennesker fra de naturlige avsetningene i morenen. L12, L9 og L8 er tolket å
representere naturavsatte masser i morenen og grenseflaten skiller disse fra L6. Det synes lite
trolig at den nedre grenseflaten noen sinne har vært eksponert i hulvegen og så er blitt
overlagret av L6. Mot dette utsagnet kan det føres at massene i L6 består av usortert
materiale. Nedslagsfeltet for nedbør til hulveg C er svært begrenset, og det usorterte
materialet er ikke vannavsatt. L6 forholder seg til hulvegen, noe som svekker en tolkning av L
6 som en moreneavsetning. I et forsøk på å forstå hvorledes materialet er avsatt som
dokumentert, og å få massene og lagene til å utgjøre en forståelig sammenheng så kan
14

følgende tolkning lanseres: Hvis en ser på profiltegningen så avgrenser den store steinen L6.
Den store steinen ville ikke ligget i et stabilt leie hvis en så bort fra hele L6. Det virker lite
trolig at en så stor stein i morenen skulle ligge eksponert slik, selv i kanten av en veg. Det
styrker en tolkning av L 6 som moreneavsetning Ved å se på L7 og L10 som ligger som linser
i L6, kan kanskje disse linsene være med å forklare deler av de stratigrafiske forholdene. Hvis
L7 og L10 har vært del av eksponert grenseflate, som så har blitt overlagret av usorterte
masser lik massene i L6 så vil den stratigrafiske situasjonen gi mening. Grenseflaten over L7
og L10 er en bruksfase i hulvegen, hvor det er gjort gjenstandsfunn. Massene som overlagrer
grenseflaten over L7 og L10 er påført. Disse massen har samme sammensetning som massene
som L6. L6 blir dermed dokumentert som ett lag, da de består av like masser. Deler av
massene er påført, og til støtte for denne tolkningen kan det trekkes fram at massene er svært
dårlig sortert, samt at erosjonskreftene i hulveg C er begrenset. Et viktig argument for å
underbygge tolkningen er gjenstandsfunnene. En annen måte å se gjenstandsfunnene er å
betrakte dem som tilført L6, og tolke L6 som moreneavsetning. Denne tolkningsmuligheten
kan ikke avvises, men mot tolkningen kan føres at gjenstandene ble funnet i L6 i høyde med
overflaten av L7 og L10, noe som har støtte i stratigrafiske forhold, og at de ikke- vannavsatte
massene med gjenstandsfunn følger hulvegens lengderetning.
15

Fig 10. Markering av fire grenseflater i
profilet.
16

Funn
Det ble funnet daterbar keramikk i hulvegen ved den arkeologiske undersøkelsen, se også
vedlegg 1. Keramikken er gjennomgått og klassifisert av Ian Reed, NIKU Trondheim og
Mathias Bäck, UV-Bergslagen, Örebro. Reed og Bäck har gjennomgått materialet hver for
seg og uten kjennskap til hverandre. Det er kun F 3 hvor vurderingene ikke sammenfaller med
hensyn til opphav og datering. Dateringene av F 3 spenner fra 1600-tallet til 18-1900-tall. Det
er og divergerende syn på opphavet, om det er hollandsk rødgods (Reed) eller
sydskandinavisk rødgods (Bäck). Når det gjelder de øvrige tre keramikkfunnene var
vurderingene fra Reed og Bäck overensstemmende. F 1, F 2 og F 4 blir klassifisert som 1800talls
keramikk som er funnet utenfor hulvegen. Skårene fra F 1 og F 4 har pasning og hører til
samme skål/fat.
L6 som inneholder F 2 og F 3 er et tykt lag, som inkorporerer L 7 og L 10, som linser.
Massene i L6 består av usortert materiale (se ovenfor). Keramikkskårene som er funnet i laget
(fig 11), har maksimal daterbar spennvidde, fra 1600-tall til begynnelsen av 1900 tallet.
Fig 11. Markering av høyden keramikkfunnene F 2 og F 3 ble funnet i L 6.
Følgende av disse observasjonene er at det er drevet en form for veghold, eller kanskje mer
treffende; vegvedlikehold, utbedring av hulvegen.
17

Konklusjon
Er det flere bruksfaser i hulvegen og kan en eller flere faser dateres?
Hulvegen som ble undersøkt på Roligheten 2034/10, Larvik kommune i Vestfold viser spor
av vedlikehold av veg. Det er påførte masser i vegen. Bedømt ut fra de daterbare gjenstandene
så har noe av vedlikeholdet skjedd i perioden 1650-1850. Det utelukker ikke at vegen har
vært i bruk tidligere, representert ved nedslitingsprosessene som slet seg ned til nivået hvor
gjenstandene så ble re-deponert. Dateringene av gjenstandene gir terminus post quem datering
for laget de ligger i og lagene over (de dokumenterbare akkumulasjonsprosessene). Bare 20
meter lenger sør i hulvegen ligger det en stor blokkstein som synes å sperre hulvegen. Steinen
kan oppfattes som en blokkering av hulvegen, en markering av at vegen er tatt ut av bruk. Det
vil være mulig å ri utenom steinen, men steinens tilstedeværelse er et hinder i vegen. Den
undersøkte hulvegen er ikke markert på militært vegkart fra 1807, men dette kartet er meget
sjablonmessig og inneholder lite detaljer. På grevskapskartet fra 1813 er det trolig at vegen er
inntegnet som en smal veg, antagelig en rideveg. Vedlikehold av smale veger, som nå
erkjennes som hulveger er en arkeologisk utfordring.
Hvilket kommunikasjonssystem inngår hulvegene i?
Hulvegene i området er mange, og det går ikke å tolke alle slik at de representerer det samme.
Det er regionale og lokale veger som infiltrerer hverandre i kompliserte nettverk. Den
undersøkte hulveg C, er trolig en lokal veg som går over åsen og leder ned mot
overfartssteder ved Lågens østbredd. På figur 3 er hulvegene i nærområdet tegnet inn, se også
kart vedlegg 2.
Undersøkelsen har gitt godt komparativt empirisk materiale fra en skadet hulveg.
18

Referanser
Bjørvik, T. 1993: Bommestad Veiminne fra hulveg til europavei.
Statens vegvesen Vestfold. Tønsberg.
Fornminneregisteret: http://www.dokpro.uio/~holmen/fornminner/niku.html
Gansum & Skarre in prep: Hulveger, forslag til begreper og terminologi. Braut 2.
Grieg, S. 1943: Vestfold Oldtidsminner. Universitetets Oldsaksamling. Oslo.
Hellem, E. 1993: Broer over Lågen. Thommassen, E. (red.): På gamle Vestfoldveger, 22-36.
Statens vegvesen Vestfold. Tønsberg.
Johnsen, Sjt. 1813. Grevskapskart over Larvik grevskap, kartblad 9D1.
Lædre, P. E. 1980: Oppmåling av Laurvig grevskap, 1805-1818. Vestfoldminne, 70-75.
Vestfold Historielag. Tønsberg.
Olsen, K.S. & Løwe, A. 1984: Sandefjord 1813 III, kvartærgeologisk kart M, 1:50 000.
Norges geologiske undersøkelse.
Petersen, Maj. 1807: Wey Cort. Det vestre Laurvigske Compagnies District.
Statens Kartverk 1993: Sandefjord, M711, Blad 1813 III, utgave 4NOR. 1:50 000.
ØK: Økonomisk kartverk
Muntlige referanser
Ian Reed, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Trondheim.
Mathias Bäck, Riksantikvarieämbetet, avdelning för arkeologiska undersökningar,
UV-Bergslagen, Örebro.
19

Roligheten 1034/10, Larvik kommune, Vestfold Vedlegg 1
Funnliste
F nr Lag nr Koordinat, niv Funnmateriale
F1 2 2,2 meter fra 0 punkt
ca 30 cm under
markoverflaten
F2 6 4,5 meter fra 0 punkt
ca 50-60 cm under
markoverflaten
F3 6 3,7 meter fra 0 punkt
ca 50 cm under
markoverflaten
F4 1 2 meter fra 0 punkt
10-20 cm under
markoverflaten
Rødgods med innvendig gul glasur, seks skår
Datering innenfor 1800-tallet
Hvitt gods med innvendig glasur.
Engelsk creamware 1800-1850 (Reed)
Flintgods, etter 1750 (Bäck)
Rødgods med transparent innvendig glasur.
1600-talls hollandsk rødgods (Reed)
18-1900-tall trolig sydskandinavisk rødgods, fat/skål
med glatt glasur taler for den sene datering samt
glatt glasur (Bäck)
F5 løsfunn i utkastet masse Sintret stein
Rødgods med innvendig gul glasur, to skår
Datering innenfor 1800-tallet.
Bitene har pasning med F1.
Keramikken er gjennomgått av Ian Reed, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU
Trondheim, sommer 1999.
Keramikken er gjennomgått av Mathias Bäck, Riksantikvarieämbetet, avdelning för
arkeologiska undersökningar, UV-Bergslagen, Örebro.18.09.1999.
Bildet viser F1 (til venstre) og F4 (til høyre), og i midten ligger bitene fra henholdsvis F1 og
F4 som passer sammen.
20

Roligheten 2034/10, Larvik kommune, Vestfold fylke Vedlegg 2
Oppmåling av gravfelt, ID 501.
Gravfelt og hulveger, se kart neste side for markering av de registrerte kulturminnene.
1. Gravhaug, 7,4 m i diam. 0,55 m høy, klart markert, urørt, avflatet topp.
2. Gravhaug, 6,5 m i diam. 0,35 m høy, uklart markert mot N, avflatet topp.
3. Gravhaug, 7,3 m i diam. 0,50 m høy, klart markert, plyndringsgrop.
4. Gravhaug, langoval 6,6 ø-v og 9,5 n-s. 0,80 m høy, klart markert, plyndringsgrop.
5. Steinansamling, antydning til kantkjede, usikker røys, ca. diam. 3,5.
6. Gravhaug, 10,6 m i diam. 1,2 m høy, klart markert, avflatet topp, mulige spor etter
gravninger.
7. Gravhaug, grasbevokst oppå, konstruksjonen er bygd av stein. 13,0 m i diam. 0,8 m høy,
klart markert, spor etter gravninger, vidt utsyn mot S og N.
8. Mulig rasert gravhaug, uklar form, mulig plyndringssjakt i v-kant.
9. grop etter kjeller, i kant av massetaket.
10. Gravhaug, 7,9 m i diam. 0,50 m høy, klart markert, plyndringsgrop.
11. Gravhaug, 10,9 m i diam. 1,60 m høy, klart markert, plyndringsgrop, fotgrøft.
12. Gravhaug, 7,1 m i diam. 1,2 m høy, klart markert, plyndringsgrop, skadd i S-kant.
13. Gravhaug, 16,7 m i diam. 1,80 m høy, klart markert, svært skadd i NV ca 1/3 bortgravd,
fotgrøft, bro over fotgrøft i S. Utgravningene av haugen har og ødelagt spor av sti/hulveg.
14. Mulig gravhaug, klar form og avgrensing mot V, estimert 6-7 m i diam. sterkt ødelagt.
15. To toppede jordformasjoner som inneholder mengder med trekull og askeholdig jord. De
ligger i kant av massetak og hulvegen som ligger mellom haug 2 og 3 har retning som
deler de to toppede jordformasjonene. Det er usikkert hva disse representerer, enten rest
av kullmile, rest av en eller to hauger?
16. Profilen i massetaket viser et avgrenset lag med trekull, sot og aske. Lengden på laget er
ca. 7 meter. Dette kan være rest av branngrav.
21

Utsnitt av Økonomisk Kartverk (kartblad CH 026-5-3).
22

Tegnforklaring Vedlegg 3
Kartsignatur for hulveger
Hulvegene har nå fått en kartsignatur. Signaturen angir hvilken veg terrenget og hulvegen
heller, i form av skrå streker ut fra en linje. Linjen markerer planum og senterlinje for
hulvegen. Skråstrekene tegnes fra senterlinjen og markerer skråningen mot slitasjekant. De
skrå strekene kan tegnes korte eller lange, og de angir hulvegens ytre bredde, samt vinkelen
på linjen angir dybde for hulvegen. Jo spissere vinkel fra linjen dess dypere er hulvegen.
Eksempler:
Hulveg, flat mark
Hulveg, hellingsretning ( → )
jevnt bred hulveg
Hulveg, hellingsretning ( ← )
hulvegen blir bredere
Hulveg, hellingsretning ( ← )
hulveg bred og dyp
Denne utformingen av kartsignaturen viser hvilken veg terreng og hulveg faller/stiger, og
hvor hulvegen passerer topper og flater.
23

Roligheten 2034/10 Vedlegg 4
Kvartærgeologisk tegnforklaring
24

Roligheten 2034/10 Vedlegg 5
Fotoliste, diabilder
Nr. Motiv Foto mot Dato
1 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/5-99
2 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/5-99
3 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/5-99
4 Hulveg C sett fra fylkesvegen VNV 19/5-99
5 Hulveg C sett fra fylkesvegen V 19/5-99
6 F 2 in-situ i Hulveg C ovenfra 19/5-99
7 F 2 in-situ i Hulveg C, markert av graveskje ovenfra 19/5-99
8 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/5-99
9 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/5-99
10 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/5-99
11 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/5-99
12 Profil fra 0 til 1,5 meter SV 19/5-99
13 Profil fra 1,5 til 2,5 meter SV 19/5-99
14 Profil fra 2,5 til 3,5 meter SV 19/5-99
15 Profil fra 3,5 til 5,0 meter SV 19/5-99
16 Profil fra 3,5 til 6,0 meter SSV 19/5-99
17 Profil fra 5,0 til 3,5 meter V 19/5-99
18 Profil fra 6,0 til 2,5 meter V 19/5-99
19 Profil fra 6,0 til 0 punkt NV 19/5-99
20 F 1 og F 4 Detalj 16/12-99
21 F 1 og F 4 Detalj 16/12-99
22 F 1 og F 4 Detalj 16/12-99
23 F 3 Detalj 16/12-99
24 F 3 Detalj 16/12-99
Fotoliste, svart hvit
Nr. Motiv Foto mot Dato
1 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/5-99
2 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/5-99
3 Hulveg C sett fra fylkesvegen, ”vegskulder”
synlig
V 19/5-99
4 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag V 19/5-99
5 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag detalj 19/5-99
6 Profil fra 6,0 til 4,5 meter Detalj V 19/5-99
7 Profil fra 4,4 til 3,8 meter Detalj V 19/5-99
8 Profil fra 0,8 til 1,4 meter Detalj V 19/5-99
25