Kjøpmannskjær - Kulturarv

9
Undersøkelsesområdene var stort sett ca 6 meter brede og av varierende lengde.
Bredden ble bestemt av hvor mye man trengte å åpne for å få lagt ned rørene.
Overvåkningen ble foretatt ved at en arkeolog var til stede når matjorden ble
fjernet under arbeidet med å legge nye vannrør. Stort sett ble arbeidet gjort i 6meters
etapper, der matjorden først ble fjernet, så gravde man seg 2-3 meter
ned i undergrunnen, gruset opp bunnen av grøften, la ned nye vannrør med mer
før grøften ble fylt igjen med de oppgravde massene. Arbeidsmetoden førte til at
overvåkningen bestod av mange kortere økter ute i felt. Kontorplass ble stilt til
disposisjon i brakkeriggen i nærheten slik at arkeologen kunne gjøre
kontorarbeid i periodene mellom overvåkningsøktene. De overvåkede områdene
kan ses på figur 5.
Figur 6. Bildene fra overvåkningen viser en rørleggingsetappe før (t.v.) og etter (t.h.) fjerning av matjord.
Det ble foretatt vanlig maskinell søkesjakting i flere områder av traseen.
Arkeologisk søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne
topplaget (i innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag
eller gjenstander i undergrunnen kommer til syne. Arkeologen renser
undergrunnen med krafse for å få bedre oversikt, og eventuelle funn blir
finrenset med graveskje og dokumentert i tegning og foto, samt eventuelt
kullprøve til C14-datering. De blir i tillegg innmålt digitalt med Altus CPOS GPS.
Under denne registreringen var forholdene noe annerledes enn vanlig, i og med
at den ble foretatt om vinteren. Snøen var blitt liggende over mesteparten av
området som skulle graves/undersøkes for å begrense telen i bakken så mye
som mulig, og i deler av området var det bare tele øverst i matjorda. I disse
områdene gikk det raskt og greit å fjerne matjorda med gravemaskin og
pusseskuffe.
I områdene der det hadde blitt fjernet snø for tett inntil undersøkelsesområdet,
hadde vi problemer med at matjorda var så frossen at den måtte brytes opp med
en ”klo” som ble montert på gravemaskinen. Dette ble i hovedsak gjort i
områdene som ble ansett for å ha lavt funnpotensiale, for å unngå skader på
eventuelle automatisk fredede kulturminner.