Slagene på Re - prosjektbeskrivelse - Kulturarv

kulturarv.aipublish.no

Slagene på Re - prosjektbeskrivelse - Kulturarv

Slagene Re

-prosjektbeskrivelse

1


Slagene Re-der folk er

Slagene Re gjennomføres med offentlige midler i perioden 2007-2010. Prosjektet

vil gjøre arkeologi og forskning mer folkelig og tilgjengelig for den oppvoksende

generasjonen og for vanlige mennesker. Formidlingen skal skje der folk er, det

lokale kjøpesenteret i Re kommune. Re middelalderdager er Norges eneste middelalderarrangement

vinterstid og i 2008 var det 4000 besøkende som ønsket å oppleve

mangfoldet i middelalderen. Prosjektet ønsker å gjenfinne rester etter Slagene Re i

1163 og 1177. Letingen etter slagstedene vil bli en spennende reise, og kunnskapen

som vinnes gjennom prosjektet kan få nasjonal og internasjonal betydning. For å øke

sjansene for finne slagstedene kan vi bruke moderne metoder som georadar, magnetometer

og avanserte metallsøkere. Til dette trenger vi bidrag fra eksterne aktører som

bidrar til å finne to av Norgeshistoriens viktigste slagsteder.

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Slagene Re i 1163 og 1177 finner vi omtalt i Snorres ”Heimskringla” og det historiske

verket ”Fagrskinna”. Begge sagene ble nedtegnet Island og forteller om viktige

hendelser i vår nasjonale historie. Fagrskinna ble antagelig nedtegnet tidlig 1220tallet

av en ukjent forfatter, og Heimskringla noe senere. Det er interessant at de politiske

ledernes rolle fremstilles ulikt i de to kildene, og flere forskere peker at Snorre

har lar sine politiske egeninteresser skinne igjennom i Heimskringla. Dette verket er

en historisk sammenfatning av Norges konger fra jernalderen og frem til Slaget Re

i 1177. Snorre Sturlasson tar parti og fremstiller Øystein Møyla som en veik og feminin

Slagene Re i en nasjonal sammenheng

1155-1161- Brødrekrigen. Inge Krokrygg,

Sigurd Munn og Øystein møtes i Bergen,

men blir ikke enige. Inge dreper Sigurd.

1157: Kong Øystein blir drept, Inge

blir konge. Inge Krokrygg faller i slaget i

Oslo i januar 1161

1161 Slaget ved tønSBerg. Slaget ved

Tønsberg 1161 ble et vendepunkt for Ingepartiet

i deres kamp mot Håkon Herdebrei

og hans støttepartnere i det norske

aristokratiet. I Slaget ved Tønsberg vant

Erling Skakke sin første seier for å bygge

opp et nytt kongedømme i Norge. Håkon

Herdebrei tapte skipene sine, men reddet

seg og sine rådgivere.

1162 Slaget ved Sekken, romSdalen

Håkon Herdebreis reiste landevegen til

Trøndelag for å få seg nye skip, mens Erling

Skakke reiste tilbake til Bergen. Håkon

Herdebrei seilte sørover og sendte Sigurd

jarl og Ånund Simonson innover Romsdalen

for å samle folk og skip for å møte

deres fiender i Bergen. Men Erling Skakke

kom overraskende Håkon Herdebrei

ved Veøy. Slaget ved Sekken gjorde slutt

stridighetene langs vestlige Norge.

1163 Slaget re

I februar 1163 var Erling Skakke i Tønsberg

og mobiliserte bymenn i Tønsberg. Sigurd

Jarl hadde sin Opplands hær gården

Re i Ramnes. Erling Skakke kommanderte

fylkingen om fra bruen og over elva. Et-

hærfører, mens Magnus Erlingsson og Erling Skakke fremstilles som kloke og heroiske

hærførere med betydelig internasjonal erfaring. I Fagrskinna, som betyr vakkert

bokomslag, fremstilles Øystein Møyla og Magnus Erlingsson en mer objektiv måte.

I 1177 seirer Kong Magnus Erlingsson over Øystein Møyla, noe som satte et endelig

punktum for de lokale kongsemners forsøk å tilrive seg kongemakten i Norge.

Borgerkrigen mellom Birkebeinerne og Baglerne avsluttes i 1184 da Magnus Erlingsson

dør i Slaget ved Fimreite. Kong Sverre blir Norges konge.

Det er av ukjente grunner få forskere i Norge som har belyst og diskutert de to

slagene Re. Slagene beskrives i flere utgaver av Norgeshistorien, men da en

lite inngående måte. Historikeren Per Thoresen har skrevet en mindre artikkel (”Jord

1977”) hvor han diskuterer Slagene Re i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Han presenterer ulike kilder og metoder for å finne igjen slagstedene. Her skisseres

ulike tolkninger av stedsnavn, gårdsstruktur og landskapsanalyse. Thoresen referer til

S Bugge og mener at det første slaget kan ha skjedd Linnestad eller ved gården

Re. Siden 1977 er det ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser for å etterprøve

Thoresens teorier, eller å finne slagstedene i Re.

Det er lite som er gjort lokalt for å løfte fram slagene Re lokalt og vise deres

betydning for den videre utviklingen i landet. Årsaken til dette er antagelig mangel

kunnskap og forskning rundt Slagene Re. Unntaket er markeringen i 1977 da

verket ”Jord” av Kåre Holt med Jack Fjeldstad og Astrid Folstad i hovedrollene ble

framført Tufteplassen i Ramnes. Videre har Stokke-kunstneren Hans Gerhard Sørensen

bidratt med flere grafiske skildringer. Ramnes kirke og slagstedene var Ramnes

kommunes 1000-års sted, og det er satt opp informasjonsskilt ved Ramnes kirke.

ter det korte slaget fant Erling Skakke

den døende Sigurd Jarl i ferd med å bli

plyndret for sine klær og eiendeler. Sigurd

Jarls menn ble forfulgt og drept, den

siste i 1164. Magnus Erlingson blir Norges

ubestridte konge

1177 Slaget re.

Fant sted i januar 1177, er et vannskille

i Norgeshistorien. Birkebeinerne ble slått

ned av de kongelige styrkene til Magnus

Erlingson. Tronpretendenten Øystein Møyla,

som hadde utfordret kongedømmet i

Norge, ble drept. I seierens stund skulle

en mann med stort talent stige fram.

Sverre Sigurdson ble den nye føreren for

birkebeinerne, og den neste utfordreren

til tronen.

1179 Slaget kalvSkinnet

Magnus Erlingson og Egil Skakke tapte

slaget Kalvskinnet utenfor Trondheim

etter å ha blitt lurt til å gi sin hær fri til

gjestebud, Erling Skakke ble drept ved Niidarosdomen

og Magnus Erlingson måtte

flykte. Kong Sverre tok sin første viktige

seier om den norske tronen.

1184 Slaget ved Fimreite

Slaget ved Fimreite ved Sogndalsfjorden

1184 var det endelige slaget mellom kong

Sverre og Magnus Erlingson om kongsmakten

i Norge. Magnus Erlingson falt

under slaget. Konsekvensene av slaget

var at nesten hele det gamle aristokratiet

ble utslettet og Sverre satte inn sine egne

menn i maktposisjonene. Sverre sikret sin

stilling som konge i Norge

2 3


I 2002 ble kommunene Våle og Ramnes slått sammen. Ved Kronsprinsregentens resolusjon

i Statsråd fastsettes Re som navnet den nye kommunen. Re-navnet får en

utvidet betydning i folks bevissthet utover å være et slagsted. Det brukes etter hvert

i den daglige tale og omtales jevnlig i media.

Med et slikt bakteppe er det naturlig at Snorres beretning om de gamle slagene

igjen trekkes fram fra underbevisstheten. Hvorfor utspant dramaet seg, i to akter, i

det samme området akkurat Re? Hvor finner vi slagstedene? Kan internasjonal,

moderne slagstedsarkeologi og IT-baserte leteinstrumenter som satellitter og georadar

hjelpe oss til å skrive nye kapitler der Snorre sluttet?

Re kommune og Vestfold fylkeskommune mener tiden er inne for å løfte den spennende

historien frem fra glemselen. ”Slagene Re” har potensial utover det lokale,

og det er allerede nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet.

Organisering av prosjektet

Prosjektet ”Slagene Re” ble etablert i februar 2007. Styringsgruppe består av

Thorvald Hillestad (ordfører i Re og leder av styringsgruppen), Unni Bu (kommunalsjef

i Re), Terje Gansum (Leder av virksomhet for kulturarv, Vestfold fylkeskommune), Ida

Charlotte Johre (leder for kulturtjenesten i Re) og prosjektleder Lena Fahre. Prosjektet

skal gå over tre år og er en utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold

fylkeskommune. Det er opprettet 3 prosjektgrupper som definerer prosjektet tematisk:

Arkeologigruppen, Barn og unge i Re og Kultur og næringsliv.

Organisasjonskart

PROSJEKTLEDER

Lena Fahre

BARN OG UNGE

n Gro Vaage, Ramnes

private barnehage

n Synnøve Finnerud,

Kirkevoll skole

n Ole Hagen,

Revetal ungdomskole

n Kåre Simonsen, Re vdg skole

n Rigmor Henriksen,

kulturskolen i Re

STYRINGSGRUPPE

n Thorvald Hillestad, leder

n Terje Gansum

n Unni Bu

n Ida Johre

n Lena Fahre

ARKEOLOGI

OG FORSKNING

n Frode Iversen, Kulturhistorisk

museum, Universitetet i Oslo

n Erik Opsahl,

Høgskolen i Vestfold

n Jan Brendalsmo, NIKU

n Anitra Fossum, Vestfold

fylkeskommune

n Frans Arne Stylegar,

Vest-Ader fylkeskommune

KULTUR OG NÆRING

n Martin Gran, leder av Retorget

n Terje Kaldager, Vestfold

fylkeskommune

n Susanne Kihle, Re kommune

n Erlend Tveite, skuespiller

RESSURSGRUPPER RESSURSGRUPPER RESSURSGRUPPER

4 5


Hovedmålet med prosjektet

Hovedmålet for prosjektet er å gjøre ”Slagene Re” til en identitetsbærer

og verdiskapende ressurs for innbyggerne i Re kommune og i

regionen for øvrig.

Prosjektets mål er at det skal bidra til økt forståelse av vår felles fortid. Vi ønsker å

skape nye, utradisjonelle arenaer for kulturell aktivitet og mangfold. Vi ønsker å formidle

arkeologi og forskning en folkelig, forståelig og interessant måte. Derfor blir

kunnskapsproduksjon og formidlingsstrategi viktig. Valg av arenaer er også sentralt,

og vi vil legge aktivitetene til ”der folk er”.

Satsingsområdene til prosjektet er

• Vi vil finne slagstedene fra 1163 og 1177!

• Lage Norges første faste arkeologiske utstilling et kjøpesenter

• Utvikle Re Middelalderdager til en årlig begivenhet

• Gjøre Re til et attraktivt kultursentrum både regionalt og nasjonalt

FOTO: STIAN ORMESTAD

SLAGENE PÅ RE I ET NASJONALT

OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV

Re i middelalderen

– arkeologi og slagstedproblematikk

En viktig del av prosjektet er å forsøke å finne igjen slagstedene som beskrives i

sagaene. Vi tror det er mulig å finne slagstedene fordi Snorre Sturlasson besøker

Vestfold i 1218, og han beskriver områdene svært detaljert. Samtidig vet vi at sagaene

kan være en ulitelig kilde hvis de brukes alene. Et viktig satsningsområde er derfor

å gjennomføre arkeologiske undersøkelser som bidrar til kunnskap om Re i middelalderen.

Hvilke metoder bør velges? Det er et offentlig ansvar å utvikle metoder for

norsk arkeologi. Det regionale ansvaret ivaretas i dag av Vestfold fylkrskommune.

Fylkeskommunen har nylig opprettet en egen virksomhet for kulturarv, og virksomheten

har bred kompetanse innen arkeologi, metodeutvikling og formidling. Virksomhet

for kulturarv har høye ambisjoner om et kulturminnevern som er forståelig og

forutsigbart for kommuner, tiltakshavere, lag og foreninger og grunneiere. Målsetningen

er å utvikle interessante prosjekter i samarbeid med både offentlige og private

aktører. Slagene Re er et prosjekt som kan bidra til å nå målsetningene om at

kulturminner er en samfunnsressurs, og ikke et samfunnsproblem.

Vestfold er valgt ut som Riksantikvarens prøvefylke for bruk av geofysiske metoder

i Norge, og fylkeskommunen er i ferd med å utvikle god kompetanse dette feltet.

Prosjektet har definert to undersøkelsesområder, et gravfelt ved Odberg i Larvik kommune

og Borreparken i Horten kommune. Formålet er å utvikle metoder som sikt

kan vise kulturminner uten at det graves eller foretas fysiske inngrep i kulturlandskapet.

Dette vil sikt være positivt både for grunneiere og tiltakshavere. Metodene

har gitt svært gode resultater. Det ble vist flere

graver og to aristokratiske hallbygninger

fra yngre jernalder Borre

høsten 2007. Funnene har resultert

i store mediaoppslag både nasjonalt

og regionalt. Vestfold fylkeskommune

arbeider videre med denne

interessante og viktige metodeutviklingen

også i 2008 og 2009.

6 7


Geofysikk

georadar: Måler massens

evne som lydbærer, et slags

ekkolodd. Kan måle strukturer

opptil 8 meter i dybden,

og kan ved hjelp av dataprogrammer

skille ut ulike

arkeologiske strukturer

magnetometer: Måler

jordstråling og kan ut fra

digitaliserte bilder skille ut

områder som har en annen

stråling enn sand og grus. For

eksempel graver, ildsteder og

jernvinner.

Ingen av metodene kan

brukes som datering

kulturminner. Anomaliene må

tolkes av arkeologer.

Resultat av Georadar.

POSTHOLES

HALL BUILDINGS

GEORADAR SURVEY AREA

0 5 10 20 30 40

50

METERS

N

Vestfold er også utvalgt som Riksantikvarens prøvefylke for satellittprosjektet i

Norge. Norsk regnesentral, Norsk Romsenter og Vestfold fylkeskommune samarbeider

med Riksantikvaren for å etablere kunnskap om registrering av kulturminner ved hjelp

av Satellitt-teknologi. Denne teknologien gir svært god oversikt over kulturminner i

dyrket mark uten at det gjøres fysiske inngrep.

Styringsgruppen i slagene Re ønsker å bruke metoder som georadar, magnetometer,

satellitt-teknologi, avansert metallsøk og røntgenanalyser for å finne rester etter

slagstedene. I tillegg vil prosjektet kartlegge kulturminner som øker kunnskapen om

Re i middelalderen. Slike undersøkelser er kostbare, og er ikke mulig å gjennomføre

innenfor nåværende budsjettrammer. Styringsgruppen mener derfor at prosjektet må

ta i bruk den kompetansen som finnes dette området i Vestfold. Re-prosjektet

foreslås å inngå i geofysikkprosjektet fra 2008 dersom det er mulig å eksternfinansiere

dette.

Arkeologisk materiale varer ikke evig. En rapport fra Riksantikvarieämbetet i Sverige

viser at miljøforurensing og sur nedbør ødelegger gjenstander som ligger i jorda,

dette gjelder særlig skjeletter og gjenstander av metall. Områder med jordsmonn som

i Re er spesielt utsatt. Det er derfor ønskelig at letingen etter slagstedene i Re begynnes

så fort som mulig. Om noen år kan det være for sent å finne igjen restene etter

denne viktige rikspolitiske hendelsen.

Foto: Riksantikvarieämbetet i Sverige

For å kunne starte søk etter slagsteder er det helt avgjørende å gjøre et godt metodisk

forarbeid. Det er derfor opprettet en arkeologigruppe som skal diskutere valg av

metoder som er egnet for å finne slagstedene. Vi vil analysere landskap, gårdsstruktur,

middelalderkirkene, tidligere innkomne funn og skriftlige kilder. Gruppen består av

arkeologer og historikere fra hele landet.

8 9


Arkeologigruppen består av:

Frode Iversen er leder av Arkeologisk seksjon ved Universitetet i Oslo som er ansvarlig

for alle innkomne arkeologiske funn Østlandet. Iversen leder også forskningen av

Viken-prosjektet som fokuserer samfunnsendringene i jernalder og tidlig middelalder

i områdene rundt Oslofjorden. ”Slagene Re” er tenkt som en avslutning rent

tidsmessig i dette prosjektet. Iversen har doktorgrad i nordisk arkeologi og arbeider

for tiden med prosjektet ”Rike og provins. En komparativ analyse av kongsgårder

og gods i tidlig nordeuropeisk middelalder (ca. 500-1100). Prosjektet er finansiert av

Norges Forskningsråd.

Jan Brendalsmo er arkeolog og forsker ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning)

i Oslo. Han har tidligere arbeidet i over 20 år hos Riksantikvaren og vært

ansvarlig for en lang rekke undersøkelser i middelalderbyer og -kirker. Han har doktorgrad

i nordisk arkeologi med tema kirkebygging i middelalderen. I de senere år har

han arbeidet med problemstillinger knyttet til muntlig tradisjon som kilde, og han har

deltatt i flere prosjekter knyttet opp mot kystkultur.

Erik Opsahl er førsteamanuensis Høgskolen i Vestfold (HiVE). Han har doktorgrad

i historie og har studert utviklingen av det politiske og militære systemets utvikling

i Norge og Norden i middelalderen, samt migrasjon og innvandring i perioden ca.

900-1537. Han deltar i det nordiske samarbeidsprosjektet ”Nordic Centre for Medieval

Studies. Opsahl har kunnskap om politisk-institusjonelle og militære forhold, menneskers

identiteter samt forflytning, både i Norge, Norden og det øvrige Europa i middelalderen.

Opsahl bidrar med historisk kildemateriale i Re-prosjektet, spesielt kilder

som belyser politiske og militære forhold i borgerkrigstidas Norge, samt forholdet

mellom by (Tønsberg) og land.

Frans Arne Stylegar er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune.

Han leder et prosjekt som tar i bruk satellitt-teknologi til å vise kulturminner.

Ved hjelp av satellitt ble det blant annet gjort funn av en middelaldersk kirke og

kirkegård. Stylegar har også deltatt i en rekke utgravninger av middelalderske

kirkegårder. Han er også forfatter og skriver en bok om kulturminner i Re kommune.

10

Anitra Fossum arkeolog og rådgiver ved Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun har

hovedfag i arkeologi med kompetanse ressursutnyttelse og tidlig statsdannelse

i Øst-Norge i vikingtid og middelalder. Fossum kjenner landskap og kulturminner i

Vestfold inngående etter mange års arbeid i fylket. Siden 2006 har hun ledet Geofysikkprosjektet

i samarbeid med Lena Fahre. I prosjektet utvikles bruk av geofysiske

undersøkelsesmetoder for å finne ukjente kulturminner. Hun bidrar også med kompetanse

i digitalt kartarbeid. Med bakgrunn innen fjernsynsproduksjon styrker også

Fossum prosjektets utadrettede side.

Terje Gansum er leder i Virksomhet for kulturarv, Vestfold fylkeskommune. Virksomheten

består av 15 personer med kompetanse innen arkeologi, historie, arkitektur og

etnologi. Gansum har også doktorgrad i arkeologi fra Göteborgs Universitet og har

forsket haugkonstruksjoner og gravfelt i yngre jernalder. Han har også ledet flere

arkeologiske undersøkelser av middelalderske kulturlag i Tønsberg.

Lena Fahre er prosjektleder i prosjektet Slagene Re. Fahre har hovedfag i nordisk

arkeologi og har studert sosialisering av barn i middelalderen bakgrunn av lekematerialet.

Hun er ansatt som arkeolog og informasjonsleder Midgard historisk senter

med hovedansvar for strategiarbeidet i forhold til formidling, media og utstillingsprosjekter.

Hun er også en av to prosjektledere i Geofysikkprosjektet i Vestfold. Fahre er

ansatt i 40 % stilling i 3 år i prosjektet Slagene Re.

Arkeologigruppen vil ved prosjektets slutt utgi en publikasjon. I løpet av prosjektperioden

vil Frans Arne Stylegar utgi en bok om kulturminnene i Re.

For å finne slagstedene må det også etableres et internasjonalt nettverk med arkeologer

som er spesialister innefor Slagfeltsarkeologi. Re-prosjektet har i dag dialog

med forskere ved Riksantikvarieämbetet i Sverige og Battlefield and Conflict Archaeology

i Glasgow som innehar kompetanse Slagfeltsarkeologi i Europa. De ønsker å

bidra med sin kunnskap og står klare til å gjennomføre systematiske undersøkelser.

Det er allikevel nødvendig å utvikle kompetanse og metoder for Norsk slagfeltsarkeologi

som er tilpasset vår topografi og vårt historiske kildemateriale. Dette ligger

utenfor budsjettrammene, og vi ønsker derfor å samarbeide med eksterne aktører

som kan bidra økonomisk. Arkeologiske funn kan aldri forhåndsbestilles, men det er

sannsynlig at vi kan gjøre noen interessante funn i området. Dersom vi finner slagstedene

vil det være sensasjonelt og gi eksterne bidragsytere betydelig medieoppmerksomhet.

11


SLAGENE PÅ RE I ET LOKALT

OG REGIONALT PERSPEKTIV


I prosjektet ønsker vi at barn og unge skal ha en

aktiv rolle, og at den spennende historien blir en

ressurs for Re kommunens innbyggere og regionen

for øvrig. I februar 2008 ble derfor ”Re middelalderdager”

arrangert for første gang. Dette ble det

største enkeltarrangement kultursiden i Re kommunes

historie. Det var prosjektgruppene barn og

unge i Re og Kultur og næring som sammen med Midgard

historisk senter stod for planlegging og gjennomføring av arrangementet. I tillegg

bidro lag og foreninger, ansatte i kommunen, Re videregående skole og innleide

profesjonelle formidlere. Det var til sammen en stab ca 150 personer som bidro

en eller annen måte. I løpet av 4 dager fikk over 4000 fornøyde besøkende oppleve

slagene Re og middelalderens mangfold.

Det høye besøkstallet viste at det var vellykket å arrangere kulturarrangementer

også i februar. Årsakene til valg av tidspunkt var flere. Begge slagene skal ha skjedd

vinterstid, Slaget i 1163 skal ha skjedd rundt 19. februar og slaget i 1177 i januar.

Markeringen av hendelsen var lagt til riktig tid året. Kulturtilbudet i kommunen og

i Vestfold er svært godt sommerstid, men vintertilbud mangler helt. Vi tror derfor

FOTO: TRINE DAVIDSEN


FOTO: STIAN ORMESTAD

at det er positivt med uteaktiviteter og et kulturelt

mangfold også vinterstid. En annen grunn er at

det lokale næringslivet ønsker å legge arrangementet

til starten vinterferien, da mange gjør sine

innkjøp Revetal. Re middelalderdager bidro til at

Re fikk mye oppmerksomhet, noe som ga positive

ringvirkninger både for kultur og næringsliv i kommunen.

I løpet av de to skoledagene 14 og 15. februar

2008 deltok alle skoleklasser i Re kommune og de

eldste i barnehagen et pedagogisk opplegg

markedsplassen ved Revetal. Det var til sammen 1100

elever ulike vinteraktiviteter som pil og bue, øksekast,

prins- og prinsesse verksted, katapult, spyd, smed, fortellertelt,

fylking/stridsteknikk, runeverksted, trommeverksted,

mat og mjød og ringdans.

Lørdag 16. februar arrangerte vi et rollespill om Slaget

Re i 1163. De to rivaliserende gruppene møtte opp

to ulike steder, Ramnes kirke og Stange gjestegård

nær der slaget kan ha stått. To profesjonelle skuespillere

spilte Erling Skakke og Sigurd jarl. De ledet en fylking

hver sin side av Ramneselva, og profesjonelle

kamputøvere var hentet inn fra London. Sammen med

9 klassene Revetal ungdomsskole rekonstruerte de

slagscenene fra 1163 der Erling Skakke til slutt seiret.

12 13

FOTO: STIAN ORMESTAD


Kulturskolen i Re hadde et filmprosjekt og filmet arrangementet. Det var til sammen

600 deltakere dette arrangementet.

Lørdag ettermiddag var markedsplassen åpen for publikum. Ordfører og leder i

styringsgruppen, Thorvald Hillestad, åpnet arrangementet som var velsignet med

skyfri himmel og frost i bakken. Publikum kunne forsøke alle de 12 ulike aktiviteter

som elevene hadde fått tilbud om. Alle stasjoner var bemannet med profesjonelle

formidlere. I tillegg samarbeidet Re-prosjektet med Ramnes bygdekvinnelag som

hadde et mat- og mjød opplegg med salg av middelaldermat. Styringsgruppen valgte

å legge arrangementet til en arena hvor folk er, og oppslutningen var stor. Re-torget

og Restauranten AS hadde et eget middelalderopplegg og en informasjonskampanje i

forkant. Det er vanskelig å anslå nøyaktig besøkstall, men det antas at det var minst

2000 besøkende markedsplassen.

Lørdag kveld ble det arrangert middelalderfest med middelaldermeny og konsert

Restauranten AS. Re middelalderdager ble avsluttet med Middelalderkonsert i Våle

kirke og kirkekaffe søndag ettermiddag.

Evalueringen viser at arrangementet var svært vellykket. Styringsgruppen ønsker

derfor at Re middelalderdager blir en årlig tradisjon. Markedsplassen Revetal har

potensial til å bli mer autentisk, og det er ønskelig med et område som kan utvikles

til park med middelalderpreg. Re kommune planlegger et mindre tiltak, men dersom

dette området skal utvikles til et regionalt senter vil det være nødvendig med

eksterne midler. Prosjektet vil sette Re og Vestfold kartet, og arrangementet blir

den eneste store middelalderfestivalen vinterstid i Norge. Vi ønsker å videreutvikle

konseptet ved å etablere et nettverk med andre gode aktører i Norge, blant annet

Tønsberg middelalderfestival, Middelalderdalen Numedal og Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Dette ligger i dag utenfor budsjettrammene til prosjektet.

Utstilling - Slagene Re

Re kommune har mange interessante funn som

er levert inn til museer, som er i privat eie og

som er beskrevet i ulike bøker. På Kulturhistorisk

museum i Oslo er det blant annet levert inn funn

fra Linnestad, Ramnes prestegård og Solberg. På

gården Solberg er funnet en dåpsko, som er en

metallbeskyttelse til sverdsliret. Den kan være fra

middelalderen, men gjenstanden har ikke vært

undersøkt i nyere tid. Funnene kan gi oss en

indikasjon sosiale forhold i middelalderen, og

hvor det er naturlig å lete etter slagstedene. Det

er svært få som vet at disse funnene eksisterer,

og at Re har spennende kulturminner i museenes magasiner.

Kulturhistorisk museum har derfor tatt initiativet til et fellesprosjekt mellom Vestfold

fylkesmuseum, Larvik museum, Midgard historisk senter og Re kommune. I løpet av

en to års periode skal det lages en utstilling med en rekke funn fra kommunen og

informasjon om Slagene Re.

Valg av målgruppe er viktig når utstillinger skal lages. Prosjektet skal være identitetsbyggende

for hele kommunen og regionen for øvrig. Utstillingen skal derfor

engasjere innbyggere fra hele Re og omkringliggende kommuner. Styringsgruppen ser

det derfor som naturlig å legge utstillingen til kommunesenteret Revetal. Per i dag

14 15


har ikke Re kommune noe egnet sted for verken temporære eller faste utstillinger. Et

alternativ kan være å bruke biblioteket Brår. Det er flere utfordringer med et slikt

lokale, blant annet sikkerhet, klima, lite areal og ikke minst publikumsfasiliteter.

Valg av arena til Re middelalderdager var bevisst lagt til Revetal sentrum ”der folk

er”. Erfaringen med Re middelalderdager ga oss fortsatt tro at dette er et viktig

suksesskriterium for å nå nye publikumsgrupper. Styringsgruppen ønsker derfor å

etablere et samarbeid med Meny Arve Gran AS om å lage en utstillingsdel kjøpesenteret

Retorget. Kjøpesenteret blir ombygd og utvidet i 2008 og det er muligheter

for å avsette et areal til en utstilling med et langsiktig tidsperspektiv. Nye lokaler kan

tilpasses krav fra Kulturhistorisk museum når det gjelder sikkerhet, klima og belysning.

I tillegg gir nye, moderne lokaler mulighet for å bygge utradisjonelt og en

måte som appellerer til barn og ungdom. En spennende utstilling vil bidra til at Revetal

og Re blir et attraktivt kultursentrum, og prosjektet vil gi positive ringvirkninger

for både kultur og næringsliv i regionen.

Slagene Re-utstillingen vil antagelig bli den første faste arkeologiske utstillingen

et kjøpesenter i Norge. Dersom utstillingen blir en realitet forventes det betydelig

oppmerksomhet både i museumsbransjen og i mediene.

FOTO: PER HAUG

Valg av aktører

Prosjektet ”Slagene Re” blir gjennomført med offentlige midler. Innenfor budsjettrammene

kan vi formidle kunnskap om Re i middelalderen ved å holde foredrag samt

å bygge en tradisjonell utstilling om Slagene Re for eksempel kommunens bibliotek.

Vi kan også gjennomføre en enkel undersøkelse med metallsøker.

Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre større arkeologiske utgravningsprosjekter,

videreutvikle et middelaldersk markedsområde, gjennomføre Re middelalderdager

eller å bygge utstillingen en moderne og utradisjonell formidlingsarena. Vi ønsker

derfor å etablere et samarbeid med private aktører og representanter fra næringslivet

som kan bidra til at Slagene Re får utnyttet sitt potensial.

Gevinsten for eksterne aktører vil være mange. Prosjektet vil bidra til en kulturell

vekst for lokalsamfunnet, og eksterne midler vil bidra til en spennende leting etter

viktige og sagnomsuste kulturminner og gjenstander. Både metodeutviklingen og

eventuelle funn vil komme hele regionen og nasjonen til gode.

Re middelalderdager hadde 4000 besøkende, og med tanke at Re kommunes

innbyggertall er ca 8000 er det meget godt oppmøte. De eksterne samarbeidspartnere

vil få mulighet til å profilere sine logoer og sin virksomhet informasjonsmateriell

og annonser, markedsplassen, i utstillingen og ved foredragsvirksomhet. Prosjektet

har allerede fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og prosjektet vil etter

planen bli presentert i Stavanger, Belgia, Malta og ved en rekke foredrag i Re og i

Vestfold. Prosjektleder og prosjektgruppen vil også kunne bidra med populærvitenskaplige

foredrag eller omvisninger for næringslivets gjester, ved møter eller fellessamlinger.

Prosjektet har allerede generert en rekke mediaoppslag i lokale medier, og vi har

også fått innslag riksdekkende TV. Ved fremtidige pressedekninger vil det være

opp til den enkelte bedrift eller stiftelse hvorvidt man ønsker å delta intervjuer

eller hvordan profileringen i media skal skje.

Styringsgruppen ønsker å invitere stiftelser, det lokale næringslivet og større aktører

med interesse for Re inn i prosjektet. Invitasjon til samarbeid vil bli sendt til følgende

Gjelsten Holding AS

NOAH AS

Nortura BA

Kongsberg Maritime, Simrad

Skagerak Energi AS

Meny Arve Gran AS

Linnestad eiendomsutvikling AS

Anders Jahres humanitære stiftelse

Stiftelsen Sat Sapienti

I februar 2008 ble det også sendt inn en søknad til Sparebankstiftelsen DnB NOR om

1 million kroner til prosjektet.

16 17


Finansieringsplan og budsjett

Styringsgruppen har utarbeidet et budsjett med en totalramme 4 380 000. Dette

anses som et minstekrav for å gjennomføre tiltaksplanen som nevnt ovenfor. Behovet

for ekstern finansiering er 1 000 000 pr år i 3 år.

Tiltaksplan

År Tiltak Målsetning Aktører Sluttført

2008 Utarbeide prosjektbeskrivelse

Definere prosjektet og skaffe

eksternfinansiering

Styringsgruppen

Våren

2008

2008

Oppstart av utstillingsarbeide

om Slagene Re

Identitetsbygging lokalt og regionalt

nivå.

Retorget, Styringsgruppen

og prosjektgruppe

2009

2008 Arkeologisk forundersøkelse Forarbeid og metodeutvikling Arkeologigruppen

Høsten

2008

2009 Re middelalderdager

Identitetsbygging lokalt og regionalt

nivå.

Re kommune og Midgard 2009

2009 Åpning av utstilling

Formidle kunnskap om Re i

middelalderen og Slagene Re

Retorget, Styringsgruppen

og prosjektgruppe

2020

2009 Gjennomføring av slagsøk Finne slagstedene Arkeologigruppen 2009-2010

2010 Re middelalderdager

Identitetsbygging lokalt og regionalt

nivå.

Re kommune og Midgard 2010

2010 Publikasjon Formidle ny kunnskap om slagene Re Arkeologigruppen 2010

2010 Evaluering av prosjektet

Vurdere en eventuell videre

fremdriftsplan

Styringsgruppen 2010

Slagene Re er et prosjekt med betydelig potensial både nasjonalt og internasjonalt.

Dersom politiske vedtak i Re kommune, Vestfold fylkeskommune og bidrag fra

samarbeidspartnere fører til høyere totalbudsjett enn minstekravet, vil Styringsgruppen

vurdere hvordan midlene best kan komme prosjektet til gode.

Lena Fahre

Prosjektleder, Slagene Re

18 19

More magazines by this user
Similar magazines