Naturarven som verdiskaper – Et ... - Innovasjon Norge

Naturarven som verdiskaper – Et verdiskapingsprogram
for naturarven
1 Innledning
1.1 Hva er ”Naturarven som verdiskaper”?
”Naturarven som verdiskaper” er et verdiskapingsprogram fra Miljøverndepartementet med
formål å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter.
Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt økonomisk til programmet. Programmet skal
legge til rette for at slike områder blir en viktig ressurs for sosial, kulturell, miljømessig og
økonomisk utvikling og gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping basert på naturarven,
samtidig som områdene forvaltes slik at naturens mangfold blir tatt vare på.
Programmet skal tilby finansiell støtte til tiltak det er vanskelig å få midler til andre steder.
Støtten skal gå til tilrettelegging og samarbeidsprosjekter som mange næringsutøvere kan ha
nytte av. Å sikre og styrke natur- og opplevelsesverdiene i områdene er sentralt. Det vil kunne
bidra til å legge til rette for turisme og reiseliv. Skjøtsel og tiltak for å ta vare på spesielle
naturkvaliteter og tilrettelegging slik at folk kan oppleve områdene kan også bidra til dette.
Programmet skal bidra til samordning av virkemidler over sektorgrenser og stimulere til
samarbeid mellom viktige aktører. Formidling av kunnskap og erfaringer vil også være viktig.
Programmet skal omfatte områder vernet etter naturvernloven med randområder og andre
naturområder med særlige kvaliteter, f.eks. verdensarvområder, regionale natur- og kulturparker
og områder som er under vurdering for vern.
Programmet skal konsentrere støtten til opp til ti hovedprosjekter. Disse vil i hovedsak være
knyttet til geografiske områder, men kan også være tematiske der områder med samme typer
problemstillinger samarbeider. I hovedprosjektene skal det arbeides med mange delprosjekter og
tiltak, og hovedprosjektene vil bli en form for paraply over disse.
Det foreslås et budsjett på ca 10 mill første år. Midlene kommer over budsjettet til MD og KRD.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal velge ut hovedprosjektene. Programmet legger opp til
en søknadsprosess i to steg der søkere først sender inn en kort skisse som skal godkjennes og
deretter en full søknad. I utvelgelsen vil DN rådføre seg med Innovasjon Norge, Fylkesmannen
og Fylkeskommunen, samt ha kontakt med de viktigste organisasjonene. DN vil få ansvaret for
gjennomføring av programmet, oppfølging av de enkelte hovedprosjektene, etablering av
nettverk og samarbeid mellom viktige institusjoner, og rapportering og evalueringer.
”Naturarven som verdiskaper” er et nasjonalt program som skal løpe i 5 år (2009 – 2013).
Programmet skal ha en følgeevaluering, og erfaringene derfra kan gi grunnlag for revisjon og
utvikling av programplanen underveis i programperioden.
Programplanen er utarbeidet av Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning.
Andre berørte departementer (KRD, NHD og LMD), Innovasjon Norge, nærings- og
miljøorganisasjoner, Forskningsrådet og Riksantikvaren har bidratt med viktige innspill.
1

1.2 Hvorfor ”Naturarven som verdiskaper”?
Møte utfordringer
I Norge er naturarven viktig for identitet, tilhørighet, livskvalitet og levevilkår, og den gir
muligheter for friluftsliv, rekreasjon og opplevelser. Naturopplevelser er viktige både for norske
og utenlandske turister, og en forutsetning for reiselivsnæringen mange steder. Det er en
målsetning å legge til rette for naturopplevelser i verneområder og andre viktig naturområder
samtidig som det tas hensyn til sårbare dyr og planter og verneverdiene ikke forringes. Et
vellykket resultat forutsetter utstrakt samarbeid mellom alle involverte parter. Programmet skal
støtte tiltak og samarbeid mellom kommuner, forvaltningsmyndigheter, næringsutøvere,
rettighetshavere/grunneiere og frivillige organisasjoner.
Et rikt dyre- og planteliv er viktig for naturopplevelser, det samme kan god tilrettelegging være.
Naturområder som forvaltes slik at dyr og planter får bedre levekår og verneverdiene øker, kan
øke verdien av opplevelser for både tilreisende og lokalbefolkning. Programmet skal støtte tiltak
som fremmer dyre- og planteliv og dermed indirekte bidrar til økonomisk verdiskaping basert på
opplevelser. Tidligere har midler til slike tiltak blitt fordelt uten at potensialet for økonomisk
verdiskaping har vært tillagt vekt.
Å skape gode naturopplevelser som del av en næringsvirksomhet på naturens premisser kan kreve
nytenking. Programmet skal bidra til å spre kunnskap og eksempler på hvordan formidling av
naturkunnskap kan gir naturopplevelsen en ny dimensjon. Turister som tar seg fram på egen hånd
vil kunne ha glede av det, og det kan øke verdien av guidede turer og annen organisert
turistvirksomhet. Slike aktiviteter og virksomheter kan trenge tilrettelegging og infrastruktur som
enkeltbedrifter vanligvis ikke kan sørge for, for eksempel skilting og enkle stier. Programmet skal
støtte naturvennlig tilrettelegging som kommer mange næringsutøvere til gode.
Det er en målsetting at programmet på relevante områder skal kunne samvirke med
verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet.
Følge opp regjeringens politikk for verneområder
I Soria-Moria-erklæringen står det at:
Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av
nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle
nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal
fortsette.
I 2006 nedsatte Miljøverndepartementet en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en slik
handlingsplan. Arbeidsgruppa tilrådde MD bl.a. å etablere et eget verdiskapingsprogram på
naturområdet. Et slikt program kan bidra til lokal forankring og aksept for naturvernet. Forslaget
fikk bred støtte i høringen av rapporten.
Den såkalte ”Fjellteksten” fra 2003 (St. prp. nr. 65 (2002-2003) pkt. 3.13) understreker at vår
unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon, og natur- og kulturopplevelser,
og samtidig gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene. Her slås det fast at
forvaltningen av fjellområdene skal ta utgangspunkt i de rammebetingelsene som den sårbare
fjellnaturen setter, dvs. en økosystemtilnærming.
Følge opp regjeringens reiselivsstrategi
Regjeringens reiselivsstrategi fra 2007 inneholder flere tiltak for at reiselivet skal kunne dra
fordel av norsk natur og verneområder for profilering av Norge og for å lage attraktive
2

eiselivsprodukter. Den sier at natur- og kulturlandskapet er vår viktigste kilde til opplevelser.
Derfor har den også som et hovedmål at reiselivet må være bærekraftig.
Et av tiltakene i strategien er å opprette nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer. I
februar 2008 tildelte Miljøverndepartementet 23 kommuner status som nasjonalparkkommune og
status som nasjonalparklandsby til 5 tettsteder. Disse vil få benytte en varemerkebeskyttet logo
som bevis på deres status i markedsføringen sin. Målet er å styrke verdiskapingen i kommuner og
lokalsamfunn med utgangspunkt i nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstempel på
villmarksnatur.
Et annet tiltak som er satt i gang er en gjennomgang med utvalgte kommuner for å se på
muligheter for å bruke nasjonalparker og andre områder vernet etter naturvernloven i
reiselivssammenheng. Et tredje har vært å etablere et erfarings- og kompetansenettverk for lokale
og regionale myndigheter som vil prøve ut natur- og kulturpark prosjekter.
Det er viktig å se disse tiltakene og planene i sammenheng med andre støtteordninger ulike
departementer og etater har for utvikling i distriktene (se vedlegg 4) slik at man kan få størst
mulig synergieffekter og kan utløse engasjement og ressurser fra alle myndighetsnivåer og
sektorer til beste for naturarven og verdiskaping i tilknytning til denne.
1.3 ”Naturarven som verdiskaper”- hvilken verdiskaping skal programmet bidra
til?
Midlene fra dette programmet kommer som et supplement til øvrige midler fra MD og rettes inn
mot å legge grunnlag for verdiskaping. Den økonomiske verdiskapingen en ønsker at programmet
skal legge til rette for, vil være i form av varer og tjenester som guidede turer, flere besøkende og
lengre opphold, flere overnattinger i randsonene til nasjonalparker/verneområder, mer omsetting
av lokal mat og utvikling av pakkede opplegg som i tillegg til naturopplevelser også kan omfatte
tilbud utenfor parkene, for eksempel lokale kulturtilbud.
En hovedmålsetting i programmet er at bruken av naturarven skal kunne fremme verdiskaping,
men det dreier seg ikke bare om økonomisk verdiskaping. Arbeidet i hovedprosjektene skal også
stimulere til miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping. Ordet ”verdi” må forstås i en utvidet
sammenheng, og ikke bare i form av pris (kroner og øre). Det finnes mange ulike type verdier –
miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske.
Miljømessig verdiskaping
Miljømessig verdiskaping innebærer å bevare og utvikle kvaliteter ved naturmiljøer og landskap
på en måte som bidrar til varierte og mangfoldige omgivelser/landskap, god helhetlig planlegging
og forvaltning av det fysiske miljø, mindre forurensning, bevaring av biologisk mangfold.
Forvaltning i tråd med økologiske forutsetninger som bedrer naturkvaliteten er en type
miljømessig verdiskaping. Det kan dreie seg om vern, pleie, restaurering og skjøtsel og kan for
eksempel være tiltak som medfører flere hekkende par av en sårbar fugleart og slått av ugjødslede
enger for å ta vare på sjeldne planter og sopp.
Kulturell verdiskaping
Kulturell verdiskaping innebærer å løfte fram lokal identitet og stolthet, i seg selv en ”kulturell
kapital” som kan brukes som innsatsfaktor i ulike mobiliserings- og utviklingsprosesser, slik som
i symbolbruk og merkevareordninger. Hvis den lokale identiteten, trivselen og attraktiviteten
forsterkes og vokser, er det et uttrykk for en positivt kulturell verdiskaping. Naturmiljøer kan gi
3

opplevelseskvaliteter og dybde til et sted og tilføre stedet symbolsk betydning. Storslagne eller
særpregede landskap, en flott utsikt eller å se sjeldne dyr eller planter er en stor opplevelse for de
fleste. For mange vil bare det å vite at slikt eksisterer ha en stor verdi.
Sosial verdiskaping
Eksempler på sosial verdiskaping er lokal bevissthet og engasjement rundt naturområdene. En
slik bevissthet er verdifull fordi den er med å fremme sosiale verdier som igjen blir viktige i
mobiliserings- og utviklingsprosesser lokalt. Graden av samarbeid og samhandling er viktig for
den sosiale verdiskapingen. Indikatorer på sosial verdiskaping er samhandling, samarbeid,
engasjement, tilhørighet, fellesskap, nettverk, tillit.
Økonomisk verdiskaping
De økonomiske ringvirkningene kan innebære økning i antall besøkende til området, tilflytting,
økt sysselsetting generelt, overskudd i eksisterende bedrifter, nyetablering og sysselsetting som
kan knyttes direkte til naturområdet, for eksempel overnattingsbedrifter, aktivitetsbedrifter,
øvrige bedrifter innenfor handelsstanden.
Arbeidet med å få fram private produkter for markedet kan også bidra til å fremme sosiale,
kulturelle og miljømessige verdier, og motsatt, de sosiale, kulturelle og miljøsmessige verdiene
kan være en ressurs for den økonomiske verdiskapingen.
1.4 Hva ønskes oppnådd med ”Naturarven som verdiskaper”?
Med ”Naturarven som verdiskaper” ønsker Miljøverndepartementet å styrke fokus på potensial,
innovasjon og muligheter slik at nye produkter kan se dagens lys uten at det går på bekostning av
miljø og verneformål. Programmet ønsker å få fram de gode eksemplene på hvordan reiseliv og
turistbasert næring kan benytte seg av vernede områder og annen spesiell natur. Programmet skal
stimulere til bærekraftig og naturvennlig opplevelsesturisme. Nye ideer og innovasjon kan
komme fra små bedrifter og enkeltpersoner uten tradisjonell tilknytning til områder og næring.
Programmet skal bidra til kontakt og samarbeid mellom slike nye aktører, grunneiere og
tradisjonelle næringsutøvere og myndigheter i ulike sektorer.
2 Mål
Hovedmål
Verdiskapingsprogrammet for naturarven skal bidra til at verneområdene og andre verdifulle
naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen.
Delmål 1: Verdiskaping
Verdiskapingsprogrammet skal vise hvordan naturarven kan bidra til verdiskaping til beste for
befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.
Delmål 2: Ta vare på naturarven
Verdiskapingsprogrammet skal bidra til at naturarven blir tatt bedre vare på og øke
oppslutningen om vernet av naturarven både i lokalsamfunnene og samfunnet generelt.
Delmål 3: Kunnskap
Verdiskapingsprogrammet skal utvikle og spre kunnskap om naturvern og sammenhengen
mellom naturarven, naturvern og sosial, kulturell og økonomisk utvikling.
4

3. Organisering
3.1 Organisering
Verdiskapingsprogrammet for naturarven skal bestå av opp til 10 hovedprosjekter. Hvert
hovedprosjekt vil omfatte mange delprosjekter og tiltak som til sammen skal oppfylle
hovedprosjekts målsetninger.
Det er opp til hovedprosjektet å etablere delprosjektene. Delprosjektene vil være av varierende
størrelse. Hovedprosjektenes styringsgrupper får ansvaret for å fordele midler til delprosjektene.
Hovedprosjektene har selv ansvar for å følge opp sine tiltak og delprosjekter.
3.2 Aktører- Hvem kan søke programmet om støtte?
Hovedprosjekter
Den som skal søke om å bli eier av et hovedprosjekt må ha tilstrekkelig organisatorisk og
administrativ kapasitet og kompetanse til å kunne drive hovedprosjektet i henhold til søknaden,
se vedlegg 1 for utdyping av krav til søkere til hovedprosjekt og søknadskriterier. Kommuner,
sammenslutninger av flere kommuner, og fylkeskommuner vil tilfredsstille disse kravene. Også
andre som dokumenterer at de fyller kravene til kompetanse og kapasitet kan bli eiere av
hovedprosjekt. Mindre aktører som reiselivslag, frivillige lag og foreninger, grunneierlag og
enkeltpersoner med gode ideer, men som ikke fyller kravene til hovedprosjekteiere, kan eventuelt
gå sammen med sin(e) kommune(r) i en søknad om hovedprosjekt.
Delprosjekt
Hovedprosjekt
Delprosjekt
NETTVERK
Miljøverndepartementet (programeier)
Tiltak
Direktoratet for naturforvaltning
(driver programmet)
Delprosjekt
Hovedprosjekt
Tiltak
Delprosjekt
NETTVERK
Figur 1: Organisering av verdiskapingsprogrammet.
Hovedprosjekt
Delprosjekter
Programmet forutsetter at det arbeides med mange delprosjekter og tiltak i hovedprosjektene. Å
etablere samarbeid er en viktig målsetning. Det vil antagelig ofte komme opp delprosjekter eller
enkelttiltak som det vil være ønskelig at bedrifter og/eller grunneiere står bak. For øvrig vil det
Tiltak
Tiltakt
Delprosjekt
Evaluering av
programmet
Evaluering av
hovedprosjektene
5

være naturlig at det er et stort spenn i hvem som står bak delprosjektene, fra enkeltpersoner,
reiselivslag, frivillige lag og foreninger til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmann.
3.3 Områder – Hva slags områder kan det være?
En søknad om et hovedprosjekt må ha tilknytning til et avgrenset geografisk område eller
konsentrere seg om et tema som det skal arbeides med i flere geografiske områder.
Nasjonalparker og landskapsvernområder vil være de mest aktuelle områdene, men programmet
vil også omfatte andre naturområder med særlige kvaliteter. Verdensarvområder, regionale natur-
og kulturparker og områder som er under vurdering for vern kan for eksempel inngå i
programmet.
Randområdene til verneområdene vil være viktige i verdiskapingsprogrammet. I verneområdene
setter verneforskriftene rammene for bruk og aktiviteter. Samtidig vil ofte randområdene også ha
store kvaliteter som må tas vare på. En forutsetning for alle typer områder er at de har en størrelse
og robusthet som gjør at de tåler økt bruk.
3.4 Søknader – Hvordan skal hovedprosjektene velges ut?
Programmet legger opp til en søknadsprosess i to steg, såkalt prekvalifisering. Først vil alle med
gode ideer bli bedt om å sende inn en skisse på maksimum to sider. DN siler ut ideer som ikke
passer inn i programmet og kobler sammen prosjekter som likner geografisk eller tematisk.
Deretter blir de aktuelle prosjektene invitert til en ny søknadsrunde. I denne runden tilbys
veiledning og oppfølging, og det vil bli stilt krav til søknader og søkere, se vedlegg 1og 2. DN vil
opprette en ressursgruppe med bl.a. nærings- og miljøorganisasjoner. Ressursgruppen skal følge
programmet både med råd i søknadsprosessen og videre i programperioden.
4. Strategier og delprosjekter/tiltak
Programmet skal bidra til å legge til rette for verdiskaping gjennom:
Delmål 1: Verdiskaping
Verdiskapingsprogrammet skal vise hvordan naturarven kan bidra til verdiskaping til beste for
befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.
Strategi 1:
Gjennom målrettet og naturvennlig tilrettelegging bedre mulighetene for naturopplevelser og
friluftsliv i verneområdene og randområdene.
Eksempler på tiltak
• Etablere utgangspunkt eller startsteder for turer.
• Opparbeide og merke stier og løyper for bedre tilgjengelighet og gi fine naturopplevelser.
• Etablere rasteplasser.
• Etablere informasjonsskilt og annen informasjon.
• Tilrettelegge for å kanalisere bruk og dermed skjerme sårbare områder.
• Tilrettelegge for å redusere slitasje.
• Tilrettelegge slik at mange aktiviteter skjer utenfor verneområdene, men slik at
verneområdene er trekkplaster og ”rosinen i pølsa”.
Strategi 2:
6

Bidra til profesjonell produktutvikling i det å skape naturopplevelser.
Eksempler på tiltak:
• Støtte kurs i pedagogisk formidling av naturkunnskap
• Støtte idédugnader og kurs om hvordan aktiviteter i naturen og naturopplevelser kan bli
salgbare produkt
• Bidra til nettverk for aktører som driver med næringsutvikling knyttet til naturopplevelser
Strategi 3:
Vise eksempler på hvordan en gjennom samarbeid mellom lokale myndigheter, grunneiere,
rettighetshavere, forvaltningsmyndighetene for verneområdene og andre myndigheter kan ta
bedre vare på naturarven og øke verneområdenes og randsonenes verdi som ressurs for lokal- og
storsamfunnet og for næringsvirksomhet.
Eksempler på tiltak:
• Utvikle og prøve ut verktøy for å få bedre sammenheng og samordning mellom
planlegging og forvaltning utenfor og innenfor verneområdene. Det krever at kommunale
myndigheter, forvaltningsmyndigheter og eventuelt andre myndigheter enes om felles mål
og samordner sin virkemiddelbruk på tvers av myndighets- og ansvarsområder.
• Samarbeid om planlegging, finansiering og gjennomføring av skjøtsel av kulturlandskap
for å ta vare på biologisk mangfold, tilrettelegging for ferdsel og lignende.
• Utvikle og prøve ut verktøy for å bedre samhandling og kommunikasjon mellom
grunneiere, rettighetshavere og ulike myndigheter.
Strategi 4:
Utvikle og prøve ut samarbeidsformer og verktøy i prosesser mellom myndigheter (kommunale,
regionale og statlige), grunneiere og rettighetshavere, næringsutøvere og organisasjoner for å
utløse verdiskaping
Eksempler på tiltak:
• Tilrettelegge for samarbeid mellom forvaltningsmyndigheter og næringsvirksomheter som
ønsker økoturismesertifisering, for eksempel med støtte til kursing.
• Tiltak i nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer for å prøve ut hvordan denne
statusen kan utløse verdiskaping.
• Tiltak for å styrke nasjonalparksentrene som lokale knutepunkt og kompetansesentre for
lokalt næringsliv og naturveiledning.
• Prøve ut samarbeidsmodeller og partnerskap mellom myndigheter, næringsutøvere og
grunneiere og eventuelt andre, både for prosesser og formelle rammeverk, for å utløse
verdiskaping og næringsvirksomhet (et slikt er Europarc (prøves nå ut i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, se også www.europarc.org).
• Bidra til at Arenakonseptet utviklet og drevet av IN/NFR/SIVA tas i bruk i flere områder.
Strategi 5:
• Klargjøre forutsetninger som er viktige for at verneområder skal gi grunnlag for
verdiskaping
Eksempel på tiltak:
• Dersom det i programmet kommer fram forhold som unødig hindrer verdiskaping, skal
disse beskrives og det skal foreslås tiltak for hvordan slike hindringer kan fjernes.
7

Delmål 2: Ta vare på naturarven
Verdiskapingsprogrammet skal bidra til at naturarven blir tatt bedre vare på og øke
oppslutningen om vernet av naturarven både i lokalsamfunnene og samfunnet generelt.
Strategi 6:
Vise hvordan en styrket forvaltning av naturarven og verneområdene kan øke deres verdi som
ressurs for lokalsamfunnene og storsamfunnet.
Eksempler på tiltak:
• Støtte delprosjekter som styrker informasjon og skjøtsel for å ta vare på biologisk
mangfold og viser hvordan de dermed bidrar til å øke opplevelsesverdiene i områdene og
deres verdi som ressurs for lokalsamfunnene
• Koordinere bruken av flere aktørers tilskuddsordninger og andre virkemidler til skjøtsel
for å ta vare på biologisk mangfold og forvaltning av kulturlandskap.
• Bevisstgjøre lokale aktører, grunneiere og andre om hvordan de kan bidra til nødvendig
skjøtsel for å ta vare på biologisk mangfold og til tilrettelegging.
• Støtte initiativ som gjør skjøtsel for å ta vare på biologisk mangfold til en opplevelse og et
møtested for grunneiere, turister og lokalbefolkning, f. eks. slåttekurs.
Strategi 7:
Bevisstgjøre lokalsamfunnene og samfunnet generelt på hvilke muligheter vernet av naturarven
kan gi og hvordan man tar vare på naturarven.
Eksempler på tiltak:
• Gjennomføre tiltak for å heve kompetansen hos viktige aktører når det gjelder hvordan
man tar vare på naturarven og skånsom bruk (kan være mange slags tiltak, f.eks. kursingen i regi av
iNasjonalparker om moskussafari )
• Støtte møter og konferanser om temaet.
• Bidra til eksempelsamlinger som viser hvordan vernet av områder kan virke positivt på
regional utvikling og verdiskaping.
Delmål 3: Kunnskap
Verdiskapingsprogrammet skal utvikle og spre kunnskap om naturvern og sammenhengen
mellom naturarven, naturvern og sosial, kulturell og økonomisk utvikling
Strategi 8:
Utvikle nettverk og møtearenaer for å spre og ta i bruk kunnskap og erfaringer.
Eksempler på tiltak:
• Drive et nettverk for hovedprosjektene og de ansvarlig for delprosjektene innen
hovedprosjektene.
• Arrangere møtearenaer for deltakerne i hovedprosjektene.
• Bruke fag- og forskningsmiljø som støtte og diskusjonspartnere for hovedprosjektene.
• Publisere og gjøre erfaringene fra programmet kjent gjennom konferanser, publikasjoner,
presse med mer.
8

• Samarbeide med andre program for å dra nytte av og utveksle erfaringer med dem (særlig
Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet).
• Bidra til kompetanseutvikling om hva som kan være aktuell næringsutvikling i tilknytning
til verneområder.
Strategi 9:
Ved forskning og utviklingsarbeid klargjøre forutsetninger for at naturarven skal kunne være en
ressurs for samfunnsutvikling.
Eksempler på tiltak:
• Utføre følgeevaluering av noen hovedprosjekter.
• Evaluere programmet som helhet.
Strategi 10:
Støtte utveksling av erfaringer og ideer over landegrenser til inspirasjon
Eksempler på tiltak:
• Bruke nettverkssamlinger, konferanser og andre møtearenaer til å presentere erfaringer og
eksempler på hvordan naturarven kan brukes i verdiskaping.
• Studieturer til utlandet.
• Samle norske og utenlandske eksempler som viser hvordan verneområder bidrar til
verdiskaping, og gjøre disse eksemplene tilgjengelige for hovedprosjektene og andre.
5. Budsjett og forutsetninger
5.1 Budsjett for verdiskapingsprogrammet
Det foreslås et budsjett på ca 10 mill første år. Deretter bør det økes til ca 30 mill/år. I første
omgang velges ut opptil 10 hovedprosjekter. Hvor mange det blir vil avhenge av innkomne
søknader. Driftsutgiftene for programmet (i hovedsak knyttet til DNs arbeid og aktiviteter)
dekkes over programmets budsjett.
Hovedprosjektene får en rund sum penger fra programmet og må skaffe minst tilsvarende
finansiering fra andre kilder.
5.2 Forutsetninger
Hovedprosjekter
Samordning av virkemidler over sektorgrenser og samarbeid mellom aktører er en forutsetning
for at programmet skal gi gode resultat. Derfor konsentreres støtten til noen større
hovedprosjekter. Fylkesmannen har stor kompetanse på mobilisering, opplevelsesverdier og
biologisk sårbarhet, og skal delta i styringen av hovedprosjektene. Forvaltningsmyndigheten i
verneområdene må også delta. Dersom det er samiske interesser i området må disse delta i
styringen av hovedprosjektet.
Type områder og rammer
En forutsetning for alle typer områder er at de har en størrelse og robusthet som gjør at de tåler
økt bruk. Det er en forutsetning at hovedprosjektene skal ha en positiv effekt både for
verneformålene og bruken av verneområdene i de aktuelle geografiske regionene. Programmet
skal fremme vinn-vinn-situasjonene for bruk og vern.
9

En forutsetning for programmet er at det skjer en generell styrking av forvaltningen av
verneområder. Det er vurdert som nødvendig for at en skal få uttelling og gode resultater av et
verdiskapingsprogram for naturarven. Dette betyr at det kan bli nødvendig at miljøforvaltningen
allokerer mer ressurser til de geografiske områdene der hovedprosjektene opererer enn det ellers
ville blitt gjort.
I Nasjonalparker og landskapsvernområder må hovedprosjektene med sine tiltak og delprosjekter
holde seg innenfor verneforskriftene og rammene i forvaltningsplanen.
I randområdene og i de regionale natur- og kulturparkene må prosjektene være i tråd med vedtatte
arealplaner etter Plan- og bygningsloven. Fysiske tiltak må på vanlig måte i tillegg avklares med
berørte grunneiere og rettighetshavere.
Dersom hovedprosjektenes geografiske fokus omfatter eller berører verneområder som ikke har
en forvaltningsplan, skal forvaltningsmyndigheten sette i gang arbeidet med en slik raskest mulig.
6. Evaluering
Programmet legger opp til en evaluerende læring og prosjektutvikling der de som er med i
programmet skal bidra til å videreutvikle det. Hensikten med evalueringen er først og fremst
læring og utvikling. Evalueringen skal både være med på å forme prosjektene underveis og samle
trådene og oppsummere erfaringene avslutningsvis. DN vil etablere følgeevalueringen i samråd
med Norges Forskningsråd.
Vedlegg 1: Finansiering og krav til søkere og søknader
Vedlegg 2: Kompetanse, nettverk og roller
Vedlegg 3: Aktuelle støtteordninger fra andre departementer enn MD
Se også: Tilskuddsordninger fra Miljøverndepartementet for naturforvaltning, friluftsliv,
kulturminnevern, forurensing og universell utforming
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2007/t-1-07.html?id=485246
10