Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag

web2.gyldendal.no

Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag

Livssyn

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• lytte til og samtale om tekster

og fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

• samtale om hvordan livssynshumanisme

kommer til uttrykk

gjennom leveregler og seremonier

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av

estetiske uttrykk knyttet til

humanisme

i Vivo 3–4 har vi brutt ned læreplanens

mål til mer konkrete mål. Disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til.

Noen viktige

historiske hendelser

Fra 500-tallet fvt.

Kinesiske og indiske

filosofer setter menneskelivet

i sentrum,

ikke religiøs gudstro.

Best kjent er

Konfutse i Kina og

Buddha i india.

400-tallet fvt.

Flere tenkere i Hellas er opptatt

av å drøfte menneskelige

problemer ved hjelp av fornuften,

blant annet filosofene

Protagoras og sokrates og

dikteren Evripedes.

384–322 fvt.

Aristoteles er filosof og

vitenskapsmann i Hellas.

Han legger vekt på

å nå frem til kunnskaper

som er bygd på erfaring,

grundige undersøkelser

og logisk tenkning.

300 fvt.–200 evt.

stoiske filosofer i den greskromerske

verden sier at alle

mennesker er like mye verdt.

Grunnlaget for å tenke om rett

og galt ligger i den felles menneskelige

fornuften. viktige

romerske tenkere er Cicero,

seneca og keiser Mark Aurel.

Hvit due

(fred)

Laboratorieassistent

med

forsøksdyr

415

Hypatia blir drept av

noen fanatiske

kristne. Hun har vært

en ledende filosof og

matematiker ved det

store biblioteket i

Alexandria i Egypt.

Ung og gammel

1400- og 1500-tallet

Humanistene i renessansen

ser på verden og

menneskene med nysgjerrighet

og beundring – både

kunstnere som italienerne

Leonardo da vinci og

Michelangelo og tenkere

som Pico della Mirandola

(italia) og Erasmus fra

Rotterdam (nederland).

1100- og 1200-tallet

Muslimske, jødiske og kristne

tenkere i spania legger vekt

på kunnskap og fornuft,

dialog og toleranse. Blant

de fremste er muslimen ibn

Rushd (Averroes på latin),

jøden Moses Maimonides og

den kristne kongen Alfonso

den vise.

Elbiler Flyktninger i kø

Leonardo da vinci:

«Den vitruviske mann»

1700-tallet

Opplysningstidens

tenkere vil fremme individets

frihet og rettigheter,

toleranse og ytringsfrihet.

sentrale navn er

voltaire og Diderot i

Frankrike, Hume i skottland,

Kant i Tyskland og

Jefferson i UsA.

1600

Filosofen Giordano Bruno blir

dømt til døden og brent på et torg

i Roma. Bruno hevder at verdensrommet

uendelig, og at Gud er

verdenssjelen i naturen. Han får

stor innflytelse på de humanistiske

tenkerne spinoza i nederland

og Goethe i Tyskland.

Regnbue (Barn

av regnbuen)

Button som uttrykker

en mening

1751–1772

verdens første leksikon

blir utgitt i Paris.

Målet er å samle all

kunnskap og dessuten

kritisere kirken

og staten. De franske

opplysningsfilosofene

står bak, med

Diderot som redaktør.

1776 og 1789

Den amerikanske uavhengighetserklæringen

og

den franske erklæringen

om menneskets og borgerens

rettigheter slår fast

at alle mennesker har en

del rettigheter som staten

ikke må ta fra dem.

1806–1873

Den britiske filosofen

John stuart Mill

vil fremme demokrati,

ytringsfrihet og

kvinnefrigjøring. All

moral bør bygge på

menneskenes behov

for lykke og velferd.

1791–1792

Kampen for kvinnenes

rettigheter

blir innledet med

skrifter av Olympe

de Gouges i

Frankrike og Mary

Wollstonecraft i

storbritannia.

1859

Den britiske naturforskeren

Charles

Darwin gir ut boka

Om artenes opprinnelse.

Den legger

grunnlaget for et nytt

syn på mennesket,

og den gir gode argumenter

mot de gamle

religiøse ideene

om skapelsen.

Fra 1870-årene

Fritenkerne vil bygge

på vitenskap og

fornuft og tar avstand

fra kristendommen.

De er oftest forskere,

tenkere og diktere.

Eksempler i norge er

Bjørnstjerne Bjørnson

og Fridtjof nansen.

1900–1940

Arbeid for seksualopplysning,

ugifte

mødres stilling og

retten til abort blir satt

i gang av flere kvinnelige

humanister, blant

annet Katti Anker

Møller og Elise Ottesen-Jensen

i norden.

1948

Fns verdenserklæring om

menneskerettigheter blir

vedtatt, med til sammen 30

punkter. Eleanor Roosevelt fra

UsA leder arbeidet med erklæringen,

som gir en humanistisk

plattform på tvers av

religioner og livssyn.

144 Livssyn Livssyn 145

ytringsfrihet

Jordkloden

Jente som er

konfirmert ved

humanistisk

konfirmasjon

1872–1970

Bertrand Russell

i storbritannia

er matematiker,humanistisk

filosof,

forfatter, fredsforkjemper

og

en skarp religionskritiker.

Presentasjon av kapitlet

Kollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. noter ned alt elevene nevner.

Dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva

ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner

igjen på kollasjen? Fortsett så med mer

detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:

Hva er yrket til mannen nede til venstre?

Hvorfor bærer kvinnen oppe til venstre en

plakat? Hva står det på plakaten? Hva er det

bilder av på småbildene i midten?

1952

Det humanistiskeverdensforbund,

en

organisasjon

for alle livssynshumanister,

blir stiftet

i Amsterdam.

1956

Human-Etisk

Forbund i norge

blir stiftet, med

Kristian Horn

som leder.

Forbundet blir

etter hvert den

sterkeste livssynshumanistiskeorganisasjonen

i verden.


Hva er

humanisme?

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• lytte til og samtale om tekster

og fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av

estetiske uttrykk knyttet til

humanisme

Konkrete mål i vivo 3–4

Elevene skal kunne

• forklare hva ordet humanisme

betyr si noe om hva som er viktig

for humanister

Utstyr

• Gråpapirrull

• PC-er med internett-tilgang

Bakgrunnsstoff

Livssynshumanister tror at mennesket

har blitt til som en del av naturens utvikling.

Derfor er menneskets bevissthet

knyttet til kroppen og kjemiske prosesser

i hjernen. Mennesket har derfor ikke

noe bevisst liv etter døden. Livet nå blir

dermed det sentrale.

i humanismen blir hvert menneske

verdifullt nettopp fordi det har en bevissthet.

Bevisstheten gir mennesket

mulighet til å erkjenne ulike sinnstilstander

som håp, frykt, ønsker, følelser

og minner. Mennesket kan vurdere og

reflektere over dem. Fornuften er en

betingelse for vår evne til å gjøre valg og

trekke ut kunnskap basert på bevissthetens

tanker, opplevelser og refleksjoner.

Humanister tror at mennesket har et

ansvar for å bruke sine evner og fornuften

til å skape et godt liv for alle som

lever nå og i kommende generasjoner.

vitenskap og forskning spiller derfor en

svært viktig rolle. vitenskapen kan bru-

kes til å løse en del av de problemene

som menneskene har. For eksempel

gjennom å finne nye medisiner eller mer

miljøvennlige drivstoff. vitenskapen må

alltid brukes i samråd med fornuften og

til det beste for alle mennesker.

Humanister mener ikke at fornuften

er ufeilbarlig. Etter hvert som mennesket

får kjennskap til ny kunnskap, må

det som er vedtatt, etterprøves. Det som

noen trodde var riktig til en tid, kan ved

senere forskning vise seg å ikke stemme.

Humanismen innebærer underforstått

et kritisk forhold til vedtatte dogmer

og læresetninger. ifølge humanismens

verdigrunnlag kan ikke noe aksepteres

som ikke kan etterprøves med den

menneskelige fornuft og kunnskap.

Presentasjon av tema

• samtale: «Hva mener dere er verdens

viktigste oppfinnelse?» Elevene kommer

med forslag. Lærer kan f.eks.




fortelle om hjulet: «Hjulet regnes som

en svært viktig oppfinnelse. Det er

funnet rester av 5500 år gamle hjul fra

Mesopotamia (ca. 3500 fvt.). i Egypt

ble hjul tatt i bruk for ca. 4500 år

siden. Hva er det som gjør at vi kan

finne opp ting? Humanister mener at

mennesket er spesielt verdifullt fordi

vi kan bruke fornuften vår.»

Bruk Leonardos skisse på side 146

som en del av oppstarten. Hva viser

skissen? Fortell litt om at Leonardo

var spesielt opptatt av mennesket og

menneskekroppen. Fortell videre om

at humanister er spesielt opptatt av

mennesket. For læreren kan artikkel

om Leonardo da vinci på snl.no

anbefales.

Førlesing: Les alle overskriftene på

opp slaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? vet dere noe om dette

fra før?

Les hele teksten høyt i klassen.

Bearbeiding av tema

samtale

• Hva mener humanister er den viktigste

evnen når? Hvorfor mener humanister

at dette er den viktigste evnen?

• vet noen hvem Leonardo da vinci

var? Har noen hørt om bilder han har

malt? For eksempel Mona Lisa og

nattverden (se side 93 i grunnboka).

• Humanismen ble til i Europa på

1400–1600-tallet. Omtrent hvor

lenge siden er det?

• Hvorfor har humanister vært spesielt

opptatt av vitenskap og nye oppfinnelser?

• Har noen forslag til oppfinnelser som

kan gjøre livet vårt bedre og lettere?

aKtiviteter/videre arbeid

• svar på faktaspørsmål og oppgaver

på side 157.

• Lage tankekart med ordet humanisme

i sentrum. Gjerne på tavla.

Gjør eventuelt det samme med

Leonardo, hvis dere har arbeidet

spesielt med ham.

Finn ut mer om Leonardo da vinci.

Hvem var han? Hvor levde han? Hva

arbeidet han med? når levde han?

Hvor lenge siden er det? Tips til bøker

for barn: sean Connolly: Leonardo da

Vinci (Damm 2001) og Antony Mason:

Leonardo da Vinci (Damm 2004).

Gjør gjerne bildesøk på internett

og finn bilder av Leonardo da vinci.

Andre forslag til kjente oppfinnere:

Alexander Graham Bell (telefon),

Karl Benz (en av oppfinnerne av

bilen) og Alexander Fleming

(penicillin).

Lag en liste over ideer til smarte

oppfinnelser som kan gjøre livet vårt

lettere og bedre. se også oppgave 1

side 157.

Fotoet side 147 viser en mann i hvit

frakk med en laboratorierotte. Fotoet

kan gjerne brukes som et utgangspunkt

for en etisk samtale som

146 Livssyn DEL A: HUMAnisME 147









handler om bruk av dyr i forsøk eller

ikke. vær klar over at dette er et tema

som bør forberedes godt. Lærer kan

for eksempel lese tekster fra dyrebeskyttelsen.no

og artikler på forskning.no,

ved å søke på dyreforsøk.

Gruppearbeid. Elevene skriver ned i

løpet av f.eks. ti min alle de smarte

oppfinnelsene de kan komme på.

Forslagene samles til en felles liste.

Gruppene skal så plukke ut og rangere

de fem «beste» oppfinnelsene.

De skal begrunne valget sitt. Deretter

stemmer klassen over de fem beste

forslagene. samtale etterpå: Er det

noen av disse oppfinnelsene som

også har ført til ting som ikke er så

bra for menneskene?

skrive pent i bok eller på ark:

«Humanisme betyr menneskelig.»

Tegne/male ordet humanisme med

menneskeformede bokstaver. Klarer

klassen å skrive humanisme med

kroppene sine?

Kopiperm: Oppgave om hva

humanisme er.

sang: Du har noe ingen andre har

illustrasjoner

• side 146: Leonardos skisse av et

nakent menneske kalles «Den vitruviske

mann». i renessansen, som i

antikken, var det vanlig å fremstille

mennesket nakent. skissen er et

eksempel på at Leonardo var spesielt

opptatt av menneskets anatomi.

Leonardo kalles et universalgeni fordi

han var kunstner, billedhugger, arkitekt,

oppfinner og vitenskapsmann.

Han laget tegninger av blant annet

helikopter, stridsvogn, lommeregner

og bruk av solenergi. Få av oppfinnelsene

ble prøvd ut i virkeligheten.

• side 147: se forslag til bruk av foto

over. samtale om elbiler: Hvorfor har

vi funnet opp slike biler? Hvorfor er

elektrisitet bedre for miljøet enn

bensin? Hvorfor har ikke alle elbiler?

FilosoFisK samtale

• Hva kan det bety at mennesket er

viktigst? Alle skriver et svar i skriveboka.

Gjennomfør en samtale på

bakgrunn av svarene.

• Refleksjon: Hva vil det si å gjøre mest

mulig ut av livet? Er all forandring av

livet her og nå til det bedre?


Humanismen er

også et livssyn

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne lytte til og samtale om tekster

og fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn.

Konkrete mål i vivo 3–4

Elevene skal kunne

• samtale om hva humanisme er

• fortelle om livssynshumanismen

som et ikke-religiøst livssyn

• fortelle om Margarete Bonnevie

Bakgrunnsstoff

Humanismen som livssyn

Et livssyn kan være verdslig eller religiøst.

Et livssyn kjennetegnes ved at det

har et perspektiv på menneskets erkjennelse

av verden, et menneskesyn og en

etikk. (Kilde: Lingås, Lars Gunnar 2001,

Skape en Himmel her? Humanisme og

andre verdslige livssyn, Høyskoleforlaget)

Et humanistisk livssyn innebærer at

vi kun kan forholde oss til det som kan

bevises med konkret erfaring og vitenskapelige

analyser. Overnaturlige forklaringer

blir dermed sett på som myter.

Teoretisk sett skilles det i livssynshumanismen

gjerne mellom ateister og agnostikere.

Ateister fornekter troen på

det overnaturlige som f.eks. guder.

Agnostikere mener at vi verken kan

bekrefte eller avkrefte guddommelig

eksistens. Fordi vi ikke kan vite om det

finnes noen guder eller ikke, må vi leve/

oppføre oss som det ikke finnes noen.

Livssynshumanismen forholder seg

dermed kun til livet før døden.

synet på mennesket er at det er en

del av naturen. Mennesket står likevel i

en særstilling fordi det er et bevisst

vesen. Hvert menneske er verdifullt,

unikt og har en fri vilje. Mennesket har

ansvar og rettigheter fordi det er et fritt

og selvstendig individ.

Etikk innebærer bevisste valg av normer

på grunnlag av verdier. Moral er

etterlevelsen av disse normene. verdigrunnlaget

til humanismen baserer seg

på at mennesket av natur er godt og

medmenneskelig. Fordi det har evnen til

å sette seg inn i andres situasjon, kan

det selv avgjøre hva som er riktig eller

galt.

Det er imidlertid viktig å ta hensyn

til at livssynshumanister ikke ønsker en

autorativ norm som alle humanister

slutter seg til.

margarete bonnevie

Margarete Bonnevie ble født i 1874 og

døde i 1970. Hun var forfatter og kvinnesaksforkjemper.

i perioden 1936–

1946 var hun leder for norsk Kvinnesaksforening.

Margarete Bonnevie

arbeidet aktivt for kvinnesaken og var

særlig opptatt av gifte kvinners muligheter

til å jobbe utenfor hjemmet, samt

reformer i lønnssystemet som likelønn

og forsørgertillegg. Hun var med på å

stifte Human-Etisk Forbund og satt i

styret de to første årene.

Presentasjon av tema

• samtale: se på bildet på side 148.

Hva ser elevene? Hva synes de om

bildet? Har de sett slike bilder før?

Fortell at mange livssyn, også humanismen,

er opptatt av at alle mennesker

skal ha det bra. Humanister

mener at alle mennesker er like mye

verd uansett hvor i verden de er født.

• Førlesing: Les alle overskriftene på

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? vet dere noe om dette

fra før?

• Lesing i grunnboka: Les hele teksten

høyt i klassen.

• Hva er et livssyn? La elevene komme

med forslag som dere samler i et

tankekart på tavla. se på det igjen

når økten er over. Må dere legge til

noe? Fjerne noe?

Bearbeiding av tema

samtale

• Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker

på jorda har det like godt?

• Har elevene forslag til noe som kan

gjøres for å skape mer rettferdighet?

Diskuter forslagene.

• Hvem var Margarete Bonnevie? Hva

kjempet hun for?

• Margarete Bonnevie ble født i 1874

og døde i 1970. Hvor gammel ble

hun?

aKtiviteter/videre arbeid

• skriv en fortelling om en av personene

på bildet side 148.

• Del et tegneark i to. På den ene siden

skal elevene tegne eller skrive det

som gjør at ikke alle mennesker har

det like bra. Eksempler: krig, sult,

fattigdom, sykdom, mobbing, vold,

rusmidler etc. På den andre siden av

arket tegner elevene hvordan de

ønsker at det skal være for alle mennesker.

snakk om hva kan vi gjøre for

å hjelpe til slik at alle har det best

mulig. Elevene kommer med forslag

som skrives opp på tavla.

• Lage et tankekart om urettferdighet.

Elevene bruker tankekartet til

å skrive dikt om temaet.

• Let etter mer informasjon om

Margarete Bonnevie i oppslagsverk

og på internett.

illustrasjoner

• side 148: Fotoet viser flyktninger

som står i matkø under borgerkrigen

i somalia som brøt ut i 1991.

• side 149: Maleriet «Hjula veveri» er

av den norske kunstneren Wilhelm

Peters (1851–1935). Wilhelm Peters

har blant annet vært overlærer ved

statens håndverks- og kunstindustriskole

(1885–1923). i tillegg til malerier

(ofte portretter) har han laget

flere glassmalerier, ett av dem til st.

Olav Domkirke i Oslo.

• Hjula veveri var en tekstilfabrikk som

lå ved Hjulafossen ved Akerselva i

Oslo. Det var norges største industribedrift

og den første som satset på

industrielle maskiner. Det var tøffe

arbeidsforhold. Det var kvinner/barn

helt ned i 14-årsalderen som hadde

lange arbeidsdager fra klokken seks

om morgenen til klokken seks eller

åtte om kvelden. De tjente fra 80 til

120 øre dagen (ca. 1880). Det var

halvparten så mye som en mannlig

arbeider kunne tjene.

FilosoFisK samtale

• Refleksjon: Har alle mennesker et

livssyn, enten de vet det eller ikke,

eller er det mulig å leve uten noe

bestemt syn på livet? Lurer alle

mennesker på vanskelige spørsmål,

eller er det noen som aldri lurer på

vanskelige spørsmål?

• samtale om å gjøre livet bedre: Hvordan

vet man at noe blir bedre? Hva

vil det si å gjøre livet bedre? At man

får mer penger? Mindre bekymringer?

At alle er snille med hverandre? At

man lærer noe nytt? At alle kan gjøre

det de har lyst til? At alle har de

samme rettighetene?

• «Filosofen»: Lag to kolonner på tavla.

Be elevene komme med forslag til

hva de forbinder med henholdsvis

«livssyn» og «religion», og skriv forslagene

i hver sin kolonne. se forslagene

i sammenheng med hverandre:

er det noe overlapp mellom kolonnene?

Er det mest som er felles, eller

er det mest som er likt mellom det å

ha en religion og det å ha et livssyn?

Kan man si at et livssyn er en

r eligion, eller omvendt?

148 Livssyn DEL A: HUMAnisME 149


Menneskerettighetene

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• lytte til og samtale om tekster og

fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til

humanisme

Konkrete mål i vivo 3–4

Elevene skal kunne

• fortelle om menneskerettighetene

• forklare hvorfor menneskerettighetene

er viktige for humanister

Utstyr

• sikkerhetsnåler

• Lim

• Papp/tykt papir

• Papp og pinner til plakat

Bakgrunnsstoff

Livssynshumanismen, uttrykt av

Human-Etisk Forbund, baserer sitt

menneskesyn på Fns menneskerettserklæring:

«Alle mennesker er født frie

og med samme menneskeverd og

menneskerettigheter. De er utstyrt med

fornuft og samvittighet og bør handle

mot hverandre i brorskapets ånd.»

Menneskerettighetene og Fns barnekonvensjon

er sentrale dokumenter

for humanistisk arbeid. saker som

livssynshumanister har vært spesielt

opptatt av, er at alle mennesker skal

ha ytringsfrihet og livssynsfrihet.

se fakta om menneskerettighetene

på side 38–41.

Presentasjon av tema

• Lærer kommer inn i klasserommet

med plakat: «Alle må ha rett til å gå

på skole» og går i «demonstrasjonstog»

rundt i klasserommet. snakk

om: i noen land går ikke alle på skole,

selv om det er en menneskerettighet.

Alle får heller ikke lov til å si og

mene det de vil. i noen land kan

man bli arrestert dersom man går i

demonstrasjonstog. i noen land kan

man bli arrestert dersom man viser at

man har en annen religion enn flertallet

i landet har. Plakatteksten kan

skrives på tavla i stedet for på plakat.

• Førlesing: Les alle overskriftene på

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? vet dere noe om dette

fra før?

• Lesing i grunnboka: Les hele teksten

høyt i klassen.

Bearbeiding av tema

samtale

• Hvorfor er menneskerettighetene

viktige for humanister?

• Hvorfor tror dere sangen på side 151

heter «Barn av regnbuen»?

aKtiviteter/videre arbeid

• Lage buttoner med saker elevene har

lyst til å si meningene sine om. Klipp

ut sirkler. Bruk dobbelt lag av tykt

papir/papp og sikkerhetsnåler.

• stillingstagnings-lek: skyv vekk pulter

og stoler. La en maskeringsteip

dele klasserommet i to. Alle starter

med å stå på streken. Lærer kommer

med en påstand. De som er uenige i

påstanden, stiller seg i den delen

som er nærmest tavla. De som er

enige, stiller seg på andre siden av

streken. snakk om at alle skal kunne

få si meningene sine uten å være

redd for reaksjoner fra de andre.

Forslag til påstander: sjokoladekake

er bedre enn bløtkake. Jeg leser heller

tegneserier enn bøker. Jeg krangler

aldri med foreldrene mine. Jeg er

redd for spøkelser. Liverpool er bedre

enn Manchester United. Trekk gjerne

inn alvorligere temaer: Det er alltid

galt å stjele. Jeg ville aldri lyve osv.

samtale: Hvordan kan barn si ifra om

meningene sine? Tips: elevråd, snakke

med foreldrene, skrive til aviser,

klassering etc.

Elevene skriver et brev til statsministeren

om hva de synes han skal gjøre

for at alle mennesker skal få det like

bra.

skriv et brev til rektor om noe elevene

vil ha endret på skolen de går på.

Lag bevegelser eller dans til sangen

«Barn av regnbuen».

Arrangere et demonstrasjonstog.

Gruppene kan skrive plakater og

finne på kamprop. Demonstrer f.eks.

i skolegården i storefri eller for andre

klasser.

150 Livssyn DEL A: HUMAnisME 151






• Hvilke farger er det i en regnbue? Lag

en regnbue ved å la lys gå igjennom

et forstørrelsesglass og ned på en

mørk flate. For eksempel et mørkt

ark. Eventuelt bruke overhead og et

prisme. Elevene maler sine egne

regnbuer. snakk om hva regnbuen er

et symbol for i sangen «Barn av regnbuen».

• Kopiperm: Oppgave om menneskerettigheter.

• sanger: Barn av regnbuen, Din tanke

er fri (begge i kopiperm)

illustrasjoner

side 150: Buttoner med ulike budskap,

samt demonstrasjonstog som viser

plakat for likestilling mellom kvinner og

menn. Hvilke meninger uttrykte du på

de ulike buttonene og på plakaten?

Hvordan sier kvinnen på bildet sine

meninger? Hva menes med det som står

på plakaten? Hva betyr tegnene? Hvorfor

tror du kvinnen er opptatt av dette?

FilosoFisK samtale

• Refleksjon: Hva vil det si å være født

fri? Betyr det at ingen mennesker er

avhengige av noe(n)? Hvordan kan et

nyfødt barn være fritt, hvis det er

avhengig av foreldrene sine?

• samtale om menneskerettighetene:

Hvorfor har vi Menneskerettighetene

og ingen Menneskepliktene? Har du

noen rettigheter? Har du noen plikter?

vil du helst ha enda flere rettigheter,

eller vil du ha flere plikter?

Begrunn svaret.

• Øvelse i å se flere perspektiver: Alle

skriver ned minst én grunn til at alle

mennesker er like mye verd. Kan dere

finne noen grunner til at noen mennesker

er mer verd enn andre? Eller

finne eksempler på mennesker som

gjør mye godt? Og omvendt: finnes

det grunner for å si at noen er mindre

verdt, og har vi eksempler på mennesker

som gjør mye vondt? Hvis

noen mennesker gjør mye godt for

andre mennesker, mens andre gjør

mye vondt: Hvordan kan vi likevel si

at de er like mye verd?

• Refleksjon: Er det slik at vi alltid sier

det vi mener? Bør vi alltid si hva vi vil,

selv om det gjør at andre blir lei seg?


Vi trenger

regler

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• lytte til og samtale om tekster og

fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

• samtale om hvordan livssynshumanisme

kommer til uttrykk

gjennom leveregler og seremonier

Konkrete mål i vivo 3–4

Elevene skal kunne

• fortelle om hvordan humanister

mener vi kan finne ut hva som er

rett og galt

• forklare hvorfor humanister mener

vi trenger regler

• gjengi innholdet i gjensidighetsregelen

Bakgrunnsstoff

Livssynshumanister mener at hvert

enkelt menneske må ta utgangspunkt i

seg selv for å finne ut om noe er rett

eller galt. De tar avstand fra religiøse

forestillinger om en guddom og autorative

skrifter som forteller hva som er det

beste for menneskene. Mennesket har

en fri vilje. Mennesket er selv i stand til

å finne ut hva som er rett og galt.

ved å bruke fornuften og tenke over

konsekvensene av sine valg har menneskene

i seg selv en iboende mulighet

til å ta selvstendige valg. Hva er konsekvensene

av det jeg gjør?

Livssynshumanister er likevel opptatt

av at slike valg ikke alene kan baseres

på fornuften. Menneskets erfaring og

følelser må også spille inn. Det er med

følelsene vi kan sette oss inn i situasjonen

til andre mennesker. slik kan mennesket

kjenne seg igjen i og identifisere

seg med hva andre føler og tenker. Hva

ville jeg at noen skulle gjort mot meg?

ved hjelp av fornuften og følelsene

kan mennesket ifølge livssynshumanismen

skille mellom rett og galt. Mennesket

har ikke bare rett til å leve i henhold

til et slikt skille, men et ansvar som

medmenneske for å gjøre det.

Det enkelte menneske har også rett

til beskyttelse. Derfor trenger samfunnet

normer og regler for mellommenneskelig

adferd.

Mer aktuelt fagstoff til dette oppslaget

står på side 144–145.

Presentasjon av tema

• Lærer kan sitte foran klassen og

holde seg på magen, sukke og bite

negler: «Uff, jeg angrer så …» spør så

elevene: Hva tror dere var i veien

med denne personen?

• Les eller fortell om Åsne på side 152–

153. Hele fortellingen finnes i kopipermen.

snakk sammen om fortellingen.

Hvorfor stjeler Åsne tyggegummi

fra tanten sin? vet ikke Åsne at det er

galt å stjele? Hvorfor blir Åsne varm i

kinnene? Hvordan vet Åsne at moren

har avslørt henne? Hvorfor får Åsne

dårlig samvittighet? Hva er samvittighet?

Har du noen gang opplevd å ha

dårlig samvittighet?

• Førlesing: Les alle overskriftene på

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? vet dere noe om dette

fra før?

• Lesing i grunnboka: Les hele teksten

høyt i klassen.

Bearbeiding av tema

samtale

• se «Presentasjon av tema» for

spørsmål til teksten «Åsne stjeler».

• nevn to ting på bokstaven f som

humanister mener det er viktig å

bruke når vi skal avgjøre om noe er

rett eller galt.

• Hvordan kan mennesket bruke fornuften

til å finne ut om noe er riktig?

• Hvordan kan mennesket bruke følelsene

til å finne ut om noe er riktig?

• Hvorfor mener humanister at vi

trenger regler og lover?

• Hva kalles en av de viktigste reglene

for humanister?

• Ligner regelen på noe du har hørt

om før når dere har arbeidet med

religioner?

aKtiviteter/videre arbeid

• Lag rollespill i grupper med tema:

noen som ikke gjør det som er riktig.

• Del et ark i tre kolonner. Overskrifter

er: Regler i norge, Regler på skolen

og Regler hjemme. Lag en liste over

de ulike reglene som dere kommer

på. sammenlign listene. samtale:

Hva skjer om vi bryter reglene?

i landet? På skolen? Hjemme?

• Tegn og/eller skriv: Jeg får god

samvittighet når jeg … Jeg får dårlig

samvittighet når jeg …

• skriv fortelling: Dagen uten regler.

statsministeren gir alle i landet «nørgø»

en uventet nyttårsgave. Første

januar skal alle få lov til å slippe alle

lover og regler i landet. skriv om

hvordan første januar var i «nørgø».

• skriv gjensidighetsregelen så pent

du kan på ark eller i skrivebok.

• Gjør noe mot andre, som du vil at

andre skal gjøre mot deg, sier gjensidighetsregelen.

Bli enige i klassen

om minst én ting klassen eller den

enkelte kan gjøre for andre i løpet

av uka.

• Hemmelig venn: Alle elevene trekker

et navn på en i klassen de skal være

ekstra hyggelig mot i løpet av den

følgende uken. Den hemmelige

vennen skal ikke avsløres før uken

er omme.

• Gruppeoppgave: De fem viktigste

reglene i landet. Lek at dere er regjeringen

og bestemmer i deres eget

land. Det er bare lov til å lage fem

regler. Bli enige om hvilke fem regler

som landet skal ha.

• sang: vi rekker våre hender (kopiperm)

FilosoFisK samtale

• samtale om fornuft og samvittighet:

Er det mulig at fornuften forteller oss

at noe er riktig å gjøre, mens samvittigheten

forteller oss at det er galt

å gjøre dette (eller omvendt)? i tilfelle

ja: Be elevene finne eksempler på

situasjoner hvor de føler for å gjøre

én ting, men hvor det er mer fornuftig

å gjøre noe annet. Hvis fornuften sier

en ting, og samvittigheten noe annet:

Hvilken bør vi høre på?

• Refleksjon: Er det å leve rett det

samme som å leve godt?

• Refleksjon: Bør vi alltid prøve å forstå

andre mennesker? selv hvis noen

truer deg?

• «Filosofen»: Be elevene skrive et kort

svar i bøkene sine, og ha en samtale

med utgangspunkt i svarene.

152 Livssyn DEL B: LEvEREGLER OG sEREMOniER 153


Human­Etisk

Forbund

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• lytte til og samtale om tekster og

fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

• samtale om hvordan livssynshumanisme

kommer til uttrykk

gjennom leveregler og seremonier

Konkrete mål i vivo 3–4

Elevene skal kunne fortelle om

Human-Etisk Forbund.

Utstyr

• Ark og vannmaling, eventuelt filt,

nål og tråd

• Leksikon og/eller PC-er med

internett-tilgang

Bakgrunnsstoff

initiativtager til Human-Etisk Forbund

var Kristian Horn. Han reagerte på hvordan

kirken, ifølge hans egen mening,

monopoliserte alt som hadde med etikk

og moral og gjøre. Han så hvordan vitenskapelige

tenkemåter kunne danne

grunnlaget for et livssyn. Han var først

med på å starte «Foreningen for borgerlig

konfirmasjon» som senere utviklet

seg til Human-Etisk Forbund, dannet i

1956. Den første dagen meldte det seg

inn 245 personer, i dag er det over

74 000 medlemmer (2009). Det humanistiske

verdensforbundet, Humanist

and Ethical Union, hadde blitt opprettet

fire år tidligere.

Kristian Horn var leder for Human-

Etisk Forbund de første 20 årene. Fra

1966 opprettet organisasjonen, som

hadde base i Oslo, lokale lag rundt

omkring i landet. nå finnes det ca. 140

lokallag og fylkeslag (2009). De lokale

lagene arrangerer blant annet seremo-

nier, sosiale treff og tar opp spørsmål

angående livssynsrettigheter i sitt

geografiske område.

Human-Etisk Forbund blir styrt av et

hovedstyre. Den daglige driften styres

av en generalsekretær. Hvert år arrangeres

det et landsmøte der hovedlinjene i

organisasjonens politikk fastsettes. På

landsmøtet møtes hovedstyret, generalsekretær

og representanter fra de ulike

fylkeslagene.

Forbundet arbeider for å videreutvikle

humanismen og at alle kan praktisere

sitt humanistiske livssyn. På nettstedet

www.human.no definerer

Human-Etisk Forbund sitt livssyn slik:

• Humanismen er et livssyn som setter

mennesket i sentrum og fremhever

den enkeltes menneskeverd,

selvstendighet, ukrenkelighet og

iboende verdighet.

• Humanister anser at moralske verdier

har sin basis i menneskets natur og

erfaringer, og at de har forståelse og




omsorg for andre som grunnlag. vi

har en naturlig evne til å leve oss inn

i andres situasjon som kommer til

uttrykk gjennom vår samvittighet, og

som gjør oss til moralske vesener.

Humanismens menneskesyn kommer

til uttrykk i Fns menneskerettighetserklæring:

«Alle mennesker er

født frie og like i verdighet og rettigheter.

De er utstyrt med fornuft og

samvittighet og bør handle mot

hverandre i brorskapets ånd.»

Humanismens virkelighetsforståelse,

etikk og menneskesyn er basert på

fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk

tenkning, empati og medmenneskelighet.

sentralt i humanismen er at

mennesker alltid skal behandles

som mål i seg selv. i norge er dette

livssynet også kjent som humanetikk.

Humanismen er uten forestillinger

om guder eller andre overnaturlige

makter, men understreker verdien av

respekt for andre menneskers livs-

synsvalg og toleranse for innholdet i

deres livssyn. Humanister kjemper

for livssynsfrihet, som også inkluderer

retten til frihet fra religion.

Presentasjon av tema

• samtale: Hvilke klubber/organisasjoner

er elevene med i? Fotballag,

svømmeklubb, kor etc. Hva har de

som er med i en klubb, felles? Det

finnes også foreninger som folk er

med i fordi de tror på det samme. De

har det samme livssynet eller religionen.

Human-Etisk Forbund er en

organisasjon for dem som er livssynshumanister.

De tror ikke på en

Gud eller et liv etter døden. Mange

organisasjoner har sitt eget symbol

eller merke. se på side 154. Hva tror

dere symbolet for Human-Etisk Forbund

er? Hva ser det ut som? Elevene

kan tegne «Happy man» på tavla

eller på white-board.

• Førlesing: Les alle overskriftene på

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? vet dere noe om dette

fra før?

• Lesing i grunnboka: Les hele teksten

høyt i klassen.

Bearbeiding av tema

samtale

• Hvor lenge siden er det Human-Etisk

Forbund ble startet?

• Kan du si navnet på noen som var

med på å starte Human-Etisk

Forbund?

• Hva slags symbol har Human-Etisk

Forbund?

• nevn noen saker som Human-Etisk

Forbund er opptatt av.

aKtiviteter/videre arbeid

• Lag et tankekart om Human-Etisk

Forbund.

• skriv faktasetninger om Human-Etisk

Forbund.

• søk etter informasjon om Human-

Etisk Forbund på internett (www.

human.no). Lærer bør hjelpe til med

å sortere ut relevant informasjon.

• Tegn/mal eller sy i filt en egen

«Happy man».

• Finn ut informasjon om Kristian Horn

i leksikon eller på internett.

• Hvis det er snø ute, kan elevene gå ut

og lage sine egne «Happy man» i

snøen (snøengler).

illustrasjoner

• side 154: symbolet for Human-Etisk

Forbund. symbolet brukes også som

symbol for andre humanistiske organisasjoner

rundt omkring i verden,

om enn i litt ulik utførelse. samtale:

Kan du se symbolet, eller noe som

ligner på symbolet, for «Happy man»

andre steder i boka? Hvordan tror du

jentene på bildet har det? «Happy

man» er et engelsk uttrykk. Hva blir

det dersom du oversetter til norsk?

• side 155: Bilde fra Disha i india. Der

arbeider humanister for oppfyllelse

av menneskerettighetene. Humanister

er med på å støtte flere ulike

hjelpearbeider, f.eks. gjennom Fn.

Betingelsen de stiller, er at hjelpearbeidet

ikke skal ha noen form for

religiøs tilknytning. samtale: Hvorfor

er det viktig at alle skal få gå gratis

på skole?

FilosoFisK samtale

• samtale om tanke og tro: Er det å tro

og tenke det samme? Hvis nei: Hva er

forskjellen? Kan noen hindre oss i å

tro og tenke det vi vil? i tilfelle: Hvordan?

• Refleksjon: Er det mulig å være lykkelig

selv om man er avhengig av

noe(n)? Hva kan begrense menneskers

frihet? Hva kan begrense menneskers

lykke? Er det mulig å være

helt fri, eller helt lykkelig?

• Refleksjon: Hvorfor gifter menneskene

seg?

• Refleksjon: To norske ordtak er:

«Forskjeller tiltrekker hverandre», og

«Krake søker make». Har disse ordtakene

noe med homofili og heterofili

å gjøre?

154 Livssyn DEL B: LEvEREGLER OG sEREMOniER 155


Humanistiske

seremonier

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• lytte til og samtale om tekster og

fortellinger som uttrykker et

humanistisk livssyn

• samtale om hvordan livssynshumanisme

kommer til uttrykk

gjennom leveregler og seremonier

Konkrete mål i vivo 3–4

Elevene skal kunne nevne de fire

humanistiske seremoniene som vi

har i norge.

Bakgrunnsstoff

Human-Etisk Forbund tilbyr humanistiske

seremonier ved viktige milepæler i

livet, slik som navnefest, konfirmasjon,

vigsel og gravferd. seremoniene, unntatt

humanistisk vielse, er for alle som

ønsker dette. ved humanistisk vielse må

minst den ene av dem som skal vies,

være medlem. seremoniene er ment

som verdige markeringer som reflekterer

et ikke-religiøst humanistisk livssyn. De

regnes derfor ikke som livssynsnøytrale.

navneFest

navnefest er en feiring av barnet, der det

ønskes velkommen og navnet blir «offentlig»

kjent. Familie og venner samles

gjerne i f.eks. et samfunnshus eller lignende

lokale. Her er det kulturelle innslag

som sang, diktlesing eller musikk.

Det holdes en tale, og navnebarnet får en

navnetavle til minne om markeringen.

HumanistisK KonFirmasjon

Humanistisk konfirmasjon er et kurs for

ungdom i 14–15-årsalderen. Kurset tar

for seg temaer som for eksempel livssyn,

humanisme, menneskerettigheter og

etiske problemstillinger. Kurset avsluttes

med en felles høytidelig seremoni på et

humanistisk grunnlag. Her er det taler og

kulturinnslag som for eksempel sang,

musikk og dans, samt utdeling av kursbevis.

Mange velger å ha en markering i

hjemmet etter seremonien med middag,

taler og gaver til konfirmanten.

HumanistisK vigsel/vielse

En humanistisk vigsel er en høytidelig

seremoni for å feire at to mennesker har

valgt hverandre. Her bekrefter paret den

juridiske og etiske avtalen de har inngått

med hverandre og samfunnet.

Minst én av dem som skal vies, må være

medlem i Human-Etisk Forbund.

Paret velger selv stedet og program

for vielsen med f.eks. musikk, sang og/

eller diktlesing. Human-Etisk Forbund

har egne sertifiserte vigslere som er

godkjent av fylkesmannen. Denne

personen har ansvar for å godkjenne

programmet. vigsleren holder også en

personlig tale til brudeparet og erklærer

dem som ektefeller.

HumanistisK gravFerd

Humanistisk gravferd er en seremoni på

humanistisk grunnlag til minne om den

avdøde. seremonien holdes uten representanter

fra kirken eller religiøse ritualer.

En representant fra Human-Etisk

Forbund kan veilede i forbindelse med

program for gravferden og holder en

personlig rettet tale. Musikk, tale, dikt og

kransepåleggelse er ofte en del av seremonien.

Alle begravelsesbyråer skal

kunne bistå ved humanistiske gravferder.

Presentasjon av tema

• Tegn et hjerte på tavla. Fortelling:

Lise og Christoffer var veldig forelsket.

De hadde vært kjærester i fire

og et halvt år. De hadde kjøpt seg et

hus sammen. nå hadde de lyst til å

feire at de ville leve sammen som en

familie. De ville gifte seg. siden ingen

av dem tror at det finnes noen

gud, ville de ikke gifte seg i en kirke.

Christoffer er med i Human-Etisk

Forbund. Derfor fant de ut at de ønsket

at en fra Human-Etisk Forbund

kunne komme og ha en humanistisk

vielse. Et år senere, en solrik dag i

mai, giftet Lise og Christoffer seg.

Både Lise og Christoffer svarte ja til å

behandle hverandre med respekt og

kjærlighet. Etterpå hadde de en stor

fest for familie og venner med en

kjempestor hvit bryllupskake. Den

var pyntet med hjerter.

• Førlesing: Les alle overskriftene på

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? vet dere noe om dette

fra før?

Lesing i grunnboka: Les hele teksten

høyt i klassen.

156 Livssyn Livssyn 157


Bearbeiding av tema

samtale

• Har noen vært med når noen gifter

seg, i en begravelse eller en navnefest

(dåp)?

• Hvordan opplevdes det?

aKtiviteter/videre arbeid

• Elevene arbeider i grupper. velg ut én

av de fire seremoniene og finn ut mer

om denne. Bruk f.eks. informasjon

på www.humanist.no. Presenter for

klassen eller noen andre.

• intervju: Lag spørsmål til noen som

har hatt humanistisk navnefest, konfirmasjon

eller vielse.

• sanger: Det står ein friar ute gar’e,

norsk folkevise, fra «Dikt og sanger

til store festdager», Humanist forlag,

Vi har ei tulle med øyne blå, synges

ofte ved humanistisk navnefest

( kopiperm).

illustrasjoner

• stort bilde: Jente i bunad. Hun har

hatt humanistisk konfirmasjon. i hånden

holder hun et bevis/diplom hun

har fått utdelt. Bildet er noen år gammelt.

Tidligere het det borgerlig konfirmasjon.

nå har seremonien byttet

navn til humanistisk konfirmasjon.

• Lite bilde: Et ektepar som har humanistisk

vielse utendørs. Mannen som

står foran dem, er vigsler fra Human-

Etisk Forbund. samtalespørsmål: Hva

tror du personene på bildene føler?

Hvordan ser vi at det er noen som

konfirmeres og noen som gifter seg

på bildene?

FilosoFisK samtale

• sorteringsøvelse: Hva er forskjellene/

likhetene mellom en seremoni og en

fest? Lag to sirkler på tavla. i den ene

skriver dere inn eksempler på seremonier,

i den andre eksempler på

fester. Kanskje overlapper sirklene

hverandre, slik at noen av eksemplene

er både seremonier og fester?

• samtale om feiringer: Hvorfor feirer

vi? Hvilke hendelser i livet er verdt å

feire? Første gangen du klarer et vanskelig

mattestykke? Første gangen du

leser ferdig en bok? Andre gangen du

hopper fra 5-meteren? Hvorfor feirer vi

bare noen ting og ikke andre ting?

Feirer vi en begravelse?

Fasit til faktaspørsmål

1 Mennesket.

2 Menneskelig.

3 Kvinner.

4 Retten til å si meningene sine

(ytringsfrihet).

5 Fordi vi ikke alltid velger det rette.

6 Gjør mot andre det du vil at andre

skal gjøre mot deg.

7 Kristian Horn og Margarete Bonnevie.

8 Humanistisk navnefest, konfirmasjon,

vielse og begravelse.


Sammendrag

og kunst

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til

humanismen.

Utstyr

i tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil

det være utvalgte kunstbilder i en

egen bildebase i «Lærerrommet» på

www.gyldendal.no.

Sammendrag/

oppsummering

se på bildene i venstre marg side 158.

Husker elevene hvilke tekster bildene

hører til? Øverst (bilde 1): Utsnitt av

Leonardos skisse av mennesket, side

146. Bilde 2: Utsnitt av fotoet side 147.

Bilde 3: Fra teksten om humanismen

som livssyn side 150–151. Bilde 4: Fra

fortellingen om Åsne side 152–153.

se gjennom alle sidene i kapitlet om

livssyn. Les overskriftene og se på bildene.

Elevene oppsummerer litt på egen

hånd. Les så sammendraget høyt

sammen.

Gå sammen tre og tre. Den ene lager

spørsmål til punktene i sammendraget.

De andre to svarer så godt de kan. Hjelp

hverandre med å huske viktige ting.

Bytt på hvem som lager spørsmål.

Oppsummeringsring: Elevene stiller

seg i en stor ring. Hver elev sier en

faktasetning fra kapitlet om livssyn.

La det gå på omgang rundt i ringen.

Fortsett med nye omganger. Den som

ikke vet mer, setter seg ned. så går

faktasetningene videre med dem som er

igjen. Læreren er dommer som sier fra

hvis noe er galt eller noe har vært sagt

før. Etter hvert setter flere og flere elever

seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor

mange faktating klarte klassen å huske

fra kapitlet? noen må telle. Gi ros til

klassen.

Lag en time om humanisme for en

annen klasse. La alle plakatene dere har

laget, henge oppe. noen elever kan

dramatisere, og noen kan fortelle

fortellinger fra kapitlet. noen kan også

guide elevene gjennom utstillingen av

plakatene.

Fleip eller fakta. Læreren leser opp

mange påstander fra kapitlet. noen er

rette, og noen er gale. Alle elevene må

krysse av på et skjema hva de tror er

rett.

Kunst som gjenspeiler

humanismen

av Geir Winje

i det følgende gis noen eksempler på

«ulike kunst- og musikkuttrykk som

gjenspeiler humanisme», som det heter

i læreplanen for RLE. i motsetning til

religionenes kunst kan vi ikke like entydig

snakke om «humanismens kunst».

vi kan imidlertid peke på kunst som

innfrir minst ett av følgende kriterier:

1) Kunst som reflekterer humanismens

fremvekst gjennom historien, 2) kunst

som formidler ideer eller verdier som

korresponderer med humanistiske ideer

og verdier, 3) kunst som tas i bruk i

ritualer og annet innenfor livssynshumanismen.

Kunstens HensiKt

Om vi avgrenser oss til disse tre kriteriene,

kan vi enkelt si at kunst som er

aktuell i forbindelse med undervisning

om humanistisk livssyn på 1.–4. årstrinn

i RLE, opprinnelig har hatt ulike hensikter.

Mye av den aktuelle kunsten er kirkekunst,

men vi finner også eksempler på

mer ikke-religiøs kunst. samtidig kan f.

eks. en del buddhistisk kunst koples på

humanismen, siden den noen ganger

tydelig tematiserer mennesket og dets

muligheter. Kunst som trekkes frem i det

følgende, kan samtidig tillegges én,

felles hensikt, nemlig å vise hvor godt og

verdifullt mennesket er.

bilde og sKulptur

Det er vanlig å ta utgangspunkt i antikken

når en skal presentere humanismens

røtter. Gammel gresk og romersk

kunst egner seg i den forbindelse, blant

annet på grunn av det naturalistiske

preget som innebærer at menneskekroppen

tilskrives en estetisk verdi (jf.

Protagoras, som er kjent for setningen:

«Mennesket er alle tings målestokk»).

De antikke idealene tas opp og videreføres

i tidlig buddhistisk kunst så vel som

i europeisk renessansekunst. Leonardos

portretter gir eksempler på hvordan

mennesket tillegges en form for individualitet,

som vi ikke finner i kristen

middelalderkunst, der mennesket

snarere fremstilles som type.

Gjennom den senere kunsthistorien

– frem til 19.–20. århundre – kan vi følge

humanismen som ett av mange spor,

ofte kombinert med andre «ismer», så

som naturalisme, sosialisme eller kristendom.

i kunst med humanistiske innslag

kritiseres f.eks. skjev fordeling av

goder, sverdmisjon og religiøs og politisk

maktmisbruk. Ett av mange eksempler er

Goyas 3. mai 1808 (fra 1814), der sympatien

ligger hos spanske sivilister som

henrettes av franske soldater.

i tiden etter Darwin har store deler

av kulturlivet beveget seg i en mer ateistisk

retning, og den humanistiske impulsen

har i mindre grad inngått i en religiøs

kontekst. som i litteratur og andre

kulturuttrykk gjenspeiles dette også i

bildekunst. særlig på 1930-tallet fremstår

mye humanistisk kunst med en

tydelig profil. Det henger sammen med

kampen som ble ført mot samtidens

totalitære regimer. Ett av mange eksempler

– også dette spansk – er Picassos

Guernica (1937).

i nyere tid kan vi også ane en front

mot mer postmoderne og pessimistiske

kulturstrømninger (se kapittel 1.7 i

Winje: Valg og vurdering av kunstbilder

i KRL på www-bib.hive.no/tekster/

hveskrift/rapport/2003–02/rapport2

–2003.pdf). Bilder som er tatt i bruk i

forbindelse med livssyklusritualer i regi

av Human-Etisk Forbund, er blant andre

Munchs Solen (1914–16) og Ekelands

Frihetens søstre (1956).

musiKK

i likhet med bildekunst kan «musikk som

gjenspeiler humanisme» være så mangt.

sanger og musikkstykker som oppleves

kommuniserende og menneskelige, som

ikke virker manipulerende, men fremmer

en forståelse av mennesket som autonomt

og potensielt godt, kan trekkes

frem her. noen sanger, som Brechts

«Fredssang», kan entydig forstås som

humanistiske. Andre sanger, f.eks. «vi

har ei tulle med øyne blå», som ofte

synges ved humanistisk navnefest, kan

også inngå i en humanistisk sangkrets.

Rent historisk kan vi si at musikk, i likhet

med bildekunst, gradvis har frigjort seg

fra religion i tiden etter renessansen.

Hus

En humanistisk arkitektur kan defineres

på flere måter (se Aas: Humanisme via

arkitektur på www.rlnett.no/art/index.

php?vis=55&nid=1). Blant annet kan en

med humanistisk arkitektur sikte til

praktbygg som ikke er knyttet til religion.

stortingsbygningen anskueliggjør

f.eks. demokratiske idealer, mens universitetsbygningen

signaliserer den

status forskning og rasjonelt arbeid

tillegges innenfor humanismen. På den

annen side kan en trekke frem bygninger

som er tilpasset mennesket og menneskets

behov, altså bygninger som

ikke nødvendigvis er storslagne. Elevene

kan i forbindelse med arbeid med

humanismen f.eks. besøke eller se bilder

av ulike hus fra forskjellige kulturer

og delta i en samtale om menneskets

158 Livssyn sAMMEnDRAG OG KUnsT 159

More magazines by this user
Similar magazines