RLE 1–7 - Gyldendal Norsk Forlag

web2.gyldendal.no

RLE 1–7 - Gyldendal Norsk Forlag

RLE 1–7

Religion, livssyn og etikk


Fleksibelt, praktisk og levende

Vivo 1–7 er utviklet til den nye læreplanen i religion, livssyn og etikk (2008). Verket består

av én bok for 1.–2. trinn, én bok for 3.–4. trinn og én bok for 5.–7. trinn. Flertinnsbøkene

gir stor fl eksibilitet i undervisningen og kan brukes uansett hvordan temaer er fordelt på trinn

i lokale læreplaner.

Bøkene gjør det enkelt å velge ulike modeller for undervisningen ved for eksempel å:

• fordele hovedemnene i læreplanen likt på hvert årstrinn

• eller fordype seg i de enkelte emnene uavhengig av årstrinn

Ved å samle fl ere trinn i én grunnbok får elevene bedre overblikk over stoffet, samtidig som

det blir enklere å repetere. Lærerens bok har forslag til forskjellige årsplaner, er oversiktlig,

praktisk og følger grunnboka side for side. Her får læreren nødvendig støtte til å utnytte

fl eksibiliteten i grunnboka.

www.gyldendal.no/vivo

Vivo, latin, «jeg lever!», f.eks.

i betydningen å være i live, å være

sammen med eller hvordan man

velger å tilbringe livet.


Vesak

VESAK KALLES OGSÅ

BUDDHAS DAG.

Enkelte

viktige setninger

er skrevet med

blokkbokstaver

Barn som feirer vesak.

Vesak er en stor festdag for buddhister.

Denne dagen feirer de Buddha. De lager god

mat og pynter til fest både ute og inne.

Vivo 1–2 består av 7 kapitler:

fi losofi og etikk, jødedom,

kristendom, islam, livssyn,

hinduisme og buddhisme.

Mange buddhister går også til tempelet for

å feire. De ønsker hverandre fred og god vesak.

Hvert kapittel er delt i to deler.

Religions kapitlene har én del med

fortellinger og én del som handler

om høytider og leveregler.

Hvert kapittel starter med en

dobbelt sidig kollasj som inneholder

elementer fra hele kapitlet.

Lys på vesak.

Hvert

tema

behandles på

en dobbeltside

Deretter blir hvert enkelt tema i

kapitlet presentert på en dobbeltside.

I Vivo 1–2 er det lite tekst og

store bilder på sidene. Lærerens

bok gir konkrete tips til gjennomføring

av undervisningen samt

nødvendig bakgrunnsstoff til hvert

enkelt tema.

Kommer mai 2010

DEL B: HØYTIDER OG LEVEREGLER

48 BUDDHISMEN 49

www.gyldendal.no/vivo


misjonær – en som reiser ut

med et religiøst budskap

Kirken i verden

Kapittel start

med læringsmål

www.gyldendal.no/vivo

Etikk og filosofi

Her skal du lære om

livet og familien

filosofen Sokrates

å leve sammen

menneskerettigheter

De første kristne fortalte gjerne andre om Jesus. De

snakket med naboer, venner og folk de traff. Etter hvert

reiste noen også til andre land. De ble kalt misjonærer.

Slik spredte kristendommen seg først til nabolandene

Egypt og Syria. Så reiste misjonærer videre, både til Tyrkia T

og Hellas og østover mot India. Nyheten om Jesus 6 ble

spredt i alle retninger.

Flere hundre år senere kom det misjonærer til Norge fra

Irland og England. I dag er det kirker i nesten alle land.

Vivo 3–4 består av kapitlene fi losofi

og etikk, jødedom, kristendom,

islam, livssyn, hinduisme og

buddhisme.

Hvert kapittel er delt i to deler.

Religions kapitlene har én del med

fortellinger og én del som handler

om høytider og leveregler.

Hvert kapittel starter med en

dobbeltsidig kollasj som inneholder

elementer fra hele kapitlet.

Faktaspørsmål

Oppgaver

Del A

1 a) Hvorfor reiste vismennene

den lange veien til Betlehem?

b) Lag et julebilde.

2 Lag et bilde av Jesus som velger ut

disipler ved Genesaretsjøen.

3 a) Hvordan forandret Sakkeus seg

da Jesus kom hjem til ham?

b) Lag et bilde av Sakkeus oppe

i treet.

Del B

6 Peter sviktet Jesus. Hva betyr det

å svikte noen?

7 a) Hva skjedde palmesøndag,

skjærtorsdag, langfredag og

påskedag?

b) Finn symboler som passer til

dagene, og tegn dem.

8 Lag bilder fra den kristne påsken.

Lag en påskeutstilling i klassen.

Kirker fra forskjellige steder

(s. 86–87) 4 Skriv en dagbok om hva som

(s. 100–101) 9 Hva er Kristi himmelfartsdag?

i verden.

1 På hvilken måte fikk mennesker rundt om i

verden høre om Jesus?

2 Fra hvilke land kom det misjonærer til Norge?

skjedde denne dagen i den lamme

mannens liv.

(s. 88–89) 5 Hva sier folk som skryter av seg selv

og ser ned på andre? Lag replikker.

(s. ( 102–103) 10

a) Hva skjedde i pinsen?

b) Hvorfor kalles pinsen kirkens

bursdag?

104 KRISTENDOMMEN DEL 2: FORTELLINGER OM JESUS KRISTENDOMMEN DEL 2: FORTELLINGER OM JESUS 105

(s. 78–79)

(s. 80–81)

(s. 82–83)

(s. 74–79)

(s. 80–81)

(s. 84–85)

Del A

1 Hvilke gaver hadde vismennene

med til Jesusbarnet?

2 Hva het de to første brødrene Jesus

møtte ved Genesaretsjøen?

3 Hva måtte de spedalske rope når

de så folk?

(s. 92–93)

(s. 94–95)

(s. 96–97)

(s. 92–93)

(s. 92–99)

(s. 92–99)

Del B

6 Hva gjorde folk da Jesus red inn

i Jerusalem?

7 Hva gjorde Jesus før han og

disiplene spiste påskemåltidet?

8 Hva gjorde vennene til Jesus etter

at han døde?

(s. 84–85) 4 Hva arbeidet Sakkeus med?

(s. 100–101) 9 Hva kalles dagen da Jesus dro

(s. 90–91) 5 Hva skjedde etter at sønnen hadde

til himmelen?

sløst bort alle pengene?

(s. ( 104–105) 10

Hva gjør en misjonær?

Deretter blir hvert enkelt tema i

kapitlet presentert på en dobbeltside.

Lærerens bok gir konkrete tips til

gjennomføring av undervisningen

samt nødvendig bakgrunnsstoff til

hvert enkelt tema. Her er det også

forslag til forskjellige årsplaner.

Motiverende

samtale bilder

som kan brukes

til oppstart og

avslutning av

kapitlet

Nest siste

oppslag i hvert

kapittel har spørsmål

og oppgaver

til hele kapitlet

på høyre side


Fra Vivo 3–4, Grunnbok

Overskrifter

og bildetekster

som letter førlesing

og legger til rette

for differensiering

Smørtyven Krishna

Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige

måter. Av og til kommer han ned på jorden i ulike

skikkelser for å hjelpe menneskene. Disse skikkelsene

kalles avatarer. avatarer En av dem er guden Krishna. Krishna

Som lite barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn.

En dag hadde moren hans kjernet smør. Krishna ville ha

melk, og krøp opp på fanget til moren som stoppet

arbeidet og ga ham melk fra brystene. Krishna smilte,

og moren elsket det yndige barnet sitt.

Da så hun at melken hun varmet, holdt på å koke over.

Hun satte Krishna på bakken. Han ble rasende og tok en

stein og knuste smørkrukken. Han løp vekk, men rakk å

ta med seg noen smørklumper. Han gjemte seg i et rom

langt bak i huset. Der satte han seg til å spise smøret.

Noen klumper kastet han til apekattene.

Da moren fant ham, ble han redd og løp. Moren løp etter,

men da hun så hvor redd han var, orket hun ikke å straffe

ham så hardt. Hun fant ut at hun ville binde ham med et

tau, så hun visste hvor hun hadde ham. Men hvor mye hun

enn prøvde, så var tauet for kort. Hun skjøtte tauet igjen og

igjen, men hele tiden var det for kort. Gjeterjentene som så

på, lo av moren, som til slutt måtte le med. Da lot Krishna

seg binde bare for å være snill mot moren.

For hinduer er Krishna et bilde ppå

kjærlighet, skjønnhet

og mot.

1 Hvorfor ble Krishna rasende? Hva var det han gjorde?

2 Hvordan hjalp Krishna moren da gjeterjentene lo av henne?

3 Fortell om en person du er glad i. Hvordan er denne

personen?

Krishna som barn.

164 HINDUISMEN DEL A: FORTELLINGER FRA HINDUISMEN 165

Fra Vivo 3–4, Lærerens bok

Faglige

mål

Smørtyven

Krishna

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om en av hinduismens

guder og gudinner.

Konkrete mål i Vivo 3–4

Elevene skal kunne

vite

at Krishna er en av avatarene

til Vishnu

fortelle

en historie om Krishna

Utstyr

Litteratur:

En av historiene fra

Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget.

Presentasjon av tema

Krishna er en av de mest populære

gudene i Nord-India i dag.

Fortell om da fostermoren så universet

i Krishnas munn. Dramatiser

historien ved å være den redde Krishna

som forsvarer seg, og moren som

skjenner på ham. Fortellingen står i

punktet under.

Barnet Krishna var ofte ulydig og full

av påfunn, til foreldrenes store fortvilelse.

En gang Krishna hadde spist

jord, blånektet han for å ha gjort det, til

selv om de andre barna hadde sett

ham gjøre det. Fostermoren ba ham

fi derfor losofi åpne munnen ske så hun kunne

se hvem som snakket sant. Men

barnet samtaler

Krishna protesterte: «Mor, jeg

har ikke spist søle. Hvis du tror de

forteller sannheten, så vær så snill

å sjekke etter i munnen min.» Da

Krishna åpnet munnen, så hun at

hele universet fantes inni ham. Hun

så himmelen, jorda med dens fjell og

164

Forslag

HINDUISMEN

Smørtyven Krishna

hav, månen og stjernene og alle de

andre verdenene. Fostermoren tenkte:

«Er dette en drøm, eller har min

sønn utrolige evner?»

Fortell om Krishna for elevene. Se

fagtekst.

Fortell historien om smørtyven

Krishna.

Bearbeiding av tema


Hva husker elevene? La dem fortelle.

Husker de forskjellige ting?

Har dere lest noen historier eller

bøker om barn som finner på mye

rart? Bruk gjerne Emil i Lønneberget

av Astrid Lindgren som eksempel.

Hvordan reagerte de forskjellige

voksne på Emils påfunn?

Har du selv funnet på noe som har

gjort voksne forskrekket og sinte? Vil

du fortelle om det?

Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige

måter. Av og til kommer han ned på jorden i ulike

skikkelser for å hjelpe menneskene. Disse skikkelsene

kalles avatarer. avatarer Enn av dem er guden Krishna Krishna.

S om lite barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn.

En dag hadde moren hans kjernet smør. Krishna ville ha

melk, og krøp opp på fanget til moren som stoppet

arbeidet og ga ham melk fra brystene. Krishna smilte,

og moren elsket det yndige barnet sitt.

Hva er det ved historien som gjør

Krishna så spesiell?

Hvordan reagerte moren på det

Krishna gjorde?

Hvordan ble Krishna venn med moren

sin igjen?

AKTIVITETER/VIDERE ARBEID

Les teksten og svar på spørsmål.

Dramatiser historien. Eksempel: 2–3

grupper med fem elever i hver (Krishna,

moren, 3 gjeterjenter (+ apekatter?)),

som planlegger hvordan de vil

legge fram historien.

Skriv en fortelling om et barn som

finner på noe det vet det ikke får lov

til.

Tegn barnet Krishna der han sitter og

kaster smørklumper på apekattene.

Finn fem nøkkelord og skriv dem ned

på hver sin lapp. Når en annen elev

trekker en lapp og leser ordet, skal

den eleven fortelle hva hun tenker på

når hun leser det. Eller: La en elev stå

Hvert tema

behandles på

en dobbeltside

Lærerens

bok følger

grunnboka

side for side

Oversikt

over grunnleggende

ferdigheter

som trenes

Da så hun at melken hun varmet, holdt på å koke over.

Hun satte Krishna på bakken. Han ble rasende og tok en

stein og knuste smørkrukken. Han løp vekk, men rakk å

ta med seg noen smørklumper. Han gjemte seg i et rom

langt bak i huset. Der satte han seg til å spise smøret.

Noen klumper kastet han til apekattene.

Da moren fant ham, ble han redd og løp. Moren løp etter,

men da hun så hvor redd han var, orket hun ikke å straffe

ham så hardt. Hun fant ut at hun ville binde ham med et

tau, så hun visste hvor hun hadde ham. Men hvor mye hun

enn prøvde, så var tauet for kort. Hun skjøtte tauet igjen og

igjen, men hele tiden var det for kort. Gjeterjentene som så

på, lo av moren, som til slutt måtte le med. Da lot Krishna

seg binde bare for å være snill mot moren.

For hinduer er Krishna et bilde ppå

kjærlighet, skjønnhet

og mot.

Hvorfor ble Krishna rasende? Hva var det han gjorde?

Hvordan hjalp Krishna moren da gjeterjentene lo av henne?

Fortell om en person du er glad i. Hvordan er denne

personen?

foran klassen og si et nøkkelord. La

denne eleven velge hvem som skal

svare.

ILLUSTRASJONER

Elevene kan gjenfortelle historien

ved å se på tegningen. Bildet av

Krishna på side 165 er en kunstplakat.

Slike plakater er vanlige å ha på

veggene i hinduistiske hjem.

Måloppnåelse

Elevene viser fram dramatiseringene

av historien for klassen. Har de lagt

vekt på de samme tingene?

Elevene forteller historien og svarer

på spørsmål fra teksten stilt av lærer

og andre elever.

Grunnleggende ferdigheter som trenes

Fagstoff

Krishna er en mytisk figur, men kan

inneholde elementer av en historisk

skikkelse. Da Krishna ble født, ble det

spådd at han en dag kom til å bekjempe

den onde kongen i landet. Kongen hørte

spådommen. Han forfulgte gutten som

da måtte gjemmes bort. Han fikk bo hos

en gjeterfamilie i skogen. Gutten var

skøyeraktig og leken, og elsket smøret

som fostermoren laget av kumelk.

Da Krishna ble større, ble gjeterkvinnene

betatt av ham. De ble lokket av

tonene fra fløyten hans, og de ville danse

med ham i de månelyse nettene.

Men det var Radha han var glad i, og de

to ble kjærester.

Det gikk som spådommen sa: Krishna

vant til slutt over den onde kongen.

Krishna gir dem som tilber ham,

mulighet til å dyrke gud på forskjellige

måter. Barnet Krishna kaller på ømhet.

Han er et forbilde på mot, en ung prins

og kriger. Rahda lengter etter ham, og

hennes lengsel er et bilde på mennes-

kers lengsel etter gud.

Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Leseferdigheter Regneferdigheter Digitale ferdigheter

Spille teater. Gjengi

fortellingen om

smørtyven Krishna.

Kunne svare på

spørsmål.

Skrive fortelling. Skrive

nøkkelord. Svare på

spørsmål og oppgaver

i elevboka.

DEL A: FORTELLINGER FRA HINDUISMEN

Lese i elevboka. Lese

oppgaver. Kanskje

noen vil lese

fortellingene sine høyt

selv?

HINDUISMEN SMØRTYVEN KRISHNA

Krishna som barn.

Oppgaver

på hvert

oppslag

Nødvendig

fagstoff. Mer

fagstoff er samlet

bakerst i veiledning

og på nettside.

Søk etter bilder av

guden Krishna på

Internett. Skriv tekster

om ham på pc.

165

www.gyldendal.no/vivo


B

Hvert

kapittel åpner

med et samtalebilde

som elevene også

kan komme tilbake

til underveis eller i

oppsummeringen

Islams fortellinger

Sammendrag

Muhammad er islams viktigste profet.

Muhammad forkynte for folket i Mekka at det bare finnes

én gud.

Muhammad måtte utvandre fra Mekka til Medina. Dette skjedde

i år 622, og muslimenes tidsregning starter i dette året.

Koranen er muslimenes hellige bok, og den skal behandles

med respekt.

Koranen inneholder Guds ord til menneskene og ble gitt til

profeten Muhammad.

Hadither er fortellinger samlet i mange forskjellige bøker. De forteller

om hva profeten Muhammad sa og gjorde.

Repetisjon

Muhammad

Koranen K

1 Når ble Muhammad født? 9 Hva kalles den natten da

2 Hva var Muhammads viktigste

budskap?

Muhammad for første gang

møtte engelen Gabriel?

3 Hvilket år utvandret

Muhammad fra Mekka?

110

Hva heter muslimenes hellige

bok?

4 Hvem reiste Muhammad

sammen med da han måtte

111

Hvordan viser en muslim

respekt for Koranen?

forlate Mekka?

112

Hvilket språk er Koranen

5 Utvandringen fra Mekka er

skrevet på?

svært viktig for muslimer.

Kan du forklare hvorfor? Hadith H

6 Hvorfor reiste Muhammad

tilbake til Mekka?

7 Når døde Muhammad?

8 Hvor døde Muhammad?

113

Hva er Hadith?

114

Hva kan en finne svar på

i Hadith?

115

Hva er forskjellen på Hadith

og Koranen?

www.gyldendal.no/vivo

Vivo 5–7 er en fl ertrinnsbok i RLE

som inneholder det elevene skal

lære fra 5. til 7. trinn. Strukturen er

oversiktlig, og religioner og livssyn

blir framstilt i hvert sitt kapittel.

Kapitlene er inndelt i tre deler som

kan fungere hver for seg eller i

kombinasjon:

160

4 Islam

Oppgaver

1 Lag et tankekart over det du kan om

Koranen. Bruk tankekartet til å fortelle en

annen elev om Koranen.

2 Lag en fagtekst med utgangspunkt i

tankekartet ditt.

3 Noter nøkkelord mens du leser fortellingen

om flukten til Medina

4 Bruk nøkkelordene og gjenfortell hendelsen

for en annen elev.

5 Skriv fem faktasetninger om Muhammad.

6 Se på bildet på side 160–161. Hva kan du

kjenne igjen fra det du har lest i kapittel 4B om

islams fortellinger? Skriv ned noen punkter.

12 Se på kalligrafiene som viser Allahs navn

på neste side eller www.gyldendal.no/vivo.

Tegn en kopi av en av dem.

13 Skriv så pent du kan hva Muhammad sa i

hadithen på side 180. Ram den inn med

symmetriske border.

14 Planlegg et spørreprogram på tv som skal

vare i fem minutter. Du er programleder, og

temaet er Muhammad og Koranen. Velg

konkurranseform, spørsmål og premie selv.

7 Let på Internett og finn bilder av vakre

sider i Koranen. Lag en kort beskrivelse

av det du finner.

8 Finn den arabiske halvøya på et kart. Lag en

kartskisse over halvøya og tegn inn disse

stedene på kartet: Saudi-Arabia, Mekka og

Medina.

9 Hvor langt er det mellom Mekka og Medina?

10 Regn ut hvor gammel Muhammad ble.

11 Gå inn på www.islam.no og finn ut hvilket

år det er nå ifølge den muslimske

kalenderen.

15 Ifølge islam finnes det en koran i himmelen

som alle koraner på jorda er etterlikninger av.

a) Er det andre ting på jorda som kan

være etterlikninger av en original?

Hvorfor lager vi etterlikninger av noe?

b) Tegn moskeen på side 179. Er din

tegning lik bildet som står i boka?

16 I hadithen på side 180 kan du lese om hva

Muhammad mente om hvordan man skulle

være mot andre. Hva slags råd ville du ha

gitt om hvordan man skal oppføre seg mot

andre mennesker?

182 ISLAM

DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM 183

• leveregler og høytider

• fortellinger

• kunst, arkitektur og musikk

Hver kapitteldel avsluttes med

sammendrag og oppgaver. For

at læreren lettere skal kunne

differensiere, er oppgavene inndelt

i ulike typer.

Kommer april 2010

Hver

kapitteldel

avsluttes med

sammendrag og

oppgaver


A

Her skal du lære om de fem søylene

I Norge er det ca. 140 000 muslimer

(2008), mens det i hele verden finnes

ca. 1,2 milliarder muslimer. På kartet

ser du at islam er mest utbredt i

området fra Vest- Afrika, langs Nord-

Afrika og Midtøsten til Pakistan.

En som kan hele

Koranen utenat, kalles

hafiz.

Muslimske barn på koranskolen i

Kina lærer å si fram Koranen utenat

på arabisk.

Å leve som muslim

Overskrifter

som støtter

førlesingen og

skaffer overblikk

Mange

En del


162

ISLAM

Moskeen brukes ikke bare til bønn. Barn kan gå på koranskole

der, og det kan holdes møter eller kurs. I noen moskeer finnes det

bibliotek, barnehage og eldresenter. Ofte er det også kontorer i

bygningen.

I fastemåneden ramadan samles mange i moskeen etter

solnedgang og spiser sammen. Ofte blir Koranen lest høyt, del

for del. I løpet av ramadan har en lest gjennom hele Koranen.

Koranskolen

Mange barn går på koranskole. Her lærer de å lese og skrive det

arabiske språket, men det viktigste er å lære å si fram Koranen på

arabisk – utenat. Når en elev kan hele Koranen eller en bestemt

del av den, blir det feiret med en fest.

I noen land er koranskolen den eneste skolen barna går på.

I andre land går de på koranskole når den vanlige skolen er slutt

for dagen. Her i Norge går mange muslimske barn på koranskole

i moskeen om ettermiddagen. Noen får denne opplæringen hjemme

eller hos noen i familien hvis det er langt til nærmeste moské.

På koranskolen lærer barna også hvordan en renser seg før

bønnen, og hvordan en skal gjøre bevegelsene som hører med

når en ber. De får nye venner der, og i pausene kan de leke

eller snakke sammen.

186 ISLAM DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM 187


id

islams syn på Gud og mennesket

muslimers hverdag

Hva er en muslim?

En muslim er en som tilhører islam

Islam er den nest største religionen i verden. Menneskene som

tilhører islam, kalles muslimer. Muslimer har mye felles selv om de

bor forskjellige steder. De har samme hellige bok og høytider. De

tenker mye likt om Gud, mennesker og hva som er riktig å gjøre.

Men muslimene er ikke enige om alt. På samme måte er mye likt

hos deg og klassekameratene dine, men dere er også forskjellige.

Illustrasjoner

som gir innsikt

og kunnskap

De fem søylene

De fem søylene er viktige for muslimer

Søyler er med på å holde et byggverk oppe og er ofte fine å se på.

Islam har også fem søyler som er med på å holde de religionen religionen oppe. oppe.

For søylene hjelper muslimene med å huske det t viktigste i

religionen, og de viser hva som er riktig å gjøre. . De fem søylene

er trosbekjennelsen, bønnen, velferdsskatten, fasten og

pilegrimsreisen.

Den første søylen – trosbekjennelsen

Den første og viktigste søylen er

trosbekjennelsen. Den sier: «Det finnes

ingen annen gud enn Gud, og Muhammad

er hans sendebud.» På arabisk er det slik:

«La ilaha illa Allah Muhammadu r-rasul

illah.» Den som sier trosbekjennelsen og

tror på den, er muslim. Muslimene sier

trosbekjennelsen på arabisk. Den norske

teksten er bare en oversettelse.

Trosbekjennelsen forteller at muslimer

tror det finnes bare én gud. Det arabiske

ordet for Gud er Allah. Derfor bruker mange e

i Norge, og over hele verden, navnet Allah

når de snakker om muslimenes Gud. Men

ifølge islam tror jøder, kristne og muslime er

på den samme Gud. Derfor bruker vi

i denne boka navnet Gud på islams Gud.

Trosbekjennelsen er vveldig

vikti

for muslimer. Derfor sies deen

inn i øre

på nyfødte babyer og foran men nnesker som

snart skal dø. Trosbekjennelsen skal s være d

første og de siste ordene et men nneske høre

trosbekjennelse

trosbekjennelse – sier hva som

er det viktigste i en religion eller

en persons tro

DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM

Moskeen

Ordforklaringer

i margen

VIVO MAGASIN NR. 4

Retningen

mot Mekka

163

Nisje

Klasserom

i stua står saftige kaker og godterier

fra flere land.

Prekestol P k t l

– ID MUBARAK!

Av John Harald Bondevik

– Jeg greide det bare én og en halv dag, sier en småflau Malalei (13) når

hun forteller om første gang hun skulle faste. Men nå er fasten over, og det

er tid for å feire. Id mubarak!

Vivo

Magasin

gir innenfraperspektiv

og inneholder

reportasjer

om autentiske

personer

Malalei er muslim. Til id har hun pyntet seg med en tradisjonell afghansk drakt. – Vi

får alltid nye klær til id, sier Malalei til Vivo Magasin.

i leiligheten har Malalei, mamma

og storebror nettopp bedt den første

av dagens fem bønner.

– Vær så god, forsyn deg, sier

mamma Golgotei, og tilbyr søte,

store kakestykker og en søt te med

honning og melk i.

– Id startet i går, forteller Malalei.

– Men mamma jobbet, og jeg

hadde så mye annet å gjøre, så vi

fikk ikke feiret før på kvelden. Da

lagde mamma nasjonalmat fra

Afghanistan. Og jeg fikk nye klær.

Det får vi alltid når det er id. Og

barna får penger, smiler Malalei.

Når det er id, går voksne menn og

store gutter i moskeen om morgenen.

Kvinner og barn står og venter når

de kommer hjem. – Jeg kysser de

som er eldre enn meg på hånda,

forteller Malalei. – Så sier jeg

”Asalam wa alikom.” Det betyr

”Jeg ønsker deg god helse.” Etterpå

spiser vi godterier og kaker. Senere

på dagen besøker familiene

hverandre. Den yngste må besøke

den eldste før den eldste kommer

til den yngste. Vi besøker alltid

tanta mi før hun kommer hit.

– I tillegg til å spise god mat, danser

– Men hvis vi skal gjøre det her, må

vi si fra til naboene noen dager før,

for det dunker sånn i gulvet.

Det er andre dagen av lille-id, og

vi folkedanser, forteller mamma.

Vivo Magasin er på besøk hos

Malalei og familien hennes på

Tårnåsen utenfor Oslo. På bordet Klokka er snart ti, og hjemme

Vivo Fortellingsbok

Bønnerom

for menn

Bønnerom

for kvinner

Plass for sko

Bordet er fylt av kaker og godterier fra

mange land.

Familien Safi har ikke så mye

familie i nærheten. Men de som

har det, får mye å gjøre før id.

– I Afghanistan brukte jeg den siste

uka før id til å rydde, vaske, bytte

gardiner og tepper og lage mat. Så

da id kom, var jeg sliten. Men fordi

alle var så glade, glemte jeg helt at

jeg var sliten, sier mamma. Hun

ruller ut bønneteppet, tar sjalet over

hodet og ber den neste av dagens

fem bønner.

Malalei er ikke sliten.

– Vi feirer ikke så mye her i Norge.

Men jeg vet at akkurat nå er det store

fester i muslimske land. Hele landet

feirer, og alle har fri i tre dager, sier

hun med lengsel i blikket.

Malalei er 13 år gammel. I år ville

hun faste for første gang.

– Men jeg greide det bare én og en

Rennende vann

halv dag, sier hun litt småflau.

– Med håndballtrening og gym på

skolen er det vanskelig. Særlig å la

være å drikke. Neste år skal jeg

greie det lenger.

– Men nå skal jeg ut med en

venninne og kjøpe bursdagsgave til

søsteren min. Ha det bra, og takk

for at dere kom!

Minaret

Norske barn feirer id i moskeen.

Dette bildet er fra Det Muslimske

Samfunnet i Oslo.

VIVO MAGASIN NR. 4

170 171

Id

Muslimene feirer id to ganger

i året, lille-id og store-id

(id al-fitr og id al-adha).

Lille-id er den største festen.

Lille-id feires for å markere

at fastemåneden ramadan

er over.

Store-id feires til minne om

at profeten Ibrahim var villig

til å ofre sønnen sin til Gud.

Til id får barna nye klær og

gaver, ofte penger.

Ramadan

Ramadan er muslimenes

fastemåned

Hvert

kapittel

inneholder en

dobbelside kalt

Vivo Magasin

I ramadan skal muslimene

ikke spise eller drikke mellom

soloppgang og solnedgang.

Å faste i ramadan er en av

muslimenes fem søyler.

–VELSIGNET ID!

Den vanligste hilsenen når det

er id, er «id mubarak.» Det betyr

«velsignet id.» Når det nærmer seg

id, lager muslimene id-kort som de

Sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn er

samlet i en egen fortellingsbok. Her kan du fi nne et utvalg av både kjente

fortellinger og nyoversatte eller nyskrevne fortellinger.

Fortellingsboka er et viktig supplement til grunnboka 5–7 og gir lærer og

elev et knippe fortellinger og illustrasjoner som kan utdype og levendegjøre

stoffet i grunnboka. Boka er fl eksibel i bruk og kan også fungere som

høytlesning fra 1.–4. trinn, eller brukes uavhengig av læreverket Vivo. Til

hver fortelling er det oppgaver, faktainformasjon og ordforklaringer.

sender og gir til familie og venner. På

kortet står det gjerne «id mubarak»

eller «eid mubarak». Dette er bare

to forskjellige skrivemåter og betyr

det samme.

www.gyldendal.no/vivo


Gyldendal Undervisning, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4

Telefon +47 22 03 41 80, Faks +47 22 03 41 82 www.gyldendal.no/grunnskole e-post:undervisning@gyldendal.no

www.gyldendal.no/vivo

Komponentoversikt

VIVO 3.–4. trinn

PRIS BM NN

Grunnbok 285,– 978-82-05-38789-8 978-82-05-38790-4

Arbeidsbok (engangsbok) 88,– 978-82-05-39367-7 978-82-05-39370-7

Lærerens bok 325,– 978-82-05-39371-4 b/n

Kopiperm 385,– 978-82-05-39373-8 b/n

CD

www.gyldendal.no/vivo

265,– 978-82-05-39374-5 b/n

Lanseringsplan

VIVO 1–7 1–2 3–4 5–7 1–7

Grunnbok 2010 2009 2010

Arbeidsbok 2010 2009 2010

Lærerens bok 2010 2009 2010

Kopiperm 2010 2009 2010

CD 2010 2009 2010

Fortellingsbok 2010

www.gyldendal.no/vivo 2009

Kundeservice

E-post: undervisning@gyldendal.no Telefon: 22 03 41 80

BOKMÅL

More magazines by this user
Similar magazines