Jødedommen - Gyldendal Norsk Forlag

web2.gyldendal.no

Jødedommen - Gyldendal Norsk Forlag

Jødedommen

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

• fortelle om liv og virke til moses,

åpenbaringen av Toraen og innholdet

i sentrale deler av Toraen

• samtale om jødedom og hvordan

religiøs praksis kommer til uttrykk

gjennom leveregler, bønn, Toralesing,

matregler og høytider

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av

estetiske uttrykk knyttet til jødedommen

I Vivo 3–4 har vi brutt ned læreplanens

mål til mer konkrete mål. disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til.

Noen viktige

historiske hendelser

Ca. 1800 fvt.

Abrahams vandringer.

Abraham, Isak og

Jakob bosetter seg i

Kanaan (Israel).

1200-tallet fvt.

moses leder folket ut av egypt

og får Toraen på Sinaifjellet.

ørkenvandring i 40 år. Innvandringen

i Kanaan.

900-tallet fvt.

Kong david erobrer

Jerusalem. Sønnen

hans, kong Salomo,

bygger det første

tempelet der.

Pyramide

moses

Sinaifjellet

moses

og Aron

520–515 fvt.

Tempelet i Jerusalem

blir bygget opp igjen.

586 fvt.

Tempelet i Jerusalem blir

ødelagt av babylonerne.

mange av jødene blir tvunget

til å flytte til Babylon. de som

vil, får vende hjem i 538 fvt.

moses og den

brennende

tornebusken

66–70

Jødisk opprør mot romerne.

den romerske hæren vinner

tilbake Jerusalem og ødelegger

tempelet i år 70. når jødene

feirer bryllup, skal brudgommen

tråkke på et vinglass og

knuse det. Slik blir alle minnet

om at tempelet er ødelagt.

164 fvt.

Grekerne hersker i Jerusalem, og

de har brukt tempelet til å dyrke

greske guder. men et jødisk

opprør lykkes, slik at tempelet

kan bli innviet på nytt. Høytiden

hanukka er til minne om

denne hendelsen.

dronning ester

og kong Xerxes

Torarull

Familie som

feirer pesach

Ca. 700–1300

I år 711 erobrer muslimene

en stor del av

Spania. det blir gode

forhold for jøder i landet,

særlig i den muslimske

delen, etter hvert

også i kristne områder.

500-tallet

Talmud blir skrevet ferdig.

Talmud er jødenes største

skriftsamling, der Toraen blir

tolket, forklart og diskutert

på mange måter.

Hebraisk skrift

Fra 1200-tallet

det blir stadig vanskeligere

å være jøde i europa. de som

nekter å gå over til kristendommen,

står i fare for å bli

drept. Jødene får skylden for

ulykker og pest. de blir utvist i

land etter land.

1492

de kristne herskerne får

full kontroll over hele

Spania, og muslimene

må flykte. Alle jøder som

bor i landet, blir nå utvist.

Frosk (en av de ti landeplagene

Gud sendte over egypt)

Fra 1880-årene

Jødeforfølgelser i Russland og

andre land i øst-europa. mange

jøder flykter til Vest-europa,

USA og Sør-Amerika. noen

velger å dra til Palestina.

1700-tallet

opplysningstiden og den

amerikanske og franske revolusjon

fører til at jødene i noen

land får de samme rettighetene

som andre innbyggere.

det skjer blant annet i USA,

Frankrike og nederland.

1896

Theodor Herzl utgir boka Jødestaten.

Han og noen andre lager en

organisasjon som skal arbeide

for å opprette en jødisk stat i

Palestina. denne bevegelsen blir

kalt sionismen. Sion er et gammelt

jødisk navn på Jerusalem.

1938

Krystallnatten i Tyskland.

Fra 9. til 10. november

plyndrer nazistene mange

tusen jødiske butikker

og knuser vinduene.

Synagogene blir satt i

brann.

Presentasjon av kapitlet

Kollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. noter ned alt elevene nevner.

dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål:

Hva ser dere på kollasjen? er det noe dere

kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med

mer detaljerte spørsmål. eksempler kan

være: Hva slags bygning ser dere nederst til

venstre? Hva gjør personen vi ser silhuetten

av? Hvem tror dere det er? Hva gjør gutten

nederst til høyre? Jenta øverst til høyre?

Hva gjør familien på et av fotografiene?

Hva står på skriftrullen? Hva slags bygning

ser dere på det ene fotografiet? Hvorfor er

det en frosk på kollasjen?

1939–1945

Under den andre verdenskrigen

myrder

nazistene seks millioner

av europas jøder. målet

er å utrydde jødene.

1948

etter et vedtak i Fn blir den

jødiske staten Israel grunnlagt.

mange palestinere må

flykte. I årene etter strømmer

jøder fra ulike steder i verden til

den nye staten.

44 Jødedommen Jødedommen 45

moses i

sivkurven

davidsstjerne

Jente som

tenner

hanukkastake

Synagoge

i oslo

Gutt som ber

ved Klagemuren


Barnet i

sivkurven

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om liv og virke til

moses, åpenbaringen av Toraen og

innholdet i sentrale deler av Toraen.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne fortelle om da

moses ble funnet av faraos datter.

Bakgrunnsstoff

Jødedommen er den eldste av de tre

monoteistiske verdensreligionene, som

er jødedom, kristendom og islam. de

monoteistiske religionene kjennetegnes

ved troen på én Gud. Både i jødisk,

kristen og islamsk tradisjon regnes

Abraham som den første monoteist.

men historisk bibelforskning har kommet

frem til at jødene ble et monoteistisk folk

først på 500-tallet. Abraham og andre

ledere av israelsfolket sa ikke at det

fantes bare én gud, men at Jahve er vår

eneste gud (se f.eks. dommerne 11,24).

Jødenes historie begynner med

patriarkene Abraham, Isak og Jakob. det

jødiske folk opplever seg som etterkommere

av Abraham. Fortellingene om

moses foregår i det 13. århundre fvt.

med moses og åpenbaringen av Toraen

på Sinaifjellet begynner jødedommen.

Ifølge jødedommen har Gud opprettet

en pakt med det jødiske folk som går ut

på at de skal være Guds utvalgte folk.

barnet i sivKurven

Vi leser om moses i mosebøkene, som

er de fem første bøkene i den hebraiske

bibel. I 1. mosebok fortelles det om

skapelsen og menneskenes urhistorie.

det fortelles om Abraham, jødenes

stamfar, og hvordan hans etterkommere,

Jakob og hans sønner, måtte søke

tilflukt i egypt. Fortellingene om moses i

Bibelen er jødenes religiøse tolkning av

sin egen historie. de skisserer et dramatisk

bakteppe for fødselen hans: Farao

(sannsynligvis Ramses 2.) hadde kommandert

at alle nyfødte guttebarn av

israelittisk slekt skulle drepes. Tiden er

ca. 1300 fvt. Israelittene var slaver i

egypt og hadde ikke noe de skulle ha

sagt i samfunnslivet. de ble også diskriminert

på grunn av religion.

Ifølge jødenes egen religiøse historiefortelling

og deres mytiske tolkning

av de religiøse beretningene, kommanderte

farao at alle nyfødte guttebarn av

israelittisk slekt skulle drepes.

det fortelles videre at moses ble lagt

i en kurv av sivrør, og i den drev han

nedover nilen. Religionshistorikere

peker på at dette har preg av å være en

mytisk fortelling om heltens fødsel,

antagelig med en velkjent egyptisk myte

som mal.

I mosebøkene står det at faraos

datter så kurven og tok moses til seg.

moses vokste opp ved faraos hoff og

fikk god kjennskap til egyptisk samfunnsliv

og politikk. Samtidig er det

hans biologiske mor som er hans

amme, og som følger ham og oppdrar

ham som et av Israels barn.

Presentasjon av tema

• elevene studerer oppslaget. Studer

tegningen, les overskrift og ordforklaring.

Hva kan elevene fortelle om hva

stykket handler om?

• Fortellerstoff/litteratur: Marikken i

junibakken av Astrid lindgren.

• lærer kan også være mirjam, og

fortelle historien om livet i egypt og

om farao og hans befaling og den

ulykken som da rammet familien. Så

kan lærer være faraos datter, som

lever beskyttet ved slottet, og som

ser moses komme mot seg i en sivkurv.

• læreren forteller om moses, utdyper

tekstene i grunnboka med bl.a. bakgrunnsstoff

fra Lærerens bok.

Bearbeiding av tema

samtale

• Hvordan tror du mirjam hadde det da

hun så at faraos datter og tjenestepikene

hennes løftet kurven med

moses opp fra elven?

• Går det an å være både glad og lei

seg samtidig?

• Hvordan gikk det til at mirjam og

familien hennes fikk holde kontakt

med moses?

• På hvilken måte tror du mirjam og

moses levde forskjellige liv?

• elevene gjenforteller historien ved

å spørre: Hvem handler stykket om?

Hva skjer? Hvor utspiller handlingen

seg?

aKtiviteter/videre arbeid

• Klassen kan lage et ritual når fortellingene

om moses tas opp: Klassen

sitter rundt noen kubbelys på gulvet.

(eller ute i naturen rundt et bål.)

lysene forestiller israelittenes leirbål.

For hver historie om moses legges

det frem en gjenstand, og ut fra den

fortelles historiene om moses. nå: en

kurv.

• elevene dramatiserer historien om

moses i sivkurven. (dukke innhyllet i

et teppe som ligger i en kurv, antyde

en elv osv.)

• Brett sammen papir og stift det

sammen til en bok. Stivere «permer»

rundt. lag en dekorert forside med

tittel til boka.

• elevene skriver nøkkelord fra teksten

og skriver historien i arbeidsboka ut

fra disse.

• elevene lager fem spørsmål hver som

de stiller de andre elevene.

• Kopiperm: oppgave der elevene skal

gjøre ferdig og fargelegge en tegning

av barnet i sivkurven. dette er en

oppgave som kan utløse fritak.

illustrasjoner

• Se på tegningen på s. 46–47. Studer

ansiktsuttrykkene til kvinnene: Hva

tenker de i denne situasjonen? Hvordan

har moses det i sivkurven?

FilosoFisK samtale

• Samtale om makt og antall: Hva er

«makt»? Hvem har makt? Hva kan

man ha makt til? er det alltid en fin

ting å ha makt? Hvorfor kan noen

være redd for å miste makt? Kan en

slave ha makt? I tilfelle: Hvordan?

er det alltid slik at mange mennesker

har makt, bare fordi de er mange?

• Samtale om medlidenhet: Prinsessen

syntes synd på moses. Hva er

det som gjør at man synes synd på

noen? er det lettere å synes synd på

et lite barn enn et voksent menneske?

I tilfelle: Hvorfor? Betyr dette at

det er mindre synd på voksne enn på

barn?

• Samtale om familie: er det alltid

riktig at et barn får vokse opp hos

moren og/eller faren sin?

46 Jødedommen del A: FoRTellInGen om JoSeF 47


Moses og den

brennende

tornebusken

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om liv og virke til

moses, åpenbaringen av Toraen og

innholdet i sentrale deler av Toraen.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne gjenfortelle historien

om moses og den brennende

tornebusken.

Bakgrunnsstoff

det står i Toraen at moses forlot farao og

hans hoff etter at han hadde slått i hjel

en egyptisk soldat som mishandlet en

israelitt. Han flyktet til den andre siden

av Rødehavet, til Sinaifjellene. der arbeidet

han som gjeter hos en prest ved

navn Jetro. Han giftet seg med Jetros

datter Sippora. Han var landflyktig, og

var nok ikke forberedt på den oppgaven

Gud la på ham: Å føre sitt folk ut av

egypt og slaveriet. men han fikk god

kjennskap til området israelittene la sin

fluktrute gjennom.

Vi kan lese i Toraen (mosebøkene)

at Gud grep inn. en dag moses var ute

på gjetertur, fikk han se en brennende

tornebusk som ikke brant ned. Han

forsto at det var Gud som talte til ham.

moses fikk en oppgave han vegret seg

svært for å ta på seg. (2. mosebok, 3.

kap.) Gud sa: «Jeg sender deg til farao.

du skal føre mitt folk, israelittene, ut av

egypt.»

det fortelles videre at moses kom

med mange unnskyldninger i sin samtale

med Gud for å slippe å være den

som bar dette budskapet frem for farao.

det føltes nok ikke ærerikt, men som en

stor belastning. Til slutt ga moses likevel

etter. Han fikk slippe inn til farao,

sannsynligvis pga. hans posisjon ved

hoffet før han flyktet.

Presentasjon av tema

• elevene studerer overskrifter og bilder

på oppslaget. Hva tror dere disse

sidene handler om? minner tegningen

deg om noe du selv har opplevd?

• lærer leser utdrag fra litteratur som

handler om det å stå overfor noe

hellig, f. eks. Løven, heksa og klesskapet

av C.S. lewis: møtet med

løven Aslan.

• Film: Prinsen av Egypt.

• lærer forteller historien for elevene.

Bearbeiding av tema

samtale

• Hvorfor ble moses rasende?

• Hvordan tror dere det var for moses å

komme tilbake til sitt eget folk, på

den andre siden av Rødehavet?

• Hva tror dere moses tenkte da han

sto foran en tornebusk som ikke ville

brenne opp?

• Har du noen gang fått en oppgave

som du synes er for stor, og som du

har grudd deg veldig til?

aKtiviteter/videre arbeid

• Klassen kan lage et ritual når fortellingene

om moses tas opp: Klassen

sitter rundt noen kubbelys på gulvet.

(eller ute i naturen rundt et bål.)

lysene forestiller israelittenes leirbål.

For hver historie om moses legges

det frem en gjenstand, og ut fra den

fortelles historiene om moses. nå:

en kniv. elevene forteller historien

om moses og egypteren som slo en

israelitt. Så tennes et nytt, stort

kubbelys, gjenstand to. Historien

om den brennende tornebusken

fortelles. (elevene kan også samles

ute rundt et bål.)

elevene skriver videre i boka si om

moses (se side 46).

Tegn/riv i silkepapir, lag et bilde av

den brennende tornebusken.

48 Jødedommen del A: FoRTellInGen om JoSeF 49



illustrasjoner

• Fortell hva som skjer på tegningen på

side 48.

• Se på bildet på side 49. Hvordan har

kunstneren fått tornebusken til å

skinne?

• Se på ansiktsuttrykket til moses. Hva

tror du moses tenker idet han hører

Guds stemme?

FilosoFisK samtale

• Refleksjon: moses slo en egypter i

hjel fordi han plaget andre. er dette

en god grunn til å slå noen i hjel? Kan

det noen ganger være riktig å slå

noen i hjel?

• logisk øvelse: a) Hvis Gud sa at han

ville være med moses også når han

talte, betyr dette at moses ikke

snakket før? b) Hvis Gud sa at han

ville være med moses når han talte,

kunne moses vite om Gud ville være

med ham hvis han (moses) sang?


Israelsfolket

flykter fra

Egypt

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om liv og virke til

moses, åpenbaringen av Toraen og

innholdet i sentrale deler av Toraen.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne

• fortelle om israelsfolket som flykter

fra egypt

• fortelle om reisen gjennom egypt

• fortelle om åpenbaringen av Toraen

Bakgrunnsstoff

landeplagene

et nytt dramatisk høydepunkt i den bibelske

fortellingen er de mange beretningene

som fortelles om landeplagene Gud

sendte over egypt for å få farao til å løslate

israelittene. en landeplage brukes i

Toraen/Bibelen (2. mosebok, 7, 11–14)

om plager som Gud sender over mennesker,

dyr og avlinger. egypts ti landeplager

er mest kjent. den siste av de ti landeplagene

Gud sendte, var utslagsgivende for

at farao ga etter. Blodet fra lammet som

israelittene hadde strøket på dørstolpene,

var tegnet på at de skulle spares

for Guds straff, og Herren skulle gå forbi.

utFerden Fra egypt

Utferden fra egypt er så viktig for jødene

at den er årsak til den jødiske pesachfeiringen.

Pesach betyr «å gå forbi».

Ritualer og måltider symboliserer hendelser

rundt utferden. Påskelammet

spiller en viktig rolle.

Farao ombestemte seg og satte etter

med en stor hær. Han valgte den vanlige

handelsveien langs middelhavet. moses

hadde valgt en annen vei, mot fjellene

på den andre siden av Rødehavet. det

tok tre dager før farao tok israelittene

igjen. da sto de ved det som sannsynligvis

var en grunn innsjø, Sivsjøen.

I mosebøkene står det at moses rakte

staven sin over sjøen, og den delte seg

så israelittene kunne gå igjennom. da

faraos hær kom, druknet alle.

mosebøkene forteller at israelittene

møtte mange utfordringer på sin vandring

i ørkenen, og de klaget til moses.

de var misfornøyde med den situasjonen

han hadde ført dem opp i.

Videre fortelles det hvordan Gud

grep inn og reddet dem fra sult og tørst

(2. mosebok 16): «da det så ble kveld,

kom det en slik mengde med vaktler at

de dekket leiren, og om morgenen lå det

dugg rundt omkring leiren. da duggen

gikk bort, fikk de se et fint, kornet lag

bortover ørkenen. det var som fint rim

på marken. da israelittene så det, sa de

til hverandre: «Hva er det?» For de visste

ikke hva det var. da sa moses til dem:

«det er det brødet Herren har gitt dere

til mat.»» Uttrykket «manna i ørkenen»

kommer fra denne fortellingen.

I mosebøkene står det at moses og

folket i ørkenen laget en kiste til å ha de

to steintavlene i.

det står at Gud talte til moses: «Kle

kisten med rent gull både innvendig og

utvendig, og sett en gullkant omkring

den!» (2. mosebok, 25, 11) denne kisten,

paktkisten, bar de med seg under

sin vandring i ørkenen. de bar den på

stenger av tre kledd med gull. På lokket

satt to kjeruber, engler, også de av gull.

På de to steintavlene var risset inn

«de ti bud», innskrevet av Gud selv. de

ti budene er grunnlaget for både kristen

og jødisk etikk, men inndelingen av

budene er forskjellig. Forbudet i andre

bud mot å lage bilder er sløyfet i den

protestantiske og katolske tradisjon.

I stedet har de, for å få ti bud, delt det

tiende budet i to. det fortelles i Andre

Samuelsbok (kapittel 6) at paktkisten

kom til Jerusalem. det var kong david

som førte den dit. Sønnen Salomo bygde

tempelet der paktkisten ble plassert

i det innerste tempelrommet, det aller

helligste. (1. Kongebok, Kap. 6–8)

Fagstoff om hellige skrifter på

www.gyldendal.no/vivo

Presentasjon av tema

• elevene studerer oppslaget ved å se

på overskrifter, bilder og faktaboks.

• læreren forteller om moses og utdyper

teksten i grunnboka ved hjelp av

bakgrunnsstoff.

• læreren kan være moses som kommer

tilbake til svigerfaren, Jetro, og

forteller om samtalen han hadde

med farao, og hva han følte da han

ba om å la folket gå.

Bearbeiding av tema

samtale

• Hvorfor var det ikke lenger godt for

israelittene å bo i egypt?

• Hva gjør et land godt å bo i?

• moses gikk til farao og ba for folket

sitt. Hva er det å være modig?

• Hvordan tror du det må være å reise

fra et land du har vokst opp i?

• Har du vært veldig sulten og tørst

noen gang?

aKtiviteter/videre arbeid

• elevene gjenforteller historien ved

hjelp av nøkkelord.

• elevene skriver nøkkelord og leser

opp. de andre elevene forteller det

de forbinder med ordet.

• elevene arbeider videre med boka si

om moses.

• Klassen kan lage et ritual når fortellingene

om moses tas opp: Klassen

sitter rundt noen kubbelys på gulvet.

(eller ute i naturen rundt et bål.)

lysene forestiller israelittenes leirbål.

For hver historie om moses legges

det frem en gjenstand, og ut fra den

fortelles historiene om moses. nå: en

ryggsekk. elevene forteller historien.

lag et gruppebilde som henges på

veggen: ørkenen, Sinaifjellet, gullkalven,

steintavlene og menneskene.

Arbeidsbok side 14 og 15 oppsummerer

sidene om moses i grunnboka.

Kopiperm: oppgave om israelittenes

vandring samt quiz som oppsummerer

tekstene om moses.

Sanger: Go down, moses, la mitt folk

få dra! (begge i kopiperm)

50 Jødedommen del A: FoRTellInGen om JoSeF 51





illustrasjoner

• Hva ser du på bildet side 50? Hvordan

har kunstneren fått frem at overrekkelsen

av tavlene er en stor og

hellig handling?

FilosoFisK samtale

• øvelse i å begrunne: Alle skriver et

svar på spørsmålet: «Burde farao

gjøre det moses bad ham om?» i

skriveboka si. Svarene skal ha formen

«Ja, fordi …» eller «nei, fordi …»

Sammenlign svarene og begrunnelsene

i klassen. Hvis alle har det samme

svaret: prøv å finne noen grunner

til å svare annerledes.

• Samtale om å bli passet på: Hvordan

kunne israelsfolket vite at Gud passet

på dem? er det en fin ting å bli

passet på? er det noen ganger det er

best ikke å bli passet på? Hvem trenger

å bli passet på, og når? Hva om vi

hadde snudd det på hodet: at det var

israelsfolket som passet på Gud.

Hadde det gått an? Hvorfor/hvorfor

ikke?

• øvelse i sortering/rangering: Be

elevene gå sammen i grupper. Gi

dem i oppgave å lage en liste over de

ti plagene over egypt slik at den verste

plagen kommer først, så den nest

verste osv. Hver gruppe presenterer

sin liste i klassen og forklarer hvorfor

de har valgt akkurat den rekkefølgen.


Pesach

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at elevene

skal kunne samtale om jødedom og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønn,

Tora-lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne fortelle og snakke

sammen om hvordan og hvorfor

pesach feires.

Bakgrunnsstoff

På www.gyldendal.no/vivo ligger det en

mer utfyllende fagtekst om pesach i

«lærerrommet».

Pesach er en av de viktigste høytidsfeiringene

i jødedommen. Alle de andre

høytidene har elementer som henviser

til denne. Pesach feires fra solnedgang

den 15. dagen i måneden nisan ifølge

den jødiske kalenderen (les mer om

jødisk festkalender f.eks. på snl.no

(Store norske leksikon på nett). Feiringen

varer i sju dager i Israel, åtte dager

dersom en bor i andre deler av verden.

Feiringen faller omtrent sammen med

den kristne påskefeiringen.

Pesach betyr «å gå forbi». dette

peker på fortellingen om moses og utferden

fra egypt (exodus) som en finner

i Toraen. der står det at Herren gikk forbi

hjemmene der israelsfolket hadde ofret

et lam og malt merke i blod på dørkarmene,

slik Herren hadde bedt dem.

livet til de førstefødte guttene i disse

husene ble spart. Fortellingen kan leses

i 2 mos 12–14.

Pesach har også flere navn, for eksempel

frihetsfesten og vårfesten. Pesach

er en høytidsfeiring som ikke bare

har en historisk bakgrunn, men som

også har et opphav knyttet til jordbruk.

det usyrede brøds høytid

Pesach kalles også for «det usyrede

brøds» høytid. Usyret brød er brød som

ikke er gjæret. Før i tiden var surdeig en

vanlig måte å få brødet til å heve på.

Surdeig er deig som er laget av varmt

vann og mel. deigen har fått lov til å

ligge og syrne. da utvikles det melkesyrebakterier

og gjærsopp som får brødet

til å heve. en bit av surdeigen blandes i

ny deig for å lage brød som kan heves.

det usyrede brødet, matzah, er et

viktig element i feiringen av pesach.

derfor har vi valgt å fokusere på dette i

elevboken. matzah er laget av mel og

vann og stekt kort tid etter baking. mat-

zahbrødet er flatt og kan minne om

«Kapteinkjeks» i smaken. meningen

med matzahbrødet er at det skal ligne

det brødet jødene laget da de flyktet fra

egypt. de hadde ikke tid til å la brødet

heve, siden avreisen skjedde så brått.

I tiden før pesach gjøres hele huset

grundig rent. en skal forsikre seg om at

det ikke er en eneste brødsmule igjen.

Alt servise og kjøkkenutstyr som det

serveres eller lages mat med, skal også

byttes ut til høytiden.

Kvelden før pesach har mange familier

en «brødsmulejakt». lyset blir slått

av, og med bare brennende stearinlys,

en treskje og en fjær leter barna i familien

etter smuler. de aller siste brødsmulene,

som regel er de lagt igjen med

vilje, brennes. I noen familier leter man

etter chametz morgenen før pesach

starter. Fra nå av er det bare lov å spise

matzah så lenge feiringen varer. Forbudet

mot gjæret mat gjelder ikke bare

brød, men all gjæret mat og pasta. Slik

mat kalles chametz og er tillatt å spise

ellers i året.

den første og den siste dagen i

pesach er «helligdager». dersom en er

utenfor Israel, er det de to siste og de

to første. da skal det ikke utføres noe

arbeid. dagene imellom er fortsatt en

del av høytiden, men det er lov å gå på

jobb og å utføre arbeid. den første kvelden

i pesach (de to første kveldene

dersom en bor utenfor Israel) har man et

måltid i hjemmet. denne kvelden kalles

seder aften. Seder betyr orden eller rekkefølge.

det er fordi måltidet er fullt av

ritualer som utføres i en bestemt rekkefølge.

Hensikten med måltidet er å leve

seg inn i fortellingen om utferden fra

egypt. Alle skal ha en følelsesmessig

tilknytning til hendelsene i fortellingen

som om det er noe de personlig har

opplevd. I tillegg er det viktig å formidle

historien videre til kommende generasjoner.

Presentasjon av tema

• Bruk overhead eller projektor til

å vise bilde av familien som spiser

pesachmåltid sammen

(fra bildebasen i «lærerrommet»

på www.gyldendal.no/vivo).

la elevene komme inn i klasserommet.

dekk et bord med duk og tente

lys, og sett frem persille og en skål

med saltvann i. dypp persillen i saltvannet

og la elevene se at det ligner

tårer.

• Se på bildene og les overskriftene i

grunnboka sammen i klassen. Hva

tror elevene at de vil lære om på

disse sidene?

Bearbeiding av tema

samtale

• Hva husker dere om moses? det kan

være lurt å ha en samtale med elevene

om hvor mye de husker fra fortellingene

om moses. Høytiden er nært

knyttet til disse fortellingene. dersom

fortellingene ikke er arbeidet

med på en stund, bør de leses eller

fortelles for elevene.

• Hva er en høytid?

• Hvilke høytider feirer elevene i

klassen?

• Hva er det som er fint med høytider?

• Hva tror dere jødiske barn gleder seg

til under pesach-feiringen?

• er pesach en glad eller en trist høytid?

elevene vil sikkert komme med

gode argumenter for og imot. den er

trist, for mange av tingene en gjør,

minner om hvor trist det var å være i

fangenskap. dessuten ble egyptere

og egyptiske barn drept. den er glad,

fordi den feires til minne om at det

endte godt. Jødene ble et fritt folkeslag.

aKtiviteter/videre arbeid

• lag tankekart om pesach. Tankekartet

kan benyttes til å lage faktasetninger.

Faktasetningene kan med

fordel presenteres for andre.

• lag usyret brød. det er viktig

å poengtere for elevene at brødet

ikke er laget på «riktig» jødisk måte.

• Fortelling. På www.gyldendal.no/vivo

er det en fortelling som kan brukes i

undervisningen hvis ønskelig.

• elevene kan dramatisere historien

om utferden fra egypt og samtidig

fortelle litt om jødedommen for foresatte/andre

klasser.

• Kopiperm: Fire oppgavealternativer

om pesach.

illustrasjoner

• Se på bildene sammen i klassen.

Se spesielt på bildet av familien som

spiser pesachmåltid. Still gjerne

spørsmål som vekker elevenes interesse

og får dem til å reflektere. Hva

ser de på bildet? Hva slags stemning

er det på bildet? når sitter ofte så

mange sammen og spiser?

52 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 53


Historisk oversikt:

Tempelet

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om jødedom og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønn,

Tora-lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne

• forklare hvorfor Klagemuren er så

viktig for jødene

• samtale om hva bønn er

Bakgrunnsstoff

990 fvt. Kong david foreslo å bygge

tempelet.

954 fvt. Kong Salomo bygde tempelet

på høyden moria. det var 30 meter

langt, 27 meter bredt og 13,5 meter

høyt. Han brukte 7 år på å bygge det.

Han kledde det med gull. det var delt

inn i to store saler, det hellige og det

aller helligste.

I det aller helligste var det to store

engler av gull. mellom dem sto paktkisten

med budene i. ypperstepresten gikk

inn dit en gang i året for å gjøre soning

for folkets synder.

Tempelet sto i nesten 400 år.

586 fvt. Kong nebukadnesar fra Babylon

inntok landet med en hær. Hæren

brente og ødela tempelet. Alle skattene

ble ført bort. Folket ble tatt med som

fanger til Babylon.

539 fvt. Perserkongen Kyros tar hele det

babylonske riket. Han lar israelittene

vende tilbake til sitt land etter nesten

50 år i Babylon. noen ble likevel igjen

og bosatte seg rundt om i det store

Perserriket.

Jødene som vendte tilbake, bygger

opp igjen tempelet. da grunnmuren var

lagt, jublet folket, men de gamle gråt.

det nye tempelet var mye enklere. Alt

gullet og paktkisten var borte. dette

tempelet sto i 500 år.

167 fvt. Grekerne tok Jerusalem. de

vanhelliget tempelet og begynte å dyrke

den olympiske guden Zevs der.

Presten mattatias og sønnene reiste

seg til kamp. den 3. sønnen hans,

Judas, ledet opprøret og fikk tilnavnet

makkabeeren (hammeren) fordi han var

så sterk. etter tre og et halvt år kunne de

rense tempelet og innvie det på nytt.

Hanukka feires til minne om dette.

63 fvt. Romerne tok Jerusalem.

20 fvt. Herodes den store utvidet og

fornyet tempelet.

66 Jødene gjorde opprør.

70 Romerne vant tilbake Jerusalem.

de brente ned tempelet og ødela byen.

Siden har det ikke vært noe tempel der.

132 et nytt opprør ga byen tilbake til

jødene. men den romerske keiser

Hadrian knuste opprøret året etter. Han

plyndret byen og bygde en ny by på

ruinene til ære for Zevs.

638 Islam kom til byen seks år etter

muhammads død. Klippedomen ble

bygget i 692 og al-Aqsa-moskeen i 701.

1099–1299 Byen kom under korsfarernes

styre.

1515–1917 landet kom under ottomansk

(tyrkisk) styre.

1948 Israel erklæres som egen stat.

I kampene som fulgte, tok Israel halvparten

av Jerusalem. Jordan tok den

andre halvparten og gjennomførte

muslimsk styre der.

1967 Under 6-dagerskrigen inntok Israel

øst-Jerusalem og fikk dermed fri adgang

til Klagemuren, som antagelig er en av

støttemurene for det gamle tempelet.

Presentasjon av tema

• motivasjon: lag en tidslinje og fortell

om tempelet. Se også bakgrunnsstoff.

la tidslinjen gå over 3000 år.

marker årene 1000 fvt., 0, 1000 og

2000 (pass på at linjen går litt lenger).

Vis hvilket år vi har nå. marker

også hvert hundreår mellom tusenårene

med svakere strek. mens du

forteller, markerer du sterkt år 954

fvt. (tempelet bygges), 586 fvt.

(babylonerne ødelegger tempelet),

539 fvt. (tempelet bygges opp igjen),

70 (tempelet ødelegges for godt av

romerne),1967 (Israel inntar østlige

deler av Jerusalem, og dermed får

jødene fri adgang til det som er igjen

av tempelet, Klagemuren).

Førlesing: les alle overskriftene på

opp slaget sammen. Se på bildene og

les bildeteksten. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

lesing i grunnboka: les hele teksten

høyt i klassen.

54 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 55



Bearbeiding av tema

samtale

• Snakk sammen om spørsmålene på

oppslaget.

• Snakk sammen om hva bønn er.

aKtiviteter/videre arbeid

• lag en faktaplakat om Klagemuren.

Skriv for eksempel ut et bilde av

muren fra Internett, eller tegn og mal.

lag små bønnelapper. Brett dem og

lim dem på bildet.

• lag en stor tegneserie om tempelets

historie. Gå eventuelt sammen i

grupper. del tidsperiodene på elevgruppene.

lag faktabokser til hver

tegning. Sett tegningene sammen og

heng dem opp.

• lag spørrekort om Klagemuren og

tempelet. Skriv svar på baksiden.

• mål opp grunnarealet for tempelet

ute, 30 m x 27 m.

• lytt til Slavekoret på Cd.

• Arbeidsbok side 16.

• Kopiperm: oppgave der elevene skal

skrive bønner på bønnelapper, samt

et alternativ til arbeidsbokas oppgave

om tempelet.

illustrasjoner

• Hva symboliserer bildene i skjemaet?

Se på fotoet fra Klagemuren. Hva ser

du? Hva tror du de skriver på bønnelappene

sine?

FilosoFisK samtale

• Samtale om templer: Hva er et tempel?

må et tempel se ut på en bestemt

måte for å være et tempel? Kan

man bo i et tempel? Hvorfor bygger vi

templer? Hvorfor skulle noen ville

ødelegge et tempel? Har vi noen

«templer» i norge i dag?

• Refleksjon: det første israelsfolket

gjorde da de kom tilbake til landet

sitt, var å bygge opp tempelet igjen.

Hva hadde vært det første vi hadde

bygget opp i norge? Hva ville du ha

bygget først?

• «Filosofen»: elevene foreslår grunner

til å være opptatt av noe. Undersøk

om noen av disse grunnene kan være

et svar på spørsmålet.


Purim

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om jødedom og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønn,

Tora-lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne

• fortelle om dronning ester

• samtale om hvordan og hvorfor

jødene feirer purim

Bakgrunnsstoff

Fortellingen om ester står i esters bok.

Strengt tatt er ingen av personene i

esters bok kjent fra andre kilder, heller

ikke hendelsene. I den hebraiske teksten

står det om kong Ahasverus, og

mange har gjettet at det er en jødisk

skrivemåte av Xerxes. dette er den

eneste forbindelsen til en historisk kontekst.

men esters bok har fra gammelt

av spilt en stor rolle og hatt en enorm

appell i jødedommen.

perserKongen

Kong Xerxes 1 var barnebarn av kong

Kyros. Han satt på tronen i perioden

485–465 fvt. Kongens slott var i borgen

Susa. Slottshagen var stor og meget

vakker. Fordi dronning Vasti fornærmet

ham, ble kongen anbefalt å velge ny

dronning. det ble lett i alle provinsene i

riket etter vakre unge piker. Valget falt

på ester. les hele historien på www.

bibelen.no. Trykk på Esters bok.

esters gjestebud

Absolutt ingen hadde lov til å gå inn i

den innerste slottsgården uten å være

tilkalt av kongen. da måtte de dø. men

hvis kongen rakte ut sitt gullsepter mot

dem, kunne de gå inn. ester skulle ikke

innkalles dit på 30 dager da mordekai

fortalte henne om Hamans planer. dette

kunne bli farlig, men hun måtte snakke

med kongen nå. ester fastet først i 3

dager. For å få oppmerksomhet kledde

hun seg i fullt dronningskrud og stilte

seg ved slottsgården. Kongen fikk se

henne og fikk godvilje for henne. Han

rettet sitt septer mot henne. Hun fikk

komme inn og fikk dermed invitert

kongen på gjestebud.

vaKter vil drepe Kongen

en tilleggshistorie til det som står i

grunnboka: like etter at ester er blitt

dronning, overhører mordekai noen

vakter som snakker om å drepe kongen.

Han får sagt det til ester, som igjen sier

det til kongen. noe senere oppdager

kongen at det var mordekai som varslet

om dette, og at kongen ikke hadde fått

gitt ham noen ære for dette. Akkurat

da kommer Haman inn fra den ytre

slottsgården for å be kongen om å få

mordekai hengt. men før Haman får

spurt, spør kongen Haman om hva man

bør gjøre for en mann som skal æres.

Haman legger ut, for han tror det gjelder

ham selv. etter at han har talt ferdig,

sier kongen: Skynd deg og gjør dette

mot jøden mordekai. og glem ikke noe

av det du har sagt. Så kommer historien

om esters andre gjestebud der ester

forteller om Hamans planer.

Presentasjon av tema

• motivasjon: Ta med et gullsepter (kle

en pinne med sølvpapir/gullpapir)

og ta på «kongekrone». Ha et fint

teppe over skuldrene.

• Fortell om deg selv: «Jeg er kong

Xerxes 1 av Persia. min morfar Kyros

den store tok hele Babylon. Perserriket

strekker seg nå fra India i øst til

Hellas i vest og nubia (eller Sudan) i

sør. Som min morfar har jeg sagt at

alle i mitt rike skal få ha sin tro og

kultur i fred. Jeg bor i et stort slott

med fine hager rundt. Jeg har det

siste året sett etter en ny dronning.

nå har jeg valgt ester. da jeg giftet

meg, visste jeg ikke at hun var jøde.»

Fortell eller les videre fra grunnboka.

• Førlesing: les alle overskriftene. Se

på bildene og les bildeteksten. Hva

tror dere dette handler om? Vet dere

noe om dette fra før?

• lesing i grunnboka: les hele teksten

høyt i klassen.

Bearbeiding av tema

samtale

• Snakk sammen om spørsmålene

på oppslaget.

• Hva tenker elevene etter å ha hørt

historien? Snakk om tanker og

følelser de sitter igjen med.

aKtiviteter/videre arbeid

• dramatiser historien.

• lag dukketeater. lag små tegninger

av personene i fortellingen, fargelegg,

klipp ut, lim en liten grillpinne

på baksiden. Spill stykket med

dukkene.

• lag skrangleinstrumenter.

• lag og skriv en fortelling om en som

er modig og redder andre.

• Bruk læringsstrategien hvem – hvor

– hva. øv på å fortelle til hverandre.

Skriv punktene.

• mal eller tegn slottet med fine hager

rundt. mal kongen eller dronning

ester i hele sin skrud.

• Tegn ester, Hanuman, mordekai og

kongen. Fargelegg og klipp ut figurene.

lim en grillpinne e.l. på baksiden.

lag dukketeater av fortellingen.

• Kopiperm: oppgaveark om purim,

samt kart over kong Xerxes’ rike som

elevene skal skrive inn dagens land

på.

illustrasjoner

• Se på maleriet av dronning ester og

kongen på side 16. Hva ser elevene

på bildet? Bildet er fra en utgave av

esters bok. På bildet ber ester kongen

om nåde for det jødiske folk.

• Se på fotografiet side 57. Hvem har

barna kledd seg ut som? Jenta har

kledd seg ut som ester, gutten som

Haman.

FilosoFisK samtale

• Samtale om å minnes noe som har

hendt: Jødiske feiringer handler ofte

om å minnes noe som har hendt for

lenge siden. Kan vi lære noe av historien?

I tilfelle: hva? Kan det være

andre grunner til å minnes noe som

har hendt? når er det en god ting

å minnes noe, og når er det ikke?

er det noen ting det er vanskelig

å glemme?

• «Filosofen»: Alle skriver et svar på

spørsmålet. Sammenlign svarene i

klassen.

56 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 57


Leveregler

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at elevene

skal kunne samtale om jødedom og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønn,

Tora-lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne

• fortelle hvor de jødiske levereglene

står

• forklare og presentere noen av de

matreglene som gjelder ifølge

jødisk tro

Bakgrunnsstoff

jødisKe leveregler

det å være jøde ses ikke kun på som et

valg av tro. det er også en måte å leve

på. Selv personer av jødisk opprinnelse

som anser seg selv som ikke-religiøse,

kan velge å følge alle eller enkelte leveregler

og påbud.

Jødene anser seg selv som et utvalgt

folk. Gud har gitt dem lover og regler å

leve etter. I Toraen finnes det 613 lover.

248, like mange som det er bein i menneskekroppen,

handler om hva man skal

gjøre. 365, like mange som det er dager i

året, handler om hva man ikke skal gjøre.

det er store forskjeller på hvor strengt

lovene og reglene etterfølges fra person

til person med jødisk tro og bakgrunn.

det er også store forskjeller mellom de

ulike jødiske trossamfunnene.

Siden tempelet i Jerusalem ble ødelagt

for siste gang i år 70, ble mange av

feiringene og ritualene knyttet til jødedommen

flyttet til hjemmet. måltidet har

derfor en sentral plass i jødedommen.

mange av høytidene, slik som pesach og

sabbat, innebærer å samles til et måltid

som en sentral del av markeringen.

jødisKe matregler

Siden reglene for mat er en del av Toraen,

ble spisereglene ifølge tradisjonen

gitt til moses på Sinai samtidig med

moseloven. de jødiske matreglene gjelder

hva slags mat som kan spises, hvordan

dyrene skal slaktes, og hvordan

maten skal spises. mat som er lov å

spise, kalles kosher. Kosher er hebraisk

og betyr tillatt. I Toraen finnes reglene

for hva som er tillatt å spise (3 mos 11).

Jøder spiser ikke kjøtt og mat laget

av melk i samme måltid. de som overholder

spisereglene strengest, venter

opptil seks timer mellom hver gang de

spiser mat laget av melk og mat laget av

kjøtt. det er vanlig blant ortodokse jøder

å ha ulikt servise til mat laget av melk

og mat laget av kjøtt. mange har delt inn

kjøkkenet i to ulike deler, med eget

servise og med egne redskap til henholdsvis

kjøtt- og melkemat. Bakgrunnen

er at det på tre ulike steder i mosebøkene

står: «du skal ikke koke et kje i

melken fra dets egen mor» (5 mos 14,

21, 2 mos 23, 19 og 2 mos 34, 26).

det finnes også regler for hva slags

kjøtt det er lov å spise. det er tillatt å

spise kjøtt fra dyr som er drøvtyggere,

og som har spaltede klover. Kjøtt fra

gris, hare og hest er ikke tillatt. Fisk som

har skjell og finner, kan spises, men

ikke skalldyr (inkludert skjell). Kjøtt fra

rovfugler, insekter og småkryp er heller

ikke tillatt.

dyrene man spiser, skal dessuten

være slaktet på rituelt vis av en jødisk

slakter. det vil si at dyrene blir slaktet

ved at de skjæres i halsen slik at alt

blod renner ut. dette kalles sjekting. I

norge er dette ikke tillatt, og slikt kjøtt

må derfor importeres. Jøder skal ikke

spise mat som har blod i seg eller er

laget av blod. Kjøttet saltes og vannes

slik at en kan være sikker på at alle

rester av blod er borte (jf. 5 mos 12, 23:

«Kun må du avholde deg fra å ete blodet.

Blodet er sjelen, og du må ikke ete

sjelen med kjøttet.»).

mer fagstoff på

www.gyldendal.no/vivo

Presentasjon av tema

• Se på overskriftene sammen. Hva

tror elevene sidene handler om?

• Ta med et smykkeskrin, og fortell at i

et slikt skrin legges smykker som er

dyrebare for den som eier disse

smykkene.

• Fortell at jødene har fine bokser/

holdere som de legger verdifulle og

dyrebare ord i.

• Finnes det regler for mat i noen andre

religioner elevene kjenner til?

• er det ting som spises i norge, som

ikke er vanlig å spise andre steder?

• Vet elevene om noe som spises andre

steder i verden, men som ikke så

mange spiser i norge? Hvorfor spiser

vi ikke disse tingene her?

Bearbeiding av tema

samtale

• Hva husker elevene?

• dilemma: når kan det være vanskelig

å følge sin tro dersom den har regler

for hva slags mat som kan spises?

• drøft med elevene om hvordan det

kan være på SFo, i bursdager og å

være på besøk hos noen. Få med en

positiv vinkling på det hele – hvordan

kan en gjøre det lettere dersom

en selv følger spiseregler, eller man

er venn/har noen i klassen som

følger spiseregler?

• elevene kan holde et foredrag, skrive

tankereferat, logg, om tanker til noen

av problemstillingene nevnt ovenfor.

aKtiviteter/videre arbeid

• elevene kan skrive viktige ord, bud

og regler de ønsker seg, på små, fine

lapper. disse kan rulles sammen.

• lag en eske som pyntes fint. Bruk en

tom fyrstikkeske. Klipp ut farget

papir eller stoff, og lim oppå. Tell

sidene. Hvor mange sider har en

eske? er noen like store? elevene kan

legge sine egne lapper oppi esken.

• Planlegging av måltid. Se arbeidsoppgaver

i elevboken. denne oppgaven

kan med fordel utvides. meny

kan lages, og kanskje kan dere lage

noe av maten også?

• maten, enten det er meny eller niste,

presenteres for andre, og eleven

forklarer hvordan han/hun har tenkt

for å komme frem til dette.

• elevene kan lage en plakat med tegninger

som viser hva slags dyr som

kan spises og ikke spises dersom en

er jøde.

• elevene kan arbeide i grupper med

å lage kollasjer. Finn bilder, for eksempel

ved å gjøre et bildesøk på

Internett. det kan være bilder av mat

som kan spises ifølge de jødiske

mat reglene.

• Kopiperm: oppgave om å lage en kipa.

illustrasjoner

• Side 58: Under morgenbønnen har

mange jødiske menn på seg 2 små,

sorte bokser som de fester med sorte

skinnremmer til pannen og armen.

oppi boksene ligger 4 håndskrevne

bud, blant annet 5 mos 6, 4–9. der

står det om budene at de skal bindes

om hånden som et merke og festes

på pannen som en minneseddel.

den første forpliktelsen en gutt har

etter bar mitzva (jødisk konfirmasjon),

er å ha boksene på seg under

morgenbønnen.

FilosoFisK samtale

• øvelse i å lage spørsmål: elevene

leser teksten i grunnboka sammen,

og får i oppgave å lage spørsmål som

dere kan samtale om. Ha en avstemning

over forslagene, og gjennomfør

samtale. den som har foreslått det

valgte spørsmålet, begynner samtalen

med å fortelle hvorfor han/hun

har lyst til å finne ut av dette spørsmålet.

58 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 59


Hanukka er en

lysfest

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om jødedom og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønn,

Tora-lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne

• fortelle historien om lysunderet

• forklare hva en hanukkastake er

Bakgrunnsstoff

greKerne tar jerusalem

Året er 167 fvt. Antiokius epifanes innfører

kampleker rett nedenfor tempelet.

Han vanhelliger tempelet og begynner

å dyrke den olympiske guden Zevs der.

Presten mattatias og sønnene reiste

seg til kamp. den 3. sønnen hans,

Judas, ledet opprøret og fikk tilnavnet

makkabeeren (hammeren) fordi han var

så sterk. etter 3,5 år kunne de rense

tempelet og innvie det på nytt.

(Hanukka)

hanuKKastaKen

Hanukkastaken har ofte et hjelpelys i

midten som man tenner først, og som

man tenner alle de andre fra. Staken

omtales som både 8-armet og 9-armet

lysestake.

hanuKKaFeiring

Hanukka feires på nesten samme tid

som den kristne jul. de spiser god mat,

sender hanukkakort til hverandre og gir

hverandre gaver. ofte spiser de mat

som er stekt i olje. Smultringer er en

favoritt. ellers leker barn mye med en

dreidel, som er en slags snurrebass.

men for jødene har denne festen selvsagt

ingenting med den kristne julen å

gjøre. det er ikke «en slags jul», det er

hanukka.

Presentasjon av tema

• motivasjon: Tenn et stearinlys eller ta

med en oljelampe. Fortell hvordan

veken før måtte ligge i olje for å brenne

og lyse. Gjenfortell historien om

underet i tempelet. Se grunnboka.

• Førlesing: les alle overskriftene på

oppslaget sammen. Se på bildene og

les bildeteksten. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

• lesing i grunnboka: les hele teksten

høyt i klassen.

Fasit til faktaspørsmål

10 mirjam.

11 Sinaifjellene, på den andre siden av Rødehavet.

12 Han ville bruke dem til slavearbeid.

13 de druknet.

14 matzah.

15 Kong Salomo.

16 Kongen av Persia.

17 613.

18 Åtte.

Bearbeiding av tema

samtale

• Snakk sammen om teksten og spørsmålene

på oppslaget. Hva husker

elevene?

• Hva tenker elevene etter å ha hørt

historien? Snakk om tanker og følelser

de sitter igjen med.

aKtiviteter/videre arbeid

• Syng Hevenu shalom a’leychem

(kopiperm).

• Skriv nøkkelord til fortellingen om

lysunderet. Gjenfortell for en i klassen

ved å bruke disse nøkkelordene.

• lag et tankekart om hanukka.

• Tegn en hanukkastake.

• lag hanukkakort.

• lag en hanukkastake ved å brette et

ark i to, tegn så en stake med halvparten

av lysene, klipp ut og brett ut.

Hvor mange lys blir det nå? Aktiviteten

finnes også som kopiark.

• lag en hanukkastake der du lager

prikker der det skal tegnes streker.

Skriv f.eks. svarene i 3-gangen ved

prikkene som skal følges. la en

annen løse oppgaven ved å tegne

streker mellom svarene i 3-gangen.

• Søk etter bilder på Internett fra

hanukkafeiring.

• Arbeidsbok side 17. Her presenteres

historien om oljelampen i tempelet,

med oppgaver.

• Kopiperm: oppgave om å lage og

dekorere hanukkastake.

illustrasjoner

• Studer bildet. Hva ser dere? Hva

forteller ansiktsuttrykket hennes?

FilosoFisK samtale

• Samtale om å minnes noe som har

hendt: Jødiske feiringer handler ofte

om å minnes noe som har hendt for

lenge siden. Kan vi lære noe av historien?

I tilfelle: hva? Kan det være

andre grunner til å minnes noe som

har hendt? når er det en god ting å

minnes noe, og når er det ikke? er

det noen ting det er vanskelig å

glemme?

Fasit til faktaspørsmål

1 mirjam.

2 Sinaifjellene, på den andre siden av

Rødehavet.

3 Han ville bruke dem til slavearbeid.

4 de druknet.

5 matzah.

6 Kong Salomo.

7 Kongen av Persia.

8 613.

9 Åtte.

60 Jødedommen Jødedommen 61


Sammendrag

og kunst

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven skal

kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen.

Utstyr

I tillegg til kunst brukt i grunnboka,

vil det være utvalgte kunstbilder i en

egen bildebase i «lærerrommet» på

www.gyldendal.no.

Sammendrag/

oppsummering

Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen

av kapitlet. Kan elevene

fortelle mer om punktene enn det som

står i selve sammendraget?

Følgende sider i arbeidsboka kan

benyttes som en del av oppsummeringen

av kapitlet: 18 og 19.

oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: Kryssord

om jødedommen, quiz om jødedommen

samt kapittelprøver til del a og b.

Se gjennom alle sidene om jødedommen.

les overskriftene og se på bildene.

elevene oppsummerer litt på egen hånd.

les så sammendraget høyt sammen.

Gå sammen tre og tre. den ene lager

spørsmål til punktene i sammendraget.

de andre to svarer så godt de kan. Hjelp

hverandre med å huske viktige ting. Bytt

på hvem som lager spørsmål.

oppsummeringsring: elevene stiller

seg i en stor ring. Hver elev sier en fakta-

setning om jødedommen. la det gå på

omgang rundt i ringen. Fortsett med nye

omganger. den som ikke vet mer, setter

seg ned. Så går faktasetningene videre

med dem som er igjen. læreren er dommer

som sier fra hvis noe er galt eller

noe har vært sagt før. etter hvert setter

flere og flere elever seg ned. Hvem blir

igjen til slutt? Hvor mange faktating

klarte klassen å huske om jødedommen?

noen må telle. Gi ros til klassen.

lag en time om jødedommen for en

annen klasse. la alle plakatene dere har

laget, henge oppe. noen elever kan dramatisere,

og noen kan fortelle fra livet til

moses. noen kan også guide elevene

gjennom utstillingen av plakatene.

Kunst i jødedommen

av Geir Winje

I det følgende gis en oversikt over noen

sentrale kunstuttrykk knyttet til det

rituelle livet i synagogen. Avgrensnin-

gene er gjort i lys av hva elever på 1.–4.

årstrinn skal arbeide med i Rle.

Kunstens hensiKt

Til forskjell fra religioner der statuer og

bilder kan representere Gud, er kunst

mindre sentral i jødisk (og muslimsk)

kult. I stedet viser jødedommens kunst

til jødenes historie, som handler om

hvordan Gud gang på gang har frelst

dette folket fra fiender og farer. Vi kan

derfor si at kunstens funksjon er å tydeliggjøre

– og dermed aktualisere – den

pakten som er opprettet mellom Gud og

israelsfolket.

når elever arbeider med religioner i

Rle, er det viktig at hver religion får stå

frem på egne premisser og ikke ukritisk

formidles som tilnærmet parallelle størrelser.

en forståelse av kunstens status i

jødedommen som annerledes enn

kunstens status i mange andre religioner,

kan bidra til at elevene forstår hvor

forskjellige religionene faktisk er.

objeKt og symbol

de ti bud omfatter et forbud mot religiøs

bruk av skulpturer og bilder (2. mos.

20,4f), så jødisk bildekunst omfatter i

hovedsak symboler som smykker rituelle

objekter. de smykkes i tillegg gjerne med

hebraiske bokstaver (se Winje: Guddommelig

skjønnhet, Universitetsforlaget

2001, for en grundigere oversikt).

de viktigste objektene i synagogen er

torarullene, de fem mosebøkene håndskrevet

på pergament. de oppbevares i

arken eller skapet fremst i gudstjenesterommet.

På toppen av stengene som

rullene er viklet rundt, er det vanlig å ha

kongekroner, som et uttrykk for Toraens

kongelige status. Toraen er nemlig det

nærmeste vi i jødedommen kommer noe

som representerer Gud selv.

Synagogen ved St. Hanshaugen i

oslo er askenasisk (tysk), det vil si preget

av jødedommen slik den har utviklet

seg i den kristne kulturkrets. Her er

torarullene gjerne svøpt i et klede som

er smykket med bilder av steintavler (de

ti bud), menora (sjuarmet lysestake, se

2. mos. 25), davidsstjerne (heksagram)

eller andre tradisjonelle jødiske symboler.

I sefardiske (spanske) synagoger,

det vil si synagoger preget av muslimsk

kultur, er det vanligere å oppbevare

torarullene i utsmykkede beholdere.

I synagogene finnes også andre

betydningsfulle gjenstander, f.eks. lysestaker.

de kan være utformet på måter

som gir assosiasjoner til menoraen i

jødenes tempel, lysestaken som ble

ødelagt av romerne i år 70. de kan også

assosieres med den åttearmede lysestaken,

som brukes rituelt ved høytiden

hanukka. nevnes kan også mizrahen,

en dekorert plate plassert på veggen

som vender mot Jerusalem eller mot øst.

Her finner vi mange av de samme symbolene

som på andre gjenstander.

Vegger, vinduer og annet kan også

være smykket med tekster og symboler.

I tillegg til eksemplene ovenfor kan

nevnes hender (Guds virksomhet), tallerkener

(påske- og sabbatsmåltidet),

planter og i noen tilfeller fugler (liv

skapt av Gud), samt byen Jerusalem og

tempelet som sto der. når jødiske menn

ifører seg tallit (bønnesjal) og tefillin

(lærbeholdere for nedskrevne tekster fra

Toraen som knyttes på armen og pannen,

se 2. mos. 13,16), gjelder symbolikken

budene som skal overholdes.

musiKK

I synagogegudstjenesten spilles det ikke

på instrumenter. det eneste unntaket er

lyden av sjofaren (bukkehornet) ved

høytidene rosh hashana (nyttår) og jom

kippur (botsdagen). Sjofaren kan bl.a.

forstås i lys av fortellingen om Abraham

og Isak (1. mos. 22). det synges imidlertid

bønner og andre sanger, og det musikalske

uttrykket kan ha sine røtter i gammel

arabisk musikk. I askenasiske synagoger

har mange melodier også fellestrekk

med kristen, europeisk sang.

den viktigste formen for musikalsk

aktivitet er imidlertid resitasjonen eller

«syngelesingen» som finner sted under

den viktigste delen av gudstjenesten,

når det leses fra torarullen som er båret

frem. en oversikt, samt eksempler på

både synagogesang og jødisk musikk i

andre settinger, finnes på nettstedet

Religionenes musikk på Internett

(www.rlnett.no).

synagoge

en askenasisk synagoge kan minne om

en kirke, mens en sefardisk synagoge

ligner mer på en moské – blant annet

har kun førstnevnte benker til å sitte på.

en synagoge kan tas i bruk som en slags

pedagogisk tekst, som elevene kan

knytte sine kunnskaper om jødedommen

til. Bygningen tydeliggjør Toraens

sentrale plass i religionen – både når

den oppbevares i arken, og når den

bæres frem til bimaen (bordet eller

plattformen midt i rommet) når det skal

leses fra den. Foran toraskapet brenner

et evig lys som tegn på det helliges

nærvær. Synagogen er også et hus for

bønn. Gudstjenesten ledes av kantoren

(forsangeren) som en representant for

menigheten, mens rabbineren har en

mer tilbaketrukket rolle i det kultiske

livet. Se for øvrig Winje: Synagogen

(Aschehoug 2003).

62 Jødedommen SAmmendRAG oG KUnST 63

More magazines by this user
Similar magazines