Jødedommen - Gyldendal Norsk Forlag

web2.gyldendal.no

Jødedommen - Gyldendal Norsk Forlag

Leveregler

Mål

Kunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at elevene

skal kunne samtale om jødedom og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønn,

Tora-lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4

elevene skal kunne

• fortelle hvor de jødiske levereglene

står

• forklare og presentere noen av de

matreglene som gjelder ifølge

jødisk tro

Bakgrunnsstoff

jødisKe leveregler

det å være jøde ses ikke kun på som et

valg av tro. det er også en måte å leve

på. Selv personer av jødisk opprinnelse

som anser seg selv som ikke-religiøse,

kan velge å følge alle eller enkelte leveregler

og påbud.

Jødene anser seg selv som et utvalgt

folk. Gud har gitt dem lover og regler å

leve etter. I Toraen finnes det 613 lover.

248, like mange som det er bein i menneskekroppen,

handler om hva man skal

gjøre. 365, like mange som det er dager i

året, handler om hva man ikke skal gjøre.

det er store forskjeller på hvor strengt

lovene og reglene etterfølges fra person

til person med jødisk tro og bakgrunn.

det er også store forskjeller mellom de

ulike jødiske trossamfunnene.

Siden tempelet i Jerusalem ble ødelagt

for siste gang i år 70, ble mange av

feiringene og ritualene knyttet til jødedommen

flyttet til hjemmet. måltidet har

derfor en sentral plass i jødedommen.

mange av høytidene, slik som pesach og

sabbat, innebærer å samles til et måltid

som en sentral del av markeringen.

jødisKe matregler

Siden reglene for mat er en del av Toraen,

ble spisereglene ifølge tradisjonen

gitt til moses på Sinai samtidig med

moseloven. de jødiske matreglene gjelder

hva slags mat som kan spises, hvordan

dyrene skal slaktes, og hvordan

maten skal spises. mat som er lov å

spise, kalles kosher. Kosher er hebraisk

og betyr tillatt. I Toraen finnes reglene

for hva som er tillatt å spise (3 mos 11).

Jøder spiser ikke kjøtt og mat laget

av melk i samme måltid. de som overholder

spisereglene strengest, venter

opptil seks timer mellom hver gang de

spiser mat laget av melk og mat laget av

kjøtt. det er vanlig blant ortodokse jøder

å ha ulikt servise til mat laget av melk

og mat laget av kjøtt. mange har delt inn

kjøkkenet i to ulike deler, med eget

servise og med egne redskap til henholdsvis

kjøtt- og melkemat. Bakgrunnen

er at det på tre ulike steder i mosebøkene

står: «du skal ikke koke et kje i

melken fra dets egen mor» (5 mos 14,

21, 2 mos 23, 19 og 2 mos 34, 26).

det finnes også regler for hva slags

kjøtt det er lov å spise. det er tillatt å

spise kjøtt fra dyr som er drøvtyggere,

og som har spaltede klover. Kjøtt fra

gris, hare og hest er ikke tillatt. Fisk som

har skjell og finner, kan spises, men

ikke skalldyr (inkludert skjell). Kjøtt fra

rovfugler, insekter og småkryp er heller

ikke tillatt.

dyrene man spiser, skal dessuten

være slaktet på rituelt vis av en jødisk

slakter. det vil si at dyrene blir slaktet

ved at de skjæres i halsen slik at alt

blod renner ut. dette kalles sjekting. I

norge er dette ikke tillatt, og slikt kjøtt

må derfor importeres. Jøder skal ikke

spise mat som har blod i seg eller er

laget av blod. Kjøttet saltes og vannes

slik at en kan være sikker på at alle

rester av blod er borte (jf. 5 mos 12, 23:

«Kun må du avholde deg fra å ete blodet.

Blodet er sjelen, og du må ikke ete

sjelen med kjøttet.»).

mer fagstoff på

www.gyldendal.no/vivo

Presentasjon av tema

• Se på overskriftene sammen. Hva

tror elevene sidene handler om?

• Ta med et smykkeskrin, og fortell at i

et slikt skrin legges smykker som er

dyrebare for den som eier disse

smykkene.

• Fortell at jødene har fine bokser/

holdere som de legger verdifulle og

dyrebare ord i.

• Finnes det regler for mat i noen andre

religioner elevene kjenner til?

• er det ting som spises i norge, som

ikke er vanlig å spise andre steder?

• Vet elevene om noe som spises andre

steder i verden, men som ikke så

mange spiser i norge? Hvorfor spiser

vi ikke disse tingene her?

Bearbeiding av tema

samtale

• Hva husker elevene?

• dilemma: når kan det være vanskelig

å følge sin tro dersom den har regler

for hva slags mat som kan spises?

• drøft med elevene om hvordan det

kan være på SFo, i bursdager og å

være på besøk hos noen. Få med en

positiv vinkling på det hele – hvordan

kan en gjøre det lettere dersom

en selv følger spiseregler, eller man

er venn/har noen i klassen som

følger spiseregler?

• elevene kan holde et foredrag, skrive

tankereferat, logg, om tanker til noen

av problemstillingene nevnt ovenfor.

aKtiviteter/videre arbeid

• elevene kan skrive viktige ord, bud

og regler de ønsker seg, på små, fine

lapper. disse kan rulles sammen.

• lag en eske som pyntes fint. Bruk en

tom fyrstikkeske. Klipp ut farget

papir eller stoff, og lim oppå. Tell

sidene. Hvor mange sider har en

eske? er noen like store? elevene kan

legge sine egne lapper oppi esken.

• Planlegging av måltid. Se arbeidsoppgaver

i elevboken. denne oppgaven

kan med fordel utvides. meny

kan lages, og kanskje kan dere lage

noe av maten også?

• maten, enten det er meny eller niste,

presenteres for andre, og eleven

forklarer hvordan han/hun har tenkt

for å komme frem til dette.

• elevene kan lage en plakat med tegninger

som viser hva slags dyr som

kan spises og ikke spises dersom en

er jøde.

• elevene kan arbeide i grupper med

å lage kollasjer. Finn bilder, for eksempel

ved å gjøre et bildesøk på

Internett. det kan være bilder av mat

som kan spises ifølge de jødiske

mat reglene.

• Kopiperm: oppgave om å lage en kipa.

illustrasjoner

• Side 58: Under morgenbønnen har

mange jødiske menn på seg 2 små,

sorte bokser som de fester med sorte

skinnremmer til pannen og armen.

oppi boksene ligger 4 håndskrevne

bud, blant annet 5 mos 6, 4–9. der

står det om budene at de skal bindes

om hånden som et merke og festes

på pannen som en minneseddel.

den første forpliktelsen en gutt har

etter bar mitzva (jødisk konfirmasjon),

er å ha boksene på seg under

morgenbønnen.

FilosoFisK samtale

• øvelse i å lage spørsmål: elevene

leser teksten i grunnboka sammen,

og får i oppgave å lage spørsmål som

dere kan samtale om. Ha en avstemning

over forslagene, og gjennomfør

samtale. den som har foreslått det

valgte spørsmålet, begynner samtalen

med å fortelle hvorfor han/hun

har lyst til å finne ut av dette spørsmålet.

58 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 59

More magazines by this user
Similar magazines