Innledning: Skole, kunnskap og fag - Gyldendal Norsk Forlag

web2.gyldendal.no

Innledning: Skole, kunnskap og fag - Gyldendal Norsk Forlag

Innledning: Skole, kunnskap og fag

Svein Sjøberg

Fagdidaktikk: Mellom fag og pedagogikk

Denne boka gir en innføring i fagdidaktikk i en del viktige skolefag, fag som også er sentrale i

norsk lærerutdanning. Vi har gitt boka en noe underlig hovedtittel ved å finne opp et nytt ord,

fagdebatikk. Dette konstruerte ordet bærer med seg mange ord og assosiasjoner. Det er en

slags sammensmeltning av ord som fag, debatt og didaktikk. Til sammen kan disse

assosiasjonene si noe om hva som er meningen med denne boka. (Men for all del: vi har ikke

tenkt at dette nye begrepet skal finne sin vei til norske ordlister!)

Fagdidaktikk: å treffe begrunnede valg

Fagdidaktikken handler om å bli i stand til å treffe begrunnede valg; valg der man må forene

den skolefaglige kunnskapen med innsikt i pedagogikkens mange områder. Man må kjenne til

skolens mål og mandat, man må vite en del om barn og læring, man må kjenne til fagets

bærende prinsipper osv. Og man må kunne se sammenhengen mellom disse ulike

perspektivene. Nettopp denne syntesen mellom det faglige og det pedagogiske er

fagdidaktikkens identitet.

I denne boka gir sentrale fagdidaktikere i ulike fag sine egne framstilinger av viktige

utfordringer og perspektiver innen de enkelte fagene. Fagene er som nevnt svært forskjellige,

og derfor blir kapitlene også ulike. Men en del spørsmål er felles, og de blir behandlet i alle

kapitler. Alle forfatterne har forholdt seg til et felles utgangspunkt, og de har bidratt med å

lese hverandres bidrag og gi hverandre innspill og reaksjoner.

Selvsagt er det likevel stort sprik mellom de enkelte kapitlene. Men det er vår overbevisning

at dette i stor grad skyldes det faktum at de ulike fagene faktisk er forskjellige, og at en felles

og generell behandling av fagdidaktikk ikke vil nå særlig langt. Mål og mening med faget

matematikk er annerledes enn for KRL, og naturvitenskapen sier noe annet om verden enn det

man gjør gjennom romaner og dikt, og det å lære om endringer i klimaet er noe annet enn å

lære kommunikasjon på et fremmedspråk. Av slike grunner blir kapitlene ulike, de preges av

fagets egenart. Men likevel tar de opp de sentrale fagdidaktiske spørsmålene. De søker å

begrunne og legitimere fagets plass i skolen og de unges liv. De prøver å gjøre rede for hva

som er sentrale tanker, ideer og verdier i de enkelte fagene. De sier en del om hvordan man

kan nærme seg faget for å fremme læring.

Et viktig perspektiv er at forfatterne i denne boka ikke fremstiller sitt eget fag som det eneste

viktige eller som det mest sentrale i skolen eller i elevenes liv. Dessverre preger et slikt syn

mange faglige framstillinger, og ofte lages det fiendebilder av andre fag. En fagidiot er en

person som forveksler sitt eget fag med selve verden. Eller som tror at ens eget kart over

verden er selve virkeligheten. Et sentralt mål med skolen er jo å bidra til å utvikle hele

individer, blant annet slik det er beskrevet i "det integrerte menneske" i den generelle delen av

L97. En lærer som kan se de ulike fagenes styrke og begrensninger vil kunne få frem dette i

undervisningen. Slik sett vil de kunne hjelpe en elev til å forstå at det kan tegnes mange kart


over den samme virkeligheten, og at ulike utfordringer krever at du velger et kart som er

tilpasset den situasjonen du står overfor.

En grunnleggende respekt for andres fag blir viktig, og en viss ydmykhet overfor ulike

kunnskapsformer og -tradisjoner blir påkrevet. Vi håper at dette perspektivet kommer fram i

boka.

Fag – vitenskapsfag – skolefag

Begrepet 'fag' har mange betydninger.

Det kan for eksempel dreie seg om en vitenskap, en kunst, et yrke, profesjon eller

arbeidsområde. I skolen bruker vi ordet fag som en betegnelse på noe som har et eget navn på

timeplanen.

Man kan finne 'det samme' faget både i skole, ved universiteter og i forskning. Faget

matematikk finnes for eksempel på alle disse stedene, men det er ikke gitt at skolens

matematikkfag skal være en miniversjon av universitetsfaget med samme navn. Det er heller

ikke gitt at et universitetsstudium i matematikk skal gi en innføring i alt det som vitenskapen

matematikk arbeider med. Vi kan derfor si at både studiefaget og skolefaget matematikk har

hver sin fagdidaktiske diskusjon. Tilsvarende for andre fag. Det er heller ikke gitt at det er

vitenskapsdisiplinens fagfolk som skal kunne definere skolefagets mål og innhold. Men ofte

(for ofte?) er det nettopp det som skjer.

En del skolefag har et nært forhold til et (eller flere) vitenskapsfag – altså fag som finnes som

fag ved universiteter. Til grunn for universitetenes oppdeling i ulike vitenskaper og fakulteter

ligger til dels historiske tilfeldigheter, dels en slags logisk oppbygging basert på fagenes ulike

mål. Universitetenes ulike fagdisipliner har utviklet seg opp gjennom tidene, og bærer til dels

med seg en slik arv. På mange måter var filosofien en grunnlagsdisiplin for andre fag. Med

filosofien som grunnlag vokste det for eksempel fram en naturfilosofi som etter hvert ble til

naturvitenskap. Selv i dag tar både naturvitere og humanister en doktorgrad som heter 'doctor

philosophia', som en slags påminning om den historiske bakgrunnen

Mange av historiens store tenkere var det vi i dag ville kalle universalgenier. Dels var de

filosofer, dels kunstnere, forfattere, naturvitere og matematikere. Helt fram til den

vitenskapelige revolusjon på 1600-tallet hadde man slike store tenkere og kunstnere.

Leonardo da Vinci (1452-1519) kan være et eksempel på en slik tradisjon. Han va r bl.a.

maler, billedhugger, arkitekt, ingeniør og naturviter. Vi ville også kunne kalle ham et

'renessansemenneske'. Slike er sjeldne i dag.

Med økende kunnskap kom økende spesialisering, senere også profesjonalisering. Faggrenser

og nye disipliner oppsto, og både kunnskapen og de mennesker som drev med den ble

organisert etter slike grenser. Universitetene ble sentra for en slik utvikling av ulike

vitenskaper.

Som antydet har noen av skolens fag et utgangspunkt i en vitenskapelig disiplin som er klart

forankret til en universitetstradisjon. Matematikk er et klart eksempel på dette. Både

vitenskapsfaget og skolefaget bærer samme navn. Og mange matematikklærere 'føler seg' som

matematikere, og de har sin identitet og lojalitet knyttet til dette. Ofte ser de det som sin

oppgave å formidle vitenskapen matematikk til elevene, helst i en så autentisk og

vitenskapelig form som mulig. Men skolefaget matematikk i grunnskolen skal også gi elevene


en helt grunnleggende forståelse for tall og for enkel regning. Slike problemstillinger er ofte

ikke del av et matematikkstudium ved et universitet.

Også skolefaget naturfag har utgangspunkt i fag ved universiteter, men her er det ikke bare

ett vitenskapsfag som er grunnlaget, men nærmest et helt fakultet. Skolens naturfag henter sitt

lærestoff fra for eksempel fysikk, kjemi og biologi (mens andre naturvitenskaper er nokså

perifere). Tilhørigheten blir mer diffus ved at skolefaget nå heter natur- og miljøfag, der

miljøbegrepet kan sies å tilhøre flere ulike fakulteter, deriblant også samfunnsfag. I kapitlet

om NSM blir denne tverrfagligheten gjort til et viktig poeng.

Skolens samfunnsfag har også røtter i vitenskapsfag, men tilhørigheten blir mer komplisert.

Skolens samfunnsfag henter sitt innhold dels fra en humanistisk vitenskap som historie, dels

fra geografi, som gjennom hhv. samfunnsgeografi og naturgeografi faktisk tilhører to ulike

fakulteter. Skolens samfunnsfag henter ogfagstoff fra samfunnsvitenskaper som sosiologi

og statsvitenskap. Slik fremstår skolens samfunnsfag som tverrvitenskapelig, noe som er en

utfordring til både lærerutdanning og kommende lærere.

Norskfaget har også en forankring i fag ved universiteter, men her forholdet langt fra enkelt.

For eksempel omfatter universitetets 'norskfag' to nokså ulike komponenter, nemlig en

språklig og en litterær del. Dessuten har i alle fall grunnskolens norskfag en målsetting som

går på å lære elevene helt grunnleggende språkferdigheter som å skrive, lese og kommunisere.

Dette er et innhold som til dels ligger utenfor det universitetsfagene arbeider med.

Engelskfaget har også en parallell i et fag ved et universitet. Men her er det ikke direkte

snakk om å tilegne seg en bestemt form for vitenskapelig erkjennelse, snarere snakk om å

lære å beherske et fremmed språk. Dessuten skal man få en viss innføring om geografi,

historie og kultur i de aktuelle landene som bruker dette språket. I kapitlet om engelsk i denne

boka heter det bl.a. "Blant ressurs- og støttefagene for skolefaget engelsk står fag som

lingvistikk, psykologi/psykolingvistikk, pedagogikk og sosialantropologi helt sentralt."

KRL er et fag som det ikke er lett å plassere ut fra en slags vitenskapelig tilhørighet. De tre

bokstavene står for kristendom, religion og livssyn, og antyder spenninger og konflikter. Dels

skal man som det sentrale lære 'vår' religion, kristendommen. Det kan antyde en forankring

mot (kristen) teologi. Spesielt i et land med en offisiell statskirke, som dessuten er en av flere

kristne kirker, nemlig en evangelisk-luthersk. Men man skal også lære om andre religioner,

hvilket kan involvere mange slike fag ved et universitet, kanskje spesielt religionshistorie.

Endelig skal man få 'livssynsorientering', slik det ligger i fagets navn. Det kan antyde en

orientering mot etikk, som vanligvis oppfattes som del av filosofien, kanskje og

idéhistorien. Fagets identitet og forankring er et sentral tema i kapitlet om KRL. Her heter det

blant annet: "En klarere forankring av skolefaget i den vitenskapelige disiplin religionshistorie

kunne også ha forhindret noe av motstanden mot faget." og: "Som det fremgår av denne

knappe gjennomgangen henter KRL sitt kunnskapstilfang fra flere basisfag:

religionsvitenskap, teologi, kristendomskunnskap, filosofi, idéhistorie, kunsthistorie m.fl."

NSM er et helt spesielt fag i lærerutdanningen. Det er antakelig mer pedagogisk begrunnet

enn rent faglig. Det gir blant annet en behandling av (noen utvalgte) miljøspørsmål. Gjennom

NSM kan man få fram at disse utfordringene er tverrfaglige (samfunnsfaglige, naturfaglige,

etiske osv.) Behandlingen kan også være 'eksemplarisk', ved at prosjekt- og

temaundersvisning står sentralt. Slik kan NSM gi øvelse i arbeidsformer som skal være

bærende i norsk skole. På sitt beste kan man kanskje si at NSM fungere som


lærerutdanningens ex.phil. (forberedende i filosofi), ved at det kan gi grunnlag for refleksjon

over viktige sider ved vitenskap, samfunn og skole.

More magazines by this user
Similar magazines