Kommunikasjon, trygghet og tillit

1
Kommunikasjon,
trygghet og tillit
En god barne- og ungdomsarbeider kommuniserer med barn,
unge, foreldre og kolleger på en måte som gjør dem trygge og
tillitsfulle. I dette kapitlet skal vi se på hva
VG2
kommunikasjon er, og hva som skaper tillit og
Eleven skal kunne drøfte trygghet mellom mennesker.
ulike former for kommunikasjon
og gjøre rede for hvordan
kommunikasjonen kan For å få til gode samtaler med barn og unge
fremme trygghet og tillit. må du ha visse ferdigheter. Dette kapitlet
gir eksempler på hvordan du kan kommunisere
godt med andre. Du lærer hvordan du stiller åpne, gode
spørsmål, og hva som skal til for å lykkes i en barnesamtale.
• I hvilke situasjoner og med hvem synes du det er lett å
kommunisere?
• Hvilke egenskaper har mennesker som er flinke til å kommunisere?
• Hvilke ferdigheter må du ha for å kommunisere med barn fra
0 til 2 år?
• Hvilke ferdigheter må du ha for å kommunisere med barn fra
2 til 6 år og fra 6 til 12 år?
• Hva vil du tenke spesielt på i samtaler med ungdom?
• Hvilke egenskaper må du ha for å lykkes i kommunikasjonen med
barn, unge, foreldre og kolleger?
Hva er kommunikasjon?
Kommunikasjonen binder oss mennesker sammen. Gjennom ord,
stemme, ansiktsuttrykk, avstand og blikk formidler vi til hverandre
hvem vi selv er, hvem vi opplever den andre som, og hvordan vi
forstår situasjonen vi befinner oss i.
Men muligheten for å misforstå hverandre er alltid til stede. Blir du
bevisst på hva kommunikasjon består av, kan du imidlertid lettere
unngå misforståelser.
Som barne- og ungdomsarbeider har du flere utfordringer samtidig:
• Du skal utvikle dine egne kommunikasjonsferdigheter.
• Du skal legge til rette for samtaler som gjør den andre trygg og
tillitsfull.
• Du skal støtte barn og unge i selv å utvikle kommunikasjonsferdigheter.
?

Kapittel 1 KommuniKasjon, trygghet og tillit
Hvordan tror du
dette barnet har
det? Hva trenger
det av deg?
Kommunikasjonsprosessen
«Jeg vet at du tror at du forstår, men jeg er ikke så sikker på at du har
fattet at det du hørte, ikke er det jeg mente ...»
Ragna Marie Henden, Inspirama
• Hvorfor kan det være vanskelig å bli forstått?
• Hvem tror du oftest er årsaken til misforståelsen – den som sender
budskapet eller den som skal motta budskapet?
I en kommunikasjonsprosess har vi en sender, en mottaker og et
budskap. Senderen er den eller de som vil formidle budskapet.
Mottakeren er den eller de senderen prøver å formidle budskapet til.
Denne prosessen kan lett bli forstyrret, slik at mottakeren misforstår
hva senderen ønsker å si.
Senderen
Det varierer hvor bevisst senderen er på budskapet sitt. Jo klarere
oppfatning du har av hva du ønsker å si, desto tydeligere vil du
uttrykke deg. Men kanskje du er i en spesiell stemning. Da kan budskapet
ditt få en annen form og en annen styrke enn det normalt
ville fått.
Anna på 4 år synes selv hun har gjort seg ferdig i garderoben, og
støvlene og parkdressen ligger slengt på golvet. Du ønsker å stimulere
Anna til å rydde opp og ta ansvar for sitt eget tøy. Vanligvis er du
oppmuntrende og minner barna på at de må rydde, men på grunn av
trøtthet denne morgenen ligger det en oppgitthet og en nedvurdering
av Anna i stemmen din.
Når du snakker med små barn, tilpasser du budskapet til barnets
tankemessige utvikling. For eksempel vet du at barn i førskolealderen
tenker konkret og tolker ordene slik du bruker dem. Det betyr
at jo flere konkrete eksempler du bruker for å forklare hva du mener,
desto lettere er det for barnet å forstå. Istedenfor å si til barnet at vi
skal gå om fem minutter, kan du vise på klokka at når langviseren
står på tolv, da skal vi gå. Jo bedre senderen kjenner mottakeren,
desto lettere er det å tilpasse budskapet slik at den andre forstår.
?
Eksempel

10 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 11
Som sender av
et budskap bør
du være klar
over budskapets
innhold og hvem
det er som skal
motta budskapet.
Eksempel
Mottakeren vil
alltid tolke det
han eller hun
hører – oftest
ut fra tidligere
erfaringer.
I møte med foreldrene blir senderrollen annerledes. Dersom du
faller for fristelsen til å bruke faguttrykk som for eksempel samhandling,
samspill, motorikk og økologisk tankemodell i samtaler med
foreldrene, vil mottakerne kunne bli usikre, og budskapet ditt blir
uklart. Derimot er disse begrepene viktige å forstå når du snakker
med kolleger. I alle fagmiljøer eksisterer det faguttrykk som binder
miljøet sammen. Dersom du ikke kan bruke begrepene både som
sender og mottaker, kan du falle utenfor fagmiljøet.
Mottakeren
Den som mottar budskapet, kan være i en annen stemning enn senderen
og tolker budskapet ut fra denne stemningen. Som mottaker
har du kanskje erfaringer med liknende budskap fra før og bruker
erfaringene til å tolke også dette budskapet. Det er ikke sikkert at
den tolkningen stemmer overens med det senderen prøvde å si.
Du reagerer med kroppsspråk på budskapet du mottar. Senderen
kan tolke for eksempel ansiktsuttrykket ditt, noe som igjen påvirker
hva senderen sier og holder tilbake.
Lena har hatt sin første dag på skolen. Når hun kommer hjem, blir hun
spurt hvordan dagen var, og om læreren var snill. Lena sier: «Læreren
min sa at hun var glad for å møte meg, men hun smilte ikke med
øynene.»
Hva senderen sier og hva mottakeren forstår, ligger et sted
mellom disse mulighetene:
• Det senderen mener å si
• Det senderen virkelig sier
• Det mottakeren hører
• Det mottakeren tror han eller hun hører
• Det mottakeren mener å svare
• Det senderen tror den andre svarer
Tilbakemelding
Hvordan skal vi unngå misforståelser og sikre at sender og mottaker
forstår budskapet likt? Det viktigste er at begge parter gir aktiv
tilbakemelding underveis i samtalen. Hvis du som mottaker nikker,
rister på hodet og kommer med korte oppklarende spørsmål, får du
og senderen bekreftet at dere snakker om det samme. Dersom du
derimot er passiv og taus i samtalen, misforstår dere hverandre lettere,
og senderen blir usikker på om du har forstått budskapet riktig.
Ulike former for
kommunikasjon
Verbal kommunikasjon
Verbal kommunikasjon er å bruke ord når vi skal formidle et budskap.
Jo ryddigere og tydeligere vi uttrykker oss, desto større er
muligheten for at mottakeren forstår hva vi mener. Imidlertid mener
kommunikasjonsforskere at bare cirka 30 % av budskapet som
oppfattes, består av ord. Resten består av kroppsspråk (non-verbal
kommunikasjon). Jo mer ukjente vi er for hverandre, og jo mer
sårbare vi føler oss, desto større del av kommunikasjonen er
non-verbal.
Vi ordlegger oss forskjellig ut fra hvilken innstilling vi har til samtalen.
Dersom vi ønsker å «vinne» over den andre, kan vi bli fristet
til å bruke makt i språket. Vi kan for eksempel bevisst bruke faguttrykk
den andre ikke forstår. Dette kan gjøre den andre usikker, slik
at vi vinner diskusjonen. Vi kan også henvise til ekspertuttalelser, og
dermed signalisere at saken ikke er noe å diskutere.
Ca. 30 % av
oppfattet budskap
kommer
via ordene vi
bruker.
Unødvendig
bruk av faguttrykk
gjør kommunikasjonen
vanskelig.

12 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 13
?
Dialogen har
ingen vinner
eller taper, men
søker å utvide
forståelsen.
Eksempel
• Er det nødvendig å være enige for å bevare den gode samtalen?
• Hva skjer med deg når du er sammen med mennesker som får deg
til å føle deg trygg? Gi eksempler fra skolehverdagen din, fritidsaktiviteter
eller arbeid.
• Hva skjer med deg når du for alvor opplever at den du snakker med,
lytter til deg og respekterer det du står for, også når dere er uenige?
• Gi eksempler på at du selv har lyttet så seriøst til andre at de bedre
klarte å uttrykke hva de tenkte, følte eller ønsket.
Dialogen
I dialogen prøver ikke senderen å vinne over mottakeren. Tvert
imot er uenighet noe begge parter respekterer. I dialogen benytter
vi gjerne ord som: «Du sier at ...» «Dette forstår jeg ikke. Kan du si
mer om ...» osv. Når målet til senderen er å vinne over mottakeren,
blir resultatet ofte utrygghet. I dialogen utvikler vi derimot trygghet
og tillit. Dialogen skal fremme forståelse mellom mennesker uten at
alle skal bli like eller enige.
Når du er i dialog med et barn, er det viktig at det får nok tid til å
reflektere rundt sine egne synspunkter.
Ungdomsklubben skal forberede en kampanje om ungdoms forhold
til tobakk og alkohol. Den siste tiden har det vært en del problemer
knyttet til alkohol på større arrangementer i klubben. Du ønsker å få
til en dialog mellom deg og medlemmene om hva de tenker om dette.
I denne situasjonen er det viktig at du gir ungdommene nok tid til
å forklare og begrunne egne synspunkter på tobakk og alkohol.
Ungdommene må vite at du tar imot det de sier med respekt. Du må
på den ene siden våge å utfordre ungdommene på deres synspunkter,
stille kritiske spørsmål og spørre etter begrunnelser og fakta. På den
andre siden må ungdommene være trygge på at dine synspunkter
ikke er urokkelige, men kan endres dersom det kommer fram andre
synspunkter som fremmer klubbens verdier på en bedre måte.
Gjennom blikk
kan du støtte et
barn. Hvordan
mener du at
blikket blir brukt
her?

14 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 15
Er det lett for
dette barnet å tro
på den voksnes
ord om at hun
nå kan si det hun
mener?
Når barn og unge kommer med sine synspunkter, må de slippe å
oppleve at barne- og ungdomsarbeideren vurderer dem. Føler de
seg vurdert, reagerer de fort med avstand og motstand. Dersom
de opplever seg anerkjent av den voksne, vil de selv som oftest vise
anerkjennelse og respekt tilbake.
I en dialog er begge parter åpne for at de kan komme til å endre
oppfatning av en sak. Når vi lytter til det den andre sier, forstår vi
mer, og virkeligheten blir mer nyansert. Hvis begge parter har denne
innstillingen, kan samtalen bli en mulighet for å forstå seg selv, den
andre, saken og virkeligheten.
Non-verbal kommunikasjon
Blikk og ansiktsuttrykk
Blikk sier mer enn tusen ord. Blikk sårer, og blikk trøster. Du har
sikkert opplevd hvordan blikket kan støtte eller svekke kommunikasjonen
mellom deg og andre.
Når vi snakker med andre mennesker, er det vanlig å ha øyenkontakt
sporadisk gjennom hele samtalen. Vi ser på hverandre noen
sekunder før vi flytter blikket vårt bort for så å gjenoppta blikkkontakten.
Dersom vi ikke ser på den andre, blir vi gjerne opplevd
som uinteressert, og samtalen går lett i stå. Dersom vi stirrer på den
andre uten å flytte blikket, kan det føles påtrengende og skape usikkerhet.
Hvordan blikket brukes ser ut til å følge faste regler.
Samtidig kan vi bruke blikket mer aktivt for å fortelle en bestemt
person noe spesielt. For eksempel kan foreldre i familieselskaper få
behov for å roe barnet sitt. Uten ord, men med et fast og strengt
blikk, lar de barnet forstå at grensen er nådd.
Blikket er altså et sterkt kommunikasjonsmiddel. Derfor skal vi være
forsiktige med å bruke det for direkte i starten av en relasjon. Første
gang vi møter foreldre i barnehagen, må vi legge merke til om de
trives under vårt blikk. Hvis ikke, må vi være litt varsomme.
Vi har vært inne på at vi kan bruke makt i språket for å «vinne» over
den andre. En annen måte å vinne over den andre på kan være å ha
Vurdering hindrer
dialogen og
åpenheten.
Blikket er et
sterkt kommunikasjonsmiddel.

16 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 17
Dobbeltkommunikasjon
forvirrer
mottakeren.
Eksempel
en arrogant kroppsholdning, et overbærende ansiktsuttrykk eller en
oppgitt stemme.
Dobbeltkommunikasjon
Det er viktig at vi mener det vi sier. Da passer ordene sammen med
kroppsspråket – stemmen, ansiktsuttrykket og så videre. Hvis du
bruker ord som inviterer til samtale og samtidig har en kroppsholdning
som signaliserer at mottakeren skal holde munn og være enig,
dobbeltkommuniserer du. Ordene som brukes, stemmer ikke med
resten av kommunikasjonsbildet, og mottakeren blir usikker og
forvirret.
For barn er dobbeltkommunikasjon svært vanskelig å forholde seg
til. Når barne- og ungdomsarbeideren sier til et barn at hun er glad
for å se det, men verken har varme i stemmen, blikkontakt med
barnet eller et smil om munnen, vet ikke barnet hva det skal tro, og
relasjonen mellom dem blir usikker.
Barn forstår ikke ironi før i tenårene. Ironi er ikke egnet i møte med
verken barn, unge eller voksne, fordi det lett kan såre og krenke andre.
Berøring
For å bekrefte et budskap bruker vi ofte berøring. Berøringen blir en
understreking av ordene.
Da presidentene i USA og det tidligere Sovjetunionen, Ronald
Reagan og Mikhail Gorbatsjov, skulle underskrive en nedrustningsavtale,
la den sovjetiske presidenten hånda på skulderen til den
amerikanske presidenten og sa: «Hvis vi mislykkes i dette, vil Gud
aldri tilgi oss.» Den amerikanske presidenten sa mange år senere
at han fortsatt kunne kjenne trykket etter den andres hånd på
skulderen.
Et barn har gjort en ønsket handling mot et av de andre barna. Du tar
til side barnet og roser handlingen både med ord og med å ta barnet
i armen, klappe det på kinnet eller liknende. Barnet vil da oppleve
budskapet tydeligere enn hvis du bare hadde brukt ord.
Berøring er dessuten en mulighet for å vise nærhet og godhet. For
en tid tilbake ble det utgitt en bok som heter «Hvis du ikke snart
tar på meg, så dør jeg». Hensikten var å gjøre oppmerksom på hvor
viktig berøring er. Alle trenger å bli berørt. Berøring er viktig for
barnets selvopplevelse. Når et barn blir berørt, får det en opplevelse
av at det er verdifullt i den andres øyne. I tillegg fornemmer det sine
egne fysiske grenser. Når et barn blir strøket over ryggen, kjenner
det sin egen rygg. For et barn som for eksempel sitter fastspent i en
rullestol, vil det å bli berørt og dermed bekreftet, medvirke til en
god selvfølelse.
Berøring er en viktig del av kommunikasjonen, men den må alltid
tilpasses mottakeren. Noen barn og unge gir signaler om at de opplever
berøring negativt. Da må du respektere det – hvis ikke krenker
du den andres grenser.
Avstand
Avstanden du har til den du kommuniserer med, forteller hvor nært
forhold dere har. Kjærester har ofte langt mindre fysisk avstand mellom
seg når de snakker enn venner har. Når du prater med læreren
din eller med rektor, er avstanden enda større enn når du snakker
med vennene dine.
Når vi møter barn og ungdom for første gang, bør vi være oppmerksomme
på avstand. Dersom vi kommer for tett på, kan de oppleve
det som ubehagelig. Det samme gjelder i møte med foreldre. De
fleste regulerer avstand instinktivt. Dersom noen trer over grensene,
regulerer vi dette ved å ta et skritt tilbake.
Stemmeleie
Også stemmen er en del av den totale kommunikasjonen. Stemmer
kan være blide, sinte, harde, myke, defensive eller offensive.
Stemmen kan innby til samtale, eller den kan stenge for samtale.
Tempoet vi snakker i, har også mye å si. Rask tale kan tolkes som
stress eller dårlig tid – eller som et stort engasjement. Langsom tale
kan tolkes som at vi er triste eller lite engasjerte.
«Jeg får det
vondt inni meg
når de kjefter,
det er akkurat
som de slår meg
med stemmen.»
Barnehagebarn

1 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 1
Test deg selv
1 Hva er en sender, og hvilke utfordringer har senderen av et budskap?
2 Hva er en mottaker, og hvilke utfordringer har mottakeren av et budskap?
3 Hvorfor er tilbakemelding viktig i kommunikasjonen?
4 Hva er verbal kommunikasjon?
5 Hva er dialogens kjennetegn?
6 Hva er non-verbal kommunikasjon?
I praksis
1 Gi eksempler på hvordan senderens innstilling til mottakeren påvirker kvaliteten
på kommunikasjonen.
2 Gi eksempler på hvordan dobbeltkommunikasjon gjør barn i alderen 0–2 år,
2–6 år, 6–12 år og 12–18 år usikre.
3 Gi eksempler fra SFO på at voksne tar ekspertrollen og dermed utestenger barna
fra videre kommunikasjon.
4 Tenk deg at et av barna i barnehagen ikke vil kle på seg. Hvordan kan du bruke
dialogen til å fremme innsikt hos barnet og forståelse mellom dere?
Refleksjon og diskusjon
I det siste har enkeltbarn i barnehagen blitt utelatt fra private arrangementer
som kanskje burde inkludert alle. Du bestemmer deg for å ta opp temaet på et
foreldremøte. Hva vil du si for å nå målet ditt om at alle barn må være inkludert
i fellesskapet?
Her må du tenke på følgende punkter:
• Hvem er senderen?
• Hvem er mottakerne?
• Hva er budskapet ditt?
• Står du i fare for å prøve å vinne over enkelte av foreldrene?
• Hvilken kommunikasjonsform skal du velge?
Trygghet og tillit
• Hva er tillit?
• Hvordan oppstår tillit?
• Hvor viktig er tillit mellom deg og barna i barnehagen eller på SFO?
• Hvilke egenskaper har du som gjør deg i stand til å utvikle tillit i
ditt møte med barn, unge, foreldre og kolleger?
Tillit er en tiltro til at det andre mennesket har god vilje og gode
hensikter. Når vi utleverer noe av oss selv til den andre, gjør vi oss
sårbare. Den andre kan ta vare på hva vi sier på en respektfull og
anerkjennende måte, eller bruke det vi har sagt mot oss. Derfor
er tillit den mest verdifulle gaven du kan gi. Tillit er vanskelig å
beskrive, men alle vet vi hvem vi har tillit til.
Tillit er noe vi som profesjonelle må gjøre oss fortjent til i møte
med barn, unge og foresatte, det er ikke noe vi kan kreve. I møte
med enkelte mennesker opplever vi tillit med én gang. Den andre
personen har noe som gjør at vi stoler på ham, og tror at han vil vårt
beste. Andre ganger må tillit bygges opp over tid.
Et barn i barnehagen med lav tillit, kan lære seg å ha tillit gjennom
å erfare at barne- og ungdomsarbeideren er til å stole på. Når du
holder ord, er forutsigbar og opptrer respektfullt, vinner du tillit.
Tilliten kan brytes blant annet ved at du sprer privat informasjon
om den andre, er uforutsigbar eller ikke holder din del av avtalen.
Et forhold preget av tillit, gir en følelse av å være trygg. Når et
barn får tid nok til å snakke og tenke, begynner det gradvis å
lytte til det det selv sier. For eksempel kan et barn som kommer
for sent på skolen, svare at det ikke kan noe for at det kommer
for sent, det bare er slik. Hvis barnet får nok tid til å snakke uten
å bli vurdert, kan det gradvis begynne å ta sine egne tanker på
alvor. Kanskje er ikke livet slik at det alltid må komme for sent?
Kanskje det fra i dag kan bestemme seg for å komme tidsnok?
?

20 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 21
Du kan ikke
kreve tillit. Du
må gjøre deg
fortjent til den.
Turtaking kjennetegner
den vanlige
samtalen.
En forutsetning
for at den pedagogiskesamtalen
skal bli etisk
forsvarlig, er at
den som skal
støtte barnet,
vil det vel og
forstår sin rolle.
For å lykkes med en slik samtale må barnet har tillit til deg og vite
at du alltid vil dets beste.
For å kunne ha åpne samtaler med de foresatte må også forholdet
være preget av tillit. Hvis de foresatte ikke stoler på deg som medmenneske
og fagperson, vil de ikke åpne seg. Når vi opptrer faglig
forsvarlig, vinner vi tillit og skaper grunnlag for gode samtaler.
Den gode samtalen og
spørrekyndighet
«Hvis jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg
finne henne akkurat der hun er. Den som ikke kan det, lurer seg selv
når han tror at han kan hjelpe andre.»
Søren Kierkegaard
Den vanlige samtalen kjennetegnes av at to likeverdige parter
snakker etter tur. Det vil si at partene skifter på å være sender og
mottaker. Dersom denne lovmessigheten brytes, vil samtalen enten
skifte tema eller bryte sammen.
Den gode pedagogiske samtalen, der den ene parten – den profesjonelle
– er der for å støtte den andre – barnet – har sine egne spille-
regler. En forutsetning for at slike samtaler skal bli etisk forsvarlige,
er at den som skal støtte barnet, vil det vel og forstår sin rolle.
Hva fremmer den gode samtalen?
I en pedagogisk samtale er du i en posisjon der du har mer makt
enn det barnet har. Barnet vet at du er ansatt i barnehagen eller
på SFO. Det i seg selv gir deg makt. I tillegg vet barnet at du har
kunnskaper om hva som er godt for barn, og at det derfor kan være
vanskelig å argumentere mot deg. Det er viktig at du er bevisst på
denne forskjellen, og at du bruker posisjonen din for å støtte barn
og unge i deres utvikling. Denne skjevheten krever at du alltid søker
å gjøre det som er best for barnet, og at du er innforstått med at
maktbalansen i samtalen i utgangspunktet er ulik. Du må dessuten
ta taushetsplikten alvorlig. Det du og barnet eller ungdommen
snakker om, skal holdes mellom dere, med mindre barnet forteller
noe som berører opplysningsplikten, det vil si at barnets liv og helse
kan stå i fare.
I den gode samtalen bruker du åpne spørsmål. Hva-spørsmål er
åpne: Du spør fordi du ikke vet svaret. Det er ofte godt å følge opp
et hva-spørsmål med: «Fortell mer om dette.» Hvordan-spørsmål er
enda åpnere, og inviterer den andre til å tenke nytt og fritt. Hvordan-spørsmål
viser at den som spør, ikke har laget seg sin egen fasit.
En av ungdommene i klubben kommer til deg like før søknadsfristen
til videregående skole løper ut. Hun er frustrert fordi hun ikke vet hva
hun vil søke på.
Du kan si følgende:
• Du sier du er usikker på hva du skal søke deg inn på til neste
skoleår. Fortell meg mer om dette.
• Hva tror du usikkerheten handler om?
• Hva vil du gjøre for å finne ut mer om hvilke studietilbud som er
aktuelle for deg?
• Har du en du kan snakke mer med om dine valg?
• Når vil du snakke med denne personen?
• Er det mer du vil si om dine studieplaner?
• Hva tenker du om dette nå?
Den unge eier selv problemet eller utfordringen. Når du stiller
henne spørsmål med utgangspunkt i at hun selv kan ordne opp i
livet sitt, øker ansvarsfølelsen og selvrespekten hennes.
Målet med den
pedagogiske
samtalen er å
støtte barn og
unge i å bruke
egne ressurser
til å nå målene
sine.
Eksempel
Åpne spørsmål
fremmer refleksjon,
kreativitet
og ansvarlighet.

22 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 23
Hvorfor-spørsmål
hemmer samtalen
fordi de
krever en fornuftig
forklaring.
Vurdering, gjetting,
definering
og råd hemmer
samtalen.
Dikt av en anonym
engelsk poet, oversatt
av psykiateren
Søren Buus Jensen
Hva hemmer samtalen?
Hvorfor-spørsmål kan hemme samtalen. Hvorfor-spørsmål krever en
rasjonell begrunnelse, noe vi ikke alltid har. En som får spørsmålet
«Hvorfor vet du ikke hva du vil søke deg inn på?», kan kanskje føle
at «det burde du ha visst». Hvorfor-spørsmål kan også føre til at
barnet gir deg svar som det tror vil tilfredsstille deg.
Samtalen blir best når den som spør, unngår å vurdere svarene til
den andre. Ikke spør for å få bekreftet det du selv trodde: «Er du i
tvil om hva du skal søke deg inn på fordi du strever litt med teorifagene?»
Hvis du benytter gjetteleken som metode, kan den andre
oppleve å ikke bli tatt på alvor.
Også definering hemmer samtalen: «Fordi du er teorisvak er det kanskje
lurt for deg å ikke søke et studiespesialiserende utdanningsløp.»
For oss mennesker er det godt å selv få si noe om vår livssituasjon,
men vi ønsker ikke å høre det fra andre. Slike defineringer kan være
nok til at den andre mister tilliten til deg som samtalepartner.
Råd kan også stoppe den gode samtalen. Mennesker trenger sjelden
råd. De viktigste rådene er mennesker i stand til å gi seg selv, de må
bare få tid nok til å finne dem fram. De gode samtalene gir barnet,
ungdommen og foreldrene nytt mot og ny energi til selv å ta ansvar.
Det betyr at i den gode samtalen snakker den andre mest, og den
som leder samtalen, minst.
Når jeg ber dig lytte til mig,
Og du begynder at give råd,
Gør du ikke, hva jeg ber dig om.
Når jeg ber dig lytte til mig, og du fortæller mig,
Hvorfor jeg ikke må føle, som jeg gør,
Så tramper du på mine følelser.
Når jeg ber dig lytte til mig,
Og du synes,
Du bør gøre noget for at løse mine problemer,
Går du galt af mig,
Hvor mærkelig det end kan lyde.
Måske er det derfor, at bøn er godt for nogle
mennesker,
Fordi Gud er taus og ikke giver råd eller prøver
at ordne tingene.
Han lytter og tror på, at du selv kan klare det.
Så lyt til mig – hør hva jeg siger,
Hvis du ønsker at tale til mig
Så vent lige nogle minutter til det bliver din tur,
Og jeg lover dig, jeg skal høre på dig.
Hva skjer med
deg når andre
«snakker deg i
senk»?

24 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 25
?
§
Barnesamtaler
er forberedte
samtaler med
fokus på barnets
opplevelse av
barnehagen og
livet.
Når barnet møter
voksne som
lytter, begynner
de å lytte til sin
egen fortelling.
Barnesamtaler
• Hva må du tenke spesielt på når du snakker med barn?
• Stikkord: Organisering av samtalen, barnets intellektuelle og språklige
modningsnivå, maktbalanse, spørsmålstype, den voksnes
holdninger.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens
pedagogiske virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til
aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder
og modenhet.
Barnehageloven § 3 – Barns rett til medvirkning
FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening
i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn
har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i
barnehagen.
For å stimulere barns rett til medvirkning kan barnesamtaler være
et godt virkemiddel.
Hva er barnesamtaler?
Barnesamtaler er organiserte, planlagte samtaler der målet er å se
barnet, lytte til dets tanker, og anerkjenne dets refleksjoner. Gode
barnesamtaler krever tilstrekkelig med tid og gjentakelse.
Barnesamtalene skal utgjøre en trygg og fortrolig ramme for barns
utforsking av egne tanker, følelser og opplevelser. Når barna føler seg
trygge på at de er gode nok, blir deres egne tanker viktige for dem.
Hvis barna derimot opplever at du korrigerer eller fortolker det
de sier, hemmes tankene deres. Den voksne skal ikke vurdere eller
dømme barnet.
Du har en barnesamtale med Eline. Når du spør Eline hvordan hun har
det i barnehagen, sier hun at hun ikke har det så bra. Når du spør
hva dette handler om, forteller hun at Tomas alltid er slem mot henne.
Selv har du observert at Eline kan være dominerende i leken, og at
hun ofte prøver å bestemme over Tomas. Dersom du i samtalen korrigerer
Eline og sier: «Men er ikke du også litt slem mot Tomas?» vil
hun fort kunne lukke seg. Dersom det skjer, får ikke Eline tenkt videre,
ansvarsfølelsen blir ikke stimulert, og hun får heller ikke sagt nok om
hvordan hun har det i barnehagen.
For å snakke godt med barn trenger du
• kunnskaper
• ferdigheter
• holdninger
Kunnskaper kan være innsikt i hvordan barn i førskolealder tenker.
Jean Piaget, som var en anerkjent psykolog innenfor tankeutvikling,
sa at barn i førskolealder er konkrete i sin tenkning. Barnet kan ikke
tenke abstrakt eller i overført betydning (de har likevel fantasi). Det
betyr at barnet hører hva du sier og forholder seg til det. Dersom du
sier «jeg er så sulten at jeg holder på å dø», vil barnet kunne bli redd
og faktisk tro at du kan dø.
Ferdigheter kan være evnen til å stille åpne spørsmål, ikke vurdere
barnet og unngå å gjette på sannheten.
Holdninger kan handle om at du har tro på at barnet har evner og
muligheter til å ta ansvar i sitt eget liv.
I barnesamtaler er det særlig viktig at du støtter barnet i å tenke selv.
Barn i barnehagealder og tidlig skolealder er sikre på at de voksne
kan og vet alt. Barnet kan derfor lett blir underlegen deg i samtalen.
Du må derfor være spesielt oppmerksom på hva som fremmer og
hva som hemmer den gode barnesamtalen.
Eksempel
Skjev maktbalanse
krever stor
ydmykhet og
respekt av den
voksne.
Barn oppfatter
verden annerledes
enn voksne.

26 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 27
Skjematisk oversikt over barns tankeutvikling fra de er 0 til 6 år gamle
0–6 måneder
• Er fra fødselen innstilt på sosial
kontakt.
• Erfarer verden gjennom sansene
sine.
• Voksne imiterer barnets lyder og
bevegelser, barnet får bekreftet seg
selv. Barnet imiterer den voksnes
lyder.
• Lærer å sortere verden ved hjelp
av sansene sine.
• En gjenstand eksisterer for barnet
bare så lenge den er synlig.
6–12 måneder
• Viser evne til å tenke og finne løsninger,
for eksempel ved å strekke
seg etter gjenstander og snu seg bort.
• En gjenstand eksisterer for barnet
også når det ikke ser den.
1–2 år
• Begynner å bruke ord for å formidle
seg. Ett år – ett-ords setninger, to år
– to-ords setninger.
• Begynnende oppfatning av tid,
f.eks. snart, vent.
• Begynnende oppfatning av rom,
f.eks. ute, inne, ned, opp.
• Begynnende forståelse av årsak og
virkning.
2–3 år
• Ikke stabil forståelse av hva ord
betyr. En bil kan noen ganger
være bil, andre ganger båt.
• Egosentrisk tenkemåte. Tenker
med utgangspunkt i seg selv og
sin forståelse av verden.
• Kan i større grad enn tidligere huske
ting. Foreldrene forsvinner ikke for
godt selv om de går på arbeid.
• Har problemer med å skille fantasi
og virkelighet.
• Konsentrerer seg om én ting av
gangen.
• Samler på ord, leker med ord, og
begynner å bruke språket som et
kommunikasjonsmiddel.
• Språket er også egosentrisk. Tror at
det de vet, vet også andre. Forklarer
seg derfor sjelden.
• Snakker mer til andre enn med
andre.
3–6 år
• Har fortsatt en ustabil oppfatning
av tiden.
• Jo flere ord barnet tilegner seg,
desto mer eksperimenterer det
med språket som kommunikasjons-
middel. Kan bruke ord de ikke
forstår betydningen av.
• Snakker ofte mye.
• Gir døde ting liv. Dokka er lei seg,
og bordet barnet slo seg på, er dumt.
• Mot slutten av perioden: En mer
stabil tidsoppfatning.
• Kan følge med i fortsettelsesbøker og
utsette ting de vil gjøre, til neste dag.
• Interesserer seg mer og mer for
hendelser som ikke har med eget
liv å gjøre, og vil gjerne «lese» i
faktabøker.
• Begynner å få mål for handlingene
sine.
Hvorfor bør vi gjennomføre barnesamtaler?
Barn trenger kloke voksne som ser dem, lytter til dem og anerkjenner
dem. Barnesamtalene har som sin viktigste hensikt å nå nettopp
disse målene. Etter at barn har vært med i en barnesamtale, skal de
føle at den voksne tok tankene, ordene og refleksjonene deres på
alvor. Gjennom jevnlige samtaler med barn om deres opplevelser
av tilbudet i barnehagen, tas både FNs barnekonvensjon og barnehageloven
på alvor. Når du organiserer barnesamtaler, påser du at
barnet får muligheten til aktiv deltakelse, og at det får gitt uttrykk
for sitt syn på barnehagens virksomhet.
Det beste for barn er selvfølgelig å ha mange kloke voksne rundt seg
som ser dem og tar dem på alvor gjennom hele livet. Det viktigste er
likevel å ha minst én voksen som fyller denne rollen. Som barne- og
ungdomsarbeider kan kanskje du være denne personen. Den kjente
barnepsykologen Magne Raundalen sier at når det går bra med
barn som har hatt dårlige oppvekstvilkår, er det fordi de møtte gode
fagfolk den dagen livet ble ekstra vanskelig. Disse fagfolkene ble en
lysløype som gjorde at barnet selv fant veien til et godt voksenliv.
Skal du fylle en slik rolle, må du lære deg å se, høre og forstå barn
gjennom for eksempel barnesamtaler. Slik blir barna bevisste på
språket sitt og på følelsene, behovene og drømmene sine.
Som voksen må du være sikker på hva som er hensikten med
slike samtaler. Du må vite at du er innenfor de etiske grensene for
hvordan du snakker med et annet menneske, som i denne sammenhengen
er mer sårbar enn deg.
Praktisk tilrettelegging
Som barne- og ungdomsarbeider må du kunne stille spørsmål som
skaper undring og åpner opp verden for barnet. Det må få nok tid
til å undre seg. Samtidig skal du aktivt utfordre og støtte barnet i
dets tanker. Da får barnet muligheten til å utforske det som ligger
bak dets egne tanker, og til å forstå mer av sine følelser, frustrasjoner
eller drømmer.
Barn trenger å
bli sett, hørt og
anerkjent.

2 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 2
Eksempel
Barne- og ungdomsarbeideren: I dag da vi hadde samlingsstund,
begynte du å gråte. Har du lyst til å si noe om dette?
Barnet: Når jeg sier noe, ler alltid de andre barna av meg. Det liker
jeg ikke.
Barne- og ungdomsarbeideren: Er det alltid slik?
Barnet: Ja, nesten alltid.
Barne- og ungdomsarbeideren: Når er det ikke slik?
Barnet: Det er jo ikke slik alltid. Det var i dag da jeg sa at min bamse
er levende. Jeg liker ikke at de andre ler av meg. For bamsen min er
min aller beste venn.
Barne- og ungdomsarbeideren: Hva er det bamsen gjør som gjør
at han er din beste venn?
Barnet: Han hører alltid på meg.
Barne- og ungdomsarbeideren: Er det andre som hører på deg?
Barnehageloven
slår fast at alle
barn har rett til
medvirkning.
Hva skal til for
å skape tillit i en
slik samtale?
Du må våge å være personlig og la barnet møte ansiktet ditt med
alle de følelser som fins der. Slik opplever barnet trygghet og kontakt
med deg. Denne kontakten gir barnet tro på at det kan reflektere
og tenke, og at tankene det har er viktige å utforske. Når du viser
oppriktig interesse og bygger en allianse med barnet, legger du også
grunnlaget for gode barnesamtaler.
For å sikre at samtalen blir gjennomført bør vi avtale et tidspunkt.
Barnas foreldre må kjenne til samtalene, og hva som er hensikten
med dem. Velg et hyggelig rom, for eksempel personalrommet.
For at barnet skal forstå at samtalen er i gang, kan det være lurt å
bruke faste markører. Markører er tegn som tydeliggjør situasjonen
for barnet. Å sette seg ned på personalrommet sammen med barnet
kan være en markør. Kanskje kan en påminnelse om hva denne
samtalen skal være, fungere som en markør. Kanskje kan det være en
idé å minne barna om at alle barn i Norge skal få si sin mening om
hvordan de har det i barnehagen. Det er fordi barn er verdifulle og
har mye å lære bort til voksne. På den måten får barnet en trygghet
på hva dette skal være, og at de er frie til å tenke selv.
• Hvorfor er barnet mer sårbart enn den voksne i barnesamtaler?
• Hva er bra å snakke om i barnesamtalene, og hva kan være uetisk å
snakke om?
• Er det temaer du som barne- og ungdomsarbeider ikke ønsker å
snakke med barn om, og hva er i så fall grunnen til det?
• Hva gjør du dersom barnet forteller deg noe du blir urolig for?
• Hvordan binder taushetsplikten den voksne i etterkant av en barnesamtale,
og hva er det viktig at vi drøfter med resten av personalet?
• Når inntrer eventuelt opplysningsplikten?
Når vi bruker
faste markører,
får barnet
hjelp til å forstå
hensikten med
samtalen.
?

30 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 31
Bruk åpne
spørsmål.
Unngå generelle
spørsmål.
Støtt barnet i å
fortelle.
Spørrekyndighet i barnesamtaler
Det kan være lurt å innlede en barnesamtale med å repetere hva vi
snakket om sist, og hva som er hensikten med slike samtaler. Første
spørsmål kan deretter gjerne være: «Er det noe du har lyst til å
snakke om i dag?» Etter et slikt spørsmål kan det hende at det blir
stille. Barnet trenger tid til å tenke. Hvis barnet ikke får nok tid til å
tenke, kan resultatet bli at den voksne definerer dagens tema. Da er
selve grunnideen med samtalen borte. Dette skal være barnets egen
tid, noe som betyr at den voksne ikke må ta styringen.
Unngå generelle spørsmål som: «Hvordan har du det?» «Har du
hatt det bra i helgen?» «Har du det bra her i barnehagen?» Jo mer
konkrete spørsmålene er, desto bedre. Her har du noen eksempler:
«Hva skjedde da du ...?» «Dette var spennende, kan du fortelle mer?»
«Hvordan opplevde du det da ...? Fortell.» Slike spørsmål krever at
du har fulgt så godt med barnet at du klarer å være konkret.
Som vi allerede har vært inne på, lukker hvorfor-spørsmål samtalen.
De får barn til å føle at de må gi et fasitsvar, eller at det ligger en
anklage i spørsmålet. Hvis du likevel stiller et slikt spørsmål, er det
godt for barnet hvis du følger opp svaret med å be det om å fortelle
mer om det samme.
Spørsmål som retter seg mot følelser, reaksjoner og opplevelser,
er gode spørsmål: «Hva tror du Karina følte da du dyttet henne?»
«Hvordan har du det inni deg når noen dytter deg?» «Du sier at du
blir sint. Hvor i kroppen kan du kjenne at du er sint?» «Er det godt
eller vondt å være sint?» Også spørsmål som utfordrer undringen, er
gode: «Hva ville skje hvis du ...?» «Tenk deg at du ...!» «Hva skulle
du ønske ville skje hvis du ...?»
Det kan være at barnet har behov for å ikke føle seg alene om sin
opplevelse. Da kan du fortelle om liknende situasjoner som du selv
eller barn du kjenner, har opplevd. Pass likevel på at barnet får lov
til å være hovedpersonen. Ikke overta! Med barnesamtaler flytter
vi fokuset bort fra grensesetting og negative reaksjoner på barnets
handlinger. Vi vil heller hjelpe barnet fram til økt ansvarlighet og
bedre kontakt med egne følelser.
Test deg selv
1 Hva kjennetegner en vanlig samtale?
2 Hva kjennetegner en pedagogisk samtale?
3 Hva fremmer en god samtale?
4 Hva hemmer en samtale?
5 Hva er en barnesamtale? Hva er hensikten med barnesamtaler?
6 Hva er åpne spørsmål? Hva oppnår vi ved å bruke åpne spørsmål?
7 Gi eksempler på spørsmål som er gode, og forklar hvorfor de er gode.
8 Gi eksempler på spørsmål som ikke fremmer samtalen, og begrunn hvorfor
slike spørsmål er ødeleggende for samtalen.
I praksis
1 Sitt sammen to og to. Den ene finner seg en utfordring, gjerne knyttet til skolesituasjonen,
for eksempel lekselesing eller liknende. Den andre forsøker å lede
en åpen samtale ved hjelp av åpne spørsmål med «hva», «hvordan» og «fortell
mer». Husk å ikke gjette, definere, vurdere eller gi råd. Snakk med hverandre om
hvordan dere begge opplevde samtalen. Bytt roller og gjennomfør samtalen en
gang til. Snakk om hvordan dere begge opplevde samtalen denne gangen.
2 Skriv ned et referat fra en samtale med et barn. Hvilke spørsmål åpnet samtalen,
og hvilke spørsmål lukket samtalen?
3 Beskriv et egnet rom for barnesamtale. Hva ville du ha brukt som markører,
og hvordan ville du ha startet samtalen?
Refleksjon og diskusjon
1 Hvilke etiske dilemmaer kan være knyttet til det å bruke åpne samtaler og
barnesamtaler for å la barn og unge bli bedre kjent med sine muligheter, følelser
og reaksjonsmønstre?
2 Gi eksempler på situasjoner der den voksne ikke holder seg innenfor de etiske
grensene.
3 Hvordan kan barnesamtaler bli et godt bindeledd i foreldresamarbeidet?
4 Hvordan kan barnesamtaler gjøre foreldresamarbeidet vanskelig dersom de
ansatte ikke er klar over sin yrkesetikk?

32 Kapittel 1
KommuniKasjon, trygghet og tillit 33
Vg3 – Fagopplæring
Tema: Kommunikasjon
Som forberedelse til veiledningstimen
kan en selvevaluering gi deg innsikt i hva
du kan godt nok, og hva du må jobbe
mer med innenfor temaet kommunikasjon:
Hva kan du om kommunikasjon fra
Vg2?
Hvordan har du brukt dine kunnskaper
om kommunikasjon sammen med barn
og unge? Gi eksempler.
Hva må du repetere for å kjenne deg
trygg i kommunikasjonen med barn,
unge og foreldre?
Hva slags veiledning innenfor temaet
kommunikasjon har du behov for fra din
instruktør?
Hva vil du jobbe spesielt med for å bli
god til å kommunisere?
Oppgave Vg3 – Kommunikasjon
Planlegg et opplegg der du stimulerer
barn og unges evne til å kommunisere,
og der du samtidig viser at du selv tar
ansvar for å fremme tillit og trygghet i
kommunikasjonen. Ta utgangspunkt i
barna og de unges interessefelt og ferdighetsnivå.
Som en del av din kompetanseutvikling
skal du begrunne valgene og metodene.
1 Hvordan vil du observere gruppa i forkant
for å kartlegge barna og de unges
interessefelt, ferdighetsnivå og sosiale
omgangsform?
2 Hvilke motivasjonsmetoder vil være
gode å benytte for å skape engasjement
hos barna og de unge? Begrunn svaret
ut fra barnas alder.
3 Hva er utgangspunktet for opplegget?
(Antall barn eller unge, antall voksne,
romforhold, tid, økonomi. osv.)
4 Bruk et skjema der overskriftene er
HVA, HVORDAN og HVORFOR.
På skjemaet synliggjør du hva du skal
gjøre, hvordan du skal gjennomføre
hvert av punktene, og hvorfor hvert av
disse punktene skal gjennomføres.
5 Vurder opplegget etter gjennomføring.
• Hva gikk bra, og hvordan vet du
det?
• Hva gikk mindre bra, og hvordan
vet du det?
• Hva lærte barna om temaet og om
seg selv?
• Hva lærte du om deg selv, om observasjon,
motivasjon og planlegging?
Egnethet
Her er det listet opp ulike punkter som har med egnethet for barne- og ungdomsarbeideryrket
å gjøre. Hvordan din avkrysning endrer seg underveis i lærlingtiden
viser hvordan du selv utvikler deg.
Kryss av fra 1–6. 1 er lite fornøyd, 6 er svært godt fornøyd.
Jeg er innstilt på å bli kjent med alle barna og følge dem opp individuelt
Jeg vil både stille krav og gi hver av dem nok ros, støtte og anerkjennelse
Jeg er innforstått med mitt ansvar som modell og normgiver
Jeg klarer både å få til struktur og gi barna og de unge frihet
Jeg er flink til å få oppmerksomhet fra hele gruppa når jeg trenger det
Jeg er godt forberedt når jeg skal ha spesielle opplegg
Jeg er flink til å få til et godt miljø blant barna og de unge
Jeg står for verdier som likeverd, respekt og toleranse
Jeg er forutsigbar og trygg for barna og de unge
Jeg er flink til å formidle bøker og temaer slik at barn og unge hører etter
Jeg oppleves som en voksen av barn og unge, ikke som en «kompis»
Jeg har tro på at alle barn og unge kan utvikle seg positivt
Jeg har autoritet i møte med barn og unge
Jeg har medvirket til en vi-følelse i gruppa
Gjensidig respekt kjennetegner forholdet mellom meg og barna/de unge
Jeg oppleves av barna og de unge som rettferdig
Jeg fordeler oppmerksomheten min rettferdig mellom barna
Jeg er bevisst på min bruk av ros og anerkjennelse i samværet med barn
Jeg viser mye glede i mitt samvær med barn og unge
Jeg samarbeider godt med alle foreldrene
Jeg samarbeider godt med mine kolleger
1 2 3 4 5 6