Økologi - Gyldendal Norsk Forlag

1
Økologi
1.1 Mennesket endrer miljøet
1.2 Naturmiljøet
1.3 Populasjoner
1.4 Økosystemer i endring
ØKOLOGI
Økologi er læren om samspillet og sammenhengene
i naturen. Økologi handler også om mennesket, om den
rollen mennesket har i naturmiljøet, og hvordan
mennesket virker inn på dette miljøet. Dette kapitlet tar
for seg den delen av økologien som studerer hvordan
bestander av dyr og planter utvikler seg. Videre handler
det om hvordan naturen kan endre seg over tid. Eksempler
på spørsmål vi skal fi nne svar på, er:
•
•
•
Hvordan utvikler bestander av planter og dyr seg når
de får vokse uten begrensninger?
Hva er det som gjør at bestander ikke kan vokse i det
uendelige?
Hva er årsaken til lemenår?
Vil folketallet på jorda slutte å øke i framtiden?
Hva er økologiske suksesjoner?
15

16 KAPITTEL 1
Naturlige svingninger
Naturen omkring oss endrer seg hele tiden. Det har den alltid
gjort. Enkelte år oppleves myggplagen i fjellet som verre enn
noensinne. Andre år er det lite mygg å se. Jegere kan fortelle om
gode og dårlige rypeår. Lofotfi skerne har lenge visst at mengden
av torsk varierer fra år til år, og at torsken enkelte år gyter
nærmere land enn andre år.
At det er variasjoner fra år til år, oppfatter de fl este som
naturlig. Men når vi kan se en tendens, for eksempel at det år
etter år er stadig mindre stortorsk i fangstene, fyller det oss med
en viss bekymring. Er det noe som er galt? Eller er det bare en
del av en naturlig svingning som strekker seg over en lengre
periode?
Problemet er hvordan vi skal kunne skille mellom naturlige
variasjoner og endringer som vi kanskje selv kan være årsaken
til. Det er fortsatt mye vi ikke vet om de naturlige endringene
i naturen. Forskere i mange land arbeider for å få ny kunnskap
om sammenhengene, og om både de naturlige endringene
i naturen og de endringene som vi selv er årsak til.

1.1 Mennesket endrer miljøet
Så lenge mennesker har levd på jorda, har de påvirket miljøet rundt seg.
Mennesket har grunnlagt byer, dyrket opp jordbruksarealer og bygd ut
systemer for transport av mennesker og varer til alle verdenshjørner.
Menneskets evne til å bruke og å omforme miljøet rundt seg for å
skape gode livsmiljøer for seg selv har ført til store endringer av det
opprinnelige miljøet. Mennesket høster av naturressursene, erstatter
naturlige miljøer med kunstige miljøer og slipper ut avfallsstoff er i vann,
jord og luft .
Antallet mennesker på jorda stiger stadig, og «presset» på miljøet
fortsetter å øke. Drivkraft en er å gi mennesker gode livsvilkår, men i
mange tilfeller er kostnadene høye. Kostnadene er at viktige ressurser
brukes opp, at avfallsstoff er forurenser jord, vann og luft , og at stadig
mer av det naturlige miljøet blir ødelagt. Selv om mennesker skaper sine
egne livsmiljøer, er mennesker avhengig av naturmiljøet rundt seg med
mangfoldet av planter, dyr og andre organismer.
Mange spør seg om vi kan fortsette å påvirke miljøet rundt oss i
samme takt, og om vi tar nok hensyn til senere generasjoners behov. Det
er i dag bred enighet om at menneskets påvirkning av miljøet må være
bærekraft ig. Det vil si at påvirkningen av miljøet ikke skal være større
enn det som tåles i et lengre tidsperspektiv. Vi må ikke komme i den
situasjonen at ressursene er brukt opp, og at så mye av naturmiljøet er
ødelagt at vi også har ødelagt for kommende generasjoner.
ØKOLOGI
Mennesket endrer sitt
eget og andre organismers
livsmiljø.
17

18 KAPITTEL 1
Strandnotundersøkelse tidlig
på 1900-tallet og i 2002.
Overvåkning gjennom lange tidsserier
Siden 1990 har Norsk institutt for naturforskning årlig samlet data om
naturtilstanden i utvalgte områder i Norge. De syv områdene som er valgt
ut, er spredt over hele landet. De fl este er vernede områder og er ikke
utsatt for endringer i arealbruk. De organismene som overvåkes spesielt,
er lav og alger på trær, moser, markvegetasjon, smågnagere, spurvefugl,
rype, jaktfalk og kongeørn. I overvåkningsprogrammet inngår også
målinger av miljøgifter i rovfuglegg. Hensikten med overvåkningsprogrammet
er å få mer kunnskap om de naturlige variasjonene i naturen.
På denne måten vil vi lettere kunne oppdage endringer som kan skyldes
menneskelig aktivitet.
Jo lenger en tidsserie varer, desto mer kunnskap kan den gi oss om
naturlige endringer. En av de beste tidsseriene vi har, er de årlige
undersøkelsene som er gjort av fi sk og annet liv i havet på mer enn 100
lokaliteter langs Skagerakkysten. Undersøkelsene har blitt utført hvert år
siden 1919 på nøyaktig samme måte. En bruker en strandnot for å fange
alt som fi nnes over et bunnareal på nærmere 700 m 2 . Hvert år tas prøvene
på nøyaktig samme sted og med samme redskap. I årenes løp har en
måttet skifte ut nota fl ere ganger, men nye nøter ble hver gang laget
nøyaktig etter de gamle målene.
Denne tidsserien har blant annet vist at det er kortsiktige svingninger
i mengden småtorsk som vokser opp langs
Skagerakkysten. De kortsiktige svingningene
opptrer med 2 til 2,5 års mellomrom og skyldes
trolig kannibalisme og konkurranse om mat
mellom en årsklasse og den ett år eldre årsklassen.
Den yngste årsklassen taper mot dem som er ett år
eldre, og det er derfor sjelden to sterke årsklasser
i påfølgende år. Ett år senere vil det være en ny
årsklasse som er yngst. Disse vil greie seg bra fordi
årsklassen over dem ble redusert året før.
1.2 Naturmiljøet
Økologi er læren om samspillet og
sammenhengene i naturen.
Mennesket er en del av naturen, og økologi
handler også om mennesket, om den rollen
mennesket har i naturmiljøet, og om hvordan det
virker inn på dette miljøet.
Organismer er tilpasset det miljøet de lever i.

De lever i samspill med hverandre og det miljøet de er en del av.
Sammenhengene i naturen kan være kompliserte. Økologien er den
delen av naturvitenskapen som forsøker å gi kunnskap om
sammenhengene og de naturlige og menneskeskapte forandringene som
skjer i naturmiljøet.
Tilpasninger
Rypa har gråbrun fj ærdrakt om sommeren, mens den er nesten helt hvit
om vinteren. Det er en tilpasning til miljøet rypa lever i. Soldogg er en
plante som vokser på næringsfattige myrer. Den har et dårlig utviklet
rotsystem. Likevel klarer soldogg å skaff e seg de nødvendige næringsstoff
ene. Den lever av insekter som setter seg fast på de klebrige
kjertelhårene på bladet. Kjertelhårene skiller ut enzymer som gjør at de
bløte delene av insektet blir fortært. Soldoggens fangst av insekter er en
tilpasning til det næringsfattige miljøet den lever i.
Mimikry
Vi vet at veps kan stikke, og det er nok til at vi er på vakt når en veps
kommer i nærheten. Men kanskje har du noen ganger også latt deg
skremme unødvendig. Noen blomsterfl uer ligner mye på veps. De lever av
nektar de suger ut av blomster, og kan ikke stikke. De kan lett skilles fra
vepsen på at de kan stå helt stille i lufta, nokså lenge. Vepsen greier ikke
stå helt stille i lufta. Ved at blomsterfl uene etterligner veps, lurer de ikke
bare oss, men også insektetende fugler. De fl este fuglene holder seg unna
vepsen, og blomsterfl uene drar god nytte av at de blir forvekslet med veps.
Også hos enkelte andre ikke-stikkende insekter kan vi se det gule og svarte
ØKOLOGI
Soldogg er en kjøttetende
plante.
Rype i sommerdrakt og
i vinterdrakt.
19

20 KAPITTEL 1
Blomsterfl ua på bildet til
høyre etterligner vepsens
gule og svarte striper.
Det kan lure både
insektetende fugler og oss.
stripemønsteret. De gule og svarte stripene til vepsen ser ut til å fungere
som et «faretegn» i naturen, noe som også andre insekter bruker som et
vern mot å bli spist opp. Når dyr utvikler ytre kjennetegn som fungerer
som etterlignere av andre dyr, kaller vi det mimikry, av det greske ordet for
«herme».
Samspill og sammenhenger
Organismer kan virke inn på sitt eget livsmiljø og også på livsmiljøet til
andre organismer. Planterøtter sprenger løs berggrunnen slik at det
dannes jord. Trærne som vokser opp i en skog, gir ly for vinden, og etter
hvert som skogen vokser til, hindrer den tette skogen sollyset i å nå ned
til skogbunnen. Når mange dyr beiter i et område i lang tid, fører det til
slitasje på plantedekket, og jordsmonnet kan bli vasket vekk med
regnvannet. Gjennom sin bruk av naturen har mennesket oft e endret sitt
eget og andre organismers livsmiljø.
Organismer påvirker også hverandre. Dyr spiser planter eller andre
dyr og kan selv bli spist. Noen organismer forårsaker sykdommer hos
andre. Organismer påvirker også hverandre når de konkurrerer om føde
eller plass.
Dovrefj ell er et av de siste fj ellområdene hvor det lever både villrein,
jerv, fj ellrev og rovfugler som kongeørn, jaktfalk og fj ellvåk. Jerven
spiser blant annet rein. Fordi de eldste og svakeste reinene er et lettere
bytte for jerven enn de unge og friske reinene, er jerven med på å
opprettholde en sunn villreinstamme. Jerven gjemmer gjerne noe av
byttet den tar. Matlageret til jerven er en viktig næringskilde for
fj ellreven. Jerven kan også ta sau, og det har ført til konfl ikter. Noen
mener at vi derfor må redusere bestanden av jerv i området. Hvordan vil
det på sikt kunne virke inn på villreinstammen? Hvordan vil det gå med
fj ellreven om jervebestanden reduseres? Både jerv og fj ellrev er truede

dyrearter, og Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til
å verne om truede planter og dyr.
Arter og populasjoner
I Norge fi nnes det både fj ellrype og lirype. Fjellrype er vanligst i høytliggende
fj ellområder, mens lirype er mer vanlig i lavereliggende områder.
Fjellrype og lirype ser noe forskjellig ut, og de foretrekker forskjellige
miljøer. Der fj ellrype og lirype fi nnes i samme område, vil de normalt
ikke få avkom med hverandre. Fjellrype og lirype er derfor forskjellige
arter.
Alle fj ellryper innenfor et bestemt område utgjør områdets bestand
eller populasjon av fj ellryper.
Art: Alle individer som naturlig kan få avkom med hverandre.
Populasjon: Alle individer av en art i et bestemt område.
En populasjon kalles også en bestand eller stamme.
Raser av samme art
Hund og katt er ulike arter. Eple og appelsin er også ulike arter. Forskjellige
arter kan ikke få fruktbart avkom med hverandre. Innenfor hundearten er
det blitt avlet fram mange raser, som schæfer, bokser og cocker spaniel.
Hunderasene kan få fruktbart avkom med hverandre.
Av epler og appelsiner fi nnes det også ulike raser. Det er vanligst å
bruke betegnelsen «sort» når det gjelder planter, vi snakker for eksempel
om eplesortene Gravensten og James Grieve. Noen ganger kan de enkelte
sortene eller rasene bli svært ulike. Visste du for eksempel at blomkål,
brokkoli og vanlig hodekål alle er sorter eller raser av én og samme art?
Fjellrev
ØKOLOGI
21

22 KAPITTEL 1
Økosystemet i fjellet.
«Raser» er et begrep som vi i hovedsak bruker om de ulike sortene og
variantene som fi nnes av kulturplanter og husdyr. Ulikhetene mellom
rasene av husdyr og kulturvekster er et resultat først og fremst av bevisst
avlsarbeid, med krysninger og utvelgelse av bestemte individer.
Samfunn og økosystem
Fjellrypa holder gjerne til i nærheten av vierkratt og lyng. Der fi nnes det
også andre planter, fugler, insekter og andre dyr. Populasjonene av disse
artene utgjør til sammen et samfunn. Oft e skiller vi mellom plantesamfunn
og dyresamfunn. Artene i samfunnene lever i samspill med
hverandre og miljøet omkring. Alle plante- og dyresamfunnene i et
område, sammen med det miljøet de lever i, er et økosystem. Eksempler
på det er et fj ellområde, en innsjø eller et havområde.
Samfunn: Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever
sammen i et område.
Økosystem: Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med
det miljøet de lever i.

Avsnitt 1.1 og 1.2:
1 Nevn noen arter som kan ha store svingninger i antall individer
fra år til år.
2 Gi eksempler på tilpasninger i naturen.
3 Gi eksempler på samspill mellom arter.
4 Hvordan vil det på sikt virke inn på villreinbestanden på Dovrefjell
dersom vi reduserer bestanden av jerv i området?
5 Hvordan vil det gå med fjellrevbestanden på Dovrefjell dersom
bestanden av jerv i området reduseres?
6 Fjellrype og lirype er to forskjellige arter. Hva vil det si, og hvor trives
disse artene best?
7 Hva er forskjellen på et samfunn og et økosystem?
1.3 Populasjoner
Populasjonsvekst
I et forsøk ble noen få vannlopper sluppet opp i et akvarium. Det var
rikelig med næring for vannloppene i akvariet. Etter 30 dager hadde
antallet vannlopper økt til ca. 20 000. Vannloppepopulasjonen fortsatte
å vokse. Etter 45 dager var det ca. 35 000 individer. Men deretter sluttet
populasjonen brått å vokse, og antallet vannlopper begynte å avta igjen.
Faktorer som regulerer populasjonsvekst
Alle organismer etterlater seg mer avkom enn hva som trengs for at
antallet individer skal forbli det samme. Derfor vokser populasjoner så
lenge det ikke er noe som hindrer veksten. I akvarieforsøket med
vannlopper var det mangel på næring som stoppet videre vekst. Hadde
det vært fi sk i akvariet, ville vannloppepopulasjonen trolig ikke kunnet
vokse seg så stor som den gjorde.
Matmangel og naturlige fi ender er eksempler på faktorer som
regulerer veksten i en populasjon. Andre eksempler på faktorer som gjør
det, er plassmangel og opphoping av avfallsstoff er.
Ingen populasjoner kan vokse uendelig.
Er det fl ere kråker nå enn før?
Når nettene blir lange og kulda setter inn, samler kråkene seg i store
fl okker. De største samlingene fi nner vi vinterstid, midt på dagen, ved
ØKOLOGI
23
KONTROLLOPPGAVER

24 KAPITTEL 1
Vinterstid opptrer kråker
i fl okker.
søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles
overnatting i tette fl okker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De
store, støyende kråkefl okkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har
blitt mange fl ere kråker. Men har det egentlig det?
Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra
år til år. De verste fi endene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis
bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger
kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring,
og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et
hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får
ikke hekke i det hele tatt. Disse danner fl okker. Så snart et territorium blir
ledig, rykker paret med høyest rang inn.
For mange kråker er vinteren en fl askehals. De kommer seg ikke
gjennom vinteren hvis de ikke greier å fi nne nok mat. Kråkene er altetende
og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok
mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer
sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om
høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke
sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi
har inntrykk av at det er mange fl ere kråker nå enn før, er det kanskje mest
fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.

Tetthetsavhengige faktorer
Når faktorer som begrenser veksten i en populasjon, får større virkning
jo større tettheten er, snakker vi om tetthetsavhengige faktorer.
Konkurranse. Jo større tetthet det er i en populasjon, desto større blir
konkurransen om næring, yngleplasser, gjemmesteder og andre
begrensede ressurser. I plantesamfunn konkurrerer plantene ikke bare
med andre arter, men også med individer av samme art om voksesteder.
Avfall. Gjærceller kan under gode forhold dele seg hver tredje time.
Antallet gjærceller øker fort, men plutselig er det stopp. Da har
konsentrasjonen av etanol (alkohol), et avfallsstoff fra gjærcellene, blitt
så høy at gjærcellene dør. Det er lett å tenke seg at opphoping av
avfallsstoff er kan være en tetthetsavhengig vekstbegrensning også for
mennesker.
Stress. Eksperimenter med rotter har vist at høy individtetthet kan
føre til blant annet endret utskillelse av hormoner. Stresstilstanden hos
rotter resulterte i fl ere spontanaborter og atferdsendringer. I naturlige
lemenpopulasjoner er det også observert at høy tetthet kan føre til
atferdsendringer som påvirker forplantningen. I tette bestander av fi sk
i oppdrettsanlegg kan fi sken få nedsatt motstand mot infeksjonssykdommer,
nedsatt appetitt, redusert vekst og økt aggresjon.
Sykdommer. Økt forekomst av sykdommer ved stor tetthet kan være
en følge av stress. Men med stor tetthet er det også større risiko for at
smittsomme sykdommer blir overført mellom individer.
Ikke-tetthetsavhengige faktorer
Noen av de faktorene som regulerer utviklingen av en bestand eller
populasjon, kan virke uavhengig av hvor stor tettheten er.
For å kunne dele seg må gjærceller ha en viss temperatur. Når
temperaturen er for lav, vil antallet gjærceller ikke øke. Det spiller ingen
rolle hvor mange gjærceller det er fra før.
I kalde vintre kan mange individer i en populasjon dø, og andelen
som dør, er den samme enten tettheten er stor eller liten. Gift stoff er kan
ramme populasjoner uavhengig av populasjonstettheten.
Hvorfor blir melken sur?
Melken vi kjøper, er aldri helt fri for bakterier, men de er så få at det ikke
betyr noe. Lar vi melkekartongen stå åpen, vil fl ere bakterier fra lufta
komme inn i melken. Det er særlig en gruppe bakterier som trives godt
i melken: melkesyrebakterier. Det fi nnes mange typer av dem, noen blir
tilsatt til melk for å lage for eksempel yoghurt, rømme og surmelk.
Melkesyrebakterier lager alle sammen melkesyre, og i tillegg gir hver type
melkesyrebakterie melken en karakteristisk smak. I motsetning til
ØKOLOGI
Effekten av byllepestepidemiene
(svartedauden)
på befolkningsveksten
i Europa.
25

26 KAPITTEL 1
Forsuringen av vassdrag førte
til et hardt «press» på mange
ørretpopulasjoner, og mange
steder ble populasjonene
utryddet eller sterkt redusert.
I noen få elver fant forskere
at ørreten var i ferd med
å tilpasse seg til det sure
miljøet. I disse populasjonene
var det etter hvert stadig fl ere
individer som klarte seg.
bakteriene i yoghurt gir de melkesyrebakteriene vi har i melkekartongen,
ingen god smak.
For å gjøre melk sur må bakteriene være mange. De er få til å begynne
med, men de har gode forhold i melken. De deler seg fort og blir mange.
Det vil også skje i melk som står i kjøleskapet, men det skjer mye
langsommere. Delingshastigheten til bakteriene er avhengig av
temperaturen; ved lav temperatur går det langsommere. Når mat skal
oppbevares, gjelder det altså å gjøre forholdene så dårlige som mulig for
de bakteriene som kan ødelegge maten. Noe mat blir saltet, og andre
matvarer blir sukret for å øke holdbarheten. Høye salt- eller sukkerkonsentrasjoner
skaper svært dårlige levemiljøer for mikroorganismer. Så
dårlige forhold kan hindre eller i beste fall forsinke veksten av bakterier
eller muggsopp. Ved –18 ° C i fryseren klarer de fl este bakterier og
muggsopper ikke å dele seg.
Naturlig utvalg av de individene som klarer seg best
I populasjonene er det variasjon mellom individene. Det vil være
individer som klarer seg bedre enn andre under forhold som normalt
begrenser veksten av populasjonen. Individer som er fl inkere enn andre
til å gjemme seg, blir ikke så lett tatt av naturlige fi ender. Individer som
er fl inkere til å utnytte ulike næringskilder, vil ikke så lett bukke under
når det er hard konkurranse om mat. Disse individene kan etterlate seg
fl ere avkom enn de andre. Gjennom naturlig utvalg får de genetiske
egenskapene til individer som greier seg bedre enn andre, større utbredelse
i populasjonen. Over tid vil populasjonen langsomt tilpasse seg
slik at virkningen av de begrensende faktorene blir svakere. Det er altså
et «kappløp» mellom de begrensende faktorene og populasjonen. Det er
dette kappløpet som driver evolusjonen fram.

Økologisk bæreevne
Det er en naturlig grense for størrelsen av en populasjon eller bestand i
et bestemt område. Det kaller vi områdets økologiske bæreevne. Når det
er fl ere individer enn det området tåler, overskrides bæreevnen. Da kan
det bli matmangel eller plassmangel. Opphoping av avfallsstoff er kan
skape problemer, og i tette bestander øker faren for sykdomsutbrudd.
Overskridelsen av bæreevnen gjør at bestandstørrelsen avtar. En populasjon
kan svinge noe fra år til år, men over lengre tid kan ingen bestand
være større enn det områdets bæreevne tillater. Figuren viser hvordan
en populasjon vokser opp mot bæreevnen.
Den økologiske bæreevnen for et område er den øvre grensen for
antall individer av en art som kan leve i området over lengre tid.
Naturlige fi ender bidrar oft e til å begrense bestander. Men dersom det
mangler naturlige fi ender, kan områdets bæreevne lett overskrides. Det
er i dag færre rovfugler og rovpattedyr i naturen enn før. Tidligere spilte
rovdyr en viktig rolle i reguleringen av bestandene av villrein. Gjennom
jakten har mennesket overtatt rovdyrenes rolle. Men trass i jakt har
villreinstammene på Hardangervidda og Dovrefj ell fl ere ganger vokst til
over den økologiske bæreevnen. En regner med at Hardangerviddas
bæreevne for rein er omkring 10 000 dyr.
Tidlig i 1980-årene var antall villrein på Hardangervidda nesten
19 000. Overbeiting og tråkk av altfor mange dyr førte til store skader på
laven, som er reinens viktigste vinternæring. Dermed oppstod det
matmangel, og mange rein sultet i hjel.
Når en populasjon nærmer seg eller overskrider områdets bæreevne,
endres oft e forholdet mellom tilvekst og dødelighet. Dødeligheten øker,
og samtidig produseres det som regel færre avkom. Veksten reduseres
eller stanser opp. I noen tilfeller ser vi dramatiske sammenbrudd av en
populasjon.
Et områdes bæreevne kan forandre seg (se fi guren på neste side).
Organismer kan selv være årsak til at bæreevnen reduseres. Overbeiting
kan forårsake skader på vegetasjonen, og områdets bæreevne kan være
redusert i mange år framover.
Forholdet mellom antallet individer som dør, og antallet som blir
født og vokser opp, bestemmer om en populasjon vokser eller avtar,
og hvor fort det skjer.
ØKOLOGI
27
Når populasjonen næmer seg
områdets bæreevne, avtar
veksten.
Noen reinsdyr ble satt ut på
en liten øy. Reinen hadde
ingen naturlige fi ender på
øya. Reinsdyrbestanden
vokste i nesten 30 år. Da var
vegetasjonen beitet ned, og
i løpet av det neste tiåret ble
bestanden redusert til null.

28 KAPITTEL 1
Et områdes bæreevne kan
forandre seg.
Hvor mange fi sker?
Merking av fi sk er en viktig metode i fi skeribiologiske undersøkelser. Fisk
som blir fanget, blir veid, målt og sluppet ut igjen etter at de har fått festet
på seg et merke som identifi serer hvert enkelt individ. Ved gjenfangst
måler og veier en fi sken på nytt. Dette gir verdifulle opplysninger om
hvordan fi sken vokser. Gjenfangstene kan dessuten gi opplysninger om
fi skens vandringer.
Merking og gjenfangst kan også brukes til å beregne størrelsen av en
fi skebestand.
La oss anta at en fi skebåt fanger 200 torsk. Samtlige blir merket og
sluppet ut igjen på fangststedet. Etter en tid kan en gå ut fra at de
merkede individene har fordelt seg jevnt blant den umerkede torsken. Nå
gjør båten en ny fangst med akkurat samme metode som sist. La oss anta
at det er 300 torsk i den nye fangsten, og fi re av disse er merket. Forutsatt
at den merkede fi sken fordelte seg jevnt i bestanden, kan vi nå beregne
størrelsen på bestanden. De merkede fi skene utgjorde 4/300 av den siste
fangsten. Da må all torsken som ble merket, utgjøre 4/300 av den totale
bestanden. Når 200 torsk utgjør 4/300, er det lett å regne ut hvor mange
fi sker det er i hele bestanden:
x = hele bestanden
4 av x = 200
300
4x = 200
300
4x = 200 · 300
4x = 60 000
x = 15 000

Bestanden er altså på ca. 15 000 torsk. Denne metoden er selvfølgelig ikke
helt nøyaktig. Det kan for eksempel tenkes at en del av den merkede fi sken
får skader og dør når den slippes ut. Det vil føre til at bestanden blir
beregnet til å være større enn den er i virkeligheten. I en fi skebestand er
det naturlig avgang og ny rekruttering. Hvis det går lang tid mellom
utslipp og gjenfangst, må en ta med dette i beregningen.
Sykliske bestandssvingninger
Normalt er dødeligheten blant avkommet stor hos dyr som produserer
et stort antall avkom, for eksempel mus og lemen. Under gode forhold
overlever en større del av avkommet. Det fører til en eksplosiv bestandsøkning.
Vi snakker da om «smågnagerår». Regelmessige svingninger i
bestandene, eller sykliske bestandssvingninger, fi nnes også hos noen
insektarter, ryper og skogsfugl.
Merking av fi sk.
ØKOLOGI
29
Sykliske bestandssvingninger
er vanlige hos dyr med
mange avkom.

30 KAPITTEL 1
Sykliske bestandssvingninger
forekommer hos blant andre
ryper, noen insekter og
smågnagere, for eksempel
lemen. I det sørlige Norge er
det en topp i lemenbestanden
hvert tredje år, lenger nord
hvert fjerde eller hvert
femte år.
I årene mellom toppene i smågnagerbestandene er det stor
forplantning og stor overlevelse av avkommet. Bestanden vokser. Med
økningen i bestanden øker konkurransen om mat. Stress og
aggressiviteten mellom individene øker. Forplantningen blir dårligere,
og færre av avkommet overlever. Forskere tror at dersom forholdene er
dårlige når hunndyrene er gravide, får avkommet både dårligere
overlevelsesevne og dårligere forplantningsevne. Når smågnagerbestanden
er på topp, er det gode forhold for rovfugler og andre dyr
som lever av smågnagere, og de øker i antall. Flere av smågnagerne blir
spist. Mange dør også av sult og sykdom. Bestanden avtar like dramatisk
som den vokste.
Selv om antallet individer i smågnagerpopulasjonene svinger
voldsomt med noen års mellomrom, holder populasjonene seg stort sett
konstante når en ser det over fl ere år.
Antibeitestoffer
Når en plante blir utsatt for beiting, skades plantevevet. Det skadede
vevet produserer signalstoff er, som gjør at planten begynner å produsere
antibeitestoff . Hos beitedyrene fører antibeitestoff et til dårligere
fordøyelse og at mindre næring blir tatt opp fra tarmen. Jo hardere
beiting det er, desto mer antibeitestoff produserer plantene. Det er ikke
først og fremst hvor store deler av planten som blir spist, men hvor oft e
det skjer, som bestemmer hvor mye antibeitestoff planten produserer.

Jordas befolkning
Da menneskene begynte å utvikle jordbruket for ca. 11 000 år siden, var
det om lag 6 millioner mennesker på jorda. Ved begynnelsen av vår
tidsregning var antallet steget til 300 millioner. I dag er det mer enn
6 milliarder mennesker. Siden 1960 har folketallet fordoblet seg. Kurven
som viser befolkningsutviklingen, stiger bratt til værs. Mange spør seg
når den vil fl ate ut. Det er ikke vanskelig å forstå at vi mange steder
allerede har overskredet bæreevnen. Men det er vanskelig å vite hvor
stor bæreevnen for hele jorda er. Hvor mange mennesker er det plass til?
Hvor mange mennesker er det mat til?
ØKOLOGI
31
Modell som viser hvordan
en antar at varierende
mengde antibeitestoff i
vegetasjonen og andre
faktorer kan forårsake
sykliske bestandssvingninger
hos smågnagere.
Hvordan folketallet har
utviklet seg de siste 2000
årene.

32 KAPITTEL 1
En forsiktig prognose fra FN
viser at den årlige økningen
av verdens befolkning vil
bli stadig mindre. Det kan
være det første tegnet på at
befolkningskurven vil fl ate
seg ut.
Kilde: United Nations Population Division
I dag er det mange millioner som sulter. Men sulten i verden skyldes
mer en skjev fordeling av matressursene på jorda enn at det ikke kan
produseres nok mat. Forbedrede landbruksmetoder har satt
menneskene i stand til å produsere mat til mange fl ere enn før.
Med en mer rettferdig fordeling av matressursene ville det vært
mat til alle.
På den andre siden har vi redusert betydningen av de faktorene som
i naturlige populasjoner virker vekstregulerende – det er lavere
dødelighet takket være bedret hygiene, medisinske nyvinninger og
bedre ernæring. Det er særlig lavere barnedødelighet som bidrar til at
folketallet fortsetter å vokse så fort.
Økningen av folketallet er i gjennomsnitt 1,3 % per år. Dette er den
laveste gjennomsnittlige veksthastigheten siden den andre verdenskrigen.
Men selv om veksthastigheten ikke lenger ser ut til å øke, vil
befolkningen i verden fortsatt øke med 70–80 millioner mennesker
årlig. Den største veksten vil være i land som allerede har stor
befolkningstetthet. Derfor er det et mål å redusere veksthastigheten i
disse landene ytterligere. Det mest realistiske er å forsøke å redusere
fødselstallet.

Avsnitt 1.3:
1 Nevn noen faktorer som regulerer veksten i en populasjon.
2 Gi eksempler på tetthetsavhengige faktorer som begrenser veksten i
populasjoner.
3 Gi eksempler på ikke-tetthetsavhengige faktorer som regulerer
utviklingen av populasjoner.
4 Hva kan gjøres for å begrense veksten av mikroorganismer som
ødelegger maten?
5 Hvordan kan naturlig utvalg over tid påvirke en populasjon?
6 Hva skjer dersom en bestand blir større enn områdets bæreevne?
7 Hva ble konsekvensene da villreinstammen på Hardangervidda i
1983 vokste over den økologiske bæreevnen?
8 Gi et eksempel på at bæreevnen for et område kan endres.
9 Hva mener vi med sykliske bestandssvingninger?
10 Hvilke andre dyr påvirkes av svingninger i smågnagerbestanden, og
hvordan påvirkes de?
11 Hvordan virker antibeitestoffer på beitedyrene?
12 Hvordan har vi mennesker redusert betydningen av de faktorene
som virker vekstregulerende i naturlige populasjoner?
ØKOLOGI
33
Fødselstall og dødstall i noen
land i 1995 og i 2005.
Kilde: United Nations Population
Division.
KONTROLLOPPGAVER

34 KAPITTEL 1
Næringsrike innsjøer gror
igjen og blir til myrområder.
1.4 Økosystemer i endring
Organismesamfunn og økosystemer kan endre seg. Noen endringer kan
skje i løpet av forholdsvis korte tidsperioder, andre foregår over lang tid.
De raske endringene kan være uregelmessige og tilfeldige, de kan for
eksempel komme av at værforholdene varierer fra år til år. Endringene
kan også være regelmessige. Regelmessige bestandssvingninger
i populasjoner virker inn på organismesamfunnene. I år med mange
smågnagere i fj ellet beites mer av vegetasjonen ned. I slike år er det gode
næringsforhold for mange rovfugler. Enkelte rovfugl-bestander kan øke
merkbart etter et smågnagerår og avtar igjen etter år med færre
smågnagere. De raske svingningene fører ikke til at organismesamfunnene
og økosystemene endrer seg varig.
Økologiske suksesjoner
Endringer i organismesamfunn og økosystemer som skjer over lengre
tid, og som fører til varige endringer, kaller vi økologiske suksesjoner. Et
eksempel er de mange grunne, næringsrike innsjøene som gradvis gror
igjen, og som om noen hundre eller tusen år vil være helt eller delvis
forvandlet til myrområder. Et annet eksempel er de endringene som
skjer når jordbruksland blir liggende ubrukt og den naturlige
vegetasjonen gradvis rykker inn. Et tredje eksempel er de endringene
som skjer etter at en skogsfl ate blir hogd ned, og skogen etter mange år
gror opp igjen.
Økologiske suksesjoner skiller seg fra mer tilfeldige endringer ved at
utviklingen foregår over lang tid, og at den skjer i en bestemt retning.
Økologiske suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn
eller økosystemer. Endringene foregår over lang tid og skjer i en
bestemt retning.

Det er organismenes egen aktivitet som er drivkraft en i en økologisk
suksesjon. Suksesjoner kan være utløst av en ytre faktor, men ikke alle
suksesjoner har en utløsende faktor. Vi skiller mellom to hovedtyper:
– Organismenes egen aktivitet alene er årsaken til de endringene
som skjer i en økologisk suksesjon. Et eksempel er gjengroing av
en innsjø.
– En ytre faktor utløser en økologisk suksesjon. Eksempler er
suksesjoner etter skoghogst eller etter en skogbrann.
Gjengroing av en innsjø
Gjengroing av en innsjø er en økologisk suksesjon der organismenes
egen aktivitet alene er drivkraft en til endringene. Aktivitetene til
organismene fører til at de endrer sitt eget miljø. Plantene som holder til
i vannkanten og ute i de grunneste delene av innsjøen, vokser og brer
seg utover i innsjøen. Når de dør, brytes ikke alt plantematerialet ned.
Gradvis bygger det seg opp et lag med delvis nedbrutte planterester.
Etter lang tid vil det i grunne deler av innsjøer ha bygd seg opp så mye
organisk materiale at de første sump- og myrplantene kan rykke utover.
Så lenge plantenes produksjon er større enn det som blir brutt ned, vil
sjøen bli gradvis grunnere, og strandsonen vil forfl ytte seg utover
i innsjøen. Til slutt vil hele innsjøen være gjengrodd, og et myrsamfunn
tar over. Også myrsamfunnet vil endre seg litt etter litt fordi plantenes
produksjon er større enn det som blir brutt ned. Myra bygger seg
gradvis opp i høyden. Når det har bygd seg opp så mye organisk
materiale at planterøttene er over grunnvannsspeilet, kan de vanlige
landplantene gradvis ta over.
ØKOLOGI
35
De ulike plantene i og rundt
en innsjø har ulike miljøkrav,
og rundt vannkanten vokser
plantene i karakteristiske
belter. Når en innsjø gror
igjen, rykker plantene gradvis
utover, i store trekk i den
rekkefølgen som fi guren viser.

36 KAPITTEL 1
I et myrsamfunn er plantenes
produksjon større enn
nedbrytingen.
Vi kan si at plantene «graver sin egen grav» ved at de endrer
miljøforholdene slik at andre planter kan ta over.
Suksesjon etter skoghogst
Når en barskog hogges ned, er det en dramatisk endring av miljøet for
de organsimene som lever der. Mange klarer seg ikke og bukker under.
Dersom en hogstfl ate får ligge uforstyrret, kan suksesjonen som følger,
deles inn i disse suksesjonstrinnene:
Hogstfl aten. Når trærne er borte, når mye mer lys fram til bunnen.
Blåbær og tyttebær er eksempler på planter som drar fordel av lyset, og
de vokser frodig de første årene etter hogsten. Selv om tømmeret er
fj ernet, er stubber og store mengder kvister, bark og barnåler igjen. Det
er mye dødt organisk materiale, og mengden av nedbrytere er derfor
stor. Nedbryternes aktivitet fører til at mengden av næringsstoff er i
jorda øker. Etter 3–5 år domineres hogstfl aten av hurtigvoksende,
næringskrevende planter som bringebær og geitrams. De skygger for
bærlyngen som gradvis taper terreng.
Løvkratt. Etter 10–15 år har løvkratt med bjørk, rogn, osp og selje tatt
over hogstfl aten. Elg og rådyr beiter gjerne på de unge løvtrærne. De
unge løvtrærne bruker mye av næringen, og en del av næringen er blitt
vasket ut. De næringskrevende plantene som bringebær og geitrams
klarer seg ikke lenger.
Løv- og blandingsskog. Løvtrærne som vokser opp, gir etter hvert mer
skygge. Lyskrevende planter forsvinner. I denne fasen kan de første
bartrærne, furu eller gran, gjøre sitt inntog. Løvskogen utvikler seg
gradvis til blandingsskog.
Barskog. Utviklingen av furuskog eller granskog er den siste fasen i

suksesjonen. Bartrærne skaper skygge, og etter hvert vil løvtrærne ikke
lenger klare å vokse opp i skogbunnen.
Utviklingen fra hogst til en fullt utviklet gran- eller furuskog tar
80–100 år. I moderne skogbruk blir denne tiden kortere ved at en
planter ut unge granplanter eller furuplanter på hogstfl aten bare få år
etter hogsten. For å hindre at den tette løvskogen vokser opp, blir
løvkrattet hogd bort, eller den blir sprøytet med et middel som bare
skader løvtrær.
Primær og sekundær suksesjon
Når en isbre trekker seg tilbake, etterlater den seg et område uten
planteliv og dyreliv. Ikke lenge etter at isen er borte, vil de første plan-
ØKOLOGI
Økologisk suksesjon på en
hogstfl ate.
37

38 KAPITTEL 1
På hogstfl ater er det i de
første årene rikelig med
blåbær og tyttebær.
Mange planter i
erteplantefamilien har
knoller på røttene med
nitrogenbindende bakterier.
tene etablere seg, og etter hvert vil fl ere arter av planter og dyr komme
til. En økologisk suksesjon som starter «på bar bakke», kaller vi en
primær suksesjon. Primærsuksesjoner opptrer også blant annet etter
vulkanutbrudd, etter leirras og jordskred og på tørrlagt innsjøbunn eller
havbunn.
Økologiske suksesjoner som ikke starter på bar bakke, er sekundære
suksesjoner. Gjengroing av en innsjø og endringene som skjer når et
åkerstykke blir liggende brakk, er eksempler på sekundære suksesjoner.
Pionerplanter
De første plantene som rykker inn ved en primærsuksesjon, er oft e
spesialister i å leve under ekstreme forhold. Mange av pionerene i tidlige
faser av primærsuksesjoner har spesialisert seg på å klare seg uten
jordsmonn eller i et jordsmonn med lite næring. Blant pionerene er
gjerne lavarter og alger som kan feste seg som et overtrekk eller en skorpe
på for eksempel stein. Noen alger og bakterier er i stand til å hente
nitrogen fra luft a og lage nitrogenforbindelser. Nitrogenforbindelsene er
næring som alle planter er avhengig av. Nitrogenforbindelser som
pionerene lager, danner grunnlaget for at andre planter kan etablere seg.
De første høyere plantene som etablerer seg, er gjerne også tilpasset
forhold med lite nitrogennæring. På røttene til slike planter er det
knoller med bakterier som binder nitrogenet i luft a og lager nitrogenforbindelser.
Gråor er et treslag som har knoller med nitrogenbindende
bakterier. Den klarer seg derfor godt på nitrogenfattig jord.

Endringer i økosystemene forårsaket av
klimaendringer
Etter den siste istiden har arter spredt seg utover det nordlige Europa fra
områder som var isfrie under istiden. Naturen i Nord-Europa var lenge
preget av store endringer. Vi kan si at det har foregått en stor og lang
suksesjon som ble forårsaket av en klimaendring. Men også i tiden etter
istiden har klimaet vekslet mellom varmere og kjøligere perioder.
Egentlig er den lange suksesjonen siden istiden en lang og sammenhengende
rekke med suksesjoner. I perioder var klimaet stabilt, og
økosystemene nådde de stabile sluttfasene i suksesjonene. Små endringer
av klimaet kunne imidlertid føre til at noen arter ikke klarte seg, og
at andre greide seg bedre. Når nøkkelarter gikk tilbake eller nye kom til,
førte dette til nye suksesjoner.
I dag tror mange forskere at klimaet igjen vil endre seg på relativt kort
tid. Det vil gi nye endringer i økosystemene, og det må tegnes nye
utbredelseskart for mange plante- og dyrearter.
ØKOLOGI
39
Utbredelsen av planter og
dyr i Skandinavia har gradvis
endret seg i løpet av de
siste 8000–10 000 årene.
Kartene viser den naturlige
utbredelsen av gran omkring
Kristi fødsel (a), i dag (b) og
hvis vintertemperaturen
skulle øke med 4 ° C (c).
Observerte avvik fra
gjennomsnittstemperaturen
i perioden 1961–90 på faste
målestasjoner i Arktis.

40 KAPITTEL 1
Vegetasjonsgrensene og
isgrensene i Arktis kan
endre seg som følge av
klimaendring.
Kilde: Arctic Climate Impact Assessment
(ACIA)
Varmere klima i Arktis
Oppvarmingen i arktiske områder skjer dobbelt så raskt som ellers
i verden. Over tid kan det føre til at vegetasjonsgrensene fl ytter seg. Med
endringer av vegetasjonen vil også dyrelivet endre seg. Men allerede i dag
vekker de endringene vi kan observere i det arktiske dyrelivet, stor
bekymring.
I Alaska har bestandene av den nordamerikanske villreinen gått ned de
siste årene. Det er større dødelighet, og det fødes færre kalver enn
tidligere. Dette har nå foregått i en årrekke. Ingen kan huske at noe slikt
har hendt før.
Det en har klart å observere, er at reinen trekker bort fra de områdene
der det er mest næring. De trekker opp i fjellsidene der det er langt mindre
næring. En forklaring kan være at det har blitt mye mer mygg i de
Dagens isgrense i
sommerhalvåret
Framtidig isgrense i
sommerhalvåret
Dagens tregrense
Framtidig tregrense

lavereliggende områdene, og at
reinen fl ykter opp i fjellsidene
for å unngå myggplagen. At
det er mer mygg enn før, kan
ha sammenheng med at
gjennomsnittstemperaturen
har steget. Klimaendringen i
Alaska har også ført til mer
nedbør og større snødybde om
vinteren. Reinen får dermed
større problemer med å fi nne
fram til vinternæringen.
Forskere mener at det også kan
bidra til å svekke
reinbestandene.
Det er fortsatt vanskelig å
trekke sikre konklusjoner.
Bestandssvingninger kan ha
naturlige forklaringer. Selv om
ingen kan huske det, kan det ha
vært like store bestandssvingninger
hos den
nordamerikanske reinen
tidligere. Men for hvert år med
ytterligere svekking av
bestandene styrkes mistanken
om at temperaturøkningen er
årsaken.
Utviklingen vekker stor bekymring hos urfolket. I Gwich’in-kulturen er
den nordamerikanske villreinen et viktig grunnlag for den lokale
økonomien. Den er dessuten en meget viktig del av urfolkets kulturelle og
sosiale identitet.
Avsnitt 1.4:
1 Forklar begrepet økologisk suksesjon.
2 Gi et eksempel på økologisk suksesjon der organismenes egen
aktivitet er drivkraften til endringen.
3 Gi eksempler på økologisk suksesjon der ytre faktorer er årsak til
suksesjonen.
4 Hva er forskjellen på primær og sekundær suksesjon?
5 Pionerplanter må kunne etablere seg og overleve i ekstreme forhold.
Gi eksempler på tilpasninger hos disse plantene.
ØKOLOGI
41
Den nordamerikanske reinen
er en viktig del av Gwich’inkulturen
i Alaska.
KONTROLLOPPGAVER

42 KAPITTEL 1
Sammendrag
• Økologi
• Mennesket
• Art:
• Populasjon:
• Samfunn:
• Økosystem:
• Ingen
• Når
• Når
• Den
• Forholdet
• Regelmessige
• Økologiske
• Vi
• En
• Mange
er læren om samspillet og sammenhengene i naturen.
er en del av naturen, og økologi handler også om mennesket og dets rolle og
innvirking på naturmiljøet.
Alle individer som naturlig kan få avkom med hverandre.
Alle individer av en art i et bestemt område. En populasjon blir også kalt en
bestand eller stamme.
Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever sammen i et område.
Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i.
populasjoner kan vokse uendelig.
faktorer som begrenser veksten i en populasjon, får større virkning jo større tettheten
er, snakker vi om tetthetsavhengige faktorer.
faktorer som begrenser veksten i en populasjon, ikke får større virkning jo større
tettheten er, snakker vi om ikke-tetthetsavhengige faktorer.
økologiske bæreevnen for et område er den øvre grensen for antall individer av en art
som kan leve i området over lengre tid.
mellom antallet individer som dør, og antallet som blir født og vokser opp,
bestemmer om en populasjon vokser eller avtar og hvor fort det skjer.
svingninger i bestander blir også kalt sykliske bestandssvingninger.
suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn eller økosystemer.
Endringene foregår over lang tid og skjer i en bestemt retning.
kan skille mellom to hovedtyper av suksesjoner:
– Organismenes egen aktivitet alene er årsaken til de endringene som skjer i en økologisk
suksesjon. Et eksempel er gjengroing av en innsjø.
– En ytre faktor utløser en økologisk suksesjon. Eksempler er suksesjoner etter skoghogst
eller etter en skogbrann.
økologisk suksesjon som starter «på bar bakke», er en primær suksesjon. En økologisk
suksesjon som ikke starter på bar bakke, er en sekundær suksesjon.
av pionerplantene i tidlige faser av primærsuksesjoner har spesialisert seg på å
klare seg uten jordsmonn eller i et jordsmonn med lite næring.

1
2
3
4
5
6
OPPGAVER
Gi eksempler på hvordan mennesket har
påvirket miljøet rundt seg for å skape trygge
livsmiljøer for seg selv.
Gi eksempler på at beboerne i et område må
ta stilling i saker som påvirker miljøet i
området.
Gi eksempler på at kunnskap i naturfag kan
påvirke de valgene du gjør.
a Haren i Norge skifter til hvit pels om
vinteren, mens i det sørlige Sverige er
den brun hele året. Forklar hvorfor det er
slik.
b Nevn eksempler på andre arter som
forandrer pelsfarge eller fjærdrakt med
årstidene.
Dyreliv
Klima
Jordsmonn
Vegetasjon
Det er sammenhenger mellom disse
komponentene i naturen, for eksempel:
Klimaet påvirker vegetasjonen og dyrelivet.
Kan vegetasjonen virke inn på klimaet? Kan
jordsmonnet virke inn på dyrelivet?
Tegn piler mellom komponentene for å vise
hvordan de virker inn på hverandre. Noter
minst ett eksempel for hver av sammenhengene
du fi nner.
Som følge av økende ferdsel mellom fastland
og mange øyer blir det ofte introdusert nye
arter både av planter og dyr på øyene. Hvilke
konsekvenser kan dette få på kort og på lang
sikt?
7
8
9
ØKOLOGI
43
Naturforskning kan blant annet gå ut på å
gjøre målinger i økosystemer (antall arter,
mengden av hver art, jordbunnsforhold,
klimaforhold og lignende) over lange tidsrom.
Hva kan denne typen forskning brukes til?
Figuren viser hvordan nebbet til fi re vanlige
fuglearter er utformet. Art 1 lever av fi sk, art 2
lever av insekter og edderkopper, art 3 lever av
frø, og art 4 er en rovfugl. Finn ut hvilke arter
som hører sammen med de ulike nebbtypene.
Alle organismer er tilpasset det miljøet de
lever i. Hvert livsmiljø representerer helt
spesielle problemer for organismene. Organismer
som lever i ørkenområder, må forhindre
at de tørker ut. Organismer i nordområdene
må forhindre for stort varmetap, osv.
Finn ut hvordan disse organismene løser de
spesielle problemene de møter i livsmiljøet
sitt:
a Smågnagere i vinterfjellet må forhindre at
de mister for mye varme til
omgivelsene. Hvordan løser de dette?
b Mange fugler trekker sørover om høsten
for å sikre seg tilstrekkelig næring i vinterhalvåret,
men en rekke fugler overvintrer.
Hvordan kan de skaffe seg nok næring om
vinteren?
c Bjørnen har problemer med å skaffe seg
nok næring om vinteren. Hvordan løser
den dette problemet?
d Soldogg er en plante som vokser på svært
næringsfattige myrer. I tillegg har den et
dårlig utviklet rotsystem. Hvordan klarer

44 KAPITTEL 1
10
11
12
13
soldogg å skaffe de nødvendige næringsstoffene?
e Sel og hval som lever i de kalde
nordområdene, kan oppholde seg lenge i
vann som har en temperatur helt ned mot
frysepunktet. Hvordan kan disse dyrene
unngå å bli nedkjølt?
f Haren har mange fi ender. Den kan ikke
forsvare seg mot fi ender og må passe på
at den ikke blir oppdaget. Hvordan sørger
haren for det?
g Det er stor avstand mellom nøkke rosens
(vannliljens) røtter og bladene som fl yter i
overfl aten. Hvordan klarer nøkkerosen å
transportere oksygen til røttene?
Hører disse til samme art:
a torsk og sei
b søramerikansk indianer og
svart afrikaner
c gransanger og løvsanger
d engelsk setter og schæfer
a Gi eksempler på næringskjeder med
produsenter og konsumenter.
b Hvordan skaffer produsentene seg energi?
c Hvorfor er det en naturlig grense for hvor
lange næringskjeder kan være?
I mange deler av verden er det problemer
med å skaffe nok mat til en sultende
befolkning. Tenk deg at du får i oppgave å gi
råd om matvarenødhjelp. Hvilke matvareprodukter
ville du satse på? Begrunn svaret
ditt.
For å få sikre tall på antall vannlopper
i et akvarium er det viktig å ta ut
representative prøver for telling. Kan du tenke
deg andre undersøkelser hvor en bruker
14
15
representative prøver for å få oversikt over en
populasjon?
Gjærceller formerer seg ved deling.
I et laboratorieforsøk ble utviklingen i en
gjærcellekultur fulgt gjennom 18 timer.
Tid (timer) Antall gjærceller
0 10
2 30
4 71
6 174
8 351
10 513
12 594
14 640
16 655
18 661
Framstill utviklingen i denne gjærkulturen
grafi sk. Sett av tiden på førsteaksen og antall
celler på andreaksen.
a Når er veksten hurtigst?
b Når begynner veksten å avta?
c Hva kan være årsaken til at veksten blir
mindre?
d Vil antall gjærceller kunne fortsette å
vokse dersom næringstilgangen er god
nok?
Tenk deg et skogsområde på størrelse med en
fotballbane (100 · 64 m). Her hekker det i
utgangspunktet to gråtrostpar. Vi tenker oss
at hvert par får ti unger, og at det er like
mange hanner og hunner i ungekullene. Vi
regner med at alle ungene vokser opp, danner
nye par og hekker i det samme området året
etter. Vi regner med at hvert par får ti unger,
og at alle disse ungene igjen danner par og
får ti unger ett år senere. Ingen av trostene
dør mens vi studerer bestandsutviklingen i

16
17
området, og hvert trostepar får et ungekull
med fem hunner og fem hanner hvert år.
a Hvor mange trostereir vil det være
i området i det tredje året?
b Hvor mange år vil det ta før det er mer
enn tusen reir i området? Hvor mange
kvadratmeter skog er det da for hvert
trostepar?
c Hvorfor vil dette i virkeligheten aldri
kunne skje?
En kanadisk fangststatistikk viser at det er en
sammenheng mellom bestands størrelsene for
hare og for nordamerikansk gaupe. Beskriv og
forsøk å forklare sammenhengen.
Studer befolkningskurven for jordas
befolkning fra 1750 til våre dager.
a Fram til det aller siste har økningen
i folketallet vært tilnærmet
eksponentiell. Pek på ulike årsaker til
dette.
18
19
20
21
ØKOLOGI
45
b Det er nå tegn til at befolkningsveksten
er i ferd med å fl ate ut. Hva kan
årsakene til dette være?
Når vi snakker om fi sk, oppgir en ofte den
økologiske bæreevnen for et vann eller en
innsjø i biomasse (antall kilogram) i stedet for
antall individer.
a Hvorfor?
b Hva skjer med ørreten i et vann når antall
individer og dermed tettheten øker?
c Hvilke faktorer regulerer veksten i en ørretbestand
som lever i en innsjø?
Hvilke av disse utsagnene er riktige:
a En populasjon holder seg alltid innenfor et
bestemt økosystem.
b Et fjellområde er et eksempel på et
økosystem.
c Individer av samme art kan naturlig få
avkom med hverandre.
d Økosystemer vil over tid ikke endre seg.
e Alle økosystemer til sammen kaller vi biosfæren.
Vi mennesker er i mange tilfeller årsak til
suksesjoner, for eksempel ved fl atehogst. Kan
du tenke deg andre menneskeskapte årsaker
(tilsiktede eller ikke tilsiktede) til suksesjoner?
a Hvordan forklarer forskerne nedgangen
i bestanden av den nordamerikanske
villreinen?
b Hva kan være årsaken til den utviklingen
vi har sett i Alaska de siste årene?

46 KAPITTEL 1
22
23
Gjør ferdig begrepskartet under.
2
5
7
Figurer Hva er det?
Egenskaper
1
3
4
6
8
Begrepet
Suksesjon
Eksempler
Vannrett:
1 Skogstype
2 Klima
3 Befi nner seg på toppen
av næringspyramiden
4 Utvikling
5 Verne
6 Uberørt natur
7 Fangstredskap
8 Forvitring
Loddrett:
1 Sentralt begrep
i dette kapitlet

24
25
26
27
28
29
30
NETT- OG GRUPPEOPPGAVER
Nettressurser til fl ere av disse oppgavene fi nner du på www.gyldendal.no/senit.
Charles Darwin publiserte i 1859 boka «The
Origin of Species». Han har på mange måter
æren for tenkningen rundt naturlig utvalg.
Hold et foredrag om Darwin og hovedideene
hans.
Tindved er eksempel på en pionerplante som
vokser fl ere steder i Norge. Undersøk litt om
egenskapene til tindved og utbredelsesområdet.
Lus blir ofte betraktet som skadedyr, men kan
også ha både samfunnsmessig og økonomisk
betydning i visse regioner. På Kanariøyene
(spesielt Lanzarote med egen kaktuspark
Jardin de Cactus) dyrkes det mange ulike
typer kaktus fordi kaktusen tiltrekker seg lus.
Lus i store mengder blir brukt blant annet
som råvare til fargestoff i leppestift. Finn ut
mer om dette.
Ta for deg noen utrydningstruede planter og
dyr. Undersøk hva vi gjør for å ta vare på dem.
Kongekrabben er en relativt ny art i norske
områder. Den ble i begynnelsen sett på som
en trussel mot eksisterende arter, men har
etter hvert også fått stor økonomisk
betydning i enkelte lokalmiljøer. Finn ut mer
om kongekrabbens inntreden i norsk natur.
Ta utgangspunkt i ulike treslag, både norske
og tropiske, og undersøk hva de brukes til.
Det forskes på endringer i populasjoner og
økosystemer i Norge i dag.
a Hvilke institusjoner driver med denne
typen forskning?
b Finn noen konkrete problemstillinger som
det arbeides med, og beskriv hvordan
denne forskningen foregår.
31
32
33
ØKOLOGI
47
Ugress og skadedyr opptrer gjerne i
forbindelse med matvareproduksjon. Vi
«løser» ofte dette problemet ved hjelp av
ulike sprøytemidler.
a Finn eksempler på ulike sprøytemidler.
b Mange av sprøytemidlene kan en ikke
kjøpe fritt. På lik linje med forskjellige
medisiner må en ofte ha resept for å få
bruke dem. Hva kan grunnen til det være?
c Hvilke ulemper og skadevirkninger kan
bruk av sprøytemidler ha?
Ta for dere et økosystem dere kjenner godt,
og beskriv dette grundig (miljøfaktorer,
forbrukere, produsenter og nedbrytere).
a Sett navn på de viktigste organismene
i økosystemet.
b Beskriv noen tilpasninger i dette
økosystemet.
c Gi eksempler på samspill mellom arter
i økosystemet.
d Hvordan ville dere gå fram for å fi nne
ut noe om størrelsen på de ulike
populasjonene i økosystemet?
e Hvordan ville dere gå fram for å fi nne
ut om det foregår en suksesjon
i økosystemet?
Ulv har tidligere vært en naturlig del av norsk
fauna. Den var lenge fraværende eller
utryddet før myndighetene nå de siste årene
har ønsket å bygge opp igjen en livskraftig
norsk ulvestamme.
Drøft positive og negative sider ved denne
gjeninnføringen både for mennesker og
natur.

48 KAPITTEL 1
!
UTFORDRING
Lemengåten – fortsatt en gåte?
Hvorfor har vi ikke lemenår i fjellet hele tiden, hvorfor «krasjer» lemenbestanden med jevne mellomrom,
og hvorfor kommer de i noen år ned til lavlandet i store mengder? Dette er spørsmål folk har undret seg
over i lange tider. O. Nordgård ga i 1923 ut en artikkel med tittelen «Lemenår i Trøndelag», der han har
samlet lemenobservasjoner fra 1601 og fram til 1922. Her blir lemenår sett i sammenheng med regnfulle
somre og godt sildefi ske. Flere observasjoner viste at disse fenomenene fant sted samtidig. Nordgård
konkluderer med at vandringer av både lemen og sild kan påvirkes av bestemte værforhold, og at saken
fortjente å bli nøye gransket. Enda eldre skrifter kan fortelle følgende: «År 1578 regnet i hele Bergens egn i
30–40 miles omkrets store, gule mus som når de falt i vannet svømmet i land. De gjorde stor skade på
gresset.»
I fi lmen «White Wilderness», en naturdokumentar fra 1958, skulle en vise at lemen begikk masseselvmord.
Filmteamet var i ødemarka i en evighet uten å fi nne noen selvmordslemen. De betalte derfor
lokale inuittbarn 25 cent for hvert lemen de kunne fange, og ved hjelp av aktiv redigering og andre
fi lmtriks fi kk de et dusin lemen til å se ut som tusenvis som trengte seg på. Slik ble myten om selvmordslemen
dokumentert og en etablert sannhet.
I 2003 mente tyske og fi nske forskere at de hadde funnet svaret på lemengåten. De har studert lemen
på Grønland gjennom 15 somre og funnet ut at bestanden av røyskatt, som nesten utelukkende lever av
lemen, alltid økte i sykluser ett steg eller to etter lemen. Andre rovdyr (fjellrev, snøugle og rovmåke), som
bare spiser lemen når de er svært lett å få tak i, økte samtidig med at lemenbestanden økte. I lemenår
holdes bestanden av lemen i sjakk av disse rovdyrene, samtidig kommer en voksende bestand av
røyskatt etter i stort antall og sluker resten av lemenene.
Spørsmål 1
Hvilken av disse påstandene fi nner vi støtte for i arbeidet til de tyske og fi nske forskerne:
a Det er ingen sammenheng mellom værforholdene og lemenår.
b Rovdyr sørger for at antall lemen går kraftig tilbake etter et lemenår.
c I lemenår er det vanlig å se døde lemen på grunn av sviktende næringsgrunnlag.
Spørsmål 2
O. Nordgård avsluttet sin artikkel med: «De folkelige erfaringer er ofte til nytte for videnskaben.» Hva tror
du han mente med det?
a Det folk har sett, er observasjoner som det kan arbeides med i videre forskning.
b Folkelig erfaring er observasjoner som gjør forskerne overfl ødig.
c Vitenskapens oppgave er å bevise de folkelige erfaringene.

Spørsmål 3
ØKOLOGI 49
Et langvarig forskningsprosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal kartlegge effekten
av klimaendringer og langtransportert forurensning. Forskerne observerer plantelivet og dyrelivet på åtte
ulike steder i Norge. Smågnagere blir fanget i feller for at de skal få oversikt over bestanden. På bakgrunn
av dette kan forskerne vurdere om skader på vegetasjonen skyldes beiting eller klimaendringer.
Dette forskningsprosjektet kan gi oss svar på følgende:
Om det skjer en gradvis endring av vegetasjonen i områdene.
Om eventuelle endringer i vegetasjonen i disse områdene skyldes menneskeskapte
klimaendringer.
Ja Nei
Ja Nei