2 - Gyldendal Norsk Forlag
2 - Gyldendal Norsk Forlag
2 - Gyldendal Norsk Forlag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
en fortynning av luftmolekylene. Det blir hele tiden nye fortettinger og<br />
fortynninger i lufta, som brer seg utover.<br />
Luftmolekylene svinger ikke opp og ned på tvers av bølgeretningen<br />
slik som for eksempel i en bølge på havet eller i eksemplet med tauet<br />
som svinger. Luftmolekylene svinger fram og tilbake langs bølgeretningen<br />
slik figuren viser.<br />
En lydbølge forplanter seg som fortettinger og fortynninger i lufta.<br />
Bølgelengden for en lydbølge er lik avstanden mellom to fortettinger<br />
eller mellom to fortynninger. Jo fortere molekylene i lufta svinger fram<br />
og tilbake, desto kortere blir avstanden mellom fortettingene. Når det er<br />
kort avstand mellom fortettingene, er frekvensen høy. Det gir en lys<br />
tone. Med lavere frekvens, og dermed større bølgelengde, blir det dypere<br />
toner.<br />
Lydfarten er det samme som bølgefarten. Den forteller hvor fort<br />
fortettingene brer seg utover.<br />
Fra lydbølger til hørselsinntrykk<br />
Trommehinnen i øret svinger i takt med svingningene i lydbølgene som<br />
fanges opp av øret. Svingningene av trommehinnen blir omdannet til<br />
nerveimpulser som går til hørselssenteret i hjernen. Det er dette vi<br />
oppfatter som lyd.<br />
Vi hører normalt best i området mellom 250 Hz og 4000 Hz. Unge<br />
mennesker kan høre lyder mellom 20 Hz og 20 000 Hz. Med alderen<br />
svekkes særlig evnen til å oppfatte lyd med høye frekvenser.<br />
Å se i mørket (1): Spallanzani og flaggermusene<br />
Menneskene har lenge undret seg over at flaggermus kan manøvrere og<br />
fange insekter i stummende mørke. Den italienske naturforskeren<br />
Spallanzani observerte i 1793 at når han slapp flaggermus i et mørkt rom,<br />
unngikk flaggermusene alle<br />
hindringer og fløy aldri mot veggene.<br />
Spallanzani trodde først at<br />
flaggermusene hans kunne se i<br />
svakere lys enn det menneskelige øyet<br />
kunne oppfatte. Han laget hetter av<br />
lystett stoff og bandt rundt hodene på<br />
dyrene. Nå klarte de ikke å unngå<br />
kollisjoner, selv i dagslys. Han sluttet<br />
derfor at øynene var av avgjørende<br />
betydning for dyrenes orientering<br />
under flukten. Men Spallanzani klarte<br />
BØLGER OG STRÅLING<br />
27
Change language