Lesing som grunnleggende ferdighet - Søk - Høgskolen i Østfold

Ø.L. 5. nov. 2010
Rune Andreassen
Høgskolen i Østfold

Både nytteperspektiv og
danningsperspektiv
«Vi skal styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.
De er redskaper for all annen læring og derfor
avgjørende for videre utdanning og arbeid.
Meldingen fremhever det å kunne uttrykke seg
muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy.
Slike ferdigheter er nyttige og nødvendige for å skape
materielle verdier, men de åpner også for dannelse
og livskvalitet som ellers ville vært stengt.»
(UFD 2004:12)

Begrunnelse for ny utd.reform
«En urovekkende stor gruppe elever tilegner seg ikke
tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter i løpet av
den obligatoriske skolegangen. I PIRLS- og PISAundersøkelsene
peker Norge seg negativt ut med
store forskjeller i elevenes leseferdigheter. (…) – er
Norge blant de fem landene med størst spredning i
ferdighetsnivå i lesing. Hele 17 % av de norske
elevene som deltok i PISA, ser ut til å ha så store
leseproblemer at OECD konkluderer med at det kan
hindre dem i deres videre utdanning.»
(UFD 2004:54)

Begrepet grunnl. ferdigheter
«Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det
engelske begrepet ”literacy” som favner bredere enn
bare det å kunne lese. Det omfatter både ”reading,
writing og numeracy”, som inkluderer ferdigheter
som ”to identify, to understand, to interpret, to
create and to communicate”. ”Digital literacy” er et
begrep som anvendes for å definere og beskrive både
grunnleggende IKT-ferdigheter og innovativ bruk av
IKT i læringsarbeidet.»
(UFD 2004:57)

Tanker rundt tema
Hva betyr grunnleggende i grunnleggende
ferdigheter?
Hva er lesing i denne sammenheng?
Hvorfor lesing isolert fra skriving?

LITERACY
«Evnen til å identifisere, forstå, fortolke, skape,
kommunisere, behandle og bruke trykt og skrevet
materiale i ulike sammenhenger. Literacy
innbefatter læring i vid forstand som gjør
mennesker i stand til å oppnå sine mål, utvikle sin
kunnskap og sitt potensiale og til å delta fullt ut i
fellesskap med andre og i samfunnet.»
UNESCO(2004).

Literacy
Reading literacy
Information literacy (Van Weering, 1985)
Multiple source literacy (Wineburg, 1991)
Computer literacy (Oxford Dictionary of Engl)
Digital literacy (Lanham, 1995)
New literacies (Coiro et al, 2008: Handbook of …)
Multimedia literacy (Richard Mayer)
Hypertext literacy (Coiro, 2007)
Internet literacy/Web literacy/online literacy
Weblog literacy (Torill E. Mortensen)
Wiki literacy (Rolf Baltzersen)

Informasjonskompetanse
Evne til å vite når informasjon er nødvendig.
Ferdighet i å søke etter informasjon.
Ferdighet i å vurdere informasjon.
Ferdighet i å bruke informasjonen.
Ferdighet i å dele informasjon.

Konsekvensen av manglende
lesekompetanse (illiteracy)
Manglende evne til å søke etter, vurdere og finne
relevant informasjon.
Mangelfulle kunnskaper og dårlig ordforråd.
Manglende begrepsutvikling i skolefagene.
Faller fra i videregående oppl.
Manglende deltakelse i samfunn og arbeidsliv
Et demokrati-problem

FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE
Naturfag Samle info, tolke,
reflektere
Samfunnsfag Sette seg inn i, granske,
tolke, reflektere, vurdere
kritisk
Kunst og håndverk Tolke tegn og symboler,
få inspirasjon til skapende
arbeid, kommunisere,
nyttiggjøre seg
informasjon (vurdere
kritisk)
Bøker, brosjyrer, aviser,
Internett,
bruksanvisninger,
oppskrifter, tabeller,
diagrammer, symboler.
Fagtekster,
skjønnlitteratur, bilder,
film, tegninger, grafer,
tabeller, globus, kart,
oppslagsverk, aviser,
Internett.
Diagrammer og andre
visuelle representasjoner
(f.eks. bruksanvisninger,
arkitekttegninger)

Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk,
symboler, tegn og former
for notasjon. Lesing av
tekster.
Mat og helse Granske, tolke, reflektere.
Vurdere kritisk.
Faglige tekster (oppskrifter,
bruksveiledninger,
varemerking, reklame,
informasjonsmateriell)
Matematikk Tolke, dra nytte av Tekster med matematisk
innhold, som diagram,
tabeller, symboler, formler,
logiske resonnement.
Kroppsøving Hente, tolke, forstå
informasjon. Vurdere.
Fagspesifikke tekster. Tolke
kart og forstå symboler.

RLE Oppleve og forstå. Innhente
informasjon, tolke, reflektere
Engelsk Lese med forståelse,
utforske, reflektere, skaffe
seg innsikt, styrke
leseferdighet generelt
Norsk Utvikle ferdighet og
kulturforståelse. Finne
informasjon, lære, oppleve,
tolke og forstå (tekster og
seg selv)
Fortellinger og fagstoff (i
tradisjonell og multimedial
form)
Bredt spekter av tekstformat

Hva er lesing i følge PISA*, PIRLS** og
Nasjonale prøver?
Finne informasjon i teksten
Tolke og forstå teksten
Reflektere og vurdere tekstens form og innhold
De tre kompetansemålene gjenspeiles i teksttype og
oppgavetype.
*OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development)
**IEA (Intern. Association for Evaluation of Educational Achievement)

Oppgaver fra nasjonale prøver i
lesing

Kommer …
ERA – Electronic Reading Assessment
http://www.pisa.no/hva_maaler_pisa/elektronisk_lesing.htm
l

…»hvordan viktige faktorer som bakgrunnskunnskap,
lesestrategier og lesemotivasjon kan bidra til at lesing virkelig blir
en grunnleggende ferdighet.»
Hvorfor akkurat de tre faktorene?
Bakgrunnskunnskap
Lesestrategier Lesemotivasjon

Bakgrunnskunnskap

Den prosessen vi her skal fokusere på er egentlig svært enkel. En starter med å finne fram de
aktuelle elementene og sortere dem. Hvis det ikke er for mange elementer, kan de kanskje
plasseres i en gruppe. En gruppe må imidlertid ikke bli for omfattende, det er også viktig å
passe på at elementer i samme gruppe ikke er for ulike. Dersom disse reglene ikke følges, vil
det erfaringsmessig oppstå problemer, og problemene kan fort gi - til dels store - økonomiske
konsekvenser.
Det neste steget i prosessen forutsetter en del spesielle hjelpemidler, og alt går
selvfølgelig lettere dersom en har sørget for at alle disse er tilgjengelige for arbeidet settes i
gang. Er det noe som mangler, må en først dra av gårde å skaffe seg hjelpemidlene, det kan
være svært irriterende og tidkrevende.
Når hele prosessen er gjennomført, må elementene sorteres en gang til, og plasseres
på sine respektive plasser. Her ligger de klare til nytt bruk, og nytt bruk vil igjen føre til at
den beskrevne prosessen må gjentas på nytt.
I de første forsøkene kan prosessen virke komplisert, men etterhvert går den greiere,
og i løpet av livet vil de fleste av oss måtte gjennomføre prosedyren svært mange ganger. Det
er vanskelig å se at arbeidet noen gang kan bli overflødig, men man kan jo aldri vite.

Hva handler dette
om? Det minner meg
om noe jeg hørte …
Lese-
engasjement

Aktivisere forkunnskaper
Forkunnskaper (bredde- og dybde) er
antakeligvis den mest betydningsfulle faktor for
leseforståelse etter småskoletrinnet.
Å aktivisere relevant bakgrunnskunnskap er
metakognisjon (en indre samtale om egen
forståelsen ut fra hva som kjent og hvilke
slutninger som må trekkes).
Teksten kan knyttes til eget liv, andre kjente
tekster og til kunnskap om den virkelige verden
(Harvey & Goudvis, 2000).
Forkunnskaper influerer både på
lesemotivasjon og strategibruk. (Murphy &
Alexander, 2002)

Relevant bakgrunns-kunnskap:
Språklig kunnskap
Kunnskap om ords oppbygning
Kunnskap om setningsbygning
Diskurskunnskap
Sjangerkunnskap
Hvordan sammensatte tekster (f.eks. læreboka) er
konstruert av forfatteren
Kunnskap om innholdet
Breddekunnskap
Dybdekunnskap
Vellutino, 2003

BEGREPSFORSTÅELSE
-Bredden
-Dybden

Hvordan utvikle og aktivere relevant
bakgrunnskunnskap
”Hands-on”-aktiviteter
”Erfaringer i hverdagen”
”Fortellerstol”
Læresamtale/klasseromsdialog.
Idémyldring
Tankekart
Begrepsark
Foreldresamarbeid

Lærebokeksempel: GAIA 6.

Tekst-til-meg selv
Hva minner dette meg om i mitt liv?
Hva ligner dette på av ting jeg har opplevd?
Hvordan er dette forskjellig fra mitt liv?
På hvilken måte henger dette sammen med mitt liv?
Hva følte jeg når jeg leste dette?

Tekst-til-tekst
Hva minner dette meg om i en annen bok jeg har lest
(eller film jeg har sett)?
Hvordan likner denne teksten andre tekster jeg har
lest?
Hvordan er dette forskjellig fra andre ting jeg har lest?
Har jeg lest om noe liknende tidligere?

Tekst-til-verden
Hva minner dette meg om i den virkelige verden?
Hvordan likner denne teksten det som skjer i den
virkelige verden?
Hvordan er den forskjellig fra ting som skjer i den
virkelige verden?
Hvordan henger det jeg leste her sammen med den
verden jeg har rundt meg?

Lesestrategier

Dette skjønte jeg
ikke ordentlig. Jeg
får lese setningen
en gang til!
Lese-
engasjement

Hvordan leser personer med spesielt god
leseforståelse?
Pressley & Afflerbach (1995) Review av
«tenke høyt»-studier:
Før lesing:
- Har klart for seg selv formålet med å lese
teksten.
- Tar et overblikk over teksten og foregriper.
- Legger en plan for lesingen.
- Relaterer innholdet til egen
bakgrunnskunnskap.

God leseforståelse forst.
• Under lesing:
- Varierer lesemåten ved å gi større
oppmerksomhet til informasjon som er viktig.
- Trekker fortløpende, men foreløpige slutninger
(inferenser).
- Søker å integrere ideer fra forskjellige deler av
teksten.
- Former personlige forestillingsbilder
• Etter lesing:
-Konstruerer sammendrag
-Gjør notater
-Fortsetter å reflektere over teksten

Lesestrategier vs leseferdigheter
Reading strategies are deliberate, goal-directed
attempts to control and modify the reader’s efforts to
construct meaning from text.
Reading skills are automatic actions that result in
decoding and comprehension with speed, efficency,
and fluency and usually occur without awareness of
the components or control involved.
Afflerbach & Pearson

Forståelsesundervisning; enkeltstrategier
(gjengitt etter Trabasso & Bouchard 2002)
Forståelsesovervåking (comprehension
monitoring)
Grafisk organisering (tankekart)
Danne mentale bilder
Aktivering av bakgrunnskunnskap
Lage spørsmål til teksten
Oppsummering
Vokabular-trening
Fortellings-struktur og
Samarbeidslæring

4 virkningsfulle forståelsesstrategier
(Palincsar & Brown, 1984)
Foregripe
Stille
spørsmål til
teksten
Oppklare
DE 4 LESEHJELPERNE
Oppsummere

Legg en plan for hva du vil gjøre for at
elevene skal lære å bruke strategiene.
1. Forklare og aktualisere et sett med
lesestrategier
2. Læreren modellerer strategiene
3. Elevene trener på strategiene i strukturerte
tekstsamtaler
4. Selvstendig bruk.

For forutsi hva denne teksten
handler om leser jeg
overskiften; ressurser og
næringer. Hva betyr det, da?
Vi får se på bildet (det er
Norge) og lese første linje.
Jeg tror det handler om Norge
og hva vi driver med her!
Her må det leses litt videre
for å finne ut hva ressurser
og næringer betyr. Her
står det jo at ressurser er
noe vi har bruk for. Når jeg
leser videre står det
eksempler på hva
ressurser er for noe.
Da vil jeg lage et par spørsmål for å
se om jeg har forstått det: (Hm…)
Nevn tre forskjellige ressurser vi har
i Norge? Hva er viktige ressurser
på Vestlandet?
(- og det klarte jeg å svare på! Det
siste brukte jeg kartet for å finne ut.)
Her har vi det andre
vanskelige ordet; næringer.
Det høres ut som det har noe
med mat å gjøre. Jeg velger å
lese litt videre for å se om det
blir forklart i teksten.
- Og det ble det.
Nå vil jeg prøve å oppsummere
det viktigste: Det var to viktige
ord her, ressurser og næringer,
og det så ut til at de to tingene
hørte sammen. Da passer det
å bruke et skjema når jeg skal
oppsummere:

Foregripe
Skjønnlitterær tekst
Jeg spår at___________________________
___________________________________
___________________________________
Fordi_______________________________
___________________________________
___________________________________
Faglitterær tekst
Jeg tror jeg kommer til å lære___________
___________________________________
___________________________________
Fordi_______________________________
___________________________________
Oppklare
________________ er et vanskelig ord fordi
___________________________________
___________________________________
Derfor har jeg
___sjekket om jeg leste ordet riktig.
___sjekket om jeg kjenner en del av ordet.
___prøvd å finne et ord som ligner.
___lest litt videre for å se om det får mening
___lest setningen om igjen.
___prøvd å sette inn et annet ord isteden.
Stille spørsmål
Her er noen spørsmål jeg kan stille til gruppa
(hvem, hva, når, hvor, hvorfor, hvordan):
1. _________________________________
___________________________________
___________________________________
___________________________________
2. _________________________________
___________________________________
___________________________________
3. _________________________________
___________________________________
___________________________________
Oppsummere
Her er en oppsummering av avnitt ________ på
side ____________
___________________________________
___________________________________
___________________________________
___________________________________
___________________________________
___________________________________

Arbeidsforløpet på en
lesegruppe med bruk av
strategi-roller
Roller: foregriper,
oppsummerer, oppklarer,
spørsmålsstiller og ordstyrer.
(NB Rollene rullerer – slik at
alle får erfaring med å bruke
samtlige strategier)

1. Hver deltaker trekker en rolle (”rolle-ark”).
2. Foregriperen (Spådama) forutsier eller
spår om hva teksten vil handle om. Spør
om andre har noe å tilføye.
3. Ordstyreren bestemmer måten det
påfølgende avsnittet skal leses på (Her
kan det noen ganger være nødvendig at
læreren har bestemt dette på forhånd):
-Stille-lesing
-Høyt-lesing av én deltaker
-Korlesing
-Lese en setning eller et avsnitt hver

4. Etter lesing ber ordstyreren en av de
andre på gruppa om å ta sin rolle. Etter
tur gjennomfører alle det som hører til
deres rolle (de første gangene kan
rekkefølge være bestemt av læreren,
f.eks. at Nysgjerrigper kommer først og
stiller spørsmål til teksten, så kommer
Detektiven og oppklarer, og til slutt
kommer Cowboyen og sammenfatter
med en setning eller to).

5. Etter at alle har gjennomført sin strategi-rolle,
sendes rollearket videre til nestemann (til
høyre), slik at alle nå får en ny rolle når det
skal arbeides med neste avsnitt.
6. Prosessen begynner forfra igjen.
NB:
Selvstendig arbeid på lesegruppe, slik som beskrevet her,
forutsetter at rollene (strategiene) er grundig forklart og
demonstrert flere ganger på forhånd.

Her var det mange
opplysninger! Jeg tror
hovedpoenget er at …
Enig?
Lese-
engasjement

Studie Program Antall
studier inkl.
Rosenshine &
Meister (1994)
Lou et el.
(1996)
Slavin (1996)
Rohrbeck et al.
(2003)
Slavin et al.
(2008)
Dignath et al.
(2008)
METAANALYSER
Reciprocal
teaching
Ulike
program for
SL
Ulike
program for
SL
Ulike
program for
SL.
Program
ukjent
32 (alle) 6-100
skoletimer.
38 (utvalg) (Ikke
oppgitt)
Varighet Gj.snittlig effektstørrelse
+0.32
+0.13
X av totalt 52 +0.32 (for alle 52)
26( av totalt
90)
6 (av totalt
33)
9 (av totalt
48)
12 uker –
1 år
15-60
skoletimer.
+0.26
+0.34
+0.33

Forutsetninger for at samarbeidslæring skal
fremme leseferdighet/leseforståelse
1. Relativt små grupper (ca 4 elever ).
2. Mer lærerstyring og struktur på lavere trinn
enn på høyere. Eldre elever profiterer på å
være mer selvstyrte.
3. Gruppens sammensetning: svake elever
profiterer mest på heterogene grupper.
4. Positiv gjensidig avhengighet.
5. Trekk ved leseoppgaven og teksten påvirker
elevenes motivasjon.

Lesemotivasjon

Jeg tror jeg vil
klare dette bra
hvis jeg gjør en
innsats!
Dette
interesserer
meg faktisk!
Lese-
engasjement

Motivasjons-faktorer:
1) Interesse
-Innflytelse over eget læringsarbeid og
muligheter for å foreta valg
-Sosiale interaksjoner
-Interessevekkende og tankeprovoserende
tekster.
2) Forventning om å mestre
-tidligere mestringsopplevelser
-forventninger i miljøet
3) Attribusjon
-vekt på forhold som eleven selv kan påvirke,
særlig innsats.

CORI (John Guthrie)
Reading engagement

Viktige elementer i CORI (concept-oriented
reading instruction):
Leseopplæring knyttes til naturfag (eller andre fag) og
læring av sentrale faglige begreper (concepts).
Tar følgen av at forståelse og engasjement er to sider av
samme sak.
”Den engasjerte leser”:
bruker lesestrategier
er motivert
er kunnskapsorientert
har behov for å snakke med noen som er engasjert av
det samme

Gangen i et CORI-prosjekt
1) Observere og gjøre egne erfaringer knyttet til
sentrale begreper.
2) Undre seg og utforme egne spørsmål.
3) Søke og finne informasjon i interessante bøker og på
nettet.
4) Samle og strukturere informasjon.
5) Presentere for andre
http://www.cori.umd.edu/

Nettressurser
• http://www.avisiskolen.no/index.asp?id=80133
• http://nysgjerrigper.no/
• http://skolenettet.no/
• http://www.samfunnsveven.no/
• http://www.wikipedia.org/
• http://www.klartale.no/

“Mennesket leser for
å spørre”
En diskursanalyse av ‘de grunnleggende
ferdighetene’ som et sentralt element i
norsk utdanningspolitikk, og refleksjoner
over utfordringer og snublesteiner i
Kunnskapsløftet
Sølvi Mausethagen
Masteroppgave i pedagogikk
Det utdanningsvitenskapelige fakultet
2007

une.andreassen@hiof.no
www.hiof.no