6. Samling

01.05
6. Samling 1
Litteratur:
”Jaktvåpen” kap.
”Skyting med
haglgevær” og
”Skyting med rifle”
Skyting med
haglgevær
Bæring av våpen
Klar til skudd
6.1. A SKYTING MED HAGLGEVÆR
a) Generelt om skyting med haglgevær
De fleste jegere skyter nå ganske mye med sitt haglgevær. Dette er meget
bra, fordi jegerne derigjennom venner seg til sitt våpen og blir dus med
smell og rekyl. All slik trening anbefales på det sterkeste.
Vi skal likevel i jegeropplæringen legge vekt på at det er en del forskjeller
ute og går fra standplassen på leirduebanen, til vandring i ulendt terreng
med ladd våpen.
På leirduebanen lærer alle seg til en standardisert god skytestilling
med en viss personlig tilpassing. En god skytestilling og holdning på
standplassen, fremmer større sikkerhet og bedre skyting. Denne erfaring
skal vi forsøke å ta med ut i marka og tilpasse til praktisk jakt. Også på
jakt oppnår vi større sikkerhet og bedre skyting om vi innøver en god
skytestilling og holdning.
b) Bæring av våpen på jakt
Ved jaktformer der man får god tid til å gjøre seg klar til skudd, som
f. eks ved rypejakt med stående fuglehund, eller på hare- og rådyrjakt
med drivende hund, har det mest vanlige vært å bære våpnet i rem over
skulderen, slik at våpenet henger bak på skulderen. Ved jaktformer og
terreng hvor viltet kan dukke opp når som helst, kan våpenet bæres i
hendene, med munningen pekende på skrå ned og bort fra jegeren. Vær
særlig oppmerksom på at våpenet ikke under noen omstendighet må peke
mot jaktkamerater eller eventuelle hunder som er med på jakten. Om
vinteren må våpenet kontrolleres med jevne mellomrom for å forsikre
deg om at du ikke har fått snø i løpene. Snø i løpene kan i verste fall føre
til våpensprengning!
c) Klar til å skyte
Når du står på post er det godt å la våpnet hvile i venstre albue, med
kolben foran deg og løpene pekende noe bakover og oppover. Om en
skytesituasjon oppstår, svinger du bare våpnet lett i riktig anlegg, (motsatt
side for linksskyttere).
Når du føler at skytesituasjonen nærmer seg, inntar du en god
skytestilling. Her kan du gjerne ta med deg erfaringene fra leirduebanen,
men kanskje myke den opp noe. Løpene pekende noe oppover og
kolben i albuehøyde (noe høyere enn på leirduebanen). Dette er en god
skytestilling med hagla under jakta.

01.05
6. Samling 2
Sikring
Skyteteknikk med
haglgevær
Høyre eller
venstre
dominant
Korrekt
utgangsstilling
d) Haglgeværets sikring.
Haglegevær leveres med forskjellige typer sikringer. De fleste våpen har
automatisk sikring, mens noen - særlig konkurransevåpen - har manuell
sikring. De mest vanlige sikringene er:
• Hanesikring
• Avtrekkerstanssikring
• Avtrekkersikring
En kombinasjon av 2 eller alle 3 sikringstyper er å foretrekke.
Ingen sikring gir 100% garanti for at skudd ikke kan gå av
Behandle derfor et våpen med største forsiktighet.
e) Skyteteknikk med haglgevær
Mange bomskudd er prestert med haglgevær fordi jegeren har siktet
nøyaktig, lenge og vel. Tar en med erfaringene fra sikting med rifle over
til haglgeværskyting, blir det ofte mye bom.
God skyting med haglgevær krever at skytterens gevær er riktig tilpasset.
Riktig tilpassing vil si at kolbens lengde, fall og cast off/on er riktig.
Det kreves videre at skytteren har tilegnet seg et stabilt og riktig anlegg.
Skyting med haglgevær krever et visst talent, men det meste kan læres og
trenes inn. En skyteinstruktør vil være til god hjelp for at eleven skal lære
seg teknikken riktig.
Skyting med haglgevær er å peke riktig og hurtig. Det er en fordel
å skyte med begge øyne åpne. Dels for å utnytte hele det mulige
synsfeltet og dels for å utnytte evnen til stereoskopisk syn og dermed
avstandsbedømming.
Dersom skytteren har begge øyne åpne er det viktig å vite hvilket øye
som er dominant. Hvis geværet heves til høyre skulder på skytteren
ha høyredominant øye, eventuelt lukke venstre øye. Omvendt for
linksskyttere.
De fleste er høyre-øye dominant, men det er langt mer vanlig med venstre
øye-dominant enn med kjevhendthet.
1. Ta et punkt på veggen noen meter borte. Hev armen raskt opp og
fremover og sikt med begge øynene åpne med pekefingeren mot punktet.
2. Blunk vekselvis med venstre og høyre øye. Dersom pekefingeren
ser ut til å ligge korrekt i forhold til punktet når du blunker med
venstreøyet, er du høyre øye-dominant. Hvis fingeren ser ut til å flytte
seg til venstre i forhold til punktet når du blunker med venstreøyet, er du
sannsynligvis venstre øye-dominant.
Noen gode grunnleggende regler kan skisseres slik:
Tren inn korrekt utgangsstilling og korrekt anlegg av våpenet til kroppen
din.

01.05
6. Samling 3
Skytestilling
Anlegg
Synsteknikk/
Avtrekk
Foranhold
Medfølgende
foranhold
Fokus på korn/
munning
Øve på
stillestående mål
Legg skjeftet til kinnet, ikke kinnet til skjeftet.
Pek hurtig og riktig. Det er bedre enn å sikte.
Det er viktig at vi står normalt og at svingbevegelsen skjer i hofter og
knær.
Kornet/munningen skal være der målet er eller beveges dit under eller før
anlegg foretas.
Dette er viktig for å ha kontroll på målets bevegelse.( Retning og fart)
Korn/munning skal følge den banen målet beveger seg i, noe som er
viktig for sikker skyting.
Følger munningen en annen bane opp mot et punkt foran målet, blir
muligheten for treff betydelig mindre.
Stabilt anlegg får vi ved at kolbekammen føres opp og inn til kinnbenet
med ei muskelpute imellom. Når kolben er riktig tilpasset skal vi se
kornet litt ut mot høyre kant av sikteskinnen for en høyreskytter. Videre
skal skytteren kunne se kornet over en blyant. Det er individuelt hvor mye
skinne skytteren vil se, men de fleste skudd mot vilt skytes for lavt.
Det er to metoder for å kalkulere riktig foranhold.
Det første er å bevege munningen gjennom og forbi målet med ca. dobbel
hastighet i forhold til målet. Foranhold kalkuleres i forhold til avstand,
vinkel og hastighet.
Den andre er medfølgende foranhold. Der beveges munningen med
samme hastighet som målet og foranholdet kalkuleres på samme måte
som tidligere.
Den første metoden gir kortere foranhold fordi hjernen vår tror at vi
drar i avtrekkeren to tiendels sekund tidligere enn vi faktisk gjør. På
denne tiden har vi beveget munningen like langt fram som om vi brukte
medfølgende foranhold. En annen fordel med denne hurtigere bevegelsen
er at vi ikke har så lett for å ”stoppe i svingen” med påfølgende bom bak.
Øyet skal hele tiden ha fokus på korn/munning. Dette er særdeles viktig
for nybegynnere, fordi de er mer opptatt av målet. (Øyet ”stikker” av
fra korn/munning). Etter hvert som skytteren blir bedre, flytter han/hun
automatisk mer konsentrasjon over på målet, men man skal hele tiden
ha kontroll på hvor korn/munning er. Hvis ikke kontrollen er der, kan
skytteren ikke fortelle hvor skuddet satt om det blir en bom.
All øvelsesskyting starter på stillestående mål.
Før man kan sette 4 av 5 skudd på samme sted ved hurtig anlegg og
skudd mot stillestående mål, er det bortkastet å skyte på bevegelige mål.

01.05
6. Samling 4
Normale
hastigheter
Tips om fluktskyting
Maks
skuddavstand
hagle
Skytevinkler og
siktepunkt
Valg av
haglstørrelse
f) Normale bevegelseshastigheter for noen viltarter
Rådyr i rolig trav opptil 5 m/s
Rådyr i galopp 15 m/s
Hare og rev 20 m/s
Rype, skogsfugl og ender 30 m/s
g) Noen tips om fluktskyting
1. Stå avslappet med føttene så tett sammen at man ikke hindres i
sving til sidene.
2. Forsøk å skyte med begge øynene åpne.
3. Bevegelser skal kun skje i hofter, knær og ankler.
4. Konsentrer blikket om målet, ikke på løpet.
5. Sving med jevn hastighet. Målet skal “feies vekk”.
6. Stopp ikke svingen.
7. Det er venstre hånd som “treffer”. Forsøk å peke!
8. Følg aldri et flyvende mål for lenge. Den første kontakt bør
som regel føre til skudd.
9. Man “sikter” aldri under fluktskyting.
10. La være å skyte hvis du mener holdet er for langt.
h) Maksimale skuddavstander med haglegevær
Maksimalt skuddhold for haglgevær bør være 30 m.
Maksimale skuddhold varierer for ulike arter. Instruktøren må selv velge
aktuelle arter og besvare dette ut fra tabell i boken “Småviltjakt”.
i) Ved ulike vinkler og siktepunkt
Sideskudd dreper best, og det er for slike skudd maks. avstand skal kunne
brukes.
Ved motskudd eller bakskudd bør det ikke avfyres skudd på avstander
opp mot de maksimale.
Skuddet skal alltid plasseres mot viltets fremre halvdel.
j) Valg av haglstørrelse
Instruktøren kan gjengi de generelle forslag til haglstørrelse på utvalgte/
aktuelle arter etter tabellen i kap. “Jakten i de ulike landskapstypene” i
“Småviltjakt”.

01.05
6. Samling 5
Trening
Sikkerhet under jakt
Økt kvalitet
som jeger
Siktetrening
med rifle
Sikrest skudd er
med anlegg
k) Trening
Uansett hvilken jakt du skal drive, og hvilken skytestilling du velger,
må du trene. Tren på lerduer, jaktstifigurer eller på andre ting dere kan
kaste opp i været til hverandre Tren også i å skyte på ting i ro med hagle.
Prøveskyt hagla mot papirblinker, utbrettede aviser, papirsekker o.l. med
forskjellige patrontyper, for å finne de beste patroner til ditt gevær.
Skyting må kun foretas på skytebaner eller på andre sikre områder, hvor
du har grunneierens tillatelse. Vær oppmerksom på at skyting i nærheten
av bebyggelse krever tillatelse fra politiet. Vær nøye med sikker bakgrunn
også for haglgeværskyting.
6.1. B SKYTING MED RIFLE
a) Bedre sikkerhet under jakt
Trening og gode vaner i å bære og bruke våpen er ikke
bare for å oppnå bedre resultater på jakten, men like mye en
sikkerhetsgaranti. En godt innøvd rutine i å føre våpnet i anlegg før
skudd avfyres, er en viktig del av sikkerheten ved hele jaktutøvelsen.
I sikkerheten inngår selvsagt også vel innarbeidede rutiner med våpnet,
både når en forflytter seg i terrenget, og når en står på post. Riktig
innøvelse av lading og bruk av sikring må inngå som en selvfølgelig del
av våpenopplæringen. Ved all våpenopplæring bør sikkerhetsreglene
innøves først. Når dette er gjort, kan skyteinstruksjon med formål å
oppnå større treffsikkerhet begynne.
Riktig instruksjon, øvelser og skytetrening øker dine kvaliteter som jeger.
Dette er absolutte betingelser for nybegynnere, om vedkommende skal
utvikles til en dyktig og sikker jeger. Den eldre og “såkalt” mer erfarne
jeger bør også i høy grad skjøtte sin trening og holde seg ajour med nye
lover og bestemmelser. Ingen har evne til å være en dyktig jeger på gamle
meritter.
Alle kategorier jegere trenger å trene og øve.
Trening med rifle (konkurranseskyting) blir gjerne godt
planlagt med bestemte siktemåter både i liggende, sittende og stående
skytestilling. Under treningen er det viktig også å trene på et kontrollert
avtrekk.
På jakt må du ofte vurdere hvorvidt det skal løsnes skudd mot et mål som
dukker opp både på ukjent avstand og på et annet sted enn du ventet. Vi
må som jegere trene oss opp slik at vi til enhver tid kan bruke den best
mulige skytestillingen.
Den beste skytestillingen vil være den som gir det sikreste resultat.
Her skal vi først som sist erkjenne at det sikreste skudd avfyres med
godt anlegg for geværet. Ingen jeger er så god til å skyte med rifle at
vedkommende kan overse bruk av anlegg.

01.05
6. Samling 6
Ikke frihånd hvis
muligheter for
anlegg
Skyting med fast
anlegg
Anlegg under
geværet i liggende
stilling
Skyting med
sideanlegg
Stående anlegg på
skytestokk
Sittestilling ved
rifleskyting på jakt
Den gode og sikre jeger skyter ikke på frihånd om det finnes muligheter
for bruk av anlegg.
Derfor skal vi trene oss i å bruke forskjellige former for anlegg på riktig
måte.
b) Skyting med fast anlegg
Det beste er om en finner et anlegg for å legge an rifla på.
Ha alltid hånden mellom riflen og anlegget. Klarer du også å finne fast
støtte for albuen på avtrekkshånden, har du en fin stilling. Legg aldri
løpet eller forskjeftet direkte ned på et hardt anlegg. Prosjektilet vil da
kunne gå ut av kurs til motsatt side av hvor du har anlegget. Med hardt
anlegg under forskjeftet eller løpet vil prosjektilet gå for høyt.
Liggende skytestilling passer når målet er noenlunde under horisontalt i
forhold til deg selv. Kan være vanskelig å bruke om målet er mye høyere
enn deg selv. Dette er den minst anvendelige skytestilling under jakt, og
treningen bør derfor konsetreres om andre stillinger.
c) Skyting med sideanlegg
Er det vanskelig å finne anlegg under geværet, kan det være bra å legge
an mot et tre. Sørg også i slik tilfelle for å ha hånden mellom anlegget og
rifla.
d) Skytestokk som anlegg
Skytestokken er et nyttig og godt hjelpemiddel i mange jaktsituasjoner.
Den er lite brukt i Norge, men burde få en bredere plass. Det kan være en
noe kraftig stokk/kjepp som rekker deg til skulderhøyde. Den er god som
spaserstokk, hjelper deg i vanskelig terreng og tjener som anlegg når du
ikke finner noe som er bedre egnet. God skyting med skytestokk krever
trening, og metoden bør ikke benyttes under jakt med mindre man har
innøvd denne anleggstypen
I mangel av fast anlegg kan vi sitte slik at vår egen kropp fungerer som
støtte. Må vi unntaksvis skyte på frihånd, er det meget viktig at vi har en
stødig og god skytestilling.
e) Sittestilling ved rifleskyting på jakt
En god sittestilling er en praktisk og grei skytestilling med rifle på
jakt. Du bør sitte på et stødig underlag, en stubbe eller en tue som er
bortimot i knehøyde. Innta en passe bred fotstilling. Venstre albue har
støtte på venstre kne, med albuen i omtrent 90 grader og et godt grep om
forskjeftet. Høyre hånds albue bør kunne støtte seg på høyre kne. Har du
rem på geværet, så ha denne over venstre arm, slik at den ikke henger og
forstyrrer skytingen .

01.05
6. Samling 7
Skyting med rifle
uten anlegg
Øynene åpne
Avfyring av
skuddet
Vanlige
avtrekksfeil
• Lukke øynene
• Rykk
• Skulder
bevegelse
• Pusting
f) Skyting med rifle uten anlegg
Stående skyting på frihånd brukes bare i unntakstilfeller når vi mangler
anlegg. Frihåndsskyting er den beste stillingen å bruke på dyr i beveglese,
men bør bare brukes på relativt korte avstander. Tren inn en god stående
skytestilling. Kroppstyngden skal være godt fordelt på begge ben og med
kroppen i god balanse, forberedt på å kunne dreie noe til sidene uten å
komme ut av balanse. Sammenlignet med “frihåndsskytteren på bane”
må jegeren som skal skyte på frihånd ha tyngden mere fremover og vendt
mot målet. Men, husk: vi bruker anlegg såfremt det er mulig.
g) Rytmen i siktingen
For en jeger er det stor fordel å fra starten av lære seg å sikte med begge
øynene åpne, noe som vanligvis ikke byr på større problemer ved skyting
med rifle.
h) Avfyring av skuddet
Det viktigste ved all rifleskyting er avtrekket. Den veltrenede skytters
hurtige, men likevel jevne og myke fingerbevegelse merkes knapt, mens
den utrenede og skuddredde rykker av skuddet med halve kroppen. De
vanligste avtrekksfeil pleier å være:
I redsel for det kommende smellet kniper skytteren øynene igjen, akkurat
i det viktigste øyeblikket.
Skytteren gjør en kraftig bevegelse med pekefingeren, slik at tommelens
grep eller hele hånden drar geværet ut av stilling.
Skytteren presser høyre skulder frem for å møte den kommende rekylen,
og drar vanligvis samtidig venstre hånd ned. Bomskuddet sitter lavt og til
venstre. Dette skjer ubevisst uten at skytteren er klar over bevegelsen.
Resulterer i skulderbevegelse som beveger våpnet.
Det viktigste av alt er at skytteren straks avfyringstrening med sikting
starter, venner seg til å se gjennom avfyringsprosessen slik at skytteren
så nøyaktig som mulig vet hvordan siktelinjen lå idet skuddet ble avfyrt.
Dersom man sikter for lenge før avtrekk, vil øyet bli slitent slik at man
bør avbryte siktingen og avlaste øyet noen sekunder før man starter
innsikting på nytt. For at skytteren skal ha mest mulig utbytte av sine
treningsskudd, bør gangen i skytetreningen være omtrent slik:
a) Før våpnet i anlegg.
b) Grovsikt mot målet og kontroller at våpnet ikke kantres. Fyll og tøm
lungene med luft et par ganger.
c) Hold pusten. Finsikt og øk presset mot avtrekkeren etter hvert som
kornet nærmer seg målet.
d) Når siktelinjen ligger riktig, trekk av uten å nappe.
Prøv å oppnå kontrollerte avtrekk og dermed gode skyteresultater. Dette
krever jevnlig skytetrening.

01.05
6. Samling 8
Jakt med rifle i
hellende terreng:
Viktige moment
Skudd under
forhold med
sidevind
Skudd på dyr
under bevegelse
Jakt med rifle i hellende terreng
Jordens tyngdekraft vil alltid påvirke prosjektilet ved å trekke nedover
mot bakken. Dette fører til at prosjektilet alltid har en krum skuddbane.
Ved horisontale skudd vil denne kraften være størst, og prosjektilet får
derfor krummest bane i slike tilfeller. Det er under slike forhold våpenet
skytes inn.
Ved skyting oppover eller nedover bakke vil som sagt denne
kraften minke, og teoretisk vil derfor skuddbanen bli rettere og
skuddplasseringen noe høyere enn planlagt. Normalt vil det være
minimal effekt under praktisk jakt og med vanlige avstander.
Hvor stort dette utslaget blir, er avhengig av:
• Skuddets vinkel
• Skuddavstanden
• Prosjektilets hastighet.
Under jakt bør en aldri avfyre skudd oppover eller nedover med brattere
vinkel enn maks. 35 grader. Skudd skal heller aldri avfyres på hold over
150 m. Dette gjelder hjortevilt som er i ro.
Dette betyr at avviket knapt vil kunne bli mer enn maks. 10 cm i forhold
til siktepunkt med korrekt innskutt rifle.
Under normale jaktforhold og med korrekt innskutt våpen, vil altså ikke
denne endringen i treffpunktet som forårsakes av kraftige hellinger være
så stor at det er nødvendig å endre siktepunkt på dyret.
Sidevind vil føre til en viss avdrift av prosjektilet, dog ofte ubetydelig
under normale forhold.
Avdriften vil være avhengig av en rekke forhold og øker med:
• økende vind
• økende skyteavstander
Under normale jaktforhold vil ikke endringen i treffpunkt som følge av
sidevind være så stor at det er nødvendig å endre siktepunkt. Ved bruk av
cal. 22 salongrifle kan det oppstå behov for endret siktepunkt ved skudd
etter småvilt på avstander opp mot maksimum skyteavstand.
Unngå å skyte på storvilt i rask bevegelse.
Ved at dyr beveger seg i skuddøyeblikket vil skuddet komme noe på
”etterskudd”, fordi dyret gjør en forflytning fra skuddet avfyres (=jegeren
bestemmer seg for å gjøre det) til prosjektilet treffer viltet.
Forflytningens størrelse er avhengig av og øker med:
• Dyrets hastighet
• Skuddavstand
• Skuddets hastighet ( større ved lavere hastigheter)

01.05
6. Samling 9
Dette betyr at jegeren må holde noe foran ønsket skuddplassering.
Viktig er det også at jegeren avfyrer skuddet i en jevn bevegelse som
tilsvarer viltets hastighet.
Skyting på vilt i bevegelse krever trening (lerdue/ løpende elg) og bør
ikke forekomme uten at slik trening er gjennomført.
6.1. C FELLER OG FANGST
KART OG KOMPASS
Det vises til vedlagte kurshefte ”Feller og fangst”, og tekstdel 2.6-2.7.