Motorisk utvikling og læring
Motorisk utvikling og læring
Motorisk utvikling og læring
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
<strong>Motorisk</strong> <strong>utvikling</strong> <strong>og</strong> <strong>læring</strong><br />
Kropp <strong>og</strong> natur<br />
2009-2010<br />
Kari Christiansen, HiØ
Utviklingen av kroppen<br />
viser seg ved<br />
at barn gradvis tilegner seg nye bevegelser<br />
<strong>og</strong> ferdigheter<br />
at barn gradvis blir flinkere til å leke sammen<br />
med andre barn<br />
at barna lærer å lese <strong>og</strong> skrive<br />
Denne <strong>utvikling</strong>en er et resultat av et samspill<br />
mellom fysiol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> psykiske faktorer, arv<br />
<strong>og</strong> miljø<br />
Kari Christiansen, HiØ
Begreper som ligger til grunn for<br />
<strong>utvikling</strong>sprosessene<br />
Vekst: resultat av fysiske <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>iske<br />
forandringer i kroppen.<br />
Modning: kvalitativ endring på alle<br />
områder<br />
Læring: å tilegne seg varige ferdigheter<br />
gjennom erfaring<br />
Utvikling: livslang endringsprosess mot<br />
bedre funksjon<br />
Kari Christiansen, HiØ
Utviklingen er et samspill mellom<br />
individ <strong>og</strong> miljø<br />
individ ↔ miljø<br />
↑<br />
Forandring<br />
↑<br />
Læring, modning, vekst, arv<br />
↑<br />
Individ ↔ miljø<br />
Kari Christiansen, HiØ
Funksjonsområder<br />
Fysisk funksjonsområde: høyde, vekt,<br />
kroppsproporsjoner. Bevegelighet, styrke,<br />
utholdenhet<br />
<strong>Motorisk</strong> funksjonsområde: motorisk kontroll<br />
<strong>og</strong> <strong>læring</strong>, kroppsbevissthet <strong>og</strong> koordinative<br />
egenskaper, sansemotorisk <strong>utvikling</strong><br />
Psykisk funksjonsområde: K<strong>og</strong>nitiv,<br />
emosjonell <strong>og</strong> sosial <strong>utvikling</strong><br />
Kari Christiansen, HiØ
<strong>Motorisk</strong> <strong>utvikling</strong><br />
Det synlig resultatet av motorisk <strong>utvikling</strong> er<br />
at barn gradvis tilegner seg nye bevegelser<br />
Definisjon motorikk:<br />
Alle funksjoner <strong>og</strong> prosesser som er med på å<br />
styre <strong>og</strong> kontrollere våre kroppslige<br />
bevegelser<br />
(Jagtøien & Hansen, 2000)<br />
Kari Christiansen, HiØ
Begreper-motorisk <strong>utvikling</strong><br />
Sansemotorikk: samspill mellom<br />
sansing, hjernefunksjon <strong>og</strong> bevegelse<br />
Psykomotorikk: vår totale evne til å løse<br />
bevegelsesoppgaver.
Psykomotorisk kontroll <strong>og</strong><br />
styringssystemer<br />
Nervemuskelkontroll: Refleksmessig <strong>og</strong><br />
bevisst<br />
Affektive: følelsesmessige<br />
K<strong>og</strong>nitive: tankemessige<br />
Erfaringer knyttet til ferdigheter.
<strong>Motorisk</strong> <strong>utvikling</strong><br />
Grovmotorisk <strong>utvikling</strong>: grunnleggende<br />
bevegelsesferdigheter som gå, løpe,<br />
hinke<br />
Primærmotorisk <strong>utvikling</strong>: de første<br />
bevegelsene barnet bruker for å bevege<br />
seg.
<strong>Motorisk</strong> <strong>utvikling</strong><br />
Finmotorisk <strong>utvikling</strong>:utv av hendene <strong>og</strong><br />
føttenes bevegelser(koordinasjon)<br />
Estetisk <strong>utvikling</strong>: sansing <strong>og</strong><br />
opplevelser.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Koordinasjon<br />
Samordning av alle delbevegelser i et<br />
bevegelsesmønster.<br />
Evnen til å løse nye<br />
bevegelsesoppgaver ved hjelp av den<br />
informasjonen vi får fra sansene våre.<br />
Kari Christiansen, HiØ
K<strong>og</strong>nisjon<br />
Tilegnelse <strong>og</strong> bruk av kunnskaper <strong>og</strong><br />
erfaringer.<br />
Persepsjon: evne til å oppfatte <strong>og</strong><br />
tolke det vi sanser<br />
Perseptuellmotorisk <strong>utvikling</strong>:<br />
sammenhengen mellompersepsjon <strong>og</strong><br />
motorikk, som er gjensidig avhengig av<br />
hverandre.
Læring/<strong>utvikling</strong> avhenger av:<br />
Det ytre miljøet<br />
-utfordrende, stimulerende<br />
Oppgavens art<br />
-nye oppgaver; akrobatikk framfor tredemølle<br />
Individets forutsetninger<br />
-biol<strong>og</strong>isk modenhet<br />
-motoriske ferdigheter<br />
Kari Christiansen, HiØ
<strong>Motorisk</strong> <strong>læring</strong><br />
Fyl<strong>og</strong>enetiske grunnformer:<br />
Grunnformer som er medfødte <strong>og</strong> modningsbestemt: rulle,<br />
krype, krabbe, gå<br />
Ont<strong>og</strong>enetiske bevegelsesformer:<br />
Ikke medfødte. Endringer i motorisk atferd ut fra erfaring eller<br />
<strong>læring</strong>sprosesser. For eksempel: skrive, sykle, kaste ball<br />
Automatiserte bevegelser:<br />
Ubevisst motorisk planlegging som skjer fordi hjernen har<br />
mottatt samme stimuli mange ganger. Frigjør<br />
oppmerksomheten.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Faser i den motoriske<br />
<strong>utvikling</strong>en:<br />
Refleksive bevegelser<br />
Modningsbestemte bevegelser<br />
Grunnleggende naturlige bevegelser<br />
Teknisk ferdighetsrelaterte bevegelser<br />
Kari Christiansen, HiØ
Refleksbevegelser<br />
(fram til ca 4 mnd)<br />
Når en bestemt sansepåvirkning alltid<br />
utløser tilnærmet samme ufrivillige<br />
bevegelse, kalles det en refleks.<br />
Medfødte reflekser (primitive):<br />
forsvinner eller mister sin betydning<br />
Varige reflekssystemer som har<br />
betydning for balanse, kroppsholdning<br />
<strong>og</strong> bevegelser<br />
Kari Christiansen, HiØ
Modningsbestemte bevegelser<br />
(ca 4 mnd – 2 år)<br />
Modningsbestemte bevegelser er å løfte<br />
hodet, rulle, krype, vugge, krabbe,<br />
sitte, stå, gå<br />
Det cephalo-kaudale prinsippet: Først<br />
kontroll over bevegelser i de øvre <strong>og</strong> midterste<br />
delene av kroppen, deretter nederste del av kroppen.<br />
Det proksimodistale prinsippet: Behersker<br />
først bevegelser nær midten av kroppen, deretter for<br />
eksempel i hånd <strong>og</strong> fingre.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Grunnleggende, naturlige<br />
bevegelser (ca 2 år til 6-7 år)<br />
Løpe, hoppe, hinke, kaste, fange, henge,<br />
slenge, skli, dra, skyve, løfte, bære, snurre<br />
osv.<br />
Ferdighets<strong>utvikling</strong>en:<br />
Fra enkle til sammensatte bevegelser<br />
Fra å utføre en bevegelse for seg til å gjenta<br />
den i rytmiske serier<br />
Fra like bevegelser i en rytmisk serie til<br />
flytende overgang til en annen <strong>og</strong> forskjellig<br />
bevegelse<br />
Kari Christiansen, HiØ
Tekniske ferdigheter (fra ca 7 år)<br />
Målet vil være å beherske ulike teknikker med<br />
redskaper <strong>og</strong> å kunne delta i spill <strong>og</strong><br />
idrettsaktiviteter.<br />
Hjernen har stor fleksibilitet når det gjelder å<br />
kople <strong>og</strong> utvikle bevegelsesmønstre, særlig i<br />
oppveksten. Nye bevegelser blir lett tilpasset<br />
nye situasjoner.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Automatiserte bevegelser<br />
Når en bevegelse er automatisert går<br />
bevegelsen nesten av seg selv – de dypere,<br />
ubevisste delene har overtatt styringen.<br />
Fra å være viljedirektert har bevegelsen fått<br />
reflekskarakter.<br />
En automatisert bevegelse kan ofte lagres i<br />
hjernen resten av livet (sykling, svømming)<br />
Kari Christiansen, HiØ
Kroppsbevissthet <strong>og</strong><br />
koordinative egenskaper<br />
Kroppsbevissthet er<br />
ubevisst kunnskap<br />
hjernen benytter for<br />
å planlegge nøyaktig<br />
hvor stor kraft hver<br />
eneste muskel skal<br />
bidra med for at<br />
bevegelsen skal bli<br />
presis <strong>og</strong><br />
hensiktsmessig.<br />
Kari Christiansen, HiØ<br />
Koordinasjon er evnen<br />
til å samordne<br />
kroppsbevegelser i<br />
forhold til hverandre<br />
<strong>og</strong> til omgivelsene.
De koordinative egenskapene<br />
Balanse<br />
Rytme<br />
Reaksjon<br />
Romorientering<br />
Tilpasset kraft<br />
Øye-hånd <strong>og</strong> øye-fot-koordinasjon<br />
Kari Christiansen, HiØ
K<strong>og</strong>nitiv <strong>utvikling</strong><br />
= Utvikling av måten å forstå seg selv <strong>og</strong> omgivelsene på; evnen til<br />
å tenke, vurdere <strong>og</strong> løse problemer.<br />
Barnet lærer å tenke gjennom handling <strong>og</strong> ut fra handling.<br />
Barnet må gripe før det kan begripe!<br />
6-10-åringen klarer etter hvert å tenke uavhengig av motoriske<br />
handlinger <strong>og</strong> kan forstå årsak-virkning.<br />
10-12-åringen sammenlikner seg mye med andre <strong>og</strong> blir mer<br />
selvkritisk. Evnen til å tenke mer abstrakt utvikles <strong>og</strong> bedres<br />
fram mot 16-års-alder.<br />
Fysisk aktivitet kan være med på å utvide erfaringsgrunnlaget i f<br />
t <strong>læring</strong>. Å oppleve mestring i fysisk aktivitet vil gi bedre<br />
selvbilde, <strong>og</strong> aktivitet gjør oss mer beredt til å bruke hodet.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Affektiv <strong>utvikling</strong><br />
Emosjonelle = Følelser <strong>og</strong> reaksjoner på hendelser <strong>og</strong> handlinger.<br />
Små barn gir direkte uttrykk for fysiol<strong>og</strong>iske behov gjennom<br />
sinne, gråt, smil.<br />
3-6-åringen utvikler etter hvert en mer fornuftsmessig kontroll<br />
over emosjonell atferd.<br />
6-10-åringen er følelsesmessig ustabil <strong>og</strong> opptatt av hva andre<br />
mener. Mestring i leken er viktig for selvbilde.<br />
10-16-åringen opplever en kropp som forandrer seg mye > gir<br />
ofte et anstrengt forhold til egen kropp, de er sårbare <strong>og</strong> redde<br />
for å gjøre dumme ting.<br />
Fysisk aktivitet <strong>og</strong> trening kan skape trygghet på egen kropp <strong>og</strong><br />
mestringsfølelse.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Affektiv <strong>utvikling</strong><br />
Sosialt = prosessen som skjer når mennesker overtar de verdier,<br />
normer <strong>og</strong> regler som gjelder for samværet i grupper de ønsker<br />
å bli medlemmer av.<br />
Hos 3-4-åringen skjer sosial <strong>læring</strong> gjennom leken.<br />
Egosentriske. 4-5-åringen veksler mellom sosial avhengighet <strong>og</strong><br />
uavhengighet.<br />
I 5-6-årsalderen leker barna etter hvert sammen <strong>og</strong> blir<br />
opptatte av å følge regler.<br />
6-10-åringen kan etter hvert sette seg inn i hvordan andre<br />
tenker, <strong>og</strong> de kan delta i større lekegrupper.<br />
10-12-åringen er mye sammen med andre barn. Samhandling.<br />
13-16-åringen lærer seg etter hvert komplisert sosial mestring.<br />
Fysisk aktivitet: Både lagidretter, dans, lekaktiviteter <strong>og</strong><br />
friluftsliv er godt egnet for å utvikle sosial kompetanse
Nervesystemet<br />
Det sentrale nervesystem<br />
Det perifere nervesystem<br />
Kari Christiansen, HiØ
Det sentrale nervesystemet<br />
Består av storehjerne,<br />
lillehjerne, hjernestamme<br />
<strong>og</strong> ryggmarg.<br />
Kari Christiansen, HiØ
• Storehjernen består av to hemisfærer bundet av hjernebjelken.<br />
* Fra 0-2 år er stort sett bare høyre halvdel i bruk<br />
* Sterk <strong>utvikling</strong> fra 4-5 måndersalder til slutten av puberteten<br />
* Lek <strong>og</strong> fysisk aktivitet påvirker denne <strong>utvikling</strong>en positivt.<br />
* Lillehjernen koordinerer <strong>og</strong> justerer<br />
muskelinnsatsen i bevegelsene våre<br />
* Hjernestammen er koplingsentral mellom<br />
storehjernen <strong>og</strong> ryggmarg<br />
* Ryggmargen leder impulsene ut til musklene via det perifere<br />
nervesystem<br />
Kari Christiansen, HiØ
Det perifere nervesystem<br />
Består av alle nervetråder<br />
som brer seg utover<br />
fra ryggmargen <strong>og</strong> ut i<br />
kroppen, armer <strong>og</strong> ben.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Nerveceller<br />
Nerveceller har den egenskapen at de<br />
omsetter inntrykkene fra sansecellene<br />
til elektriske impulser.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Nervecellen består av<br />
Kari Christiansen, HiØ
Nerveimpuls<br />
Impulsen kommer inn dendrittene .Disse<br />
leder impulsen inn i cellelegemet <strong>og</strong> videre til<br />
aksonet. Aksonet leder impulsen til<br />
endeforgreiningen av cellen<br />
Nervecellene ligger etter hverandre i baner,<br />
<strong>og</strong> en impuls går fra en celle til neste i banen.<br />
Det stedet der en nerveimpuls blir overført til<br />
en muskel, kalles en motorisk endeplate.<br />
Kari Christiansen, HiØ
Hva skjer ved mye stimulering<br />
Aktivitet skaper nye nervebaner <strong>og</strong> flere<br />
dendritter (forbindelse mellom nervecellene)<br />
Myelinskjeden rundt aksonet øker, noe som<br />
fører til økt ledningsevne <strong>og</strong> bedre presisjon i<br />
impulstrafikken<br />
Synapsene blir sterkere <strong>og</strong> mer effektive<br />
> Sansekvaliteten bedres, <strong>og</strong> kvaliteten på<br />
informasjon som kommer inn blir bedre<br />
Kari Christiansen, HiØ
Change language