Lederforum nr. 4 2005 - KFUK-KFUM-speiderne

kmspeider.no

Lederforum nr. 4 2005 - KFUK-KFUM-speiderne

09:53:32

LEDER

FORUM

nr.4 2005 - 3. årgang. Lederblad for kfuk-kfum-speiderne

Programmet i

støpeskjeen

kfuk-kfum-speiderne.no

lederforum_4_05_KR.indd 1 06-12-05 14:07:20


2

LEDERFORUM

Nr. 4. 2005

3. Årgang

Lederblad for

Norges KFUK-KFUM-speidere

Redaktør:

Svein Olav Ekvik

svein.olav@kfuk-kfum-speiderne.no

Redaksjonskomité:

Gøril Huse

Helene Moe Slinning

Utgiver:

Norges KFUK-KFUM-speidere

Postboks 6810 St. Olavs plass

0130 OSLO

Tlf: 22991550

Fax: 22991551

post@kfuk-kfum-speiderne.no

www.kfuk-kfum-speiderne.no

Org.nr: 971.274.018

Bankgiro: 3000.16.88487

Landssjef:

Tor Marius Dahl

Generalsekretær:

Ole Inge Bekkelund

Layout:

RM grafi ka as

Grafi sk produksjon:

RM grafi ka as

Forsidefoto:

Henrik Vagle Dalsgaard

Opplag:

4800

Lederforum er trykket på

miljøvennlig papir

LEDER

Funnet roen?

Svein Olav (27)

er redaktør for Lederforum.

«Nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen....» Endelig er det ikke

lenge igjen til jul. Har dere gledet dere like mye som meg? God mat

og drikke, fi nne roen, være sammen med familien, høre julebudskapet

og gå i kirken. Etter en travel høst på med mye aktivitet i

organisasjonen, skal det blir deilig å ta en pust i bakken. Det har vi

alle fortjent. Speiderhøsten pleier å være travel, og det er et høyt

tempo i organisasjonen på alle plan. Vi har opplevd god deltakelse

på kurs, med et sprengfullt peffkurs og lederkurs på Nordtangen,

med over 70 deltakere tilsammen, som et av de største. I tillegg til

alt det som skjer i det lokale speiderarbeidet, på kurs og arrangementer,

gjør prosjektgrupper og PL-LABen et viktig arbeid med

programrevisjonen.

Som en følge av landsting, og sentralt i programrevisjonen, er

fokuset på kjønn og likestilling i organisasjonen. Det er et spennende

og ikke minst viktig tema, som fortjener plass til å debatteres

og diskuteres. Jeg oppfordrer deg til å lese Marias kommentar

på s. 15 og Odd Vinjes innlegg til debatt på s. 4. Diskusjonen

fortsetter i diskusjonforumet på hjemmesidene, og jeg oppfordrer

deg til å engasjere deg i debatten.

I tillegg til god oppslutning om kursene og mye bra aktivitet i

gruppene, er landleirorganisasjonen igang for fullt med planleggingen

av neste års største begivenhet, det vi har ventet på i snart

fi re år, landslseiren. I Speiderbladet nr. 4 2005 var det vedlagt en

invitasjon til Røros 06. Bruk den til å melde deg på og til å fortelle

andre om leiren. Følg også med frem mot sommeren på landleirens

hjemmeside: www.landsleir.org Der kan du blant annet følge

KFUK-KFUM-speideren «Rolf Ørjan Ros» i hvordan han forebereder

seg til landsleir. Resten av speiderverden har begynt forberedelsene

til speidingens 100-årsjubileum på verdensjamboreen i

2007. Har du lyst til å være med som leder, fi nner du ut av hvordan

på s. 22-23.

Som dere ser er det nok av ting å glede seg til også til neste år.

Enn så lenge: Ha en fortsatt god advent og en velsignet julehøytid!

Svein Olav

lederforum_4_05_KR.indd 2 06-12-05 14:07:31


INNHOLD

3 Herr

3 Lys i mørket 4 Mannemakta rår 6 Palestinarar på padletur 9 Programmet i støpeskjeen

13 Speidertips 16 Bruker du mulighetene dine? 17 Maria har ordet 18 RR-kongress på

Holmen 20 Forbundsnytt 22 Din sjanse 24 Barn hjelper barn – KFUK-KFUM-speidernes

julebukkaksjon 25 Nyttårsfest på speidervis 26 Arrangementsinfo 27 Rastigaisa

Vi ber for

Vi ber for:

· Julebukkaksjonen 2006 · Avslutningen av Friluftslivets År på Røros · Adventstiden

og en rolig julehøytid med fokus på julens budskap · Agder-, Asker og Bærum-, Bjørgvin-,

• Juleb Buskerud- og Finnmark kretser

Vi takker for: for

• · Alle En hektisk og givende speiderhøst · At vi snart får feire jul · God deltakelse på kurs og

arrangementer i høst · Et innholdsrikt speiderår ·Alle som er med i planleggingen av landsleiren

på Røros • At det kun er 8 måneder igjen til landsleir!

Lys i mørket

”Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt”

Av Det Arne er blitt Morten jul. Igjen Rosnes høres den mest kjente

fortelling, om Jesu fødsel, ut over hele jorden.

Jesus er Lyset, som har kommet til verden. I

vår del av verden er vinteren mørk og kald.

Men vinteren er også lysets tid. Vi gledes ekstra

mye over lampene, stearinlysene og gatelyktene.

Bygatene lyses opp av stjerner, hjerter

og pynt som lyser mot den mørke himmelen.

På lange vinterkvelder tenner vi lyset for å bli

kvitt mørket. Vi samles om lyset. Er vi heldige

kan vi oppleve kvelder hvor det er stjerneklart.

Da er det som om stjernehimmelen velter over

oss på en god måte omgitt av drømmer og

håp. Er du langt hjemmefra kan du fi nne trøst

i å vite at det er de samme stjerner de ser der

hjemme. Stjernene lyser over hele jorden og

binder oss sammen med dem vi savner.

I julen samles vi om lyset som ble født julenatt.

Jesus, som den største stjerne som

lyser i mørket. Han kom til verden under

usle forhold. Det var ingen trompetfanfarer

eller dekket festbord. Kun en stall. De

første som fi kk beskjed om fødselen var

ikke keiseren eller kongen, men hyrdene på

marken. Likevel var stjernen over Betlehem

den største av alle. Han kom med budskap

om kjærlighet og fred. Om at vi aldri mer

skal ferdes i mørket, men ha livets lys.

Herren

Like vel opplever vi mørke i våre liv. Livet med

hverandre og oss selv går ikke alltid som vi

håper. Vi mister venner, vi svikter, sliter på jobben

og økonomien strekker ikke til. Verden kan

virke skremmende og tilværelsen uoverskuelig.

Livet kan se så mørkt ut at det skal mer til enn

en lampe eller et stearinlys til for å lyse det opp

igjen. Det må Guds kjærlighet til. For mørket er

også i oss, og det kan være vanskelig å se lyset i

mørket. Derfor kommer Jesus til oss. Han er

vårt lys i mørket. Han endte sin tid på jorden

ved å overvinne døden, og for alvor vise oss at

mørket ikke har siste ordet. Jesus døde og stod

opp for vår skyld, så vi kan komme ut av mørket.

Kirkeårets hvite farger i julen markerer også

dette. Det er festens og gledens farge, men samtidig

også en fargeløs og naken farge uten glitrende

gullpapir, blinkende lamper og

strålende gaver. Likevel skinner den hvite

fargen mer enn noen annen. Det lys som ble

tent julenatt, da Jesus ble født, skinner den dag

i dag over hele jorden. Det er det enkle lys, som

overstråler alt annet, kjærlighetens lys, som

minner oss om at vi skal være her for hverandre.

Det lyser for oss alle, overalt. Det krever

ikke at vi presterer. Det gir oss styrke, trøst og

mot i all vår skrøpelighet, og slipper oss aldri av

syne.

La oss ta imot denne gaven fra Gud, og

være levende lys for hverandre.

”Du Lysets Gud,

o kom til oss

som stjernens funklende stråler

varm de kalde sinn

spre de tunge tanker

og når din sol står opp

rett da våre liv imot deg

i hverdagen, til din pris

ved Jesus, du vårt liv og vårt lys”

Amen

(Etter en andakt i KFUK og KFUM i Danmark

sin ressursbank for forkynnelse for barn og

ungdom: www.klods-op.dk )

lederforum_4_05_KR.indd 3 06-12-05 14:07:36

3


4

DEBATTINNLEGG:

Mannemakta rår

Debatten om at menn fyller styrerommene og lederjobbene i næringslivet har pågått i media i

det siste. Hvordan står det til i vår organisasjon?

Norge ble for 20 år siden sett på som et foregangsland

innenfor likestilling, men i dag

er vi en sinke på dette området.

Kvinneandelen blant ledere i politikk og

næringsliv har faktisk gått ned i denne perioden.

Maktutredningen forteller oss at 84%

av alle maktposisjoner i Norge innehas av

Noen liker godt å stå på talerstolen også...

menn. I KFUK-speiderne er 17 kretsledere

menn, bare 3 er kvinner. Vi har mannlig

landssjef og generalsekretær. Og det var

bare så vidt man klarte å stille nok kvinnelige

kandidater til valg av landsstyret. Ser vi

bort fra at noen komiteer og styrer er

kjønnskvotert gjennom grunnreglene, er

det menn i betydelig større grad enn

kvinner som innehar verv i forbundets

ledersjikt.

Årsakene til dette kan være mange. Menn er

noen ganger utstyrt med litt for mye selvtillit.

Mens kvinner ofte tar et steg til siden

dersom det er konkurranse og reelt valg om

et verv, liker menn å inneha fremskutte

posisjoner som gir muligheter og status.

Noen kvinnelige ledere i forbundet sier at

det fortsatt er de som har hovedansvaret i

hjemmet, og at døgnets timer blir for få til å

påta seg tidkrevende verv. Andre er ikke så

opptatt av om det er en mann eller en

kvinne som er leder i et kretsstyre, så lenge

det er en person som har engasjement og

tillit.

Forbundet trenger kvinner i fremskutte posisjoner.

Et mannsdominert ledersjikt har et

begrenset potensiale. Kvinner tar beslutninger

på et bredere grunnlag og ser saker i

et videre perspektiv, de er dyktigere til å

kommunisere og de sørger for at folk rundt

seg trives, som igjen fører til bedre lagånd

og samarbeid. Dette er viktige ting for at vi

skal utvikle oss som organisasjon.

Vi er medlem av WAGGGS og YWCA, som

begge har fokus på utvikling av jenter og

unge kvinner som ledere og engasjerte

samfunnsdeltakere. Da er det pinlig at vi

ikke har en bedre statistikk å vise til.

lederforum_4_05_KR.indd 4 06-12-05 14:07:43


WAGGGS arranger flere kurs om kjønn og likestilling.

Alle er enige om at forbundet må ha en god fordeling av kjønn på

de ulike ledernivåene. Vi har en viktig oppgave med å legge til rette

for at både jenter og gutter har gode muligheter til å ta ansvar og

påvirke organisasjonen. Dette gjelder både på lokalplan og i styrer

og verv på krets- og landsplan. Landsstyret har tidligere i år behandlet

dette temaet, og avventer KFUK-utvalget sitt arbeid med

saken. Men organisatoriske tiltak eller kampanjer har aldri vist

resultater når det gjelder å øke kvinneandeler. I alt fra næringsliv

til politikk, på universitetene og i kirken er tallene de samme, eller

enda lavere, etter årevis med ulike tiltak.

Kanskje den enkleste og mest virkningsfulle løsningen er at vi menn

tenker oss litt om neste gang vi blir forespurt og tar et steg til siden?

Tekst: Odd Vinje

Foto: Gaute Brækken og Gøril Huse

DEBATT

I mer enn 50 år har KFUK- og KFUM-Speiderne levd side

om side med de samme roller og lederstillinger i begge forbund.

Kvinnene hadde posisjoner på alle nivåer og organisasjonene

hadde lik representasjon. Etter fusjonen ser vi at

mange kvinner har forsvunnet fra de mest synlige ledervervene

i organisasjonen. Hva skyldes dette? Hvorfor har det

blitt sånn? Er det bare tilfeldigheter?

Debatten om likestilling pågår for fullt. Landsstyret har nettopp

diskutert temaet for andre gang i år, og kommer til å

jobbe videre med spørsmålet. Blant annet vil de invitere til

et seminar til våren, samt kontakte kretsene. Temaet er også

svært viktig i arbeidet med det nye programmet. Delta i

diskusjonen du også, på forbundets diskusjonsforum:

www.kfuk-kfum-speiderne.no/diskusjonsforum

Likestilling i organisajonens lover

KFUK-KFUM-speidernes lovverk sier noe om likestilling. Fra

grunnreglene våre heter det som følger:

§ 9 LIKESTILLING

Alle mennesker er skapt med samme verdi. Alle barn og unge

skal gis like muligheter til å utfolde sine evner og utvikle sine

lederegenskaper. Ved valg, oppnevninger og tilsettinger på alle

nivå i forbundet skal en tilstrebe en lik representasjons- og

ansvarsfordeling mellom kvinner og menn. I grupper eller kretser

hvor lik representasjon vil være åpenbart

urimelig, kan dette fravikes.

I landsstyret, valgkomité, kontrollkomité og kretsstyrer skal det

være lik representasjon av begge kjønn. Landssjef og viselandssjef

skal være av forskjellig kjønn. Det samme gjelder for

kretsleder og visekretsleder i samme krets.

KFUK-KFUM-bevegelsen

I KFUK-KFUM-bevegelsen har likestilling har blitt praktisert i

over 100 år. Vi har siden KFUK og KFUM ble slått sammen i

Norge i 1905 hatt lik representasjon av kjønnene, såkalt radikal

kjønnskvotering. Kvinner i Norge fi kk først stemmerett i

1913, og KFUK-KFUM-bevegelsen har fått mye skryt for sitt

fokus på likestilling. Verdensorganisasjonene vi er medlem av,

WAGGGS, WOSM, YMCA og YWCA, har også et meget sterkt

fokus på likestilling mellom kjønnene.

“Det vil ikke bli likestilling så lenge kvinner lever i undertrykkende

og utnyttende sosiale strukturer. Vi har derfor fått et kall til å

utvikle strategier som gir kvinner like muligheter som menn, ved

å utfordre og endre eksisterende sosiale, økonomiske og politiske

strukturer. Som grasrotbevegelse har KFUM et stort potensial til å

jobbe for likestilling, og det er oppmuntrende å se at dette har

fått et hovedfokus i KFUM mange steder i verden. Der har man

valgt kvinner til presidenter, styreledere og generalsekretærer.

Viktigheten av å jobbe med kvinne- og likestillingsspørsmål har

fått oss til å sette opp en diskusjon om dette på verdensrådsmøtet

i Sør-Afrika neste år.”

Bart Shaha, generalsekretær i World Alliance of YMCAs

Vi ser at vi i 2005 har noen klare utfordringer ifht l ikestilling i

vårt eget forbund, såvel som i våre samarbeid sorganisasjoner.

Situasjonen er i dag som følger:

KFUK-KFUM-speiderne har mannlig landssjef og

generalsekretær, samt at 17 av 20 kretsledere er menn.

Norges KFUK-KFUM har mannlig forbundsstyreleder, men for

snart ny kvinnelig generalsekretær.

KFUK-KFUM Global har mannlig utenlandssjef.

Norges speiderforbund har mannlig speidersjef og

generalsekretær.

LNU og FRIFO, som vi er medlemmer av, har begge mannlig

styreleder og generalsekretær.

lederforum_4_05_KR.indd 5 06-12-05 14:07:52

5


6

Palestinarar

på padletur

Speidarane i Etne tok med seg gjester frå Palestina på padletur i Telemark i sommar.

Kanoturen vart ramma for knyting av vennskapsband mellom Etnespeidarar og palestinske

ungdommar.

Palestinarar og norske

speidarar i Hogga sluser.

lederforum_4_05_KR.indd 6 06-12-05 14:07:59


Kveld ved leirbålet. Raed, Munna, Lina, Vegard og Harald.

Nokre av speidarane var blitt litt kjende med

dei palestinske ungdommane på Røde Kors

Hytta allereie tidleg mandag morgon, men

for dei andre speidarane tok det ikkje så

lang tid å bli kjende med dei heller.

Bussturen gjekk med til å bli kjent og synge.

Palestinarane hadde med ei tromme som dei

spelte på heile tida, og viss nokon av dei

norske starta å syngje, noko som nesten in-

Bakgrunn for prosjektet

Abrahams leir

gen torde å gjera, starta dei palestinske å

tromma takten.

Me kom fram på campingplassen etter 6-7

timar i buss, og starta å setja opp telta. Etter

at alt var ferdig, fór dei som hadde lyst ned

på stranda. Der bada me og spelte volleyball.

Me hadde eit lite leirbål før me la oss. Då sat

alle rundt bålet, fortalde, song, spela trommer

og leika. Utruleg kjekt!

Kjekke leikar

Tysdagen vakna me opp til fantastisk fi nt

ver, sol og varmt. Vi skulle me eigentleg

padla vidare, men det blåste så kraftig at me

bestemte oss for å bli på campingplassen ei

natt til. Dei palestinske vart glade då dei

fekk høyra at me skulle sova der ei natt til,

for då kunne me berre slappa av og kosa oss

på stranda. Me spelte volleyball og hadde

vasskrig. Dei palestinske var gode til å spele

Kyrkja i Etne har gjennom fl eire år hatt Den Evangelisk Lutherske kyrkjelyden i Beit Jala, rett utanfor Betlehem, på Vestbredda

i Palestina, som venskapskyrkje. Kontakta har vore utveksling av informasjon og ofringar i kyrkja julaftan. KFUK-KFUMspeidarane

i Etne hadde i fl eire år snakka om å gjere meir ut av kontakta. Då presten i kyrkja i Beit Jala, pastor Jadallah

Shihadeh, besøkte Noreg og Etne hausten 2004 begynte planane om det som vart kalla Abrahams leir å ta form. Dei ville

gjerne kome til Noreg med ei gruppe på omlag 15 ungdomar og fem vaksne. Med dette utgangspunktet starta planlegginga av

leiren, og Etne Sokneråd og Etne Røde Kors vart med i prosjektet. I mars var tre norske speidarar og ein leiar på besøk i Beit Jala,

og informerte om opplegget og såg det fl otte hotellet, kyrkja og barneheimen som kyrkjelyden driver. Dei fl este som var med til

Noreg bur på barneheimen, enten fordi dei er utan foreldre, eller fordi dei går på skule i nærleiken. Pengane til prosjektet kom

mellom anna frå Frifond, KFUK-KFUM Global, Mellomkirkelig råd, Bjørgvin Bispedømme, Røde Kors og andre.

Dei Palestinske ungdommane var i Etne i 14 dagar og i artikkelen kan du lese korleis ei av deltakarane, Lillian, opplevde deler

av leiren (27. juni-1.juli). Etter besøket har mange av speidarane i Etne hatt mykje kontakt med dei palestinske ungdomane

gjennom MSN og e-post.

Av Atle Aas

Nye vennskap - Ingjerd og Majd.

lederforum_4_05_KR.indd 7 06-12-05 14:08:01

7


8

volleyball. Alle bidrog til å gjera turen så

kjekk som mulig. Nokon av oss lærte å spela

tromme av palestinarane. Me fekk læra

nokre arabiske ord av dei, og dei prøvde å

læra norsk. Me lærte til og med ein av dei å

synga “Lille Petter Edderkopp”.

Då me vakna dagen etter, var det heilt vindstille,

så me kunne lett ha padla frå campingplassen.

Me hadde likevel bestemt oss for

å kjøra med buss til enden av vatnet, der

onsdagsetappen opprinneleg skulle starta

frå. Me pakka ned telta og resten av bagasjen

før bussen henta oss.

Stengde sluser

Etter å ha padla 5,5 km, var me komne til

den andre slusa. Då var nokre av oss så slitne

at dei heller ville køyra. Omlag halvparten

av oss fortsette, men nå var slusene stengde,

så me måtte bera kanoane forbi slusene. Me

kom fram til soveplassen, som var ein

kjempe fi n plass med grasdekka strand heilt

ned til vatnet etter å ha padla 12 km og då

var alle ganske utgåtte. Me måtte likavel

setja opp telta og lage mat.

Kanovelt og slusepadling

Nest siste dagen fekk alle velja om dei ville

padla igjennom nokre sluser eller om dei

ville vera på Nomestranda og padla litt der.

Før dagen var skikkeleg starta, var det nokre

palestinarar ute og padla pluss Ingjerd og

Lillian. Nokre av dei norske speidarane merka

ikkje at dei var for langt ute, før det var

for seint. Då ville me ha eit lite kappløp mellom

dei norske jentene og Abed og Dave, to

av dei palestinske gutane. Me veit ikkje heilt

korleis det skjedde, men kanoen til Abed og

Dave kantra. Ingjerd og Lillian måtte redda

dei fordi dei var nærmast.

Alle kom seg trygt i land. Etter litt kjeft frå

Atle, leiaren, for å ha vore for langt ute, fór

ein gjeng og padla slusene. Det er veldig artig:

Inne i slusene blir nokre store tredørar

stengde igjen, så blir luker i botnen av dørene

opna, og vatnet fossar ut av det kammeret

me er i. Når vatnet har sunke til same nivå

som kammeret nedom eller elva utanfor, vert

tredørene opna og me padlar vidare.

Siste kvelden

Me som ikkje ville padla torsdagsetappen til

Ulefoss, tok ut liggjeunderlaga og solte oss.

Me låg lenge og bare koste oss. Vi norske

jentene lærte noko verdifullt av Issa, som

me aldri kjem til å gløyma. Han sa: ”God

made every human beautiful.” (Gud skapte

alle menneske vakre).

Dette var den siste kvelden, så ungdommane

tok seg ein liten tur og det går ikkje så

greit når det er to ”galne” palestinarar der

som spring midt i vegen når det kjem bilar.

På kvelden hadde me leirbål, der våre palestinske

vener fekk fortelja om korleis det er i

Palestina. - ”Me lever ganske normalt, går på

skule og dei vaksne går på jobb. Kjem heim

igjen og går og legg oss. Før hadde me det

bra, men etter den siste Intifadaen kom det

strenge restriksjonar, portforbod, og det er

blitt bygd ein 8 meter høg mur som har

stengd palestinarane ute frå 90 prosent av

vassressursane sine, jordeigedommane sine,

arbeidet sitt og slektningar. Me elskar fred

og me elskar frihet. Det har me ikkje nå.”

Livslad gjeng

Fredag morgon måtte me pakka saman telt

og utstyr. I starten av bussturen heim var

alle så trøytte at me låg og sov på kvarandre,

men etter litt mat i magen og litt brus

kvikna me til. Dei palestinske stod i midtgangen

og dansa, song og spelte trommer.

Då me kom heim til Etne, blei palestinarane

henta av vertsfamiliar som dei skulle bu hos

i nokre dagar.

Eg er glad for at eg fekk lov til å vera med på

denne turen og bli kjent med ein så livsglad,

utadvent og kjekk gjeng. For å sei det litt

lettare: Eg ville ikkje for alt i verda vore utan

denne turen og dei fantastiske vennene eg

har fått.

Tekst: Lillian Frette Litlehamar

Foto: Kari Aas Onstein og Atle Aas

I solveggen med nye vener. Frå venstre: Lina,

Lillian (artikkelforfatteren), Dave og Munna.

lederforum_4_05_KR.indd 8 06-12-05 14:08:15


Programmet i støpeskjeen

Hva er et program? Hvorfor skal vi ha et programtilbud til gruppene? PL-LAB-en har jobbet

med grunnle ggende spørsmål i programrevisjonen. Her får du en smakebit på noe av det de

har kommet fram til så langt.

lederforum_4_05_KR.indd 9 06-12-05 14:08:33

9


10

Utdrag fra noen av innleggene

på diskusjonsforumet:

”Jeg syns vi skal beholde dagens inndeling; 1-2.klasse sammen,

3-4.sammen og så 5-10. som i dag med patruljer.”

”Unge patruljeførere er ikke alle modne nok til å få til et

godt patruljearbeide. De mister da opplevelsen av vellykket

ledelse og har ikke den erfaring de trenger for å vokse

like mye. En spesiell arena blir borte fordi yngre patruljeførere

vil kunne tvinge frem voksenledere som tar bort

den unike arenaen disse unge menneskene kan ha sammen

uten voksenstøtte.”

”Jeg vil påstå at det absulutt ikke er for tidlig å la 10. klassinger

bli rovere. Dette tror jeg vil styrke rekrutteringen til

rr-arbeidet, som igjen vil slå positivt ut for lederrekruteringen.

Å bli rover er en gulerot for de eldste speiderne, og

ved å senke alderen tror jeg at mange fl ere vi “holde ut” og

fortsette i speideren. Når det å blir rover ligger mye nærmere

i tid, antar jeg derfor at det vil virke som en sterkere

motivasjonsfaktor. Dermed tror jeg vi kan beholde de som

en ressurs for arbeid i gruppene og i kretsene når de når

rr-alder.”

”I vår gruppe har vi de siste årene hatt en ordning med at

10.klassingene fremdeles er pf-er, og så er de i tillegg roveraspiranter

samtidig og får være med på rovermøtene i

gruppa. Dette har vært en utmerket ordning for å holde på

10.klassinger som begynner å bli leie av å være i patrulje,

noen har faktisk vært det i 3-4 år.”

”Det høres fl ott ut at 4. klasse går over i ny enhet, ellers

blir det stort sprang i alder og ferdigheter mellom dem og

1. klassingene. Kjempeviktig at de ikke blir for lenge i enhetene,

men at de føler de kommer videre, og får fl ere utfordringer.”

”Vi har (dessverre) ofte hatt eldre PF/ledere enn Baden

Powell ville jublet over, for vi har ikke alltid mengder av

speidere i PF-alder som vi kan plukke fra. Og de yngste

patruljeførerne vi har/har hatt har alltid fått god hjelp og

oppbacking. Jeg tror ikke vi nødvendigvis har ”dårligere

kvalitet” på speidermøtene om patruljeførerne går i 8.

klasse eller 10. klasse. Det er jo ganske personavhengig om

PF er ansvarsbevisst og ryddig nok! Ofte har vi litt mer voksne

ledere på plass i tillegg, spesielt der de yngste PF er.”

Jeg tror den nye inndelingen er positiv for grupper uten

stort RR-arbeid. Det kan være med på å beholde ungdomsskoleelevene

lengre i speideren! De kan få burgunder

skjerf, være med på RR-arrangementer, delta på RR- kro på

Selv om vi nå har begynt å bli vant

til de grønne skjortene, gjenstår det

fortsatt en del arbeid før vi er blitt

ett forbund på ordentlig. Arbeidet

med et fellesprogram er en viktig

del av dette. Istedenfor å plukke fra

de gamle programmene, har

Program- og ledertreningslaboratoriet

(PL-LAB) tatt diskusjonen helt

fra bånn av. Hva er et program?

Hvorfor skal vi ha et programtilbud

til gruppene? I dette arbeidet har vi

også sett på hva slags program andre

europeiske speiderforbund har.

Noe av det som har overrasket mest,

har vært å se hvor utrolig store forskjeller

det er! Inndeling i arbeidsgrener

fi nnes i alle varianter. Det

danske spejderkorps har vedtatt å

oppheve hele arbeidsgreninndelingen,

og la hver speidergruppe

dele inn slik de vil. En fascinerende

tanke, men veldig arbeidskrevende

for speiderlederen å måtte tilpasse

alt programmateriellet til sin målgruppe.

Speiderlederne må jo tilpasse

programmet for å fi nne en

modell som fungerer lokalt, men

det er fi nt å ha en mal å gå ut i fra.

Ny arbeidsgreninndeling

I slutten av september lanserte PL-

LAB et forslag til ny arbeidsgreninndeling,

bygget på ulike modeller

som eksisterer i gruppene og med

et siktemål om å ta tak i noe av det

som ikke fungerer så godt i dag.

lederforum_4_05_KR.indd 10 06-12-05 14:08:42


Forslaget er som følger:

• 2. og 3 trinn sammen

• 4. og 5. trinn sammen

• 6.-9. trinn sammen

• 10. trinn og opp

Vi tenker at 2.-3. trinn vil likne mest

på det vi i dag har som ring/fl okk,

mens 4. og 5. trinn skal få et programtilbud

som er mer ”speideraktig”, og

deles inn i egne patruljer som knyttes

til troppen. PL-LAB har ikke foreslått

å endre øvre aldersgrense for å være

patruljefører. I dag er denne 17 år.

Ungdomsskoleelevene må få egne utfordringer

i tillegg. WAGGGS sier at

nøkkelen til å få et program til å fungere,

er å ha et godt tilbud til den

eldste arbeidsgrenen. Dette er også en

stor utfordring. Etter at forslaget ble

lansert, har det vært ivrig debatt i små

og store fora. Spesielt har diskusjonen

om 10. klassinger og patruljeførere

opptatt mange. Noen av de ulike

meningene som har kommet fram på

nettsidene kan du lese et annet sted på

siden her. Endelig vedtak om arbeidsgreninndeling

skal fattes på landsting 2007.

Flere argumenter

fra PL-LAB:

• Vi tror at speiderne kan bli værende

lengre dersom de opplever oftere

skifter, og at de ser at det er tydelig

progresjon.

• Speiderne selv ønsker ikke at aldersspennene

i arbeidsgrenene skal være

så store som de kan være i dag. I

leir, osv. Forstår også argumentene til dere som har brukt

forskjellige klassetrinn i alle patruljer, og som gjerne vil ha

10. klasse som patruljefører i disse patruljene. Men hos oss er

også de i RR-alder PF eller ledere.”

”Forslaget om ny enhet “mellom” fl okk og tropp er meget

bra. I den alderen utvikler barna seg veldig raskt.

Femteklassinger i fl okken er en utfordring mtp.

fantasirammer o.l., men i troppen kan de samme femteklassingene

oppleve utrygghet i en patrulje uten voksne

ledere. Jeg kan absolutt forestille meg at de som har andreklassinger

i fl okken får det samme problemet i forhold

til fjerdeklassingene. Jeg tror dette forslaget vil hjelpe

både fl okk og tropp i å utvikle sin egenart. Utfordringen

blir å fi nne “Mellom-enhetens egenart!”

”Jeg tror at den inndelingen som arbeidsutvalget har

kommet til er veldig bra. Har selv brukt det i min gruppe i

mange år faktisk. Merket tidlig at aldersfordelingen 1

klasse-4 klasse var en alt for stor spredning, gikk over til

2-3 som meiser og høsten de startet i 4 klasse ble de stifi

nnere. Mistet 50% færre 4 klassinger det første året ordningen

ble gjennomført og frafallet blant denne

aldergruppen er stadig minkende. Likeledes ble stifi

nnerne vandrere i det året de startet i 7 klasse isteden for

å vente helt til de gikk i 8 klasse. Dette gjorde også sitt til

at jeg fi kk færre som sluttet i den gruppen.”

”Eg må å sei attanken e go, med at 10. klasse fl yttes opp,

men tanka den andre siden. Vil roverne ha de opp. Skolen

har la gd klare skiller i aldersgruppene, og de e som følger;

1.-4. klasse

5.-7. klasse

8.-10. klasse

1.-3. klasse

koffår prøva å endra de? Mange “eldre” e ikje interessert i

å være med de som er en “rang” yngre. Og då ser eg ikje

poenget m å blanda... ”

”Man kan skrive side opp og side ned om de nye inndelingene,

men en ting kommer man ikke unna. VI har 700

niende klassinger som medlemmer hos oss, og bare 400

(eller var det 300) 10.klassinger som medlem. Disse slutter

fordi de ikke føler at de får utfolde seg nok og syns

programmet til de som er mindre er kjedelig og ikke hipt

og kult nok.... LA dem bli RR i 10.klasse, men la folk som

har peiling på RR og som har vært med å utvikle RR program

tidligere være AKTIVT med i prosessen slik at vi får

en programtilbud til RR som markerer mangfold og utfordringer....”

”Jeg mener, som jeg allrede har sagt; bedre føreropplegg

vil beholde tiendeklassingene. Hva mener dere om dette?

Å fl ytte RRaldersgrensen er bare en enkel løsning!”

lederforum_4_05_KR.indd 11 06-12-05 14:08:47

11


12

undersøkelsen i vår kom det fram at det var

greit å være sammen med de som var 2 år

yngre (eldre), men at man var mindre positiv

til å være sammen med de som var 4 år

yngre. 6 års aldersspenn fra 5.-10. klasse er

for mye. I fl ere jentegrupper vi har snakket

med har man valgt å også ta 4.-klassingene

med i troppsarbeidet, fordi de kjeder seg i

meisearbeidet, og ikke fungerer sammen

med 2.klassingene. Det er i tillegg få grupper

som har et eget vandrerarbeid som fungerer

godt, fordi vandrerne samtidig er

patruljeførere i stifi nnerpatruljer. Dette

betyr at man i én og samme arbeidsgren

kan ha speidere fra 9 til 17 år!

• Utviklingsmessig er det store forskjeller på

medlemmene våre. På barneskolen er en av

de viktigste endringene som skjer, at det i

de lavere klassetrinnene er hvilken aktivitet

du har lyst til å være med på, som bestemmer

hvem du er med. I de høyere klassetrinnene

bestemmer du deg derimot for

hvem du vil være med, og så deltar du på

den aktiviteten som de gjør. For jenter skjer

denne endringen rundt 5. klasse, mens den

for guttene kommer et år eller to senere.

5.klassinger fungerer vesentlig dårligere i

patruljer med ungdomsskoleledere, enn 6.klassingene

gjør. Kognitiv utvikling har et

skille i 12-års alderen. Da får barna større

evne til hypotetisk tenking (Hva gjør vi

hvis sånn og slik skjer underveis...) og

større innlevelsesevne i andres situasjon.

Dette mener vi er viktige forutsetninger for

å kunne fungere som patruljefører, og at vi

derfor ikke bør senke aldersgrensen for å

bli patruljefører til 7.klasse.

• Vi mener det vil være heldig at 9. klassingene

får være eldst i sin arbeidsgren, og at

dette vil gi dem større rom til å vise sitt

potensiale, enn det som er tilfelle i dag.

• Det er vanskelig å integrere konfi rmantspeidere

i vanlig troppsarbeid etter fullført

konfi rmanttid. Det vil være mer hensiktsmessig

å overføre disse til et lag, for eksempel

som aspiranter i 10. klasse.

• Det har vært vanlig at man har skiftet

arbeidsgren samtidig som man skifter

skole. Skifte av skole og skifte av enhet kan

bli for mye på en gang, og fører derfor til at

noen slutter. Speiderne må føle seg inkludert

i en ny arbeidsgren før de skifter skole.

10.-klassingene orienterer seg mot videregående-elevene.

På mindre steder

fl ytter elevene bort etter 10.-klasse, og da

mister du dem fra speidergruppen om de

ikke allerede er inkludert i et nytt miljø.

Høring i kretsene

Landsstyret har sendt ut forslaget til ny

arbeidsgreninndeling på høring i kretsene,

med svarfrist 1. april. Gi innspill på følgende

fi re spørsmål til ditt kretsstyre!

1) Bør familiespeiding t.o.m. 1. trinn bli en

arbeidsgren?

2) Har man andre ønsker om aldersgrenser

mellom arbeidsgrenene?

3) Bør det settes en øvre aldersgrense på arbeidsgrenen

fra 10. trinn og oppover?

4) Har man forslag til navn på arbeidsgrenene?

Spennende

programinnhold

PL-LAB er nå i gang med den artigste delen

av arbeidet: programinnholdet. Hvordan

sikre en god progresjon i arbeidet har vært

et stort tema. Det ble vurdert om en skulle

dele inn lab-assistentene etter tema, slik at

for eksempel en gruppe kunne jobbe med

friluftsliv fra 2. klasse og hele veien opp. Til

slutt endte man med å ha en gruppe for hver

av de fi re arbeidsgrene. For at landsting skal

kunne ha et konkret forslag til program å

forholde seg til, vil lab-assistentene starte

arbeidet med program utifra PL-LAB sitt

forslag til inndeling. Vi vil jobbe en del med

kreative prosesser for å fi nne nye, gode programforslag.

Programmet vil bli justert underveis.

Forslag til navn på arbeidsgrenene

vil også komme siden. Sammensetningen av

de fi re gruppene er nå på det nærmeste klar,

og første samling for disse blir på

Nordtangen 6.-8. januar. Etter hvert som

konkrete forslag blir ferdige, vil disse legges

ut på PL-LAB sine nettsider, og det vil

komme smakebiter i Lederforum.

Nye kurs

PL-LAB arbeider også med å lage nye kurs,

og dette arbeidet vil intensiveres utover

våren, når konturene av et nytt program

begynner å tegne seg. På denne måten kan vi

sikre at kursinnholdet samsvarer med det

programmet vi har.

Les mer på www.kfuk-kfum-speiderne.no/

Norsk/Diskusjonsforum/ og på www.kfuk-kfumspeiderne.no/Norsk/Organisasjon/PL-LAB/

Tekst: Gaute Brækken, programkonsulent

Foto: Erik Fostvedt, Henrik Vagle Dalsgaard, Knut-

Erland Brun, Helene Moe Slinning og Bjarne Lohmann

Madsen0

lederforum_4_05_KR.indd 12 06-12-05 14:08:50


SPEIDERTIPS

JULEVERKSTED

Pepperkaker

I julen hører pepperkaker med. Deigen er minst like

god, men husk å ikke spise så mye at du får vondt i

magen.

Du trenger:

150 g meierismør

1 dl sirup

2 dl sukker

1 dl kremfl øte

½ ts nellik

½ ts ingefær

½ ts pepper

2 ts kanel

1 ts bakepulver

ca. 450 g hvetemel

Pepperkakeformer

I stekeovnen: 175 ° C, ca. 10 minutter

Fremgangsmåte:

Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm opp til

sukkeret er helt smeltet. Ta kjelen av platen og

avkjøl blandingen noe. Rør i fl øten. Sikt i krydder,

bakepulver og det meste av melet. Rør alt sammen

til en jevn deig. La deigen stå kaldt til neste dag. Elt

deigen i litt mel på bordet og kjevle den ca. 3 mm

tykk. Stikk ut forskjellige fi gurkaker og stek dem gyllenbrune.

Avkjøl kakene på rist. Pynt dem eventuelt

med melisglasur, nonstop etc.

Barnegløgg

Du trenger:

5 dl. solbærsaft

5 dl. eplemost

1 stk. hel kanel

1 liten bit hel ingefær

5 hele nelliker

50 g. mandler

75 g. rosiner

Nå er det endelig snart

jul igjen og adventstiden

er full av forventninger til

det som kommer. En viktig

del av adventstiden er

for mange forberedelsene

til jul. Her kommer en del

tips til hva du kan gjøre

for å komme i skikkelig

julestemining.

Pølseklype

Har du noengang irritert deg over at du ikke har hatt med deg pølseklypa

på tur? Ikke fortvil, det er nemlig fort gjort å lage seg sin egen pølseklype.

Fremgangsmåte:

Finn ei grein som deler seg i

to uten å sprike for mye. Den

må være 20-25 cm lang, og

blir patruljens perfekte pølseklype.

Fremgangsmåte:

Alt unntatt mandler og rosiner

gjennomvarmes og skal trekke en

stund. Kanel, ingefær og nelliker

fi skes opp av gryten og mandler og

rosiner tilsettes. Da er gløggen klar

for tørste barnemaver.

Hentet fra: www.julidannevang.dk

Flekk først av barken på trestykket. Sett deretter et tau rundt endene på

klypeemnet dersom de spriker for mye. La det sitte til emnet er tørt (2-3

dager).

Ytterst på klypa (den delen du

bruker til å gripe tak i pølsene)

spikker du til slik at den blir fl at.

Så lager du noen hakk slik at det

blir lettere å gripe pølsene. Og vips! Du har ei perfekt pølseklype.

lederforum_4_05_KR.indd 13 06-12-05 14:09:09

13


14

Lag en fuglemater

Når julen kommer nærmer også vinteren seg, og da er

fuglene glade for å få mat. Fuglemateren gir deg også bedre

anledning til å studere fuglene på nært hold. Det kan

også bli en fi n julegave.

Utstyr: 1,5 liters brusfl aske, en lang skrue med tilhørende

mutter, sittepinne (rund pinne med ca. d= 10 mm), tynt og

sterkt tau.

Fremgangsmåte:

Lag små hull i bunnen for å unngå kondens.

Like over bunnen i fl aska bores et gjennomgående hull.

Press sittepinnengjennom slik at den stikker ca. 5 cm

utpå hver side (kan evt. limes fast).

Rett over der pinnene stikker ut, skjæres et horisontalt

snitt på ca. 5 cm.

Sett inn en gjennomgående skrue med mutter rett over

snittene og klem plasten

litt sammen mens

mutteren strammes

slik at åpningen ikke

kan gli igjen.

Fyll fl aska med frø,

skru igjen korken og heng fl aska opp

med tråden.

Fest foringsautomaten i stolper, trær

eller på husvegg. Fuglene føler seg mer

trygge hvis det er busker og trær nær

matplassen.

PS! Du kan også lage en liste over

hvilke fugler som besøker foringsautomaten

i løpet av vinteren.

Lag en julesokk

Klipp ut en sokk med stokk i rød papp, og to striper og to

blonder til sokken i hvit papp etter sjablongen under.

Bøy stoppen på sokken og lim den fast.

Lag fi re hull i hver blonde, og lim en blonde på hver side

av sokken. Lim en stripe på hver side

av stokken.

Bruk til slutt en rød tråd i stoppen til

å henge opp sokken med. Nå har du

en liten julesokk, som du kan bruke

til juletrepynt. Du kan også forstørre

sjablongen, og bruke sokken til vindusoppheng.

Trolldeig

Gipsavstøp med trolldeig

Å lage gipsavtrykk ved hjelp av

trolldeig er enkelt. Avtrykk av

barnas små lubne hender og

føtter er et hyggelig minne å ta

vare på. I tillegg er det kjempefi

ne gaver til besteforeldrene!

Trolldeig

3 dl mel

1 dl salt

2 ss olje

1-1,5 dl lunkent vann

Fremgangsmåte:

Bland mel og salt i en skål.

Tilsett oljen og rør godt. Hell i

vannet, litt av gangen og kna

deigen en stund slik at den

blir jevn og fi n. Legg deigen i

en plastpose mens du lager

formen.

Lag trolldeig etter oppskriften

Kjøleskapsmagneter

Utstyr:

en ferdigspist sjokoladejulekalender

dekorasjonsgips

malesaker

små magneter

lim

over. Klipp remser av plastfi lm

og tape sammen til en form,

15x15 cm. Legg formen på et

plastunderlag. Trykk trolldeigen

ut i formen slik at den får en jevn

overfl ate. Trykk f.eks. en barnehånd

ned i deigen ca. 0,5-1 cm.

Bland godt, 3 dl gips og 1,5 dl

vann. Hell gipsen i formen.

Dra av trolldeigen når gipsen er

tørr (tørketid, se pakningen).

Puss kantene på avtrykket med

sandpapir, slik at det passer i

rammen. Mal rammen og lim fast

en opphengskrok på baksiden.

Ha lim i rammen og press forsiktig

inn avtrykket.

La bildet tørke ordentlig.

Hentet fra www.panduro.no

Fremgangsmåte:

Nå kan du lage dine egne kjøleskapsmagneter til jul. Når sjokoladejulekalenderen

er spist, har du en perfekt form med 24 søte små

fi gurer. Hell dekorasjonsgips i formen og la det tørke. Trykk deretter

fi gurene ut av kalenderen og mal dem. Deretter limes en magnet på

baksiden, og vips så har du alle tiders magneter til kjøleskapsdøren.

lederforum_4_05_KR.indd 14 06-12-05 14:09:16


Juleevangeliet

Selv om mye av julen handler om å kose seg, pynte, lage ting,

være snille med hverandre og spise god mat, er det viktig å ikke

glemme det viktigste. Nemlig hvorfor vi feirer jul: Vi feirer at

Jesusbarnet ble født til verden i en stall. Juleevangeliet blir lest i

kirken på julaften og mange har tradisjon for å lese den på

julemiddagen. Les den gjerne på sengekanten eller i patruljen før

jul om du vil:

Jesus blir født

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første

innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids

by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg

innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og

mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin

sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de

fant ikke husrom noe sted.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og

holdt nattevakt over fl okken sin. Med ett sto en Herrens engel

foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet

av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner

dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere

en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere

ha til tegn: Dere skal fi nne et barn som er svøpt og ligger i en

krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare,

som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker som Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa

gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette

som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de

skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som

lå i krybben. Da de fi kk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt

dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne

fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet

på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud

for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Den nye oversettelsen er hentet fra www.bibelen.no

lederforum_4_05_KR.indd 15 06-12-05 14:09:20

15


16

En gruppe rangere var ansvarlig for tenkedagsseremonien. Deltagere på internasjonal ledertur fikk del i en av New Zealands mer ekstreme

friluftsopplevelser.

Bruker du mulighetene dine?

Speiding kan være mye mer enn friluftsliv. Vi er faktisk en del av en internasjonal bevegelse.

Som de første fra Norge deltok vi på internasjonal ledertur på New Zealand.

Vi var 32 damer og 2 menn fra Storbritannia,

Irland, USA, Canada, Filippinene, New

Zealand og Norge i alderen 19 – 70 år. En av

de unike tingene med speiding er den felles

plattformen som gjør at vi får et godt

fellesskap og samhold til tross for aldersspredning

og ulik bakgrunn. Det tok ikke

lang tid før vi var en sammensveiset gjeng.

Latteren satt løst, og speidersangene ble

fl ittig brukt.

Verdenstenkedag

Tradisjonen tro, var speiderne på New

Zealand først til å feire Verdenstenkedagen.

Feiringen fant sted ved soloppgang, 12 timer

før Norge. Vi stod opp kl 05.00 og hadde en

Internasjonale muligheter

Følg med på www.kfuk-kfum-speiderne.no og

spesielt på arrangementplanen under «andre

arrangementer», der alle invitasjoner blir lagt

ut. Sjekk også hjemmesidene til

verdensorganisasjonene:

WAGGGS: www.wagggsworld.org

WOSM: www.scout.org

YWCA: www.worldywca.org

YMCA: www.ymca.int

fl ott markering på toppen av en sovende

vulkan midt i Auckland, mens storbyen

våknet til liv. Seremonien ble ledet av en

gruppe rangere, og etterpå hadde speiderne

frokost på McDonald før de gikk til skolen.

Bregnen som

symbol

New Zealand har 4 millioner

innbyggere og 10 millioner

sauer. Landet består av to

øyer og er litt større enn

Storbritannia i areal. Guides

New Zealand har 17.000 medlemmer.

Bregnen er landets nasjonalsymbol og benyttes

også aktivt i speideren. Gradene i

Marianne og kiwiene. Denne gangen den

spiselige varianten...

meiseprogrammet har navn etter bregnens

tre stadier.

Ekstreme naturopplevelser

1/3 av New Zealand er nasjonalparker, og

kiwiene (innbyggerne) er opptatt av natur

og friluftsliv. Foruten turopplevelser, er det

mange muligheter for mer ekstreme friluftsopplevelser

som elverafting, grotterafting,

strikkhopp i utallige varianter, fallskjermhopping,

fjellklatring, ski og breaktiviteter…

Bruk mulighetene

Vi fi kk en opplevelse for livet. Informasjonen

om lederturen kom vi over i Lederforum og

på forbundets nettsider. Vi oppfordrer deg

lederforum_4_05_KR.indd 16 06-12-05 14:09:25


Harer på tenkedagsferingen

ved soloppgang.

til å bruke nettsidene aktivt. Du kan dessuten bruke

sidene til WAGGGS og WOSM. Her fi nner du ytterligere

åpne nasjonale og internasjonale arrangementer under

de enkelte medlemslandene.

Internasjonale opplevelser gir økt forståelse for speiding

og motivasjon til å fortsette som speiderleder. Kanskje

fi nner du din drømmetur som gir minner for livet?!

Er du interessert i å oppleve New Zealand, kan du gå inn

på www.girlguides.org.nz/ eller ta kontakt med Jenny

Garrett på jenniferann@xtra.co.nz Det er stadig nye

arrangementer!

Tekst og foto: Synnøve Strandenæs

og Marianne Hov

Maoriene er New Zealands urbefolkning.

Maria har ordet

Maria tok over stillingen som ekspansjonsleder og

stedfortredende generalsekretær i høst.

Kjønn og sånn

De som kjenner meg vet at jeg er veldig opptatt av «kjønn og sånn». Jeg har

nok alltid hatt en viss bevissthet rundt temaet, men den store aha-opplevelsen

kom i 3. gym da jeg gikk rundt til 1. klassinger for å oppfordre dem til

å velge matte og fysikk. Hovedinntrykket mitt var at jentenes holdning i

stor grad var «jeg kommer ikke til å klare det, jeg har jo bare 4 i matte og

naturfag nå i 1. klasse». Gutta, derimot, hadde motsatt innstilling: «ja, jeg

veit at 2 i matte og 3 i naturfag i år ikke er så gode forutsetninger, men hvis

jeg jobber litt mer, er det klart jeg fi kser matte og fysikk»!

Stereotypier kan være farlige, men det er viktig å forholde seg til at jenter

og gutter ER forskjellige. Eksempelet over viser at i mange sammenhenger

har jenter mye dårligere selvtillit enn gutter. Det betyr at en kvinne må

spørres på en annen måte når hun skal utfordres til en oppgave. Menn har i

større grad en innboende oppfatning at dette kommer de til å fi kse.

Kvinner kan kanskje være mer troende til å si ja hvis man sier «vi vil gjerne

ha deg til denne jobben, for vi har sett at du er så dyktig, og Per, Lina, Stine

og Jonas har foreslått deg».

I KFUK-KFUM-speiderne, som fortsatt er en ny organisasjon, har vi en utfordring

med å få fl ere kvinner i ledende posisjoner. Jeg tror at den store

framtidige utfordringen vil bli å ha et program med aktiviteter som gjør at

både jenter og gutter får selvtillit til å si ja til oppgaver, og et en organisasjonsstruktur

hvor menn og kvinner samarbeider på en slik måte at vi får

like mange menn og kvinner i ledende posisjoner.

Jeg håper du vil lese Odd Vinje sitt innlegg på side 4-5 og engasjere deg i

debatten på nettsidene våre!

Speiderhilsen

Maria Rygge, ekspansjonsleder

lederforum_4_05_KR.indd 17 06-12-05 14:09:57

17


18

Fekjan RR-lag presenterer

RR-kongress 2006

på Holmen

Fekjan RR-lag er

vertskap for årets

RR-kongress.

lederforum_4_05_KR.indd 18 06-12-05 14:10:15


RR-kongress er også mye sosialt og hyggelig.

RR-kongressen er et av Norges rovere og rangeres tradisjonelle nasjonale

arrangementer, som avholdes andre helg i februar hvert år.

Februar 2006 blir intet unntak i så måte! Derfor har vi i Fekjan RR-lag

nå den glede av å invitere akkurat deg til RR-kongressen 2006, og

ber deg allerede nå om å holde av helgen 10.-12. februar. Enten du er

dreven og har vært med på kongress i mange år før, eller om du er helt

fersk i RR-miljøet, er det bare å melde seg på! Ikke bare får du delta

aktivt på RR-ting, du får også vært sosial med RR fra hele landet! I tillegg

til RR-tinget kan vi love et variert program med – tradisjonen tro

– polonaise og treretters middag, koselydkurs (inkludert i prisen!),

andre spennende aktiviteter og overraskelser.

Holmen ligger landlig og idyllisk til ved Oslofjorden ca. 2 mil sørvest

for Oslo, i Asker kommune, Akershus fylke. Arrangøren av årets RRkongress

er Fekjan RR-lag fra Holmenspenderne. Vi er et stort og aktivt

RR-lag, med mangeårig erfaring fra andre RR-kongresser over det

ganske land. Dette er første gang Asker og Bærum krets er vertskap for

den nasjonale RR-kongress.

Mer informasjon om praktiske ting som transport, program o.a.

sendes ut nærmere arrangementet. Alle påmeldte får tilsendt sakspapirer

i forkant av kongressen.

Håper vi sees i februar!

Speiderhilsen Fekjan RR-lag

På RR-tinget skal det velges medlemmer til RR-nemda.

NB! RR-ting fi nner sted under RR-kongressen 10-12 februar 2006.

RR-ting behandler følgende saker:

• RR-nemndas årsmelding

• RR-nemndas tiltaksplan for 2006-2007

• Saker fremmet av RR-nemnda

• Innsendte saker

• Valg av medlemmer til RR-nemnda

• Valg av arrangør av sentrale arrangement.

• Frist for innsending av saker til RR-ting 2006 er 10. januar 2006.

Av spesielle saker i år skal RR-tinget diskutere nedre aldersgrense for RR.

RR-kongress 2006

Tid: Fredag 10. til søndag 12. februar 2006

Sted: Holmen, Asker kommune, 2 mil vest for Oslo

For hvem: Alle rovere og rangere over det ganske land

Pris: NOK 550,- (450,- + 100,- i reiseutjevning)

Påmelding: 17. januar

Resultatliste fra RR-5-kamp

Andre helgen i oktober samlet ca. 30 RRere fordelt på 8 lag

seg, for å utkjempe årets RR-5-kamp. Stedet var Granåsen

utenfor Trondheim. Mer om femkampen kan du lese om i

Speiderbladet, men her får du den fullstendige resultatlisten!

Resultater RR-5-kamp 2005

1. Svensken, Dansken og Nordmannen 440 p.

2. Belgisk Mørkeblå 423 p.

3. Polardumle 392 p.

4. Tomrom Über Alles 214 380 p.

5. Fekjan 362 p.

6. Belgisk Blå 350 p.

7. Søstrene Sisters 328 p.

8. M*A*S*H 311 p.

lederforum_4_05_KR.indd 19 06-12-05 14:10:36

19


20

FORBUNDSNYTT

Nye grupper og enheter

Urbuhellern KFUK-KFUM-speidere, speidertropp Rogaland krets

Voie KFUK-KFUM-speidere, harekull Agder krets

Eiken KFUK-KFUM-speidere, speidertropp Agder krets

Rossabø 1 KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding 1 Haugaland krets

Rossabø 1 KFUK-KFUM-speidere, familiespeiding 2 Haugaland krets

Kampen KFUK-KFUM-speidere, konfi rmantspeiding Rogaland krets

Varden KFUK-KFUM-speidere, konfi rmantspeiding Rogaland krets

Kalfjord KFUK-KFUM-speidere, roverlag Troms krets

Avslutning av

Friluftslivets År

Lørdag 3. desember ble avslutningen av Friluftlivets År

markert på Røros. Det som ble markedsført som tidenes friluftsfest

kunne by på en mengde aktiviteter, konkurranser,

artister, kåringer, foredrag og utstillinger. I tillegg kunne

publikum overvære innkomsten på Grensesømstafetten (på

stinett langs grensen, vekselvis i Norge og Sverige) som er

gjennomført i Friluftslivets År, med siste etappe fra DNTs

turisthytte Marenvollen til Røros. KFUK-KFUM-speiderne var

representert med Singsås KFUK-KFUM-speidere og

generalsekretær Ole Inge Bekkelund.

Les mer fra avslutningen av Friluftslivets År på www.frifo.no

Givertjeneste

KFUK-KFUM-speiderne har en givertjeneste, selv om denne

ikke er altfor eksponert. Forbundet har relativt liten tradisjon

for å ha fokus på pengegaver.

Givertjenesten skal utvikles noe

fremover. Landsstyret har vedtatt at

det skal utvikles en særskilt givertjeneste

med henblikk på å støtte utvikling

av Nordtangen som et

nasjonalt speidersenter.

Administrasjonen skal videre

utvikle en kampanje for givertjenesten.

Bli med på utviklingen av

Nordtangen du også!

Støtter

jordskjelvofre

KFUK-KFUM-speidernes landsstyre vedtok i

november å donere 20.000 kr til jordskjelvofrene

i Pakistan. Pengene går direkte til speidere i

hvert av de to speiderforbundenes knyttet til

WAGGGS og WOSM i Pakistan.

Globaldelegasjonen i

Bangladesh

Årets Global-aksjon hadde en gulrot for fi re speidere, nemlig en tur til

Bangladesh for å se hva de innsamlede pengene går til. Vi har trukket fi re

speidere blant de gruppene som i særklasse har gjort en solid innsats

med aksjonen.

Endre Vik Nordbrønd og Marte Kjelgaard Bredesen fra Lommedalen og

Magne Ødegaard Tysdahl og Erik Bakke Remøy fra Larsgården er de fi re

speiderne som 2. desember reiste til Bangladesh YMCA sammen med

reise leder Dan Cato Fagernes.

Til neste utgave av Lederforum har de fi re lovet å selv fortelle noe av det

de har opplevd.

Vi venter i spenning på å høre hva de har å fortelle.

lederforum_4_05_KR.indd 20 06-12-05 14:10:51


Speiderkalenderen

2006

Speiderkalenderen 2006 er sendt ut til gruppene.

Mangler du ennå noen julegaver? Kjøp en speiderkalender

du også. Årets kalender er full av bilder av KFUK-

KFUM-speidere i aktivitet, fra kurs og arrangementer.

Hver måned har også gode tips og huskeregler. 20 kr fra

salget av hver kalender går direkte til gruppene!

Speiderdrakten

Draktreglementet snart på plass i Speiderbutikken. Her

fi nner du tegninger og forklaringer slik at du lettere

kan få speiderskjorten din riktig. Du kan også laste den

ned fra forbundets hjemmesider.

Stor jubileumsfeiring

i Bergen

Norges KFUK-KFUM feiret 125-års-jubileum i

Bergen 14.-16. oktober. I strålende solskinn og

varmt vær, ble jubilanten bla feiret med gallamiddag,

isdisco, Café Uvé, konserter, seminarer,

barnas supershow og en fantastisk gudstjeneste i Nykirken på søndagen. Du

kan lese mer om jubileet på www.kfuk-kfum.no

KFUK-KFUM-speiderne var også med på arrangementet. RR Bjørgvin arrangerte

samme helg «Jakten på den gyldne melkesjokolade» med deltakere fra

fl ere steder i landet.

Klar for landsleir?

Gruppene har mottatt en informasjonsbrosjyre

om Røros, motivasjons-CD og plakat for landsleiren

på Røros 30. juli-5. august neste sommer.

På CDen fi nnes bilder fra tidligere landsleire,

hilsen fra landsleirsjefen, bilder og kart over

området, samt en presentasjon av leiren og dens

profi l. Plakaten kan henges opp i speiderlokalet,

eller i nærområdet og er fl ott å reklamere for

leiren med. Trenger du plakater, kan det bestilles

fra forbundskontoret. Bli med på å skape begeistring og motivasjon for

KFUK-KFUM-speidernes første landsleir!

Det har også kommet mer informasjon om landspatruljekonkurransen (LPK)

hvor fi nalen blir i forbindelse med haiken på Røros 06. Det blir også Home

hospitality i forbindelse med landsleiren. Les mer på www.landsleir.org.

Det er der det skjer!

I tiden fram mot landsleiren på Røros 06 vil du på landsleirens hjemmeside

også få møte en speider som heter Rolf Ørjan Ros. Han er 13 år og har aldri vært

på leir før, og vet ingen ting om speideren. Det er mor som har meldt ham inn i

speideren. Hun synes det er morsomt at leiren skal holdes på samme sted som

navnet hans - R. Ø. Ros.

Sjekk ut www.landsleir.org!

lederforum_4_05_KR.indd 21 06-12-05 14:11:11

21


22

Din sjanse

Du utfordres til å søke en av de ledige lederplassene i den norske kontingenten til den 21. World

Jamboree som skal avholdes i England i 2007! Det blir et minne for livet!

lederforum_4_05_KR.indd 22 06-12-05 14:11:17


På verdensjamboreen treffer du speidere fra alle verdens hjørner.

World Jamboree arrangeres bare hvert 4. år.

Dette er en meget spesiell, og fl ott mulighet

til å utvikle ditt internasjonale speiderarbeid

på. Vi har mange historier om jamboree som

ny inspirasjon i speiderarbeidet. En jamboree

hvor ca 150 land er representert gir opplevelser

som vanskelig kan beskrives. Å delta på

en jamboree sammen med norske speidere

som er topp motiverte, for det er de som

wdeltar, er en opplevelse i seg selv. Et slikt

arrangement trenger ledere på alle nivåer. I

den norske kontingenten trenger vi troppsledere

og assistenter, stab til det norske ”headquarter”

og behovet for ”IST” (internasjonalt

service team) er stort innenfor mange

spennende områder.

Stor norsk kontingent

Vi håper at den norske kontingenten skal bli

på minimum 600 speidere, i tillegg til ledere

og deltagere i det internasjonale service team

(IST). Vi tror at vi vil reise 15 norske tropper

som vil bestå av 4 ledere og 36 speidere delt i

4 patruljer. Jamboreedeltagelsen er et prosjekt

i regi av Speidernes Fellesorganisasjon

og troppene vil settes sammen av speidere og

ledere fra begge forbund.

Du kan bli med

Du oppfordres til å søke om å bli en av disse

lederne som kan bidra til at speidere fra både

NSF og KFUK-KFUM-speiderne får en opplevelse

som vil prege både speidere og ledere

resten av livet. Å delta på Verdensjamboreen

er spesielt og denne gangen skal vi også

markere at speidingen er 100 år. Dette skal vi

gjøre sammen med 40.000 speidere og ledere

fra hele verden.

Flere reisealternativer

Det vil som tidligere år være samme pris for

alle som deltar i den norske kontingenten.

Norge er klassifi sert blant verdens rikeste

land, og skal betale en høyere deltagerpris

enn fattige land. Prisen for leir, forberedelser,

særpreg, og reise vil være avhengig av

reisealternativ. Vi tilbyr 3 ulike former for

deltagelse:

• Reisealternativ 1: Ca NOK 12-14.000,-

• Forberedelser, to samlinger før og en etter

jamboreen, særpreg, reise t/r og jubileumsjamboree.

• Reisealternativ 2: Ca NOK 16-18.000,-

• Forberedelser, to samlinger før og en etter

jamboreen, særpreg, reise t/r, opplevelses-

reise, home hospitality og jubileumsjamboree.

• Reisealternativ 3: Ca NOK 15-17.000,-

• Forberedelser, to samlinger før og en etter

jamboreen, særpreg, reise m/sjøspeiderbåter

en vei og jubileumsjamboree.

Komiteen har som mål å velge ut de fl este

troppsledere så snart som mulig, så vi vil

sette pris på din søknad så snart som mulig,

og helst innen 31.12.2005.

Har du spørsmål kan du kontakte Erik

Bodahl-Johansen, kontingentleder (92428431,

erik@bodahl.com) eller Marianne Hov,

nestleder (90567818, marianne.hov@lyse.net)

Søknadsskjema og mer informasjon fi nner

du på www.jamboree2007.no

Tekst: Marianne Hov

Foto: Jamboree 2007, arkiv

Verdensjamboree 2007

Sted: Hylands Park v/ Chelmsford,ca en

time nordøst for London

Tid: 27. juli til 8. august 2007

Bli med som leder! Du kan være med som

troppsleder, troppsassistent, IST eller

leder i den norske staben.

Mer informasjon fi nner du på

www.jamboree2007.no

lederforum_4_05_KR.indd 23 06-12-05 14:11:33

23


24

KFUM er en av de første frivillige organisasjoner

som ble etablert i Sri Lanka. De siste

årene har KFUM også drevet et speiderarbeid.

I 2000 var det noen lokale ledere som

traff noen norske ungdommer som drev med

speiding, og dermed satte snøballen i gang å

rulle. 30. januar samme år ble den første

speidersamling for barn arrangert i

Pamunugama, på kysten nord for Colombo. I

KFUM syntes man at speiderarbeid var fl ott,

fordi det ga sunne interesser og gode

ferdigheter til barn og unge. Speiding var

ypperlig ledertrening , og her kunne barn

med veldig ulik bakgrunn være sammen om

aktiviteter som ikke handlet om krig og kon-

Barn hjelper barn

KFUK-KFUM-speidernes

Julebukkaksjon

Rundt den 20. dag jul kler ulver, meiser, og småspeidere seg ut som julebukker. I stedet for

kurven som julebukker vanligvis henter snop og godter i i, har de med seg innsamlingsbøsser.

De deltar med dette i en ”barn hjelper –barn”-aksjon! , som i 2006 støtter utvikling av

speiderarbeidet på Sri Lanka.

fl ikt. Oppgaver måtte løses i fellesskap der

alle var like viktige. Snart var det fl ere lokalforeninger

i KFUM som hadde startet opp

med noen små grupper.

En virkelig endring skjedde i desember 2000,

da to unge ettåringer fra Norge var med og

arrangerte en landsdekkende speiderleir.

Dette inspirerte deltakerne og mange andre

til å satse mer på speiding, og siden da har

det vært en mengde med arrangementer,

leirer, lederkurs og nye grupper. KFUMs

speidergrupper er også registrert i

speiderunionen i Sri Lanka, men driver

likevel et helt frittstående speiderarbeid.

Julebukkaksjonen i 2006 og kanskje også i

2007 skal gå til å støtte den videre utvikling

av speiderarbeidet i Sri Lanka. Fra Sri Lanka

KFUM har vi fått vite om deres planer

framover, og de vil nå arbeide enda mer

intenst for at speiderarbeid skal bli en viktig

del av KFUMs programtilbud.

Målsetting for arbeidet er at de gjennom

speiderprogrammer skal ta vare på barns

rettigheter slik de er uttrykt i den internasjonale

barnekonvensjonen. Speiderarbeidet

skal også gi barna et møte med KFUM og det

de står for.

lederforum_4_05_KR.indd 24 06-12-05 14:11:53


Det blir viktig å styrke de speidergruppene

som allerede har startet, men

samtidig å bidra til at nye kommer i gang.

KFUM vil særlig arbeide for å få jenter

med i speiderarbeidet, enten i egne

grupper for jentespeidere eller helst sammen

med guttene i felles speidergrupper.

For å gjøre dette vil de satse på å etablere

et nasjonalt KFUM speidersenter,

ansette en nasjonal speidersekretær,

lage ressursmateriell, arrangere kurs og

nasjonale speiderprogrammer. Lokale

KFUM-foreninger skal også få egne

speiderkontor og møtesteder med

speiderutstyr. De vil også jobbe for å få

på plass et nasjonalt speiderleirsted.

Men viktigst av alt er satsingen på

skolering av ledere. Det vil bli utrolig

viktig for å få speidersatsingen til å bli

en suksess.

Det nytter at julebukkene gjør en

iherdig innsats – og det er fl ott at de er

med og tar tak!

Tekst: Eilert Rostrup, KFUK-KFUM Global

Foto: KFUK-KFUM Global

Nyttårsfest på speidervis!

Den siste dagen i 2004 samlet 16 speidere fra Oslo Krets seg til nyttårsfeiring på

Ruudshøgda speiderhytte i Nordmarka. Det ble en heidundrende fest, med 2004-quiz,

treretters middag og raketter.

Det ble også tid til ettertanke.

Etter å ha blitt underholdt av

nyttårsrevyen til ungdommene

i Ris menighet, satte en spent

gjeng med speidere kursen

mot Ruudshøgda. Vi ankom en

nydelig festpyntet hytte, og

lukten av kalkun spredte seg

snart blant sultne speidere.

Middagen ble virkelig et festmåltid!

Quiz og raketter

Så var det tid for å bryne hjernecellene litt, og med spørsmål fra måned til måned i 2004

fi kk speiderne frisket opp hukommelsen. Den seirende patruljen fi kk både ære og berømmelse

i premie! Årets siste leirbål var slik et ekte speiderleirbål skal være, med sanger,

sketsjer og spøkelseshistorier. Kveldens høydepunkt var likevel et fantastisk fyrverkeri,

fulgt av tanker om året som hadde gått og om hva det nye året vil bringe.

Tekst og foto: Bente Hessenschmidt

Oslo krets arrangerte denne nyttårs feiringen med stor suksess i fjor. Ikke alle har

store planer på nyttårsaften og ønsker kanskje et alternativ til den vanlige

nyttårsfeiringen. Kanskje kan en annerledes speidernyttårsfeirng være et tips til

kretsen eller gruppen din i år?

lederforum_4_05_KR.indd 25 06-12-05 14:12:04

25


26

ARRANGEMENTSINFO

Kurskatalogen og

arrangementsplan

Vi har også i år laget en kurskatalog med oversikt over alle sentrale kurs

for deg som er 14 +. Du får en fyldig og samlet oversikt over kursene som

tilbys gjennom hele året.

Forhåpentligvis gjør dette at

det er lettere for deg å vite hva

du har lyst og tid til å være med

på? Det er mange kurs og arrangementer

i KFUK-KFUMspeiderne

som er utrolig bra,

og dette er det fl ere som burde

få sjansen til å være med på. Vi

håper kurskatalogen kan være

med på å gjøre planleggingen

av året lettere, samtidig som

det er et hefte som du kan dra

med deg og vise til andre. Ta

godt vare på den!

Arrangementsplanen er også vedlagt dette nr. av Lederforum. Den fi nner

du stiftet inn i midten av bladet. Heng den opp på rommet, så eller i

speiderlokalet, så har du alltid oversikt over

KFUK-KFUM-speiderarrangementene.

• er du lysten på å oppleve den barske

finnmarksvinteren?

Kurskatalog

– forbundskurs 2006

kurskatalog_2006.indd 1 30-11-05 09:06:47

70° nord

– ekstremkurs for vinterspeiding

På 70° nord får du:

· Være med som serviceteam for hunder og mannskap under Europas

lengste hundesledeløp

· Overnatte på vidda og oppleve nordlyset og samisk kultur og historie

· Lage din egen samekniv

· Teste dine egne grenser i ekstremt vær, med uregelmessig søvn, og

mat når det er tid til det

Snøhulekurs

Tid: 3.-5. mars

Sted: Finse

Hvem: 9. klasse og eldre.

Påmelding: Til forbundskontoret innen 3. februar

Kursledere: Thomas Gjesteland og Mats Randgaard

”Ute er det kaldt, og kun stjernehimmelen lyser opp de

snøkledde fjellene. Det er på tide å gå inn i snøhulen og hvile

ut etter en lang dag med graving, skihopping og snøballkriger.

I hulen er det godt og varmt selv om den bare består av snø, og

stearinlysene gir en koselig stemning. Nå er det bare å fi nne

fram soveposen og godteriet og Foto: Hans Martin Enger

prate videre med nye venner på

hulelaget.”

Snøhulekurset er det innledende

kurset i forbundets vinterutdanning

og vil gi deg nyttige erfaringer

for senere vinterturer i

tillegg til at det blir en fl ott tur med

mange opplevelser! Du overnatter

inne første natten, og i snøhule andre

natten. Du vil lære om vinterfriluftsliv

både før og under kurset.

Tid: 3.-12. mars 2006 (3. og 12. er reisedager)

Sted: Finnmark (fl y til og fra Alta)

Alder: Født i 1989 eller tidligere

Pris: 2000,- (2500,-)

Påmeldingsfrist: 1. februar, ved avmelding etter 12.

februar betales full pris

Maks deltakerantall: 12

Mer informasjon om arrangementene fi nnes på www.kfuk-kfum-speiderne.no

lederforum_4_05_KR.indd 26 06-12-05 14:12:18


Mitt fjell

Sveinung Ovesen utfordrer fra Anders

Christoffersen fra Høle KFUK-KFUM-speidere til

å skrive om sitt fjell til neste nr. av Lederforum.

Rastigaisa

Da jeg så at jeg var blitt utfordret av Åshild til å skrive om mitt fjell, må jeg innrømme at jeg

fi kk et lite sjokk. ”Hvilket fjell er mitt fjell?”, var det store spørsmålet. Jeg grublet litt på

dette, og endte til slutt opp med Rastigaisa. Jeg har riktig nok aldri vært på toppen, så det

tenkte jeg at jeg skulle prøve å gjøre noe med. Jeg ringte rundt til det store roverlaget vårt og

foreslo en tur. Vi endte opp med at 50 % av roverlaget ble med, rettere sagt meg og Mia. Vi

var fast bestemt på å nå toppen, ettersom vi har prøvd så mange ganger uten å lykkes. Føret

var vi ikke så heldige med. For det var for lite snø til å gå på ski, men akkurat nok til at vi gikk

og vasset i våt snø.

Vi var optimistiske hele veien opp på fjellet, men selve toppen lå enda et stykke unna. Det var

nå det mest underlige skjedde. Da vi nærmet oss foten av fjelltoppen, oppstod det skummel

mystisk tåke akkurat rundt toppen. Det rare var at jo nærmere vi kom, desto tykkere ble

tåken. Toppen rett og slett forsvant. Og med mørket i helene og en stadig økende vind, innså

vi at vi måtte snu. I og med at vi hadde vært så skråsikre på å nå toppen, var det surt å tusle

nedover. Og det gjorde det ikke bedre å se tilbake på toppen heller, for der var nemlig tåken

klarnet opp.

Vi kan ikke gjøre annet enn å konkludere med at del hviler en forbannelse over Rastigasa. Det

er bare 1067 meter høyt, og allikevel klarer vi ikke å nå toppen. Enda så mange ganger som vi

har prøvd. Nei, det er et mystisk fjell. Men også svært vakkert. Og det har lært oss så mye.

Rastigaisa lever sitt eget liv, og det ville ikke ha oss til toppen nå heller. Men det er nettopp denne viljestyrken fra fjellet sin side som har

vært med på å bygge opp lagånden i gruppa vår. Så egentlig bør vi være takknemlig for det.

Vi måtte bruke fjellvettreglene som unnskyldning, for å kunne komme hjem med æra i behold. Men en ting jeg synes det er viktig å få

fram, er at selv om alle disse forsøkene har vært mislykkede, så har selve turene vært noen av de fl otteste jeg noen gang har vært med på.

Å det gjør at jeg nå ser på Rastigasa som mitt fjell. Og bare vent, én gang skal jeg nå toppen!

Tekst: Sveinung Ovesen

Foto: Mia Karine Johansen

Toppen som forsvant.

lederforum_4_05_KR.indd 27 06-12-05 14:12:45

27


B-Blad

Besøk oss og bestill varer på www.speiderbutikken.no

Eller ring 22 99 15 70 (mellom 0900 og 1500), eller send e-post: post@speiderbutikken.no.

Besøksadresse: Osterhaus gate 7B, Oslo.

besøksadresse:

Norges KFUK-KFUM-speidere

Osterhausgt. 7b, Oslo

postadresse:

Postboks 6810. St. Olavs plass

N - 0130 Oslo

www.kfuk-kfum-speiderne.no

SPEIDERBUTIKKEN

Merkesnorer (nye!) 35,-

Krinsmerker 20,-

Nordtangenmerket (nytt!) 20,-

Distinksjonar 15,-

- patruljeførar

- patruljeassistent

- leiar

- assistent

- krinsleiar

Aktivitetsmerker 15,-

Gruppeband, 100 stk 170,-

Speidarkniv 300,-

Drikkefl aske med karabinkrok 100,-

Termos 125,-

Vintersovepose 300,-

Hovudlykt 390,-

Vase med forbundssymbol (ny!) 350,-

Speidarskjorte barn (8, 10, 12, 14) 295,-

Speidarskjorte dame (36, 38, 40, 42 , 44, 46, 48, 50, 52) 345,-

Speidarskjorte herre (36, 38, 40, 42, 44, 46, 48) 345,-

Det nye Nordtangen merket

kan du til dømes sy på leirbålskappa.

Følg med på Speiderbutikken.no for nye produkt i desember!

Bestill varer på www.speiderbutikken.no.

Frå venstre snor for 6, 12, 18,

24 og 30 merker.

Speiderbladet_4_05.indd lederforum_4_05_KR.indd 428 28

05-12-05 06-12-05 09:53:32 14:06:58

More magazines by this user
Similar magazines