Hefte 15 2012 - Lovdata

Nr. 15 – 2012 

Side 2495–2703 

NORSK LOVTIDEND 

Avd. I 

Lover og sentrale forskrifter mv. 

Nr. 15 − 2012 

Utgitt 11. mars 2013

Dette er siste hefte i 2012-årgangen. 

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 

2011 

Innhold 

Feb. 17. Deleg. av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (Nr. 1554) 

2012 

Des. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 82 om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. 

(offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) 

(Nr. 1324) ........................................................................................................................................................................ 

2505 

Nov. 8. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd første punktum 

(Nr. 1359) ........................................................................................................................................................................ 

2581 

Forskrifter 

2007 

Okt. 25. Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver ved Universitetet i Bergen (UiB) 

(Nr. 1851) ........................................................................................................................................................................ 

2495 

2009 

Feb. 19. Mellombels forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i 

Bergen (Nr. 1917) ............................................................................................................................................................ 

2495 


Des. 6. Forskrift om opptak til Høgskulen i Volda (Nr. 1321) .................................................................................................... 

2495 

Des. 17. Forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) 

(Nr. 1325) ........................................................................................................................................................................ 

2505 

Des. 19. Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger (Nr. 1329) .................................................................................. 

2521 

Des. 19. Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av kai-, vare- og passasjeravgift 

(Nr. 1331) ........................................................................................................................................................................ 

2537 

Des. 19. Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 

2013 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister 

(Nr. 1332) ........................................................................................................................................................................ 

2539 

Des. 19. Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå og håbrann og silkehai i 2013 

(Nr. 1334) ........................................................................................................................................................................ 

2540 

Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 (Nr. 1335) ............................................................. 

2541 

Des. 19. Forskrift om renter ved forsinket betaling (Nr. 1340) ...................................................................................................... 

2565 

Des. 19. Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss (Nr. 1342) .......................................................................... 

2566 

Des. 19. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og 

tannpleier for sykdom (Nr. 1351) .................................................................................................................................... 

2573 

Des. 18. Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 

(Nr. 1366) ........................................................................................................................................................................ 

2592 

Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 

(Nr. 1368) ........................................................................................................................................................................ 

2603 

Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2013 (Nr. 1370) ................................................................................... 

2604 

Des. 20. Forskrift om overgangsordninger i forbindelse med endringer i folketrygdloven § 15–6 fra 

januar 2013 (Nr. 1379) ..................................................................................................................................................... 

2625 

Des. 20. Forskrift om levering av kontrollopplysninger fra drosjesentraler (Nr. 1382) ................................................................. 

2628 

Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 

(Nr. 1385) ........................................................................................................................................................................ 

2629 

Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 

(Nr. 1386) ........................................................................................................................................................................ 

2631 

Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1387) .................................................. 

2635 

Des. 20. Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter (Nr. 1417) .................................................................................... 

2686 

Des. 21. Forskrift om forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd (Nr. 1418) ........................................................... 

2688 

Des. 20. Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede 

landbruksvarer (Nr. 1424) ................................................................................................................................................ 

2695 

Endringsforskrifter 


Des. 14. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1322)................................................................................. 

2500 

Side 

2495

Des. 14. Endr. i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet 

(Nr. 1323) ........................................................................................................................................................................ 

2503 

Des. 17. Endr. i forskrift om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler 

og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver 

(vedlikeholdsforskriften) (Nr. 1326) ................................................................................................................................ 

2514 

Des. 18. Endr. i forskrifter om gebyr i matforvaltningen for lønns- og prisjustering 2013 

(Nr. 1327) ........................................................................................................................................................................ 

2515 

Des. 18. Endr. i forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 

(Nr. 1328) ........................................................................................................................................................................ 

2518 

Des. 19. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1330) ........................................................................ 

2534 

Des. 19. Endr. i forskrift om valg til Sametinget (Nr. 1333) .......................................................................................................... 

2540 

Des. 18. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige 

helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale 

helseforetak (Nr. 1339) .................................................................................................................................................... 

2553 

Des. 19. Endr. i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller 

behandling (syketransportforskriften) (Nr. 1341) ............................................................................................................ 

2565 

Des. 19. Endr. i forskrift om tilskudd til studentboliger (Nr. 1343) ............................................................................................... 

2567 

Des. 19. Endr. i forskrift om studentsamskipnader (Nr. 1344) ...................................................................................................... 

2567 

Des. 19. Endr. i forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger, 

forskrift om skipsmedisin og forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass 

(Nr. 1345) ........................................................................................................................................................................ 

2567 

Des. 19. Endr. i forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje (Nr. 1346) ................................................. 

2568 

Des. 19. Endr. i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (Nr. 1347) ....................................................................... 

2568 

Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og 

embryo av visse dyrearter (Nr. 1348) .............................................................................................................................. 

2569 

Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av storfe 

(Nr. 1349) ........................................................................................................................................................................ 

2570 

Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av 

oksesæd (Nr. 1350) .......................................................................................................................................................... 

2572 

Des. 19. Endr. i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (Nr. 1352) ...................................................... 

2575 

Des. 19. Endr. i forskrift om andres bruk av innretninger (Nr. 1353) ............................................................................................ 

2575 

Des. 20. Endr. i forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte 

landanlegg (styringsforskriften) (Nr. 1354) ..................................................................................................................... 

2577 

Des. 20. Endr. i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i 

petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) (Nr. 1355) ........................................................... 

2578 

Des. 20. Endr. i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). 

(Nr. 1356) ........................................................................................................................................................................ 

2578 

Des. 20. Endr. i forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i 

petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) (Nr. 1357) .......................................................................................... 

2580 

Des. 20. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) (Nr. 1358) .................................................................................................................................... 

2581 

Des. 6. Endr. i forskrift om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad (Nr. 1360) ........................................................ 

2581 

Des. 10. Endr. i forskrift om forbud mot å stille ut hunder som har fått øre og/eller hale kupert 

(Nr. 1361) ........................................................................................................................................................................ 

2582 

Des. 10. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer 

(Nr. 1362) ........................................................................................................................................................................ 

2582 

Des. 13. Endr. i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012–2013 

(Nr. 1363) ........................................................................................................................................................................ 

2583 

Des. 18. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private 

medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1365) ........................................................................................... 

2585 

Des. 18. Endr. i forskrift om inkassosatsen (Nr. 1367) .................................................................................................................. 

2603 

Des. 19. Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse 

(animaliehygieneforskriften) (Nr. 1369) .......................................................................................................................... 

2604 

Des. 19. Endr. i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Nr. 1371) ............................................................................. 

2606 

Des. 19. Endr. i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 

(arbeidsplassforskriften) (Nr. 1372) ................................................................................................................................. 

2608 

Des. 19. Endr. i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 

(forskrift om utførelse av arbeid) (Nr. 1373) ................................................................................................................... 

2609 

Des. 19. Endr. i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som 

ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) (Nr. 1374) ........................................................................ 

2620

Des. 19. Endr. i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om 

administrative ordninger) (Nr. 1375) ............................................................................................................................... 

2620 

Des. 19. Endr. i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i 

arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og 

grenseverdier) (Nr. 1376) ................................................................................................................................................. 

2623 

Des. 19. Endr. i forskrift om egenandelstak 2 (Nr. 1377) .............................................................................................................. 

2624 

Des. 19. Endr. i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på 

mjølk (Nr. 1378) .............................................................................................................................................................. 

2624 


2625 

Des. 20. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 1381) ....................................................................................... 

2628 

Des. 20. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 

(Nr. 1383) ........................................................................................................................................................................ 

2629 

Des. 20. Endr. i forskrift om samtykke til overdragelse av tillatelse og interesseoverføring etter 

petroleumsskatteloven § 10 (Nr. 1384) ............................................................................................................................ 

2629 

Des. 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 

(Nr. 1388) ........................................................................................................................................................................ 

2636 

Des. 20. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter 

(økodesignforskriften) (Nr. 1389) .................................................................................................................................... 

2637 

Des. 20. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og 

fakturering av nettjenester (Nr. 1390) .............................................................................................................................. 

2637 

Des. 20. Endr. i forskrift om film og videogram (Nr. 1391) .......................................................................................................... 

2638 

Des. 20. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) (Nr. 1392) .................................................................................................................................... 

2639 

Des. 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 

(Nr. 1393) ........................................................................................................................................................................ 

2640 

Jan. 24. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Handelshøyskolen BI (Nr. 1411) .................................................. 

2640 

Des. 13. Endr. i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den 

norske kirke (Nr. 1412) .................................................................................................................................................... 

2658 

Des. 20. Endr. i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 1413) ............................................................................. 

2668 

Des. 20. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, 

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1414).................................................................... 

2674 

Des. 20. Endr. i utlendingsforskriften (utlendinger på lystseilas i norsk territorialfarvann) 

(Nr. 1415) ........................................................................................................................................................................ 

2682 

Des. 20. Endr. i forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene (Nr. 1416) ............................................................... 

2682 

Des. 21. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege 

(Nr. 1419) ........................................................................................................................................................................ 

2690 


2690 

Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven 

(skattebetalingsforskriften) (Nr. 1421)............................................................................................................................. 

2693 

Des. 21. Endr. i forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) 

(Nr. 1422) ........................................................................................................................................................................ 

2693 

Des. 21. Endr. i forskrift om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe 

med ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land (Nr. 1423) .............................................................................................. 

2694 

Diverse 


Des. 14. Opph. av forskrift om unntak fra forvaltningslovens klageregler i saker om bostøtte 

(Nr. 1336) ........................................................................................................................................................................ 

2547 

Des. 14. Opph. av forskrift om adgang til opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader 

(Nr. 1337) ........................................................................................................................................................................ 

2547 

Des. 18. Endr. i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 1338) ................................................................. 

2547 

Des. 14. Opph. av forskrift om husbanklovens anvendelse på Svalbard (Nr. 1364) ...................................................................... 

2584 

Rettelser 

Oversikt over rettelser .................................................................................................................................................... 

3. omslagsside 

Bestillinger, adresseendringer mv. ................................................................................................................................. 

4. omslagsside

6. des. Nr. 1321 2012 2495 Norsk Lovtidend 


Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. 

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. 

Utgitt 11. mars 2013 Nr. 15 − 2012 

25. okt. Nr. 1851 2007 

Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver ved Universitetet i Bergen (UiB) 

Hjemmel: Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 25. oktober 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og 

høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 nr. 4. Kunngjort 8. januar 2013. 

§ 1. For mastergradsoppgaver gjelder en ytre sensurfrist på to måneder fra innleveringen. 

§ 2. Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. 

19. feb. Nr. 1917 2009 

Mellombels forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen 

Heimel: Fastsett av Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 19. februar 2009 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og 

høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 nr. 4. Kunngjort 8. januar 2013. 

§ 1. For examen philosophicum og examen facultatum skal den ytre sensurfristen i haustsemesteret vere seks veker 

i staden for tre veker. Dette gjeld for emne der eksamen vert halden, eller siste innleveringsfrist av mappeoppgåver, 

eller liknande arbeid som er grunnlag for karaktersetjinga er 1. desember eller seinare. 

§ 2. Forskrifta her trer i kraft straks og gjeld til og med haustsemesteret 2013. 

17. feb. Nr. 1554 2011 

Delegering av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 

Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 17. februar 2011 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer 

m.v. § 3 første ledd bokstavene a, b og c, annet ledd, fjerde ledd og femte ledd, § 4, § 6, § 7 fjerde ledd og § 10 fjerde ledd. Kunngjort 8. januar 

2013. 

Olje- og energidepartementets myndighet etter lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. § 

3 første ledd bokstavene a, b og c, annet ledd, fjerde ledd og femte ledd om merking, § 4 om opplysninger ved 

postordresalg o.l., § 6 om tilsyn, § 7 fjerde ledd om påbud og retting og § 10 fjerde ledd om overtredelsesgebyr 

delegeres videre til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for gjennomføring av regelverk om merking av 

energirelaterte produkter. 

6. des. Nr. 1321 2012 

Forskrift om opptak til Høgskulen i Volda 

Heimel: Fastsett av styret ved Høgskulen i Volda 6. desember 2012 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 

(universitets- og høyskoleloven) § 3–6 annet og syvende ledd og § 3–7 femte ledd. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

Del 1. Generelt 

§ 1. Virkeområde 

Forskrifta gjeld ved opptak til følgjande studium ved Høgskulen i Volda: 

1. Grunnskolelærarutdanning, bachelorgradar og årsstudium utlyste i Samordna opptak 

2. Vidareutdanningar: 

– Studieprogram på lågare grads nivå


– Studieprogram på høgare grads nivå. 

3. Mastergradsutdanningar 

4. Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag 

5. Einskildemne på alle nivå. 

§ 2. Grunnlag for opptak 

1. Til grunnskulelærarutdanning, bachelorgradar og årsstudium som er utlyste i Samordna opptak, gjeld sentral 

forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Denne forskrifta gjeld også for andre 

studieprogram på lågare grads nivå i lokale opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse. 

2. Til studieprogram som byggjer på minimumskrav til høgare utdanning, gjeld forskrifta etter § 2, punkt 1, og 

fullført minstekravsutdanning i tråd med studieplanen for studieprogrammet. 

3. Til mastergrad er det krav om at eitt av følgjande utdanningsløp er fullført: 

– treårig bachelorgrad eller 

– cand.mag.-grad eller 

– annan grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang eller 

– utdanning som er godkjend som jamgod med ein av gradane eller utdanningsløpa over. 

I graden eller utdanningsløpet må det inngå 

– fordjuping i fag, emne eller emnegruppe på minst 80 stp. eller 

– integrert yrkesretta utdanning på minst 120 stp. innanfor fagområdet for mastergraden. 

Dei spesielle opptakskrava til mastergradsstudia er oppførte i § 11 – § 15A. 

4. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning krev generell studiekompetanse, i tillegg til allmennfagleg eller 

yrkesfagleg utdanning. Sjå § 16. 

5. Opptakskrav til einskildemne er gjeve av nivå på studieprogrammet som emnet er ein del av. 

6. Søkjarar som ikkje fyller dei ordinære opptakskrava, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse eller 

be om individuell vurdering av annan kompetanse som likeverdig. 

7. Søkjarar med utanlandsk utdanning vert vurderte i tråd med NOKUT si tilråding for det respektive landet 

(GSU-lista) og eventuell godkjenning av utdanning på høgare nivå. Kravet om norsk (for søkjarar utanom 

Norden) og engelsk (for søkjarar som ikkje er engelskspråklege) gjeld for opptak til alle studium på alle nivå. 

§ 3. Organisering, regulering og gjennomføring av opptak ved Høgskulen i Volda 

1. Styret vedtek kva studieprogram og kapasitet HVO skal tilby kvart studieår. 

2. Poengutrekning, rangering og opptak blir gjennomført av studiedirektøren i samråd med dekanane som er 

ansvarlege for dei ulike studieprogramma. 

3. Den samla strategien for gjennomføring av opptaket vert bestemt i felles opptaksmøte. 

§ 4. Opptakskomitear 

1. Studiedirektøren kan nemne opp opptakskomite for eit studieprogram eller ei gruppe av studieprogram. 

2. Opptakskomiteen skal ha minst ein medlem med fagleg kompetanse i fagområdet for studieprogrammet eller 

gruppa av studieprogram som det skal vurdere opptak til, og representant(ar) for studentane med inntil 20 

prosent av medlemene i komiteen, jf. universitetslova § 4–4, 1. ledd. 

3. Opptakskomiteen handsamar saker knytte til 

– realkompetanseopptak 

– søknader om særskild vurdering 

– søknader om dispensasjon frå kravet om generell studiekompetanse. 

4. Opptakskomiteen kan handsame saker knytte til undervisningsopptak. 

5. Studiedirektøren eller den studiedirektøren peiker ut, er sekretær for opptakskomiteen. 

6. Det skal førast protokoll frå opptakskomitemøta. 

§ 5. Søknadsfristar 

1. Søknadsfristane i lokale opptak vert bestemte av studiedirektøren i samråd med dekanane. 

2. Dersom søkjarsituasjonen eller andre grunnar tilseier andre fristar i dei lokale opptaka, kan studiedirektøren 

fastsetje andre fristar, m.a. for opptak til vårsemesteret. 

3. Søknadsfristane skal kunngjerast samstundes med utlysing av opptaka. 

§ 6. Dokumentasjon og ettersending 

1. Søkjarar til studium i Samordna opptak følgjer fristar og prosedyrar som gjeld for Samordna opptak. 

2. I dei lokale opptaka pliktar søkjaren å orientere seg om kva dokumentasjon som er naudsynt for at søknaden 

skal kunne handsamast. 

3. Godkjend dokumentasjon er kopiar av originaldokument. 

4. Søkjarar til grunnutdanningar som har eit godkjent elektronisk vitnemål, kan få fritak for kravet om innsending 

av dokumentasjon til lokalt opptak. 

5. For søkjarar som har fullført eit studium ved Høgskulen i Volda for mindre enn 12 månadar sidan, kan 

Høgskulen bruke tidlegare opptaksvedtak og handsame søknaden utan at søkjaren må sende ny dokumentasjon 

6. Dokumentasjon på utdanning som er under fullføring i opptakssemesteret, skal ettersendast snarast og seinast 

innan den kunngjorde fristen.


7. Søkjarar i lokale opptak som ikkje følgjer § 6, punkt 2–6, får ikkje handsama søknaden sin og blir følgjeleg 

ikkje med i opptaket. 

8. Studentar må ved førespurnad frå høgskulen framvise originaldokument som er grunnlaget for opptak til 

studium eller for utskriving av vitnemål ved Høgskulen i Volda. Studentar som ikkje framviser dei førespurde 

originaldokumenta for kontroll, kan misse studieretten. Vitnemål frå Høgskulen i Volda vil kunne bli holdt 

tilbake til dei førespurde originaldokumenta er framviste og kontrollerte. 

§ 7. Poengutrekning og rangering 

1. Til grunnutdanning gjeld poengutrekning og rangering innanfor kvotar fastsette i forskrift 31. januar 2007 nr. 

173, Opptak til høyere utdanning. 

2. Til studieprogram som byggjer på minimumskrav til høgare utdanning, gjeld § 7, punkt 1. I tillegg må 

minstekravsutdanninga som er fastsett i studieplanen, vere fullført og bestått. 

3. Til mastergradsutdanning blir søkjarane poengutrekna og rangerte på grunnlag av vekta gjennomsnittskarakter 

frå grunnutdanninga. 

Omrekningar vert gjorde til skalaen 1–5 slik: 

– Gammal type bokstavkarakterar: Sg = 5; Mg = 4; G = 3; Ng = 2 

– Talkarakterar: 1,0–2,0 = 5; 2,1–2,5 = 4; 2,6–2,9 = 3; 3,0–3,4 = 2; 3,5–4,0 = 1 

– Bokstavkarakterar: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1 

– Stått/bestått/godkjent = 3. 

Det kan gjevast tilleggspoeng for relevant praksis og fullført høgare utdanning ut over opptakskravet. Dette vil 

normalt gå fram av gjeldande studieplan for studiet det vert søkt opptak til. 

4. Dersom fleire søkjarar har lik poengsum, skal rangeringa avgjerast ved loddtrekking. 

§ 8. Utsett studiestart 

1. Studiedirektøren kan etter søknad gje ein søkjar utsett studiestart dersom vedkomande har stadfesta at han tek 

imot tilbodet om studieplass og har gode grunnar for å søkje om utsetjing. Grunnar for å få innvilga søknad om 

utsett studiestart er normalt at studenten er innkalla til førstegongs militær- eller sivilteneste, er alvorleg sjuk 

eller er gravid. Andre tungtvegande grunnar kan også gje grunnlag for å imøtekome søknaden. Grunnane skal 

dokumenterast (innkallingsbrev, legeattest m.m.). 

2. Dei som får innvilga søknaden om utsett studiestart, får reservert studieplassen til neste gong 

studieprogrammet har ordinær studiestart. Det vert normalt berre innvilga utsett studiestart for eitt år. 

3. Dei som har fått utsett studiestart, må stadfeste bruk av den reserverte studieplassen ved å søkje om opptak på 

nytt innan søknadsfristen for neste opptak til studieprogrammet. Prosedyrane skal gå fram av 

innvilgingsbrevet. 

4. Søknadsfristen er tre veker etter at ein har motteke tilbodet. Ein kan ikkje reservere studieplassar tildelt i 

Samordna opptak med «betinga opptak» som opptaksgrunnlag. 

§ 9. Grunngjeving og klage 

1. Grunngjeving og klage skal rettast til studiedirektøren som ansvarleg for gjennomføring av opptaket. 

2. Studiedirektøren skal etterprøve saka for eventuelle sakshandsamingsfeil og rette opp dersom gjeldande vedtak 

er feil. 

3. Dersom studiedirektøren held oppe vedtaket, kan søkjaren klage til klagenemnda. 

4. Vedtaks- og klagesaker er regulerte av forvaltningslova, kap. 5 og 6. 

Del 2. Særskilde opptakskrav 

§ 10. Opptak på grunnlag av realkompetanse 

1. Ein søkjar som ikkje kan dokumentere generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav, kan få opptak på 

grunnlag av fagleg realkompetansevurdering i opptakskomite. 

2. Ved søknad til grunnutdanning må søkjaren vere 25 år eller eldre i opptaksåret. 

3. Ved søknad til mastergradsutdanning må søkjaren vere 28 år eller eldre i opptaksåret. 

4. Søkjaren må ha minimum eitt år høgre utdanning på lågare grads nivå dersom ein søkjer studium på høgare 

grads nivå. 

5. Søkjarar med morsmål frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskap i norsk på nivå med kravet som 

inngår i generell studiekompetanse. 

6. Søkjaren må ha til saman fem års yrkespraksis og/eller utdanning. Utdanning, organisasjonsarbeid eller 

liknande kan utgjere inntil to av desse fem åra. Minst tre år må vere relevant praksis i høve til utdanninga det 

vert søkt opptak til. 

7. For å få tilbod om opptak krev ein likeverdig dugleik og kunnskap med søkjarar som får tilbod etter rangering 

på grunnlag av poengutrekning. 

8. Realkompetansesøkjarar skal rangerast i høve til poengutrekna søkjarar ved hjelp av skjønsmessig vurdering. 

9. Studiedirektøren fastset retningsliner for realkompetansevurdering.


§ 11. Opptakskrav til mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur 

1. Opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er oppnådd bachelorgrad eller cand.mag.-grad 

med fordjuping/mellomfagseksamen tilsvarande 90 studiepoeng i eitt av følgjande fag eller tilgrensande 

fagområde: etnologi, filosofi, historie, idehistorie, kulturvern og kulturformidling, lingvistikk, litteraturvitskap, 

medievitskap, norsk/nordisk, pedagogikk, sosialantropologi, sosiologi eller statsvitskap. 

2. Søkjarar som har andre relevante fag eller utdanning på same nivå og av tilsvarande omfang, kan søkje om 

særskild vurdering. 

§ 12. Opptakskrav til mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing 

1. Opptaksgrunnlaget for mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing er eitt av følgjande: 

– minst tre år høgare utdanning med minst 80 studiepoeng i samfunnsfag/samfunnsplanlegging og leiing 

– minst tre år anna høgare utdanning og minst to år relevant praksis frå samfunnsplanlegging og leiing. 

2. Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje undervisningsopptak til dei avsluttande emna «Forskingsmetode 

og vitskapsteori» og «Masteroppgåve». Alle obligatoriske emne må vere fullførte med karakteren C eller betre 

for å få opptak til dei avsluttande emna. Ved rangering tek ein utgangspunkt i karakterane på dei obligatoriske 

emna. Deretter blir søkjarane rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterar på alle emna søkjarane har 

gjennomført i mastergradsstudiet sitt. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved loddtrekking. 

3. Alle masteremna til Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag som inngår i 

masterprogrammet Samfunnsplanlegging og leiing, med unntak av «Forskingsmetode og vitskapsteori» og 

«Masteroppgåve», kan takast som frittståande vidareutdanningar, og då er opptakskravet tre år høgare 

utdanning, 180 stp. 

§ 13. Opptakskrav til mastergradsstudiet i undervisning og læring med spesialiseringar i matematikk, norsk eller 

spesialpedagogikk 

1. Opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i undervisning og læring er fullført grunnutdanning ved universitet 

eller høgskule av minimum tre års omfang (180 stp.) innanfor følgjande utdanningsvegar: 

bestått minimum dei tre første åra i grunnskulelærarutdanninga 

allmennlærarutdanning 

førskulelærarutdanning 

faglærar med praktisk-pedagogisk utdanning. 

2. Til spesialiseringa i matematikk er det eit tilleggskrav at søkjaren må ha minst 60 studiepoeng i faget 

matematikk. 

3. Til spesialiseringa i norsk er det eit tilleggskrav at søkjaren må ha minst 60 studiepoeng i faget norsk. 

Søkjarar med morsmål frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskap i norsk tilsvarande karakteren B 

frå studiet Norsk for utanlandske studentar eller resultatet Godt bestått frå Norsk språktest – høgare nivå 

(Bergenstesten). Dei må også dokumentere kunnskap om norsk skule- og barnehagesystem. 

4. Søkjarar med fullført utdanning som barnevernspedagog, vernepleiar eller anna treårig relevant 

profesjonsutdanning kan takast opp etter særskild vurdering. 

5. Inntil 30 prosent av studieplassane er reserverte for grunnskulelærarstudentar ved Høgskulen i Volda som vel 

overgang til Masterstudiet i undervisning og læring det fjerde året i utdanninga si. Dersom 

grunnskulelærarstudentane utgjer meir enn 30 prosent, blir dei rangerte og tildelt studieplass på same måten 

som ordinære søkjarar. 

6. Det vert gjeve tilleggspoeng slik: 

– eitt poeng pr. år inntil fem år for pedagogisk praksis frå barnehage, skule eller annan pedagogisk 

institusjon etter avslutta grunnutdanning 

– eitt poeng pr. 30 studiepoeng og inntil 3 poeng (90 studiepoeng) når søkjaren dokumenterer høgare 

utdanning ut over opptaksgrunnlaget. 

7. Ein krev minst karakteren C (2, 8, G eller stått) i fordjupingsfaget (pedagogikk, matematikk eller norsk) som 

det blir søkt opptak på grunnlag av. 

8. Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje om undervisningsopptak til dei avsluttande emna 

«Vitskapsteori, forskingsmetode og statistikk» og «Masteroppgåve». Desse emna har avgrensa tal på 

studieplassar. Søkjarane må ha C eller betre i snitt frå dei fire første obligatoriske emna, og blir deretter 

rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterane frå desse emna. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved 

loddtrekking. 

§ 14. Opptakskrav til mastergradsstudiet i kulturmøte 

1. Opptaksgrunnlaget til mastergraden i kulturmøte er fullført grunnutdanning ved universitet eller høgskule med 

minimum tre års omfang (180 stp.) innanfor følgjande utdanningsvegar: 

– bachelorgrad eller tilsvarande (minimum 180 stp.) med fordjuping i historie eller religion med minimum 

80 studiepoeng. 

– allmennlærarutdanning/grunnskulelærarutdanning med fagval i historie/RLE/samfunnsfag og minimum 

20 studiepoeng fordjuping (200-nivå) i det same faget. 

– tilsvarande kompetanse innanfor humaniora eller samfunnsvitskap – etter særskild vurdering.


2. Ein krev minst karakteren C (G, 2, 8 eller stått) i fordjupingsfaget (historie, religionsvitskap eller anna) som 

det blir søkt opptak på grunnlag av. 

§ 15. Opptakskrav til mastergradsstudiet i helse- og sosialfag 

1. Opptaksgrunnlaget til mastergraden i helse- og sosialfag er fullført minimum treårig helsefagleg, pedagogisk 

eller sosialfagleg grunnutdanning: 

– Bachelorgrad i helse- eller sosialfag 

– Lærar- eller kulturfagleg utdanning med relevante fagval 

– Cand.mag.-grad med relevant fagsamansetjing 

– Annan relevant grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang etter særskild vurdering. 

For dei to siste punkta er det krav om fordjuping i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoeng 

omfang i helse- eller sosialfag. 

2. Søkjarane konkurrerer i ein av to kvotar: ein kvote for dei som har helsefagleg grunnutdanning, og ein kvote 

for dei som har sosialfagleg eller pedagogisk grunnutdanning. Søkjarane vert rangerte etter poengsum innanfor 

kvar av kvotane. Kvar av kvotane skal som hovudregel utgjere minimum 30 prosent av studieplassane. 

3. Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje undervisningsopptak til dei avsluttande emna «Forskingsmetode 

og vitskapsteori» og «Masteroppgåve». Alle obligatoriske emne må vere fullførte med karakteren C eller betre 

for å få opptak til dei avsluttande emna. Ved rangering tek ein utgangspunkt i karakterane på dei obligatoriske 

emna. Deretter blir søkjarane rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterar på alle emna søkjarane har 

gjennomført i mastergradsstudiet sitt. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved loddtrekking. 

§ 15A. Opptak til mastergradsstudiet i dokumentar og journalistikk 

1. Opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i dokumentar og journalistikk er eitt av følgjande: 

– fullført utdanning ved universitet eller høgskule med minimum tre års omfang (180 stp.) som inneheld 

80 stp. i journalistikk eller dokumentarfilmstudium 

– fullført treårig (180 stp.) anna høgare utdanning og to år relevant yrkespraksis som journalist eller frå 

dokumentarfilmproduksjon. 

§ 16. Opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning 

1. Allmennfag 

1.1. Studentar med allmennfagleg kompetanse vert tekne opp på grunnlag av fullført allmennfagleg 

universitets- eller høgskuleutdanning av minimum tre års omfang, dvs. minimum 180 studiepoeng. 

Allmennfagleg kompetanse er i denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning i 

allmennfag i grunnskulen, i vidaregåande opplæring eller i vaksenopplæringa. 

1.2. Ved opptak til allmennfagleg variant prioriterer vi slik (undervisningsfaga må vere fag som høgskulen 

tilbyr fagdidaktikk i): 

– Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag og med minst eitt relevant undervisningsfag. 

– Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad og med to relevante undervisningsfag, der minimum 140 

studiepoeng (60 + 80) er samla i desse to faga. 

– Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad eller med tre års utdanning med eitt relevant 

undervisningsfag med minimum 90 studiepoeng samla i dette faget, av dei minimum 30 stp. som 

fordjuping. 

– Søkjarar med tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, der 150 studiepoeng er 

samla i desse to faga (t.d. årsstudium og årsstudium med fordjuping). 

– Søkjarar med tre års utdanning og med tre relevante undervisningsfag, med minimum 180 

studiepoeng samla i desse tre faga (t.d. tre årsstudium). 

– Søkjarar med tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, med minimum 120 

studiepoeng samla i desse to faga (t.d. to årsstudium). 

1.3. Inntil 20 prosent av studieplassane på den allmennfaglege varianten vert reserverte for studentar som 

fullfører eit bachelorstudium ved HVO. Desse skal rangerast på grunnlag av vekta gjennomsnittskarakter 

frå bachelorstudiet. 

2. Yrkesfag 

2.1. Studentar med yrkesfagleg kompetanse blir tekne opp på eitt av følgjande to grunnlag: 

– Fullført treårig profesjonsretta universitets- eller høgskuleutdanning og minimum to års 

yrkespraksis. Profesjonsretta utdanning er i denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for 

undervisning på yrkesfaglege studieretningar i vidaregåande opplæring. 

– Generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på 

vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. Lengre yrkespraksis 

og god yrkesteoretisk utdanning kan etter individuell vurdering kompensere for kravet om 

generell studiekompetanse. 

2.2. Ved opptak til den yrkesfaglege varianten prioriterer vi slik: 

– Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag, og med relevant undervisningsfag for 

vidaregåande skule.


– Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad, og med relevant undervisningsfag for vidaregåande 

skule. 

– Søkjarar som tilfredsstiller krava til generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna 

fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års 

yrkespraksis. Studentane i denne gruppa vert prioriterte etter utdanning og yrkespraksis. 

3. Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria for allmennfag eller yrkesfag, kan søkje om opptak etter særskild 

vurdering. 

4. Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning er det krav om å levere politiattest, jf. sentral forskrift 31. januar 

2007 nr. 173, Opptak til høyere utdanning, kap. 6. 

§ 17. Verknadstidspunkt og oppheving av forskrift 

1. Forskrifta har verknad frå 6. desember 2012. Forskrift 5. mars 2009 nr. 288 vert oppheva frå same dato. 

2. Denne forskrifta kan fråvikast i einskilde tilfelle for opptak til studieåret 2013–2014 dersom endring frå 

oppheva til ny forskrift er til ugunst for søkjaren. 


Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer 

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. 

(matloven) § 9 første ledd, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 81/2012, forordning (EU) nr. 91/2012, forordning (EU) nr. 93/2012, 

forordning (EU) nr. 98/2012, forordning (EU) nr. 118/2012, forordning (EU) nr. 131/2012, forordning (EU) nr. 136/2012, forordning (EU) nr. 

140/2012, forordning (EU) nr. 226/2012, forordning (EU) nr. 227/2012, forordning (EU) nr. 237/2012, forordning (EU) nr. 333/2012 og 

forordning (EU) nr. 334/2012). Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

I 

I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: 

I hjemmelsfeltets henvising til EØS-avtalen slettes følgende: 

forordning (EF) nr. 552/2008. 

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EF) nr. 2430/1999: 

forordning (EF) nr. 2430/1999 (endret ved forordning (EF) nr. 1756/2002, forordning (EF) nr. 249/2006, forordning 

(EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 874/2010 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012). 

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende punkt: 

forordning (EF) nr. 2380/2001 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 406/2011 og 

forordning (EU) nr. 118/2012. 


forordning (EF) nr. 1289/2004 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008 og forordning (EU) nr. 118/2012. 


forordning (EF) nr. 1455/2004 endret ved forordning (EU) nr. 118/2012. 



(EU) nr. 532/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012), 



(EF) nr. 202/2009, forordning (EU) nr. 516/2011, forordning (EU) nr. 118/2012 og forordning (EU) nr. 334/2012). 


forordning (EF) nr. 492/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 333/2012). 


forordning (EU) nr. 1730/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 1190/2011 og forordning (EU) nr. 226/2012). 

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 388/2011:


forordning (EU) nr. 388/2011 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012). 

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 532/2011: 


I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 900/2011: 


I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende punkt: 

– forordning (EU) nr. 81/2012, 








– forordning (EU) nr. 237/2012. 

I § 3 første ledd slettes følgende i listen over forordninger: 

forordning (EF) nr. 552/2008, (uten endringer) 

forordning (EF) nr. 214/2009. 

I § 3 første ledd tilføyes følgende i listen over forordninger: 

– forordning (EF) nr. 2430/1999 (endret ved forordning (EF) nr. 1756/2002, forordning (EF) nr. 249/2006, 

forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 874/2010, forordning (EU) nr. 288/2011 og forordning (EU) 

nr. 118/2012), 

– forordning (EF) nr. 2380/2001 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 406/2011 og 

forordning (EU) nr. 118/2012), 

– forordning (EF) nr. 1289/2004 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008 og forordning (EU) nr. 118/2012), 

– forordning (EF) nr. 1455/2004 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012), 


forordning (EU) nr. 532/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EU) nr. 118/2012), 


forordning (EF) nr. 202/2009, forordning (EU) nr. 516/2011, forordning (EU) nr. 118/2012 og forordning (EU) 

nr. 334/2012), 

– forordning (EF) nr. 492/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 333/2012), 

– forordning (EU) nr. 1730/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 1190/2011 og forordning (EU) nr. 226/2012), 

– forordning (EU) nr. 900/2011 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012), 

Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes: 








– forordning (EU) nr. 237/2012. 

Forskriften trer i kraft straks. 

II 

Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 skal erstattes med nytt 

vedlegg. 

For å lese tabellen se her: 

Forordninger 

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»


Følgende rettsakter tilføyes: 

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 81/2012: 

Uoffisiell versjon. 
























Dansk versjon.



Forskrift om endring i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet 


(matloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 

om gebyr i matforvaltningen § 13, jf. Stortingets budsjettvedtak. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

I 

I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende 

endring: 

Vedlegg 1 skal lyde: 

Kapittel I. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. § 4 

Særskilte ytelser: 

Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy, 

anlegg, virksomheter og områder: 

Gebyr Gebyrklasse 

Godkjenning av tilvirker/importør/forhandler av plantevernmidler 1 000 b 

Godkjenning av økologisk produksjon/foredling/import – innmelding i 

1 000 b 

kontrollordning 1 

Godkjenning av virksomhet for tilvirkning og ISPM15-merking av treemballasje av 

innkjøpt varmebehandlet trelast 

1 000 b 

Godkjenning av virksomhet for ISPM15-merking av innkjøpt behandlet treemballasje 500 a 

Endringsgodkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter 1 000 b 

Godkjenning av import, levende dyr 500 a 

Godkjenning av isolat/karantenestasjon for import, levende dyr 1 000 b 

Godkjenning av fartøyer for ombordproduksjon av rognkjeksrogn 1 000 b 

Godkjenning av ATP-materiell 

Behandling av søknad om godkjenning av produkter: 

1 000 b 

Godkjenning av desinfeksjonsmidler, rengjøringsmidler og lignende 1 000 b 

Godkjenning av berikning – tilsvarende produkter godkjent tidligere 

Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer: 

1 000 b 

2 

Utstedelse av hygienesertifikat 500 a 

Utstedelse av sunnhetsattest, fisk (inkl. tilhørende erklæringer) 125 – 

Utstedelse av erklæringer, fisk (der denne blir gitt alene) 125 – 

Utstedelse av transportdokument for levende akvatiske dyr 280 – 

Utstedelse av bransjestandardattest/inspeksjonsattest, fisk 1 000 b 

Utstedelse av helsesertifikat for eksport av fiskeavfall/animalske biprodukter 280 – 

Utstedelse av re-/eksportsertifikat for planteprodukter/planter og smittebærende emner 280 – 

Utstedelse av eksportsertifikat for levende dyr 280 – 

Utstedelse av eksportsertifikat for ull 280 – 

Sertifisering av settepoteter 1 000 b 

Sertifisering av såvarer 500 a 

Sertifisering av bigård (bigård under 20 kuber) 280 – 

Sertifisering av bigård (bigård 20 kuber og mer) 500 a 

Utstedelse av attest for brønnbåter ved spesielle oppdrag 1 000 b 

Utstedelse av verifikasjon for beskyttede betegnelser 1 000 b 

Tilleggsgebyr ved reise ved utstedelse av attester og sertifikater, ekskl. reise ved 

stikkprøvekontroll 

Andre særskilte ytelser: 

500 a 

Avvikling av eksamen/utstedelse av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av 

150 – 

plantevernmidler 3 

Utstedelse av duplikater 500 a 

Brukstillatelse for vaksiner 1 000 b 

Godkjenning av plantesorter uten verdiprøving 1 000 b 

1 Ytelsen utføres av DEBIO etter fullmakt fra Mattilsynet. DEBIO krever også inn gebyret. 

2 Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats (kr 

1000,–) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om 

gebyr i matforvaltningen § 13 tredje ledd. 

3 Deler av ytelsen utføres av Fylkesmannen. Fylkesmannen krever inn gebyret.


Kapittel II. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. § 5 

Særskilte ytelser: 

Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy, 

anlegg, virksomheter og områder: 

Gebyr Gebyrklasse 

Godkjenning av anlegg fôrproduksjon 8 000 e 

Godkjenning av avlsorganisasjoner 4 000 d 

Godkjenning av virksomheter for varmebehandling av trelast til treemballasje, 

tilvirkning av treemballasje og ISPM15-merking 

8 000 e 

Godkjenning av virksomhet for varmebehandling av trelast til treemballasje 4 000 d 

Godkjenning av virksomhet for metylbromidgassing og ISPM15-merking av 

4 000 d 

treemballasje 

Godkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter 4 000 d 

Godkjenning av eksportvirksomheter, levende dyr 4 000 d 

Godkjenning av avlsstasjoner 4 000 d 

Godkjenning av steriliseringsanlegg av avfall til dyrefôr 4 000 d 

Godkjenning av anlegg som behandler animalsk avfall 8 000 e 

Godkjenning av produsenter av fiskemel og fiskeolje 20 000 f 

Godkjenning av slakteri/tilvirkningsanlegg for akvatiske dyr fra akvakulturanlegg 8 000 e 

Godkjenning av akvakulturanlegg i ikke-godkjent sone 40 000 g 

Godkjenning av transportenheter, akvakulturdyr og fangstbasert havbruk 2 500 c 

Godkjenning av fabrikkfartøy 4 000 d 

Godkjenning av gjenutleggingsområder for skjell 4 000 d 

Godkjenning av produksjonsområder 4 000 d 

Godkjenning av fiskefôrvirksomheter 20 000 f 

Godkjenning av ekspedisjonssentraler for skjell 20 000 f 

Godkjenning av rensesentraler skjell 8 000 e 

Godkjenning av fangstfartøy – sjøpattedyr 2 500 c 

Godkjenning av virksomhet som mottakssted for kjøtt fra sjøpattedyr 4 000 d 

Godkjenning av kontrollsted for selkjøtt 2 500 c 

Godkjenning av lokaler på land hvor fiskevarer tilvirkes 8 000 e 

Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr – moderat 8 000 e 

Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr – omfattende 20 000 f 

Autorisasjon/godkjenning, produksjon/pakking/omsetning 8 000 e 

Godkjenning av frittstående lager 4 000 d 

Godkjenning av vannforsyningssystem – enkel 8 000 e 

Godkjenning av vannforsyningssystem – omfattende 40 000 g 

Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – enkel 8 000 e 

Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – omfattende 20 000 f 

Godkjenning av vannkilde/utvinning av vann/tapping av vann på flaske 

Behandling av søknad om godkjenning av produkter: 

20 000 f 

(Re)godkjenning av plantevernmidler unntatt makroorganismer 1 18 000 h 

(Re)godkjenning av makroorganisme 4 000 d 

Parallellgodkjenning/off-label-godkjenning av plantevernmiddel 4 000 d 

Godkjenning for bruk av plantevernmiddel (søknad om dispensasjon) 4 000 d 

Godkjenning av vannbehandlingsprodukter 8 000 e 

Godkjenning av berikning – tilsvarende produkter ikke godkjent tidligere 8 000 e 

Godkjenning av ny mat – forenklet søknad 8 000 e 

Godkjenning av ny mat – full risikovurdering 20 000 f 

Godkjenning av ny mat – full risikovurdering med stort omfang 40 000 g 

Godkjenning av GM – mat og fôr som ikke er godkjenningspliktig etter 

genteknologiloven – forenklet søknad 

8 000 e 


genteknologiloven – full risikovurdering 

20 000 f 


40 000 g 

genteknologiloven – full risikovurdering med stort omfang 

Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer: 2 

Utstedelse av sertifikat/helseattest for flytting av levende akvatiske dyr 2 500 c 

Andre særskilte ytelser: 

Prøving og godkjenning av plantesorter, pr. år 3 9 200 g 

DUS-test av plantesorter gjennomført i Norge, pr. år 3 9 200 g 

Kopi av DUS-test bestilt fra utenlandsk prøveinstitusjon 4 2 190 – 

DUS-test gjennomført i utlandet 40 000 g


Særskilte ytelser: Gebyr Gebyrklasse 

Prøveuttak, analyse og utstedelse av følgedokument ved import av bestemte 

produktgrupper av langkornet ris med opprinnelse i USA 

9 760 – 

1 Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 90,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13 

tredje ledd. 

2 Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats (kr 

1000,–) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om 

gebyr i matforvaltningen § 13 tredje ledd. 

3 Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 115,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13 

tredje ledd. 

4 Gebyret er fastsatt iht. internasjonale avtaler og etter forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 18. 

Gebyrklasser: Gebyr 

a: 1 timeverk opp til 2 timeverk 500 

b: 2 timeverk opp til 5 timeverk 1000 

c: 5 timeverk opp til 1 dagsverk 2500 

d: 1 dagsverk opp til 2 dagsverk 4000 

e: 2 dagsverk opp til 1 ukeverk 8000 

f: 1 ukeverk opp til 2 ukeverk 20000 

g: 2 ukeverk opp til 5 ukeverk 40000 

h: 5 ukeverk og oppover 100000 

Endringen trer i kraft 1. januar 2013. 


II 

Ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 82 om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. 

(offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) 

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 82 om endringer i lov om offentlige anskaffelser 

m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) del III. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 21. 

desember 2012 kl. 15.10. 

Loven del I trer ikraft 1. juli 2013. 


Forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. § 3, § 

6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr. 1185 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1268. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009). Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

§ 1. Gjennomføring av forordning om merking av dekk mv. 

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med 

hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer) gjelder som forskrift. 

§ 2. Tilsyn 

Regionvegkontoret fører tilsyn med at enhver som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted 

oppfyller de krav som er listet opp i art. 5 og 6, jf. vedlegg I, II og III i denne forordning, jf. § 1. 

Regionvegkontoret kan også føre tilsyn med at leverandør av dekk oppfyller bestemmelsene i art. 4 samt art. 8, jf. 

vedlegg IV, i denne forordning, jf. § 1. 

Utsalgsstedet og leverandør plikter å gi regionvegkontoret adgang til lokalene, utlevere dokumenter og bistå slik 

det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Regionvegkontoret kan pålegge leverandøren å dekke utgiftene til 

undersøkelser angitt i vedlegg IV i forordningen, dersom dekket viser seg å være feilmerket. 

§ 3. Påbud om retting og tvangsmulkt 

Regionvegkontoret kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at utsalgsstedet 

eller leverandør overtrer bestemmelsene i art. 4, 5 og 6, jf. vedlegg I, II, III og IV, i forordningen. 

Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan regionvegkontoret fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten 

kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er 

overskredet og til retting er foretatt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. 

tvangsfullbyrdelsesloven § 7–2. Tvangsmulkt inndrives av regionvegkontoret. 

Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt truffet av regionvegkontoret.


§ 4. Overtredelsesgebyr 

Dersom noen på vegne av utsalgsstedet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene fastsatt i art. 5, jf. 

vedlegg II, i forordningen, kan regionvegkontoret ilegge utsalgsstedet et overtredelsesgebyr på kr 3000,–. Gebyret 

kan ilegges på stedet. 

Er ikke gebyret betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes det med femti prosent. Overtredelsesgebyret 

tilfaller staten. 

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7–2. 

Klage over ilagt gebyr må fremmes innen tre uker regnet fra det tidspunkt da gebyret ble ilagt. Ved beregning av 

fristen gjelder forvaltningsloven § 29 fjerde ledd og § 30. Tingretten er klageinstans, men klagen fremsettes for 

regionvegkontoret. I klagen skal det oppgis de grunner klagen støtter seg på og eventuelle bevis. For øvrig gjelder 

forvaltningsloven § 32. Klage over ilagt gebyr hindrer ikke forhøyelse etter andre ledd. 

Klagebehandlingen forberedes av regionvegkontoret. Gebyr eller forhøyelse av gebyr kan frafalles av 

regionvegkontoret. Søknad om frafallelse kan fremsettes sammen med, eller uavhengig av, klage til tingretten. I 

forbindelse med klage til tingsretten skal spørsmålet om frafall av gebyr vurderes. Regionvegkontoret kan også 

oppheve ilagt gebyr dersom klageforberedelsen til tingretten viser at det er ulovlig ilagt. For avgjørelse av søknad om 

frafallelse gjelder forvaltningslovens regler. Avgjørelse om frafallelse kan likevel ikke påklages. 

Regionvegkontoret sender klagen til tingretten på det sted der utsalgsstedet har sin forretningsadresse. Ved 

tingrettens behandling av saken innkalles klageren til rettsmøte ved forkynning av stevning. Klage kan likevel 

avgjøres uten at det holdes rettsmøte dersom retten finner det ubetenkelig. Det er ikke nødvendig å innkalle klageren 

til rettsmøte hvor det bare avsies kjennelse. Dersom klager eller vitner innkalles til rettsmøte, skal også 

regionvegkontoret varsles. 

Retten kan innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Den kan gi regionvegkontoret pålegg og begjære 

rettergangsskritt foretatt ved andre retter. Under rettsmøte til behandling av klagen plikter enhver å møte og forklare 

seg som vitne i tingretten og framlegge dokumenter etter de regler som gjelder for hovedforhandlingen i straffesaker 

ved tingrett. Protokollasjon foretas etter reglene for hovedforhandling. 

Uteblir klageren uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, kan klagen avgjøres på grunnlag 

av sakens øvrige opplysninger. 

Er det begjært oppfriskning for oversitting av klagefristen, kan tingretten ved behandling av begjæringen 

samtidig avgjøre selve saken. For øvrig gjelder straffeprosesslovens regler, herunder reglene i kap. 30 om 

saksomkostninger så langt de passer. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. 

Forkynning i klagesaker kan foretas av en polititjenestemann. 

§ 5. Ikrafttreden 

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013. 

Forordning (EF) nr. 1222/2009 

(Uoffisiell oversettelse) 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1222/2009 

av 25. november 2009 

om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer 

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR – 

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, 

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1 

etter å ha rådspurt Regionkomiteen, 

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, 2 og 

ut fra følgende betraktninger: 

1) Bærekraftig mobilitet er en hovedutfordring for Fellesskapet i lys av klimaendringene og behovet for å støtte 

europeisk konkurranseevne, som understreket i kommisjonsmelding av 8. juli 2008 med tittelen «En grønnere 

transport». 

2) I kommisjonsmelding av 19. oktober 2006 med tittelen «Handlingsplan for energieffektivitet – Hvordan 

virkeliggjøre mulighetene» framheves muligheten for å redusere det samlede energiforbruket med 20 % innen 

2020 ved hjelp av en liste med målrettede tiltak, herunder merking av dekk. 

3) I kommisjonsmelding av 7. februar 2007 med tittelen «Resultater fra gjennomgangen av Fellesskapets strategi 

for å redusere CO2 -utslipp fra personbiler og lette nyttekjøretøy» framheves muligheten for å redusere CO2 - 

utslippene ved hjelp av tilleggstiltak for bildeler med størst virkning på drivstofforbruket, som for eksempel 

dekk. 

4) Dekk står for 20–30 % av kjøretøyenes driftstofforbruk, hovedsakelig på grunn av dekkenes rullemotstand. En 

reduksjon av dekks rullemotstand kan derfor gi et betydelig bidrag til veitransportens energieffektivitet og 

følgelig til reduksjon av utslippene.


5) Dekk kjennetegnes av en rekke parametrer som er innbyrdes forbundet med hverandre. Forbedring av én 

parameter, som for eksempel rullemotstand, kan ha en uønsket virkning på andre parametrer, som for 

eksempel veigrep på våt veibane, mens et forbedret veigrep på våt veibane kan ha en uønsket virkning på 

ekstern rullestøy. Dekkprodusentene bør oppmuntres til å utnytte alle parametrer best mulig, ut over de 

standarder som allerede er oppnådd. 

6) Drivstoffeffektive dekk er kostnadseffektive, ettersom sparing av drivstoff mer enn oppveier den økte 

innkjøpsprisen på dekk som følge av høyere produksjonskostnader. 

7) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 av 13. juli 2009 om typegodkjenningskrav med 

hensyn til den generelle sikkerheten for motorvogner og deres tilhengere samt for disse kjøretøyenes systemer, 

bestanddeler og separate tekniske enheter 3 inneholder minstekrav til dekks rullemotstand. Den teknologiske 

utvikling gjør det mulig å redusere energitapene som følge av dekks rullemotstand, til langt under de nevnte 

minstekravene. For å redusere veitransportens virkning på miljøet er det derfor hensiktsmessig å fastsette 

bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe mer drivstoffeffektive dekk, ved å gi harmoniserte 

opplysninger om den parameteren. 

8) Trafikkstøy er en betydelig ulempe og har en skadelig virkning på helsen. I forordning (EF) nr. 661/2009 er 

det fastsatt minstekrav til ekstern rullestøy fra dekk. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere 

ekstern rullestøy til langt under nevnte minstekravene. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å 

fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med lav ekstern rullestøy ved å gi 

harmoniserte opplysninger om den parameteren. 

9) Harmoniserte opplysninger om ekstern rullestøy vil også lette gjennomføringen av tiltak mot trafikkstøy og 

bidra til økt bevissthet om dekks virkning på trafikkstøy innenfor rammen av europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av ekstern støy. 4 

10) I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til dekks egenskaper med hensyn til veigrep på våt 

veibane. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å forbedre veigrepet på våt veibane til langt over de nevnte 

minstekravene, og dermed redusere bremselengdene på våt veibane. For å redusere trafikkstøy er det derfor 

hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med gode egenskaper 

med hensyn til veigrep på våt veibane, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. 

11) Det er ikke sikkert at opplysningene om veigrep på våt veibane, gjenspeiler hovedegenskapen til dekk som er 

spesielt konstruert for bruk på is og snø. Siden det ennå ikke finnes harmoniserte prøvingsmetoder for slike 

dekk, bør det åpnes for at klassifiseringen av dekk med hensyn til veigrep, kan tilpasses på et senere tidspunkt. 

12) Opplysninger om dekkparametrer i form av en standardetikett vil trolig påvirke sluttbrukerne til å kjøpe 

sikrere, mer støysvake og mer drivstoffeffektive dekk. Dette vil i sin tur trolig oppmuntre dekkprodusentene til 

å utnytte de nevnte dekkparametrene best mulig, noe som vil bane veien for et mer bærekraftig forbruk og en 

mer bærekraftig produksjon. 

13) Et stort antall regler med hensyn til merking av dekk i medlemsstatene vil skape handelshindringer i 

Fellesskapet og øke dekkprodusentenes administrative byrder og prøvingskostnader. 

14) Erstatningsdekk utgjør 78 % av dekkmarkedet. Sluttbrukerne bør derfor opplyses om parameterne for 

erstatningsdekk, samt for dekk montert på nye kjøretøyer. 

15) Det er behov for flere opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet og andre parametrer til forbrukerne, samt 

til flåteforvaltere og transportforetak, fordi det er vanskelig for disse, i mangel av merking og harmoniserte 

prøvingsordninger, å sammenligne de ulike dekkmerkenes parametrer. Dekk i klasse C1, C2 og C3 bør derfor 

tas med i denne forordnings virkeområde. 

16) Energiforbruksetiketten, der produkter graderes på en skala fra A til G, slik det gjøres for 

husholdningsapparater i henhold til rådsdirektiv 92/75/EØF av 22. september 1992 om angivelse av 

husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger, 5 er 

godt kjent av forbrukerne og har vært vellykket når det gjelder å utvikle mer effektive apparater. Samme 

utforming bør benyttes for merking av dekks drivstoffeffektivitet. 

17) En etikett på dekkene som vises på utsalgsstedet og i teknisk reklamemateriale, bør sikre at distributører, samt 

potensielle sluttbrukere, får harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med 

hensyn til veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy på kjøpsbeslutningens tidspunkt og sted. 

18) Noen sluttbrukere velger dekk før de kommer til utsalgsstedet, eller kjøper dekk via postordre. For å sikre at 

også disse sluttbrukerne kan treffe begrunnede valg på grunnlag av harmoniserte opplysninger om dekkenes 

drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og eksterne rullestøy, bør etikettene 

framvises i alt teknisk reklamemateriale, også når slikt materiale gjøres tilgjengelig på Internett. Teknisk 

reklamemateriale omfatter ikke annonsering på reklametavler, i aviser og tidsskrifter, radio og fjernsyn og 

lignende direktekoplede formater. 

19) Potensielle sluttbrukere bør få opplysninger som beskriver alle deler av etiketten og hvilken relevans den har. 

Disse opplysningene bør gis i teknisk reklamemateriale, for eksempel på leverandørens nettsted. 

20) Opplysningene bør gis i samsvar med harmoniserte prøvingsmetoder som er pålitelige, nøyaktige og 

reproduserbare, slik at sluttbrukeren kan sammenligne ulike dekk, og produsentenes prøvingskostnader kan 

begrenses.


21) For å redusere utslippene av klimagasser og øke sikkerheten innen veitransport kan medlemsstatene innføre 

stimuleringstiltak som fremmer drivstoffeffektive, sikre og støysvake dekk. Det bør fastsettes krav til 

minsteklasser for drivstoffeffektivitet og veigrep på våt veibane, som danner en nedre grense for når slike 

stimuleringstiltak vil bli gitt, for å unngå oppsplitting av det indre marked. Slike stimuleringstiltak kan gis i 

form av statsstøtte. Denne forordning berører ikke resultatet av eventuelle fremtidige framgangsmåter for 

statsstøtte som kan gjennomføres i samsvar med traktatens artikkel 87 og 88 med hensyn til slike 

stimuleringstiltak, og bør ikke omfatte skatte- og avgiftsspørsmål. 

22) Det er av avgjørende betydning at leverandører og distributører overholder bestemmelsene om merking, for å 

nå målene med disse bestemmelsene og for å sikre like konkurransevilkår i Fellesskapet. Medlemsstatene bør 

derfor overvåke at bestemmelsene overholdes, gjennom markedstilsyn og regelmessige kontroller i ettertid, 

særlig i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av 

krav til akkreditering og markedstilsyn i forbindelse med markedsføring av produkter. 6 

23) Medlemsstatene bør, når de gjennomfører relevante bestemmelser i denne forordning, avstå fra 

gjennomføringstiltak som pålegger små og mellomstore bedrifter uberettigede, byråkratiske og tungvinte 

forpliktelser. 

24) Dekkleverandører og -distributører bør oppmuntres til å overholde bestemmelsene i denne forordning før 

2012, slik at anerkjennelse av etiketten og virkeliggjøring av dens fordeler kan skje så raskt som mulig. 

25) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med 

rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den 

gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 7 

26) Kommisjonen bør særlig få myndighet til å innføre krav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse 

C2 og C3, til å tilpasse veigrepsklassifiseringen av dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø, og til 

å tilpasse vedleggene, herunder prøvingsmetoder og tilhørende toleranser, til den tekniske utvikling. Ettersom 

disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, 

blant annet ved å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten 

med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 

27) En gjennomgang av denne forordning bør iverksettes for å fastslå om sluttbrukerne forstår etiketten, og om 

forordningen fører til markedsendringer – 

1 EUT C 228 av 22.9.2009, s. 81. 

2 Europaparlamentets uttalelse av 22. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 20. november 2009 (ennå ikke 

offentliggjort i EUT) og Europaparlamentets holdning av 24. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 

3 EUT L 200 av 31.7.2009, s. 1. 

4 EFT L 189 av 18.7.2002, s. 12. 

5 EFT L 297 av 13.10.1992, s. 16. 

6 EUT L 218 av 13.08.08, s. 30. 

7 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. 

VEDTATT DENNE FORORDNING: 

Artikkel 1 

Mål og formål 

1. Målet med denne forordning er å øke sikkerheten og den økonomiske og miljømessige effektiviteten knyttet 

til veitransport ved å oppmuntre til bruk av drivstoffeffektive og sikre dekk med lavt støynivå. 

2. Ved denne forordning fastsettes en ramme for formidling av harmoniserte opplysninger om dekkparametrer 

gjennom merking, noe som setter sluttbrukere i stand til å treffe begrunnede valg i forbindelse med kjøp av dekk. 

Artikkel 2 

Virkeområde 

1. Denne forordning får anvendelse på dekk i klasse C1, C2 og C3. 

2. Denne forordning får ikke anvendelse på: 

a) regummierte dekk, 

b) profesjonelle dekk for terrenggående kjøretøyer, 

c) dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som ble førstegangsregistrert før 1. oktober 1990, 

d) reservedekk av T-typen for midlertidig bruk, 

e) dekk beregnet på hastigheter under 80 km/t, 

f) dekk med nominell felgdiameter på høyst 254 mm eller 635 mm eller mer, 

g) dekk utstyrt med hjelpeinnretninger for å forbedre kjøreegenskapene, for eksempel piggdekk, 

h) dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som utelukkende er beregnet på konkurransekjøring. 

Artikkel 3 

Definisjoner 

I denne forordning menes med: 

1. «dekk i klasse C1, C2 og C3» dekk i klassene fastsatt i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 661/2009,


2. «reservedekk av T-typen for midlertidig bruk» et reservedekk for midlertidig bruk konstruert for bruk med 

høyere lufttrykk enn de lufttrykkene som gjelder for standarddekk og forsterkede dekk, 

3. «utsalgssted» et sted hvor dekkene vises eller lagres og tilbys for salg til sluttbrukere, herunder 

bilutstillingslokaler der dekk tilbys til sluttbrukere uten å være montert på kjøretøyene, 

4. «teknisk reklamemateriale» tekniske håndbøker, brosjyrer og kataloger (i trykt, elektronisk eller 

direktekoplet format) samt nettsteder som har som formål å markedsføre dekk til sluttbrukere eller distributører, og 

som inneholder beskrivelser av et dekks særskilte tekniske parametrer, 

5. «teknisk dokumentasjon» opplysninger om dekk, herunder produsent og merke, beskrivelse av dekktype 

eller dekkgruppe for angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern 

rullestøy, samt prøvingsrapporter og prøvingsnøyaktighet, 

6. «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som framstiller et produkt eller sørger for at et produkt blir 

utformet eller framstilt, og som markedsfører det nevnte produktet under eget navn eller varemerke, 

7. «importør» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som markedsfører et produkt fra et 

tredjeland i Fellesskapet, 

8. «representant» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som har fått skriftlig fullmakt fra en 

produsent til å handle på dennes vegne i forbindelse med nærmere angitte oppgaver med hensyn til sistnevntes 

forpliktelser i henhold til denne forordning, 

9. «leverandør» produsenten eller dennes representant i Fellesskapet, eller importøren, 

10. «distributør» enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er leverandøren eller 

importøren, og som gjør et dekk tilgjengelig på markedet, 

11. «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon eller bruk i Fellesskapet i 

forbindelse med kommersiell virksomhet, enten vederlagsfritt eller mot betaling, 

12. «sluttbruker» en forbruker, samt en flåteforvalter eller et veitransportforetak, som kjøper eller forventes å 

kjøpe et dekk, 

13. «grunnleggende parameter» en dekkparameter, som for eksempel rullemotstand, veigrep på våt veibane, 

eller ekstern rullestøy, som har en merkbar virkning på miljøet, trafikksikkerheten eller helsen under bruk. 

Artikkel 4 

Dekkleverandørenes ansvar 

1. Leverandørene skal sikre at dekk i klasse C1 og C2 som leveres til distributører eller sluttbrukere, 

a) er utstyrt med et klistremerke på dekkflaten med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg 

I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i 

henhold til vedlegg I, del B, 

eller 

b) for hvert leverte parti med ett eller flere identiske dekk, har vedlagt en trykt etikett med angivelse av 

drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til 

vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B. 

2. Formatet på klistremerket og etiketten nevnt i nr. 1 skal være som angitt i vedlegg II. 

3. Leverandørene skal oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og 

eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i teknisk reklamemateriale, herunder på sine nettsteder, som 

angitt i vedlegg I, i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III. 

4. Leverandørene skal på anmodning framlegge den tekniske dokumentasjonen for medlemsstatenes 

myndigheter i en periode som strekker seg til fem år etter at det siste dekket av en gitt type er gjort tilgjengelig på 

markedet. Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til at myndighetene kan kontrollere 

nøyaktigheten av opplysningene på etiketten med hensyn til drivstoffeffektivitet, veigrep på våt veibane og ekstern 

rullestøy. 

Artikkel 5 

Dekkdistributørenes ansvar 

1. Distributørene skal sikre 

a) at dekk på utsalgsstedet er utstyrt med et klistremerke fra leverandørene i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav 

a), og at klistremerket er festet på et lett synlig sted, 

eller 

b) at etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), før dekket selges, vises til sluttbrukeren og plasseres klart synlig 

på utsalgsstedet i umiddelbar nærhet av dekket. 

2. Dersom dekk som tilbys for salg, ikke er synlige for sluttbrukeren, skal distributørene gi sluttbrukerne 

opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy. 

3. For dekk i klasse C1, C2 og C3 skal distributørene oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, målt verdi for ekstern 

rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I på eller sammen med regningene som leveres til 

sluttbrukerne når de kjøper dekkene.


Artikkel 6 

Kjøretøyleverandørenes og kjøretøydistributørenes ansvar 

Dersom sluttbrukerne på utsalgsstedet får tilbud om montering av ulike dekk på et nytt kjøretøy som de 

planlegger å anskaffe, skal kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene før salget, for hvert av dekkene som 

tilbys, gi sluttbrukerne opplysninger om drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og 

eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i henhold til vedlegg I, og i den rekkefølgen som er 

beskrevet i vedlegg III. De nevnte opplysningene skal minst tas med i det tekniske reklamematerialet. 

Artikkel 7 

Harmoniserte prøvingsmetoder 

Opplysningene som skal gis i henhold til artikkel 4, 5 og 6 om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og 

målt verdi for ekstern rullestøy, og våtgrepsklasse, skal innhentes ved anvendelse av de harmoniserte 

prøvingsmetodene nevnt i vedlegg I. 

Artikkel 8 

Framgangsmåte for verifisering 

Medlemsstatene skal i samsvar med framgangsmåten beskrevet i vedlegg IV, vurdere om de oppgitte 

drivstoffeffektivitets- og våtgrepsklassene, som definert i vedlegg I, del A og B, og den oppgitte klassen og målt 

verdi for ekstern rullestøy, som definert i vedlegg I, del C, er i samsvar med kravene. 

Artikkel 9 

Indre marked 

1. Dersom kravene i denne forordning overholdes, skal medlemsstatene verken forby eller begrense 

tilgjengeligheten på markedet av dekkene nevnt i artikkel 2 på grunnlag av produktopplysninger. 

2. Med mindre det foreligger bevis på det motsatte, skal medlemsstatene anse at etikettene og 

produktopplysningene er i samsvar med denne forordning. De kan kreve at leverandørene framlegger teknisk 

dokumentasjon, i samsvar med artikkel 4 nr. 4, for å vurdere nøyaktigheten av de oppgitte verdiene og klassene. 

Artikkel 10 

Stimuleringstiltak 

Medlemsstatene skal ikke gi stimuleringstiltak for dekk i lavere klasser enn klasse C med hensyn til 

drivstoffeffektivitet eller veigrep på våt veibane, som definert i henholdsvis del A og del B i vedlegg I. Skatte- og 

avgiftstiltak utgjør ikke stimuleringstiltak i henhold til denne forordning. 

Artikkel 11 

Endringer og tilpasninger til den tekniske utvikling 

Følgende tiltak, som har som formål å endre ikke-vesentlige bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å 

utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 13 nr. 2: 

a) innføring av informasjonskrav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, forutsatt at 

egnede harmoniserte prøvingsmetoder er tilgjengelig, 

b) tilpasning, dersom det er relevant, av veigrepsklassifiseringen til de tekniske spesifikasjonene hos dekk som 

hovedsakelig er konstruert for å gi bedre ytelse på is og/eller snø enn et vanlig dekk, med hensyn til dekkenes 

evne til å sette i gang, opprettholde eller stanse kjøretøyets bevegelse, 

c) tilpasning av vedlegg I-IV til den tekniske utvikling. 

Artikkel 12 

Håndheving 

I samsvar med forordning (EF) nr. 765/2008 skal medlemsstatene sikre at markedstilsynsmyndighetene påser at 

leverandører og distributører overholder artikkel 4, 5 og 6 i denne forordning. 

Artikkel 13 

Komitéframgangsmåte 

1. Kommisjonen skal bistås av en komité. 

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, 

samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. 

Artikkel 14 

Gjennomgåelse 

1. Kommisjonen skal vurdere behovet for en gjennomgåelse av denne forordning, der det blant annet tas 

hensyn til


a) om etiketten øker sluttbrukernes bevissthet, særlig med hensyn til om bestemmelsene i artikkel 4 nr. 1 bokstav 

b) er like effektive som dem i artikkel 4 nr. 1 bokstav a), når det gjelder å nå målene med denne forordning, 

b) om merkeordningen bør utvides til å omfatte regummierte dekk, 

c) om det bør innføres nye dekkparametrer, som for eksempel kjørelengde, 

d) opplysningene om dekkparametrer som kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene gir til sluttbrukerne. 

2. Kommisjonen skal framlegge resultatet av denne vurderingen for Europaparlamentet og Rådet innen 1. mars 

2016 og eventuelt legge fram forslag for Europaparlamentet og Rådet. 

Artikkel 15 

Overgangsbestemmelse 

Artikkel 4 og 5 får ikke anvendelse på dekk produsert før 1. juli 2012. 

Artikkel 16 

Ikrafttredelsesdato 

Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 

Denne forordning får anvendelse fra 1. november 2012. 

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 

Utferdiget i Strasbourg, 25. november 2009. 

For Europaparlamentet For Rådet 

President President 

J. BUZEK Å. TORSTENSSON 

Vedlegg I 

Klassifisering av dekkparametrer 

Del A: Drivstoffeffektivitetsklasser 

Drivstoffeffektivitetsklassen må bestemmes på grunnlag rullemotstandskoeffisienten (RRC) i henhold til 

nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med UNECE forskrift nr. 117 og senere endringer av denne. 

Dersom en dekktype godkjennes for mer enn én dekklasse (f.eks. C1 og C2), bør klassifiseringsskalaen som 

brukes for å bestemme drivstoffeffektivitetsklassen for denne dekktypen, være den som gjelder for den høyeste 

dekklassen (f.eks. C2, ikke C1). 

Dekk i klasse C1 Dekk i klasse C2 Dekk i klasse C3 

RRC i kg/t Energieffektivitets- RRC i kg/t Energieffektivitets- RRC i kg/t Energieffektivitetsklasse 

klasse 

klasse 

RRC ≤ 6,5 A RRC ≤ 5,5 A RRC ≤ 4,0 A 

6,6 ≤ RRC ≤ 7,7 B 5,6 ≤ RRC ≤ 6,7 B 4,1 ≤ RRC ≤ 5,0 B 

7,8 ≤ RRC ≤ 9,0 C 6,8 ≤ RRC ≤ 8,0 C 5,1 ≤ RRC ≤ 6,0 C 

Tom D Tom D 6,1 ≤ RRC ≤ 7,0 D 

9,1 ≤ RRC ≤ 10,5 E 8,1 ≤ RRC ≤ 9,2 E 7,1 ≤ RRC ≤ 8,0 E 

10,6 ≤ RRC ≤ 12,0 F 9,3 ≤ RRC ≤ 10,5 F RRC ≥ 8,1 F 

RRC ≥ 12,1 G RRC ≥ 10,6 G Tom G 

Del B: Våtgrepsklasser 

Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 må bestemmes på grunnlag våtgrepsindeksen (G) i henhold til nedenstående 

skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med UNECE forskrift nr. 117 og senere endringer av denne. 

1,55 ≤ G 

1,40 ≤ G ≤ 1,54 

1,25 ≤ G ≤ 1,39 

Tom 

1,10 ≤ G ≤ 1,24 

G ≤ 1,09 

Tom 

G Våtgrepsklasse 

A 

B 

C 

D 

E 

F 

G 

Del C: Klasser og målt verdi for ekstern rullestøy 

Den målte verdien for ekstern rullestøy (N) må oppgis i desibel og beregnes i samsvar med UNECE-forskrift nr. 

117 og senere endringer av denne. 

Klassen for ekstern rullestøy må bestemmes på grunnlag av de angitte grenseverdiene (LV) i vedlegg II, del C i 

forordning (EF) nr. 661/2009 på følgende måte:


N i dB Klasse for ekstern rullestøy 

N ≤ LV – 3 

LV – 3 < N ≤ LV 

N > LV 

Vedlegg II 

Format på etiketten 

1. Utforming 

1.1. Etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 må være i samsvar med nedenstående illustrasjon: 

1.2. Spesifikasjoner for etiketten: 

1.3. Etiketten må være minst 75 mm bred og 110 mm høy. Dersom etiketten trykkes i et større format, må den 

uansett beholde proporsjonene angitt ovenfor. 

1.4. Etiketten må tilfredsstille følgende krav: 

a) Fargene er CMYK – cyanblått, magentarødt, gult og svart – som angitt i følgende eksempel: 00–70–X– 

00: 0 % cyanblått, 70 % magentarødt, 100 % gult, 0 % svart. 

b) Tallene oppført nedenfor henviser til tegnforklaringene angitt i punkt 1.2: 

Drivstoffeffektivitet 

Piktogram: bredde: 19,5 mm, høyde: 18,5 mm – Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 

mm, høyde: 23 mm – Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt – Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, 

bredde: 36 mm – Farge: X–10–00–05. 

Veigrep på våt veibane 

Piktogram: bredde: 19 mm, høyde: 19 mm – Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 

26 mm, høyde: 23 mm – Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt – Rammeslutt: strektykkelse: 

3,5 pt, bredde: 26 mm – Farge: X–10–00–05. 

Ekstern rullestøy 

Piktogram: bredde: 14 mm, høyde: 15 mm – Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 

26 mm, høyde: 24 mm – Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt – Rammeslutt: strektykkelse: 

3,5 pt, høyde: 24 mm – Farge: X–10–00–05. 

Etikettinnramming: strektykkelse: 1,5 pt – Farge: X–10–00–05. 

Skala fra «A» til «G» 

Piler: høyde: 4,75 mm, mellomrom: 0,75 mm, svart strek: 0,5 pt – farger:


– A: X–00–X–00, 

– B: 0070–X–00, 

– C: 30–00–X–00 

– D: X–00–X–00, 

– E: 00–30–X–00 

– F: 00–70–X–00, 

– G: 00–X-X–00. 

Tekst: Helvetica fet 12 pt, 100 % hvit, svart omriss: 0,5 pt, 

Klassifisering 

Pil: bredde: 16 mm, høyde: 10 mm, 100 % svart, 

Tekst: Helvetica fet 27 pt, 100 % hvit, 

Linjer i skala: strektykkelse: 0,5 pt, mellomrom mellom stiplede linjer: 5,5 mm, 100 % svart, 

Tekst i skala: Helvetica fet 11 pt, 100 % svart, 

Målt verdi for ekstern rullestøy 

Pil: bredde: 25,25 mm, høyde: 10 mm, 100 % svart, 

Tekst: Helvetica fet 20 pt, 100 % hvit, 

Enhetstekst: Helvetica fet 13 pt, 100 % hvit, 

EU-logo: bredde: 9 mm, høyde: 6 mm, 

Henvisning til forordning: Helvetica normal 7,5 pt, 100 % svart, 

Henvisning til dekklasse: Helvetica fet 7,5 pt, 100 % svart, 

Klasse for ekstern rullestøy i henhold til del C i vedlegg I: bredde: 8,25 mm, høyde: 15,5 mm, 

100 % svart, 

c) Bakgrunnen må være hvit. 

1.5. Dekklassen (C1 eller C2) må angis på etiketten i det formatet som er angitt i illustrasjonens punkt 1.2. 

2. Klistremerke 

2.1. Klistremerket nevnt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 består av to deler: i) en trykt etikett i det formatet som 

er beskrevet i punkt 1 i dette vedlegg og ii) et merkefelt som er i samsvar med spesifikasjonene beskrevet i 

punkt 2.2 i dette vedlegg. 

2.2. Merkefelt: Leverandørene må påføre sitt handelsnavn eller varemerke samt dekkgruppe, dekkdimensjon, 

belastningsindeks, hastighetskategori og andre tekniske spesifikasjoner på klistremerket sammen med 

etiketten, med farge, format og utforming etter eget valg, forutsatt at dette ikke svekker eller forstyrrer 

opplysningene på etiketten definert i punkt 1 i dette vedlegg. Klistremerkets samlede overflate skal være høyst 

250 cm 2 , og klistremerkets totalhøyde skal være høyst 220 mm. 

Vedlegg III 

Opplysninger gitt i det tekniske reklamematerialet 

1. Opplysningene på dekkene skal angis i denne rekkefølgen: 

i) drivstoffeffektivitetsklasse (bokstav «A» til «G»), 

ii) våtgrepsklasse (bokstav «A» til «G»), 

iii) Klasse og målt verdi for ekstern rullestøy (dB). 

2. Opplysningene i punkt 1 må tilfredsstille følgende krav: 

i) være enkle å lese, 

ii) være enkle å forstå, 

iii) dersom en dekktype finnes i ulike klassifiseringer avhengig av dimensjon eller andre parametrer, skal 

forskjellen mellom det dårligste og det beste dekket oppgis. 

3. Leverandørene må også gjøre tilgjengelig på sine nettsteder: 

i) en lenke til Kommisjonens relevante nettside for denne forordningen, 

ii) en forklaring på piktogrammene trykt på etiketten, 

iii) en erklæring der det faktum understrekes, at faktisk drivstoffbesparelse og trafikksikkerhet er sterkt 

avhengig av førernes atferd, og særlig av 

– at miljøvennlig kjøring kan redusere drivstofforbruket i betydelig grad, 

– at dekktrykket bør kontrolleres jevnlig for å utnytte drivstoffeffektiviteten og veigrepet på våt 

veibane best mulig, 

– at sikkerhetsavstandene alltid bør respekteres på det strengeste. 

Vedlegg IV 

Framgangsmåte for verifisering 

Hvorvidt de oppgitte drivstoffeffektivitetsklassene og våtgrepsklassene samt oppgitt klasse og målt verdi for 

ekstern rullestøy er i samsvar med kravene, må vurderes for hver av dekktypene eller gruppene av dekk som 

leverandøren har fastsatt, i henhold til én av følgende framgangsmåter:


a) 

i) først prøves et enkelt dekk; dersom den målte verdien tilsvarer den oppgitte klassen eller den målte 

verdien for ekstern rullestøy, er prøven bestått; 

og 

ii) dersom den målte verdien ikke tilsvarer den oppgitte klassen eller den målte verdien for rullestøy, 

prøves ytterligere tre dekk; den gjennomsnittlige målte verdien fra prøvingen av de fire dekkene 

benyttes for å vurdere om det er samsvar med de angitte opplysningene; 

eller 

b) dersom klassene eller verdiene angitt på etiketten utledes av resultatene fra typegodkjenningsprøvinger utført i 

samsvar med direktiv 2001/43/EF, forordning (EF) nr. 661/2009, eller UNECE-forskrift nr. 117 og senere 

endringer av denne, kan medlemsstatene benytte opplysningene fra disse typegodkjenningene for å vise at 

dekkene er i samsvar med produksjonen. 

Når opplysningene om samsvar med produksjonen vurderes, må det tas hensyn til toleransene spesifisert i 

seksjon 8 i UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne. 

Dansk versjon av forordning (EF) nr. 1222/2009: 

Engelsk versjon av forordning (EF) nr. 1222/2009: 


Forskrift om endring i forskrift om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og 

luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar 

i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 16–1 første ledd, 

jf. § 4–1, § 4–10 og § 15–4, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66q (forordning (EF) nr. 2042/2003, endret ved forordning (EF) nr. 707/2006, forordning (EF) 

nr. 376/2007, forordning (EF) nr. 1056/2008, forordning (EU) nr. 127/2010, forordning (EU) nr. 962/2010, forordning (EU) nr. 1149/2011 og 

forordning (EU) nr. 593/2012). Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

I 

I forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og - 

utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften) gjøres 

følgende endringer: 

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66q tilføyes følgende endringsforordning: 

forordning (EU) nr. 593/2012. 

§ 1 skal lyde: 

§ 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen 

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66q (forordning (EF) nr. 2042/2003) av 20. november 2003 om kontinuerlig 

luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og 

personell som deltar i disse oppgaver som endret ved 

– forordning (EF) nr. 707/2006 



– forordning (EU) nr. 127/2010 



– forordning (EU) nr. 593/2012 

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 

Endringene trer i kraft straks. 

Forordning 

Følgende forordning tilføyes: 

Forordning (EU) nr. 593/2012 

For å lese forordning (EU) nr. 593/2012 se her: 

II

18. des. Nr. 1327 2012 2515 Norsk Lovtidend 

Engelsk versjon. 


Forskrift om endring i forskrifter om gebyr i matforvaltningen for lønns- og prisjustering 2013 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 18. desember 2012 

med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. 

desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

I 

I forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen gjøres følgende endringer: 

§ 13 siste ledd skal lyde: 

Gebyret beregnes ut fra en timesats på kr 500,–. Departementet kan i særskilte tilfelle fastsette avvikende 

timesats for ulike ytelser. 

§ 15a skal lyde: 

§ 15a. Gebyr til dekning av kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll 

Gebyr til dekning av kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll i henhold til forskrift 22. desember 

2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos 

dyr (kontrollforskriften), jf. kontrollforordningen artikkel 28, skal utgjøre kr 1500,–. 

II 

I forskrift 27. desember 2005 nr. 1726 om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll gjøres følgende 

endringer: 

§ 2 annet ledd skal lyde: 

Gebyret fastsettes på grunnlag av antall dagsverk kjøttkontroll, à 7,5 timeverk, i henhold til årsplan fra slakteriet, 

etter en dagsverksats på kr 3750,–. For arbeid utover Mattilsynets normalarbeidstid betales et tillegg på 40 % av en 

timeverksats på kr 500,–. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra mandag til fredag, på lørdager, søndager og 

offentlige helge- og høytidsdager utgjør tillegget 80 %. 


Gebyret fastsettes på grunnlag av hvert påbegynt timeverk etter en timeverksats på kr 475,–. For arbeid utover 

Mattilsynets normalarbeidstid betales et tillegg på 40 % av timeverksatsen. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra 

mandag til fredag, på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager utgjør tillegget 80 % og reiseutgifter 

skal betales etter statens satser. 


Gebyret fastsettes på grunnlag av hvert påbegynt timeverk etter en timeverksats på kr 475,–. For arbeid utover 

Mattilsynets normalarbeidstid betales et tillegg på 40 % av timeverksatsen. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra 

mandag til fredag, på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager utgjør tillegget 80 % og reiseutgifter 

skal betales etter statens satser. 

III 

I forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og 

næringsmidler gjøres følgende endringer: 


§ 19. Gebyr 

Det skal betales gebyr for tilsyn og kontroll. Følgende kontrollgebyr betales årlig for deltagelse i 

kontrollordningen: 

a) Primærproduksjon: 

Grunngebyr: 

kr 1195,– 

Variable gebyrer: 

kr 490,– for bruk med husdyr karens/økologisk og/eller konvensjonelle produksjoner 

kr 5,– per dekar karensareal/økologisk areal.


Annet: 

kr 540,– ved utmelding av kontrollordningen etter inspeksjonsbesøket. Beløpet betales i tillegg til 

grunngebyr, men variable gebyr beregnes ikke. 

b) tilbereding (pakking, foredling m.m) – import – lagring og markedsføring: 

Grunngebyr: 

kr 4355,– for virksomheter som tilbereder (pakker, foredler m.m) og/eller importerer Økologiske 

landbruksprodukter eller næringsmidler. Pakking omfatter all endring av merking inkludert 

bryting av emballasje for omsetning i løs vekt. 

kr 1085,– for virksomheter som lagrer og/eller markedsfører økologiske landbruksprodukter eller 

næringsmidler, forutsatt at virksomheten ikke er unntatt fra kravet om deltakelse i 

registrerings- og kontrollordningen, jf. § 3 annet ledd. 

kr 540,– for gårdsforedling på godkjent gårdsbruk. 

Ved tilknytning etter 1. september betales halvt grunngebyr. 

Virksomheter som ønsker inspeksjon på kort varsel med ferdigstilling av saksbehandlingen innen 12 uker kan få 

dette utført mot et tilleggsgebyr på kr 3270,–. Tilleggsgebyret kommer i tillegg til ordinært grunngebyr. 

Ved avbestilling av avtalt inspeksjon mindre enn en uke før det aktuelle tidspunktet, eller dersom 

virksomhetsansvarlig eller dennes representant ikke møter opp til avtalt inspeksjon, påløper et tilleggsgebyr på kr 

2725,– med mindre virksomhetsansvarlig overfor kontrollorganet kan dokumentere gyldige grunner for 

avbestillingen eller uteblivelsen. For gebyr som ikke betales i rett tid betales rente i samsvar med lov 17. desember 

1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Det kan også pålegges purregebyr. 

Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. 

IV 

I forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelt 

særpreg på næringsmidler gjøres følgende endring: 


Gebyret er beregnet pr. søknad og skal betales til den instans som er bemyndiget av Mattilsynet til å foreta 

saksbehandlingen. Gebyret skal betales ved innsendelse av søknad og størrelsen er: 

For søknad etter første ledd nr. 1 og 2 skal det betales 21 780 kr. 

For søknad etter første ledd nr. 3 og 4 skal det betales 13 070 kr. 

V 

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse 

(animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring: 

§ 23a første ledd skal lyde: 

For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville 

muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 7340,– per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av 

flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, 

ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse. 

VI 

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, 

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endring: 


§ 7. Gebyrets størrelse 

For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 3, skal det betales 

a) kr 1000 per forsendelse for dokumentkontroll, 

b) kr 500 per time eller kr 250 per påbegynt halvtime når det gjennomføres identitetskontroll og fysisk kontroll av 

forsendelsen, og 

c) kostnadene for analyseprøvene for forsendelsen. 

VII 

I forskrift 3. mars 2010 nr. 307 om betaling av gebyr for veterinær grensekontroll gjøres følgende endringer: 


§ 3. Gebyr for næringsmidler og produkter 

For import av alle animalske næringsmidler, andre produkter av animalsk opprinnelse og høy og halm skal det 

betales


a) kr 1500,– per vareparti eller forsendelse og 

b) kr 50 per tonn for fisk og fiskevarer, fullfôr til fisk, animalske produkter som ikke er næringsmidler, samt høy 

og halm, eller 

c) kr 0,50 per kg for andre næringsmidler enn fisk og fiskevarer eller 

d) kr 12 per tonn for fiskemel eller 

e) kr 10 per tonn for fiskeolje og olje for sjøpattedyr. 

For import av svært små varepartier eller forsendelser betales i stedet kr 1000 per vareparti eller forsendelse. 


§ 4. Gebyr for levende dyr 

For import av levende dyr skal det betales 

a) kr 1500 per forsendelse og 

b) kr 50 per tonn for storfe, dyr av hestefamilien, svin, sauer, geiter, fjørfe, kaniner, smått fuglevilt, smått 

marklevende vilt, villsvin eller drøvtyggere. 

For import av svært små forsendelser betales i stedet kr 1000 per forsendelse. 


§ 5. Gebyr for transitt, omlasting og gjeninnførsel 

Ved transitt av vareparti eller forsendelse skal det, i stedet for gebyr etter reglene i § 3 og § 4, betales 

a) kr 500 per vareparti eller forsendelse og 

b) kr 165 for hvert påbegynte kvarter for hver av Mattilsynets medarbeidere som deltar ved kontroll av 

varepartiet eller forsendelsen. 

Ved omlasting av vareparti eller forsendelse skal det betales 

a) kr 130 for hvert påbegynte kvarter, og 

b) dersom Mattilsynet må foreta dokumentkontroll, kr 500 eller 

c) dersom Mattilsynet må underkaste varepartiet eller forsendelsen endelig veterinærkontroll, gebyr etter reglene 

i § 3 og § 4. 

Ved gjeninnførsel av produkter og levende dyr som er avvist av tredjeland, skal importøren eller dennes 

representant betale gebyr etter reglene i § 3 og § 4. 


§ 6. Overtidsgebyr 

Må kontrollen gjennomføres utenfor tidsrommet kl. 08.00 og 15.30 og dette ikke skyldes forhold ved 

grensekontrollstasjonen, skal det i tillegg til gebyrene fastsatt i § 3 til og med § 5 betales 

a) kr 195 for hver påbegynte time på hverdager mellom kl. 06.00 og 08.00 og mellom kl. 15.30 og 21.00 eller 

b) kr 390 for hver påbegynte time på hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00 og på lørdager, søndager og offentlige 

helge- og høytidsdager. 


§ 7. Ventegebyr 

Kan kontrollen ikke gjennomføres på det tidspunktet som er forhåndsanmeldt og dette medfører ventetid for 

Mattilsynets personell, og dette verken skyldes omstendigheter ved grensekontrollstasjonen eller force majeure på 

importørens side, skal det betales 

a) kr 500 for hver påbegynte time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 08.00 og 15.30 eller 

b) kr 670 for hver påbegynte time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 06.00 og 08.00 og mellom kl. 15.30 

og 21.00 eller 

c) kr 860 for hver påbegynte time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00, og på lørdager, 

søndager og offentlige helge- og høytidsdager. 


§ 8. Kopigebyr 

For hver attestert kopi av det originale CVED som blir utstedt av Mattilsynet, skal det betales kr 235. Med CVED 

menes felles veterinærdokument til bruk ved import, som fastsatt i forskrift 30. november 2005 nr. 1347 om 

gjennomføring av forordning (EF) nr. 136/2004 om fastsettelse av fremgangsmåtene for veterinærkontroller ved 

EØS grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater eller forskrift 30. november 2005 nr. 1348 om 

gjennomføring av forordning (EF) nr. 282/2004 om innføring av et dokument for deklarering og veterinær 

grensekontroll av levende dyr som innføres til EØS-området fra tredjestater. 

VIII 

I forskrift 30. mars 2011 nr. 338 om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i 

eller eksportert fra Japan gjøres følgende endring:




For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 2, skal det betales: 





IX 

I forskrift 12. januar 2012 nr. 35 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av ris og risprodukter fra Kina gjøres 

følgende endring: 



For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 2, skal det betales: 





Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013. 


X 

Forskrift om endring i forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 

Hjemmel: Fastsatt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og 

gravferd (gravferdsloven) § 2, § 4, § 25 og § 26. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

I 

I forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) gjøres følgende 

endringer: 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) 

Uttrykket «kirkegård» endres til «gravplass» i følgende bestemmelser: 

Kapitteloverskriften til kapittel I 

§ 1 

Overskriften i § 5 

§ 5 første ledd 1. punktum 

§ 6 3. og 4. punktum 



§ 9 første ledd 

§ 10 


§ 11 første og annet ledd 





§ 20 annet ledd 

§ 22 2. punktum 


§ 26 første punktum 




§ 39 1. punktum. 

Uttrykket «kirkegårdsplan» endres til «plan for gravplassen» i følgende bestemmelser:




§ 6 2. punktum. 

Uttrykket «gravplan» endres til «gravkart» i følgende bestemmelser: 

§ 3 første ledd bokstav b) 

§ 5 første ledd 1. og 2. punktum 

§ 19 første ledd 1. punktum. 

Uttrykket «kirkegårdsmyndigheten» endres til «gravplassmyndigheten» i følgende bestemmelser: 

§ 15 første ledd 1. punktum 

§ 21 tredje ledd 

§ 26 første og annet ledd 


§ 2. Anlegg mv. av gravplass 

Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd, 

regulere slikt areal etter kapittel 12 i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og 

bygningsloven). Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone 

mellom gravplassareal og naboskap. Gravplass skal skjermes mot støy i samsvar med gjeldende retningslinjer for 

behandling av støy i arealplanlegging. Bispedømmerådet skal som statlig fagmyndighet ha anledning til å uttale seg 

før kommunen gjør vedtak, jf. plan- og bygningsloven kapittel 11 og 12. 

Anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass skal skje i henhold til plan for gravplassen som vedtas av 

kirkelig fellesråd og godkjennes av bispedømmerådet, jf. gravferdsloven § 4 første ledd. Ved anlegg, utvidelse og 

vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Helsefaglig myndighet i kommunen skal gis 

anledning til å uttale seg om plan for gravplassen før vedtak fattes. 

Kirkelig fellesråd er ansvarlig for utarbeidelse av plan for gravplassen og gravkart og for igangsetting av arbeidet. 

§ 3 første ledd bokstav c) skal lyde: 

c) Geoteknisk vurdering med undersøkelse av jordbunnen som redegjør for jorddybder, kornfordeling og 

grunnvannsnivå. 


§ 4. Inndeling av gravplass. Gravkart 

Gravplass inndeles i gravfelt. Hvert gravfelt inndeles i graver som normalt er ordnet i rekker og kolonner. 

Ved anlegg, utvidelse eller vesentlig endring av gravplass skal gravplassen, hvert gravfelt og hver grav ha egen 

ID i henhold til standard fastsatt av Statens kartverk (SOSI). Gravene bør være stedfestet ved hjelp av koordinater og 

skal være forankret i marken med gravfeltfastmerker, som regel minst fire for hvert gravfelt. Graver skal kunne 

påvises entydig, enten direkte ved hjelp av koordinater eller ved utmål fra gravfeltfastmerkene. 

Det skal foreligge gravkart for hvert felt på gravplassen, som viser fastmerkene. Gravkartet skal også gi 

opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav, eventuelt i form av en kode. Deler av gravplass som er 

fredet av eller i medhold av kulturminneloven, skal avmerkes på gravkartet. 

Der SOSI-standarden ikke er innført, skal likevel hver gravplass, hvert gravfelt og hver grav ha sin egen ID. Ved 

bruk av analoge kart skal de foreligge i målestokk 1:100 og gravfeltfastmerkene skal være koordinatberegnet. 


Dersom gravstørrelse, jorddybde eller grunnvannsstand ikke samsvarer med forskriftens krav, kan enkeltgrav, 

deler av en gravplass eller hele gravplassen stenges permanent for kistegravlegging. Berørte rettighetshavere skal så 

langt det er mulig varsles skriftlig i god tid og senest tre uker før permanent stenging for kistegravlegging iverksettes. 

Kirkelig fellesråd kan vedta stenging for enkeltgrav. Stenging av hele eller deler av gravplassen må fastsettes i 

vedtektene for gravplassen. 

§ 5 tredje ledd skal lyde: 

Kirkelig fellesråd kan stenge gravplassen eller deler av den midlertidig for all gravlegging ved ekstreme 

værforhold. 

§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde: 

Bestemmelsen i § 11 første ledd gjelder tilsvarende ved permanent eller midlertidig stenging. 

§ 6 første punktum skal lyde: 

Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kreves byggetillatelse og ferdigattest etter plan- og 

bygningslovens bestemmelser. 


Gravplassen skal tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming.


§ 7 annet ledd annet punktum blir nytt tredje ledd og skal lyde: 

Det skal være god framkommelighet for båreprosesjon, publikum og teknisk utstyr til alle gravfelt, men 

vegsystemer skal ikke legges til rette for gjennomgangstrafikk. Ingen kan ha vegrett over gravplass. Ingen former for 

luftstrekk kan krysse gravplass. 

§ 7 tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde: 

Mellom bygning på gravplass og nærmeste grav skal det være minst 3 meter. 

§ 7 fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde: 

På gravplass hvor det ikke er kirke eller gravkapell med klokke, skal det være en frittstående støpul og klokke. 

§ 8 nytt annet ledd skal lyde: 

På et gravfelt som er tatt i bruk, kan det bare legges nye drensledninger når det er godkjent av bispedømmerådet. 

§ 8 annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: 

Rør i bakken til vann, avløp mv. og lav- og høgspenningskabler skal legges i vegtraseer eller i egne traseer 

utenom gravfelt. 

§ 12 første ledd skal lyde: 

Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Lørdag regnes ikke som virkedag. Kirkelig fellesråd 

fastsetter nærmere tidspunkt for den enkelte gravlegging. Fellesrådets vedtak kan ikke påklages. 

§ 12 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: 

En representant for gravplassmyndigheten skal være tilstede under gravlegging. 


På gravplass kan bare levninger etter mennesker gravlegges. 


Kiste skal plasseres slik at den har minst 0,8 meter jordoverdekning og minst 0,3 meter jord under kistebunnen og 

på alle sider. 


Når særlige forhold tilsier det, kan kirkelig fellesråd fravike bestemmelsene i annet ledd. Kiste kan likevel ikke 

gis mindre enn 0,8 meter jordoverdekning. Dersom forholdene tilsier det, skal kirkelig fellesråd treffe bestemmelse 

om større jordoverdekning enn 0,8 meter. 


Når særlige forhold tilsier det, kan det i vedtektene fastsettes særskilte bestemmelser som fraviker kravene i 

første ledd. 

Ny § 15a skal lyde: 

§ 15a. Anonym og navnet minnelund 

Med minnelund forstås gravfelt på gravplass uten adgang til gravminne knyttet til den enkelte grav. § 13 første 

ledd og § 15 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for grav i anonym og navnet minnelund. 

Gravens plassering på anonym minnelund er bare kjent for gravplassmyndighetene. Plassering av grav på navnet 

minnelund kan gjøres kjent. Anonym og navnet minnelund skal plasseres i atskilte gravfelt. 

Ved anonym minnelund kan det plasseres minnesmerke. Ved navnet minnelund skal det plasseres minnesmerke 

med navn og data på de gravlagte. 

Grav på anonym minnelund har ingen ansvarlig. På navnet minnelund kan grav festes etter fredningstidens utløp. 

Nærmere bestemmelser gis i gravplassens vedtekter. 

§ 18 første ledd annet punktum skal lyde: 

Den underste kisten skal ved gravlegging gis minst 1,5 meter jordoverdekning. 


Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få 

navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne eller på minnesmerke ved navnet minnelund hvor dette er anlagt. 

§ 23 nytt tredje ledd skal lyde: 

Ved anlegg og utvidelse av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for gravminner i vedtektene for 

gravplassen. 


Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker fravike bestemmelsene i denne paragraf. 

§ 24 første ledd skal lyde:


Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter. 


Fundament skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet står stabilt og skal i bunnen ha en 

anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn 

gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av 

gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken. 

§ 24 nytt tredje ledd skal lyde: 

Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av 

gravminner i vedtektene for gravplassen. 


Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker skjerpe eller lempe kravene etter denne 

paragrafen. 

§ 25. første ledd annet punktum oppheves. 


Gravminnet skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert i fundamentets bakre midtpunkt. 


Gravplassvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart. 


Når særlige grunner tilsier det, skal kirkelig fellesråd gi tillatelse til gravlegging uten kiste. Fellesrådet kan sette 

vilkår for tillatelsen. Fellesrådets vedtak kan ikke påklages. 

§ 29 annet ledd første punktum skal lyde: 

Kiste skal være forarbeidet av trevirke. Den skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 78 cm og høyere enn 

60 cm inkludert håndtak og føtter. 

§ 29 nytt femte ledd skal lyde: 

Når hensynet til sikkerhet ved krematoriet eller andre særlige grunner tilsier det, kan krematoriemyndigheten 

fravike dimensjonskravene i annet ledd eller stille krav til kiste utover det som fremgår av bestemmelsen. 


Dersom avdøde er lagt i en kiste som ikke kan kremeres, skal den som sørger for gravferden gis anledning til å 

legge avdøde i en annen kiste som fyller kravene, slik at kremasjon kan skje. 


Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at kiste som ikke kan kremeres gravlegges. I tilfelle skal kisten om 

nødvendig gis 1,5 meter jordoverdekning eller graven belegges med uendelig fredning. 


Askeurne skal være forarbeidet av organisk materiale og være nedbrytbar i jord innen den fredningstid som 

gjelder for gravplassen, og urnen skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten. 


Der forholdene ligger til rette for det, bør de etterlatte gis anledning til å være til stede under selve kremasjonen. 


Proteser og liknende, som er operert inn i kroppen og som ikke brenner opp, skal skilles fra asken og graves ned 

under en grav på gravplassen eller gjenvinnes på en måte som krematoriemyndigheten finner forsvarlig. 

II 

Endringene trer i kraft 1. januar 2013. Forskriften § 4 annet ledd trer ikke i kraft 1. januar. 


Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og 

farvannsloven) § 20 og § 52. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

§ 1. (saklig virkeområde) 

Forskriften gjelder tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av farvannsskilt og 

navigasjonsinnretninger som skal regulere ferdselen eller gi navigasjonsveiledning.


§ 2. (definisjoner) 

I denne forskriften betyr: 

a) farvannsskilt: tavler med symboler eller tekst om opplysninger eller bestemmelser om regulering av ferdselen 

b) navigasjonsinnretninger: innretning eller anlegg til veiledning for navigasjon, herunder fyrlys, sjømerker 

(varder, båker, staker, mv.), lykter, radarsvarere og AIS navigasjonsinnretning 

c) IALA: International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities 

d) IALA-spesialmerke: gult merke i henhold til IALA Maritime Buoyage System and other Aids to Navigation. 

§ 3. (register over farvannsskilt og navigasjonsinnretninger) 

Kystverket skal føre register over alle farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. 

Den som etablerer, flytter, fjerner eller endrer et farvannsskilt eller en navigasjonsinnretning, skal gi melding til 

Kystverket umiddelbart etter at arbeidet er utført. 

§ 4. (søknad om etablering, fjerning, flytting eller endring av farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger) 

Søknad om etablering, fjerning, flytting eller endring av farvannsskilt og navigasjonsinnretninger skal sendes til 

Kystverket. 

Søknaden skal inneholde: 

a) hvilket farvannsskilt eller navigasjonsinnretning søknaden gjelder 

b) stedsangivelse av farvannsskiltet eller navigasjonsinnretningen ved hjelp av kartutsnitt og geografiske 

koordinater (WGS 84 datum) 

c) en vurdering av hvilken betydning etablering, nedlegging eller flytting av vedkommende farvannsskilt eller 

navigasjonsinnretning vil ha for sjøverts ferdsel og andre opplysninger som er nødvendige for behandling av 

søknaden 

d) hvem som er eier og ev. andre som måtte ha ansvar for vedkommende farvannsskilt eller 

navigasjonsinnretning. 

§ 5. (utforming og tekniske spesifikasjoner for farvannsskilt og navigasjonsinnretninger) 

For tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av farvannsskilt gjelder bestemmelsene i vedlegg 1. 

Nærmere retningslinjer for tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av navigasjonsinnretninger 

fastsettes av Kystverkets hovedkontor. For flytende akvakulturanlegg i sjø gjelder § 8. 

Ved etablering av farvannsskilt og navigasjonsinnretning skal det tas hensyn til estetikk og miljø. 

§ 6. (vedlikeholdsplikt) 

Den som eier eller er ansvarlig for farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger, plikter å vedlikeholde disse slik at 

de til enhver tid er i forsvarlig stand. 

§ 7. (plikt til å utbedre eller melde om feil) 

Dersom et farvannsskilt eller en navigasjonsinnretning bringes ut av posisjon eller på annen måte ikke fungerer 

etter sin hensikt, plikter eieren eller den ansvarlige uten ugrunnet opphold å utbedre forholdet. 

Dersom forhold som nevnt i første ledd ikke lar seg utbedre, skal dette straks meldes til Kystverket ved nasjonal 

koordinator for navigasjonsvarsler (NAVCO). 

§ 8. (merking av flytende akvakulturanlegg i sjø) 

Flytende akvakulturanlegg i sjø skal merkes på en slik måte at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. 

Akvakulturanleggets ytterpunkter skal merkes med IALA-spesialmerke. Dette skal utrustes med: 

a) dagslysfluoriserende gul refleks 

b) gult lyssignal, og 

c) radarreflektor. 

Kystverket kan gi pålegg om at et akvakulturanlegg skal merkes med: 

a) indirekte belysning/flomlys, 

b) radarsvarer (racon) eller 

c) AIS navigasjonsinnretning. 

Akvakulturanleggets ytterpunkter skal forstås som de punkter der anleggets forankringer eller fortøyninger er 

festet, eller et punkt hvor tau, wire, kjetting eller lignende som del av anleggets forankring eller fortøyning har en 

slik dybde at det ikke er til hinder for sjøtrafikken og ikke kan skade eller skades av denne. Et ytterpunkt kan være et 

hjørnepunkt eller et punkt mellom to hjørnepunkter. 

Bøyer som brukes til forankring eller fortøyning av et akvakulturanlegg skal ha gul farge. Merkingen skal utføres 

i overensstemmelse med vedlegg 2 til denne forskriften. 

§ 9. (tilsyn) 

Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. 

§ 10. (unntak) 

Kystverket kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra denne forskriften. 

§ 11. (ikrafttredelse, overgangsbestemmelse) 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.


Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. januar 1993 nr. 82 om lokalisering, utforming og tekniske krav til 

fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen. 

Eksisterende godkjente farvannsskilt som ikke tilfredsstiller kravene etter denne forskriften, kan benyttes til og 

med 31. desember 2022. For akvakulturanlegg skal eksisterende og godkjente tillatelser til merking være i 

overensstemmelse med denne forskriften før 1. januar 2014. Kystverket kan gi pålegg om at utskiftning skal finne 

sted tidligere. 

Vedlegg 1 – Farvannsskilt 

1 Innledning 

Farvannsskilt skal utformes med standardiserte skiltelementer (symboler, tekst og border) og skal ha form og 

størrelse som følger av vedlegget. Andre skiltelementer, form eller størrelser skal ikke brukes uten tillatelse fra 

Kystverket. 

Ved utforming av vedlegget er det tatt hensyn til blant annet: 

– CEVNI – European Code for Inland Waterways, Fourth revised edition 2009 

– Håndbok 050 Trafikkskilt (Vegdirektoratet) 

– Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet). 

2 Varsel-, forbuds- og opplysningsskilt 

2.1 Størrelse 

Varsel, forbuds og opplysningsskilt skal normalt utføres i fire ulike størrelser, liten størrelse 0 (LS 0), liten 

størrelse 1 (LS1), middels størrelse (MS) og stor størrelse (SS). 

Valg av skiltstørrelse skal gjøres ut fra vurderinger av farvannets beskaffenhet, bruk av farvannet mv., og slik at 

de er synlige på en avstand hvor sjøfarende kan tilpasse sin ferdsel etter forholdene i rett tid. 

Tabell 1. Skiltstørrelse og leseavstand (veiledende) 

Størrelse Leseavstand 

LS 0 Kanaler og trange farvann 

LS 1 Opp til 200 meter 

MS Fra 200 til 500 meter 

SS Over 500 meter 

2.2 Form 

Varsel, forbuds- og opplysningsskilt skal ha kvadratisk form. 

Figur 1. Skilt med kvadratisk form. 

Tabell 2. Mål for skilt med kvadratisk form 

Størrelse Sidelengde A (mm) Bordbredde b (mm) Hjørneradius r (mm) 

LS 0 600 60 20 

LS 1 1000 100 35 

MS 1500 150 50 

SS 2000 200 70 

Forbudsskilt «Fartsgrense opphører» og opplysningsskilt skal utføres uten bord. 

Grafisk utforming av skilt, herunder også tall og bokstaver, skal være i samsvar med det som fremgår under pkt. 

8 eller tilsvarende datafiler for produksjon av skilt som måtte være tilgjengelig hos Kystverket. 

2.3 Underskilt 

Underskilt til varsel-, forbuds- og opplysningsskilt gir utfyllende opplysninger til det skiltet det tilhører. 

Underskilt skal ha samme bredde som det skiltet det tilhører.


Høyden på et underskilt med en linje tekst skal være 30 pst. av bredden på skiltet det tilhører. Tekst skal utgjøre 

25 pst. og bord 15 pst. av høyden på underskiltet. 

For underskilt med flere linjer tekst gjelder at teksthøyde og bord skal utformes som for skilt med en linje. 

Høyden på slike underskilt vil følge av antall tekstlinjer og avstanden mellom disse. Avstanden mellom to tekstlinjer 

skal være 70 pst. av teksthøyden. 

Skilthøyde, teksthøyde og bordbredde for underskilt med en linje tekst fremgår av tabellen under. 

Tabell 3. Mål for underskilt 

Størrelse Bredde (mm) etter Skilthøyde (mm) Teksthøyde (mm) Bordbredde (mm) 

sidelengde på 

hovedskiltet 

LS0 600 180 45 7 

LS1 1000 300 75 11 

MS 1500 450 115 17 

SS 2000 600 150 23 

Underskilt til opplysningsskilt skal utføres uten bord. 

3 Markeringsskilt 

3.1 Trekant form 

Markeringsskilt med trekant form skal ha to like lange sider og høyde like lang som grunnlinjen. 

Figur 2. Skilt med trekant form 

Tabell 4. Mål for skilt med triangel form 

Størrelse Grunnlinje / høyde A (mm) Hjørneradius r (mm) 

LS 0 600 20 

LS 1 1000 35 

MS 1500 50 

SS 2000 70 

3.2 Sirkel form 

Markeringsskilt med sirkel form skal ha mål som i tabellen under. 

Figur 3. Skilt med sirkel form 

Tabell 5. Mål for skilt med sirkel form 

Størrelse Diameter D (mm) 

LS 0 600 

LS 1 1000


4 Utførelse av skilt 

Størrelse Diameter D (mm) 

MS 1500 

SS 2000 

4.1 Overflatemateriale og farger 

Skilt skal utføres med overflate av skiltfolie, dvs. retroreflekterende materiale. Skiltfolier finnes normalt i tre 

klasser, hvor klasse 3 har best reflekterende egenskaper. 

Valg av skiltfolie vil avhenge av skilttype, krav til lesbarhet under forskjellige lysforhold, plassering i farvann 

eller terreng osv. 

Kystverket kan sette vilkår om bruk av en bestemt klasse skiltfolie. 

Eksempel på farger for skiltfolier i klasse 1 og skiltfolier i klasse 3 for fluorescerende farger er angitt med 

hjørnekoordinater i henhold til CIE (International Commission on Illumination) standard kromatiske diagram i 

tabellene under. 

Tabell 6. Fargekoordinater i dagslys for skiltfolier (klasse 1) 

1 2 3 4 

x Y x y x Y X y 

Rød 0,735 0,265 0,674 0,236 0,569 0,341 0,655 0,345 

Gul 0,522 0,477 0,470 0,440 0,427 0,483 0,465 0,534 

Grønn 0,007 0,703 0,248 0,409 0,177 0,362 0,026 0,399 

Blå 0,078 0,171 0,150 0,220 0,210 0,160 0,137 0,038 

Hvit 0,355 0,355 0,305 0,305 0,285 0,325 0,335 0,375 

Tabell 7. Fargekoordinater i dagslys for fluorescerende skiltfolier (klasse 3) 

1 2 3 4 

x Y x y x Y X y 

Gul 0,494 0,505 0,470 0,480 0,513 0,437 0,545 0,454 

Hvit 0,305 0,315 0,335 0,345 0,325 0,355 0,295 0,325 

For ytterligere fargekoordinater i dagslys for skiltfolier i klasse 2 og klasse 3 vises det til Håndbok 062 

Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet). 

Varselskilt og forbudsskilt skal ha hvit bunn, rød kant og svart tekst. Istedenfor hvit bunn kan det nyttes gul 

fluorescerende bunn når et skilt brukes i forbindelse med arbeid i sjø. 

Opplysningsskilt skal ha blå bunn med hvit tekst. 

Underskilt skal ha samme fargesammensetning som hovedskiltet. 

Markeringsskilt er enten grønne, røde eller med røde og hvite vertikale striper. 

4.2 Belysning 

Skilt kan belyses, slik at de blir synlige i mørke. Kystverket kan sette krav om slik belysning. 

Et skilt som når det er belyst vil kunne oppfattes å gi navigasjonsveiledning som kan misforstås i mørke, skal 

ikke være belyst. 

4.3 Skrifttype 

Trafikkalfabetet skal brukes som skrifttype på farvannsskilt. 

Trafikkalfabetet er en egen skrifttype for tekst på trafikkskilt (se Håndbok 050 Trafikkskilt Del 1 

Fellesbestemmelser – Vedlegg 2 Trafikkalfabetet (Vegdirektoratet)). 

4.4 Styrke 

Bære- og støttekonstruksjon til skilt skal tilfredsstille krav til oppsettingsutstyr etter Håndbok 062 

Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet) / NS-EN 12899–1 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 1: Faste 

skilt. 

5 Type farvannsskilt 

5.1 Varselskilt 

Varselskilt skal anvendes for å varsle om forhold som kan medføre fare for sjøtrafikken. 

5.2 Forbudsskilt 

Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud mot for eksempel aktiviteter som dykking, handlinger som å ankre eller 

mot å ha fart over en fartsgrense som angitt.


Et forbud gjelder fra det sted hvor skiltet er satt opp, så fremt ikke annet fremgår av underskilt. 

5.3 Opplysningsskilt 

Opplysningsskilt angir hvor en aktivitet kan utføres, herunder som følge av unntak fra et forbud, eller andre 

forhold den som ferdes i farvannet bør være kjent med. 


Underskilt gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller 

gyldighetsområde; og er kun gyldige når de nyttes sammen med et hovedskilt. 

Et underskilt skal være vendt samme vei som det skiltet det tilhører. 

5.5 Skiltkombinasjoner 

I noen tilfeller kan det være praktisk, ønskelig eller nødvendig å samle flere skilt på samme skiltoppsett. 

Informasjonsmengden bør imidlertid ikke bli for stor, og ulike skiltkombinasjoner bør heller ikke være slik at 

misforståelser kan oppstå. 

Skiltkombinasjoner kan maksimalt omfatte: 

– to hovedskilt på samme skiltoppsett, og 

– ett underskilt per hovedskilt i kombinasjonen. 

5.6 Tilleggsinformasjon 

Dersom varsel om fare, påbud eller opplysning gjelder en viss strekning, på en viss tid av døgnet, for en viss type 

farkost, eller med unntak for en viss type farkost, skal dette angis på underskilt. 

Dersom varsel om fare, forbud, påbud eller opplysning kun gjelder for en del av året skal dette angis på 

underskilt, dersom skiltet ikke tas bort eller dekkes over den tiden det ikke gjelder. 

5.7 Markeringsskilt 

Markeringsskilt gir opplysninger om en farleds videre forløp, eller om hindringer i eller nær en farled. 

6 Oppsetting skilt 

6.1 Generelt 

Skilt skal settes opp slik at det ikke kan skje forveksling med hensyn til deres betydning. De skal være vendt mot 

sjøtrafikkens ferdselsretning eller mot farleden på en slik måte at de er lett synlige for sjøfarende. Dersom forholdene 

på stedet krever det, for eksempel i et sund eller en annen passasje, skal skilt settes opp på begge sider av farleden. 

6.2 Oppsetting av varselskilt om begrenset høyde for luftledninger 

Figur 4–Figur 7 under viser eksempel på plassering av varselskilt om begrenset høyde, eventuelt i kombinasjon 

med varselskilt om livsfarlig ledning der hvor en luftledning krysser farleden/farvannet. 

Figur 4 

Figur 5


Figur 6 

Figur 7 

Hvis en luftledning går over et mindre sjøareal, som vist i Figur 7, og sjøtrafikken eller andre forhold krever det, 

kan det settes opp kun ett skilt parallelt med ledningen. Hvis nødvendig kan det bli satt opp flere skilt på samme 

måte. 

7 Begrenset høyde 

7.1 Generelt 

Begrenset høyde blir oppgitt med høyeste astronomiske tidevann (HAT) som referansenivå, dvs. det høyeste 

tidevannet som kan forekomme et sted under midlere meteorologiske forhold. Observasjoner viser imidlertid at 

vannstanden ofte ligger over dette nivået. I Etterretninger for sjøfarende nr. 1 som utgis av Kartverket oppgis det 

veiledende sikkerhetsmarginer for Fastlands-Norge som, når det tas hensyn til disse, vil redusere oppgitt begrensede 

høyde. Ved ekstreme værforhold kan vannstanden ligge enda høyere. Høye vannstander vil særlig forekomme ved 

kombinasjoner av lavtrykk og pålandsvind. 

7.2 Begrenset høyde under bru 

Ved bruer skal begrenset høyde beregnes vertikalt til bruas laveste punkt innenfor farbar bredde. 

Begrenset høyde skal angis for høyder på 3 meter og over. Mellom 3 meter og 20 meter skal høyden angis for 

hver 0,5 meter. For høyder på 20 meter og over skal høyden angis for hver hele meter. Ved avrunding skal det rundes 

av ned til henholdsvis hver halve og hele meter. 

Den farbare bredden og det beste punktet for passering under ei bru kan anvises ved hjelp av markeringsskilt. 

Begrenset høyde skal ikke angis ved lave bruer, dvs. opp til 3 meter høyde. 

Figur 8. Begrenset høyde innenfor farbar bredde


7.2.1 Luftledning 

For luftledning beregnes begrenset høyde vertikalt til ledningens laveste punkt innenfor farbar bredde i farvannet, 

med fradrag for en sikkerhetsmargin etter hvilken spenning ledningen fører. Sikkerhetsmarginen omtalt i pkt. 7.1 

kommer ev. i tillegg til sikkerhetsmarginen omtalt i dette pkt. 

Figur 9. Begrenset høyde under luftledning 

Tabell 8. Sikkerhetsmargin for luftledning som fører strøm med spenning over 50 V 

Spenning (kV) Sikkerhetsmargin (m) 

0,05–170 1,5 

170–245 2,0 

246–420 2,8 

For luftledning som fører spenning under 50 V eller som ikke er spenningsførende er sikkerhetsmarginen 0,5 

meter. 

Luftledningens laveste punkt skal angis for driftsforhold som gir størst nedhengning. Dette kan være med islast, 

ved høy temperatur eller som følge av andre årsaker. 

8 Farvannsskiltene 

Farvannsskiltene skal ha utforming som det fremgår under. 

8.1 Varselskilt 

Kabelferge 

Anvendelse: 

Angir kabelstyrt eller kabeldrevet ferge. 

Livsfarlig ledning 

Anvendelse: 

Angir strømførende ledning med livsfarlig spenning. 

Begrenset høyde 

Anvendelse: 

Angir begrenset høyde under bru, luftledning eller annet hinder over vannet som 

gir redusert fremkommelighet. Skiltet viser fri høyde over HAT. 

Ved lave bruer kan skiltet «Annen fare» med underskilt «Lav bru» anvendes.


Begrenset bredde 

Anvendelse: 

Angir største bredde av farleden i en farledsinnsnevring, utdypet renne eller 

lignende. 

Bevegelig bru 

Anvendelse: 

Angir alle typer bevegelig bru, for eksempel klaffebru og svingbru. 

Annen fare 

Anvendelse: 

Angir en fare som det ikke finnes eget skilt for. Farens art skal angis på 

underskilt. 

8.2 Forbudsskilt 

Dykking forbudt 

Anvendelse: 

Angir at dykking er forbudt. Forbud kan være gitt ved ordensforskrift eller 

lignende. 

Ankring forbudt 

Anvendelse: 

Angir at ankring er forbudt. 

Sjøtrafikk forbudt 

Anvendelse: 

Angir at sjøtrafikk er forbudt innenfor et sjøområde. 

Fartsgrense 

Anvendelse: 

Angir høyeste tillatte fart (for eksempel 5 knop). 

Fartsgrense opphører 

Anvendelse: 

Angir at fartsgrense opphører. 

8.3 Opplysningsskilt 

Vannscooterkjøring tillatt 

Anvendelse: 

Angir at vannscooterkjøring og annen tilsvarende aktivitet er tillatt.


Sakte fart 

Anvendelse: 

Angir at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten. 

Anropskanal VHF 

Anvendelse: 

Angir anropskanal som skal brukes for å kontakte havn eller lignende. 


Strekningens lengde fra skiltet i meter 

Anvendelse: 

Angir strekning fra hovedskiltet i meter (m). 

Angir strekning fra skiltet i nautiske mil 

Anvendelse: 

Angir strekning fra skiltet i nautiske mil (M). 

Strekningens lengde bortenfor skiltet i meter 

Anvendelse: 

Angir en strekning som begynner bortenfor hovedskiltet i meter (m). 

Strekningens lengde bortenfor skiltet i nautiske mil 

Anvendelse: 

Angir en strekning som begynner bortenfor hovedskiltet i nautiske mil (M). 

Tid 

Anvendelse: 

Angir tiden for når hovedskiltet gjelder. 

Dato 

Anvendelse: 

Angir dato for når hovedskiltet gjelder. 

Fartøy større enn ... BT 

Anvendelse: 

Angir størrelsen i bruttotonn (BT) på fartøy hovedskiltet gjelder for. 

KABEL, RØRLEDNING, VANNLEDNING eller AVLØPSLEDNING 

Anvendelse: 

Angir at hovedskiltet gjelder kabel, rørledning eller lignende. 

Lav bru 

Anvendelse: 

Angir at hovedskiltet gjelder lav bru. 

Virkeområde 

Anvendelse: 

Angir hovedskiltets virkeområde en eller begge sider i meter (m).


8.5 Markeringsskilt 

Sidemarkering styrbord 

Anvendelse: 

Angir sidemarkering til styrbord i forhold til merkesystemets hovedretning for 

begrenset høyde under bru. 

Sidemarkering babord 

Anvendelse: 

Angir sidemarkering til babord i forhold til merkesystemets hovedretning for 

begrenset høyde under bru. 

Beste punkt for passering 

Anvendelse: 

Angir beste punkt for passering under bru. 

Overett 

Anvendelse: 

Viser traseen på sjøbunnen for ledninger og kabler. 

Merknad: 

Som overettmerker bør likesidede trekanter anvendes. 

Trekantene skal ha rød bunnfarge og en vertikal gul stripe på midten. 

Trekanten nærmest sjøen monteres med spissen opp og trekanten lengst fra sjøen over dette og med spissen ned. 

Vedlegg 2 – Merking av akvakulturanlegg 

1 Innledning 

For å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs skal akvakulturanlegg merkes slik at de til enhver tid er godt 

synlige for sjøfarende. 

Vedlegget beskriver hvordan merking av flytende akvakulturanlegg i sjø skal utføres. 

Det påpekes at eieren eller den som er ansvarlig for anlegget har ansvaret for at et akvakulturanlegg til enhver tid 

er forskriftsmessig merket, og at merkingen ellers er i samsvar med eventuelle spesielle vilkår i den enkelte tillatelse 

til å drive akvakulturanlegg. 

Merking av anlegg for havbeite, dvs. akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at 

akvakulturdyrene blir holdt i fangenskap, omfattes ikke av vedlegget. Det vises til at fylkeskommunen kan pålegge 

og godkjenne merking av anlegg for havbeite, jf. forskrift 28. august 2003 nr. 1110 om tildeling og drift ved 

havbeiteverksemd § 29. 

2 Definisjoner 

I dette vedlegget betyr: 

a. hoveddelen av et akvakulturanlegg – den delen av anlegget hvor selve produksjonen av akvakulturdyr foregår. 

b. flåte og lekter – enheter som utgjør del av et akvakulturanlegg og som kan utrustes med kontor, oppholdsrom, 

fôrlager eller for produksjon av elektrisk energi med videre.


3 Generelt 

3.1 Søknad og tillatelse 

Etablering av akvakulturanlegg krever alltid tillatelse fra Kystverket etter havne- og farvannsloven § 27. Når det 

gjelder merking av akvakulturanlegg i samsvar med forskriften § 8 jf. dette vedlegget kreves det ikke egen tillatelse 

for etablering av navigasjonsinnretninger (IALA spesialmerke) med unntak for radarsvarer (Racon) og AIS 

navigasjonsinnretning. 

3.2 Forskrifter og standarder 

Merking av flytende akvakulturanlegg i sjø etter forskriften her må sees i sammenheng med de til enhver tid 

gjeldende forskrifter og standarder på området. 

Videre må merking av akvakulturanlegg etter forskriften sees i sammenheng IALAs anbefalinger og 

veiledninger. 

Det er lagt vekt på at gult er en godt synlig farge. 

3.3 Hinder for eller fare for sjøverts ferdsel 

Et akvakulturanlegg skal ikke være til hinder for eller fare for sjøverts ferdsel. 

3.4 Opphør av drift på lokalitet 

Ved opphør av drift på lokalitet enten ved flytting, nedlegging eller på annen måte skal merkingen opprettholdes 

så lenge det ikke er ryddet fullstendig opp. 

4 Merking 

4.1 Merking av ytterpunkt 

Ytterpunkt på et akvakulturanlegg skal merkes med IALA-spesialmerke med en utforming slik det går frem av 

pkt. 4.3 under. 

Avstanden mellom ytterpunkt som er merket skal være 150 meter eller mindre. 

4.2 Bøyer til forankring eller fortøyning 

Bøyer til forankring eller fortøyning av et akvakulturanlegg skal ha gul farge som for et IALA-spesialmerke. 

Bøyer til forankring eller fortøyning av et akvakulturanlegg kan også benyttes til samtidig å merke ytterpunkt på 

anlegget. 

4.3 IALA-spesialmerke 

For IALA-spesialmerker som anvendes til formål etter dette vedlegg til forskriften gjelder krav til utrustning som 

følger: 

4.3.1 Overflatefarge 

Gul overflatefarge skal være innenfor de verdier som er angitt med hjørnekoordinater i henhold til CIE 

(International Commission on Illumination) standard kromatiske diagram i tabellen under. 

Tabell 9. Fargekoordinater i dagslys for vanlig overflatefarge 

1 2 3 4 

x Y x y x y x y 

Gul 0,522 0,477 0,470 0,440 0,427 0,483 0,465 0,534 

Standardfargene RAL 1023 TRAFIKKGUL og NCS S 1080-Y GUL møter kravet til gul overflatefarge. 

4.3.2 Dagslysfluoriserende gul refleks 

Spesialmerket skal ha panel med dagslysfluoriserende gul skiltfolie. Fargen på skiltfolien skal være innenfor de 

verdier som er angitt med hjørnekoordinater i henhold til CIE (International Commission on Illumination) standard 

kromatiske diagram i tabellen under. 

Tabell 10. Fargekoordinater i dagslys for fluorescerende skiltfolie 

1 2 3 4 

x Y x y x y x y 

Gul 0,494 0,505 0,470 0,480 0,513 0,437 0,545 0,454 

Panelet skal i dagslys kunne observeres på en avstand av 2 nautiske mil.


4.3.3 Gult lyssignal 

Spesialmerket skal gi et lyssignal med følgende egenskaper: 

– Farge: Gul 

– Karakter (benevnelse): Oc Y 2s 

– Periode: 2 sekunder med 1,25 sekund lys/0,75 sekund mørke (arbeidssyklus 62,5 %) 

– Lysvidde: 3 nautiske mil 

– Tilgjengelighet: 99,8 % beregnet over en kontinuerlig periode på 3 år. 

Lyssignal skal være synkronisert. 

Lyssignal skal kunne dokumenteres i henhold til IALA anbefalinger og veiledninger. 

Kystverket kan i særlige tilfeller gi unntak fra kravet om lysvidde og kravet om synkronisering. Dette forutsetter 

en nærmere vurdering med hensyn til sikkerhet og fremkommelighet for sjøfarende, og andre relevante forhold. 

4.3.4 Radarreflektor 

Spesialmerket skal ha en radarreflektor med et radartverrsnitt på minst 7,5m 2 i X-båndet og 0,5m 2 i S-båndet. 

Radarreflektoren bør monteres så høyt som praktisk mulig på spesialmerket. 

4.4 Annen merking 

Dersom det er påkrevd kan Kystverket pålegge annen merking i tillegg til IALA spesialmerke. 

4.4.1 Indirekte belysning (flomlys) 

Et akvakulturanlegg kan bli indirekte belyst som arbeidsbelysning eller for å gi sjøfarende et sekundærlys fra 

dette. 

Indirekte belysning bør gi et midlere luminansnivå på akvakulturanlegget på 2 cd/m 2 ved lyse omgivelser og 1 

cd/m 2 ved mørke omgivelser. 

Når et akvakulturanlegg er indirekte belyst bør dets lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar 

tillatelse på lokaliteten belyses særskilt. 

Indirekte belysning eller annet lys på et akvakulturanlegg skal ikke blende sjøfarende. 

4.4.2 Radarsvarer (racon) 

Et akvakulturanlegg kan bli merket ved hjelp av radarsvarer (racon). 

Radarsvareren skal operere i frekvensbåndene 2 900–3 100 MHz og 9 300–9 500 MHz. 1 

Radarsvarere skal sende signal som anvist av Kystverket. 

Etablering av radarsvarer (racon) krever særskilt tillatelse fra Kystverket. 

4.4.3 AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning 

Et akvakulturanlegg kan bli merket ved hjelp av AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning. 

AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning skal være satt opp med meldingstype og innhold 

for dette formål som anvist av Kystverket. 2 

Etablering av AIS navigasjonsinnretning krever særskilt tillatelse fra Kystverket. Det krever også radiolisens 

samt kallesignal/identitet utstedt av Telenor Maritim Radio. 3 

4.5 Anvisning til utførelse av IALA spesialmerke mv. 

4.5.1 Montering av utstyr 

Utstyret bør hvis mulig monteres på en 1,75–2 meter høy mast eller lignende. 

Montasjen bør være i følgende rekkefølge ovenfra og ned: 

1. lyssignal 

2. radarreflektor 

3. reflekspanel. 

4.5.2 Bære og støttekonstruksjoner 

Bære- og støttekonstruksjon skal tilfredsstille krav til oppsettingsutstyr etter Håndbok 062 

Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav (Vegdirektoratet) / NS-EN 12899–1 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 1: Faste 

skilt.


Eksempler på merking av akvakulturanlegg 

Figur 10. Flytende akvakulturanlegg i sjø – oversikt 

Figur 11. Flytende akvakulturanlegg i sjø – IALA spesialmerke 

1 Jf. Recommendation ITU-R M.824-3 (International Telecommunication Union) as revised. 

2 Jf. Recommendation ITU-R M.1371-4 (International Telecommunication Union) as revised. 

3 Jf. Recommendation ITU-R M.585-5 as revised og ITU Circular Letter CM/17. 


Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel 

(tolloven) § 8–3 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10.


I 

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: 

§ 8–3–1 skal lyde: 

Preferansetollbehandlinger omfattet av GSP-ordningen 

(1) Innenfor GSP-ordningen har følgende kategorier land og områder hver sin ordning for 

preferansetollbehandling etter OECDs DAC-liste, jf. annet og tredje ledd: 

a) minst utviklede land og andre lavinntektsland med befolkning med mindre enn 75 millioner innbyggere. 

b) lavere mellominntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere, 

c) øvrige land etter OECDs DAC-liste. 

(2) Ved endring av inntektskategori gjelder følgende overgangsordninger: 

a) For land som etter revisjonen av listen flyttes til en høyere inntektskategori endres tollpreferansene først etter 

at landene har vært oppført i den høyere kategorien etter to revisjoner. Tollpreferansene for den høyere 

kategorien iverksettes fra første årsskifte etter revisjonen. 

b) For land som flyttes ned i en lavere inntektskategori, iverksettes tollpreferansene for den lavere kategorien fra 

første årsskifte etter revisjon. 

c) Land som utgår fra listen mister sin GSP-status fra første årsskifte etter revisjonen. 

(3) Vilkår for GSP-behandling er at landene notifiserer norske myndigheter om navn og adresse til den 

myndigheten i landet som er ansvarlig for verifikasjon av opprinnelsesbevis mv. 

(4) Hvilke land og områder som omfattes av den enkelte ordning følger av vedlegg 5. 


Vedlegg 5. Hvilke land og områder som omfattes av gruppene innenfor GSP-ordningen 1 

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav a 

Land med tollpreferanser som minst utviklede land: 

Afghanistan 

Angola 

Bangladesh 

Benin 

Bhutan 

Burkina Faso* 

Burundi* 

Den sentralafrikanske republikk* 

Djibouti* 

Ekvatorial-Guinea* 

Eritrea* 

Etiopia 

Gambia 

Guinea 

Guinea-Bissau* 

Haiti 

Kambodsja 

Kiribati* 

Kongo, Den demokratiske republikken* 

Komorene* 

Laos 

Lesotho 

Liberia 

Madagaskar 

Malawi 

Maldivene 

Mali 

Mauritania* 

Mosambik 

Myanmar 

Nepal 

Niger 

Rwanda* 

Samoa* 

São Tomé og Príncipe*


Senegal 

Sierra Leone* 

Salomonøyene* 

Somalia* 

Sudan 

Tanzania 

Tsjad* 

Øst-Timor* 

Togo 

Tuvalu* 

Uganda 

Vanuatu* 

Yemen* 

Zambia. 

Land med tollpreferanser som andre lavinntektsland med befolkning med mindre enn 75 millioner innbyggere: 

Elfenbenskysten 

Ghana 

Kenya 

Kirgisistan 

Korea, Den demokratiske republikken* 

Papua Ny-Guinea 

Sør-Sudan 

Tadsjikistan* 

Usbekistan* 

Zimbabwe. 

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav b 

Land med tollpreferanser som lavere mellominntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere: 

Armenia 

Belize* 

Bolivia 

Kamerun 

Kapp Verde 


El Salvador 

Fiji 

Georgia 

Guatemala 

Guyana 

Honduras 

Irak 

Kosovo 

Marshalløyene* 

Mikronesia* 

Moldova* 

Mongolia 

Nicaragua 

Paraguay 

Sri Lanka 

Swaziland 

Syria* 

Tokelau* 

Tonga 

Turkmenistan.* 

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav c 

Land med tollpreferanser som øvrige land etter OECDs DAC-liste: 

Algerie 

Anguilla* 

Antigua og Barbuda* 

Argentina


Aserbajdsjan 

Hviterussland* 

Botswana 

Bosnia-Hercegovina 

Brasil 

Kina 

Colombia 

Cookøyene 

Costa Rica 

Cuba 

Dominica 

Den dominikanske republikk 

Ecuador 

Filippinene 

Gabon 

Grenada* 

India 

Indonesia 

Iran 

Jamaica 

Kasakhstan* 

Libya* 

Malaysia 

Mauritius 

Montserrat* 

Namibia 

Nauru* 

Nigeria* 

Niue* 

Pakistan 

Palau* 

Panama 

Seychellene* 

Sør-Afrika 

St. Helena* 

St. Kitts og Nevis* 

St. Lucia 

St. Vincent og Grenadinene* 

Surinam 

Thailand 

Uruguay 

Venezuela 

Vietnam 

Wallis og Futuna.* 

1 *Land som ikke har notifisert norske myndigheter etter tollforskriften § 8–3–1 tredje ledd. 

II 

Endringen trer i kraft 1. januar 2013, men slik at Maldivene, Elfenbenskysten, Ghana, Papua Ny-Guinea og 

Usbekistan har tollmessig status som lavinntektsland til og med neste revisjon av OECDs DAC-liste. 


Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av kai-, vare- og passasjeravgift 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og 

farvannsloven) § 42 sjette ledd. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

§ 1. (virkeområde) 

Forskriften gjelder for de kommuner som har fått tillatelse til å innkreve havneavgifter etter lov 17. april 2009 nr. 

19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 42 sjette ledd. 

Forskriften regulerer beregning og innkreving av kai-, vare- og passasjeravgift. 

§ 2. (fastsettelse av forskrift) 

Havneavgiftene skal fastsettes i forskrift. Kommunen fastsetter og innkrever avgiftene.


§ 3. (kaiavgift) 

Kommunen kan bestemme at fartøy som legger til ved kommunens kaier, skal betale kaiavgift til kommunen. 

Kaiavgiften svares per påbegynte døgn. Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. 

Kaiavgiften skal beregnes på grunnlag av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets internasjonale 

målebrev som er i henhold til Internasjonal konvensjon om måling av fartøy, 23. juni 1969. Dersom fartøyets BT 

ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av kommunen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Det kan 

fastsettes en miminumsavgift istedenfor avgift beregnet på grunnlag av fartøyets BT. 

Kommunen bestemmer selv hvilke fartøy som er avgiftspliktige. 

Kaiavgiften skal bare dekke kommunens kostnader knyttet til kaikonstruksjoner og fortøyningsinnretninger 

(kaifront). 

§ 4. (vareavgift) 

Kommunen kan ilegge vareavgift for varer som fraktes med fartøy til eller fra havnen, og som føres over 

kommunens kaier. 

Beregningsgrunnlaget for en vare er dens vekt i metrisk form. Volumgods med ukjent vekt regnes om til 

vektenhet, 1 m 3 ikke mindre enn 1/3 tonn. For containere og andre lastebærere kan det benyttes enhetspriser per 

container eller lastebærer. Det samme gjelder for gods hvor det ikke er praktisk å benytte vekt eller volum som 

beregningsgrunnlag. 

For varer som ankommer havnen i transitt og som ankommer og videreforsendes med fartøy, ilegges vareavgift 

kun ved inngående. For varer i transitt til utlandet ilegges vareavgiften kun ved utgående. 

Vareavgift kan pålegges varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaien, hvis et av fartøyene 

ligger ved denne. Avgiften kan i slike tilfeller ikke innkreves med mer enn en tredjedel av hva som er bestemt for 

varer som føres over kaien. 

Vareavgiften skal dekke lagring inntil 48 timer av varer på kai, arealer eller innretning disponert av kommunen, 

etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lasting av skipet tar til. 

Vareavgift for inngående varer påhviler varemottaker. For utgående varer påhviler avgiften vareavsender. Dette 

er ikke til hinder for at vareavgiften ved innenriks forsendelser etter avtale kan pålegges transportøren dersom 

avgiften innberegnes i frakten. 

Passasjerers bagasje og proviant, kull, olje og andre varer til fartøyets eget behov er fritatt for vareavgift. 

Kommunen kan bestemme at det skal gis andre unntak fra avgiftsplikten. 

Vareavgiften skal bare dekke kommunens kostnader knyttet til kaiarealer. Med kaiarealer forstås områder på land 

som brukes til håndtering og forflytting av varertransittlager, og omfatter lagring av varer inntil 48 timer før lasting 

tar til og 48 timer etter avsluttet lossing. 

§ 5. (passasjeravgift) 

Kommunen kan bestemme at fartøy som anløper havn i kommunens sjøområde, skal betale passasjeravgift til 

kommunen. 

Passasjeravgiften beregnes per passasjer. Kommunen kan bestemme at passasjerer under en viss alder skal fritas 

for avgift, og kan innrømme redusert avgift for bestemte grupper av passasjerer. Som passasjer i denne sammenheng 

regnes også sjåfør på biler som fraktes med ferge. 

I innenrikstrafikk betales det avgift for påstigende passasjerer. Dette gjelder også transittpassasjerer med mer enn 

1 times ventetid etter rutetabell. For passasjerer i utenrikstrafikk regnes avgift både ved påstigning og avstigning. 

Passasjerer på cruisefartøy regnes som transittpassasjerer. 

Passasjeravgiften skal bare dekke kommunens særskilte kostnader til passasjerbekvemmeligheter. Som 

passasjerbekvemmeligheter regnes ventehaller og toaletter, spesielle ombord- og ilandstigningsramper, sikrede 

gangarealer for passasjerer og andre innredninger som er anskaffet eller bygget spesielt for passasjerene. 

Oppstillingsplasser for ombordkjøring i ferger og parkeringsplasser av enhver art regnes ikke som 

passasjerbekvemmeligheter. 

Det kan ikke kreves passasjeravgift for passasjerbekvemmeligheter som leies ut slik at kostnadene er dekket ved 

leieinntekter. 

§ 6. (felleskostnader mv.) 

Felleskostnader til administrasjon skal beregnes og fordeles slik at hver enkelt avgift bare belastes med sin 

relative andel av felleskostnadene. 

Avskrivning og renter regnes som kostnad. Avskrivninger beregnes ved å fordele investeringskostnaden jevnt 

over investeringens levetid. Ved intern finansiering kan det beregnes kalkulatorisk rente begrenset oppad til effektiv 

rente på statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid tillagt ett prosentpoeng. 

Kostnader som kan dekkes av saksbehandlingsgebyr etter havne- og farvannsloven § 6 eller gebyr for 

kontrolltiltak og tilsyn etter havne- og farvannsloven § 54, samt kostnader som refunderes av andre, skal holdes 

utenfor beregningsgrunnlaget. Det samme gjelder kostnader som dekkes gjennom vederlag for tjenester som ytes i 

havnen. 

Ved tvil avgjør Kystverket hvorvidt en kostnad kan dekkes av den enkelte avgift.


§ 7. (rabattordninger) 

Kommunen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift eller sesongavgift. 

§ 8. (innføring og endring) 

Innføring og endring av avgiftene skal skje med virkning fra 1. januar. 

§ 9. (etterkalkulasjon) 

Kommunen skal for hvert år foreta en etterkalkulasjon som viser inntekt fra hver enkelt avgift og de kostnader 

som skal dekkes av avgiftene. Ved utarbeidelsen av etterkalkylen skal føringen av kostnadene følge de samme 

prinsippene som ble benyttet ved beregning av hver enkelt avgift for det enkelte år. Fordeling av kostnader skal være 

dokumentert og etterprøvbar. 

Avgiftene skal ikke gi økonomisk overskudd. Kommunen kan fremføre overskudd og underskudd fra 

avgiftsregnskapet til påfølgende år. I løpet av en periode på 3–5 år skal ikke inntektene overstige kostnadene for 

årene sett under ett. 

§ 10. (forholdet til havnekapitalen) 

Havneavgiftene er en del av havnekapitalen og skal holdes regnskapsmessig adskilt fra andre inntekter også 

innenfor havnekapitalen. 

§ 11. (tilsyn) 

Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. 

I forbindelse med Kystverkets tilsyn, kan Kystverket kreve at kommunen fremlegger avstemt regnskap og annen 

relevant dokumentasjon. Slik dokumentasjon skal kunne kreves fremlagt innen en måned etter at årsregnskapet er 

avlagt og revidert av revisor. 

§ 12. (forvaltningstiltak) 

Kystverket kan iverksette forvaltningstiltak etter havne- og farvannsloven kapittel 10 overfor kommunene ved 

brudd på bestemmelsene i denne forskriften. 

§ 13. (klage) 

Enkeltvedtak som treffes etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om 

behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtak fattet 

av kommunen. 

§ 14. (ikrafttredelse) 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. 


Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2013 

etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister 

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7–1 

nr. 1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

1.0 Fradragsposter 

1.1 Fradrag for utgifter til kost 

Når artisten sannsynliggjør at han har hatt utgifter til kost i forbindelse med arrangement i Norge 

innrømmes fradrag med følgende satser: 

– kr 670 per døgn når artisten sannsynliggjør å ha bodd på hotell 

– kr 603 per døgn når artisten sannsynliggjør å ha bodd på hotell og får fradrag for utgifter til losji 

inkludert frokost eller disse utgiftene refunderes etter regning 

– kr 295 per døgn når det sannsynliggjøres at artisten har bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten 

kokemuligheter 

– kr 192 per døgn når artisten har bodd privat eller på hybel, brakke, leilighet mv. med 

kokemuligheter, eller han ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg i forbindelse 

med arrangementet. 

Utgifter til kost som artisten har dekket for utenlandske medarbeidere i forbindelse med 

arrangementet i Norge innrømmes etter samme satser per døgn per person. 

Krav om sannsynliggjøring innebærer at artisten i vedlegg til oppgjørsblanketten må fremlegge en 

fortløpende oppstilling over hvordan vedkommende har innrettet seg i forbindelse med arrangementet i 

Norge. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger: 

– dato for avreise fra og ankomst til utlandet 

– dato for ankomst til og avreise fra Norge 

– reisemåte og reisevei 

– navn og adresse på overnattingssted/utleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for 

overnattingene angis.


– type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt losji. 

1.2 Fradrag for utgifter til bruk av eget transportmiddel 

1.2.1 Fradragssats for bruk av bil 

Når artisten sannsynliggjør at han har hatt utgifter til transport med eget transportmiddel i forbindelse 

med arrangement i Norge, innrømmes fradrag med kr 4,05 pr. km. 


Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget 

Hjemmel: Fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 12. juni 1987 nr. 56 om 

Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 2–11, jf. delegeringsvedtak 10. desember 2004 nr. 1607, jf. omorganiseringsvedtak 18. 

desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

I 

I forskrift 19. desember 2008 nr. 1480 om valg til Sametinget gjøres følgende endring: 

§ 39a skal lyde: 

(1) Velgere som er manntallsført i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan bare avgi stemme på 

forhånd, jf. sameloven § 2–3. For å avgjøre hvilke kommuner dette skal gjelde for, skal Sametingets valgmanntall pr. 

30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn. 

(2) I kommuner med færre enn 30 manntallsførte, jf. første ledd annet punktum, skal samevalgstyret før 

forhåndsstemmegivningen starter underrette velgerne om at de bare kan stemme til sametingsvalget i perioden for 

forhåndsstemmegivningen. Underretningen skal være skriftlig og skal bare inneholde opplysninger om 

a) hjemmelen for at velgeren kun kan stemme på forhånd, 

b) i hvilken kommune velgeren er manntallsført, 

c) perioden for forhåndsstemmegivningen, 

d) på hvilke steder det mottas forhåndsstemmer i kommunen, 

e) muligheten for å avgi stemme på forhånd i andre kommuner, og 

f) adgangen til å stemme fra utlandet, på Svalbard og Jan Mayen. 



II 

Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå og håbrann og silkehai i 2013 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande 

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 13, § 15, § 16, § 22 og § 36. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 


Denne forskriften gjelder for fiske i Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomiske sone og i internasjonalt 

farvann i ICES-statistikkområdene I–XIV. 

For utlendinger og utenlandske fartøy gjelder forskriften i Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomiske 

sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og Svalbards territorialfarvann. 

§ 2. Generelt forbud 

Det er forbudt å fiske og lande brugde (Cetorhinus maximus), pigghå (Squalus acanthias), håbrann (Lamna 

nasus) og silkehai (Carcharhinus falciformis). Forbudet gjelder også fritidsfiske. 

Dersom fartøy ved fiske etter andre fiskeslag får bifangst av brugde, håbrann eller silkehai, skal levedyktig fisk 

straks slippes på sjøen. Det gjelder ikke ilandføringsplikt for død eller døende brugde og håbrann. Alle fangster skal 

likevel rapporteres. 

§ 3. Bifangst 

Uten hinder av forbudet i § 2 første ledd kan fartøy som fisker med garn og line ha inntil 15 % bifangst av 

pigghå. Dette gjelder likevel ikke for fartøy som fisker med garn og line etter torsk og hyse nord for 62° N, samt 

fiske etter pelagiske arter i virkeområdet etter § 1. 

Avregning etter første ledd regnes ut fra samlet fangst i hele perioden fra og med 1. januar til og med 30. juni 

2013 og samlet fangst i hele perioden 1. juli til og med 31. desember 2013. 

Ved lovlig bifangst som nevnt i første ledd gjelder forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved 

landing og omsetning av fisk tilsvarende. 

Ved landing av brugde, pigghå, håbrann og silkehai som bifangst skal det på landings- eller sluttseddelen i tillegg 

til vekt oppgis antall individ.


§ 4. Overvåkningsfiske 

Fiskeridirektoratet kan iverksette et overvåkningsfiske og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å 

oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av et slikt fiske. 

§ 5. Bemyndigelse 

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå 

en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 

§ 6. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i 

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På 

samme måte straffes forsøk og medvirkning. 

§ 7. Ikrafttredelse 

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember 2013. 


Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 


marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 

(deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 21. desember 2012 kl. 15.10. 

Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter 


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande norsk vårgytende sild. 

§ 2. Totalkvote 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild, fiske og 

lande inntil 377 590 tonn norsk vårgytende sild i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, i 

fiskerisonen ved Jan Mayen og i internasjonalt farvann på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift. Av dette 

kvantum avsettes 619 tonn til Island. Det avsettes videre 3 100 tonn til forsknings- og undervisningskvoter, samt 700 

tonn til agn. 

§ 3. Gruppekvote for ringnotfartøy 

Fartøy med ringnottillatelse, jf. § 4–1 i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive 

enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), kan fiske og lande inntil 174 681 tonn norsk vårgytende 

sild. 

§ 4. Gruppekvote for trålfartøy 

Fartøy med adgang til å fiske med trål, jf. konsesjonsforskriftens § 2–20 kan fiske og lande inntil 32 242 tonn 

norsk vårgytende sild. 

§ 5. Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen 

Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om deltakelse i 

kystfartøygruppenes fiske for 2013 (deltakerforskriften) § 28 kan fiske og lande inntil 166 248 tonn norsk vårgytende 

sild. Av dette kvantum avsettes 2 000 tonn til fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe, jf. deltakerforskriftens 

§ 29. 

§ 6. Kvotefleksibilitet over årsskiftet på gruppenivå 

Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2012 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene 

med et tilsvarende kvantum i 2013. 

Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2013 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene 

med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2014. 

Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de 

andre fartøygruppene. 

Kapittel 2. Fiske i ringnotgruppen 

§ 7. Fartøykvoter 

Fartøy med ringnottillatelse tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 

1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra 0– 4000 hl 

30 % av konsesjonskapasiteten fra 4000– 6000 hl 

20 % av konsesjonskapasiteten fra 6000– 10 000 hl 

10 % av konsesjonskapasiteten over 10 000 hl 

Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo).


Kvoten til det enkelte fartøyet fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med kvotefaktoren. 

Fiskeridirektoratet fastsetter kvotefaktoren og kan endre denne. 

§ 8. Kvotefleksibilitet på fartøynivå 

Fartøy med ringnottillatelse som er tildelt kvote etter § 7 kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 

10 % i 2013. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for 

reguleringsåret 2014. Fartøy som benyttet samme adgang i 2012 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum 

for reguleringsåret 2013. 

Fartøy som benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriften § 15 i 2013, kan ikke benytte 

adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. 

§ 9. Partråling 

Uten hinder av forbudet i § 24 og § 25 kan ringnotfartøy med flytetråltillatelse etter konsesjonsforskriftens § 2– 

25 som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: 

a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. 

b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge 

av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. 

c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles 

til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. 

d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt 

som partrållag. 

e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2013. Et fartøy kan likevel dele fangst 

med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en 

strukturordning. 

Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor 

fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for 

godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 

Kapittel 3. Fiske i trålgruppen 


Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende 

basiskvoter: 

50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra 0– 100 

40 % av bruttotonnasje fra 101– 200 






Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis 

utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde 

konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere. 


Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål som er tildelt kvote etter § 10 kan overfiske eller 

underfiske denne kvoten med inntil 10 % i 2013. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller 

godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2014. Fartøy som benyttet samme adgang i 2012 vil bli belastet 

eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2013. 

Fartøy som benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriftens § 15 i 2013 kan ikke benytte 

adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. 


Uten hinder av forbudet i § 24 og § 25 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, 

uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: 







som partrållag.


e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2013. Et fartøy kan likevel dele fangst 






Kapittel 4. Fiske i kystfartøygruppen 

§ 13. Fartøy-/maksimalkvoter for fartøy i lukket gruppe 

Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe, jf deltakerforskriften § 28 kan fiske og lande følgende kvanta norsk 

vårgytende sild: 

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal-kvote st.l. 

under 15 m (tonn) 

Fartøykvote 

(garantert) for alle 

fartøy (tonn ) 

Fartøy under 7,00 m 1,31 43,95 32,02 

Fartøy 7,0–7,99 m 1,97 66,09 48,15 

Fartøy 8,0–8,99 m 2,62 87,90 64,04 

Fartøy 9,0–9,99 m 3,93 131,85 96,06 

Fartøy 10,0–10,99 m 4,59 153,99 112,19 

Fartøy 11,0–11,99 m 5,24 175,80 128,08 

Fartøy 12,0–12,99 m 5,90 197,94 144,22 

Fartøy 13,0–13,99 m 6,55 219,75 160,10 

Fartøy 14,0–14,99 m 7,86 263,70 192,12 

Fartøy 15,0–15,99 m 8,40 205,32 

Fartøy 16,0–16,99 m 8,85 216,32 

Fartøy 17,0–17,99 m 9,39 229,52 

Fartøy 18,0–18,99 m 10,43 254,94 

Fartøy 19,0–19,99 m 11,47 280,36 

Fartøy 20,0–20,99 m 12,52 306,03 

Fartøy 21,0–21,99 m 14,08 344,16 

Fartøy 22,0–22,99 m 15,65 382,54 

Fartøy 23,0–23,99 m 17,21 420,67 

Fartøy 24,0–24,99 m 18,78 459,05 

Fartøy 25,0–25,99 m 20,34 497,18 

Fartøy 26,0 m og over 21,91 535,55 

For fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter er kvoteenheten for beregning av 

maksimalkvoten satt til 33,5497 tonn. Utnyttelse av fartøykvoten belaster maksimalkvoten tilsvarende. 

For alle fartøy i lukket gruppe er kvoteenheten for beregning av fartøykvoten satt til 24,4433 tonn. 

Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av norsk vårgytende sild i medhold av strukturkvoteordningen, 

skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. 


Etter at maksimal- og fartøykvoten som tildeles etter § 13 er utnyttet, kan det enkelte fartøy med hjemmelslengde 

og største lengde under 15 meter fiske og lande inntil 10 % av den garanterte kvoten i 2013. Fartøy som benytter 

denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2014. 

Fartøy med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde over 15 meter, samt fartøy med hjemmelslengde 

over 15 meter som er tildelt kvote etter § 13 kan overfiske eller underfiske denne fartøykvoten med inntil 10 % i 

2013. 

Adgangen til å overføre inntil 10 % ufisket kvantum til neste år er betinget av at det er registrert fangst på 

fartøyets deltakeradgang i inneværende år. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet 

tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2014. Fartøy som benyttet adgangen til å overfiske kvoten i 2012 vil bli 

belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2013. 

§ 15. Fartøykvoter for fartøy i åpen gruppe 

Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf. deltakerforskriften § 29 kan fiske og lande følgende kvanta norsk 

vårgytende sild: 

Største lengde Fartøykvote (tonn) 

Fartøy under 7,00 m 16,01 

Fartøy 7,0–7,99 m 24,08 

Fartøy 8,0–8,99 m 32,02 

Fartøy 9,0–9,99 m 48,03 

Fartøy 10,0–10,99 m 56,10


Største lengde Fartøykvote (tonn) 

Fartøy 11,0–11,99 m 64,04 

Fartøy 12,0–12,99 m 72,11 

Fartøy 13,0–13,99 m 80,05 

Fartøy 14,0 m og over 96,06 


Uten hinder av forbudet i § 24 og § 25 kan kystfartøy med flytetråltillatelse etter konsesjonsforskriftens § 2–25 

som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: 








e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av 2013. Et fartøy kan likevel dele fangst 






§ 17. Samfiske i forbindelse med låssetting 

Uten hinder av forbudet i § 24 og § 25 kan to notfartøy som begge tilhører lukket gruppe med hjemmelslengde 

under 15 meter eller åpen gruppe, og som er egnet, utrustet og bemannet for samfiske og låssetting, gå sammen om 

kast og fiske for låssetting. 

Uavhengig av hjemmelslengde kan to notfartøy i lukket gruppe drive samfiske dersom 

a) ingen av fartøyene i samfiskelaget er egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter sild ved direktehåving i 

2013, eller 

b) eierne av fartøy med hjemmelslengde på og over 15 meter drev samfiske med annet fartøy med 

hjemmelslengde under 15 meter i 2008, 2009 eller 2010. 

Et samfiskelag kan gå sammen om kast og fiske for låssetting inntil et kvantum tilsvarende summen av 2 x 12,52 

kvotefaktorer. Kvantum utover dette må det enkelte fartøy fiske og lande alene. 

For øvrig gjelder følgende vilkår: 

a) Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til 

låssetting. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Fiskere som har gått 

sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, 

registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget. 

b) Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i 2013. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom 

tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. 

c) Fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet 

har minst 20 % igjen av egen kvote ved hver oppstart av samfiske. 

d) Låssettingen skal skje innenfor grunnlinjene, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til 

fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker. 

e) Fisker skal straks etter avsluttet fiske melde inn hele sin fangst til Norges Sildesalgslag. Låssatt fangst skal 

innmeldes så snart fangsten er sikret i lås/pose. Fisk som holdes i snurpenot på siden av fartøyet blir ikke 

ansett som låssatt. Låssted med tilhørende koordinater (geografisk posisjon) og kommune skal angis i 

innmeldingen. 

f) Landing av fangst som er låssatt kan bare skje ved opptak fra lås/pose i sjøen til godkjent førings- 

/kjøperfartøy. Låset/posen skal være oppankret/ fortøyd til land før overføring til førings-/kjøperfartøy finner 

sted. 

Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. 

Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvordan samfiske kan utøves i sperrede 

områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 

§ 18. Melding om inn- og utseiling ved fiske innenfor fjordlinjene 

Den som driver notfiske etter sild med fartøy under 15 meter største lengde innenfor fjordlinjene fra sørlig 

fylkesgrense for Møre og Romsdal til Darupskjæret i sørlig del av Finnmark, skal sende melding om innseiling og 

utseiling til Fiskeridirektoratet på SMS til telefonnr. 1933. 

Melding om innseiling skal sendes ved følgende tidspunkt:


– Ved første passering av fjordlinjen etter at fartøyet har forlatt kai/oppankret for oppstart av notfiske. Dersom 

fartøyet allerede befinner seg innenfor en fjordlinje når fartøyet forlater kai/oppankrer for oppstart av notfiske, 

sendes melding om innseiling på dette tidspunktet. 

– Når fartøyet passerer grensen for et lokasjonsområde innenfor fjordlinjene. 

– Når fartøyet tar til med notfiske igjen innenfor fjordlinjene etter å ha meldt utseiling. 

Den som har sendt melding om innseiling, skal sende melding om utseiling når fartøyet ikke skal drive notfiske 

etter sild innenfor en periode på 24 timer eller mer. 

Kodeordet HER skal stå først i meldingen. Fartøyets registrerte mobiltelefonnummer skal brukes ved sending av 

SMS. 

Melding om innseiling skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: 

1. HER 

2. inn 

3. fartøynavn 

4. registreringsmerke 

5. dato (ddmm) 

6. klokkeslett innseiling (ttmm) 

7. område/lokasjon (nnnn) 

8. ev. samfiskefartøy 

Eksempel på melding om innseiling: HER inn horisont n240b 0601 1500 0051 eros. 

Melding om utseiling skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: 

1. HER 

2. ut 

3. fartøynavn 

4. registreringsmerke 

5. dato (ddmm) 

6. klokkeslett utseiling (ttmm) 

7. område/lokasjon (nnnn) 

8. ev. samfiskefartøy 

Eksempel på melding om utseiling: HER ut horisont n240b 0601 1900 0051 eros. 

Dersom fartøyet befinner seg utenfor dekningsområde for mobiltelefon når meldingen skal sendes, utsettes 

meldeplikten til fartøyet igjen er innenfor dekningsområde. 

Med fjordlinjene menes linjene angitt i vedlegg til forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord 

for 62° N i 2013. 

§ 19. Landing til førings- eller kjøperfartøy 

Kystfartøy som selv fører fangsten, kan lande den til førings- eller kjøperfartøy. Slik landing kan bare skje ved 

kai i havner med fiskemottak som tar i mot norsk vårgytende sild. 

Fiskeridirektoratets regionkontor kan tillate landing andre steder enn det som følger av første ledd. 

Fiskeridirektoratet er klageinstans. 

§ 20. Beregning av kvote ved utskifting og ombygging 

Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret største lengde, får kvoten beregnet etter lengde ført i 

merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. 

Kapittel 5. Stengte områder 

§ 21. Stengte områder i Nordland 

Det er forbudt å fiske med trål, samt forbudt for fartøy på eller over 21,35 meter største lengde som fisker med 

not å fiske i Vestfjorden og innenforliggende fjordsystemer, innenfor en linje trukket mellom punktene 68° 18' N 15° 

39' Ø og 68° 11' N 15° 36' Ø (Offersøya–Tranøy). I nord er området avgrenset av en rett linje lands 68° 40' N tvers 

av Tjeldsundet. 

Det er forbudt å fiske med not (unntatt landnot) i Hellemofjorden sør for en linje trukket mellom punktene 68° 

01,12' N 16° 11,62' Ø til 68° 00,95' N 16° 10,20' Ø (Hestneset sør til Hellandsberg). 

Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til fartøy å fiske norsk vårgytende sild innenfor områdene nevnt 

i denne bestemmelsen etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord. 

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor. 

§ 22. Fiske sør for 62° N 

Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62° N i statistikkområde IV og i statistikkområde IIIa. 

I området mellom 62° 00'N og 60° 30'N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12 nautiske 

mil. 

I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske sild i området mellom 62° N og en rett 

linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene.


Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april 

likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 12 nautiske mil av 

grunnlinjene i området fra 62° N til 61° N. 

Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april 

tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 

61° N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr. Fangstene belastes det enkelte fartøys kvote av norsk 

vårgytende sild. 

Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i denne paragrafen, herunder begrense deltakelsen eller 

sperre områder. 

§ 23. Stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m. 

Uten hensyn til bestemmelsene i § 21 – § 22 kan Fiskeridirektoratets regionkontor ved fare for neddreping, 

innblanding av norsk vårgytende sild under minstemål eller innblanding av torsk, hyse, sei og uer, i alle områder 

hvor det fiskes etter norsk vårgytende sild, stenge og gjenåpne områder for fiske i bestemte områder og til bestemte 

tider, og kan sette nærmere vilkår, herunder forby omsetning direkte fra notkast og anvise til fiske i andre områder. 

Tilsvarende kan Fiskeridirektoratets regionkontor forby fiske med fartøy over 28 meter største lengde i nærmere 

avgrensede områder dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner. Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby bruk 

av rist ved eventuell adgang til å fiske i stengte områder. 

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor. 

Kapittel 6. Fellesbestemmelser 

§ 24. Kvoteutnyttelse 

Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av 

dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle 

kvoteordninger. 

Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor 

reguleringsåret med annet fartøy. 

Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det 

aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. 

Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. 

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i 

de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd 

og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått 

bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år. 

Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som 

erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning 

at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 

§ 25. Overføring av fangst 

Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å 

motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. 

Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål for å unngå neddreping. 

Et vilkår for slik overføring er at fartøyene er utrustet og bemannet for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som 

er tatt om bord. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. 


Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere 

vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst. 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50 % sild som bifangst regnet etter 

rommål. 

Ved fiske etter sild med trål, snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse, sei og uer. 

§ 27. Avkortning av kvote ved dumping og neddreping 

Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor 

fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. 


§ 28. Meldeplikt ved sprenging av not 

Fartøy med ringnottillatelse og kystnotfartøy med deltakeradgang i fisket etter norsk vårgytende sild skal melde 

fra til Fiskeridirektoratets regionkontor ved notsprenging på eget skjema. 

Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke for fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av 

fangst- og aktivitetsdata, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk 

rapportering for norske fiske- og fangstfartøy.


§ 29. Bruk av føringsfartøy 

Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at fartøy nyttes som føringsfartøy i fisket etter norsk 

vårgytende sild. Fartøy som nyttes som føringsfartøy kan ikke samtidig drive fiske på egen kvote. Redskap og 

eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor. 

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektoratets regionkontor. 

§ 30. Fiske etter agn 

Innenfor grunnlinjene nord for 62° N er det tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske 

kan bare drives av fiskere som er ført i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av 

fangsten er forbudt. 

Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn 

innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61° N og 62° N. 


Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene eller gruppekvotene er beregnet oppfisket, samt innføre 

konsumpåbud. 

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å 

oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 

Kapittel 7. Straff og ikrafttredelse 

§ 32. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold 

til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 

65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes 

forsøk og medvirkning. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember 2013. 


Forskrift om oppheving av forskrift om unntak fra forvaltningslovens klageregler i saker om 

bostøtte 

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 1. 

Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

Forskrift 22. februar 1974 nr. 3822 om unntak fra forvaltningslovens klageregler i saker om bostøtte oppheves. 

Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om oppheving av forskrift om adgang til opplysninger fra bostøtteregistre og 

bostøttesøknader 



I 

Forskrift 15. august 1985 nr. 1681 om adgang til opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader oppheves. 



II 

Vedtak om endring i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2012 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet 

ledd og § 7. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40.


I 

I mandat 8. november 2010 nr. 1414 om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endringer: 

§ 1–1 første ledd annet punktum skal lyde: 

Banken skal forvalte innskuddet etter bestemmelsene i dette mandatet og bestemmelser gitt i medhold av § 8–1 

og § 8–2 tredje ledd. 

§ 1–1 annet ledd oppheves. 

§ 1–1 nåværende tredje ledd blir annet ledd. 

§ 1–2 skal lyde: 

§ 1–2. Plassering av kapitalen 

(1) Departementets kroneinnskudd skal være plassert på særskilt konto i banken. Banken skal i eget navn 

videreplassere kroneinnskuddet i en portefølje av finansielle instrumenter, fast eiendom og kontantinnskudd og andre 

eiendeler og finansielle forpliktelser som banken forvalter i henhold til dette mandatet (investeringsporteføljen), jf. 

kapittel 3. 

(2) Verdien av kronekontoen skal svare til netto bokført verdi av investeringsporteføljen. 

Investeringsporteføljens regnskapsmessige avkastning fratrukket bankens forvaltningskostnader og justert i henhold 

til de til enhver tid gjeldende regnskapsbestemmelser for banken, tillegges kronekontoen. 

(3) Banken skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i investeringsporteføljens 

valutakurv, jf. § 4–2 første ledd. 

Nåværende § 1–7 blir § 1–3. 

Nåværende § 1–3 til § 1–6 blir § 1–4 til § 1–7. 

§ 1–3 første ledd første punktum skal lyde: 

(1) Banken skal gi departementet råd om investeringsstrategien for investeringsporteføljen. 

§ 1–3 annet ledd første punktum skal lyde: 

(2) Banken skal gi departementet råd om behov for endringer i mandatet. 

§ 1–3 tredje ledd skal lyde: 

(3) Banken skal ha anledning til å uttale seg før det foretas vesentlige endringer i mandatet, og skal ha varsel i 

rimelig tid forut for iverksettelse av endringene. 

§ 1–4 første ledd skal lyde: 

(1) Den strategiske referanseindeksen for investeringsporteføljen består av tre deler: 

a. Referanseindeks for aksjeporteføljen, jf. § 3–3 

b. Referanseindeks for obligasjonsporteføljen, jf. § 3–2 

c. Eiendomsporteføljen. 

§ 1–4 annet ledd skal lyde: 

(2) Referanseindeksen for aksjeporteføljen utgjør 60 pst. av den strategiske referanseindeksen. 

Referanseindeksen for obligasjonsporteføljen utgjør 40 pst. av den strategiske referanseindeksen fratrukket andelen 

av investeringsporteføljen som er investert i eiendomsporteføljen. Verdien av eiendomsporteføljen regnes som 

nettoverdi. Med nettoverdi menes verdien av eiendomsporteføljen fratrukket gjelden knyttet til investeringene. 

§ 1–5 første til femte ledd skal lyde: 

(1) Den faktiske referanseindeksen består av tre deler: 

a. Referanseindeks for aksjeporteføljen, jf. § 3–3 

b. Referanseindeks for obligasjonsporteføljen, jf. § 3–2 

c. Eiendomsporteføljen. 

(2) Verdien av den faktiske referanseindeksen skal svare til den totale markedsverdien av 

investeringsporteføljen ved hver månedsslutt. Andelene av aksje-, obligasjons- og eiendomsporteføljen i den faktiske 

referanseindeksen følger av markedsverdien til referanseindeksen for aksjeporteføljen og obligasjonsporteføljen 

justert for utviklingen i verdien av eiendomsporteføljen. Verdien av eiendomsporteføljen regnes som nettoverdi, jf. § 

1–4 annet ledd. Andelene beregnes daglig. 

(3) Overføringer til kronekontoen, jf. § 1–2 første ledd, skjer normalt siste handledag i hver måned. 

Finansdepartementet fastsetter hver måned overføringsbeløpet i norske kroner innen fjerde siste handledag i 

måneden. Overføringer påvirker ikke aksjeandelen i faktisk referanseindeks. Banken orienterer Finansdepartementet 

andre handledag i påfølgende måned om sammensetningen av ny faktisk referanseindeks. 

(4) Dersom aksjeandelen i den faktiske referanseindeksen siste handledag i måneden avviker med mer enn fire 

prosentpoeng fra vekten i den strategiske referanseindeksen, skal rebalansering gjennomføres siste handledag i 

påfølgende måned.


(5) Banken skal orientere departementet umiddelbart dersom betingelsen for rebalansering i fjerde ledd er 

oppfylt. Banken skal rapportere om gjennomføringen av rebalanseringer, herunder anslåtte kostnader forbundet med 

rebalansering. 

§ 1–6 overskriften skal lyde: 

§ 1–6. Strategisk plan for bankens forvaltning av investeringsporteføljen 


(1) Banken skal ha en strategisk plan for hvordan forvaltningsoppdraget skal løses. 

§ 1–7 tredje ledd skal oppheves. 

§ 1–7 nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd. 


(1) Forvaltningen av investeringsporteføljen skal bygge på målet om høyest mulig avkastning, jf. § 1–2 tredje 

ledd. 

§ 2–1 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: 

Integrering av disse hensynene skal skje under hensyn til investeringsstrategien og bankens rolle som finansiell 

forvalter. Ved utøvelsen av forvaltningsoppdraget skal banken vektlegge at investeringsstrategien har en lang 

tidshorisont, og at investeringsporteføljen skal være bredt plassert i de markedene som inngår i investeringsuniverset. 


(1) Banken skal ha som overordnet målsetting i sin eierskapsutøvelse å sikre de finansielle interessene fastsatt 

for investeringsporteføljen, jf. § 1–2 tredje ledd. 

§ 2–2 tredje ledd første punktum skal lyde: 

(3) Vesentlige endringer i bankens prioriteringer i eierskapsutøvelsen skal oversendes departementet til uttalelse 

før endelig beslutning treffes. 

Overskriften i kapittel 3 skal lyde: 

Kapittel 3. Forvaltningen av investeringsporteføljen 


§ 3–1. Investeringsunivers 

(1) Banken kan plassere investeringsporteføljen i finansielle instrumenter, fast eiendom og kontantinnskudd 

som er godkjent i henhold til § 4–10, men med følgende begrensninger: 

a) Aksjeporteføljen kan investeres i aksjer notert på regulert og anerkjent markedsplass, noterte verdipapirer som 

kan sidestilles med noterte aksjer, depotbevis for slike aksjer og i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en 

intensjon om å søke notering på regulert og anerkjent markedsplass. 

b) Obligasjonsporteføljen kan investeres i omsettelige obligasjoner og andre omsettelige gjeldsinstrumenter, samt 

depotbevis for slike obligasjoner. 

c) Eiendomsporteføljen kan investeres i fast eiendom, egenkapital og rentebærende instrumenter utstedt av 

noterte og unoterte selskaper, fondskonstruksjoner og andre juridiske personer som har kjøp, utvikling og 

forvaltning eller finansiering av fast eiendom som hovedvirksomhet. Investeringene kan foretas gjennom 

norske eller andre juridiske personer. Investeringer i noterte egenkapitalinstrumenter skal gjennomføres på 

regulert og anerkjent markedsplass. Med fast eiendom menes rettigheter til grunn og eventuell bebyggelse som 

finnes på denne. 

d) Finansielle derivater og fondsandeler som henger naturlig sammen med investeringene i aksje-, obligasjons, og 

eiendomsporteføljen. 

(2) Banken kan ikke investere investeringsporteføljen i: 

a) verdipapirer utstedt av norske foretak, verdipapirer utstedt i norske kroner, fast eiendom lokalisert i Norge eller 

i eiendomsselskaper, eiendomsfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i 

Norge. Tilsvarende gjelder obligasjoner med fortrinnsrett med pantesikkerhet i Norge. Med norsk foretak 

menes foretak med hovedkontor i Norge. 

b) verdipapirer som departementet har utelukket fra investeringsuniverset, jf. retningslinjer 1. mars 2010 for 

behandling av saker om utelukkelse eller observasjon av selskaper for Statens pensjonsfond utland § 8. 

c) rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de særlige tilfeller der departementet 

har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er rettet internasjonale sanksjoner av stort omfang mot et 

bestemt land og Norge har sluttet opp om sanksjonene. 

d) unoterte selskaper og fondskonstruksjoner i land Norge ikke har skatteavtale med eller andre land enn de som 

Norge i medhold av annen folkerettslig overenskomst kan kreve skatteopplysninger fra.


(3) Eiendomsporteføljen kan ikke investeres i infrastruktur slik som veier, jernbane, havner, flyplasser og annen 

grunnleggende infrastruktur. 

(4) Banken kan eie finansielle instrumenter og derivater som tilfaller investeringsporteføljen som følge av 

selskapshendelser. 


§ 3–2. Referanseindeks for obligasjonsporteføljen 


(1) Referanseindeksen for obligasjonsporteføljen har faste vekter med månedlig rebalansering til følgende 

delindekser: 

a) Statsdel: 70 pst. 

b) Selskapsdel: 30 pst. 


(2) Statsdelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen består av: 

a) alle verdipapirer som inngår i Barclays Global Inflation-Linked Index (Series-L) 

b) alle verdipapirer som inngår i Barclays Global Treasury GDP Weighted by Country Index 

c) alle verdipapirer som inngår i undergruppen internasjonale organisasjoner (innenfor delmarkedet statsrelatert) 

av Barclays Global Aggregate Index. 

§ 3–2 sjette ledd skal lyde: 

(6) Selskapsdelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen består av alle verdipapirer som inngår i 

delmarkedet selskapsobligasjoner og i undergruppen obligasjoner med fortrinnsrett (innenfor delmarkedet 

pantesikrede) av Barclays Global Aggregate Index. Delindeksen for selskapsobligasjoner er avgrenset til følgende 

tillatte valutaer: USD, CAD, EUR, GBP, SEK, DKK, CHF. 

§ 3–2 åttende ledd skal lyde: 

(8) Verdipapirer utstedt i norske kroner eller klassifisert av Barclays med Norge som utstederland skal 

utelukkes fra referanseindeksen for obligasjonsporteføljen. Det samme gjelder verdipapirer utelukket fra 

investeringsuniverset, jf. retningslinjer 1. mars 2010 for behandling av saker om utelukkelse eller observasjon av 

selskaper for Statens pensjonsfond utland § 8. Når obligasjoner utelukkes fra referanseindeksen, skal øvrige 

obligasjoner innen samme delindeks vektes opp. 

Overskriften i § 3–3 skal lyde: 

§ 3–3. Referanseindeks for aksjeporteføljen 

§ 3–3 første og femte ledd skal lyde: 

(1) Referanseindeksen for aksjeporteføljen er satt sammen med utgangspunkt i FTSE Global All Cap Index. 

(5) Verdipapirer som er utelukket fra investeringsuniverset, jf. retningslinjer 1. mars 2010 for behandling av 

saker om utelukkelse eller observasjon av selskaper for Statens pensjonsfond utland § 8, skal ikke inngå i 

referanseindeksen for aksjeporteføljen. 


§ 3–4. Avkastningsmål for eiendomsporteføljen 

Banken skal søke å oppnå en nettoavkastning av eiendomsporteføljen som minst tilsvarer avkastningen av 

Investment Property Databank (IPDs) Global Property Benchmark med unntak for Norge, justert for den faktiske 

effekten av gjeldsfinansiering og faktiske forvaltningskostnader. 


(1) Banken skal legge opp forvaltningen med sikte på at det forventede annualiserte standardavviket til 

differanseavkastningen mellom aksje- og obligasjonsporteføljen og tilhørende referanseindeks (forventet relativ 

volatilitet) ikke overstiger 1 pst., jf. § 4–3 annet ledd. 

(2) Aksje- og obligasjonsporteføljen skal søkes sammensatt på en slik måte at den forventede 

differanseavkastningen er eksponert mot flere systematiske risikofaktorer. 

(3) Banken skal legge opp forvaltningen med sikte på at høyrisiko obligasjoner (kredittvurdering lavere enn 

«investment grade») ikke utgjør mer enn 5 prosent av markedsverdien av obligasjonsporteføljen. For investeringer i 

gjeldsinstrumenter skal det foreligge en kredittvurdering. Alle interne kredittvurderinger skal dokumenteres. 

(4) Banken skal søke å ta hensyn til forskjeller i statsfinansiell styrke mellom land i sammensetningen av 

statsobligasjonsinvesteringene. 

(5) Eksponering mot aksjer i porteføljen skal ligge i intervallet 50–70 pst. Eksponering mot 

egenkapitalinstrumenter i eiendomsporteføljen skal ikke regnes med. I beregningen skal derivater avbildes med den 

underliggende økonomiske eksponeringen. Eksponering skal beregnes i forhold til investeringsporteføljens netto 

markedsverdi (NAV).


(6) Aksjeporteføljen kan ikke investeres i mer enn 10 pst. av de stemmeberettigede aksjene i ett enkelt selskap 

(7) Banken skal plassere inntil 5 pst. av investeringsporteføljen i eiendomsporteføljen, jf. § 3–1 første ledd 

bokstav c. 

(8) Banken skal søke å spre innfasingen av eiendomsporteføljen over flere år og over relevante risikofaktorer. 

Innfasingstakten skal bestemmes ut fra bankens langsiktige forventninger om netto avkastning og risiko i 

eiendomsmarkedet, og investeringsporteføljens mulige investeringer i andre markeder. 

(9) Eiendomsporteføljen skal være veldiversifisert geografisk, over sektorer og over eiendommer og 

instrumenter. 

(10) Gjeldsfinansiering kan benyttes med sikte på effektiv gjennomføring av forvaltningsoppdraget, men ikke 

med sikte på å øke investeringsporteføljens eksponering mot risikable aktiva i aksje- og obligasjonsporteføljen. 

Gjeldsfinansiering kan også benyttes i fondskonstruksjoner, og av andre juridiske personer med sikte på effektiv 

gjennomføring av forvaltningsoppdraget, men gjeldsfinansiering kan ut over dette ikke gjøres med sikte på å øke 

investeringsporteføljens eksponering mot risikable aktiva. 

(11) Reinvestering av kontantsikkerhet skal ikke gjøres med sikte på å øke investeringsporteføljens økonomiske 

eksponering mot risikable aktiva. 

(12) Salg av verdipapirer banken ikke eier (short salg) kan bare foretas dersom banken har tilgang til 

verdipapirene gjennom en etablert låneordning. 


§ 3–6. Rammer for forvaltningen som skal fastsettes av banken 

(1) Banken skal fastsette supplerende risikorammer for å fange opp risiko som erfaringsmessig ikke fanges godt 

opp av forventet relativ volatilitet, herunder: 

a) Rammer for minste sammenfall mellom aksje- og obligasjonsporteføljene og tilsvarende faktisk 

referanseindekser. 

b) Rammer for kredittrisiko, både på enkeltutstedernivå og samlet for investeringsporteføljen. 

c) Rammer for likviditetsrisiko. 

d) Rammer for motpartseksponering. 

e) Rammer for gjeldsfinansiering. 

f) Rammer for reinvestering av mottatt kontantsikkerhet. 

g) Rammer for innlån av verdipapirer. 

(2) Banken skal i tillegg begrense risikoen i eiendomsporteføljen gjennom rammer for: 

a) investeringer i land 

b) investeringer i sektorer 

c) investeringer i framvoksende markeder 

d) investeringer i eiendom under utvikling 

e) investeringer i eiendom som ikke er utleid 

f) investeringer i et enkelt år (vintage) 

g) investeringer i rentebærende instrumenter 

h) investeringer i noterte egenkapitalinstrumenter 

i) samlet gjeldsgrad og maksimal gjeldsgrad på enkeltinvesteringer. 

(3) Banken skal fastsette en ramme for hvor stor del av investeringsporteføljen én enkelt ekstern forvalter kan 

forvalte. 

(4) Rammene nevnt i første til tredje ledd og senere endringer i disse skal legges fram for departementet minst 

fire uker før planlagt ikrafttredelse, med mindre særlige forhold tilsier kortere frist. 

Nåværende kapittel 4 oppheves. Nåværende kapitler 5 til 9 blir nye kapitler 4 til 8. Tilhørende paragrafer 

omnummereres i henhold til ny kapittelinndeling. 


(1) Avkastningen av investeringsporteføljen skal måles i valutasammensetningen til faktisk referanseindeks for 

aksje- og obligasjonsporteføljen (valutakurven for investeringsporteføljen), jf. § 1–5. For eiendomsporteføljen skal 

avkastningen av porteføljen og avkastningsmålet, jf. § 3–4, i tillegg måles i valutasammensetningen til faktisk 

eiendomsportefølje. 

(2) Nettoavkastningen av eiendomsporteføljen skal beregnes etter fradrag for alle kostnader, som drifts-, 

transaksjons-, forvaltnings-, og skattekostnader. 

(3) Avkastningsberegningene skal utarbeides i samsvar med metodikken i Global Investment Performance 

Standards (GIPS). 

(4) Banken skal fastsette prinsipper for prising og avkastningsmåling av de finansielle instrumentene som 

inngår i porteføljen. 

(5) Banken skal ha interne retningslinjer for verdifastsettelse av instrumenter ved interne transaksjoner mellom 

eiendomsporteføljen og aksje- og obligasjonsporteføljene. 

(6) Metoden for å fastsette verdien av finansielle instrumenter skal være etterprøvbar og med rimelig sikkerhet 

representere den virkelige verdien av investeringsporteføljen på måletidspunktet.


(7) Banken skal minst én gang i året, fortrinnsvis pr. 31. desember, innhente en ekstern, uavhengig 

verdivurdering av de unoterte eiendomsinvesteringene. 


(1) Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av markedsrisiko i forvaltningen, herunder relevante 

kilder til systematisk risiko, jf. § 3–2. Målingene skal søke å fange opp all relevant markedsrisiko knyttet til de 

finansielle instrumentene som brukes i forvaltningen. Risikoen skal anslås ved hjelp av flere forskjellige metoder. 

Det skal gjennomføres stresstester basert på blant annet historiske hendelser og scenarier for framtidig utvikling i 

systematiske risikofaktorer. 

(2) Banken fastsetter en metode for beregning av forventet relativ volatilitet som må godkjennes av 

departementet. 

(3) Analyser av ekstremhendelsesrisiko skal være en integrert del av risikostyringen av investeringsporteføljen. 

§ 4–4 første punktum skal lyde: 

Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av kredittrisikoen, jf. § 3–6. 


(1) Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av motpartseksponering, jf. § 3–6. 


§ 4–6. Måling og styring av gjeldsfinansiering 

Banken skal fastsette prinsipper for måling og styring av gjeldsfinansiering av investeringsporteføljen, jf. § 3–6. 

Prinsippene skal omfatte implisitt gjeldsfinansiering som oppnås gjennom derivater og reinvestering av kontanter 

som blir stilt som sikkerhet ved verdipapirutlån eller gjenkjøpsavtaler. 


Banken skal fastsette retningslinjer for innlån og utlån av verdipapirer og for salg av verdipapirer banken ikke 

eier. 

§ 4–7 annet ledd skal oppheves. 


Banken skal fastsette retningslinjer for reinvestering av mottatt kontantsikkerhet, jf. § 3–6. 


§ 4–10. Godkjenning av instrumenter og investeringsgjennomgang 


(1) Før investeringer foretas skal banken godkjenne alle finansielle instrumenter som benyttes i forvaltningen 

og alle markeder som det investeres i. 


(2) Bankens godkjenning skal avhenge av at instrumentet bidrar til en effektiv gjennomføring av 

forvaltningsoppdraget og at banken kan sikre en helhetlig styring, kontroll og oppfølging av all relevant 

investeringsrisiko og operasjonell risiko. 

§ 4–10 fjerde ledd skal lyde: 

(4) Banken skal ha retningslinjer som sikrer en grundig gjennomgang (due diligence) i forkant av den enkelte 

investering i eiendomsporteføljen. Gjennomgangen skal inkludere vurderinger av ulike sider ved investeringens 

risiko, herunder markedsrisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko, motpartsrisiko, operasjonell risiko, juridisk, 

skattemessig og eventuell teknisk og miljømessig risiko. Gjennomgangen skal dokumenteres. 


(1) Banken skal innen 1. desember hvert år sende departementet et begrunnet forslag til ramme for kostnadene 

ved å forvalte investeringsporteføljen basert på overslag over neste års forvaltningskostnader. 

Overskriften i § 6–1 skal lyde: 

§ 6–1. Offentlige rapporter om kapitalforvaltningen 

§ 6–1 første, annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: 

(1) Banken skal utarbeide offentlige kvartals- og årsrapporter om forvaltningen av investeringsporteføljen. Ved 

utarbeidelsen skal det legges til grunn at det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen innenfor de rammer 

som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget. 

(2) Rapportene skal bestå av en beskrivende del og utdrag av de deler av bankens regnskap som vedrører 

forvaltningen av investeringsporteføljen, fastsatt i henhold til de til enhver tid gjeldende regnskapsregler for banken.


(3) Den beskrivende delen skal inneholde en rettvisende og utfyllende oversikt over verdiutviklingen i 

investeringsporteføljen, kostnader, forvaltningsstrategier, verdiskaping i den operative forvaltningen og av relevant 

risiko i kapitalforvaltningen, herunder utnyttelse av rammene gitt i dette mandatet. I tillegg skal det gis en 

redegjørelse for organiseringen av kapitalforvaltningen i banken. 

(4) Den beskrivende delen av årsrapporten skal inneholde en særskilt redegjørelse for forvaltningen av 

eiendomsporteføljen. 


Dersom beregningsmetodene som ligger til grunn for rapportering av avkastning og risiko er endret siden den sist 

utgitte rapporten, skal det redegjøres for hvorfor metodene er endret og det skal gis opplysninger om eventuelle 

effekter av dette. Det skal videre gis proformatall i henhold til tidligere beregningsmetoder i fire påfølgende 

rapporter. 


Prinsipper, retningslinjer og rammer fastsatt av bankens hovedstyre som følger av dette mandatet, skal 

offentliggjøres. 


(1) Banken skal oversende departementet sin strategiske plan for forvaltningen av investeringsporteføljen, jf. § 

1–5. 

(2) Banken skal orientere departementet dersom verdien av investeringsporteføljen endrer seg vesentlig og om 

andre vesentlige forhold i forvaltningen. Orientering skal skje uten ugrunnet opphold etter at forholdet som utløser 

orienteringsplikten, har oppstått. 

(3) Banken skal gi departementet de opplysninger departementet ber om, herunder opplysninger til selskap som 

bistår departementet i vurderingen av bankens forvaltning av investeringsporteføljen. Data skal kunne leveres i 

datalesbar form. 

§ 7–2 første og annet ledd skal lyde: 

(1) Dersom det oppstår situasjoner der rammene i § 3–5 eller § 3–6 blir overskredet, skal banken uten ugrunnet 

opphold foreta en vurdering av hvordan forvaltningen kan bringes innenfor rammene på en hensiktsmessig og 

kostnadseffektiv måte. 

(2) Departementet skal orienteres ved vesentlige brudd på rammene i § 3–5 eller § 3–6. 

Nåværende § 7–3 og § 8–1 fjerde ledd skal oppheves. 

Vedtaket trer i kraft 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved 

statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale 

helseforetak 

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 

(spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a og § 5–5. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved 

statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres 


Kapittel 4 – refusjonssatser skal lyde: 

Kapittel 4 – Refusjonssatser 

(F.o.m. 1. januar 2013.) 

Takstkoder knyttet til særskilte behandlingstilbud med pasientbetaling 

Urologi Refusjon Pas. bet. Merknad 

B10b Sterilisering av menn 0 1 268 B10 

Gynekologi/obstetrikk 

B23d Sterilisering ved laparotomi/-skopi uten medisinsk indikasjon 0 6 079 B23d 

B23i Sterilisering ved laporotomo/-skopi etter medisinsk indikasjon 0 75 B23i 

B50 AIH/AID 0 1 500 B50


Urologi Refusjon Pas. bet. Merknad 

B51 IVF 0 1 500 B50 

B52 IVF med eset og nedfrysing av embryo 0 1 500 B50 

E07 Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er 0 6 500 E7 

hovedårsak til tanntap – første innsetting av implantat 

E08 Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er 

hovedårsak til tanntap – pr. implantat i tillegg 

0 2 550 E7 

Merknad B10: 

Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av menn, se merknad 2I, kapittel 2. Det kan ikke kreves 

egenandel i tillegg. Takst B10b skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. 

Merknad B23d: 

Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon, jf. merknad 2I, kapittel 2. 

Det kan ikke kreves vanlig egenandel i tillegg. Takst B23d skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ 

Helsedirektoratet bestemmer. 

Merknad B23i: 

Dersom sterilisering foretas etter medisinsk indikasjon kan det ikke kreves forhøyet egenandel, se merknad 2I 

kapittel 2. Det kan derimot kreves egenandel (jf. takstene 201a, 201b og 202). Det kan også kreves pasientbetaling 

for utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler, jf. takst 204b. 

Merknad B50: 

Staten yter refusjon for inntil tre forsøk med assistert befruktning per pasient. Ved hvert forsøk kan det avkreves 

en pasientbetaling på kroner 1 500. Dette beløpet kan ikke føres på kvitteringskortet. Maksimal pasientbetaling 

uavhengig av metode blir med tre forsøk 4 500 kroner per par. 

Merknad E7: 

Rehabilitering av tannsett med implantatforankret protetisk behandling som følge av tap av tenner av marginal 

periodontitt. 

Takst E07 kan kreves ved innsetting av første implantat. Takst E08 kan kreves pr. innsatte implantat utover det 

første. 

Det kan kreves en pasientbetaling på maksimalt 6 500 kroner ved innsetting av første implantat. Ved innsetting 

av flere implantat enn ett, kan det kreves en pasientbetaling på maksimalt 2 550 kroner per implantat. Disse 

pasientbetalingene kan ikke føres på kvitteringskortet, jf. kapittel 2, merknad 2G. Det kan ikke avkreves andre 

former for betaling av pasienten i forbindelse med behandlingsopplegget. Takst E07 og E08 skal rapporteres til 

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. 

P Voksenpsykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk 

Takst 

nr. 

Tekst 

Hovedtakster 

Ref. P.bet. Merkn. 

P10 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte til 

stede) 

374 P9, P10 

P11 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid 51 P9, P11 

P12 Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende til stede) 115 P9, P12 

P12a Utredning eller behandling (kun pasient til stede) 115 P9, P12 

P12b Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede) 115 P9, P12 

P13 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon 

med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter) 

97 P9, P13 

P14 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt 

pasient. Telefonkonsultasjon med pasient 

Tilleggstakster 

43 P9, P14 

P15 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 330 P9, P15 

P16 Gruppe-/familiebehandling 399 P9, P16 

Merknad P9: 

Psykisk helsevern og ruspoliklinikker 

For å kreve inn ovenfornevnte takster skal psykiatrisk poliklinikk være faglig godkjent av fylkesmannen, jf. 

spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må den psykiatriske poliklinikken ha egnede 

lokaler og tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i den psykiatriske poliklinikken må minst utgjøre 4 

fagstillinger med bl.a. lege som er spesialist i psykiatri, psykolog og sykepleier. Ovenfornevnte takster kan også


utløses av ruspoliklinikker. Slike ruspoliklinikker kan enten inngå organisatorisk i helseforetaksstrukturen eller være 

drevet etter avtale med regionalt helseforetak. Poliklinikker som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for 

rusmiddelmisbrukere kan utløse takster på lik linje med voksenpsykiatriske poliklinikker og voksenpsykiatriske 

poliklinikker som også tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Poliklinisk virksomhet 

som utføres i avdelinger på sykehus eller klinikk uten at dette er formelt og fast organisert i godkjent poliklinikk, gir 

ikke rett til refusjon for åpningstid, takst P11, og for utredning og behandling etter 1. gangs konsultasjon, takst P12. 

Refusjon per henvist pasient, takst P10, utbetales likevel til psykiatrisk poliklinisk virksomhet i avdeling i sykehus 

eller klinikk. 

Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert i takstene. 

Merknad P10: 

Takst P10 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette 

gjelder også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i 

primærhelsetjenesten eller lege i somatisk sykehusavdeling eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, ev. 

øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. 

Merknad P11: 

Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført psykiatrisk poliklinisk arbeid. Et årsverk 

regnes som 1 725 timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og 

permisjoner med eller uten lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, 

generell rådgiving og veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for 

refusjon, mens merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel. 

Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen 

relevant høyskole- og universitetsutdanning. 

Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente voksenpsykiatriske poliklinikker. I den grad 

ansatte ved andre avdelinger utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være 

knyttet til poliklinikken. 

Merknad P12: 

Takst P12 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten 

eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også kreves 

dersom utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder takst 

P10. 

Merknad P13: 

Takst P13 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med 

førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten 

defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor eller kommunen. Taksten kan også 

kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler. 

Merknad P14: 

Takst P14 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har hatt oppfølgingssamtale per telefon 

med førstelinjetjenesten (jf. merknad P13) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med 

pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P14 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P14 kan ikke 

kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc. 

Merknad P15: 

Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, 

spesielle funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser. 

Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk 

av takst P12. 

Merknad P16: 

Ved gruppe-/familiebehandling kan takst P16 kreves i tillegg til takst P12. Det benyttes kun en hovedtakst og en 

tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen påvirker ikke antall takster. Det kan 

kreves inn en egenandel per pasient.


Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 

Psykiatrisk ungdomsteam 

Takst 

nr. 

Hovedtakster 

P20 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte til 

Tekst Ref. P.bet. Merkn. 

stede) 

1 069 P18, P19, 

P20 

P21 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid 76 P18, P19, 

P21 

P22 Utredning eller behandling (pasient og pårørende/foresatte til stede) 268 P18, P19, 

P22 

P22a Utredning eller behandling (kun pasient til stede) 268 P18, P19, 

P22 

P22b Utredning eller behandling (kun pårørende/foresatte til stede) 268 P18, P19, 

P23 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten. (møte/veiledning/konsultasjon 178 

P22 

P18, P19, 

med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter) 

P23 

P24 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt 60 P18, P19, 

pasient. Telefonkonsultasjon med pasient 

Tilleggstakster 

P24 

P25 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 447 P18, P19, 

P25 

P26 Gruppe-/familiebehandling 447 P18, P19, 

P26 

Merknad P18: 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan henvise pasient til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker dersom 

begge parter er med i prøveprosjekt for henvisningsrett for PPT til BUP og HABU i perioden 1. april 2013 til 31. 

desember 2014. Prøveprosjektet omfatter Bodø BUP, Meløy PPT, PPT for Indre Salten, BUP Levanger, Stjørdal 

PPT, Indre Namdal PPT, Steinkjer PPT, BUP Haugesund, Karmøy PPT, Haugesund PPT, Sauda PPT, BUP Nedre 

Romerike, Skedsmo PPT, Sørum PPT, Aurskog-Høland PPT, BUP Porsgrunn og BUP Skien, Skien PPT, Porsgrunn 

PPT og Nome PPT. 

Merknad P19: 

For å kreve inn takster skal barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker være faglig godkjent av fylkesmannen, 

jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må poliklinikken ha egnede lokaler og 

tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i poliklinikk må minst utgjøre 4 fagstillinger med lege som er 

spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde klinisk barne- og 

ungdomspsykologi, sosionom med klinisk videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og klinisk pedagog med 

videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri. 

Godkjenning av poliklinikken forutsetter at en vesentlig del av disse fagstillingene er besatt. Andre 

refusjonsutløsende stillinger kan være stillinger for høyskoleutdannet personell med videreutdanning i miljøterapi 

eller annen klinisk videreutdanning rettet mot poliklinisk arbeid med barn, ungdom og deres familier, samt 

utdanningsstillinger for lege, psykolog, sosionom, pedagog og miljøterapeut. 

Også psykiatriske ungdomsteam må være godkjent av fylkesmannen for å kreve inn takster. For å bli faglig 

godkjent må ungdomsteamet ha egnede lokaler. Det kreves en minimumsbemanning på 4 fagpersoner for at et 

ungdomsteam skal kunne godkjennes som selvstendig team, deriblant lege som er spesialist i psykiatri eller barne- og 

ungdomspsykiatri, psykolog og sosionom. 

Stillinger ved team som ikke har tilstrekkelig bemanning til å godkjennes som selvstendig team kan legges under 

voksenpsykiatrisk eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og regnes med i dennes refusjonsgrunnlag. I slike 

tilfeller nyttes takstene under «Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og psykiatrisk ungdomsteam» for de 

ungdomspsykiatriske stillingene selv om de er knyttet til voksenpsykiatrisk poliklinikk. Ved henvisning til 

psykiatriske ungdomsteam til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utløses takst bare dersom 

regionalt helseforetak har utpekt disse til å ta imot slike henvisninger. 

Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved 

psykiatriske ungdomsteam, jf. forskriftenes § 4 pkt. 5. Egenandelen er inkludert i refusjonstaksten. 

Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert de respektive takstene.


Merknad P20: 

Takst P20 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette 

gjelder også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i 

primærhelsetjenesten eller somatisk sykehusavdeling eller barnevernet eller kommunen i arbeids- og 

velferdsforvaltningen, ev. øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor 

poliklinikkens lokaler. 

Merknad P21: 

Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes som 

1 725 timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med 

eller uten lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell 

rådgiving og veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, 

mens merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel. 

Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen 

relevant høyskole og universitetsutdanning. 

Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente poliklinikker. I den grad ansatte ved andre 

avdelinger utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet til 

poliklinikken. 

Merknad P22: 

Takst P22 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten, 

barnevern eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også 

kreves dersom utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon 

gjelder takst P20. 

Merknad P23: 

Takst P23 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med 

førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten 

defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor, kommunen, barnehage, barnevern 

eller PPT. 

Taksten kan også kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler. 

Merknad P24: 

Takst P24 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har hatt oppfølgingssamtale per telefon 

med førstelinjetjenesten (jf. merknad P23) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med 

pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P24 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P24 kan ikke 

kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc. 

Merknad P25: 

Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, 

spesielle funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser. 

Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk 

av takst P22. 

Merknad P26: 

Ved gruppebehandling kan takst P26 kreves i tillegg til takst P22. Det samme gjelder familiebehandling. Det 

benyttes kun en hovedtakst og en tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen 

påvirker ikke antall takster. 

R Laboratorieundersøkelser og prøver 

For at medisinske laboratorier skal kunne kreve inn takstene, må virksomheten være godkjent i henhold til 

forskrift 1. desember 2000 nr. 1276 om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet gitt i medhold av 

spesialisthelsetjenesteloven § 2–1 fjerde ledd, § 4–1 og § 5–2 fjerde ledd. For at sykehus skal kunne kreve inn 

takstene, må laboratorievirksomheten være en del av den godkjente virksomheten ved sykehuset i henhold til 

bestemmelser gitt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4–1. 

1 Generelle takster 

Ref. Merkn. 

701a 

Molekylærbiologiske teknikker 

Enkel DNA/RNA-isolering eller felling 25 R2 

701b Organisk ekstrasjon av DNA/RNA 49 R2 

701c PCR (polymerasekjedereaksjon) 1–2 primerpar 84 R2 

701d Tillegg per ekstra primerpar 20 R2 

701e Revers transkripsjon 25 R2


Ref. Merkn. 

701f Sekvensering per DNA-tråd 237 R2 

701g In situ hybridisering (1–3 prober) 219 R2 

701h Tillegg per probe utover 3 25 R2 

701i Tyding av EKG 18 R3 

Andre 

701j Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA 77 R3b 

701k Testing for human papiloma virus (HPV) 295 R3bb 

Merknad R1: 

Takstene i indremedisin, immunhematologi, mikrobiologi, serologi, virologi, patologi og klinisk kjemi er 

beregnet på spesialister innenfor disse fag, men kan benyttes av andre leger når særlige forhold tilsier det. Takstene 

innen patologi kan også benyttes av odontologer som har spesialkompetanse innen oral patologi. Det beregnes ikke 

tillegg for taking av prøven samtidig med honorar for undersøkelsen. 

Merknad R2: 

Takstene kan kun benyttes av spesialister innen immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk kjemi, medisinsk 

genetikk, medisinsk mikrobiologi og patologi ved regionsykehus, sentralsykehus, Det norske radiumhospital og 

Statens institutt for folkehelse. Takstene kan kun benyttes til pasientrettede og medisinsk faglige begrunnede 

analyser. Takstene gjelder ikke klamydia eller kommersielle kits til påvisning av infektiøse agens, med unntak av 

mykobakterier. Molekylærbiologiske takster som ikke er generelle, er nevnt under den enkelte spesialitet. Takstene 

under merknad R2 kan ikke kreves for HPV-testing, jf. takst 701k. 

Merknad R3: 

Taking av EKG utløser ikke refusjon. 

Merknad R3b: 

Takst 701j kan ikke benyttes ved screening-undersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister innen 

endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre med dokumentert spesialkunnskap innen 

fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan kun kreves én gang per år per pasient. Pasienten kan i tillegg 

avkreves egenandel, takst 202. 

Merknad R3bb: 

Takst 701k kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. 

2 Klinisk nevrofysiologi 

Ref. Merkn. 

702a 

Polygrafisk søvnregistrering 

Stasjonær polygrafisk langtidsregistrering og videometri 1 314 R4 

702b Ambulatorisk polygrafisk søvnregistrering, ambulatorisk langtids-EEG med 

båndspiller 

EEG 

789 R5 

702c Taking av standard EEG 105 R6 

702d Tolking av standard EEG 79 R6 

702e Taking og tyding av spesielt arbeids- eller tidkrevende EEG 289 R7 

702f Nevrografi, elektromyografi, o.l. 187 R8 

702g Fremkalte responser 111 R9 

Merknad R4: 

Omfatter undersøkelse av minst 8 fysiologiske parametre under søvn. Taksten omfatter også langtids stasjonær 

EEG-registrering med varighet over 4 timer og langtids EEG med synkronisert videoopptak (videometri). 

Merknad R5: 

Polygrafisk søvnregistrering må minst omfatte registrering og tolking av søvnstadier for at taksten skal kunne 

anvendes. 

Merknad R6: 

I tillegg til spesialister innen klinisk nevrofysiologi, kan også nevrologer med særlig godkjenning fra Den norske 

lægeforening benytte takstene 702c og 702d. 

Merknad R7: 

Takst 702e omfatter prematur, neonatal og perinatal registrering, samt langtidsreg. med varighet opptil 4 timer.


Merknad R8: 

Takstnummer 702f omfatter spesial-EMG, senresponser, dekrementreaksjoner, nevrofysiologiske 

sensibilitetsundersøkelser, dynamometri o.l. Taksten multipliseres i forhold til hvor mange av de aktuelle 

undersøkelsene som utføres, i henhold til de utarbeidede retningslinjer: «Bruk av spesialisttakster i klinisk 

nevrofysiologi ved offentlig godkjente sykehuslaboratorier», Norsk forening for klinisk nevrofysiologi 1992. 

Merknad R9: 

Takst 702g omfatter SEP, VEP, AER, ERG og motorisk kortikal stimulering. 

3 Immunologi og transfusjonsmedisin R1 

Ref. Merkn. 

703a 

Blodtyping 

ABO-typing, Rh(D)-typing 18 

703b Andre spesielle typinger 

Undersøkelser av blodtypeantistoffer 

83 

703c Enkelt forlik 21 

703d Full antistoffscreening. Utvidet forlik 38 

703e Omfattende immunhematologisk undersøkelse (titrering og immunologisk utredning) 69 

703f Antistoffidentifisering 114 

703g Direkte antiglobulinreaksjon 36 

703h Terapeutisk tapping og tapping av autologt blod 

Påvisning av antistoff/antigen 

146 

703i Immunologisk kvantitering av enkeltprotein. Kvantitering av hemolytisk 

komplementaktivitet. Nefelometrisk kvantitering av revmatoid faktor 

19 

703j Identifikasjon og titrering av revmatoid faktor med indirekte 

20 

hemagglutinasjonsteknikk 

703k Andre antistoff med indirekte hemagglutinasjonsteknikk 43 

703l Immunelektroforese. Immunfiksasjon, ett antiserum 25 R10 

703ll Immunelektroforese. Immunfiksasjon, per antiserum ut over ett 20 R10 

703m Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk, ELISA- eller RIAteknikk. 

Kvalitativ latex agglutinasjon for antigen eller antistoffpåvisning 

20 

703n Tillegg for titrering/kvantitering av autoantistoffer med indirekte 

20 

immunfluorescensteknikk, ELISA- eller RIA-teknikk 

703o Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon 25 

703p Identifisering av platespesifikke antistoffer (MAIPA) 287 

703q Påvisning av spermieagglutinier 

Immunologiske undersøkelser av celler 

21 

703r Med 1–10 antisera 244 

703s Med 11 eller flere antisera 

Omfattende undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod 

375 

703t Stimulering av lymfocytter i kultur. 

Lymfocyttransformasjonstest med ett antigen eller mitogen 

215 

703u Tillegg for stimulering for hvert ytterligere antigen eller mitogen 30 

703v Kvantitering av subpopulasjoner av lymfocytter ved hjelp av membranmarkører og 36 

væskestrømscytometri per antigen 

Serologiske allergiundersøkelser 

703w Kvantitering av immunglobulin E med RIA eller EIA 20 

703x Kvantitering av allergenspesifikke antistoff med RIA eller EIA 31 

703y In vitro-allergitest for påvisning av spesielle IgE-antistoffer 51 

Testing av minimum 5 allergenspesifikke antistoff 

Prøver på fagocytose og kjemotakse 

703z Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) uten stimulering 31 

703æ Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) med endotoxinstimulering 36 

703ø Kvantitativ fagocytoseprøve 97 

703å Kvantitativ kjemotakseprøve 99 

Serologisk HLA-typing 

703aa Serologisk HLA klasse I-typing 166 

703bb Serologisk HLA klasse II-typing 240 

703cc Serologisk HLA-typing, ett antigen 117 

703dd Crossmatch eller screening av HLA-antistoffer 77 

Andre analyser 

703ee Enkle undersøkelser, kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering 17


Ref. Merkn. 

703ff Blandet lymfocytt kultur (MLC) 236 

703gg Plasmautskifting 545 R11 

703hh Substitusjonsveske v/plasmautskifting (etter regning) R11 

Merknad R10: 

For immunelektroforese og immunfiksasjon, takst 703l, gjelder taksten for oppsett med ett antiserum, for hvert 

ytterligere antiserum, takst 703ll. 

Merknad R11: 

Refusjon for plasmautskifting ytes kun etter godkjenning av Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til selve 

undersøkelsen medgår det varierende og kostbar substitusjonsvæske som finansieres etter regning som for isotoper 

under nukleærmedisin. 

4 Medisinsk mikrobiologi 

Ref. Merkn. 

Bakteriologi (inkl. mykologi og parasittologi) R1 

704a Enkel undersøkelse 19 

Gram- eller KOH-preparat som egen undersøkelse 

Serotyping av S.pneumoniae, S.pyogenes, N.meningitidis 

Dyrking av bakterier (inkl. enkel identifikasjon) 

Dyrking av Trichomonas 

Dyrking av gjærsopper (inkl. enkel identifikasjon) 

Spirocheter, mørkefelt 

Sterilitetskontroll av dialyse- eller infusjonsvæske 

704b Komplisert undersøkelse 21 R12 

Ziehl-Nielsen-preparat som egen undersøkelse 

Malariaplasmodiser (mikroskopi) 

ELISA/RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff 

Sterilitetskontroll av transfusjonsblod 

Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (enkel undersøkelse, 5 eller færre midler 

– tillegg til dyrking) 

Artsidentifikasjon ved utvidet biokjemisk testing (utenom enkel i.d.) av bakterier fra 

blod, spinalvæske o.l. (inkl. enkel identifikasjon) 

Drikkevannsundersøkelser (filtermetoden) 

Dyrking av borrelia 

Dyrking av tarmpatogene bakterier (per agens) 

Klamydia antigentest ELISA/IF 

704c Spesialundersøkelser I 26 R12 

Dyrking av blodkulturer, anaerobe bakterier, mykobakterier, muggsopper, 

dermatofyter 

Resistensundersøkelser av mykobakterier (per middel) 

Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (utvidet undersøkelse – > 5 midler – 

tillegg til dyrking) 

Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelser (mikrobiologisk metode) 

Antikonsentrasjonsbestemmelser, EMIT/TDx o.l. 

C. difficile toxin undersøkelser 

Fagtyping 

Drikkevannsundersøkelser (rør) 

Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering 

704d Spesialundersøkelser II 64 

Arts-/typeidentifikasjon av mykobakterier 

Resistensbestemmelser av bakterier ved E-test (per 4 midler) eller ved automatisk 

MIC-avlesning (per 4 midler) eller med agar/buljongfortynningsmetoden per middel 

Mykoplasma/ureaplasma (med identifikasjon) 

Undersøkelser på protozoer og helminter med konsentrering og 2 farging 

Virologi R1 

704e Enkel undersøkelse 21 

Latex agglutinasjon for antigenpåvisning, hurtigprøve 

ELISA/RIA/IF for påvising av antigen/antistoff 

Klamydia antigentest ELISA/IF


Ref. Merkn. 

704f Komplisert undersøkelse 26 

Klamydiadyrking 

704g Spesialundersøkelser I 51 

Dyrking av virus i cellekultur 

Identifikasjon/typing av virus i cellekultur med nøytraliserende typesera 

Poding av egg eller på dyr per agens 

PCR/LCR klamydia 

704h Spesialundersøkelser II 117 

Enkel elektronmikroskopi 

Infeksjonsserologi R1 

704i Undersøkelser I 11 

VDRL/RPR 

704j Undersøkelser II 12 

Kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering 

Indirekte hemagglutinasjon (IHA), masseundersøkelser 

Revers hemagglutinasjon (HA), masseundersøkelser 

704k Enkel undersøkelse 18 

Agglutinasjon med bakterieantigen per antigen 

Antistreptolysintitrering 

Antistafylolysintitrering 

KBR med bakterieantigen og kardiolipin 

ELISA/RIA, HBsAG masseundersøkelser 

IHA, enkeltundersøkelser 

Revers HA, enkeltundersøkelser 

704l Komplisert undersøkelse 21 

Paul-Bunnells reaksjon med absorpsjoner 

Hemolyse i gel, kvantitering 

IHA kvantitering av antistoff 

KBR og HI med virusantigen per antigen 

ELISA RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff, enkeltundersøkelse 

704m Meget komplisert undersøkelse 24 

FTA-ABS 

Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff per antigen 

ELISA/RIA spesifikt IgM/IgA 

704n Spesialundersøkelser I 25 R13 

HIV-test 

704o Spesialundersøkelse II 42 R14 

TPI 

Påvisning av spesifikt IgM ved sakkarosegradient 

Toxoplasmose Dye Test 

704p Referanseundersøkelser I 288 R15 

HIV-konfirmasjonstest. Referanseprøve 

704q Referanseundersøkelser II 117 

HCV-konfirmasjonstest. Referanseprøve 

704r HIV-RNA kvantitering (teknisk utførelse og tolking) 743 R16 

Merknad R12: 

Bruk av takst 704c utelukker bruk av takst 704b på samme isolat. 

Merknad R13: 

Takst 704n kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller 

mistanke om sykdom. Taksten betales i sin helhet av folketrygden. 

Merknad R14: 

Folketrygden yter ikke godtgjørelse for prøver som utføres gratis for helseråd ved offentlig laboratorium etter 

smittevernloven. 

Merknad R15: 

Takst 704p kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller 

mistanke om HIV-infeksjon. Taksten betales i sin helhet av folketrygden. 

Merknad R16:


Takst 704r kan kun benyttes av regionssykehus og Statens institutt for folkehelse. Taksten betales i sin helhet av 

folketrygden. 

704s HIV-resistens analyse 1005 

5 Patologi R1 

Ref. Merkn. 

705a 

Fremstilling og granskning av histologiske prøver 

1–2 blokker 60 R17, R19 

705b 3–7 blokker 119 R17, R19 

705c 8–19 blokker 229 R17, R19 

705d 20 blokker eller mer 

Fremstilling og granskning av cytologiske prøver 

351 R17, R19 

705e Cervico-vaginalutstryk 25 

705f Andre utstrykspreparater, inkl. væskebasert cytologi og punksjonscytologi 74 

705g Punksjonscytologi, prøvetaking og hurtigfarging 

Obduksjoner 

164 

705h Rutineobduksjon 1 166 R18 

705i Separat nevropatologisk undersøkelse 

Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på fiksert materiale 

527 R18 

705j 1–3 undersøkelser 151 R19 

705k 4 eller flere undersøkelser 

Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på ufiksert materiale 

226 R19 

705l Frysesnittundersøkelser, hurtigdiagnostikk 81 R19 

705m Immun- og enzymhistokjemi, 1–10 undersøkelser 293 R19 

705n Immun- og enzymhistokjemi, 11 eller flere undersøkelser 438 R19 

705o Elektronmikroskopiske undersøkelser 

Særskilte kvantitative undersøkelser 

878 

705p Billedanalyse 438 

705q Væskestrømscytometri (flow cytometri) 

Spesifisert legearbeid per påbegynt halvtime 

438 

705r Merarbeid 51 

Merknad R17: 

Med histologiske prøver menes alt vev som ledsages av en remisse. I taksten er inkludert dypere snitt og 

spesialfarginger (ikke immun- og enzymhistokjemi). 

Merknad R18: 

Takstene 705h og 705i godtgjøres av trygden i de tilfelle der dødsfallet har skjedd utenfor sykehus og der 

obduksjonen er rekvirert av lege. 

Merknad R19: 

Takstnummer 705r kan brukes ved merarbeid ut over 1/2 time ved takstene 705a, 705b, 705l, utover 1 time ved 

takst 705c, 705d, utover 2 timer ved takst 705j, 705k, 705m og 705n. 

6 Medisinsk genetikk 

Ref. Merkn. 

706a 

Cytogenetiske undersøkelser 

Kromosomundersøkelser 439 

706b Tillegg for prometafaseundersøkelse 259 

706c Tillegg for fluorescens in situ hybridisering 730 

706d Tillegg for etablering av fibroblastkultur 743 

706e Tillegg for benmargceller og solide svulster 

Molekylærgenetiske undersøkelser 

973 

706f Mutasjonsanalyse med PCR-basert metode 116 R21 

706g Mutasjonsanalyse med Soutern blot metode 152 R21 

706h Mutasjonsutredning med PCR-basert metode 

Biokjemiske undersøkelser 

163 R21 

706i Analyse av genprodukter og metabolitter 1 123 

706j Tillegg for etablering av fibroblastkultur 743


Merknad R20: 

Takster innen medisinsk genetikk kan kun benyttes av godkjente spesialister innen faget. Takstene gjelder i 

tillegg kun undersøkelser av fødte individer. Dersom det er behov for genetisk veiledning, benyttes takstene M01, 

M02, M03a, M04a, M05a og M05b. 

Merknad R21: 

Ved behov for reanalyse kan takstene benyttes flere ganger. 

7 Klinisk kjemi R1 

Ref. Merkn. 

*707a Enkle kvantitative undersøkelser. Taksten kan ikke kreves i tillegg til takstgruppene 

1–6 

Albumin/ALAT/ALP/Amylase/ASAT 

Bikarbonat/Bilirubin, total eller fraksjon 

CK 

Fosfat 

Glukose/GT 

Hematogram, enkelt (Hb, Hct, EPK, LPK) 

Jern 

Kalium/Kalsium (total)/Klorid/Kolestrol (total)/Karbamid 

(urea)/Kreatinin 

LD/Lipase 

Magnesium 

Natrium/NT 

PT 

TIBC/Totalprotein/Triglyserider/Trombocytter/TT 

Urinsyre (Urat) 

4 

707b Mer kompliserte eller sammensatte analyser 

CK-MB 

Manuell differensialtelling av leukocytter 

Ferritin 

Hormoner, vitaminer, medikamenter og særskilte metabolitter bestemt med 

fotometriske metoder (inkl. flammefotometri) 

Immunologisk kvantitering av enkeltprotein 

Kalsium (ionisert). Kolesterol (fraksjonert) Kreatinin clearance og tilsvarende 

HbA1c 

Laktat 

Osmolalitet 

Retikulocytter 

Syre-base-status med blodgasser (komplett) 

Thyreoideafunksjonsanalyser (T3, T4, fritt T4, TSH) 

Utvidet hematogram (maskinell diff.telling, trombocytter) 

12 

707c Mer kompliserte eller sammensatte analyser 

Atomabsorbsjonsspektrofotometri 

Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner (ekskl. thyreoidea), medikamenter, 

vitaminer og andre organiske forbindelser (ekskl. ferritin) med immunometriske (eller 

tilsvarende) metodikk 

26 

Tynnskikt- eller papirkromatografisk undersøkelse av aminosyrer eller medikamenter 

Elektroforetisk separasjon av proteiner, inkl. eventuell oppkonsentrering av materialet 

Konkrementanalyse 

Spermieundersøkelser (prøvepreparering, telling, morfologi- og motolitetsvurdering) 

Immunelektroforese eller immunfiksasjon, ett antiserum 

707cc Immunelektroforese eller immunfiksasjon, per antiserum ut over ett 19 

707d Særdeles kostbare og kompliserte analyser 

Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser I 

Belastningsundersøkelser med glukose, insulin, laktose, xylose, o.l. (inkl. de 

nødvendige prosedyrer). Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, 

stoffskifteprodukter og andre organiske forbindelser med kromatografisk eller 

immunometrisk metodikk etter forutgående ekstrasjon eller enzymbehandling 

77


Ref. Merkn. 

Høyoppløselig serumproteinelektroforese med direkte kvantitering av enkeltproteiner 

707e Særdeles kostbare og kompliserte analyser 

Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser II 

Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre 

organiske forbindelser med kromatografisk, immunometrisk eller 

massespektrometriskmetodikk etter forutgående kromatografisk separasjon. 

Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator 

154 

8 Nukleærmedisin (opphevet) 

9 Klinisk farmakologi 

Ref. Merkn. 

709a Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler 26 

Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler med immunometrisk eller 

tilsvarende metodikk, kromatografisk metodikk (GC, HPLC eller tilsvarende) eller 

atomabsorbsjons-/flammefotometrisk metodikk 

709b Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler 77 

Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler med kromatografisk (GC, 

HPLC eller tilsvarende) metodikk, eller immunometrisk eller tilsvarende metodikk 

etter ekstrasjon eller enzymbehandling 

709c Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler 154 

Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler med massespektrometrisk (eller 

tilsvarende) metodikk eller frifraksjonsbestemmelse av legemidler 

S Radiologi 

Refusjoner for poliklinisk radiologi, gjeldende fra 1. januar 2013. 

For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst 

202. 

1 Radiologi 

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik 

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av 

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert 

i. 

Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av 

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og 

som er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved 

statlige helseinstitusjoner for detaljer, jf. merknad S1. 

Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon, 

jf. merknad S1. 

Tabell S1 Refusjonskategorier og satser radiologi 

Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad 

Røntgen RG1 32 S1 



Computer Tomografi CT1 174 S1 



MR MR1 401 S1 

MR MR2 456 S1 

MR MR3 987 S1 

Ultralyd UL1 30 S1 



Intervensjon INT1 108 S1 



Intervensjon INT4 1 963 S1


2 Nukleærmedisin 

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik 

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av 


i. Et gyldig refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid innholde en tilleggskode for det radiofarmakum som 

benyttes. I samsvar med merknad S2 vil refusjon for radiofarmakum være etter regning, og kommer i tillegg til 

standardrefusjonen for den nukleærmedisinske prosedyren. 

Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner av for 

detaljer, jf. merknad S1. 

Tabell S2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin 

Refusjonskategori Refusjon Merknad 

NM 1 345 S1,S2 

NM 2 498 S1,S2 

NM 3 712 S1,S2 

NM 4 807 S1,S2 

NM 5 1 043 S1,S2 

PET 1 1 043 S1,S2 

Merknad S1: 

Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no): 

– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)» 

– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2013» 

– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2013». 

Merknad S2: 

For alle undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per undersøkelse, herunder 

kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning. 



II 

Forskrift om renter ved forsinket betaling 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling 

m.m. § 3 første ledd og delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr. 1509. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

§ 1. Med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd fastsettes 

forsinkelsesrenten til 8,50 prosent p.a. 

§ 2. Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. juni 2012 nr. 565 om renter 

ved forsinket betaling. 


Forskrift om endring i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse 

eller behandling (syketransportforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 

(pasient- og brukerrettighetsloven) § 2–6 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5. 


I 

I forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling 

(syketransportforskriften) gjøres følgende endringer: 

§ 5 femte ledd første og annet punktum skal lyde: 

Benytter pasienten bil som annen transport, har pasienten rett til dekning av reiseutgifter med kr 2,30,– per km. 

Når et slikt transportmiddel tas sammen med andre pasienter eller nødvendig ledsager gis et tillegg på kr 0,40 per km 

for hver passasjer.



Ved fravær som varer over 12 timer, er kostgodtgjørelsen kr 195,– per døgn. 


Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 350,– per døgn. 

§ 8 bokstav d skal lyde: 

Tapt arbeidsinntekt dekkes ikke med mer enn kr 55,– per time og maksimalt kr 305,– per dag. 

§ 10 bokstav b første og annet punktum skal lyde: 

Når nære pårørende følger pasienten, gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt med kr 

105,– per time. Kan tapt arbeidsfortjeneste ikke dokumenteres, kan det gis erstatning for legitimerte nødvendige 

utgifter til leiet hjelp under ledsagerens fravær, dog begrenset opp til kr 35,– per time. 

§ 10 bokstav c annet punktum skal lyde: 

Hvis tapt arbeidsinntekt eller leiet hjelp ikke kan legitimeres, gis arbeidsgodtgjørelse med kr 35,– per time. 

§ 14 første ledd første punktum skal lyde: 

Ved hver enkeltreise skal pasienten betale en egenandel på kr 133,–, kr 266 tur/retur. 

Endringene trer i kraft 1. januar 2013. 

Merknader 

II 

Merknad til § 6 tredje ledd første avsnitt skal lyde: 

Pasientens utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 350,– per døgn uavhengig av om overnatting har funnet 

sted i hotell, pensjonat, gjestgiveri o.l. eller sykehotell/pasienthotell eid av regionalt helseforetak. 


Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss 

Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 40a 

annet og tredje ledd. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

§ 1. Formål 

Formålet med forskriften er å styrke trafikksikkerheten der buss benyttes til skoleskyss etter lov 17. juli 1998 nr. 

61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar 

med rett til statstilskot (privatskolelova), og for øvrig der transport av elever utføres som del av skoletilbudet. 

§ 2. Forskriftens virkeområde 

Forskriften gjelder der buss benyttes til skoleskyss etter reglene i opplæringslova og privatskolelova. 

Forskriften gjelder også der annen transport av elever utføres som del av skoletilbudet. 

Forskriften § 3 og § 4 gjelder ikke for skoleskyss som utføres med buss klassifisert som «Klasse I» (bybuss), jf. 

forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 

8–1 nr. 2. 

§ 3. Fylkeskommunens dimensjoneringsplikt 

Fylkeskommunen plikter å dimensjonere skoleskysstilbudet ut fra at skoleelever med rett til skyss etter reglene i 

opplæringslova kapittel 7 og privatskolelova § 3–7 skal ha tilgang til sitteplass med bilbelte fastmontert. 

§ 4. Kommunens dimensjoneringsplikt 

Kommunen plikter å dimensjonere skoleskysstilbudet ut fra at skoleelever med rett til skyss etter reglene i 

opplæringslova § 13–4 og privatskolelova § 3–7 andre ledd, skal ha tilgang til sitteplass med bilbelte fastmontert. 

§ 5. Dimensjoneringsplikt i andre tilfeller 

Ved all annen busstransport som faller innenfor virkeområdet i § 2 andre ledd, plikter 

kommunen/fylkeskommunen å dimensjonere transporten slik at skoleelevene har tilgang på sitteplass med bilbelte 

fastmontert. 

Første ledd gjelder ikke der transporten utføres med busser integrert i fylkeskommunens ordinære rutetilbud. 

§ 6. Dispensasjon 

Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfeller gi begrenset dispensasjon fra dimensjoneringsplikten. 


Forskriften trer i kraft 1. juli 2013.



Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til studentboliger 

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 10. desember 2003 nr. 1894. Kunngjort 27. 


I 

I forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger gjøres følgende endring: 

Ny § 9 annet ledd skal lyde: 

Studentboliger som helt eller delvis er finansiert med tilskudd, kan ikke avhendes eller pantsettes uten 

departementets samtykke. Studentsamskipnader og studentboligstiftelser skal tinglyse en urådighetserklæring i 

forbindelse med tilsagn om tilskudd. Hvis studentboligene avhendes eller på annen måte overføres til tredjepart, kan 

tilskuddet kreves tilbakebetalt. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om studentsamskipnader 

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader § 3, § 

5, § 6, § 10 og § 12. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader gjøres følgende endringer: 

Ny § 2 første ledd skal lyde: 

Studentsamskipnaden skal ha et styre på minst 5 medlemmer og ikke flere enn 9 medlemmer. 

Studentsamskipnaden kan søke departementet om unntak fra denne bestemmelsen. 

Ny § 2 femte ledd skal lyde: 

Studentsamskipnadens styre skal ha tilstrekkelig styrekompetanse. Det er styrets ansvar å vurdere behovet for 

opplæring av nytt styre. 

Gjeldende § 2 femte ledd blir ny § 2 sjette ledd. 

Ny § 8 femte ledd skal lyde: 

Det er styrets ansvar å vurdere omfanget av kommersiell aktivitet og om slik aktivitet kan føre til at fokus på 

studentenes velferd forsvinner, samt vurdere økonomisk risiko for studentsamskipnaden. Styret skal i vurderingen 

måle omfanget av tjenester til andre enn studenter opp mot studentsamskipnadens omsetning og kostnadene ved å 

drive tjenesten. 

Ny § 17 fjerde ledd skal lyde: 

Doktorgradskandidater som får støtte fra Statens lånekasse for utdanning etter reglene i sjette del i forskriftene til 

lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, gjennom Norad eller UD-finansierte programmer, kan velge å betale 

semesteravgift. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare 

innretninger, forskrift om skipsmedisin og forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet 

med gass 

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 

§ 9, § 11 og § 27, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 

15.40. 

I 

I forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger gjøres 

følgende endring:


I § 20 Brannintegritet av skott og dekk, skal første rad i tabellen i nr. 2 Brannintegritet av skott mellom tilstøtende 

områder, lyde: 

Rom (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) 

II 

I forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin gjøres følgende endring: 

§ 15 siste ledd skal lyde: 

For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om 

passasjerbekvemmeligheter m.v. § 27. 

III 

I forskrift 9. september 2005 nr. 1218 om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass gjøres følgende 

endring: 

§ 2 (11) skal lyde: 

11. Gassdrevet passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å 

føre passasjerer, og hvor det til fremdrift og/eller kraftproduksjon om bord brukes flytende og/eller komprimert 

gass som brennstoffkilde. 

Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2013. 


IV 

Forskrift om endring i forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje 

Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn 

eller fartøy (yrkestransportlova) § 10 og § 35. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 26. mars 2003 nr. 402 om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje gjøres følgende 

endring: 

§ 6 første og annet ledd skal lyde: 

Ved utstedelse av fellesskapstillatelser for godstransport og fellesskapslisenser for persontransport skal søkeren 

betale kr 1940 til den løyvemyndighet som utsteder dokumentet. 

For attesterte kopier av fellesskapstillatelser/fellesskapslisenser (vognlisenser) skal søkeren betale et 

behandlingsgebyr på kr 410. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS 

Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 21. 


I 

I forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS gjøres følgende endring: 

§ 4 sjuende ledd skal lyde: 

For utstedelse av fartsskriverkort betales kr 630,– i gebyr. 


II



Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg 

og embryo av visse dyrearter 


(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2012/411/EU). Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, eggceller 

og embryo av visse dyrearter gjøres følgende endringer: 

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes etter beslutning 2010/472/EU: 

(endret ved beslutning 2012/411/EU). 

§ 27 andre og tredje ledd skal lyde: 

Til og med 30. juni 2013 er import fra tredjestater av sæd fra sau og geit tillatt dersom: 

a) sæden kommer fra en tredjestat eller et område av en tredjestat som er oppført på listen i vedlegg M, og 

b) det følges av et helsesertifikat som er utstedt senest 31. mai 2013, i samsvar med respektiv modell vist i 

vedlegg N. 

Til og med 30. juni 2013 er import fra tredjestater av egg og embryoer fra sau og geit tillatt dersom: 

a) eggene eller embryoene kommer fra en tredjestat eller et område av en tredjestat som er oppført på listen i 

vedlegg O, og 

b) det følges av et helsesertifikat som er utstedt senest 31. mai 2013, i samsvar med respektiv modell vist i 

vedlegg P. 

Vedlegg I skal lyde: 

Vedlegg I. Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av sæd fra sau og geit er tillatt 

For å lese vedlegg I se her: 

Vedlegg J skal lyde: 

Vedlegg J. Helsesertifikatmodeller til bruk ved import fra tredjestater av sæd fra sau og geit 

Del 1. Modell for helsesertifikat som skal følge med ved import fra tredjestater av sæd fra sau og geit som 

sendes fra godkjent seminstasjon 

For å lese vedlegg J del 1 se her: 

Del 2. Modell for helsesertifikat som skal følge med ved import fra tredjestater av sæd fra sau og geit som 

sendes fra godkjent sædbank 


Del 3. Forklaring til utfylling av helsesertifikat 


Vedlegg K skal lyde: 

Vedlegg K. Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av egg og embryoer fra sau og 

geit er tillatt 

For å lese vedlegg K se her: 

Vedlegg L skal lyde:


Vedlegg L. Helsesertifikatmodeller til bruk ved import fra tredjestater av egg og embryoer fra sau og geit 

Del 1. Modell for helsesertifikat som skal følge med ved import fra tredjestater av egg og embryoer fra 

sau og geit 

For å lese vedlegg L del 1 se her: 

Del 2. Forklaring til utfylling av helsesertifikat 

For å lese vedlegg L del 2 se her: 

Vedlegg M skal lyde: 

Vedlegg M. Overgangsordning Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av sæd fra 

sau og geit er tillatt 

For å lese vedlegg M se her: 

Vedlegg N skal lyde: 

Vedlegg N. Overgangsordning Modell for helsesertifikat som skal følge med forsendelser av sæd fra sau 

eller geit fra tredjestater 

For å lese vedlegg N se her: 

Vedlegg O skal lyde: 

Vedlegg O. Overgangsordning Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av egg og 

embryoer fra sau og geit er tillatt 

For å lese vedlegg O se her: 

Vedlegg P skal lyde: 

Vedlegg P. Overgangsordning Modell for helsesertifikat som skal følge med forsendelser av egg eller 

embryoer fra sau eller geit fra tredjestater 

For å lese vedlegg P se her: 

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo 

av storfe 


(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2012/414/EU). Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 31. desember 1998 nr. 1486 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av 

storfe gjøres følgende endringer: 

EØS-henvisningsfeltet skal lyde: 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I (direktiv 89/556/EØF, vedtak 2004/52/EF, vedtak 2004/205/EF, vedtak 

2006/60/EF, vedtak 2008/155/EF, vedtak 2006/168/EF (som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006, vedtak 

2009/873/EF og beslutning 2012/414/EU), forordning (EF) nr. 657/2006 og direktiv 2008/73/EF (som endret ved 

vedtak 2009/436/EF).



Til og med 30. juni 2013 er import fra tredjeland av storfeembryo tillatt dersom: 

a) embryoene kommer fra et tredjeland som er oppført på listen i vedlegg F del 1, og 

b) det følges av et helsesertifikat som er utstedt senest 31. mai 2013, i samsvar med respektive modeller vist i 

vedlegg F del 1, del 2 eller del 3. 

Vedlegg A skal lyde: 

Vedlegg A. Liste over tredjeland og regioner i tredjeland hvorfra embryo kan importeres 

ISO-kode Land Relevant helsesertifikatmodell 

AR Argentina Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

AU Australia Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

CA Canada Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

CH Sveits * Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

HR Kroatia Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

IL Israel Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

MK Makedonia ** Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

NZ New Zealand *** Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

US Amerikas forente stater Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

* Sertifikater i samsvar med ekvivalensavtalen mellom Sveits og Norge 11. november 2010 nr. 49 om veterinære tiltak ved handel med 

levende dyr, sæd, ova, embryo og animalske produkter. 

** Midlertidig ISO-kode som ikke har betydning for den endelige koden som vil bli fastsatt etter forhandlinger i FN. 

*** Jf. likevel særskilte sertifikatkrav fastsatt i relevante avtaler mellom EU og tredjeland. 

Vedlegg C erstattes med nytt vedlegg: 

Vedlegg C. Modell for helsesertifikat som skal følge med in vivo befruktede embryo ved import fra 

tredjeland 

For å lese vedlegg C se her: 

Vedlegg D erstattes med nytt vedlegg: 

Vedlegg D. Modell for helsesertifikat som skal følge med in vitro befruktede embryo ved import fra 

tredjeland, jf. § 14 første ledd 

For å lese vedlegg D se her: 

Vedlegg E erstattes med nytt vedlegg: 

Vedlegg E. Modell for helsesertifikat som skal følge med in vitro befruktede embryo ved import fra 

tredjeland, jf. § 14 annet ledd 

For å lese vedlegg E se her: 

Nytt vedlegg F skal lyde: 

Vedlegg F 

Del 1. Overgangsordning: Liste over tredjeland og regioner i tredjeland hvorfra embryo kan importeres når 

helsesertifikater i vedlegg F del 2, del 3 eller del 4 blir benyttet. 

ISO-kode Land Relevant helsesertifikatmodell Merknader 

AR Argentina Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

AU Australia Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Tilleggsgarantiene i 

punkt II.1.5.2. i 

helsesertifikatmodellen i 

vedlegg C og punkt 

II.1.6.2. i 

helsesertifikatmodellene 

i vedlegg D og E skal 

være oppfylt. 

CA Canada Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E


ISO-kode Land Relevant helsesertifikatmodell Merknader 

CH Sveits * Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

HR Kroatia Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

IL Israel Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

MK Makedonia ** Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

NZ New Zealand Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

US Amerikas forente 

stater 

Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E 

* Jf. likevel særskilte sertifikatkrav fastsatt i relevante avtaler mellom EU og tredjeland. 

** Midlertidig ISO-kode som ikke har betydning for den endelige koden som vil bli fastsatt etter forhandlinger i FN. 

Del 2. Overgangsordning: Modell for helsesertifikat som kan brukes ved import av vivo befruktede embryo fra 

tredjeland til og med 30. juni 2013 

Del 3. Overgangsordning: Modell for helsesertifikat som kan brukes ved import av in vitro befruktede embryo fra 

tredjeland, jf. § 14 første ledd, til og med 30. juni 2013 

Del 4. Overgangsordning: Modell for helsesertifikat som kan brukes ved import av in vitro befruktede embryo fra 

tredjeland, jf. § 14 annet ledd, til og med 30. juni 2013 



II 

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og 

eksport av oksesæd 


(matloven) § 23 tredje ledd jf. § 12, § 15 og § 19. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg, I kap. I, innledende del nr. 7 (beslutning 2012/415/EU). Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av 

oksesæd gjøres følgende endringer: 

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes etter beslutning 2011/630/EU: 

(endret ved beslutning 2012/415/EU) 

§ 23 fjerde ledd skal lyde: 

Til og med 30. juni 2013 kan oksesæd fra land utenfor EØS følges av et helsesertifikat, som er utstedt senest 31. 

mai 2013, i samsvar med respektiv modell vist i vedlegg E. 

Vedlegg A skal lyde: 

Vedlegg A. Liste over land, eller deler av land utenfor EØS, hvorfra det er tillatt å importere oksesæd 

ISO-kode Land Merknader 

Beskrivelse av området 

(hvis relevant) 

Tilleggsgarantier 

AU Australia Tilleggsgarantien for de 

prøver som er fastsatt i punkt 

II.5.4.1 i sertifikatet i 

vedlegg C del 1 er 

obligatorisk. 

CA Canada * 

CH Sveits ** 

CL Chile 

GL Grønland


ISO-kode Land Merknader 

Beskrivelse av området 

(hvis relevant) 

Tilleggsgarantier 

IS Island 

HR Kroatia 

NZ New Zealand 

PM Saint Pierre og Miquelon 

US USA Tilleggsgarantien som er 

fastsatt i punkt II.5.4.1 i 

sertifikatet i vedlegg C del 1 

er obligatorisk. 

* Jf. likevel særskilte sertifikatkrav fastsatt i relevante avtaler mellom EU og tredjeland. 

** Sertifikater i samsvar med ekvivalensavtalen mellom Sveits og Norge 11. november 2010 nr. 49 om veterinære tiltak ved handel med 

levende dyr, sæd, ova, embryo og animalske produkter. 

Vedlegg C del 1 skal lyde: 

Del 1. Modell for helsesertifikat som skal følge med ved import eller transitt av oksesæd fra land utenfor EØS 

dersom sæden sendes fra seminstasjonen der den er tatt ut, behandlet og lagret 

Vedlegg E skal lyde: 

Vedlegg E. Overgangsordning Modell for helsesertifikat som kan brukes ved import og transitt av oksesæd fra land 

utenfor EØS til og med 30. juni 2013 



II 

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og 

tannpleier for sykdom 

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 

(folketrygdloven) § 5–6 tredje ledd, § 5–6a andre ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

Kapittel I. Generelle bestemmelser 

§ 1. Stønadsberettiget undersøkelse og behandling 

Etter folketrygdloven § 5–6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av 

tannlege ved følgende tilstander/tilfeller: 

1. Sjelden medisinsk tilstand 

2. Leppe-kjeve-ganespalte 

3. Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen for øvrig 

4. Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander 

5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve 

6. Periodontitt 

7. Tannutviklingsforstyrrelser 

8. Bittanomalier 

9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon 

10. Hyposalivasjon 

11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer 

12. Tannskade ved godkjent yrkesskade 

13. Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade 

14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. 

Etter folketrygdloven § 5–6a ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt 

utført av tannpleier i henhold til første ledd punkt 1, 4, 6 og 14. 

Etter folketrygdloven § 5–6 ytes det stønad til dekning av utgifter til tannhelseundersøkelse for eldre fra 75 år, 

utført av tannlege.


Den enkelte tannlege er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en bruker har krav på stønad i medhold av 

folketrygdloven § 5–6. Tannlegen skal videre vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og 

forsvarlig tannbehandling. Tannlegen må kunne dokumentere sine vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde 

alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med tilhørende forskrifter. 

Den enkelte tannpleier er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en bruker har krav på stønad i medhold av 

folketrygdloven § 5–6a. Tannpleieren skal videre vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og 

forsvarlig tannbehandling. Tannpleieren må kunne dokumentere sine vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde 

alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med tilhørende forskrifter. 

Helsedirektoratet gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om hvilke behandlinger og tilstander 

som omfattes av ordningen under § 1. 

§ 2. Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel 

Stønad til utgifter til undersøkelse og behandling som nevnt i § 1 dekkes etter takster fastsatt av Helse- og 

omsorgsdepartementet. Stønad dekkes etter honorartakst ved utgifter til undersøkelse og behandling etter § 1 nr. 1–4, 

7, deler av nr. 8 (svært stort behov), 12, deler av nr. 13 (tannskade ved ulykke hos bruker som lider av sykdommer 

som kan gi fallskader) og nr. 14. Øvrige utgifter til behandling i henhold til § 1 dekkes etter refusjonstakstene. 

Godkjente egenandeler for undersøkelse og behandling under § 1 nr. 5 og 6 inngår i egenandelstak 2-ordningen, 

jf. folketrygdloven § 5–3. Tilsvarende gjelder for egenandeler betalt ved undersøkelse før oppstart av 

kjeveortopedisk behandling, jf. § 1 nr. 8. 

Utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege i helseforetak dekkes etter forskrift 19. desember 2007 

nr. 1761. Dersom behandlingen/undersøkelsen ikke dekkes etter forskrift 19. desember 2007 nr. 1761, kan det ytes 

stønad etter bestemmelsene i denne forskriften. 

Utgifter til stønad for tannhelseundersøkelse for eldre fra 75 år ytes etter honorartakst. 

Utgifter til undersøkelse og behandling ut over honorartakster fastsatt av departementet dekkes ikke. 

§ 3. Tannlegens og tannpleierens kompetanse 

Det ytes bare stønad hvis undersøkelsen eller behandlingen er utført av tannlege eller tannpleier som har rett til å 

utøve tannbehandling i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), herunder 

tannlege eller tannpleier fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 

1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland 

§ 16. 

Ved undersøkelse og eventuell start av behandling ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen 

tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte. En henvisning for brukere omfattet av § 1 punkt 

8, gruppe b) og c) gjelder i 24 måneder fra henvisningsdato. Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av 

tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Dersom behandlingen utføres av tannlege under 

spesialistutdanning i kjeveortopedi må behandlingen utføres som en del av opplæringen. Dersom oppgaver delegeres 

annet personell, jf. helsepersonelloven § 4 og § 5, forutsettes det at delegerte oppgaver utføres under kjeveortopedens 

ansvar, tilstedeværelse og fulle oppmerksomhet. 

Utgifter til implantatforankret tannprotetisk behandling dekkes bare hvis den kirurgiske innsettingen av 

odontologiske implantater er utført av spesialist i oral kirurgi og oral medisin, spesialist i kjevekirurgi og 

munnhulesykdommer eller spesialist i periodonti. I tillegg må den protetiske delen av behandlingen være utført av 

spesialist i oral protetikk eller av tannlege med nødvendig kompetanse godkjent av Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet kan i særskilte tilfeller gjøre unntak for kravet om spesialkompetanse. Behandlingsoppgaver som 

krever spesialistkompetanse, eller særskilt kompetanse godkjent av Helsedirektoratet, kan ikke delegeres til annet 

helsepersonell når behandlingen kreves refundert i medhold av denne bestemmelsen. 

Utgifter til kjeve- og ansiktsradiologiske undersøkelser ved bruk av CT/MR dekkes bare hvis undersøkelsene er 

utført av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi. 

§ 4. Stønad ved mislykket behandling 

Tannlegen er ansvarlig både for behandlingen og for det tanntekniske arbeidet som det kreves stønad for. Dersom 

behandlingen mislykkes, og dette kan føres tilbake til tannlegen, er ikke ny behandling stønadsberettiget. 

Tannpleieren er ansvarlig for behandlingen det kreves stønad for. Dersom behandlingen mislykkes, og dette kan 

føres tilbake til tannpleieren, er ikke ny behandling stønadsberettiget. 

§ 5. Stønadskravet 

Ved krav om stønad til tannbehandling må bruker dokumentere utgifter til behandling med original og kvittert 

regning fra tannlege eller tannpleier. Regningen må foruten diagnose, takstnummer og dato for de utførte 

behandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet. 

Har tannlege eller tannpleier inngått avtale om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2, skal stønaden 

utbetales direkte til denne. Den delen av honoraret som dekkes gjennom direkte oppgjør kan ikke belastes bruker. 

Rutiner og retningslinjer for fremsetting av stønadskravet fremgår av inngått oppgjørsavtale. 

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fastsetter nærmere regler og rutiner for elektronisk 

innsending av stønadskrav.


Kapittel II. Tilskudd til fellesformål 

§ 6. Tilskudd til fellesformål 

Til Sykehjelpsordningen for tannleger og til Den norske tannlegeforenings fond til videre- og etterutdanning av 

tannleger yter folketrygden tilskudd svarende til henholdsvis 1,36 prosent og 0,14 prosent av de utgifter folketrygden 

har til undersøkelse og behandling hos tannlege etter denne forskriften. 

Tilskuddet innbetales av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer til Den norske 

tannlegeforening med et beløp hver måned og med endelig avregning ved årets utgang. 

Vedtektene for fondet godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet. 

Kapittel III. Ikrafttredelse 


Forskriften, med unntak av § 1 tredje ledd, trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 13. desember 

2007 nr. 1412 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom. Forskriften 

§ 1 tredje ledd trer i kraft fra 1. juli 2013. 

Stønadskravene må fremsettes i henhold til de regler og takster og som gjelder på det tidspunktet behandlingen 

utføres. 


Forskrift om endring i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land 


(folketrygdloven) § 5–3, § 5–22 og § 5–24a, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og 

omsorgstjenesteloven) § 11–1, lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten § 5–1, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 

(spesialisthelsetjenesteloven) § 5–2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 2–6 og lov 15. juni 2001 nr. 53 om 

erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) § 7, jf. forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om 

tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten § 11. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen artikkel 36. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land gjøres følgende 

endring: 


For helsehjelp som tilsvarer helsetjenester som det gis stønad til etter folketrygdloven § 5–6, § 5–6a, § 5–5, § 5– 

10 og § 5–10a, ytes stønad med inntil samme beløp som stønad ytes med for tilsvarende helsehjelp i Norge. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om andres bruk av innretninger 

Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 

10–18 første ledd og § 4–8, og forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet § 86. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 20. desember 2005 nr. 1625 om andres bruk av innretninger gjøres følgende endring: 


§ 4. Overordnede prinsipper 

Bruker som har behov for bruk av en annens innretning, skal på objektive og ikke-diskriminerende vilkår ha rett 

til slik bruk i samsvar med reglene i petroleumsloven § 4–8 og denne forskrift. 

Avtaler om bruk av andres innretninger skal utformes ut fra prinsippet om at fortjeneste ved utvinningen i 

hovedsak skal tas ut på feltet. Eiers insentiver til å opprettholde kapasitet på innretningen og foreta fornuftige 

investeringer i tilleggskapasitet skal ivaretas. 

Forhandlinger mellom eier og bruker om bruk av en innretning skal organiseres og gjennomføres i redelighet og 

god tro, i tråd med god virksomhetsstyring, og slik at forhandlingene ikke vil gi den ene part en urimelig fordel på 

den andre parts bekostning. En rettighetshaver skal ta del i forhandlingene på den side hvor vedkommende har sin 

største deltakerandel, med mindre særlige grunner foreligger. Vedkommende rettighetshaver skal redegjøre for sitt 

sidevalg for de respektive styringskomiteer.


Når operatøren for et felt deltar i forhandlingene på det annet felts side, skal operatøren utarbeide forslag til 

prinsipper for god virksomhetsstyring som regulerer operatørens arbeid med teknisk bistand i forhandlingene. 

Prinsippene skal behandles og vedtas av styringskomiteen samtidig med at forhandlingsleders mandat behandles. 

Under gjennomføringen av forhandlinger skal partene utveksle oppdatert informasjon om brukers behov og 

tilgjengelige kapasiteter, med sikte på å klarlegge forutsetningene for den ønskede bruk så tidlig som mulig. 


§ 7. Fremdriftsplan 

Kommer eier og bruker til at det er grunnlag for å innlede forhandlinger om bruk av innretningen, skal partene så 

raskt som mulig bli enige om en fremdriftsplan med konkrete milepæler og frist for sluttføring av forhandlingene. 

Fremdriftsplanen kan endres dersom begge parter er enige. 


§ 8. Tilgang til avtaler ved forhandlinger 

Når to parter har avtalt en fremdriftsplan, jf. § 7 første ledd, skal eier etter krav fra bruker gi bruker kopi av 

avtaler om andres bruk av innretningen, og som eier har inngått etter denne forskrifts ikrafttredelse. 


§ 9. Avtalevilkårene 

Partene skal søke å bli enige om tariffer og vilkår for øvrig for bruk av innretningen som er akseptable for begge 

parter og i samsvar med forskriftens formål, jf. § 2 og de overordnede prinsipper som fremgår av § 4. 

Eier skal på anmodning fra bruker tilby tariffer og vilkår for øvrig for tjenestene separat, med mindre det er reelle 

økonomiske gevinster ved å tilby tariffer og vilkår for øvrig for aktuelle tjenester samlet, og begge parter er enige om 

dette. For bruk av rørledninger til olje- og/eller gasstransport skal det utformes eget tilbud. 

Tariffer og vilkår for øvrig som eier kan kreve, skal begrenses til følgende: 

– driftsutgifter som påføres eier ved brukers bruk av innretningen, samt betaling for eventuelle driftsutgifter som 

eier tidligere har pådratt seg for å opprettholde kapasitet utover eget behov med tanke på fremtidig 

tredjepartsbruk, 

– eventuelle nye investeringer som brukers bruk av innretningen medfører, 

– betaling for eventuelle investeringer i tilleggskapasitet som tidligere er foretatt med tanke på fremtidig 

tredjepartsbruk, herunder en rimelig andel av risikoen for at tilleggsinvesteringen ikke fullt ut blir benyttet. 

Dette gjelder ikke i den utstrekning eieren allerede har oppnådd eller vil oppnå en rimelig avkastning av 

investeringen, herunder avkastning som følge av egen bruk eller avtalt bruk, 

– kompensasjon for tapt inntekt, herunder tapt og/eller utsatt produksjon, som følge av brukers bruk av 

innretningen. Kompensasjonen for tapt og/eller utsatt produksjon skal fastsettes med utgangspunkt i den 

fortjeneste som kunne vært oppnådd for den produksjonen som er tapt og/eller utsatt. Eier skal så vidt mulig 

legge til rette for at tilknytningen til innretningen kan skje slik at tapt og/eller utsatt produksjon som følge av 

tilknytningen minimalisere, 

– andre dokumenterbare kostnader eller tap som eier påføres ved brukers bruk av innretningen, 

– en rimelig fortjeneste for eier, der det tas hensyn til den risiko eier påtar seg som følge av brukers bruk av 

innretningen. Lønnsomheten i brukerfeltet skal ikke tillegges vekt i vurderingen av hva som er en rimelig 

fortjeneste. 

I særlige tilfeller kan tariffer og vilkår for øvrig avvike fra tredje ledd, dersom eier og bruker er enige om dette. 

Eier skal kunne redegjøre for hvilke prinsipper som ligger til grunn for utformingen av tariffer og vilkår for øvrig. 

Departementet kan av eget tiltak fastsette tariffer og andre vilkår og endre avtalte tariffer og vilkår for å sikre at 

prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og at eieren av innretningen gis en rimelig 

fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko. 


§ 10. Standardiserte avtaleklausuler 

Avtaler om andres bruk av innretninger under denne forskriften skal baseres på standardiserte avtaleklausuler 

som er godkjent av departementet og publisert på Oljedirektoratets hjemmesider. 

I særlige tilfeller kan første ledd fravikes. 


§ 13. Uenighet 

Uenigheter som oppstår under denne forskrift kan bringes inn for departementet til avgjørelse. Departementet kan 

begrense sin avgjørelse til å gjelde deler av uenigheten. 

Før vedtak fattes, skal hver part gis anledning til å uttale seg. Departementet kan kreve at partene fremlegger de 

opplysninger som er nødvendig for å fatte vedtak. 

§ 14 skal lyde:


§ 14. Opplysningsplikter mv. 

Bruker skal underrette departementet om forespørsel som nevnt § 6 første ledd, og gi opplysninger om hvem 

forespørselen er rettet til, hvilke tjenester som etterspørres og tidsrammene for behovet for tjenestene. 

Bruker skal underrette departementet dersom ingen av forespørslene har gitt grunnlag for slike forhandlinger. 

Dersom det er oppnådd enighet om fremdriftsplan som nevnt i § 7 første ledd, skal bruker underrette 

departementet om at forhandlinger om bruk av innretningen er innledet og sende fremdriftsplanen til departementet. 

Dersom forhandlingene om bruken av innretningen ikke er sluttført innen to måneder etter den frist som er 

fastsatt i fremdriftsplanen, jf. § 7 første ledd, skal bruker gi departementet underretning med opplysninger om 

årsakene til dette og om fastsatt eller antatt tidspunkt for sluttføring av forhandlingene. 

Så snart avtale om bruk av innretningen er undertegnet av partene, jf. § 11 annet ledd, skal bruker sende kopi av 

denne til departementet og Oljedirektoratet. Dersom avtalen avviker fra § 9 tredje ledd eller de standardiserte 

avtaleklausuler, jf. § 10 skal dette angis. 

Innen 30 dager etter at det foreligger bindende avtale om bruk av andres innretninger, skal bruker rapportere 

elementer fra forhandlingsprosessen og de viktigste avtalevilkårene til Oljedirektoratet for publisering. 

Rapporteringen skal skje i henhold til skjema utformet av departementet. 

Når departementet underrettes i henhold til denne paragrafen skal kopi sendes til Oljedirektoratet. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på 

enkelte landanlegg (styringsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Petroleumstilsynet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18, lov 

17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 og § 3–1, § 5–2 og § 18–5, lov 14. juni 2002 nr. 20 

om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 5, § 6, § 8, 

§ 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 28 og § 43, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 

4, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 2, § 10 og § 12, og forskrift 12. februar 2010 nr. 

158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav a. Kunngjort 27. 


I 

I forskrift 29. april 2010 nr. 611 om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte 

landanlegg (styringsforskriften) gjøres følgende endringer: 

§ 29 første ledd bokstav d skal lyde: 

d) alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsrelaterte funksjoner eller barrierer, slik at innretningens eller 

landanleggets integritet er i fare, 

§ 31 første ledd første setning skal lyde: 

Ved ulykker i virksomheten skal arbeidsgiveren eller den som representerer arbeidsgiveren på stedet, sende 

skriftlig melding til Petroleumstilsynet på fastsatt NAV-skjema om ulykker som har medført: 

a) død, 

b) alvorlig personskade, 

c) arbeidsuførhet med fravær, 

d) medisinsk behandling. 


Rapporteringen skal bruke brønn- og brønnbanebetegnelsen samt klassifiseringen som nevnt i forskrift 18. juni 

2001 for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten § 10. 

§ 40 bokstav h skal lyde: 

h) opplysninger om merking av innretninger som nevnt i innretningsforskriften § 71, blir sendt til 

Kystdirektoratet, 


II



Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i 

petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) 

Hjemmel: Fastsatt av Petroleumstilsynet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker 

med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 5, § 6, § 8, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 26, § 

27, § 28 og § 43, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og 

stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4, § 2–2, § 3–1, § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 4–1, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 4–6, § 5–2, § 5–4, § 5–5, § 6– 

1, § 6–2, § 6–4, § 7–1, § 7–2, § 7–3, § 18–1 og § 18–5, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester 

(produktkontrolloven) § 4, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 2, § 10 og § 12 og 

forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) § 68 første 

ledd bokstav d. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 29. april 2010 nr. 612 om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten 

med mer (teknisk og operasjonell forskrift) gjøres følgende endringer: 


§ 4. Forskrifter fastsatt av andre myndigheter 

Følgende forskrifter unntas på denne forskriftens virkeområde: 

– forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 

– forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og 

anlegg som benyttes ved håndteringen. 


Arbeidsgiver skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med 

kompetanse tilpasset virksomhetens risikoforhold, jamfør bestemmelser om bedriftshelsetjenesten i forskrift 6. 

desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område og forskrift 6. desember 2011 

nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten 

(aktivitetsforskriften). 


17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 2–2, § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 4–2, § 4–3, § 4–5 og 

§ 4–6 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 

68 første ledd bokstav c. 

Fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om 

avfall (Forurensningsloven) § 9, § 40 og § 42 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på 

enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav c. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres 



Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med 

kompetanse tilpasset virksomhetens risikoforhold. 

§ 16 annet ledd første setning skal lyde: 

Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også 

rammeforskriften § 23 og styringsforskriften § 5. 


Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 73. 

§ 34 annet og tredje ledd oppheves. 

§ 36 nåværende annet, tredje og fjerde ledd oppheves. 

§ 36 annet ledd skal lyde:


Tiltaksverdiene og grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier skal korrigeres med en sikkerhetsfaktor 

på 0,6 for en arbeidsperiode på 12 timer, og for personer som befinner seg under forhøyet trykk, gjelder en 

sikkerhetsfaktor på 0,2 med unntak for CO og CO 2 . 

§ 39 siste ledd oppheves. 

§ 41 oppheves, overskriften erstattes med: § 41 (Opphevet ved forskrift 20. desember 2012 nr. 1356) 

Videre paragrafnummerering opprettholdes uendret. 






Feilmodi som utgjør en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal forebygges systematisk ved hjelp av et 

vedlikeholdsprogram. 


Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og 

hardbunnsfauna) og vannsøylen. 

§ 54 første skal lyde: 

Planer for miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt- og hardbunnsfauna) skal utarbeides i henhold til 

retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og skal sendes Klima- og 

forurensningsdirektoratet innen 1. februar det året overvåkingen skal gjennomføres. 

§ 62 annet ledd andre setning skal lyde: 

Kravet gjelder ikke smøremidler som ikke går til utslipp og kjemikalier i lukkede systemer med forbruk under 

3000 kg per innretning per år, additivpakkene i kjemikalier i lukkede system, samt laboratoriekjemikalier, 

dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning og nye kjemikalier under utprøving. 

§ 62 tredje ledd 1) skal lyde: 

Kjemikalier som består av flere stoff, skal testes for de organiske enkeltstoffenes bionedbrytbarhet. Dersom det er 

mulig, skal stoffene testes i henhold til sjøvannstesten OECD 306 «Biodegradability in Seawater». Dersom OECD 

306 ikke kan benyttes, skal en av følgende sjøvannstester gjennomføres: 

– marine BODIS test (for uløselige stoff) modifisert ISO 10708. 

Dersom alternative testmetoder planlegges brukt for stoffer som er kjent giftige for mikroorganismer (for 

eksempel biocider), skal Klima- og forurensningsdirektoratet kontaktes. 

For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60 %) skal 

egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. 


Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser som nevnt i rammeforskriften § 21 andre 

ledd, skal samarbeidet avtalefestes og beredskapen baseres på områdevise beredskapsanalyser, jf. også denne 

forskriften § 78. 

§ 79 siste ledd skal lyde: 

Aksjonen skal ikke avsluttes før målene som nevnt i § 76 er nådd, og dette er dokumentert. 

§ 82 andre ledd skal lyde: 

Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes 

begrensninger, jf. § 28 annet ledd. 


Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for å håndtere situasjoner med 

grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 82. 


Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering av rør og arbeidsstrenger, jf. § 33 og innretningsforskriften 

§ 69. 

§ 89 tredje ledd skal lyde:


Det skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom personell ved bruk av fjernoperert rørhåndtering, 

jf. § 92 andre ledd. 


Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av 

lav- og høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som utfører arbeidet, ikke skades, og 

slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i 

petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) 


17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 og § 4–4, og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om 

helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav b. Kunngjort 27. 


I 

I forskrift 29. april 2010 nr. 634 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten 

(innretningsforskriften) gjøres følgende endringer: 

§ 10 Anlegg, systemer og utstyr 

Siste ledd (Arbeidsutstyr som omfattes av... osv.) oppheves. 

§ 15 Kjemikalier og kjemisk påvirkning 

Siste ledd (Forskrift om løselig seksverdig... osv.) oppheves. 

§ 24 Vibrasjoner 

Siste ledd (Forskrift om vern mot mekaniske... osv.) oppheves. 

§ 28 Sikkerhetsskilting 

Siste ledd (Sikkerhetsskilting som omfattes av... osv.) oppheves. 

§ 63 Forankring, fortøyning og posisjonering 

Andre ledd siste setning oppheves. 

§ 69 Løfteinnretninger og løfteredskap 

Første ledd første setning skal lyde: 

Løfteinnretninger og løfteredskap på innretninger skal utformes ut fra de forholdene som løfteinnretningene og 

løfteredskapene skal brukes under, jf. § 13. 

§ 80 Maskiner og sikkerhetskomponenter som ikke omfattes av innretningsforskriften 

Overskriften skal lyde: 

§ 80. Produkter som ikke omfattes av innretningsforskriften 

Bestemmelsen skal lyde: 

Denne forskriften gjelder ikke for produkter som omfattes av forskrift om maskiner. 


II



Forskrift om endring forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til 

riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 38, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 

nr. 1582. Kunngjort 27. desember 2012 kl. 15.40. 

I 

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) 

gjøres følgende endring: 

Utlendingsforskriften § 8–2 skal lyde: 

§ 8–2. Oppholdstillatelse til utlending som ikke har fått sin søknad om beskyttelse avgjort innen 15 måneder 

En utlending som ikke har fått sin søknad om beskyttelse avgjort av Utlendingsdirektoratet innen 15 måneder 

etter at utlendingen møtte for politiet og søkte beskyttelse, kan innvilges oppholdstillatelse i riket etter lovens § 38, 

dersom utlendingen ikke fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28 første ledd. Det er en forutsetning at 

utlendingen ved fremsettelsen av søknaden legger fram pass eller annet godkjent reisedokument. I særlige tilfeller 

kan andre dokumenter godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om slik dokumentasjon. På 

vedtakstidspunktet må det ikke foreligge forhold som nevnt i lovens § 66. 

Dersom et barn eller en utlending med barn i Norge ikke fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28 første 

ledd, han eller hun ikke kan utvises etter lovens § 66 og deres klage på en søknad om beskyttelse ikke er avgjort av 

Utlendingsnemnda innen 15 måneder etter at saken kom inn til Utlendingsnemnda, kan oppholdstillatelse gis etter 

lovens § 38. Dersom saken er eller har vært stilt i bero, enten på grunnlag av instruks fra departementet eller etter 

beslutning fra Utlendingsnemnda, skal den tiden saken har vært stilt i bero ikke telle med i beregningen av den totale 

saksbehandlingstiden i Utlendingsnemnda. 

Første og annet ledd gjelder ikke for utlendinger som 

a) har fremlagt falske dokumenter for å dokumentere søknaden om beskyttelse, 

b) har tatt opphold på ukjent sted i mer enn tre dager eller har reist ut av riket uten tillatelse, 

c) har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i trygt første asylland eller i land som deltar i 

Dublinsamarbeidet, eller 

d) kan lastes for at søknaden ikke er avgjort innen 15 måneder. 

Dersom søknaden om beskyttelse ikke er avgjort innen 15 måneder fordi man avventer prosessen i en straffesak 

etter § 8–4, skal det som utgangspunkt ikke gis oppholdstillatelse på det grunnlaget at saken ikke har blitt avgjort 

innen 15 måneder. 

II 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder bare for saker som kommer inn til Utlendingsnemnda fra 1. 

januar 2013. 

8. nov. Nr. 1359 2012 

Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd første punktum 

Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 8. november 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 

(naturmangfoldloven) § 18 tredje ledd 1. punktum og delegeringsvedtak 19. juni 2009 nr. 705. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

Miljøverndepartementets myndighet etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd første punktum delegeres til 

Direktoratet for naturforvaltning når det gjelder uttak av vilt. 

Delegeringen skjer med umiddelbar virkning. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad 

Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Harstad 6. desember 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 

(universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30.


I 

I forskrift 24. februar 2005 nr. 1839 om tildeling av bachelorgraden ved Høgskolen i Harstad gjøres følgende 

endring: 


§ 3. Krav til bachelorgraden 

Bachelorgraden oppnås på grunnlag av: 

a) 3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) med nasjonalt fastsatt rammeplan. 

b) 3-årig integrert studium (180 studiepoeng) med plan fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad. Studiet skal 

inneholde en faglig fordypning av omfang minimum 80 studiepoeng. 

c) Tre års normert studium (180 studiepoeng). Studiet skal omfatte høgskolekandidatutdanning eller ett 

fagområde av omfang minimum 80 studiepoeng og ett fagområde av omfang minimum 30 studiepoeng. I 

graden må inngå et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i forhold til hovedprofil, 

eller annen fordypning innen den faglige hovedprofilen. 

Graden kan omfatte 10 studiepoeng tilsvarende examen philosophicum og 10 studiepoeng examen facultatum. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om forbud mot å stille ut hunder som har fått øre og/eller hale 

kupert 

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 10. desember 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 26, jf. 

delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 25. april 2003 nr. 614 om forbud mot å stille ut hunder som har fått øre og/eller hale kupert gjøres 




Forskriften gjelder for hunder som har kupert øre og/eller hale. 

Forskriften gjelder ikke for hunder som av veterinærmedisinske årsaker har amputert hale og veterinærattest med 

begrunnelse for inngrepet, herunder inngrepets omfang. 


§ 5. Dispensasjon 

Mattilsynet kan gi dispensasjon fra § 4 for internasjonale mesterskap eller tittelutstillinger. Søknader om slik 

dispensasjon må fremmes av Norsk Kennel Klub sentralt. 

Nåværende § 5 og § 6 blir nye § 6 og § 7. 

Denne forskriften trer i kraft 1. mars 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer 


(matloven) § 9, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005 endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, 

forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 

822/2009, forordning (EF) nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning 

(EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, 

forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 

559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning (EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011 og forordning (EU) nr. 270/2012. 


I 

I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende 

endringer:


I hjemmelsfeltet tilføyes henvisning til EØS-avtalen vedlegg II, del XII 

– nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005) tilføyes: forordning (EU) nr. 270/2012. 

I § 1 

– nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005/EF) tilføyes: forordning (EU) nr. 270/2012. 

Endringene trer i kraft straks. 

Forordninger 

II 

Forordning (EF) nr. 396/2005 

Innledningen til forordning (EF) nr. 396/2005 skal lyde: 

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten. 

Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 

260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning 

(EF) nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, 

forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 

893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning 

(EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, 

forordning (EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011 og forordning (EU) nr. 270/2012. 

Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor. 

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: 

► M24 Forordning (EU) nr. 270/2012. 

Etter beskrivelse av M23 settes inn: 

M24 

Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III med hensyn til 

grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. 

I oversikten over forordninger i pdf tilføyes følgende i kronologisk rekkefølge: 

Se her for å lese forordning (EU) nr. 270/2012: 

Uoffisiell oversettelse. 


Forskrift om endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012–2013 

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte 

(utdanningsstøtteloven) kapittel II. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 9. februar 2012 nr. 132 om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012–2013 gjøres 


Ny § 27–3 for undervisningsåret 2012–2013 skal lyde: 

§ 27–3. Beregningsmåte og rekkefølge 

Lån som kan omgjøres til utdanningsstipend, gis bare til søker som ikke bor sammen med foreldrene. Søker som 

bor sammen med foreldrene, får lån som ikke kan omgjøres til utdanningsstipend. Se § 26–1 og § 26–2. 

Når søkeren har bestått utdanning, blir lån gjort om til utdanningsstipend for det antall studiepoeng eller 

tilsvarende som eksamen gir uttelling for. 

For utdanning som er bestått til og med høstsemesteret 2012, gis omgjøringen for de siste semestrene først, regnet 

fra semesteret hvor eksamen er avlagt. 

For utdanning som er bestått fra og med vårsemesteret 2013, gjennomføres omgjøringen på samme tid som 

behovsprøvingen etter kapittel 29. 


§ 29–1. Person- og kapitalinntekt 

Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming 

kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 145 400 ved 

skattelikningen for 2012 og/eller over kr 151 216 ved skattelikningen for 2013, blir stipendene redusert med fem


prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra 

boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med. 

Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og 

vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 363 501 for 2012 og kr 378 041 for 

2013. 


§ 29–3. Formue 

Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming 

kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue 

på Svalbard blir også regnet med. 

Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 330 789 i formue for 2012 og kr 

344 021 i formue for 2013. 

Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 635 308 i formue for 2012 og kr 

660 721 i formue for 2013. For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen. 


§ 29–4. Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt 

Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt 

over kr 328 087 ved skattelikningen for 2012 og kr 341 210 ved skattelikningen for 2013. Renteinntekter fra 

boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med. 


§ 29–10. Rekkefølgen stipendene reduseres i 

Ved behovsprøvingen for høstsemesteret 2012 blir fradrag først gjort i stipend til søkere med nedsatt 

funksjonsevne eller funksjonshemming, deretter i utdanningsstipendet og i forsørgerstipendet. For mye tildelt stipend 

blir gjort om til lån. 

For vårsemesteret 2013 blir fradrag gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller 

funksjonshemming etter § 47–1, forsørgerstipend etter § 28–1 og utdanningsstipend etter kapittel 27. For mye tildelt 

stipend blir gjort om til lån. 


§ 43–1. Vilkår for foreldrestipend 

Søker som får barn i utdanningsperioden, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når følgende vilkår er 

oppfylt: 

a) søkeren må ha hatt rett til støtte de siste seks månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det 

gjøres unntak ved prematur fødsel. For vårsemesteret 2013 gjøres det unntak ved fødsel før termindato, når 

søkeren ellers ville ha hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato. 

b) søkeren må bo sammen med barnet, og 

c) søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra folketrygden. Ved gradert uttak av 

foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50 

prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent 

foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend. 

Når en søker tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, gis det foreldrestipend i permisjonstiden. 

Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig. 

Ny § 44–1a for undervisningsåret 2012–2013 skal lyde: 

§ 44–1a. Gradert sykestipend 

Søker som blir syk, og av den grunn er minst 50 prosent studieufør, kan få lån omgjort til sykestipend tilsvarende 

andelen studieuførhet. De øvrige vilkårene i kapittel 44 må være oppfylt. 

Endringen trer i kraft straks. 


II 

Forskrift om oppheving av forskrift om husbanklovens anvendelse på Svalbard 


Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30.


I 

Forskrift 23. juli 1976 nr. 3829 om husbanklovens anvendelse på Svalbard oppheves. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i 

private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 


(folketrygdloven) § 5–5 fjerde ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private 

medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter gjøres følgende endring: 

Forskriftens kap. 2 skal lyde: 

Kapittel II 

– Forkortelser: 

Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner. 

Ref. – står for refusjonsandel. 

Egen. – står for egenandel. 

Merk. – står for merknad. 

Rep. – står for repetisjon. 

Labrønk. – står for laboratorie- og røntgeninstitutter 

Norako – norsk radiologisk kode 

Regningsid. – står for regningsidentifikasjon 

– Repetisjoner: 

0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling 

refunderes én gang selv om den gjentas. 

50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet. 

Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten 

repeteres dette antall ganger. 

Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes 

halv takst. 

A. Takster for private medisinske laboratorievirksomheter 

Takster for laboratorieundersøkelser og prøver, gjeldende fra 1. januar 2013. 

Alminnelige undersøkelser 

Takst Tekst Egenand. 

Ref. Merk. Rep. 

701a Taking av blodprøver 40,– 0,– 0 

Enkel undersøkelse 

Takst Tekst Ref. Merk. Rep. 

703 Inkubering av objektglass agar (inkl. prøveglass) 5,– 0 

Enkle kvantitative og mer tidkrevende kvantitative undersøkelser 


704c Mikroskopisk undersøkelse av farget preparat (mikrober eosinofile) 9,– 0 

704e Kuldeagglutininer 8,– 0 

704f Normotest 5,– 0 

704g Bestemmelse av blødningstid eller koagulasjonstid 8,– 0 

704j Blod i fæces 9,– 0 

704k Trichomonas vaginalis i sekret 5,– 0 

704l Mikroskopisk undersøkelse av fæces 5,– 0


Mer krevende kvantitative undersøkelser 


705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert materiell (Minst 

3 prøver fra forskjellige dager)) 

13,– 0 

705b Telling av retoculocytter 13,– 0 

705c Telling av eosinofile levkocytter 13,– 0 

705d Telling av basofilt punkterte erythrocytter 8,– 0 

705e Bestemmelse av osmotisk resistens 8,– 0 

705f MCV 12,– 0 

705g Fremstilling og farging av blodutstryk 12,– 0 

705h Prøvetaking til direkte immunfluorescens for chlamydia og herpes 8,– 0 

705i Skabbmidd eller sopp 8,– 0 

705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/ fiksert og farget preparat med spesifikk 

fargemetode, både mikrober og eoesinofili 

9,– 0 

705k Immunologisk CRP-test 8,– 0 

Tid- eller spesielt kompetansekrevende undersøkelser 


706a Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller differensialtelling 18,– 0 

706b Undersøkelse av syreforhold/ventrikkelaspirasjon 12,– rep. 

706c Ny undersøkelse etter stimulering 6,– 0 

706d Administrasjon av belastningsdoser og etterfølgende overvåking, prøvetaking 25,– 0 

og utført analyse 

706e Tillegg for flere prøver 12,– 0 

706f Telling av trombocytter 18,– 0 

706g Immunologisk R.A.–test 17,– 0 

706h Immunologisk graviditetstest HCG-test 17,– 0 

706i Immunologisk test på mikroalbumin i urin 17,– 0 

706j Immunologisk test på blod fra nedre del av tarmen 12,– 0 

706k Immunologisk test på bakterieantigen (streptokokker) 17,– 0 

706l Immunologisk test på virusantigen mononucleose 17,– 0 

707a Taking av EKG 13,– 0 

707b Tyding av EKG 13,– 0 

Tørrkjemiske analyser (reflektometrisk eller fotometrisk avlesning) 


708a Glukose (blodsukkertest) 4,– 0 

708b Andre analyser av: Kolesterol, triglycerider, kalium, kreatinin, urinstoff, 

urinsyre, GGT (gamma gt), ASAT, ALAT, (CK) kreatinin kinese, bilirubin 

amylase, LDH Lactosehydrogenase 

4,– 5 

709 HbA1 c – glykosert hemoglobin for bestemmelse av langtidsglukose 27,– 0 

710 Trombotest 17,– 0 

Klinisk nevrofysiologi 


720a Taking av standard – electroencephalogram (EEG) 33,– rep. 

720b Tyding av standard – electroencephalogram (EEG) 24,– rep. 

720c Nødvendig medikamentell aktivering 24,– rep. 

721 Taking og tyding av spesielt arbeids-/tidkrevende EEG-undersøkelser 

(telemetri, videometri, polygradi, kontinuerlig langtidsregistrering med 

spesialelektroder, prematur, prematur neonatal-perinatal registrering) 

114,– rep. 

722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og 

dekrementreaksjon/elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet, 

singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG) 

66,– rep. 

723 Evoked responseundersøkelse av sentrale sensoriske eller motoriske baner 

(SEP, UER, AER, ECS) 

66,– rep. 

725 Elektroretinografi 26,– rep. 

726 Neurofysiologisk/kvantitativ sensibilitetsundersøkelse eller dynamometri 21,– rep.


Immunhematologi 


728a Fullstendig blodtyping etter ABO-systemet 6,– rep. 

728b Rh(D)-typing, M-typing, N-typing 4,– rep. 

728c Andre typinger med mer kostbare sera 6,– rep. 

729a Undersøkelse på irregulære blodtypeantistoffer. Enkel og utvidet 

forlikelighetsprøve (for hver ytterligere forlikelighetsprøve samtidig til samme 

mottaker regnes 50 % tillegg) 

13,– rep. 

50 % 

729b Mer omfattende immunhematologiske undersøkelser 20,– rep. 

730a Direkte antiglobulinreaksjon hos nyfødte 6,– rep. 

730b Identifikasjon av antigen med indirekte hemagglutinasjonsinhibisjonsteknikk 

(ved titrering regnes 25 % tillegg) 

11,– 25 % 

730c Identifikasjon og titrering av antistoff med indirekte 

hemagglutinasjonsteknikk 

14,– rep. 

730d Immunelektroforese/immunologisk kvantitering av proteiner 30,– rep. 

Medisinsk mikrobiologi 


731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse 12,– rep. 

731b Identifikasjon og karakterisering av bakterier ved serologisk eller biokjemisk 

teknikk 

13,– rep. 

731c Enkle agglutinasjonsundersøkelser på antistoff mot rubella og HBs antigen 10,– rep. 

IHA, Revers HA, MKR og VDRL 

731d Kuldeagglutinasjon 10,– rep. 

731e Hurtigprøve eller titrering 10,– rep. 

731f Agglutinasjon med bakterieantigen 10,– rep. 

732a Ziehl-Neelsen-preparat som egen undersøkelse 17,– rep. 

732b Undersøkelse av malariapreparat tykk eller tynn dråpe 19,– rep. 

732c Spirocheter, mørkefelt 14,– rep. 

732d Dyrking av bakterier, gjærsopp 17,– rep. 

732e Trichomonas 17,– rep. 

732f Sterilitetskontroll av dialyse og infusjonsvæsker 14,– rep. 

732g Resistensus, lapp-/tablettmetoden 17,– rep. 

732h Paul-Bunnels reaksjon 14,– rep. 

732i Hemolyse i gel 14,– rep. 

732j Latexagglutinasjon for viruspåvisning, hurtigprøve 14,– rep. 

732k Antistreptolysintitrering 14,– rep. 

732l Antistaflosintitrering 17,– rep. 

733 Mer kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. IHA, KBR og 

IH med bakterie-/virusantigen (per antigen). ELISA/RIA/IF. HIV-test 

23,– rep. 

734a Dyrking av blodkulturer, patologene tarmbakterier, anaerobe bakterier, 26,– rep. 

mykobakterier, muggsopper, dermatofyter 

734b Steriliseringskontroll av transfusjonsblod 24,– rep. 

734c Artsidentifikasjon av koagulasenegative stafylokokker 24,– rep. 

734d Poding av egg 24,– rep. 

734e Drikkevannsundersøkelse med filter 24,– rep. 

734f Fagtyping 24,– rep. 

734g Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse 24,– rep. 

734h Undersøkelse på protezoer og helminter i fæces med konsentrering 24,– rep. 

734i Well-Felix-reaksjon 24,– rep. 

734j FTA-ABS 24,– rep. 

734k Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff (per antigen) 26,– rep. 

734l ELISA/ RIA/ IF spesifikt 1 gM. Hepatitt C-virus 24,– rep. 

734m Antistoffundersøkelse 26,– rep. 

735a Særlig kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. krever bruk 45,– rep. 

av kostbart utstyr 

735b Dyrking av chlamydia 42,– 

735c Mycoplasma/Ureoplasma med artsidentifikasjon 42,– rep. 

735d Drikkevannsundersøkelse rør 42,– rep. 

735e Arts-/typeidentifikasjon av mycobakterier 42,– rep.



735f Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse med EMIT eller 

fluorescenspolarisasjon 

42,– rep. 

735h Poding på dyr 42,– rep. 

735i Toxoplasma 42,– rep. 

735j Dye-test 42,– rep. 

735k Weils reaksjon 42,– rep. 

735l TPI 42,– rep. 

735m Elektronmikroskopi 42,– rep. 

735n Undersøkelser på protozoer og helminter i fæces med konsentrering og farging 42,– rep. 

738 Serologisk screening som ledd i svangerskapskontroll 23,– rep. 

739a HGE med IF-test 150,– 

739b HGE med PCR 115,– 

Patologi 


742a Diagnostisk biopsi eller lite operasjonspreparat (eksisjonsbiopsi) 62,– F2 rep. 

742b Større operasjonspreparat eller multiple diagnostiske biopsier 106,– F2 rep. 

743a Cytologisk fremstilling og gransking av cervicivaginalutstryk inntil 2 glass 27,– F2 rep. 

743b Fremstilling og gransking av andre cytologiske preparater, inntil 4 glass 60,– F2 rep. 

744 Takst for særlig ressurskrevende spesialundersøkelser som immunhistokjemi 176,– F2 rep. 

og enzymhistokjemi med flere markører o.a. for de første 2 timer 

745 Annet spesifisert merarbeid per påbegynt halvtime/revisjon, fremstilling og 

innsending av innkalt tidligere prøve 

31,– F2 rep. 

Merknad F2 

Takstene innen patologi kan kreves også for prøver og undersøkelser utført av odontolog som har 

spesialkompetanse innen oral patologi. 

Medisinsk genetikk 


748 Kromosomundersøkelser 343,– rep. 

Klinisk kjemi og endokrinologi 


752a Enkle kvalitative analyser 5,– rep. 

752b Enkle fargereaksjoner i urin 4,– rep. 

752c Flokkulasjonsresipitatanalyser 4,– rep. 

Enkle kvantitative analyser 


754 Albumin (fotometrisk bestemmelse), ascorbinsyre, bikabonat, bilirubintotal, 

bromid, galaktose, glukose, jern, kalium, kalsium, klorid, kolesterol, karbamid 

(urinstoff), kreatin, kreatinin, methemoglobin, natrium, oksygenmetning, 

osmolalitet, pH, proteintotal, sulfhemoglobin, uorganisk fosfaturinsyre 

6,– rep. 

Mer krevende kvantitative undersøkelser 


755 Ammonium, bilirubin-fraksjonert, enzymaktiviteter, fosfolipider, frie fettsyrer, 

glyserol, karbomonoksyd, kalsiumionisert kolestrolfraksjon, lithium, 

magnesium, melkesyre, pyrodruesyre, TIBC, triglyserider, vitamin A eller 

bestemt med fotometrisk metode, graviditetstest i urin inkl. reagensene 

8,– rep. 

Kompliserte og mer ressurskrevende analyser 


756a Fett i fæces 15,– rep. 

756b Nitrogen i fæces 15,– rep. 

756c Konkrementanalyse 20,– rep.



756d Kvantitativ bestemmelse av aminosyrer 15,– rep. 

756e Nyreclearance 20,– rep. 

756f Proteinbunden jod 15,– rep. 

756g Totaljod 15,– rep. 

756h Spektrofotometrisk undersøkelse av amnionvæske 15,– rep. 

756i Syrebasestatus med blodgasser, komplett 15,– rep. 

756j Tynnskiktkromatografisk undersøkelse av aminosyrer, glykoseproteiner, 

medikamenter 

15,– rep. 

756k Hormoner bestemt med fotometriske metoder 15,– rep. 

Meget kompliserte analyser og/eller analyser som krever meget kostbar apparatur/reagenser 


757a Immunologisk kvantitering av enkeltproteiner 25,– rep. 

757b Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, vitaminer eller 

andre organiske forbindelser med RIA, EIA, gass- eller væskekromatografiske 

metoder 

25,– rep. 

757c Elektroforetisk separasjon av proteiner inkl. eventuell oppkonsentrering av 

materialet 

25,– rep. 

757d Immunelektroforese 25,– rep. 

757e Spormetaller bestemt med atomabsorbasjon 24,– rep. 

Særdeles kostbare, kompliserte analyser og tidkrevende funksjonsundersøkelser 


758a Belastningsundersøkelser med glukose, insulin o.l. 48,– 4 

758b Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser 

med RIA, EMIT 

48,– 4 

758c Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående ekstraksjon og 

rengjøring av ekstraktet eller forutgående enzymbehandling 

48,– 4 

758d Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser 

med RIA, EMIT etter forutgående kromatografisk separasjon 

72,– 4 

758e Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående kromatografisk 72,– 4 

separasjon 

758f Særlig tidrøvende og kompliserte hormonanalyser som nødvendiggjør flere 

kromatografiske separasjoner samt derivatdannelser for isolering eller 

isotopmerking 

72,– 4 

758g Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator 67,– 4 

Analyser utført samtidig i én prøve med en automatisk analysemaskin 


759a For inntil 6 rekvirerte analyser 20,– F4 rep. 

759b For inntil 12 rekvirerte analyser 26,– F4 rep. 

759c Flere enn 12 rekvirerte analyser 31,– F4 rep. 

Merknad F4 

Taksten benyttes når laboratoriet tilbyr analysepakker (definerte kombinasjoner av analyser som utføres i samme 

prøve med ett analyseinstrument). 

Nukleærmedisinske undersøkelser og terapi 

Enkle og relativt lite tidkrevende undersøkelser 


781a Funksjonsundersøkelser 28,– F5 rep. 

50 % 

Funksjonsundersøkelser av glandulathyreoidea 28,– F5 rep. 

781b Bestemmelse av blodvolum 28,– F5 rep. 

781c Bestemmelse av vevsgjennomblødning 28,– F5 rep. 

781d Bestemmelse av radioaktivitet i biologisk materiale 28,– F5 rep. 

781e Bestemmelse av utskiftbart Na, K, H2 O 28,– F5 rep.


Mer tidkrevende undersøkelser 


782a Schilling-test 57,– F5 

782b Schilling-test utført med intrinsic factor 29,– F5 

782c Gjentakelse av schilling test med intrinsic factor 57,– F5 

782d Bestemmelse av fettresorbsjon 57,– F5 

782e Bestemmelse av proteintap 57,– F5 rep. 

782f Bestemmelse av serumeggehvitens biologiske halveringstid 57,– F5 rep. 

782g Elektroforese eller kromatografi av radioaktive forbindelser 57,– F5 rep. 

782h Bestemmelse av blodlegemers nydannelse 57,– F5 rep. 

782i Enkle funksjonsundersøkelser, som enkel renografi 57,– F5 rep. 

783a Scintigrafisk undersøkelse av organer 82,– F5 rep. 

783b Tillegg for scintigrafisk undersøkelse av mer enn 3 forskjellige projeksjoner 41,– F5 rep. 

Funksjonsundersøkelser som krever særlig bearbeidelse 


784a Renografi med utvidet funksjonsvurdering 82,– F5 rep. 

784b Radiomiksjonscystografi 82,– F5 rep. 

784c Radiocardiografi 82,– F5 rep. 

784d Schuntundersøkelser 82,– F5 rep. 

Meget kompliserte og ressurskrevende undersøkelser 


785a Radiografi med utvidet funksjonsvurdering 109,– F5 rep. 

785b Ved arbeidsbelastning og gjentatt registrering av radiografi med utvidet 57,– F5 rep. 

funksjonsvurdering 

785c Måling av regional cerebral blodsirkulasjon 109,– F5 rep. 

785d Bestemmelse av blodlegemers levetid 109,– F5 rep. 

785e Tomografi 109,– F5 rep. 

786 Administrasjon av behandlingsdoser 23,– F5 rep. 

Merknad F5 

For alle undersøkelsestakster gjelder at laboratoriets utgift til radioaktivt preparat utover kr 50,– per 

undersøkelse, skal belastes i tillegg til taksten. For administrasjon av behandlingsdoser gjelder at laboratoriets utgift 

til radioaktivt preparat i sin helhet skal belastes i tillegg til taksten. 

Immunologi 


791 Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk eller andre 

tilsvarende teknikker med merkede antistoffer 

8,– rep. 

792 Påvisning av antigener i vev med direkte immunfluorecensteknikk eller andre 

tilsvarende immunologiske undersøkelser med merkede antistoffer 

(histoimmunologisk undersøkelse) 

792a Oppsett med 1 antiserum 13,– rep. 

792b Tillegg for hvert ytterligere antiserum 4,– rep. 

Undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod 


793a Stimulering av lymfocytter i kultur, lymfocytt-transformasjonstest med 1 

antigen eller mitogen 

137,– rep. 

793b Tillegg for hvert ytterligere antigen eller mitogen 21,– rep. 

793c Kvantitering av T- og B-lymfocytter fra perifert blod 25,– rep. 

Undersøkelser på L.E.-celler 


794a Fremstilling av preparat 7,– rep. 

794b Tyding av preparat 11,– rep. 

795a Påvisning av antistoffer mot DNA ved FARR-teknikk 17,– rep.



795b Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon 10,– rep. 

Serologisk allergiundersøkelse 


796a Kvantitering av immunglobulin E med radio-immuno-assay (RIA) eller 

enzym-immuno-assay (EIA) 

27,– F6 rep. 

796b Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA 36,– F6 rep. 

Merknad F6 

Taksten forutsetter rekvirering på eget skjema og utført ved laboratorium med nødvendig allergologisk 

ekspertise. 


797 Påvisning av spermieagglutininer 7,– rep. 

Prøver på fagocytose og kjemotakse 


798a Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) uten stimulering 27,– rep. 

798b Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) med endotoxinstimulering 34,– rep. 

798c Kvantitativ fagocytoseprøve 83,– rep. 

798d Kvantitativ kjemotakseprøve 85,– rep. 

Serologisk typebestemmelse av vevforlikelighetsantigener 


799a Typebestemmelse for 1 antigen 63,– rep. 

799b Tillegg for hvert ytterligere antigen 3,– rep. 

799c Tillegg for typebestemmelse av B- og T-lymfocytter 25,– rep. 

800a Påvisning av lymfocytotoksiske antistoffer 35,– rep. 

800b Identifikasjon av antistoffenes spesifisitet 115,– rep. 

800c Tillegg for undersøkelser mot B- og T-lymfocytter 25,– rep. 

Andre undersøkelser 


800d Særdeles kostbare og kompliserte analyser. Bestemmelse av alkoholer, 

hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre organiske forbindelser 

med kromatografisk eller immunometrisk metodikk etter forutgående 

kromatografisk separasjon. Bestemmelse av aminosyremønster med 

aminosyreanalysator. 

154,– 0 

870 Måling av benmineralinnhold – måling med DXA. Taksten kan ikke benyttes 

ved screeningundersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister innen 

endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre med 

dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet metabolske bensykdommer. 

Taksten kan kun kreves 1 gang per år per pasient. Pasienten kan i tillegg 

avkreves egenandel iht. takst 899a. 

77,– 0 

871 Testing for human papiloma virus (HPV) 295,– F7 0 

Merknad F7 

Takst 871 kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. 

B Refusjoner for private røntgenvirksomheter 

Refusjoner for private røntgenvirksomheter, gjeldende fra 1. januar 2013. 

For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst 

899a. 

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik 

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av 


i.


Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av 

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og 

som er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved 

private røntgeninstitutt av for detaljer, jf. merknad B1. 

Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon, 

jf. merknad B1. 

Tabell x1 Refusjonskategorier og satser radiologi 

Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad 

Røntgen RG1 32 B1 



Computer Tomografi CT1 216 B1 



MR MR1 349 B1 

MR MR2 380 B1 

MR MR3 1046 B1 

Ultralyd UL1 39 B1 



Intervensjon INT1 108 B1 




Takst Tekst Egen. Ref. Merk. Rep. 

899a Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor 

det regionale helseforetaket har avtale med instituttet. 

218,– 0,– 0 

Merknad B1: 

Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no): 

– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)» 

– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2013» 

– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2013». 



II 

Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. desember 2012 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte 

(utdanningsstøtteloven) § 8, § 9, § 10, § 14 og § 15. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 

Kapittel 1. Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan 

I 

§ 1–1. Forrentning av utdanningslånet 

Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt 

utdanningen, eller når låntakeren ikke har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og 

fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11. 

Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning. 

Ved omgjøring av stipend til lån som følge av behovsprøving i henhold til kapittel 29 i forskrift om tildeling av 

utdanningsstøtte, rentebelastes dette lånet fra den måneden beløpet legges til låntakerens konto. 

§ 1–2. Tilbakebetalingsplan 

Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende. 

En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny 

tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden.


Kapittel 2. Rentevilkår 

§ 2–1. Beregning av renter 

Lån i Lånekassen har flytende rente med mindre låntaker inngår avtale om å binde renten. 

Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Lånekassen er statens antatte lånekostnader for tilsvarende 

rentebindingstid med et påslag på ett prosentpoeng årlig effektiv rente. Staten har et begrenset antall utestående 

statspapirer (lån som enten er statskasseveksler eller statsobligasjoner), og det vil ofte være nødvendig å interpolere 

(finne en veid gjennomsnittsrente) mellom to statspapirer. Lånekostnaden anslås ved å observere markedskursen på 

Oslo Børs på slutten av dagen. Ved beregning av renten for en bestemt observasjonsperiode brukes 

kursobservasjoner på dager med oppgjør i den gitte perioden. Gjennomsnittet for alle daglige kursobservasjoner 

avrundes til nærmeste 0,1 prosentpoeng. 

De nominelle rentene på det enkelte lån til kunden beregnes ut fra en oppgitt årlig effektiv rente inkludert 

påslaget på ett prosentpoeng. Årlige effektive renter for faste og flytende renter før gebyrer beregnes av 

Finansdepartementet og publiseres på Lånekassens nettsider. Formelen for å beregne den årlige nominelle renten er: 

der: 

rn = årlig nominell rente i prosent 

re = årlig effektiv rente før gebyrer i prosent inkludert påslaget på 1,0 pst. 

n = antall årlige renteinnbetalinger. 

Ved beregning av de nominelle rentene legges det til grunn fire terminer per år. Rentene oppgis med tre 

desimaler. Det er Lånekassen som fastsetter de nominelle rentene. Ved beregning av effektiv rente på det enkelte lån 

til kunden, kommer i tillegg gebyrer hjemlet i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte § 8 og tilhørende 

forskrifter. 

Hovedstolen og kapitaliserte renter blir rentebelastet på etterskudd den siste datoen i hver måned, med en 

månedlig nominell perioderente som tilsvarer den årlige kvartalsvise nominelle renten dividert med tolv. Det blir 

ikke beregnet renter for låntaker på ikke-kapitaliserte renter som er betalt inn til Lånekassen før terminforfall hvert 

kvartal. 

Utgangspunktet for fastsetting av flytende rente er gjennomsnittet av observerte markedsrenter over to måneder 

på statspapirer (statskasseveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Observasjonsperiodene starter 

ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. 

Lånekassen tilbyr fast rente hver annen måned, for perioder på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for fastsetting 

av de faste rentene er gjennomsnittet av observerte markedsrenter i løpet av én måned for statspapirer (obligasjoner) 

med tilsvarende løpetid. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft én måned etter endt 

observasjonsperiode. For eksempel er den faste renten fra 1. januar beregnet ut fra observasjoner i november. Ved 

avtale om binding av renten gjelder den aktuelle fastrenten fra én måned etter endt observasjonsperiode. 

Det blir regnet ett prosentpoeng høyere årlig nominell rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen lånet er sagt 

opp som følge av mislighold. 

§ 2–2. Binding av renten 

Renten kan bindes for en periode på tre, fem eller ti år . 

Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest tolv dager etter endt observasjonsperiode. 

Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen. 

Det er ikke anledning til å binde renten på kun deler av lånet. 

§ 2–3. Oppheving av rentebinding 

Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene 

for flytende rente, se § 2–1. 

Beregning av over- og underkurs ved førtidig tilbakebetaling av deler av eller hele lån med fast rente gjøres etter 

§ 9 om førtidig innfrielse av fastrentekreditt i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. til 

finansavtaleloven. Det tas utgangspunkt i årlige effektive renter avrundet til en desimal før gebyrer, beregnet av 

Finansdepartementet og publisert på Lånekassens nettsider. De årlige effektive renter før gebyrer vil fremgå av 

kundens låneavtale. 

Ved beregning av det veide gjennomsnittet av renten mellom to tilsvarende lån med en kortere og lengre 

bindingstid (interpolering) som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som tilbakebetales, benyttes de 

rentetilbud som gjelder på tilbakebetalingstidspunktet. Skulle det ikke foreligge noe tilbud om rentebinding på det 

aktuelle tidspunktet, brukes siste tilbud om fastrente. Når gjenværende løpetid for det aktuelle fastrentelånet er 

mindre enn tre år, brukes flytende rente på tilbakebetalingstidspunktet og tre års fastrentetilbud i 

gjennomsnittsberegningen.


Dersom låntaker avslutter fastrenteavtalen i avtaleperioden brukes de samme regler for beregning av over- og 

underkurs som forutsatt i § 9 i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. Overgang fra fast til flytende rente 

vil skje på den første dagen i måneden etter at søknaden er innlevert innenfor gjeldende tidsfrister. Ved beregning av 

den interpolerte renten mellom to lån med en kortere og en lengre bindingstid, som ligger nærmest gjenværende 

bindingstid på lånet som går fra fast til flytende rente, brukes de tilbud for fast rente som på søknadstidspunktet vil 

være gjeldende renter fra første dag i neste måned. Når gjenværende løpetid for det aktuelle fastrentelånet er mindre 

enn tre år, brukes den flytende renten som gjelder i den måneden søknaden er innlevert og tre års fastrentetilbud som 

på søknadstidspunktet vil være gjeldende rente fra første dag i måneden etter at søknaden er innlevert. 

Dersom låntaker avslutter fastrenteavtalen i avtaleperioden inntreffer en sperrefrist på to måneder hvor lånet 

forrentes etter flytende rente, før lånet eventuelt kan bindes på nytt, se § 2–4 bokstav g. 

Søknad om å avslutte fastrenteavtalen må være kommet inn til Lånekassen senest tolv dager etter endt 

observasjonsperiode. 

Avtale om rentebinding blir også opphevet dersom låntaker begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i 

avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen. I slike tilfeller regnes avtalen om rentebinding som oppsagt 

den første måneden støtten utbetales. Overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dagen i måneden etter 

at avtalen regnes som oppsagt. Det blir regnet over- eller underkurs i samsvar med reglene i annet og tredje ledd. 

§ 2–4. Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten 

Følgende låntakere kan ikke inngå avtale om å binde renten: 

a) låntaker under 18 år 

b) låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden 

c) låntaker med lån som ikke er satt rentebærende 

d) låntaker med oppsagt lån 

e) låntaker i gjeldsordning 

f) låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning 

g) låntaker som sier opp avtale om binding av renten før normert utløpstid, kan ikke inngå ny avtale om fastrente 

før tidligst etter to måneder. Se § 2–3 femte ledd. 

§ 2–5. Rentesrente 

Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. 

februar, 15. mai, 15. august og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter 

av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. 

Kapittel 3. Terminbeløp 

§ 3–1. Fastsettelse av terminbeløp 

Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte 

nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 3 630. 

§ 3–2. Unntak i særlige tilfelle 

I særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene. 

§ 3–3. Justering av terminbeløpet 

Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres. 

Kapittel 4. Nedbetalingstid 

§ 4–1. Vanlig nedbetalingstid 

Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr 226 000 vil 

normalt gi 20 års nedbetalingstid. 

§ 4–2. Utvidet nedbetalingstid 

Når det gis betalingsutsettelse, blir nedbetalingstiden normalt utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til 

mer enn 30 år. 

§ 4–3. Kortere nedbetalingstid 

Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert 

slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år. 

Kapittel 5. Ekstra innbetaling og innfrielse 

§ 5–1. Ekstra innbetaling på lån med flytende rente 

Låntaker med lån som blir forrentet etter § 2–1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med 

større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader. 

§ 5–2. Ekstra innbetaling på lån med bundet rente 

For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter § 2–2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av 

gjelden i avtaleperioden føre til at det blir beregnet over- eller underkurs etter § 2–3.


§ 5–3. Refusjon av ekstra innbetalinger 

Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert. 

Kapittel 6 Forfall, betalingsvarsel og gebyr 

§ 6–1. Terminforfall og betalingspause 

Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når 

låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny tilbakebetalingsplan 

etter § 1–2. 

En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke 

få ny betalingspause. 

Terminforfallene er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. 

§ 6–2. Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel 

Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se § 16–2. 

§ 6–3. Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel 

Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på kr 35. Gebyret påløper ikke for låntakere som 

benytter eFaktura, eller for låntakere som ikke kan benytte eFaktura på grunn av dokumentert synshemming. 

§ 6–4. Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring) 

Ved andregangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 280. 

§ 6–5. Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse) 

Ved tredjegangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 490. 

§ 6–6. Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling 

En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån. 

§ 6–7. Transaksjonskostnader 

Låntakeren skal dekke transaksjonskostnadene ved å betale gjelden. 

Kapittel 7. Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt 

§ 7–1. Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel 

Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder 

låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om 

oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. 

Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte 

terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen trekker 

Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral. 

Det regnes ett prosentpoeng høyere rente enn ordinært på hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp, jf. lov 17. 

desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 

Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger. 

§ 7–2. Innkreving av misligholdt gjeld 

Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet, kan Statens innkrevingssentral inngå 

frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet. 

Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser 

etter reglene i dekningsloven § 2–7. 

§ 7–3. Tvangsinnkreving 

Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens 

innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i 

tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann. 

Dersom forfalte ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses. 

§ 7–4. Låntaker i utlandet 

Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. 

Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevingen kan stanses dersom 

forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er 

bosatt i utlandet. 

§ 7–5. Gebyrer 

Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden. 

§ 7–6. Vedvarende og grovt mislighold 

Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene kan låntakerens gjeld bli permanent overført til 

Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av 

rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven.


Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år. 

§ 7–7. Unntak fra § 7–6 

Det gjøres unntak fra § 7–6 dersom ett av følgende forhold er til stede: 

a) låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning 

b) låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning 

c) låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene 

d) låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller 

e) særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring. 

Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av 

gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet. 

§ 7–8. Andre følger av mislighold av betalingsplikten 

Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling 

av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se § 17–3 og forskrift om 

tildeling av utdanningsstøtte. 

§ 7–9. Følger av brudd på opplysningsplikten 

Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av 

utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett 

til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. 

Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter § 7–2 til § 7–4. Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og 

ettergivelse. 

Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på 

størrelsen av uberettiget mottatt støtte. 

Kapittel 8. Utdanningsgjeld og gjeldsordning 

§ 8–1. Utenrettslig gjeldsordning 

Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En 

søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall 

barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for 

ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken. 

§ 8–2. Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 

Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med 

den. 

En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem 

år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5. 

Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne 

forskrift. 

§ 8–3. Spørsmål om ny utdanningsstøtte 

I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller 

stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige 

kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se § 7–8. 

Kapittel 9. Fordringer som ikke anses mulig å inndrive 

§ 9–1. Ettergivelse av gjeld 

Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om 

ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og 

levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og 

annet som kan være av betydning i saken. 

Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om 

betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke 

tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for 

innkrevingen i fremtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende. 

§ 9–2. Innskrenket klageadgang 

Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning 

utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive. 

Kapittel 10. Personlig gjeld 

§ 10–1. Personlig gjeld 

Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre.


§ 10–2. Ettergivelse ved død 

Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt. 

Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse 

Kapittel 11. Rentefritak under utdanning 

§ 11–1. Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning 

En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling 

av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte. 

En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13–2. 

§ 11–2. Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning 

En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om 

tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntakeren har en 

person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12–7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. 

Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det 

året barnet fyller 16 år. 

Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13–2. 

§ 11–3. Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv 

En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til 

utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom tillitsvervet 

varer i minst tre måneder sammenhengende, og låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i 

tabellen, se § 12–7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 

per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. 

Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder. 

§ 11–4. Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EUs program for livslang læring (LLP) 

En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i ett av programmene 

til EU for livslang læring (LLP) i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av 

perioden dersom låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12–7. For tidligere år 

gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 per år for hvert barn som 

låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. 

Kapittel 12. Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker 

§ 12–1. Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker 

En låntaker som oppfyller ett av kravene i bokstav a–d nedenfor og som samtidig har en person- og kapitalinntekt 

innenfor grensene i tabellen i § 12–7, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden. For tidligere år gjelder egne 

inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, 

til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, se § 12– 

6. 

a) Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet 

Låntaker som dokumenterer 

1) sykdom, 

2) rehabiliteringspenger, 

3) attføringspenger, 

4) tidsbegrenset uførestønad, 

5) arbeidsavklaringspenger eller 

6) registrert arbeidsledighet. 

Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. 

b) Verneplikt eller elev ved militær skole 

Låntaker som avtjener militær eller sivil verneplikt i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere 

fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet. 

Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. 

c) Fødsel eller adopsjon 

Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får 

rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i 

inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. I perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt.


d) Omsorgsarbeid 

Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes 

omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den 

nærmeste familien. Se likevel § 12–5. Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av 2013. 

§ 12–2. Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 

En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt 

enn økonomisk stønad etter § 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, har rett til rentefritak i 

hele eller deler av perioden dersom person- og kapitalinntekt er innenfor grensene i tabellen, se § 12–7. For tidligere 

år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 per år for hvert barn som 

låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. 

Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen. 

§ 12–3. Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt 

En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller 

lenger, har rett til rentefritak dersom inntekten er under grensene, se annet ledd. Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett 

til rentefritak. 

Gjennomsnittlig brutto månedsinntekt må ha vært kr 13 720 eller lavere i perioden. I tillegg må person- og 

kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12–7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. 

Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 per år for hvert barn låntakeren forsørger, til og med året barnet 

fyller 16 år. Se likevel § 12–5. 

Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen. 

§ 12–4. Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt 

En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller 

lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er kr 13 720 eller lavere i den samme 

perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12–7. For tidligere år 

gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 530 per år for hvert barn som 

låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12–5. 

§ 12–5. Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt 

Rentefritak etter § 12–1 d, § 12–3 og § 12–4 behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, 

eller samboer som låntakeren har felles barn med. 

Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede person- og 

kapitalinntekten per år er lavere enn kr 462 590. Grensen heves med kr 25 080 per år for hvert barn som låntakeren 

forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. 

§ 12–6. Krav til dokumentasjon 

Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for. Lånekassen innhenter 

dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. For rentefritak på grunn av 

fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt eller ved soning og lav bruttoinntekt må låntaker selv sende inn dokumentasjon på 

månedlig bruttoinntekt. I tillegg innhenter Lånekassen dokumentasjon på person- og kapitalinntekt fra skatteetaten. 

Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag, slik den fremkommer i skattelikningen for 

det enkelte likningsår. 

§ 12–7. Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak for 2013 

Antall måneder med rett til Person- og kapitalinntekt per år 

rentefritak 

1 282 591 

2 277 924 

3 273 258 

4 268 589 

5 263 923 

6 259 255 

7 254 588 

8 249 921 

9 245 254 

10 240 586 

11 235 919 

12 231 252 

Kapittel 13. Generelt om rentefritak 

§ 13–1. Rentefritak gis på etterskudd 

Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder. Med «måned» menes en periode på 30 dager.


§ 13–2. Foreldelse av rentefritak 

Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2010, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra 

foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt. 

Kapittel 14. Betalingsutsettelse 

§ 14–1. Betalingsutsettelse av terminbeløp 

Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, eller inntil seks år ved utsettelse av halve 

terminbeløp, se likevel kapittel 17 og kapittel 4. 

Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom terminbeløpet er 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se 

kapittel 4. 

§ 14–2. Betalingsutsettelse av en termin 

Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin, slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall. 

§ 14–3. Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak 

En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme 

perioden, se likevel § 14–1 annet ledd og kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om 

rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger. 

Kapittel 15. Ettergivelse 

§ 15–1. Rett til ettergivelse ved varig uførhet 

Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning 

i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- og kapitalinntekten er kr 231 260 eller 

lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr 231 261 og kr 348 880, har låntakeren rett til nedskriving av 

gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr 12 530 per år for hvert 

barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. 

All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som 

låntakeren forsørger. 

Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeld Nytt terminbeløp 

kr 231 261–260 580 kr 53 790 kr 1 720 

kr 260 581–288 980 kr 62 730 kr 2 070 

kr 288 981–318 950 kr 71 800 kr 2 440 

kr 318 951–348 880 kr 80 740 kr 2 780 

§ 15–2. Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet 

En låntaker som på søknadstidspunktet er helt arbeidsufør kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme 

inntektsgrensene som i § 15–1. Ettergivelse kan bare gis dersom låntaker har vært sammenhengende arbeidsufør i de 

siste seks årene, og fortsatt er det på søknadstidspunktet. Det tas bare hensyn til perioder med arbeidsuførhet fra og 

med siste dato lånet ble satt rentebærende. Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke har mottatt 

rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller arbeidsavklaringspenger. 

§ 15–3. Opphevelse av vedtak om ettergivelse ved ny støtte fra Lånekassen 

Dersom låntakeren får ny støtte fra Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om 

ettergivelse opphevet. Ettergitte renter blir ikke reaktivert. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, 

blir det ikke opphevet. 

§ 15–4. Avslag på søknad om ettergivelse 

Lånekassen kan avslå søknad om ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det. 

§ 15–5. Ettergivelse ved alderspensjon 

Dersom låntakeren får alderspensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden i 

særlige tilfelle bli ettergitt helt eller delvis. 

At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld. 

Kapittel 16. Opplysningsplikt 

§ 16–1. Låntakers opplysningsplikt 

Låntakeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen og gi melding om endringer i forhold 

til det som ble opplyst i søknaden. 

§ 16–2. Adresseendring må meldes 

Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er 

bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.


Kapittel 17. Mislighold av betalingsforpliktelser og brutt opplysningsplikt 

§ 17–1. Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved brutt opplysningsplikt 

Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått eller forsøkt å 

få utbetalt eller godskrevet støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikke gir rett til, kan låntakeren miste 

retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse. 

Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått rentefritak eller 

ettergivelse som forskriften ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og 

ettergivelse. 

§ 17–2. Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved mislighold av betalingsforpliktelser 

Dersom en låntaker misligholder sine betalingsforpliktelser, kan låntakeren miste retten til rentefritak, 

betalingsutsettelse og ettergivelse. 

§ 17–3. Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved mislighold av betalingsforpliktelser 

Dersom en låntaker har misligholdt sine betalingsforpliktelser, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til 

ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. 

Tredje del. Ettergivelse av utdanningslån i 2013 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark 

og utvalgte kommuner i andre fylker (regionen) 

Kapittel 18. Omfang 

§ 18–1. Ettergivelse av lån for yrkesaktive i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms 

Låntakere som er yrkesaktive og bosatte i Finnmark eller i en av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, 

Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy i Nord-Troms, kan søke om å få lånet ettergitt med ti prosent per år, 

men maksimum kr 25 000 og minimum kr 2 000 per år, til lånet er nedbetalt. 

§ 18–2. Ettergivelse av lån for yrkesaktive leger i enkelte kommuner 

Ordningen omfatter også låntakere som er yrkesaktive leger i disse kommunene: 

Troms: 

Gratangen, Ibestad, Torsken og Berg 

Nordland: 

Tysfjord, Rødøy, Nesna, Bø, Øksnes, Evenes, Vega, Flakstad, Moskenes og Andøy 

Nord-Trøndelag: 

Leka, Fosnes, Røyrvik, Høylandet og Lierne 

Møre og Romsdal: 

Aure 

Fylkeslegen avgjør hvilke leger som er yrkesaktive i disse kommunene. 

Det er ikke et vilkår for ettergivelse etter dette punktet at låntakeren er bosatt i kommunen. 

Kapittel 19. Krav til låntakeren 

§ 19–1. Krav til dokumentasjon på at låntaker er bosatt og yrkesaktiv i regionen 

Det er en forutsetning at låntakeren etter at lånet er satt rentebærende etter § 1–1, dokumenterer å ha vært bosatt 

og yrkesaktiv i regionen i tolv sammenhengende måneder. 

Låntakere som har vært yrkesaktive i regionen, men som i en kortere tid av opptjeningsperioden har hatt arbeid 

utenfor regionen, kan i særlige tilfeller fortsatt bli omfattet av ordningen. 

§ 19–2. Vilkår for «bosatt» 

Med bosatt menes låntaker som har hatt både faktisk og formelt folkeregistrert bosted. 

Dersom det er dokumentert at låntakeren faktisk har vært bosatt og yrkesaktiv i regionen, kan Lånekassen i 

særlige tilfeller vurdere ettergivelse selv om låntakeren ikke har hatt folkeregistrert adresse i regionen i hele 

opptjeningsperioden. 

§ 19–3. Definisjon av «yrkesaktiv» 

Som yrkesaktiv regnes: 

a) låntaker som har arbeid tilsvarende minst 50 prosent av fulltidsarbeid 

b) låntaker som har fulltidsarbeid i minst seks måneder, og som er registrert som arbeidssøker til fulltidsarbeid i 

resten av opptjeningsperioden 

c) låntaker som har omsorg for barn under ti år, eller har særlig tyngende omsorgsplikter i den nærmeste familien. 

Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av 2013 

d) låntaker som har studiepermisjon med lønn eller stipend tilsvarende minst 50 prosent av full stilling, der 

lønnen blir betalt fra en arbeidsgiver i regionen. 

Det tidsrommet en låntaker er sykmeldt fra et arbeidsforhold i regionen, blir regnet med i opptjeningsperioden.


Bosatte i regionen som er tilsatt i transportsektoren, på skip, oljeletingsfartøy eller faste installasjoner på 

kontinentalsokkelen, regnes som yrkesaktive i regionen når de er skattepliktige der. 

§ 19–4. Avgrensning av definisjonen av «yrkesaktiv» 

Låntaker som er i førstegangs militær- eller siviltjeneste eller i utdanning ved militære skoler, regnes ikke som 

yrkesaktiv. 

Låntaker som omfattes av § 19–3 bokstav c, regnes ikke som yrkesaktiv i regionen dersom han eller hun er minst 

50 prosent yrkesaktiv utenfor regionen i opptjeningsperioden. 

§ 19–5. Avgrensning av retten til ettergivelse 

Låntaker i fulltidsutdanning som kan få støtte etter første del i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, eller 

rentefritak etter kapittel 11, kan ikke få ettergitt lån etter tredje del. 

Kapittel 20. Opptjeningsperiode for ettergivelse 

§ 20–1. Krav til sammenhengende opptjeningstid 

Opptjeningstiden skal være tolv sammenhengende måneder. 

For låntakere som begynner i arbeid i regionen, regnes opptjeningstiden fra datoen vedkommende har startet i 

arbeidet. 

§ 20–2. Unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid 

Etter nærmere retningslinjer kan det gjøres unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid ved avbrudd på 

grunn av førstegangstjeneste og avbrudd på grunn av utdanning. Ved avbrudd på grunn av utdanning kan det bli gjort 

unntak én gang og for opp til ett år. 

§ 20–3. Begrensning av opptjeningstiden 

Låntaker som mottar støtte til fulltidsutdanning, kan ikke få perioden med støtte regnet med i opptjeningstiden 

selv om låntakeren samtidig er yrkesaktiv. 

§ 20–4. Valg av forskrift 

Dersom opptjeningsperioden er fordelt på flere kalenderår, benyttes forskriftene som gjaldt ved starten av 

opptjeningsperioden, med mindre reglene endres til låntakerens fordel. 

Kapittel 21. Ettergivelsesregler 

§ 21–1. Tidspunktet for ettergivelse 

Ettergivelsen skjer etter avsluttet opptjeningsperiode. 

§ 21–2. Ettergivelsesgrunnlaget 

Hovedstolen er ettergivelsesgrunnlaget, det vil si totalt lån ved avsluttet utdanning. Dersom det senere er 

innvilget ettergivelse av utdanningslån etter ordninger i kapittel 15 og fjerde del, reduseres ettergivelsesgrunnlaget. 

Det samme gjelder for utdanningsstøtte som låntakeren har mottatt uten å ha rett til det. 

Omgjøringer etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som blir foretatt etter at det er utstedt betalingsplan, 

fører ikke til endring i ettergivelsesgrunnlaget. 

Lån som ikke er satt rentebærende før opptjeningsperioden er ute, kan ikke inngå i grunnlaget for ettergivelse. 

§ 21–3. Begrensning av ettergivelse ved misligholdt betalingsforpliktelse 

Avdrag som har forfalt til betaling før opptjeningsperioden er ute, men som ikke er betalt på tidspunktet for 

ettergivelse, blir ikke ettergitt med mindre låntakeren har rett til betalingsutsettelse for avdraget etter annen del. 

§ 21–4. Søknad om ettergivelse etter varsel om oppsigelse av gjelden 

Når det er sendt varsel om oppsigelse av lånet, kan søknad om ettergivelse ikke bli behandlet med mindre forfalt 

terminbeløp betales, eller det kan gis betalingsutsettelse etter annen del. 

§ 21–5. Avdrag på lånet og refusjon 

Det betales ikke avdrag på lånet, men alle påløpte renter skal betales. Terminbeløpene blir ikke endret så lenge 

rentesaldoen ved forfall er like stor som det ordinære terminbeløpet. Refusjon av betalt avdrag på lånet gis bare 

dersom låntakeren ber om det. Krav om refusjon må fremmes innen tre år etter at avdraget ble betalt. 

Kapittel 22. Søknadsfrist og foreldelse 

§ 22–1. Søknad om ettergivelse 

Søknad om ettergivelse må dokumenteres og sendes inn etter hver ny opptjeningsperiode. Søknaden må være 

mottatt av Lånekassen senest tre måneder etter at opptjeningsperioden er ute, for at kravet ikke skal bli foreldet. 

Fjerde del. Ettergivelse av utdanningsgjeld i 2013 for låntakere som har fullført visse lærerutdanninger 

Kapittel 23. Ettergivelse av utdanningsgjeld i 2013 for låntakere som har fullført visse lærerutdanninger 

§ 23–1. Realfag og fremmedspråk 

Ordningen omfatter låntakere som fullfører følgende utdanninger i vårsemesteret eller høstsemesteret 2013:


– integrert masterprogram i lærerutdanning med spesialisering i realfag eller fremmedspråk (bortsett fra 

nordisk/norsk) 

– toårig fagdidaktisk masterprogram for lærere som tar spesialisering i realfag eller fremmedspråk (bortsett fra 


– praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), dersom låntakeren tidligere har fullført mastergrad eller hovedfag i 

matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologiske fag/sivilingeniørutdanning eller fremmedspråk (bortsett fra 


– praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), dersom låntakeren tidligere har fullført ingeniørutdanning. 

§ 23–2. Samisk 

Ordningen omfatter låntakere som fullfører 60 studiepoeng eller mer i samisk språk som del av følgende 

utdanninger i vårsemesteret eller høstsemesteret 2013: 

– Samisk allmennlærerutdanning (Samisk høgskole) 

– Samisk førskolelærerutdanning (Samisk høgskole) 

– 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) som del av allmennlærerutdanning. 

Ordningen omfatter også låntakere som tar følgende utdanninger: 

– 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) dersom låntaker tidligere har fullført praktisk-pedagogisk 

utdanning (PPU) 

– Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) dersom låntakeren tidligere har avlagt 60 studiepoeng i samisk språk 

(alle samiske språk) 

– 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) dersom låntaker tidligere har fullført førskolelærerutdanning 

– Fullført førskolelærerutdanning dersom låntakeren tidligere har avlagt 60 studiepoeng samisk språk (alle 

samiske språk). 

§ 23–3. Beløp for ettergivelse 

Låntakere som fyller vilkårene i § 23–1 eller § 23–2, kan få ettergitt utdanningsgjeld med opp til kr 50 000. 

Ettergivelse kan ikke gis for samme utdanning etter både § 23–1 og § 23–2. 

§ 23–4. Søknadsfrist 

Søknad om ettergivelse må være kommet inn til Lånekassen senest seks måneder etter at eksamen er avlagt. 

Lånekassen kan gjøre unntak fra fristen hvis særlige forhold gjør at søknadsfristen ikke kan bli overholdt. 

Femte del. Misligholdt utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral 

Kapittel 24. Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral og gjeldsordninger 

§ 24–1. Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 

Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral, er omfattet av vilkårene i lov 17. juli 

1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Utdanningsgjeld skal 

behandles på linje med annen gjeld som har tilsvarende sikringsgrad. 

§ 24–2. Utenrettslig gjeldsordning 

Når Lånekassen har overført utdanningsgjeld permanent til Statens innkrevingssentral, kan denne delta i 

utenrettslig gjeldsordning, jf. lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) § 14. 

En forespørsel om utenrettslig gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, 

gjelden, antall barn og levekostnadene til skyldneren. Forespørselen skal også inneholde tilsvarende dokumenterte 

opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken. 

Reglene i gjeldsordningsloven gjelder som utfyllende regelverk. 

Kapittel 25. Betalingsvilkår for utdanningsgjeld som er overført permanent til Statens innkrevingssentral 

§ 25–1. Rentevilkår 

Fordringer som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral, får lagt til renter etter den rentesatsen som 

blir fastsatt for lån i Lånekassen etter § 2–1. 

Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet ett prosentpoeng høyere rente 

enn ordinært av hele lånet fra den datoen fordringen er overført. 

§ 25–2. Rentesrente 

Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. 

februar, 15. mai, 15. august og 15. november. For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter 

av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. 

§ 25–3. Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling 

En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån. 

§ 25–4. Statens innkrevingssentrals myndighetsutøvelse 

Statens innkrevingssentral er kreditor for utdanningsgjeld som er permanent overført fra Statens lånekasse for 

utdanning.


Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens innkrevingssentral kan som 

særnamsmann avholde utleggsforretning etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan 

også sende begjæring om utlegg til alminnelig namsmann, jf. lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte 

(utdanningsstøtteloven) § 11 og § 12. 

§ 25–5. Ettergivelse ved manglende betalingsevne 

Statens innkrevingssentral kan ettergi lån, renter og omkostninger dersom det foreligger manglende 

betalingsevne. Med manglende betalingsevne menes at betalingsevnen er varig sterkt nedsatt. Låntakeren vil ikke 

kunne få ettergivelse dersom det vil virke støtende. 

Søknad om ettergivelse av lån skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall 

barn og levekostnadene til skyldneren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende dokumenterte opplysninger om 

ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken. 

Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om ettergivelse ved 

manglende betalingsevne. 

§ 25–6. Ettergivelse ved død 

Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt. 

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om inkassosatsen 

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 18. desember 2012 med hjemmel i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. 

(inkassoforskriften) § 1–1 tredje ledd, jf. lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) 

§ 19 og § 20. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 13. desember 2002 nr. 1641 om inkassosatsen gjøres følgende endring: 


Inkassosatsen, som nevnt i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. § 1–1 tredje ledd, settes til 630 

kroner. 



II 

Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 

(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande rødspette i følgende områder i 2013: 

a) I Nordsjøen, det vil si Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot 

øst av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr. 

b) I Skagerrak, det vil si avgrenset mot vest av en rett linje gjennom fra Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør 

av en rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de svenske og danske 

grunnlinjene. 

§ 2. Totalkvoter 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske og lande inntil: 

a) 5000 tonn i Nordsjøen 

b) 168 tonn i Skagerrak. 

Alle kvanta i denne forskriften angis i rund vekt. 

§ 3. Fiske i Nordsjøen 

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, fartøy med nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset 

nordsjøtillatelse kan fiske innenfor totalkvoten angitt i § 2 første ledd bokstav a). 

§ 4. Gruppekvote for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i Skagerrak 

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper kan fiske og lande inntil 80 tonn i Skagerrak.


§ 5. Gruppekvoter for trålfartøy i Skagerrak 

Fartøy med nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 88 tonn i Skagerrak. 

§ 6. Maksimalkvoter for trålfartøy 

Fartøy med nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 35 tonn i Skagerrak. 


Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvote eller gruppekvote er beregnet oppfisket. 



§ 8. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter § 60, § 61, § 62, § 64 og 

§ 65 i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). På samme måte 

straffes medvirkning og forsøk. 




Forskrift om endring i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk 

opprinnelse (animaliehygieneforskriften) 


(matloven) § 15 og § 16 annet ledd jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.1 nr. 17 (forordning (EU) nr. 1276/2011). Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse 

(animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer: 

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende bak forordning (EU) nr. 16/2012: 

og forordning (EU) nr. 1276/2011 


§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 

1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, 

forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012 og forordning (EU) nr. 

1276/2011) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse 

(animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 

1 til avtalen og avtalen for øvrig. 

Denne forskriften trer i kraft straks. 


II 

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2013 


marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 14 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, 

jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2013. 


Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande 144 524 tonn kolmule i 

Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i 

internasjonalt farvann. Av dette kvantum avsettes 1 500 tonn til dekning av bifangst. Videre avsettes 2 000 tonn til 

forsknings- og undervisningskvoter. 

§ 3. Kvotefleksibilitet over årsskiftet på gruppenivå 

Ved underfiske på inntil 10 % i 2012 kan Fiskeridirektoratet godskrive gruppekvotene med et tilsvarende 

kvantum i 2013.


Ved overfiske i 2013 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum 

for reguleringsåret 2014. 

Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de 

andre fartøygruppene. 

§ 4. Gruppekvote for fartøy med kolmuletråltillatelse 

Fartøy med kolmuletråltillatelse, jf. § 2–23 i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive 

enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), kan fiske og lande inntil 111 322 tonn kolmule i Norges 

territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt 

farvann. 

§ 5. Gruppekvote for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse 

Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. § 2–6 og § 2–10 i konsesjonsforskriften, kan fiske 

og lande inntil 29 702 tonn kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, 

fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann. 

I Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone kan fartøy med nordsjøtråltillatelse bare fiske og 

lande kolmule sør for 64° N. 

§ 6. Maksimalkvoter og fartøykvoter 

For fartøy med kolmuletråltillatelse kan Fiskeridirektoratet fastsette fartøykvoter. 

For fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse kan Fiskeridirektoratet fastsette maksimalkvoter på 

grunnlag av basiskvote (100 % av konsesjonskapasitet). 

Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får 

ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og 

kan endre denne. 

For fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse nyttes fastsatt konsesjonskapasitet, jf. § 2–8 annet 

ledd og § 2–12 annet ledd i konsesjonsforskriften. 

Fiskeridirektoratet kan differensiere kvoter fastsatt etter denne bestemmelse for forskjellige områder. 


Uten hinder av forbudene i § 8 og § 9 kan fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse som partråler 

på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: 








e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av 2011. 

f) Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av 

merkeregisteret som følge av en strukturordning. 

g) Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for 




















motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.




er tatt om bord. 

§ 10. Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping 

Er kolmule forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor 




Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene, gruppekvotene, områdekvotene eller periodekvotene er 

beregnet oppfisket. 



§ 12. Straff 


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 64 og 

§ 65, eller lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte 

straffes forsøk og medvirkning. 


Forskriften trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember 2013. 


Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 19. desember 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern 

mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 3–1 tredje ledd, § 3–2 fjerde ledd og § 9–4 andre ledd. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, 

forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr. 279/2009). Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer: 

§ 1–2 nytt annet ledd skal lyde: 

Forskriftens kapitler 7, 8 og 9 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg 

som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens kapittel 12 gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til 

havs. 

Ny § 1–6 skal lyde: 

§ 1–6. Petroleumstilsynet 

Det som i denne forskriften er bestemt om Arbeidstilsynet skal gjelde tilsvarende for Petroleumstilsynet på sitt 

forvaltningsområde. 

§ 2–1 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: 

Ved utarbeidelse av sikkerhetsprosedyrer, beredskapsplaner og nødprosedyrer ved arbeid under vann eller økt 

omgivende trykk skal verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for 

arbeidstakerne tas med på råd. 

Arbeidstakerne skal medvirke ved planlegging av dykkeoperasjoner, herunder risikovurdering og tiltak. 

§ 2–3 annet ledd bokstav a skal lyde: 

a) utvalget delta i å utarbeide en handlingsplan for verne- og miljøarbeidet i virksomheten, 

§ 3–7 femte ledd skal lyde: 

Personale i bedriftshelsetjenesten, jf. arbeidsmiljøloven § 3–3, kan ikke velges som representanter for 

arbeidsgiveren eller arbeidstakerne. Vernelederen og bedriftslegen skal være faste medlemmer av utvalget. Utvalget 

avgjør om også annet personale fra bedriftshelsetjenesten skal være medlemmer. Er det ikke verneleder eller 

bedriftslege ved virksomheten, skal annet personale fra bedriftshelsetjenesten der det finnes, være faste medlemmer 

av utvalget. 


Arbeidsmiljøutvalget kan opprette underutvalg som skal behandle særskilte problemer (f.eks. attføringsutvalg, 

ergonomiutvalg mv.). Underutvalgene er rådgivende for arbeidsmiljøutvalget. Arbeidsmiljøutvalget kan likevel vedta 

at de enkelte underutvalg skal ha en viss avgjørelsesmyndighet.



Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre 

sine verv på forsvarlig måte, jf. arbeidsmiljøloven § 6–5 første ledd og § 7–4. 

§ 3–18 første ledd bokstav e skal lyde: 

e) gjøre deltakerne i stand til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på egen arbeidsplass for å 

kunne redusere og forebygge skader og ulykker, blant annet når det gjelder ergonomi, støy og inneklima, 


Risikovurdering skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. 


§ 7–3. Tilleggskrav til risikovurderingen 

Risikovurdering skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved: 

– bruk og håndtering av kjemikalier, jf. kapittel 3, 

– utførelse av varmt arbeid, jf. kapittel 5, 

– fare for eksponering for biologiske faktorer, jf. kapittel 6, 

– eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. kapittel 7, 

– eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, 

– eksponering for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, 

– utføring av manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belastning, jf. kapittel 23, 

– arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26 

– snøskredfare, jf. kapittel 30. 


§ 8–2. Kvalifikasjons- og tilleggskrav til opplæring 

Arbeidsgiver skal sørge for opplæring i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved: 

– arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3, 

– arbeid med asbest, jf. kapittel 4, 

– arbeid med risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6, 

– arbeid med arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet, jf. kapittel 10, 

– vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. kapittel 12, 

– arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, 

– arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, 

– bygging av stillaser, jf. kapittel 17, 

– sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22. 

– ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23, 

– arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom), jf. kapittel 24 

– arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26. 


§ 11–2. Tilleggskrav om arbeidsinstruks 

Det skal alltid foreligge skriftlig arbeidsinstruks i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved: 

– arbeid med asbest, jf. kapittel 4, 

– montering og bruk av stillas, jf kapittel 17, 

– manuell høytrykkspyling med trykk over 250 bar, jf. kapittel 20. 

– gravearbeid dypere enn 2,0 meter, jf. kapittel 21, 

– arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking, jf. kapittel 24, 

– arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26 

– bergarbeid, jf kapittel 27, 

– arbeid ved CO 2 -anlegg, jf kapittel 28, 

– snøskredfare, jf kapittel 30. 

§ 12–6 bokstav c skal lyde: 

c) arbeid som medfører eksponering for biologiske faktorer i risikogruppe 3 og 4, jf. forskrift om tiltaks- og 

grenseverdier kapittel 6, og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6, 


På samme vilkår som nevnt i første ledd kan ungdom mellom 16 og 18 år som ikke er skolepliktig utføre arbeid 

som nevnt i § 12–6 bokstav a når den effektive doseekvivalenten ikke overstiger 5 mSv i løpet av 12 måneder. Ved 

bestråling av enkeltorganer skal dosegrensen ikke overstige 50 mSv/år for øyelinse og 150 mSv/år for hud, hender og 

føtter. 

§ 12–7 tredje ledd skal lyde:


Ungdom som har fylt 17 år kan gis praktisk opplæring i bruk av arbeidsutstyr som nevnt i § 12–6 bokstav s til w, 

dersom opplæringen skjer i samsvar med kravene om sikkerhetsopplæring i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 

10. Slik opplæring kan også gis til elev i videregående skole når eleven er fylt 16 år og opplæring skjer under skolens 

kyndige veiledning. 

§ 13–2 første ledd bokstav e skal lyde: 

e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollerer arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen og 

foretar nødvendig oppfølgning, 

Overskriften til kapittel 14 skal lyde: 

Kapittel 14. Meldeplikt og helseovervåkning 


§ 14–1. Krav til helseovervåkning 

Når risikoforholdene tilsier det, skal arbeidsgiver sørge for fullgod helseovervåkning. 

Egnet helseundersøkelse av arbeidstakere skal alltid gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid 

når arbeidstakerne utsettes for: 

– farlige kjemikalier, jf. kapittel 3, 

– støv med asbestfiber, jf. kapittel 4, 

– biologiske faktorer, jf. kapittel 6, 

– støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14, 

– ioniserende stråling, jf. kapittel 15, 

– kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16, 

– arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26, 

– gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. kapittel 27. 


§ 14–3. Leges meldeplikt i bygge- og anleggsvirksomhet 

Legers meldeplikt til Arbeidstilsynet gjelder tilsvarende for virksomhet innen bygge- og anleggsvirksomhet som 

ikke sysselsetter arbeidstakere. 

Overskriften til § 15–2 skal lyde: 

Tilleggskrav til personlig verneutstyr 

§ 15–3 første ledd skal lyde: 

Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som stilles til rådighet for arbeidstaker, oppfyller kravene gitt 

i forskrift 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, og dermed er 

merket med CE-merket. For petroleumsvirksomheten til havs gjelder likevel ikke denne forskrifts § 49 nr. 2, jf. 

innretningsforskriften § 75 annet ledd. 

§ 16–2 annet ledd nytt siste strekpunkt skal lyde: 

– Forskrift 2. juni 1977 nr. 3219 om maskiner, redskap og verktøy. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 

(arbeidsplassforskriften) 


mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd og § 4–4 femte ledd. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 

(arbeidsplassforskriften) gjøres følgende endringer: 

§ 1–2 nytt andre ledd skal lyde: 

Forskriftens § 2–10 og kapittel 9 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg 

som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 2–22, § 2–23 og § 6–5 gjelder ikke for 

petroleumsvirksomhet til havs.


Gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd. 


§ 1–5. Dispensasjon 

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger 

særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen. 

§ 2–22 andre ledd skal lyde: 

Høyden på rekkverket skal være minst 1 meter. Rekkverkshøyden på systemstillas kan reduseres til 0,95 meter 

hvis risikovurderingen viser at sikkerheten blir ivaretatt. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende 

tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 


mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd, § 3–1 siste ledd, § 3–2 siste ledd, § 4–1 siste ledd, § 4–4 siste ledd og § 4–5 sjette og 

syvende ledd. 


forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011). Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 

(forskrift om utførelse av arbeid) gjøres følgende endringer: 

§ 1–2 nytt andre, tredje og fjerde ledd skal lyde: 

Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods 

eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse. 

Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke: 

a) for virksomhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs. 

b) for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte 

politioppgaver. 

c) for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet. 

Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i 

trykksatt trykkammer. 

Forskriftens § 4–4, § 10–1, § 10–2, § 10–3, § 13–1, § 13–2, § 13–3, § 13–4 og § 27–4 samt kapitlene 5, 17, 20, 

24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i 

rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3–23, § 3–24, § 3–27, § 14–1, § 14–2, § 14–3, § 14–4, § 14–5, § 14– 

6, § 14–7, og § 14–10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs. 

Gjeldende andre ledd blir nytt femte ledd. 

§ 1–3 nr. 2 bokstav c skal lyde: 

c) Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere 

– som bruker arbeidsutstyr 

– som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet 

– i bygge- og anleggsvirksomhet 

– i landbruket 

– som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk 

– som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og 

helseundersøkelse 

– som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, 

omplassering og register over kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly. 


§ 1–4. Definisjoner: 

I denne forskriften menes med: 

1) arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, 

atkomstarealer m.m.,


2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, 

transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling 

av et produkt eller ved utførelse av arbeid, 

3) arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner, 

4) arvestoffskadelige kjemikalier: 

– stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 

1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige 

kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering 

av stoffer og stoffblandinger (CLP), 

– stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når 

konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for 

klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 

16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B 

i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), 

5) asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun 

asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest, 

6) avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning, 

7) beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller 

nødssituasjon, 

8) bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg 

omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen, 

9) biologiske faktorer: levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan 

fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker, 

10) bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, 

overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold, 

11) dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk, 

12) dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og 

overflatekammer, 

13) dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres 

pustegass, 

14) dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell sikkerhetsline bundet sammen til 

en enhet, 

15) faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, 

herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr, 

16) farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; 

– alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av 

farlige kjemikalier (merkeforskriften) eller forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer 

og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrifter 

eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften, 

– kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi eller tiltaksverdi for, 

– øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse, 

17) fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med 

forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1, 

18) forplantningsskade: 

– en skade på forplantningsevnen ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller 

delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, 

– en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger 

gjennom morsmelken, 

19) forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor 

dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på 

dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner, 

20) grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides, 

21) hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau, 

22) hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer 

som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere, 

23) ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, 

24) inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i 

utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø, 

25) ioniserende stråling: stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling, 

26) kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig 

tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om


fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet 

eller ikke, 

27) klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer, 

28) klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til, 

29) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som 

kreftfremkallende i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige 

kjemikalier. Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som 

kreftfremkallende: 

– fremstilling av auramin, 

– arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i 

sot, tjære eller bek, 

– arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk 

raffinering av nikkelråstein, 

– fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, 

– arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, 

Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som 

kreftfremkallende. 

30) kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra 

solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling, 

Ultrafiolett stråling: optisk stråling med bølgelengde i området 100 nm og 400 nm. Området oppdeles videre i 

UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm), 

Synlig stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 380 nm og 780 nm, 

Infrarød stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 780 nm og 1 mm. Området deles videre i 

IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000 nm–1 mm), 

31) laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert 

strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling 

innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon, 

32) laserstråling: optisk stråling fra laser, 

33) løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, 

flytting og stabling, 

34) løfteredskap: komponenter eller utstyr som brukes mellom arbeidsutstyr for løfting av hengende last og lasten, 

eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeidsutstyret for løfting av last, 

35) masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. 

jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster, 

36) metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen, 

37) mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen 

framdrift, 

38) overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med 

pustegasstilførsel fra overflaten, 

39) personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å 

verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. 

Personlig verneutstyr omfatter ikke: 

– alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet 

og helse 

– nødhjelp- og redningsutstyr 

– selvforsvarsutstyr 

– transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer 

– personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven, 

40) redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å 

redde liv, 

41) risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for 

arbeidstakernes liv eller helse, 

42) selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass, 

43) sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et 

hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger 

eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og 

helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen 

lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier, 

44) smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i 

henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6–1, 

45) tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et 

minimum,


46) trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til 

dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved 

overflatedekompresjon, 

47) varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. 

Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. 

hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass. 


§ 1–5. Dispensasjon 

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger 

særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen. 


§ 2–1. Krav om stoffkartotek 

Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som 

dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, 

pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten. 

Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon: 

Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om 

REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om 

registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av. 

Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad 

utarbeidet av leverandøren som minst skal inneholde følgende opplysninger: 

a) navn, 

b) sammensetning, 

c) opplysninger om leverandør, 

d) fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, 

e) toksikologiske data, 

f) risikomomenter, 

g) forebyggende vernetiltak og 

h) førstehjelpsbehandling. 

Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde 

følgende opplysninger: 

a) navn, 

b) opplysninger om leverandør, 

c) helseskadelige egenskaper/toksikologiske data, 

d) opplysninger om smittefare, 

e) risikomomenter, 

f) forebyggende vernetiltak og 

g) førstehjelpsbehandling. 

Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne 

bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket. 


Stoffkartoteket skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte 

kjemikaliet. 

§ 2–3 første ledd skal lyde 

Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av 

kjemikaliene i virksomheten. 


Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om 

kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle data- og 

informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted. 


Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 

μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge 

eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede. 

§ 3–26 skal lyde:


§ 3–26. Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser 

Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom 

følgende grenseverdier overskrides: 

Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende 

kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til 

under 0,5 μmol/l per liter. 

Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i 

området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per 

liter. 

§ 4–2 bokstav d og e oppheves. 

§ 4–7 bokstav g skal lyde: 

g) asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i 

lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og 

beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette 

materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med 

kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). 


Dersom det ikke er mulig å redusere eksponeringen for asbestfibre på andre måter, skal arbeidstakerne benytte 

verneklær og åndedrettsvern i samsvar med § 4–15. Denne løsningen skal ikke være varig, og arbeidstakernes bruk 

av slikt verneutstyr skal begrenses til det strengt nødvendige. Arbeidsgiveren skal i samråd med arbeidstakerne eller 

deres representanter sørge for at arbeidstakerne får nødvendige hvilepauser sett i forhold til den fysiske og 

klimamessige belastningen. 


Områder hvor grenseverdien i forskrift om tiltaks- og grenseverdier jf. vedlegg 1 vil bli overskredet, skal i tillegg 

merkes med følgende tekst: 

«Tiltaksverdien for asbesteksponering vil bli overskredet» 


Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4–10. 


For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- 

og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme 

forskrift. 


EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10–3. 

§ 10–2 syvende ledd oppheves. 


§ 10–11. Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut 

Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt 

med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern sett i forhold til den fare det gjelder. 

§ 10–13 andre ledd bokstav f skal lyde: 

f) ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal 

være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger 

blir fjernet. 

§ 10–13 tredje ledd oppheves. 


§ 12–1. Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr 

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig 

opplæring. 


Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll 

før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt 

arbeidssted.


Overskriften til § 14–1 skal lyde: 

§ 14–1. Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner 


Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes 

støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier. 


§ 14–3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner 


§ 14–4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner 


§ 17–6. Veiledning for montering, bruk og demontering av stillaser 

En kvalifisert person når det gjelder det valgte stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, 

bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger 

om det aktuelle stillaset. 


§ 17–30. Merking av stillas under oppførelse 

Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, 

skal disse delene merkes med fareskilt jf. arbeidsplassforskriften kapittel 5 Skilting og merking, og på en egnet måte 

avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området. 

Kapittel 26 skal lyde: 

Kapittel 26. Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk 

§ 26–1. Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner 

Før dykkeoperasjoner igangsettes skal arbeidsgiver foreta en kartlegging av de farer og problemer dykkeren kan 

utsettes for. Dykkeoperasjoner skal deretter risikovurderes, planlegges, og tiltak iverksettes slik at dykkeoperasjonen 

kan utføres sikkert med hensyn til hvilke farer som oppdraget kan medføre for dykkeren og andre involverte 

arbeidstakere. 

Ved risikovurderingen skal det legges vekt på alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for 

dykkeoperasjonen. 

Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp. 

Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for 

petroleumsvirksomheten til havs. 

Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres ved behov. 

§ 26–2. Sikkerhetsprosedyrer 

Arbeidsgiver skal på bakgrunn av en risikovurdering utarbeide sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking, jf. § 26– 

1. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes. 

Arbeidsgiver skal sørge for at de arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til de prosedyrer 

som skal nyttes ved dykkingen. 

§ 26–3. Beredskap 

Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte bemanning, utstyr og nødprosedyrer samt tiltak 

som følger av eller kommer i tillegg til nødprosedyrene, herunder bruk av overflatetrykkammer. 

Nødprosedyrerfor dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, 

herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes 

oppgaver og plikter i en nødssituasjon. 

Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- 

eller faresituasjon. 

Beredskapsplanen og nødprosedyrene skal gjennomgås regelmessig og holdes oppdatert. 

§ 26–4. Arbeidsinstruks 

Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag og de forhold dykkeoperasjonen skal 

utføres under. Instruksen skal blant annet beskrive arbeidsoppdraget, fremgangsmåten for sikker gjennomføring, de 

spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle dykkeoperasjonen, hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes og 

omfatte de kvalifikasjoner som dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget. 

Arbeidsinstrukser skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes.

19. des. Nr. 1373 2012 2615 Norsk Lovtidend 

§ 26–5. Dykkerlegens medvirkning 

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkerlege medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av sikkerhetsprosedyrer og 

beredskapsplaner, særlig med hensyn til fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer. 

§ 26–6. Krav om utstyr for forsvarlig dykking 

Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne 

gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte. 

§ 26–7. Melding om dekompresjonsdykk 

Dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp skal skriftlig meldes til Arbeidstilsynet i god tid før 

dykkeoperasjonen igangsettes. Om det ikke er mulig å melde fra på forhånd, skal slik melding sendes så snart som 

mulig. 

§ 26–8. Krav til meldingen 

Meldingen skal inneholde: 

a) angivelse av virksomhetens navn og forretningsadresse 

b) kontaktperson, med telefonnummer og e-postadresse 

c) oppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonen 

d) en beskrivelse av oppdragets art 

e) en bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet. 

Når det ikke kan meldes på forhånd, skal dette begrunnes. 

§ 26–9. Krav til innhenting av samtykke ved forsøksdykking 

Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd. 

§ 26–10. Innhold i søknad om samtykke 

Søknaden skal inneholde: 

a) angivelse av formålet med dykkeoperasjonen 

b) opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført 

c) angivelse av sted for dykkeoperasjonen 

d) angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres 

e) kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene 

f) en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende 

lover og forskrifter 

g) en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig 

gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen 

h) dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende 

trykk 

i) erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse 

j) dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under 

dykkeoperasjonen 

k) uttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for 

arbeidstakerne 

l) erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengelig 

m) erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen 

dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig 

n) beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner 

o) en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen 

p) godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk. 

§ 26–11. Krav om dykkerbevis og helseerklæring 

Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis som 

dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring. 

§ 26–12. Grunnleggende kvalifikasjonskrav 

Arbeidsgiver skal sørge for at alle som deltar i en dykkeoperasjon har nødvendig: 

a) opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføre 

b) opplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyret 

c) opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyr 

d) helsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre. 

§ 26–13. Kvalifikasjonskrav til dykkerleder 

Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder: 

a) har relevant erfaring som dykker 

b) har gjennomført kurs i dykkeledelse eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaper 

c) kan lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte 

d) kan sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt


e) er øvet i bruk av kommunikasjonssystemer. 

§ 26–14. Kvalifikasjonskrav til dykker 

Dykkeren skal ha dykkerbevis for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er 

nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene. 

§ 26–15. Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker 

Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis og være kvalifisert for den aktuelle dybden. 

§ 26–16. Kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonen 

Den som skal utføre lineholderfunksjonen skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen. 

Lineholderen må kjenne kravene i forskriften her og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og 

kunne anvende dem. 

§ 26–17. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktør 

Dykkerinstruktør som driver praktisk opplæring skal minst: 

a) ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte på 

b) ha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykking 

c) være skikket til å utøve instruksjonsarbeid 

d) ha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverk 

e) ha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak. 

§ 26–18. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykking 

Dykkerinstruktører som driver praktisk opplæring ved virksomheter som driver opplæring av fritidsdykkere, skal 

enten ha dykkerbevis klasse A, eller sikkerhetsopplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for 

opplæring av fritidsdykkere. 

Sikkerhetsopplæringen skal kunne dokumenteres. 

§ 26–19. Fagopplæring og redningsdykking 

Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal 

påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en 

sikker måte. 

Den som skal utøve redningsdykking skal i tillegg til klasse A ha fagopplæring på minst 2 uker. 

Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig. 

§ 26–20. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse A 

Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å 

kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett 

arbeid under vann ned til 30 meter. 

Opplæringen skal omfatte kunnskaper i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt Relevante lover og 

forskrifter. Det skal gis sikkerhetsopplæring i: 

a) dykketeori 

b) dykkefysiologi 

c) førstehjelp 

d) dekompresjonstabeller 

e) kommunikasjonssystemer 

f) undervannsfarer 

g) risikovurdering 

h) innføring i bruk av trykkammer 

i) praktisk dykking 

j) bruk av dykkerutstyr 

k) bruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyr 

l) vedlikehold og reparasjoner 

m) overflateprosedyrer 

n) grunnleggende dykkeledelse 

o) merking av dykkested. 

Opplæringen skal omfatte selvforsynt dykking med luft som pustegass. 

For den som kun skal utøve dykking uten dekompresjon i vitenskapelig hensikt, kan kravet om innføring i bruk 

av trykkammer sløyfes. Kravet om opplæring i bruk av enkelt 

arbeidsutstyr under vann kan erstattes av fagopplæring, jf. § 26–19, i det arbeidsutstyr som det enkelte 

forskningsoppdrag krever. 

Opplæringens varighet skal være minst 7 uker. 

§ 26–21. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse B 

Opplæringen i dykkerbevis klasse B skal bygge på klasse A. Den skal gi teoretiske kunnskaper og praktiske 

ferdigheter for å kunne dykke og arbeide ned til 50 meter på en trygg og sikker måte. Det skal gis 

sikkerhetsopplæring i:


a) de farer som dykking ned til 50 meter kan medføre 

b) fysiske og medisinske forutsetninger 

c) overflateforsynt dykking 

d) progresjonsdykking til 50 meter 

e) komplikasjoner ved dykkingen 

f) bruk av trykkammer 

g) bruk av våtklokke 

h) bruk av varmtvannsdrakt 

i) operasjonelle forhold 

j) dykkerutstyr 

k) vanlige typer arbeidsutstyr 

l) vanlige typer pustegass 

m) dykkeledelse. 

Opplæringens varighet skal være minst 9 uker. 

§ 26–22. Krav til EØS-borgere som skal etablere seg i Norge 

EØS-borger som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid under vann skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før 

oppstart av slikt arbeid, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger: 

– bevis for nasjonalitet 

– kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i et EØS-land. 

§ 26–23. Krav til EØS-borgere som skal arbeide midlertidig i Norge 

For EØS-borger som er lovlig etablert i annen EØS-stat og som skal arbeide midlertidig i Norge med arbeid 

under vann gjelder forskrift om administrative ordninger § 9–3 med de særregler som følger av forskrift om 

administrative ordninger § 9–4. 

§ 26–24. Krav til borgere fra land utenfor EØS-området 

Borgere fra land utenfor EØS-området skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å utøve yrke som dykker og 

funksjonen som dykkerleder eller beredskapsdykker, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. 

§ 26–25. Forsvarlig bemanning 

Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, og en beredskapsdykker. 

For øvrig må bemanningen stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, og de farer som dykkerne kan 

utsettes for ved den enkelte dykkeoperasjon. 

Når redningsdykkere rykker ut med helikopter, kan bemanningen reduseres til to redningsdykkere når det er 

nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal pekes ut som dykkerleder. Det 

forutsettes at lineholderfunksjonen ivaretas av kompetent mannskap på helikopteret. 

Unntatt fra kravet i første ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører). 

Det skal minst være to instruktører til stede ved den praktiske opplæringen. Bemanningen skal alltid stå i forhold til 

de farer som instruktørene kan utsettes for i forbindelse med opplæringen. Vurderingen av hva som er forsvarlig 

bemanning skal kunne dokumenteres. Når to eller flere instruktører er i vannet samtidig, skal én pekes ut som 

dykkeleder. 

§ 26–26. Dykkerleders og beredskapsdykkers oppgaver 

Arbeidsgiver skal påse at dykkerleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes 

til. 

Dykkerleder skal: 

a) lede dykkeoperasjonen 

b) påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse 

til og gjennomføring av dykkeoperasjonen 

c) sørge for kommunikasjon med dykkeren 

d) til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkerslangen som er i vann 

e) sørge for loggføring av dykkeoperasjonen 

f) lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt 

behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege. 

g) avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette 

h) sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr 

Beredskapsdykker skal: 

a) delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller 

dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren 

b) være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. 

§ 26–27. Overvåking av dykkeoperasjoner 

Alle forhold og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner skal være underlagt overvåking når dykking pågår. Det 

skal særlig legges vekt på kontinuerlig overvåking av dykkere under vann.


Når det foregår dykkeoperasjoner skal dykkerstedet markeres. 

§ 26–28. Bruk av dykke- og behandlingstabeller 

Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og 

behandlingstabeller for sikker dykking. 

§ 26–29. Trykkammer 

Det skal være trykkammer på dykkestedet klar til bruk ved dykking med dekompresjonsstopp. 

Når risikovurderingen tilsier det, skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid ved dykking uten 

dekompresjonsstopp. 

Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og omfang. 

§ 26–30. Kommunikasjon og kommunikasjonssystemer 

Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge 

behersker. 

Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26–25 tredje ledd, skal det være talekommunikasjon 

mellom dykkerne og lineholder. 

I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes line, med mindre dette reduserer sikkerheten. Det skal det være 

avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene. 

I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv. 

§ 26–31. Reservepustegass 

For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med pustegass slik at 

dykkeren kommer seg til en sikker plass. 

§ 26–32. Loggføring av dykkeoperasjoner 

Ved dykkeoperasjoner skal følgende loggføres for hvert enkelt dykk, og attesteres av dykkeleder: 

a) dato 

b) dykkested 

c) arbeidsoppdragets art og omfang 

d) navn på deltakere og oppgavefordelingen 

e) dybde og dykkeprofil for hver dykker 

f) gassblanding (hvis annet enn luft) 

g) eventuelle uønskete hendelser/avvik. 

Ovennevnte opplysninger skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, 

verneombud, og den enkelte dykker. 

§ 26–33. Dokumentasjon 

Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal utarbeide og gjøre tilgjengelig en samlet dokumentasjon som skal 

inneholde: 

a) organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisert 

b) den enkeltes plikter knyttet til dykkeaktiviteten 

c) sikkerhetsprosedyrer 

d) beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer 

e) arbeidsinstrukser 

f) prosedyrer for rapportering av ulykker 

g) de dykketabeller og behandlingstabeller som nyttes 

h) loggføring av dykkeoperasjonen 

i) vedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok. 

§ 26–34. Krav til dykkerutstyret 

Arbeidsgiver skal påse at dykkerutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet med tilstrekkelig holdbarhet og 

funksjonalitet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av utstyret, herunder ulykker, 

belastningsskader og påvirkninger som kan medføre helseskade på kort eller lang sikt. 

Alt utstyr som bæres av dykkeren skal være i henhold til eksisterende internasjonale, europeiske eller nasjonale 

standarder dersom slike finnes. 

Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at dykkerutstyr som stilles til rådighet for 

arbeidstakerne, egner seg for dykkeoperasjonen og er tilpasset formålet. 

Dykkerutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører dykkeoperasjonen. 

§ 26–35. Krav til dykkeslange og livline 

Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at 

dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline. 

§ 26–36. Krav til dykkepanel 

Ved overflateforsynte dykkeoperasjoner skal det være utstyr (dykkepanel) for å forsyne dykkeren med pustegass 

i alle forutsigbare situasjoner. Dykkepanelet skal ha en utforming som gir god oversikt og hindrer feiloperering.


Pustegassen skal ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømningens hastighet og mengde. 

§ 26–37. Krav til kommunikasjonsutstyr 

Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold, og slik at den som overvåker 

dykkingen tydelig kan høre at dykkeren puster og snakker. 

Talekommunikasjonen skal være avskjermet for støy, interferens og annen forstyrrelse. 

§ 26–38. Krav til trykkammer 

Arbeidsgiver skal påse at trykkammer, trykkammerpanel og røropplegg er konstruert slik at kammeret gir fullt 

forsvarlig vern av arbeidstakerne ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret skal være 

utformet og innredet for formålet. 

§ 26–39. Krav til regelmessig vedlikehold og kontroll 

Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og kontroll. 

§ 26–40. Renhold 

Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret. 

§ 26–41. Krav om å følge bruksanvisninger 

Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter 

eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken. 

Arbeidsgiver skal også sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved renhold og vedlikehold av arbeids- 

og dykkerutstyret. 

§ 26–42. Helsekrav 

Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år. 

Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller 

helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid. 

Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren 

erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet. 

§ 26–43. Behandling av trykkfallsyke 

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren kan bli undergitt trykkeksponering i en eventuell nødssituasjon. 

Behandling av trykkfallsyke i et trykkammer skal begynne så snart som mulig. 

§ 26–44. Krav om førstehjelpsutstyr m.m. 

Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør 

det nødvendig. I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet. 

§ 26–45. Hovedbedrift 

Hvis flere dykkevirksomheter skal utføre et dykkeoppdrag i fellesskap, skal de utpeke én hovedbedrift som skal 

samordne de plikter og tiltak som følger av denne forskrift. Det skal dokumenteres skriftlig hvilken hovedbedrift som 

er utpekt. 


Arbeidsplasser for bergarbeid under jord skal være anlagt, drevet, utstyrt og vedlikeholdt på en slik måte at 

arbeidstakerne kan arbeide og ferdes der med minimal risiko. 


Før arbeidet begynner eller gjenopptas, skal overdeknings- og brytningsfronter over anleggssteder eller 

ferdselsveier undersøkes for løs masse eller løse steiner. Dersom det er nødvendig, skal det foretas rensking av 

veggene. 

§ 31–5 blir ny § 31–4, og nummereringen av § 31–6 til § 31–8 endres tilsvarende. 


§ 32–2. Overgangsbestemmelse 

De dykkersertifikater som er gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking gir fortsatt 

adgang til den dykking som sertifikatet er utstedt for. 

Gjeldende § 32–2 blir ny § 32–3. 


II



Forskrift om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske 

innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) 


mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 5–4 og § 5–5. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som 

ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) gjøres følgende endring: 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner 

(produsentforskriften) 


Kapittel 4 gjelder stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og fasader. Kapitlet gjelder ikke for 

petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift 

om administrative ordninger) 


mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd, § 3–1 siste ledd, § 3–2 siste ledd, § 4–1 siste ledd og § 4–4 siste ledd. 


forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011). Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om 

administrative ordninger) gjøres følgende endringer: 

Forskriftens tittel skal være: 

Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger) 


Forskriftens § 10–1 og § 13–1 samt kapitlene 7, 8 og 11 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for 

virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. 

§ 2–3 første punktum skal lyde: 

Arbeidstilsynet gir godkjenning for en periode på fem år. 

§ 2–4 oppheves. 

§ 7–1 andre ledd bokstav h skal lyde: 

h) sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av 

sitt arbeid. Dette gjelder ikke overfor de myndigheter som fører tilsyn med forskriften. 

§ 8–1 andre ledd bokstav b skal lyde: 

b) kravene i forskrift om utførelse av arbeid § 10–2 skal oppfylles, 


§ 8–3. Krav til opplæringsvirksomhet som skal drive sikkerhetsopplæring av arbeidstakere som skal delta i arbeid 

under vann eller økt omgivende trykk 

Virksomhet som skal drive sikkerhetsopplæring i utførelse av arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal 

minst sørge for og kunne dokumentere: 

a) at opplæring gis i samsvar med kravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 8 og 

forskrift om utførelse § 26–20 og § 26–21 

b) utarbeidelse av egne planer for sikkerhetsopplæring 

c) at opplæringen følger planene for sikkerhetsopplæring


d) nødvendig kunnskap og erfaring hos den som utfører sikkerhetsopplæringen, jf. § 26–17 

e) nødvendig kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på området 

f) nødvendig opplæring i utarbeidelse og anvendelse av risikovurderinger 

g) tilstrekkelig kapasitet for sikkerhetsopplæring 

h) at sikkerhetsopplæringen organiseres uavhengig av virksomhetens øvrige aktivitet 

i) nødvendige lokaler og utstyr 

j) at det avholdes avsluttende prøver etter gjennomgått sikkerhetsopplæring 

k) nødvendige forutsetninger for å kunne utstede dykkerbevis for bestått sikkerhetsopplæring innen dykking 

l) føring av register over opplærte personer 

m) forsikring for personskade som kan oppstå i forbindelse med sikkerhetsopplæringen. 


§ 8–4. Utstedelse av dykkerbevis 

Virksomhet som driver sikkerhetsopplæring skal utstede dykkerbevis. Dykkerbeviset kan bare utstedes til den 

som: 

a) har fylt 18 år, 

b) ved helseerklæring er funnet skikket til dykking, 

c) har gjennomgått praktisk og teoretisk sikkerhetsopplæring, og bestått avsluttende prøver. 


§ 8–5. Krav til dykkerbevis 

Dykkerbevis skal være ensartet, i hendig format og vanskelig å forfalske. Det skal inneholde: 

a) navn og logo på opplæringsvirksomheten samt nasjonalitetskjennetegn for Norge 

b) navn, fødselsdato og nasjonalitet på den som har gjennomgått sikkerhetsopplæringen 

c) fotografi av den som er opplært 

d) bevisinnehaverens signatur 

e) klassen for den opplæring som er fullført 

f) bevisnummer 

g) utstedelsesdato 

h) setningen: «Dykkerbeviset er kun gyldig sammen med gyldig helseerklæring». 

Den som har fått opplæring for kun å dykke i vitenskapelig hensikt, jf. § 26 tredje ledd, skal ha dette avmerket på 

dykkerbeviset. 

Den som skal utføre redningsdykking skal dokumentere fagopplæringen i tillegg til dykkerbeviset. 

Gjeldende § 8–4 blir ny § 8–6, gjeldende § 8–5 blir ny § 8–7. 

Ny § 8–7 andre ledd skal lyde: 

Den sakkyndige kontroll skal særlig omfatte: 

a) kontroll av de deler av arbeidsutstyret som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være 

utsatt for slitasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende, 

b) funksjonskontroll med passende last, 

c) kontroll av verneinnretninger, 

d) kontroll av at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold som er av betydning for sikkerheten, er tilstede. 

Nytt kapittel 9 skal lyde: 

Kapittel 9. Utlendingers adgang til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk 


§ 9–1. Krav til yrkeskvalifikasjoner for EØS-borgere som skal etablere seg i Norge og bruke arbeidsutstyr 

EØS-borger som skal etablere seg i Norge og bruke arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 

10–3 skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger: 

– bevis for nasjonalitet 

– kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for bruk av det aktuelle arbeidsutstyret i et EØS-land. 

Tillatelse skal også gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et EØS-land som 

ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis 

som bevitner at søkeren er kompetent til å bruke det aktuelle arbeidsutstyret. Kravet om to års praksis gjelder ikke 

dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lovregulert utdanning. 

Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av forskrift om 

utførelse av arbeid § 10–2, må søkeren enten fullføre en prøveperiode eller avlegge en egnethetsprøve, før tillatelse 

eventuelt gis. Søkeren kan velge mellom prøveperiode eller egnethetsprøve. Arbeidstilsynet fastsetter nærmere 

retningslinjer for slik egnethetsprøve og prøveperiode.


Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etterspørre nødvendige opplysninger 

innen en måned etter at slik søknad er mottatt. 

Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble 

oversendt. 

Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd 

med reglene i arbeidsmiljøloven § 18–6 syvende ledd. 


§ 9–2. Krav til EØS-borgere som skal arbeide midlertidig i Norge og bruke arbeidsutstyr 

For EØS-borger som er lovlig etablert i en EØS-stat og som skal arbeide midlertidig i Norge og bruke 

arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 10–3 gjelder bestemmelsene i § 9–1 med de særregler 

som følger av denne paragrafen. 

I tilfeller som nevnt i § 9–1 andre ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren fremlegger dokumentasjon på at 

vedkommende er lovlig etablert i en EØS-stat og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet. 

Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom det er fare 

for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en 

beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon. 

Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søkeren og den opplæring som 

kreves etter forskrift om utførelse av arbeid § 10–2, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være 

skadelig for helse eller sikkerhet, skal søkeren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at denne 

innehar den manglende kunnskap eller kompetanse. Dersom det er truffet beslutning om at søkeren skal gjennomgå 

egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne tilbys innen en måned. Dersom egnethetsprøven ikke 

tilbys innen en måned, kan søkeren utøve arbeidet. Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere retningslinjer for slik 

egnethetsprøve. 

Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i tredje og fjerde ledd, kan arbeidet utøves. 


§ 9–3. Krav til yrkeskvalifikasjoner for EØS-borgere som skal etablere seg i Norge og arbeide under vann eller økt 

omgivende trykk 

Tillatelse skal gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et EØS-land som ikke 

lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som 

bevitner at søkeren er kompetent til å utføre arbeidet. Kravet om to års praksis gjelder ikke dersom søker har 

kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lovregulert utdanning. 

Søker skal uansett fremlegge bekreftelse på tilfredsstillende helse ved det dokument som kreves i EØShjemlandet 

eller den seneste EØS-oppholdsstat for adgang til eller utøvelse av yrket, eller dersom det i disse EØSstatene 

ikke kreves dokumentasjon som nevnt, fremlegge attest utstedt av vedkommende myndighet i staten som 

tilsvarer attestene utstedt i Norge. Det kan kreves at dokumentasjon på tilfredsstillende helse ved fremleggelse ikke 

skal være mer enn tre måneder gammel. 

Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av forskrift om 

utførelse av arbeid § 26–20 og § 26–21, skal søkeren avlegge en egnethetsprøve før tillatelse eventuelt gis. 

Arbeidstilsynet fastsetter nærmere retningslinjer for slik egnethetsprøve. 

Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etterspørre nødvendige opplysninger 

innen en måned etter at slik søknad er mottatt. 

Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble 

oversendt. 

Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd 

med reglene i arbeidsmiljøloven § 18–6 syvende ledd. 


§ 9–4. Krav til EØS-borgere som skal arbeide midlertidig i Norge og arbeide under vann eller økt omgivende trykk 

I tilfeller som nevnt i § 9–3 første ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren fremlegger dokumentasjon på at 

vedkommende er lovlig etablert i en EØS-stat og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet. 

Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom det er fare 

for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en 

beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon. 

Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søkeren og den opplæring som 

kreves etter forskrift om utførelse av arbeid § 26–20 og § 26–21, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den 

kan være skadelig for helse eller sikkerhet, skal søkeren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at 

denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse. Dersom det er truffet beslutning om at søkeren skal 

gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne tilbys innen en måned. Dersom 

egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søkeren utøve yrket. Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere 

retningslinjer for slik egnethetsprøve.


Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i andre og tredje ledd, kan arbeidet utføres. 


§ 9–5. Krav til borgere fra land utenfor EØS-området som skal arbeide under vann eller økt omgivende trykk 

Arbeidstilsynet skal gi tillatelse til borgere fra land utenfor EØS-området som søker etter forskrift om utførelse 

av arbeid § 26–24. Søknad om slik tillatelse skal dokumentere kvalifikasjonene for dykking, herunder hvilken 

institusjon som har foretatt opplæringen, hvilket opplæringsprogram som er fulgt og godkjenningen el. som er utstedt 

av offentlig myndighet i landet søkeren kommer fra. 

Det skal fremlegges gyldig helseerklæring som ikke er mer enn tre måneder gammel ved fremleggelsen. 

Søknaden og dokumentasjonen må foreligge på norsk eller engelsk. Hvis dokumentasjonen ikke foreligger på 

norsk eller engelsk, skal søkerne fremlegge en bekreftet oversettelse av dokumentasjonen. 

Gjeldende kapittel 9–14 blir nye kapittel 10–15. 

Gjeldende § 10–2 Utstedelse av dykkesertifikat oppheves. 

Ny § 14–1 (gjeldende § 13–1) nytt andre ledd skal lyde: 

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på Svalbard. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer 

i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og 

grenseverdier) 


mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd, § 3–1 siste ledd, § 3–2 siste ledd, § 4–4 siste ledd og § 4–5 siste ledd. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 3a (direktiv 91/322/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 

16h (direktiv 98/24/EF), nr. 16j (direktiv 2000/39/EF), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16jd (direktiv 

2006/15/EF) og nr. 16je (direktiv 2006/25/EF). Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i 

arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) gjøres 



Forskriftens kapittel 2 om støy gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs. 


Forskriftens kapitler 1, 4, 5 og 6 gjøres gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. 

§ 1–6 bokstavene b og d skal lyde: 

b) Grenseverdi: Verdi for konsentrasjon av kjemikalier som medfører at det ikke skal utføres arbeid ved 

overskridelse av verdien. 

d) Tiltaksverdi: Verdi for gjennomsnittskonsentrasjon i en periode på 8 timer av et kjemikalie i pustesonen til en 

arbeidstaker og som medfører at det må iverksettes tiltak ved overskridelse for å få redusert forurensningene i 

arbeidsatmosfæren under verdien og til et minimum. 


Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger 

særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig og det ikke strider mot EØS-avtalen. 

§ 5–2 bokstav a og b skal lyde: 

a) Grenseverdi for bly er 0,5 μmol/l per liter blod for kvinner i fertil alder og 1,5 μmol/l per liter blod for øvrige 

arbeidstakere 

b) Grenseverdi for kvikksølv i urin er 30 μg Hg/g kreatinin. 

Gjeldende § 7–2 oppheves. 

Gjeldende § 7–3 blir ny § 7–2. 

Vedlegg 1 første avsnitt skal lyde:


For petroleumsvirksomhet til havs gjelder tiltaksverdiene og grenseverdiene med sikkerhetsfaktorer som angitt i 

aktivitetsforskriften § 36. For virksomheten på landanlegg, jf. rammeforskriften § 6 e, skal det prosjekteres med en 

sikkerhetsfaktor i forhold til tiltaksverdi/grenseverdi. 

Vedlegg 1 andre avsnitt skal lyde: 

Listen inneholder følgende anmerkninger (anm.): 

A: Kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier 

eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt. 

G: Maksimum grenseverdier for forurensning i pustesonen i forhold til en fastsatt referanseperiode på 8 timer. 

H: Kjemikalier som kan tas opp gjennom huden. 

K: Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende. 

M: Kjemikalier som skal betraktes som arvestoffskadelige. 

R: Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonsskadelige. 

S: Korttidsverdi er en grenseverdi som ikke skal overskrides når eksponeringen midles over en gitt 

referanseperiode. Referanseperioden er 15 minutter hvis ikke annen referanseperiode er oppgitt. 

T: Takverdier, en grenseverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemisk stoff i pustesonen som ikke skal 

overskrides. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 2 


(folketrygdloven) § 5–3 fjerde ledd. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 19. desember 2002 nr. 1789 om egenandelstak 2 gjøres følgende endring: 

§ 1 første ledd bokstav a) skal lyde: 

Forskriften gjelder godkjente egenandeler for 

a) Tannlegehjelp ved tilstander som beskrevet i forskrift 19. desember 2012 nr. 1351 § 1 punkt 5 Sykdommer og 

anomalier i munn og kjeve, punkt 6 Periodontitt, ved undersøkelse gjennomført forut for oppstart av 

kjeveortopedisk behandling (punkt 8 Bittanomalier) og tannpleierhjelp som beskrevet i forskrift 19. desember 

2012 nr. 1351 § 1 andre ledd. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om 

overproduksjonsavgift på mjølk 

Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2012 med heimel i lov 10. juli 1936 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 

§ 5 og § 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk 

blir det gjort følgjande endring: 


§ 1. Omsetningsavgift på jordbruksvarer 

Produsentar som omsetter jordbruksvarer, skal svara avgift etter desse satsane: 

a) Mjølk: 17 øre pr. liter 

b) Kjøtt av storfe og kalv: maks. 150 øre pr. kg 

c) Kjøtt av sau og lam: maks. 150 øre pr. kg 

d) Svinekjøtt: maks. 250 øre pr. kg 

e) Egg: 80 øre pr. kg 

f) Kjøtt av kylling: 22 øre pr. kg 

g) Kjøtt av kalkun: 22 øre pr. kg 

h) Korn og oljefrø: maks. 4 øre pr. kg


Omsetningsrådet sitt arbeidsutval fastsett omsetningsavgifta innafor maksimalsatsane i første ledd bokstav b, c, d 

og h. 

Endringa trer i kraft 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om overgangsordninger i forbindelse med endringer i folketrygdloven § 15–6 fra januar 

2013 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 80 om endringer i folketrygdloven og 

enkelte andre lover del VIII nr. 4. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

§ 1. Endringen i folketrygdloven § 15–6 første ledd annet punktum 

Vilkåret i folketrygdloven § 15–6 første ledd annet punktum, om at det ikke gis overgangsstønad til den som uten 

rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold, gjelder for enslig mor eller far som fremsetter krav om overgangsstønad 

fra og med 1. januar 2013. Vilkåret gjelder likevel ikke når arbeidsforholdet er sagt opp i perioden 1. august–31. 

desember 2012. 

§ 2. Endringen i § 15–6 annet ledd 

Endringen i § 15–6 annet ledd gjelder for stønadsperioder der krav fremsettes fra og med 1. januar 2013. 



II 


Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel 

(tolloven) § 8–3 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endring: 


Vedlegg 5. Hvilke land og områder som omfattes av gruppene innenfor GSP-ordningen. 1 

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav a 

Land med tollpreferanser som minst utviklede land: 

Afghanistan 

Angola 

Bangladesh 

Benin 

Bhutan 

Burkina Faso* 

Burundi* 

Den sentralafrikanske republikk* 

Djibouti* 

Ekvatorial-Guinea* 

Eritrea* 

Etiopia 

Gambia 

Guinea 

Guinea-Bissau* 

Haiti 

Kambodsja 

Kiribati* 


Komorene*


Laos 

Lesotho 

Liberia 

Madagaskar 

Malawi 

Maldivene 

Mali 

Mauritania* 

Mosambik 

Myanmar 

Nepal 

Niger 

Rwanda* 

Samoa* 

São Tomé og Príncipe* 

Senegal 

Sierra Leone* 

Salomonøyene* 

Somalia* 

Sudan 

Tanzania 

Tsjad* 

Øst-Timor* 

Togo 

Tuvalu* 

Uganda 

Vanuatu* 

Yemen* 

Zambia. 

Land med tollpreferanser som andre lavinntektsland med befolkning med mindre enn 75 millioner innbyggere: 

Elfenbenskysten 

Ghana 

Kenya 

Kirgisistan 

Korea, Den demokratiske republikken* 

Papua Ny-Guinea 

Sør-Sudan* 

Tadsjikistan* 

Usbekistan* 

Zimbabwe. 

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav b 

Land med tollpreferanser som lavere mellominntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere: 

Armenia 

Belize* 

Bolivia 

El Salvador 

Fiji 

Georgia 

Guatemala 

Guyana 

Honduras 

Irak 

Kamerun 

Kapp Verde 

Kongo-Brazzaville* 

Kosovo 

Marshalløyene* 

Mikronesiaføderasjonen* 

Moldova* 

Mongolia


Nicaragua 

Paraguay 

Sri Lanka 

Swaziland 

Syria* 

Tokelau* 

Tonga 

Turkmenistan.* 

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav c 

Land med tollpreferanser som øvrige land etter OECDs DAC-liste: 

Algerie 

Anguilla* 

Antigua og Barbuda* 

Argentina 

Aserbajdsjan 

Botswana 

Bosnia-Hercegovina 

Brasil 

Colombia 

Cookøyene 

Costa Rica 

Cuba 

Dominica 

Den dominikanske republikk 

Ecuador 

Filippinene 

Gabon 

Grenada* 

Hviterussland* 

India 

Indonesia 

Iran 

Jamaica 

Kasakhstan* 

Kina 

Libya* 

Malaysia 

Mauritius 

Montserrat* 

Namibia 

Nauru* 

Nigeria* 

Niue* 

Pakistan 

Palau* 

Panama 

Seychellene* 

Sør-Afrika 

St. Helena* 

St. Kitts og Nevis* 

St. Lucia 

St. Vincent og Grenadinene* 

Surinam 

Thailand 

Uruguay 

Venezuela 

Vietnam 

Wallis og Futuna.* 

1 *Land som ikke har notifisert norske myndigheter etter tollforskriften § 8–3–1 tredje ledd.




II 

Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4–3 

første ledd og § 4–7 tredje ledd. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endringer: 


Forskutterte dagpenger jf. § 2–1, gir ikke grunnlag for ferietillegg etter folketrygdloven § 4–14. 

§ 6–6 første ledd nr. 1 skal lyde: 

1. Stønadsperioden utgjør maksimalt 52 uker. 

II 

Endringene trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder for permitteringer som iverksettes fra og med 

ikrafttredelsesdatoen. 


Forskrift om levering av kontrollopplysninger fra drosjesentraler 

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6–16 

bokstav b, jf. § 6–3 nr. 8, og delegeringsvedtak 28. november 1994 nr. 1064, og lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 

§ 16–8 jf. delegeringsvedtak 15. desember 2009 nr. 1523. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

§ 1. Hvem som er oppgavepliktig 

Drosjesentral som nevnt i forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy 

(yrkestransportforskriften) § 46, skal uoppfordret levere oppgaver etter bestemmelsene i denne forskrift. 

§ 2. Oppgavepliktens omfang 

Det skal gis én oppgave som nevnt i § 4 for hvert løyve som i hele eller deler av kalenderåret det leveres 

kontrollopplysninger for, har vært 

a) pliktig tilknyttet drosjesentralen, eller 

b) frivillig tilknyttet drosjesentralen som bopelsløyve. 

§ 3. Skifte av løyvehaver 

Drosjesentralen skal spesifisere oppgaven slik at dersom løyvet har skiftet løyvehaver i kalenderåret og begge 

løyvehaverne har vært tilsluttet drosjesentralen, gir drosjesentralen opplysninger som nevnt i § 4 for hver løyvehaver 

slik at oppgaven viser kjøring i tidsrommet den aktuelle løyvehaveren hadde løyvet i kalenderåret. 

§ 4. Oppgavens innhold 

Oppgaven skal inneholde: 

1. drosjesentralens organisasjonsnummer og navn, 

2. løyvehavers fødselsnummer, organisasjonsnummer, navn og adresse, 

3. løyvenummer, og 

4. akkumulerte tall fra skiftlappene, jf. forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) 

§ 8–2–2, for tidsrommet fra 1. januar til 31. desember i kalenderåret for 

a. kontantomsetning eksklusiv merverdiavgift, 

b. kredittomsetning eksklusiv merverdiavgift, 

c. kjørte kilometer, og 

d. besatte kilometer. 

§ 5. Tid og sted for innlevering av oppgavene 

Oppgavene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 31. januar året etter kalenderåret det leveres 

kontrollopplysninger for. 

§ 6. Hvordan oppgave skal gis 

Oppgavene skal sendes elektronisk til den mottakssentral som Skattedirektoratet bestemmer. 

§ 7. Følgeskriv 

Oppgavegiveren skal signere og sende inn følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Oppgavene anses 

levert ved loggføring av følgeskrivet i mottakssentralen.



Denne forskrift trer i kraft for oppgaver som skal leveres for kalenderåret 2013. 


Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 

nr. 14 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt 

(skatteloven) § 18–5 niende ledd andre punktum. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 

gjøres følgende endring: 


Rentesatsen for inntektsåret 2012 etter skatteloven § 18–5 niende ledd annet punktum settes til 4,5 pst. 

II 

Endringsforskriften trer i kraft straks, med virkning for inntektsåret 2012. 


Forskrift om endring i forskrift om samtykke til overdragelse av tillatelse og interesseoverføring 

etter petroleumsskatteloven § 10 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske 

petroleumsforekomster m.v. § 10 tredje ledd. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 1. juli 2009 nr. 956 om samtykke til overdragelse av tillatelse og interesseoverføring etter 

petroleumsskatteloven § 10 gjøres følgende endringer: 


§ 7. Samlet overdragelse av virksomhet skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5 

Ved samlet overdragelse av et selskaps utvinningstillatelser med tilhørende virksomhet som er skattepliktig etter 

petroleumsskatteloven § 5, skal følgende gjelde: 

(1) Overtakende selskap skal overta skattemessige verdier og øvrige skatteposisjoner knyttet til den overførte 

virksomheten. Underskudd behandles etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c) tredje eller fjerde ledd. 

Ubenyttet friinntekt behandles etter petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd annet punktum eller syvende ledd. 

For øvrig gjelder bestemmelsen i § 3 tilsvarende så langt den passer. 

(2) Det overdragende selskap skal ikke drive særskattepliktig virksomhet etter effektiv dato. 

(3) Overdragelsen får ikke betydning for uavklarte ligningsspørsmål i det overdragende selskap før overdragelsen, 

og ligningsmyndighetenes endringsadgang for tidligere år påvirkes ikke. Det overtakende selskap trer fullt ut 

inn i det overdragende selskaps partsstilling, og hefter for alle skattekrav for inntektsår før overdragelsen. 

(4) Ved overdragelse av virksomhet mellom parter med interessefellesskap gjelder forskriften ikke der underskudd 

og friinntekt kreves behandlet etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c) fjerde ledd, jf. § 5 syvende ledd. 

II 

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for overdragelser som Olje- og energidepartementet gir 

samtykke til etter petroleumsloven § 10–12 fra og med 1. januar 2013. 


Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 


marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 37. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i følgende områder: 

a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett 

linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr.


b) I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett 

linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de danske og svenske grunnlinjene. 

§ 2. Totalkvoter 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket etter reker fiske og lande inntil: 

a) 1533 tonn reker i Nordsjøen 

b) 1980 tonn reker i Skagerrak. 

§ 3. Periodisering 

Den samlede kvoten på 3513 tonn reker som kan fiskes i Nordsjøen og Skagerrak periodiseres som følger: 

Periode: Periodekvote: 

1. januar–30. april 1405 tonn 

1. mai–31. august 1054 tonn 

1. september–31. desember 1054 tonn. 

§ 4. Maksimalkvote 

Fartøy som har adgang til å delta i fisket kan fiske og lande til sammen følgende kvanta reker i følgende perioder 

i Nordsjøen og Skagerrak: 

Periode: Periodekvote: 

1. januar–30. april 24 tonn 

1. mai–31. august 18 tonn 

1. september–31. desember 18 tonn. 

Fartøy under 20 meter største lengde kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på 7 tonn i hver av de tre 

periodene selv om periodekvotene er oppfisket. 

















§ 6. Helgedagsfredning 

Det er forbudt å drive fiske fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager. Helgedagsfredningen gjelder ikke 2. 

påskedag og 2. pinsedag. 

§ 7. Kontroll 

Dersom fartøy ikke lander fangst fra en tur, skal fartøyet kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor før ny 

tur kan påbegynnes. Slik kontroll kan gjennomføres i Stavanger, Egersund og Kristiansand. 


Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når periodekvotene eller totalkvotene i Nordsjøen og Skagerrak er beregnet 

oppfisket. 



§ 9. Straff 


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På 

samme måte straffes medvirkning og forsøk. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember 2013.



Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 


marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 

(deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

Kapittel I. Fiskeforbud og kvoter 


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sild i følgende områder i 2013: 

a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett 

linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV. 

b) I Skagerrak, avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholm fyr til Lindesnes fyr, og i sør av en rett linje 

gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor fire nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene. 


Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske og lande totalt 134 146 tonn sild i norske farvann i 

Nordsjøen. Av dette kvantumet avsettes 1240 tonn til forsknings- og undervisningsformål. 

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 3451 tonn sild i Skagerrak utenfor grunnlinjene. 

§ 3. Gruppekvoter for ringnotfartøy 

Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte 

former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, kan fiske og lande inntil 109 402 tonn sild sør for 62° N. Av 

dette kvantumet kan inntil 107 098 tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i Nordsjøen. Inntil 2304 tonn sild kan fiskes 

utenfor to nautiske mil av de norske grunnlinjene i Skagerrak. 

Ringnotfartøy uten konsesjon (SUK), jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om adgang til å delta i 

kystfartøygruppenes fiske for 2013 (deltakerforskriften) § 20, kan fiske og lande inntil 6983 tonn sild sør for 62° N. 

Av dette kvantumet kan inntil 6836 tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i Nordsjøen. Inntil 147 tonn sild kan fiskes 

utenfor to nautiske mil av de norske grunnlinjene i Skagerrak. 


Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2–6 og § 2–10, kan fiske og 

lande inntil 9787 tonn sild i området som nevnt i § 2 nr. 1. 

Av kvantumet som nevnt i første ledd første punkt avsettes 1000 tonn sild til dekning av bifangst av sild, som tas 

i forbindelse med utøvelsen av industritrålfisket i Nordsjøen. 

Dersom det beregnede kvantum sild tatt som bifangst i industritrålfisket i Nordsjøen blir mindre enn det avsatte 

kvantumet, kan Fiskeridirektoratet refordele det resterende kvantumet til direktefiske, for å sikre at gruppekvoten blir 

oppfisket. 


Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter sild i Nordsjøen sør for 62° N kan fiske og lande 

inntil 10 185 tonn sild. 

Av kvantumet som nevnt i første ledd kan: 

a) fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe, jf. deltakerforskriften § 19 og § 20, fiske og lande inntil 9535 

tonn sild. Av dette kvantum avsettes 500 tonn sild til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak fra 1. 

september 2013. 

b) fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf. deltakerforskriften § 21, fiske og lande innenfor en avsetning på 

150 tonn sild. 

Kapittel II. Fisket i ringnotgruppen 

§ 6. Fartøykvoter i Nordsjøen 

Fartøy i ringnotgruppen tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 

1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra 0–4000 hl 

30 % av konsesjonskapasiteten fra fra 4000–6000 hl 

20 % av konsesjonskapasiteten fra fra 6000–10 000 hl 

10 % av konsesjonskapasiteten fra over 10 000 hl 

Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). 



For ringnotfartøy uten konsesjon (SUK) legges fastsatt basiskvote per 19. november 2006 til grunn for utregning 

av fartøykvoten.


§ 7. Maksimalkvoter i Skagerrak 

Fartøy med ringnottillatelse kan fiske og lande en maksimalkvote på 268 tonn sild i Skagerrak. Ringnotfartøy 

uten konsesjon (SUK) kan fiske og lande en maksimalkvote på 147 tonn. 

Ingen fartøy kan ta utseiling til Skagerrak uten på forhånd å ha meldt fra til Norges Sildesalgslag. Melding om 

utseiling må gis for hver tur. Fartøy må ha avsluttet annet fiske, ha levert all annen fangst, samt være faktisk utlosset 

og ha not om bord før utseiling til Skagerrak meldes. Fartøy kan ikke ha fangst fra andre områder enn Skagerrak på 

samme tur om bord eller ved landing. 

Fartøy som melder utseiling til Skagerrak skal rapportere daglig klokken 12.00 til Norges Sildesalgslag. Dersom 

fartøyet ikke har fått fangst i Skagerrak, skal det gis melding til Norges Sildesalgslag når fartøyet går ut av 

Skagerrak. 

Norges Sildesalgslag kan fastsette siste frist for å foreta utseiling, og fastsette stopp i utseilingen. 

Fiskeridirektoratet eller Fiskeridirektoratets regionkontor kan plassere inspektør om bord i det enkelte fartøy. 

§ 8. Refordeling 

Fiskeridirektoratet kan oppheve fartøykvotene og maksimalkvotene for fartøy med ringnottillatelse etter 10. 

desember 2013. 

Fiskeridirektoratet kan oppheve fartøykvotene og maksimalkvotene for ringnotfartøy uten konsesjon (SUK) etter 

12. oktober 2013. 

§ 9. Forbud mot fiske med flytetrål i Skagerrak 

Det er forbudt å drive fiske med flytetrål i Skagerrak. 

Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd. 

Kapittel III. Fisket i trålgruppen 


Fartøy med tillatelse til å fiske med trål, tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 

50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra 0–100 

40 % av bruttotonnasje fra 101–200 






Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til skipskontrollens målebrev/identitetsbevis 

utstedt senest 31. desember 2001, eventuelt fartøyets tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis 

etter foretatt utskifting eller ombygging i overensstemmelse med utskifting/ombyggingstillatelse gitt senest samme 

dato. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets 

begynnelse eller tidligere. 

§ 11. Refordeling 

Fiskeridirektøren kan oppheve fartøykvotene etter 3. desember 2013. 

§ 12. Bifangst av sild i fiske med pelagisk trål 

I fiske med pelagisk trål sør for 62° N er det tillatt å ha inntil 10 % sild i vekt i det enkelte hal og ved landing. 

Ved fiske etter tobis med trål med en maskevidde mindre enn 16 mm er det likevel ikke tillatt å ha mer enn 10 % 

sild regnet i vekt av hele fangsten om bord og ved landing. 


Uten hinder av forbudet i § 19 og § 20 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, 

uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: 








e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2013. 

f) Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av 

merkeregisteret som følge av en strukturordning. 



godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.


Kapittel IV. Fisket i kystfartøygruppen 


Fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande følgende kvanta: 

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote (tonn) Herav garantert kvote 

(tonn) 

Fartøy under 7,0 meter 1 12,8 8,7 

Fartøy 7,0–7,99 meter 2 25,6 17,4 

Fartøy 8,0–8,99 meter 3 38,4 26,1 

Fartøy 9,0–9,99 meter 4 51,2 34,8 

Fartøy 10,0–10,99 meter 5 64 43,5 

Fartøy 11,0–11,99 meter 6 76,8 52,2 

Fartøy 12,0–12,99 meter 7 89,6 60,9 

Fartøy 13,0–13,99 meter 8 102,4 69,6 

Fartøy 14,0–14,99 meter 9 115,2 78,3 

Fartøy 15,0–15,99 meter 10 128 87 

Fartøy 16,0–16,99 meter 11 140,8 95,7 

Fartøy 17,0–17,99 meter 12 153,6 104,4 

Fartøy 18,0–18,99 meter 13 166,4 113,1 

Fartøy 19,0–19,99 meter 14 179,2 121,8 

Fartøy 20,0–20,99 meter 15 192 130,5 

Fartøy 21,0–21,35 meter 16 204,8 139,2 

Kvoteenheten for maksimalkvoten er 12,8 tonn. Ved en eventuell stopp i fisket i lukket gruppe kan det enkelte 

fartøy likevel fortsette fisket innenfor en kvoteenhet på 8,7 tonn. 

Fartøy tilhørende lukket gruppe kan innenfor en avsetning på 500 tonn sild delta i et låssettingsfiske innenfor 

grunnlinjene i Skagerrak fra 1. september. I låssettingsfiske kan hvert fartøy maksimalt fiske og lande inntil 100 tonn 

sild innenfor fartøykvoten angitt i tabellen ovenfor. 

Fartøy i åpen gruppe kan fiske og lande inntil 12 tonn sild. 

Fartøy i åpen gruppe kan fortsette fisket selv om det innføres stopp i fisket for kystfartøygruppen. 

§ 15. Samfiske i forbindelse med låssetting 

Uten hinder av forbudet i § 19 og § 20 kan to notfartøy, som er utrustet og bemannet for samfiske og låssetting, 

gå sammen om kast og fiske for låssetting inntil et kvantum tilsvarende summen av 2 x 15 kvotefaktorer. Kvantum 

utover dette må det enkelte fartøy fiske og lande alene. 

Adgangen til å samfiske gjelder for notfartøy i lukket gruppe som begge har hjemmelslengde under 15 meter, og 

for notfartøy i åpen gruppe. Dersom ingen av fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter sild ved 

direktehåving, kan samfiske foregå uten hensyn til hjemmelslengde. 

For øvrig gjelder følgende vilkår: 

a) Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til 

låssetting. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Fiskere som har gått 

sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, 

registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til Norges Sildesalgslag. 

b) Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i 2013. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom 

tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. 

c) Fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet 

har minst 20 % igjen av egen kvote på tidspunktet for utøvelsen av samfiske. 

d) Låssettingen skal skje innenfor grunnlinjene, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til 

fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker. 

e) Fisker skal straks etter avsluttet fiske melde inn hele sin fangst til Norges Sildesalgslag. Låssatt fangst skal 

innmeldes så snart fangsten er sikret i lås/pose. Fisk som holdes i snurpenot på siden av fartøy blir ikke ansett 

som låssatt. Låssted med tilhørende koordinater (geografisk posisjon) og kommune skal angis i innmeldingen. 

f) Landing av fangst som er låssatt kan bare skje ved opptak fra lås/pose i sjøen til godkjent førings- 

/kjøperfartøy. Låset/posen skal være oppankret/fortøyd til land før overføring til førings-/kjøperfartøy finner 

sted. 

Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. 

Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvordan samfiske kan utøves i sperrede 

områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 

§ 16. Samføring av samfisket og låssatt fangst i Skagerrak 

Uten hinder av § 15 bokstav f kan fartøy som oppfyller de øvrige vilkårene angitt i § 15, og som deltar i et 

samfiskelag i Skagerrak, føre samfiskelagets fangst fra lås til mottak på land. 

Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere vilkår om samføring av samfisket og låssatt fangst, herunder krav til 

rapportering.



Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i 

merkeregisteret senest 31. desember 2002, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. 

§ 18. Lysfiskeforbudet øst for Lindesnes 

Det er forbudt å fiske sild med lys i de tidsrom som er fastsatt med hjemmel i forskrift om observatørordning ved 

fiske etter kystbrisling og sild øst for Lindesnes. 

Kapittel V. Fellesbestemmelser 



















motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. 



er tatt om bord. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. 


Ved fiske etter sild er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av makrell i vekt i de enkelte fangster og ved landing. 

Ved fiske etter hestmakrell er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av sild i vekt i de enkelte fangster og ved 

landing. 

§ 22. Avkortning av kvote ved dumping og neddreping 

Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor 



§ 23. Meldeplikt ved sprenging av not 

Fartøy tilhørende ringnotgruppen og kystnotfartøy skal ved notsprenging melde fra til Fiskeridirektoratet region 

Sør på eget skjema. 

Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke for fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av 

fangst- og aktivitetsdata, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk 

rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. 

§ 24. Fisket etter agn 

Fiskere som er ført i fiskermanntallet kan bruke not i fisket etter agn til eget forbruk med merkeregistrert fartøy 

som har under 500 m 3 lasteromsvolum. Omsetning av fangsten er forbudt. 

§ 25. Geografiske sperreområder og avregning av kvote 

I området mellom 62° 00′ N og 60° 30′ N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12 nautiske 

mil. Forbudet omfatter også norsk vårgytende sild. 

I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske all sild i området mellom 62° N og en 

rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene. Forbudet i første 

punktum er ikke til hinder for et begrenset fiske for kystfartøy i den grad slik adgang følger av forskrift om 

regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012. 

Sild som fiskes innenfor grunnlinjene i området mellom 62° –61° N i perioden 1. januar til 15. februar skal 

avregnes kvoten for norsk vårgytende sild. 


Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene, gruppekvotene eller områdekvotene er beregnet oppfisket.




Kapittel VI. Straff og ikrafttredelse 

§ 27. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i 

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 

64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. 

På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 




Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 


marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 42. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sei i følgende områder i 2013: 

a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomisk sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett 

linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV. 

b) I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett 

linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene. 


Uten hinder av § 1 kan norske fartøy fiske og lande inntil 46 554 tonn sei i norske farvann i Nordsjøen, og i 

Skagerrak utenfor grunnlinjen. Av dette kvantum avsettes 250 tonn til forsknings- og undervisningsformål. 

Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt. 

§ 3. Gruppekvoter 

Fartøy som fisker med not kan fiske og lande inntil 5500 tonn. 

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil 8000 tonn. 

Fartøy som fisker med trål kan fiske og lande inntil 32 804 tonn, herunder kan: 

a) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 20 297 tonn. 

b) fartøy med seitråltillatelse kan fiske og lande inntil 5283 tonn. 

c) fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 5562 tonn, hvorav 2000 tonn 

avsettes til dekning av bifangst av sei som går til oppmaling i industritrålfisket. 

d) fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 1662 tonn. 

§ 4. Maksimalkvote for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap 

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan maksimalt fiske og lande inntil 600 tonn. 

§ 5. Maksimalkvote for fartøy med torsketråltillatelse 

Fartøy med torsketråltillatelse og som er registrert som fabrikktrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 1050 

tonn. 

Fartøy med torsketråltillatelse som er registrert som ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere kan maksimalt 

fiske og lande inntil 750 tonn. 

§ 6. Maksimalkvote for fartøy med seitråltillatelse 

Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 kan maksimalt fiske og lande inntil 750 tonn. 

§ 7. Maksimalkvote for fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse 

Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn. 

Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse som har fisket mer enn 325 tonn sei i ett av årene 2006, 2007 og 2008 

får kvotefaktor 1 og kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn. Andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse 

får kvotefaktor 0,5 og kan maksimalt fiske og lande inntil 200 tonn. 

Maksimalkvotene i første og andre ledd skal også dekke bifangst av sei i fartøyenes pelagiske trålfiske. 


Ved utskiftning eller forlengelse av fartøy med seitråltillatelse til større fartøy etter 31. desember 2001 skal 

erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før nevnte skjæringsdato.



















Når det direkte fisket etter sei er stoppet, kan det ved konsumfiske etter andre fiskeslag tas inntil 10 % bifangst av 

sei rund vekt i de enkelte fangster og ved landing. 


Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvotene er beregnet oppfisket. 

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket for konvensjonelle havfiskefartøy når det gjenstår 1400 tonn sei av 

gruppekvoten. 



§ 12. Straff 


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65. På samme 

måte straffes medvirkning og forsøk. 


Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 og gjelder til og med 31. desember 2013. 


Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. desember 2012 med hjemmel i forskrift 19. desember 2012 nr. 1335 om regulering av fisket etter 

norsk vårgytende sild i 2013 § 31. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 19. desember 2012 nr. 1335 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 gjøres følgende 

endring: 

§ 2 – § 5 (endret) skal lyde: 


Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild, fiske og 

lande inntil 377 590 tonn norsk vårgytende sild i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N, i 

fiskerisonen ved Jan Mayen og i internasjonalt farvann på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift. Av dette 

kvantum avsettes 833 tonn til Island. Det avsettes videre 3 100 tonn til forsknings- og undervisningskvoter, samt 700 

tonn til agn. 

§ 3. Gruppekvote for ringnotfartøy 

Fartøy med ringnottillatelse, jf. § 4–1 i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive 

enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), kan fiske og lande inntil 174 581 tonn norsk vårgytende 

sild. 


Fartøy med adgang til å fiske med trål, jf. konsesjonsforskriftens § 2–20 kan fiske og lande inntil 32 224 tonn 

norsk vårgytende sild.



Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om deltakelse i 

kystfartøygruppenes fiske for 2013 (deltakerforskriften) § 28 kan fiske og lande inntil 166 152 tonn norsk vårgytende 

sild. Av dette kvantum avsettes 2 000 tonn til fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe, jf. deltakerforskriftens 

§ 29. 

Denne forskrift trer i kraft straks. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter 

(økodesignforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 20. desember 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med 

produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) §4a, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr. 1894, jf. delegeringsvedtak 20. august 1999 

nr. 949. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF) og vedlegg IV nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012). Kunngjort 28. 


I 

I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) 

gjøres følgende endringer: 

EØS-henvisningen skal lyde: 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012), 

nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009 og forordning (EF) nr. 

642/2009), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning 

(EF) nr. 859/2009), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010), nr. 35 

(forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009), nr. 38 

(forordning (EF) nr. 642/2009) og nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009). 


Dersom det er behørig begrunnet og står i forhold til risikoen, kan prosedyre for samsvarsvurdering i stedet 

utvelges blant de relevante moduler som er beskrevet i bilag II til rådet for den europeiske unions beslutning 

768/2008/EF. 

Ny § 19 skal lyde: 

§ 19. Klimaanlegg og komfortvifter 

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012) om gjennomføring av europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av klimaanlegg og komfortvifter gjelder 

som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 

Nåværende § 19 blir § 20. 






II 

Forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning 

og fakturering av nettjenester 

Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 20. desember 2012 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om 

produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om 

produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30.


I 

I forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og 

fakturering av nettjenester gjøres følgende endringer: 


Når nettselskapet ikke kan innhente timeverdier i henhold til § 3–3 femte ledd, stipuleres måleverdiene på 

bakgrunn av foregående ukes verdier, om ikke nettselskapet og sluttbrukeren blir enige om annet. 


Kraftstasjoner med en samlet installert ytelse under 3 MW skal ved avregning behandles som forbruk etter første 

ledd annet punktum. 


Nettselskapet skal beregne en prosentvis fordeling av forventet årlig kraftuttak per ikke-timemålt målepunkt. 

Nettselskapet skal, på bakgrunn av prosentvis fordeling per målepunkt og justert innmatingsprofil, beregne ikketimemålt 

kraftuttak per døgn per målepunkt, for hver enkelt balanseansvarlig i henhold til § 5–3. 


Meldinger i henhold til bestemmelser i dette kapittelet skal oversendes ved hjelp av Ediel-meldingen MSCONS 

med unntak av § 6–7 der Ediel-meldingen UTILTS skal brukes i tillegg til MSCONS. 

§ 7–2 annet ledd 2. punktum skal lyde: 

Dersom stipulerte verdier benyttes som faktureringsgrunnlag i henhold til § 7–1 tredje ledd, skal dette fremgå 

tydelig av fakturaen. 


Faktura i henhold til § 7–1 annet ledd skal inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt 

avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. 


§ 7–1, § 7–2 og § 3–2 tredje ledd trer i kraft 5. juli 1999. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om film og videogram 

Heimel: Fastsett av Kulturdepartementet 20. desember 2012 med heimel i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 3 og § 4. Kunngjort 

28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 20. desember 1999 nr. 1515 om film og videogram blir det gjort følgjande endringar: 


§ 3–2. Bruk av avgiftsmidlane 

Avgiftsmidlane skal nyttast til ulike tiltak innan film- og videogramsektoren, m.a.: 

– bygdekinoen, 

– import og distribusjon av kvalitetsfilm, 

– filmtiltak for barn og unge medrekna dubbing av film for barn, 

– teksting og dubbing av film for barn på samisk, 

– filmfestivalar, 

– cinematek utanfor Oslo, 

– støtte til Norsk Filmklubbforbund og barnefilmklubbar. 

Departementet kan kvart år peike ut særleg prioriterte satsingsområde eller slå fast at særskilte omsyn skal 

vektleggast ved forvaltninga av avgiftsmidlane. 


Norsk film- og kinofond skal kvart år, innan utgangen av januar månad, leggja fram eit forslag til prioritering av 

oppgåver for departementet. 


Budsjettframlegget, årsrekneskapen og årsmeldinga til Norsk kino- og filmfond skal kvart år leggjast fram for 

departementet i rimeleg tid før Norsk kino- og filmfond sitt årsmøte.



§ 4–5. Avgift 

For førehandskontroll av film og videogram krev Medietilsynet inn ei avgift som skal dekkje inn kostnadene ved 

ordninga. Avgifta utgjer ein prosentsats av netto omsetting ved framsyning av den aktuelle filmen eller 

videogrammet innanfor avgiftsperioden. Departementet fastset prosentsatsen samt minsteavgift og maksimumsavgift. 

Avgiftsperioden er 30 dager frå og med premieredagen. 

Omsetting skal rapporterast til Medietilsynet straks etter utløpet av avgiftsperioden. 

Avgift skal krevjast inn utan omsyn til kva for avgjerd Medietilsynet tek. 

Endringane trer i kraft 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 

(utlendingsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til 

riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9 og § 83, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 

2009 nr. 1582. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 



§ 3–1 ny bokstav e skal lyde: 

e) utlendinger som er borgere av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 

539/2001 med vedlegg og med de senere endringer som er gjeldende for Norge, jf. vedlegg 5 til forskriften, 

§ 3–1 bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g til n blir bokstav f til m. 

§ 3–3 første ledd 2. punktum skal lyde: 

Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. § 3–1 bokstav m. 

§ 3–14a skal lyde: 

§ 3–14a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis 

Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. § 3–1 bokstav m. 


Ved grensepassering er reisende som foreviser gyldig reisedokument og gyldig grenseboerbevis, jf. § 3–1 

bokstav m, unntatt fra kravet om at reisedokumentet skal stemples ved inn- og utreise, jf. Europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 1931/2006 av 20. desember 2006. 


Når utenlandsk sjømann med identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jf. § 2–8 fjerde ledd, 

går i land, skal vedkommende innreisekontrolleres i samsvar med lovens § 15. Slik utlending er ikke visumpliktig, jf. 

§ 3–1 bokstav i. 


Flyktning med norsk reisebevis er unntatt fra visumplikt i de land som har tiltrådt den europeiske overenskomst 

20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, jf. § 3–1 bokstav f. 


§ 12–14. Grenseboerbevis 

Utlending som innvilges grenseboerbevis, jf. § 3–1 bokstav m, skal få sin tillatelse dokumentert ved at det 

utstedes standardisert oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64 a, § 100 a og § 100 b. 

§ 17–7 siste ledd skal lyde: 

En utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres 

kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jf. 

lovens § 108 annet ledd bokstav c og forskriftens § 18–13. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være 

straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 108 annet ledd bokstav c, samt å 

gi falsk forklaring, jf. straffeloven § 166. 

Overskriften på vedlegg 5 skal lyde:

24. jan. Nr. 1411 2012 2640 Norsk Lovtidend 

Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater 

Vedlegg 6, innledningen, skal lyde: 

Følgende stater er parter i Den europeiske overenskomst av 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen 

for flyktninger, pr. 1. januar 2010, jf. § 3–1 første ledd bokstav f: 

Vedlegg 7, innledningen, skal lyde: 

Følgende stater er parter i Overenskomst av 23. november 1957 nr. 1 om flyktningsjømenn pr. 1. januar 2010, jf. 

§ 3–1 første ledd bokstav g: 

Vedlegg 8, første innledning, skal lyde: 

Følgende stater er parter i ILO-konvensjon nr. 108 vedrørende sjømanns identitetskort pr. 11. februar 2011, jf. 

utlendingsforskriften § 3–1 bokstav i: 

Vedlegg 8, andre innledning, skal lyde: 

Følgende stater er parter i ILO-konvensjon nr. 185 vedrørende sjømanns identitetskort pr. 11. februar 2011, jf. 

utlendingsforskriften § 3–1 bokstav i: 



II 

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 21. desember 2012 med hjemmel i forskrift 20. desember 2012 nr. 1386 om regulering av fisket etter sild 

i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 § 26. Kunngjort 28. desember 2012 kl. 15.30. 

I 

I forskrift 20. desember 2012 nr. 1386 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 gjøres 


§ 5 andre ledd bokstav a (endret) skal lyde: 

Av kvantumet i første ledd kan: 

a) fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe, jf. deltakerforskriften § 19 og § 20, fiske og lande inntil 10 035 

tonn sild. Av dette kvantum avsettes 500 tonn sild til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak fra 1. 

september 2013. 


24. jan. Nr. 1411 2012 

II 

Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Handelshøyskolen BI 

Hjemmel: Fastsatt av Kollegiet ved Handelshøyskolen BI 24. januar 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 

(universitets- og høyskoleloven) § 3–2, § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–9, § 3–10, § 4–6, § 4–7, § 4–8, § 4–11, § 5–1, § 5–2, § 5–3, § 5–6 

og § 8–2, forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning § 2, § 3 og § 4, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til 

mastergrad § 3, § 4 og § 5, forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved 

universiteter og høyskoler § 57, lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 3–2, lov 29. juni 2007 nr. 73 om 

eiendomsmegling § 4–2 og § 4–5 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 15–13 og § 

15–14. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 28. januar 2010 nr. 1072 om opptak, studier og eksamen ved Handelshøyskolen BI er det gjort en rekke 

endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: 

Kapittel 1. Generelle regler 

I 

§ 1–1. Virkeområde 

Denne forskriften gjelder for alle søkere til all utdanning ved Handelshøyskolen BI. Forskriften gjelder videre for 

studenter som har fått opptak til og er deltaker i studier, program og enkeltkurs, herunder bedriftsinterne kurs og 

ikke-studiepoenggivende kurs så langt det er formålstjenlig. Videre for studenter i studieopphold tilknyttet 

utvekslingsavtaler.


For ph.d. gjelder eget reglement. For forhold som ikke er regulert i reglementet for ph.d., vil Handelshøyskolen 

BIs forskrift om opptak, studier og eksamen komme til anvendelse. 

§ 1–2. Søkerens og studentens undersøkelses- og opplysningsplikt 

(1) Enhver søker/student plikter å sette seg inn i den til enhver tid gjeldende forskrift om opptak, studier og 

eksamen ved Handelshøyskolen BI og de spesifikke bestemmelsene som gjelder det studietilbudet søkeren søker til 

eller studenten følger. 

(2) Som student plikter man å sette seg inn i studieplaner, kursbeskrivelser, eksamensplaner, rutiner for 

eksamen, regler for behandling av fusk og nødvendige forutsetninger for å gå opp til eksamen. De ovennevnte regler, 

planer og rutiner finnes på Handelshøyskolen BIs studentportal. 

(3) Det forventes at studentene kjenner til og følger de deler av retningslinjene som er presentert på 

www.bi.no/studentinformasjon som er relevant for vedkommende student. 

(4) Manglende kjennskap til ovennevnte kilder kan ikke påberopes som et befriende forhold. 

(5) Studenten plikter skriftlig å underrette Handelshøyskolen BI om ev. navneendringer. Navneendring må 

dokumenteres. Adresse- og telefonendringer rettes av studenten selv via BIs studentportal. Unnlatt oppdatering av 

adresse- og telefonnummer innebærer at studenten må bære risikoen for at underretninger fra Handelshøyskolen BI 

ikke mottas, eller ikke mottas i tide. 

(6) Alle studenter ved Handelshøyskolen BI har tilgang til studentportalen med en egen elektronisk postkasse 

og en egen BI e-postadresse som bl.a. benyttes til viktig studentinformasjon fra Handelshøyskolen BI. Studenten 

plikter å sjekke e-post og postkasse jevnlig. Studenter som velger å videresende e-posten til en annen adresse enn BI 

e-postadressen, plikter selv å sørge for at e-post kan bli mottatt av denne e-postadressen, og må selv bære risikoen for 

at underretning fra BI ev. ikke mottas. 

§ 1–3. Ordensbestemmelser mv. 

(1) Regler om krav til søkerens og studentens opptreden og atferd mv., om reaksjoner og om saksbehandling, er 

nedfelt i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) kapittel 3 og 4. Det 

vises særlig til § 4–6 til § 4–8 om taushetsplikt, annullering av eksamen eller prøve og utestengning som følge av 

grovt forstyrrende atferd eller fusk mv., samt § 4–11 om domstolsprøving. 

(2) En student som forsøker å fuske, selv fusker eller medvirker til at en annen student fusker, kan utestenges 

fra høyskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år. For saksbehandlingen og de formelle vilkår 

gjelder reglene i § 4–8 og § 4–11 i universitets- og høyskoleloven tilsvarende. Om fusk vises det dessuten til § 5–15 i 

denne forskrift. 

(3) Handelshøyskolen BI skal tilrettelegge for et inspirerende læringsmiljø som fremmer læring og utvikling for 

den enkelte. Studentene skal behandles med respekt og omsorg og møte hverandre og de ansatte på samme måte. 

Miljøet skal preges av mangfold, raushet og toleranse. Ingen former for maktmisbruk skal tolereres. 

§ 1–4. Delegering og endringer 

(1) Handelshøyskolen BI har rett til å iverksette endringer i bestemmelser som gjelder for institusjonen, 

herunder rett til å endre studieopplegg, tid og sted for undervisning, lærerkrefter, studieavgift, m.m., og å fravike de 

ulike publikasjoner fra de ulike enheter innenfor Handelshøyskolen BI. Handelshøyskolen BI står fritt til å avlyse 

studier, programmer og kurs der det ved studiestart ikke er nok kandidater til å sikre en forsvarlig gjennomføring av 

studiet/programmet/kurset. 

(2) Endring av studieavgift skal godkjennes av styret ved Handelshøyskolen BI. 

(3) Styret ved Handelshøyskolen BI har med hjemmel i § 8–2 i universitets- og høyskoleloven delegert 

kollegiet ved Handelshøyskolen BI å vedta endringer i kapittel 1, 2, 3 og 4 i denne forskrift. Endringer i kapittel 5 

vedtas av styret selv, dog slik at styret kan delegere til det aktuelle undervisningsutvalg å gi utfyllende regler i 

kursbeskrivelsen om forhold som er særegne for det enkelte kurs. 

(4) Endringer i studieplaner skal godkjennes av kollegiet ved Handelshøyskolen BI eller det organ kollegiet 

bemyndiger. 

(5) Endringer skal gjøres kjent for studentene så raskt som mulig og på en hensiktsmessig måte. 

§ 1–5. Om klageadgang 

Klage på vedtak i enkeltsaker skal, iht. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 

(forvaltningsloven) kap. IV innklages til vedtaksenhet. Dersom vedtaket opprettholdes vil klagen oversendes 

klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. For vedtak som innebærer inndragning av falske dokumenter og ilegging av 

karantenetid i denne forbindelse, annullering av karakter og/eller utestenging fra Handelshøyskolen BI, er 

klageinstansen en særskilt klagenemnd for universiteter og høyskoler i Norge. 

§ 1–6. Forbehold 

Handelshøyskolen BI tar forbehold om eventuelle trykkfeil i studieinformasjon, kursbeskrivelser, eksamensplan 

og annen dokumentasjon som gjelder for det enkelte studium.


Kapittel 2. Søknad om opptak og kontraktsforhold 

§ 2–1. Definisjoner 

Søker 

Person som søker opptak til studier, programmer eller enkeltkurs ved Handelshøyskolen BI. 

Student 

Person med en skriftlig, bindende og ikke avsluttet studiekontrakt med Handelshøyskolen BI, herunder deltakere 

på enkeltkurs, bedriftsinterne kurs og ikke-studiepoenggivende kurs. 

Studiekontrakt 

Individuell kontrakt mellom student og Handelshøyskolen BI som regulerer hvilket studium studenten har 

studierett, jf. § 3–1, på, og hvilke rettigheter og forpliktelser som tilkommer. Denne forskrift anses som en del av 

studentens studiekontrakt. 

Studieavgift 

Avgift som studenten betaler for sin utdanning. Studieavgiften faktureres pr. semester. 

Utdanning 

Samlebetegnelse for studium, program, enkeltkurs eller ikke-studiepoenggivende kurs. 

Fag 

Samlebetegnelse for programmer, enkeltkurs og ikke-studiepoenggivende kurs. 

Studium 

Utdanning av 60 studiepoengs omfang eller mer. 

Program 

Utdanning av 30 inntil 59 studiepoengs omfang. 

Enkeltkurs 

Utdanning av inntil 29 studiepoengs omfang. Kan i noen tilfeller inngå som del av et studium. 

Ikke-studiepoenggivende kurs 

Utdanning uten studiepoeng. 

Individuell utdanning 

Utdanning der enkeltstudenten søker om opptak eller deltakelse på utdanning eller ikke-studiepoenggivende kurs 

og får studiekontrakt eller bekreftelse på slik deltakelse. 

Bedriftsinterne kurs 

Utdanning der en bedrift inngår avtale med Handelshøyskolen BI om å avholde utdanning for en gruppe 

studenter og der bedriften betaler kontraktssum direkte til Handelshøyskolen BI. Omfanget av utdanningen 

bestemmes i den enkelte kontrakt. 

Faglig godkjenning 

Kan innvilges for hele eller deler av en utdanning basert på formell eller ikke-formell kompetanse. Faglig 

godkjenning gis enten som innpassing, fag-for-fag-fritak eller jevngodhetsvurdering. 

Formell kompetanse 

Kompetanse oppnådd som følge av fullført akkreditert utdanning ved norsk universitet eller høyskole eller 

fullført godkjent høyere utdanning ved utenlandsk utdanningsinstitusjon. 

Ikke-formell kompetanse/realkompetanse 

Kompetanse oppnådd gjennom betalt eller ubetalt arbeid, ikke-akkreditert norsk utdanning eller ikke-godkjent 

utenlandsk utdanning, fritidsaktivitet og/eller annet som kommer i tillegg til den kompetansen vedkommende har 

dokumentert gjennom formell kompetanse. 

Innpassing 

Innpassing er en faglig godkjenning av et eller flere fag som kan gis til studenter med relevant formell 

kompetanse innenfor ett spesifikt studium. 

Fag-for-fag-fritak 

Fag-for-fag-fritak er et fritak for enkeltkurs i et studium som kan gis til studenter som har avlagt samme eller 

tilsvarende eksamen fra en akkreditert norsk utdanning eller godkjent utenlandsk utdanning. Kan også gis på 

grunnlag av ikke-formell kompetanse.


Jevngodhetsvurdering 

Jevngodhetsvurdering er en faglig vurdering som kan gjøres for enkeltpersoner som har fullført et akkreditert 

studium ved et norsk universitet eller høyskole eller godkjent studium ved utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon. I 

særlige tilfeller kan slik vurdering gjøres der søkeren ikke kan dokumentere sin akademiske kompetanse fra slik 

institusjon. 

§ 2–2. Studentopptak og studiekontrakt 

(1) Opptak til studier og programmer og inngåelse av studiekontrakt skjer ved at Handelshøyskolen BI etter 

søknad gir tilbud om studieplass, som søker deretter aksepterer. 

(2) En søker som aksepterer tilbud om studieplass på et studium/program, må innen en nærmere angitt frist 

returnere en undertegnet kontrakt. Ved slik aksept er søkeren registrert som student ved Handelshøyskolen BI med 

de vilkår som fremgår av kontrakten. Det er likevel anledning til å trekke seg fra studiet før studiestart, iht. akseptert 

studiekontrakt. Utmelding skal alltid gis skriftlig (i rekommandert brev eller ved fremmøte), innen de frister som 

fremgår av kontrakten, jf. § 3–5. 

(3) Det kan gis anledning til bytte av studium/program eller studiested. Studenten må søke skriftlig om endring 

av studium/program eller studiested, og ved innvilgelse av endring av studium/studiested vil det bli utstedt ny 

kontrakt. Mulighet for bytte av studium eller studiested forutsetter ledig kapasitet på ønsket studium/studiested, og er 

begrenset ut fra faglige hensyn. 

(4) Ved bekreftelse av studieplass ved Handelshøyskolen BI gir studenten samtidig samtykke til at BI kan 

oppbevare informasjon som er gitt i søknaden og annen nødvendig informasjon for administrative hensyn. Som 

student kan man senere få tilsendt studieinformasjon fra Handelshøyskolen BI på e-post eller til hjemmeadresse. 

Handelshøyskolen BI kan ikke utlevere denne informasjonen til uvedkommende dersom det ikke er gitt særskilt 

samtykke til dette. Fullstendig informasjon om Handelshøyskolen BIs praksis når det gjelder lov 14. april 2000 nr. 

31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) finnes på www.bi.no/studentinformasjon. 

(5) Studenter som har fått tilbud om opptak, men som ikke kan på starte studiet i det semesteret han/hun har fått 

opptak på grunn av pliktig avtjening av militær- eller siviltjeneste, fødsel/adopsjon eller langvarig sykdom, kan søke 

om utsatt studieplass i ett år. Søknaden må være BI i hende snarest etter at årsak har oppstått, og senest innen første 

studiedag. 

(6) Vedtak om avvisning av søknad eller avslag på søknad om opptak kan påklages til den enhet som har truffet 

vedtaket. Dersom klagen ikke tas til følge fullt ut i vedtaksenheten, skal vedtaksenheten oversende saken til 

klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til 

søker. 

(7) Opptak som student ved enkeltkurs skjer ved påmelding når ikke annet er bestemt. Påmeldingen skal være 

fylt ut på fastsatt skjema, og være mottatt innen den frist som fremgår av det aktuelle skjema. Kontraktsvilkårene 

fremgår av påmeldingsskjemaet. Påmeldingen er bindende. Avmelding kan kun skje etter lov 21. desember 2000 nr. 

105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven), jf. tilsendt 

informasjon etter påmelding. Påmeldingen gjelder også som oppmelding til eksamen. 

(8) Bruk av falske dokumenter reguleres av § 3–7 i universitets- og høyskoleloven. Den som har søkt opptak 

ved Handelshøyskolen BI ved bruk av falske dokumenter, kan politianmeldes i tillegg til å få dokumentene inndratt 

og nektes opptak, eller ikke få godkjent utdanning i inntil ett år. Handelshøyskolen BI politianmelder alle forhold der 

det er mistanke om forfalskning av søknadspapirer. Vedtak om inndragning og karantenetid treffes av klagenemnda 

ved Handelshøyskolen BI. Vedtaket kan påklages iht. § 3–7 (8) i universitets- og høyskoleloven. Karantenetiden kan 

også få virkning for andre universiteter og høyskoler som omfattes av universitets- og høyskoleloven. 

(9) Når det foreligger saklige grunner kan Handelshøyskolen BI nekte å tilby studieplass til søkere som ellers 

oppfyller de faglige vilkårene for opptak. Som saklig grunn regnes blant annet at: 

a) Søkeren er eller kunne vært bortvist eller utestengt fra Handelshøyskolen BI eller andre læresteder. 

b) Søkeren tidligere har misligholdt betalingsforpliktelser overfor Handelshøyskolen BI eller andre læresteder. I 

slike tilfeller kan det som vilkår for opptak kreves at alle mellomværende gjøres opp og at studieavgift betales 

forskuddsvis. 

(10) Studiekontrakten kan fra begge sider sies opp ved vesentlig mislighold av plikter som springer ut av 

kontrakten eller som innebærer et grovt tillitsbrudd. 

(11) For søkere til ph.d.-graden; se tilleggsbestemmelser i eget reglement for ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

(12) Bestemmelsen i denne paragrafen punkt (1), (2), (3) og (7) gjelder ikke opptak til bedriftsinterne kurs. 

§ 2–3. Studieavgift 

(1) Enhver student er forpliktet til å betale studieavgift for normert studietid for det aktuelle studium. 

Studieavgiften betales ved begynnelsen av hvert semester. Normert studietid for det enkelte studium fremgår av 

forskriftens kapittel 4. Studenten må betale studieavgift for normert studietid selv om han/hun gjennomfører studiet 

på kortere eller lengre tid. Frist for å melde seg av underveis i studiet er angitt i forskriftens § 3–5. 

Avgift til studentsamskipnad må betales sammen med studieavgift ved de studiesteder/for de studentgrupper som 

har obligatorisk medlemskap i en studentsamskipnad.


(2) Enhver student som følger et program, enkeltkurs eller ikke-studiepoenggivende kurs er forpliktet til å 

betale studieavgift for den normerte studietiden slik den fremgår av den enkelte kursbeskrivelse. Frist for å melde seg 

av slik utdanning fremgår av påmeldingsskjemaet dersom ikke annen informasjon er gitt, ellers gjelder § 3–5. 

(3) Studenter som etter søknad innvilges fag-for-fag fritak for eksamen på et av Handelshøyskolen BIs 

studietilbud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2–8 (2) b), 

innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften. 

(4) Etter fullføringsfrist må studenter som ønsker å forbedre karakterer/fullføre studiet søke om nytt opptak ved 

nødvendige enkeltkurs eller hele studiet. Ved fullføring av et studium etter fullføringsfrist, jf. § 3–6, betales en egen 

avgift samt eksamensavgift etter gjeldende satser. 

(5) Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder ikke opptak til bedriftsinterne kurs. 

(6) Manglende betaling av studieavgift medfører tap av studieplass, og ordinær rettslig inndrivelse. 

§ 2–4. Generelle opptakskrav 

Opptakskravene i dette kapittel er fastsatt med hjemmel i § 3–4 til § 3–7 i universitets- og høyskoleloven, 

forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og § 3, § 4 og § 5 i forskrift 1. desember 2005 nr. 

1392 om krav til mastergrad, samt studiespesifikke opptakskrav angitt i forskriftens § 2–5, § 2–6 og § 2–7. 

(1) Det generelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning er generell studiekompetanse oppnådd enten ved 

fullført videregående skole, eller slik det er beskrevet i kapittel 2 i forskrift om opptak til høyere utdanning. 

(2) Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere bestått utdanning på nivå med 

norsk treårig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse. Studenter med annet morsmål enn norsk 

må dokumentere norskkunnskaper iht. kapittel 2 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Unntatt er søkere til 

fremmedspråklige utdanningsprogram. 

(3) For opptak til masterstudier ved Handelshøyskolen BI, følger Handelshøyskolen BI reglene for opptak til 

slike utdanninger slik disse fastsettes i forskrift om krav til mastergrad, i tillegg til bestemmelsene i denne paragraf 

punkt (1) og (2) og § 2–6 Spesifikke opptakskrav til studier på masternivå i denne forskrift. 

(4) Ved påmelding til enkeltkurs som har spesifikke opptakskrav, vil søkeren bli vurdert etter gjeldende 

opptakskrav, og utfallet av vurderingen meddeles søkeren skriftlig. 

(5) For opptak til bedriftstilpassede kurs gjelder de generelle og studiespesifikke opptakskrav som gjelder for 

det studiet det aktuelle kurs inngår i. 

§ 2–5. Spesifikke opptakskrav til studier på bachelornivå 

(1) Opptakspoeng. Opptak gis til kvalifiserte søkere. På noen studier må søkere i tillegg til 

kvalifikasjonskravene oppnå minimum en fastsatt poengsum. Opptakskravene er fastsatt med hjemmel i kapittel 7 i 

forskrift om opptak til høyere utdanning. 

(2) Søkere til det femårige integrerte masterstudium; bachelor i økonomi og ledelse/master i økonomi og ledelse 

(siviløkonomstudiet), må i tillegg til bestemmelsene i § 2–4 ha dokumenterte kunnskaper i matematikk R1 eller 

matematikk S1 + S2 (tidl. 2MX, 2MY eller 3MZ). 

(3) Søkere til studier med språkvalg, som vil velge annet språk enn engelsk, må i det aktuelle språket ha 

språkkunnskaper på nivå II (tidl. B-/C-språk) fra videregående skole. 

(4) Søkere til engelskspråklige bachelorstudier må i tillegg til bestemmelsene i § 2–4 ha dokumenterte 

engelskkunnskaper tilsvarende TOEFL med 550 poeng for papirbasert test/78 poeng for internettbasert test eller 

IELTS med score 6,0, samt skrive en motivasjonssøknad for studiet på engelsk og sende en attest («letter of 

recommendation»). 

(5) Søkere til bachelorstudiet i internasjonal markedsføring må, før studenten starter på 2. studieår, i tillegg til 

bestemmelsene i § 2–4, kunne dokumentere språkkunnskaper i engelsk tilsvarende generell studiekompetanse (dvs. 

(140 timer/A-språk) eller minimum nivå II (C-språk) i tysk, fransk eller spansk dersom studenten skal følge 

undervisning på et av disse språkene). 

Før avreise til utlandet i 5. semester i dette studiet, må studenten ha bestått språkkurs med minimum 12 

studiepoeng i undervisningsspråket for det landet studenten søker seg til. All undervisning og prestasjonsvurdering i 

utlandet foregår enten på vertslandets språk eller på engelsk. 

(6) Søkere til avsluttende Bachelor of Management-program i graden Bachelor of Management må, i tillegg til 

bestemmelsene i § 2–4, ha dokumenterte kunnskaper på minst 90 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole eller 

universitet. 

Videre må søkeren være minst 25 år, og kunne dokumentere minimum fire års yrkeserfaring. 

(7) For de fleste studiene på bachelornivå ved Handelshøyskolen BI er det adgang til å søke om direkte opptak 

til henholdsvis andre og tredje studieår, forutsatt at man har dekket de nødvendige fagområdene, eller har forpliktet 

seg til å ta nødvendige kurs som tillegg, se for øvrig forskriftens § 2–3 og § 4–8. Konkrete krav til fagsammensetning 

utarbeides for hver student. Når antallet ledige plasser er begrenset, konkurrerer søkerne på grunnlag av angitt 

poengkrav. Innenfor de rammer som trekkes opp av lov og forskrifter gjeldende for universiteter og høyskoler, 

avgjør Handelshøyskolen BI om søkeren tilfredsstiller minimumskrav til studiepoeng innenfor fagområdene i de 

ulike studier.


§ 2–6. Spesifikke opptakskrav til studier på masternivå 

(1) 

a) For opptak til toårig fulltids masterstudium gjelder, i tillegg til opptakskravene i § 2–4, kravene som er 

spesifisert for hvert masterstudium. Opptakskravene er vedtatt av styret og er tilgjengelig på BIs studentportal. 

b) Opptakskrav for studenter på femårig kontrakt (opprykk fra bachelornivå til masternivå for studenter på 

bachelor i økonomi og ledelse): Studentene må ha vist tilfredsstillende studieprogresjon i studiene på 

bachelornivå. Tilfredsstillende progresjon er definert som å ha fullført 180 studiepoeng på bachelornivå. 

For studenter tatt opp til bachelordelen av studiet med femårig kontrakt fra høsten 2012 gjelder følgende: I 

særskilte tilfeller kan opprykk til masterdelen innvilges der uforutsette omstendigheter ligger til grunn for at 

studenten ikke kunne fullføre bachelordelen av studiet. Dispensjonssøknader må være begrunnet og dokumentasjon 

må medfølge. Det innvilges ikke dispensasjon for mer enn 7,5 studiepoeng. Associate dean for studiet skal vurdere 

søknaden. 

For studenter tatt opp til bachelordelen av studiet med femårig kontrakt før høsten 2012 gjelder: En student kan 

bli tatt opp til masterdelen av studiet med færre studiepoeng enn 180 fra bachelornivå, begrenset oppad til 15 

manglende studiepoeng. Manglende studiepoeng fra bachelornivå kan ikke være innenfor følgende fag: Kvantitative 

metoder, økonomi eller emner knyttet til valg av major på masterdelen av studiet. 

(2) For opptak til avsluttende Executive Master of Management-program og de enkelte Executive Master of 

Management-programmene gjelder følgende regler i tillegg til bestemmelsene i § 2–4: 

a) Det kreves fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller 

tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det settes i tillegg krav til minimum fire års yrkeserfaring. 

b) Søkere kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse som i noen grad kompenserer for mangelfull 

formell bachelorgrad. Kriteriene for vurdering av realkompetanse er nærmere beskrevet på BIs studentportal. 

c) Søkere til enkelte av Executive Master of Management-programmene må i noen tilfeller oppfylle visse 

tilleggskrav. Hvilke krav som gjelder for hvilke Executive Master of Management-programmer er gjengitt på 

BIs studentportal. 

d) For søkere til Executive Master of Management som skal avlegges ved ISM University of Management and 

Economics i Litauen er det, i tillegg til kravene i § 2–6 (2) a–c, krav om: 

i) dokumentasjon på at yrkeserfaringen er ledererfaring 

ii) dokumentasjon på søkerens motivasjon for å studere (på engelsk) 

iii) dokumentasjon på engelskkunnskaper på øvre gjennomsnittlig nivå. 

Ved mangel på plasser blir søkere rangert etter et vektet gjennomsnitt av alle karakterer fra sin 

bachelorutdanning. 

e) Søkere til det avsluttende Executive Master of Management-programmet må i tillegg ha gjennomført og bestått 

to valgbare Executive Master of Management-programmer (60 studiepoeng) før det gis opptak. For studenter 

ved ISM er det krav om å bestå tre valgbare Executive Master of Management-programmer (90 studiepoeng). 

Søkere som er i ferd med å avslutte sitt siste valgbare program, vil bli gitt betinget opptak. 

(3) For opptak til Master of Business Administration-studier gjelder følgende regler i tillegg til bestemmelsene i 

§ 2–4: 

a) Det kreves fullført bachelorgrad eller tilsvarende fra en akkreditert/godkjent utdanningsinstitusjon. 

Kvalifikasjoner avlagt ved utenlandske studiesteder vurderes etter de alminnelige regler som gjelder for opptak 

til norske universiteter og høyskoler. Søkere må i tillegg dokumentere betydelig ledererfaring. 

b) I særskilte tilfeller kan søkere som i noen grad ikke møter de formelle kravene i § 2–6 (3) a) bli gitt en 

vurdering mht. opptak på bakgrunn av søkerens eksepsjonelle arbeidserfaring. Slik vurdering er individuell og 

vil kun bli gitt til søkere med omfattende ledererfaring ervervet over en betydelig periode. Det kan gis uttelling 

for tunge styreverv eller akademiske publikasjoner. Søkeren vil bli vurdert av MBA opptakskomité. 

c) Søkere til studiet kan i enkelte tilfeller bli pålagt å fullføre og bestå en skriftlig opptakstest. 

d) Søkere plikter å vedlegge to anbefalingsbrev, hvorav ett skal være fra nåværende arbeidsgiver, om mulig. 

e) Alle kvalifiserte søkere vil bli intervjuet av MBA associate dean eller den han/hun utpeker. 

§ 2–7. Opptakskrav til ph.d.-studier 

Det henvises til eget reglement for graden ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

§ 2–8. Faglig godkjenning av annen utdanning 

Denne paragraf er fastsatt med hjemmel i § 3–4 og § 3–5 i universitets- og høyskoleloven, samt forskrift 10. april 

2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. 

Utfyllende retningslinjer for vurdering av faglig godkjenning, betaling m.m. er angitt på BIs studentportal. 

(1) Søkere med tidligere avlagt utdanning kan søke om faglig godkjenning av slik utdanning enten ved opptak 

til studier ved Handelshøyskolen BI eller som godkjenning av slik utdanning som jevngod med hele eller deler av 

grad tildelt av Handelshøyskolen BI. 

a) Tidligere avlagt grad eller annet studieprogram som har gitt eget vitnemål, kan ikke konverteres til en 

bachelorgrad eller mastergrad. 

b) Faglig godkjenning av tidligere avlagt utdanning, som hele eller deler av en grad ved Handelshøyskolen BI, 

skjer innenfor rammene av det enkelte studium. All utdanning som skal faglig godkjennes, må være på samme


nivå og innhold som den utdanning det søkes om faglig godkjenning mot. Handelshøyskolen BI plikter å påse 

at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. 

c) Studenten må ha avlagt minimum 60 studiepoeng ved Handelshøyskolen BI for at det kan tildeles en grad, jf. § 

3 i forskrift om godskriving av høyere utdanning. Styret kan fastsette at det for tildeling av enkelte grader skal 

kreves inntil 90 nye studiepoeng. For fellesgrader som tildeles i formalisert samarbeid med annen/andre 

institusjon(er) kan styret fastsette unntak fra kravene om nye studiepoeng, jf. § 4 i forskrift om godskriving av 

høyere utdanning. 

(2) Faglig godkjenning kan vurderes på en av tre ulike måter: som innpassing, fag-for-fag-fritak eller 

jevngodhetsvurdering. 

a) Innpassing kan søkes for deler av grad på grunnlag av relevant formell utdanning, jf. slik denne er angitt under 

§ 2–8 (3) a) og b). Den formelle utdanningen det søkes innpassing for må minst være på samme nivå som den 

graden det søkes innpassing mot. Den tidligere utdanning må dekke ett eller flere fag/emner i det studiet det 

søkes om innpassing for. Innpassing gir avkorting tilsvarende det antall studiepoeng som blir innpasset til 

studiet. 

b) Fag-for-fag-fritak kan søkes på grunnlag av: 

i) formell utdanning når det dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller annen 

utdanningsinstitusjon. Tidligere oppnådde prestasjoner i form av karakter må være spesifisert. Det gis 

kun fritak for hele kurs. Tidligere utdanning må minimum ha samme omfang som faget det søkes fritak 

for. Avslag kan gis på bakgrunn av at kurs anses som foreldet. 

ii) ikke-formell kompetanse, f.eks. annen velegnet eksamen, prøve og/eller dokumentert realkompetanse, 

ev. i kombinasjon med formell utdanning. Det vil fremkomme i vitnemålet at fritaket er gitt på bakgrunn 

av slik kompetanse. For eksamener/studier med karakterkrav er det ikke anledning til å søke fritak på 

bakgrunn av ikke-formell kompetanse. 

Innvilget fritak vil gi avkorting tilsvarende det antall studiepoeng det er gitt fritak for i angitt studium. 

c) Jevngodhetsvurdering kan søkes på grunnlag av: 

i) fullført studium fra godkjent utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon mot spesifikk grad ved 

Handelshøyskolen BI. Dersom slik vurdering gir uttelling som faglig jevngod med hel grad ved 

Handelshøyskolen BI, vil slik godkjenning gi rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den 

utdanningen som det er jevnført med. Grad eller utdanning som tidligere er blitt godkjent av institusjon 

under universitets- og høyskoleloven som faglig jevngod med nærmere angitt grad, får normalt ikke ny 

vurdering med henblikk på godkjenning som faglig jevngod med slik grad ved Handelshøyskolen BI. 

Søkeren mottar en bekreftelse på jevngodhetsvurderingen. 

ii) formell utdanning der søker ikke kan dokumentere sin akademiske kompetanse. Slik vurdering gjøres 

kun i særlige tilfeller, og kan gi helt eller delvis faglig godkjenning opp mot spesifikk grad ved 

Handelshøyskolen BI. Prøve til kontroll av søkerens kompetanse vil bli krevd avlagt. 

(3) 

a) Utdanning fra institusjon som går inn under universitets- og høyskoleloven godkjennes med samme antall 

studiepoeng i den utstrekning de oppfyller faglige krav i aktuell grad ved Handelshøyskolen BI. Tilsvarende 

gjelder for gjennomført utdanning fra institusjon under nevnte lov før lovens ikrafttredelse. Faglig godkjenning 

forutsetter uansett at utdanningen hadde formell etableringsgodkjennelse/eksamensrett fra aktuell myndighet 

på det tidspunktet den ble gjennomført. 

b) Utdanning fra utenlandsk institusjon kan godkjennes med samme antall studiepoeng i den utstrekning den 

oppfyller faglige krav i aktuell grad ved Handelshøyskolen BI. Handelshøyskolen BI stiller som et krav at 

søkere med utenlandsk utdanning må kunne dokumentere at slik utdanning er godkjent i landet utdanningen er 

avlagt, ev. har en generell godkjenning fra NOKUT, jf. § 3–4 i universitets- og høyskoleloven. 

c) ikke-akkreditert norsk utdanning, ikke godkjent utenlandsk utdanning uten generell godkjenning fra NOKUT, 

jf. § 3–5 i universitets- og høyskoleloven, eller annen ikke-formell kompetanse kan gis faglig godkjenning 

etter forskriftens § 2–8 (2) b). 

(4) Søknad om faglig godkjenning rettes til den aktuelle studieenhet. Søkeren må være søker til det aktuelle 

studium. For å søke om fag-for-fag-fritak må søker være opptatt på det aktuelle studium. Søknaden videresendes til 

aktuell administrativ vedtaksenhet som fatter vedtak i samråd med faglig ansvarlig. Vedtak om avvisning av søknad 

eller avslag på søknad kan påklages til administrativ vedtaksenhet. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunktet 

vedtaket er gjort kjent for søker. Dersom klagen ikke tas til følge fullt ut i vedtaksenheten, skal vedtaksenheten 

oversende saken til klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. 

(5) Dean for det enkelte studium kan gi retningslinjer for håndtering av studiespesifikke faglige 

godkjenningsordninger. Dean kan i samråd med aktuelt undervisningsutvalg fastsette bestemte fag, emner eller 

emnegrupper som skal inngå i graden. Vedtak om studiespesifikke faglige godkjenningsordninger er oppgitt under 

aktuelt studium på BIs studentportal. 

(6) Opplysninger om vederlag for vurdering av faglig godkjenning, ev. studieavgiftsreduksjon som konsekvens 

av innpassing, vedtas av styret og er å finne på BIs studentportal.


(7) For vurdering av utenlandsk doktorgrad i andre tilfeller enn ved søknad på utlyst stilling ved 

Handelshøyskolen BI, kan styret ved institusjonen fastsette at søkeren skal betale et vederlag som dekker 

Handelshøyskolen BIs utgifter for vurderingen. 

Kapittel 3. Studier, studierett og utdanningsplan 


Studierett 

Rettigheter tilknyttet det å være tatt opp som student ved et studium, program eller enkeltkurs og inneha 

studentstatus. Det tildeles ordinær studierett innenfor samme tidsperiode som studiet er normert til. I tillegg tildeles 

retten til forlenget studietid. Studieretten innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning 

(individuell og i grupper), øvelser og oppgaveløsning mv. i det studiet studenten er tatt opp til. I forlenget studietid 

vil det være begrensinger mht. rett til deltakelse i pedagogiske aktiviteter. Studieretten tildeles etter lærestedets tilbud 

om og studentens aksept av studieplass. 

Studieplan 

Plan for hvordan studiet normert skal gjennomføres for at det skal føre til et bestemt læringsmål, herunder 

oppbygging, faglig innhold og krav til godkjent kompetanse. 

Utdanningsplan 

Individuell plan for gjennomføring av et studium/studieprogram som utarbeides mellom høyskolen og den 

enkelte student, med sikte på at studenten skal kunne nå sitt læringsmål på normert tid. Planen inneholder 

bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høyskolen 

og medstudenter. 

Studiepoeng 

Mål på studiebelastningen på et kurs/program/studium, der 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. 

Hvert enkeltkurs/program er tillagt et antall studiepoeng etter forventet arbeidsmengde. 

Normert studietid 

Tiden et studium er normert til, og som det er forventet at en student skal kunne fullføre dette studiet på. 

Studieprogresjon 

Måles ved antall studiepoeng en student har avlagt ift. antall studiepoeng som er normert på angitt tidspunktet i 

studiet. Normal studieprogresjon er 60 studiepoeng pr. studieår. Studieprogresjonen regnes ut fra hvor mange 

studiepoeng studenten har bestått tilhørende det studiet studenten har kontrakt på. 

Forlenget studietid 

Studietid en student tildeles utover normert studietid. Forlenget studietid gir studenten mulighet til å fullføre sitt 

studium dersom han/hun er blitt forsinket ift. normert studietid. 

Studiested 

Det studiestedet ved Handelshøyskolen BI som studenten har tegnet sin studiekontrakt med. Dersom studenten 

ønsker å endre studiested, må dette søkes om. 

Permisjon 

Frivillig eller tvunget opphold i studiet. 

Force majeure 

En uforutsett, ikke påvirkbar omstendighet som medfører at studenten ikke har mulighet til å oppfylle sin 

forpliktelse som student. 

§ 3–2. Studierett 

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett iht. normert studietid for det aktuelle studiet, 

programmet eller enkeltkurset han/hun er tatt opp til, jf. kapittel 4. For enkeltkurs gjelder studieretten fra det 

tidspunkt studenten har mottatt bekreftelse på tildelt plass. Studieretten kan normalt beholdes i forlenget studietid jf. 

§ 3–6. 

(2) Studenten må betale studieavgift hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten. 

(3) Studenter kan permanent eller midlertidig miste studieretten til den utdanningen de er tatt opp når studenten: 

a) Har overskredet den fastsatte grensen for normert studietid inklusive forlenget studietid. 

b) Ikke oppfyller de økonomiske forpliktelsene tilknyttet kontrakten med Handelshøyskolen BI. 

c) Ikke oppfyller krav til progresjon jf. § 3–4. 

d) Er utestengt for brudd på ordensbestemmelsene, fusk jf. § 1–3. 

e) Har brukt opp sine forsøk til eksamen jf. § 5–7. 

(4) Studieretten til et studium opphører når studenten: 

a) Har oppnådd graden og det ikke er innvilget forlenget studietid.


b) Oppnår studierett ved et annet studium eller studiested ved Handelshøyskolen BI, med mindre det er forutsatt 

at også den tidligere studieretten skal bestå. 

c) Melder fra om at han eller hun ønsker å avslutte studiet i henhold til gjeldende frister i studiekontrakten. 

§ 3–3. Fastsetting av studieplan og kursbeskrivelser 

Fastsettes med hjemmel i § 3–3 i universitets- og høyskoleloven. 

(1) Det skal fastsettes studieplan for alle studier/programmer som tilbys ved Handelshøyskolen BI og som gir 

studiepoeng. 

(2) Kollegiet fastsetter studieplan for nye studier ved Handelshøyskolen BI. 

(3) Studieplaner vedtas årlig av de respektive deans ved Handelshøyskolen BI. Den respektive dean vedtar 

endringer i kursbeskrivelsene innenfor hver studieplan. 

(4) Det skal fremgå av kursbeskrivelsen hvilke vurderinger som skal inngå i kurset og som skal inngå på 

vitnemålet, eller regnes inn i karakter på vitnemål/karakterutskrift. 

§ 3–4. Utdanningsplan og studieprogresjon 

(1) Utdanningsplan 

a) Mellom Handelshøyskolen BI og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal 

det utarbeides en utdanningsplan, iht. § 4–2 i universitets- og høyskoleloven. Utdanningsplanen skal inneholde 

bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor 

høyskolen og medstudenter. 

b) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp 

på normert tid som heltid- eller deltidstudent. Utdanningsplanen er vanligvis lik normert studieprogresjon for 

den aktuelle studieplan. 

c) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom Handelshøyskolen BI og studenten. 

d) For studenter ved bachelorstudiene er det som hovedregel mulig å skifte bachelorstudium etter første studieår. 

Utdanningsplanen justeres iht. studieplan på det nye bachelorstudiet og studenten må være forberedt på at det 

kan bli nødvendig å ta tilleggskurs. 

(2) Studieprogresjon 

a) Eventuelle spesifikke krav til studieprogresjon er nedfelt i den enkelte students studiekontrakt. 

b) Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskrav iht. den enkelte kontrakt, vil ikke kunne fortsette på 

neste studieår. Studenten tilbys ett års opphold (progresjonspermisjon) i ordinær utdanningsplan for å innhente 

manglende eksamener. Studenten vil ikke bli belastet med studieavgifter i denne perioden. Dersom 

progresjonskravet ikke er oppfylt etter oppholdet fra ordinær utdanningsplan, vil studenten bli meldt ut fra BI. 

c) For studenter på ph.d.-studiet, se eget reglement. 

d) Det er i utgangspunktet ikke mulig å forsere den oppsatte studieprogresjonen angitt som studentens 

utdanningsplan. I særskilte tilfeller kan den enkelte student søke om å gjennomføre (forsere) studiet på kortere 

tid enn normert. Studenten må kunne dokumentere tilstrekkelig kunnskap i alle kurs innenfor sin studieplan ift. 

det nivået studenten er på. Det er associate dean for studiet som avgjør om studenten kan forsere oppsatt 

studieprogresjon. 

§ 3–5. Utmelding, studieavbrudd og permisjon 

(1) Dersom en student ønsker å melde seg ut underveis i et studium kan utmelding skje innen de frister som 

fremgår av kontrakten. Frister for utmelding/avmelding på andre fag fremgår av kontrakt, dersom ikke annen 

informasjon er gitt. Utmelding gis skriftlig, enten i rekommandert brev eller ved fremmøte, og skal bekreftes skriftlig 

av Handelshøyskolen BI. Studenten vil da bli registrert som sluttet, og være fri for videre betalingsforpliktelser 

dersom ikke annen informasjon fremkommer i kontrakten. 

(2) Dersom uforutsette, alvorlige forhold gjør at studier blir urimelig tyngende eller umulig (force majeure), kan 

en student søke om å få melde seg ut av studiet, programmet eller (enkelt)kurset i løpet av studieåret, og derved bli 

fritatt for videre betalingsforpliktelser. Utmeldingen må dokumenteres med legeerklæring eller annen relevant 

dokumentasjon. På grunnlag av denne dokumentasjonen avgjør Handelshøyskolen BI om det foreligger 

utmeldingsgrunn. 

(3) Studenter som har meldt seg ut av et studium eller er blitt meldt ut av BI, må søke om opptak på nytt dersom 

de senere ønsker studieplass. Handelshøyskolen BI vurderer da ut fra gjeldende regelverk og studieplaner om 

tidligere avlagte eksamener kan inngå i grad/tittel. 

(4) Permisjon 

a) Det gis anledning til å søke om inntil ett års permisjon (opphold i studiet) i løpet av normert studietid. Søknad 

om permisjon skal sendes skriftlig til den studieenheten studenten tilhører. Søknadsfristen er uke 25 det 

studieåret permisjonen skal starte. Permisjonen gis kun fra høstsemesteret og til og med påfølgende 

vårsemester. 

b) Studenter på MBA-studiet er unntatt fra søknadsfristen i punkt a). Studenter på MBA kan gis permisjon inntil 

ett år og må avslutte studiet sammen med det etterfølgende kullet. 

c) Unntak fra søknadsfrist og permisjonsoppstart er permisjoner som skyldes foreldrepermisjon, avtjening av 

førstegangstjeneste eller force majeure. Slik permisjon må dokumenteres med legeerklæring eller annen 

relevant dokumentasjon. Studenten blir ikke belastet med studieavgift i permisjonstiden.


d) Studenter på femårig integrert studium i bachelor og master i økonomi og ledelse (siviløkonom) kan bli gitt 

inntil to års permisjon fra studiene mellom bachelornivå og masternivå av programmet, i tillegg til annen 

permisjon gitt i punkt (4) a) og c) over. Studenter som tar lengre permisjon mellom bachelornivå og 

masternivå på studiet, mister studieretten, etter § 3–2, og samtidig retten til automatisk å komme inn på 

masternivå, og må søke om opptak til masternivå på de vilkår som fremkommer under forskriftens § 2–4 og § 

2–6 (1). 

e) For studenter på ph.d.-studiet vises det til eget reglement for ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

(5) En student som søker permisjon grunnet foreldrepermisjon har i permisjonstiden fortsatt status som student 

ved Handelshøyskolen BI, og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. 

§ 3–6. Forlenget studietid (fullføringsfrister) 

(1) Følgende fullføringsfrister gjelder for de ulike studier: 

a) for studenter på bachelorstudiene, Executive Master of Management-studiet og toårig studium i master i 

regnskap og revisjon er fullføringsfristen to år utover normert studietid, slik denne er angitt i kontrakten. 

b) for studenter på toårig masterstudium (med unntak av studenter på master i regnskap og revisjon) og femårig 

integrert studium i bachelor og master i økonomi og ledelse (siviløkonom), er fullføringsfristen ett år utover 

normert studietid, slik denne er angitt i kontrakten. Det kan bli gitt ytterligere ett års frist for innlevering av 

masteroppgaven. Endelig frist er 1. september to år etter at studiet normalt skulle vært fullført. 

c) for studenter på Master of Business Administration er fullføringsfristen ett år over utover normert studietid, 

slik denne er angitt i kontrakten. 

d) for studenter på ph.d.-studiet vises det til eget reglement for ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

e) for studenter på enkeltkurs er fullføringsfristen ett år utover normert studietid. 

(2) Studenter i fullføringstid kan ta kontinuasjonseksamener for å få fullført sitt studium, men kan ikke ta 

ekstrakurs. 

(3) Etter fullføringsfristen må kandidater som ønsker å fullføre studiet søke om nytt opptak ved nødvendige 

enkeltkurs eller hele studiet. Handelshøyskolen BI vurderer da ut fra gjeldende regelverk og studieplaner om 

tidligere avlagte eksamener kan inngå i grad/tittel. Innvilges nytt opptak for fullføring av studium, betales en 

semesterbasert gjenopptaksavgift, i tillegg til kontinuasjonsavgiften jf. § 2–3 (4). 

Etter fullføringsfristen må kandidater som har fullført studiet sitt og kun ønsker å forbedre karakterer, kjøpe 

høyskolekurs. BI vil i slike tilfeller utstede kursbevis for kurset/kursene. 

(4) I tidsbegrensingen gjelder ikke utsatt studiestart eller opphold i studiet som skyldes tvungen midlertidig 

permisjon eller utestengelse, opphold på grunnlag av foreldrepermisjon, avtjening av førstegangstjeneste eller 

dokumentert langvarig sykdom (force majeure). 

Kapittel 4. Grader og vitnemål 


Grad 

Utdanning av bestemt omfang og sammensetning, og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen 

dokumenteres i et vitnemål. 

Diploma Supplement 

Vitnemålstillegg på engelsk som skal gi informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og 

høyskoler og den enkelte students utdanning og kvalifikasjoner. 

Selvstendig arbeid 

Skriftlig arbeid av et nærmere angitt omfang som inngår i mastergradseksamen og som skal vise selvstendig 

forståelse, refleksjon og modning. Gjerne omtalt som masteroppgave eller prosjektoppgave avsluttende program. 

§ 4–2. Grader 

Fastsatt med hjemmel i § 3–2 i universitets- og høyskoleloven og § 57 i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om 

grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler og forskrift 1. 

desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad har Handelshøyskolen BI rett til å tildele følgende grader som gir rett 

til tilsvarende tittel og med normert studietid som angitt: 

a) Høgskolekandidat, normert studietid 2 år 

b) Bachelor, normert studietid 3 år 

c) Master, normert studietid 2 år/1,5–2 år for erfaringsbasert Master 

d) Master of Business Administration (MBA), normert studietid 1–1 ½ år 

e) Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. 

§ 4–3. Generelle krav til innhold og sammensetning av graden Bachelor 

(1) Studiets lengde 

a) Bachelorstudiene er treårige heltidsstudier, hvor hvert år omfatter 60 studiepoeng. Til sammen utgjør et 

bachelorstudium 180 studiepoeng. For å oppfylle eksterne rammeplaner eller kvalifisere for fellesgrader med 

utenlandske universiteter/høyskoler, kan enkelte studier utgjøre mer enn 180 studiepoeng.


b) Enkelte av bachelorstudiene tilbys også på deltid, og kan også bygges opp ved å ta eksamener i enkeltstående 

høyskolekurs. Studenter som har et tittelstudium som studiemål, men velger å gjennomføre dette ved å ta 

enkeltstående høyskolekurs, gjøres særlig oppmerksom på at studier må fullføres etter den til enhver tid 

gjeldende studieplan. 

(2) Titler 

a) Studenter som starter på bachelorstudiet etter høsten 2009, vil etter det første året av et bachelorstudium enten 

kunne få tittelen bedriftsøkonom BI eller tittelen markedsøkonom BI, avhengig av studium og 

kurskombinasjon. For studenter som startet før dette, gis utfyllende informasjon på BIs studentportal. 

b) Studenter som starter på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon etter høsten 2009 vil etter studiets andre 

år få tittel høyskolekandidat. Tilsvarende vil studenter på bachelorstudiet i markedsføring få tittelen 

markedskandidat. For studenter som startet før dette, gis utfyllende informasjon på BIs studentportal. 

c) Studenter som har fullført hele bachelorstudiet vil få tittelen bachelor i det studiet de har gjennomført. 

§ 4–4. Særskilte krav til innhold og sammensetning for enkelte bachelorgrader 

(1) For studenter på bachelorstudiet i eiendomsmegling vises det til lov 29. juni 2007 nr. 73 om 

eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) og forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling. 

Studenter på bachelorstudiet i eiendomsmegling plikter å sette seg inn i nevnte lov og forskrift. 

a) Studenter som skal opp til den avsluttende muntlig eksamen på bachelorstudiet i eiendomsmegling, må ha 

avlagt alle skriftlige eksamener for 180 studiepoeng, og oppnådd karakter på karakterskalaen A–F, innenfor 

gjeldende studieplan for eiendomsmeglerstudiet. 

b) Iht. § 4–5 (3) i eiendomsmeglingsloven kan kandidater som har fått vitnemål på bachelorstudiet i 

eiendomsmegling, benytte tittelen «eiendomsmeglerfullmektig». Tittelen «eiendomsmegler» kan bare benyttes 

av personer som har eiendomsmeglerbrev, jf. § 4–2 i eiendomsmeglingsloven. 

c) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Finanstilsynet etter reglene i nevnte lov § 4–2. Bestått godkjent 

eiendomsmeglereksamen (treårig bachelorstudium i eiendomsmegling) er blant kravene som må være oppfylt. 

(2) 

a) Studenter med fullført bachelorstudium i revisjon kan søke godkjenning som registrert revisor. Finanstilsynet 

fastsetter regler for, og administrerer, godkjenning som registrert revisor med hjemmel i kapittel 3 i lov 15. 

januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). 

b) Slik godkjenning forutsetter fullført bachelorstudium i revisjon iht. gjeldende rammeplan. Studiet som helhet 

må være bestått, og karakteren C eller bedre må være oppnådd til eksamen i følgende fagemner: 

– årsregnskap og god regnskapsskikk 

– revisjon 

– skatterett 

– rettslære. 

(3) 

a) For studenter på studiet Bachelor of Management settes det følgende krav til fagsammensetning for å oppnå 

graden Bachelor of Management: 

– 90 valgfrie studiepoeng 

– 30 studiepoeng kjernefag innenfor spesifikke økonomisk administrative fagområder, se BIs studentportal 

for detaljer. 

– 30 studiepoeng bachelorprogram eller spesialisering 

– 30 studiepoeng avsluttende program Leadership in Action. 

b) Bachelorprogram/spesialisering og det avsluttende programmet Leadership in Action må tas ved 

Handelshøyskolen BI. 

§ 4–5. Særskilte krav til innhold og sammensetning av graden master 

Krav til omfang fastsettes med hjemmel i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Ved 

Handelshøyskolen BI kan graden master oppnås på følgende grunnlag: 

a) Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs (toårig) omfang, inkludert 

selvstendig arbeid på minst 30, maks 60 studiepoeng. 

b) Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 300 studiepoengs (femårig) omfang, inkludert 

selvstendig arbeid på minst 30, maks 60 studiepoeng. 

c) Erfaringsbasert master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 90 eller 120 studiepoengs omfang, 

inkludert selvstendig arbeid på minimum 30, maksimum 60 studiepoeng. 

d) Graden Master of Business Administration ved Handelshøyskolen BI oppnås på grunnlag av 

mastergradseksamen av 1–1 ½ års omfang (fulltid). Det er ikke krav til selvstendig arbeid. 

§ 4–6. Særskilte krav til innhold og sammensetning for enkelte mastergrader 

(1) Disiplinbasert master er et toårig heltidsstudium som består av totalt 90 studiepoengs kurs, og 

masteroppgave på 30 studiepoeng. Til sammen utgjør graden master 120 studiepoeng. 

a) Mastergraden tildeles etter fullført og bestått nødvendig kombinasjon av kurs og masteroppgave av totalt 120 

studiepoengs omfang. Studenter som har fullført hele masterstudiet vil få tittelen master i det studiet de har 

gjennomført. Se BIs studentportal for studieplan for hver spesialisering.


b) Graden kan tildeles med «Honours» til studenter som har oppnådd fremragende resultater. Se BIs studentportal 

for ytterligere informasjon. 

c) Studenter som får opptak til et masterstudium som en del av en «double degree»-avtale med en 

samarbeidsinstitusjon gir overføring av studiepoeng mellom institusjonene og den avtale som foreligger. Se 

BIs studentportal for ytterligere informasjon. 

d) Studenter som har fullført master i økonomi og ledelse kan ha rett til å bruke tittelen «Siviløkonom». Retten til 

å bruke denne tittelen vil bli tildelt dersom kandidaten kan dokumentere følgende: 

– En fullført mastergrad i økonomi og ledelse, alternativt en mastergrad i Business. 

– En fullført bachelorgrad som inkluderer følgende emner og studiepoeng, gjennomført før opptak til 

masterstudiet: 

– Bedriftsøkonomiske emner; 30 studiepoeng 

– Administrasjon og ledelse; 24–25 studiepoeng 

– Samfunnsøkonomi; 15–20 studiepoeng 

– Metodefag; 15–20 studiepoeng. 

I tillegg må kandidaten dokumentere ytterligere kunnskaper i matematikk, økonomi og økonometri. 

e) Studenter som har fullført master i markedsføring og i master i strategisk markedsføringsledelse kan søke om 

rett til å bruke tittelen «sivilmarkedsfører». Retten til å bruke denne tittelen vil bli tildelt dersom kandidaten 

kan dokumentere følgende: 

– En fullført mastergrad i markedsføring. 

– Totalt 126 studiepoeng innenfor følgende områder, hvorav minst 114 studiepoeng skal tas på 

bachelornivå: 

– Markedsføring og kommunikasjon; 54 studiepoeng 

– Bedriftsøkonomi/finans; 18 studiepoeng 

– Samfunnsøkonomi; 12 studiepoeng 

– Metode og statistikk; 12 studiepoeng 

– Strategi, organisasjon og ledelse; 12 studiepoeng 

– Juridiske fag; 6 studiepoeng 

– Matematikk; 6 studiepoeng 

– Bedrift og samfunn; 6 studiepoeng. 

(2) Executive Master of Management er et 90 studiepoengs studium. Normert studietid for hele graden 

Executive Master of Management er tre år på deltid. 

a) Graden Executive Master of Management oppnås når studenten har bestått to Master of Management program, 

i tillegg til det avsluttende Executive Master of Management-programmet. Hvert program er på 30 

studiepoeng. 

b) Studenter som har fullført og bestått tre programmer på totalt 90 studiepoeng tilfredsstiller kravet til 

selvstendig arbeid i høyere grad, jf. forskrift 12. januar 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. 

c) Studenter som avlegger graden Executive Master of Management ved International School of Management 

(ISM) i Litauen, vil oppnå graden når studenten har bestått tre Executive Master of Management-programmer, 

i tillegg til det avsluttende Executive Master of Management-programmet. Hvert program er på 30 

studiepoeng. 

d) Definisjon av Executive Master of Management-program 

Et Executive Master of Management-program utgjør 30 studiepoeng. Et Executive Master of Managementprogram 

kan settes sammen av to eller flere delprogram. Kombinasjonen av delprogrammer en kandidat 

ønsker å sette sammen skal ikke ha faglig overlapping med hverandre og skal forhåndsgodkjennes av 


(3) 

a) Master of Business Administration er et 90 studiepoengsstudium. Normert studietid er 11 måneder heltid. 

b) Studiet Master of Business Administration kan også gjennomføres som et deltidsstudium. Normert studietid 

for deltidsstudiet Executive Master of Business Administration er 18 måneder. 

c) Graden Master of Business Administration tildeles etter fullført og bestått nødvendig kombinasjon av kurs, 

seminarer og consultancy project av totalt 90 studiepoengs omfang. I tillegg må kandidatene ha bestått 

karakter i team-building-seminar. Kun karakter i kjernekurs og consultancy report vil fremkomme på 

vitnemålet og være del av den samlede gjennomsnittskarakter. 

I de tilfeller der deltidsstudiet gjennomføres i samarbeid med andre utenlandske akademiske institusjoner, 

og disse institusjonene krever det, må kandidatene ha oppnådd en samlet gjennomsnittlig karakter i kjernekurs 

og consultancy report på minst C. Se BIs studentportal for ytterligere informasjon. 

d) Studenter som avlegger graden Master of Business Administration ved Fudan University i Kina vil oppnå 

graden når studenten har bestått 120 studiepoeng. Normert studietid er 5 semester på deltid. Graden tildeles 

etter at den nødvendige kombinasjon av kurs og masteroppgave er fullført og bestått der dette er et krav. 

e) Graden kan tildeles med «Honours» til studenter som har oppnådd fremragende resultater. Se BIs studentportal 

for mer informasjon.


§ 4–7. Krav til innhold og sammensetning av graden ph.d. 

Ph.d.-graden er normert til tre års heltidsstudium. Lengden på studieforløpet er normert til fire år, og inkluderer 

ett år med obligatorisk undervisning og andre plikter. Se eget reglement for ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

§ 4–8. Vitnemål og kursbevis 

Fastsatt med hjemmel i § 3–11 i universitets- og høyskoleloven og § 2, § 3 og § 4 i forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere 

utdanning. 

(1) Vitnemål utstedes når alle eksamener i en grad er fullført og bestått. Samtidig utstedes det automatisk og 

kostnadsfritt Diploma Supplement for alle grader avlagt ved Handelshøyskolen BI. Det skal fremgå av vitnemålet 

dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 

(2) 

a) Vitnemål fra Handelshøyskolen BI utstedes under forutsetning av at minimum 60 studiepoeng som skal inngå i 

beregningsgrunnlaget er tatt ved Handelshøyskolen BI. 

b) Unntatt fra dette kravet er grader som gis i samarbeid med andre norske og utenlandske institusjoner. 

(3) Ved faglig godkjenning av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller som 

del av en grad, må en student i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller 

tildeles en ny grad. 

(4) Dersom en student har fått innvilget fritak for eksamen eller fått innpasset annen ekstern utdanning etter 

reglene i § 2–8, vil dette fremgå av vitnemålet. 

(5) Programmer og studier på 30 til 60 studiepoeng dokumenteres med vitnemål. 

(6) Kurs under 30 studiepoeng dokumenteres med kursbevis. 

(7) Ikke-poenggivende kurs dokumenteres med deltakerbevis. 

(8) Ikke fullførte gradsstudier dokumenteres med karakterutskrift. 

Kapittel 5. Eksamen 

Fastsatt med hjemmel i § 3–9, § 3–10, § 4–7 – § 4–11 og § 5–1 – § 5–3 i universitets- og høyskoleloven. 


Kandidat 

En person som skal avlegge eksamen og har eksamensrett iht. forskriftens § 5–4. 

Eksamen 

Arrangementet som formelt prøver kandidatens kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller det gis en karakter som 

angis på vitnemålet/kursbeviset, eller som inngår i beregnings-grunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. 

Vurderingsform 

Formen en eksamen, en deleksamen eller et eksamenselement har. 

Deleksamen 

En av flere vurderinger i et kurs som gir separat karakter som inngår i beregningen av endelig karakter i kurset. 

Vekten av hver deleksamen er angitt i kursbeskrivelsen. 

Eksamenselement 

Et vurderingselement som inngår i kursets/programmets summative vurdering. 

Summativ vurdering 

Kontrollerende og avsluttende vurdering av kandidatens kompetanse. Avsluttende prøver og karakter i et fag kan 

gis før kurset eller programmet er avsluttet. Resultatet bedømmes ved karakter. 

Formativ vurdering 

Veiledende vurdering som gjøres underveis i et kurs. Vurderingen påvirker ikke summativ karakter i kurset. 

Arbeidskrav 

Alle former for arbeider og oppgaver som settes som vilkår for å gå opp til eksamen, og der resultatet ikke inngår 

i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. I enkelte kurs, kalles dette obligatoriske 

innsendingsoppgaver. 

Kontinuasjonseksamen 

En eksamen som en kandidat går opp til etter, enten å ha avlagt tilsvarende eksamen tidligere, eller ikke har meldt 

seg av eksamen innen avmeldingsfristen (jf. § 5–6 (1)). 

Avsluttende oppgave 

En fellesbetegnelse for bacheloroppgaven i bachelorstudiet og masteroppgaven for masterstudiene. På 

Handelshøyskolen BI betegnes dette som masteroppgave på toårig disiplinbasert master og Master of Business 

Administration, og for Executive Master of Management som oppgave på avsluttende Executive Master of 

Management-program. Forskriftsmessig omtales avsluttende masteroppgaver som selvstendig arbeid i høyere grad.


Pensum 

Med pensum forstås i denne forskrift «Obligatorisk litteratur slik dette er fastsatt i kursbeskrivelsen». 

§ 5–2. Eksamen, vurderingsformer og arbeidskrav 

(1) Handelshøyskolen BI skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en 

upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende kurs eller 

studium. 

(2) Styret har delegert til den aktuelle dean å fatte vedtak om utfyllende regler om kursets eksamen gjengitt i 

kursbeskrivelsen 

(3) De for tiden gyldige vurderingsformer (eller en kombinasjon av disse) er: 

a) innleveringsoppgaver 

b) skriftlig skoleeksamen 

c) flervalgseksamener 

d) muntlig eksamen 

e) aktiv klassedeltagelse. 

Nærmere bestemmelser om vurderingsformer fremgår av særskilte regler for de aktuelle kurs, eller studier der 

slike regler er gitt. 

(4) Vurderingsform, tillatte hjelpemidler og eventuelt gruppestørrelse til eksamen fremgår av kursbeskrivelsen 

som er vedtatt av dean for det aktuelle studiet. 

(5) En summativ vurdering kan gjelde for hele, eller deler av et kurs. Vurderingsformen i et fag kan likeledes 

omfatte en eller flere deleksamener og kan bestå av en eller flere ulike vurderingsformer. For å bestå faget må 

samtlige deleksamener være bestått. Der det gis en samlet karakter for flere deleksamener, skal vektingen være 

oppgitt i kursbeskrivelsen. For fag med prosessvurdering henvises til den enkelte kursbeskrivelse. Om vekting av 

ulike deler av den enkelte eksamen, se § 5–11 (2). 

(6) Om kontinuasjonseksamen gjelder særlige regler i § 5–7. 

(7) I tillegg til summativ vurdering, kan det enkelte fag ha obligatoriske arbeidskrav. Slike arbeidskrav 

fremkommer av fagets kursbeskrivelse. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent. 

For gjennomføring av arbeidskravene gjelder reglene om fusk ved eksamen i § 5–15 så langt de passer. 

(8) Kandidater kan innkalles til muntlig høring som etterprøving/kontroll av innleveringsoppgaver uten at dette 

er nærmere spesifisert i kursbeskrivelsen. En slik kontroll er ikke en del av karaktersettingen med mindre dette er 

spesifisert i kursbeskrivelsen. 

§ 5–3. Pensum 

All vurdering baseres på gjeldende pensum slik dette til enhver tid er fastsatt i kursbeskrivelsen. 

Kursbeskrivelsen er vedtatt av den aktuelle dean. 

§ 5–4. Eksamensrett 

(1) Kandidater har adgang til å avlegge en eksamen dersom følgende betingelser er tilfredsstilt: 

a) Har en kontrakt som hjemler adgang til den aktuelle eksamen. 

b) Oppfyller eventuelle, spesielle faglige eller andre krav som gjelder deltagelse i den aktuelle enkelteksamen, 

herunder obligatoriske arbeidskrav. 

c) Er registrert som eksamensoppmeldt ved fristens utløp. 

d) Har gjennomført færre eksamensforsøk i den aktuelle enkelteksamen enn det som følger av § 5–7 (1). 

e) Har betalt forfalt studieavgift. 

(2) Vedtak om å nekte en kandidat å gå opp til eksamen kan påklages til den enhet som har truffet det påklagde 

vedtak. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for søker. Dersom klagen ikke tas til 

følge fullt ut i vedtaksenheten, skal vedtaksenheten oversende saken til klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. 

§ 5–5. Eksamensavgift 

(1) Eksamensavgift for første eksamensforsøk er normalt inkludert i studieavgiften, jf. § 5–4 (1) e). Unntak kan 

imidlertid forekomme, og vil i så fall bli opplyst i hvert enkelt tilfelle. 

(2) Kontinuasjonsavgift betales særskilt. 

§ 5–6. Eksamensforsøk 

(1) Et eksamensforsøk regnes som gjennomført selv om kandidaten ikke møter, så fremt kandidaten var 

oppmeldt til den aktuelle eksamen ved utløpet av avmeldingsfristen og ikke har dokumentert legitimt fravær, f.eks. 

sykdom ved eksamen. 

(2) Dokumentasjon av legitimt fravær må være datert senest påfølgende virkedag etter eksamen. Om datering 

og frist for innlevering til BI; se BIs studentportal. Fristen må overholdes med mindre dette er umulig, eller urimelig 

vanskelig. 

(3) Om adgangen til kontinuasjonseksamen gjelder reglene i § 5–7.


§ 5–7. Kontinuasjonseksamen 

(1) 

a) Kandidaten kan gjennomføre maksimalt tre eksamensforsøk i samme kurs. For informasjon om 

kontinuasjonseksamen henvises det til den enkelte kursbeskrivelse. 

b) I særlige tilfeller kan kandidaten søke om et fjerde og siste eksamensforsøk. Det gis normalt ikke ytterligere 

forsøk. Studenter ved Master of Business Administration kan ikke søke om fjerde gangs eksamensforsøk. 

Begrunnet søknad sendes studieenheten for vedtak. Søknaden må fremmes innen fristen for oppmelding til 

eksamen i aktuelt semester. Vedtak om å avvise eller avslå søknad om fjerde gangs eksamensforsøk kan påklages til 

den enhet som har truffet det påklagde vedtak. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent 

for søker. Dersom klagen ikke tas til følge fullt ut i vedtaksenheten, skal vedtaksenheten oversende saken til 

klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. 

(2) 

a) For bachelorstudiet avholdes kontinuasjonseksamen normalt ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Når 

et kurs utgår uten å bli erstattet, avholdes normalt ytterligere to eksamener i opprinnelig kurs. 

b) For Bachelor of Management, toårig master, Executive Master of Management og ph.d.-studiet vil 

kontinuasjonseksamen bare finne sted neste gang kurset blir gjennomført. Når et kurs utgår kontinueres det i 

erstatningskurs. 

c) For Master of Business Administration-studiet kontinuerer kandidaten når kurset arrangeres ifm. ny 

gjennomføring av studiet. Når et kurs utgår kontinueres det i erstatningskurs. I noen tilfeller kan kursansvarlig, 

etter samråd med associate dean, gi tillatelse til at kandidaten leverer ytterligere kursarbeider for kunne å 

fullføre et påbegynt kurs. 

d) For ph.d.-studiet, se eget reglement. 

(3) I kurs med prosessvurdering eller klassedeltakelse vil hele kurset som hovedregel måtte gjennomføres på 

nytt ved neste gjennomføring av kurset. 

(4) 

a) For masteroppgave i toårig master og oppgave i avsluttende Master of Management program har kandidater 

som får karakteren F på denne oppgaven to valg: 

i) Skrive en ny masteroppgave. 

ii) Søke om å bearbeide tidligere innlevert masteroppgave og oppnå maksimum karakteren E. 

iii) Studenter på master i regnskap og revisjon har tilsvarende rettighet dersom de oppnår karakteren D eller 

dårligere på sin masteroppgave. En bearbeidet masteroppgave fra kandidater på dette studiet kan ikke 

oppnå bedre karakter enn C. 

b) Søknad om kontinuasjon av masteroppgave sendes til aktuell studieadministrasjon, som videresender denne til 

associate dean for studiet for vedtak. Se for øvrig studiumspesifikk informasjon på BIs studentportal. 

(5) Det vil bli fakturert en kontinuasjonsavgift etter gjeldende satser. 

§ 5–8. Spesiell tilrettelegging av eksamen 

(1) Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen, kan søke om 

dette i form av ekstra hjelpemidler eller særskilte ordninger mht. eksamensgjennomføringen. Eget skjema benyttes. 

Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må være datert det semester 

kandidaten skal avlegge eksamen og gjelder kun for ett eksamenssemester. Attesten må inneholde en spesifikasjon 

av de ulemper kandidaten har i eksamenssituasjonen, samt hvilke tilrettelegginger sakkyndig mener kan kompensere 

for disse. BIs studentportal gir opplysninger om hva tilrettelegging av eksamen kan være, egnet søknadsskjema, 

gyldighet av attester og søknader, samt hvilke frister som gjelder for søknad om tilrettelegging av eksamen. 

(2) Handelshøyskolen BI behandler søknad om spesiell tilrettelegging individuelt. Søknaden vil bli vurdert ut 

fra om gjennomføringen av eksamen vil være faglig forsvarlig. Tilretteleggingen skal ikke gi kandidaten fordeler i 

forhold til andre kandidater. 

(3) Også for kandidater med kroniske lidelser må søknad om tilrettelagt eksamen sendes hvert semester, slik at 

søknaden kan vurderes i forhold til de eksamenene som skal avlegges i løpet av det spesifikke semesteret. Dersom 

Handelshøyskolen BI har utstedt bekreftelse på at attesten er gyldig i hele studieperioden, er det ikke nødvendig å 

vedlegge attest ved hver søknad. 

(4) Kandidater som har fått innvilget spesiell tilrettelegging av eksamen, må medbringe skriftlig bekreftelse på 

dette på selve eksamensdagen. 

§ 5–9. Betingelser ved skriftlig skoleeksamen 

(1) Kandidaten skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før tidspunktet for eksamensstart. 

Kandidater som møter etter at eksamen har begynt, eller som har fått beskjed om å møte i et annet eksamenslokale, 

kan nektes adgang. 

(2) Kandidater som har fått innvilget spesiell tilrettelegging av eksamen etter § 5–8, må medbringe skriftlig 

bekreftelse på dette. Denne skal fremlegges på eksamensdagen. Kandidater med spesiell tilrettelegging av eksamen 

må møte 20 minutter før eksamen begynner.


(3) Kandidater skal uoppfordret vise gyldig legitimasjon. Som gyldig legitimasjon regnes studiebevis m/bilde, 

førerkort, pass eller annen godkjent offentlig legitimasjon. Kandidater uten gyldig legitimasjon kan vises bort fra 

eksamen. 

(4) Det er ikke tillatt å medbringe hjelpemidler som ikke er godkjent inn i eksamenslokalet i eksamenstiden. 

Kandidatene kan heller ikke låne hverandres hjelpemidler under eksamen. Den enkelte kandidat er selv ansvarlig for 

å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler (angitt i kursbeskrivelsen og på eksamensoppgaven), retningslinjer 

for bruk av disse (angitt på BIs studentportal), og regler for kildebruk før eksamen. Mobiltelefoner, PC, andre 

kommunikasjonsverktøy eller elektroniske medier tillates ikke. PC er kun tillatt dersom det er oppgitt som tillatt 

hjelpemiddel i kursbeskrivelsen, eller i tilfelle der kandidaten har fått innvilget det på bakgrunn av søknad om 

spesiell tilrettelegging av eksamen jf. § 5–8. 

(5) Eksamensoppgavens forside beskriver hva settet inneholder. Det er kandidatens ansvar å kontrollere at disse 

opplysningene stemmer overens med det utleverte oppgavesettet. Kandidaten skal kun benytte de kladdeark og 

innføringsark som utdeles av eksamensinspektørene. For utfylling av innføringsark henvises det til BIs studentportal 

og den informasjon som gis i eksamenslokalet. Innlevert kladd godtas ikke som besvarelse. 

(6) Kandidater som trekker seg fra eksamen etter at oppgaven er utdelt, kan ikke forlate lokalet før 

fremmøtelisten er signert, og tillatelse er gitt av eksamensvakten. Nærmere regler er gitt på BIs studentportal. 

Kandidaten vil i slike tilfeller få karakteren Ikke Bestått (F), jf. § 5–11 (4). 

(7) Når kandidaten ønsker å forlate eksamenslokalet midlertidig, skal en av inspektørene varsles. Kandidaten 

blir sittende inntil inspektøren har gitt klarsignal. 

(8) Under eksamen plikter kandidaten å rette seg etter inspektørens anvisninger, både i og utenfor 

eksamenslokalet. Kandidaten skal ikke kommunisere med andre enn eksamensinspektørene, eller forlate 

eksamenslokalets nærmeste omgivelser. 

(9) I særskilte tilfeller kan studenter søke om å få avlegge eksamen i utlandet. Nærmere retningslinjer og krav 

til dokumentasjon er gitt på BIs studentportal. 

§ 5–10. Betingelser ved innleveringsoppgaver 

(1) Innleveringsoppgaver publiseres på BIs offisielle side for publisering av eksamensoppgaver, dersom ikke 

annet er oppgitt. 

(2) Eksamensoppgavens første side inneholder formell informasjon om eksamen som kandidatene er forpliktet 

til å sette seg inn i. 

(3) Besvarelsene leveres på kandidatens studiested, dersom ikke annet er oppgitt. Kandidaten plikter å gjøre seg 

kjent med innleveringssted på sitt studiested. 

(4) Dersom ikke annet er oppgitt i oppgaven skal besvarelsen leveres trykket og forsvarlig stiftet i det antall 

eksemplarer som er oppgitt i oppgaven. Elektronisk innlevering kommer eventuelt som supplement til 

papireksemplarene. 

(5) Egenerklæring med alle kandidatenes ID-nummer og navn skal fylles ut, signeres og leveres sammen med 

besvarelsen. 

(6) Innlevering av besvarelsen skal skje innen fristen som er oppgitt på oppgaven. Besvarelser som forsøkes 

innlevert etter fristen vil bli avvist. Når en besvarelse er innlevert, er det ikke mulig å erstatte, eller etterlevere, hele 

eller deler av en innlevert besvarelse. Etterlevering etter fristen vil ikke bli sendt til sensur. 

(7) 

a) Det gis normalt ikke utsettelse på innleveringsfristen. For avsluttende oppgaver på bachelorstudiene og 

masterstudiene, kan det i særskilte tilfeller søkes om utsatt innleveringsfrist med begrunnelse i personlig force 

majeure. Nærmere retningslinjer på BIs studentportal 

b) Studenter som får utsettelse på innlevering av masteroppgave på toårig master-studium, må betale en 

utsettelsesavgift på 10 % av studieårsavgiften (10 % av to semesteravgifter). 

(8) For ph.d.-avhandling; se eget reglement for ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

§ 5–11. Sensur 

(1) Instituttet oppnevner sensorer, og følgende sensurordninger gjelder ved Handelshøyskolen BI: 

a) I alle tilfeller skal det benyttes minst en intern sensor kombinert med ekstern evaluering av vurderingen 

(bedømmelsessensor) eller vurderingsformen (tilsynssensor). 

b) Ved bedømmelse av muntlig eksamen skal det være minst to sensorer. 

c) Ved ny sensur etter § 5–13 eller § 5–14 benyttes minst to nye bedømmelsessensorer, hvorav minst én ekstern. 

Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i 

klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig 

karakter. 

d) I studier (fellesgrader) der et eller flere fag undervises av samarbeidende akademiske institusjoner, sensureres 

kandidaten arbeider i disse fagene iht. denne institusjonens forskrifter. 

(2) Det er adgang til å gi ulike deler av eksamensoppgaven spesielle vekter. Vektene skal oppgis i 

oppgaveteksten og benyttes i sensureringen. 

(3) Ved kontinuasjonseksamen gjøres den beste karakteren gjeldende. 

(4) Kandidater som trekker seg fra eksamen etter § 5–9 (6), får karakteren ikke bestått (F).


(5) For sensurfrister henvises til § 3–9 (4) i universitets- og høyskoleloven. Sensurfristene publiseres på BIs 

studentportal. 

(6) Sensuren kunngjøres normalt på BIs studentportal. Sensuren regnes som kunngjort når den er tilgjengelig på 

BIs studentportal. 

(7) Kandidater som har avlagt eksamen bør selv aktivt kontrollere at karakter er gitt, og er registrert. Ev. 

etterlysning av manglende karakterer bør gjøres snarest, og helst innen ett år etter at eksamen er avlagt. 

§ 5–12. Særlige regler for flervalgseksamen 

(1) Kandidaten skal benytte det utleverte svarark, og følge den vedlagte veiledningen. 

(2) Sensurering av flervalgseksamen består i å kontrollere kandidatens valgte svaralternativ mot fasit. 

Sensorveiledning utarbeides ikke ved denne type eksamen. 

(3) Karakterbegrunnelse i flervalgseksamen vil være en gjennomgang av kandidatens svarark kontrollert mot 

fasit. Den vil også inneholde opplysninger som poengutregning, og om hvordan karakter fastsettes ut fra 

poengskalaen. 

(4) Ved klage over karakterfastsetting (klagesensur) skal kandidatens svarark på nytt kontrolleres mot fasit. 

Resultatet av kontrollen skal meddeles kandidaten sammen med eventuell ny og endelig karakter. 

(5) Går klagen over sensurvedtaket ut på at det er feil i den utarbeidede fasiten, eller i eksamensoppgaven, 

behandles klagen som klage over formelle feil, jf. § 5–14. 

§ 5–13. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 

(1) Begrunnelse for karakterfastsetting 

a) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner i samsvar med § 5–3 i 

universitets- og høyskoleloven. 

b) Krav om begrunnelse må framsettes innen en uke fra karakter er gjort tilgjengelig på BIs studentportal. Ved 

annen kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til 

karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Ved muntlig eksamen må krav om 

begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. 

c) Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig av en av sensorene. For de enkelte studier kan det fastsettes at muntlig 

begrunnelse gis til fastsatte tider, hvor sensor skal være tilgjengelig for kandidatene. 

d) I begrunnelsen for karakterfastsettingen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for 

bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Er det gitt skriftlige retningslinjer 

(sensorveiledning) for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelig for kandidatene etter at sensuren er 

kunngjort. 

(2) Klage over karakterfastsetting (klagesensur) 

a) En kandidat kan klage skriftlig på karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at 

eksamensresultatet er kunngjort, eller – dersom det er bedt om begrunnelse – fra det tidspunkt begrunnelse er 

gitt. Dersom kandidaten har fremsatt klage på formelle feil ved eksamen jf. § 5–14 løper klagefristen etter 

denne paragraf først fra det tidspunkt endelig avgjørelse av klagen over formelle feil foreligger. 

b) Klage over karakterfastsetting bør være begrunnet. 

c) Skriftlig klage sendes den aktuelle studieenhet. Ved gruppebesvarelser må klagen være signert av alle 

kandidatene. 

d) Det er mulig å klage på skriftlige eksamenselementer i prosessvurderinger. 

I slike tilfeller vil opprinnelig sensor få tilsendt resultat av klagesensur for så å foreta en ny 

helhetsvurdering av kandidaten basert på ny sensur i det aktuelle eksamenselementet. 

e) Resultater av muntlige eksamener og klassepresentasjoner kan ikke påklages. 

f) Nytt resultat kan bli dårligere eller bedre enn opprinnelig sensur, det kan også innebære at opprinnelig karakter 

opprettholdes. 

g) Den karakter som fastsettes ved klagesensur kan ikke påklages til ny vurdering, men kan være gjenstand for 

klage over formelle feil, jf. § 5–14. 

(3) For flervalgseksamen, se § 5–12. 

§ 5–14. Formelle feil ved eksamen 

(1) Kandidater som har avlagt eksamen eller prøve kan klage over formelle feil ved oppgavegivning, 

eksamensavvikling eller sensur, jf. § 5–2 i universitets- og høyskoleloven. 

(2) Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes skriftlig innen tre uker etter at kandidaten er eller burde 

være kjent med det forhold som begrunner klagen. Har kandidaten bedt om begrunnelse for karakterfastsettingen, 

løper fristen likevel ikke før slik begrunnelse er gitt. Har kandidaten fremsatt klage over karakterfastsettingen etter 

reglene i § 5–13 (2), løper klagefristen etter denne paragraf først fra det tidspunkt resultatet av klagesensuren er 

kunngjort. 

(3) 

a) Klage fremsettes for studieenheten som formidler denne til sentralt eksamens- kontor. Hvis det er begått feil 

som det er rimelig å anta kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, fatter 

eksamenskontoret, i samarbeid med kursansvarlig, vedtak om nødvendige tiltak for å kompensere feilen. Slike 

tiltak kan være ny sensur, ny eksamen eller andre lignende tiltak. Karakterer kan kun endres etter ny sensur.


b) I Master of Business Administration og ph.d.-studiene videresender studieenheten klagen til aktuell 

kursansvarlig som fatter vedtak sammen med associate dean for studiet. 

(4) Kandidater har anledning til å klage på forslag til tiltak innen tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort 

kjent for kandidaten. Klagen sendes til vedtaksenheten. Dersom klagen ikke tas til følge, oversender vedtaksenheten 

klagen til klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. 

(5) Tiltak mot formelle feil ved eksamen kan også iverksettes selv om ingen har klaget over feilen. Kandidater 

som feilen eller avgjørelsen gjelder eller direkte berører skal orienteres om feilen, om hvilke tiltak som er iverksatt 

og om at de innen tre uker etter å ha mottatt orienteringen kan påklage avgjørelsen til klagenemnda ved 


(6) Dersom det avholdes ny sensur eller ny eksamen, kan den nye karakterfastsettingen påklages etter reglene i 

§ 5–13. 

(7) Styret kan fastsette generelle retningslinjer for behandling av klage over formelle feil, herunder for hvilke 

tiltak som bør iverksettes. 

(8) I studier (fellesgrader) der et eller flere fag undervises av samarbeidende akademiske institusjoner, må 

kandidaten klage til denne institusjonen og følge de retningslinjer denne institusjonen har for behandling av formelle 

feil ved eksamen. 

§ 5–15. Fusk 

(1) Regler om fusk til eksamen, herunder om reaksjoner og saksbehandling, reguleres av § 4–7, § 4–8 og § 4– 

11 i universitets- og høyskoleloven. Om medvirkning til fusk, se § 1–3 (2) i denne forskrift. 

(2) For Handelshøyskolen BI gjelder i tillegg følgende bestemmelser: 

a) Som fusk regnes brudd på eksamensforskriften ved Handelshøyskolen BI (kap. 5), eller på bestemmelser gitt i 

medhold av denne, samt andre uredelige handlinger eller forhold som tar sikte på å gi kandidaten et uberettiget 

fortrinn ved vurderingen. Også handlinger som på andre måter medfører at kandidatens kunnskaper og 

ferdigheter ikke blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, blir betraktet som fusk. 

Endelig regnes det som fusk når kandidaten har fått kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter, eller 

har manipulert eksamensbesvarelsen etter at den er levert. 

b) Fuskereglene i denne forskrift gjelder også for opplæringsdelen for ph.d.-kandidater. I tillegg gjelder særskilte 

regler i eget reglement for ph.d. ved Handelshøyskolen BI. 

(3) Hovedområder som betraktes som fusk er: Bruk av ulovlige hjelpemidler, ulovlig samarbeid mellom 

enkeltpersoner eller grupper, plagiat og manglende eller feilaktig kildebruk slik at teksten fremstår som kandidatens 

egen. 

(4) Har en kandidat forsettlig eller grovt uaktsomt fusket, eller forsøkt å fuske, kan vurderingen annulleres og 

kandidaten kan utestenges fra Handelshøyskolen BI, og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. § 1–3 i 

denne forskrift. Utestengelsen kan også få virkning for andre universiteter og høyskoler som omfattes av 

universitets- og høyskoleloven. 

(5) For ph.d.-stipendiater ansatt ved Handelshøyskolen BI, kan Handelshøyskolen BI fatte vedtak om 

oppsigelse eller suspensjon iht. § 15–13 og § 15–14 i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og 

stillingsvern mv. 

(6) Vedtak om annullering eller utestengelse treffes av klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. Vedtaket kan 

påklages iht. universitets- og høyskoleloven § 4–7 (3) og § 5–1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og 

høyskoler i Norge er klageinstans. 

(7) Vedtaket skal som hovedregel ikke iverksettes før vedtaket er endelig. 

(8) Annullering av vurderingen iht. universitets- og høyskoleloven § 4–7, teller som ett forsøk til eksamen, jf. § 

5–6. 

§ 5–16. Karakterer 

Ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal karakterene enten være bestått/ikke 

bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Laveste karakter som 

godkjennes for bestått eksamen er E. Vurderingsuttrykkene som benyttes for den graderte skalaen er: 

A fremragende 

B meget god 

C god 

D nokså god 

E tilstrekkelig 

F ikke bestått. 

For Executive Master of Business Administration (EMBA) i Kina gjelder følgende avvikende alfanumeriske 

karakterskala: A, A–, B+, B, B–, C+, C, C–. 

II 

Forskriften trer i kraft 1. august 2010. Forskriftens kapittel 2 får umiddelbar virkning for behandling av opptak til 

studier og programmer.


II 

Forskriften trer i kraft straks og gjelder for studieåret 2012–2013. 


Forskrift om endring i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i 

Den norske kirke 

Hjemmel: Fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 13. desember 2012 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den 

norske kirke (kirkeloven) § 9 og § 14. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 25. september 2003 nr. 1215 om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den 

norske kirke gjøres følgende endringer: 


§ 5–3. Bokføring 

Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal foretas i tråd med lov 

19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 3 til § 14, og forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 2 

til 7. For menighetsråd i flersognskommuner gjelder kun lovens § 4 Grunnleggende bokføringsprinsipper. 

Ved kontantsalg mindre enn 3G i den enkelte virksomhet gjelder likevel ikke forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 

om bokføring § 5–3–2 om kassaapparat mv., dersom kontantsalget skjer innenfor virksomhet som ikke er 

bokføringspliktig etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2 andre ledd. Dokumentasjon av kontantsalg 

skal da foretas etter forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 5–4 om unntak fra kravene om 

dokumentasjon av kontantsalg. 

Pliktig regnskapsrapportering omfatter: 

– Regnskapsrapportering som nevnt i forskrift 25. september 2003 nr. 1215 om økonomiforvaltningen for 

kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke 

– Regnskapsrapportering fastsatt med hjemmel i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av 

merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 6 

– Regnskapsrapportering som nevnt i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 3, jf. forskrift 1. desember 

2004 nr. 1558 om bokføring § 2–1. 

Ved utarbeidelse av pliktig spesifikasjon og ajourhold av bokføring innenfor virksomhet som ikke er 

bokføringspliktig etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2, andre ledd, gjelder likevel ikke 

bestemmelsene i bokføringslovens § 5 og § 7 om at dette skal ivaretas minimum hver fjerde måned, men kun 

bestemmelsene om hver periode med pliktig regnskapsrapportering. 

Vedlegg 1A skal lyde: 

Budsjettskjema – Driftsbudsjettet Budsjett 

(år t) 

1 600–659 

Inntekter 

Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 

2 660–679 Salg av driftsmidler/fast eiendom 

3 700–789 Refusjoner/overføringer 

4 790 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale 

5 800–829 Statlige tilskudd 

6 830–839 Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune 

7 840–859 Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd 

8 860–879 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 

9 Sum driftsinntekter 

Utgifter 

Sum (L1:L8) 

10 010–099 Lønn og sosiale utgifter 

11 100–299 Kjøp av varer og tjenester 

12 300–389 

+429 

Refusjoner/overføringer 

13 390 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale 

14 400–479 Tilskudd og gaver 

ekskl. 429 

15 Sum driftsutgifter: Sum (L10:L14) 

16 Brutto driftsresultat: (L9 – L15) 

17 900–909 Renteinntekter og utbytte 

18 920–929 Mottatte avdrag på utlån 

Budsjett 

(år t-1) 

Regnskap 

(år t-2)


Budsjettskjema – Driftsbudsjettet Budsjett 

(år t) 

19 500–509 Renteutgifter og låneomkostn. 

20 510–519 Avdrag på lån 

21 520–529 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l. 

22 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L17 + L18 

– L19 – L20 – 

L21) 

23 590 Avskrivninger 

24 990 Motpost avskrivninger 

25 Netto driftsresultat 

Interne finansieringstransaksjoner: 

Sum (L16 + L22 

– L23 + L24) 

26 930 Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) 

27 940–949 Bruk av disposisjonsfond 

28 950–959 Bruk av bundne fond 

29 Sum bruk av avsetninger Sum (L26:L28) 

30 530 Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) 

31 540–549 Avsatt til disposisjonsfond 

32 550–559 Avsatt til bundne fond 

33 570 Overført til investeringsbudsjettet 

34 Sum avsetninger Sum (L30:L33) 

MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0 L25 + L29 – 

L34 

Vedlegg 1B skal lyde: 

Budsjettskjema – Investeringsbudsjettet Budsjett 

(år t) 

1 010–389 + Investeringer i anleggsmidler 

429 

2 390 Kalk. utgift ved komm. tj.ytingsavtale 

3 500–509 Renteutgifter, låneomkostninger 


5 520–529 Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l. 

6 530–559 Avsetninger 

7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6) 

Finansiert slik: 

8 910 Bruk av lånemidler 

9 660–670 Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend. 

10 700–779 Refusjoner/Overføringer 


12 800–879 Tilskudd til investeringer 

13 920–929 Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 

14 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L13) 

15 970 Overført fra driftsbudsjettet 

16 930–959 Bruk av avsetninger 

17 Sum finansiering Sum (L14:L16) 

18 Udekket/udisponert = 0 L7 – L17 


Regnskapsskjema 1 – Driftsregnskapet Regnskap 

(år t) 

Inntekter 

1 600–659 Brukerbetaling, salg, avgifter og 

leieinntekter 

2 660–679 Salg av driftsmidler/fast eiendom 

3 700–789 Refusjoner/overføringer 


Budsjett 

(år t-1) 

Budsjett 

(år t-1) 

Regulert 

budsjett 

(år t) 

Opprinn. 

budsjett 

(år t) 

Regnskap 

(år t-2) 

Regnskap 

(år t-2) 

Regn 

skap 

(år 

t-1)


Regnskapsskjema 1 – Driftsregnskapet Regnskap 

(år t) 

5 800–829 Statlige tilskudd 

6 830–839 Rammeoverføring/tilskudd fra egen 

kommune 

7 840–859 Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd 

8 860–879 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 

9 Sum driftsinntekter 

Utgifter 

Sum (L1:L8) 

10 010–099 Lønn og sosiale utgifter 

11 100–299 Kjøp av varer og tjenester 

12 300–389 + 

429 

Refusjoner/overføringer 


14 400–479 Tilskudd og gaver 

ekskl. 429 

15 Sum driftsutgifter: Sum 

(L10:L14) 

16 Brutto driftsresultat: (L9 – L15) 

17 900–909 Renteinntekter og utbytte 

18 920–929 Mottatte avdrag på utlån 

19 500–509 Renteutgifter og låneomkostn. 


21 520–529 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l. 

22 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L17 + 

L18 – L19 – 

L20 – L21) 

23 590 Avskrivninger 

24 990 Motpost avskrivninger 

25 Netto driftsresultat 

Interne finansieringstransaksjoner: 

Sum (L16 + 

L22 – L23 + 

L24) 

26 930 Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) 

27 940–949 Bruk av disposisjonsfond 

28 950–959 Bruk av bundne fond 

29 Sum bruk av avsetninger Sum 

(L26:L28) 

30 530 Avsatt til dekning fra tidligere år 

(underskudd) 

31 540–549 Avsatt til disposisjonsfond 

32 550–559 Avsatt til bundne fond 

33 570 Overført til investeringsregnskapet 

34 Sum avsetninger Sum 

(L30:L33) 

580 REGNSKAPSMESSIG 

L25 + L29 – 

MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) 

980 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK 

(UNDERSKUDD) 

Vedlegg 2B skal lyde: 

Regnskapsskjema – 

Investeringsregnskapet 

1 010–389 + 

429 

Investeringer i anleggsmidler 


3 500–509 Renteutgifter, låneomkostninger 

L34 

L25 + L29 – 

L34 

Regnskap 

(år t) 

Regulert 

budsjett 

(år t) 

Regulert 

budsjett 

(år t) 

Opprinn. 

budsjett 

(år t) 

Opprinn. 

budsjett 

(år t) 

Regn 

skap 

(år 

t-1) 

Regn 

skap 

(år 

t-1)


Regnskapsskjema – 

Investeringsregnskapet 

Regnskap 

(år t) 


5 520–529 Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l. 

6 530–559 Avsetninger 

7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6) 

Finansiert slik: 

8 910 Bruk av lånemidler 

9 660–670 Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend. 

10 700–779 Refusjoner 

11 790 Kalk. inntekt ved komm. tj. ytingsavtale 

12 800–879 Tilskudd til investeringer 

13 920–929 Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 

14 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L13) 

15 970 Overført fra driftsregnskapet 

16 930–959 Bruk av avsetninger 

17 Sum finansiering Sum 

(L14:L16) 

18 580/980 Udekket/udisponert L7 – L17 

Regulert 

budsjett 

(år t) 

Opprinn. 

budsjett 

(år t) 


Balanseregnskapet skal vise status for rådets eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det 

skal stilles opp i henhold til oppstillingen nedenfor. Ved rapportering av årets balanseregnskap (regnskap (år t)) til 

Statistisk sentralbyrå skal kontoklasse 5 nyttes. 

BALANSE Regnskap 

EIENDELER: 

(år t) 

A Kap 5.2 Anleggsmidler 

5.27–5.29 Faste eiendommer og anlegg 

5.24–5.26 Utstyr, maskiner og transportmidler 

5.22–5.23 Utlån 

5.21 Aksjer og andeler 

B Kap 5.1 Omløpsmidler 

5.13–5.17 Kortsiktige fordringer 

5.18 Aksjer og andeler 

5.12 Sertifikater 

5.11 Obligasjoner 

5.10 Kasse, bankinnskudd 

C SUM EIENDELER: (A + B) 

EGENKAPITAL OG GJELD: 

D Kap 5.5 Egenkapital 

5.56–5.58 Disposisjonsfond 

5.51–5.52 Bundne driftsfond 

5.53–5.54 Ubundne investeringsfond 

5.55 Bundne investeringsfond 

5.580 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK 

(investering) 

5.581 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK 

(drift) 

5.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk 

5.5900 Regnskapsmessig merforbruk 

5.5960 Udisponert i investeringsregnskapet 

5.5970 Udekket i investeringsregnskapet 

5.5990 Kapitalkonto 

Gjeld 

E Kap 5.4 Langsiktig gjeld 

5.41–5.42 Ihendehaverobligasjonslån 

Regnskap 

(år t-1) 

Regn 

skap 

(år 

t-1)


BALANSE Regnskap 

(år t) 

5.43–5.44 Sertifikatlån 

5.45–5.49 Andre lån 

F Kap 5.3 Kortsiktig gjeld 

5.31 Kassekredittlånt 

5.32–5.39 Annen kortsiktig gjeld 

G SUM GJELD OG EGENKAPITAL: (D + E + F) 

Kap 5.9 Memoriakonti 

5.9100 Ubrukte lånemidler 

5.9200–5.9899 Andre memoriakonti 

5.9999 Motkonto for memoriakontiene 

Regnskap 

(år t-1) 


Kirkelige fellesråd, og menighetsråd i ett soknskommuner, skal registrere økonomiske data slik at det kan 

rapporteres på funksjonene og artene oppgitt nedenfor. Ved rapportering av regnskapsopplysningene til Statistisk 

sentralbyrå skal driftsutgifter og -inntekter rapporteres på kontoklasse 3 og investeringsutgifter og -inntekter på 

kontoklasse 4. 

Funksjoner Forklaring 

041 Kirkelig Administrasjon Omfatter utgifter/inntekter som er relatert til fellesrådet og 

tilhørende administrasjon, herunder lønn til daglig leder og 

administrativt personale for øvrig, kontorutgifter, møteutgifter 

mv. 

042 Kirker Omfatter alle utgifter og inntekter som har forbindelse med 

kirkebygget og den gudstjenestelige virksomhet som foregår i 

kirken. Det vil gjelde utgifter til bygging, drift og vedlikehold 

av kirker, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, 

organist/kantor, utgifter til inventar og utstyr mv. Også 

inntekter relatert til kirkene, for eksempel ved utleie, skal føres 

under denne funksjonen. 

043 Gravplasser Omfatter alle utgifter og inntekter i forbindelse med 

gravlegging, bl.a. ved etablering og drift av anlegg, herunder 

gravkapeller, for gravplassarbeidere, ved gravstellavtaler og 

festeavgift. Også eventuelle utgifter/inntekter ved 

drift/etablering av krematorier hører inn under denne 

funksjonen. 

044 Annen kirkelig virksomhet Omfatter alle utgifter og inntekter knyttet til virksomhet innen 

undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak. 

045 Barnehager Omfatter alle utgifter og inntekter ved barnehagedrift. 

Arter Forklaring 

010 Fastlønn Lønn for fast ansatte i faste stillinger. Lønn for vikar for fast 

ansatt i ulønnet permisjon/lønn for personer engasjert i ledig 

stilling. Avtalefestede tillegg, helge- og høytidstillegg, Ttillegg. 

020 Vikarer Vikarutgifter som kommer i tillegg til fast lønnsutbetaling 

under stillinger art 010, for eksempel vikarlønn for personer 

som har permisjon med lønn fra sin stilling. 

030 Ekstrahjelp Lønnsutgifter for midlertidig stillinger. Sommerhjelp, 

sesonghjelp, engasjementer. 

040 Overtid Overtidsbetaling utover fast regulativlønn, fast 

overtidsgodtgjøring. 

050 Annen lønn Lønnsutgifter til lærlinger, stipendiater, sysselsettingstiltak. 

060 Trekkpliktige godtgjørelser Trekkpliktig stipend, honorar (trekkpliktig), fri avis, 

overskudd på godtgjørelser jf. art 160 og art 165. 

080 Godtgjørelse folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste til medlemmer av menighetsråd og 

fellesråd, lønn til menighetsrådets/fellesrådets leder, 

møtegodtgjøring. 

090 Pensjonsinnskudd Pensjonkassen, for eksempel KLP eller egen pensjonskasse, 

AFP.


095 Trekkpliktige forsikringsordninger Kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer, 

arbeidsgiveravgiftspliktige forsikringsordninger. 

099 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift av artene 010–095. 

100 Kontormateriell Forbruksmateriell, abonnementer på tidsskrifter, faglitteratur, 

110 Aktivitetsrelatert 

forbruksmateriell/utstyr/tjenester 

driftsutgifter til kontormaskiner og skrivere mv. 

Utgifter ved forbruk av materiell/utstyr/tjenester ved 

virksomhetsutøvelse etter kirkelovens § 9 og § 14, bl.a. ved 

dåpsopplæring (Min Kirkebok), ved konfirmasjon (for 

eksempel ved utdeling av NT), ved gravferd (for eksempel 

anskaffelse av urne), ved gudstjenester (for eksempel betaling 

av kor) m.m. 

120 Annet forbruksmateriell Utgifter ved forbruk av varer og tjenester som ikke dekkes av 

art 100 og 110, bl.a. velferdstiltak, tjenestedrakt, 

rengjøringsmateriell, mat. 

130 Post, bank, telefoni og datalinjer Porto, banktjenester, abonnementsavgift og tellerskritt til 

telefon/mobiltelefon, datakommunikasjon mv. 

140 Annonser, reklame, informasjon og Stillingsannonser og kunngjøringer, informasjon, gaver ved 

representasjon 

representasjon mv. 

150 Opplæring, kurs (ikke oppg.pl.) Opplæringstiltak for ansatte, kursavgifter, utgifter til 

kursholder. 

155 Reiseutgifter, opplæring (ikke oppg.pl.) Reiseutgifter i forbindelse med kurs, opplæring. 

160 Utgifter og godtgjørelser for reiser og diett, 

bil mv. som er oppgavepliktige, men ikke 

trekkpliktige 

165 Andre oppgavepliktige, men ikke 

trekkpliktige ytelser 

Skyssgodtgjørelse, reisegodtgjørelse for kurs, 

kjøregodtgjørelse, kostgodtgjørelse. 

Telefongodtgjørelse, flyttegodtgjørelse, stipend som ikke er 

trekkpliktige, oppgavepliktige konsulenthonorar mv. 

170 Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Ikke oppgavepliktige reiseutgifter (tog, buss, fly mv.), drift av 

egne maskiner og transportmidler, årsavgift og forsikring for 

transportmidler og maskiner, drivstoff, vedlikehold mv. 

180 Strøm/energi Strøm/elektrisk kraft mv. til belysning og oppvarming. 

185 Forsikringer Forsikring av bygninger og anlegg. Forsikring av 

personer/personell som ikke er trekk- og oppgavepliktig, jf. art 

095. 

190 Leie av lokaler og grunn Husleie, festeavgift mv. 

195 Avgifter, gebyrer og lisenser Kontingenter, kommunale avgifter, eiendomsavgifter, 

kopieringsavtale, lisenser på dataprogram mv. 

200 Inventar og utstyr Kjøp, leie/leasing av inventar og utstyr inkludert innkjøps- 

/eller anskaffelsesutgifter. Anskaffet for varig eie eller lengre 

bruk i virksomheten. Kontorinventar, kontorutstyr, 

kommunikasjonsutstyr, utsmykning, salmebøker, verktøy, 

kjøkkenutstyr, musikkinstrumenter, noter mv. 

210 Leie, leasing, kjøp av transportmidler Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av transportmidler 

inkl. innkjøpsutgifter. 

220 Leie, leasing, kjøp av maskiner Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av maskiner 

inkludert innkjøpsutgifter. Kopimaskin, oppvaskmaskin, 

traktor, gravemaskin, etc. 

230 Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester for vedlikehold av 

bygg, anlegg og utstyr. Alle utgifter knyttet til kjøp av 

tjenester ved nybygg og etablering nye anlegg (gravlund, 

park). 

240 Serviceavtaler og reparasjoner Serviceavtaler for teknisk infrastruktur (IT, maskiner mv.), 

brannvarslingsanlegg, alarmsystemer mv. og mindre 

reparasjoner som utgjør en del av slike avtaler. 

250 Materialer til vedlikehold Utgifter til materiale ved vedlikehold av bygninger, anlegg 

mv. som fellesrådet/menighetsrådet utfører selv. 

260 Renhold, vaskeri og vaktmestertjenester Kjøp av tjenester knyttet til rengjøringstjenester mv. 

265 Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Kjøp av tjenester knyttet til vakthold og utgifter til 

alarmsystemer. 

270 Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Juridisk bistand, kontrolloppgaver (revisjon), 

regnskapstjenester. Jf. art 165 for utbetaling av 

oppgavepliktige konsulenthonorar.


280 Grunnerverv Kjøp av tomt og grunn (salgssum). Dokumentavgift og 

tinglysingsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet. 

285 Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Kjøp av bygg og anlegg (salgssum). Dokumentavgift og 

tinglysningsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet. 

300 Refusjon til staten/statlige institusjoner For eksempel utgiftsrefusjon til bispedømmerådet. 

330 Refusjon til kommune For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for 

fellesrådet, jf. art 390. 

340 Refusjon til fellesråd For eksempel ved at andre fellesråd har forskuttert utgifter for 

fellesrådet gjennom for eksempel samarbeidsprosjekter, 

ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc. 

350 Refusjon til menighetsråd For eksempel ved at menighetsråd har forskuttert utgifter for 

fellesrådet. 

370 Refusjoner til andre For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har 

forskuttert utgifter for fellesrådet. 

380 Interne overføringer 

390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal 

tjenesteyting 

Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter 

avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som 

utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art 790. 

400 Tilskudd til staten/statlige institusjoner Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten 

konkret krav til gjenytelse. 

429 Mva., generell kompensasjonsordning Brukes både i drifts- og investeringsregnskapet. 

430 Tilskudd til kommunen/kommunale 

institusjoner 

440 Tilskudd/gaver til fellesråd 

450 Tilskudd/gaver til menighetsråd 

465 Overføring av ofringer/innsamlede midler 

til andre 

Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. 

Beløpet skal være identisk med inntekter under art 865. 

470 Tilskudd/gaver til andre Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner 

som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. 

art 465. 

500 Renteutgifter Renteutgifter, låneomkostninger, kurstap vedrørende 

finansielle instrumenter. 

510 Avdragsutgifter 

520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 

530 Dekning av tidligere års negative 

regnskapsmessige merforbruk 

540 Avsetninger til ubundne fond 

550 Avsetninger til bundne fond 

570 Overføring til investeringsregnskapet Gjelder kun for driftsregnskapet. 

580 Regnskapsmessig overskudd 

590 Avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. 

600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Inntekter fra betaling i forbindelse med vigsel og gravferd. 

610 Betaling fra deltakere Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling 

620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. 

utenfor avgiftsområdet 

fra foreldre, kontingenter mv. 

Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter 

som er avgiftsfrie (jf. art 650). Mva.-reglene bestemmer hva 

som skal føres her. 

630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Leieinntekter fra personalboliger, festeavgifter for gravplass 

m.m., utleie av lokaler (kirken, menighetshus etc.). 

650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art 620 og art 660. 

660 Salg av driftsmidler Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved 

anskaffelse har vært definert som kapitalutgift (og aktivert i 

balanseregnskapet) føres inntekten som kapitalinntekt. Mva.pliktig 

salg føres på art 650. 

670 Salg av fast eiendom Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m. Gjelder kun for 

investeringsregnskapet. 

700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av 

710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra 

trygdeetaten 

oppgaver etter avtale med bispedømmerådet. 

Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for 

fødselspenger.


728 Kompensasjon mva. påløpt i 

Brukes kun i driftsregnskapet. 

investeringsregnskapet 



driftsregnskapet 

730 Refusjon fra kommunen/kommunale Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale 

institusjoner 

med kommunen. 

740 Refusjon fra fellesråd For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for 

andre fellesråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller 

ivaretakelse av arbeidsgiveransvar). 

750 Refusjon fra menighetsråd For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for 

menighetsråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller 

ivaretakelse av arbeidsgiveransvar). 

770 Refusjon fra andre For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for 

andre (frivillige organisasjoner). 

780 Interne overføringer Skal være lik 380 for virksomheten totalt. 

790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter 

tjenesteyting 


inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under 

art 390. 

800 Tilskudd fra staten/statlige institusjoner Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i 

kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler 

(Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv. 

830 Tilskudd fra kommunen/kommunale Finansiell overføring fra egen kommune. 

institusjoner 

840 Tilskudd fra fellesråd 

850 Tilskudd fra menighetsråd 

860 Offer/innsamlet til egen virksomhet 

865 Offer/innsamlet til annen virksomhet Skal være identisk med art 465. 

(eksterne offer) 

870 Tilskudd/gaver fra andre 

900 Renteinntekter Renteinntekter, kursgevinster vedrørende finansielle 

instrumenter. 

905 Utbytte 

910 Bruk av lån Gjelder kun for investeringsregnskapet. 

920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler 

mv. 

930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige 

mindreforbruk 

940 Bruk av ubundne fond 

950 Bruk av bundne fond 

970 Overført fra driftsregnskap Gjelder kun for investeringsregnskapet. 

980 Regnskapsmessig underskudd Dersom det etter bruk av avsetninger fortsatt er underskudd 

skal det føres her. 

990 Motpost avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. Motpost til avskrivinger som 

de enkelte funksjonene er belastet med, jf. art 590. 

Inntektsføring av avskrivingene behøver ikke fordeles på 

funksjoner, men inntektsført beløp skal være lik summen av 

art 590. 

Vedlegg 4 B skal lyde: 

Menighetsråd i flersoknskommuner skal registrere økonomiske data slik at det kan rapporteres på artene oppgitt 

nedenfor. Det er ikke krav til at regnskapsopplysningene skal spesifiseres på funksjoner. 

010–099 Lønn, sosiale utgifter, 

Lønnsutgifter faste stillinger, vikarer, engasjementer etc., 

arbeidsgiveravgift 

pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift. 

100–299 Kjøp av varer, tjenester og utstyr Utgifter til materiell, utstyr, kurs, reiser, maskiner, ulike 

tjenester etc. 

300 Refusjon til staten/statlige 

For eksempel ved at bispedømmerådet har forskuttert utgifter 

institusjoner 

for menighetsrådet. 

330 Refusjon til kommune For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for 

menighetsrådet, jf. også art 390.


340 Refusjon til fellesråd For eksempel ved at fellesråd har forskuttert utgifter for 

menighetsrådet gjennom samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av 

arbeidsgiveransvar etc. 

350 Refusjon til menighetsråd For eksempel ved at andre menighetsråd har forskuttert 

utgifter for menighetsrådet. 

370 Refusjoner til andre For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har 

390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal 

tjenesteyting 

forskuttert utgifter for menighetsrådet. 



400 Tilskudd til staten/statlige 

utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art 790. 

Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten 

institusjoner 

konkret krav til gjenytelse. 

429 Mva., generell kompensasjonsordning Brukes både i drifts- og investeringsregnskapet. 

430 Tilskudd til kommunen/kommunale 

institusjoner 

440 Tilskudd/gaver til fellesråd 

450 Tilskudd/gaver til menighetsråd 

465 Overføring av ofringer/innsamlede Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. 

midler til andre 

Beløpet skal være identisk med inntekter under art 865. 

470 Tilskudd/gaver til andre Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner 

som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. 

art 465. 

500 Renteutgifter Renteutgifter, låneomkostninger etc. 

510 Avdragsutgifter 

520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 

530 Dekning av tidligere års negative 

regnskapsmessige merforbruk 

540 Avsetninger til ubundne fond 

550 Avsetninger til bundne fond 

570 Overføring til investeringsregnskapet Gjelder kun for driftsregnskapet. 

580 Regnskapsmessig overskudd 

590 Avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. 

Utgiftsført beløp skal være lik art 990. 

600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Inntekter fra betaling i forbindelse med for eksempel vigsel og 

gravferd. 

610 Betaling fra deltakere Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling 

fra foreldre, kontingenter mv. 

620 Salg av varer og tjenester, gebyrer Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter 

mv. utenfor avgiftsområdet 

som er avgiftsfrie (jf. art 650). Mva.-reglene bestemmer hva 

som skal føres her. 

630 Husleieinntekter/utleie av 

lokaler/festeavgift 

650 Avgiftspliktig salg av varer og 

tjenester 

Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art 620 og art 660. 

660 Salg av driftsmidler Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved 

anskaffelse har vært definert som kapitalutgift (og aktivert i 

balanseregnskapet) føres inntekten som kapitalinntekt. Mva.pliktig 

salg føres på art 650. 

670 Salg av fast eiendom Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m. Gjelder kun for 

investeringsregnskapet. 

700 Refusjoner fra staten/statlige Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av 

institusjoner 

oppgaver etter avtale med bispedømmerådet. 

710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for 

trygdeetaten 

fødselspenger. 


investeringsregnskapet 



driftsregnskapet 


730 Refusjon fra kommunen/kommunale Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale 

institusjoner 

med kommunen. 

740 Refusjon fra fellesråd For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for 

fellesråd.


750 Refusjon fra menighetsråd For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for 

andre menighetsråd. 

770 Refusjon fra andre For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for 

790 Kalkulatoriske inntekter ved 

kommunal tjenesteyting 

800 Tilskudd fra staten/statlige 

institusjoner 

andre bl.a. frivillige organisasjoner mv. 


avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som skal være 

identisk med beløpet utgiftsført under art 390. 

Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i 

kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler 

(Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv. 

Finansiell overføring fra egen kommune. 

830 Tilskudd fra kommunen/kommunale 

institusjoner 

840 Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra fellesråd som ikke er knyttet opp til særskilte 

ytelser. 

850 Tilskudd fra menighetsråd Tilskudd fra andre menighetsråd. 

860 Offer/innsamlet til egen virksomhet 

865 Offer/innsamlet til annen virksomhet Inntekter fra ofringer, innsamlingsaksjoner som skal utbetales 

til andre. Beløpet skal være identisk med utgifter under art 

465. 

870 Tilskudd/gaver fra andre 

900 Renteinntekter 

905 Utbytte 

910 Bruk av lån Gjelder kun for investeringsregnskapet. 

920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, 

andeler mv. 

930 Bruk av tidligere års 

regnskapsmessige mindreforbruk 

940 Bruk av ubundne fond 

950 Bruk av bundne fond 

970 Overført fra driftsregnskapet Gjelder kun for investeringsregnskapet. 

980 Regnskapsmessig underskudd 

990 Motpost avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. Inntektsført beløp skal være 

lik art 590. 


II 

Kommentarer 

Kommentar til § 5–3 skal lyde: 

Departementet legger til grunn at reglene i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) med 

tilhørende forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) i sin helhet gjelder for kirkelige 

fellesråd og menighetsråd som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave 

etter merverdiavgiftsloven, jf. bokføringsloven § 2 annet ledd. Bestemmelsene i forskriften her er ikke ment å endre 

dette. 

Første ledd fastsetter at for virksomhet i kirkelige fellesråd og menighetsråd i ettsoknskommuner som ikke er 

bokføringspliktige etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2, andre ledd, skal reglene i bokføringsloven § 

3 til § 14 og reglene i bokføringsforskriften kapittel 2 til 7 følges. Videre fastsetter første ledd at for virksomhet i 

menighetsråd i flersoknskommuner som ikke er bokføringspliktige etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring 

§ 2, andre ledd, gjelder kun bestemmelsene i lovens § 4 om grunnleggende bokføringsprinsipper. 

Andre ledd fastsetter et unntak fra kravet i bokføringsforskriften § 5–3–2 om kassaapparat mv. Unntaket gjelder 

dersom kontantsalget er mindre enn 3G i den aktuelle virksomhet, og dersom kontantsalget skjer innenfor 

virksomhet som ikke er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 annet ledd (mva-pliktig). Dokumentasjon av 

kontantsalget skal i så fall skje i henhold til kravene i bokføringsforskriften § 5–4. Departementet legger til grunn at 

kravet om kassaapparat mv. i bokføringsforskriften § 5–3–2 likevel gjelder for virksomhet i kirkelige fellesråd og 

menighetsråd som har bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 andre ledd. Unntaket i annet ledd er ikke til hinder 

for at kirkelige fellesråd av hensyn til interne kontrollbehov likevel stiller krav om kassaapparat mv. for å 

dokumentere kontantsalg. 

Tredje ledd fastsetter hva som regnes som pliktig regnskapsrapportering. I tillegg til rapportering som nevnt i 

bokføringsloven § 3, jf. bokføringsforskriften § 2–1 vil rådenes pliktige regnskapsrapportering være 

regnskapsrapportering etter forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og menighetsråd og 

kompensasjonsoppgave etter momskompensasjonsloven.


Pliktig regnskapsrapportering er definert nærmere fordi avgrensningen av begrepet er bestemmende for hva som skal 

bokføres, når bokføring skal skje og hvordan opplysningene skal spesifiseres mv. i henhold til reglene i 

bokføringsloven av 2004 med forskrift. 

Fjerde ledd gir unntak fra krav i bokføringsloven om at spesifikasjoner ikke skal utarbeides sjeldnere enn hver 

fjerde måned og at bokføringen skal være ajour minimum hver fjerde måned for virksomhet som ikke er 

bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 andre ledd. Krav til utarbeidelse av pliktig spesifikasjon og ajourhold av 

bokføring følger etter dette av frister fastsatt for pliktig regnskapsrapportering. Dette gjelder frister for rapportering 

som nevnt i bokføringslovens § 3, jf. bokføringsforskriften § 2–1, for rapportering etter forskrift om 

økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og menighetsråd, jf. § 4–4 med kommentar, og for rapportering fastsatt 

med hjemmel i lov 12 desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner 

mv. 


Forskrift om endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. 

Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24, § 26, § 27, 

§ 28, § 42, § 43 og § 43a, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462, delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196 og delegeringsvedtak 20. 

august 2009 nr. 1530. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. XIII nr. 24f (direktiv 2006/126/EF). Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. gjøres følgende endringer: 

§ 2–1 tredje ledd bokstav a skal lyde: 

a) innehaver av norsk førerkort eller kompetansebevis som har eller har hatt førerett i klasse A1, A2, A, B, M 

146, M 147, S eller T. 

§ 2–2 første og andre ledd skal lyde: 

Med mindre annet følger av denne forskriften skal læreren eller ledsageren følge med i kjøretøyet på sitteplass 

nær eleven ved øvingskjøring på veg eller andre områder som ikke er avsperret. Under øvingskjøring i klassene A1, 

A2 og A skal læreren eller ledsageren ha instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis kommunikasjonsutstyr. 

Øvingskjøring med kjøretøy der læreren eller ledsageren ikke har lov til å følge med i eller på kjøretøyet kan bare 

skje dersom læreren eller ledsageren har instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis radioforbindelse eller 

lignende, i tillegg til visuell kontakt. Det samme gjelder dersom det for opplæring mot vederlag er gjort særlig 

unntak fra kravet om at læreren skal følge med i kjøretøyet. I klassene A1, A2 og A stilles det ikke krav til at lærer 

eller ledsager må følge med på kjøretøyet til eleven. Det er ikke adgang til å øvingskjøre i klasse B med kjøretøy 

med sitteplass kun for føreren. 

§ 2–4 første ledd oppheves. 

Nåværende § 2–4 andre til sjette ledd blir henholdsvis første til femte ledd. 

§ 2–4 andre og tredje ledd skal lyde: 

Læreren eller ledsageren for øvingskjøring i klasse M 146 skal selv kjøre motorsykkel. Læreren eller ledsageren 

for øvingskjøring i klassene A1, A2 og A skal selv kjøre mellomtung eller tung motorsykkel. Det samme gjelder 

klasse M 147 når det benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som på en motorsykkel. 

Ved øvingskjøring i klasse S uten at lærer eller ledsager følger med på kjøretøyet skal denne følge etter på 

beltemotorsykkel. 

Eleven og ledsageren under øvingskjøring i klassene A1, A2, A, M 146 og S skal være iført refleksvest som 

bakover viser bokstaven L. Eleven og læreren under øvingskjøring mot vederlag i klassene A1, A2, A, M 146 og S 

skal være iført refleksvest som bakover viser ordet SKOLE. Kravene om refleksvest gjelder også dersom det til 

opplæring i klasse M 147 benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som for en 

motorsykkel. 


Kjøretøyet skal tilhøre den aktuelle førerkortklassen. Ved øvingskjøring i klasse S kan eleven bruke 

beltemotorsykkel klasse 2 selv om eleven kun kan få førerett begrenset til beltemotorsykkel klasse 1. 


§ 4–3. Tilleggskrav til lærevogn – klassene A1, A2 og A 

Lærevogn i klasse A, tung motorsykkel, skal ha et slagvolum på minst 595 cm 3 , en effekt på over 40 kW og en 

konstruktiv hastighet på minst 100 km/t. Lærevogn i klasse A2, mellomtung motorsykkel, kan ha tilsvarende 

slagvolum, effekt og konstruktiv hastighet. 

Lærevogner i klassene A1, A2 og A skal ha følgende tilleggsutstyr:


a) dobbel sett betjeningsinnretning for brems og kopling, 

b) ett ekstra speil som gir læreren tilstrekkelig utsyn bakover, 

c) ett ekstra speil som gir læreren tilstrekkelig kontroll med eleven og 

d) håndtak på hver side som er tilgjengelig for lærer. 

§ 4–4 overskrift, første ledd og tredje ledd skal lyde: 

§ 4–4. Tilleggskrav til lærevogn – klassene B, B kode 96 og BE 

Lærevogn i klassene B, B kode 96 og BE skal ha bredde minst 1,5 meter og ha minst fire sitteplasser. 

Tilhenger til bruk ved opplæring i klasse B kode 96 skal være minst like høy og bred som personbilen, være 

lukket og ha en tillatt totalvekt på minst 1500 kg. 


Det er ikke krav om godkjent lærevogn i obligatoriske kurs for klassene A1, A2 og A dersom eleven kjører alene 

på motorsykkelen. 


For øvingskjøring mot vederlag i klassene A, A2 og A1 skal eleven i tillegg til påbudt styrthjelm, benytte 

gjennomsiktig visir eller briller, hansker, fottøy som dekker over ankelen og hensiktsmessige klær egnet for 

motorsykkelkjøring som dekker øvrige kroppsdeler. Hansker, fottøy og klær skal være av materiale som ikke 

smelter, brenner eller rives ved velt, og som har en beskyttende effekt ved slag og støt. 

§ 5–8 overskrift skal lyde: 

§ 5–8. Krav til utstyr – kurs i sikring av last for klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T 

§ 6–1 tredje ledd og fjerde ledd skal lyde: 

Undervisningspersonell må ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne utføre yrket sitt på en tilfredsstillende 

og forsvarlig måte. 

Trafikklærer som ikke lenger fyller kravene til helse eller vandel plikter å melde fra om dette til 

regionvegkontoret. 

Gjeldende § 6–1 fjerde ledd blir femte ledd 

§ 6–2 første ledd, ny bokstav d og andre ledd skal: 

d) ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne utføre yrket sitt på en tilfredsstillende og forsvarlig måte. 

Godkjenning som trafikklærer gis av regionvegkontoret i regionen der vedkommende skal begynne sin 

lærervirksomhet. Regionvegkontoret kan også godkjenne trafikklærere på bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner ervervet 

i annen EØS-stat, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens 

område. Godkjenning av utdanning og praksis fra land utenfor EØS-området kan gis av Regionvegkontoret. 

Godkjenning forutsetter bestått egnethetsprøve. Det kan også settes vilkår om gjennomføring av prøveperiode. 


§ 6–5. Spesielle krav til undervisningspersonell – klassene A1, A2 og A 

For å kunne undervise i klassene A1, A2 eller A kreves det godkjenning som trafikklærer, førerett etter bestått 

førerprøve i klasse A1, A2 eller A og spesialutdanning fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for 

trafikklærerutdanning, eller tilsvarende utdanning godkjent av Vegdirektoratet. 

For å kunne undervise i sikkerhetskurs på veg ved utvidelse fra klasse A2 til A må vedkommende trafikklærer 

delta på et to dagers kurs godkjent av Vegdirektoratet med mindre dette var en del av godkjent spesialutdanning for 

klassene A1, A2 og A. 


I tillegg kreves førerett i minst 2 år etter bestått førerprøve i klasse A1, A2 eller A. 


§ 6–10. Krav til undervisningspersonell – kurs i sikring og merking av last for klassene B kode 96, BE, D1E, DE og 

T 

Undervisningspersonell på kurs i sikring og merking av last for klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T skal være 

trafikklærer og ha gjennomført kurs i sikring av last for klassene C1 og C. 


Godkjenning som faglig leder gis av regionvegkontoret i regionen der vedkommende skal begynne sin 

lærervirksomhet. Regionvegkontoret kan også godkjenne faglig leder på bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner ervervet i 

annen EØS-stat, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens 

område. Godkjenning av utdanning og praksis fra land utenfor EØS-området kan gis av Regionvegkontoret. 

Godkjenning forutsetter bestått egnethetsprøve. Det kan også settes vilkår om gjennomføring av prøveperiode.



Trafikkskolen kan gi undervisning i klassene A1, A2 og A selv om faglig leder ikke har 

undervisningskompetanse i vedkommende klasse, forutsatt at en annen trafikklærer ved trafikkskolen er faglig 

medansvarlig for opplæringen i vedkommende klasse. Den faglig medansvarlige må ha undervisningsrett og minst 3 

års undervisningspraksis i vedkommende klasse. Faglig leder har likevel hovedansvaret. 

§ 8–2 første ledd bokstav b skal lyde: 

b) innehavere av norsk førerkort eller kompetansebevis som har eller har hatt førerett i klasse A1, A2, A, B, M 

146, M 147, S eller T, 

Kapitteloverskrift kapittel 9 skal lyde: 

Kapittel 9. Klassene A1, A2 og A 

§ 9–1 overskrift og første ledd skal lyde: 

§ 9–1. Hovedmål for klassene A1, A2 og A 

Etter å ha gjennomført trafikkopplæring i klasse A, A2 eller A1, skal eleven ha den kompetansen som er 

nødvendig for å kjøre motorsykkel i den aktuelle klassen på en ansvarlig måte. 


§ 9–3. Trinn 2: Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse – klassene A1, A2 og A 

Etter å ha gjennomført trinn 2 skal eleven ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av 

opplæringen i trinn 3. Eleven skal ved innledning av trinn 2 ha 3 timer obligatorisk opplæring. 

Eleven skal ha så gode tekniske kjøreferdigheter og arbeidsvaner at oppmerksomheten kan flyttes fra eget 

kjøretøy til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter. I tillegg skal eleven vurdere sin egen ferdighet i å 

bruke motorsykkelen og oppdage mangler ved motorsykkelen. 

Eleven skal 

1. gjennom 3 timer obligatorisk opplæring sammen med lærer og medelever: 

a. sette seg inn i kjennetegn ved motorsykkelmiljøet og motorsykkelkulturen 

b. analysere mulige konflikter mellom motorsyklister og andre trafikantgrupper 

c. drøfte begrepet førerdyktighet, motorsykkelens kraftressurser og sammenhengen mellom disse og de 

krav trafikkmiljøet stiller til motorsykkelførere 

d. drøfte og ta stilling til risiko ved motorsykkelkjøring, årsakene til de vanligste og alvorligste 

motorsykkelulykkene, og effektive tiltak for å motvirke disse 

e. sette ord på egne meninger om utfordringene ved å kjøre motorsykkel 

2. gjøre rede for motorsykkelens hovedkomponenter, den informasjon vognkortet gir og kunnskapsgrunnlag for å 

kunne utføre sikkerhetskontroll og forstå hvorfor den gjennomføres 

3. gjøre rede for bruk av riktig motorsykkelbekledning og påbudt sikkerhetsutstyr 

4. forberede kjøring, og ved å gå ved siden av motorsykkelen forflytte den framover og bakover, rett frem og i 

sving uten hjelp av motor 

5. utføre aktuell sikkerhetskontroll av motorsykkelen 

6. sette i gang motorsykkelen med god balanse både rett fram, til høyre og venstre, på flat vei og i utfor- og 

motbakker 

7. velge hensiktsmessig plassering av motorsykkelen i kjørefeltet ved kjøring rett fram 

8. stanse motorsykkelen på en myk og behagelig måte 

9. ha god balanse når motorsykkelen kjøres i gangfart 

10. gire og velge hensiktsmessig gir 

11. ha tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i å styre motorsykkelen 

12. ha tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i å bremse 

13. kunne innta handlingsberedskap og ha grunnleggende kjøretekniske ferdigheter gode nok til å kunne kjøre i et 

enkelt miljø med lite trafikk. 

Eleven skal ved avslutningen av trinn 2 gjennomføre veiledningstime i samsvar med § 7–5. 


§ 9–4. Trinn 3: Trafikal opplæring – klassene A1, A2 og A 

Etter å ha gjennomført trinn 3 skal eleven ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha et godt utbytte av 

avsluttende opplæring i trinn 4. 

Eleven skal kunne kjøre tydelig, sikkert og selvstendig i variert trafikk. Eleven skal ha tilstrekkelig øving i 

kjøring med læreren som passasjer, hvis det kan skje lovlig, eller med last som utnytter minimum 80 prosent av tillatt 

nyttelast. I tillegg skal eleven kunne vurdere sin egen kompetanse til å kjøre i trafikken. 

Eleven skal: 

1. beskrive de krefter som påvirker en motorsykkel under kjøring og gjør rede for sammenhengen mellom fysikk, 

motorsykkelens egenskaper og anvendt kjøreteknikk


2. beskrive og forklare informasjonsomsettingen og faktorer som virker inn på denne under kjøring, og gjøre rede 

for hvordan førerens holdninger og innstilling til sikker kjøring virker inn på atferden 

3. ha tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse om kjørestrategi og atferd ved kjøring i ulike trafikkmiljø ved at 

eleven 

a) kjenner til grunnregelen for trafikk, trafikkreglene, skilt og forskrifter, og forklarer kjøremåter begrunnet 

i disse 

b) beskriver situasjoner med særlig risiko for motorsyklister og gjør rede for sikre og hensiktsmessige 

kjøremåter 

c) angir en hensiktsmessig plassering foran og gjennom en kurve og gjør rede for hvordan eleven ved hjelp 

av plassering og fartstilpasning skaffer seg nødvendig handlingsrom i forhold til veikant og møtende 

trafikk 

d) gjør rede for presis kjøreteknikk og kjøremåte i kurver 

4. velge sikre kjøremåter inn mot, i og mellom vegkryss, på flerfeltsveg og i envegsregulerte gater i alle typer 

trafikkmiljø ved at eleven 

a) kjører i henhold til vegoppmerking og skilt eller annen anvisning som regulerer trafikken 

b) identifiserer, tar hensyn til og velger sikre kjøremåter i situasjoner med særlig risiko for motorsyklister 

ved kjøring i tett trafikk 

5. velge sikre og effektive kjøremåter ved innkjøring på og avkjøring fra større veg ved at eleven 

a) identifiserer og beskriver vegens beskaffenhet og utforming, og anvender og behersker presis 

kjøreteknikk ved kjøring i kurver 

b) kjenner igjen og tar hensyn til særlige risikoforhold for motorsyklister ved kjøring i landevegsmiljø 

6. kjøre selvstendig, bruke en systematisk observasjonsteknikk som gir overblikk, velge kjøremåter som ivaretar 

sikkerheten for fører, passasjer, andre trafikanter og avvikle trafikken på en effektiv måte. 

Eleven skal ved avslutningen av trinn 3 gjennomføre veiledningstime i samsvar med § 7–5. 

Elever som skal erverve førerett i klasse A og A2 skal i tillegg gjennomføre sikkerhetskurs i presis 

kjøretøyteknikk, jf. § 9–7 

§ 9–5 overskrift og tredje ledd skal lyde: 

§ 9–5. Trinn 4: Avsluttende opplæring – klassene A1, A2 og A 

Eleven skal gjennomføre sikkerhetskurs på veg for den aktuelle klassen jf. § 9–6, § 9–8 og § 9–9. 


§ 9–6. Sikkerhetskurs på veg klasse A1 

Kurset er på 4 undervisningstimer, hvorav 3 timer skal være praktisk kjøring. Resterende tid fordeles til 

planlegging, refleksjon og oppsummering. 

Eleven skal 

1. planlegge en sammenhengende kjøretur og ta hensyn til særlige forhold knyttet til kjøreturen 

2. kjøre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert miljø, å beskrive og 

begrunne sin kjørestrategi 

3. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist. 

§ 9–7 overskrift og tredje ledd skal lyde: 

§ 9–7. Sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk – klasse A2 og A 

Eleven skal 

1. kjenne kursets mål og organisering, og bli bevisst sine egne forventninger når kurset begynner 

2. utvikle forståelse for en presis kjøreteknikk som basis for all kontroll med motorsykkelen under kjøring 

3. kjenne til de fysiske og psykiske begrensninger hos mennesket som har betydning for motorsykkelførere og 

kunne forklare hvordan føreren kan ta hensyn til dette i praktiske situasjoner 

4. bli bevisst på at motorsykkelkjøring er krevende og at gjentatt øving er nødvendig for å motvirke instinktive 

feilhandlinger 

5. videreutvikle sin kjørekompetanse ved å 

a) bremse motorsykkelen effektivt med stabil kurs ved hjelp av god forankring/sittestilling og blikkbruk fra 

80 km/t til 0 km/t på rett strekning og fra om lag 50 km/t til gangfart i høyre- og venstresving, i begge 

tilfeller med angitt bremsestart 

b) styre motorsykkelen presist med god forankring, riktig blikkbruk, styrekommando til riktig tid og 

nødvendig gasskontroll. Ved fart på om lag 40 km/t ha en god kurveteknikk ved kjøring i halvsirkel eller 

sirkel med kurveradius på minst 10 meter, eventuelt tilsvarende naturlig kurve. 

6. oppleve sammenhengen mellom godt utviklede ferdigheter og kjøreglede. 

§ 9–8 skal lyde:


§ 9–8. Sikkerhetskurs på veg klasse A2 

I klasse A2 består sikkerhetskurs på veg av totalt 5 timer, hvorav 4 timer skal være sammenhengende praktisk 

kjøring. Resterende tid fordeles til planlegging og refleksjon og oppsummering. 

Eleven skal 

1. planlegge en sammenhengende kjøretur og ta hensyn til særlige forhold knyttet til kjøreturen 

2. Kjøre selvstendig, sikkert, effektivt og behagelig over lengre strekninger i krevende og variert miljø, beskrive 

og begrunne sin kjørestrategi 

3. oppfatte og vurdere trafikksituasjoner hvor motorsyklister er spesielt ulykkesutsatt 

4. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist. 

Gjeldene § 9–8 til § 9–11 blir henholdsvis § 9–9 til 9–12. 

§ 9–9 overskrift og femte ledd skal lyde: 

§ 9–9. Sikkerhetskurs på veg klasse A 

Eleven skal 

1. vurdere og ta stilling til ulike løsninger i en gitt problemstilling, gjøre rede for sitt syn og begrunne dette 

2. drøfte og ta stilling til begrepet risiko og hvordan motorsyklister kan påvirke sitt eget risikonivå 

3. drøfte og ta stilling til begrepet kjørestrategi 

4. planlegge en sammenhengende kjøretur og vurdere og ta hensyn til særlige forhold knyttet til kjøreturen 

5. kjøre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert miljø, og beskrive og 

begrunne sin kjørestrategi 

6. oppfatte og vurdere trafikksituasjoner hvor motorsyklister er spesielt ulykkesutsatt 

7. anvende en presis kjøreteknikk 

8. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist og vise evne og vilje til ettertanke og selvkritisk 

vurdering 

9. drøfte begrepet kjøredyktighet, vurdere egne sterke og svake sider som motorsyklist og velge ut områder med 

utviklingsmuligheter. 


§ 9–10. Utvidelse fra klasse A1 til A2 

Ved utvidelse fra klasse A1 til A2 skal eleven gjennomføre veiledningstime og obligatoriske kurs for klasse A2 

på trinn 3 og 4. 


§ 9–11. Utvidelse fra klasse A1 til A 

Ved utvidelse fra klasse A1 til A skal eleven gjennomføre veiledningstime og obligatoriske kurs for klasse A på 

trinn 3 og 4. 


§ 9–12. Utvidelse fra klasse A2 til A 

Ved utvidelse fra klasse A2 til klasse A skal eleven gjennomføre obligatorisk kurs. 

Dokumentert fullført obligatorisk kurs, som består av minst 7 timer sikkerhetskurs på veg ved utvidelse fra klasse 

A2 til A, gir rett til førerett i klasse A. 

Førerett i klasse A, på bakgrunn av dokumentert fullført obligatorisk kurs ved utvidelse fra A2 til A, forutsetter to 

års førerett i klasse A2. Kurset kan tidligst påbegynnes når eleven har ett års førerrett i klasse A2. 

Elever fylt tjuefire år med mindre enn to års førerrett i klasse A2, kan erverve førerett i klasse A ved å 

gjennomføre minst 7 timers obligatorisk kurs og praktisk prøve. 


§ 9–13. Obligatorisk kurs ved utvidelse fra klasse A2 til A 

Kurset er på minst 7 timer hvorav minst 4 timer er praktisk øving. Minst 2 timer benyttes til bevisstgjøring og 

planlegging, refleksjon og oppsummering. Undervisningen skal så langt det er mulig organiseres slik at kurset 

fremstår som en helhet for eleven. 

De praktiske øvingene gjennomføres ved at eleven kjører alene på motorsykkelen. Dette betinger at lærer 

benytter ledsagermotorsykkel og kommunikasjonsutstyr. 

Lærer kan maksimalt undervise 3 elever om gangen på de praktiske øvingene. 

Ut fra sin erfaring med motorsykkelkjøring skal eleven 

1. kjenne til motorsyklisters ulykkesutsatthet 

2. dele erfaringer med vekt på egen kjørestrategi 

3. planlegge en sammenhengende kjøretur med vekt på egne utviklingsmuligheter 

4. vise tilstrekkelige tekniske kjøreferdigheter til å ha utbytte av kurset


5. kjøre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert miljø, og beskrive og 

begrunne egen kjørestrategi 

6. under kjøringen oppfatte og vurdere trafikksituasjoner hvor motorsyklister er spesielt ulykkesutsatt 

7. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist og vise evne og vilje til ettertanke og selvkritisk 

vurdering. 


§ 10–6. Unntak for elever som har gjennomført opplæring i klasse A, A2 eller A1 

Elev som har gjennomført all obligatorisk opplæring i klasse A, A2 eller A1, men som ikke har ervervet førerett, 

kan avlegge førerprøven i klasse AM 146 etter å ha gjennomført obligatorisk opplæring på trinn 4 for AM 146, jf. § 

10–5. Det samme gjelder dersom eleven har bestått teoriprøve i klasse A, A2 eller A1. 


§ 11–10. Utvidelse fra klasse B til klasse B kode 96 

Ved utvidelse fra klasse B til klasse B kode 96 skal eleven gjennomføre trafikkopplæring som for klasse BE, jf. 

kap. 12. 

Dokumentert fullført obligatorisk opplæring, som i det minste består av veiledningstimer i trinn 2 og 3, kurs i 

sikring og merking av last – klassene B kode 96, BE, T, D1E og DE og sikkerhetskurs på veg – klassene B kode 96 

og BE, gir rett til førerett i klasse B kode 96. 

§ 12–3 andre og tredje ledd skal lyde: 

Eleven skal ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til trafikkbildet og 

samhandlingen med andre trafikanter. Eleven skal forstå behovet for sikkerhetskontroll og lastsikring. I tillegg skal 

eleven vurdere sin egen ferdighet i å bruke bil med tilhenger og oppdage mangler ved kjøretøyet. 

Eleven skal 

1. ha kunnskap om risiko i tilknytning til å kjøre med bil og tilhenger 

2. ha grunnleggende kunnskap om nyttelast beregning og lastsikring 

3. kunne kople til og fra tilhengeren og utføre aktuelle sikkerhetskontroll 

4. kunne vurdere plassbehov ved kjøring rett fram og i sving, og kjøre vogntoget i mot- og utforbakke 

5. kunne rygge rett bakover og i sving og kjenne førerens ansvar og plikter i forbindelse med rygging. 


Eleven skal 

1. ha systematisert og automatisert informasjonsinnhenting 

2. kunne kjøre tydelig, effektivt og sikkert i variert terreng 

3. kunne vurdere snuplasser, snumåter og bruk av medhjelper 

4. kunne kjøre selvstendig i variert trafikkmiljø på en måte som gir god samhandling med andre trafikanter og 

samtidig er økonomisk og miljøvennlig. 


Eleven skal gjennomføre kurs i sikring og merking av last – klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T i samsvar 

med § 27–1 og sikkerhetskurs på veg – klassene B kode 96 og BE i samsvar med § 12–6 og § 12–7. Sikkerhetskurs 

på veg – klassene B kode 96 og BE er på 3 timer. Kurset i sikring av last kan også tas på trinn 2 eller 3 når dette er 

mest hensiktsmessig. 


§ 12–6. Sikkerhetskurs på veg – klassene B kode 96 og BE 

Kurset er på 3 undervisningstimer. Hver elev skal ha minst 2 timer praktisk øving. Resterende tid disponeres til 

forventninger og mål, planlegging av kjørerute og oppsummering og refleksjon med medelever i klasserom. Praktisk 

øving kan gjennomføres med inntil 2 elever i bilen. Øvrig undervisning kan gjennomføres med inntil 16 elever. 

I minst halvparten av den praktiske øvingen skal tilhengeren være lastet med flere kolli som til sammen veier 

minst 300 kg og er sikret med alminnelig sikringsutstyr. Aktuell totalvekt skal være minst 1200 kg. 


§ 12–7. Kursmål for sikkerhetskurs på veg – klassene B kode 96 og BE 

Eleven skal gjennom opplevelse og erfaring videreutvikle sin kompetanse til å opptre slik at ulykker unngås. 

Eleven skal 

1. planlegge kjøreruta 

2. forstå risikoen ved å kjøre personbil med tilhenger i ulike trafikkmiljø 

3. utvikle sin kjørekompetanse, spesielt med tanke på oppfatting av risikosituasjoner, planlegging av møting, å bli 

forbikjørt, vurdering av snuplass og måte å snu på, og økonomisk kjøring 

4. kunne sette ord på egne erfaringer og med bakgrunn i disse kunne vurdere sin egen kjøredyktighet til å kjøre 

bil med tilhenger og muligheter for forbedring.



§ 12–8. Utvidelse fra klasse B kode 96 til klasse BE 

Ved utvidelse fra klasse B kode 96 til klasse BE gjennomføres praktisk prøve. 

§ 27–1 overskrift skal lyde: 

§ 27–1. Kurs i sikring og merking av last – klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T 

§ 30–1 overskrift og første til femte ledd skal lyde: 

§ 30–1. Førerprøve klassene A1, A2 og A 

Førerprøven for motorsykkel består av en teoretisk og en praktisk prøve. Ved utvidelse fra klasse A1 til A, A1 til 

A2 og A2 til A avlegges kun praktisk prøve. 

Den praktiske prøven til klasse A1 skal avlegges på lett motorsykkel uten sidevogn. Motorsykkelen skal ha 

slagvolum på minst 120 cm 3 , konstruktiv hastighet på minst 90 km/t. 

Den praktiske prøven til klasse A2 avlegges på motorsykkel uten sidevogn. Motorsykkelen skal ha slagvolum på 

minst 395 cm 3 , en effekt på over 25 kW og en konstruktiv hastighet på minst 100 km/t. 

Den praktiske prøven til klasse A avlegges på motorsykkel uten sidevogn. Motorsykkelen skal ha et slagvolum på 

minst 595 cm 3 , en effekt på over 40 kW og en konstruktiv hastighet på minst 100 km/t. 

Kjøretøy til førerprøve for klasse A1, A2 og A skal ha følgende tilleggsutstyr: 

a) dobbelt sett betjeningsinnretning for kopling og brems, 

b) speil på styrets høyre side hvor sensoren kan observere kandidaten, 

c) speil på venstre side for sensors sikt bakover, 

d) støttehåndtak for sensoren, 

e) kommunikasjonsutstyr for sensoren og kandidaten. 

§ 30–1 nåværende femte til syvende ledd blir henholdsvis sjette til åttende ledd. 

§ 30–3 andre ledd syvende, åttende, niende og nytt tiende punktum skal lyde: 

Tilhengeren skal være lukket og ha en tillatt totalvekt på minst 1500 kg. Den skal være minst like høy og bred 

som personbilen. Tilhengeren skal være lastet med flere kolli som til sammen veier minst 300 kg og er sikret med 

alminnelig sikringsutstyr. Aktuell totalvekt skal være minst 1200 kg. 


Tilhenger som ikke tilfredsstiller de tekniske spesifikasjoner som kreves i klasse BE, men som var i bruk til 

førerprøven eller som lærevogn i klasse BE 1. januar 2013, kan benyttes fram til 1. januar 2016. Den skal være lastet 

med flere kolli som til sammen veier minst 300 kg og er sikret med alminnelig sikringsutstyr. Aktuell totalvekt skal 

være minst 800 kg. 

Gjeldende § 31–3 andre til sjette ledd blir henholdsvis tredje til syvende. 

§ 31–3 nytt åttende ledd skal lyde: 

Bestått teoretisk prøve i klasse A før 19. januar 2013 anses som bestått teoretisk prøve i klasse A og A2 etter 19. 

januar 2013. 

I følgende bestemmelser skal klasse «M» endres til «AM»: 

§ 2–1, § 2–4, § 4–1, § 4–6, § 4–8, § 4–9, § 6–6, § 7–1, § 7–5, § 8–2, overskrift kapittel 10, § 10–1, § 10–3, § 10–4, § 

10–5, overskrift kapittel 13, § 13–1, § 13–3, § 13–4, § 13–5, § 13–6, § 13–7, § 13–8, § 29–2, § 29–5 og § 30–12. 



II 

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, 

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) 


(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17. 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 1235/2012). 

Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, 

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:


EØS-henvisningsfeltet skal lyde: 

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 

152/2009), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 endret ved forordning (EF) nr. 

776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008 og forordning 

(EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 87/2011 og forordning (EU) nr. 208/2011), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 

669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 

1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning 

(EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II 

kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012). 


EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som 

endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning 

(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og 

forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc 

(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012) om gjennomføring 

av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av 

visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som 

forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 


Forordninger 

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009 gjøres følgende endringer: 

II 

Innledningsteksten skal lyde: 

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo 

(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, 

forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 

799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. 

II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og 

forordning (EU) nr. 1235/2012) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar 

med vedlegg I og II til EØS-avtalen. 

Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 

1235/2012. 

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: 

► M11 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1235/2012 av 19. desember 2012 

Vedlegg I skal lyde: 

► M1 

► M2 

► M3 

► M4 

► M5 

► M6 

► M7 

► M8 

► M9 

► M10 

► M11 

Vedlegg I 

Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte 

innførselssted


Fôrvarer og 

næringsmidler 

(tiltenkt bruk) 

KN-kode 1 Norske 

varenummer 

Opprinnelsesstat 

Risiko Hyppighet av 

fysiske 

kontroller og 

identitets- 

kontroller (%) 

Tørkede druer 

(vindruer) 

(Næringsmidler) 

0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50 

Hasselnøtter, med skall 0802 2100 08.02.2100 Aserbajdsjan Aflatoksiner 10 

Hasselnøtter, uten skall 0802 2200 

(Fôrvarer og 

næringsmidler) 

08.02.2200 

Vannmelon 


0807 11 00 08.07.1100 Brasil Salmonella 10 

Jordnøtter (peanøtter), 1202 41 00 12.02.4110; Brasil Aflatoksiner 10 

med skall 

12.02.4190 

Jordnøtter (peanøtter), 1202 42 00 12.02.4210; 

uten skall 

12.02.4290 

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 

Jordnøtter (peanøtter), 2008 11 91; 20.08.1180; 

tilberedt/konservert på 2008 11 96; 20.08.1191 

annen måte 

(Fôrvarer og 


2008 11 98 

Jordbær 0811 10 08.11.1001; Kina Norovirus & 5 

08.11.1009 

Hepatitt A 

(Næringsmidler – fryste) 

Brassica oleracea 

(annet spiselig kål, 

kinesisk brokkoli) 13 

ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av 

plantevernmidler, 

analysert ved 

multirestmetoder 

basert på GC-MS 

og LC-MS eller 

ved singelrestmetoder 

14 

10 

(Næringsmidler – friske 

eller kjølte) 

Tørkede nudler ex 1902 11 00; ex 19.02.1100; Kina Aluminium 10 

ex 1902 19 10; ex 19.02.1900; 

ex 1902 19 90; ex 19.02.2010; 

ex 1902 20 10; ex 19.02.2091; 

ex 1902 20 30; ex 19.02.2099; 

ex 1902 20 91; ex 19.02.3001; 


ex 1902 20 99; 

ex 1902 30 10 

ex 19.02.3009 

Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av 


analysert ved 




ved singelres- 

20 

(Næringsmidler – friske) 

Te, også tilsatt 

smaksstoffer 

tmetoder 11 

0902 09.02 Kina Rester av 


analysert ved 

10


Fôrvarer og 




Auberginer 0709 30 00; 

ex 0710 80 95 

Bitter melon 

(Momordica 

charantia) 


varenummer 

ex 0709 99 90; 

ex 0710 80 95 

(Næringsmidler – friske, 

kjølte eller fryste 

grønnsaker) 

Langbønner 

ex 0708 20 00; 

(Vignaunguiculata ex 0710 22 00 

spp.sesquipedalis) 

Pepperfrukter (søte og 

annet) (Capsicum spp.) 

0709 60 10; 

ex 0709 60 99; 

0710 80 51; 

ex 0710 80 59 

07.09.3000; 

ex 07.10.8099 

ex 07.09.9990; 

ex 07.10.8099 

ex 07.08.2009; 

ex 07.10.2209 

07.09.6010; 

07.09.6020; 

ex 07.09.6090; 

07.10.8095; 

ex 07.10.8099 


Den dominikanske 

republikk 

Den dominikanske 

republikk 


fysiske 

kontroller og 

identitets- 






10 

Rester av 


analysert ved 





3 

10 

Rester av 


analysert ved 





3 

20 



grønnsaker) 

Appelsiner (friske eller 0805 10 20; 0805 08.05.1090 Egypt Rester av 

tørkede) 

10 80 


analysert ved 




ved singelrest- 

Granatepler ex 0810 90 75 ex 08.10.9090 

Jordbær 0810 10 00 08.10.1011; 

08.10.1023; 

08.10.1024; 

08.10.1025; 

08.10.1030; 

08.10.1040 


frukter) 


annet) (Capsicum spp.) 

0709 60 10; 

ex 0709 60 99; 

0710 80 51; 

07.09.6010; 

07.09.6020; 

ex 07.09.6090; 

metoder 7 

10 

Egypt Rester av 


analysert ved 

10


Fôrvarer og 




kjølte eller fryste) 

Jordnøtter (peanøtter), 


varenummer 

ex 0710 80 59 07.10.8095; 

ex 07.10.8099 



fysiske 

kontroller og 

identitets- 





12 


1202 41 00 12.02.4110; Ghana Aflatoksiner 50 

med skall 

12.02.4190 


uten skall 

12.02.4290 

Peanøttsmør 

(Fôrvarer og 

Næringsmidler) 

2008 11 10 20.08.1110 

Karriblader 

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 India Rester av 

(Bergera/Murraya 


koenigii) 

analysert ved 





5 

50 


urter) 

Pepperfrukter (søte), 

hele (Capsicum 

annuum) 

0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10 


annet), knust eller malt 

(Capsicum annuum) 

ex 0904 22 00 ex 09.04.2200 

Pepperfrukter (annet 

enn søte), hele 

Capsicum annuum) 

0904 21 90 ex 09.04.2100 

Karri (Chiliprodukter) 0910 91 05 09.10.9101 

Muskat (Myristica 0908 11 00; 09.08.1100; 

fragrans) 

0908 12 00 09.08.1200 

Muskatblomme 0908 21 00; 09.08.2100; 

(Myristica fragrans) 0908 22 00 09.08.2200 

Ingefær (Zingiber 0910 11 00; 09.10.1100; 

officinale) 

0910 12 00 09.10.1200 

Gurkemeie (kurkuma) 0910 30 00 

(Næringsmidler – 

tørkede krydder) 

09.10.3000 

Jordnøtter (peanøtter), 1202 41 00 12.02.4110; India Aflatoksiner 20 

med skall 

12.02.4190 


uten skall 

12.02.4290 

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 



annen måte 

(Fôrvarer og 


2008 11 98 

Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 India Rester av 


analysert ved 


50


Fôrvarer og KN-kode 



1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av 

varenummer stat 

fysiske 




kontroller og 

identitetskontroller 

(%) 

2 


Muskat (Myristica 0908 11 00; 09.08.1100; Indonesia Aflatoksiner 20 

fragrans) 

0908 1200 09.08.1200 

Muskatblomme 0908 21 00; 09.08.2100; 

(Myristica fragrans) 

Næringsmidler – 

tørkede krydder) 

0908 22 00 09.08.2200 

Erter m/belg ex 0708 10 00 ex 0708 10 00 Kenya Rester av 10 

(uskallede) 


analysert ved 





metoder 16 

Bønner m/belg 

(uskallede) 


eller kjølte) 

ex 0708 20 00 ex 0708 20 00 

Vannmelon (egusi, ex 1207 70 00; ex 12.07.7090; Nigeria Aflatoksiner 50 

Citrullus lanatus) frø ex 1106 30 90; ex 11.06.3090; 

og produkter framstilt 

av dette 


ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av 


analysert ved 





10 


urter) 

Vannmelon (egusi, 

Citrullus lanatus) frø 

og produkter framstilt 

ex 1207 70 00; 

ex 1106 30 90; 

ex 2008 99 99 

ex 12.07.7090; 

ex 11.06.3090; 

ex 20.08.9909 

metoder 17 

Sierra Leone Aflatoksiner 50 

av dette 


Jordnøtter (peanøtter), 1202 41 00 12.02.4110; Sør-Afrika Aflatoksiner 10 

med skall 

12.02.4190 


uten skall 

12.02.4290 

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 



annen måte 

(Fôrvarer og 


2008 11 98 

Pepperfrukter (annet ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av 10 

enn søte) (Capsicum 


spp.) 

analysert ved 

multirestmetoder


Fôrvarer og KN-kode 



1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av 

varenummer stat 

fysiske 




kontroller og 

identitetskontroller 

(%) 

9 


Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella 6 10 

Basilikum (holy, 

sweet) 

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 

Mynte 


urter) 

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av 


analysert ved 





20 

Basilikum (holy, 

sweet) 


urter) 

Langbønner 

ex 0708 20 00; 

(Vignaunguiculata ex 0710 22 00 

spp.sesquipedalis) 

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 

ex 07.08.2009; 

ex 07.10.2209 

metoder 4 

Thailand Rester av 


analysert ved 





4 

20 

Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; 

ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 

Kålgrønnsaker 0704; 

07.04; 

ex 0710 80 95 07.10.8020; 

07.10.8094; 

ex 07.10.8099 



grønnsaker) 

Pepperfrukter (søte) 0709 60 10; 07.09.6010; Tyrkia Rester av 

(Capsicum annuum) 0710 80 51 07.09.6020; 


07.10.8095 

analysert ved 





8 

10 

Tomater 0702 00 00; 07.02; 

0710 80 70 ex 07.10.8099 



grønnsaker) 

Tørkede druer 

(vindruer) 


0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50 

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av 20


Fôrvarer og 




varenummer 



fysiske 

kontroller og 

identitets- 



analysert ved 






Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 

Persille 


urter) 

ex 0709 99 90 07.09.9920; 

ex 07.09.9990 

Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av 


analysert ved 




ved 

singelrestmetoder 


20 

Pepperfrukter (annet 

enn søte) (Capsicum 

spp.) 

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 


1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran 

underposisjonen. KN-koden samsvarer med forordning (EU) nr. 927/2012 (EU-tolltariffen). 

2 Særlig rester av: acefat, metamidofos, triazofos, endosulfan, monokrotofos, metomyl, tiodikarb, diafentiuron, tiametoksam, fipronil, 

oksamyl, acetamiprid, indoksakarb, mandipropamid. 

3 Særlig rester av: amitraz, acefat, aldikarb, benomyl, karbendazim, klorfenapyr, klorpyrifos, CS2 (ditiokarbamater), diafentiuron, diazinon, 

diklorvos, dikofol, dimetoat, endosulfan, fenamidon, imidakloprid, malation, metamidofos, metiokarb, metomyl, monokrotofos, ometoat, 

oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid. 

4 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim, karbofuran, klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat, etion, malation, metalaksyl, 

metamidofos, metomyl, monokrotofos, ometoat, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon, triazofos, dikrotofos, EPN, triforin. 

5 Særlig rester av: triazofos, oksydemeton-metyl, klorpyrifos, acetamiprid, tiametoksam, klotianidin, metamidofos, acefat, propargitt, 

monokrotofos. 

6 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 

2073/2005. 

7 Særlig rester av: karbendazim, cyflutrin, cyprodinil, diazinon, dimetoat, etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, hexaflumuron, 

lambda-cyhalotrin, metiokarb, metomyl, ometoat, oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl. 

8 Særlig rester av: metomyl, oksamyl, karbendazim, klofentezin, diafentiuron, dimetoat, formetanat, malation, procymidon, tetradifon, 

tiofanatmetyl. 

9 Særlig rester av: karbofuran, metomyl, ometoat, dimetoat, triazofos, malation, profenofos, protiofos, etion, karbendazim, triforin, 

procymidon, formetanat. 

10 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos, 

triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen 

av isomerer)). 

11 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl, fentoat, metidation. 

12 Særlig rester av: karbofuran (sum), klorpyrifos, cypermetrin (sum), cyprokonazol, dikofol (sum), difenokonazol, dinotefuran, etion, 

flusilazol, folpet, prokloraz, profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin. 

13 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», 

«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 

14 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil, karbendazim, acetamiprid, dimetomorf, propikonazol. 

15 Særlig rester av: karbofuran, karbendazim (sum), klorpyrifos, profenofos, permetrin, heksakonazol, difenokonazol, propikonazol, fipronil, 

propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin, metomyl, kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (sum), fenbukonazol. 

16 Særlig rester av: dimetoat (sum), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl, diafentiuron, indoksakarb. 

17 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin, dimetoat (sum), endosulfan (sum), heksakonazol, paration-metyl (sum), metomyl, flutriafol, 

karbendazim (sum), flubendiamid, myklobutanil, malation (sum). 

◄ M2 

◄ M3 

◄ M4 

◄ M5


◄ M6 

◄ M7 

◄ M8 

◄ M9 

◄ M10 

◄ M11 

Avsnittet «Forordninger i pdf» skal lyde: 

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 882/2004, forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, 

forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 

208/2011, forordning (EF) nr. 669/2009, forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning 

(EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, 

forordning (EU) nr. 1277/2011, forordning (EU) nr. 294/2012, forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 

889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012. 

Etter forordning (EU) nr. 889/2012 settes følgende inn: 

Forordning (EU) nr. 1235/2012 

For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.) 

20. des. Nr. 1415 2012 

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (utlendinger på lystseilas i norsk territorialfarvann) 

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket 

og deres opphold her (utlendingsloven) § 13 tredje ledd og § 20 annet ledd jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og 

omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 





Endringene trer i kraft 1. februar 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene 

Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 

4–1 tredje ledd og § 8–1 første ledd, lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 34 fjerde og femte ledd, lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 

22 femte ledd, lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 8–1 tredje ledd, lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og 

konkurs (konkursloven) § 144, lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret § 2 annet ledd og lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig 

virksomhet § 16. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 16. desember 2003 nr. 1551 om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene gjøres følgende 

endringer i kapittel 1 til kapittel 4: 

Kapittel 1. Fellesbestemmelser 


Denne forskriften gir bestemmelser om gebyrer for tjenester utført av Brønnøysundregistrene med hjemmel i: 

1) Lov 21. juni 1985 nr. 78 (foretaksregisterloven) § 4–1, tredje ledd og § 8–1, første ledd 

2) Lov 7. juni 1935 nr. 2 (tinglysingsloven) § 34, fjerde og femte ledd 

3) Lov 3. juni 1994 nr. 15 (enhetsregisterloven) § 22, fjerde ledd 

4) Lov 17. juli 1998 nr. 56 (regnskapsloven) § 8–1, annet ledd 

5) Lov 8. juni 1984 nr. 58 (konkursloven) § 144 

6) Lov 6. juni 1997 nr. 35 (oppgaveregisterloven) § 4 

7) Lov 29. juni 2007 nr. 88 (frivillighetsregisterloven) § 16.


§ 2. Avgivelse av informasjon 

Informasjon fra Brønnøysundregistrene kan avgis muntlig, skriftlig eller via elektroniske medier. Utlevering av 

opplysninger om registrerte utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg» kan bare skje skriftlig, herunder via 

elektroniske medier, jf. tinglysingsloven § 34a tredje ledd. 

Opplysninger om telefonnummer, telefaksnummer og andre elektroniske adresser avgis kun skriftlig eller på 

elektroniske medier. 

Offentlighetslovens regler om innsyn gjelder for innsendte opplysninger som ikke er innført i de elektroniske 

registre. Det kan likevel kreves gebyr for utlevering av kopier av innsendte dokumenter med vedlegg for å dekke 

registerførers utgifter ved slik utlevering. 

§ 3. Innkreving av gebyrer 

Ansvarlig for betaling av gebyr er den som har bestilt den aktuelle tjeneste. 

Gebyrer innkreves normalt etterskuddsvis. Gebyrene er tvangsgrunnlag jf. lov 26. juni 1992 nr. 86. 

Dersom registerinformasjon avgis via elektroniske medier med sikre betalingsløsninger, kan betaling innkreves i 

forbindelse med avgivelsen. 

Registerfører kan fastsette som vilkår for etterskuddsvis betaling av gebyr at det stilles garanti eller gjøres bruk 

av særskilt fastlagt betalingsmåte. Registerfører kan overfor kunder som tidligere har misligholdt 

betalingsforpliktelse for gebyr og andre særlige tilfeller kreve at gebyret betales forskuddsvis. 

For storbrukere av registerinformasjon kan registeret fastsette nærmere regler om periodiske avregninger. 

§ 4. Ettergivelse av krav på gebyr 

Registerfører har adgang til å ettergi krav på gebyrer dersom dette i den konkrete sak finnes rimelig. 

§ 4a. Registerinformasjon til offentlige myndigheter 

Registerfører skal gi gratis tilgang til registerinformasjon til offentlige myndigheter som overfor registerfører kan 

godtgjøre at de trenger informasjonen for sin myndighetsutøvelse. Registerfører kan videre gi gratis tilgang til 

informasjon når slik informasjon trengs for offentlig planleggingsarbeid og lignende. 

Registerfører kan fastsette hvordan informasjonen skal gjøres tilgjengelig. Bestemmelsen her er ikke til hinder for 

at registerfører helt eller delvis kan kreve kostnader ved utvikling og vedlikehold av særskilte avgivelsesløsninger. 

Kapittel 2. Gebyr for registrering, tinglysing, mv. 

§ 5. Gebyr for registrering, tinglysing og innsendelse til Løsøreregisteret 

For tinglysing, registrering eller anmerkning i Løsøreregisteret betales gebyr etter andre ledd, med mindre annet 

følger av fjerde ledd. 

For følgende tjenester betales et gebyr på kroner 1 473: 

a) tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev 

b) registrering i Løsøreregisteret av avtale om salgspant i motorvogn (herunder avtale som etter § 3–22 i lov 8. 

februar 1980 nr. 2 om pant likestilles med salgspantavtale) 

c) registrering av avtale om factoring 

d) registrering av særskilt melding om det beløp, eller det høyeste beløp, som panteretten skal sikre i avtale om 

factoring jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 4–10 inngått før 1. januar 1992 

e) andre dokumenter som ønskes tinglyst, anmerket eller registrert i registeret. 

For registrering i Løsøreregisteret av panterett i driftstilbehør som var tinglyst i grunnboken før ikrafttredelsen av 

lov 1. juni 2001 nr. 28 om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover, betales ikke gebyr. 

Det skal ikke betales gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning av: 

a) Bevis for at en heftelse er falt bort, eller for at den berettigede samtykker i at den slettes 

b) melding som skifteretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven 

c) avgjørelse om at noen er satt under vergemål eller opphevelse av vergemål 

d) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning 

e) transaksjoner i medhold av gjeldsordningen. 

§ 6. Gebyr for innsendelse til Foretaksregisteret 

Ved innsendelse på papir og elektronisk innsendelse som ikke skjer via Altinn betales gebyr etter følgende satser: 

a) For registrering av selskap hvor alle eller enkelte deltakere har begrenset ansvar, kroner 6 797 

b) for registrering av andre foretak, kroner 2 832 

c) for utstedelse av kunngjøring etter foretaksregisterloven § 6–2 femte ledd, kroner 2 832 

d) for utstedelse av kunngjøring om kreditorvarsel, kroner 2 832 

e) for utstedelse av kunngjøring om fusjonsplan, fisjonsplan og flytteplan, kroner 2 832 

f) for utstedelse av kunngjøring for andre med hjemmel i særlovgivning, kroner 2 832. 

Ved elektronisk innsendelse via Altinn betales gebyr etter følgende satser: 

a) for registrering av selskap hvor alle eller enkelte deltakere har begrenset ansvar, kroner 5 666 

b) for registrering av andre foretak, kroner 2 265 

c) for utstedelse av kunngjøring etter foretaksregisterloven § 6–2 femte ledd, kroner 2 265 

d) for utstedelse av kunngjøring om kreditorvarsel, kroner 2 832


e) for utstedelse av kunngjøring om fusjonsplan, fisjonsplan og flytteplan, kroner 2 832. 

Registrering av melding om oppløsning og sletting er likevel gebyrfri. 

Kapittel 3. Gebyrer/priser for avgivelse av informasjon 

§ 7. Informasjon fra Løsøreregisteret 

Alle kan bestille utskrift av det som er registrert på entydig betegnet person eller foretak, eller særskilt angitt 

motorvogn. Utskriften kan begrenses til særskilte heftelsestyper. Utskrift av enkeltheftelser kan bestilles med 

dagboknummerserien som identifikasjon. 

På utskrifter identifiseres personer ved fødselsnummer og foretak ved organisasjonsnummer, når bestillingen 

identifiserer dette. 

For følgende informasjon på papir eller i elektronisk form fra Løsøreregisteret betales gebyr på kroner 170: 

a) særskilt pantattest 

b) annen attestert registerutskrift som gjelder Løsøreregisteret. Det betales ett gebyr for hver registerenhet 

utskriften omfatter 

c) oppgave over dagbokførte dokumenter eller visse grupper av slike 

d) attestert kopi av tinglyst eller registrert dokument som gis av tinglysings- eller registreringsmyndighet. 

For særskilt pantattest nevnt i tredje ledd, bokstav a), betales gebyr på kroner 84 når bestilling skjer via 

registerførers nettbaserte bestillingsløsning. 

Gjelder oppgaven som nevnt i tredje ledd, bokstav c) tinglysinger, registreringer eller anmerkninger som omfatter 

dokumenter dagbokført i mer enn en kalendermåned, skal det betales kroner 170 for hver påbegynt kalendermåned. 

Kopi av gjeldsordningsavtale kan kun rekvireres av namsretten, namsmenn, skyldner og hans ektefelle, 

kreditorer, andre parter og offentlig myndighet. 

På utskrifter fra Løsøreregisteret som inneholder opplysninger om ektepakter, gis bare opplysning om ektepakter 

tinglyst etter Løsøreregisterets ikrafttreden 1. januar 1981. Utskrift av ektepakt tinglyst før dette tidsrom må begjæres 

særskilt. 

§ 7a. Særregler for informasjon om utleggstrekk og «intet til utlegg» fra Løsøreregisteret 

Opplysninger om utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg» kan bare gis til advokater, finansinstitusjoner, 

inkassobyråer, kredittopplysningsbyråer, samt offentlige myndigheter med taushetsplikt etter forvaltningsloven eller 

annen lov, jf. tinglysingsloven § 34a tredje ledd. 

Registerføreren fastsetter i samråd med departementet priser for utlevering av opplysninger om utleggstrekk og 

forretninger om «intet til utlegg». Prisene skal ikke overstige det som behøves for dekning av kostnader knyttet til 

registrering av disse utleggsforretningene og kostnader ved tilrettelegging og avgivelse av informasjonen. 

§ 8. Informasjon fra Enhetsregisteret 

Enheten det bestilles opplysninger om, må identifiseres på en sikker og entydig måte. Dette gjelder likevel ikke 

bestilling av oversikt over enheter som er registrert med en eller flere nærmere angitte opplysninger. 

For informasjon på papir eller i elektronisk form fra Enhetsregisteret skal det betales gebyr etter følgende satser: 

a) for ordinær utskrift, kroner 112. Dette gjelder ikke utskrifter som avgis i tilknytning til en melding 

b) for spesialutskrifter, kroner 170 

c) for sammenstilling av opplysninger om en persons tilknytning til næringsvirksomhet (rolleoversikt), kroner 

170. 

For ordinær utskrift nevnt i annet ledd, bokstav a), betales gebyr på kroner 84 når bestilling skjer via 

registerførers nettbaserte bestillingsløsning, og for rolleoversikt etter annet ledd bokstav c), der også levering skjer 

elektronisk, kroner 56. 

Med ordinær utskrift menes utskrift som avgis etter en bestilling som kun har enhetens organisasjonsnummer 

som angivelse av utskriftens innhold. Med de begrensninger som følger av enhetsregisterloven § 22, skal en slik 

utskrift inneholde alle opplysninger registrert på enheten på tidspunktet bestillingen effektueres. 

Med spesialutskrift menes utskrift på en enkelt enhet som avgis uten tilknytning til melding og som ikke omfattes 

av denne bestemmelsens tredje ledd. 

Personen det bestilles en rolleoversikt på må identifiseres med navn, adresse og fullstendig fødselsnummer (11 

siffer), og eventuelt organisasjonsnummer for enheter registrert i Enhetsregisteret. 

Det skal ikke betales gebyr for utskrift som bestiller har krav på etter lov 14. april 2000 nr. 31 

(personopplysningsloven) § 18. 

Tilknyttede registre, domstolene og politi- og påtalemyndigheten skal få opplysninger fra Enhetsregisteret 

gebyrfritt. Det samme gjelder øvrige offentlige virksomheter som for staten foretar: 

a) fastsettelse og utligning av skatter og avgifter 

b) innfordring 

c) kontroll av finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. 

Registerfører kan sette nærmere vilkår for hvordan avgivelsen skal skje og hvilke opplysninger som skal gjøres 

tilgjengelig etter denne bestemmelses sjuende ledd.


§ 9. Informasjon fra Foretaksregisteret 

Alle har ved henvendelse rett til å gjøre seg kjent med innholdet i de innsendte dokumenter ved å få utskrifter 

etter reglene i denne forskrift. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer. 

For informasjon i skriftlig eller elektronisk form skal det betales gebyr etter følgende satser: 

a) for ordinær firmaattest som begjæres utstedt av Foretaksregisteret uten tilknytning til melding, kroner 170 

b) for andre typer særskilt bestilt registerutskrift om et foretak, betales et minstegebyr på kroner 397, og deretter 

kroner 56 per melding som er grunnlag for utskriften. Det betales likevel ikke gebyr for opplysning om et 

identifisert foretak er innført i Foretaksregisteret eller ikke. Videre betales ikke gebyr for opplysning om at et 

tidligere innført foretak er slettet 

c) for kopi av godkjent meldingsblankett, selskapsavtaler, vedtekter og andre vedlegg som følger melding til 

Foretaksregisteret, for hver bestilte melding kroner 226 

d) for opplysninger om hva som tidligere var registrert om et foretak i handelsregistrene, kroner 397. 

For utskrift nevnt i annet ledd, bokstav a), betales gebyr på kroner 84 når bestilling skjer via registerførers 

nettbaserte bestillingsløsning. 

§ 10. Informasjon fra Regnskapsregisteret 

For informasjon i skriftlig eller elektronisk form skal det betales gebyr etter følgende satser: 

a) for kopi av årsregnskap med revisjonsberetning med ordinær post, kroner 226 

b) for kopi av årsregnskap lastet ned fra Internett, kroner 56. 

§ 11. Informasjon fra Konkursregisteret 

For hver utskrift til andre enn offentlig myndighet, bostyrer og den opplysningene gjelder, betales et gebyr på 

kroner 170. 

§ 12. Informasjon fra Oppgaveregisteret 

Ved bestilling av opplysninger om hvilke oppgaveplikter en bestemt næringsdrivende er underlagt, må 

vedkommende identifiseres med organisasjonsnummer. Gjelder opplysningene en gruppe oppgavepliktige, må 

gruppen avgrenses etter gitte kriterier som f.eks. organisasjonsform, næringskode og antall ansatte. 

Kapittel 4. Særskilte informasjonstjenester 

§ 13. Generelt 

Brønnøysundregistrene kan etter avtale levere særskilte informasjonstjenester utover det som fremgår av kapittel 

3, eksempelvis delkopier av registre, bestandsoversikter, adgang til direkteoppkobling for storbrukere, mv. 

Registerfører fastsetter i samråd med departementet priser for de særskilte informasjonstjenester som til enhver 

tid er tilgjengelige. Prisene skal baseres på et prinsipp om dekning av kostnader knyttet til tilrettelegging og 

avgivelse av informasjonen. 

Registerfører kan på særskilte vilkår gi gratis tilgang til registerinformasjon uten vederlag for forskning, mv. 

§ 14. Særskilte informasjonstjenester fra Løsøreregisteret 

Ved søking i registeret benyttes fødselsnummer, foretaksnavn, organisasjonsnummer, registreringsnummer for 

motorkjøretøy eller dagboknummer. Advokater, banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, inkassoselskaper, 

kredittopplysningsforetak, namsmyndighet kan gis adgang til også å benytte personnavn som søkekriterium. 

Kredittopplysningsforetak som har konsesjon for sin virksomhet, kan abonnere på periodiske utskrifter i 

elektronisk form som omfatter følgende dokumenttyper: 

a) tvangsforretninger, 

b) frivillige pantsettelser etter panteloven § 3–4, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 3–14, § 3–17 og § 3–22, 

c) factoringavtaler, 

d) meldinger om åpning av konkurs eller akkordforhandling, 

e) åpning av gjeldsforhandling og frivillig og tvungen gjeldsordning. 

§ 15. Særskilte informasjonstjenester fra Enhetsregisteret 

For liste med bestandsoversikt i Enhetsregisteret skal det betales gebyr på kroner 1 pr. enhet listen omfatter. 

Listen kan bare inneholde opplysninger som enhver har innsynsrett i etter enhetsregisterloven § 22 annet ledd. 

Liste som nevnt i første ledd kan for offentlige myndigheter utvides til også å inneholde opplysninger registrert i 

henhold til enhetsregisterloven § 6 første ledd. For en slik utvidet liste betales kroner 8 pr. enhet listen omfatter. 

§ 16. Særskilte informasjonstjenester fra Foretaksregisteret 

For papirliste med bestandsoversikt i Foretaksregisteret skal det betales gebyr på kroner 1 pr. foretak listen 

omfatter. 

For papirliste med oversikt over nymeldinger/endringer og slettinger i Foretaksregisteret i løpet av en 

kalendermåned, betales kroner 1 pr. melding listen omfatter. 

§ 17. Særskilte informasjonstjenester fra Frivillighetsregisteret 

Registerfører fastsetter i samråd med departementet priser for de særskilte informasjonstjenester som til enhver 

tid er tilgjengelige. Prisene skal baseres på et prinsipp om dekning av kostnader knyttet til tilrettelegging og 

avgivelse av informasjonen.


Registerfører kan på særskilte vilkår gi gratis tilgang til registerinformasjon for forskning, mv. 



II 

Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter 

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på 

landbruksprodukter § 2, § 4 og § 5. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

§ 1. Formål 

Formålet med denne forskriften er gjennom innkreving av forskningsavgift å sikre økonomisk grunnlag for 

forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og 

nytelsesmidler og fôrkorn til husdyr. 

§ 2. Definisjoner 

Med landbruksprodukt menes i denne forskrift fôrkorn til husdyr og følgende nærings- og nytelsesmidler: enhver 

råvare, halvfabrikata eller ferdigvare av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, herunder kjøtt, egg, melk, korn, 

grønnsaker, honning, urter, røtter, poteter, frukt, bær, bønner, frø og nøtter. Fisk og andre akvatiske organismer anses 

ikke som et landbruksprodukt. 

Med ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler menes i denne forskrift 

forretningsmessig virksomhet på området fra lagring, klassifisering, sortering, oppdeling, pakking av ubehandlede 

produkter via framstilling av halvfabrikata til produksjon av konserver og ferdigretter. 

§ 3. Innkreving og administrasjon 

Statens landbruksforvaltning krever inn avgiften på norskprodusert kjøtt, egg, melk, korn, norskproduserte 

vegetabilier og honning. Tollregionene krever inn avgiften på importerte landbruksprodukter. 

Avgiftsmidlene skal tilfalle et fond, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Styret for dette fondet 

(styret) har ansvaret for forvaltning av fondsmidlene innenfor budsjett fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. 

Oppgavene med å forberede sakene for styret, følge opp vedtakene og administrere avgiftsmidlene, legges til 

Statens landbruksforvaltning. 

§ 4. Landbruksprodukter som er avgiftspliktige 

Det skal betales forskningsavgift for ethvert norskprodusert og importert landbruksprodukt som nyttes til 

ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler. Importerte ferdigvarer og halvfabrikata 

framstilt av slike produkter er omfattet av avgiftsplikten. 

Avgiftsplikten omfatter også fôrkorn til husdyr. 

Statens landbruksforvaltning avgjør i tvilstilfeller om et landbruksprodukt omfattes av bestemmelsen i første 

ledd. 

§ 5. Plikt til å betale avgift 

Enhver som bruker norskproduserte og importerte landbruksprodukter til ervervsmessig bearbeiding eller 

framstilling av nærings- og nytelsesmidler og fôrkorn til husdyr, plikter å betale forskningsavgift i henhold til andre 

ledd. Importør av ferdigvare og halvfabrikata framstilt av slike produkter plikter også å betale forskningsavgift. 

Ved omsetning av avgiftspliktig landbruksprodukt svares avgiften av den som første gang mottar produktene fra 

produsent. Ved direktesalg fra produsent til forbruker eller detaljist svares avgiften av produsent. Ved import svares 

avgiften av importør. 

§ 6. Fritak fra avgiftsplikten 

De landbruksprodukter som er angitt i vedlegg til denne forskrift, skal være fritatt fra plikten til å betale 

forskningsavgift. 

Landbruksprodukter som innføres tollfritt i henhold til tolloven § 5–1 til § 5–9 og § 6–2 første ledd bokstav e, er 

også fritatt for forskningsavgift. 

Innkrevingsmyndigheten kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som 

ikke var overveid da forskriften ble vedtatt, og når avgiften det enkelte tilfellet får en utilsiktet og klart urimelig 

virkning. 

Importerte og norskproduserte landbruksprodukter som ikke kommer fram til bestemmelsesstedet, samt for 

manko som oppstår ved lagring på tollager, og i de tilfeller sendingens verdi er under kr 200,–, skal være fritatt fra 

avgiftsplikten. 

§ 7. Avgiftens størrelse og beregningsgrunnlag 

Forskningsavgiften utgjør 0,35 % av avgiftsgrunnlaget. På importerte halvfabrikata og ferdigvarer utgjør avgiften 

0,25 % av avgiftsgrunnlaget. Statens landbruksforvaltning kan omregne avgiften til en øresats.


For norskproduserte landbruksprodukter legges brutto fakturabeløp eksklusive merverdiavgift til grunn for 

avgiftsberegningen. For produkter av egen produksjon og kontraktsproduksjon beregnes avgiften av det beløp som 

må betales for tilsvarende produkter ved ordinært innkjøp. 

Ved import legges tollverdien for produktene (råvare, halvfabrikata, ferdigvare) til grunn for avgiftsberegningen. 

Dersom produsenten eller importøren godtgjør at den anvendte avgiftssats på et konkret landbruksprodukt 

innebærer en høyere avgiftssats på produktets råvarer enn 0,35 % av tollverdien på råvaren, skal avgiftssatsen settes 

ned til 0,35 % av denne verdien. 

§ 8. Innbetaling 

Avgiftspliktige skal avgi oppgaver over avgiftsgrunnlaget til Statens landbruksforvaltning. Oppgavene skal være 

attestert av den avgiftspliktiges revisor. Statens landbruksforvaltning kan fastsette nærmere bestemmelser om 

oppgaver de avgiftspliktige skal avgi. 

For norskproduserte landbruksprodukter plikter de avgiftspliktige å innbetale avgiften innen frist fastsatt av 

Statens landbruksforvaltning. For importerte produkter skal avgiften innbetales etter samme bestemmelser som 

gjelder for innbetaling av toll. 

Statens landbruksforvaltning kan fastsette andre betalingsordninger dersom dette anses praktisk. Er oppgave ikke 

kommet i rett tid, kan Statens landbruksforvaltning fastsette avgiftsgrunnlaget ved skjønn eller lage retningslinjer for 

beregning av dette. 

Ved forsinket betaling av avgiften skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om rente 

ved forsinket betaling m.m. 

§ 9. Etterberegning og tilbakebetaling av avgift 

Tollvesenet kan foreta etterberegning eller tilbakebetaling av avgift etter samme bestemmelser som gjelder for 

toll i henhold til lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 12–10 til § 12–12. 

Innbetalt avgift på importerte produkter som ikke er et landbruksprodukt, også bearbeidede, skal tilbakebetales 

fra fondet. 

§ 10. Kontroll, regnskap og revisjon 

Enhver som framstiller, lagrer eller transporterer landbruksprodukt etter denne forskrift, plikter ved kontroll å 

legge frem alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av denne. 

Ansvar for kontroll av innkreving av avgift tilligger innkrevingsmyndigheten. 

Departementet kan gi nærmere regler om regnskapsføring og revisjon. 

Utgiftene i forbindelse administrasjon av avgiftsmidlene skal dekkes av de avgiftene som blir pålagt med 

hjemmel i lov om forskningsavgift på landbruksprodukter. 

§ 11. Klage 

Vedtak som fattes av Statens landbruksforvaltning i medhold av bestemmelsene i denne forskrift, kan påklages til 

Landbruks- og matdepartementet etter bestemmelsene i forvaltningsloven. 

Vedtak om forskningsavgift på importerte landbruksprodukt kan påklages til Toll- og avgiftsdirektoratet. 



Fra samme tidsrom oppheves forskrift 6. april 2001 nr. 410 om forskningsavgift på landbruksprodukter. 

Vedlegg 

Importerte landbruksprodukter som er fritatt fra plikt til å betale forskningsavgift: 

1. Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter eller meloner 

1.1 Kokosnøtter, paranøtter og akajounøtter (cashewnøtter), friske eller tørkede, med eller uten skall. 

1.2 Andre nøtter, friske eller tørkede, med eller uten skall. 

1.3 Bananer, herunder kokebananer (pisanger), friske eller tørkede. 

1.4 Dadler, fikener, ananas, avocadopærer, guavaer, mangoer og mangostan, friske eller tørkede. 

1.5 Sitrusfrukter, friske eller tørkede. 

1.6 Vindruer, friske eller tørkede. 

1.7 Meloner (herunder vannmeloner) og papaya, friske. 

1.8 Aprikoser. 

1.9 Ferskener. 

1.10 Nektariner. 

1.11 Kiwi. 

1.12 Skall av sitrusfrukter eller meloner (herunder vannmeloner), friske, fryste, tørkede eller midlertidig 

konserverte i saltlake, i svovelsyrlingvann eller i andre konserverende oppløsninger. 

2. Kaffe, te, maté og krydderier 

2.1 Kaffe, også brent eller koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold av kaffe, uansett 

blandingsforhold. 

2.2 Te, også tilsatt smaksstoffer.


2.3 Maté. 

2.4 Pepper av slekten Piper; tørkede, knuste eller malte frukter av slektene Capsicum eller Pimenta. 

2.5 Vanilje. 

2.6 Kanel og kanelblomster. 

2.7 Kryddernellik (hele frukter, tørkede blomster og stilker). 

2.8 Muskat, muskatblomme og kardemomme. 

2.9 Anis, stjerneanis, fennikel, koriander, spisskommen, karve, einebær. 

2.10 Ingefær, safran, gurkemeie (kurkuma), timian, laurbærblad, karri og andre krydderier. 

3. Oljeholdige frø og frukter; forskjellige andre frø og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm 

og fôrplanter 

3.1 Humle, frisk eller tørket, også malt, pulverisert eller i form av pelleter; lupulin. 

4. Sukker og sukkervarer 

4.1 Rør- og betesukker samt kjemisk ren sakkarose, i fast form. 

4.2 Annet sukker, herunder kjemisk ren laktose, maltose, glukose og fruktose, i fast form; sirup og andre 

sukkeroppløsninger uten tilsetning av smaks- eller fargestoffer; kunsthonning, også blandet med naturlig 

honning; karamell. 

4.3 Melasse fremstilt ved utvinning eller raffinering av sukker. 

4.4 Sukkervarer (herunder hvit sjokolade), uten innhold av kakao. 

5. Kakao og varer derav 

5.1 Kakaobønner, hele eller knuste, også brente. 

5.2 Kakaoskall og annet kakaoavfall. 

5.3 Kakaomasse, også avfettet. 

5.4 Kakaosmør, -fett, -olje. 

5.5 Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet søtningsstoff. 

5.6 Sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao. 

6. Drikkevarer, etylalkohol og eddik 

6.1 Vann, herunder mineralvann og karbonisert vann, tilsatt sukker, andre søtningsstoffer eller smaksstoffer, og 

andre alkoholfrie drikkevarer, unntatt frukt- og grønnsaksafter som hører under tolltariffens posisjon 20.09. 

6.2 Øl framstilt av malt. 

6.3 Vin av friske druer, herunder vin tilsatt alkohol; druemost, unntatt den under tolltariffens posisjon 20.09. 

6.4 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer. 

6.5 Andre gjærede drikkevarer (f.eks. eplevin (sider), pærevin og mjød); blandinger av gjærede drikkevarer og 

blandinger av gjærede drikkevarer og alkoholfrie drikkevarer, ikke nevnt eller innbefattet annet sted. 

6.6 Udenaturert etylalkohol med alkoholstyrke minst 80 vol.-%; etylalkohol og brennevin, denaturert, uansett 

styrke. 

6.7 Eddik samt eddikerstatninger framstilt av eddiksyre. 

7. Tobakk og varer framstilte av tobakkerstatninger 

7.1 Tobakk, ubearbeidd; avfall av tobakk. 

7.2 Sigarer, cerutter, sigarilloer og sigaretter av tobakk eller tobakkerstatninger. 

7.3 Annen bearbeidd tobakk samt andre varer fremstilt av tobakkerstatninger; «homogenisert» eller 

«rekonstituert» tobakk; tobakkekstrakter og tobakkessenser. 


Forskrift om forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd 

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 21. desember 2012 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester 

(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) § 14–9 og lov 28. 

februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25–13. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

§ 1. Formål 

Formålet med forsøket er å bidra til at flere mottakere av arbeidsavklaringspenger (jf. folketrygdloven kapittel 

11) skal få arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet. 


NAV-kontorene i Bergen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg deltar i forsøket.


§ 3. Hvem som kan delta i forsøket 

Personer som mottar fulle arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11–18 første ledd, og som har behov 

for et arbeidsrettet tiltak for å komme i arbeid, kan tas inn i forsøket. 

§ 4. Utvidet adgang til midlertidig ansettelse 

Deltakeren skal ansettes i virksomheten. Deltakeren kan ansettes midlertidig som arbeidstaker i heltids- eller 

deltidsstilling, jf. arbeidsmiljøloven § 14–9 nr. 1 bokstav d, i inntil tre år. 

Ansettelsen må 

a) fylle en stilling som har blitt ledig som følge av frivillig avgang, avgang pga. uførhet, eller alder, frivillig 

reduksjon av arbeidstiden eller lovlig avskjed, eller 

b) føre til en nettoøkning i forhold til det gjennomsnittlige antallet ansatte i virksomheten de tolv foregående 

månedene. 

Deltakeren skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Deltakeren skal, med det unntaket som følger av første ledd, ha 

de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. 

§ 5. Oppfølging 

Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for nødvendig oppfølging av deltaker og arbeidsgiver. 

§ 6. Varighet 

Varigheten av lønnstilskuddet skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut fra vedkommendes muligheter på 

arbeidsmarkedet, men tilskuddet kan ikke gis lenger enn tre år. 

§ 7. Ytelse til deltaker 

Deltakeren skal motta lønn fra arbeidsgiver i henhold til de avtaler som gjelder for virksomheten. 

§ 8. Tilskudd til arbeidsgiver 

Tilskuddet til arbeidsgiver skal utgjøre 40 prosent av arbeidsgivers utgifter til lønnskostnader. Med 

lønnskostnader menes 

a) lønn 

b) feriepenger 

c) arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og 

d) innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. 

Med lønn etter bokstav a menes timelønn eller månedslønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt 

lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers overtidsbetaling og andre variable tillegg 

regnes ikke som lønn i denne sammenhengen. Arbeidsgiver skal legge fram klar og spesifisert dokumentasjon på 

sine faktiske kostnader ved å ha deltakeren ansatt. 

Arbeids- og velferdsetaten skal minst én gang i året vurdere om deltakerens arbeidsevne er blitt så mye forbedret 

at tilskuddet til arbeidsgiver utgjør en overkompensasjon og om tiltaket derfor skal avsluttes. Arbeidsgiver skal gi 

Arbeids- og velferdsetaten opplysninger om forhold som har betydning for å vurdere dette. Eventuelt for mye eller 

urettmessig utbetalt tilskudd kan kreves tilbake. 

Tilskuddet skal ikke kumuleres med: 

a) annen støtte som er unntatt etter det alminnelige gruppeunntaket, jf. § 9 

b) bagatellmessig støtte som oppfyller vilkårene fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006, eller 

c) annen fellesskapsfinansiering som helt eller delvis gjelder de samme støtteberettigede kostnadene. 

dersom en slik kumulering vil føre til at støtten overstiger den gjeldende høyeste støtteandelen, eller det gjeldende 

høyeste støttebeløpet for denne type støtte i henhold til det alminnelige gruppeunntaket. Arbeidsgiver skal melde fra 

til Arbeids- og velferdsetaten dersom virksomheten for samme år mottar slik støtte som er nevnt i første punktum. 

Det kan ikke gis tilskudd til vanskeligstilte bedrifter, eller bedrifter som har et utestående tilbakebetalingskrav 

mot seg etter vedtak om ulovlig støtte. 

Den årlige støtten kan maksimalt være på 10 mill. euro per år per virksomhet. 

§ 9. Støtte etter det alminnelige gruppeunntaket 

Tilskuddet er i tråd med det alminnelige gruppeunntaket, jf. forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra 

notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j, artikkel 41 i forordning (EF) nr. 800/2008 

(EUT L 214, 9.8.2008, side 3). 

§ 10. Avgjørelsesmyndighet, anvisning mv. 

Hvem som tas inn i forsøket avgjøres av Arbeids- og velferdsetaten på det nivå Arbeids- og velferdsdirektoratet 

bestemmer. 

Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer på hvilket nivå i Arbeids- og velferdsetaten anvisning og utbetaling 

av tilskudd etter denne forskriften skal skje. 

§ 11. Forsøksperiode 

Forsøksperioden varer fra 1. januar 2013 til 31. desember 2017. 


II



Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos 

lege 


(folketrygdloven) § 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6– 

2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om 

spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 28. juni 2012 nr. 698 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjøres 


I forskriftens «Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist», avsnitt «B. 

Konsultasjoner og sykebesøk», underoverskrift «Sykebesøk» skal merknad B6 lyde: 

Merknad B6 

Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin 

helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at 

sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte 

hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god 

oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første 

pasient. 

Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme: 

– husstand 

– pensjonat 

– fartøy 

– aldershjem mv. 

beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For 

de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne 

pasienter. 

Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg 

eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den 

oppgang hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er 

innsatt i fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se 

forskriftens § 3 nr. 3. 

II 

Endringen trer i kraft med virkning fra 1. januar 2013. 



Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 21. desember 2012 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel 

(tolloven) § 8–2 tredje ledd og § 8–3 tredje ledd jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: 


§ 8–2–1. Frihandelsavtaler som Norge har inngått 

Norge har inngått følgende frihandelsavtaler: 

a) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS-avtalen 

b) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund 

c) handelsavtalen EF–Norge 

d) frihandelsavtalen EFTA–Albania 

e) frihandelsavtalen EFTA–Canada 

f) frihandelsavtalen EFTA–Chile 

g) frihandelsavtalen EFTA–Egypt 

h) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong 

i) frihandelsavtalen EFTA–Israel 

j) frihandelsavtalen EFTA–Jordan 

k) frihandelsavtalen EFTA–Kroatia


l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon 

m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia 

n) frihandelsavtalen EFTA–Marokko 

o) frihandelsavtalen EFTA–Mexico 

p) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro 

q) frihandelsavtalen EFTA–Peru 

r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet 

s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU 

t) frihandelsavtalen EFTA–Serbia 

u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore 

v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea 

w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia 

x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia 

y) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina 

z) frihandelsavtalen EFTA–Færøyene. 

§ 8–4–5 første ledd skal lyde: 

(1) Vilkårene i prosesslistene i frihandelsavtalene for at varer skal anses som tilstrekkelig bearbeidet gjelder 

som forskrift: 

a) avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Vedlegg II, Protokoll 

4 

b) konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) Tillegg II til Vedlegg A 

c) handelsavtalen EF–Norge Vedlegg II til Protokoll nr. 3 

d) frihandelsavtalen EFTA–Albania Vedlegg II til Protokoll B 

e) frihandelsavtalen EFTA–Canada Tillegg I til Vedlegg C 

f) frihandelsavtalen EFTA–Chile Tillegg 2 til Vedlegg I 

g) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Vedlegg II til Protokoll B 

h) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Tillegg 1 del II til Vedlegg IV 

i) frihandelsavtalen EFTA–Israel Vedlegg II til Protokoll B 

j) jfrihandelsavtalen EFTA–Jordan Vedlegg II til Protokoll B 

k) frihandelsavtalen EFTA–Kroatia Tillegg 2 til Vedlegg III 

l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Vedlegg II til Protokoll B 

m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Vedlegg II til Protokoll B 

n) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Vedlegg II til Protokoll B 

o) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Tillegg 2 til Vedlegg I 

p) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro Rundskriv, Konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for 

Europa og statene ved Middelhavet, Tillegg I, Vedlegg II 

q) frihandelsavtalen EFTA–Peru Tillegg 2 til Vedlegg V 

r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Vedlegg II til Protokoll 

B 

s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Tillegg 2 til Vedlegg V 

t) frihandelsavtalen EFTA–Serbia Vedlegg II til Protokoll B 

u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Tillegg 2 til Vedlegg I 

v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Tillegg 2 til Vedlegg I 

w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Vedlegg II til Protokoll B 

x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Vedlegg II til Protokoll B 

y) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina Vedlegg 1 til protokoll om opprinnelsesregler 

z) frihandelsavtalen Norge–Færøyene Tillegg II til Vedlegg 3. 


Følgende bestemmelser om kumulasjon i frihandelsavtalene gjelder som forskrift: 

a) avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Protokoll 4, artikkel 

2 og 3 

b) konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 2 og 3 

c) handelsavtalen EF–Norge Protokoll 3, artikkel 2, 3 og 4 

d) frihandelsavtalen EFTA–Albania Protokoll B, artikkel 3 og 4 

e) frihandelsavtalen EFTA–Canada Vedlegg C, artikkel 2 og 21 

f) frihandelsavtalen EFTA–Chile Vedlegg I, artikkel 2 og 3 

g) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

h) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Vedlegg IV artikkel 6 

i) frihandelsavtalen EFTA–Israel Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

j) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

k) frihandelsavtalen EFTA–Kroatia Vedlegg III, artikkel 2 og 3


l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Protokoll B, artikkel 2 og 3 

n) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

o) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Vedlegg I, artikkel 2 og 3 

p) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro Konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og 

statene ved Middelhavet, Rundskriv, Tillegg I, artikkel 2 og 3 

q) frihandelsavtalen EFTA–Peru Vedlegg V, artikkel 3 

r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel 2 

og 3 

s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 2 og 3 

t) frihandelsavtalen EFTA–Serbia Protokoll B, artikkel 3 og 4 

u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Vedlegg I, artikkel 2 og 3 

v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 2 og 3 

w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 

y) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina Protokoll om opprinnelsesregler, artikkel 2, 3 og 4 

z) frihandelsavtalen Norge–Færøyene Vedlegg 3, artikkel 2, 3 og 4. 

§ 8–4–15 annet ledd skal lyde: 

(2) Varen kan også transporteres gjennom andre lands territorier. Vilkårene om dette i frihandelsavtalene 

gjelder som forskrift: 

a) avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Protokoll 4, artikkel 

12 

b) konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 13 

c) handelsavtalen EF–Norge Protokoll 3, artikkel 12 

d) frihandelsavtalen EFTA–Albania Protokoll B, artikkel 13 

e) frihandelsavtalen EFTA–Canada Vedlegg C, artikkel 14 

f) frihandelsavtalen EFTA–Chile Vedlegg I, artikkel 12 

g) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Protokoll B, artikkel 13 

h) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Vedlegg IV artikkel 11 

i) frihandelsavtalen EFTA–Israel Protokoll B, artikkel 13 

j) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Protokoll B, artikkel 13 

k) frihandelsavtalen EFTA–Kroatia Vedlegg III, artikkel 14 

l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Protokoll B, artikkel 13 

m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Protokoll B, artikkel 13 

n) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Protokoll B, artikkel 13 

o) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Vedlegg I, artikkel 13 

p) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro Konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og 

statene ved Middelhavet, Rundskriv, Tillegg I artikkel 12 

q) frihandelsavtalen EFTA–Peru Vedlegg V, artikkel 14 

r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel 13 

s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 12 

t) frihandelsavtalen EFTA–Serbia Protokoll B, artikkel 13 

u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Vedlegg I, artikkel 14 

v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 14 

w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Protokoll B, artikkel 13 

x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Protokoll B, artikkel 13 

y) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina Protokoll om opprinnelsesregler, artikkel 14 

z) frihandelsavtalen Norge–Færøyene Vedlegg 3, artikkel 13. 

Vedlegg 5: 

II 

Montenegro strykes i listen i vedlegg 5 «Hvilke land og områder som omfattes av gruppene innenfor GSPordningen». 

III 

Endringene trer i kraft straks. I vedlegg 5 trer endringen i kraft 15. januar 2013.



Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven 

(skattebetalingsforskriften) 

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 21. desember 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og 

avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5–6 tredje ledd og § 14–20 femte ledd. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven 

(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer: 

§ 5–6–12 fjerde ledd skal lyde: 

(4) Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som omfattes av første ledd, er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk 

dersom godtgjørelsen utbetales i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser i tariffavtale eller 

statlig regulativ, og godtgjørelsen ikke for noen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. 

Bare ulegitimerte nattillegg på innenlandsreiser på inntil 410 kroner pr. døgn kan holdes trekkfritt. Utbetaling av 

ulegitimert nattillegg skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på 

overnattingssted eller utleier. Utbetaling av kostgodtgjørelse på tjenestereise uten overnatting må ikke overstige 

Skattedirektoratets forskuddssatser og skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysninger om 

overnatting og losji. 

§ 14–20–5 skal lyde: 

§ 14–20–5. Godtgjørelse til statskassen ved bruk av tollkreditt 

Foretak som er innvilget tollkreditt, skal betale godtgjørelse til statskassen på kr 100,– per måned i måneder der 

tollkreditten er benyttet ved innførsel av varer. Godtgjørelsen forfaller til betaling samtidig med tollkreditten. 

Endringene under I trer kraft 1. januar 2013. 


II 

Forskrift om endring i forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) 

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2012 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. § 17, jf. 

forskrift 23. desember 1994 nr. 1128 om losberedskaps-, losings- og farledsbevisavgift (losavgifer). Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 23. desember 1994 nr. 1128 om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) gjøres 



Ved innseiling og utseiling betales kr 0,78 pr. BT for de første 3 000 BT og kr 0,70 pr. BT for den overskytende 

tonnasje. Ved seilas langs norskekysten som medfører flere innseilinger og utseilinger påløper det likevel ikke ny 

avgift for innseiling eller utseiling som er en naturlig del av seilasen. 

§ 9 andre ledd skal lyde: 

Årsavgiften fra og med 1. januar 2012 er: 

For fartøy t.o.m. 5 000 BT kr 27,34 

For fartøy f.o.m. 5 001 BT t.o.m. 10 000 BT kr 53,16 

For fartøy over 10 000 BT kr 64,62 


§ 11. Administrasjonsavgift 

Hvis meldeplikten etter forskriftens § 21 ikke er overholdt kan fartøyet pålegges å dekke de kostnadene som 

oppsøkingen av fartøyet har påført Kystverket. Kystverket kan sette administrasjonsavgiften til samme beløp som 

utstedte avgift etter denne forskrift. For meldinger om seilas på farledsbevis hvor opplysning om farledsbevis som 

skal benyttes mangler, settes administrasjonsavgiften til kr 1 500,–. 

§ 12 fjerde ledd skal lyde: 

Timesatsen er differensiert etter fartøyets størrelse på følgende måte: 

Tonnasje Timesats 

Fra 0 til og med 1 000 BT kr 1 260,– 

Fra 1 001 til og med 2 000 BT kr 1 584,–


Fra 2 001 til og med 4 000 BT kr 1 867,– 







Fra 100 001 BT og over kr 3 458,– 

§ 16 annet ledd skal ha lyde: 

Bestillingsavgift tillegges losingsavgiften dersom losbestillingen ikke er gjort elektronisk via den elektroniske 

internettjenesten til Kystverket. Bestillingsavgift ilegges også bestillinger av los som foretas mindre enn to timer før 

losoppdraget skal starte eller dersom avgangstidspunktet ikke er bekreftet innen to timer før avgang. 

Avgangstidspunktet skal bekreftes senest to timer før avgang. Endring i losbestillinger hvor avgangstidspunktet er 

bekreftet av bestiller fører til ombestillingsavgift for hver endring. Det kan tillegges flere avgifter etter denne 

paragraf på samme losoppdrag. Bestillingsavgiften og ombestillingsavgiften er kr 1 500,–. 


§ 21. Plikt til melding 

Når betalingspliktig fartøy ikke skal benytte statslos, skal føreren eller annen representant for fartøyet gi 

elektronisk melding om seilasen til Kystverket med angivelse av farledsbevis som skal benyttes, jf. § 11 og § 16 

annet ledd. Meldingen skal gis i Kystverkets meldingssystem SafeSeaNet før seilas foretas. Meldingen skal 

inneholde tilstrekkelige opplysninger til at regning kan utferdiges. 

II 

Disse endringene trer i kraft 1. januar 2013 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som passerer grensen for 

avgiftsbelagt farvann for inn- og utseiling, eller nytter statslos etter dette tidspunktet. 


Forskrift om endring i forskrift om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og 

kongekrabbe med ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land 


marine ressursar (havressurslova) § 12, § 16 og § 22. Kunngjort 4. januar 2013 kl. 14.20. 

I 

I forskrift 26. februar 2010 nr. 252 om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe med 

ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land gjøres følgende endringer: 

Tittel (endret) skal lyde: 

Forskrift om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe med fartøy som ikke er innført i 

register over merkepliktige norske fiskefartøy (merkeregisteret) eller fra land 

§ 1 (endret) skal lyde: 

Denne forskriften gjelder for fiske med fartøy som ikke er innført i register over merkepliktige norske fiskefartøy 

(merkeregisteret) og for fiske fra land. 

§ 2 (endret) skal lyde: 

§ 2. Omsetningsgrense, registreringskrav og garnbegrensning ved fiske etter torsk 

Det er forbudt å fiske torsk for omsetning. Personer kan likevel fiske og lande opptil 1000 kg torsk rund vekt per 

kalenderår for omsetning med fartøy registrert i Småbåtregisteret hos Redningsselskapet eller i Skipsregistrene. 

Fartøyets registreringsmerke eller kjenningssignal skal være påført godt synlig og tydelig på begge sider av fartøyet 

og skal føres på sluttseddelen ved omsetning. Adgangen til å fiske torsk for omsetning gjelder ikke for personer som 

direkte eller indirekte gjennom foretak er eier eller medeier av fiskefartøy som er tildelt torskekvote etter 

havressurslova § 12. 

Begrensningen på 1000 kg torsk rund vekt gjelder både per fartøy og per person, og gjelder samlet for all torsk 

sør og nord for 62° N. 

Dersom verken fartøy eller person fisker eller lander torsk for omsetning sør for 62° N i løpet av kalenderåret, 

kan det likevel fiskes og landes 2000 kg torsk for omsetning nord for 62° N når vilkårene i første og annet ledd er 

oppfylt.


Ved fiske etter torsk er det ikke tillatt å nytte garn med en samlet lengde på mer enn 165 meter. Dette gjelder 

også når samme person eller de samme personene nytter flere fartøy. 

§ 3 oppheves. 

Denne forskriften trer i kraft 1. februar 2013. 


II 

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede 

landbruksvarer 

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember 2012 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel 

(tolloven) § 9–3 jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708. Kunngjort 8. januar 2013. 


Forskriften regulerer fastsettingen av tollsatser for bearbeidede landbruksvarer omfattet av vedlegg 1. 

§ 2. Fastsettelse av tollsats 

For ferdigvarer omfattet av vedlegg 1 anvendes tollsatsen som fremgår der, med mindre det anvises at tollsatsen 

for varen skal fastsettes etter matrise- eller deklarasjonsberegning. 

Ved matriseberegning, merket MX i vedlegg 1, fastsettes tollsatsen basert på fastelementet i vedlegg 1 og deretter 

tillagt et variabelt element beregnet på grunnlag av ferdigvarens innhold av representantvarene helmelkspulver, 

skummetmelkpulver, smør, potetstivelse og annen stivelse, hvetemel, storfekjøttsortering (14 %), ost (naturell), 

heleggpulver og bringebær og satser gitt i vedlegg 2. For å finne andel av representantvarene i ferdigvaren benyttes 

matrisene i vedlegg 3. For varer der råvareinnholdet avviker fra de varene som inngår i vedlegg 3, benyttes 

omregningsfaktorer som fremgår av vedlegg 4. 

Ved deklarasjonsberegning, merket D i vedlegg 1, fastsettes tollsatsen basert på fastelementet i vedlegg 1 og 

deretter tillagt et variabelt element beregnet på grunnlag av ferdigvarens prosentvise innhold av råvarene gitt i 

vedlegg 2 multiplisert med tilhørende satser. 

§ 3. Søknad 

For å få innvilget tollnedsettelse etter § 2 andre og tredje ledd, må foretaket sende søknad til Statens 

landbruksforvaltning. Vedtak om tollnedsettelse gis tidligst gyldighet fra den dato søknaden er registrert innkommet i 

Statens landbruksforvaltning. 

Statens landbruksforvaltning kan fastsette krav til dokumentasjon og søknadens innhold og form. Statens 

landbruksforvaltning kan kreve at det fremlegges vareprøver og klassifiseringsavgjørelse fra tollmyndighetene. 

Vilkåret i første ledd andre punktum kan fravikes når det avdekkes feil ved fortollingen. Det er en forutsetning at 

importøren kan fremlegge den dokumentasjon som er nødvendig for vurdering og fastsettelse av nedsatt tollsats etter 

importtidspunktet. Tollsatsen vil i slike tilfeller settes 20 % høyere enn nedsatt tollsats ville vært på 

fortollingstidspunktet dersom varen hadde vært korrekt fortollet og tollmelding hadde vært utstedt. Dersom tollsatsen 

hadde vært null fastsettes den skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. 

§ 4. Omgjøring av utstedte tillatelser til nedsatt 

Dersom det skjer endringer i tollnivået som følge av internasjonale avtaler eller av Stortingets øvrige tollvedtak, 

og dette får betydning for allerede utstedte tillatelser til nedsatt tollsats, kan Statens landbruksforvaltning omgjøre 

tollsatsen i disse tillatelsene. 

§ 5. Opplysningsplikt og kontroll 

Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at vilkårene for tollnedsettelser er oppfylt. 

Importører som har fått tollnedsettelse etter denne forskriften plikter å gi alle opplysninger som Statens 

landbruksforvaltning trenger for å kunne forvalte ordningen, herunder regnskap, korrespondanse og annen 

dokumentasjon. Statens landbruksforvaltning kan kreve at opplysningene bekreftes av revisor. 

Statens landbruksforvaltning kan foreta stedlig kontroll. 

§ 6. Tilbaketrekking av tollnedsettelser mv. 

Ved brudd på bestemmelsene i denne forskriften eller vilkår fastsatt med hjemmel i forskriften, kan Statens 

landbruksforvaltning trekke tilbake tillatelse til nedsatt tollsats og/eller nekte innrømmelse av ny tillatelse i inntil ett 

år. 

§ 7. Anvendelseserklæring 

For ferdigvarer som gis tollnedsettelse i medhold av denne forskrift, kan Statens landbruksforvaltning kreve at 

importøren avgir en erklæring om varens anvendelse før tollnedsettelse innrømmes. Anvendelseserklæringen skal 

følge varen dersom varen selges videre. Ved et slikt videresalg forpliktes kjøper i henhold til 

anvendelseserklæringen.


§ 8. Forvaltningsmyndighet 

Statens landbruksforvaltning administrerer ordningen. 

§ 9. Klage 

Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10. 

februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 

§ 10. Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter 

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013. Forskrift 21. desember 2001 nr. 1647 om fastsettelse av nedsatte 

tollsatser ved import av industrielt bearbeidede jordbruksvarer oppheves fra samme dato. 

Vedlegg 

Vedlegg 1: Vareomfang 

Vedlegg 2: Satser for beregning av råvareavhengig toll (matrise- og deklarasjonsberegning) 

Vedlegg 3: Matriser 

Vedlegg 4: Omregningsfaktorer for matriseberegning 

Vedlegg 1 – Vareomfang 

For ferdigvarer omfattet av vedlegget fastsettes tollsatser etter matrise, deklarasjon og fast nedsatt tollsats, som 

anvist i tabellen nedenfor. 

MX1: Toll etter matrise jf. § 2, andre ledd, for opprinnelse tredjeland og GSP. Se vedlegg 2, 4 og 5. 

MX2: Toll etter matrise, jf. § 2 andre ledd, for opprinnelse Albania, Canada, Chile, EFTA, Egypt, EØS, EU, 

Hongkong SAR, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Montenegro, Makedonia, Peru, SACU (Den sørafrikanske 

tollunion), Serbia, Singapore, Sør-Korea, Tunisia, Tyrkia, Ukraina og Vestbredden/Gazastripen. Se vedlegg 2, 4 og 

5. 

D1: Toll etter deklarasjon jf. § 2, tredje ledd, for opprinnelse tredjeland og GSP. Se vedlegg 2. 

D2: Toll etter deklarasjon jf. § 2, tredje ledd, for opprinnelse Albania, Canada, Chile, EFTA, Egypt, EØS, EU, 

Hongkong SAR, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Montenegro, Makedonia, Peru, SACU (Den sørafrikanske 

tollunion), Serbia, Singapore, Sør-Korea, Tunisia, Tyrkia, Ukraina og Vestbredden/Gazastripen. Se vedlegg 2. 

1 2 3 4 5 

TOLLVARENUMMER TREDJELANDS- EØS-/EFTA-TOLL 2 FTA-TOLL 3 GSP-TOLL 4 

TOLL 1 

04.03.1020 20,54 12,34 12,34 20,54 

04.03.1030 6,37 3,33 3,33 6,37 

04.03.1091 5,87 3,10 3,10 5,87 

04.03.9001 5,87 3,10 3,10 5,87 

04.03.9002 6,37 3,33 3,33 6,37 

17.04.1000 6 1,91 0,79 0,79 1,06 

17.04.9010 1,32 0,35 0,35 0,47 

17.04.9091 3,88 2,18 2,18 3,03 

17.04.9092 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

17.04.9099 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

18.06.2011 17,71 11,55 11,55 16,86 

18.06.2012 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

18.06.2090 0,43 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

18.06.3100 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

18.06.3200 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

18.06.9010 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

18.06.9021 17,71 11,55 11,55 16,86 

18.06.9022 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

18.06.9090 0,43 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

19.01.1010 11,28 5,10 5,10 10,60 

19.01.1090 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.01.2010 4,08 2,27 2,27 3,40 

19.01.2091 4,08 2,27 2,27 3,40 

19.01.2092 2,86 1,49 1,49 2,18 

19.01.2097 16 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.01.2098 16 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.01.9099 17 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.02.1100 3,72 2,33 2,33 3,38 

19.02.1900 2,36 1,39 1,39 2,02


1 2 3 4 5 


TOLL 1 

19.02.2091 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.02.2099 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.02.3001 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.02.3009 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.02.4000 2,87 1,39 1,39 2,02 

19.03.0000 7,65 4,41 4,41 7,65 

19.04.1091 

5 

0,34 +MX1 0,00 0,00 

5 

0,00 +MX1 

19.04.1092 1,78 1,73 1,78 1,60 

19.04.1098 

5 

0,34 +MX1 0,00 0,00 

5 

0,00 +MX1 

19.04.2010 0,00 +MX1 

8 0,00 +MX2 

8 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.04.2090 0,34 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,34 +MX1 

19.04.3000 3,86 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.04.9090 3,86 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.1000 5,35 2,33 2,33 3,52 

19.05.3100 1,35 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.3200 3,61 1,71 1,71 2,66 

19.05.4000 17 5,92 1,91 1,91 2,94 

19.05.9010 10,13 5,76 5,76 7,87 

19.05.9021 1,64 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.9022 3,33 1,39 1,39 2,15 

19.05.9031 0,56 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.9032 9,33 2,75 2,75 4,15 

19.05.9033 3,80 1,49 1,49 2,18 

19.05.9034 2,81 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.9091 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.9092 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.9093 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

19.05.9098 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

20.04.1010 11,93 11,41 11,41 11,76 

20.04.1020 5,86 5,52 5,52 5,69 

20.05.2010 11,93 11,41 11,41 11,76 

20.05.2020 5,86 5,52 5,52 5,69 

20.06.0031 12 14 0,64 0,64 0,00 0,00 

20.06.0091 11 14 2,00 1,94 1,94 0,00 

20.08.9903 15 0,64 +MX1 

9 0,00 +MX2 0,64 +MX2 0,54 +MX1 

21.03.2021 0,59 0,35 0,35 0,59 

21.03.2029 0,59 0,35 0,35 0,59 

21.03.9010 2,49 1,97 1,97 2,49 

21.03.9091 0,00 +D1 0,00 0,00 0,00 +D1 

21.03.9099 7 17 0,00 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1 

21.04.1019 6,42 3,88 3,88 4,72 

21.04.1020 0,38 +MX1 

8 

0,00 +MX2 

8 

0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.04.1030 0,98 +MX1 

8 

0,00 +MX2 

8 

0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.04.1040 3,28 +MX1 

8 

0,00 +MX2 

8 

0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.04.1050 2,60 +MX1 

8 

0,00 +MX2 

8 

0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.04.1060 0,19 +MX1 

8 

0,00 +MX2 

8 

0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.04.1090 0,17 +MX1 

8 0,00 +MX2 

8 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.04.2001 1,02 +MX1 0,00 +MX2 1,02 +MX2 0,87 +MX1 

21.04.2009 1,02 +MX1 0,00 +MX2 1,02 +MX2 0,87 +MX1 

21.05.0010 9,66 4,00 4,00 6,18 

21.05.0020 10,92 4,17 4,17 6,56 

21.06.1001 2,68 2,68 2,68 2,41 

21.06.1009 0,79 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.06.9060 25,5 % +3,92 

10 0,00 +MX2 

10 0,00 +MX2 3,92 

21.06.9093 25,5 % +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

21.06.9098 17 25,5 % +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1 

22.02.9030 3,59 2,12 2,12 2,74 

35.01.1000 41,50 

13 

36,48 36,48 41,28 

35.01.9010 15 % +40,00 

13 

0,00 +36,48 0,00 +36,48 15 % +40,00


1 2 3 4 5 


TOLL 1 

35.01.9020 21,2 % 0,00 +MX2 0,00 21,2 % 

35.05.1001 258 % 

13 

7,40 7,40 258 % 

35.05.1009 258 % 

13 

7,40 7,40 258 % 

1 Tredjelandstoll gjelder for import av varer fra land ikke omfattet av Norges frihandelsavtaler eller GSP-ordningen. 

2 EØS-/EFTA-toll er toll for varer med opprinnelse Albania, Canada, Chile, EFTA, Egypt, EØS, EU, Hongkong SAR, Libanon, 

Montenegro, Makedonia, Peru, SACU (Den sørafrikanske tollunion), Serbia, Singapore, Sør-Korea, Tunisia, Tyrkia, Ukraina og 

Vestbredden/Gazastripen. 

3 FTA-toll er toll for varer med opprinnelse Israel, Jordan og Marokko. 

4 GSP-toll gjelder for varer med GSP-opprinnelse. For import fra land omfattet av nulltollordningen gis det tollfritak for alle varer. 

5 Tollmeldingen vil vise en minimumstollsats på 0,39 kr/kg. 

6 For import fra Mexico under varenummer 17.04.1000 er tollsatsen fastsatt til 1,06 kr/kg. 

7 For import fra Mexico under varenummer 21.03.9099 tilstår Norge en behandling som er lik den Norge har innrømmet overfor EU. Ved 

import fra Kroatia under varenummer ex 21.03.9099 (Vegeta, inneholdende utelukkende salt, dehydrerte gulrøtter, pastinakk, kepaløk, 

selleri og persilleblad, smaksstoffer, sukker, krydder, med innehold av mindre enn 5 vektprosent maisstivelse og fargestoffer) er tollsatsen 

fastsatt til 0 kr/kg. 

8 Tollsats beregnes etter matrise redusert med 7,2 %. 

9 Tollmeldingen vil vise en maksimumstollsats på 12,00 kr/kg. 

10 Tollmeldingen vil vise en maksimumstollsats på 7,00 kr/kg. 

11 Ved import fra Israel, Jordan, Marokko og Mexico er tollsatsen fastsatt til 1,36 kr/kg. 

12 Ved import fra Mexico under varenummer 20.06.0031 er tollsatsen fastsatt til 0 kr/kg. 

13 Ved import fra Albania, Canada, Hongkong SAR, Montenegro, Serbia, Tyrkia og Ukraina er tollsatsen fastsatt lik tredjelandstoll. 

14 Det kan gis tollfritak for varer under varenummer 20.06.0031 og 20.06.0091, når disse ikke skal benyttes til dyrefôr. Det er et vilkår at 

varen har opprinnelse i et land kategorisert i kolonne 3 eller 4 i vedlegget. 

15 Tollsatsen som fremgår her gjelder kun for varer som ikke skal benyttes til dyrefôr. Det kan imidlertid gis tollnedsettelse for varer under 

varenummer 20.08.9903, når disse skal benyttes som dyrefôr. For varer med opprinnelse i et land kategorisert i kolonne 3 settes tollsatsen 

i så tilfelle til 2,67 kr/kg, i kolonne 4 settes tollsatsen til 3,05 kr/kg, og i kolonne 5 settes tollsatsen til 2,71 kr/kg. 

16 Det kan gis tollfritak for råvareavhengig toll (MX2) for glutenfrie produkter undre varenummer 19.01.2097 og 19.01.2098 når disse har 

opprinnelse i EØS, i et EFTA-land eller i et land som har preferanserettigheter gjennom andre handelsavtaler for disse varenumrene. 

17 Det kan gis tollfritak for innsatsvarene ex 19.01.9099 battermix, ex 19.05.4000 kavring-spesialkvalitet, ex 21.03.9099 tilberedte 

smaksstoffer og ex 21.06.9098 konsistensgivere, når disse skal inngå i produksjon av tilberedte eller konserverte fiskeprodukter under 

tollposisjon 16.04. 

Vedlegg 2 – Satser for beregning av råvareavhengig toll 

(matrise- og deklarasjonsberegning) 

Råvarer 1 Matrise (kr per kg) Deklarasjon (kr per kg) 

(MX1) 

Tredjeland/ 

GSP 

(MX2) 

EØS/EFTA/ 

FTA 

(D1) Tredjeland/ 

GSP 

(D2) EØS/EFTA/ 

FTA 

1 2 3 4 5 

HELMELKSPULVER 28 % 1 17,66 11,43 17,66 11,43 

SKUMMETMELKPULVER 1 17,75 12,16 17,75 12,16 

SMØR 1 19,59 12,74 16,41 12,74 

YOGHURT – – 3,88 3,01 

MELK TIL DRIKKEVARER – – 2,88 2,23 

HELMELK FLYTENDE – – 1,84 1,43 

SKUMMET MELK FLYTENDE – – 1,37 1,07 

KONDENSERT MELK FET – – 6,41 4,98 

KONDENSERT MELK MAGER – – 6,09 4,72 

MELKEPULVER 20 % – – 14,7 11,41 

KJERNEMELKPULVER – – 15,37 11,93 

FLØTE – – 5,78 4,48 

FLØTEBLANDING – – 6,86 5,33 

RØMME – – 8,63 6,69 

FLØTEPULVER 35 % – – 13,87 10,77 

MYSEPULVER (< 13 % protein) – – 3,86 3 

MELKEPROTEIN – – 43,13 33,47 

MELKEFETT – – 20,01 15,53 

HVETEMEL 1 3,04 1,96 3,04 1,96 

RUGMEL – – 3,04 1,96 

DURUMMEL – – 3,04 1,96 

BYGGMEL – – 3,04 1,96 

RUGHVETEMEL – – 3,04 1,96


Råvarer 1 Matrise (kr per kg) Deklarasjon (kr per kg) 

(MX1) 

Tredjeland/ 

GSP 

(MX2) 

EØS/EFTA/ 

FTA 

(D1) Tredjeland/ 

GSP 

(D2) EØS/EFTA/ 

FTA 

1 2 3 4 5 

MAISMEL – – 0 0 

RISMEL – – 0 0 

MEL AV ANNET KORN – – 0 0 

HVETE – – 2,36 1,52 

DURUM – – 1,52 0,98 

BYGG – – 2,12 1,37 

HAVRE – – 1,82 1,17 

RUG – – 2,27 1,46 

RUGHVETE – – 2,27 1,46 

MAIS – – 0 0 

ANNET KORN – – 0 0 

HVETEKLI – – 3,04 1,96 

HAVREKLI – – 3,04 1,96 

HAVREGRYN – – 3,04 1,96 

MALT AV HVETE – – 0 0 

MALT AV BYGG – – 0 0 

GLUTEN AV HVETE – – 0 0 

RIS – – 0 0 

POTETSTIVELSE 1 7,40 4,41 7,4 4,41 

ANNEN STIVELSE 1 7,40 4,41 7,4 4,41 

MODIFISERT STIVELSE – – 7,4 4,41 

GLYKOSE – – 5,87 4,41 

SUKKER – – 0 0 

MALTODEXTRIN – – 0 0 

POTETER – – 1,21 0,81 

MEL OG FLAK AV POTETER – – 12,38 12,01 

STORFEKJØTTSORTERING 14 % 1 31,44 25,89 31,44 25,89 

SVINEKJØTTSORTERING 23 % – – 23,36 19,23 

FÅREKJØTTSORTERING 25 % – – 10,47 8,63 

HØNS – – 3,68 3,02 

ANNET FETT ENN SMØR – – 0 0 

BRINGEBÆR 1 6,24 5,64 2 6,24 5,64 2 

BRINGEBÆRKONSENTRAT – – 32,32 29,22 2 

SOLBÆR – – 6,24 2,62 2 

SOLBÆRKONSENTRAT – – 16,86 7,08 2 

JORDBÆR – – 6,24 2,86 2 

JORDBÆRKONSENTRAT – – 32,32 14,81 2 

EPLEPULP – – 0 0 

EPLEKONSENTRAT – – 0 0 

OST, NATURELL 1 27,15 20,08 27,15 20,08 

OSTEPULVER – – 15,35 12,45 

HELEGGPULVER 1 65,52 45,37 65,52 45,37 

EGG I SKALL – – 13,69 9,48 

EGGEPLOMME KONSERVERT – – 38,85 26,90 

EGGEPLOMMEPULVER – – 82,03 56,81 

HELEGGMASSE – – 13,43 9,32 

EGGEHVITE, FLYTENDE – – 0 0 

EGGEHVITEPULVER – – 0 0 

1 For matrisevarene regnes ferdigvarens tollsats ut basert på representantvarene markert med 1 . Andre råvarer regnes om til 

representantvarene ved hjelp av omregningsfaktorene i vedlegg 4. 

2 Satsene kan justeres 1. september hvert år.


Vedlegg 3 – Matriser 

Mengder basismeierivarer for beregning av råvareavhengig toll etter matrise (kg per 100 kg) 

Melkefett Melkeprotein Skummetmelkpulver 

Helmelkspulver Smør 

0–1,5 0–2,5 0 0 0 

2,5–6 14 0 0 

6–18 42 0 0 

18–30 75 0 0 

30–60 146 0 0 

60 – > 208 0 0 

1,5–3 0–2,5 0 0 3 

2,5–6 14 0 3 

6–18 42 0 3 

18–30 75 0 3 

30–60 146 0 3 

60 – > 208 0 3 

3–6 0–2,5 0 0 6 

2,5–12 12 20 0 

12 – > 71 0 6 

6–9 0–4 0 0 10 

4–15 10 32 0 

15 – > 71 0 10 

9–12 0–6 0 0 14 

6–18 9 43 0 

18 – > 70 0 14 

12–18 0–6 0 0 20 

6–18 0 56 2 

18 – > 65 0 20 

18–26 0–6 0 0 29 

6 – > 50 0 29 

26–40 0–6 0 0 45 

6 – > 38 0 45 

40–55 0 0 0 63 

55–70 0 0 0 81 

70–85 0 0 0 99 

85 – > 0 0 0 117 

Mengder vare for beregning av råvareavhengig toll 

(tilleggsråvarer) etter matrise (kg per 100 kg) 

Stivelse Potetstivelse/annen stivelse 

0–5 0 

5–15 12,5 

15–25 22,5 

25–50 43,75 

50–75 68,75 

75 – > 100 

Mel/gryn Hvetemel 

0–5 0 



25–35 32,5 

35–45 42,5 

45–55 52,5 

55–65 62,5 

65–75 72,5 

75 – > 115 

Kjøtt Storfekjøtt 

0–3 0 

3–6 5,25


Mengder vare for beregning av råvareavhengig toll 

(tilleggsråvarer) etter matrise (kg per 100 kg) 

6–10 7,5 



20 – > 50 

Ost Ost, naturell 

0–3 0 

3–5 4,5 

5–10 8,75 



20–30 27,5 

30–50 45 

50 – > 60 

Heleggpulver Heleggpulver 

0–3 0 

3–5 4,5 

5–10 8,75 



20–30 27,5 

30–50 45 

50 – > 60 

Bær Bringebær 

0–3 0 

3–5 4,5 

5–10 8,75 

5–10 13,75 


20–30 27,5 

30–50 45 

50 – > 60 

Vedlegg 4 – Omregningsfaktorer for matriseberegning 

Råvarer som deklareres Råvare i matrise/tilleggsråvare Omregningsfaktor 

Helmelk flytende Melkefett 3,90 % 

Melkeprotein 3,10 % 

Skummet melk flytende Melkefett 0,10 % 


Melk til yoghurt Melkefett 3,90 % 


Melk til drikkevarer Melkefett 3,80 % 


Kondensert melk fet Melkefett 9,10 % 


Kondensert melk mager Melkefett 0,40 % 


Helmelkspulver 28 % Melkefett 28,50 % 


Melkepulver 20 % Melkefett 20,50 % 


Skummetmelkpulver Melkefett 0,00 % 


Kjernemelkpulver Melkefett 7,00 % 


Fløte Melkefett 38,00 % 


Fløteblanding Melkefett 21,00 % 


Rømme Melkefett 35,00 %




Fløtepulver Melkefett 36,00 % 


Mysepulver (< 13 % protein) Melkefett 1,10 % 


Melkeprotein 1 Melkeprotein 100 % 

Melkefett 0 % 

Melkefett 1 Melkeprotein 0 % 

Melkefett 100 % 

Smør Melkefett 82,00 % 


Ost, naturell Ost 100,00 % 

Ostepulver Ost 62,00 % 

Egg i skall Heleggpulver 20,90 % 

Heleggmasse Heleggpulver 20,50 % 

Heleggpulver Heleggpulver 100,00 % 

Eggeplomme, konservert Heleggpulver 59,30 % 

Eggeplommepulver Heleggpulver 125,20 % 

Eggehvite, flytende Heleggpulver 0,00 % 

Eggehvitepulver Heleggpulver 0,00 % 

Hvete Mel/gryn 77,70 % 

Durum Mel/gryn 50,00 % 

Bygg Mel/gryn 69,80 % 

Havre Mel/gryn 59,90 % 

Rug Mel/gryn 74,80 % 

Rughvete Mel/gryn 74,80 % 

Mais Mel/gryn 0,00 % 

Ris Mel/gryn 0,00 % 

Annet korn Mel/gryn 0,00 % 

Hvetekli Mel/gryn 100,00 % 

Havrekli Mel/gryn 100,00 % 

Hvetemel Mel/gryn 100,00 % 

Durummel Mel/gryn 100,00 % 

Byggmel Mel/gryn 100,00 % 

Havregryn Mel/gryn 100,00 % 

Rugmel Mel/gryn 100,00 % 

Rughvetemel Mel/gryn 100,00 % 

Maismel Mel/gryn 0,00 % 

Rismel Mel/gryn 0,00 % 

Mel av annet korn Mel/gryn 0,00 % 

Malt av hvete Mel/gryn 0,00 % 

Malt av bygg Mel/gryn 0,00 % 

Gluten av hvete Ingenting 0,00 % 

Poteter Stivelse 18,20 % 

Mel og flak av poteter Stivelse 118 % 

Potetstivelse Stivelse 100,00 % 

Annen stivelse Stivelse 100,00 % 

Modifisert stivelse Stivelse 100,00 % 

Sukker Ingenting 0,00 % 

Glukose Stivelse 100,00 % 

Maltodextrin Stivelse 0,00 % 

Eplepulp Bær 0,00 % 

Eplekonsentrat Bær 0,00 % 

Solbær Bær 100,00 % 

Solbærkonsentrat Bær 270,20 % 

Bringebær Bær 100,00 % 

Bringebærkonsentrat Bær 518,00 % 

Jordbær Bær 100,00 % 

Jordbærkonsentrat Bær 518,00 % 

Annet fett enn smør Ingenting 0,00 % 

Svinekjøttsortering 23 % Kjøtt 74,30 %



Storfekjøttsortering 14 % Kjøtt 100,00 % 

Fårekjøttsortering 25 % Kjøtt 33,30 % 

Høns Kjøtt 11,70 % 

___________________________________ 

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2012-årgangen 

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 

1999 9 1015 Forskrift nr. 406 5 

2005 1 109 Forskrift nr. 8 4 

2005 6 873 Forskrift nr. 441 1 

2007 4 490 Forskrift nr. 378 13 

2008 10 1463 Forskrift nr. 1822 4 

2008 11 1588 Forskrift nr. 1130 9 

2009 13 1993 Forskrift nr. 1407 2 

2010 1 133 Forskrift nr. 1839 10 

2010 9 1619 Forskrift nr. 1072 5 

2010 10 1873 Forskrift nr. 1147 13 

2010 14 2448 Forskrift nr. 1739 6 

2011 3 375 Forskrift nr. 259 12 

2011 4 590 Meddelelse nr. 457 6 

2011 7 1077 Forskrift nr. 772 5 

2011 8 1203 Forskrift nr. 849 2 

2011 9 1254 Forskrift nr. 965 2 

2011 10 1419 Forskrift nr. 1088 2 

2011 10 1419 Forskrift nr. 1088 3 

2011 10 1432 Forskrift nr. 1108 2 

2011 13 1899 Forskrift nr. 1348 1 

2011 14 1989 Forskrift nr. 1358 12 

2012 1 127 Forskrift nr. 1500 4 

2012 1 159 Forskrift nr. 5 6 

2012 3 488 Forskrift nr. 107 6 


2012 4 663, 664 Forskrift nr. 209 5 

2012 4 625 Forskrift nr. 154 10 



2012 9 1507 Forskrift nr. 680 10


Avd I Lover og sentrale forskrifter 

Avd II Regionale og lokale forskrifter 

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet 

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata 

Returadresse: 

Lovdata 

Postboks 2016 Vika 

N-0125 Oslo 

Manuskripter for kunngjøring 

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: 

Med E-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I 

ltavd2@lovdata.no for avdeling II 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). 

Med post: Norsk Lovtidend 

Postboks 2016, Vika 

0125 Oslo 

Bestilling av abonnement 

Med post: Samme adresse som over. 

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. 

Norge Norden Verden 

Abonnement for 2012 koster Avd I kr 1470 kr 2195 kr 3040 

Avd. I og II kr 1845 kr 3180 kr 4485 

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no 

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. 

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. 

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. 

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: 

Lovdata 

Postboks 2016, Vika 

0125 Oslo 

Tlf. 23 11 83 00 

Fax 23 11 83 01 

E-post: lovtid@lovdata.no 

07 Xpress AS, Oslo. 03.2013. ISSN 0333-0753 (Trykt) 

ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 

2012115

Hefte 15 2012 - Lovdata

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?