Dom Brofos - Dreyer - NRK

DOM
OSLO TINGRETT
Avsagt:
28.10.2009
Saksnr.: 09-010444TVI-OTIR/05
Dommer:
Tingrettsdommer Ina Strømstad
Saken gjelder: Eierskap og råderett til kunstverk, krav om erstatning m.v.
Terje Brofos Advokat Lars Tarjei Berntsen
mot
Morten Dreyer Advokat Tor Erik Heggøy

DOM
Saken gjelder tvist om eiendomsretten til Terje Brofos’ kunstproduksjon frem til 1998 samt
krav om erstatning og oppreisning for krenkelse av hans rettigheter etter åndsverksloven.
1. Framstilling av saken
Terje Brofos er billedkunstner under kunstnernavnet Hariton Pushwagner. Kunstnernavnet
refererer seg til supermarkedenes handlevogner. Navnet er – i likhet med kunsten hans –
ment som en kritikk av forbrukersamfunnet. Brofos har arbeidet som billedkunstner hele
sitt yrkesaktive liv, i perioder med stor produksjon av malerier og tegninger. Kunsten
betegnes ofte som ”pop-art”. Mange av verkene gir assosiasjoner til tegneserier, slik som
seriegrafiserien En dag i familien Manns liv, mens andre, for eksempel hovedverkene
Jobkill, Gigaton og Selvportrett, kjennetegnes ved en enorm detaljrikdom.
Hans kunstneriske anerkjennelse har vært økende med årene, og i det siste har han også
hatt betydelig kommersiell suksess. Han er innkjøpt av kunstmuseer som Nasjonalmuseet,
Bergen Kunstmuseum og Lillehammer Kunstmuseum, og har deltatt på en rekke separat-
og kollektivutstillinger i inn- og utland.
Brofos traff Morten Dreyer traff første gang i 1980 etter at Dreyer hadde sett seriegrafiene
og kontaktet ham med tanke på et fremtidig samarbeid. Den kommersielle suksessen var
den gang liten, og Dreyer, med kjennskap til forretningsdrift og meget kunstinteressert,
ønsket å bidra i salgsarbeidet.
Samarbeidet de første årene var nokså løst; de hadde sosial kontakt, der Dreyer dekket
kostnadene, og han bidro noe praktisk, økonomisk og administrativt i forbindelse med
Brofos’ kunstneriske virke. Brofos hadde samtidig flere ”velgjørere”, bl.a. svigerfaren
Olav Alstad, kunstneren Knut Jørgensen og forretningsmannen Nils Riise. Sistnevnte
dekket bl.a. et 10 måneders opphold i New York i 1988.
Ut over 90-tallet ble samarbeidet tettere. I 1995 ble Brofos skilt, og Dreyer tok større
sosialt, økonomisk og administrativt ansvar for ham. Da Brofos ble invitert til å stille ut på
Kunstnernes Hus i februar 1997, ønsket Dreyer å formalisere samarbeidet, fordi det var et
flerårlig prosjekt, som krevde betydelig innsats.
Den 10. august 1995 undertegnet de følgende avtale:
1.0 Prolog
Dette dokument er undertegnet av Terje Brofoss; med artistnavn: Pushwager, og
Morten Dreyer, med hensikt å ivareta TB sine forretningsmessige, kunstneriske
og private interesser.
- 2 - 09-010444TVI-OTIR/05

2.0 Historikk
Morten Dreyer (MD) har siden 1981 arbeidet som TB sin agent og personlige
sekretær. Samarbeidet som ble innledet den gang var basert på en muntlig avtale
hvor TB tilbø MD 51 % av salg av TB sine arbeider.
Arbeidet begynte i 1982 da MD arrangerte en utstilling av silketrykk på Josefine
vertshus. Salget var marginalt, og dekket naturlig nok ikke utgiftene til
innramming m.m. MD tok da til lager ca. 2000 silketrykk da TB selv ikke hadde
noen mulighet til å oppbevare denne relativt store mengden kunsttrykk. MD har
siden oppbevart opplaget på forsvarlig måte på diverse adresser, pr tiden i eget
kontor i Holmesgate 3 på Aker Brygge.
MD har siden 1982 investert ca kr. 200 000,- i diverse utlegg for TB. Det er ikke
ført detaljert regnskap for utleggene. Forholdet har mao. vært rimelig løst, men
likevel forpliktende for MD. Det er også nedlagt et meget høyt antall timer fra
MD sin side.
3.0 Intensjon
MD sin intensjon er å hjelpe TB til å oppnå kunstnerisk anerkjennelse. 14 år med
stor negativ saldo for MD viser at hensikten ikke nødvendigvis har vært
økonomisk profitt. MD har pr i dag et behov for å konkretisere samarbeidet, da
det er avtalt en utstilling i Kunstnernes Hus i 1997, begge saler i annen etasje. TB
er også separert fra sin kone, hvilket impliserer et økende sosialt ansvar for MD.
4.1 Økonomi
Etter ønske fra TB er nøkkelen for deling av fortjeneste: MD 51 % - TB 49 %.
Dette dokument konverterer MD sine utlegg til dags dato til en eierandel på
51% av den totale produksjon.
Bilder som er i TB sin oppbevaring, men tilhører andre er som følger:
1 - Gigaton: Lasse Grønn Nilsen
2 – Selvportrett: Morten Dreyer, særeie
3 – Heptashinok: Morten Dreyer
4.2
MD med sitt flertall råder over alle bilder signert Pushwagner. Alle salg skal
foretas av MD evt. godkjennes av MD.
4.3
MD skal opprette en konto for TB sin private økonomi. TB sin garantiinntekt
skal overføres denne konto. MD tar ansvar for betaling av alle TB sine private
utgifter: MD har også ansvar for å gi TB et sted å bo og arbeide. MD betaler ut
hver uke lommepenger etter et avtalt beløp. MD er ansvarlig for å fremskaffe
de nødvendige materialer til TB sin produksjon. Utlegg utover TB sine
inntekter mht. garantiinntekt og salg dekkes av MD. Det skal fra dato for
opprettelse av konto føres regnskap over MD sine utlegg og inntekter.
5.0
- 3 - 09-010444TVI-OTIR/05

6.0
7.0
8.0
Bilder oppbevart på Nor Cargo kan kun kvitteres ut med underskrift av både
TB og MD. Ny prokura opprettes omgående.
Hvis en av partene dør trer dødsboet inn i partenes sted.
Alle rettigheter til reproduksjoner tilhører MD.
Denne avtale gjelder til år 2001, da status vil gi grunnlag for ny avtale, eller
partene enes om forlengelse.
I medhold av avtalens pkt 4.3 fikk Brofoss utbetalt kr 100,- pr dag, senere kroner 200,-. I
tillegg fikk han daglig gratis mat på Dreyers restaurant Beach Club.
Dreyer tok det økonomiske, praktiske og administrative ansvar i forbindelse med
utstillingen på Kunstnernes Hus, mens Brofos hadde den kunstneriske regien. Som ledd i
forberedelsene, leide Dreyer atelieret ”Ekely” og senere et lokale på Hasle. Han engasjerte
flere assistenter i arbeidet med produksjonen, til sammen var 35 personer involvert.
Underveis var Dreyer frustrert over at Brofos’ livsstil gikk ut over fremdriften, og tok dette
opp med ham. Prosjektet ble imidlertid ferdigstilt, og utstillingen var en stor kunstnerisk,
men marginal kommersiell, suksess.
Dreyer var også frustrert fordi han mente at Brofos solgte kunst i strid med 1995-avtalen.
Han tok dette opp med Brofos i et brev av 17. april 1997, der han minnet om 1995-avtalen.
I brevet heter det videre:
Jeg mener ikke at vi skal unngå å selge bilder, men hvis du selger bilder billig uten
min viten så ødelegger du markedet for oss begge. Jeg gidder ikke lenger betale dine
regninger hvis du ikke følger avtalen.
Mener for øvrig det jeg sier om at jeg da vil kaste deg ut fra Hasle. Ser heller ingen
grunn til å fø deg gratis på Beach Club i så fall. Du overtar selvfølgelig
garantiinntekten og kan overleve spartansk på den. En hybel vil ta 60 – 70 % av
lønnen din, så det blir lite igjen til mat og moro.
[..]
Samarbeidet fikk ytterligere brister i anledning en utstilling på Quart-festivalen samme
sommer. Dreyer fremholdt at Brofos ikke tok tilstrekkelig ansvar for utstillingen, og var
bekymret for hans bruk av alkohol og rusmidler. Konflikten toppet seg ved årets slutt da
Brofos lånte ut atelieret på Hasle som øvingslokale for et rocke-band, og det senere ble
gjort innbrudd i lokalene. Dreyer ble frastjålet verdifulle gjenstander og en platesamling av
affeksjonsverdi.
- 4 - 09-010444TVI-OTIR/05

Fra 1998 var det forretningsmessige samarbeidet i realiteten avsluttet. Ordningen med
utbetaling av kunstnerlønnen og bespisning på Beach Club fortsatte, men de hadde mindre
sosial omgang. Brofos hadde store rusproblemer, han var uten fast bopel og hans
kunstneriske produksjon var stoppet opp. Betydning av disse problemene er omstridt.
Brofos og Dreyer inngikk en ny avtale den 10. mars 1998. Det er uenighet om
foranledningen og initiativet til avtalen, som lyder:
Avtalen erstatter tidligere avtale mellom Morten Dreyer og Terje Brofoss. Terje
Brofos overdrar samlingen i sin helhet til Morten Dreyer. Morten Dreyer har betalt et
pr i dag ukjent beløp (størrelsesorden kr. 4 – 600 000) over tid.
Samlingen var da allerede på et lager i Dreyers besittelse, slik at det ikke var nødvendig
med noen praktisk gjennomføring av avtalen.
Dreyer tok senere kontakt med sin advokat Jeppe Normann, som rådet ham til å utforme
avtaleforholdet nærmere. Den 8. desember 1998 møttes Dreyer, Brofos og Normann på
Dreyers kontor for undertegning av en ny avtale:
01 Bakgrunn. Morten Dreyer har siden 19981 arbeidet som Terje Brofos sin
personlige assistent mht. faglige og personlige anliggender.
02 I denne perioden har MD forskuttert TB med ca kr. 400 000,-.
03 Da det i dag er enighet om at samarbeidet opphører, enes det om at MD overtar
samtlige bilder MD pr dato oppbevarer for sum beskrevet i pkt. 2.
Bildene omfatter utstilling fra Kunstnernes Hus i 1997, Kunstnerforbundet i
1995, bilder fra New York, Job Kill, Heptashinok, 2 stk. selvportrett, samtlige
silketrykk og ca 10 malerier.
04 Avtalen erstatter avtale av 10.03.98, slik at bilder etter denne dato tilhører TB
alene.
05 Avtalen gjelder også reproduksjoner av gjeldende samling.
06 Fremtidig samarbeid avtales etter prospekt.
Avtalen er undertegnet av Dreyer og Brofos, og bevitnet av advokat Normann.
Avtaleteksten er formulert av Dreyer.
I 1999 traff Brofos Stefan Stray, som i dag er hans personlige assistent. Han hadde fortsatt
alkohol- og rusproblemer, og var uten bosted og arbeid. Inntekten var begrenset til
kunstnerlønnen på om lag kr 100 000,-.
Brofos flyttet inn til Stray en gang i 1999. Den kunstneriske produksjonen kom etter hvert i
gang igjen, og i 2000 hadde han to mindre utstillinger.
- 5 - 09-010444TVI-OTIR/05

I august 2000 tok Stray og Brofos kontakt med advokat Jens Skøyen for bistand i
anledning 8. desember 1998-avtalen. Dreyer sendte kopi av avtalen på Skøyens
forespørsmål. Det var ikke ytterligere kontakt, og Skøyen avsluttet oppdraget.
Senere, i februar/mars 2001, tok Stray og Brofos kontakt med organisasjonen BONO
(Billedkunst Opphavsrett i Norge). BONO, som kun bistår i opphavsrettslige spørsmål,
ikke ved tvist om eiendomsretten, sendte den 1. mars 2001 brev til Dreyer:
[..]
De vil senere bli kontaktet av Pushwagners advokat vedrørende hvorvidt avtalen
signert av Dem og kunstneren og datert 8. desember 1998 kan anses gyldig. De
underliggende forhold for avtalen berøres dermed ikke her.
[..]
Det arbeides for tiden med å lage en større monografisk presentasjon av Pushwagner.
For avfotografering av disse arbeidene, må Pushwagner få tilgang til de kunstverk
som for tiden er i Deres besittelse. [..]
Dreyer besvarte brevet i telefaks samme dag:
[..]
Avtalen av 8. des. 1998 ble signert etter initiativ av Brofoss selv, da han av
samvittighetsårsaker ville gjøre opp for diverse forhold i perioden 1982 til 1998.
Hvorvidt denne avtalen er juridisk korrekt eller gyldig, samt bakenforliggende
forhold, bør være uvesentlig på nåværende tidspunkt.
[..] Jeg har [..] sagt til Stray at jeg er villig til å gjennomføre avfotografering av mine
bilder, når det skal benyttes til dokumentasjon av Pushwagners kunstnervirke.
[..]
Jeg ønsker også å legge til at jeg har velvillig stilt opp for Brofoss og Stray ved
diverse anledninger på kort varsel, med kopiering og gjennomsyn av diverse
materiale.
Stray og Brofos tok ikke kontakt med advokat, slik som varslet i brevet.
I 2003 tok de igjen kontakt med advokat, Ragnar Eide, som av ukjente årsaker ble det ikke
gjort noen henvendelse til Dreyer. Advokat Jens Mundal ble deretter engasjert i 2004. Den
16. februar s.å. sendte han brev til Dreyer, der han anførte at 1998-avtalen var i strid med
avtaleloven § 33 pga. ”Brofos’ livssituasjon og omstendighetene rundt
”avtaleinngåelsen””. Han sendte også brev til Galleri K AS med anmodning om at Brofos’
bilder ikke skulle selges.
Brevet ble besvart av advokat Jeppe Normann på Dreyers vegne, som uttalte at han ikke
kunne ”erindre at det forelå eller at [han] ble informert om omstendigheter som skulle tilsi
at avtalen er ugyldig etter avtaleloven § 33”.
- 6 - 09-010444TVI-OTIR/05

Det var ikke ytterligere korrespondanse, og advokat Mundal avsluttet oppdraget. I februar -
april 2008 var den noe kontakt mellom Stray/Brofos og Dreyer i anledning utlån av bilder
til utstillinger. Eiendomstvisten var da ikke tema.
Deretter, i mai 2008, sendte Brofos ved advokat Lars Berntsen søksmålsvarsel og
begjæring om midlertidig forføyning til Oslo byfogdembete, der alle de tre avtalenes
gyldighet ble bestridt. Partene inngikk kort etter en midlertidig avtale om salgsforbud frem
til 22. oktober 2008. Berntsen innga samtidig politianmeldelse av Dreyer for forfalskning
av kunstverk. Saken ble henlagt av Økokrim den 7. mai 2009.
Stevning ble inngitt den 16. januar 2009, og Dreyer sendte rettidig tilsvar. Morten Zondag
ble oppnevnt som sakkyndig for å vurdere verdien av den omstridte kunsten i 1998 og i
dag. Han avga erklæring den 5. oktober 2009 og fremla en tilleggserklæring under
hovedforhandlingen den 8. oktober. Hovedforhandling ble avholdt over seks dager fra 5. til
12. oktober. Begge parter var til stede under forhandlingene. Det ble ført 20 vitner. For
øvrig dokumentasjon vises det til rettsboken.
2. Påstander og påstandsgrunnlag
2.1 Terje Brofos’ påstandsgrunnlag
Det gjøres gjeldende at avtalene er ugyldige etter avtaleloven §33 og § 36. Dreyer var kjent
med Brofos’ livssituasjon, og har grovt utnyttet den svake posisjonen som Brofos var i på
avtaletidspunktet. Derved fikk han overført kunst for betydelige verdier uten en motytelse
som står i rimelig forholdt til verdioverføringen. Ved bevisvurderingen gjelder ikke et
skjerpet beviskrav.
Ugyldighetskravet og vindikasjonskravet er ikke tapt ved passivitet.
Videre anføres at Brofos har krav på erstatning etter Dreyers brudd på åndsverksloven § 2
og § 19, idet Brofos, som eier av kunstverkene, har enerett til å tilgjengeliggjøre og selge
verk. Denne eneretten har Dreyer brutt ved salg bl.a. Jobkill og Heptashinok og ved øvrige
salg i 2006 og 2008 med til sammen kr 1 234 185,-.
Brofos har videre krav på oppreisning for Dreyers krenkelser av Brofos’ ideelle rettigheter
etter åndsverkloven. Dreyer solgte Jobkill og Heptashinok som separate verk til tross for at
han visste eller burde visst at de inngikk i Apokalypsefrisen og ikke kunne selges separat.
Videre har Dreyer forsøkt å selge trykket Pianisten etter at visste eller burde ha visst at
Brofos ikke vedkjente seg verket. Han sto bak notis i Aftenposten om at partene hadde
inngått avtale, hvilket var en krenkelse av Brofos. Sist krenket han Brofos’ ideelle
rettigheter ved utstillingen hos Oslo kunstnerforbud. Brofos hadde ikke samtykket til
utstillingen, og den hadde dessuten en form og et innhold som i seg selv var krenkende.
- 7 - 09-010444TVI-OTIR/05

Brofoss har nedlagt slik påstand:
1. Avtalene av 10. august 1995, 10. mars 1998 og 8. desember 1998 mellom Morten
Dreyer og Terje Brofos (Pushwagner) er ugyldige.
2. Ethvert bilde, enhver tegning og ethvert annet kunstverk skapt av Terje Brofos
(Pushwagner) som retten anser at det er urettmessig at Morten Dreyer er i besittelse
av eller at det er urettmessig at tredjepart på vegne av Morten Dreyer er i besittelse
av tilbakeleveres til Terje Brofos, hvor tredjepart er kunstlageret med navn EXELlageret
og adresse Gladengveien 17 på Ensjø i Oslo (heretter kalt Lageret) med
mindre annet er angitt nedenfor:
- Maleriet ”Selvportrett” år 1974-1993;
- Maleriet ”DaDaDaTa” år 1987;
- Maleriet ”Going Home” år 1993;
- Maleriet ”Production” år 1992;
- Maleriet ”Gunman” år 1997
- Maleriet ”Beach Club” år 1992;
- Maleriet ”Rock Lobster” år 1994;
- Maleriet ”On the road” år 1992;
- Maleriet ”Action” år 1993;
- Maleriet ”Heng I” år 1992;
- Maleriet ”On the road 2” på lerret år 1997;
- Maleriet ”Going Home” på lerret år 1997;
- Verket ”Rock Lobster” på presenning år 1994;
- Verket ”Quart” på presenning år 1994;
- Maleriet ”Sol” høyde 123 cm år 1988;
- Gjenværende malerier av New York frisen år 1988 høyde 122 cm, det vil si
maleriene med titlene ”Baby”, ”Her kommer jeg 1”, ”Her kommer jeg 2”,
”Her kommer jeg 3”, ”Mamma og pappa”, ”Nam-nam”, ”Dæ-dæ”. ”På
plass 1”, ”På plass 2”, Heng I”, ”God dag hr. Mann”, ”God dag alle
sammen”, ”Hei”, ”På vei 1”, ”Nesten fremme”, ”På plass 4”, ”På plass 5”,
”Dadadata”, ”’23’”, ”Produksjon”, ”Aksjon”, ”Kindergarten”, ”Frihet”,
”Musikk 2”, ”Oppover”, ”Fremme 1”, ”Fremme 2”, ”Fremme 3”, ”Sov godt
1”, ”Sov godt 2”, ”Musikk 3”, ”3D 2”, ”3D 3”, ”3D 4”, ”God natt 1”, ”God
natt 2”, ”Nam nam 2”, ”Måne” og ”Baby 2” samt maleriet med tittelen ”På
vei 2” forutsatt at sistnevnte maleri fortsatt befinner seg på Lageret;
- Billedromanen ”Dadadata” år 1985;
- Hele frisen fra Kunstnerforbundet år 1995;
- Hele frisen ”Continuous” fra Kunstnernes Hus år 1997;
- 8 - 09-010444TVI-OTIR/05

- 904 trykk av serigrafien ”En dag i familien Manns liv” år 1980 som enten
befinner seg på Lageret eller som oppbevares hos Galleri Briskeby, Galleri
Tonne eller Galleri Trafo på vegne av Morten Dreyer;
- 49 trykk serigrafi ”Musikk 1” turkis år 1992 inkludert eiendeler tilknyttet
slikt turkis trykk som er beslaglagt av Økokrim, samt eventuelle trykk
serigrafi kalt ”Musikk 1” eller ”Pianisten” turkis år 1992 som oppbevares
hos Galleri Briskeby, Galleri Tonne eller Galleri Trafo på vegne av Morten
Dreyer;
- 13 originale skissebøker/dummies;
- Øvrige tegninger og skisser som Terje Brofos har skapt som befinner seg på
Lageret.
3. Morten Dreyer dømmes til å betale erstatning til Terje Brofos (Pushwagner) oppad
begrenset til NOK 1 234 185,-, med tillegg av forsinkelsesrente, fastsatt etter rettens
skjønn.
4. Morten Dreyer dømmes til å betale oppreisning til Terje Brofos (Pushwagner) oppad
begrenset til NOK 75 000,- fastsatt etter rettens skjønn.
5. Morten Dreyer dømmes til å betale Terje Brofos’(Pushwagner) saksomkostninger
med tillegg av lovens rente, jf forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum,
fra forfall og til betaling skjer.
2.2 Morten Dreyers påstandsgrunnlag
Prinsipalt anføres at Brofos’ adgang til å gjøre ugyldighet- og restitusjonskravet gjeldende
er bortfalt som følge av henholdsvis passivitet og foreldelse. Brofos har vært kjent med de
forhold som angivelig gjør avtalen ugyldig helt fra avtaleinngåelsen uten å foreta
fristavbrytende skritt i tide, og uten at han har vært i en slik tilstand at han ikke har vært i
stand til det. Fra 1999 til i dag har han hatt en personlig assistent som har bistått ham, og
sammen har de i perioden 2000 – 2004 benyttet minst 4 juridiske rådgivere i anledning
avtaleforholdet. Adgangen til å angripe desember-avtalen bortfalt senest ved den
manglende oppfølgningen av prosessvarselet av 16. februar 2004.
Dersom kravet om ugyldighet er i behold, men restitusjonskravet anses foreldet, anføres at
Brofos ikke har rettslig interesse i å få fastsettelsesdom på ugyldighet.
Subsidiært anføres at avtalene ikke har tilblivelses- eller innholdsmangler etter avtaleloven
§33 og/eller § 36. Hver avtale må her vurderes individuelt. Det gjelder et skjerpet
beviskrav fordi beskyldningene som ugyldigheten i så fall begrunnes i, er sterkt belastende
for Dreyer.
- 9 - 09-010444TVI-OTIR/05

Avtalene reflekterer at partene hadde et gjensidig forpliktende samarbeid i perioden 1981-
1997, der Dreyer ga vesentlige praktiske, økonomiske og administrative bidrag til Brofos.
Hans samlede bidrag er meget betydelig. Det er dermed ikke noen ubalanse mellom
ytelsene i hver av de tre avtalene. Den etterfølgende verdiøkningen av Brofos’ kunst
begrunner ikke en revisjon av avtalene. Det foreligger heller ikke svik, uredelighet eller
bedragersk adferd fra Dreyers side, verken i anledning avtaleinngåelsene eller ved
forvaltningen av kunsten.
Brofos har videre ikke krav på erstatning, fordi han som rette eier etter til avtalene kunne
forføye over kunsten. Brofos har ikke krav på erstatning som følge av at verk er splittet i
strid med opphavsrettsvernet i åndsverksloven. Brofos har selv solgt verk i
Apokalypsefrisen, det kan derfor bebreides for separate salg.
Dersom avtalene er ugyldige må salget av Heptashinok uansett holdes utenfor, fordi dette
er solgt til Dreyer utenfor avtalene og således i hans eie.
Brofos har heller ikke krav på oppreisning, idet Dreyer ikke har krenket Brofos’ ideelle
rettigheter. Det er ikke grovt å bebreide Dreyer for at Jobkill og Heptashinok er solgt som
separate verk, når Brofos selv hadde solgt flere verk i Apokalypsefrisen separat. Videre
stoppet Dreyer salget av Pianisten så raskt han kunne etter at han ble klar over at Brofos
ikke vedkjente seg trykket. Videre kommer notisen i Aftenposten ikke fra Dreyer; det må
skyldes en misforståelse utenfor ham. Sist anføres at det ikke var Dreyer som kurerte
utstillingen på Oslo kunstforening. Et eventuelt krav etter åndsverksloven for utstillingens
form og innhold må rettes kuratoren. Dreyer har lånt ut bildene til foreningen, og kuratoren
skulle kontakte Brofos i den anledning. Dreyer kan ikke bære ansvaret for at det ikke er
gjort.
Morten Dreyer har nedlagt slik påstand:
1. Morten Dreyer frifinnes.
2. Morten Dreyer tilkjennes sakens omkostninger.
3. Rettens vurdering
Saken gjelder tvist om eiendomsretten til Terje Brofos’ kunstproduksjon frem til 1998 samt
krav om erstatning og oppreisning for krenkelse av hans rettigheter etter åndsverksloven.
Hovedspørsmålene er om eiendomsoverdragelsen i henhold til avtaler av 8. desember
1998, 10. mars 1998 og 10. august 1995 er ugyldige etter avtaleloven § 33/§36, og i så fall
om ugyldighetkravet og kravet om tilbakeføring av eiendomsretten er tapt ved passivitet.
- 10 - 09-010444TVI-OTIR/05

3.1 Ugyldighet
Utgangspunktet for den rettslige vurderingen er prinsippet om at inngåtte avtaler skal
holdes, jf. NL 5-1-2. Avtalelovens § 36 er en unntaksregel fra dette prinsippet. Etter
bestemmelsen kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres dersom det ville
virke urimelig å gjøre den gjeldende, grunnet forhold som forelå da avtalen ble inngått
eller av etterfølgende omstendigheter, og som den som påberoper seg § 36 ikke står
nærmest til å bære risikoen for.
Dette beror på en konkret helhetsvurdering, der mest sannsynlig faktum legges til grunn.
Etter fast rettspraksis skjerpes beviskravet dersom retten bygger på et sterkt belastende
faktum. Det mener retten ikke er tilfellet her.
Retten er kommet til at avtalen av 8. desember 1998 er ugyldig.
Innledningsvis bemerkes at Dreyer har anført at Brofos i november/desember 1997 selv
foreslo at Dreyer kunne få hele samlingen som oppgjør for Dreyers lange engasjement.
Brofos har bestridt å ha foreslått dette. Retten mener forslaget eventuelt må ha vært utslag
av den vanskelige livssituasjonen Brofos var i. Uansett var det ikke grunnlag for å ta
forslaget bokstavelig, fordi det ikke var grunn til å tolke ham dit hen at han ville oppgi hele
sitt livsverk.
Retten legger deretter til grunn at foranledningen for de to avtalene var Dreyers ønske om å
avslutte samarbeidet, primært som følge av Brofos’ livsførsel. Han tok derfor initiativ til å
formalisere avslutningen. Avtaletekstene er formulert av Dreyer uten forutgående
forhandlinger om innholdet. På dette tidspunktet var Brofos sterkt ruspreget og bostedsløs;
hans livssituasjon gjorde ham til en svak avtalemotpart, som ga Dreyer rom for å diktere
vilkårene. Retten mener Dreyer benyttet dette til sin fordel, hvilket medførte en betydelig
ubalanse mellom partenes ytelser.
Dreyers ytelse er beskrevet i avtalens pkt 02: Han hadde i perioden 1981 til 1998
forskuttert Terje Brofos ca kr 400 000,-. Retten mener at beløpet gir et sannsynlig uttrykk
for Dreyers kostnadsdekning, det vil si ca kr 25 000,- årlig fra 1981-98. Kostnadene
knytter seg dels til sosiale utgifter og dels til Brofos’ kunstneriske virke.
Som motytelse overtok Dreyer hele Brofos’ livsverk, som i henhold til avtalen omfattet
”utstilling fra Kunstnernes Hus i 1997, Kunstnerforbundet i 1995, bilder fra New York, Job
Kill, Heptashinok, 2 stk. selvportrett, samtlige silketrykk og ca 10 malerier”. Han fikk også
enerett til reproduksjon av samlingen.
Samlingen var alt Brofos hadde produsert fra han var 12 år og frem til avtaleinngåelsen,
med unntak av et mindre materiale som allerede var solgt. Flere av bildene tok det flere
- 11 - 09-010444TVI-OTIR/05

årsverk å fremstille, hvilket innebar at ubalanse mellom ytelsen målt i arbeidsinnsats. Også
den økonomiske ytelsen var ubalansert; markedsverdien i 1998 er av den rettsoppnevnte
sakkyndige vurdert å være kr 1 – 1 500 000,-, altså 2 – 3 ganger høyere enn Dreyers
motytelse. Urimeligheten understrekes av ytelsens personlige karakter, og at overdragelsen
fratok ham inntektsgrunnlaget, i hvert fall frem til han fortsatte produksjonen rundt år
2000.
På denne bakgrunn mener retten at 1998-avtalen er ugyldige etter avtaleloven § 36. Det
følger av dette at også den midlertidige avtalen av 10. mars 1998 er ugyldig. Det er derimot
ikke grunn til å behandle 1995-avtalen, fordi det følger av ordlyden at den utløp i 2001.
Avtalen ”vekkes” ikke til live igjen som følge av de ugyldige avtalene, og partene har
dermed ikke rettslig interesse av å få prøvd gyldigheten av avtalen.
Retten har vurdert om rettsvirkningen av ugyldigheten bør være at avtalen settes til side
eller at den endres. En endring vil være vanskelig fordi det da må skjønnes over hvilke
bilder Dreyer har krav som rimelig vederlag for sin ytelse. Retten mener det derfor er
hensiktsmessig og rimelig at avtalen tilsidesettes slik at hver av partene restituerer de
ytelsene de har mottatt.
Dreyer har dermed krav på tilbakebetaling av kr 400 000,-, og Brofos har krav på
tilbakeføring av bildene som er omfattet av avtalen. Tilbakeføringskravets omfang er
uomtvistet, og fremgår av påstandens pkt 2.
3.2 Passivitet
Dreyer har subsidiært anført at ugyldighetskravet er tapt ved passivitet og at
restitusjonskravet er tapt ved foreldelse.
Hvilke krav som foreldes etter foreldelsesloven beror på en tolkning av uttrykket ”fordring
på penger eller andre ytelser” i foreldelsesloven § 1. ”Andre ytelser” er typisk gjenstander,
arbeidstjenester, skjøte eller lignende. Også det underliggende forhold kan være gjenstand
for foreldelse, dersom det er en fordring.
Derimot er tinglige rettigheter ikke å anses som ”andre ytelser” etter foreldelsesloven, jf
Ot. prp. Nr. 38 (1977-78) side 51. Det innebærer at krav på ting som utelukkende bygger
på eiendomsrett, ikke er gjenstand for foreldelse, se Hagstrøm Obligasjonsrett side 743.
Det er tilfelle her, der bildene kreves tilbake fordi de er kommet ut av Brofos’ besittelse
som følge av en ugyldig overdragelse. I dette ligger at verken det underliggende
rettsforholdet – kravet om ugyldighet – eller det avledede kravet – restitusjon basert på
eiendomsretten – er fordringer i foreldelseslovens forstand.
- 12 - 09-010444TVI-OTIR/05

Både ugyldighetsinnsigelsen og restitusjonskravet vil derimot kunne falle bort, dersom
kravene ikke er påberopt innen rimelig tid. Den ulovfestede passivitetslæren er begrunnet i
de samme hensyn som ligger bak foreldelsesinstituttet - først og fremst hensynet til
klargjøring av rettsforhold, hensynet til å skape trygghet for uventede krav samt bevis- og
innrettelseshensyn.
Hvorvidt passivitetsvirkninger skal inntre beror i stor grad på en interesseavveining, jf.
Borgarting lagmannsretts dom LB-2008-118846 og Hålogaland lagmannsretts dom LH-
2007-108987. Spørsmålet er om en rett som har ligget unyttet i lengre tid bør slå igjennom
overfor andre interesser som har etablert seg i mellomtiden. Momentene og avveiningen
må foretas på grunnlag av den passivitetslære som er utviklet i teori og rettspraksis, der det
særlig er fire forhold som er sentrale for om passivitet utløser rettstap – god tro hos debitor,
kreditors kjennskap til sitt krav, hvorvidt kreditor har utvist passivitet og om debitor har
innrettet seg etter avtalen. Momentene er sammenfattet i nevnte dom fra Borgarting
lagmannsrett:
For det første skal den forpliktede være i aktsom god tro på det tidspunkt hvor
rettigheten gjøres gjeldende. God tro innebærer at han enten er uvitende om at det
påhviler ham en forpliktelse (opprinnelig god tro) eller at han på bakgrunn av
passivitet fra motparten har fått en berettiget forventning om at denne ikke vil gjøre
sitt krav gjeldende (etterfølgende god tro). For det andre kreves det i utgangspunktet
at den berettigede har kjennskap til sitt krav, slik at han har grunnlag for å reagere
overfor motparten. For det tredje er det selvsagt et vilkår for passivitetsutløste
rettstap, at den berettigede har forholdt seg passiv. Tidsforløpet spiller imidlertid en
mer indirekte rolle enn ved foreldelsesfrister. Det er subjektive forhold hos partene
som avgjør om den tid som har gått skal lede til passivitetsvirkninger, ikke tiden i seg
selv. Hvor lang tid passiviteten skal ha vart for å utløse passivitetsvirkninger, kan det
ikke sies noe generelt om. Det vil avhenge av mange faktorer, blant annet hvilket
livsområde man er på, og hvilken forventning passiviteten har skapt hos den
forpliktede om at kravet eller innsigelsen ikke vil bli gjort gjeldende. Jo større grunn
det har vært for den berettigede til å reagere, desto raskere må han reagere for å
unngå passivitetsvirkninger. Spørsmålet man må stille seg er om det tidsrom hvor
den berettigede har forholdt seg passiv, har gitt den forpliktede en berettiget
forventning om at kravet eller innsigelsen ikke vil bli gjort gjeldende. Et fjerde krav
som normalt bør oppstilles for å utløse passivitetsvirkninger, er at den forpliktede
faktisk har innrettet seg i overensstemmelse med sin antagelse om at kravet mot ham
ikke eksisterer eller har blitt frafalt.
Som lagmannsretten presiserer, spiller tidsforløpet en indirekte rolle og må vurderes i lys
av en rekke faktorer.
- 13 - 09-010444TVI-OTIR/05

Høyesterett har lagt vekt på om kreditor er å klandre for ikke å ha vært aktiv nok, jf.
eksempelvis Rt 1996 side 407. Kravet ble ansett tapt ved passivitet da kjøper av en
obligasjonsleilighet ikke hadde agert på 14 måneders til tross for sterk oppfordring til det.
Derimot har Høyesterett sett bort fra langvarig passivitet der kreditor er den svake part og
motparten ikke er påført nevneverdige vanskeligheter ved passiviteten, jf. Rt 1976 side
210. Likeledes er tidsforløpet vurdert i lys av partenes relasjoner og kreditors behov for å
områ seg, jf. Rt 1965 side 501.
Passiviteten bør også vurderes i lys av om kravet har et klart rettslig grunnlag. I slike
tilfeller kan debitor ikke sies å ha en berettiget forventning om at kravet er frafalt.
Bankklagenemnda har fremholdt et slik syn i BKN 97027, der det ble uttalt at ”et krav som
bygger på gjeldsbrev bortfaller i utgangspunktet ikke ved passivitet. [..] Selv om klager
nok etter hvert har fått forventning om at han ikke ville blitt krevet for gjelden, og kanskje
har innrettet seg deretter, medfører ikke den omstendighet i seg selv at det er gått så lang
tid at kravet er bortfalt”.
Retten går deretter over til å behandle passivitetsanførselen knyttet til 8. desember 1998avtalen.
Under noe tvil mener retten at Dreyer ikke var i god tro om Brofos’ forpliktelse ved
avtaleinngåelsen. Riktignok hadde Dreyer en oppfatning om at Brofos ville gjøre opp for
Dreyers lange engasjement og for sin dårlige samvittighet over måten han hadde forvaltet
lokalene på Hasle. Det fremsto derfor ikke urimelig at Brofos inngikk en ny og mer
forpliktende avtale enn 1995-avtalen.
På den annen side, han var kjent med Brofos’ livssituasjon, som gjorde ham til en svak
avtalemotpart. Samtidig formulerte han vilkårene uten forutgående forhandlinger, der
Brofos forpliktet seg til å overdra hele sitt livsverk. Han var allerede da en relativt
anerkjent kunstner med mulighet for kommersiell suksess, hvilket Dreyer nok var seg
bevisst. Under disse omstendighetene mener retten at han innså muligheten for at avtalen
var urimelig ubalansert. Hans ønske om bevitnelse fra advokat, antar retten nettopp var for
å styrke det skjøre avtaleforholdet.
Brofos på sin side har forklart at han allerede ved avtaleinngåelsen mente at avtalen var
ugyldig, men at hans livssituasjon - uten fast bopel og med betydelige rusproblemer -
hindret ham, først i å reagere umiddelbart og dernest i å forfølge kravet.
Det er på det rene at Brofos henvendte seg til Dreyer første gang i august 2000, da han via
advokat innhentet kopi av 8. desember-avtalen. Det ble riktignok ikke fremsatt noen
ugyldighetsinnsigelse, men retten antar at Dreyer forsto at foranledning var at Brofos
mente at han ikke var bundet. Den neste henvendelsen var i mars 2001, og da ble det
uttrykkelig ble fremholdt at avtalen var ugyldig. Brofos forfulgte ikke kravet til tross for at
- 14 - 09-010444TVI-OTIR/05

Dreyer bestred anførselen. Derimot gikk det 3 år før Brofos, i februar 2004, fremsatte
innsigelsen på ny, denne gang via advokat. Igjen bestred Dreyer kravet. Det var ikke
kontakt om tvisten før i mai 2008, da Brofos begjærte midlertidig forføyning for Oslo
byfogdembeter.
Slik retten vurderer det, skyldes deler av tidsforløpet klanderverdig passivitet fra Brofos’
side. Det gjelder først og fremst passiviteten fra 2004 og frem til han tok rettslige skritt i
mai 2008. Han var da representert ved advokat, og sammen med sin personlige assistent,
Stefan Stray, burde han ha forfulgt kravet. Slik retten vurderer det, var det ikke lenger
helsemessige, økonomiske eller andre aktverdige grunner til passiviteten.
Dette tidsforløpet ga Dreyer en berettiget forventning om at kravet var frafalt. Retten er
allikevel, under tvil, kommet til at passiviteten ikke utløser rettstap. Resultatet beror på en
interesseavveining mellom partene.
Dreyers interesse knytter seg primært til forventningen om at ugyldighetskravet er frafalt.
En slik forventning kan ikke være et vektig moment, når Dreyer ikke har innrettet seg etter
avtalen på en slik måte at han påføres nevneverdig belastning ved tilbakeføringen; bildene
som nå kreves tilbake er i behold hos ham, på hans lager eller hos tredjemann på hans
vegne, og kan enkelt restitueres. Samtidig har han krav på tilbakebetaling av sin motytelse
på kr 400 000,-.
Brofos’ behov for å gjenopprette det korrekte eiendomsforholdet oppveier Dreyers
interesse; det ville være klart urimelig om Brofos skulle tape eiendomsretten til sitt
personlige livsverk, når Dreyer ikke var i aktsom god tro og avtale var så vidt klart
urimelig.
Ugyldighetskravet og kravet om tilbakeføring er dermed i behold. Det er ikke nødvendig å
behandle passivitetsanførselen knyttet til de to øvrige avtalene.
3.3 Erstatning
Som følge av avtalenes ugyldighet, har Brofos krevd erstatning i medhold av
åndsverksloven § 55, jf § 54 første ledd bokstav a) for Dreyers salg av bilder i strid med
råderetten etter åndsverksloven § 2. Skyldkravet er uaktsomhet.
Erstatningsbeløpet på kr 1 234 185,- er ikke omstridt, og utgjør nettofortjenesten etter salg
i 2006 og 2008.
Retten bemerker at Brofos har krav på den negative kontraktsinteressen som følge av den
ugyldige avtalen uavhengig av Dreyers skyld. Der bildene ikke kan restitueres, har han
således krav på erstatning for den negative kontraktsinteressen.
- 15 - 09-010444TVI-OTIR/05

Retten finner at Dreyer har forføyd over bildene i strid med åndsverksloven § 2 ved å selge
bilder som Brofos er rettmessig eier av. Han opptrådte uaktsomt ved å overdra bildene til
tross for at Brofos hadde bestridt avtalen. Før salgene i 2006 burde han derfor ha undersøkt
om Brofos allikevel hadde frafalt kravet. Da han solgte i desember 2008 var det endog tatt
ut midlertidig forføyning, og eiendomstvisten var fortsatt ikke løst. Han burde også på
dette tidspunkt forstått at han ikke kunne råde over verkene.
Brofos har således krav på erstatning, men begrenset til kr 1 009 185,-. Differansen, kr 225
000,-, knytter seg til salget av Heptashinok. Dette bildet er dokumentert solgt til Dreyer i
1990 utenfor de ugyldige avtalene. Han har dermed ikke videresolgt bildet i strid med
eiendomsretten og råderetten i åndsverksloven § 2.
Det er krevd forsinkelsesrente av erstatningskravet. Det følger det av
forsinkelsesrenteloven § 5 at renten løper fra forfall, når renten ikke er krevd fra
saksanlegget.
3.4 Oppreisning
Brofos har krevd oppreisning oppad begrenset til kr 75 000,- for Dreyers krenkelser av
hans ideelle rettigheter etter åndsverksloven § 55, jf § 54, jf § 3 annet ledd. Skyldkravet er
grov uaktsomhet.
Brofos har anført at det foreligger en krenkelse ved at Dreyer har solgt Jobkill og
Heptashinok utenfor Apokalypsefrisen. Etter bevisførselen mener retten det ikke er
godtgjort at disse bildene ikke kunne selges separat. Brofos har selv solgt flere verk som
inngikk i frisen, bl.a. Heptashinok, Gigaton og Selvportrett. Det var dermed ikke grovt å
klandre Dreyer for at han ikke oppfattet at bildene inngikk i et samlet verk.
Til Brofos’ anførsel om at Dreyer har medvirket til salg av trykket Pianisten selv om
Brofos ikke vedkjente seg verket, bemerkes at Dreyer ikke har opptrådt grovt uaktsomt.
Etter bevisførselen legger retten til grunn at Dreyer ba Galleri Briskeby trekke
internettannonsen umiddelbart etter at han var gjort oppmerksom på forholdet. At det av
tekniske grunner tok noe tid, var ikke å bebreide ham.
Dernest er det ingen holdepunkter for at Dreyer sto bak notis i Aftenposten den 13.
desember 2008 om at salg av seriegrafier var gjenopptatt etter avtale mellom partene.
Retten finner det mest sannsynlig at notisen skyldes en misforståelse utenfor Dreyer. For
øvrig kan retten ikke se at notisen innebærer en krenkelse i lovens forstand.
Det er videre ikke godtgjort at utstillingen på Oslo kunstforening hadde form eller innhold
som innebar en krenkelse av Brofos’ ideelle rettigheter etter åndsverksloven § 3. Uansett
- 16 - 09-010444TVI-OTIR/05

kan ikke Dreyer holdes ansvarlig for hvordan kuratoren valgte å presentere bildene. Han
kan heller ikke holdes ansvarlig for at kunstforeningen ikke innhentet samtykke til
utstillingen. Dreyer har forklart at han forutsatte at foreningen innhentet samtykket. Det var
ikke grovt uaktsomt av ham å legge det til grunn, særlig når bildene ble lånt ut til en
profesjonell utstiller.
Etter dette frifinnes Dreyer for oppreisningskravet.
3.5 Saksomkostninger
Brofos har vunnet saken i det vesentligste, og har etter tvisteloven § 20-2 annet ledd, jf.
første ledd krav på erstatning for sine sakskostnader. Retten mener imidlertid at det er
rimelig å frita Dreyer for erstatningsansvaret i medhold av bestemmelsens tredje ledd
bokstav a). Retten viser til at var tvil om passiviteten utløste rettstap. Det var dermed god
grunn for Dreyer å få prøvd saken.
Etter dette tilkjennes ingen av partene sakens omkostninger. Omkostningene til den
rettsoppnevnte sakkyndige deles med en halvpart på hver. Han har krevd kr 37 500,- i
salær, som retten mener er nødvendige omkostninger for å utføre oppdraget.
Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sakens omfang.
- 17 - 09-010444TVI-OTIR/05

SLUTNING
1. Avtalene av 10. mars 1998 og 8. desember 1998 mellom Morten Dreyer og Terje
Brofos er ugyldige.
2. Morten Dreyer tilbakeleverer kunstverkene i hans besittelse, på hans lager i
Gladengveien 17 i Oslo og hos tredjepart på hans vegne, mot at Terje Brofos
tilbakebetaler kr 400 000,- - kronerfirehundretusen -.
Kunstverkene er:
- Maleriet ”Selvportrett” år 1974-1993;
- Maleriet ”DaDaDaTa” år 1987;
- Maleriet ”Going Home” år 1993;
- Maleriet ”Production” år 1992;
- Maleriet ”Gunman” år 1997
- Maleriet ”Beach Club” år 1992;
- Maleriet ”Rock Lobster” år 1994;
- Maleriet ”On the road” år 1992;
- Maleriet ”Action” år 1993;
- Maleriet ”Heng I” år 1992;
- Maleriet ”On the road 2” på lerret år 1997;
- Maleriet ”Going Home” på lerret år 1997;
- Verket ”Rock Lobster” på presenning år 1994;
- Verket ”Quart” på presenning år 1994;
- Maleriet ”Sol” høyde 123 cm år 1988;
- Gjenværende malerier av New York frisen år 1988 høyde 122 cm: Maleriene
med titlene ”Baby”, ”Her kommer jeg 1”, ”Her kommer jeg 2”, ”Her kommer
jeg 3”, ”Mamma og pappa”, ”Nam-nam”, ”Dæ-dæ”. ”På plass 1”, ”På plass 2”,
Heng I”, ”God dag hr. Mann”, ”God dag alle sammen”, ”Hei”, ”På vei 1”,
”Nesten fremme”, ”På plass 4”, ”På plass 5”, ”Dadadata”, ”’23’”,
”Produksjon”, ”Aksjon”, ”Kindergarten”, ”Frihet”, ”Musikk 2”, ”Oppover”,
”Fremme 1”, ”Fremme 2”, ”Fremme 3”, ”Sov godt 1”, ”Sov godt 2”, ”Musikk
3”, ”3D 2”, ”3D 3”, ”3D 4”, ”God natt 1”, ”God natt 2”, ”Nam nam 2”, ”Måne”
og ”Baby 2” og ”På vei 2”;
- Billedromanen ”Dadadata” år 1985;
- Hele frisen fra Kunstnerforbundet år 1995;
- Hele frisen ”Continuous” fra Kunstnernes Hus år 1997;
- 904 trykk av serigrafien ”En dag i familien Manns liv” år 1980;
- 49 trykk serigrafi ”Musikk 1” turkis år 1992 inkludert eiendeler tilknyttet slikt
turkis trykk samt eventuelle trykk serigrafi kalt ”Musikk 1” eller ”Pianisten”
turkis år 1992;
- 13 originale skissebøker/dummies;
- Øvrige tegninger og skisser av Terje Brofos
- 18 - 09-010444TVI-OTIR/05

3. Morten Dreyer dømmes til å betale erstatning til Terje Brofos med kr 1 009 185,- -
kronerenmillionnitusenetthundreogåttifem,- innen 2 – to – uker med tillegg av
lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
4. Morten Dreyer frifinnes for kravet om oppreisning.
5. Ingen av partene tilkjennes sakens omkostninger. Utgiftene til den sakkyndige
deles med en halvpart på hver.
Retten hevet
Ina Strømstad
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.
- 19 - 09-010444TVI-OTIR/05