Sluttrapport Flere gjennom - Nord-Trøndelag fylkeskommune
Sluttrapport Flere gjennom - Nord-Trøndelag fylkeskommune
Sluttrapport Flere gjennom - Nord-Trøndelag fylkeskommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong><br />
2007 - 2010<br />
<strong>Sluttrapport</strong><br />
1
2<br />
Forord<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” har de siste tre årene vært <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
<strong>fylkeskommune</strong>s hovedsatsing på <strong>gjennom</strong>føring og fullføring av<br />
videregående opplæring.<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong> ble første gang presentert på en temadag<br />
i Fylkestinget 8.mars 2007, og prosjektbeskrivelsen var et vedlegg til<br />
Kvalitetsmeldinga sak 07/42 samme år. Prosjektet startet 1.august<br />
2007, og prosjektperioden gikk frem til 31.juli 2010.<br />
Det er en målsetning at innen 2012 skal 90 prosent av ungdomskullet<br />
ha fullført eller fortsatt være i videregående opplæring, fem år etter at<br />
de gikk ut av grunnskolen. I samme periode skal strykprosenten<br />
halveres fra 8 % til 4 %.<br />
Prosjektet har hatt en rekke delprosjekter og tiltak med fokus på<br />
forebygging av frafall og økt <strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring<br />
knyttet til skole og bedrift.<br />
Prosjektrapporten gir en oppsummering av de tiltak som er prøvd ut,<br />
resultatet av dette og anbefalinger til det videre arbeidet for at enda<br />
flere skal <strong>gjennom</strong>føre videregående opplæring. I tillegg har <strong>Trøndelag</strong><br />
Forskning og Utvikling (TFU) laget en rapport som gir en ekstern<br />
vurdering av prosjektet med egne anbefalinger til det videre arbeidet.<br />
Mange av konklusjonene i rapporten er i samsvar med funn i nylig<br />
publiserte forskningsrapporter fra blant annet Gudmund Hernes og<br />
Eifred Markussen. Det er også et vesentlig poeng at de anbefalinger<br />
som gis, tilpasses den nasjonale satsingen som nå er signalisert<br />
<strong>gjennom</strong> Ny GIV fra regjeringen.<br />
Steinkjer, september 2010<br />
Anne Marit Mevassvik<br />
Fylkesråd for utdanning
Innhold<br />
Forord 2<br />
Innhold 3<br />
Sammendrag 5<br />
1. Innledning 7<br />
2. Målsetting 8<br />
3. Resultater i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
3.1.1 Elever som slutter i skole 10<br />
3.1.2 Heving av lærekontrakter 14<br />
3.1.3 Statistikk for <strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring i<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> 16<br />
3.1.4 Grad av måloppnåelse – framskriving av tall 19<br />
4. Oppsummering av resultater fra prosjektet 22<br />
5. Hva har prosjektet lykkes med?<br />
5.1 Hva har prosjektet lykkes med? 23<br />
5.2 Generelle resultater 25<br />
5.3 Hva har prosjektet ikke lykkes med? 27<br />
6. Organisering av prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” 28<br />
7. Tiltakene i prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>”<br />
7.1 Tiltakene i prosjektet 29<br />
7.1.1 Overgang grunnskole – videregående skole 30<br />
7.1.2 Tiltak i videregående skole 31<br />
7.1.3 Tiltak i overgang skole – bedrift 34<br />
7.1.4 Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø<br />
i lærebedrifter 36<br />
7.1.5 <strong>Flere</strong> fylkeskommunale læreplasser 36<br />
3
4<br />
7.2 Prosjekter i regi av avdeling for videregående opplæring<br />
(AVGO) 37<br />
7.2.1 Intensive kurs 37<br />
7.2.2 Spørreundersøkelse Vg3 påbygging til<br />
studiekompetanse (3PÅ) 38<br />
8. Spesielle utfordringer<br />
8.1 Gjennomføring i videregående opplæring påvirkes av<br />
utenforliggende årsaker 39<br />
8.2 Utfordring å finne et entydig årsak -/ virkningsforhold 40<br />
8.3 ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” – et av mange tiltak 41<br />
9. Konklusjon / Vurdering<br />
9.1 Fra prosjekt til implementering og fortsatt satsing på<br />
videregående opplæring 42<br />
9.2 Tiltak og kritiske virkemidler som har hatt effekt 45<br />
10. Vedlegg 49<br />
11. Litteraturliste 49
Sammendrag<br />
<strong>Sluttrapport</strong>en fra prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” viser til tiltak på mange<br />
viktige områder som kan øke graden av <strong>gjennom</strong>føring for elever,<br />
lærlinger og lærekandidater. Rapporten omhandler utfordringer knyttet<br />
til overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Den viser<br />
også til hva som skjer med elevene etter at de er ferdig med Vg2 i<br />
skole.<br />
I løpet av perioden prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” har pågått, har det<br />
vært en positiv holdningsendring og bevisstgjøring om at frafall fra<br />
videregående opplæring fortsatt er en samfunnsmessig utfordring. De<br />
videregående skolene, bedrifter, opplæringskontor og NAV har deltatt i<br />
et meget viktig samarbeid for å forebygge frafall i videregående skole.<br />
Forskning og sentrale myndigheter signaliserer en fortsatt satsing på<br />
<strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring.<br />
Antallet elever som slutter i skole, går ned. Imidlertid er det en økning<br />
av antall lærlinger som avbryter lærekontrakter. Det ble formidlet langt<br />
flere lærlinger i 2007 og 2008 sammenlignet med tidligere år. Det<br />
medfører at antallet hevede kontrakter kan stige. Samtidig er det i<br />
tillegg mange søkere som ikke får lærekontrakter. Det registreres at<br />
<strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring for 2004-2009 kohorten jfr tall<br />
presentert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en nedgang<br />
sammenlignet med målinger for 2003-2008 kohorten. Dette er med og<br />
forsterker behovet for en langt større intensitet i arbeidet med økt<br />
<strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring.<br />
Fylkestinget initierte en satsing på lærekandidatordningen i 2008.<br />
Dette arbeidet har ført til at det er tegnet langt flere opplæringskontrakter<br />
i prosjektperioden, sammenlignet med tidligere år.<br />
Ordningen har også medført positiv oppmerksomhet fra bedrifter og<br />
øvrige samarbeidsparter. Det er viktig at en satsing også på<br />
alternative opplæringsmodeller videreutvikles, slik at flere kan nå mål<br />
om grunnkompetanse.<br />
5
6<br />
Det er hvert år en stor andel elever som har strøket i ett eller flere fag,<br />
eller ut fra andre forhold må avlegge ny eksamen. For disse<br />
målgruppene ble det gitt tilbud om intensive kurs. Målet for deltakerne<br />
var å bestå ny eksamen. Resultater fra de ulike eksamener vitner om<br />
at intensive kurs har en positiv virkning. Intensive kurs som metode er<br />
viktig å videreutvikle for at elever med strykekarakterer kan forbedre<br />
sine muligheter til å fullføre videregående opplæring.<br />
Innsamling av data og kvalitative tall er nødvendig for fremstilling av<br />
statistikk. Det er viktig å utarbeide gode rapporter som til enhver tid<br />
viser situasjonen for <strong>gjennom</strong>føring og frafall. Sentrale myndigheter vil<br />
forsterke oppfølgingen av arbeidet i <strong>fylkeskommune</strong>ne med mer<br />
presise målsettinger, i form av konkrete måltall. I <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> har<br />
det skjedd en positiv utvikling på dette området i prosjektet.<br />
Nyere nasjonal forskning og resultater omkring <strong>gjennom</strong>føring i<br />
videregående opplæring er med og underbygger prosjektets erfaringer<br />
og resultater. Det er også viktig å merke seg at nasjonale myndigheter<br />
øker opptrappingen på tiltak for å nå målet om økt <strong>gjennom</strong>føring i<br />
videregående opplæring. Det er derfor viktig at også <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
<strong>fylkeskommune</strong> fortsatt er en sentral hovedaktør i dette arbeidet.<br />
Tiltak og virkemidler som har hatt effekt i forhold til økt <strong>gjennom</strong>føring i<br />
videregående opplæring kan sorteres i følgende hovedområder:<br />
1. Grunnleggende ferdigheter<br />
2. Sikre kvaliteten ved overganger innen utdanningssystemet<br />
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift<br />
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse
1. Innledning<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> Fylkeskommune deltok i 2004-2006 i det nasjonale<br />
prosjektet ”Satsing mot frafall”. Dette prosjektet var en oppfølging<br />
av regjeringens ”Tiltaksplan mot fattigdom”, og en del av et<br />
internasjonalt fokus på ungdom som gir opp skolegang og utdanning<br />
uten kompetansebevis.<br />
Det er knyttet stor nasjonal og internasjonal forskning til utfordringene<br />
med å redusere frafallet i videregående opplæring. Norsk institutt for<br />
studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) har vært<br />
en sentral aktør innenfor forskning på videregående opplæring. Eifred<br />
Markussen har sammen med flere forskere ved instituttet ledet<br />
forskningen, bla <strong>gjennom</strong> prosjektet Bortvalg og kompetanse. Den<br />
nasjonale forskningen er også av stor betydning for arbeidet som<br />
gjøres i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong>. Eifred Markussen stiller spørsmål om<br />
videregående opplæring faktisk er for alle og bidrar til sosial utjevning,<br />
og om ungdom får et tilpasset opplæringstilbud, slik at samfunnets<br />
målsettinger med videregående opplæring for samfunnet og den<br />
enkelte nås. Gudmund Hernes presenterer i sin rapport ”Gull av<br />
gråstein” en rekke forslag til tiltak, som i stor grad er i samsvar med de<br />
tiltak som er prøvd ut i ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>”.<br />
Innsatsen nasjonalt på forebygging av frafall i videregående opplæring<br />
er økende i takt med forskning og regionale og lokale resultater. I<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> erfarer vi nå i det siste prosjektåret positive resultater<br />
og stor oppmerksomhet fra politikere, skole, bedrift og næringsliv til<br />
allmennheten. Gjennom medias fokus, suksesshistorier fra skole og<br />
bedrift, og positive resultater fremkommer det et bredt engasjement og<br />
et positivt holdningsskapende arbeid. Ute i den enkelte virksomhet, det<br />
være seg skole eller bedrift, satses det på både generelle og<br />
forebyggende opplegg foruten spesielle tiltak der dette er nødvendig.<br />
7
8<br />
I siste fase av prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” ble det tatt initiativ til å få<br />
en evaluering av både prosjektet og dokumentasjonen underveis i<br />
prosjektet. <strong>Trøndelag</strong> Forskning og utvikling (TFoU) har <strong>gjennom</strong>ført<br />
en studie av prosjektet, hvor de har gjort en spørreundersøkelse i alle<br />
delprosjektene, intervju med utvalgte delprosjektledere og<br />
dokumentasjons<strong>gjennom</strong>gang. Rapporten fra <strong>Trøndelag</strong> Forskning og<br />
Utvikling skal legges fram i forbindelse med behandlingen av sluttrapporten<br />
i fylkestinget.<br />
2. Målsetting<br />
2.1.1 Hovedmål<br />
Fylkestinget har vedtatt en hovedmålsetting i prosjektet ”<strong>Flere</strong><br />
<strong>gjennom</strong>” hvor antallet elever og lærlinger som <strong>gjennom</strong>fører og består<br />
videregående opplæring til 90 %. Det er videre en målsetting å halvere<br />
antallet som blir stående med stryk fra 8 % til 4 %. Disse målene skal<br />
videregående opplæring i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> nå innen høsten 2012. I<br />
tillegg skal <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> Fylkeskommune ha 40 løpende<br />
lærekontrakter/opplæringskontrakter i egne virksomheter.<br />
2.1.2 Offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)<br />
Målsettingen er fastsatt ut fra offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå<br />
(SSB) som offentliggjøres i september hvert år. Denne statistikken<br />
viser <strong>gjennom</strong>føringsgrad i det enkelte elevkull, og måles 5 år etter at<br />
elevene startet i videregående opplæring. Det vil si at de tallene som<br />
ble offentliggjort i september 2010, gjelder det kullet som startet i videregående<br />
opplæring i 2004. Det har vært en forutsetning at prosjektet<br />
skal forholde seg til den nasjonale måten å måle<br />
<strong>gjennom</strong>føring av videregående opplæring på. Det har vært en<br />
utfordring at hovedmålsettingen i prosjektet har vært satt i forhold til<br />
offisielle tall fra SSB. Disse tallene måler <strong>gjennom</strong>føring etter at det<br />
enkelte årskull har startet i videregående opplæring. Grunnen til at<br />
<strong>gjennom</strong>føring først måles 5 år etter oppstart er naturlig nok at ca 40<br />
% av elevene har en målsetting om fagbrev eller kompetansebevis fra<br />
bedrift. Opplæringen i bedrift tar vanligvis 2-3 år. Nå når prosjektet er<br />
avsluttet, er det nylig publisert tall fra det kullet som startet i 2004.
Mange av disse elevene hadde avsluttet sin skolegang når prosjektet<br />
startet opp høsten 2007. Denne måten å måle <strong>gjennom</strong>føring på er et<br />
nasjonalt ansvar der de siste signalene er at det her vil bli en endring.<br />
Representanter for <strong>fylkeskommune</strong>n har flere ganger hatt kontakt med<br />
departementet om saken.<br />
2.1.3 Gjennomføring i videregående opplæring<br />
Med <strong>gjennom</strong>føring menes at eleven oppnår grunnkompetanse<br />
(tidligere ”kompetanse på lavere nivå”), yrkeskompetanse, fagbrev<br />
eller studiekompetanse. Grunnkompetanse regnes i dag ikke som en<br />
del av <strong>gjennom</strong>ført videregående opplæring, men dette vil bli endret<br />
fra 2012. I tallmaterialet fra SSB kommer elever med planlagt<br />
delkompetanse og lærekandidater som oppnår kompetansebevis i<br />
kategorien ”avbrudd”. Etter henvendelse til Utdanningsdirektoratet er<br />
det nå bekreftet at de to elevgruppene vil regnes under fullført<br />
videregående opplæring ved utarbeiding av statistikk fra 2012. I<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> utgjør gruppen lærekandidater fortsatt kun en liten<br />
andel av det totale elevkullet.<br />
Utdanningsdirektoratet har nå i forskrift endret benevningen av<br />
sluttkompetansen fra Kompetanse på lavere nivå til Grunnkompetanse.<br />
9
10<br />
3. Resultater i<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
3.1.1 Elever som slutter i skole<br />
Det er en positiv utvikling i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> hvor antallet elever som<br />
slutter i skole, går ned. Utviklingen for elevene i Vg1 er positive hvor<br />
det er 29 færre elever som slutter skoleåret 2009/2010 sammenlignet<br />
med skoleåret 2007/2008, som hadde det høyeste antallet sluttere<br />
blant Vg1elevene i denne perioden. Tallmaterialet er hentet fra Extens,<br />
som er et registreringssystem for elevdata. Hensikten er å gi et bilde<br />
av utviklingen som er bedre oppdatert enn tallmaterialet fra SSB som<br />
publiseres <strong>gjennom</strong> Skoleporten.<br />
Elever som har sluttet i skole for årene 2007/08, 2008/09 og 2009/10:<br />
Figur 1 Viser utvikling av antall elever som slutter i hele skoleløpet. Kilde: Vigo<br />
Fig 1 viser antall elever som sluttet i skole i prosjektperioden 2007 -<br />
2010. Vi ser allerede nå en betydelig nedgang i antall elever som<br />
slutter i skole. Dette kan bety at tiltak har hatt positiv effekt for elever<br />
som har begynt i videregående opplæring etter 2007.
Figur 2 Viser utvikling av antall elever som sluttet i Vg1. Kilde: Vigo<br />
Figur 2 viser antall elever fra Vg1 som sluttet i skole i perioden 2007-<br />
2010. Også her er det en positiv utvikling.<br />
Figur 3 Viser utvikling av antall elever som sluttet i Vg1 i prosent. Kilde: Vigo<br />
11
12<br />
Antall elever som slutter i skole, fordelt på den enkelte skole<br />
Figur 4 Viser utvikling av antall elever som sluttet fordelt på skole i prosent. Kilde: Vigo<br />
Figur 4 viser antall elever som sluttet i skole, vist i prosent fordelt på<br />
den enkelte skole.<br />
Meråker videregående skole har få antall elever som slutter, og tallet er<br />
stabilt i hele perioden.<br />
Ole Vig videregående skole har noen flere elever som slutter siste<br />
skoleår, sammenlignet med foregående år, men lavere antall enn<br />
skoleåret 07/08.<br />
Leksvik videregående skole har få elever som slutter og en nedgang<br />
det siste året. I skoleåret 07/08 var det ingen elever som sluttet ved<br />
skolen.<br />
Levanger videregående skole har hatt en tydelig nedgang i antall<br />
elever som slutter i hele perioden.
Verdal videregående skole har hatt en betydelig nedgang i antall elever<br />
som slutter i perioden, bortsett fra en liten økning siste skoleår.<br />
Inderøy videregående skole har hatt en svingning i antall elever som<br />
slutter i perioden med noe økning siste skoleår.<br />
Steinkjer videregående skole har fått inkludert antall elever som<br />
slutter fra avd. Egge fom skoleåret 2008/2009. Skolen har en viss<br />
økning i antall elever som slutter skoleåret 2009/2010, men et lavere<br />
tall enn skoleåret 2007/2008.<br />
Mære landbruksskole har en økning i antall elever som slutter i løpet<br />
av prosjektperioden.<br />
Olav Duun videregående skole har hatt en jevn nedgang i antall elever<br />
som slutter ved skolen.<br />
Grong videregående skole har hatt en økning i antall elever som slutter<br />
de to siste årene. Likevel går tallet noe ned siste skoleår.<br />
Ytre Namdal videregående skole har en betydelig økning i antall elever<br />
som slutter det siste året. Tallet var også høyt i skoleåret 2007/2008.<br />
Samlet viser tallene at de skolene som har hatt den mest positive<br />
utviklingen, er Olav Duun, Leksvik og Levanger videregående skoler.<br />
Leksvik videregående skole hadde ingen elever som sluttet i skoleåret<br />
2007/08. Ved Meråker videregående skole er antallet elever som<br />
slutter meget lavt i hele perioden. Verdal videregående skole har også<br />
hatt en positiv utvikling, bortsett fra en liten økning det siste året.<br />
13
14<br />
Vg3 Påbygging til studiekompetanse<br />
Figur 5 Viser utvikling av antall elever som har bestått og <strong>gjennom</strong>føring i prosent.<br />
Kilde: Vigo<br />
Fremstillingen i figur 5 viser en positiv trend for antall bestått og en liten<br />
økning i <strong>gjennom</strong>føring for skoleåret 2009/2010. Det er fortsatt en lav<br />
<strong>gjennom</strong>føringsgrad.<br />
3.1.2 Heving av lærekontrakter<br />
I prosjektet ”Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljøet i<br />
lærebedriftene” er det arbeidet med å forbedre læringsmiljøet for<br />
lærlinger og lærekandidater. Prosjektet hadde også som delmål å redusere<br />
antall hevede kontrakter til under 30 pr. år.<br />
I årene fra 2004 til 2009 har det i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> vært en stor økning<br />
i antall lære- og opplæringskontrakter. I årene 2007 og 2008 ble det<br />
henholdsvis inngått 702 kontrakter i 2007 og 705 kontrakter i 2008.
Dette er det høyeste antallet lærekontrakter som er inngått pr år. Det<br />
høye antallet hevinger av kontrakter og kontrakter som avsluttes uten<br />
at fagprøven er bestått, må ses i forhold til inngåtte lærekontrakter.<br />
For 2007-kullet er 128 kontrakter hevet eller avsluttet uten bestått<br />
fagprøve eller kompetanseprøve. Tallet for 2008 er også høyt med 91<br />
hevinger til nå. Her kan det bli flere, i og med at de fleste kontraktene<br />
normalt skal avsluttes med fagprøve eller kompetanseprøve i løpet av<br />
2010. Det er grunn til å anta at tallene også for 2009 vil øke.<br />
Det er <strong>gjennom</strong>ført en dybdeundersøkelse blant lærlinger som hevet<br />
lærekontrakter i 2008. Her ble det blant annet spurt om årsak til heving.<br />
De fleste hevinger ble begrunnet med ”personlige årsaker/sykdom”<br />
eller ”ikke oppgitt /annen årsak”. Rapporten fra undersøkelsen viser at<br />
mange av lærekontraktene er hevet pga at lærlingen opplever mistrivsel,<br />
mangelfull eller dårlig opplæring. Yrkesopplæringsnemnda har<br />
behandlet tiltak for å bedre denne utviklingen.<br />
Figur 6 Viser antall hevinger fordelt på årskull. Kilde: Vigo<br />
15
16<br />
Figur 7 Viser antall hevinger fordelt på årskull i prosent. Kilde: Vigo<br />
Figur 6 viser antall hevinger pr år og figur 7 viser antall hevinger i<br />
prosent av inngåtte lærekontrakter pr år. Det understrekes at tallene for<br />
2008 og 2009 fortsatt vil være i endring. Det er et mål å redusere antall<br />
hevede kontrakter til under 30 pr år.<br />
3.1.3 Statistikk for <strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring i<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
De siste tallene som ble publisert fra SSB i juli 2010, gjelder for<br />
elevkullet som startet på videregående skole i 2004. Tallene viser at:<br />
• 68 % <strong>gjennom</strong>førte på normert tid eller ved hjelp av ett år ekstra<br />
• 6 % er fortsatt i videregående opplæring<br />
• 8 % med stryk<br />
• 19 % hadde avbrutt utdanningen
Statistikken viser at her i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> var det til sammen 33 % i<br />
2004-kullet som ikke hadde oppnådd studiekompetanse eller<br />
fagbrev etter at de begynte på utdanningen, sammenlignet med 30 % i<br />
2003-kullet, jfr figur 8. Dette er en økning på 3 prosent. Det<br />
kommenteres i kapittelet om målsettingen i prosjektet at den nasjonale<br />
måten å måle <strong>gjennom</strong>føring på er lite hensiktsmessig i forhold til å<br />
følge utviklingen fra år til år. Sammenlignet med nasjonalt nivå har<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> en lavere <strong>gjennom</strong>føring på normert tid eller ved hjelp<br />
av ett år ekstra, jfr figur 9. <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> ligger på det nasjonale<br />
snittet når det gjelder <strong>gjennom</strong>føring på mer enn normert tid, mens vi<br />
har flere som bruker lenger tid. Antallet som ikke har fullført er også<br />
høyere enn det nasjonale nivået.<br />
Kullet som startet opp i 2004 på yrkesfag var ferdig med Vg2 i 2006.<br />
Dette var året før prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” startet. Derfor blir denne<br />
informasjonen lite hensiktsmessig i forhold til å måle eventuelle effekter<br />
av prosjektet. Men tellingen gir viktige signaler i forhold til fortsatt fokus<br />
og satsing på <strong>gjennom</strong>føring. For mange avbryter opplæringa etter<br />
Vg2.<br />
Økningen i antallet som ikke får læreplass, vil naturlig nok virke inn på<br />
<strong>gjennom</strong>føringa av videregående opplæring. For høsten 2010 er det<br />
godt over 100 søkere til læreplass som ikke får plass. Samtidig vet vi<br />
<strong>gjennom</strong> undersøkelser i ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” at av de som søkte 3.året<br />
påbygging til studiespesialisering (3PÅ) foregående skoleår, er det ca<br />
halvparten som <strong>gjennom</strong>fører med ståkarakter. Slår en sammen<br />
søkerne som ikke blir formidlet til læreplass og elevene som ikke går ut<br />
med ståkarakterer fra Vg3 påbygging studiespesialisering samt<br />
lærlingene som avslutter et læreforhold, blir dette over 300 elever /<br />
lærlinger pr år. På området ”innsikt i kritiske virkemidler ” er dette<br />
et vesentlig moment. Økt <strong>gjennom</strong>føring forutsetter at mange av<br />
virkemidlene settes inn på tiltak som styrker opplæringen etter Vg2.<br />
Dette gjelder spesielt tiltak for flere læreplasser, forebygge heving av<br />
lærekontrakter, styrke kvaliteten av 3PÅ og øke antallet elever /<br />
lærekandidater som går ut med grunnkompetanse.<br />
17
18<br />
Figur 8: Gjennomføring i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> 2004-2009<br />
Figur 9: <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> fylke sammenlignet med nasjonalt nivå (2009)
3.1.4 Grad av måloppnåelse - framskriving av tall<br />
Antall elever som slutter i skole går ned i prosjektperioden. Hvordan<br />
denne nedgangen vil virke inn på tallet for <strong>gjennom</strong>føring i 2012 er<br />
komplisert å framstille. Likevel er det gjort et forsøk nedenfor:<br />
Kurven viser at tallet på elever som slutter i Vg1 har en nedgang på<br />
omkring 2 % i perioden. Det er naturlig å anta at kurven vil flate ut og<br />
ende på omkring 3 %.<br />
Ut fra erfaringstall vet vi også at antall elever som slutter på Vg2 vil<br />
ligge på noe under nivået for Vg1 (2 %). Det vil si at mellom 4 % – 6 %<br />
avbryter opplæringen i løpet av Vg1 og Vg2. Vi vet også at ca dobbelt<br />
så mange avbryter opplæringen etter Vg2 (5 % x 2). Det betyr at klarer<br />
en å opprettholde den positive utviklingen vi har hatt i prosjektperioden<br />
vil vi ende opp med en størrelse mellom 14 % – 16 % på kategorien<br />
”Ikke fullført” i 2012. Tallene fra SSB referert i kapittel 3 viser at denne<br />
kategorien utgjorde 19 % for de elevene som startet opp i 2004.<br />
19
20<br />
I tillegg vet vi at elever med grunnkompetanse i dag av SSB også<br />
registreres i kategorien ”Avbrutt opplæring”. Disse er anslått til å<br />
utgjøre mellom 5 % -7 % på landsbasis. Disse vil fra 2012 registreres<br />
som at de har <strong>gjennom</strong>ført videregående opplæring. Dette betyr at<br />
kategorien ”Ikke fullført” i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> anslås til å ligge på mellom<br />
9 % - 11% fra 2012.<br />
Når det gjelder antallet som går ut med strykkarakter er målsettingen<br />
at dette skal halveres i perioden – fra 8 % – 4 %. Undersøkelser gjort<br />
i prosjektet viser at tredje års påbygg til generell studiekompetanse<br />
(3PÅ) er en betydelig størrelse i dette bildet(ca ¼). Her har det skjedd<br />
en bedring på 3 % i 2009/10 sammenliknet med foregående skoleår,<br />
men samtidig økning i forhold til det første året i prosjektet.<br />
Samarbeidet med NIFU STEP for å utvikle ordningen vil ytterligere<br />
gi et grunnlag for forbedring på området.<br />
Det har også vært en positiv utvikling for elever med stryk i forhold til<br />
innføring av ordningen med intensive kurs. Imidlertid er antallet som<br />
har <strong>gjennom</strong>ført denne typen kurs i prosjektperioden så lavt at det ikke<br />
vil bety mye i forhold til den totale strykprosenten. Likevel er det grunn<br />
til å anta at det fram mot 2012 ligger et betydelig potensiale for en<br />
økning av antall deltakere ved blant annet å gjøre ordningen bedre<br />
kjent.<br />
<strong>Flere</strong> av delprosjektene har fokusert på bedre kartlegging av elever i<br />
forbindelse med overgangen fra grunnskole til videregående<br />
opplæring. Hvordan dette virker inn i forhold til sluttresultatet er det<br />
for tidlig å konkludere på, men det er naturlig å anta at dette vil ha<br />
effekt på bedre tilrettelegging som igjen vil redusere i en nedgang i<br />
antallet elever med strykkarakter.<br />
Når det gjelder antallet strykkarakterer pr. år er dette et tall som ikke er<br />
direkte sammenlignbart med prosenttallet en får i grunnlagstallene fra<br />
SSB. Dette har sammenheng med flere forhold, men det mest sentrale<br />
er at stryk i ett fag ett år ikke nødvendigvis medfører at du står med<br />
stryk 5 år etter påbegynt opplæring.
Det vil være naturlig at det fremover settes årlige måltall for en reduksjon<br />
av strykprosenten og målrettet innsats for å bedre inntaksgrunnlaget<br />
og kvaliteten av 3PÅ.<br />
Konklusjonen i forhold til <strong>gjennom</strong>føring i 2012 blir ut fra det som er<br />
nevnt over:<br />
Kategorien ”Ikke fullført” anslås til å ligge på mellom 9-11 %.<br />
Kategorien ”elever med strykkarakter” anslås til å ligge på maksimalt 8<br />
%.<br />
Tar vi hensyn til at antall elever med grunnkompetanse fra 2012 regnes<br />
inn i kategorien, men at dette tallet er konstant i perioden utgjør dette<br />
en bedring i <strong>gjennom</strong>føringen på 3-5 % i forhold til de siste tallene som<br />
er publisert fra SSB.<br />
21
22<br />
4. Oppsummering av<br />
resultater fra prosjektet<br />
4.1.1 Elever som slutter i skole<br />
• I prosjektperioden 2007 - 10 er antallet elever som slutter i<br />
skole redusert fra 220 til 197<br />
• I samme periode er antallet elever i Vg1 redusert fra 126 til 97<br />
4.1.2 Vg3 Påbygning til studiekompetanse<br />
• Det er stor søking til Vg3 påbygging til studiekompetanse.<br />
Resultater viser at det er 50 % som avslutter opplæringen som<br />
følge av at de slutter underveis i skoleåret eller ikke består<br />
eksamen.<br />
4.1.3 Lærlinger som ikke får læreplass<br />
• Det er vel 200 søkere til læreplass som ikke formidles til<br />
lærekontrakter.<br />
4.1.4 Lærlinger som hever kontrakter<br />
• Det ble inngått 702 lærekontrakter i 2007, hvor 128 kontrakter<br />
er hevet eller avsluttet, uten bestått fagprøve eller<br />
kompetanseprøve.<br />
• I 2008 ble det inngått 705 lærekontrakter, hvor det er<br />
registrert 91 hevinger til nå. Her kan det bli flere, i og med at<br />
de fleste kontraktene normalt skal avsluttes med fagprøve<br />
eller kompetanseprøve i løpet av 2010.<br />
• I 2009 ble det inngått 646 lærekontrakter, hvor det er hittil er<br />
registrert 33 hevinger. Det er grunn til å anta at tallene også for<br />
2009 vil øke.<br />
•ca 50 % av hevingene er lærlinger med ungdomsrett, slik at<br />
det er viktig å skille mellom hvem som har ungdomsrett og<br />
voksenrett.<br />
4.1.5 Konklusjoner<br />
• Det er i underkant av 200 elever som slutter i skole hvert år.<br />
• Til sammenligning er det vel 300 søkere som er ferdig med<br />
Vg2 i skole og som ikke fullfører videregående opplæring hvert<br />
år.
Dette har en følgende fordeling:<br />
- 150 elever som ikke fullfører eller består Vg3<br />
Påbygging til studiekompetanse<br />
- 100 søkere som ikke får læreplass<br />
- 50 lærlinger med ungdomsrett som hever<br />
lærekontrakter<br />
5. Hva har prosjektet lykkes<br />
med?<br />
5.1. Faktaresultater:<br />
1. Antall elever som slutter i skole<br />
I prosjektperioden er antall elever som slutter i skole redusert med<br />
omkring 30 elever. Dette er et positivt resultat som det er grunn til anta<br />
har sammenheng med de ulike delprosjekter som er utprøvd. Samtidig<br />
får vi en tilleggseffekt ved at prosjektet innebærer økt oppmerksomhet<br />
på <strong>gjennom</strong>føring. . Det er også naturlig å påpeke at et visst antall<br />
elever har gode grunner til å avbryte opplæringen.<br />
2. Årlige måltall for <strong>gjennom</strong>føring<br />
Prosjektet har tydeliggjort behovet for årlige måltall for <strong>gjennom</strong>føring<br />
både på fylkesnivå, inklusiv antall hevinger av lærekontrakter, og<br />
måltall for den enkelte skole. Dette medfører behov for et mer sikkert<br />
registreringssystem, og systematisk og langsiktig oppfølging i forhold til<br />
dette.<br />
3. Lærekandidatordningen<br />
I løpet av prosjektperioden er antallet opplæringskontrakter for lærekandidater<br />
økt fra 5 løpende kontrakter til 75 løpende kontrakter. Dette<br />
er en økning på mange hundre prosent. Selv om dette antallet har økt<br />
betydelig, er det fortsatt mange flere elever som<br />
lærekandidatordningen vil være aktuell for.<br />
23
24<br />
4. Intensive kurs<br />
Etter en interpellasjon om sommerskole under fylkestinget i juni 2009,<br />
tok Avdeling for videregående opplæring (AVGO) initiativ til å prøve<br />
ut intensive kurs for søkere til læreplass, som hadde strøket i ett eller<br />
flere fag. I samarbeid med kurssentrene ved to av fylkets videregående<br />
skoler avviklet vi tre kurs våren 2010 i fagene norsk, naturfag og<br />
engelsk. Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Karakterene<br />
vitner om meget gode resultater for de kandidatene som avla ny<br />
eksamen. Det var til sammen 25 elever som bestod eksamen i<br />
skoleåret 2009/2010 med følgende fordeling:<br />
Fag Antall elever<br />
Naturfag 16<br />
Norsk 4<br />
Engelsk 5<br />
De positive resultatene fra intensive kurs med påfølgende eksamen<br />
videreføres som tiltak høsten 2010.
5.2 Generelle resultater:<br />
1. Holdninger til <strong>gjennom</strong>føring<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” har som mål at flere <strong>gjennom</strong>fører og består<br />
videregående opplæring. Målsettingen har medført økt oppmerksomhet<br />
på <strong>gjennom</strong>føring og større bevissthet om hvor viktig det er at flere<br />
unge lykkes i videregående opplæring. Prosjektet har skapt debatt,<br />
og det uttrykkes forventninger om at flere unge fullfører videregående<br />
opplæring. Det har vært en klar holdningsendring fra ”det er naturlig”<br />
at noen elever slutter i videregående skole, til at det i større grad stilles<br />
spørsmål om årsaken til at de slutter.<br />
2. Forbedrede rutiner<br />
I løpet av prosjektperioden har vi jobbet med og utviklet forbedrede<br />
og nye rutiner. Dette gjelder for overgangen mellom grunnskole og<br />
videregående opplæring, formidling av lærlinger og lærekandidater,<br />
heving av lærekontrakter, fraværsregistrering og føring av fravær etc.<br />
Rutinene er i dag bedre, men det gjenstår fortsatt å arbeide med<br />
rutinebeskrivelsene og å <strong>gjennom</strong>føre tiltak.<br />
3. Bedre fraværsføring og registrering av elever som slutter i skole<br />
I prosjektperioden har det blitt bedre fraværsføring og sikrere registrering<br />
av antall elever som slutter ved skolene. For å kunne gripe inn<br />
tidligere, må det foreligge korrekte tallmaterialer. Det viser seg i dag<br />
<strong>fylkeskommune</strong>ne har ulike måter og registre fravær på, og det er ut<br />
fra dette varslet et nasjonalt initiativ for å få mer sammenlignbare tall.<br />
Dette gjelder for grunnskolen også.<br />
4. Undersøkelser som gir bedre dokumentasjon av det som skjer<br />
etter Vg2<br />
Det er i løpet av prosjektperioden <strong>gjennom</strong>ført flere ulike typer undersøkelser<br />
og delprosjekter som har vært med og gitt oss ulike funn og<br />
resultater, og som medfører ny viten og kompetanse. Eksempler på<br />
undersøkelser er:<br />
- 3 PÅ studiekompetanse<br />
- Psykososiale forhold blant elever i skole<br />
- Behov for arbeidstakere med grunnkompetanse i<br />
Levanger og Verdal<br />
- Årsak til heving av lærekontrakter.<br />
25
26<br />
Hensikten med disse undersøkelsene, var å se på læringsmiljø og hva<br />
som skjer med eleven etter Vg2. Bakgrunnen for undersøkelsen for<br />
3.året påbygging til studiekompetanse er det høye antallet elever som<br />
stryker og/eller slutter underveis på programområdet. Mange av de<br />
som ikke formidles til læreplass, har påbygging til studiekompetanse<br />
som 2.valg, samtidig med at mange elever velger bort lærlingordningen<br />
til fordel for påbygging. NIFU STEP har nå tatt initiativ til en<br />
landsdekkende undersøkelse, hvor <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> er med av totalt<br />
fem fylker.<br />
En spørreundersøkelse blant de som hevet lærekontrakter i 2008,<br />
viser at årsakene til heving er mange. Samtidig er det viktig å se på<br />
hvorfor så mange velger å heve lærekontrakten når de nærmer seg<br />
en fullføring av opplæringen. Forskning viser at de fleste som slutter i<br />
videregående opplæring, er knyttet til yrkesfaglige programområder,<br />
og at de har under et halvår igjen av opplæringen sin.<br />
5. Utfordringer og ekstra ressurser i skolene<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” medførte at skolene fikk anledning til å<br />
beskrive sine utfordringer, iverksette tiltak, erfare og etter hvert sette i<br />
gang tiltak som er et insitament til positiv endring og utvikling på den<br />
enkelte skole.<br />
5.3 Hva har prosjektet ikke lykkes med?<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” har vært en betydelig satsing for å øke<br />
<strong>gjennom</strong>føringen av videregående opplæring. I prosjektet er det<br />
<strong>gjennom</strong>ført til sammen 20 delprosjekter. Hvert av disse har gitt den<br />
enkelte skole eller andre eksterne virksomheter nyttige erfaringer og<br />
resultater til videre utvikling. I prosjektperioden har det vært for få<br />
samlinger for å dele disse erfaringene. Denne typen kompetansedeling<br />
kunne hatt et større omfang, og vil være sentralt i arbeidet videre når<br />
prosjektperioden er over.
Prosjektet har også hatt en målsetting knyttet til nasjonale tall for <strong>gjennom</strong>føring.<br />
Da prosjektet startet, var det en uttalt forutsetning at resultatet<br />
skulle måles mest mulig objektivt og at egne tall på dette tidspunktet<br />
ikke var tilstrekkelig målegrunnlag. Utfordringen er at de nasjonale<br />
tallene som innhentes av SS B og publiseres <strong>gjennom</strong> Skoleporten,<br />
gjelder for det elevkullet som startet 5 år tilbake i tid. Det ble ikke satt<br />
tallmessige delmål for det enkelte år. Dette er en sammensatt og<br />
kompleks problemstilling, blant annet på grunn av forhold knyttet til at<br />
videregående opplæring foregår i både skole og bedrift.<br />
Prosjektet hadde en klar målsetting om å øke antall lærekontrakter i<br />
fylkeskommunale virksomheter. Tross ulike tiltak har de ikke ført fram.<br />
Virksomhetene viser til at de økonomiske forutsetningene setter begrensninger<br />
for inntak av lærlinger.<br />
27
28<br />
6. Organisering av prosjektet<br />
”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>”<br />
Prosjekteier har vært <strong>Nord</strong> <strong>Trøndelag</strong> Fylkeskommune ved<br />
Fylkestinget. Fylkesutdanningssjefen har vært prosjektleder.<br />
Styringsgruppa har vært ledergruppa i Avdeling for videregående<br />
opplæring (AVGO). Referansegruppa som var bredt sammensatt av<br />
eksterne interessenter, ble overført til prosjektet da karrieresentrene<br />
i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> ble etablert. Prosjektgruppa er en tverrfaglig sammensatt<br />
gruppe i Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Det har<br />
vært 3 arbeidsgrupper; Arbeidsgruppe Karriereveiledning,<br />
Arbeidsgruppe Videregående skole og Arbeidsgruppe Overgang skole<br />
– bedrift. Alle delprosjektene har dessuten hatt egne prosjektgrupper<br />
med ansvar for det enkelte tiltak med rapporteringsplikt til<br />
prosjektledelsen.
7. Tiltakene i prosjektet<br />
”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>”<br />
De videregående skolene har tatt utgangspunkt i utfordringer de selv<br />
har definert som viktige i forhold til <strong>gjennom</strong>føringsproblematikk. De ble<br />
oppfordret til å samarbeide med grunnskole og/eller bedrift/opplæringskontor<br />
der dette var naturlig. Tiltakene som er valgt, har også bakgrunn<br />
i erfaringer fra prosjektet ”Satsing mot frafall” og NIFU STEP’s forskning<br />
”Bortvalg i videregående opplæring” (Markussen og Sandberg).<br />
7.1 Tiltakene i prosjektet har vært sortert i følgende kategorier:<br />
29
30<br />
7.1.1 Overgang grunnskole – videregående skole<br />
Et viktig ledd i arbeidet med å knytte skoleslagene tettere sammen er<br />
en godt koordinert karriereveiledning i grunnskole og videregående<br />
skole. Intensjonsavtalen mellom kommunene i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> og<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> <strong>fylkeskommune</strong> om det 13-årige opplæringsløpet er et<br />
godt utgangspunkt for dette arbeidet.<br />
Fylkesrådet har gått inn for å styrke koordinering av karriereveiledningsarbeidet.<br />
Det er tilsatt rådgivere ved karrieresentret både i<br />
Namsos og Verdal. De skal bidra til å utvikle en modell for karriereveiledningen<br />
i hele grunnopplæringen i fylket.<br />
<strong>Flere</strong> av tiltakene i prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” omhandler området<br />
karriereveiledning. Blant annet gjelder dette tiltakene som fokuserer<br />
spesielt på en kvalitativt bedre overgang mellom grunnskole og<br />
videregående opplæring. Levanger videregående skole har i<br />
samarbeid med karrieresentret Verdal, Levanger kommune og<br />
Sjefsgården <strong>gjennom</strong>ført prosjektet ”Karriereveiledning og helhetlig<br />
system for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring”.<br />
Hensikten med prosjektet har vært å øke andelen av<br />
minoritetsspråklige elever som begynner i videregående opplæring og<br />
som fullfører med formell kompetanse.<br />
Hybelskole er et tiltak som er utviklet i samarbeid mellom Grong<br />
videregående skole og region Indre Namdal. Hybelskolen forbereder<br />
elevene i å flytte på hybel etter 10.årstrinn. Det utvikles modeller for<br />
<strong>gjennom</strong>føring av hybelskolen innenfor rammer gitt i Kunnskapsløftet.<br />
Erfaringer viser et tidligere og mer bevisst fokus på utdanningsvalg i og<br />
med at ungdommen sammen med foresatte starter prosessen tidligere.<br />
Ole Vig videregående skole kartlegger lese- skrive- og<br />
matematikkvansker i Stjørdal kommunes ungdomsskoler og setter i<br />
verk tiltak allerede i u-skolen som skal gjøre det mulig å fullføre<br />
opplæringa. Re-testene har vist gode resultater etter systematiske<br />
oppfølgingstiltak. Foreldre/foresatte, elever, lærere, PPT og skoleledere<br />
har gitt positive tilbakemeldinger, og det er vist stor motivasjon fra alle<br />
parter i utviklingsarbeidet. Ole Vig vil følge 2008/2009 elevene ved<br />
ungdomsskolen ut 2011 for å se effekten av dette prosjektet.
Nytteeffekten ved å bruke av digitale mapper for å overføre<br />
opplysninger fra grunnskole til videregående skole, er prøvd ut som et<br />
av delprosjektene knyttet til Kunnskapsløftet Fra ord til handling ved<br />
Olav Duun. Skolen har i samarbeid med nettverksleder for grunnskolen<br />
i inntaksregionen, systematisk utarbeidet en modell hvor resultater fra<br />
kartleggingsprøver i 8.-10.klasse, karakterutskrifter og andre relevante<br />
opplysninger overføres fra grunnskolene og ligger tilgjengelig som<br />
informasjon for videregående skole.<br />
7.1.2 Tiltak i videregående skole<br />
Fraværsoppfølging<br />
De videregående skolene har utviklet gode rutiner på både føring av<br />
fravær og generell fraværshåndtering. Tettere oppfølging av elever<br />
med fravær ved hjelp av nye rutiner og det nye webregistreringssystemet<br />
Skolearena har også vært prøvd ut under prosjektperioden.<br />
Inderøy videregående skole har systematisk videreutviklet tiltakene for<br />
å nå egen målsetting om at ”elevene skal <strong>gjennom</strong>føre videregående<br />
opplæring uten udokumentert fravær og med gode læringsresultater”.<br />
Aktuelle tiltak har vært økt samarbeid mellom skole og foresatte,<br />
kompetansepakke for kontaktlærer, pedagogisk veileder, MOT for å<br />
forbygge fravær og ressursgruppe mot fravær. Forsterket hybel inngikk<br />
også som et tiltak ved Inderøy, men de har ikke hatt behov for denne<br />
type tiltak i det siste skoleåret. Olav Duun viser også i deres rapport at<br />
skolens praksis når det gjelder dokumentasjon og oppfølging av elever<br />
med fravær har blitt bedre.<br />
Oppfølging av elever med lav skolemotivasjon<br />
Å få skolens støttefunksjoner og elevtjenester mer tilgjengelige har<br />
vært et mål på Verdal videregående skole med ønske om å minske<br />
antall elever som slutter ved å møte elevene før det å slutte blir et<br />
alternativ. Elevtjenesten har blitt plassert synlig og lett tilgjenglig for alle<br />
elevene, og dette har bidratt til at ungdommene har fått en trygg<br />
voksen å prate med. Den trygge synlige voksne har gitt hele<br />
skoleorganisasjonen jevnlige påminnelser, og det har gitt positive<br />
resultater. Rapporten viser også til at færre har sluttet i skolen, og at<br />
miljøterapeutene i langt større grad inkluderes i nye fora på skolen.<br />
31
32<br />
Alternative opplæringsarenaer<br />
For elever som ikke mestrer den ordinære videregående<br />
opplæringen, utvikles det ulike fullverdige og meningsfulle<br />
opplæringstilbud ved skolene Mære, Ytre Namdal, Levanger, Verdal<br />
og Steinkjer. Ved Mære er målet å gi elevene grunnkompetanse<br />
<strong>gjennom</strong> undervisning i arbeidslivsliknende opplæringssituasjoner<br />
innenfor et avgrenset fagfelt, hvor både elevens faglige og sosiale<br />
kompetanse vektlegges. I Ytre Namdal er det tett samarbeid mellom<br />
lokalt næringsliv, NAV og skolen ved OT -kontakt. Målet er å få<br />
tydelige arbeidsoppgaver som gir økt læring både i bedrifts- og<br />
skolesammenheng. En felles suksessfaktor for at gruppen elever med<br />
denne tilretteleggingen skal lykkes, er tydelige arbeidsoppgaver og<br />
tydelige voksne i miljøet.<br />
Verdal videregående skole har som mål å arbeide mer systematisk<br />
med utprøving av arbeidsområder og kartlegging av arbeidskapasitet<br />
hos aktuelle lærekandidater, i planlagte løp mot grunnkompetanse.<br />
Skolen peker på at det er en utfordring å finne tilstrekkelig med<br />
bedrifter hvor elevene kan få ulik yrkeserfaring. Dessuten er det for få<br />
bedrifter som er villig til å gi opplæring til lærekandidater. Skolen vil i<br />
samarbeid med Innherred Produkter avd Verdal (IPAS) forbedre<br />
arbeidsutprøving i ulike fagområder. De skal også kartlegge<br />
arbeidskapasitet og fungering, og slik kvalifisere flere elever for tiltak<br />
eller aktivitet etter videregående opplæring. Verdal videregående skole<br />
viderefører samarbeidet med IPAS.<br />
Individuell oppfølging<br />
Enkelte skoler har arbeidet systematisk med og prøvd ut tiltak med<br />
fokus på individuell oppfølging av elevene.<br />
Steinkjer videregående skole med avdelingene helse og sosialfag,<br />
design og handverk, restaurant og matfag og service og samferdsel<br />
har vektlagt å utvikle systematiske strukturer for individuell<br />
tilrettelegging. Dette har gitt elever utvikling i fag de tidligere har valgt<br />
å skulke og en bedre tilpassa opplæring som gir vurderingsmulighet.
Verdal videregående skole har fokus på tett oppfølging av en liten<br />
elevgruppe, hvor blant annet leksehjelp, økt bruk av praksis i bedrift og<br />
tett oppfølging har vært satt inn som tiltak.<br />
Meråker videregående erfarer at enkelte idrettstalenter trenger ekstra<br />
individuell oppfølging i allmenne fag. De har oppnådd gode resultater<br />
med å styrke fagene matematikk og norsk, gi leksehjelp og å øke<br />
systematisk erfaringsutveksling mellom lærerne.<br />
Leksvik videregående skole har <strong>gjennom</strong> prosjektet ” Ro ved Leksvik<br />
videregående skole” hatt fokus på at ro og forutsigbarhet i skoledagen<br />
skaper trivsel og økt læring. De har i tillegg også etablert tverrfaglig<br />
samarbeid omkring enkeltelever med politi og helseetaten i<br />
kommunen. Skolen konkluderer i sin rapport med at flere elever<br />
<strong>gjennom</strong>fører videregående skole som følge av raske tiltak, god<br />
kontakt med elevene og tverrfaglig samarbeid.<br />
Styrking av fellesfag<br />
For skoleåret 2009 – 2010 har det vært to prosjekter i matematikk.<br />
Ole Vig videregående skole har <strong>gjennom</strong>ført kompetansehevende tiltak<br />
for matematikklærere. Meråker videregående har også deltatt i<br />
kompetansehevingen i regi av Ole Vig. Steinkjer videregående setter<br />
fokus på undervisningsmetodikk og leseferdigheter i faget. Steinkjer<br />
har i tillegg samarbeidet med de lokale ungdomsskolene med utveksling<br />
av metodikk under tittelen ”Kan formal -matematikken erstattes<br />
med forståelses -oppgaver”?<br />
Kontaktlærerrollen / Klasseromsledelse<br />
Steinkjer videregående skole avd. Egge har i prosjekt ”Klasseromsledelse”<br />
arbeidet med å øke kvaliteten på klasseromsledelse.<br />
God kvalitet forutsetter god kompetanse og at det legges til rette for<br />
gode møteplasser der en kan drøfte elevenes og klassens utfordringer.<br />
God ledelse er en viktig forutsetning i arbeidet med å øke elevenes<br />
motivasjon slik at de <strong>gjennom</strong>fører videregående opplæring. Den mest<br />
sentrale personen når det gjelder klasseromsledelse, er kontaktlæreren.<br />
33
34<br />
Tildeling av midler til styrking av opplæring av elever på Vg1<br />
Det er mange elever som ikke er søkt inn på spesielle vilkår, som også<br />
trenger ekstra hjelp og/eller lengre tid til å <strong>gjennom</strong>føre videregående<br />
opplæring. En undersøkelse foretatt av riksrevisjonen viser blant annet<br />
at rektorer mener at den elevgruppen som er mest risikoutsatt, ikke er<br />
elever som får spesialundervisning, men elever uten spesialundervisning<br />
og med behov for ekstra hjelp.<br />
Selv om Opplæringslovens § 1-3 fastslår at opplæringen skal tilpasses<br />
evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, er det mye som<br />
tyder på at tilpassa opplegg for denne elevgruppen må tilrettelegges<br />
bedre. Lav motivasjon, høyt fravær og lave karakterer og en eller flere<br />
strykkarakterer er kjennetegn for mange av disse elevene.<br />
Det er satt i gang flere tiltak mot målgruppen innenfor prosjektene<br />
”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” og ”Bedre <strong>gjennom</strong>”, men fylkesutdanningssjefen<br />
ønsker en ytterlig forsterking av innsatsen på området. For skoleåret<br />
2009/2010 ble det avsatt 1,4 millioner kroner til nye tiltak for elever på<br />
Vg1 i første omgang. Dette betyr at alle de videregående skolene vil<br />
arbeide aktivt for dette formålet. Tiltakene er videreført for skoleåret<br />
2010/2011.<br />
7.1.3 Tiltak i overgang skole- bedrift<br />
Et 2-årig prosjekt mellom Opplæringskontoret for byggfag<br />
Inntrøndelag(OBI) og Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor<br />
(OKS) og Steinkjer videregående skole, har utarbeidet en modell som<br />
bedre skal ivareta informasjonsoverføringen mellom avgiverskole og<br />
lærebedrift. Prosjektet har hatt som mål å forbedre overgangen fra<br />
skole til bedrift, der det kan være behov for tilrettelegging i bedriften.<br />
Resultatene av dette prosjektet kan ikke måles før høsten 2010.
NAV Verran initierte våren 2009 et prosjekt hvor de arbeider med skjult<br />
ledighet blant unge i Verran kommune ved å kartlegge målgruppen,<br />
iverksette generelle tiltak, og utarbeide karriereplan for den enkelte.<br />
Prosjektet vil i tillegg utvikle gode rutiner på overgangen fra grunnskole<br />
til videregående skole. Det er inngått lokal samarbeidsavtale NAV<br />
Verran og Oppfølgingstjenesten (OT) med bakgrunn i overordnet<br />
samarbeidsavtale mellom NAV og NTFK. Prosjektet videreføres i<br />
2010/2011 med videre utredninger og tiltak.<br />
Medlemsbedrifter i Opplæringskontoret for teknologiske fag (OTEK)<br />
har over flere år erfart at mange læreplassøkere ikke har grunnlag for<br />
å få ordinære lærekontrakter. Kombinasjonen høyt fravær, mye stryk<br />
og ikke fullført vg1 eller vg2 i skole er ofte hovedårsaker til at de ikke<br />
formidles som lærlinger.<br />
Aker Piping Technology (ATP) etablerte et samarbeid med NAV, NHO,<br />
OTEK, Verdal videregående skole, PPT og Verdal kommune.<br />
Resultatet er prosjektet ”Bøy av” hvor flere ungdommer <strong>gjennom</strong><br />
alternativ opplæringsmodell som lærekandidat, er i ferd med å skaffe<br />
seg kompetanse som kan være med å gi dem jobb i framtida. Enkelte<br />
av de som har startet i opplæringen, har også fått omgjort sine<br />
opplæringskontrakter til lærekontrakter. OTEK har oppfølging av<br />
lærekandidater og lærlinger i bedriften frem mot målet om<br />
kompetansebevis og fagbrev.<br />
7.1.4 Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø i<br />
lærebedrifter<br />
Fylkestinget i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> vedtok i styringsgrunnlag for utdanningssektoren<br />
for perioden 2008-2010 at ”ordningen med lærekandidater<br />
skal tydeliggjøres som virkemiddel i satsingen på økt <strong>gjennom</strong>føring”.<br />
Videre har Fylkestinget i sin satsing på prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” og<br />
”Langtidsprognose tilbudsstruktur 2008 -2018 ”vedtatt:<br />
• Fylkeskommunen må i større grad ta i bruk<br />
lærekandidatordningen for å få flere <strong>gjennom</strong><br />
videregående skole<br />
• Fylkestinget ønsker en økt satsing på oppfølging av<br />
dagens lærlinger.<br />
35
36<br />
Lærekandidaten tegner opplæringskontrakt med en lærebedrift med<br />
sikte på å oppnå en lavere sluttkompetanse enn fag-/svennebrev. Målet<br />
for lærekandidatene er ved endt opplæring å få et kompetansebevis<br />
som dokumenterer hvilke deler av læreplanen som opplæringen har<br />
dekket, og som kandidaten mestrer.<br />
Målet om 30 nye opplæringskontrakter i 2008 ble nådd. Det ble skrevet<br />
39 nye opplæringskontrakter i 2009. Målet om 40 nye opplæringskontrakter<br />
i 2009 anses derfor som nådd. Antallet nye lærekontrakter<br />
har gått ned i 2009 sammenliknet med de to foregående år. Dette må<br />
sees i sammenheng med at mange bedrifter har opplevd en nedgang i<br />
markedet, noe som fører til at inntaket av lærlinger og lærekandidater<br />
blir mindre. Det er håp om at effekten av et bredere samarbeid mellom<br />
<strong>fylkeskommune</strong>n og NAV vil gi utslag i 2010. I år er det 50 personer<br />
som har søkt om opplæringskontrakt. Sannsynligvis vil ikke antallet<br />
opplæringskontrakter i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> bli så mye høyere enn dette<br />
i årene framover. Det er fortsatt viktig å holde trykket på informasjon<br />
om ordningen, og å fortsette karriereveiledning i grunnskole og videregående<br />
skole.<br />
7.1.5 <strong>Flere</strong> fylkeskommunale læreplasser<br />
Alle fylkeskommunale virksomheter er besøkt i arbeidet med å nå<br />
målsettingen om 40 lærlinger/lærekandidater i <strong>fylkeskommune</strong>n.<br />
I 2008 var det 24 lærekontrakter/ opplæringskontrakter i<br />
fylkeskommunale virksomheter, mens det er kartlagt et potensial på i<br />
overkant av 40 læreplasser. Pr. 1.9.2010 er det 20 kontrakter med<br />
lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunale virksomheter.<br />
Generelt for virksomhetene er at alle ønsker seg den ressursen som<br />
lærlingene representerer. Det er en omforent positiv holdning i<br />
virksomhetene til å ta inn lærlinger. Inntaket begrenses dessverre<br />
av både manglende areal, kontorplasser og utstyr, og ikke minst av<br />
økonomi.
7.2 Prosjekter i regi av avdeling for videregående opplæring<br />
(AVGO)<br />
7.2.1 Intensive kurs<br />
Et høyt antall av elever som søker lærlingplass, har stryk i ett eller flere<br />
fag. Med bakgrunn i en interpellasjon om sommerskole fra Fylkestinget<br />
i juni 2009, ble det planlagt å starte intensive kurs for elever med<br />
strykkarakterer. Et intensivkurs skal være et lavterskeltilbud som flest<br />
mulig kan delta på. Kurset må være fleksibelt i ”tid og rom”, og det må<br />
ha lærere som behersker denne elevgruppen spesielt godt.<br />
Målgruppe:<br />
- Alle elever som har strøket i standpunkt/eksamen i ett eller<br />
flere fag våren 2009, og som har søkt om formidling som<br />
lærlinger høsten 2009 (antall 122)<br />
- Lærlinger som allerede er under opplæring, og som har<br />
strøket i ett eller flere fag<br />
- Lærlinger etter R-94 som har strøket, og hvor våren 2010 er<br />
siste frist for å melde seg opp til ny eksamen etter<br />
gammel læreplan<br />
Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Det ble <strong>gjennom</strong>ført<br />
intensive kurs i fagene norsk, naturfag og engelsk våren 2010. Det<br />
ble avlagt eksamener med til dels meget gode resultater, hvor et klart<br />
flertall bestod ny eksamen. Karakterene vitner om meget gode<br />
resultater for de kandidatene som meldte seg på kurs og avla ny<br />
eksamen.<br />
Det var til sammen 25 flere elever som bestod eksamen i skoleåret<br />
2009/2010 med følgende fordeling:<br />
Fag Antall elever<br />
Naturfag 16<br />
Norsk 4<br />
Engelsk 5<br />
Det settes i gang nye intensive kurs høsten 2010. Det er utlyst kurs i fagene<br />
naturfag, norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving.<br />
37
38<br />
7.2.2 Spørreundersøkelse om Vg3 Påbygging<br />
studiekompetanse(3PÅ)<br />
AVGO har <strong>gjennom</strong>ført en undersøkelse om <strong>gjennom</strong>føring i Vg3<br />
påbygging til studiekompetanse. Bakgrunnen for undersøkelsen er at<br />
det er et høyt antall elever som slutter underveis i skoleåret og som<br />
stryker ved eksamen. Undersøkelsen viser at det er forskjeller mellom<br />
skolene.<br />
Skolene med høy <strong>gjennom</strong>føringsgrad kjennetegnes ved:<br />
• Høy andel som går direkte fra Vg2 til Vg3<br />
• Høy andel elever fra Service & Samferdsel (SS) og<br />
Media & Kommunikasjon (MK)<br />
• Elevene bruker kontaktlærer og karriereveileder i større<br />
grad for å drøfte utdanningsvalget<br />
Elevene oppgir at hovedårsaken for å gå 3PÅ er for å få studiekompetanse,<br />
men 1 av 5 oppgir at de er der for å ha noe å gjøre.<br />
Elevene oppgir lav motivasjon, høy vanskelighetsgrad og stor<br />
arbeidsmengde som viktige årsaker til avbrudd.<br />
Undersøkelsen fastslår følgende suksessfaktorer for <strong>gjennom</strong>føring:<br />
• Motivasjon, ha et tydelig mål med skoleåret<br />
• Variasjon i læringsmetoder og medbestemmelse i<br />
læringssituasjonen<br />
• Tydelig tilbakemelding fra lærer om hvordan å bli bedre,<br />
er viktig for å fullføre<br />
• Læreren skal fremme læringsglede<br />
• Mer praktisk arbeid med fagene – Praksisretting<br />
• Karriereveileder må gi et riktig bilde av arbeidskrav som<br />
settes i 3PÅ
8 Spesielle utfordringer<br />
8.1 Gjennomføring i videregående opplæring påvirkes av<br />
grunnlaget hos den enkelte elev<br />
Bedre <strong>gjennom</strong>føring av videregående opplæring er ikke bare et<br />
nasjonalt fenomen. Den høge prosenten som skal <strong>gjennom</strong>føre<br />
videregående opplæring, er viet stor oppmerksomhet internasjonalt.<br />
Det er utarbeidet en nordisk studie om frafall i utdanning for 16-20<br />
åringer i <strong>Nord</strong>en. Et felles kjennetegn for landene i <strong>Nord</strong>en er at de er<br />
på samme nivå når det gjelder <strong>gjennom</strong>føring.<br />
Forskning viser at frafallet starter allerede i grunnskolen. Senter for<br />
økonomisk forskning (SØF) har på vegne av Utdanningsdirektoratet<br />
studert og analysert forskjeller mellom skoler og kommuner ved å<br />
analysere nasjonale prøver fra 2008, i Rapport nr 01/10:<br />
Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av<br />
nasjonale prøver 2008 viser at det ikke nødvendigvis er de skolene<br />
med størst lærertetthet som får de beste resultatene på prøver. Like<br />
viktig er et godt samarbeid mellom barnehage og skole med<br />
tilrettelegging for tidlig intervensjon. Også kommunenes størrelse og<br />
skolestruktur er avgjørende for resultatet. Dessuten kan kommunenes<br />
utøving av skoleeierrolle og befolkningens utdanningsnivå virke inn på<br />
resultatene. Eifred Markussen, NIFU STEP, viser også i sin forskning<br />
til at sosiokulturelle forskjeller kan være avgjørende hvorvidt om unge<br />
vil <strong>gjennom</strong>føre videregående opplæring eller ikke.<br />
SØF viser også til sammenhengen mellom grunnskolekarakterer og<br />
mulighetene for at de unge fortsetter i videre studier og jobb, eller blir<br />
arbeidssøkere og mottakere av offentlige stønader. I tillegg teller også<br />
rammefaktorer som geografi, bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og<br />
om eleven bor sammen med begge foreldre eller mor eller far.<br />
39
40<br />
SØF viser i deres rapport nr 3/10 Årsaker og konsekvenser av manglende<br />
fullføring av videregående opplæring til at:<br />
• Grunnskolekarakterer er den klart viktigste kilden til<br />
individuelle variasjoner i fullføring av videregående<br />
opplæring. En økning i <strong>gjennom</strong>snittskarakteren med<br />
ett karakterpoeng øker sannsynligheten for å fullføre<br />
med nesten 30 prosentpoeng.<br />
• Fullføring av videregående opplæring har gunstige<br />
effekter på arbeidsmarkedstilknytningen. Fullføring<br />
reduserer sannsynligheten for å være arbeidssøker,<br />
mottaker av offentlig stønad eller for å komme i fengsel.<br />
• I tillegg til å øke fullføringssannsynligheten har gode<br />
grunnskolekarakterer en direkte positiv effekt på<br />
arbeidsmarkedstilknytningen.<br />
8.2 Utfordring å finne et entydig årsaks –/ virknings forhold<br />
Hva som er årsak - virkning av de ulike tiltakene som er utprøvd i skole<br />
og bedrift <strong>gjennom</strong> prosjektet <strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>, er utfordrende. En ser<br />
av resultatene som er vist i kapittel 3 at skolene som helhet har hatt<br />
en nedgang i antall elever som slutter i skole i prosjektperioden. Det er<br />
også naturlig å anta at på skoler med gode delprosjekter er nedgangen<br />
styrt, men ut fra de faktorer som er nevnt tidligere, vil en ikke trekke<br />
opp en bestemt årsak – virkningsforhold her.<br />
Frafall fra videregående opplæring oppsummeres som komplekst.<br />
Enkelttiltak eller summen av tiltak som virker i en virksomhet, trenger<br />
nødvendigvis ikke å ha samme effekt eller være direkte overførbar til<br />
andre virksomheter. Likevel erfarer vi at det er viktig med<br />
erfaringsutveksling og å dele suksesshistorier med hverandre.<br />
Dette styrker troen på at det nytter og at økt <strong>gjennom</strong>føring i<br />
videregående opplæring er veien å gå, bla for å forebygge økte<br />
sosiale forskjeller i fremtiden.
8.3 ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” – et av mange tiltak<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” er bare et av mange tiltak som er med og<br />
forebygger frafall og vektlegger økt <strong>gjennom</strong>føring. Mange av de<br />
tiltakene som vi jobber med lokalt i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong>, har bredt fokus<br />
både nasjonalt og for øvrig i <strong>Nord</strong>en.<br />
Rådgivning og karriereveiledning er av høy prioritet. Det er særlig ut i<br />
fra tanken om at best mulig rådgivning skal gi grunnlag for at de unge<br />
tar et riktigere valg.<br />
Etablering av alternative opplæringsløp som vier spesiell<br />
oppmerksomhet til ungdom som er i faresonen og trenger ekstra<br />
oppfølging, er viet stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Sett<br />
fremover, er det viktig å ha fokus på å bedre de unges<br />
skoleprestasjoner og deres sosiale og faglige identifikasjon og<br />
engasjement i forhold tilskolen. Tiltakene må settes inn på flere nivåer<br />
med tidlig innsats i barnehage og grunnskole. Jobben med å lykkes i<br />
videregående opplæring starter allerede der.<br />
41
42<br />
9 Konklusjon / Vurdering<br />
9.1. Fra prosjekt til implementering og fortsatt satsing på videregående<br />
opplæring<br />
Det er naturlig å anta at det som virker for å få flere til å <strong>gjennom</strong>føre<br />
videregående opplæring i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong>, har sammenheng med hva<br />
som virker i resten av landet. Her ser vi at konklusjonene i ulike<br />
rapporter, blant annet fra Eifred Markussen, Gudmund Hernes og<br />
Senter for økonomisk forskning, i stor grad er sammenfallende med<br />
erfaringene som er gjort i prosjektet <strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>. Vi kan med<br />
sikkerhet slå fast at karaktergrunnlaget inn til videregående opplæring<br />
får stor betydning for hvor mange prosent som <strong>gjennom</strong>fører. Vi vet<br />
også at kvaliteten på rådgivningen og kartlegging av ferdigheter som<br />
blir gjort i forkant, påvirker utfallet. I prosjektet er det også prøvd ut<br />
ulike tiltak som retter seg mot den tida eleven er i videregående<br />
opplæring, og her ser vi at dette virker. Tallet på antall elever som<br />
slutter i skole har gått ned i prosjektperioden.<br />
På den annen side har ikke tallet på antall sluttere i forhold til hele<br />
opplæringsløpet den samme positive utviklingen. Dette skyldes ulike<br />
faktorer, og flere av disse har sammenheng med det som skjer med<br />
elever på yrkesfag etter Vg2. Det store antallet som ikke <strong>gjennom</strong>fører<br />
eller stryker på Vg3 Påbygging er en del av dette bildet. Mangel på<br />
læreplasser og lavt antall lærekandidater en annen. På dette området<br />
er ikke <strong>fylkeskommune</strong>n alene om ansvaret, og det vil være viktig å<br />
ytterligere styrke samarbeidet / relasjon med offentlig og privat<br />
næringsliv for å komme videre.<br />
Utfordringen med å skaffe til veie læreplasser starter enda mens<br />
eleven er i skole. I sitt prosjekt har Steinkjer videregående skole<br />
konkret jobbet med å gjøre elevene mer robust og formidlingsbar til<br />
bedrift som lærekandidat eller lærling. Ennå mens eleven er i skole har<br />
eleven Prosjekt til fordypning (PTF), hvor timene i stor grad legges opp<br />
til praktisk erfaringslæring i bedrift. Allerede her legges mulighetene for<br />
en fremtidig lære-/ opplæringskontrakt som lærling eller lærekandidat.
Skole og bedrift må sammen med eleven bevisstgjøre dette forholdet<br />
tidlig. Levanger videregående skole <strong>gjennom</strong>førte i 2009 en<br />
undersøkelse hvor de kartla behovet for fremtidig arbeidskraft med<br />
grunnkompetanse som mål for opplæringen. Det ble <strong>gjennom</strong>ført<br />
strukturerte intervju med 38 virksomheter i Levanger. Nær 87 %<br />
virksomhetene sa at de kan ha nytte av ansatte som ikke har full<br />
fagutdanning. Ytre Namdal videregående skole har også i sitt<br />
prosjektarbeid erfart betydningen av nært samarbeid med privat<br />
næringsliv, offentlig virksomhet og NAV.<br />
Skolen har utviklet gode rutiner på samhandling med bedrifter og NAV<br />
når det er behov for å finne alternative opplæringsarenaer for elever<br />
som står i fare for å slutte i skolen. Avdeling for videregående<br />
opplæring (AVGO) gjorde også en undersøkelse på hva lærekandidater<br />
gjør i etterkant av avlagt kompetanseprøve og fant da at stort flertall av<br />
kandidatene får jobb eller fortsetter med videre utdanning.<br />
Prosjekterfaringene er viktig i forlengelsen av <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
<strong>fylkeskommune</strong> sitt ansvar for å videreutvikle lærekandidatordningen<br />
og sammen med samfunns- og næringsliv fremskaffe opplærings- /<br />
lærebedrifter. Erfaringene viser at dette fortsatt må skje i et nært<br />
samarbeid. Det er også avgjørende å planlegge og tilrettelegge hele<br />
utdanningsløpet for eleven mens de ennå er i skole.<br />
Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” sluttføres nå i skole og bedrift, og det er<br />
behov for å overføre erfaringer og resultater inn i daglig drift. Skolene<br />
er godt i gang med dette arbeidet. Fylkestinget har satt en målsetting<br />
om økt <strong>gjennom</strong>føring med 90 % innen 2012. Strykprosenten skal<br />
halveres fra 8 % til 4 % i samme periode.<br />
Frafall i videregående opplæring er nært knyttet til fravær. Samtidig<br />
viser forskning at det ofte er utenforliggende årsaker som virker inn på<br />
frafall i videregående opplæring(E. Markussen og G.Hernes). Dette kan<br />
være for eksempel sosiale forhold, tidligere skoleprestasjoner, faglig og<br />
sosialt engasjement. I det videre arbeidet vårt må det foreligge større<br />
grad av langsiktighet. Forebygging av frafall og økt fokus på<br />
<strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring tar til allerede mens barnet<br />
er i barnehage og i starten på grunnskolen.<br />
43
44<br />
Det er her grunnlaget for tidlig intervensjon legges, ved et mer helhetlig<br />
perspektiv på barns utvikling bla <strong>gjennom</strong> kommunikasjon og<br />
stimulering av språkutvikling, sosial og emosjonell utvikling.<br />
Kommunikasjon og samhandling med foresatte bør også være<br />
<strong>gjennom</strong>gående fra barnehage og ut videregående opplæring.<br />
Regjeringen presenterte ved skolestart i høst den nye satsingen for å<br />
få flere til å fullføre ”Ny GIV ” (Gjennomføring i videregående<br />
opplæring). Dette er startskuddet for en nasjonal dugnad for å øke<br />
<strong>gjennom</strong>føringen. Et viktig satsingsområde her vil være bedre og mer<br />
sammenlignbare tall for <strong>gjennom</strong>føring både i videregående opplæring<br />
og i grunnskolen. Fylkeskommunene har sagt seg villig til å delta i et<br />
tett samarbeid med nasjonale myndigheter for å lykkes med dette.<br />
Satsingen vil gå frem til 2013.<br />
Den nasjonale satsingen vil i større grad også stille krav til<br />
<strong>fylkeskommune</strong>ne om presise målsettinger som skal følges opp og<br />
rapporteres årlig til departementet. Det er blant annet forslag om å<br />
innføre en ny måte å telle på, hvor elevene telles ved overganger<br />
mellom skoleslag og nivå og ved overgang til bedrift. Dette vil i praksis<br />
bety at elevene i langt større grad vil ”spores” og om nødvendig kunne<br />
følges tettere i overgangene.<br />
I prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” er det oppnådd meget gode resultater ved<br />
utprøvingen av lærekandidatordningen. Målsettingen om antall<br />
opplæringskontrakter er nådd, og bedrifter og NAV stiller seg meget<br />
positive til ordningen. Utfordringen er ytterligere å ta i bruk ordningen,<br />
men også se på andre opplæringsarenaer som fører frem til grunnkompetanse<br />
og kompetansebevis. Det er først og fremt økonomiske<br />
utfordringer knyttet til lærekandidatordningen som er avgjørende for at<br />
ordningen fortsatt skal være attraktiv. Utdanningsdirektoratet har som<br />
kjent ikke tatt høyde for tilstrekkelig budsjett hvor det kan søkes på<br />
ekstraordinære midler til lærekandidater og lærlinger med behov for<br />
tilrettelegging. Prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” har gitt rom for å gi et<br />
engangstilskudd på kr 50.000 til bedrifter som tar inn lærekandidater.<br />
Dette tilskuddet har vært et viktig virkemiddel for å formidle<br />
lærekandidater. Finansiering av lærekandidatordningen er en<br />
utfordring, idet ikke alle bedrifter er villige til å betale lønn til<br />
lærekandidaten.
Det er totalt sett en utfordring økonomisk med at flere <strong>gjennom</strong>fører<br />
videregående opplæring. Med en prosentvis økning hvor vi når målet<br />
om 90 % <strong>gjennom</strong>føring for våre elever og lærlinger i videregående<br />
opplæring, vil det representere en merkostnad på ca 6 mill pr år.<br />
Likevel vil det være en rimelig samfunnsøkonomisk gevinst,<br />
sammenlignet med at de unge gjør seg avhengige av offentlige<br />
stønader i kortere eller lengre perioder.<br />
9.2 Tiltak og kritiske virkemidler som har hatt effekt<br />
Evaluering av prosjektet” <strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” viser at det fortsatt er behov<br />
for en satsing på økt <strong>gjennom</strong>føring i videregående opplæring.<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> var tidlig ute med å systematisere satsingen<br />
<strong>gjennom</strong> et prosjekt. I dag er dette en satsing i hele <strong>Nord</strong>-Europa.<br />
Kompleksiteten kan sammenfattes i at antallet som ikke <strong>gjennom</strong>fører<br />
videregående opplæring i Norge, har vært stabilt høyt siden R-94.<br />
Før reformen var tallet enda høyere.<br />
<strong>Flere</strong> av skolene har hatt sammenfallende prosjekter og utfordringer.<br />
<strong>Trøndelag</strong> Forskning og Utvikling (TFoU) anbefaler å ta i bruk<br />
erfaringslæring i langt større grad enn det er vist til tidligere. Det vil<br />
være god ressursutnyttelse å videreføre prosjekterfaringene, og da<br />
gjerne i et bredere samarbeid mellom skolene. Det vil også være<br />
nødvendig å samarbeide med instanser som kommuner, grunnskolen,<br />
fylkesmannen, NAV, karrieresentrene etc.<br />
Implementering av erfaringer og videre satsing på videregående<br />
opplæring foreslås som <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> <strong>fylkeskommune</strong>s videre<br />
strategi for å nå målet om 90 % <strong>gjennom</strong>føring i 2012. Det er i<br />
hovedsak fire områder som krever fortsatt stor innsats for å nå målet<br />
om bedre <strong>gjennom</strong>føring og fullføring av opplæring som leder til<br />
studiekompetanse, fag-/ svennebrev eller grunnkompetanse.<br />
Tiltak og kritiske virkemidler som er utprøvd i prosjektperioden og som<br />
har hatt effekt i forhold til økt <strong>gjennom</strong>føring, kan sorteres i følgende<br />
hovedområder:<br />
45
46<br />
1. Grunnleggende ferdigheter<br />
Det å kunne uttrykke seg <strong>gjennom</strong> å lese, være muntlig, skrive og<br />
regne er beskrevet som grunnleggende ferdigheter i de generelle<br />
læreplanene, i tillegg til digital kompetanse. Disse fem grunnleggende<br />
ferdighetene er det nødvendig å stimulere både i grunnskolen og i<br />
videregående opplæring.<br />
Viktige tiltak er:<br />
- systemrettede tiltak i forhold til kartlegging og kursing av<br />
elever med generelle og spesielle lærevansker<br />
- kompetansehevende tiltak for lærere i både<br />
videregående skole og ungdomsskoler<br />
- kartlegging og oppfølging av elever som har behov for<br />
ekstra støtte<br />
- forbedring av karakterer<br />
2. Sikre kvaliteten ved overganger<br />
Alle overganger representerer en utfordring for barn og unge. Allerede i<br />
overgangen barnehage – grunnskole vil det være forhold som er viktig<br />
å ta hensyn til i videre tilrettelegging for barnets og dets læring i<br />
skolen. Erfaringsmessig er det viktig å sikre alle overganger, det være<br />
seg fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole,<br />
fra videregående skole til bedrift. Med sikring av overganger forstår vi<br />
her overføring av relevant informasjon om faglige forutsetninger,<br />
sykdom, helsetilstand etc , dvs alle forhold som er av betydning for<br />
barns utvikling og at elever skal nå målet om fullført opplæring.<br />
Viktige tiltak er:<br />
- kvalitetsutvikle viktige tiltak og arbeidsmåter i<br />
overgangen mellom grunnskole og videregående skole,<br />
- Gjennomføre karriereveiledning og ”helhetlig system”<br />
for minoritetsspråklige elever<br />
- videreutvikle system for bruk av digitale mapper<br />
ved informasjonsutveksling i overgangen grunnskole til<br />
videregående skole<br />
- videreutvikle intensive kurs for elever med<br />
strykkarakter(er)<br />
- videreutvikle hybelskole som tiltak for å bedre<br />
overgangen fra grunnskole til videregående skole
3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift<br />
Det store frafallet i videregående opplæring er knyttet til de yrkesfaglige<br />
studieretningene. På studieforberedende utdanningsprogram sluttfører<br />
tre av fire på normert tid, på yrkesfag fire av ti. Forsinkelser er mindre<br />
på studieforberedende utdanningsprogram, frafallsprosenten er mindre<br />
enn halvparten (18 mot 45 prosent). Andelen som ikke har bestått, er<br />
åtte prosent i begge slag. (Hernes s 11). Tall referert i kapittelet om<br />
resultater (Kap. 3) viser at det er over dobbelt så mange som slutter<br />
etter Vg2, som de som slutter i skole.<br />
Det er også viktig å merke seg at de som faller fra i snitt bare har vært<br />
et halvt år kortere i opplæring enn de som fullfører. Dette er viktig å<br />
belyse fordi oppfølging på slutten av videregående opplæring vil ha<br />
en stor betydning for frafall. Dette er spesielt representativt for de som<br />
søker læreplass. Ikke alle som søker læreplass får det, og<br />
alternativene er da tilbud om Alternativ opplæring i skole (AOS),<br />
påbygging med studiekompetanse, jobb etc. I det hele er det viktig å<br />
undersøke nærmere og belyse mulighetene for søkere som er ferdig<br />
med Vg2 i skole.<br />
Aktuelle tiltak vil være:<br />
- videreutvikle lærekandidatordningen og bruk av<br />
alternative opplæringsarenaer i samarbeid med<br />
videregående skoler og andre instanser<br />
- fortsatt satsing på videreutvikling av skolens tilbud til<br />
elevene om grunnkompetanse <strong>gjennom</strong> arbeidsliknende<br />
opplæringssituasjoner<br />
- økt samarbeid med partene i arbeidslivet for å få<br />
opprettet flere læreplasser<br />
- økt fokus på praksis-/yrkesretting av fellesfagene og<br />
programfagene, jfr nye læreplaner<br />
- tettere oppfølging av søkere til lærekontrakt/<br />
opplæringskontrakt<br />
- forebygge heving av lærekontrakter<br />
- forbedre tilbudet Vg3 påbygging til studiekompetanse<br />
(3PÅ)<br />
47
48<br />
4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse<br />
Rapporten om elevenes læringsmiljø og graden av psykisk helse<br />
som ble <strong>gjennom</strong>ført våren 2008, viser et behov for sterkere satsing<br />
på dette området. Det ble også arrangert ulike fagdager i 2009 hvor<br />
temaet barn og unges psykiske helse stod på dagsordenen.<br />
Aktuelle tiltak vil være:<br />
- tett samarbeid med foresatte om elevenes læringsarbeid<br />
- videreføre arbeidet med å øke kvaliteten på<br />
klasseromsledelse<br />
- bedre ledelse for å øke elevenes, lærlingenes og lære<br />
kandidatenes motivasjon slik at de <strong>gjennom</strong>fører<br />
videregående opplæring<br />
- ressursgruppe mot fravær med tett oppfølging av elever,<br />
lærlinger og lærekandidater<br />
- bedre kompetanse for å se psykiske helseproblemer hos<br />
elever, lærlinger og lærekandidater<br />
- bruk av tilleggskompetanse i skole<br />
Rapporten fra prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” oversendes til Fylkestinget i<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> til orientering.<br />
For i større grad å lykkes med økt <strong>gjennom</strong>føring i videregående<br />
opplæring, anbefales et forsterket samarbeid med blant annet<br />
kommunene <strong>gjennom</strong> intensjonsavtalen om det 13-årige skoleløpet,<br />
samt egen partnerskapsavtale mellom NAV og <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
<strong>fylkeskommune</strong>.<br />
Resultatene fra prosjektet <strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong> og Oppvekstkommisjonen<br />
behandles som egne saker i fylkestinget i desember.
10. Vedlegg<br />
1. Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljøet i lærebedriftene, sluttrapport delprosjekt<br />
”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” 2008-2010<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FR/Øvrige%20vedlegg/FT%20oktober/Vedlegg%202%20<br />
Prosjektet%20<strong>Flere</strong>%20<strong>gjennom</strong>%20-%20sluttrapport.htm<br />
2. <strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>. En studie av prosjektet ”<strong>Flere</strong> <strong>gjennom</strong>” i perioden 2007 – 2010. <strong>Trøndelag</strong><br />
Forskning og Utvikling<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FT/Vedlegg/FT010060_4.pdf<br />
11. Litteraturliste<br />
Bonesrønning ,Hans og Iversen,Jon Marius Vaag, SØF-rapport nr 01/10, Prestasjonsforskjeller<br />
mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008, Senter for økonomisk forskning<br />
AS, Trondheim, januar 2010<br />
Byrhagen, Karen N, Falch, Torberg og Strøm, Bjarne, SØF-rapport nr 08/06, Frafall i videregående<br />
opplæring: Betydningenav grunnskolekarakterer, studoeretninger og fylke, Senter ofr<br />
økonomisk forskning AS, Trondheim, november 2006<br />
Falch Torberg mfl, SØF-rapport nr 3/10 årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av<br />
videregående opplæring, Senter ofr økonomisk forskning AS, Trondheim, juni 2010<br />
Hernes Gudmund, Gull av gråstein, Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring, FAFOrapport<br />
2010:03<br />
Høgskole Avisa nr 8 16.juni 2010, 20 prosent kan ikke lese skikkelig side 5<br />
Markussen Eifred (Red), Frafall i utdanning for 16-20 åringer i <strong>Nord</strong>en, Tema<strong>Nord</strong> 2010:517<br />
Markussen Eifred (red), Videregående opplæring for (nesten) alle, Cappelen Damm AS, 2009<br />
Nationen 23.01.10 Fra skulk til skoleglede<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> <strong>fylkeskommune</strong>, Utdanningssektoren i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong>, Kvalitetsmelding 2010<br />
Nettsteder:<br />
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Endring-av-lareplaner-juni-2010/<br />
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2010/<br />
strengere-fravarsregler-fra-skolestart.html?id=611243<br />
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586<br />
49