Den norske russefeiringen

nordicwelfare.org

Den norske russefeiringen

kalitet blir mer en kontekst for å fortolke

handlinger og kommunikasjon om rusmiddelbruk

og rus. Derfor ser jeg på lokalsamfunn

som mer enn metodisk tilnærming for å

studere sosiale og kulturelle prosesser.

Historien bak russefeiring som tradisjon

Det var eliteungdom knyttet til borgerskapet

og Universitetet i Oslo som skapte og utviklet

tradisjonen med russefeiring på 1800-tallet.

Tradisjonen har sin opprinnelse i initieringsritualet

cornua desitarus (oversatt fra latin til

norsk: å avlegge sine horn) av nye studenter til

det akademiske fellesskap ved universiteter i

Danmark og Tyskland fra middelalderen fram

til 1800-tallet. Fram til 1814 var Norge i union

med Danmark og eliten fikk sin utdannelse

og dannelse i rusmiddelbruk ved Universitetet

i København. På 1800-tallet gjenskapte

studenter ved det nye Universitetet i Oslo

praksisen med russeslag og offentlig feiring

med bruk av alkohol i sentrumsgatene. Russefeiringen

ble knyttet til gryende norsk nasjonalisme,

motstand mot tvangsunionen med

Sverige og til elitebarna sin oppstart i livet i

hovedstaden (Johannessen 1982; Hjemdahl

1999). Fram til 1900-tallet var det om lag 300

nye studenter i året ved Universitetet i Oslo.

Disse to kulturelle prosessene ble koblet

sammen med avslutning av gymnaset med

examen artium og til nasjonaldagfeiringen

ved unionsoppløsningen med Sverige i

1905. Eliteungdom i Oslo protesterte mot

bygdefolk og totalavholdsbevegelsen sin

makt i samfunnet ved å drikke offentlig i

sentrumsgatene ved 17. maifeiringen. Myndighetene

gjennomførte skole- og eksamensreformer

på begynnelsen av 1900-tallet som

åpnet opp for at ungdom kunne avlegge examen

artium ved lokale gymnasier og at studentene

ikke trengte gå opp til eksamen i alle

fag. Dette flyttet russetradisjonen fra universitetet

til gymnasene i Oslo og til den avslut-

344 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 17, 2000 ( 5-6 )

tende eksamen om våren med mer fritid.

Ungdommen har selv rekodet rusmiddelbruk

og rus til et offentlig ritual i russefeiringen.

Både opprinnelsen til ordet russ og russefeiring

er en kreativ lek som har brakt elementene

rus og ritual sammen igjen. Ordets

opprinnelse er det urgamle akademiske ritualet

”cornua desitarus” der studentene brukte

den siste stammen av ordet ”rus”. Med å tilføre

en ekstra s ble ordet skapt: russefeiring.

Ordet knytter derfor bånd til en urgammel

akademisk tradisjon, folkelige tradisjoner

med rus og nyere tradisjon med rus blant

ungdom. Denne rituelle formen er spredd fra

gymnasene i Oslo til alle landets videregående

skoler i form av rødruss- og blårussfeiring.

Fargen rød står for elever som avlegger eksamen

i allmennfag mens blå står for dem som

avlegger eksamen i økonomiske fag.

Det spesielle er at reformene i utdanningssystemet

har brakt stadig nye grupper inn i

den videregående skolen og økt interessen for

å delta i russefeiringen. Dette har gjort at russefeiring

som ritual er spredd til stadig nye og

større deler av ungdomsgenerasjonen på

1900-tallet. Nesten alle norske ungdommer

velger i dag frivillig med stor entusiasme å

delta med offentlig rusmiddelbruk og rus. I

dag avlegger om lag 90 % av årskullene i Norge

eksamen i den videregående skolen (Sosialt

utsyn 2000: 76), og det store flertallet av disse

elevene deltar med stor entusiasme i russefeiringen.

Ungdom i distriktet, som ikke har videregående

skoler, har i stedet kopiert tradisjonen

til avslutning av ungdomsskolen med

”oransjerussefeiring”. Dette er en tilsvarende

tradisjon, men for elever som går ut av ungdomsskolen

i 15 års alderen.

Oransjerussefeiringen

Jeg har vært deltakende observatør i oransjerussefeiringen

i en liten bygd. Dette er russefeiringen

for bygdeungdom i 9. klasse på ungdomsskolen.

Her deltar lærerne, foreldrene og

More magazines by this user
Similar magazines