JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Figur 5. Fordeling av avsetningstyper i den øverste meteren på dyrka mark i Østfold 7
Randmorenene som ble avsatt langs iskanten, viser at innlandsisens front var utformet som en stor kalvingsbukt på begge sider av Oslofjorden (figur 6). Hvalertrinnet er det eldste brerandtrinnet som kan spores i Østfold. Dette markerer iskantens posisjon for om lag 14000 år siden. Onsøytrinnet som kan følges på strekningen Onsøy-Halden-Kornsjø, er ca. 1000 år yngre. Det mest markante randtrinnet er Raet der iskanten oppholdt seg i noen hundre år (12650-12350 år siden) på grunn av endrede klimaforhold. Store mengder løsmasser ble avsatt utenfor iskanten i denne perioden. På vestsiden av Oslofjorden rykket iskanten fram flere kilometer, men tilsvarende store framrykk er ikke påvist i Østfold. Etter denne fasen med kaldt klima trakk brefronten seg raskt tilbake. Ås og Ski trinnenes randavsetninger (11800-11500 år siden) er mer spredt i indre Østfold enn lenger vest. Monaryggen ved Mysen er den mest markerte randavsetningen avsatt i dette tidsrommet. Et stort smeltevannsløp fra nord har munnet ut på dette stedet og avsatt et breelvdelta av sand og grus som er bygget opp til den tids havnivå. For om lag 11000 år siden var det meste av Østfold isfritt, men fortsatt var mye av dagens landareal dekket av hav Figur 6. Israndtrinn i Østfold (etter R, Sørensen, pers.medd.) Jordsmonnet dannes Østfolds landareal på slutten av istiden bestod mest av øyer, holmer og skjær. Men en rask landheving omgjorde stadig mer av havbunnen til tørt land. Forløpet av strandforskyvingen i Halden-området går fram av figur 7. Av kurven går det fram at da iskanten stod i Rømskogområdet for om lag 11000 år siden, hadde strandkanten forflyttet seg ned til om lag 115 m o.h. i 8
Page 1 and 2: Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4: SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6: INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8: Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10: Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11: Senere i jordens urtid har det ogs
Page 15 and 16: 1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18: etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20: 1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22: Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24: 2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26: Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28: 3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30: Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32: Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34: 3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36: Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38: Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40: Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64:
Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66:
Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68:
Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70:
3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72:
Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74:
Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75 and 76:
finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78:
Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80:
Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82:
3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84:
Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86:
Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88:
4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90:
Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92:
4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93 and 94:
På de store leirslettene er det ko
Page 95 and 96:
4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98:
Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100:
Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102:
4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104:
Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106:
Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108:
4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110:
Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112:
Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114:
4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116:
Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118:
Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120:
5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122:
116
Page 123 and 124:
118
Page 125 and 126:
6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?