JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

WRB som referansesystem er nå inndelt i 32 grupper. Referansesystemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper skal kunne korreleres til en av gruppene. Gruppene gjenspeiler den mest betydningsfulle jordsmonndannende faktoren som har påvirket deres utvikling. WRB kan også brukes som klassifikasjonssystem ved å dele gruppene inn i enheter. Enhetene navnsettes ved hjelp av adjektiver som har eksakte definisjoner. Disse adjektivene gjenspeiler viktige tilleggsegenskaper og plasseres foran (prefiks) eller bak (suffiks) gruppenavnet. Figur 12 viser en oversikt over det WRB- baserte, norske klassifikasjonssystemet med tre nivåer. Det tredje nivået som kalles serier er spesielt laget for jordsmonnkartleggingen på dyrka mark i Norge. De 13 gruppene som er kartlagt i Norge, er beskrevet i kapittel 3. Der er det også beskrivelser av de viktigste enhetene, deres egenskaper og opptreden. WRB basert klassifikasjonssystem NIVÅ 1 – WRB-grupper 15 av 32 grupper er registrert i Norge ALBELUVISOLS CAMBISOLS GLEYSOLS LUVISOLS REGOSOLS ARENOSOLS CRYOSOLS HISTOSOLS PHAEOZEMS STAGNOSOLS ANTHROSOLS FLUVISOLS LEPTOSOLS PODZOLS UMBRISOLS NIVÅ 2 – WRB-enheter Over 200 enheter er kartlagt i Norge. Enhetene beskriver spesielle jordegenskaper og karakteristikker samt likhet med andre grupper NIVÅ 3 – Serier Over 700 serier er definert og kartlagt i Norge. Seriene er en underinndeling av enhetene på grunnlag av geologisk avsetningstype, tekstur og innhold av organisk materiale. Figur 12. Strukturen i det WRB-baserte klassifikasjonssystemet som brukes av Skog og landskap ved dagens jordsmonnkartlegging 21
3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD 3.1. Albeluvisols Albeluvisol er sammensatt av det latinske ordet albus som betyr hvit og det latinske verbet luere som betyr å vaske. Navnet, som kan oversettes til hvitvasket jord, viser til det grå- til hvitfargete utvaskingssjiktet som en vanligvis kan se direkte under plogsjiktet. Albeluvisols er karakterisert av leirnedvasking. Leirpartikler vaskes ned fra utvaskingssjiktet og blir avsatt som belegg eller filmer på veggene i sprekker og porer i det underliggende Bt-sjiktet. Utvaskingssjiktet har ofte platestruktur mens Bt-sjiktet består av grove prismer. I de grå sprekkesonene mellom prismene, også kalt tunger, foregår vanntransporten, og her finner man også planterøttene. Prismene består av massiv leire og er ugjennomtrengelige for vann og røtter. Utbredelse Albeluvisols utvikles ofte i områder med flat til bølgende topografi i kjølig klima med kalde vintre og korte somre og med barskog eller blandingsskog som naturlig vegetasjon. Omtrent 3,2 millioner km 2 av jordoverflata er dekket av Albeluvisols. Det meste av dette arealet ligger i Europa og i Nord- og Sentral-Asia. I Norge er havavsetninger det vanligste opphavsmaterialet til Albeluvisols. De mest utviklede Albeluvisols finner vi i de eldste havavsetningene nær den marine grensa. Undersøkelser i Vestfold og Østfold viser at det tar 4500-5000 år å utvikle en Albeluvisol med de karakteristiske tungene. På dyrka mark i Norge er Albeluvisols en av de mest utbredte WRB-gruppene. De dominerer i Østfold og Vestfold, og i deler av Akershus, Buskerud og Telemark. De har også stor utbredelse i Trøndelagsfylkene og er blitt kartlagt så langt nord som Troms. Fysiske egenskaper Det lyse E-sjiktet, som ofte har platestruktur, er mer porøst og har lavere leirinnhold enn det underliggende Bt-sjiktet. Bt-sjiktet består av grove prismer som er avgrenset av lyse sprekkesoner. Prismene er massive med små luftblærer og er vanligvis lite tilgjengelig for vann og organismer. Vanntransporten foregår i sprekkesonene, men ved store mengder overflatevann blir sprekkene fort fylt opp og sjiktene over kan da være vannmettet i perioder. 22 Ap Eg Btg Cg
Page 1 and 2: Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4: SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6: INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8: Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10: Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12: Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14: Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16: 1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18: etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20: 1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22: Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24: 2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25: Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 29 and 30: Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32: Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34: 3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36: Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38: Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40: Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64: Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66: Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68: Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70: 3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72: Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74: Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75 and 76: finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78:
Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80:
Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82:
3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84:
Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86:
Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88:
4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90:
Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92:
4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93 and 94:
På de store leirslettene er det ko
Page 95 and 96:
4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98:
Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100:
Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102:
4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104:
Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106:
Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108:
4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110:
Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112:
Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114:
4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116:
Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118:
Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120:
5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122:
116
Page 123 and 124:
118
Page 125 and 126:
6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?