JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Figur 38. Enkelte Stagnosols i Østfold har svært høyt leirinnhold. Jordarbeiding når jorda er for våt, kan lett føre til klumpdannelse Stagnosol-enheter på dyrka mark i Østfold Hele 17 Stagnosol-enheter er kartlagt i Østfold, men halvparten av dem har relativt liten utbredelse. Innhold av organisk materiale, næringsstoffinnhold og tekstur er blant de viktigste faktorene som skiller de forskjellige enhetene. I tabellen under er de viktigste enhetene listet opp. 67
Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-enheter på dyrka mark i Østfold WRB-gruppe og enheter Areal i km 2 % av jordbruksarealet STAGNOSOLS 235,8 31,8 -Luvic Stagnosols 152,8 20,6 --Luvic Stagnosol (Ruptic) 4,5 0,6 --Luvic Stagnosol (Siltic) 146,3 19,7 --Luvic Stagnosol 2,1 0,3 -Haplic Stagnosols 60,0 8,1 --Haplic Stagnosol (Ruptic) 25,5 3,4 --Haplic Stagnosol (Siltic) 7,0 0,9 --Haplic Stagnosol (Clayic) 20,5 2,8 --Haplic Stagnosol 3,3 0,4 -Mollic Stagnosols 15,0 2,0 --Mollic Stagnosol (Ruptic) 5,5 0,7 --Mollic Stagnosol (Siltic) 13,7 1,8 -Umbric Stagnosols 5,4 0,7 --Umbric Stagnosol (Ruptic) 3,3 0,4 --Umbric Stagnosol 1,3 0,2 -Fluvic Stagnosols 2,7 0,4 --Umbric Fluvic Stagnosol 0,7 0,1 --Fluvic Stagnosol 2,0 0,3 Luvic Stagnosols er en samling med enheter som er karakterisert av leirnedvasking. Leirinnholdet øker med dybden, og jorda blir fort massiv og lite gjennomtrengelig. Vannledningsevnen er svært liten. Mye av nedbøren vil derfor kunne renne av på overflata i stedet for å trenge ned i jorda. Disse enhetene ligner på Epistagnic Albeluvisols men mangler de karakteristiske vertikale sprekkesystemene. De tre enhetene som hører til her inneholder kun en serie hver. Luvic Stagnosol (Ruptic): har et brått teksturskille mellom to avsetningstyper innen 1 m dybde. Matjordlaget har mindre enn 6 % organisk materiale og sjiktene under består vanligvis av siltig sand eller lettleire. Kun en serie hører til denne enheten. • TIt-serien er utviklet i strandmateriale som ligger over droppsteinsleire. Denne leira, som er en blanding av morene og havleire, oppstod utenfor brekanten ved at smeltende isfjell dumpet morenemateriale ned på havbunnen. Matjordlaget er humusholdig og består av siltig sand eller lettleire. Sjiktene under består av siltig mellomsand eller siltig grovsand med en del grus. 68
Page 1 and 2:
Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4:
SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6:
INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8:
Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10:
Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12:
Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14:
Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16:
1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18:
etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20:
1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22: Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24: 2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26: Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28: 3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30: Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32: Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34: 3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36: Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38: Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40: Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64: Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66: Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68: Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70: 3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71: Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 75 and 76: finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78: Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80: Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82: 3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84: Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86: Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88: 4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90: Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92: 4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93 and 94: På de store leirslettene er det ko
Page 95 and 96: 4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98: Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100: Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102: 4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104: Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106: Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108: 4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110: Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112: Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114: 4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116: Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118: Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120: 5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122: 116
Page 123 and 124:
118
Page 125 and 126:
6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?