Utbredelse og forekomst av kystsel i Trøndelag og Nordland ... - NINA

nina.no

Utbredelse og forekomst av kystsel i Trøndelag og Nordland ... - NINA

N ;g

'

Utbredelse og forekomst

av kystsel i Trøndelag og

Nordland sør for Vestfjorden

Nils Røv

NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING


Utbredelse og forekomst

av kystsel i Trøndelag og

Nordland sør for Vestfjorden

Nils Røv

NORSK INSTYMIT FOR NATURFORSKNING


Røv, N. 1992. Utbredelse og forekomst av kystsel i

Trøndelag og Nordland sør for Vestfjorden. - NINA

Oppdragsmelding 159: 1-15.

ISSN 0802-4103

ISBN 82-426-0280-8

Forvaltningsområder:

Kystøkologi

Coastal ecology

Copyright (C) NINA

Norsk institutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med

kildeangivelse

Teknisk redigering:

Eli Fremstad, Synnøve Flø Vanvik

Opplag: 150

Kontaktadresse:

NINA

Tungasletta 2

7005 Trondheim

Tlf.: 07 58 05 00

2

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Referat

Røv, N. 1992. Utbredelse og forekomst av kystsel i

Trøndelag og Nordland sør for Vestfjorden. - NINA

Oppdragsmelding 159: 1-15.

Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen for konsekvensutredninger

for petroleumsvirksomhet

(AKUP) har NINA gjennomført registreringer av

havert og steinkobbe på kysten fra Frøya til Bodø.

Resultatene skal danne grunnlag for en konsekvensanalyse

for kystsel for petroleumsvirksomhet på

midtnorsk kontinentalsokkel. Oppdragsmeldingen

presenterer resultatene av tellinger foretatt hovedsakelig

i 1991 og 1992 sammen med en oppsummering

av resultatene av tidligere tellinger i området.

Resultatene viser at de tidligere bestandsvurderingene

for området delvis er foreldet eller ufullstendige.

De viktigste leveområdene for steinkobbe er

naturreservatene på Froøyene og Tarva med tilsammen

ca 500 dyr. Videre finnes livskraftige bestander

i Namsfjorden, Vikna, Sør-Helgeland og Fugløyvær

i Gildeskål. Totalt er bestanden av steinkobbe anslått

til minimum 1000 dyr i undersøkelsesområdet. Det

er usikkert hvor stor betydning selpesten har hatt

for bestanden i Nordland, men det er ingen ting som

tyder på at sykdommen har rammet bestandene i

Trøndelag.

Det ble registrert 140 unger av havert på tokt i

Nordland i 1991. På Froøyene, som er landets

viktigste kasteplass, blir det årlig kastet ca 300

unger. Ellers er området Myken/Valvær et viktig

kasteområde. Det antas at det blir kastet ca 500

havertunger i undersøkelsesområdet, tilsvarende en

totalbestand på omkring 2000 dyr.

Emneord: kystsel - bestand - konsekvensanalyse.

Nils Røv, Norsk institutt for naturforskning,

Tungasletta 2, 7005 Trondheim.

Abstract

Røv, N. 1992. Distribution and incidence of coastal

seals in Trøndelag and Nordland south of Vestfjord.

- NINA Oppdragsmelding 159: 1-15.

At the request of the working group for consequence

reports for petroleum activities (AKUP),

NINA has carried out a census of Grey Seals and

Harbour Seals on the coast from Frøya to Bodø. The

results are intended to form the basis for an impact

analysis for coastal seals of petroleum activity on the

continental shelf off Central Norway. This report

presents the results of counts undertaken chiefly in

1991 and 1992, along with a summary of the results

of previous counts in the area.

The results show that the former population assessments

for the area are in part out-of-date or defective.

The most important habitats for Harbour Seals

are the nature reserves of the Froøyene archipelago

and Tarva, which, together, have 500 individuals.

There are also viable populations in Namsfjord,

Vikna, southern Helgeland and the Fugløyvær

archipelago in Gildeskål. The total Harbour Seal

population in the area investigated is estimated to be

at least 1000 individuals. It is not certain what

influence seal pest has had on the population in

Nordland, but there is no evidence of the illness

having affected the Trøndelag stocks.

140 Grey Seal pups were recorded during the 1991

cruise in Nordland. In the Froøyene archipelago,

which is the most important breeding ground in the

country, approximately 300 pups are born annually.

The Myken- Valvær area is another important

breeding ground. About 500 Grey Seal pups are

thought to be born annually in the area investigated,

indicating a total population of around 2000 animals.

Key words: coastal seals - population - consequence

analysis

Nils Røv, Norwegian Institute for Nature Research,

Tungasletta 2, 7005 Trondheim, Norway.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

3


Forord

Arbeidsgruppen for konsekvensutredninger av

petroleumsvirksomhet (AKUP) har foreslått at

kystselene steinkobbe og havert skal inngå i konsekvensanalysene

for den midtnorske kontinentalsokkelen.

De opplysninger som finnes om disse artenes

utbredelse og bestandsstørrelse har vært mangelfulle

for store deler av den aktuelle kyststrekningen,

særlig områdene sør for Vestfjorden. Det ble derfor

besluttet å foreta registreringer av havert og steinkobbe

i utvalgte deler av kysten av Trøndelag og

Nordland sør for Vestfjorden. Denne oppdragsmeldingen

presenterer resultatene av disse undersøkelsene

og sammenfatter i noen grad tidligere data

fra området. Sammen med publiserte data om

selbestandene i de nordligste fylkene, vil resultatene

danne grunnlaget for konsekvensanalysene.

Svein-Håkon Lorentsen deltok i steinkobbetelling -

ene i 1990, og har også gitt meg tillatelse til å bruke

upubliserte resultater fra havertregistreringene i

Froan i 1991. Otto Frengen har vært med på alle

havertregistreringer på Melstein. Under haverttoktet

oktober 1991 leide vi sjarken "Læregutt" av Jon

Godal. Skipper under krevende forhold var Per

Johnson. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt

tillatelse til å bruke oppsynsrapportene fra de

fredete områdene på Froøyene og Tarva, og har og

gitt økonomisk støtte til registreringer på Melstein

og Tarva. Vega kommune og Norges Fiskeriforskningsråd

finansierte haverttellingene i Sør-Helgeland

11989, og på Froøyene i 1989-91. I tillegg til

de som er nevnt ovenfor, har en rekke personer og

institusjoner gitt opplysninger om sel, deltatt på

feltregistreringer eller bidratt på annen måte. Blant

disse er: Arne Bjørge, Morten Ekker, Tørris Ekker,

Fylkesmannen i Nordland, B jørn Godal, Arne

Grønnskag, Bjørn Gården, Sølvi Hansen, Mads

Henriksen, Per Jordhøy, Sverre Ofstad, Anton

Rikstad, Jostein Sandvik og Akse Østebrøt. Alle

takkes for godt samarbeid. Oppdragsgiver har vært

01 je og energidepartementet (OED) som også har

finansiert undersøkelsen.

Trondheim oktober 1992

Nils Røv

4

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Innhold

Referat 3

A bstract 3

Forord 4

1 Innledning 6

2 Metoder og materiale 7

3 Resultater og kommentarer 8

3.1 Steinkobbe 8

Froøyene 8

Tarva 9

Kysten av Fosen 10

Vikna 10

Namsfjorden 10

Sør-Helgeland, inklusivt Hortavær 11

Området mellom Vega og Bodø 11

3.2 Havert 12

Froøyene 12

Melstein 12

Vest av Brønnøysund 13

Vega 13

Floholman 13

Valvær/Myken 13

Grønna 13

3.3 Generelle kommentarer 14

4 Litteratur 15

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Side

5


1 Innledning

Steinkobbe og havert er jevnt utbredt over størstedelen

av norskekysten og er de eneste selartene som

regelmessig yngler på det norske fastlandet. I motsetning

til de pelagiske ishavsselene er de sterkt

knyttet til kystsonen og betegnes derfor kystseler.

Steinkobben er en relativt stasjonær art som er

knyttet til faste hvileplasser g jennom hele året. Men

den kan foreta lokale næringsvandringer over flere

mil (Thompson & Miller 1990). De ulike bestandene

har sine "kjerneområder", som er sentrene i

selenes aktivitetsområder. Der foregår ungekasting

og parring midtsommers, og hårfelling på seinsommeren.

Dyrenes aktivitet følger ofte en fast

rytme avhengig av flo og fjære, tid på døgnet og

årstid (Thompson et al. 1989, Bjørge 1980).

Ved steinkobbetellinger er det viktig å velge et

tidspunkt da flest mulig individer ligger i land på de

faste hvileplassene. Tellinger på fjære sjø under

gode værforhold, enten i kasteperioden i slutten av

juni eller under hårfellingen i august, er det beste.

Hvor stor andel som masimalt ligger på land er ikke

kjent. Bjørge & Øritsland (1982) har antatt at så

mye som 90 % kan være på land samtidig på fjære

sjø. En kan også få et godt bilde av minimumsbestanden

ved å telle antall unger som blir kastet

midtsommers, men for å kunne berekne totalbestanden

nøyaktig må en ha data om bestandsstruktur

og drektighetsrate. Det er dessuten vanskelig å

få gode tall på antall unger fordi ungene ofte oppholder

seg i s jøen, i motsetning til ungene hos

havert.

Haverten er ikke så bundet til et bestemt område på

kysten som steinkobben. Antall dyr i et område kan

variere betydelig gjennom året, trolig avhengig av

næringsforholdene. Tilfeldige observasjoner tyder

på at haverten også kan foreta lange næringsvandringer

ut i åpent hav. Dette er nylig blitt påvist hos

havert på De britiske øyer (McConnell et al. 1992).

På kysten av Trøndelag og Nordland samles de

kjønnsmodne havertene seg på noen få kasteplasser

om høsten. De fleste ungene blir kastet i månedskiftet

september/oktober (Røv et al. 1990, og

upubl.). I de første 20 dagene har ungene en kvit

ungepels og er da lett å observere. De ligger på land

i 3-4 uker før de går på s jøen og forlater området.

Omkring midten av oktober vil antall unger på land

være størst. Ved engangsbesøk i et område på denne

tiden kan en da registrere inntil 80 % av alle ungene

(egne upubl. data).

6

Det er vanskelig å få et godt bilde på en havertbestand

ved å telle antall dyr i oppholdsområdene

utenom kasteperioden. Den beste metoden er derfor

å telle antall unger i yngleperioden, for på den

måten å få et tall på antall kjønnsmodne hunner i

bestanden. Hvis en kjenner alders- og kjønnssammensetningen

i bestanden, vil en kunne berekne

totalbestanden på grunnlag av antall unger i kasteområdene.

Vi mangler data for Norge for å kunne

gjøre slike berekninger, men en faktor på 4,7 er

blitt brukt for å berekne totalantallet på grunnlag av

minimumstall for ungeproduksjonen (Øritsland &

Bjørge 1982). Wiig (1986) antar imidlertid at en

verdi på 3,5-4,0 burde være mer realistisk for

norske forhold.

11963 foretok Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

den første systematiske registrering av

kystsel i Nordland og Trøndelagsfylkene (Øynes

1964). Undersøkelsene var for det meste basert på

opplysninger fra fiskere, sel jegere, fyrvoktere og

andre med spesielle kunnskaper om sel. Først i

midten av av 1970-åra ble det startet med direkte

tellinger av sel i felten (se bl.a. Blix 1974, Frengen

& Røv 1975, Benjaminsen et al. 1977). I åra som

fulgte foretok Havforskningsinstituttet registreringer

langs hele kyststrekningen (Bjørge & Øritsland

1982, Øritsland & B jørge 1982). Gjenntatte

tellinger gjennom flere år er imidlertid bare blitt

gjort i naturreservatene på øyene i Sør-Trøndelag.

I 1980-åra ble det gjennomført et omfattende

avlivingsprogram for å redusere bestandene av

kystsel på Norskekysten (Wiig 1987). I 1988-89 ble

steinkobbebestandene Sør- og Midt-Norge rammet

av en omfattende virus-epidemi. Døde dyr ble og

funnet på Nordlandskysten (Anon. 1990, Krogsrud

et al. 1990). Effektene på bestandene av avlivingsprogrammet

og sel-epidemien er ikke blitt undersøkt,

bortsett for havert på Froøyene (Wiig et al.

1990). På tross av omfattende tellinger i løpet av

1980-åra har datagrunnlaget for mange av lokalitetene

vært mangelfulle, og etter hvert foreldet.

Holdbarheten av de nyeste bestandsestimatene

(Wiig 1986, Bjørge 1991a) for dagens situas jon er

derfor begrenset.

Undersøkelsen har hatt som mål å kartlegge bestandsstørrelse

og utbredelse av kystselene havert og

steinkobbe på kysten fra og med Trøndelag til

Vestfjorden (figur 1). For å sette resultatene inn i en

sammenheng har jeg også sammenfattet resultatene

fra tidligere undersøkeser fra det aktuelle kystområdet.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Figur 1 Kart over undersøkelsesområdet.

- Area of

investigations.

2 Metoder og materiale

Froøyene/-

Graagna*(Tarv

Det ville ikke ha vært mulig innenfor den økonomiske

rammen for prosjektet å foreta feltundersøkelser

på hele kyststrekningen. Under planleggingen

har vi derfor tatt utgangspunkt i tilg jengelige,

til dels upubliserte opplysninger om kasteplasser

for havert og tilholdssteder for steinkobbe.

De viktigste kildene har vært: Øritsland & Bjørge

(1982), Bjørge & Øritsland (1982), upubl. s jøfugldatabase

ved NINA, upubl. database om kystsel ved

Fylkesmannen i Nordland, personlige meddelelser

fra enkeltpersoner og egne upubliserte data. De

viktigste områdene som nevnes i teksten er vist i

figur 1.


Floholman

Vikna

Myken

Vega

Sør-

Helgeland

Fugløyvær

Grønna

I.

, oI

gro,.

Trondheim

0

Brønnøysund

Bodø

For Froøyene, Melstein og Vega har vi brukt resultatene

av havertundersøkelser finansiert fra annet

hold (Røv 1989, Røv et al. 1990, og upublisert). Og

for steinkobbe på Froøyene og Tarva har vi brukt

egne upubliserte bestandsdata fra tidligere tellinger.

Vi har også brukt utdrag av oppsynsrapporter

for de fredete områdene på Froøyene og Tarva

(for begge arter). For steinkobbebestandene på

Vikna og i Namsfjorden har vi brukt opplysninger

fra henholdsvis S. Ofstad og A. Rikstad.

På Tarva ble steinkobbens hvileplasser fotografert

fra småfly i juni 1990 og opptelling foretatt på

bilder. Og i perioden 15-28 august samme år ble alle

kjente tilholdssteder for steinkobbe mellom Vikna

og Bodø undersøkt. 1 1992 ble supplerende undersøkelser

foretatt i Afjord. Det ble brukt gummi-

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

7


åt både under feltarbeidet og til transport. Tidspunkt

for registreringene ble valgt på grunnlag av

undersøkelser på De britiske øyer, der dyrene feller

pelsen i august. I følge Thompson et al. (1989) er

antall dyr på land størst under hårfellingen. Alle

tellingene er utført på fjære sjø, og vi har unngått

tellinger under ugunstige værforhold. Der det har

vært mulig, har vi lokalisert hvileplassene ved hjelp

av kikkert eller teleskop fra opphøyde steder på

nærliggende holmer eller øyer. I noen tilfeller har vi

gjennomsøkt områdene systematisk med gummibåt.

Som hovedregel har vi telt dyrene mens de har ligget

på land.

Registreringer av havertbestanden på kysten av

Nordland ble gjort ved et tokt i perioden 7-17

oktober 1991. Vi leide sjark med fører og brukte

egen gummibåt til ilandstigning. Følgende områder

ble undersøkt: Sør-Helgeland sør for Vega, Floholman,

Myken/Valvær og Grønna.

8

3 Resultater og kommentarer

3.1 Steinkobbe

Froøyene

I området nord for Sørburøya ble det bare gjort

spredte observasjoner av steinkobbe i 1974 (Frengen

& Røv 1975). Aret etter ble de sydlige og vestlige

deler av øygruppen undersøkt og tilsammen 50

individer ble registrert øst for Gjæsingbogen (N.

Røv og 0. Frengen upubl.). I åra som fulgte er

bestanden blitt talt gjentatte ganger. I tabell 1 er

resultatene av de ulike tellingene sammenfattet.

Tabell 1 Steinkobbe observert på Froøyene. Bortsett fra i

1979, omfatter tellingene områdene mellom Gjæsingbogen

og Kunna/Lyngøyene. - Harbour Seals observed at Froøyene.

År Dato Antall Metode Referanse

Year Date No. Method Reference

1975 26-28.7 50 båt/land

1979 8-9.7 79 båt

1982 7.7 102 båt/land

1985 22.8 130 båt/land

1989 17.8 197 båt/land

Røv & Frengen, upubl.

Bjørge & Øritsland 1982

Røv, upubl.

Bjørge et al. 1985.

Røv og Bjørge, upubl.

Fram til ca 1985 er bare et fåtall dyr blitt observert

i områdene nord for Sauøya på Froan. Dette året ble

6 dyr sett av Bjørge et al. (1985). Og oppsynsmann

B. Gården (oppsynsrapport til Fylkesmannen i Sør-

Trøndelag) observerte 8 unger i området Finnværet-Sauøya

den 30 juni 1987. Det kan tyde på at

kanskje så mye som 20-30 steinkobber nå har tilhold

i denne delen av øygruppen. I følge opplysninger

fra lokalbefolkninger har det også tidligere væit en

fast "stamme" ved Finnværet.

Ved Gjæsingen og i Graagna registrerte 0. Frengen

og N. Røv (upubl.) 11 steinkobber i 1975, men

området ble ikke grundig undersøkt. Og i august

1985 registrerte Bjørge et al. (1985) 46 steinkobber

i området. Oppsynsmann A. Grønskag (pers. medd.

og oppsynsrapporter til Fylkesmannen i Sør-

Trøndelag) har telt sel i dette området gjennom

flere år. Ifølge Grønskag har for tiden (1992) 62-

67 steinkobber fast tilhold i området; de er fordelt

på tre ulike flokker. I enkelte perioder kan antal-

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


let være betydelig større, men det dreier seg da

trolig om dyr fra koloniene sør og vest for Sørburøya.

Det er kjent at steinkobben kan foreta

lange næringstrekk fra deres faste tilholdssteder

(Bjørge 1991b, Thompson & Miller 1990).

Et utvalg av observasjonene til Grønskag er gjengitt

i tabell 2. Av spesiell interesse er observasjonen av

80 dyr den 10 august 1988. Studier på De britiske

øyer (Thompson et al. 1989) viser at på grunn av

hårfelling er antall dyr på land samtidig størst på

den tiden. Forøvrig er også antall unger observert

ved slutten av kasteperioden en god indikasjon på

totalbestanden (jf. Wiig 1988 og 1989). Observas jonene

av 20 unger 30 juni 1990 kan tyde på at

bestanden etter kasteperiodens slutt er på minst 80

dyr.

Tabell 2 Steinkobbe observert ved

Gjæsingen/Graagna på Froøyene

av oppsynsmann A. Grønskag

(oppsynsrapporter til Fylkesmannen

i Sør-Trøndelag), 1985-90. -

Harbour Seals observed at G jæsingen/Graagna,

Froøyene by A.

Grønskag during 1985-90.

Ar Dato Antall

Year Date No.

1987 30.6

1988 19.6

1988 10.8

1989 5.7

1989 23.7

1989 21.10

1990 30.6

1990 11-15.9

67

70

80

16 unger/pups

ca 40

over 60

20 unger/pups

omkring 70

På grunnlag av opplysninger fra lokalbefolkning

og fyrvoktere anslo Øynes (1964) bestanden omkring

1963 til å være 200 dyr på Froan og 200 dyr i

Halten. Det er imidlertid ikke nærmere presisert

hvilke områder han konkret referer til. Frengen &

Røv (1975) som registrerte sjøfugl på Froøyene så

ingen steinkobber i Halten-området i 1974. Heller

ikke seinere er det påvist noen steinkobbebestand på

Halten. Det virker usannsynlig av det skulle finnes

så mye som 200 steinkobber ved Halten tidlig på

1960-tallet, og at bestanden skulle forsvinne i løpet

av 10 år. Halten var tidligere et tett befolket fiskevær

og burde derfor egne seg dårlig for steinkobbe.

Det er mulig at Øynes pga. manglende lokalkunnskap

kunne ha feiltolket de opplysningene han har

fått, og at det tilsammen fantes ca 200 dyr i Froøyene.

De foreliggenede data viser at steinkobbebestanden

i Graagna etter alt å dømme er større nå enn i

1975. Resultatene tyder videre på at det har skjedd

en betydelig økning av steinkobbebestanden generelt

på Froøyene siden fredningen i 1979. Og bestanden

har åpenbart unngått å bli rammet av selpesten i

Sør-Norge i 1988 (jf. Krogsrud et al. 1990). Innen

hele øygruppen (Graagna inkludert) er det nå trolig

ca 300 steinkobber.

Tarva

Steinkobben har faste hvileplasser på en gruppe

fløskjær øst for øygruppen. Hele området er fredet

som naturreservat. 11979 registrerte Havforskningsinstituttet

så mye som 154 steinkobber her, og en

kraftig reduksjon av bestanden ble foreslått. I

perioden 1980-87 ble det avlivet i alt 106 steinkobber

på Tarva (tabell 3, Anon. 1990). I perioden

1983-90 er flere tellinger blitt foretatt (tabell

4), bl.a. av oppsynsmann F. Chr. Hagen (oppsynsrapporter

til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag).

Tabell 3 Antall steinr

kobber avlivet på

Tarva i flg Anon.

(1990). - Number of

Harbour Seals killed

at Tarva.

Ar Antall

Year No.

Øynes (1964) anslo bestanden i 1963 til å være 30-40

dyr. Tallene tyder på at det skjedde en betydelig

bestandsnedgang i begynnelsen av 1980-åra. Etter

at avlivingsprogrammene ble avsluttet i 1987, må

imidlertid bestanden ha tatt seg opp igjen. Ulik

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

9


Tabell 4 Steinkobbe registrert på Tarva. - Harbour Seals observed

at Tarva.

metodikk og generelt vanskelige telleforhold gjør at

en sammenlikning av tallene må gjøres med forsiktighet.

Trolig er bestanden nå på omkring 200 dyr.

Kysten av Fosen

Området Skråfjorden/Linesøya i Åfjord ble undersøkt

under gode forhold 19-20 august 1992, og 14

steinkobber ble registrert spredt i området, hovedsakelig

ved Lauvøya og inne i Skråfjorden. Om

vinteren blir det av og til observert opp til 30

steinkobber inne i Åfjorden (0. Frengen, pers.

medd.). Men det er usikkert hvilken bestand disse

dyrene tilhører. Mest sannsynnlig er det dyr på

næringsvandring fra Tarva. Foruten de områdene

som er blitt undersøkt, skal det finnes steinkobbe

også andre steder på kysten av Fosen. 11979 ble det

registrert 8 dyr på Tristeinen i Bjugn og 12 dyr ved

Buholmråsa i Osen (Bjørge & Øritsland 1982).

Vikna

I fjordsystemet i og omkring Ofstadsjøen på Vikna

finnes en livskraftig steinkobbebestand. Det er gjort

flere bestandstellinger i området (Anon. 1990).

Under våre tellinger i august 1990 observerte vi 55

dyr. Sverre Ofstad (pers. medd.) opplyser at for

tiden har ca 100 voksne steinkobber fast tilhold i

området, og at det årlig blir kastet 30-40 unger.

Bestanden beskattes ved regulær jakt og det årlige

jaktutbyttet har vanligvis vært 10-15 dyr, men

enkelte år så mye som 25.

10

Ofstads observasjoner av antall unger samt det

årlige jaktutbyttet tyder på at bestanden er på

minst 100 dyr.

Det er bemerkelsesverdig at utenom de fredete

områdene i Sør-Trøndelag, er dette den eneste

lokaliteten i undersøkelsesområdet der det finnes en

fast steinkobbebestand innenfor et område med fast

bosetning og daglig menneskelig aktivitet. Grunnen

til dette er etter alt å dømme at grunneierne her har

fått godtatt en lovlig hjemmel for å hevde sine

tradis jonelle veiderettigheter. De ønsker å bevare

bestanden som en jaktbar ressurs og har hatt adgang

til å kontrollere beskatningen slik at en rimelig

bestandsstørrelse er blitt opprettholdt.

Namsfjorden

Vi registrerte ingen dyr under tellingene i 1990,

men værforholdene var dårlige med kuling fra sør.

I følge A. Rikstad (pers. medd.) som gjennom

flere år har hatt bestanden under oppsikt, kan det

nå være omkring 40-50 dyr i området. Det blir

årlig skutt 10-15 dyr under jakttiden i vinterhalvåret,

mest ungdyr. I følge Rikstad har ikke denne

beskatningen ført til noen bestandsnedgang. Dette

tyder på at hans bestandsanslag på 40-50 dyr ikke er

for høyt.

Det har gjennom tidene vært en fast bestand av

steinkobbe i Namsfjorden. Om sommeren foretar

kobben regelmessige vandringer opp Namsen helt

opp til Tømmeråsfossen, 5 mil fra sjøen. Det er blitt

hevdet at den påfører laksefisket i området betydelig

skade (Smines & Rikstad udat.). De viktigste

oppholdsstedene er innerst i fjorden sør for

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Otterøya, i Skjerpsundet og utenfor Bangsund.

Videre skal det være en forekomst i Blekkengfjorden

(Rikstad, pers. medd.).

Sør-Helgeland, inklusivt Hortavær

Antall steinkobber observert i de forskjellige områdene

under telletoktet i 1990 er vist i tabell 5.

Tabell 5 Antall steinkobber registrert på telletokt i

august 1990. - Number of Harbour Seals observed in

August during the 1990 cruise.

Ifølge Øynes (1964) var det fortsatt en del steinkobbe

i dette området etter at arten var blitt sterkt

desimert av profesjonelle kobbe jegere i områdene

lenger nord på kysten.

På Hortavær i Leka kommune, som er et fraflyttet

fiskevær tilhørende Helgelands-arkipelet, talte

Havforskningsinstituttet 40 steinkobber sommeren

1970 (B jørge & Øritsland 1982). I 1980 telte 0.

Frengen og N. Røv (upubl.) 22 voksne og 10 unger,

men de ytterste holmene ble ikke undersøkt. Observas

joner av antall unger tyder på at bestanden i 1980

kunne være minst like stor som i 1970. Det ble felt

en del dyr under avlivingsprogrammet i perioden

1980-87 (Wiig 1987). Våre observasjoner av 44

steinkobber i 1990 tyder på at bestanden har holdt

seg på omtrent samme nivå de siste 20 åra. Det ble

forøvrig funnet to døde steinkobber i Hortavær, en

i 1989 og en i august 1990 (E. Kristiansen og T.

Nielsen, pers. medd.). Det kan tyde på at noen dyr

kan ha dødd som følge av selpesten som ble påvist

i de sørlige deler av Nordland i 1989 (jf. Anon.

1990, Krogsrud et al. 1990).

I Lyngværet og ved Torgøyene i Brønnøy kommune

registrerte Bjørge & Øritsland (1982) 15 dyr i juli

1977. Og i juli 1980 talte 0. Frengen (s jøfugldatabase,

NINA) 23 dyr i Lyngværet. Vi observerte

bare 4 steinkobber i dette området i 1990, på tross

av meget gode telleforhold. Og ved Torget ble ingen

dyr observert. Ifølge T. Nielsen (pers. medd.) har tre

dyr hatt tilhold i Skilbotn ved Brønnøysund omkring

1990. Resultatene kan tyde på at bestanden

har gått sterkt tilbake i dette området.

I øyværene sør og vest for Brønnøysund ble tilsammen

93 steinkobber observert i 1990 (tabell 5).

Området har også tidligere tydeligvis vært et godt

steinkobbeområde. Øynes (1964) oppgir 80 dyr for

området, mens Bjørge & Øritsland (1982) registrerte

38 dyr her i 1979. Det er vanskelig å få oversikt

over bestanden i dette området, og mulighetene for

underestimering er store.

Innenfor Vega kommune finnes store gruntområder

som burde egne seg godt for steinkobbe. Øynes

(1964) anslo bestanden på 60-tallet til 50 dyr, men

Bjørge & Øritsland (1982) observerte tilsammen

bare 17 dyr her i 1977 og 1980. Vi observerte 43

steinkobber i hele området i 1990, de fleste ved

Fuglvær (tabell 5). Selv om de viktigste områdene

ble godt underøkt under gode forhold, kan en del

dyr ha blitt oversett.

Totalt registrerte vi 184 steinkobber på kysten av

Sør-Helgeland (inklusivt Hortavær) i 1990, de

fleste ved Hortavær, Onstein og Fuglvær. Våre

observasjoner tyder på at bestanden på Vega for

tiden er relativt fåtalling. Dette kan til dels ha

sammenheng med dødelighet i 1989 som følge av

selpesten (jf. Anon. 1990). Resultatene viser at den

ytre del av kysten i Sør-Helgeland er det viktigste

tilholdsstedet for steinkobbe mellom Froan/Tarva

og Vesterålen.

Området mellom Vega og Bodø

Vi undersøkte alle kjente tilholdssteder for steinkobbe

i området i 1990, og observerte tilsammen 89

dyr (tabell 5).

Bjørge & Øritsland (1982) telte 15 dyr ved Kalholman

i Herøy i 1980. I databasen hos Fylkesmannen

i Nordland er 25 steinkobber oppført for dette

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

11


omådet. Vi observert ingen dyr der i 1990. Det var

etablert oppdrettsanlegg for laksefisk i området.

Området sør og øst for Nesøya i Lurøy har tidligere

vært tilholdssted for steinkobbe. På Mefjordsholmane

ble 15 dyr registrert i juni 1982 (s jøfugldatabase,

NINA). Lyngværet er oppgitt som aktuell

lokalitet i databasen ved Fylkesmannen i Nordland.

Vi observerte ikke steinkobbe på noen av disse

stedene i 1990, men på Skjærflesa ble fire dyr sett.

I Valvær i Rødøy telte B jørge & Øritsland (1982)

fem dyr i 1980. I databasen ved Fylkesmannen i

Nordland er det oppført 10 dyr i området. Vi så

ingen steinkobber her i 1990, men en god del havert.

I Fugløyvær i Gildeskål ble det registrert 55 steinkobber

under sjøfugltellinger i juni 1982 (s jøfugldatabase,

NINA). Vi telte 84 steinkobber samlet på

ett skjær i området i 1990. Ifølge Øynes (1964) var

steinkobben utryddet her tidlig på 1960-tallet.

Lokaliteten er heller ikke tatt med som tilholdssted

for steinkobbe i NOU om kystselforvaltning (Anon.

1990). Våre observasjoner viser imidlertid at steinkobbebestanden

i Fugløyvær må ha overlevd den

intense kobbejakten som ifølge Øynes (1964) har

funnet sted på denne kyststrekningen.

Heller ikke Bliksvær i Bodø er tidligere kjent som

tilholdssted for steinkobbe (jf. Øynes 1964 og Anon.

1990). Sommeren 1982 ble 18 dyr registrert på

K jærvær (sjøfugldatabase, NINA) og sommeren

1989 observerte G. Rofstad ved Fylkesmannen i

Nordland (pers. medd.) 13 steinkobber i Vestervågen.

Vi så ingen steinkobber i dette området i

1990, men observasjonsforholdene var dårlige.

3.2 Havert

De fleste kjente kasteplasser der det mangler nyere

bestandstall ble undersøkt under et telletokt på

Nordlandskysten høsten 1991. Resultatene er vist i

tabell 6. Følgende aktuelle kasteplasser (jf. Anon.

1990) er imidlertid ikke blitt undersøkt: Vikna,

Sklinna, Hortavær og Træna.

Froøyene

Dette er den viktigste kasteplassen for havert i

Norge. Områdene nord og vest av Sauøya er blitt

undersøkt gjennom en årrekke (Wiig et al. 1990).

Høsten 1990 og 1991 ble området grundig under-

12

Tabell 6 Antall haveartunger registrert

på tokt i Nordland høsten 1991. -

Number of Grey Seal pups counted on

the coast of Nordland during the autumn

cruise in 1991.

Område - Area Dato Antall

Date No.

Brønnøy

Floholman

Valvær/Myken

Grønna

Sum

17.10 22

15.10 35

10-13.10 72

14.10 11

140

søkt gjennom hele kasteperioden og henholdsvis 270

og 280 unger ble merket (N. Røv, S.-H. Lorentsen

og M. Ekker, upubl. og Lorentsen 1992). Disse

tallene kan antas å være et meget gode minimumsestimat

på kastebestanden for denne delen av Froøyene.

I Graagna nordvest for Gjæsingen blir det

også kastet en del unger. Oppsynsmann A. Grønnskag

(oppsynsrapporter til Fylkesmannen i Sør-

Trøndelag) har i de seinere åra observert 22-32

unger i området. Kastebestanden for hele Froøyene

skulle følgelig være minst omkring 300 unger.

Melstein

Dette er en øygruppe som ligger midt i Frohavet

mellom Froan og Afjorden i Fosen. Havforskningsinstituttet

(Øritsland & B jørge 1982) foretok flere

flytellinger her i 1970-åra og registrerte på det

meste 28 unger i 1979. Seinere foretok 0. Frengen

og N. Røv flere tellinger fra land. Resultatene er

sammenfattet i tabell 7. Det er en viss variasjon i

telletidspunktet, men fordi toppen i kastingen

vanligvis er i månedskiftet sept./okt. (Røv et al.

1990) og ungene normalt ligger i land i 3-4 uker,

bør tallene være sammenlignbare. Resultatene

tyder på at det var en topp i bestanden omkring

1980. I perioden 1980-84 ble det foretatt en omfattende

avliving av havert på kasteplassene på Melstein

(Wiig 1987), noe som etter alt å dømme førte

til en bestandsnedgang i området. Bestanden har

tydeligvis ennå ikke nådd samme nivå som i 1980.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


Vest av Brønnøysund

Øynes (1964) oppgir at 20 hunner kastet i området

1960-åra. Ved Havforskningsinstituttets registreringer

i 1980-åra ble imidlertid ingen havert

registrert her. Under en flytelling høsten 1989

observerte Røv (1989) 25 unger i området Storbraken

- Ertenbraken - Kverstein. Det samme

området ble besøkt med båt under feltarbeidet

høsten 1991, og 22 unger ble registrert.

Vega

Røv (1989) registrerte 34 unger høsten 1989 og

antok at det totalt ble kastet 35-40 unger i området.

Dette antallet er ca halvparten av bestanden på

1970-tallet (Benjaminsen et al. 1977). Arsaken til

bestandsreduksjonen er trolig Havforskningsinstituttets

"eksperimentelle avliving" i slutten av 1970åra

(Øritsland & Bjørge 1980) og seinere diverse

avlivingsprosjektet i regi av Fiskeridirektoratet

(Wiig 1987, Røv 1989).

Floholman

11976 ble 34 unger registrert i dette området (Øritsland

& Bjørge 1982). Det er omtrent det samme som

vi registrerte høsten 1991. Arsaken til at bestanden

ikke har øket, er utvilsomt den avlivingen som fant

sted på kasteplassene i 1983-84 (Wiig 1987). Men det

kan også ha forekommet en del ulovlig avliving

utenom fellingsprogrammene. Vi fann en skutt

selunge på land i 1991.

Tabell 7 Antall havertunger observert på Melstein, Bjugn. - Number

of Grey Seal pups observed at Melstein, Bjugn. * Fra land: From the

shore.

Valvær/Myken

Ifølge Øynes (1964) ble det sett 15 kvitunger i

Valvær i 1952. Og Øritsland & Bjørge (1982) registrerte

34 unger i 1976. Det ble skutt et betydelig

antall dyr her under avlivingsprogrammet 1982-

87 (Anon. 1990). 11991 fann vi havertunger innenfor

et relativt stort område ved Valvær og i øyværene

mellom Valvær og Myken. Våre tall (72

unger) tyder på at dette er den viktigste kasteplassen

for havert i de nordlige landsdeler (jf. Haug et

al. 1991).

Grønna

Ifølge Øynes (1964) har Grønna vært en fast yngleplass

for havert siden forige århundre, og minst 15

"par" kastet her ute i begynnelse av 1950-åra. 11976

ble 6 unger observert (Øritsland & Bjørge 1982),

og på våre tellinger i 1991 ble 11 unger registrert,

de fleste nyfødte. Det er sannsynlig at noen unger

ennå ikke var kastet ved vårt besøk den 14 oktober.

Likevel tyder tallene på at det neppe har skjedd

noen vesentlig bestandsforandring siden 1950-åra.

Kasteplassen ligger langt til havs og er sterkt eksponert

for vind og sjø fra havet. Det er derfor mulig

at bestanden her blir begrenset ved at et betydelig

antall nyfødte unger blir vasket av skjæra under

uvær.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

13


3.3 Generelle kommentarer

Steinkobbebestanden i Sør-Norge er generelt sterkt

redusert, først som følge av Fiskeridirektoratets

omfattende avlivingsprogram (Wiig 1987) og seinere

selpesten (Krogsrud et al. 1990). Ifølge opplysninger

gitt i NOU om kystsel (Anon. 1990) ble det

funnet nærmere 50 døde steinkobber i Nordland i

1989, hovedsakelig fra området rundt Vega og

Brønnøysund. De data som foreligger samt rapporter

fra oppsynsmennene tyder imidlertid på at Trøndelagskysten

ikke ble rammet av epidemien (med et

mulig unntak av Hortavær).

Resultatene tyder på at minimumsbestanden for

Sør-Trøndelag er på omkring 550 steinkobber.

Dette er et vesentlig høyere antall enn det Bjørge

(1991a) oppgir fra samme område (340 dyr).

Sammen med kystområdene i Vesterålen og Nord-

Troms (jf. Wiig 1988 og 1989) er reservatene på

Froøyene og Tarva for tiden de viktigste tilholdsstedene

for steinkobbe i Norge. Forøvrig er følgende

områder viktige tilholdssteder for steinkobbe

i undersøkelsesområdet: Vikna, Namsfjorden,

Hortavær, Onstein og Fuglvær i Sør-Helgeland og

Fugløyvær i Gildeskål. Tellingene tyder på at det på

hvert av disse områdene finnes bestander på mellom

50 og 100 dyr. I flere områder der det tidligere har

holdt til steinkobber, ble det ikke registrert dyr i

1991. Som oftest var det etablert oppdrettsanlegg for

laksefisk i områdene. Det er sannsynlig av steinkobben

i slike områder blir etterstrebt eller forstyrret.

Allen et al. (1984) har vist at steinkobben er

sårbar overfor forstyrrelse. I tabell 8 er minimumsestimatene

for bestandene i de ulike områdene

oppgitt. Totalt innen undersøkelsesområdet vil vi

anta at det finnes minst 1000 steinkobber.

Resultatene viser videre at det det årlig blir kastet

minst 500 havertunger i undersøkelsesområdet.

Dette tilsvarer trolig et bestandsnivå på omkring

2000 dyr. Undersøkelsene viser klart at Froøyene er

den viktigste kasteplassen for havert i Norge. På

russisk side i Varangerfjorden finnes det imidlertid

en kasteplass av tilsvarende størrelse, Aynov

Island (Haug et al. 1991). Mellom disse to tyngdepunktene

er Myken/Valvær den viktigste kasteplassen.

14

Tabell 8 Minimumsanslag for steinkobbebestandene

i Trøndelag og Nordland sør for

Vestfjorden, på grunnlag av egne tellinger og

opplysninger fra andre kilder (se teksten for

de ulike områdene). - Minimum estimates of

Harbour Seal populations in Trøndelag and

Nordland.

Område Antall

Area No.

Froan 300

Tarva 200

Fosen forøvrig 40

Namsfjorden 50

Vikna 100

Hortavær 50

Helgeland sør for Vega 100

Vega 50

Fugløyvær og Bliksvær i Gildeskål 100

Totalt ca 1000

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.


4 Litteratur

Allen, S.G., Ainley, D.G., Page, G.W. & Ribic, C.A.

1984. The effect of disturbance on Harbour Seal

haul out patterns at Bolinas Lagoon, California. -

Fishery Bulletin 82: 493-499.

Anonymus. 1990. Landsplan for forvaltning av

kystsel. - NOU 1990, 12. 158 s.

Benjaminsen, T., Bergflødt, B., Huse, I., Brodie, P.

& Toklum, K. 1977. Undersøkelser av havert på

norskekysten fra Lofoten til Frøya, septembernovember

1976. - Rapp. fondet for Fiskerileting

og Forsøk 1977,1: 24-33.

Bjørge, A. 1980. Undersøkelser av steinkobbe og

havert sommeren 1980. - Fiskeridir. Havforskn.inst.,

Bergen. Rapport 14 aug. 1980.

Bjørge, A. 1991a. Status of the Harbour Seal Phoca

vitulina L. in Norway. - Biol. Conserv. 58: 229-

238.

Bjørge, A. 1991b. Kystsel-atferd. - NFFR nytt

1991,8: 22-25.

Bjørge, A. & Øritsland, T. 1982. TeHing av steinkobbe

på Norskekysten fra 62° N til 67° N. -

Rapport, Fiskeridir. Havforskn.inst.

Bjørge, A., Ekker, Aa. T. & Røv, N. 1985. Undersøkelser

av steinkobbe i Froan naturreservat 22-24

august 1985, - Upubl. rapport.

Blix, A.S. 1974. Rapport om telling av havert (H.

grypus) i Froanområdet. - Rapport til Institutt for

Medisinsk Biologi, Universitetet i Tromsø, 1 nov

1974: 1-2.

Frengen, 0. & Røv, N. 1975. Faunistiske undersøkelser

på Froøyene i Sør-Trøndelag, 1974. -K.

Norske Vidensk. Selsk. Mus, Rapp. Zool. Ser.

1975,7.

Haug, T., Henriksen, G., Nilssen, K.T. & Ørjebu,

A. 1991. Recent studies of the distribution and

abundance of Grey Seals Halichoerus grypus

in North Norway, and their possible influence on

parasitic infestations in fish. - ICES CM 1991/

N:2. 21 s.

Krogsrud, J., Evensen, Ø., Holt, G., Høye, S. &

Markussen, N.H. 1990. Seal distemper in Norway

in 1988 and 1989. - Veterinary Record 126: 260-

461.

Lorentsen, S.-H. 1992. Havertundersøkelser på

Froan 1991. - Rapport til NFFR og Fylkesmannen

i Sør-Trøndelag, 28 juni 1992.

McConnell, B.J., Chambers, C., Nicholas, K.S. &

Fedak, M.A. 1992. Satellite tracking of grey seals

(Halichoerus grypus). J. Zool. Lond. 226: 271-

282.

Røv, N. 1982. Tellinger av havertunger på Trøndelagskysten

1981. Trøndersk Natur 8: 26-28.

Røv, N. 1989. Registreringer av havert i Sør-Helgeland

høsten 1989. - Norsk Inst. for Naturforskning,

Upubl. rapport 18 des 1989.

Røv, N., Ekker, M. & Frengen, 0. 1987. Tellinger

av havert på Melsteinen, Sør-Trøndelag 1987. -

Upubl. rapport.

Røv, N., Lorentsen, S.-H. & Ekker, M. 1990. Havertundersøkelser

i Froan, Sør-Trøndelag, høsten

1989. - NINA Oppdragsmelding 38: 1-10.

Smines, J. & Rikstad, A. udat. Registrering av sel og

selskader i Namdal laksedistrikt 1983. - Upubl.

rapport til Namdal laksestyre.

Thompson, P.M., Fedak, M.A., McConnell, B.J. &

Nicholas, K.S. 1989. Seasonal and sex-related variation

in the activity patterns of Common Seals

(Phoca vitulina). - J. Anim. Ecol. 26: 521-535.

Thompson, P.M. & Miller, D. 1990. Summer foraging

activity and movements of radio-tagged

Common Seals (Phoca vitulina L.) in the

Moray Firth, Scotland. - J. Anim. Ecol. 27: 492-

501.

Wiig, Ø. 1986. The status of the grey seal (Halichoerus

grypus) in Norway. - Biol. Conserv. 38: 339-

349.

Wiig, Ø. 1987. A review of coastal seal culls in

Norway 1980 to 1986. - I: Proc. Coastal Seal

Symp., Oslo, 28-29 April 1987. s. 227-234.

Wiig, Ø. 1988. The Grey Seal Halichoerus grypus

(Fabricius) and the Common Seal Phoca vitulina L.

in Troms, northern Norway. - Fauna norv. Ser. A

9: 43-46.

Wiig, Ø. 1989. The Grey Seal Halichoerus grypus

(Fabricius) and the Common Seal Phoca vitulina L.

in Lofoten and Vesterålen, northern Norway. -

Fauna norv., Ser. A 10: 1-4.

Wiig, Ø. Ekker, M., Ekker, T. & Røv, N. 1990.

Trend in the pup production of grey seals Halichoerus

grypus at Froan, Norway, from 1974 to

1987. - Holarct. Ecol. 13: 173-175.

Øritsland, T. & Bjørge, A. 1980. Arsrapport for

1979 for prosjekt NFFR 1-701.41. - Fiskeridir.

Havforskn.inst., Bergen. Rapport 17 mars

1980.

Øritsland, T. & Bjørge, A. 1982. Havert på norskekysten

fra Frøya til Lofoten. - Rapp. Fiskeridir.

Havforskn.inst., Bergen. 22 s.

Øynes, P. 1964. Sel på norskekysten fra Finnmark til

Møre. - Fiskets Gang 50: 694-707.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

15

More magazines by this user
Similar magazines