NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

nina.no

NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

43

NINA Rapport 646

temperaturspesifikk utviklingshastighet enn fisk som kommer fra kalde lokaliteter (Brannon,

1987; Brannon et al., 2004). På grunn av omgivelsesmessige påvirkninger vil tabeller som angir

hvor lenge egginkubasjonen varer utfra temperaturen, bare gi en tilnærmet riktig dato for

klekking.

3.5.3 Fosterstørrelse

Inkubasjonstemperaturen innvirker på effektiviteten i yngelens plommeabsorpsjon (Kamler,

1992) og larvestørrelsen (Beacham & Murray, 1990). Ifølge Atkinson (1994) vil larvenes størrelse

ved samme utviklingsmessige stadium avta med økende vanntemperatur. Dette støttes

tilsynelatende av undersøkelser som Ojanguren & Braña (2003) gjorde av fosterutviklingen hos

ørret. De viste at størrelsen økte når temperaturen i vannet ble redusert fra 16 °C til 4 °C. Disse

temperaturene er imidlertid svært forskjellige, og viser ikke om det er en gradvis økning i

størrelse med redusert temperatur eller om kurven er buet slik Beacham & Murray (1990) fant

for yngel av sølvlaks. Hos denne arten var larvene større når de ble utviklet ved 4 °C enn ved

både 1 °C og 8 °C. Yngelen til pukkellaks og ketalaks var størst når eggene ble inkubert ved

8 °C. Derfor kan Atkinson’s (1994) regel være for enkel, og fostrene størst når eggene inkuberes

ved en midlere vanntemperatur.

3.6 Tidlig dødelighet og bestandsrekruttering

3.6.1 Bestandsregulering

Størrelsen på laksefiskbestander reguleres ofte ved tetthetsavhengig dødelighet på et tidlig

livsstadium. Dødeligheten inntrer ofte kort tid etter yngelen kommer opp fra grusen og skal begynne

å ete (Milner et al., 2003). Tetthetsavhengige faktorer er viktigst for tette fiskebestander

(Elliott, 1987; Jonsson et al., 1998b), mens tetthetsuavhengige faktorer er viktige når tettheten

er lavere enn bæreevnen til habitatet (Elliott & Hurley, 1998b; Lobón-Cerviá, 2007). Tettheten

av eldre fisker påvirkes ofte av tetthetsuavhengige faktorer. Vannføring kan være en slik faktor

(Elliott & Elliott, 2006), og dødeligheten kan være spesielt høy om vinteren. Letcher m.fl.

(2002), for eksempel, rapporterte at dødeligheten til lakseparr i West Brook, Massachusetts,

USA, var dobbelt så stor om vinteren enn sommeren, og den var høyere for laksungene i deres

første enn i deres andre vinter. En stor del av dødeligheten skjedde ved overgangen mellom

sein høst og tidlig vinter (Carlson & Letcher, 2003).

3.6.2 Vannføring

Man antar at den pågående klimaendringen vil gi hyppigere forekomst av ekstremvær som kan

føre til både storflommer og lange perioder med tørke (Milly et al., 2002; Palmer & Raisanen,

2002; IPCC 2007). Begge deler vil kunne innvirke på framtidig avkomoverlevelse hos laksefiskene.

Det er for eksempel en positiv sammenheng mellom vannføring og overlevelse av egg

og yngel hos laks, både sommer og vinter (Gibson & Myers, 1988). Men ekstremflommer kan

gi høy dødelighet. I år med ekstra høy vannføring i den perioden plommesekkyngelen lever

nede i substratet, har man observert forhøyet dødelighet hos laks i Saltdalselva, Nordland

(Jensen & Johnsen, 1999). Høy vannføring i den perioden fosteret utvikler seg inne i egget,

synes å være mindre kritisk. Generelt har ørret lavest avkomoverlevelse i år med tørke og lite

vann i bekker og elver om våren og sommeren. Er det tørke i den perioden plommesekkyngelen

kommer opp fra grusen eller i den første tiden etter det, blir dødeligheten høy (Elliott,

1985). Dette kan være et problem, spesielt i Sør-Europa slik som Spania (Lobon-Cervia &

Rincón, 2004; Lobón-Cervia & Mortensen, 2005; Nicola et al., 2008). Variasjon i årlig dødelighet

hos ørreten i Spruce Creek, Pennsylvania, USA, ble for eksempel best forklart ved vannføringsforholdene

om våren (Carline, 2006). Tørke som hindrer gytefisken å nå fram til gyteplassen,

kan også begrense rekrutteringen. Betydningen av høy vintervannføring har man sett i

Orkla (Hvidsten, 1990). Etter reguleringen har vintervannføringen økt, og med det produksjonen

av lakseparr og smolt. Tilsvarende har man sett hos kongelaks I Nord-Amerika. Connor et

al. (2003) rapporterte at vannføringsøkning i Snake River, Idaho, USA, økte yngeloverlevelsen

i elva.

More magazines by this user
Similar magazines